Nidaros Sparebank

Annual Report • Mar 12, 2025

Signering av Årsrapport 2024 Nidaros Sparebank.pdf

Hege Skaufel	11.03.2025	med Norsk BankID
CAMILLA ELISABETH WADSETH	11.03.2025	med Norsk BankID
Bjørn A. Riise	11.03.2025	med Norsk BankID
Bente Haugrønning	11.03.2025	med Norsk BankID
Lene Hansbakk Mortensen	11.03.2025	med Norsk BankID
Roy Børge Sigernes-Sørlie	11.03.2025	med Norsk BankID
Rune Johnsen	11.03.2025	med Norsk BankID
Per Hangerhagen	11.03.2025	med Norsk BankID

Dette dokumentet er signert digitalt av:

Årsrapport 2024

Vedtatt av bankens styre 11. mars 2025

Investorinformasjon	3
Egenkapitalbevis 3
Utbytte 4
Nøkkeltall4
Utvikling siste år5
Styrets beretning	6
Generelt 6
Om virksomheten6
Bærekraft og samfunnsansvar7
Økonomisk utviklingstrekk 2024 10 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi11
Resultat og disponering av overskudd14
Balanse 17
Kontantstrøm 18
Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring18
Styrets arbeid 20
Organisasjon og arbeidsmiljø21
Fremtidsutsikter22
Årsregnskap 2024	24
Resultat24
Balanse 25
Kontantstrømoppstilling 26
Egenkapitaloppstilling27
Noter	28
Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper28
Note 2 - Kredittrisiko 32
Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger 37
Note 4 - Kapitaldekning37
Note 5 – Risikostyring38
Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 41 Note 7 - Fordeling av utlån43
Note 8 - Kredittforringende engasjement43
Note 9 - Forfalte og kredittforringende lån44
Note 10 – Kreditteksponering 45
Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko45
Note 12 - Store engasjement47
Note 13 - Sensitivitet i ECL-modellen 48
Note 14 - Likviditetsrisiko 48
Note 15 - Valutarisiko49
Note 16 - Kursrisiko49
Note 17 - Renterisiko49 Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter51
Note 19 - Segmentinformasjon 51
Note 20 - Andre inntekter52
Note 21 - Lønn og andre personalkostnader 52
Note 22 - Andre driftskostnader54
Note 23 - Transaksjoner med nærstående 54
Note 24 - Skatt55
Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter56
Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter56
Note 27 - Sertifikater og obligasjoner 58
Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat58
Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat59 Note 30 - Finansielle derviat 59
Note 31 - Tilknyttet selskap 59
Note 32 - Varige driftsmidler 60
Note 33 - Andre eiendeler 60
Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner 60
Note 35 - Innskudd fra kunder 61
Note 36 - Verdipapirgjeld 61
Note 37 - Annen gjeld62
Note 38 - Fondsobligasjonskapital62

Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur62
Note 40 - Resultat per egenkapitalbevis 64
Note 41 - Garantier65
Note 42 - Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)66
Note 43 - Hendelser etter balansedagen 66
Styrets erklæring	67
Revisjonsberetning	68

Investorinformasjon

Egenkapitalbevis

Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Grunnfondsemisjonen ble gjort i 2015 og deretter er det gjort en fortrinnsrettet emisjon i 2017 og 2019. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 390 (364) eiere per 31.12.24.

De 20 største eiere av egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank er som vist nedenfor:

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2024	Beholdning	Eierandel
A. R. HOLDING AS	112 869	10,00 %
WULLUM	55 736	4,94 %
WULLUM	54 736	4,85 %
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	43 558	3,86 %
SHELTER AS	43 000	3,81 %
LORD EIENDOM AS	34 285	3,04 %
OLE DRAGSTEN INVEST AS	28 486	2,52 %
HØYEM	27 840	2,47 %
J S HOLDING AS	24 324	2,16 %
FORSET GRUS AS	21 900	1,94 %
NIKKEN INVEST AS	21 500	1,91 %
MASKE	20 968	1,86 %
TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING	20 686	1,83 %
VIER AS	19 515	1,73 %
Nordnet Bank AB	15 094	1,34 %
PERSONELLSERVICE TRØNDELAG	14 173	1,26 %
STORSVE	13 000	1,15 %
ANDERSEN	10 395	0,92 %
ARVE NYHUS AS	10 349	0,92 %
LØVÅSTOMTA INVEST AS	9 800	0,87 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	602 214	53,36 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	526 357	46,64 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 112)	1 128 571	100,00 %
Antall bevis:	1 128 571

Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.

Egenkapitalbeviset er notert på Euronext Growth på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB. Pr. 31. desember 2024 var kursen på NISB kr 101. Ligningsverdien er 80,80 kroner pr. egenkapitalbevis¹.

1 Ligningsverdien pr. egenkapitalbevis fastsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12 femte ledd.

Utbytte

Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.

Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning kan styret disponere utjevningsfondet til å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Banken har god kapitaldekning per 31.12.24.

Styret foreslår for 2024 en kontantandel på 80 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,87 kroner pr egenkapitalbevis (5,67 kroner pr egenkapitalbevis). Se avsnitt Disponering av overskudd under for ytterligere kommentarer.

Nøkkeltall

Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert	2024	2023
Resultat
Kostnader i % av inntekter	64,8 %	63,5 %
Kostnader i % av inntekter justert for verdipapir	69,5 %	66,1 %
Kostnadsvekst siste 12 mnd	9,4 %	27,0 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. verdipapir)	12,7 %	9,5 %
Netto rentemargin	2,4 %	2,5 %
Resultatførte tap i % av brutto utlån1	0,1 %	0,1 %
Egenkapitalavkastning etter skatt på ordinært resultat	6,7 %	6,5 %
Innskudd og Utlån
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen	26,1 %	27,1 %
Andel lån overført til boligkreditt - kun PM	33,0 %	31,0 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	7,8 %	3,2 %
Innskuddsdekning	82,0 %	78,4 %
Soliditet
Kapitaldekning	23,7 %	21,6 %
Kjernekapitaldekning	20,4 %	19,5 %
Ren kjernekapitaldekning	17,8 %	17,9 %
Leverage ratio	10,0 %	10,0 %
Likviditet
LCR	217	296
NSFR	134	117

Definisjon av nøkkeltall

Kostnader i prosent av inntekter - beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.

Kostnader i prosent av inntekter justert for VP - tilsvarende nøkkeltallet kostnader i prosent av inntekter, men justert for inntekter fra verdipapirer i nevneren.

Kostnadsvekst siste 12 måneder - beregnes som bankens driftskostnader i år i prosent av foregående år.

Andre inntekter i prosent av totale inntekter (eks. verdipapir) - beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter eks verdipapirer.

Netto rentemargin - beregnes som netto renteinntekter dividert på årets gjennomsnittlige forvaltningskapital.

Resultatførte tap i prosent av brutto utlån - nøkkeltallet beregnes som summen av resultatførte tap dividert på bankens brutto utlån.

Egenkapitalavkastning etter skatt for ordinært resultat - egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere ordinært resultat med egenkapital 31.12 året før. Nøkkeltallet er inklusive renter på fondsobligasjon, mens egenkapital er eksklusiv fondsobligasjon.

Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen - beregnes som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.

Andel lån overført til boligkredittselskaper, kun PM - nøkkeltallet beregnes ved å dividere utlån som er overført til Verd og EBK på brutto utlån i banken til privatmarkedet inklusiv Verd og EBK.

Innskuddsvekst siste 12 mnd – økning i innskudd fra kunder siste 12 måneder.

Innskuddsdekning - innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.

Utvikling siste år

Ordinært resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalavkastning

Kostnadsprosent Avsatt utbytte (tusen kr)

Netto rentemargin Forvaltningskapital (mill. kr)

Styrets beretning

Generelt

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede.

Styret erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Styret erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående

I årsberetningen er tall for 2023 angitt i parentes.

Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2024 og frem til styrets endelige behandling av årsregnskapet 11. mars 2025.

Om virksomheten

Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og avdelingskontor i Trondheim sentrum. Klæbu kommune slo seg sammen med Trondheim kommune i 2020, som før det utviklet seg til å bli bankens største markedsområde. Som et resultat av kommunesammenslåingen er nå Trondheim vår hjemkommune. Banken har også byttet både navn og profil, og flyttet "bykontoret" til en mer sentral adresse i Gryta på Brattøra. Flyttingen er godt mottatt i markedet.

Bankens forvaltningskapital var per 31.12.24 på 4 756 millioner kroner (4 544 millioner kroner), en økning på 213 millioner kroner/ 4,7 prosent fra året før (171 millioner kroner/3,9 prosent).

Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse er på henholdsvis 26 og 74 prosent (27 og 73 prosent). Bankens utlån er ved årsslutt 3 845 millioner kroner (3 701 millioner kroner). Bankens kunder hadde i tillegg 1 383 millioner kroner (1 203 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK) og Verd Boligkreditt AS (Verd). Bankens forretningskapital er 6 140 millioner kroner (5 747 millioner kroner). I sum er 31 prosent (24 prosent) av bankens boliglån overført til boligkredittselskap.

Banken har 33,1 (31,6) årsverk per årsslutt.

Strategi og verdier

Hovedmålet for bankens strategi er å styrke vår appell for kunder og investorer, samt å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, en ansvarlig samfunnsaktør og en pålitelig samarbeidspartner. En viktig del av dette er fortsatt vekst i privat- og bedriftsmarkedet, ytterligere gevinstrealisering, forbedret kostnadsprosent, økt egenkapitalavkastning og et sterkere fokus på bærekraftig virksomhet

For å ta denne strategiske posisjonen har vi valgt slagordet Mer enn penger. Vi har knyttet opp 4 kundeløfter som gir innhold til slagordet:

• Lett å kontakte
• Alltid personlig oppfølging
• Gir kloke råd og raske svar
• Skaper muligheter.

Bankens verdier er:

Engasjert. Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor. Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.

Dyktig. Vi har lang erfaring og kan faget vårt. Vi er fremoverlent og opptatt av ny teknologi.

Tett på. Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.

Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og banken har som mål å ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.

Bærekraft og samfunnsansvar

Både globalt og nasjonalt er bærekraft høyt på agendaen, og bærekraftsutfordringene blir stadig mer komplekse. Banken har som del av finansnæringen stor påvirkningskraft på samfunnets grønne omstilling, gjennom allokering av ressurser og styring av finansielle midler. Banken anerkjenner denne viktige rollen, og ser på bærekraft som både en finansiell risiko og en forretningsmulighet. Vi må oppfylle nåværende og kommende lovkrav og forventninger, og parallelt med dette være åpne for nye tilpasninger som kan gi økt konkurransekraft – både på kort og lang sikt.

Bankens målsetting er at «Vi skal bidra til at Norge har netto null utslipp av klimagasser i år 2050 hovedsakelig gjennom å påvirke våre kunders bærekraftsutvikling. Banken har målsatt at egne netto direkte utslipp skal være null innen 2030. Innen 2030 er det også bankens mål at andel av bærekraftige utlån skal økes betydelig. Etter hvert som samfunnets krav og mål for bærekraft i 2030/2050 utvikler seg, vil banken konkretisere mål og videreutvikle tiltakene for å nå målene». I lys av dette vil banken fokusere på følgende bærekraftsmål:

Bærekraftsmål 8: Banken skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Bærekraftsmål 11: Bankens skal bidra til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp.

Bærekraftsmål 12: Bankens skal fremme bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.

Bærekraftsmål 13: Banken skal handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Bærekraftsmål 17: Banken skal styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre bærekraftsmålene.

Bærekraft er ikke en isolert innsats, men et tverrfaglig område som berører alle aspekter av vår virksomhet. Banken ser derfor behov for mer samarbeid, både internt og eksternt. Eksternt i form av samarbeid med relevante samfunnsaktører, og internt i form av samarbeid mellom forretningsområdene i banken. Banken deltar i et faglig nettverk sammen med andre banker i Lokalbanksamarbeidet, der vi jobber for å styrke vår konkurransekraft, dele ressurser og bygge kompetanse. På denne arenaen har banken både initiert og vært delaktig i en rekke tiltak, blant annet for å kunne møte framtidige myndighetskrav og for å sikre at vi er en best mulig sparringspartner for våre kunder i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Bærekraft og samfunnsansvar representerer komplekse områder som kan være utfordrende å navigere i. I 2024 ble banken derfor medlem av i FNs klimainitiativ innen finans (UNEP FI), som er et globalt samarbeid mellom FN og finanssektoren. Et av initiativene til UNEP FI er prinsippene for bærekraftig bankdrift (Principles for Responsible Banking). Banken har i tillegg signert Grønnvaskingsplakaten og forpliktet oss til å følge dens 10 prinsipper. Begge disse initiativene skal fungere som bankens rettesnor og skal sikre at våre handlinger faktisk bidrar positivt til det grønne skiftet.

I 2024 har banken hatt bærekraft som tema på flere bedriftsarrangement og i kredittsaker for næringskunder. Banken har også for første gang publisert en klimarisikorapport på hjemmesiden. Denne rapporten er frivillig og ikke attestert av revisor. Det er også etablert en faggruppe for bærekraft på tvers av organisasjonen. Vi anerkjenner også at bærekraftig finans er et relativt nytt og dynamisk felt, og for å møte denne utfordringen har ansatte gjennomført bærekraftskurs via KAN-finans.

Banken ble resertifisert som Miljøfyrtårn i 2024. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU, som vil si at ordningen har standard og kvalitet på linje med internasjonale merkeordninger Det er viktig for banken å være Miljøfyrtårnsertifisert, ettersom dette er et tydelig kvalitetsstempel på arbeidet som gjøres innen klima, miljø og arbeidsmiljø.

I henhold til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold (Åpenhetsloven), publiserte banken i 2. kvartal 2024 aktsomhetsvurderingene knyttet til våre leverandører og samarbeidspartnere. Det ikke registrert noen vesentlige brudd på dette og vi har god kontroll på vår leverandørkjede. Rapporten er tilgjengeliggjort på bankens hjemmeside.

For 2025 vil vi forbedre rådgivningen av klimarisiko spesielt innenfor næringseiendom og delvis innenfor privatmarkedet. Sentralt i denne tilnærmingen vil være utvikling av rådgivningssystemer og vekt på å sikre gode datakilder med tilstrekkelig datakvalitet. Data vil være avgjørende for å kunne gi en nøyaktig og meningsfull fremstilling av både egne og kunders klimaavtrykk og for å kunne iverksette tiltak. Banken er ikke pliktig til å rapportere i henhold til taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet eller CSRD. Vi anser imidlertid rapportering i henhold til prinsippene i taksonomien og standarden VSME² som så viktig at vi forbereder denne rapporteringen i 2025/2026 sammen med vår kjernebankleverandør SDC og tredjepartsleverandører.

Nedenfor gjengis utdrag fra noen av de øvrige av bankens policyer og retningslinjer som berører bærekraft:

Etiske retningslinjer: De etiske retningslinjer er lagt ut på bankens hjemmeside. Spesielt relevant er:

• Ansatte skal ikke ta imot gaver/fordeler eller andre ytelser som er egnet til å påvirke behandling eller avgjørelser.
• Ansatte skal ikke ta del i noen form for korrupsjon, og ikke la beslutninger, handlinger eller unnlatelser bli påvirket av utilbørlig press, bestikkelser eller "smøring" fra parter med egeninteresser.
• Ansatte skal ikke drive egenhandel i verdipapirer eller egenkapitalbevis i strid med bankens retningslinjer for ansattes egenhandel.

Kredittrisiko: Klimarisiko påvirker kredittrisiko i den grad klimarelaterte problemstillinger øker sannsynligheten for redusert betjeningsevne, redusert panteverdi eller mislighold. Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning og bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Bærekraft og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BM-engasjementer. For bankens kunder, som tilhører bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Spesielt utsatte risikoforhold kan være:

• virksomheter som krever utslippstillatelse
• energiintensive virksomheter
• arealkrevende virksomheter
• virksomheter som er avhengige av fossilt brensel
• krav til oppgradering av eldre bygg

Likviditet: Banken skal i størst mulig grad benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Bankens finansieringskilder av senior lån, fondsobligasjon og ansvarlig lån er store og seriøse aktører som DNB, Sparebank1 Markets, SEB, Swedbank og Kredittforeningen for sparebanker (KfS), som tar bærekraft på alvor. Aktørene tilbyr utstedelse av grønne obligasjoner.

Investeringer: Bankens markedsrisiko er i hovedsak knyttet til plassering i rentepapirer og aksjer i strategiske samarbeidspartnere. Banken skal i størst mulig grad etterstrebe å gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter,

² VSME er beregnet for foretak som ikke er omfattet av pliktig bærekraftsrapportering etter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

og avstå fra å investere i selskaper som etikkrådet i Statens pensjonsfond utland fraråder. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det er SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS som forvalter bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Som en del av Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende bærekraftsarbeid.

Gaver og sponsor: Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsormidler. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Banken har også samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon.

Likestilling: Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.24 er det 35 ansatte i banken, og av disse er 60 prosent kvinner. 34 av 35 ansatte er heltidsansatt. Ledergruppen består av 25 prosent kvinner og styret består av 57 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.

Grønn obligasjon: Banken deltar i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering. KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter. KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.

Klimarisiko

Sentralt for å forstå risiko og muligheter er tilstrekkelig datafangst på bankens finansiering av kunders utslipp av klimagasser og fysisk risiko knyttet til verdien av pantesikret sikkerheter. For å måle dette er det primært datafangst relatert til følgende områder det har vært jobbet med i 2024:

• Energimerking av privatboliger og næringseiendom og estimert CO2-utslipp relatert til dette. Innenfor bedriftsmarkedet er det lite strukturert data og per 31.12.24 gjøres det kun bransjemessige vurderinger på CO2-utslipp.
• Sikkerhetenes risikoeksponering for økt havnivå, flom, jord- og snøskred på privatmarkedet.

