Environmental & Social Information • Apr 30, 2015
Environmental & Social Information
Open in ViewerOpens in native device viewer
SalMars rapport om miljø- og samfunnsansvar 2014
| Innhold | GRI-rapport 2014 | ||
|---|---|---|---|
| 1 Passion for Salmon | 5 | 6 Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd | 28 |
| Rammer for rapporten | 5 | Verdikjeden | 29 |
| 2 SalMar tar ansvar | 6 | Kunder | 29 |
| 3 Bærekraft i alt vi gjør | 9 | Produkter | 29 |
| Kjernevirksomhet og virksomhetsområder | 9 | 7 Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går | 32 |
| Oppdrettens ABC | 10 | Forskning og utvikling | 33 |
| Dette er SalMar | 14 | Økt satsing på genetikk | 33 |
| SalMar around the world | 16 | Sikrere arbeidsplasser | 33 |
| Ledelse av arbeidet med bærekraft | 18 | FoU – rømming av fisk | 33 |
| 4 Vi bryr oss | 20 | Teknologi og menneske | 34 |
| Medarbeidere | 20 | Miljødokumentasjon | 35 |
| Samfunn | 21 | 8 Fokuser på løsningen | 36 |
| Varsling og forretningsetikk | 22 | Medvirkning fra ansatte | 37 |
| 5 Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess | 23 | Bærekraftig smoltproduksjon | 37 |
| Forebygge og begrense rømming | 24 | Innovasjonsarbeid knyttet til fôr og fôring | 38 |
| God fiskevelferd | 24 | Produksjon av egen rensefisk | 38 |
| Grønne tillatelser | 25 | InnovaMar fra drøm til virkelighet | 39 |
| Effektiv fôrutnyttelse | 26 | Produktutvikling og emballasjeløsninger | 40 |
| Utslipp | 26 | Utnyttelse av råstoff, Nutrimar AS: | 40 |
| Havbasert oppdrett på laksens betingelser | 41 |
SalMar er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks og verdens største produsent av økologisk laks. Selskapet har som mål å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks. Målet kan kun nås gjennom bærekraftig biologisk produksjon. SalMar har valgt å etablere en ny visjon i 2014: "Passion for Salmon"
Gjennom flere års prosesser og bearbeiding, har SalMar kommet fram til føl gende postulater som gjenspeiler kultur, verdier og holdninger: • Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går • Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd
Rammer for rapporten
Rapporten omfatter SalMars norske virksomhet, der konsernet hadde >50% eierandel og driftsansvaret i 2014. SalMar har tidligere gjort rede for flere bærekraftsaspekter i årsrapporter, men dette er den første rapporten som kun omhandler miljø og samfunnsansvar.
Rapporten følger GRI (Global Reporting Initiative) versjon G4 og vil bli fulgt opp med årlige rapporter. Eventuelle spørsmål om denne utgaven rettes til IR-ansvarlig Runar Sivertsen og samfunnskontakt Alf Jostein Skjærvik.
Postulatene er en rød tråd gjennom denne rapporten, og setter rammene for oppbygging og inndeling. Hvert kapittel innledes med en kort tekst som knytter innholdet til et av postulatene.
Vi opplever et stadig sterkere engasjement fra ulike politiske nivå, og gjennom året mottar vi besøk fra sentrale politikere som er interessert i å lære og å vite mer om hva vi holder på med. Og det er bra. Det er vårt ansvar å sørge for at de som lager rammebetingelsene våre også er godt oppdaterte på fakta om oppdrettsnæringen. Medieinteressen omkring oppdrettsnæringen er stor. Fortsatt er den størst omkring våre utfordringer og problemer, men næringens samfunnsmessige betydning får heldigvis gradvis større medieoppmerksomhet. Likevel er det vi selv som må gjøre den tyngste jobben for å sikre næringen et godt omdømme.
Vår røde, hvite, og blå logo er SalMar sitt varemerke – eller brand som det heter på fagspråket. De nærmere 1000 ansatte som utgjør SalMar i dag er også SalMar sin merkevare. Det er vi som levendegjør SalMar og det betyr at vi har 1000 potensielle markedsførere i egne rekker – en fantastisk mulighet som vi må benytte. SalMar sitt omdømme er summen av de inntrykk vi skaper og formidler – slik vi omtales og oppfattes av andre. Vi har lyktes med å skape et godt omdømme, når opplevelsen av SalMar er større enn forventningen til SalMar.
I SalMar har vi gjennom mange år arbeidet målrettet med hold ningsskapende arbeid, spesielt gjennom SalMar-skolen. Vi vet at det utelukkende er vår egen handling og opptreden som bidrar til omgivelsenes og opinionens oppfatning av oss. Det er vi selv som setter det mentale fingeravtrykket.
Merkevarebygging handler om at vi viser lidenskap i forhold det vi driver med. Lidenskap til biologien, miljøet, til våre medarbeidere, omgivelsene og overfor de som setter rammebetingelsene. Derfor er SalMars nye visjon Passion for Salmon.
Uten lidenskap til det vi driver med får vi heller ikke utvikling. I SalMar ønsker vi utvikling, først og fremst en utvikling til laksens beste og på laksens betingelser. Dette koster, men uten den nød vendige lidenskapen i forhold til laksens beste kan disse invest eringene fort være bortkastet. I dag er det lett å tro at teknikk og teknologi vil løse de fleste problemer, men fortsatt er det næringsutøverne det kommer an på. Våre seks kulturpostulater har fortsatt gyldighet. Kulturen har endret seg, men kulturgrunnlaget er det samme – det vi skal styre og orientere oss etter i hverdagen.
Vi skal fortsette å gjøre alt i dag bedre enn i går. Vi skal fortsatt bestrebe oss til det ytterste på å tilfredsstille alle mottakerne i næringskjeden fram til sluttbrukeren i markedet. Dette er en jobb vi kun kan lykkes med gjennom lagspill. Vi skal også finne løsnin gene på utfordringene sammen. Og vi skal fortsette å bry oss og bidra til bærekraft i oppdrettsnæringen. Vi kan hverken kjøpe oss eller konstruere oss til bærekraft. Bærekraft handler om holdninger, og holdninger må komme inne fra - det er det som er lidenskap - Passion.
6 Passion for Salmon 7 CEO
Da jeg startet i SalMar i 1996 var vi omkring 90 ansatte, i dag er vi nærmere 1000 ansatte. Økningen og utviklingen forteller meg i hvert fall to ting. Det er mye som er gjort riktig siden starten i 1991, og ikke minst at de som har vært med fra begynnelsen og de som har kommet til underveis har gjort en strålende jobb for SalMar. Veksten viser også at vi jobber i en fremtidsnæring – en næring som av mange var spådd en snarlig død rett etter fødselen for vel 40 år siden. Takket være hardt arbeid fra mange og ikke minst gründere som har hatt visjonene og en enorm tro på det de har holdt på med, er mange av utfordringene overvunnet.
SalMar driver sin virksomhet i ren og vakker natur. Vi har rik tilgang på naturressurser som rent vann og energi, og fisken vi produserer er tilpasset lys og temperatur langs kysten av Norge. Dette er fordeler vi setter stor pris på og forvalter med ærbødighet. Når SalMar nå publiserer sin første rapport om bærekraft og sam funnsansvar, er en del av hensikten en intern bevisstgjøring om det gode bærekraftsarbeidet som er lagt ned gjennom flere år og hvilke fokus vi har for stadig å forbedre måten vi driver på.
2014 ble nok et godt år for SalMar. Kombinasjonen av økt slaktevolum og høye laksepriser bidro til at omsetningen i konsernet ble på 7,19 milliarder kroner og et resultat av driften på 1,88 milliarder kroner. Etter slike resultater kan det være fristende å «senke armene litt» og legge seg litt bakpå, men til det er både utfordringene og mulighetene i norsk oppdrettsnæring for mange. Midt oppe i gleden over vekst og utvikling, har vi de siste årene hatt en urovekkende utvikling i kostnadene med å produsere et kilo laks. Mye av forklaringen ligger i utfordringene vi har med PD og lakselus, hvor kostnadseffektene følger oss gjennom hele verdikjeden.
Fortsatt sliter norsk oppdrettsnæring med posisjonen og om dømmet på hjemmebane, selv om produktet norsk laks (Norwegian Salmon) nesten umiddelbart ble en salgssuksess i det internasjonale markedet. Fortsatt lever mange av mytene om norsk oppdrettsnæring i beste velgående her hjemme. Dessverre har vi ikke selv klart å ta livet av mytene, og alt er dessverre heller ikke myter. Noe er også fortsatt bitre realiteter. Som sykdom, lus og rømning.
Skal norsk oppdrettsnæring lykkes med å få en god posisjon i opinionens bevissthet, må vi gjøre oss fortjent til den. Det holder ikke å vise til at vi representerer landets nest største eksport næring og at det er en viktig næring for bosetting og sysselset ningen på vår langstrakte kyst.
Men jeg mener det er lys å skimte i horisonten. Oppdrettsnærin gen har lenge spilt på lag med forskning og utviklingsmiljøene. I SalMar jobber vi med flere prosjekter både i liten og stor skala for at vi både skal forbedre vår produktivitet og samtidig bidra til å løse noen av de utfordringene denne næringen har. Rapporten viser noen eksempler på hvordan vi jobber systematisk gjennom daglige rutiner og i FoU-samarbeid for å kontrollere og forebygge store utslag som følge av biologiske og miljømessige utfordringer.
Oppdrett av laks er en av de mest bærekraftige og miljøvennlige måtene å produsere mat på. Likevel er det utfordringer knyttet til miljømessig påvirkning. Konsernet fokuserer på å løse utfordringene gjennom kontinuerlig utvikling av driften og investering i ny teknologi.
SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar handler bærekraft om å ha god forretningsetikk og moral, og å bidra til en enda sterkere bevissthet om det miljøet vi arbeider i til daglig. Vi skal ivareta miljøet og sørge for at det forvaltes på en måte som gagner nye generasjoner.
Kjernevirksomhet og virksomhetsområder SalMars kjernevirksomhet er oppdrett, bearbeiding og salg av atlantisk laks. Aktivitetene i konsernet omfatter hele verdikjeden fra stamfisk og rognproduksjon til ferskvannsfasen, sjøfasen, slakting, foredling, salg og distribusjon. SalMar har vært i vekst siden oppstarten i 1991, og produserte i 2014 141 000 tonn laks i Norge. Volumet tilsvarer cirka 1,93 millioner næringsrike og velsmakende middagsporsjoner per dag.
