Annual Report • Feb 21, 2014
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Side | |||
|---|---|---|---|
| STYRETS BERETNING | |||
| Om målgruppen for årsberetningen | 4 | ||
| Rettvisende bilde Om virksomheten |
4 5 |
||
| Rammevilkår | 6 | ||
| Strategisk samarbeid og leverandørstrategi | 8 | ||
| Resultat og disponering av overskudd | 10 | ||
| Egenkapital, ansvarlig kapital, soliditet og kapitaldekning | 13 | ||
| Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger | 14 | ||
| Balanse | 15 | ||
| Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet | 16 | ||
| Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring | 17 | ||
| Prioriterte risiko-områder i 2013 | 18 | ||
| Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling | 21 | ||
| Klima og miljø | 21 | ||
| Utsikter for 2014 og videre | 22 | ||
| Risikoreduserende tiltak i 2014 | 22 | ||
| Takk | 23 | ||
| ÅRSREGNSKAP 2013, KONTANTSTRØM OG NOTER | |||
| Resultatoppstilling | 26 | ||
| Balanse Eiendeler | 28 | ||
| Balanse Gjeld og Egenkapital | 29 | ||
| Kontantstrømoppstilling | 31 | ||
| Regnskapsprinsipper | 33 | ||
| Note | 1 | Finansiell risiko | 36 |
| Note | 2 | Avgift til Bankenes sikringsfond | 38 |
| Note | 3 | Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 38 |
| Note | 4 | Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader mv. | 38 |
| Note | 5 | Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 39 |
| Note | 6 | Pensjon | 39 |
| Note | 7 | Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader | 41 |
| Note | 8 | Ytelser og lån til ledende ansatte mv. | 42 |
| Note | 9 | Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 43 |
| Note | 10 | Spesifikasjon av andre driftskostnader | 43 |
| Note | 11 | Skattekostnad | 44 |
| Note | 12 | Tap på utlån, garantier mv. | 45 |
| Note | 13 | Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder | 47 |
| Note | 14 | Garantiansvar | 48 |
| Note | 15 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 49 |
| Note Note |
16 17 |
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Ansvarlig lån i finansinstitusjoner |
49 50 |
| Note | 18 | Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer | 50 |
| Note | 19 | Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper | 51 |
| Note | 20 | Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder | 51 |
| Note | 21 | Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder | 52 |
| Note | 22 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 52 |
| Note | 23 | Spesifikasjon av annen gjeld | 53 |
| Note | 24 | Fondsobligasjoner og annen ansvarlig lånekapital | 53 |
| Note | 25 | Egenkapital | 53 |
| Note | 26 | Ansvarlig kapital og kapitaldekning | 54 |
| Note | 27 | Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital | 55 |
| Note | 28 | Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser | 56 |
| Note | 29 | Ikke balanseførte poster | 56 |
| REVISORS BERETNING | 58 | ||
| KONTROLLKOMITEENS BERETNING | 61 |
Årsberetningen for 2013 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer mv. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring og finansielle forhold.
Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2013 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Begrepet "rettvisende bilde" innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt:
Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor.
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune.
Klæbu kommune er primært en "bokommune", hvor det store flertallet av de som bor her har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommune. For de fleste praktiske formål anser vi derfor både bolig- og arbeidsmarkedet til våre kunder i Klæbu i all hovedsak å være det samme som for våre kunder i Trondheim. Følgelig anser vi det også slik at banken for alle praktiske formål i hovedsak er eksponert for og arbeider i arbeids-, bolig- og bedriftsmarked i "Trondheimsregionen" Som en følge av dette igjen, har vi en god del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. I 2013 var 58 % (57 %) av bankens utlån til kunder i Trondheim, mens 33 % (34 %) var til kunder i Klæbu.
Bankens forvaltningskapital var 31.12.2013 på 2 088 102 M NOK (1 887,533 M NOK) en økning på 200,568 M NOK (10,68 %). Det ble utført 20,4 (21,1) årsverk gjennom året.
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2013 på henholdsvis 31,7 % (30,4 %) og 68,3 % (69,6 %). (Tall for 2012 i parentes). Bankens næringslivsportefølje er i all hovedsak i Trondheim, og da primært i de sydlige deler av byen (nært bankens hovedkontor og avdelingskontor)
Bankens kunder hadde ved utgangen av året 544,88 M NOK (576,1 M NOK) i boliglån innenfor 60 % i Eika Boligkreditt AS. Den lille nedgangen skyldes at nye boliglån i 2013 i all hovedsak har vært lagt i bankens egen balanse og ikke overført til EBK.
Klæbu Sparebank sitt verdisett er:
Vår forretningside er: "Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder".
Den posisjonen vi ønsker å ta er formulert som "Bevisst arbeide mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment."
Gjennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Våre 5 hovedsatsningsområder har vært:
I 4. kvartal 2013 ble det vedtatt ny strategi for 2014 til 2016. Hovedsatsningsområdene består, men er komplettert med nytt innhold og nye parametere.
Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad.
For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Til slutt kommer at bankdrift i større norske byer generelt sett er en bransje med mange aktører, og at priskonkurransen spesielt i Trondheimsregionen har vært meget hard de siste årene. I betydelige deler av markedet har det vært tilbudt finansiering med bortimot nullmargin i lang tid. Sent i 2012 og i første halvdel av 2013 så vi at marginene gradvis kom tilbake til et mer normalt, langsiktig leie.
Basert på erfaringene fra "Finanskrisen", er det dels kommet og dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at veldig store finansinstitusjoner i en del år har fått lov å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Dette har generelt sett vært bedre i Norge enn i de fleste andre land, men også her har det for eksempel vært langt lavere EK-krav til store finansinstitusjoner i forhold til de små.
Det var mange endringer i 2011, som strengere regler for egenkapital og likviditet ved boliglån, strengere regler for deponering av sikkerheter i Norges Bank og kvoter for bankenes plasseringer i Norges Bank. I 2012 var det ikke så mange endringer, mens det i 2013 kom skjerpede krav til kjernekapital i bankene, spesielt i de største og relativt sett lavest kapitaliserte bankene.
Styret anser det slik at en del skjerpelser til minimumskrav for egenkapital i bankene i utgangspunktet er bra, både for å øke soliditeten i det samlede bankvesenet og fordi det kan gi mindre særfordeler til de største bankene. Følgelig kan det i tillegg til å skape bedre finansiell stabilitet for landets borgere også bidra til mer like konkurranseforhold mellom store og små banker.
Gjennom fjoråret bremset veksten i norsk økonomi noe opp og BNP for Fastlands-Norge anslås å ha økt med 1,8 prosent i 2013 i følge Statistisk sentralbyrå, noe som er langt lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang fra 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Boligmarkedet var preget av fallende prisvekst gjennom 2013. Dette fikk også innvirkning på boligbyggingen. Det ble en markert nedgang i antall igangsatte boliger mot slutten av året.
Etter å ha nådd svært sterke nivåer mot slutten av 2012, svekket kronen seg gjennom 2013. Arbeidsmarkedet utviklet seg i en noe svakere retning, men arbeidsledigheten er fortsatt svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Ledigheten kan imidlertid øke noe fremover. Lønnsveksten er anslått til å ende på 3,5 prosent for fjoråret, noe lavere enn forventet. Norges Bank anslår om lag uendret lønnsvekst de neste årene. Utviklingen i husholdningenes forbruk var nokså moderat med en anslått vekst på om lag 2,3 prosent, samtidig som sparingen fortsatt er på et svært høyt nivå.
Norge kjennetegnes som en liten og åpen økonomi hvilket betyr en stor andel eksport og import. For eksportindustrien har den høye innenlandske kostnadsveksten samt den sterke kronekursen dempet utviklingen de siste årene. I Norges Banks regionale nettverk meldte kontaktbedriftene om en gradvis nedjustering av sine forventninger om fremtidig vekst i løpet av fjoråret. Samtidig ble også andelen av bedrifter i nettverket som rapporterer om kapasitetsproblemer redusert. Nedgang i produksjonsveksten har vært bredt basert innenfor de fleste næringer som industri, bygg og anlegg, tjenester og varehandel. I løpet av 2013 har imidlertid en svekket krone lettet situasjonen for de eksportrettede næringene.
Oljeleverandørnæringen meldte om markert vekst også i fjor, riktignok noe lavere enn forventet. Tendensen med litt svakere vekst forventes å fortsette og baserer seg på innrapportering fra næringen om svakere vekst i etterspørsel, økende konkurranse og høy kapasitetsutnytting. Veksten i petroleumsinvesteringene var fortsatt sterk gjennom fjoråret, anslagsvis nær 16 prosent, men etter flere år med kraftige vekstbidrag forventes en tydelig avdemping fremover, med «kun» 5 prosent vekst i 2014 i følge Statistisk sentralbyrå. Eksportnæringen har hatt en moderat vekst som antas å fortsette i tiden fremover. Fjorårets vekst var i særlig grad knyttet til petroleumsrelatert eksport. Bedrifter innenfor bygg og anlegg opplevde et år med moderat utvikling i fjor. Med utsikter til litt lavere fart i boligmarkedet forventes det at denne sektoren kan få en viss nedgang i veksten fremover.
Konsumveksten utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Særlig var det fall i husholdningenes varekonsum i andre og tredje kvartal, mens tjenestekonsumet og konsum i utlandet har holdt seg oppe. På årsbasis anslår Statistisk sentralbyrå en vekst i privat konsum på 2,3 prosent i 2013, ned fra 3,0 prosent i 2012. Finans Norges Forventningsbarometer har gjennom fjoråret vist en fallende tendens blant nordmenns syn på landets og egen økonomi. Særlig falt troen på landets økonomi, mens forventningene rundt husholdningenes egen økonomi fortsatt holder seg på et relativt høyt nivå. Arbeidssituasjon oppleves som trygg og husholdningene gir uttrykk for å ha kontroll på egen økonomi. Spareraten har økt ytterligere, til noe under 9 prosent, og forventes å holde seg på dette nivået også i årene som kommer. Det er flere årsaker til økt sparing blant husholdningene, men en relativt høy gjeldsbelastning, demografiske endringer, noe svekket forbrukertillit og pensjonsreformen er trolig noen av forklaringsfaktorene.
Boligprisene har vokst betydelig over flere år, men prisveksten avtok markert gjennom 2013. Ved inngangen til fjoråret var tolvmånedersveksten i bruktboligprisene 8,5 prosent. Veksttakten falt jevnt og trutt gjennom 2013 og tolvmånedersveksten var -0,6 prosent i desember. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt 30 000 igangsatte boliger på årsbasis, falt i 2013. I følge boligprodusentenes indeks falt igangsettingen av nye boliger med om lag 6 prosent i fjor og nyboligsalget falt med 12 prosent.
En generell oppbremsing i norsk økonomi og litt lavere lønnsvekst i kombinasjon med at publikum kan tenkes å oppfatte prisnivået som høyt, er trolig noen av årsakene til omslaget i boligmarkedet. Selv om boligprisene har kommet opp på et høyt nivå, kan utviklingen i stor grad forklares med fundamentale forhold. Norges konkurranseevne, målt ved bytteforholdet mot utlandet, har bedret seg markert de siste femten årene, og har resultert i høy inntektsvekst og stor etterspørsel etter boliger. Høye byggekostnader og nedgang i boligpriser vil kunne føre til at byggeprosjekter ikke gjennomføres og at kapasiteten i bygge- og anleggssektoren reduseres. Med fortsatt befolkningsvekst i pressområdene i og rundt de største byene vil en etter hvert kunne oppleve en større skjevhet mellom etterspørsel og tilbud, noe som kan bidra til økt prispress på lengre sikt.
Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom 2013. Husholdningenes gjeldsvekst har fortsatt å ligge på rundt 7 prosent på årsbasis. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak falt markert mot slutten av 2012 og i begynnelsen av 2013. Veksten stabiliserte seg deretter, og ble rundt 4 prosent fjoråret sett under ett. Norges Banks utlånsundersøkelse viste en noe fallende tendens i etterspørselen etter lån fra husholdninger gjennom fjoråret. Dette hang trolig sammen med en tilsvarende økning i bankenes marginer på utlån, selv om disse ble noe redusert mot slutten av året på bakgrunn av bankenes hensyn til markedsandeler.