Banken bruker metodikk fra Miljøfyrtårn for å beregne egne scope 1-3 utslipp. For bankens egne utslipp er det spesielt fokus på energiforbruk knyttet til oppvarming av egne og leide lokaler. Banken har også estimert CO2-utslipp relatert til klimagassutslipp gjennom utlånsaktivitet (Scope 3-utslipp). Grunnlaget for estimatene er data for privatboliger fra Eiendomsverdi og informasjon fra SSB om sammenhengen mellom utlån og CO2-utslipp på bedriftsmarkedet. Bankens scope 1, 2 og 3³ klimagassutslipp for 2024 er vist nedenfor:

	2024
	Lokasjonsbasert	Markedsbasert	Sjablongmetode
Scope 1 egne utslipp	0 tCO2e	0 tCO2e
Scope 2 egne utslipp	9 tCO2e	242 tCO2e
Scope 3 egne utslipp	16 tCO2e	16 tCO2e
Scope 3 utlån privatboliger	215 tCO2e	6.970 tCO2e
Scope 3 utlån næring	Mangler data	Mangler data	2.345 tCO2e

Nidaros Sparebank hadde i 2024 egne scope 1-3 klimagassutslipp på 25/258 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) avhengig av om man legger lokasjons- eller markedsbaserte faktorerer til grunn i beregningene. Banken har både for egne utslipp og finansiering av kunders utslipp jobbet med å øke datakvalitet og metode i 2024 og estimater for 2024 er derfor ikke sammenlignbare med estimatene i 2023. Tabellen nedenfor ble rapportert i årsoppgjøret for 2023:

	2023
Scope 1	0 tCO2e
Scope 2	22 tCO2e
Scope 3	5.224 tCO2e

³ Scope 1 og 2 er direkte utslipp som elektrisitet og drivstoff. Scope 3 er bankes egne utslipp knyttet til blant annet avfall, reiser og bankens andel av kunders finansierte utslipp.

Scope 1 og 2 ble i 2023 rapportert etter lokasjonsbasert metode.

Tabellen nedenfor viser de største utslippskildene i bankens utlånsportefølje per 31.12.24:

Bankens utlån er lite eksponert mot høyutslippsnæringene Industri (utlån på 38 millioner kroner) og Jordbruk/Skogbruk (utlån 38 millioner kroner), men disse bransjene står likevel for vesentlig mer av de finansierte utslippene enn utlån til Næringseiendom. Andre målemetoder for utslipp per bransje vil kunne gi andre resultater av utslippsintensiteten. Banken har ikke utlån til oljerelaterte næringer eller luftfart.

I 2024 har banken for første gang beregnet andel av utlånene som kan karakteriseres som grønne etter EU's taksonomi. Bankens grønne andel av alle eiendelene er 9 %. Tilsvarende grønn andel av utlån til privatmarkedet er 14 %. Beregningene er ikke attestert av revisor.

Fremover er det sentralt å jobbe med datakvalitet for å estimere spesielt utslipp av CO2-ekvivalenter knyttet til energibruk i næringseiendommer. I tillegg vil banken jobbe videre med å strukturere data for å estimere fysisk risiko som skred, flom og økt havnivå.

Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser for vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Hos oss er denne risiko gruppert i fire hovedgrupper: strategiutvikling, strategisk vekst, produktlønnsomhet og datterselskap. Strategiske risikoer kan utfordre en organisasjons mulighet til å levere forventet resultat, og redusere organisasjonens evne tilvekst og utvikling.

For 2024, undervurderte vi den strategiske risikoen betydelig. En turnover på over 30 % året før, kombinert med uvanlig mange nye personer i ledende stillinger og fagstillinger, gjorde det mer utfordrende enn vi forutså å få nødvendig fart og utvikling i deler av 2024. For eksempel ble det ingen økning på bedriftsmarkedet gjennom året, og veksten i personmarkedet ble cirka det halve av vårt mål. I tillegg kom veksten sent i året. Slik omstilling er ressurs- og tidkrevende, og en mengde store og små tiltak ble iverksatt i andre halvår. Der har vært spesielt fokus på å bygge en organisasjon med felles mål og planer fra bunn til topp og på ulike tiltak som skal sikre vekst og øke inntjening fremover. Vi må ha vesentlig bedre inntjening fremover enn det vi leverte i 2024 og 2023. Det er klare tegn på at den strategiske risikoen i 2025 er mye lavere enn for 2023 og 2024.

Økonomisk utviklingstrekk 2024

2024 ble året da de høye rentene i internasjonal økonomi for alvor begynte å bringe inflasjonen ned. Da ble det også rom for å begynne å kutte rentene. Den amerikanske sentralbanken kuttet sin styringsrente med ett prosentpoeng i løpet av året, og den ligger nå i intervallet 4 ¼ - 4 ½ %. Den europeiske sentralbanken (ECB) kuttet også sin rente med ett prosentpoeng, og den ligger nå på 3 %. I Sverige har inflasjonen kommet under inflasjonsmålet, og den svenske økonomien sliter med høy arbeidsledighet. Riksbanken, den svenske sentralbanken, har derfor kuttet renten med hele ett og et halvt prosentpoeng til 2,5 %.

I både eurosonen og i USA er prisveksten ved utgangen av 2024 kun marginalt over inflasjonsmålet. Selv om inflasjonen er lik i eurosonen og i USA, var imidlertid den økonomiske utviklingen svært forskjellig. Mens den økonomiske veksten i USA var nesten 3 % i 2024, var den i eurosonen under 1 %.

Vekstforskjellen mellom eurosonen og i USA har vart i mange år, og har ført til stor bekymring for at Europa mister økonomisk terreng relativt til USA. Den sterke økonomiske utviklingen i USA, og den svake i Europa, forklarer at renten i Europa er over 1 prosentpoeng lavere enn i USA, til tross for lik inflasjon i de to økonomiene.

Fremover forventes veksten i USA fortsatt å være høyere enn i eurosonen, selv om denne forskjellen i vekst anslås å være lavere fremover enn den har vært bakover. En usikkerhet er hvordan den økonomiske politikken til den nye administrasjonen i USA vil påvirke vekst og renteutvikling. I de siste månedene i 2024 steg markedsrentene i USA på en forventning om at med Donald Trump som president vil det bli høy etterspørsel drevet av en ekspansiv finanspolitikk, samt innføring av toll på import.

Både høy økonomisk aktivitet og høyt prispress trekker i retning av at renten i USA fremover blir holdt høyere enn en tidligere har sett for seg. I Europa er rentebildet mer blandet, fordi den økonomiske utviklingen her kan svekkes av at eksporten til USA går ned. Det vil kunne føre til at renteforskjellen mellom USA og Europa øker.

Det internasjonale rentenivået får betydning for renteutviklingen i Norge. Norge var i rentesammenheng et unntaksland i 2024, hvor styringsrenten ble holdt uendret på 4,5 % gjennom hele året. Inflasjonen her hjemme har fortsatt å falle. Konsumprisene økte med 3,1 % i hele 2024, men inflasjonen var fallende gjennom året. Tolvmånedersveksten i desember var nede på 2,2 %. Men konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energipriser, som er det målet Norges Bank bruker når de setter renten, var fortsatt på 2,7 % i desember.

Det har i Norge vist seg vanskelig å få presset inflasjonen ned det siste prosentpoenget slik at inflasjonsmålet på 2 % nås. Det har bidratt til å holde det norske rentenivået oppe.

Utviklingen i valutakursen har også holdt det norske rentenivået oppe. Kronen har svekket seg mye de siste årene, og selv om denne utviklingen roet seg i 2024, svekket kronen seg også i fjor med i overkant av 3 %. En svak krone bidrar til høye importpriser, som presser den norske inflasjonen høyere enn den ellers ville vært. Norges Bank vil da respondere med å holde renten oppe. Det øker attraktiviteten av å plassere i norske kroner, og hinder dermed en ytterligere svekkelse av valutakursen.

Norges Bank har også holdt styringsrenten oppe i 2024 på grunn av sterk utvikling i den økonomiske aktiviteten. På tross av høy styringsrente har arbeidsledigheten holdt seg lav, og var ved utgangen av året på 2,1 %.

Men det er stor forskjell i aktivitetsnivået i ulike næringer. Leverandørindustrien har nytt godt av oljeskattepakken, som har gitt høye investeringer i oljesektoren og høyt aktivitetsnivå i tilstøtende næringer og regioner. På den annen side har utviklingen i bygg- og anleggsnæringen vært meget svak. I løpet av de siste to årene har boliginvesteringene falt med 30 %, det største fallet på 30 år. Denne næringen har i stor grad betalt prisen for at rentene har blitt holdt oppe på grunn av et høyt aktivitetsnivå i andre deler av norsk økonomi.

Rentene i Norge ligger an til å falle i 2025. Etter alt å dømme vil Norges Bank senke styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i slutten av mars. I den pengepolitiske rapporten som kom i desember 2024 anslår Norges Bank at det totalt blir tre rentesenkinger på 0,25 prosentpoeng i 2025. Men en stor usikkerhet er om den norske rentenedgangen vil bli dempet av et høyere rentenivå i USA på grunn av den økonomiske politikken til den nye amerikanske administrasjonen.

Det ser likevel ut til at eiendoms- og boligmarkedet har passert bunnen. Det er stor aktivitet i bruktboligmarkedet, og prisveksten på boliger har tatt seg opp. Fremover er det ventet god vekst i private inntekter og lavere gjelds- og rentebelastning. Igangsetting av nye boliger ser imidlertid fortsatt ut til å ligge lavt, men ventes å ta seg opp etter hvert som boligprisene stiger.

Strategisk samarbeid og leverandørstrategi

For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.

Om LOKALBANK:

LOKALBANK-samarbeidet ble opprettet 20. august 2024 etter at LOKALBANK-alliansen og De Samarbeidende Sparebankene (DSS) ble enig om å slå seg sammen. Fra denne datoen og ut desember 2024 ble det gjennomført et integrasjonsarbeid mellom DSS AS og LB Selskapet AS i forbindelse med en fusjon til sistnevnte selskap. Fusjonen ble endelig godkjent i februar med kraft fra 01.01.25. Samarbeidet er basert på en kontraktsfestet samarbeidsavtale og er et strategiske samarbeid etter finansforetaksloven 17-11(2), mellom 16 frittstående og lokale sparebanker i Norge. Medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet består per 31.12.2024 av:

Luster Sparebank, Voss Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Søgne & Greipstad Sparebank, Spareskillingsbanken, Lillesands Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebank 68° Nord, Sparebanken DIN Telemark, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank, og Ørland Sparebank.

Om LB Selskapet:

Bankene i den gamle LOKALBANK-alliansen stiftet LB Selskapet AS i 2019. LB Selskapet AS er LOKALBANK-samarbeidets verktøy for å realisere de strategiske føringene for samarbeidet og ivaretar en rekke funksjoner i samarbeidet. Selskapet er et spesialrådgivningsselskap som leverer tjenester til bankene i LOKALBANK-samarbeidet og andre banker i henhold til egne oppdragsavtaler. Selskapet har medarbeidere med betydelig spisskompetanse, og som arbeider tett med bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg leverer selskapet fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i alliansen som ønsker slike tjenester.

Selskapet er et non-profit selskap og har en eierskapsstruktur hvor medlemsbankene i Lokalbanksamarbeidet har lik eierandel i LB Selskapet AS. Administrerende direktør i LB Selskapet AS, i henhold til ansettelsesforhold, vil som administrerende direktør i LB Selskapet AS representere Lokalbanksamarbeidet og bankene i Lokalbanksamarbeidet etter nærmere avtale. Administrerende direktør i LB Selskapet vil i henhold til oppdragsavtale fungere som daglig leder i Lokalbanksamarbeidet. Per 31.12.2024 hadde LB Selskapet 41 medarbeidere (38.9 årsverk), hvorav ansatte fra det gamle DSS utgjorde 8 medarbeidere og årsverk.

Om grunnlag for samarbeidet:

LOKALBANK-samarbeidet skal være Norges foretrukne samarbeid for selvstendige lokalbanker. Formålet er å styrke konkurransekraften og sikre langsiktig lokal selvstendighet hos medlemsbankene, hvor de oppnår mest verdi og nytte i forhold til kostnaden. Dette gjennom realisering av storskalafordeler, tilgang på kompetanse, effektivisering og standardisering på tvers av medlemsbankene, og tilgang til relevante produkter. Fra dette er det tre viktige momenter:

• 1. Langsiktig lokal selvstendighet: Solide, gode og langsiktige lokalbanker har vært viktige for verdiskaping over hele landet i flere hundre år. Lokalbank har som hovedformål å understøtte den enkelte medlemsbanks arbeid for å sikre langsiktig, lokal sparebankdrift i sitt markedsområde. Det betyr at vi skal ivareta medlemsbankenes selvråderett og kontroll over strategiske og operasjonelle beslutninger. Medlemsbankene skal kunne opprettholde lokal og personlig tilstedeværelse for kunder og lokalsamfunnet slik at sparebanken kan fortsette å levere på sin forretningsmodell som relasjonsbank.
• 1. Styrket konkurransekraft: Lokalbank skal forsterke medlemsbankenes konkurransemessige posisjon og forhandlingskraft og gi bedre tilgang til, og innflytelse på, hvilke produkter og tjenester som tilbys kundene. Samarbeidet skal også gi medlemsbankene økt forhandlingsstyrke i direkteavtaler med tredjepartsleverandører av teknologi, digitale og andre finansielle tjenester. Medlemsbankene skal oppnå storskalafordeler rundt felles innkjøp, leveranser og tjenester for å gjøre den lokale driften mer konkurransedyktig. Lokalbank skal også bidra til styrket konkurransekraft gjennom bygging og tilgang til kompetanse, og å arbeide med effektivisering, standardisering og utvikling på tvers av medlemsbankene.
• 1. Mest verdi og nytte i forhold til kostnaden: Lokalbank skal være et kostnadseffektivt samarbeid, hvor vi samarbeider om det som «er nødvendig» og som gir et bidrag til medlemsbankene. Lokalbank blir ikke pålagt et konkret avkastningskrav og alle gevinster som oppnås i samarbeidet skal komme medlemsbankene til gode. Det vil alltid søkes paritet i forholdet mellom det den enkelte bank bidrar med, og det banken får tilbake av gevinster fra samarbeidet.

Samarbeidet er bygget på fire styringsprinsipper som er fundamentet for alle aktiviteter og beslutninger. Prinsippene er:

• Bankdemokrati: I samarbeidet styrer vi etter prinsippet «én bank, én stemme». Alle medlemsbanker har lik innflytelse i alle beslutningsprosesser, med lik verdi og stemmerett uavhengig av størrelse.
• Bankautonomi: Hver bank er selvstendig og bestemmer fullt ut over sin egen drift og utvikling. Den overordnede beslutningsmyndigheten sitter i den enkelte bank.
• Banksentrisk: Det er bankene som sitter i førersetet i utviklingen av samarbeidet. Alt som gjøres av tiltak og samarbeid skal gagne medlemsbankene. Fellesskapet skal bidra til å føre kompetanse tilbake til bankene, for å styrke bankene.
• Bankeierskap: Samarbeidet styrer etter forutsetningen om at hver bank skal ha direkte eierskap i produkt- og infrastrukturselskaper. Medlemsbankene skal opptre koordinert og samlet utad for å sikre mest mulig innflytelsesmakt og verdiskaping.

Samarbeidet mellom medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet er tuftet på gjensidig tillit, interesselikhet, og kultur for kunnskapsdeling. Førstnevnte handler om gjensidig tillit mellom medlemsbankene, med likeverd og involvering. Alle skal bli hørt – det er rom for diskusjon innad i samarbeidet, men utad skal vi snakke med én felles stemme. Gjensidig tillit betyr også at medlemsbankene har et felles ansvar for felles omdømme. Interesselikhet handler om å få best mulig utnyttelse og synergi fra samarbeidet, og det er viktig at alle medlemsbankene vil fortsette å utvikle seg i samme retning som selvstendige, lokale relasjonsbanker. Medlemsbankene må «gå i takt» og søke størst mulig grad av standardisering bankene imellom og i samarbeid med tredjeparter. Kultur for kunnskapsdeling handler om at medlemsbankene må bidra til fellesskapet ved å investere både tid og ressurser. Vi er gjensidig «avhengig» av hverandre, noe som innebærer at vi må samhandle, dele informasjon, og bidra til å nå felles mål. Vi skal spille hverandre gode og dele erfaringer og kunnskap for å utvikle og styrke kompetansen og bankdriften i hver enkelt bank.

Om samarbeidsområdene:

LOKALBANK-samarbeidet har i fellesskap definert seks hovedområder som beskriver hva bankene forplikter seg til å samarbeide om for å realisere gevinster gjennom standardisering, storskalafordeler og synergier. Disse samarbeidsområdene er:

• Teknologi og digitalisering
• Kompetanse og utvikling
• Virksomhetsstyring og fellestjenester
• Produkt og eierskap
• Innkjøp
• Rammebetingelser og samfunnsrolle

Under hvert samarbeidsområde er det overordnede føringer og premisser med beskrivelse av ulike nøkkelområder og definert grad av samarbeid. I tillegg er det utarbeidet informasjon om hva LB Selskapets rolle vil være innen de respektive nøkkelområdene.

