DNB Bank ASA

Annual Report • Mar 19, 2025

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

Årsrapport 2024

DNB-konsernet

Om denne rapporten

I denne integrerte årsrapporten for 2024 viser vi hvordan vi arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet.

Rapporten er utarbeidet i samsvar med relevante norske lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2024, og oppfyller kravene i EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) som trådte i kraft i Norge 1. november 2024.

I rapporten benytter vi «DNB» eller «konsernet» om DNB Bank ASA med datterselskaper, med mindre annet er opplyst.

På våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter finnes en oversikt over flere rapporter for 2024. Her ligger blant

annet konsernets nøkkeltallsoversikt, rapportering i henhold til EU-taksonomien i Excel-format, redegjørelser knyttet til åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten, redegjørelse for selskapsledelse og eierstyring i henhold til anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), redegjørelse om DNBs arbeid med skatt og andre nyttige dokumenter og rapporter.

Årsrapporten finnes på engelsk og norsk, og begge versjoner kan lastes ned som PDF-filer fra våre investorsider ir.dnb.no. Årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til European Single Electronic Format (ESEF) er tilgjengelig på ir.dnb.no, sammen med pilar 3-rapporten for 2024 som inneholder mer informasjon om konsernets risiko- og kapitalstyring.

Kapittel 1 Dette er DNB

Hovedtall 6
Styreleder og konsernsjefen har ordet 10
DNB i samfunnet 14
Viktige hendelser i året som gikk 16
Aksjen 18

Kapittel 2

Strategi og virksomheten

Strategi 22
Styret i DNB Bank ASA 32
Organisering 36
Konsernledelsen 38
selskapsledelse 43

Kapittel 3

Årsberetning

Generelle opplysninger

Årsberetning – Generelle opplysninger ............ 50

Bærekraftsrapport

E Environment

Miljømessig informasjon

EU-taksonomien 94
ESRS E1 Klimaendringer 100
ESRS E3 Vann og marine ressurser 131

S Social

Sosiale forhold

	ESRS S1 Egen arbeidsstyrke 134
	ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 140

G Governance

Styringsmessige forhold
ESRS G1 Forretningsskikk 156

EU-taksonomien (forts.) ...................................... 171

Styrets signaturer
på årsberetningen	209

Kapittel 4

Årsregnskap

Årsregnskap DNB-konsernet 213
Årsregnskap DNB Bank ASA 299
Erklæring 347
Revisors beretning 348
Revisors bærekraftsattestasjon 354

Hovedtall 6
Styreleder og konsernsjefen har ordet 10
DNB i samfunnet 14
Viktige hendelser i året som gikk 16
Aksjen18

Hovedtall

Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital Milliarder kroner, ved utgangen av året

Resultat per aksje: 29,34 kroner Kundetilfredshet (KTI) personkunder: 73,0 poeng

Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje

1 Styret foreslår et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet.

Egenkapitalavkastning Prosent

Kostnadsgrad

Ren kjernekapitaldekning Prosent, ved utgangen av året

1 Forventning fra tilsynsmyndighetene.

Uvektet kjernekapitalandel Prosent, ved utgangen av året

Prosent

Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	2024	2023	2022	2021	2020
Netto renteinntekter	64 190	61 547	48 294	38 690	38 623
Netto provisjoner og gebyrer	12 466	11 115	10 328	11 011	9 500
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 225	5 283	4 147	3 621	5 902
Netto forsikringsresultat	1 421	1 183	1 235	790	659
Andre driftsinntekter	4 235	2 569	2 129	1 803	1 714
Netto andre driftsinntekter, totalt	22 347	20 150	17 840	17 225	17 776
Sum inntekter	86 537	81 697	66 133	55 915	56 399
Driftskostnader	(30 032)	(28 395)	(25 627)	(23 834)	(22 759)
Restruktureringskostnader og engangseffekter	(415)	(225)	(176)	(200)	(643)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	56 089	53 077	40 331	31 881	32 998
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	(2)	11	(24)	(82)	767
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(1 209)	(2 649)	272	868	(9 918)
Driftsresultat før skatt	54 878	50 440	40 579	32 667	23 847
Skattekostnad	(9 074)	(10 811)	(7 411)	(7 462)	(4 229)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	0	(149)	270	150	221
Resultat for regnskapsåret	45 804	39 479	33 438	25 355	19 840

Balanse

Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året	2024	2023	2022	2021	2020
Sum eiendeler	3 614 125	3 439 724	3 233 405	2 919 244	2 918 943
Utlån til kunder	2 251 513	1 997 363	1 961 464	1 744 922	1 693 811
Innskudd fra kunder	1 487 763	1 422 941	1 396 630	1 247 719	1 105 574
Egenkapital	283 325	269 296	249 840	243 912	248 396
Gjennomsnittlige totale eiendeler	3 980 927	3 687 312	3 502 400	3 404 104	3 230 354
Totale forvaltede midler	4 350 348	4 034 568	3 726 791	3 463 482	3 363 166

Nøkkeltall og alternative resultatmål

	2024	2023	2022	2021	2020
Egenkapitalavkastning (%)1	17,5	15,9	14,7	10,7	8,4
Resultat per aksje (kroner)	29,34	24,83	21,02	15,74	12,04
Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)1	1,40	1,39	1,21	1,17	1,27
Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%)1	1,64	1,45	1,47	1,94	2,04
Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%)1	1,08	1,32	0,88	0,14	0,12
Kostnadsgrad (%)1	35,2	35,0	39,0	43,0	41,5
Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, kundesegmenter1	74,3	74,9	75,1	74,2	67,3
Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne
rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost1	7,22	9,35	9,28	8,30	10,51
Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne
rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost1	0,97	1,17	1,25	1,55	1,55
Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder, målt til
amortisert kost, annualisert1	(0,06)	(0,13)	0,01	0,05	(0,60)
Ren kjernekapitaldekning (%)	19,4	18,2	18,3	19,4	18,7
Uvektet kjernekapitalandel (%)	6,9	6,8	6,8	7,3	7,1
Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner)	226,90	216,00	194,45	202,00	168,00
Bokført verdi per aksje (kroner)	176,16	162,92	150,64	146,21	148,30
P/B (pris/bokført verdi)1	1,29	1,33	1,29	1,38	1,13
Utbytte per aksje (kroner)2	16,75	16,00	12,50	9,75	9,00
Bærekraft:
Finansiering og tilrettelegging til den bærekraftige omstillingen
(milliarder kroner, akkumulert)	751,8	561,8	390,9	220,6	74,4
Forvaltningskapital i fond og porteføljer med bærekraftstema (milliarder kroner)	137,8	124,3	27,4	28,4	19,1
Skår fra Tractions omdømmeundersøkelse i Norge (poeng)	57,0	57,0	60,0	63,0
Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng)	73,0	68,5	71,1	72,7	74,8
Andel kvinner på ledernivå 1-4 (%)	36,5	38,8	38,3	39,8	39,5
Antall årsverk	10 603	10 617	10 351	9 410	9 050

1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Styret foreslår et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024.

For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no.

Styreleder og konsernsjefen har ordet

En solid bank i møte med usikkerhet og endring

Styreleder Olaug Svarva Konsernsjef Kjerstin R. Braathen 2024 har vært enda et år med omveltende endringer i omgivelsene rundt oss. Vi står i en brytningstid med økende proteksjonisme og mindre oppslutning om global handel. Geopolitisk usikkerhet og høyt konfliktnivå fortsetter å prege verden. Samtidig står vi overfor en voldsom teknologisk utvikling, der kunstig intelligens i stadig større grad påvirker hvordan vi jobber og samhandler.

At konsernet evner å opprettholde god lønnsomhet, er avgjørende for å sikre konkurransedyktige betingelser for kundene våre. Samtidig sikrer det et viktig fundament for å skape langsiktige verdier for folk, bedrifter, eiere og samfunnet vi er en del av.

I 2024 ble behovet for økt konkurransekraft for alvor satt på agendaen i Europa. Plassert mellom et ekspansivt USA og et ambisiøst Kina innså europeiske land at mangel på vekst, produktivitet og verdiskaping måtte settes høyt på agendaen. I dette landskapet må også Norge og norsk næringsliv navigere klokt.

Verdens gjennomsnittstemperatur oversteg i 2024 for første gang 1,5-gradersmålet satt i Parisavtalen. Ekstremvær verden over har ført til store materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Sammen med resten av verden står Norge overfor en stor omstilling i årene framover.

I Norge har inflasjon og høyere renter fortsatt å påvirke hverdagen til både privatpersoner og bedrifter, men det som lenge av noen ble spådd å bli en hard landing for økonomien har ikke materialisert seg. I stedet har norsk økonomi vist seg robust i møte med et høyere rentenivå.

Med over to millioner personkunder og som bank for hver tredje norske bedrift, har DNB fingeren på pulsen i norsk økonomi. DNB er til stede for bedrifter så vel som privatpersoner, både i oppgangstider og i perioder preget av høyere usikkerhet. I DNB jobber vi hver dag for å levere gode kundeopplevelser – gjennom trygg økonomisk rådgivning, enkle digitale løsninger og ledende bransjekunnskap.

Som følge av høy aktivitet gjennom året, leverte DNB solide finansielle resultater i 2024. Egenkapitalavkastningen i 2024 endte på 17,5 prosent. Under Capital Markets Day i London i november kommuniserte vi en økning i målet for egenkapitalavkastning fra over 13 til over 14 prosent.

At konsernet evner å opprettholde god lønnsomhet, er avgjørende for å sikre konkurransedyktige betingelser for kundene våre. Samtidig sikrer det et viktig fundament for å skape langsiktige verdier for folk, bedrifter, eiere og samfunnet vi er en del av. Norske banker er robuste, og DNB er blant Europas mest solide banker. Vår lønnsomhet er vårt førstelinjeforsvar i møte med usikre tider. Sammen med soliditeten sikrer den at vi tåler tap, samtidig som vi opprettholder vår evne til å finansiere alt fra unges boligdrømmer til gründerideer og omstillingen av norsk næringsliv.

Å levere i tråd med den langsiktige utbyttepolitikken over tid skaper tillit i finansmarkedene og gunstigere tilgang på kapital, som igjen kommer kundene til gode. Dette gir økt handlingsrom til å utvikle innovative og konkurransedyktige produkter og tjenester. Det er også motiverende at halvparten av konsernets utbytte kommer det norske samfunnet direkte til gode, gjennom eierskapet til den norske stat, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB.

En pådriver i omstillingen

I DNB har vi satt en tydelig ambisjon om å være en aktiv pådriver for bærekraftig omstilling, og vi har forpliktet oss til målet om netto-nullutslipp innen 2050. Som landets største finanskonsern, er vi vårt ansvar bevisst. Med kompetanse, kapital og innovative produkter skal DNB være en god samarbeidspartner for kundene når de skal gjennom sin omstillingsreise. Vi skal bidra til at næringslivet lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn, og at norske bedrifter klarer å utvikle framtidsrettede løsninger som verden trenger. Den beste veien til «netto null» er den som skapes sammen med kundene, gjennom samarbeid, dialog og påvirkning. Målrettet arbeid gjør at konsernet på god vei mot målet om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen innen 2030.

Som første bank i Norden lanserte DNB i 2024 transisjonslån for bedriftskunder. Slike lån er rettet mot selskaper som allerede bidrar til bærekraftig omstilling med utslippsreduserende teknologi som har målbar effekt. I tillegg ble DNB som første bank i Norge med i EUs investeringsprogram InvestEU, og sammen med Den europeiske investeringsbanken utarbeidet konsernet et rammeverk som utløser milliarder i grønn finansiering til små og mellomstore bedrifter i Norden.

Klimautfordringene verden står ovenfor løses ikke gjennom alenegang. Samarbeid og tilpasningsdyktighet er avgjørende – derfor har DNBs omstillingsplan en innretning som raskt kan tilpasses for å hensynta endringer i verden rundt oss.

Sikkert som banken – også i en digital tidsalder

DNB spiller en sentral rolle i den finansielle infrastrukturen i Norge og Norden. Økonomisk kriminalitet utgjør en stadig større trussel mot det finansielle systemet, og særlig har de digitale truslene blitt mer krevende å håndtere. Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele samfunnet og alle kundene våre – derfor er det å levere sikre tjenester en sentral del av DNBs samfunnsansvar.

Konsernets arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet fortsatte med uforminsket styrke i 2024. Mange ansatte i DNB jobber for å minimere økonomiske tap for kundene som følge av angrep fra trusselaktører.

DNB har tatt en tydelig posisjon i kampen mot økonomisk kriminalitet. Dette gjør vi fordi vi mener at åpenhet og samarbeid, både offentlig og privat, er avgjørende for at samfunnet skal lykkes med å bekjempe truslene.

I 2024 stoppet DNB svindelforsøk mot kundene til en verdi av 2,1 milliarder kroner. Hvert år deler fagmiljøene i DNB sine trusselvurderinger åpent med omverdenen. DNB har tatt en tydelig posisjon i kampen mot økonomisk kriminalitet. Dette gjør vi fordi vi mener at åpenhet og samarbeid, både offentlig og privat, er avgjørende for at samfunnet skal lykkes med å bekjempe truslene.

Likevel er kampen mot kriminelle en kamp vi aldri kan si oss ferdig med. DNB har ledende fagmiljøer, men svindelmetodene blir stadig mer sofistikerte og komplekse. Derfor fortsetter konsernet å investere for å videreutvikle kompetanse, systemer og prosesser. En god bank er også en trygg bank.

Et kunderettet finanskonsern med menneskene som sitt viktigste konkurransefortrinn

Konkurransen om kundene fortsetter å tilspisse seg. Det norske bankmarkedet har de siste årene vært preget av fusjoner blant sparebanker, digitale utfordrerkonsepter og tech-aktører som inkluderer finansielle tjenester i sine plattformer. I en stadig mer digitalisert verden der teknologi og kompetanse veves sammen, er det viktig at vi kan tilpasse oss raskt i takt med omgivelsene. Derfor er vi en kulturdrevet digital organisasjon, der menneskene og deres kompetanse er vårt viktigste konkurransefortrinn.

For å kunne levere verdi til kundene og tilby gode, innovative løsninger investerer konsernet kontinuerlig i teknologi. Dette bidrar til gode verdiforslag og effektiv drift som igjen gir konkurransedyktige betingelser. Det er derfor motiverende at DNB også i 2024 hadde noen av de mest brukte og best likte finansappene i Norge. Gjennom bruk av kunstig intelligens har vår chatbot Aino blitt smartere – den hjelper nå kunder på over 100 språk, og løser 60 prosent av kundehenvendelser i innloggede kanaler på egen hånd.

For å sikre at våre prioriteringer er i tråd med utviklingen i samfunnet rundt oss, lanserte vi en oppdatert konsernstrategi i 2024. Dette var en viktig milepæl for konsernet. Strategien består av fire hovedpilarer, som tydelig angir de fire viktigste fokusområdene for konsernet over de neste to årene.

• → DNB skal være markedets råeste på boliglån og digitalt salg
• → Det skal være enkelt å bli og være kunde i DNB
• → DNB skal være førstevalget for aktive spare- og investeringskunder
• → DNB skal være Nordens mest kostnadseffektive bank

Lykkes DNB med disse strategiske prioriteringene, vil det støtte oppunder konsernets ambisjoner om å sikre at kunden velger oss og å levere bærekraftig verdiskaping. Gjennom fokusområdene skal konsernet

DNB skal fortsette å være der for folk og bedrifter, både i urolige og rolige tider.

sikre at konkurransekraften opprettholdes. Strategien inneholder både ambisjoner for vekst og ambisjoner for å effektivisere driften.

En viktig vekstambisjon for DNB er å utvide fotavtrykket i Norden. Som del av dette, annonserte konsernet høsten 2024 oppkjøp av den svenske investeringsbanken Carnegie. Dette oppkjøpet vil utvide tjenestebredden, kompetansen og kundeporteføljen, og akselerere konsernets ambisjon om å bli en ledende bank i Norden. Kundene vil oppleve et sterkere DNB som kan dra nytte av et bedre tjenestetilbud på tvers av de nordiske landene.

Som del av arbeidet med å sikre konkurransekraft for konsernet, ble det høsten 2024 gjennomført en sentralisering og nedbemanning i stab- og støtteområder. Omstillingsprosessen preget arbeidshverdagen til mange ansatte, og flere gode kollegaer som har lagt ned stor innsats for kundene over lang tid, forlot i 2024 konsernet. Kollegaer i hele DNB har vist en imponerende evne til støtte og samarbeid til tross for usikkerheten – alltid med kundens beste i fokus.

Resultatene konsernet skapte gjennom 2024 hadde ikke vært mulig uten våre ansatte. I en tid med store omveltninger fortsetter menneskene å være vårt viktigste konkurransefortrinn. Vi vil fortsette å investere i våre ansattes kompetanse og bygge videre på en allerede sterk kultur som bidrar til et bredt mangfold av erfaringer, kompetanse og perspektiver – alt til det beste for kunder, eiere og samfunnet for øvrig.

På vegne av DNB ønsker vi å takke alle våre kunder og aksjonærer for tilliten dere viser. Vi ser fram til et spennende 2025 med nye muligheter. DNB skal fortsette å være der for folk og bedrifter, både i urolige og rolige tider. Sammen skal vi strekke oss for å bygge verdens beste bank for Norge.

Olaug Svarva Styreleder

Kjerstin R. Braathen Konsernsjef

DNB i samfunnet

Enklere hverdag og bedre økonomi for folk og bedrifter – derfor bygger vi verdens beste bank for Norge.

Våre ressurser

• → Våre 10 960 ansatte er vår viktigste ressurs.
• → Vi har nærhet til kunden med vår lokale tilstedeværelse over hele Norge, og vi er representert i 19 land.
• → DNB er Norges største finansforetak og har 236 000 bedriftskunder og 2,4 millioner personkunder som tilbys et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester gjennom mobilbank, nettbank, kundesentre, fysiske bankkontorer og eiendomsmeglere.
• → Vår soliditet synliggjort ved en ren kjernekapitaldekning på 19,4 prosent – gjør oss robuste og gir oss evnen til å tåle tap og samtidig fortsette å støtte privatpersoner og bedrifter gjennom urolige tider.

Vi skaper verdi for kunder

• → Vi er tilstede for personkundene våre, og i 2024 hadde vi mer enn 3,8 milioner kundesamtaler på telefon og chat. Mer enn 1,5 millioner personer bruker mobilbanken vår aktivt.
• → Bedriftskundene drar nytte av våre brede produktportefølje og solide bransjekunnskap.
• → DNB Asset Management er en av Norges største kapitalforvaltere, som ved utgangen av 2024 forvaltet fond og aksjer for 1 128 milliarder kroner, og hadde en markedsandel på 33,6 prosent i det norske personmarkedet.
• → Vi skal være førstevalget for aktive spare- og investeringskunder, og gjennom Spare – som er en av de mest populære spareappene i Norge – var over 13,4 milliarder kroner plassert i fond via appen ved utgangen av 2024.
• → DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjonsog sertifikatlån til kunder for totalt 1 228 milliarder kroner i 2024.
• → Ved utgangen av 2024 hadde DNB Livsforsikring rundt 1,4 millioner personkunder med individuelle og kollektive avtaler, og omtrent 33 000 avtaler med bedrifter.
• → I alt 17 866 boliger ble solgt gjennom DNB Eiendom i 2024, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig markedsandel på rundt 14 prosent.

Kunden velger oss Vi leverer bærekraftig verdiskaping Løsningene finner vi sammen

Vi skaper verdi for samfunnet

• → DNB spiller en viktig rolle i det finansielle systemet, med 392 millioner betalingstransaksjoner daglig, og på ukentlig basis passerer verdier tilsvarende ett oljefond gjennom våre systemer.
• → Finansnæringen spiller en viktig rolle i forebygging av økonomisk kriminalitet, og DNB stanset forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 2,1 milliarder kroner i 2024.
• → DNB er en pådriver for bærekraftig verdiskaping og har hittil kanalisert 752 milliarder kroner i finansiering og tilrettelegging til den bærekraftige omstillingen.
• → I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og vi arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer møter kapital.
• → DNB er en av Europas best ratede banker, med AA- fra S&P Global og Aa2 fra Moody's. God kredittrating kan gi lavere innlånskostnader og dermed bidra til å gi oss muligheten til å tilby konkurransedyktige priser til kundene våre, og gir samtidig trygghet til bedrifter og innskytere som plasserer penger hos oss.
• → Hvert år kommer vårt skatte- og utbyttebidrag det norske samfunnet til gode. For året 2024 bidro vi med 22,4 milliarder kroner i skatt og 24,8 milliarder i utbytte. Omtrent halvparten av utbyttet går til Staten, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB.
• → Sparebankstiftelsen DNB eier omlag 8,8 prosent av DNB, og utbyttet fra aksjene finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats. Stiftelsen støtter aktiviteter innen kultur, idrett, natur, friluftsliv, kulturarv og nærmiljøaktiviteter, først og fremst for barn og unge.

Vi er en pådriver for bærekraftig omstilling og skal hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning

Viktige hendelser i året som gikk

Q1 DNB legger fram sin årlige trusselvurdering med fokus på sikkerhet og økonomisk kriminalitet for Justis- og beredskapsdepartementet.

Den tekniske migreringen av Sbanken blir fullført. Dette innebærer overføring av Sbankens systemer, data og tjenester til DNBs plattform.

DNB Asset Management passerer

1000 mrd. NOK i forvaltningskapital.

Q2

Finanstilsynet godkjenner sammenslåingen av Fremtind Forsikring (der DNB har en eierandel på 28,46 prosent) og Eika Forsikring.

DNB blir kåret til beste pensjonsleverandør i Norske Forsikringsmegleres Forenings årlige kvalitetsundersøkelse.

DNB er hovedsponsor for Oslo Pride 2024.

DNB justerer sin organisasjonsstruktur for å møte endringer i markedet, noe som også innebærer endringer i konsernledelsen.

Q3

DNB kunngjør en nedbemanning på 500 årsverk i stabog støttefunksjoner.

DNB NXT, en møteplass for oppstartsbedrifter, vekstselskaper og investorer, blir arrangert for 9. år på rad.

DNB blir rangert på 2. plass innen økonomi, 8. plass innen IT og 6. plass innen juss i Universums kåring av Norges mest attraktive arbeidsgivere blant yrkesaktive.

Som første bank i Norden lanserer DNB transisjonslån for bedriftskunder. Dette er lån med klimafokus som finansierer konkrete og målbare utslippsreduserende tiltak og teknologi.

Vipps lanserer betalingstjenesten Tæpp. Samtidig tilbyr DNB Apple Pay til alle sine kunder.

DNB kjøper Carnegie.

DNB signerer en avtale med Den europeiske investeringsbanken som vil utløse

til grønn finansiering for nordisk næringsliv.

DNBs mobilbank kommer på 2. plass i Ciceros kåring av Norges beste mobilbank.

Capital Markets Day blir arrangert i London. DNB presenterer sin oppdaterte strategi og øker samtidig målet om egenkapitalavkastning fra over 13 til over 14 prosent.

DNB Markets blir rangert på 1. plass innen kategoriene Corporate Finance ECM Advisors og Corporate Finance M&A Advisors i Kantar Prospera-undersøkelsen. I tillegg blir Markets rangert på 1. plass innen Domestic Equity for 10. år på rad, noe som er den lengste seiersrekken for noe nordisk land.

Aksjen

Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 13,7 prosent i 2024.

I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved utgangen av 2024 var DNB det nest største noterte selskapet ved Oslo Børs og det nest største finanskonsernet i Norden, med en markedsverdi på 336 milliarder kroner. For utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no.

	2024	2023
Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent)	13,71	18,69
DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner)	226,90	216,00
Høyeste sluttkurs (kroner)	236,50	223,30
Laveste sluttkurs (kroner)	194,10	180,60
P/B (pris/bokført verdi)1	1,37	1,33
Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene2)
(prosent)	15,29	23,32
OSEBX3 (prosent)	9,06	9,89
OSEFX4 (prosent)	11,28	11,19

1 Definert som alternativt resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank).

3 Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index).

4 Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index).

Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs

Årlig totalavkastning per 31. desember 2024

Utvikling i DNBs aksjekurs

Kilde: Bloomberg

1 Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank).

2 Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index).

Kilde: Bloomberg

Utbytte

Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Les mer om tilbakekjøp av aksjer i 2024 i Årsberetningen 
- generelle opplysninger.

Aksjebytte og utdelingsgrad

1 Styret foreslår et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før.

19 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Antall aksjeeiere:

68 232

Aksjekapital og aksjeeiere

Ved utgangen av 2024 var DNBs aksjekapital 18 657 millioner kroner fordelt på 1 492 530 286 aksjer pålydende 12,50 kroner. Beholdningen av egne aksjer tilbakekjøpt var 9 850 699 per 31. desember 2024. Les mer om tilbakekjøpsprogrammet i Årsberetningen – generelle opplysninger.

De to største aksjeeierne er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Største aksjeeiere per 31. desember 20241

	Antall aksjer i tusen	Andel i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	507 460	34,23
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,77
Folketrygdfondet	92 485	6,24
BlackRock, Inc.	57 346	3,87
Vanguard Group Holdings	40 467	2,73
Deutsche Bank AS Group	35 508	2,39
T. Rowe Price Group, Inc.	25 975	1,75
Storebrand Kapitalforvaltning	23 379	1,58
Schroders PLC	22 147	1,49
DNB Asset Management AS	18 943	1,28
Totalt største aksjeeiere	953 712	64,32
Andre aksjeeiere	528 968	35,68
Totalt antall utestående aksjer2	1 482 680	100,00

1 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Se note M45 for oversikt over de 20 største aksjeeierne.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før.

Kilde: DNB, Nasdaq

Rating

DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody's og S&P Global. Per utgangen av året hadde DNB følgende kredittvurderinger:

	Ratingselskap	Kredittvurdering	Outlook
DNB Bank ASA	Moody's	Aa2	Stable
	S&P Global	AA-	Stable
DNB Boligkreditt AS	Moody's	AAA	i.a.
	S&P Global	Aaa	Stable

Strategi 22
Styret i DNB Bank ASA 32
Organisering 36
Konsernledelsen 38
Styrets rapport om eierstyring og
selskapsledelse 43

Strategi

Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Dette er våre strategiske ambisjoner som skal ta oss mot vårt oppdrag: enklere hverdag og bedre økonomi for folk og bedrifter – derfor bygger vi verdens beste bank for Norge.

2024 har vært nok et år preget av geopolitisk usikkerhet og høyt konfliktnivå i verden rundt oss. I Norge har inflasjon og høye renter lagt press på økonomien til både privatpersoner og bedrifter, og bremset veksten og redusert etterspørselen etter kreditt. Rentene har holdt seg på et høyt nivå lenger enn først forventet, og indikerer at norsk økonomi er sterkere og mer robust enn tidligere antatt.

Konkurransen om kundene har tilspisset seg, med flere fusjoner blant norske sparebanker, et økende digitalt nisjefokus og nye aktører som inkluderer finansielle tjenester i sine plattformer. Den norske befolkningen har fortsatt høy tillit til banker og finansinstitusjoner.

Den globale økonomien påvirkes av utviklingen innen klima, geopolitisk usikkerhet, demografi og digitalisering. Norge er godt posisjonert til å møte disse endringene, takket være samarbeid mellom partene i arbeidslivet, en styrket global konkurranseevne gjennom reduserte relative kostnadsnivåer, og en sterk finanspolitisk posisjon. Disse faktorene gir oss kraftige verktøy som kan brukes for å tilpasse oss stadig mer dynamiske og skiftende omgivelser.

I årene framover vil nye reguleringer utfordre finansbransjen, samtidig som økt bruk av kunstig intelligens (KI) åpner for bedre kundeopplevelser og effektivisering. DNBs strategi bygger på vår evne til å forstå og tilpasse oss omgivelsene rundt oss, med utgangspunkt i våre styrker og konkurransefortrinn. I 2024 oppdaterte vi vår konsernstrategi, som løfter fram våre viktigste satsningsområder i en tid med høy konkurranse og markedsendring.

Markedsandeler i Norge

Kilde: Statistisk sentralbyrå

22 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Bred produktportefølje som tilbys alle kunder, og utstrakt samarbeid på tvers av kundeområder.

Vår posisjon og våre konkurransefortrinn

DNB er markedsleder med sterke posisjoner i personkundesegmentet og bedriftskundesegmentet. I tillegg har konsernet markedslederposisjonen innen sparing og pensjon, og investeringsbanktjenester.

Produktbredde og sterke merkevarer

DNB har et bredt spekter av produkter og tjenester, som er tilgjengelige for ulike kundegrupper – fra

privatkunder i alle livsfaser og små oppstartsbedrifter til store internasjonale selskaper og offentlige institusjoner. Vi tilpasser råd og produkter etter kundens behov og tilbyr tjenester gjennom nettbank, mobil, kundesentre og fysiske kontorer. I personmarkedet bygger vi styrke gjennom to forskjellige og komplementære merkevarer: DNB og Sbanken.

Hovedvekt på Norge, med internasjonal tilstedeværelse i utvalgte bransjer

Strategien vår er basert på organisk vekst og utnyttelse av strategiske muligheter innenfor områder hvor vi har konkurransefortrinn. Hovedtyngden av virksomheten er i Norge. Samtidig har vi en sterk posisjon i Norden og en betydelig internasjonal tilstedeværelse i strategisk utvalgte sektorer der vi har lang erfaring og dyp kompetanse:

• → Energi
• → Shipping
• → Sjømat
• → Helse
• → Teknologi, media og telekom

Vår internasjonale plattform bidrar betydelig til våre inntekter og vår globale tilstedeværelse gir oss mulighet til å støtte kundene våre i å nå ut til et internasjonalt marked og få tilgang til kapital. I tillegg utgjør vår internasjonale tilstedeværelse en fleksibel vekstplattform, der vi bygger dypere bransjeforståelse og tiltrekker oss nye talenter gjennom vårt internasjonale nettverk. Norden har vært et prioritert marked for bedriftskundesegmentet over tid, og vi har oppnådd både attraktiv og lønnsom organisk vekst. Med oppkjøpet av Carnegie, en ledende nordisk investeringsbank og kapitalforvalter, er vi godt posisjonert til å ytterligere akselerere veksten i vår nordiske virksomhet.

DNBs internasjonale enheter

DNBs internasjonale enheter

Skala som et fortrinn

DNBs internasjonale enheter

Gode kundeopplevelser og lønnsom drift henger tett sammen. Historisk har vi lykkes godt med å bygge lojalitet blant våre kunder, som ofte kjøper flere produkter fra oss. DNB drives effektivt med en lav kostnadsgrad sammenliknet med tilsvarende nordiske banker. Samtidig har DNBs kostnader økt i takt med inflasjonen og de nye regulatoriske krav til bankene, noe som intensiverer fokuset på kostnadseffektivitet. Framover vil vi fortsette å prioritere digitalisering, automatisering, og modernisering for å sikre både skalerbarhet og effektivitet. Vi vil utforske mulighetene som ny teknologi gir, med mål om å finne gode og effektive løsninger som starter med kundens behov. Videre vil vi øke mengden relevant innhold, digitale interaksjoner og rådgivning mot våre kunder på tvers av digitale kanaler.

Sikker og stabil drift for framtiden

DNB er en robust bank, noe som reflekteres i sterke resultater fra stresstesten utført av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) i 2023, og i en av de beste kredittvurderingene blant banker i Norden og globalt. En god kredittvurdering sikrer god tilgang på kapital til konkurransedyktige betingelser og er viktig for både kunder, investorer og leverandører. I tillegg har DNB en solid kapitalposisjon og har levert gode resultater og økende utbytte over tid. Vår utbyttepolicy innebærer en utdelingsgrad på over 50 prosent, og vi har en målsetning om å øke det nominelle utbyttet per aksje hvert år.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet og forebygging av svindelforsøk mot våre kunder er fortsatt høyt prioritert. Vi investerer betydelige ressurser i sikkerhet og jobber kontinuerlig med å styrke våre systemer og vår kultur for å beskytte både verdier og mennesker. Vi deler vår innsikt åpent og engasjerer oss aktivt i samarbeid, både offentlig og privat, for å skape en tryggere framtid for alle.

Bærekraft

Som Norges største finanskonsern har DNB påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen. Bærekraft er en integrert del av vår virksomhet og strategi, og DNB har en ambisjon om å være en pådriver for bærekraftig omstilling, i tett samarbeid med våre kunder. Vi har satt oss et langsiktig mål om netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050, og i omstillingsplanen vår har vi satt oss konkrete delmål for å redusere utslippene vi finansierer innen 2030, samt avkarboniseringsmål for egen drift. I tillegg vil vi aktivt støtte en bærekraftig omstilling, og vi har satt oss et overordnet mål om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen fram mot 2030. Vi har også satt to mål for fond med bærekraftstema fram mot 2025. Samtidig jobber vi med å videreføre og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen mangfold og inkludering, samt med å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en sikker digital økonomi.

Kampen om talentene

DNBs suksess og evne til å levere kundeverdi og avkastning vil alltid være avhengig av konsernets ansatte og evne til å tiltrekke, beholde og utvikle de beste talentene. De ansatte er derfor vårt viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende faktor for vår suksess. DNB er blant Norges mest attraktive arbeidsgivere, både blant nyutdannede og erfarne økonomer, jurister og teknologer. Vi kjennetegnes av dyktige, kompetente og engasjerte medarbeidere, og en høy andel av våre ansatte anbefaler DNB som arbeidsgiver. Det er gjennom de ansattes innsats og bruk av deres kunnskap og kompetanse at DNB skaper verdi.

Strategi og verdier

I strategien vår løfter vi fram det aller viktigste vi må lykkes med de neste årene, i en tid der markedet er i endring og konkurransen er tøff. Vi må jobbe hver dag for å være godt likt og ha høy tillit, slik at kunden velger oss. Vi er tydelige på hvorfor DNB er et godt valg for privatkunder og bedrifter. Gjennom sterk konkurransekraft og lønnsom vekst skal vi nå våre finansielle mål og levere bærekraftig verdiskaping. For å kunne levere det beste av DNB til kundene, eierne og samfunnet, må vi i DNB finne løsningene sammen, og fortsette å strekke oss for å være Norges mest attraktive arbeidsgiver.

Strategien, som ble lansert i 2022 og oppdatert i 2024, gjelder for perioden 2022 til 2027, og tar utgangspunkt i at vi lykkes best når vi bygger på våre styrker og utnytter mulighetene rundt oss. DNB har en av Norges sterkeste merkevarer, ledende posisjoner i en rekke markeder, dyp innsikt og kompetanse, skalerbarhet og en sterk og inkluderende kultur. Vi har gang på gang bevist den enorme kraften som bor i DNB når vi bestemmer oss for hva som betyr aller mest. Dette er fundamentet vi bygger videre på, med et oppdatert oppdrag og nye verdier som styrker kulturen vår.

I de kommende årene vil vi sette mer kraft bak færre ting, og løfter derfor fire konsernprioriteringer inn i strategien. På disse områdene har vi betydelig potensial for å øke kundeverdi og konkurransekraft, og dermed finansielle resultater.

Oppdraget beskriver vår langsiktige visjon og det vi skal strekke oss etter hver dag. Vårt oppdrag er å bidra til en enklere hverdag og bedre økonomi for folk og bedrifter – derfor bygger vi verdens beste bank for Norge. «Verdens beste bank» fordi vi ikke er redd for å ha høye ambisjoner. «For Norge» for å understreke vår rolle som en solid og ansvarlig aktør i samfunnet. Vi gir mennesker muligheter, støtter næringslivet og bidrar til fellesskapet.

Med den oppdaterte strategien introduseres fire nye verdier som skal være retningsgivende for valg og atferd. Verdiene – start med kunden, gjør det rette, få det gjort, og ett lag – skal hjelpe oss med å levere på både strategien og oppdrag.

Vårt oppdrag, verdier og strategi

Enklere hverdag og bedre økonomi for folk og bedrifter – derfor bygger vi verdens beste bank for Norge

Våre verdier

Start med kunden

Jeg ser og forstår kundens behov. Jeg leter etter muligheter til å forenkle og forbedre. Jeg tester om ideer og løsninger skaper kundeverdi.

Gjør det rette

Jeg er ansvarlig og gjør ting på en skikkelig måte. Jeg holder ord og viser andre tillit. Jeg søker ny kunnskap og læring, og er nysgjerrig på andres meninger.

Få det gjort Jeg tør å prioritere. Jeg er ikke redd for å ta i et tak. Jeg heier på kollegaer som får ting gjort – selv om jeg kanskje ville gjort det annerledes selv.

Ett lag

Jeg spiller på lag for kundens beste. Jeg er raus med kollegaene mine. Jeg jobber åpent, deler og gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger.

Strategiske ambisjoner

Kunden velger oss

Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først.

Vi jobber for at kundene skal velge oss. Vårt mål er at de opplever oss som innovative og proaktive, samtidig som vi er trygge og lydhøre. Vi utforsker nye forretningsmuligheter og gir kundene verdifulle råd og datadrevne løsninger. Teknologi gjør det mulig for oss å komme nærmere kundene og være en relevant del av deres hverdag. DNB fokuserer først og fremst på distribusjon av egne produkter og tjenester som er utviklet med kundens behov i sentrum. For å ha høy tillit og et sterkt omdømme, jobber vi kontinuerlig for å engasjere og begeistre kunden i hvert møte. Framover vil vi øke kundeverdi og skape digitalt engasjement gjennom bedre muligheter for kundene til å dekke sine behov via våre digitale plattformer.

Vi fortsetter å utforske hvordan KI kan skape økt verdi for kundene våre. I DNB legger vi stor vekt på etikk, sikkerhet, konfidensialitet og personvern i alt KI-relatert arbeid. I flere år har vi aktivt benyttet KI til å gjøre prediksjoner, og vi er godt i gang med å utforske og implementere de nyeste KI-verktøyene i vår virksomhet. Vår chatbot til kundeservice, Aino, er i konstant utvikling og benytter generativ KI og språkmodeller til å besvare henvendelser og hjelpe kundene våre. Chatbotens forståelse av kundehenvendelser har økt betydelig gjennom 2024 og Aino forstår nå flere enn 100 ulike språk. I løpet av året håndterte Aino 60 prosent av alle chat-henvendelser til vårt kundesenter og ble kåret til Årets Chatbot 2024 i ANFO Kundeservice Awards. Aino bidrar til å effektivisere prosesser og forbedre kundeopplevelsen, og spiller en viktig rolle i å fremme finansiell inkludering. I tillegg tester og bruker vi KI som et verktøy for programmering og til å avdekke svindel, med lovende resultater.

Utvalgte høydepunkter fra 2024:

Vi er stolte over å ha kapret andreplassen i Mobilbankrapporten 2024 fra Cicero Consulting. Denne sterke plasseringen er et bevis på innsatsen og samarbeidet fra alle som jobber med mobilbanken – fra tech og produktutvikling til distribusjon.

DNB kjøper Carnegie for å styrke vårt tilbud og levere enda bedre løsninger til kundene våre. Sammen med Carnegie vil vi sette kraft bak ambisjonen om å bli en ledende nordisk aktør innenfor en rekke forretningsområder.

DNB lanserer inntektsbasert lån, et nytt digitalt låneprodukt til små bedrifter. Kunder kan etablere lån med noen få klikk, og nedbetalingen skjer automatisk i takt med kundens inntekter. Kunden betaler altså mer ned på lånet når inntektene deres er høye, og mindre når inntektene er lave. Inntektsbasert lån til bedrifter representerer en ny type kortsiktig finansiering hvor data og prediksjonsmodeller benyttes i kredittvurderingen for å digitalisere prosessen.

Ved hjelp av mer effektiv bruk av data kan enkelte av DNBs bedriftskunder få søknaden om kassekreditt godkjent og pengene utbetalt på konto i løpet av 37 sekunder. Den heldigitale søknadsprosessen bygger på en beslutningsmotor som tar kredittavgjørelsen uten at noen mennesker er involvert.

Alle Sbanken-kunder blir migrert over til DNBs tekniske plattform i påsken 2024. Vi stiller nå enda sterkere i konkurransen og er godt posisjonert for å lykkes med to sterke merkevarer.

Vi leverer bærekraftig verdiskaping

Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

En sentral del av det å levere bærekraftig verdiskaping er å sikre at DNB når sine mål og ambisjoner. I DNB bygger vi lønnsomhet ved å utnytte våre sterke strategiske posisjoner og ta langsiktige, verdiskapende valg. I tillegg har vi et sterkt fokus på kostnadseffektivisering og solid risikostyring, som bidrar til å sikre bærekraftig vekst og robusthet over tid.

DNB tar en aktiv rolle i den bærekraftige omstillingen. Vi hjelper kundene i en bærekraftig retning gjennom et bredt spekter av rådgivningstjenester og produkter innen bærekraftig finans. Gjennom mer sikker og effektiv datahåndtering, mer effektive IT-systemer og modernisering av prosesser, leverer vi bedre og mer innovative tjenester til kundene. Dette legger grunnlaget for bærekraftige løsninger som lar oss utforske nye muligheter uten å gå på bekostning av stabilitet, sikkerhet eller eksisterende løsninger. Etterlevelse er en integrert del av vår kultur, og vi jobber systematisk for å identifisere og håndtere risiko på en ansvarlig måte.

Utvalgte høydepunkter fra 2024:

Som første bank i Norden, lanserer vi transisjonslån for bedriftskunder. Dette er lån med klimafokus som finansierer konkrete og målbare utslippsreduserende tiltak og teknologi. Produktet er tilpasset ambisiøse selskaper i høyutslippsindustrier med begrensede nullutslippsalternativer, og Odfjell var første mottaker av transisjonslån i 2024.

I 2024 ble vi kåret til Norges ledende leverandør av ESGrådgivning innen aksjeanalyse og den fremste rådgiveren i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner og energisektoren.

DNB er Norges ledende transaksjonsbank målt i volum. Gjennom moderniseringen av vår betalingsplattform leverer vi nå enda mer effektive og brukervennlige løsninger til kundene våre.

Vi er godt i gang med vår overgang til skybaserte løsninger, der 62 prosent av våre IT-systemer nå enten er bygget direkte i eller migrert til offentlige skyløsninger. Som en del av vårt arbeid med å effektivisere og forenkle virksomheten, har vi siden 2020 faset ut 490 IT-systemer. I tillegg har vi avviklet nesten alle Sbankens proprietære systemer, noe som har resultert i en årlig kostnadsbesparelse på omtrent 215 millioner kroner.

Løsningene finner vi sammen

Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skaper positive endringer sammen.

For å lykkes er vi avhengige av å ha riktig kompetanse på rett sted, samtidig som vi gir våre ansatte mulighet til å utvikle seg og prestere på sitt beste. Vi jobber som ett lag, løfter hverandre fram og fokuserer på å levere de beste produktene og tjenestene til kundene. Mangfold og inkludering er en integrert del av konsernets strategi, og vi prioriterer å tiltrekke oss og utvikle ny kompetanse. Samtidig jobber vi kontinuerlig for å dra nytte av bredden i både mangfoldet og kompetansen som finnes i organisasjonen.

De siste årene har vi styrket fokuset på tverrfaglig samarbeid for å finne de beste løsningene sammen. Team som kombinerer ulike kompetanseområder fremmer kreativitet, innovasjon og kunnskapsdeling på tvers av organisasjonen. På samme tid kan vi levere bedre og raskere tjenester til kundene våre.

Utvalgte høydepunkter fra 2024:

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering, og mener at ulikhet i kjønn, alder, kulturell bakgrunn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og livssyn gir flere perspektiver og øker innovasjonskraften. Vi jobber for å speile samfunnet, bygge en inkluderende kultur, sikre kjønnsbalanse i lederstillinger og fremme likestilling både internt og eksternt. Vi fremmer mangfold og inkludering både i Norge og internasjonalt. Som et resultat av vårt engasjement mottok DNB Riga i 2024 Diversity and Inclusion Champions-prisen i Latvia, en anerkjennelse av vårt sterke fokus på mangfold og inkludering.

DNB blir kåret til Norges mest attraktive arbeidsgiver for økonomistudenter av Universum og inkludert på Forbes' prestisjetunge liste over verdens beste arbeidsgivere. Dette anerkjenner vårt sterke engasjement for å tiltrekke, utvikle og beholde talentfulle medarbeidere, og vår posisjon som en attraktiv arbeidsgiver.

Som et ledd i vårt arbeid med flerkulturelt mangfold, lanserte vi i 2024 et nytt internt, mentorprogram. Dette er et omvendt mentorprogram hvor talenter med flerkulturell bakgrunn er mentorer og ledere er mentees. Til sammen 17 mentorer og 17 mentees har deltatt i programmet. Målet for programmet er å bygge innsikt og kompetanse, øke bevissthet, skape mer inkluderende ledere og utvikle talentene i organisasjonen. Programmet består av samlinger og individuelle møter over en periode på 6 måneder.

Finansielle mål (2025-2027):

Overordnet finansiell målsetting Finansielle KPI-er

^> 14,0 %

Egenkapitalavkastning (ROE)

16,6 %1

Kostnadsgrad

^< 40,0 %

Ren kjernekapitaldekning (CET1)

Gjennom å lykkes med våre strategiske ambisjoner skal vi nå våre finansielle mål, skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

• I tillegg til å fokusere på inntektsvekst, har vi identifisert et mål om brutto kostnadsreduksjoner på rundt 3 milliarder kroner i perioden 2025 til 2027. For å nå vårt kostnadsmål og styrke konkurransekraften, har vi definert følgende prioriterte områder for kostnadsreduksjon:
• digitalisering og automatisering
• effektivisering og redusert kompleksitet

• skalafordeler

• Årlig vekst i utlånsvolum, over tid, på 3–4 prosent

• Årlig vekst i provisjonsbaserte inntekter, over tid, på over 9 prosent

Finansielle KPI-er: Andre ambisjoner: Utbyttepolitikk og kapitalplanlegging:

• DNBs overordnede mål er å levere langsiktig verdiskaping for sine aksjonærer, delvis via positiv aksjekursutvikling og delvis via en forutsigbar utbyttepolitikk
• Vår utbyttepolitikk er å utbetale mer enn 50 prosent av årsresultatet i kontantutbytte. I tillegg har vi en ambisjon om å ha et økende nominelt utbytte per aksje per år
• Vår målsetting er at overskuddskapital utbetales til aksjeeierne over tid, via en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer

Bærekraftsambisjoner:

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

Overordnet mål: Netto null-utslipp innen 2050

Finansiering av klimaomstillingen:

• Finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen fram mot 2030
• Øke forvaltningskapitalen i fond og porteføljer med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025
• I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond og porteføljer med bærekraftstema

Avkarbonisering av våre utlånsog investeringsporteføljer:

• Delmål for 2030 for ulike sektorer innen utlånsporteføljen
• Delmål for 2030 for investeringsporteføljene (i DNB Livsforsikring, DNB Asset Management og DNB Næringseiendom)

Avkarbonisering av egen drift:

• Delmål for 2030 for bruk av motorkjøretøy og kontordrift

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene.

Styret i DNB Bank ASA

4

2

3

• 1. Eli Solhaug Ansattvalgt styremedlem 2. Haakon Christopher Sandven Ansattvalgt styremedlem
• 1. Olaug Svarva Styreleder

1

1. Jens Petter Olsen Nestleder

2. Lillian Hattrem Ansattvalgt styremedlem 6. Petter-Børre Furberg Styremedlem 7. Kim Wahl Styremedlem 8. Gro Bakstad Styremedlem

7

8

Styret i DNB Bank ASA

Per 18. mars 2025

Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Olaug Svarva Født 1957 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styreleder i DNB siden 2018. Leder av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Norfund og styremedlem i Investinor, Institute of International Finance (IIF) og Alfred Nobels norske minnestiftelse.

Bakgrunn: Bachelor og Master fra University of Denver, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske høgskole. Administrerende direktør i Folketrygdfondet. Administrerende direktør i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Finansanalytiker i Carnegie og DNB. Styremedlem i arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Børs, Norsk Institutt for Styremedlemmer og Freyr Battery. Leder av valgkomiteen i Equinor og medlem av valgkomiteene i Telenor, Veidekke, Storebrand og Yara. Erfaring fra bedriftsforsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla.

Antall styremøter: 11/11 Antall aksjer: 14 5001

Jens Petter Olsen Født 1961 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Nestleder av styret i DNB siden 2023 (styremedlem siden 2019). Leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Telenor siden 2023.

Bakgrunn: Siviløkonom og høyere avdeling fra Norges Handelshøyskole, samt Master of Philosophy (Finance) og deltakelse på PhDprogram ved London Business School. Ansatt i Norges Bank og Norges Bank Investment Management (NBIM) og leder av NBIMs kontor i New York. Ansatt i Danske Bank, blant annet som leder av Markets Norge og Capital Markets.

Antall styremøter: 11/11 Antall aksjer: 18 0001

Gro Bakstad Født 1966 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2017. Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget.

Andre sentrale roller: Konsernsjef i Vygruppen siden 2020 og styremedlem i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Bakgrunn: Siviløkonom og revisor fra Norges Handelshøyskole. Bred erfaring innenfor økonomi, finans og strategiarbeid. Finansdirektør i Posten Bring og konserndirektør for divisjon Nettverk Norge og divisjon Post i Posten Bring. Finansiell rådgiver i Procorp. Økonomidirektør i Ocean Rig. Revisor og rådgiver i Arthur Andersen. Styreleder og styremedlem i Veidekke og styremedlem i Farstad Shipping og Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Antall styremøter: 11/11 Antall aksjer: 4 0001

Petter-Børre Furberg

Født 1967 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2023. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Konsernsjef i Posten Bring siden 2024.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og sertifisert europeisk finansanalytiker (AFA/CEFA). Medlem av konsernledelsen i Telenor, inkludert konserndirektør med ansvar for Asia og for Norden. Styremedlem i Telenors datterselskaper i Asia og Norden.

Antall styremøter: 10/11 Antall aksjer: 10 0001

Lillian Hattrem

Født 1972 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2016. Medlem av revisjonsutvalget, risikoutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Konsernhovedtillitsvalgt og styreleder i Finansforbundet DNB. Medlem av forbundsstyret i Finansforbundet sentralt.

Bakgrunn: Økonomiutdannelse fra Handelshøyskolen BI. Ansatt i DNB siden 1999 og har hatt flere roller og verv, blant annet i det tidligere representantskapet i DNB.

Antall styremøter: 10/11 Antall aksjer: 2 7521

Haakon Christopher Sandven Født 1975 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2024.

Andre sentrale roller: Hovedtillitsvalgt og styreleder i Econa DNB, samt styremedlem i Econa sentralt. Partileder for Bærum Høyre, medlem av Bærum formannskap og kommunestyre, nestleder i hovedutvalg for helse og velferd i Bærum.

Bakgrunn: Siviløkonom og Master of Management fra Handelshøyskolen BI, i tillegg til studier innen informatikk og matematikk. Tidligere erfaring fra Posten Norge, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Teleplan Consulting og Telenor. Ansatt i DNB siden 2017 og har tidligere rolle som ansattvalgt styremedlem i DNB.

Antall styremøter: 8/8 (*valgt i april 2024) Antall aksjer: 8871

Eli Solhaug Født 1963 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2024 (tidligere observatør, ansattvalgt styremedlem og ansattvalgt varamedlem).

Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt og nestleder i Finansforbundet DNB. Leder av valgkomiteen for Finansforbundet og leder av region Oslo Akershus i Finansforbundet.

Bakgrunn: Utdannelse innen coaching og relasjonsledelse fra Høgskolen i Akershus og innen prosjektledelse, ledelse, arbeidsrett og bærekraft ved Handelshøyskolen BI. Har tidligere hatt andre sentrale verv som konsernhovedverneombud i DNB og medlem av det tidligere representantskapet i DNB. Ansatt i DNB siden 1982 og har tidligere hatt roller som observatør, ansattvalgt styremedlem og ansattvalgt varamedlem i DNB.

Antall styremøter: 7/8 (*valgt i april 2024) Antall aksjer: 4 0951

Kim Wahl

Født 1960 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2013. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder og grunnlegger av Stømstangen AS og Stiftelsen Voxtra. Nestleder i styret i UPM Kymmene Corporation, styremedlem i Civita og i European Advisory Board ved Harvard Business School.

Bakgrunn: Master of Business and Administration fra Harvard University. Styreleder og eier av det private investeringsselskapet Strømstangen. En av grunnleggerne av og 20 år partner og nestleder i det europeiske Private Equity-selskapet IK Partners. Erfaring fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs i London og New York. En rekke norske og europeiske styreverv innen ulike bransjer.

Antall styremøter: 10/11 Antall aksjer: 25 0001

1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2024. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Organisering

Operasjonell struktur

Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov.

Kundeområder Personmarked (PM)

PM betjener personkundene og tilbyr to konsepter: DNB og Sbanken. Vi er markedsleder i det norske personmarkedet og har 2,4 millioner personkunder i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom et moderne distribusjonsnett som omfatter nettbank, mobilløsninger, kundesentre, bankkontorer og eiendomsmegling. Vår ambisjon er at flertallet av norske personkunder skal bruke oss som inngang til hverdagsbanken, og vi skal utnytte vår sterke digitale plattform til økt verdiskaping. Med vår sterke posisjon i boligmarkedet skal vi få boliglånskundene til å velge oss for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt, enkelt, trygt og personlig.

Bedriftsmarked Norge (BMN)

BMN betjener de små og mellomstore bedriftskundene, som utgjør grunnfjellet i norsk næringsliv og bidrar betydelig til samfunnets verdiskaping. Vi er banken for hver tredje norske bedrift og jobber aktivt for å fremme et dynamisk og velfungerende næringsliv i Norge. Vårt mål at nettopp disse bedriftene skal ha større sjanse til å lykkes sammen med oss. Kombinasjonen av de gode digitale flatene og rådgivernes unike kompetanse og nettverk gjør oss til den beste partneren for framtidens bedrifter.

Large Corporates & International (LCI)

LCI betjener DNBs største bedriftskunder, inkludert konsernets norske næringslivskunder med unntak av næringseiendomskundene og offentlig sektor som betjenes av BMN, samt alle internasjonale kunder og finansielle institusjoner. I tillegg har området ansvaret for konsernets bil- og gjenstandsfinansieringsvirksomhet samt leasingvirksomhet i Norden gjennom DNB Finans. I LCI er ambisjonen vår å forbli markedsleder i Norge og å styrke vår ledende stilling internasjonalt innenfor utvalgte bransjer. Videre skal vi hjelpe kundene i den grønne omstillingen. Området kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og bransjekompetanse.

God betjening av kundene sikres gjennom vår finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurransedyktige tjenester og en evne til å snu oss rundt når nye kundebehov oppstår.

Produktområder Markets

DNB Markets er Norges ledende verdipapirforetak og tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finansieringsprodukter i kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og gode digitale tjenester gir medarbeiderne råd og utvikler skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmentene. Markets' egenhandelsvirksomhet støtter opp om den øvrige kundebetjeningen.

Wealth Management (WM)

WM betjener velstående privatpersoner og investeringsselskaper gjennom Private Bankingsatsingen. DNB er ledende på pensjon, og gjennom datterselskapene DNB Asset Management og DNB Livsforsikring er WM ansvarlig for konsernets spare-, investerings- og pensjonsprodukter. I tillegg leverer området innskuddspensjonsordninger til våre kunder i nært samarbeid med kundeområdene. WM har også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet samt videreutvikling av spare-, investerings- og pensjonsproduktene.

Konsernområder Products, Data & Innovation (PDI)

PDI skal være en katalysator for modernisering og endring og har konsernansvar for temaer som går på tvers av konsernets forretningsområder. Dette omfatter blant annet kort- og betalingsløsninger, open banking-tjenester, konsernplattformer og -kapabiliteter, identifisering av kunder, automatisering (robotics), strategi for kunstig intelligens (KI) og tilgjengeliggjøring og skalerbarhet av data. PDI eier og forvalter fagkompetanse for innovasjon, forbedringsarbeid (lean), produktledelse, kundeinnsikt/ testing, design, brukeropplevelser (UX), universell utforming og strategiske partnerskap.

Øvrige konsernområder

Øvrige konsernområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konserntjenester og sørger for en solid infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for

virksomheten, i tillegg til å ivareta kontrollfunksjonene for risikostyring og etterlevelse.

Segmentrapportering

Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene, og alle konsernets kunder er knyttet til et kundesegment. Kundesegmentene er personkunder, bedriftskunder Norge og store bedrifter og internasjonale kunder. Rapporteringen omfatter totale inntekter, kostnader, balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening av kundene. Tall for segmentene gjenspeiler dermed konsernets totale salg av produkter og tjenester. Segmentrapporteringen er grunnleggende i den finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige

dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser.

Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K2 til årsregnskapet.

Juridisk struktur

DNB Bank ASA eier blant annet datterselskapene DNB Boligkreditt AS og DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS med underliggende selskaper.

Hvert av datterselskapene har egne styrer. For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se dnb.no/om-oss/omkonsernet/organisasjonskart.html.

37 DNB-konsernet Årsrapport 2024

2

Konsernledelsen

• 1. Alexander Opstad Konserndirektør for DNB Markets
• 1. Elin Sandnes Konserndirektør for Technology & Services
• 1. Fredrik Berger Konserndirektør for Group Compliance (CCO)
• 1. Harald Serck-Hanssen Konserndirektør for Large Corporates & International
• 1. Kjerstin R. Braathen Konsernsjef (CEO)
• 1. Maria Ervik Løvold Konserndirektør for Personmarked

6

4 3

Innhold > Strategi og virksomheten > Konsernledelsen

^{8 7}

11 12

1. Ida Lerner Finansdirektør (CFO)

9

• 1. Rasmus Figenschou Konserndirektør for Bedriftsmarked Norge
• 1. Håkon Hansen Konserndirektør for Wealth Management
• 1. Eline Skramstad Konserndirektør for Risikostyring Konsern (CRO)
• 1. Even Graff Westerveld Konserndirektør for People & Communication
• 1. Per Kristian Næss-Fladset Konserndirektør for Products, Data & Innovation

Konsernledelsen

Per 18. mars 2025

Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd med konsernledelsen.

Kjerstin R. Braathen Født 1970 | Kvinne | Norsk

Konsernsjef (CEO) siden 2019.

Bakgrunn: Master i Management fra Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis (SKEMA). Erfaring fra Norsk Hydro ASA og Hydro Agri International. Ansatt i DNB siden 1999 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Konsernfinans (CFO) og for Bedriftsmarked Norge. Mange års erfaring fra seksjonen Shipping, Offshore og Logistics (SOL).

Sentrale verv: Styreleder i Vipps MobilePay, Vipps Holding og BankID BankAxept. Styremedlem i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Finans Norges hovedstyre. Medlem av bedriftsforsamlingen i Equinor.

Antall aksjer: 91 4601

Ida Lerner Født 1975 | Kvinne | Svensk

Finansdirektør (CFO) siden 2021.

Bakgrunn: Bachelor i samfunnsvitenskap med vekt på samfunnsøkonomi fra Universitetet i Stockholm. Global Relationship Manager hos HSBC. Kunderådgiver og aksjemegler hos Nordea. Ansatt i DNB siden 2007 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Risikostyring, leder for DNB CEMEA (kontoret for Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika) i London og sjef for kundeanalyse i Nord-Europa, Midtøsten og Afrika.

Sentrale verv: Nestleder i styret i DNB Livsforsikring, Fremtind Holding og Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 15 5941

Fredrik Berger født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Group Compliance (CCO) siden 2023.

Bakgrunn: Cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos Advokatfirmaet Hjort. Ansatt i DNB siden 2011 og har hatt følgende roller i konsernet: direktør for Corporate Center, leder for CEO Office, leder av Konsernsekretariatet og direksjonssekretær, samt seksjonsleder og advokat hos DNB-advokatene.

Sentrale verv: Styremedlem i Transparency International Norge.

Antall aksjer: 11 9701

Håkon Hansen

Født 1966 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Wealth Management siden 2019.

Bakgrunn: Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Management Program i Financial Investments (Master of Management) fra samme sted. Banksjef i Gjensidige Bank, Parat24 og DNB. Assisterende banksjef i Sparebanken Øst. Distriktssjef i Forenede Forsikring. Ansatt i DNB siden 1987 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Wealth Management and Insurance, leder for Private Banking og leder for DNB Luxembourg.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Livsforsikring og DNB Luxembourg. Styremedlem i Fremtind Holding og Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 30 5111

Eline Skramstad Født 1971 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Risikostyring Konsern (CRO) siden 2024.

Bakgrunn: Samfunnsøkonom fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Rådgiver i Samferdselsdepartementet. Ansatt i DNB siden 2001 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Investments i Konsernfinans, divisjonsdirektør for datadrevet kreditt i Produkt, Data og Innovasjon, divisjonsdirektør for Risikomodellering, konsernansvarlig for risiko i Baltikum/Polen og senior kredittsjef i Risikostyring Konsern og Client Manager i bedriftsmarkedet.

Antall aksjer: 7 3161

Maria Ervik Løvold Født 1979 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Personmarked siden 2024.

Bakgrunn: Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos Brækhus Advokatfirma. Ansatt i DNB siden 2010 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Technology & Services (COO), divisjonsdirektør for Produkt, pris og kvalitet i Personmarked og seksjonsleder og assisterende juridisk direktør hos DNBadvokatene.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Eiendom, styremedlem i IKT Norge, varamedlem av styrene i Vipps Holding, Vipps MobilePay, og Bankid Bankaxept.

Antall aksjer: 15 7411

Rasmus Figenschou

Født 1979 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Bedriftsmarked Norge siden 2024.

Bakgrunn: Master of Business and Administration fra International Institute for Management Development (IMD) og Bachelor i Økonomi fra Tufts University. Ansatt i DNB siden 2005 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Payments and Innovation, leder for Strategi og konsernutvikling, leder for bedriftsmarkedet i DNB Pank (Estland), regionbanksjef for bedriftsmarked i Rogaland og Agder og Client Manager i bedriftsmarkedet innenfor energi, shipping og logistikk.

Sentrale verv: Styremedlem i Vipps Holding, Vipps MobilePay og BankID Bankaxept.

Antall aksjer: 15 8061

Per Kristian Næss-Fladset Født 1979 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Products, Data & Innovation siden 2023.

Bakgrunn: Bachelor i informasjonsteknologi fra Universitetet i Oslo. Tidligere erfaring fra Cicero Consulting, Fladset Design & Webutvikling og Tinde, og som styremedlem i Nordic API Gateway. Ansatt i DNB siden 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Payments & Open Banking og divisjonsdirektør og virksomhetsarkitekt for Open Banking.

Sentrale verv: Styreleder i Bits. Varamedlem av styrene i Vipps Holding, Vipps MobilePay og BankID BankAxept.

Antall aksjer: 3 1421

Alexander Opstad Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for DNB Markets siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Ansatt i DNB siden 2005 og har hatt ulike lederstillinger i DNB Markets, herunder leder for aksjedesken i London og global leder for aksjedivisjonen.

Sentrale verv: Styreleder i DNB Markets Inc. og nestleder av styret i Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF).

Antall aksjer: 67 0161

Harald Serck-Hanssen

Født 1965 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Large Corporates & International siden 2024.

Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced management-program fra INSEAD i Fontainebleau. Erfaring fra Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group. Ansatt i DNB siden 1998 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Corporate Banking, konserndirektør for Storkunder og internasjonal, samt divisjonsdirektør for og seksjonsleder i Shipping, Offshore og Logistics (SOL).

Sentrale verv: Styremedlem i DigitalNorway og medlem av rådet og valgkomiteen i DNV.

Antall aksjer: 60 2821

Elin Sandnes Født 1988 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for Technology & Services siden 2024.

Bakgrunn: Master of Science i Applied Economics and Finance fra Copenhagen Business School (CBS). Partner i McKinsey & Company. Ansatt i DNB siden 2020 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Sparing & Investering og divisjonsdirektør for Konsernstrategi.

Antall aksjer: 2 3041

Even Graff Westerveld Født 1980 | Mann | Norsk

Konserndirektør for People & Communication siden 2024.

Bakgrunn: Master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Nordisk leder for Merkevare og Kommunikasjon i Vipps MobilePay, leder for Mennesker og Merkevare i Vipps, partner og konsulent i Geelmuyden Kiese og kommunikasjonsrådgiver for partileder og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti. Informasjonsdirektør i DNB fra 2013 til 2020. Ansatt i DNB siden 2023 og har hatt følgende rolle i konsernet: konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft.

Sentrale verv: Styremedlem i Sparebankforeningen i Norge.

Antall aksjer: 2 5201

¹ Antall aksjer i DNB per 31. desember 2024. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og de ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til det beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God virksomhetsstyring og etterlevelse av kravene ivaretar tilliten til DNB og sikrer selskapets og kundenes verdier. Dette er avgjørende for DNBs konkurransekraft over tid.

Styret har følgende struktur for sin samlede rapportering om eierstyring og selskapsledelse:

• → Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse (denne teksten) beskriver styrets hovedprioriteringer i 2024 og vesentlige endringer i eller avvik fra den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen).
• → Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens paragraf 2-9 og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er tilgjengelig på ir.dnb.no.

Styrets overordnede vurdering av eierstyring og selskapsledelse

DNB følger NUES-anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse med følgende avvik i punkt 6 Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse:

Punkt 6 Generalforsamling: Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Det er så langt ikke åpnet for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning har vært tillagt størst vekt.

Punkt 14 Selskapsovertakelse: Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtakelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 34 prosent av selskapet. Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge, noe som gjør det lite relevant å ha slike hovedprinsipper.

Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt i 2024. Etter styrets vurdering har DNB tilstrekkelige systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse og internkontroll.

Styrets hovedprioriteringer i 2024

Arbeidet med DNBs oppdaterte konsernstrategi, oppdrag og verdier, samt arbeidet med strategiske prioriteringer og konsernets finansielle ambisjoner, var blant styrets viktigste oppgaver i 2024. Å forstå endringene i DNBs omgivelser, fortsatt geopolitisk usikkerhet, en framtid med lavere rentenivå og endringer i konkurransesituasjonen, samt konsekvensene av dette for DNB, har også vært en viktig oppgave for styret. Sentralt var også arbeidet med å sikre kontinuerlig god risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse.

Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til virksomhetsstyring og etterlevelse var:

• → arbeid med og godkjenning av DNBs oppdaterte konsernstrategi, herunder oppdatert teknologistrategi, og konsernets finansielle ambisjoner
• → arbeid med strategiske prioriteringer, herunder oppkjøpet av Carnegie, organisasjonsendringer og økt fokus på kostnadseffektivitet
• → oppfølging av utviklingen i forretningsområdene, herunder endringer i konkurransesituasjonen, kundetilfredshet og omdømme
• → arbeid med endringer i strategisk IT-partneroppsett, forretningskontinuitet og sikkerhet, herunder tiltak for å redusere cyberrisiko
• → oppfølging og vurdering av antihvitvaskingsarbeidet, og å støtte myndighetene i kampen mot økonomisk kriminalitet
• → arbeid med DNBs omstillingsplan og implementering av EUs bærekraftsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive CSRD), inkludert behandling av DNBs vesentlige temaer
• → konsekvensutredning og implementering av EUs oppdaterte kapitalkravsregelverk (CRR3)
• → oppfølging av virksomhetsstyringen i DNB, samt implementering og etterlevelse av eksterne og interne krav i organisasjonen

Nedenfor utdypes styrets oppfølging av DNBs oppdaterte konsernstrategi for perioden 2022–2027 samt oppfølgingen av antihvitvaskingsarbeidet, DNBs omstillingsplan og bærekraftige ambisjoner og gjennomføringen av EUs bærekraftsdirektiv under avsnittet om Bærekraft.

DNBs konsernstrategi for perioden 2022–2027

DNBs konsernstrategi ble lansert i 2022, og oppdatert i 2024, og gjelder for perioden fram til 2027. Strategien peker ut retningen for konsernet i en tid med økt makroøkonomisk usikkerhet, økende regulatoriske krav og endret kundeatferd og konkurransebilde. Konsernets finansielle mål og risikoappetitt setter premissene for konsernets strategi. Kompetanseutvikling, oppdatert teknologistrategi og bærekraftsambisjonene er integrerte deler av strategien.

Den oppdaterte teknologistrategien kombinerer arbeid med viktige forretningsmål og teknologiske markedstrender. DNB skal forbedre IT-prosesser

og modernisere kjernesystemer, videreutvikle sikkerhetsløsninger og opprettholde et sterkt forsvar mot cyberangrep. Strategien setter også retningen for organisering og sikker håndtering av data i DNB.

Gjennom 2024 arbeidet styret med oppdateringen av konsernets strategi, med fokus på konsernets omdømme, kundenes tilfredshet og forventninger til rådgivning og tjenester som banken leverer. I tillegg fulgte styret opp konsernets strategi gjennom styrets strategiske dashbord og løpende oppdateringer fra forretningen. Dashbordet viser måloppnåelse i henhold til finansielle, strategiske og bærekraftsmessige måleindikatorer, herunder de ansattes opplevelse av inkludering og DNBs samfunnsrolle.

Les mer i delkapittelet Strategi.

Oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet

Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder, noe som betyr at DNB må fortsette å jobbe for å forbedre rutiner, kompetanse og systemer kontinuerlig for å bekjempe økonomisk kriminalitet. DNB har høye ambisjoner for kvaliteten i antihvitvaskingsarbeidet. Styret fortsatte å vie området stor oppmerksomhet i 2024. Konsernledelsen og styret vurderer løpende behov for tiltak på antihvitvaskingsområdet.

Les mer om dette temaet i delkapittelet ESRS G1 Økonomisk kriminalitet.

Bærekraft

Arbeidet med bærekraft har lenge vært en integrert del av DNBs virksomhet, og i 2021 ble DNBs bærekraftige ambisjoner satt, i tillegg til et overordnet mål om at konsernet skal nå netto nullutslipp innen 2050 for utlån og investeringer, og i egen drift. I 2023 lanserte DNB sin omstillingsplan, og i 2024 drøftet styret viktige spørsmål om planens betydning for framtidig virksomhet. Styret vedtok også DNBs oppdaterte vesentlighetsanalyse som følge av gjennomføringen av CSRD i norsk lov i 2024. Den doble vesentlighetsanalysen identifiserer DNBs vesentlige bærekraftstemaer og legger føringene for DNBs strategiske prioriteringer og rapportering på bærekraftsområdet.

Styret fulgte videre opp framdriften i arbeidet med DNBs bærekraftige ambisjoner gjennom rapportering på fastsatte måleindikatorer innen temaene klima, mangfold og likestilling, samt økonomisk kriminalitet.

Les mer om omstillingsplanen i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.

Styrets aktiviteter i 2024

Jan Årlig fornyelse av risikoappetitt Oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter	Feb	Mar					3Q			4Q
			Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
Kvartalspresentasjon og kapitalisering- og risikorapporter
Strategisk dashbord
Styrets egenevaluering og evaluering av konsernsjef
Områdestrategier
			Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer og lederlønnsrapport
			Årsrapport og Pilar 3 -rapport for 2023
			Markedsutvikling og bransjepresentasjoner
			Halvårlige etterlevelses- og revisjonsrapporter
			Årlig ICAAP- og ILAAP-rapport
			Veikart for cybersikkerhet
						Oppdatering av konsernstrategi, oppdrag og verdier
						Strategisk IT partneroppsett
									Implementering av CRR3 og konsekvenser for DNB
						Carnegie-oppkjøp
									DNBs omstillingsplan og ESG-arbeid
									Sikkerhetsstatus og forretningskontiunitet
							Kompetanseheving for styret
								Styreseminar
									CSRD og vesentlighetsanalyse
									Årlig gjenopprettingsplan
										Oppdatert teknologistrategi
									Finansielle mål og finansiell plan 2025–2027
Månedlig status, regnskap og finansielle resultater

Styrende organer i DNB Bank ASA

Per 31. desember 2024

Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. jf. regnskapslovens paragraf 7-26.

	31.12.24	31.12.23
Styre
Medlemmer
Olaug Svarva (leder)	14 500	14 500
Jens Petter Olsen (nestleder)	18 000	12 000
Gro Bakstad	4 000	4 000
Petter-Børre Furberg	10 000	5 000
Lillian Hattrem1	2 752	2 369
Haakon Christopher Sandven1	887	887
Eli Solhaug1	4 095	3 712
Kim Wahl	25 000	25 000
Varamedlemmer for de ansattes representanter
Jannicke Telle Skaanes1	0	0
Kurt Andre Lerfald Andersen1	863	649
Ann-Mari Sæterlid1	448	448
Valgkomité
Camilla Grieg (leder)	0	0
Jan Tore Føsund	0	0
Ingebret Hisdal	0	0
André Støylen	13 500	14 000
Styrets risikoutvalg
Jens Petter Olsen (leder)	18 000	12 000
Gro Bakstad	4 000	4 000
Lillian Hattrem1	2 752	2 369
Styrets revisjonsutvalg
Gro Bakstad (leder)	4 000	4 000
Lillian Hattrem1	2 752	2 369
Jens Petter Olsen	18 000	12 000

Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg
Olaug Svarva (leder)	14 500	14 500
Petter-Børre Furberg	10 000	5 000
Lillian Hattrem1	2 752	2 369
Kim Wahl	25 000	25 000
Konsernledelse
Konsernsjef (CEO) Kjerstin R. Braathen	91 460	81 219
Finansdirektør (CFO) Ida Lerner	15 594	11 491
Konserndirektør Personmarked Maria Ervik Løvold	15 741	13 027
Konserndirektør Large Corporates & International Harald Serck-Hanssen	60 282	56 820
Konserndirektør Markets Alexander Opstad	67 016	57 054
Konserndirektør Wealth Management Håkon Hansen	30 511	28 017
Konserndirektør Products, Data & Innovation Per Kristian Næss-Fladset	3 142	1 047
Konserndirektør People & Communication Even Graff Westerveld	2 520	1 373
Konserndirektør Risikostyring Konsern (CRO) Eline Skramstad	7 316	6 933
Konserndirektør Technology & Services Elin Sandnes	2 304	1456
Konserndirektør Group Compliance (CCO) Fredrik Berger	11 970	11 587
Konserndirektør Bedriftsmarked Norge Rasmus Figenschou	15 806	15 423
Konsernrevisjon
Tor Steenfeldt-Foss	0	0
Ekstern revisor
Ernst & Young AS (EY)	0	0

31.12.24 31.12.23

1 Ikke uavhengig.

Kapittel 3 Årsberetning

Generelle opplysninger

Årsberetning – Generelle opplysninger .............50

Bærekraftsrapport

ESRS 2 Generelle opplysninger 62
E Environment
Miljømessig informasjon
EU-taksonomien 94
ESRS E1 Klimaendringer 100
ESRS E3 Vann og marine ressurser 131
S Social
Sosiale forhold
ESRS S1 Egen arbeidsstyrke 134
ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 140
G Governance
Styringsmessige forhold
ESRS G1 Forretningsskikk 156
EU-taksonomien (forts.) 171
Styrets signaturer på årsberetningen209

Årsberetning Generelle opplysninger

I 2024 var norsk økonomi preget av avtakende inflasjon, en forsiktig styrking av den norske kronen og en svak økning i arbeidsledighet etter hvert som effektene av innstrammingen i pengepolitikken gjorde seg gjeldende i markedet. Norges Bank opprettholdt styringsrenten på 4,50 prosent gjennom året, for å balansere behovet for å forankre inflasjonsforventningene med ønsket om å dempe risikoen for langvarig stagnasjon i økonomien. Til tross for geopolitisk usikkerhet internasjonalt og lavere fart i den norske økonomien hadde DNB et sterkt årsresultat, drevet av gode resultater i hele konsernet. Konsernet hadde fortsatt en solid kapitalsituasjon og en godt diversifisert og robust portefølje. Med et foreslått kontantutbytte for 2024 på 16,75 kroner per aksje fortsetter konsernet å levere på utbyttepolitikken.

Strategi og mål

DNB er et ledende finanskonsern i Norge, kjent for sitt omfattende utvalg av bank-, forsikrings- og investeringstjenester. Konsernets oppdrag er å skape en enklere hverdag og bedre økonomi for folk og bedrifter, ved å bygge verdens beste bank for Norge. DNBs strategi fokuserer på tre hovedambisjoner: kunden velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Les mer om konsernets strategi i delkapittelet Strategi.

Virksomheten i 2024

DNB oppnådde et resultat på 45 804 millioner kroner i 2024, opp 6 325 millioner, eller 16,0 prosent, fra 2023. Egenkapitalavkastningen var på 17,5 prosent, sammenliknet med 15,9 prosent året før, og resultatet per aksje endte på 29,34 kroner, opp fra 24,83 kroner i 2023. Netto renteinntekter økte med 2 643 millioner kroner fra 2023, drevet av økt volumvektet margin og høyere rente på egenkapital. Netto andre driftsinntekter økte med 2 196 millioner kroner, eller 10,9 prosent. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling i 2024, og økte med 1 351 millioner kroner, eller 12,2 prosent. Dette skyldtes hovedsakelig betalingsformidlings- og investeringsbanktjenester, samt rekordhøye nivåer

innen kapitalforvaltningstjenester. De samlede driftskostnadene gikk opp med 1 827 millioner kroner fra 2023 på grunn av økt aktivitet og omstillingskostnader knyttet til nedbemanningsprosessen. Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde totalt 1 209 millioner kroner i 2024. Næringssegmentet personkunder og næringssegmentene knyttet til bedriftskunder hadde nedskrivninger på henholdsvis 345 millioner kroner og 863 millioner kroner. Nedskrivningene i bedriftskundesegmentene var fordelt på ulike næringssegmenter, og disse ble noe dempet av netto tilbakeføringer i næringssegmentet olje, gass og offshore.

Redegjørelse for årsregnskapet

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede. DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3–9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS Accounting Standards godkjent av EU. DNB Bank ASAs selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften for banker.

Netto renteinntekter

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Utlånsmarginer, kundesegmenter	31 289	27 261
Innskuddsmarginer, kundesegmenter	15 505	18 925
Amortiseringseffekter og gebyrer	4 799	4 327
Operasjonell leasing	3 137	2 993
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene	(1 371)	(1 259)
Andre netto renteinntekter	10 832	9 300
Netto renteinntekter	64 190	61 547

Netto renteinntekter økte med 2 643 millioner kroner, eller 4,3 prosent, fra 2023, hovedsakelig drevet av økt volumvektet margin og høyere rente på egenkapital. Den friske utlånsporteføljen økte i gjennomsnitt med 21,4 milliarder kroner, eller 1,1 prosent, fra 2023. I samme periode økte gjennomsnittlig innskuddsvolum med 4,4 milliarder kroner, eller 0,3 prosent. Den volumvektede

marginen økte med 1 basispunkt sammenliknet med året før. Gjennomsnittlig utlånsmargin for kundesegmentene økte med 20 basispunkter, mens gjennomsnittlig innskuddsmargin ble redusert med 24 basispunkter.

Netto andre driftsinntekter

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Netto provisjoner og gebyrer	12 466	11 115
Basisswapper	(1 559)	(612)
Valutakurseffekter knyttet til Hybridkapital	1 427	332
Netto gevinster på andre finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 357	5 563
Netto forsikringsresultat	1 421	1 183
Netto overskudd fra tilknyttede selskaper	1 719	449
Andre driftsinntekter	2 516	2 120
Netto andre driftsinntekter	22 347	20 150

Netto andre driftsinntekter økte med 2 196 millioner kroner, eller 10,9 prosent, sammenliknet med 2023. Dette skyldtes i hovedsak positive valutakurseffekter forbundet med hybridkapital samt solide resultater fra netto provisjoner og gebyrer, som viste en sterk utvikling og økte med 1 351 millioner kroner, eller 12,2 prosent, i 2024. Økningen i netto provisjoner og gebyrer ble drevet av solide resultater på tvers av produktområder, særlig innen betalingsformidlings-, investeringsbankog kapitalforvaltningstjenester, med rekordresultater innen kapitalforvaltningstjenester. Dette ble imidlertid delvis utliknet av valutakurseffekter forbundet med hybridkapital og basisswapper. I tillegg var det en positiv engangseffekt i tredje kvartal fra tilknyttede selskaper i forbindelse med fusjonen mellom Eika og Fremtind.

Driftskostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Lønn og andre personalkostnader	(17 521)	(16 278)
Omstillingskostnader	(440)	(42)
Andre kostnader	(8 893)	(8 506)
Avskrivning av varige og immaterielle eiendeler	(3 618)	(3 613)
Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler	25	(181)
Driftskostnader	(30 448)	(28 620)

Samlede driftskostnader økte med 1 827 millioner kroner, eller 6,4 prosent, i 2024, noe som skyldtes høyere aktivitet og omstillingskostnader knyttet til nedbemanningen i konsernets stabs- og støttefunksjoner, samt høyere personalkostnader.

Kostnadsgraden endte på 35,2 prosent i 2024.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

2024	2023
(345)	(276)
(25)	(241)
(169)	(200)
(33)	(292)
247	905
(883)	(2 545)
	(2 649)
	(1 209)

Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde totalt 1 209 millioner kroner i 2024.

Næringssegmentet personkunder og næringssegmentene knyttet til bedriftskunder hadde nedskrivninger på henholdsvis 345 millioner kroner og 863 millioner kroner. Nedskrivningene i næringssegmentet personkunder forekom primært i gruppe 3 og var knyttet til forbrukslån. Boliglånsporteføljen holdt seg stabil gjennom året. Nedskrivningene i næringssegmentene knyttet til bedriftskunder utgjorde 564 millioner kroner, eksklusive porteføljen under avvikling i Polen, og kunne hovedsakelig sees i gruppe 3, fordelt på ulike næringssegmenter og drevet av kundespesifikke hendelser samt objektsfinansiering. Nedskrivningene ble noe dempet av netto tilbakeføringer i næringssegmentet olje, gass og offshore, knyttet til spesifikke kunder.

Netto gruppe 3-lån og finansielle forpliktelser gikk ned 2 milliarder kroner i løpet av året og endte på 21 milliarder kroner ved utgangen av desember 2024. Nedgangen for året kan i hovedsak tilskrives spesifikke kunder i forbindelse med omstilling.

Skatt

DNB-konsernets skattekostnad for året 2024 var 9 074 millioner kroner, eller 17 prosent av driftsresultatet før skatt. Skattekostnaden ble påvirket av den estimerte gjeldsrentefordelingen mellom USA og Norge, som førte til høyere rentefradrag i Norge, en økning i ikkeinnberetningspliktige inntekter samt høyere ikkefradragsberettigede kostnader sammenliknet med 2023. I 2024 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden for konsernet med 3 690 millioner kroner, sammenliknet med en reduksjon på 2 464 millioner i 2023.

Finansiering, likviditet og balanse

Bankens kortsiktige finansieringsprogrammer har i lang tid vært en pålitelig og stabil finansieringskilde. I første halvår 2024 var rentene i Europa høyere enn de hadde vært på lenge. Kombinert med forventningen om rentefall i Norge, førte dette til stor interesse fra europeiske investorer. Utestående volum under ECP/ECD-programmene (European Commercial Paper/Certificate of Deposit) økte gjennom første halvår, og var en periode høyere enn utestående volum under USCP-programmet (US Commercial Paper) i USA. I andre halvår økte utestående volum under USCP-programmet, samtidig som banken utstedte mindre finansiering under de europeiske programmene. Ved utgangen av året var situasjonen mer normalisert, med høyest utestående volum i USD.

Tilgangen til kort finansiering var god gjennom hele året, og USD har fortsatt vært den viktigste valutaen. Samtidig viste det europeiske markedet seg som en god kilde for kortsiktig finansiering, noe som er positivt for diversifiseringen av DNBs kortsiktige finansiering.

Kredittpåslagene for finansielle utstedere utviklet seg positivt for de fleste instrumenttyper gjennom 2024, men kredittpåslagene for obligasjoner med fortrinnsrett skilte seg ut da disse påslagene endte på et høyere nivå enn ved starten av året. Som vanlig var det et høyt volum av nye utstedelser i begynnelsen av året, noe som førte til marginalt høyere kredittpåslag. Sterke makrotall fra toneangivende økonomier, som indikerte fortsatt høy aktivitet, bidro til reduserte kredittpåslag utover i første kvartal. Det positive sentimentet fortsatte inn i andre kvartal med en ytterligere reduksjon av kredittpåslagene. Forholdene forverret seg imidlertid mot slutten av andre kvartal som følge av økt politisk uro i EU, samt president Macrons beslutning om nyvalg i Frankrike. Tredje kvartal var preget av roligere markeder gjennom sommermånedene og en stabil utvikling i kredittpåslagene. Tidlig på høsten ble markedene svakere, hovedsakelig grunnet økt styringsrente i Japan som førte til en reversering av finansielle posisjoner finansiert ved belåning i JPY, og svakere makrotall fra USA. Et overraskende stort kutt i styringsrenten fra den amerikanske sentralbanken på 50 basispunkter og noe bedre makroøkonomiske tall mot slutten av tredje kvartal bidro imidlertid til å forbedre sentimentet. I fjerde kvartal var hovedfokuset i markedet rettet mot økte statsrenter i EU, spesielt i Tyskland og Frankrike. Det økte avkastningskravet for antatt sikre europeiske statsobligasjoner førte til en betydelig økning i kredittpåslaget for obligasjoner med fortrinnsrett, men kredittpåslaget for usikrede kredittobligasjoner fortsatte den positive utviklingen og avsluttet året på et lavere nivå enn ved inngangen til 2024.

DNB gjorde utstedelser i SEK-, JPY-, NOK-, EUR-, USD- og CHF-markedene for totalt 121 milliarder kroner i 2024, sammenliknet med 101 milliarder kroner i 2023. I fjerde kvartal utstedte DNB langsiktig finansiering tilsvarende 33 milliarder kroner. Nye utstedelser i 2024 har i hovedsak vært knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett som utgjorde ca. 60 prosent av utstedt volum. Resterende volum ble i hovedsak utstedt i form av senior usikret gjeld samt hybridkapital (AT1/T2). Gjennomsnittlig løpetid på nye utstedelser i 2024 var rundt 5 år.

Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 533 milliarder kroner ved utgangen av desember 2024, sammenliknet med 506 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld var 3,6 år, på samme nivå som ett år tidligere.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 148 prosent ved utgangen av 2024, sammenliknet med 146 prosent ved utgangen av 2023. Graden av langsiktig, stabil finansiering (Net Longterm Stable Funding Ratio, NSFR) var på 113 prosent, sammenliknet med 117 prosent ved utgangen av 2023, noe som var godt over minstekravet på 100 prosent for stabil og langsiktig finansiering.

DNB-konsernet forvaltet totalt 4 350 milliarder kroner ved utgangen av 2024, en økning fra 4 035 milliarder kroner ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 3 614 milliarder kroner ved utgangen av 2024, sammenliknet med 3 440 milliarder ved utgangen av 2023. Utlån til kunder økte med 254,2 milliarder kroner, eller 12,7 prosent, fra utgangen av 2023 til utgangen av 2024. Innskudd fra kunder økte med 64,8 milliarder kroner, eller 4,6 prosent, i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 74,3 prosent ved utgangen av året, ned fra 74,9 prosent ett år tidligere.

Kapital

DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt over de regulatoriske kravene og forventningene fra myndighetene gjennom 2024. Ren kjernekapitaldekning var på 19,4 prosent ved utgangen av 2024, opp fra 18,2 prosent ved utgangen av 2023.

Den rene kjernekapitalen økte med 17,3 milliarder kroner i 2024 til 217,2 milliarder ved utgangen av året. Opptjent egenkapital bidro positivt med 16,7 milliarder kroner, og ordinært utbytte og tilbakebetaling

av overskuddskapital fra DNB Livsforsikring med 2,4 milliarder, mens et tilbakekjøpsprogram for aksjer på 1,0 prosent og innløsning av hybridkapital i løpet av året motvirket denne økningen. DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for å fortsette å levere på konsernets utbyttepolitikk, og styret har foreslått et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai. Kapitalkravet for DNB var 15,3 prosent ved utgangen av 2024, mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning var på 16,6 prosent, inkludert en pilar 2-buffer (Pillar 2 Guidance, kapitalkravsmargin). Konsernets rene kjernekapitaldekning var dermed 2,8 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 21 milliarder kroner fra 2023 til 1 121 milliarder kroner ved utgangen av 2024, hvorav 19 milliarder kroner var knyttet til operasjonell risiko som følge av en økning i konsernets samlede inntekter de siste årene. Det var en liten økning i samlet REA for kredittrisiko på 3 milliarder kroner, eller 0,3 prosent, fra 2023. En underliggende vekst i eksponeringer ble motvirket av positiv risikomigrering og overføring av porteføljer fra standardmetoden til IRB-metoden. Uvektet kjernekapitalandel var på 6,9 prosent ved utgangen av 2024, opp fra 6,8 prosent året før. DNB oppfyller minstekravet på 3 prosent med god margin.

Kapitalkrav

Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på et risikovektet beregningsgrunnlag som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell

risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB tilfredsstille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav).

	2024	2023
Ren kjernekapitaldekning, prosent	19,4	18,2
Kjernekapitaldekning, prosent	21,2	20,0
Kapitaldekning, prosent	23,8	22,5
Risikovektet beregningsgrunnlag, milliarder kroner	1 121	1 100
Uvektet kjernekapitalandel, prosent	6,9	6,8

Ettersom DNB-konsernet består av både en kredittinstitusjon og et forsikringsselskap, må DNB tilfredsstille en tverrsektoriell beregningstest for å vise at konsernet overholder sektorkravene: kapitaldekningskravene i henhold til CRR/CRD-regelverket og Solvens II-kravet. Ved årsslutt overholdt DNB disse kravene med god margin, med overskytende kapital på 54,8 milliarder kroner.

Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på ir.dnb.no.

Segmenter

Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved fastsettelse av strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler fordelingen av konsernets samlede salg av produkter og tjenester på de aktuelle segmentene.

Driftsresultat før skatt

Millioner kroner

53 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Shipping

Totale engasjementer

Porteføljesammensetning etter næringssegment1

1 Sammensetning av eksponering ved mislighold (EAD) i DNBs kredittportefølje, beregnet ved hjelp av eksterne kredittkonverteringsfaktorer som er tilpasset regulatoriske krav. Tallene er netto etter nedskrivninger.

Personkunder

Segmentet omfatter konsernets mer enn 2,4 millioner personkunder i Norge. Personkundesegmentet viste solid lønnsomhet i 2024 med et resultat før skatt på 16 612 millioner kroner og en avkastning på allokert kapital på 20,2 prosent. Lønnsomheten ble drevet av en økning i netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter.

Netto renteinntekter økte med 494 millioner kroner fra 2023. Den volumvektede marginen økte med 7 basispunkter. Gjennomsnittlig utlån til kunder gikk ned med 1,3 prosent, og gjennomsnittlig innskudd fra kunder falt tilsvarende med 1,3 prosent fra 2023. Innskuddsdekningen var stabil på 61,1 prosent. Netto andre driftsinntekter økte med 10,0 prosent sammenliknet med 2023, hovedsakelig drevet av en positiv utvikling i inntekter fra betalingstjenester og produkter for langsiktig sparing. Det var en moderat økning i driftskostnader på 1,2 prosent sammenliknet med 2023. Pris- og lønnsveksten samt omstillingskostnadene ble i stor grad motvirket av kostnadseffektivitet på andre områder. Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 237 millioner kroner i 2024, tilsvarende 0,02 prosent av totale utlån til kunder. Samlet sett var kredittporteføljen fortsatt robust.

Markedsandelen for kreditt til husholdninger var 22,8 prosent ved utgangen av 2024. Markedsandelen for husholdningenes samlede sparing utgjorde 28,8 prosent, mens markedsandelen for sparing i verdipapirfond utgjorde 33,6 prosent ved utgangen av året. DNB Eiendom hadde en markedsandel på 14,4 prosent på samme tidspunkt.

DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i personkundesegmentet og vil fortsette arbeidet med å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon. Kunderådgivning vil fortsette å være høyt prioritert i DNB.

Resultatregnskap i millioner kroner	2024	2023
Netto renteinntekter	22 152	21 658
Netto andre driftsinntekter	5 967	5 423
Sum inntekter	28 118	27 081
Driftskostnader	(11 266)	(11 135)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	16 852	15 945
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	(3)	0
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(237)	(511)
Driftsresultat før skatt	16 612	15 434
Resultat for regnskapsåret	12 459	11 576
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	945,9	958,1
Innskudd fra kunder	578,4	585,8
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	20,2	18,5

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

Bedriftskunder Norge

Det var høy kundeaktivitet i segmentet bedriftskunder Norge, med en solid avkastning på allokert kapital på 23,0 prosent. Lønnsomheten skyldtes i hovedsak sterk inntektsutvikling i kombinasjon med en nedgang i nedskrivninger fra 1 131 millioner kroner i 2023 til 670 millioner kroner i 2024.

Netto renteinntekter økte med 785 millioner kroner, eller 4,2 prosent, fra 2023, drevet av økte utlånsmarginer kombinert med høyere volumer. Gjennomsnittlig utlånsvolum økte med 2,0 prosent fra 2023, og veksten tok seg opp i andre halvår 2024. Det var en økning i gjennomsnittlig innskuddsvolum på 11,9 prosent, og innskuddsdekningen bedret seg fra 67,6 prosent i 2023 til 74,1 prosent i 2024. Netto andre driftsinntekter økte med 18,8 prosent fra 2023, og utgjorde 4 014 millioner kroner i 2024. Økningen skyldtes i hovedsak høyere inntekter fra Markets. Driftskostnadene økte med 14,2 prosent, hovedsakelig som følge av produktkostnader og omstillingskostnader knyttet til

nedbemanningsprosessen. Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 670 millioner kroner i 2024, sammenliknet med nedskrivninger på 1 131 millioner året før. Nedskrivningene kunne først og fremst sees i gruppe 3, mens det var små tilbakeføringer i gruppe 1 og 2. Det var noe bedring i de eiendomsrelaterte segmentene i løpet av året, men disse segmentene var fortsatt en stor bidragsyter til nedskrivningene for året. I tillegg var det nedskrivninger innenfor objektsfinansiering.

DNB er godt posisjonert for fortsatt lønnsom vekst i segmentet bedriftskunder Norge. Segmentet har integrert DNBs ambisjon om netto null-utslipp i sentrale sektorstrategier, og gjennom et bredt spekter av rådgivningstjenester og produkter innen bærekraftig finans bistår konsernet sine kunder i deres overgang til en lavkarbonøkonomi og mer bærekraftig verdiskaping.

Resultatregnskap i millioner kroner	2024	2023
Netto renteinntekter	19 436	18 651
Netto andre driftsinntekter	4 014	3 379
Sum inntekter	23 450	22 030
Driftskostnader	(6 796)	(5 949)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	16 653	16 081
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	0	0
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(670)	(1 131)
Resultat overtatt virksomhet	(25)	0
Driftsresultat før skatt	15 959	14 950
Resultat for regnskapsåret	11 969	11 213
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	523,2	512,8
Innskudd fra kunder	387,8	346,4
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	23,0	23,9

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

Store bedrifter og internasjonale kunder

Konsernet oppnådde solide resultater i segmentet store bedrifter og internasjonale kunder i 2024, til tross for de pågående geopolitiske utfordringene og den makroøkonomiske usikkerheten i verden. Resultatene var drevet av høyere volumer og godt kryssalg, spesielt fra Markets. Segmentet store bedrifter og internasjonale kunder hadde et sterkt overskudd og en avkastning på allokert kapital på 19,3 prosent, litt opp fra 19,2 prosent i 2023.

Utlån til kunder økte med 5,4 prosent fra 2023. Innskudd fra kunder gikk ned med 4,9 prosent i 2024, noe som førte til en innskuddsdekning på 104,6 prosent ved utgangen av året. Innskuddsdekningen har holdt seg høy de to siste årene og forventes å gradvis gå ned mot et mer normalisert nivå. Netto andre driftsinntekter økte med 5,5 prosent fra 2023, og utgjorde 8 520 millioner kroner i 2024. Økningen kan i hovedsak tilskrives aktiviteter i Markets, og da særlig investeringsbanktjenester.

Driftskostnadene økte med 4,8 prosent fra 2023, hovedsakelig på grunn av omstillingskostnader knyttet til nedbemanningsprosessen. Nedskrivninger på finansielle instrumenter endte på 303 millioner kroner i 2024, en nedgang fra 1 006 millioner i 2023. Nedskrivningene var hovedsakelig drevet av objektsfinansiering og porteføljen under avvikling i Polen. Nedskrivningene i 2024 ble noe dempet av tilbakeføringer i næringssegmentet olje, gass og offshore, knyttet til spesifikke kunder.

DNB er godt posisjonert for fortsatt lønnsom vekst i segmentet store bedrifter og internasjonale kunder. Segmentet har integrert DNBs ambisjon om netto nullutslipp i sentrale sektorstrategier, og gjennom et bredt spekter av rådgivningstjenester og produkter innen bærekraftig finans bistår konsernet sine kunder i deres overgang til en lavkarbonøkonomi og mer bærekraftig verdiskaping.

Resultatregnskap i millioner kroner	2024	2023
Netto renteinntekter	18 602	19 115
Netto andre driftsinntekter	8 520	8 076
Sum inntekter	27 122	27 191
Driftskostnader	(11 091)	(10 580)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	16 031	16 611
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	2	1
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	(303)	(1 006)
Resultat overtatt virksomhet	(2)	28
Driftsresultat før skatt	15 727	15 633
Resultat for regnskapsåret	11 796	11 725
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	459,9	436,3
Innskudd fra kunder	481,3	505,9
Nøkkeltall i prosent
Avkastning på allokert kapital	19,3	19,2

Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter

Øvrig virksomhet

Segmentet øvrig virksomhet omfatter

forretningsaktivitetene i risikostyringsvirksomheten i Markets og tradisjonelle pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring, i tillegg til flere resultatposter for konsernet som ikke er allokert ut til segmentene.

Resultatregnskap i millioner kroner	2024	2023
Netto renteinntekter	4 001	2 123
Netto andre driftsinntekter	4 644	2 280
Sum inntekter	8 645	4 403
Driftskostnader	(2 093)	37
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	6 553	4 440
Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler	(1)	10
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	1	(1)
Resultat overtatt virksomhet	27	(28)
Driftsresultat før skatt	6 580	4 222
Skattekostnad	3 000	693
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt	0	(149)
Resultat for regnskapsåret	9 581	4 966
Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner
Netto utlån til kunder	132,7	108,9
Innskudd fra kunder	173,8	65,5

Resultatet i segmentet øvrig virksomhet påvirkes av flere konsernposter som varierer fra år til år.

Driftsresultatet før skatt var på 9 581 millioner kroner i 2024. Inntektene fra risikostyringsvirksomheten gikk ned fra 2 114 millioner kroner i 2023 til 1 851 millioner i 2024. Nedgangen i inntektene kan tilskrives volatilitet i markedet.

For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert avkastning ble driftsresultatet før skatt 1 902 millioner kroner, opp 235 millioner fra 2023. Netto resultat fra forsikringstjenester økte med 10 millioner kroner, til 1 076 millioner i 2024. Forsikringsinntektene, inkludert frigivelsen av den kontraktsregulerte tjenestemarginen og risikojustering, var 1 462 millioner kroner i 2024, som er tilnærmet uendret fra 2023.

DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i dette segmentet.

Eierstyring og selskapsledelse

Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og virksomhetsstyring er DNBs «licence to operate» og en forutsetning for å skape langsiktige verdier for aksjeeiere samt for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid. Les mer om dette i delkapittelet Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det rettslige erstatningsansvaret som styremedlemmer og ledende ansatte kan stå overfor. Forsikringen omfatter det personlige ansvaret som styremedlemmer, varamedlemmer og ansatte i DNB Bank ASA, inkludert alle datterselskaper, kan pådra seg. Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til håndtering av skadekrav og dokumentasjon av fakta knyttet til krav som gjøres gjeldende.

Risikostyring

Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere forholdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig perspektiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere, overvåke og rapportere risiko som er relevant for DNBs måloppnåelse. Som Norges største finanskonsern, spiller DNB i tillegg en kritisk rolle i å opprettholde finansiell stabilitet i den norske økonomien. Gjennom å ha kontinuerlig fokus på driftsstabilitet, håndtering av risiko og krisehåndtering bidrar DNB til å sikre finansiell stabilitet. Les mer om utviklingen i 2024 og om hvordan DNB styrer, måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risiko- og kapitalstyring (pilar 3-rapporten), samt i delkapittelet Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Temaet Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk omtaler hvordan DNB bidrar til å opprettholde samfunnskritisk infrastruktur.

Compliance (etterlevelse)

DNB jobber systematisk med å sikre etterlevelse, og kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver. Les mer om konsernets innsats på dette området i 2024 i delkapitlene Økonomisk kriminalitet, Personvern og Korrupsjon og bestikkelser, samt i Styrets rapport om eierstyring og

selskapsledelse og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Siden 2022 har næringslivets ansvar for menneskeog arbeidstakerrettigheter vært lovregulert gjennom åpenhetsloven.2 Konsernets årlige redegjørelse etter åpenhetsloven er tilgjengelig på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Medarbeidere og kompetanse

Menneskene som jobber i DNB er konsernets viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at konsernet lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere, både blant nyutdannete og blant etablerte økonomer, jurister og teknologer.

Konsernet kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt engasjerte i jobben sin. Det er DNBs ansatte som skaper verdier gjennom bruk av sin kunnskap og kompetanse, og de ansatte er derfor en sentral immateriell ressurs for konsernet. I 2024 fortsatte DNB sitt systematiske arbeid med å sikre at konsernet har den rette kompetansen og med å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og medarbeiderengasjement. Sykefraværet i DNB var på 4,4 prosent i 2024. Les mer om konsernets arbeid med likestilling og mangfold, i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke, og i konsernets årlige redegjørelse for likestillingsog mangfoldsarbeidet i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten. Redegjørelsen er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. Mer detaljert informasjon finnes i note K20 Lønn og andre personalkostnader i årsregnskapet.

Nye rammebetingelser

Ny lov om Finanstilsynet

Stortinget vedtok 11. juni 2024 en ny finanstilsynslov i tråd med regjeringens forslag. Loven erstatter den gjeldende finanstilsynsloven fra 1956 og følger anbefalingene fra Finanstilsynslovutvalgets utredning i Norges offentlige utredninger (NOU) 2023: 6. Loven tar hensyn til endringer som har påvirket Finanstilsynet over tid, både med tanke på omfanget av tilsynets virksomhet og regelverket tilsynet forvalter, samt endringer i tilsynspraksis og tilsynsvirkemidler.

Endringer i finansavtaleloven vedrørende tvungne betalingsmidler (kontanter)

Stortinget vedtok 7. juni 2024 endringer i finansavtaleloven som innebærer at forbrukere skal ha rett til å betale med kontanter i alle salgslokaler der næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester, forutsatt at det tas imot betaling for varen eller tjenesten i salgslokalet. Endringene er fastsatt i finansavtalelovens paragraf 2-1. Reglene om retten til å betale med kontanter trådte i kraft 1. oktober 2024.

Videreføring av kapitalbufferkrav

Finansdepartementet er pålagt å fastsette kravet til systemrisikobuffer for eksponeringer i Norge annethvert år. Departementet besluttet 29. august 2024 å holde kravet til systemrisikobuffer uendret på 4,5 prosent, i tråd med råd fra Norges Bank. I henhold til CRR/CRDforskriften varslet Finansdepartementet Det europeiske systemrisikorådet (European Systemic Risk Board, ESRB) om at systemrisikobufferkravet i Norge var uendret.

CRR3 – gjennomføring i Norge

Finansdepartementet fastsatte 6. desember 2024 noen endringer i forskrift om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket (CRR/CRD-forskriften) basert på et forslag fra Finanstilsynet om gjennomføring av endringer i kapitalkravsforordningen (CRR3) i Norge.

I tråd med Finanstilsynets forslag vil det særskilte norske gulvet for beregnet tapsgrad gitt mislighold (LGD) på 20 prosent fjernes. Det norske kravet vil dermed være i tråd med CRR3, som innebærer et krav om en gjennomsnittlig LGD-verdi på minst 5 prosent for boligeiendom og 10 prosent for næringseiendom. I tillegg vil beregningen etter CRR3 nå foretas på eksponeringsnivå i stedet for på porteføljenivå, som var tilfellet tidligere.

De norske risikovektgulvene for eksponeringer med pantesikkerhet i fast eiendom etter IRB-metoden (Internal Ratings-Based, IRB) er videreført, med noen justeringer. For eksponeringer med pant i boligeiendom vil kravet til gjennomsnittlig risikovekt økes fra 20 til 25 prosent. For eksponeringer med pant i næringseiendom er kravet om en gjennomsnittlig risikovekt på 35 prosent videreført. Endringene i minstekravet til gjennomsnittlig risikovekt for IRB-banker trer i kraft 1.juli 2025.

2 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Endringer i utlånsforskriften

Finansdepartementet vedtok 4. desember endringer i utlånsforskriften, i tråd med finansforetakslovens paragraf 1-7. Departementet besluttet at de fleste av dagens krav skulle opprettholdes, men gjorde visse endringer. Egenkapitalkravet for boliglån ble redusert fra 15 til 10 prosent, noe som betyr at maksimal belåningsgrad har økt fra 85 til 90 prosent. Denne endringen er i tråd med svaret fra Norges Bank i høringen om utlånsforskriften.

Departementet understreket at utlånsforskriften ikke er til hinder for at bankene kan foreta individuelle vurderinger av låntakers utgifter og nedbetalingsevne, særlig for barnefamilier, der stordriftsfordeler kan vurderes for store familier. Etter utlånsforskriftens paragraf 5 må låntaker tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent. For fastrentelån ble renteøkningen tidligere beregnet ut fra utestående beløp ved utløpet av fastrenteperioden i henhold til nedbetalingsplanen. Dette er endret slik at kundens forventede inntekter og kostnader ved utgangen av rentebindingstiden kan vurderes.

Utløpsdatoen for utlånsforskriftens paragraf 19 er opphevet. Det betyr at utlånsforskriften har fått permanent status og ikke lenger trenger å fornyes med jevne mellomrom. Finansdepartementet har imidlertid uttalt at regelverket fortsatt skal vurderes jevnlig. Endringene trådte i kraft 31. desember 2024.

Uendret motsyklisk bufferkrav

I henhold til CRR/CRD-forskriftens paragraf 34 skal Norges Bank hvert år ta stilling til nivået på kravet til motsyklisk kapitalbuffer for eksponeringer i Norge. Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet 25. november å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.

Komiteen pekte på risikoen for at sårbarheter i det finansielle systemet kan forsterke en nedgangsperiode i den norske økonomien og føre til tap for bankene. Komiteen understreket imidlertid at soliditetsstresstesten i Finansiell stabilitet 2024 – 1. halvår viste at norske banker er i stand til å bære betydelige tap samtidig som de fortsetter med utlån, og dermed ikke bidrar til en nedgang i økonomien.

Systemviktige finansforetak

Finansdepartementet besluttet 3. desember at DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS og Sparebank 1 Sør-Norge ASA (tidligere Sparebank 1 SR-Bank ASA) fortsatt skal regnes som systemviktige finansforetak i Norge. Beslutningen var

i tråd med anbefalingen fra Finanstilsynet. I henhold til kapitalkravsregelverket skal nasjonale myndigheter årlig vurdere hvilke foretak som skal klassifiseres som systemviktige. Systemviktige foretak identifiseres ut fra kriteriene i CRR/CRD-forskriftens paragraf 30.

Finansdepartementets beslutning innebærer at DNB Bank ASA fortsatt må oppfylle et bufferkrav for andre systemviktige finansforetak på 2 prosent, mens Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS og Sparebank 1 Sør-Norge ASA fortsatt skal oppfylle et krav på 1 prosent.

Makroøkonomisk utvikling

Norsk økonomi fikk et tydelig oppsving i tredje kvartal. Brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge steg med henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent de første to kvartalene i 2024. I tredje kvartal steg veksten til 0,5 prosent. Justert for de volatile sektorene kraftproduksjon og fiske, var BNP for fastlandsbedriftene nær uendret i første og andre kvartal, men steg med om lag 1 prosent fra tredje kvartal i 2023 til tredje kvartal 2024. Til tross for svak vekst i første halvår 2024 holdt arbeidsledigheten seg relativt stabil. Ved utgangen av 2024 var den registrerte arbeidsledigheten 2,0 prosent, mot 1,9 prosent i desember 2023.

I likhet med i andre land, avtok prisveksten i Norge markert i 2024. I desember i fjor var årsveksten i konsumprisindeksen 2,7 prosent, ned fra 4,8 prosent ett år tidligere. Den høye prisveksten i 2022 og 2023 bidro til en tydelig nedgang i reallønningene. Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 prosent i desember 2023 for å motvirke inflasjonen. Sentralbanken holdt renten uendret gjennom 2024, men signaliserte i desember at renten mest sannsynlig vil bli satt ned i mars 2025. Tremåneders Nibor var 4,68 prosent ved utgangen av fjoråret, 5 basispunkter lavere enn ett år før. Stabiliteten i pengemarkedsrenten skyldtes først og fremst at styringsrenten lå i ro på 4,5 prosent gjennom hele året. I tillegg var den strukturelle likviditeten i pengemarkedet relativt høy, noe som bidro til å holde påslaget i pengemarkedet lavt og stabilt.