For ikke-finansielle foretak ble det tilnærmet uendret kredittpraksis fra bankenes side i fjor hvorpå låneetterspørselen forble nær uendret. Lavere veksttakt i foretaksgjelden må til dels sees i sammenheng med nye og strengere kapitalkrav til bankene, som er den viktigste kilden til kreditt for foretakene. Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån, og for å sikre volumvekst samtidig som kapitalen bygges opp, har flere banker tatt ned utlånsveksten til bedriftene.
Kredittveksten til husholdningene ble også i 2013 høyere enn inntektsveksten, noe som førte til en ytterligere økning i gjeldsbelastningen. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. En analyse nylig utført av Norges Bank viser imidlertid at selv om gjeldsbelastningen har økt til et høyt nivå, har andelen av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet.
De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og liten margin når nødvendige utgifter er betalt, utgjør kun 2,4 prosent av husholdningene. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder.
Veksten internasjonalt tok seg opp i løpet av fjoråret og var bredt basert, men veksttakten er fortsatt moderat. Det ser dermed ut til at den ekspansive pengepolitikken som har vært ført de senere årene i noen grad har begynt å gi utslag i økt økonomisk vekst. I eurosonen synes den akutte statsgjeldskrisen å være under kontroll. Gjennom programmet "Outright monetary transactions" (OMT) har den europeiske sentralbanken lykkes med å dempe risikoen for at land går konkurs. Dermed er det blitt bedre tilgang til kapital for banker og bedrifter. Det er imidlertid store, strukturelle utfordringer i mange europeiske land fortsatt.
I Japan blir pengepolitikken karakterisert som ultraekspansiv. Den amerikanske sentralbanken besluttet imidlertid i desember å starte nedtrappingen av sine månedlige obligasjonskjøp i markedet. Reduksjonen, på 10 milliarder USD, innebærer at verdipapirkjøpene nå beløper seg til 75 milliarder amerikanske dollar per måned. Flere markedsaktører forventer en ytterligere nedtrapping av oppkjøpsprogrammet gjennom 2014 og at obligasjonskjøpene trolig vil avsluttes helt mot slutten av året.
For verdens største økonomier synes 2013 å ha gitt et skifte fra resesjon og lavkonjunktur til vekst, men fortsatt er det mye som gjenstår. Blant annet er arbeidsledigheten fortsatt på svært høye nivåer i USA og Europa, og sentralbankene holder rentene på rekordlave nivåer. Dette kommer trolig til å vedvare helt til aktiviteten og nøkkelindikatorene tar seg ytterligere opp. For Norge vil en eventuell bedring av veksten hos våre handelspartnere samt en svak krone bidra til å stimulere norsk eksportvirksomhet.
Kronekursen svekket seg gjennom 2013. Ser en på Norges Banks importveide valutakursindeks, I44, var svekkelsen på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, målt ved i årsgjennomsnittet av daglige tall. Mot euro svekket kronen seg med i underkant av 4,5 prosent, mens svekkelsen mot amerikanske dollar ble 1 prosent. Prisveksten tok seg noe opp i 2013. På årsbasis økte den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og eksklusiv energivarer (KPI-JAE) med 1,6 prosent mot 1,2 prosent i 2012.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret gjennom 2013, men Norges Banks justerte ned sitt anslag på rentenivået fremover. I Pengepolitisk rapport i mars i fjor signaliserte sentralbanken at renten trolig ville bli hevet mot våren 2014. I rapporten i desember ble derimot antydet at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Senkningen av rentebanen ble av Norges Bank forklart med noe svakere vekstutsikter hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde kronen svekket seg og sentralbanken påpekte at vedvarende lav rente vil kunne øke risikoen for oppbyggingen av finansielle ubalanser i økonomien.
I følge tilleggsproposisjonen til budsjettet for 2014 ble det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 124 milliarder kroner i 2013 og anslagsvis 139 milliarder kroner i 2014 (målt i 2014-priser), noe som tilsvarer henholdsvis 5,2 prosent og 5,7 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette tilsvarer en ekspansiv budsjettimpuls på om lag 0,5 prosentenheter i 2013 og 2014.
Bruken av oljepenger vil dermed utgjøre nær 3 prosent av fondskapitalen i Statens pensjonsfond – Utland disse årene. Den sterke veksten i oljefondets verdi gir et stort handlingsrom for regjeringen i fremtiden. Betydelig økning av oljepengebruken i norsk økonomi vil imidlertid kunne medføre en ytterligere kostnadsvekst i økonomien.
For en liten aktør som oss, er det mange "smådriftsulemper" i forhold til store banker. Det går på forhold som innkjøp, utvikling av løsninger, drift av løsninger, kompetanseheving, politisk påvirkning, merkevarebygging, videreutdanning, produktutvikling mv. Dette prøver vi å kompensere for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveger, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del av slike oppgaver løses sammen med "alle" andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap som Nets og gjennom FNO. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika-Gruppen AS med dens datterselskaper og dens øvrige eiere som er våre viktigste allierte.
Eika-Gruppen eies av 75 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på om lag én million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at banken skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet
Det ble kjørt en omfattende strategiprosess i Terra-Gruppen AS i 2012 og ny strategi ble vedtatt. Denne har langt mer fokus på å understøtte lokalbankene/eierne enn tidligere, og den opplevde forandringen har vært meget god. Samtidig ble det vedtatt å bytte navn fra «Terra» til Eika i løpet av 2013. I sum er vi meget godt fornøyd med utviklingen innenfor Eika.
Eika-Gruppen AS har en del datterselskaper som leverer finansielle produkter til bankene og deres kunder:
Alliansen bidrar til at vi og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får vi levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Eika-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Eika Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Eika leverer også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil – og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. De driver også et supportsenter for alle bankene på Gjøvik.
I tillegg arbeider alliansen med å fremme av bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Klæbu Sparebank benytter ulike selskaper innenfor eika til å levere ulike driftstjenester:
Eika Boligkreditt AS (heretter kalt EBK – tidligere kalt TBK) er et boligkredittselskap eid av de samme bankene som eier Eika-Gruppen AS. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år.
Selskapet hadde pr 31.12.2013 en forvaltningskapital på 69,8 milliarder (56,2 milliarder) og en utlånsportefølje på 57,7 milliarder (47,1 milliarder) NOK og en samlet egenkapital på 2.459 M NOK (1.800 millioner NOK). Standard & Poors vurderer selskapet til å ha den beste gjeldskreditten i hele Europa.
Vi har ved utløpet av 2013 en eierandel på 1,2 % i EBK.
Gjennom emisjoner i 2013 har vi til sammen tegnet 16,5 M NOK i ny aksjekapital i selskapet, og vi er nå oppe i 29,7 M NOK i samlet eierandel. EBK er med dette bankens desidert største finansielle investering, og vi forventer at det vil forbli slik i lang tid.
Det er verdt å merke seg at vi måtte stilt opp med noe mer egenkapital om vi hadde lagt de samme lånene til våre kunder i vår egen balanse. Dette fordi en boligkreditt-foretak har noe lavere krav til egenkapital enn en mindre sparebank. Og tilsvarende så må vi skyte inn mer egenkapital enten vi legger mer lån i EBK og/eller selskapet av ulike årsaker får større egenkapitalkrav. Og tilsvarende vil vår eierandel bli redusert om vi reduserer våre kunders låneportefølje i selskapet og/eller selskapet får lavere kapitalkrav.
EBK har basert på sin lave risikoprofil også et lavt krav til EK-avkastning på 2 M NIBOR + 2 %. Overskuddet forventes i stor grad å bli tildelt eierne som utbytte, og så må de skyte inn igjen kapital basert på en årlig rebalansering.
Det er verdt å merke seg at bidraget fra EBK normalt er langt mer enn EK-avkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening.(Vi mottok 5,01 M NOK i provisjon fra EBK i 2013, opp fra 2,40 M NOK i 2012). Det vesentlige lavere bidraget i 2012 var til dels et resultat av at porteføljen gjennom året var lavere, men også et resultat av uvanlig lave marginer på boliglån i Trondheimsmarkedet.
Videre er det normalt vanskelig å utvikle et totalkundeforhold i forhold til en personkunde uten også å tilby boliglånet. Og et totalkundeforhold medfører som regel forsikringer, kredittkort og andre produkter med inntjeningsmuligheter for banken. Som en ren finansiell investering kan derfor eierskapet i EBK se ut som en investering med lav direkteavkastning om man ikke justerer for meget lav risiko. Men banken man må se på hele forretningsmodellen.
En overførsel av godt sikrede boliglån til et boligkredittselskap medfører også noen former for risiko avhengig av omfang. Dels øker den gjenværende risiko i bankens egen balanse, spesielt om den i stor grad blir dreid mot mer risikofylte næringslivslån. I tillegg kan en stor grad av overførsel til boligkredittselskap gjøre det vanskeligere for banken å oppta seniorlån, da den relativt sett har en mer usikker restbalanse. Styret foretar en vurdering av slike forhold, og det er vår oppfatning av både overførselsgraden og kvaliteten på restbalansen er på et betryggende nivå p.t.
Som en del av denne vurderingen, gjøres det årlig beregninger på « Loan To Value, forkortet LTV». Det betyr i korthet sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse. Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2013 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 44 %. Samtidig ble det gjort en beregning av LTV for alle boliglån i bankens egen balanse, og denne var på 49 %. Dette viser at bankens samlede risikobilde innenfor personmarkedet ikke er blitt vesentlig forverret gjennom at mange godt sikrede boliglån er overført til EBK.
Styret gjør for ordens skyld oppmerksom på at banksjef Bjørn Riise p.t. er medlem av styret i Eika Boligkreditt AS.
Resultat av ordinær drift etter tap og før skatt ble 23.296 M NOK (13,445 M NOK), en endring på 9,849 M NOK eller 73,2 % fra 2012. Resultat av ordinær drift etter tap og skatt ble 17,165 M NOK (9,106 M NOK), en økning på 8,057 M NOK eller 88,46 % fra året før.
Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om her. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter.
Sum inntekter har økt med 12,42 M NOK siden i fjor, de største endringene skyldes:
Sum kostnader er opp med 2,84 M NOK, de største endringene er:
Banken har de siste årene har en kostnadsprosent (K/I) godt over styrets mål. Vi har ment at dette har skyldtes unormalt lave utlånsmarginer i Trondheim, et nivå som var så lavt at de dominerende aktørene ikke kan holde seg så lavt over tid. Dette endret seg betydelig fra Q3 2012 til Q3 2013. Kombinert med betydelig kredittvekst og betydelig vekst i «andre inntekter», kom følgelig kom bankens kostnadsprosent ned mot målet i 2013.
For 2013 er det ført tapskostnader på 0,549 M NOK netto mot 1,235 M NOK i 2012. For øvrige endringer og disposisjoner innenfor tap og tapsavsetninger henvises det til note 12.
Skatteberegning i bank er komplisert, og ofte utgjør andre komponenter enn skatt på årets overskudd en betydelig del av samlet skatt. Årets skattekostnad er beregnet til 6,131 M NOK, opp fra 4,339M NOK året før.
Betalbar skatt på årets resultat var 5,118 M NOK M NOK (3,610 M NOK) formuesskatten ble 0,677 M NOK (0,545 M NOK). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt. for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht. resultatregnskapet ble 26,3 % (32,3 %).
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd på kr 17,165 M NOK (9,106 M NOK) etter skattemessige disposisjoner, foreslås 1,000 M NOK avsatt til gavefondet (0,300 M NOK avsatt til gaver), og 16,165 M NOK (8,806 M NOK) tillagt bankens egenkapital.
Banken har de senere årene satset betydelig på å øke disse inntektene, noe som har båret frukter over år:
Det er et uttalt mål at disse inntektene alene skal være større enn lønnskostnadene i banken, og om mulig skal de over tid alene kunne gi dekning for lønn, pensjoner og andre personalkostnader.
Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det opp under arbeidet med å gjøre bankens inntjening bedre og mer stabil over tid.
Bankens satsning på slike produkter og tjenester må også forstås både ut fra at det gir mer fornøyde kunder, det dekker kundens behov og fordi det gir både høyere og mer stabil inntjening for banken.
Forsikring er noe alle våre kunder må ha for å dekke ulike typer risiko. For oss er det vesentlig å avdekke hvilke behov og hvilken risiko kunden har, og så tilby forsikringsløsninger som reduserer kundens risiko. I all hovedsak er dette produkter som kunden alternativ uansett kjøper fra en annen finansiell leverandør.
Dette er den største gruppen, og dekker produkter som boliger, næringsbygg, biler, næringskjøretøy, landbrukseiendom, fritidsbåter, kjæledyr mv. I løpet av året var det vesentlig avgang i næringsporteføljen og vesentlig økning i privatporteføljen, mens totalen var stabil. Banken mottar provisjon på porteføljen, basert på skadeprosent.
Ved at kundene samler forsikringene hos oss, får de også bedre oversikt gjennom at produktene er tilgjengelige via Nettbank og ulike app-er på digitale media.
Bankens provisjon på området var 3,2 M NOK ved utløpet av 2013 (2,9 M NOK).
Dette er løsninger som kan dekke død, uførhet, barneulykke, gruppeliv mv. Også her mottar banken en provisjon basert på porteføljen.
Bankens provisjon på området for 2013 var 0,4 M NOK (0,5 M NOK).
Boligkreditt er vesensforskjellig fra de andre produktene, gjennom at det i seg selv ikke tilbyr kunden noe "nytt". Det er først og fremst en alternativ måte for banken å organisere finansieringen av boliglånene på. Kunden har fortsatt et boliglån, og merker ingen forskjell i det daglig, lånet vises i nettbanken og på app-er som andre produkter fra banken.
Eika Boligkreditt tilbyr bankene en "innpris" basert på selskapets marginer, som igjen i det vesentligste er basert på selskapets fundingskostnader i finansmarkedet. Et boligkredittselskap har en relativt enkel og oversiktlig balansestruktur, og en meget begrenset risiko. Dette gjør at man oppnår vesentlig bedre lånekostnader enn en bank (særlig på lange løpetider), samt at det gir ulike typer stordriftsfordeler.
Forskjellen mellom bankens "innpris" og den prisen bankkundene må betale utgjør en provisjon til banken. Denne skal dels dekke bankens direkte kostnader, og dels generere kapital til å vedlikeholde og utvide egenkapitalen i boligkredittselskapet. Bankene må stille med egenkapital i EBK basert på volumet av tilførte lån. I tillegg mottar banken en viss provisjon for overførte saker til boligkredittselskapet og en liten provisjon for en garanti for de lån som er mellom 50 og 60 % av verdi. I all hovedsak vil imidlertid bankens provisjon være en funksjon av den samlede portefølje multiplisert med en porteføljeprovisjon.
I løpet av året er bankens portefølje i EBK redusert med 31,271 M NOK (økning i 2012 var 200,9 M NOK.) Dette fordi årets utlånsvekst innen personmarkedet i all hovedsak er tatt i egen balanse.
For 2013 mottok banken i alt 4,83 M NOK (2,41 M NOK) i provisjon fra EBK. Dels basert på høyere gjennomsnittlig volum gjennom året og dels basert på at marginbildet fra og med andre halvår 2012 har bedret seg.
De aller fleste bankkunder i dag har eller må ha kredittkort. Dels fordi det er tryggere ved internetthandel, dels fordi det er tryggere i bruk ved utenlandsreiser og dels for å ha en reserve i bakhånd (for eksempel ved kjøp av større kapitalvarer.) For oss er det et hovedpoeng å få kundene til å ta i bruk kredittkort fra oss i stedet for fra andre aktører, samtidig som at vi ikke ønsker å tilby kort til kunder som fristes til å bruke kreditten i kortet unødig.
Banken mottar en liten provisjon pr solgt kort (for å dekke noe av våre salgskostnader), mens hoveddelen av provisjonen er en porteføljeprovisjon på rullerende kreditt. Dette er en av de provisjoner som har økt mest i prosent hos oss de siste årene, men det skyldes primært at kundene bytter til kort fra oss og ikke at kundene øker kreditten sin samlet sett. Rent praktisk gir det også kunden bedre oversikt, gjennom at både status på kredittkortet samt transaksjoner er tilgjengelig både via nettbank og app-er.
I 2013 mottok vi 0,39 M NOK (0,27 M NOK) i provisjon fra Eika kort og kredittbank. Økningen skyldes en betydelig økning i antall kort gjennom året.
Banken har en forsiktig linje på salg av spareprodukter, og i all hovedsak har det vært og er det aksjefond som selges. I løpet av 2013 kom Eika kapitalforvaltning med nye IT-verktøy for sparerådgivning. Dette har forenklet rådgivingen betraktelig, samtidig som compliance ivaretas fullt ut.
Banken tilbyr også fondsprodukter fra Skagen til sine kunder.
I 2013 mottok vi i sum 0,86 M NOK (0,33 M NOK) i porteføljeprovisjon gjennom året fra de 2 leverandører /samarbeidspartnere.
Det er ikke tradisjon eller markedsaksept i personmarkedet Norge for å ta seg betalt for hva betalingsformidling faktisk koster. Banken har en mengde kostnader relatert til lisenser, bruksavgifter, transaksjonskostnader, datakraft, kortadministrasjon, kontoadministrasjon, kontoutskrifter, brukeradministrasjon, sikkerhet, kommunikasjon, interbankgebyrer mv. For personmarkedet er det først og fremst et årsgebyr på kort som er inntektskilden, og i tillegg tar vi oss betalt for meget små transaksjoner. Det er med og holder mengden av transaksjoner (og samlede kostnader) nede.
For bedriftsmarkedet er det langt større kostnader pr tjeneste og større volumer, men heldigvis også en markedsaksept for at kundene betaler hva dette faktisk koster.
Samlede gebyrinntekter for "betalingsformidling" var 5,32 M NOK i 2013, det samme som året før.
Det er tilsynelatende mye inntekter fra "aksjeutbytte" i årets regnskap. Dette krever en mer inngående forklaring, og skyldes primært bokføringsmessige prinsipper i bank.
En del av bankens overskuddslikviditet har gjennom året vært plassert i ulike verdipapir (ikke aksje) fond. Verdistigning i slike fond får banken del i gjennom en relativt sett høyere eierandel i de ulike fondene, og denne stigende eierandelen føres som "utbytte".
Denne type "utbytte" ble 2,59 M NOK i 2013 (1,96 M NOK) i 2012. For 2014 forventer vi vesentlig lavere inntekter her, da mye av det som var plassert her i 2013 nå er lånt ut til kunder. Og følgelig vil inntektene fra dette komme som renteinntekter i stedet for.
Rent faktisk utbytte for 2013 ble 2,07 M NOK hvor Eika-Gruppen AS med 0,64 M NOK og Eika-Boligkreditt AS med 1,00 M NOK som de største postene.
Ansvarlig kapital er utgangspunktet for noen av myndighetskravene vi er pålagt. Denne beregnes ved å foreta ulike fratrekk i bankens egenkapital. Det er primært pensjonsforpliktelser, immaterielle eiendeler og ansvarlig kapital over 10 % samlet i andre finansinstitusjoner som utgjør fradraget (se note 26 for en komplett oversikt).
Største fradragspost hos oss er ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, med 18,154 M NOK (opp fra 6,093 M NOK i 2012 og i hovedsak på grunn av mer aksjer i Eika Boligkreditt AS ). Dette gir banken en ren kjernekapital på 186,988 M NOK. En økning på 3,793 M NOK.
For å styrke kapitaldekningen ut over ren kjernekapital, kan man etter gitt regler dels bruke fondsobligasjoner og dels ansvarlige lån (det siste er mer begrenset). Kjernekapitalen og ansvarlig kapital er essensielt for å beregne og tilfredsstille myndighetskrav rundt ulike eksponeringer og kapitaldekning.
Det var i løpet av 2013 flere forhold som påvirket bankens egenkapital og bankens eget krav til minimum egenkapital over tid:
Etter en samlet vurdering, la derfor banken ut en ny fondsobligasjon på 30 M NOK i fjerde kvartal 2013. Denne inngår nå i bankens ansvarlige kapital og kapitaldekning.
Med et tillegg på 49,560 M NOK gjennom de 2 nevnte fondsobligasjoner og årets endringer i ren kjernekapital, økes dermed bankens netto ansvarlige kapital til 236,548 M NOK med 33,613 M NOK (202,935 M NOK).
Kapitaldekningen er nå 20,02 %, opp fra 18,34 % året før. Mens ren kjernekapitaldekning synker til 15,82 % fra 16,56 %.
Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og tilnærmet fravær av tap over flere år. Vi hadde rett nok ett betydelig tap i 2011, men sett i snitt over de siste årene har vi hatt lave tap. I 2013 var på nytt både misligholdet og tapene lave.
Også i 2013 har 90 dagers mislighold vært meget lavt gjennom det meste av hele året. Samlet 90 dagers netto mislighold pr 31.12.2013 var 0,326 M NOK (1,563 M NOK).
Styret antar at misligholdet over tid vil holde seg lavt med de konjunkturer vi har lagt til grunn, og vi har ingen indikasjoner på at det vil stige til et høyt nivå. Vi har imidlertid forventinger til en viss stigning i 2014, basert på mindre optimistiske konjunkturer fremover. Men vi forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.
Et engasjement som har vært misligholdt i 90 dager skal vurderes som misligholdt, men man kan ha en strengere praksis som går på forventet mislighold eller hendelser som tilsier at kundens stilling er betydelig svekket (selv om lånet betjenes).
Samlede tap på utlån er bokført med 0,549 M NOK (1,235 M NOK). Dette er en kombinasjon av konstaterte tap og endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger:
Basert på konkurs hos en entreprenørkunde i 2011, overtok banken en mengde fordringer fra boet. Som en del av oppfølgingen av våre krav, inngikk vi i 2. kvartal et forlik som ga 1,60 M NOK i inngang på tidligere tap.
Forvaltningskapitalen var 31.12.2013 på 2 088 102 (1 887 533 M NOK), dette er en økning på 200,568 M NOK eller 10,63 %. (Det er første gang banken rapporterer en balanse over 2 milliarder NOK i et årsregnskap). Økningen skyldes i hovedsak at våre kunders lån i vår bank er økt fra 1 713 033 M NOK fra 1 476 821 M NOK (en økning på 236,212 M NOK eller 15,99 %).
Her kommenteres kun eiendelsposter med betydelige endringer fra fjoråret, dvs endringer over 10 M NOK.
Dette er bankens innskudd i Norges Bank. Ved årsskiftet hadde vi 107,581 M NOK i Norges Bank, opp med 45,311 M NOK fra 62,270 M NOK 31.12. 2012. Dette må sees i sammenheng med at banken hadde et forfall på 37 M NOK i et eget lån medio januar 2014, og midler for å betale dette var allerede hentet inn og satt på konto i Norges Bank.
Denne posten er ned med 25,853 M NOK fra 48,629 M NOK til 22,776 M NOK. Størstedelen av endringen er betydelig reduksjon av overskuddslikviditet plassert i vår oppgjørskonto i DNB ASA.
Denne posten er opp med 236,212 M NOK til 1 713,033 M NOK (1 476,820 M NOK/ 15,99 %). Økningen innenfor Privatmarkedet var 143,390 M NOK/13,87 % (-83,253 M NOK) mens økningen innenfor bedriftsmarked var 93,451 M NOK/20,68 % (53,567 M NOK).
Økningen i utlån innenfor næring er noe over det vi planla for året, men skyldes dels noen prosjekter hvor ferdigstillelse tok noe lenger tid enn planlagt, og ikke avsluttes før i 2014.