Laksen vokser opp i rent vann og under kontrollerte forhold i anlegg i Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark. Konsernet har slakteri og bearbeiding på Frøya (InnovaMar) og i Aukra (Vikenco AS).
Ved inngangen til 2014 meddelte Yngve Myhre styret i SalMar at han ønsket å fratre stillingen som konsernsjef i SalMar ASA. 13. januar 2014 ble Leif Inge Nordhammer presentert som ny konsernsjef. For ytterligere opplysninger om endringer i konsernet, henvises til årsrapporten for 2014.
Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking.
Etter 25-30 dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.
Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen.
Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for startfóring i en vann temperatur på 10-14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startfóringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksineres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene.
Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt.
Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fóring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser.
Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slak teriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter.
Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av mange andre produkt varianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden.
• Troms Stamfiskstasjon AS
• SalMar Farming AS • SalMar Organic AS
• SalMar Nord AS
• Norskott Havbruk AS - 50% (Scottish Sea Farms Ltd)
SalMar hadde i 2014 direkte salg til over 40 nasjoner. SalMars viktigste marked i 2014 var Europa, hvorav Polen, Litauen og Storbritannia var de største enkeltmarkedene. Det nest største markedet var Asia, hvor Japan, Vietnam og Singapore var store enkeltmarkeder. Russland, som var SalMars tredje største marked, importerte cirka 4% av SalMars volum i 2014. Det fjerde største markedet var Nord-Amerika, hvor USA er det største enkeltmarkedet.
SalMar ASA Laksen SalMar produserer selges av et eget salgsapparat eller gjennom nære samarbeidspartnere. Systematisk arbeid med sporing og kontroll sikrer laks av høy kvalitet hva gjelder både næringsverdi og matsikkerhet. SalMar leverer et bredt sortiment av ferske og frosne lakseprodukter.
Virksomheten er organisert i fire selskaper innenfor biologisk produksjon og et selskap som driver bearbeiding og salg. SalMar ASA har hovedkontor i Frøya kommune.
Konserndirektør (CEO) er øverste ansvarlige for SalMars miljømessige fotavtrykk og arbeidet for økt bærekraft. SalMar har egne kvalitetsavdelinger som overvåker og evaluerer innsatsen innenfor feltet, men styringen av aktiviteten koordineres av ledergrupper innenfor segmentene Biologi og Industri/salg. Systematiske risikovurderinger gjennomføres overordnet og i alle avdelinger for at SalMar som konsern skal kunne være føre var og iverksette nødvendige tiltak. Ledelsen for hver enkelt avdeling har ansvaret for at den nødvendige overvåkingen gjennomføres og rapporteres, og kvalitetslederne i de ulike selskapene følger opp og støtter avdelings- og driftsledere i dette arbeidet. Kvalitetsledere og andre kvalitetsmedarbeidere er aktivt til stede i faste møter for ledergrupper på alle nivåer i selskapene. Kvalitet, sikkerhet, fiskevelferd og miljø er faste tema i disse møtene.
SalMars anlegg er lokalisert i norsk natur med rent vann og gode naturgitte forhold for laksen. Store og små lokalsamfunn langs kysten er viktige baser for SalMars medarbeidere og virksomhet. Konsernet er bevisst på de fordelene virksomheten har av samfunn og miljø langs kysten. Denne erkjennelsen ligger til grunn for SalMars systematiske arbeid for å ivareta sitt ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, leverandør av sunn mat, bruker av natur og miljø og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital.
| Intern innflytelse | Forretningsforbindelser | Kundegrupper | Ekstern innflytelse |
|---|---|---|---|
| Ansatte Aksjeeiere/investorer Konsernledelsen |
Leverandører varer Leverandører tjenester FoU-partnere |
Kunder Norge Kunder utland Kunder økologisk Kunder med egne standarder |
Myndighetsorganer Standardiseringsselskaper Næringssammenslutninger Grupper av lokalbefolkning NGOer Forskningsorganisasjoner Lokalsamfunn (kommuner) |
SalMar har startet en prosess for å avklare hvilke forventninger de ulike interessentene har til konsernet. Foreløpig er det gjennomført intervjuer med et utvalg av SalMars interessenter. En analyse av innspillene fra de ulike gruppene, samt i interne strategiprosesser, har lagt grunnlaget for valget av fokusområder. Arbeidet med å kartlegge hvilken vekt interessentene legger på de ulike fokusområdene vil fortsette, og SalMar er åpen for å justere disse. Konsernets mål vil bli utviklet og konkretisert i den videre prosessen. SalMar har flere ulike interessenter og legger vekt på å ha god kommunikasjon med disse gjennom for eksempel direkte møter, media, årsrapport, børsmeldinger, GRI-rapport, annonser, forskning- og utviklingsprosjekter og websiden www.salmar.no. Dialogen med interessentene foregår både lokalt og på konsernnivå. Å forstå at vi kun kan lykkes sammen og å behandle hverandre med åpenhet og respekt er nedfelt i SalMars prinsipper for all dialog.
| FO | Mål for 2015 | Resultat 2014 | Resultat 2013 | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Sikkerhet på arbeidsplassen | |||
| Dødsfall | 0 | 0 | 1 | |
| Antall tilfeller LTI-Lost Time Injury | 0 | 42 | 26 | |
| 2 | Forebygge og begrense rømming av fisk | |||
| Antall fisk rømt | O | 376 | 70 | |
| 3 | God fiskevelferd | |||
| Overlevelse i sjøfasen, fra utsett til slakting1 | >95% | 89,9% | 87,1% | |
| 4 | Effektiv fôrutnyttelse | |||
| SalMar har en «Fish in-Fish out» –fôrutnyttelse på ca. 2,4 i 2014. | ||||
| Målet for 2015 er å utvikle metoder for å rapportere og analysere tall fra produksjonen og fastsette et konkret bærekraftsmål for 2016. |
||||
| 5 | Minimale utslipp og gode miljøforhold under og rundt anleggene | |||
| MOM som indikator for gode miljøforhold. Antall aktive | ||||
| lokaliteter med MOM-B ≤2 | 100% | 90 % | 93% | |
| 6 | Trygg mat | |||
| Salmar jobber kontinuerlig med overvåking og prøvetaking for at maten som produseres skal være trygg for forbruker. Det har så langt i selskapets historie ikke vært noen tilfeller som har rammet kunde. SalMar gjennomfører årlig tilbakekallingstester. |
||||
| 7 | Økt foredlingsgrad |
For å bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet, har styret vedtatt etiske retningslinjer. Sal-Mars retningslinjer for etikk og samfunnsansvar er gjort kjent for alle ansatte og er tema for årlige samlinger under SalMar-skolen. Retningslinjene omhandler blant annet SalMars holdninger til forretningsetikk og korrupsjon, arbeidsmiljø og forholdet til omverdenen. Rutiner for varsling er i fokus under intern opplæring. Høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for alle sider av SalMars HMS-strategi. SalMars postulater beskriver ønsket atferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til enhver tid utgjør og utvikler SalMar-kulturen. Deres gode innstilling og holdninger har i alle år vært en vesentlig bidragsyter til SalMars suksess. De etiske retningslinjene og postulatene er tilgjengelige på SalMars nettside www.salmar.no. Hvilke interessenter som skal inngå i SalMar sitt videre arbeid med bærekraftsrapportering, defineres på grunnlag av deres innflytelse i organisasjonen. Det er et mål å komme fram til hvordan vi kan engasjere interessentene på en effektiv måte, samtidig som de opplever en økt verdi knyttet til sin kontakt med SalMar. Viktige trinn i prosessen er å få aksept for de temaene som er valgt, belyse ulike perspektiver på påvirkning, identifisere utfordringer, samle eksterne inntrykk og å utveksle kunnskap. Hvilke interessenter SalMar skal ha dialog med, kommer som en følge av flere prosesser:
SalMar har som mål å erstatte så mye som mulig av sløyd fisk til markedet med pre-rigor filet.
At laksen produseres i stabile miljøforhold er av avgjørende betydning for fiskens velferd og trivsel. For å ivareta miljøet og legge til rette for langsiktig drift, drives utstrakt overvåking og FoU-virksomhet. Alle deler av virksomheten er risikovurdert med tanke på bærekraft, og tiltak er beskrevet i prosedyrer og arbeidsinstrukser. For å overvåke at alt er i tråd med de rammene som er satt for god drift, gjøres det målinger og gjennomføres interne revisjoner. SalMar har utarbeidet en egen standard for beste praksis. SalMarstandarden henger høyt, og hvor mange av anleggene som er innenfor fremgår av månedlige KPI-er. ment i forskning og utviklingsarbeid gjøres av ledergrupper for de ulike delene av selskapet. - Hvilke NGO-er SalMar skal ha direkte kontakt med avgjøres av konsernledelsen. Tabellen under viser de ulike interessentgruppene som inngår i SalMars analyser.
SalMar har et helhetlig perspektiv på oppdrettsvirksomheten og organisasjonen arbeider for å oppnå et effektivt energiforbruk og bruke klimavennlige løsninger. SalMar er verdens største produsent av økologisk laks, men også vår konvensjonelt produserte laks er produsert etter høye krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
For SalMar er det viktig å opprettholde et fokus på de områdene hvor potensialet er størst for at driften skal påvirke miljøet. Innenfor følgende fokusområder er muligheten er størst for å øke bærekraften i verdikjeden:
Tabellen under viser resultatene for 2013 og 2014 og hvilke bærekraftsmål som er satt for 2015.
1I år 2014 er det tall for 2012G og i 2013 er det for 2011G
| Tabell 1: Rapportering på bærekraftsmål | |||
|---|---|---|---|
I SalMar er det å bry seg om sine kollegaer, samarbeidspartnere og lokalsamfunnene vi har virksomhet i en sentral verdi. Medarbeidere i SalMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. At vi bryr oss, påvirker våre biologiske og finansielle nøkkeltall, våre HMS-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte.
I dette kapittelet rapporterer vi om bærekraftsmålene som omfatter medarbeidere og samfunn. I tillegg gjør vi rede for resultater knyttet til forretningsetikk.
