Aasen Sparebank

Annual Report • Mar 6, 2025

Årsrapport 2024

Aasen Sparebank

LOKALBANKEN i regionen - Aasen Sparebank 3
Investorinformasjon 4
Nøkkeltall 2024 5
Styrets årsberetning for 2024 6
Virksomhetens art 6
Organisering 6
Redegjørelse for årsregnskapet 7
Eierstyring og selskapsledelse 7
Selskapskapital og utbytte 8
Strategiske samarbeidspartnere og eierskap 8
Risiko og kapitalstyring11
Økonomiske utviklingstrekk 15
Bærekraft og samfunnsansvar (ESG)17
Samfunnsrolle19
RESULTATREGNSKAPET21
BALANSEN22
KONTANTSTRØM24
EGENKAPITALOPPSTILLING25
NOTER 26
Note 1 - Generell info - rettvisende bilde 26
Note 2 - Regnskapsprinsipper 26
Note 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger 33
Note 4 – Risikostyring34
Note 5 – Kapitaldekning 36
Note 6 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet37
Note 7 – Fordeling utlån 39
Note 8 – Kredittforringede lån40
Note 9 – Forfalte og kredittforringede lån 47
Note 10 – Eksponering på utlån47
Note 11 – Nedskrivninger, tap, finansiell risiko50
Note 12 – Store engasjement 53
Note 13 – Sensitivitet 53

Note 14 - Likviditetsrisiko 54
Note 15 – Valutarisiko 56
Note 16 – Markedsrisiko56
Note 17 - Renterisiko 56
Note 18 – Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter58
Note 19 - Segmentinformasjon 58
Note 20 – Andre inntekter 59
Note 21 – Lønn og andre personalkostnader60
Note 22 – Andre driftskostnader61
Note 23 – Transaksjoner med nærstående61
Note 24 - Skatt 62
Note 25 – Kategorier av finansielle instrumenter63
Note 26 – Virkelig verdi finansielle instrumenter64
Note 27 – Obligasjonsportefølje til virkelig verdi66
Note 28 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet67
Note 29 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat 67
Note 30 – Datterselskap68
Note 31 – Varige driftsmidler 68
Note 32 – Andre eiendeler69
Note 33 – Innlån fra kredittinstitusjoner 69
Note 34 – Innskudd fra kunder69
Note 35 – Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital70
Note 36 – Fondsobligasjonskapital70
Note 37 – Annen gjeld og pensjon 71
Note 38 – Eierandelskapital og eierstruktur 72
Note 39 – Resultat pr egenkapitalbevis 75
Note 40 – Garantier og finansielle forpliktelser75
Note 41 – Hendelser etter balansedagen 77
Note 42 – Leieavtaler (hvor banken er leietaker) 77

LOKALBANKEN i regionen - Aasen Sparebank

TILGJENGELIG – ENGASJERT – FLEKSIBEL –TRYGG

Vi er tilgjengelig for deg både fysisk og digitalt

Vi er engasjerti deg som kunde, ansatt, eier og i vårt lokalsamfunn

Vi er fleksibel med å finne gode løsninger for deg

Vi ønsker å skapetrygghetfor våre kunder, ansatte og eiere.

Investorinformasjon

Aasen Sparebank har en målsetning om å levere en egenkapitalavkastning som ligger over gjennomsnittet i forhold til sammenlignbare banker. Banken vektlegger en forutsigbar utbyttepolitikk, med mål om å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Ved fastsettelse av størrelsen på utdelingene blir det tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser. Markedskursen for Aasen Sparebank sine egenkapitalbevis var ved årsskiftet 124 kr pr bevis. Kursutviklingen og børsmeldinger som publiseres, kan følges på Euronext Growth Oslo sine nettsider.

Aasen Sparebank utstedte egenkapitalbevis for første gang i 2013 med påfølgende nye emisjoner i 2016, 2017 og sist i 2022. Eierandelskapitalen er pr 31.12.2024 på 173 MNOK. Banken har per 31.12.2024 utstedt 1.729.764 EK-bevis til pålydende kr 100.

Børsnoteringen på Euronext Growth gir investorer tilgang til en markedsplass hvor egenkapitalbevisene enkelt og transparent kan kjøpes og selges. Dette gjør egenkapitalbevisene mer likvide og forenkler kjøps- og salgsprosess for alle interessenter.

Bankens avkastning på egenkapitalen ble i 2024 på 10,1%, mot 10,7% i 2023. Resultat pr. egenkapitalbevis i 2024 er på kr 11,4, mot kr 12,2 i 2023. Styret foreslår overfor generalforsamlingen et kontantutbytte på kr 9 pr egenkapitalbevis for 2024, som gir en direkteavkastning på 7,2% pr 31.12.24. Bokført verdi pr. egenkapitalbevis er pr. 31.12.24 kr 117 etter foreslåtte utbytteavsetning, mot kr 113 etter utdelt utbytte for 2023.

Egenkapitalbevis	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022
Antall utstedte bevis	1 729 764	1 729 764	1 729 764
Utbytte pr bevis	9,0	9,0	6,5
Totalt utbytte (MNOK)	15,6	15,6	11,2
Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger	27,43 %	28,90 %	30,44 %
Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte	117	113	111
Resultat pr bevis	11,4	12,2	6,6
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond	-	-	3,4
Siste omsatte kurs 31.12.24	124	132	116
P/B	1,06	1,17	1,04
Direkteavkastning	7,2 %	6,8 %	5,6 %

Nøkkeltall 202 4

Resultat og lønnsomhet	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
Kostnadsindeks (K/I)	44,56 %	41,16 %	47,99 %	53,16 %	48,68 %
Kostnadsindeks eks verdipapirer	46,80 %	42,93 %	49,43 %	56,04 %	50,83 %
Driftskostnader i % av GFK	1,27 %	1,21 %	1,18 %	1,40 %	1,41 %
Driftsresultat i % av GFK	1,53 %	1,73 %	1,28 %	1,23 %	1,49 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (eks verdipapirer)	13,69 %	12,12 %	14,21 %	22,90 %	23,51 %
Rentemargin	2,34 %	2,47 %	2,06 %	1,93 %	2,12 %
Egenkapitalavkastning resultat etter skatt	10,09 %	10,74 %	8,40 %	7,39 %	7,99 %
Egenkapitalavkastning totalresultat eksl. fondsobligasjon	10,69 %	11,68 %	9,36 %	8,05 %
Innskudd og utlån	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
Andel utlån til BM (eks borettslag ) av totale utlån i balansen	26,52 %	28,00 %	27,20 %	26,30 %	29,97 %
Andel lån overført til boligkredittforetak (PM og BRL)	29,90 %	32,73 %	31,94 %	30,66 %	36,55 %
Utlånsvekst ink. overført til boligkreditt	9,60 %	9,23 %	16,53 %	12,18 %	3,41 %
Innskuddsvekst	9,18 %	18,70 %	14,63 %	20,70 %	5,06 %
Innskuddsdekning 1	85,89 %	88,60 %	81,03 %	81,06 %	80,08 %
Innskuddsdekning 2	65,38 %	65,64 %	60,40 %	61,40 %	57,07 %
Tap og mislighold	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
Nettotap i % av brutto utlån	0,06 %	0,09 %	0,10 %	0,10 %	0,30 %
Misligholdte engasjement i % av totale utlån inkl BK	0,33 %	0,16 %	0,31 %	0,33 %
ECL stage 1 og 2 i % av utlån inkl BK	0,28 %	0,28 %	0,24 %	0,26 %	0,36 %
ECL stage 3 i % av utlån inkl BK	0,15 %	0,20 %	0,29 %	0,35 %	0,24 %
Soliditet	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
Kapitaldekning konsolidert	23,45 %	21,55 %	21,46 %	21,10 %	21,71 %
Kjernekapitaldekning konsolidert	20,58 %	19,71 %	19,36 %	18,81 %	19,24 %
Ren kjernekapitaldekning konsolidert	18,44 %	18,33 %	17,76 %	17,12 %	17,42 %
Leverage ratio	9,08 %	8,48 %	8,28 %	8,07 %	8,71 %
Likviditet	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
LCR	366	603	219	142	137
NSFR	123	122	135	135	131
Egenkapitalbevis	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2020
Antall utstedte bevis	1 729 764	1 729 764	1 729 764	1 013 913	1 013 913
Utbytte pr bevis	9,0	9,0	6,5	7,0	6,0
Totalt utbytte (MNOK)	15,6	15,6	11,2	7,1	6,1
Eierbrøk etter foreslåtte utdelinger	27,43 %	28,90 %	30,44 %	22,89 %	23,96 %
Bokført egenkapital pr bevis etter utbytte	117	113	111	118	115
Resultat pr bevis	11,4	12,2	6,6	9,0	8,7
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealisert gevinster til utjevningsfond	-	-	3,4
Siste omsatte kurs 31.12.24	124	132	116	143	146
P/B	1,06	1,17	1,04	1,22	1,27
Direkteavkastning	7,2 %	6,8 %	5,6 %	4,9 %	4,1 %

Styrets årsberetning for 2024

Virksomhetens art

Aasen Sparebank er etablert 1.februar 1862, og har i dag avdelinger i Åsen, Levanger og Verdal. Bankens visjon er å være lokalbanken – i gode og andre dager. Banken har en sterk markedsposisjon i regionen.

Aasen Sparebank skal bidra til en bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, til fordel for kunder, eiere og ansatte. Banken tilbyr fullverdige finansielle produkter og tjenester innenfor finansiering, sparing og forsikring til både privat- og næringssegmentet.

Aasen Sparebank sin rolle som regional bank og samfunnsaktør styrkes og utvikles gjennom LOKALBANK-alliansen og våre strategiske eierskap.

Eiendomsmeglertjenester tilbys gjennom datterselskapet Lokalmegleren NT AS, hvor banken eier 100 % av aksjene. Lokalmegleren er samlokalisert med bankens avdelinger på Verdal, Levanger og Åsen.

Organisering

Banken hadde ved årets slutt 38,3 årsverk fordelt på 39 ansatte. Bankens ledergruppe består av adm. banksjef, leder salg og marked og leder økonomi og drift. Banken har en utvidet ledergruppe bestående av leder personmarked, leder bedriftsmarked, kredittansvarlig og ansvarlig økonomisk kriminalitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Aasen Sparebank oppnådde i 2024 et resultat etter skatt på kr 79,0 (76,3) MNOK og en egenkapitalavkastning på 10,1 (10,7) %.

Totalresultatet ble på 76,7 (72,5) MNOK i 2024 med et utvidet resultat på -2,3 MNOK som relaterer seg til verdiendring på finansielle instrumenter, vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat.

Aasen Sparebank har i 2024 en meget god og solid vekst og stor kundetilgang som gir vekst i alle forretningsområder.

Banken opplever sterk vekst i alle segmenter, og har styrket bankens markedsposisjon. Total utlånsvekst i 2024 utgjorde 9,6 % inkl. lån i boligkredittforetak. Fordelingen av utlån til personmarked, borettslag og bedriftsmarked inkl. boligkreditt utgjorde hhv. 62 %, 18% og 20% mot 61%, 18% og 21 % året før. Bankens rene kjernekapitaldekning konsolidert utgjorde 18,4 (18,3) % pr 31.12.2024.

Eierstyring og selskapsledelse

Aasen Sparebank sine prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse bygger på gjeldende anbefaling fra NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse) og gjeldende regulering. Formålet er å styrke tilliten og bidra til størst mulig verdiskapning over tid, til fordel for bankens interessenter.

Generalforsamling

Bankens øverste organ er generalforsamlingen, som består av 16 medlemmer. Bankens innskytere velger 7 medlemmer, egenkapitalbeviseierne velger 4 medlemmer, Levanger Kommune velger 1. medlem og ansatte i banken velger 4 medlemmer. Bankens vedtekter fastsettes av generalforsamlingen, og generalforsamlingen velger styre og revisor. Generalforsamlingen godkjenner også bankens årsregnskap, beslutter egenkapitalemisjoner, erverv egne egenkapitalbevis, opptak og

refinansiering av fondsobligasjonslån og ansvarlig kapital. Generalforsamlingen har i 2024 hatt 4 møter.

Valgkomiteen

Finansforetaksloven og bankens vedtekter regulerer valgkomitearbeidet. Det er fastsatt retningslinjer for valgkomiteen som vedtas i generalforsamlingen.

Styret

Styret er generalforsamlingens organ for å lede og utøve den strategiske retningen for banken. Styret består av 5 medlemmer, av disse er to kvinner og tre menn.

Styret har i 2024 avholdt 15 styremøter som inkluderer sirkulasjonssaker og styreseminar. Banken har et revisjons- og risikoutvalg hvor det er avholdt 5 møter i 2024. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, samt vedtatt egen årsplan for styret. Styret fører videre løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom kvartalsvis rapportering innenfor alle bankens virksomhetsområder.

Risiko- og revisjonsutvalg

Styret har et eget risiko- og revisjonsutvalg, og utvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken. Utvalget velges blant medlemmer i styret.

Risiko- & Compliancefunksjoner

Banken har en egen uavhengig risikostyringsfunksjon og en egen uavhengig compliancefunksjon og etterlevelsesansvarlig. Banken har i 2024 økt antall årsverk i andrelinjelinjefunksjonene. De viktigste oppgaver er knyttet til risikostyring, overvåkning og kontroll av etterlevelse på risikoområdene i banken. Risk manager og compliance manager har møterett i alle møter med kredittutvalg og ledelsen.

Bankens ledelse

Bankens administrative ledelse består av Adm. Banksjef, Leder Salg og Marked og Leder

Selskapskapital og utbytte

Utbytte

Aasen Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Banken har utformet en utbyttepolitikk som skal gi eierne en god direkteavkastning gjennom årlig utbytteutdeling. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser.

Likebehandling

Egenkapitalbevisene utstedt av banken har alle samme klasse. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme i egenkapitalbeviseiermøte og gir samme rett til utbytte.

Økonomi og Drift. Banken har en utvidet

bedriftsmarked, leder personmarked, ansvarlig økonomisk kriminalitet og kredittansvarlig.

ledergruppe som inkluderer leder

Informasjon

Banken legger ut finansiell kalender på Euronext Growth Oslo. Slik får alle lik informasjon om når finansiell informasjon offentliggjøres og viktige datoer. Banken offentliggjør rapporter og investorinformasjon på bankens hjemmesider.

Strategiske samarbeidspartnere og eierskap

LOKALBANK

Aasen Sparebank har siden 2021 vært en del av LOKALBANK, som først var en allianse av 10 selvstendige sparebanker med sterk lokal forankring. 20. august 2024 ble LOKALBANKalliansen og De Samarbeidende Sparebankene (DSS) enige om å slå seg sammen til LOKALBANK-samarbeidet. Fra denne datoen og ut desember 2024 ble det gjennomført et integrasjonsarbeid mellom DSS AS og LB Selskapet AS i forbindelse med en fusjon til sistnevnte selskap. Samarbeidet er basert på en

Luster Sparebank, Voss Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Søgne & Greipstad Sparebank, Spareskillingsbanken, Lillesands Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebank 68° Nord, Sparebanken DIN Telemark, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank, og Ørland Sparebank. LOKALBANK-samarbeidet er

bankstyrt hvor alle banksjefene sitter i styret. Adm.banksjef i Aasen Sparebank var styreleder i 2024.

LB-selskapet

Bankene i den gamle LOKALBANK-alliansen stiftet LB Selskapet AS i 2019. LB Selskapet AS er LOKALBANK-samarbeidets verktøy for å realisere de strategiske føringene for samarbeidet og ivaretar en rekke funksjoner i samarbeidet. Selskapet leverer også fellestjenester som depottjenester og økonomistøttefunksjoner til de bankene i samarbeidet som ønsker slike tjenester.

Selskapet er et non-profit selskap og har en eierskapsstruktur hvor medlemsbankene i Lokalbanksamarbeidet har lik eierandel i LB Selskapet AS. Per 31.12.2024 hadde LB Selskapet 41 medarbeidere (38,9 årsverk), hvorav ansatte fra det gamle DSS utgjorde 8 medarbeidere og årsverk.

Grunnlag for samarbeidet i LOKALBANK

LOKALBANK-samarbeidet skal være Norges foretrukne samarbeid for selvstendige lokalbanker. Formålet er å styrke konkurransekraften og sikre langsiktig lokal selvstendighet hos medlemsbankene gjennom at de oppnår mest verdi og nytte i forhold til kostnaden. Dette gjennom realisering av storskalafordeler, tilgang på kompetanse, effektivisering og standardisering på tvers av bankene, og tilgang til relevante produkter. Fra dette er det tre viktige momenter:

1. Langsiktig lokal selvstendighet med

selvråderett og kontroll over strategiske og operasjonelle beslutninger. Bankene skal kunne opprettholde lokal og personlig tilstedeværelse for kunder og lokalsamfunnet slik at sparebanken kan fortsette å levere på sin forretningsmodell som relasjonsbank.

1. Styrket konkurransekraft med produkter og tjenester til kundene, økt forhandlingsstyrke og storskalafordeler rundt felles innkjøp, leveranser og tjenester samt gjennom felles bygging og utvikling av kompetansemiljø.

3. Mest verdig og nytte i forhold til kostnaden:

Lokalbank skal være et kostnadseffektivt samarbeid, hvor vi samarbeider om det som «er nødvendig» og som gir et bidrag til medlemsbankene. Lokalbank blir ikke pålagt et konkret avkastningskrav og alle gevinster som oppnås i samarbeidet skal komme medlemsbankene til gode. Det vil alltid søkes paritet i forholdet mellom det den enkelte bank bidrar med, og det banken får tilbake av gevinster fra samarbeidet.

Samarbeidet er bygget på fire styringsprinsipper som er fundamentet for alle aktiviteter og beslutninger.

Prinsippene er:

• Bankdemokrati: «én bank, én stemme». Alle medlemsbanker har lik innflytelse i alle beslutningsprosesser, med lik verdi og stemmerett uavhengig av størrelse.
• Bankautonomi: Hver bank er selvstendig og bestemmer fullt ut over sin egen drift og utvikling. Den overordnede beslutningsmyndigheten sitter i den enkelte bank.
• Banksentrisk: Det er bankene som sitter i førersetet i utviklingen av samarbeidet.
• Bankeierskap: Samarbeidet styrer etter forutsetningen om at hver bank skal ha direkte eierskap i produkt- og infrastrukturselskaper.