LOKALBANK-samarbeidet skal ved bruk av bankenes ressurser, ansatte i LB Selskapet og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANKsamarbeidet vil arbeide for et økt samarbeid mellom norske banker og har etablert samarbeid med produktselskaper og leverandører sammen med andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

I strategiperioden 2025-2027 er det definert fire fokusområder som skal sikre at LOKALBANK-samarbeidet bygger et sterkt samarbeid for alle medlemsbankene. Fokusområdene i de strategiske føringene er:

• 1. Felles teknologiløsninger for fremtiden
  2. a. Felles kjernebankplattform og målbilde for teknologi
  3. b. Løfte den digitale kunde- og ansattereisen
• 1. Verdiskapende kompetansearbeid
  2. a. Standardiserte prosesser og risikoområder
  3. b. Effektiv HUB-struktur som gir merverdi til medlemsbankene
• 1. Posisjonering for fremtidens lokalbanker
  2. a. Sterkt og samlende banksamarbeid
     • b. Tydelig posisjon som det foretrukne samarbeidet for lokalbanker
• 1. Konkurransedyktige produkter
  2. a. Forsterke kundeverdi i produktporteføljen
  3. b. Strategisk eierstyring for å maksimere fremtidige verdier

Om Frendegruppen:

Innen noen av disse samarbeidsområdene har LOKALBANK valgt å gå inn i et større og utvidet strategisk samarbeid. 23. Januar 2024 ble Frendegruppen etablert av LOKALBANK, Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, De samarbeidende sparebanker (DSS) og Varig. Frendegruppen skal bidra til å ytterligere styrke konkurransekraften og forhandlingsposisjonen til medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet. Gruppen skal koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, representere bankene på utvalgte områder og synliggjøre samarbeidet som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Gruppen vil være en paraplyorganisasjon uten mål om eget overskudd og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap.

De tilknyttede produktselskapene er Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities, Balder Betaling, og Verd Boligkreditt.

IT- infrastruktur

Banken har sammen med de øvrige opprinnelige bankene i LOKALBANK en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur SDC eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Disse bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet. Avtalen har en rullerende 3 års varighet og skal fornyes i 2024. SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC.

Banken har sammen med øvrige av de tidligere DSS-bankene en avtale med TietoEVRY om leveranse av bankløsninger og drift av bankens IT-plattform. Samarbeidsavtalen sikrer bankene tilgang til nye, innovative og fremtidsrettede løsninger. Dette samarbeidet bidrar til å styrke bankens konkurransekraft gjennom felles forretningsutvikling og innkjøpsavtaler innen sentrale virksomhetsområder

LOKALBANKs IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.

Boligkreditt – OMF-finansiering

De 16 bankene i LOKALBANK er eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån.

Fra tidligere har banken utstedt OMF gjennom Eika boligkreditt AS, men både eierskap og utstedt volum er under avvikling. Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.

Forsikring

Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS.

Leasing og smålån

Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet.

Betalingsområdet

Balder Betaling AS forvalter bankenes eierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.

Sparing og plassering

Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.

I tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.

DnB

Banken har i flere år hatt avtale med DnB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger.

Resultat og disponering av overskudd

Ordinært resultat etter skatt ble 35,0 millioner kroner (33,4 millioner kroner).

Banken har i 2024 kostnadsført verdiendringer på aksjer med til sammen 2,7 millioner kroner (kostnadsført 2,8 millioner kroner) over utvidet resultat. Totalresultatet er 32,3 millioner kroner (30,6 millioner kroner).

Utfyllende opplysninger om årets endringer i inntekter og kostnader

For de som er interessert i mer detaljer fra bankregnskapet, har vi god erfaring med å forklare større forskjeller mellom de ulike år. Dels for å bedre forståelsen av regnskapet for det enkelte år, og dels for å kunne forklare mer langsiktige og/eller varige forskjeller over tid.

Også i 2024 er det forskjeller på ulike områder. Her vil vi redegjøre for de største forskjellene og i tillegg forklare om de er midlertidige eller av mer langvarig art.

Rentenetto

Rentenetto er økt med kun 0,5 millioner kroner (21 millioner) i 2024 sammenlignet med året før. Manglende vekst på rentenetto skyldes i hovedsak økte rentekostnader. Banken har spesielt i første halvår hatt større innskuddsdekning og overskuddslikviditet enn hva vi forutså da planene ble lagt for året. I tillegg har det vært redusert volum på BM i deler av året, og ingen byggeprosjekter (hvor vi normalt har betydelig inntjening). Dette drar ned inntjeningen på BM. Veksten på PM ble som ønsket i løpet av høsten, noe som støtter en forbedret rentenetto på lang sikt. Det har vært hard priskonkurranse på Personmarkedet i Trondheim det siste året.

Banken har foretatt beregninger av gulvnivårisiko basert på dagens rentenivå i Norges Bank og bankens rente på ulike innskuddstyper. Når markedet skal gjennom en periode med lavere renter, vil det presse bankenes marginer og inntjening på spesielt innskudd. Beregningene tyder på at bankens gulvnivårisiko ligger på ca. 1,1 millioner kroner p.a. for hvert 0,25 % Norges bank setter ned renten de første ca 1,75 %-poeng. Først ved en rente fra Norges Bank under ca. 2,75 % vil gulvnivårisikoen øke betydelig.

Bankens investeringsportefølje

Investeringsporteføljen oppnådde en gjennomsnittlig avkastning på 5,44 % i 2024 mot 4,88 % i 2023. Bankens investeringsportefølje har hatt økt på 52 millioner kroner (11,1 millioner kroner) i 2024. 40 millioner kroner av disse er overskuddslikviditet som ble plassert i investeringsporteføljen ila siste halvår.

Provisjon på boligkreditt

At bankene opererer med provisjon på boligkreditt skyldes regnskapsmessige regler, for alle praktiske formål kan det anses som en form for rentenetto fra kunder. Det skiller seg derfor på mange måter ut fra andre provisjoner. Og utlånsvekst i bankens portefølje overført til et boligkredittselskap krever egenkapital cirka på linje med vekst i egne bøker.

Provisjonen fra boligkredittselskaper ble 5,4 millioner kroner i 2024 mot 2,8 millioner kroner i 2023. Gjennom året har banken lagt nye lån i Verd, og i 2024 ble 90 % av rentenetto utbetalt som provisjon, 10 % som utbytte. Fra Verd er det forventet ca. 1,5 millioner kroner (0,7 millioner kroner)i utbytte utbetalt i første halvår 2024. Dette utbyttet er å anse som en del av inntjeningen på personmarkedet.

I 2024 ble det overført lån til Verd samlet med 285 millioner kroner (423 millioner kroner). Samlet volum overført til verd ved utgangen av året var 1 122 millioner kroner (837 millioner kroner).

Provisjoner breddeprodukter

Da banken gikk ut av Eika Gruppen AS, ønsket ikke selskapet lenger å tilby flere av sine produkter/produktselskaper til våre kunder via oss. Vi har derfor byttet mange produktleverandører de siste årene, med et mål om å ta tilbake det meste av forretningen først og deretter ytterligere vekst. Dette har gått i varierende tempo innenfor ulike produktområder, men vi opplever i 2024 å være i god fart mot målet. Våre kunder har fortsatt en langt større lojalitet mot banken enn mot våre underleverandører og kundene opplever ikke minst at vi har fått på plass minst like gode erstatningsprodukter.

Porteføljene bygges gradvis opp, og banken oppnår typisk 6/12 av porteføljeprovisjon år 1, mens man får en kumulativ effekt fra år 2 av med 12/12 provisjon på inngående portefølje og 6/12 av porteføljevekst gjennom året.

• Skadeforsikring. Ved uttreden av Eika Gruppen AS hadde våre kunder skadeprodukter for 26 millioner kroner via oss. Ved utløpet av 2024, har våre kunder skadeprodukter for 27 millioner kroner (14 millioner kroner). Bankens porteføljeprovisjon på skade var 2,9 millioner kroner, mot 2,2 millioner kroner året før. Provisjonsøkningen er i tråd med volumøkningen vi har hatt. I tidligere år har størstedelen av provisjonsøkningen tilfalt bestandsøkning som gir høyere provisjon enn på ordinær portefølje. I 2024 kommer størstedelen av volumøkningen fra ordinær portefølje.
• Livsforsikring: Ved utgangen av 2024 var porteføljen på 2,2 millioner kroner (1,6 millioner kroner) og porteføljeprovisjon på 0,4 millioner kroner (0,3 millioner kroner).
• Fondssparing. Banken har økt volum på fondssparing med 32,9 millioner kroner ila 2024 (27,8 millioner kroner). Ved årets slutt var totalporteføljen på 116,2 millioner kroner (83,3 millioner kroner). Provisjonsinntekter fra fondssparing var 0,7 millioner kroner per 31.12.24 (0,4 millioner kroner).

Utbytte

For sine eierskap i en del finansielle selskap (hvor vi er med av strategiske årsaker) mottas det også utbytte. Dette gjelder spesielt Frende forsikring, mens både Eika Boligkreditt og Verd Boligkreditt nå primært gir bankene økonomisk bidrag gjennom provisjoner.

Driftskostnader

Banken har hatt en kostnadsøkning på 9,4 % ila året, hhv 7,7 millioner kroner. 6,3 millioner kroner er knyttet til lønn og personalkostnader mens 2,3 millioner kroner skyldes økning i andre driftskostnader. Avskrivninger er redusert med 1 million kroner.

Størstedelen av økningen i lønnskostnader er knyttet til økning av faste ansatte til erstatning for (midlertidig) innleide ressurser året før i tillegg til økte lønnskostnader som følge av flere ansatte i stab og nøkkelfunksjoner. Dette har vært nødvendig for at banken skal overholde regelverk og ha vekstkapasitet. Kostnader knyttet til innleie- og konsulenttjenester er redusert i forhold til 2023, dog ikke så mye at det kompenserer fullt ut for veksten i lønnskostnader, da midlertidig innleie er byttet ut med fast ansatte.

Kostnadsutvikling – spesielle forhold for 2024

Veksten i kostnader i 2024 var større enn forventet - og ønsket. Under følger en forklaring på kostnadsøkningen ut over det som må anses som normalt:

• Vi hadde flere nye ansatte i nøkkelfunksjoner i 2024, blant annet AHV og Compliance. Innleie av ressurser under under "andre driftskostnader" i 2023 ble erstattet av lønnskostnader for de samme funksjoner i 2024. I tillegg ble langtidssykemeldte i 2023 erstattet av nye, fast ansatte.
• Regnskap økonomistøtte: Her hadde vi fortsatt behov for innleie i deler av 2024, da en ansatt valgte å slutte og vi måtte leie inn ressurser. Kostnader knyttet til dette er på 0,8 MNOK i 2024
• Juridisk bistand: I et normalår utgjør kostnaden 0,4 millioner kroner. i 2024 var kostnadene knyttet til dette på 0,9 millioner kroner (1,1 millioner kroner). Økningen skyldes flere komplekse saker.
• Innleie ifm. compliance risk: 0,4 MNOK i 2024, men faller bort i 2025
• Ca 1,1 million kroner økning knyttet til økt sponsoraktivitet og markedsføring pga mangel på egne ressurser. Vi har i 2025 redusert budsjettposten som følge av fast ansattelse.

Etter en lengre periode med mye fravær, en del innleie og mange nyansettelser har antall årsverk startet å falle fra 3. kvartal 2024. Vi forventer at dette fortsetter i 2025 og 2026.

Kredittap

I 2024 er det ført 5,4 millioner kroner (4,8 millioner kroner) i tapskostnader. Dette er å anse som avsetninger til potensielle fremtidige tap. I denne avsetningen er det også lagt til grunn en forventning til utvikling i makroøkonomien og hvordan denne vil påvirke tap i banken. Styrets forventning er at makroøkonomiske forhold og bankens tapsnivå i prosent av brutto utlån fremover er på nivå med 2024.

Banken hadde konstatert tap på 4,6 millioner kroner (0 millioner kroner) i 2024. Dette var knyttet til et langsiktig engasjement som banken hadde foretatt tapsavsetning for. Dette er med andre ord ikke en tapskostnad for året.

Disponering av overskudd

Ordinært resultat etter skatt for 2024 er 35,0 millioner (33,4 millioner kroner). Resultat av ordinær drift etter skatt til disponering fordeles som vist nedenfor:

Disponering av ordinært resultat etter skatt (årsresultatet)	2024	2023
Renter på fondsobligasjoner	4 833	4 022
Overført til fond for urealiserte gevinster (FUG)	-4 834	3 364
Utbytte på egenkapitalbevis	6 623	6 399
Overført til utjevningsfond	1 656	-
Overført til grunnfond (sparebankens fond)	23 214	15 094
Avsatt til gaver til allmennyttige formål	3 500	4 500
Sum disponeringer	34 993	33 379

Banken ønsker å være både eiervennlig og forutsigbar ift. utbytte og utdelingsgrad. Banken skal ikke ha en utdelingsgrad over 80%. Styret har for 2024 anbefalt en utbyttegrad på 80 %.

Soliditet

Bankens egenkapital økte med 43 millioner kroner til 608 millioner kroner i 2024. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster.

Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2024 er 428 millioner kroner (418 millioner kroner).

Bankens kjernekapital ved utgangen av 2024 er 493 millioner kroner (458 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 573 millioner kroner (507 millioner kroner).

Mislighold, tapsavsetninger og tapsvurderinger

Banken har lavt nivå på misligholdte lån og misligholdsandelen er 1,09 % (1,35 %) av brutto utlån. Betalingsmislighold over 90 dager er 0,5 millioner kroner (4,1 millioner kroner). Det har vært på et lavt nivå i hele 2024. Misligholdte engasjement etter nedskrivninger i steg 3 er 38,6 millioner kroner (46,9 millioner kroner).

Det er balanseført 14,5 millioner kroner (12,8 millioner kroner) til forventet tap. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et fortsatt lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.

Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 3,0 millioner kroner (3,0 millioner kroner). Tapsavsetninger i steg 1 og 2 er økt med 1,8 millioner kroner sammenlignet med i fjor, noe som hovedsakelig forklares av kunders migrering fra steg 1 til steg 2. Bankens tapsavsetninger er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene. Banken har derfor satt av til sammen 2,7 millioner kroner ekstra for usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger.

I løpet av 2024 er det arbeidet med en ny makromodell, som er bedre til å fange opp endringer i konjunkturer. Denne modellen ble satt i produksjon i 4. kvartal 2024. Basert på ulike tilsynsrapporter, er det behov for ytterligere forbedringer i flere bankers algoritmer for tapsmodeller. Vi antar at det også gjelder vår modell. Se note 2 for ytterligere informasjon.

Balanse

Forvaltningskapitalen er per 31.12.24 på 4 756 millioner kroner (4 544 millioner kroner), dette er en økning på 213 millioner kroner og 4 % (171 millioner kroner og 5 %).

Forretningskapital

Forretningskapital er å forstå som bankens forvaltningskapital tillagt det volum av kundeutlån på personmarkedet som er overført til og finansiert av et boligkredittforetak. Bankens forvaltningskapital var ved utløpet av året 4 756 millioner kroner. I tillegg hadde våre kunder 1 122 millioner kroner i Verd Boligkreditt og 261 millioner kroner i Eika Boligkreditt. Banken må stille med egenkapital i boligkredittforetaket på omtrent samme vilkår som om utlånene lå i egen balanse. Samlet forretningskapital blir da 6 140 millioner kroner (4 756 + 1 122 + 261). Bankens forretningskapital ved utløpet av 2023 var 5 747 millioner kroner. Det betyr at forretningskapitalen økte med 7,0 % gjennom 2024.

Grafene under viser utlån inkl. boligkreditt.

Utlån - privatmarkedet

Vi undervurderte langtidsvirkningene av alle utfordringer med organisasjon og personell fra 2023. Dette påvirket oss godt inn i 2024. Etter 1. halvår (som normalt representerer størst vekst på området) var økningen i utlån på PM kun på 99,9 millioner kroner. Utover i 3. og spesielt 4. kvartal fungerte organisasjonen igjen som den skal produktivitetsmessig, og veksten kom tilbake til en takt vi hadde planlagt for hele året. Banken fikk inklusivt utlån overført til boligkreditt en samlet vekst i 2024 på personmarkedet på 326 millioner kroner/8,3 % (401 millioner kroner/8,9%). Mye av dette kom i siste kvartal.

Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2 841 millioner kroner (2 697 millioner kroner).

Banken har per 31.12.24 overført 1 122 millioner kroner til Verd Boligkreditt (837 millioner kroner.) Lån plassert i EBK er under nedtrapping, og var ved inngangen av året på 365 millioner kroner. Vår forpliktelse til å ha lån i EBK sin balanse ved utløpet av 2024 er på 261 millioner kroner. For 2025 er det planlagt å ha mer vekst i egne bøker enn i boligkreditter.

Utlån – bedriftsmarkedet

Det har gjennom året vært lav tilgang på nye BM-kunder, og det er fortsatt ikke iverksatt nye, større boligprosjekter. I tillegg har det vært en del konsolidering både mellom og blant våre BM kunder. Dette førte til at BM-porteføljen på 12 måneds basis sank noe fra 991 millioner kroner til 990 millioner kroner. I løpet av året var den imidlertid nede på 974 millioner kroner på sitt laveste nivå, mens høyeste nivå var 1 086 millioner kroner. Dette ga i løpet av året redusert inntjeningen på BM. I 4. kvartal var veksten tilbake, noe som understøtter bankens inntjening. Bankens BM-andel på egen balanse er 26 % (27 %).

Innskudd

Innskudd fra kunder endte i 2024 på 3 149 millioner kroner (2 902 millioner kroner), en økning på 247 millioner kroner. Innskudd fra privatmarkedet utgjør 72 % av totale innskudd. Innskuddsdekningen er 82,0 % (78,4%). Innskuddsveksten er overproporsjonal ift. utlånsveksten på egen balanse. Det er isolert sett ikke bra for inntjeningen, men gjør det også mulig å vokse i slutten av 2024 og en periode inn i 2025 til bedre margin enn normalt.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.24 på 782 millioner kroner (907 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter. Det har ikke vært noen utfordringer med å finansiere seg i verdipapirmarkedet i 2024.

Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er 2,0 år (2,5).

Kontantstrøm

Bankens likviditetsbeholdning har vært god gjennom året. I siste halvår ble overskuddslikviditet plassert i et kortsiktig likviditetsfond. Bankens likviditetsbeholdning er noe lavere per årsslutt, 203 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 244 millioner kroner i 2023.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er 71 millioner kroner (18 millioner kroner) og er noe avvikende ift. bankens driftsresultat. Årsaken til dette er at økt innskudd fra kunder sørger for en høy kontantstrøm, mens rentenettoen har ikke ført til tilsvarende økning på resultatsiden. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter har blitt redusert med 22 millioner kroner ila 2024, delvis grunnet kjøp av verdipapirer, delvis grunnet oppussing av bankbygget i Klæbu som har medført økning i driftsmidler. Kontantstrøm knyttet til finansieringsaktiviteter er redusert med 115 millioner kroner.

Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring

Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor ESG, IKT-risiko og anti-hvitvask.

Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring.

Gjennom ICAAP⁴ vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.

⁴ Foretak som er underlagt kapitaldekningsregelverket skal i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital etter pilar 1, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til kapitalbehov.

Nedenfor redegjøres for kreditt-, marked, likviditet- og operasjonell risiko. Se også «Note 5 – Risikostyring» for beskrivelse av bankens risikostyring.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av manglende betjeningsevne hos låntager og at underliggende pant ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende ved realisasjon. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kredittrisiko målt som sannsynlighet for mislighold, konsentrasjon store på store kunder mv.

Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.

Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.

Per 31.12.24 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy og misligholdt risikoklasse på 3 prosent (4 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy og misligholdt risikoklasse er 5 prosent (7 prosent).

Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for:

• Geografisk konsentrasjonsrisiko
• Konsentrasjonsrisiko knyttet til bransje
• Konsentrasjonsrisiko knyttet til store kundeengasjementer

Banken har 3 store engasjementer målt etter regelverket for store engasjementer⁵. Bankens største engasjement etter dette regelverket er 16 prosent av kjernekapitalen. Banken var eksponert for 3 store engasjement på samme tidspunkt i fjor. Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.

En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til omsetning og drift av fast eiendom den største bransjen med 614 millioner kroner, og tilsvarer 16 prosent av bankens utlån (584 millioner kroner og 16 prosent av bankens utlån).

Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.

Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner. Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markeds-benchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket av spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.

5 Et stort engasjement er i regelverket definert som engasjement større enn 10 % av bankens kjernekapital. Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjoner representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.

Bankens markedsrisiko vurderes som lav.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Årlig gjøres det risikoanalyser innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2024 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.

Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.

Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.

I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.

Boligkredittfinansiering er en svært viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskaper finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Fra og med 2022 har denne finansieringen skjedd gjennom Verd Boligkreditt AS. Vi har tidligere organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS.

LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.24 er LCR 217 prosent (296 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 12 prosent av forvaltningskapitalen.

Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.

Resultatet av bankens ICAAP

Etter styrets vurdering er ICAAP en viktig prosess i banken. Denne prosessen innebærer en grundig vurdering av om banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital for å oppfylle bankens kapitalbehov frem i tid også under stressede markedsforhold. Banken gjennomfører ICAAP årlig.

Finanstilsynet har vedtatt at bankens konsoliderte pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav skal være 2,8 % av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,8 % som inkluderer en styringsbuffer på 1,25 %. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.

Banken har et kapitalmål på 16,8 % på ren kjernekapital for samarbeidende gruppe for 2024.

Styrets arbeid

Styret har avholdt 15 (18) styremøter i 2024, i tillegg til en heldags strategisamling. Møtene skjer etter en fast årsplan. Styret består av 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.

I 2024 har styret blant annet lagt stor vekt på strategi og finansiell utvikling av banken. Det har også vært fokus på antihvitvask, og banken har i 2024 hatt en egen AHV-ansvarlig som har jobbet målrettet med dette. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet, herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedriftsporteføljen og risikoen i utlånsporteføljen for både privat- og bedriftsmarkedet. Sett i lys av den makroøkonomiske situasjonen har også oppfølging av mislighold og tap vært gjenstand for ekstra ressursbruk.

Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.

Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene. Det samme gjør compliance manager.

Fellesmøte mellom revisor og styret er avholdt i desember 2024. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.

Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken. I 2023 ble det rekruttert inn ny kompetanse til styret, med bakgrunn i et ønske om å etablere et eget risiko- og revisjonsutvalg i løpet av 2024. Dette utvalget ble etablert i 3. kvartal (se eget kapittel nedenfor).

Nidaros Sparebank har tegnet styreansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretak og tredjepersoner.

Risiko- og revisjonsutvalg

Banken etablerte i 3.kvartal et eget risiko- og revisjonsutvalg. Dette er dels for å kunne bruke mer tid på strategi, utvikling, marked og drift i styret, og dels for å kunne gi saker relatert til blant annet risiko, revisjon, compliance en mer grundig behandling i banken samlet sett. Utvalget består av 5 medlemmer, hvorav 3 er medlemmer av bankens styre. I tillegg er bankens risk manager og compliance manager medlemmer av utvalget.

Bankens compliance manager er tilrettelegger ror møtene. Typiske saker som behandles i utvalget er kvartalsrapporter, rapporter fra AHV, compliance og risiko samt ekstra dialog med revisor. RRU ledes av styremedlem Lene Hansbakk Mortensen, og i tillegg er styremedlemmene Børge Sigernes-Sørlie og Rune Johnsen medlemmer. Det er bankens oppfatning at etableringen av RRU fungerer etter hensikten, og både styrker arbeidet med de saker utvalget behandler og gir mer rom for å ha fokus på andre relevante saker i styret i tillegg. Risiko- og revisjonsutvalget har hatt to møter i 2024.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Banken opplevde betydelige kapasitetsmessig utfordringer (spesielt ledelsen, delvis personmarked) i løpet av 2023. Dette var delvis på bakgrunn av at ansatte sluttet og måtte erstattes, delvis på grunn av endrede behov og delvis på grunn av kritisk og/eller langvarig sykdom. Ledergruppen hadde betydelige ressursmangler i en lengre periode, noe som måtte løses med ulike typer innleie, økt innsats og omprioriteringer. Når ledergruppen lider under slikt over tid, gir det også manglende fart i deler av den øvrige organisasjonen. I sum hadde vi en turnover på ca. 30 % i regnskapsperioden, noe som skapte mye merarbeid og mange utfordringer. Ved inngangen til 4. kvartal var ny organisering og nye ressurser på plass, men det medførte betydelige (engangs) kostnader og redusert vekst i en lengre periode av 2023.

Utfordringene med lite vekst vedvarte dessverre til godt inn i 3. kvartal 2024, noe vi undervurderte da vi la årets planer. Det viste seg å være mer krevende enn forutsett å "få opp farten" i alle ledd når man har gjennomgått så store utskiftninger som vi hadde i 2023/2024.

Det ble gjennomført en MTI-undersøkelse (Medarbeidertilfredshetsundersøkelse) i regi av Lokalbank og Norsk Kundebarometer våren 2024 hvor også vi deltok. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2023. Resultatene var relativt stabile fra året før ift. jobbtilfredshet og lojalitet. Det var noe nedgangen i forhold til «Fysisk arbeidsmiljø» som var knyttet opp mot spesifikke kontorer. Det er viktig at nivåene her ikke forblir lave og banken har iverksatt tiltak. Banken er godt over snittet til alliansen på «mulighet til proaktivitet», og øvrige resultat er på nivå med alliansesnittet.

Banken har 33,1 (31,6) årsverk per 31.12.24. I sum er bemanningen økt med 1 ansatt gjennom året, fra 34 til 35. Isolert sett gir dette et noe feil inntrykk, da bemanningen gikk ned med ett årsverk i løpet av 2. kvartal, og så sluttet nok et årsverk ved utløpet av 2024. Når årsberetningen avlegges, har vi 33 ansatte og 32,5 årsverk. Bankens langtidsplaner tilser at bemanningen skal noe ned i 2025 og 2026.

Banken etablerte i 2024 et eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Utvalget består av 4 medlemmer fra banken, hvorav to er representanter fra bankens ledelse. En representant fra bedriftshelsetjenesten (BHT) deltar som observatør på alle møtene. AMU har utarbeidet egen årsplan. I 2024 ble det avholdt 3 møter.

Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud. Bedriftshelsetjenesten leverer en egen årsrapport. Denne har blitt gjennomgått i AMU og presentert for bankens ansatte.

Sykefraværet har samlet sett vært på 2,80 prosent (2,89 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2024.

Fremtidsutsikter

Det er slik styret ser det fortsatt uvanlig stor usikkerhet knyttet til geopolitiske forhold for 2025. Det er spesielt krigen i Ukraina og det gjennomførte presidentskiftet i USA som anses som de største internasjonale utfordringene. Man skal ikke utelukke at det kan gi urolige finansmarkeder i 2025. Forhold som det amerikanske handel- og budsjettunderskuddet, forsvarssamarbeid/forsvarsutgifter i Europa og relasjonen til både Russland og Kina fremheves av mange som forhold med stor betydning også for Norge og norsk økonomi. I tillegg er børsene, spesielt verdien på de store, nordamerikanske teknologiselskapene, usedvanlig høye. Over en lengre tidshorisont utgjør også klimaendringer en stor utfordring, men det er lite som taler for at utfordringene skal endre seg mye de nærmere årene sammenlignet med 2024.

Rentene har preget spesielt nybyggmarkedet i 2024. Styringsrenten har vært 4,5 % gjennom hele året og markedsrenten (3 M NIBOR) har vært rimelig stabil. Det finnes mange prognoser for videre utvikling, hvorav de fleste antar at det kommer et fåtall rentenedsettelser gjennom 2025, med start i mars . Dette har vi også lagt til grunn i våre prognoser for 2025. Det betyr en viss vekst i boligpriser, økt etterspørsel etter boliger og at nybygg generelt sett får et oppsving etter en lengre nedtur. Økt byggeaktivitet og økt boligomsetning vil i så fall mer enn kompensere for reduksjon i rentenetto med de første rentenedsettelser fra Norges Bank.

I det mer langsiktige perspektivet, har vi lagt til grunn at Norges Bank blir liggende på 2,75 – 3,25 % i sin styringsrente. Vi utelukker likevel ikke at høy kostnadsvekst og svak krone kan holde renten opp lenger enn det dagens anslag tilsier.

Misligholdet i 2024 har vært lavt, og i våre prognoser har vi antatt at misligholdet ikke vil stige dramatisk i 2025. Vi har følgelig lagt taps- og misligholdprognosene på omtrent samme nivå som for 2024.

Banken har behov for å øke den underliggende inntjeningen betydelig. Resultatene i 2023 og 2024 er langt under der vi bør være over tid, og i 2024 er vi ca. 10 millioner kroner under prognosen vi hadde ved inngangen av året. Det har noen organisasjons- og personellmessige årsaker som ligger tilbake i tid, men vi må uansett heve oss betydelig fremover. Med de tiltak som er gjennomført i 2. halvår i 2024 og som er i ferd med å gjennomføres i 1. og 2. kvartal 2025 tror vi at banken nå skal være i stand til å nå sine finansielle mål for året 2025. Vi er ikke fornøy med resultatet i 2023 og 2024. For 2025 er det satt et EK avkastningsmål på 8 %.

Nye ansatte og ny organisering "satte seg" i løpet av 1. halvår 2024, og utover i 2. halvår kom veksttakten på PM tilbake dit vi ønsker den. Vi har planlagt å holde det slik også i 2025. På bedriftsmarkedet var det lav aktivitet hele året, og ingen nye byggeprosjekter i 2024. Normalt har vi 3-4 prosjekter som vi finansierer, og som gir et bra bidrag til samlet inntjening. Det er nå tegn til at byggeprosjekter igjen startes opp i 2025. Det vil i så fall bidra positiv til inntjeningen på BM over flere år.

Det har vært en betydelig økning i strukturelle endringer og fusjoner mellom norske sparebanker i 2024. Og vi antar at dette er på bordet i ethvert bankstyre i en eller annen form. Slik er det også for vår bank. Med stadig økende regulatoriske krav, betydelige endringer i IT-løsninger og utsikter til en fallende rente bør alle banker ha strukturelle diskusjoner i styrerommet.

Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsvalgte, eiere og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.

Trondheim, 11. mars 2025 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

Camilla Wadseth Lene Hansbakk Mortensen Børge Sigernes-Sørlie Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Årsregnskap 2024

Resultat

Ordinært resultat (beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
Renteinntekter fra eiendeler beregnet etter effektivrentemetoden	18	250 278	203 207
Renteinntekter fra øvrige eiendeler	18	24 425	20 669
Rentekostnader og lignende kostnader beregnet etter effektivrentemetoden	18	162 206	111 899
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	18	112 497	111 976
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	20	17 571	14 119
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	20	2 766	2 798
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	39	2 629	2 643
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	20	6 772	2 544
Andre driftsinntekter	20	1 552	493
Netto andre driftsinntekter	20	25 757	17 001
Lønn og andre personalkostnader	21	44 976	38 675
Andre driftskostnader	22	41 383	39 066
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	32	3 205	4 113
Sum driftskostnader		89 565	81 855
Resultat før tap		48 690	47 122
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	5 429	4 799
Resultat før skatt		43 260	42 323
Skattekostnad	24	8 268	8 943
Resultat av ordinær drift etter skatt		34 992	33 379
Utvidet resultat (beløp i hele 1000 kr)
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat		-2 658	-2 752
Sum poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat		-2 658	-2 752
Totalresultat		32 334	30 627
Resultat per EK-bevis	40	7,35	5,67

Balanse

Eiendeler

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)		57 569	64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost		145 302	179 890
Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi	6-11	2 840 886	2 696 956
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	6-11	989 627	991 161
Rentebærende verdipapirer	27	484 215	432 162
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	28, 29	191 818	149 563
Eierinteresser i konsernselskaper	43	6 328	6 328
Varige driftsmidler	32	25 585	12 683
Andre eiendeler	33	15 113	10 472
Sum eiendeler		4 756 444	4 543 601

Gjeld og egenkapital

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
Innlån fra kredittinstitusjoner	34	102 977	85 346
Innskudd fra kunder	35	3 149 048	2 902 114
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	36	781 949	907 127
Annen gjeld	37	14 286	12 426
Betalbar skatt	24	8 231	8 085
Andre avsetninger	37	11 289	12 743
Ansvarlig lånekapital	36	80 410	50 340
Sum gjeld		4 148 188	3 978 180
Aksjekapital/Eierandelskapital	39	112 857	112 857
- Egne aksjer/egenkapitalbevis		-936	-936
Fondsobligasjonskapital	38	65 000	40 000
Sum innskutt egenkapital		176 922	151 922
			7 492
Fond for urealiserte gevinster		- 396 927	373 485
Sparebankens fond Gavefond		18 631	18 450
		9 152	7 674
Utjevningsfond	39	6 623	6 399
Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital		431 334	413 499
Sum egenkapital		608 256	565 421
Sum gjeld og egenkapital		4 756 444	4 543 601

Trondheim, 11. mars 2025 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Camilla Wadseth Lene Hansbakk Mortensen Børge Sigernes-Sørlie Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

25

Kontantstrømoppstilling

	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Reduksjon/(økning) utlån til kunder	-147 825	-102 129
Rentebetalinger på utlån til kunder	235 384	194 284
Økning (reduksjon) innskudd fra kunder	246 934	90 036
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-112 111	-64 008
Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner	-60 767	-47 736
Renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner	14 900	8 922
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-52 054	-11 150
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	24 419	20 669
Nettoprovisjonsinnbetalinger	14 804	11 321
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	1 208	1 656
Innbetalinger fra drift	1 552	493
Lønn og generelle administrasjonskostnader	-33 267	-26 407
Andre kostnader knyttet til drift	-53 723	-48 575
Betalt skatt	-8 253	-9 844
Annet		-
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	71 200	17 532
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-16 107	-
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	10 120	5395
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-56 334	-31 238
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	14 703	-
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	2 629	2 643
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	-44 988	-23 200
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	80 615	253 408
Utbetaling ved forfall gjeld ved utstedelse av verdipapirer Utbetaling gaver	-176 308 -3 319	-163 962 -2 671
Innbetaling fondsobligasjon	25 000	40 000
Utbetaling fondsobligasjon	-4 833	-44 022
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-6 399	-9 702
Endringgjeld kredittinstitusjoner	17 630	-25 704
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	-67 614	47 347
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-41 402	41 679
Likviditetsbeholdning 1.1	244 275	202 596
Likviditetsbeholdning 31.12	202 872	244 275
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	57 569	64 385
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	145 302	179 890
Likviditetsbeholdning	202 871	244 275

Egenkapitaloppstilling

	Innskutt egenkapital			Opptjent egenkapital
		Beholdning	Fonds				Fond for	Fond for
	Egenkapital	egne EK	obligasjons	Sparebankens	Utjevnings		vurderings	urealiserte	Annen opptjent	Sum
Tall i tusen kroner	bevis	bevis	kapital	fond		fond Gavefond	forskjeller*	gevinster*	egenkapital	egenkapital
Egenkapital 01.01.24	112 857	-936	40 000	373 485		7 674 18 450	-	7 492	6 399	565 421
Resultat etter skatt	-	-	4 833	23 214	1 656	3 500	-	-4 834	6 623	34 992
Utvidet resultat	-	-	-	-	-	-	-	-2 659	-	-2 659
Totalresultat 31.12.24	-	-	4 833	23 214	1 656	3 500		-7 492 -	6 623	32 334
Transaksjoner med eierne	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Utbetalt utbytte	-	-	-	-	-	-3 319	-		-6 399 -	-9 718
Utstedelse av ny hybridkapital	-	-	25 000	-	-	-	-	-	-	25 000
Utbetalte renter fondsobligasjon	-	-	-4 833	-	-	-	-	-	-	-4 833
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Andre egenkapitaltransaksjoner	-	-	-	229	-177	-	-	-	-	51
Egenkapital 31.12.24	112 857	-936	65 000	396 927	9 152	18 632	-		6 623 -	608 256
Egenkapital 01.01.23	112 857	-936	40 000	358 317		7 674 16 621		6 880	9 702	551 115
Resultat etter skatt	-	-	4 022	15 094		4 500	-	3 364	6 399	33 379
Utvidet resultat	-	-	-	-	-	-	-	-2 752		-2 752
Totalresultat 31.12.23	112 857	-936	44 022	373 411	7 674	4 500	-	612	6 399	30 627
Transaksjoner med eierne	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Utbetalt utbytte	-	-	-	-	-	-2671	-	-	-9702	-12 373
Utstedelse av ny hybridkapital	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Utbetalte renter fondsobligasjon	-	-	-4022	-	-	-	-	-	-	-4 022
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Andre egenkapitaltransaksjoner	-	-	-	74	-	-	-	-	-	74
Egenkapital 31.12.23	112 857	-936	40 000	373 485		7 674 18 450	-	7 492	6 399	565 421

Noter

Note 1 - Generelle regnskapsprinsipper

Regnskapet og årsberetningen for 2024 er godkjent av bankens styre 11.03.25, og skal behandles av bankens forstanderskap 20.03.25.

