Annual Report • Mar 1, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Klæbu Sparebank
Foto: Haarberg Photo
| STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2015 3 | ||
|---|---|---|
| | Om virksomheten 3 | |
| | Strategi, forretningside, verdier m.v. 3 | |
| | Rammevilkår 4 | |
| | Strategisk samarbeid og leverandørstrategi 6 | |
| | Resultat og disponering av overskudd 8 | |
| | Soliditet 10 | |
| | Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger 11 | |
| | Balanse 11 | |
| | Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring 12 | |
| | Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling 14 | |
| | Klima og miljø 15 | |
| | Utsikter fremover 15 | |
| ÅRSREGNSKAP FOR 2015 17 | ||
| | Nøkkeltall 17 | |
| | Resultatoppstilling 18 | |
| | Eiendeler 19 | |
| | Gjeld og egenkapital 20 | |
| | Kontantstrømoppstilling 21 | |
| | Noter 22 | |
| REVISJONSBERETNING 48 | ||
| KONTROLLKOMITEENS BERETNING 50 |
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være tilstede. I årsberetningen er tall for 2014 angitt i parentes.
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu kommune og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim kommune.
Klæbu kommune er å betrakte som en forstad til Trondheim, hvor ca 70 prosent av innbyggerne har arbeidsplass innenfor Trondheim kommunes grenser. Av historiske årsaker er også kommunen svært næringsfattig, slik at bankens næringslivskunder i all hovedsak er etablert i Trondheim kommune. Følgelig anser vi det også slik at banken i hovedsak er eksponert for og i arbeids-, bolig- og bedriftsmarkedet i Trondheim.
Som en følge av dette, har vi en god del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. I 2015 var 57,2 prosent (55,8 prosent) av bankens utlån til kunder i Trondheim, mens 30,5 prosent (31,7 prosent) var til kunder i Klæbu. Basert på en undersøkelse i 2014, har vi et kundeforhold til drøyt 60 prosent av husholdningene i Klæbu.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2015 på 2.505 millioner kroner (2.219 millioner kroner) en økning på 286 millioner kroner/12,9 prosent. Det ble utført 23,6 (22,4) årsverk.
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2015 på henholdsvis 35 prosent (33 prosent) og 65 prosent (67 prosent). Bankens næringslivsportefølje er i all hovedsak i Trondheim, og da primært i de sydlige deler av byen (nært bankens hovedkontor og avdelingskontor).
Bankens kunder hadde ved utgangen av året 729 millioner kroner (604 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK). I sum er 35 prosent (33 prosent) av bankens boliglån overført til EBK.
Bankens verdier er:
Vår forretningside er:
og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler Gjennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Våre hovedsatsningsområder har vært:
lønnsomhet og vekst
I 4. kvartal 2015 ble bankens strategi for perioden 2016-2018 gjennomgått og hovedområdene i strategien videreføres. For strategiperioden er hovedsatsningsområdene:
Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi og konjunkturer av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad.
For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Til slutt kommer at bankdrift i større norske byer generelt sett er en bransje med mange aktører og sterk konkurranse.
Basert på erfaringene fra finanskrisen, er det dels kommet og dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at store finansinstitusjoner i en del år har fått lov til å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Dette har generelt sett vært bedre i Norge enn i de fleste andre land, men også her har det for eksempel vært langt lavere egenkapitalkrav til store finansinstitusjoner i forhold til de mindre bankene.
I 2015 kom det skjerpelser for bankenes likviditet (LCR), som gjør at bankene må ha både mer likviditet og likviditet med lavere risiko og lavere avkastning. Alt annet likt presser dette kravet bankenes inntjening noe nedover, mens det øker samfunnets beskyttelse mot at en krise i bankene skal påføre storsamfunnet økonomiske utfordringer.
Den økonomiske veksten i verden var ifølge IMF 3,1 prosent i 2015. Fremvoksende økonomier stod for hoveddelen av veksten, til tross for blant annet nedgang i råvareprisene og politisk usikkerhet en rekke steder. I industriland er veksten samlet sett lite endret fra året før, men veksttakten varierer mye mellom de ulike landene.
USA opplevde solid vekst i økonomien, drevet av blant annet vekst i privat konsum og økte boliginvesteringer. Arbeidsledigheten har falt betydelig siden toppen under finanskrisen. Tillit til at veksten har festet seg førte til at Federal Reserve (FED) i desember2015 hevet sentralbankens signalrente, etter om lag syv år med nullrente.
I Eurosonen var veksten fortsatt svak, og arbeidsledigheten høy. Samtidig foregår det en gradvis gjeldsnedbygging. Indikatorer på bedriftenes og husholdningenes forventninger viste økende optimisme, mens pengepolitikken fortsatt var veldig ekspansiv. Selv om flere indikatorer peker i riktig retning vil det trolig ta tid før veksten i eurosonen kommer tilbake på et mer normalt nivå.
I likhet med den europeiske sentralbanken førte sentralbanken i Japan en svært ekspansiv pengepolitikk. Bank of Japan øker nå sin beholdning av verdipapirer med hele 80 billioner yen hvert eneste år, hvilket tilsvarer rundt 16 prosent av BNP. Veksten er imidlertid fortsatt på den svake siden, hovedsakelig som følge av lite vekst i forbruk og investeringer. Det antas at veksten vil holde seg svak også i årene som kommer. På lengre sikt står Japan også overfor store strukturelle utfordringer knyttet til lav innvandring og en aldrende befolkning.
Kinas økonomi møtte motbør gjennom 2015, blant annet med lavere aktivitet i industrien og kraftig fall i aksjemarkedet. Likevel har den økonomiske veksten holdt seg sterkt sett i forhold til normale veksttakter i Europa og USA. Årsakene til dette er fortsatt god utvikling i husholdningenes forbruk samt solid vekst i tjenestesektoren. Samlet sett er det imidlertid flere usikkerhetsmomenter rundt videre utvikling i kinesisk økonomi. Veksten ventes å avta ytterligere i årene som kommer, og det vil få stor betydning for verdensøkonomien om vekstfallet kommer gradvis eller raskt.
Norsk økonomi opplevde store utfordringer som følge av lavere aktivitet i petroleumssektoren. En reduksjon i oljeinvesteringene har lenge vært ventet, men utslaget på sektoren har blitt større som følge av det kraftige fallet i oljeprisen. Foreløpige anslag fra Norges Bank viser at veksten i Fastlands-BNP ble redusert fra 2,3 prosent i 2014 til 1,4 prosent i 2015, hvilket er det laveste vekstnivået siden «finanskrisen» i 2008/2009. For 2016 forventer sentralbanken at veksten avtar ytterligere.
Oljeprisen har nå falt over 70 prosent siden juni 2014. Oljeprisfallet har imidlertid også medvirket til en svekkelse av den norske kronens internasjonale verdi. Svekkelsen av kronen, sammen med antatt lavere lønnsvekst, forventes å bedre Norges konkurranseevne når det gjelder tradisjonelle eksportvarer og gi et løft for norsk eksportnæring.
Pengepolitikken ble holdt ekspansiv gjennom 2015. Norges Bank kuttet styringsrenten 0,25 prosentpoeng to ganger gjennom året, hvilket ga en rekordlav styringsrente på 0,75 prosent. Sentralbanken har signalisert at det er utsikter til ytterligere rentekutt i løpet av første halvår i 2016. Til tross for rekordlavt rentenivå ligger imidlertid norske renter godt over nivået hos våre viktigste handelspartnere. Markedsrenten (NIBOR) har ikke trukket ned på samme måte som Norges banks styringsrente. I tillegg gikk bankenes kredittpåslag vesentlig opp i løpet av annet halvår 2015. Det betyr at bankenes margin ift kundeutlån falt betydelig gjennom året og at det ble dyrere for bankene å ta opp ny finansiering.
I tillegg til en mer ekspansiv pengepolitikk er også finanspolitikken justert tilsvarende. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, har økt ytterligere. Underskuddet i 2015 anslås til 167 milliarder kroner og antas å øke til 194 milliarder i 2016. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør dette henholdsvis 6,4 prosent og 7,1 prosent.
Fallet i aktivitet i oljerelaterte virksomheter har gitt svært varierende virkning på norske bedrifter og regioner. Oljeinvesteringene, som lenge har vært en vesentlig bidragsyter til økonomisk vekst i Norge, bidrar nå negativt. Den tradisjonelle eksportnæringen nyter godt av svak krone og bedret konkurranseevne i det internasjonale markedet. Likevel har fastlandsbedriftenes investeringer falt de siste årene. Tallene viser stor forskjell mellom ulike næringer og regioner. Ikke overraskende er det næringene og regionene som er tett tilknyttet petroleumsindustrien som opplever en negativ vekst. I vår region har vi ikke opplevd redusert virksomhet fra bedriftene så langt, og det er mange store (offentlige) infrastrukturprosjekt på gang de nærmeste årene. Den siste tiden har vi sett tegn til at de store bankene både reduserer tilgangen på lån til bedriftene og setter opp sine utlånsmarginer. Vi forventer at dette vil påvirke banken positivt.
Privat forbruk utgjør en vesentlig del av BNP, men har gjennom 2015 avtatt noe. Utsikter til svakere lønnsvekst, høyere prisvekst og økt arbeidsledighet bidrar til å legge en demper på utviklingen, mens lave renter bidrar positivt gitt husholdningssektorens finansielle gjeld. Husholdningenes sparing utgjorde i store deler av 2015 over 10 prosent av disponibel inntekt (SSBs sparerate), mot 6,7 prosent i gjennomsnitt for
årene 2010-2014. Gjeldsutviklingen for husholdningene holdt seg relativt stabil gjennom 2015, med en tolvmånedersvekst på mellom 6 og 6,5 prosent. Gjeldsveksten var således fortsatt høyere enn veksten i disponibel inntekt, hvilket betyr at husholdningenes gjeldsbelastning har økt ytterligere. Samlet sett venter Norges Bank at kredittveksten vil avta noe i tiden som kommer, men at veksten fortsatt vil være høyere enn inntektsveksten. Banken opplevde god tilgang på nye boliglån i 2015, mens også en tidvis meget hard priskonkurranse.
Boligprisene var i gjennomsnitt 7,2 prosent høyere i 2015 enn i 2014. Detaljene viser imidlertid at tolvmånedersveksten for Norge samlet avtar. Fra en årlig vekst i underkant av 9 prosent i starten av året endte veksten i desember på 5 prosent. Det var store regionale forskjeller i boligprisutviklingen, hvor Vestlandet skiller seg negativt ut. Tall for desember 2015 viser at veksten i Stavanger siste år har vært -5,3 prosent, mens Trondheim hadde en vekst på over 4 prosent.
