Annual Report • Feb 27, 2015
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Om målgruppen for årsberetningen | |
|---|---|
| Rettvisende bilde | |
| Om virksomheten | |
| Strategi, forretningside, verdier m.v | |
| Rammevilkår | |
| Strategisk samarbeid og leverandørstrategi | |
| Resultat og disponering av overskudd | |
| Egenkapital, ansvarlig kapital, soliditet og kapitaldekning | |
| Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger | |
| Balanse | |
| Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet | |
| Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring | |
| Prioriterte risiko-områder i 2014 | |
| Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling | |
| Klima og miljø | |
| Utsikter for 2015 og videre | |
| Risikoreduserende tiltak i 2015 | |
| Takk | |
| Resultatoppstillinig | |
| Eiendeler | |
| Gjeld og egenkapital | |
| Kontantstrømoppstilling | |
| Noter ……………………………………………………………………………………………… | |
| Revisors beretning | |
| Kontrollkomiteens beretning |
Årsberetningen for 2014 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer mv. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring og finansielle forhold.
Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2014 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
Begrepet "rettvisende bilde" innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt:
Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor.
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Andelen av bedriftsog privatkunder lokalisert i Trondheim var også svært stor før denne etableringen.
Klæbu kommune er primært en bokommune, hvor det store flertallet (nesten 70 prosent) av de som bor her har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommune. Vi anser derfor både bolig- og arbeidsmarkedet til våre kunder i Klæbu å være det samme som for våre kunder i Trondheim. Av historiske årsaker er også kommunen svært næringsfattig, slik at bankens næringslivskunder nødvendigvis i svært mange år har vært etablert i Trondheim kommune. Følgelig anser vi det også slik at banken for alle praktiske formål i hovedsak er eksponert for og arbeider i arbeids-, bolig- og bedriftsmarked i Trondheimsregionen.
Som en følge av dette, har vi en god del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. I 2014 var 55,8 prosent (57,6 prosent) bankens utlån til kunder i Trondheim, mens 31,7 prosent (33,3 prosent) var til kunder i Klæbu. Basert på en undersøkelse i 2014, har vi et kundeforhold til drøyt 60 prosent av husholdningene i Klæbu.
Bankens forvaltningskapital var 31.12.2014 på 2.219 millioner kroner (2.088 millioner kroner) en økning på 132 millioner kroner (6,31 prosent). Det ble utført 21,2 (20,4) årsverk gjennom året.
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2014 på henholdsvis 32,8 prosent (31,7 prosent) og 67,2 prosent (68,3 prosent). Bankens næringslivsportefølje er i all hovedsak i Trondheim, og da primært i de sydlige deler av byen (nært bankens hovedkontor og avdelingskontor).
Bankens kunder hadde ved utgangen av året 604 millioner kroner (545 millioner kroner) i boliglån innenfor 60 prosent i Eika Boligkreditt AS. I sum er 33 prosent (32 prosent) av bankens boliglån overført til EBK.
Et flertall av bankens kunderådgivere jobber ved avdelingskontoret på Heimdal.
Klæbu Sparebank sitt verdisett er:
Vår forretningside er: "Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder".
Den posisjonen vi ønsker å ta er formulert som "Bevisst arbeide mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.'
Giennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Våre 5 hovedsatsningsområder har vært:
I 4. kvartal 2014 ble bankens strategi gjennomgått og hovedområdene i strategien videreføres. For perioden 2015 til 2017 er hovedsatsningsområdene utlånsvekst, økt breddesalg, digitalisering mot kunder og intern gevinstrealisering.
Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksiekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad.
For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Til slutt kommer at bankdrift i større norske byer generelt sett er en bransje med mange aktører og sterk konkurranse.
Basert på erfaringene fra finanskrisen, er det dels kommet og dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at veldig store finansinstitusjoner i en del år har fått lov til å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Dette har generelt sett vært bedre i Norge enn i de fleste andre land, men også her har det for eksempel vært langt lavere EK-krav til store finansinstitusioner i forhold til de mindre banker som oss.
I 2014 kom det betydelige skierpelser for bankenes likviditet (såkalt LCR), som gjør at bankene må ha både mer likviditet og likviditet med lavere risiko (og lavere avkastning). Alt annet likt, presser dette kravet bankenes inntiening noe nedover, mens det øker samfunnets beskyttelse mot at en krise i bankene skal påføre storsamfunnet økonomiske utfordringer. Fra og med 1. juli 2014 ble CRD IV-rapporteringen gjort gjeldende for norske finansinstitusjoner. Dette har medført et betydelig økt rapporteringsomfang, med nye regler innenfor områder som kapitaldekning, store engasjement, uvektet egenkapitalandel, tap på utlån med $mer$
Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, ifølge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljejnvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten.
På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Boligprisene har tatt seg opp etter et svakt 2013, uten at dette har bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningenes gjeldsvekst.
Vår region har svært lav eksponering mot oljen og oljeindustrien, og vi merket ikke noen negativ utvikling i 2014. Det er likevel ikke urimelig å forvente en viss negativ innflytelse også her i 2015, men det spørs bl.a. på hvor lav oljeprisen blir og ikke minst hvor lenge den holder seg på dagens nivå eller lavere. Det synes å være enighet om at en økning på rundt 20 USD (eller mer) fra dagens nivå, vil bringe en del optimisme tilbake i oljenæringene. Mens en lang periode rundt dagens nivå – eller enda lavere – vil forverre utviklingen.
Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, ser den dramatiske nedgangen i oljeprisen ut til å ha kommet som en stor overraskelse for mange, inklusive våre myndigheter. Fra et toppunkt i juni 2014 på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt ned til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oliepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiligene at olieinvesteringene vil falle rundt 15 prosent i 2015 (vi tror det anslaget er lavt om oljeprisen forblir så lav som nå). Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå over ti ganger så mye som i industrien), vil oljeinvesteringer i 2015 bidra negativt til veksten i norsk økonomi.
Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på over 20 prosent mot amerikanske dollar og knapt 10 prosent mot euro, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri og reiseliv ettersom norske varer og tjenester blir billigere for utenlandske importører og forbrukere. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Men importert inflasjon kan forventes å stige fremover i lys av den svake kronen.
Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4 kvartal.
Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. I egen bank har vi opplevd vesentlig økt sparing i husholdningene siden «Finanskrisen» i 2008, og husholdningene virker vesentlig bedre rustet mot en nedgang nå i forhold til for noen år siden. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen.
Bankens kundeinnskudd økte med 10 prosent i 2014, og som i det senere år har vi sett en økende tendens til at kundene i snitt ikke bruker alt de tjener i løpet av året. Over tid har dette gitt særlig husholdningene større buffre til å tåle litt dårligere tider.
Den syake utviklingen i boljaprisene i 2013 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene rundt 8 prosent høyere enn i samme måned året før. Markedet for boliglån til husholdninger har vært (og er) preget av sterk konkurranse og utlånsrentene har blitt nedjustert en rekke ganger. Vi har merket en neddrift i samlede marginer på boliglån gjennom året, og tror det vil være press på denne også i 2015. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette i 2015. Andre faktorer som urbanisering og lav bygging i pressområder taler også for en videre prisvekst. På den negative siden kan en svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til å trekke ned prisene på sikt.
Det har vært nok et år med svært lav boligbygging i Klæbu kommune, noe som skyldes at vi er i avslutningen av et omfattende program for kvikkleiresikring i regi av NVE. Historisk, har Klæbu kommune vært en av kommunene med størst vekst i folketall i prosent de siste tiårene, men slik har det ikke vært siden programmet startet. Etter hvert som sikringsprogrammet avsluttes, er det forventninger om at boligbyggingen og folkeveksten øker igjen. Vi er kjent med at det er en del hundre boliger på planleggingsstadiet nå.
Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom 2014. Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For førstnevnte har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 prosent. Sistnevnte har redusert kredittveksten fra om lag 4 prosent til i underkant av 3 prosent.
De store regulatoriske endringene på bankområdet (med mange store banker som er tynt kapitalisert) har antagelig ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært svært lav, har dette gitt utslag i en lavere kredittvekst. Som et resultat av lavere utlånevilje til bedrifter fra store banker med lav egenkapitalandel, har vi med vår gode egenkapitalandel kunnet ta en økning i gode engasjement som er noe over den generelle kredittveksten hos virksomheter.
Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom året, og alle banker har sett det nødvendig å kutte utlånsrentene for å opprettholde sin markedsandel. Dette har trolig bidratt til økte boligpriser, men ser ikke ut til å ha hatt nevneverdig effekt på gjeldsveksten hos husholdningene. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til husholdningene skal videre ned og at etterspørselen etter lån vil stige i første kvartal 2015.
Gieldsbelastningen i husholdningene fortsatte å øke noe i 2014, som følge av at kredittveksten holdt seg på et høyere nivå enn inntektsveksten. Samlet sett er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Etter vår oppfatning skyldes dette en kombinasjon av for lave renter fra Norges bank over mange år (tilpasset kronekursen og ikke innenlandsk etterspørsel), for lite satsning på samferdsel over tid (for lav tilgang på attraktive tomtearealer med kort reiseavstand til jobb), skatte- og formuesmessige stimulanser fra det offentlige og stadig mer kompliserende regelverk rundt utvikling og bygging.
Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. Federal Reserve avsluttet sine kvantitative lettelser i oktober og har indikert at første renteøkning vil komme i løpet av året. I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid.
I motsetning til USA og Storbritannia har utviklingen i euroområdet vært svak det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med under 1 prosent i fjor. I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Mario Draghi, presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), frykter at eurosonen er på vei inn i deflasjonsfellen der reell gjeldsbelastning øker og husholdninger utsetter sitt konsum i påvente av lavere priser. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. Og i skrivende stund er noe av dette jverksatt. Enkelte kritikere peker på at et slikt program vil ha begrenset effekt og at det vil føre til videre utsettelse av strukturelle reformer i enkelte land som er helt nødvendig på sikt. I tillegg har man brukt alt for lang tid og alt for mye penger på tiltak med dårlig virkning, så troen på dagens økonomiske programmer i EU
er stadig synkende i mange – og særlig søreuropeiske – land. Nyvalget i Hellas og politiske bevegelser i en del andre EURO-land kan gi et meget turbulent 2015 når det gjelder EURO-en.
I lapan har veksten vært svakere enn tidligere antatt, mye på grunn av momshevingen som kom i april i fjor. Etter at veksten kun ser ut til å ende marginalt på den positive siden i 2014 har japanske myndigheter valgt å utsette den planlagte momshevingen i oktober med 18 måneder. Bank of Japan bidrar på sin side med en fortsatt ekspansiv pengepolitikk som inkluderer støttekjøp av statsobligasjoner.
Fremvoksende økonomier har vært den mest sentrale bidragsvteren til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. Den reduserte veksten er til en viss grad villet av myndighetene som prøver å rebalansere økonomien vekk fra investeringer og til forbruk. Samtidig er økonomien preget av et omfattende skyggebankvesen som har bidratt til meget høy vekst i kreditt og boligpriser. Sistnevnte begynte å avta mot slutten av fjoråret og forventes å få en sterk negativ påvirkning på boliginvesteringene i år.
Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i olieprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng fra allerede meget lave 1,50 prosent på årets siste rentemøte i 2014. Dette var den første endringen i renten siden mars 2012. Rentekuttet ble av flere tolket som et "føre var"-tiltak fra hovedstyrets side gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Usikkerheten rundt videre vekst er fortsatt fremtredende og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere kutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et visst handlingsrom til forskiell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, fortsetter å øke. Underskuddet i 2014 anslås til 141 milliarder kroner og er antatt å stige til 164 milliarder i år. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør dette henholdsvis 5,8 prosent og 6,4 prosent. Dette tilsvarer en ekspansiv vekstimpuls på om lag 0,6 prosent både i 2014 og i 2015 og medfører dermed at oljepengebruken via statsbudsjettet har en solid påvirkning på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien.