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Banken avlegger regnskapet i samsvar med IFRS ® Accounting Standards som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2024.

Konsolidering

Nidaros Sparebank utarbeider ikke konsernregnskap. Banken har ett datterselskap som er Agdenes Fyr AS, se note 23 - Transaksjoner med nærstående for mer informasjon.

Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS, jfr. også regnskapsloven §3-8, 2. ledd. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av datterselskap ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.

Investering i datterselskap måles til virkelig verdi.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Inntektsføring

Renteinntekter for rentebærende finansielle eiendeler som klassifiseres og måles til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, resultatføres i samsvar med effektiv rentes metode. For et utlån innebærer dette at nominelle renter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes og at etableringsgebyr blir periodisert over lånets forventede løpetid. Termingebyrer og andre løpende gebyrer samt provisjoner resultatføres etter hvert som inntektene blir opptjent. Dersom et lån er kredittforringet beregnes den effektive renten med bakgrunn i forventet fremtidig kontantstrøm. For lån som ikke er kredittforringet tar beregningen utgangspunkt i de kontraktfestede kontantstrømmene.

Finansielle instrumenter – innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter - klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost.
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat.
• Virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat.
• Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Alle utlån med flytende rente klassifiseres i utgangspunktet til amortisert kost. Lån som tilfredsstiller kravene til å kunne overføres til boligkredittselskaper er imidlertid klassifisert som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat.

Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, kan sikres med derivater for å matche finansieringen til flytende rente.

Bankens likviditetsportefølje består av lån klargjort for overføring til Verd boligkreditt, obligasjonsportefølje samt markedsfinansering. Likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Boligkredittselskap

Nidaros Sparebank har formidlet lån til Verd Boligkreditt AS (Verd) og Eika Boligkreditt AS (EBK). Det formidles ikke nye lån til EBK med mindre det er avtalemessige forhold som skal oppfylles. Lån som overføres til Verd og EBK fraregnes i sin helhet ved overføring.

Måling

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontrakteiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.

Nedskrivningsmodell i banken

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.

Banken bruker modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) fra Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian og tap gitt mislighold (LGD) fra SDC. SDC har utviklet løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning.

Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i Note 2 – Kredittrisiko.

Overtakelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

Sikringsbokføring

Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Nedskrivning av varige driftsmidler

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer. Banken har leieavtale knyttet til leie av bankens lokaler i Gryta. Leieavtalen knyttet til kontorlokaler på Heimdal ble avsluttet september 2023.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.

Pensjonsforpliktelser

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP- ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

Fondsobligasjon

Banken utstedte en ny fondsobligasjon på 25 millioner kroner i juni, og har per årsslutt to fondsobligasjoner på til sammen pålydende 65 millioner kroner. Første mulige innløsning er av obligasjonen på 40 millioner kroner i september 2028. Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen

Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid.

Note 2 - Kredittrisiko

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• Pant i fast eiendom
• Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• Fordringer og varelager
• Pant i bankinnskudd
• Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• Kausjonister.

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, og krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

Definisjon av mislighold

En kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 prosent av kundens samlede eksponeringer. For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner. For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner.
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken.
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager.

Nedskrivingsmodell i banken

Forventet tap i henholdsvis steg 1 og 2 kan uttrykkes i følgende formler:

ECL steg 1:

• ECLlån = PDFtF 12mnd × LGDlån × ∑ ytelse^t EADlån (1+r disk) t 12mnd t=1
• ECLKreditt = PDFtF 12mnd × LGDKreditt × EADKreditt
• ECLGaranti = PDFtF 12mnd × LGDGaranti × EADGaranti
• ECLrammer = PDFtF 12mnd × LGDrammer × EADrammer

ECL steg 2:

• ECLE(T) lån = LGDlån × ∑ ytelse^t EADlån×PDFtF liv (r,t) (1+r disk) t E(T) t=1
• ECLKreditt = PDFtF liv (r, E(T)) × LGDKreditt × EADKreditt
• ECLGaranti = PDFtF liv (r, E(T)) × LGDGaranti × EADGaranti
• ECLrammer = PDFtF liv (r, E(T)) × LGDrammer × EADrammer

Definisjoner

• PDFtF 12mnd er lik PD12mnd multiplisert med faktoren for forventninger til fremtiden (FtF).
• PDFtF liv (r,t) er sannsynligheten for mislighold gjennom løpetiden for risikoklasse r til tiden t
• E(T) er lånets løpetid
• Ytelse^t EADlån er samlet terminbeløp av renter og avdrag til tiden t, og ved forkortet løpetid er ytelseE(T) = ytelsen + restgjeld
• r disk er lånets effektive rente

Beregningen av komponentene som inngår i utregningen av forventet tap (ECL) utføres av ulike aktører, ref tabell under:

Faktor	Utarbeidet av
ECL	SDC
PDini	Experian / SDC
PD12mnd	SDC
PDliv	SDC
PDliv ini	SDC
LGD	SDC
EAD	SDC
FtF	Nidaros Sparebank

Drift av PD-modellene ligger hos bankenes systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) og Experian. Experian utvikler og vedlikeholder søknadsmodellen, mens det benyttes en adferdsmodell utviklet av SDC. SDC har utviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap (LGD) og modell for vurdering av om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning.

Eksponering ved mislighold

Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:

• Lån
• Kreditter og rammer
• Garantier.

For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør beløpet. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. EAD i steg 2 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter frem til forventet utløpsdato, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen ved lånets forventede utløp.

For kreditter er EAD bestemt ut ifra benyttet kreditt, innvilget kreditt og tilhørende konverteringsfaktor på uutnyttet kreditt (Innvilget kreditt – Benyttet ramme). EAD for kredittprodukter beregnes som:

EAD_kreditt = Benyttet kreditt + Konverteringsfaktor x (max(Innvilget kreditt – Benyttet kreditt,0)). Konverteringsfaktoren på kredittprodukter er satt lik 1 og EAD_kreditt vil dermed alltid være lik innvilget kreditt.

For garantier er EAD bestemt av garantirammen og tilhørende konverteringsfaktor. Konverteringsfaktorene som benyttes i beregningen av EAD for garantier er de samme som brukes i kapitaldekningsregelverket. EAD for garantier beregnes som følger:

EAD_garantier= Konverteringsfaktor x Garantiramme

Sannsynlighet for mislighold (PD)

PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD12mnd). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og antall måneder siden siste kredittøkning.

Den generiske modellen angir PD-verdier basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av følgende undermodeller:

For personkunder består den generiske modellen av:

• kunder uten betalingsanmerkninger og
• kunder med betalingsanmerkninger

Adferdsmodellen angir PD-verdier basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft. Modellen er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler.

Modellene blir validert årlig, og rekalibreres eller videreutvikles ved behov.

( ) er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. ( ) er basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. ( ) beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, som bestemmes av kundens ( 12) og engasjementets forventede løpetid. Kunder med flere engasjement kan ha flere ulike ( ) -verdier da engasjementene kan ha ulik forventet løpetid.

For engasjement i steg 1 beregnes det en modellberegnet nedskrivning (ECL) med sannsynlighet for mislighold kommende 12 måneder ( 12). For alle engasjement i steg 2 gjøres det en modellberegnet nedskrivning (ECL) tilsvarende hele den forventede løpetiden til engasjementet, herunder ved bruk av sannsynlighet for mislighold i løpet av forventet løpetid ( ). Det foreligger imidlertid enkelte tilfeller hvor ( ) erstattes med ( 12):

• ( ) erstattes med ( 12) når forventet løpetid er mindre enn et år
• (¹ å ) erstattes med ( 12) når (¹ å ) er mindre enn ( 12)
• Videre erstattes ( _) med ( 12 _) når ( _) er mindre enn ( 12 _)

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Ved opprettelse av et engasjement, plasseres engasjementet i steg 1. Engasjementet forblir i steg 1, med mindre det skjer en vesentlig økning i kredittrisikoen siden innregningen. Dersom kreditt-risikoen for et engasjement eller gruppe av engasjement er ansett å ha økt vesentlig siden innregningen, skal engasjementet plasseres i steg 2.

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD siden innregning, herunder PD for neste 12 måneder ( 12) og/eller PD for forventet løpetid ( _). Følgende kriterier gjelder for vesentlig økning i kredittrisiko:

• For engasjement som hadde opprinnelig PD12mnd ( 12 _) på mindre enn 1%, er vesentlig økning definert som: ( 12) > ( 12 _) + 0,5 % og ( ) > ( _) * 2
• For engasjement som hadde opprinnelig PD12mnd ( 12 _) over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: ( 12) > ( 12 _) + 2,0 % eller ( ) > ( _) * 2

Videre er det i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Konto er «forbearance»-markert i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter. «Forbearence»-markering på kontoen vil også medføre at kunden alltid plasseres i steg 2.
• Kontraktsmessige kontantstrømmer er 30 dager eller mer etter forfall.

Et engasjement som går i mislighold enten på grunn av mer enn 90 dagers betalingsmislighold eller at banken markerer låntakeren som «unlikely to pay», vil automatisk overføres til steg 3. Avsetning til tap blir da beregnet med PD lik 1 med mindre banken gjennomfører en manuell tapsberegning.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta forventet kredittap basert på forventning til fremtiden (FtF). Det har vist seg vanskelig å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. Det er derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av scenarioer og sannsynlighetsvekting av disse. Scenarioene som legges til grunn for FtF er Stress og Basis fra Finanstilsynet, dagens situasjon (As Is) og Bedre enn As Is. Vektene vil endres avhengig av banken sitt framtidssyn.

Forventningene til fremtiden påvirkes blant annet av arbeidsledighet, lønnsvekst, inflasjon, eiendomspriser, rentekostnader og gjeldsbelastning. Kvartalsvis analysene av makroøkonomiske forhold utarbeides i samarbeid med SpareBank 1 Markets. På bakgrunn av disse vurderingene, risiko- og modellutvalg i LOKALBANK og bankens egne vurderinger, besluttes endelig nivå på FtF.

Banken har endret metodikk for beregning av FtF fra og med fjerde kvartal 2024. Forventning til fremtiden beregnes nå på variablene utlånsrente, rentebelastning og arbeidsledighet fra Finanstilsynets stress- og basisscenario og estimater fra SSB og Norges Bank. Inputvariablene brukes i en regresjonsmodell som estimerer et forventet misligholdsnivå for de neste tre årene. Deretter konverteres misligholds-sannsynlighet til FtF. Scenarioene vektes som vist nedenfor:

	Vekt BM	Vekt PM
Stress	5%	5%
Basis	40%	40%
As Is	45%	45%
Bedre enn As Is	10%	10%

Dette gir følgende FtF for alle år:

Forretningsområde	Makrofaktor (FtF)
FtF BM år 1+	0,85
FtF PM år 1+	1,38

For 2023 tar beregningen av FtF utgangspunkt i konstatert og bokført tap i perioden 1990-2020. Basert på disse beregningen er det estimert en lav-, høy- og normal konjunktur, der en lavkonjunktur er definert som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjunktur. Per 31.12.23 ble det lagt til grunn følgende sannsynlighet for scenarioene:

År	Lav	Normal	Høy	Faktor Lav	Faktor Normal	Faktor Høy	Makrofaktor (FtF)
31.12.2023	80%	20%	0%	2,20	1,00	0,45	1,96
2024	50%	30%	20%	2,20	1,00	0,45	1,49
2025	30%	50%	20%	2,20	1,00	0,45	1,25
2026 og videre	15%	70%	15%	2,20	1,00	0,45	1,10

Nedskrivninger i steg 3

Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene.

Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Nedskrivningsbeløpene beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente. Det utarbeides to ulike scenarioer – ett negativt og ett normalt scenario – som skal sannsynlighetsvektes for å reflektere fremtidige kontantstrømmer fra engasjementet. Estimerte fremtidige kontantstrømmer inkluderer kontraktsfestede renter og avdrag redusert med kredittap som er forårsaket av inntrufne tapshendelser. Når det blir aktuelt med overtakelse av tilhørende sikkerheter, skal disse inkluderes i kontantstrømmene og vurderes til påregnelig salgspris fratrukket salgskostnader.

Det vises til Note 11 - Nedskrivninger, tap, for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Tap ved mislighold

Tap gitt mislighold (LGD) beregnes basert på historisk observerte tap for norske kunder i SDC. Følgende formel benyttes for å beregne LGD:

LGD = LGD_B × Blanco-faktoren

Blanco-faktoren beregner andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ved hver beregning av nedskrivningsbehovet ut fra nedenstående formel, hvor EAD er eksponeringen og CLT er sikkerheten:

Blanco-faktoren = (EAD−CLT) / EAD

LGD_Blanco (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundesegment (privat og bedrift), og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Den beregnes ved å akkumulere på den misligholdte portefølje for den observerte perioden og deretter beregne den andel tapet utgjør av den ikke-sikrede eksponeringen.

LGD_B = LOSS / (EAD−CLT)

For å unngå at enkelte engasjement ender med en LGD på 0 %, har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75% for PM-kunder og 11,0% for BM-kunder.

Tilleggsavsetninger som følge av modellusikkerhet og makroøkonomisk usikkerhet

Bankens tapsavsetninger per 31.12.24 er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både modellberegnede tapsavsetninger og makroøkonomisk usikkerhet. Banken har derfor satt av 2,65 millioner kroner (5,3 millioner kroner) utover modellberegnede tapsavsetninger for fremtidige tap.

Risikoklassifisering

Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Risikoklassifiseringen er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 1 klasse for misligholdte engasjement. Risikoklasse 1 til 10 akkumuleres til tre risikogrupper.

Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Bankens portefølje inndelt etter risikogrupper og steg er presentert i Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.

Tabellen nedenfor viser grupperingen av PD i lav-, middels- og høy risikogruppe for både PM og BM:

Risikogruppe	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
Lav	0,00%	0,49%
Middels	0,50%	2,99%
Høy	3,00%	99,99%
Mislighold	100%

Note 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

Avsetning til tap på utlån og garantier

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold, tap ved mislighold og eksponering ved mislighold. Se note 13 - Sensitivitet.

Virkelig verdi i ikke aktive markeder

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 26 - Virkelig verdig av finansielle instrumenter for sensitivitetsberegninger.

Note 4 - Kapitaldekning

Bankens kapitaldekningskrav inklusiv pilar 2-krav på 2,8 prosent og kapitalkravsmargin på 1,25 prosent, er at ren kjernekapital skal minst utgjøre 16,8 prosent og netto ansvarlig kapital skal minst utgjøre 21,6 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag per 31.12.24. Bankens langsiktige konsoliderte kapitalmål til ren kjernekapital er også 16,8 prosent.

Konsolidering av samarbeidende grupper

Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 0,3 prosent i Eika Boligkreditt AS, 4,22 prosent i Verd Boligkreditt AS og 0,58 prosent i Brage Finans AS per 31.12.24.

	Morbank		Konsolidert
	2024	2023	2024	2023
Egenkapitalbevis	112 857	112 857
Egne EK-bevis	-936	-936
Sparebankens fond	396 927	373 485
Gavefond	18 631	18 450
Utjevningsfond	9 152	7 674
Fond for urealiserte gevinster		7 492
Annen egenkapital	6 623	6 399
Sum egenkapital	543 255	525 421
Fradrag for foreslätt utbytte og gaver	-6 623	-10 899
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-682	-288
Andre fradrag i ren kjernekapital	-107 557	-95 989
Ren kjernekapital	428 393	417 945	524 946	506 124
Fondsobligasjoner	65 000	40 000
Fradrag i kjernekapital
Sum kjernekapital	493 393	457 945	602 813	553 134
Ansvarlige lån (tilleggskapital)	80 000	50 000
Fradrag i tilleggskapital		-1 310
Netto ansvarlig kapital	573 393	206 635	699 115	610 957

	Morbank		Konsolidert
Eksponeringskategori (vektet verdi)	2024	2023	2024	2023
Stater			15
Lokale og regionale myndigheter	20 569	22 543	24 488	27 598
Offentlige eide foretak			ঘ	म
Institusjoner	38 210	40 204	43 077	53 932
Foretak	189 934	160 164	244 916	206 199
Massemarked	96 747	142 775	148 164	187 547
Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom	1 473 887	1 239 913	2 024 515	1 713 885
Forfalte engasjement	43 552	45 965	47 027	47 500
Høyrisiko-engasjement	39 997	135 945	39 997	135 945
Obligasjoner med fortrinnsrett	26 369	16 047	24 565	23 080
Fordringer på institusjoner med kortsiktig rating	5 037	22 925	5 037	22 925
Andeler i verdipapirfond	8 438		8 485	31
Egenkapitalposisjoner	67 394	67 667	46 811	46 237
Øvrige engasjement	રી દીવે	147 425	54 273	149 641
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2 061 755	2 041 574	2 711 373	2 614 526
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	224 375	200 380	237 927	213 299
Beregningsgrunnlag CVA-tillegg			2 768	6 340
Sum beregningsgrunnlag	2 286 130	2 241 954	2 952 069	2 834 165
Kapitaldekning i %	25,1 %	22,6 %	23.7 %	21,6 %
Kjernekapitaldekning i %	21,6 %	20,4 %	20,4 %	19,5 %
Ren kjernekapitaldekning i %	18,7 %	18,6 %	17,8 %	17.9 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	10,2 %	10.0 %	9.1 %	8.9 %
Beregningsgrunnlaget i % av forvaltningskapitalen	48,1 %	49,3 %

Note 5 – Risikostyring

Bankens rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Figuren nedenfor viser de viktigste policyene bankens styre har vedtatt:

Policy for virksomhets- og risikostyring
Policy for kredittrisiko			Policy for markedsrisiko		Policy for likviditetsrisiko
Policy for operasjonell risiko
Policy for IT beredskap		Policy for antihvitvask (AHV)	Policy/Retningslinjer for bærekraft og klimarisiko (ESG)		Policy for behandling av personopplysninger (GDPR)

I tillegg til risikoene vist i figuren ovenfor er bankens strategiske risiko, forretningsrisiko og compliance-risiko. Innenfor alle områder vurderes risiko etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder. Banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring og alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av banksjef i samråd med bankens ledergruppe.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi.