Vi har gjennom hele året kunne dekke etterspørselen av lån for gode prosjekter til egne kunder. En del større banker har åpenbart vært lite villige til å gi nye bedriftslån i 2013, slik at pågangen på potensielle nye bedriftskunder har vært langt større enn det vi har evne og vilje til.
I forhold til samlede utlån på egen balanse, har andelen lån til BM vist en liten økning fra 27,6 % til 31,76 %. Tar man med utlån til våre personkunder i EBK, så er andelen lån til BM 22,9 % (22,1 %.)
Redusert med 14,379 M NOK fra 177,455 M NOK til 163,076 M NOK. Dette er i all hovedsak bankens langsiktige likviditetsportefølje, som forvaltes av Eika kapitalforvaltning AS etter et eget mandat. Av den samlede porteføljen, var 85,656 M NOK deponert i Norges Bank som sikkerhet for potensielle lån.
Denne er ned med 44,526 M NOK fra 94,92 M NOK til 50,394 M NOK, en reduksjon på 46,91 %. Årsaken er at vi ved utløpet av 2012 hadde en betydelig overskuddslikviditet plassert i obligasjonsfond. Denne porteføljen er solgt etter hvert som midlene er omsatt i utlån til kunder.
I dette kapitlet kommenteres kun større endringer innenfor gjeld og egenkapital som ikke er beskrevet andre steder og som er over 10 M NOK. For andre poster samt for utdypninger henvises det til noteverket.
Innskudd fra kunder endte på 1 435 091 M NOK, opp med 87.153 M NOK fra 1 347 938 M NOK ved utløpet av 2012. Økningen over året ble på 6,47 % (10,2 %). I tillegg økte våre kunder sin tegning i fond hos oss (gjennom å redusere innskudd hos oss) med over 43 M NOK i l a året.
Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår.
Denne posten er opp med 65,385 M NOK gjennom året, fra 312,566 M NOK til 377,951 M NOK. Dette skyldes en kombinasjon av innfrielser og fornyelser. I 2012 var reduksjonen på 115,155 M NOK pga betydelig overlikviditet.
Som et resultat av nye låneopptak, har gjenværende snittløpetid på bankens gjeld gått opp fra 1,25 år per 31.12.12 til 1,9 år per 31.12.13.
Bankens opptjente egenkapital var ved årets start 192.460. M NOK. Gjennom årsoppgjørs-disposisjoner er bankens opptjente egenkapital kommet opp i 208.637 M NOK ved utgangen av året.
Det er etter styrets vurdering ikke andre vesentlige forhold å opplyse om for 2013.
Banken har i en årrekke arbeidet med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en vesentlig forbedret styrerapportering de siste årene. Mengden av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært vesentlig.
Fra 2. kvartal har banken hatt en egen Business Controller/ risk manager, som delvis rapporterer til banksjef (som business Controller) og delvis til styret (som Risk Manager). Controller/Risk Manager møter fast i styret for å presentere rapporter rundt økonomi, likviditet, risikoforhold generelt mv. Styret er av den oppfatning at dette har bedret bankens virksomhets- og risikostyring vesentlig i løpet av 2013.
Styret har avholdt 11 styremøter og 1 styresamling i 2013. Møtene skjer etter fast årsplan. Etter hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter.
I 2013 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring. Og som for tidligere år, får kredittområdet spesielt stor oppmerksomhet. I tillegg har det vært sterkt fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko.
I 2013 har styret hatt nye og skjerpede krav til bankenes egenkapital som et eget fokusområde. Dette ble spesielt vektlagt gjennom bankens ICAAP, og styret er av den oppfatning av banken er godt kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider Risk manager kvartalsvise risikorapporter som han også gjennomgår i styremøter.
Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid – og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret.
I tråd med lovendring, ble styret også valgt som revisjonsutvalg i banken i 2010. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter etter oppsatt plan og retningslinjer. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter i forkant av styremøter.
Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 2:
Styret har over mange år spesielt fokusert på kreditt- og likviditetsrisiko samt kapitalplanlegging i tillegg til vanlig risikofokus. For 2013 prioriterte styret i tillegg å spesielt arbeide med langsiktig kapitalplanlegging, basert på varslede, nye kapitalkrav.
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (evt. obligasjoner innenfor industri og shipping).
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
I 2013 har det som i tidligere år vært jobbet spesielt mye med Kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår Vi har lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger, det ligger alltid en latent risiko for at man vurderer en risiko som for liten fordi man er godt kjent i materien. For å teste egne vurderinger opp mot andres vurderinger, ble alle egne ratinger av kundeengasjement sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Ved store forskjeller mellom vår vurdering og en generell kredittscore, vil vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg.
Sammenligningene for 2013 viste som før meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter.
I 2013 som i 2012 har det styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom, og videre analyser av denne. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året.
Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse.
Bankens samlede kredittrisiko anses fortsatt som lav.
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Banken skal ha en moderat risikoprofil på markedsrisiko.
Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og IT-løsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type.
Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2013 som har påført banken vesentlige tap, og bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Banken har – i tråd med Basel II – innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risiki enn de såkalte pilar 1 risiki. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risiki, i forhold til hva styret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 % som tilordnes automatisk gjennom såkalte pilar-1 risiki. Nedenfor vil vi beskrive noen av de viktigste risikoområdene innenfor Pilar 2.
Hensikten med denne kartleggings- og tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisiki. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risiki gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process). Hensikten med denne prosessen, er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 %. Etter dette er prosessen gjentatt hvert år, og den inngår nå i styret årlige arbeidsplan.
Basert på bankens eventuelle egen eksponering i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametre. Dette settes til slutt sammen i en såkalt framoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Ifølge. retningslinjene fra Finanstilsynet skal så styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt "framoverskuende kapitalplan" omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen.
I årets ICAAP setter vi av ytterligere 3 mill. kr i kapitalbehov. Den viktigste årsaken til økningen er økt markedsrisiko som følge av økt eierandel i Eika Boligkreditt
Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
De tradisjonelle indikatorene for likviditet er i ferd med å erstattes av LCR og NSFR, basert på internasjonale krav. Disse skal over tid bygges opp til å være «minst 100». Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt.
Det er styrets oppfatning at banken likviditetsrisiko er lav
Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 8 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 % av ansvarlig kapital).
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 22 % av bankens totale utlån.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
Etter styrets vurdering, er ICAAP en meget viktig prosess i banken. I 2013 har styret vurdert det slik at markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko innenfor næringseiendom er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til.
I ICAAP for 2013 har styret hatt et spesielt fokus på følgende:
Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert. Styret forventer samtidig at nye offentlige reguleringer generelt sett vil føre til at banker generelt sett må ha (mye) mer egenkapital i årene som kommer. Dette behovet forventes å være vesentlig større i store enn i små banker (både relativt og absolutt).
Som en følge av nye kapitalkrav fra myndighetene ble det i årets ICAAP satt nye kapitalmål for banken. Planlagt kapitaldekning for banken er minst 17,5 % ved utløpet av 2014 og banken planlegger en videre økning til 19,4 % i 2016. I tillegg er det målsatt minst 16,5 % ren kjernekapital i perioden 2014-2016. Kapitalmålet vil bli justert ut fra signaler som myndighetene og kapitalmarkedet kommer med. Faller ren kjernekapital til lavere enn 15 %, skal det utarbeides en egen handlingsplan for å styrke kapitaldekningen.
Det er i løpet av 2013 utført 20,4 (22,1) årsverk i banken. Sykefraværet har samlet sett vært på 5,06% (6,55 %). Det aller meste av registrert sykefravær også i 2013 er langtidsfravær, med årsaker som etter styrets mening ikke har noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken.
Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2013.
Det er ikke gjennomført store, kompetansehevende tiltak i 2013. Slike tiltak er gjerne et resultat av større endringer i ITsystemer eller endrede offentlige krav.
Banken har – selv om det ikke er lovpålagt – en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne, foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
MTI (MedarbeiderTilfredshetsIndeks) måles hvert år av Norsk Kundebarometer/BI etter en standard, anerkjent metodikk. Resultatene sammenlignes også med snittet av andre banker i Terra-Gruppen. Denne undersøkelsen indikerer også et godt arbeidsmiljø i banken.
Banken har 2 personer ansatt i ledende stillinger – banksjef Bjørn Riise og kredittsjef Bård Einar Brenne. Disse utgjør bankens hovedledelse, og kredittsjef er også banksjefs stedfortreder.
Øvrige ansatte i banken har vært delt inn i tverrfaglige kundeteam og ett team for interne funksjoner. Teamene har vært av teamledere, hvor det å være teamleder er en funksjon i tillegg til det å inneha en andel av ordinær stilling. 1 teamleder er kvinne, 1 teamleder er mann.
Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor vi ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Som for tidligere år, har vi også beregnet det samlede CO2-utslipp fra vår virksomhet. Dette skal kompenseres gjennom kjøp av sertifiserte CO2-kvoter. Utslippene for 2013 er beregnet til å ha vært 87,1 tonn, ned fra 94,6 tonn året før. Bankens utslipp er beregnet ut fra den såkalte GHG-protokollen.
Vi har bak oss et tiår med unormalt høye petroleumspriser, unormalt lave renter, en stor og rik offentlig sektor med romslige overføringsordninger og romslige statsbudsjett. Dette har gitt stor vekst i disponibel inntekt, stor vekst i offentlig sektor sterkt stigende boligpriser og en sterk krone.
I løpet av 2013 kom det et skifte i dette mønsteret, og kronen har svekket seg vesentlig. Det er i seg selv bra for konkurranseutsatt sektor. Videre har boligprisene stagnert, arbeidsledigheten er svakt stigende og boligsalg tar lenger tid enn før. Styret antar at det er et mer permanent skifte som nå har kommet, basert på at petroleumsinntektene gradvis vil svekke seg. Vi tror samtidig ikke på noen dramatisk nedgang, mer på at norsk økonomi gradvis vil bli mindre frakoblet den virkelighet som de fleste land opplever over tid.
Renten forventes å ligge unormalt lavt også gjennom 2014, og muligheten for en rentesenking fra Norges bank skal ikke utelukkes.
Fortsatt god kryssalg av andre finansielle produkter forventes å fortsette i 2014, og kombinert med etablerte porteføljer fra 2014 forventer styret en fortsatt viss økning i slike inntekter.
Det er forventninger til at misligholdet vil ligge lavt også i 2014 og at eventuelle tap vil være moderate. I langtidsbudsjettet for 2014-2016 er det budsjettert med tap/tapsavsetninger på 0,45 % innenfor bedriftsmarkedsporteføljen. Vi anser dette som et normalt nivå. Basert på balansen, indikerer det et nivå på ca. 0,15 % av samlede utlån
Rent generelt kan en si at provisjonen på spareprodukter er så lav at det ikke gir kostnadsdekning for banken på mange år når den bruker ressurser på kundene rundt dette. På tross av det, har bankens satset og vil satse ytterligere på rådgivning rundt sparing, plassering og pensjon. Dette fordi vi mener det er god kunderådgivning og fordi det vil øke kundenes tilfredshet. Over år kan det også utvikle seg til et område som først gir kostnadsdekning og senere også inntjening.
Styret forventer som for tidligere år, at kredittrisiko og likviditetsrisiko vil være de viktigste risikoer som må overvåkes. Det forventes i tillegg at de økonomiske konjunkturene i 2014 og fremover vil være mindre optimistisk enn hva de har vært i de nærmest forutgående år. Dette vil gi ytterligere fokus på kredittområdet. I tillegg vil det bli lagt stor vekt på risikorapportering og på bankens ICAAP-prosess.
Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til stadig mer kompliserte og krevende regulatoriske rammebetingelser, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. I tillegg gjør økt kompleksitet og mer avanserte forretningsmodeller i seg selv at kravene til risikostyring og rapportering stadig skjerpes.