Ser man på underskuddet i forhold til kapital i Statens pensionsfond utland (målt ved inngangen til året) vil dette ligge på 3,0 prosent i 2015 og vil således være 1 prosentpoeng under handlingsregelen. Det er grunn til å tro at dette handlingsrommet i form av fondets størrelse i kroner vil øke ettersom den markerte kronesvekkelsen har medført en betydelig økning i fondets verdi i senere tid. I motsatt retning trekker det generelle rentenivået, som er lavt og synkende. Å oppnå en meravkastning på 4 prosent over risikofri rente over tid synes stadig mer fjernt.
For en liten aktør som oss, er det mange smådriftsulemper i forhold til store banker. Det går på forhold som innkjøp, utvikling og drift av IT-løsninger, utvikling av verktøy for organisasjonsutvikling, næringspolitiske forhold, merkevarebygging, videreutdanning, produktutvikling mv. Dette prøver vi å kompensere for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasion, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveger, flat organisasjonsstruktur. lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høvere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap som Nets og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO). For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS med dens datterselskaper og dens øvrige eiere som er våre viktigste samarbeidspartnere.
Eika Gruppen AS (heretter kalt Eika Gruppen) eies av 75 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på over én million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet.
I sum er vi meget godt fornøyd med utviklingen innenfor Eika, som har vist en meget god trend også i 2014.
Eika Gruppen har en del datterselskaper som leverer finansielle produkter til bankene og deres kunder:
Vi samarbeider med Eika om alle de ovennevnte områdene, bortsatt fra eiendomsmegling. Der har vi en avtale med Proa Eiendomsmegling, som har vært samlokalisert med oss på Heimdal siden 2006. Dette samarbeidet har for tiden en horisont til 2016.
Alliansen bidrar til at vi og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og gkonomiske gevinster. Gjennom alliansen får vi levert fellestienester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Eika Gruppen er største aksionær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Eika Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Eika leverer også nve digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil – og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. De driver også et servicesenter for alle bankene på Giøvik.
I tillegg arbeider alliansen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Klæbu Sparebank benytter ulike selskaper innenfor Eika til å levere ulike driftstienester:
Eika Boligkreditt AS (heretter kalt EBK) er et boligkredittselskap eid av de samme bankene som eier EikaGruppen AS. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsportefølien i EBK ved utgangen av foregående år.
Selskapet hadde pr 31.12.2014 en forvaltningskapital på 81,3 milliarder kroner (69,8 milliarder kroner) og en utlånsportefølje på 60,9 milliarder kroner (57,7 milliarder kroner) og en samlet egenkapital på 3.024 millioner kroner (2.459 millioner kroner). Standard & Poors vurderer selskapet til å ha den beste gjeldskreditten i hele Europa.
Banksief Biørn Riise er nestleder i styret i EBK.
Vi har ved utløpet av 2014 en eierandel på 0,95 prosent i EBK.
Bokført verdi på ejerposten i FBK er 28.2 millioner kroner. FBK er med dette bankens største finansielle investering, og vi forventer at det vil forbli slik i lang tid.
Det er verdt å merke seg at vi måtte stilt opp med noe mer egenkapital om vi hadde lagt de samme lånene til våre kunder i vår egen balanse fordi et boligkredittforetak har noe lavere krav til egenkapital enn en mindre sparebank. Tilsvarende så må vi skyte inn mer egenkapital enten vi legger mer lån i EBK og/eller selskapet av ulike årsaker får større egenkapitalkrav. Likeledes vil vår eierandel bli redusert om vi reduserer våre kunders låneportefølje i selskapet og/eller selskapet får lavere kapitalkrav.
Med sin lave risikoprofil har EBK et lavt krav til egenkapitalavkastning på 2 M NIBOR + 2 prosent. Overskuddet har i stor grad tidligere år blitt tildelt eierne som utbytte. Eierne må i tillegg være forberedt på å innbetale egenkapital basert på eierandelen i selskapet ved årets slutt.
Det er verdt å merke seg at bidraget fra EBK normalt er langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Vi mottok 5,7 millioner kroner (5,01 millioner kroner) i provisjon fra EBK.
Videre er det normalt vanskelig å utvikle et totalkundeforhold i forhold til en personkunde uten også å tilby boliglånet. Et totalkundeforhold medfører som regel forsikringer, kredittkort og andre produkter med inntieningsmuligheter for banken. Som en ren finansiell investering kan derfor eierskapet i EBK se ut som en investering med lav direkteavkastning om man ikke justerer for meget lav risiko, men banken må se på hele forretningsmodellen.
En overførsel av godt sikrede boliglån til et boligkredittselskap medfører også noen former for risiko avhengig av omfang. Dels øker den gjenværende risiko i bankens egen balanse, spesielt om den i stor grad blir dreid mot mer risikofylte næringslivslån. I tillegg kan en stor grad av overførsel til boligkredittselskap gjøre det vanskeligere for banken å oppta seniorlån, da den relativt sett har en mer usikker restbalanse. Styret foretar en løpende vurdering av slike forhold, og det er vår oppfatning at både overførselsgraden og kvaliteten på restbalansen er på et betryggende nivå p.t.
Som en del av denne vurderingen, gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, forkortet LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2014 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 44 prosent (44 prosent). Samtidig ble det gjort en beregning av LTV for alle boliglån i bankens egen balanse, og denne var på ca 50 prosent (ca 50 prosent). Dette viser at bankens samlede risikobilde innenfor personmarkedet ikke er blitt vesentlig forverret gjennom at mange godt sikrede boliglån er overført til EBK.
Resultat av ordinær drift etter tap og før skatt ble 21.5 millioner kroner (23.3 millioner kroner), en reduksion på 1,8 millioner kroner fra 2013. Resultat av ordinær drift etter tap og skatt ble 15,9 millioner kroner (17,2 millioner kroner), en reduksjon på 1,3 millioner kroner eller 7,5 prosent fra året før. Økte andre driftskostnader er hovedårsaken til endringen i resultat etter skatt.
Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om her. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter.
Sum inntekter har økt med 1,3 millioner kroner (12,4 millioner kroner) siden i fjor, de største endringene skyldes:
Sum kostnader er opp med 4,8 millioner kroner (2,8 millioner kroner), de største endringene er:
Etter at «pensionsreformen» trådte i kraft i 2011, har det vært en markant overgang i det private næringsliv fra vtelsesbasert til innskuddsbasert pensionsordning. Styret satte i 2014 ned et prosjekt for å se på en slik overgang også for bankens ansatte. Det ble etablert en referansegruppe med 3 ledere og 2 ansatterepresentanter, og styret leide inn en ekstern prosjektleder. Innstillingen om endringer fra referansegruppen var enstemmig, beslutningen i styret var enstemmig og beslutningen i forstanderskapet var enstemmig. Som et resultat av dette ble bankens ytelsesbaserte ordning lukket i desember 2014, og alle yrkesaktive ansatte (unntatt sykemeldte/delvis uføre) ble overført til en innskuddsbasert ordning. Det blir gitt såkalt lønnskompensasjon til de ansatte som beregningsmessig får en langt lavere pensjonspott ved overgangen. Det ble også etablert en bedre gruppelivsordning, samtidig som at ektefellepensjon og barnepensjon ikke lenger tilbys. Det er styrets oppfatning at overgangen har flere fordeler, ikke minst mer forutsigbare kostnader, enklere regnskapsføring og et fortsatt konkurransedyktig pensjonstilbud. Pensjonskostnaden i 2014 er på 0,7 millioner kroner og lukking av den ytelsesbaserte ordningen har redusert den regnskapsmessige pensjonskostnaden. Det er også kostnadsført engangskostnader for utstedelse av fripoliser på 0,4 millioner kroner i 2014.
Banken har de siste årene har en kostnadsprosent (K/I) godt over styrets langsiktige mål. Med økt volum og forholdsvis stabil bemanning i strategiperioden, er planen å komme vesentlig ned i kostnadsprosent i løpet av noen år.
For 2014 er det inntektsført tap på utlån på 0,1 millioner kroner (kostnadsført 0,5 millioner kroner). For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2.
Årets skattekostnad er beregnet til 5,6 millioner kroner, ned fra 6,1 millioner kroner året før.
Betalbar skatt på årets resultat var 4.2 millioner kroner (5.1 millioner kroner) og formuesskatten ble 0.7 millioner kroner (0.7 millioner kroner). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt. for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht. resultatregnskapet ble 26,1 prosent (26,3 prosent).
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd etter skatt på 15,9 millioner kroner, foreslås 0,3 millioner kroner (1,0 millioner kroner) avsatt til gavefondet og 15,6 millioner kroner (16,2 millioner kroner) tillagt bankens egenkapital.
Banken har hatt en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Denne ordningen ble lukket pr 1.12.2014 og alle ansatte unntatt 2 som er delvis sykemeldte og/eller uføre - ble overført til en ny, innskuddsbasert ordning.
Banken har de senere årene satset betydelig på å øke disse inntektene, noe som har båret frukter over år:
Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det opp under arbeidet med å gjøre bankens inntiening bedre og mer stabil over tid.
Bankens satsning på slike produkter og tjenester må også forstås både ut fra at det gir mer fornøyde kunder, det dekker kundens behov og fordi det gir både høyere og mer stabil inntjening for banken.
Forsikring er noe alle våre kunder må ha for å dekke ulike typer risiko. For oss er det vesentlig å avdekke hvilke behov og hvilken risiko kunden har, og så tilby forsikringsløsninger som reduserer kundens risiko. I all hovedsak er dette produkter som kunden alternativt uansett kjøper fra en annen finansiell leverandør.
Dette er den største gruppen, og dekker produkter som boliger, næringsbygg, biler, næringskiøretøy, landbruksejendom, fritidsbåter, kjæledyr my. I løpet av året var det vesentlig avgang i næringsporteføljen og vesentlig økning i privatportefølien, mens totalen var stabil. Banken mottar provision på portefølien, basert på skadeprosent.
Bankens provisjon på området var 3,3 millioner kroner i 2014 (3,2 millioner kroner).
Dette er løsninger som kan dekke død, uførhet, barneulykke, gruppeliv mv. Også her mottar banken en provisjon basert på porteføljen.
Bankens provision på området for 2014 var 0.4 millioner kroner (0.4 millioner kroner).
Boligkreditt er vesensforskjellig fra de andre produktene, gjennom at det i seg selv ikke tilbyr kunden noe nytt. Det er først og fremst en alternativ måte for banken å organisere finansieringen av boliglånene på. Kunden har fortsatt et boliglån, og merker ingen forskjell i det daglige. Eika Boligkreditt tilbyr bankene en innpris basert på selskapets marginer, som igjen i det vesentligste er basert på selskapets fundingskostnader i finansmarkedet. Et boligkredittselskap har en relativt enkel og oversiktlig balansestruktur, og en meget begrenset risiko. Dette gjør at man oppnår vesentlig bedre lånekostnader enn en bank (særlig på lange løpetider), samt at det gir ulike typer stordriftsfordeler.
Forskjellen mellom bankens innpris og den prisen bankkundene må betale utgjør en provisjon til banken. Denne skal dels dekke bankens direkte kostnader, og dels generere kapital til å vedlikeholde og utvide egenkapitalen i boligkredittselskapet. Bankene må stille med egenkapital i EBK basert på volumet av tilførte lån. I tillegg mottar banken en viss provisjon for overførte saker til boligkredittselskapet og en liten provisjon for en garanti for de lån som er mellom 50 og 60 prosent av verdi. I all hovedsak vil imidlertid bankens provision være en funksjon av den samlede portefølje multiplisert med en porteføljeprovisjon.
I løpet av året er bankens portefølie i EBK økt med 59 millioner kroner (redusert med 31 millioner kroner i 2013). For 2014 mottok banken i alt 5,7 millioner kroner (4,8 millioner kroner) i provisjon fra EBK, dels basert på høyere gjennomsnittlig volum gjennom året og dels som et resultat av et noe endret marginbilde.
De aller fleste bankkunder i dag har eller må ha kredittkort, dels fordi det er tryggere ved internetthandel, dels fordi det er tryggere i bruk ved utenlandsreiser og dels for å ha en reserve i bakhånd (for eksempel ved kjøp av større kapitalvarer). For oss er det et hovedpoeng å få kundene til å ta i bruk kredittkort fra oss i stedet for fra andre aktører, samtidig som at vi ikke ønsker å tilby kort til kunder som fristes til å bruke kreditten i kortet unødig.