Renteoppgangen i 2022 og 2023 bidro til svekkelsen av norske husholdningers kjøpekraft. Samtidig hadde husholdningene høye finansielle buffere etter pandemien som sammen med sysselsettingsvekst bidro til å understøtte husholdningenes etterspørsel. Store investeringer i olje- og gassektoren har bidratt til å holde aktiviteten oppe og har motvirket fallet i boliginvesteringer. Boligmarkedet har blitt støttet av

høy innvandring og offentlig finansiering. Disse kreftene dominerte også i 2024 samtidig som nedgang i inflasjonen og en relativt høy lønnsvekst ga en oppgang i reallønningene på om lag 2 prosent.

Kronen, målt ved den importveide indeksen I-44 beveget seg sideveis gjennom fjoråret, men med store svingninger. Ved utgangen av 2024 var den importveide valutakursen 5,2 prosent høyere enn ett år før (svakere krone). Kronens verdi har utviklet seg i takt med en relativt god balanse i økonomien, med lav ledighet og normal kapasitetsutnyttelse.

Utsiktene framover

DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon. Samtidig skal DNB være den banken som er best på å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi, nye reguleringer og endrede kundebehov. DNB skal også være den banken som er best på å håndtere og tilpasse seg endring.

Følgende faktorer vil bidra til at konsernet når målet for egenkapitalavkastning (ROE): vekst i utlån og provisjoner og gebyrer fra kapitallette produkter, i kombinasjon med kostnadskontroll og effektiv kapitalstyring. Den årlige ambisjonen for organisk utlånsvekst for konsernet er mellom 3 og 4 prosent over tid, men den kan være lavere eller høyere i visse år. DNB har en ambisjon om å øke netto provisjoner og gebyrer med mer enn 9 prosent årlig i perioden 2025–2027, og å opprettholde en kostnadsgrad på under 40 prosent.

Den langsiktige skattesatsen forventes å være 23 prosent. På grunn av gjeldsrentefordelingen mellom USA og Norge i norsk beskatning, forventes imidlertid skatten å bli lavere enn den langsiktige forventningen i 2025.

Tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning for DNB er over 16,6 prosent. I kapitalplanleggingen har DNB brukt forventningen fra tilsynsmyndighetene og noe slingringsmonn som målet for kapitaldekningen. Slingringsmonnet reflekterer markedsdrevne svingninger, blant annet i valuta, og mulige regulatoriske endringer. Den faktiske dekningen som ble oppnådd i 2024 var 19,4 prosent. DNB har i sin kapitalplanlegging også tatt hensyn til at oppkjøpet av Carnegie vil redusere den rene kjernekapitaldekningen med om lag 120 basispunkter fra forventet sluttføring av transaksjonen i første halvår 2025. Når EUs bankpakke (CRR3) er implementert, vil den ha en negativ effekt

på den rene kjernekapitaldekningen på om lag 20 basispunkter. Videre vil Finansdepartementets beslutning om å øke risikovektgulvene for boliglån fra 20 til 25 prosent ha en negativ effekt på om lag 70 basispunkter fra 1. juli 2025. Disse negative effektene vil blant annet motvirkes av positive effekter fra oppnådde resultater og utbytte fra DNB Livsforsikring i samme periode.

Utbytte og disponeringer

Utbytte

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjeeiere gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utbyttegrad på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere overskuddskapital til DNBs eiere. Konsernet er godt kapitalisert og har et komfortabelt slingringsmonn på 2,8 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning. Styret har dermed foreslått et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9.mai 2025, og dette innebærer at DNB Bank ASA vil betale ut totalt 24 835 millioner kroner i utbytte for 2024. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 57 prosent av konsernets overskudd, eller 63 prosent når tilbakekjøpsprogrammet på 1 prosent er inkludert.

Disponeringer

DNB Bank ASA hadde et overskudd på 41 109 millioner kroner i 2024, mot et overskudd på 39 316 millioner i 2023.

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Resultat for regnskapsåret	41 109	39 316
Utbytte per aksje (kr)	16,75	16,00
Aksjeutbytte	24 835	24 153
Overføring til annen egenkapital	16 274	15 163
Totalt disponert	41 109	39 316

Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter utbetaling av utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, har tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksomheten i datterselskap og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte.

Bærekraftsrapport ESRS 2 Generelle opplysninger

Grunnlag for utarbeiding

Om denne bærekraftsrapporten

ESRS 2 BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter

Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet i henhold til EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), som er implementert i norsk lov gjennom endringer i regnskapsloven § 2-31, og med utgangspunkt i de tilhørende europeiske rapporteringsstandardene (European Sustainability Reporting Standards, ESRS), som er gjennomført i norsk rett i forskrift om standarder for bærekraftsrapportering av 20. desember 2024.2

Omfanget av bærekraftsrapporten er tilsvarende det konsoliderte finansregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024, og omfatter DNB-konsernet («DNB») med morselskapet DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper (inkludert deres underliggende datterselskaper), med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. Datterselskapene som er holdt for salg er en del av det konsoliderte finansregnskapet hovedsakelig som et resultat av overtatte kredittengasjementer, og eierskapene er dermed tenkt å ha kort varighet. Disse er derfor ekskludert fra DNBs bærekraftsrapportering, herunder i ESRS 2, E1, E3, S1, S4 og G1.

DNB-konsernets oppstrøms og nedstrøms verdikjede inngår i rapporteringen, men rapporteringen for nedstrømsverdikjeden er avgrenset til utlån, investeringer og tilrettelegginger gjennom DNB Bank ASA og tilhørende datterselskaper.3 Avgrensningen av verdikjeden er gjort i forbindelse med arbeidet med dobbel vesentlighetsvurdering (i DNB omtalt som dobbel vesentlighetsanalyse) og dermed også i vurderingen av vesentlige opplysningskrav. Se nærmere omtale av

avgrensning av verdikjede under Prosess for dobbel vesentlighetsvurdering (ESRS 2 IRO-1).

Noen av opplysningskravene som er rapportert er enhetsspesifikke (i DNB omtalt som selskapsspesifikke) fordi det vesentlige temaet ikke er dekket gjennom standardene. Dette gjelder opplysningskrav knyttet til cybersikkerhet, økonomisk kriminalitet og finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet som er rapportert under henholdsvis ESRS S4 og ESRS G1. Indeksen på side 82 angir hvilke opplysningskrav som er svart ut for de vesentlige temaene. Der DNB ikke svarer ut kravene er det gitt forklaring til hvorfor. Det inkluderer også om opplysningskravet ikke er ansett som vesentlig for å dekke relevante opplysninger knyttet til påvirkninger, risikoer og muligheter. DNB har benyttet innfasingsbestemmelser i samsvar med ESRS 1 Tillegg C Liste over innfasing av opplysningskrav. For temaet finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet er også sensitive opplysninger utelatt i henhold til ESRS 1 avsnitt 7.7.

Endringer i bærekraftsinformasjon og bruk av estimater

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter

Opplysninger knyttet til bruk av estimater for måleindikatorer som omfatter opplysninger om verdikjeden og endringer i rapportering av klimagassutslipp, er beskrevet i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.

¹ Prop. 57 L (2023-2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering)

² Finansdepartementet (2024) Forskrift om standarder for bærekraftsrapportering

³ DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Boligkreditt

Styring

Styring og oppfølging av bærekraftsforhold

ESRS 2 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene

Styret og konsernledelsen i DNB utgjør konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer. Rollene til styret og konsernledelsen knyttet til ansvaret for oppfølging av påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft, er forankret gjennom styrende dokumenter og mandater for styre og ledelse.

Styret

I henhold til styrets instruks har styret det overordnede ansvaret for forvaltningen av DNB og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Det er styret i DNB som fastsetter konsernets strategi og overordnede mål, herunder DNBs bærekraftsambisjoner, DNBs omstillingsplan (tidligere kalt transisjonsplan) og DNBs mål for bærekraftig finansiering. Styret setter også krav og forventninger til forretningsatferd og kultur i konsernet gjennom det styrende dokumentet Code of Conduct.

Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. I henhold til revisjonsutvalgets og risikoutvalgets instruks er det revisjonsutvalget som forbereder styrets oppfølging av prosessen for bærekraftsrapportering med tilhørende internkontroll, og risikoutvalget som forbereder styrets oppfølging av risikostyringen i konsernet. Styret signerer bærekraftsrapporten som inngår i konsernets årsrapport samt konsernets redegjørelse etter åpenhetsloven.

I 2024 behandlet styret den doble vesentlighetsanalysen, hvor de vesentlige bærekraftstemaene for DNB ble identifisert. Se nærmere omtale av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene som ble identifisert under Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (ESRS 2 SBM-3). Arbeidet med klimaomstilling diskuteres jevnlig på styremøtene, og styret har vært involvert i den kontinuerlige utviklingen og implementeringen av omstillingsplanen. Styret følger opp framdriften i arbeidet med klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring4 gjennom jevnlige rapporteringer. I 2024 fikk styret blant annet informasjon om framdrift for

fastsatte måleindikatorer innen temaene klima, mangfold og likestilling og økonomisk kriminalitet, og kvartalsvise rapporter om risikobildet til konsernet. Styret informeres også om DNBs aktsomhetsvurderinger innen bærekraft gjennom konsernets risikorapportering og ved signering av den årlige redegjørelsen etter åpenhetsloven.

I beslutninger knyttet til arbeid med strategi, større transaksjoner og risikostyringsprosessen har ikke styret eller konsernledelsen gått på kompromiss med DNBs vesentlige bærekraftstemaer. I rapporteringsperioden har styret og konsernledelsen oppdatert DNBs strategi og opprettholdt fokuset på bærekraft. DNBs bærekraftige ambisjoner er integrert i strategien, og disse gjenspeiler DNBs identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter. Arbeidet med DNBs omstillingsplan fra 2023 er også videreført.

I tillegg til lengre erfaring i rollen som styremedlem i DNB har flere av styremedlemmene erfaring fra andre virksomheter innen finanssektoren og andre sektorer, både i Norge og internasjonalt. I 2024 fikk revisjonsutvalget og styret opplæring i det nye bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), og hva dette betyr for styret og revisjonsutvalget.

Styrets medlemmer og sammensetning

Antall styremedlemmer med ledelsesansvar	0
Antall styremedlemmer uten ledelsesansvar1	8
Kvinner	4
Menn	4
Styrets kjønnsfordeling, kvinner/menn	50/50
Ansattrepresentanter	3
Andel uavhengige styremedlemmer	63 %

1 Ingen av selskapets ledende ansatte er medlemmer av styret.

Konsernsjefen og konsernledelsen

Konsernsjefen er daglig leder og har det overordnede ansvaret for at konsernets strategi, verdier og oppdrag utvikles og følges opp i tråd med de langsiktige målene styret har fastsatt. Konsernsjefen vurderer løpende forretningsområdenes finansielle og ikke-finansielle resultater og måloppnåelse, kritiske forhold og hendelser som påvirker framtidig utvikling og optimal ressursutnyttelse, herunder på bærekraftsområdet. Konsernsjefen signerer også bærekraftrapporten som inngår i konsernets årsrapport og konsernets redegjørelse etter åpenhetsloven.

4 I oversatt versjon av ESRS-standardene fra Finansdepartementet er G i ESG oversatt til styringsmessige forhold. I DNB omtales det som virksomhetsstyring.

Konsernledelsen i DNB består av konsernsjefen og konserndirektørene for de ulike forretnings- og konsernområdene. Konsernledelsen gjennomgår månedlig konsernets finansielle rapportering og risikoappetitt, herunder utvikling i resultat og balanse, status i forhold til lovkrav, resultater for juridiske enheter og analyse av og kommentarer til resultater i forretningsog konsernområder. Konsernledelsen behandler også jevnlig ulike saker knyttet til arbeidet med klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. I 2024 behandlet konsernledelsen blant annet saker knyttet til implementeringen av CSRD. Konsernsjefen og konsernledelsen har også ansvaret for å videreutvikle en god og enhetlig forretningskultur i samsvar med konsernets verdier, etiske standarder og samfunnsansvar.

Konsernledelsen er aktivt involvert i utvikling og implementering av DNBs omstillingsplan, og hvert område har ansvar for å rapportere om framdrift mot målene. Konserndirektørene skal sikre at eget områdes virksomhet er i samsvar med vedtatte mål og strategier, inkludert konsernets bærekraftsambisjoner. Konserndirektørene skal sikre at ansatte innen eget ansvarsområde har kjennskap til disse. I tillegg skal konserndirektørene sikre implementering og etterlevelse av styrende dokumenter innen sitt område.

Konserndirektøren for risikostyring har ansvar for å videreutvikle en god og enhetlig risikokultur i konsernet, og for å etterleve myndighetenes regelverk for risikostyring. Konserndirektøren for risikostyring skal videreutvikle risikostyring i konsernets strategiprosesser og planer, også på bærekraftsområdet og rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen om risikoforhold for konsernet.

Flere av konserndirektørene har lang erfaring fra DNB og har tidligere hatt andre konserndirektørstillinger i DNB, samt vært ansatt i ulike forretnings- og konsernområder.

Bærekraftsdivisjonen i Konsernfinans

Bærekraftsdivisjonen i Konsernfinans, som er konsernets sentrale enhet for bærekraft, er ansvarlig for strategisk og operativ utvikling av bærekraftsarbeidet i konsernet. Dette ansvaret omfatter arbeid med DNBs bærekraftsambisjoner, omstillingsplan og mål for bærekraftig finansiering. Divisjonen innehar ekspertise på området og er rådgiver for konsernledelsen og forretningsområdene på ulike bærekraftstemaer. Direktør for bærekraftsdivisjonen er organisert i linjen til finansdirektøren og er en del av finansdirektørens ledergruppe. Finansdirektøren informerer konsernsjefen om saker av vesentlig betydning.

Kontroller og prosedyrer for håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

DNB håndterer påvirkninger, risikoer og muligheter gjennom virksomhetsstyringen, eksempelvis i prosessen for dobbel vesentlighetsvurdering og gjennom risikoappetitt som består av et sett av risikoutsagn med tilhørende grenser som til sammen definerer risikonivået som DNB er villig til å akseptere for å realisere sine mål. Risikoappetitt skal dekke all vesentlig risiko konsernet står overfor, inkludert ikke-finansiell risiko. Vurderinger av bærekraftsrisiko skal inngå i risikovurderinger innenfor alle risikotypene, og bærekraftsrisiko skal i tillegg overvåkes gjennom flere indikatorer i DNBs gjenopprettingsplan. Det er også etablert prosesser for etterlevelse av regulatoriske krav. Ansatte i DNB får opplæring i risikoer knyttet til ulike bærekraftstemaer, for eksempel personvern og korrupsjon og bestikkelser, gjennom interne opplæringsprogrammer på den digitale læringsplattformen Motimate.

Det er etablert klare rapporteringslinjer til ledelsen og styret slik at påvirkninger, risikoer og muligheter blir kommunisert oppover. Dette gjøres blant annet gjennom risikorapportering og jevnlig rapportering på måloppnåelse for fastsatte måleindikatorer innen bærekraft. I tillegg holder konsernsjefen styret løpende oppdatert om vesentlige forretningsmessige forhold. Styret får også informasjon gjennom Konsernrevisjonen, som er konsernets internrevisjonsfunksjon og tredje forsvarslinje. Ansvaret for risikostyring og internkontroll i DNB er delt mellom tre forsvarslinjer: Første forsvarslinje omfatter alle konsernets operative funksjoner, hvor den operative ledelsen har ansvar for å etablere, styre og følge opp internkontroll innenfor eget ansvarsområde. All risiko eies av førstelinjen. Andre forsvarslinje består av risikostyringsfunksjonen og compliance-funksjonen som er uavhengige kontrollfunksjoner. Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen. Konsernrevisjonen skal gjennom sitt revisjonsarbeid uavhengig og objektivt avgi uttalelser og gi råd for å bidra til forbedring av konsernets risikostyring, internkontroll og virksomhetsstyring. Dette innebærer at Konsernrevisjonen blant annet skal vurdere om risikoidentifisering og etablerte styringsprosesser og kontrolltiltak effektivt bidrar til å styrke finanskonsernets evne til måloppnåelse.

Insentivordninger

ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger

DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjefen og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Det er styret som utarbeider retningslinjene for godtgjørelse til ledende personer, og det er generalforsamlingen som godkjenner disse ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år. I den variable godtgjørelsen til konsernsjefen er det lagt til grunn ett finansielt prestasjonskriterium som vektes med 60 prosent, og fem prestasjonskriterier knyttet til strategi og bærekraft som til sammen vektes med 40 prosent. Det er styret som fastsetter konsernsjefens variable godtgjørelse i samsvar med retningslinjene som er godkjent av generalforsamlingen. I 2024 fordelte de 40 prosentene seg slik:

• → Prestasjonskriteriet «Bærekraftig omstilling» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på måloppnåelse knyttet til DNBs posisjon som pådriver for bærekraftig omstilling, og måloppnåelse for klimamål i konsernets omstillingsplan. Det er ikke fastsatt årlige mål i omstilingsplanen, og det er ikke gitt at utviklingen innen tallfestede målområder vil være lineær. Styret vurderer derfor om konsernet har hatt en tilfredsstillende utvikling og aktivitet, og om konsernets utvikling er tilfredsstillende sett opp mot de langsiktige målsettingene.
• → Prestasjonskriteriet «Stabil og sikker IT-drift» vektes med 8 prosent og måles matematisk basert på antall alvorlige IT-driftshendelser gjennom året. Det er sentralt for konsernets konkurransekraft å levere sikker og stabil IT-drift, og prestasjonskriteriet understøtter konsernets bærekraftige strategi om å bidra til en trygg, digital økonomi.
• → Prestasjonskriteriet «Engasjement og mangfold» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på medarbeiderundersøkelser, kjønnsbalanse i ledelsen og konsernets posisjon i samfunnet knyttet til likestilling og mangfold.
• → Prestasjonskriteriet «Etterlevelse» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på etterlevelsesrisikoen i konsernet. Vurderingen baserer seg blant annet på konsernets evne til å redusere risikoen knyttet til etterlevelse, herunder basert på vurderinger fra interne kontrollenheter og offentlige myndighetsorganer.
• → Prestasjonskriteriet «Omdømme og kundetilfredshet» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på utvikling i konsernets omdømme og samlet vurdering av kundetilfredshet i kundesegmentene.

For øvrige medlemmer av konsernledelsen vektlegges konsernets målkort og de ulike målene i henhold til tabellen nedenfor.

Målkortstrukturen sikrer at styrets prestasjonsvurdering av konsernets måloppnåelse vektlegges for alle bonusberettigede medlemmer av konsernledelsen ved at konsernets målkort vektlegges med minimum 50 prosent. De resterende målene er en kombinasjon av finansielle og strategiske prestasjonskriterier knyttet til lederens ansvarsområde. Konsernsjefen beslutter variabel godtgjørelse for de andre medlemmene av konsernledelsen.

Målkort

Målområde	Mål	CFO	Technology & Services	Forretnings område	Konsern område
Konsernfelles målkort	Finansielle og strategiske mål		50 %	50 %	50 %
Finansielle områdemål	Finansielle mål		10 %	20 %	10 %
Strategiske områdemål	Strategiske mål		25 %	15 %	20 %
	→ Stabil og sikker IT-drift
	→ Engasjement og mangfold
	→ Omdømme og kundetilfredshet
	→ Etterlevelse
	→ Bærekraftig omstilling
Individuelle mål	Helhetlig vurdering av prestasjoner	15 %	15 %	15 %	20 %
	Områdets dashboard og bidrag til konsernets verdiskaping

Aktsomhetsvurdering

ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over hvor det er gitt opplysninger om konsernets prosess for aktsomhetsvurdering i denne bærekraftsrapporten.

Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen		Sidetall i bærekraftsrapporten
a)	Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell	i. ESRS 2 GOV-2 s. 63
		ii. ESRS 2 GOV-3 s. 64
		iii. ESRS 2 SBM-3: ESRS E1 Klimaendringer s. 108, ESRS E3 Vann og marine ressurser s. 131, ESRS S1 Egen arbeidsstyrke s. 134, ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere s. 140, 145, 150, ESRS G1 Forretningsskikk s. 156, 160, 163, 167
b)	Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen	i. ESRS 2 GOV-2 s. 63
		ii. ESRS 2 SBM-2 s. 72
		iii. ESRS 2 IRO-1 s. 76
		iv. ESRS 2 MDR-P: ESRS E1 Klimaendringer s. 112, ESRS S1 Egen arbeidsstyrke s. 135, ESRS G1 Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet s. 167
c)	Identifisering og vurdering av negative påvirkninger	i. ESRS 2 IRO-1 s. 76
		ii. ESRS 2 SBM-3 s. 75, ESRS E1 Klimaendringer s. 108, ESRS E3 Vann og marine ressurser s. 131, ESRS S1 Egen arbeidsstyrke s. 134, ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere s. 140, 145, 150, ESRS G1 Forretningsskikk s. 156 160, 163, 167
		iii. ESRS 2 SBM-1 s. 67
d)	Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene	i. ESRS 2 MDR-A: ESRS E1 Klimaendringer s. 113, ESRS E3 Vann og marine ressurser s. 132, ESRS S1 Egen arbeidsstyrke s. 137, ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere 142, 147, 151, ESRS G1 Forretningsskikk 158, 161, 164, 168
		ii. ESRS 2 SBM-1 s. 67
e)	Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon	i. ESRS 2 MDR-T og ESRS 2 MDR-M: ESRS E1 Klimaendringer s. 117, ESRS S1 Egen arbeidsstyrke s. 138, ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere s. 144, 149, 152, ESRS G1 Forretningsskikk s. 158, 162, 165, 169

Risikostyring og internkontroll i bærekraftsrapporteringen

ESRS 2 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering

Konsernet arbeider med å implementere et internkontrollsystem for bærerkraftsrapporteringen basert på prinsippene i COSO-rammeverket (Commitee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission). Systemet inneholder nøkkelkontroller for å redusere risikoen for feil i rapporteringen, og kontrollene følges opp.

Hvordan internkontrollen skal utføres følger av konsernets instruks for internkontroll med bærekraftsrapportering (Internal Control over Sustainability Reporting, ICSR).

Denne inneholder veiledning for hvordan konsernet skal oppfylle de overordnede kravene i prinsippene for internkontroll. Instruksen gjelder for alle selskaper i DNBkonsernet som er omfattet av denne bærekraftsrapporten. Status for internkontrollen og arbeidet med denne i løpet av året skal rapporteres årlig til DNBs revisjonsutvalg og konsernledelsen. Internkontrollen skal være risikobasert. Det skal gjennomføres årlige risikovurderinger av prosessene for å identifisere hvor det er risiko for vesentlige feil i rapporteringen.

I forbindelse med rapportering knyttet til opplysningskrav er det definert risikotyper som kan føre til vesentlige feil. Dette gjelder først og fremst rapportering av umodne informasjonsprosesser og bruk av estimater

og forventninger samt framtidsforutsetninger. I tillegg er det risikoer knyttet til tredjepartsinformasjon, og til situasjoner der det er insentiver for å rapportere feilaktige opplysninger. I ICSR-arbeidet brukes det vesentlighetsgrenser for å definere hvilke opplysningskrav som er omfattet, basert på hvilken grad av risiko som er identifisert.

Risikotypene som kan føre til vesentlige feil og som blir identifisert gjennom risikovurderingen, knytter seg i første rekke til estimater og umodne informasjonsprosesser. For å håndtere risikoene knyttet til bærekraftsrapporteringen for 2024 har DNB implementert risikoreduserende tiltak som standardisering av prosesser, inkludert etablering av retningslinjer og prosedyrer som skal følges, samt videreutvikling av IT-systemer og verktøy for innhenting av data og rapportering. Dette skal redusere risikoen for menneskelige feil og øke nøyaktigheten i rapporteringen.

DNB har etablert samme styringsstruktur for finans- og bærekraftsrapportering. Styrets revisjonsutvalg overvåker prosessene for finans- og bærekraftsrapportering, og gjennomgår risikovurderingen, internkontrollene og deres effektivitet.

Konserndirektørene for forretnings- og konsernområdene er risikoeiere og ansvarlig for internkontroll knyttet til sine respektive bidrag til bærekraftsrapporteringen. Konsernfinansmiljøet er ansvarlig for å vurdere omfanget av ICSR-arbeidet, herunder hvilke opplysningskrav, prosesser og enheter som skal omfattes av dette arbeidet.

Konsernets uavhengige revisor, som blir valgt på generalforsamlingen, attesterer bærekraftsrapporten. Observasjoner i eksternrevisors detaljerte rapport og brev til ledelsen blir gjennomgått i konsernledelsen og av ansvarlig forretnings-/konsernområde og følges opp av disse.

Strategi

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

ESRS 2 SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede

DNB er Norges største finansforetak og tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til både person- og bedriftskunder. Dette inkluderer blant annet bolig- og bedriftslån, sparing og betalingsløsninger gjennom mobilbank, nettbank, kundesentre, bankkontorer og internasjonale kontorer. DNB betjener små, mellomstore og store bedrifter og opererer i flere sektorer i Norge og internasjonalt. Ved utgangen av 2024 hadde DNB om lag 2,4 millioner personkunder og 236 000 bedriftskunder.

Norge er konsernets hovedmarked, og utlånsporteføljen speiler i stor grad den norske økonomien. I tillegg har konsernet en framtredende posisjon i Norden og en internasjonal tilstedeværelse innenfor strategisk utvalgte bransjer og sektorer som energi, sjømat, shipping og helse samt teknologi og telekom. Om lag en femtedel av DNBs samlede inntekter kommer fra den internasjonale virksomheten. Det er særlig i den internasjonale virksomheten at konsernet finansierer prosjekter til fornybar energi.

DNB er til stede i totalt 19 land. I 2024 åpnet DNB et representasjonskontor i Australia for å følge opp bedriftskundene der, og da særlig innen sektoren fornybar energi. Samme år ble det også åpnet et representasjonskontor i Sveits for personkunder.

Ved utgangen av 2024 hadde DNB totalt 11 515 ansatte.5 Fordelingen mellom geografiske områder er vist i tabellen under.

Antall ansatte	Geografisk område
9 861	Norge
1 446	Europa, utenom Norge
36	Asia og Oseania
172	Nord- og Sør-Amerika

DNBs forretningsmodell har påvirkning på hvilke bærekraftstemaer som er mest relevant for konsernet. Det er gjennom nedstrømsaktivitetene, utlån og investeringer, at DNB har den største indirekte påvirkningen på mennesker og miljø. Det er også her konsernets største risikoer og muligheter ligger. Samtidig har DNB som en stor arbeidsgiver og systemviktig bank også direkte påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen drift. Det gjelder blant annet påvirkningene, risikoene og mulighetene som knytter seg til egne ansatte og forretningsetisk atferd, i tillegg til at konsernet spiller en svært viktig rolle i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

5 Antall ansatte avviker fra antall årsverk rapportert i regnskapet fordi antallet brukt i regnskapet ikke omfatter ansatte som mottar arbeidsavklaringspenger, ansatte i permisjon og ansatte i Næringseiendom.

Bærekraft er en integrert del av konsernstrategien og forretningsmodellen til DNB, og en av DNBs strategiske ambisjoner er å levere bærekraftig verdiskaping. DNB arbeider for å være en pådriver for bærekraftig omstilling og skal bruke sin posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige forventninger. I 2021 besluttet konsernet tre ambisjoner for bærekraftsarbeidet:

• → DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping
• → DNB er en pådriver for mangfold og inkludering
• → DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

I 2023 lanserte DNB sin omstillingsplan, som skisserer konsernets strategi for å redusere DNBs utslipp, både finansierte og egne, samt for å fremme bærekraftig utvikling gjennom produkter og tjenester. Slik planen foreligger er ikke DNB i stand til å opplyse i samsvar med rapporteringsformatet til ESRS E1-1. Les mer om dette under Omstillingsplan (ESRS E1-1) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer. DNB skal støtte kundene gjennom omstillingen og samtidig redusere klimarisikoen i porteføljene. Det er satt sektorspesifikke mål for flere sektorer, blant annet olje og gass, shipping og næringseiendom. Disse sektorene er sentrale i norsk økonomi og har høy utslippsintensitet. Ved å sette mål for disse sektorene, kan DNB bidra til utslippsreduksjon i den norske økonomien. Omstillingsplanen er et eksempel på strategisk implementering av tiltak knyttet til vesentlige temaer.

Produkter og tjenester innen bærekraftig finans

DNB tilbyr flere produkter og tjenester innen bærekraftig finans, inkludert lån knyttet til energieffektivisering av boliger, bærekraftslinkede lån til bedriftskunder og fond med bærekraftstema.6 For å sikre at kundene har tilgang til finansielle produkter som bidrar til den bærekraftige omstillingen, har DNB utviklet et rammeverk for bærekraftige produkter i utlånsporteføljen. Dette rammeverket er utarbeidet i samarbeid med Sustainalytics og er basert på etablerte standarder i markedet som Green Loan Principles og Sustainability-Linked Loan Principles fra Loan Market Association (LMA), og integrerer sentrale elementer fra EU-taksonomien. I 2024 lanserte DNB i tillegg et rammeverk for transisjonslån, som er lån med klimafokus og hvor finansieringen skal bidra til å kutte utslipp og fremme ny teknologi. Produktet verifiseres av en tredjepart.

DNB har utviklet et spekter av produkter og tjenester innen bærekraftig finans, herunder:

• → grønne garantier
• → bærekraftslinkede lån
• → grønne lån
• → finansiering av fornybar energi
• → finansiering av miljøvennlig transport
• → bærekraftige obligasjoner
• → rådgivning om gjeld, egenkapital, fusjoner og oppkjøp
• → grønne boliglån, grønne rammelån og grønne byggelån
• → grønne fastrentelån
• → grønne hyttelån
• → miljølån
• → fond med bærekraftstema

Utover produkter og tjenester direkte knyttet til klima og den bærekraftige omstillingen, styres også bærekraftsrisiko innen kredittvirksomheten i samsvar med konsernpolicyen for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Risikovurderinger innen bærekraft er en integrert del av kredittbeslutningsprosessen. Bærekraftsrisikoen konsernets kunder er eksponert for og utgjør gjennom sine forretningsaktiviteter, skal analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. For engasjementer på opptil 8 millioner kroner skal bærekraftsforhold av betydning kommenteres i kredittsaken, og ved et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal bærekraftsrisiko analyseres og kommenteres. For kunder med et kredittengasjement på 50 millioner kroner eller mer skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av et ESGrisikovurderingsverktøy som er utviklet internt. DNBs kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) vurderer også bærekraftsrisikoer og -muligheter i investeringsbeslutninger og sørger for at DNB ikke bidrar til handlinger som oppfattes som uetiske eller ikke bærekraftige.

6 Fond med bærekraftstema er fond som er definert som artikkel 9- eller artikkel 8-fond med utvidede eksklusjonskriterier/krav, eller fond som investerer i samsvar med bestemte bærekraftstemaer (slik som f. eks klima og miljø). Hvilken artikkelen fondet er definert som gir kunden informasjon om hvordan fondet hensyntar bærekraft. Disse fondene er klassifisert i henhold til Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR).

DNB har et mål om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen fram mot 2030. I tillegg er det satt to mål for fond med bærekraftstema fram mot 2025. For å nå målene for bærekraftig finansiering er det viktig at DNBs produkttilbud er relevant for å møte kundenes omstillingsbehov. Det arbeides derfor proaktivt med produkttilbud for å opprettholde et høyt nivå av integritet når det gjelder reell økonomisk påvirkning og for å sikre ekspertisen som er nødvendig for å gi relevant finansrådgivning. Produktene og tjenestene som omfattes av finansieringsmålet vil i hovedsak være klimarelaterte, men kan også fokusere på andre, relaterte bærekraftstemaer (f.eks. biologisk mangfold og ressurseffektivitet). Målene bidrar til å sikre at bærekraftig finansiering, investeringer og rådgivningstjenester forblir en strategisk prioritet for konsernet som helhet.

I forbindelse med arbeidet med omstillingsplanen i 2023 ble det gjort en vurdering av de ulike produktene DNB tilbyr på bærekraftsområdet. I denne gjennomgangen ble det gjort en vurdering av hvorvidt disse produktene bidrar til klimaomstillingen. Vurderingene ble utført av produkteiere og -eksperter i de respektive forretningsområdene, i samarbeid med konsernets enhet for bærekraft. Hvert produkt ble vurdert til å samsvare med forhåndsdefinerte spørsmål og kriterier i høy, middels eller lav grad. Disse vurderingskriteriene er basert på anbefalingene for netto null-produkter fra Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ). Resultatene av vurderingene indikerer at DNBs klimarelaterte produkttilbud følger beste markedspraksis og har potensial for å støtte kundene i omstillingen. Produktvurderingene viste også at DNBs produkter har forskjellig grad av modenhet. Spesielt utgjør bærekraftslinkede finansieringsprodukter et relativt nytt produkttilbud, som derfor evalueres løpende. Interne fageksperter på bærekraftige produkter vil fortsette å evaluere og forbedre produktprosessene, samt overvåke de underliggende veiledningene og metodene for disse produktene for å sikre åpenhet og integritet rundt dem og at de har en positiv klimaeffekt.

Videre utvikling og utrulling av omstillingsprodukter, som bærekraftslinkede lån og transisjonlån, vil være spesielt viktig for å understøtte strategien og redusere utslippene i utlånsporteføljen. Det vil også arbeides med å heve kompetansenivået internt i organisasjonen for å kunne integrere det bærekraftige produkttilbudet bedre i kundedialogen. Samtidig er beste praksis, reguleringer og markedsforventninger i rask utvikling, og noe som overvåkes løpende. DNB vil fortsette å involvere interne og eksterne eksperter i videreutviklingen av det

bærekraftige produkttilbudet. Datatilgjengelighet og kvalitet er imidlertid fortsatt en utfordring når det gjelder å sikre sammenliknbarhet og integritet i bærekraftig finans. Framover vil forbedret innsamling og strukturering av klimadata være viktig for videreutvikling av produktene DNB tilbyr, og det arbeides aktivt for å forbedre tilgangen og kvaliteten på slike data.

Rådgivningstjenester til kunder var ikke omfattet i produktvurderingen som er nevnt over, men denne typen tjenester vil bli stadig viktigere framover. Gjennom rådgivningstjenester og kompetansedeling kan DNB støtte kundene i deres omstilling til en lavkarbonøkonomi. I tillegg til ordinære finansieringsprodukter, tilbyr DNB grønne garantier samt derivater i forbindelse med grønne lån og obligasjoner.

DNB har en ambisjon om å være en pådriver for bærekraftig verdiskaping og et overordnet mål om netto null-utslipp i utlåns- og investeringsporteføljene innen 2050. DNBs omstillingsplan fungerer som en veiledning for hvordan konsernet skal oppfylle netto null-forpliktelsen, men avkarboniseringsmålene synliggjør også et sett med dilemmaer som DNB deler med kundene og samfunnet for øvrig. Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til kunders klimaomstilling, og omstillingen vil være sterkt avhengig av aktiv støtte fra politiske beslutningstakere, både nasjonalt og internasjonalt. Målrettede regler, lovgivning og insentivordninger for både forbrukere og bedrifter er nødvendig for å sikre en ryddig omstilling. Hvordan DNB samarbeider med ulike interessenter for å løse disse dilemmaene, vil være avgjørende for om konsernet når netto null-målet. DNBs strategi er å være en partner for kundene og selskapene det finansierer, og konsernet skal bruke sin kompetanse og tjenestetilbud til å utfordre og støtte dem på veien mot en lavkarbonøkonomi. Konsernet mener at det har størst påvirkningskraft gjennom dialog og samarbeid. Å trekke seg ut av næringer som allerede finansieres, er ikke den primære strategien, men DNB kan velge å ikke gi finansiering til selskaper som ikke er villige til å delta i omstillingen. For å lykkes med sine bærekraftsambisjoner er DNB avhengig av at selskapene som konsernet finansierer integrerer bærekraft i sine strategiske valg.

DNBs verdikjede består av tre hovedkomponenter: oppstrøms, egen drift og nedstrøms.

Egen drift

Omfatter alt som trengs for at DNB kan drive virksomhet, herunder ansatte, energiforbruk og god eierstyring og selskapsledelse, inkludert etterlevelse av lover og regler.

Oppstrøms

Omfatter innhenting av kapital og kjøp av produkter og tjenester, blant annet IT-løsninger, konsulenttjenester, samt varer og tjenester knyttet til eiendommer og kontorutstyr.

DNB M obilbank

Nedstrøms

Omfatter produkter og tjenester til bedrifts- og privatkunder, som utlån, tilrettelegging og investeringer.

DNBs verdikjede

DNBs verdikjede inkluderer en rekke nøkkelaktører, som leverandører av teknologi og finansielle tjenester, kunder, distribusjonskanaler og sluttbrukere. Oppstrømsverdikjeden består blant annet av leverandører som tilbyr IT-løsninger, konsulenttjenester, samt kontorutstyr. Nedstrømsverdikjeden inkluderer distribusjonskanaler som filialer, nettbank og mobilbank, samt sluttbrukere som personkunder og bedriftskunder. DNBs posisjon i verdikjeden er sentral, da DNB tilbyr finansielle tjenester som støtter ulike ledd i prosessen med å skape og levere produkter og tjenester. Det inkluderer blant annet å gi lån og kreditt til bedrifter for å finansiere produksjon, tilby betalingsløsninger som gjør det mulig for bedrifter og privatpersoner å betale og motta betaling, gi strategisk rådgivning til bedrifter og personkunder, og tilby ulike løsninger for sparing og produkter som støtter miljøvennlige prosjekter og bærekraftige forretningsmodeller.

For å gjøre DNB i stand til å levere finansielle tjenester til person- og bedriftskunder kreves det innsatsfaktorer som blant annet kapital, teknologi, menneskelige ressurser, data og bruk av kontorlokaler og utstyr. Kapital sikres blant annet gjennom innskudd fra kunder og investeringer fra aksjonærer. Teknologi og data innhentes og utvikles gjennom samarbeid med teknologipartnere og interne innovasjonsprosjekter. Menneskelige ressurser rekrutteres og utvikles ved hjelp av omfattende opplæringsprogrammer og karriereutviklingsmuligheter. Kontorutstyr anskaffes via innkjøpsprosesser hvor alle leverandører som inngår kontrakt med DNB risikovurderes i DNBs system for håndtering av tredjepartsrisiko (Third Party Risk Management, TPRM) før kontraktinngåelse. Bærekraft er ett av risikoområdene leverandørene vurderes på. I tillegg skal DNBs etiske retningslinjer for tredjeparter inngå som et vedlegg til leverandørkontraktene.

En annen innsatsfaktor som kreves for å drive virksomhet er bruk av energi, vann og råvarer for å drifte kontorlokaler. Konsernets driftsinntekter kommer i all hovedsak fra netto renteinntekter samt gebyrer og provisjoner som betaling for tjenestene som tilbys. Inntektene dekker driftskostnader og arbeid med innovasjon og produktutvikling for kundene.

DNBs tjenester gir betydelige fordeler for kundene, herunder tilgang til lån til bolig og forretningsvirksomhet, sparings- og investeringsmuligheter og digitale banktjenester som forenkler deres økonomiske hverdag. For investorer gir banken god og stabil avkastning, noe som bidrar til tillit og dermed gir tilgang til gunstigere

kapital, noe som igjen kommer kundene til gode. Andre interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig, drar nytte av lønn og bankens bidrag til økonomisk stabilitet og samfunnsutvikling. DNB gir også verdier direkte tilbake til samfunnet gjennom utbetaling av utbytte hvor om lag halvparten går til Staten, Sparebankstiftelsen DNB og Folketrygdfondet.

DNB har de siste årene bygget et sterkt fagmiljø innen cybersikkerhet fordi samfunnet blir mer digitalisert og svindelmetodene mer sofistikerte. Gjennom arbeidet med cybersikkerhet bidrar DNB daglig til å forhindre svindelforsøk mot kundene og mot banken. Konsernet deler sine trusselvurderinger med omverdenen fordi åpenhet og samarbeid er viktige virkemidler for å bekjempe denne typen kriminalitet.

Det viktigste målet for DNB er å levere lønnsom og stabil utvikling til kunder og aksjonærer. På den måten kan DNB sikre kapitaltilgang, bidra til klimaomstillingen, investere i kampen mot økonomisk kriminalitet, være en attraktiv arbeidsplass og utvikle innovative løsninger til kundene.

Interessentdialog

ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter

DNB har en rekke ulike interessenter i samfunnet, og ønsker å ha en åpen dialog med interessenter om klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring for å forstå hvilke forventninger som stilles til konsernets arbeid med bærekraft, samt for å øke kompetansen på spørsmål knyttet til disse temaene. Det er derfor viktig at konsernet identifiserer og forstår synspunktene til de viktigste interessentene, og hensyntar disse i beslutningstaking og strategiske planlegging. En interessent forstås i denne sammenhengen som enhver person eller gruppe som påvirkes av eller kan påvirke DNBs virksomhet, aktiviteter, produkter eller tjenester.

Innhold > >

DNBs viktigste interessenter

Prosessen med å identifisere og engasjere interessenter, og integrere deres innspill i beslutningsprosesser og videreutvikling av forretningen, pågår som en løpende del av virksomheten. Interessentdialogen foregår i alle forretnings- og konsernområder på ulike arenaer. Innsikten fra dialogen brukes blant annet i produkt- og tjenesteutvikling og for å sette strategisk retning, blant annet gjennom arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse. Interessentenes synspunkter på hvilke vesentlige påvirkninger DNB har på mennesker og miljø, samt hvilke finansielle effekter som kan påvirke DNB i omstillingen, hensyntas i stor grad gjennom prosessen. Den doble vesentlighetsanalysen legger føringer for hvilke bærekraftstemaer DNB skal ha en strategisk oppfølging av og rapportere på. Deler av interessentdialogen gjennomføres derfor i tilknytning til prosessen med å utarbeide den doble vesentlighetsanalysen. Utover dette er det ikke planlagt å gjøre endringer i strategi eller forretningsmodell som følge av dialogen med interessenter. Se nærmere beskrivelse under Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 2 IRO-1). Styret og konsernledelsen i DNB blir informert om interessenters synspunkter på konsernets bærekraftsrelaterte påvirkninger gjennom denne prosessen.

DNB samarbeider tett med myndigheter, regulatoriske organer, bransjeorganisasjoner og globale partnere, i tillegg til egne ansatte. DNB anerkjenner at ansatte er en viktig interessentgruppe og gjennomfører regelmessige undersøkelser blant og har dybdesamtaler og løpende dialog med sine ansatte, slik at konsernet kan forstå de ansattes opplevelser, bekymringer og utfordringer, og iverksette tiltak der det er nødvendig. Det sikrer at ansattes synspunkter blir tatt hensyn til i beslutningsprosesser. Egne ansatte er også en viktig interessentgruppe i arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen. DNBs virksomhet er også strengt regulert, og konsernet har derfor jevnlig kontakt med myndigheter knyttet til etterlevelse av lover og regler.

DNB-konsernet Årsrapport 2023 DNB gjennomfører en rekke engasjementsaktiviteter overfor interessentgrupper, blant annet spørreundersøkelser, fokusgrupper og møter med ulike organisasjoner for å samle synspunkter og forventninger. Basert på tilbakemeldinger er det de siste årene iverksatt flere tiltak, deriblant lansering av en omstillingsplan, arrangering av ulike webinarer og fysiske seminarer for å dele kunnskap og bidra til omstillingen nasjonalt og internasjonalt, og lansering av en egen strategi innen mangfold og inkludering. DNB gjennomfører også

regelmessige kundeundersøkelser som måler hvor fornøyde kundene er med konsernets tjenester og produkter. Innsikten fra undersøkelsen hjelper DNB med å identifisere hvilke områder som kan forbedres. Basert på denne innsikten har DNB blant annet fortsatt arbeidet med å forbedre økonomisk kunnskap i befolkningen.

Dette har blitt gjort gjennom å gi økonomiske råd tilpasset ulike deler av befolkningen via sosiale medier, redaksjonelle medier og egne kanaler, samt gjennom kampanjen #huninvesterer. Se tabellen under for nærmere detaljer om hvordan dialogen med interessenter gjennomføres.

Hvordan interessentdialogen er organisert

Hvem	Hvordan
Kunder	DNB-konsernets nettside, kundekommunikasjon i nettbanken, på telefon og ved kontor, jevnlige kundeundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet og kvartalsvise kundetilfredshetsundersøkelser. Løpende kundedialog med bedriftskunder og kontakt med kunder i forbindelse med produktutvikling.
Eiere og investorer	Faste møter med de største eierne, møter gjennom ulike investornettverk, presse- og analytikerkonferanser, kvartals- og årspresentasjoner og selskapsdialog. Jevnlig møter med analytikere i meglerhus som følger DNB, årlig generalforsamling i tillegg til konferanser.
Ansatte	Årlige medarbeiderundersøkelser og kvartalsvise statusmålinger og møter i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg. I tillegg er det muligheter for å gi tilbakemeldinger gjennom intranettet og å varsle uønskede hendelser gjennom varslingskanalen. Det gjennomføres også jevnlig dialog med fagforeninger.
Myndigheter	Løpende kontakt med Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartemetnet, Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Norges Bank og politikere om aktuelle næringspolitiske saker, i tillegg til etterlevelse av lover og regler. DNB har også kontakt med utenlandske regulatoriske myndigheter der hvor DNB har virksomhet. Ad-hoc-kontakt med Konkurransetilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet. DNB deltar også i politiske høringer og innspillsrunder dersom det er relevante temaer.
Bransjeorganisasjoner	DNB er medlem av Finans Norge og NHO-fellesskapet hvor det gjennomføres jevnlige møter, i tillegg til at det ved behov gjennomføres kontaktmøter og/eller saksmøter med andre fag- og næringsorganisasjoner.
Interesseorganisasjoner	DNB har dialog med ulike frivillige organisasjoner etter behov for å diskutere faglige problemstillinger.
Samarbeidspartnere/ leverandører	Jevnlige møter med andre samarbeidspartnere og interessenter, oppfølgingssamtaler med utvalgte leverandører på bakgrunn av avtalestørrelse og/eller risiko knyttet til bærekraft. DNB er også del av et nettverk som diskuterer ulike utfordringer knyttet til bærekraft i leverandørleddet.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

DNB har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i henhold til prinsippene og kravene i ESRS, se nærmere beskrivelse under Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 2 IRO-1).

DNB har identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til temaer innen fem av de emnespesifikke ESRSstandardene:

• → ESRS E1 Klimaendringer
• → ESRS E3 Vann og marine ressurser
• → ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
• → ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere
• → ESRS G1 Forretningsskikk

I tillegg har DNB identifisert tre selskapsspesifikke temaer, herunder cybersikkerhet, økonomisk kriminalitet og finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet som er rapportert under henholdsvis ESRS S4 og ESRS G1. Det er også identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til temaer innenfor de andre ESRS-ene, men for årets rapportering er ikke disse vurdert å være over terskelverdien for vesentlighet.

De identifiserte, vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene er relatert til DNBs virksomhet på ulike måter, og er konsentrert i ulike deler av forretningsmodellen og verdikjeden. Dette er nærmere beskrevet under de vesentlige temaene i de emnespesifikke standardene ESRS E1 Klimaendringer (side 108), ESRS E3 Vann og marine ressurser (side 131), ESRS S1 Egen arbeidsstyrke (side 134), ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere (side 140, 145 og 150) og ESRS G1 Forretningsskikk (side 156, 160, 163 og 167) i denne bærekraftsrapporten. Nedenfor følger en kort redegjørelse for de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene som ble identifisert i vesentlighetsvurderingen.

Innen de emnespesifikke ESRS-standardene E1 og E3 ble det vurdert at DNB har en indirekte negativ påvirkning på temaene klima og utvinning og bruk av marine ressurser gjennom kundene det ytes lån til og selskapene DNB er investert i. Klimatemaet omfatter også en potensiell finansiell risiko for konsernet i framtiden, både som følge av samfunnets tilpasning til klimautfordringene (overgangsrisiko) og som følge av potensielle framtidige klimarelaterte naturhendelser (fysisk klimarisiko). Samtidig gir omstillingen DNB finansielle muligheter, fordi konsernet kan bistå kundene med kapital slik at de kan omstille seg til mer bærekraftige forretningsmodeller. Utvinning og bruk av marine ressurser er vesentlig for konsernet fordi DNB har en stor eksponering mot sjømat, og det er viktig at selskapene DNB finansierer forvalter marine ressurser på en forsvarlig måte for å redusere den negative påvirkningen denne bransjen har på økosystemer og artsmangfold i havet, men også for å redusere risikoen for konsernet. Dersom selskapene DNB finansierer mister inntektsgrunnlag, kan det føre til mislighold av lån.

Innen de emnespesifikke ESRS-standardene S1 og S4 ble det vurdert at DNB har påvirkninger på flere temaer. Som Norges største finanskonsern og en stor arbeidsgiver, kan DNB ha en positiv påvirkning på ansatte ved å fokusere på mangfold og kjønnslikestilling i egen drift. Overfor kunder og sluttbrukere har DNB faktisk og potensiell påvirkning, samt en finansiell risiko, gjennom blant annet forvaltning av persondata, råd og veiledning til personkunder, og gjennom hvordan konsernet arbeider for å avverge cyberangrep. Hvordan DNB ivaretar kundene er helt sentralt for konsernets verdiskaping.

Innen den emnespesifikke standarden ESRS G1 ble temaene korrupsjon og bestikkelser og bedriftskultur vurdert som vesentlige, i tillegg til selskapsspesifikke temaer knyttet til økonomisk kriminalitet og finansiell stabilitet og finansiell infrastruktur. Årsaken er at DNB har finansielle risikoer knyttet til temaene, men også en påvirkning på kunden og samfunnet dersom konsernet ikke arbeider aktivt med å forhindre økonomiske kriminalitet samt bidrar til å opprettholde den finansielle stabiliteten. Tidshorisonten for når påvirkningene, risikoene og mulighetene er identifisert, samt innen hvilket tema og hvor i verdikjeden den er identifisert, er vist i tabellen under.

		Positiv Negativ			Tidshorisont2			Hvor i
ESRS	Tema	påvirkning	påvirkning	Risiko	Muligheter	K M		L	verdikjeden3
	Klimatilpasning		●	●	●		● ● ●		Nedstrøms
E1 Klimaendringer	Begrensning av klimaendringer			●			● ● ●		Nedstrøms
	Energi	●		●	●		● ● ●		Nedstrøms
E3 Vann og marine ressurser	Utvinning og bruk av marine ressurser		●	●			● ● ●		Nedstrøms
S1 Egen arbeidsstyrke	Mangfold	●			●		● ● ●		Egen drift
	Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi	●				●			Egen drift
	Privatliv (personvern)		●	●		●			Nedstrøms
S4 Forbrukere og sluttbrukere	Tilgang til kvalitetsinformasjon	●					● ● ●		Nedstrøms
	Cybersikkerhet1		●	●		●			Nedstrøms
	Bedriftskultur			●		●			Egen drift
	Korrupsjon og bestikkelser			●		●			Egen drift
G1 Forretningsskikk	Økonomisk kriminalitet1	●	●	●		●			Egen drift
	Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet1	●	●	●		●			Egen drift

1 Selskapsspesifikt tema fordi det ikke er dekket av ESRS-standarder

2 Tidshorisont: ● K = Kort sikt (0-1 år), ● M = Mellomlang sikt (2-5 år), ● L= Lang sikt (over 5 år)

3 Hvor i verdikjeden: Oppstrøms (innkjøp og innhenting av kapital), Egen drift, Nedstrøms (utlån, investering og tilrettelegging)

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har DNB gjennomført en kvalitativ analyse av motstandsdyktigheten til strategien og forretningsmodellen i forhold til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft. Nøkkelinteressenter har identifisert de mest kritiske påvirkningene, risikoene og mulighetene som kan påvirke konsernets virksomhet på kort, mellomlang og lang sikt. Vurderingen er basert på tidsperspektivet som er angitt i kapittel 6 i ESRS 1. Basert på resultatet har konsernet iverksatt forbedringstiltak, som blant annet oppdatering av styrende dokumenter for å sikre at konsernet håndterer de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene.

DNBs strategi og forretningsmodell vurderes også løpende gjennom strategiarbeid, risikostyring, og kontinuerlig overvåking av, og tilpasning til, endrede markedsforhold. DNB benytter et rammeverk for risikostyring som identifiserer, vurderer og reduserer potensielle risikoer på tvers av ulike områder, inkludert markeds- og kredittrisikoer, operasjonelle risikoer og bærekraftsrisikoer. Risikovurderingen gjøres årlig og rapporteres blant annet i pilar 3-rapporten. Det bidrar til at DNB er forberedt og responderer både på umiddelbare og mer langsiktige utfordringer. Se nærmere omtale av hvordan DNB arbeider med vurdering av klimarisiko i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse

ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

En dobbel vesentlighetsanalyse utarbeides for å identifisere og rangere DNBs påvirkninger, risikoer og muligheter (Impacts, Risks and Opportunities, IRO-er) innenfor miljømessige, sosiale og virksomhetsstyringsrelaterte forhold i verdikjeden. DNB gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse i samsvar med Global Reporting Initiative (GRI) og direktivet om ikke-finansiell rapportering (Non-Financial Reporting Directive, NFRD) i 2021 og 2023. Som følge av gjennomføringen av bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) i norsk lov i 2024, ble vesentlighetsanalysen oppdatert i år. Analysen tar utgangspunkt i kravene i CSRD og i de tilhørende rapporteringsstandardene ESRS 1 og ESRS 2, og er gjennomført i henhold til prinsippet om dobbel vesentlighet. I tråd med kravene er temaene vurdert basert på bærekraftsemner, underemner og del-underemner (i DNB omtalt som bærekraftstemaer, undertemaer og del-undertemaer) gitt av ESRS 1 anvendelseskrav 16 (AR 16), i tillegg til selskapsspesifikke temaer.

DNB vil årlig vurdere de vesentlige temaene for å sikre at de gjenspeiler faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter. Framover vil markedsutvikling, endrede fokusområder og nye lovkrav kunne medføre endrede forventninger til DNB, samtidig som tilgang til bedre bærekraftsdata vil kunne gi et bedre bilde av DNBs faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter. Prosessen for å overvåke påvirkninger, risikoer og muligheter gjøres løpende gjennom interessentdialog, arbeid med åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten og risikostyring samt overvåking av regulatoriske krav og utviklingen i beste markedspraksis. Måten DNB hensyntar bærekraftsrisiko på, er også regulert gjennom Capital Requirements Directive (CRD) og Capital Requirements Regulation (CRR). Konsernet er lovpålagt til å rapportere på dette kvartalsvis, i pilar 3-rapporten. Disse prosessene er viktige for å sikre at DNB identifiserer de mest vesentlige IRO-ene i hele verdikjeden.

De følgende sidene gir en detaljert gjennomgang av prosessen for og resultatet av den doble vesentlighetsanalysen til DNB. Prosessen er utført basert på anbefalte steg i Implementation Guidance fra EFRAG fra mai 2024.7

Steg 1: Kartlegge, definere og forstå omfang

Konsernets verdikjede og interessenter er kartlagt for å identifisere og vurdere DNBs IRO-er knyttet til ulike bærekraftstemaer. I årets analyse var kartleggingen av berørte eksterne interessenter basert på interessentkartleggingen og dialogen som ble gjort i vesentlighetsvurderingen i 2023. Det ble innhentet innsikt fra hovedsakelig seks grupper innenfor de to interessentgruppene som ESRS definerer: 1. berørte interessenter og 2. brukere av bærekraftsrapporten:

• → ansatte og tillitsvalgte
• → leverandører og samarbeidspartnere
• → samfunn og myndigheter
• → kunder
• → investorer og eiere
• → DNB-interne fageksperter

Les mer om den løpende interessentdialogen under Interessentdialog (ESRS 2 SBM-2).

Forutsetninger og avgrensninger

Som et bredspektret finanskonsern har DNB påvirkning på, og risiko og muligheter knyttet til, de aller fleste bærekraftstemaer. I analysen har det derfor vært nødvendig å gjøre noen avgrensninger for å identifisere hvor DNB har størst påvirkning, risikoer og muligheter. DNB har flere datterselskaper der det utføres en rekke økonomiske aktiviteter, og i henhold til ESRS 1 avsnitt 3.3 har DNB identifisert områdene i verdikjeden hvor det anses som mest sannsynlig at påvirkninger, risikoer og muligheter vil oppstå. Bankers primære verdiskaping skjer gjennom å hente kapital og så kanalisere kapitalen videre gjennom utlån og investeringer til bedrifter og privatpersoner som trenger kapitalen. Følgelig vurderer DNB at det er disse aktivitetene som bør være førende for verdikjededefinisjonen. Verdikjeden er derfor avgrenset til utlån (til både bedrifts- og personkunder), investeringer (DNB Asset Management, DNB Livsforsikring, DNB Næringseiendom) og DNBs investeringstjenestevirksomhet (DNB Markets).

Videre i vurderingen av verdikjeden skilles det mellom DNBs leverandørkjede og verdikjeden til selskapene DNB finansierer. Basert på bestemmelser i ESRS-ene om at virksomhetene skal vurdere de områdene der påvirkningen, risikoen og mulighetene er størst,8 samt særegenhetene til finanssektorens verdikjede, har DNB lagt til grunn at relevant påvirkning gjennom verdikjeden stopper ved direkte forretningsforbindelser når det gjelder utlån, investeringer og tilrettelegging. Denne vurderingen baserer seg også på at det å kartlegge alle DNBs indirekte forretningsforbindelser i utlåns- og investeringsporteføljene vil være et omfattende arbeid, og at det er tvilsomt om dette ville gitt et riktig bilde av hvor konsernets påvirkninger, risikoer og muligheter er størst.

DNB har likevel identifisert to områder hvor relevante påvirkninger strekker seg lengre enn direkte forretningsforbindelser. Disse er knyttet til

7 EFRAG IG 1: Materiality Assessment Implementation Guidance

8 ESRS 1 avsnitt 5.1 punkt 63.

temaene klimagassutslipp og menneskerettigheter. Finansierte klimagassutslipp (Scope 3-utslipp) er sentrale i DNBs omstillingsstrategi og eksisterende rapporteringsløp. Finansierte utslipp knyttet til indirekte forretningsforbindelser er derfor inkludert i analysen. Når det gjelder menneskerettigheter, skal dette temaet vurderes særskilt i henhold til ESRS 1 og veileder for dobbel vesentlighetsanalyse.

DNBs geografiske marked og hvilke sektorer konsernet finansierer, har også vært en del av vurderingen av hvilke bærekraftstemaer som er relevante for DNB. DNBs utlånsportefølje er hovedsakelig rettet mot norske personkunder eller norske eller norskeide selskaper.

Steg 2: Identifisere vesentlige IRO-er

I identifiseringen av påvirkninger ble listen over bærekraftstemaer i ESRS 1 AR 16 vurdert av relevante fagmiljøer i konsernet. I tillegg ble det gjennomført en kvantitativ vurdering av temaene ved hjelp av analyseverktøyet Portfolio Impact Analysis Tool fra United Nations Environment Programme Finance Initiative (UNEP FI). Analyseverktøyet identifiserer påvirkninger assosiert med økonomiske aktiviteter, og er et verktøy som kan brukes for å vurdere positive og negative effekter i DNBs porteføljer. For å vurdere de mest vesentlige temaene ble det satt en vesentlighetsgrense på 10 prosent av DNBs eksponeringsverdi. Det vil si at dersom DNB ikke har en eksponering på mer enn 10 prosent mot en aktivitet, og emnet ikke ble funnet relevant i den kvalitative vurderingen, ble ikke emnet med videre i prosessen. For ESRS S1 og ESRS G1, som utelukkende gjelder egen drift, er det ikke noen relevante påvirkninger i UNEP FIs verktøy, og disse temaene ble derfor vurdert kvalitativt gjennom interessentdialogen og innspill fra arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten.

I tillegg til listen over bærekraftstemaer ble også selskapsspesifikke temaer vurdert. Dette ble gjort basert på blant annet DNBs tidligere vesentlighetsanalyser, ESGratinger, funn fra mediesøk knyttet til DNB, gjennomgang av styrende dokumenter og konkurrenters vesentlige temaer, samt innspill fra den eksterne interessentdialogen fra fjoråret. I 2023 ble interessenters forventninger til DNB kartlagt gjennom spørreundersøkelser til person- og bedriftskunder, frivillige organisasjoner, myndigheter, leverandører og andre samarbeidspartnere, og i tillegg ble det gjennomført dybdeintervjuer med interne og eksterne interessenter. Viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å ivareta klima og miljø, ble framhevet hos flest av DNBs interessentgrupper i 2023. I 2024 ble interessentdialogen oppdatert av interne fageksperter. Funnene fra arbeidet med åpenhetsloven

og aktivitets- og redegjørelsesplikten var også viktig. Påvirkningene ble videre knyttet opp mot hvor i verdikjeden de oppstår.

For å identifisere risikoer og muligheter for konsernet ble arbeidet delt mellom interne fageksperter, hvor blant annet Risikostyring Konsern vurderte risikoer knyttet til utlånsporteføljen. Listen over bærekraftstemaer i ESRS 1 AR 16 var også utgangspunktet for å vurdere risikoer og muligheter. I tillegg ble de identifiserte påvirkningene fra temaer utover ESRS-temaene vurdert. Risikoer og muligheter kan også oppstå på grunnlag av avhengigheter, og det ble derfor vurdert hvilke avhengigheter DNB har knyttet til de ulike temaene, inkludert de selskapsspesifikke temaene. Vurderingen av avhengighet baserer seg blant annet på en igangsatt kartlegging av DNBs påvirkning på og avhengighet av naturen gjennom utlån og investeringer innenfor vesentlige sektorer, samt kvalitative vurderinger knyttet til tilgang på kapital og kompetanse. DNBs risikoer innen bærekraft følges kontinuerlig opp gjennom den etablerte risikostyringsprosessen, hvor bærekraftsrisiko er integrert i rammeverket for alle risikotyper.

I henhold til ESRS 2 Tillegg C skal foretaket opplyse særskilt om hvordan det er kommet fram til IRO-er innen miljøstandardene ESRS E1–E5 i tillegg tll G1. Dette er opplyst om i følgende tabell:

ESRS 2 IRO-1, nr. 20 og 21 i ESRS E1 Klimaendringer	I identifiseringen av påvirkninger knyttet til klima ble det gjort en vurdering av klimagassutslipp i egen drift sett opp mot finansierte utslipp. DNBs målte utslipp knyttet til egen drift er små sammenlignet med utlåns- og investeringsporteføljen. DNBs største påvirkning på klima er indirekte gjennom utlån og investeringer, og det er også gjennom disse porteføljene at risikoene og mulighetene innen klima er størst. DNBs utlånsportefølje speiler norsk økonomi og finansierer flere sektorer med høye klimagassutslipp, som blant annet olje og gass, shipping og næringseiendom, som også er sentrale sektorer i norsk økonomi.
	I arbeidet med å identifisere risikoer og muligheter er DNBs fysiske klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i ulike klimascenarioer på kort, mellomlang og lang sikt. Scenarioanalyser brukes for å vurdere finansielle risikoer og muligheter knyttet til klima. Dette inkluderer testing av overgangsrisiko og fysisk klimarisiko, samt vurdering av sannsynligheten for ulike scenarioer. Scenarioene som er brukt er basert på sektorspesifikke scenarioer fra organisasjoner som Network for Greening the Financial System (NGFS) og Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Hensikten er å stressteste potensielle nedsider og oppsider for risikoer og muligheter. I en rask omstilling er det større overgangsrisiko, mens det i en treg omstilling er større fysisk klimarisiko.
	Fysisk klimarisiko som DNB er utsatt for kan forekomme blant annet gjennom utlån til eiendom, både innen næringseiendom- og boliglånsporteføljen. Framtidige klimarelaterte hendelser kan redusere verdien på eiendommer, eller føre til skade på eiendommene, noe som kan svekke verdien av panteobjekter og kredittverdigheten til kunder. Dette kan igjen føre til økt mislighold og nedskrivinger i eiendomsporteføljen. For å vurdere fysisk klimarisiko har DNB brukt «Hot house world»-scenarioet fra NGFS som antar at klimamålene som er satt ikke er tilstrekkelig for å begrense global oppvarming, og at global oppvarming vil øke med mer enn 2 grader innen år 2100. Scenarioet innebærer høy fysisk klimarisiko, men relativt lav overgangsrisiko. I tillegg ble 1,5-gradersscenarioet Net Zero 2050 (orderly) fra NGFS benyttet. Dette scenarioet tar sikte på å begrense global oppvarming til 1,5 grader gjennom streng klimapolitikk og innovasjon. Scenarioet forutsetter en ordnet overgang hvor tiltakene bidrar til å minimere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko.
	Overgangsrisiko er risiko som oppstår som følge av samfunnets overgang til et lavkarbonsamfunn. Overgangsrisiko påvirker DNB gjennom utlånsporteføljen fordi selskaper som DNB finansierer kan få økte kostnader som følge av økte avgifter, endrede markedsforhold eller strengere reguleringer. Omstillingen gir også finansielle muligheter for DNB, fordi etterspørselen etter grønne finansielle produkter og tjenester kan øke i årene framover.
	I vurderingen av overgangsrisiko er det ikke konkludert med at DNB har eksponeringer eller forretningsktiviteter som ikke er i tråd med omstillingen. Utlånseksponering mot utslippsintensive sektorer er hensyntatt gjennom omstillingsplanen, les mer under Omstillingsplan (ESRS E1-1) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer. I vurderingen av overgangsrisikoer og -muligheter, ble følgende scenarioer benyttet: NGFS' Net Zero (orderly)-scenario, CRREMs Global Decarbonation Pathways-scenarioer og Business Ambition for 1.5 Campaign-scenarioet fra SBTi (Science Based Targets initiative). CRREMs Pathway-scenario ble brukt blant annet for å vurdere overgangsrisikoen for eiendomsporteføljen til DNB. Scenarioet antar at eiendommer som ikke oppfyller CRREMs avkarboniseringsmål kan få redusert verdi fordi de ikke oppfyller energikrav eller at det kreves betydelige investeringer i energieffektivisering og renovering som igjen kan påvirke lønnsomheten i eiendomsporteføljer.
	Risikoen er vurdert i et beste-/verstefallsscenario og et normal drift-scenario. Sannsynligheten for at hvert enkelt scenario inntreffer er basert på UNEP Emission Gap Report 2023, der det estimeres en 14 prosents sannsynlighet for å innfri 1.5-gradersmålet i en NGFS Nationally Determined Contributions (NDC)-verden9. Basert på IRO-vurderingene er det ikke fysisk klimarisiko som utgjør den største finansielle risikoen for DNB, men overgangsrisiko. Les mer om arbeidet med klimarisiko i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.
ESRS 2 IRO-1, nr. 11 a og b i ESRS E2 Forurensning	Konsernet har vurdert bærekraftstemaet forurensning kvalitativt gjennom sin sektoreksponering. Det er gjennom eksponeringen i de ulike sektorene at DNB har størst negativ eller positiv påvirkning på, eller risikoer og muligheter knyttet til, dette temaet. Konsernet har blant annet en negativ påvirkning på temaet gjennom sektorer som transport, industri og sjøtransport. Vurderingene er gjort av interne interessenter. Konsernet har ikke gjennomført en analyse av steder hvor forurensning er et vesentlig problem for DNBs virksomhet eller oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men det er gjennomført ekstern interessentdialog med ulike interesseorganisasjoner, kunder, myndigheter, med flere.

9 Broken Record – temperatures hit new highs, yet world fails to cut emissions (again): EGR2023.pdf (unep.org) (side 31)

ESRS 2 IRO-1, nr. 8 a og b i ESRS E3 Vann og marine ressurser	For å komme fram til vesentlige IRO-er knyttet til vann og marine ressurser har DNB vurdert sine utlåns- og investeringsporteføljer. DNB har sin hovedeksponering i utlånsporteføljen i det norske markedet, hvor olje og gass, offshore og sjømat er store, viktige næringer. Dette er næringer som kjennetegnes av at de utvinner og bruker marine ressurser. Dersom selskapene DNB finansierer ikke forvalter marine ressurser på en bærekraftig måte, kan det ha finansielle effekter på DNB gjennom mislighold av lån, i tillegg til negativ påvirkning på økosystemene i vann og sjø. Vurderingen er gjort kvalitativt gjennom intern interessentdialog. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men det er gjennomført ekstern interessentdialog med ulike interesseorganisasjoner, kunder, myndigheter, med flere.
ESRS 2 IRO-1, nr.17 (a-e), og 19 i ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer	I arbeidet med å identifisere IRO-er knyttet til biologisk mangfold og økosystemer har konsernet tatt utgangspunkt i utlåns- og investeringsporteføljene sine, og hvilken sektoreksponering konsernet har. Ved hjelp av analyseverktøyet til UNEP FI (Portfolio Impact Analysis Tool) ble temaet også definert som relevant for DNB basert på konsernets sektoreksponering, blant annet innen sjømat, olje og gass og eiendom.
	Konsernet har ikke produksjonssted eller råvareproduksjon i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold. Likevel kan DNB ha en indirekte negativ påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer gjennom kunder eller selskaper konsernet investerer i, eller som følge av råvareanskaffelser. Det foreligger lite data på hvilken påvirkning konsernet har på naturmangfold, og det er derfor gjort en kvalitativ analyse av faktiske og potensielle påvirkninger. I vurderingen er det blant annet tatt hensyn til at utlånsporteføljen i stor grad består av norske selskaper som er underlagt strenge reguleringer når det gjelder utbygginger, i tillegg til at konsernet har satt krav til hvilke selskaper det finansierer gjennom konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal ikke DNB finansiere selskaper som direkte eller indirekte har en vesentlig negativ innvirkning på, eller forårsaker skade på, habitater som er underlagt spesiell beskyttelse i henhold til lovgivning eller lokale retningslinjer, inkludert steder på UNESCOs verdensarvliste, våtmarker registrert av Ramsar-konvensjonen og sårbare naturlige habitater registrert av International Union for Conservation of Nature (IUCN), kategori I og II.
	I arbeidet med risikoer og muligheter er ikke en analyse av avhengigheter knyttet til naturmangfold systematisk dokumentert, men vurderingen baserer seg blant annet på en igangsatt kartlegging av konsernets avhengighet av naturen gjennom utlån og investeringer innenfor vesentlige sektorer. Omstillingsrisikoer og fysiske risikoer og muligheter i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer er ikke identifisert og vurdert, og det er heller ikke tatt hensyn til systemrisikoer.
	De ulike IRO-ene er vurdert kvalitativt av interne interessenter, og ble i 2024 vurdert rett under den fastsatte vesentlighetsgrensen.
	Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men det er gjennomført ekstern interessentdialog med ulike interesseorganisasjoner, kunder, myndigheter, med flere. Forskningsrapporter om hvordan naturen påvirkes negativt gjennom blant annet utbygginger og utslipp er hensyntatt i analysen.
ESRS 2 IRO-1, nr. 11 i ESRS E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi	Konsernet har vurdert bærekraftstemaet sirkulærøkonomi kvalitativt gjennom sin sektoreksponering. Det er via utlån og investeringer at DNB har størst potensiell positiv påvirkning, gjennom å finansiere selskaper som utvikler og drifter sirkulære løsninger. DNB har størst potensiell negativ påvirkning gjennom å finansiere selskaper med lineære forretningsmodeller, samt selskaper som benytter råvarer i produksjonen. Det er også her risikoene og mulighetene er størst. Vurderingen er gjort basert på intern interessentdialog. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men det er gjennomført ekstern interessentdialog med ulike interesseorganisasjoner, kunder, myndigheter, med flere.
ESRS IRO-1, nr. 6 ESRS i G1 Forretningsskikk	I arbeidet med vurderinger av IROer innen forretningsskikk er det gjort en kvalitativ vurdering av hvilke konsekvenser det kan ha for konsernet, samt det norske samfunnet, dersom DNB ikke opprettholder en god bedriftskultur og ikke bidrar i kampen mot økonomisk kriminalitet. Vurderingen er gjort av interne interessenter og tar blant annet hensyn til at DNB er Norges største finansinstitusjon med hovedkontor i Oslo i tillegg til internasjonal virksomhet. Det gjør at DNB må forholde seg til både norske og internasjonale lover og regler, noe som gjør det spesielt viktig å opprettholde en god bedriftskultur for å sikre tillit og etterlevelse av etiske standarder. Aktivitetene som DNB utfører, krever også strenge etiske retningslinjer og god virksomhetsstyring for å sikre at alle transaksjoner og interaksjoner skjer på en ansvarlig og etisk måte.

Steg 3: Vurdere vesentlige IRO-er

De identifiserte IRO-ene ble vurdert på kort (0–1 år), mellomlang (2–5 år) og lang sikt (over 5 år). I tillegg ble det vurdert om de kan være relevant over alle tre tidshorisonter fordi flere av temaene er relevante både i dag og på lengre sikt. Vektingen av de ulike IRO-ene ble gjort i henhold til krav og metodikk i ESRS 1, avsnitt 3.4 og 3.5.

For å vurdere alvorlighetsgraden til negative påvirkninger ble det utarbeidet skalaer på 1–5 med kvalitative vurderingskriterier for følgende faktorer: skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen. Skala blir vurdert basert på hvor alvorlig eller gunstig påvirkningen er for menneske og miljø, omfang blir vurdert ut fra hvor utbredt påvirkningen er, mens uopprettelig karakter er basert på i hvor stor grad den negative påvirkningen kan gjenopprettes. I tillegg ble det utarbeidet en sannsynlighetsskala på 0–100 prosent for potensielle negative påvirkninger. Når det gjelder potensiell, negativ påvirkning på menneskerettigheter, er sannsynligheten satt til 100 prosent i henhold til ESRS 1 avsnitt 3.4. For positive påvirkninger ble samme skalaer brukt for skala og omfang samt sannsynlighet for å vurdere faktiske og potensielle positive påvirkninger.

For risikoer og muligheter var det ikke i rapporteringsåret mulig å måle den finansielle effekten kvantitativt og vurderingene ble gjort kvalitativt basert på skalaene for alvorlighetsgrad og sannsynlighet. Alvorlighetsgraden ble vurdert basert på hvor stort tap eller gevinst risikoen og muligheten kan ha for DNB.

Det er satt en terskelverdi på 4 eller mer for å prioritere hvilke temaer som er mest vesentlig for DNB. ESRS setter ikke spesifikke krav til hvor terskelverdien skal settes, men det vises til at det kan brukes allerede eksisterende risikostyringsprosesser for å vurdere terskelverdier. For å sikre en hensiktsmessig terskelverdi ble terskelsettingen knyttet opp mot de eksisterende risiko-rammeverkene. Risikostyring Konsern ble derfor rådført, og terskelverdien ble deretter bestemt på kvalitativt grunnlag basert på risikotoleranse innen klimarisiko, og basert på resultatene av vesentlighetsanalysen. Interne fag- og områdeeksperter i konsernet ble konferert i beslutningen av terskelverdien.

For å komme fram til konsernets mest vesentlige temaer ble det først gjort en separat analyse for utlåns- og tilretteleggingsvirksomheten og en for investeringsporteføljen. Deretter ble resultatet fra disse to analysene aggregert opp på konsernnivå. Aggregeringen ble gjort basert på etablert intern

metodikk hvor utlånsporteføljen vektes høyere enn investeringsporteføljen. Årsaken er blant annet at utlånsporteføljen er betydelig større enn investeringsporteføljen i milliarder kroner. I tillegg er påvirkningsmulighetene, samt de finansielle risikoene og mulighetene, større i utlånsporteføljen enn i investeringsporteføljen. Konsernet er direkte eksponert mot låntakers betalingsevne, mens DAM, gjennom fondene de forvalter, er en minoritetsaksjonær.

Steg 4: Beslutning og forankring

For å sikre at DNB identifiserer de mest vesentlige IROene, og dermed ivareta internkontroll, har arbeidet vært forankret løpende med interne interessenter. Forankring opp mot ledelsen og styret er gjort gjennom ulike fora slik at alle deler av konsernet var involvert før temaene ble presentert og vedtatt av konsernledelsen og styret.

Resultatet av vesentlighetsanalysen viser at DNB har vesentlige IRO-er innen de emnespesifikke ESRS-ene E1, E3, S1, S4 og G1, i tillegg til de tre selskapsspesifikke temaene som er plassert under henholdsvis S4 og G1. Se nærmere omtale av IRO-ene under Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (ESRS 2 SBM-3).

Flere av temaene DNB har identifisert er temaer konsernet har jobbet med over lengre tid, og hvor det er etablert policyer, tiltak og måleindikatorer. Gjennom vesentlighetsanalysen ble det også identifisert nye vesentlige temaer, og konsernet må i tiden framover arbeide med hvordan disse skal følges opp, herunder utvikle strategier gjennom definerte handlingsplaner og målsettinger. Dette arbeidet vil fortsette i 2025.

Indekser

ESRS 2 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport

Tabellene nedenfor viser alle ESRS-opplysningskravene i ESRS 2 og de relevante opplysningskravene i de emnespesifikke standardene, i tillegg til opplysningskrav for de selskapsspesifikke temaene. Vurderingen av om et opplysningskrav er relevant er gjort basert på den doble vesentlighetsanalysen, i tillegg til innfasingsregler for enkelte opplysningskrav. Vurderingen er også basert på notatet ID 177 – Links between AR16 and Disclosure requirements fra EFRAG (2024), som sier noe om hvilke opplysningskrav innen de enkelte standardene som er relevante, basert på identifiserte vesentlige temaer. Tabellene kan brukes til å navigere til informasjon relatert til et spesifikt opplysningskrav i bærekraftsrapporten. Opplysningskrav som ikke er relevante, er kommentert.

ESRS 2 Generelle opplysninger

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	62
BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter 62,	103, 105, 106, 108, 119, 120, 122, 126
GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	63	Styret og konsernledelsen i DNB utgjør konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer.
GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	63
GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	64
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering for bærekraft	66
GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	66
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	67 Inntekt er vist på side 214.
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	72
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	57, 108, 131, 134, 140, 145, 150, 156, 160, 163, 167	48 e er ikke rapport på i år iht. ESRS 1 Tillegg C. 48 g er ikke relevant fordi DNB rapporterer i henhold til CSRD for første gang.
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	76
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	81
MDR-P	Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold		Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene
MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold		Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene
MDR-M	Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold		Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene
MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål		Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene

ESRS E1 Klimaendringer

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	64
E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	100	DNB er ikke utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen i samsvar med kriteriene for utelukkelse i artikkel 12 nr. 1 bokstav d)–g) og artikkel 12 nr. 2 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1818 (forordningen om standarder for referanseverdier for klimaomstilling)
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	108
ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	76, 79
E1-2	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	112
E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	113
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	117
E1-5	Energiforbruk og energimiks		Ikke relevant
E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	122
E1-7	Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av klimakvoter	130
E1-8	Intern karbonprising		Ikke relevant
E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer, samt potensielle klimarelaterte muligheter		Iht. ESRS 1 Tillegg C rapporterer ikke DNB på dette i årsrapporten for 2024.

ESRS E3 Vann og marine ressurser

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i forbindelse med vann og marine ressurser	76, 80
E3-1	Policyer for vann og marine ressurser	131
E3-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser	132
E3-3	Mål knyttet til vann og marine ressurser	132
E3-4	Vannforbruk		Ikke relevant
E3-5	Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til vann og marine ressurser		Iht. ESRS 1 Tillegg C rapporterer ikke DNB på dette i årsrapporten for 2024.

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	72
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	134
S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	134
S1-2	Rutiner for kontakt med egne arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	136
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	136
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	137
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	138
S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	138
S1-7	Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke		Iht. ESRS 1 Tillegg C rapporterer ikke DNB på dette i årsrapporten for 2024.
S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet		Ikke relevant
S1-9	Mangfoldsindikatorer	139
S1-10	Tilstrekkelig lønn		Ikke relevant
S1-11	Sosialstønad		Ikke relevant
S1-12	Personer med funksjonsnedsettelse		Ikke rapportert i henhold til norsk lovkrav
S1-13	Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling		Ikke relevant
S1-14	Måleindiktatorer for arbeidsmiljø		Ikke relevant
S1-15	Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid		Iht. ESRS 1 Tillegg C rapporterer ikke DNB på dette i årsrapporten for 2024.
S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	139
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd 139

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	140, 145
S4-1	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	140, 145
S4-2	Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger	146
S4-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer	142, 146
S4-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene	142, 147
S4-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	144, 149

ESRS G1 Forretningsskikk

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 GOV-1	Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene 63
ESRS 2 IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	76, 80
G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	156, 160
G1-2	Håndtering av forbindelser med leverandører		Ikke relevant
G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	161
G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	161
G1-5	Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet	162
G1-6	Betalingspraksis		Ikke relevant

Selskapsspesifikt tema – Cybersikkerhet

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	150
ESRS 2 MDR-P	Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold	150
ESRS 2 MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	151
ESRS 2 MDR-M	Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	152
ESRS MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål	153

Selskapsspesifikt tema – Økonomisk kriminalitet

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	163
ESRS 2 MDR-P	Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold	163
ESRS 2 MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	164
ESRS 2 MDR-M	Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	165
ESRS 2 MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål	166

Selskapsspesifikt tema – Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet

	Opplysningskrav	Side	Kommentar til opplysningskrav og datapunkter
ESRS 2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	167
ESRS 2 MDR-P	Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold	167
ESRS 2 MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	168
ESRS 2 MDR-M	Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	169
ESRS 2 MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål	169

Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU-lovgivning

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS 2 GOV-1 Kjønnsfordeling i styret, nr. 21 bokstav d)	Indikator nr.13 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1816		63
ESRS 2 GOV-1 Prosentandel av styremedlemmer som er uavhengige, nr. 21 bokstav e)			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		63
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering, nr. 30	Indikator nr. 10 i tabell 3 i vedlegg 1				66
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse I aktiviteter knyttet til fossilt brensel, nr. 4 bokstav d) i)	Indikator nr. 4 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko	Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon, nr. 40 bokstav d) ii)	Indikator nr. 9 i tabell 2 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen, nr. 40 bokstav d) iii)	Indikator nr. 14 i tabell 1 i vedlegg 1		Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant
ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk, nr. 40 bokstav d) iv)			Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant
ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050, nr. 14				Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119	100
ESRS E1-1 Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen, nr. 16 bokstav g)		Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid	Artikkel 12 nr. 1 bokstav d)–g) og artikkel 12 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Ikke relevant

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS E1-4 Mål for reduksjon av klimagassutslipp, nr. 34	Indikator nr. 4 i tabell 2 i vedlegg 1	Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Tilpasningsindikatorer	Artikkel 6 i delegert forordning (EU) 2020/1818		117
ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning), nr. 38	Indikator nr. 5 i tabell 1 og indikator nr. 5 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E1-5 Energiforbruk og energimiks, nr. 37	Indikator nr. 5 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E1-5 Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning, nr. 40– 43	Indikator nr. 6 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp, nr. 44	Indikator nr. 1 og 2 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid	Artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		123
ESRS E1-6 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp, nr. 53–55	Indikator nr. 3 i tabell 1 i vedlegg 1	Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Tilpasningsindikatorer	Artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		130
ESRS E1-7 Fjerning av klimagasser og klimakvoter, nr. 56				Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119	130
ESRS E1-9 Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer, nr. 66			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant
ESRS E1-9 Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko, nr. 66 bokstav a)		Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 46 og 47, mal			Ikke relevant
ESRS E1-9 Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko, nr. 66 bokstav c).		5: Bankportefølje – Fysisk risiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringer utsatt for fysisk risiko.

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS E1-9 Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser, nr. 67 bokstav c).		Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 34, mal 2: Bankportefølje –overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Lån med sikkerhet i fast eiendom – Sikkerhetens energieffektivitet			Ikke relevant
ESRS E1-9 Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter, nr. 69			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818		Ikke relevant
ESRS E2-4 Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord, nr. 28	Indikator nr. 8 i tabell 1 i vedlegg 1, indikator nr. 2 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 1 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 3 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E3-1 Vann og marine ressurser, nr. 9	Indikator nr. 7 i tabell 2 i vedlegg 1				131
ESRS E3-1 Særskilt policy, nr. 13	Indikator nr. 8 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E3-1 Bærekraftige havområder, nr. 14	Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E3-4 Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen, nr. 28 bokstav c)	Indikator nr. 6.2 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E3-4 Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet, nr. 29	Indikator nr. 6.1 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav a) i)	Indikator nr. 7 i tabell 1 i vedlegg 1				80
ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav b)	Indikator nr. 10 i tabell 2 i vedlegg 1				80
ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav c)	Indikator nr. 14 i tabell 2 i vedlegg 1				80
ESRS E4-2 Bærekraftig areal-/ landbrukspraksis eller -policy, nr. 24 bokstav b)	Indikator nr. 11 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS E4-2 Bærekraftige metoder eller policyer for havområder, nr. 24 bokstav c)	Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E4-2 Policyer for å håndtere avskoging, nr. 24 bokstav d)	Indikator nr. 15 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall, nr. 37 bokstav d)	Indikator nr. 13 i tabell 2 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall, nr. 39	Indikator nr. 9 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid, nr. 14 bokstav f)	Indikator nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid, nr. 14 bokstav g)	Indikator nr. 12 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS S1-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighets policy, nr. 20	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg I				135
ESRS S1-1 Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 21			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		135
ESRS S1-1 Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel, nr. 22	Indikator nr. 11 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS S1-1 Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike, nr. 23	Indikator nr. 1 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS S1-3 Klagebehandlings ordninger, nr. 32 bokstav c)	Indikator nr. 5 i tabell 3 i vedlegg I				136
ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens, nr. 88 bokstav b) og c)	Indikator nr. 2 i tabell 3 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS S1-14 Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom, nr. 88 bokstav e)	Indikator nr. 3 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS S1-16 Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene, nr. 97 bokstav a)	Indikator nr. 12 i tabell 1 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		139
ESRS S1-16 For høy lønnsandel til administrerende direktør, nr. 97 bokstav b)	Indikator nr. 8 i tabell 3 i vedlegg I				139
ESRS S1-17 Tilfeller av diskriminering, nr. 103 bokstav a)	Indikator nr. 7 i tabell 3 i vedlegg I				139
ESRS S1-17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 104 bokstav a)	Indikator nr. 10 i tabell 1 og indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg I		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818)		139
ESRS 2- SBM3 – S2 Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden, nr. 11 bokstav b)	Indikator nr. 12 og nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I				Ikke relevant
ESRS S2-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighets policy, nr. 17	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS S2-1 Policyer for arbeidere i verdikjeden, nr. 18	Indikator nr. 11 og nr. 4 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS S2-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 19	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Ikke relevant
ESRS S2-1 Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 19			Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		Ikke relevant

Opplysningskrav og tilhørende datapunkt	Henvisning til offentliggjørings forordningen (SFDR)	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen om referanseverdier	EU Henvisning til klimaforordningen	Side/ relevant
ESRS S2-4 Menneskerettighets spørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede, nr. 36	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS S3-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighets policy, nr. 16	Indikator nr. 9 i tabell 3 i vedlegg 1 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS S3-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer, nr. 17	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		Ikke relevant
ESRS S3-4 Menneskerettighets spørsmål og -hendelser, nr. 36	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere, nr. 16	Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1				140, 145
ESRS S4-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 17	Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818		140, 145
ESRS S4-4 Menneskerettighets spørsmål og -hendelser, nr. 35	Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS G1-1 FNs konvensjon mot korrupsjon, nr. 10 bokstav b)	Indikator nr. 15 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS G1-1 Vern av varslere, nr. 10 bokstav d)	Indikator nr. 6 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant
ESRS G1-4 Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav a)	Indikator nr. 17 i tabell 3 i vedlegg 1		Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816		161
ESRS G1-4 Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav b)	Indikator nr. 16 i tabell 3 i vedlegg 1				Ikke relevant

Environment

Miljømessig informasjon

EU-taksonomien

• ESRS E1 Klimaendringer Klimaendringer
• ESRS E3 Vann og marine ressurser Utvinning og bruk av marine ressurser

EU-taksonomien

Offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen)

Taksonomiforordning (EU) 2020/852 (EU-taksonomien) er et klassifiseringssystem som er utarbeidet for å fremme bærekraftige investeringer. Klassifiseringen består av seks miljømål som brukes til å vurdere hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som miljømessig bærekraftig.

• 1. Begrensning av klimaendringer
• 1. Tilpasning til klimaendringer
• 1. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• 1. Omstilling til en sirkulær økonomi
• 1. Forebygging og begrensning av forurensning
• 1. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangold og økosystemer

En eiendel vurderes omfattet av EU-taksonomien (eligible) dersom aktiviteten eiendelen representerer er inkludert i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139. For å klassifisere en eiendel som miljømessig bærekraftig, heretter kalt taksonomiforenlig (aligned), må den økonomiske aktiviteten som denne eiendelen representerer bidra vesentlig til ett eller flere av de seks miljømålene (som vist over), ikke gjøre betydelig skade (Do No Significant Harm, DNSH) på de andre fem miljømålene, overholde minimumskravene til sosiale standarder og styringsstandarder (minstegarantiene) og overholde de tekniske screening-kriteriene.

Kvalitative opplysninger i tråd med vedlegg XI til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178

DNB Bank ASAs opplysninger er gitt på konsolidert nivå i samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8 og i tråd med delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178, EU-kommisjonens notat C/2024/6691 og kapitalkravsforskriften (EU) 575/2013.

Bærekraft er en integrert del av DNBs konsernstrategi gjennom ambisjonen om å levere bærekraftig verdiskaping. DNB arbeider for å være en pådriver for bærekraftig omstilling og skal bruke sin posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige forventninger. DNB har satt mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen gjennom finansiering og tilrettelegging, og DNBs arbeid med å integrere EU-taksonomien i konsernets strategi er gjort gjennom å utvikle konsernets bærekraftige produkter og tjenester. For å sikre at kundene har tilgang til finansielle produkter som bidrar til den bærekraftige omstillingen har DNB utviklet rammeverket Sustainable Product Framework for bærekraftige produkter i utlånsporteføljen.

Rammeverket er utarbeidet i samarbeid med analyseselskapet Sustainalytics og er basert på etablerte standarder i markedet som Green Loan Principles og Sustainability-Linked Loan Principles fra Loan Market Association (LMA), og integrerer sentrale elementer fra EU-taksonomien. DNB har valgt å harmonisere rammeverkskriteriene tett mot EU-taksonomien, men ikke fullt ut, for å gi en forutsigbar, transparent og felles basis for grønne kriterier for kundene. På grunn av en kombinasjon av faktorer, inkludert, men ikke begrenset til, usikkerheten i markedet knyttet til hvordan man skal implementere kriteriene ikke gjøre betydelig skade (DNSH) og minstegarantiene, er rammeverket primært harmonisert mot kriteriet for vesentlig bidrag knyttet til miljømålene begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer.

DNB Asset Management (DAM) følger DNB-konsernets instruks for ansvarlige investeringer og har jobbet aktivt med å integrere og rapportere i henhold til offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR). Porteføljene som er inkludert i rapporteringen, er de som er forvaltet i tråd med kravene i offentliggjøringsforordningens artikkel 8, og omfatter fond som har en påkrevd andel bærekraftige investeringer eller som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper gjennom utvidede eksklusjonskriterier, for eksempel eksklusjon av selskaper med høye karbonutslipp, i tillegg til fond som er i tråd med offentliggjøringsforordningens artikkel 9 og har bærekraftige investeringer som sitt hovedmål.

I henhold til DNBs konsernpolicy for bærekraft skal DNB arbeide for å redusere den indirekte påvirkningen på klima og miljø som eier, investor, långiver og innkjøper. DNB skal også rapportere på arbeidet med bærekraft på en åpen, balansert og transparent måte, i tråd med gjeldende lover og regler, herunder taksonomiforordningen.

Rapporteringskravene i EU-taksonomien er under utvikling og EU-kommisjonen offentliggjør jevnlige veiledninger. DNB arbeider aktivt med å tilrettelegge og implementere kravene i EU-taksonomien og har i 2024 deltatt i flere diskusjonsgrupper både i Norge og i Skandinavia knyttet til operasjonalisering og tolkning av rapporteringskravene. I tillegg er det startet et arbeid for å gi innspill til forenkling og utvikling av kravene i EU-taksonomien.

For rapporteringsåret 2025 vil DNB inkludere rapportering av KPI-ene «Gebyr- og provisjonsinntekter» og «Handelsporteføljen». I 2024 startet arbeidet med å samle inn data og definere DNBs metodikk for gjennomføring av disse beregningene. Disse KPI-ene vil inngå i de gjennomsnittlige KPI-ene for DNB-konsernet i 2025.

Se komplette taksonomimaler i delkapittelet EUtaksonomien (forts.). Taksonomimalene er også publisert i Excel-format på dnb.no/bærekraftsrapporter og ir.dnb.no.

KPI-er for taksonomiforenlige aktiviteter for mixed groups

For DNB-konsernet er 2024 det andre året med pålagt rapportering i henhold til EU-taksonomien. Rapporteringen er utarbeidet i tråd med EUkommisjonens notat C/2024/6691 om finansielle konglomerater herunder mixed groups (sammensatte konsern), og det er beregnet vektede KPI-er på konsolidert nivå. Som følge av utvidelsen i kravene for 2024 og begrensninger i selskapsrapportert data for rapporteringsåret 2023, er det ikke beregnet historisk sammenliknbare tall.

Overordnet er DNB-konsernets gjennomsnittlige KPI-er basert på omsetning og investeringsutgifter på henholdsvis 4,82 prosent og 4,84 prosent ved årsslutt 2024. Konsernets KPI-er er basert på underliggende KPI- er for banker, kapitalforvaltningsforetak, forsikringsforetak, og ikke-finansielle foretak. DNB Livsforsikring er i denne sammenhengen definert som et forsikringsforetak, nærmere bestemt et livsforsikringsforetak med investeringsstruktur.

DNB Markets Inc. er et aktivt selskap med separat konsesjon. Som et amerikansk selskap er det ikke underlagt rapporteringsplikt etter EU-taksonomen. DNB hadde ved årsslutt 2024 ingen foretak klassifisert som investeringsforetak i henhold til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178. Denne KPI-en er dermed rapportert som null.

I DNB-konsernets rapportering i henhold til EUtaksonomien er konsernets ikke-finansielle foretak selskaper som ikke er definert som bank, kapitalforvaltningsforetak eller forsikringsforetak. Dette omfatter tilknyttede foretak, samt overtatte engasjementer eller øvrige strategiske investeringer. Kartlegging av økonomiske aktiviteter og tilgang til data for å vurdere oppfyllelse av de tekniske screeningkriteriene for ikke-finansielle foretak i DNB-konsernet var ikke tilgjengelig for rapporteringsåret 2024, og KPI-er knyttet til dette er derfor rapportert som null. DNB vil i 2025 fortsette arbeidet med å integrere vurderinger i henhold til taksonomiforordningen for disse foretakene.

Omsetningen benyttet for rapportering av vektede KPI-er er i tråd med DNB-konsernets konsoliderte årsregnskap og består av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter. For 2024 utgjorde DNB-konsernets omsetning 86 537 millioner kroner. For mer informasjon, se DNBs resultatregnskap.

Økonomiske aktiviteter

Aktiviteter som er omfattet av EU-taksonomien og som oppfyller de tekniske screening-kriteriene er rapport som taksonomiforenlige. Av konsernets totale miljømessig bærekraftige eiendeler utgjorde de økonomiske aktivitetene 7.1. – Oppføring av nye bygninger og 7.7. – Anskaffelse og eierskap av bygninger innen husholdninger 95 prosent, tilsvarende 137 584 millioner kroner i 2024, en reduksjon på om lag 90 millioner kroner fra årsslutt 2023. Metodikken for vurdering av oppfyllelsen av de tekniske screening-kriteriene har gjennomgått en mindre endring fra 2023. Vurderingen av det tekniske screening-kriteriet ikke gjøre betydelig skade (DNSH) i forbindelse med miljømålet tilpasning til klimaendringer ble implementert i 2024. Denne endringen har medført en mindre reduksjon i eiendeler klassifisert som taksonomiforenlige. Den øvrige marginale reduksjonen skyldes sammensetningen i porteføljen

av lån med sikkerhet i boligeiendom. DNBs finansielle motparter har i stor grad en tilsvarende sammensetning av miljømessige bærekraftige eiendeler, hvor den største andelen stammer fra aktivitet 7.1. og 7.7.

Eiendom som eies for å oppnå avkastning og eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet presenteres som henholdsvis investeringseiendommer og eiendommer til eget bruk i balansen. Investeringseiendommene eies i utstrakt grad gjennom DNB Livsforsikring. For rapporteringsåret 2024 er de i rapportering i henhold til EU-taksonomien presentert i kategorien andre eiendeler. DNB arbeider videre i 2025 med å gjøre en vurdering av oppfyllelsen av de tekniske screening-kriteriene for disse eiendommene.

Les mer om DNBs vurderinger i henhold til EUtaksonomien for lån med sikkerhet i boligeiendom under 7.1. – Oppføring av nye bygninger og 7.7. – Anskaffelse og eierskap av bygninger nedenfor.

Resterende miljømessig bærekraftige eiendeler, basert på KPI for omsetning utgjorde 7 272 millioner kroner i 2024 og var knyttet til økonomiske aktiviteter definert av DNBs finansielle og ikke-finansielle motparter. Av konsernets totale miljømessig bærekraftig eiendeler tilsvarer dette 5 prosent.

Økningen i miljømessig bærekraftige eiendeler er et resultat av bedret tilgang på selskapsrapportert data. DNB hadde ikke rapportert noen taksonomiforenlige eiendeler hos disse motpartene ved utgangen av 2023. Selskapsrapportert informasjon for rapporteringsåret 2024 var ikke tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, derfor er siste tilgjengelige informasjon fra 2023 benyttet.

Nedenfor presenteres bakgrunnsopplysninger om de kvantitative indikatorene, herunder hvilke eiendeler som dekkes av KPI-ene, samt opplysninger om datakilder og begrensninger i henhold til vedlegg XI til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.

Se komplette taksonomimaler i delkapittelet EUtaksonomien (forts.).

Vektede KPI-er for banker

DNBs rapporteringsprinsipper for kredittinstitusjoner (banker) i henhold til EU-taksonomien består av en metodikk med tre trinn:

Identifisering av eiendeler

Eiendeler som er omfattet av EU-taksonomien dekker brutto balanseførte finansielle eiendeler, herunder lån og forskudd, gjeldsinstrumenter, egenkapitalbeholdninger og overtatte sikkerheter.

Klassifisering av eiendeler

Eiendelene klassifiseres i tråd med kapitalkravsforskriften (EU) 575/2013 og i henhold til EU-kommisjonens notat C/2024/6691 for beregning og klassifisering av eiendeler i tråd med (EU) 2021/451 (FINREP).

Enkelte eiendeler er ekskludert fra beregning i både telleren og nevneren i hoved-KPI-en, grønn brøk (Green Asset Ratio, GAR). Dette gjelder eksponering mot sentralmyndigheter, sentralbanker og overnasjonale utstedere, samt derivater i handelsporteføljen, i tråd med delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178. Finansiering til lokale kommuner er ikke ekskludert fra beregningen og inngår som en del av telleren. Videre er derivater i bankboken, finansielle eiendeler i handelsporteføljen, interbanklån og eksponering mot foretak som ikke er underlagt offentliggjøringsplikt i samsvar med artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34, ekskludert fra telleren.

For taksonomiforenlige lån til husholdninger er bruk av proveny kjent og eiendelene er rapportert i henhold til artikkel 64 i EU-kommisjonens notat C/2024/6691. Der motparten er finansielle eller ikke-finansielle foretak er bruk av proveny ikke kjent. For obligasjoner hvor DNB er investor er KPI-er for utsteder benyttet i tråd med EU-kommisjonens notat C/2024/6691. DNB arbeider med å innhente data for de spesifikke verdipapirene. Eksponering mot spesialforetak (Special Purpose Vehicle, SPV) hvor morselskapet er definert i artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34, er hensyntatt ved å benytte nærmeste rapporterende morforetak.

Beregning av vektede KPI-er for bank

Eksponering mot foretak som definert i artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34, er beriket med selskapsrapportering innhentet via tredjepartsleverandøren Bloomberg. Retningslinjer for nærmeste rapporterende morforetak er benyttet der det er avvik mellom eksponering og taksonomirapportering i henhold til EU-kommisjonens notat C/2024/6691. Ved hjelp av denne berikelsen i datagrunnlaget spesifiseres eiendelene etter miljømålene i EU-taksonomien. Alle miljømålene er dekket i dataleveransen fra Bloomberg. Beregningen av KPI-ene «Samlet GAR for eiendeler» og «Finansielle garantier», basert på omsetning og investeringsutgifter, er gjort i tråd med vedlegg V i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.

KPI-er for konsernets strømmer er beregnet i henhold til EU-kommisjonens notat C/2024/6691 og omfatter nye brutto balanseførte eiendeler i rapporteringsåret 2024. Eiendelene vurderes ved utgangen av første måned eiendelene er balanseført. Innfrielse, nedbetaling eller

avhending av de finansielle eiendelene er ikke hensyntatt i beregningen. Som et resultat av denne metodikken vil finansielle eiendeler med kort løpetid eller hyppige endringer øke volumene i enkelte deler av porteføljen.

KPI-er for konsernets beholdning er beregnet i henhold til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 og omfatter brutto balanseførte eiendeler per 31. desember 2024.

For lån til husholdninger berikes finansiell informasjon med data fra tredjepartsleverandøren Eiendomsverdi. Dataene som innhentes er matrikkelnummer, byggeår, energimerker, informasjon om fysisk klimarisiko og sikkerhetsverdi. For lån som er knyttet til flere sikkerheter, fordeles lånet mellom disse, med vekting av de ulike sikkerhetenes verdi. Verdien som benyttes er bygningenes vurderte markedsverdi.

Vektede KPI-er for kapitalforvaltningsforetak og forsikringsforetak Innsamling av tredjepartsdata

Taksonomidata basert på selskapsrapportering hentes inn via tredjepartsleverandøren Bloomberg. Denne dataleveransen inkluderer datapunkter for både selskapsspesifikk informasjon og foretakenes rapportering i henhold til EU-taksonomien. Den selskapsspesifikke informasjonen omfatter blant annet foretakstype og data for vurdering av om selskapet er definert i artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34, og er informasjon som benyttes for å gjøre klassifiseringen i tråd med EU-taksonomien. I tillegg hentes selskapenes KPI-er som definert i EU-taksonomien. Dette omfatter omsetning og investeringsutgifter som er taksonomiomfattet og -forenlig.

Finansielle data

Omfattede beholdninger defineres basert på porteføljesegment, og alle investeringer hentes via porteføljestyringssystemet.

Beregning av vektede KPI-er for kapitalforvaltningsforetak og forsikringsforetak

Data knyttet til investeringer i foretak som definert i artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34 er beriket med selskapsrapportering innhentet via tredjepartsleverandøren Bloomberg. Ved hjelp av denne berikelsen i datagrunnlaget spesifiseres investeringer etter miljømålene i EU-taksonomien.

Investeringer i sentralmyndigheter, sentralbanker og overnasjonale utstedere er ekskludert fra både teller og nevner. Videre er derivater og investeringer i foretak som ikke er underlagt offentliggjøringsplikt i samsvar med artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34, ekskludert fra telleren.

Beregningen av vektede KPI-er for forsikringsforetak omfatter DNB Livsforsikring, som er definert som et forsikringsselskap med investeringsstruktur. DAM forvalter investeringer på vegne av DNB Livsforsikring. Denne porteføljen er inkludert i koblingen av finansiell data og selskapsrapportert data fra tredjepartsleverandør som er beskrevet ovenfor. I tråd med EU-kommisjonens notat C/2024/6691, og for å unngå dobbeltelling, separeres porteføljene for DAM og DNB Livsforsikring ved beregning av KPI-er. Beregningen av KPI-er er gjort i tråd med artikkel 3.1 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.

KPI-er for kapitalforvaltningsforetak og forsikringsforetak presenteres i separate maler i henhold til vedlegg IV og X, og finnes i delkapittelet EU-taksonomien (forts.).

Datatilgang og -kvalitet

Tredjepartsdata fra Bloomberg er benyttet for å vurdere eiendeler som taksonomiomfattede og taksonomiforenlige både for balanseførte eiendeler og for eiendeler utenfor balansen. Dette omfatter DNB Bank ASA samt DNB Asset Management og DNB Livsforsikring. For eiendeler som er sikret i fast eiendom, er tredjepartsdata fra Eiendomsverdi benyttet for å vurdere fysisk klimarisiko og energimerker. Tilgjengelige data for fast eiendom som er inkludert i telleren, dekker kun den norske delen av porteføljen.

For billån er kun lån innvilget etter anvendelsesdatoen for opplysningskravet inkludert i samlet balanseført verdi. Data for vurdering av de tekniske screening-kriteriene i EU-taksonomien for motorkjøretøy var ikke tilstrekkelig per utgangen av 2024. Dette gjelder spesifikt den økonomiske aktiviteten 6.5. – Transport med motorsykler, personbiler og lette nyttekjøretøy. For denne økonomiske aktiviteten er det ikke mulig å vurdere kriteriet ikke gjøre betydelig skade (DNSH), fordi det ikke er mulig å vurdere kjøretøyets dekkinformasjon for å oppfylle det tekniske screeningkriteriet til rullestøy og rullemotstand knyttet til miljømålet omstilling til en sirkulær økonomi. Med bakgrunn i dette er taksonomiforenlighet rapportert som null for billån.

7.1. – Oppføring av nye bygninger Tekniske screening-kriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Oppfyllelsen av kriteriet for vesentlig bidrag til miljømålet begrensning av klimaendringer er vurdert basert på primærenergibehov, som skal være minst 10 prosent lavere enn terskelen for primærenergibehov for nær-nullutslippsbygg (Nearly Zero-Energy Building, NZEB). Som følge av manglende terskler fra offentlig myndigheter, har Multiconsult utarbeidet en tredjepartsrapport om den nasjonale bygningsmassen, som dekker kravet om å dokumentere tilstrekkelig bevis for å kunne vurdere oppfyllelsen av kriteriet for vesentlig bidrag. Med utgangspunkt i denne er bygninger bygget etter 31. desember 2020 med energiklasse A vurdert å møte kriteriet «NZEB-10 %» utdypet i aktivitet 7.1 i EUtaksonomien.

Eksponering mot husholdninger og offentlig myndigheter er ikke underlagt minstegarantiene i artikkel 18 i forordning (EU) 2020/852, utdypet i EUkommisjonens notat C/2024/6691, da kravene omfatter taksonomiomfattede foretak som definert artikkel 19a eller 29a i direktiv (EU) 2013/34.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade (DNSH)

Fysisk klimarisiko som er vesentlig for den økonomiske aktiviteten 7.1 har blitt identifisert i tråd med tillegg A (Appendix A) i vedlegg I (Annex I) til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139 for miljømålet tilpasning til klimaendringer. Eksponering mot fysisk klimarisiko er vurdert basert på tredjepartsdata innsamlet fra Eiendomsverdi, og alle bygninger er klassifisert basert på en risikoskala fra 1 til 6, hvor risikoskår 1-2 betegnes som lav risiko, 3-4 som middels risiko og 5-6 som høy risiko. Skåren baseres i hovedsak på to faktorer: (1) berøringsgrad på eiendommen, og (2) sannsynligheten for at ulike scenarier inntreffer. Det stilles ingen krav til å iverksette tilpasningsløsninger, utover vurderingene som er beskrevet i den delegerte kommisjonsforordningen. Bygninger med høy risikoklassifisering (skår 5-6) er definert som ikke-taksonomiforenlige, mens øvrige bygninger med risikoskår 1-4 er inkludert i vurderingene.

7.7. – Anskaffelse og eierskap av bygninger Tekniske screening-kriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Oppfyllelsen av kriteriet for vesentlig bidrag til miljømålet begrensning av klimaendringer er vurdert basert på faktiske energimerker og primærenergibehov for boliger bygget før 31. desember 2020.

Vurdering av kriteriet «topp 15 prosent av nasjonal eller regional bygningsmasse» er gjort med utgangspunkt i en tredjepartsrapport utarbeidet av Multiconsult. Den dekker kravet om å dokumentere tilstrekkelig bevis.

Rapporten konkluderer med at bygninger som er i tråd med byggteknisk forskrift TEK10 er innenfor topp 15 prosent av nasjonal bygningsmasse, og dermed oppfyller de tekniske screening-kriteriene til vesentlig bidrag. For bygninger som er i tråd med TEK10, inkluderes også boligeiendom med energimerke lavere enn B. For boliger som er i tråd med en lavere standard enn TEK10 er energimerke A og B vurdert innenfor topp 15 prosent, og disse oppfyller dermed kriteriet om vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer.

For bygninger bygget etter 31. Desember 2020, se aktivitet 7.1.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade (DNSH)

Risikovurderingene og rapporteringsprinsippene presentert for aktivitet 7.1 gjelder også aktivitet 7.7.