For 2014 vil også den periodevise internkontrollen bli styrket, og det samme gjelder arbeidet relatert til stadig mer avanserte anti-hvitvask tiltak.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Klæbu, 13. februar 2014 Styret for Klæbu Sparebank
Styrets leder Styrets nestleder
Vibeke T. Bøgseth Egil Grendstad Bjørn Riise
Ansattes representant Varamedlem Banksjef
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs
| RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) | Noter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 743 | 1.563 | |
| Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder | 78.275 | 70.976 | |
| Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner | 4.070 | 5.859 | |
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | - | 18 | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 83.088 | 78.416 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. | 25 | 157 | |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 30.133 | 28.566 | |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 10.014 | 13.045 | |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 24 | 640 | 732 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 2 | 1.032 | 5 |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 41.844 | 42.505 | |
| Netto rente og kredittprovisjonsinntekter | 41.244 | 35.910 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning | 4.661 | 2.266 | |
| Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning | 4.661 | 2.266 | |
| Garantiprovisjoner | 531 | 565 | |
| Andre gebyr og provisjonsinntekter | 15.704 | 12.602 | |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 3 | 16.235 | 13.166 |
| Andre gebyr og provisjonskostnader | 2.786 | 3.651 | |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 4 | 2.786 | 3.651 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp | 57 | 149 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 475 | -29 | |
| Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater | 224 | 155 | |
| Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 5 | 756 | 276 |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 837 | 779 | |
| Andre driftsinntekter | 304 | 88 | |
| Sum andre driftsinntekter | 1.140 | 867 | |
| Lønn | 14.132 | 13.068 | |
| Pensjoner | 6 | 769 | 2.104 |
| Sosiale kostnader | 2.914 | 2.729 | |
| Administrasjonskostnader | 10.498 | 7.873 | |
| Sum lønn og generelle administrasjonskostnader | 6,7 | 28.313 | 25.773 |
| Ordinære avskrivninger | 1.098 | 1.017 | |
| Nedskrivninger | 184 | - | |
| Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 9 | 1.282 | 1.017 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 1.045 | 911 | |
| Andre driftskostnader | 6.821 | 6.920 | |
| Sum andre driftskostnader | 10 | 7.866 | 7.830 |
| RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) | Noter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Tap på utlån | 549 | 1.235 | |
| Sum tap på utlån, garantier m.v. | 12 | 549 | 1.235 |
| Nedskriving/reversering av nedskrivning | - | - | |
| Gevinst/tap | 55 | 467 | |
| Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. | 5 5 |
467 | |
| Resultat av ordinær drift før skatt | 23.296 | 13.447 | |
| Skatt på ordinært resultat | 11 | 6.131 | 4.339 |
| Resultat for regnskapsåret | 17.165 | 9.108 | |
| Overført fra gavefond | - | - | |
| Til disposisjon | 17.165 | 9.108 | |
| Overført til/fra sparebankens fond | 16.165 | 8.806 | |
| Avsetning til gaver | 1.000 | 300 | |
| Sum overføringer og disponeringer | 25 | 17.165 | 9.106 |
| EIENDELER (i tusen kroner) | Noter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 15 | 107.581 | 62.270 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 22.771 | 48.629 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 5 | - | |
| Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 22.776 | 48.629 | |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 396.221 | 420.782 | |
| Byggelån | 69.037 | 46.062 | |
| Nedbetalingslån | 1.257.621 | 1.019.194 | |
| Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger | 12,13 | 1.722.878 | 1.486.038 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 12 | -4.110 | -4.940 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 12 | -5.735 | -4.277 |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 1.713.033 | 1.476.821 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige | - | 5.001 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 163.067 | 172.454 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 16 | 163.067 | 177.455 |
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | 50.394 | 94.920 | |
| Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 18 | 50.394 | 94.920 |
| Eierinteresser i andre konsernselskaper | 6.912 | 6.912 | |
| Sum eierinteresser i konsernselskaper | 19 | 6.912 | 6.912 |
| Utsatt skattefordel | 11 | 1.477 | 1.700 |
| Sum immaterielle eiendeler | 1.477 | 1.700 | |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 2.200 | 1.205 | |
| Bygninger og andre faste eiendommer | 11.244 | 9.417 | |
| Sum varige driftsmidler | 9 | 13.444 | 10.622 |
| Andre eiendeler | 19 | 799 | |
| Sum andre eiendeler | 1 9 |
799 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 6.536 | 5.084 | |
| Overfinansiering av pensjonsforpliktelser | 6 | 2.803 | 2.045 |
| Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 58 | 277 | |
| Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter | 9.397 | 7.406 | |
| SUM EIENDELER | 2.088.102 | 1.887.534 |
| GJELD OG EGENKAPITAL (i tusen kroner) | Noter | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 275 | 259 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | - | - | |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 20 | 275 | 259 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 1.130.733 | 1.273.435 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 304.359 | 74.504 | |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 21 1.435.091 | 1.347.938 | |
| Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak | - | - | |
| Obligasjonsgjeld | 414.951 | 312.566 | |
| - Egne ikke-amortiserte obligasjoner | -37.000 | - | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 22 | 377.951 | 312.566 |
| Annen gjeld | 12.376 | 8.603 | |
| Sum annen gjeld | 23 | 12.376 | 8.603 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 3.840 | 5.409 | |
| Pensjonsforpliktelser | 6 | 372 | 558 |
| Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser | 372 | 558 | |
| Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån | 49.560 | 19.740 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 22,24 | 49.560 | 19.740 |
| SUM GJELD | 1.879.465 | 1.695.074 | |
| Sparebankens fond | 205.637 | 189.472 | |
| Gavefond | 3.000 | 2.988 | |
| Sum opptjent egenkapital | 25 | 208.637 | 192.460 |
| SUM EGENKAPITAL | 208.637 | 192.460 | |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 2.088.102 | 1.887.534 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Garantiansvar | 14 | 99.055 | 128.001 |
| Pantstillelser Norges Bank | 85.674 | 103.991 |
Klæbu, 31. desember 2013/13. februar 2014
Styret for Klæbu Sparebank
Styrets leder Styrets nestleder
Vibeke T. Bøgseth Egil Grendstad Bjørn Riise
Ansattes representant Varamedlem Banksjef
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs
| Kontanstrømanalyse (i tusen kroner) | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 23.296 | 13.445 |
| Periodens betalte skatt | -6.131 | -4.339 |
| Tap på utlån | 549 | 1.235 |
| Ordinære avskrivninger | 1.282 | 1.017 |
| Tilført fra årest virksomhet | 18.996 | 11.358 |
| Endring utlån finansinstitusjoner | 25.853 | 40.811 |
| Endring utlån | -236.213 | 29.606 |
| Endring gjeld til finansinstitusjoner | 16 | -39.999 |
| Endring innskudd fra kunder | 87.153 | 124.675 |
| Endringer verdipapirer (kortsiktige) | 75.342 | -33.252 |
| Endring i andre tidsavgrensingsposter | -490 | -3.154 |
| A. Netto likviditetsendring fra virksomheten | -29.343 | 130.046 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | -4.122 | -465 |
| Endringer verdipapirer (langsiktige) | -16.428 | 12.404 |
| B. Netto likviditetsendring fra investeringsaktiviteter | -20.550 | 11.939 |
| Innbetalinger ved opptak av annen gjeld (korts./langs.) | 95.205 | -115.155 |
| C. Netto likviditetsendring fra finansieringsaktiviteter | 95.205 | -115.155 |
| Netto kontantstrøm for perioden A + B +C ) | 45.311 | 26.830 |
| Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse | 62.270 | 35.440 |
| Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt | 107.581 | 62.270 |
Bankens årsregnskap for 2013 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.
Klæbu Sparebank eier 100 % av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM – lån til personmarkedet og BM – lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi.
Banken har ved årsskiftet ingen finansielle derivater ut over renteinstrumentene nevnt nedenfor.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Se note 29.
Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdi vurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløps- og anleggsporteføljens verdi vurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 16 og 18.
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for fastsettelsen av virkelig verdi for enkelte av obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i prisingsmodell utarbeidet av Fondsmeglernes forening.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn:
Tomter Avskrives ikke Forretningsbygg ca 33 år Kontormaskiner, EDB utstyr og inventar 3-5 år Anlegg Avskrives ikke
Balanseførte immaterielle eiendeler gjelder anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger herunder ny datasentral. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.
Beregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutsetninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til note 6 om pensjonsforpliktelser for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over- /underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Klæbu Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses.
Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt.
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk- og omdømmerisiko). Risiko vurderes etter en skala med fire nivåer: Ubetydelig, lav, moderat og høy risiko.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E: A og B - lav risiko, C og D - moderat risiko og klasse E - høy risiko.
Ved vurdering av risiko innenfor bankens næringsengasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi - Sikkerhet - Andre faktorer
Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Rentabilitet - Likviditet - Soliditet – Finansiering
Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Eier/ledelse/organisasjon - Økonomistyring/planlegging -Anlegg/lokalisering
Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Bransje/produkter - Marked/konkurrenter – Kunde/leverandører
Ved vurdering av risiko innenfor bankens personmarked vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi - Sikkerhet - Andre faktorer
Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Netto likviditet – Gjeldsgrad
Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Betalingsvilje
Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Arbeidsgiver – Bosted
Se note 12 for ytterligere opplysninger om tap på utlån etc.
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmakts struktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Bankens kredittrisiko består hovedsakelige av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje. Modellen for gruppenedskrivning bygger på bransjeinndeling av kundene, offentlige tilgjengelige konkurssannsynligheter og forventet restverdi på objektene.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer, aksjeindekser eller råvarer. Rentepapirer, aksjederivater og råvarederivater er eksponert for denne risikoen.
Det vesentligste av markedsrisiko relaterer seg til verdipapirmarkedet representert ved egne verdipapir- beholdninger. Hovedtyngden av bankens portefølje er plassert i likvide obligasjoner med begrenset risiko for store fall i markedsverdi. Obligasjonsporteføljen er forvaltet av Eika Kapitalforvaltning AS. Forvaltningen er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styrene i selskapene. Rammene skal begrense risikoen, og disse rammene gjennomgås minst én gang i året.
Konsernets samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken benytter renteswapper. Formålet med bruk av rente- og valutainstrumenter er å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger.
Konsernet har ingen vesentlig valutaeksponering per 31. desember 2013.
Konsernet er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av konsernet. Konsernet har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 10 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 % av ansvarlig kapital).
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 22 prosent av bankens totale utlån.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
| Avgift til Bankenes Sikringsfond | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Sum | 1.010 | - |
Sparebankloven pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser.
Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 mill. kr som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond.
I henhold til nytt regelverk med virkning fra 1.januar 2013 skal det kreves inn sikringsfondsavgift årlig uavhengig av sikringsfondets størrelse.
Avgift for 2014 er forventet på 1,07 millioner kroner.
| Provisjonsinntekter og inntekter | ||
|---|---|---|
| fra banktjenester | 2013 | 2012 |
| Formidlingsprovisjon | 5 014 | 2 679 |
| Garantiprovisjon | 531 | 564 |
| Betalingsformidling | 5 319 | 5 317 |
| Verdipapirforvaltning og -omsetning | 863 | 335 |
| Provisjon ved salg av forsikring | 3 635 | 3 344 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 873 | 928 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter | ||
| fra banktjenester | 16 235 | 13 166 |
| Provisjonskostnader og kostnader | ||
|---|---|---|
| ved banktjenester | 2013 | 2012 |
| Betalingsformidling | 1 788 | 1 767 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 998 | 1 884 |
| Sum provisjonskostnader | ||
| og kostnader ved banktjenester | 2 786 | 3 651 |
| Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis | - | - |
| Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis | 475 | -29 |
| Kursregulering aksjer/andeler/grunnfondsbevis | - | - |
| Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis | 475 | -29 |
| Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner | 57 | 149 |
| Kurstap ved omsetning av obligasjoner | - | - |
| Kursregulering obligasjoner | - | - |
| Netto gevinst/-tap obligasjoner | 5 7 |
149 |
| Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta | 224 | 155 |
| Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 756 | 276 |
Klæbu Sparebank har tegnet kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen dekker bankens 25 ansatte og 4 alderspensjonister per 01.01.2013. Banken har også pensjonsforpliktelser ut over den kollektive pensjonsordningen. AFP ble innført i banken fra 01.01.95 og kan tas ut fra fylte 62 år. I 2013 har vi hatt 1 arbeidstaker med AFP.
Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2013 og 2012 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen 01.01.2013. Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.
For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2013 og 2012. Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld.
Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi.
Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år og endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS.
Forpliktelser knyttet til avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Ordningen innebærer at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Banken skal dekke hele pensjonen frem til pensjonisten fyller 64 år. Deretter gis det et statlig tilskudd som utgjør 40 % av folketrygddelen av pensjonen. Basert på historikk og intern kartlegging, har banken vurdert uttakshyppigheten av AFP til mellom 0 og 8 %. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse er basert på aktuarberegnet oppgave.
Banken gikk over til ny AFP-ordning fra 2010, Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse
| Økonomiske forutsetninger | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 4,10 % | 4,20 % |
| Forventet avkastning på midlene | 4,40 % | 3,60 % |
| Lønnsvekst | 3,75 % | 3,25 % |
| Regulering av løpende pensjon | 3,50 % | 3,00 % |
| Regulering av oppsatt pensjon | 0,60 % | 0,00 % |
| Prosentvis utnytting av AFP ordningen | 0,00 % | 0,00 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Kollektiv pensjonsforsikring (sikret ordning): | 2013 | 2012 |
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | 18.582 | 13.925 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | 16.841 | 15.617 |
| Påløpt pensjonsforpliktelse eksl. aga | -1.741 | 1.692 |
| Arbeidsgiveravgift | -245 | 239 |
| Netto pensjonsforpliktelse (-underfinansiering/ +overfinansiering) | -1.986 | 1.931 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | 4.790 | 114 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse/midler inkl aga | 2.804 | 2.045 |
| Avtalefestestet førtidspensjon (AFP, usikret): | ||
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | 160 | 437 |
| Arbeidsgiveravgift | 23 | 62 |
| Netto pensjonsforpliktelse (-underfinansiering/ +overfinansiering) | -183 | -499 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | -189 | -59 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl aga | -372 | -557 |
| Totale pensjonsmidler i balansen | 2.432 | 1.487 |
| Årets pensjonskostnad: | 2013 | 2012 |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 1.138 | 1.498 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 595 | 625 |
| Avkastning på pensjonsmidler (fratrukket adm. kostnader) | -565 | -567 |
| Resultatført aktuarielt tap/ (gevinst) | -15 | 166 |
| Resultatført planendringseffekt/ overgang til innskudd etc. | - | - |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 181 | 219 |
| Premie til AFP ordningen | - | 163 |
| Tilbakebetaling-grunnet opphør | -565 | - |
| Pensjonskostnad | 769 | 2.104 |
| Lønn og generelle | ||
|---|---|---|
| administrasjonskostnader | 2013 | 2012 |
| Lønn til ansatte | 12.626 | 12.705 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 375 | 362 |
| Pensjoner | 769 | 2.104 |
| Arbeidsgiveravgift | 2.273 | 2.237 |
| Øvrige personalkostnader | 1.070 | 491 |
| Kurs, velferd, øvrige personalutgifter | 1.215 | 364 |
| Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker | 664 | 578 |
| Telefon, porto, frakt | 668 | 738 |
| Reklame, annonser, markedsføring | 1.444 | 2.414 |
| Diett, reiser, øvrige utgifter | 376 | 568 |
| Innleie vikarbyrå/eksterne konsulenter | 1.401 | - |
| EDB-kostnader | 5.432 | 3.212 |
| Sum lønn og generelle | ||
| administrasjonskostnader | 28.313 | 25.773 |
| Antall årsverk pr 31.12. | 19,9 | 20,5 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i året | 20,4 | 22,1 |
| Beløp i kr. | ||
|---|---|---|
| Lønn og | Lån ledende | |
| honorarer | personer | |
| Ledende ansatte | ||
| Banksjef | 1.198.178 | 1.613.330 |
| Kredittsjef | 950.000 | 1.377.929 |
| Sum ledende ansatte | 2.148.178 | 2.991.259 |
| Styre | ||
| Styrets leder | 65.000 | 642.130 |
| Styrets nestleder | 38.000 | 1.249.116 |
| Styremedlem 1 | 26.000 | 0 |
| Styremedlem 2 | 32.000 | 0 |
| Styremedlem ansatte | 71.500 | 1.677.133 |
| Samlede ytelser og lån til styret | 232.500 | 3.568.379 |
| Kontrollkomite | ||
| Leder av kontrollkomiteen | 12.750 | |
| Medlem 1 av kontrollkomiteen | 8.250 | |
| Medlem 2 av kontrollkomiteen | 7.000 | |
| Samlede ytelser og lån til kontrollkomiteen | 28.000 | |
| Forstanderskap | ||
| Innskytervalgte | ||
| Leder av forstanderskapet | 9.750 | |
| Øvrige medlemmer av forstanderskapet | 66.250 | |
| Samlede ytelser og lån til forstanderskapet | 76.000 | |
| Godtgjørelse til ekstern revisor | Beløp i 2013 | |
| Lovpålag revisjon | 441.000 | |
| Teknisk bistand | 363.023 | |
| Samlet godtjgørelse til ekstern revisor | 804.023 |
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, andre ledende tilsette, eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den ytelsesbaserte pensjonsordningen som banken har etablert.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente.
Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine tjenestemenn, som i 2013 utgjorde kr. 848.982,-. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom ordinær lånerente og ansattes rentevilkår.
Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår.
| Maskiner / | Immater. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygninger | Inventar | Kunst | Tomt | Eiendeler | Sum | |
| Kostpris 01.1.13 | 21 873 | 14 723 | 748 | 374 | 6 531 | 44 249 |
| Tilgang | 2 825 | 766 | 531 | - | - | 4 122 |
| Avgang | - | - | - | - | - | - |
| Kostpris 31.12.13 | 24 698 | 15 489 | 1 279 | 374 | 6 531 | 48 371 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger 01.1.13 | 12 830 | 14 266 | - | - | 6 531 | 33 627 |
| Ordinære avskrivinger | 959 | 139 | - | - | - | 1 098 |
| Nedskrivninger | 39 | 163 | - | - | - | 202 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger 31.12.13 | 13 828 | 14 568 | - | - | 6 531 | 34 927 |
| Bokført verdi 31.12.13 | 10 870 | 921 | 1 279 | 374 | - | 13 444 |
| Fast eiendom | Eiendomstype | Areal m 2 | Herav utleid | Balanseført | |
|---|---|---|---|---|---|
| areale m 2 | leie | verdi 31.12 | |||
| Klæbu | Kontorlokale | 1.896 | 947 | 837 | 10.870 |
| Andre driftskostnader | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Driftskostnader faste eiendommer | 637 | 548 |
| Lys og varme, egne + leide lokaler | 448 | 294 |
| Leie av lokaler | 1.106 | 1.093 |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 537 | 217 |
| Revisjonshonorar | 804 | 565 |
| Forsikringer | 68 | 259 |
| Eksterne tjenester utenom ordinær forretningsdrift | 3.494 | 3.872 |
| Gaver | 82 | 106 |
| Utgifter vedr. eget obl.lån | 264 | 199 |
| Andre ordinære tap | 2 | 100 |
| Øvrige kostnader | 424 | 580 |
| Sum andre driftskostnader | 7.866 | 7.830 |
| Spesifikasjon av revisjonshonorar: | 2013 | 2012 |
| Lovpålagt revisjon | 441 | 488 |
| Attestasjon | - | 23 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 363 | 54 |
| Sum revisjonshonorar inkl. mva | 804 | 565 |
Skattekostnaden består av:
Betalbar skatt: 28 % av skattepliktig inntekt samt 0,3 % formueskatt.
Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige.
Andre skattebegrep:
Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i:
Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter.
Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.
| Beregning av betalbar skatt | 2013 | 2012 | |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 23.296 | 13.444 | |
| Ikke fradragsberettige kostnader | -4.377 | 150 | |
| Endring midlertidige forskjeller | -640 | -701 | |
| Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt | 18.279 | 12.893 | |
| Betalbar skatt på årets resultat, 28% | 5.118 | 3.610 | |
| Skattekostnad | 2013 | 2012 | |
| Betalbar inntektsskatt for året | 5.118 | 3.610 | |
| Formuesskatt | 677 | 545 | |
| Betalbar skatt i balansen | 5.795 | 4.155 | |
| Endring utsatt skatt | 223 | 181 | |
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 113 | 3 | |
| Sum skattekostnad | 6.131 | 4.339 | |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | 2013 | 2012 | Endring |
| Anleggsmidler | -7.696 | -7.300 | 396 |
| Gevinst og tapskonto | -207 | -259 | -52 |
| Gjeld | 2.431 | 1.487 | -944 |
| Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- | -5.472 | -6.072 | -600 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | Kroner | Prosent |
|---|---|---|
| Skatt beregnet på ordinært resultat før skatt | 6 523 | 28 % |
| Formuesskatt | 677 | 3 % |
| Effekt av permanente forskjeller | -1 226 | -5 % |
| Effekt av for mye/lite avsatt skatt tidligere år | 113 | 0 % |
| Andre poster | 44 | 0 % |
| Skattekostnad i henhold til resultatregnskap | 6 131 | 26,3 % |
Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) -1.477 -1.700 -223
Kredittkvaliteten håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser den akkumulerte (økonomi og sikkerhet) kredittkvaliteten for utlånsrelaterte eiendeler.