Samarbeidet mellom medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet er tuftet på gjensidig tillit, interesselikhet, og kultur for kunnskapsdeling. Førstnevnte handler om gjensidig tillit mellom medlemsbankene, med likeverd og involvering. Vi skal spille hverandre gode og dele erfaringer og kunnskap for å utvikle og styrke kompetansen og bankdriften i hver enkelt bank.

Om samarbeidsområdene:

LOKALBANK-samarbeidet har i fellesskap definert seks hovedområder som beskriver hva bankene forplikter seg til å samarbeide om for å realisere gevinster gjennom standardisering, storskalafordeler og synergier. Disse samarbeidsområdene er:

• Teknologi og digitalisering
• Kompetanse og utvikling
• Virksomhetsstyring og fellestjenester
• Produkt og eierskap
• Innkjøp
• Rammebetingelser og samfunnsrolle

Under hvert samarbeidsområde er det overordnede føringer og premisser med beskrivelse av ulike nøkkelområder og definert grad av samarbeid. I tillegg er det utarbeidet informasjon om hva LB Selskapets rolle vil være innen de respektive nøkkelområdene.

Frendegruppen

Innen noen av disse samarbeidsområdene har LOKALBANK valgt å gå inn i et større og utvidet strategisk samarbeid. 23. januar 2024 ble Frendegruppen etablert av LOKALBANK, Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Øst, De samarbeidende sparebanker (DSS) og Varig. Frendegruppen skal bidra til å ytterligere styrke konkurransekraften og forhandlingsposisjonen til medlemsbankene i LOKALBANK-samarbeidet. Gruppen skal koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, representere bankene på utvalgte områder og synliggjøre samarbeidet som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Gruppen vil være en paraplyorganisasjon uten mål om eget overskudd og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap de tilknyttede produktselskapene er Frende Forsikring, Brage Finans, Norne Securities, Balder Betaling, og Verd Boligkreditt.

IT- infrastruktur

Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur. SDC eies og brukes av nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet.

LOKALBANKs IT-strategi er i størst mulig grad å benytte fellesløsninger framfor egenutvikling for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse er styrket i bankene, samtidig som LB Selskapet AS innehar medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.

Boligkreditt – OMF-finansiering

De 16 bankene i LOKALBANK er eiere av Verd Boligkreditt AS og benytter selskapet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i deler av bankens boliglån. Fra tidligere har banken utstedt OMF gjennom Eika Boligkreditt AS, men både eierskap og utstedt volum er under avvikling.

Forsikring

Bankene i LOKALBANK distribuerer skadeforsikring for Frende Forsikring og eier sammen med andre samarbeidspartnere morselskapet Frende Holding AS

Leasing og smålån

Bankene i LOKALBANK er også medeiere i Brage Finans AS som leverer leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet

Betalingsområdet

Balder Betaling AS forvalter bankenes eierandeler i Vipps. Gjennom dette indirekte eierskapet er vi med på å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere og selskapet. Balder Betaling AS har i tillegg en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt

bistand med kompetanse innen betaling og IDområdet.

Sparing og plassering

Banken er deleier i Norne Securities som er en solid aktør som leverer produkter innenfor et bredt investeringsunivers på spareområdet.

I tillegg har banken avtale med Nordea Liv innenfor livsforsikring- og pensjonsområdet. Selskapet har meget gode tekniske løsninger og scorer høyt på kundetilfredshet.

Oppgjørsbank

Banken har i flere år hatt avtale med DNB om kontokreditt, avregning og utenlandsbetalinger.

Lokalmegleren & Partners

Aasen Sparebank eier 100% av datterselskapet Lokalmegleren NT AS som brandes som

LOKALMEGLEREN & Partners. Formålet med samarbeidet er å tilby bankens kunder eiendomsmeglertjenester. Lokalmegleren & Partners har en sterk posisjon i markedet med høy markedsandel. Lokalmegleren har som banken, en samarbeidsavtale med Boligbyggelaget Midt (BoMidt AS).

Ved utgangen av 2024 hadde selskapet 11 ansatte.

BoMidt AS

Aasen Sparebank og Boligbyggelaget Midt (BoMidt) AS, som samfunnsaktører har gjennom samarbeid ambisjon om å videreutvikle boligmarkedet i regionen. Samarbeidet mellom bank, megler og boligforvaltning har som mål å gi en økt verdiskapning i regionen og bidra til bærekraftig boligutvikling.

Risiko og kapitalstyring

Virksomhetsstyring

Bankens virksomhets- og risikostyring omfatter i hovedsak:

• Fastsettelse av overordnede mål på kort og lang sikt, og en løpende strategiprosess for å nå bankens mål
• Kontinuerlig og integrert styring av risiko knyttet til bankens måloppnåelse
• Kompetanse, god arbeidsdeling og et godt utviklet verdigrunnlag
• Forsvarlig risikokultur med åpenhet og god kommunikasjon
• God prestasjonskultur som motiverer til verdiskapning
• Helhetlig risikorapportering knyttet til bankens fastsatte mål og rammer

Styret har det overordnede ansvaret for at banken har en god virksomhetsstyring, gjennom å fastsette mål og risikotoleranse på ulike forretningsområder. Ut fra disse målene blir det

laget retningslinjer og rammer som banken skal etterleve. Adm. banksjef er ansvarlig for realiseringen av de mål som styret har fastsatt.

Mål og rammer som styret fastsetter, blir målt i gjennomføringsfasen, og måloppnåelsen blir rapportert til styret periodisk.

Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen i banken. Dokumentet er forankret og vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter.

Banken har en risk manager og en compliance manager som overvåker risikostyring og etterlevelse i banken.

Banken har tegnet styreansvarsforsikring for å redusere den økonomiske risikoen knyttet til et eventuelt erstatningsansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Risikostrategi

Bankens risikostrategi definerer bankens risikotoleranse, den maksimale risikoeksponeringen den er villig til å akseptere for å realisere strategiske målsettinger. Risikoevnen er total eksponering banken kan stå imot før det oppstår en gjenopprettingssituasjon. Bankens risikotoleranse er definert og kvantifisert på overordnet nivå og dekomponert for ulike risikokategorier. Bankens risikostrategi reflekteres i underliggende styrende dokumenter.

Likviditetsrisiko

Aasen Sparebank benytter innskudd, senior obligasjonslån og boligkredittfinansiering ved obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) for å finansiere bankens virksomhet. Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser ved forfall. Likviditetsrisiko er også risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld og/eller finansiere sin aktivitet uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på likvide eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisikoen styres gjennom sammensetning og løpetid på kundeinnskudd, forfallsstruktur på ekstern finansiering, bankens kredittverdighet, plassering av verdipapirer og den generelle likviditeten i markedet.

Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert. Banken skal være i stand til å kunne klare seg i minst 12 måneder uten ny ekstern finansiering i et stresscenario som er en kombinasjon av en generell krise og en bankspesifikk krise.

Ved utgangen av 2024 er innskuddsdekningen målt i forhold til utlån på 85,9 % (88,6 %). Innskuddsdekning inkl. lån i boligkredittforetak er 65,4 % (65,6 %).

I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av likviditetsbehovet gjennom obligasjonsmarkedet. Ved årsskiftet hadde banken en diversifisert forfallsstruktur på sine utstedte obligasjoner.

Banken har fastsatt rammer for innskuddssammensetning ved blant annet rammer på hvor store innskudd som kan komme fra enkeltkunder, eller grupper av kunder. Dette reduserer finansieringsrisikoen for flytting av større kundeinnskudd.

Banken har en kredittramme fra oppgjørsbanken DNB på 140 MNOK. Denne er underlagt årlig fornyelse. Denne kreditten inngår ikke i bankens beregning av nøkkeltall for likviditet og inngår heller ikke i bankens langsiktige kapitalplanlegging.

Banken har ved årsskiftet verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank til en bokført verdi av 328 MNOK.

Liquidity Coverage Ratio (LCR) er et nøkkeltall på bankens netto likviditetsstrøm de nærmeste 30 dager ved en stressituasjon. Regulatorisk minstekrav pr 31.12.24 er 100. Banken har en LCR indikator på 366 ved utgangen av 2024. Net Stable Funding Ratio (NSFR) er på 123. Nivåene er over både interne og eksterne krav med god margin. LCR og NSFR gir et bilde på likviditeten på henholdsvis kort og lang sikt.

Markedsrisiko

Policy for markedsrisiko beskriver bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til investering i verdipapirer. Med markedsrisiko forstås risiko for tap som følge av svingninger i aksjekurser, kredittspreader, renter og valutakurser. Policyen er underordnet bankens policy for virksomhets- og risikostyring. Banken har en lav til moderat risikotoleranse

innenfor området og reguleres via fastsatte rammer.

Gjennom markedsinvesteringene ønsker banken å oppnå en meravkastning på lang sikt utover plasseringer i norske statspapirer.

Banken har investeringer i strategiske aksjer målt til virkelig verdi som utgjør 179,8 MNOK pr 31.12.24.

Obligasjonsporteføljen forvaltes av Sparebank1 Forvaltning AS gjennom en forvaltningsavtale. Denne gir rammer på hvordan midlene kan forvaltes, innenfor rammen av bankens markedspolicy. Bankens obligasjonsportefølje er en plassering banken har gjort for å være likvid til enhver tid. En del av denne porteføljen kan pantsettes i Norges Bank for å tilføre banken likviditet på kort varsel.

Bokført verdi av obligasjoner til virkelig verdi ved årsskiftet er på 458,5 MNOK.

Når det gjelder valuta har banken en beskjeden risiko. Banken har ikke lån i valuta. Eiendeler i valuta består av kontanter holdt til kundeformål og strategiske aksjer i SDC. Pr. 31.12.24 har banken en netto eksponering i valuta på 5,2 MNOK (4,5 MNOK).

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at bankens låne- og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder noe som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer og innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko. Bankens styre mottar kvartalsvis oversikt over kredittkvaliteten på bankens kredittportefølje.

Banken har etablert rammer på porteføljefordelingen med hensyn på kvalitet og

hvilke eksponeringer man kan ha mot enkelte næringer. Banken skal ha en moderat risikotoleranse innenfor kredittområdet.

Strukturen i bankens utlånsportefølje er stabil og solid. Ved årets utgang utgjør personmarkedet inkl. borettslag 73,5% av porteføljen, og 26,5% utlån til bedriftsmarkedet på bankens balanse.

Bankens kredittpolicy revideres årlig sammen med tilhørende retningslinjer. Kredittinnvilgelse i banken skjer etter en delegert fullmaktstruktur. Banken har et risikoklassifiseringssystem som deler alle kredittengasjement inn i risikoklasser.

Kredittforringede lån (herunder misligholdte og tapsutsatte utlån) utgjorde samlet netto 56,7 MNOK og 0,65% av porteføljen pr 31.12.24 (0,71% i 2023).

Bankens avsetninger for forventet tap i trinn 1-3 utgjør 32,3 MNOK og 0,56% av brutto utlån pr 31.12.24 (mot 33 MNOK og 0,65% pr 31.12.23)

Kredittpolicyen setter rammer for maksimal eksponering mot privatmarked og bedriftsmarked, herunder sektoreksponeringer.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser, systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Bankens policy for operasjonell risiko er underordnet bankens policy for virksomhetsog risikostyring. Styring av operasjonell risiko ivaretas også gjennom bankens øvrige policyer og retningslinjer. Banken skal ha en lav risikotoleranse innenfor det operasjonelle området.

Aasen Sparebank har valgt å inngå forretningsavtaler med Sparebank1 Kapitalforvaltning AS knyttet til forvaltning av verdipapirer og LB Selskapet AS for å ivareta støttefunksjoner og leveranser knyttet til depot, offentlig rapportering og virksomhetsstyring. Gjennom disse tjenestene ønsker man å redusere den operasjonelle risikoen, samt skape

gode kompetansemiljø som sitter tett på bankene.

Risiko for svindel er et økende samfunnsproblem og kan medføre tap for banken. Banken jobber aktivt med å forebygge risiko for svindel, herunder egne tiltak og informasjon ovenfor kundene og nasjonalt i finansbransjen.

Bankens prosess for årlig risikovurdering innebærer kartlegging av risiko, kontroller og tiltak på alle områder i banken og oppsummeres i styret med tiltak og handlingsplan.

Bærekraft og klimarisiko

Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere.

Banken er sertifisert gjennom ordningen Miljøfyrtårn, og ble resertifisert i 2024.

Risiko- og kapitalstyring

Risiko og kapitalstyring understøtter bankens strategiske utvikling og mål. Styret fastsetter bankens risiko- og kapitaltoleranse og konkretiserer dette gjennom mål og rammer. Bankens prosess for risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP og ILAAP) fastsetter kapitalbuffere og mål for å sikre bankens drift også under stressede markedsforhold. I prosessen vurderes det om banken har tilstrekkelig med ansvarlig kapital for å oppfylle bankens kapitalbehov frem i tid. Banken har en vedtatt kapitalplan som hensyntar utvikling i regulatoriske krav, til kapital og bankens strategi for perioden til og med 2024-26. Det nødvendige kapitalbehovet beregnes etter en metodikk der man ser på alle risikoområder i banken og bankens totale kapitalbehov.

Når man foretar en beregning av det fremtidige kapitalbehovet, foretar man også en stresstest for alvorlig økonomisk tilbakeslag. Bankens ansvarlige kapital skal være tilstrekkelig for å møte dette tilbakeslaget. Prosessen inkluderer også analyse av bankens likviditetsbehov og risikoprofil (ILAAP). Bankens ILAAP er vurderingen av likviditets- og finansieringsrisiko som bidrar til at banken er rustet med tilstrekkelig likviditet og finansiering, samt god styring og kontroll.

Beregningene i ICAAP og ILAAP-prosessen vil være førende for bankens strategi og sentrale policy dokumenter. Ut fra dette vedtar banken nødvendige kapitalmål som har nødvendige marginer ned mot de regulatoriske minstekravene.

Ved årsskiftet har banken følgende konsoliderte kapitaldekningstall:

• Ren kjernekapitaldekning 18,44 %
• Kjernekapitaldekning 20,58 %
• Kapitaldekning 23,45%

Målene på kapitaldekningen er målt etter alle årsoppgjørsdisposisjoner og hensyntatt foreslåtte utdelinger.

Banken gjennomfører årlig ICAAP og ILAAP for å oppdatere og sette videre nødvendige mål. Banken er pr 31.12.24 tilstrekkelig kapitalisert i forhold til utviklingen i nye regulatoriske krav. I forbindelse med innføringen av CRR3 og ny standardmetode forventes dette å gi en styrkning av soliditeten.

I tillegg til å rapportere kapitaldekningen, som er en vekting av bankens risikoeksponering, skal banken også beregne den uvektede kjernekapitalandelen (Leverage Ratio, LR). Banken har en konsolidert uvektet kjernekapitalandel på 9,1% pr 31.12.2024.

Økonomiske utviklingstrekk

Globalt

Høye renter i internasjonal økonomi har stimulert til at inflasjonen bringes ned. Den amerikanske sentralbanken kuttet sin styringsrente med ett prosentpoeng i løpet av året, og den ligger nå i intervallet 4 ¼ - 4 ½%. Den europeiske sentralbanken kuttet også sin rente med ett prosentpoeng, og den ligger nå på 3%. I Sverige har inflasjonen kommet inn under inflasjonsmålet, og den svenske økonomien sliter med høy arbeidsledighet. Riksbanken, den svenske sentralbanken, har derfor kuttet renten med hele ett og et halvt prosentpoeng til 2,5%. I både Eurosonen og i USA er prisveksten ved utgangen av 2024 kun marginalt over inflasjonsmålet. Selv om inflasjonen er lik i Eurosonen og i USA, var imidlertid den økonomiske utviklingen svært forskjellig. Mens den økonomiske veksten i USA var nesten 3% i 2024, var den i Eurosonen under 1%.

Vekstforskjellen mellom Eurosonen og i USA har vart i mange år, og har ført til stor bekymring for at Europa mister økonomisk terreng relativt til USA. Den sterke økonomiske utviklingen i USA, og den svake i Europa, forklarer at renten i Europa er over 1 prosentpoeng lavere enn i USA, til tross for lik inflasjon i de to økonomiene.

Fremover forventes veksten i USA fortsatt å være høyere enn i Eurosonen, selv om denne forskjellen i vekst anslås å være lavere fremover enn den har vært bakover i tid. En usikkerhet er hvordan den økonomiske politikken til den nye administrasjonen i USA vil påvirke vekst og renteutvikling. I de siste månedene i 2024 steg markedsrentene i USA på en forventning om at med Trump som president vil det bli høy etterspørsel drevet av en ekspansiv finanspolitikk, samt innføring av toll på import. Usikkerheten har økt den siste tiden gjennom første periode med ny president, eksemplifisert gjennom beslutning om innføring av importtoll i starten av mars 2025.

Både høy økonomisk aktivitet og høyt prispress trekker i retning av at renten i USA fremover blir holdt høyere enn en tidligere har sett for seg. I Europa er rentebildet mer blandet, fordi den økonomiske utviklingen her kan svekkes av at eksporten til USA går ned. Det vil kunne føre til at renteforskjellen mellom USA og Europa øker.

Norge

Veksten i norsk økonomi var de tre første kvartalene i 2024 noe høyere enn foregående år, med en moderat økning i arbeidsledigheten. Prognoser indikerer noe høyere vekst de neste årene, drevet av blant annet høyere privat konsum og økt offentlig etterspørsel. Norges Bank har holdt styringsrenten stabil på 4,5 prosent drevet av blant annet reallønnsvekst og med tilhørende høyere privat konsum og økt offentlig etterspørsel. Og det er forventninger om rentekutt i første kvartal 2025 (Finansielt utsyn, desember 2024).