Kredittrisiko er omhandlet i Note 2 - Kredittrisiko og Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.

Likviditetsrisiko er omhandlet i Note 14 - Likviditetsrisiko.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen. Markedsrisiko er omhandlet i Note 17 og Notene 25 - 30.

Bærekraft og samfunnsansvar

Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og utlån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger, så valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.

Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.

Compliance (Etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området. Banken hadde i 2023 delt compliance manager med en annen bank 1. halvår og innleid compliance-funksjon i 2. halvår. I 2024 har banken hatt egen compliance manager og personvernombud i 100 % stilling.

Note 6 - Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 31.12.2024

2024
Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet			Banken
2024				Herav utlån til
Risikogruppe	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 697 119	95 058	-	2 428 157	2 792 177
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	582 586	334 410	-	330 502	916 995
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	13 182	81 073	-	42 662	94 255
Misligholdt	-	-	41 588	39 859	41 588
Sum brutto utlån	3 292 887	510 541	41 588	2 841 180	3 845 015
Nedskrivninger	-767	-10 760	-2 977	-294	-14 503
Sum utlån til balanseført verdi	3 292 120	499 781	38 611	2 840 886	3 830 512

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet			Privatmarked
2024				Herav utlån til
Risikogruppe	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 358 905	69 467	-	2 428 157	2 428 372
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	173 987	156 594	-	330 502	330 580
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	468	42 195	-	42 662	42 663
Misligholdt	-	-	39 219	39 859	39 219
Sum brutto utlån	2 533 359	268 256	39 219	2 841 180	2 840 833
Nedskrivninger	-294	-1 172	-2 533	-294	-3 999
Sum utlån til bokført verdi	2 533 065	267 084	36 686	2 840 886	2 836 835

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarked
2024 Risikogruppe	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	338 215	25 590	-	-	363 805
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	408 599	177 816	-	-	586 415
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	12 714	38 878	-	-	51 592
Misligholdt			2 369	-	2 369
Sum brutto utlån	759 528	242 285	2 369	-	1 004 181
Nedskrivninger	-473	-9 588	-443	-	-10 504
Sum utlån til bokført verdi	759 055	232 697	1 925	-	993 677

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet	Ubenyttede kreditter og garantier for banken
2024				Herav til	Sum
Risikogruppe	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	271 056	2 739	-	-	273 795
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	22 099	5 456	-	-	27 555
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	8	5	-	-	13
Misligholdt	-	-	194	-	194
Sum ubenyttede kreditter og garantier	293 163	8 200	194	-	301 556
Nedskrivninger	-47	-40	-9	-	-95
Netto ubenyttede kreditter og garantier	293 116	8 160	185	-	301 461

2023
Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet			Brutto utlan for banken
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Sted 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	2 493 357 778 425	33 514 233 891		2 264 682 336 140	2 526 871 1 012 316
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) Misligholdt	14 987	96 650	50 080	73 046 23 089	111 637 50 080
Sum brutto utlan Nedskrivninger	3 286 769 -1 685	364 055 -8 015	50 080 -3 086	2 696 956 -3 398	3 700 904 -12 786
Sum utlan til balanseført verdi	3 285 084	356 040	46 994	2 693 558	3 688 117

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlan for privatmarked
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Sted 2	Sted 3	Herav utlan til virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 255 557	9 420		2 264 682	2 264 977
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	292 662	43 663		336 140	336 325
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	4 183	68 904		73 046	73 087
Misligholdt			23 089	23 089	23 089
Sum brutto utlan	2 552 402	121 987	23 089	2 696 956	2 697 478
Nedskrivninger	-522	-1 638	-1 238	-3 398	-3 398
Sum utlan til bokført verdi	2 551 881	120 348	21 851	2 693 558	2 694 080

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlan for bedriftsmarked
2023	Herav utlan til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlan
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	237 800	24 094			261 894
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	485 763	190 228			675 991
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	10 804	27 746			38 550
Misligholdt			26 991		26 991
Sum brutto utlan	734 367	242 068	26 991		1 003 426
Nedskrivninger	-1 164	-6 376	-1 848		-0 388
Sum utlån til bokført verdi	733 203	235 691	25 143		994 037

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet	Ubenyttede kreditter og garantier for banken
2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav til virkelig verdi	Sum eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	235 919	3673			239 592
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	18 310	4 010			22 320
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	281	646			927
Misligholdt			13		13
Sum ubenyttede kreditter og garantier	254 510	8 329	13		262 852
Nedskrivninger	-181	-91	-400		-672
Netto ubenyttede kreditter og garantier	254 329	8 238	-387		262 180

Note 7 - Fordeling av utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2024	2023
Kasse-, drifts- og brukskreditter	352 640	352 512
Byggelån	26 406	59 575
Nedbetalingslån	3 465 970	3 288 818
Brutto utlån og fordringer på kunder	3 845 016	3 700 904
Nedskrivning steg 1	-767	-1 685
Nedskrivning steg 2	-10 760	-8 015
Nedskrivning steg 3	-2 977	-3 086
Netto utlån og fordringer på kunder	3 830 513	3 688 118
Utlån utenom balansen	2024	2023
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	260 919	365 217
Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS	1 122 195	837 130
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt	5 213 627	4 890 464
Utlån utenom balansen	2023	2022
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	365 217	484 418
Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS	837 130	414 023
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt	4 890 464	4 489 229

Brutto utlån fordelt på geografi	2024	2023
Trøndelag	3 490 121	3 241 567
Resten av Norge	354 895	459 337
Utlandet	-	-
Sum	3 845 016	3 700 904

Note 8 - Kredittforringende engasjement

Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.

2024
Fordelt etter sektor/næring	Brutto kredittforringede engasjement	Nedskrivning steg 3	Netto kredittforringede engasjement
Personmarkedet	41,705	2.536	39,169
Næringssektor fordelt:
Varehandel	1		1
Eiendomsdrift/-omsetning
Øvrige næringer	2,954	450	2,504
Sum	44.659	2,985	41,674

Brutto Netto kredittforringede kredittforringede Nedskrivning Fordelt etter sektor/næring engasjement steg 3 engasjement
Personmarkedet 23 053 1 239	21 814
Næringssektor fordelt:
Bygg og anlegg 2 043 -	2 043
Varehandel 20 768 -	20 768
Eiendomsdrift/-omsetning 4 103 1 848	2 255
Sum 49 967 3 087 46 881

Kredittforringede engasjement	2024	2023
Brutto misligholdte engasjement - over 90 dager	21 029	4 103
Nedskrivning steg 3	1 534	1 848
Netto misligholdte engasjement	19 495	2 255
Andre kredittforringede engasjement	24 714	45 864
Nedskrivning steg 3	2 536	1 239
Netto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement	22 179	44 625
Netto misligholdt og kredittforringede engasjement	41 674	46 881

Kredittforringede engasjement fordelt etter sikkerheter Sikkerhetskategori	2024	%	2023	%
Utlån med pant i bolig	39 169	94,0 %	20 650	41,3 %
Utlån med pant i annen sikkerhet	2 505	6,0 %	29 318	58,7 %
Utlån til offentlig sektor	-	0,0 %	-	0,0 %
Utlån uten sikkerhet	-	0,0 %	-	0,0 %
Ansvarlig lånekapital	-	0,0 %	-	0,0 %
Sum kredittforringede engasjement	41 674	100 %	49 968	100 %

Note 9 - Forfalte og kredittforringende lån

Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.

	Ikke forfalte lån	Under 1 mnd.	Over 1 t.o.m. 3 mnd	Over 3 t.o.m. 6 mnd.	Over 6 t.o.m. 12 mnd.	Over 1 år	Sum forfalte lån	Kreditt forringede eng.	Sikkerhet for forfalte eng. over 90 dager	Sikkerhet for andre kreditt forringede eng.
2024
Privatmarkedet	2 798 863	2 802	13 293	-	-	25 876	41 970	39 219	7 758	34 239
Bedriftsmarkedet	1 001 677	-	137	2 043	319	5	2 504	2 369	532	4 494
Totalt	3 800 540	2 802	13 430	2 043	319	25 881	44 474	41 588	8 290	38 733
2023 Privatmarkedet Bedriftsmarkedet	2 674 425 976 511	3 603 22 811	- -	1 602 -	7 464 -	10 384 4 103	23 053 26 914	25 053 26 914	7 856 -	27 337 20 665
Totalt	3 650 936	26 414	-	1 602	7 464	14 488	49 967	51 967	7 856	48 002

Note 10 – Kreditteksponering

2024	Brutto	Nedskr.	Nedskr.	Nedskr.	Uben.	Garan-	Nedskr.	Nedskr.	Nedskr.	Maks kreditt
Tall i 1000 kr	utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	2 840 835	-294	-1 172	-2 533	226 600	5 150	-19	-9	-3	3 068 555
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	38 944	-11	-15	-	5 276	90	-1	-3	-	44 281
Industri	38 708	-11	-79	-	5 771	100	-1	-6	-	44 481
Utvikling av byggeprosjekter	210 121	-120	-1 318	-	7 719	-	-3	-	-	216 399
Bygg og anleggsvirksomhet	29 832	-15	-774	-250	11 273	2 221	-3	-	-	42 284
Omsetning og drift av fast eiendom	613 820	-295	-7 094	-	8 850	640	-7	-20	-	615 894
Faglig og finansiell tjenesteyting	10 172	-4	-96	-	165	-	-	-0	-	10 236
Øvrige næringer	62 585	-17	-212	-193	16 773	10 927	-11	-2	-6	89 843
Sum bedriftsmarkedet	1 004 181	-473	-9 588	-443	55 827	13 979	-28	-31	-6	1 063 418
Sum eksponering	3 845 016	-767	-10 760	-2 977	282 427	19 129	-47	-40	-9	4 131 974

2023 Tall i hele 1000 kr	utlan	Brutto Nedskr. Nedskr. Nedskr. steg 1	steg 2	steg 3	Uben. kreditter	tier	steg 1	steg 2	steg 3	Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt- eksponering
Personmarkedet	2 697 478	-522	-1 638	-1 238	190 713	5 150	-16			2 889 926
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	47 142	-60			11 789	180	-67	-60		58 924
Industri	41 598	-100	-155		6 216	100	-0			47 659
Utvikling av byggeprosjekter	231 956	-291	-461	-1 848	10 877	85	-11	-		240 306
Bygg og anleggsvirksomhet	11 101	-12	-3		10 332	2 227	-8		-400	23 236
Omsetning og drift av fast eiendor	583 988	-671	-2 399		11 637	640		-9		590 186
Faglig og finansiell tjenesteyting	31 035	- पे	-270		351		-1			31 110
Øvrige næringer	56 608	-27	-87		2 295	10 262	-78	-21		68 951
Sum bedriftsmarkedet	1 003 426	-1 164	-6 376	-1 848	53 496	13 494	-165	-90	-400	1 060 373
Sum eksponering	3 700 904	-1 685	-8 015	-3 086	244 209	18 644	-181	-90	-400	3 950 299

Note 11 - Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kredittap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.
• Andre justeringer/endringer skyldes manuelle endringer i tapsavsetninger.

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	522	1 639	1 239	3 400
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	2	-11	-299	-308
Overføringer til steg 2	-48	585		537
Overføringer til steg 3	-10	-2	861	848
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	20	1 300	207	1 527
Utlån som er fraregnet i perioden	-268	-165	-3	-435
Konstaterte tap
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-15	21		6
Andre justeringer	90	-2 195	529	-1 576
Økte nedskr., utover de modellberegnede
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024	294	1 171	2 534	3 999

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	2 552 402	121 987	23 089	2 697 478
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	18 123	-18 123
Overføringer til steg 2	-140 191	140 191		-0
Overføringer til steg 3	-23 559		23 559
Nye utlån utbetalt	1 151 681	102 109	529	1 254 318
Utlån som er fraregnet i perioden	-1 025 096	-77 908	-7 959	-1 110 963
Konstaterte tap
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.24	2 533 359	268 256	39 219	2 840 834

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	1 164	6 376	1 848	9 388
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	55	-469	-	-415
Overføringer til steg 2	-225	4 379		4 154
Overføringer til steg 3	-1	-0	252	251
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	45	1 389	191	1 625
Utlån som er fraregnet i perioden	-701	-898	-2 248	-3 846
Konstaterte tap
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	136	-1 722	0	-1 586
Andre justeringer		532	400	932
Økte nedskr., utover de modellberegnede
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.24	473	ਰੇ ਦੇ88	444	10 504

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	734 367	242 068	26 991	1 003 426
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	65 187	-65 187
Overføringer til steg 2	-158 649	158 649
Overføringer til steg 3	23 559		-23 559
Nye utlån utbetalt	144 895	24 048	-1 058	167 884
Utlån som er fraregnet i perioden	-49 832	-117 292	-5	-167 129
Konstaterte tap
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.24	759 528	242 285	2 368	1 004 182
2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	181	91	400	671
Overføringer:
Overføringer til steg 1	2	-13		-11
Overføringer til steg 2	-1	9		8
Overføringer til steg 3
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	9	10	2	21
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-80	-43		-123
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-90	7	-384	-473
Andre justeringer	27	-15	-g	2
Nedskrivninger pr. 31.12.24	47	40	9	95

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2024	254 510	8 329	13	262 852
Overføringer:
Overføringer til steg 1	-1 000		-571	-1 571
Overføringer til steg 2	-460	-1 696		-2 156
Overføringer til steg 3			138	138
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	67 560	685	5	68 250
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-27 447	882	608	-25 957
Brutto eksponering pr. 31.12.24	293 163	8 200	193	301 556

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulerte nedskrivninger balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	1 866	8 105	3 487	13 458
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	ਦਰੇ	-495	-299	-735
Overføringer til steg 2	-273	4 973		4 700
Overføringer til steg 3	-11	-2	1 120	1 107
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	74	2 699	400	3 173
Utlån som er fraregnet i perioden	-552	-1 699	-1 855	-4 106
Konstaterte tap
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-578	581	-397	-394
Andre justeringer	299	-3 363	529	-2 535
Økte nedskr., utover de modellberegnede
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	9		2	11
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-80			-80
Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.24	813	10 799	2 987	14 599

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulert brutto eksponering balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2024	3 541 279	372 384	50 093	3 963 756
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	82 310	-83 310	-571	-1 571
Overføringer til steg 2	-299 300	297 144		-2 156
Overføringer til steg 3			138	138
Nye utlån utbetalt	1 296 576	126 156	-529	1 422 203
Utlån som er fraregnet i perioden	-1 074 928	-195 200	-7 963	-1 278 091
Konstaterte tap
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	67 560	685	5	68 250
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-27 447	882	608	-25 957
Akkumulert brutto eksponering pr. 31.12.24	3 586 050	518 741	41 780	4 146 572

Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier	2024	2023
Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	3 086	2 489
Steg 3 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden	6	962
Steg 3 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden	2 040	132
Steg 3 - Tilbakeføring av individuelle nedskr. fra tidligere perioder	2 541	-483
Steg 3 - Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for	-4 696	-14
Individuelle nedskrivninger (steg 3) ved slutten av perioden	2 977	3 086
Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	2024	2023
Steg 1 - Periodens endring i forventet tap på utlån	-1 032	532
Steg 2 - Periodens endring i forventet tap på utlån	2 683	3 452
Steg 3 - Periodens endring i tap på utlån
Sten 3 - Periodens konst tan som det tidligere er foretatt nedskr for

Tapskostnader i perioden	5 429	4 799
Alle steg - Periodens endring i forventet tap på garantier
Steg 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	4 695	38
Steg 3 - Renter på individuelt nedskrevne lån
Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere ikke er foretatt nedskr. for	-917	111
Steg 3 - Periodens konst. Tap som det tidligere er foretatt hedskr. Tor

Note 12 - Store engasjement

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Pr. 31.12.24 utgjorde de 10 største konsoliderte utlånene i banken 11,6 % av brutto engasjement. Det største konsoliderte engasjementet er på 25,1 % av kjernekapital.

	2024	2023
10 største engasjement	480 834	468 936
Totalt brutto engasjement	4 146 572	3 963 756
i % av brutto engasjement	11,6 %	11,8 %
Kjernekapital	493 393	457 945
i % av kjernekapital	97,5 %	97,5 %
Største engasjement utgjør	25,1 %	20,2 %

Note 13 - Sensitivitet i ECL-modellen

Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på nedskrivninger. Sensitivitetsberegningene er foretatt med utgangspunkt i 4 ulike scenarioer:

• Basis: Balanseførte nedskrivninger i steg 1 og 2.
• Scenario 1 - Ingen påvirkning fra makromodell: Scenarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid, det vil si en makrofaktor som er lik 1.
• Scenario 2 - Full løpetid på alle avtaler: Scenarioet estimerer nedskrivingen dersom alle avtaler anvender kontraktuell løpetid.
• Scenario 3 - ( ) øker med 10 %: Scenario viser effekten av at ( 12) øker med 10%. Senarioet gjenberegner ikke ( ) som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av ( 12).
• Scenario 4 – ( ) redusert med 10 %: Scenario viser effekten av at ( 12) reduseres med 10%. Scenarioet gjenberegner ikke ( ) som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av ( 12).