Banken mottar en liten provisjon pr solgte kort (for å dekke deler av våre salgskostnader), mens hoveddelen av provisjonen er en porteføljeprovisjon på revolverende kreditt.
I 2014 mottok vi 0.5 millioner kroner (0.4 millioner kroner) i provision fra Eika kort og kredittbank. Økningen skyldes mest en betydelig økning i antall kort gjennom året og dels en økning i revolverende portefølje.
Banken har en forsiktig linje på salg av spareprodukter, og i all hovedsak har det vært og er det aksjefond som selges.
Banker tilbyr spareprodukter fra Eika Kapitalforvaltning og Skagen til bankens kunder.
I 2014 mottok vi 0,8 millioner kroner (0,9 millioner kroner) i porteføljeprovisjon.
Det er ikke tradision eller markedsaksept i personmarkedet Norge for å ta seg betalt for hva betalingsformidling faktisk koster. Banken har en mengde kostnader relatert til lisenser, bruksavgifter, transaksjonskostnader, datakraft, kortadministrasjon, kontoadministrasjon, kontoutskrifter, brukeradministrasion, sikkerhet, kommunikasion, interbankgebyrer mv. For personmarkedet er det først og fremst årsgebyr og transaksjonsgebyr på kort som er inntektskilden.
For bedriftsmarkedet er det langt større kostnader pr tjeneste og større volumer, men også en aksept for at kundene betaler hva dette faktisk koster.
Samlede gebyrinntekter for betalingsformidling i 2014 var 5.4 millioner kroner (5.3 millioner kroner)
En del av bankens overskuddslikviditet har i 2013 og 2014 vært plassert i rentebærende papirer.
Verdistigning i slike fond føres som inntekt på denne resultatlinjen. I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen).
Verdistigningen ble 0,9 millioner kroner i 2014 (2,6 millioner kroner). Utbytte fra aksjer for 2014 ble 1,3 millioner kroner (2,1 millioner kroner) hvor Eika Gruppen med 0,9 millioner kroner (0,6 millioner kroner) og EBK A
Kapitaldekningen ble rapportert etter Basel II-reglene i 2013. Banken har fra 1. juli 2014 rapportert i henhold til Basel III/CRD IV. Se note 3 for en nærmere beskrivelse av endringer i kapitaldekningsregelverket. Minstekravet til ren kjernekapitaldekning er 10 prosent og ved innføring av motsyklisk kapitalbuffer øker minstekravet til 11 prosent fra 1. juli 2015.
Ren kjernekapital er bankens egenkapital fratrukket poster som overfinansiert pensjonsforpliktelser, immaterielle eiendeler og andel av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner. Bankens rene kjernekapital ved utgangen av 2014 er 216,1 millioner kroner (187,0 millioner kroner). Årsaken til økningen i ren kjernekapital er resultat etter skatt i 2014 som er tillagt egenkapitalen, samt fradrag for eierandeler i andre finansinstitusioner som i 2013 ble definert som fradrag i ren kjernekapital, mens i 2014 er definert som fradrag i kjernekapital.
For å styrke kapitaldekningen ut over ren kjernekapital, kan man bruke fondsobligasjoner og ansvarlige lån.
Minstekravet til ansvarlig kapital er 13.5 prosent. Etter innføring av motsvklisk kapitalbuffer er minstekravet til ansvarlig kapital 14.5 prosent.
Bankens kiernekapital og ansvarlig kapital er 248.2 millioner kroner (236 millioner kroner). Økningen skyldes tillagt resultat etter skatt i 2014. Kjernekapital- og kapitaldekningen er 19,71 prosent (20,02 prosent).
Banken har en fondsobligasjon med innløsingsrett i desember 2015. Fondsobligasjonen vil fra 1. januar 2015 bli avkortet med 30 prosent i kjernekapitalen.
Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og tilnærmet fravær av tap over flere år. Vi hadde rett nok ett betydelig tap i 2011, men sett i snitt over de siste årene har vi hatt lave tap. I 2014 var på nytt både misligholdet og tapene lave.
Også i 2014 har mislighold over 90 dager vært meget lavt gjennom hele året. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2014 på 0,007 millioner kroner (0,326 millioner kroner).
Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra nivået i 2014 og 2013, men vi forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.
Samlede tap på utlån er inntektsført 0,14 millioner kroner (kostnadsført 0,5 millioner kroner) som tilsier en reduksjon i tap på utlån på 0,7 millioner kroner. Dette er en kombinasjon av konstaterte tap og endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger. Individuelle nedskrivinger på utlån er redusert med 2 millioner kroner siste året og er pr 31.12.14 på 2,1 millioner kroner (4,1 millioner kroner). Gruppenedskrivinger er på 5,9 millioner kroner (5,7 millioner kroner).
Forvaltningskapitalen er per 31.12.2014 på 2.219 millioner kroner (2.088 millioner kroner), dette er en økning på 131 millioner kroner (200 millioner kroner) eller (6,3 prosent). Økningen skyldes i hovedsak at våre kunders lån i vår bank er økt fra 1.713 millioner kroner til 1.807 millioner kroner, noe som tilsvarer 94 millioner kroner (236 millioner kroner) eller 5.5 prosent (16.0 prosent).
Her kommenteres kun eiendelsposter med betydelige endringer fra fjoråret, dvs endringer over 50 millioner kroner.
Dette er eneste post i balansen med en slik betydelig endring, se forrige avsnitt for utdypende kommentar.
I dette kapitlet kommenteres kun større endringer innenfor gjeld og egenkapital som ikke er beskrevet andre steder og som er over 10 millioner kroner. For andre poster samt for utdypninger henvises det til noteverket.
Innskudd fra kunder endte på 1.583 millioner kroner (1.435 millioner kroner), opp med 147 millioner kroner (87 millioner kroner). Økningen over året ble på 10,3 prosent (6,5 prosent).
Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår.
Denne posten er ned med 33 millioner kroner (opp med 65 millioner kroner) gjennom året. Dette skyldes i hovedsak at innskuddsøkningen i kroner har vært større enn utlånsøkningen.
Som et resultat av nye låneopptak, har gjenværende snittløpetid på bankens gjeld gått opp fra 1,9 år per 31.12.13 til 2,3 år pr 31.12.2014.
Bankens opptjente egenkapital var ved årets slutt 224,5 millioner kroner, opp fra 208,6 millioner kroner i fjor. Endringen forklares av at årets overskudd er tillagt egenkapitalen.
Det er etter styrets vurdering ikke andre vesentlige forhold å opplyse om for 2014.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en vesentlig forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Mengden av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig.
Fra 1. kvartal 2014 har banken hatt en egen leder av drift/stab (Erling Legran) som rapporterer til banksjef og er medlem av banksjefs ledergruppe. Styret er av den oppfatning at dette har bedret oppfølging av bankens drift vesentlig i løpet av 2014.
I løpet av året er det også gjennomført en rendyrking av bankens kunderettede virksomhet i Personmarked, Bedriftsmarked og Dagligbank.
Styret har avholdt 11 styremøter og 1 styresamling i 2014. Møtene skier etter fast årsplan. Etter hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter.
I 2014 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring. Som for tidligere år får kredittområdet spesielt stor oppmerksomhet. I tillegg har det vært fokus på likviditet. utstedelse av egenkapitalbevis og kredittrisiko.
Dette ble spesielt vektlagt gjennom bankens ICAAP, og styret er av den oppfatning av banken er godt kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret. Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider Risk Manager kvartalsvise risikorapporter som han gjennomgår i styremøtene.
Det ble i desember avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid - og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken, i tråd med praksis for mindre banker.
Bankens arbeid med risikostyring følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel III-regelverket. Bankens arbeid med risikostyring deler risikoområdene i 2 kategorier:
Styret har over mange år fokuserte spesielt på kreditt- og likviditetsrisiko og kapitalplanlegging. For 2014 prioriterte styret i tillegg å spesielt arbeide med langsiktig kapitalplanlegging, basert på varslede nye kapitalkrav og bankens målsetting om utlånsvekst. Som en del av den langsiktige planleggingen vil det i 2015 bli emittert egenkapitalbevis (se eget avsnitt om dette).
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betieningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasion ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge förhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølie og delvis til verdipapirbeholdningen (evt. obligasjoner innenfor industri og shipping).
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
I 2014 har det, som i tidligere år, vært jobbet spesielt mye med kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår. Vi har lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger. For å teste egne vurderinger opp mot andres vurderinger, blir alle egne ratinger av kundeengasiement sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Der det oppdages vesentlige avvik, blir det foretatt en ekstra vurdering. Erfaringsmessig er vesentlige forskjeller mellom vår vurdering og en generell kredittscore, at vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg.
Sammenligningene for 2014 viste som før meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter.
I 2014 har styret spesielt vært opptatt av portefølien innenfor næringsejendom, og videre analyser av denne. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året.
Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året.
Bankens kredittrisiko anses som lav.
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Banken markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasionelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, my, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle
risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Operasjonell risiko har i 2014 vært gjenstand for en mer omfattende vurdering enn tidligere. Det er opprettet en hendelsesdatabase, hvor alle operasjonelle avvik av en viss betydning registreres og presenteres styret kvartalsvis. I tillegg er det gjort en risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken.
I 2014 er det registrert en vesentlig sak som har gitt banken et tap på 0.3 millioner kroner.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som moderat til lav.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Banken har - i tråd med Basel III - innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risikoer enn de såkalte Pilar 1 risikoene. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risikoene. i forhold til hva stvret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 prosent som tilordnes automatisk gjennom såkalte Pilar 1 risiko. Nedenfor vil vi beskrive noen av de viktigste risikoområdene innenfor Pilar 2.
Hensikten med denne kartleggings- og tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisiko. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process). Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 prosent. ICAAP gigres årlig.
Basert på bankens egen eksponering i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametere. Dette settes til slutt sammen i en såkalt framoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Ifølge retningslinjene fra Finanstilsynet så skal styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt framoverskuende kapitalplan omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsjgelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
Nye indikatorer for likviditetsrisiko er Liquidity Coverage Require (LCR) og Net Stable Funding Ratio (NSFR). Fra 1. oktober 2015 skal LCR være 60 prosent. Måltallet for NSFR vil komme senere, men finansinstitusioner rapporterer på NSFR fra og med 3. kvartal 2014. Likviditetsindikatorene indikerer at banken har god langsiktig likviditet og tilstrekkelig nivå på LCR, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Per 31.12.14 er LCR 139 og NSFR 110.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null. Banken har indirekte en slik risiko, gjennom eierskapet i Eika Gruppen hvor den største eierandelen er Eika Forsikring AS.
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 7 (8) større konsoliderte engasiementer (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse store næringskundene står for 13 prosent av bankens totale utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 23 prosent (22 prosent) av bankens totale utlån.
Banken er ikke vesentlig eksponert mot bedrifter som er avhengige av olie- og gass-sektoren i vesentlig grad. Og vi har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for å håndtere konsentrasjonsrisiko.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntiening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger. herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. I 2014 har styret vurdert det slik at markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko innenfor næringsejendom og operasjonell risiko er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til.
I ICAAP for 2014 har styret hatt et spesielt fokus på følgende:
Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert. Styret forventer samtidig at nye offentlige reguleringer vil føre til at banker generelt sett må ha mer egenkapital i årene som kommer. Dette behovet forventes å være vesentlig større i store enn i små banker (både relativt og absolutt).
Som en følge av nye kapitalkrav fra myndighetene ble det i årets ICAAP satt nye kapitalmål for banken. Planlagt kapitaldekning for banken er minst 17,0 prosent ved utløpet av 2014 og banken planlegger en videre økning til 19,5 prosent i 2016. I tillegg er det målsatt minst 15,5 prosent ren kjernekapital i 2016. Kapitalmålet vil bli justert ut i fra nivå på bufferkrav fra myndighetene og fra signaler fra kapitalmarkedet.