For en liten aktør som oss, er det flere smådriftsulemper i forhold til store banker. Dette prøver vi å kompensere for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap som Nets og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO). For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS (Eika Gruppen) som er vår viktigste samarbeidspartner.
Eika Gruppen eies av 74 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på over én million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin posisjon som selvstendige sparebanker.
til bankene og deres kunder:
Vi samarbeider med Eika Gruppen på alle de ovennevnte områdene, bortsatt fra eiendomsmegling. Der har vi en avtale med Proa Eiendomsmegling, som har vært samlokalisert med oss på Heimdal siden 2006. Fremtidig samarbeidspartner innenfor eiendomsmegling skal revurderes i 2016.
Gjennom alliansen får banken levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Eika Gruppen er største aksjonær i SDC (Skandinavisk Date Center AS) som leverer hoveddelen av bankens ITsystemer og Eika Gruppen utøver et tett samarbeid med SDC innen drift og utvikling. Eika Gruppen leverer også nye digitale løsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. De driver også et servicesenter for alle bankene på Gjøvik.
I tillegg arbeider Eika Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Klæbu Sparebank benytter ulike selskaper og kompetansemiljøer innenfor Eika til å levere ulike driftstjenester:
Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de samme bankene som eier Eika Gruppen AS. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år.
Selskapet hadde pr 31.12.2014 en forvaltningskapital på 81,3 milliarder kroner (69,8 milliarder kroner) og en utlånsportefølje på 60,9 milliarder kroner (57,7 milliarder kroner) og en samlet egenkapital på 3.024 millioner kroner (2.459 millioner kroner). Standard & Poors vurderer selskapet til å ha den beste gjeldskreditten i hele Europa.
Banksjef Bjørn Riise er styreleder i EBK.
Vi har ved utløpet av 2015 en eierandel på 1,11 prosent i EBK. Bokført verdi på eierposten i EBK er 35,9 millioner kroner. EBK er med dette bankens største finansielle investering.
Boligkredittforetak har noe lavere krav til egenkapital enn Klæbu Sparebank og banken må derfor stille opp med noe mer egenkapital om vi hadde lagt de samme utlånene i egen balanse. EBK er primært en finansieringskilde for boliglån. Gjennom samarbeidet i EBK får eierbankene tilgang til lengre og billigere finansiering sammenlignet med egen finansiering. Gjennom EBK får bankene også indirekte tilgang til finansieringskilder i utlandet.
Med sin lave risikoprofil har EBK et lavt krav til egenkapitalavkastning på 2 M NIBOR + 2 prosent. Overskuddet har i stor grad tidligere år blitt tildelt eierne som utbytte.
Bidraget fra EBK er normalt langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Vi mottok 4,4 millioner kroner (5,7 millioner kroner) i provisjon fra EBK i 2015. Nedgangen skyldes fallende utlånsmarginer i personmarkedet.
En overførsel av godt sikrede boliglån til et boligkredittselskap medfører også noen former for risiko avhengig av omfang. Dels øker den gjenværende risiko i bankens egen balanse, spesielt om den i stor grad blir dreid mot mer risikofylte næringslivslån. I tillegg kan en stor grad av overførsel til boligkredittselskap gjøre det vanskeligere for banken å oppta seniorlån, da den relativt sett har en mer usikker restbalanse. Styret foretar en løpende vurdering av slike forhold, og det er vår oppfatning at både overførselsgraden og kvaliteten på restbalansen er på et betryggende nivå.
Som en del av denne vurderingen, gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, forkortet LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2015 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 44 prosent ). Samtidig ble det gjort en beregning av LTV for alle boliglån og borettslagsleiligheter i bankens egen balanse, og denne var på 52 prosent. Dette viser at bankens samlede risikobilde innenfor personmarkedet ikke er blitt vesentlig forverret gjennom at mange godt sikrede boliglån er overført til EBK.
Resultat etter skatt ble 13,1 millioner kroner (15,9 millioner kroner), en reduksjon på 2,7 millioner kroner fra 2014. Økte andre driftskostnader, redusert kundemargin og negative verdiendringer i forvaltningsporteføljen er hovedårsakene til endringen i resultat etter skatt.
Det er betydelige endringer i noen av de underliggende resultatpostene fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om nedenfor.
Sum inntekter er 64,2 millioner kroner og er redusert med 0,7 millioner kroner siden i fjor, de største endringene skyldes:
Sum driftskostnader er 46,0 millioner kroner (42,2 millioner kroner). Økningen i driftskostnader siste år på 3,8 millioner kroner skyldes hovedsakelig:
Banken har de siste årene hatt en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Med økt volum og forholdsvis stabil bemanning i strategiperioden, er planen å komme vesentlig ned i kostnadsprosent i løpet av noen år.
For 2015 er det inntektsført tap på utlån på 1,1 millioner kroner. Hovedårsaken til inntektsføringen er gevinst ved salg av tidligere overtatt eiendel i et tapsengasjement. Gruppenedskrivingene er økt med 0,5 millioner kroner. For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2.
Årets skattekostnad er beregnet til 4,5 millioner kroner, ned fra 5,6 millioner kroner året før.
Betalbar skatt på årets resultat var 4,8 millioner kroner (4,2 millioner kroner) og formuesskatten ble 0,4 millioner kroner (0,7 millioner kroner). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt. for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht. resultatregnskapet ble 25,4 prosent (26,1 prosent).
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd etter skatt på 13,1 millioner kroner, foreslås 1,5 millioner kroner avsatt til gavefondet, 1,2 millioner kroner utbetales som utbytte, 0,3 millioner kroner avsettes til utjevningsfond og 10,1 millioner kroner tillegges sparebankens fond.
Banken har de senere årene satset betydelig på å øke disse inntektene, noe som har båret frukter over år:
Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det opp under arbeidet med å gjøre bankens inntjening bedre og mer stabil over tid.
Bankens satsning på slike produkter og tjenester må også forstås både ut fra at det gir mer fornøyde kunder, det dekker kundens behov og det gir både høyere og mer stabil inntjening for banken.
Forsikring er noe alle våre kunder må ha for å dekke ulike typer risiko. For oss er det vesentlig å avdekke hvilke behov og hvilken risiko kunden har, og så tilby forsikringsløsninger som reduserer kundens risiko. I all hovedsak er dette produkter som kunden alternativt uansett kjøper fra en annen finansiell leverandør.
Dette er den største gruppen, og dekker produkter som boliger, næringsbygg, biler, næringskjøretøy, landbrukseiendom, fritidsbåter, kjæledyr mv. Banken mottar provisjon på porteføljen, basert på skadeprosent og volum.
Bankens provisjon på skadeforsikring var 3,7 millioner kroner i 2015 (3,3 millioner kroner).
Dette er løsninger som kan dekke død, uførhet, barneulykke, gruppeliv mv. Også her mottar banken en provisjon basert på porteføljen.
Bankens provisjon på livsforsikring for 2015 var 0,5 millioner kroner (0,4 millioner kroner).
Boligkreditt er forskjellig fra de andre produktene, gjennom at det i seg selv ikke tilbyr kunden noe nytt. Det er først og fremst en alternativ måte for banken å finansiere boliglån på. Eika Boligkreditt tilbyr bankene en innpris basert på selskapets marginer, som igjen i det vesentligste er basert på selskapets finansieringskostnader. Et boligkredittselskap har en relativt enkel og oversiktlig balansestruktur, og en begrenset risiko. Dette gjør at man oppnår vesentlig bedre lånekostnader enn en bank (særlig på lange løpetider), samt at det gir ulike typer stordriftsfordeler.
Forskjellen mellom bankens innpris og den prisen bankkundene må betale utgjør en provisjon til banken. Denne skal dels dekke bankens direkte kostnader, og dels generere kapital til å vedlikeholde og utvide egenkapitalen i boligkredittselskapet. I all hovedsak er bankens provisjon en funksjon av den samlede portefølje multiplisert med en porteføljeprovisjon.
I løpet av 2015 er bankens portefølje i EBK økt med 125 millioner kroner (59 millioner kroner). For 2015 mottok banken i alt 4,4 millioner kroner (5,7 millioner kroner) i provisjon fra EBK. Fallende kundemargin i personkundemarkedet forklarer nedgangen i provisjon siste året.
De aller fleste bankkunder i dag har eller må ha kredittkort, dels fordi det er tryggere ved internetthandel, dels fordi det er tryggere i bruk ved utenlandsreiser og dels for å ha en reserve i bakhånd (for eksempel ved kjøp av større kapitalvarer).
Banken mottar en liten provisjon pr solgte kort (for å dekke deler av våre salgskostnader), mens hoveddelen av provisjonen er en porteføljeprovisjon på revolverende kreditt.
I 2015 mottok vi 0,6 millioner kroner (0,5 millioner kroner) i provisjon fra Eika Kredittbank. Økningen skyldes en økning i antall kort gjennom året og dels en økning i revolverende portefølje.
Banken har en forsiktig linje på salg av spareprodukter, og i all hovedsak har det vært og er det aksjefond som selges.
Banker tilbyr spareprodukter fra Eika Kapitalforvaltning og Skagen til sine kunder.
I 2015 mottok vi 1,5 millioner kroner (0,8 millioner kroner) i porteføljeprovisjon.
Det er ikke tradisjon eller markedsaksept i personmarkedet Norge for å ta seg betalt for hva betalingsformidling faktisk koster. Banken har en mengde kostnader relatert til lisenser, bruksavgifter, transaksjonskostnader, datakraft, kortadministrasjon, kontoadministrasjon, brukeradministrasjon, sikkerhet, kommunikasjon, interbankgebyrer mv. For personmarkedet er det først og fremst årsgebyr og transaksjonsgebyr på kort som er inntektskilden.
For bedriftsmarkedet er det langt større kostnader pr tjeneste og større volumer, men også en aksept for at kundene betaler hva dette faktisk koster.
Samlede gebyrinntekter for betalingsformidling i 2015 var 5,3 millioner kroner (5,4 millioner kroner).
En del av bankens overskuddslikviditet har vært plassert i rentebærende papirer. Verdistigning i slike fond føres som inntekt på denne resultatlinjen. I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen).