Handelsporteføljen

Handelsporteføljen består av posisjoner i finansielle instrumenter, råvarer og kredittderivater, som holdes med formål om videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner, samt sikring av slike posisjoner. Instrumentene i handelsporteføljen er for eksempel relatert til kunders transaksjoner gjennom DNB Markets og omfatter blant annet «market-making» og tilrettelegging av selskapsfinansiering. Definisjonen av handelsporteføljen følger av kapitalkravsforskriften (EU) 575/2013, og DNB har implementert kapitalkravsforskriftens definisjon i interne retningslinjer for hvordan handelsporteføljen skal avgrenses.

I 2024 ble det arbeidet med integrering av og kartlegging av data knyttet til rapportering av handelsporteføljens forenlighet med EU-taksonomien. Instruksen for bærekraft i DNB Markets ble oppdatert med henvisning til DNBs bærekraftsambisjoner og er underordnet konsernpolicyen for bærekraft. Handelsporteføljen i DNB Markets er en integrert del av DNBs overordnede bærekraftsambisjon om netto null-utslipp for utlåns- og investeringsporteføljene innen 2050. DNB vil i 2025 fortsette arbeidet med tilrettelegging for rapportering av handelsporteføljen i henhold til EU-taksonomien.

Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter

Eksponering mot kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter som nevnt i vedlegg XII til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 er presentert i komplette taksonomimaler i delkapittelet EU-taksonomien (forts.). DNB hadde i 2024 eksponeringer betegnet som taksonomiforenlige forbundet med de økonomiske

aktivitetene 4.27 – Bygging og sikker drift av nye kjernekraftverk for produksjon av elektrisk kraft eller varme, herunder for hydrogenproduksjon, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi og 4.28 – Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi i eksisterende anlegg knyttet til KPI-en «Samlet GAR for eiendeler». Eksponeringene kan kategoriseres som indirekte da hoveddelen består av eksponering mot finansielle foretak. KPI-en «Samlet GAR for eiendeler», både for beholdning

og strømmer, basert på omsetning og investeringsutgifter, er presentert i taksonomimalene. I tillegg er det rapportert i egne maler for KPI-ene «Eiendeler under forvaltning» og «Forsikrings- og gjenforsikringsforetak». Det var ved årsslutt 2024 ingen eksponeringer mot kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter knyttet til KPI-en «Finansielle garantier». Malene 2–5 i vedlegg XII er derfor ikke aktuelle for denne KPI-en.

Vektet snitt av KPI-er av taksonomiforenlige aktiviteter for mixed groups

			KPI per foretakstype (prosent)
Per 31. desember 2024	Omsetning (millioner kroner)	Andel av konsernets totale omsetning (A) (prosent)	KPI basert på omsetning (B)	KPI basert på investerings utgifter (C)	KPI basert på omsetning, vektet (A*B)	KPI basert på investerings utgifter, vektet (A*C)
A. Finansielle aktiviteter	83 067	96
Kapitalforvaltningsforetak	2 374	3	2,30	2,70	0,06	0,07
Banker	77 508	90	5,18	5,20	4,64	4,66
Investeringsforetak	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.
Forsikringsforetak	3 185	4	3,20	2,90	0,12	0,11
			KPI for omsetning (B)	KPI for investerings utgifter (C)	KPI for omsetning, vektet (A*B)	KPI for Investerings utgifter, vektet (A*C)
B. Ikke-finansielle aktiviteter	3 469	4	0,00	0,00	0,00	0,00
Total omsetning i konsernet	86 537	100
					Gjennomsnittlig KPI basert på	Gjennomsnittlig KPI basert på

	omsetning	investerings utgifter
Gjennomsnittlig KPI for konsernet	4,82	4,84

Se komplette taksonomimaler i delkapittelet EU-taksonomien (forts.)

ESRS E1 Klimaendringer

Styring

Styret og konsernledelsen

ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger

Styret og konsernledelsens rolle, samt hvordan bærekraftsrelaterte resultater er integrert i insentivordningen for konsernledelsen er beskrevet under Insentivordninger (ESRS 2 GOV-3) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger.

Strategi

Omstillingsplan

ESRS E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer

I 2021 lanserte DNB et mål om å nå netto nullutslipp innen 2050 på tvers av utlåns- og investeringsporteføljene samt i egen drift. I 2023 lanserte konsernet sin omstillingsplan som er en videreføring av netto null-målet og et viktig strategisk verktøy som hjelper DNB å forstå forretningsimplikasjonene av netto null-forpliktelsen, og å håndtere utfordringene og mulighetene som klimaforandringer og overgangen til en lavkarbonøkonomi medfører. Planen er en integrert del av DNBs konsernstrategi, hvor det å levere bærekraftig verdiskaping og begrense klimaendringer står sentralt. Slik planen foreligger er ikke DNB i stand til å opplyse i samsvar med rapporteringsformatet til ESRS E1-1. Det er blant annet ikke aktuelt for DNB å rapportere utslippsmål i absolutte verdier ettersom målene er uttrykt som utslippsintensitetsmål eller finansieringsgrad. I påvente av ytterlige veiledning er det per dags dato ikke mulig å opplyse om når DNB vil ha en omstillingsplan som oppfyller kravene i ESRS E1-1.

Arbeidet med omstillingen er i stadig utvikling. Av denne grunn er DNBs omstillingsplan dynamisk og vil bli gjennomgått og revidert etter forbedring av datakvalitet, metodikk eller andre vesentlige utviklinger. I 2025 vil DNB gjennomgå planen for potensielle oppdateringer i lys av utviklinger knyttet til relevante regulatoriske rapporteringsforpliktelser, sektorspesifikk veiledning, klimascenarioer og DNBs oppdaterte strategi som ble lansert i 2024. Slik planen er i dag er ikke alle sektormålene basert på et 1,5-graders klimascenario. Les om hvorfor under Beregninger og valg av scenarioer.

Omstillingsplanen er godkjent av DNBs styre og konsernledelse, som også skal sikre at planen er i tråd med den overordnede konsernstrategien samt følge opp implementering av planen og vurdere behov for oppdateringer. Planen inneholder i tillegg tydelige ansvarsområder og roller, hvor blant annet konserndirektørene for hvert forretnings- og konsernområde har et definert ansvar for å implementere de relevante elementene i omstillingsplanen og rapportere om framdrift mot målene. Arbeidet med klimamålene inngår som en del av insentivordningen til konsernledelsen, se nærmere omtale under Insentivordninger (ESRS 2 GOV-3) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger.

Omstillingsplanen beskriver hvordan DNB vil være en pådriver for omstillingen og hvilke verktøy DNB har for å være i dialog med og veilede kundene og selskapene det investeres i, med mål om å redusere deres klimagassutslipp. Avkarboniseringsmålene som er satt for utlånsporteføljen dekker 70 prosent av de finansierte utslippene basert på trukket eksponering i 2019. Grad av dekning var et resultat av å følge tilgjengelige retningslinjer fra Net-Zero Banking Alliance (NZBA) i versjon 1 av Guidelines for Climate Target Setting for Banks1, som inneholder en liste over karbonintensive sektorer. I henhold til veiledningen skal det settes mål for alle, eller et betydelig flertall av, de karbonintensive sektorene der data og metodikk tillater det. Denne listen var en viktig faktor i å bestemme hvilke sektorer DNB

1 UN Environment programme 2021, Guidelines for Climate Target Setting for Banks

skulle prioritere for inkludering i det første utkastet av omstillingsplanen, i tillegg til prinsippet om vesentlighet. Sektorene som er prioritert i omstillingsplanen er sektorer med høye klimagassutslipp og sektorer der DNB har en mulighet til å påvirke selskapene i riktig retning basert på eksponeringen, eller en kombinasjon av disse.

For resterende del av porteføljen som ikke ble dekket, var årsaken blant annet at den besto av sektorer med lave utslipp, sektorer hvor DNB hadde lav eksponering eller hvor egnede beregningsmetoder og klimascenarier ikke var tilgjengelig. DNB arbeider imidlertid med å gjennomgå de gjenværende sektorene for å fastslå om tilstrekkelige data er tilgjengelig, og om det finnes beregningsmetoder og troverdige 1,5-graders klimascenarier for sektoren.

Med unntak av målet satt for olje og gass, er alle målene som er satt for utlånsporteføljen intensitetsbaserte og dekker ikke kundenes Scope 3, som følge av mangel på konsistente data og dårlig datakvalitet. Kunder innen samme sektorer rapporterer på ulike kategorier innen Scope 3, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne på tvers. I tillegg er det store forskjeller mellom selskapene i porteføljen (små, mellomstore og store) og muligheten til å innhente utslippsdata. Estimering av utslipp knyttet til Scope 3 er også basert på antakelser og faktorer med svært høy grad av usikkerhet, og det er derfor stor sannsynlighet for at estimater gir et annet bilde enn virkeligheten og har for lav kvalitet til å gi brukbar innsikt. DNB har derfor valgt å ikke inkludere Scope 3-estimater og avventer i stedet bedre datakvalitet og økende modenhet på området. Målene som er satt for investeringsporteføljen er basert på hvor DNB har mulighet til å utøve en positiv innflytelse og hvor datatilgjengeligheten er best. I tillegg er det satt mål for utslipp fra egen drift innen Scope 1 og 2.

Tiltak for begrensning av klimaendringer og klimatiltakskategorier

For å oppnå målene som er satt i omstillingsplanen har DNB flere tilgjengelige virkemidler:

• → Kundedialog, selskapsdialog og vurderinger: tettere integrering av hensynet til klimaomstillingen i dialogarbeid med kunder og selskapene DNB investerer i, og forbedring av vurderingsverktøy
• → Kapitalallokering og investering: tettere integrering av hensynet til avkarbonisering i kapitalallokerings- og investeringsprosesser
• → Forventninger til klimaomstilling: formidling av tydelige forventninger overfor kunder, leverandører

og selskapene DNB investerer i, om tiltak for å begrense klimaendringene

• → Produkter og tjenester: oppskalering og utvidelse av tilbud av produkter og tjenester knyttet til bærekraftig og omstillingsrelatert finansiering og investering
• → Klimakompetanse: kontinuerlig styrking av DNBs kompetanse knyttet til klima og omstilling

Tiltakene følges opp gjennom eksisterende prosesser og rutiner. For eksempel gjøres det vurderinger av overgangen til energieffektivitet i diskusjoner med eiendomskunder. DNB jobber også med å oppdatere produkter og tjenester som støtter opp om tiltakene og målene i omstillingsplanen. Se nærmere omtale av tiltakene som gjøres for å nå målene under Tiltak (ESRS E1-3).

Videre arbeidet DNB i løpet av 2024 med å ytterligere integrere omstillingsplanen og omstillingsrelaterte hensyn i virksomheten i hele konsernet. Dette arbeidet inkluderte en gjennomgang av sektorspesifikke forventningsdokumenter og DNBs ESG-risikovurderingsverktøy for bedriftslån for å innarbeide omstillingsrelaterte hensyn, et prosjekt fokusert på å støtte kommersielle eiendomskunder med å forbedre sin energieffektivitet samt pågående arbeid i andre sektorer. Innen næringseiendom har DNB lansert initiativer for å utvide dekningen av energimerkingen (Energy Performance Certificate, EPC) og forbedre energieffektiviteten i porteføljen. Disse initiativene omfatter tiltak som å formidle DNBs forventninger, opprette en nettside med informasjon om energieffektivitet, gjennomføre intern opplæring og opprettholde et sterkt fokus på grønn finansiering for å fremme energieffektive bygninger og forbedringer.

Utover tiltakene DNB gjennomfører er konsernet også avhengig av at kundene og selskapene DNB er investert i, er villige til å omstille seg for at DNB skal nå målene. Det igjen avhenger av eksterne faktorer utenfor DNBs kontroll. Se nærmere omtale under Strategi, forretningsmodell og verdikjede (ESRS 2 SBM-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger. Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til omstillingen, og den vil være avhengig av aktiv støtte fra politiske beslutningstakere, både nasjonalt og internasjonalt. Målrettede regler, lovgivning og insentivordninger for både forbrukere og bedrifter er nødvendig for å sikre en ryddig omstilling. Hvordan DNB samarbeider med ulike interessenter for å løse dilemmaene knyttet til klimaomstillingen, vil være avgjørende for om konsernet når netto null-målet. For å lykkes med sine bærekraftsambisjoner er DNB avhengig av at selskapene som konsernet finansierer integrerer bærekraft i sine strategiske valg. Samarbeid og aktiv dialog med offentlige og private aktører vil være avgjørende for å sikre en vellykket overgang til et lavutslippssamfunn.

Beregninger og valg av scenarioer

I utviklingen av omstillingsplanen har konsernet arbeidet med å sette vitenskapsbaserte mål basert på 1,5-graders klimascenarioer i tråd med Parisavtalen. For de sektorene hvor et 1,5-graders scenario ennå ikke var tilgjengelig, ble det brukt et 2-graders scenario. DNB følger med på utviklingen innen klimascenarioer, avkarboniseringsbaner og tilhørende veiledning. Når et egnet 1,5-graders scenario blir tilgjengelig for en av sektorene i omstillingsplanen, vil DNB evaluere dets innvirkning på omstillingsplanen og de relaterte målene, samt vurdere nødvendige oppdateringer.

2019 ble valgt som basisår for alle mål knyttet til utlånsporteføljen og DNB Næringseiendom, ettersom dette: 1) gir høy grad av datadekning, 2) reflekterer DNBs ordinære virksomhet og påfølgende utslipp, ekskludert effektene av COVID-19-pandemien i 2020 og 2021 og 3) tillater DNB å presentere den lengste rekken av historisk ytelse. For DNB Asset Management (DAM), DNB Livsforsikring og egen drift ble 2022 valgt som basisår, ettersom det var det siste året som ga tilstrekkelig datadekning. I tråd med NZBA-retningslinjene, har DNB valgt 2030 som året for de første delmålene for utslippsreduksjon.

En nærmere beskrivelse av scenarioene som er valgt og beregningene som er gjort i utarbeidelsen av målene innen hver sektor samt i investeringsporteføljene følger under. Samtidig er det viktig å påpeke at selv om retningen er klar, er det ikke sikkert at framtidige utslippsreduksjoner vil følge en lineær bane. For eksempel vil DNB fra ett år til et annet kunne se en økning i finansierte absolutte utslipp i visse sektorer. Derfor er DNBs omstillingsplan et levende dokument. Se måloppnåelse for 2024 under Mål og oppfølging (ESRS E1-4).

Lån

Næringseiendom

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen med 29 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Konsernet har brukt scenarioet fra Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM). Dette scenarioet er valgt fordi det gir vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-graders scenarioer på land- og eiendomstypenivå og er i tråd med scenarioene fra Science-Based Targets initiative

(SBTi) og Net Zero Emissions by 2050 (IEA NZE2050) fra Det internasjonale energibyrået (IEA). I tillegg øker det sammenliknbarheten, ettersom CRREM er standardscenarioet i markedet, som brukes av finansinstitusjoner for deres eiendomsporteføljer.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNBs basisverdi og mål for porteføljen for næringseiendom dekker lån sikret med pant i eiendommer brukt til kommersielle formål, inkludert utleie av boligeiendommer. DNB har valgt å starte med å fokusere på eiendommer lokalisert i Norge, som utgjorde 95 prosent av den totale porteføljen i 2019, og har som mål å forbedre dekningen ytterligere over tid. Basisverdien og målet inkluderer kundenes Scope 1- og 2-utslipp. På grunn av databegrensninger er kundenes Scope 3-utslipp ikke inkludert på dette tidspunktet.

Den beregnede utslippsintensiteten er basert på bygningenes estimerte energiytelse, en estimert energimiks for norske næringseiendommer og en lokasjonsbasert utslippsfaktor for de relevante energikildene. Energimerking var tilgjengelige for omtrent 20 prosent av porteføljen i basisåret. DNB har ekstrapolert energiintensiteten for basisåret til de resterende 80 prosent av porteføljen ved å bruke statistiske gjennomsnittsdata fra CRREM som er tilgjengelig for de spesifikke bygningstypene. Denne tilnærmingen resulterer i en samlet skår for datakvalitet fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) for næringseiendom på 4,4 for basisverdien.

Ved beregning av basisverdi på tvers av DNBs eiendomsporteføljer har DNB brukt utslippsfaktorer som etter konsernets mening mest nøyaktig reflekterer den norske energimiksen, og som er basert på troverdige, uavhengige datakilder, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet og Norsk Energi. DNB erkjenner at CRREMs utslippsfaktor er høyere enn DNBs beregnede faktor, og det er hovedårsaken til at basisverdien for DNBs utslippsintensitet ligger under CRREM-banen. På grunn av dårlig datakvalitet er CO2-ekvivalenter fra fluorholdige gasser ekskludert fra beregningene. DNB har derfor brukt CRREM-banen som ekskluderer fluorholdige gasser ved målsetting.

Boliglån

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i boliglånsporteføljen med 47 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Dette målet er satt på grunnlag av en sektorbasert avkarboniseringsmetode (Sectoral Decarbonisation Approach, SDA), og DNB har brukt CRREM-scenarioet for å evaluere basisverdien og fastsette målet. Dette scenarioet er valgt fordi det gir vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-graders scenarioer på land- og eiendomstypenivå og er i tråd med SBTi- og IEA NZE2050-scenarioene. I tillegg øker det sammenliknbarheten, ettersom CRREM er standardscenarioet i markedet, som brukes av finansinstitusjoner for deres eiendomsporteføljer.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNBs basisverdi og mål for boliglån dekker hele porteføljen og inkluderer kundenes Scope 1- og 2-utslipp. På grunn av databegrensninger er kundenes Scope 3-utslipp ikke inkludert på dette tidspunktet.

Utslippsintensiteten beregnes ved hjelp av en kombinasjon av boligenes energimerking, nasjonal statistikk for energimiks for norske boliger og lokasjonsbaserte utslippsfaktorer for de relevante energikildene. Der energimerking ikke er tilgjengelig, får boligen enten et energimerke estimert ved hjelp av eiendomsspesifikke data eller, der eiendomsdataene er utilstrekkelige, blir den tildelt en gjennomsnittlig porteføljeutslippsverdi. Denne tilnærmingen resulterer i en samlet PCAF-datakvalitetsskår for boliglån på 3,95 for basisverdien.

Ved beregning av basisverdien på tvers av DNBs eiendomsporteføljer har DNB brukt utslippsfaktorer som etter konsernets mening mest nøyaktig reflekterer den norske energimiksen, og som er basert på troverdige, uavhengige datakilder, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet og Norsk Energi. DNB erkjenner at CRREMs utslippsfaktor er høyere enn DNBs beregnede faktor, og det er hovedårsaken til at DNBs basisverdi for utslippsintensitet ligger under CRREM-banen. På grunn av dårlig datakvalitet er CO2 ekvivalenter fra fluorholdige gasser ekskludert fra beregningene. DNB har derfor brukt CRREM-banen som ekskluderer fluorholdige gasser ved målsetting.

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring av verdi for basisåret 2019

I 2024 ble basisverdien for boliglånsporteføljen oppdatert til å inkludere boliglånsporteføljen til Sbanken. Verdien for basisåret 2019 før denne endringen tilsvarte 3,70 kg CO2/m2 (0,1 kg CO2/m2 høyere enn rapportert i fjor på grunn av dataforbedring). Etter inkluderingen av Sbankens portefølje ble verdien satt til 3,69 kg CO2/ m2. Da porteføljesammensetningen for Sbanken var tilsvarende den i DNB-konsernet, har ikke integreringen av Sbanken påvirket utslippsintensiteten.

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring av utslippsfaktoren for boliglån, næringseiendom samt borettslag, sammenliknet med basisåret 2019

For 2024 har DNB endret deler av utslippsfaktoren som er brukt i beregningen av utslipp for eiendomsporteføljene basert på anbefalinger fra DNBs eksterne leverandør. DNB har endret kilden for utslippsfaktoren for biobrensler fra 2019, og denne er satt til 0 g CO2/kWt for 2024.

Borettslag

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i porteføljen for borettslag med 50 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Dette målet er satt på grunnlag av en sektorbasert avkarboniseringsmetode (SDA), og DNB har brukt CRREM-scenarioet for å evaluere basisverdien og fastsette avkarboniseringsmålet. Dette scenarioet er valgt fordi det gir vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-graders scenarioer på land- og eiendomstypenivå og er i tråd med SBTi- og IEA NZE2050-scenarioene. I tillegg øker det sammenliknbarheten, ettersom CRREM er standardscenarioet i markedet, som brukes av finansinstitusjoner for deres eiendomsporteføljer.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNBs basisverdi og mål for borettslag dekker 100 prosent av DNBs utlånsportefølje som er sikret med pant i eiendommer eid av borettslag. Basisverdien og målet inkluderer kundenes Scope 1- og 2-utslipp. På grunn av databegrensninger er kundenes Scope 3-utslipp ikke inkludert på dette tidspunktet.

Utslipp fra borettslag er et resultat av energiytelsen til de underliggende enhetene. Utslippsintensiteten beregnes ved å bruke de underliggende enhetenes energimerking (EPC), nasjonal statistikk for energimiksen for norske boligeiendommer og lokasjonsbaserte utslippsfaktorer for de relevante energikildene. Der energimerking ikke er tilgjengelig for alle enheter i en bygning, brukes enhetene med tilgjengelige energimerking som grunnlag. Andelen enheter med energimerking sammenliknet med andelen uten bestemmer PCAF-skåren for datakvalitet. Å kjenne til bygningenes faktiske energiytelse vil tillate forbedret overvåking og rapportering av utviklingen i energiintensitet, men disse dataene er for øyeblikket ikke tilgjengelige. PCAF-skåren for basisverdien var på 3,7 i 2024. DNB har anvendt CRREM-banene for eneboliger og flerfamiliehus for å evaluere basisverdien og fastsette avkarboniseringsmålet.

Ved beregning av basisverdien på tvers av DNBs eiendomsporteføljer har DNB brukt utslippsfaktorer som etter konsernets mening mest nøyaktig reflekterer den norske energimiksen, og som er basert på troverdige, uavhengige datakilder, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Miljødirektoratet og Norsk Energi. DNB erkjenner at CRREMs utslippsfaktor er høyere enn DNBs beregnede faktor, og det er hovedårsaken til at DNBs basisverdi for utslippsintensitet ligger under CRREM-banen. På grunn av dårlig datakvalitet er CO2 ekvivalenter fra fluorholdige gasser ekskludert fra beregningene. DNB har derfor brukt CRREM-banen som ekskluderer fluorholdige gasser ved målsetting.

Shipping

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 33 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Dette målet er basert på Annual Efficiency Ratio (AER), målt i g CO2/ tonn x nautiske mil, og er mer ambisiøst enn reduksjonen som kreves i henhold til den opprinnelige referansebanen for utslippsintensitet i Poseidon-prinsippene2. DNB har brukt metodikken til Poseidon-prinsippene versjon 4.2, som igjen bygger på data, metodikk og mål angitt av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization, IMO), da dette er industristandarden for globale skipsfartsutslipp og gir baner for spesifikke fartøytyper. Banene i Poseidonprinsippene var på tidspunktet for utarbeidelsen av omstillingsplanen ikke tilpasset 1,5-gradersscenarioet, men det var ingen andre alternativer tilgjengelig ettersom alle rederier og banker da brukte Poseidon-prinsippene.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Omfanget av DNBs mål dekker Scope 1-utslipp for fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer som opererer internasjonalt. Dette gir en dekning på om lag 94 prosent av DNBs totale shippingportefølje i 2023 for både eksponering og utslipp, og bygger på reelle verifiserte data (IMO Data Collection System, DCS) (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren i 2019 var på 1,0. Konsernet beregner endringer i lånevektet AER fra år til år for ulike fartøytyper med 2019 som basisår, indeksert til 100.

Motorkjøretøy

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i motorkjøretøyporteføljen med 32 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Dette målet er basert på en metode for måling av fysisk utslippsintensitet, målt i gram CO2e per personkilometer (g CO2e/pkm). For å sette mål for motorkjøretøyporteføljen har DNB valgt å bruke SBTis SDA-verktøy som er basert på B2DS (World) scenarioet beskrevet i IEA-rapporten Energy Technology Perspectives (ETP) for transportsektoren. Dette scenarioet ble valgt fordi det gir en vitenskapsbasert bane som kan tilpasses spesifikke undergrupper av kjøretøy. Verktøyet bruker data fra IEAs mobilitetsmodell og tilbyr både et 2-graders scenario (2°C scenario, 2DS) og et over 2-graders scenario (Beyond 2°C scenario, B2DS). DNB har valgt det mer konservative B2DSscenarioet, og basisverdien på 89 g CO2e/pkm i 2019 er godt under den tilknyttede reduksjonsbanen, noe som fører til en reduksjonsbane med en mer gradvis utslippsreduksjon mot 2050 enn scenariobanen tilsier.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Målet omfatter utslipp fra hele kjeden fra produksjon av drivstoff til bruk av kjøretøy (well-to-wheel), samt Scope 1- og 2-utslipp knyttet til lån og leasingavtaler for personbiler og lette nyttekjøretøy, og er satt til en reduksjon i g CO2e/pkm på 32 prosent innen 2030. Science Based Target-initiativet (SBTi) har ennå ikke utviklet en egen metodikk for hvordan finansinstitusjoner skal sette mål for denne sektoren, så DNB har i stedet brukt SBTis SDA-verktøy for transportsektoren. DNB vil vurdere målet på nytt når det foreligger et sektorspesifikt scenario som er i tråd med 1,5-gradersmålet. Basisverdien er beregnet ved hjelp av et nasjonalt gjennomsnitt for klimagassutslipp per kjøretøytype og kjørelengde, noe som gir en gjennomsnittlig PCAF-skår for datakvalitet på 4,0 for basisverdien. Av disse verdiene er 100 prosent estimater (ESRS 2 BP-2).

Stål

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten i stålporteføljen med 30 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Dette målet er satt på grunnlag av en sektorbasert avkarboniseringsmetode (SDA) og bruker IEA NZE 2050-scenarioet, som gir vitenskapsbaserte karbonreduksjonsbaner for stålsektoren. Scenarioet ble valgt fordi det er et velkjent, ofte brukt scenario som gir vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-gradersscenarioet for en rekke økonomiske aktiviteter på globalt nivå.

2 Poseidon Principles er et globalt rammeverk for ansvarlig skipsfinansiering som har som mål å stimulere til avkarbonisering av internasjonal skipsfart, fremme åpenhet om utslipp og inkludere klimahensyn i utlånsbeslutninger.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNBs utslippsintensitet for basisåret 2019 var 0,22 tonn CO2e/tonn stål og omfattet kundenes Scope 1- og 2-utslipp. Denne verdien gjenspeiler det at DNBs kunders produksjon foregår i Norden og dermed har fordelen av strømproduksjon med lav utslippsintensitet, og at kundene ligger i forkant av den teknologiske utviklingen knyttet til stålproduksjon med lav utslippsintensitet. For å støtte kundenes arbeid har DNB satt et mål om å redusere utslippsintensiteten med 30 prosent innen 2030, sammenliknet med basisåret 2019. På samme måte som med basisverdien, vil dette 2030-målet holde DNB godt under reduksjonsbanen som kreves for å nå IEAs netto null-scenario i 2050. DNB innhenter data knyttet til utslipp i stålsektoren direkte fra kundenes rapportering, hvilket betyr at DNBs rapportering er basert på 100 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren for 2019 var på 1,0.

Olje og gass

DNB har satt et mål om å redusere sine finansierte utslipp gjennom å redusere det kommitterte lånebeløpet knyttet til olje og gass med 18 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. DNB har brukt Net Zero 2050-scenarioet levert av Network for Greening the Financial System (NGFS). Det ble valgt fordi det gir en vitenskapsbasert bane tilpasset 1,5-gradersscenarioet, og fordi det kommer fra en anerkjent tredjepartsleverandør og ikke er et ekstremt scenario (outlier scenario).

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Målet for olje- og gassporteføljen omfatter selskaper som driver oppstrøms olje- og gassvirksomhet. DNB har valgt å fokusere på oppstrømsdelen av verdikjeden da den representerer omtrent 90 prosent av DNBs olje- og gassportefølje. I likhet med de andre sektorene som dekkes i denne rapporten, vil DNB vurdere mulighetene for å øke dekningen over tid. DNB har valgt absolutte kommitterte lånebeløp, utenom Trade Finance og garantier, som sin måleindikator for denne sektoren. Konsernet har som mål å tilpasse sin oppstrøms utlånsportefølje for olje og gass til den globale forsyningskurven for olje og gass, som beskrevet i netto null-scenarioet til Network for Greening the Financial System (NGFS). DNB valgte denne forsyningskurven fordi den gjenspeiler den realøkonomiske aktiviteten som DNB finansierer, og fordi scenarioet skisserer en reduksjon i forsyningen på 18 prosent mellom 2019 og 2030. I lys av dette har DNB satt som mål å redusere absolutte kommitterte lånebeløp til oppstrøms olje- og gassektoren med samme prosentandel innen 2030, med 2019 som basisår.

Dette målet innebærer ikke et strategisk mål om å trekke seg ut av sektoren, men er snarere en erkjennelse av at de nødvendige volumene av olje og gass i energimiksen anslås å avta over tid, ifølge DNBs valgte referansescenario.

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring av verdi for basisåret 2019

I omstillingsplanen har DNB satt et mål om å redusere kommitterte lånebeløp mot oppstrøms olje og gass med 18 prosent fra 2019 til 2030. Grunnlaget for målet ble opprinnelig beregnet i norske kroner, men er nå endret til amerikanske dollar. Effekten av denne endringen er at prosentendringen i utlånsportføljen (og framdriften i forhold til omstillingsplanen) påvirkes mindre av valutakurssvingninger. Bakgrunnen for justeringen er at 95 prosent av låneporteføljen til olje- og gassektoren er denominert i dollar, noe som gjør det til en mer representativ valuta for den underliggende porteføljen. Etter en gjennomgang av olje- og gassporteføljen ble ytterligere en kunde klassifisert som en oppstrøms oljeog gasskunde. Til tross for denne endringen og endringen i valuta forblir ambisjonsnivået uendret og fortsetter å være en reduksjon på 18 prosent mellom basisåret 2019 og 2030.

Strømproduksjon

DNB har ikke satt et spesifikt mål for reduksjon av utslippsintensiteten knyttet til strømproduksjon, men overvåker og rapporterer på utslippsintensiteten i porteføljen. DNB har brukt SBTis SDA-verktøy for strømproduksjonssektoren. Det ble valgt fordi det gir sektorspesifikke, vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-gradersscenarioet. Utslippsintensiteten for DNBs finansierte utslipp var på 29,3 kg CO2e/MWh i 2019. Det er godt under nivået som kreves innen 2030 og gjenspeiler en strategisk beslutning om å primært finansiere fornybar energi i strømproduksjonsporteføljen. Et slikt mål som ligger under en såpass lav basisverdi, vil imidlertid begrense DNBs evne til å bistå kunder med troverdige omstillingsstrategier i deres arbeid med å endre energimiksen ved å gå fra strømproduksjon med høyere utslippsintensitet til strømproduksjon med lavere utslippsintensitet.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Gitt den anslåtte økningen i produksjon av kraft (strøm) som er nødvendig for å muliggjøre den stadig mer omfattende elektrifiseringen av samfunnet, har

DNB valgt en måleindikator for utslippsintensitet som måler finansierte utslipp fra sektoren. Basisverdien omfatter Scope 1-utslipp for alle eksponeringer i strømproduksjonsporteføljen for både finansiering til bedriftskunder og prosjektfinansiering. Verdien beregnes ved å aggregere de produserte volumene for hver strømproduksjonsteknologi (for eksempel sol, vind og gass) og multiplisere disse med den relevante utslippsfaktoren for hver teknologi. Der fornybarprosjekter har reserveproduksjon med fossilt brensel, brukes et vektet gjennomsnitt basert på produksjonskildene. Denne tilnærmingen har resultert i en PCAF-skår for datakvalitet på 2,6 for basisverdien. Av disse verdiene er 27 prosent estimater og 73 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). Scope 3-utslipp er primært knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet og er per i dag ikke inkludert på grunn av datarelaterte og metodiske begrensninger. Scope 2-utslipp er ubetydelige og er derfor ikke tatt med.

Lakseoppdrett

DNB har ikke satt et spesifikt mål for reduksjon av utslippsintensiteten knyttet til lakseoppdrett, men overvåker og rapporterer på utslippsintensiteten i porteføljen. Det finnes for øyeblikket ingen sektorspesifikk avkarboniseringsbane tilgjengelig for akvakultur eller lakseoppdrett. DNB har vurdert andre tilgjengelige scenarioer, men har kommet fram til at ingen av dem reflekterer sektoren og DNBs lakseoppdrettsportefølje godt nok. Konsernet har derfor besluttet å ikke sette et utslippsreduksjonsmål på dette tidspunktet, men har i stedet estimert utslippsintensiteten for sine finansierte utslipp i Scope 1, 2 og 3.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

De største norske lakseoppdrettsselskapene har satt mål for utslippsreduksjon innen 2030 som enten er i tråd med 1,5-gradersmålet eller godt under 2,0-gradersmålet, og har allerede gjort betydelige framskritt med å redusere Scope 1- og 2-utslipp. Det samme gjelder selskaper på andre geografiske lokasjoner, men omtrent 80 prosent av sektorens totale utslipp er Scope 3-utslipp. Disse utslippene er først og fremst knyttet til fôringredienser, men også eksport av sluttproduktet som fraktes med lufttransport i stedet for over land eller sjø. Av disse verdiene er 100 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2), og PCAF skåren for basisverdien var på 2,81.

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring av verdi for basisåret 2019

I løpet av 2024 ble beregningen av utslippsintensiteten for DNBs finansierte utslipp knyttet til lakseoppdrettsporteføljen oppdatert for å ta i bruk én enkelt utslippsfaktor som dekker de totale utslippene i Scope 1, 2 og 3. Tidligere ble det benyttet separate faktorer for henholdsvis Scope 1- og 2-utslipp samt totale utslipp. Denne oppdateringen ble gjort for å kunne ta i bruk den nyeste kombinerte utslippsfaktoren som er tilgjengelig fra SINTEF, i både nåværende og historisk rapportering. Den nye basisverdien for 2019 for utslippsintensiteten for finansierte utslipp er 4,59 kg CO2e/kg HOG (Head-On-Gutted, sløyd med hode).

Investeringer DNB Asset Management: noterte aksjer og selskapsobligasjoner

DNB Asset Management (DAM) har satt et mål om at 58 prosent av selskapets forvaltede kapital (AUM3) skal ha vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon innen 2030. Målet er satt på bakgrunn av SBTis porteføljedekningsmetode (Portfolio Coverage Method), og DAM mener at dette er den beste muligheten til å skape faktisk endring gjennom å påvirke selskapene i porteføljen til å sette mål og redusere sine klimagassutslipp.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Målet dekker noterte aksjer og selskapsobligasjoner. DAM har utviklet et rammeverk for å vurdere kvaliteten på netto null-utslippsmålene til selskapene DAM har en dialog med, for å måle og forstå utviklingen over tid. Forbedringer i ekstern datatilgjengelighet vil kunne forbedre vurderingen av selskapene samt gjøre selve vurderingen lettere.

Målet til DAM er basert på en basisverdi som er andelen forvaltet kapital med vitenskapsbaserte mål (SBT-er) ved årsslutt 2022. Ved å trekke en lineær bane til 100 prosent i 2040, kom selskapet fram til et mål om at 58 prosent av den forvaltede kapitalen skal ha vitenskapsbaserte mål i 2030. For at målene til selskapene DAM investerer i skal telle mot DAMs mål, bør de være godkjent av SBTi. DAM kan imidlertid godta mål som ikke er SBTi-godkjent, så lenge de er vitenskapsbaserte. For å vurdere om de er

3 Assets under management (AUM).

vitenskapsbaserte bruker DAM sitt eget rammeverk, som er utviklet med utgangspunkt i initiativet Climate Action 100+ (CA100+, der DAM er en av de underskrivende investorene), i tillegg til innspill fra andre kilder, inkludert Carbon Disclosure Project (CDP, der DAM er en av de underskrivende investorene), Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC), Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og SBTi. Tilnærmingen vil gjøre det mulig for selskaper i sektorer som per i dag ikke har en SBTi-godkjent metodikk, å få anerkjennelse for omstillingsarbeidet sitt hvis de oppfyller DAMs kriterier. I 2024 hadde imidlertid alle selskapene som ble rapport som del av måloppnåelsen SBTigodkjente mål.

DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner – karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI)

DNB Livsforsikring har satt et mål om å redusere karbonintensiteten på tvers av porteføljen (WACI4) med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivået. Målet omfatter noterte aksjer og selskapsobligasjoner og om lag 65 prosent av DNB Livsforsikrings samlede forvaltede kapital.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

WACI-verdien måles for kapitalforvaltere og -eiere. WACI er en måleindikator som viser porteføljens eksponering mot selskaper med høy karbonintensitet. WACI-verdien beregnes ved å legge sammen hvert selskaps vekting i porteføljen og selskapets forhold mellom karbonintensitet og inntekt (Carbon-to-Revenue Intensity) målt i tonn CO2e / USD millioner inntekt. For aksjer og obligasjoner har DNB Livsforsikring en dekningsgrad på 85 prosent. For å kompensere for manglende data estimerer selskapet de resterende 15 prosentene ved å gi selskapene samme WACI som snittet av selskapene DNB Livsforsikring har data på. For de 85 prosentene DNB Livsforsikring har dekning på er 80 prosent basert på reelle data og 20 prosent på estimater. I sum betyr dette at DNB Livsforsikrings WACI er basert på 68 prosent reelle data og 32 prosent estimater (ESRS 2 BP-2).

DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner – andel av forvaltet kapital med vitenskapsbaserte mål

DNB Livsforsikring har satt et mål om at 53 prosent av selskapets forvaltede kapital skal ha vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon innen 2030. Dette målet dekker aksjer og selskapsobligasjoner.

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Målet er å øke andelen av investeringer som har vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjoner, og omfatter aksjer og selskapsobligasjoner. DNB Livsforsikring har satt et mål med utgangspunkt i andelen forvaltet kapital med vitenskapsbaserte mål (SBT-er) ved årsslutt 2022. Ved å trekke en lineær bane til 100 prosent i 2040 kom selskapet fram til et mål om at 53 prosent av den forvaltede kapitalen skal ha vitenskapsbaserte mål i 2030. Dette målet beregnes som en prosentandel av beholdningene som er omfattet av dekningsmålet og inkluderer aksjer og selskapsobligasjoner. For DNB Livsforsikring utgjør den forvaltede kapitalen som er omfattet av målet 62 prosent av den totale forvaltede kapitalen for basisåret. Alle beregningene er basert på reelle data uten bruk av estimater (ESRS 2 BP-2).

DNB Livsforsikring: eksterne kapitalforvaltere med mål om netto null-utslipp ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNB Livsforsikring har satt mål om å engasjere de 15 selskapene i porteføljen med høyest utslipp årlig, og oppfordre dem til å sette vitenskapsbaserte mål (SBT) eller netto null-mål. DNB Livsforsikrings framgang mot målene som er satt, avhenger av utviklingen innen selskapene DNB er investert i, ettersom målene er basert på at disse selskapene vedtar vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål. Dialoger med selskaper med høye utslipp vil bli prioritert. En betydelig del av DNB Livsforsikrings investeringer forvaltes av spesialiserte kapitalforvaltere, blant annet DNB Asset Management (DAM), noe som skaper strategiske synergier innen DNBgruppen. DAM vil føre selskapssamtalene på vegne av DNB Livsforsikring og benytte det eksisterende oppsettet for utøvelse av eierskapsrettigheter.

DNB Næringseiendom

DNB Næringseiendom satte i 2022 mål om å redusere karbonintensiteten i eiendomsporteføljen med 35 prosent innen 2030. Målet dekker 84 prosent av DNB Næringseiendoms portefølje. Da DNB utarbeidet omstillingsplanen, ble det eksisterende målet vurdert mot CRREM-scenarioet som ble valgt fordi det gir vitenskapsbaserte baner tilpasset 1,5-gradersscenarioet på land- og eiendomstypenivå, samt er i tråd med SBTi- og IEA NZE2050-scenarioene. I tillegg øker det sammenliknbarheten, ettersom CRREM er standardscenarioet i markedet, som brukes av flere finansinstitusjoner for deres eiendomsporteføljer.

4 Weighted Average Carbon Intensity (WACI).

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring av verdi for basisåret 2019

I omstillingsplanen ble det kommunisert at basisverdien for 2019 var 11,3 og omfattet Scope 1- og 2-utslipp. Det ble imidlertid avdekket at det var feilaktig rapportert av DNB fordi Scope 3-utslipp også var inkludert. Målet dekker kun Scope 1- og 2-utslipp, og basisverdien er derfor korrigert til 7,2. Målet er beregnet ved hjelp av lokasjonsbasert metode. Av verdiene i 2019 var 2 prosent av Scope 2-utslippene basert på estimater og 98 prosent basert på reelle data. Det er ingen estimerte verdier for Scope 1-utslippene (ESRS 2 BP-2).

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Selv om utslippsintensiteten i DNB Næringseiendoms portefølje de siste årene har ligget nær CRREMs utslippsbane, anså DNB det som urealistisk å opprettholde den nåværende trenden, som var sterkt påvirket av eksterne effekter forårsaket av Covid-19 pandemien. Det ble derfor besluttet å beholde det eksisterende 2030-målet satt i 2022, selv om det lå over utslippsbanen i CRREM-verktøyet.

Andelen av porteføljen som er deleid av DNB Næringseiendom og som ikke har direkte forvaltning eller omfatter ubebygde eiendommer eller DNB Næringseiendoms nylig etablerte fond (DNB ECP Invest), er ikke inkludert. Det er etablert egne rutiner for oppfølging av dette fondet. For DNB ECP Invest innhentes det nå miljødata fra de respektive investeringene basert på DNB Næringseiendoms definerte måleindikatorer for miljø. Det lages en egen miljørapport, innkommende data vurderes opp mot målet og det rapporteres i samsvar med EUs offentliggjøringsforordning (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR).

Målet for 2030 er satt til høyere enn den nye CRREM-banen. Selv om utslippsintensiteten i DNB Næringseiendoms portefølje er nær CRREM-banen i dag, anses det som urealistisk å opprettholde den nåværende trenden, som er sterkt preget av utviklinger som følge av koronapandemien. DNB Næringseiendom har også satt mål som gjelder ut over 2030. For perioden 2030 til 2040 er målet for reduksjon i utslippsintensitet satt til 40 prosent, og for perioden 2040 til 2050 er målet satt til ytterligere 40 prosent.

Egen drift

Egen drift er viktig for å nå netto null-utslipp innen 2050 og inngår i DNBs omstillingsplan. I samsvar CSRDs rapporteringsprinsipper er egen drift kun inkludert i teksten om klimagassregnskap (ESRS E1-6) fordi DNBs

vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er vurdert å være i nedstrøms verdikjede. Les mer om vurdering av konsernets påvirkninger, risikoer og muligheter under Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 2 IRO-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

DNB tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester til person- og bedriftskunder. DNBs hovedmarked er i Norge, og utlånsporteføljen til bedriftsmarkedet speiler den norske økonomien. Den har dermed bred eksponering mot en rekke sektorer, inkludert sektorer med høye klimagassutslipp, som for eksempel olje og gass, shipping og næringseiendom. Gjennom investeringsporteføljen er DNB også eksponert mot et internasjonalt marked og selskaper i sektorer med høye klimagassutslipp. I arbeidet med å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter innen ESRS-standarden E1 Klimaendringer ble det derfor vurdert at DNB har påvirkninger på, samt risikoer og muligheter knyttet til, alle de tre undertemaene i standarden: tilpasning til klimaendringer, begrensning av klimaendringer og energi. Se nærmere omtale av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer under Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 2 IRO-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger.

DNBs negative påvirkninger, samt risikoer og muligheter, knyttet til klimaendringer er identifisert i nedstrøms verdikjede gjennom utlån og investeringer, og da primært gjennom selskapenes klimagassutslipp (DNBs finansierte utslipp). Selv om klimagassutslipp knyttet til egen drift og gjennom innkjøpte varer og tjenester er viktig og noe DNB arbeider med, er det i vesentlighetsanalysen vurdert at det er i nedstrøms verdikjede at DNB har den største indirekte negative påvirkningen på, samt risikoene og mulighetene knyttet til, klimaendringer.

Påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til de tre undertemaene i ESRS E1 ble vurdert å være like relevante på kort, mellomlang og lang sikt ettersom klimaendringer er en realitet i dag, og noe som konsernet må ha oppmerksomhet på nå, samtidig som det er forventet at det vil bli enda viktigere i kommende år. Det er ikke gjort en kvantitativ analyse av de finansielle effektene i inneværende år, men finansielle virkninger i porteføljene som følge av klimarisiko er noe DNB vurderer gjennom stresstester, scenarioanalyser og generell

risikostyring av utlånsporteføljen, i tillegg til gjennom årlige scenarioanalyser av investeringsporteføljer i DAM og DNB Livsforsikring.

Vesentligheten av temaet klimaendringer er også forsterket gjennom at det er klare forventninger fra interessenter om at DNB vurderer og håndterer risikoer forbundet med klimaendringer, samt at konsernet arbeider for å minimere den negative påvirkningen på klimaendringer gjennom sektorene konsernet finansierer. Nærmere omtale av identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til de tre undertemaene til ESRS E1 er omtalt under.

Tilpasning til klimaendringer er identifisert som en potensiell kilde til finansiell risiko gjennom utlåns- og investeringsporteføljen. Dersom selskapene konsernet finansierer og investerer i ikke er tilpasset endrede værforhold, kan det føre til skader på bedriftens verdier eller begrenset tilgang på råmaterialer, og dermed redusere kundens gjeldsbetjeningsevne. Det kan igjen påvirke konsernets kredittsrisiko gjennom tap, fordi kunder som ikke klarer å omstille seg kan føre til økt andel mislighold og nedskrivninger i DNBs porteføljer. DNB har også en stor eiendomsportefølje som er utsatt for fysisk klimarisiko, men kundenes forsikringsordninger er med på å redusere den finansielle risikoen for DNB.

Begrensning av klimaendringer er identifisert som et tema DNB har en negativ indirekte påvirkning på, samt risikoer og muligheter knyttet til, som følge av konsernets finansiering av og investeringer i sektorer som bidrar til økte klimagassutslipp. Risikoen for DNB knytter seg til hvor godt selskapene konsernet har finansiert, er forberedt på omstillingen. Dersom kundene i utlånsporteføljen ikke er forberedt på endringer som for eksempel kan føre til økte kostnader som følge av strengere reguleringer eller knapphet på ressurser, kan det føre til mislighold som igjen kan ha en negativ finansiell effekt på DNBs kredittrisiko. Overgangsrisiko er identifisert som den mest vesentlige typen risiko knyttet til temaet begrensning av klimaendringer. Det er også omdømmerisiko forbundet med det å finansiere og investere i sektorer med høye klimagassutslipp. DNBs strategi er imidlertid å samarbeide med kundene og selskapene DNB er investert i, gjennom omstillingen – ved å finansiere og gi råd om reell avkarbonisering – heller enn å trekke seg ut av karbonintensive sektorer. DNB stiller også klare forventninger til kundenes håndtering av klimaendringene. Samtidig gir klimaendringene finansielle muligheter for DNB ettersom konsernet tilbyr produkter og tjenester som kan bidra til å hjelpe kundene i omstillingen. DNB vil fortsette å fremme og ta del i de

store mulighetene som energiomstillingen gir, ved å tilby finansiering til teknologi knyttet til fornybar og ren energi.

Energi er identifisert som et tema DNB kan ha positive påvirkninger på, i tillegg til at det knytter seg finansielle muligheter til det ettersom DNB kan finansiere, investere i og tilrettelegge for prosjekter innen fornybar energi, samt tilby finansiering av energieffektiviseringstiltak og rådgivning. Samtidig utgjør endrede reguleringer som blant annet EUs direktiv for bygningers energiytelse (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) en potensiell finansiell risiko for DNB ettersom konsernet har en stor bolig- og næringseiendomsportefølje. Direktivet kan medføre økte kostnader for kundene i konsernets portefølje knyttet til å tilfredsstille nye krav til bygningers energieffektivitet, og kan i tillegg påvirke verdsettelsen av kundens eiendom. Kombinasjonen av dette kan medføre at enkelte kunder får svekket gjeldsbetjeningsevne.

Omstillingsplanen er et virkemiddel for å redusere den negative påvirkningen på miljøet, samt den finansielle risikoen konsernet har tilknyttet klimautslipp. Planen skal bidra til å integrere hensynet til klima tydeligere i DNBs strategi og virksomhet, og integrere klimahensyn tettere i konsernets prosesser, herunder i valg av – og dialog med – kundene og selskapene DNB finansierer og investerer i. Dette kan ha innvirkning på DNBs framtidige strategi og virksomhet dersom kundene og selskapene må gjøre justeringer for å nå målene.

Scenarioanalyse av utlånsporteføljen

Som del av den generelle risikovurderingen, gjør DNB analyser av hvordan klimarisiko kan påføre banken kredittap under ulike scenarioer på kort, mellomlang og lang sikt. Analysene er viktige som ledd i DNBs risikostyring, og bidrar til å gjøre det mulig å iverksette strategiske tiltak for å unngå potensielle økonomiske tap. Utvikling av fleksible verktøy og gjennomføring av ulike analyser er viktige steg. DNB forventer at tilgangen til og kvaliteten på relevante data vil bli stadig bedre. Det samme gjelder for utviklingen av scenarioer og antakelser som legges til grunn i analysene.

DNB har gjennomført flere pilotprosjekter for å undersøke ulike metoder for stresstesting og scenarioanalyse av klimarisiko forbundet med utlånsporteføljen. Blant annet testet DNB i 2021 «Transition Check tool» i regi av UNEP FIs TCFD-pilotprosjekt, og verktøyet «Paris Agreement Capital Transition Assessment» (PACTA) utviklet av 2° Investing Initiative. Til tross for klare begrensninger i dekning og datakvalitet, ga pilotprosjektene innsikt i hvordan klimarisikomodeller kan bygges opp og videreutvikles. Basert på erfaringene fra de tidligere

pilotene har DNB startet utvikling av et eget verktøy for stresstesting av klimarisiko, som er tilpasset bankens forretningsmodell og klimaeksponering. I dette verktøyet kombineres metoder for stresstesting av klimarisiko med en mer generisk tilnærming til stresstesting av kredittrisiko. På denne måten bygger DNB et fleksibelt verktøy der klimarisikofaktorer på sikt kan inkluderes i alle stresstester. Utviklingen av verktøyet vil følge det som skjer på fagfeltet, tilpasses nye regulatoriske krav og ikke minst dra nytte av tilgangen til relevante klimadata. Nedenfor er det beskrevet hvordan DNB har gjennomført en analyse av overgangsrisiko for kredittporteføljen.

I 2024 gjennomførte DNB en analyse av overgangsrisiko knyttet til bankens utlånsportefølje ved hjelp av DNBs egenutviklede verktøy. Tidshorisonten til analysen var fram til 2040. Analysen dekker dermed kort (0-1 år), mellomlang (2-5 år) og lang sikt (over 5 år), men scenarioet som ble brukt omfatter hele tidsperioden og er ikke ment spesielt for kortsiktige analyser. Tidsperioden inkluderer en betydelig del av utslippsreduksjonene fra NGFS-scenarioet Net Zero 2050. DNB planlegger å innarbeide scenarioer med flere tidshorisonter framover.

I analysen undersøkte DNB hvordan økte kostnader knyttet til klimagassutslipp, enten i form av avgifter eller investeringer for å redusere utslippene, vil kunne påvirke kundene i løpet av tidsperioden. Analysen inneholder en estimering av effektene på selskapenes kostnader. Kostnadene knyttet til utslipp, som karbonpriser og nødvendige investeringer i utslippsreduserende teknologier og tiltak, ble vurdert på grunnlag av både nåværende reguleringer og scenariobaserte endringer. For å gi et helhetlig bilde av utlånsporteføljens motstandsdyktighet mot klimarelatert overgangsrisiko bygget analysen på data som tar hensyn til forskjeller mellom næringer og regioner der slik informasjon var tilgjengelig.

Analysen omfattet alle ikke-finansielle foretak, med unntak av landbruks- og næringseiendomsforetak. For landbruksforetak er tilgjengeligheten til relevante klimadata på selskapsnivå fortsatt svært lav, og det er stor usikkerhet knyttet til hvordan omstilling av landbrukssektoren vil se ut. Næringseiendomsforetak vil bli vurdert separat i en analyse som retter seg mot andre risikofaktorer, blant annet risiko forbundet med energieffektiviseringsdirektivet.

Effekter av fysisk klimarisiko og klimaeffekter på sikkerheter for lån var foreløpig ikke en del av analysen. Effekter på sikkerheter vil kunne ha stor betydning for eventuelle tap for banken. Videre ble det heller ikke

tatt hensyn til endringer i produksjon eller etterspørsel innen ulike næringer og generelle makroeffekter. Et unntak er olje, gass og offshore, hvor utviklingen i sammensetningen av energi som er anslått i Net Zero 2050-scenarioet er brukt for vurdering av produksjon og inntekter i ulike sensitivitetsanalyser.

I analysen ble det lagt til grunn at bankens kredittportefølje holder seg uendret (såkalt statisk balanse), en forutsetning som blir mindre og mindre realistisk jo lenger tidshorisont som er vurdert. DNB tok dermed heller ikke hensyn til at selskaper vil kunne gjøre strategiske grep i en tidlig fase, som forhindrer at de havner i mislighold. Det ble benyttet tre scenarioer i analysen, som alle er utviklet av NGFS: Net Zero 2050, Delayed Transition og Current Policies. Metodikken som er anvendt har likhetstrekk med klimarisikoanalyser gjort av Norges Bank (2024) og den europeiske sentralbanken (European Central Bank, ECB, 2021 og 2023).

Analysen tok utgangspunkt i informasjon om utslipp og økonomi på selskapsnivå samt kjente faktorer og forutsetninger på sektor- og regionnivå. Startnivået for karbonpriser ble fastsatt på næringsnivå og tatt fra Statistisk sentralbyrås miljøregnskap. Ved bruk av scenarioene Net Zero 2050 og Delayed Transition antas det at alle næringer når samme nivå på karbonpriser over tid. Forutsetningene om investeringskostnader ble blant annet basert på Miljødirektoratets rapporter om kostnader knyttet til å kutte klimagassutslipp. Disse anslagene er forbundet med prosesser, og ikke med næringer. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan investeringene og kostnadene vil utvikle seg over tid.

Samlet sett viser analysen begrensede utslag for at DNB er utsatt for overgangsrisiko i porteføljene som er analysert. Det er variasjoner mellom næringene og de største utslagene er innenfor maritime næringer, men med stor usikkerhet basert på hvilke antakelser som legges til grunn. Størst usikkerhet er knyttet til shipping og offshore i Net Zero 2050-scenarioet. Næringene har relativt høye utslipp i Scope 1 og 2 i dag, og utslagene blir større dersom det forutsettes et fall i produksjonen av olje og gass, kombinert med begrensede muligheter til å skyve økte kostnader over på kundene. Shipping antas å få en bratt økning i utslippskostnadene i Net Zero 2050-scenarioet, da det per 2023 ikke ble betalt avgifter i internasjonal skipsfart, og næringen er i analysen også antatt å ha forholdsvis høye investeringskostnader.

Det er stor usikkerhet knyttet til antakelsene nevnt over. Shipping skal fases inn i det europeiske kvotemarkedet i løpet av de kommende årene, og det er for tidlig å si hvor stor andel av utslipps- og investeringskostnadene de vil ha mulighet til å overføre til kundene sine. Kvoteplikten vil variere basert på om transporten foregår innenfor eller utenfor EU, noe som gjør det vanskelig å vurdere hvor mye av egne utslipp et shippingselskap vil måtte dekke. Det kan også være store forskjeller i investeringskostnader mellom ulike selskaper innen samme næring.

Mangelfull datakvalitet og flere usikre antakelser gjør at det er utfordrende å trekke noen konklusjoner om konsekvensene for DNB. Analyser av denne typen er ikke prognoser, men heller undersøkelser av mulige utfall på grunnlag av antakelser, scenarioer og en gitt utlånsportefølje. De gir likevel DNB en pekepinn på hvilke næringer som kan være mest utsatt for klimarisiko gitt ulike antakelser, og dermed hvor det vil være mest vesentlig å styrke tilgjengelighet og kvalitet på data og antakelser for å styrke innsikten i risikoen. Denne innsikten vil gi DNB bedre grunnlag for å beslutte hvilke tiltak konsernet kan gjøre for å redusere risikoen for klimarelaterte kredittap. Analysen viser at kundenes klimagassutslipp er viktige for DNBs forretningsmodell, noe som bekrefter vurderingene fra konsernets vesentlighetsanalyse.

DNBs klimarelaterte risikoer håndteres og reduseres gjennom kredittvurderingene, se nærmere omtale under Strategi, forretningsmodell og verdikjede (ESRS 2 SBM-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger. I tillegg har banken satt mål for sektorer med høye utslipp i sin omstillingsplan, noe som også bidrar til å redusere klimarisikoen.

Klimarisiko i DNB Asset Management (DAM)

For å vurdere klimarisikoen i investeringsporteføljen gjennomfører DAM regelmessige scenarioanalyser, senest i januar 2025. Disse scenarioanalysene inkluderer både overgangsrisiko og fysisk risiko. For overgangsrisikoer benyttes NGFS-scenarioer, inkludert Net Zero 2050, Delayed Transition og Current Policies. Fysiske risikoer vurderes ved hjelp av scenarioer fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), spesielt RCP (Representative Concentration Pathways) 2,6, 4,5 og 8,5. Analysen fra 2025 er gjort i et langsiktig perspektiv (mer enn 5 år) til 2050.

Analyseresultatene indikerer at i Net Zero 2050-scenarioet kan raske utslippsreduksjoner skape overgangsrisikoer for karbonintensive sektorer, men muligheter for selskaper innen ren teknologi. Delayed Transition-scenarioet antyder høyere overgangsrisiko på grunn av brå politiske endringer etter 2030, mens Current Policies-scenarioet peker på begrensede

overgangsrisikoer, men alvorlige fysiske risikoer fra ukontrollert klimaendringer. Scenarioer for fysisk risiko viser økende risiko for ekstreme værhendelser, havnivåstigning og andre klimaeffekter som vises i baner for høyere global oppvarming. DAM bruker disse innsiktene til å utarbeide strategier for kundedialog, risikostyringsprosesser og investeringsbeslutninger, med mål om å bedre forstå og håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter i DAMs investeringsporteføljer.

Klimarisiko i DNB Livsforsikring

Investeringsporteføljen vurderes å være DNB Livsforsikrings største eksponering mot klimarisiko og fører til at DNB Livsforsikring er utsatt for både overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. For å håndtere risikoen måles utslippsintensiteten knyttet til aksjer, obligasjoner og næringseiendom, men målingene sier lite om framtidig klimarisiko og hva DNB Livsforsikrings investeringer kan være utsatt for i form av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. For å skape en framoverskuende vurdering av potensielle sårbarheter knyttet til klimaendringer er det brukt scenarioanalyser basert på framtidige antakelser knyttet til klimarelaterte og makro- og selskapsspesifikke forhold. DNB Livsforsikring bruker modellen «Climate Value-at-Risk» (Climate VaR eller CVaR) fra MSCI for å gjøre klimascenarioanalyser for investeringsporteføljen. Analysene er gjort i et langsiktig perspektiv (mer enn 5 år).

MSCIs CVaR-modell sier noe om et potensielt verditap (eller en potensiell gevinst) for en investeringsportefølje (eller et selskap) i dag, for et valgt klimascenario. Måling av klimarisiko i MSCIs modell baseres på bestemte klimascenarioer utviklet av NGFS. I DNB Livsforsikrings analyser ble det brukt et hovedscenario som passer med målsettingen til DNB Livsforsikring om netto null-utslipp innen 2050.

Netto null 2050 er et scenario der global temperaturøkning begrenses til 1,5 grader og netto null karbonutslipp globalt oppnås rundt år 2050. Dette scenarioet forutsetter at streng klimapolitikk blir innført tidlig, og innebærer å sette en høy pris på utslippskvoter som bedriftene må betale. Gjennom innovasjon og ny teknologi vil fjerning av karbondioksid være et gradvis viktigere redskap for å redusere utslipp, i tillegg til karbonlagring. I dette scenarioet er den fysiske risikoen relativt lav, mens overgangsrisikoen er høy.

MSCIs modell tar foreløpig kun hensyn til obligasjoner og noterte aksjer, og gir av denne grunn ikke et fullstendig bilde av hele DNB Livsforsikrings investeringsportefølje

for måling av klimarisiko. Aktivaklasser som alternative investeringer, eiendom og kommunepapirer er eksempler på hva som holdes utenfor CVaR-modellen per dags dato. Begrenset tilgang til tilstrekkelig god datakvalitet er blant forklaringene til hvorfor disse aktivaklassene holdes utenfor.

Nytt i MSCI-modellen er at statsobligasjoner er inkludert i beregningen av CVaR-tallet.

MSCIs CVaR-modell omfatter kvantifisert overgangsrisiko og fysisk risiko. I overgangsrisiko inngår politisk risiko og teknologirisiko. Politisk risiko er kostnader knyttet til klimautslipp som bedrifter må betale i overgangen til et lavkarbonsamfunn. I teknologirisiko inngår andelen av inntekter som kommer fra grønn produksjon. Fysisk risiko er knyttet opp mot tap på eiendeler som følge av ekstremvær for et gitt område (95 prosent-persentilen). I dette scenarioet antas det at utviklingen i den fysiske risikoen vil følge den mest sannsynlige banen mot år 2100, og dermed vil være «gjennomsnittlig».

Scenarioanalysen viser at CVaR-tallet er negativt (viser et potensielt verditap) for alle porteføljene, og at endringene fra 2023 til 2024 skyldtes hovedsakelig fysisk risiko. En større oppdatering i modellen for beregning av fysisk risiko i 2024, spesielt for kystflom, har ført til bedre datakvalitet og risikoreduksjon. Andre ekstremværdata har minimale endringer, bortsett fra ekstrem hete som også har fått en lavere påvirkning enn tidligere modellert.

I 2023 var kystflom (-3,81 prosent) og ekstrem varme (-4,31 prosent) de største bidragsyterne til fysisk risiko for innskuddspensjonsporteføljen, som samlet hadde en fysisk risiko på -7,60 prosent. I 2024 ble CVaR-tallet for fysisk risiko redusert til -0,9 prosent for innskuddspensjon, med ekstrem hete redusert til -0,5 prosent og kystflom til -0,3 prosent, noe som gir minimal effekt på samlet CVaR.

Fysisk klimarisiko anses som mindre vesentlig for DNB Livsforsikrings investeringer i likvide aksjer og obligasjoner, gitt den høye geografiske eksponeringen i Norge. Derimot får fysisk klimarisiko større betydning i DNB Livsforsikrings næringseiendomsportefølje.

Innskuddspensjon har i scenarioanalysen størst verditap sammenliknet med kollektiv- og selskapsporteføljen, hovedsakelig på grunn av en høyere andel klimautsatt sektoreksponering og fordelingen mellom aksje- og obligasjonsandelen. I 2024 var andelen eksponert mot olje- og gassektoren 12,5 prosent for innskuddspensjon, ned fra 14,8 prosent i 2023. For kollektiv- og

selskapsporteføljen var denne andelen 2,1 prosent i 2024, ned fra 3,2 prosent i 2023.

For å nå Parisavtalens mål for 2050, må selskapene tilpasse seg og sette konkrete klimamål. I modellen brukes «implisert temperaturøkning», som viser framtidig temperaturøkning basert på klimautslipp og kvotesystemet. For 2024 var ca. 21 prosent av kollektivog selskapsporteføljen i tråd med målene i Parisavtalen, mens tilsvarende tall for innskuddspensjon var 20,8 prosent. Hvis global temperaturøkning holdes under 2 grader, vil 48 prosent av kollektiv- og selskapsporteføljen og 47 prosent av innskuddspensjonsporteføljen være i tråd med disse målene.

Det er noen svakheter i MSCIs CVaR-modell, da den ikke dekker alternative investeringer, eiendom og kommunepapirer. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til framtidige klimaendringer og deres økonomiske konsekvenser. Ekstremvær som stormen «Hans» fra 2023, som forårsaket skader for rundt 2 milliarder kroner, viser at DNB Livsforsikring's investeringer i Norge er utsatt for slike hendelser. Hyppigere og mer alvorlig ekstremvær forventes i framtiden.

Selv med sine svakheter og usikkerheter er MSCImodellen et nyttig verktøy for måling av klimarisiko og gir en indikasjon til forvaltere og kapitaleiere om hvilke sektorer som er mer utsatt i overgangen til et lavutslippssamfunn. Kvantifisering av klimarisiko bygger på anerkjente modeller med lange tidshorisonter, og påvirker ikke den kortsiktige markedsrisikoen selskapet er eksponert for.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (inkl. ESRS 2 MDR-P)

Hvordan DNB skal håndtere de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til begrensning av klimaendringer, klimatilpasning og energi, er nedfelt i konsernets policy for bærekraft. I henhold til policyen skal DNB ta hensyn til konsernets vesentlige temaer innen klima og miljø, som innebærer å

• → nå netto null-utslipp innen 2050 på tvers av konsernets utlåns- og investeringsporteføljer samt i DNBs egen drift
• → arbeide mot å kunne måle, rapportere og håndtere klimarisiko som konsernet er eksponert for, både

direkte gjennom egen drift og indirekte som investor og långiver

→ være en pådriver for den bærekraftige omstillingen ved å finansiere og tilrettelegge for aktiviteter og prosjekter som bidrar til klimaomstillingen

I tillegg skal konsernet arbeide for å redusere den indirekte påvirkningen på klima og miljø som eier, investor, långiver og innkjøper. DNB skal ta hensyn til klima og miljø i alle sine aktiviteter, inkludert utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon, innkjøp og drift.

ESRS 2 MDR-P

Policyen gjelder for alle fast og midlertidig ansatte i konsernet, samt alle selskaper i DNB-konsernet, inkludert internasjonale virksomheter.

Policyen er godkjent av konsernledelsen og det er konsernets finansdirektør som er ansvarlig for den strategiske og operative utviklingen av DNBs bærekraftsarbeid. Alle konserndirektører har ansvar for at konsernpolicyen implementeres og etterleves i sine respektive enheter. DNBs arbeid med klima følges opp gjennom fastsatte måleindikatorer som rapporteres til styret av konsernsjefen.

DNB støtter FNs bærekraftsmål og følger ledende normer og prinsipper, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og FNs Global Compacts ti prinsipper. Disse initiativene og forpliktelsene er integrert i konsernpolicyen for bærekraft.

I utarbeidelsen av policyen er interne faglige miljøer involvert, og policyen har vært på høring til relevante miljøer og ledelsen i konsernet. Interessentenes forventninger til konsernets klimaarbeid er også indirekte hensyntatt i utarbeidelsen av dokumentet gjennom arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen. Policyen er tilgjengelig for ansatte i det interne kvalitetssystemet, i tillegg til at den er tilgjengelig for alle på dnb.no. Policyen er videre operasjonalisert gjennom konserninstruksen for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet og konserninstruksen for ansvarlige investeringer. Instruksen beskriver hvilke forventninger DNB har til selskaper og hvilke aktiviteter DNB ikke finansierer, i tillegg til å formalisere risikovurderingene som gjøres før kredittgiving og investering.

Kundene og selskapene DNB er investert i skal blant annet opptre i samsvar med relevante internasjonale konvensjoner og retningslinjer vedtatt av internasjonale organisasjoner, som FN og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Konserninstruksen for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet beskriver også roller og ansvar, organisering og prosess knyttet til vurdering av bærekraftsrisiko, i tillegg til å tydeliggjøre betydningen av DNBs konsernpolicy for bærekraft i kredittvirksomheten.

Instruksen dekker alle kredittaktiviteter, og den gjelder for alle geografiske områder der DNB opererer. Interessentgrupper som påvirkes inkluderer kunder, ansatte, investorer og lokalsamfunn. Risikostyring Konsern har øverste ansvar for implementeringen av konserninstruksen. DNB har videre utarbeidet bransjeretningslinjer som bygger på instruksen. Ved utarbeidelsen av konserninstruksen har DNB tatt hensyn til interessenters forventninger og behov gjennom løpende dialog.

Tiltak

ESRS E1-3 - Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer

DNB har de seneste årene jobbet med å få på plass tiltak og ressurser for å begrense klimaendringene og den indirekte negative påvirkningen konsernet har på klimaet gjennom selskapene det finansierer, i tillegg til å oppfylle formålene og målene i konsernpolicyen for bærekraft. DNBs omstillingsplan er et eksempel på tiltak som er gjennomført. I tillegg til å redusere den negative påvirkningen på klimaet, samt redusere klimarisikoen, inneholder den også et finansielt mål om å bidra til den bærekraftige omstillingen. For at DNB skal nå målene sine er konsernet avhengig av at selskapene ønsker å omstille seg, og DNB har derfor fokus på å hjelpe kunder med omstillingen gjennom finansiering og rådgivning. Det kan for eksempel være finansiering av og investering i fornybar energi og energieffektiviseringstiltak. Tiltak knyttet til de enkelte målene for utlåns- og investeringsporteføljen som er satt i omstillingsplanen er beskrevet i tabellen under.

Andre tiltak DNB gjør for å begrense den negative påvirkningen på klimaet er blant annet å ESG-risikovurdere kundene som del av kredittbeslutningsprosessen. Aktiviteter hos låntaker som påvirker bærekraftsrisikoen, skal analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. I utlånsporteføljen blir ESGrisikovurderinger gjennomført på grunnlag av terskler for selskapenes og engasjementenes størrelse. Gjennom dette integrerer DNB hensynet til klimaomstilling i engasjementene knyttet til konsernets kunder og selskapene konsernet investerer i. ESG-risikovurderingene

kan omfatte vurdering av selskapets utslippsrapportering, troverdige omstillingsstrategier og relaterte avkarboniseringsmål. Disse vurderingene er sentrale i konsernets beslutningsprosesser for kundeutvalg, kapitalallokering og kredittbeslutninger.

DNB har også iverksatt opplæringstiltak for ansatte, blant annet tilbys det opplæring i ESG til alle ansatte via DNB University (DNBU), som er en av konsernets interne læringsplattformer. Gjennom denne opplæring kan konsernets ansatte tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter relatert til konsernets klimaarbeid. I tillegg utvikler forretningsområdene målrettet opplæring for å gi ansatte i kundefront og andre relevante roller mer avansert klimakompetanse. I 2023 ble det utviklet en ESG-sertifisering, og i 2024 ble ESG-sertifisering obligatorisk for alle medarbeidere som arbeider med bedriftsmarkedet, inkludert samarbeidspartnere i andre deler av konsernet. Det er obligatorisk med årlig oppdatering for de som gjennomførte ESG-sertifisering

i 2023, for å sikre at alle ansatte holder seg oppdatert på de nyeste utviklingene innen ESG. Ved å heve kompetansen til ansatte kan DNB redusere sin negative påvirkning på klimaet, ettersom det fører til at de ansatte i større grad tar opp klima- og bærekraftstemaer og integrerer disse aspektene i sitt daglige arbeid enn de ville gjort uten denne kompetansen. Økt kompetanse blant ansatte gir også DNB muligheten til å utvikle og tilby rådgivning og produkter som hjelper kundene i deres omstillingsprosess.

Det regulatoriske landskapet knyttet til bærekraft er i stadig utvikling, og dette påvirker tiltakene som er iverksatt og planen som er utarbeidet, med tilhørende nøkkeltiltak. Det samme gjelder veiledningen, metodene og scenarioene som målene er basert på. Ny teknologi kan bli tilgjengelig enten tidligere eller senere enn forventet, og som nevnt vil faktorer utenfor DNBs kontroll kunne påvirke framgangen og DNBs evne til å nå målene. Les mer under Omstillingsplan (ESRS E1-1).

Oversikt over tiltak knyttet til de enkelte målene for utlåns- og investeringsporteføljen som er satt i omstillingsplanen

Sektor/investeringsportefølje	Nøkkeltiltak
Boliglån	For å nå målet vil DNB aktivt støtte og oppmuntre kundene til å forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine. Dette inkluderer følgende tiltak:
	→ Produkter og tjenester: Tilby ulike grønne produkter knyttet til boliglån, for eksempel grønne boliglån og grønne fastrentelån med prisinsentiver for boliger med energimerke A eller B, og renoveringslån for energieffektiviserende tiltak. DNB vil utforske nye finansieringsmodeller og partnerskap for å kunne tilby kundene et bredere spekter av tjenester og sikre tettere integrasjon med offentlige støtteordninger.
	→ Kundedialog: Veilede kundene i deres omstilling og bidra til økt bevissthet rundt risikoene og mulighetene knyttet til bærekraft generelt og klimaomstillingen spesielt. Styrke intern kompetanse for å kunne gi bedre rådgivning til kundene om energieffektivisering.
	→ Dialog med bransjen og myndighetene: DNB vil fortsette å være i dialog med bransjekollegaer, bransjeforeninger, regulatoriske myndigheter og beslutningstakere på vegne av kundene angående behovet for standarder og veiledning.
Borettslag	For å nå målet vil DNB være i dialog med kundene og gi insentiver for omstilling ved å tilby grønn finansiering for svært energieffektive bygninger, bærekraftig renovering og energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygninger. DNB vil også gi råd om offentlige støtteordninger og relaterte insentiver som spesielt retter seg mot borettslag.

Sektor/investeringsportefølje	Nøkkeltiltak
Næringseiendom	DNB forventer at tre hoveddrivere vil bidra til økt energieffektivitet blant kundene:
	→ Markedseffekter: Økt differensiering mellom bygninger blant leietakere, investorer og banker basert på bygningenes energieffektivitet, noe som vil føre til et økt behov for energiforbedringer for å opprettholde en bygnings konkuranseevne i markedet.
	→ Regulatoriske krav: Her gjelder de samme kravene som for boliglån, og foreslåtte reguleringer framhever et større fokus på bygningers energiytelse i framtiden.
	→ Teknologiske endringer: For eksempel energikontrollsystem, smart ventilasjon og smart belysning samt installasjon av solcellepaneler.
	DNB vil være i dialog med kundene og tilby insentiver gjennom grønn finansiering til renoverings- og energieffektiviseringstiltak, samt bærekraftslinkede lån som gir rabatter knyttet til oppnåelsen av ambisiøse energieffektiviseringsmål. I tillegg vil DNB øke innsatsen knyttet til rådgivningstjenester og informasjon om energiforbedringer, og energieffektivitet vil få økt betydning i kredittvurderinger.
	Dette kan innebære ekskludering av kunder i tilfeller der det ikke finnes noen plan eller interesse for å forbedre bygningers energieffektivitet. Ettersom utslippsmål og økt risiko vil påvirke alle banker, vil konkurransen om lavutslippsbygg øke.
Shipping	For å nå målet vil DNB vurdere alle nye prosjekter og fartøy med hensyn til utslipp og energieffektivitet. Kundevurderinger utføres ved hjelp av en integrert ESG- og overgangsrisikovurdering, som inkluderer en AER5-indikator. DNB vil også fortsette å samarbeide med industriledere som deler deres netto null-ambisjoner, og raskere ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger innen sektoren. DNB vil fortsette å tilby bærekraftige finansieringsløsninger, som bærekraftslinkede lån, grønne lån og transisjonslån der det er aktuelt, for å støtte investeringer i beste tilgjengelige teknologi for fartøy, som nye fartøy med fleksible drivstoffløsninger og energisparende teknologier for eksisterende fartøy.
Motorkjøretøy	For å nå målet må DNB øke andelen nullutslippskjøretøy i porteføljen. Siden 2019 har det vært en sterk dreining i de nordiske markedene over til nullutslippskjøretøy, som elektriske kjøretøy (EV), og denne trenden forventes å fortsette. DNB vil aktivt følge opp og prioritere distribusjonsavtaler med partnere som har produktporteføljer og forretningsplaner som er i tråd med netto null ambisjonen. DNB vil også fortsette å utvikle grønne produkter og konsepter for kunder og partnere, som Greenlease-konseptet fra Autolease, som har som mål å lette bilflåters overgang fra fossilt drivstoff til nullutslippsalternativer.
Stål	For å nå målet vil DNB fortsette å støtte selskaper i stålsektoren som er i forkant når det gjelder utslippsreduksjon eller som har klare ambisjoner knyttet til omstillingen til en lavutslippsforretningsmodell. DNB vil fokusere på kunder som går utover minimumskravene og som aktivt forsøker å avkarbonisere egen drift. Dette inkluderer støtte til teknologiske nyvinninger og prosessforbedringer, som konvertering til en hydrogenbasert reduksjonsprosess.
Olje og gass	For å nå målet om nedgang i kommitterte lånebeløp vil DNB fokusere på dynamiske porteføljejusteringer. DNB vil fortsette å finansiere oppstrøms olje- og gassaktiviteter og støtte kunder som har som mål å redusere utslipp fra egen drift, samt de som investerer i fornybar energiproduksjon og ren energiteknologi.
Strømproduksjon	DNB vil opprettholde sin bransjestrategi for å finansiere fornybar energi og kraftrelatert infrastruktur. Konsernet vil fortsette å støtte kunder med klare omstillingsstrategier og investere i null- og lavutslippsteknologier. Dette inkluderer finansiering av etablerte teknologier som vannkraft, vindkraft, solkraft og overføringssystemer for elektrisitet, samt fjernvarmesystemer.
	DNB vil til en viss grad også finansiere gassfyrte reservekraftverk (helst med karbonfangst og -lagring) som utgjør viktige reserve- og stabiliseringstjenester for nett med økende andeler av intermitterende fornybar energi.

5 Måleparameteren som brukes av IMO i ulike forskrifter, i Poseidon-prinsippene og av DNB i egen oppfølging av mål, som viser gram CO2 per enhet transportarbeid uttrykt i tonn x nautiske mil.

Sektor/investeringsportefølje	Nøkkeltiltak
Lakseoppdrett	DNB vil fortsette å tilby finansiering til nye teknologier og mer klimavennlige løsninger, slik at konsernet er en foretrukken partner for kunder som aktivt arbeider med omstilling.
	DNB har som mål å opprettholde sin ledende posisjon innen lakseoppdrett ved å støtte både tradisjonelt oppdrett i åpne merder og nye oppdrettsteknologier for landbasert oppdrett, lukkede eller semi-lukkede anlegg til havs og offshore-anlegg. DNB vil være en drivkraft for å redusere finansierte utslipp i bransjen og vil støtte sektoren gjennom et fortsatt fokus på bærekraftige finansieringsprodukter.
DNB Asset Management: noterte aksjer og	I konsernets investeringsvirksomhet (DNB Asset Management, DAM) er det flere tilgjengelige virkemidler for å støtte oppnåelsen av netto null-ambisjonen:
selskapsobligasjoner	→ Kundedialog, selskapsdialog og vurderinger: For å nå netto-null ambisjonen kan DAM forsøke å påvirke selskapene gjennom aktivt eierskap, herunder gjennom dialog med selskapene DAM investerer i, samt gjennom stemmegivning. DAM fokuserer på å påvirke selskaper til å forbedre sitt klimaarbeid for å sikre langsiktig aksjonærverdi og redusere klimarisiko.
	→ Kapitalallokering og investering: DAM integrerer ESG-risiko (bærekraftsrisiko) i forvaltningen av alle aktive fond, hvor porteføljeforvaltere bruker ESG-data i risikovurderinger, finansiell modellering og investeringsbeslutninger. DAM utvikler stadig tilnærmingen til å overvåke og håndtere klimarisiko, og ser i økende grad på framtidsrettede målinger for å forstå selskapenes omstillingspotensial.
	→ Forventninger til klimaomstilling: Tematiske forventningsdokumenter kommuniserer DNBs forventninger til klimatiltak i selskapene konsernet investerer i, og disse dokumentene oppdateres jevnlig for å gjenspeile beste praksis og DNBs klimaambisjoner. DNB forventer at selskapene utvikler troverdige avkarboniseringsstrategier, og DAMs porteføljedekningsmål understreker selskapets forpliktelse til å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen.
	→ Produkter og tjenester: DAM tilbyr et utvalg av fond med bærekraftstema til sine kunder, inkludert både lavkarbonfond og grønne omstillingsprodukter. Ved å øke andelen investeringer i disse fondene i forhold til dagens produktmiks, vil DAM redusere sitt totale karbonavtrykk.
	→ Klimakompetanse: Utvikling av klimakompetanse håndteres hovedsakelig på konsernnivå og tilpasses behovene til spesifikke konsernområder gjennom målrettet opplæring.
DNB Livsforsikring: noterte aksjer, selskapsobligasjoner og eksterne kapitalforvaltere	DNB Livsforsikrings tilnærming til å oppnå netto null-utslipp i investeringsporteføljen omfatter flere nøkkelkomponenter.
	→ Aktivt eierskap i og dialog med selskaper via fondsforvalter: DNB Livsforsikring skal påvirke selskapene som bidrar mest til porteføljens karbonintensitet. Målet med dialogene er å påvirke og stille krav til at porteføljeselskapene setter mål for utslippsreduksjon, etablerer tydelige planer for hvordan de skal oppnås, og rapporterer åpent om utviklingen underveis.
	→ Aktivt eierskap gjennom fondsforvaltere: DNB Livsforsikring vil også utøve aktivt eierskap gjennom fondsforvaltere sine. DNB oppfordrer dem til å sette sine egne netto null-mål med tilhørende handlingsplaner. Konsernet forventer at fondsforvaltere tar en aktiv rolle og har en løpende dialog med karbonintensive selskaper DNB investerer i, for å veilede og påvirke dem til å tilpasse sin virksomhet til 1,5-gradersmålet.
	→ Kapitalallokering: DNB Livsforsikring jobber for å styre forvaltet kapital mot ansvarlige og mer bærekraftige alternativer med fokus på klimaomstilling.
	→ Produktutvikling: DNB Livsforsikring legger til rette for at kundene selv kan bidra til å styre kapital mot klima- og miljøinvesteringer gjennom pensjonsprofilen Grønt Skifte. Dette er en aktiv forvaltet pensjonsprofil med et spesielt fokus på klima og miljø. Investeringene i pensjonsprofilen Grønt Skifte vil ha et lavere klimagassutslipp i forhold til de aktivt forvaltede pensjonsprofilene og indeksprofilene.
	→ Eksklusjoner: DNB ønsker å påvirke selskaper til omstilling til et lavutslippssamfunn gjennom aktiv forvalting og eierskapsutøvelse. Likevel vil noen selskaper som DNB ikke ser som en del av framtiden, og som ikke viser vilje til endring, ekskluderes fra investeringsuniverset.
DNB Næringseiendom	For å nå målene fokuserer DNB Næringseiendom på å redusere energirelaterte utslipp fra driften av eiendommer og å gjennomføre bærekraftige prosjekter når eiendommer trenger oppgradering. DNB Næringseiendom investerer i å forbedre miljøstandarden på kommersielle bygninger i porteføljen, i tråd med ny teknologi og gjeldende krav. Selskapet jobber systematisk for å oppnå målene sine ved å tilpasse forretningsplaner og investere i utslippsreduserende tiltak. Det er ikke forventet at selskapet kan oppgradere eksisterende eiendommer tilstrekkelig innen 2030 for å være i tråd med CRREM-banen, men det jobbes kontinuerlig med å forbedre miljøstandarden på eiendommene.

Nøkkeltiltakene beskrevet i tabellen over er ikke tidsbestemte og vil i de fleste tilfeller løpe over flere år. Tiltakene har som sådan ikke en fastsatt sluttdato og vil derfor pågå fram mot målenes sluttdato i 2030.

For å gjennomføre tiltakene som er skissert, er det behov for både menneskelige og teknologiske ressurser. Integrering av klimahensyn i kundedialog og kapitalallokering krever for eksempel opplæring av ansatte, utvikling av nye verktøy og systemer samt kontinuerlig overvåking og rapportering av framgang. For å kunne redusere egne utslipp og bruke scenarioer for sammenlikning av framgang, er det videre nødvendig med tilgang til avanserte analyser og modeller, samt samarbeid med eksterne eksperter og organisasjoner. Dette anses likevel ikke som vesentlige kostnader.

Oppnådd og forventet reduksjon

Tiltakene som DNB gjennomfører, kan ikke måles som en direkte reduksjon av klimagasser, og DNB kan derfor ikke beregne forventet eller oppnådd reduksjon. DNB ønsker å engasjere selskaper til å redusere sine utslipp, og utslippsmålene satt i omstillingsplanen vil kreve at klimagassutslippene fra prosjektene og kundene DNB finansierer reduseres over tid. Som følge av at utslippene oppstår indirekte i konsernets verdikjede, har DNB derfor for lite direkte kontroll over kundens utslipp til å kunne si noe om årlig forventet oppnådd effekt.

Å oppnå netto null-ambisjonen vil kreve at DNB og konsernets kunder fortsetter å øke takten i reduksjonen av utslipp fra virksomheten sin. I lys av dette er det viktig å

muliggjøre utslippsreduksjoner og ikke bruke klimakvoter på kort sikt. DNB erkjenner imidlertid at utslipp fra noen aktiviteter vil være vanskeligere å eliminere på lengre sikt, og at klimakvoter utgjør en mulig løsning for disse restutslippene.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

DNB har satt mål innenfor Scope 1-, 2- og 3-utslipp for begrensing av og tilpasning til klimaendringene, se nærmere omtale av metode for beregning og valg av scenarioer under Omstillingsplan (ESRS E1-1). Ansatte har vært involvert i utarbeidelse av målene. Det er også uttalt forventninger rundt DNBs omstillingsplan og tilhørende mål fra konsernets største eier, staten ved Nærings- og fiskeridepartementet gjennom eierskapsmeldingen.

Målene i omstillingsplanen for konsernets Scope 3-utslipp er listet opp under, og er basert på eksponeringsdata per 31. desember 2024 for alle sektorene utenom shipping, som bruker data fra desember 2023 som senest oppdaterte tall. Forventet reduksjon og nøkkeltiltak knyttet til målene er beskrevet under Tiltak (ESRS E1-3). For strømproduksjon og lakseoppdrett er det ikke fastsatt mål for 2030, men de er likevel tatt med i tabellen som følge av forpliktelsen i DNBs omstillingsplan om å rapportere framgang mot basisåret.

117 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Sektor/ investeringsportefølje/ finansieringsmål	Delmål for 2030, reduksjon i prosent/intensitet	Bane	Basisår 2019/ absolutt tall (t CO2e)	Måloppnåelse 2024/ absolutt tall (t CO2e)	Scope
Boliglån	-47 % / 1.95 kg CO2e/m²/år	CRREMs CO2-bane	3,69 / 227 208	3,03/ 177 177	Kundenes Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)
Borettslag	-50 % / 1,83 kg CO2e/m²/år	CRREMs CO2-bane	3,65 / 3 041	2,78/ 2 359	Kundenes Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)
Næringseiendom	-29 % / 2,61 kg CO2e/m²/år	CRREMs CO2-bane	3,68 / 35 382	2,97/ 33 015	Kundenes Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)
Shipping	-33,3 % g CO2/tonn x nautisk mil	Poseidon prinsippenes bane V4.2	100 % (indeksert) / i.a.	89,6 % (Indeksert)6 / 1 894 844 t CO2	Kundenes Scope 1
Motorkjøretøy	-32 % / 60,52 g CO2e/pkm	SBTi SDA Transport Tool – B2DS-bane	87 / 578 660	56,5 / 424 353	Kundenes Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)
Stål	-30 % / 0,154 tonn CO2e/ tonn stål	IEA NZE 2050-bane	0,22 / 19 577	0,877 / 32 321	Kundenes Scope 1 og 2 (markedsbasert)
Olje og gass	-18 % i kommitterte lånebeløp / 29.5	NGFS Net Zero 2050-bane	100 % (Indeksert) / i.a.	79 % (Indeksert)/ 74 420	Kundenes Scope 1, 2 og 38
Strømproduksjon	i.a.	Basisverdi fastsatt, mål ikke angitt	29,3 / 357 228	14,14 / 104 764	Kundenes Scope 1
Lakseoppdrett	i.a.	Basisverdi fastsatt, mål ikke angitt	4,59 / i.a.	9,96 / 1 360 904	Kundenes Scope 1, 2 og 3
DNB Asset Management: noterte aksjer og selskapsobligasjoner	58 % av forvaltet kapital skal ha vitenskapsbaserte mål	IEA NZE2050	24 %9 / i.a.	36,5 % / i.a.	Scope 1, 2 og 310
DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner	-55 % / 48,2 karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI)	IEA NZE2050	107,2 / 611 298	58,13 / 726 876	Scope 1 og 26
DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner	53 % av forvaltet kapital skal ha vitenskapsbaserte mål	IEA NZE2050	15 %11 /i.a.	22,85 % / i.a.	Scope 1, 2 og 36
DNB Næringseiendom	-35 % / 7,2 kg CO2e/m²/år	CRREMs CO2-bane	7.2 / i.a.	4,11 / 1 637	Scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)
Finansiere og tilrettelegge 1 500 mrd. kroner til den bærekraftige omstillingen	1 500 mrd. kroner (basisår 2020)	i.a.	i.a.	751,8 mrd kroner	i.a.
Fond og porteføljer med bærekraftstema	200 mrd. kroner fram mot 2025, 50 prosent av nettoflyt av forvaltet kapital skal gå til fond og porteføljer med bærekraftstema i 2025	i.a.	i.a.	137,8 mrd kroner	i.a.

6 Verdien gjelder for 2023

7 Verdien gjelder for 2023

8 Reduksjon i total låneeksponering omfatter DNBs eksponering mot kundenes Scope 1-,2- og 3-utslipp

9 Basisår 2022

10 Dette gjelder Scope 1-,2- og 3-utslippene til selskapene DAM/DNB Livsforsikring er investert i

11 Basisår 2022

Flere av målene i omstillingsplanen er basert på utslippsintensitet, og i tråd med innfasingsperioden for rapportering på verdikjeden for finanssektoren (ESRS E1 10.2, 132 og 133), som gjelder for de første tre rapporteringsårene under CSRD, opplyser ikke DNB absolutte tall for året 2030. Dette er på linje med de fleste finansforetak, da det innenfor sektoren gir størst mening å oppgi mål om reduksjon i klimagassutslipp i form av intensiteter. DNB har derfor prioritert å innhente og sammenstille data basert på utslippsintensitet, framfor absolutte verdier. DNB har videre ikke beregnet andelen av utslipp i Scope 1, 2 og 3 for hver sektor i utlånsog investeringsporteføljen, og heller ikke sektorenes samlede kvantitative bidrag for å nå målene for reduksjon av klimagassutslipp. Dette skyldes at omstillingsplanen ikke har en konkret bane for hver sektor for å nå netto null-utslipp. Metodikk, valg av bane og forutsetninger for målene er beskrevet under Omstillingsplan (ESRS E1-1).

Målene i omstillingsplanen er validert av DNV. Hensikten med valideringen har vært å få en ekstern vurdering som bekrefter at 2030-målene i omstillingsplanen er vitenskapsbaserte og utarbeidet i tråd med metodene og klimascenarioene som er benyttet. Videre har det gjennom valideringsprosessen blitt vurdert hvordan målene er forenlige med arbeidet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Basert på gjennomgangen har DNV konkludert med at de fleste av DNBs 2030 mål er i samsvar med vurderingskriterier knyttet til Parisavtalen og 1,5-gradersmålet, herunder valg av klimascenarioer, basisår og metodikk for estimering av utslipp. For informasjon om scenarioanalysene som er brukt og hvordan målene er forenlige med arbeidet med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, se Omstillingsplan (ESRS E1-1).

Beskrivelse av utvikling i løpet av året for hvert av målene: Boliglån

I 2024 var utslippsintensiteten på 3,03 kg CO2e/m²/år for hele boliglånsporteføljen, som er noe ned fra basisåret 2019 (3,69 kg CO2e/m²/år), og ned fra 2023 (3,75 kg CO2e/m²/år). Av disse verdiene er 100 prosent estimater (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 3,2.

Borettslag

Porteføljens utslippsintensitet gikk ned til 2,78 kg CO2e/ m2/år i 2024 fra 3,65 i 2019. Av disse verdiene er 100 prosent estimater (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 3,6.

Næringseiendom

Porteføljens beregnede utslippsintensitet for 2024 var 2,97 kg CO2e/m2/år, som er lavere enn utslippsintensiteten i 2019 på 3,68 kg CO2e/m2/år. Av disse verdiene er 100 prosent estimater (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 3,9.

Shipping

Etter en betydelig reduksjon i 2022 registrerte DNB i 2023 en økning på 3,2 prosent i lånevektet AER. Av disse verdiene er 100 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). PCAFskåren var på 1,0.

Hovedårsaken til økningen er spesielle markedsmessige forhold i enkelte segmenter (for enkelte fartøytyper), blant annet svært høy aktivitet i LNG-segmentet (frakt av flytende naturgass) i et presset energimarked i 2023. De fleste fartøytypene i porteføljen for øvrig kan vise til fortsatte reduksjoner i utslippsintensitet.

Motorkjøretøy

I 2024 var utslippsintensiteten i porteføljen på 56 g CO2e/km, som er en reduksjon på 37,1 prosent sammenliknet med basisåret 2019. Av disse verdiene er 100 prosent estimater (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 3,9.

Stål

Utslippsintensiteten i DNBs stålportefølje var 0,87 tonn CO2e/tonn stål i 2023. Dette er høyere enn basisverdien for 2019 på 0,22 tonn CO2e/tonn stål. Av disse verdiene er 100 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 1,0.

Olje og gass

Ved utgangen av 2024 var DNBs kommitterte lånebeløp redusert med 21 prosent sammenliknet med 2019.

Det er viktig å påpeke at DNBs kommitterte utlånseksponering er dynamisk og utsatt for svingninger blant annet på grunn av makroforhold og hendelsesdrevne situasjoner som er typiske for olje- og gassindustrien.

Strømproduksjon

Basisverdien til DNBs strømproduksjonsportefølje for 2019 var på 29,3 kg CO2e/MWh, og på grunn av den lave basisverdien, har DNB ikke satt et mål for utslippsreduksjon, da det vil begrense fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte kunder med troverdige omstillingsstrategier. Porteføljens utslippsintensitet var ytterligere redusert til 14,1 kg CO2e/MWh ved utgangen av 2024. Av disse verdiene er 27 prosent estimater og 73 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 2,8.

Lakseoppdrett

Porteføljens gjennomsnittlige utslippsintensitet for Scope 1-, 2- og 3-utslipp gikk fra 4,59 kg CO2e/kg HOG (Head-On-Gutted, sløyd med hode) i 2019 til 9,96 i 2023. Av disse verdiene er 100 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). PCAF-skåren var på 1,7.

DNB Asset Management: noterte aksjer og selskapsobligasjoner

Ved utgangen av 2023 hadde 30 prosent av selskapene i porteføljen vitenskapsbaserte mål, og ved utgangen av 2024 var andelen økt til 36,5 prosent. Dette betyr at selskapet er godt på vei for å nå målet om at 58 prosent av selskapets forvaltede kapital skal ha vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon innen 2030.

I 2024 gjennomførte DAM 70 dialoger for å påvirke de 25 selskapene i porteføljen som bidrar mest til utslipp i DAM. Dette gjør de for å bidra til at selskapene setter realistiske og vitenskapsbaserte mål, som igjen bidrar til at DAM når målsettingene som er satt i omstillingsplanen.

DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner – karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI)

Per utgangen av 2024 målte DNB Livsforsikring en karbonintensitet på 58,1 prosent. Dette er en nedgang på 3 prosent fra utgangen av 2023. Siden oppstarten av målingen i 2019 har DNB Livsforsikring hatt en utslippsreduksjon på 46 prosent, noe som betyr at selskapet er godt i rute med å nå målsettingen om 55 prosent reduksjon innen 2030. Den marginale nedgangen i 2024 skyldes hovedsakelig allokeringer i porteføljen og endret sektorsammensetning i markedsindeksen og porteføljen til DNB Livsforsikring. Karbonintensive sektorer som energi og råmaterialer gjorde det svakt i 2024 sammenliknet med sektorer med relativt lave utslipp som kommunikasjon, konsum og teknologi. Som følge av dette utgjorde karbonintensive selskaper en lavere andel av DNB Livsforsikrings portefølje ved årsslutt 2024, og dette bidro til en reduksjon i utslippsintensiteten. Av disse verdiene er 4 prosent estimater og 96 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2).

DNB Livsforsikring: noterte aksjer og selskapsobligasjoner – andel av forvaltet kapital med vitenskapsbaserte mål

Ved utgangen av 2024 hadde 23 prosent av selskapene i DNB Livsforsikrings portefølje vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål (SBT-er). Dette er en betydelig økning fra 2022 og 2023, hvor andelen selskaper var henholdsvis 15 og 18 prosent.

DNB Livsforsikring ligger noe bak planen for å nå målet om at 53 prosent av selskapets forvaltede kapital skal ha vitenskapsbaserte mål innen 2030, men økningen er likevel større enn i det brede markedet, målt ved verdensindeksen MSCI World Index.

DNB Næringseiendom

I 2024 var karbonintensiteten i porteføljen på 4,11 kg CO2e/m2, ned fra 7,2 kg CO2e/m2 i 2019. Reduksjonene kommer fra ordinær drift av bygg, gjennomføring av prosjekter og salg av bygg. Av verdiene i Scope 2 var 98 prosent fra reelle data. Det var ingen estimering av verdier i Scope 1 (ESRS 2 BP-2).

Finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen

Målet om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen er inkludert i DNBs omstillingsplan. DNB har mulighet til å være med og drive og understøtte omstillingen gjennom finansiering av, rådgivning til og investering i produkter og tjenester knyttet til den bærekraftige omstillingen. Tabellen under viser en oversikt over hvilke produkter som er inkludert i finansieringsmålet og tilhørende kriterier for inkludering.

Produkter og kriterier for inkludering i finansieringsmålet

Produktkategori	Produktbeskrivelse	Kriterier for inkludering12
Obligasjoner	Transaksjoner knyttet til grønne, sosiale og bærekraftige obligasjoner	Obligasjoner som er i tråd med ICMAs (International Capital Market Associations) prinsipper for grønne, sosiale og/eller bærekraftige obligasjoner (Green, Social and Sustainability Bond Principles), der de finansielle midlene øremerkes investeringer med miljømessige og/eller sosiale fordeler – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette.
	Transaksjoner knyttet til bærekraftslinkede obligasjoner	Obligasjoner som er i tråd med ICMAs prinsipper for bærekraftslinkede obligasjoner (Sustainability-Linked Bond Principles) hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor de finansielle egenskapene til transaksjonen er knyttet opp mot utsteders realisering av resultatmål for bærekraft – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette
	Obligasjonstransaksjoner som ikke har et formelt bærekraftsstempel	Obligasjoner til finansiering av fornybar energi og tilhørende infrastruktur, men som ikke har et formelt bærekraftsstempel.
Rådgivning	Gjeldsrådgivning	Rådgivningsmandater knyttet til å tilrettelegge for og skaffe fremmedkapital til i) fornybar energi og tilhørende infrastruktur, eller ii) transaksjoner som er i tråd med prinsippene for grønne, sosiale, bærekraftige og/eller bærekraftslinkede obligasjoner og lån fra ICMA/ LMA/LSTA.13
	Rådgivning knyttet til egenkapital og fusjoner og oppkjøp (M&A)	Rådgivningsmandater for tilrettelegging av noterte/unoterte egenkapitalmarkedstransaksjoner, rettede emisjoner eller salg/kjøp av prosjektrettigheter/ aksjer og M&A-transaksjoner, for selskaper som primært driver med fornybar energi og tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der de finansielle midlene er spesielt øremerket slik virksomhet.
Lån	Grønne lån	Lån der de finansielle midlene er øremerket investeringer som gir miljøgevinster i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter eller LMAs Green Loan Principles – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette. Generelle lån for bedriftsformål kan også omfattes dersom minst 90 prosent av mottakerens forventede inntekt kommer fra aktiviteter som er omfattet i samsvar med kravene i rammeverket.
	Bærekraftslinkede lån (Sustainability-Linked Loans, SLL)	Bedriftslån som er i tråd med prinsippene for bærekraftslinkede lån fra LMA/LSTA, hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor lånemarginen for transaksjonen er knyttet opp mot kundens realisering av resultatmål for bærekraft. Bare lån som er offentlig merket og markedsført som bærekraftslinkede er inkludert. Forward start-avtaler er ikke omfattet.
	Lån som ikke har et formelt bærekraftsstempel	Lån utstedt til selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller hvor finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter.
Garantier	Grønne garantier	Grønne garantier for nye prosjekter/investeringer som er i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter, eller som er knyttet til fornybar energi og tilhørende infrastruktur.
Miljøvennlig transport	Finansiering levert av DNB Finans til person-, transport- og anleggskjøretøy	Elektriske eller hydrogendrevne personbiler, eller andre typer personbiler som har null direkte utslipp. Transport- og anleggskjøretøy med null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til transport av fossilt brensel er ikke inkludert.

Ytterligere bærekraftige finansieringsprodukter kan inkluderes i framtiden i samsvar med markedsutviklingen og beste praksis.

13 ICMA: International Capital Market Association. LMA: Loan Market Association. LSTA: Loan Syndications and Trading Association

¹² Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. Kriteriene kan i framtiden utvides til å omfatte flere aktiviteter som bidrar til den bærekraftige omstillingen.

I løpet av 2024 finansierte og tilrettela DNB 190 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen, godt fordelt mellom DNBs ulike produkter og tjenester. Volumene har vært inkludert i DNBs bærekraftige finansportefølje siden 1. januar 2020, og teller mot konsernets mål om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til den bærekraftige omstillingen innen 2030. Totalt har konsernet bidratt med 751,8 milliarder kroner siden 2020.

Økningen fra 2023 tilsvarer 19 milliarder kroner, og den største prosentvise veksten er i grønne lån innenfor grønn eiendom og fornybar energi. Bærekraftslinkede lån, miljøvennlig transport og bærekraftige obligasjoner har også hatt en økning siden fjoråret.

Fond og porteføljer med bærekraftstema

I DAM er fond og porteføljer med bærekraftstema et viktig bidrag til å nå ambisjonen om å øke de totale forvaltede midlene i fond og porteføljer med bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025. I tillegg skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltet kapital gå til fond og porteføljer med bærekraftstema.

Målene for forvaltet kapital i fond og porteføljer med bærekraftstema omfatter fond og porteføljer som inkluderer spesifikke bærekraftshensyn i sin investeringsstrategi. Fondene kan fokusere på klimakriterier, ekskludere selskaper med høye karbonutslipp eller ta et bredere perspektiv som omfatter både klima- og miljøaspekter. Det overordnede målet er å investere i selskaper som er godt posisjonert for det grønne skiftet, enten gjennom egen drift eller gjennom produktene og tjenestene de tilbyr. I tillegg retter noen fond seg mot både miljømessige og sosiale mål gjennom investering i selskaper som er i tråd med ett eller flere av FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDG). Porteføljene som er inkludert, er de som er forvaltet i tråd med kravene i offentliggjøringsforordningens artikkel 9, i tillegg til artikkel 8-fond som har en påkrevd andel bærekraftige investeringer, eller som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper gjennom utvidede eksklusjonskriterier, for eksempel eksklusjon av selskaper med høye karbonutslipp.

I løpet av 2024 lanserte DAM flere nye fond med bærekraftstema, i tillegg til å reklassifisere eksisterende fond fordi de for eksempel hadde fått utvidede eksklusjonskriterier14. Det har bidratt til en positiv vekst i forvaltet kapital. Avkastningen for fond med bærekraftstema har vært god gjennom året. Blant de

institusjonelle kundene har DAM imidlertid observert en økning i nedsalg av rentefond. Beholdningen ved utgangen av 2024 tilsvarte 137,8 milliarder kroner, mot 124,3 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter: Endring i omfanget av fond og porteføljer med bærekraftstema

Fra tredje kvartal 2024 har det blitt gjennomført en endring i omfanget til målet om å øke forvaltningskapitalen i fond og porteføljer med bærekraftstema til 200 milliarder kroner. Målet har blitt utvidet og omfatter nå også diskresjonære mandater som er definert i artikkel 8 og 9 i offentliggjøringsforordningen. Ingen historikk har blitt omregnet, da inkluderingen gjelder fra tredje kvartal. Tre nye Luxembourg-registrerte fond er inkludert fra fjerde kvartal. Disse tre fondene er på DAMs lavkarbonplattform, det vil si at de ikke investerer i selskaper med høye karbonutslipp, og fondene er regulert etter offentliggjøringsforordningens artikkel 8.

Klimagassregnskap

ESRS E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

For et finansforetak er nedstrøms verdikjede den største kilden til klimagassutslipp, da utslipp genereres gjennom finansielle tjenester, investeringer og utlån. Det er også i DNBs nedstrøms verdikjede, gjennom finansierte utslipp, at DNBs negative påvirkninger, samt risikoer og muligheter, knyttet til klimagassutslipp er identifisert. Finansierte utslipp faller inn under Scope 3, kategori 15 investeringer, i Greenhouse Gas Protocol (GHGprotokollen), og det er denne kategorien konsernet rapporterer på under Scope 3 i klimagassregnskapet. Resterende kategorier i Scope 3 er derfor utelatt fra DNBs klimagassregnskap.

DNB har ikke tidligere rapportert på utslipp i kategori 15 og har derfor ikke noe basisår å sammenlikne mot. Fra og med 2025 vil DNB kunne sammenlikne utviklingen av klimagassutslippene mot 2024-rapporteringen, gitt at det ikke blir større endringer i hva som inkluderes. Tallet for 2024 er derfor satt inn som basisverdi. Merk at målene som er rapportert i tekstene om mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer (ESRS E1-4) har basisår 2019 og 2022.

Tallene for Scope 1- og 2-utslipp gjelder DNBs egen drift.

14 Fondene er omklassifisert ved hjelp av SFDR-metodikk, uten attestasjon av ekstern revisor.

DNBs klimagassregnskap15	Retrospektivt			Milepæler og målår
	Basisverdi for 2024	Sammen likning	2024, tonn CO2e	Endring (%)	2025	2030	(2050)	Årlig %-mål/ basisår
Klimagassutslipp innenfor Scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1 (tonn CO2e)	67		67
Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%)
Klimagassutslipp innenfor Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tonn CO2e)	1 379		1 379
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tonn CO2e)	384		384
Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor Scope 3 (tonn CO2e)	25 515 575		25 515 575
1 Innkjøpte varer og tjenester
2 Investeringsvarer
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2)
4 Oppstrøms transport og distribusjon
5 Avfall generert under drift
6 Forretningsreiser
7 Pendling for ansatte
8 Oppstrøms leasede eiendeler
9 Nedstrøms transport
10 Bearbeiding av solgte produkter
11 Bruk av solgte produkter
12 Behandling av kasserte solgte produkter
13 Nedstrøms leasede eiendeler
14 Franchise
15 Investeringer	25 515 575		25 515 575
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte) (tonn CO2e)	25 517 021		25 517 021
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) (tonn CO2e)	25 516 026		25 516 026

15 Av totale utslipp under Scope 3, kategori 15, er 1 637 tonn CO2e relatert til egeneid investeringseiendom i DNB Næringseiendom (lokasjonsbaserte klimagassutslipp).

Rapporteringsgrenser og beregningsmetoder

Rapporteringen inkluderer følgende klimagasser i Scope 1 og 2, alle omregnet til CO2-ekvivalenter: CO2 (karbondioksid), CH4 (metan), N2O (dinitrogenoksid), SF6 (svovelheksafluorid), HFK (hydrofluorkarboner) og PFK (perfluorkarboner).

DNBs klimagassregnskap er beregnet i samsvar med GHG-protokollen. Beregningene baserer seg på en kontrolltilnærming, som betyr at DNB inkluderer det konsernet har operasjonell kontroll over. Se nærmere beskrivelse under.

Scope 1

DNBs Scope 1-utslipp inkluderer bruk av drivstoff fra leide biler benyttet av DNBs ansatte. De totale Scope 1-utslippene i 2024 var 67 t CO2e.

Beregningen er basert på totalt antall kilometer i leasingavtaler og gjennomsnittlig drivstoff- og elektrisitetsforbruk per kilometer. Kilometerdataene fra leasingavtalene er så konvertert til liter og kWh. Beregningene gjøres av en tredjepart. Utslippsfaktoren som er brukt for bensin, representerer en vanlig type bensin i Norden og Luxembourg. For diesel er det brukt en utslippsfaktor som gjenspeiler det nordiske markedet bedre enn en generell dieselfaktor. For hybridkjøretøy er det brukt en kombinasjon av utslippsfaktorer for drivstoff og elektrisitet. Drivstoffaktoren er hentet fra Department for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA, 2024) og Miljødirektoratet og elektrisitetsfaktoren er fra IEA i 2024. Merk at elektrisitetsforbruket fra hybridkjøretøy og elektriske kjøretøy rapporteres i Scope 2.

Scope 2

DNBs Scope 2-utslipp inkluderer indirekte utslipp knyttet til kjøpt energi, varme og kjøling. Beregning og rapportering av Scope 2-utslipp er basert på både lokasjonsbasert og markedsbasert metode.