Norge var i rentesammenheng et unntaksland i 2024, hvor styringsrenten ble holdt uendret på 4,5 % gjennom hele året. Inflasjonen i Norge har fortsatt å falle. Konsumprisene økte med 3,1 % i hele 2024, men inflasjonen var fallende gjennom året. Tolvmåndedersveksten i desember var nede på 2,2 %. Men konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energipriser (KPIJAE), som er det målet Norges Bank bruker når de setter renten, var fortsatt på 2,7% i desember.

Det har i Norge vist seg vanskelig å få presset inflasjonen ned det siste prosentpoenget slik at inflasjonsmålet på 2 % nås. Det har bidratt til å holde det norske rentenivået oppe.

15

ÅRSRAPPORT 2024

Utviklingen i valutakursen har også holdt det norske rentenivået oppe. Kronen har svekket seg også i 2024 med i overkant av 3%. Denne utviklingen har fortsatt i starten av 2025 der den norske kronen også har svekket seg mot den svenske kronen. En svak krone bidrar til høye importpriser, som presser den norske inflasjonen høyere enn den ellers ville vært. Norges Bank vil da respondere med å holde renten oppe. Det øker attraktiviteten av å plassere i norske kroner, og hinder dermed en ytterligere svekkelse av valutakursen.

Det er stor forskjell i aktivitetsnivået i ulike næringer. Leverandørindustrien har nytt godt av oljeskattepakken, som har gitt høye investeringer i oljesektoren og høyt aktivitetsnivå i tilstøtende næringer og regioner. På den annen side har utviklingen i bygg- og anleggsnæringen vært svak. I løpet av de siste to årene har boliginvesteringene falt med 30%, det største fallet på 30 år.

Lokalt

Innherred som region er et godt diversifisert markedsområde innenfor næringsliv med bygg og anlegg, industrivirksomhet, offentlig virksomhet, handel og landbruk. Det har vært usikkerhet i boligmarkedet i 2024, knyttet til høy inflasjon og rente. På Innherred har det vært omsetningsvekst i 2024, men svak vekst for bygg og anlegg. Fallende aktivitet i byggebransjen siste to år gjenspeiles i et betydelig fall i igangsettelser på boligbygging, noe som også påvirker andre bransjer negativt. Trenden fra 2023 fortsatte gjennom hele 2024 med nedgang/brems i nyboligmarkedet. Forventningene fremover er en stabil utvikling på bruktboligprisene, samt en forventning om at endringene i egenkapitalkravene kombinert med lavere renteprognoser vil gi markedet et løft der omsetninger går raskere til høyere priser.

Aasen Sparebank har i 2024 en solid vekst både i antall nye kunder og i forretningsvolumer innen både privat- og bedriftssegmentet vitner om at vi er attraktive gjennom høy grad av tilgjengelighet og tilstedeværelse. Aasen Sparebank er en solid og trygg bank som er lever av å ta vare på våre kunder i gode og andre dager.

Fremtidsutsikter

Det forventes at veksten i norsk økonomi i 2025 vil ta seg noe opp og at arbeidsledigheten fortsatt er lav. Med utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene vil husholdningenes kjøpekraft øke og bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp i løpet av året (Nøkkeltall i nasjonalbudsjettet 2025). Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank venter at økt kjøpekraft i husholdningene, lav boligbygging og etter hvert lavere renter vil bidra til vekst i boligprisene de kommende årene.

Rentene i Norge ligger an til å falle i 2025, og det forventes at Norges Bank senker styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i slutten av mars. Ifølge pengepolitiske rapport pr. desember 2024 anslår Norges Bank at det totalt blir tre rentesenkinger på 0,25 prosentpoeng i 2025. Men en stor usikkerhet er om den norske rentenedgangen vil bli dempet av et høyere rentenivå i USA på grunn av den økonomiske politikken til den nye amerikanske administrasjonen.

Det er stor aktivitet i bruktboligmarkedet, og prisveksten på boliger har tatt seg opp. Fremover er det ventet god vekst i private inntekter og lavere gjelds- og rentebelastning. Igangsetting av nye boliger ser imidlertid fortsatt ut til å ligge lavt, men ventes å ta seg opp etter hvert som boligprisene stiger.

Bærekraft og samfunnsansvar (ESG)

Aasen Sparebank skal sikre bærekraftig vekst og utvikling av lokalsamfunnet, som en ansvarlig bank og samarbeidspartner, samt ivareta behovet for grønn omstilling. Således er bærekraft en del av bankens identitet og kjernevirksomhet. Dette gjenspeiles i bankens strategi og balansert målstyring. Banken har etablert og vedtatt policy for bærekraft, samfunnsansvar og klimarisiko, som omhandler hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø. Banken har definert bærekraftsmål som skal prioriteres i bankens arbeid med bærekraft for å oppfylle bankens strategiske målsettinger.

Banken er sertifisert som Miljøfyrtårn (i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn), og gjennomførte resertifisering i 2024. Prosessen innebærer grundig dokumentasjon på forhold knyttet til virksomhetsstyring, arbeidsmiljø, innkjøp, kredittarbeid, ressursbruk, sirkulærøkonomi, klimagassutslipp og verdikjede. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU, som vil si at ordningen har standard og kvalitet på linje med internasjonale merkeordninger. Banken publiserer en egen klima- og miljørapport samt en bærekraftsrapport som beskriver bankens arbeid og prioriteringer på området.

Bidrag til et bærekraftig lokalsamfunn og grønn omstilling

Banken har definert handlingsregler for bærekraftig virksomhet og samfunnsansvar. I dette inngår retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse omhandler

hvordan bankens verdiskaping baseres på lønnsom, ansvarlig og bærekraftig drift. Retningslinjene omfatter finansielle, miljømessige, sosiale spørsmål og risiko.

Banken skal vise ansvarlighet i utøvelsen av sin virksomhet, med målsetting om å skape

langsiktige resultater og løsninger for bankens kunder og samfunnet.

Banken skal ha en aktiv holdning til sitt samfunnsansvar i produkttilbudet til kundene og i kredittvurderingen. Banken har grønne produkter som tilbys kundene, og har hentet grønne innlån gjennom Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) som finansierer slik virksomhet.

Aasen Sparebank skal tilby trygg og bærekraftig økonomisk rådgivning til kundene. Banken skal være en viktig sparringspartner for kundene i den grønne omstillingen. Bærekraft og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BMengasjementer. I kredittsaken skal det for alle BM-kunder vurderes både om kundens betjeningsevne og sikkerhetens verdi er utsatt i forhold til risiko som følge av endringer i klima og økt fokus på bærekraft.

Fremover retter vi vårt fokus på å sikre en bærekraftig strategi for fremtiden og forbereder oss for kommende rapporteringskrav hvor vi går i retning av en mer kvantitativ bærekraftsrapportering. Sentralt i denne tilnærmingen er utviklingen av gode systemer med spesiell vekt på å sikre gode datakilder og høy datakvalitet. Dette vil være avgjørende for å kunne gi en nøyaktig og meningsfull fremstilling av både egne og kunders fotavtrykk og for å kunne iverksette tiltak rettet mot dette.

Miljø og bærekraft i eget hus

Banken driver en virksomhet som i liten grad forurenser det ytre miljø, da innsatsfaktorer hovedsakelig består av kapital og de ansattes kompetanse.

ÅRSRAPPORT 2024

Fysisk avfall kildesorteres og blir hentet av Retura IR. Retura IR er sertifisert i henhold til kvalitets- og miljøstandard.

De ansattes reiser er den isolerte faktoren som står for den største delen av bankens forurensing. Reiser holdes på et minimum, og i 2024 er en stor andel av møtevirksomhet gjennomført digitalt.

Banken har etablert ladestasjoner på bankens eiendom på Åsen, og dette sammen med hovedkontorets beliggenhet i umiddelbar nærhet til Åsen stasjon, legger til rette for miljøvennlig og bærekraftige transportvalg.

Sosiale forhold

Pr 31.12.2024 var det 39 ansatte i Aasen Sparebank, av disse er 62% kvinner og 38% menn. Banken ledergruppe besto av 67% kvinneandel. Banken tilstreber å gi kvinner og menn like muligheter for utvikling, karriere og lønn. Banken ønsker å skape et positivt, motiverende og utviklende arbeidsmiljø. Dette bestrebes oppnådd gjennom gjensidig tillit. Samarbeid og åpenhet er grunnlaget for å nå dette målet. Bankens ansatte forventes å omgås hverandre og kunder med respekt, og å tilstrebe personlige relasjoner som underbygger den enkeltes integritet. Banken skal ha høy etisk bevissthet, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte. Konsekvensen av brudd på de etiske retningslinjene skal være tydelig kommunisert ut i organisasjonen.

Arbeidsmiljøet i banken anses som godt. Banken hadde et sykefravær på 3,15 % i 2024.

Næringsutvikling

Aasen Sparebank legger vekt på å være en ansvarlig bank gjennom ansvarlige

investeringer og kredittrådgivning. Banken bidrar til å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom god og trygg bredderådgivning finansierer banken bosetting

og lokalt næringsliv med en målsetning om trygg og god bruk av bank- og forsikringstjenester for alle.

Aasen Sparebank bidrar til næringsutvikling i regionen gjennom blant annet eierskap og medlemskap i næringsforening og vekstselskap.

Samhandlingsprisen

Aasen Sparebank ønsker å fremme aktiviteter som legger til rette for

samhandling og utvikling, og har derfor opprettet en Samhandlingspris.

I 2024 utdelte Aasen Sparebank «Samhandlingsprisen» til Innherred Næringsforening for sitt arbeid med å tilrettelegge for samarbeid mellom næringslivet i regionen, og samspill mellom kommunene og næringslivet.

Forebyggende arbeid – hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon

Banken har et viktig samfunnsansvar i å begrense mulighetene for økonomisk kriminalitet i form av hvitvasking og terrorfinansiering. Bankens arbeid på dette området har stort fokus med en risikobasert og virksomhetsrettet. tilnærming, og er en del av bankens helhetlige risikostyring. Gjennom etablerte rutiner og kontroller vil man kunne avdekke hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering. Ansatte og styret får jevnlig opplæring på området. Funn som blir gjort rapporteres til Økokrim.

Menneskerettigheter

Bankens etiske retningslinjer som alle ansatte og tillitsvalgte skal tilslutte seg og etterleve, sier at diskriminering ikke skal finne sted basert på alder, kjønn, rase, nasjonalitet eller sivil status.

Personvern og GDPR

ÅRSRAPPORT 2024

Våre kunder og ansatte skal ha tillit til at personopplysningene er trygge og behandles iht. lovkrav og GDPR. Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern. Banken har etablert policy og retningslinjer for sikkerhet og personvern, og gjennomfører egne fellesmøter med fokus på sikkerhet, personvern og HMS i banken for å holde fokus på en god sikkerhetskultur.

Åpenhetsloven

Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Banken publiserer sin redegjørelse for bankens aktsomhetsvurderinger på bankens hjemmesider i tråd med gjeldende regelverk.

Samfunnsrolle

Nærhet, tilgjengelighet og personlig engasjement for kundene og lokalsamfunnet, kombinert med inngående kunnskap om kundenes behov og bedriftenes lokale marked, er bankens viktigste konkurransefortrinn. Aasen Sparebank, som en lokal sparebank, er en viktig bidragsyter til lokal og regional vekst og utvikling.

Aasen Sparebank har med tilstedeværelse på kontorer på Åsen, Levanger og Verdal en nærhet til lokalsamfunnet.

Den viktigste samfunnsrollen Aasen Sparebank har er å utvikle banken i takt med regionen. Dette gjøres best gjennom en ansvarlig, profesjonell forretningsmessig drift og utvikling. Verdiene som skapes sammen med bankens interessenter kommer innbyggere, næringsliv, fellesskapet og samfunnet til gode på ulike måter. Banken skal være en robust og trygg bank for lokalsamfunnet og vil bidra til videre vekst.

Banken har også som mål å ta del i samfunnsutviklingen gjennom ulike strukturer og yte midler til lokalsamfunnet gjennom gaver og allmennyttige formål.

Tildelinger (gaver og talentstipend)

Hvert år deler banken ut en del av overskuddet i form av gaver til allmennyttige formål. Gavene deles ut til lag og foreninger i markedsområdet, og skal bidra til økt engasjement og bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet vårt. I 2024 var det 38 lag og foreninger som fikk tildelt gaver fra denne potten.

I 2024 ble det gitt prosjektmidler til Levanger Røde Kors, Frol IL trimavdelingen, Levanger Fotballklubb, Halltun Samfunnshus, Reehaug Samfunnshus, Soltun Grendehus, Ekne Ungdomslag og Lyngstad samfunnshus og gammeldansforening.

Også i 2024 fikk de ansatte i banken en egen pott med gavemidler som de fikk dele ut. Ansatte har nominert lag/foreninger og/eller veldedige formål som står deres hjerte nært. De som fikk tildelt midler fra denne potten var Aasguten IL fotball J14, Skogn IL handball J16, Stiklestad IL, Verdal/Vinne G14, Ekne IL, Verdal IL fotballgutter 2015, Neset/Aasguten fotball G13, Nessegutten G10 fotball, Åsen Hornmusikklag, Teater og Ungdomslaget Øyna, Frol/Nessegutten Handball J11/12 og Stine Sofies stiftelse.

I 2024 delte vi også ut elleve talentstipend. Ett av stipendene ble delt ut under Drømmeaften i Trønderhallen hvor Sebastian Lyng Malmo fikk sitt talentstipend. I tillegg fikk flere talenter innenfor ulike idretter tildelt stipend på en samling i banken i november. Disse var Johanne Bjugan (Langrenn), Tale Bruheim Breding (Langrenn), Einar Hedegart (skiskyting), Tobias

Bjørken (skiskyting), Mats Engan Heggelund (Friidrett), Hanna Haabeth (Skyting), Ine Rønning (Skyting), Mats Aasbjørg (Bilcross), Mari Reitan (Motorcross) og Jenny Farbu (Langrenn). Talentstipendet er et bidrag som gjør det mulig for dem å satse videre innenfor sin gren.

Avslutningsvis

Styret vil takke bankens medarbeidere og ledelse for en god innsats gjennom året. 2024 ble et solid år hvor banken lykkes med sine strategier for å utøve sitt samfunnsoppdrag som en lokal og tilstedeværende sparebank. Banken er godt rustet for videre vekst og utvikling som en Lokalbank for regionen. Styret vil i tillegg takke bankens kunder, eiere og samarbeidspartnere for samarbeidet og oppslutning om Aasen Sparebank.

Styret erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med IFRS i tråd med gjeldende årsregnskapsforskrift, og at opplysningene i regnskapet gir et

rettvisende bilde av foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for banken.

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Styret ser frem til å videreføre det gode samspillet med bankens ledelse og medarbeidere inn i 2024 med fokus på utvikling for å realisere bankens strategi til felles beste for kunder, ansatte, eiere og samfunn.

Åsen, 6. mars 2025

Johan Petter Skogseth Heidi Fossland Per Einar Weiseth Styrets leder Nestleder Styremedlem

Margunn Ebbesen Ragnar Ørdal Bjørn Asle Hynne Styremedlem Styremedlem Adm. banksjef

RESULTATREGNSKAPET

Ordinært resultat (beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
Renteinntekter fra eiendeler beregnet etter effektivrentemetoden		376 199	302 146
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		24 093	19 147
Rentekostnader og lignende kostnader beregnet etter effektivrentemetoden		244 277	171 942
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	18	156 015	149 351
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		29 804	25 409
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		5 495	5 234
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		2 288	2 853
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		6 787	4 427
Andre driftsinntekter		429	415
Netto andre driftsinntekter	20	33 812	27 870
Lønn og andre personalkostnader	21	45 294	40 011
Andre driftskostnader	22	35 655	29 318
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	31	3 642	3 623
Sum driftskostnader		84 591	72 953
Resultat før tap		105 237	104 268
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	11	3 529	4 656
Resultat før skatt		101 707	99 612
Skattekostnad	24	22 723	23 269
Resultat av ordinær drift etter skatt		78 985	76 343
Utvidet resultat (beløp i hele 1000 kr)
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat		-2 307	-3 996
Skatt		0	0
Sum poster som ikke vil bli omklassifisert til ordinært resultat		-2 307	-3 996
Verdiendring på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat		0	216
Skatt		0	54
Sum poster som kan bli omklassifisert til ordinært resultat		0	162
Sum utvidet resultat		-2 307	-3 834
Totalresultat		76 677	72 510
Disponering av ordinært resultat etter skatt (årsresultatet)

Sum disponeringer	78 985	76 343
Overført sparebankens fond	47 115	47 040
Avsatt næringsfond	550	500
Avsatt gaver	750	700
Overført utjevningsfond	4 112	5 542
Utbytte egenkapitalbeviskapital	15 568	15 568
Overført fond for urealiserte gevinster	5 990	3 724
Renter fondsobligasjoner	4 900	3 270

BALANSEN

Balanse - Eiendeler

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
		80 732	166 783
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)		215 911	231 460
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner til amortisert kost	6-11	2 801 252	2 496 822
Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi	6-11	2 969 895	2 622 922
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	27	458 517	447 558
Rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	28, 29	174 284	186 507
Eierinteresser i konsernselskaper	30	5 500	6 000
Varige driftsmiddler	31	19 593	22 189
Andre eiendeler	32	45 461	20 484
Sum eiendeler		6 771 145	6 200 725

Balanse - Gjeld og egenkapital

(beløp i hele 1000 kr)	Noter	2024	2023
Innlån fra kredittinstitusjoner	33	51 095	50 713
Innskudd fra kunder	34	4 984 387	4 565 354
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	35	736 991	714 337
Annen gjeld	37	44 120	40 249
Pensjonsforpliktelser	37	6 604	5 596
Betalbar skatt	24	22 827	23 454
Andre avsetninger	37	2 385	3 343
Ansvarlig lånekapital	35	95 290	55 243
Sum gjeld		5 943 699	5 458 289
Aksjekapital/Eierandelskapital	38	172 976	172 976
Overkursfond	38	1 224	1 224
Kompensasjonsfond	38	966	966
Fondsobligasjonskapital	38	70 000	40 000
Annen innskutt egenkapital	38	35	35
Sum innskutt egenkapital		245 201	215 201
Fond for urealiserte gevinster	38	11 828	8 178
Sparebankens fond	38	528 617	481 478
Utjevningsfond	38	25 703	21 582
Annen egenkapital	38	16 097	15 997
Sum opptjent egenkapital		582 245	527 235
Sum egenkapital		827 446	742 436
Sum gjeld og egenkapital		6 771 145	6 200 725
Poster utenom balansen
Utlån i boligkredittforetak	7	1 820 195	1 802 689
Garantiansvar	40	22 986	11 894
Garantier ovenfor Eika Boligkreditt	40	6 030	7 955