Vi har over år hatt en god egenkapitalsituasjon, og i motsetning til mange store banker har vi hatt såpass høy egenkapitalandel at vi ikke har måttet holde igjen på utlånene for å prioritere egenkapital til oss selv i stedet for utlån til våre kunder. Kravene til egenkapitalandel er imidlertid stadig økende, og som bank er det vanskelig å ha mer vekst enn EK-avkastningen over tid.
Det vil skje betydelige investeringer i vårt nærområde de nærmeste årene, med oppstart av noen prosjekter allerede i 2015. Dette vil påvirke oss og våre kunder i vesentlig grad, og vi må være forberedt på noe mer vekst enn de siste årene av flere årsaker. Vi er en aktør av mange, men vi finner det rimelig å anta at vårt nærområde/lokalmarked vil ha en større vekst den kommende 5-årsperioden enn den siste 5-årsperioden:
Basert på ovennevnte, vil styret foreslå for forstanderskapet at banken utsteder EK-bevis på 31.5 millioner kroner for å kunne sikre videre utlånsvekst og av andre strategiske årsaker. Det er etablert et garantikonsortium på det samme beløpet. Garantikonsortiet ble godt mottatt, og vi kunne avslutte tegningsperioden før tegningsfristen utløp. Egenkapitalen antas å være ferdig registrert før utløpet av 2. kvartal 2015.
Det er i løpet av 2015 utført 21,2 (20,4) årsverk i banken. Sykefraværet har samlet sett vært på 3,5 prosent
(5,1 prosent). Det aller meste av registrert sykefravær også i 2014 er langtidsfravær, med årsaker som etter styrets vurdering ikke har noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken. Det har ikke forekommet ulvkker med personskade i banken i løpet av 2014.
Det er utført betydelige kompetansehevende tiltak i 2014. Av spesielle kompetansehevende tiltak ønsker styret å fremheve:
Banken har, selv om det ikke er lovpålagt, en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
MTI (MedarbeiderTilfredshetsIndeks) måles hvert år av Norsk Kundebarometer etter en standard, anerkient metodikk. Resultatene sammenlignes også med snittet av andre banker i EikaGruppen. Denne undersøkelsen indikerer også et godt arbeidsmiliø i banken.
Banken har 4 personer ansatt i ledende stillinger – banksjef Bjørn Riise, kredittsjef Bård Einar Brenne, leder av stab/drift Erling Legran og salgssjef Turi G. Johansen. Disse utgjør bankens ledergruppe. Kredittsjef er banksiefs stedfortreder.
Organisasjonen er delt inn i 4 avdelinger, hvorav tre er kunderettede. Alle enheter har sin egen leder, og de som leder kundeenhetene har også en kunderettet funksjon:
I tillegg har banken en business Controller/Risk Manager (Torleif Lia) som også er observatør i bankens ledergruppe. I tillegg rapporterer Risk Manager direkte til styret.
Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor vi ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kiønnsdiskriminerende.
Bankens virksomhet forurenser ikke det vtre miliø. Som for tidligere år, har vi også beregnet det samlede CO2-utslipp fra vår virksomhet. Dette skal kompenseres gjennom kjøp av sertifiserte CO2-kvoter. Utslippene for 2014 er beregnet til å ha vært 40.1 tonn (87.1 tonn). Reduksionen i utslippene skyldes hovedsakelig lavere energiforbruk i 2014 sammenlignet med 2013. Bankens utslipp er beregnet av CO2focus AS.
Vi har bak oss en periode på over 10 år med unormalt høy oliepris, stort sett unormalt lave renter, en stor og rik offentlig sektor med romslige overføringsordninger, høy utbyggingsaktivitet på sokkelen og romslige statsbudsjett. Dette har gitt stor vekst i disponibel inntekt, stor vekst i offentlig sektor, sterkt stigende boligpriser og en sterk krone. De senere årene har vi også opplevd synkende arbeidsdeltagelse og en betydelig økning av de mellom 18 og 67 som ikke er i lønnet arbeid.
I løpet av 2014 kom det et skifte i dette mønsteret, oljeprisen mer enn halverte seg fra sommeren 2014 og kronen har svekket seg vesentlig mot Euro og spesielt dollar. Kronefallet er i seg selv bra for konkurranseutsatt sektor, mens den påstartede reduksjonen i utbyggingsaktivitet på sokkelen vil virke negativt. Hvor negativt antar vi primært er en funksjon av hvor langt ned oljeprisen faller, og deretter hvilket nivå den over noe tid etablerer seg på.
Styret antar at det er et mer permanent skifte i norsk økonomi som nå har kommet, basert på at petroleumsinntektene gradvis vil svekke seg. Et skifte som før eller senere måtte komme, og som alle aktører en noe usikre på hvordan vil arte seg. Vi tror samtidig ikke på noen dramatisk nedgang, men mer på at norsk økonomi gradvis gjennomfører en del nødvendige endringer.
Renten forventes å ligge unormalt lavt også gjennom 2015, og muligheten for en eller flere rentesenkninger fra Norges Bank er tilstede. Hvor lavt rentene faller, hvor lenge de blir lave og hvilke tiltak myndighetene kommer med i den anledning tror vi blir avgjørende for risikoen for å drive bank over tid.
Vi har forventninger til at myndighetene vil sikre at både låntagerne og bankene har betydelige buffere i form av krav til egenkapital, krav til likviditet og krav til hvor stor renteøkning en eiendomsinvestering skal tåle likviditetsmessig. Dette er essensielt for å sikre en forsvarlig samfunnsøkonomi over tid.
Styret har foreslått for forstanderskapet at vi utsteder EK-bevis på 31.5 millioner kroner for å sikre videre utlånsvekst og av andre strategiske årsaker. Bankens planlegger en kredittvekst som er høyere enn den generelle kredittveksten i Norge.
Økt salg av produkter innenfor forsikring, kredittkort og fond/sparing forventes å fortsette fremover, og kombinert med etablerte porteføljer forventer styret en fortsatt økning i slike inntekter.
Det forventes en kostnadsvekst også i 2015, men kostnadseffektiviteten målt som kostnader i prosent av inntekter skal økes.
Det er forventninger til at misligholdet vil ligge lavt også i 2015 og at eventuelle tap vil være moderate. I langtidsbudsjettet for 2015-2017 er det budsjettert med tap/tapsavsetninger på cirka 0,15 prosent av samlede utlån.
Kapitalsituasjonen i banken er god og banken målsetter et nivå på ren kjernekapital og ansvarlig kapital som er godt over myndighetenes krav til ikke systemkritiske banker de kommende årene.
Styret forventer at kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko vil være de viktigste risikoene som må overvåkes. Det forventes i tillegg at de økonomiske konjunkturene i 2015 og fremover vil være mindre optimistiske enn hva de har vært i de nærmest forutgående år. Dette vil gi ytterligere fokus på kredittområdet. I tillegg vil det bli lagt stor vekt på utstedelse av egenkapitalbevis, grundig gjennomgang av kreditt, marked-, likviditet og operasjonell risiko, og bankens ICAAP-prosess.
Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til stadig mer kompliserte og krevende regulatoriske rammebetingelser, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. I tillegg gjør økt kompleksitet og mer avanserte forretningsmodeller i seg selv at kravene til risikostyring og rapportering stadig skjerpes.
For 2015 vil også arbeidet med å styrke internkontrollen fortsette.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Klæbu, 12. februar 2015
Styret for Klæbu Sparebank
Bente Haugrønning stvrets leder
Grendstar
stvrets nestleder
Vibeke T. Bøgseth
ansatterepresentant
VibeteToc
RINE TOOS MOS Trine Foosnæs
Bjørn Riise
banksjef
| Tall i tusen | NOTE | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.269 | 743 | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 81.542 | 78.275 | |
| Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner | 4.494 | 4.070 | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 87.304 | 83.088 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder |
(15) (31.207) |
(25) (30.133) |
|
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | (9.252) | (10.014) | |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 7 | (2.410) | (640) |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 8 | (1.077) | (1.032) |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | (43.962) | (41.844) | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 43.342 | 41.244 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning | 2.478 | 4.661 | |
| Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 2.478 | 4.661 | |
| Garantiprovisjoner | 618 | 531 | |
| Andre gebyr- og provisjonsinntekter | 17.495 | 15.704 | |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 9 | 18.113 | 16.235 |
| Andre gebyr og provisjonskostnader | (2.492) | (2.786) | |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 | (2.492) | (2.786) |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp | (95) | 57 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 64 | 475 | |
| Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater | 241 | 224 | |
| Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidle | 6 | 209 | 756 |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 891 | 837 | |
| Andre driftsinntekter | (166) | 304 | |
| Sum andre driftsinntekter | 725 | 1.141 | |
| Lønn | (15.659) | (14.132) | |
| Pensjoner | 10 | (732) | (769) |
| Sosiale kostnader | (3.067) | (2.914) | |
| Administrasjonskostnader | (12.506) | (10.498) | |
| Sum lønn og generelle administrasjonskostnader | 10,11 | (31.964) | (28.313) |
| Ordinære avskrivninger | (1.328) | (1.098) | |
| Nedskrivninger | ×. | (184) | |
| Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 13 | (1.328) | (1.282) |
| RESULTATREGNSKAP | NOTE | 2014 | 2013 |
| Driftskostnader faste eiendommer | (1.069) | (1.045) | |
| Andre driftskostnader | (7.866) | (6.821) | |
| Sum andre driftskostnader | 14 | (8.935) | (7.866) |
| Tap på utlån | 139 | (549) | |
| Sum tap på utlån, garantier m.v. | $\overline{2}$ | 139 | (549) |
| Nedskriving/reversering av nedskrivning | (184) | ||
| Gevinst/tap | 1.373 | 55 | |
| Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. | 1.188 | 55 | |
| Resultat av ordinær drift før skatt | 21.475 | 23.296 | |
| Skatt på ordinært resultat | 15 | (5.600) | (6.131) |
| Resultat for regnskapsåret | 15.875 | 17.165 | |
| Overført til/fra sparebankens fond | 15.600 | 16.165 | |
| Overført til gavefond | 275 | 1.000 | |
| Sum overføringer og disponeringer | 21 | 15.875 | 17.165 |
| Tall i tusen | Noter | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 16 | 79.336 | 107.581 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist |
65,006 | 22.771 | |
| Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 16 | 65,006 | 22.776 |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 368.425 | 396.221 | |
| Byggelån | 81.165 | 69.037 | |
| Nedbetalingslån | 1.366.014 | 1.257.621 | |
| Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger | $\overline{2}$ | 1.815.603 | 1.722.879 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | $\overline{2}$ | (2.097) | (4.110) |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | $\overline{2}$ | (5.907) | (5.735) |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 1.807.600 | 1.713.033 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 186.847 | 163.067 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | $6\phantom{1}$ | 186.847 | 163.067 |
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | 49.876 | 50.394 | |
| Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 6 | 49.876 | 50.394 |
| Eierinteresser i andre konsernselskaper | 6.912 | 6.912 | |
| Sum eierinteresser i konsernselskaper | 17 | 6.912 | 6.912 |
| Utsatt skattefordel | 15 | 744 | 1.477 |
| Sum immaterielle eiendeler | 744 | 1.477 | |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 2.495 | 2.200 | |
| Bygninger og andre faste eiendommer | 10.209 | 11.244 | |