Lokasjonsbasert metode

Ved bruk av lokasjonsbasertbasert metode var DNBs totale Scope 2-utslipp 1 379 t CO2e i 2024. Elektrisitet var den viktigste kilden til utslipp i Scope 2 med 1 247 t CO2e. Elektrisitet ble hovedsakelig rapportert ved bruk av aktivitetsdata, men for noen av de mindre lokasjonene i Norge og de internasjonale representasjonskontorene ble forbruket estimert. For lokasjonene i Norge er estimatene basert på forbruk fra øvrige kontorer, og for representasjonskontorene er estimatene basert på statistikk for elektrisitetsforbruk per ansatt fra Odyssee-Mure. Utslippsfaktorene som ble brukt for alt elektrisitetsforbruk i Scope 2 er land- eller regionbaserte faktorer fra IEA i 2024.

Markedsbasert metode

Ved bruk av markedsbasert metode var DNBs totale Scope 2-utslipp 384 t CO2e. I markedsbasert metode er utslippene knyttet til elektrisitetsforbruk i kontorlokasjoner 0 t CO2e, som følge av at DNB kjøper opprinnelsesgarantier (guarantees of origin, GO) for fornybar energiproduksjon for hele elektrisitetsforbruket. Utslippene er derfor betydelig lavere med denne metoden enn med lokasjonsbasert metode.

Oversikt over kjøpte GO-er i 2024

	Andel av elektrisitets forbruket det er kjøpt GO-er
Land	for (%)	Type GO
USA	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Danmark	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Finland	100	Bundled.
Storbritannia	100	Bundled
Latvia	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Singapore	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Sverige	100	Bundled.
Chile	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Luxemburg	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Polen	100	Bundled.
Kina	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Tyskland	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Hellas	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Brasil	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
India	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Spania	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Australia	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder
Sveits	100	Unbundled. Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder

DNB kjøper ikke GO-er for bruk av elektrisitet knyttet til hybrid- og elbiler samt fjernvarme og kjøling. For å beregne utslipp knyttet til dette er det brukt en utslippsfaktor som er basert på den gjenværende elektrisitetsproduksjonen etter at alle GO-ene for fornybar energi er solgt. Dette kalles en restmiks, som normalt er betydelig høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Årsaken til denne høye faktoren er Norges store eksport av GO-er til utenlandske forbrukere. I et markedsperspektiv innebærer dette at norsk

vannkraft i stor grad erstattes med en elektrisitetsmiks som inkluderer fossile brensler. Utslippene knyttet til dette elektrisitetsforbruket er derfor høyere enn med lokasjonsbasert metode.

Scope 3

Finansierte utslipp i Scope 3, kategori 15, rapporteres i CO2-ekvivalenter (CO2e), med unntak av utslippene i DNBs shippingportefølje som rapporteres i CO2, da dette er klart definert av IMO og i Poseidon-prinsippene. Siden DNB er et finansforetak, utgjør konsernets finansierte utslipp summen av DNBs andel av utslippene til selskapene konsernet finansierer og investerer i. Selskapenes rapportering av klimagasser varierer i omfang, og det er ulikheter i hvilke klimagasser som inkluderes. Derfor har DNB valgt CO2e som relevant måleenhet for utslipp på porteføljenivå. Konsernet kan ikke gi en detaljert oversikt over hvilke gasser som er inkludert i rapporteringen for hvert enkelt selskap.

Det gjøres videre noen avgrensninger innen kategori 15:

• 1. For utlånsporteføljen er rapporteringen basert på sektorene som er omfattet av omstillingsplanen.
• 1. DNB rapporterer ikke på kundenes Scope 3-utslipp med unntak av olje- og gassektoren og DAMs finansierte utslipp. Rapporteringen omfatter de samme utslippene knyttet til målsetningene i omstillingsplanen.

Av de 25 515 575 tonn CO2e-utslippene som er rapportert, var 15 prosent estimater og 85 prosent reelle data (ESRS 2 BP-2). Metodikken for beregning av klimagassutslipp for de ulike sektorene er forklart under.

For eiendomsporteføljene (boliglån, næringseiendom og borettslag) er utslippsfaktoren som er benyttet i beregningene, basert på siste tilgjengelige statistikk fra NVE, Miljødirektoratet, Norsk Energi, CEMAsys, SSB og fjernkontrollen.no, som er statistikk for 2023. Energimiksen som er benyttet i beregningene, består av flere ulike energibærere: fjernvarme, elektrisitet, olje, LPG og etan, biobrensler og naturgass. Energimiksen endrer seg år for år, og det samme gjør utslippsfaktoren for hver enkelt energibærer. Den samlede utslippsfaktoren som benyttes for å beregne DNBs finansierte utslipp vil derfor kunne endre seg betraktelig fra år til år, basert på endringer i energimiksen og de underliggende utslippsfaktorene. Energimiksen er også forskjellig for de ulike eiendomsporteføljene, gitt at en privatbolig normalt benytter færre ulike energibærere enn for eksempel et næringsbygg.

Næringseiendom

Metoden for beregning av absolutte utslipp fra næringsbyggporteføljen er basert på en metodikk utarbeidet av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Finansierte utslipp beregnes basert på belåningsgrad (trukket lånebeløp dividert med markedsverdi, kalt attribusjonsfaktor) multiplisert med utslipp per bygg. Utslipp per bygg er beregnet basert på estimert energiforbruk per bygg multiplisert med en utslippsfaktor.

Ifølge PCAF-metodikken skal lånebeløp dividert med markedsverdi ved etablering av lånet (at origination) benyttes. Denne verdien har ikke DNB registrert, og derfor er siste registrerte markedsverdi benyttet.

Porteføljen har to hovedkilder for beregning av energiforbruk, delt opp slik:

• → Energimerke A–G er tilgjengelig (PCAF-skår 3,0): DNB benytter Enovas karakterskala og beregner gjennomsnittlig energiforbruk (kWh/m2) basert på beregning av medianen mellom terskelverdiene per energiklasse. Enovas energikarakterskala per bygningskategori er koblet mot DNBs undersegmenter innen næringseiendom.
• → Nasjonal energistatistikk fra CRREMs database som viser DNBs beste estimat i kWh/m2 per bygg og per land for 2020 (gjennomsnittstall per byggkategori): Databasen skal benyttes som grunnlag for reduksjonsbanen til netto null-utslipp i 2050 (Pathway to 2050) og er utarbeidet som en bransjestandard for næringseiendom. Denne kategorien er delt inn i to underkategorier:
  • → DNB har antall kvadratmeter fra eiendomsdatabasen Eiendomsverdi (PCAF-skår 4,0): Her multipliseres antall kvadratmeter med estimert energiforbruk per kvadratmeter.
  • → DNB har ikke antall kvadratmeter fra Eiendomsverdi (PCAF-skår 5,0): Her benyttes gjennomsnittlig antall kvadratmeter fra porteføljen der DNB har antall kvadratmeter som en sjablongverdi for de byggene konsernet ikke har data fra.

Boliglån

Boliglånsporteføljen omfatter eiendommene som DNBs personkunder har stilt som sikkerhet for sine boliglån. Utestående lånebeløp for disse boliglånsavtalene brukes til å beregne DNBs eksponering for utslipp knyttet til disse eiendommene.

For eiendommer hvor DNB mangler boligtype, blir typen «småhus» tildelt. Dette er en konservativ tilnærming, siden småhus som en kvadratmeterkorreksjon innebærer at det estimerte energiforbruket er høyere.

I Enovas konverteringstabell tilsvarer energimerket A at boligens beregnede leverte energi per kvadratmeter oppvarmet bruksareal (kWh/m2) er 95 prosent av verdien som er oppført for A-merket. For energimerker fra B til F beregnes levert energi ved å ta gjennomsnittet av det aktuelle energimerket og det foregående energimerket.

For energimerket G beregnes levert energi som 115 prosent av F.

Der DNB har boligtype og antall kvadratmeter, brukes DNBs portefølje for å tildele boligtypen et estimert forbruk i kWh/m2. Som grunnlag for estimeringen bruker DNB et gjennomsnitt av forbruket til byggene i en egen portefølje som har dekning for energimerker. Dette gir en skår på 4–3 i DNBs interne beregningsmodell og teller mot en samlet PCAF-skår på 4,0.

Beregningsmodellen velger verdien for P-rom (primærrom) der dette er tilgjengelig. Hvis denne verdien ikke er tilgjengelig, er standarden å bruke BRA (bruttoareal). Siden begge disse er notert i intervall, velges den høyeste verdien i intervallet for å sikre en konservativ tilnærming.

Borettslag

Utvalget for beregningene er DNBs utlån til borettslag. Metoden for beregning av absolutte utslipp er basert på en metodikk utarbeidet av PCAF. Finansierte utslipp beregnes basert på belåningsgrad (trukket lånebeløp dividert med markedsverdi, kalt attribusjonsfaktor) multiplisert med utslipp per bygg. Attribusjonsfaktoren for et borettslag beregnes basert på fellesgjelden i det aktuelle borettslaget delt på verdiene av de underliggende boligene i borettslaget. Dette medfører at DNB beregner én samlet attribusjonsfaktor for borettslag, mens attribusjonsfaktoren for boliglån beregnes basert på belåningen per underliggende bolig.

Utslipp per bygg beregnes på grunnlag av estimert energiforbruk per bygg multiplisert med en utslippsfaktor. Ifølge PCAF-metodikken skal trukket beløp dividert på markedsverdi ved etableringen av lånet (at origination) benyttes. Denne verdien har ikke DNB registrert, og derfor er siste registrerte markedsverdi fra Eiendomsverdi benyttet.

Borettslag har tre hovedkilder for beregning av energiforbruk, delt opp slik:

→ Energimerke A–G er tilgjengelig for 50 prosent eller mer av boligene i borettslaget (PCAF-skår 3,0): Der DNB har en eller flere andeler i borettslaget med oppgitt antall kvadratmeter, brukes dette til å beregne totalt antall kvadratmeter for borettslaget. DNB krever også at borettslaget har 50 prosent eller høyere dekning av andeler med oppgitt energimerke. Konsernet benytter Enovas karakterskala og beregner gjennomsnittlig energiforbruk (kWh/m2) basert på

beregning av medianen mellom terskelverdiene per energiklasse.

• → Energimerke er tilgjengelig for mindre enn 50 prosent av boligene i borettslaget og DNB har én eller flere andeler med kjent antall kvadratmeter (PCAF-skår 4,0): Her legger DNB energimerket i borettslaget til grunn som en sjablongverdi for hele borettslaget, selv om DNB kan ha mindre enn 50 prosent av andelene med energimerke. Her krever DNB også at kun én andel har antall kvadratmeter oppgitt. DNB bruker så dette til å beregne totalt antall kvadratmeter for borettslaget.
• → Energimerke og antall kvadratmeter er ikke tilgjengelig (PCAF skår 5,0): Når DNB ikke har data på verken antall kvadratmeter eller energimerke for noen av andelene i borettslaget, brukes resten av datasettet der DNB har dekning som grunnlag for estimering av både antall kvadratmeter og energimerke innenfor en gitt boligtype.

Boligtype kan variere mellom boligblokk (leilighet) og småhus. Disse har ulike energinivåer i Enovas energikarakterskala. DNB velger boligtypen leilighet der boligtypen fra Eiendomsverdi er kun leilighet. Hvis boligtypen er ukjent, velges småhus.

I Enovas energikarakterskala inngår også en såkalt arealkorreksjon. Der DNB estimerer kWh/m2 men mangler antall andeler (leiligheter) i et borettslag, estimerer DNB arealkorreksjonen basert på gjennomsnittlig arealkorreksjon per boligtype. Der DNB estimerer kWh/m2 og har antall andeler, estimerer DNB også arealkorreksjonen ved å kartlegge estimert kWh/m2 i Enova-tabellen og gange arealkorreksjonen med antall andeler. Der DNB ikke har verdier for eiendommen, velger konsernet en gjennomsnittlig attribusjonsfaktor basert på datasettet der DNB har data på dette.

Motorkjøretøy

Sektoren motorkjøretøy inkluderer DNBs balanseførte kreditteksponering knyttet til finansieringsprodukter for motorkjøretøy fra DNB Finans, og dekker kunder i alle geografiske områder. Porteføljen dekker personbiler og lette nyttekjøretøy, som utgjør hoveddelen av porteføljen. En av forutsetningene for rapporteringen er at DNB Finans har informasjon om merke, modell og drivstofftype for kjøretøyet. DNB benytter PCAF-metodikken, supplert med Finans Norges anbefalinger for bruk av PCAF-standarden for norske forhold. De mest nøyaktige tilgjengelige dataene, som definert av PCAF-standarden, er brukt for hver enkelt eksponering.

Metode 1a: Faktisk drivstofforbruk

For hver linje i transaksjonsloggen beregnes utslipp ved å multiplisere drivstoffvolumet med den spesifikke utslippsfaktoren for den aktuelle typen drivstoff. I de fleste tilfeller bør kjøretøyet bruke samme drivstoff ved hver transaksjon, men ved å bruke denne metoden beregnes det eksakte utslippet per transaksjon og utslippene summeres etterpå. Kjørelengden beregnes ved å ta den siste (gyldige) rapporterte kjørelengden og trekke fra den første (gyldige) rapporterte kjørelengden.

Metode 1b: WLTP16 – faktisk kjørelengde, kjent drivstofftype

Her brukes den faktiske kjente kjørelengden og CO2 utslipp fra offentlige motorkjøretøydata, i tillegg til en periodefaktor og en attribusjonsfaktor.

Metode 2a: WLTP – ingen kjørelengdedata, kjent drivstofftype

For kjørelengde brukes lokal statistikk og CO2-utslipp fra offentlige motorkjøretøydata, i tillegg til en periodefaktor og en attribusjonsfaktor.

Metode 3a: Ingen WLTP-data, ingen kjørelengdedata og estimert kjøretøytype

For motorkjøretøy der verken faktisk kjørelengde eller WLTP-data er tilgjengelig, brukes PCAF-data for utslipp fra personbil: 224 g CO2/km, og nasjonal gjennomsnittlig kjørelengde for norske personbiler: 11 883 km.

Tilgjengeligheten av og kvaliteten på data for kjørelengder i Danmark og Finland er dårlig. Derfor er kjørelengde for personbiler i Danmark og Finland satt til en EU-gjennomsnittsverdi, mens kjørelengde for varebiler i Danmark og Finland er satt til et nordisk gjennomsnitt.

I 2024 ble det brukt en rekke ulike utslippsfaktorer for å gjenspeile de ulike kjøretøyene i DNBs portefølje med tanke på kjøretøytype, registreringsland og motortype.

Olje og gass

For DNBs oppstrøms olje- og gassportefølje beregnes absolutte finansierte utslipp i samsvar med veiledning fra PCAF, supplert med anbefalingene fra Finans Norge for bruk av PCAF-standarden for norske forhold.

Finansierte utslipp beregnes ved å bruke en utslippsverdi og en attribusjonsfaktor. Utslippsverdiene hentes enten direkte fra kundenes reviderte rapportering eller fra en tredjeparts dataleverandør (Rystad Energy).

Attribusjonsfaktoren beregnes ved å dele DNBs utlånsengasjement til en kunde med kundens virksomhetsverdi. Virksomhetsverdien beregnes som kundens totale gjeld pluss total egenkapital, hentet fra de reviderte regnskapene.

DNBs absolutte finansierte utslipp oppnås ved å multiplisere kundens utslipp med attribusjonsfaktoren og deretter summere disse verdiene for porteføljen.

Lakseoppdrett

For lakseoppdrettssektoren bruker DNB PCAFmetodikken, supplert med Finans Norges anbefalinger for bruk av PCAF-standarden for norske forhold.

Dette er en sektor hvor en rekke kunder rapporterer utslippstall. Kunderapporterte utslippsdata brukes der disse er tilgjengelige. Der hvor de ikke er tilgjengelige, beregner DNB Scope 1-, 2- og 3-utslipp ved å bruke en kombinasjon av utslippsfaktorer fra SINTEF-rapporten «Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon products» fra 2022 og gjennomsnittlig utslippsintensitet hos DNBs kunder. Disse utslippsfaktorene er knyttet til produksjonsvolum og brukes på kundenes produksjonsvolumer hentet fra deres årsrapporter.

Attribusjonsfaktoren beregnes ved å dele DNBs trukne eksponering mot kunden dividert enten med foretakets verdi hvis kunden er børsnotert, eller med den samlede verdien av total gjeld og egenkapital minus balanseført verdi av eventuelle lisenser, pluss markedsverdien av disse lisensene, hvis kunden er unotert.

For børsnoterte selskaper hentes foretakets verdi fra Bloomberg, mens balanse og produksjonsvolumer hentes av en kredittanalytiker fra kundenes finansielle rapporter. Der hvor balanseført verdi av lisenser erstattes av markedsverdien av lisensene, beregnes markedsverdien som gjennomsnittsprisen i den siste auksjonsrunden.

Stål

Stålsektoren inkluderer DNBs balanseførte eksponering mot kunder innen stålproduksjon i alle geografiske områder. Eksponeringer utenfor balansen er ikke inkludert.

DNB bruker PCAF-metodikken, supplert med Finans Norges anbefalinger for bruk av PCAF-standarden for norske forhold. De mest nøyaktige tilgjengelige dataene, som definert av PCAF-standarden, er brukt for hver enkelt eksponering. For alle kunder innen aluminium og stål som

16 Worldwide Harmonized Light Vehicles Test Procedure. En standardisert testmetode som brukes for å måle drivstofforbruk, CO2-utslipp og rekkevidde for biler.

er omfattet av omstillingsplanen, bruker DNB kundenes rapporterte utslipp. Disse blir samlet inn fra kundenes årsrapporter. DNB har brukt den siste tilgjengelige årsrapporten og dataene.

Strømproduksjon

Tallene inkluderer DNBs balanseførte kreditteksponering mot kunder i alle geografiske områder. Eksponeringer utenfor balansen er ikke inkludert.

DNB benytter PCAF-metodikken, supplert med Finans Norges anbefalinger for bruk av PCAF-standarden for norske forhold. De mest nøyaktige tilgjengelige dataene, som definert av PCAF-standarden, er brukt for hver enkelt eksponering.

DNB innhenter rapporterte utslipp eller produksjonsvolumer direkte fra kunden. For den delen av porteføljen hvor DNB ikke har noen datapunkter, er det benyttet ekstrapolering for å kunne dekke 100 prosent av omfanget.

DNB Næringseiendom

DNB Næringseiendom overvåker energiforbruk gjennom energi- og miljøoppfølgingssystemet Optima. Beregningene følger standarden som er beskrevet i GHGprotokollen. Alle utslipp er omregnet til CO2-ekvivalenter, og den lokasjonsbaserte metodikken avspeiler utslipp fra produksjon av elektrisitet som distribueres i det nordiske elektrisitetsnettet, og hensyntar ikke opprinnelsesgarantier. For direkte elektrisitetsforbruk er nordisk miks-elektrisitet brukt. Utslippsfaktorene er fordelt på de ulike energikildene, hvor direkte elektrisitet kommer fra CEMAsys, mens fjernkjøling, fjernvarme, nærkjøling og nærvarme kommer fra energileverandørene samt Entro. Direkte elektrisitetsforbruk utgjør den største delen av Scope 2-utslippene til DNB Næringseiendom. Data om forbrukt energi innhentes primært elektronisk fra målere.

Det rapporteres kun på bygg med fullstendig datagrunnlag og sammenliknbarhet fra år til år. Bygg som er under prosjektering eller har høy ledighet, eller som ikke er eid gjennom hele rapporteringsåret, er ekskludert.

DNB Livsforsikring

DNB Livsforsikring bruker data fra MSCI ESG Research for å måle klimagassutslippene til selskapene i porteføljene. Utslippene baseres på Scope 1- og 2-utslipp. Indirekte utslipp (Scope 3-utslipp) knyttet til innkjøpte varer og tjenester samt bruk og avhending av produkter, er ikke inkludert. Rapporteringen på de finansierte utslippene omfatter om lag 65 prosent av DNB Livsforsikrings

portefølje. For aksjer og obligasjoner har selskapet en datadekning på om lag 85 prosent. For å kompensere for manglende data på de resterende 15 prosentene, tildeler DNB Livsforsikring disse selskapene samme utslippsverdi som snittet av selskapene DNB Livsforsikring har data på.

DNB Asset Management

DAM bruker data fra MSCI ESG Research for å måle klimagassutslippene til selskapene i porteføljen. Dekningen for aksjeporteføljen er ganske høy, men den er litt lavere for renteinstrumentene, og dessverre er dekningen av karbonutslippsdata for det nordiske rentemarkedet lav.

Selskapenes karbonavtrykk vektes etter den respektive beholdningen i porteføljene. I beregningene fordeles kontanter i porteføljene proporsjonalt mellom de andre selskapene. For selskaper uten rapporterte utslippsdata produserer MSCI ESG Research modellerte estimater som brukes i beregningen. I tillegg har noen selskaper verken rapporterte eller estimerte data. I slike tilfeller vil DAM beregne et tall for selskapet basert på gjennomsnittet av selskapene med rapportert data.

Shipping

I shippingporteføljen er det Scope 1-utslipp for fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer som er inkludert. Denne terskelen er den samme som rapporteringsterskelen som brukes av IMO. Eksponeringer utenfor balansen ikke inkludert.

Absolutte finansierte utslipp for DNBs shippingportefølje beregnes som følger: Først innhenter DNB følgende datapunkter for hvert enkelt skip, enten fra kunden direkte eller gjennom en tredjepart som handler på vegne av DNB:

• → drivstofftype
• → volum av drivstoff forbrukt i perioden
• → utslippsfaktorer per drivstofftype

Volumet av hver drivstofftype som er forbrukt av hvert skip multipliseres med den tilsvarende drivstoffspesifikke utslippsfaktoren for å beregne utslippene fra det aktuelle skipet for en gitt periode. Utslippsfaktorene er industristandard og brukes av IMO og i Poseidonprinsippene.

For å bestemme DNBs andel av et skips utslipp beregnes en attribusjonsfaktor ved å dele DNBs utlånseksponering mot skipets sist tilgjengelige markedsverdi ved årsslutt. Denne attribusjonsfaktoren multipliseres deretter med utslippene fra skipet for å beregne DNBs andel av skipets utslipp. Denne prosessen gjentas for hvert skip i DNBs portefølje, og deretter summeres disse andelene for å gi de totale absolutte finansierte utslippene for DNBs shippingportefølje.

Klimagassintensitet basert på nettoinntekter

Klimagassintensiteten er beregnet ved å dele de totale klimagassutslippene i tonn CO2e med nettoinntekten i NOK.

Klimagassintensitet per nettoinntekt	Sammen likning	2024	% 2024 / 2023
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte) per nettoinntekt (tonn CO2-ekvivalenter/NOK)	i.a.	0,0003	i.a.
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) per nettoinntekt (tonn CO2-ekvivalenter/NOK)	i.a.	0,0003	i.a.

Nettoinntektene brukt i beregningen av klimagassintensiteten er definert som summen av Netto renteinntekter og Netto andre driftsinntekter (86 537 millioner kroner, se Resultatregnskap for DNBkonsernet i kapittel 4 Årsregnskap).

Kjøp av klimakvoter

ESRS E1-7 Prosjekter med hensyn til fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av klimakvoter

Å oppnå netto null-ambisjonen vil kreve at både DNB og deres kunder fortsetter å øke farten på reduksjonen av utslipp knyttet til den reelle økonomien. I lys av dette er konsernets hovedfokus rettet mot å muliggjøre betydelige utslippsreduksjoner, og ikke mot å bruke klimakreditter på kort sikt. DNB erkjenner imidlertid at på lengre sikt vil utslipp fra noen aktiviteter være vanskeligere å eliminere, og at klimakreditter representerer en mulig løsning for disse restutslippene.

Når det gjelder egen drift, har DNB siden 2014 kjøpt klimakreditter for alle nåværende, målte direkte og indirekte utslipp (for eksempel fra flyreiser og avfallshåndtering) knyttet til oppstrømsverdikjeden og egen drift (Scope 1 og 3). DNB har også gjort dette for 2024, og kjøpte klimakreditter for totalt 7 088 tonn CO2e ved utgangen av året.

Klimakredittene er kjøpt av klimate.co som gjennomfører en due diligence-vurdering av alle prosjekter for å

sikre kvalitet og integritet. De samler inn over 300 datapunkter om klimaeffekter, tilleggseffekter, integritet og framtidsutsikter for hvert prosjekt. Prosjektene som er kjøpt, innebærer 100 prosent karbonlagring, og er knyttet til karbonfjerning både til biosfæren og til geosfæren. Karbonfjerning til biosfæren innebærer å øke mengden karbon lagret i biosfæren, for eksempel ved å gjenopprette sunne økosystemer (f.eks. skogområder, gressletter, våtmarker og marine habitater) eller øke jordkarbon på jordbruksland. Karbonfjerning til geosfæren innebærer å trekke ut CO2 fra atmosfæren og lagre det i geosfæren, for eksempel gjennom direkte luftfangst med geologisk lagring (DACCS) eller ved å konvertere atmosfærisk karbon til stein gjennom remineralisering. Prosjektene som er kjøpt er verfisiert mot kvalitetsstandarder som Plan (46,5 prosent), Gold Standard (34 prosent), Artisanal C-sink standard (5 prosent), Verra VCS (14 prosent) og EBC C-sink (0,5 prosent). 99,6 prosent av de kjøpte prosjektene er utenfor Europa. Klimakredittene er annullert i perioden fra 2017 til 2024.

Det er DNBs intensjon å fortsette å avkarbonisere konsernets drift slik at konsernet ikke trenger å bruke klimakreditt.

DNB-konsernet Årsrapport 2024

ESRS E3 Vann og marine ressurser

Utvinning og bruk av marine ressurser

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

I vesentlighetsvurderingen ble utvinning og bruk av marine ressurser identifisert som en risiko for DNB, samt et område der konsernet har en indirekte påvirkning. Hvordan prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til temaet Vann og marine ressurser er beskrevet under Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 2 IRO-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger. DNB speiler norsk økonomi, hvor maritime sektorer som olje og gass, offshore og sjømat er viktige næringer. En fjerdedel av all verdiskaping i Norge kommer fra havet, og i DNBs bankvirksomhet er sjømat en av de enkeltsektorene konsernet har størst eksponering mot. Selskapene innen maritim sektor både bruker og er avhengige av marine ressurser. Dette kan potensielt ha en negativ påvirkning på økosystemet og artsmangfoldet i havet, og på mennesker i lokalsamfunn som er sterkt avhengige av marine ressurser og næringsvirksomhet knyttet til utvinning av disse. Reduksjon, forringelse eller strengere regulering av disse ressursene kan også medføre tapte inntekter og økte kostnader for selskaper som DNB finansierer. I tillegg er det knyttet omdømmerisiko til finansiering av og investering i olje og gass, fiskeoppdrett og andre marine næringer. DNB har derfor en potensiell negativ påvirkning og risiko knyttet til utvinning og bruk av marine ressurser gjennom selskapene konsernet finansierer og investerer i. Den negative påvirkningen og risikoen er like relevant på kort, mellomlang og lang sikt.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS E3-1 Policyer for vann og marine ressurser

For å håndtere DNBs risikoer og vesentlige påvirkninger, er det utarbeidet flere styrende dokumenter og metoder som gir føringer for hvordan DNB skal bidra til bærekraftig forvaltning av marine ressurser samt fremme naturmangfold og redusere naturrisiko. Disse dokumentene er beskrevet under.

• → Konsernpolicy for bærekraft: Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) til opplysninger om konsernpolicyen for bærekraft er beskrevet på side 112 under Styrende dokumenter (ESRS E1-2) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer. I henhold til DNBs konsernpolicy for bærekraft skal DNB ta hensyn til klima og miljø, ta sosialt ansvar og sikre god virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter, inkludert utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon, innkjøp og drift. Videre skal DNB fremme bærekraftig forvaltning av marine ressurser samt naturmangfold og redusere naturrisiko. Disse prinsippene er integrert i DNBs kredittprosess, risikovurderinger og forventningsdokumenter.
• → Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: I DNBs kredittprosess gis det ikke finansiering til selskaper som bedriver uregulert fiske som innebærer bærekraftsrisiko, fiske med utstyr som skader havbunnen permanent, fiske ved hjelp av skadelige fisketeknikker, fiske av truede arter, drivgarnfiske med garn som er over 2,5 km lange og fiskeoppdrett som ikke har nødvendige tillatelser fra myndighetene. Videre gis det ikke finansiering til selskaper som direkte eller indirekte har en vesentlig negativ påvirkning på eller forårsaker skade på naturområder som har en særlig beskyttelse etter lov eller lokale retningslinjer. Konserndirektør for Risikostyring Konsern er ansvarlig for oppfølging av konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten.

→ Forventningsdokument: Det er utviklet et forventningsdokument til selskapene som DNB Asset Management (DAM) investerer i, knyttet til bærekraftig havbruk. DAM forventer blant annet at selskapene det investeres i ivaretar bærekraftig havbruk gjennom sin virksomhetsstyring og strategi, og at de rapporterer på relevante mål og KPI-er.

Utover styrende dokumenter har DNB også implementert en del metoder for å hensynta utvinning og bruk av marine ressurser.

• → I risikovurderingen av alle bedriftskunder som har engasjement på over 50 millioner kroner, inngår det en vurdering av hvorvidt selskapene har et miljøstyringssystem og om de har leverandøroppfølging knyttet til miljømessige forhold. I tillegg skal selskapene ikke ha vært ilagt bøter eller blitt rapportert til myndighetene for uregelmessigheter knyttet til miljøforhold de siste tre årene. Selskaper som ikke har dette på plass, vil bli fulgt opp av kundeteamene.
• → I DNBs investeringsvirksomhet (DAM) er hav og havbruk ett av de tematiske fokusområdene DAM har ekstra oppfølging av i sitt arbeid med ansvarlige investeringer. Det innebærer at DAM har regelmessig eierdialog med utvalgte selskaper om temaet, samt at DAM kan stemme i tråd med ambisjonen om å bidra til bærekraftig havbruk ved selskapenes generalforsamlinger.
• → Videre samarbeider DAM med andre investorer på havbruksområdet. DAM er blant annet medlem i FAIRR, et investornettverk som arbeider med bevisstgjøring av ESG-risiko i matsektoren. Her har DAM blant annet engasjert seg i FAIRRs arbeidsstrøm knyttet til bærekraftig havbruk. I tillegg er DAM med i UNEP FIs Sustainable Blue Economy Finance Initiative, for å søke å fremme en bærekraftig blå økonomi (økonomi knyttet til havet).

Tiltak

ESRS E3-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser

Tematikken utvinning og bruk av vann og marine ressurser ble identifisert som et vesentlig tema i 2024. Det er på rapporteringstidspunktet ikke igangsatt konkrete tiltak som oppfyller kravene i ESRS E3, men DNB har påbegynt dette arbeidet. I første omgang blir det samlet inn tilstrekkelig data og innsikt fra interessenter, dataleverandører og relevante sektorer for å kunne sette meningsfulle og målbare indikatorer og mål i tiden framover. For 2025 inkluderer det utarbeidelse av en handlingsplan med måleindikatorer knyttet til utvinning og bruk av marine ressurser, samt mål for oppfølging av kunder i relevante sektorer. Samtidig er en del metoder og aktiviteter iverksatt, som beskrevet i punktlistene over.

Måleindikatorer og mål Måling og oppfølging

ESRS E3-3 Mål knyttet til vann og marine ressurser

DNB har ikke satt spesifikke mål for temaet, men har arbeidet med å utvikle forståelsen av påvirkninger og avhengigheter, samt risikoer og muligheter knyttet til marine ressurser.

Det er viktig for DNB å sikre at eventuelle mål som settes, reflekterer de faktiske forholdene og utfordringene i de sektorene som er mest relevante for bankens virksomhet, samt at de er realistiske.

DNB måler ikke effektiviteten av etterlevelse av policyer og instrukser direkte, men har ulike metoder som hensyntar utvinning og bruk av marine ressurser i produkter og tjenester. Les mer under Policyer for vann og marine ressurser (ESRS E3-1).

Sosiale forhold

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

Mangfold og likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere

Personvern Tilgang til kvalitetsinformasjon Cybersikkerhet – selskapsspesifikt tema

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke

Mangfold og likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

DNB er en stor arbeidsgiver med om lag 11 000 ansatte og har direkte påvirkning på egen arbeidsstyrke. Med egen arbeidsstyrke menes alle fast og midlertidig ansatte i DNB, samt innleide konsulenter (heretter samlet omtalt som egne ansatte).

I vurderingen av hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter DNB har knyttet til egne ansatte, ble likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi og mangfold (heretter kalt mangfold og likestilling) vurdert som to av temaene DNB har størst påvirkning på og muligheter innenfor. DNB kan ha en positiv påvirkning på egne ansatte ved å skape likeverdige muligheter, og kan i tillegg oppnå økt verdiskaping for konsernet ved å jobbe aktivt med mangfold. Temaene nevnt over ble vurdert som mest vesentlige på kort sikt i konsernets vesentlighetsanalyse fordi dette er noe DNB må ha fokus på her og nå.

En av DNBs bærekraftsambisjoner er å være en pådriver for mangfold og inkludering, noe som er en del av DNBs overordnede strategiske ambisjon om å levere bærekraftig verdiskaping. Å ha en mangfoldig arbeidsstyrke, samt likestilling mellom kvinner og menn, er i tråd med DNBs etiske fundament. Det at ansatte er forskjellige og speiler samfunnet gjør DNB bedre, og konsernet arbeider derfor for å sikre like muligheter for ansatte. Ved å investere i medarbeidernes utvikling og trivsel gjennom tiltak for å forbedre mangfold og likestilling kan DNB øke produktiviteten, innovasjonsevnen og kundetilfredsheten. DNB legger stor vekt på å skape et inkluderende og støttende arbeidsmiljø, noe som kan bidra til å tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere.

Konsernet har særlig fokus på å ha kjønnsbalanse i lederstillinger. I tillegg er det å ha ansatte med flerkulturell bakgrunn et satsingsområde i strategien for mangfold og inkludering.

For å styrke de positive påvirkningene og mulighetene er det blant annet opprettet nettverk for flerkulturelt mangfold, det fokuseres på mangfold i ansettelsesprosesser og temaene mangfold og inkludering integreres i lederutviklingsprogrammer. Flere aktiviteter er beskrevet under Tiltak (ESRS S1-4). Målet er å skape et bedre arbeidsmiljø og øke medarbeidernes engasjement og produktivitet. DNBs arbeid med likestilling og mangfold omfatter hele arbeidsstyrken, også de internasjonale kontorene.

I forbindelse med DNBs omstillingsplan som ble lansert i 2023, er det også igangsatt tiltak for å heve de ansattes kompetanse om klima og omstilling. DNB vil bruke medarbeidernes kompetanse til å hjelpe kundene i deres omstilling gjennom blant annet rådgivning, og på den måten danner omstillingsplanen et grunnlag for kompetansehevingstiltak blant ansatte. Se nærmere omtale av kompetanseheving knyttet til klima og omstilling for egne ansatte under Tiltak (ESRS E1-3) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (inkl. ESRS 2 MDR-P)

DNBs Code of Conduct, konsernpolicy for bærekraft og personalhåndboken (People Guide) er førende for hvordan konsernet skal jobbe med likestilling og mangfold. Code of Conduct utgjør et av DNBs styringsprinsippdokumenter og reflekterer DNBs

ambisjon om å være en pådriver for likestilling, mangfold og inkludering. I henhold til dokumentet skal alle i DNB verdsettes for sine ulike egenskaper, og alle skal kunne være seg selv. Code of Conduct inneholder et forbud mot diskriminering og trakassering, og DNB aksepterer ingen form for diskriminering, for eksempel på grunn av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller politisk overbevisning.

ESRS 2 MDR-P

Code of Conduct gjelder for hele virksomheten, inkludert den internasjonale delen, og dekker alle aktiviteter og ledd i selskapets verdikjede. Den gjelder for alle fast og midlertidig ansatte og inkluderer konsulenter samt styremedlemmer og tillitsvalgte. I likhet med øvrige styringsprinsipper godkjennes Code of Conduct av styret i DNB Bank ASA.

Det operative ansvaret for å implementere og sikre etterlevelse av eksterne og interne krav, herunder Code of Conduct, er delegert til konserndirektører og daglige ledere i de enkelte selskapene i konsernet. Ledere i DNB skal sørge for at ansatte forstår hvilke forpliktelser konsernets styrende dokumenter innebærer, og at de har et aktivt forhold til etterlevelse og gjennomfører nødvendige opplæringsaktiviteter innen eget ansvarsområde. Som en del av den operasjonelle risikostyringen skal hvert forretnings- og konsernområde gjennomføre løpende internkontroll av etterlevelsen av arbeidsmiljølovgivningen og regler for helse, miljø og sikkerhet. I dette inngår det også en årlig bekreftelse fra områdene om at Code of Conduct er lest og forstått av alle ansatte. I tillegg overvåkes implementeringen av ambisjonene for likestilling og mangfold i Code of Conduct indirekte gjennom konsernets medarbeiderundersøkelser, hvor ansatte blant annet får spørsmål rundt diskriminering.

Interne interessenter er involvert i utarbeidingen av Code of Conduct. Ved oppdatering av styrende dokumenter som innebærer vesentlige endringer må dokumentene sendes til obligatoriske høringsdeltakere, herunder Konsernrevisjonen, kontrollfunksjoner i andre forsvarslinje, fagforeninger og konsernkoordinator for virksomhetsstyring. Andre relevante miljøer skal også vurderes. Code of Conduct er tilgjengelig for ansatte gjennom DNBs interne kvalitetssystem, i tillegg til at den er offentliggjort på dnb.no.

I henhold til konsernpolicyen for bærekraft skal DNB støtte og respektere internasjonalt anerkjente menneskeog arbeidstakerrettigheter, herunder de som er nedfelt i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, FN-

konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. DNB skal også gjennomføre en risikobasert kartlegging av egen verdikjede for å avdekke risikoer for faktiske og potensielle krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter som DNB måtte forårsake, medvirke til eller være direkte forbundet med i sin rolle som arbeidsgiver. Basert på kartleggingen skal DNB iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser, i tråd med gjeldende regelverk og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) til opplysninger om konsernpolicyen for bærekraft er beskrevet på side 112 under Styrende dokumenter (ESRS E1-2) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer. Policyen omhandler ikke spesifikt barnearbeid, menneskehandel, tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid.

DNBs personalhåndbok (People Guide) er bygget på norsk lovgiving, som også er i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Retningslinjene inneholder i hovedsak informasjon og veiledning til ledere og medarbeidere, samtidig som de regulerer forebygging og håndtering av diskriminering og trakassering og er utformet for å støtte opp under et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø.

Konsernets policyer og regelverk operasjonaliseres gjennom ulike prosedyrer for å sikre at forskjellsbehandling forebygges, reduseres og følges opp. I henhold til lovbestemmelser skal DNB jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Det gjennomføres risikovurderinger for ulike HRprosesser, hvor også ansattes representant er med, og det iverksettes tiltak dersom det oppdages risiko for diskriminering eller hinder for likestilling. Hvert andre år kartlegges også lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Andre eksempler på hvordan konsernet arbeider for likestilling og mangfold er beskrevet under Tiltak (ESRS S1-4).

Konsernet har etablert flere kanaler hvor ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold. Varslerne kan bruke en elektronisk kanal eller kontakte ledelsen, vernetjenesten eller HR. Dette skaper en trygg plattform for å ta opp bekymringer relatert til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

Samhandling med egne ansatte

ESRS S1-2 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger

Konsernet har flere prosesser hvor ledelsen har dialog med ansatte, blant annet gjennom fagforeninger. Det er flere fagforeninger i DNB, og i dag er konsernets partssamarbeid i Norge basert på tariffavtaler inngått med seks fagforeninger som representerer over halvparten av de ansatte. Det er jevnlig samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, noe som er med på å sikre ordnede arbeidsforhold i DNB. Samtidig er dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter om arbeidsrelaterte spørsmål med på å styrke arbeidsgivers beslutningsgrunnlag. Samarbeidet med fagforeningene på konsernnivå og i forretnings- og konsernområder skjer ved faste, kvartalsvise møter. I tillegg gjennomføres det jevnlig, og ved behov, informasjons- og drøftingsmøter med tillitsvalgte på de nevnte nivåene i virksomheten og lavere. I disse møtene tas det beslutninger som berører ansattes interesser. Dette skjer i samsvar med bestemmelser i lover og tariffavtaler og DNBs administrative praksis. Ansvaret for å gjennomføre partssamarbeidet med fagforeningene på konsernnivå ligger hos leder for styring og strategi i HR-området. Dette området er en del av en bredere funksjon med styringsansvar for arbeidsgiverpolitikken til DNB.

DNB har ingen prosesser som direkte måler effektiviteten av samarbeidet, men at det er få konflikter knyttet til partssamarbeidet kan være et tegn på at det er effektivt og balanserer arbeidsgivers og ansattes interesser på en hensiktsmessig måte. Samarbeidet skjer innenfor avtalte, forutsigbare rammer, med involvering av tillitsvalgte i forkant av beslutninger.

Gjennom medarbeiderundersøkelser inviteres de ansatte til å gi tilbakemelding. Opplevd diskriminering og urettferdig behandling kartlegges i den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen. Resultatene gir innspill til strategien for mangfolds- og inkluderingsarbeidet, og til mål og tiltak. En annen ønsket effekt av å undersøke tematikken er at den regelmessig blir løftet til diskusjon i virksomheten. Samtidig gir det en mulighet til å informere om hva man bør gjøre ved slike hendelser og hvor man kan få bistand ved behov. Det legges stor vekt på å sette ledere i stand til å fange opp diskriminering og urettferdig behandling, og til å gi omsorg og god oppfølging til ansatte som er i en sårbar situasjon.

DNB har videre etablert dedikerte ansvarlige for mangfold og inkludering i alle forretnings- og konsernsområder, og disse har ansvar for å sikre lederforankring, drive agendaen i eget område og sikre at mangfold og inkludering ivaretas i produkt- og tjenesteutvikling. Konsernet har etablert aktive nettverk for likestilling, flerkulturelt mangfold og kjønns- og seksualitetsmangfold (LHBT+), samt et internt ODA-nettverk1 for kvinner i teknologi. Disse nettverkene drives av medarbeidere med støtte fra HR. Gjennom nettverkene får DNB også innsikt i perspektivene til de ansatte.

Varslingskanaler

ESRS S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

Dersom ansatte opplever at de forskjellsbehandles eller diskrimineres, eller utsettes for andre negative hendelser, kan de varsle om dette gjennom ulike kanaler. Disse omfatter ledelsen, HR, direkte kontakt med verneombud via e-post eller personlig kontakt samt konsernets eksterne varslingskanal (varsling@dnb.no). Se nærmere omtale av varslingskanalen på side 157 under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.

DNB har etablerte rutiner for klagebehandling knyttet til personalspørsmål. Klager håndteres konfidensielt og i samsvar med lovbestemt og avtalt taushetsplikt. DNB arbeider kontinuerlig med psykologisk trygghet for at terskelen for å ta ting opp skal være lav. Avhengig av omfang og sak vil enten HR blir involvert, med egnede ressurser som coacher, HR-representanter, jurister eller HMS-ansvarlige, eller internrevisjonen og advokater i forbindelse med saker som varsles via varslingskanalen. Forekomster av urettferdig behandling kartlegges årlig i arbeidsmiljøundersøkelsen i den hensikt å skape bevissthet og diskusjon knyttet til forebyggende arbeid med problemstillingen, samt få oversikt over omfang. Tiltak iverksettes etter behov.

DNB sikrer at ansatte vet om varslingskanaler gjennom informasjon på interne nettsider, i informasjonsmateriell og gjennom kartlegging ved hjelp av spørsmål i medarbeiderundersøkelser om ansatte er kjent med hvor de kan varsle. I tillegg henvises og oppfordres det til å varsle om kritikkverdige forhold i et digitalt opplæringskurs i Code of Conduct, som skal gjennomføres årlig.

1 ODA-Nettverk: Frivillig organisasjon av og for kvinner i norsk IT-bransje.

DNB overvåker og følger opp spørsmål som tas opp gjennom varslingskanalene. Dette arbeidet inkluderer samarbeid med interessenter og å sikre at kanalene fungerer effektivt. Eksterne faglige ressurser blir involvert hvis tilfeller av diskriminering fører til konsekvenser som er større enn det DNBs interne ressurser kan håndtere. Dette kan for eksempel omfatte støtte til dialog mellom involverte parter eller individuell oppfølging. Dersom DNB får varsel om brudd på diskrimineringsvernet, vil saken vurderes, og dette kan resultere i korrigerende tiltak på individ- og systemnivå.

Tiltak

ESRS S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

I DNBs arbeid med likestilling og mangfold og hvordan dette kan påvirke ansatte positivt ved å styrke likeverdige muligheter, er det gjort flere tiltak i konsernet. Aktivitetene er konsernfelles, med noen begrensninger knyttet til DNBs internasjonale kontorer, av hensyn til lokal rett og praksis.

I 2024 oppdaterte DNB konsernets strategi for mangfold og inkludering som ble lansert i 2022. Strategien beskriver de prioriterte mangfoldsområdene med tilhørende ambisjonsnivå, og i 2024 ble blant annet nye tiltak for å styrke kvinneandelen på ledernivå inkludert. Årsaken er at kvinneandelen på ledernivå 1–4 falt noe i 2024. For å følge opp dette ytterligere ble kjønnsbalanse også inkludert i strategisk bemanningsstyring. Utover dette arbeider DNB kontinuerlig for å sikre kjønnsbalanse og tilstrekkelig tilgang på kvinnelige ledertalenter gjennom flere tiltak, inkludert følgende:

• → I rekrutteringsprosessen til lederstillinger skal best kvalifiserte kvinne og mann identifiseres før endelig valg av kandidat tas.
• → Kjønnsbalanse skal hensyntas i talentutvikling, lederutvikling og etterfølgerplanlegging. Målet er minimum 50 prosent kvinneandel på interne lederutviklings- og talentprogrammer, og 40 prosent kvinnelige kandidater på lister for etterfølgerplanlegging.
• → Ved endringer i sammensetning av ledergrupper skal forbedring av kjønnsbalansen særskilt vektlegges.

I 2024 fortsatte DNB med systematiske risikovurderinger av sentrale HR-prosesser, i samsvar med lovkravene i diskrimineringsloven. Prosesser knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, tilrettelegging og muligheter for å kombinere arbeid og familieliv er vurdert. I tillegg så konsernet på risikoer forbundet med trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Risikoer knyttet til egne ansatte er også en integrert del av den operasjonelle risikostyringen.

I løpet av 2024 er det ikke avdekket risikoer gjennom de formelle risikovurderingene som har resultert i nødvendige tiltak eller aktiviteter utover det løpende risikoarbeidet og tiltak som iverksettes i den ordinære driften. Hovedtiltakene for å redusere risiko handler om å sikre etterlevelse av Code of Conduct i linjen gjennom tiltak for å øke innsikt i egne holdninger og ubevisste fordommer, samt å jobbe med kompetanseheving. Et av de viktigste tiltakene som gjøres i DNB er derfor å sette temaet på agendaen regelmessig. Ledere og verneombud får rutinemessig opplæring og gjøres kjent med gjeldende retningslinjer mot trakassering og diskriminering, samt hvilke varslingskanaler som er gjeldende. Ledere og verneombud har ansvaret for å løfte dette videre i sine områder. Det er DNBs sentrale HR-funksjon som tilrettelegger for at konsernet etterlever diskrimineringsvernet og arbeider med tiltak innen likestilling og mangfold. Konsernet har i tillegg en egen fagansvarlig som er dedikert til å arbeide med disse temaene. HR forvalter også konsernets sentraliserte arbeidsgiveransvar.

Andre tiltak knyttet til arbeidet med likestilling og mangfold som er gjort i 2024:

• → Styrket nettverket for flerkulturelt mangfold som ble opprettet i 2022. Nettverket arbeider for å øke bevisstheten og kompetansen knyttet til flerkulturelt mangfold ved å eksempelvis markere ulike festivaler og høytider. Nettverket jobber også aktivt med å framheve rollemodeller med flerkulturell bakgrunn gjennom intervjuer og innlegg på interne nettsider.
• → Markerte den internasjonale kvinnedagen og den internasjonale mannsdagen.
• → Lanserte to digitale kurs om funksjonsnedsettelser for ansatte i DNB i samarbeid med Stiftelsen VI.

DNB måler og vurderer effektiviteten av de ulike tiltakene gjennom kontinuerlige evalueringer av kurs og arrangementer. I tillegg gir medarbeiderundersøkelser, risikovurderinger og varsling via DNBs etablerte varslingskanaler ytterligere innsikt til arbeidet. DNB måler og følger blant annet opp inkludering i DNB basert på svar på spørsmål om opplevd inkludering i konsernets medarbeiderundersøkelse. Målet er å ha et resultat på minst 5 på en skala fra 1 til 6, og i fjerde kvartal 2024 var resultatet 5,3 blant de 80 prosent av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Måleindikatoren beregnes av ekstern leverandør som mottar og behandler ansattdata fra DNB, og resultatet rapporteres til konsernledelsen og styret (ESRS 2 MDR-M). Arbeidsmiljøundersøkelsen vil vise utviklingen over tid ettersom resultatene måles mot forrige måleperiode. Stor negativ endring kan indikere behov for tiltak, og vil bli fulgt opp. Det er lovfastsatte begrensninger i mulighetene til å registrere og systematisere arbeidsstokkens demografi, noe som gjør det krevende å identifisere underrepresenterte grupper og iverksette målrettet innsats for å kontrollere utviklingen kvantitativt.

Arbeidet med likestilling og mangfold er et kontinuerlig forbedringsarbeid og omfatter alle diskrimineringsgrunnlag og minoriteter. For å unngå vesentlige negative påvirkninger på egen arbeidsstyrke arbeides det med å styrke etterlevelse av retningslinjer og forskrifter gjennom nevnte tiltak. Når det gjelder universell utforming av lokalene, følger DNB byggeforskriftene i alle land konsernet opererer i.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres (inkl. ESRS 2 MDR-M)

DNB har ikke tidfestede mål for temaene likestilling og mangfold, men har en uttalt ambisjon om 40/60 kjønnsbalanse på alle ledernivåer (1–4) til enhver tid. Ambisjonen gjelder for hele konsernet. For å vurdere oppnåelse måles kjønnsbalansen på ledernivå 1–4 kvartalsvis gjennom måleindikatorene vist i tabell til høyre. Beregningene er basert på ledere med ansatte som rapporterer til dem i alle selskaper i konsernet, inkludert de internasjonale kontorene, med unntak av datterselskapet UniMicro. Ledere i permisjon er ikke

inkludert. Måleindikatorene er ikke validert av annen ekstern part enn ekstern revisor. Kjønnsbalansen følges opp av alle områder i konsernet, og utgjør en del av rapporteringen til styret.

Ved årsslutt 2024 hadde DNB en gjennomsnittlig kvinneandel på 36,5 prosent på ledernivå 1–4, mot 38,8 prosent i 2023. Se tabell nedenfor. I styret og konsernledelsen var kvinneandelen henholdsvis 50,0 og 41,7 prosent.

Ledernivå	Kvinner (prosent/antall)	Menn (prosent/antall)
Nivå 1–2	42,9/6	57,1/8
Nivå 3	39,4/41	60,6/63
Nivå 4	35,6/153	64,4/277

Opplysninger om likestilling og mangfold

ESRS S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte

Tallene i tabellen nedenfor omfatter alle ansatte og er hentet fra internt HR-system per 31. desember 2024. Antall ansatte rapportert i tabellen avviker fra antall ansatte rapportert i Note K20 i årsregnskapet som følge av at antallet brukt i regnskapet ikke omfatter ansatte som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), ansatte i permisjon og ansatte i DNB Næringseiendom.

Opplysninger om antall ansatte etter kjønn.

Kjønn	Antall ansatte (antall personer)
Mann	6 183
Kvinne	5 332
Annet	0
Ikke rapportert	0
Samlet antall ansatte	11 515

Opplysninger om antall ansatte i Norge

Land	Antall ansatte
Norge	9 861

Opplysninger om ansatte etter avtaletype, oppdelt etter kjønn.

Tall per 31.12.2024

Kvinne	Mann	Annet*	Opplysninger mangler	Samlet antall
	Antall ansatte (antall personer)
5 332	6 183	0	0	11 515
Antall fast ansatte (antall personer)
5 304	6 172	0	0	11 476
Antall midlertidig ansatte (antall personer)
28	11	0	0	39
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall personer)
0	0	0	0	0
Antall heltidsansatte (antall personer)
5 065	5 980	0	0	11 045
Antall deltidsansatte (antall personer)
267	203	0	0	470

*Kjønn som angitt av de ansatte selv

Opplysninger om ansatte etter avtaletype, oppdelt etter region.

Tall per 31.12.2024

Norge	Europa utenom Norge	Asia og Oseania	Nord og Sør-Amerika	Samlet antall
Antall ansatte (antall personer)
9 861	1 446	36	172	11 515
Antall fast ansatte (antall personer)
9 841	1 427	36	172	11 476
Antall midlertidig ansatte (antall personer)
20	19	0	0	39
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall personer)
0	0	0	0	0
Antall heltidsansatte (antall personer)
9 415	1422	36	172	11 045
Antall deltidsansatte (antall personer)
446	24	0	0	470

I 2024 sluttet 877 ansatte og turnover i konsernet var på 7,8 prosent. Dette er noe høyere enn i 2023, hvor turnover var på 7,6 prosent. Antall sluttet er beregnet basert på faste ansatte i DNB, ekskludert UniMicro og DNB Næringseiendom. Tallene er hentet fra internt HRsystem per 31. desember 2024. Turnover er beregnet av antall som sluttet i faste stillinger delt på gjennomsnittlig ansatte gjennom året.

ESRS S1-9 Mangfoldsindikatorer

Kjønnsfordeling i antall og prosentandel i toppledelsen er presentert på side 138.

Fordeling av ansatte etter aldersgruppe:

2 096
6 084
3 335

ESRS S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godgjøring)

I den norske delen av virksomheten utgjorde i 2024 kvinners fastlønn som andel av menns 86,6 prosent når lønnsforholdene beregnes uten å ta hensyn til stillingsnivå og arbeidsinnhold.2 Dette er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra 2023, men en økning på 0,1 fra 2022.

Forholdet mellom årlig total kompensasjon for organisasjonens høyest betalte individ og median årlig kompensasjon for alle ansatte (unntatt høyest betalte individ) var på 16,9 i 2024.

ESRS S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

I løpet av 2024 ble det registrert og behandlet totalt 16 saker som omhandlet diskriminering eller trakassering. Av disse var 12 varslet via DNBs elektroniske varslingskanal. Det har ikke vært noen bøter, sanksjoner eller skadeserstatning som følge av dette.

Det er ikke registrert noen alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter i rapporteringsperioden.

2 Tallet beregnes per 31. desember 2024 og er ekskludert UniMicro.

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere

Personvern

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

I DNB omtales forbrukere og sluttbrukere som kunder. DNB behandler store mengder personopplysninger om sine om lag 2,4 millioner personkunder. Det er viktig at DNB håndterer personopplysningene til kundene på en sikker måte som inngir tillit og som sikrer kundenes rett til vern av personopplysninger. Dersom personopplysninger ikke behandles på riktig måte, kan det utgjøre brudd på personvernregelverket og føre til store bøter og tap av omdømme. DNB har derfor identifisert at dette kan ha en potensiell negativ påvirkning på og utgjøre en risiko for kundene. Dette er ikke minst relevant på kort sikt og derfor noe DNB må ha fokus på. Med økt digitalisering og bruk av kunstig intelligens (KI) er det viktig at DNB også framover jobber målrettet og langsiktig med personvernrisiko.

I konsernets oppdaterte strategi står verdien «gjør det rette» sentralt, og i det ligger også etterlevelse av personvernregelverket. Det er viktig at DNB opprettholder høy tillit blant kundene, og krav til personopplysningsvern er nedfelt i konsernets styrende dokumenter. DNBs styringsmodell for personvern skal bidra til at forretningsområdene følger personvernregelverket i sin daglige drift. Konsernet har interne prosesser og rutiner for lagring og styring av personopplysninger for å forebygge at personopplysninger kommer på avveie og sikre at de håndteres på en tilfredsstillende måte. Sikker og konfidensiell håndtering av personopplysninger og vern av kunder mot brudd på personvernregelverket er et viktig og prioritert område i DNB.

Å sikre etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig arbeid, og i DNB gjøres dette blant annet gjennom opplæring av ansatte i personvernregelverket, interne kontroller og retningslinjer, styring av tilgangskontroll og overvåking av endringer i regelverket. Med økt digitalisering er det viktig at personvern er integrert i de teknologiske løsningene på en god måte. På dnb.no kan kundene finne informasjon om hvordan selskapene i DNB behandler personopplysninger, hvilke rettigheter kundene har, hvordan de kan kontakte DNB ved spørsmål om personvern og hvilke klagemuligheter de har.

Tilbakemeldinger fra kunder kan bidra til å styrke DNBs arbeid med personvern. Dersom DNB ikke opprettholder god etterlevelse av regelverket kan det ha en negativ effekt på DNB gjennom bortfall av kunder og tap av inntekter på grunn av dårlig omdømme, i tillegg til økte kostnader som følge av bøter fra myndighetene. Det vil også medføre kostander å rette opp i eventuelle problemer som følge av manglende etterlevelse.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere

I DNB skal all behandling av personopplysninger være sikker, gjennomsiktig og forståelig. Dette følger av flere styrende dokumenter. I DNBs overordnede styringsprinsippdokument, Code of Conduct, er det presisert at konsernet skal behandle personopplysninger i samsvar med lovkrav og interne regler. Kunder, leverandører, samarbeidspartnere, ansatte og eiere skal ha tillit til DNBs behandling av personopplysninger. Dersom en ansatt blir kjent med at personopplysninger behandles i strid med lovkrav eller interne regler, skal dette umiddelbart meldes

til leder. Code of Conduct er godkjent av styret i DNB Bank ASA, og er tilgjengelig for alle på dnb.no.

Videre har DNB flere andre styrende dokumenter for etterlevelse av gjeldende regelverk:

• → Konsernpolicy for etterlevelse: Skal bidra til at DNB etterlever lover og regler, herunder personvernforordningen, i alle jurisdiksjoner hvor konsernet driver virksomhet.
• → Konserninstruks for personvern: Skal bidra til at DNB etterlever personvernregelverket, og fastsetter grunnleggende krav for hvordan konsernet skal behandle personopplysninger. Instruksen utdypes i DNBs globale rammeverk for personvern som gjelder for alle juridiske enheter i DNB-konsernet. Rammeverket skal bidra til at alle selskaper i konsernet behandler personopplysninger på en ansvarlig, lovlig og sikker måte. For de DNB-selskapene som pliktige å oppnevne personvernombud i samsvar med krav i personvernforordningen, og for alle DNB-selskaper som på frivillig grunnlag velger å oppnevne personvernombud, gjelder rammeverket for personvernombud.

De styrende dokumentene som er nevnt over dekker all behandling av personopplysninger, noe som betyr alle opplysninger om identifiserbare fysiske personer, herunder alle kunder og egne ansatte. De styrende dokumentene gjelder for alle selskapene i DNB, inkludert konsernets internasjonale virksomhet så langt det er forenlig med lokalt regelverk for virksomheter i andre land enn Norge. Det er konserndirektørene for de ulike områdene i konsernet som har det utøvende ansvaret for at personvernregelverket følges. Alle ansatte har ansvar for å etterleve internt og eksternt personvernregelverk. Personvernombudet overvåker virksomhetens behandling av personopplysninger basert på etterlevelsesrisiko knyttet til personvernregelverket og risikoen behandlingen utgjør for de registrertes rettigheter og friheter.

De styrende dokumentene for personvern er tilgjengelig for alle ansatte i DNBs kvalitetssystem, både på norsk og engelsk, og er godkjent av konserndirektøren for Group Compliance. Ansatte har også tilgang til retningslinjer på intranettet i tillegg til at informasjon om personvern jevnlig kommuniseres via interne kommunikasjonskanaler. Informasjon om de mest sentrale forpliktelsene innenfor personvern formidles også gjennom obligatoriske e-læringskurs for ansatte. I 2024 fullførte 92 prosent av ansatte disse kursene. Se Mål og oppfølging (ESRS S4-5) for nærmere omtale av denne måleindikatoren. DNB

har også ordninger for kurs og kompetansehevingstiltak utover grunnopplæringen. Se nærmere omtale under Tiltak (ESRS S4-4).

DNBs personvernerklæring er tilgjengelig for kunder og andre interessenter via nettsidene til DNB. Personvernerklæringen er tilgjengelig på norsk og engelsk, og der det er relevant også på lokalt språk. I tillegg formidles relevant informasjon gjennom avtaler og vilkår for ulike produkter og tjenester. Kunder kan lese om DNBs håndtering av personvern på dnb.no. Overfor leverandører og andre forretningspartnere kommuniserer konsernet forventninger og krav om å ivareta personvernrettigheter gjennom databehandleravtaler og DNBs etiske retningslinjer for tredjeparter.

Det følger av konsernpolicyen for bærekraft at DNB skal respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, herunder de som er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. For å redusere risikoen for brudd på personvernregelverket gjennomfører DNB en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) når det er vurdert å være sannsynlig at en type behandling av personopplysninger vil medføre høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Arbeidet med DPIA-er er organisert slik at det sikrer kvalitet, og dokumentasjonen produseres på en måte som skaper etterrettelighet og etterprøvbarhet. I tillegg kan kunder kontakte personvernombudet dersom de mener at det foreligger brudd på personvernregelverket. Alle forretnings- og konsernområder i DNB har ansvar for å overvåke og kontrollere etterlevelsen av personvernregelverket. Fra sin uavhengige posisjon har konsernets Compliance-funksjon og personvernombud et særlig ansvar for å overvåke og kontrollere etterlevelsen. I tillegg bistår Konsernrevisjonen styret med å sikre etterlevelse av lover og regler.

Det følger av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv at selskaper skal respektere kundenes privatliv og treffe rimelige tiltak for å sikre vern av personopplysninger som de innhenter, oppbevarer, bruker eller videreformidler. DNBs styrende dokumenter tar høyde for de nevnte kravene. Noen hendelser har DNB plikt til å melde til Datatilsynet, og i 2024 meldte DNB fra om 115 brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet. Personvernombudet overvåker arbeidet med hendelser og DNB-selskapenes oppfølging av Datatilsynets vedtak etter slike hendelser.

Klagebehandling

ESRS S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer

Kunder kan varsle om brudd på personvernregelverket gjennom DNBs offentlige varslingskanal (varsling@dnb.no), eller kontakte DNB om personvernrettigheter og andre personvernrelaterte spørsmål og klager gjennom nettbanken eller via kundesenteret.

Kundene har også mulighet til å kontakte personvernombudet direkte via e-post eller brev. Dersom kunden ikke er fornøyd med hvordan henvendelsen håndteres, kan hen klage direkte til Datatilsynet. Informasjon om disse mulighetene er tilgjengelig på DNBs nettsider om personvern.

Personvernombudet overvåker håndteringen av klager og bidrar til at rettighetene og personvernet til kundene og sluttbrukerne ivaretas samt at de negative påvirkningene på DNBs kunder minimeres. Klager håndteres gjennom å gå i dialog med kunden og samhandle internt for å finne en løsning. Ved behov blir flere ansatte med ulike roller involvert i å håndtere en klage og gi kunden en tilbakemelding. Ofte er dette en kombinasjon av ansatte med personvernkompetanse, ansatte med spisset kompetanse på bankens produkter og tjenester, jurister og ledere, som setter seg tilstrekkelig inn i kundens situasjon og gir en betryggende tilbakemelding.

DNBs håndtering av kundeopplysninger er underlagt både lovbestemt og avtalt taushetsplikt, og bare ansatte med tjenstlig behov har tilgang. Dette gjelder også for klagebehandling. Ansatte, kunder og andre DNB behandler personopplysninger om kan også kontakte personvernombudet anonymt. Personvernombudet er underlagt lovbestemt taushetsplikt i sitt arbeid.

Videre er det mulig å varsle anonymt gjennom DNBs varslingskanal. I slike tilfeller blir ikke personopplysninger registrert. Varsler til varsling@dnb.no blir behandlet konfidensielt, og opplysningene som framkommer i varsler og gjennom håndteringen av varsler, er kun tilgjengelig for personene som behandler saken.

DNB bruker det eksterne selskapet NAVEX/GCS Compliance Services Europe Unlimited Company, en uavhengig tjenesteleverandør i EU, og deres programvare EthicsPoint til å administrere varsling@dnb.no. Dette sikrer full konfidensialitet for alle varslere. EthicsPoint ligger på NAVEX' sikre servere og er ikke del av DNBs nettverk eller tjenester. EthicsPoint sporer ikke IP-adresse

eller andre data fra enheten, og programmet vil heller ikke lagre telefonnummer eller ta opp samtaler. Les mer om varslingskanalen på side 157 under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.

DNB stiller krav til forretningspartnere om å ha varslingsprosesser som er kjent for de ansatte med krav om anonymitet, fortrolighet og beskyttelse av varslerne.

Det gjøres ikke eksplisitte vurderinger av om kunder og sluttbrukere har tillit til varslings- og klageprosessene knyttet til personvern, men det at DNB mottar henvendelser fra kunder gir en indikasjon på at de har kjennskap til klagemekanismene. For å sikre at kontaktkanaler er tilgjengelige og kjent for kunder, informeres det om kanalene på nettsider, i informasjonsmateriell og i produktvilkår og avtaler. Dette verifiseres gjennom prosesser for godkjenning av produkter og tjenester, og ved at personvernombudet gjennomfører stikkprøvekontroller av om informasjon om personvernombudet finnes i slikt informasjonsmateriell.

Tiltak

ESRS S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene

For å minimere risikoen for at personopplysninger kommer på avveie og kunne håndtere ulemper for kundene, har DNB iverksatt flere tiltak på konsernnivå. DNB ønsker å opprettholde kundenes tillit og fortsetter derfor det kontinuerlige og systematiske arbeidet med å styrke personvernet til kundene. I 2024 hadde DNB blant annet hatt fokus på åpenhet og informasjon, kompetanseheving og kulturbygging, i tillegg til ansvarlighet og forbedring av interne retningslinjer på dette området. Dette er videre utdypet under.

Åpenhet og informasjon:

DNB har siden 2023 arbeidet med å forbedre konsernets personvernerklæringer, først for DNB Bank ASA, og i 2024 også for datterselskaper og filialer i Norge og EU. Arbeidet tar sikte på å gjøre informasjonen mer oversiktlig og forståelig for kundene slik at de kan få kontroll over hvordan opplysningene deres blir brukt. Arbeidet fortsetter inn i 2025. Informasjonen som gis i personvernerklæringen skal til enhver tid være oppdatert. Forvaltning av informasjonen som framgår av personvernerklæringene er derfor et viktig løpende arbeid.

Kompetanseheving og kulturbygging:

DNB gjennomfører løpende en rekke tiltak for å styrke ansattes kunnskap og engasjement knyttet til personvern og bygge god personvernkultur. Det bidrar til å styrke konsernets evne til å ivareta kundenes personvern på en god måte, og fremmer etterlevelse av både eksterne og interne regelverk, retningslinjer og prosedyrer. DNB arrangerer årlig en kompetansemåned for personvern i konsernet, hvor det rettes et ekstra fokus mot dette temaet. I 2024 ble det arrangert foredrag holdt av både eksterne og interne fageksperter, i tillegg til at det ble gjennomført en interaktiv personvernøvelse. I mai lanserte DNB også en egen personvernpodkast for ansatte, og det planlegges flere slike i 2025.

Ansvarlighet og forbedring av interne retningslinjer:

Flere nye styrende dokumenter innen personvern ble lansert i 2024. Blant annet ble det laget et nytt rammeverk for operativt personvern som samler, oppsummerer og lenker til øvrige dokumenter innen personvern for å gjøre det lettere for ansatte å finne fram til riktig informasjon. Rammeverket gir også en tydeligere beskrivelse av roller og ansvar, noe som bidrar til ansvarliggjøring og eierskap internt. Videre har DNB lansert nye retningslinjer for kunstig intelligens, som blant annet beskriver viktige personvernproblemstillinger knyttet til bruk av denne teknologien. De nye styrende dokumentene gjelder for alle selskapene i konsernet.

For å vurdere om tiltakene som iverksettes har effekt og bidrar til å redusere den negative påvirkningen på kunden, gjennomføres det etterlevelseskontroller og interne revisjoner på personvernområdet. Vurderingen av etterlevelsesrisikoen deles med områdene i konsernet slik at det kan iverksettes tiltak for å forbedre personvernet for kundene og sluttbrukerne, for eksempel ved å gjøre forbedringer i informasjon til kundene. Personvernombudet overvåker og gir råd knyttet til vesentlige saker.

Hvis hendelser inntreffer, iverksettes tiltak for å redusere konsekvensene av disse, og eventuelt oppfølgingstiltak for å lære og forhindre at tilsvarende hendelser skjer igjen. Konserninstruksen for operasjonelle hendelser gir føringer for konsernets hendelseshåndtering, som skjer i et felles avvikssystem med dokumentasjon av tiltakene som iverksettes. Det er også etablert en prosess for å tydeliggjøre stegene og kravene til håndteringen. Se omtale av behandling av klager og varsler under Klagebehandling (ESRS S4-3). Utover dette gir personvernombudet råd til selskapene i konsernet om

hvordan de kan ivareta interessene til de berørte slik at deres personvern blir ivaretatt på en god måte.

DNB følger personvernregelverket og informerer de berørte om brudd på personopplysningssikkerheten i tilfeller der bruddet sannsynligvis kan medføre en høy risiko for de berørtes rettigheter og friheter. Det følger av personvernregelverket at kunder kan ha rett til erstatning dersom personopplysninger er blitt misbrukt, er behandlet ulovlig eller har kommet på avveie. Kunder kan klage til Datatilsynet og har muligheten til å bringe erstatningskrav inn for en domstol.

DNBs styringssystem for personvern er integrert med konsernets virksomhetsstyring. De styrende dokumentene innen personvern utgjør en operasjonalisering av konsernpolicyen for etterlevelse, som igjen er hjemlet i DNBs styringsprinsipper. Det er også mulig å se en sammenheng med eksisterende risikostyring ved at hendelser håndteres i tråd med konserninstruksen for operasjonelle hendelser. I tillegg viser det globale rammeverket for personvern til styrende dokumenter for sikkerhet og risikostyring knyttet til leverandører. Datatilsynet fører tilsyn med norske virksomheter, og kunder kan kontakte Datatilsynet direkte ved brudd på personvernrettigheter.

I DNB er arbeidet med personvern organisert ved at det finnes sentrale personvernressurser, i tillegg til at alle forretnings- og konsernområder har ansatte som jobber med personvernproblemstillinger innenfor sitt område. Det anslås at omtrent 45 ansatte jobber fulltid eller tilnærmet fulltid med personvern i ulike deler av DNB. Disse ansatte har særskilte oppgaver eller roller. Det er blant annet et sentralt team som jobber med å bistå de ulike forretnings- og konsernområdene med operasjonalisering av personvernregelverket, gjennom konsernfelles verktøy, løsninger og veiledere. DNBs advokatteam har også ressurser dedikert til personvern. I tillegg kommer ansatte som har særskilte oppgaver relatert til ivaretakelse av personvernkrav, uten at det utgjør en vesentlig del av deres arbeidsoppgaver.

Personvernombudet er en sentral ressurs i arbeidet og opptrer som uavhengig rådgiver til organisasjonen, i tillegg til å overvåke og kontrollere etterlevelse, organisering, opplæring og internkontroll innen personvern. Personvernombudet er også kontaktpunkt for Datatilsynet og ansatte, kunder og andre DNB behandler personopplysninger om. I DNB-konsernet utføres personvernombudsfunksjonen av DNBs norske

personvernombud med støtte av et eget team, og av lokale personvernombud oppnevnt ved DNBs internasjonale kontorer.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres (inkl. ESRS 2 MDR-M)

Det følger av Code of Conduct og policy for etterlevelse at DNB skal følge alle lover og regler. Det er ikke satt et spesifikt mål for personvern, men det følger av konsernpolicyen for etterlevelse at etterlevelsesrisikoen skal håndteres og besluttes i samsvar med konsernfelles kriterier som setter rammer basert på vesentlighet. DNB har etablert flere grunnleggende praksiser for å sikre at alle personopplysninger behandles i samsvar med gjeldende personvernregelverk og interne retningslinjer. Det inkluderer blant annet overvåking av regulatoriske endringer, prosedyrer for håndtering av personopplysninger og opplæring av ansatte. For å evaluere om konsernet oppnår ønsket effekt av praksisen og etterlevelsen av policyen gjennomføres det kontroller og interne revisjoner av etterlevelse, i tillegg til at risikovurderinger på området rapporteres jevnlig til ulike ledelsesnivåer i virksomheten. Basert på evalueringene som gjøres, blir det iverksatt tiltak for å styrke personvernpraksisen ytterligere. Dette kan inkludere oppdatering av retningslinjer, forbedring av teknologiske løsninger og ytterligere opplæring av ansatte. Arbeidet gjøres kontinuerlig og det er ikke et fastsatt år som evalueringen måles mot.

For å vurdere etterlevelsen og formålet med policyen er det også etablerte måleindikatorer som følges opp og rapporteres. Måleindikatorene verifiseres ikke av andre enn ekstern revisor. Følgende måleindikatorer er etablert: mottatte gebyrer fra Datatilsynet grunnet

brudd på personvernforordningen (GDPR), antall avviksmeldinger til Datatilsynet (meldte brudd på personopplysningssikkerheten) og andelen av ansatte som har gjennomført de fire grunnkursene som inngår i den obligatoriske opplæringen innen personvern. Metode og forutsetninger for de ulike indikatorene er beskrevet under:

Mottatte gebyrer fra Datatilsynet grunnet brudd på GDPR:

Måleindikatorene er inspirert av GRI 418-1 fra Global Reporting Initiative som omhandler personvern, og som DNB har rapportert på i flere år. Brev fra Datatilsynet om gebyr vil mottas som vedtak per post til DNB, og korrespondanse med Datatilsynet følger konsernets instruks for arkivering og intern distribusjon av korrespondanse med norske offentlige myndigheter. Konsernsekretariatet er ansvarlig for arkivering, og DNBs metode for å rapportere på denne måleindikatoren er at Konsernsekretariatet har bekreftet at det ikke er mottatt brev fra Datatilsynet om gebyr for 2024.

Antall avviksmeldinger til Datatilsynet (meldte brudd på personopplysningssikkerheten):

Måleindikatoren er inspirert av GRI 418-1, som er omtalt over. For å komme fram til antall avviksmeldinger sendt til Datatilsynet benyttes et forhåndsdefinert rapportoppsett fra konsernets avvikssystem som gjennomgås og kvalitetssikres av fagressurser innen personvern.

Andel av ansatte i DNB som har gjennomført de fire grunnkursene som inngår i den obligatoriske opplæringen innen personvern:

Beregningen av andelen ansatte som har gjennomgått de fire obligatoriske grunnkursene innen personvern hentes ut direkte fra konsernets digitale læringsplattform Motimate. Dataen hentes ut per 31. desember 2024, og omfatter ikke eksterne konsulenter. Det gjøres ikke noen videre analyse av tallene.

Tilgang til kvalitetsinformasjon

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Som markedsleder i det norske personmarkedet med om lag 2,4 millioner personkunder i ulike kundegrupper – fra unge til eldre – kan DNB ha en positiv påvirkning på kunders finansielle valg gjennom å tilby god rådgivning og informasjon, samt gjennom å gjøre informasjon tilgjengelig for flere. Den positive påvirkningen identifisert i arbeidet med dobbel vesentlighet ble vurdert som relevant på kort, mellomlang og lang sikt.

DNBs formål er å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester og i den oppdaterte strategien står kunden sentralt. Det er viktig at konsernet opprettholder høy tillit og et godt omdømme. Temaet tilgang til kvalitetsinformasjon er derfor viktig da informasjon som kan oppfattes som unøyaktig, villedende, ufullstendig eller partisk, kan føre til skade på omdømmet og tap av kunder. I tillegg til å innebære finansiell risiko for konsernet, kan det ha en negativ effekt på kundens økonomi og betjeningsevne. Konsernet har derfor blant annet et systematisk kompetanseutviklingsprogram for sine rådgivere for å sørge for at de utøver ansvarlig rådgivning og blir gode økonomiske rådgivere.

I DNB skal kunden få råd og produkter som er tilpasset deres behov, og kundene tilbys et bredt spekter av tjenester gjennom et moderne distribusjonsnett som omfatter nettbank, mobilløsninger, kundesentre og bankkontorer. Noen kundegrupper i samfunnet er mer sårbare eller har særskilte behov. Konsernet har kartlagt disse kundegruppene og det er iverksatt tiltak slik at tilgang til rådgivning og informasjon også i størst mulig grad er tilgjengelig for disse. Konsernet arbeider i tillegg med å sikre etterlevelse av kravene til universell utforming av digital informasjon for å motvirke diskriminering av kundegrupper med funksjonsnedsettelser. Kartlegging av sårbare grupper er gjort gjennom kvantitativ og kvalitativ analyse, blant annet av data fra Statistisk sentralbyrå og innsikt fra ulike eksterne analyser.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere

Hvordan DNB skal arbeide med å tilby god rådgivning og informasjon til personkundene er nedfelt i det styrende dokumentet DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct) og konsernpolicyen for bærekraft. Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) for Code of Conduct er beskrevet på side 134 under Styrende dokumenter (ESRS S1-1) i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke. Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) til opplysninger om konsernpolicyen for bærekraft er beskrevet på side 112 under Styrende dokumenter (ESRS E1-2) i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer.

I Code of Conduct stilles det krav til hvordan ansatte skal opptre, og dokumentet inneholder blant annet retningslinjer for hvordan alle kunder skal behandles, samt hvordan kommunikasjonen med kunder skal være:

• → Kundebehandling ansatte skal møte og behandle kunder på en god og forsvarlig måte. DNB skal kjennetegnes av høy integritet, tilgjengelighet og transparens i kundebehandlingen. Konsernet skal behandle alle kunder med respekt og i tråd med god forretningsskikk og bransjenormer. Eventuelle klager og tilbakemeldinger fra eksisterende eller tidligere kunder skal tas på alvor og håndteres i samsvar med fastsatte rutiner for klagebehandling.
• → Kommunikasjon ansatte skal ha åpen, ærlig og tydelig kommunikasjon mot kundene. Den skal også gis til rett tid og være korrekt.

I henhold til konsernpolicyen for bærekraft skal DNB respektere internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidstakerrettigheter, les mer under Styrende dokumenter (ESRS S1-1) i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for utdypende informasjon. I tillegg skal DNB ha åpen, ærlig og tydelig kommunikasjon med alle målgrupper.

Utover de styrende dokumentene Code of Conduct og konsernets bærekraftspolicy, er det ett sett med retningslinjer, rutiner og prosesser for hvordan konsernet skal ivareta forbrukerrettigheter gjennom å blant annet tilby god rådgivning og informasjon, samt gjennom å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for flere. Det

omfatter blant annet prosessene Produktsjekken og Aktivitetssjekken, samt rutiner for kundebehandling. DNB vurderer at disse er i samsvar med punktene i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, kapittel VIII, Forbrukerinteresser, fordi disse har fokus på å gi korrekt informasjon, tilpasse informasjonen til personer med funksjonsnedsettelser, gi kunden tilgang til interne og eksterne klagemekanismer, samt sikre etterlevelse av regelverk i markedskampanjer.

Personkunder har flere tilbakemeldingsmekanismer der de kan melde om brudd på eksempelvis forbrukerrettigheter. Slik tilbakemelding kan gis gjennom nettbaserte skjemaer, via kundeservice eller gjennom DNBs eksterne varslingskanal. Personkunder kan også klage DNB inn til Finansklagenemda eller Diskrimineringsnemnda. Konsernet er ikke kjent med at det er blitt meldt inn sak til Diskrimineringsnemnda i løpet av 2024 vedrørende informasjon til personkunder.

Samhandling med personkunder

ESRS S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger

DNB innhenter eller mottar personkunders perspektiver på flere nivåer, og disse spiller inn på beslutninger eller aktiviteter rettet mot å håndtere faktiske og potensielle påvirkninger på kundene, og bidrar til å identifisere muligheter innenfor ulike kundegrupper. Dette skjer proaktivt i form av kundekontakt, undersøkelser og innsiktsarbeid, og reaktivt i form av klager via DNBs klagekanaler eller saker som bringes til eksterne klageorganer. Kundefokuset og tilgjengeliggjøring av informasjon under utviklingen av produkter og tjenester står sterkt, og det samme gjelder god rådgivning. Kontakten med berørte kunder eller deres legitime representanter skjer blant annet gjennom kunderådgiverne. Hyppigheten av kontakt og undersøkelser varierer etter behov. Hvilken funksjon og øverste rolle i foretaket som har operasjonelt ansvar for kundekontakten, avhenger av hvor i organisasjonen engasjementet ligger, men det overordnede ansvaret for personkunder ligger hos konserndirektøren for bankens forretningsområde for personkunder, Personmarked.

Effekten av kundekontakten vurderes indirekte blant annet ved å måle kundetilfredshet. Dette gir en indikasjon på konsernets evne til å imøtekomme kundens behov, samt hvordan kunden opplevde rådgivningen. Kundetilfredshet måles løpende gjennom året. Innsiktsarbeid mot personkunder utføres også regelmessig. For å få innsikt i perspektivene til sårbare eller marginaliserte kunder ble det i 2023 gjort en

kartlegging av hvilke grupper dette dreier seg om. Innsiktsarbeidet resulterte i en dybdeundersøkelse om personer med ikke-vestlig bakgrunn, og om deres erfaringer og forventninger til konsernet og bankbransjen. DNB jobber også strukturert for å sikre at konsernets digitale informasjon ivaretar kravene om universell utforming, slik at alle kan benytte bankens digitale tjenester. Dette gjøres gjennom ulike testløsninger og noe brukermedvirkning.

Klagebehandling

ESRS S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer

Kunder som er misfornøyde, opplever negative hendelser eller som ønsker å fremme bekymringer eller behov, kan henvende seg til DNB gjennom ulike kanaler og få saken vurdert. Disse kanalene omfatter klagemekanismer, telefonlinjer, dialogprosesser eller andre kommunikasjonsformer der kunden kan uttrykke bekymringer eller forklare behov. For eksempel:

• → Kort- og bankreklamasjoner: Det kan sendes skriftlig klage via nettbank til Reklamasjonsavdelingen i DNB. Det er også mulig å sende brev per post eller opprette en sak via kundesenteret eller et bankkontor. Det er mulig å sende klagen anonymt med brev.
• → DNBs varslingskanal: Personkunder kan henvende seg gjennom DNBs varslingskanal, som er tilgjengelig på dnb.no. Se nærmere omtale om varslingskanalen på side 142 under temaet Personvern (ESRS S4-3) i delkapittelet ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere og side 157 under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.
• → Eksterne klageorganer: På dnb.no er det også informasjon om muligheten til å klage til Finansklagenemda. Kunder kan også velge å klage til Diskrimineringsnemda.

Dersom DNB har forårsaket eller bidratt til vesentlig negativ påvirkning på kunden, har konsernet rutiner for å sikre eller bidra til utbedring av situasjonen for kunden. Saker knyttet til rådgivning og informasjon som går i kundens favør i et eksternt klageorgan, kan defineres som saker hvor det har vært en vesentlig negativ påvirkning for kunden. Disse sakene blir behandlet i tråd med prosesser i klageorganet, og personkunder som har lidt et økonomisk tap som følge av feilinformasjon fra DNB, vil kunne få erstattet tapet dersom klagen går i kundens favør.

De ovennevnte kanalene er tilgjengelige for alle personkunder. Varslingskanalen er tilgjengelig på norsk og engelsk, og man kan henvende seg skriftlig eller på telefon. Når det gjelder kundeklager og reklamasjoner så prøver DNB å løse det der og da i dialog med kunden, for eksempel via kundesenteret eller et bankkontor. Normalt vil en reklamasjonssak påbegynnes i løpet av tre virkedager. Dersom personkunden ikke har mottatt svar innen 15 virkedager etter mottatt klage, vil DNB sende et foreløpig svar med informasjon om årsaken til hvorfor det ikke er gitt endelig svar og når kunden kan forvente slikt svar. I ekstraordinære tilfeller kan det ta opptil 35 dager.

Noen grupper kan ha utfordringer med å bruke kanalene, eksempelvis knyttet til språkutfordringer eller visse funksjonsnedsettelser. I noen tilfeller vil ikke-digitale kunder motta et skjema som må signeres og returneres før saken kan ferdigbehandles. Ved å være tilgjengelig i flere ulike kanaler tilrettelegger konsernet for at flest kunder har enkel tilgang til klagemuligheter. For å gjøre disse mer tilgjengelig foreligger det også veiledninger for hvordan kundene kan benytte seg av kanalene på konsernets nettsider og i nettbanken. De kan også få hjelp ved å henvende seg til kundesenteret eller et bankkontor. Når det gjelder de eksterne klagemulighetene, består disse av offentlige klageorgan der alle kan melde inn saker uten kostnad. DNB følger opp og overvåker saker som sendes inn gjennom de ulike kanalene. Konsernet rapporterer antall klager som kommer via bankens kanal for kort- og bankreklamasjoner til Finanstilsynet. Dette gjelder imidlertid alle saker og ikke bare saker som omhandler tilgang til informasjon eller rådgivning.

Status på varslingssaker rapporteres regelmessig til konsernledelsen og styret. Ledelsen i Personmarked oppdateres også kvartalsvis på antall saker i Finansklagenemda. Dette gjelder imidlertid alle saker som er meldt inn, ikke bare saker vedrørende tilgang til informasjon og rådgivning. Det foretas ingen eksplisitte vurderinger av effektiviteten av kanalene, men det at konsernet mottar klager gjennom de ulike kanalene viser at kundene er klar over og bruker disse. I tillegg gjennomføres det kundetilfredshetsmåling av saker som håndteres av seksjonen kort- og bankreklamasjoner. I målingen gir kunden skår på ulike forhold i prosessen, i tillegg til å gi tilbakemeldinger i fritekstfelt. For å lære

av klagene og forbedre prosesser og rutiner internt vurderes tilbakemeldingene fortløpende. Resultatene fra kundetilfredshetsmålingen, deles åpent på interne nettsider slik at andre kunderådgivere kan lære av tilbakemeldingene.

Tiltak

ESRS S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene

DNB har iverksatt flere tiltak for å tilby god rådgivning og informasjon, samt for å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for flere. To viktige tiltak er prosessene Produktsjekken og Aktivitetssjekken. Disse prosessene har som formål å sikre at produkter, tjenester eller kommunikasjon ut til kunden er relevante og av god kvalitet ved å involvere ulike fagmiljøer i banken. I 2024 ble det laget en ny veileder for etterlevelsesrisiko i Produktsjekken som gir retningslinjer for vurdering av blant annet sikkerhet, markedsføring og grønnvaskingsrisiko.

Andre eksempler på tiltak rettet mot å tilby god rådgivning og informasjon, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for flere er:

• → utarbeidelse av opplæringsmateriell innenfor kompetanse innen kulturelt mangfold for kunderådgiverne i Personmarked – tiltaket startet i 2024 og fullføres i 2025
• → kompetanseheving om kunder med økonomiske problemer for kunderådgiverne – tiltaket ble sluttført i 2024 for kunderådgiverne, men inkluderes i det obligatoriske opplæringsløpet for nyansatte kunderådgivere
• → bevisstgjøring gjennom #huninvesterer, som har til hensikt å fremme økonomisk kunnskap blant kvinner – #huninvesterer startet for fem år siden og det er ikke satt en sluttdato for tiltaket
• → egen intern portal for ansatte som har forslag til forbedringstiltak
• → et opplæringsprogram1 for alle kunderådgiverne i 2024 som følge av oppkjøpet av Sbanken, for

1 Formålet med opplæringsprogrammet er at kunderådgiverne kan gi veiledning om produkter og løsninger som best dekker kundens behov, uavhengig av hvilken merkevare eller kanal kunden kontakter.

å sikre at kunden får riktig veiledning i valg av merkevare

Konsernet har også fokus på den unge kundegruppen og har mye kommunikasjon rettet mot de unge, blant annet gjennom markedskampanjen Ung-milliarden.2 De unge kundene opplever i større grad enn andre kunder at DNB gir råd som er best for sin økonomi. Gjennom kundeundersøkelser og en måling av om kunden opplever at DNB gir råd som er best for sin økonomi, ga 30 prosent av unge mellom 18 og 33 år en skår på 5 eller 6 av 6 i fjerde kvartal 2024. Det er en høyere prosentandel enn for totalen av kundene til DNB hvor andelen som gir tilsvarende skår er 25 prosent. Informasjonen rettet mot unge kunder er samlet på ulike nettsider på dnb.no.

For å sikre at personkunder tilbys god rådgivning og informasjon er det viktig at kunderådgiverne har riktig kompetanse. Alle nyansatte kunderådgivere gjennomfører et opplæringsløp hvor det gis grunnopplæring, før det gis fagopplæring som er spesifikk for den enkeltes rolle. I etterkant gjennomføres løpende kompetansetiltak etter behov. Kunderådgiverne benytter også interne verktøy for å sikre riktig og lik informasjon til alle personkunder.

Tiltakene som er beskrevet, er begrenset til Personmarkeds aktiviteter i Norge. Effektiviteten av tiltakene måles gjennom ulike prosesser, inkludert intern og ekstern revisjon, tilbakemeldinger fra interessenter, og kundetilfredshetsmålinger. Gjennom målinger framkommer det blant annet at 57 prosent av den norske befolkningen kjenner til #huninvesterer. Dette tilsvarer 2,5 millioner personer over 18 år. Det ble også utført en måling for DNB i 2024 hvor 45 prosent av dem som kjenner til #huninvesterer har tatt grep for å forbedre sin økonomiske situasjon. Flest oppgir å ha fått økt interesse for sparing og investering, samt at de snakker mer med andre om tematikken og viktigheten av å ta gode økonomiske valg.

Dersom en kunde opplever å ha fått feil informasjon eller feil i rådgivningen, iverksettes det interne tiltak. Det kan for eksempel være at seksjon for kort- og bankreklamasjoner gir tilbakemelding til aktuelt produkteller forretningsområde, at læringspunkter fra saker som har gått til et klageorgan følges opp i aktuelt område, eller at det opplyses om læringspunktene på interne hjelpesider. DNB innhenter også proaktiv innsikt gjennom kundeundersøkelser, i tillegg til at forbedringspunkter fra klageinnsikt videreformidles til miljøene som har ansvar for de ulike produktene og tjenestene. Det har vært saker i konsernet hvor kunder har fått feil eller mangelfull informasjon. I 2024 ble feilinformasjon gitt på Sbankens nettsider i forbindelse med fusjonen. Kunder fikk forsinkelsesgebyr på rammelån selv om det var opplyst om at dette ikke skulle skje. Som følge av klager fra kundene ble denne informasjonen rettet og gebyret ble tilbakeført.

For å unngå at det gis villedende informasjon eller mangelfull informasjon har DNB utarbeidet retningslinjer, rutiner og prosesser for å forebygge slike hendelser. Prosessene Produktsjekken og Aktivitetssjekken skal blant annet bidra til at kundens interesser ivaretas i produktene og tjenestene DNB tilbyr, i tillegg at kommunikasjonen er korrekt og relevant.

I stort arbeider alle i DNB med å tilby god rådgivning og informasjon til personkundene, i tillegg til å gjøre informasjonen tilgjengelig for flere. Ansatte som arbeider i DNB skal ivareta kundens interesser i forbindelse med salg, rådgivning og annen form for tjenesteyting. Konsernet har også interne støttefunksjoner som skal sikre at de ansatte er godt informert om hvordan de skal håndtere kundehenvendelser og -informasjon. Blant annet er det egne enheter som jobber på tvers av forretningsområder for å sørge for at man iverksetter de riktige initiativene og har rett kompetanse. I tillegg er det dedikerte fagledere som er tilgjengelige for rådgiverne ved behov. Konsernet har også en egen enhet som blant annet sørger for at personkunder med ulike tematiske spørsmål henvises til en rådgiver med riktig kompetanse.

148 DNB-konsernet Årsrapport 2024

² «Ung-milliarden» er et uttrykk for at DNB vil kunne avvike hovedkravet til egenkapital til unge kunder som vurderer å kjøpe sin første bolig, og som ikke har mulighet til å få tilleggssikkerhet. Det er flere forhold som vurderes i forbindelse med lånesøknaden og det gjøres en helhetlig vurdering. Det er også begrensninger på hvor mye avvik banken kan gjøre i forhold til utlånsforskriftens hovedkrav.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Det er ikke satt et overordnet mål for temaet, men det er etablert flere prosesser for å sørge for at informasjonen som gis til kundene har god kvalitet og er oppdatert. Prosesser og rutiner er beskrevet under Tiltak (ESRS

S4-4). I tillegg overvåkes antall saker meldt inn av kunder gjennom kort- og bankreklamasjoner, samt saker sendt til Finansklagenemnda, les mer under Klagebehandling (ESRS S4-3). DNB får innsikt i effekten av tiltak gjennom kundetilfredshetsundersøkelser. Ut fra disse iverksettes det tiltak for å styrke arbeidet med informasjon og rådgivning til kundene. Dette kan omfatte oppdatering av interne retningslinjer, endringer i styrende dokumenter, samt opplæring av ansatte. Arbeidet foregår kontinuerlig og måles ikke mot et fastsatt år.

Cybersikkerhet

Selskapsspesifikt tema

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Finansinstitusjoner som DNB utsettes kontinuerlig for cyberangrep. DNB er derfor avhengig av stabile IT-systemer og gode interne prosesser for å hindre angrep som kan ramme bankens infrastruktur og kunder. Cyberangrep kan i verste fall påvirke stabil drift samt kunder, ansatte og samfunnet. Temaet er ikke dekket av de emnespesifikke ESRS-standardene, men er likevel vurdert som et vesentlig tema for DNB.

Cybersikkerhet er å beskytte og forsvare digital informasjon og IT-systemer, og dette er en integrert del av DNBs forretningsstrategi og forretningsmodell gjennom den bærekraftige ambisjonen om å bidra til en trygg digital økonomi. Den største digitale trusselen mot DNB og finanssektoren kommer fra trusselaktører som motiveres av å stjele informasjon, sabotere systemer og/ eller oppnå økonomisk vinning. Et cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser for konsernets lønnsomhet og omdømme, samt kundenes tillit til banken. Å ivareta ITsikkerheten innebærer blant annet å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller tap, samt å sikre at informasjonen er tilgjengelig, oppdatert og korrekt. Et angrep på IT-infrastrukturen kan hindre DNB i å operere normalt, føre til driftsstans og midlertidig begrense evnen til å gjennomføre betalinger og andre kritiske banktjenester.

Dette har store negative konsekvenser for kunder, ansatte, forretningspartnere og samfunnet for øvrig. Videre kan det ha betydelige finansielle konsekvenser for DNB i form av store bøter fra tilsynsmyndighetene, kundeflukt og redusert tillit i samfunnet. Den negative påvirkningen og risikoen er derfor identifisert for nedstrømsverdikjeden og er mest relevant på kort sikt ettersom dette er noe DNB må ha fokus på i dag for å være levedyktig i framtiden.

Håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold

Det overordnede styrende dokumentet for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til cybersikkerhet i konsernet er DNBs styringsprinsipper, som er godkjent av styret i DNB Bank ASA. Dokumentet er tilgjengelig for alle ansatte i DNBs interne kvalitetssystem. DNBs sikkerhetsmål for informasjonssikkerhet og cybersikkerhet fastsettes på grunnlag av regulatoriske krav og forventninger gitt av myndighetene i de landene DNB opererer i og inngåtte avtaler, samt gjeldende trusselbilde, og konsernets mål og risikoappetitt. Sikkerhetsmålene utdypes basert på internasjonalt akseptert sikkerhetspraksis. Sikkerhetsarbeidet i DNB skal forebygge sikkerhetshendelser, men skal også oppdage, håndtere og forhindre gjentakelse av slike hendelser.

Videre har DNB flere andre styrende dokumenter vedrørende etterlevelse som bygger på det overordnede styrende dokumentet. Disse er som følgende:

• → Konsernpolicy for sikkerhet: Policyen fastsetter roller og ansvar innenfor sikkerhetsarbeidet, og hvordan DNB skal styre sikkerheten og sette overordnede mål for arbeidet med sikkerhet i DNB. Dokumentet omfatter ikke arbeid med sikkert arbeidsmiljø/HMS. Policyen er også tilgjengelig for alle på dnb.no.
• → Konsernpolicy for informasjonsteknologi (IT-policy): Formålet med IT-policyen er å fastsette prinsipper for styringen av IT i DNB, og sikre høy kvalitet i konsernets IT-leveranser slik at det kan leveres fremragende tjenester til kundene gjennom bruk av ny teknologi, og dermed sikre framtidig vekst for DNB. Policyen etablerer nøkkelprinsipper for virksomhetsstyring av IT, og roller og ansvar relatert til styring og levering av IT i DNB. IT-systemer understøtter bankens forretningsprosesser som spiller en kritisk rolle i hverdagen til våre kunder, og til det norske samfunnet som helhet.
• → Konserninstruks for cybersikkerhet: Instruksen spesifiserer DNB-konsernets krav som sikrer beskyttelse av informasjon ved å forhindre, oppdage og respondere på angrep. Dette omfatter evnen til å beskytte og forsvare digital informasjon og ITsystemer, inkludert beskyttelse av digital informasjon som DNB behandler på vegne av kunder og tredjeparter.
• → Konserninstruks for sikkerhetsstyring: Formålet med konserninstruksen for sikkerhetsstyring er å beskrive hvordan systematisk sikkerhetsstyring i konsernet må gjennomføres for å oppnå og opprettholde et akseptabelt sikkerhetsnivå.
• → Konserninstruks for forretningskontinuitet: Formålet med instruksen er å fastsette kravene for å forberede konsernet på å håndtere alvorlige forretnings- og driftsforstyrrelser. DNB skal ha et rammeverk for forretningskontinuitet og krisehåndtering. Dette inkluderer planer for bruk av backup-løsninger på IT-området, plan for utkontraktering av drift og gjenoppretting av kritiske kapabiliteter og funksjoner, i tillegg til definering av DNBs beredskapsorganisasjon.

De styrende dokumentene som er nevnt over dekker all håndtering av cybersikkerhet. De styrende dokumentene er tilgjengelig for alle ansatte i DNBs interne kvalitetssystem, både på norsk og engelsk. Konsernpolicy for sikkerhet er også tilgjenglig på DNBs nettsider. Konsernpolicyene gjelder for alle faste og midlertidige ansatte i konsernet. Videre gjelder policyene i utgangspunktet for alle selskapene i DNB, inkludert konsernets internasjonale virksomhet.

Lover og andre bindende eksterne regler går ved motstrid foran disse dokumentene. Ansvarlig for iverksettelse skal varsle dokumenteier ved slik motstrid.

Konsernsjefen er ansvarlig for sikkerheten i DNBs daglige virksomhet og skal årlig evaluere oppnåelse av sikkerhetsmål med konsernledelsen, samt informere styret om resultatene. Konserndirektøren for Technology & Services er ansvarlig for helhetlig sikkerhetsstyring og styringsinformasjon til konsernledelsen og styret.

Sikkerhetsdirektøren (CSO/CISO) leder Group Security, fastsetter sikkerhetsmål, og rapporterer sikkerhetsnivået til konsernsjefen og styret.

Det er konserndirektørene som eier risiko knyttet til egne områder og skal involvere sikkerhetsdirektøren i relevante prosesser og beslutninger, samt varsle om sikkerhetsrisikoer og avvik. Konserndirektører med ansvar for IT-systemer iverksetter og etterlever IT-styring.

I forbindelse med sikkerhetsarbeidet i DNB er det bestemt å ta i bruk det etablerte internasjonale NIST Cybersecurity Framework 2.0 (CSF)1 som rammeverk for håndtering av cybersikkerhetsrisiko. I tillegg følger sikkerhetskravene og -kontrollene strukturen i NIST SP 800-53 – Security and Privacy Controls for Information Systems and Organizations,2 som er en katalog med fleksible sikkerhetog personvernkontroller som kan tilpasses etter behov.

Tiltak

ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

For å håndtere den negative påvirkningen som kan oppstå ved cyberangrep og datainnbrudd kreves kontinuerlig overvåking og oppdatering av sikkerhetstiltak. Verdikjeden og berørte interessenter knyttet til det vesentlige temaet cybersikkerhet er beskrevet under Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulighter (ESRS 2 SBM-3). DNB jobber målrettet med å forbedre den digitale motstandskraften og har gjennomført en rekke ulike tiltak og aktiviteter innen sikkerhetsområdet for å støtte dette arbeidet. Nedenfor følger en liste over de viktigste tiltakene som ble iverksatt i 2024. Disse tiltakene pågår kontinuerlig, med unntak av veikartet for cybersikkerhet som ble avsluttet i 2024.

→ Et fokusområde har vært å forbedre sikkerhetsstyringen gjennom en oppdatering av styrende dokumenter med tydeligere sammenhenger ned til kontrollnivå. Det er etablert attestasjonskontroller for å sikre riktig sikkerhetsnivå. Operasjonaliseringen, med økt tilgjengelighet på sikkerhetskrav og sikkerhetskontroller, bidrar til å øke innsikt i om DNB har det riktige sikkerhetsnivået, samt hvor det kan foreligge sikkerhetsrisiko eller

1 Cybersecurity Framework | NIST

² Security and Privacy Controls for Information Systems and Organizations

etterlevelsesrisiko. I tillegg ble det i 2024 fokusert på iverksettelse av nye og oppdaterte regulatoriske krav som følge av Digital Operational Resilience Act3 og reguleringen fra Finanstilsynet i New York, 23NYCRR500_0.4 Dette er arbeid som er med på å styrke etterlevelse og redusere konsernets etterlevelsesrisiko.

• → I løpet av 2024 har DNB gått mot mer datadrevet rapportering på IT-sikkerhetsområdet, gjennom blant annet kvartalsvis rapportering på cyber motstandsdyktighet.
• → DNB bygger sikkerhetskultur gjennom kunnskap om sikkerhet. Det har vært gjennomført en rekke ulike aktiviteter gjennom året for å forhindre sosial manipulering, inkludert kvartalsvise phishingsimuleringer. Det har også vært gjennomført aktiviteter rundt temaene reisesikkerhet og om sikkerhetsaspektet ved bruk av kunstig intelligens. I sikkerhetsmåneden i oktober ble det gjennomført en interaktiv cyberøvelse for ansatte. Videre opplæring av de tre etablerte sikkerhetsrollene5 i konsernet bidrar til at sikkerhet blir bedre integrert i bankens virksomhet, samt at DNB sørger for at organisasjonen har den nødvendige kompetansen for å sikre riktig sikkerhetsnivå. I 2025 vil det være fokus på at sikkerhet blir ytterligere integrert i DNBs prosesser, produkter og tjenester. Opplæringen vil måles ved deltakelse på opplæringsaktiviteter, og gjennomføringsgraden på obligatoriske og frivillige kurs som er tilgjengelige på opplæringsportalen.
• → Sikkerhet har høy prioritet i DNB. I forbindelse med oppdatert teknologistrategi har også sikkerhet fått en tydeligere forankring og prioritet ved å være ett av flere utvalgte temaer. Samtidig tilrettelegges det for at det skal være enklere å gjennomføre sikkerhetstiltak i organisasjonen gjennom en standardisert sikkerhetsarkitektur og sikkerhetskrav som er enklere tilgjengelige, samt mer datadrevne sikkerhetskontroller.
• → Styret godkjente avslutningen av arbeidet med det treårige veikartet for cybersikkerhet i første kvartal 2024. Fokuset for veikartet har vært å redusere

cyberrisikoen, øke modenheten innen sikkerhet, samt å øke den operasjonelle motstandskraften. Veikartet for cybersikkerhet har levert på disse målene i henhold til ambisjonen gjennom perioden. Målene står seg fortsatt og DNB har tatt disse inn i målstyringen, gjennom OKR-er (Objectives, Keys and Results), i 2024. I siste kvartal i 2024 begynte arbeidet med å få på plass et nytt veikart for å understøtte sikkerhetsmålene, ny konsernstrategi og oppdatert teknologistrategi. Det nye veikartet vil være operativt i første halvår av 2025. I januar 2024 ble rapporten Finansiell trygghet i en usikker verden lansert. Rapporten fremmer åpenhet og gir en samlet oversikt over trusler, trender og hendelser fra fagfeltene cybersikkerhet, fysisk sikkerhet og personellsikkerhet, bedrageri, hvitvasking og sanksjoner. Ny rapport publiseres i februar 2025.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølgning

ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

For å dokumentere måloppnåelse mot sikkerhetsmålene er det et utvalg måleindikatorer som overvåkes og rapporteres fortløpende, både internt og eksternt.

• 1. Andel av alle ansatte som har tatt de årlige obligatoriske kursene innen informasjonssikkerhet
• 1. Andel av alle nyansatte som har fullført grunnopplæringen i informasjonssikkerhet

Begge nøkkeltallene relatert til opplæring har samme metodikk og forutsetninger. Måleindikatorene er ikke validert av et eksternt organ. I tillegg til annen opplæring som tilbys, sendes det ut hvert år en obligatorisk kurspakke til alle ansatte. Denne består av «Sikkert som banken – fokus 2024», gjennom den digitale læringsplattformen (Motimate). For alle nyansatte sendes også «Sikkert som banken – grunnopplæring». Den enkelte ansatte gjennomfører kursene og det hentes ut data direkte fra læringsplattformen uten at det gjennomføres videre analyse. Tallene som brukes er per 31.12.24. Temaet

³ Digital Operational Resilience Act (DORA) - Regulation (EU) 2022/2554: Training, Updates, Compliance

⁴ 23NYCRR500\_0.pdf, Cybersecurity Resource Center | Department of Financial Services

⁵ Local Security Officer for forretnings- og støtteområdene, Regional Security Officer for de internasjonale kontorene og Security Champions innen de ulike IT enhetene

for «Sikkert som banken» justeres og tar hensyn til innen hvilke områder som krever kompetanseheving.

Det er fortsatt fokus på styrking av kompetansen rundt cybersikkerhet, og i 2024 gjennomførte 85 prosent av alle ansatte den årlige obligatorisk sikkerhetsopplæringen. Ved utgangen av 2024 hadde også 98 prosent av alle nyansatte gjennomført den obligatoriske grunnopplæringen i sikkerhet. Dette kommer i tillegg til andre opplærings- og bevisstgjøringstiltak som er gjennomført i 2024 med fokus på spesifikke temaer eller spesifikke roller.

3. IT-sikkerhetshendelser

Innsamling av informasjon skjer gjennom sikkerhetsovervåking og -logging. De IT-ansvarlige og plattformeierne har ansvar for å sikre utrulling av relevante verktøy for sikkerhetsovervåking og sikkerhetslogging for sine egne løsninger.

Sikkerhetsverktøy sender data til verktøy for sikkerhetslogging. Deteksjon og alarmovervåking skjer deretter via tekniske plattformer for sikkerhetslogging og deteksjon. Disse henger videre sammen med de tekniske plattformene for håndtering av sikkerhetshendelser. DNB har kontinuerlig sikkerhetsovervåking hele døgnet. Sikkerhetshendelser registreres basert på automatiske sikkerhetsalarmer eller innrapportering fra ansatte, konsulenter og eksterne parter. Alvorlighetsgraden på en sikkerhetshendelse vurderes opp mot en klassifiseringsmodell. Informasjon om cybersikkerhetshendelser rapporteres hvert kvartal. Dataene overvåkes kontinuerlig. DNBs interne sikkerhetsenhet, Cyber Defence Center, er den som henter ut dataene. Måleindikatoren har ikke vært gjenstand for ekstern validering.

DNB fortsetter å se gode resultater av tiltakene banken har iverksatt for å forbedre den operasjonelle motstandskraften, inkludert arbeidet med utbedring av sårbarheter. Antall angrepsforsøk og ITsikkerhetshendelser ligger i 2024 på omtrent samme nivå som 2023, fra 20 208 i 2023 til 20 357 i 2024. Samtidig er det en reduksjon i antall hendelser med alvorlig skadepotensiale, fra 11 i 2023 til 3 i 2024. Ingen av de registrerte cyberhendelsene i 2024 har hatt alvorlige konsekvenser for DNBs kunder eller for konsernet.

ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål

I DNB er det satt overordnede sikkerhetsmål for å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til cybersikkerhet. Målene er ikke resultatorienterte og tidsbestemte, men følges opp internt for å oppnå ønsket effekt fra tiltak og mål satt i de styrende dokumentene. I 2024 har det ikke vært endringer for de overordnede sikkerhetsmålene. DNBs sikkerhetsmål fastsettes på grunnlag av regulatoriske krav og forventninger fra myndighetene i de landene konsernet opererer i og i henhold til inngåtte avtaler, samt konsernets mål og risikoappetitt. Dette gjør at DNB blant annet overvåker regulatoriske endringer og justerer sikkerhetskrav i tråd med disse, samt tar hensyn til tilbakemeldinger fra Finanstilsynet i konsernets endringsarbeid. Sikkerhetsmålene utdypes basert på NIST CSF 2.0 og er strukturert etter NIST SP 800-53 – Security and Privacy Controls for Information Systems and Organizations.