I 2014 hadde SalMar totalt 1082 årsverk. Dette er en økning på 74 årsverk fra 2014. 28% av de ansatte var kvinner. Kvinneandelen er betydelig høyere i konsernets fabrikker for slakting og prosessering enn i biologisk produksjon på settefisk- og matfiskanleggene. I SalMar er det medarbeidere med bakgrunn fra ca. 25 land. For å styre. En nærmere presentasjon av styret er å finne i Årsrapporten.
Det skal være trygt å arbeide i SalMar. Selskapet jobber systematisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne. Likevel opplevde selskapet noen alvorlige ulykker i 2014 som har medført varige mén, men ingen som har medført fare for eller tap av liv. Det ble registrert totalt 42 Lost Time Injuries (LTI-skader med fravær) i 2014, sammenlignet med 26 tilfeller i 2013. De fleste av disse oppstod i vårt slakteri- og prosesseringsanlegg.
Fortsatt fokus på vernetjenesten er et viktig tiltak for å redusere antall skader i 2015. Alle deler av konsernet har verneombud, og det skal gjennomføres to vernerunder i året i hver avdeling. I 2014 ble det gjort en stor fremgang i gjennomføring av vernerunder og vårt fokus på å avdekke forbedringsområder på sikkerhet fortsetter i 2015.
Alle alvorlige ulykker blir gransket for å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Det legges stor vekt på at risikofylte arbeidsoperasjoner skal være godt planlagt og evalueres i etterkant. Fokuset på kartlegging av risikobildet er det beste sannsynlighetsreduserende tiltaket vi har mot personskade. I 2014 har vi jobbet målbevisst med dette og vi jobber med å utvikle oversikter over alle risikovurderinger (i en egen modul i EQS -vårt styringssystem). Videreutvikling av hvordan kritiske kontrollpunkt skal følges opp fortsetter i 2015, samt vårt fokus på å videreutvikle brukervennlige verktøy for planlegging, evaluering – og kartlegging av risiko.
Det er utarbeidet overordnede HMS-mål med tilknyttede aktiviteter og handlingsplaner. På bakgrunn av de overordnede målene, har hver enkelt divisjon og avdeling utarbeidet egne lokale delmål. Ledelsen er forpliktet til å følge målene som er satt. Alle medarbeidere er tilknyttet bedriftshelsetjeneste i nærheten av sitt arbeidssted. Konsernet sørger for at alle får nødvendig opplæring tilpasset den enkeltes oppgaver.
SalMars nye medarbeidere får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og SalMar-skolen. Alle medarbeidere skal ha fått opplæring i rutinene for varsling og kjenne til at de er sikret mot represalier dersom de varsler. Fremgangsmåten ved varsling er beskrevet i styringssystemet som er tilgjengelig for alle ansatte.
SalMar-skolen er samlinger for alle ansatte med aktuelle faglige tema i tillegg til fokus på etikk og gode holdninger. Gjennom Sal-Mar-skolen stimuleres og utvikles alle medarbeidere. Gjennom en revitalisering av SalMar-skolen, ønsker konsernet å sikre utveksling av erfaring og informasjon mellom de ulike divisjonene.
Risikonivået på de arbeidsoperasjonene som gjennomføres hver eneste dag i SalMar gjør at opplæring og riktig kompetanse er
sikre en god integrering og felles plattform for kommunikasjonen, er arbeidsspråket norsk. Det satses tungt på språkopplæring, og SalMar har en egen norsklærer tilknyttet fabrikken på Frøya.
Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. SalMar aksepterer ikke diskriminering av ansatte, aksjonærer, styremedlemmer, kunder og leverandører på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, alder, kjønn eller religion. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. Alle skal behandles med verdighet og respekt og skal ikke bli utilbørlig hindret i å utføre sine plikter og ansvar. Holdningene er basert på en erkjennelse av at relativt jevn kjønnsfordeling og etnisk mangfold bidrar til et bedre arbeidsmiljø, større tilpasningsevne og bedre resultat i det lange løp. Det er to representanter for de ansatte i SalMars
4349 årsverk i offentlig sektor eller 2838 sykehjemsplasser eller 16844 kommunale barnehageplasser
meget viktig. Opplæring gis både internt og i form av eksterne kurs. Daglig oppfølging og faglig utvikling gjennom kollegialt fellesskap er likevel de viktigste kildene til vekst for den enkelte.
I løpet av 2013 og 2014 ble det bygget opp en ny plattform for virksomhetsstyring i SalMar. Leverandør av styringssystemet er Extend AS, og systemet heter EQS. Gjennom EQS vil den enkeltes mulighet til å bidra direkte med innspill og forbedringsforslag styrkes. Det vil ta noe tid før det nye systemet er implementert i hele konsernet, men med tiden vil EQS bli et godt verktøy for overvåking og styring av risiko. EQS ble tilgjengelig for alle medarbeidere i SalMar fra og med 1. mai 2014.
SalMar slutter i sin helhet opp om de prinsipper som er nedfelt i FNs erklæring om menneskerettigheter. Det som angår vår virksomhet, som for eksempel vern mot diskriminering og rett til fri organisering er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer og flere øvrige styringsdokumenter.
SalMar er til stede i flere lokalsamfunn, og er opptatt av utviklingen i grender og kommuner. For våre medarbeidere er det viktig at lokalsamfunnet de hører til har nødvendig infrastruktur og muligheter for en aktiv fritid. For SalMar er det avgjørende at konsernet får tilgang til å drive på lokaliteter med gode forhold for fisken. SalMar engasjerer seg aktivt i flere lokale prosjekter. Det er også viktig for SalMar å være til stede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for øvrig, får informasjon om drift og utviklingsplaner. Gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene og den offentlige debatten, bidrar SalMar i viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge.
På grunnlag av regnskapstall fra bedriften og grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå, har NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) beregnet SalMars økonomiske bidrag til samfunnet gjennom direkte skatteinnbetaling fra selskapet og selskapets ansatte, samt den skatten som genereres når konsernet handler varer og tjenester fra sine leverandører. Som Figur 2 viser, var verdiskap-
For å gi noe synlig tilbake til lokalsamfunnene der konsernet har virksomhet, støtter SalMar en rekke lokale foreninger og lag gjennom SalMar-fondet. Følgende formål er lagt prioritert for tildeling av penger:
Figur 1: Samfunnsregnskap SalMar
Beregnet av NHO på grunnlag av bedriften og grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar for eventuelle tap eller problemer feil i disse modellene måtte forårsake.
ingen per ansatt i SalMar 2,39 millioner i 2014. I tillegg kommer verdiskapingen fra underleverandører, slik at det samlede bidraget til norsk økonomi som følge av SalMars virksomhet var 6 527 millioner i verdiskaping og 2 392 millioner i skatt og avgifter.
Rosenborg Ballklubb (RBK), dette samarbeidet ble videreført i 2014. I tillegg til profilering av SalMar, omfatter samarbeidet et eget program for satsing på barn og ungdom og utvikling av breddeklubber i Trøndelag. RBK har gjort samarbeidet tydelig gjennom SalMar Banen og SalMar Akademiet. Målet er å bidra med kompetanseoverføring fra Rosenborg til breddeklubber i Trøndelag i form av gode treningsøkter for å påvirke til god spiller- og trenerutvikling.
SalMar har så langt ikke mottatt noen meldinger om korrupsjon eller brudd på øvrige etiske retningslinjer. Det er heller ikke registrert noen interne varslingssaker.
| Verdiskaping: Skatte- og avgiftsbidrag: - Skatter og avgifter fra ansatte: - Bedriftsskatter |
2 589 millioner 725 millioner 308 millioner 417 millioner |
Samlet bidrag til norsk økonomi | |
|---|---|---|---|
| Skatte- og avgiftsbidrag per. årsverk Verdiskaping per årsverk |
670 tusen 2 390 tusen |
Verdiskaping: Skatte- og avgiftsbidrag: |
6 527 millioner 2 392 millioner |
| Norske underleverandører Verdiskaping: |
3 938 millioner | Skatte og avgift i % av verdiskaping |
37 % |
| Skatte- og avgiftsbidrag: | 1 667 millioner |
I dette kapittelet vil vi rapportere om den daglige innsatsen for å nå, og status for, konsernets bærekraftsmål knyttet til fiskevelferd og ytre miljø.
SalMar hadde ingen større rømmingshendelser i 2014, men fire innmeldte episoder. Totalt rømte 376 fisk fra konsernets anlegg, herav 20 rognkjeks. Alle episodene kommer som følge av håndtering av fisk. Avvikene er behandlet og strakstiltak satt i verk. Gode resultater innenfor rømmingssikring kommer først og fremst av den gode innsatsen som legges ned i daglig drift av anleggene, men må også tilskrives de investeringene som er gjort i forskning, utvikling og investering i sikrere utstyr. FoU-innsatsen for å redusere risikoen for at rømming av fisk skal skade ville fiskebestander er nærmere beskrevet i kapitlene 7 Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går og 8 Fokuser på løsningen.
Anleggene er oppdatert og rustet for å tåle de forholdene som råder på lokaliteter som er utsatt for ekstreme værsituasjoner. Den viktigste faktoren for å hindre rømming, vil likevel alltid være menneskene som utfører de daglige oppgavene og håndterer fisken. Dyktige medarbeidere har i flere år hatt hovedfokus på å hindre og begrense rømming av fisk. Daglig ettersyn og sjekk av anlegg og systematisk oppfølging av avvik og risikofaktorer står sentralt
Resistens mot antibiotika er et økende problem globalt. For å forebygge resistensutvikling, er det viktig at alle produsenter av mat gjør sitt for å holde forbruket av antibiotika så lavt som mulig. Forbruket av antibiotika i produksjonen av norsk laks er svært lavt og langt lavere enn for alle andre produksjonsdyr. Ved SalMars norske lakseanlegg ble det valgt å benytte antibiotika i to tilfeller for å øke overlevelsen og fiskehelsen i arbeidet. Videre er planlegging av arbeidsoperasjoner og deling av erfaringer av vesentlig betydning for å fortsette den positive utviklingen.
Ved bruk av rensefisk, stor smolt og godt sonearbeid, har lusesituasjonen vært under kontroll i hele 2014. Første året i sjøen håndterer vi lusesituasjonen ved hjelp av rensefisk og har følgelig svært lav behandlingsintensitet. Dårligere effekt av rensefisk på større fisk har medført en noe økt behandlingsfrekvens i 2014 på større fisk 2. året i sjøen sammenliknet med 2013. Vi ser en stor økning i bruken av hydrogenperoksid mot lus i 2014 i forhold til 2013 og en liten økning i bruk av de andre avlusningsmidlene. Årsaken til høyt forbruk av H2O2 i 2014 i forhold til 2013 skyldes at resistenssituasjonen på de øvrige avlusningsmidlene forverret seg i 2014.