Resultatet av analysen vises i tabellen nedenfor:

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Basis	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4
Steg 1	814	841	795	851	781
Steg 2	10 799	10 425	14 325	11 758	9 098

Note 14 - Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.

Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.

Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.

Av nøkkeltall per 31.12.24 kan nevnes:

• Innskuddsdekningen på 82,0 prosent. Bankens minimumskrav er 75 prosent.
• LCR på 217 prosent og NSFR på 134 prosent.

2024						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	-	-	-	57 569	57 569
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	145 302	145 302
Netto utlån til og fordringer på kunder	19 516	19 721	244 070	206 077	3 160 854	180 275	3 830 513
Obligasjoner, sertifikat og lignende	-	25 189	20 185	438 841	-		484 215
Øvrige eiendeler	-	-	-	-	-	238 844	238 844
Sum eiendeler	19 516	44 910	264 255	644 918	3 160 854	621 990	4 756 443
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	70 000	-	32 977	102 977
Innskudd fra og gjeld til kunder	68 761	686 534	340 273	-	-	2 053 480	3 149 048
Obligasjonsgjeld	-	-	201 653	580 296	-	-	781 949
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	33 805	33 805
Ansvarlig lånekapital	-	-	20 132	60 278	-	-	80 410
Sum gjeld	68 761	686 534	562 058	710 574	-	2 120 262	4 148 189
Netto	-49 245	-641 624	-297 803	-65 656	3 160 854	-1 498 272	608 254

2023						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	-	-	-	64 385	64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	179 890	179 890
Netto utlån til og fordringer på kunder	-	88 334	265 101	148 504	3 186 179	-	3 688 118
Obligasjoner, sertifikat og lignende	-	-	30 089	400 012	2 062	-	432 163
Øvrige eiendeler						178 980	178 980
Sum eiendeler	-	88 334	295 190	548 516	3 188 241	423 256	4 543 537
Gjeld til kredittinstitusjoner				70 000	-	15 346	85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	59 621	453 709	271 736	-	-	2 117 048	2 902 114
Obligasjonsgjeld		50 433	125 875	730 819	-		907 127
Øvrig gjeld	-	-	-	-	-	33 254	33 254
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	50 340	-		50 340
Sum gjeld	59 621	504 143	397 611	851 159	-	2 165 648	3 978 181
Netto	-59 621	-415 809	-102 421	-302 643	3 188 241	-1 742 392	565 356

Note 15 - Valutarisiko

Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.24.

Note 16 - Kursrisiko

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

Note 17 - Renterisiko

Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 1,1 millioner kroner. Renterisikoen beregnes som resultateffekten av +/- 1 % renteendring på bankens flytende rentebærende eiendeler og gjeld. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.

Banken har også beregnet EVE etter regelverket IRRBB. Per 31.12.24 gir det verste scenarioet en negativ effekt på 10,8 millioner kroner. Bankens styre har ikke vedtatt ramme for EVE eller NII.

Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser er vist i tabellen nedenfor.

	Rentebinding 0	Rentebinding1	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Post i balansen pr 31.12.2024	- 1 mnd.	- 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	54 388	-	-	-	-	3 181	57 569
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	145 302	-	-	-	-	-	145 302
Netto utlån til og fordringer på kunder	663 771	3 109 580	-	57 162	-	-	3 830 513
Obligasjoner, sertifikater og lignende	15 159	25 081	20 055	423 920	-	-	484 215
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)	-	-	-	-	-	238 844	238 844
Sum eiendeler	878 620	3 134 661	20 055	481 082	-	242 025	4 756 443
-herav i utanlandsk valuta	-	-	-	-	7 681	-	7 681
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	70 592	-	32 385	102 977
Innskudd fra og gjeld til kunder	-	3 095 433	21 138	32 477	-	-	3 149 048
Obligasjonsgjeld	-	-	201 653	580 969	-	-673	781 949
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)	-	-	-	-	-	33 805	33 805
Ansvarlig lånekapital	-		20 132	60 278	-	-	80 410
Sum gjeld	-	3 095 433	242 923	744 316	-	65 517	4 148 189
- herav i utanlansk valuta	-	-	-	-	-	-	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	878 620	39 228	-222 868	-263 234	-	176 508	608 254

Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentevilkår

	Rentebinding 0	Rentebinding1	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Post i balansen pr 31.12.2023	- 1 mnd.	- 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	62 304	-	-	-	-	2 081	64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	179 890	-	-	-	-	-	179 890
Netto utlån til og fordringer på kunder	594 155	3 059 957	-	34 006	-	-	3 688 118
Obligasjoner, sertifikater og lignende	173 360	258 802	-	-	-	-	432 162
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)	-	-	-	-	-	179 046	179 046
Sum eiendeler	1 009 709	3 318 759	-	34 006	-	181 127	4 543 601
-herav i utanlandsk valuta	-	-	-	-	-	-	0
Gjeld til kredittinstitusjoner	11 794	71 011	-	-	-	2 541	85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	239 631	2 419 691	242 791	-	-	-	2 902 114
Obligasjonsgjeld	503 143	403 983	-	-	-	-	907 127
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)	-	-	-	-	-	33 254	33 254
Ansvarlig lånekapital	-	50 340	-	-	-	-	50 340
Sum gjeld	754 569	2 945 025	242 791	-	-	35 795	3 978 180
- herav i utanlansk valuta	-	-	-	-	-	-	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	255 141	373 734	-242 791	34 006	-	145 332	565 421

Note 18 - Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

			Gj.snittlig rentesats*	Gj.snittlig rentesats*
Renteinntekter og lignende inntekter	2024	2023	2024	2023
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost)	14 900	8 922	3,28 %	5,08 %
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost)	156 838	115 897	7,28 %	7,48 %
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi)	78 540	78 387	5,57 %	5,49 %
Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. vpp (virkelig verdi)	24 419	20 669	5,39 %	4,84 %
Andre renteinntekter og lign. inntekter	6	-	0,00 %	-
Sum renteinntekter og lignende inntekter	274 703	223 875
Rentekostnader og lignende kostnader	2024	2023	2024	2023
Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner (amortisert kost)	3 844	4 919	5,44 %	4,76 %
Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder (amortisert kost)	99 247	62 063	3,36 %	2,98 %
Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer (amortisert kost)	51 532	39 169	5,70 %	5,67 %

Renter og lign. kostnader på ansvarlig lånekapital (amortisert kost)	5 390	3 804	7,18 %	7,10 %
Renter og lign. kostnader på fondsobligasjonskapital (amortisert kost)	-	-	-	-
Andre rentekostnader og lign. kostnader	2 193	1 945	-	-
Sum rentekostnader og lignende kostnader	162 206	111 899
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	112 497	111 976

*Gjennomsnittlig rentesats er beregnet for effektiv rente

Andre rentekostnader og lignende kostnader	2024	2023
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet	1 670	1 439
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet	150	150
Rentekostnader skatteoppgjøret
Sum andre rentekostnader og lignende kostnader	1 820	1 589

Note 19 - Segmentinformasjon

Banken utarbeider ikke resultat etter skatt per segment (privat/bedrift) eller geografi. Utlån og innskudd til kunder følges opp per segment som vist i tabellen nedenfor:

	31.12.2024			31.12.2023
Bankens balanse	PM	вм	Totalt	PM	вм	Totalt
Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse	2 840 886	1 004 130	3 845 016	2 696 956	1 003 947	3 700 904
Utlån til og fordringer på kunder - ikke på bankens balanse
Utlån til og fordringer på kunder - via EBK	260 919		260 919	365 217		365 217
Utlån til og fordringer på kunder - via VERD	1 122 195		1 122 195	837 130		837 130
Sum utlån til og fordringer på kunder	4 224 000	1 004 130	5 228 130	3 899 303	1 003 947	4 903 251
Innskudd fra kunder	2 270 684	878 357	3 149 041	1 829 433	1 072 681	2 902 114

Note 20 - Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2024	2023
Garantiprovision	291	330
Formidlingsprovisjoner
Provisjoner fra boligkredittselskaper	5 448	2 798
Betalingsformidling	4 825	4 751
Verdipapirforvaltning	656	434
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	3 828	2 519
Andre provisjons- og gebyrinntekter	2 524	3 287
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	17 571	14 119
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2024	2023
Garantiprovisjon
Betalingsformidling	823	389
Andre gebyr- og provisjonskostnader	1 943	1 809
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2 766	2 798
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2024	2023
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer
Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner	219	1 097
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	5 564	888
Netto gevinst/tap på finansielle derivater
Netto gevinst/tap på valuta	ರಿಗೊಂಡಿದ್ದಾರೆ. ಇದರಿಂದ ಮಾರ್ಥಿಕ ಮಾರ್ಗಾರಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ ಮಾಡಿ	560
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	6 772	2 544
Andre driftsinntekter	2024	2023
Driftsinntekter faste eindommer	1 479	333
Andre driftsinntekter	73	160
Sum andre driftsinntekter	1 552	493
Utbytte	2024	2023
	2 629	2 643
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2629	2 643
Sum netto andre driftsinntekter	25 758	17 001

Note 21 - Lønn og andre personalkostnader

Lønn og andre personalkostnader	2024	2023
Lønn	33 267	26 407
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	6 500	7 010
Pensjoner	3 861	4 592
Sosiale kostnader	1 347	666
Sum lønn og andre personalkostnader	44 976	38 675
Antall årsverk i banken pr. 31.12.	33.1	31,6
Gjennomsnittlig antall årsverk	33.7	30.4
Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsäret	1 427	68

2024 Funksjon	Lønn	Honorar	Pensjon- skostnad	Lån
Banksjef	1 969		1 176	3 653
Ass. banksjef	1 541	-	214	5 919
Sum ledende ansatte	3 510		1 390	9 572
Bente Haugrønning, styrets leder Rune Johnsen, styrets nestleder	- -	252 208		9 223
Øvrige styremedlemmer	-	801		4 913
Sum styret		1261		14 136

2023			Pensjon-
Funksjon	Lønn	Honorar	skostnad	Lån
Banksjef	1 865	-	1 063	3 458
Ass. banksjef	1 541	-	211	5 976
Sum ledende ansatte	3 406	-	1 274	9 434
Bente Haugrønning, styrets leder	-	145	-	6 687
Rune Johnsen, styrets nestleder Øvrige styremedlemmer	- -	111 626	- -
Sum styret	-	882	-	6 687
Pensjonskostnader				2024
Innskuddsbasert pensjonsordning Avtalefestet pensjonsordning (AFP)				3 759 103
Sum nonojono controdor				20G4

Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på 5.000 kroner per år pluss kr 2 000, - per møte. Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på 2.500 kroner per år pluss kr 2 000, - per møte.

Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, andre ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus eller foreligger avtaler om bonusutbetaling til banksjef, kredittsjef, risk manager eller medlemmer av styret. Adm. banksjef inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen på lik linje med øvrige ansatte.

Avtalen innebærer at adm. banksjef har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år.

Ansatte og adm. banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2024 utgjorde 1,4 millioner kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS og/eller Verd Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.

Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.

Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.

Avtale med banksjef

Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.

Banken inngikk i 2019 en særskilt pensjonsavtale for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond iht. inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.

Innskuddspensjon

Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2024 er det kostnadsført 2,9 millioner kroner (2,3 millioner kroner) i ordinær innskuddspensjon.

AFP

Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2024 har premiesatsen vært 2,7 % (2,6 %). Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1G og 7,1G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.

Note 22 - Andre driftskostnader

Andre driftskostnader	2024	2023
LOKALBANK (felleskostnader og kjøpte tjenester)	4 301	3819
Andre eksterne tjenester	12 507	14 582
Ekstern revision	1 325	1 325
IT-kostnader	13 039	11 107
Leide lokaler	952	1 962
Eide lokaler	1 429	1 384
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	509	521
Reiser	537	403
Markedskostnader	2 825	ට පිටි පිහිට
Medlemskontingenter	181	205
Formuesskatt	1 279	1 081
Andre driftskostnader	2 499	2 161
Sum andre driftskostnader	41 383	39 066
Honorarer til ekstern revisor (inkl mva)	2024	2023
Ordinært revisjonshonorar	991	746
Merarbeid revision	175	59
Konsulenthonorar	159	113
Sum kostnader til ekstern revisjon	1 325	918

Note 23 - Transaksjoner med nærstående

Banken har ett heleid datterselskap, Agdenes Fyr AS. Banken har avgitt lån til selskapet på 7,5 millioner kroner og selskapet har trekk på driftskonto/kassekreditt på 4,3 millioner kroner. Eiendommen er bokført til kostpris.

Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Selskapets navn	Agdenes Fyr AS
	2024	2023
Kontorkommune	Trondheim	Trondheim
Selskapskapital	200 000	200 000
Antall aksjer	79 100	79 100
Eier/stemmeande	1
Egenkapital 31.12.24 (tusen kr)	-4 791	-3 729
Resultat etter skatt for 2024 (tusen kr)	-1 062	-869
Bokført verdi 31.12.24 (tusen kr)	6 328	6 328

Note 24 - Skatt

Betalbar inntektsskatt	2024	2023
Resultat før skattekostnad	43 260	42 323
Permanente forskjeller	-5 528	-2 541
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen (periodisert)	-4 833	-4 022
Endring i midlertidige forskjeller	-65	-3 420
Sum skattegrunnlag	32 924	32 339
Betalbar inntektsskatt (25%)	8 231	8 085
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	9 439	9 090
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-1 208	-1 006
Endring utsatt skatt over resultatet	16	855
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	21	4
Årets skattekostnad	8 268	8 944
Resultat før skattekostnad	43 260	42 323 10 581
25% skatt av resultat før skattekostnad	10 815	10 581
25% skatt av permanente forskjeller	-1 382	-635
25% skatt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-1 208	-1 006
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen	-	-
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	21	4
Skattekostnad	8 268	8 943
Effektiv skattesats (%)	19,11 %	21,13 %
Endring balanseført utsatt skattefordel	2024	2023
Balanseført utsatt skattefordel 31.12. forrige år	3 589	4 445
Resultatført utsatt skatt i perioden	-16	-855
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat	-	-
Balanseført utsatt skattefordel 31.12.	3 573	3 589

Utsatt skattefordel	2024	2023
Driftsmidler	-3 089	-3 107
Leieavtaler	-138	-87
Gevinst- og tapskonto	- 4	- 6
Avsetning til forpliktelser	-	-
Rentebærende verdipapirer	-343	-390
Sum midlertidige forskjeller	-3 574	-3 590

Resultatført utsatt skatt	2024	2023
Driftsmidler	-18	151
Leieavtaler	51	37
Gevinst- og tapskonto	- 2	- 1
Avsetning til forpliktelser	-	-89
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat	-47	-954
Sum endring utsatt skattefordel	-16	-856

Note 25 - Kategorier av finansielle instrumenter

Regnskapspost	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Utpekt til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	57 569					57 569
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	145 302					145 302
Utlån til og fordringer på kunder	989 627			2 840 886		3 830 513
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		484 215				484 215
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		159 573			32 246	191 818
Finansielle derivater
Sum finansielle eiendeler	1 192 498	643 788		2 840 886	32 246	4 709 418
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	102 977					102 977
Innskudd fra og gjeld til kunder	3 149 048					3 149 048
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	781 949					781 949
Ansvarlig lånekapital	80 410					80 410
Sum finansiell gjeld	4 114 383					4 114 383

September 19, 2014 11:40
Regnskapspost	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Utpekt til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	64 385					64 385
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	179 890					179 890
Utlån til og fordringer på kunder	991 161			2 696 956		3 688 118
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		432 162				432 162
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		103 238			46 325	149 563
Finansielle derivater
Sum finansielle eiendeler	1 235 437	535 400		2 696 956	46 325	4 514 118
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	85 346					85 346
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 902 114					2 902 114
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	907 127					907 127
Ansvarlig lånekapital	50 340					50 340
Sum finansiell gjeld	3 944 926					3 944 926

Note 26 - Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld	2024		2023
		Virkelig		Virkelig
	Balanseført verdi		verdi Balanseført verdi	verdi
Finansielle eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	57 569	57 569	64 385	64 385
Utlan og fordringer på kredittinstitusjoner	145 302	145 302	179 890	179 890
Utlan til kunder (kun utlan vurdert til amortisert kost)	1 004 130	1 004 130	991 161	991 161
Sum finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost	1 207 001	1 207 001	1 235 437	1 235 437
Finansiell gjeld bokført til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner	102 977	102 977	85 346	85 346
Innskudd fra kunder	3 149 048	3 149 048	2 902 114	2 902 114
Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer	781 949	781 949	907 127	901 955
Ansvarlig länekapital	80 410	80 410	50 340	50 100
Sum finansiell gjeld vurdert til amortisert kost	4 114 383	4 114 383	3 944 926	3 939 515

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Virkelig verdimålinger og -opplysninger er klassifisert etter nivå 1-3. Verdsettelsesnivåene angir verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi. I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder. I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verd Boligkreditt, med en virkelig verdi på 70,8 millioner kroner, er den største enkeltposten av verdien i nivå 3.