De overordnede sikkerhetsmålene beskrives i konsernpolicyen for sikkerhet. De er som følger:

• → DNB skal ha et riktig og styrt sikkerhetsnivå
• → Sikkerhetsarbeidet skal være godt integrert i DNBs virksomhet
• → DNB skal prioritere sikkerhetsarbeid
• → DNB skal fremme åpenhet og god sikkerhetskultur
• → Sikkerhetsnivået i DNB skal evalueres

De overordnede sikkerhetsmålene gir en klar retning for alle sikkerhetstiltakene, og sikrer at alle deler av organisasjonen arbeider mot de samme målene. Ved å ha overordnede sikkerhetsmål kan DNB identifisere og prioritere risikoer bedre, samt iverksette effektive tiltak og måleindikatorer for å beskytte mot cybertrusler. Dette bidrar til å opprettholde integriteten, konfidensialiteten og tilgjengeligheten av kritisk informasjon, og sikrer at organisasjonen kan opprettholde driftskontinuitet og tillit hos kunder og andre interessenter.

Det følger av sikkerhetspolicyen at sikkerhet i DNB handler om det å sikre konsernets evne til å unngå skade eller tap av verdier som følge av uønskede, tilsiktede handlinger, samt teknologiske, miljømessige eller menneskelige feil og uhell.

For å evaluere om konsernet oppnår ønsket effekt av de overordnede sikkerhetsmålene og etterlevelse av policyen, gjennomføres det kontroller og interne revisjoner av sikkerheten. I tillegg rapporteres den operasjonelle risikoen i området jevnlig til de ulike ledelsesnivåene i virksomheten. Basert på evalueringene iverksettes tiltak som er med på å styrke sikkerheten i konsernet ytterligere. Dette kan inkludere oppdatering av prosesser og prosedyrer, forbedring av våre teknologiske løsninger og vårt digitale forsvar og ytterligere opplæring av de ansatte. Arbeidet pågår kontinuerlig og det er ikke et fastsatt år som evalueringen måles mot.

Sikkerhetsnivået i DNB vurderes årlig gjennom Chief Security Officer's uavhengige rapport, Status of Security. Rapporten beskriver sikkerhetstilstanden på 11 områder som kategoriseres i tre modenhetsnivåer. Rapporten behandles av DNBs konsernledelse og styret.

Det er etablert operasjonelle attestasjonskontroller6 for å gi innsikt i etterlevelsen av konsernets sikkerhetskrav. Dette bidrar til å identifisere hvor det er nødvendig å iverksette tiltak, samt gjøre risikovurderinger.

For å fremme åpenhet rundt sikkerhet publiserer DNB årlig rapporten Finansiell trygghet i en usikker verden. I tillegg har DNB, i samarbeid med Digital Norway, invitert bedriftskunder til å delta på «Hele Norge øver»7 på DNBs kundekontorer.

6 Struktur følger NIST SP 800-53 – Security and Privacy Controls for Information Systems and Organizations

7 Hele Norge øver - Digital Norway

Governance

Styringsmessige forhold

ESRS G1 Forretningsskikk

Bedriftskultur Korrupsjon og bestikkelser Økonomisk kriminalitet – Selskapsspesifikt tema Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet – Selskapsspesifikt tema

ESRS G1 Forretningsskikk

Bedriftskultur

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

En god bedriftskultur er grunnleggende for å opprettholde tilliten til DNB. Det er vesentlig å unngå uetisk atferd som kan føre til betydelige tap for konsernet. I vesentlighetsanalysen ble derfor bedriftskultur vurdert som et tema DNB må fortsette å ha fokus på for å redusere risikoen for uetisk atferd. Temaet ble vurdert som vesentlig på kort sikt ettersom uetisk atferd kan medføre finansielle tap og skade bankens omdømme.

Bedriftskultur og ansattes atferd påvirker forretningsmodellen gjennom strategi, virksomhetsstyring og daglig drift. En god bedriftskultur fremmer etisk forretningsatferd og bidrar til å opprettholde tillit til banken.

DNBs bedriftskultur påvirker både ansatte og eksterne interessenter. En sterk bedriftskultur bidrar til et positivt arbeidsmiljø og beskytter konsernets omdømme. En svak bedriftskultur kan føre til tap av kunder, lavere ratinger og økte finansieringskostnader.

For å fremme god bedriftskultur og etisk forretningsatferd, er det etablert interne policyer og prosesser samt opplæringsprogrammer. Dette bidrar til å gjøre konsernets forretningsmodell mer robust og motstandsdyktig. DNB har en varslingskanal for å identifisere og rapportere atferd som ikke er i tråd med interne retningslinjer og DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct).

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styret og konsernledelsen

ESRS 2 GOV-1 Rollen til administrasjonens-, ledelsens- og kontrollorganene

Styret og konsernledelsens rolle i forbindelse med forretningsskikk er beskrevet under Styring og oppfølging av bærekraftsforhold (ESRS 2 GOV-1) i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger.

Styrende dokumenter

ESRS G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur

DNBs Code of Conduct (etiske prinsipper) beskriver forventninger, forpliktelser og krav til hvordan ansatte i konsernet skal opptre. Code of Conduct inneholder atferdsnormer som gir veiledning i ulike situasjoner som kan oppstå og utgjør et styrende dokument på øverste nivå i konsernets styringshierarki. Code of Conduct dekker et bredt spekter av temaer, blant annet bærekraft, varsler om kritikkverdig forhold, interessekonflikter, innsideinformasjon og antikorrupsjon.

Code of Conduct gjenspeiler konsernets verdier og danner fundamentet for bedriftskulturen. De skal beskytte alle interessenter fra atferd som ikke er forenlig med DNBs verdier, samfunnets forventninger samt lover og regler. Målet er å redusere atferdsrisiko som kan ha negative konsekvenser for samfunnet som helhet, markedet DNB opererer i, kunder, eiere, myndigheter og samarbeidspartnere. Code of Conduct tar også sikte på å verne om arbeidsmiljøet i konsernet, fremme kollegial atferd og beskytte konsernets omdømme.

Alle ansatte er forpliktet til å etterleve Code of Conduct. Konsernet har utviklet digitale opplæringskurs som er obligatorisk for alle å gjennomføre årlig. Det er blant annet et eget kurs i Code of Conduct som gir oversikt over sentrale temaer i dokumentet, og veileder ansatte

i hvordan de kan bruke Code of Conduct for å ta gode valg. Det er flere obligatoriske kurs som utdyper temaene i Code of Conduct, for eksempel antikorrupsjon, antihvitvasking, sanksjoner, bærekraft, personvern, interessekonflikter og sikkerhet. Det er krav til kurs som rettes mot alle ansatte for å sikre at innholdet er tydelig og relevant for alle. I tillegg finnes det både obligatoriske og frivillige digitale opplæringskurs, ut ifra hvilket område den ansatte tilhører og hva de jobber med. Brudd på Code of Conduct kan ha ulike konsekvenser, avhengig av hvilken norm som brytes og alvorlighetsgrad. Varsler om brudd kan komme fra ansatte selv, kollegaer eller utenforstående tredjeparter. Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) for Code of Conduct er beskrevet på side 134 under Styrende dokumenter (ESRS S1-1) i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke.

I 2024 ble det utarbeidet nye selskapsverdier i forbindelse med oppdatering av konsernstrategien. Verdiene uttrykkes i form av aktive og handlingsorienterte atferder, som skal være retningsgivende for ansattes valg og handlinger. Oppdraget beskriver den langsiktige visjonen for hva DNB skal bety for kunder og samfunnet. Kjennskap til og forståelse av konsernets oppdrag, verdier og strategi følges opp i medarbeidersamtaler, og måles kvartalsvis samt er tema i medarbeiderundersøkelser. Opplæring gis i form av internkommunikasjon og digitale opplæringskurs.

Ledere i DNB skal være gode rollemodeller som gjennom ord og handling fremmer etterlevelse av Code of Conduct og øvrig virksomhetsstyring i konsernet. De skal derfor sørge for at handlinger og beslutninger innen eget ansvarsområde er i tråd med god virksomhetsstyring. Det er også viktig at ledere skaper et miljø der det er rom for å være åpen om etiske problemstillinger, og der ansatte føler seg trygge på at de kan stille spørsmål eller si fra om kritikkverdige forhold uten å frykte represalier. Videre skal ledere sørge for at ansatte forstår hvilke krav relevante styrende dokumenter stiller, og at det jobbes med nødvendige aktiviteter for å sikre tilstrekkelig styring, kontroll og etterlevelse av kravene.

Konsernrevisjonen har mandat til å undersøke bekymringer om misligheter eller uregelmessigheter som er i strid med etiske retningslinjer eller liknende interne regler. Konsernrevisjonens mandat gjelder for samtlige juridiske enheter som inngår i DNB-konsernet, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. Prosessen for å undersøke slike bekymringer er regulert gjennom konserninstruksen for behandling av interne misligheter og uregelmessigheter samt konserninstruksen for varsling. For å legge til rette for identifisering og rapportering

av bekymringer og ulovlig oppførsel har DNB en varslingskanal som er tilgjengelig for ansatte og eksterne interessenter. Kanalen er tilgjengelig på konsernets hjemmesider, samt på interne sider for ansatte. Det er også mulig å benytte et eksternt varslingsmottak ved å kontakte en navngitt person i rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO, eller å rapportere gjennom andre kanaler, som til leder, HR-avdelingen, tillitsvalgte mv.

For å legge til rette for en effektiv og sikker saksbehandling er det utarbeidet behandlingsregler for varslingssaker som meldes inn. I behandlingsreglene er det definert ulike stadier i undersøkelsen, hvem som skal underrettes når, samt hvem som har hvilke roller og ansvarsområder. Tilsvarende er det utarbeidet prinsipper og rutiner som beskriver framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varslingssaker. Dokumentene revideres jevnlig og er tilgjengelig for alle ansatte i konsernet. Regelverket innebærer at sakene behandles konfidensielt. Sentralt her er en kartlegging av fakta basert på det innrapporterte forholdets art og kompleksitet. Avdekkede fakta gir grunnlag for å vurdere videre saksgang med funn og anbefalinger til den berørte enheten, inkludert kontrollmessige svakheter. I tillegg benyttes grunnlaget for vurdering av eventuelle arbeids-, straffe- og erstatningsrettslige reaksjoner for den ansatte. Hvert halvår rapporteres sakene på overordnet nivå til konsernledelsen og styret. Avhengig av sakens karakter vurderes involvering av og rapportering til andre kontrollfunksjoner og fagmiljøer i konsernet.

DNB er underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling, herunder § 2 A-4, som inneholder et tydelig forbud mot gjengjeldelse. Denne bestemmelsen regulerer arbeidstakers rettigheter knyttet til beskyttelse mot «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse» i de tilfeller hvor arbeidsmiljølovens øvrige bestemmelser om varsling er etterlevd (§§ 2 A-1 og 2 A-2).

DNB følger også bestemmelsene i EU-direktivet om vern av varslere (EU 2019/1937), på bakgrunn av bankens tilstedeværelse i EU-land hvor dette direktivet er implementert i nasjonal lovgivning. Direktivets formål er blant annet å styrke beskyttelsen av varslere og håndhevelsen av EU-regelverk gjennom felles minimumskrav. Med utgangspunkt i direktivets bestemmelser har DNB etablert en varslingskanal som er tilgjengelig for alle ansatte samt bankens tredjeparter. Varslere kan velge å oppgi kontaktinformasjon eller varsle anonymt, og dersom det varsles anonymt blir ikke personopplysninger registrert. Kanalen legger til rette for anonym toveis kommunikasjon. Varsler blir behandlet konfidensielt, og opplysningene som framkommer

i varsler og gjennom håndteringen av dem er kun tilgjengelig for personene som behandler saken. I DNBs konserninstruks for behandling av interne misligheter, uregelmessigheter og varsling reguleres rammene for hvordan undersøkelser i disse sakene skal gjennomføres. Det beskrives i hvilke tilfeller det skal etableres strakstiltak samt hvem som skal orienteres når. Det er beskrevet at interne saker skal vurderes innen rimelig tid, det vil si 48 timer. Dette innebærer en vurdering av sakens innhold, hvilke problemstillinger som reises og en overordnet plan for videre håndtering. Vurderingene utføres i praksis i løpet av samme eller neste virkedag som varselet er mottatt. For eksterne varsler er fristen syv dager. For å sikre en objektiv og uavhengig behandling av alle saker er divisjonen Konsernrevisjon Utredning organisert i Konsernrevisjonen. Konsernrevisjonen rapporterer formelt til styret og operativt til konsernledelsen i DNB.

I DNB skal alle ansatte alltid oppleve at det er trygt å varsle. Ansatte som har varslet i god tro og i tråd med DNBs varslingsrutiner skal ikke på noe vis utsettes for gjengjeldelse. Dette gjelder også når ansatte tar opp forhold med leder eller andre aktuelle personer før det gjøres en formell varsling. Ansatte gis tilbud om personlig støtte og veiledning fra en uavhengig part i forbindelse med behandling av varslingssaker. Bankens tillitsvalgte og verneombud, samt bedriftshelsetjenesten, er aktuelle parter i denne forbindelsen. Ledere har et definert ansvar for å informere sine ansatte om konsernets varslingsrutiner. Det informeres også om varslingskanalen i digitale opplæringskurs i DNBs digitale læringsplattform Motimate som må gjennomføres årlig. Alle ansatte har et ansvar for å gjøre seg kjent med og etterleve Code of Conduct, og alle har felles ansvar for å hjelpe hverandre med å holde en høy etisk standard. Ansatte forventes å ha et bevisst forhold til hva som er rett og galt, og å forsikre seg om at beslutninger som tas i arbeidet for DNB er i tråd med Code of Conduct.

Tiltak

ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

DNB har iverksatt tiltak for å bidra til god bedriftskultur, forretningsatferd og styring. Konsernets årshjul for virksomhetsstyring bidrar til å sette fokus på utvalgte temaer i bestemte perioder i løpet av året. Årshjulet for virksomhetsstyring fungerer som et verktøy og et utgangspunkt for en årlig handlingsplan som ledere kan benytte, der krav og forventninger til kunnskap og kompetanse knyttet til utvalgte temaer er synliggjort for hver måned. Temaet etikk og atferd har en egen måned

i årshjulet. Dette fungerer som en påminnelse om de obligatoriske kompetansekravene for alle ansatte på dette området, for eksempel kurs om Code of Conduct, taushetsplikt og interessekonflikter. Etterlevelse av DNBs verdier er et viktig fundament for bedriftskulturen. Det er planlagt flere kommunikasjonstiltak i kommende år for å styrke implementeringen av de nye verdiene. En indikator som sier noe om implementeringen er konsernets arbeidsmiljøundersøkelse PULS. I andre halvår 2024 ble alle ansatte bedt om å vurdere følgende påstand: «Jeg opplever at DNBs verdier gjenspeiles i vårt daglige arbeid», og å gi en rangering mellom 1 (helt uenig) og 6 (helt enig) for alle de fire verdiene.

Ledere i DNB har en viktig oppgave i å være gode rollemodeller som gjennom ord og handling fremmer etterlevelse av god virksomhetsstyring, bedriftskultur og forretningsatferd i konsernet.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål

DNB har ikke satt noen målbare, resultatorienterte mål for dette vesentlige temaet på grunn av temaets karakter. Konsernet vil vurdere om det hensiktsmessig å sette slike mål for 2025 og hvordan dette eventuelt kan gjøres. Bedriftskultur følges likevel opp, blant annet gjennom medarbeiderundersøkelser som gjennomføres tre ganger per år. Disse undersøkelsene inneholder spørsmål relatert til emner som kjennskap til og forståelse av strategien, oppdraget og verdiene, ledelse, engasjement, inkludering og uønsket atferd. Resultatene følges opp både på konsernnivå gjennom strategiske dashbord, og i hver enkelt enhet gjennom medarbeidersamtaler og gjennomgang med leder. Tiltak identifiseres der det er behov. I tillegg har DNB en årlig mål- og utviklingsprosess som sikrer at ansatte setter seg mål knyttet til både prestasjoner og atferd. Tett dialog mellom leder og ansatt er en viktig del av arbeidet med å sikre ønsket bedriftskultur. Opplæring og veiledning gis blant annet gjennom internkommunikasjon og digitale opplæringskurs.

DNBs godtgjørelsesordning er utformet på en måte som gjør at den understøtter konsernets strategiske mål og bidrar til å nå mål innenfor konsernets risikoappetitt. Ved å belønne felles innsats for å nå målene, fremmer ordningen ønsket kultur og atferd (som beskrevet i Code of Conduct). Ved fastsettelse av variabel godtgjørelse

skal etterlevelse av Code of Conduct vektlegges. Fastsettelsen skal for øvrig gjøres i tråd med konsernets instruks for godtgjørelse. Vurdering av tildeling av individuell bonus skal skje på bakgrunn av prestasjoner knyttet til både finansielle og ikke-finansielle mål. Dette skal reflekteres i medarbeideroppfølgingen gjennom året. Innstillende leder får i forkant av hver innstillingsprosess nærmere informasjon om vurderingskriteriene, der betydningen av Code of Conduct er beskrevet. Ansatte som i løpet av året har opptrådt i strid med gjeldende regelverk, Code of Conduct eller styringsprinsipper for

risikoappetitt vurderes særskilt. Slike brudd og hendelser skal ha konsekvenser for utdeling av individuell bonus, og normalt skal det derfor ikke innstilles noe beløp.

Arbeidet med bedriftskultur er en integrert del av måten det jobbes på i det daglige i DNB, og det er derfor ikke etablert en basisperiode som framskrittene måles fra. DNB skårer jevnt over godt når det gjelder risiko knyttet til bedriftskultur, forretningsatferd og styring i analyser utført av anerkjente ratingselskaper.

Korrupsjon og bestikkelser

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

DNB har identifisert korrupsjon og bestikkelser som vesentlige risikoer som kan påvirke konsernets egen drift. Risikoene er konsentrert i områder der det er interaksjon mellom DNB-ansatte og eksterne parter.

DNB legger stor vekt på en bedriftskultur som fremmer god forretningsetikk for å opprettholde tillit blant kunder, interessenter og samfunnet generelt. Les mer under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.

Korrupsjons- og bestikkelsessaker kan ha alvorlige konsekvenser for omdømme og tillit, og potensielt føre til bøter og finansielle tap for konsernet, i tillegg til fall i aksjekursen, økte kapitalkostnader og redusert tilgang på kapital. Arbeidet med å forebygge og avdekke korrupsjon og bestikkelser pågår kontinuerlig og ble i vesentlighetsanalysen vurdert å være mest vesentlig på kort sikt.

Det arbeides kontinuerlig med å sikre at etiske standarder opprettholdes og forbedres, både for å beskytte DNBs økonomiske stabilitet og omdømme og for å håndtere konsernets, investorers og andre interessenters risiko for tap.

DNB har implementert tiltak for å håndtere risikoen for korrupsjon og bestikkelser i egen drift, blant annet ved å ha et konsernovergripende antikorrupsjonsprogram (ABCprogram) som skal sikre at konsernet etterlever nasjonalt og internasjonalt korrupsjonsregelverk. Det gjennomføres regelmessige risikovurderinger og opplæring av ansatte, og det er etablert interne kontrollmekanismer for å overvåke og rapportere mistenkelige aktiviteter. Disse tiltakene bidrar til å redusere risikoen for korrupsjon og beskytte DNBs omdømme og økonomiske stabilitet.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur

I henhold til Code of Conduct har DNB nulltoleranse for alle former for korrupsjon, og konsernet skal aktivt forebygge og avdekke korrupsjon gjennom å sikre at alle ansatte er kjent med og følger fastsatte regler og rutiner, samt ved å melde fra ved mistanke om korrupsjon.

Konserninstruksen for antikorrupsjon fastsetter nulltoleranse for korrupsjon og har som mål å sikre at konsernet forebygger, oppdager og håndterer korrupsjon i alle deler av virksomheten. Konsernet har også et globalt rammeverk for antikorrupsjon. De styrende dokumentene stiller krav til DNBs ABC-program som omfatter ledelsesforankring, risikovurdering, rutiner og prosesser, kundetiltak og due diligence, kommunikasjon og opplæring, samt kontroll og oppfølging.

Konserndirektøren for Group Compliance er den øverste ansvarlige for implementering av gjeldende instruks og rammeverk i konsernet. Konsernområdet Group Compliance har ansvar for å overvåke etterlevelsen innen antikorrupsjon. Dette omfatter utarbeidelse og vedlikehold av DNBs antikorrupsjonsrammeverk. DNB har en viktig rolle som en ansvarlig samfunnsaktør, og hensynet til straffeansvar, økonomisk tap og tap av omdømme er vurdert ved utarbeidelsen av instruksen og rammeverket for antikorrupsjon.

De styrende dokumentene er tilgjengelige i konsernets interne kvalitetssystem, og det er et krav at alle ansatte kjenner til innholdet i instruksen.

Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) for Code of Conduct er beskrevet på side 134 under Styrende dokumenter (ESRS S1-1) i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke.

Code of Conduct utdypes i konsernpolicyen for håndtering av interessekonflikter og konserninstruksen for varsling. Se nærmere omtale om varslingskanalen på side 157 under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.

Ledere skal sørge for at ansatte forstår hvilke forpliktelser de styrende dokumentene innebærer, har et aktivt forhold til etterlevelse og gjennomfører nødvendige opplæringsaktiviteter. Videre omfatter konserninstruksen for antikorrupsjon opplæring og stiller utfyllende krav som er tilpasset de ansattes rolle og ansvar.

Les mer om avdelinger i DNB som er mest utsatt for korrupsjon og bestikkelser under Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser (ESRS G1-3).

Forebygging av avdekking av korrupsjon og bestikkelser

ESRS G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Både Code of Conduct, konserninstruksen for antikorrupsjon og konsernets antikorrupsjonsrammeverk beskriver hva korrupsjon er og gir føringer for ansatte for hvordan korrupsjon kan forhindres og oppdages. Hver enhet i DNB skal utvikle og integrere egne rutiner og prosesser basert på områdets ABC-risikovurderingen i verdikjedene. Det blir i tillegg utført opplæring og kontroller knyttet til antikorrupsjonsarbeid. Mistanker om korrupsjon håndteres i samsvar med rutiner for håndtering av hendelser og gjennom varsling.

Etterforskning og håndtering av varsler relatert til korrupsjon og bestikkelser gjøres av tredje forsvarslinje ved Konsernrevisjonen. Det er også anledning til å benytte eksterne ressurser ved hendelser som krever det. Les mer om konsernets kanaler for varsling under temaet Bedriftskultur (ESRS G1-1) i delkapittelet ESRS G1 Forretningsskikk.

Compliancefunksjonen i DNB er en del av konsernets andrelinjeforsvar og rapporterer både til konsernledelsen og styret. Konsernrevisjonen er uavhengig av administrasjonen og rapporterer hendelser til styret i DNB Bank ASA.

Konserninstruksen for antikorrupsjon er tilgjengelig for alle ansatte gjennom konsernets kvalitetssystem, og det er krav om at alle skal kjenne til dette dokumentet. Dette følges opp årlig gjennom måleindikatoren for andel fullførte kurs. Det henvises også til andre relevante dokumenter gjennom digitale kurs.

Opplæringen innenfor antikorrupsjon er basert på ansvar, rolle og funksjon. Det er definert tre kompetansenivåer som reflekterer dette, og innenfor hvert kompetansenivå stilles det ulike krav. Opplæringsomfanget og -intensiteten er risikobasert. Ulike kompetansenivåer

med tilhørende kompetansekrav og opplæringstiltak følger av DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk. Årlige obligatoriske digitale grunnkurs for alle ansatte dekker DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk, identifisering og håndtering av korrupsjonsrisiko, samt konsekvenser av korrupsjon. Aktuell tilleggsopplæring for ansatte der risikoen vurderes å være høyere fokuserer på mer inngående kjennskap til rammeverket, dilemmatrening og fagseminarer.

Risikoutsatte funksjoner er funksjoner med høy iboende korrupsjonsrisiko, eksempelvis områder med direkte kundekontakt, funksjoner innen innkjøp, kontraktstildeling og ansettelser. I risikoutsatte avdelinger er alle funksjonene omfattet av opplæringsprogrammet. Dette inkluderer også opplæring for konsernets administrasjons-, ledelses-, og kontrollorganer, som i DNB er styret og konsernledelsen.

Tiltak

ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

I 2024 ble det gjennomført en oppdatering av konsernets styrende dokumenter. I tillegg ble det innført et nytt register over gaver og representasjonsaktiviteter for å sikre god dokumentasjon og transparens i forbindelse med vurderinger og beslutninger som tas i ved slike aktiviteter. En ny metodikk for virksomhetstilpassede risikovurderinger ble også besluttet. Metodikken hensyntar kvantitativ informasjon i større grad, og vil derfor føre til bedre risikovurderinger.

Tiltakene er iverksatt og fullført, og gjelder for alle ansatte.

Måleindikatorer og mål

Tilfeller av korrupsjon og bestikkelser i 2024

G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

Konsernet har ikke blitt domfelt for noen brudd på antikorrupsjons- eller antibestikkelseslover i 2024, og har følgelig ikke fått noen bøter.

Innhold > Årsberetning > Bærekraftsrapport > Styringsmessige forhold > ESRS G1 Forretningsskikk

Mål og oppføging

ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål (inkl. ESRS 2 MDR-M)

Det er ikke fastsatt noen målbare og resultatorienterte mål innen korrupsjon og bestikkelser. For å følge opp effektiviteten av gjennomførte tiltak er det etablert ulike måleindikatorer for opplæringsaktiviteten i konsernet. Opplæring innen korrupsjon og bestikkelser følges opp ved hjelp av måleindikatorene i tabellen til høyre for å bidra til å redusere risikoen for korrupsjon i DNB og beskytte konsernets omdømme og økonomiske stabilitet.

Alle ansatte skal årlig gjennomføre et kortvarig digitalt kurs i antikorrupsjon og ha lest og forstått dokumentet Code of Conduct i konsernets kvalitetssystem. Kurset i antikorrupsjon gir en innføring i hvordan ansatte skal oppdage korrupsjon, i tillegg til caseoppgaver for å trene ansatte i å oppdage korrupsjon.

Det er også et krav at ansatte kjenner til innholdet i andre styrende dokumenter på området. Det vil deretter variere hva som kreves av opplæring innen temaene korrupsjon

og bestikkelser, avhengig av hvilken risiko stillingen den ansatte innehar er vurdert å ha. For stillinger som er vurdert å høyere risiko, vil annen opplæring, for eksempel dilemmatrening, være relevant. Risiko blir vurdert gjennom de ulike enhetenes ABC-risikovurderinger, som baserer seg på konsernets vurdering av iboende risiko. Omfang og dybde i opplæringen er beskrevet under forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser.

Andel ansatte som fullførte det årlige kurset KNOW:RISK Antikorrupsjon1	93 %
Andel styremedlemmer som fullførte det årlige kurset KNOW:RISK Antikorrupsjon2	100 %

Politisk innflytelse

G1-5 Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet

Det er per 2024 ingen medlemmer av konsernets administrasjons- ledelses- og kontrollorganer, i DNB styret og konsernledelsen, som har hatt sammenliknbare stillinger i offentlig forvaltning (herunder tilsynsmyndigheter) de to siste årene før de ble utnevnt.

1 Per 31. desember 2024

2 På rapporteringstidspunktet

Økonomisk kriminalitet

Selskapsspesifikt tema

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Økonomisk kriminalitet, som omfatter blant annet bedrageri, hvitvasking og sanksjonsbrudd, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssystemet, samtidig som den undergraver et sunt næringsliv. Som Norges største finansinstitusjon og en viktig aktør i det finansielle systemet, spiller DNB en vesentlig rolle i å begrense økonomiske tap for samfunnet, kunder og øvrige interessenter. Temaet er ikke dekket av de emnespesifikke ESRS-standardene, men er likevel vurdert som et vesentlig tema for DNB.

Økonomisk kriminalitet kan ha en negativ påvirkning på kunder og utgjør en finansiell risiko for DNB. Tap som følge av bedragerier, kostnader knyttet til etterforskning og rettsforfølgelse, samt potensielle bøter og erstatningskrav, kan påvirke konsernets økonomiske resultater. DNB kan også ha en positiv påvirkning på dette området ettersom konsernet har en viktig posisjon i det finansielle systemet for å sikre en trygg finanssektor, noe som kommer kunder, investorer og samfunnet til gode. Trusler som bedrageri, hvitvasking og sanksjonsbrudd er vedvarende utfordringer som krever kontinuerlig overvåking og oppdatering av sikkerhetstiltak.

Konsernets positive og negative påvirkning, samt risikoen som er identifisert er forbundet med DNBs egen drift gjennom bruk av sikre og trygge digitale systemer. Dette er vurdert å gjelde på kort sikt ettersom dette er noe DNB må ha fokus på i dag for å være levedyktig i framtiden.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold

I henhold til Code of Conduct skal DNB aktivt forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering ved å følge fastsatte regler og interne rutiner for antihvitvasking og antiterrorfinansiering.

Videre har DNB flere andre styrende dokumenter for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

• → Det styrende dokumentet «Håndtering av eksterne bedragerier» omhandler arbeidet med å avdekke og forhindre bedragerier, inkludert databedragerier utført av eksterne aktører, med eller uten et avtaleforhold med DNB. Ansvarlig divisjon for håndtering av eksterne bedragerier er Group Security, som utarbeider behandlingsregler, samt er utredningsenhet.
• → Det styrende dokumentet «Antihvitvasking og antiterrorfinansiering» omhandler DNBs arbeid med å forebygge og avdekke om kunder misbruker DNB til hvitvasking og terrorfinansiering. Dokumentet beskriver overordnet hvilke typer kontroller som forventes å være på plass og hvilke ulike roller konsernet har innenfor antihvitvasking og antiterrorfinansering (AML/CFT). AML-ansvarlig konsern har et særskilt ansvar for å følge opp rutinene.
• → Det styrende dokumentet «Internasjonale sanksjoner» omhandler DNBs konsernovergripende program for etterlevelse av sanksjoner (DNBs Sanctions Compliance Program). Formålet med dokumentet er å sikre at DNB har nødvendige og robuste tiltak for å forebygge brudd på sanksjonsregelverket, og beskytte DNB mot å bli misbrukt til omgåelse av sanksjonsregelverket. Instruksen beskriver overordnet hvilke typer kontroller som forventes å være på plass og hvilke ulike roller konsernet har innenfor sanksjoner.

De styrende dokumentene er tilgjengeliggjort i konsernets interne kvalitetssystem og gjelder alle ansatte. I henhold til DNBs styringsmodell er det lederne for de enkelte forretnings- og konsernområdene som er ansvarlig for etterlevelse og implementering av de styrende dokumentene. Risikohåndtering og etterlevelse rapporteres periodisk og skal gi styret i DNB Bank ASA nødvendig informasjon om relevante saker og status.

Minstekravene (ESRS 2 MDR-P) for Code of Conduct er beskrevet på side 134 under Styrende dokumenter (ESRS S1-1) i delkapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke.

Tiltak

ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

For å håndtere de negative påvirkningene og risikoene som kan oppstå ved bedragerier og hvitvasking kreves kontinuerlig overvåking og oppdatering av sikkerhetstiltak. DNB arbeider aktivt med å bekjempe økonomisk kriminalitet og i 2024 ble det satt inn flere tiltak for å støtte dette arbeidet.

• → DNBs styrende dokumenter innen antihvitvasking og antiterrorfinansiering ble oppdatert. DNBs globale hvitvaskingsrammeverk er et internt rammeverk for arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Det skal sikre at DNB etterlever grunnleggende krav og standarder på området, og bidra til å sikre enhetlig gjennomføring i konsernet, både i Norge og internasjonalt. DNBs globale hvitvaskingsrammeverk skal videre være en veiledning for forståelse av gjeldende lovverk, forarbeider og retningslinjer fra myndighetene. Rammeverket skal støtte konsernfunksjoner og den enkelte DNB-enhet – både ved utarbeidelse av praktiske rutiner/prosesser og ved løsning av konkrete problemstillinger. Group Compliance er dokumenteier og har ansvar for regelverksovervåking på området. Hvitvaskingsrammeverket er dermed et konkret uttrykk for hvordan Group Compliance mener at regelverket skal tolkes. Regelverksovervåkingen gjennomføres ved bruk av RegChange i BWise, og nytt regelverk implementeres i hvitvaskingsrammeverket ved neste oppdatering av dette.
• → DNBs konsernovergripende vurdering av iboende hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko (DNB ML-TF IRA) er oppdatert. Den konsernovergripende risikovurderingen skal gi forretnings- og

konsernområder, utenlandske filialer av DNB Bank ASA og selskaper i DNB-konsernet et overordnet bilde av hvilke faktorer som bør tas i betraktning ved utarbeidelse av lokale risikovurderinger. De lokale risikovurderingene utgjør grunnlaget for blant annet ressursbruk i enheten og risikoklassifisering av den enkelte kunde, som igjen danner grunnlaget for gjennomføringen av kundetiltak og løpende oppfølging. Risikovurderingen bidrar til at DNB løpende overholder internasjonale og nasjonale krav til å utarbeide en virksomhetsinnrettet risikovurdering. Risikovurderingen skal også bidra til å øke oppmerksomheten og kunnskapen om hvitvaskings – og terrorfinansieringsrisiko i ulike deler av DNB-konsernet og gi et grunnlag for en mer helhetlig tilnærming til denne risikoen, samt informere om hvilke områder som prioriterer å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering.

• → DNBs konsernovergripende vurdering av risiko for brudd på internasjonale sanksjoner er oppdatert. Risikovurderingen gir et overordnet bilde av hvilke områder som skal inngå i de enkelte DNB-enhetenes risikovurderinger, og hvilke faktorer som bør tas i betraktning under hvert av risikoområdene. Risikovurderingen gir også DNB et bedre grunnlag for å identifisere nødvendige tiltak og kontroller for å håndtere sanksjonsrisiko, samtidig som den bidrar til å identifisere behovet for å iverksette nye risikoreduserende tiltak og kontroller på konsernnivå eller hos den enkelte DNB-enhet. Risikovurderingen bidrar videre til å øke oppmerksomheten og kunnskapen i konsernet om hvordan DNB er eksponert for sanksjonsrisiko, og gir grunnlag for en mer enhetlig og effektiv tilnærming til forebygging av slik risiko. Risikovurderingen har hensyntatt ny kunnskap om eksponering og utviklingstrekk knyttet til risiko for sanksjonsbrudd, basert på erfaringer og innsikt fra DNBs egen virksomhet, andre finansforetak og oppdaterte eksterne kilder som er relevante for DNB.
• → Det er utviklet en ny metodikk for virksomhetsinnrettede risikovurderinger. Group Compliance har siden høsten 2023 ledet et konsernprosjekt som har utviklet en ny metodikk for risikovurderinger, som skal anvendes for arbeidet med antihvitvasking, antikorrupsjon og sanksjoner. Bakgrunnen for prosjektet var dels et ønske om å ivareta forventningene fra myndighetene og toneangivende organisasjoner om mer bruk av kvantitative kilder, og dels en intensjon om å sikre større grad av standardisering og en enhetlig

Innhold > Årsberetning > Bærekraftsrapport > Styringsmessige forhold > ESRS G1 Forretningsskikk

tilnærming til metodikken for utarbeidelse av risikovurderinger på tvers av konsernet. I tillegg har prosjektet hatt som mål at det skal være en tydelig rød tråd mellom risikovurderingene og risikoklassifiseringen av kunder, samt mellom risikovurderingene og treffsikkerheten på scenarioer i transaksjonsmonitoreringen (verktøyet Coverage Assessment). I korte trekk har DNB i tråd med ekstern praksis gått over til en metodikk der risiko defineres som evnen en trussel har til å utnytte DNBs sårbarheter til økonomisk kriminalitet. DNBs eksponering blir i større grad hensyntatt i den nye metodikken, og dette – sammen med en mer enhetlig og treffsikker metodikk – vil bidra til økt effektivisering for DNB. Den nye metodikken legger et viktig grunnlag for bedre risikostyring og etterlevelse i konsernet.

Tiltakene som er iverksatt for å håndtere de negative påvirkningene og risikoene som kan oppstå ved bedragerier og hvitvasking gjelder alle ansatte, arbeides med kontinuerlig og er ikke tidsavgrenset.

Konserninstruks for antihvitvasking og antiterrorfinansiering er tilgjengelig for eksterne interessenter på dnb.no.

Måleindikatorer og mål

Mål og oppfølging

ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold

For å følge opp effektiviteten av styrende dokumenter og mål innen økonomisk kriminalitet er det et utvalg måleindikatorer som overvåkes og rapporteres fortløpende, både internt og eksternt. DNB arbeider tett med finansnæringen, Økokrim og andre myndighetsorganer for å sikre kundene og samfunnet for øvrig mot bedragerier.

Metoden og forutsetningene for de ulike måleindikatorene er beskrevet under:

Antall saker mot kunder:

Måleindikatoren viser antall saker knyttet til bedrageri mot alle kunder i DNB, og som konsernet har håndtert i alarmhåndteringsystemet fra 1.1.24 til 31.12.24. Måleindikatoren er brukt over lengre tid for å vise antallet saker rettet mot kunder i alarmhåndteringssystemet for bedrageri. En kunde kan være koblet til flere saker.

Antall kunder utsatt for bedrageri:

Dette er antallet unike kunder som ble utsatt for bedrageri i rapporteringsåret. Antallet avviker fra forrige måleindikator da den samme kunden kan utsettes for bedrageri flere ganger. Dette kan være både forskjellige typer bedrageri og samme type over lengre tid.

Antall saker rapportert til politiet:

Dette er antallet forhold som er anmeldt til politiet i rapporteringsåret basert på en vurdering av alle saker håndtert i alarmhåndteringssystemet. Måleindikatoren brukes for å vise aktivitet i form av anmeldte forhold. Et anmeldt forhold kan inneholde større sakskomplekser som inkluderer flere kunder, og saker anmeldes etter en helhetlig vurdering.

Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet:

Det totale beløpet knyttet til bedrageriforsøk som DNBs tiltak har forhindret gjennomføring av og har stanset i rapporteringsåret. Dette viser størrelse på verdiene DNB har håndtert i stansede bedragerier.

Antall forhold og kunder rapportert til Økokrim:

Måleindikatoren er ikke tidsbegrenset og rapportering til Økokrim skjer fortløpende gjennom året. Måleindikatoren benyttes for å følge opp effektiviteten og målet om å melde alle mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

Terskelen for rapportering til Økokrim er at mistanken om hvitvasking ikke er avkreftet. Å melde inn slike transaksjoner og saker til Økokrim er med på å sikre en stabil finanssektor og støtte oppunder aktiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Antall fryste og rapporterte transaksjoner i henhold til sanksjonsregelverket og listen over sanksjonerte personer eller selskaper:

Måleindikatoren viser antall fryste og rapporterte transaksjoner i henhold til sanksjonsregelverket og listen over sanksjonerte personer eller selskaper. Måleindikatoren er en del av DNBs oppfølging av sanksjoner. Alle kunder og transaksjoner overvåkes og kontrolleres mot sanksjonslisten og disse prosessene er ikke tidsbegrenset.

Andel ansatte som har gjennomført opplæring i antihvitvasking og terrorfinansiering

Måleindikatoren viser hvor stor andel ansatte i DNB som har gjennomført de obligatoriske kursene om antihvitvasking og terrorfinansiering. Disse kursene er utformet for å sikre at alle ansatte har kunnskap om hvitvasking, finansiering av terror, hvorfor dette er viktig og hvilket ansvar hver enkelt ansatt har. Opplæring er en viktig del av DNBs satsing på å bekjempe økonomisk kriminalitet. Ved å sikre at ansatte gjennomfører de obligatoriske kursene, kan DNB styrke det samlede arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og redusere risikoen forbundet med dette.

Måleindikatorene over gir god innsikt i hvor effektivt konsernet håndterer saker innen økonomisk kriminalitet. Gode overvåkingssystemer og kontinuerlig forbedring av sikkerhetssystemer er tiltak som er igangsatt for å håndtere bedragerier ved bruk av DNBs systemer. DNB vil fortsette arbeidet med investering i ny teknologi, samarbeid med offentlige myndigheter og intern opplæring for å støtte oppunder sin ambisjon om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Den eneste valideringen som er foretatt av måleindikatorene er attestasjon av ekstern revisor.

Tabellen under viser måleindikatorene DNB har benyttet for å følge utviklingen og effekten av tiltakene for å bekjempe økonomisk kriminalitet og resultatene i 2024.

	2024	2023
Antall saker mot kunder	12 038	9 723
Antall kunder utsatt for bedrageri	5 729	5 010
Antall saker rapportert til politiet	47	38
Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet (millioner kroner)	2 137	1 543
Antall forhold og kunder rapportert til Økokrim	3 478	2 563
Antall fryste og rapporterte transaksjoner i henhold til sanksjonsregelverket og listen over sanksjonerte personer eller selskaper	15	4
Andel ansatte som har gjennomført opplæring i antihvitvasking og terrorfinansiering	92	94

DNB legger stor vekt på å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi. Et solid antihvitvaskingsarbeid skal gjennomføres i hele konsernet, blant annet gjennom rapportering av alle mistenkelige transaksjoner.

ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål

Det er ikke fastsatt noen målbare og resultatorienterte mål innen økonomisk kriminalitet. For at arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet skal være effektivt forutsetter det at DNB:

• → kjenner sine kunder, samarbeidspartnere og leverandører
• → overvåker transaksjoner til og fra kontoer i DNB
• → forstår, håndterer og vurderer hvilken risiko konsernet er utsatt for, og
• → arbeider helhetlig på tvers av fag- og forretningsområder

For å følge opp effektiviteten av gjeldende policyer og tiltak utarbeider DNB konsernovergripende vurderinger av iboende risiko for hvitvasking og terrorfinansiering og for brudd på internasjonale sanksjoner. Iboende risiko defineres som risikoen som eksisterer før kontrolltiltak er tatt i betraktning. Risikovurderingen gjennomføres årlig og godkjennes av styret. DNB publiserer også råd og anbefalinger, en årlig rapport om DNBs trusselvurdering og andre rapporter på DNBs nettsider, slik at disse tilgjengeliggjøres for alle. Arbeidet med å identifisere iboende risiko gjøres kontinuerlig, og oppfølgingen av arbeidet er beskrevet over, under Mål og oppfølging.

Finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet

Selskapsspesifikt tema

Strategi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Som et systemviktig finansforetak i Norge1, spiller DNB en kritisk rolle i å opprettholde finansiell stabilitet i den norske økonomien. Enhver forstyrrelse i systemer knyttet til leveranser av samfunnskritiske tjenester kan ha negative konsekvenser for kundene og samfunnet som helhet.

DNBs strategiske fokus ligger på å sikre en stabil og trygg digital økonomi, noe som er avgjørende både for DNBs egen levedyktighet og for samfunnets finansielle helse. Derfor er det viktig for DNB å ha robuste handlingsplaner og risikostyringssystemer på plass for å håndtere potensielle trusler og eventuelle kriser.

Forstyrrelser i systemene, som for eksempel nedetid, utgjør også en finansiell risiko for konsernets lønnsomhet i tillegg til omdømmerisiko, ved at det kan skade kundenes tillit til DNB. Nedetid i eksempelvis betalingstjenester innebærer en risiko for tap av inntekter og økte kostnader. Ved å opprettholde stabilitet kan DNB også bidra til å opprettholde tillit til det finansielle systemet i samfunnet generelt. Gjennom å ha kontinuerlig fokus på driftsstabilitet, håndtering av risiko og krisehåndtering bidrar DNB til å sikre finansiell stabilitet i økonomien. Dette gjøres blant annet gjennom handlingsplaner for å sikre finansiell stabilitet og for å gjenopprette driften i tilfelle forstyrrelser, samt fastsetting av grenser for akseptabel risiko. Temaet er i vesentlighetsanalysen identifisert som mest relevant på kort sikt ettersom dette er noe DNB må ha fokus på i dag for å være levedyktig i framtiden. Det er ikke dekket av de emnespesifikke ESRSstandardene, men er likevel vurdert som et vesentlig tema for DNB.

Håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Styrende dokumenter

ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold

For å opprettholde den finansielle stabiliteten er det viktig at DNB arbeider med håndtering av risikoer som kan påvirke infrastrukturen og dermed stabiliteten. Konsernets dokument med prinsipper for risikoappetitt i DNB er det overordnede dokumentet som fastsetter krav til styring og kontroll av risiko i DNB, og beskriver risikoappetitt innen blant annet operasjonell risiko, herunder driftsstabilitet. Dokumentet skal bidra til å sikre effektiv identifisering, håndtering, overvåking og rapportering av relevant risiko i DNB. Videre bidrar dokumentet til at planer og aktiviteter skjer i samsvar med konsernets risikotoleranse, og dermed reduserer sannsynligheten for uønskede hendelser. Dokumentet er tilgjengelig for ansatte gjennom DNBs interne kvalitetssystem.

Prinsippene for risikoappetitt er godkjent av styret i DNB Bank ASA og er integrert i konsernets risikostyring. Prinsippene og retningslinjene gjelder for hele DNB-konsernets virksomhet, uavhengig av geografi, kundegrupper og organisasjonstilhørighet. Samarbeidspartnere er også omfattet når de opptrer på vegne av DNB. Konsernområdet Risikostyring Konsern er ansvarlig for å utvikle prinsippene for risikoappetitt, og for å sikre implementering av prinsippene er det etablert en koordinator i andre forsvarslinje for hver enkelt risikodimensjon. Koordinatoren er også ansvarlig for å initiere oppfølging og eventuelt påse iverksetting av aktuelle handlingsplaner hvis grenser blir brutt. Formålet er å sikre at første forsvarslinje etablerer eventuelle nødvendige tiltak, og at hver enkelt leder i DNB har ansvaret for å utføre virksomheten i samsvar med fastsatte risikoprinsipper og risikotoleranser. Status for risikoappetitten rapporteres til styret gjennom

1 Finansdepartementet har besluttet at DNB er et systemviktig finansforetak i Norge i tråd med råd fra Finanstilsynet

risikorapporten hvert kvartal. Konsernledelsen mottar i tillegg en månedlig rapport som viser status opp mot grensene for risikoappetitt.

Interne interessenter er involvert i utarbeidingen av prinsippene. Ved oppdatering av styrende dokumenter som innebærer vesentlige endringer, må dokumentene sendes til obligatoriske høringsdeltakere, og interne interessenters interesser blir ivaretatt gjennom dette.

Videre er konserninstruksene for kapabiliteter og kritikalitet to vesentlige styrende dokumenter fordi de inneholder informasjon om hva DNB må prioritere i krisesituasjoner for å opprettholde stabilitet, samt hvilke deler av DNBs verdikjede som er kritiske. En kapabilitet er DNBs evne til å utføre en bestemt oppgave, som for eksempel betalingsformidling eller drift og vedlikehold av IT-infrastruktur som støtter DNBs tjenester. Kritiske kapabiliteter er nødvendige for å opprettholde DNBs evne til å levere tjenester og produkter på en pålitelig måte, selv under utfordrende forhold.

DNBs kapabilitetsinstruks omhandler en konsernfelles kapabilitetsmodell som viser de viktigste funksjonene DNB leverer. Modellen illustrerer viktige verdikjeder og skiller mellom kritiske, signifikante og øvrige kapabiliteter. Dette gjør det lettere å prioritere i krisesituasjoner og sikre at de viktigste funksjonene er operative. Kritiske kapabiliteter kan være samfunnskritiske (kritiske for finansiell stabilitet) eller DNB-kritiske (kritiske eller viktige for DNB).

DNBs instruks for kritikalitet inneholder en konsernfelles skala som kan brukes til prioritering og koordinering og sikrer at alle forretnings- og konsernområder har god styring og kontroll på det som er kritisk i et 72-timers perspektiv. Skalaen brukes til å identifisere kritiske kapabiliteter og funksjoner. Instruksene er viktige for å bidra til at DNB opprettholder stabilitet og infrastruktur også i krisesituasjoner.

Konserndirektøren for konsernområdet Technology & Services er ansvarlig for kapabilitetsmodellen og for at det foreligger en konsernfelles modell for vurdering av kritikalitet. Strategisk eierskap til de kritiske kapabilitetene er plassert på konserndirektørnivå i ansvarlige forretningsog konsernområder. Konserndirektørene skal minimum sikre at de kritiske kapabilitetene vurderes årlig. Konserndirektørene er også ansvarlige for at det utføres forretningskonsekvensanalyser for å vurdere kritikalitet i egne områder, slik at DNB har kontroll på og oversikt over hva som er kritisk. Instruksene gjelder for alle fast og midlertidig ansatte i konsernet, og for alle selskaper i

konsernet, inkludert konsernets internasjonale virksomhet. Dokumentene er tilgjengelig for alle ansatte i det interne kvalitetssystemet.

DNBs konserninstruks for forretningskontinuitet er også viktig da den fastsetter kravene for å forberede konsernet på å håndtere alvorlige forretnings- og driftsforstyrrelser. Les mer om instruksen under temaet Cybersikkerhet i delkapittelet ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere.

Tiltak

ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlig bærekraftsforhold

For å håndtere den potensielle negative påvirkningen og risikoen som kan oppstå dersom DNB ikke opprettholder stabil drift og finansiell infrastruktur, og for å sikre kundens tillit til det finansielle systemet, gjennomfører DNB en rekke forebyggende tiltak. Det inkluderer regelmessige risikovurderinger, etablering av robuste interne kontroller og kontinuerlig overvåking av eksterne trusler. Forebyggende tiltak er utviklet for å redusere sårbarheter og forbedre DNBs evne til å opprettholde driften gjennom en krise. Arbeidet gjøres kontinuerlig. I tillegg er DNBs gjenopprettingsplan og krisehåndteringsarbeid viktig for å sikre motstandsdyktighet og evne til å håndtere kriser slik at det ikke går ut over stabiliteten. Gjenopprettingsplanen er utarbeidet i henhold til krisehåndteringsdirektivet (BRRD) og er en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk.

Konsernets gjenopprettingsplan og

krisehåndteringsarbeid er omfattende og dekker DNB Bank ASA samt alle datterselskaper. De gjelder på tvers av geografiske områder og inkluderer en rekke sentrale elementer som risikovurderinger, krisehåndteringsplaner og kommunikasjonsplaner. Gjenopprettingsplanen inneholder imidlertid noen avgrensninger som følge av lokale regulatoriske krav og kulturelle forskjeller. Dette kan føre til variasjoner i hvor raskt og effektivt tiltak kan iverksettes i landene DNB opererer i, men disse operasjonelle hindringene er kartlagt og det er iverksatt tiltak for å avhjelpe dette. Et av tiltakene kan være å øke likviditeten i DNBs eiendeler, hvilket vil gjøre at avhendingsprosessen i en krisesituasjon vil være så effektiv som mulig. I dette arbeidet er det også viktig å inkludere kritiske underleverandører i risikovurderingene og krisehåndteringsplanene. Imidlertid kan det være faktorer som begrenser konsernets kontroll og overvåking av disse underleverandørenes fulle verdikjede.

DNB har som mål å styrke kriseberedskapen for å opprettholde stabiliteten og infrastrukturen

gjennom utvikling av gjenopprettingsplanen og krisehåndteringsarbeidet. Framover vil DNB fokusere på å forbedre det interne krisehåndteringsrammeverket i samarbeid med regulatoriske myndigheter. Dette inkluderer evaluering og oppdatering av prosedyrer og retningslinjer for å sikre samsvar med beste praksis og gjeldende lover. En sentral del av arbeidet er å utvide programmet for stresstesting av DNBs evne til å håndtere krisesituasjoner. Stresstester evaluerer konsernets robusthet og beredskap og identifiserer svakheter og forbedringsområder samt sikrer nødvendige tiltak for krisehåndtering. DNBs kontinuerlige forbedring av krisehåndteringskapasiteten styrker tilliten og sikrer finansiell stabilitet og overlevelsesevne. For å styrke DNBs motstandsdyktighet og evne til å håndtere kriser gjennomførte DNB flere konsernfelles tiltak i 2024. Disse er beskrevet under.

Gjennomførte endringer i styringsstrukturen for gjenopprettingsplanen

I 2024 forbedret DNB effektiviteten i krisehåndteringen sin ved å slå sammen det sentrale krisehåndteringsteamet og gjenopprettingsteamet til én enhet. Dette fører til at beslutningsprosessen for risikostyring og gjenopprettingsplanlegging er mer effektiv og konsistent på tvers av konsernet.

Oppdaterte beskrivelsen av DNBs arbeid innen krisetiltaksplanlegging

DNB fortsatte å utvikle sine kapabiliteter for krisehåndtering i 2024, med fokus på operasjonell beredskap og beredskapsplanlegging. Konsernet gjennomførte en betydelig intern krisehåndteringsøvelse og evaluerte krisehåndteringsrammeverket sitt. Videre utviklet DNB beredskapsplaner for sine finansielle markedsinfrastrukturer (Financial Markets Infrastructures, FMIs), som er essensielle for å opprettholde finansiell stabilitet og sikre kontinuitet i kritiske tjenester.

Kvantifiserte effekten av sammenhenger og avhengigheter på DNBs samlede gjenopprettingskapasitet

En av hovedtiltakene i gjenopprettingsplanen for 2024 er inkluderingen av en generell kvantitativ analyse av sammenhenger og avhengigheter mellom forskjellige gjenopprettingsalternativer og hvordan disse påvirker DNBs samlede gjenopprettingskapasitet. Analysen hadde som mål å gi en mer objektiv og konsistent vurdering av gjennomførbarheten og effektiviteten av gjenopprettingsplanen, samt å identifisere potensielle avveininger og synergier blant gjenopprettingsalternativene.

Arbeidet med gjenopprettingsplaner og krisehåndtering berører flere viktige interessentgrupper. Regulatoriske myndigheter har en nøkkelrolle i å overvåke og regulere finansforetaks aktiviteter for å sikre finansiell stabilitet. DNBs kunder forventer at DNB har robuste planer for å beskytte deres innskudd og investeringer i tilfelle en krise, og norske skattebetalere kan bli påvirket dersom staten må gripe inn for å redde DNB i en krisesituasjon.

Måleindikatorer og mål Mål og oppfølging

ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål (inkl. ESRS 2 MDR-M)

Det er ikke satt et overordnet mål i tråd med CSRD opplysningskravene for å følge opp at DNB opprettholder finansiell stabilitet og finansiell infrastruktur fordi det i stor grad handler om håndtering av risiko. DNB er i sin rolle sterkt regulert på dette området. Det betyr at konsernet må forebygge at forstyrrelser inntreffer og utarbeide handlingsplaner for å gjenopprette sin finansielle posisjon eller finansielle helse dersom DNBs operasjoner blir truet. Det er etablert flere prosesser for å sørge for at stabiliteten opprettholdes, og DNB følger blant annet løpende opp risikoappetitt innen de ulike risikotypene, hvor status for brudd på eventuelle grenseverdier blir identifisert. Oppfølgingen av risikoappetitt sikrer at de mest vesentlige risikoene følges opp og blir håndtert i operative deler av organisasjonen, herunder også operasjonell risiko. Når det gjelder operasjonell risiko blir blant annet IT-stabilitet vurdert, med tanke på både framtidige risikoer og tidligere hendelser, noe som gir en helhetlig oversikt over IT-risikoen i konsernet.

DNB ønsker å ha en stabil IT-drift som sikrer fornøyde kunder, samt å ha et lavt antall kritiske IT-hendelser. Konsernet følger opp dette blant annet ved å måle antall dager med moderate eller vesentlige IT-hendelser som påvirker kunder, og gir dagene fargen grønn, gul eller rød basert på interne vurderingskriterier. For at en dag skal få rød farge må en vesentlig driftshendelse ha inntruffet. En driftshendelse vurderes som vesentlig basert på brukernes opplevelse av problemer med ett eller flere av IT-systemene til DNB, og kan for eksempel oppstå dersom bedriftsnettbanken er nede i en periode. Gul status betyr at det har vært en moderat driftshendelse, som for eksempel kan være at kunder har hatt problemer med innlogging og utilgjengelig kontoinformasjon, og at hendelsen blir omtalt i media. Kriteriene er kvantitative og baseres blant annet på hvor kritisk IT-systemet er, når nedetiden inntreffer, hvor lenge den varer og hvor stor andel av kundene som

berøres. Dette er imidlertid forskjellig fra applikasjon til applikasjon i tråd med faktisk kritikalitet. For eksempel vil tilgjengelighet av aksjehandelsløsninger ikke være viktig når aksjemarkedene er stengt.

Antall «fargede dager» hentes fra et internt verktøy og er basert på hendelser siste døgn. Dette følger prosessen for hendelseshåndtering som er beskrevet i DNBs virksomhetsstyringsdokumenter. Prosessen risikovurderes også årlig, og i 2023 var den gjenstand for ekstern revisjon av DNBs eksterne revisor. Måleindikatorene verifiseres ikke av andre enn ekstern revisor.

	2024	2023
Antall røde dager i løpet av året (vesentlig driftshendelse)	4	7
Antall gule dager i løpet av året (moderat driftshendelse)	9	12

Antall dager med driftshendelser gir grunnlag for en risikoappetittstatus som rapporteres til styret og ledelsen hvert kvartal. Ut fra identifisert årsak iverksettes det tiltak for å redusere risikoen for nye hendelser. Arbeidet foregår kontinuerlig og måles ikke mot et fastsatt år. I 2025 skal vurderingene for om en hendelse utløser rød, gul eller grønn dag kobles tettere sammen med de kritiske kapabilitetene i DNB.

Gjenopprettingsplanen inneholder også flere måleindikatorer som indikerer eventuell forverring av forhold som kan utløse aktivering av gjenopprettingsplanen, og den gir klare retningslinjer for nødvendige tiltak i en krisesituasjon. Disse tiltakene skal gjennomføres i samsvar med en etablert styringsstruktur som involverer konsernledelsen og styret i DNB Bank ASA. Både norske og internasjonale regulatoriske myndigheter har tilgang til DNBs gjenopprettingsplan og arbeidet knyttet til krisehåndtering. Disse myndighetene godkjenner og evaluerer planverket på årlig basis for å sikre at det oppfyller alle nødvendige krav og standarder. Denne årlige evalueringen bidrar til å opprettholde en høy kvalitet i krisehåndteringsprosessen. Grunnet hensyn til sensitivitet er ikke gjenopprettingsplanen og krisehåndteringsarbeidet offentlig informasjon. Måleindikatorene er derfor ikke oppgitt, i henhold til ESRS 1 avsnitt 7.7 om klassifiserte og følsomme opplysninger.

Innhold > Årsberetning > Bærekraftsrapport > EU-taksonomien (forts.)

EU-taksonomien (forts.)

Offentliggjøring av KPI-er i henhold til (EU) 2021/2178

KPI-er for ikke-finansielle foretak – Vedlegg II173
KPI-er for kapitalforvaltere – Vedlegg IV176
KPI-er for kredittinstitusjoner – Vedlegg VI177
KPI-er for forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Vedlegg X191
Standardmaler for offentliggjøring i henhold til
art. 8 (6) og (7) – Vedlegg XII192

0. Vektet snitt av KPI-er av taksonomiforenelige aktiviteter for mixed group

				KPI per foretakstype (prosent)
Per 31. desember 2024	Omsetning (millioner kroner)	Andel av konsernets totale omsetning (A) (prosent)	KPI basert på omsetning (B)	KPI basert på investerings utgifter (C)	KPI basert på omsetning, vektet (A*B)	KPI basert på investerings utgifter, vektet (A*C)
A. Finansielle aktiviteter	83 067	96
Kapitalforvaltningsforetak	2 374	3	2,30	2,70	0,06	0,07
Banker	77 508	90	5,18	5,20	4,64	4,66
Investeringsforetak	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.	i.a.
Forsikringsforetak	3 185	4	3,20	2,90	0,12	0,11
			KPI for omsetning (B)	KPI for investerings utgifter (C)	KPI for omsetning, vektet (A*B)	KPI for Investerings utgifter, vektet (A*C)
B. Ikke-finansielle aktiviteter	3 469	4	0,00	0,00	0,00	0,00
Total omsetning i konsernet	86 537	100
					Gjennomsnittlig KPI basert på omsetning	Gjennomsnittlig KPI basert på investerings utgifter
Gjennomsnittlig KPI for konsernet					4,82	4,84

KPI-er for ikke-finansielle foretak – Vedlegg II

%%% % % %

BIO

PPC

CE

173 DNB-konsernet Årsrapport 2024

WTRCCMAndel av investeringsutgifter / samlede investeringsutgifterTaksonomiforenlighet per mål Taksonomisamsvar per mål % % % % % % % % % % % %

BIO

PPC

CE

CCA

Innhold > Årsberetning > Bærekraftsrapport > EU-taksonomien (forts.)

174 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Taksonomiforenlighet per mål Taksonomisamsvar per mål % % % % % % % % % % % %

BIO

PPC

CE

WTR

CCA

CCM

KPI-er for kapitalforvaltere – Vedlegg IV

0. KPI for kapitalforvaltere 0. KPI for kapitalforvaltere

foretak: Basert på omsetning: 2,3 % Basert på investeringsutgifter: 2,7 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Basert på omsetning: 16 928 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 20 293 millioner kroner
eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i statlige enheter. Dekningsgrad: 99,2 %	Prosentdelen av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til alle investeringer (samlede	Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter. Dekning: 740 580 millioner kroner
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
	Prosentdelen av derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: (0,2) %	Derivatenes verdi i pengebeløp: (1 756) millioner kroner
som dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak: 0,7 % For finansielle foretak: 3,1 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak i EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak i EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 5 489 millioner kroner For finansielle foretak: 23 054 millioner kroner
eiendelene som dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak: 39,6 % For finansielle foretak: 8,5 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 293 462 millioner kroner For finansielle foretak: 63 089 millioner kroner
av KPI-en: For ikke-finansielle foretak: 19,4 % For finansielle foretak: 12,2 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 143 400 millioner kroner For finansielle foretak: 90 304 millioner kroner
eiendelene som dekkes av KPI-en:16,7 %	Andelen eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede	Verdien av eksponeringer mot andre motparter og eiendeler: 123 539 millioner kroner
%	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: 82,7	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien: 612 821 millioner kroner
eiendelene som dekkes av KPI-en: 10,1 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i forhold til verdien av de samlede	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige: 74 900 millioner kroner
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
eiendelene som dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak: Basert på omsetning: 1,2 % Basert på investeringsutgifter: 1,9 % For finansielle foretak: Basert på omsetning: 0,5 % Basert på investeringsutgifter: 0,4 %	Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: Basert på omsetning: 8 928 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 13 776 millioner kroner For finansielle foretak: Basert på omsetning: 3 749 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 2 753 millioner kroner
til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Basert på omsetning: 0,6 % Basert på investeringsutgifter: 0,5 %	Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter og eiendeler: Basert på omsetning: 4 251 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 3 764 millioner kroner
Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål
	Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale
garantiene vurderes som positive
(1) Begrensning av klimaendringer	Omsetning: 2,2 % Investeringsutgifter: 2,6 %	Omstillingsaktiviteter: Omsetning:0,2 %, Investeringsutgifter: 0,3 % Muliggjørende aktiviteter: Omsetning: 0,6 %, Investeringsutgifter: 0,8 %
(2) Tilpasning til klimaendringer	Omsetning: 0% Investeringsutgifter: 0%	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omsetning: i.a. Investeringsutgifter: i.a.	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Omsetning: 0,1 %	Muliggjørende aktiviteter:
	Investeringsutgifter: 0,1 %	Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(5) Forebygging og begrensning av forurensning	Omsetning: 0,0 % Investeringsutgifter: 0,0 %	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(6) Beskyttelse og restaurering av	Omsetning: 0,0 %	Muliggjørende aktiviteter:
biologisk mangfold og økosystemer	Investeringsutgifter: 0,0 %	Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%

KPI-er for kredittinstitusjoner – Vedlegg VI

0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen 0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i

	taksonomiforordningen
31. desember 2024		Sum miljømessig bærekraftige eiendeler (millioner kroner)	KPI(****)	KPI(*)	Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler)(***)	% av eiendeler som ikke er tatt med i telleren i GAR (artikkel 7 nr. 2 og 3 og avsnitt 1.1.2 i vedlegg V)	% av eiendeler som ikke er tatt med i nevneren i GAR (artikkel 7 nr. 1 og avsnitt 1.2.4 i vedlegg V)
Hoved-KPI	Grønn brøk (GAR) for behold	144 856	5,18	5,20	88,59	39,10	11,41
		Sum miljømessig bærekraftige aktiviteter (millioner kroner)	KPI(****)	KPI(*)	Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler)	% av eiendeler som ikke er tatt med i telleren i GAR (artikkel 7 nr. 2 og 3 og avsnitt 1.1.2 i vedlegg V)	% av eiendeler som ikke er tatt med i nevneren i GAR (artikkel 7 nr. 1 og avsnitt 1.2.4 i vedlegg V)
Andre KPI-er	GAR (strøm)	62 663	1,24	1,36	73,42	33,43	26,58
	Handelsporteføljen(*)	i.a.	i.a.	i.a.
	Finansielle garantier	188	2,42	1,90
	Eiendeler under forvaltning	i.a.	i.a.	i.a.
	Gebyr- og provisjonsinntekter	i.a.	i.a.	i.a.
() (*)	For kredittinstitusjoner som ikke oppfyller vilkårene i artikkel 94 nr. 1 i kapitalkravsforordningen (CRR) eller vilkårene fastsatt i artikkel 325a nr. 1 i samme forordning. Gebyr- og provisjonsinntekter fra andre tjenester enn utlån og eiendeler under forvaltning. Institusjoner skal legge fram framtidsrettede opplysninger for disse KPI-ene, herunder opplysninger om mål, sammen med relevante redegjørelser for metoden som er brukt.

(***) % av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til bankens samlede eiendeler.

(****) Basert på motpartens KPI for omsetning. (*****) Basert på motpartens KPI for investeringsutgifter, med unntak av utlånsaktiviteter, der KPI-en for omsetning for generelle lån skal legges til grunn.

1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Omsetning) 1. Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Omsetning), 2024

57	56 55	Ekspo 54	53	52	51	50	49	48	47		46 45	44	43	42	41	40		39	38 37	36	35	34		33	32		31	30 29	28	27	26 25	24	23	22 21	20	19	18 17	16	15	14 13	12	11 10	9	8	7 6	5	4 3	2	1
hvora v ege nkapit alinstr umen ter	Eiend eler u nder f orvalt ning hvora v gjeld sinstr umen ter	Finan nerin sielle ger u garan tenfo tier r bala nsen - Fore tak so m er o mfatt et av opply sning	Saml ede e iende ler	Hand elspo rteføl jen	Ekspo nerin ger m ot sen tralba nker	Sentr almyn dighe ter og over nasjo nale u tsted ere	Eiend eler s om ik ke inn går i bereg ninge n av G AR	Saml et GA R for eiend eler	osv.)	Andre kateg orier av eie ndele r (for eksem pel go odwil l, vare r	Konta Interb anklå nter o n på a g kon tantre nford ring latert e eien deler	Deriv ater	Egenk apital instru mente r	Gjelds instru mente r	Lån o g fors kudd	opply sning splikte n i dir ektive t om i kke-fi nansie ll rapp orterin g	Motpa rter fra land utenfo r EU s om ik ke er omfat tet av	Egenk apital instru mente r	Gjelds hvora instru v lån mente til byg r greno vering	hvora v lån med s ikkerh et i næ ringse iendo mmer	Lån o g fors kudd	rappo er om rtering fattet av op (NFR plysni D) ngspl ikten i direk tivet o m ikke -finan siell	SMB- er og ikke-f inans ielle fo retak (som ikke e r SMB -er) so m ikke	Finan sfore tak og ikke- finan sielle foret ak	(Eiend inngå eler s r i nev om ik neren ke sk ) al tas med i telle ren ve d ber egnin g av G AR	bolig- og n æring er	Overt atte s ikkerh eter: seien domm	Anne Boligf n fina inans nsieri iering ng av lokale mynd ighete r	Finan sierin g til lo kale m yndig heter	hvora v billå n greno	hvora hvora v lån v lån til byg med s ikkerh vering et i bo ligeien domm er	Hush oldni nger	Egenk apital instru mente r	Gjelds Lån o g fors instru kudd mente r, heru nder b ruk av prove ny	Ikke-f inans ielle f oreta k	Egenk apital instru mente r prove ny	Gjelds Lån o g fors instru kudd mente r, heru nder b ruk av	hvora v fors ikrings foreta k	Egenk Gjelds apital instru mente r, heru r prove ny	Lån o g fors instru kudd mente nder b ruk av	hvora v forv altnin gssels kaper	Egenk Gjelds apital instru instru mente mente r, heru r nder b ruk av prove ny	Lån o g fors kudd	hvora v verd ipapir foreta k	Andre Egenk finan apital sforet instru ak mente r	Gjelds instru mente r, heru nder b ruk av prove ny	Kredit Lån o tinstitu g fors kudd sjone r	Finan sfore tak	ikke in Lån o g fors nehas kudd, for ha gjelds ndelsf instru ormål mente , og s r og e om in genka ngår i bereg pitalin strum ninge enter n av G som AR	GAR - dekk ede e iende ler i b åde te ller og nevn er				Million er kro ner
		splikt en i d 7 766 irektiv	3 154 725	32 01 0	235 1 10	92 99 1	360 1 11	2 794 614	71 35 5		4 764 585	166 8 88	1 420	48 60 1	230 9 02	280 9 23		13 71 4	22 17 3	226 9 74	673 0 25	708 9 13		989 8 36	1 233 428					44 90 7	931 2 274 04	976 3 85	97	79 48 9	79 58 6	17 98 3	117	18 10 0	6 209	150 1 44	156 3 53	292	41 22 4	41 51 6	215 9 719 69	156 2 27	289 2 132 3 00 46	505 2 15	1 561 186				balan verdi seført	[brutto Samle ] t
		et om ikke- 72						1 022 475																						32 25 7	931 2 274 04	963 7 35	1	18 76 4	18 76 5		0	0		10	10	125	5 407	5 532	5 542	18 51 3	34 43 15 92 0 2	39 97 5	1 022 475						Hvora v mot	Begre
		finan siell r 70 appo rterin g						144 2 43 137 5 84																							137 5 84 137 5 84	137 5 84 137 5 84	1	4 020	4 021		0	0		1	1	15	269	285	286	1 353	2 352 999	2 638	144 2 43 137 5 84		prove bruk a ny v v	Hvora	Hvora v miljø (takso nomif mess		takso nomir takso eleva nomie nte se n)	nsnin g av k limae ndrin
								739																										273	273		0	0		1	1		13	13	14	21	430 451	466	739		omsti Hvora lling v		orenli ig bæ ge) rekraf		ktorer (omfa	ger (C CM)
								2 237																									1	2 170	2 171		0	0		0	0				0		66 66	66	2 237		nde muligg v jøre	Hvora	tige		ttet av
		3						2 989																										360	360		0	0		0	0	44	11	55	55	2 538	2 574 36	2 629	2 989						Hvora v mot (omfa takso ttet av	Tilpas ning t il klim
								3																										1	1												2 2	2	3		prove bruk a	(takso Hvora	Hvora bærek nomif v miljø		nomir takso eleva nomie	aendr inger
								-																																											ny v v nde muligg v jøre	Hvora ge)	raftige orenli mess ig		nte se n) ktorer	(CCA )
								1 17																										17	17												1 1	1	1 17						sekto Hvora rer (o	Vann
								0																										0	0														0		prove bruk a ny v v	(takso Hvora	Hvora bærek nomif v miljø		v mot mfatte takso t av ta	- og h avres
								-																																											nde muligg v jøre	Hvora ge)	raftige orenli mess ig		nomir ksono eleva mien) nte	surse r (WT R)	31. de
		141						0 1 483																									0	0 1 483	0 1 483														0 1 483						sekto Hvora		semb er 202
		118						425 -																										425	425														425		prove bruk a ny v v nde muligg v jøre	(takso Hvora Hvora ge)	Hvora bærek nomif v miljø raftige orenli mess ig		rer (o v mot mfatte takso t av ta nomir ksono eleva mien) nte	Sirku lær ø kono mi (C E)	4
								- -																																															sekto Hvora rer (o
								169																										169	169														169		prove bruk a	(takso Hvora	Hvora bærek nomif v miljø		v mot mfatte takso t av ta	Forur ensni
								- - 1																																											ny v v nde muligg v jøre	Hvora ge)	raftige orenli mess ig		nomir ksono eleva mien) nte	ng (P PC)
								653																										1 653	1 653														1 653						sekto Hvora rer (o v mot	økosy	Biolo
								-																																											prove bruk a ny v v	(takso Hvora	Hvora bærek nomif v miljø		mfatte takso t av ta nomir	steme r (BIO	gisk m angfo
								-																																											nde muligg v jøre	Hvora ge)	raftige orenli mess ig		ksono eleva mien) nte	)	ld og
		213						- 1 028 1 87																						32 25 7	931 2 274 04	963 7 35	1	23 19 2	23 19 3		0	0		10	10	169	5 789	5 958	5 969	19 13 6	16 15 35 29 5 1	41 26 0	1 028 187						Hvora v mot	SUM
		188						144 8 56																							137 5 84	137 5 84	1	4 615	4 616		0	0		1	1	15	269	285	286	1 353	2 370 1 017	2 656	144 8 56				Hvora		takso nomir takso	(CCM + CC A + W
								137 5 84																							137 5 84	137 5 84																	137 5 84		prove bruk a ny v v	Hvora	v miljø (takso nomif mess		eleva nomie nte se n)	TR + CE +
								739																										273	273		0	0		1	1		13	13	14	21	430 451	466	739		omsti Hvora lling v nde		orenli ig bæ ge) rekraf		ktorer (omfa	PPC + BIO)
								2 238																									1	2 170	2 171		0	0		0	0				0		66 66	66	2 238		muligg v jøre	Hvora	tige		ttet av

178 DNB-konsernet Årsrapport 2024

proveny bruk av Hvorav omstilling Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav nde muliggjøre Hvorav proveny bruk av Hvorav omstilling Hvorav nde muliggjøre Hvorav GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner 1 ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som 1 437 090 988 709 137 673 1 158 989 867 137 673 2 Finansforetak 382 066 3 Kredittinstitusjoner 267 628 4 Lån og forskudd 88 935 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 177 211 6 Egenkapitalinstrumenter 1 482 7 Andre finansforetak 114 439 8 hvorav verdipapirforetak 36 174 9 Lån og forskudd 35 876 11 Egenkapitalinstrumenter 10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 298 12 hvorav forvaltningsselskaper 53 558 13 Lån og forskudd 47 359 15 Egenkapitalinstrumenter 14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 198 16 hvorav forsikringsforetak 24 707 17 Lån og forskudd 10 19 Egenkapitalinstrumenter 18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 24 697 20 Ikke-finansielle foretak 14 847 5 481 1 158 6 638 21 Lån og forskudd 14 847 5 481 1 158 6 638 24 23 Egenkapitalinstrumenter 22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny Husholdninger 1 040 176 983 229 137 673 983 229 137 673 25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 925 178 925 178 137 673 925 178 137 673 27 hvorav billån 26 hvorav lån til byggrenovering 58 051 23 698 23 698 28 Finansiering til lokale myndigheter 31 30 Annen finansiering av lokale myndigheter 29 Boligfinansiering Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer 32 (Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av GAR inngår i nevneren) 1 070 847 33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 827 618 34 rapportering (NFRD) er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som ikke 705 149 35 Lån og forskudd 689 973 36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 234 616 38 Gjeldsinstrumenter 37 hvorav lån til byggrenovering 8 189 39 Egenkapitalinstrumenter 6 986 40 opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av 122 469 41 Lån og forskudd 121 215 42 Gjeldsinstrumenter 1 255 44 43 Egenkapitalinstrumenter Derivater 182 994 45 Interbanklån på anfordring 4 384 46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 309 47 osv.) Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer 55 542 48 Samlet GAR for eiendeler 2 507 937 1 118 787 137 673 389 738 1 508 615 137 673 49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 496 895 50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 15 202 51 Eksponeringer mot sentralbanker 443 507 52 Handelsporteføljen 38 185 53 Samlede eiendeler 3 004 831 1 118 787 137 673 389 738 1 508 615 137 673 54 Finansielle garantier 9 397 55 Eiendeler under forvaltning 56 950 4 059 98 51 12 391 4 110 98 2 357 56 hvorav gjeldsinstrumenter 4 522 231 45 10 2 116 242 45 77 Millioner kroner 31. desember 2023 [brutto] Samlet balanseført verdi Begrensning av klimaendringer (CCM) Tilpasning til klimaendringer (CCA) Vann- og havressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC) Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)

1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Omsetning) 1. Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Omsetning), 2023

179 DNB-konsernet Årsrapport 2024

57

hvorav egenkapitalinstrumenter

1.Eien 1.
deler Eie
som i
nd nngå
ele r i be
regni r s ngen
om av GA
in R (Inv
ng ester
år ingsu
i b tgifte r)
er
eg
nin
ge
n a
v G
AR
(I
nv
es
te
rin
gs
ut
gif te
r),
2
02
4

57	56 55	Ekspo 54	53	52 51	50	49	48	47	46	45 44	43	42	41	40	39	38	37 36	35	34	33	32		31	30 29	28	27 26	25	24 23	22	21 20	19	18 17	16	15 14	13	12 11	10	9 8	7	6 5	4	3 2	1
	Eiend eler u nder f orvalt ning	Finan nerin sielle ger u garan tenfo tier r bala nsen	Saml ede e iende ler	Hand Ekspo elspo nerin rteføl ger m jen ot sen tralba	Sentr almyn dighe ter og over	Eiend eler s om ik ke inn går i	Saml osv.) et GA R for eiend eler	Andre kateg orier av eie ndele	Konta nter o g kon tantre latert	Interb Deriv ater anklå n på a nford ring	Egenk apital instru mente r	Gjelds instru mente r	Lån o g fors kudd	opply Motpa sning rter fra splikte land n i dir utenfo ektive r EU s	Egenk apital instru mente r	Gjelds instru mente r	hvora hvora v lån v lån til byg med s greno ikkerh vering	Lån o g fors kudd	rappo er om rtering fattet av op (NFR plysni D) ngspl	Finan SMB- sfore er og tak og ikke-f inans ikke- ielle fo finan	(Eiend inngå r i nev neren )	eler s om ik ke sk al tas	Overt atte s ikkerh eter: bolig-	Anne Boligf n fina inans nsieri iering ng av lokale	Finan sierin g til lo kale m yndig	hvora hvora v billå v lån til byg n greno vering	hvora v lån med s ikkerh et i bo	Hush Egenk oldni apital nger instru mente r	Gjelds instru mente r, heru	Ikke-f Lån o inans g fors ielle f kudd oreta k	Egenk apital instru mente r	Gjelds Lån o g fors instru kudd mente r, heru	hvora v fors ikrings foreta k	Egenk Gjelds apital instru instru mente mente r, heru r	Lån o g fors kudd	hvora Egenk v forv apital altnin instru gssels mente kaper r	Gjelds g fors instru mente r, heru	hvora Lån o v verd ipapir kudd foreta k	Andre Egenk finan apital sforet ak	Gjelds instru instru mente mente r, heru r	Lån o g fors kudd	Finan Kredit sfore tinstitu tak sjone r	ikke in Lån o g fors nehas kudd, for ha gjelds ndelsf instru ormål	GAR - dekk ede e iende ler i b			Million
hvora v ege nkapit v gjeld alinstr umen umen	hvora sinstr	- Fore tak so m er o mfatt et av opply		nker	nasjo nale u tsted ere	bereg ninge n av G AR		r (for eksem pel go odwil l, vare r	e eien deler					t om i om ik kke-fi ke er nansie omfat ll rapp tet av orterin g			et i næ ringse iendo mmer		ikten i direk tivet o m ikke -finan siell	sielle retak foret (som ak ikke e r SMB -er) so m ikke		med i telle ren ve d ber egnin g av G	og n æring seien domm er	mynd ighete r	heter		ligeien domm er		nder b ruk av prove ny			nder b ruk av prove ny		nder b ruk av prove ny			nder b ruk av prove ny			nder b ruk av prove ny			mente , og s r og e om in genka ngår i bereg pitalin strum ninge enter n av G	åde te ller og nevn er			er kro ner
ter	ter	sning splikt en i d 7 766	3 154 725	235 1 32 01	92 99	360 1	2 794 614	71 35		166 8 4 764	1 420	48 60	230 9	280 9	13 71	22 17	226 9	673 0	708 9	989 8	1 233 428	AR				44 90	931 2	976 3		79 48 79 58	17 98		18 10	6 209	150 1	156 3 292		41 22 41 51	215 9	156 2	132 3	289 2 505 2	som AR 1 561 186			verdi	balan [brutto seført ]	Samle t
		irektiv et om		10 0	1	11	1 015 767	5	585	88		1	02	23	4	3	74	25	13	36						274 7 32 25 274	04 931 2 04	85 97 963 7 35		9 6 21 27 21 27	3	117	0		44	53 125		4 6 5 407 5 532	69 5 532	719 27 10 59	00 14 63	46 15 25 22 30 76	1 015 767					Hvora
		ikke- 74 finan siell r 53					144 5 72																			7	137 5 84	137 5 84		1 1 5 182 5 182		0 0	0 0		0 0	0 15 0		269 285	285	7 537	2 984	9 0 1 806 1 521	144 5 72				Hvora	v mot takso nomir takso	Begre nsnin g av k
		appo rterin g					137 5 84																				137 5 84	137 5 84															137 5 84		prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora	(takso nomif orenli	v miljø mess ig bæ	eleva nomie nte se n) ktorer	limae ndrin ger (C
							722 2 539																							291 291 2 440 2 440		0	0		0	0			0		432 99	432 432 99 99	722 2 539		lling v nde muligg Hvora v jøre	ge)	rekraf tige	(omfa ttet av	CM)
																														426 426		0	0		0	0			0			135	561					Hvora v mot (omfa	Tilpas
		7					561 5																							1 1		0	0		0	44 0		25 68	68	21	45 4	67 4 4	5		prove bruk a Hvora	(takso bærek nomif	Hvora	takso ttet av nomir takso eleva	ning t il klim aendr
						-																																							ny v v nde muligg Hvora v jøre	raftige orenli ge)	v miljø mess ig	nomie nte se n) ktorer	inger (CCA )
						-	0 0																							0 0 0 0													0 0			(takso	Hvora	sekto Hvora rer (o v mot mfatte	Vann - og h
						-																																							prove bruk a Hvora ny v v nde muligg Hvora v	bærek nomif raftige orenli ge)	v miljø mess ig	takso t av ta nomir ksono eleva mien)	avres surse r (WT
		94				-	744																							744 744													744		jøre			nte sekto Hvora rer (o v mot	R) Sirku	31. de semb er 202
		94				-	360																							360 360													360		prove bruk a Hvora ny v v	(takso bærek nomif raftige orenli	Hvora v miljø	mfatte takso t av ta nomir ksono	lær ø kono mi (C	4
						-																																							nde muligg Hvora v jøre	ge)	mess ig	eleva mien) nte sekto Hvora	E)
						-	21																							21 21													21		prove bruk a Hvora ny v	(takso bærek nomif	Hvora v miljø	rer (o v mot mfatte takso t av ta	Forur ensni ng (P
						- -																																							v nde muligg Hvora v jøre	raftige orenli ge)	mess ig	nomir ksono eleva mien) nte	PC)
						- -																																								(takso	Hvora	sekto Hvora rer (o v mot mfatte takso	Biolo økosy gisk m
						-																																							prove bruk a Hvora ny v v nde muligg Hvora	bærek nomif raftige orenli ge)	v miljø mess ig	t av ta nomir ksono eleva mien) nte	steme angfo r (BIO ld og )
		168					- 1 019 3 01																			32 25 274 7	931 2 04	963 7 35		23 47 23 47 2 2		0	0			169		5 816 5 985	5 985	11 26 2	14 84 7	26 10 32 09 9 4	1 019 301		v jøre			Hvora v mot	SUM
		147					145 3 82																				137 5 84	137 5 84		5 568 5 568		0	0		0 0	0 15 0		269 285	285	930	1 016	2 230 1 946	145 3 82		prove bruk a Hvora		Hvora	takso nomir takso	(CCM + CC A + W
							137 5 84																				137 5 84	137 5 84															137 5 84		ny v v omsti Hvora lling v	(takso nomif orenli	v miljø mess ig bæ	eleva nomie nte se n) ktorer	TR + CE + PPC +
							722 2 539																							291 291 2 440 2 440		0 0	0 0		0 0	0 0			0 0		432 99	432 432 99 99	722 2 539		nde muligg Hvora v jøre	ge)	rekraf tige	(omfa ttet av	BIO)

180 DNB-konsernet Årsrapport 2024

2 154 397 82 133					27		82		370		4 522	56 hvora v gjeld sinstr umen ter
14 46 1 6 089 214 2 867					106		214		5 983	0	56 95	55 Eiend eler u garan nder f orvalt ning
								rterin g	finan siell r appo	irektiv et om ikke-	sning splikt en i d 9 397	Ekspo 54 Finan nerin sielle ger u tenfo tier r bala nsen - Fore tak so m er o mfatt et av opply
1 508 615 137 6 73						389 7 38			137 6 73	1 118 787	3 004 831	53 Saml ede e iende ler
										5	38 18	52 Hand elspo rteføl jen
										07	443 5	51 Ekspo nerin ger m ot sen tralba nker
										95 2	496 8 15 20	50 49 Eiend Sentr eler s almyn om ik dighe ke inn ter og går i over bereg nasjo ninge nale u n av G tsted AR ere
1 508 615 137 6 73						389 7 38			137 6 73	1 118 787	2 507 937	48 Saml et GA R for eiend eler
												osv.)
										2	55 54	47 Andre kateg orier av eie ndele r (for eksem pel go odwil l, vare r
										309		46 Konta nter o g kon tantre latert e eien deler
											4 384	45 Interb anklå n på a nford ring
										94	182 9	44 43 Deriv Egenk ater apital instru mente r
											1 255	42 Gjelds instru mente r
										15	121 2	41 Lån o g fors kudd
												opply sning splikte ll rapp g
										69	122 4	40 Motpa rter fra land n i dir utenfo ektive r EU s t om i om ik kke-fi ke er nansie omfat tet av orterin
												Egenk apital r
											6 986 8 189	39 38 Gjelds instru instru mente mente r
												37 hvora v lån til byg greno vering
										16	234 6	36 hvora v lån med s ikkerh et i næ ringse iendo mmer
										73	689 9	35 rappo Lån o rtering g fors (NFR kudd D)
										49	705 1	34 er om fattet av op plysni ngspl ikten i direk tivet o m ikke -finan siell
												SMB- er og ikke-f inans ielle fo retak (som ikke e r SMB -er) so m ikke
										18	827 6	33 inngå Finan sfore neren tak og ) ikke- finan sielle foret ak
											1 070 847	32 (Eiend eler s r i nev om ik ke sk al tas med i telle ren ve d ber egnin g av G AR
												31 Overt atte s ikkerh eter: bolig- og n æring seien domm er
												ng av
												30 29 Anne Boligf n fina inans nsieri iering lokale mynd ighete r
												28 Finan sierin g til lo kale m yndig heter
23 69 8										1 23 69 8	58 05	27 hvora v billå n
												26 hvora v lån til byg greno vering
925 1 983 2 78 29 137 6 137 6 73 73									137 6 137 6 73 73	78 925 1 983 2 29 78	1 040 925 1 176	25 24 Hush hvora oldni v lån nger med s ikkerh et i bo ligeien domm er
												23 Egenk apital instru mente r
												22 Gjelds instru mente r, heru nder b ruk av prove ny
6 638						1 158				7 5 481	14 84	21 Lån o g fors kudd
6 638						1 158				7 7 5 481	14 84 24 69	20 19 Ikke-f Egenk inans apital ielle f instru oreta mente k r
												18 Gjelds instru mente r, heru nder b ruk av prove ny
										10		17 Lån o g fors kudd
										7	24 70	16 hvora v fors ikrings foreta k
											6 198	15 14 Egenk Gjelds apital instru instru mente mente r, heru r nder b ruk av prove ny
										9	47 35	13 Lån o g fors kudd
										8	53 55	12 hvora v forv altnin gssels kaper
										298		11 Egenk apital instru mente r
										6	35 87	10 9 Gjelds Lån o g fors instru kudd mente r, heru nder b ruk av prove ny
										4	36 17	8 hvora v verd ipapir foreta k
										39	114 4	7 Andre finan sforet ak
											1 482	6 Egenk apital instru mente r
										11 5	177 2 88 93	5 4 Gjelds Lån o g fors instru kudd mente r, heru nder b ruk av prove ny
										28	267 6	3 Kredit tinstitu sjone r
										66	382 0	2 Finan sfore tak
989 8 67 137 6 73						1 158			137 6 73	988 7 09	1 437 090	1 ikke in Lån o g fors nehas kudd, for ha gjelds ndelsf instru ormål mente , og s r og e om in genka ngår i pitalin bereg strum ninge enter n av G som AR
												GAR - dekk ede e iende ler i b åde te ller og nevn er
prove bruk a ny v omsti Hvora lling v nde muligg jøre	prove bruk a ny v nde muligg jøre	prove bruk a ny v nde muligg jøre	prove bruk a ny v nde muligg jøre	prove bruk a ny v nde muligg jøre	prove bruk a ny v nde muligg jøre		lling v nde muligg jøre	bruk a ny v omsti Hvora	prove
Hvora v Hvora v	Hvora v Hvora v	Hvora v Hvora v	Hvora v Hvora v	Hvora v Hvora v	Hvora v Hvora v		Hvora v	Hvora v
Hvora v miljø (takso nomif mess orenli ig bæ ge) rekraf tige	(takso bærek nomif raftige orenli ge)	(takso bærek nomif raftige orenli ge)	(takso bærek nomif raftige orenli ge)	(takso bærek nomif raftige orenli ge)	(takso bærek nomif raftige orenli ge)		ge) rekraf tige	nomif mess orenli ig bæ	Hvora v miljø (takso		balan verdi seført
	Hvora v miljø mess ig	Hvora v miljø mess ig	Hvora v miljø mess ig	Hvora v miljø mess ig	Hvora v miljø mess ig						[brutto ]	Million er kro ner
Hvora v mot takso nomir takso eleva nomie nte se n) ktorer (omfa ttet av	sekto Hvora rer (o v mot mfatte takso t av ta nomir ksono eleva mien) nte	sekto Hvora rer (o v mot mfatte takso t av ta nomir ksono eleva mien) nte	sekto Hvora rer (o v mot mfatte takso t av ta nomir ksono eleva mien) nte	sekto Hvora rer (o v mot mfatte takso t av ta nomir ksono eleva mien) nte	takso ttet av nomir takso eleva nomie nte se n) ktorer	Hvora v mot (omfa	(omfa ttet av	nte se n) ktorer	takso nomir takso eleva nomie	Hvora v mot	Samle t
SUM (CCM + CC A + W TR + CE + PPC + BIO)	økosy steme r (BIO )	Forur ensni ng (P PC)	Sirku lær ø kono mi (C E)	Vann - og h avres surse r (WT R)	il klim aendr inger (CCA )	Tilpas ning t	CM)	ndrin ger (C	nsnin g av k limae	Begre
	Biolo gisk m angfo ld og
			semb er 202 3	31. de

1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Investeringsutgift1. Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Investeringsutgifter), 2023 er)

181 DNB-konsernet Årsrapport 2024

57

hvorav egenkapitalinstrumenter

2.	2.
GA	GA
R –	R –
se	se
kto	kto
ro	ro
pp	pp
lys	lys
nin	nin
ge	ge
r (	r (
Om se tn ing )	Om se tn ing ), 2 02 4

	Begre nsnin g av k	limaen dringe r (CCM )	Tilpas ning t il klim	aendr inger (CCA)	Vann- og ha	vress urser (WTR )	Sirkul ær øk	onom i (CE)	Forure nsnin	g (PPC )	Biolog isk ma ngfold og øk	osyst emer (BIO)	SUM (CCM + CCA + WT	R + CE + PPC + BIO )
	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke	e- Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e-	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e-	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e-	Ikke-fi (omfat nansie tet av lle fore NFRD tak )	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e
Spesif isering etter sektor – fires ifret ni vå i NA CE-kla ssifise ringen (kode og be tegnel se)	[Brutto ] balan seført verdi	[Brutto ] balan seført FRD) verdi	[Brutto ] balan seført verdi	[Brutto ] balan seført FRD) verdi	[Brutto ] balan verdi seført	[Brutto ] balan verdi seført FRD)	[Brutto ] balan verdi seført	[Brutto ] balan verdi seført FRD)	[Brutto ] balan verdi seført	[Brutto ] balan verdi seført FRD)	[Brutto ] balan verdi seført	[Brutto ] balan verdi seført FRD)	[Brutto ] balan verdi seført	[Brutto ] balan verdi seført FRD)
	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora	essig v Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er miljøm Hvora essig v	Million er bærekra miljømes Hvorav ftige sig	Million er bærekra miljømes Hvorav ftige sig
	kroner bærek (CCM raftige )	kroner bærek (CCM raftige )	kroner bærek (CCA) raftige	kroner bærek (CCA)	raftige kroner bærek (WTR raftige )	kroner bærek (WTR raftige )	kroner bærek (CE) raftige	kroner bærek (CE) raftige	kroner bærek (PPC) raftige	kroner bærek (PPC) raftige	kroner bærek (BIO) raftige	kroner bærek (BIO) raftige	kroner (CCM + WTR + C PPC + B CCA + IO) E +	kroner (CCM + WTR + C PPC + B CCA + IO) E +
1 0220: Avvirk ning	0	0											0 0
3 2 1623: 1621: Produ Produ ksjon a ksjon a v andr v finer e bygn plater og and ingsar tikler re byg nings- og mø belpla ter av tre		31 0											53 0 31 0
4 1711: Produ ksjon a v papi rmass e
5 1712: Produ ksjon a v papi r og pa pp	108	85											108 85
6 1729: Produ ksjon a v vare r av pa pir og papp e llers	9	9											9 9
8 7 2014: 2013: Produ Produ ksjon a ksjon a v andr v andr e orga e uorg niske aniske kjemis kjemi ke råv kalier arer	315 33	32											315 33 32
9 2015: Produ ksjon a v gjød sel, ni trogen forbind elser o g veks tjord		0											0 0
10 2219: Produ ksjon a v gum miprod ukter e llers	0												0
11 2222: Produ ksjon a v plas temba llasje	737	479					23						760 479
12 2399: Produ ksjon a v ikke- metall holdig e mine ralprod ukter i kke ne vnt an net ste d		0											0 0
13 2410: Produ ksjon a v jern og stå l, sam t ferro legerin ger	173	66											173 66
15 14 2573: 2420: Produ Produ ksjon a ksjon a v hånd v andr e rør o verktø y g rørd eler av stål	378 67	295 0					426						494 378 295 0
16 2611: Produ ksjon a v elek tronisk e kom ponen ter
18 17 2630: 2612: Produ Produ ksjon a ksjon a v kom v krets munik kort asjons utstyr	470 0	470 0					0						470 0 470 0
19 2651: Produ ksjon a v måle -, kont roll- og navig asjons instrum enter		0											0 0
20 2711: Produ ksjon a v elek tromot orer, g enerat orer o g trans format orer	0	0	0		0		0						0 0
22 21 2892: 2811: Produ Produ ksjon a ksjon a v mas v moto kiner o rer og g utsty turbine r til be r, unnt rgverk att mo sdrift o torer t g bygg il luftfa e- og a rtøyer og mo nleggs torvog virkso ner mhet	1 568 86												1 568 86
23 2899: Produ ksjon a v spes ialmas kiner i kke ne vnt an net ste d	65	65					404 404						470 470
24 2910: Produ ksjon a v moto rvogne r	5 286						218						5 504
26 25 3511: 3312: Produ Repar ksjon a asjon av ma v elek skiner trisitet	1 165 2 1 071	1	0 1				4 4						1 165 6 1 071 4
27 3513: Distrib usjon av ele ktrisite t	2	2											2 2
28 3530: Damp - og va rmtvan nsfors yning	0	0											0 0
30 29 4110: 3832: Sorter Utvikli ng av ing og bygge bearb prosje eiding kter av av fall for mater ialgjen vinnin g	157 52	18 29	14		2		32 0 2 0		0 0				185 52 19 29
31 4120: Oppfø ring av bygni nger	1 261	120	180		0		222 9		1				1 560 130
32 4211: Byggin g av v eier og motor veier	208	25	44		4		18						274 25
34 33 4311: 4299: Riving Byggin av by g av a gninge ndre a nlegg ikke ne dre ko nstruk vnt an sjoner net ste d	0 3	0 0	0				0 0 0		0				0 3 0 0
35 4312: Grunn arbeid r og an	0	0	0				0						0 0
36 4321: Elektri sk inst allasjo nsarbe id		0											0 0
38 37 4399: 4332: Annen Snekk spesi erarbe alisert id bygge - og a nleggs virkso mhet	3 0	0 0					3 0 0 0		0 0				3 0 1 0
39 4941: Godst ranspo rt på v ei
40 5020: Sjøfar t og ky sttrafik k med gods	1 799	682	3		0		13 3		168				2 658 853
42 41 5911: 5222: Andre Produ ksjon a tjenes ter tilk v film, nyttet video og fje sjøtran rnsyns sport progra mmer	2 051	190	32 1										2 052 32 190
43 6110: Kabelb asert t elekom munik asjon	0	0											0 0
44 6120: Trådlø s telek ommu nikasjo n	0	0	0										0 0
45 6130: Satelli ttbase rt telek ommu nikasjo n		0											32 0
47 46 6202: 6201: Konsu Progra lentvir mmeri ksomh ngstje et tilkn nester yttet in formas jonste knolog i	27 12	0			0	0	1 1						29 13 0
48 6203: Forval tning o g drift av IT-s ystem er	0						0						0
49 50 6820: 6810: Utleie Kjøp o av ege g salg av eg n eller en fas leid fa t eiend st eien om dom	2 522	257 15	84		11		116 4		0		1 653		4 335 160 261 15
51 6832: Eiendo msforv altning	0	0											0 0
52 7111: Arkite ktvirks omhet	0		0										0
54 53 7219: 7112: Annen Teknis forskn k kons ing og ulentv annet irksom utvikl het ingsar beid in nen na turvite nskap og tek nikk	175 4	75 2	1	1			0 0 0		0				175 5 75 3
55 7711: Utleie og lea sing a v biler og an dre let te mot orvogn er	25						1						26
56 8790: Andre omso rgsins titusjo ner

2.	2.
GA R –	GA R –
se kto	se kto
ro pp lys	ro pp lys
nin ge r (	nin ge
Inv es	r ( Inv es
te rin gs	te rin gs
ut gif te r)	ut gif te
	r), 2 02
	4

	Begre nsnin	g av k limaen	dringe r (CCM )	Tilpas	ning t il klim aendr	inger (CCA)	Vann- og ha	vress urser (WTR	)	Sirkul ær øk	onom i (CE)	Forure nsnin	g (PPC )	Biolog isk ma ngfold	og øk osyst emer (BIO)	SUM (CCM + CCA + WT	R + CE + PPC + BIO )
	Ikke-fi nansie tet av lle fore NFRD	tak finans SMB-e	ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi nansie tet av	lle fore NFRD tak finans	SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi nansie tet av lle fore NFRD	tak finans SMB-e ielle fo r og an	retak ( dre ikk ikke e Ikke-fi	nansie tet av lle fore NFRD tak	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi nansie tet av lle fore NFRD tak	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e-	Ikke-fi nansie tet av lle fore NFRD tak	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e	Ikke-fi nansie tet av lle fore NFRD tak	finans SMB-e ielle fo r og an retak ( dre ikk ikke e-
etter sektor – fires ifret ni vå i NA CE-kla ssifise	(omfat	) omfatt	et av N FRD)	(omfat	)	omfatt et av N FRD)	(omfat seført )	omfatt et av N	seført FRD)	(omfat seført )	omfatt et av N seført FRD)	(omfat seført )	omfatt et av N seført FRD)	(omfat seført )	omfatt et av N seført FRD)	(omfat seført )	omfatt et av N seført FRD)
Spesif isering ringen (kode og be tegnel se)	[Brutto ] balan seført	verdi [Brutto	] balan seført verdi	[Brutto ] balan	seført verdi [Brutto	] balan seført verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi		[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi	[Brutto ] balan verdi
	Hvora	v	Hvora v		Hvora v	Hvora v	Hvora v		Hvora v	Hvora v	Hvora v	Hvora v	Hvora v	Hvora v	Hvora v	miljømes Hvorav sig	miljømes Hvorav sig
	Million kroner er bærek miljøm (CCM	raftige essig ) Million kroner	er bærek miljøm (CCM raftige essig )	Million kroner er	bærek miljøm (CCA) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (CCA) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (WTR raftige essig )	Million kroner er	bærek miljøm (WTR raftige essig ) Million kroner	er bærek miljøm (CE) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (CE) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (PPC) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (PPC) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (BIO) raftige essig	Million kroner er bærek miljøm (BIO) raftige essig	Million kroner er (CCM + WTR + C bærekra CCA + ftige E +	Million kroner er (CCM + WTR + C bærekra CCA + ftige E +
1 0220: Avvirk ning	0	0														0 PPC + B IO) 0	PPC + B IO)
2 1621: Produ ksjon a v finer plater og and re byg nings- og mø belpla ter av tre		0														0 0
3 1623: Produ ksjon a v andr e bygn ingsar tikler		13														18 13
4 1711: Produ ksjon a v papi rmass e
5 1712: Produ ksjon a v papi r og pa pp	146	129								2						148 129
6 1729: Produ ksjon a v vare r av pa pir og papp e llers	66	0														66 0
7 2013: Produ ksjon a v andr e uorg aniske kjemi kalier	509															509
8 2014: Produ ksjon a v andr e orga niske kjemis ke råv arer	60	58														60 58
9 2015: Produ ksjon a v gjød sel, ni trogen forbind elser o g veks tjord		0														0 0
10 2219: Produ ksjon a v gum miprod ukter e llers	0															0
11 2222: Produ ksjon a v plas temba llasje	722	549								39						760 549
12 2399: Produ ksjon a v ikke- metall holdig e mine ralprod ukter i kke ne vnt an net ste d		0														0 0
13 2410: Produ ksjon a v jern og stå l, sam t ferro legerin ger	191	25														191 25
15 14 2573: 2420: Produ Produ ksjon a ksjon a v hånd v andr e rør o verktø g rørd eler av stål	755 437	372														755 437 372
16 2611: Produ ksjon a v elek tronisk e kom y ponen ter		0														0 0
17 2612: Produ ksjon a v krets kort	470	470														470 470
18 2630: Produ ksjon a v kom munik asjons utstyr	0	0								0						0 0
20 19 2711: 2651: Produ Produ ksjon a ksjon a v elek v måle tromot -, kont roll- og enerat navig orer o asjons g trans instrum format enter orer	0	0 0		0	0		0	0		0						0 0 0 0
21 2811: Produ ksjon a v moto rer og orer, g turbine r, unnt att mo torer t il luftfa rtøyer og mo torvog ner	101															101
22 2892: Produ ksjon a v mas kiner o g utsty r til be rgverk sdrift o g bygg e- og a nleggs virkso mhet	1 848															1 848
23 2899: Produ ksjon a v spes ialmas kiner i kke ne vnt an net ste d	59	13								339 339						398 352
24 2910: Produ ksjon a v moto rvogne r	6 004	523														6 004 523
26 25 3511: 3312: Produ Repar asjon av ma v elek skiner trisitet	1 169 6	1 138 0		0						3 3						1 201 9 1 138 3
27 3513: Distrib ksjon a av ele ktrisite t	3	3														3 3
28 3530: Damp - og va usjon rmtvan nsfors yning	0	0														0 0
29 3832: Sorter ing og bearb eiding av av fall for mater ialgjen vinnin g	43	35		0						0 0		0				43 35
30 4110: Utvikli ng av bygge prosje kter	133	71		24						26 2		0				173 74
31 4120: Oppfø ring av bygni nger	1 011	76		276						156 11		1				1 371 89
33 32 4299: 4211: Byggin Byggin g av a g av v ndre a eier og nlegg motor ikke ne veier vnt an net ste d	146 2	45		31 0						36 0						211 3 45
34 4311: Riving av by gninge r og an dre ko nstruk sjoner	0	0		0						0 0		0				0 0
35 4312: Grunn arbeid	0			0						0						0
36 4321: Elektri sk inst allasjo nsarbe id																0
37 4332: Snekk erarbe id	0	0		0						0 0		0				0 0
39 38 4941: 4399: Godst Annen ranspo spesi alisert rt på v bygge ei - og a nleggs virkso mhet	2 2	1		2						1 0		0				2 4 2
40 5020: Sjøfar t og ky sttrafik k med gods	991	129		3						1		19				1 683 149
41 5222: Andre tjenes ter tilk nyttet sjøtran sport	2 063	888														2 063 888
42 5911: Produ ksjon a v film, video og fje rnsyns progra mmer	1															1
43 6110: Kabelb asert t elekom munik asjon	0	0														0 0
45 44 6130: 6120: Satelli Trådlø ttbase s telek rt telek ommu ommu nikasjo nikasjo n n	0	11 0		0												258 0 11 0
46 6201: Progra mmeri ngstje nester	13	2		0			0	0		0						13 2
47 6202: Konsu lentvir ksomh et tilkn yttet in formas jonste knolog i	87									1						88
48 6203: Forval tning o g drift av IT-s ystem er	0									0						0
49 6810: Kjøp o g salg av eg en fas t eiend om		17														72 17
50 6820: Utleie av ege n eller leid fa st eien dom	4 034	447		86						139 5		1				4 234 453
52 51 7111: 6832: Arkite Eiendo ktvirks msforv omhet altning	0	0														0 0 0
53 7112: Teknis k kons ulentv irksom het	1	1		2	1					0 0		0				5 2
54 7219: Annen forskn ing og annet utvikl ingsar beid in nen na turvite nskap og tek nikk	163	163														235 163
55 7711: Utleie og lea sing a v biler og an dre let te mot orvogn er	28	3														28 3

183 DNB-konsernet Årsrapport 2024

56

8790: Andre omsorgsinstitusjoner

4

3. 3.
GA GA
R –
R –
KP K
PI I fo
fo
r b
r b
eh
eh
old
old
nin
nin
ge
ge r (
r (
Om
Om
se
se
tn
tn ing
ing
)
), 2
02
4

				31. de semb er 20 24
	Begre nsnin g av klima endri nger (CCM )	Tilpa sning til kl imae ndrin ger (C CA)	Vann - og h avres surse r (WT R)	Sirku lær ø kono mi (C E)	Forur ensn ing (P PC)	Biolo gisk mang fold o g øko syste mer ( BIO)	SUM (CCM + CC A + W TR + CE +
	finans Ande ierer t l av s omfat akson amled tet av omire e dek takso levan kede nomie te sek eiend n) torer eler s (som om er	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	finans Ande ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	finans Ande ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Ande takso l av s nomir amled eleva e dek nte se takso kede ktorer nomie eiend (som n) eler s er om
% (i fo rhold til sam lede d ekked e eien deler i nevn eren)	Ande som f sekto l av s inans rer (ta amled ierer t ksono e dek akson mifore kede omire nlige) eiend levan eler te	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	Ande finans l av s ierer t amled (takso akson e dek nomif omire kede orenli levan
	prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora lling v ørend mulig Hvora gj e v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora lling v
nevn GAR er – dek kede eiend eler i både telle r og
1 GAR hande egenk Lån o g fors lsform apital kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr inngå r som umen ikke r i ber ter og inneh egnin as for gen a v	65,49 9,24 8,81 0,05 0,14	0,19 0,00 0,00	0,00 0,00 0,00	0,09 0,03	0,01	0,11	65,86 9,28 8,81 0,05
2 Finan sfore tak	7,91 0,52 0,09 0,01	0,52 0,00 0,00					8,17 0,53 0,09
3 Kredi ttinsti tusjon er	11,90 0,81 0,16 0,02	0,89 0,00 0,00					12,20 0,82 0,16
4 Lån o g fors kudd	12,03 0,76 0,33 0,05	0,03 0,00 0,00					12,21 0,77 0,33
5 Gjeld prove sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	11,85 0,87 0,01	1,62					12,25 0,87 0,01
6 Egen kapita linstru mente r
7 Andre finan sielle foreta k	2,57 0,13 0,01 0,00	0,03					2,76 0,13 0,01
9 8 hvora Lån o v verd g fors ipapir kudd foreta k	13,12 13,32 0,65 0,69 0,03 0,03	0,03 0,13					14,04 14,35 0,65 0,69 0,03 0,03
10 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
11 Egen kapita linstru mente r	42,80 5,27	14,91					57,71 5,27
13 12 hvora Lån o v forv g fors altnin kudd gssel skape r	0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00	0,00 0,00					0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00
14 Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av
15 Egen prove kapita ny linstru mente r
16 hvora v fors ikring sforet ak	0,00 0,00 0,00 0,00	0,00					0,00 0,00 0,00
17 Gjeld Lån o sinstr g fors umen kudd ter, h erund er bru k av	0,20 0,02 0,00 0,00	0,07					0,26 0,02 0,00
18 prove ny
19 Egen kapita linstru mente r
21 20 Ikke-f Lån o inans g fors ielle f kudd oreta k	23,61 23,58 5,06 5,05 0,34 0,34 2,73 2,73	0,45 0,45 0,00 0,00	0,02 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00	1,87 1,86 0,53 0,53	0,21 0,21	2,08 2,08	29,18 29,14 5,81 5,80 0,34 0,34
22 Gjeld prove sinstr umen ter, h erund er bru k av
23 Egen kapita ny linstru mente r	1,00 1,00 1,00		0,03				1,00 1,00
24 Hush oldni nger	98,70 14,09 14,09						98,70 14,09 14,09
25 hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom mer	100,0 0 14,77 14,77						100,0 0 14,77 14,77
26 hvora v lån til byg greno vering	100,0 0						100,0 0
27 hvora v billå n	71,83						71,83
29 28 Finan Boligf sierin inans g til l iering okale myn dighe ter
30 Anne n fina nsieri ng av lokal e myn dighe ter
31 Overt atte s ikker heter : boli g- og
32 Saml nærin et GA gseie R for ndom eiend mer eler	36,59 5,16 4,92 0,03 0,08	0,11 0,00 0,00	0,00 0,00 0,00	0,05 0,02	0,01	0,06	36,79 5,18 4,92 0,03