| Sum varige driftsmidler | 13 | 12.704 | 13.444 |
| Andre eiendeler | 242 | 19 | |
| Sum andre eiendeler | 242 | 19 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 4.007 | 6.536 | |
| Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 5.879 | 2.861 | |
| Overfinansiering av pensjonsforpliktelser | 10 | 5.724 | 2.803 |
| Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 156 | 58 | |
| Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter | 9.886 | 9.397 | |
| SUM EIENDELER | 2.219.153 | 2.088.102 | |
| Tall i tusen | Noter | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 277 | 275 | |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 18 | 277 | 275 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 1.176.437 | 1.130.733 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 406.273 | 304.359 | |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 18 | 1.582.710 | 1.435.091 |
| Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner |
364.951 (20.004) |
414.951 (37.000) |
|
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 19 | 344.946 | 377.951 |
| Annen gjeld | 12.670 | 12.376 | |
| Sum annen gjeld | 20 | 12.670 | 12.376 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 4.105 | 3.840 | |
| Pensjonsforpliktelser | 10 | 372 | 372 |
| Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser | 372 | 372 | |
| 49.560 | 49.560 | ||
| Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån Sum ansvarlig lånekapital |
19 | 49.560 | 49.560 |
| SUM GJELD | 1.994.641 | 1.879.465 | |
| Sparebankens fond | 221.237 | 205.637 | |
| Gavefond | 3.275 | 3.000 | |
| Sum opptjent egenkapital | 21 | 224.512 | 208,637 |
| SUM EGENKAPITAL | 224.512 | 208,637 | |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | |||
| 2.219.153 | 2.088.102 | ||
| Poster utenom balansen | |||
| Garantiansvar | 22 | 99.756 | 99.055 |
Styret for Klæbu Sparebank
$\overline{mm}$ Bente Haugrønning styrets leder
Egil Grendstad
styrets nestleder
VibeteTod Boogetz
ansatterepresentant
RUNE TOOS M2S
YO MA Bjørn Riise
banksjef
| Tall i tusen | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra drift | ||
| Resultat før skattekostnad | 21.475 | 23.296 |
| Periodens betalte skatt | (5.600) | (6.131) |
| Tap på utlån | (139) | 549 |
| Ordinære avskrivninger | 1.328 | 1.282 |
| Gaver | ||
| Tilført fra året virksomhet | 17.064 | 18.996 |
| Nedskrivning/reversering anleggsmidler | ||
| Endring utlån finansinstitusjoner | (42.230) | 25.853 |
| Endring utlån | (94.567) | (236.213) |
| Endring gjeld til finansinstitusjoner | $\overline{2}$ | 16 |
| Endring innskudd fra kunder | 147.619 | 87.153 |
| Endringer verdipapirer (kortsiktige) | (25.900) | 75.342 |
| Endring i andre tidsavgrensingsposter | 721 | (490) |
| A Netto likviditet fra virksomheten | 2.710 | $-29.343$ |
| Kontantstrøm fra investeringer | ||
| Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler | ||
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | (588) | (4.122) |
| Endringer verdipapirer (langsiktige) | 2.637 | (16.428) |
| B Netto likviditetsendring investeringer | 2.049 | $-20.550$ |
| Kontantstrøm fra langsiktig finansiering | ||
| Innbetalinger ved opptak av annen gjeld (korts./langs.) | (33.005) | 95.205 |
| Tilbakebetalinger av egenkapital | ||
| C Netto likviditetsendring finansiering | $-33.005$ | 95.205 |
| $A+B+C$ Netto endring likviditet i året +/- | $-28.246$ | 45.312 |
| + Likviditetsbeholdning 1.1 | 107.582 | 62.270 |
| Likviditetsbeholdning pr 31.12 | 79.336 | 107.582 |
| Generelle regnskapsprinsipper | ||
|---|---|---|
| Note 1 | Risikostyring | |
| Note 2 | Kredittrisiko | |
| Note 3 | Ansvarlig kapital og kapitaldekning | |
| Note 4 | Likviditetsrisiko | |
| Note 5 | Renterisiko | |
| Note 6 | Markedsrisiko | |
| Note 7 | Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | |
| Note 8 | Avgift til Bankenes Sikringsfond | |
| Note 9 | Provisjonsinntekter og provisjonskostnader | |
| Note 10 Pensjon | ||
| Note 11 Lønns- og administrasjonskostnader | ||
| Note 12 Lån og ytelser | ||
| Note 13 Varige driftsmidler | ||
| Note 14 Andre driftskostnader | ||
| Note 15 Skatt | ||
| Note 16 Kontanter og innskudd i Norges Bank | ||
| Note 17 Eierandeler i datterselskaper | ||
| Note 18 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder | ||
| Note 19 Gjeld opptatt ved utstedelse av obligasjoner inklusiv ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 52 | ||
| Note 20 Spesifikasjon av annen gjeld | ||
| Note 21 Egenkapital | ||
| Note 22 Garantiansvar |
Bankens årsregnskap for 2014 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.
Klæbu Sparebank eier 100 % av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Renter, provisioner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptient som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksieutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. For engasiementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasiementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra
bankens låneportefølie og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betieningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM - lån til personmarkedet og BM - lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto.
Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdi vurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløps- og anleggsporteføljens verdi vurderes etter forskjellige regler og hver for seg.
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av obligasjonsporteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for fastsettelsen av virkelig verdi for enkelte av obligasjonene og sertifikatene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i prisingsmodell utarbeidet av Fondsmeglernes forening.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksier som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksiene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksien balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Banken benytter følgende linære avskrivningssatser:
| Bygninger | ca 33 år | |
|---|---|---|
| -- | ----------- | ---------- |
Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger herunder ny datasentral. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.
Beregning av virkelig verdi av pensionsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutsetninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til note 10 om pensionsforpliktelser for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til arunn.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.14.
Obligasionsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksioner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Klæbu Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Rammeverket bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Styret har vedtatt bankens risikostrategier. Dette inkluderer et sett av prinsipper som gir bankens risikoprofil og tiltak for å styre risiko. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Risikostrategiene oppdateres minimum årlig. Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko, strategisk- og omdømmerisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2. likviditetsrisiko i note 4. renterisiko i note 5 og annen markedsrisiko i note 6.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Overvåking skjer ved kontroll av eksponering i forhold til vedtatte rammer og kontroll av kvalitative krav.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølie benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E: A og B er av risiko, C og D er moderat risiko og klasse E er høv risiko.
MARS RREDTTTERSFORERING – FOTERSIELE ERSFORERING TA OTERN
Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For
garantier henvises til note 23. Banken benytter sikkerheter som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.
| 2014 | Ubenyttede | Maks | ||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | kreditter | Garantier | kreditteksp. |
| Lønnstakere o.l. | 1.219.359 | 162.102 | 80.073 | 1.461.534 |
| Utlandet | ۰ | ۰ | ||
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 19,000 | 4.412 | ×. | 23.412 |
| Industriproduksjon | 23.735 | 1.971 | 50 | 25.756 |
| Bygg og anlegg | 74.004 | 11.949 | 8.809 | 94.762 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 26.164 | 6.201 | 2.930 | 35.295 |
| Transport, lagring | 14.189 | 4.912 | 6.452 | 25.553 |
| Finans, eiendom, tjenester | 409.698 | 8.603 | 796 | 419.097 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 29.454 | 1.186 | 646 | 31.286 |
| Sum | 1.815.603 | 201.336 | 99.756 | 2.116.695 |
| 2013 | Ubenyttede | Maks | ||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | kreditter | Garantier | kreditteksp. |
| Lønnstakere o.l. | 1.177.523 | 158.377 | 65.057 | 1.400.957 |
| Utlandet | ٠ | ۰ | ۰. | |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 19.185 | 4.430 | ٠ | 23.615 |
| Industriproduksjon | 25.367 | 2.138 | ٠ | 27.505 |
| Bygg og anlegg | 68.077 | 22.252 | 24.629 | 114.958 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 32.486 | 4.539 | 1.987 | 39.012 |
| Transport, lagring | 10.470 | 4.052 | 5.907 | 20.429 |
| Finans, eiendom, tienester | 378.051 | 18.112 | 109 | 396.272 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 11.719 | 523 | 1.366 | 13.608 |
| Sum | 1.722.879 | 214.423 | 99.055 | 2.036.356 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Personmarked | 1.219.359 | 1.177.523 |
| Bedriftsmarked | 596.244 | 545.356 |
| Brutto utlån | 1.815.603 | 1.722.879 |
| Eika Boligkreditt | 604.285 | 544.884 |
| Brutto utlån inkl Eika Boligkreditt | 2.419.888 | 2.267.763 |
| Personmarkedet | Ubenyttede | |||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tkr 2014 |
Brutto utlån | kreditter | Garantier | Ind. nedskriv. |
| A Lav risiko | 597.063 | 133.161 | 79.921 | ۰ |
| B | 352,770 | 19.909 | 152 | |
| C Middels risiko | 245.239 | 8.378 | ٠ | |
| D | 15.330 | 76 | ٠ | |
| E Høy risiko | 10 | $\sim$ | ۰ | |
| Ikke klassifisert | 8.947 | 578 | ۰ | ۰ |
| Totalt | 1.219.359 | 162.102 | 80.073 | ۰ |
| Bedriftsmarkedet Tall i tkr 2014 |
Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. |
|---|---|---|---|---|
| A Lav risiko | 172.785 | 15.149 | 6.870 | |
| B | 250.793 | 15.596 | 7.774 | |
| C Middels risiko | 162.651 | 7.935 | 4.400 | ۰ |
| D | 6.501 | 538 | ۰ | 310 |
| E Høy risiko | 3.429 | ۰ | 639 | 1.787 |
| Ikke klassifisert | 85 | 16 | ۰ | |
| Totalt | 596.244 | 39.234 | 19.683 | 2.097 |
| Personmarkedet Ubenyttede |
||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tkr 2013 |
Brutto utlån | kreditter | Garantier | Ind. nedskriv. |
| A Lav risiko | 601.906 | 130.203 | 64.905 | |
| B | 381.333 | 18.428 | 77 | |
| C Middels risiko | 183.535 | 8.022 | 75 | ۰ |
| D | 8.130 | 535 | ۰ | ٠ |
| E Høy risiko | 429 | 3 | ٠ | 230 |
| Ikke klassifisert | 2.189 | 1.186 | ۰ | ۰ |
| Totalt | 1.177.523 | 158.377 | 65.057 | 230 |
| Bedriftsmarkedet Tall i tkr 2013 |
Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. |
|---|---|---|---|---|
| A Lav risiko | 142.371 | 8.552 | 7.152 | |
| B | 297.508 | 44.433 | 23.381 | ٠ |
| C Middels risiko | 64.076 | 2.776 | 1.102 | ۰ |
| D | 23.374 | ٠ | ۰ | 1.190 |
| E Høy risiko | 4.218 | ٠ | 2.363 | 2.690 |
| Ikke klassifisert | 13.809 | 284 | ۰ | |
| Totalt | 545.356 | 56.046 | 33.998 | 3.880 |
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy
konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 7 større
konsoliderte engasjementer (m utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet
er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 23 prosent av bankens totale utlån.