Åsen, 6. mars 2025

Johan Petter Skogseth Heidi Fossland Per Einar Weiseth Styrets leder Nestleder Styremedlem

Margunn Ebbesen Ragnar Ørdal Bjørn Asle Hynne Styremedlem Styremedlem Adm. banksjef

KONTANTSTRØM

Kontantstrømoppstilling - direkte metode	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-654 157	-406 196
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	358 337	289 791
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	419 393	719 387
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-192 081 -3 123	-117 903 -2 282
Avgifter til Bankenes Sikringsfond og renter skatteoppgjøret	0	-21 326
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner	17 861	12 355
Renteutbet. på gjeld til/renteinnbet. på innskudd fra kredittinst.	-10 538	-61 985
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	24 112	19 155
Netto provisjonsinnbetalinger	24 309	20 175
Netto endring andre fordringer	-20 461	0
Utbetalinger til drift	-80 949	-69 329
Betalt skatt	-25 563	-12 966
Utbetalte gaver	-1 200	-1 000
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-144 059	367 876
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-1 045	-929
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-8 848	-12 621
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	24 866	15 586
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	2 288	2 853
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	17 260	4 889
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 25 000		-180 960
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	0	0
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	0	0
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-41 088	-35 810
Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner	0	0
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	0	0
Renter på gjeld til kredittinstitusjonar	-3 254	-2 957
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån	40 000	0
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån	0	0
Utbetaling ved forfall ansvarlig lån	0	0
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-4 992	-2 990
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital	30 000	0
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital	0	0
Renter på fondsobligasjon	-4 900	-3 270
Kjøp og salg av egne aksjer	0	0
Emisjon av egenkapitalbevis	0	0
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-15 568	-11 243
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	25 198	-237 230
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-101 600	135 535
Likviditetsbeholdning 1.1	398 243	262 708
Likviditetsbeholdning 31.12	296 643	398 243
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	80 732	166 783
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	215 911	231 460
Likviditetsbeholdning	296 643	398 242

EGENKAPITALOPPSTILLING

		Innskutt egenkapital					Opptjent egenkapital
				Egenkapitalbevis Annen innskutt EK Overkursfond Kompensasjonsfo nd	Hybridkapital	Sparebankens fond	Utjevningsfond	Fond for urealiserte	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Tall i tusen kroner								gevinster*
Egenkapital 31.12.2024	172 976	35	1 224	966	40 000	481 478	21 582	8 178	15 997	742 436
Resultat etter skatt					4 900	47 116	4 112		16 868	72 995
Verdiendring finansielle eiendeler over utvidet resultat								5 369		5 369
Verdiendring utlån til virkelig verdi								621		621
Totalresultat 31.12.2024		0 0		0 0	4 900	47 116	4 112	5 990	16 868	78 985
Transaksjoner med eierne								-2 307		-2 307
Utbetalt utbytte og utdelinger									-16 768	-16 768
Utstedelse av ny hybridkapital					30 000					30 000
Utbetalte renter hybridkapital					-4 900					-4 900
Realisert gevinst/tap omfordelt fra fond for urealiserte gevinster						23	9	-32		0
Endring egne egenkapitalbevis										0
Andre egenkapitaltransaksjoner										0
Egenkapital 31.12.2024	172 976	35	1 224	966	70 000	528 617	25 703	11 829	16 097	827 446

Egenkapital 01.01.2023	172 976	35	1 224	966	40 000	434 439	16 040	8 288	11 449	685 416
Resultat etter skatt					3 270	47 040	5 542	3 724	16 768	76 343
Verdiendring finansielle eiendeler over utvidet resultat								-3 996		-3 996
Verdiendring utlån til virkelig verdi								162		162
Totalresultat 31.12.2023	172 976	35	1 224	966	43 270	481 478	21 582	8 178	28 216	72 510
Utbetalt utbytte og utdelinger									-12 243	-12 243
Utstedelse av ny hybridkapital										0
Utbetalte renter hybridkapital					-3 270					-3 270
Realisert gevinst/tap omfordelt fra fond for urealiserte gevinster										0
Egenkapitalemisjon										0
Andre egenkapitaltransaksjoner									24	24
Egenkapital 31.12.2023	172 976	35	1 224	966	40 000	481 478	21 582	8 178	15 997	742 436

Fond for urealiserte gevinster består av verdiendring knyttet til strategiske aksjer vurdert til virkelig verdi.

Foreslått utbytte utgjør 9,0 kr pr. egenkapitalbevis

	2024	2023
Foreslått utbytte	15 568	15 568

NOTER

Note 1 - Generell info - rettvisende bilde

Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2024. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse.

I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Konsolidering

Aasen Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Investering i datterselskap som alene eller sammen med andre vurderes som uvesentlig, kan unnlates konsolidering. Banken vurderer eierskapet i datterselskapet som uvesentlig for gruppens finansielle stilling, inntjening og kontantstrømmer, og dermed ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukernes behov, herunder beslutninger på bakgrunn av finansiell informasjon. Banken vurderer kriteriene for unnlatelse av konsolidering på hvert rapporteringstidspunkt.

Note 2 - Regnskapsprinsipper

RESULTATPOSTER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til IFRS.

Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Aasen Sparebank.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode på utlån vurdert til amortisert kost. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi resultatføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer over utvidet resultat ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Aasen Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter - klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost (AC)
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat (FVTPL)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL)
• Amortisert kost (AC)

IFRS 9 regulerer at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til boligkredittforetak som har belåningsgrad under 60%. Banken har klassifisert utlån med pant i bolig som kan overføres til Verd Boligkreditt til virkelig verdi over utvidet resultat.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. De egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer og foretatt i 2021 eller senere, er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Øvrige aksjer er klassifisert over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller.

Observerbare markedspriser for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller benyttes i den grad disse er tilgjengelige. Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet. Hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

Nedskrivningsmodell i banken

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x FtF x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Bankens PD-modell er utviklet av SDC og Experian. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 8-11.

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har ikke overtatte eiendommer per utgangen av regnskapsåret.

Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Valuta

Presentasjonsvaluta er norske kroner. Dette er også bankens funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.24.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Nedskrivning av varige driftsmidler

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi med fratrekk av salgskostnader.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

Banken følger prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer. En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden medfører at husleiekostnader ikke regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning på bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende leieforpliktelse i resultatregnskapet. Balansen økes av foretakets innregnede eiendeler (bruksrettigheter) og leieforpliktelser. Bankens IT-avtaler er ikke vurdert å falle inn under IFRS 16 siden disse er basert på kjøp av kapasitet som ikke er fysisk adskilt og dermed ikke identifiserbare. Leieperioden blir beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Banken innregner ikke den variable kostnaden knyttet til indeksjustering da dette utgjør små endringer. Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende bruksrettighet til et beløp som reflekterer verdien av eiendelen ved førstegangsanvendelse. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.. Banken benytter unntaksbestemmelsen for kortsiktige leieavtaler under 12 mnd og leie av eiendeler med lav verdi (ikke balanseføring, men løpende kostnadsføring).

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2014 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring. Formuesskatt presenteres som driftskostnad.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte

skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat.

LANGSIKTIG GJELD

Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over- /underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Eventuell beholdning av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje i balansen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som reduksjon i skattekostnad.

FORESLÅTT UTBYTTE

Foreslått utbytte klassifiseres som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet i generalforsamling. Foreslått utbytte blir hensyntatt i bankens beregning av kapitaldekning etter gjeldende regelverk.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, investerings-, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og

eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.

Note 3 - Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

Nedskrivninger på utlån og garantier

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD) samt makrofaktor (forventninger til fremtiden (FtF)).

Se note 13 for sensitivitetsberegninger.

Banken beregner tapsavsetning etter IFRS-regelverket herunder ECL-modellens statistiske predikering av tap. Banken har en tilleggsavsetning til modellen på 4,6 MNOK pr 31.12.24.

Virkelig verdi i ikke aktive markeder

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er

vurdert periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Note 4 – Risikostyring

Aasen Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen, som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt.

Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko (herunder markedsrisiko, renterisiko), operasjonell risiko og bærekrafts- og miljørisiko i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk og omdømmerisiko). Risiko vurderes etter en skala bestående av fire nivåer: lav, middels, høy og ikke klassifisert risiko.

Kredittrisiko er omhandlet i note 8, likviditetsrisiko i note 14, renterisiko i note 17 og markedsrisiko i note 16.

Bankens risikoområder:

Operasjonell risiko

Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle

risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Strategisk risiko

Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår.

Compliance (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, og vil også øke fremover. Banken implementerer rutiner og retningslinjer løpende for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Forretnings- og omdømmerisiko

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Omdømmerisiko er risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens omdømme svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er foretatt etter samme prinsipp som foregående år. Det er foretatt systematisk gjennomgang av alle tiltak som banken har iverksatt for å redusere risiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

Miljø- og bærekraftsrisiko

Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer som kan føre til økt kredittrisiko og finansielle tap, samt omdømmerisiko og konsekvenser for finansiering. Overgangsrisiko vurderes som mest relevant risiko for banken, da det gjelder risiko knyttet til samfunnets tilpasning til klimaendringer, nye reguleringer, ny teknologi og endret etterspørsel fra investorer og forbrukere.

Note 5 – Kapitaldekning

Summen av minstekravet til ren kjernekapital og bufferkrav er regulert av regulatoriske krav. Banken har selv en prosess for å vurdere det samlede kapitalbehovet, hvilket bygger på bankens risikoprofil (ICAAP-prosessen). Banken har fastsatt pilar-2 krav på 2,6% på konsolidert nivå. Vedtaket ble gjeldendende fra 31.05.2022. Styret har i bankens ICAAP-prosess satt følgende minimumskrav for bankens kapitaldekning(konsolidert) i 2024:

Ren kjernekapital:	16,5%

Kjernekapitaldekning: 18,5%

Kapitaldekning: 21,1%

	Kapitaldekning morbank	Kons. kap.dekn. inkl. andel i samarb.gruppe
(beløp i hele 1000 kr)	2024	2023	2024	2023
Grunnfond/sparebankens fond	528 617	481 478
Fond for urealiserte gevinster (FUG)	11 828	8 178
Overkursfond	1 224	1 224
Utjevningsfond	25 703	21 582
Kompensasjonsfond	966	966
Annen egenkapital	-736	-736
Egenkapitalbevis	172 976	172 976
Sum egenkapital	740 578	685 669	738 649	684 390
Immaterielle eiendeler	0	0	-345	-410
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-638	-640	-726	-837
Fradrag i ren kjernekapital	-101 590	-120 128	-7 592	-7 564
Ren kjernekapital	638 350	564 900	729 986	675 579
Fondsobligasjoner	70 000	40 000	84 512	50 686
Fradrag i kjernekapital
Sum kjernekapital	708 350	604 900	814 499	726 266
	95 290	55 000	113 715	68 039
Ansvarlige lån (tilleggskapital)	0	-1 043
Fradrag i tilleggskapital Netto ansvarlig kapital	803 640	658 857	928 214	794 305

(beløp i hele 1000 kr)	2024	2023	2024	2023
Eksponeringskategori (vektet verdi)
Stater	0	0	17	0
Lokale og regionale myndigheter	22 683	23 343	29 203	34 447
Offentlige eide foretak	0	0	5	4
Institusjoner	48 896	50 591	28 742	49 021
Foretak	190 427	214 090	255 397	274 121
Massemarked	198 419	269 105	256 991	325 570
Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom	2 116 635	1 703 473	2 763 001	2 407 664
Forfalte engasjement	62 533	34 276	66 516	36 285
Høyrisiko-engasjement	64 532	121 058	64 532	121 058
Obligasjoner med fortrinnsrett	24 774	15 438	32 745	30 300
Fordringer på institusjoner med kortsiktig rating	20 124	28 969	20 124	28 969
Egenkapitalposisjoner	88 227	84 629	43 222	42 394
Øvrige engasjement	68 867	43 062	73 388	47 110
CVA-tillegg	0	0	6 542	13 961
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2 906 117	2 588 034	3 640 425	3 410 904
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	302 842	258 355	318 156	274 675
Sum beregningsgrunnlag	3 208 959	2 846 389	3 958 581	3 685 579
Kapitaldekning i %	25,04 %	23,15 %	23,45 %	21,55 %
Kjernekapitaldekning	22,07 %	21,25 %	20,58 %	19,71 %
Ren kjernekapitaldekning i %	19,89 %	19,85 %	18,44 %	18,33 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	10,29 %	9,81 %	9,08 %	8,48 %
Beregningsgrunnlaget i % av forvaltningskapitalen	47,39 %	45,90 %

Konsolidering av samarbeidende grupper

Aasen Sparebank har samarbeidsavtaler med Verd Boligkreditt og Brage Finans. I tillegg løper bankens samarbeid med Eika Boligkreditt videre i tråd med bankens forfallsprofil.

Banken har pr 31.12.24 en eierandel på 3,67% i Verd Boligkreditt AS og på 0,66% i Brage Finans AS. I tillegg har banken en eierandel på 0,72% i EBK.

Note 6 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån - totalt
2024
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	3 650 071	22 625	-	2 800 626	3 672 695
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	1 489 711	335 992	-	-	1 825 703
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	93 057	144 036	-	-	237 093
Misligholdt	-	-	67 908	-	67 908
Sum brutto utlån	5 232 838	502 653	67 908	2 800 626	5 803 400
Nedskrivninger	-2 377	-18 180	-11 695	-	-32 252
Sum utlån til balanseført verdi	5 230 461	484 473	56 213	2 800 626	5 771 148

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Privatmarked
2024		Herav utlån til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 825 944	7 144		2 800 626	2 833 087
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	388 852	76 370			465 222
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	17 003	46 232			63 235
Misligholdt	-	-	24 983		24 983
Sum brutto utlån	3 231 799	129 746	24 983	2 800 626	3 386 528
Nedskrivninger	-878	-558	-5 548		-6 984
Sum utlån til bokført verdi	3 230 921	129 188	19 436	2 800 626	3 379 544

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarked inkl. borettslag
2024				Herav utlån til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	824 127	15 481			839 608
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	1 100 859	259 623			1 360 481
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	76 054	97 804			173 858
Misligholdt	0	0	42 925		42 925
Sum brutto utlån	2 001 040	372 908	42 925	0	2 416 872
Nedskrivninger	-1 499	-17 622	-6 147		-25 268
Sum utlån til bokført verdi	1 999 541	355 286	36 778	0	2 391 604

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier - totalt

Privatmarked

2024				Herav til	Sum
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	197 534	9 128			206 662
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	127 046	5 615			132 661
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	413	3 187			3 600
Misligholdt	1	0	582		583
Sum ubenyttede kreditter og garantier	324 994	17 930	582	0	343 506
Nedskrivninger	-117	-539	- 2		-658
Netto ubenyttede kreditter og garantier	324 877	17 392	579	0	342 848

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

2023 Pr. gruppe finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 Herav utlån til virkelig verdi Sum utlån Lav risiko (PD 0,00 - 0,49) 3 095 152 56 910 - 2 496 196 3 152 062 Middels risiko (PD 0,50 - 2,99) 1 380 214 417 555 - - 1 797 770 Høy risiko (PD 3,00 - 99,99) 34 426 118 202 - - 152 628 Misligholdt - - 50 291 - 50 291 Sum brutto utlån 4 509 792 592 668 50 291 2 496 196 5 152 751 Nedskrivninger -4 736 -14 467 -13 804 - -33 007 Sum utlån til balanseført verdi 4 505 056 578 201 36 487 2 496 196 5 119 745 Brutto utlån - totalt Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

2023				Herav utlån til
Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	2 548 663	21 089		2 496 196	2 569 752
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	269 645	63 558			333 203
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	13 745	27 282			41 027
Misligholdt			20 743		20 743
Sum brutto utlån	2 832 053	111 929	20 743	2 496 196	2 964 724
Nedskrivninger	-1 270	-365	-5 554		-7 189
Sum utlån til bokført verdi	2 830 783	111 564	15 189	2 496 196	2 957 536

Bedriftsmarked inkl. borettslag
Herav utlån til
Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
				582 310
1 110 569	353 997			1 464 567
20 681	90 921			111 601
		29 549		29 549
1 677 739	480 739	29 549	0	2 188 027
-3 466	-14 102	-8 250		-25 818
1 674 273	466 637	21 299	0	2 162 209
	546 489	35 821

Uben. kred. og gar. fordelt på nivå for kredittkvalitet

Ubenyttede kreditter og garantier - totalt

2023 Pr. gruppe finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav til virkelig verdi	Sum eksponering
Lav risiko (PD 0,00 - 0,49)	143 645	3 740			147 385
Middels risiko (PD 0,50 - 2,99)	21 044	20 734			41 778
Høy risiko (PD 3,00 - 99,99)	227	801			1 029
Misligholdt			189		189
Sum ubenyttede kreditter og garantier	164 916	25 276	189	0	190 380
Nedskrivninger	-104	-316	-67		-487
Netto ubenyttede kreditter og garantier	164 812	24 960	122	0	189 893

Note 7 – Fordeling utlån

Utlån fordelt på fordringstyper	2024	2023
Kasse-, drifts- og brukskreditter	267 762	188 404
Byggelån	180 335	150 599
Nedbetalingslån	5 355 302	4 813 748
Brutto utlån og fordringer på kunder	5 803 400	5 152 751
Nedskrivning steg 1	-2 377	-4 736
Nedskrivning steg 2	-18 180	-14 467
Nedskrivning steg 3	-11 696	-13 804
Netto utlån og fordringer på kunder	5 771 147	5 119 744
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	603 023	795 490
Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS	1 217 172	1 007 199
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt	7 591 342	6 922 433

Brutto utlån fordelt på geografi	2024	2023
Verdal	2 079 191	1 898 487
Levanger	2 078 350	1 852 137
Trondheim	510 231	390 495
Inderøy	292 901	271 295
Frosta	283 420	216 151
Stjørdal	104 855	96 576
Steinkjer	123 159	92 661
Andre	331 293	334 949
Sum	5 803 400	5 152 751

Note 8 – Kredittforringede lån

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid til forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerhetsverdier. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• Pant i fast eiendom
• Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• Fordringer og varelager
• Pant i bankinnskudd
• Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• Kausjonister

Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi og policy. Det er utarbeidet kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betalingsevne for kunder som innvilges kredit, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.