Fiskehelse og fiskevelferd er to viktige satsningsområder i SalMar. Hele SalMars filosofi bygger på teorien om at god fiskehelse er en forutsetning for at laksen skal trives og yte maksimalt, som igjen er en forutsetning for å oppnå gode økonomiske resultater. Den, etter vår mening, beste indikator på fiskevelferd, er overlevelse fra utsett i sjø til slakt. SalMar har et mål om 95 % overlevelse i denne perioden. I figuren under vises utviklingen i akkumulert overlevelse i SalMar sine anlegg på de generasjoner som sto i sjøen i 2014. Sist ferdig utslaktet generasjon (2012G) endte på 89,9% overlevelse i juli 2014. Til sammenlignet endte 2011G på 87,1% året før.
Overordnet målsetning i SalMar er å redusere bruken av kjemisk behandling mot lus ved hjelp av satsning på biologisk avlusning med egenprodusert rensefisk, gode og robuste soner, få ned generasjonstiden i sjøen og alternative behandlingsmetoder. Det er satset stort på et eget anlegg for rensefisk på Langstein ved Trondheimsfjorden og vi tok i bruk rognkjeks fra dette anlegget siste kvartal i 2014. Mer om dette anlegget i kapittel 8 Fokuser på løsningen. Grønne tillatelser SalMar fikk kjøpt åtte «grønne» tillatelser etter myndighetenes tildelingsrunde i 2013/2014 og syv av disse ble satt i drift høsten fokus på rømmingssikring. SalMar har i sine grønne tillatelser fokusert spesielt på bruk av rensefisk i form av oppdrettet rognkjeks for å kontrollere lus, samt bruk av en mer rømningssikker merdkonstruksjon. Vi har også vektlagt deltagelse i et Overvåkningsprosjekt av laksefisk i lakseelver i Trøndelag, dette for å bidra til metodeutvikling og kunnskapsoppbygging innen sporing og kartlegging av rømt oppdrettsfisk i elver. Erfaringen fra driften på disse tillatelsene er så langt meget gode. Det vil bli publisert en egen årlig rapport som oppsummerer SalMars erfaringer og evaluering med drift av sine grønne tillatelser.
nedgangen i bruk av virkestoff samt veksten i produksjonen av oppdrettslaks i Norge fra 1992 til 2013. Viktige grep for å holde antibiotikaforbruket lavt, er å vaksinere fisken, sørge for god fiskevelferd i hverdagen og overholde sonegrenser mellom generasjoner av fisk. Figur 4 viser den kraftige
på lokaliteten/settefiskanlegget. Dette innebar et forbruk på 34,35 kg antibiotika i 2014. Behandlingen tilsvarer et forbruk av antibiotika på 0,000213 gram virkestoff per produsert kg levendevekt laks i konsernet. Til sammenligning er antibiotikaforbruket per kg kylling produsert i USA 1,2 gram2.
| g aktiv substans / kg levendevekt | |
|---|---|
| 2013 | 0,000221 |
| 2014 | 0,000213 |
Tabell 3: Viser forbruk av antibiotika (g aktivt virkestoff) per kg levende laks produsert i 2013 og 2014.
Figur 3:Totalsalg (kg) av aktiv substans antibakterielle midler til oppdrettsfisk i Norge i perioden 1981-2013, samt biomasse oppdrettsfisk slaktet i samme periode. (NORM/NORM-VET 2013)
2Kilde: US Dept. of Health and Human Services, Centers of Disease Control and Prevention (US), Ørjan Olsvik, Professor in Clinical Microbiology, Universitetet i Tromsø.
I 2014 var gjennomsnittlig protein- og fettfordøyelighet hhv. 87,2% og 92,8%. Dette blir ansett som en normalt god fordøyelighet av næringsstoff hos 1-5kg laks, og viser jevnt over en høy utnyttelsesgrad av fôrene som brukes i SalMars matfiskproduksjon.
Utvikling av sykdom hos fisk kan føre til at fiskens evne til å fordøye fôr reduseres. Kartlegging av effekter på fordøyelse og fôropptak under og etter sykdomsutbrudd vil gi bedre forståelse for sykdomsutviklingen og danne kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å etablere sykdomsreduserende og kostnadseffektive fôringsregimer.
Bunnen under alle lokaliteter undersøkes regelmessig for å se om, og i hvilken grad, de nærmeste omgivelsene påvirkes av
Fôret er, utenom fisken, den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen. Fôrets næringsinnhold, konsistens og smak er viktig, men jobben med å fôre riktig slik at fôret utnyttes optimalt og gir fisken god helse fortjener minst like mye fokus. SalMar har satset stort på kompetanseutvikling og spesialisering av de som fôrer fisken.
Fôringen overvåkes med undervannskamera i hver merd, og tilpasses fisken i hver enkelt merd. Fordelene som oppnås ved riktig fôring er blant annet optimal vekst, lav fôrfaktor, reduserte utslipp til miljøet, god velferd, økt motstandskraft mot sykdom, lav dødelighet, mindre størrelsesvariasjon, økt slakteutbytte og bedre kvalitet på fiskekjøttet. SalMar har en «Fish in-Fish out» –fôrutnyttelse på cirka 2,4 i 2014. Dette er bra og på linje med øvrige norske lakseprodusenter. Målet for 2015 er å utvikle metoder for å rapportere og analysere tall fra produksjonen og fastsette et konkret bærekraftsmål for 2016. Utstyret og fôret må være godt tilpasset, men kompetansen som er bygget opp rundt fôr og fôring i SalMar er vesentlig for de gode resultatene som oppnås.
SalMar bruker et fullfôr som optimaliserer produksjonen og sikrer god fiskehelse. Det vil si et høy-verdig laksefôr som sikrer god tilet problem i enkelte skjermede områder. SalMars anlegg er ikke i skjermede områder, men i stor grad plassert på åpne lokaliteter med svært gode strømforhold.
En livssyklusstudie utført av Sintef Fiskeri og havbruk og SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige), viser at lakseproduksjon er vesentlig mer klimavennlig enn produksjon av storfekjøtt og svin. Studien viste blant annet at produksjon av ett kg oppdrettslaks bidrar med halvparten så mye utslipp av CO2-ekvivalenter som produksjon av ett kg svinekjøtt og cirka en syvdel av det ett kg storfekjøtt belaster naturen med. 4
De siste årene har SalMar ASA vært i stor vekst og endring. En finner det derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i 2013 for videre arbeid med overvåking og reduksjon av klimapåvirkninger. Endringer de siste årene har blant annet omfattet bygging og oppstart av ny fabrikk på Frøya og oppkjøp av flere enheter. Endringene er omtalt i årsrapportene for de respektive år.
SalMar har foretatt en gjennomgang av selskapets energi og karbonfotavtrykk basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Klimaregnskapet viser en generell oversikt over selskapets klimagassutslipp, omregnet til CO2 – ekvivalenter, og er basert på innrapporterte data fra interne og eksterne systemer. Utslippene som er tatt med er de hvor SalMar har operasjonell styringsmulighet og kan iverksette tiltak for å påvirke utslipp fremover. Den største kilden til utslipp fra næringa for øvrig er fôrproduksjonen. Vi viser her til Fôrprodusentenes rapportering om mål og resultater. SalMars energi- og klimaregnskap er utarbeidet av CO2focus. Analysen er basert på den anerkjente internasjonale GHG-protokollen.6 Tabell 4 viser SalMars direkte forbruk av fossilt brensel og elektrisitet, samt det totale CO2-utslippet. Fra 2013 til 2014 ser vi en 3% nedgang i utslipp per produsert enhet, mens vi erfarer en økning i det totale CO2-utslippet, noe som skyldes vekst i produksjonskapasitet.
Tabell 4 Nøkkeltall fra klimaregnskapet
| 2014 | 2013 | |
|---|---|---|
| Totalt forbruk av fossil brensel, liter | 8 201 731 | 6 435 695 |
| Totalt forbruk av elektrisitet, MWh | 45 465,7 | 40 506,7 |
| Totalt CO2-utslipp, tCO2e5 | 25 429 | 21 260 |
| tCO2e/årsverk | 23,5 | 21, 1 |
| tCO2e/mill NOK | 3,5 | 3,4 |
| kgCO2e /tonn levende vekt fisk | 158 | 162 |
virksomheten. I tillegg bidrar overvåkingen av fôrets fordøyelighet til å si noe om hvor stort utslippet av næringssalter er fra lokalitetene. I 2014 oppnådde 90% av lokalitetene i drift en score ≤ 2 i MOM-B-undersøkelsertatt ved maksimal produksjon.3 Resultatet er godt, men det jobbes kontinuerlig med å finne gode plasseringer av anleggene slik at målet om 100% av lokaliteter i drift med ≤ 2 i MOM-B-score kan nås. Samtlige lokaliteter hadde tilfredsstillende MOM-B-score før det ble satt ut ny fisk.
SalMar har avtale med sin hovedleverandør av elektrisk kraft som garanterer at 27,0GWh av levert strøm kommer fra fornybare kilder. Dette betyr at 59% av forbrukt elektrisk kraft i 2014 er dekket av grønne sertifikater. Prosjekteringen av InnovaMar omfattet en hel del prosjekter for å holde energiforbruket så lavt som mulig. SalMar mottok støtte fra ENOVA i dette arbeidet. I 2014 igangsatte SalMar Farming et større energieffektiviseringsprosjekt, der målsettingen er å få flest mulig sjølokaliteter på landstrøm i løpet av 2015 og 2016. Dette innebærer at de av SalMars anlegg som ligger nært nok land til at det er mulig, får lagt strømkabel ut til flåten. Miljøgevinsten av slike tiltak er reduksjon av direkte utslipp fra dieselaggregat. Avfall og resirkulering Alle avdelinger i SalMar har en avfallsplan som angir hvilke mottaksanlegg som er godkjent for ulike typer avfall. Emballasje og brukte anleggsdeler som ringer, nøter og fortøyninger fra oppdrettsvirksomheten leveres til virksomheter som gjenbruker materialene.