For å sikre diversifisering er det gitt rammer for eksponering i bransjer og store engasjement.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | ||
|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt pr sektor | Beløp | Beløp | ||
| Landbruk | 19,000 | 1.1% | 19.185 | 1,1% |
| Industri | 23.735 | 1,3% | 25.367 | 1,5% |
| Bygg, anlegg | 74.004 | 4.1% | 68.077 | 4,0% |
| Varehandel | 26.164 | 1,4% | 32.486 | 1,9% |
| Transport | 14.189 | 0.8% | 10.470 | 0.6% |
| Eiendomsdrift etc | 409.698 | 22,7 % | 378.051 | 22,1 % |
| Annen næring | 29.454 | 1,6% | 11.719 | 0.7% |
| Sum næring | 596.244 | 33,0% | 545.355 | 31,8% |
| Personkunder | 1.219.359 | 67,5 % | 1.177.523 | 68,7% |
| Brutto utlån | 1.815.603 | 1.722.879 | ||
| Individuelle nedskrivninger | $-2.097$ | $-0.1%$ | $-4.110$ | $-0.2%$ |
| Gruppenedskrivninger | $-5.907$ | $-0.3%$ | $-5.735$ | $-0.3%$ |
| Netto utlån til kunder | 1.807.599 | 1.713.033 | ||
| Utlån formidlet via Eika Boligkreditt (EBK) | 604.285 | 25,1% | 544.884 | 24,1 % |
| Totale utlån inkl. porteføljen i EBK | 2.411.885 | 2.257.917 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % | |
| Trondheim | 1.012.260 | 55.8% | 992.701 | 57,6 % | |
| Klæbu | 575.228 | 31.7% | 573.424 | 33,3 % | |
| Andre | 228.115 | 12.6 % | 156.754 | 9,1% | |
| Brutto utlån | 1.815.603 | 100.0% | 1.722.879 | 100,0% |
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2014 Tall i tusen kroner 31 - 90 dg 91 - 180 dg 180 - 360 dg Over 360 dg Personmarkedet $0 - 30$ da |
Sum forfalte utlån |
Sikkerhet- stillelser for forfalte lån |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarked Bedriftsmarked |
4.470 19.788 |
4 ۰. |
۰. | 4 $\sim$ |
$\sim$ | 4.482 19.788 |
4.370 19.788 |
| Sum | 24.258 | 4 | 4 | 4 | $\sim$ | 24.270 | 24.158 |
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2013 | Sikkerhet- | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Sum forfalte | stillelser for | |||||
| Personmarkedet | $0 - 30$ da | 31 - 90 da 91 - 180 da 180 - 360 da Over 360 da | utlån | forfalte lån | |||
| Personmarked | 5.925 | ۰. | 132 | 6.057 | 6.007 | ||
| Bedriftsmarked | 15.056 | 519 | ×. | ж. | 15.575 | 15.575 | |
| Sum | 20.981 | 519 | ۰ | 132 | ÷ | 21.632 | 21.582 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte lån i alt | 556 | .563 | |||
| Individuelle nedskrivninger | ۰ | $-230$ | |||
| Netto misligholdte lån i alt | 326 | 1.563 |
| Fordeling av misligholdte lån | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | 7 | 556 | 1.563 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | ۰ | ||
| Industriproduksjon | ۰ | ||
| Bygg og anlegg | ۰ | ||
| Varehandel, hotell/restaurant | ۰ | ||
| Sjøfart | |||
| Transport, lagring | ۰ | ||
| Finans, eiendom, forretningsmessige tienester | ۰ | ||
| Sosial og privat tjenesteyting | ۰ | ||
| Misligholdte lån i alt | 7 | 556 | 1.563 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige tapsutsatte lån i alt | 4.310 | 8.382 | 9.686 | 4.332 | 6.810 |
| Individuelle nedskrivninger | $-1.914$ | $-3.880$ | $-4.940$ | $-4.240$ | -1.970 |
| Netto øvrige tapsutsatte lån i alt | 2.396 | 4.502 | 4.746 | 92 | 4.840 |
| Fordeling av øvrige tapsutsatte lån | 2014 | 2013 | 2012 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | |||
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | |||
| Industriproduksjon | ۰ | ||
| Bygg og anlegg | 3.998 | 4.435 | 7.711 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 312 | 1.936 | 1.301 |
| Sjøfart | |||
| Transport, lagring | ٠ | ||
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 674 | ||
| Sosial og privat tjenesteyting | 2.011 | ۰. | |
| Misligholdte lån i alt | 4.310 | 8.382 | 9.686 |
Renter på lån som er nedskrevet er for 2014 resultatført med 48 tusen kroner.
Sikkerhet på utlånene som har falt i verdi er på 2,8 millioner kroner.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger på utlån | ||
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 4.110 | 4.940 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuell nedskrivning | ٠ | |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 210 | |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 930 | |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | $-2.013$ | $-1.970$ |
| Individuelle nedskrivninger 31.12. | 2.097 | 4.110 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån - fordelt på person/næring | 2014 | 2013 |
| Personmarked | 230 | |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | ||
| Industriproduksjon | ||
| Bygg og anlegg | 1.600 | 1.390 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 310 | 430 |
| Transport, lagring | ||
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | ٠ | ٠ |
| Sosial og privat tjenesteyting | 187 | 2.060 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån i alt | 2.097 | 4.110 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Nedskrivninger på grupper av utlån | ||
| Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. | 5.735 | 4.277 |
| Periodens nedskrivninger på grupper av utlån | 172 | 1.458 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. | 5.907 | 5.735 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
| Tapskostnader utlån/garantier | ||
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | $-2.013$ | $-830$ |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | 172 | 1.458 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | 1.933 | |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | 17 | 45 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | $-247$ | $-124$ |
| Periodens tapskostnader | $-138$ | 549 |
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning nå er 10 % og til kapitaldekning 13,5 %. Ved innføring av motsyklisk kapitalbuffer øker minstekravene til hhv. 11 % og 14,5 % fra 1. juli 2015.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer:
Kapitaldekningen ble rapportert etter Basel II-reglene i 2013. Norske institusjoner må fra 1. juli 2014 rapportere iht. Basel III/CRD IV. Innføringen av Basel III har medført følgende endringer for banken sammenlignet med rapportering iht. Basel II:
| Tall i tusen kroner | ||
|---|---|---|
| 2014 | 2013 | |
| Sparebankens fond | 221.237 | 205.637 |
| Gavefond | 3.275 | 3.000 |
| Sum egenkapital | 224.512 | 208.637 |
| Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse | -4.179 | -2.018 |
| Fradrag for immaterielle eiendeler | - | -1.477 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -4.235 | -18.154 |
| Sum ren kjernekapital | 216.098 | 186.988 |
| Fondsobligasjoner | 49.560 | 49.560 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -17.436 | - |
| Sum kjernekapital | 248.222 | 236.548 |
| Netto ansvarlig kapital | 248.222 | 236.548 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
| Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt) | ||
| Lokal regional myndighet | 47 | 8.613 |
| Institusjoner | 43.037 | 59.313 |
| Foretak | 151.220 | 105.863 |
| Pantsikkerhet eiendom | 807.219 | 838.450 |
| Forfalte engasjementer | 11 | 325 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 9.617 | 9.325 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 13.001 | - |
| Andeler i verdipapirfond | 9.106 | 6.988 |
| Egenkapitalposisjoner | 31.834 | - |
| Øvrige engasjementer | 96.739 | 80.750 |
| Gruppenedskrivninger | -5.907 | -18.150 |
| Ansvarlig kapital i andre finansinst. | -4.235 | -5.738 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.151.689 | 1.085.739 |
| Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko | 107.786 | 95.988 |
| Sum beregningsgrunnlag | 1.259.473 | 1.181.725 |
| Kapitaldekning i % | 19,71 % | 20,02 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,71 % | 20,02 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 17,16 % | 15,82 % |
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skier gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.
Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Markedsverdi på bankens deponerte likvide verdipapirer er 97.3 millioner kroner i Norges Bank. Låneverdi for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 91.1 millioner kroner.
Trekkrettigheter og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt lån via store norske kredittinstitusjoner.
Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 70 %. Innskuddsdekningen utgjør ved årets utgang 87 %. Innskuddsdekningen har styrket seg i løpet av 2014, og likviditetssituasjonen vurderes som god.
I likviditetspolicven er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, fundingforfall m.m. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Banken hadde LCR på 139 og NSFR på 110 pr. 31.12.2014.
Likviditetsindikator 1 (over 1 år) var 112,9 % pr. 31.12.2014, mens likviditetsindikator 2 (over 1 måned) var 117,7%.
Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer. I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mndr.
FIENDELER
| Tall i tusen kroner | $< 1$ mnd. | $1-3$ mnd. | 3-12 mnd. | $1-5$ år | Over 5 år | U. løpetid | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | ٠ | ٠ | ٠ | 79.336 | 79.336 | ||
| Utl./fordr. til kredittinst. | ۰ | 65,006 | 65,006 | ||||
| Utlån til kunder | 466.963 | 11.286 | 101.466 | 247.437 | 980.448 | ٠ | 1.807.600 |
| Obligasjoner/sertifik. | 9.006 | 6.042 | 164.251 | 7.547 | ۰ | 186.846 | |
| Aksjer | ۰ | 49.876 | 49.876 | ||||
| Øvrige eiendeler | ٠ | 30.488 | 30.488 | ||||
| Sum eiendeler | 475.969 | 11.286 | 107.508 | 411.688 | 987.995 | 224.707 | 2.219.153 |
GJELD OG EK
| Tall i tusen kroner | $< 1$ mnd. | $1-3$ mnd. | 3-12 mnd. | $1-5$ år | Over 5 år | U. løpetid | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | ۰ | 277 | 277 | ||||
| Innskudd fra kunder | 406.273 | ۰ | ٠ | ۰ | 1.176.437 | 1.582.710 | |
| Obligasjonsgjeld | 90.000 | 254.946 | ٠ | 344.946 | |||
| Fondsobligasjoner | . | 49.560 | . | 49.560 | |||
| Øvrig gjeld | ٠ | ٠ | 17.148 | 17.148 | |||
| Egenkapital | ٠ | ٠ | 224.512 | 224.512 | |||
| Sum gjeld og egenkapital | 406.273 | 90,000 | 254.946 | 49.560 | 1.418.373 | 2.219.153 |
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først forta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Netto renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten er lav. Klæbu Sparebanks maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 1 million kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 20 % av denne rammen. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
FIENDELER
| Tall i tusen kroner | $< 1$ mnd. | $1-3$ mnd. | 3-12 mnd. | $1-5$ år | Over 5 år | U.binding | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | . . | ٠ | ۰ | ۰ | 79.336 | 79.336 | |
| Utl./fordr. til kredittinst. | ۰ | 65,006 | 65,006 | ||||
| Utlån til kunder | 109.041 | 1.792 | 19.763 | 2.965 | 1.674.038 | 1.807.599 | |
| Obligasjoner/sertifik. | 56.037 | 130.810 | ۰ | ۰ | 186.847 | ||
| Aksjer | 49.876 | 49.876 | |||||
| Øvrige eiendeler | . . | ۰ | ۰ | 30.488 | 30.488 | ||
| Sum eiendeler | 56,037 | 239,851 | 1.792 | 19.763 | 2.965 | 1.898.745 | 2.219.153 |
GIELD OG EK
| Tall i tusen kroner | $< 1$ mnd. | $1-3$ mnd. | 3-12 mnd. | $1-5$ år | Over 5 år | U.binding | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gield til kredittinst. | . | ۰ | 277 | 277 | |||
| Innskudd fra kunder | 4.591 | ۰ | .578.119 | 1.582.710 | |||
| Obligasjonsgjeld | 344.946 | ۰ | 344.946 | ||||
| Fondsobligasjoner | 49.560 | ۰ | ۰ | ۰ | ٠ | 49.560 | |
| Øvrig gjeld | ۰ | ۰ | ۰ | ٠ | 17.148 | 17.148 | |
| Egenkapital | - | ۰ | ۰ | ٠ | ٠ | 224.512 | 224.512 |
| Sum gjeld og egenkapital | 399.097 | ۰ | ۰ | ۰ | 1.820.056 | 2.219.153 |
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente. valutakurser, aksie- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer, aksjeindekser eller råvarer. Rentepapirer, aksjederivater og råvarederivater er eksponert for denne risikoen.
Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken benytter rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår.
Aksjer i tilknyttede selskaper, konsernselskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko.
Banken har ikke ansvarlig lån i andre foretak.
Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31. desember 2014.
Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Banken har 24,2 millioner kroner i fastrenteutlån med gjennomsnittlig bindingstid på 3 år. Dette utgjør 1,3 % av den totale utlånsmassen. For å nøytralisere en del av renterisikoen som er knyttet til fastrenteutlån har banken kiøpt rentebytteavtaler for 15.0 millioner kroner. Rentebytteavtalene virker nøytraliserende i forhold til rentegevinst og -tap banken har på engasjementer med fastrenteutlån. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto.