Mislighold

Endringer i kapitaldekningsregelverket innebærer at banken i 2021 implementerte en ny definisjon av mislighold.

Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager. En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt. I slike tilfeller vil kunden bli tapsmarkert og det blir gjennomført en individuell vurdering av nedskrivningsbehovet.

Etter den nye definisjonen, som benyttes både for regulatorisk rapportering, intern risikostyring og regnskapsrapportering, klassifiseres en kunde som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har ett overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.

• o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
• o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken eller er i karens etter tidligere mislighold (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Øvrige kredittforringede engasjement

Øvrige kredittforringede engasjement er engasjementer som ikke er misligholdt etter definisjonen over, men hvor det foreligger objektive bevis for tapsrisiko.

Eksponering ved mislighold (EAD)

Eksponering ved mislighold (EAD) er utviklet og beregnes av SDC og avhenger av type produkt, engasjementene deles inn i tre hovedprodukter:

• Lån
• Kreditter og rammer
• Garantier

For lån benyttes fremtidige terminbeløp til å beregne EAD hvor det er summen av de neddiskonterte terminbeløpene som utgjør EAD. EAD avhenger av hvorvidt lånet er i steg 1 eller 2. EAD i steg 1 tilsvarer den neddiskonterte verdien av fremtidige avdrag og renter neste 12 måneder, hvor restgjelden legges til kontantstrømmen om 12 måneder. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Konverteringsfaktoren for kredittprodukter og lånegarantier er lik 100 %, mens den er lik 50 % for betalingsgarantier, kontraktsgarantier og andre garantier

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Tap ved mislighold (LGD)

Tap gitt mislighold (LGD) er utviklet i SDC og beregnes basert på historiske observerte tap som SDC har samlet. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

Følgende formel benyttes for å beregne LGD:

• LGD = LGD_B x Blancofaktor

Blankofaktoren angir andelen av en eksponering som ikke dekkes av sikkerheter. Faktoren beregnes på alle eksponeringer ut fra nedenstående formel, hvor EAD angir eksponeringen og CLT angir sikkerheten:

• Blankofaktor = (EAD – CLT) / EAD

LGD Blanko (LGD_B) blir beregnet for hvert land og kundetype (privat og bedrift) og er basert på de faktiske eksponeringer (EAD), sikkerheter (CLT) og tap (LOSS) på den misligholdte porteføljen. Akkumulert mislighold angis som andel av usikret eksponering:

• LGD_B = LOSS / (EAD – CLT)

For å unngå at enkeltengasjementer ender med en LGD på 0% har banken valgt å legge inn et gulv for LGD på 3,75% for PM-kunder og 11,00% for BM-kunder.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. En eksponering er definert som å være i mislighold dersom et eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

• Eksponeringer/låntakere er i restanse med et beløp, som overstiger både en absolutt og en relativ grenseverdi i 90 påfølgende kalenderdager
• Lånetakeren er registrert med UTP (Unlikely To Pay) av banken
• Eksponeringen/låntakeren er smittet av en annen eksponering/låntaker som er i mislighold etter de nevnte kriterier
• Eksponeringen/låntakeren er fortsatt i karensperiode etter tidligere mislighold.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD12mnd). Totalmodellen består videre av to undermodeller, en adferdsmodell og en søknadsscoremodell, som vektes ulikt basert på varighet av kundeforhold og påløpt tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den søknadsscoremodellen ved opprettelse av nytt kundeforhold og kunden ikke har hatt kundeforhold i banken tidligere, samt eksisterende kunder hvor kundeforholdet er kortere enn to måneder. Dette beskrives nærmere i dokumentasjon av risikoklassifiseringsmodellene.

Søknadsscoremodell angir PD12mnd basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier

direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Adferdsmodellen angir PD12mnd basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft.

Modellene er bygd slik at kunden vurderes etter en rekke variabler, for hver variabel får kunden poeng og jo høyere samlet poeng en kunde tilegnes jo lavere PD får kunden

PDliv er sannsynligheten for at kunden går i mislighold over hele engasjementets forventede løpetid. PDliv beregnes basert på en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid. PDliv beregnes på bakgrunn av en kundes risikoklasse, herunder bestemt av kundens PD12mnd, og engasjementets forventede løpetid.

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller. Hvert år valideres henholdsvis PD- og LGD-modellen, hvor Experian utfører valideringen av den generiske PD-modellen, mens SDC utfører valideringen av atferdsmodellen under PD og LGD-modellen. Vektet PD valideres av Risiko- og modellkomite i LOKALBANK.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For engasjement med PD ini mindre enn 1 %:

• PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement med PD ini større enn eller lik 1 %:

• PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko:

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Etter IFRS 9-standarden skal det tas høyde for flere mulige fremtidsscenarioer som kan påvirker tapene framover i tid. Det er ikke spesifisert en konkret tilnærming til dette utover at det skal gi et mest mulig forventningsrett resultat og at kostnad og kompleksitet i modelleringen må avveies mot den mulige forbedringen i presisjon.

I SDC sin ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Denne kan spesifiseres på bransjer. Det er utfordrende å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. LOKALBANK reviderte i 2023 makromodellen som prognostiserer misligholdsannsynlighet ved input fra makrovariabler. Modellen ble implementert i banken pr 31.12.2023.

Input til makromodellen er basert på prognoser fra Finanstilsynet som fremkommer av tabellen nedenfor, fordelt på ulike scenarier som en vektet makrofaktor (FtF) og justert makrofaktor tilknyttet PD-liv.

			Justert makrofaktor PD-liv endring fom
			31/12-2023	Justert FTF
	Vekting	FTF
Stress
Finanstilsynet	5 %	6,83
Basis
Finanstilsynet	40 %	2,93
As is	45 %	1,0
Bedre enn As Is	10 %	0,5
		2,01	232 %	0,87

Personmarked

	År 1	År 2	År 3	År 4	År 5+	År 6+
Fastsatt FTF	0,87	0,87	0,87	0,87	0,87	0,87

Bedriftsmarked

			Justert makrofaktor PD-liv endring fom 31/12-2023	Justert FTF
	Vekting	FTF
Stress		6,60
Finanstilsynet	5 %
Basis		2,91
Finanstilsynet	40 %
As is	45 %	1,00
Bedre enn As Is	10 %	0,50
		2,00	294 %	0,68

	År 1	År 2	År 3	År 4	År 5+	År 6+
Fastsatt FTF	0,68	0,68	0,68	0,68	0,68	0,68

Banken har i tillegg lagt inn en høyere makrofaktor for bransjene «utvikling av byggeprosjekter» samt bygg og anlegg»:

	År 1	År 2	År 3	År 4	År 5+	År 6+
Fastsatt FTF	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00

Nedskrivninger i steg 3

Banken gjennomgår bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Banken har etablert egne retningslinjer for misligholds- og tapsvurdering og foretar kvartalsvis en gjennomgang av avsetningsbehovet for engasjementer med betalingsmislighold eller indikasjoner på UTP. Avsetningene for forventet kredittap i steg 3 beregnes som nåverdien av forventet fremtidig kontantstrøm.

Bankens tapsavsetninger er et estimat, og foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene.

ÅRSRAPPORT 202 4

Kredittforringede engasjement	2024	2023
Brutto misligholdte engasjement - over 90 dager	24 131	11 006
Nedskrivning steg 3	5 003	2 579
Netto misligholdte engasjement	19 128	8 427
Andre kredittforringede engasjement	44 346	39 374
Nedskrivning steg 3	6 738	11 225
Netto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement	37 607	28 149
Netto misligholdt og kredittforringede engasjement	56 735	36 576

Kredittforringede engasjement fordelt etter sikkerheter

	2024			2023
Sikkerhetskategori	Beløp	%	Beløp	%
Utlån med pant i bolig og næringseiendom	67 096	98,0 %	49 825	98,9 %
Utlån med pant i annen sikkerhet	1 381	2,0 %	555	1,1 %
Utlån til offentlig sektor		0,0 %		0,0 %
Utlån uten sikkerhet		0,0 %		0,0 %
Ansvarlig lånekapital		0,0 %		0,0 %
Sum kredittforringede engasjement	68 477	100,0 %	50 380	100,0 %

2024

	Brutto		Netto
	kredittforringede	Nedskrivning	kredittforringede
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	steg 3	engasjement
Personmarkedet	24 990	5 636	19 354
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	43 486	6 105	37 381
Industri			0
Elektrisitet, gass, damp, vann			0
Bygg og anlegg			0
Varehandel			0
Eiendomsdrift/-omsetning			0
Øvrige næringer			0
Sum	68 477	11 741	56 735

	Brutto kredittforringede	Nedskrivning	Netto kredittforringede
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	steg 3	engasjement
Personmarkedet	20 783	5 554	15 229
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	22 002	4 500	17 502
Industri			0
Elektrisitet, gass, damp, vann			0
Bygg og anlegg	7 595	3 750	3 845
Varehandel			0
Eiendomsdrift/-omsetning			0
Øvrige næringer			0
Sum	50 380	13 804	36 576

Banken har i 2024 ingen lån i steg 3 som er misligholdt hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen. Banken har 6,8 MNOK i engasjement med konstaterte tap som fortsatt inndrives. Inntektene fra denne aktiviteten føres som en reduksjon av nedskrivninger.

Note 9 – Forfalte og kredittforringede lån

	Ikke forfalte	Under 1	Over 1 t.o.m. 3	Over 3 t.o.m. 12	Over 1	Sum forfalte	Kreditt forringede	Sikkerhet for kreditt
	lån	mnd.	mnd	mnd.	år	lån	eng.	forringede eng.
2024
Privatmarkedet	3 361 537	0			24 990	24 990	19 354	19 354
Bedriftsmarkedet	2 373 386	0			43 486	43 486	37 381	37 381
Totalt	5 734 923	0	0	0	68 477	68 477	56 735	56 735
2023
Privatmarkedet	2 944 023	0	6 046	2 612	12 043	20 701	15 229	15 229
Bedriftsmarkedet	2 158 348	0	0	0	29 679	29 679	21 347	21 347
Totalt	5 102 371	0	6 046	2 612	41 722	50 380	36 576	36 576

Note 10 – Eksponering på utlån

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko.

Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder, uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ikke opptrukne kredittrammer.

2024			Brutto Nedskr. Nedskr. Nedskr.		Uben.					Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr. Maks kreditt
Tall i hele 1000 kr	utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	3 386 528	-895	-495	-5 594	160 313	791	-18	- 7	- 1	3 540 622
Borettslag	877 833	-382	0	0	0	0	0	0	0	877 451
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	572 462	-626	-1 617	-6 147	30 483	254	-15	-193	- 1	594 600
Industri	2 917	- 2	0		825	1 600				5 339
Elektrisitet, gass, damp, vann	18 514	- 2	-413		0	0				18 098
Bygg og anlegg	458 184	-340	-531		95 952	12 857	-69	-250		565 803
Varehandel, rep. motorvogner	47 752	-22	-460		2 880	1 573				51 723
Eiendomsdrift/-omsetning	371 913	-142	-2 931		17 405	3 280	- 7	-38		389 479
Transport og lagring	9 956	-16	-146		1 773	1 808				13 375
Øvrige næringer	57 340	34	-6 924		10 890	823		-60		62 103
Tilleggsavsetning			-4 600			0				-4 600
Sum bedriftsmarkedet	1 539 039	-1 117	-17 622	-6 147	160 208	22 195	-90	-541	-1	1 700 522
Sum eksponering	5 803 400	-2 394	-18 117	-11 741	320 521	22 986	-108	-548	-2	6 118 595

2023		Brutto Nedskr. Nedskr. Nedskr.			Uben.			Garan- Nedskr. Nedskr. Nedskr.		Maks kreditt
Tall i hele 1000 kr	utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	tier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	2 964 724	-1 300	-365	-5 557	113 755	0	-29	- 7	-67	3 071 155
Borettslag	739 956	-1 094	-1 299	0	461	0	0	0	0	738 025
Bedriftsmarkedet:
Primærnæringer	546 517	-946	-3 046	-5 000	23 122	254				560 901
Industri	3 651	- 1	-23	0	825	20				4 471
Elektrisitet, gass, damp, vann	18 527	-39	-10	0	395					18 873
Bygg og anlegg	307 688	-504	-2 284	-3 247	25 527	4 809	-74	-310		331 605
Varehandel, rep. motorvogner	35 523	-22	-981	0	3 364	700				38 585
Eiendomsdrift/-omsetning	474 947	19	-1 189	0	18 695	2 857				495 329
Transport og lagring	10 181	- 2	-80	0	1 756	2 193				14 048
Øvrige næringer	51 037	-847	-590	0	2 801	1 061				53 462
Tilleggsavsetning			-4 600							-4 600
Sum bedriftsmarkedet	1 448 071	-2 343	-12 804	-8 247	76 485	11 894	-74	-310	0	1 517 272
Sum eksponering	5 152 751	-4 736	-14 467	-13 804	190 701	11 894	-103	-316	-67	5 326 453

Sikkerheter

Banken benytter sikkerheter for å redusere kredittrisikoen.

Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:

• Pant i fast eiendom
• Registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør
• Fordringer og varelager
• Pant i bankinnskudd
• Finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner
• Kausjonister

Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.

Sikkerhetens verdi fastsettes til virkelig verdi med forhåndsbestemt % - fradrag, avhengig av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges i utgangspunktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning.

Risikoklassifisering og måling av risiko

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser.

Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje.

Utlånsvolumet er delt i 10 risikoklasser, hvor gruppe 1-3 representerer liten risiko og hvor 8-10 er lån med høy risiko. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko.

Banken deler engasjementene inn i risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdte engasjementer. Tabellen under viser intervaller for de ulike risikoklassene for henholdsvis privat og bedrift:

Privat:

Risiko klasse	Risikogruppe	Misligholdssannsynlighet i % (PD) - Privat
1		0.0000-0.0799
2	Lav risiko	0.0800-0,1599
3		0.1600-0.2299
4		0.2300-0.2499
5		0,2500-0,3099
6		0.3100-0,4999
7	Middels risiko	0.5000-0.9399
8		0.9400-2.9999
இ		3,0000-17,860
10	Høy risiko	17,8700-99,9999
11	Misligholdt	Kunden er i mislighold

Bedrift:

Risiko klasse	Risikogruppe	Misligholds-sannsynlighet i % (PD) - Bedrift
1		0,0000-0,1799
2	Lav risiko	0.1800-0,3699
3		0.3700-0,4999
4	Middels risiko	0,5000-0,8399
5		0.8400-1.2099
6		1.2100-1.4599
7		1,4600 - 1,8699
8		1,8700-2,9999
ਰੇ		3.0000-9.5199
10	Høy risiko	9,5200-99,9999
11	Misligholdt	Kunden er i mislighold

Note 11 – Nedskrivninger, tap, finansiell risiko

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssansynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditttap over forventet levetid i steg 2 og steg 3
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Bankens totale avsetning til tap på utlån og ubenyttede kreditter i steg 1, 2 og 3 er på 32,9 MNOK pr 31.12.2024 (33,5 MNOK pr 31.12.2023).