Avkastningen på plasseringen av overskuddslikviditeten ble 0,1 millioner kroner i 2015 (0,9 millioner kroner). Utbytte fra aksjer for 2015 ble 2,4 millioner kroner (1,3 millioner kroner) hvor Eika Gruppen med 1,4 millioner kroner og EBK med 0,8 millioner kroner er de største postene.
Bankens rene kjernekapital ved utgangen av 2015 er 252,2 millioner kroner (216,1 millioner kroner). Årsaken til økningen i ren kjernekapital er utstedelse av egenkapitalbevis i 2015 (30 millioner kroner) og tilføring av bankens andel av resultat etter skatt.
Bankens kjernekapital er 273,9 millioner kroner (248,2 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 286,2 millioner kroner (248,2 millioner kroner). I desember 2015 innløste banken en fondsobligasjon på 20 millioner kroner. I samme periode ble det tatt opp et nytt ansvarlig lån på 20 millioner kroner.
Banken har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i lavt mislighold og tilnærmet fravær av tap over flere år. Vi hadde rett nok ett betydelig tap i 2011, men sett i snitt over de siste årene har vi hatt lave tap. I 2015 var både misligholdet og tapene lave.
Også i 2015 har mislighold over 90 dager vært meget lavt gjennom hele året. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2015 på kr 10.000 (kr 70.000).
Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra nivået i 2015 og 2014, men vi forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.
Samlede tap på utlån er inntektsført 1,1 millioner kroner (inntektsført 0,14 millioner kroner). Dette er en kombinasjon av konstaterte tap og endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger. Individuelle nedskrivinger på utlån er redusert med 1,9 millioner kroner siste året og er pr 31.12.15 på 0,2 millioner kroner (2,1 millioner kroner). Gruppenedskrivinger er på 6,1 millioner kroner (5,9 millioner kroner).
Forvaltningskapitalen er per 31.12.2015 på 2.505 millioner kroner (2.219 millioner kroner), dette er en økning på 286 millioner kroner/13 prosent. Økningen skyldes i hovedsak at utlån til kunder er økt med 268 millioner kroner/15 prosent.
Brutto utlån til kunder øker med 268 millioner kroner til 2.076 millioner kroner (1.808 millioner kroner). Brutto utlånsvekst til privatmarkedet er 134 millioner kroner og brutto utlånsvekst til bedriftsmarkedet er 134 millioner kroner.
Innskudd fra kunder endte på 1.641 millioner kroner (1.583 millioner kroner), opp med 58 millioner kroner. Økningen over året ble på 4 prosent.
Obligasjonsgjelden øker med 185 millioner kroner siste år og er per 31.12.2015 på 530,0 millioner kroner. Gjenværende snittløpetid på bankens gjeld er 2,4 år per 31.12.15 som er på nivå med gjenværende løpetid på samme tidspunkt i fjor.
Bankens egenkapital var ved årets slutt 264,7 millioner kroner, opp fra 224,5 millioner kroner i fjor. Endringen forklares av utstedt egenkapitalbevis og at deler av årets overskudd er tillagt egenkapitalen.
I 2. kvartal 2015 utstedte banken egenkapitalbevis. Det var stor interesse for emisjonen, som ble overtegnet med 28 prosent. Bankens eierandelskapital er 30 millioner kroner. Egenkapitalemisjonen er et viktig instrument i ønske om videre utvikling av banken og ytterligere utlånsvekst i Trondheimregionen.
Det utbetales utbytte på egenkapitalbevisene på 1,246 millioner kroner. Dette tilsvarer 4,15 kroner per egenkapitalbevis. I tillegg overføres 0,312 millioner kroner til utjevningsfondet.
Basert på tegningstidspunkt og utbytte er dividendeyield for 2015 i overkant av 6 prosent.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en vesentlig forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for intern kontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP-prosessen.
Gjennom ICAAP-prosessen (Internal Capital Adequacy Asessment Process) vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
I 2015 har banken tatt i bruk et nytt risikoklassifiseringssystem. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap.
I 2015 har styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom og utviklingen på store engasjement. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året.
Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året.
Bankens kredittrisiko anses som lav.
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Banken markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder.
I 2015 er det registrert to vesentlige saker som har gitt banken en kostnad på 0,4 millioner kroner.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
Bankens LCR har vært høyere enn 80 prosent i hele 2015. Likviditetsindikatorene indikerer at banken har god langsiktig likviditet og tilstrekkelig nivå på LCR, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Per 31.12.15 er LCR 164 prosent (139 prosent). Minstekravet til LCR er 60 prosent per 31.12.15 og skal gradvis øke mot 100 prosent.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 8 (7) større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse store næringskundene står for 18 prosent (13 prosent) av bankens totale utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 25 prosent av bankens utlån.
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. I 2015 har styret vurdert det slik at markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til.
I ICAAP for 2015 har styret hatt et spesielt fokus på følgende:
Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert. Styret forventer samtidig at nye offentlige reguleringer vil føre til at banker generelt sett må ha mer egenkapital i årene som kommer.
Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 15,5 prosent, 17,0 prosent kapitaldekning og 18,0 prosent ansvarlig kapitaldekning. Kapitalmålet kan bli justert ut i fra nivå på bufferkrav fra myndighetene eller signaler fra kapitalmarkedet.
Styret har avholdt 13 styremøter og 1 styresamling i 2015. Møtene skjer etter fast årsplan.
I 2015 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring. Som for tidligere år får kredittområdet spesielt stor oppmerksomhet. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko. Styret er av den oppfatning av banken er godt kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret. Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider Risk Manager kvartalsvise risikorapporter som han gjennomgår i styremøtene.
Det ble i desember avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Det er i løpet av 2015 utført 23,6 (22,4) årsverk i banken. Sykefraværet har samlet sett vært på 8,0 prosent (3,5 prosent). Det aller meste av registrert sykefravær i 2015 er langtidsfravær, med årsaker som etter styrets vurdering ikke har noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2015.
Banken har, selv om det ikke er lovpålagt, en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
MTI (MedarbeiderTilfredshetsIndeks) måles hvert år av Barcode etter en standard, anerkjent metodikk. Resultatene sammenlignes også med snittet av andre banker i Eika Gruppen. Denne undersøkelsen indikerer også et godt arbeidsmiljø i banken.
Banken har 4 personer ansatt i ledende stillinger banksjef Bjørn Riise, kredittsjef Bård Einar Brenne, leder av stab/drift Erling Legran og salgssjef Turi G. Johnsen. Disse utgjør bankens ledergruppe. Kredittsjef er banksjefs stedfortreder.
Organisasjonen er delt inn i 4 avdelinger, hvorav tre er kunderettede. Alle enheter har sin egen leder, og de som leder kundeenhetene har også en kunderettet funksjon:
I tillegg har banken en Controller/Risk Manager (Torleif Lia) som også er observatør i bankens ledergruppe. I tillegg rapporterer Risk Manager direkte til styret.
Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Som for tidligere år, har vi også beregnet det samlede CO2-utslipp fra vår virksomhet. Dette skal kompenseres gjennom kjøp av sertifiserte CO2-kvoter. Utslippene for 2015 er beregnet til å ha vært 23,9 tonn (40,1 tonn). Reduksjonen i utslippene skyldes hovedsakelig lavere energiforbruk i 2015 sammenlignet med 2014. Bankens utslipp er beregnet av CO2focus AS.
Den største usikkerhetsfaktoren for 2016 er sannsynligvis den relativt sett lave oljeprisen vi har pt, i forhold til hva vi har blitt vant til fra tidlig 2000-tallet. Vår region er lite eksponert ift oljesektoren, og vi forventer ikke de helt store utslag i regional økonomi uavhengig av hvordan oljeprisen beveger seg.
Vi forventer at renten i Norges Bank vil falle noe gjennom året, men er mer usikker på hvordan dette vil slå ut i kunderenter og bankens innlånsrenter. Vi forventer at det også i 2016 vil være betydelig forskjell mellom Norges banks rente og 3 mnd NIBOR, og at kredittpåslagene ikke vil trekke inn til det nivået vi så første halvdel av 2015.
Banken har budsjettert med en moderat kostnadsvekst i 2016, og vi har budsjetter og aktiviteter som tilsier at kostnadseffektiviteten uttrykt som kostnader/inntekter vil bedre seg.
Ved inngangen til 2016, ser vi tegn til at de svært lave risikotilleggene ift næringslivskunder trekker ut. Vi forventer at dette bildet vil holde seg gjennom året. Samtidig er det lave utlånsmarginer på godt sikrede boliglån. Slik vi ser det, er dagens kundemarginer på personmarkedet ikke bærekraftige over tid, og bør noe opp. Men når det skjer har vi ingen innflytelse på.
Vi hadde en meget god vekst i utlån i 2015, godt over kredittveksten i samfunnet. Vi har planlagt med at det vil være slik i 2016 også, men vesentlig lavere vekst på bedriftsmarkedet. På bedriftsmarkedet forventer vi stabile/noe stigende marginer, mens vi er usikker på marginbildet innenfor personmarkedet i 2016. I 2015 ble en vesentlig del av kredittveksten finansiert med økt seniorfinansiering og økt overføring til Eika Boligkreditt. I 2016 har vi planlagt at en større del av utlånsveksten skal finansieres med innskudd.
Det er forventninger til at misligholdet vil ligge lavt også i 2016 og at tap vil være moderate.
Kapitalsituasjonen i banken er god og banken målsetter et nivå på ren kjernekapital og ansvarlig kapital som er godt over myndighetenes krav til ikke systemkritiske banker de kommende årene.
Styret forventer at kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko vil være de viktigste risikoene som må overvåkes. Det forventes i tillegg at de økonomiske konjunkturene i 2016 og fremover, vil være mindre optimistiske enn hva de har vært i de nærmest forutgående år. Dette vil gi ytterligere fokus på kredittområdet. I tillegg vil det bli lagt stor vekt på gjennomgang av kreditt, marked-, likviditet og operasjonell risiko, og bankens ICAAP-prosess.
Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til stadig mer kompliserte og krevende regulatoriske rammebetingelser, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. I tillegg gjør økt kompleksitet og mer avanserte forretningsmodeller i seg selv at kravene til risikostyring og rapportering stadig skjerpes.