Det er etablert interne retningslinjer for obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, det er bestemt en maksimum eksponering pr. utsteder og det skal investeres i likvide
obligasjoner. De fleste obligasjoner er regulert i forhold til 3 mnd. NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav
obligasjone Det skal videre kun investeres i obligasjoner med lav til middels kredittrisiko, med hovedvekt på de med lav risiko. Følgelig er mesteparten av bankens obligasjoner enten statsgaranterte eller i finansinstitusjoner.
| Tall i tusen kroner | Nominell verdi | Ansk. kost | Bokført verdi Markedsverdi | |
|---|---|---|---|---|
| Utstedt av andre | ||||
| Institusjoner | ||||
| Børsnoterte | ٠ | ۰ | ٠ | ۰ |
| Ikke børsnoterte | 81.500 | 82.492 | 82.291 | 82.355 |
| Offentlig eide foretak | ||||
| Børsnoterte | 9.000 | 8.625 | 8.625 | 9.042 |
| Ikke børsnoterte | ۰ | ٠ | ۰ | |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | ||||
| Børsnoterte | 45,000 | 45.504 | 45.484 | 45.564 |
| Ikke børsnoterte | 50,000 | 50.492 | 50.447 | 50.672 |
| Sum utstedt av andre | 185,500 | 187.113 | 186,847 | 187.633 |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 185,500 | 187.113 | 186,847 | 187.633 |
Den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonsbeholdningen på rapporteringstidspunktet er 2,74 % og Fremkommer som avkastning i 2014 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.
| Omløp | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tkr | Org.nr | Navn | Antall aksjer | Ansk. kost | Bokført verdi | Markeds-verdi |
| Børsnotert | ||||||
| 912.370.275 | Eika Kreditt | 8.977 | 9.106 | 9.106 | 9.336 | |
| Sum børsnotert | 8.977 | 9.106 | 9.106 | 9.336 | ||
| Ikke børsnotert | ||||||
| 937.896.581 | Hielmeland Spb. | 11.200 | 1.232 | 1.112 | 1.112 | |
| 937.894.805 | Kvinesdal Sparebank | 8.472 | 847 | 771 | 771 | |
| Sum ikke børsnotert | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 1.883 | ||
| Sum omløpsaksjer | 28.649 | 11.185 | 10.989 | 11.219 |
| Anlegg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tkr | Antall aksjer | Ansk. kost | Bokført verdi Markeds-verdi | ||
| Ikke børsnotert | |||||
| 979.319.568 | Eika Gruppen AS | 128.687 | 5.988 | 5.988 | 8.327 |
| 986.918.930 | Kredittforeningen for Sparebanker | 920 | 948 | 948 | 948 |
| 988.701.300 | Aberdeen Eiendom | 103.011 | 1.100 | 159 | 1.100 |
| 885.621.252 | Eika Boligkreditt | 6.741.879 | 28.201 | 28.201 | 27.773 |
| 916.148.690 | Spama AS | 50 | 5 | 5 | 5 |
| 979.391.285 | Eiendomskreditt | 23.514 | 2.405 | 2.405 | 2.370 |
| 987.069.988 | Sørborgen Kunstg | 330 | 33 | 33 | 33 |
| 988.106.836 | Klæbu Næringshag | 250 | 25 | 25 | 25 |
| 980.737.071 | NorProAS | 2.862 | $\overline{7}$ | $\overline{7}$ | ٠ |
| $Visa-C$ | 332 | 149 | 149 | ٠ | |
| $Visa-A$ | 142 | 64 | 64 | 277 | |
| 990.029.032 | North Bridge Pro | 8.083 | 464 | 464 | |
| 992.073.861 | North Bridge | 8.083 | 391 | 323 | |
| 986.593.047 | Visa Norge FLI | 1 | 15 | 15 | |
| BANKID Norge AS | 65 | 103 | 103 | ||
| Sum ikke børsnoterte | 7.018.209 | 39,897 | 38,888 | 40.858 | |
| Sum anleggsaksjer | 7.018.209 | 39,897 | 38,888 | 40.858 | |
| Sum verdipapirer med variabel avkastning | 7.046.858 | 51.082 | 49.876 | 52.077 | |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis | 64 | 475 |
| Netto gevinst/-tap obligasjoner | (95) | 57 |
| Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta | 241 | 224 |
| Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 209 | 756 |
Banken har også oppnådd en gevinst på aksjer som er anleggsmidler på 1,4 millioner kroner i 2014. Gevinsten skriver seg fra salg av aksjer i Nets. Gevinsten er klassifisert som gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler.
Beløp på kontrakt tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen, og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning.
Rentebytteavtalene medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Det foreligger ingen avtaler om motregning av rentebytteavtaler.
| Nominelt beløp Markedsverdi | |||
|---|---|---|---|
| Sikringsportefølje/Instrument/ | Løpetid | 2014 | 2014 |
| Renteswap avtaler for sikring av utlån til kunder | 2014-2017 | 15.000 | $-1.558$ |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Fondsobligasjoner | 2,410 | 640 |
| Sum renter ol. Kostnader på ansvarlig lånakapital | 2.410 | 640 |
Betingelsene til fondsobligasjonene per 31.12.14 er spesifisert i note 19.
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes Sikringsfond.
Fondet plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt pers.
Innbetaling til Bankenes Sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. I tillegg benyttes kjernekapitaldekning ved foregående årsskifte.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Avgift til Bankenes sikringsfondet | 1.077 | .010 |
| Sum andre rentekostnader | 1.077 | .010 |
| Provisjonsinntekter | ||
|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
| Formidlingsprovisjon | 6.288 | 5.014 |
| Garantiprovisjon | 618 | 531 |
| Betalingsformidling | 5.443 | 5.319 |
| Verdipapirforvaltning og -omsetning | 767 | 863 |
| Provisjon ved produktsalg Eika | 3.746 | 3.635 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 1.251 | 873 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 18.113 | 16.235 |
| Provisjonskostnader | ||
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
| Transaksjonsavgifter og lignende | 1.959 |
| Transaksjonsavgifter og lignende Betalingsformidling, interbankgebyrer |
147 | .788 |
|---|---|---|
| Andre provisionskostnader | 386 | 998 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 2.492 | 2.786 |
Klæbu Sparebank har tegnet kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen dekker bankens 25 ansatte og 5 alderspensjonister per 01.01.2014. Banken har også pensjonsforpliktelser ut over den kollektive pensjonsordningen. AFP ble innført i banken fra 01.01.95 og kan tas ut fra fylte 62 år. I 2014 har det vært 2 personer på AFP.
Per 01.12.14 endret banken pensjonsordning til innskuddsbasert pensjon. Samtlige av bankens ansatte er på ny ordning, med unntak av langtidssykemeldte.
Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptieningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2014 og 2013 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen 01.01.2014. Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Forpliktelsen for AFP er ikke aktuarberegnet i 2014.
For de sikrede ordningene er bankens pensionsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2014 og 2013. Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensionsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld.
Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensionsmidlenes flytteverdi.
Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år og endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS.
Forpliktelser knyttet til avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Ordningen innebærer at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Banken skal dekke hele pensjonen frem til pensjonisten fyller 64 år. Deretter gis det et statlig tilskudd som utgjør 40 % av folketrygddelen av pensjonen. Basert på historikk og intern kartlegging, har banken vurdert uttakshyppigheten av AFP til mellom 0 og 8%.
Banken deltar også i en AFP-ordningen som er en vtelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse.
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Økonomiske forutsetninger | ||
| Diskonteringsrente | 2,30 % | 4,10% |
| Forventet avkastning | 3,20 % | 4,40 % |
| Lønnsregulering | 2,75 % | 3,75 % |
| Regulering av løpende pensjon | 2,50 % | 3,50 % |
| Regulering av oppsatt pensjon | 0,00% | 0,60% |
| Prosentvis utnytting av AFP ordningem | 0,00% | 0,00% |
| Arbeidsgiveravgift-sats | 14,10 % | 14,10 % |
| Kollektiv pensjonsforsikring (sikret ordning) | 2014 | 2013 |
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | 6.004 | 18.582 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | 9.223 | 16.841 |
| Påløpt pensjonsforpliktelse eksl. aga | 3.219 | $-1.741$ |
| Arbeidsgiveravgift | 454 | $-245$ |
| Netto pensjonsforpliktelse (-underfinansiering/ +overfinansiering) | 3.673 | $-1.986$ |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | 2.050 | 4.790 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse/midler inkl. aga | 5.723 | 2.804 |
| Avtalefestet førtidspensjon (AFP, usikret) | ||
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | 160 | 160 |
| Arbeidsgiveravgift | 23 | 23 |
| Netto pensjonsforpliktelse ('underfinansiering/ +overfinansiering) | $-183$ | $-183$ |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | $-189$ | $-189$ |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. aga | $-372$ | $-372$ |
| Totale pensjonsmidler i balansen | 5.351 | 2.432 |
| Årets pensjonskostand | 2014 | 2013 |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 1.416 | 1.138 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 691 | 595 |
| Avkastning på pensjonsmidler (fratrukket adm. kostnader) | $-555$ | $-565$ |
| Resultatført aktuarielt tap/gevinst | 190 | $-15$ |
| Resultatført aktuarielt tap/ (gevinst) v\overgang til innskudd | 7.194 | |
| Resultatført planendringseffekt/overgang til innskudd etc. | $-8.933$ | |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 219 | 181 |
| Premie til AFP ordningen | 203 | ÷ |
| Premie innskuddspensjon | 307 | |
| Tilbakebetaling grunnet opphør | $\omega$ | $-565$ |
| Netto pensjonsmidler | 732 | 769 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Lønn til ansatte | 15.277 | 12.626 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 383 | 375 |
| Pensjoner | 732 | 769 |
| Arbeidsgiveravgift | 2.635 | 2.273 |
| Øvrige personalkostnader | 432 | 1.070 |
| Kurs, velferd, øvrige personalutgifter | 60 | 1.215 |
| EDB-kostnader | 4.081 | 5.432 |
| Markedsføring | 1.997 | 1.444 |
| Reiser, opplæring etc | 1.021 | 376 |
| Rekvisita | 398 | 664 |
| Innleie vikarbyrå | $-9$ | 1.401 |
| Telefon, porto | 601 | 668 |
| Sum Lønn og generelle administrasjonskostnader | 31.964 | 28.313 |
| Antall årsverk pr 31.12. | 22,4 | 19,9 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i året | 21,2 | 20,4 |
| Tall i tusen kroner | Lønn og honorarer |
Pensjons- ordning |
Annen godt- giørelse |
Sum | Lån |
|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | |||||
| Banksjef | 1.272 | 278 | 37 | 1.587 | 1.760 |
| Salgssjef | 631 | 141 | 29 | 801 | 1.475 |
| Leder drift/stab | 829 | 234 | $\overline{7}$ | 1.070 | 1.466 |
| Kredittsjef | 993 | 293 | 31 | 1.317 | 1.469 |
| Sum ledende ansatte | 3.725 | 946 | 104 | 4.775 | 6.170 |
| Styre | |||||
| Styrets leder | 67 | 67 | 589 | ||
| Styrets nestleder | 35 | 35 | 2.049 | ||
| Styremedlem 1 | 38 | 38 | ٠ | ||
| Styremedlem 2 | 37 | 37 | 221 | ||
| Styrmedlem vara | 24 | 24 | |||
| Styremedlem ansatte | 72 | 277 | 349 | 2.989 | |
| Samlede ytelser og lån til styret | 273 | 277 | ٠ | 550 | 5.848 |
| Kontrollkomite | |||||
| Leder av kontrollkomiteen | 6 | 6 | |||
| Medlem 1 av kontrollkommiteen | 11 | 11 | |||
| Medlem 2 av kontrollkommiteen | 13 | 13 | |||
| Samlede ytelser og lån til kontrollkomiteen | 30 | 30 | |||
| Forstanderskap | |||||
| Innskytervalgte | |||||
| Leder av forstanderskapet | 10 | 10 | |||
| Øvrige medlemmer av forstanderskapet | 29 | 29 | 2.069 | ||
| Samlede ytelser og lån til forstanderskapet | 39 | 39 | 2.069 | ||
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen som banken har etablert.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine tjenestemenn, som i 2014 utgjorde 382.000 kroner. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
| Immateriell | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Bygninger | Driftsmidler | Kunst | Tomt | eiendel | Sum |