I samarbeid med FHL, andre oppdrettere og forskningsinstitusjoner overvåker SalMar større områder for å se om det er regionale effekter av oppdrettsvirksomheten. Mer om dette i kapittel 7 Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Det er ikke påvist langvarige påvirkninger på bunnen eller i strandsonen rundt SalMars anlegg. Av Havforskningsinstituttets siste Risikovurdering norsk fiskeoppdrett (2014) går det fram at utslipp av næringssalter ikke medfører risiko for eutrofiering langs norskekysten, men at dette kan være
vekst, lav fôrfaktor og dekker fiskens ernæringsbehov. Det ble i 2014 brukt nærmere 192 000 tonn pelletert tørrfôr i SalMars lakseproduksjon. Det ble i tillegg brukt et mindre fôrvolum for egenproduksjon av rognkjeks.
Fôrenes biologiske verdi ble verifisert gjennom kjemisk innhold av fett, protein, fosfor og fiber i fôr fra både settefisk- og matfiskproduksjon. SalMar gjennomfører rutinemessig kontroll av fôrenes fysiske kvalitet ved mottak for å avdekke avvik i fôrenes fysiske kvalitet (støv & knus, flyt og fettslipp), og målingene viser et stabilt nivå på under 0,5% støv og knus i de siste årene. Dette viser at utslipp til miljøet gjennom støv og knus er minimalt.
I 2014 ble det tatt ut prøver til 188 fordøyelighetsmålinger fra SalMars matfiskanlegg. SalMar er trolig det eneste oppdrettsselskapet i Norge som driver en systematisk overvåking av fôrenes biologiske verdi og utnyttelse i egen produksjon. Figuren under viser fiskens gjennomsnittlig fordøyelighet av protein og fett på tvers av fôrtyper i 2014.
3 MOM-B-undersøkelsen følger Norsk Standard NS9410. Vi bruker aktive lokaliteter i 2014, der prøver på maks. produksjon er tatt.
2 6 Passion for Salmon 27 4 Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products SFH80 A096068 5Inkluderer utslipp vi har operasjonell kontroll over: dette innbefatter scope 1 (direkte- drivstoff/olje), scope 2 (indirekte- elektrisitet), samt utslipp knyttet til godstransport av levende fisk og eget personells arbeidsreiser fra scope 3. 6"The Greenhouse Gas Protocol, A Corporate Accounting and Reporting Standard" samt ISO standard 14064-I.
Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig - både internt og eksternt. I dette kapittelet vil vi fokusere på SalMars leverandører, produkter og markeder. Trygg mat og økt foredlingsgrad er fokusområder for bærekraftig utvikling i SalMar. Begge temaene vil få en sentral plass i dette kapittelet.
fotavtrykk, er produsenter av utstyr, elektrisk kraft, kjemikalier og emballasje og utførere av service-, brønnbåt- og fiskehelsetjenester. Flere av leverandørene innenfor de nevnte gruppene deltar i utviklingsprosjekter for økt bærekraft sammen med SalMar.
Oppdrett av fisk er den delen av verdikjeden hvor SalMar har størst påvirkning på miljøet. Vårt arbeid for miljø og bærekraft vil derfor i hovedsak være fokusert på den biologiske produksjonen. SalMar produserer selv både rogn og settefisk, men var i 2014 fortsatt avhengig av å kjøpe deler av fiskematerialet. I tillegg til sterkt fokus på bærekraftig produksjon internt, stiller vi derfor krav til våre leverandører. Den viktigste innsatsfaktoren, i tillegg til rogn og smolt, er fôret fisken spiser. De største leverandørene av fôr i 2014, Skretting og Ewos, utgir begge egne bærekraftsrapporter, og vi henviser til disse for ytterligere informasjon. Det mest vesentlige bærekraftsaspektet knyttet til fôr i SalMar er fordøyelighet og næringsverdi. Fôrets sammensetning skal bidra til effektiv utnyttelse av råvarene, god fiskevelferd, god vekst og dermed kortere produksjonstid i sjø, minimale utslipp til miljøet og høyt innhold av viktige fettsyrer og andre næringsstoffer i produktene. SalMar krever dessuten at alle leverandører av fôr kjøper råvarer som er i henhold til IFFO7 sin standard for bærekraft eller råvarer med MSC-sertifikat8 eller tilsvarende. Andre viktige leverandører av betydning for SalMars miljømessige Verdens Helseorganisasjon (WHO) har skrevet en grundig rapport om både helseeffekter og risiko ved å spise laks. Den konkluderer blant annet med at å spise fet fisk som laks, reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er særlig fettprofilen i produktene med høyt innhold av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, men også næringsstoffer som vitamin D og selen og lett fordøyelige proteiner som bidrar til denne helseeffekten. Rapporten advarer mot økt dødelighet om man spiser for lite sjømat. Den største utfordringen når det kommer til sjømatkonsum er fortsatt at befolkningen generelt får i seg for lite av de viktige næringsstoffene i fisk. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kommer med anbefalinger til Mattilsynet. VKM konkluderer med at det er godt dokumentert at fet fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom og virker positivt til utvikling av nervesystem hos foster og spebarn. De positive effektene sjømat i kostholdet gir, er langt større enn de potensielt negative effektene. Det er videre dokumentert i VKMs rapport at kosttilskudd med fiskeolje ikke gir alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk9.
førsteklasses ferske, frosne og økologiske lakseprodukter.
Nærhet til markeder og kunder er viktig for SalMar. Våre kunder er globale, og omfatter eksportører og importører av ulik størrelse, samt større foredlingsbedrifter og butikkjeder. Gjennom salg av produktene, har konsernet en kontaktflate i flere land og verdensdeler. SalMar er sertifisert i henhold til følgende kunde- og tredjepartsstandarder: HACCP, BRC, IFS, ASC, Debio, Krav, Global G.A.P., Kosher, Carrefour, IWAY og MSC (for Salgsledd). Produkter Lokal foredling gjør det mulig for SalMar å tilby et vidt spekter av Trygg mat SalMars produksjon er underlagt norsk regelverk for matproduksjon og inspiseres jevnlig av Mattilsynet. I tillegg har konsernet en egen prøvetakingsplan, der både fôr og ferdige produkter analyseres og undersøkes for en rekke faktorer. Mattilsynets overvåking i regi av NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at det er svært lite fremmedstoffer i oppdrettsfisk, og det ble ikke funnet noen prøver over fastsatte grenseverdier i sist publiserte rapporter for 2013 og 201410.
Norsk laks inneholder en rekke næringsstoffer, som gjør den til en viktig bestanddel i et balansert kosthold. Norsk laks er en sunn og smakfull matvare. Det er trygt å spise laks, og laksen er blant vår mest undersøkte matvare. SalMar produserer sunn og smakfull mat som er lett å tilberede. SalMars produkter er basert på førsteklasses råvarer, og kvaliteten skal opprettholdes gjennom verdikjeden til laksen når kunden. Grundig opplæring i alle ledd og trening på prosedyrer er viktig for å opprettholde den høye kvaliteten på SalMars produkter. Produksjonen er
Helsedirektoratet gir kostholdsråd til den norske befolkningen. Andre land har tilsvarende instanser som gir råd for befolkningen. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold og fet fisk som laks er en viktig del av et variert og balansert kosthold.
7 The Marine Ingredients Organisation http://www.iffo.net/ 8 Marine Stewardship Council http://www.msc.org/ 9 http://www.vkm.no/ «Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold» 10 http://www.matportalen.no/verktoy/tilsynsresultater/lite_fremmedstoffer_i_oppdrettsfisk og http://www.matportalen.no/verktoy/ tilsynsresultater/forelopige_resultater_fra_overvaakningen_av_medisinrester_i_oppdrettsfisk_fra_2014
lagt opp slik at krav fra ulike standarder og kunder ivaretas. Vi gjen nomfører jevnlig interne revisjoner, og mottar både myndigheter, sertifiseringsbyrå og kunder for eksterne revisjoner og inspeksjon er. Trygg mat og regelverket som ivaretar dette tas på det største alvor.
I 2014 var det ingen avvik på regelverket vedrørende trygg mat, og kun et pålegg i forhold til generelt vedlikeholdsarbeid.
Revisjon etter kunde- og tredjepartsstandarder er viktige for å dokumentere at produktene er trygge og sunne for forbruker og produsert i henhold til de krav og forventninger som stilles til moderne matproduksjon.
SalMar har fastlagte rutiner for oppfølging av klager fra kundene, og konsernets kunder er gjort kjent med hvordan de skal gå frem dersom produktet de har kjøpt ikke svarer til forventningene. Alle produkter kan spores tilbake gjennom produksjonen, og et velfun gerende team er klare til å ta imot eventuelle klager fra forbrukere.
SalMar leverer både fersk og frossen pre-rigor filet. SalMars satsing på pre rigor filet er en viktig strategi med tanke på bruk av energi, utslipp knyttet til transport, 100% utnyttelse av råstoffet og utvikling av lokale arbeidsplasser.
Pre-rigor filetering betyr at fisken slaktes og fileteres samme dag, før fisken blir dødsstiv (rigor mortis). En slik prosesstrategi muliggjør leveranse til markedet 2-6 dager tidligere enn det som har vært vanlig. Denne måten å håndtere fisken på gir en rekke fordeler:
Mer om miljøgevinstene knyttet til SalMars satsing på pre-rigor filet i kapittel 8 Fokuser på løsningen.
SalMar er verdens største produsent av økologisk laks. Økologisk laks leveres året rundt, og produksjonen er integrert fra stamfisk og rogn til foredlede produkter. Lokal foredling gjør at vi kan levere et vidt spekter av førsteklasses ferske og frosne økologiske lakseprodukter. SalMar leverer både post- og pre-rigor økologisk laks. Høyt innhold av marine oljer gjør at denne laksen er en ekstra god kilde for EPA og DHA. Utviklingen har vært veldig positiv siden starten, og markedets etterspørsel etter økologisk laks er økende.
I 2009 ble SalMar sertifisert for oppdrett, prosessering og salg av økologisk laks, og i mars 2011 ble den første økologiske laksen fra SalMar slaktet. I dag har SalMar fem tillatelser for produksjon av økologisk laks, og den produseres av selskapet SalMar Organic AS i Møre og Romsdal. For at laks skal kunne regnes som økologisk, må den være produsert innenfor rammene av EU sine regulativer og være godkjent av DEBIO.