| Personmarkedet | Ubenyttede | Individuelle | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | trekkrettigheter | Garantier | nedskrivninger | ||||||
| Risikoklasser | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| A Lav risiko | 601.906 | 556.789 | 130.203 | 133.391 | 64.905 | 111.352 | - | - | |
| B | 381.333 | 302.987 | 18.428 | 18.625 | 77 | 77 | - | - | |
| C Normal risiko | 183.535 | 163.121 | 8.022 | 5.441 | 75 | 75 | - | - | |
| D | 8.130 | 11.219 | 535 | 23 | - | - | - | - | |
| E Høy risiko | 429 | 17 | 3 | 312 | - | - | 230 | - | |
| Ikke klassifisert | 2.189 | - | 1.186 | - | - | - | - | - | |
| Totalt | 1.177.523 | 1.034.133 | 158.377 | 157.792 | 65.057 | 111.504 | 230 | - |
| Bedriftsmarkedet | Ubenyttede | Individuelle | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | trekkrettigheter | Garantier | nedskrivninger | ||||||
| Risikoklasser | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | |
| A Lav risiko | 142.371 | 97.381 | 8.552 | 6.659 | 7.152 | 5.754 | - | - | |
| B | 297.508 | 251.370 | 44.433 | 22.453 | 23.381 | 1.715 | - | - | |
| C Normal risiko | 64.076 | 89.852 | 2.776 | 12.457 | 1.102 | 5.427 | - | - | |
| D | 23.374 | 6.793 | - | 135 | - | 349 | 1.190 | 700 | |
| E Høy risiko | 4.218 | - | - | - | 2.363 | 75 | 2.690 | - | |
| Ikke klassifisert | 13.809 | 6.509 | 284 | 9 | - | 3.177 | - | 4.240 | |
| Totalt | 545.356 | 451.905 | 56.046 | 41.713 | 33.998 | 16.497 | 3.880 | 4.940 |
Spesifikasjon av utlånsporteføljen
| 2013 | 2012 | |
|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 1.177.523 | 1.034.133 |
| Næringskunder | 545.356 | 451.905 |
| Brutto utlån | 1.722.879 | 1.486.038 |
| Eika Boligkreditt | 544.884 | 576.155 |
| Brutto utlån inkl. Eika Boligkreditt | 2.267.763 | 2.062.193 |
Tap og tapsavsetninger på utlån og garantier
| Tapskostnader utlån/garantier | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | -830 | 700 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier | - | - |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | 1.458 | -779 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | - | 1.159 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | 45 | 366 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -124 | -211 |
| Periodens tapskostnader | 549 | 1.235 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 4.940 | 4.240 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuell nedskrivning | - | -1.159 |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 210 | |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 930 | 1.950 |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | -1.970 | -91 |
| Individuelle nedskrivninger 31.12. | 4.110 | 4.940 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | ||
|---|---|---|
| fordelt på person / næring | 2013 | 2012 |
| Personmarkedet | 230 | |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Bygg og anlegg | 1.390 | 4.240 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 430 | 270 |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | - | 430 |
| Øvrige næringer | 2.060 | - |
| Individuelle nedskrivninger på utlån i alt | 4.110 | 4.940 |
| Misligholdte lån | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte lån ialt | 556 | 1.563 | 177 | 0 | 7 |
| Individuelle nedskrivninger | -230 | - | - | - | - |
| Netto misligholdte lån i alt | 326 | 1.563 | 177 | 0 | 7 |
| Øvrige tapsutsatte lån | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 | 2009 |
|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige tapsutsatte lån i alt | 8.382 | 9.686 | 4.332 | 6.810 | 12.803 |
| Individuelle nedskrivninger | -3.880 | -4.940 | -4.240 | -1.970 | -7.994 |
| Netto øvrige tapsutsatte lån i alt | 4.502 | 4.746 | 9 2 |
4.840 | 4.809 |
| Misligholdte lån fordelt på næring | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 556 | 1.563 | - | - |
| Misligholdte lån næring ialt | - | - | - | - |
| Øvrige tapsutsatte lån fordelt på næring | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
|---|---|---|---|---|
| Personmarkedet | - | - | - | 7 5 |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Bygg og anlegg | 4.435 | 7.711 | 4.322 | 4.120 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 1.936 | 1.301 | - | 1.818 |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | - | 674 | - | - |
| Øvrige næringer | 2.010 | - | - | 797 |
| Øvrige tapsutsatte lån næring i alt | 8.381 | 9.686 | 4.322 | 6.810 |
| Maks kreditteksponering | Ubenyttede Maks kreditt |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | trekkrettigheter | Garantier | eksponering | |||||
| Potensiell eksponering på utlån | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 | 2013 | 2012 |
| Lønnstakere o.l. | 1.177.523 | 1.034.133 | 158.377 | 158.858 | 65.057 | 111.501 | 1.400.957 | 1.317.571 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 19.185 | 19.207 | 4.430 | 4.653 | - | 5 | 23.615 | 23.865 |
| Industriproduksjon | 25.367 | 26.486 | 2.138 | 2.167 | - | - | 27.505 | 28.653 |
| Bygg og anlegg | 68.077 | 55.725 | 22.252 | 16.984 | 24.629 | 8.016 | 114.958 | 80.725 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 32.486 | 21.042 | 4.539 | 5.000 | 1.987 | 2.343 | 39.012 | 28.385 |
| Transport, lagring | 10.470 | 8.634 | 4.052 | 1.592 | 5.907 | 4.395 | 20.429 | 14.621 |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 378.051 | 307.338 | 18.112 | 86.162 | 109 | 242 | 396.272 | 380.663 |
| Øvrige næringer | 11.719 | 13.473 | 523 | 1.474 | 1.366 | 1.499 | 13.608 | 16.446 |
| Sum | 1.722.879 | 1.486.038 | 214.423 | 276.890 | 99.055 | 128.001 | 2.036.357 | 1.890.929 |
Maks kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For garantier henvises til note 14. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2013 | Sum forfalte | Sikkerhets stillelser for |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | utlån | forfalte lån | |
| Personmarked | 5.925 | - | - | 132 | - | 6.057 | 6.007 |
| Bedriftsmarked | 15.056 | 519 | - | - | - | 15.575 | 15.575 |
| Sum | 20.981 | 519 | - | 132 | - | 21.632 | 21.582 |
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2012 | Sikkerhets | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sum forfalte | stillelser for | ||||||
| 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | utlån | forfalte lån | |
| Personmarked | 5.609 | 106 | 1.563 | - | - | 7.278 | 7.188 |
| Bedriftsmarked | 10.813 | 603 | - | - | - | 11.416 | 11.416 |
| Sum | 16.422 | 709 | 1.563 | - | - | 18.694 | 18.604 |
Utlån er vurdert til amortisert kost. Bankens utlån kan hovedsaklig ikke omsettes i et aktivt marked. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen. Balanseført verdi av lån med flytende rentebetingelser ansees derfor som beste estimat på virkelig verdi.
Forskjellen mellom bokført verdi og beregnet virkelig verdi for lån med fast rente er vurdert som uvesentlig, og utlån med fast rente er derfor balanseført til amortisert kost.
| 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 992.701 | 58 | 843.743 | 57 |
| Klæbu | 573.424 | 33 | 498.188 | 34 |
| Andre | 156.754 | 9 | 144.107 | 10 |
| Brutto utlån | 1.722.879 | 100 1.486.038 | 100 |
| Garantiansvar | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 24 706 | 8 189 |
| Kontraktsgarantier | 9 410 | 8 471 |
| Andre garantier | 206 | 163 |
| Samlet garantiansvar overfor kunder | 34 322 | 16 823 |
| Garanti overfor Eika Boligkreditt | 64 733 | 111 178 |
| Sum garantiansvar | 99 055 | 128 001 |
| Garantier til EBK | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Total andel av garantiramme | 5 449 | 5 762 |
| Saksgaranti | 21 540 | 66 141 |
| Tapsgaranti | 37 744 | 39 275 |
| Sum garantiansvar EBK | 64 733 | 111 178 |
Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.13 lån for 545 mill. kroner hos EBK.
Garantibeløpet overfor EBK er tredelt:
EBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år.
Banken har i tillegg en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBK's overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene.
Pr. 31.12.2013 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0 kroner.
Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål. Banken har kjøpt aksjer i EBK for 16,5 mill. kroner i 2013 for at EBK skal nå sitt kapitalmål.
| 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 24 847 | 25,1 | 10 424 | 8,1 |
| Klæbu | 73 417 | 74,1 | 117 102 | 91,5 |
| Andre | 791 | 0,8 | 475 | 0,4 |
| Sum garantier | 99 055 | 100,0 | 128 001 | 100,0 |
| 2013 | 2012 |
|---|---|
| 12.121 | 12.181 |
| 493 | 385 |
| 94.967 | 49.704 |
| 107.581 | 62.270 |
Kjøp av valuta for videresalg til kunder gjøres via avtaler med andre norske finansinstitusjoner og Norsk Kontanthåndtering.
Det er etablert interne retningslinjer for obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, det er bestemt maksimum eksponering pr. utsteder og det skal investeres i likvide obligasjoner. De fleste obligasjoner er regulert i forhold til 3 mnd NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav. Det skal videre kun investeres i obligasjoner med lav til middels kredittrisiko, med hovedvekt på de med lav risiko. Følgelig er mesteparten av bankens obligasjoner enten statsgaranterte, OMF-foretak eller i finansinstitusjoner. Obligasjonsporteføljen forvaltes av Eika Kapitalforvaltning. Det er i avtalen med Eika Kapitalforvaltning gitt rammer med hensyn til hvilke instrumenter det kan plasseres i og fordeling innenfor enkelte sektorer.
| Nominell | Anskaffelses | Markeds | ||
|---|---|---|---|---|
| Utstedt av det offentlige | verdi | kost Bokført verdi | verdi | |
| Setifikater og obligasjoner | ||||
| Lokale og regionale myndigheter | ||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | - | - | - | - |
| Sum utstedt av det offentlige | - | - | - | - |
| Utstedt av andre | ||||
| Sertifikater og obligasjoner | ||||
| Institusjoner | ||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | 58.000 | 58.480 | 58.224 | 58.250 |
| Offentlig eide foretak | ||||
| Børsnoterte | 9.000 | 8.625 | 8.613 | 8.917 |
| Ikke børsnoterte | - | - | - | - |
| Foretak | ||||
| Børsnoterte | 3.000 | 3.000 | 3.000 | 3.005 |
| Ikke børsnoterte | - | - | - | - |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | ||||
| Børsnoterte | 50.000 | 50.136 | 50.074 | 50.245 |
| Ikke børsnoterte | 43.000 | 43.212 | 43.156 | 43.247 |
| Sum utstedt av andre | 163.000 | 163.453 | 163.066 | 163.664 |
Den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonsbeholdningen på rapporteringstidspunktet er 2,55 % og fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlige beholdning.
Pantsatte obligasjoner i Norges Bank
Markedsverdien av de pantsatte obligasjoner utgjør ved årsskiftet 89,6 mill. kroner. Pålydende verdi er 89,0 mill. kroner. Låneverdi fratrukket haircut er 85,7 mill. kroner.
| Ihendehaverobligasjoner i | ||
|---|---|---|
| innenlandske finansinstitusjoner | 2013 | 2012 |
| Nesset Sparebank | 928 | 868 |
| Entercard AS | 2 500 | 2 500 |
| Sum | 3 428 | 3 368 |
| Navn | Antall aksjer Anskaffelseskost | Bokført Markedsverdi | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | |||||
| Omløp | |||||
| Børsnotert | |||||
| 980.801.349 Eika rente | 5.685 | 6.986 | 6.986 | 8.980 | |
| Sum børsnotert | 5.685 | 6.986 | 6.986 | 8.980 | |
| Ikke børsnotert | |||||
| 937.896.581 Hjelmeland Spb. | 11.200 | 1.232 | 1.112 | 1.456 | |
| 937.894.805 Kvinesdal Sparebank | 8.472 | 847 | 771 | 771 | |
| Sum ikke børsnotert | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 2.227 | |
| Sum omløpsaksjer | 25.357 | 9.065 | 8.869 | 11.207 | |
| Aksjer, andeler og egenkapitalbevis | |||||
| Anlegg | |||||
| Ikke børsnotert | |||||
| 980.799.891 Byneset Golfsent | 5 | 50 | - | 140 | |
| 999.076.653 NETS HOLDING A/S | 23.640 | 1.027 | 1.027 | 1.586 | |
| 979.319.568 Eika Gruppen AS | 128.687 | 5.988 | 5.988 | 5.885 | |
| 986.918.930 Kredittforeningen for Sparebanker | 920 | 948 | 948 | 1.159 | |
| 988.701.300 Aberdeen Eiendom | 103.011 | 1.100 | 275 | 12 | |
| 885.621.252 Eika Boligkreditt | 7.088.723 | 29.744 | 29.744 | 38.698 | |
| 916.148.690 Spama AS | 50 | 5 | 5 | 5 | |
| 979.391.285 Eiendomskreditt | 23.514 | 2.405 | 2.405 | 2.370 | |
| 987.069.988 Sørborgen Kunstg | 330 | 33 | 33 | 33 | |
| 988.106.836 Klæbu Næringshag | 5 | 25 | 25 | 25 | |
| 980.737.071 NorProAS | 2.862 | 7 | 7 | - | |
| Visa-C | 332 | 149 | 149 | - | |
| Visa-A | 142 | 64 | 64 | 192 | |
| 990.029.032 North Bridge Pro | 8.083 | 464 | 464 | 369 | |
| 992.073.861 North Bridge | 8.083 | 391 | 391 | 245 | |
| Sum ikke børsnoterte | 7.388.382 | 42.350 | 41.525 | 50.579 | |
| Sum anleggsaksjer | 7.388.382 | 42.350 | 41.525 | 50.579 | |
| Sum aksjer, andeler og andre | 7.413.739 | 51.415 | 50.394 | 61.786 |
| Endringer i 2013 | Anleggsaksjer |
|---|---|
| Inngående balanse | 25 097 |
| Tilgang 2013 | 16 548 |
| Avgang 2013 | -174 |
| Nedskrivninger i 2013 | 54 |
| Reversering av tidl. års nedskrivning | 0 |
| Utgående balanse | 41 525 |
Banken innehar kun ubetydelige eierandeler i de ulike selskapene, og har ingen bestemmende innflytelse.
