Annual Report • Apr 27, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
For norsk økonomi var 2015 eit overgangsår. Frå oljerikdom til omstilling. Eit år der fallet i oljeprisen, som starta hausten 2014, auka i styrke mot slutten av 2015.
Av viktige hendingar i 2015 kan nemnast:
Banken bokførte låge tap i 2015, og kan syna til eit godt resultat i 2015.
Finansnæringa er ei moderne og framtidsretta næring. Næringa kan visa til stor grad av effektivitetsauke samanlikna med andre næringar, mellom anna ved bruk av ny teknologi.
Indre Sogn Sparebank er ei lokal kompetansebedrift, og banken konkurrerer om dei beste medarbeidarane.
Banken ynskjer å vera ein attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass som evnar å halda på, utvikla, og tiltrekka seg kompetente medarbeidarar.
Utbytepolitikken til banken er uendra, og eigenkapitalbeviseigarane til banken får utbetalt utbyte. Framlegg til utbyte er det største på åtte år. Denne utbetalinga av utbyte er i tråd med banken sin utbytepolitikk, som mellom anna har som mål å gi eigenkapitalbeviseigarane god avkasting over tid.
Av årsmeldinga og rekneskapet til styret, går det fram at 2015 har vore eit aktivt år med mange utfordringar.
Dei store utfordringane i 2016 vert å oppretthalda akseptable marginar, halda kostnadene nede, auka forretningsvolumet, og syta for at banken har ei solid finansstyring.
Eg ser fram til eit godt arbeidsår i 2016.
Lærdal Sparebank, skipa i 1860, Årdal Sparebank, skipa i 1906, og Borgund Sparebank skipa i 1915, vart samde om å fusjonera i 1971. Som ei følgje av dette, vart Indre Sogn Sparebank etablert i 1972.
Indre Sogn Sparebank har kontor i Øvre Årdal, Lærdal, Sogndal og Bergen. Hovudkontoret er lokalisert på Årdalstangen.
Banken har dotterselskapet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, og i samband med dette har banken etablert eigedomsmekling i Øvre Årdal og Sogndal under merkenamnet Aktiv Sogndal og Aktiv Årdal.
Indre Sogn Sparebank er i dag den største finansielle aktøren i Indre Sogn.
Kommunane i Indre Sogn er banken sitt primærområde og viktigaste marknadsområde. I Bergen yter banken hovudsakleg lån til personkundemarknaden.
Banken har kjerneområdet sitt i personkundemarknaden, men skal òg vera ein bank for små og mellomstore bedrifter og offentleg sektor i Indre Sogn. Banken har mange personkundar utanfor primærområdet. Desse kundane er viktige for vekst og utvikling av banken. Dei aller fleste av låna til personkundane i banken har pant i bustadar.
I tillegg til utlån på eiga bok, har banken formidla 624 lån til personkundar gjennom Eika Boligkreditt AS til finansiering av bustadar på til saman NOK 983,10 mill., ein auke på NOK 52,3 mill. i høve til same periode i fjor.
Over 83,2 % av utlåna som er ytt på eiga bok og via Eika Boligkreditt AS, er no til personkundar.
Styret har i 2015 utarbeida ny visjon og strategiske mål for banken som gjeld frå 01.01.2016.
Indre Sogn Sparebank – ekte lokalbank ved di side.
Banken sin forretningsidè støttar opp om denne visjonen ved å tilby produkt og rådgjevingstenester tilpassa kundane sine behov til konkurransedyktige vilkår. Gjennom
verdiskapinga vår skal me utvisa eit samfunnsengasjement som vert opplevd som meirverdi for kundane våre, og medverkar til å gjera oss til eit naturleg val som banksamarbeid.
Indre Sogn Sparebank skal ha ei kapitaldekning på minst 18,5 %, og rein kjernekapital skal vera minst 15,5 % pr. 31.12.2016.
Indre Sogn Sparebank sin eigenkapitalrentabilitet før skatt bør minst vera 8,5 % over risikofri rente.
Det er eit mål at kostnadene i Indre Sogn Sparebank, målt opp mot inntekter, ikkje skal vera høgare enn 60 %.