Siden 2011 har SalMar ASA via datterselskapet Frøyas AS produsert en finskåret fisk i sashimikvalitet under merkenavnet Frõyas. Hver enkelt laks som blir benyttet av Frøyas er håndplukket, og kun de beste beinfrie stykkene av laksen blir brukt. Etter tilskjæring blir fileten pakket innen 1–4 timer for å sikre maksimal friskhet og smak.
Målet er å tilby et lakseprodukt som beholder samme kvalitet og smak som den dagen den er fanget fram til den dagen holdbarheten går ut – vanligvis elleve dager. For å bevare denne kvaliteten, har Frøyas en unik pakke-, transport- og kjøleprosess. De fleste fiskepro dukter blir transportert i polystyren-kasser med is. Disse er det vanskelig og dyrt å sanere. Frøyas produkter blir imidlertid transportert i resirkulerte kartonger som er kjølt med tørris, noe som sikrer en optimal temperaturkontroll. Tørrisen fordamper langsomt, og kulden overføres direkte til produktet. Dette sikrer at produktet holder under 0 grader til det ligger i butikken din. For å hindre frostskader er Frøyas laks beskyttet av et lag med kartong som hindrer at laksen kommer i kontakt med tørrisen. Etter hvert som tørrisen for damper, holder laksen en konstant temperatur som bevarer friskheten.
Frøyas bruker 40 prosent mindre plast i sin emballasje enn konkurrerende produkter og tar mindre plass i kjøledisken i butikken. For forbrukeren vil denne effektive emballasjen gi mindre avfall og bedre plass i kjøleskapet. For mer informasjon: www.froyas.com.
kompetansemiljøer. Det er særlig satset på prosjekter som har til hensikt å finne løsninger på de store utfordringene knyttet til rømming, lus og fiskevelferd.
oppgaver har økt, og er økende. Salmar er opptatt av å være en profesjonell men krevende partner, slik at resultater fra pågående forsøk er mest mulig relevante og at planer og protokoller tar hensyn til praktisk oppdrett. SalMar har dedikert personell som organiserer og bistår FoU-miljøene i dette samarbeidet, samtidig
Havbruksnæringen i Norge har vært gjennom en fantastisk vekst og utvikling. Utviklingen har vært mulig på grunn av et kontinuerlig ønske fra næringen om å forbedre seg og å komme med nye, sikrere og mer effektive måter å produsere laks på. I et slikt arbeid er forskning og utvikling (FoU) essensielt, og næringen har vært avhengig av et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter, utdannings-, FoU og industrimiljøer. SalMar er en viktig bidragsyter i utviklingen av næringen, og prioriterer utvikling av kunnskap innen konsernets virksomhetsområder høyt. I 2014 ble en rekke prosjekter videreført og nye startet opp, de fleste knyttet til biologisk produksjon. Prosjektene er en kombinasjon av egne prosjekter og prosjekter i samarbeid med andre oppdrettsselskap, leverandører av fôr og utstyr, SINTEF, Veterinærinstituttet, VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter), NINA, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Tromsø og enkelte andre satt oss mål på datafangst gjennom hele verdikjeden, og automatiserte systemer på InnovaMar er sentralt her. Ved å sikre kvalitet og omfang på målinger på laksen ser vi store muligheter for å spisse avlsprogrammet mot å bidra enda mer til robusthet og kvalitet på produktene våre. Selskapet har i 2014 etablert markørassistert seleksjon i stamfiskarbeidet og gjennom dette blitt i stand til å produsere rognmateriale med genetiske egenskaper som sikrer langt større sjukdomsresistens. I tillegg har vi omstrukturert avlsstrukturen gjennom fusjonering av årsklassene. Dette er gjort for å sikre mulighetene for rask implementering og oppformering av genetisk framgang. Avlsmålene er fremdeles under utforming, men som helintegrert aktør vil vi blant annet være opptatt av mulighetene avlsarbeidet har til å bidra til økt bærekraft gjennom fôrutnyttelse og toleranse for nye råvarer.
SalMar er aktivt med i, og sitter i flere styringsgrupper for, flere prosjekter i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Prosjektene spenner vidt, og omfatter relevante bærekrafttema for næringen. Aktiv bruk av FoU-konsesjoner SalMar har i en årrekke vært en aktiv partner mot ulike FoU-miljøer, blant annet gjennom partnerskap omkring drift av FoU-konsesjoner. Omfanget og profesjonaliteten omkring viktige utviklings-Oppbygging og utladning av statisk elektrisitet i fôrslanger som benyttes i havbruksnæringen er en HMS-utfordring. Det kan under gitte, delvis ukjente, forhold bygge seg opp høy spenning i fôrslangene. Spenningen lades ut når slangene kappes eller i noen tilfelles når personer beveger seg nær slangene. SalMar har vært pådriver for og aktiv deltaker i et FHF-prosjekt som blant annet resulterte i en veileder for bruk av og håndtering av fôrslanger som kom ut i 2013. SINTEF Energi var ansvarlig FoU-institusjon og ACE sto for prosjektledelsen.
som driftspersonell stadig blir mer erfarne omkring hvordan man best mulig sikrer forskningsresultater i en travel hverdag. Nærhet til forskningen, med anledning til innflytelse over både plan og fokusområder er viktige motivasjonskilder for SalMar. Vaksineutvikling, optimalisering av legemiddelbruk, fôring og ernæring og teknologiske utfordringer ved stordrift er eksempler på viktige områder for aktivitet SalMar har et økende fokus på avl og genetikk gjennom Rauma Stamfisk og «Raumastammen». Selskapet har fått konsesjoner for drift av stamfisk, noe som har gjort det mulig å etablere en sikker og hensiktsmessig produksjonsstruktur for framtidig satsing. Vi har SalMar er medlem i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), og deltar gjennom medlemskapet aktivt for å bidra til felles utvikling og heving av kompetansen i næringen. Mye av samarbeidet handler om i fellesskap å redusere næringens påvirkning på miljøet. I tillegg til det SalMar er engasjert i for å redusere risikoen for rømming av fisk, har konsernet de siste årene vært en aktiv medspiller i et prosjekt som har til hensikt å overvåke situasjonen for villaksen og registrere rømt oppdrettslaks i elvene Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva og Skauga. Partnere i prosjektet er organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens miljøfond, Veterinærinstituttet, NINA, Direktoratet for Naturforvaltning og
Fylkesmennenes Miljøvernavdelinger. Gjennomføringen er organisert gjennom flere delprosjekter. Skjellprøver sendes til analyse hos Veterinærinstituttet, og resultatene kunngjøres fortløpende via SMS og på nettet. Dersom det påvises stort innslag av oppdrettslaks i gytebestanden, skal prosjektet i samarbeid med forvaltninga vurdere om det er mulig å iverksette tiltak.
SalMar er også deltager i et forprosjekt i Troms, der overvåkning og kartlegging av innslag av rømt oppdrettslaks i elver er tema.
Oppdrettsselskapene Lerøy, Marine Harvest og SalMar har i samarbeid med FHL, Veterinærinstituttet og VESO startet prosjektet FARMSALMTRACK med mål å etablere et system for sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til settefiskanlegg og matfiskanlegg. Målet er å kunne spore enkeltindivid tilbake til riktig anlegg ved å sammenholde elementprofil fra referansematerialer fra settefisk- og matfiskanlegg med profilen til rømt oppdrettslaks fanget i naturen. Sporingskonseptet bygger på at det i Norge er stabile geologiske forskjeller mellom ulike områder. Løste kjemiske sporelement i vann avspeiler den lokale geologien i område. Sporelementer i vannet tas opp av fisk over gjellene og fraktes ut til skjellene via blodet og bygges fortløpende inn i skjellene hvor de forblir bundet. Skjell vokser i takt med fisken og sporelement i vannet fisken oppholder seg i bygges inn langs ytterkanten av det øvre mineraliserte og kalsiumrike sjiktet i skjellene. Skjell kan på mange måter betraktes som fiskens ferdsskriver i og med at det kontinuerlig skjer en «naturlige» merking av fisken.
I samarbeid med leverandører og forskningsinstitusjoner er SalMar involvert i flere prosjekter for å redusere risikoen for rømming av fisk. Prosjektene omfatter både utvikling av teknologi og driftsmetoder. AquaCulture Engineering (ACE) er en nær samarbeidspartner for SalMar, og SalMar er involvert i flere av prosjektene som gjennomføres på våre lokaliteter. Se mer om ACE under. Når det gjelder leverandører, har særlig samarbeidet med Aqualine om utvikling av sikrere merder med et helhetlig design vært viktig.
Aqualine AS har forbedret merdteknologien ved å utvikle et nytt konsept for oppbygging av merdsystemer i plast. SalMar var aktivt med i dette prosjektet sammen med andre store oppdrettsselskaper, og stilte lokaliteter til rådighet for testing. I tillegg var SINTEF Fiskeri og Havbruk, ACE og SINTEF Marintek leid inn i forbindelse med testing og dokumentasjon av prototyper. For SalACE, AquaCulture Engineering, ble etablert i 2006 og administrerer 3 FoU-konsesjoner på vegne av Sintef Fiskeri og Havbruk. I april 2009 signerte ACE og SalMar en samarbeids- og driftsavtale. Avtalen innebærer at SalMar Farming AS står for den kommersielle driften av konsesjonene i tilknytning til egne lokaliteter.
ACE fokuserer på hovedutfordringene i havbruksnæringen, f.eks. lus, rømming, HMS, utslipp, ved å forene forskningsinstitusjoner, leverandører og produsenter gjennom storskala prosjekter med hovedmål å utvikle og teste ny havbruksteknologi. Brukerne er gjerne nasjonale og internasjonale forskere og andre som vil gjøre praktiske forsøk og tester under mest mulig realistiske og kontrollerte forhold.
SalMar har gjennom sitt medlemskap i FHL deltatt i miljødokumentasjonsprosjekter. Prosjektene har som formål å etablere en dokumentasjon av miljøeffektene som en følge av lakseoppdrett. Denne typen dokumentasjon er en forutsetning for en saklig og rasjonell vurdering av dagens drift, og som et faglig grunnlag for hvordan næringen kan utvikle seg i de regionene som omfattes. SalMar har så langt engasjert seg i dokumentasjonsprosjekter i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Prosjektene involverer flere FoU-institusjoner.