Personmarked

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	1 270	364	5 554	7 188
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	7	-74	-156	-223
Overføringer til steg 2	-25	208	0	183
Overføringer til steg 3	-33	-47	337	257
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	30	3	180	213
Utlån som er fraregnet i perioden	-310	-141	-271	-722
Konstaterte tap			-360	-360
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-234	47	-65	-252
Andre justeringer	191	135	375	701
Økte nedskr., utover de modellberegnede				0
Nedskrivninger personmarkedet pr. 31.12.2024	895	495	5 594	6 985

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	2 832 053	112 029	20 643	2 964 725
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	40 053	-39 910	-143	0
Overføringer til steg 2	-68 537	68 537	0	0
Overføringer til steg 3	-4 007	-3 260	7 266	0
Nye utlån utbetalt	1 610 395	22 592	3	1 632 990
Utlån som er fraregnet i perioden	-1 178 158	-30 243	-3 146	-1 211 547
Konstaterte tap			360	360
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2024	3 231 799	129 746	24 983	3 386 528

Bedriftsmarked og borettslag

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet inkl. borettslag 12 mnd. tap		Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	3 466	14 103	8 250	25 819
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	277	-5 610	0	-5 333
Overføringer til steg 2	-493	6 024	0	5 530
Overføringer til steg 3	0	-311	1 604	1 292
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	259	356	0	615
Utlån som er fraregnet i perioden	-705	-1 434	0	-2 139
Konstaterte tap			-4 792	-4 792
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1 620	4 495	1 460	4 335
Andre justeringer	315		-375	-59
Økte nedskr., utover de modellberegnede				0
Nedskrivninger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	1 499	17 622	6 147	25 268

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet inkl borettslag	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2024	1 677 739	480 848	29 440	2 188 027
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	-181 729	-97 451	0	-279 180
Overføringer til steg 2	0	-21 647	-36 180	-57 826
Overføringer til steg 3		-103 126	- 6	-103 132
Nye utlån utbetalt	505 030	114 283	57 422	676 735
Utlån som er fraregnet i perioden				0
Konstaterte tap			-7 751	-7 751
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2024	2 001 040	372 908	42 925	2 416 872

Ubenyttede kreditter og garantier

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	104	316	65	485
Overføringer:
Overføringer til steg 1	11	-151	0	-141
Overføringer til steg 2	-20	253	0	233
Overføringer til steg 3	0	0	2	2
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	36	202	0	238
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-47	-136	- 3	-187
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-38	3	0	-35
Andre justeringer	73	52	-62	63
Nedskrivninger pr. 31.12.2024	117	539	2	658

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2024	164 916	25 276	189	190 381
Overføringer:
Overføringer til steg 1	10 823	-10 823	0	0
Overføringer til steg 2	-9 843	9 843	-575	-575
Overføringer til steg 3	- 6	-575	-580	-1 161
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	187 740	3 106	0	190 846
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-28 636	-8 898	1 548	-35 986
Brutto eksponering pr. 31.12.2024	324 994	17 930	582	343 506

Akkumulerte nedskrivninger og brutto eksponering on- og off balance

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulerte nedskrivninger balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivninger pr. 01.01.2024	4 840	14 783	13 865	33 488
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	295	-5 836	-156	-5 697
Overføringer til steg 2	-539	6 485	0	5 945
Overføringer til steg 3	-33	-358	1 943	1 552
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	289	360	180	829
Utlån som er fraregnet i perioden	-1 015	-1 575	-271	-2 861
Konstaterte tap	0	0	-5 152	-5 152
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-1 891	4 545	1 395	4 048
Andre justeringer	579	188	-65	702
Økte nedskr., utover de modellberegnede	0	0	0	0
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	36	202	0	238
Nedskr. på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-47	-136	4	-180
Akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2024	2 512	18 657	11 742	32 911

2024	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Akkumulert brutto eksponering balanse-/utenombalanseposter	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto eksponering pr. 01.01.2024	4 674 708	618 153	50 272	5 343 133
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	-130 853	-148 184	-143	-279 180
Overføringer til steg 2	-78 380	56 733	-36 754	-58 401
Overføringer til steg 3	-4 013	-106 960	6 680	-104 293
Nye utlån utbetalt	2 115 425	136 875	57 425	2 309 725
Utlån som er fraregnet i perioden	-1 178 158	-30 243	-3 146	-1 211 547
Konstaterte tap	0	0	-7 751	-7 751
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	187 740	3 106	0	190 846
Ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-28 636	-8 898	1 548	-35 986
Akkumulert brutto eksponering pr. 31.12.2024	5 557 833	520 583	68 131	6 146 546

Individuelle avsetninger

Individuelle nedskrivninger (steg 3) på utlån og garantier 2024	2023
Steg 3 - Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden 13 804	18 260
Steg 3 - Økte individuelle nedskrivninger i perioden 1 660	2 450
Steg 3 - Nye individuelle nedskrivninger i perioden 1 500	0
Steg 3 - Tilbakeføring av individuelle nedskr. fra tidligere perioder -272	-1 365
Steg 3 - Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for -4 996	-5 542
Individuelle nedskrivninger (steg 3) ved slutten av perioden 11 696	13 804

Avstemming tapskostnad

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	2024	2023
Steg 1 - Periodens endring i forventet tap på utlån	-2 483	987
Steg 2 - Periodens endring i forventet tap på utlån	3 960	3 282
Steg 3 - Periodens endring i tap på utlån	-2 263	-4 560
Steg 3 - Periodens konst. tap som det tidligere er foretatt nedskr. for	4 996	5 542
Steg 3 - Renter på individuelt nedskrevne lån	-488	-389
Steg 3 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	-193	-206
Tapskostnader i perioden	3 529	4 656

Note 12 – Store engasjement

Pr. 31.12.2024 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 9,5 % (2023: 7,8 %) av brutto engasjement.

Banken har ingen konsoliderte kredittengasjement som blir rapportert som store engasjement, dvs at engasjementene utgjør mer enn 10,0 % av bankens netto kjernekapital. Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 16% av netto kjernekapital.

	2024	2023
10 største engasjement	553 928	401 160
Totalt brutto engasjement	5 803 400	5 152 751
i % av brutto engasjement	9,54 %	7,79 %
Netto kjernekapital	708 350	604 900
i % av netto kjernekapital	78,20 %	66,32 %
Største engasjement utgjør	16,01 %	10,20 %

Engasjementene inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer og garantier før fradrag.

Note 13 – Sensitivitet

Beskrivelse av scenarioene:

Basis

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Basis	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4
Steg 1	2 494	2 745	2 678	2 664	2 359
Steg 2	18 675	30 463	22 502	19 553	16 304

Note 14 - Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser ved forfall samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker dramatisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

Det er i hovedsak 3 områder som har innvirkning på bankens likviditetsrisiko:

• 1) Balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpshastighet og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.
• 2) Likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.
• 3) Kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige elementer i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet.

Banken har interne måltall for likviditet, herunder likviditetsbuffer, som periodisk legges frem for styret. Banken har i likviditetspolicy en innskuddsdekning 1 på minimum 75 %, og denne er ved årets utgang 85,9% (88,6%). Innskuddsdekning inkl. lån overført til boligkredittselskapet er på 65,4% (65,6%)

For å dekke finansieringsbehovet finansierer banken seg også gjennom langsiktige innlån fra pengeog kapitalmarked. Det er etablert en trekkrettighet i DNB på 140 MNOK, for å sikre seg mot kortsiktige likviditetsmessige svingninger. Kreditten benyttes bare kortsiktig og inngår ikke i bankens langsiktige finansiering eller likviditetsbuffer.

Banken benytter også boligkredittfinansiering som en viktig finansieringskilde. Gjennom boligkredittforetak finansierer banken boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Banken benytter Verd Boligkreditt.

Banken tar eierskap i selskapet iht. en balansert eierskapsmodell. Bankens portefølje i Eika Boligkreditt trappes ned i henhold til forfallsprofilen til banken for de lånene som ligger i selskapet.

Bankens LCR (likviditetsreserve) er pr 31.12.24 på 366. Krav fra Finanstilsynet er 100. Dette innebærer at bankene skal ha en likviditetsreserve på 100 prosent av det potensielle likviditetsbehov de kommende 30 dager under stressede forutsetninger.

Bankens NSFR (stabil langsiktig finansiering) er pr 31.12.24 på 123. Minstekrav fra Finanstilsynet ble fastsatt i endringene i CRR-regelverket som ble innført 1. juni 2022.

I tabellen nedenfor er benyttede kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 0-1 mnd. på linjen for utlån til kunder. Innskudd fra kunder er rapportert i kolonnen uten løpetid.

Nedskrivninger på lån/kreditter er fordelt på engasjement uten løpetid. Over og underkurser på verdipapir er satt til samme løpetid som hovedstolen har.

2024						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						80 732	80 732
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner						215 911	215 911
Netto utlån til og fordringer på kunder	3 732	73 270	204 946	190 661	5 295 297	3 241	5 771 147
Obligasjoner, sertifikat og lignende	5 054		18 042	435 421			458 517
Øvrige eiendeler						244 838	244 838
Sum eiendeler	8 786	73 270	222 988	626 082	5 295 297	544 722	6 771 145
Gjeld til kredittinstitusjoner				50 000		1 095	51 095
Innskudd fra og gjeld til kunder	31 000	91 857				4 861 560	4 984 417
Obligasjonsgjeld			115 000	620 000		1 991	736 991
Øvrig gjeld						75 936	75 936
Ansvarlig lånekapital					95 000	290	95 290
Sum gjeld	31 000	91 857	115 000	670 000	95 000	4 940 872	5 943 729
Netto	-22 214	-18 587	107 988	-43 918		5 200 297 -4 396 150	827 416

2023						Uten
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen	0-1 mnd		1-3 mnd 3 mnd-1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						166 783	166 783
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner						231 460	231 460
Netto utlån til og fordringer på kunder	2 850	58 787	134 662	97 031	4 761 108	65 306	5 119 744
Obligasjoner, sertifikat og lignende			115 187	330 337	2 034		447 558
Øvrige eiendeler						235 181	235 181
Sum eiendeler	2 850	58 787	249 849	427 368	4 763 142	698 730	6 200 726
Gjeld til kredittinstitusjoner				50 000		713	50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder	42 000	186 719	301 757			4 034 879	4 565 355
Obligasjonsgjeld			215 000	495 000		4 337	714 337
Øvrig gjeld						72 642	72 642
Ansvarlig lånekapital					55 000	243	55 243
Sum gjeld	42 000	186 719	516 757	545 000	55 000	4 112 814	5 458 290
Netto	-39 150	-127 932	-266 908	-117 632		4 708 142 -3 414 084	742 437

Note 15 – Valutarisiko

Valutarisiko

Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser.

Bankens balanseposter i utenlandsk valuta består av kontanter samt aksjer i SDC. Eiendeler i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner med kursen på balansetidspunktet.

Note 16 – Markedsrisiko

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Aasen Sparebank har pr 31.12.24 ingen aktive avtaler på finansielle derivater eller andre instrumenter.

Note 17 - Renterisiko

Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.

Banken har fastrentelån på til sammen 312 MNOK ved årets utgang. Disse fastrenteutlånene forfaller i perioden 2025-2030. Fastrenteinnskudd utgjør ved utgangen av året 414 MNOK, med en løpetid mindre enn 12 mnd.

Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er innenfor fastsatt ramme.

Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.

Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentevilkår

Post i balansen pr 31.12.2024	Rentebinding 0 - 1 mnd.	Rentebinding 1 - 3 mnd.	Rentebinding 3 mnd. - 1år	Rentebinding 1 - 5 år	Rentebinding over 5 år	Uten rente eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	80 732						80 732
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	215 911						215 911
Netto utlån til og fordringer på kunder		5 461 147	25 297	284 703			5 771 147
Obligasjoner, sertifikater og lignende	197 225	257 976				3 316	458 517
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						244 838	244 838
Sum eiendeler	493 868	5 719 123	25 297	284 703	0	248 154	6 771 145
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner		51 095					51 095
Innskudd fra og gjeld til kunder		4 764 013	220 374				4 984 387
Obligasjonsgjeld		736 991					736 991
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						75 936	75 936
Ansvarlig lånekapital		95 290					95 290
Sum gjeld	0	5 647 389	220 374	0	0	75 936	5 943 699
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	493 868	71 734	-195 077	284 703	0	172 218	827 446

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Post i balansen pr 31.12.2023	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter	166 783						166 783
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	231 460						231 460
Netto utlån til og fordringer på kunder		5 002 744		117 000			5 119 744
Obligasjoner, sertifikater og lignende		447 558					447 558
Øvrige eiendeler (uten renteeksponering)						235 181	235 181
Sum eiendeler	0	5 450 302	0	117 000	0	633 424	6 200 726
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner		50 713					50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder		4 263 597	301 757				4 565 354
Obligasjonsgjeld Finansielle derivater		714 337					714 3370
Øvrig gjeld (uten renteeksponering)						72 642	72 642
Ansvarlig lånekapital		55 243					55 243
Sum gjeld	0	5 033 177	301 757	0	0	72 642	5 458 289
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	0	417 125	-301 757	117 000	0	560 782	742 437

Renterisiko pr. 31.12.2024			Renterisiko
Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	ved 1% endring
Utlån til kredittinstitusjoner - flytende rente	215 911	0,01	-12
Utlån til kredittinstitusjoner - oppsigelse	0	-	0
Utlån til kunder - flytende rente	5 488 362	0,13	-7 176
Utlån til kunder - fast rente	315 038	2,45	-7 718
Rentebærende verdipapirer	458 518	0,14	-642
Gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner - flytende rente	51 096	0,01	3
Innlån fra kredittinstitusjoner - oppsigelse	0	-	0
Innskudd fra kunder - flytende rente	4 586 366	0,17	7 644
Innskudd fra kunder - fast rente	398 021	0,39	1 552
Verdipapirgjeld (inkl ansvarlige lån og fondsobl.)	902 281	0,13	1 128
Sum renterisiko			-5 221

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 5,2 MNOK.

Note 18 – Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

			Gj.snittlig	Gj.snittlig
Renteinntekter og lignende inntekter	2024	2023	rentesats* 2024	rentesats* 2023
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost)	17 861	12 355	7,99 %	5,81 %
Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost)	358 337	289 791	6,48 %	5,90 %
Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. vpp (virkelig verdi)	24 093	19 147	5,32 %	4,62 %
Andre renteinntekter og lign. inntekter	0	0
Sum renteinntekter og lignende inntekter	400 292	321 293
Rentekostnader og lignende kostnader	2024	2023	2024	2023
Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner (amortisert kost)	3 254	2 956	6,39 %	4,78 %
Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder (amortisert kost)	192 081	127 475	4,02 %	3,03 %
Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer (amortisert kost)	41 088	36 187	5,66 %	4,50 %
Renter og lign. kostnader på ansvarlig lånekapital (amortisert kost)	4 992	3 041	6,63 %	5,51 %
Renter og lign. kostnader på fondsobligasjonskapital (amortisert kost)	0	0	8,91 %	8,17 %
Andre rentekostnader og lign. kostnader	2 862	2 282
Sum rentekostnader og lignende kostnader	244 277	171 942
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	156 015	149 351
Andre rentekostnader og lignende kostnader		2024		2023
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til innskuddsgarantifondet		2 258		1 905
Bankenes Sikringsfond - Bidrag til krisetiltaksfondet		273		260
Rentekostnader skatteoppgjøret		261		118

Note 19 - Segmentinformasjon

Aasen Sparebank utarbeider p.t ikke egne segmentregnskap for hhv. privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), men det vurderes forløpende om banken skal iverksette slik rapportering.

Sum andre rentekostnader og lignende kostnader 2 792 2 282

Utlån til kunder og innskudd fra kunder følges imidlertid opp på segmentene PM, borettslag og BM:

		31.12.2024				31.12.2023
BALANSETALL	PM	B M	BRL	Totalt	PM	B M	BRL	Totalt
Utlån til og fordringer på kunder - egen balanse	3 386 528	1 539 039	877 833	5 803 400	2 964 724	1 448 071	739 956	5 152 751
Utlån til og fordringer på kunder - via EBK	350 335		252 688	603 023	913 172		304 000	1 217 172
Utlån til og fordringer på kunder - via VERD	978 854		238 318	1 217 172	387 023		216 000	603 023
Sum utlån til og fordringer på kunder	4 715 717	1 539 039	1 368 839	7 623 595	4 264 919	1 448 071	1 259 956	6 972 946
Innskudd fra kunder	3 674 497	1 136 931	172 958	4 984 387	2 973 097	1 440 318	151 939	4 565 354

Etter bankens vurdering foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester som inngår i bankens hovedmarkeder. Banken opererer i et definert geografisk område, og rapportering på geografiske segmenter vil gi liten tilleggsinformasjon.

Note 20 – Andre inntekter

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	2024	2023
Garantiprovision	458	239
Formidlingsprovisjoner	596	596
Provisjoner fra boligkredittselskaper	13 990	9 676
Betalingsformidling	7 644	7 399
Verdipapirforvaltning	697	782
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	4 068	4 100
Andre provisjons- og gebyrinntekter	2 351	2 616
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	29 804	25 409
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2024	2023
Garantiprovisjon	0	0
Betalingsformidling	2 896	3 088
Andre gebyr- og provisjonskostnader	2 599	2 145
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5 496	5 234
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	2024	2023
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer	0	0
Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner	621	1 724
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	5 369	2 001
Netto gevinst/tap på finansielle derivater	0	0
Netto gevinst/tap på valuta	797	702
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	6 787	4 427
Andre driftsinntekter	2024	2023
Driftsinntekter faste eindommer Andre driftsinntekter	350	335
Sum andre driftsinntekter	79 429	80 415
Utbytte	2024	2023
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	2 288	2 853
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	0	0
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	0	0
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	2 288	2 853
Sum netto andre driftsinntekter	33 812	27 870

Note 21 – Lønn og andre personalkostnader

Lønn og andre personalkostnader	2024	2023
Lønn	32 410	28 713
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	7 422	6 027
Pensjoner	4 213	3 713
Sosiale kostnader	1 249	1 558
Sum lønn og andre personalkostnader	45 294	40 011

2024 Funksjon	Lønn	Honorar	Andre ytelser	Pensjons kostnad	Sum lønn m.v. 2024	Lån og sikk.still.
Adm. banksjef	2 269	0	196	737	3 202	4 348
Leder Salg og Marked	1 399	0	126	427	1 952	8 490
Leder Økonomi og Drift	1 210	0	94	345	1 649	5 046
Sum ledende ansatte	4 878	0	416	1509	6 803	17 884
Styrets leder	0	150	0	0	150	2 585
Styrets øvrige medlemmer	0	437	0	0	437	15 596
Sum styret	0	586,5	0	0	587	18 181
Generalforsamlingens medlemmer	0	145,5	0	0	146	31 076
Sum generalforsamlingen	0	145,5	0	0	146	31 076

* Banken utbetaler styrehonorar for perioden mai foregående år og frem til og med april inneværende år. Det er dermed styret og generalforsamling som fikk utbetalt honorar i 2024 som er oppgitt i noten. Lån og sikkerhetsstillelser oppgis med saldo pr 31.12.24 for styret som satt på dette tidspunktet.

Enkelte medlemmer i styret og generalforsamlingen er avgått, byttet roller eller erstattet av nye medlemmer fra 01.05.2024.

Leder i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 15 000,- pr år.

Medlem i valgkomiteen får en godtgjørelse på kr 7 500,- pr år.

Varamedlem får en godtgjørelse på kr 1 500,- pr møte.