For 2016 vil også arbeidet med å styrke internkontrollen fortsette.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Klæbu, 11. februar 2016
Styret for Klæbu Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs styrets leder styrets nestleder
Egil Grendstad Vibeke T. Bøgseth Bjørn A. Riise ansatterepresentant banksjef
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter justert for VP | 75,1 % | 70,7 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 8,9 % | 12,7 % |
| Egenkapitalavkastning* | 5,4 % | 7,0 % |
| Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital | 0,56 % | 0,74 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eksl. VP) | 27,5 % | 27,4 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | -0,08 % | -0,42 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 2,61 % | 2,98 % |
| Rentenetto hittil i år | 1,94 % | 2,04 % |
| Utbytte pr. egenkapitalbevis | 4,15 | - |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 35,0 % | 32,8 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 25,9 % | 33,1 % |
| Innskuddsdekning | 78,8 % | 87,2 % |
| * EK-avkastning etter beregnet skatt - annualisert | ||
| 2015 | 2014 | |
| Soliditet | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 17,74 % | 17,16 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,26 % | 19,71 % |
| Kapitaldekning | 20,13 % | 19,71 % |
| Leverage ratio | 9,82 % | 8,60 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 164 | 139 |
| Likviditetsindikator 1 | 107,43 | 112,91 |
| Likviditetsindikator 2 | 110,92 | 117,71 |
| Tall i tusen kroner | NOTE | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 850 | 1.269 | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 74.247 | 81.542 | |
| Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner | 4.054 | 4.494 | |
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | 3 | - | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 79.154 | 87.304 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 221 | 1 5 |
|
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer |
21.752 9.185 |
31.207 9.252 |
|
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 7 | 2.474 | 2.410 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1.138 | 1.077 | |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 34.768 | 43.962 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 44.386 | 43.342 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning | 2.493 | 2.478 | |
| Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 2.493 | 2.478 | |
| Garantiprovisjoner | 388 | 618 | |
| Andre gebyr- og provisjonsinntekter | 17.109 | 17.495 | |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 9 | 17.497 | 18.113 |
| Andre gebyr og provisjonskostnader | 2.169 | 2.492 | |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 | 2.169 | 2.492 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp | -1.923 | -95 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 206 | 6 4 |
|
| Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater | 331 | 241 | |
| Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 6 | -1.387 | 209 |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 891 | 891 | |
| Andre driftsinntekter | 620 | -166 | |
| Sum andre driftsinntekter | 1.511 | 725 | |
| Lønn | 17.447 | 15.659 | |
| Pensjoner | 1 0 |
247 | 732 |
| Sosiale kostnader | 3.082 | 3.067 | |
| Administrasjonskostnader | 13.589 | 12.506 | |
| Sum lønn og generelle administrasjonskostnader | 10,11 | 34.364 | 31.964 |
| Ordinære avskrivninger | 1.413 | 1.328 | |
| Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 1 3 |
1.413 | 1.328 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 1.272 | 1.069 | |
| Andre driftskostnader | 8.931 | 7.866 | |
| Sum andre driftskostnader | 1 4 |
10.203 | 8.935 |
| Tap på utlån | -1.138 | -139 | |
| Sum tap på utlån, garantier m.v. | 2 | -1.138 | -139 |
| Nedskriving/reversering av nedskrivning | |||
| Gevinst/tap | 112 - |
-184 1.373 |
|
| Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. | 112 | 1.188 | |
| Resultat av ordinær drift før skatt | 17.600 | 21.475 | |
| Skatt på ordinært resultat | 1 5 |
4.471 | 5.600 |
| Resultat for regnskapsåret | 13.129 | 15.875 | |
| Overført til/fra sparebankens fond | 10.071 | 15.600 | |
| Utbytte på aksjer/utbytte på grunnfondsbevis | 1.246 | ||
| Overført til utjevningsfond Overført til gavefond |
312 1.500 |
275 | |
| Sum overføringer og disponeringer | 2 2 |
13.129 | 15.875 |
| Resultat pr. egenkapitalbevis | 5,19 | - |
| Eiendeler | |||
|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Noter | 2015 | 2014 |
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 1 6 |
77.291 | 79.336 |
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 77.291 | 79.336 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 75.122 | 65.006 | |
| Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner | 75.122 | 65.006 | |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | |||
| 395.925 | 368.425 | ||
| Byggelån | 52.537 | 81.165 | |
| Nedbetalingslån | 1.633.789 | 1.366.014 | |
| Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger | 2 | 2.082.250 | 1.815.603 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån |
2 | -187 | -2.097 |
| 2 | -6.092 | -5.907 | |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 2.075.972 | 1.807.600 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige | 3.000 | - | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 194.986 | 186.847 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 6 | 197.986 | 186.847 |
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | 49.907 | 49.876 | |
| Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 6 | 49.907 | 49.876 |
| Eierinteresser i andre konsernselskaper | 6.912 | 6.912 | |
| Sum eierinteresser i konsernselskaper | 1 8 |
6.912 | 6.912 |
| Utsatt skattefordel | 1 5 |
1.886 | 744 |
| Sum immaterielle eiendeler | 1.886 | 744 | |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 2.471 | 2.495 | |
| Bygninger og andre faste eiendommer | 9.137 | 10.209 | |
| Sum varige driftsmidler | 1 3 |
11.608 | 12.704 |
| Andre eiendeler | 208 | 242 | |
| Sum andre eiendeler | 208 | 242 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 4.671 | 4.007 | |
| Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 3.618 | 5.879 | |
| Overfinansiering av pensjonsforpliktelser | 3.192 | 5.724 | |
| Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 426 | 156 | |
| Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter | 8.289 | 9.886 | |
| SUM EIENDELER | 2.505.180 | 2.219.153 | |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 277 | 277 | |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 1 9 |
277 | 277 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 1.207.746 | 1.176.437 | |
| Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 433.013 | 406.273 | |
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1 9 |
1.640.759 | 1.582.710 |
| Obligasjonsgjeld | 549.951 | 364.951 | |
| Egne ikke-amortiserte obligasjoner | -20.005 | -20.004 | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 0 |
529.946 | 344.946 |
| Annen gjeld | |||
| Sum annen gjeld | 2 1 |
14.671 14.671 |
12.670 12.670 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 4.617 | 4.105 | |
| Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser |
1 0 |
372 372 |
372 372 |
| Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån | 49.820 | 49.560 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 2 0 |
49.820 | 49.560 |
| SUM GJELD | 2.240.462 | 1.994.641 | |
| Egenkapitalbevis | 30.000 | - | |
| Sum innskutt egenkapital | 30.000 | - | |
| Sparebankens fond | 229.811 | 221.237 | |
| Gavefond | 4.595 | 3.275 | |
| Utjevningsfond | 312 | - | |
| Sum opptjent egenkapital | 2 2 |
234.718 | 224.512 |
| SUM EGENKAPITAL | 264.718 | 224.512 | |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 2.505.180 | 2.219.153 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Garantiansvar | 2 3 |
52.892 | 99.756 |
Klæbu, 31. desember/11. februar 2016
Styret for Klæbu Sparebank
Egil Grendstad Vibeke T. Bøgseth Bjørn A. Riise
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs styrets leder styrets nestleder
ansatterepresentant banksjef
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Endring utlån til kunder -267.234 -94.428 Renteinnbetalinger på utlån til kunder 74.467 81.678 Overtatte eiendeler - - Endring innskudd fra kunder 58.049 147.619 Renteutbetalingar på innskudd frå kunder -22.905 -32.360 Endring gjeld til kredittinstitusjoner -0 2 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 630 1.253 Endring sertifikat og obligasjoner -11.139 -23.780 Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner 4.222 4.621 Netto provisjonsinnbetalinger 14.501 15.694 Omsetning kortsiktige investeringer i aksjer og fondsandeler 9.175 614 Utbetalinger til drift -42.544 -42.974 Betalt skatt -5.600 -6.131 Utbetalte gaver - - A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter -188.380 51.808 Kontantstrøm fra investeringer Investering i varige driftsmidler 316 588 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler - - Langsiktige investeringer i aksjer -29.039 -4.725 Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer 20.053 8.668 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 2.493 2.478 B Netto likviditetsendring investering -6.177 7.009 Kontantstrøm fra finansiering Netto endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 185.000 -33.005 Netto endring av gjeld fra kredittinstitusjoner - - Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir -8.647 -9.406 Netto endring ansvarlige lån 260 - Renteutbetalinger på ansvarlige lån -2.488 -2.416 Emisjon av egenkapitalbevis 30.000 - Utbytte til egenkapitalbeviseierne - - C Netto likviditetsendring finansiering 204.125 -44.827 A + B + C Netto endring likvider i perioden 9.568 13.989 Likviditetsbeholdning 1.1 144.342 130.353 Likviditetsbeholdning 31.12 153.910 144.342 Likvidetsbeholdning spesifisert: Kontanter og fordringer på Noregs Bank 77.291 79.336 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid 75.122 65.006 |
Tall i tusen kroner | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Likviditetsbeholdning | 152.413 | 144.342 |
| Generelle regnskapsprinsipper | 23 | |
|---|---|---|
| Note 1 | 25 | |
| 26 | ||
| Note 3 Kapitaldekning | 31 | |
| 33 | ||
| 34 | ||
| Note 6 | 34 | |
| Note 7 | 37 | |
| 37 | ||
| 37 | ||
| Note 10 Pens | 38 | |
| Note 11 Lønns- | 39 | |
| 39 | ||
| Note 13 Varige | 40 | |
| 40 | ||
| 41 | ||
| 41 | ||
| 42 | ||
| Note 18 | 42 | |
| Note 19 Innskudd fra kunder og gjeld til kredittinstitusjoner. | 42 | |
| Note 20 Gjeld opptatt ved utstedelse av obligasjoner inklusiv ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner | 43 | |
| Note 21 | 43 | |
| Note 22 | 44 | |
| Note 23 | 44 | |
| 45 |
Bankens årsregnskap for 2015 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.
Klæbu Sparebank eier 100 % av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Eksempel på andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter eller svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto.
Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdi vurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløps- og anleggsporteføljens verdi vurderes etter forskjellige regler og hver for seg.
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Banken benytter følgende linære avskrivningssatser:
| | Bygninger | 30 år |
|---|---|---|
Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.
Regnskapsføringen av pensjonkostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.15.
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Klæbu Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko, strategisk- og omdømmerisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2, likviditetsrisiko i note 4 og markedsrisiko i note 6.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Bankens kredittrisiko består hovedsakelige av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje er det pr. 31.12.15 benyttet et nytt risikoklassifiseringssystem, basert på 10 friske risikoklasser og 2 klasser for hhv. misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement. Nytt risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et bedre totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Systemet bygger på en sammensetning av data for kundeadferd (behaviour-modell), samt en modell for innhenting av generisk score.
Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.
| 2015 | Ubenyttede | Ind. | Maks | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | kreditteksp. | |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | |
| Lønnstakere o.l. | 1.352.749 | 176.252 | 37.126 | - | 1.566.127 |
| Utlandet | |||||
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 26.344 | 6.223 | - | - | 32.568 |
| Industriproduksjon | 22.574 | 1.936 | 536 | - | 25.046 |
| Bygg og anlegg | 57.496 | 9.316 | 5.377 | - | 72.189 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 29.162 | 3.645 | 2.845 | - | 35.652 |
| Transport, lagring | 19.527 | 3.201 | 5.440 | - | 28.168 |
| Finans, eiendom, tjenester | 508.359 | 31.147 | 748 | - | 540.255 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 66.039 | 212 | 820 | -187 | 66.884 |
| Sum | 2.082.251 | 231.933 | 52.892 | -187 | 2.366.888 |
| 2014 | Ubenyttede | Ind. | Maks | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | kreditteksp. | |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | - |
| Lønnstakere o.l. | 1.219.359 | 162.102 | 80.073 | - | 1.461.534 |
| Utlandet | - | - | - | - | - |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 19.000 | 4.412 | - | - | 23.412 |
| Industriproduksjon | 23.735 | 1.971 | 5 0 |
- | 25.756 |
| Bygg og anlegg | 74.004 | 11.949 | 8.809 | -1.600 | 93.162 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 26.164 | 6.201 | 2.930 | -310 | 34.985 |
| Transport, lagring | 14.189 | 4.912 | 6.452 | - | 25.553 |
| Finans, eiendom, tjenester | 409.698 | 8.603 | 796 | - | 419.097 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 29.454 | 1.186 | 646 | -187 | 31.099 |
| Sum | 1.815.603 | 201.336 | 99.756 | -2.097 | 2.114.598 |
| Personmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | Ubenyttede | Ind. | ||
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.146.014 | 171.830 | 36.972 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 136.141 | 4.402 | - | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 68.137 | 1 3 |
- | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 2.393 | - | - | - |
| Ikke klassifisert | 6 2 |
8 | 154 | - |
| Totalt | 1.352.748 | 176.252 | 37.126 | - |
| 2014 | Ubenyttede | Ind. | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | ||
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.041.598 | 157.233 | 79.899 | - | |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 123.997 | 4.767 | 174 | - | |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 51.300 | 102 | - | - | |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 2.448 | - | - | - | |
| Ikke klassifisert | 1 6 |
- | - | - | |
| Totalt | 1.219.359 | 162.102 | 80.073 | - |
| 2015 | Ubenyttede | Ind. | ||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 80.201 | 29.441 | 609 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 251.925 | 14.678 | 6.193 | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 384.518 | 3.797 | 5.318 | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 10.333 | 183 | 1.315 | -187 |
| Ikke klassifisert | 2.525 | 7.581 | 2.330 | - |
| Totalt | 729.503 | 55.680 | 15.766 | -187 |
| 2014 | Ubenyttede | Ind. | ||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 256.642 | 28.431 | 13.053 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 214.538 | 9.851 | 3.992 | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 114.999 | 951 | 940 | -310 |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 9.532 | - | 1.607 | -1.787 |
| Ikke klassifisert | 532 | - | 9 1 |
- |
| Totalt | 596.244 | 39.234 | 19.683 | -2.097 |
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 8 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 % av ansvarlig kapital). Disse utlånene står for 18 prosent av bankens utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 25 prosent av bankens utlån.
For å sikre diversifisering er det gitt rammer for eksponering i bransjer og store engasjement.
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt på sektor | Beløp | % | Beløp | % |
| Landbruk | 26.344 | 1,3 % | 19.000 | 1,1 % |
| Industri | 22.574 | 1,1 % | 23.735 | 1,3 % |
| Bygg, anlegg | 57.496 | 2,8 % | 74.004 | 4,1 % |
| Varehandel | 29.162 | 1,4 % | 26.164 | 1,4 % |
| Transport | 19.527 | 0,9 % | 14.189 | 0,8 % |
| Eiendomsdrift etc | 508.359 | 24,5 % | 409.698 | 22,7 % |
| Annen næring | 66.039 | 3,2 % | 29.454 | 1,6 % |
| Sum næring | 729.502 | 35,1 % | 596.244 | 33,0 % |
| Personkunder | 1.352.749 | 65,2 % | 1.219.359 | 67,5 % |
| Brutto utlån | 2.082.251 | 1.815.603 | ||
| Individuelle nedskrivninger | -187 | 0,0 % | -2.097 | -0,1 % |
| Gruppenedskrivninger | -6.092 | -0,3 % | -5.907 | -0,3 % |
| Netto utlån til kunder | 2.075.972 | 100,0 % | 1.807.599 | 100,0 % |
| Utlån formidlet via Eika Boligkreditt (EBK) | 728.829 | 604.285 | ||
| Totale utlån inkl. porteføljen i EBK | 2.804.802 | 2.411.885 |
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 1.190.784 | 57,2 % | 1.012.244 | 55,8 % |
| Klæbu | 635.826 | 30,5 % | 575.243 | 31,7 % |
| Andre | 255.640 | 12,3 % | 228.116 | 12,6 % |
| Brutto utlån | 2.082.250 | 100,0 % | 1.815.603 | 100,0 % |
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12. | Sikkerhet | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | Sum forfalte utlån |
stillelser for forfalte lån |
| Personmarked | 10.708 | - | 1 0 |
- | - | 10.718 | 10.900 |
| Bedriftsmarked | 38.561 | - | - | - | - | 38.561 | 41.090 |
| Sum | 49.269 | - | 1 0 |
- | - | 49.279 | 51.990 |
| Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12. | Sikkerhet | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sum forfalte | stillelser for | ||||||
| 2014 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | utlån | forfalte lån |
| Personmarked | 4.470 | 4 4 |
4 | - | 4.482 | 4.370 | |
| Bedriftsmarked | 19.788 | - | - | - | - | 19.788 | 19.788 |
| Sum | 24.258 | 4 4 |
4 | - | 24.270 | 24.158 |
| Misligholdte lån | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte lån i alt | 10 | 7 | 556 | 1.563 | 177 |
| Individuelle nedskrivninger | - | - | -230 | - | - |
| Netto misligholdte lån i alt | 10 | 7 | 326 | 1.563 | 177 |
| Fordeling av misligholdte lån | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | 1 0 |
7 | 556 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - | - |
| Industriproduksjon | - | - | - |
| Bygg og anlegg | - | - | - |
| Varehandel, hotell/restaurant | - | - | - |
| Sjøfart | - | - | - |
| Transport, lagring | - | - | - |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | - | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | - | - | - |
| Misligholdte lån i alt | 1 0 |
7 | 556 |
| Tapsutsatte lån | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige tapsutsatte lån i alt | 252 | 4.310 | 8.382 | 9.686 | 4.332 |
| Individuelle nedskrivninger | -187 | -1.914 | -3.880 | -4.940 | -4.240 |
| Netto øvrige tapsutsatte lån i alt | 65 | 2.396 | 4.502 | 4.746 | 92 |
| Fordeling av øvrige tapsutsatte lån | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | - | - | - |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - | - |
| Industriproduksjon | - | - | - |
| Bygg og anlegg | 252 | 3.998 | 4.435 |
| Varehandel, hotell/restaurant | - | 312 | 1.936 |
| Sjøfart | - | - | - |
| Transport, lagring | - | - | - |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | - | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | - | - | 2.011 |
| Tapsutsate lån i alt | 252 | 4.310 | 8.382 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 2.097 | 4.110 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuell nedskrivning | - | - |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | - | - |
| Nye individuelle nedskrivninger i perioden | - | - |
| Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | -1.910 | -2.013 |
| Individuelle nedskrivninger 31.12. | 187 | 2.097 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån - fordelt på person/næring | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Personmarked | - | - |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - |
| Industriproduksjon | - | - |
| Bygg og anlegg | - | 1.600 |
| Varehandel, hotell/restaurant | - | 310 |
| Transport, lagring | - | - |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | 187 | 187 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån i alt | 187 | 2.097 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. | 5.907 | 5.735 |
| Periodens nedskrivninger på grupper av utlån | 185 | 172 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. | 6.092 | 5.907 |
| Tapskostnader utlån/garantier | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | -1.910 | -2.013 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier | - | - |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | 185 | 172 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | 581 | 1.933 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er | ||
| foretatt individuelle nedskrivninger | 6 | 1 7 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | - | -248 |
| Periodens tapskostnader | -1.138 | -139 |
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning nå er 11 prosent og til kapitaldekning 14,5 prosent.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Sparebankens fond | 229.811 | 221.237 |
| Innbetalt egenkapitalbevis | 30.000 | - |
| Utjevningsfond | 312 | - |
| Gavefond | 4.595 | 3.275 |
| Sum egenkapital | 264.718 | 224.512 |
| Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse | -2.330 | -4.179 |
| Fradrag for immaterielle eiendeler | - | - |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -10.200 | -4.235 |
| Sum ren kjernekapital | 252.188 | 216.098 |
| Fondsobligasjoner | 29.820 | 49.560 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -8.137 | -17.436 |
| Sum kjernekapital | 273.871 | 248.222 |
| Ansvarlig lånekapital | 20.000 | - |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -7.650 | - |
| Sum tilleggskapital | 12.350 | - |
| Netto ansvarlig kapital | 286.221 | 248.222 |
| 2015 | 2014 | |
| Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt) | ||
| Stater | - | - |
| Lokal regional myndighet | 10.251 | 4 7 |
| Offentlig eide foretak | - | - |
| Institusjoner | 18.776 | 43.037 |
| Foretak | 186.797 | 151.220 |
| Massemarked | - | - |
| Pantsikkerhet eiendom | 948.183 | 807.219 |
| Forfalte engasjementer | 1 4 |
1 1 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 9.502 | 9.617 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.305.464 | 1.151.689 |
|---|---|---|
| Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko | 116.222 | 107.786 |
| Sum beregningsgrunnlag | 1.421.686 | 1.259.475 |
| Kapitaldekning i % | 20,13 % | 19,71 % |
| Kjernekapitaldekning i % | 19,26 % | 19,71 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 17,74 % | 17,16 % |
Obligasjoner med fortrinnsrett 9.502 9.617 Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 15.024 13.001 Andeler i verdipapirfond - 9.106 Egenkapitalposisjoner 60.294 31.834 Øvrige engasjementer 88.702 96.739 CVA-tillegg - - Gruppenedskrivninger -6.092 -5.907 Ansvarlig kapital i andre finansinst. -25.987 -4.235
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.
Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Markedsverdi på bankens deponerte likvide verdipapirer er 96,0 millioner kroner i Norges Bank. Låneverdi for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 90,7 millioner kroner.
Trekkrettigheter og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt trekkrettighet med DNB ASA.
Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 70 %. Innskuddsdekningen utgjør ved årets utgang 79 %.
I likviditetspolicyen er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, fundingforfall m.m. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Banken hadde LCR på 164 prosent per 31.12.2015. Lovkravet var 60 prosent.
Likviditetsindikator 1 (over 1 år) var 107,4 pr. 31.12.2015, mens likviditetsindikator 2 (over 1 måned) var 100,9 på samme tidspunkt.
I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mnd.
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 77.291 | 77.291 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 75.122 | 75.122 |
| Utlån til kunder | 445.879 | 11.070 | 135.134 | 328.011 | 1.155.878 | - | 2.075.972 |
| Obligasjoner/sertifik. | 3.000 | 19.005 | 44.651 | 128.830 | 2.500 | - | 197.986 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 56.819 | 56.819 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 21.991 | 21.991 |
| Sum eiendeler | 448.879 | 30.075 | 179.785 | 456.841 | 1.158.378 | 231.222 | 2.505.180 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | - | - | - | - | - | 277 | 277 |
| Innskudd fra kunder | - | 3.520 | - | - | - | 1.637.239 | 1.640.759 |
| Obligasjonsgjeld | - | - | 75.000 | 454.946 | - | - | 529.946 |
| Ansvarlig lån | - | - | - | - | 20.000 | - | 20.000 |
| Fondsobligasjoner | - | - | - | - | 29.820 | - | 29.820 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 19.660 | 19.660 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 264.718 | 264.718 |
| Sum gjeld og egenkapital | - | 3.520 | 75.000 | 454.946 | 49.820 | 1.921.894 | 2.505.180 |
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Klæbu Sparebanks maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 1 million kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 15 prosent av denne rammen. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 77.291 | 77.291 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 75.122 | 75.122 |
| Utlån til kunder | - | 307.288 | - | 19.237 | 21.676 | 1.727.771 | 2.075.972 |
| Obligasjoner/sertifik. | 40.110 | 157.876 | - | - | - | - | 197.986 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 56.819 | 56.819 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 21.991 | 21.991 |
| Sum eiendeler | 40.110 | 465.164 | - | 19.237 | 21.676 | 1.958.993 | 2.505.180 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | - | - | - | - | - | 277 | 277 |
| Innskudd fra kunder | - | 5.765 | - | - | - | 1.634.994 | 1.640.759 |
| Obligasjonsgjeld | - | 529.946 | - | - | - | - | 529.946 |
| Ansvarlig lån | - | 20.000 | - | - | - | - | 20.000 |
| Fondsobligasjoner | - | 29.820 | - | - | - | - | 29.820 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 18.414 | 18.414 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 265.964 | 265.964 |
| Sum gjeld og egenkapital | - | 585.531 | - | - | - | 1.919.649 | 2.505.180 |
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken benytter rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår.
Strategiske plasseringer i anleggsaksjer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Banken har ikke ansvarlig lån i andre foretak. Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31. desember 2015.
Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Banken har 40,9 millioner kroner i fastrenteutlån med vektet gjennomsnittlig rentebindingstid på 5,5 år. Fastrenteutlån utgjør 2,0 prosent av utlånsmassen. For å nøytralisere deler av renterisikoen som er knyttet til fastrenteutlån har banken kjøpt rentebytteavtaler for 15,0 millioner kroner.
Det er etablert interne retningslinjer for sertifikater og obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, det er bestemt maksimum eksponering pr. utsteder og det skal investeres i likvide obligasjoner. Alle obligasjonene er regulert i forhold til 3 mnd. NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav. Det skal videre kun investeres i obligasjoner med lav til middels kredittrisiko, med hovedvekt på de med lav risiko. Følgelig er mesteparten av bankens obligasjoner enten statsgaranterte eller i finansinstitusjoner.
| Nominell verdi |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi | Markeds verdi |
|
|---|---|---|---|---|
| Utsteds av det offentlige | ||||
| Lokale og regionale myndigheter | ||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | 8.000 | 8.001 | 8.000 | 8.000 |
| Sum utstedt av det offentlige | 8.000 | 8.001 | 8.000 | 8.000 |
| Utstedt av andre | ||||
| Institusjoner | ||||
| Børsnoterte | - | - | - | - |
| Ikke børsnoterte | 86.500 | 87.373 | 86.516 | 86.527 |
| Foretak | ||||
| Børsnoterte | 9.000 | 8.625 | 8.602 | 8.974 |
| Ikke børsnoterte | - | - | - | - |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | ||||
| Børsnoterte | 75.000 | 75.752 | 74.879 | 74.890 |
| Ikke børsnoterte | 20.000 | 20.212 | 19.989 | 19.989 |
| Sum utstedt av andre | 190.500 | 191.962 | 189.986 | 190.380 |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 198.500 | 199.963 | 197.986 | 198.380 |
Den gjennomsnittlige effektive rente på obligasjonsbeholdningen på rapporteringstidspunktet er 2,17 prosent og fremkommer som avkastning i 2015 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.
| Anskaffelses | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omløp | Org.nr | Navn | Antall aksjer | kost | Bokført verdi | verdi | |
| Ikke børsnotert | |||||||
| 937.896.581 Hjelmeland Sparebank | 11.200 | 1.232 | 1.112 | 1.112 | |||
| 937.894.805 Kvinesdal Sparebank | 8.472 | 847 | 771 | 771 | |||
| Sum ikke børsnotert | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 1.883 | |||
| Sum omløpsaksjer | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 1.883 |
| Anlegg | Antall aksjer |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi | Markeds verdi |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Ikke børsnotert | |||||
| 979.319.568 Eika Gruppen AS | 128.687 | 5.988 | 5.988 | 16.124 | |
| SDC AF 1993 H. A | 882 | 363 | 363 | 412 | |
| 986.918.930 Kredittforeningen for Sparebanker | 920 | 948 | 948 | 948 | |
| 988.701.300 Aberdeen Eiendom | 103.011 | 1.100 | 159 | 1.100 | |
| 885.621.252 Eika Boligkreditt | 8.562.213 | 35.852 | 35.852 | 37.130 | |
| 916.148.690 Spama AS | 5 0 |
5 | 5 | 5 | |
| 979.391.285 Eiendomskreditt | 23.514 | 2.405 | 2.405 | 2.370 | |
| 987.069.988 Sørborgen Kunstg | 330 | 3 3 |
3 3 |
3 3 |
|
| Conoptica AS | 1.488 | 112 | 112 | 112 | |
| 988.106.836 Klæbu Næringshag | 250 | 2 5 |
2 5 |
2 5 |
|
| 980.737.071 NorProAS | 2.862 | 7 | 7 | - | |
| Visa-C | 332 | 149 | 149 | - | |
| Visa-A | 142 | 6 4 |
6 4 |
9 7 |
|
| 990.029.032 North Bridge Pro | 8.083 | 464 | 464 | - | |
| BANKID Norge AS | 6 5 |
103 | 103 | - | |
| German Porperty AS | 97.375 | 1.025 | 1.025 | - | |
| 992.073.861 North Bridge | 8.083 | 391 | 323 | - | |
| Sum ikke børsnoterte | 8.938.287 | 49.034 | 48.024 | 58.356 | |
| Sum anleggsaksjer | 8.938.287 | 49.034 | 48.024 | 58.356 |
| Endringer i 2015 | Anleggsaksjer |
|---|---|
| Inngående balanse | 38.826 |
| Tilgang 2015 | 9.198 |
| Avgang 2015 | - |
| Reversering av nedskriving | - |
| Utgående balanse | 48.024 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Netto gevinst/-tap obligasjoner | -1.923 | -95 |
| Netto gevinst/-tap aksjer og andeler | 206 | 64 |
| Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta | 331 | 241 |
| Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | -1.387 | 209 |
Beløp på kontrakt tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen, og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Rentebytteavtalen medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Det foreligger ingen avtaler om motregning av rentebytteavtaler.
| Nominelt beløp Markedsverdi | |||
|---|---|---|---|
| Sikringsportefølje/Instrument | Løpetid | 2015 | 2015 |
| Renteswap avtaler for sikring av utlån til kunder | 2007-2017 | 15.000 | -1.008 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Ansvarlig lånekapital | 2.474 | 2.410 |
| Sum renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 2.474 | 2.410 |
Betingelsene til den ansvarlige kapitalen per 31.12.15 er spesifisert i note 20.
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person.
Innbetaling til Bankenes sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. I tillegg benyttes kjernekapitaldekning ved foregående årsskifte.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Avgift til Bankenes sikringsfond | 1.138 | 1.077 |
| Sum Bankenes sikringsfond | 1.138 | 1.077 |
| Provisjonsinntekter | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Formidlingsprovisjon | 5.194 | 6.288 |
| Garantiprovisjon | 389 | 618 |
| Betalingsformidling | 5.307 | 5.443 |
| Verdipapirforvaltning og -omsetning | 1.522 | 767 |
| Provisjon ved produktsalg Eika | 4.119 | 3.746 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 966 | 1.251 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 17.497 | 18.113 |
| Provisjonskostnader | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Transaksjonsavgifter og lignende | 1.834 | 1.959 |
| Betalingsformidling, interbankgebyrer | 131 | 147 |
| Andre provisjonskostnader | 204 | 386 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester | 2.169 | 2.492 |
Per 01.12.14 endret banken pensjonsordning til innskuddsbasert pensjon. Samtlige av bankens ansatte er på ny ordning, med unntak av en langtidssykemeldt som er på den ytelsesbaserte pensjonsordningen. I 2015 har det vært 1 person på AFP.
På grunn av kravet til sammenligningstall for fjoråret vises pensjonsnoten for 2014 som inkluderer gammel pensjonsordning og overgangseffekt til ny ordning.
Forpliktelser knyttet til avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Ordningen innebærer at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Banken skal dekke hele pensjonen frem til pensjonisten fyller 64 år. Deretter gis det et statlig tilskudd som utgjør 40 prosent av folketrygddelen av pensjonen. Basert på historikk og intern kartlegging, har banken vurdert uttakshyppigheten av AFP til mellom 0 og 8 prosent.