Mar var det viktig å få utviklet et konsept hvor samspillet mellom de ulike delene av oppdrettsanleggene var i fokus. En ønsket videre å redusere risikoen for slitasje mellom not og øvrige komponenter, forbedre arbeidsforholdene på merdkanten med hensyn til effektivitet og HMS, øke levetiden og redusere kostnader samt utvikle utstyr som egner seg for eksponerte lokaliteter. Merdsystemet Midgard dekker de skisserte behovene og ble i 2013 tatt i bruk i normal drift på Sal-Mar-lokaliteter.
Havtek AS er en gründerbedrift som har utviklet og tatt patent på en notpose med innebygd overvåking. Noten har innebygget ledninger som via tilkoblede enheter detekterer eventuelle skader og hull. SalMar har vært en aktiv samarbeidspartner for Havtek AS i utviklingen av el-noten.
Den menneskelige faktoren som årsak til rømminger er i tillegg til kontinuerlig kvalitetsarbeid i SalMar fulgt opp i FHF-prosjektet «Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg. Prosjektet har som mål å etablere et kunnskapsgrunnlag for utvikling av løsninger som forebygger rømmingshendelser som følge av menneskelige feil. Prosjektet be avsluttet i 2014, men erfaringer fra prosjektet er fortløpende tatt med i den pågående utviklingen av nytt styringssystem i SalMar.
Alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man har eller står overfor en utfordring. Alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang. I dette kapittelet har vi trukket
fram en del eksempler på interne utviklingsprosjekter.
For at SalMar skal utvikle seg og stadig være i fremgang, er det viktig at alle medarbeidere bidrar med sine synspunkter og løsningsforslag. For å legge til rette for dette, er det faste møter i avdelingene for planlegging og gjennomgang av det som skal gjøres.
SalMar har satt seg som mål at overlevelsen i sjø skal være >95% fra utsett til slakt. Mye av den gode jobben som må gjøres for å få dette til, innebærer å produsere robust settefisk. Det investeres mye i å gjøre denne delen av produksjonen så bærekraftig som mulig, og viktige stikkord er fiskevelferd, resirkulering, energigjenvinning og rømmingssikring. Under presenterer vi to store satsinger innenfor smoltproduksjon i SalMar.
Settefiskanlegget SalMar Settefisk AS avdeling Follafoss ble etablert i 1985. Gjennom årene har produksjonsanlegget gjennomgått en betydelig produksjonsutvidelse og modernisering. I dag framstår lokaliteten som et topp moderne produksjonsanlegg med produksjonstillatelse på 20 mill smolt pr år.
Settefiskanlegget utnytter spillenergi ved varmeveksling av avløpsvannet fra tremassefabrikken MM Karton FollaCell AS som ligger like ved anlegget. Totalt utvinnes om lag 20 mill kWh energi på denne måten. Energien brukes til oppvarming av produksjonsvannet i settefiskanlegget.
Produksjonsvannet til settefiskanlegget hentes fra Follafoss kraftverk. Det er installert kraftturbin i forsyningsledningen til settefiskanlegget. Dette betyr at det hentes ut inntil 1,5 MW el-energi fra vannforsyningen før vannet brukes til fiskeproduksjon. Settefiskanlegget er opprinnelig bygget som et tradisjonelt gjennomstrømmingsanlegg med et vannforbruk på inntil 60.000 l vann pr minutt (3600 m3/time). Siden 2007 er det etablert 4 avdelinger med resirkuleringsteknologi med inntil 97% rensing og gjenbruk av vann. I dag produseres om lag halvparten av produksjonen i disse Nytt smoltanlegg på Senja i Troms SalMar planlegger utbygging av nytt smoltanlegg i Tranøy kommune på Senja i Troms. Anlegget vil få en kapasitet på 15 millioner smolt pr år, hvor av ca. 4 millioner vil være stor smolt over 200 gram. For tiden klargjøres industriareal for et produksjonsanlegg på om lag 13000 m2 grunnflate. Det planlegges byggestart våren 2015 og anlegget forventes ferdigstilt høst 2016. Første smolt fra det nye anlegget planlegges levert som 0-åring tidlig høst 2017.
Smolten fra settefiskanlegget leveres til SalMars egne oppdrettsanlegg – hovedsakelig i Midt-Norge. Smolten fra anlegget har gjennom de siste årene vist svært gode prestasjoner i sjøen, ikke minst med tanke på overlevelse. Anlegget måles etter smoltens overlevelse i sjø 90 dager etter utsett, og har for de to siste smoltgenerasjonene prestert 97,8 og 98,4%
resirkuleringsavdelingene. Dette gjør at en produksjonsøkning fra ca. 5 mill. smolt per år til om lag 13 mill. smolt pr år har kunnet skje uten økning av det totale vannforbruket. Anlegget bygges med resirkuleringsteknologi med ca. 97% rensing og gjenbruk av produksjonsvannet.
overlevelse.
Alt avløpsvann fra settefiskanlegget renses ved partikkelfiltrering før det slippes ut i resipienten. Slam fra renseanlegget leveres i henhold til gjeldende utslippskrav til gårdbruker som blander slammet med tradisjonell husdyrgjødsel for spredning på mark om jordforbedringsmiddel/gjødsel. pumpeteknologi og alt avløp fra anlegget vil bli renset ved partikkelfjerning. Det forventes at anlegget vil sysselsette om lag 15 personer.
Oppvarming av produksjonsvannet vil skje med varme-
Det har gjennom 2014 vært jobbet med å optimalisere utfôring ved våre produksjonslokaliteter. Det har spesielt vært stort fokus på optimalisere fôringen de første 12 ukene i sjø, og størst mulig fôrtilgjengelighet i denne perioden, for å oppnå en frisk og robust fisk.
I 2013 etablert vi en prøveordning med et fôringssenter i Valvågen på Senja. Basert på erfaringer herfra etablerte vi våren 2014 et fôrsenter på Lysnes på Senja og i løpet av året ble inntil 10 produksjonslokaliteter i SalMar Nord fjernfôret samtidig fra kontrollrommet her. SalMar Nord sendte høsten 2014 også en søknad om tillatelse til etablering av undervisnings- og visningskonsesjon i tilknytning til dette fôrsenteret.
Ordningen med fjernfôring har gitt økt fokus på fôring og vurderes som et godt miljøtiltak i forhold til at det gir god vekst, kort omløpstid og god MTB- og lokalitetsutnyttelse. Samtidig frigjøres mer tid til andre oppgaver for personellet på den enkelte lokalitet. Det har i 2013 og 2014 vært gjennomført utviklingsprosjekter sammen med NOFIMA for å optimalisere instrumentering (fôrings- og biomassekontroll) i store merder som fjernfôres.
SalMar jobber sammen med sine leverandører med nye alternative oljeråvarer som vil redusere miljøavtrykket fra SalMars produksjon.
erlig måling av oksygen og temperatur i alle bur. Størrelsen på det fra forskjellige lokaliteter kan være tilgjengelig for kundene.
Slakting og bearbeiding har helt siden SalMar ble stiftet i 1991 vært en sentral del av SalMar-konsernets strategi. Et av verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakt og bearbeiding av laks, InnovaMar, ble tatt i bruk i 2011. Anlegget er på 17 500 kvadratmeter, og investeringen i bygg og maskiner ble på ca. NOK 550 millioner. InnovaMar består av to avdelinger (slakteri og videreforedling), og det er lagt mye ressurser i å utfordre tradisjonelle løsninger. Innovativ teknologi i produksjonen både øker kvaliteten på sluttproduktet, reduserer kostnadene og forbedrer arbeidsmiljøet for de ansatte. Anlegget har en kapasitet på ca. 150 000 tonn laks per år. I 2014 tok SalMar i bruk et nytt anlegg med ventemerder utenfor slakteriet. Anlegget består av 8 bur som hver kan ta 350 tonn. Anlegget er døgnbemannet, og det er kamerakontroll og kontinuhelfisk. Ferdig produkt produseres online som pre-rigor vare, noe som innebærer store innsparinger i form av redusert behov for håndtering og innsatsfaktorer. Ved online produksjon unngår man å lagre hel fisk i containere med is/slush på kjølerom i 2-6 dager, og behovet for arbeidskraft og truck for intern håndtering og transport av disse reduseres. Produktet oppbevares kun i produksjonssoner i den tiden det tar å prosessere ferdig produkt fra hel fisk. Slik unngår man oppvarming av råstoff som i utgangspunktet er nedkjølt fra slakteriet, og sparer ytterligere bruk av is for å få temperaturen på ferdig vare ned til ønsket nivå (2 ˚C). I tillegg til miljøgevinster, gir online produksjon av pre-rigor filet også gevinster med hensyn på økt ferskhet og best mulig utbytte av råstoffet. SalMar har som mål å produsere så mye som mulig av laksen som pre-rigor filet.
SalMar satser stort på bruk av rensefisk for å kontrollere nivået av lus. Egne og andre oppdretteres erfaringer tilsier at rognkjeks i merdene særlig gir god effekt de første månedene fisken er i sjøen. Konsernet fattet derfor en viktig strategisk beslutning om å bygge opp et nytt spesialtilpasset anlegg for produksjon av rognkjeks på Langstein i Trondheimsfjorden. Produksjonen startet opp i 2014, og vil foregå både på land og i sjø. Første parti av rognkjeks ble levert til våre matfiskanlegg i slutten av 2014. SalMar har tillatelse til å produsere 1 mill. rognkjeks, og planer klare for å øke produksjonen til 3 mill.
nye anlegget har økt fleksibiliteten slik at fisk av ulik størrelse og I tillegg til fiskevelferd, arbeidsmiljø, effektivitet og trygg mat, har det vært fokus på energiforbruk, håndtering og bruk av avskjær samt redusert transportbehov gjennom økt salg av filet fremfor Biprodukter (hode, ryggbein, avskjær) går direkte over til Nutrimar via interne bånd/rørsystemer. Dette sikrer høy grad av ferskhet og utbytte for foredling av dette råstoffet, og behov for innsatsfaktorer med hensyn til transport og håndtering av råstoffet er så å si fraværende.
Fjernfôring fra Fôrsenteret i Valvågen
Sjøanlegg for rognkjeks, Langstein i Trondheimsfjorden. Foto: Grete Thobroe, NRK Midtnytt.