2023			Andre	Pensjons	Sum lønn	Lån og
Funksjon	Lønn	Honorar	ytelser	kostnad	m.v. 2023	sikk.still.
Adm. banksjef	2 173	0	111	721	3 005	5 993
Leder Salg og Marked	1 336	0	48	358	1 742	5 500
Leder Økonomi og Drift	1 126	0	51	303	1 480	5 222
Sum ledende ansatte	4 635	0	210	1382	6 227	16 714
Styrets leder	0	112	0	0	112	2 764
Styrets øvrige medlemmer	0	376	0	0	376	18 248
Sum styret	0	488	0	0	488	21 012
Generalforsamlingens medlemmer	0	145,5	0	0	146	26 241
Sum generalforsamlingen	0	145,5	0	0	146	26 241

Førtidspensjon adm.banksjef

Det er inngått særskilt innskuddsbasert avtale med banksjef om mulighet til å fratre stillingen ved fylte 62 år. Dersom Aasen Sparebank går til oppsigelse av adm. banksjef, har han rett til sluttvederlag/etterlønn tilsvarende grunnlønn i inntil 12 måneder fra oppsigelse ble meddelt skriftlig av styret forutsatt at adm. banksjef ikke bestrider gyldigheten av oppsigelsen. Tidspunkt for fratreden skal fastsettes av styret. Lønn utbetalt i eventuell oppsigelsestid går til fradrag i sluttvederlaget/ etterlønnen. Utover dette er det ingen avtaler som gir ansatte, styrets medlemmer eller andre tillitsvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet.

Bankens styre har vedtatt retningslinjer for godtgjørelse.

Andre driftskostnader	2024	2023
Kjøp eksterne tjenester	11 383	8 712
Ekstern revisjon	1 225	924
IT-kostnader	9 700	8 325
Leide lokaler	88	79
Eide lokaler	958	806
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	1 195	998
Reiser	643	621
Markedskostnader	1 529	1 453
Medlemskontingenter	918	821
Formuesskatt	1 830	1 075
Andre driftskostnader	6 186	5 504
Sum andre driftskostnader	35 655	29 318
Honorarer til ekstern revisor (inkl mva)
Ordinært revisjonshonorar	985	720
Konsulenthonorar	240	204
Sum kostnader til ekstern revisjon	1 225	924

Note 22 – Andre driftskostnader

Beløpene er inkl. mva.

Note 23 – Transaksjoner med nærstående

Lokalmegleren NT AS er bankens eiendomsmeglingsselskap hvor banken eier 100% av aksjene.

Benyttet kreditt: 0 MNOK

Ubenyttet kreditt: 1,2 MNOK

Innskudd: 19,74 MNOK

Note 24 - Skatt

Betalbar inntektsskatt	2024	2023
Resultat før skattekostnad	103 415	99 612
Permanente forskjeller	-7 001	-4 543
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen (periodisert)	-4 900	-3 270
Endring i midlertidige forskjeller	-205	746
Sum skattegrunnlag	91 310	92 545
Betalbar inntektsskatt (25%)	22 827	23 136
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	22 827	23 455
Endring utsatt skatt over resultatet	-555	-187
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	450	0
Årets skattekostnad	22 723	23 268
Resultat før skattekostnad	103 415	99 612
25% skatt av resultat før skattekostnad	25 854	25 222
25% skatt av permanente forskjeller	-1 750	-1 136
25% skatt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen	-1 225	-817
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	-156	0
Skattekostnad	22 723	23 268
Effektiv skattesats (%)	21,97 %	23,4 %
	2024	2023
Endring balanseført utsatt skattefordel
Balanseført utsatt skattefordel 31.12. forrige år	2 441	2 309
Resultatført utsatt skatt i perioden	555	187
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat	0	-55
Balanseført utsatt skattefordel 31.12.	2 996	2 441
Utsatt skattefordel	31.12.2024	01.01.2024
Driftsmidler	-5 600	- 5 600
	-5 596	- 5 596
Pensjonsforpliktelse	-496	- 496
Gevinst og tapskonto	1 058	1 058
Rentebærende verdipapir tilgjegelig for salg Balanseførte leieavtaler	240	240
	-10 393	-10 393
Sum midlertidige forskjeller
Resultatført utsatt skattefordel	2024	2023
Driftsmidler	161	190
	252	228
Pensjonsforpliktelse	0	0
Amortiserte gebyrer	192	-172
Rentebærende verdipapirer	-25	-31
Gevinst og tapskonto Balanserførte leieavtaler	-25	-29
Sum endring utsatt skattefordel	555	187

Note 25 – Kategorier av finansielle instrumenter

2024

		Virkelig verdi	Virkelig verdi over utvidet
Regnskapspost	Amortisert kost	over resultatet	resultat (OCI)	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	80 732			80 732
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	215 911			215 911
Utlån til og fordringer på kunder	2 970 521		2 800 626	5 771 147
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		458 517		458 517
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		121 108	53 176	174 284
Aksjer i datterselskap		0	5 500	5 500
Sum finansielle eiendeler	3 267 164	579 625	2 859 302	6 706 092
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	51 095			51 095
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 984 387			4 984 387
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	736 991			736 991
Ansvarlig lånekapital	95 290			95 290
Sum finansiell gjeld	5 867 763	0	0	5 867 763

		Virkelig verdi	Virkelig verdi over utvidet
Regnskapspost	Amortisert kost	over resultatet	resultat (OCI)	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	166 783			166 783
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	231 460			231 460
Utlån til og fordringer på kunder	2 623 548		2 496 196	5 119 744
Obligasjoner og andre renteb. verdipapirer med fast avkastning		447 558		447 558
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		110 084	76 423	186 507
Aksjer i datterselskap		0	6 000	6 000
Sum finansielle eiendeler	3 021 790	557 642	2 578 619	6 158 052
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	50 713			50 713
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 565 354			4 565 354
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	714 337			714 337
Ansvarlig lånekapital	55 243			55 243
Sum finansiell gjeld	5 385 646	0	0	5 385 646

Note 26 – Virkelig verdi finansielle instrumenter

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi:

• I nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
• I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
• I nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsverdier.

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld	2024		2023
	Balanseført	Virkelig	Balanseført	Virkelig
	verdi	verdi	verdi	verdi
Finansielle eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter (fordringer på sentralbanker)	80 732	80 732	166 783	166 783
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner	215 911	215 911	231 460	231 460
Utlån til kunder (kun utlån vurdert til amortisert kost)	2 970 521	2 970 521	2 622 922	2 622 922
Sum finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost	3 267 164	3 267 164	3 021 164	3 021 164
Finansiell gjeld bokført til amortisert kost
Gjeld til kredittinstitusjoner	51 095	51 095	50 713	50 713
Innskudd fra kunder	4 984 387	4 984 387	4 565 354	4 565 354
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	736 991	710 836	714 337	708 034
Ansvarlig lånekapital	95 290	54 125	55 243	54 125
Sum finansiell gjeld vurdert til amortisert kost	5 867 763	5 800 443	5 385 646	5 378 225

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter (verdipapirer) 2024	NIVÅ 1	NIVÅ 2 Verdsettings- teknikk basert på	NIVÅ 3 Verdsettings teknikk basert på ikke
	Kvoterte priser i
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		458 517	121 108	579 625
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			53 176	53 176
Sum eiendeler	0	458 517	174 284	632 801
Nivåfordeling finansielle instrumenter (utlån til kunder)	NIVÅ 1	NIVÅ 2 Verdsettings-	NIVÅ 3 Verdsettings
2024	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet				0
Utlån til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			2 800 626	2 800 626
Sum eiendeler	0	0	2 800 626	2 800 626

	Verdipapirer		Utlån til kunder
2024	Virkelig verdi over utvidet	Virkelig verdi over	Virkelig verdi over utvidet	Virkelig verdi over
Avstemming av nivå 3	resultat (OCI)	resultatet	resultat (OCI)	resultatet
Inngående balanse	76 423	110 084	2 496 196	0
Realisert resultatført gevinst/tap
Urealisert resultatført gevinst/tap	-1 583	5 360
Verdiendring utlån virkelig verdi
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCI)
Vekst			304 430
Investeringer/kjøp	2 319	6 529
Salg	-24 001	-865
Omklassifisering til tilknyttet selskap
Utgående balanse	53 158	121 108	2 800 626	0
Nivåfordeling finansielle instrumenter (utlån til kunder)	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
2023	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet				0
Utlån til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)			2 496 196	2 496 196
Sum eiendeler	0	0	2 496 196	2 496 196

	Verdipapirer		Utlån til kunder
2023 Avstemming av nivå 3	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	Virkelig verdi over resultatet
Inngående balanse	93 887	96 772	2 121 817	0
Realisert resultatført gevinst/tap
Urealisert resultatført gevinst/tap	-3 090	1 932
Valutakorreksjoner aksjer i utenlandsk valuta			374 380
Urealisert gevinst og tap i utvidet resultat (OCI)
Investeringer/kjøp	1 212	11380
Salg	-15 586
Utgående balanse	76 423	110 084	2 496 197	0

Sensitivitetsanalyser ved kursendring

Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	Kursendring
	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	96 886	108 997	133 219	145 329
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	42 527	47 843	58 474	63 790
Sum eiendeler	139 413	156 840	191 693	209 119

	2024 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (utlån til kunder)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet	0	0	0	0
Utlån til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	2 240 501	2 520 563	3 080 689	3 360 751
Sum eiendeler	2 240 501	2 520 563	3 080 689	3 360 751

Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (verdipapirer)	2023 Kursendring
	Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet	88 067	99 076	121 092
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	61 138	68 781	84 065	91 708
Sum eiendeler	149 206	167 856	205 158	223 808
	2023 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 (utlån til kunder)	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Utlån til kunder til virkelig verdi over resultatet	0	0	0	0
Utlån til kunder til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)	1 996 958	2 246 577	2 745 817	2 995 436
Sum eiendeler	1 996 958	2 246 577	2 745 817	2 995 436

Note 27 – Obligasjonsportefølje til virkelig verdi

2024	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	74 000	74 554	74 554
Kommune / fylke	105 080	105 965	105 965
Bank og finans	99 054	100 225	100 225
Obligasjoner med fortrinnsrett	176 215	177 774	177 774
Sum obligasjonsportefølje	454 350	458 518	458 518
2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	75 348	75 312	75 312
Kommune / fylke	109 183	109 784	109 784
Bank og finans	105 088	106 044	106 044
Obligasjoner med fortrinnsrett	153 229	156 418	156 418
Sum obligasjonsportefølje	442 847	447 558	447 558

Bankens obligasjonsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Banken har pr 31.12.2024 en obligasjonsportefølje på 328 MNOK etter «haircut» som kan pantsettes i Norges Bank. Adgangen til pantsettelse er ikke benyttet pr 31.12.24.

			2024			2023
				Bokført	Mottatt			Bokført	Mottatt
	Org.nr.	Antall	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
Sum sertifikat og obligasjoner			454 350	458 518			442 847	447 558
Brage Finans AS	995 610 760	934 646	18 340	28 371		934 646	17 189	22 182
Verd Boligkreditt AS	994 322 427	55 213	60 383	61 983	968	55 213	58 660	59 618	875
Frende Holding AS	991 410 325	32 706	22 829	22 237	714	32 706	19 733	19 747	1 694
Balder Betaling AS	918 693 009	246 718	8 188	7 564		246 718	8 188	7 564
Norne Securities AS	992 881 828	117 039	972	953		117 039	972	973
Sum aksjer til virkelig verdi over resultatet			110 712	121 108	1 681		104 742	110 084	2 568

Note 28 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultatet

Aksjene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.24, og urealiserte gevinst og tap føres over resultatet. Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 2 og 3. Bankens andel av egenkapitalen i de underliggende selskapene danner grunnlaget for kursfastsettelsen pr aksje. Konkrete transaksjoner knyttet til aksjene i de respektive selskap vil kunne medføre en revurdering av bankens verdsettelse.

Note 29 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat

	2024				2023
			Bokført	Mottatt			Bokført	Mottatt
	Antall	Kostpris	verdi	utbytte	Antall	Kostpris	verdi	utbytte
SDC	7 549	4 164	5 138	0	7 476	4 115	4 640	0
Eika Boligkreditt AS	10 772 075	45 836	43 985		86 15 782 309	66 953	67 390	86
LB Selskapet AS	2 000	200	200	0	2 000	200	200	0
Spama AS	25	0	33	7	25	0	39	7
Eiendomskreditt AS	13 800	1 380	2 429	142	13 800	1 380	2 362	142
Markedsplassen L	0	0	0	0	4	4 000	0	0
Fiborgtangen Vekst AS	25 000	100	0	0	25 000	100	0	0
VN Norge AS	1	0	654	0			558	0
Tidligfasefondet Nord-Trøndelag	70	403	403	0	70	403	403	0
Norsk Gjeldsinformasjon	8 590	50	317	0	8 590	50	169	0
Grong Sparebank	0	0	0	50	5 571	581	663	50
Sum aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI)		52 132	53 158	285		77 782	76 423	285

Aksjene og egenkapitalbevisene er verdsatt til virkelig verdi pr 31.12.24, og urealiserte gevinst og tap føres over utvidet resultat.

Bankens strategiske aksjeposter verdsettes på nivå 2 og 3.

	2024	2023
Balanseført verdi 31.12. forrige år	76 423	93 887
Tilgang	2 319	1 212
Avgang	-24 001	-14 983
Utvidet resultat	-1 583	-3 694
Balanseført verdi 31.12.	53 158	76 422

Note 30 – Datterselskap

Aasen Sparebank eier 100% av selskapet Lokalmegleren NT AS og markedsføres som Lokalmegleren & Partners. Aksjene verdsettes i nivå 3 over utvidet resultat (OCI).

2024
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Utgående balanse	Anskaffelses kost
Lokalmegleren NT AS	996 956 512	100	100 %	5 500	11 104
Sum investeringer i datterselskap				5 500

2023

Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer	Eierandel	Utgående balanse	Anskaffelses kost
Lokalmegleren NT AS	996 956 512	100	100 %	6 000	11 104
Sum investeringer i datterselskap				6 000

Note 31 – Varige driftsmidler

	Tomt	Kontorbygg Åsen	Driftsmidler		Inventar Annen fast eiendom	Bruksrettighet finansiell leieavtale	Sum
Kostpris pr. 01.01.2023 Tilgang Avgang til kostpris	1 317	24 133	7 891 871	8 552 58	6 614	7 450	55 957 929 0
Kostpris pr. 31.12.2023	1 317	24 133	8 762	8 610	6 614	7 450	56 886
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.2023	164	14 419	7 947	7 158	610	4 400	34 698
Bokført verdi pr. 31.12.2023	1 153	9 714	815	1 452	6 004	3 050	22 188
Kostpris pr. 01.01.2024 Tilgang Avgang til kostpris Utrangert til kostpris	1 317	24 133	8 762 941	8 610 104	6 614	7 450	56 886 1 045 0 0
Kostpris pr. 31.12.2024	1 317	24 133	9 703	8 714	6 614	7 450	57 931
Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12.2024	185	15 506	8 655	7 689	871	5 434	38 339
Bokført verdi pr. 31.12.2024	1 132	8 627	1 048	1 025	5 743	2 016	19 592
Ordinære avskrivninger 2023 Ordinære avskrivninger 2024	2 1 2 1	1 087 1 087	672 708	548 531	261 261	1 034 1 034	3 623 3 642
Avskrivningstider Avskrivningsplan	13 år** Linær	25 år* Linær	5 år Linær	3-10 år** Linær	25 år Linær	3-5 år Linær

Note 32 – Andre eiendeler

Andre eiendeler	2024	2023
Eiendeler ved utsatt skatt	2 996	2 441
Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader	13 472	9 782
Andre eiendeler	28 993	8 261
Sum andre eiendeler	45 461	20 484

Note 33 – Innlån fra kredittinstitusjoner

Innlån fra kredittinstitusjoner	2024	Rente	2023	Rente
Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost	663	4,75 %	270	3,80 %
Innlån fra KfS til amortisert kost	50 433	5,45 %	50 443	4,45 %
Sum innlån fra kredittinstitusjoner	51 095		50 713

Rentesatsene er vist som gjennomsnittlig effektiv rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.24 eller 31.12.23.

Note 34 – Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder	2024	2023
Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost	4 984 387	4 565 354
Sum innskudd fra kunder	4 984 387	4 565 354
Innskudd fordelt etter geografiske områder	2024	2023
Trøndelag	3 570 349	3 167 048
Resten av Norge	1 362 314	1 351 871
Utlandet	51 724	46 436
Sum innskudd fra kunder	4 984 387	4 565 354
Innskudd fordelt etter kundesektorer	2024	2023
Lønnstakere m.v.	3 674 497	2 973 097
Offentlig sektor	88 174	133 207
Finansiell sektor	86 131	179 192
Næringssektorer	1 135 585	1 279 858
Sum innskudd fra kunder	4 984 387	4 565 354
Spesifikasjon av næringssektorene	2024	2023
Primærnæringer	74 493	61 562
Industri	14 369	57 693
Elektrisitet, gass, damp, vann	2 477	829
Bygg og anlegg	77 123	80 255
Varehandel	50 278	50 544
Eiendomsdrift-/omsetning	330 004	363 636
Øvrige næringer	586 841	665 338
Sum innskudd fra kunder	1 135 585	1 279 858

Note 35 – Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital

Seniorobligasjonsgjeld

				Bokført verdi Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2024	31.12.2023	Rentevilkår
Sertifikat- og senior obligasjonslån
NO0010860521	23.08.2019	23.08.2023	75 000	-	-	3m Nibor + 90
NO0010873243	16.01.2020	16.04.2024			110 000	3m Nibor + 60
NO0010886484	24.06.2020	24.04.2023	75 000	-	-	3m Nibor + 84
NO0010950231	05.03.2021	10.10.2024	-	-	105 000	3m Nibor + 54
NO0010975667	09.04.2021	09.09.2025	105 000	115 000	115 000	3m Nibor + 60
NO0011091282	03.09.2021	03.09.2026	80 000	150 000	150 000	3m Nibor + 60
NO0011155236	17.11.2021	03.02.2026	50 000	70 000	70 000	3m Nibor + 55
NO0011155244	17.11.2021	03.02.2025	50 000	-	110 000	3m Nibor + 44
NO0012424086	24.01.2022	24.02.2027	50 000	150 000	50 000	3m Nibor + 65
No 0013185850	22.03.2024	22.03.2029	150 000	100 000		3m Nibor + 107
No 0013331249	12.09.2024	12.09.2029	150 000	100 000		3m Nibor + 89
No 0013388405	05.11.2024	05.11.2024	150 000	50 000		3m Nibor + 61
Påløpt rente og over-/underkurs				1 991	4 337
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			935 000	736 991	714 337

Ansvarlig lånekapital

					Bokført verdi Bokført verdi	Rente
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2024	31.12.2023	vilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0010891948	03.09.2020	03.09.2030	30 000	30 000	30 000	3m Nibor + 170
NO0011089690	08.09.2021	08.09.2031	25 000	25 000	25 000	3m Nibor + 145
No 0013266775			40 000	40 000		3m Nibor + 202
Påløpt rente og over-/underkurs				290	243
Sum ansvarlig lånekapital			95 000	95 290	55 243

Endringer i året

	Balanse		Forfalt/	Andre	Balanse
Endringer i verdipapirgjeld i perioden	31.12.2023	Emittert	innløst	endringer	31.12.2024
Sertifikat- og obligasjonsgjeld	714 337	50 000	25 000	-2 346	736 991
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer	714 337	50 000	25 000	-2 346	736 991
Ansvarlige lån	55 243	40 000	0	46	95 289
Sum ansvarlig lånekapital	55 243	40 000	0	46	95 289

Note 36 – Fondsobligasjonskapital

	Balanse			Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2023	Emittert	Innløst	31.12.2024
Fondsobligasjonskapital	40 000	30 000	0	70 000
Sum endring i fondsobligasjonskapital	40 000	30 000	0	70 000

"Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen sum

rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	Balanse 31.12.2023	Emittert	Innløst	Balanse 31.12.2024
Fondsobligasjonskapital	40 000	30 000	0	70 000
Sum endring i fondsobligasjonskapital	40 000	30 000	0	70 000

Note 37 – Annen gjeld og pensjon

Annen gjeld	2024	2023
Påløpte kostnader	4 718	5 514
Bankremisser	313	313
Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift	661	596
Skattetrekk	0	8
Forpliktelser knyttet til leieavtaler	1 680	2 812
Leverandørgjeld	4 822	5 023
Formuesskatt	1 708	1 275
Annen gjeld ellers	32 603	28 052
Sum annen gjeld	46 505	43 593

Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.