| Selskapets navn | Kontor- kommune |
Selskaps- kapital |
Antall aksjer |
Eier/stemme andel |
Total EK 2012 |
Resultat 2012 |
Bokført Verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Agdenes Fyr AS | Klæbu | 200 | 2.000 | 100 % | 2.921 | -581 | 6.912 |
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2013 er lånet på kr 14.890 052. Agdenes Fyr AS har betalt kr 334.776 i renter til banken i 2013. Banken har leid Agdenes Fyr AS for kr 16.000 i 2013.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
| Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12. | 2013 | 2012 | ||
|---|---|---|---|---|
| Alle poster er i valuta NOK | Beløp Effektiv rente | Beløp Effektiv rente | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | ||||
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 275 | 259 | ||
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 0 | 0 | ||
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 275 | 8,06 % | 259 | 2,41 % |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | ||||
| Uten avtalt løpetid | 1 130 733 | 1 273 435 | ||
| Med avtalt løpetid | 304 359 | 74 504 | ||
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1 435 091 | 2,18 % | 1 347 938 | 2,24 % |
Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
| 2013 | 2012 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd | Beløp | % | Beløp | % |
| Offentlig forvaltning | - | 0,0 | - | 0,0 |
| Lønnstakere og lignende | 941.275 | 65,6 | 874.938 | 64,9 |
| Utlandet | - | 0,0 | - | 0,0 |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 39.840 | 2,8 | 33.258 | 2,5 |
| Industriproduksjon | 25.574 | 1,8 | 17.958 | 1,3 |
| Bygg og anlegg | 63.807 | 4,4 | 54.407 | 4,0 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 33.100 | 2,3 | 25.885 | 1,9 |
| Transport, lagring | 39.159 | 2,7 | 31.943 | 2,4 |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 160.770 | 11,2 | 182.180 | 13,5 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 131.567 | 9,2 | 127.370 | 9,4 |
| Sum inskudd | 1.435.091 | 100 | 1.347.938 | 100 |
| 2013 | 2012 | |||
| Innskudd | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 724.304 | 50 | 680.352 | 50 |
| Klæbu | 580.169 | 40 | 548.320 | 41 |
| Andre | 130.618 | 9 | 119.266 | 9 |
Sum innskudd 1.435.091 100 1.347.938 100
| Utestående pr 31.12.2013 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført | Tilbakekjøp | Nominell | |||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak Siste forfall | Pålydende | verdi Amortisering | rente | |||
| Obligasjonslån | |||||||
| NO0010626096 | 07.10.2011 | 15.01.2014 | 50.000 | 33.000 | 17.000 | 2,98 % | |
| NO0010562184 | 30.12.2009 | 30.12.2014 | 100.000 | 99.951 | 50 | 2,56 % | |
| NO0010662497 | 29.10.2012 | 29.06.2015 | 50.000 | 50.000 | 2,81 % | ||
| NO0010689318 | 16.09.2013 | 16.09.2015 | 40.000 | 40.000 | 2,30 % | ||
| NO0010679772 | 23.05.2013 | 23.05.2016 | 75.000 | 75.000 | 2,54 % | ||
| NO0010699580 | 18.12.2013 | 20.03.2017 | 50.000 | 50.000 | 2,59 % | ||
| NO0010686652 | 26.08.2013 | 24.08.2018 | 50.000 | 30.000 | 20.000 | 2,69 % | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 415.000 | 377.951 | 5 0 |
37.000 | |||
| Fondsobligasjon | |||||||
| NO0010699945 | 27.12.2013 28.12.2099* | 30.000 | 29.820 | 180 | 5,90 % | ||
| NO0010294713 | 22.12.2005 22.12.2099** | 20.000 | 19.740 | 260 | 2,98 % | ||
| Sum fondsobligasjon | 50.000 | 49.560 | 440 |
*Banken kan innfri lånet på call dato 12.11.2018
**Banken kan innfri lånet på call dato 10.11.2015
| Annen gjeld | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Bankremisser | 1.502 | - |
| Avregning betalingsformidling | 2.326 | 1.218 |
| Betalbar skatt | 5.960 | 4.325 |
| Skattetrekk-trygder | 1.150 | 900 |
| Påløpt mva | 130 | 82 |
| Diverse gjeldsposter | 1.304 | 2.079 |
| Sum annen gjeld | 12.376 | 8.603 |
| Renter og lignende kostnader | ||
|---|---|---|
| på ansvarlig lånekapital | 2013 | 2012 |
| Fondsobligasjoner | 640 | 732 |
| Sum | 640 | 732 |
Klæbu Sparebank tok opp et fondsobligasjonslån 22. desember 2005 med ubegrenset løpetid. Lånet er tatt opp i norske kroner. Rentemarginen på fondsobligasjonen er 1,25 prosentpoeng over 3 måneders NIBOR. Lånets betingelser per 31. desember 2013 er spesifisert i note 22. Marginen øker med ett prosentpoeng etter ti år og ytterligere ett prosentpoeng etter fem år. Forutsatt at banken har gitt obligasjonseierne skiftelig varsel om førtidig innfrielse og dette er godkjent av Finanstilsynet, kan Låntageren på rentereguleringsdato i desember 2015 og senere rentereguleringsdatoer i desember hvert år innfri lånet helt eller delvis ved loddtrekning til kurs 100 % (call option).
Banken tok opp en ny fondsobligasjons i desember 2013 til rentmarging på 4,25 prosentpoeng over 3 måneders NIBOR.
| Spare | |||
|---|---|---|---|
| bankens fond | Gavefond | Sum | |
| Egenkapital 01.01.2013 | 189.472 | 2.988 | 192.460 |
| Overført fra gavefond | -988 | -988 | |
| Årsoppgjørsdisposisjoner | 16.165 | 1.000 | 17.165 |
| Egenkapital 31.12.2013 | 205.637 | 3.000 | 208.637 |
Overføringen fra gavefondet på kr 988.000 er bokført som annen gjeld
Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer.
| Ansvarlig kapital | 2013 | 2012 |
|---|---|---|
| Sparebankens fond | 205.637 | 189.472 |
| Gavefond | 3.000 | 2.988 |
| Overfinansiert pensjonsforpliktelse | -2.018 | -1.472 |
| Immatrielle eiendeler | -1.477 | -1.700 |
| Ansvarlig kapital andre finansinst. | -18.154 | -6.093 |
| Ren kjernekapital | 186.988 | 183.195 |
| Fondsobligasjonslån | 49.560 | 19.740 |
| Kjernekapital | 236.548 | 202.935 |
| Netto ansvarlig kapital | 236.548 | 202.935 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | 31.12.2013 | 31.12.2012 |
| Stater | - | - |
| Lokal regional myndighet | - | 1.000 |
| Institusjoner | 59.313 | 65.563 |
| Foretak | 105.863 | 98.275 |
| Offentlig eide foretak | 8.613 | 5.600 |
| Massemarked | - | - |
| Pantsikkerhet eiendom | 838.450 | 735.438 |
| Forfalte engasjementer | 325 | 1.563 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 9.325 | 10.313 |
| Andeler verdipapirfond | 6.988 | 34.400 |
| Øvrige engasjementer | 80.750 | 80.163 |
| Kapitalkrav fra operasjonell risiko | 95.988 | 84.363 |
| Fradrag | -23.888 | -10.375 |
| Beregningsgrunnlag | 1.181.725 | 1.106.300 |
| Kapitaldekning i % | 20,02 % | 18,34 % |
| Kjernekapitaldekning i % | 20,02 % | 18,34 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 15,82 % | 16,56 % |
Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer. I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mnd. Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Etablerte ordninger med lån i Norges Bank, trekkrettigheter, obligasjons- og sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt kortsiktig trekkrettighet via DNB. Banken vil benytte muligheten til å skaffe langsiktig kapital via obligasjonslån og/eller finansinstitusjoner, eller overføre deler av utlånsporteføljen til Eika Boligkreditt.
Tabellen nedenfor viser oversikt over forfall på eiendeler og gjeld.
| Post i balansen | >1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | Uten avtalt løpetid | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | 107.581 | 107.581 | |||||
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 22.776 | 22.776 |
| Utlån til kunder | 543.487 | 9.408 | 55.948 | 236.945 | 867.245 | - | 1.713.033 |
| Obligasjoner/sertifik. | 1.501 | 13.019 | 15.071 | 125.977 | 7.500 | - | 163.067 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 57.306 | 57.306 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 24.339 | 24.339 |
| Sum eiendeler | 544.988 | 22.427 | 71.019 | 362.922 | 874.745 | 212.002 | 2.088.102 |
| Gjeld til kredittinst. | - | - | - | - | - | 275 | 275 |
| Innskudd fra kunder | - | - | - | - | - | 1.435.091 | 1.435.091 |
| Obligasjonsgjeld | 33.000 | - | 100.000 | 245.000 | - | -50 | 377.950 |
| Fondsobligasjoner | - | - | - | - | 50.000 | -440 | 49.560 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 16.588 | 16.588 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 208.637 | 208.637 |
| Sum gjeld og egenkap. | 33.000 | - | 100.000 | 245.000 | 50.000 | 1.660.101 | 2.088.102 |
Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifiserte som lån med løpetid under 1 måned. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er klassifisert som en gjeldspost uten løpetid.
Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 0,1 millioner kroner.
| Uten avtalt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| >1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | rentebinding | Sum | |
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 107.581 | 107.581 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 22.776 | 22.776 |
| Utlån til kunder | - | - | - | 27.137 | 3.097 | 1.682.799 | 1.713.033 |
| Obligasjoner/sertifik. | 58.140 | 104.928 | - | - | - | 163.067 | |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 57.306 | 57.306 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 24.337 | 24.337 |
| Sum eiendeler | 58.140 | 104.928 | - | 27.137 | 3.097 | 1.894.799 | 2.088.102 |
| Gjeld til kredittinst. | - | - | - | - | - | 275 | 275 |
| Innskudd fra kunder | - | - | - | - | - | 1.435.091 | 1.435.091 |
| Obligasjonsgjeld | 33.000 | 345.000 | - | - | - | -49 | 377.951 |
| Fondsobligasjoner | - | 50.000 | - | - | - | -440 | 49.560 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 16.588 | 16.588 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 208.637 | 208.637 |
| Sum gjeld og egenkap. | 33.000 | 395.000 | - | - | - | 1.660.102 | 2.088.102 |
| Rentebytteavtaler | - | 15.000 | - | -15.000 | - | - | - |
| Netto renteeksponering | 25.140 | -275.072 | - | 12.137 | 3.097 | 234.697 |
Banken hadde pr. 31.12.2013 en løpende rentesikringsavtale, (renteswapavtale) på kr. 15 mill. Avtalen er tatt opp for å redusere bankens renterisiko knyttet til utlån med fast rente. Avtalen har en gjenværende løpetid på 4 år. Renteelementet i avtalen bokføres i bankens regnskap som en korreksjon av den løpende renteinntekten på de sikrede utlån.
| Nominelt beløp | Nominelt beløp Markedsverdi | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Sikringsportefølje/Instrument | Løpetid | 31.12.2013 | Gj. snitt 2013 | 31.12.2013 | |
| Renteswap avtaler for sikring av utlån til kunder | 2013-2017 | 15.000 | 15.000 | -1.669 |
Banken har ved årsskiftet ingen strukturerte porteføljer for våre kunder.
Banken har deponert obligasjoner til en bokført verdi av kr 85,7 mill. som sikkerhet for trekkrettigheter i forbindelse med dagslånskvoten i Norges Bank.
| CRIGGE IS | ||||
|---|---|---|---|---|
| FPMS AS, a libraryper memor fact at the SPMS network of independent day favou artificend with KPMD I/Georgiants Colonialist ("BPM) 1/46 lighty in" 1.4 Sound 6/104 |
Cuty acou LITHLINGS Cy (membrant Fourniture |
Europa ElistianAav Link MAG Bars MODE University Barnet |
Bank Voeran CAMPIONS |
Postboks 300 7541 Klæbu Telefon: 04358 e-post: [email protected] www.klabu-sparebank.no NO 937 902 719
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.