| Kostpris 01.01.2014 | 24.698 | 15.489 | 1.279 | 374 | 6.531 | 48.371 |
| Tilgang | 575 | 13 | ٠ | ٠ | 588 | |
| Avgang | м. | ٠ | ٠ | ٠ | ٠ | ×. |
| Kostpris 31.12.2014 | 24.698 | 16.064 | 1.293 | 374 | 6.531 | 48,960 |
| Akkumulerte avskrivinger 01.01.2014 | 13.828 | 14.568 | ٠ | 6.531 | 34.927 | |
| Tilbakeførte avskrivninger på | ||||||
| utrangerte driftsmidler | ٠ | ×. | ٠ | ٠ | ÷ | ٠ |
| Ordinære avskrivinger | 1.035 | 293 | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | ۰ | 1.328 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2014 | 14.863 | 14.861 | ٠ | ٠ | 6.531 | 36.255 |
| Bokført verdi 31.12.2014 | 9.835 | 1.202 | 1.293 | 374 | ٠ | 12.704 |
| Avskrivingstid | 30 år | 3-10 år | ٠ | ۰ | ٠ | |
| Herav utleid | Mottatt | Balanseført | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Fast eiendom | Eiendomstype | Areal $m2$ | areale m 2 | $lie$ verdi $31.12$ | |
| Sum | Kontorlokale | 1.896 | 947 | 891 | 9.835 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Andre driftskostnader | ||
| Driftskostnader faste eiendommer | 781 | 637 |
| Lys og varme, egne + leide lokaler | 393 | 448 |
| Leie av lokaler | 1.149 | 1.106 |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 185 | 537 |
| Revisjonshonorar | 531 | 804 |
| Forsikringer | 148 | 68 |
| Eksterne tjenester utenom ordinær forretningsdrift | 3.586 | 3.494 |
| Gaver | 51 | 82 |
| Utgifter vedr. eget obl.lån | 383 | 264 |
| Andre ordinære tap | 250 | $\overline{2}$ |
| Øvrige kostnader | 1.478 | 424 |
| Sum andre driftskostnader | 8.935 | 7.866 |
| Spesifikasjon av revisjonshonorar: | ||
| Lovpålagt revisjon | 452 | 441 |
| Attestasjon | ٠ | ٠ |
| Skatterådgivning | ||
| Andre tjenester utenfor revisjon | 78 | 363 |
| Sum revisjonshonorar inkl. mva | 530 | 804 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 21.475 | 23.296 |
| Permanente forskjeller | -3.321 | -4.377 |
| Endring midlertidige forskjeller | -2.716 | -640 |
| Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt | 15.438 | 18.279 |
| Betalbar skatt på årets resultat, 27% | 4.168 | 5.118 |
| Skattekostnad | 2014 | 2013 |
| Betalbar inntektsskatt for året | 4.168 | 5.118 |
| Endring utsatt skatt | 733 | 223 |
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | - | 113 |
| Formuesskatt | 698 | 677 |
| Sum skattekostnad | 5.599 | 6.131 |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | Endring 2014 |
2013 |
| Anleggsmidler | 20 -7.676 |
-7.696 |
| Omløpsmidler | -266 -266 |
- |
| Overfinansiert pensjonsforpliktelse | - - |
- |
| Gevinst og tapskonto | 41 -166 |
-207 |
| Obligasjoner og andre verdipapirer | 2.921 5.352 |
2.431 |
| Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- | 2.716 -2.756 |
-5.472 |
| Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) | 733 -744 |
-1.477 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2014 |
| 27% skatt av resultat før skatt | 5.798 |
|---|---|
| 27% skatt av permanente forskjeller | -897 |
| 3 % formuesskatt | 698 |
| Skattekostnad i henhold til resultatregnskap | 5.599 |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Kontanter i norske kroner | 16.210 | 12.121 |
| Kontanter i utenlandske valutasorter | 495 | 493 |
| Innskudd i Norges Bank | 62.632 | 94.967 |
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 79.336 | 107.581 |
| Selskapets navn | Kontor- | Selskaps- | Antall | Eier/stemme | Total | Resultat | Bokført |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| kommune | kapital | aksier | andel | EK 2013 | 2013 | Verdi | |
| Agdenes Fyr AS | Klæbu | 200 | 2.000 | $100 \%$ | 2.921 | $-581$ | 6.912 |
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2014 er lånet på 15,3 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12. Gjeld til kredittinstitusjoner |
Beløp | Rente | Beløp | Rente | |
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 277 | 275 | |||
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | ÷ | ||||
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 277 | 3,02% | 275 | 8,06 % | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | |||||
| Uten avtalt løpetid | 1.176.437 | 1.130.733 | |||
| Med avtalt løpetid | 406.273 | 304.359 | |||
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1.582.710 | 2,15% | 1.435.091 | 2,18 % | |
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | |||
| Innskudd | Beløp | $\%$ | Beløp | $\%$ | |
| Lønnstakere og lignende | 1.019.395 | 64,4 % | 941.275 | 65,6% | |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 37.657 | 2,4% | 39.840 | 2,8% | |
| Industriproduksjon | 20.227 | 1,3% | 25.574 | 1,8% | |
| Bygg og anlegg | 78.880 | 5.0% | 63.807 | 4,4% | |
| Varehandel, hotell/restaurant | 29.826 | 1,9% | 33.100 | 2,3% | |
| Transport, lagring | 35.738 | 2,3% | 39.159 | 2,7% |
| Sosial og privat tjenesteyting | 142.692 | 9.0% | 131.567 | 9.2% |
|---|---|---|---|---|
| Sum innskudd | 1.582.710 | 100.00 % | 1.435.091 | 100,00 % |
| 2014 | ||||
| Innskudd | Beløp | $\%$ | Beløp | $\%$ |
| Trondheim | 822.178 | 51,9% | 724.304 | 50,5 % |
| Klæbu | 617.011 | 39,0 % | 580.169 | 40,4 % |
| Andre | 143.521 | 9.1% | 130.618 | 9.1% |
| Sum innskudd | 1.582.710 | 100,00 % | 1.435.091 | 100,00 % |
218,295
13,8%
160,770
$11,2%$
Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester
| Utestående pr 31.12.2014 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | Bokført Verdi | Amortisering | Tilbakekiøp | Nominell rente |
| Obligasjonslån | |||||||
| NO0010662497 | 29.10.2012 | 29.06.2015 | 50,000 | 49.950 | $-50$ | 2,65 % | |
| NO0010689318 | 16.09.2013 | 16.09.2015 | 40,000 | 40,000 | 2,11 % | ||
| NO0010679772 | 23.05.2013 | 23.05.2016 | 75,000 | 75,000 | 2,57 % | ||
| NO0010699580 | 18.12.2013 | 20.03.2017 | 75,000 | 75,000 | 2,41 % | ||
| NO0010686652 | 26.08.2013 | 24.08.2018 | 75,000 | 54.996 | $-4$ | $-20,000$ | 2,72 % |
| NO0010724669 | 25.11.2014 | 25.11.2019 | 50,000 | 50,000 | 2,50 % | ||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 365,000 | 344.946 | $-54$ | $-20.000$ | |||
| Fondsobligasjon | |||||||
| NO0010699945 | 27.12.2013 | 28.12.2099 | 30,000 | 29,820 | $-180$ | 5,75 % | |
| NO0010294713 | 22.12.2005 | 22.12.2099 | 20,000 | 19.740 | $-260$ | 2,75 % | |
| Sum fondsobligasion | 50,000 | 49.560 | $-440$ | $\blacksquare$ |
Klæbu Sparebank tok opp et fondsobligasjonslån 22. desember 2005 med ubegrenset løpetid. Forutsatt at banken har gitt obligasjonseierne skiftelig varsel om førtidig innfrielse og dette er godkjent av Finanstilsynet, kan banken på rentereguleringsdato i desember 2015 og senere rentereguleringsdatoer i desember hvert år innfri lånet helt eller delvis. Banken tok opp en ny fondsobligasjons i desember 2013.
Betingelsene til fondsobligasjonene per 31.12.14 er spesifisert i note 19.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Bankremisser | 1.039 | 1.502 |
| Avregning betalingsformidling | 3.905 | 2.326 |
| Betalbar skatt | 5.063 | 5.960 |
| Skattetrekk-trygder | 1.798 | 1.150 |
| Påløpt mva | 172 | 130 |
| Diverse gjeldsposter | 693 | 1.308 |
| Sum annen gjeld | 12,670 | 12.376 |
| Tall i tusen kroner | Spb. fond | Gavefond | Egenkapital |
|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.2014 | 205.637 | 3.000 | 208,637 |
| Utbetalte gaver | ٠ | $\overline{\phantom{a}}$ | $\overline{\phantom{a}}$ |
| Årsoppgjørsdisposisjoner | 15,600 | 275 | 15,875 |
| Egenkapital 31.12.2014 | 221.237 | 3.275 | 224.512 |
Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.14 lån for 604 millioner kroner hos EBK.
Garantibeløpet overfor EBK er tredelt:
EBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år.
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | ||
|---|---|---|---|---|
| Garantiansvar | ||||
| Betalingsgarantier | 9.213 | 24.706 | ||
| Kontraktsgarantier | 10.794 | 9.410 | ||
| Andre garantier | ٠ | 206 | ||
| Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 20.007 | 34.322 | ||
| Garanti ovenfor Eika Boligkreditt | 79.749 | 64.733 | ||
| Sum garantiansvar | 99.756 | 99.055 | ||
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 | ||
| Garantier fordelt geografisk | Beløp | $\%$ | Beløp | $\%$ |
| Trondheim | 12.052 | 12,1 % | 24.847 | 25,1% |
| Klæbu | 87.211 | 87,4 % | 73.417 | 74,1% |
| Andre | 493 | 0.5% | 791 | 0.8% |
| Sum garantiansvar | 99.756 | 100,00 % | 99,055 | 100,00 % |
Alle lån i EBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra EBK i 2013 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for 2014. Bankens utlån gjennom EBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse.
Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 6 millioner kroner.
Banken har inngått en rammeavtale med EBK, der banken forplikter seg til å kiøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er) utstedt av EBK. Rammeavtalen er tenkt benyttet utelukkende hvis EBK ikke kan oppnå innlån på annen måte. Rammeavtalen løper til den bli sagt opp, og oppsigelsestiden er 12 måneder og løper fra utgangen av året hvor avtalen sies opp.
Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset og pr 31.12.14 var likviditetsforpliktelsen 0 kroner.
Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål
| Tall i tusen kroner | 2014 | 2013 |
|---|---|---|
| Garantier til Eika Boligkreditt AS | ||
| Total andel av garantiramme | 6.043 | 5.449 |
| Saksgaranti | 35.962 | 21.540 |
| Tapsgaranti | 37.744 | 37.744 |
| Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 79.749 | 64.733 |
KPMG AS Fiordgata 68 N-7010 Trondheim Telephone +47 04063 +47 73 80 21 20 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til forstanderskapet i Klæbu Sparebank
Vi har revidert årsregnskapet for Klæbu Sparebank som viser et overskudd på tkr 15 875. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav, og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Klæbu Sparebank per 31. desember 2014 og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret, som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
| Offices in: | COMMERCIAL | ||
|---|---|---|---|
| Oslo | Haugesund | Stavanger | |
| Alta | Knarvik | Stord | |
| Arendal | Kristiansand | Straume | |
| KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ("KPMG |
Bergen Boda Elverum Finnsnes |
Larvik Mo i Rana Molde Narvik |
Tromsø Trondheim Tynset Tonsberg |
| International"), a Swiss entity. | Grimstad | Sandefiord | Alesund |
| Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening. | Hamar | Sandnessieen |
Revisors beretning 2014 Klæbu Sparebank
Konklusion om årsberetningen
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.
Basert på vår revision av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Trondheim, 12. februar 2015
KPMG AS $\sim$
Sverre Einersen Statsautorisert revisor
Side 2 av 2
Kontrollkomiteen har ført tilsyn jfr. sparebankloven, rettet mot at bankens virksomhet er drevet i samsvar med sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter, særlig nevnes tilsyn med bankens fokus på internkontroll som skal sikre overholdelse av regelverket. Kontrollkomiteen har særskilt og i forkant gjennomgått alle lån/sikkerhetsstillelser til ansatte/tillitsvalgte/nærstående, slik disse er forelagt Kontrollkomiteen.
Kontrollkomiteen får løpende tilsendt alle styredokumenter, og har for øvrig foretatt de undersøkelser som kontrollkomiteen har vurdert nødvendig.
Banksjefen deltar i Kontrollkomiteens møter, og gir redegjørelser og udypninger i de tema som tas opp. Kontrollkomiteen har et godt inntrykk av bankens drift, internkontroll og risikohåndtering. Kontrollkomiteen har gjennomgått styrets beretning for 2014, resultatregnskap og balanse, uten at dette har gitt grunnlag for merknader fra Kontrollkomiteen.
Kontrollkomiteen vil anbefale at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for 2014.
Klæbu, 18. februar 2015
Maria B. Tanemsmo
Li Jammervald
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.