For å redusere utslipp og kostnader knyttet til transport av fisk, har SalMar satset stort på eksport av pre-rigor filet i stedet for hel fisk. På denne måten sparer man inn cirka 40% av vekten og dermed transportbehovet, da det kun er de deler av produktet som kunden utnytter seg av som sendes på bil. Økt bearbeiding innebærer dermed færre trailere på vegene og mindre utslipp. Siden det skjæres filet før utsendelse til markedet, sikrer vi etterlevelse av prinsippet om rett kvalitet til riktig kunde. Den andelen av filetene som nedgraderes på grunn av kvalitetslyter vil håndteres internt til formålstjenlige «B-produkter». I tillegg går alt avskjær fra produksjon av filet ved SalMars anlegg, InnovaMar på Frøya og Vikenco i Aukra til videre bearbeiding hos Nutrimar, slik at utnyttelsen av råstoffet er 100%.
Ocean Farming AS har utviklet en teknisk konseptløsning for oppdrettsanlegg som er robust nok til å installeres og opereres i havnære områder. Konseptet er basert på løsninger fra oppdrettsindustrien og norsk offshoreindustri. Med det nye konseptet vil anlegg kunne etableres lenger til havs. Anleggene vil være nedsenkbare, og ha en fast struktur som gir fisken optimale forhold.
Konseptet er utviklet med tanke på hvilke operasjoner som skal gjennomføres. Dette betyr at fisken vil bli utsatt for mindre håndtering enn fisk i konvensjonelle anlegg. Den nye merdkonstruksjonen vil ha betydelig bedre gjennomstrømming enn dagens anlegg og vil
Pr i dag pakkes cirka 30% av SalMars ferdige produkter av pre-rigor i gjenbrukskasser. Dette gir innsparing i form av redusert behov for is og sanering av polysterenkasser. SalMar jobber aktivt for å øke andelen av produkter som transporteres i gjenbrukskasser, og knyttet til eksporten av pre-rigor filet, pågår det et prosjekt for å sjekke ut optimale emballasjeløsninger. Gjenbrukskasser, forsendelser uten is og pakketeknologi som gir full sikkerhet bakteriologisk inngår i dette prosjektet som vil fortsette inn i 2015. Prosjektet omfatter resirkulerbar pappemballasje og transport uten is. Å fjerne isen vil redusere vekt og volum, og dermed også utslipp forbundet med transport av produktene.
vesentlig redusere risikoen for rømming og lakselus. SalMar har så langt brukt i overkant av NOK 20 millioner i utviklingsarbeidet. Selskapet har allerede fått godkjent én lokalitet i Frohavet for etablering av den første "blå havmerden", men en eventuell realisering av prosjektet vil avhenge av de endelige kostnadsberegningene og at myndighetene setter rammebetingelsene som trengs for dette store løftet. En endelig investeringsbeslutning vil kunne bli tatt i løpet av 2015.
Nutrimar AS ble opprettet i 2007 med utgangspunkt i å ta bedre vare på restråstoffet fra Salmar AS. Tradisjonelt har mye av restråstoffet fra lakseslakteriene blitt syretilsatt og solgt som lavverdi ensilasje.
I dag tar Nutrimar imot og foredler 100 % av alt råstoff som kommer fra Innovamar, i tillegg tar vi imot alt råstoff fra slakteriet på Vikenco.
Råstoffet består av dagsfersk Innmat, Hoder, Rygger og avskjær fra slakteri og foredling. Produktene som lages i dag er Olje, Proteinkonsentrat og Mel. Alle produktene selges inn til fôrmarkedene som fôringredienser, blant annet til fiskefôr og kyllingfôr.
Nutrimar har påbegynt bygging av ny fabrikk som vil være oppe å gå i 2016. I den nye fabrikken vil det bli laget enda mer høyverdige oljer og proteiner til både mat og dyrefôr.
For mer info se: www.nutrimar.no
Robust design som åpner for installasjon og operasjon av fiskeoppdrett på nye/mer værutsatte områder med gode biologiske forhold.
| Tema | |
|---|---|
| Strategi og analyse | |
| Uttalelser fra øverste beslutningstaker i organisasjonen | Side 6 |
| Organisasjonsprofil | |
| Navn på selskapet | Salmar ASA |
| Primære merkevarer, produkter og tjenester | Oppdrett av atlantisk laks, konvensjonell og økologisk. |
| Høyprofilert produkt: Frøyas. | |
| Lokalisering av selskapets hovedkontor | Kverva, 7266 Kverva |
| Antall land der organisasjonen har virksomhet og | Side 16 |
| navn på land med viktig virksomhet eller land som er | |
| særlig relevant for bærekraftspørsmålene som | |
| dekkes i rapporten | |
| Eierskaps- og selskapsform | Salmar ASA er et allmennaksjeselskap som er |
| registrert ved Oslo Børs. For videre informasjon, | |
| se årsrapporten for 2014. | |
| Markeder som dekkes | Side 16-17 |
| Årsrapporten, note 23 til konsernets regnskap. | |
| Bedriftens størrelse | Årsrapporten. |
| Antall ansatte etter ansettelsesforhold og kjønn | Side 20 |
| Årsrapporten , note 24 til konsernets regnskap. | |
| Andel ansatte omfattet av kollektive lønnsavtaler | 79,6% |
| Virksomhetens leverandørkjede | Side 29 |
| Vesentlige endringer i størrelse, struktur, eierskap og | |
| leverandørkjede som fant sted i løpet av | Side 21 og 33 |
| rapporteringsperioden | Årsrapporten side 43 -44. |
| Føre-var-prinsippet | Side 18 |
| Medlemskap i bransjeforeninger og/eller nasjonale / | Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), |
| internasjonale interesseorganisasjoner | Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), OrAqua – |
| Organic Aquaculture, Federation of European | |
| Aquaculture Producers (FEAP), | |
| Vesentlige aspekter og avgrensinger | Årsrapporten, note 6 til konsernets regnskap. |
| Dialog med interessenter | Side 19 |
| Rapporteringsprofil | Side 18 og 19 |
| Organisasjons- og miljøledelse | Side 18 og 19 |
| Årsrapporten side 25-27 | |
| Etikk og integritet | Side 22. Årsrapport side 27 |
| Økonomi | Side 22 |
| Årsrapporten |
| Miljø | ||
|---|---|---|
| EN1 Materialbruk | Side 30 | |
| EN3 Organisasjonens energiforbruk | Side 27 | |
| EN5 Energiintensitet | Side 27 | |
| EN6 Reduksjon av energiforbruk | Side 27 | |
| EN7 Reduksjon I energiforbruk knyttet til bruk | Side 29 og 30 | |
| av våre produkter | ||
| EN8 Vannforbruk | Side 37 | |
| EN10 Resirkulering av vann | Side 37 | |
| EN12 Virksomhetens påvirkning på biodiversiteten | Side 24 og 34 | |
| EN15 Direkte utslipp av drivhusgasser (SCOPE 1) | Side 27 | |
| EN16 Indirekte utslipp av drivhusgasser (SCOPE 2) | Side 27 | |
| EN18 Intensitet drivhusgasser | Side 27 | |
| EN19 Reduksjon av utslipp av drivhusgasser | Side 27 | |
| EN24 Vesentlige utslipp (rømming av fisk) | Side 18 og 24 | |
| EN26 Vannmasser påvirket av utslipp fra virksomheten | Side 18 og 26 | |
| EN27 Hva vi gjør for å redusere virksomhetens innvirkning på miljøet | Side 23-27 og 32 - 41 | |
| EN31 Utgifter og investeringer for å beskytte miljøet | Side 23-27 og 32 - 41 | |
| EN33 Vesentlig faktisk og potensiell negative miljøpåvirkning | Side 29 | |
| i verdikjeden og gjennomførte tiltak |
| LA5 Total arbeidsstyrke som er omfattet av formelt HMS-arbeid | Side 18, 20 og 21 | |
|---|---|---|
| LA6 Skader, yrkessykdommer, tapt arbeidstid og dødsfall | Side 18, 20 og 21 | |
| LA10 Program for utvikling av ferdigheter og livslang læring | Side 21 | |
| LA11 Regelmessig vurdering av ytelse og karrieremuligheter | Side 21 | |
| Samfunn | ||
| SO1 Lokalsamfunn, analyse av påvirkning og utviklingsprogram | Side 21 og 22 | |
| SO5 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og iverksatte tiltak | Side 22 | |
| SO6 Politiske bidrag | Side 21 | |
| Produktansvar | ||
| PR1 Vurdering av produktenes innvirkning på helse og sikkerhet | Side 29 og 30 | |
| PR2 Etterlevelse av reguleringer av produktenes | Side 29 og 30 | |
| LA5 Total arbeidsstyrke som er omfattet av formelt HMS-arbeid | Side 18, 20 og 21 | |
|---|---|---|
| LA6 Skader, yrkessykdommer, tapt arbeidstid og dødsfall | Side 18, 20 og 21 | |
| LA10 Program for utvikling av ferdigheter og livslang læring | Side 21 | |
| LA11 Regelmessig vurdering av ytelse og karrieremuligheter | Side 21 | |
| Samfunn | ||
| SO1 Lokalsamfunn, analyse av påvirkning og utviklingsprogram | Side 21 og 22 | |
| SO5 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og iverksatte tiltak | Side 22 | |
| SO6 Politiske bidrag | Side 21 | |
| Produktansvar | ||
| PR1 Vurdering av produktenes innvirkning på helse og sikkerhet | Side 29 og 30 | |
| PR2 Etterlevelse av reguleringer av produktenes | Side 29 og 30 | |
| LA5 Total arbeidsstyrke som er omfattet av formelt HMS-arbeid | Side 18, 20 og 21 | |
|---|---|---|
| LA6 Skader, yrkessykdommer, tapt arbeidstid og dødsfall | Side 18, 20 og 21 | |
| LA10 Program for utvikling av ferdigheter og livslang læring | Side 21 | |
| LA11 Regelmessig vurdering av ytelse og karrieremuligheter | Side 21 | |
| Samfunn | ||
| SO1 Lokalsamfunn, analyse av påvirkning og utviklingsprogram | Side 21 og 22 | |
| SO5 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og iverksatte tiltak | Side 22 | |
| SO6 Politiske bidrag | Side 21 | |
| Produktansvar | ||
| PR1 Vurdering av produktenes innvirkning på helse og sikkerhet | Side 29 og 30 | |
| PR2 Etterlevelse av reguleringer av produktenes | Side 29 og 30 |
SalMar ASA 7266 Kverva - Norge Tlf. +47 72 44 79 00 Faks +47 72 44 79 01
www.salmar.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.