¹⁸⁴ DNB-konsernet Årsrapport 2024

3.
GA
R –
K
PI
fo
r b
eh
old
nin
ge
r (
Om
se
tn
ing
), 2
02
3

				31. de semb er 20 23
	Begre nsnin g av klima endri nger (CCM )	Tilpa sning til kl imae ndrin ger (C CA)	Vann - og h avres surse r (WT R)	Sirku lær ø kono mi (C E)	Forur ensn ing (P PC)	Biolo gisk mang fold o g øko syste mer ( BIO)	SUM (CCM + CC A + W TR + CE + PPC + BIO )
	finans Ande ierer t l av s omfat akson amled tet av omire e dek takso levan kede nomie te sek eiend n) torer eler s (som om er	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	finans Ande ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	finans Ande ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Ande takso l av s nomir amled eleva e dek nte se takso kede ktorer nomie eiend (som n) eler s er om om fin fattet ansie av rer
% (i fo rhold til sam lede d ekked e eien deler i nevn eren)	Ande som f sekto l av s inans rer (ta amled ierer t ksono e dek akson mifore kede omire nlige) eiend levan eler te	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	Ande finans l av s ierer t amled (takso akson e dek nomif omire kede orenli levan eiend ge) te sek eler s torer om	eiend Ande dekke samle eler l av de de
	prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora lling v ørend mulig Hvora gj e v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora lling v nde mulig Hvora gjøre v
nevn GAR e – dek r kede eiend eler i både telle r og
1 GAR hande egenk Lån o g fors lsform apital kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr inngå r som umen ikke r i ber ter og inneh egnin as for gen a v	68,80 9,58	0,08					68,88 9,58	47,83
2 Finan sfore tak								12,72
4 3 Kredi Lån o ttinsti g fors tusjon kudd er								2,96 8,91
5 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av								5,90
6 Egen kapita linstru mente r								0,05
8 7 Andre hvora finan v verd sielle ipapir foreta foreta k k								3,81 1,20
9 Lån o g fors kudd								1,19
10 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
11 Egen kapita linstru mente r								0,01
13 12 hvora Lån o v forv g fors altnin kudd gssel skape r								1,58 1,78
14 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
15 Egen kapita linstru mente r								0,21
17 16 hvora Lån o v fors g fors ikring kudd sforet ak								0,00 0,82
18 Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av
19 Egen prove kapita ny linstru mente r								0,82
20 Ikke-f inans ielle f oreta k	36,91	7,80					44,71	0,49
21 Lån o sinstr g fors kudd erund er bru k av	36,91	7,80					44,71	0,49
22 prove Gjeld ny umen ter, h
23 Egen kapita linstru mente r
24 Hush oldni nger	94,53 13,24						94,53 13,24	34,62
25 hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom mer	100,0 0 14,88						100,0 0 14,88	30,79
27 26 hvora hvora v billå v lån til byg n greno vering	40,82
28 Finan sierin g til l okale myn dighe ter
29 Boligf inans iering
30 Overt Anne atte s n fina ikker nsieri heter ng av : boli lokal g- og e myn dighe ter
31 nærin gseie ndom mer

Samlet GAR for eiendeler

44,61 5,49

15,54

60,15 5,49

83,46

185 DNB-konsernet Årsrapport 2024

	3.
3.
	GA
GA
R –	R –
K	KP
PI
fo	I fo
r b	r b
	eh
eh
	old
old
	nin
nin
ge
ge
r (
r (
	Inv
Inv
es
es
	te
te
	rin
rin
gs
gs
	ut
ut
gif
gif
	te
te
r)
r),
2
02
4

																31. de semb	er 20 24
		Begre	nsnin	g av klima	endri nger	(CCM )	Tilpa	sning til kl imae ndrin ger (C CA)		Vann - og h	avres surse	r (WT R)			Sirku lær ø	kono mi (C	E)		Forur	ensn ing (P	PC)	Biolo	gisk mang	fold o g øko	syste	mer ( BIO)	SUM	(CCM + CC	A + W TR +	CE + PPC	+ BIO )
		finans Ande	ierer t l av s omfat akson amled	tet av omire e dek takso levan	kede nomie te sek eiend n)	torer eler s (som om	er Ande finans	(som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	finans Ande	ierer t l av s er om akson amled fattet	omire e dek av tak levan kede	sonom te sek eiend ien) torer eler s	(som om	Ande finans (som l av s	ierer t er om amled akson fattet e dek	omire av tak kede levan	sonom eiend te sek eler s ien) torer	om Ande finans (som	l av s ierer t er om amled akson fattet	e dek omire av tak kede levan	sonom eiend te sek eler s ien) torer	om finans Ande	ierer t l av s er om akson amled	fattet omire e dek av tak levan	kede sonom te sek eiend ien)	torer eler s (som om	Ande takso l av s	nomir amled eleva e dek	nte se takso kede ktorer nomie eiend	(som n) eler s er om	om fin fattet ansie av rer
% (i fo	rhold til sam lede d ekked e eien deler i nevn eren)		Ande som f sekto	l av s inans rer (ta amled ierer t	ksono e dek akson mifore kede	omire nlige) eiend levan	eler te	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer		takso Ande eiend	(takso nomir l av s eler s nomif eleva amled	om fin orenli nte se e dek ansie ge)	ktorer kede rer		takso Ande eiend (takso nomir	l av s eler s nomif eleva amled om fin	orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer		takso Ande eiend	(takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin	orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer		takso Ande	eiend (takso nomir l av s eler s nomif	eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge)	ktorer kede rer		Ande finans l av s	ierer t amled (takso akson e dek nomif	omire orenli kede levan eiend ge)	te sek eler s torer om	eiend dekke samle Ande	eler l av de de
				prove bruk a Hvora ny v v	omsti Hvora	lling v ørend mulig Hvora	gj e v	prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v			prove bruk a Hvora	ny v v nde mulig Hvora	gjøre v			prove bruk a Hvora ny v v	nde mulig Hvora gjøre v			prove bruk a Hvora ny v v	nde mulig Hvora gjøre v			prove bruk a Hvora	ny v v nde	mulig Hvora gjøre v			prove bruk a Hvora ny v v	omsti Hvora lling v	nde mulig Hvora gjøre v
	nevn GAR er – dek kede eiend eler i både telle r og
1	GAR hande egenk Lån o g fors lsform apital kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr inngå r som umen ikke r i ber ter og inneh egnin as for gen a v	65,06	9,26	8,81		0,05	0,16 0,04	0,00	0,00	0,00				0,05	0,02				0,00								65,29	9,31	8,81	0,05		0,16 49,49
2	Finan sfore tak	6,09	0,36			0,09	0,02 0,03	0,00																			6,35	0,44		0,09		0,02 16,01
3	Kredi ttinsti tusjon er	8,72	0,53			0,15	0,03 0,02	0,00																			9,03	0,67		0,15		0,03	9,17
4	Lån o g fors kudd	11,06	0,74			0,33	0,08 0,03	0,00																			11,22	0,77		0,33		0,08	4,19
5	Gjeld prove sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	6,78	0,34				0,01																				7,21	0,60					4,95
6	Egen kapita linstru mente r																																0,02
7	Andre finan sielle foreta k	2,56	0,13			0,00	0,00 0,03																				2,77	0,13		0,00		0,00	6,85
9 8	hvora Lån o v verd g fors ipapir kudd foreta k	13,12 13,32	0,65 0,69				0,06 0,16																				14,11 14,42	0,65 0,69					1,31 1,32
10	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av
11	Egen prove kapita ny linstru mente r	42,79	5,26				14,91																				57,71	5,26					0,01
13 12	hvora Lån o v forv g fors altnin kudd gssel skape r	0,00 0,00	0,00 0,00			0,00 0,00	0,00 0,00 0,00 0,00																				0,00 0,00	0,00 0,00		0,00 0,00		0,00 0,00	4,76 4,96
14	prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
15	Egen kapita linstru mente r																																0,20
17 16	hvora Lån o v fors g fors ikring kudd sforet ak	0,20 0,00	0,02 0,00			0,00 0,00	0,00 0,00 0,07 0,00																				0,01 0,00	0,00 0,00		0,00 0,00		0,00 0,00	0,00 0,57
18	prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
19	Egen kapita linstru mente r																																0,57
21 20	Ikke-f Lån o inans g fors ielle f kudd oreta k	26,76 26,73	6,52 6,51			0,37 0,37	3,07 3,07 0,54 0,54	0,00 0,00	0,00 0,00		0,00 0,00			0,94 0,93	0,45 0,45				0,03 0,03								29,53 29,49	7,00 7,00		0,37 0,37		3,07 3,07	2,52 2,52
22	Gjeld prove sinstr ny umen ter, h erund er bru k av
23	Egen kapita linstru mente r																																0,00
24	Hush oldni nger	98,70	14,09	14,09																							98,70	14,09	14,09				30,95
25	hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom mer	100,0	0 14,77	14,77																							100,0 0	14,77	14,77				29,52
26	hvora v lån til byg greno vering	100,0	0																								100,0 0						0,01
27	hvora v billå n	71,83																									71,83						1,42
29 28	Finan Boligf sierin inans g til l iering okale myn dighe ter
30	Anne n fina nsieri ng av lokal e myn dighe ter
	Overt atte s ikker heter : boli g- og
31	nærin gseie ndom mer

186 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Samlet GAR for eiendeler

36,35 5,17 4,92 0,03 0,09 0,02 0,00

0,00 0,00

0,03 0,01

0,00

36,47 5,20 4,92 0,03 0,09 88,59

31	30	29	28	27 26	25	24	23	22	21	20 19	18	17	16	15	14	13	12	11	10	9	8	7	6	5	4	3	2	1
nærin Overt atte s gseie ikker ndom heter mer : boli g- og	Anne n fina nsieri ng av lokal e myn dighe ter	Boligf inans iering	Finan sierin g til l okale myn dighe ter	hvora hvora v billå v lån til byg n greno vering	hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom mer	Hush oldni nger	Egen prove kapita ny linstru mente r	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	Ikke-f Egen inans kapita ielle f linstru oreta mente k r	prove Gjeld ny umen ter, h	Lån o sinstr g fors kudd erund er bru k av	hvora v fors ikring sforet ak	Egen kapita linstru mente r	prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	hvora v forv altnin gssel skape r	Egen prove kapita ny linstru mente r	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	hvora v verd ipapir foreta k	Andre finan sielle foreta k	Egen kapita linstru mente r	prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	Kredi ttinsti tusjon er	Finan sfore tak	egenk GAR hande Lån o g fors apital lsform kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr r som inngå umen ikke r i ber ter og inneh egnin as for gen a v	nevn GAR e – dek r kede eiend eler i både telle r og	% (i fo rhold til sam lede d ekked e eien deler i nevn eren)
				40,82	100,0	94,53			36,91 36,91																			68,80				finans Ande	Begre
					0 14,88	13,24																						9,58		prove bruk a Hvora ny v v	Ande som f sekto l av s inans rer (ta amled ierer t	ierer t l av s omfat akson amled tet av omire e dek takso levan kede	nsnin g av klima
																														omsti Hvora lling v	ksono e dek akson mifore kede omire	nomie te sek eiend n) torer eler s	endri nger
																														ørend mulig Hvora gj e v	nlige) eiend levan eler te	(som om er	(CCM )
									7,80 7,80																			0,08		prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	Tilpa sning til kl imae ndrin ger (C CA)
																																finans Ande
																														prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Vann - og h avres surse r (WT R)
																														prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	Sirku lær ø kono mi (C E)	31. de semb er 20 23
																														prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	Ande finans (som l av s ierer t er om amled akson fattet e dek omire av tak kede levan sonom eiend te sek eler s ien) torer om	Forur ensn ing (P PC)
																														prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (takso nomir l av s eler s nomif eleva amled om fin orenli nte se e dek ansie ge) ktorer kede rer	finans Ande ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	Biolo gisk mang fold o g øko syste mer ( BIO)
					100,0 0	94,53			44,71 44,71																			68,88				Ande takso l av s	SUM
					14,88	13,24																						9,58		prove bruk a Hvora ny v v omsti Hvora lling v nde mulig Hvora gjøre v	Ande finans l av s ierer t amled (takso akson e dek nomif omire orenli kede levan eiend ge) te sek eler s torer om	nomir amled eleva e dek nte se takso kede ktorer nomie eiend (som n) eler s er om om fin fattet ansie av rer	(CCM + CC A + W TR + CE + PPC + BIO )
					30,79	34,62			0,49 0,49	0,82		0,00	0,82	0,21		1,58	1,78	0,01		1,19	1,20	3,81	0,05	5,90	2,96	8,91	12,72	47,83			eiend samle Ande dekke eler l av de de

3. GAR – KPI for beholdninger (Investeringsutgifter), 2023 3. GAR – KPI for beholdninger (Investeringsutgifter)

187 DNB-konsernet Årsrapport 2024

32

Samlet GAR for eiendeler

44,61 5,49

15,54

60,15 5,49

83,46

4.
GA
R –
K
PI
fo
r s
trø
mm
er
(O
ms
et
nin
g)
, 2
02
4

	31	30	29	28	27	26	25	24	23		22	21	20 19		18	17	16	15	14	13	12	11		10	9	8	7	6	5	4	3 2	1				% (i fo rhold
	Overt nærin atte s gseie ikker ndom heter mer : boli g- og	Anne n fina nsieri ng av lokal e myn dighe ter	Boligf inans iering	Finan sierin g til l okale myn dighe ter	hvora v billå n	hvora v lån til byg greno vering	hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom mer	Hush oldni nger	Egen kapita linstru mente r	prove ny	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	Ikke-f Egen inans kapita ielle f linstru oreta mente k r	prove ny	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	hvora v fors ikring sforet ak	Egen kapita linstru mente r	prove Gjeld ny umen ter, h	Lån o sinstr g fors kudd erund er bru k av	hvora v forv altnin gssel skape r	Egen kapita linstru mente r	prove ny	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	hvora v verd ipapir foreta k	Andre finan sielle foreta k	Egen kapita linstru mente r	prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	Lån o g fors kudd	Finan Kredi sfore ttinsti tusjon tak er	GAR egenk hande Lån o g fors lsform apital kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr r som inngå umen ikke r i ber ter og inneh egnin as for gen a v	nevn GAR er – dek kede eiend eler i både telle r og
					70,31	100,0 0	100,0 0	97,92				20,91	20,91			0,00	0,00								20,26	20,26	7,06		11,78	22,34	22,03 17,09	26,01				finans Ande	Begre
							12,56	11,68				3,98	3,98			0,00	0,00								1,00	1,00	0,35		0,78	1,27	0,96 1,25	2,23			Ande som f sekto	ierer t l av s omfat akson amled	nsnin g av
							12,56	11,68																								1,27		bruk a prove Hvora ny v v	l av s inans rer (ta amled ierer t	tet av omire e dek takso levan kede	klima
0,07												0,53	0,53			0,00	0,00								0,05	0,05	0,02		0,02	0,19	0,19 0,13	0,13		omsti Hvora lling v	ksono e dek akson mifore kede omire	nomie te sek eiend n) torer	endri nger
0,13												3,19	3,19			0,00	0,00										0,00			0,24	0,23 0,16	0,25		ørend mulig Hvora gj e v	nlige) eiend levan eler te	eler s (som om er	(CCM )
0,20												0,73	0,73			0,00	0,00								0,01	0,01	0,00		0,95	0,58	0,59 0,40	0,37				finans Ande	Tilpa
0,01																																			takso Ande eiend	ierer t l av s er om akson amled fattet	sning til kl
												0,01	0,01																	0,02	0,02 0,01	0,01		prove bruk a Hvora ny v v	nomir l av s eler s eleva amled om fin nte se	omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend	imae ndrin
0,00																														0,00	0,00 0,00	0,00		nde mulig Hvora gjøre v	e dek ansie ktorer kede rer	ien) torer eler s (som om	ger (C CA)
0,00												0,00	0,00																			0,00				finans Ande ierer t l av s	Vann
0,00												0,00	0,00																			0,00		prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend nomir l av s eler s eleva amled om fin nte se e dek ansie ktorer kede rer	er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	- og h avres surse r (WT R)
0,03												1,45	1,45																			0,05				finans Ande
0,01												0,55	0,55																			0,02		prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend nomir l av s eler s eleva amled om fin nte se e dek ansie ktorer kede rer	ierer t l av s er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s	Sirku lær ø kono mi (C E)	31. de semb er 20 24
																																0,00				(som om finans Ande
0,00												0,00	0,00																						takso Ande	ierer t l av s er om akson amled	Forur
0,01												0,48	0,48																			0,02		prove bruk a Hvora	eiend nomir l av s eler s	fattet omire e dek av tak levan kede	ensn ing (P
																																		ny v v nde mulig	eleva amled om fin nte se e dek ansie	sonom te sek eiend ien)	PC)
																																		Hvora gjøre v	ktorer kede rer	torer eler s (som om
0,04												2,13	2,13																			0,07				finans Ande ierer t l av s	Biolo gisk
																																		prove bruk a Hvora ny v v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend nomir l av s eler s eleva amled om fin nte se e dek ansie ktorer kede rer	er om akson amled fattet omire e dek av tak levan kede sonom te sek eiend ien) torer eler s (som om	mang fold o g øko syste mer ( BIO)
14,60					70,31	100,0 0	100,0 0	97,92				27,65	27,65			0,00	0,00								21,67	21,67	7,55		12,31	23,10	22,78 17,76	26,81				Ande takso	SUM
1,24							12,56	11,68				5,01	5,01			0,00	0,00								1,00	1,00	0,35		0,78	1,30	0,98 1,29	2,28			Ande finans	l av s nomir amled eleva	(CCM
																																		prove bruk a Hvora ny v v	l av s ierer t amled (takso akson	e dek nte se takso kede	+ CC A + W
0,69							12,56	11,68																								1,27		omsti Hvora	e dek nomif omire orenli kede levan	ktorer nomie eiend (som n) eler s	TR + CE +
0,07												0,53	0,53			0,00	0,00								0,05	0,05	0,02		0,02	0,19	0,19 0,13	0,13		lling v nde mulig Hvora	eiend ge) te sek eler s	er om om fin fattet ansie	PPC + BIO
0,13												3,19	3,19			0,00	0,00										0,00			0,24	0,23 0,16	0,25		gjøre v	torer om	av rer	)
73,42					0,31	0,00	4,04	4,35				1,40	1,40			0,02	0,02	0,00		7,34	7,34	0,00			3,94	3,94	11,31		0,68	22,26	22,94 34,25	39,99			eiend samle dekke eler de de	Ande l av

188 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Innhold > Årsberetning > Bærekraftsrapport > EU-taksonomien (forts.)

4.
GA
R –
K
PI
fo
r s
trø
mm
er
(In
ve
ste
rin
gs
ut
gif
te
r),
2
02
4

32 Saml et GA R for eiend eler	31 nærin Overt atte s gseie ikker ndom heter mer : boli g- og	30 Anne n fina nsieri ng av lokal e myn dighe	29 28 Finan Boligf sierin inans g til l iering okale myn dighe ter	27 hvora v billå n	26 hvora v lån til byg greno vering	25 hvora v lån med s ikkerh et i bo ligeie ndom	24 Hush oldni nger	23 Egen kapita linstru mente r	22 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	21 20 Ikke-f Lån o inans g fors ielle f kudd oreta k	19 Egen kapita linstru mente r	18 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	17 Lån o g fors kudd	16 hvora v fors ikring sforet ak	15 Egen kapita linstru mente r	14 prove ny	Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	13 Lån o g fors kudd	12 11 hvora Egen v forv kapita altnin linstru gssel mente skape r r	prove ny	10 Gjeld sinstr umen ter, h erund er bru k av	9 Lån o g fors kudd	8 hvora v verd ipapir foreta k	7 Andre finan sielle foreta k	6 Egen kapita linstru mente r	5 prove Gjeld sinstr ny umen ter, h erund er bru k av	4 Lån o g fors kudd	3 Kredi ttinsti tusjon er	2 Finan sfore tak	1 egenk GAR hande Lån o g fors apital lsform kudd, instru ål, og gjeld mente som sinstr r som inngå umen ikke r i ber ter og inneh egnin	nevn er r og	% (i fo GAR rhold – dek til sam kede lede d eiend ekked eler i e eien både deler telle i nevn
		ter				mer																								as for gen a v				eren)
14,10				70,31	100,0 0	100,0 0	97,92			25,16 25,16			0,00	0,00								20,26	20,26	7,06		9,34	21,95	21,57	16,78	25,89			Ande	finans Ande ierer t l av s		Begre nsnin
1,33						12,56	11,68			4,02 4,02			0,00	0,00								1,00	1,00	0,35		0,49	1,68	1,64	1,21	2,45		prove bruk a Hvora	som f sekto l av s inans rer (ta	omfat akson amled tet av omire e dek		g av
0,69						12,56	11,68																							1,27		ny v v omsti Hvora	amled ierer t ksono e dek akson	takso levan kede nomie te sek eiend		klima endri
0,06										0,11 0,11			0,00	0,00										0,00			0,20	0,19	0,13	0,11		lling v ørend mulig Hvora	mifore kede omire nlige) eiend levan	n) torer eler s (som om		nger (CCM )
0,22										3,23 3,23			0,00	0,00										0,00			0,52	0,50	0,33	0,40		gj e v	eler te	er finans Ande
0,21										0,02 0,02			0,00	0,00								0,06	0,06	0,02		0,02	0,67	0,65	0,44	0,38				ierer t l av s er om akson amled		Tilpa sning
0,01										0,01 0,01																	0,02	0,02	0,01	0,01		prove bruk a Hvora	takso Ande eiend nomir l av s eler s	fattet omire e dek av tak levan		til kl imae
																																ny v v nde mulig	eleva amled om fin nte se e dek ansie	kede sonom te sek eiend ien)		ndrin ger (C
																																Hvora gjøre v	ktorer kede rer	torer eler s (som om		CA)
0,00										0,00 0,00																				0,00				finans Ande ierer t l av s er om		Vann
0,00										0,00 0,00																				0,00			takso Ande eiend nomir l av s	akson amled fattet omire e dek		- og h avres
																																prove bruk a Hvora ny v v	eler s eleva amled om fin	av tak levan kede sonom te sek eiend		surse
																																nde mulig Hvora gjøre v	nte se e dek ansie ktorer kede rer	ien) torer eler s om		r (WT R)
0,01										0,57 0,57																				0,02				(som finans Ande
																														0,02			takso Ande eiend	ierer t l av s er om akson amled fattet		Sirku
0,01										0,46 0,46																						prove bruk a Hvora	nomir l av s eler s eleva amled	omire e dek av tak levan kede		lær ø kono	31. de
																																ny v v nde mulig Hvora	om fin nte se e dek ansie ktorer kede rer	sonom te sek eiend ien) torer eler s		mi (C E)	semb er 20
																																gjøre v		(som om finans Ande			24
0,00										0,00 0,00																				0,00				ierer t l av s er om akson		Forur
0,00										0,06 0,06																				0,00		prove bruk a Hvora	takso Ande eiend nomir l av s eler s	amled fattet omire e dek av tak		ensn
																																ny v v nde	eleva amled om fin nte se e dek ansie	levan kede sonom te sek eiend ien)		ing (P PC)
																																mulig Hvora gjøre v	ktorer kede rer	torer eler s (som om
																																		finans Ande ierer t l av s		Biolo gisk
																																	takso Ande eiend nomir	er om akson amled fattet omire e dek		mang fold o
																																prove bruk a Hvora ny v v	l av s eler s eleva amled om fin	av tak levan kede sonom		g øko
																																nde mulig Hvora gjøre v	nte se e dek ansie ktorer kede rer	te sek eiend ien) torer eler s		syste mer (
14,47				70,31	100,0	100,0	97,92			26,59 26,59												21,77	21,77				22,78	22,40	17,51	26,56				(som om Ande		BIO)
					0	0							0,00	0,00										7,59		9,91							Ande finans	takso l av s nomir amled		SUM (CCM
1,36						12,56	11,68			4,55 4,55			0,00	0,00								1,00	1,00	0,35		0,70	1,74	1,71	1,26	2,50		prove bruk a Hvora	l av s ierer t amled (takso	eleva e dek nte se takso kede		+ CC A + W
0,69						12,56	11,68																							1,27		ny v v omsti Hvora	akson e dek nomif omire orenli kede	ktorer nomie eiend (som n)		TR + CE +
0,06										0,11 0,11			0,00	0,00										0,00			0,20	0,19	0,13	0,11		lling v nde	levan eiend ge) te sek	eler s er om om fin fattet		PPC
0,22										3,23 3,23			0,00	0,00										0,00			0,52	0,50	0,33	0,40		mulig Hvora gjøre v	eler s torer om	ansie av rer		+ BIO )
73,42				0,31	0,00	4,04	4,35			1,40 1,40			0,02	0,02	0,00			7,34	7,34 0,00			3,94	3,94	11,31		0,68	22,26	22,94	34,25	39,99			eiend samle dekke eler de de	Ande l av

¹⁸⁹ DNB-konsernet Årsrapport 2024

5. 5.
KP KP
I fo I fo
r b r b eh
eh old old
nin nin
ge ge r f
r f or or
ek ek sp sp
on on er er
ing ing
er er ut
ut en en fo fo
r b r b ala
ala ns
ns en en (O
(O ms
ms et et nin
nin g) g)
, 2
02 4

2 Forva	1 % (i f Finan	% (i f	5. % (i f KP	5. 5. KP KP
ltning som skap omfa ital (K ttes a PI for v tak AuM sono ) mien )	orhol sielle d til s gara amle ntier de ei (KPI ende for Fi ler ut nGua enfor r) bala nsen	orhol som d til s omfa amle ttes a de ei v tak ende sono ler ut mien enfor ) bala nsen	orhol I fo som d til s omfa amle r b ttes a de ei eh v tak ende old sono ler ut mien enfor nin ) bala ge ge nsen r f	I fo I fo r b r b eh eh old old nin nin ge r f r f
Ande	0,93	finan Ande Begr siere	or finan Ande Begr Begr siere ek	or or finan Ande siere ek ek	Begr
l av s Ande amle l av s de de amle kkede	0,90 rer (ta	ensn l av s r taks Ande omfa som amle ing a sekto onom ttet a finan l av s prove bruk de de Hvora v klim irelev v tak siere amle av ny kkede v aend	ensn l av s ensn r taks Ande sp omfa som amle ing a ing a sekto onom on ttet a finan l av s de de v klim rer (ta irelev v tak siere amle er kkede aend	l av s r taks sp sp omfa amle onom on ttet a on de de v klim irelev v tak er er kkede aend	ensn ing a v klim aend
de de eien kkede deler		ksono sono r taks ante de de omst Hvora eien ringe mien sekto onom kkede mifor illing v deler ) r (CC	sono ksono ante r taks de de ing eien ringe ringe mien sekto onom kkede mifor er deler ) r (CC r (CC	sono ante ing ing eien mien sekto er er deler )	ringe r (CC
eien som deler	enlige )	rer (s irelev eien som rende mulig Hvora M) om e ante deler gjø v r	rer (s enlige irelev eien ut som M) om e M) ante deler ) en r	rer (s ut som ut om e en en r	M)
Ande l av s	0,04	Ande finan Tilpa (som l av s siere	fo Ande finan Tilpa Tilpa r b (som l av s siere	fo fo Ande finan r b (som r b l av s siere	Tilpa
amle eiend de de eler s kkede om fi	Ande (taks l av s onom amle	sning er om amle r taks takso Ande til kl eiend de de fattet onom nomi l av s imae eler s prove av ta bruk Hvora kkede relev irelev amle ndrin om fi av ny v	sning sning er om ala amle r taks takso Ande til kl eiend de de fattet (taks onom nomi ns l av s imae eler s av ta onom kkede relev en irelev amle ndrin om fi	er om ala ala amle r taks til kl de de fattet onom ns ns imae av ta kkede en irelev en ndrin	sning til kl imae ndrin
eien nans deler ierer som	iforen de de lige) kkede	ksono ante eien ante de de nans ger ( sekto mien nde mulig deler Hvora sekto kkede ierer CCA som rer ) gjøre rer v )	ksono iforen ante eien ante de de (O nans ger ( ger ( lige) sekto mien deler sekto kkede ierer CCA ms som ) rer rer ) )	ksono eien ante (O (O mien deler sekto CCA ms ms som ) rer	ger ( CCA )
Ande l av s		Ande finan (som Vann l av s	et Ande finan nin (som Vann Vann l av s	et et Ande finan nin nin (som l av s	Vann
amle eiend de de	Ande (taks	siere er om - og amle r taks takso Ande eiend havre fattet de de	siere er om g) - og amle - og r taks takso Ande eiend fattet (taks havre de de havre	siere er om g) g) amle r taks fattet de de	- og havre
eler s kkede om fi eien	l av s onom amle iforen de de	onom nomi l av s eler s prove bruk Hvora av ta ssurs kkede relev irelev amle om fi av ny ksono v ante eien er (W ante de de	onom nomi l av s eler s onom av ta ssurs kkede ssurs relev irelev amle om fi ksono iforen ante eien er (W ante de de er (W	onom av ta kkede irelev ksono eien ante	ssurs er (W
nans deler ierer som	lige) kkede	nans sekto nde mulig deler Hvora mien sekto TR) kkede ierer rer ) som gjøre v rer	nans lige) sekto deler mien sekto TR) TR) kkede ierer ) rer som rer	deler mien sekto ) som rer	TR)
Ande l av s	1,82	Ande finan (som l av s siere	Ande finan (som l av s siere	Ande finan (som l av s siere
amle eiend de de eler s kkede om fi eien	Ande 1,52 (taks l av s onom amle iforen	31. d Sirku er om amle r taks takso Ande eiend esem lær ø fattet de de onom nomi l av s eler s ber 2 kono prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi 024 mi (C av ny ksono v ante eien	31. d Sirku Sirku er om amle r taks takso Ande eiend esem lær ø lær ø fattet (taks de de onom nomi l av s eler s ber 2 kono kono onom av ta kkede relev irelev amle om fi 024 mi (C mi (C iforen ksono ante eien	31. d er om amle r taks esem fattet de de onom ber 2 av ta kkede irelev 024 ksono eien	Sirku lær ø kono mi (C	31. d esem ber 2 024
nans deler ierer som	de de lige) kkede	ante de de nans E) sekto nde mulig deler Hvora mien sekto kkede ierer rer ) gjøre som v rer	ante de de nans E) E) lige) sekto deler mien sekto kkede ierer ) rer som rer	ante deler mien sekto ) som rer	E)
Ande l av s		Ande finan (som l av s	Ande finan (som l av s	Ande finan (som l av s
amle eiend de de	Ande (taks	siere er om Foru amle r taks takso Ande eiend rensn fattet de de onom nomi	siere er om Foru Foru amle r taks takso Ande eiend fattet (taks rensn de de rensn onom nomi	siere er om amle r taks fattet de de onom	Foru rensn
eler s kkede om fi eien	l av s onom amle iforen de de	l av s eler s prove bruk Hvora av ta kkede ing (P relev irelev amle om fi av ny ksono v ante eien ante de de PC)	l av s eler s onom av ta kkede ing (P ing (P relev irelev amle om fi iforen ksono ante eien ante de de PC) PC)	av ta kkede irelev ksono eien ante	ing (P PC)
nans deler ierer som	lige) kkede	nans sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer rer ) gjøre som v rer	nans lige) sekto deler mien sekto kkede ierer ) rer som rer	deler mien sekto ) som rer
Ande l av s		Ande finan Biolo (som l av s siere gisk	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk	Biolo gisk
amle eiend de de eler s	Ande (taks l av s (BIO)	er om amle r taks takso Ande mang eiend fattet de de onom nomi l av s fold eler s	er om amle r taks takso Ande mang eiend fattet (taks de de onom nomi l av s (BIO) fold (BIO) eler s	er om amle r taks mang fattet de de onom fold	mang (BIO) fold
kkede om fi eien nans	onom amle iforen de de	prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle og ø om fi av ny ksono v ante eien ante de de kosy nans	onom av ta kkede relev irelev amle og ø om fi iforen ksono ante eien ante de de kosy nans	av ta kkede irelev og ø ksono eien ante kosy	og ø kosy
deler ierer som	lige) kkede	sekto nde mulig Hvora deler mien sekto stem kkede ierer rer ) gjøre som v rer er	lige) sekto deler mien sekto stem kkede ierer ) rer som rer er	deler mien sekto stem ) som rer er	stem er
Ande l av s	2,75	finan Ande SUM siere (CC l av s	finan Ande SUM siere (CC l av s	finan Ande SUM siere (CC l av s	SUM (CC
Ande amle l av s de de amle	2,42 rer (ta	Ande er om som r taks M + C sekto amle l av s finan fattet prove bruk Hvora onom de de CA + siere amle av ny v	Ande er om som r taks M + C sekto amle l av s finan fattet onom de de rer (ta CA + siere amle	er om r taks M + C amle fattet onom de de CA +	M + C CA +
kkede de de eien kkede	BIO)	av ta irelev WTR kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante + CE eien onom illing kkede mifor v	av ta BIO) BIO) irelev WTR kkede ksono r taks de de ksono ante + CE eien onom kkede mifor	av ta irelev WTR kkede ksono ante + CE eien	BIO) WTR + CE
deler eien som deler	enlige )	mien sekto deler + PP irelev eien ) rende rer (s mulig Hvora som C + ante deler om gjø v	mien sekto deler + PP enlige irelev eien ) rer (s som C + ante deler ) om	mien sekto deler + PP ) rer (s som C + om	+ PP C +

31. desember 2024Begrensning av klimaendringer (CCM) Tilpasning til klimaendringer (CCA) Vann- og havressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE)5. KPI for beholdninger for eksponeringer utenfor balansen (Investeringsutgifter), 2024 2 Forvaltningskapital (KPI for AuM) proveny bruk av omstilling Hvorav rende muliggjø Hvorav proveny bruk av nde muliggjøre proveny bruk av nde muliggjøre som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige) eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)

0,04

Hvorav

Andel av samlede dekkede

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler som

5. KPI for beholdninger for eksponeringer utenfor balansen (Inv

0,93 0,90

Andel av samlede dekkede eiendeler som

0,04

Andel av samlede dekkede eiendeler som

esteringsutgifter)

5. KPI for beholdninger for eksponeringer utenfor balansen (Inv

1

1

Finansielle garantier (KPI for FinGuar)

Finansielle garantier (KPI for FinGuar)

som omfattes av taksonomien)

% (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen

0,93 0,90

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler

proveny

bruk av

omstilling

sektorer (taksonomiforenlige)

omfattet av taksonomien)

rende

proveny

(taksonomiforenlige)

nde

bruk av

(som er omfattet av taksonomien)

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

muliggjø

Hvorav

Hvorav

som finansierer taksonomirelevante

finansierer taksonomirelevante sektorer (som er

Hvorav

esteringsutgifter)

proveny

(taksonomiforenlige)

Hvorav

Andel av samlede dekkede

Hvorav

nde

1,82 1,52

proveny

(taksonomiforenlige)

nde

proveny

(taksonomiforenlige)

nde

proveny

(taksonomiforenlige)

nde

proveny

2,75 2,42

bruk av

omstilling

sektorer (taksonomiforenlige)

er omfattet av taksonomien)

rende

muliggjø

Hvorav

Hvorav

som finansierer taksonomirelevante

finansierer taksonomirelevante sektorer (som

Hvorav

bruk av

(som er omfattet av taksonomien)

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

bruk av

(som er omfattet av taksonomien)

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

bruk av

(som er omfattet av taksonomien)

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

bruk av

(som er omfattet av taksonomien)

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

nde

proveny

(taksonomiforenlige)

bruk av

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler som

1,82 1,52

Forurensning (PPC)

proveny

(taksonomiforenlige)

nde

bruk av

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)

(taksonomiforenlige)

proveny

nde

bruk av

taksonomirelevante sektorer

muliggjøre

Hvorav

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler som

SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

sektorer (taksonomiforenlige)

omstilling

rende

muliggjø

Hvorav

Hvorav

som finansierer taksonomirelevante

Andel av samlede dekkede eiendeler

proveny

bruk av

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler som

2,75 2,42

som omfa ttes a v tak sono mien )	1 % (i f Finan sielle gara ntier (KPI for Fi nGua r) nsen	5. KP orhol I fo d til s amle r s de ei trø ende mm ler ut enfor er bala fo r e	2 1 % (i f Forva Finan orhol sielle ltning som som d til s gara skap omfa omfa amle ital (K ntier ttes a ttes a de ei (KPI PI for v tak ende v tak for Fi AuM sono sono ler ut nGua ) mien mien enfor r) ) ) bala nsen	5. 2 % (i f Forva KP orhol ltning I fo d til s skap amle r b ital (K de ei eh PI for ende old AuM ler ut ) enfor nin bala ge nsen r f	5. 1 % (i f Finan KP orhol sielle som I fo d til s gara omfa amle r b ntier ttes a de ei eh (KPI v tak ende for Fi old sono ler ut nGua mien enfor nin r) ) bala ge nsen r f	2 Forva ltning skap ital (K PI for AuM )
Hvora v Hvora v	0,95 0,69	finan ks Ande siere po l av s r taks Ande ne omfa som amle sekto onom l av s ttet a finan rin de de prove bruk Hvora rer (ta irelev v tak siere amle ge av ny kkede v sono ksono r taks de de ante r u omst Hvora eien mien sekto onom kkede mifor illing te v deler ) enlige rer (s irelev eien nfo som rende mulig Hvora om e ante deler ) gjø r v	finan Ande Begr 0,95 siere l av s ensn r taks Ande omfa som 0,69 amle ing a sekto onom l av s ttet a finan de de prove bruk Hvora v klim rer (ta irelev v tak siere amle av ny kkede v aend ksono sono r taks de de ante omst Hvora eien ringe mien sekto onom kkede mifor illing v deler ) r (CC enlige rer (s irelev eien som rende mulig Hvora M) om e ante deler ) gjø r v	or finan Ande Begr siere ek l av s ensn r taks sp omfa som amle ing a sekto onom on ttet a finan de de v klim rer (ta irelev v tak siere er kkede aend sono ksono r taks ante ing eien ringe mien sekto onom mifor er deler ) r (CC enlige rer (s irelev ut som M) om e ante ) en r	or Begr 0,93 ek ensn Ande sp 0,90 ing a l av s on prove v klim amle er ny aend de de ing ringe kkede er r (CC eien ut M) deler en	finan siere r taks omfa onom ttet a bruk irelev v tak av sono ante omst Hvora mien sekto illing v ) rer (s rende mulig om e gjø r
Ande l av s Hvora amle v de de Hvora kkede v	0,08	r b Ande finan ala (som l av s siere er om ns amle r taks takso eiend en fattet de de (taks onom nomi eler s (O onom prove av ta bruk Hvora kkede relev irelev om fi av iforen ny ksono v ms ante eien ante nans lige) nde sekto mulig Hvora deler mien sekto et ierer ) som rer gjøre rer v ni	Ande finan Tilpa 0,08 (som l av s siere sning er om amle r taks takso Ande Ande eiend til kl fattet de de (taks onom nomi l av s l av s imae eler s onom av ta prove bruk Hvora kkede relev irelev amle amle ndrin om fi av iforen ny ksono v ante eien de de ante de de nans ger ( lige) sekto nde mulig deler Hvora mien sekto kkede kkede ierer CCA ) som rer gjøre rer v )	fo Ande finan Tilpa r b (som l av s siere sning er om ala amle r taks takso eiend til kl fattet de de (taks onom nomi ns imae eler s av ta onom kkede relev en irelev ndrin om fi iforen ksono ante eien (I ante nans ger ( lige) sekto deler mien nv sekto ierer CCA ) som rer es rer )	fo Tilpa 0,04 r b sning ala Ande til kl ns l av s imae prove en amle ndrin ny de de (I ger ( nv kkede CCA es )	finan (som siere er om r taks fattet onom av ta bruk irelev av ksono ante nde mulig mien sekto ) gjøre rer
Ande l av s Hvora amle v de de Hvora kkede v		ng Ande finan ) (som l av s siere er om amle r taks takso eiend (taks fattet de de onom nomi eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev om fi av iforen ny ksono v ante eien ante nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto ierer ) rer gjøre som v rer	Ande finan (som Vann l av s siere er om amle - og r taks takso Ande Ande eiend (taks havre fattet de de onom nomi l av s l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede ssurs relev irelev amle amle om fi av iforen ny ksono v ante eien de de er (W ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede TR) kkede ierer ) rer gjøre som v rer	te Ande finan rin (som Vann l av s siere er om gs amle - og r taks takso eiend ut fattet (taks havre de de onom nomi eler s gif onom av ta kkede ssurs relev irelev om fi iforen ksono te ante eien er (W ante nans r) lige) sekto deler mien sekto TR) ierer ) rer som rer	te rin Vann gs - og Ande ut havre l av s gif prove ssurs amle ny te de de er (W r) kkede TR)	finan (som siere er om r taks fattet onom bruk av ta irelev av ksono ante nde mulig mien sekto ) gjøre rer
Ande l av s Hvora amle v de de Hvora kkede v	1,21 1,21	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso eiend (taks fattet de de onom nomi eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev om fi av iforen ny ksono v ante eien ante nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto ierer ) rer gjøre som v rer	Ande finan 1,21 (som l av s siere 31. d Sirku er om amle r taks takso Ande Ande eiend esem lær ø 1,21 (taks fattet de de onom nomi l av s l av s eler s ber 2 kono onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle amle om fi 024 av mi (C iforen ny ksono v ante eien de de ante de de nans E) lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede kkede ierer ) rer gjøre som v rer	Ande finan (som l av s siere 31. d Sirku er om amle r taks takso eiend esem lær ø fattet (taks de de onom nomi eler s ber 2 kono onom av ta kkede relev irelev om fi 024 mi (C iforen ksono ante eien ante nans E) lige) sekto deler mien sekto ierer ) rer som rer	1,82 Sirku Ande lær ø 1,52 l av s kono prove amle mi (C ny de de E) kkede	finan (som siere 31. d er om r taks esem fattet onom ber 2 bruk av ta irelev 024 av ksono ante nde mulig mien sekto ) gjøre rer
Ande l av s Hvora amle v de de Hvora kkede v		Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso eiend (taks fattet de de onom nomi eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev om fi av iforen ny ksono v ante eien ante nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan (som l av s siere er om Foru amle r taks takso Ande Ande eiend (taks rensn fattet de de onom nomi l av s l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede ing (P relev irelev amle amle om fi av iforen ny ksono v ante eien de de ante de de PC) nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede kkede ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan (som l av s siere er om Foru amle r taks takso eiend (taks rensn fattet de de onom nomi eler s onom av ta kkede ing (P relev irelev om fi iforen ksono ante eien ante PC) nans lige) sekto deler mien sekto ierer som ) rer rer	Foru Ande rensn l av s prove ing (P amle ny de de PC) kkede	finan (som siere er om r taks fattet onom bruk av ta irelev av ksono ante nde mulig mien sekto ) gjøre rer
Ande l av s Hvora amle v de de Hvora kkede v		Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso eiend (taks fattet de de onom nomi eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev om fi av iforen ny ksono v ante eien ante nans lige) sekto nde mulig Hvora mien deler sekto ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk er om amle r taks takso Ande Ande mang eiend (taks fattet de de onom nomi l av s l av s (BIO) fold eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle amle og ø om fi av iforen ny ksono v ante eien de de ante de de kosy nans lige) sekto nde mulig Hvora mien deler sekto stem kkede kkede ierer som ) rer gjøre v rer er	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk er om amle r taks takso mang eiend (taks fattet de de onom nomi (BIO) fold eler s onom av ta kkede relev irelev og ø om fi iforen ksono ante eien ante kosy nans lige) sekto mien deler sekto stem ierer som ) rer rer er	Biolo gisk Ande mang l av s (BIO) fold prove amle og ø ny de de kosy stem kkede er	finan (som siere er om r taks fattet onom bruk av ta irelev av ksono ante nde mulig mien sekto ) gjøre rer
Hvora v Hvora v	2,16 1,90	finan Ande siere l av s Ande er om som r taks sekto amle finan l av s fattet prove bruk Hvora onom de de rer (ta siere amle av ta av ny v irelev kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante eien onom illing kkede mifor v mien sekto deler enlige irelev eien ) rende mulig rer (s Hvora som ante deler ) gjø om v	finan Ande SUM 2,16 siere (CC l av s Ande er om som 1,90 r taks M + C sekto amle finan l av s fattet prove bruk Hvora onom de de rer (ta CA + siere amle av ta av BIO) ny v irelev WTR kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante + CE eien onom illing kkede mifor v mien sekto deler + PP enlige irelev eien ) rende rer (s mulig Hvora som C + ante deler ) om gjø v	finan Ande SUM siere (CC l av s er om som r taks M + C sekto amle finan fattet onom de de rer (ta CA + siere av ta BIO) irelev WTR kkede ksono r taks ksono ante + CE eien onom mifor mien sekto deler + PP enlige irelev ) rer (s som C + ante ) om	SUM 2,75 (CC Ande 2,42 M + C l av s prove CA + amle BIO) ny WTR de de + CE kkede + PP eien C + deler	finan siere er om r taks fattet bruk onom av ta av irelev omst Hvora ksono ante illing v mien sekto ) rende mulig rer (s gjø om

% (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien) finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien) finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)Begrensning av klimaendringer (CCM)5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Omsetning), 2024 5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Omsetni ng) proveny bruk av omstilling Hvorav rende muliggjøHvorav proveny bruk av nde muliggjøre provenybruk av

Begrensning av klimaendringer (CCM)

sektorer (taksonomiforenlige)

proveny

bruk av

omstilling

som finansierer taksonomirelevante

rende

muliggjø

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler

2

1

2

Finansielle garantier (KPI for FinGuar)

Forvaltningskapital (KPI for AuM)

Forvaltningskapital (KPI for AuM)

5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Omsetni

0,95 0,69

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

0,08

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

(taksonomiforenlige)

proveny

taksonomirelevante sektorer

nde

bruk av

eiendeler som finansierer

muliggjøre

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

Hvorav

ng)

Vann- og havressurser (WTR)

(taksonomiforenlige)

proveny

taksonomirelevante sektorer

bruk av

eiendeler som finansierer

muliggjøre

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

muliggjøreHvorav

1,21 1,21 nde

Andel av samlede dekkede eiendeler

som omfattes av taksonomien)

Forvaltningskapital (KPI for AuM)

Finansielle garantier (KPI for FinGuar)

0,95 0,69

1

2

Andel av samlede dekkede

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

0,08

Andel av samlede dekkede

1,21 1,21 nde

Vann- og havressurser (WTR)

Andel av samlede dekkede

Sirkulær økonomi (CE)

31. desember 2024

bruk av

eiendeler som finansierer

muliggjøre

Sirkulær økonomi (CE)

(taksonomiforenlige)

proveny

taksonomirelevante sektorer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

bruk av

muliggjøreHvorav

31. desember 2024

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

nde

Forurensning (PPC)

(taksonomiforenlige)

proveny

taksonomirelevante sektorer

nde

bruk av

eiendeler som finansierer

muliggjøre

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

Hvorav

finansierer taksonomirelevante sektorer

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

Andel av samlede dekkede

Forurensning (PPC)

2 Forva ltning skap ital (K PI for AuM )	5. 1 Finan KP sielle I fo gara r s ntier trø (KPI for Fi mm nGua er r) fo r e	2 Forva ltning som gara skap omfa ital (K ttes a (KPI PI for v tak AuM sono ) mien r) )	5. 2 1 % (i f Finan Forva KP orhol sielle ltning I fo som d til s skap omfa amle r s ntier ital (K ttes a de ei trø PI for ende v tak for Fi mm AuM sono ler ut nGua mien ) enfor er ) bala fo nsen r e	1 % (i f Finan orhol sielle som d til s gara omfa amle ntier ttes a de ei (KPI ende v tak for Fi sono ler ut nGua mien enfor r) ) bala nsen	5. % (i f KP orhol I fo d til s amle r s de ei trø ende mm ler ut enfor er bala fo nsen r e
Ande l av s amle Hvora de de kkede v eien deler som Hvora v	ks 3,74 po ne 3,56 rin rer (ta ge r u te enlige nfo )	Begr 3,74 ensn Ande som 3,56 ing a sekto l av s finan prove bruk Hvora v klim siere amle av ny v aend ksono r taks de de omst Hvora ringe onom kkede mifor illing v r (CC irelev eien rende mulig Hvora M) ante deler gjø v	ks finan Ande siere po l av s r taks Ande omfa ne som amle sekto onom l av s ttet a finan rin prove bruk Hvora de de rer (ta v tak irelev siere amle ge av ny kkede v sono ksono r taks de de ante r u omst Hvora eien mien sekto onom kkede mifor illing te v deler ) rer (s enlige irelev eien nfo som rende mulig Hvora om e ante deler ) gjø v r	finan Ande Begr 3,74 siere l av s ensn r taks Ande omfa som 3,56 amle ing a sekto onom l av s ttet a finan prove bruk de de Hvora v klim rer (ta v tak siere irelev amle av ny kkede v aend ksono sono r taks de de ante omst Hvora eien ringe mien onom sekto kkede mifor illing deler v ) r (CC rer (s enlige irelev eien som rende mulig Hvora M) om e ante deler ) gjø v r	ks finan Ande Begr siere po l av s ensn r taks omfa ne som amle ing a sekto onom ttet a finan rin de de v klim rer (ta v tak irelev siere ge kkede aend sono ksono r taks ante r u eien mien ringe sekto onom mifor te deler ) r (CC rer (s enlige irelev nfo som M) om e ante ) r
Ande l av s amle de de Hvora kkede v eien Hvora deler som v	r b ala 0,23 ns en (taks (I onom nv iforen es lige) te rin	Tilpa 0,23 sning takso Ande eiend til kl nomi l av s imae eler s prove bruk Hvora relev amle ndrin om fi av ny v ante de de nans ger ( sekto nde mulig Hvora kkede ierer CCA rer gjøre v )	r b Ande finan ala (som l av s siere er om ns amle r taks takso Ande eiend en (taks fattet de de (taks onom nomi l av s eler s (I onom onom prove av ta bruk Hvora kkede relev irelev amle om fi nv av iforen ny ksono iforen v ante eien ante de de nans es lige) sekto lige) nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer te ) som rer gjøre v rer rin	Ande finan Tilpa 0,23 (som l av s siere sning er om amle r taks takso Ande eiend til kl fattet de de onom nomi l av s imae eler s av ta prove bruk Hvora kkede relev irelev amle ndrin om fi av ksono ny v ante eien ante de de nans ger ( sekto nde mulig deler Hvora mien sekto kkede ierer CCA ) som rer gjøre v rer )	r b Ande finan ala Tilpa (som l av s siere sning er om ns amle r taks takso eiend til kl en fattet (taks de de onom nomi imae eler s (O onom av ta kkede relev irelev ndrin om fi ksono iforen ante ms eien ante nans ger ( lige) sekto deler mien sekto et ierer CCA ) som rer rer ni )
Ande l av s amle de de Hvora kkede v eien Hvora deler som v	gs ut gif (taks te onom r) iforen lige)	Vann - og takso Ande eiend havre nomi l av s eler s prove bruk Hvora ssurs relev amle om fi av ny v ante er (W de de nans sekto nde mulig Hvora TR) kkede ierer rer gjøre v	Ande finan gs (som l av s siere ut er om amle r taks takso Ande gif eiend (taks de de (taks fattet onom nomi l av s te eler s onom prove bruk onom av ta Hvora kkede relev irelev amle r) om fi av iforen ny iforen ksono v ante eien ante de de nans lige) sekto lige) nde mulig Hvora mien deler sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan (som Vann l av s siere er om - og amle r taks takso Ande eiend havre de de fattet onom nomi l av s eler s prove bruk av ta Hvora kkede ssurs relev irelev amle om fi av ny ksono v ante eien er (W ante de de nans sekto nde mulig Hvora mien deler sekto TR) kkede ierer som ) rer gjøre v rer	ng Ande finan (som ) Vann l av s siere er om - og amle r taks takso eiend (taks havre de de fattet onom nomi eler s onom av ta kkede ssurs relev irelev om fi iforen ksono ante eien er (W ante nans lige) sekto mien deler sekto TR) ierer som ) rer rer
Ande l av s amle de de Hvora kkede v eien Hvora deler som v	2,11 0,47 (taks onom iforen lige)	2,11 31. d Sirku takso Ande eiend esem lær ø 0,47 nomi l av s eler s ber 2 kono prove bruk Hvora relev amle om fi 024 mi (C av ny v ante de de nans E) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks de de (taks fattet onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora onom av ta kkede relev irelev amle om fi av iforen ny iforen ksono v ante eien de de ante nans lige) sekto lige) nde mulig Hvora mien deler sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan 2,11 (som l av s siere 31. d Sirku er om amle r taks takso Ande eiend esem lær ø 0,47 de de fattet onom nomi l av s eler s ber 2 kono prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi 024 mi (C av ny ksono v ante eien de de ante nans E) sekto nde mulig Hvora mien deler sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	Ande finan (som l av s siere 31. d Sirku er om amle r taks takso eiend esem lær ø (taks de de fattet onom nomi eler s ber 2 kono onom av ta kkede relev irelev om fi 024 mi (C iforen ksono ante eien ante nans E) lige) sekto mien deler sekto ierer som ) rer rer
Ande l av s amle de de Hvora kkede v eien Hvora deler som v	(taks onom iforen lige)	Foru takso Ande eiend rensn nomi l av s eler s prove bruk Hvora ing (P relev amle om fi av ny v ante de de PC) nans sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de (taks onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora onom av ta kkede relev irelev amle om fi av ny iforen v iforen ksono ante eien de de ante nans lige) sekto lige) nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer ) rer som gjøre v rer	Ande finan (som l av s siere er om Foru amle r taks takso Ande eiend rensn fattet de de onom nomi l av s eler s prove bruk Hvora av ta kkede ing (P relev irelev amle om fi av ny v ksono ante eien de de ante PC) nans sekto nde mulig deler Hvora mien sekto kkede ierer ) rer som gjøre v rer	Ande finan (som l av s siere er om Foru amle r taks takso eiend fattet (taks rensn de de onom nomi eler s onom av ta kkede ing (P relev irelev om fi iforen ksono ante eien ante PC) nans lige) sekto deler mien sekto ierer ) rer som rer
Ande l av s amle de de Hvora kkede v eien Hvora deler som v	(taks (BIO) onom iforen lige)	Biolo gisk takso Ande mang eiend nomi l av s fold eler s prove bruk Hvora relev amle og ø om fi av ny v ante de de kosy nans sekto nde mulig Hvora stem kkede ierer rer gjøre v er	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de (taks onom nomi l av s (BIO) eler s onom prove bruk Hvora onom av ta kkede relev irelev amle om fi av ny iforen ksono v iforen ante eien de de ante nans lige) sekto lige) nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer ) rer som gjøre v rer	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk er om amle r taks takso Ande mang eiend fattet de de onom nomi l av s fold eler s prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle og ø om fi av ny ksono v ante eien de de ante kosy nans sekto nde mulig deler Hvora mien sekto stem kkede ierer ) rer som gjøre v rer er	Ande finan Biolo (som l av s siere gisk er om amle r taks takso mang eiend fattet (taks de de onom nomi (BIO) fold eler s onom av ta kkede relev irelev og ø om fi ksono iforen ante eien ante kosy nans lige) sekto deler mien sekto stem ierer ) rer som rer er
Ande l av s amle Hvora de de v kkede eien deler Hvora som v	5,86 4,03 rer (ta BIO) enlige )	SUM 5,86 (CC Ande som 4,03 M + C sekto l av s finan prove bruk Hvora CA + siere amle av ny v WTR ksono r taks de de omst Hvora + CE illing onom mifor kkede v + PP irelev eien rende mulig Hvora C + ante deler gjø v	finan Ande siere l av s Ande er om som r taks sekto amle l av s finan prove fattet bruk Hvora onom de de rer (ta siere amle av ta av ny v BIO) irelev kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante eien illing onom mifor kkede v mien sekto deler enlige irelev eien ) rende mulig rer (s Hvora som ante deler ) gjø om v	finan Ande SUM 5,86 siere (CC l av s Ande er om som 4,03 r taks M + C sekto amle l av s finan fattet prove bruk Hvora onom de de rer (ta CA + siere amle av ta av ny v irelev WTR kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante + CE eien onom illing mifor kkede v mien sekto deler + PP enlige irelev eien ) rende rer (s mulig Hvora som C + ante deler ) om gjø v	finan Ande SUM siere (CC l av s er om som r taks M + C sekto amle finan fattet onom de de rer (ta CA + siere av ta BIO) irelev WTR kkede ksono r taks ksono ante + CE eien onom mifor mien sekto deler + PP enlige irelev ) rer (s som C + ante ) om

Hvorav sektorer (taksonomiforenlige) taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige) taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige) % (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien) finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien) finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien) finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)Begrensning av klimaendringer (CCM) Tilpasning til klimaendringer (CCA) Vann- og havressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE)5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Investeringsutgifter), 2024 5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Investe2ringsutgifter)

Andel av samlede dekkede eiendeler

finansierer taksonomirelevante sektorer (som er

Hvorav

Hvorav

bruk av

omfattet av taksonomien)

omstilling

rende

muliggjø

Hvorav

proveny

5. KPI for strømmer for eksponeringer utenfor balansen (Investe

Begrensning av klimaendringer (CCM)

3,74 3,56 % (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen

som omfattes av taksonomien)

Finansielle garantier (KPI for FinGuar)

Forvaltningskapital (KPI for AuM)

1

Andel av samlede dekkede

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

0,23 finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

Hvorav

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

Andel av samlede dekkede

2,11 0,47

Vann- og havressurser (WTR)

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

Hvorav

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

ringsutgifter)

Andel av samlede dekkede

Sirkulær økonomi (CE)

finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

Hvorav

bruk av

muliggjøre

31. desember 2024

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

Andel av samlede dekkede

Forurensning (PPC) finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

Hvorav

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

taksonomirelevante sektorer

finansierer taksonomirelevante sektorer

(taksonomiforenlige)

(som er omfattet av taksonomien)

Forurensning (PPC) eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

31. desember 2024

taksonomirelevante sektorer

(taksonomiforenlige)

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

som finansierer taksonomirelevante

Andel av samlede dekkede eiendeler som

som omfattes av taksonomien)

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

er omfattet av taksonomien)

SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

Hvorav

Andel av samlede dekkede

Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) finansierer taksonomirelevante sektorer

Hvorav

Hvorav

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

Andel av samlede dekkede eiendeler

SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

5,86 4,03 finansierer taksonomirelevante sektorer (som

Hvorav

bruk av

Hvorav

er omfattet av taksonomien)

omstilling

rende

muliggjø

Hvorav

proveny

som finansierer taksonomirelevante

Andel av samlede dekkede eiendeler som

sektorer (taksonomiforenlige)

finansierer taksonomirelevante sektorer (som

eiendeler som finansierer

Andel av samlede dekkede eiendeler som

taksonomirelevante sektorer

finansierer taksonomirelevante sektorer

(taksonomiforenlige)

(som er omfattet av taksonomien)

Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

Hvorav

2 Forva ltning skap ital (K PI for AuM )	1 Finan sielle gara ntier (KPI for Fi nGua r)	2 Forva ltning skap ital (K PI for AuM )	1 2 1 Finan Forva Finan sielle ltning sielle som gara gara skap omfa ntier ital (K ntier ttes a (KPI (KPI PI for v tak for Fi for Fi AuM sono nGua nGua ) mien r) r) )	% (i f orhol som d til s omfa amle ttes a de ei ende v tak sono ler ut mien enfor ) bala nsen	2 1 % (i f Forva Finan orhol ltning sielle d til s gara skap amle ital (K ntier de ei (KPI PI for ende for Fi AuM ler ut nGua ) enfor r) bala nsen	som omfa ttes a v tak sono mien )
	4,01 3,44	prove bruk Hvora av ny v omst Hvora illing v rende mulig Hvora gjø v	4,01 4,01 Ande som 3,44 3,44 sekto l av s finan prove bruk Hvora rer (ta siere amle av ny v ksono r taks de de omst Hvora onom kkede mifor illing v enlige irelev eien rende mulig Hvora ante deler ) gjø v	finan Ande siere l av s r taks Ande omfa som amle sekto onom l av s ttet a finan prove bruk de de Hvora rer (ta irelev v tak siere amle av ny kkede v sono ksono r taks de de ante omst Hvora eien mien sekto onom kkede mifor illing v deler ) enlige rer (s irelev eien som rende mulig Hvora om e ante deler ) gjø r v	Begr 4,01 ensn omfa som 3,44 ing a sekto ttet a finan prove v klim rer (ta v tak siere ny aend ksono sono r taks ringe mien onom mifor ) r (CC enlige irelev M) ante )	finan Ande siere l av s r taks Ande amle onom l av s bruk de de irelev amle av kkede de de ante omst eien sekto kkede illing deler rer (s eien som rende mulig om e deler gjø r
	0,47	prove bruk Hvora av ny v nde mulig Hvora gjøre v	0,47 0,47 takso Ande eiend (taks nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora relev amle om fi av iforen ny v ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend fattet de de (taks onom nomi l av s eler s onom prove av ta bruk Hvora kkede relev irelev amle om fi av iforen ny ksono v ante eien ante de de nans lige) nde sekto mulig deler Hvora mien sekto kkede ierer ) som rer gjøre v rer	Tilpa 0,47 (som sning er om takso til kl fattet (taks nomi imae onom av ta prove relev ndrin iforen ny ksono ante ger ( lige) sekto mien CCA ) rer )	Ande finan l av s siere amle r taks Ande eiend de de onom l av s eler s bruk kkede irelev amle om fi av eien ante de de nans nde mulig deler sekto kkede ierer som gjøre rer
		prove bruk Hvora av ny v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (taks nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora relev amle om fi av iforen ny v ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi av iforen ny ksono v ante eien ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer ) rer gjøre som v rer	(som Vann er om - og takso (taks havre fattet nomi onom prove av ta ssurs relev iforen ny ksono ante er (W lige) sekto mien TR) ) rer	Ande finan l av s siere amle r taks Ande eiend de de onom l av s eler s bruk kkede irelev amle om fi av eien ante de de nans nde mulig deler sekto kkede ierer gjøre som rer
		prove bruk Hvora av ny v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (taks nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora relev amle om fi av iforen ny v ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi av iforen ny ksono v ante eien ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	(som Sirku er om takso lær ø (taks fattet nomi kono onom prove av ta relev mi (C iforen ny ksono ante E) lige) sekto mien ) rer	Ande finan l av s siere 31. d amle r taks Ande eiend esem de de onom l av s eler s ber 2 bruk kkede irelev amle om fi 024 av eien ante de de nans nde mulig deler sekto kkede ierer som gjøre rer
		prove bruk Hvora av ny v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (taks nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora relev amle om fi av iforen ny v ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi av iforen ny ksono v ante eien ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora deler mien sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	(som er om Foru takso (taks rensn fattet nomi onom prove av ta ing (P relev iforen ny ksono ante PC) lige) sekto mien ) rer	Ande finan l av s siere amle r taks Ande eiend de de onom l av s eler s bruk kkede irelev amle om fi av eien ante de de nans nde mulig deler sekto kkede ierer som gjøre rer
		prove bruk Hvora av ny v nde mulig Hvora gjøre v	takso Ande eiend (taks nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora relev amle om fi av iforen ny v ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora kkede ierer rer gjøre v	Ande finan (som l av s siere er om amle r taks takso Ande eiend (taks fattet de de onom nomi l av s eler s onom prove bruk Hvora av ta kkede relev irelev amle om fi av iforen ny ksono v ante eien ante de de nans lige) sekto nde mulig Hvora mien deler sekto kkede ierer som ) rer gjøre v rer	Biolo (som gisk er om takso mang (taks fattet nomi (BIO) fold onom prove av ta relev og ø iforen ny ksono ante kosy lige) sekto mien stem ) rer er	Ande finan l av s siere amle r taks Ande eiend de de onom l av s eler s bruk kkede irelev amle om fi av eien ante de de nans nde mulig deler sekto kkede ierer som gjøre rer
	4,00 3,44	prove bruk Hvora av ny v omst Hvora illing v rende mulig Hvora gjø v	4,00 4,00 Ande som 3,44 3,44 sekto finan l av s prove bruk Hvora rer (ta siere amle av ny v ksono r taks de de omst Hvora onom illing kkede mifor v enlige irelev eien rende mulig Hvora ante deler ) gjø v	finan Ande siere l av s Ande er om som r taks sekto amle finan l av s fattet prove bruk Hvora onom de de rer (ta siere amle av ta av ny v irelev kkede ksono r taks de de omst Hvora ksono ante eien onom illing kkede mifor v mien sekto deler enlige irelev eien ) rende mulig rer (s Hvora som ante deler ) gjø om v	SUM 4,00 (CC er om som 3,44 M + C sekto finan fattet prove rer (ta CA + siere av ta BIO) ny WTR ksono r taks ksono + CE onom mifor mien + PP enlige irelev ) C + ante )	finan Ande siere l av s Ande r taks amle l av s bruk onom de de amle av irelev kkede de de omst ante eien illing kkede sekto deler eien rende mulig rer (s som deler om gjø

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

Hvorav

Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)

(taksonomiforenlige)

proveny

taksonomirelevante sektorer

nde

bruk av

eiendeler som finansierer

muliggjøre

Andel av samlede dekkede eiendeler som

Hvorav

Hvorav

SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

sektorer (taksonomiforenlige)

2,16 1,90

proveny

bruk av

omstilling

som finansierer taksonomirelevante

rende

muliggjø

Hvorav

Andel av samlede dekkede eiendeler

finansierer taksonomirelevante sektorer (som

omstilling

rende

muliggjø

Hvorav

bruk av

er omfattet av taksonomien)

proveny

Andel av samlede dekkede eiendeler

SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

2,16 1,90 finansierer taksonomirelevante sektorer

bruk av

muliggjøre

(som er omfattet av taksonomien)

proveny

nde

Andel av samlede dekkede

Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)

KPI-er for forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Vedlegg X

0. KPI-er for forsikrings- og gjenforsikringsforetak 0. KPI-er for forsikrings- og gjenforsikringsforetak

en, med følgende vekter for investeringer i foretak: Basert på omsetning: 3,2 % Basert på investeringsutgifter: 2,9 %	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI	Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak: Basert på omsetning: 5 202 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 4 738 millioner kroner
Prosentdelen av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller investeringer i offentlige enheter. Dekningsgrad: 89,4 %	gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt	Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter. Dekning: 161 929 millioner kroner
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
	Prosentdelen av derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: (1,5) %	Derivatenes verdi i pengebeløp: (2 431) millioner kroner
dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak:0 % For finansielle foretak: 9,5 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak i EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak i EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 34 millioner kroner For finansielle foretak: 15 335 millioner kroner
eiendelene som dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak:1,2 % For finansielle foretak: 10,6 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 1 962 millioner kroner For finansielle foretak: 17 155 millioner kroner
KPI-en: For ikke-finansielle foretak: 4,7 % For finansielle foretak: 25,2 %	Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av	Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: 7 643 millioner kroner For finansielle foretak: 40 881 millioner kroner
som dekkes av KPI-en: 50,2 %	Andelen eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene	Verdien av eksponeringer mot andre motparter og eiendeler: 81 349 millioner kroner
	Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter: 1,2 %	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter: 2 022 millioner kroner
84,6 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en:	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien: 136 923 millioner kroner
eiendelene som dekkes av KPI-en: 11,7 %	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i forhold til verdien av de samlede	Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige: 18 872 millioner kroner
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
som dekkes av KPI-en: For ikke-finansielle foretak: Basert på omsetning: 0,6 % Basert på investeringsutgifter: 0,8 % For finansielle foretak: Basert på omsetning: 0,7 % Basert på investeringsutgifter: 0,5 %	Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU: For ikke-finansielle foretak: Basert på omsetning: 1 031 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 1 345 millioner kroner For finansielle foretak: Basert på omsetning: 1 194 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 765 millioner kroner
som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av økonomiske aktiviteter: Basert på omsetning: 1,2 % Basert på investeringsutgifter: 1,1 %	Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige	Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter: Basert på omsetning: 2 022 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 1 795 millioner kroner
de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Basert på omsetning: 1,8 % Basert på investeringsutgifter: 1,6 %	Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til	Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter og eiendeler i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en: Basert på omsetning: 2 977 millioner kroner Basert på investeringsutgifter: 2 627 millioner kroner
Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål
		Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive:
(1) Begrensning av klimaendringer	Omsetning: 3,1 % Investeringsutgifter: 2,7 %	Omstillingsaktiviteter: Omsetning:0,3 %, Investeringsutgifter: 0,3 % Muliggjørende aktiviteter: Omsetning: 0,9 %, Investeringsutgifter: 1,0 %
(2) Tilpasning til klimaendringer	Omsetning: 0 % Investeringsutgifter: 0 %	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av	Omsetning: 0 %	Muliggjørende aktiviteter:
vann- og havressurser	Investeringsutgifter: 0 % Omsetning: 0 %	Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0% Muliggjørende aktiviteter:
(4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Investeringsutgifter: 0 %	Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(5) Forebygging og begrensning av forurensning	Omsetning: 0 % Investeringsutgifter: 0 %	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%
(6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Omsetning: 0 % Investeringsutgifter: 0 %	Muliggjørende aktiviteter: Omsetning 0 %, Investeringsutgifter 0%

Standardmaler for offentliggjøring i henhold til art. 8 (6) og (7) – Vedlegg XII

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter– Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Omsetning Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, beholdninger) – Omsetning

Rad Kjerneenergirelaterte aktiviteter
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, beholdninger) – Omsetning demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som 1. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Rad Kjerneenergirelaterte aktiviteter brenselsyklusen.	JA
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, beholdninger) – Omsetning Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme 1. 2. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Kjerneenergirelaterte aktiviteter Rad brenselsyklusen. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA JA
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme 1. 2. 3. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt brenselsyklusen. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA JA JA
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Fossilgassrelaterte aktiviteter
2. 3. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. 4. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile sikkerhetsoppgraderinger av disse. gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Fossilgassrelaterte aktiviteter	JA JA JA
3. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt bygging eller drift av anlegg for Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av sikkerhetsoppgraderinger av disse. 4. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile 5. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Fossilgassrelaterte aktiviteter	JA JA
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av 4. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile 5. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile 6. varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige gassformige brensler. gassformige brensler. brensler.	JA JA JA
	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme

Rad Økonomiske aktiviteter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Omsetning Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning

		Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 1.	Beløp i millioner NOK Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp Prosent CCM + CCA 0 0,00 Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Beløp Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	Prosent 0,00	Beløp Prosent Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0 0,00
	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent
2. Rad 1.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	CCM + CCA 0 0	0,00 0,00	Begrensning av 0 klimaendringer (CCM) 0	0,00 0,00	Tilpasning til 0 klimaendringer (CCA) 0	0,00 0,00
3. 2. 1.	Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	Beløp 43 0	Prosent 0,00 0,00	Beløp 43 0	Prosent 0,00 0,00	Beløp 0 0	Prosent 0,00 0,00
4. 3. 2.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 0 43	0,00 0,00 0,00	0 0 43	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 4.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	43 0 0	0,00 0,00 0,00	43 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 5. 8.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 144 203 144 246 0	0,00 5,16 0,00 5,16	0 144 199 144 243 0	0,00 5,16 5,16 0,00	0 3 3 0	0,00 0,00 0,00 0,00
7. 6.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 144 203	0,00 5,16	0 144 199	0,00 5,16	0 3	0,00 0,00
8.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 144 246	0,00 5,16	0 144 243	0,00 5,16	0 3	0,00 0,00

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 144 203 5,16 144 199 5,16 3 0,00

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

klimaendringer (CCM)

klimaendringer (CCM)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

JA

klimaendringer (CCM)

Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Rad Økonomiske aktiviteter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Omsetning 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 144 246 5,16 144 243 5,16 3 0,00 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

1. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i

Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

Rad Økonomiske aktiviteter

brensler.

gassformige brensler.

	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 0,00 0 0,00 0 0,00 Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
2. Rad 1.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	CCM + CCA 1 0,00 0 0,00		Beløp Prosent		Beløp Begrensning av 1 klimaendringer (CCM) 0	Prosent 0,00 0,00	Beløp Prosent Tilpasning til 0 0,00 klimaendringer (CCA) 0
3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp	0,00 Prosent
2. 1. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	41 1 0	0,03 0,00 0,00	41 1 0	0,03 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 2. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 41 1	0,00 0,03 0,00	0 41 1	0,00 0,03 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 3. 6.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 0 41	0,00 0,00 0,03	0 0 41	0,00 0,00 0,03	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 7.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 8.	telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante	144 204 0 0	99,97 0,00 0,00	144 200 0 0	99,97 0,00 0,00	3 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6.	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 246 144 204 0	100,00 99,97 0,00	144 243 144 200 0	100,00 99,97 0,00	3 3 0	0,00 0,00 0,00
8. 7.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 246 144 204	100,00 99,97	144 243 144 200	100,00 99,97	3 3	0,00 0,00
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 246	100,00	144 243	100,00	3	0,00

1.

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Omsetning Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning

		Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av klimaendringer (CCM)		Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Beløp	Prosent
1. Rad	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Økonomiske aktiviteter for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA 0	0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0	0,00
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp i millioner NOK taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katore	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00
1. 3.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
2. 4.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katore taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 6	0,00 0,00	0 6	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
3. 5.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katore taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 4	0,00 0,00	0 4	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 6.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren	6 0	0,00 0,00	6 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
5. 7.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er nøkkeltallsindikatoren	4 881 208	0,00 31,53	4 878 222	0,00 31,43	0 2 986	0,00 0,11
6. 8. 7.	taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er for den relevante nøkkeltallsindi katoren taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante	0 881 218	0,00 31,53	0 878 232	0,00 31,43	0 2 986	0,00 0,11

nøkkeltallsindikatoren 881 208 31,53 878 222 31,43 2 986 0,11

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 881 218 31,53 878 232 31,43 2 986 0,11

Rad Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Omsetning Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

Rad	nøkkeltallsindikatoren Økonomiske aktiviteter	1	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosentdel
2.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nøkkeltallsindikatoren
1.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1	0,00
3.	nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante	1	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
2.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
4.	nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante	1	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
3.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
5.	nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante	0	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
4.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
6.	nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante	0	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nøkkeltallsindikatoren	1	0,00
5.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1 769 146	63,31
6.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for nøkkeltallsindikatoren den relevante nøkkel tallsindikatoren	1	0,00
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er	1 769 150	63,31
	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren		63,31
		1 769 146
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
	den relevante nøkkel tallsindikatoren	1 769 150	63,31

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Investeringsutgifter

	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Kjerneenergirelaterte aktiviteter brenselsyklusen.	JA
2. 1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. brenselsyklusen.	JA JA
3. 2. 1.	Kjerneenergirelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som sikkerhetsoppgraderinger av disse. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra	JA JA JA
	brenselsyklusen. Fossilgassrelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende
3. 2. 4.	atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile sikkerhetsoppgraderinger av disse. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av	JA JA JA
	gassformige brensler. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.
3. 5. 4.	Fossilgassrelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt gassformige brensler. gassformige brensler. sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA JA JA

Rad Økonomiske aktiviteter Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) CCM + CCA Begrensning av Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter gassformige brensler. 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter

	Beløp i millioner NOK	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp					Prosent
Rad 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	CCM + CCA Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter 0			Begrensning av Tilpasning til klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) 0,00 0 0,00
	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)	Prosent
2. 1. Rad	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	29 CCM + CCA 0	0,00 0,00	29 Begrensning av 0 klimaendringer (CCM)	0,00 0,00	0 Tilpasning til 0 klimaendringer (CCA)	0,00 0,00
3. 2.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	13 Beløp 29	0,00 Prosent 0,00	13 Beløp 29	0,00 Prosent 0,00	0 Beløp 0	0,00 Prosent 0,00
4. 1. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 0 13	0,00 0,00 0,00	0 0 13	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 2. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 29 0	0,00 0,00 0,00	0 29 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 3. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	0 13 0	0,00 0,00 0,00	0 13 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 4. 6. 8.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 536 0 144 577 0	5,17 0,00 5,17 0,00	144 531 0 144 572 0	5,17 0,00 5,17 0,00	5 0 5 0	0,00 0,00 0,00 0,00
5. 7.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter	0 144 536	0,00 5,17	0 144 531	0,00 5,17	0 5	0,00 0,00
8. 6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 577	5,17	144 572	5,17	5	0,00

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 144 536 5,17 144 531 5,17 5 0,00

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

klimaendringer (CCM)

JA

JA

JA

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

klimaendringer (CCM)

klimaendringer (CCM)

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 0 0,00 0 0,00 0 0,00 Rad Økonomiske aktiviteter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Investeringsutgifter 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 144 577 5,17 144 572 5,17 5 0,00 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter

1. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i

Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter

Rad Økonomiske aktiviteter

6.

5.

brensler.

brensler.

gassformige brensler.

2.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
1. Rad 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	23 0,02 CCM + CCA 0 0,00		23 0,02 Begrensning av 0 0,00 klimaendringer (CCM)		0 0,00 Tilpasning til 0 0,00 klimaendringer (CCA)
2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	13 Beløp	0,01 Prosent	13 Beløp	0,01 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent
4. 1. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	23 0 0	0,02 0,00 0,00	23 0 0	0,02 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 2. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	13 0 23	0,01 0,00 0,02	13 0 23	0,01 0,00 0,02	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 3. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 0 13	0,00 0,00 0,01	0 0 13	0,00 0,00 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 4. 6.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 144 541 0	0,00 99,98 0,00	0 144 536 0	0,00 99,97 0,00	0 5 0	0,00 0,00 0,00
8. 5. 7.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 144 577 0	0,00 100,00 0,00	0 144 572 0	0,00 100,00 0,00	0 5 0	0,00 0,00 0,00
6. 8.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	144 541 0	99,98 0,00	144 536 0	99,97 0,00	5 0	0,00 0,00
7.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 577 144 541	100,00 99,98	144 572 144 536	100,00 99,97	5 5	0,00 0,00
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	144 577	100,00	144 572	100,00	5	0,00

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Investeringsutgifter Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige –

	Investeringsutgifter	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Økonomiske aktiviteter Investeringsutgifter	CCM + CCA			Begrensning av Tilpasning til klimaendringer (CCM) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent
Rad 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Økonomiske aktiviteter taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA 0	0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0	0,00
2. 1.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00
3. 2.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 3.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
5. 4.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 4	0,00 0,00	0 4	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 5.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
7. 6.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren nøkkeltallsindikatoren	4 871 746	0,00 31,19	4 871 190	0,00 31,17	0 556	0,00 0,02
8. 7.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 871 750 871 746	0,00 31,19 31,19	0 871 194 871 190	0,00 31,17 31,17	0 556 556	0,00 0,02 0,02

Rad Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Samlet GAR for eiendeler, beholdninger – Investeringsutgifter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 871 750 31,19 871 194 31,17 556 0,02

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

1. Rad	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Økonomiske aktiviteter
	nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	1 Beløp	0,00 Prosentdel
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
1.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	1	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1	0,00
3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
2.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1	0,00
4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
3.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
5. 4.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
6. 5.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
7.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
6.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	1 778 284	63,63
	nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
7.	den relevante nøkkel tallsindikatoren nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	1 778 286	63,63
		1 778 284	63,63
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
	den relevante nøkkel tallsindikatoren	1 778 286	63,63

Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

6.

brensler.

gassformige brensler.

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter– Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Omsetning Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Omsetning

Kjerneenergirelaterte aktiviteter
Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Kjerneenergirelaterte aktiviteter produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Omsetning brenselsyklusen. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling,	JA
demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Kjerneenergirelaterte aktiviteter produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme brenselsyklusen. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som	JA JA JA
atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av brenselsyklusen. atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme	JA JA JA
eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Fossilgassrelaterte aktiviteter	JA
sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt	JA JA
produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for	JA JA
anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av gassformige brensler. varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av	JA JA JA JA
	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Omsetning atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Omsetning Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.

varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Rad	Økonomiske aktiviteter	Begrensning av Tilpasning til CCM + CCA klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 1.	Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til	Beløp CCM + CCA	Prosent	Beløp Prosent Begrensning av		Beløp Tilpasning til klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Prosent
	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	Beløp 4	Prosent 0,00	Beløp 4 Begrensning av	Prosent 0,00	Beløp 0 Tilpasning til	Prosent 0,00
Rad 1. 2.	Økonomiske aktiviteter 4.26 Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	CCM + CCA 4 4 Beløp	0,00 0,00 Prosent	klimaendringer (CCM) 4 4 Beløp	0,00 0,00 Prosent	klimaendringer (CCA) 0 0 Beløp	0,00 0,00 Prosent
2. 3. 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	275 4 4	0,01 0,00 0,00	275 4 4	0,01 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 4. 2.	4.28 Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	275 0 4	0,00 0,01 0,00	275 0 4	0,00 0,01 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 5. 3.	4.29 Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren den relevante delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	35 0 275	0,00 0,00 0,01	35 0 275	0,00 0,01	0 0	0,00 0,00
5. 6. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	35 0 0	0,00 0,00 0,00	35 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 7. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	61 136 0 35	1,21 0,00 0,00	60 819 0 35	1,21 0,00 0,00	317 0 0	0,01 0,00 0,00
8. 7. 6.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	61 454 61 136 0	1,22 1,21 0,00	61 137 60 819 0	1,21 1,21 0,00	317 317 0	0,01 0,01 0,00
8.	Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	61 454	1,22	61 137	1,21	317	0,01

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 61 136 1,21 60 819 1,21 317 0,01 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 61 454 1,22 61 137 1,21 317 0,01

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

klimaendringer (CCM)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

JA

JA

Rad Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning Rad Økonomiske aktiviteter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Omsetning Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til	klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 2. 1.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til 4.26	Beløp Prosent 5 0,01 CCM + CCA		Beløp Prosent 5 0,01 Begrensning av klimaendringer (CCM)		Beløp Prosent 0 0,00 Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	5 9 Beløp	0,01 Prosent Beløp		0,01 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent
3. 2. 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til 4.27 Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	9 244 5	0,01 0,40 0,01	9 244 5	0,01 0,40 0,01	0 0	0,00 0,00
4. 3. 2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	244 0 9	0,40 0,00 0,01	244 0 9	0,40 0,00 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 37 244	0,00 0,06 0,40	0 37 244	0,00 0,06 0,40	0 0	0,00 0,00
6. 5. 4.	4.30 Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	37 0 0	0,06 0,00 0,00	37 0 0	0,06 0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
7. 6. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	61 160 0 37	99,52 0,00 0,06	60 843 0 37	99,00 0,00 0,06	317 0 0	0,52 0,00 0,00
8. 7. 6.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	160 61 454 0	99,52 100,00 0,00	60 843 61 137 0	99,00 99,48 0,00	317 0	0,52 0,00
8. 7.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	61 454 61 160	100,00 99,52	61 137 60 843	99,48 99,00	317 317	0,52 0,52
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	61 454	100,00	61 137	99,48	317	0,52

1.

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Omsetning Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning

		Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av klimaendringer (CCM)		Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Beløp	Prosent
Rad 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Økonomiske aktiviteter taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA 8	0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 8	0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0	0,00
2. 1.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	Beløp 8	Prosent 0,00	Beløp 8	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00
3. 2.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	8 11	0,00 0,00	8 11	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 3.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	8 1 655	0,00 0,03	8 1 655	0,00 0,03	0 0	0,00 0,00
5. 4.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	11 209	0,00 0,00	11 209	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 5.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	1 655 1	0,03 0,00	1 655 1	0,03 0,00	0 0	0,00 0,00
7. 6.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren nøkkeltallsindikatoren	209 661 107	0,00 13,11	209 651 351	0,00 12,92	0 9 756	0,00 0,19
8. 7.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante	1 663 000	0,00 13,15	1 653 243	0,00 12,95	0 9 756	0,00 0,19

nøkkeltallsindikatoren 661 107 13,11 651 351 12,92 9 756 0,19

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 663 000 13,15 653 243 12,95 9 756 0,19

Rad Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Omsetning Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

Rad	Økonomiske aktiviteter nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	Beløp	Prosentdel
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
1.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
2.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	1	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
3.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	5	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1	0,00
5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
4.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	39	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	5	0,00
6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
5.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren	39	0,00
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
6.	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante	4 318 831	85,63
	nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er	4 318 876
7.	den relevante nøkkel tallsindikatoren nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren		85,64
		4 318 831	85,63
	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
8.	den relevante nøkkel tallsindikatoren
		4 318 876	85,64

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter– Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Investeringsutgifter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Investeringsutgifter

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1. Rad	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Investeringsutgifter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Kjerneenergirelaterte aktiviteter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Samlet GAR for eiendeler, strømmer) – Investeringsutgifter brenselsyklusen. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling,	JA
1. Rad 2.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Kjerneenergirelaterte aktiviteter produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av brenselsyklusen. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som	JA JA
1. 2. 3.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av brenselsyklusen. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye sikkerhetsoppgraderinger av disse. atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende	JA JA JA
2. 3.	eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Fossilgassrelaterte aktiviteter atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme	JA JA
4. 3.	eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt	JA JA
4. 5.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Fossilgassrelaterte aktiviteter anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA JA
	gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile

Rad Økonomiske aktiviteter

gassformige brensler.

Rad Økonomiske aktiviteter

brensler.

6.

5.

		klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 1.	Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp Prosent CCM + CCA		Beløp Prosent Begrensning av klimaendringer (CCM) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Beløp Prosent Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	0 Beløp	0,00 Prosent	0 Beløp Begrensning av	0,00 Prosent	0 Beløp Tilpasning til	0,00 Prosent
Rad 2. 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	CCM + CCA 131 0 Beløp	0,00 0,00 Prosent	klimaendringer (CCM) 131 0 Beløp	0,00 0,00 Prosent	klimaendringer (CCA) 0 0 Beløp	0,00 0,00 Prosent
3. 2. 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	207 131 0	0,00 0,00 0,00	207 131 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 3. 2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	3 207 131	0,00 0,00 0,00	3 207 131	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	98 3 207	0,00 0,00 0,00	98 3 207	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 98 3	0,00 0,00 0,00	0 98 3	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 5.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til 4.30 nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 178 0 98	1,33 0,00 0,00	66 854 0 98	1,33 0,00 0,00	324 0 0	0,01 0,00 0,00
8. 7. 6.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 617 67 178 0	1,34 1,33 0,00	67 292 66 854 0	1,33 1,33 0,00	324 324 0	0,01 0,01 0,00
8.	Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	67 617	1,34	67 292	1,33	324	0,01

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 67 178 1,33 66 854 1,33 324 0,01

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

klimaendringer (CCM)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til

Tilpasning til

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

JA

JA

JA

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Rad Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Investeringsutgifter 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 67 617 1,34 67 292 1,33 324 0,01 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter

1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til			klimaendringer (CCM)	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)	klimaendringer (CCA)
Rad 2. 1.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 Beløp CCM + CCA	0,00 Prosent	0 0,00 Beløp Prosent Begrensning av klimaendringer (CCM)		0 0,00 Beløp Prosent Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	91 0 Beløp	0,13 0,00 Prosent	91 0 Beløp	0,13 0,00 Prosent	0 0 Beløp	0,00 0,00 Prosent
3. 2. 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	202 91 0	0,30 0,13 0,00	202 91 0	0,30 0,13 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 3. 2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 202 91	0,00 0,30 0,13	0 202 91	0,00 0,30 0,13	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til 4.28 delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	77 0 202	0,11 0,00 0,30	77 0 202	0,11 0,00 0,30	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 77 0	0,00 0,11 0,00	0 77 0	0,00 0,11 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 5.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 246 0 77	99,45 0,00 0,11	66 922 0 77	98,97 0,00 0,11	324 0 0	0,48 0,00 0,00
8. 7. 6.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 617 67 246 0	100,00 99,45 0,00	67 292 66 922 0	99,52 98,97 0,00	324 324 0	0,48 0,48 0,00
8. 7.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 617 67 246	100,00 99,45	67 292 66 922	99,52 98,97	324 324	0,48 0,48
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	67 617	100,00	67 292	99,52	324	0,48

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Investeringsutgifter Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige –

	Investeringsutgifter						Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Økonomiske aktiviteter Investeringsutgifter Beløp i millioner NOK	CCM + CCA Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Begrensning av klimaendringer (CCM)		Tilpasning til klimaendringer (CCA)
		Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent
Rad 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Økonomiske aktiviteter taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA 0	0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0	0,00
2. 1.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00
3. 2.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 3.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 328	0,00 0,01	0 328	0,00 0,01	0 0	0,00 0,00
5. 4.	for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 153	0,00 0,00	0 153	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 5.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	328 0	0,01 0,00	328 0	0,01 0,00	0 0	0,00 0,00
7. 6.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren nøkkeltallsindikatoren	153 653 565	0,00 12,96	153 643 493	0,00 12,76	0 10 073	0,00 0,20
8. 7.	for den relevante nøkkeltallsindi katoren Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante	0 654 047	0,00 12,97	0 643 974	0,00 12,77	0 10 073	0,00 0,20

nøkkeltallsindikatoren 653 565 12,96 643 493 12,76 10 073 0,20

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 654 047 12,97 643 974 12,77 10 073 0,20

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

Rad Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Samlet GAR for eiendeler, strømmer – Investeringsutgifter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

1. Rad	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Økonomiske aktiviteter nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	Beløp	Prosentdel
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
1.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	7	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
3. 2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0 7	0,00 0,00
4. 3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	87 0	0,00 0,00
5. 4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 87	0,00 0,00
6. 5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
7. 6.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	4 321 573 0	85,69 0,00
8. 7.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er den relevante nøkkel tallsindikatoren nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	4 321 667 4 321 573	85,69 85,69
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for den relevante nøkkel tallsindikatoren	4 321 667	85,69

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Finansielle garantier Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Finansielle garantier)

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	NEI
2.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	NEI
3.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	NEI
	Fossilgassrelaterte aktiviteter
4.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	NEI
5.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	NEI

200 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Eiendeler under forvaltning – Omsetning Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Omsetning

Rad	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Omsetning Kjerneenergirelaterte aktiviteter
Rad 1. Rad 1.	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Omsetning Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Kjerneenergirelaterte aktiviteter demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Kjerneenergirelaterte aktiviteter demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som brenselsyklusen.	JA JA
1. 2. 2.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som brenselsyklusen. atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av brenselsyklusen. atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA JA JA
2. 3. 3.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA JA JA
	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt Fossilgassrelaterte aktiviteter atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme sikkerhetsoppgraderinger av disse.
3. 4. 4.	eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Fossilgassrelaterte aktiviteter sikkerhetsoppgraderinger av disse. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile	JA JA JA
4. 5.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av gassformige brensler.	JA JA
5. 5. 6. 6.	anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige gassformige brensler. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av brensler. varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige	JA JA JA JA

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Rad Økonomiske aktiviteter

brensler.

6.

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Eiendeler under forvaltning – Omsetning Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning brensler.

JA

	Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Begrensning av Tilpasning til
Rad Rad	Økonomiske aktiviteter Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK	CCM + CCA CCM + CCA Beløp	Prosent	klimaendringer (CCM) Begrensning av klimaendringer (CCM) Beløp Begrensning av	Prosent	klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Tilpasning til klimaendringer (CCA) Beløp Tilpasning til	Prosent
Rad 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	CCM + CCA Beløp	Prosent	klimaendringer (CCM) Beløp	Prosent	klimaendringer (CCA) Beløp	Prosent
1. 2.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til	0 Beløp 0	0,00 Prosent 0,00	0 Beløp 0	0,00 Prosent 0,00	Beløp	0,00 Prosent 0,00
1. 2. 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	39 0 39	0,01 0,00 0,01	39 0 39	0,01 0,00 0,01	0 0	0,00 0,00 0,00
2. 3. 4.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	84 39 84	0,01 0,01 0,01	84 39 84	0,01 0,01 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 4. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	1 84 1	0,00 0,01 0,00	1 84 1	0,00 0,01 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 5. 6.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 1 0	0,00 0,00 0,00	0 1 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 6. 7.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 7. 8.	nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	15 953 0 16 077 15 953	2,15 0,00 2,17 2,15	15 907 0 16 031 15 907	2,15 0,00 2,16 2,15	46 0 46 46	0,01 0,00 0,01 0,01
7. 8.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	16 077 15 953	2,17 2,15	16 031 15 907	2,16 2,15	46 46	0,01 0,01

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Eiendeler under forvaltning – Omsetning 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 16 077 2,17 16 031 2,16 46 0,01 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

CCM + CCA Begrensning av

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Tilpasning til

			klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Begrensning av Tilpasning til
Rad Rad 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	CCM + CCA Beløp CCM + CCA Beløp	Prosent Prosent	klimaendringer (CCM) Beløp Prosent Begrensning av Beløp klimaendringer (CCM) Prosent		klimaendringer (CCA) Beløp Prosent Tilpasning til Beløp klimaendringer (CCA) Prosent
1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	0 Beløp	0,00 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent
2. 1. 2.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	0 39 0	0,00 0,24 0,00	0 39 0	0,00 0,24 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 2. 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	39 76 39	0,24 0,47 0,24	39 76 39	0,24 0,47 0,24	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 3. 4.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	76 0 76	0,47 0,00 0,47	76 0 76	0,47 0,00 0,47	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 6.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 7.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	0 15 961 0	0,00 99,28 0,00	0 15 915 0	0,00 98,99 0,00	0 46 0	0,00 0,28 0,00
8. 7. 8.	telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante	15 961 16 077 15 961	99,28 100,00 99,28	15 915 16 031 15 915	98,99 99,72 98,99	46 46 46	0,28 0,28 0,28
8.	nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	16 077 16 077	100,00 100,00	16 031 16 031	99,72 99,72	46 46	0,28 0,28

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Eiendeler under forvaltning – Omsetning Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning

	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av klimaendringer (CCM)		Tilpasning til Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) klimaendringer (CCA)
Rad	Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter	Beløp CCM + CCA	Prosent	Begrensning av Beløp	Prosent	Tilpasning til Beløp	Prosent
1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp i millioner NOK for den relevante nøkkeltallsindi katoren	Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCM) Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCA) Beløp 0	Prosent 0,00
1. 2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
2. 3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katore Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er	0 2	0,00 0,00	0 2	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
3. 4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katoren	2 102	0,00 0,01	2 102	0,00 0,01	0 0	0,00 0,00
4. 5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	102 30	0,01 0,00	102 30	0,01 0,00	0 0	0,00 0,00
5. 6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	30 1	0,00 0,00	30 1	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 7.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante for den relevante nøkkeltallsindi katoren nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er	1 47 991	0,00 6,48	1 37 566	0,00 5,07	0 10 425	0,00 1,41
7. 8.	taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er nøkkeltallsindikatoren taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	47 991 48 127	6,48 6,50	37 566 37 702	5,07 5,09	10 425 10 425	1,41 1,41

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 48 127 6,50 37 702 5,09 10 425 1,41

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning Rad Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Eiendeler under forvaltning – Omsetning Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel

Rad	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Økonomiske aktiviteter
1.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosentdel
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
2.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
3.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	26	0,00
3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
4.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	26	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	1	0,00
4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
5.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	1	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
6.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
6.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
7.	nøkkeltallsindikatoren nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 676 349	0,00 91,33
	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
7.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
8.	den relevante nøkkel tallsindikatoren	676 349 676 376	91,33 91,33
	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
8.	den relevante nøkkel tallsindikatoren
		676 376	91,33

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Eiendeler under forvaltning – Investeringsutgifter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Investeringsutgifter

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Investeringsutgifter
1. Rad	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Kjerneenergirelaterte aktiviteter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Eiendeler under forvaltning) – Investeringsutgifter produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, brenselsyklusen.	JA
Rad 1. 2. 1.	demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Kjerneenergirelaterte aktiviteter produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, brenselsyklusen. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra	JA JA JA
2. 3. 2.	atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende brenselsyklusen. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende sikkerhetsoppgraderinger av disse. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av	JA JA JA
3.	atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Fossilgassrelaterte aktiviteter disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt	JA
	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for
4. 3.	atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Fossilgassrelaterte aktiviteter eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt gassformige brensler. sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA JA
4. 5. 4.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Fossilgassrelaterte aktiviteter produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av gassformige brensler. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for gassformige brensler. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile	JA JA JA
5. 6. 5.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av gassformige brensler. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av gassformige brensler. varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av brensler. anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av	JA JA JA

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Eiendeler under forvaltning – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter 6. varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.

varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av

6.

brensler.

gassformige brensler.

Rad	Økonomiske aktiviteter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter	Begrensning av Tilpasning til CCM + CCA klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 1.	Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til	Beløp Prosent CCM + CCA		Beløp Begrensning av Prosent Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) klimaendringer (CCM)		Beløp Tilpasning til Prosent klimaendringer (CCA)
Rad	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter	Beløp 0 CCM + CCA	Prosent 0,00	Begrensning av Beløp 0	Prosent 0,00	Tilpasning til Beløp 0	Prosent 0,00
1. 2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	Beløp 0 53	Prosent 0,00 0,01	klimaendringer (CCM) Beløp 0 53	Prosent 0,00 0,01	klimaendringer (CCA) Beløp 0 0	Prosent 0,00 0,00
1. 2. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 53 40	0,00 0,01 0,01	0 53 40	0,00 0,01 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
2. 3. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	53 40 2	0,01 0,01 0,00	53 40 2	0,01 0,01 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 4. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	40 2 3	0,01 0,00 0,00	40 2 3	0,01 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 5. 6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	2 3 0	0,00 0,00 0,00	2 3 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 6. 7.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	3 0 19 429	0,00 0,00 2,62	3 0 19 308	0,00 0,00 2,61	0 0 121	0,00 0,00 0,02
8. 6. 7.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	19 527 0 19 429	2,64 0,00 2,62	19 407 0 19 308	2,62 0,00 2,61	121 0 121	0,02 0,00 0,02
8. 7.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	19 527	2,64	19 407	2,62	121	0,02

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 19 429 2,62 19 308 2,61 121 0,02 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 19 527 2,64 19 407 2,62 121 0,02

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

JA

JA

klimaendringer (CCM)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

Rad Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Eiendeler under forvaltning – Investeringsutgifter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter

Rad	Økonomiske aktiviteter	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) klimaendringer (CCM) klimaendringer (CCA)
1. Rad	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	Beløp Prosent 0 0,00 CCM + CCA		Begrensning av Beløp Prosent 0 0,00 klimaendringer (CCM)		Tilpasning til Beløp Prosent 0 0,00 klimaendringer (CCA)
1. 2.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00	Beløp 0	Prosent 0,00
1. 2. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	53 0 53	0,27 0,00 0,27	53 0 53	0,27 0,00 0,27	0 0 0	0,00 0,00 0,00
2. 3. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	35 53 35	0,18 0,27 0,18	35 53 35	0,18 0,27 0,18	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 4. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	2 35 2	0,01 0,18 0,01	2 35 2	0,01 0,18 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 5. 6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	3 2 3	0,01 0,01 0,01	3 2 3	0,01 0,01 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 6. 7.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 3 0 19 435	0,00 0,01 0,00 99,53	0 3 0 19 314	0,00 0,01 0,00 98,91	0 0 0 121	0,00 0,00 0,00 0,62
6. 7. 8.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 19 435	0,00 99,53	0 19 314	0,00 98,91	0 121	0,00 0,62
7. 8.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	19 527 19 435 19 527	100,00 99,53 100,00	19 407 19 314 19 407	99,38 98,91 99,38	121 121 121	0,62 0,62 0,62
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	19 527	100,00	19 407	99,38	121	0,62

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Eiendeler under forvaltning – Investeringsutgifter Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige –

	Investeringsutgifter	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Investeringsutgifter Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av klimaendringer (CCM) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Tilpasning til	klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp Begrensning av	Prosent	Beløp Tilpasning til	Prosent
Rad 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp i millioner NOK for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCM) Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCA) Beløp 0	Prosent 0,00
2. 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren 4.26 for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katore	0	0,00	0	0,00	0	0,00
3. 2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren 4.27 for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 44	0,00 0,01	0 33	0,00 0,00	0 11	0,00 0,00
4. 5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	44 4	0,01 0,00	33 4	0,00 0,00	11 0	0,00
5. 6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er 4.30 taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 4	0,00	0 4	0,00	0	0,00
6. 7.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante for den relevante nøkkeltallsindi katoren nøkkeltallsindikatoren	41 227 0	5,57 0,00	30 393 0	4,10 0,00	10 834 0	1,46 0,00
7. 8.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	41 275 227	5,57	30 431 393	4,11 4,10	10 845 834	1,46

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 41 275 5,57 30 431 4,11 10 845 1,46

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter Rad Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Eiendeler under forvaltning – Investeringsutgifter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel

Rad 1.	Økonomiske aktiviteter samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren Beløp i millioner NOK	Beløp 0	Prosentdel 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
2. 1.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 21	0,00
	2 Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
3. 2.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante 4.27
	nøkkeltallsindikatoren	21 14	0,00
	3 Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
4. 3.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante 4.28
	nøkkeltallsindikatoren	14 1	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
5. 4.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	1 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
6. 5.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
7. 6.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
	nøkkeltallsindikatoren	679 741 0	91,78 0,00
	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
8. 7.	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren den relevante nøkkel tallsindikatoren
		679 778 741	91,78 91,79
	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
8.	den relevante nøkkel tallsindikatoren
		679 778	91,79

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Omsetning Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Omsetning

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Omsetning demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen. Kjerneenergirelaterte aktiviteter	JA
Rad 2. 1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Omsetning demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA JA
Rad 3. 2. 1.	brenselsyklusen. Kjerneenergirelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av sikkerhetsoppgraderinger av disse. produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra	JA JA JA
	disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. brenselsyklusen. Fossilgassrelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende
3. 2. 4.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av sikkerhetsoppgraderinger av disse. gassformige brensler. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA JA JA
3. 5. 4.	Fossilgassrelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. sikkerhetsoppgraderinger av disse. gassformige brensler.	JA JA JA
6. 5. 4.	Fossilgassrelaterte aktiviteter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile brensler. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA JA JA

Rad Økonomiske aktiviteter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Omsetning brensler. Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning gassformige brensler. 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning

	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)	Prosent
1. Rad	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Omsetning Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	CCM + CCA 0	0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA)	0,00
2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Beløp	Prosent
1. Rad 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	0 CCM + CCA 0	0,00 0,00	0 Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00 0,00	0 Tilpasning til klimaendringer (CCA)	0,00 0,00
2. 4. 1.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til	25 Beløp 0	0,02 Prosent 0,00	25 Beløp 0	0,02 Prosent 0,00	0 Beløp 0	0,00 Prosent 0,00
3. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til	0 0 25	0,00 0,00 0,02	0 0 25	0,00 0,00 0,02	0 0	0,00 0,00 0,00
2. 4. 6.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 5. 7.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	0 25 0	0,00 0,02 0,00	0 25 0	0,00 0,02 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 6. 8.	nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	4 985 0 5 009 0	3,08 0,00 3,09 0,00	4 984 0 5 008 0	3,08 0,00 3,09 0,00	1 0 1 0	0,00 0,00 0,00 0,00
5. 7.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 4 985	0,00 3,08	0 4 984	0,00 3,08	0 1	0,00 0,00
6. 8.	Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	5 009 0	3,09 0,00	5 008 0	3,09 0,00	1 Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) 0	0,00 0,00

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 4 985 3,08 4 984 3,08 1 0,00

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

JA

JA

JA

klimaendringer (CCM)

klimaendringer (CCM)

klimaendringer (CCM)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 0 0,00 0 0,00 0 0,00 Rad Økonomiske aktiviteter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Omsetning 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 5 009 3,09 5 008 3,09 1 0,00 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

1. Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i

Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Omsetning

Rad Økonomiske aktiviteter

6.

5.

gassformige brensler.

brensler.

2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) Beløp	Prosent
1. Rad 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 CCM + CCA 0	0,00 0,00	0 Begrensning av klimaendringer (CCM) 0	0,00 0,00	0 Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0	0,00 0,00
2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	8 Beløp	0,17 Prosent	8 Beløp	0,17 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent
4. 1. 3.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 2. 4.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	8 0 0	0,17 0,00 0,00	8 0 0	0,17 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 3. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 0 8	0,00 0,00 0,17	0 0 8	0,00 0,00 0,17	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 4.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 5 001 0	0,00 99,83 0,00	0 5 000 0	0,00 99,81 0,00	0 1 0	0,00 0,02 0,00
6. 8. 5.	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	0 5 009 0	0,00 100,00 0,00	0 5 008 0	0,00 99,98 0,00	0 1 0	0,00 0,02 0,00
7. 6.	telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante	5 001 0	99,83 0,00	5 000 0	99,81 0,00	1 0	0,02 0,00
8. 7.	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	5 009 5 001	100,00 99,83	5 008 5 000	99,98 99,81	1 1	0,02 0,02
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	5 009	100,00	5 008	99,98	1	0,02

205 DNB-konsernet Årsrapport 2024 Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Omsetning Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning

						Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Omsetning Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av klimaendringer (CCM)		Tilpasning til Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Begrensning av Beløp	Prosent	Tilpasning til Beløp	Prosent
Rad 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp i millioner NOK for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCM) Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCA) Beløp 0	Prosent 0,00
1. 2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
2. 3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
3. 4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 14	0,00 0,01	0 14	0,00 0,01	0 0	0,00 0,00
4. 5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	14 0	0,01 0,00	14 0	0,01 0,00	0 0	0,00 0,00
5. 6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 7.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante for den relevante nøkkeltallsindi katoren nøkkeltallsindikatoren	0 11 675	0,00 7,21	0 10 028	0,00 6,19	0 1 647	0,00 1,02
7. 8.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	11 675 11 689	7,21 7,22	10 028 10 043	6,19 6,20	1 647 1 647	1,02 1,02

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 11 689 7,22 10 043 6,20 1 647 1,02

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning Rad Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Omsetning Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Omsetning

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel

Rad 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Økonomiske aktiviteter samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	Beløp i millioner NOK nøkkeltallsindikatoren	Beløp 0	Prosentdel 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
1. 2.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
2. 3.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 1	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
3. 4.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	1 3	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
4. 5.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	3 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
5. 6.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er
6. 7.	samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren
		0 145 226	0,00 89,69
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
8.	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren den relevante nøkkel tallsindikatoren	145 226	89,69
		145 230	89,69
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
	den relevante nøkkel tallsindikatoren	145 230	89,69

Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Investeringsutgifter Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Investeringsutgifter

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1. Rad	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Investeringsutgifter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra Kjerneenergirelaterte aktiviteter brenselsyklusen.	JA
1. 2. Rad	Mal 1: Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter (Forsikrings- og gjenforsikringsforetak) – Investeringsutgifter Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av Kjerneenergirelaterte aktiviteter brenselsyklusen. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling,	JA JA
1. 2. 3.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt brenselsyklusen. disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. sikkerhetsoppgraderinger av disse. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye	JA JA JA
2.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Fossilgassrelaterte aktiviteter atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme	JA
3. 4.	eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. sikkerhetsoppgraderinger av disse. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler. atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme	JA JA
3. 4. 5.	eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av sikkerhetsoppgraderinger av disse. produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Fossilgassrelaterte aktiviteter gassformige brensler.	JA JA JA
	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile	JA

Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Investeringsutgifter brensler. Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter gassformige brensler. 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige

Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile

Rad Økonomiske aktiviteter

Rad Økonomiske aktiviteter

6.

5.

		Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad 1.	Beløp i millioner NOK Mal 2: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner) – Investeringsutgifter Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp Prosent CCM + CCA		Beløp Prosent Begrensning av klimaendringer (CCM) Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)		Beløp Prosent Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	0 Beløp	0,00 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent	0 Beløp	0,00 Prosent
2. Rad 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	CCM + CCA 2 0	0,00 0,00	Begrensning av klimaendringer (CCM) 2 0	0,00 0,00	Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0 0	0,00 0,00
3. 2. 1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp 23 2	Prosent 0,01 0,00	Beløp 23 2	Prosent 0,01 0,00	Beløp 0 0	Prosent 0,00 0,00
4. 3. 2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 0 23	0,00 0,00 0,01	0 0 23	0,00 0,00 0,01	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4. 3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	2 0 0	0,00 0,00 0,00	2 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
6. 5. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	23 0 0	0,01 0,00 0,00	23 0 0	0,01 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 5. 8.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 4 412 0 4 437	0,00 2,72 0,00 2,74	0 4 411 0 4 436	0,00 2,72 0,00 2,74	0 1 0 1	0,00 0,00 0,00 0,00
7. 6.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 4 412	0,00 2,72	0 4 411	0,00 2,72	0 1	0,00 0,00
8.	Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0 4 437	0,00 2,74	0 4 436	0,00 2,74	0 1	0,00 0,00

nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 4 412 2,72 4 411 2,72 1 0,00

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

klimaendringer (CCM)

klimaendringer (CCM)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

Tilpasning til klimaendringer (CCA)

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

CCM + CCA Begrensning av

JA

JA

JA

klimaendringer (CCM)

Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)

Rad Økonomiske aktiviteter Beløp i millioner NOK Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent 1. Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Investeringsutgifter 8. Sum for den relevante nøkkeltallsindikatoren 4 437 2,74 4 436 2,74 1 0,00 Mal 3: Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller) – Investeringsutgifter

	delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) 0 0,00 0 0,00 0					0,00
2. Rad 1.	Beløp i millioner NOK Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til Økonomiske aktiviteter delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	Beløp CCM + CCA 2 0,04 0 0,00		Prosent Beløp Prosent Begrensning av klimaendringer (CCM) 2 0,04 0 0,00		Beløp Prosent Tilpasning til klimaendringer (CCA) 0 0,00 0 0,00
3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent	Beløp	Prosent
2. 1. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til	8 2 0	0,18 0,04 0,00	8 2 0	0,18 0,04 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
3. 2. 5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til	0 8 2	0,00 0,18 0,04	0 8 2	0,00 0,18 0,04	0 0 0	0,00 0,00 0,00
4. 3. 6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til	0 0 8	0,00 0,00 0,18	0 0 8	0,00 0,00 0,18	0 0 0	0,00 0,00 0,00
5. 4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00	0 0 0	0,00 0,00 0,00
7. 6. 5. 8.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante	4 427 0 0	99,78 0,00 0,00	4 426 0 0	99,76 0,00 0,00	1 0 0	0,02 0,00 0,00
7. 6.	Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	4 437 4 427 0	100,00 99,78 0,00	4 436 4 426 0	99,98 99,76 0,00	1 1 0	0,02 0,02 0,00
8. 7.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante Beløp og andel for andre taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nøkkeltallsindikatoren telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	4 437 4 427	100,00 99,78	4 436 4 426	99,98 99,76	1 1	0,02 0,02
8.	Samlet beløp og andel for taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	4 437	100,00	4 436	99,98	1	0,02

Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Investeringsutgifter Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige –

	Investeringsutgifter Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
Rad	Mal 4: Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige – Investeringsutgifter Økonomiske aktiviteter	CCM + CCA		Begrensning av Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent) klimaendringer (CCM)		Tilpasning til klimaendringer (CCA)
	Beløp i millioner NOK	Beløp	Prosent	Begrensning av Beløp	Prosent	Tilpasning til Beløp	Prosent
Rad 1.	Økonomiske aktiviteter Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren Beløp i millioner NOK for den relevante nøkkeltallsindi katoren	CCM + CCA Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCM) Beløp 0	Prosent 0,00	klimaendringer (CCA) Beløp 0	Prosent 0,00
1. 2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
2. 3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katore	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
3. 4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katore for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 1	0,00 0,00	0 1	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
4. 5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	1 0	0,00 0,00	1 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
5. 6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi katoren for den relevante nøkkeltallsindi katoren	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00	0 0	0,00 0,00
6. 7.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante for den relevante nøkkeltallsindi katoren nøkkeltallsindikatoren	0 5 607	0,00 3,46	0 5 257	0,00 3,25	0 350	0,00 0,22
7. 8.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomi forenlige, og som ikke er nevnt i ra d 1–6 over, i nevneren for den relevante taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	5 607 5 609	3,46 3,46	5 257 5 258	3,25 3,25	350 350	0,22 0,22

taksonomiforenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren 5 609 3,46 5 258 3,25 350 0,22

Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter Rad Økonomiske aktiviteter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Forsikrings- og gjenforsikringsforetak – Investeringsutgifter Mal 5: Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien – Investeringsutgifter

1. Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er

Beløp i millioner NOK Beløp Prosentdel

Rad 1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Økonomiske aktiviteter samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	Beløp i millioner NOK nøkkeltallsindikatoren	Beløp 0	Prosentdel 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
1. 2.	samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 5	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
2. 3.	samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	5 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
3. 4.	samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0 3	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
4. 5.	samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
	nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	3 0	0,00 0,00
	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i
5. 6.	samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
	nøkkeltallsindikatoren Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i	0	0,00
6.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante
7.	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren nøkkeltallsindikatoren	0	0,00
		151 874	93,79
7. 8.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
	nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren den relevante nøkkel tallsindikatoren		151 874 93,79 151 883 93,80
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for
	den relevante nøkkel tallsindikatoren	151 883	93,80

Oslo, 18. mars 2025 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Jens Petter Olsen (nestleder)

Eli Solhaug Kim Wahl

Gro Bakstad Petter-Børre Furberg

Lillian Hattrem Haakon Christopher Sandven

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Kapittel 4 Årsregnskap

Årsregnskap DNB-konsernet 213
Årsregnskap DNB Bank ASA 299
Erklæring 347
Revisors beretning348
Revisors bærekraftsattestasjon354

212 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Årsregnskap DNB-konsernet

Resultatregnskap 214
Totalresultat 214
Balanse 215
Endring i egenkapital 216
Kontantstrømoppstilling 217

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note K1	Regnskapsprinsipper 218
Note K2	Segmenter 220
Note K3	Kapitalstyring og kapitaldekning 222

Kredittrisiko

Note K4	Styring av kredittrisiko 225
Note K5	Måling av forventet kredittap 228
Note K6	Kreditteksponering og sikkerheter 234
Note K7	Kreditteksponering per risikoklasse 236
Note K8	Nedskrivninger på finansielle instrumenter 237
Note K9	Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering 238
Note K10	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 239
Note K11	Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 241

Markedsrisiko

Note K12	Markedsrisiko 243
Note K13	Rentefølsomhet 243
Note K14	Valutaposisjoner 244
Note K15	Finansielle derivater og sikringsbokføring 245

Likviditetsrisiko

Note K16	Likviditetsrisiko 249
----------	-----------------------	--

Resultatregnskap

Note K17	Netto renteinntekter 251
Note K18	Netto provisjonsinntekter 252
Note K19	Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 253
Note K20	Lønn og andre personalkostnader 253
Note K21	Andre kostnader 254
Note K22	Avskrivninger og nedskrivninger varige og
	immaterielle eiendeler 254
Note K23	Pensjoner 254
Note K24	Skatt 256
Note K25	Land-for-land rapportering 259

Balanse

Note K26	Klassifikasjon av finansielle instrumenter 261
Note K27	Virkelig verdi av finansielle instrumenter til
	amortisert kost 264
Note K28	Finansielle instrumenter til virkelig verdi 265
Note K29	Motregning 269
Note K30	Aksjer 269
Note K31	Overførte eiendeler eller eiendeler med andre
	restriksjoner 270
Note K32	Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 271
Note K33	Eiendeler og forpliktelser, kunder bærer risikoen 271
Note K34	Investeringseiendommer 272
Note K35	Investeringer etter egenkapitalmetoden 274
Note K36	Immaterielle eiendeler 275
Note K37	Varige driftsmidler 277
Note K38	Leieavtaler 278
Note K39	Andre eiendeler 279
Note K40	Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 280
Note K41	Verdipapirgjeld 281
Note K42	Forsikringsforpliktelser 282
Note K43	Etterstilte seniorobligasjoner 289
Note K44	Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 290
Note K45	Annen gjeld 291
Note K46	Egenkapital 291

Øvrige opplysninger

Note K47	Godtgjørelser og liknende 293
Note K48	Opplysninger om nærstående parter 296
Note K49	Resultat per aksje 296
Note K50	Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden 297

K – Resultatregnskap K – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	Note	2024	2023
Renteinntekter, effektiv rente-metode	K17	186 742	153 550
Andre renteinntekter	K17	6 812	7 095
Rentekostnader, effektiv rente-metode	K17	(129 643)	(101 757)
Andre rentekostnader	K17	279	2 658
Netto renteinntekter	K17	64 190	61 547
Provisjonsinntekter m.v.	K18	16 298	14 772
Provisjonskostnader m.v.	K18	(3 832)	(3 658)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	K19	4 225	5 283
Netto forsikringsresultat	K42	1 421	1 183
Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	1 719	449
Netto gevinster på investeringseiendommer	K34	103	43
Andre inntekter		2 413	2 077
Netto andre driftsinntekter		22 347	20 150
Sum inntekter		86 537	81 697
Lønn og andre personalkostnader	K20	(17 961)	(16 320)
Andre kostnader	K21	(8 893)	(8 506)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	K22	(3 594)	(3 794)
Sum driftskostnader		(30 448)	(28 620)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		56 089	53 077
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		(2)	11
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	K8	(1 209)	(2 649)
Driftsresultat før skatt		54 878	50 440
Skattekostnad	K24	(9 074)	(10 811)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt		0	(149)
Resultat for regnskapsåret		45 804	39 479
Andel tilordnet aksjonærer		43 870	38 166
Andel tilordnet minoritetsinteresser		33	2
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		1 901	1 312
Resultat for regnskapsåret		45 804	39 479
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	K49	29,34	24,83
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,15	1,07

K – Totalresultat K – Totalresultat

214 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Resultat for regnskapsåret	45 804	39 479
Aktuarielle gevinster og tap	207	(291)
Verdiregulering eiendom	(11)	2
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	(75)	(102)
Skatt	(31)	99
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	89	(292)
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	7 150	4 950
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	(29)	-
Sikring av nettoinvestering	(5 686)	(3 845)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	191	(147)
Skatt	1 374	998
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	3 000	1 955
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	3 089	1 663
Totalresultat for regnskapsåret	48 893	41 142

K – Balanse K – Balanse

Beløp i millioner kroner	Note	31.12.24	31.12.23
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		147 944	331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		165 563	94 259
Utlån til kunder	K9, K10, K11	2 251 513	1 997 363
Sertifikater og obligasjoner		574 896	569 464
Aksjer	K30	33 107	22 281
Eiendeler, kunder bærer risikoen	K33	202 255	166 722
Finansielle derivater	K15	159 853	178 263
Investeringseiendommer	K34	8 205	9 454
Investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	19 462	19 100
Immaterielle eiendeler	K36	10 735	10 456
Utsatt skattefordel	K24	687	388
Varige driftsmidler	K37	21 006	21 439
Eiendeler holdt for salg		1 399	1 195
Andre eiendeler	K39	17 501	17 932
Sum eiendeler		3 614 125	3 439 724
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		237 089	206 714
Innskudd fra kunder	K40	1 487 763	1 422 941
Finansielle derivater	K15	163 112	189 178
Verdipapirgjeld	K41	854 765	807 928
Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	K33	202 255	166 722
Forsikringsforpliktelser	K42	189 877	195 319
Betalbar skatt	K24	3 115	9 488
Utsatt skatt	K24	4 823	2 722
Annen gjeld	K45	24 509	22 583
Forpliktelser holdt for salg		548	540
Avsetninger		1 598	1 146
Pensjonsforpliktelser	K23	5 594	5 343
Etterstilte seniorobligasjoner	K43	119 484	99 848
Ansvarlig lånekapital	K44	36 269	39 957
Sum gjeld		3 330 800	3 170 428
Hybridkapital		21 916	22 004
Minoritetsinteresser		218	168
Aksjekapital		18 533	18 960
Overkurs		18 733	18 733
Annen egenkapital		223 925	209 431
Sum egenkapital	K46	283 325	269 296
Sum gjeld og egenkapital		3 614 125	3 439 724

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 215

K – Endring i egenkapital K – Endring i egenkapital

216 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

						Kredittrisiko
					Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
Beløp i millioner kroner	Minoritets- interesser	Aksje- kapital	Overkurs	Hybrid- kapital	omregnings- reserve	finansielle forpliktelser	egen- kapital	egen kapital
Balanse per 31. desember 2022	227	19 378	18 733	16 089	5 200	150	190 063	249 840
Resultat for regnskapsåret	2			1 312			38 166	39 479
Aktuarielle gevinster og tap							(291)	(291)
Verdiregulering eiendom							2	2
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer							(147)	(147)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						(102)		(102)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					4 950			4 950
Sikring av nettoinvesteringer					(3 845)			(3 845)
Skatt på øvrige resultatelementer					961	25	110	1 096
Totalresultat for regnskapsåret	2			1 312	2 066	(76)	37 839	41 142
Utbetalte renter hybridkapital				(1 225)				(1 225)
Utstedt hybridkapital				5 829			(5)	5 823
Endring i beholdning av egne aksjer		1					19	20
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet		(419)					(6 517)	(6 936)
Minoritetsinteresser	(62)							(62)
Utbetalt utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje)							(19 316)	(19 316)
Øvrige egenkapitaltransaksjoner							10	10
Balanse per 31. desember 2023	168	18 960	18 733	22 004	7 266	73	202 092	269 296
Resultat for regnskapsåret	33			1 901			43 870	45 804
Aktuarielle gevinster og tap							207	207
Verdiregulering eiendom							(11)	(11)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer							191	191
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						(75)		(75)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					7 150			7 150
Sikring av nettoinvesteringer					(5 686)			(5 686)
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet					(29)			(29)
Skatt på øvrige resultatelementer					1 421	19	(98)	1 342
Totalresultat for regnskapsåret	33			1 901	2 857	(57)	44 159	48 893
Utbetalte renter hybridkapital				(1 866)				(1 866)
Utstedt hybridkapital				10 551			(27)	10 524
Innfridd hybridkapital				(12 313)				(12 313)
Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital				1 638			(1 638)
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet		(427)					(6 674)	(7 101)
Minoritetsinteresser	17						26	44
Utbetalt utbytte for 2023 (16,00 kr per aksje)							(24 153)	(24 153)
Balanse per 31. desember 2024	218	18 533	18 733	21 916	10 123	17	213 785	283 325

K – Kontantstrømoppstilling K – Kontantstrømoppstilling

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(213 709)	(13 895)
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	23 755	6 476
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)	1 220 860	1 566 536
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)	(1 218 046)	(1 511 124)
Netto utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner	(33 824)	(38 759)
Renter innbetalt	192 969	157 263
Renter utbetalt	(118 200)	(94 298)
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	12 672	10 577
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	13 495	(52 503)
Utbetaling til drift	(26 560)	(23 960)
Betalt skatt	(10 122)	(2 956)
Innbetaling av premier	21 565	18 852
Netto utbetaling ved flytting av premiereserver	(2 592)	(1 496)
Utbetaling av erstatninger	(16 099)	(15 270)
Annen utbetaling	(2 609)	(1 319)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(156 444)	4 124
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(2 677)	(4 081)
Innbetaling fra investeringseiendommer	882	2 616
Utbetaling for, og ved kjøp av, investeringseiendommer	(17)	(16)
Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(139)	(407)
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer	314	117
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	756	14
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(880)	(1 756)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	11 780	34 685
Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	(1 163)	(80)
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)	1 417	11 788
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)	(5 978)	(10 030)
Utstedt hybridkapital (se note K46)	10 524	5 829
Innfridd hybridkapital (se note K46)	(12 313)	-
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 866)	(1 225)
Leiebetalinger	(724)	(559)
Netto kjøp av egne aksjer	(7 101)	(6 916)
Utbetaling av utbytte	(24 153)	(19 316)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(29 575)	14 176
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	3 559	1 913
Sum kontantstrøm	(183 340)	18 458
Kontanter per 1. januar	335 580	317 123
Netto innbetaling av kontanter	(183 340)	18 458
Kontanter per 31. desember* 152 240 335 580
*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker	147 944	331 408
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist1	4 296	4 172

1 Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 217

Note K1 Regnskapsprinsipper Note K1 Regnskapsprinsipper

Selskapsinformasjon

DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 18. mars 2025.

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB har avlagt konsernregnskapet for 2024 i samsvar med IFRS® Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million.

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vurdering av balansepostenes likviditet.

Endringer i regnskapsprinsipper

Rapporteringspliktige segmenter

I 2024 endret DNB rapporteringsstrukturen, da bedriftsmarkedet er blitt delt inn i store bedrifter og internasjonale kunder og bedriftskunder Norge. Tallene for 2023 er justert tilsvarende.

Konsolidering

I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper.

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet.

Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta

Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser.

Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og fortolkninger

IFRS 18 Presentation and Disclosures in Financial Statements

I april 2024 utga IASB den nye standarden for presentasjon av finansregnskap, IFRS 18 «Presentation and Disclosure in Financial Statements'», som vil erstatte IAS 1, «Opplysninger om regnskapsprinsipper». Formålet med IFRS 18 er å forbedre hvordan enheter formidler finansielle resultater i regnskapet, med fokus på resultatregnskapet og rapporteringen av finansielle resultater.

Den nye standarden vil tre i kraft for årlige rapporteringsperioder som begynner på eller etter 1. januar 2027, og det er tillatt å anvende den tidligere. Standarden er ennå ikke tiltrådt av EU. DNB har foreløpig ingen planer om å innføre disse endringene før ikrafttredelsesdatoen.

Standarden ventes ikke å ha noen finansielle effekter for DNB, da IFRS 18 fokuserer på presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har begynt arbeidet med å analysere effektene av den nye standarden.

Betydelige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

218 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K5 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.

Note K1 Regnskapsprinsipper (forts.) Note K1 Regnskapsprinsipper (forts.)

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring

Når det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til rentenivå, samt sannsynligheten for død og uførhet. Økt forventet levealder påvirker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for måling av forsikringsforpliktelsene består av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditetspremien avledes fra selskapsobligasjonsindekser.

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring

Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.

Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.

For mer informasjon se note K24 Skatt.

Avsetninger

Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørstidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 219

Note K2 Segmenter Note K2 Segmenter

Regnskapsprinsipper

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene.

Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader.

Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon.

Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår.

Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.

En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje.

Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-konsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksomhet» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksomhet.

DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder Norge, Store bedrifter og internasjonale kunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet.

Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling.

Bedriftskunder Norge

• omfatter salg av produkter til og rådgivningstjenester for små og mellomstore bedrifter i Norge, samt alle kunder innenfor industrisegmentet næringseiendom. DNBs betjening av kundene i segmentet er basert på bransjekunnskap og kompetanse om finansieringsprodukter. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. Kundene betjenes gjennom kontorer i Norge, og kundene tilbys i tillegg nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.

Store bedrifter og internasjonale kunder

220 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

• omfatter store norske og internasjonale bedriftskunder i alle industrisegmenter unntatt næringseiendom. DNBs betjening av kundesegmentet er basert på bred og dyp bransjeinnsikt og langsiktige kunderelasjoner. Produkt- og rådgivningstilbudet er tilpasset kundenes ulike behov og dekker de fleste bank- og finanstjenester. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utføres i all hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 22,4 prosent i 2024 og andel av utlån utgjorde 13,0 prosent ved utgangen av 2024.

DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.

Note K2 Segmenter (forts.) Note K2 Segmenter (forts.)

Resultatregnskap					Store bedrifter
			Bedriftskunder		og internationale			Øvrig				DNB-
		Personkunder	Norge		kunder			virksomhet	Elimineringer			konsernet
Beløp i millioner kroner	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Netto renteinntekter	22 152	21 658	19 436	18 651	18 602	19 115	4 001	2 123			64 190	61 547
Netto andre driftsinntekter	5 967	5 423	4 014	3 379	8 520	8 076	4 644	2 280	(798)	992	22 347	20 150
Sum inntekter	28 118	27 081	23 450	22 030	27 122	27 191	8 645	4 403	(798)	992	86 537	81 697
Driftskostnader	(11 017)	(10 833)	(5 825)	(4 941)	(9 497)	(9 031)	(1 313)	971	798	(992)	(26 854)	(24 826)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(249)	(302)	(972)	(1 008)	(1 594)	(1 549)	(780)	(934)			(3 594)	(3 794)
Sum driftskostnader	(11 266)	(11 135)	(6 796)	(5 949)	(11 091)	(10 580)	(2 093)	37	798	(992)	(30 448)	(28 620)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	16 852	15 945	16 653	16 081	16 031	16 611	6 553	4 440			56 089	53 077
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	(3)	0		0	2	1	(1)	10			(2)	11
Nedskrivninger på finansielle instrumenter1	(237)	(511)	(670)	(1 131)	(303)	(1 006)	1	(1)			(1 209)	(2 649)
Resultat overtatt virksomhet			(25)		(2)	28	27	(28)
Driftsresultat før skatt	16 612	15 434	15 959	14 950	15 727	15 633	6 580	4 422			54 878	50 440
Skattekostnad	(4 153)	(3 859)	(3 990)	(3 738)	(3 932)	(3 908)	3 000	693			(9 074)	(10 811)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt							0	(149)			0	(149)
Resultat for regnskapsåret	12 459	11 576	11 969	11 213	11 796	11 725	9 581	4 966			45 804	39 479

1 Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.

Balanser					Store bedrifter
			Bedriftskunder		og internationale			Øvrig				DNB-
		Personkunder	Norge		kunder			virksomhet	Elimineringer			konsernet
Beløp i milliarder kroner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Netto utlån til kunder1	958	956	533	514	506	430	262	106	(8)	(8)	2 252	1 997
Eiendeler holdt for salg							1	1	(0)	(0)	1	1
Andre eiendeler	55	33	84	70	140	230	2 285	2 212	(1 202)	(1 104)	1 361	1 441
Sum eiendeler	1 013	989	617	584	646	660	2 549	2 319	(1 211)	(1 112)	3 614	3 440
Midler til forvaltning	290	219	48	27	398	349					736	595
Sum forvaltede midler	1 303	1 208	665	611	1 044	1 009	2 549	2 319	(1 211)	(1 112)	4 350	4 035
Innskudd fra kunder1	585	578	395	349	505	495	15	11	(11)	(10)	1 488	1 423
Forpliktelser holdt for salg							1	1	(0)	(0)	1	1
Annen gjeld	366	350	168	184	79	104	2 430	2 210	(1 200)	(1 102)	1 842	1 747
Sum gjeld	950	928	562	533	584	599	2 446	2 222	(1 211)	(1 112)	3 331	3 170
Allokert kapital2	63	60	55	51	63	61	103	97			283	269
Sum gjeld og egenkapital	1 013	989	617	584	646	660	2 549	2 319	(1 211)	(1 112)	3 614	3 440

1 Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter.

2 Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 17,5 prosent i 2024 og 2023. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall					Store bedrifter
			Bedriftskunder		og internationale		Øvrig				DNB-
		Personkunder	Norge		kunder		virksomhet		Elimineringer		konsernet
Prosent	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Kostnadsgrad1	40,1	41,1	29,0	27,0	40,9	38,9					35,2	35,0
Innskuddsdekning per 31. desember2	61,0	60,5	74,0	191,8	99,7	115,2					66,1	71,2
Avkastning allokert kapital3	20,2	18,5	23,0	23,9	19,3	19,2					17,5	15,9

1 Sum driftskostnader dividert på sum inntekter.

2 Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder.

3 Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 221

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning

222 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD), som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. For DNB fastsettes pilar 2-kravet på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (CET1) og minimum 75 prosent kjernekapital (Tier1).

Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2024 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,3 prosent mens den regulatoriske forventningen var på 16,6 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2024 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 19,4 prosent og en kapitaldekning på 23,8 prosent, mot henholdsvis 18,2 og 22,5 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 121 milliarder kroner ved utgangen av 2024, mot 1 100 milliarder kroner året før.

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 20,6 prosent ved slutten av 2024, mot 19,6 prosent i 2023. Kapitaldekningen utgjorde 26,4 prosent i 2024 mot 25,2 prosent i 2023.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2024 en ren kjernekapitaldekning på 20,3 prosent og en kapitaldekning på 22,6 prosent.

Kapitalkravsforordningen (CRR3) forventes å bli implementert i Norge i 2025. Implementeringen av de regulatoriske endringene ventes å ha små effekter for DNBs kapitalrater.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen. Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2024 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,9 prosent, opp fra 6,8 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Egenkapital	283 325	269 296
Effekt av regulatorisk konsolidering	1 976	2 835
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(21 676)	(21 803)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(239)	(201)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	263 386	250 127
Fradrag
Overfinansiering av pensjoner	(59)	(44)
Goodwill	(9 614)	(9 516)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(203)	(306)
Andre immaterielle eiendeler	(2 668)	(2 355)
Avsatt utbytte1	(24 835)	(24 153)
Tilbakekjøpsprogram aksjer	(1 123)	(5 165)
Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor2	(2 904)	(4 277)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(2 985)	(2 876)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(851)	(939)
Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(358)	(362)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(17)	(73)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(238)	(134)
Verdipapirisering	(289)
Ren kjernekapital	217 240	199 927
Hybridkapital	21 680	21 803
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring3	(1 500)	(1 500)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet4	(10)
Hybridkapital instrumenter	20 170	20 303
Kjernekapital	237 410	220 230
Ordinær ansvarlig lånekapital	34 788	32 772
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring3	(5 588)	(5 588)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet4	(25)
Tilleggskapital	29 175	27 184
Tellende ansvarlig kapital	266 585	247 414
Risikovektet beregningsgrunnlag	1 121 130	1 099 949
Minimumskrav ansvarlig kapital	89 690	87 996
Ren kjernekapitaldekning (%)	19,4	18,2
Kjernekapitaldekning (%)	21,2	20,0
Kapitaldekning (%)	23,8	22,5

1 Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 16,75 kroner for 2024.

2 Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.

3 Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.

4 Generell ramme for tilbakekjøp av egne utstedte papirer

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 223

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres etter interne målemetoder (Internal Ratings Based, IRB). Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom snittlige	Risiko
	Eksponering,		risikovekter	vektet
	nominelt	EAD1	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.23
IRB-metode
Foretak	1 350 887	1 092 440	39,4	430 963	34 477	33 912
Herav spesialiserte foretak (SL)	38 422	33 766	42,6	14 389	1 151	188
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	216 910	198 833	40,3	80 065	6 405	7 363
Herav øvrige foretak	1 095 555	859 840	39,1	336 508	26 921	26 362
Massemarked	1 044 899	1 030 847	22,4	231 044	18 484	17 788
Herav sikret med pant i fast eiendom	963 233	963 233	21,8	210 447	16 836	16 137
Herav massemarked, øvrige engasjementer	81 666	67 613	30,5	20 598	1 648	1 651
Sum kredittrisiko, IRB-metode	2 395 786	2 123 287	31,2	662 007	52 961	51 700
Standardmetode
Stater og sentralbanker	273 529	273 235	0,0	102	8	7
Regionale og lokale myndigheter	59 740	52 494	1,3	666	53	58
Offentlige foretak	107 562	105 555	0,0	17	1	1
Multilaterale utviklingsbanker	64 659	65 678				48
Internasjonale organisasjoner	724	724
Institusjoner	93 238	57 569	29,8	17 175	1 374	1 494
Foretak	167 074	150 951	64,9	97 962	7 837	9 165
Massemarked, øvrige engasjementer	185 082	81 824	74,7	61 110	4 889	4 053
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	116 572	108 572	40,5	43 997	3 520	4 307
Misligholdte engasjementer	4 564	3 462	135,1	4 676	374	325
Høyrisiko	764	757	150,0	1 135	91	88
Obligasjoner med fortrinnsrett	59 015	59 015	10,0	5 902	472	432
Fond, kollektive investeringsforetak	3 302	3 302	26,2	864	69	45
Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer	24 192	24 191	236,7	57 256	4 580	4 287
Andre eiendeler	30 065	30 065	55,7	16 735	1 339	1 299
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 190 081	1 017 395	30,2	307 597	24 608	25 609
Sum kredittrisiko	3 585 867	3 140 682	30,9	969 604	77 568	77 309
Oppgjørsrisiko				16	1	0
Verdipapirisering				1 524	122
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				6 163	493	651
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				602	48	61
Valutarisiko				6	0	0
Varerisiko				74	6	0
Sum markedsrisiko				6 845	548	712
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				3 107	249	280
Operasjonell risiko				140 035	11 203	9 695
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				1 121 130	89 690	87 996

1 Eksponering ved mislighold, exposure at default.

224 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note K4 Styring av kredittrisiko Note K4 Styring av kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også forpliktelser til andre kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.

Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil.

Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom prinsipper for risikoappetitt. Formålet med prinsippene er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Prinsippene for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentrasjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Prinsippene for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til prinsipper for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og strategier i individuell ledelsesoppfølging.

Kreditteksponering

Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler, samt ikke balanseført eksponering som i all hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K6 kreditteksponering og sikkerheter.

Klassifisering

DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for sannsynlighet for mislighold (PD), tapsgrad ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Sbanken-porteføljen.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

PD brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på 12-måneders IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K7 Kreditteksponering per risikoklasse.

DNBs risikoklassifisering1	Sannsynlighet for mislighold
	Risiko-		(prosent)	Ekstern rating
Risikoklasse	klassifisering	Fra og med	Til	Moody's	S&P Global
1		0,01	0,10	Aaa – A3	AAA – A
2	Lav risiko	0,10	0,25	Baa1 – Baa2	BBB+ – BBB
3		0,25	0,50	Baa3	BBB
4		0,50	0,75	Ba1	BB+
5		0,75	1,25	Ba2	BB
6	Moderat risiko	1,25	2,00
7		2,00	3,00	Ba3	BB
8		3,00	5,00	B1	B+
9	Høy risiko	5,00	8,00	B2	B
10		8,00	misligholdt	B3, Caa/C	B-, CCC/C

1 Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 225

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.) Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Retningslinjer for kredittvirksomhet

DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det også veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs konsernpolicy for bærekraft for å sikre langsiktig og bærekraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.

Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.

Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert på forventet framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikkerhetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere, benyttes også som risikoreduserende element.

I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risikoreduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

Bærekraft i kredittvirksomheten

Bærekraftsvurderinger er integrert i DNBs kredittvurderinger og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker bærekraftsrisiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB måler og følger opp gjennomsnittlig bærekraftsrisikonivå for låntakere i kategoriene lav, moderat og høy risiko. I arbeidet brukes et bærekraftsskårdiagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene håndteres. Instruksen angir også hvilke kunder DNB ikke innvilger kreditt til.

DNB benytter også et internt utviklet klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers bærekraftsrisiko. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Bærekraftsklassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. Alle bedriftskunder vurderes i forhold til bærekraft, men for bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner skal bærekraftsrisikoen vurderes og kommenteres i kredittoppsettet. For bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner kreves det i tillegg en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede verktøyet. DNBs egne bærekraftsvurderinger suppleres med bærekraftsanalyser utført av tredjeparter. Det er også utviklet et bærekraftsskjema for kundedialog for å sikre at kundene har en god forståelse av hvilke bærekraftsområder DNB anser som viktige i sin risikostyring.

Ved høy bærekraftsrisiko eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret. Kunder med høy bærekraftsrisiko må også etablere en intern handlingsplan for å følge opp temaene som gjør at risikoen vurderes som høy. Handlingsplanen gjelder for en 12-måneders periode, og må inneholde milepæler og spesifisere personen som er ansvarlig. Handlingsplanen fungerer også som grunnlag for videre dialog med kunden. Risikomodellen og prosessen vurderes jevnlig.

For kunder med moderat eller høy bærekraftsrisiko bør det kommenteres i kredittdokumentasjonen spesifikt hvordan bærekraftsrisiko kan påvirke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne.

Som del av den generelle risikovurderingen, foretar DNB analyser av hvordan klimarisiko kan påføre banken kredittap under ulike scenarioer på kort, mellomlang og lang sikt. Analysene er viktige som ledd i DNBs risikostyring, og bidrar til å gjøre det mulig å iverksette strategiske tiltak for å unngå potensielle økonomiske tap. I 2024 gjennomførte DNB en analyse av overgangsrisiko i bankens utlånsportefølje ved hjelp av DNBs verktøy. Samlet sett viste analysen begrensede utslag for at DNB er utsatt for overgangsrisiko i porteføljene som ble analysert.

Oppfølging av kredittrisiko

226 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Friske kunder

Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig økning i kredittrisiko.

Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det oppfølging på individuelt nivå.

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.) Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Watchlist

Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisikokunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risikovurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både reduserer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.

Betalingslettelser

Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for å begrense tap.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance

	31. desember 2024			31. desember 2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer	19 735	12 040	31 775	11 793	10 019	21 811
Forventet kredittap	57	2 876	2 933	37	2 836	2 874

Kredittforringet portefølje

Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet.

Overtatte selskaper og eiendeler

I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garantier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten for konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjonærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt.

Motpartsrisiko for derivater

DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter blir inngått mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB.

Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at sikkerhet stilles for å redusere motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig. Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men også andre typer egnet sikkerhet blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert.

Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH SwapClear. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 227

Note K5 Måling av forventet kredittap Note K5 Måling av forventet kredittap

Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap-modellen på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:

• finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
• leasingfordringer
• utstedte finansielle garantier
• utstedte lånetilsagn

ECL knyttet til ubenyttede deler av lånetilsagn er inkludert i linjen «Avsetninger» i balansen.

DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:

• Et finansielt instrument som ikke er kjøpt eller opprettet kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12 måneders ECL.
• Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.
• Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor.

Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:

• 12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de neste 12 månedene.
• Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig.
• Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
• For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portefølje.
• For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL.

De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap

IFRS 9-
gruppe	Utvikling i kredittrisiko	Kundestatus	ECL-måling	ECL-målemetode	Effektiv renteberegning
Gruppe 1	Ikke vesentlig økning	Frisk	12 måneder	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 2	Vesentlig økning	Frisk	Levetid	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 3	Misligholdt	Kredittforringet	Levetid	Individuell måling per kunde / ECL-modell	Amortisert kost

Måling av forventet kredittap i ECL-modell

228 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.

Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks

Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon.

For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer.

På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kompleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.

Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislighold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennomsnittet).

CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt.

Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)

Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når framskrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.

Eiendomssegmentene anses å være preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene på økonomien, særlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medførte en økning i ECL på 193 millioner kroner per 31. desember 2024, tilsvarende modelljustering i 2023 var 223 millioner kroner.

Flere scenarier

For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCIog PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen.

Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risikodrivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i relevante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen.

Sensitiviteter

For å beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer.

Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon.

DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere forventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap øke med om lag 22 prosent sammenliknet med kredittap som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2024.

Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2024 til 2026 benyttet i DNBs modell for å beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene representerer et årlig estimat.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 229

Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario

				Basis-scenario i det
	Basis-scenario i regnskapet			alternative scenarioet
Prosent	2024	2025	2026	2024	2025	2026
Global BNP, årlig vekst	3,1	3,0	3,0	3,1	2,1	2,0
Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst	4,2	4,2	4,0	4,2	3,1	2,9
Svensk BNP, årlig vekst	0,9	2,2	2,2	0,9	0,0	1,3
Oljepris, USD per fat	83	77	80	83	67	70
Norske bruktboligpriser, årlig vekst	2,9	5,7	7,5	2,9	(5,0)	(5,0)
Norskregistrert arbeidsledighet	2,0	2,3	2,4	2,0	2,8	2,9
3-måneders NIBOR rente	4,6	3,9	3,6	4,6	4,3	4,3

Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.

Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet

	Endring
Global BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)	(9,4)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)	(1,0)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)	0,2
Bruktboligpriser (prosentpoeng)	(7,2)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)	0,4
3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng)	0,4
3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng)	(0,2)
Svensk BNP (prosentpoeng)	(1,0)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)	(9,3)
Laksepriser (prosent)	(37,9)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)	(19,3)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)	(8,1)
VLCC spotrate (prosent)	(49,7)
Capesize spotrate (prosent)	(36,2)
VLCC spotrate (prosent)	(39,8)

En av de største eksponeringene er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL øke med om lag 22 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2024 på den samme portefølje.

DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2024 minske med 3 prosent.

Beregning av forventet kredittap

Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECL-målingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.

Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:

• makroøkonomiske scenarier er reflektert
• konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD
• konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD
• fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet

Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PDestimater er forventningsrette.

To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:

• En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.
• En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid.

Tapsgrad ved mislighold (LGD)

LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:

• makroøkonomiske scenarier er reflektert
• effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer
• fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv
• fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter

Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette.

Eksponering ved mislighold (EAD)

EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold.

Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering)

Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt.

Kvantitative kriterier

Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig.

En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensiktsmessige kreditt- og forretningsbeslutninger.

I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen.

Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko.

Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kredittrisiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangspunkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante segmentet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 231

Kvalitative kriterier

Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene.

Absolutte kriterier

Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:

• kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser
• det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 2 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2024. Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 7 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2024.

Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3

Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.

Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.

Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:

• som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig
• avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp
• som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig
• har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
• av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt

232 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjeldsforpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay).

Når en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses å være i mislighold i en periode på 3 eller 12 måneder etter at omstendigheten som gjør at kunden er i mislighold har opphørt.

Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter

Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For porteføljen av små og mellomstore bedrifter med engasjementer på under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL.

Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.

ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.

• Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.
• Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?
• Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet?

ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.

ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller gjennom en styrt avvikling.

Det foretas en modellbasert beregning av ECL for små og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer på under 50 millioner kroner. Imidlertid vil man kunne beregne ECL individuelt på kundenivå istedenfor når dette vurderes mer hensiktsmessig. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg på samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert på sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert på en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i næringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering.

For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en porteføljetilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på de individuelt beregnete engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 4 prosent.

DNBs prosedyrer for konstatering av tap

DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overenskomst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.

Usikkerhet ved måling

Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For modellbasert måling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet.

Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.

For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter.

Sensitiviteter er vist separat ovenfor.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 233

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhetstype. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2024

234 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	147 642		4 096		4 096	143 546
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	165 563		157 196	146	157 342	8 221
Utlån til kunder	2 251 513	1 245 546	366 625	333 116	1 945 287	306 226
Sertifikater og obligasjoner	574 896					574 896
Finansielle derivater	159 853		1 583	115 146	116 729	43 124
Andre eiendeler	15 273					15 273
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	3 314 740	1 245 546	529 500	448 408	2 223 454	1 091 286
Garantier	7 797	3		4 422	4 425	3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud	760 185	174 458		112 209	286 667	473 518
Andre forpliktelser	131 459	5 574		14 997	20 571	110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	899 441	180 034		131 628	311 662	587 779
Totalt	4 214 180	1 425 580	529 500	580 036	2 535 116	1 679 065
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	147 642					147 642
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	165 563		41	146	187	165 376
Utlån til kunder	2 198 081	1 193 481	117 175	333 063	1 643 719	554 362
Sertifikater og obligasjoner	290 733					290 733
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 802 019	1 193 481	117 217	333 208	1 643 906	1 158 112
Garantier	7 797	3		4 422	4 425	3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud	760 185	174 458		112 209	286 666	473 518
Andre forpliktelser	131 459	5 574		14 997	20 571	110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	899 441	180 034		131 628	311 662	587 779
Totalt	3 701 459	1 373 516	117 217	464 836	1 955 568	1 745 891
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	18 199	9 304		5 875	15 179	3 020
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	18 199	9 304		5 875	15 179	3 020
Garantier	0					0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 987	229		740	969	1 018
Andre forpliktelser	1 037	131		120	252	786
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	3 025	361		860	1 221	1 804
Totalt	21 224	9 665		6 735	16 400	4 824

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 3,9 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2024:

• Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
• Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.
• Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
• Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
• Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.
• Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 135 339 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	331 099		26 522		26 522	304 577
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259		86 612	2	86 613	7 646
Utlån til kunder	1 997 363	1 238 010	184 348	255 509	1 677 868	319 496
Sertifikater og obligasjoner	569 464					569 464
Finansielle derivater	178 263		70	94 729	94 800	83 463
Andre eiendeler	16 360					16 360
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	3 186 808	1 238 010	297 552	350 240	1 885 803	1 301 005
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 445	169	106 148	280 761	424 874
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	835 100	178 764	169	126 090	305 022	530 077
Totalt	4 021 908	1 416 774	297 721	476 331	2 190 825	1 831 082
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	331 099					331 099
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259			2	2	94 258
Utlån til kunder	1 955 264	1 197 042	92 228	255 461	1 544 732	410 532
Sertifikater og obligasjoner	211 870					211 870
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 592 492	1 197 042	92 228	255 463	1 544 733	1 047 759
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 440	169	106 147	280 756	424 879
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	835 100	178 759	169	126 089	305 017	530 083
Totalt	3 427 592	1 375 801	92 397	381 552	1 849 750	1 577 842
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Garantier	856			855	855	0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 429	248		185	434	995
Andre forpliktelser	602	91		108	199	403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	2 886	340		1 149	1 488	1 398
Totalt	22 909	10 112		9 198	19 310	3 599

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 235

Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2024

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	1 636 126	16 578		42 755	1 695 459
5-7	388 746	73 306		10 171	472 223
8-10	30 650	35 994		409	67 053
Kredittforringet			23 806	96	23 901
Totalt	2 055 522	125 877	23 806	53 431	2 258 637

Utlån per 31. desember 2023

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	1 444 392	16 516		34 217	1 495 125
5-7	319 270	96 620		7 480	423 371
8-10	27 688	32 270		335	60 293
Kredittforringet			26 283	67	26 351
Totalt	1 791 350	145 406	26 283	42 099	2 005 139

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	684 092	8 575		692 667
5-7	118 181	17 218		135 398
8-10	8 929	8 018		16 947
Kredittforringet			3 223	3 223
Totalt	811 201	33 811	3 223	848 235

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

236 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	632 500	6 755		639 255
5-7	107 058	23 731		130 789
8-10	7 729	8 020		15 749
Kredittforringet			3 091	3 091
Totalt	747 287	38 506	3 091	788 885

Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

	2024			2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte	(1)			(1)	(7)	(12)	(36)	(55)
Økt forventet kredittap	(752)	(1 197)	(3 591)	(5 540)	(641)	(1 268)	(4 773)	(6 682)
Redusert forventet kredittap	643	1 348	2 766	4 756	482	1 162	3 634	5 278
Fraregning	1	1	1	4	33	55	254	342
Konstateringer		(1)	(347)	(349)		(1)	(1 120)	(1 121)
Inngått på tidligere konstaterte tap			221	221			260	260
Annet1	(167)	(127)	(5)	(299)	(402)	(263)	(5)	(671)
Totale nedskrivninger	(277)	25	(956)	(1 209)	(536)	(328)	(1 786)	(2 649)

1 Nedskrivninger på finansielle instrumenter inkluderer nedskrivninger relatert til låneporteføljen under avvikling i Polen på 299 millioner kroner. Se note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden.

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 51 millioner kroner per 31. desember 2024 (82 millioner per 31. desember 2023).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 237

Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

• Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
• Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
• Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
• Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2023	1 750 560	142 273	27 499	1 920 333
Overføring til gruppe 1	98 766	(95 121)	(3 644)
Overføring til gruppe 2	(146 983)	151 640	(4 657)
Overføring til gruppe 3	(5 174)	(8 846)	14 020
Opprettede og kjøpte	459 375	10 524	2 735	472 634
Fraregning	(377 292)	(55 901)	(9 891)	(443 084)
Valutakursendringer	12 424	1 166	232	13 823
Annet	(325)	(329)	(10)	(665)
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023	1 791 350	145 406	26 283	1 963 040
Overføring til gruppe 1	118 026	(115 018)	(3 008)
Overføring til gruppe 2	(142 399)	144 625	(2 226)
Overføring til gruppe 3	(3 346)	(9 525)	12 871
Opprettede og kjøpte	641 167	3 868	2 703	647 738
Fraregning	(364 136)	(44 008)	(12 955)	(421 100)
Valutakursendringer	14 992	656	142	15 791
Annet1	(131)	(127)	(5)	(263)
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2024	2 055 522	125 877	23 806	2 205 206

1 Reduksjon i brutto balanseført verdi er relatert til låneportefølje under avvikling i Polen. Se note K50 Betingede utfall.

Finansielle garantier og utrukne rammer

238 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2023	686 122	36 127	3 194	725 444
Overføring til gruppe 1	21 467	(20 835)	(631)
Overføring til gruppe 2	(31 434)	31 560	(126)
Overføring til gruppe 3	(686)	(1 933)	2 619
Opprettede og kjøpte	425 524	3 608	88	429 219
Fraregning	(362 389)	(10 246)	(2 063)	(374 697)
Valutakursendringer	8 683	225	11	8 919
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2023	747 287	38 506	3 091	788 885
Overføring til gruppe 1	24 716	(24 509)	(207)
Overføring til gruppe 2	(26 628)	26 726	(98)
Overføring til gruppe 3	(349)	(611)	959
Opprettede og kjøpte	562 504	3 431	959	566 894
Fraregning	(511 944)	(10 318)	(1 501)	(523 763)
Valutakursendringer	15 615	586	19	16 220
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2024	811 201	33 811	3 223	848 235

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

• Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
• Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
• Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
• Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
• Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
• Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023	(637)	(793)	(6 544)	(7 974)
Overføring til gruppe 1	(354)	262	92
Overføring til gruppe 2	91	(116)	26
Overføring til gruppe 3	7	51	(58)
Opprettede og kjøpte	(237)	(50)	(1)	(288)
Økt forventet kredittap	(374)	(884)	(4 892)	(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap	799	488	3 299	4 586
Konstatering			1 556	1 556
Fraregning	31	217	297	546
Valutakursendringer	(6)	(10)	(35)	(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(680)	(834)	(6 261)	(7 775)
Overføring til gruppe 1	(468)	438	30
Overføring til gruppe 2	111	(134)	23
Overføring til gruppe 3	5	102	(107)
Opprettede og kjøpte	(435)	(143)		(578)
Økt forventet kredittap	(290)	(855)	(5 715)	(6 860)
Redusert (reversert) forventet kredittap	933	454	4 925	6 311
Konstatering			1 370	1 370
Fraregning	51	238	158	447
Valutakursendringer	(7)	(3)	(30)	(40)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024	(779)	(739)	(5 607)	(7 124)

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 239

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

240 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023	(194)	(195)	(204)	(593)
Overføring til gruppe 1	(113)	111	2
Overføring til gruppe 2	22	(25)	3
Overføring til gruppe 3	1	14	(14)
Opprettede og kjøpte	(209)	(110)		(319)
Økt forventet kredittap	(66)	(202)	(110)	(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap	315	82	113	510
Fraregning	1	98	6	105
Valutakursendringer	(2)	(1)		(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(245)	(228)	(205)	(679)
Overføring til gruppe 1	(124)	122	2
Overføring til gruppe 2	26	(30)	5
Overføring til gruppe 3		13	(13)
Opprettede og kjøpte	(252)	(32)		(284)
Økt forventet kredittap	(66)	(158)	(819)	(1 043)
Redusert (reversert) forventet kredittap	383	89	751	1 223
Fraregning	15	52	83	149
Valutakursendringer	(3)	(5)		(9)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024	(266)	(178)	(198)	(642)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se Årsberetningen – generelle opplysninger.

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2024

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	293 272	(28)	(10)	(76)		293 159
Næringseiendom	241 239	(151)	(78)	(526)	105	240 589
Shipping	39 865	(17)	(0)	(261)		39 587
Olje, gass og offshore	38 656	(12)	(2)	(800)		37 841
Strøm og fornybar energi	73 568	(33)	(34)	(878)		72 623
Helsetjenester	32 964	(16)	(6)			32 941
Offentlig sektor	3 854	(0)	(0)			3 853
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	91 358	(15)	(24)	(186)	80	91 214
Varehandel	52 982	(50)	(102)	(284)		52 547
Industri	57 135	(38)	(39)	(137)		56 922
Teknologi, media og telekom	38 683	(18)	(16)	(43)		38 605
Tjenesteyting	64 150	(87)	(88)	(475)	29	63 527
Boligeiendom	127 729	(59)	(63)	(513)	312	127 407
Privatpersoner	971 039	(169)	(160)	(651)	52 897	1 022 956
Øvrige næringer	78 712	(86)	(117)	(776)	9	77 742
Totalt1	2 205 206	(779)	(739)	(5 607)	53 431	2 251 513

1 Herav 221 435 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2023

	Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	107 209	(20)	(18)	(46)		107 125
Næringseiendom	234 327	(163)	(71)	(572)	78	233 598
Shipping	33 972	(17)	(1)	(206)		33 749
Olje, gass og offshore	32 931	(8)	(4)	(1 099)		31 820
Strøm og fornybar energi	59 366	(25)	(17)	(766)		58 558
Helsetjenester	30 411	(9)	(6)	(12)		30 384
Offentlig sektor	1 820	(0)	(0)	(0)		1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	77 590	(13)	(46)	(120)	87	77 498
Varehandel	52 363	(40)	(105)	(395)	1	51 824
Industri	45 632	(33)	(37)	(156)		45 405
Teknologi, media og telekom	31 316	(11)	(9)	(315)	1	30 981
Tjenesteyting	85 517	(84)	(139)	(427)	16	84 882
Boligeiendom	127 397	(70)	(29)	(387)	269	127 179
Privatpersoner	972 110	(110)	(210)	(563)	41 635	1 012 862
Øvrige næringer	71 081	(76)	(142)	(1 197)	12	69 677
Totalt1	1 963 040	(680)	(834)	(6 261)	42 099	1 997 364

1 Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 241

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024

		Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	Maksimal eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	37 547	(18)	(2)	(0)	37 527
Næringseiendom	23 468	(20)	(2)	(3)	23 444
Shipping	19 584	(7)	(0)		19 577
Olje, gass og offshore	75 098	(11)	(11)	(0)	75 076
Strøm og fornybar energi	86 165	(26)	(8)		86 130
Helsetjenester	35 119	(12)	(29)		35 078
Offentlig sektor	15 132	(0)	(0)		15 132
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	32 438	(4)	(5)	(0)	32 428
Varehandel	36 772	(28)	(50)	(95)	36 599
Industri	57 378	(33)	(13)	(1)	57 332
Teknologi, media og telekom	22 901	(14)	(3)	(60)	22 825
Tjenesteyting	29 827	(31)	(13)	(5)	29 778
Boligeiendom	30 883	(16)	(6)	(15)	30 846
Privatpersoner	305 029	(15)	(18)	(3)	304 994
Øvrige næringer	40 892	(31)	(18)	(16)	40 826
Totalt	848 235	(266)	(178)	(198)	847 593

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

242 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

	Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	37 177	(20)	(4)	(0)	37 153
Næringseiendom	29 480	(21)	(2)	(2)	29 455
Shipping	21 452	(7)	(0)		21 445
Olje, gass og offshore	79 394	(10)	(6)	(0)	79 378
Strøm og fornybar energi	64 615	(20)	(8)		64 587
Helsetjenester	25 220	(6)	(30)		25 184
Offentlig sektor	13 416	(0)	(0)		13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	26 280	(4)	(3)	(0)	26 273
Varehandel	37 602	(29)	(42)	(12)	37 519
Industri	59 176	(34)	(15)	(4)	59 122
Teknologi, media og telekom	38 685	(9)	(5)	(30)	38 641
Tjenesteyting	26 787	(25)	(51)	(9)	26 702
Boligeiendom	25 178	(25)	(9)	(9)	25 135
Privatpersoner	269 591	(11)	(23)	(3)	269 554
Øvrige næringer	34 832	(23)	(29)	(135)	34 644
Totalt	788 885	(245)	(228)	(205)	788 206

Note K12 Markedsrisiko Note K12 Markedsrisiko Note K12 Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse.

DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer.

Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2024 var på 8,7 milliarder kroner, mot 9,5 milliarder i 2023. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for kredittspreader. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2024 var på 8,7 milliarder kroner, mot 9,5 milliarder i 2023. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for kredittspreader.

Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 4,8 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2024, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 4,8 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2024, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt.

Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser. Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.

Note K13 Rentefølsomhet Note K13 Rentefølsomhet Note K13 Rentefølsomhet

Rentefølsomhet per tidsperiode Rentefølsomhet per tidsperiode

Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt virkelig verdi tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt virkelig verdi tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.

		Fra 1 Fra 1	Fra 3 Fra 3
	Inntil Inntil	måned inntil måned inntil	måneder måneder	Fra 1 år Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
31. desember 2024 31. desember 2024
NOK	163	850	902	10	171	272
NOK	163	850	902	10	171	272
USD	35	35	91	132	16	45
USD	35	35	91	132	16	45
EUR	21	2	16	46	3	51
EUR	21	2	16	46	3	51
GBP	2	2	10	8	5	7
GBP	2	2	10	8	5	7
SEK	25	6	23	4	3	40
SEK	25	6	23	4	3	40
Annen valuta	9	42	14	14	2	63
Annen valuta	9	42	14	14	2	63
31. desember 2023 31. desember 2023
NOK	682	391	486	160	87	53
NOK	682	391	486	160	87	53
USD	48	25	13	41	23	78
USD	48	25	13	41	23	78
EUR	156	5	48	17	24	145
EUR	156	5	48	17	24	145
GBP	2	1	6	2		6
GBP	2	1	6	2		6
SEK SEK		5 5			6 6	11 11
Annen valuta	12	34	10	10	5	42
Annen valuta	12	34	10	10	5	42

Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser. Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.

Renterisiko i bankboken Renterisiko i bankboken

DNBs framtidig lønnsomhet påvirkes av endringer i konsernets netto renteinntekter, som er gjenstand for svingninger i markedsrentene. For å anslå effekten av renteendringer på resultatregnskapet, måles effekten av netto renteinntekter de neste 12 månedene ut fra en konstant balanse per 31. desember 2024. Basert på balansen per 31. desember 2024 vil det være en negativ effekt på netto renteinntekter på NOK 3 280 millioner som følge av en parallell forskyvning ned på 2 prosentpoeng. DNBs framtidig lønnsomhet påvirkes av endringer i konsernets netto renteinntekter, som er gjenstand for svingninger i markedsrentene. For å anslå effekten av renteendringer på resultatregnskapet, måles effekten av netto renteinntekter de neste 12 månedene ut fra en konstant balanse per 31. desember 2024. Basert på balansen per 31. desember 2024 vil det være en negativ effekt på netto renteinntekter på NOK 3 280 millioner som følge av en parallell forskyvning ned på 2 prosentpoeng.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 243

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 243

Note K14 Valutaposisjoner Note K14 Valutaposisjoner

244 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum.

				DNB-konsernet
		DNB Livsforsikring		ekskl. DNB Livsforsikring
		Netto valutaeksponering		Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
USD	(34)	35	899	1 119
EUR	46	89	427	(1)
GBP	12	17	(3)	(22)
SEK	85	148	59	(237)
DKK	(15)	10	224	242
CHF	41	(15)	(4)	(4)
JPY	31	10	7
Øvrige	687	406	(69)	94
Sum utenlandsk valuta	853	701	1 540	1 192

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som "market maker". En "market maker" er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater ("Over the counter") er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDAhovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

	31. desember 2024		31. desember 2023
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	1 789 273	1 658	1 713	1 022 335	2 506	2 427
Swapper	5 499 959	59 493	72 229	3 805 304	69 960	66 624
OTC-opsjoner	239 642	2 219	2 155	242 324	1 735	1 681
Sum renterelaterte kontrakter	7 528 874	63 370	76 098	5 069 963	74 200	70 733
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	101 748	9 477	7 837	101 131	7 079	7 701
Swapper	1 488 423	30 950	10 120	1 599 020	38 618	44 227
OTC-opsjoner	30 776	652	411	31 406	997	664
Sum valutarelaterte kontrakter	1 620 947	41 079	18 369	1 731 556	46 693	52 593
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	1 250	1 247	1 205	801	1 103	1 096
Annet	4 148	654	443	2 623	502	371
Sum OTC-derivater	5 398	1 901	1 648	3 424	1 605	1 468
Futures	1 329	0	0	2 315	0	0
Annet	2 957	44	46	1 835	31	35
Sum børsomsatte kontrakter	4 285	44	47	4 150	31	35
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	9 683	1 946	1 694	7 574	1 636	1 502
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	90 712	3 357	2 775	72 927	6 351	5 651
Sum varerelaterte kontrakter	90 712	3 357	2 775	72 927	6 351	5 651
Sum finansielle derivater trading	9 250 216	109 751	98 936	6 882 021	128 880	130 478
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	637 047	15 616	18 092	557 099	13 858	25 110
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	637 047	15 616	18 092	557 099	13 858	25 110
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		34 486	46 084		35 525	33 589
Sum finansielle derivater	9 887 263	159 853	163 112	7 439 119	178 263	189 178

Risiko knyttet til finansielle derivater

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. De fleste OTC-derivater med finansielle motparter motregnes hos en sentral clearingsentral. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2024 var det en reduksjon i verdien på 1 559 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien på 612 millioner kroner i 2023.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 245

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring

Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. DNB Livsforsikring benytter ikke sikringsbokføring. Se nærmere beskrivelse i note K13 Rentefølsomhet og K14 Valutaposisjoner.

Sikringsbokføring

Regnskapsprinsipper

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter.

I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdisikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokføring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

246 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et økonomisk forhold mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inngås også sikringen på samme tidspunkt som investeringen skjer.

Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øremerket som sikringsinstrument fortsetter å være effektive til å utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet.

DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppstå dersom vilkårene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkjørt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er påvirket av kredittrisiko.

Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto renteinntekter». Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som «Finansielle derivater, sikring» i note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi.

For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som følge av den sikrede risikoen. For instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som følge av sikret risiko presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som følge av sikret risiko for forpliktelser målt til amortisert kost er presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Dersom sikringsforholdet slutter å oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenværende løpetiden.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. Renteswapavtaler brukes til å sikre rentedelen, der endringen i virkelig verdi er et resultat av endringene i swaprenten.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året.

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2024

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	177 807	(1 602)	829
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	312 496	(8 703)	(6 815)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	115 675	(2 170)	(1 414)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	22 069	194	(113)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			7 074

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023

			Kumulativ virkelig verdijustering av	Verdiendringer brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i obligasjoner	Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi	106 245	(2 743)	2 824
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	316 268	(15 229)	(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	94 929	(3 250)	(2 984)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	19 778	116	(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			14 483

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikringsgevinster og -tap var 16 millioner kroner per 31. desember 2024.

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2024

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	625	2 277	12 063	163 560	1 737
Sikring av utstedte obligasjoner	295	1 249	69 612	281 281	82 778
Sikring av ansvarlig lån				20 157	1 412

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	168		9 644	97 290	3 219
Sikring av utstedte obligasjoner	11 456	13 217	54 636	280 557	68 416
Sikring av ansvarlig lån				18 497

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 247

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Regnskapsprinsipper

248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper

DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere eller redusere valutarisikoen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balanseførte verdien av investeringen varierer som følge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet.

Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes å være svært effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et beløp tilsvarende størrelsen på den utpekte investeringen.

Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av «Netto valutaomregningsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering».

Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet.

I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instrumentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre investeringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK.

Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 78 066 millioner kroner per 31. desember 2024. Det var ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital.

Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital.

Note K16 Likviditetsrisiko Note K16 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Konsernets prinsipper for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. Interne risikoappetittrammer er satt for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen. Risikoappetitten er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og likviditetsrammer, som gjennomgås minst årlig av styret. Formålet med LCR er å sikre at DNB har en tilstrekkelig stor likviditetsreserve av ubeheftede, høykvalitets likvide eiendeler for å kunne møte 30 dagers netto likviditetsutstrømning under stressede forhold. LCR holdt seg godt over minimumskravet i 2024. Ved utgangen av 2024 var LCR 148 prosent, sammenliknet med 146 prosent året før. NSFR spesifiserer et minimumskrav for langsiktig stabil finansiering av eiendeler. I henhold til kapitalkravsforordningen (Capital Requirement Regulation, CRR) må den tilgjengelige stabile finansieringen være minst like stor som den nødvendige stabile finansieringen. Med andre ord er kravet til NSFR-indikatoren minst 100 prosent. NSFR var 113 prosent ved utgangen av 2024, sammenlignet med 117 prosent ved utgangen av 2023. Innskuddsdekningen holdt seg stabil på høye nivåer gjennom året, og godt over grensen som er satt i prinsippene for risikoappetitt.

I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. Målet med likviditetsgrensene er å redusere DNBs avhengighet av kortsiktig finansiering fra nasjonale og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. For ytterligere å sikre en balansert finansieringsstruktur har DNB satt en minimumsgrense for innskuddsdekning.

DNB gjennomfører regelmessig stresstester for å sikre at konsernet har tilstrekkelige likvide eiendeler til å håndtere likviditetsstress. Likviditetsstresstesting er integrert i bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko, inkludert fastsettelse og mulige justeringer av likviditetsgrenser. Stresstestingen danner også grunnlaget for vurdering av bankens beredskapsplaner for finansiering. Stresstestene gjennomføres på kvartalsbasis og omfatter fire ulike scenarier. Et markedsstresscenario, et bankspesifikt stresscenario, et kombinert system- og bankspesifikt stresscenario og et regulatorisk LCR-scenario. Stressfaktorene som brukes i hvert scenario er basert på både historiske og hypotetiske hendelser og bygger på LCR-metodikken.

Det gjennomføres også en reversert likviditetsstresstest som vurderer hvilke omstendigheter som vil kunne føre til at bankens likviditetsreserver tømmes innen definerte tidshorisonter. Den reverserte stresstesten er basert på kombinasjonsscenarioet. På toppen av det legges ulike hendelser som øker stressnivået, som manglende evne til å refinansiere obligasjoner med fortrinnsrett og en økning i uttak av kundeinnskudd. Hendelsene tilpasses for å provosere fram situasjoner der likviditetsbufferen er oppbrukt ved ulike tidshorisonter fra 30 til 180 dager.

Prinsippene for konsernets likviditetsrisikostyring og kontroll er nedfelt i konsernpolicyen for risikostyring og utdypes videre i konserninstruksen for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko, som beskriver styringsstrukturen og ansvarsfordelingen mellom ulike funksjoner for styring, overvåking, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Konserntreasury håndterer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Risikostyring Konsern representerer den uavhengige andrelinjefunksjonen for risikostyring.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 249

Note K16 Likviditetsrisiko (forts.) Note K16 Likviditetsrisiko (forts.)

Tabellen nedenfor viser ikke-diskonterte kontraktsfestede kontantstrømmer. Forfallsanalysen er basert på den tidligste datoen konsernet kan bli bedt om å foreta betaling, uten å ta hensyn til sannsynlighetsforutsetninger.

Restløpetid per 31. desember 2024

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	147 944						147 944
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	132 107	50 066	4 100				186 273
Utlån til kunder	257 674	143 918	359 928	850 534	1 400 261		3 012 315
Sertifikater og obligasjoner	78 978	10 864	39 110	304 576	11 278		444 806
Aksjer						2 270	2 270
Sum	616 702	204 848	403 138	1 155 110	1 411 539	2 270	3 793 608
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	200 481	13 727	27 293	120	9 854		251 475
Innskudd fra kunder	1 374 489	41 277	87 427				1 503 193
Verdipapirgjeld	77 609	157 235	318 872	370 765	85 245		1 009 725
Annen gjeld m.v.	18 236						18 236
Ansvarlig lånekapital	38	601	5 350	32 085	1 418		39 492
Sum	1 670 854	212 840	438 942	402 970	96 517		2 822 122
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	474 123	469 730	288 203	594 832	182 337		2 009 225
Utstrømmer	471 794	461 773	284 919	598 597	190 795		2 007 878
Finansielle derivater netto oppgjør	80	707	(175)	3 118	(3 772)		(41)
Sum finansielle derivater	2 329	7 957	3 284	(3 765)	(8 458)		1 347
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	896 099						896 099
Restløpetid per 31. desember 20231
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	331 408						331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	64 206	42 397	2 137				108 740
Utlån til kunder	130 086	111 982	351 977	785 590	1 371 938		2 751 573
Sertifikater og obligasjoner	109 277	25 843	27 144	240 220	16 403		418 887
Aksjer						2 363	2 363
Sum	634 977	180 223	381 258	1 025 810	1 388 341	2 363	3 612 970
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	158 744	15 574	44 292	47			218 657
Innskudd fra kunder	1 288 757	46 702	91 818	1 333			1 428 610
Verdipapirgjeld	67 566	80 692	384 659	340 566	76 585		950 069
Annen gjeld m.v.	12 387	2 221			1 031		15 639
Ansvarlig lånekapital	39	6 584	978	37 147	716		45 464
Sum	1 527 492	151 773	521 747	379 093	78 332		2 658 438
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer Utstrømmer	556 844 563 956	285 992 293 982	387 236 384 296	419 229 403 594	96 791 101 292		1 746 094 1 747 120
Finansielle derivater netto oppgjør	(1 601)	(1 273)	3 235	(14 806)	(11 907)		(26 351)

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 831 152 831 152

250 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

.

1 Fra og med 2024 gjenspeiler tallene i tabellen ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tall for tidligere perioder er justert tilsvarende.

Note K17 Netto renteinntekter Note K17 Netto renteinntekter

Regnskapsprinsipper

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten.

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer også etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanseposter som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer («gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.

		2024				2023
	Målt til	Målt til			Målt til	Målt til
	virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til		virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til
	over	over total-	amortisert		over	over total-	amortisert
Beløp i millioner kroner	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner			44 288	44 288			31 664	31 664
Renter av utlån til kunder	1 504		127 599	129 103	1 346		110 494	111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner	3 421	12 421		15 842	3 228	9 221	5	12 455
Etableringsprovisjoner m.v.	2		411	414	1		386	387
Andre renteinntekter	(1 778)		5 686	3 908	(966)		5 265	4 299
Sum renteinntekter	3 149	12 421	177 983	193 554	3 609	9 221	147 814	160 645
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner			(22 300)	(22 300)			(15 734)	(15 734)
Renter på innskudd fra kunder	(2 165)		(59 077)	(61 242)	(1 305)		(43 266)	(44 571)
Renter på verdipapirgjeld	(49)		(44 383)	(44 432)	(359)		(39 550)	(39 908)
Renter på ansvarlig lånekapital	(42)		(2 186)	(2 228)	(39)		(1 841)	(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene			(1 371)	(1 371)			(1 259)	(1 259)
Andre rentekostnader3	1 872		337	2 209	831		3 423	4 254
Sum rentekostnader	(384)		(128 979)	(129 363)	(871)		(98 227)	(99 098)
Netto renteinntekter	2 765	12 421	49 004	64 190	2 739	9 221	49 587	61 547

1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter.

2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer også sikrede poster.

3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 251

Note K18 Netto provisjonsinntekter Note K18 Netto provisjonsinntekter

252 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Regnskapsprinsipper

Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige deltakere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført.

Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner sted.

Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatføres når transaksjonene er fullført.

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 877	3 821
Garantiprovisjoner	1 137	1 042
Fondsforvaltning	2 949	2 455
Verdipapirtjenester	752	798
Verdipapiromsetning	739	726
Emisjonsinntekter	2 196	1 697
Kredittformidling	497	319
Salg av forsikringsprodukter	1 518	1 458
Eiendomsomsetning	1 056	1 050
Andre provisjonsinntekter	1 578	1 407
Sum provisjonsinntekter	16 298	14 772
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 466)	(1 450)
Garantiprovisjoner	(38)	(45)
Fondsforvaltning	(446)	(400)
Verdipapirtjenester	(410)	(457)
Verdipapiromsetning	(123)	(129)
Emisjonskostnader	(226)	(185)
Kredittformidling	(3)
Salg av forsikringsprodukter	(98)	(82)
Andre provisjonskostnader	(1 021)	(909)
Sum provisjonskostnader	(3 832)	(3 658)
Netto provisjonsinntekter	12 466	11 115

Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Valuta og finansielle derivater	3 950	3 243
Sertifikater og obligasjoner	217	540
Aksjer	417	1 559
Finansiell gjeld	44	79
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	4 628	5 420
Utlån til virkelig verdi1	(95)	358
Sertifikater og obligasjoner2	(140)	(3)
Finansiell gjeld	81	(310)
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(154)	45
Finansielle derivater, sikring	7 074	14 483
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	829	2 824
Finansiell gjeld, sikret	(8 342)	(17 623)
Netto gevinster sikrede poster	(438)	(316)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet3	(3)	(9)
Mottatt utbytte	193	144
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	4 225	5 283

1 Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde et tap på 23 millioner kroner i løpet av året og et tap på 73 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

2 Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 77 millioner kroner i løpet av året og et tap på 7 millioner kumulativt.

3 Reklassifisert fra totalresultatet.

Note K20 Lønn og andre personalkostnader Note K20 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Lønnskostnader*	(12 364)	(11 554)
Arbeidsgiveravgift	(2 434)	(2 243)
Pensjonskostnader	(2 097)	(1 880)
Omstillingskostnader	(440)	(42)
Andre personalkostnader	(626)	(600)
Sum lønn og andre personalkostnader	(17 961)	(16 320)
*) Herav: Ordinær lønn	(10 388)	(9 685)
Resultatbasert lønn	(1 807)	(1 571)
Antall ansatte/årsverk
	2024	2023
Antall ansatte per 31. desember	10 960	10 964
- herav antall ansatte i utlandet	1 607	1 417
Gjennomsnittlig antall ansatte	11 005	10 778
Antall årsverk per 31. desember	10 603	10 617
- herav antall årsverk i utlandet	1 593	1 408
Gjennomsnittlig antall årsverk	10 641	10 469

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 253

Note K21 Andre kostnader Note K21 Andre kostnader Note K21 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Beløp i millioner kroner	2024	2023
Honorarer	(695)	(735)
Honorarer	(695)	(735)
IT-kostnader	(5 772)	(5 298)
IT-kostnader	(5 772)	(5 298)
Porto og telekommunikasjon	(108)	(117)
Porto og telekommunikasjon	(108)	(117)
Rekvisita	(23)	(22)
Rekvisita	(23)	(22)
Markedsføring og informasjon	(913)	(916)
Markedsføring og informasjon	(913)	(916)
Reisekostnader	(251)	(228)
Reisekostnader	(251)	(228)
Opplæring	(89)	(76)
Opplæring	(89)	(76)
Driftskostnader eiendommer og lokaler1	(400)	(435)
Driftskostnader eiendommer og lokaler1	(400)	(435)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(27)	(31)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(27)	(31)
Øvrige driftskostnader	(614)	(649)
Øvrige driftskostnader	(614)	(649)
Sum andre kostnader	(8 893)	(8 506)
Sum andre kostnader	(8 893)	(8 506)

1 Kostnader for leide lokaler utgjorde 849 millioner kroner i 2024 og 823 millioner i 2023. 1 Kostnader for leide lokaler utgjorde 849 millioner kroner i 2024 og 823 millioner i 2023.

Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Beløp i millioner kroner	2024	2023
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 490)	(2 452)
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 490)	(2 452)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(588)	(571)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(588)	(571)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(541)	(589)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(541)	(589)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	25	(181)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	25	(181)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 594)	(3 794)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 594)	(3 794)

Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler. Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler.

Note K23 Pensjoner Note K23 Pensjoner Note K23 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene Beskrivelse av pensjonsordningene

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 170 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 170 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Innskuddssatsene er: Innskuddssatsene er:

• Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
• Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
• Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er: DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G

254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

• 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
• 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Note K23 Pensjoner (forts.) Note K23 Pensjoner (forts.)

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 239 millioner kroner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2024.

Pensjonskostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(657)	(606)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(111)	(97)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	57	51
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(712)	(652)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(175)	(146)
Risikopremie	(77)	(70)
Innskuddsbaserte ordninger	(1 132)	(1 012)
Netto pensjonskostnader	(2 097)	(1 881)

Pensjonsforpliktelser

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Inngående balanse	7 446	6 684
Årets opptjening	657	606
Årets rentekostnad	111	97
Aktuarielt tap, netto	144	274
Utbetaling til pensjonister	(303)	(281)
Valutakurseffekter	6	65
Utgående balanse	8 062	7 446

Pensjonsmidler

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Inngående balanse	2 102	2 027
Beregnet avkastning	57	51
Aktuariell gevinst/(tap), netto	302	(4)
Korreksjon medlemmer		(44)
Innbetaling premier	121	182
Utbetaling pensjoner	(112)	(109)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Utgående balanse	2 468	2 102

Netto pensjonsforpliktelser 5 594 5 343

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2024, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

		Diskonteringsrente		Årlig lønnsvekst/ grunnbeløp		Årlig regulering av pensjoner		Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	-1%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	-8-15	10-18	1,7	-1,5	10-14	-8-12	4-7	-5-6
Periodens netto pensjonskostnader	-12,5	15,4	3,6	-3,1	13	-10,9	4	-4

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 255

Note K24 Skatt Note K24 Skatt

Regnskapsprinsipper

Inntektsskatt

Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi.

De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig.

Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen.

Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet.

Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Betalbar skatt	(7 378)	(9 858)
Endring utsatt skatt	(1 696)	(953)
Sum skattekostnad	(9 074)	(10 811)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	54 878	50 440
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(12 073)	(11 097)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge1	(829)	(954)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	(28)	(51)
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer2	3 690	2 464
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter3	(344)	215
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	684	(319)
Skatteeffekt av endring i utsatt skattefordel som ikke er balanseført	(1)	27
Skatt vedrørende tidligere år	(173)	(1 096)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(9 074)	(10 811)
Effektiv skattesats	17 %	21 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

256 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner

Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	(86)	117
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet	1 421	961
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	1 336	1 078

1 Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

2 I 2024 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 3 690 millioner kroner, mot 2 464 millioner i 2023. Økningen i fradraget i 2024 følger av høyere aktivitet og et generelt høyere rentenivå i USA.

3 I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt.

Note K24 Skatt (forts.) Note K24 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar	(2 334)	(1 545)
Endring ført mot ordinært resultat	(1 683)	1 097
Endring ført mot øvrige resultatelementer	(86)	117
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	19	25
Tilgang gjennom oppkjøp	(40)	22
Endring som følge av konsernbidrag	(13)	(2 050)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember	(4 136)	(2 334)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller	Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(179)	(166)	3 540	4 765
Sertifikater og obligasjoner		143	(1 545)	(1 252)
Verdipapirgjeld			2 747	4 684
Finansielle derivater			6 419	(2 207)
Netto pensjonsforpliktelser	14	46	(1 353)	(1 264)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)			(1 209)	(2 060)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	649	59	599	814
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	203	306	(4 375)	(758)
Sum utsatt skattefordel	687	388	4 823	2 722

En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid.

Store endringer i valutakursnivåer i 2024 og 2023 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

		31. desember 2024		31. desember 2023
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Beløp i millioner kroner	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Underskudd til framføring:
Norge	13 161	13 034	3 252	862	664	146
Singapore	81	81	14	80	80	14
Danmark	858	858	189	1 330	1 330	292
Sverige	172			88
Sum framførbare underskudd og
utsatt skattefordel	14 272	13 974	3 455	2 360	2 074	452
Kreditskatt til framføring1			1 123			612
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			4 577			1 064
Herav presentert under netto utsatt skattefordel			203			306
Herav presentert under netto utsatt skatt			4 375			758

1 All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 257

Note K24 Skatt (forts.) Note K24 Skatt (forts.)

Usikre skatteforpliktelser

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

DNB Bank ASA mottok i 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge.

Vedtaket dekket regnskapsårene 2015–2019, hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning var beregnet ved å inkludere interne fordringer, noe som ga en samlet skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden.

DNB var uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfavør, mens Lagmannsretten i november 2023 ga DNB fullt medhold. Høyesterett avsa endelig dom i saken i november 2024, hvor DNB fikk enstemmig medhold i saken, og skattemyndighetenes vedtak fra 2021 ble kjent ugyldig. Det har ikke vært regnskapsført noen avsetninger knyttet til denne saken.

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022

DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som følge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA må anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til ‒ og skattereglene for ‒ datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall år for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at også betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet innebærer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden på om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen avsetninger.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering ble beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB har vært uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Etter dialog med skattemyndighetene ble det i mars 2025 oppnådd enighet om endring av skattefastsetting for inntektsåret 2015. I fjerde kvartal 2024 ble det regnskapsført en avsetning på 100 millioner kroner. Den endelige effekten av vedtaket vil ikke overstige denne avsetningen.

Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018

Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes, og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skattemyndighetenes tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig fradrag for overgangseffektene enn den regnskapsførte skatteeffekten.

I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. Det er flere punkter som er oppe til vurdering, og det er knyttet usikkerhet til utfallet av disse, hvor det både kan bli lavere og høyere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene, vil dette gi en ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018.

Avvikling av datterselskap i Singapore

258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

DNB Bank ASA regnskapsførte en avsetning i 2023 på grunn av usikkerhet knyttet til konsernets skattemessige behandling av gevinst ved avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 (DNB Asia Ltd.).

I desember 2024 mottok DNB Bank ASA et brev fra skattemyndighetene med varsel om mulig endring av skattefastsettingen for 2022. I brevet varslet skattemyndighetene at de vurderer å legge til grunn at Singapore skal anses som et lavskatteland for datterselskapet slik at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse. Dette betyr at gevinsten ved avviklingen av datterselskapet er skattepliktig for DNB Bank ASA. Skattemyndighetens standpunkt er særlig basert på myndighetenes vurdering av at datterselskapet ville kvalifisert for en skatteinsentivordning i Singapore som ville ha gitt selskapet en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk effektiv beskatning.

DNB Bank ASA er uenig i skattemyndighetenes vurderinger og standpunkt i saken. DNB Bank ASA vurderer det slik at skatteinsentivordningen ikke kan legges til grunn ved lavskattelandvurderingen, og at Singapore dermed ikke skal anses som et lavskatteland for datterselskapet. DNB Bank ASA mener derfor at fritaksmetoden kommer til anvendelse slik at gevinsten ikke er skattepliktig. Varselet medfører en samlet skatteeksponering for DNB på om lag 1,36 milliarder kroner. Det er regnskapsført en avsetning etter beste estimat i saken.

Note K24 Skatt (forts.) Note K24 Skatt (forts.)

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019-2023

DNB Bank ASA mottok i tredje kvartal 2024 et varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen som følge av endret prising av konserninterne transaksjoner med datterselskaper i utlandet. Varselet gjelder inntektsårene 2019–2023. Sum varslet endringsbeløp for inntektsårene 2019–2021 innebærer en skatteeksponering på om lag 1,3 milliarder kroner, mens endringen for årene 2022 og 2023 ikke er tallfestet. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming og vurderinger. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Pilar 2 inntektsskatt

Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2 modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert på disse modellreglene er konsernet pålagt å beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt å betale en suppleringsskatt som utgjør differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats.

Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for å innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler.

Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert på de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert på vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen få jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil være under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene, og det er ikke avsatt for suppleringsskatt i regnskapet for 2024.

Note K25 Land-for-land rapportering Note K25 Land-for-land rapportering

I henhold til CRD-regelverket må en finansinstitusjon offentliggjøre informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat før skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.

Beløp i millioner kroner			2024				2023
	Virksomhets-	Sum	Resultat	Skatte-	Antall	Sum	Resultat	Skatte-	Antall
Land	områder1	inntekter2	før skatt	kostnad3	årsverk4	inntekter2	før skatt	kostnad3	årsverk4
Norge	BMN, LCI, M, WM, PM, A	58 979	42 526	(6 018)	9 016	60 199	40 845	(8 919)	9 212
Danmark	BMN, LCI, M, A	1 339	1 117	(177)	56	1 194	893	(205)	52
Luxembourg	WM	(82)	130	(49)	56	107	256	(64)	55
Polen	LCI	427	(116)	(35)	75	430	(554)	(44)	68
Singapore Sverige	LCI, M, A BMN, LCI, M, WM, PM, A	52 9 017	34 4 437	(1) (839)	31 463	38 7 990	17 3 757	(11) (426)	34 460
Storbritannia	BMN, LCI, M	(1 683)	2 886	(672)	140	(934)	1 816	(557)	148
USA	BMN, LCI, M	18 580	3 727	(1 256)	159	12 877	3 339	(588)	160
Latvia	A	(1)	23		539	(1)	15		372
Tyskland	BMN, LCI, M	(36)	2	(1)	9	(21)	12	2	10
Finland	BMN, LCI, M	(55)	102	(24)	49	(182)	38	1	37
Chile	LCI	0	8	(2)	10	(0)	6	(1)	9
Totalt før elimineringer		86 537	54 878	(9 074)	10 603	81 697	50 440	(10 811)	10 617
Elimineringer		2 159				253
Totalt		88 696	54 878	(9 074)	10 603	81 950	50 440	(10 811)	10 617

1 Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering.

BMN = Bedriftsmarked Norge, LCI = Large Corporates & International, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.

2 Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter

3 Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt.

4 Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 259

Note K25 Land-for-land rapportering (forts.) Note K25 Land-for-land rapportering (forts.)

Nedenfor fremkommer navnene på konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. Representasjonskontorer og enheter som holdes for salg er ikke tatt med i denne tabellen. I note M32 Investeringer i datterselskaper og note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis også selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper.

DNB Asset Management Holding AS DNB Asset Management AS Sverige: DNB Boligkreditt AS DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Eiendom AS DNB Sweden AB Dnb Invest Holding AS DNB Asset Management AB DNB Eiendomsutvikling AS DNB Invest Sweden AB Mosetertoppen AS Töcksfors Handelspark AB Godfjellet AS DNB Næringsmegling AS Storbritannia: Eksportfinans ASA DNB Bank ASA, filial i London DNB Bank ASA DNB (UK) Limited DNB Bank ASA Norway Finans Eiendomsverdi AS USA: DNB Ventures AS DNB Bank ASA, filial i New York Norsk Gjeldsinformasjon AS DNB Markets Inc. Ocean Holding AS DNB Capital LLC Godgata AS (solgt i 2023) Rental Group Mobility AS Latvia: Skandinaviske Handelsparker AS DNB Bank ASA, filial i Latvia B&R Holding AS Vipps Holding AS Tyskland: Godskipet 7 AS (solgt i 2023) DNB Bank ASA, filial i Tyskland Autolease AS iMove AS Finland: Nordic Mobility Services AS DNB Bank ASA, filial i Finland VN Norge AS DNB Auto Finance OY Tjuvholmen Hamar AS

DNB Bank ASA, filial i Danmark DNB Invest Denmark A/S Polen:

Luxembourg:

DNB Luxembourg S.A. DNB Asset Management S.A. DNB Asset Management AS Luxembourg Branch

260 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Norge: Singapore: DNB Livsforsikring AS DNB Bank ASA, filial i Singapore

DNB Gjenstandsadministrasjon AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper)

Fremtind Holding AS DNB Bank ASA, filial på Cayman Islands

Chile: Danmark: DNB Bank ASA, filial i Chile

DNB Bank Polska S.A.

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Regnskapsprinsipper

Innregning og fraregning

Førstegangsinnregning

Finansielle instrumenter innregnes når konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utlån og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet på oppgjørstidspunktet. Dette gjelder også ved alminnelig kjøp eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utlån og forskudd til kunder innregnes når midler overføres til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld når midler overføres til konsernet.

Fraregning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen.

En endring vil føre til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontantstrømmene før restrukturering.

Fraregning av finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Klassifisering og presentasjon

Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:

• amortisert kost
• virkelig verdi over totalresultatet
• virkelig verdi over resultatet

Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:

• virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til
• kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer

Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porteføljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og konsernområdet Konserntreasury.

Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstrømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis de kontraktuelle kontantstrømmene er forenlige med en grunnleggende låneavtale. I en grunnleggende låneavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten.

Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:

Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 261

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.) Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:

• De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi.
• Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost

Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

• Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene
• De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Deretter måles eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet.

Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, effektiv rente-metode».

Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer.

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved førstegangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekostnader presenteres som «Rentekostnad, effektiv rente-metode».

Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet

Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:

• Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.
• De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjonsinvesteringer.

Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet Følgende instrumenter hører til denne kategorien:

• derivater
• egenkapitalinstrumenter
• finansielle trading instrumenter
• finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi

262 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

• finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning
• finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer som ikke kun representerer hovedstol og rente

Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultatregnskapet.

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.) Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)

Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inngår i «Netto forsikringsresultat». Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som hører til tradingporteføljen.

Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporteføljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi».

Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner.

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som følge av kredittrisiko på konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene.

Omklassifiseringer

Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.

Per 31. desember 2024

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					147 944	147 944
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					165 563	165 563
Utlån til kunder			53 432		2 198 081	2 251 513
Sertifikater og obligasjoner	26 782	173	257 208	274 145	16 587	574 896
Aksjer	5 230	27 878				33 107
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		202 255				202 255
Finansielle derivater	144 238	15 616				159 853
Andre eiendeler					9 403	9 403
Sum finansielle eiendeler	176 250	245 921	310 639	274 145	2 537 578	3 544 533
Gjeld til kredittinstitusjoner					237 089	237 089
Innskudd fra kunder			40 621		1 447 142	1 487 763
Finansielle derivater	145 020	18 092				163 112
Verdipapirgjeld			3 740		851 025	854 765
Annen gjeld	2 759				11 386	14 145
Etterstilte seniorobligasjoner			1 776		117 708	119 484
Ansvarlig lånekapital			1 100		35 169	36 269
Sum finansiell gjeld4	147 779	18 092	47 237		2 699 519	2 912 626

1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokføring.

4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 629 millioner kroner.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 263

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.) Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)

Per 31. desember 2023

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					331 408	331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					94 259	94 259
Utlån til kunder			42 099		1 955 264	1 997 363
Sertifikater og obligasjoner	35 239	137	322 218	194 544	17 326	569 464
Aksjer	2 947	19 334				22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		166 722				166 722
Finansielle derivater	164 405	13 858				178 263
Andre eiendeler					7 932	7 932
Sum finansielle eiendeler	202 591	200 051	364 317	194 544	2 406 189	3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner					206 714	206 714
Innskudd fra kunder			44 308		1 378 632	1 422 941
Finansielle derivater	164 068	25 110				189 178
Verdipapirgjeld			4 493		803 434	807 928
Annen gjeld	3 036				10 376	13 411
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		98 092	99 848
Ansvarlig lånekapital			1 093		38 864	39 957
Sum finansiell gjeld4	167 103	25 110	51 651		2 536 112	2 779 977

1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokføring.

4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.

Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.

	31. desember 2024				31. desember 2023
	Balanseført			Virkelig	Balanseført			Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi
Eiendeler
Utlån til kunder	2 198 081	881 860	1 321 890	2 203 750	1 955 264	887 755	1 072 847	1 960 602
Gjeld
Verdipapirgjeld	851 025	848 895	708	849 603	803 434	798 143	676	798 819
Etterstilte seniorobligasjoner	117 708	117 335		117 335	98 092	97 741		97 741
Ansvarlig lånekapital	35 169	13 541	21 212	34 753	38 864	11 515	27 149	38 664

Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdihierarkiet.

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3.

Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2024 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje.

For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising.

Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente.

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Regnskapsprinsipper

Fastsettelse av virkelig verdi

Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser.

Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig til å fastsette virkelig verdi. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer.

Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag én gevinst eller tap på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked

For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et prissettingsbyrå.

Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked

Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier:

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:

• nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter
• instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes
• andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert på observerbare markedsdata

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:

• estimerte kontantstrømmer
• vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper
• modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata
• eventuelle bransjestandarder

I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA.

Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit defaultswapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for å estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt.

FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for.

For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputparameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsaktører ville tatt i betraktning.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 265

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2024
Utlån til kunder			53 431	53 431
Sertifikater og obligasjoner	7 498	550 280	531	558 309
Aksjer	6 369	12 818	13 920	33 107
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		202 255		202 255
Finansielle derivater	626	156 794	2 434	159 853
Gjeld per 31. desember 2024
Innskudd fra kunder		40 621		40 621
Verdipapirgjeld		3 740		3 740
Etterstilte seniorobligasjoner		1 776		1 776
Ansvarlig lånekapital		1 100		1 100
Finansielle derivater	885	160 134	2 093	163 112
Annen finansiell gjeld1	2 759	1		2 759
Eiendeler per 31. desember 2023
Utlån til kunder			42 099	42 099
Sertifikater og obligasjoner	29 801	521 952	385	552 138
Aksjer	4 122	4 144	14 015	22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		166 722		166 722
Finansielle derivater	1 172	174 339	2 752	178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder		44 308		44 308
Verdipapirgjeld		4 493		4 493
Etterstilte seniorobligasjoner		1 757		1 757
Ansvarlig lånekapital		1 093		1 093
Finansielle derivater	1 653	185 180	2 345	189 178
Annen finansiell gjeld1	3 036	0		3 036

1 Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

266 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Nivåene

Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Overføringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kredittmargin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser.

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2024 eller 2023.

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 3)

Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)

Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regnskap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)

Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)

Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kredittmarginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoveddelen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Innskudd fra kunder (nivå 2)

Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2)

Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)

Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 267

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler				Finansiell gjeld
		Sertifikater
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 1. januar 2022	49 105	847	16 744	3 431	3 129
Netto resultatførte gevinster	492	8	948	108	(21)
Tilgang/kjøp	4 368	1 045	1 830	1 353	1 294
Avhending		(1 021)	(4 309)
Forfalt	(11 866)			(2 141)	(2 057)
Overført fra nivå 1 eller 2		241
Overført til nivå 1 eller 2		(728)	(1 096)
Annet		(8)	(103)	1
Balanseført verdi per 31. desember 2023	42 099	385	14 015	2 752	2 345
Netto resultatførte gevinster	(67)	7	535	214	(33)
Tilgang/kjøp	19 890	847	960	1 752	1 664
Avhending		(501)	(1 589)
Forfalt	(8 491)	(1)		(2 284)	(1 883)
Overført fra nivå 1 eller 2		29
Overført til nivå 1 eller 2		(257)
Annet		23	0
Balanseført verdi per 31. desember 2024	53 431	531	13 920	2 434	2 093

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

	31. desember 2024			31. desember 2023
	Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	55 108	528	11 846	43 709	398	12 147
Virkelig verdi justering	(1 772)	(2)	2 074	(1 676)	(15)	1 868
Påløpte renter	95	5		67	2
Balanseført verdi	53 432	531	13 920	42 099	385	14 015

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

				Private
	Eiendoms-	Hedge-	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	fond	fond	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2024	3	702	1 291	3 366	8 558	13 920
Balanseført verdi per 31. desember 2023	5	615	1 475	3 380	8 541	14 015

Sensitvitetsanalyse, nivå 3

268 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 136 millioner kroner per 31. desember 2024 (110 millioner per 31. desember 2023). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 13 047 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2024. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

Note K29 Motregning Note K29 Motregning

Regnskapsprinsipper

Motregning

Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto.

Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

Beløp i millioner kroner	Brutto balanse- ført verdi	Beløp som motregnes i balansen1	Balanse- ført verdi	Netting- avtaler	Øvrig sikkerhet2	Beløp etter mulige nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2024
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	4 096		4 096		4 096
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	206 034	48 879	157 155		157 155
Utlån til kunder3	249 311		249 311		249 311
Finansielle derivater4	159 853		159 853	50 357	66 372	43 124
Gjeld per 31. desember 2024
Gjeld til kredittinstitusjoner3	135 550	48 879	86 671		86 671
Innskudd fra kunder3	11 491		11 491		11 491
Finansielle derivater4	163 112		163 112	50 357	64 789	47 965
Eiendeler per 31. desember 2023
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	26 522		26 522		26 522
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	127 860	41 248	86 612		86 612
Utlån til kunder3	83 910		83 910		83 910
Finansielle derivater4	178 263		178 263	25 421	69 379	83 463
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner3	125 158	41 248	83 910		83 910
Innskudd fra kunder3	8 744		8 744		8 744
Finansielle derivater4	189 178		189 178	25 421	70 195	93 562

1 Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet.

2 Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral.

3 Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

4 Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

Note K30 Aksjer Note K30 Aksjer

31.12.24	31.12.23
8 605	6 316
24 503	15 965
33 107	22 281

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 269

Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Regnskapsprinsipper

Gjenkjøps- og salgsavtaler

DNB inngår gjenkjøps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli lånt eller solgt, med en betingelse om å gjenkjøpe dem til en fast pris og på en forhåndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet.

Tilsvarende, hvor konsernet låner eller kjøper verdipapirer med en betingelse om å selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke innregnet i balansen.

Verdipapirinnlån og -utlån

Verdipapirinnlåns- og utlånstransaksjoner er inngått med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilhørende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilhørende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer lånt ut forblir på balansen. Lånte verdipapirer er ikke balanseført som eiendeler. Når lånte verdipapirer er solgt blir et beløp tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse.

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres

270 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner 31.12.24	31.12.23
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner 27 119	12 943
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner 8 098	22 718
Verdipapirutlån
Aksjer	362
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 35 217	36 023
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
31.12.24 Beløp i millioner kroner	31.12.23
21 598 Gjenkjøpsavtaler	12 818
8 098 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	22 718
Verdipapirutlån	380
Sum forpliktelser 29 696	35 916

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler

Lokale lovregulerte kapitalkrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:

• Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.
• Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 1 966 og 2 059 millioner kroner ved utgangen av 2024 og 2023. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.
• Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2024 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 418 436 millioner kroner, mot 390 948 millioner ved utgangen av 2023. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.

Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner (forts.) Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner (forts.)

Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån)	723 955	662 690
Fordringer i form av derivatavtaler1	39 996	33 714
Sikkerhetsmasse	763 951	696 403
Verdipapirgjeld, bokført verdi	472 378	383 695
Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi	16	26
Gjeld i form av derivatavtaler1	19 343	23 370
Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift	491 737	407 091
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent)	155,4	171,1

1 Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	449 986	232 255
Verdipapirinnlån
Aksjer	118 671	38 022
Sum mottatte verdipapirer	568 657	270 277
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner	84 661	61 226
Aksjer	14 825	29 579

Note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder bærer risikoen Note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder bærer risikoen

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Aksjefond	121 131	95 240
Obligasjonsfond	51 028	44 057
Pengemarkedsfond	15 605	15 240
Kombinasjonsfond	6 792	5 868
Bankinnskudd	1 864	1 539
Investeringseiendommer	5 836	4 778
Sum eiendeler, kunder bærer risikoen	202 255	166 722
Sum forpliktelser, kunder bærer risikoen	202 255	166 722

Eiendeler, kunder bærer risikoen, omfatter finansielle eiendeler og investeringseiendommer, og er eiendeler som forvaltes av DNB Livsforsikring på vegne av forsikringstakere. Eiendelene består av innskudd mottatt gjennom innskuddspensjon og forsikringsavtale med investeringsvalg. Eiendelene måles til virkelig verdi over resultatet. Hver eiendel har en tilsvarende forpliktelse, da forsikringstakeren har rett til verdien av de underliggende eiendelene. Nettoeffekten av endringene i virkelig verdi på konsernets resultat er derfor null.

Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alderspensjonen.

Individuelle forsikringsavtaler med investeringsvalg er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 271

Note K34 Investeringseiendommer Note K34 Investeringseiendommer

Regnskapsprinsipper

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.

I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom til virkelig verdi ved å diskontere forventede framtidige netto kontantstrømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdi-målingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under «Netto forsikringsresultat». Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investeringseiendom» i resultatet.

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
DNB Livsforsikring	13 485	14 750
Eiendommer til eget bruk	(5 825)	(5 740)
Øvrige investeringseiendommer1	544	444
Sum investeringseiendommer	8 205	9 454

1 Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

Investeringseiendom i DNB Livsforsikring

Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommene er lokalisert i Oslo og andre sentrale norske byer. Porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 87 prosent av porteføljeverdien.

Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastningskravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2024 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 8,5 eller 8,7 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.

Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Særskilt eiendomsrisiko bæres av forsikringstakerne, unntatt i den utstrekning den samlede felles porteføljen, herunder investeringseiendommer og finansielle eiendeler, skulle oppnå faktisk avkastning som er lavere enn garantirenten. Se note K42 Forsikringsforpliktelser for en nærmere beskrivelse av risiko i konsernets forsikringsvirksomhet, som også inkluderer sensitiviteter for alternative forutsettinger.

Gjennom 2024 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 34 millioner kroner til 968 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen ned med 2 millioner kroner til 978 millioner.

Ved utgangen av 2024 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 3,3 prosent mot 2,8 prosent ved utgangen av 2023.

Verdivurderingene førte til oppskrivning av eiendomsporteføljen med 865 millioner kroner i 2024.

Beløp inkludert i resultatregnskapet

272 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Leieinntekter fra investeringseiendommer	449	584
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer	(84)	(69)
Sum	365	515

Note K34 Investeringseiendommer (forts.) Note K34 Investeringseiendommer (forts.)

Verdiendringer investeringseiendommer

Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2022	14 651
Tilgang, kjøp av nye eiendommer	16
Tilgang, aktivering av investeringer	291
Netto gevinst	(934)
Avhendelser	(2 616)
Annet	(1 978)
Valutakursendringer	24
Balanseført verdi per 31. desember 2023	9 454
Tilgang, kjøp av nye eiendommer	17
Tilgang, aktivering av investeringer	488
Netto gevinst1	243
Avhendelser	(882)
Annet	(1 120)
Valutakursendringer	5
Balanseført verdi per 31. desember 2024	8 205

1 Herav netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring: 130 millioner kroner.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 273

Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden

Regnskapsprinsipper

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller underskudd er basert på selskapenes nettoresultat justert for DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er presentert som «Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden». Den balanseførte verdien av investeringen er presentert som «Investeringer etter egenkapitalmetoden» i DNBs balanse.

Resultatregnskap

		Luminor		Fremtind		Vipps	Eksportfinans		Andre1		Totalt
Beløp i millioner kroner	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Inntekter2	7 641	7 642	20 460	15 607	1 420	1 278	299	340
Resultat etter skatt2	2 412	2 220	2 269	1 182	(417)	(804)	81	320
Andel av resultat etter skatt	481	443	1 400	414	(197)	(380)	32	128
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt3			(190)	(243)
Andre justeringer3	1	(0)	12	(11)	51	31	0	(2)
Konsernets andel av resultat etter skatt	483	443	1 223	160	(146)	(350)	32	126	128	71	1 719	449

Balanser

		Luminor		Fremtind		Vipps	Eksportfinans		Andre1		Totalt
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Finansielle instrumenter2	183 529	171 969	31 857	24 397	2 188	2 418	5 081	6 970
Goodwill og immaterielle eiendeler2	580	628	8 524	2 468	2 334	2 205	2	3
Andre eiendeler2	1 123	1 121	1 848	1 166	299	315	476	655
Gjeld2	165 295	153 777	23 686	18 371	539	309	561	1 336
Egenkapital2, 4	19 936	19 941	18 542	9 660	4 281	4 629	4 998	6 293
Konsernets andel av egenkapital	3 977	3 978	5 277	3 381	2 025	2 189	1 999	2 517
Goodwill3			1 286	1 467
Merverdier etter skatt3			775	1 191
Elimineringer3			(39)	4	(151)	(164)	1	(2)
Balanseført verdi	3 977	3 978	7 300	6 043	1 873	2 025	2 000	2 515	4 312	4 539	19 462	19 100

				Eierandel i prosent	Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Luminor Holding AS	Tallinn	Finanstjenester	20,0	20,0	3 977	3 978
Fremtind Forsikring AS	Oslo	Forsikring	28,5	35,0	7 300	6 043
Vipps Holding AS	Oslo	Betalingstjenester	47,3	47,3	1 873	2 025
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	2 000	2 515
Andre tilknyttede selskaper					4 312	4 539
Sum					19 462	19 100

1 Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 3 939 millioner kroner (4 077 millioner i 2023), eid i

kollektiv-/kundeporteføljen.

2 Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.

3 Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.

4 Egenkapitalen inkluderer utbytte.

274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Transaksjoner 2024

I 2024 var det en positiv resultateffekt på 716 millioner kroner fra tilknyttede selskaper, knyttet til fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring som ble gjennomført 1. juli. Dette resulterte i en reduksjon i DNBs eierandel i Fremtind fra 35 til 28,5 prosent.

Note K36 Immaterielle eiendeler Note K36 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

DNBs immaterielle eiendeler består i hovedsak av goodwill som er bokført til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som består av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkjøpt selskap. Konseptet goodwill består av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkjøp.

Goodwill testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Øvrige immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.

		Utvikling av	Øvrige immaterielle
Beløp i millioner kroner Anskaffelseskost per 1. januar 2023	Goodwill 11 799	IT-systemer 5 811	eiendeler 1 311	Totalt 18 920
Tilgang		603	13	616
Tilgang gjennom oppkjøp			2	2
Fraregning og avhendelser	(0)	(300)	(21)	(321)
Valutakursendring Anskaffelseskost per 31. desember 2023	36 11 835	(5) 6 109	54 1 359	86 19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Avskrivninger		(283)	(107)	(389)
Fraregning og avhendelser		7	20	28
Reklassifisering		166	37	203
Valutakursendring	(1)	5	(44)	(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023	(3 436)	(4 536)	(875)	(8 847)
Balanseført verdi per 31. desember 2023	8 399	1 573	484	10 456
Anskaffelseskost per 1. januar 2024	11 835	6 109	1 359	19 303
Tilgang		798	5	803
Fraregning og avhendelser		(264)	(259)	(523)
Valutakursendring	12	4	23	40
Anskaffelseskost per 31. desember 2024	11 847	6 647	1 128	19 623
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2024	(3 436)	(4 536)	(875)	(8 847)
Avskrivninger		(283)	(97)	(381)
Fraregning og avhendelser		100	259	359
Valutakursendring	(1)	(0)	(18)	(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2024	(3 436)	(4 719)	(732)	(8 888)
Balanseført verdi per 31. desember 2024	8 411	1 928	396	10 735

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 275

Note K36 Immaterielle eiendeler (forts.) Note K36 Immaterielle eiendeler (forts.)

Goodwill

Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forutsetningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt.

Goodwill fordelt på enheter

	31. desember 2024		31. desember 2023
	Avkastningskrav Balanseført		Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,7	5 008	12,7	5 008
DNB Asset Management	12,7	1 679	12,7	1 679
Øvrige	12,7	1 724	12,7	1 712
Sum goodwill		8 411		8 399

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkjøpspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

DNB Asset Management

276 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhetsområdet er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergiog rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.

Note K37 Varige driftsmidler Note K37 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler og måles til anskaffelseskost fratrukket lineære avskrivninger og nedskrivninger.

			Maskiner,
		Fast eiendom Fast eiendom	inventar og	Driftsmidler	Andre	Bruks
	til historisk	til virkelig	transport-	operasjonell	varige	retts
Beløp i millioner kroner	kost	verdi	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 424	4 434	15 436	60	4 412	30 925
Justeringer			14		(12)	12	13
Tilgang	0	2	124	5 890	11	786	6 814
Tilgang gjennom oppkjøp						1	1
Verdiregulering		(686)				(553)	(1 240)
Avhendelser			(109)	(3 807)	(21)	(98)	(4 035)
Valutakursendringer	6		26	523	4	42	601
Anskaffelseskost per 31. des. 2023	166	5 740	4 488	18 042	42	4 601	33 078
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)		(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)	(9 671)
Justeringer			77				77
Avhendelser			101	1 359	20	84	1 564
Avskrivninger1	(11)		(286)	(2 321)	(5)	(554)	(3 176)
Nedskrivning						(132)	(132)
Valutakursendringer	(5)		(19)	(149)	(4)	(124)	(301)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(113)		(3 560)	(5 260)	(30)	(2 677)	(11 639)
Balanseført verdi per 31. des. 2023	53	5 740	928	12 782	12	1 924	21 439
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet		4 515
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2023	166	5 740	4 488	18 042	42	4 601	33 078
Tilgang	1	58	60	4 250	16	418	4 803
Tilgang gjennom oppkjøp						48	48
Verdiregulering		27				161	188
Avhendelser			(33)	(5 349)	(19)	(392)	(5 793)
Valutakursendringer	7		34	285	2	102	430
Anskaffelseskost per 31. des. 2024	175	5 825	4 549	17 228	41	4 938	32 755
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(113)		(3 560)	(5 260)	(30)	(2 677)	(11 639)
Justeringer						31	31
Avhendelser			27	2 688	17	392	3 125
Avskrivninger1	(3)		(98)	(2 382)	(4)	(593)	(3 081)
Nedskrivning						32	32
Valutakursendringer	(6)		(21)	(94)	(1)	(94)	(216)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2024	(123)		(3 652)	(5 048)	(18)	(2 908)	(11 748)
Balanseført verdi per 31. des. 2024	52	5 825	897	12 179	23	2 030	21 006

Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 573

1 Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

Tekniske anlegg 10 år
Maskiner	3-10 år
Inventar m.v.	5-10 år
IT-utstyr	3-5 år
Transportmidler 5-7 år

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 277

Note K38 Leieavtaler Note K38 Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

DNB som utleier

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Operasjonelle leieavtaler

Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler i balansen. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presenteres på regnskapslinjen «netto renteinntekter» i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære avskrivninger i resultatregnskapet.

Finansielle leieavtaler

278 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån.

DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leieavtaler, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Med effekt fra 2025 viser tabellene udiskonterte leiebetalinger for hvert av de fem første årene og samlet beløp for resterende år. Tall for tidligere perioder er justert tilsvarende.

Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	26 977	26 225
Forfaller 1 - 2 år	17 054	9 038
Forfaller 2 - 3 år	12 184	12 235
Forfaller 3- 4 år	4 779	8 365
Forfaller 4- 5 år	2 826	2 838
Forfaller senere enn 5 år	3 412	3 979
Total bruttoinvestering i leieavtalen	67 233	62 681
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	23 714	22 837
Forfaller 1 - 2 år	15 461	7 217
Forfaller 2 - 3 år	11 346	11 306
Forfaller 3- 4 år	4 370	7 835
Forfaller 4- 5 år	2 622	2 502
Forfaller senere enn 5 år	2 212	2 323
Total nåverdi av utestående minsteleie	59 726	54 021
Ikke opptjent finansinntekt	7 507	8 660
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	141	128
Akkumulert tapsavsetning	4 092	3 720
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	110	100
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	5 392	5 227
Forfaller 1 - 2 år	3 824	2 344
Forfaller 2 - 3 år	2 564	2 902
Forfaller 3- 4 år	1 272	2 237
Forfaller 4- 5 år	236	932
Forfaller senere enn 5 år	16	179
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	13 305	13 821

Note K38 Leieavtaler (forts.) Note K38 Leieavtaler (forts.)

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	466	401
Forfaller 1 - 2 år	424	324
Forfaller 2 - 3 år	357	291
Forfaller 3- 4 år	203	261
Forfaller 4- 5 år	166	164
Forfaller senere enn 5 år	680	528
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	2 295	1 969
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	118	115

Beløp i millioner kroner	Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2023	2 605
Rentekostnader	65
Tilgang	104
Kanselleringer	(8)
Betalinger	(627)
Øvrig	24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023	2 163
Rentekostnader	46
Tilgang	554
Revaluering av leieforpliktelse	104
Kanselleringer	(141)
Betalinger	(618)
Øvrig	68
Leieforpliktelser per 31. desember 2024	2 175

Note K39 Andre eiendeler Note K39 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Tidsavgrensede poster	2 228	1 572
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	396	212
Uoppgjorte sluttsedler	3 681	1 253
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier	166	211
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser	1 966	2 059
Varelager, DNB Finans	3 202	3 709
Andre tilgodehavender	5 862	8 916
Sum andre eiendeler	17 501	17 932

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 279

Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	48 203	49 231
Næringseiendom	41 568	44 227
Shipping	158 610	125 794
Olje, gass og offshore	68 209	87 226
Strøm og fornybar energi	27 751	28 157
Helsetjenester	10 181	12 171
Offentlig sektor	87 258	86 263
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	17 147	19 545
Varehandel	38 750	33 838
Industri	83 974	76 463
Teknologi, media og telekom	28 615	28 188
Tjenesteyting	152 394	125 797
Boligeiendom	17 190	16 735
Privatpersoner	511 591	511 973
Øvrige næringer	196 322	177 329
Innskudd fra kunder	1 487 763	1 422 941

280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note K41 Verdipapirgjeld Note K41 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.24	2024	2024	2024	2024	31.12.23
Sertifikatgjeld, nominell verdi	450 636	1 069 622	(1 057 545)	16 090		422 469
Obligasjonsgjeld, nominell verdi1	91 663	28 110	(61 742)	6 410		118 885
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi1	320 813	123 128	(98 759)	11 587		284 857
Verdijusteringer2	(8 347)		(0)	33	9 904	(18 284)
Verdipapirgjeld	854 765	1 220 860	(1 218 046)	34 120	9 904	807 928

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 20241, 3

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2025		450 636	450 636
Sertifikatgjeld, nominell verdi		450 636	450 636
2025	0	20 032	20 032
2026	2	19 634	19 636
2027		14 949	14 949
2028		13 204	13 204
2029	1 500	20 379	21 879
2030		1 255	1 255
2031 og senere		707	707
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	1 502	90 161	91 663
2025	13 939	36 467	50 406
2026	16 911	41 648	58 559
2027	10 670	29 480	40 150
2028	12 982	32 114	45 096
2029	10 000	34 194	44 194
2030		3 093	3 093
2031 og senere	1 100	78 217	79 317
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi	65 602	255 211	320 813
Verdijusteringer2	510	(8 858)	(8 347)
Verdipapirgjeld	67 615	787 150	854 765

1 Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 478,0 milliarder kroner per 31. desember 2024. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 764,0 milliarder kroner.