Innskuddspensjon

Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2024 er det kostnadsført 2.719 TNOK.

AFP - ytelsesbasert flerforetaksordning

AFP- ordning er etablert med virkning fra 01.01.2011. Ordningen er, i motsetning til den forrige, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP- ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år.

AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år. Det er kostnadsført 486 TNOK på denne ordningen i 2024.

Supplerende pensjon - adm.banksjef

Førtidspensjon

Adm.banksjef har en innskuddsbasert førtidspensjonsordning fra fylte 62 år med pensjonsinnskudd på 15% årlig. Det er bokført en forpliktelse på 5.177 TNOK pr 31.12.2024. Da dette er en innskuddsbasert driftspensjonsavtale har Aasen Sparebank tilsvarende beløp på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et avsetningsbeløp basert på andel av lønnen etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2024 kostnadsført kr 363 TNOK på denne ordningen.

Top-hat pensjon

Adm.banksjef har en supplerende pensjon «top-hat» på innskuddspensjon som gir rett på pensjonsinnskudd på lønn over 12G. Årlig avtalt pensjonsinnskudd er 25,1% på lønn over 12G. Dette dekkes over bankens drift og det er innbetalt kr 164 TNOK på denne ordningen i 2024.

Supplerende innskuddspensjon – ledergruppen

Det er inngått avtale om supplerende innskuddspensjon til ledergruppen. Avtalen er knyttet til lederens stilling og dersom leder trer ut av ledergruppen vil pensjonsinnskudd etter avtalen opphøre. Pensjonen utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år og over en periode på 10 år. Da dette er en innskuddsbasert pensjonsavtale har Aasen Sparebank på eiendelssiden et innskudd i pensjonsfond på samme størrelse. Regnskapsmessig kostnadsføres et årlig avsetningsbeløp basert på andel av lønn etter de vanlige prinsipper for innskuddspensjon. Alle beløp inkluderer AGA. Det er for 2024 kostnadsført kr 480 TNOK på denne ordningen. Disse deltar ikke i overskuddsdeling/bonusmodell eller løpende incentivmodell.

Note 38 – Eierandelskapital og eierstruktur

Aasen Sparebanks eierandelskapital utgjør 173 MNOK og består av 1.729.764 EK-bevis hvert pålydende kr 100. Eierandelskapitalen er tatt opp med 40 MNOK i 2013, 44 MNOK i 2016, 19,3 MNOK i 2017 og 71 MNOK i 2022.

Det finnes kun en klasse av EK-bevisene og alle EK-bevis har lik stemmerett.

Aasen Sparebank har pr 31.12.2024 ingen egne EK-bevis.

ÅRSRAPPORT 2024

Eierandelsbrøk	2024	2023
Egenkapitalbevis	172 976	172 976
Overkursfond	1 224	1 224
Utjevningsfond	25 703	21 582
Sum eierandelskapital (A)	199 903	195 782
Sparebankens fond	528 617	481 478
Kompensasjonsfond	966	966
Annen egenkapital	-737	-737
Grunnfondskapital (B)	528 847	481 708
Fond for urealiserte gevinster	11 828	8 178
Fondsobligasjoner	70 000	40 000
Avsatt utbytte og gaver	16 868	16 768
Sum egenkapital	827 446	742 436
Eierandelsbrøk A/(A+B)	27,43 %	28,90 %
Utbytte	2024	2023
Resultat pr egenkapitalbevis	11,38	12,20
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster pr egenkapitalbevis	0,00	0,00
Foreslått kontantutbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	9,00	9,00
Samlet foreslått kontantutbytte (i hele 1000 kr.)	15 567	15 567
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis	117,44	113,18

Foreslått utbytte for 2024 utgjør kr 9 pr egenkapitalbevis, total 15,6 MNOK og er iht. IFRS ikke definert som gjeld på årsavslutningstidspunktet, men inngår i bankens egenkapital pr 31.12.24.

I tillegg er det foreslått utdeling til gaver og næringsfond med hhv. 750 TNOK og 550 TNOK for 2024. Dette inngår på samme måten i bankens egenkapital pr 31.12.24.

Foreslåtte utdelinger klassifiseres som gjeld på vedtakstidspunktet i generalforsamling.

Hensyntatt overnevnte utdelinger utgjør eierbrøken pr vedtakstidspunktet hhv. 27,43 % som eies av egenkapitalbeviseierne, og 72,57 % eies av sparebankens fond.

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2024	Beholdning	Eierandel
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSI	56 846	3,29 %
SNOTA AS	46 725	2,70 %
SVEIN EGGEN HOLDING AS	42 573	2,46 %
ØRLAND SPAREBANK	39 126	2,26 %
Skive Invest AS	38 889	2,25 %
4 For 3 AS	35 000	2,02 %
SOH INVEST AS	33 591	1,94 %
BJARTNES ROAR	27 958	1,62 %
SELBU SPAREBANK	26 168	1,51 %
HI-SK INVEST AS	25 000	1,45 %
GUNTVEDT HOLDING AS	23 256	1,34 %
AFFA HOLDING AS	22 382	1,29 %
REITAN GUNNAR	22 367	1,29 %
WISETH INVEST AS	22 191	1,28 %
HYNNE BJØRN ASLE	21 453	1,24 %
GILINVEST AS	20 006	1,16 %
RØE HOLDING AS	18 695	1,08 %
ELRIK AS	17 195	0,99 %
KOLSTAD GEIR	16 466	0,95 %
ASPÅS HANNE	16 258	0,94 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	572 145	33,08 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1 157 619	66,92 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	1 729 764	100,00 %

31-12-2023

20 største egenkapitalbeviseiere pr 31.12.2023	Beholdning	Eierandel
KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE	56 846	3,29 %
ØRLAND SPAREBANK	47 000	2,72 %
SNOTA AS	46 500	2,69 %
SVEIN EGGEN HOLDING AS	42 573	2,46 %
4 For 3 AS	35 000	2,02 %
SOH INVEST AS	33 591	1,94 %
Skive Invest AS	32 172	1,86 %
BENGTSEN INVEST AS	28 666	1,66 %
BJARTNES ROAR	27 958	1,62 %
SELBU SPAREBANK	26 168	1,51 %
HI-SK INVEST AS	25 000	1,45 %
AFFA HOLDING AS	22 382	1,29 %
REITAN GUNNAR	22 367	1,29 %
WISETH INVEST AS	22 191	1,28 %
HYNNE BJØRN ASLE	21 453	1,24 %
GILINVEST AS	18 941	1,10 %
HAGNES EIENDOM AS	18 695	1,08 %
ERLING HAGNES DØDSBO	18 695	1,08 %
ELRIK AS	17 195	0,99 %
KOLSTAD GEIR	16 466	0,95 %
Sum 20 største egenkapitalbeviseiere	579 859	33,52 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	1 149 905	66,48 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	1 729 764	100,00 %

Note 39 – Resultat pr egenkapitalbevis

	2024	2023
Ordinært resultat etter skatt	78 985	76 343
Renter på fondsobligasjoner	-4 900	-3 270
Urealiserte verdiendringer i ordinært resultat overføres til FUG2	-5 989	-3 724
Sum andel av resultatet til egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond	68 096	69 350
Eierandelsbrøk før utdelinger	28,90 %	30,44 %
Andel av resultatet som er tilordnet bankens egenkapitalbeviseiere	19 680	21 110
Antall utstedte egenkapitalbevis	1 729 764	1 729 764
Resultat pr egenkapitalbevis	11,38	12,20
Realiserte gevinster omdisponert fra fond for urealiserte gevinster	0,00	0,00

2 FUG = Fond for Urealiserte Gevinster

Note 40 – Garantier og finansielle forpliktelser

	2024	2023
Betalingsgarantier	5 632	3 928
Kontraktsgarantier	17 354	7 966
Andre garantier	0	0
Sum garantier overfor kunder	22 986	11 894
Garantiansvar (lånegarantier) Eika Boligkreditt
Saksgaranti	0	82
	6 030	7 955
Tapsgaranti

Sum garantiansvar 29 016 19 931

2024			2023
Garantier fordelt geografisk	Tusen kr	%	Tusen kr	%
Levanger	11 854	51,6 %	4 549	38,2 %
Verdal	8 614	37,5 %	3 704	31,1 %
Frosta	75	0,3 %	75	0,6 %
Inderøy	644	2,8 %	554	4,7 %
Trondheim	349	1,5 %	2 144	18,0 %
Stjørdal	1 319	5,7 %	738	6,2 %
Steinkjer	131	0,6 %	131	1,1 %
Andre	0	0,0 %	0	0,0 %
Sum garantier	22 985	100,0 %	11 894	100,0 %

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriterie at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet.

Garanti ovenfor Eika Boligkreditt:

Tapsgaranti

Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.

Saksgaranti

Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.

Pr. 31.12.2024 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 70 MNOK hensyntatt 50%konverteringsfaktor.

Verd Boligkreditt AS:

Aasen Sparebank inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til Verd Boligkreditt AS (Verd). Verd Boligkreditt eies og brukes av bankene i DSS-samarbeidet (De samarbeidende sparebankene) samt fra 2021 også bankene i LOKALBANK. I henhold til inngått forvaltningsavtale med Verd står banken for forvalting av utlånene og opprettholder også kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. Banken har vurdert de regnskapsmessige konsekvensene slik at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført, og det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til Verd tilsvarer bokført verdi av hovedstol inkl. påløpte renter og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet.

Banken har gjennom aksjonæravtale et eierskap i Verd som reflekterer den andelen banken har tilført den samlede utlånsporteføljen. Eierbankene i Verd innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser.

Hvis Verd får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. Banken plikter imidlertid å finansiere 10 % av det lånevolumet banken har overført Verd, og pr 31.12.24 utgjør denne finansieringen 112 MNOK. Beløpet inngår i balanseposten «utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost».

Note 41 – Hendelser etter balansedagen

Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter til regnskapet.

Note 42 – Leieavtaler (hvor banken er leietaker)

Bankens avdelingskontorer på Levanger og Verdal holder til i leide lokaler. Bankens bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i note varige driftsmidler. Det er ikke fremleieavtaler knyttet til disse avtalene. Banken har for øvrig ingen vesentlige leieavtaler under 1 år.

	Årlig leie	Leierettighet og forpliktelse	Utløp leieperiode		Leierettighet UB Leieforpliktelser UB
Moafjæra 8, Levanger	557	2 284	01.09.2025	361	226
Jernbanegata 9L, Verdal	716	3 869	01.12.2027	1 658	1 454
Bruksretteiendeler				Bygninger	Totalt
Anskaffelseskost 1. januar 2024				7 450	7 450
Tilgang av bruksretteiendeler					-
Avhendinger					-
Overføringer og reklassifiseringer					-
Omregningsdifferanser					-
Anskaffelseskost 31. desember 2024				7 450	7 450
Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar 2024				4 400	4 400
Avskrivninger				1 032	1 032
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024				5 432	5 432
Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember 2024				2 018	2 018
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid				3-5 år
Avskrivningsmetode				Lineær
Endringer i leieforpliktelser

Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	6 153
Betaling av hovedstol	-4 905
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	432
Totale leieforpliktelser 31. desember 2023	1 680

Årlig leie inkluderer felleskostnader. Det er benyttet en diskonteringsrente på 2,5%.

Husleie betales løpende og bokføres som avskrivning og rentekostnad.

Kontaktinformasjon

Adresse	Stasjonsvegen 1, 7630 Åsen
Postadresse	Postboks 33, 7631 Åsen
Telefon	74 08 63 00
E-post	post@aasen-sparebank.no
Hjemmeside	www.aasen-sparebank.no

Ragnar Johansen Ørdal	06.03.2025	med Norsk BankID
Johan Petter Skogseth	06.03.2025	med Norsk BankID
Per Einar Weiseth	06.03.2025	med Norsk BankID
Margunn Ebbesen	06.03.2025	med Engangskode på SMS
Heidi Fossland	06.03.2025	med Engangskode på SMS
Bjørn Asle Hynne	06.03.2025	med Norsk BankID

KPMG AS Sjøgangen 6 N-7010 Trondheim Telephone +47 45 40 40 63 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Aasen Sparebank

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Aasen Sparebank som består av balansen per 31. desember 2024, resultatregnskapet, egenkapitaloppstilling og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling per 31. desember 2024, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av banken i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Aasen Sparebank sammenhengende i 8 år fra valget på generalforsamlingen den 25. april 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet

Det vises til Note 2 Regnskapsprinsipper, Note 3 Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger, Note 6 Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet, Note 7 Fordeling utlån, Note 8 Kredittforringede lån, Note 9 Forfalte og kredittforringede lån, Note 11 Nedskrivning, tap, finansiell risiko, Note 13 Sensitivitet og styrets årsberetning, avsnitt Økonomiske utviklingstrekk.

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Bankens samlede forventede kredittap på utlån	Vi har dannet oss en forståelse av bankens
og garantier som ikke er kredittforringet utgjør	definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
MNOK 21,2 per 31.12.2024, hvorav	innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet utgjør MNOK 19,8. Forventet	bedriftsmarkedet.
kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 11,7 per	Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
31.12.2024, hvorav bedriftsmarkedet utgjør MNOK 6,1.	betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert:
	• at beregningen av PD, LGD og EAD
For utlån og garantier krever IFRS 9 at banken	som inngår i ECL-modellen er korrekt,
beregner forventet kredittap for de neste 12	• at datagrunnlaget som benyttes i ECL
måneder for lån som ikke har vesentlig økning i	modellen er korrekt, og
kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over	• at ECL-modellen beregner tap i
lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i	overenstemmelse med kravene i IFRS 9
kredittrisiko (trinn 2). Banken anvender modeller
for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2.	Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen	og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår
at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til	spesialist på kredittmodeller, evaluert resultatene i disse attestasjonsuttalelsene for å
følgende parametere;	vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
• definisjon av vesentlig økning i	revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for
kredittrisiko (SICR),	å påse at det ikke foreligger avvik i
• sannsynlighet for mislighold (PD),	datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i
• tap ved mislighold (LGD),	modellberegnet ECL.
• eksponering ved mislighold (EAD),
• fastsetting og vekting av ulike	For å vurdere rimeligheten av ledelsens
forventede framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer	vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2 har vi blant
	annet:
For utlån og garantier hvor det er vesentlig	• evaluert bankens benyttede definisjon
økning i kredittrisiko, og hvor det foreligger	av vesentlig økning i kredittrisiko og
indikasjoner på at engasjementet er	bankens vekting av ulike scenarioer
kredittforringet (trinn 3), foretar banken en	• vurdert modellberegnede forventede
individuell vurdering av forventet kredittap over	kredittap mot sammenlignbare banker
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra	og vår kjennskap til bransjen.
ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens	Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
vurderinger er:	banken identifiserer og følger opp
	engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
• identifisering av kredittforringede	For et utvalg engasjementer i steg 3 har vi
engasjementer,	vurdert rimeligheten av ledelsens estimater,
• fastsettelsen av forventede framtidige kontantstrømmer, herunder estimert	samt evaluert størrelsen av forventede
verdi av underliggende sikkerheter.	kontantstrømmer ved å teste sikkerhetsverdier
	mot interne og eksterne verdsettelser.
På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån,	For å utfordre banken på om det er andre
iboende kredittrisiko, kompleksiteten i	engasjementer som skulle vært individuelt
modellberegningene og graden av ledelsens	tapsvurdert i trinn 3, har vi dannet vårt eget syn
skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi	på om det foreligger indikasjoner på
forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et	engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som
sentralt forhold ved revisjonen.	er kredittforringet, ved bruk av eksterne

kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

2. IT-systemer og applikasjonskontroller

Det vises til Note 4 Risikostyring, avsnitt om operasjonell risiko.

Beskrivelse av forholdet	Vår revisjonsmessige tilnærming
Aasen Sparebank er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.	I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT
Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av	kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring.
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.	Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter.	har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Aasen Sparebank. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk
Systemet beregner blant annet rente på innskudd og utlån, og bankens interne	rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon.
kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter.	Vi har kontrollberegnet kjernesystemets renteberegning.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon.	Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp.
	I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet vår spesialister innen IT-revisjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til bankens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av bankens interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om bankens evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at banken ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst

betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Trondheim, 6. mars 2025

KPMG AS

Yngve Olsen Statsautorisert revisor