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer)	NIVA 1	NIVA 2 Verdsettings-	NIVA 3 Verdsettings-
2024	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		484 215	159 573	643 788
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat			32 246	32 246
Utlån til virkelig verdi over resultatet			1 004 130	1 004 130
Sum eiendeler		484 215	1 195 948	1 680 164

		Verdipapirer
2024	Virkelig verdi over utvidet	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3	resultat	resultatet
Inngående balanse	46 325	103 238
Realisert resultatført gevinst/tap	2 657	-
Urealisert resultatført gevinst/tap	-	5 564
Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta	-	-
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat	-2 658	-
Investeringer/kjøp	626	50 770
Salg	-14 703	-
Utgående balanse	32 246	159 572

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer)	NIVA 1	NIVÄ 2 Verdsettings -	NIVÅ 3 Verdsettings-
2023	Kvoterte priser i	teknikk basert på	teknikk basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		432 162	103 238	535 400
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat			46 325	46 325
Utlan til virkelig verdi over resultatet			991 161	991 161
Sum eiendeler	-	432 162	1 140 724	1 572 886

	Verdipapirer
2023	Virkelig verdi	Virkelig verdi
Avstemming av nivå 3	over utvidet resultat	over resultatet
Inngäende balanse	54 987	72 000
Realisert resultatført gevinst/tap
Urealisert resultatført gevinst/tap	1 519	3 172
Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta	15
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCl)	-2 751
Investeringer/kjøp	2 231	28 066
Salg	-9 676
Utgäende balanse	46 325	103 238

	2024 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	-20 %	-10%	10%	20 %
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	127 657	143 614	175 529	191 486
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat	25 798	29 022	35 472	38 697
Sum eiendeler	153 455	172637	211 001	230 182

Note 27 - Sertifikater og obligasjoner

Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over ordinært resultat. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene samt realiserte kursgevinster/-tap blir bokført over ordinært resultat.

Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Det er inngått avtale med Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS om aktiv forvaltning av bankens sertifikat- og obligasjonsportefølje. Styret i banken har fastsatt maksimumsrammer for bankens aktiviteter i verdipapirmarkedet, og mandatavtalen med kapitalforvalter er i tråd med disse rammene. Løpende kontroller foretas for å sikre at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer.

2024	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	79 023	77 686	77 686
Kommune / fylke	98 274	99 105	99 105
Bank og finans	72 322	72 834	72 834
Obligasjoner med fortrinsrett	232 744	234 590	234 590
Sum obligasjonsportefølje	482 363	484 215	484 215
Herav børsnoterte verdipapirer	482 363	484 215	484 215
2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	78 281	77 677	77 677
Kommune / fylke	108 060	108 454	108 454
Bank og finans	85 190	83 497	83 497
Obligasjoner med fortrinsrett	159 389	162 535	162 535
Sum obligasjonsportefølje	430 920	432 162	432 162
Herav børsnoterte verdipapirer	430 920	432 162	432 162

Note 28 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over ordinært resultat

		2024				2023
				Bokført	Mottatt			Bokført	Mottatt
	ISIN	Antall	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
Sum sertifikat og obligasjoner			482 363	484 215			430 920	432 162
Brage Finans AS	NO0540069908	796 888	15 072	24 927		742 935	14 700	17 786
Verd Boligkreditt AS	NO0540069999	65 403	78 255	70 802	765	52 471	55 747	55 747	666
Frende Holding AS	NO0540070054	36 916	22 829	22 289	1 072	32 706	19 733	19 747	1 693
Balder Betaling AS	NO0540070062	248 340	14 199	7 613		248 340	14 199	7613
Norne Se	NO0054007013	104 051	883	847		101 738	864	845
Nylander	N00540070138	38 208	2775	2774		150 000	1 500	1 500
Plouss Kort Likviditet	NO0010606031	28 913	30 320	30 320
Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet			164 333	159 572	1 837		105 243	103 238	2 359

Note 29 - Aksjer/egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat

		2024					2023
					Mottatt			Bokført	Mottatt
	Org.nr.	Antall		Kostpris Bokført verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
Eika Boligkreditt	NO0010647167	4 557 309	19 306	18 609	-	7 073 519	30 390	30 221	39
Eiendomskreditt	NO0540000036	22 510	2 302	3 962	395	22 510	2 302	3 851	232
SDC AF 1993 H.	DK0183232751	7 616	4 166	5 184	-	7 524	4 104	4 670	-
Kredittforeningen for Sparebanker NO0010232754		920	948	1 076	46	920	948	1 076	-
Lokalmegler Trondheim	NO0540068587	-	-	-	-	1 442	2 719	1 442	-
North Bridge	NO0010661028	8 083	391	279	-	8 083	391	279	-
LB Samarbeidet	NO0540069726	2 000	200	200	-	2 000	200	200	-
Spama AS	NO0540000028	50	5	67	12	50	5	78	13
Norsk Gjeldsinformasjon	NO0540069833	486	8	35	-	486	8	35	-
Bankenes ID-tjenester	NO0540069965	7 700	8	8	-	6 700	7	7	-
Visa-C	US92826C3007	474	214	2 497	41	474	214	3 913	-
VN Norge AS	NO0540069593	1	-	329	298	1	-	552	-
Sum aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			27 548	32 246	792		41 287	46 324	284

	2024	2023
Balanseført verdi 31.12. forrige år	46 325	54 988
Tilgang	626	2 231
Avgang	-14 703	-9 676
Utvidet resultat	-2 658	-2 752
Nedskriving	-	-
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering	2 657	1 534
Balanseført verdi 31.12.24	32 246	46 325

Note 30 - Finansielle derivater

Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.24.

Note 31 - Tilknyttet selskap

Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.24.

Note 32 - Varige driftsmidler

	Fast eiendom	Bruksrettighet Driftsmidler		Kunst	Tomt	Sum
Kostpris pr. 01.01.23	26 785	15 153	19 731	1 293	374	63 336
Tilgang			0			0
Avgang til kostpris		ર 395				5 395
Utrangert til kostpris
Kostpris pr. 31.12.23	26 785	9 758	19 731	1 293	374	57 941
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.23	24 514	2 328	18 415 -			45 257
Bokført verdi pr. 31.12.23	2271	7 430	1316	1 293	374	12 684
Kostpris pr. 01.01.24	26 785	9 758	19 731	1 293	374	57 941
Tilgang	15 211		896 -			16 107
Avgang til kostpris	10 120					10 120
Utrangert til kostpris						0
Kostpris pr. 31.12.24	31 876	9 758	20 627	1 293	374	63 928
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.24	15 178	4 270	18 895			38 343
Bokført verdi pr. 31.12.24	16 698	5 488	1 732	1 293	374	25 585
Akkumulerte avskrivninger 2023	24 514	2 328	18 415			45 257
Akkumulerte avskrivninger 2024	15 178	4 270	18 895			38 343
Avskrivningstider	5% - 10%	74	10% - 33%

Note 33 - Andre eiendeler

Andre eiendeler	2024	2023
Eiendeler ved utsatt skatt	3 574	3 590
Opptjente, ikke motatte inntekter
Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader	9 581	5 192
Andre eiendeler	1 958	1 690
Sum andre eiendeler	15 113	10 472

Se note 24 for skatteberegning og utsatt skatt.

Note 34 - Innlån fra kredittinstitusjoner

Rentesatsen er nominell rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.24 eller 31.12.23.

Innlan fra kredittinstitusjoner	2024	Rente	2023	Rente
Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost	32 385	0.00 %	14 335	292 %
Markedsinnlån KfS (Kredittforeningen for Sparebanker)	70 592	5.44 %	71 011	5.62 %
Sum innlan fra kredittinstitusjoner	102 977		85 346

Note 35 - Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder	2024	2023
Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost	3 149 048	2 902 114
Sum innskudd fra kunder	3 149 048	2 902 114

Innskudd fordelt etter geografiske områder	2024	2023
Trøndelag	2 292 641	2 174 287
Resten av Norge	833 514	705 270
Utlandet	22 892	22 557
Sum innskudd fra kunder	3 149 048	2 902 114
Spesifikasjon av næringssektorene	2024	2023
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------	0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0	1 000 000

Sum innskund fra kunder	3 149 048	2902 114
Øvrige næringer	533 149	524 310
Eiendomsdrift-/omsetning	161 268	241 064
Varehandel	33 142	30 987
Bygg og anlegg	77 584	63 179
Elektrisitet, gass, damp, vann	2 098	3910
Industri	26 731	51 799
Primærnæringer	44 392	86 199

Note 36 - Verdipapirgjeld

				Bokført verdi	Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2024	31.12.2023	Rentevilkår
Sertifikat- og senior obligasjonslån
NO0010864945	03.10.2019	03.10.2024	100 000	-	100 825	-
NO0010928450	09.02.2021	09.02.2024	100 000	-	50 433	-
NO0010886211	19.06.2020	19.06.2024	25 000	-	25 050	-
NO0010873466	20.01.2020	20.04.2026	100 000	101 111	101 112	3 mnd. NIBOR + 0,87%
NO0010874217	31.01.2020	30.04.2025	100 000	101 090	101 094	3 mnd. NIBOR + 0,75%
NO0011199382	10.01.2022	12.10.2026	100 000	101 211	101 221	3 mnd. NIBOR + 0,66%
NO0012496704	12.04.2022	12.04.2027	100 000	101 268	101 277	3 mnd. NIBOR + 0,98%
NO0012654450	25.08.2022	25.08.2025	100 000	100 562	100 568	3 mnd. NIBOR + 0,92%
NO0013063511	08.11.2023	08.11.2027	100 000	100 885	100 879	3 mnd. NIBOR + 1,27%
NO0013067546	14.11.2023	14.11.2028	125 000	125 997	125 959	3 mnd. NIBOR + 1,38%
NO0013143933	02.02.2024	02.02.2029	50 000	50 497	-	3 mnd. NIBOR + 1,17%
Over/underkurs				-673	-1 291
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer		1 000 000	781 949	907 126
				Bokført verdi	Bokført verdi	Rente
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2024	31.12.2023	vilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0012852633	01.03.2023	01.06.2033	30 000	30 203	30 199	3 mnd. NIBOR + 2,70%
NO0010891443	26.08.2020	26.08.2030	20 000	20 132	20 140	3 mnd. NIBOR + 1,90%
NO0013183608	21.03.2024	23.09.2034	30000	30 074	-	3 mnd. NIBOR + 2,68%

	Balanse		Forfalt/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2023	Emittert	innløst	endringer	31.12.2024
Sertifikat- og obligasjonsgjeld	907 126	50 497	-176 308	633	781 948
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer	907 126	50 497	-176 308	633	781 948
Ansvarlige lån	50 340	30 074	-	-25	80 389
Sum ansvarlig lånekapital	50 340	30 074	-	-25	80 389

Sum ansvarlig lånekapital - 80 410 50 340

Note 37 - Annen gjeld

Annen gjeld	2024	2023
Påløpte kostnader	4 652	3 192
Bankremisser	295	187
Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift	1 756	2 499
Skattetrekk	1 950	1 609
Forpliktelser knyttet til leieavtaler	6 038	7 778
Leverandørgjeld	1 845	1 608
Formuesskatt	1 300	1 200
Annen gjeld ellers	26399	2 841
Sum annen gjeld	20 475	20 913

Note 38 - Fondsobligasjonskapital

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

Länetype/ISIN	Läneopptak	Første tilbake- kallingsdato	Pälydende	Bokført verdi 31.12.2024	Bokført verdi	31 12 2023 Rentevilkar
NO0013019034 NO0013265967	19.09.2023 21.06.2024	19.09.2028 21.09.2029	40 000 25 000	40 000 25 000	40 000	NIBOR 3mnd + 4,50% NIBOR 3mnd + 3,65%
Sum fondsobligasjonskapital			65 000	65 000	40 000
			Balanse			Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden		31.12.2023		Emittert	Innløst	31.12.2024
Fondsobligasjonskapital			40 000	25 000	0	65 000
Sum endring i fondsobligasjonskapital			40 000	25 000	0	65 000

Bankens utstedte et nytt evigvarende fondsobligasjonslån på 25 millioner kroner i juni 2024. Første mulige innløsning av dette lånet vil være september 2029.

Note 39 - Eierandelskapital og eierstruktur

Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1 128 571 egenkapitalbevis og 362 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. ISIN-kode er NO0010733082.

Eierandelsbrøk	2024	2023
Egenkapitalbevis	111 922	111 922
Overkursfond	-	-
Utjevningsfond	9 152	7 674
Sum eierandelskapital (A)	121 074	119 595
Sparebankens fond	396 927	373 485
Gavefond	18 631	18 450
Grunnfondskapital (B)	415 559	391 935
Fond for urealiserte gevinster Fond for vurderingsforskjeller	0	7 492
Fondsobligasjoner	- 65 000	- 40 000
Avsatt utbytte og gaver	6 623	6 399
Sum egenkapital	608 256	565 421
Eierandelsbrøk A/(A+B)	23,70 %	24,60 %
	2024	2023
Utbytte Antall egenkaptialbevis	1 128 571	1 128 571
Foreslått kontantutbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	5,87	5,67
Samlet foreslått kontantutbytte (i hele 1000 kr.)	6 623	6 398
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis	538,96	501,01

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2024	Beholdning	Eierandel
A. R. HOLDING AS	112 869	10,00 %
PER WULLUM	55 736	4,94 %
BERIT WULLUM	54 736	4,85 %
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	43 558	3,86 %
SHELTER AS	43 000	3,81 %
LORD EIENDOM AS	34 285	3,04 %
OLE DRAGSTEN INVEST AS	28 486	2,52 %
LARS HØYEM	27 840	2,47 %
J S HOLDING AS	24 324	2,16 %
FORSET GRUS AS	21 900	1,94 %
NIKKEN INVEST AS	21 500	1,91 %
ARNE-JULIUS MASKE	20 968	1,86 %
TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING	20 686	1,83 %
VIER AS	19 515	1,73 %
Nordnet Bank AB	15 094	1,34 %
PERSONELLSERVICE TRØNDELAG	14 173	1,26 %
TORSTEINN STORSVE	13 000	1,15 %
ARILD-ARNE ANDERSEN	10 395	0,92 %
ARVE NYHUS AS	10 349	0,92 %
LØVÅSTOMTA INVEST AS	9 800	0,87 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	602 214	53,36 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	526 357	46,64 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 112)	1 128 571	100,00 %
Antall bevis:	1 128 571

31.12.2024 31.12.2023
2 188	2 188
2 171	2 171
4 359	4 359
200	200
181	181
19	19
400	381
220	220
1 304	1 304
113	113
	6610
3 070	3 070
2 384	2 384
1 845	1 845
27 840	27 840
37 176	44 087

Note 40 - Resultat per egenkapitalbevis

Tall i tusen kroner	2024	2023
Ordinært resultat etter skatt	34 992	33 379
Renter på fondsobligasjoner1	-4 833	-4 022
Til/fra FUG	4 834	-3 364
Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond	34 992	25 993
Eierandelsbrøk	23,70 %	24,60 %
Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere	8 293	6 394
Veid gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis	1 128 571	1 125 871
Resultat pr egenkapitalbevis	7,35	5,67

1 Skatteeffekten av renter på fondsobligasjoner er presentert i skattekostnaden

2 FUG = Fond for Urealiserte Gevinster

Tall i tusen kroner	2024	2023
Totalresultat/utvidet resultat e. skatt	32 334	30 627
Renter på fondsobligasjoner1	-4 833	-4 022
Til/fra FUG	4 834	-3 364
Sum andel av totalresultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond	32 335	23 241
Eierandelsbrøk	23,70 %	24,60 %
Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere	7 663	5 717
Veid gjennomsnitt av antall utstedte egenkapitalbevis	1 128 571	1 125 871
Resultat pr egenkapitalbevis utvidet resultat	6,79	5,08

Note 41 - Garantier

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.24 lån for 260 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

1. Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.

2. Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens prorata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.

I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer direkte i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

	2024	2023
Betalingsgarantier	11 847	11 653
Kontraktsgarantier	2 282	1 991
Andre garantier	0	0
Sum garantier overfor kunder	14 129	13 644
Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt
Saksgaranti	0	0
Tapsgaranti	5 000	5 000
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	5 000	5 000
Sum garantiansvar	19 129	18 644

	2024		2023
Garantier fordelt geografisk	Tusen kr	%	Tusen kr	%
Trøndelag	19 054	99.6 %	18 455	99.0 %
Vestfold og Telemark				0.0 %
Vestland	75	0.4 %	75	0.4 %
Viken		0.0 %	114	0.6 %
Sum garantier	19 129	100 %	18 644	100 %

Note 42 - Leieavtaler (hvor selskapet er leietaker)

Banken implementerte IFRS16 fra 01.01.21. Standarden gjelder for alle leieavtaler. Ved implementeringen av IFRS16 ble leieforpliktelsen målt til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen satt lik leieforpliktelsen. Bruksrettseiendelen avskrives over leieperioden, og rentene innregnes i resultatregnskapet som rentekostnader.

Bankens bruksrettseiendeler består per 31.12.24 av leiekontrakt i Trondheim sentrum. Leiekontrakten på Heimdal hadde opprinnelig utløp 30.09.26, men ble avsluttet september 2023 grunnet flytting til Gryta. Leiekontrakten i Trondheim sentrum løper til 31.12.27. Diskonteringsrente som er benyttet ved beregning av leieforpliktelse er 4,34 prosent i Trondheim sentrum. Som diskonteringsrente brukes bankens marginale innlånsrente på beregningstidspunktet.

Bruksretteiendeler	Bruksretteiendeler	Totalt
Bokført verdi 01.01.24	7 430	7 430
Avhendinger
Av- og nesdkrivinger	-1 942	-1 942
Bokført verdi 31.12.24	5 488	5 488
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	3,0
Avskrivningsmetode	Lineær
Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Mindre enn 1 år		2 097
1-2 år		2 050
2-3 år		2 203
3-4 år
4-5 år
Mer enn 5 år
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 2024		6 350
Endringer i leieforpliktelser
Leieforpliktelse per 1.januar 2024		779
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden
Betaling av hovedstol		-2 083

Betaling av renter
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	319
Omregningsdifferanser
Totale leieforpliktelser 31. desember 2024	6 015
Utgående kontantstrøm fra leieforpliktelser	-2 083

Note 43 - Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Det er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2024 og frem til styrets endelige behandling av årsregnskapet 11. mars 2025.

Styrets erklæring

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.

Trondheim, 11. mars 2025 Styret for Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning Rune Johnsen Per Hangerhagen Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem

Hege Skaufel Bjørn Riise Ansattevalgt styremedlem Banksjef

Camilla Wadseth Lene Hansbakk Mortensen Børge Sigernes-Sørlie Styremedlem Styremedlem Styremedlem

67

Revisjonsberetning

68