2 Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

3 Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 281

Note K42 Forsikringsforpliktelser Note K42 Forsikringsforpliktelser

Regnskapsprinsipper

Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse påvirker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skjønnsmessige deler er også klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som «forsikringsforpliktelse» i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som «andre eiendeler» i balansen.

Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder bærer risikoen.

Målemetode

Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av forsikringsforpliktelser er:

• Kontantstrømmer for oppfyllelse representerer nåverdien av framtidige kontantstrømmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort på gruppenivå for forsikringskontrakter.
• Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatføres over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
• Visse endringer i estimatene for nåverdien av framtidige kontantstrømmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over den gjenværende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsføres i resultatregnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCIopsjonen som er tillatt etter IFRS 17

Risikopensjoner måles i henhold til GMM.

«Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen på de underliggende postene). Underliggende poster består av spesifiserte porteføljer av investeringer som fastsetter beløp som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skjønn for å vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. Når man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.

VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.

Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet målemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode på inntil 12 måneder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt å kostnadsføre kontantstrømmer ved anskaffelse når de påløper. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter.

Målingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert på gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente.

Kontantstrømmer for oppfyllelse

282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Kontantstrømmer for oppfyllelse inkluderer beløp konsernet forventer å innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert på forholdene på balansedagen. For å beregne framtidige kontantstrømmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstrømmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikonøytrale metoder) for å måle finansielle opsjoner og garantier.

Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uførhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensnivå på 88 prosent.

Diskonteringsrente

Metoden som brukes for å beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert på en "bottom-up"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de første ti årene. Kredittrisiko er justert for ved å benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens IIdirektivets rentekurve. Etter ti år ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele løpetiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.

Aggregeringsnivå

Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portefølje består av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Porteføljen vil videre bli delt inn i lønnsomhetsgrupper og årganger (årlige kohorter). For kontrakter målt etter VFA gjelder "carve-out" unntaket godkjent av EU for årlige kohorter.

Kontraktens grense

Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for å bestemme hvilke kontantstrømmer som skal inngå i målingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser å være langsiktige, noe som innebærer at alle framtidige premier inngår i kontantstrømmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense på ett år. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense på tre måneder.

Innregning i resultatregnskapet

Linjen «Netto forsikringsresultat» inkluderer både resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.

Resultat fra forsikringstjenester omfatter følgende komponenter:

• Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden.
• Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.
• Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden.

Finansresultat, livsforsikring inkluderer følgende komponenter:

• Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi.
• Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.
• Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.

Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for inneværende og forventede gjenværende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert på dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved å vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert på det maksimale av garantert rente og forventet avkastning på eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt å diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstrømmer.

For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt delårsrapporteringsperiode.

Endringer som er knyttet til nåværende eller tidligere tjenester, regnskapsføres i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balanseføring mot CSM eller mot tapskomponenten.

Frigivelsen av risikojusteringen er basert på utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inngår i resultat fra forsikringstjenester.

Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke være en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester.

Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester.

For kontrakter målt under VFA vil finansresultatet være tilnærmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil være tilnærmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler målt til virkelig verdi.

I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS.

Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Porteføljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 283

Tradisjonelle garanterte produkter

De største porteføljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser.

Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonsutbetalingene opphører ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon på forhånd. Ytelsespensjon inkluderer en årlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opphører, har medlemmet krav på en fripolise. Rettighetene som er opptjent på oppsigelsestidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Risikopensjoner

En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge,

Personalforsikring

Personalforsikring er et ettårig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge.

Risiko i forsikringskontrakter

284 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt-, likviditets- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som følge av endringer i forventet levealder (dødelighet) og uførhet. Risiko knyttet til forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet.

Markedsrisiko

Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den årlige garanterte avkastningen. Gjennomsnittet for den garanterte avkastningen på forsikringsforpliktelsene var 2,9 prosent per 31. desember 2024 og 2,9 prosent per 31. desember 2023. Dersom avkastningen for et år er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til å dekke manglende avkastning. Ellers må selskapet kompensere for manglende avkastning.

Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko oppstår når faktiske data for dødelighet, uførhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell økning i forventet levealder eller uførhet føre til økte utbetalinger etter forsikringsavtalen. Lønnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk dødelighet eller uførhet avviker vesentlig fra prisforventningene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til å være lav for forsikringsforpliktelser.

Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for nåverdien av forventede framtidige kontantstrømmer.

	Betaling på	Inntil	Fra 1 år	Fra 2 år	Fra 3 år	Fra 4 år	Over
Beløp i millioner kroner	forespørsel	1 år	inntil 2 år	inntil 3 år	inntil 4 år	inntil 5 år	5 år	Totalt
Løpetid per 31. desember 2024	1 671	5 775	5 617	5 762	5 877	6 020	144 717	173 769
Løpetid per 31. desember 2023	947	5 831	6 355	6 427	6 832	6 501	150 202	182 148

Overvåking

DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med mål for kapitalisering, markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter årlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for risikoappetitt. Rammene følges opp løpende.

DNB Livsforsikring har inngått gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for død og uførhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer. I tillegg vurderes avkastningen på selskapets investeringer løpende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for å oppnå tilstrekkelig avkastning for å oppfylle den årlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.

Forsikringsforpliktelser

Forsikringsforpliktelsene for den generelle målemodellen (General Measurement Model, GMM) og «variable fee»-tilnærmingen (Variable Fee Approach, VFA) estimeres basert på kontantstrømmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen (Contractual Service Margin, CSM).

Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver målemetode.

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Variable fee-tilnærming (VFA)	179 860	186 392
Generell målemodell (GMM)	6 462	5 710
Premiefordelingsmetoden (PAA)	3 555	3 217
Totale forsikringsforpliktelser	189 877	195 319

Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av målekomponenter, og inkluderer kontrakter målt i henhold til GMM og VFA.

	2024				2023
	Nåverdi				Nåverdi
	av framtidige				av framtidige
	kontant-	Risiko-			kontant-	Risiko
Beløp i millioner kroner	strømmer	justering	CSM	Totalt	strømmer	justering	CSM	Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 1. januar	179 593	1 999	10 510	192 102	184 389	1 800	11 527	197 716
Endringer som gjelder nåværende tjenester	(14)	(212)	(1 093)	(1 319)	(74)	(204)	(977)	(1 255)
Nye kontrakter i perioden – lønnsomme	(241)	21	220		(141)	22	119
Nye kontrakter i perioden – tapsbringende	155	24		179	127	14		141
Endringer som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM	(3 881)	(262)	4 143		(188)	354	(166)
Endringer som gjelder framtidige tjenester som ikke justerer CSM	35	6		42	110	13		123
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	5 376		8	5 384	5 565		7	5 572
Kontantstrømmer fra mottatte premier	3 120			3 120	2 948			2 948
Kontantstrømmer fra krav og andre kostnader betalt1	(13 187)			(13 187)	(13 143)			(13 143)
Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 31. desember	170 957	1 577	13 788	186 321	179 593	1 999	10 510	192 102

1 Hvorav 12 106 millioner kroner er investeringskomponent (12 156 millioner i 2023).

Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for tapsbringende kontrakter i 2024 var 321 millioner kroner (130 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 476 millioner kroner (257 millioner i 2023). Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for lønnsomme kontrakter i 2024 var 647 millioner kroner (557 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 406 millioner kroner (417 millioner i 2023).

Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til å diskontere kontantstrømmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt på 10 år til 40 år. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2024 og 3,7 prosent per 31.desember 2023.

Beløp i prosent	1 år	5 år	10 år	15 år	20 år
Rentekurve 2024	4,7	4,4	4,3	4,3	4,2
Rentekurve 2023	4,4	3,7	3,6	3,6	3,6

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 285

Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2024 og 2023 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. Høyere renter reduserer den estimerte nåverdien av framtidige kontantstrømmer og øker CSM under VFA, som er den dominerende målemetoden.

Ved utgangen av 2024 besto CSM av 13 748 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærmingen på overgangstidspunktet (10 503 millioner per utgangen av 2023) og 40 millioner for øvrige kontrakter (7 millioner per utgangen av 2023). For kontrakter hvor virkelig verdi-tilnærmingen ble benyttet på overgangstidspunktet, var endringen i nåværende tjeneste for CSM 927 millioner kroner (845 millioner i 2023), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var 4 172 millioner kroner (negativ med 112 millioner i 2023).

Følgende tabell viser når gjenværende CSM forventes resultatført:

	1 år eller				Mer enn
Beløp i millioner kroner	under	2-3 år	4-5 år	6-10 år	10 år	Totalt
Frigivelse av CSM	1 086	1 973	1 742	3 408	5 578	13 788

Gjennomsnittlig durasjon på kontraktene var 11,39 år ved utgangen av desember 2024.

Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokført verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak måles til virkelig verdi.

		31. desember 2024			31. desember 2023
			Totalt			Totalt
Beløp i millioner kroner	VFA	Annet	portefølje	VFA	Annet	portefølje
Sertifikater og obligasjoner	132 378	6 571	138 949	141 187	6 885	148 072
Aksjer	17 898	2 674	20 572	10 949	1 521	12 470
Investeringseiendommer	7 398	262	7 660	8 041	285	8 326
Fixed assets (owner occupied properties)	5 671	201	5 872	6 203	221	6 424
Utlån til kunder	5 317		5 317	6 000		6 000
Annet	1 679	208	1 887	3 415	163	3 578
Sum eiendeler	170 341	9 916	180 257	175 795	9 075	184 870

Netto forsikringsresultat

286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Forsikringsinntekter	4 286	3 932
Kontraktsregulert tjenestemargin for utført tjeneste	1 093	977
Risikojustering for utløpt risiko	207	202
Forventede krav og andre kostnader	1 039	1 036
Forsikringsinntekter fra kontrakter målt i henhold til PAA	1 947	1 718
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader	(3 192)	(2 889)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden	97	53
Resultat fra forsikringstjenester	1 191	1 096
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi	5 686	5 744
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	(5 457)	(5 659)
Renter påløpt på forsikringsavtaler	(7 990)	(8 156)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved GMM eller PAA	195	114
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved VFA	2 338	2 384
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	1	1
Finansresultat, livsforsikring	230	86
Netto forsikringsresultat	1 421	1 183

Forsikringsinntektene i 2024 besto av 2 005 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærming på overgangstidspunktet og 2 281 millioner for øvrige kontrakter.

Sensitiviteter

Hver sensitivitet er basert på en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes å være korrelert.

• Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer.
• Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt på investeringseiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer.
• Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering på 50 basispunkter de første ti årene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti år er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.
• Margin: Kredittspreadene økes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie økes med 15 basispunkter. Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.
• Dødelighet -10 prosent: Nivået på det beste estimatet for dødelighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer dødelighetsintensiteten for alle årene i prognosen. Trenden holdes uendret.
• Uførhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uførhet økes med 10 prosent for alle årene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent.

Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til forsikringsrisiko, påvirker CSM og resultatet. Alle endringer er basert på DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2024. Effektene som vises nedenfor inkluderer den estimerte årlige frigivelsen av CSM.

			Effekt på netto
		Effekt	forsikrings
Beløp i millioner kroner	Endring	på CSM	resultat
Aksjer	-25 %	(1 296)	(184)
Investeringseiendommer	-10 %	(540)	(85)
Rente	+50bp	900	95
Rente	-50bp	(1 187)	(121)
Spread risiko	+50bp	(589)	(44)
Dødelighet	-10 %	(199)	(6)
Uførhet	+10 %	(9)	(179)

Solvenskapital

Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet.

Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket åpner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til å benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 år, og reduseres lineært fra 1. januar 2017.

Per 31. desember 2024 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin på 262 prosent (før og etter overgangsregler).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 287

288 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Solvenskapital
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital	1 641	1 641
Overkursfond	6 016	6 016
Ansvarlig lån	1 500	1 500
Avstemmingsreserve1	18 734	16 225
Sum kapitalgruppe 1	27 891	25 382
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig lånekapital	5 500	5 500
Risikoutjevningsfond	1 472	1 291
Kapitalbegrensning	(404)	(394)
Sum kapitalgruppe 2	6 567	6 398
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt
Sum kapitalgruppe 3
	34 458	31 780
Sum solvenskapital
Sum solvenskapital uten overgangsregler 1 Opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som følge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være	34 458	31 780
en del av avstemmingsreserven. Solvenskapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Markeds- og motpartsrisiko	25 434	23 565
Forsikringsrisiko	12 666	11 021
Operasjonell risiko	1 025	1 043
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko	(7 901)	(7 002)
Tapsabsorbering i utsatt skatt	(4 206)	(4 114)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger	(13 884)	(11 717)
Solvenskapitalkrav	13 135	12 795
Minstekapitalkrav	5 911	5 758
Solvensmargin
Beløp i prosent	31.12.24	31.12.23
Solvensmargin med overgangsregler	262	248

Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner

Endringer i etterstilte obligasjoner

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.24	2024	2024	2024	2024	31.12.23
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	120 568	11 780	(1 163)	7 798		102 153
Verdijusteringer1	(1 085)				1 220	(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner	119 484	11 780	(1 163)	7 798	1 220	99 848
Herav DNB Bank ASA	119 484	11 780	(1 163)	7 798	1 220	99 848

Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 20242

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2025		24 648	24 648
2026	800	36 552	37 352
2027		22 487	22 487
2028	2 100	21 318	23 418
2029		11 780	11 780
2030
2031 og senere		884	884
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	2 900	117 668	120 568
Verdijusteringer1	(115)	(970)	(1 085)
Etterstilte seniorobligasjoner	2 785	116 698	119 484

1 Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

2 I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 289

Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.24	2024	2024	2024	2024	31.12.23
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi	34 788	1 417	(255)	850	3	32 772
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi	724		(5 723)	8		6 439
Verdijusteringer1	757		(4)		15	746
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	36 269	1 417	(5 982)	858	18	39 957
Herav DNB Bank ASA	36 269	1 417	(5 982)	858	18	39 957

Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2024

					Første	Balanseført
		Balanseført verdi i			forfalls-	verdi i norske
Opptaksår		utenlandsk valuta	Rentesats	Forfall	tidspunkt	kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital
2020	NOK	350	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2030	2025	350
2020	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,25 %	2030	2025	150
2020	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 2,30 %	2030	2025	2 500
2020	SEK	1 500	3-mnd STIBOR + 2,35 %	2030	2025	1 543
2021	NOK	450	2,72 % p.a.	2032	2027	450
2021	NOK	2 350	3-mnd NIBOR + 1,00 %	2032	2027	2 350
2021	SEK	500	1,60 % p.a.	2032	2027	514
2021	SEK	1 600	3-mnd NIBOR + 0,95 %	2032	2027	1 646
2022	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 1,05 %	2032	2027	2 500
2022	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,08 %	2032	2027	150
2022	JPY	9 000	1,35 % p.a.	2033	2028	652
2022	EUR	750	4,63 % p.a.	2033	2028	8 835
2023	JPY	12 500	1,65 % p.a.	2033	2028	905
2023	NOK	650	5,01 % p.a.	2033	2028	650
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 1,75 %	2033	2028	1 100
2023	SEK	500	4,91 % p.a.	2033	2028	514
2023	SEK	700	3-mnd STIBOR + 1,80 %	2033	2028	720
2023	JPY	27 000	1,50 % p.a.	2033	2028	1 955
2023	EUR	500	5,00 % p.a.	2033	2028	5 890
2024	JPY	19 500	1,70 % p.a.	2035	2030	1 412
Ordinær ansvarlig, nominell verdi						34 788
Evigvarende ansvarlig lånekapital
2004	JPY	10 000	4,51 % p.a.		2029	724
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi						724

1 Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

290 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note K45 Annen gjeld Note K45 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Kortsiktige innlån	219	260
Short-posisjoner trading	2 759	3 036
Tidsavgrensede poster	5 929	4 683
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	696	740
Uoppgjorte sluttsedler	1 513	2 212
Leverandørgjeld	1 044	1 008
Generell bonus til ansatte	284	266
Ikke-kontrollerende eierinteresser	1 966	2 059
Leieforpliktelse	2 175	2 163
Øvrig gjeld	7 921	6 155
Sum annen gjeld	24 509	22 583

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note K46 Egenkapital Note K46 Egenkapital

Aksjekapital

På generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 21. juni 2024. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 50 082 917 til 1 492 530 286.

Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2024 utgjorde 18 656 628 575 kroner fordelt på 1 492 530 286 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner.

DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025.

Regnskapsprinsipper

Utbytte

Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen.

Egne aksjer

På generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. Fullmakten er gyldig fram til generalforsamlingen i 2025. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer.

Et tilbakekjøpsprogram på 1 prosent ble kunngjort 17. juni, og ferdigstilt 13. september med totalt 9 850 699 aksjer kjøpt i det åpne markedet. Et forslag vil bli framsatt på generalforsamlingen i 2025 om å kansellere alle disse aksjene. I tillegg vil en andel av statens beholdning på 5 074 602 aksjer bli foreslått innløst etter samme møte.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 291

Note K46 Egenkapital (forts.) Note K46 Egenkapital (forts.)

Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet.

		Annen	Sum
	Aksje-	egen-	egen
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Balanse per 31. desember 2023	0	0	0
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2024	0	0	0

Hybridkapital

Regnskapsprinsipper

Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital

Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital».

Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innløsning.

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Tre hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2024, pålydende til sammen 10 551 millioner kroner. Fire hybridkapitalinstrumenter ble innløst i 2024, pålydende til sammen 12 313 millioner kroner.

		Balanseført		Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
2020	NOK	300	3-mnd NIBOR + 3,10 %	300
2020	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,00 %	100
2022	NOK	100	3-mnd NIBOR + 2,60 %	100
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75%	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	950	7,75% p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
2023	NOK	2 300	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 300
2023	SEK	1 000	3-mnd NIBOR + 3,50 %	961
2023	SEK	850	6,89% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50%	817
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 3,50 %	1 100
2023	NOK	650	7,69% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50%	650
2024	SEK	1 100	3-mnd STIBOR + 3,10 %	1 124
2024	SEK	2 000	5,89 % p.a.til 27. august 2029. deretter 3-mnd STIBOR + 3,10%	2 044
2024	USD	700	7,38% p.a.	7 383
Sum, nominell verdi				21 680

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K – Endring i egenkapital.

292 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note K46 Egenkapital (forts.) Note K46 Egenkapital (forts.)

Netto valutaomregningsreserve

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.

		Netto		Netto valuta
	Valutakurs-	investerings-		omregnings
Beløp i millioner kroner	reserve	sikringsreserve	Skatt	reserve
Balanse per 31. desember 2022	14 009	(11 745)	2 936	5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	4 950	(3 845)		1 104
Skatt på sikringsinstrumenter			961	961
Balanse per 31. desember 2023	18 959	(15 590)	3 898	7 266
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	7 150	(5 686)		1 465
Skatt på sikringsinstrumenter			1 421	1 421
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet	(29)			(29)
Balanse per 31. desember 2024	26 080	(21 276)	5 319	10 123

Note K47 Godtgjørelser og liknende Note K47 Godtgjørelser og liknende

Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2024. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2024 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2024, og er publisert på dnb.no.

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 29. april 2025. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2024, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 293

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2024

				Kontant-	Aksjebasert
				basert kort-	langtids-		Natural
				tidsinsentiv	insentiv-	Fastlønns-	ytelser	Opptjent	Totale
	Fast årslønn	Utbetalt honorar	Utbetalt lønn	ordning (STI)	ordning (LTI)	aksjer opptjent	og andre ytelser	pensjons- kostnad	godt gjørelser	Utlån per
Beløp i tusen kroner	31.12.24	i 2024	i 20241	i 20242	i 20243	i 20244	i 2024	i 20245	i 2024	31.12.246
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)7		1 253							1 253	15
Jens Petter Olsen (nestleder)8		999							999	178
Gro Bakstad8		695							695	18
Christine Bosse (til 31.07.24)8		383							383
Petter-Børre Furberg7		586							586	114
Julie Galbo (til 28.04.24)8		228							228
Lillian Hattrem7, 8, 9		666							666	3 436
Stian Tegler Samuelsen (til 28.04.24)9		149							149
Haakon Christopher Sandven (fra 29.04.24)9		313							313	16 110
Jannicke Telle Skaanes (til 28.04.24)9		149							149
Eli Solhaug (fra 29.04.24)9		313							313
Kim Wahl7		520							520	46
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	9 175		9 483	1 348	2 022	2 753	350	943	16 899	12 050
Ida Lerner, CFO	5 855		6 063	1 012	1 518	585	146	151	9 475	10 363
Fredrik Berger, konserndirektør (CCO)	4 590		4 721	36			138	151	5 046	5 499
Rasmus Figenschou, konserndirektør (fra 06.05.2024)	4 580		2 994	553	829		182	99	4 657	51 776
Håkon Hansen, konserndirektør	4 470		4 583	682	1 023		104	325	6 717	7 157
Sverre Krog, konserndirektør (til 05.05.24)			1 493	13			23	81	1 610
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	4 620		4 596	720	1 080		144	260	6 800	8 488
Anne Sigrun Moen, konserndirektør (til 05.05.24)			1 143	193	290		9	52	1 687
Per Kristian Næss-Faldset, konserndirektør	3 520		3 632	603	905		140	151	5 431	8 968
Alexander Opstad, konserndirektør	7 740		7 928	1 349	2 024	2 322	325	215	14 163	48 260
Elin Sandnes, konserndirektør (fra 17.06.24)	4 100		2 140	372	557		46	81	3 196	21 428
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 880		6 111	1 025	1 537		140	1 648	10 461	52
Eline Skramstad, konserndirektør (fra 06.05.24) (CRO)	4 550		2 760	23			38	202	3 023	2 063
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør (til 05.05.24)			1 606	270	404		18	52	2 350
Even Graff Westerveld, konserndirektør	3 780		3 621	648	971		115	151	5 506	8 348
Utlån til øvrige ansatte									30 550 000

1 Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.

2 Kontantbasert korttidsinsentivordning (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2024 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Selskapets ordninger for variabel godtgjørelse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgjørelse og ordningen for konsernbonus er gjensidige utelukkende. For CRO og CCO ytes det ikke individuell variabel godtgjørelse. Disse to mottar derfor konsernbonus på linje med øvrige ansatte.

3 Aksjebasert langtidsinsentivordning opptjent i 2024 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. For mer utfyllende informasjon om langtidsinsentivordningen, henvises det til punkt 3.4 i Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer, tilgjengelig på www.dnb.no

4 Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

5 Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner.

6 Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

7 Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

8 Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

294 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

9 Ansattvalgt styremedlem.

Se også note K48 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer.

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2023

				Variabel godt-	Fastlønns-	Natural ytelser	Opptjent	Totale
	Fast	Utbetalt	Utbetalt	gjørelse	aksjer	og andre	pensjons-	godt
	årslønn	honorar	lønn	opptjent	opptjent	ytelser	kostnad	gjørelser	Utlån per
Beløp i tusen kroner	31.12.23	i 2023	i 20231	i 20232	i 20233	i 2023	i 20234	i 2023	31.12.235
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)6		1 193						1 193
Jens Petter Olsen (nestleder)7		922						922	822
Svein Richard Brandtzæg (nestleder) (til 25.04.23)7		202						202
Gro Bakstad7		658						658	35
Christine Bosse (fra 25.04.23)7		505						505
Petter-Børre Furberg (fra 25.04.23)6		361						361	3 270
Julie Galbo7		773						773
Lillian Hattrem6, 7, 8		632						632	3 534
Stian Tegler Samuelsen8		441						441	1 879
Jaan Ivar Semlitsch (til 25.04.23)6		160						160
Jannicke Skaanes8		441						441	5 775
Kim Wahl6		496						496	116
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 720		9 030	2 948	2 616	342	895	15 831	48
Ida Lerner, CFO	5 568		5 606	2 308	232	104	143	8 393	10 547
Fredrik Berger, konserndirektør (fra 10.01.23) (CCO)	4 340		4 172	33		104	143	4 452	5 877
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør til 12.04.23)			907			56	45	1 008
Mirella E. Grant, konserndirektør (til 10.01.23)			116			1	12	129
Håkon Hansen, konserndirektør	4 200		4 308	1 507		71	308	6 194	8 091
Sverre Krog, konserndirektør (CRO)	4 300		4 384	33		112	220	4 749	11 110
Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO)	3 975		4 076	1 664		102	247	6 089	8 848
Thomas Midteide, konserndirektør (til 05.06.23)			1 518			8	106	1 632
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 330		3 448	1 345		78	143	5 014	22
Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør (fra 12.04.23)	3 350		2 354	965		33	107	3 459	8 985
Alexander Opstad, konserndirektør	7 365		7 229	3 054	2 104	112	204	12 703	48 089
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 600		5 872	2 338		153	1 564	9 927	78
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 400		4 470	1 681		101	143	6 395	6 855
Even Graff Westerveld, konserndirektør (fra 14.08.23)	3 400		1 298	525		1	56	1 880	8 629
Utlån til øvrige ansatte								27 796 858

1 Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.

2 Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2023 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Selskapets ordninger for variabel godtgjørelse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgjørelse og ordningen for konsernbonus er gjensidig utelukkende. For konserndirektørene innebærer det bortfall av konsernbonus som element i godtgjørelsen fra 2023. For CRO og CCO ytes det ikke individuell variabel godtgjørelse. Disse to mottar derfor konsernbonus på linje med øvrige ansatte.

3 Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).

4 Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner.

5 Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.

6 Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.

7 Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.

8 Ansattvalgt styremedlem.

Godtgjørelse til valgt revisor

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2024	2023
Lovpålagt revisjon1	(40 432)	(42 647)
Andre attestasjonstjenester	(7 753)	(4 807)
Skatte- og avgiftsrådgivning2	(1 506)	(1 339)
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(49 690)	(48 793)

1 Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

2 I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 295

Note K48 Opplysninger om nærstående parter Note K48 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M45 Største aksjeeiere.

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

Transaksjoner med nærstående parter

	Konsernledelse og styre		Nærstående selskaper
Beløp i millioner kroner	2024	2023	2024	2023
Utlån per 31. desember	229	158	480	463
Innskudd per 31. desember	158	123	10 776	7 678
Renteinntekter	11	6	77	2
Rentekostnader	3	3	36	55

Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Note K49 Resultat per aksje Note K49 Resultat per aksje

296 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

	2024	2023
Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	45 804	39 479
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	43 870	38 166
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	43 870	38 315
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)		(149)
Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000)	1 542 613	1 550 365
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)	29 215	4 522
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	18 121	8 961
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 495 277	1 536 882
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 495 277	1 536 882
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	29,34	24,83
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	29,34	24,93
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)		(0,10)

Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.

Note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden Note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden

Regnskapsprinsipper

Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomgås ved hver rapportering og justeres ved behov.

DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatterelaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

Juridisk risiko knyttet til porteføljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A.

I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutalån i Polen. Dommen innebar en avklaring av hvilke krav partene i en låneavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en låneavtale er ugyldig. EU-domstolens avgjørelse forventes å påvirke andre polske banker med tilsvarende låneavtaler. Basert på avklaringen fra EU-domstolen anslår DNB Polska at det er en økt juridisk risiko knyttet til porteføljen for valutalån, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2024 var 1,1 milliarder kroner (414 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved å redusere brutto bokført verdi i tråd med IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37.

Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser.

Hendelser etter rapporteringsperioden

1. oktober 2024 kunngjorde DNB en avtale om kjøp av alle aksjene i Carnegie Holding AB, morselskapet i Carnegie-konsernet. Etter oppfyllelsen av alle suspensive betingelser (conditions precedent), inkludert alle nødvendige myndighetsgodkjenninger, ble transaksjonen fullført 6. mars 2025. Kjøpesummen var et kontantvederlag på 13,7 milliarder svenske kroner. Kontantvederlaget tilsvarer en grunnpris på 12 milliarder svenske kroner, en justering knyttet til avvikling og påfølgende oppkjøp av tidligere minoritetsinteresser i Carnegie Groups datterselskaper på 0,3 milliarder svenske kroner, og et tilleggsvederlag på 1,4 milliarder svenske kroner for å gjenspeile overskytende kapital i Carnegie-konsernet på oppkjøpstidspunktet.

Carnegie er et ledende finansrådgivnings- og kapitalforvaltningsselskap i Norden med 850 ansatte, der 56 prosent av salgsinntektene stammer fra investeringstjenester og 44 prosent fra formuesforvaltning. Selskapet er organisert i fire forretningsenheter: Investment Banking, Securities, Private Banking and Asset Management. Investeringsbankvirksomheten omfatter fusjoner og oppkjøp, egenkapitalmarkedstjenester og rådgivning knyttet til fremmedkapitalmarkedsprodukter. Carnegie tilbyr verdipapirtjenester knyttet til analyse, megling og handel samt transaksjoner i egenkapitalmarkedet. Kapitalforvaltningsdelen av konsernet tilbyr aktiv kapitalforvaltning gjennom de to fondsselskapene Carnegie Fonder AB og Holberg Fondsforvaltning AS. Private Banking-delen av konsernet tilbyr et bredt utvalg av finansrådgivningstjenester til velstående kunder, små bedrifter, institusjoner og stiftelser. Per 31. desember 2024 hadde Carnegie-konsernet til sammen 480 milliarder svenske kroner til forvaltning i kapitalforvaltning og private banking.

Oppkjøpet av Carnegie har styrket DNBs posisjon innen investeringsbanktjenester og formuesforvaltning, spesielt i Norden utenfor Norge. For å gjenspeile transaksjonens strategiske betydning vil DNB Markets endre navnet globalt til DNB Carnegie. Transaksjonen forventes å ha en positiv effekt på DNBs resultat per aksje og egenkapitalavkastning, og synergier forventes å bli realisert både i Carnegie og i DNB.

Oppkjøpet av Carnegie ble fullført 6. mars 2025, med regnskapsmessig effekt fra 1. mars 2025. DNB vurderer nå fordelingen av merverdier i kjøpesumsallokeringen. Det er forventet at hoveddelen av merverdiene vil bestå av immaterielle eiendeler med udefinert levetid, inkludert goodwill og merkevarer.

DNB benyttet eksterne rådgivere i prosessen for oppkjøpet av Carnegie-konsernet. Per 31. desember 2024 var 45 millioner kroner innregnet i resultatregnskapet for oppkjøpskostnader, og hele kostnaden ble regnskapsført i 2024.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 297

298 DNB-konsernet Årsrapport 2024

Årsregnskap DNB Bank ASA

Resultatregnskap 300
Totalresultat 300
Balanser 301
Endring i egenkapital 302
Kontantstrømoppstilling 303

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note M1	Regnskapsprinsipper 304
Note M2	Kapitalstyring og kapitaldekning 305

Kredittrisiko

Note M3	Styring av kredittrisiko 307
Note M4	Måling av forventet kredittap 307
Note M5	Kreditteksponering og sikkerheter 308
Note M6	Kreditteksponering per risikoklasse 310
Note M7	Nedskrivninger på finansielle instrumenter 311
Note M8	Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering 312
Note M9	Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 313
	Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 315

Markedsrisiko

Note M11	Markedsrisiko 317
	Note M12 Rentefølsomhet 317
	Note M13 Valutaposisjoner 317
	Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring 318

Likviditetsrisiko

	Note M15 Likviditetsrisiko 320
--	--------------------------------	--

Resultatregnskap

Note M16 Netto renteinntekter 322
Note M17 Netto provisjonsinntekter 322
Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter
Note M20 Andre kostnader 324
Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og
immaterielle eiendeler 324
Note M22 Pensjoner 325
Note M23 Skatt 327
	til virkelig verdi 323 Note M19 Lønn og andre personalkostnader 323

Balanse

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 329
Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter
til amortisert kost 330
Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 331
Note M27 Motregning 333
Note M28 Aksjer 334
Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre
restriksjoner 334
Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 334
Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper 334
Note M32 Investeringer i datterselskaper 335
Note M33 Immaterielle eiendeler 336
Note M34 Varige driftsmidler 337
Note M35 Leieavtaler 338
Note M36 Andre eiendeler 340
Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 340
Note M38 Verdipapirgjeld 341
Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner 341
Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 341
Note M41 Annen gjeld 342
Note M42 Egenkapital 342

Øvrige opplysninger

Note M43 Godtgjørelser og liknende 343
Note M44 Opplysninger om nærstående parter 344
Note M45 Største aksjeeiere 345
Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer 346
Note M47 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden 346

M – Resultatregnskap M – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner	Note	2024	2023
Renteinntekter, effektiv rente-metode	M16	157 368	130 687
Andre renteinntekter	M16	11 835	10 507
Rentekostnader, effektiv rente-metode	M16	(121 128)	(94 694)
Andre rentekostnader	M16	1 655	3 175
Netto renteinntekter	M16	49 731	49 675
Provisjonsinntekter m.v.	M17	11 367	10 587
Provisjonskostnader m.v.	M17	(3 370)	(3 203)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	M18	5 831	5 665
Andre inntekter		9 918	10 099
Netto andre driftsinntekter		23 746	23 149
Sum inntekter		73 477	72 824
Lønn og andre personalkostnader	M19	(15 460)	(13 795)
Andre kostnader	M20	(8 384)	(7 861)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	M21	(3 669)	(4 346)
Sum driftskostnader		(27 513)	(26 002)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		45 964	46 822
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		30	36
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	M7	(1 041)	(848)
Driftsresultat før skatt		44 953	46 010
Skattekostnad	M23	(3 844)	(6 695)
Resultat for regnskapsåret		41 109	39 316
Andel tilordnet aksjonærer		39 209	38 019
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		1 901	1 297
Resultat for regnskapsåret		41 109	39 316
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,20	1,25

M – Totalresultat M – Totalresultat

300 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Resultat for regnskapsåret	41 109	39 316
Aktuarielle gevinster og tap	211	(274)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	(43)	(24)
Skatt	(41)	75
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	127	(223)
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	98	135
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	193	(196)
Skatt	(48)	49
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	243	(12)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	369	(235)
Totalresultat for regnskapsåret	41 479	39 081

M – Balanser M – Balanse

Beløp i millioner kroner	Note	31.12.24	31.12.23
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		146 666	330 263
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		616 146	547 958
Utlån til kunder	M8, M9, M10	1 316 934	1 128 358
Sertifikater og obligasjoner		568 079	503 075
Aksjer		7 087	5 052
Finansielle derivater	M14	196 895	203 041
Investeringer i tilknyttede selskaper	M31	10 953	10 697
Investeringer i datterselskaper	M32	133 529	127 604
Immaterielle eiendeler	M33	8 552	8 231
Utsatt skattefordel	M23	474	1 089
Varige driftsmidler	M34	16 868	17 578
Andre eiendeler	M36	14 709	22 334
Sum eiendeler		3 036 891	2 905 278
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		365 799	296 319
Innskudd fra kunder	M37	1 483 414	1 419 130
Finansielle derivater	M14	203 470	221 388
Verdipapirgjeld	M38	540 340	534 923
Betalbar skatt	M23	1 325	7 746
Utsatt skatt	M23	1 016	937
Annen gjeld	M41	46 429	52 146
Avsetninger		1 114	727
Pensjonsforpliktelser	M22	4 909	4 723
Etterstilte seniorobligasjoner	M39	119 484	99 848
Ansvarlig lånekapital	M40	36 269	39 957
Sum gjeld		2 803 569	2 677 845
Hybridkapital		21 916	22 004
Aksjekapital		18 533	18 960
Overkurs		18 733	18 733
Annen egenkapital		174 140	167 736
Sum egenkapital	M42	233 322	227 433
Sum gjeld og egenkapital		3 036 891	2 905 278

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 301

M – Endring i egenkapital M – Endring i egenkapital

302 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

					Kredittrisiko
				Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
	Aksje-		Hybrid-	omregnings-	finansielle	egen-	egen
Beløp i millioner kroner Balanse per 31. desember 2022	kapital 19 378	Overkurs 18 733	kapital 15 386	reserve 506	forpliktelser 50	kapital 159 798	kapital 213 851
Resultat for regnskapsåret			1 297			38 019	39 316
Aktuarielle gevinster og tap						(274)	(274)
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						(196)	(196)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					(24)		(24)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				135			135
Skatt på øvrige resultatelementer					6	118	124
Totalresultat for regnskapsåret			1 297	135	(18)	37 667	39 081
Utbetalte renter hybridkapital			(1 213)				(1 213)
Utstedt hybridkapital			5 829			(5)	5 823
Endring i beholdning av egne aksjer	1					19	20
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet	(419)					(6 517)	(6 936)
Fusjon Sbanken ASA			705			245	950
Øvrige egenkapitaltransaksjoner						10	10
Utbytte for 2023 (foreslått 16,00 kr per aksje)						(24 153)	(24 153)
Balanse per 31. desember 2023	18 960	18 733	22 004	641	33	167 063	227 433
Resultat for regnskapsåret			1 901			39 209	41 109
Aktuarielle gevinster og tap						211	211
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer						193	193
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko					(43)		(43)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet				98			98
Skatt på øvrige resultatelementer					11	(100)	(89)
Totalresultat for regnskapsåret			1 901	98	(32)	39 512	41 479
Utbetalte renter hybridkapital			(1 866)				(1 866)
Utstedt hybridkapital			10 551			(27)	10 524
Innfridd hybridkapital			(12 313)				(12 313)
Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital			1 638			(1 638)
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet	(427)					(6 674)	(7 101)
Utbytte for 2024 (foreslått 16,75 kr per aksje)						(24 835)	(24 835)
Balanse per 31. desember 2024	18 533	18 733	21 916	739	0	173 401	233 322

M – Kontantstrømoppstilling M – Kontantstrømoppstilling

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	(163 283)	(31 596)
Netto innbetaling av innskudd fra kunder	24 818	10 702
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38)	1 097 732	1 528 531
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38)	(1 119 287)	(1 425 329)
Netto innbetaling/(utbetaling) av lån til og fra kredittinstitusjoner	30 961	(42 999)
Renter innbetalt	168 064	137 712
Renter utbetalt	(112 272)	(85 734)
Netto innbetaling av provisjonsinntekter	8 083	6 873
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål	(70 310)	(89 387)
Utbetaling til drift	(23 272)	(21 172)
Betalt skatt	(7 886)	(1 409)
Annen innbetaling	9 132	8 466
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	(157 520)	(5 343)
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler	(2 604)	(5 530)
Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer	(2 155)	(823)
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer	314	2
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	4 173	4 861
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(271)	(1 490)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	11 780	34 675
Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)	(1 163)	(4)
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)	1 417	11 788
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)	(5 978)	(10 034)
Utstedt hybridkapital (se note M42)	10 524	5 829
Innfridd hybridkapital (se note M42)	(12 313)	-
Utbetaling av renter på hybridkapital	(1 866)	(1 213)
Leiebetalinger	(917)	(732)
Netto kjøp av egne aksjer	(7 101)	(6 916)
Utbetaling av utbytte	(24 153)	(19 316)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(29 768)	14 077
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter	4 866	2 979
Sum kontantstrøm	(182 693)	10 224
Kontanter per 1. januar	333 821	319 510
Fusjon Sbanken		4 087
Netto innbetaling av kontanter	(182 693)	10 224
Kontanter per 31. desember*	151 129	333 821
*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker	146 666	330 263
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist1	4 463	3 559

1 Balanseført som «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner».

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 303

Note M1 Regnskapsprinsipper Note M1 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter innregnes til anskaffelseskost. Selskapet vurderer på slutten av hver rapporteringsperiode om det foreligger indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Utbytte og konsernbidrag

304 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen.

Driftssegmenter

Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K2 Segmenter i årsregnskapet til konsernet.

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital (CET1) på 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2024 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,2 prosent, mens den regulatoriske forventningen var på 16,4 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2024 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 20,6 prosent og en kapitaldekning på 26,4 prosent, mot henholdsvis 19,6 og 25,2 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 967 milliarder kroner ved utgangen av 2024, mot 966 milliarder kroner året før.

Kapitalkravsforordningen (CRR3) forventes å bli implementert i Norge i 2025. Implementeringen av de regulatoriske endringene ventes å ha små effekter for DNB Bank ASAs kapitalrater.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen.Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2024 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 6,9 prosent mot 7,1 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin.

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Egenkapital	233 322	227 433
Hybridkapital inkludert i egenkapital	(21 676)	(21 803)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital	(239)	(201)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital	211 407	205 430
Fradrag
Overfinansiering av pensjoner	(59)
Goodwill	(6 446)	(6 435)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(14)	(14)
Andre immaterielle eiendeler	(1 837)	(1 429)
Forpliktede tilbakekjøp	(1 123)	(5 165)
Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(1 525)	(1 553)
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(826)	(933)
Fradrag for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(277)	(316)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(0)	(33)
Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(248)	(380)
Verdipapirisering	(289)
Ren kjernekapital	198 762	189 129
Hybridkapital instrumenter	21 680	21 803
Ikke-tellende kjernekapital	(10)
Hybridkapital instrumenter	21 670	21 803
Kjernekapital	220 432	210 932
Ordinær ansvarlig lånekapital	34 788	32 772
Ikke-tellende kjernekapital	(25)
Tilleggskapital	34 763	32 772
Tellende ansvarlig kapital	255 195	243 704
Risikovektet beregningsgrunnlag	966 936	966 418
Minimumskrav ansvarlig kapital	77 355	77 313
Ren kjernekapitaldekning (%)	20,6	19,6
Kjernekapitaldekning (%)	22,8	21,8
Kapitaldekning (%)	26,4	25,2

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 305

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

			Gjennom snittlige	Risiko
	Eksponering,		risikovekter	vektet
	nominelt	EAD1	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.24	31.12.23
IRB-metode
Foretak	1 030 393	828 738	40,1	332 514	26 601	26 582
Herav spesialiserte foretak (SL)	31 593	28 921	41,7	12 047	964	184
Herav små og mellomstore foretak (SMB)	215 844	197 869	40,2	79 616	6 369	7 358
Herav øvrige foretak	782 956	601 948	40,0	240 850	19 268	19 039
Massemarked	239 947	225 895	25,6	57 926	4 634	4 786
Herav sikret med pant i fast eiendom	158 282	158 282	23,6	37 328	2 986	3 136
Herav massemarked, øvrige engasjementer	81 666	67 613	30,5	20 598	1 648	1 651
Sum kredittrisiko, IRB-metode	1 270 340	1 054 633	37,0	390 439	31 235	31 368
Standardmetode
Stater og sentralbanker	257 887	257 256	0,0	92	7	7
Regionale og lokale myndigheter	52 149	48 578	1,3	640	51	45
Offentlige foretak	107 413	105 542	0,0	11	1	1
Multilaterale utviklingsbanker	64 509	65 529				48
Internasjonale organisasjoner	609	609
Institusjoner	616 470	541 851	20,9	113 452	9 076	9 720
Foretak	133 095	119 316	66,7	79 614	6 369	7 572
Massemarked, øvrige engasjementer	169 352	69 326	75,0	51 994	4 160	3 373
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	72 924	65 508	38,7	25 343	2 027	2 589
Misligholdte engasjementer	3 323	2 524	136,8	3 453	276	252
Høyrisiko	500	500	150,0	750	60	57
Obligasjoner med fortrinnsrett	215 652	215 652	10,0	21 565	1 725	1 306
Fond, kollektive investeringsforetak	624	624	59,5	371	30	28
Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer	145 307	145 307	100,0	145 307	11 625	11 158
Andre eiendeler	22 783	22 783	62,5	14 242	1 139	1 165
Sum kredittrisiko, standardmetoden	1 862 596	1 660 903	27,5	456 835	36 547	37 318
Sum kredittrisiko	3 132 937	2 715 536	31,2	847 275	67 782	68 686
Oppgjørsrisiko				16	1	0
Verdipapirisering				1 524	122
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				6 171	494	649
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				602	48	61
Valutarisiko				6	0	0
Varerisiko				74	6	0
Sum markedsrisiko				6 854	548	710
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				2 779	222	248
Operasjonell risiko				108 489	8 679	7 669
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav				966 936	77 355	77 313

1 Eksponering ved mislighold, exposure at default.

306 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note M3 Styring av kredittrisiko Note M3 Styring av kredittrisiko

Se note K4.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance

	31. desember 2024			31. desember 2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer	14 130	10 426	24 555	8 644	8 292	16 936
Forventet kredittap	49	2 763	2 813	34	2 616	2 651

Note M4 Måling av forventet kredittap Note M4 Måling av forventet kredittap

Se note K5.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 307

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markedsverdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhetstype. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendommer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2024

308 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	146 364		4 096		4 096	142 268
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	616 146		157 155	146	157 300	458 845
Utlån til kunder	1 316 934	502 634	338 562	268 709	1 109 906	207 028
Sertifikater og obligasjoner	568 079					568 079
Finansielle derivater	196 895		1 583	133 115	134 698	62 196
Andre eiendeler	13 239					13 239
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 857 656	502 634	501 396	401 970	1 406 000	1 451 656
Garantier	7 704	3		4 422	4 425	3 279
Udisponerte kredittrammer og tilbud	565 380	59 765		78 449	138 214	427 166
Andre forpliktelser	125 260	5 574		14 997	20 571	104 689
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	698 344	65 341		97 868	163 209	535 135
Total	3 556 000	567 975	501 396	499 838	1 569 210	1 986 791
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	146 364					146 364
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	616 146			146	146	616 000
Utlån til kunder	1 304 713	491 573	89 112	268 693	849 378	455 334
Sertifikater og obligasjoner	270 866					270 866
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 338 089	491 573	89 112	268 839	849 524	1 488 565
Garantier	7 704	3		4 422	4 425	3 279
Udisponerte kredittrammer og tilbud	565 380	59 765		78 449	138 214	427 167
Andre forpliktelser	125 260	5 574		14 997	20 571	104 689
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	698 344	65 341		97 868	163 209	535 135
Totalt	3 036 433	556 914	89 112	366 707	1 012 733	2 023 700
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	15 193	6 630		5 702	12 332	2 861
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	15 193	6 630		5 702	12 332	2 861
Garantier	0					0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 290	186		94	280	1 009
Andre forpliktelser	1 037	131		120	252	786
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 327	318		214	532	1 795
Totalt	17 520	6 948		5 916	12 864	4 656

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 3,3 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2024:

• Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.
• Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
• Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.
• Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontantsikkerhet.
• Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.
• Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 135 343 millioner kroner i maksimal kreditteksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023

	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	329 954		26 522		26 522	303 432
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	547 958		86 612	2	86 613	461 345
Utlån til kunder	1 128 358	531 625	167 727	214 690	914 042	214 315
Sertifikater og obligasjoner	503 075					503 075
Finansielle derivater	203 041		70	94 165	94 235	108 805
Andre eiendeler	21 358					21 358
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	2 733 743	531 625	280 931	308 857	1 121 413	1 612 330
Garantier	9 138	8		4 701	4 708	4 430
Udisponerte kredittrammer og tilbud	574 694	67 050	169	81 169	148 388	426 306
Andre forpliktelser	113 375	4 311		15 242	19 553	93 822
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	697 207	71 369	169	101 111	172 649	524 558
Totalt	3 430 949	602 994	281 100	409 968	1 294 062	2 136 887
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	329 954					329 954
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	547 958			2	2	547 957
Utlån til kunder	1 118 294	522 499	75 607	214 670	812 776	305 517
Sertifikater og obligasjoner	191 513					191 513
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 187 719	522 499	75 607	214 672	812 778	1 374 941
Garantier	9 138	8		4 701	4 708	4 430
Udisponerte kredittrammer og tilbud	574 694	49 857	169	81 168	131 194	443 500
Andre forpliktelser	113 375	4 311		15 242	19 553	93 822
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	697 207	54 176	169	101 111	155 455	541 752
Totalt	2 884 925	576 675	75 776	315 782	968 233	1 916 693
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	14 311	5 975		7 301	13 276	1 035
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen	14 311	5 975		7 301	13 276	1 035
Garantier	856			855	855	0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 383	205		185	390	993
Andre forpliktelser	602	91		108	199	403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen	2 840	296		1 149	1 445	1 396
Totalt	17 151	6 271		8 449	14 721	2 430

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 309

Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2024

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	789 961	11 055		150 632	951 647
5-7	194 439	46 755		52 473	293 668
8-10	23 316	31 489		2 955	57 760
Kredittforringet			18 915	1 610	20 525
Totalt	1 007 716	89 299	18 915	207 669	1 323 599

Utlån per 31. desember 2023

				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	595 320	12 242		198 383	805 945
5-7	164 666	60 256		34 871	259 793
8-10	21 125	23 670		4 871	49 666
Kredittforringet			18 649	1 180	19 829
Totalt	781 111	96 168	18 649	239 305	1 135 233

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	451 539	6 229		457 768
5-7	92 014	13 535		105 549
8-10	7 119	5 112		12 230
Kredittforringet			2 514	2 514
Totalt	550 672	24 875	2 514	578 061

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

310 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1-4	439 826	4 934		444 760
5-7	78 069	18 115		96 185
8-10	5 330	5 232		10 561
Kredittforringet			3 045	3 045
Totalt	523 225	28 281	3 045	554 552

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

	2024			2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte					(7)	(12)	(33)	(52)
Økt forventet kredittap	(638)	(1 067)	(3 176)	(4 881)	(530)	(1 130)	(3 601)	(5 260)
Redusert forventet kredittap	547	1 211	2 263	4 022	387	984	3 374	4 745
Fraregning					32	55	240	327
Konstateringer	(1)	(1)	(334)	(336)			(840)	(840)
Inngått på tidligere konstaterte tap			154	154			232	232
Annet
Totale nedskrivninger	(92)	144	(1 093)	(1 041)	(119)	(102)	(627)	(848)

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er underlagt håndhevingsaktiviteter var 35 millioner kroner per 31. desember 2024 (69 millioner per 31. desember 2023).

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 311

Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

• Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.
• Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
• Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
• Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2023	748 823	98 537	21 696	869 056
Overføring til gruppe 1	54 439	(51 933)	(2 507)
Overføring til gruppe 2	(79 023)	83 157	(4 134)
Overføring til gruppe 3	(2 772)	(6 299)	9 071
Opprettede og kjøpte	289 036	15 014	1 653	305 703
Fusjon Sbanken ASA	2 636	2 378	542	5 557
Fraregning	(236 001)	(45 228)	(7 688)	(288 916)
Valutakursendringer	3 972	541	15	4 528
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023	781 111	96 168	18 649	895 928
Overføring til gruppe 1	53 888	(52 447)	(1 442)
Overføring til gruppe 2	(78 265)	79 844	(1 580)
Overføring til gruppe 3	(1 826)	(7 699)	9 526
Opprettede og kjøpte	441 580	9 646	2 028	453 255
Fusjon Sbanken ASA
Fraregning	(190 360)	(36 393)	(8 278)	(235 031)
Valutakursendringer	1 587	180	11	1 777
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2024	1 007 716	89 299	18 915	1 115 930

Finansielle garantier og utrukne rammer

312 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2023	450 903	29 474	3 112	483 489
Overføring til gruppe 1	13 745	(13 134)	(611)
Overføring til gruppe 2	(20 440)	20 534	(94)
Overføring til gruppe 3	(657)	(1 357)	2 014
Opprettede og kjøpte	366 724	2 523	589	369 836
Fusjon Sbanken ASA	29 386	145	11	29 541
Fraregning	(319 435)	(10 055)	(1 983)	(331 473)
Valutakursendringer	2 999	151	9	3 159
Maksimal eksponering per 31. desember 2023	523 225	28 281	3 045	554 552
Overføring til gruppe 1	15 607	(15 424)	(183)
Overføring til gruppe 2	(16 904)	16 996	(92)
Overføring til gruppe 3	(332)	(597)	929
Opprettede og kjøpte	491 987	3 787	1 834	497 608
Fusjon Sbanken ASA
Fraregning	(468 226)	(8 189)	(3 030)	(479 446)
Valutakursendringer	5 314	23	11	5 348
Maksimal eksponering per 31. desember 2024	550 672	24 875	2 514	578 061

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

• Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.
• Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
• Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.
• Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.
• Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.
• Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023	(483)	(617)	(5 806)	(6 905)
Overføring til gruppe 1	(309)	221	88
Overføring til gruppe 2	79	(103)	24
Overføring til gruppe 3	5	50	(54)
Opprettede og kjøpte	(163)	(49)		(212)
Økt forventet kredittap	(272)	(717)	(3 307)	(4 296)
Redusert (reversert) forventet kredittap	558	354	2 875	3 787
Konstatering			952	952
Fraregning	31	149	44	224
Fusjon Sbanken ASA	(12)	(46)	(252)	(309)
Valutakursendringer	(2)	(3)	(5)	(10)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(569)	(761)	(5 442)	(6 771)
Overføring til gruppe 1	(386)	359	27
Overføring til gruppe 2	103	(124)	21
Overføring til gruppe 3	5	100	(104)
Opprettede og kjøpte	(365)	(100)		(465)
Økt forventet kredittap	(256)	(740)	(5 148)	(6 145)
Redusert (reversert) forventet kredittap	792	419	4 306	5 517
Konstatering			1 008	1 008
Fraregning	35	183	112	330
Fusjon Sbanken ASA
Valutakursendringer	(1)	(1)	(3)	(6)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024	(643)	(665)	(5 222)	(6 530)

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 313

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer

314 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023	(165)	(173)	(203)	(540)
Overføring til gruppe 1	(94)	92	2
Overføring til gruppe 2	20	(22)	3
Overføring til gruppe 3	1	13	(14)
Opprettede og kjøpte	(178)	(95)		(273)
Økt forventet kredittap	(62)	(171)	(110)	(343)
Redusert (reversert) forventet kredittap	268	85	112	465
Fraregning	3	92	7	102
Fusjon Sbanken ASA	(2)	(2)	(1)	(5)
Valutakursendringer	(1)	(1)		(2)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(210)	(181)	(205)	(596)
Overføring til gruppe 1	(116)	115	2
Overføring til gruppe 2	23	(28)	5
Overføring til gruppe 3		13	(13)
Opprettede og kjøpte	(232)	(32)		(263)
Økt forventet kredittap	(56)	(143)	(662)	(861)
Redusert (reversert) forventet kredittap	355	75	604	1 034
Fraregning	14	47	83	144
Fusjon Sbanken ASA
Valutakursendringer	(1)			(1)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024	(223)	(134)	(187)	(544)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se Årsberetningen – generelle opplysninger.

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2024

		Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	275 056	(17)	(9)	(75)		274 954
Næringseiendom	233 905	(145)	(78)	(589)	108	233 203
Shipping	20 686	(7)	(0)	(261)		20 418
Olje, gass og offshore	28 960	(8)	(2)	(800)		28 148
Strøm og fornybar energi	41 507	(18)	(34)	(878)		40 577
Helsetjenester	6 117	(2)	(1)			6 114
Offentlig sektor	3 855	(0)	(0)			3 854
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	80 286	(13)	(21)	(185)	80	80 148
Varehandel	47 608	(48)	(100)	(216)		47 245
Industri	47 215	(33)	(39)	(135)		47 009
Teknologi, media og telekom	16 909	(7)	(13)	(42)		16 848
Tjenesteyting	57 829	(79)	(87)	(468)	29	57 224
Boligeiendom	103 914	(56)	(56)	(506)	2 149	105 444
Privatpersoner	89 781	(132)	(109)	(308)	205 156	294 386
Øvrige næringer	62 301	(79)	(117)	(760)	12	61 358
Totalt1	1 115 930	(643)	(665)	(5 222)	207 534	1 316 934

1 Herav 221 435 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2023

			Akkumulerte nedskrivninger
	Brutto
	balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner	verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	92 760	(16)	(17)	(45)		92 681
Næringseiendom	224 697	(158)	(68)	(486)	82	224 067
Shipping	19 630	(8)	(1)	(206)		19 415
Olje, gass og offshore	19 609	(4)	(3)	(1 018)		18 584
Strøm og fornybar energi	37 663	(12)	(16)	(766)		36 869
Helsetjenester	4 489	(1)	(0)	(12)		4 477
Offentlig sektor	1 818	(0)	(0)	(0)		1 818
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	70 245	(11)	(46)	(120)	86	70 154
Varehandel	45 527	(37)	(101)	(282)		45 107
Industri	39 333	(29)	(37)	(155)		39 112
Teknologi, media og telekom	13 700	(4)	(8)	(43)		13 644
Tjenesteyting	78 952	(75)	(134)	(403)	9	78 349
Boligeiendom	105 478	(68)	(28)	(382)	2 097	107 097
Privatpersoner	83 769	(77)	(159)	(331)	236 913	320 116
Øvrige næringer	58 257	(68)	(142)	(1 193)	15	56 868
Totalt1	895 928	(569)	(761)	(5 442)	239 201	1 128 358

1 Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 315

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024

	Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	26 381	(14)	(2)	(0)	26 365
Næringseiendom	22 504	(19)	(2)	(3)	22 480
Shipping	10 577	(5)	(0)		10 572
Olje, gass og offshore	53 570	(7)	(0)	(0)	53 562
Strøm og fornybar energi	66 442	(21)	(8)		66 413
Helsetjenester	5 056	(5)	(2)		5 050
Offentlig sektor	7 882	(0)	(0)		7 881
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	29 855	(3)	(5)	(0)	29 846
Varehandel	33 140	(26)	(50)	(95)	32 969
Industri	42 401	(28)	(13)	(1)	42 360
Teknologi, media og telekom	9 069	(8)	(2)	(49)	9 010
Tjenesteyting	25 198	(29)	(13)	(5)	25 151
Boligeiendom	29 928	(16)	(6)	(15)	29 891
Privatpersoner	189 659	(13)	(15)	(3)	189 628
Øvrige næringer	26 399	(28)	(16)	(16)	26 339
Totalt	578 061	(223)	(134)	(187)	577 517

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

316 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

		Akkumulerte nedskrivninger
	Maksimal
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	26 467	(17)	(4)	(0)	26 446
Næringseiendom	28 930	(21)	(2)	(2)	28 905
Shipping	13 487	(4)	(0)		13 483
Olje, gass og offshore	56 701	(7)	(0)	(0)	56 694
Strøm og fornybar energi	55 278	(17)	(8)		55 253
Helsetjenester	3 535	(2)	(2)		3 531
Offentlig sektor	7 235	(0)	(0)		7 235
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	24 485	(3)	(3)	(0)	24 479
Varehandel	33 133	(28)	(35)	(12)	33 058
Industri	45 927	(30)	(15)	(4)	45 878
Teknologi, media og telekom	26 136	(6)	(5)	(30)	26 096
Tjenesteyting	22 250	(22)	(49)	(9)	22 169
Boligeiendom	25 275	(25)	(9)	(9)	25 232
Privatpersoner	160 740	(9)	(20)	(3)	160 707
Øvrige næringer	24 973	(18)	(29)	(135)	24 790
Totalt	554 552	(210)	(181)	(205)	553 956

Note M11 Markedsrisiko Note M11 Markedsrisiko

Se note K12.

Note M12 Rentefølsomhet Note M12 Rentefølsomhet

Se note K13.

Note M13 Valutaposisjoner Note M13 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

	Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner 31.12.24	31.12.23
USD 899	1 119
EUR 427	(1)
GBP (3)	(22)
SEK 59	(237)
DKK 224	242
CHF (4)	(4)
JPY 7
Øvrige (69)	94
Sum utenlandsk valuta 1 540	1 192

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 317

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som "market maker". En "market maker" er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater ("Over the counter") er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDAhovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

	31. desember 2024			31. desember 2023
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	1 789 273	1 658	1 713	1 022 335	2 506	2 427
Swapper	6 486 027	91 106	88 042	4 626 695	88 127	84 659
OTC-opsjoner	239 642	2 219	2 155	242 324	1 735	1 681
Sum renterelaterte kontrakter	8 514 941	94 984	91 911	5 891 354	92 367	88 768
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	102 408	9 496	7 819	101 540	7 074	7 681
Swapper	2 022 814	37 820	45 772	1 830 421	45 590	75 520
OTC-opsjoner	30 771	652	411	31 412	997	664
Sum valutarelaterte kontrakter	2 155 993	47 968	54 002	1 963 373	53 660	83 865
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	1 250	1 247	1 205	801	1 103	1 096
Annet	4 148	654	443	2 623	502	371
Sum OTC-derivater	5 398	1 901	1 648	3 424	1 605	1 468
Futures	1 329	0	0	2 315	0	0
Annet	2 957	44	46	1 835	31	35
Sum børsomsatte kontrakter	4 285	44	47	4 150	31	35
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	9 683	1 946	1 694	7 574	1 636	1 502
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	90 712	3 357	2 775	72 927	6 351	5 651
Sum varerelaterte kontrakter	90 712	3 357	2 775	72 927	6 351	5 651
Sum finansielle derivater trading	10 771 330	148 255	150 383	7 935 228	154 014	179 786
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	403 432	12 243	7 004	333 407	11 974	10 105
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	403 432	12 243	7 004	333 407	11 974	10 105
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		36 397	46 084		37 053	31 496
Sum finansielle derivater	11 174 762	196 895	203 470	8 268 636	203 041	221 388

Risiko knyttet til finansielle derivater

318 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. De fleste OTC-derivater med finansielle motparter motregnes hos en sentral clearingsentral. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2024 var det en økning i verdien på 447 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 542 millioner kroner i 2023.

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sikringsbokføring

DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2024

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	177 807	(1 602)	829
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	86 024	(93)	(1 589)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	115 675	(2 170)	(1 414)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	22 069	194	(113)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			1 762

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023

			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	106 245	(2 743)	2 824
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	104 400	(1 824)	(4 296)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	94 929	(3 250)	(2 984)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	19 778	116	(504)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			4 672

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikringsgevinster og -tap var 16 millioner kroner per 31. desember 2024.

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2024

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	625	2 277	12 063	163 560	1 737
Sikring av utstedte obligasjoner		236	43 425	155 095	2 845
Sikring av ansvarlig lån				20 157	1 412

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023

	Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	168	0	9 644	97 290	3 219
Sikring av utstedte obligasjoner	673	11 479	28 823	161 541	2 074
Sikring av ansvarlig lån				18 497

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 319

Note M15 Likviditetsrisiko Note M15 Likviditetsrisiko

320 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Konsernets prinsipper for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. Interne risikoappetittrammer er satt for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen. Risikoappetitten er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og likviditetsrammer, som gjennomgås minst årlig av styret. Formålet med LCR er å sikre at DNB har en tilstrekkelig stor likviditetsreserve av ubeheftede, høykvalitets likvide eiendeler for å kunne møte 30 dagers netto likviditetsutstrømning under stressede forhold. LCR holdt seg godt over minimumskravet i 2024. Ved utgangen av 2024 var LCR for DNB Bank ASA 140 prosent, sammenliknet med 142 prosent året før. NSFR spesifiserer et minimumskrav for langsiktig stabil finansiering av eiendeler. I henhold til kapitalkravsforordningen (Capital Requirement Regulation, CRR) må den tilgjengelige stabile finansieringen være minst like stor som den nødvendige stabile finansieringen. Med andre ord er kravet til NSFR-indikatoren minst 100 prosent. NSFR for DNB Bak ASA var 109 prosent ved utgangen av 2024, sammenlignet med 112 prosent ved utgangen av 2023. Innskuddsdekningen holdt seg stabil på høye nivåer gjennom året, og godt over grensen som er satt i prinsippene for risikoappetitt.

I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. Målet med likviditetsgrensene er å redusere DNBs avhengighet av kortsiktig finansiering fra nasjonale og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. For ytterligere å sikre en balansert finansieringsstruktur har DNB satt en minimumsgrense for innskuddsdekning.

DNB gjennomfører regelmessig stresstester for å sikre at konsernet har tilstrekkelige likvide eiendeler til å håndtere likviditetsstress. Likviditetsstresstesting er integrert i bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko, inkludert fastsettelse og mulige justeringer av likviditetsgrenser. Stresstestingen danner også grunnlaget for vurdering av bankens beredskapsplaner for finansiering. Stresstestene gjennomføres på kvartalsbasis og omfatter fire ulike scenarier. Et markedsstresscenario, et bankspesifikt stresscenario, et kombinert system- og bankspesifikt stresscenario og et regulatorisk LCR-scenario. Stressfaktorene som brukes i hvert scenario er basert på både historiske og hypotetiske hendelser og bygger på LCR-metodikken.

Det gjennomføres også en reversert likviditetsstresstest som vurderer hvilke omstendigheter som vil kunne føre til at bankens likviditetsreserver tømmes innen definerte tidshorisonter. Den reverserte stresstesten er basert på kombinasjonsscenarioet. På toppen av det legges ulike hendelser som øker stressnivået, som manglende evne til å refinansiere obligasjoner med fortrinnsrett og en økning i uttak av kundeinnskudd. Hendelsene tilpasses for å provosere fram situasjoner der likviditetsbufferen er oppbrukt ved ulike tidshorisonter fra 30 til 180 dager.

Prinsippene for konsernets likviditetsrisikostyring og kontroll er nedfelt i konsernpolicyen for risikostyring og utdypes videre i konserninstruksen for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko, som beskriver styringsstrukturen og ansvarsfordelingen mellom ulike funksjoner for styring, overvåking, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Konserntreasury håndterer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Risikostyring Konsern representerer den uavhengige andrelinjefunksjonen for risikostyring.

Note M15 Likviditetsrisiko (forts.) Note M15 Likviditetsrisiko (forts.)

Tabellen nedenfor viser ikke-diskonterte kontraktsfestede kontantstrømmer. Forfallsanalysen er basert på den tidligste datoen konsernet kan bli bedt om å foreta betaling, uten å ta hensyn til sannsynlighetsforutsetninger.

Restløpetid per 31. desember 2024

	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	146 666						146 666
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	176 436	175 643	200 069	76 614			628 762
Utlån til kunder	251 775	131 140	301 985	546 935	399 622		1 631 457
Sertifikater og obligasjoner	78 981	12 765	44 801	463 779	11 655		611 982
Aksjer						2 270	2 270
Sum	653 858	319 548	546 856	1 087 328	411 277	2 270	3 021 137
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	288 653	45 261	29 043	15 038			377 996
Innskudd fra kunder	1 362 620	40 518	85 064				1 488 202
Verdipapirgjeld	76 546	150 633	263 761	180 073	(115)		670 898
Annen gjeld m.v.	45 327	51		3			45 380
Ansvarlig lånekapital Sum	38 1 773 185	601 237 064	5 350 383 218	32 085 227 199	1 418 1 303		39 492 2 621 968
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	486 893	502 275	339 837	775 417	270 329		2 374 750
Utstrømmer	484 055	493 675	337 664	782 145	287 978		2 385 517
Finansielle derivater netto oppgjør	330	1 308	1 413	6 342	378		9 771
Sum finansielle derivater	2 837	8 599	2 173	(6 727)	(17 649)		(10 767)
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	698 894						698 894
Restløpetid per 31. desember 20231
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	330 263						330 263
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	97 273	145 665	202 565	110 391			555 894
Utlån til kunder	125 523	99 688	301 024	493 279	418 244		1 437 758
Sertifikater og obligasjoner	109 289	27 663	36 041	351 858	16 405		541 257
Aksjer						2 363	2 363
Sum	662 348	273 016	539 629	955 528	434 649	2 363	2 867 533
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	196 531	43 340	50 241	14 659			304 771
Innskudd fra kunder	1 283 207	46 726	91 792	1 336			1 423 061
Verdipapirgjeld	66 510	68 778	356 677	167 769	7 756		667 490
Annen gjeld m.v.	32 687	9 904			1 031		43 621
Ansvarlig lånekapital	39	6 584	978	37 147	716		45 464
Sum	1 578 974	175 331	499 688	220 912	9 503		2 484 407
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	577 033	304 697	421 275	569 597	175 351		2 047 953
Utstrømmer	585 105	314 350	420 279	560 071	187 564		2 067 369
Finansielle derivater netto oppgjør	(640)	756	8 393	(73)	(121)		8 315
Sum finansielle derivater	(8 713)	(8 896)	9 389	9 453	(12 334)		(11 102)

1 Fra og med 2024 gjenspeiler tallene i tabellen ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tall for tidligere perioder er justert tilsvarende.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 321

Note M16 Netto renteinntekter Note M16 Netto renteinntekter

		2024			2023
	Målt til	Målt til			Målt til	Målt til
	virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til		virkelig	virkelig verdi	Målt til
	over	over total-	amortisert		over	over total-	amortisert
Beløp i millioner kroner	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt	resultatet	resultatet1	kost2	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner			64 446	64 446			51 252	51 252
Renter av utlån til kunder	345	11 892	64 568	76 805	294	9 150	57 110	66 554
Renter av sertifikater og obligasjoner	9 167	12 231		21 398	7 698	8 820	0	16 518
Etableringsprovisjoner m.v.	0	1	371	373	0	2	328	330
Andre renteinntekter	(1 340)		7 521	6 181	(970)		7 510	6 540
Sum renteinntekter	8 172	24 125	136 906	169 203	7 022	17 972	116 201	141 194
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner			(27 396)	(27 396)			(20 038)	(20 038)
Renter på innskudd fra kunder	(2 165)		(58 537)	(60 701)	(1 305)		(42 387)	(43 692)
Renter på verdipapirgjeld	132		(31 141)	(31 009)	(161)		(28 957)	(29 118)
Renter på ansvarlig lånekapital	(42)		(2 181)	(2 223)	(39)		(1 821)	(1 860)
Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene			(1 193)	(1 193)			(1 056)	(1 056)
Andre rentekostnader3	1 224		1 826	3 050	(113)		4 357	4 244
Sum rentekostnader	(851)		(118 622)	(119 472)	(1 617)		(89 902)	(91 519)
Netto renteinntekter	7 322	24 125	18 284	49 731	5 404	17 972	26 299	49 675

1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter.

2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 693 millioner kroner (sammenliknet med 3 323 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 132 millioner kroner (sammenliknet med 2 989 millioner kroner i 2023). Inkluderer også sikrede poster.

3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note M17 Netto provisjonsinntekter Note M17 Netto provisjonsinntekter

322 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 885	3 740
Garantiprovisjoner	1 074	980
Fondsforvaltning	439	295
Verdipapirtjenester	795	790
Verdipapiromsetning	705	682
Emisjonsinntekter	1 873	1 400
Kredittformidling	713	855
Salg av forsikringsprodukter	524	599
Andre provisjonsinntekter	1 360	1 246
Sum provisjonsinntekter	11 367	10 587
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 465)	(1 414)
Garantiprovisjoner	(26)	(29)
Fondsforvaltning	(9)	(23)
Verdipapirtjenester	(410)	(424)
Verdipapiromsetning	(123)	(129)
Emisjonskostnader	(226)	(185)
Kredittformidling	(3)
Salg av forsikringsprodukter	(148)	(138)
Andre provisjonskostnader	(960)	(861)
Sum provisjonskostnader	(3 370)	(3 203)
Netto provisjonsinntekter	7 998	7 385

Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Valuta og finansielle derivater	5 583	4 080
Sertifikater og obligasjoner	211	532
Aksjer	426	1 105
Finansiell gjeld	44	79
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	6 264	5 796
Utlån til virkelig verdi1	5	145
Sertifikater og obligasjoner2	(83)	206
Finansiell gjeld	48	(324)
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	(30)	28
Finansielle derivater, sikring	1 762	4 672
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	829	2 824
Finansiell gjeld, sikret	(3 116)	(7 784)
Netto gevinster sikrede poster	(524)	(288)
Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet3	(15)	50
Mottatt utbytte	137	79
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 831	5 665

1 Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde et tap på 7 millioner kroner i løpet av året og et tap på 17 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

2 Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 77 millioner kroner i løpet av året og et tap på 7 millioner kumulativt.

3 Reklassifisert fra totalresultatet.

Note M19 Lønn og andre personalkostnader Note M19 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Lønnskostnader*	(10 496)	(9 665)
Arbeidsgiveravgift	(2 157)	(1 939)
Pensjonskostnader	(1 874)	(1 667)
Omstillingskostnader	(432)	(30)
Andre personalkostnader	(501)	(494)
Sum lønn og andre personalkostnader	(15 460)	(13 795)
*) Herav: Ordinær lønn	(9 162)	(8 445)
Resultatbasert lønn	(1 173)	(937)
Antall ansatte/årsverk
	2024	2023
Antall ansatte per 31. desember	9 292	9 309
- herav antall ansatte i utlandet	1 350	1 179
Gjennomsnittlig antall ansatte	9 338	8 951
Antall årsverk per 31. desember	9 068	9 067
- herav antall årsverk i utlandet	1 339	1 174
Gjennomsnittlig antall årsverk	9 097	8 747

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 323

Note M20 Andre kostnader Note M20 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Honorarer	(517)	(560)
IT-kostnader	(5 489)	(4 969)
Porto og telekommunikasjon	(80)	(92)
Rekvisita	(17)	(18)
Markedsføring og informasjon	(649)	(652)
Reisekostnader	(202)	(179)
Opplæring	(81)	(66)
Driftskostnader eiendommer og lokaler1	(427)	(457)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar	(22)	(24)
Øvrige driftskostnader	(900)	(845)
Sum andre kostnader	(8 384)	(7 861)

1 Kostnader for leide lokaler utgjorde 1 088 millioner kroner i 2024 og 1 063 millioner i 2023.

Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 483)	(2 441)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(711)	(722)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(478)	(482)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	3	(700)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 669)	(4 346)

Se note M33 Immaterielle eiendeler og note M34 Varige driftsmidler.

324 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note M22 Pensjoner Note M22 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 170 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Innskuddssatsene er:

• Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
• Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
• Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjonsordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

• 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
• 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
• 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 239 millioner kroner.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 325

Note M22 Pensjoner (forts.) Note M22 Pensjoner (forts.)

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2024.

Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner	2024	2023
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(595)	(549)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(105)	(91)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	56	51
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(645)	(591)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(151)	(128)
Risikopremie	(77)	(70)
Innskuddsbaserte ordninger	(1 001)	(878)
Netto pensjonskostnader	(1 874)	(1 667)
Pensjonsforpliktelser
Beløp i millioner kroner	2024	2023
Inngående balanse	6 965	6 137
Tilgang gjennom fusjon		88
Årets opptjening	595	549
Årets rentekostnad	105	91
Aktuarielt tap, netto	144	263
Utbetaling til pensjonister	(267)	(258)
Valutakurseffekter	(26)	94
Utgående balanse	7 517	6 965
Pensjonsmidler
Beløp i millioner kroner	2024	2023
Inngående balanse	2 243	2 042
Tilgang gjennom fusjon		79
Beregnet avkastning	56	51
Aktuariell gevinst/(tap), netto	302
Innbetaling premier	120	181
Utbetaling pensjoner	(112)	(108)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Utgående balanse	2 608	2 243

Netto pensjonsforpliktelser 4 909 4 723

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

326 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2024, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

	Årlig lønnsvekst/			Årlig regulering
		Diskonteringsrente	grunnbeløp		av pensjoner		Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	-1%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	-8-15	10-18	1,7	-1,5	10-14	-8-12	4-7	-5-6
Periodens netto pensjonskostnader	-12,5	15,4	3,6	-3,1	13	-10,9	4	-4

Note M23 Skatt Note M23 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Betalbar skatt	(3 251)	(9 002)
Endring utsatt skatt	(592)	2 307
Sum skattekostnad	(3 843)	(6 694)

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt

Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	44 953	46 010
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(9 890)	(10 122)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge1	(443)	(626)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	43	11
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer2	3 690	2 464
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter3	2 742	2 847
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	196	73
Skatt vedrørende tidligere år	(181)	(1 341)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(3 843)	(6 694)
Effektiv skattesats	9 %	15 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat

Beløp i millioner kroner

Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	(89)	112
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	(89)	112

1 Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng.

2 I 2024 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i banken med 3 690 millioner kroner, mot 2 464 millioner i 2023. Økningen i fradraget i 2024 følger av høyere aktivitet og et generelt høyere rentenivå i USA.

3 I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 327

Note M23 Skatt (forts.) Note M23 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar	151	(2 231)
Endring ført mot ordinært resultat	(592)	2 307
Endring ført mot øvrige resultatelementer	(89)	112
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	(12)
Endring som følge av fusjon		(38)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember	(542)	151

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende

midlertidige forskjeller	Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(2 577)	(3 908)	1 030	939
Sertifikater og obligasjoner	101	262
Verdipapirgjeld	(564)	(1 296)
Finansielle derivater	(1 400)	4 711
Netto pensjonsforpliktelser	1 241	1 210	(15)	2
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	(219)	(516)		(3)
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	3 892	625
Sum utsatt skattefordel	474	1 089	1 016	937

En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid.

Store endringer i valutakursnivåer i 2024 og 2023 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.

Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring

	31. desember 2024		31. desember 2023
	Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
	framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
Beløp i millioner kroner	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
Underskudd til framføring:
Norge	11 023	11 023	2 756
Singapore	81	81	14	80	80	14
Sum framførbare underskudd og
utsatt skattefordel	11 104	11 104	2 770	80	80	14
Kreditskatt til framføring1			1 123			612
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring		3 892			625
Herav presentert under netto utsatt skattefordel			3 892			625

Herav presentert under netto utsatt skatt

1 All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

Usikre skatteforpliktelser

Se note K24 for informasjon om usikre skatteforpliktelser.

328 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2024

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	virkelig verdi2	totalresultatet	kost3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					146 666	146 666
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					616 146	616 146
Utlån til kunder			12 221	195 313	1 109 400	1 316 934
Sertifikater og obligasjoner	27 560		269 653	270 866		568 079
Aksjer	5 230	1 857				7 087
Finansielle derivater	184 652	12 243				196 895
Investeringer i tilknyttede selskaper					10 953	10 953
Investeringer i datterselskaper					133 529	133 529
Andre eiendeler					11 456	11 456
Sum finansielle eiendeler	217 441	14 100	281 874	466 179	2 028 149	3 007 743
Gjeld til kredittinstitusjoner					365 799	365 799
Innskudd fra kunder			40 621		1 442 793	1 483 414
Finansielle derivater	196 466	7 004				203 470
Verdipapirgjeld			2		540 337	540 340
Annen gjeld	2 759				33 956	36 715
Etterstilte seniorobligasjoner			1 776		117 708	119 484
Ansvarlig lånekapital			1 100		35 169	36 269
Sum finansiell gjeld4	199 226	7 004	43 499		2 535 762	2 785 491

1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3 Inkluderer sikret gjeld.

4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 43 665 millioner kroner.

Per 31. desember 2023

	Obligatorisk virkelig verdi		Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig1	ført til virkelig verdi2	verdi over totalresultatet	Amortisert kost3	Bokført verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					330 263	330 263
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					547 958	547 958
Utlån til kunder			10 064	229 137	889 157	1 128 358
Sertifikater og obligasjoner	35 655		275 906	191 513		503 075
Aksjer	2 947	2 105				5 052
Finansielle derivater	191 067	11 974				203 041
Investeringer i tilknyttede selskaper					10 697	10 697
Investeringer i datterselskaper					127 604	127 604
Andre eiendeler					16 768	16 768
Sum finansielle eiendeler	229 669	14 078	285 971	420 650	1 922 447	2 872 815
Gjeld til kredittinstitusjoner					296 319	296 319
Innskudd fra kunder			44 308		1 374 822	1 419 130
Finansielle derivater	211 282	10 105				221 388
Verdipapirgjeld			117		534 806	534 923
Annen gjeld	3 036				40 418	43 453
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		98 092	99 848
Ansvarlig lånekapital			1 093		38 864	39 957
Sum finansiell gjeld4	214 318	10 105	47 275		2 383 321	2 655 019

1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.

2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.

3 Inkluderer sikret gjeld.

4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 476 millioner kroner.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 329

Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.

	31. desember 2024				31. desember 2023
	Balanseført			Virkelig	Balanseført			Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi
Eiendeler
Utlån til kunder	1 109 400		1 113 624	1 113 624	889 157		893 247	893 247
Gjeld
Verdipapirgjeld	540 337	536 386	708	537 094	534 806	528 438	676	529 113
Etterstilte seniorobligasjoner	117 708	117 335		117 335	98 092	97 741		97 741
Ansvarlig lånekapital	35 169	13 541	21 212	34 753	38 864	11 515	27 149	38 664

For informasjon om instrumentene, nivåene og verdsettelsesteknikkene som er benyttet, se note K28.

330 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2024
Utlån til kunder		195 313	12 221	207 534
Sertifikater og obligasjoner	4 218	563 503	358	568 079
Aksjer	5 267	1 176	644	7 087
Finansielle derivater	626	193 835	2 434	196 895
Gjeld per 31. desember 2024
Innskudd fra kunder		40 621		40 621
Verdipapirgjeld		2		2
Etterstilte seniorobligasjoner		1 776		1 776
Ansvarlig lånekapital		1 100		1 100
Finansielle derivater	885	200 492	2 093	203 470
Annen finansiell gjeld1	2 759	1		2 759
Eiendeler per 31. desember 2023
Utlån til kunder		229 137	10 064	239 201
Sertifikater og obligasjoner	26 770	476 057	248	503 075
Aksjer	3 315	962	775	5 052
Finansielle derivater	1 172	199 117	2 752	203 041
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder		44 308		44 308
Verdipapirgjeld		117		117
Etterstilte seniorobligasjoner		1 757		1 757
Ansvarlig lånekapital		1 093		1 093
Finansielle derivater	1 653	217 390	2 345	221 388
Annen finansiell gjeld1	3 036	0		3 036

1 Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

For informasjon om nivåene i virkelig verdi-hierarkiet, se note K28.

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI). Siden rentebindingsperioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer.

Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K28 i det konsoliderte regnskapet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 331

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3

	Finansielle eiendeler
	Sertifikater
	Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 31. desember 2022	7 024	847	1 782	3 431	3 129
Netto resultatførte gevinster	187	9	15	108	(21)
Fusjon Sbanken ASA	7 225
Tilgang/kjøp	1 085	901	89	1 353	1 294
Avhending	(178)	(1 021)	(15)
Forfalt	(5 279)			(2 141)	(2 057)
Overført fra nivå 1 eller 2		241
Overført til nivå 1 eller 2		(728)	(1 096)
Annet		(2)		1
Balanseført verdi per 31. desember 2023	10 064	248	775	2 752	2 345
Netto resultatførte gevinster	11	(2)	(0)	214	(33)
Tilgang/kjøp	7 213	837	56	1 752	1 664
Avhending	(2 413)	(501)	(187)
Forfalt	(2 655)	(1)		(2 284)	(1 883)
Overført fra nivå 1 eller 2		29
Overført til nivå 1 eller 2		(257)
Annet		5
Balanseført verdi per 31. desember 2024	12 221	358	644	2 434	2 093

Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3

		31. desember 2024		31. desember 2023
		Sertifikater		Sertifikater
	Utlån til og			Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	12 682	363	525	10 537	260	558
Virkelig verdi justering	(485)	(11)	118	(489)	(15)	217
Påløpte renter	23	5		17	2
Balanseført verdi	12 221	358	644	10 064	248	775

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3

		Private
	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2024	533	110	0	644
Balanseført verdi per 31. desember 2023	636	136	4	775

Sensitvitetsanalyse, nivå 3

332 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 32 millioner kroner per

1. desember 2024 (22 millioner per 31. desember 2023). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige.

Note M27 Motregning Note M27 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.

	Brutto balanse-	Beløp som motregnes	Balanse-	Netting-	Øvrig	Beløp etter mulige
Beløp i millioner kroner	ført verdi	i balansen1	ført verdi	avtaler	sikkerhet2	nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2024
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	4 096		4 096		4 096
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	206 034	48 879	157 155		157 155
Utlån til kunder3	249 311		249 311		249 311
Finansielle derivater4	196 895		196 895	50 357	84 341	62 196
Gjeld per 31. desember 2024
Gjeld til kredittinstitusjoner3	152 491	48 879	103 612		103 612
Innskudd fra kunder3	11 491		11 491		11 491
Finansielle derivater4	203 470		203 470	50 357	82 758	70 355
Eiendeler per 31. desember 2023
Kontanter og fordringer på sentralbanker3	26 522		26 522		26 522
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3	127 860	41 248	86 612		86 612
Utlån til kunder3	92 093		92 093		92 093
Finansielle derivater4	203 041		203 041	25 421	68 815	108 805
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner3	132 241	41 248	90 993		90 993
Innskudd fra kunder3	8 744		8 744		8 744
Finansielle derivater4	221 388		221 388	25 421	69 631	126 337

1 Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet.

2 Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral.

3 Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.

4 Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdipapirer under Credit Support Annex.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 333

Note M28 Aksjer Note M28 Aksjer

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring	8 605	6 316
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring	24 503	15 965
Sum aksjer	33 107	22 281

Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	61 266	52 326
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	8 098	29 506
Verdipapirutlån
Aksjer		362
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån	69 364	82 195
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Gjenkjøpsavtaler	60 667	51 820
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	8 098	29 506
Verdipapirutlån		380
Sum forpliktelser	68 765	81 707

Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	455 472	232 255
Verdipapirinnlån
Aksjer	121 735	38 022
Sum mottatte verdipapirer	577 208	270 277
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner	111 049	68 228
Aksjer	15 686	29 579

Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper

1 Se note K35 for informasjon om endringer knyttet til Fremtind Forsikring AS.

334 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Sum					10 953	10 697
Andre tilknyttede selskaper					202	197
Eksportfinans AS	Oslo	Finanstjenester	40,0	40,0	719	719
Vipps Holding AS	Oslo	Betalingstjenester	47,3	47,3	3 067	3 067
Fremtind Forsikring AS1	Oslo	Forsikring	28,5	35,0	6 965	6 714
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor	Bransje	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
			Eierandel i prosent		Balanseført verdi

Note M32 Investeringer i datterselskaper Note M32 Investeringer i datterselskaper

Beløp i 1 000		Aksje-	Antall	andel	Bokført
Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt Datterselskaper utenfor Norge		kapital	aksjer	i prosent	verdi
DNB Invest Denmark	DKK	877 579	877 578 841	100	12 884 510
DNB Baltic Invest	EUR	5 000	1 000	100	3 644 153
DNB Bank Polska	PLN	1 257 200	1 257 200 000	100	1 773 563
DNB Auto Finance	EUR	100	100	100	2 127 993
DNB Capital1	USD			100	27 246 960
DNB Luxembourg	EUR	70 000	70 000	100	824 624
DNB Markets Inc.	USD	1	1 000	100	4 160
DNB Sweden	SEK	100 000	100 000 000	100	14 918 059
DNB (UK) Limited	GBP	1 154 200	1 154 200 000	100	16 415 432
Datterselskaper i Norge
DNB Livsforsikring		1 641 492	64 827 288	100	17 982 795
DNB Asset management		274 842	220 050	100	2 182 107
DNB Boligkreditt		4 527 000	1	100	32 033 880
DNB Eiendom		12 004	100 033	100	288 241
DNB Eiendomsutvikling		91 200	91 200 000	100	376 014
DNB Gjenstandsadministrasjon		3 000	30	100	3 000
DNB Invest Holding AS		1 000	200 000	100	22 703
DNB Næringsmegling		1 000	10 000	100	24 000
iMove		1 039	1 038 758	100	3 183
DNB Ventures		100	1 000	100	83 468
Godfjellet		9 636	8 030	100	500 000
UniMicro		1 100	510 000	51	189 720
Sum investeringer i datterselskaper per 31. desember 2024					133 528 565

1 DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,5 milliarder USD.

Sikring av investeringer i datterselskaper

DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakursendringer føres i resultatregnskapet.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 335

Note M33 Immaterielle eiendeler Note M33 Immaterielle eiendeler

			Øvrige
Beløp i millioner kroner	Goodwill	Utvikling av IT-systemer	immaterielle eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2023	2 599	4 099	483	7 182
Tilgang		601	12	613
Fusjon Sbanken ASA	4 026	238	425	4 690
Fraregning og avhendelser		(300)		(300)
Valutakursendring	34	(5)	16	45
Anskaffelseskost per 31. desember 2023	6 660	4 634	935	12 229
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023	(223)	(2 920)	(478)	(3 621)
Avskrivninger		(254)	(60)	(313)
Fraregning og avhendelser		7		7
Fusjon Sbanken ASA		(177)	(85)	(262)
Revaluering		166	37	203
Valutakursendring	(1)	5	(16)	(12)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023	(224)	(3 173)	(601)	(3 998)
Balanseført verdi per 31. desember 2023	6 435	1 461	334	8 231
Anskaffelseskost per 1. januar 2024	6 660	4 634	935	12 229
Tilgang		796		796
Fraregning og avhendelser		(244)	(257)	(501)
Valutakursendring	11	4	2	18
Anskaffelseskost per 31. desember 2024	6 671	5 190	681	12 542
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2024	(224)	(3 173)	(601)	(3 998)
Avskrivninger		(261)	(66)	(327)
Fraregning og avhendelser		82	257	339
Valutakursendring	(1)	(0)	(2)	(3)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2024	(225)	(3 352)	(413)	(3 990)
Balanseført verdi per 31. desember 2024	6 446	1 838	268	8 552

Goodwill

Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forutsetningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. Gjenvinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Goodwill fordelt på enheter

336 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

	31. desember 2024		31. desember 2023
	Avkastningskrav	Balanseført	Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,7	5 008	12,7	5 008
Øvrige	12,7	1 438	12,7	1 427
Sum goodwill		6 446		6 435

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder fusjon av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån.

Note M34 Varige driftsmidler Note M34 Varige driftsmidler

		Maskiner,
	Bank og	inventar og	Driftsmidler	Andre	Bruks
	annen	transport-	operasjonell	varige	retts
Beløp i millioner kroner	eiendom	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler	Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022	159	4 083	15 419	31	5 692	25 385
Tilgang	0	116	5 878	6	761	6 761
Fusjon Sbanken ASA		46			151	197
Verdiregulering					14	14
Avhendelser		(12)	(3 806)	(1)	(2)	(3 821)
Omorganisering		14		(12)		1
Valutakursendringer	6	17	522	1	32	578
Anskaffelseskost per 31. des. 2023	165	4 263	18 013	25	6 649	29 115
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(97)	(3 160)	(4 146)	(13)	(2 534)	(9 951)
Justeringer		77			846	924
Fusjon Sbanken ASA		(42)			(93)	(135)
Avhendelser		12	1 358	0	1	1 372
Avskrivninger1	(10)	(270)	(2 317)	(4)	(725)	(3 327)
Nedskrivning					(132)	(132)
Valutakursendringer	(5)	(13)	(149)	(1)	(120)	(286)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(112)	(3 395)	(5 254)	(18)	(2 756)	(11 536)
Balanseført verdi per 31. des. 2023	52	868	12 759	6	3 892	17 578
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2023	165	4 263	18 013	25	6 649	29 115
Tilgang	1	51	4 250	15	461	4 778
Verdiregulering					156	156
Avhendelser		(33)	(5 359)	(18)	(338)	(5 749)
Valutakursendringer	7	25	283	1	76	393
Anskaffelseskost per 31. des. 2024	173	4 306	17 187	22	7 003	28 692
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(112)	(3 395)	(5 254)	(18)	(2 756)	(11 536)
Avhendelser		31	2 687	17	338	3 073
Avskrivninger1	(3)	(89)	(2 378)	(3)	(715)	(3 188)
Nedskrivning					32	32
Valutakursendringer	(6)	(17)	(93)	(1)	(89)	(206)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2024	(122)	(3 469)	(5 038)	(5)	(3 190)	(11 824)
Balanseført verdi per 31. des. 2024	52	836	12 150	18	3 813	16 868

1 Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år

DNB Bank ASA har ikke stilt sikkerheter for lån/finansiering av varige driftsmidler, herunder eiendom.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 337

Note M35 Leieavtaler Note M35 Leieavtaler

DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leieavtaler, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Med effekt fra 2025 viser tabellene udiskonterte leiebetalinger for hvert av de fem første årene og samlet beløp for resterende år. Tall for tidligere perioder er justert tilsvarende.

Finansielle utleieavtaler

338 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	26 708	25 806
Forfaller 1 - 2 år	16 942	8 925
Forfaller 2 - 3 år	12 114	12 190
Forfaller 3- 4 år	4 764	8 307
Forfaller 4- 5 år	2 828	2 826
Forfaller senere enn 5 år	2 609	3 253
Total bruttoinvestering i leieavtalen	65 965	61 307
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	23 436	22 462
Forfaller 1 - 2 år	15 331	7 125
Forfaller 2 - 3 år	11 255	11 267
Forfaller 3- 4 år	4 335	7 782
Forfaller 4- 5 år	2 602	2 490
Forfaller senere enn 5 år	2 345	2 441
Total nåverdi av utestående minsteleie	59 303	53 567
Ikke opptjent finansinntekt	6 661	7 740
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	139	126
Akkumulert tapsavsetning	4 062	3 684
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	109	99
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	5 335	5 196
Forfaller 1 - 2 år	3 779	2 330
Forfaller 2 - 3 år	2 529	2 894
Forfaller 3- 4 år	1 241	2 232
Forfaller 4- 5 år	210	931
Forfaller senere enn 5 år	15	179
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	13 108	13 762

Note M35 Leieavtaler (forts.) Note M35 Leieavtaler (forts.)

Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	861	760
Forfaller 1 - 2 år	819	683
Forfaller 2 - 3 år	755	650
Forfaller 3- 4 år	503	619
Forfaller 4- 5 år	385	436
Forfaller senere enn 5 år	2 407	2 289
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	5 729	5 437
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	235	250

Beløp i millioner kroner	Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2023	3 539
Rentekostnader	102
Tilgang	87
Sbanken fusjon	66
Revaluering av leieforpliktelse	1 455
Kanselleringer	(0)
Betalinger	(868)
Øvrig	24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023	4 404
Rentekostnader	150
Tilgang	504
Revaluering av leieforpliktelse	159
Kanselleringer	(141)
Betalinger	(869)
Øvrig	67
Leieforpliktelser per 31. desember 2024	4 273

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 339

Note M36 Andre eiendeler Note M36 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Tidsavgrensede poster	1 331	977
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	396	212
Uoppgjorte sluttsedler	3 659	1 231
Konsernbidrag	2 555	10 838
Varelager, DNB Finans	1 563	2 383
Andre tilgodehavender	5 206	6 694
Sum andre eiendeler	14 709	22 334

Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.

340 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	48 203	49 237
Næringseiendom	45 754	47 100
Shipping	158 610	125 775
Olje, gass og offshore	68 209	87 226
Strøm og fornybar energi	27 751	28 157
Helsetjenester	10 181	12 171
Offentlig sektor	86 564	86 263
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	17 147	19 545
Varehandel	38 865	33 953
Industri	83 622	76 206
Teknologi, media og telekom	28 604	28 173
Tjenesteyting	152 394	125 787
Boligeiendom	17 301	16 796
Privatpersoner	504 078	504 508
Øvrige næringer	196 131	178 233
Innskudd fra kunder	1 483 414	1 419 130

Note M38 Verdipapirgjeld Note M38 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld

			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.24	2024	2024	2024	2024	31.12.23
Sertifikatgjeld, nominell verdi	450 636	1 069 622	(1 057 545)	16 090		422 469
Obligasjonsgjeld, nominell verdi1	91 663	28 110	(61 742)	6 410		118 885
Verdijusteringer2	(1 959)			33	4 439	(6 431)
Verdipapirgjeld	540 340	1 097 732	(1 119 287)	22 533	4 439	534 923

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 20241, 3

Beløp i millioner kroner	Norske kroner	Valuta	Totalt
2025		450 636	450 636
Sertifikatgjeld, nominell verdi		450 636	450 636
2025	0	20 032	20 032
2026	2	19 634	19 636
2027		14 949	14 949
2028		13 204	13 204
2029	1 500	20 379	21 879
2030		1 255	1 255
2031 og senere		707	707
Obligasjonsgjeld, nominell verdi	1 502	90 161	91 663
Verdijusteringer2	12	(1 971)	(1 959)
Verdipapirgjeld	1 514	538 825	540 340

1 Fratrukket egne obligasjoner.

2 Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

3 Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner

Se note K43.

Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Se note K44.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 341

Note M41 Annen gjeld Note M41 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.24	31.12.23
Kortsiktige innlån	219	260
Short-posisjoner trading	2 759	3 036
Tidsavgrensede poster	5 157	4 022
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	696	740
Uoppgjorte sluttsedler	1 478	2 174
Konsernbidrag/utbytte (internt)		8 200
Leverandørgjeld	712	763
Generell bonus til ansatte	284	266
Leieforpliktelse	4 273	4 404
Eksternt utbytte	24 835	24 153
Øvrig gjeld	6 015	4 128
Sum annen gjeld	46 429	52 146

Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note M42 Egenkapital Note M42 Egenkapital

Aksjekapital

På generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 21. juni 2024. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 50 082 917 til 1 492 530 286.

Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2024 utgjorde 18 656 628 575 kroner fordelt på 1 492 530 286 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner.

DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025.

Fond for urealiserte gevinster

342 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 447 millioner kroner per 31. desember 2024 og 2 336 millioner kroner per 31. desember 2023.

Egne aksjer

På generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. Fullmakten er gyldig fram til generalforsamlingen i 2025. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer.

Et tilbakekjøpsprogram på 1 prosent ble kunngjort 17. juni, og ferdigstilt 13. september med totalt 9 850 699 aksjer kjøpt i det åpne markedet. Et forslag vil bli framsatt på generalforsamlingen i 2025 om å kansellere alle disse aksjene. I tillegg vil en andel av statens beholdning på 5 074 602 aksjer bli foreslått innløst etter samme møte.

Note M42 Egenkapital (forts.) Note M42 Egenkapital (forts.)

Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet.

	Aksje-	Annen	Sum
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Balanse per 31. desember 2023	0	0	0
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2024	0	0	0

Hybridkapital

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Tre hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2024 pålydende til sammen 10 551 millioner kroner. Fire hybridkapitalinstrumenter ble innløst i 2024 pålydende til sammen 12 313 millioner kroner.

		Balanseført		Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats	i norske kroner
2020	NOK	300	3-mnd NIBOR + 3,10 %	300
2020	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,00 %	100
2022	NOK	100	3-mnd NIBOR + 2,60 %	100
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %	2 750
2022	NOK	500	6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75%	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %	600
2022	NOK	950	7,75% p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %	950
2023	NOK	2 300	3-mnd NIBOR + 3,50 %	2 300
2023	SEK	1 000	3-mnd NIBOR + 3,50 %	961
2023	SEK	850	6,89% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50%	817
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 3,50 %	1 100
2023	NOK	650	7,69% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50%	650
2024	SEK	1 100	3-mnd STIBOR + 3,10 %	1 124
2024	SEK	2 000	5,89 % p.a.til 27. august 2029. deretter 3-mnd STIBOR + 3,10%	2 044
2024	USD	700	7,38% p.a.	7 383
Sum, nominell verdi				21 680

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se M – Endring i egenkapital.

Note M43 Godtgjørelser og liknende Note M43 Godtgjørelser og liknende

Se note K47.

Godtgjørelse til valgt revisor

Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.	2024	2023
Lovpålagt revisjon1	(19 912)	(22 729)
Andre attestasjonstjenester	(5 668)	(2 970)
Skatte- og avgiftsrådgivning2	(1 228)	(962)
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgjørelse til valgt revisor	(26 808)	(26 662)

1 Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.

2 I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 343

Note M44 Opplysninger om nærstående parter Note M44 Opplysninger om nærstående parter

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K48 for transaksjoner med andre selskaper.

Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner	2024	2023
Utlån per 31. desember	453 710	457 115
Andre fordringer per 31. desember1	40 606	36 449
Innskudd per 31. desember	142 696	103 271
Annen gjeld per 31. desember1	40 622	42 848
Renteinntekter	24 052	23 493
Rentekostnader	(5 369)	(4 567)
Netto andre driftsinntekter2	1 684	9 890
Driftskostnader	(404)	(384)

1 Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2024 og 2023 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart.

2 DNB Bank ASA regnskapsførte 9 476 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i 2023.

I tabellen inngår transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen.

Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter

DNB Boligkreditt AS

344 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen).

Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2024 ble porteføljer på 41,2 milliarder kroner (1,2 milliarder i 2023) overført fra banken til DNB Boligkreditt

I henhold til forvaltningsavtalen kjøper DNB Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. DNB Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsavtalen sikrer imidlertid også DNB Boligkreditt en minimumsmargin på utlån til kunder. En margin under minimumsnivået vil være på DNB Banks risiko, noe som vil medføre et negativt forvaltningshonorar (betaling fra DNB Bank til DNB Boligkreditt). Forvaltningshonoraret som betales til banken for kjøpte tjenester føres som «Andre inntekter» i resultatregnskapet og utgjorde minus 267 millioner kroner i 2024 (minus 1 915 millioner i 2023).

Ved utgangen av desember 2024 hadde banken investert 157,8 milliarder kroner (110,3 milliarder ved utgangen av desember 2023) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt.

Ved utgangen av desember 2024 hadde DNB Bank stilt kontantsikkerhet på 16,1 milliarder kroner knyttet til CSA-avtalen (Credit Support Annex) om derivater mot DNB Boligkreditt. DNB Boligkreditt har kun derivattransaksjoner med sitt morselskap, DNB Bank ASA. Forpliktelsen til å returnere mottatt kontantsikkerhet presenteres som gjeld i form av kontantsikkerhet i balansen til DNB Boligkreditt, mens mottatt kontantsikkerhet plasseres på en egen innskuddskonto i DNB Bank og presenteres som utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner.

DNB Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 24,6 milliarder kroner ved utgangen av desember 2024 (7,1 milliarder ved utgangen av 2023).

DNB Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 260 milliarder kroner.

Note M45 Største aksjeeiere Note M45 Største aksjeeiere

	Aksjer	Andel
Aksjeeierstruktur i DNB Bank ASA per 31. desember 2024	i tusen	i prosent
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet	507 460	34,2
Sparebankstiftelsen DNB	130 001	8,8
Folketrygdfondet	92 485	6,2
BlackRock, Inc.	57 346	3,9
Vanguard Group Holdings	40 467	2,7
Deutsche Bank AG Group	35 508	2,4
T. Rowe Price Group, Inc.	25 975	1,8
Storebrand Kapitalforvaltning	23 379	1,6
Schroders PLC	22 147	1,5
DNB Asset Management AS	18 943	1,3
State Street Corporation	18 802	1,3
Kommunal Landspensjonskasse	18 171	1,2
Nordea AB	16 583	1,1
BNP Paribas, S.A.	16 579	1,1
Ameriprise Financials, Inc.	16 539	1,1
SAS Rue La Boetie	15 430	1,0
The Capital Group Companies, Inc.	11 954	0,8
Caisse des Dépôts et Consignations	10 609	0,7
Marathon	10 583	0,7
Danske Bank Group	9 889	0,7
Sum største aksjonærer	1 098 851	74,1
Øvrige aksjonærer	383 829	25,9
Totalt antall utestående aksjer	1 482 680	100,0

Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart.

Oversikten viser antall utestående aksjer. For informasjon om tilbakekjøpsprogrammet og innløsning av aksjer, se Årsberetningen – generelle opplysninger.

DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024 / 345

Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer

	Antall aksjer	Antall aksjer
	tildelt i 20241	31.12.24
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva, leder		14 500
Jens Petter Olsen, nestleder	6 000	18 000
Gro Bakstad		4 000
Petter-Børre Furberg	5 000	10 000
Lillian Hattrem	383	2 752
Haakon Christopher Sandven		887
Eli Solhaug	383	4 095
Kim Wahl		25 000
Konsernledelsen per 31. desember 2024
Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO)	10 241	91 460
Ida Lerner, finansdirektør (CFO)	4 103	15 594
Fredrik Berger, konserndirektør (CCO)	383	11 970
Håkon Hansen, konserndirektør	2 494	30 511
Eline Skramstad konserndirektør (CRO)	383	7 316
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	2 714	15 741
Elin Sandnes, konserndirektør	848	2 304
Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør	2 095	3 142
Alexander Opstad, konserndirektør	9 962	67 016
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	3 462	60 282
Rasmus Figenschou, konserndirektør	383	15 806
Even Graff Westerveld, konserndirektør	1 147	2 520
Konsernrevisjon
Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør

1 Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon.

346 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2024

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA.

Note M47 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden Note M47 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden

Se note K50.

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens paragraf 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2024 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Årsberetningen, der dette kreves, er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.

Oslo, 18. mars 2025 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva (styreleder)

Jens Petter Olsen (nestleder)

Gro Bakstad Petter-Børre Furberg

Lillian Hattrem Haakon Christopher Sandven

Eli Solhaug Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Ida Lerner (finansdirektør, CFO)

347 DNB-konsernet Årsrapport 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer

Grunnlag for det sentrale forholdet

Utlån til kunder utgjør NOK 2 251 513 millioner (62 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2024. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 848 235 millioner per 31. desember 2024. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 316 934 millioner og NOK 578 061 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 7 766 millioner, hvorav NOK 1 962 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 805 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 074 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 665 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 409 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3).

Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten.

Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Verdsettelse av finansielle instrumenter

Grunnlag for det sentrale forholdet Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene krever bruk av skjønn. Slike instrumenter omfatter eiendeler på NOK 70 316 millioner og gjeld på NOK 2 093 millioner målt til virkelig verdi i balansen i konsernregnskapet og klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 15 657 millioner og NOK 2 093 millioner i eiendeler og gjeld. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikke-likvide instrumentene er vesentlige, og høyere bruk av skjønn, har vi ansett verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen.

Nivå 3-instrumenter målt til virkelig verdi omtales i note K28 i konsernregnskapet og i note M26 i selskapsregnskapet.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i modellbaserte beregninger. Vurderingen omfattet også ledelsens kontroll av verdsettelser utført av interne eksperter. Vi kontrollerte metodikk for prissettingsmodeller mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg innhentet vi eksterne kildedata når det var tilgjengelig og sammenliknet med data anvendt av konsernet i sine verdsettelser.

3

IT-miljø som understøtter finansiell rapportering

Grunnlag for det sentrale forholdet

Konsernet har et komplekst og automatisert IT- miljø og er avhengig av IT-prosesser for rapportering av finansiell informasjon. For å sikre fullstendig og nøyaktig behandling og rapportering av den finansielle informasjonen er det viktig at kontroller over tilgangsstyring og systemendringer er utformet og fungerer effektivt. Tilsvarende må kontroller over transaksjonsprosessering være utformet og fungere målrettet og effektivt. Driften av IT-miljøet er i stor grad utkontraktert til ulike tjenesteleverandører. IT-miljøet som understøtter den finansielle rapporteringen er vurdert å være et sentralt forhold ved revisjonen da ITmiljøet er kritisk for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.

Våre revisjonshandlinger

Vi etablerte en forståelse for konsernets IT- systemer og IT-miljø, herunder utkontrakterte tjenester, og kontroller av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi testet IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift. Videre testet vi automatiserte kontroller i IT-miljøet som understøtter finansiell rapportering. For IT-systemer utkontraktert til tjenesteleverandører evaluerte vi tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) og vurderte og testet effektiviteten av kontroller. Vi involverte IT-spesialister i forståelsen av IT-miljøet og i å vurdere og teste effektiviteten av kontroller.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,

Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

4

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktet feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser

Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for DNB Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn dnbbankasa-2024-12-31-0-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEFregelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –

Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRLmarkeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 18. mars 2025 ERNST & YOUNG AS

Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Kjetil Rimstad statsautorisert revisor

Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Innhold > Årsregnskap > Revisors bærekraftsattestasjon

• å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,

2

• å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i delkapittel EU-taksonomien i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer:

• å oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• å vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• å utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i ESRS 2 Generelle opplysninger.

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet - DNB Bank ASA

A member firm of Ernst & Young Global Limited

• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

3

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved
  • o å foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter),
  • o å gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i ESRS 2 Generelle opplysninger.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til den konsoliderte bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved
  • o å opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av den konsoliderte bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
  • o å opparbeide oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforodningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten,

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet - DNB Bank ASA

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Finanskalender 2025

Generalforsamling 29. april
1. kvartal 7. mai
Utbetaling av utbytte 9. mai
2. kvartal 11. juli
3. kvartal 22. oktober

Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes 29. april 2025 kl. 15.00.

Aksjeeiere kan velge å delta fysisk i DNB Bank ASAs lokaler eller digitalt. Stemmeavgivningen vil foregå elektronisk både for de aksjeeierne som møter fysisk og for de som deltar digitalt. Informasjon om innkallingen og nærmere beskrivelse av dagsorden og påmelding er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling senest 21 dager før generalforsamlingen.

DNB Bank ASA oppfordrer alle sine aksjeeiere til å registrere seg for elektronisk kommunikasjon i VPS Investortjenester, og akseptere elektronisk innkalling til generalforsamlingen.

Kontaktpersoner

Ida Lerner

Finansdirektør (CFO) E-post: ida.lerner@dnb.no

Rune Helland

Leder Investor Relations Telefon: 23 26 84 00 E-post: rune.helland@dnb.no

Anne Engebretsen

SVP Investor Relations Telefon: 23 26 84 08 E-post: anne.engebretsen@dnb.no

Kolofon

DNBs årsrapport for 2024 er produsert av DNB ved Konsernregnskap og rapportering.

Konsept og design: Aksell Layout regnskap og noter: DNB Foto: DNB Papir omslag: Munken Kristall 400 g Papir innmat: Munken Kristall 100 g og Amber 70 g Opplag: 330 Trykk: Aksell

DNB

Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo

Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo

dnb.no