Banken deltar også i en AFP-ordningen som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Økonomiske forutsetninger | ||
| Diskonteringsrente | 2,30 % | |
| Forventet avkastning | 3,20 % | |
| Lønnsregulering | 2,75 % | |
| Regulering av løpende pensjon | 2,50 % | |
| Regulering av oppsatt pensjon | 0,00 % | |
| Prosentvis utnytting av AFP ordningem | 0,00 % | |
| Arbeidsgiveravgift-sats | 14,10 % | |
| Kollektiv pensjonsforsikring (sikret ordning) | ||
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | - | 6.004 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | - | 9.223 |
| Påløpt pensjonsforpliktelse eksl. aga | - | 3.219 |
| Arbeidsgiveravgift | - | 454 |
| Virkelig verdi premie- og reservefond | 3.192 | - |
| Netto pensjonsforpliktelse (-underfinansiering/ +overfinansiering) | 3.192 | 3.673 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | - | 2.050 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse/midler inkl arbeidsgiveravgift | 3.192 | 5.723 |
| Avtalefestet førtidspensjon (AFP, usikret) | ||
|---|---|---|
| Nåverdien av påløpte pensjonsplikter | 160 | 160 |
| Arbeidsgiveravgift | 2 3 |
2 3 |
| Netto pensjonsforpliktelse ('underfinansiering/ +overfinansiering) | -183 | -183 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | -189 | -189 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. aga | -372 | -372 |
| Totale pensjonsmidler i balansen | 2.820 | 5.351 |
| Årets pensjonskostand | ||
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | - | 1.416 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | - | 691 |
| Avkastning på pensjonsmidler (fratrukket adm. kostnader) | - | -555 |
| Resultatført aktuarielt tap/gevinst | - | 190 |
| Resultatført aktuarielt tap/ (gevinst) v\overgang til innskudd | - | 7.194 |
| Resultatført planendringseffekt/ overgang til innskudd etc. | -1.618 | -8.933 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | - | 219 |
| Premie til AFP ordningen | 289 | 203 |
| Premie OTP - innskuddspensjon | 1.576 | 307 |
| Netto pensjonskostnad | 247 | 732 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Lønn til ansatte | 17.070 | 15.274 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 377 | 383 |
| Pensjoner | 247 | 732 |
| Arbeidsgiveravgift | 2.615 | 2.637 |
| Kurs, velferd, øvrige personalutgifter | 466 | 432 |
| EDB-kostnader | 4.649 | 4.081 |
| Ekstern databehandling | 4.978 | 4.348 |
| Markedsføring | 1.758 | 2.054 |
| Reiser, opplæring etc | 990 | 1.024 |
| Rekvisita | 485 | 398 |
| Telefon, porto | 729 | 601 |
| Sum lønn og generelle administrasjonskostnader | 34.364 | 31.964 |
| Antall årsverk pr 31.12. | 24,0 | 22,4 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i året | 23,6 | 21,2 |
| Lønn og | Pensjons- | Annen godt | |||
|---|---|---|---|---|---|
| honorarer | ordning | gjørelse | Sum | Lån | |
| Ledende ansatte | |||||
| Bjørn Riise, banksjef | 1.333 | 195 | 4 6 |
1.574 | 1.802 |
| Turi Johnsen, salgssjef | 733 | 8 7 |
3 9 |
859 | 2.204 |
| Erling Legran, leder drift/stab | 937 | 144 | 3 6 |
1.117 | 2.266 |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.193 | 158 | 3 9 |
1.390 | 4.900 |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 896 | 131 | 3 5 |
1.062 | 1.434 |
| Sum ledende ansatte | 5.092 | 715 | 195 | 6.002 | 12.606 |
| Styre | |||||
| Bente Haugrønning, styrets leder | 6 5 |
- | - | 6 5 |
3.482 |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 3 7 |
- | - | 3 7 |
2.325 |
| Øvrige styremedlemmer | 135 | - | - | 135 | 3.917 |
| Sum styre | 237 | - | - | 237 | 9.724 |
| Kontrollkomite | |||||
| Medlemmer og varamedlemmer | 2 2 |
- | - | 2 2 |
1.860 |
| Sum kontrollkomite | 2 2 |
- | - | 2 2 |
1.860 |
| Forstanderskap | |||||
| Medlemmer og varamedlemmer | 6 0 |
- | - | 6 0 |
13.590 |
| Sum forstanderskap | 6 0 |
- | - | 6 0 |
13.590 |
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2015 utgjorde 454.753 kroner. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
| Bygninger | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris 01.01.2015 | 24.698 | 16.064 | 1.293 | 374 | 42.429 |
| Tilgang | - | 316 | - | - | 316 |
| Avgang | - | - | - | - | - |
| Kostpris 31.12.2015 | 24.698 | 16.380 | 1.293 | 374 | 42.745 |
| Akkumulerte avskrivinger 01.01.2015 | 14.863 | 14.861 | - | - | 29.724 |
| Tilbakeførte avskrivninger på | |||||
| utrangerte driftsmidler | - | - | - | - | - |
| Ordinære avskrivinger | 1.073 | 340 | - | - | 1.413 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2015 | 15.935 | 15.201 | - | - | 31.136 |
| Bokført verdi 31.12.2015 | 8.763 | 1.179 | 1.293 | 374 | 11.608 |
| Avskrivningstid | 30 år | 3-10 år |
| Fast eiendom | Eiendomstype | Areal m² | Herav utleid areale m² |
Balanseført verdi 31.12 |
|---|---|---|---|---|
| Kontorlokale | 2.058 | 660 | 8.763 | |
| Sum | 8.763 | |||
| Leid | ||||
| Leie av kontorlokale | Eiendomstype | Utløper | areal | Leiekostnad |
Sum 1.000
Kontorlokale 30.10.2016 287 1.000
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Andre driftskostnader | ||
| Honorar ekstern revisor | 662 | 531 |
| Fremmede tjenester | 5 3 |
4 6 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 1.272 | 1.008 |
| Leie av lokaler | 1.242 | 1.267 |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 159 | 185 |
| Forsikringer | 525 | 135 |
| Andre driftskostnader | 6.290 | 5.763 |
| Sum andre driftskostnader | 10.203 | 8.935 |
| Spesifikasjon av revisjonshonorar: | ||
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 515 | 452 |
| Attestasjon | - | - |
| Skatterådgivning | - | - |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 147 | 7 9 |
| Sum revisjonshonorar inkl. mva | 662 | 531 |
| 2015 | 2014 | ||
|---|---|---|---|
| Beregning av betalbar skatt | |||
| Resultat før skattekostnad | 17.600 | 21.475 | |
| Permanente forskjeller | -4.493 | -3.321 | |
| Endring midlertidige forskjeller | 4.791 | -2.716 | |
| Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt | 17.898 | 15.438 | |
| Betalbar skatt på årets resultat, 27% | 4.833 | 4.168 | |
| Skattekostnad | 2015 | 2014 | |
| Betalbar inntektsskatt for året | 4.833 | 4.168 | |
| Endring utsatt skatt | -1.143 | 733 | |
| Skatt på pensjon ført mot egenkapital | 554 | - | |
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | -130 | - | |
| Formuesskatt | 358 | 698 | |
| Sum skattekostnad | 4.472 | 5.599 | |
| 25,4 % | 26,1 % | ||
| Betalbar skatt fremkommer som følger: | |||
| Formuesskatt | 358 | 698 | |
| Inntektsskatt | 4.833 | 4.168 | |
| Sum betalbar skatt | 5.191 | 4.866 | |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | Endring | 2015 | 2014 |
| Anleggsmidler | -579 | -8.255 | -7.676 |
| Obligasjoner og sertfikater | -1.712 | -1.978 | -266 |
| Gevinst og tapskonto | 3 4 |
-132 | -166 |
| Pensjonsmidler | -2.532 | 2.820 | 5.352 |
| Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- | 10.302 | 7.546 | -2.756 |
| Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) | 2.631 | 1.887 | -744 |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2015 | ||
| 27% skatt av resultat før skatt | 4.752 | ||
| 27% skatt av permanente forskjeller | -1.213 | ||
| 27 % av endring midlertidige forskjeller | 1.294 | ||
| 0,15 % formueskatt | 358 | ||
| Skatt på pensjon ført mot egenkapital | 554 | ||
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | -130 | ||
| Endring utsatt skatt | -1.143 | ||
| Skattekostnad i henhold til resultatregnskap | 4.472 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kontanter i norske kroner | 19.706 | 16.210 |
| Kontanter i utenlandske valutasorter | 524 | 495 |
| Innskudd i Norges Bank | 57.061 | 62.631 |
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 77.291 | 79.336 |
Banken har ingen overtatte eiendeler pr. 31.12.2015, heller ikke pr. 31.12.2014.
| Kontor- | Selskaps- | Antall | Eier/stemme | Total EK | Resultat | Bokført | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskapets navn | kommune | kapital | aksjer | andel | 2015 | 2015 | Verdi |
| Agdenes Fyr AS | Klæbu | 200.000 | 2.000 | 100 % | 1.809 | -564 | 6.912 |
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2015 er lånet på 8,0 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra kunder | Beløp | % | Beløp | % |
| Offentlig forvaltning | 133 | 0,0 % | 155 | 0,0 % |
| Lønnstakere og lignende | 1.085.906 | 66,2 % | 1.019.395 | 64,4 % |
| Utlandet | - | - | - | - |
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 36.312 | 2,2 % | 37.657 | 2,4 % |
| Industriproduksjon | 18.314 | 1,1 % | 20.227 | 1,3 % |
| Bygg og anlegg | 61.574 | 3,8 % | 78.880 | 5,0 % |
| Varehandel, hotell/restaurant | 24.991 | 1,5 % | 29.826 | 1,9 % |
| Transport, lagring | 30.226 | 1,8 % | 35.738 | 2,3 % |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 209.474 | 12,8 % | 218.295 | 13,8 % |
| Sosial og privat tjenesteyting | 173.828 | 10,6 % | 142.537 | 9,0 % |
| Sum innskudd | 1.640.759 | 100,0 % | 1.582.710 | 100,0 % |
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 825.909 | 50,3 % | 822.178 | 51,9 % |
| Klæbu | 651.734 | 39,7 % | 617.011 | 39,0 % |
| Andre | 163.116 | 9,9 % | 143.521 | 9,1 % |
| Sum innskudd | 1.640.759 | 100,0 % | 1.582.710 | 100,0 % |
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Beløp | % | Beløp | % | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | ||||
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 277 | 277 | ||
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | - | - | ||
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 277 | 1,00 % | 277 | 3,02 % |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | ||||
| Uten avtalt løpetid | 1.207.746 | 1.176.437 | ||
| Med avtalt løpetid | 433.013 | 406.273 | ||
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1.640.759 | 1,39 % | 1.582.710 | 2,15 % |
Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
| Utestående pr 31.12.2015 | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | Hovedstol | Amortisering | Tilbakekjøp | Nominell rente | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | ||||||||
| Obligasjonslån | ||||||||
| NO0010679772 | 23.05.2013 | 23.05.2016 | 75.000 | 75.000 | - | - | 2,07 % | |
| NO0010699580 | 18.12.2013 | 20.03.2017 | 100.000 | 100.000 | - | - | 2,00 % | |
| NO0010751738 | 10.11.2015 | 10.11.2017 | 50.000 | 50.000 | - | - | 2,12 % | |
| NO0010744345 | 02.09.2015 | 02.02.2018 | 90.000 | 90.000 | - | - | 1,75 % | |
| NO0010686652 | 26.08.2013 | 24.08.2018 | 75.000 | 75.000 | - | -20.000 | 2,25 % | |
| NO0010724669 | 25.11.2014 | 25.11.2019 | 85.000 | 85.000 | - | - | 2,03 % | |
| NO0010737273 | 02.06.2015 | 02.06.2020 | 75.000 | 75.000 | - | - | 1,96 % | |
| -50 | -4 | |||||||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 550.000 | 550.000 | -50 | -20.004 | ||||
| Fondsobligasjon | ||||||||
| NO0010699945 | 27.12.2013 | 28.12.2099 | 30.000 | 30.000 | -180 | - | 5,45 % | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av fondsobligasjon | 30.000 | 30.000 | -180 | - | ||||
| Ansvarlig lån | ||||||||
| NO0010754237 | 16.12.2015 | 16.12.2025 | 20.000 | 20.000 | - | - | 4,30 % | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lån | 20.000 | 20.000 | - | - |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Bankremisser | 187 | 1.039 |
| Annen gjeld ellers | 868 | 693 |
| Skyldige offentlige avgifter | 412 | 172 |
| Betalingsformidling | 3.667 | 3.905 |
| Betalbar skatt | 5.190 | 5.063 |
| Skattetrekk-trygder | 168 | 1.798 |
| Avsatt utbytte | 1.246 | - |
| Leverandørgjeld | 2.933 | - |
| Sum annen gjeld | 14.671 | 12.670 |
| Sparebankens fond |
Gave- fond |
Innskutt egenkapital |
Utjevnings- fond |
Sum egenkapital |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.2015 | 221.237 | 3.275 | - | - | 224.512 |
| Egenkapitalbevis | - | - | 30.000 | - | 30.000 |
| Utbetalte gaver | - | -180 | - | - | -180 |
| Postering mot egenkapital 01.01.2015 ved overgang til IAS 19 | -1.497 | - | - | - | -1.497 |
| Overført til utjevningsfond | - | - | - | 312 | 312 |
| Årsoppgjørsdisposisjoner | 10.071 | 1.500 | - | - | 11.571 |
| Egenkapital 31.12.2015 | 229.811 | 4.595 | 30.000 | 312 | 264.718 |
| 2015 | 2014 | ||||
| Overført til Sparebankens fond | 10.071 | 15.600 | |||
| Sum | 10.071 | 15.600 |
For regnskapsår som starter 1. januar 2015 innføres etter årsregnskapsforskriften en overgang til IAS 19 for innregning og måling av pensjonskostnader. Egenkapitalen (Sparebankens fond) er nedjustert med ikke resultatførte estimatavvik netto etter utsatt skatt på 1,5 millioner kroner.
Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 prosent av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.15 lån for 730 millioner kroner hos EBK.
Garantiavtalen mot EBK er endret i løpet av 2015. Bankens risiko for tap på lån formidlet til EBK er nå lavere, og garantiforpliktelsen derfor også lavere, sammenlignet med avtalen som gjaldt pr. 31.12.2014.
Garantibeløpet overfor EBK består av:
Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærme være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2015 var likviditetsforpliktelsen til EBK 0 millioner kroner.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Garantiansvar | ||
| Betalingsgarantier | 9.890 | 9.213 |
| Kontraktsgarantier | 6.180 | 10.794 |
| Andre garantier | - | - |
| Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 16.070 | 20.007 |
| Garanti ovenfor Eika Boligkreditt | 36.822 | 79.749 |
| Sum garantiansvar | 52.892 | 99.756 |
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 8.833 | 16,7 % | 12.052 | 12,1 % |
| Klæbu | 43.087 | 81,5 % | 87.211 | 87,4 % |
| Andre | 972 | 1,8 % | 493 | 0,5 % |
| Sum garantier | 52.892 | 100,0 % | 99.756 | 100,0 % |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Garantier til Eika Boligkreditt AS | ||
| Total andel av garantiramme | - | 6.043 |
| Saksgaranti | 29.534 | 35.962 |
| Tapsgaranti | 7.288 | 37.744 |
| Samlet garantiansvar ovenfor Eika Boligkreditt AS | 36.822 | 79.749 |
Alle lån i EBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset.
Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 7 millioner kroner.
Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål.
| 20 største egenkapitalbeviseiere | Antall | Eierandel |
|---|---|---|
| A. R. Holding AS | 21.900 | 7,3 % |
| Forset Grus AS | 21.900 | 7,3 % |
| Knut Ulseth | 21.900 | 7,3 % |
| Pento Holding AS | 21.900 | 7,3 % |
| Berit Wullum | 14.900 | 5,0 % |
| Per Wullum | 14.900 | 5,0 % |
| J. S. Holding AS | 14.800 | 4,9 % |
| Ole Dragsten Invest AS | 14.200 | 4,7 % |
| Lars Høyem | 7.400 | 2,5 % |
| Office ADB AS | 7.400 | 2,5 % |
| Skybird AS | 7.400 | 2,5 % |
| Terje Eggan | 7.400 | 2,5 % |
| Ingeniørfirmaet Roffu AS | 6.300 | 2,1 % |
| Arne Evald Johansen | 6.000 | 2,0 % |
| Anne Elisabeth Rathe | 3.800 | 1,3 % |
| Edgar Brøttemsmo | 3.800 | 1,3 % |
| Hans Christian Steen | 3.800 | 1,3 % |
| Jan Egil Tillereggen | 3.800 | 1,3 % |
| Odd Erik Resell | 3.800 | 1,3 % |
| Tommy Wedø | 3.600 | 1,2 % |
| Sum 20 største eiere | 210.900 | 70,6 % |
| Øvrige | 89.100 | 29,4 % |
| Sum totalt | 300.000 | 100,0 % |
| Egenkapitalbevis ledende ansatte og styrende organer inkludert nærstående | Antall |
|---|---|
| Ledende ansatte | |
| Bjørn Riise, banksjef | 500 |
| Turi Johnsen, salgssjef | 500 |
| Erling Legran, leder drift/stab | 200 |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 800 |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 500 |
| Sum ledende ansatte | 2.500 |
| Styre inkludert nærstående | |
| Bente Haugrønning, leder | 200 |
| Leif Lihaug, nestleder | 800 |
| Trine Foosnæs | - |
| Egil Grendstad | 500 |
| Torill Eidhammer Sjøbakk | 1.200 |
| Vibeke Toini Bøgseth, ansatterepresentant | - |
| Sum styre | 2.700 |
| Kontrollkomite inkludert nærstående | |
| Maria B. Tanemsmo, leder | - |
| Harald Sigstadstø | - |
| Kirsti Tømmervold | - |
| Sum kontrollkomite | - |
| Forstanderskap inkludert nærstående | |
| Marit Sjøbakk, leder Finn Harald Bye, nestleder |
- |
| Bjørn Erik Paasche | 500 100 |
| Ingunn Storsve | - |
| Leif Reidar Solem | - |
| Claus A. Brøttem | 1.000 |
| Marit Vikestad Aarø | - |
| Gunn Kristin Forseth | - |
| Tom Arne Tranvik | - |
| Harald Sigstadstø | - |
| Sverre Lillemo | - |
| Kirsti Tømmervold | - |
| Bjørn Wiggen | 1.000 |
| Erling Legran | 200 |
| Turi G. Johnsen | 500 |
| Anita Dahlum | 500 |
| Grethe Naalsund | 1.600 |
| Per Løvaas | 30.000 |
| Ole Arild Haugum | 30.000 |
| Berit Wullum | 29.800 |
| Sum forstanderskap | 95.200 |
| --------- | ||||
|---|---|---|---|---|
| Philo AS, a Norwegian Innted let my company and member firm of the KPMG retwork of independent peribat Tems affiliated with KPMG International Codewative ("KPMG trasnational"), a Swisk erSty. Jursa nyikerin lavisorer - mediammer av Den notske Revisorionshing: |
Driver 4415 Anarysal Bargan Bode Elverom Firmanes |
Bainette Harrist Haugesund Kennyk: Kestavsard Larvk Mt - Rans |
Molde Morwill Sandrassager Stavenbar Sepad Straume Ткалэме |
Trondheim Tunisat Temberg Alesund |
Kontrollkomiteen har ført tilsyn jfr. sparebankloven, rettet mot at bankens virksomhet er drevet i samsvar med sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter, særlig nevnes tilsyn med bankens fokus på internkontroll som skal sikre overholdelse av regelverket kontrollkomiteen har særskilt og i forkant gjennomgått alle lån/sikkerhetsstillelser til ansatte/tillitsvalgte/nærstående, slik disse er forelagt Kontrollkomiteens leder.
Kontrollkomiteen får løpende tilsendt alle styredokumenter, og har for øvrig foretatt de undersøkelser som kontrollkomiteen har vurdert nødvendig.
Banksjef deltar i Kontrollkomiteens møter, og gir redegjørelser og udypninger i de tema som tas opp. Risk Manager har også deltatt med gjennomgang av kvartalsvise risikoanalyser og med orientering om arbeidet med risiko og internkontroll i banken. Kontrollkomiteen har et godt inntrykk av bankens drift, internkontroll og risikohåndtering. Kontrollkomiteen har gjennomgått styrets beretning for 2015, resultatregnskap og balanse, uten at dette har gitt grunnlag for merknader fra Kontrollkomiteen.
Kontrollkomiteen vil anbefale at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for 2015.
Klæbu, 16. februar 2016
Maria B. Tanemsmo Harald Sigstadstø Kirsti Tømmervold
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.