Personalpolitikken for Indre Sogn Sparebank sine medarbeidarar skal føra til ei effektiv organisering, trivsel, kompetanseheving og salsorientering.
Resultatet i Indre Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen.
Banken nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken. Indre Sogn Sparebank har som mål at 50 % av resultatet etter eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert lagt til utjamningsfondet. Kvart år vurderer styret og generalforsamlinga behov for overføring til gåvefondet.
I vurderinga av utdeling av årsoverskotet til utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapitalbeviseigarane sin del av samla eigenkapital, eigarbrøken, bør haldast stabil.
Indre Sogn Sparebank ynskjer å vera ein lokal styrt bank. Som ein reiskap i dette arbeidet,
ynskjer banken å vidareutvikla medlemskapen i Eika Gruppen AS. I tillegg vil banken utvida samarbeidet med dei sjølvstendige sparebankane i distriktet.
Verksemda til Indre Sogn Sparebank er særmerkt av å vera ein lokalbank for kommunane i Indre Sogn. Nærleik til kunden, rask sakshandsaming, effektive avgjerder, og god lokalkunnskap kjenneteiknar banken. Saman med fagleg kompetanse skal dette gjera verksemda effektiv, konkurransedyktig og fleksibel.
Indre Sogn Sparebank er forvaltar av midlane til kundane i banken og skal framstå som ein ærleg, solid og truverdig samarbeidspartnar overfor kundar og andre forretningssamband. Som bank er me avhengig av tillit frå omverda. Kundar, offentlege styresmakter og andre finansinstitusjonar må til alle tider ha tillit til banken sin profesjonalitet og integritet. Det inneber eit krav om at den einskilde tilsette og tillitsvalde har ei plikt til å opptre og handla etisk forsvarleg.
Største finansielle aktør i Indre Sogn Indre Sogn Sparebank er totalleverandør av tenester innan områda finansiering, innskot, plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgjeving, formuesforvaltning, forsikring og eigedomsmekling.
Gjennom dei fire produktselskapa i Eika Gruppen AS, får banken levert produkt og tenester. Eika Forsikring er mellom dei største forsikringsselskapa i Noreg, og leverer dei fleste produkta innan skade- og personforsikring. Eika Kredittbank leverer kortprodukt- og finansieringsløysingar som leasing og salspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Aktiv Eiendomsmegling er ei
| Resultat etter skatt | |||
|---|---|---|---|
Resultat etter skatt 1 Eigenkapitalrentabilitet = (Eigenkapital pr. 01.01 + eigenkapital pr. 31.12)/2
6
landsdekkande eigedomsmeklarkjede som har kontor i Øvre Årdal og Sogndal. Eika Boligkreditt AS er direkte eigd av aksjonærane i Eika Gruppen AS, og er ein del av Eika Alliansen. Selskapet har ein forvaltningskapital
på omlag 89 milliardar, og er med sin tilgang til den internasjonale marknaden for Obligasjonar med fortrinnsrett (OMF), ei viktig finansieringskjelde for bustadlånsportefølja til banken.
Indre Sogn Sparebank var ein av initiativtakarane til Eika Gruppen AS, som er eigd av 74 norske sparebankar og OBOS.
Det strategiske fundamentet til Eika Gruppen AS er å styrka lokalbankane. Bankane i Eika Gruppen AS er ein av dei største finansgrupperingane i Noreg. Eika Gruppen har i dag ein samla forvaltningskapital på meir enn 300 milliardar kroner (inkludert Eika Boligkreditt AS) og ein million kundar.
Lokalbankane, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS er til saman Eika Alliansen. Lokalbankane i Eika Alliansen har ein sterk, lokal posisjon med nærleik til kundane sine. Kundane i Eika Alliansen er mellom dei mest tilfredse i landet, både i personmarknaden og i bedriftsmarknaden. Med 190 bankkontor i 120 kommunar er lokalbankane ein viktig aktør i norsk finansnæring, og bidreg til næringslivet si verdiskaping i mange norske lokalsamfunn.
Dei viktigaste kundegruppene til lokalbankane er personkundar og det lokale næringslivet. Eika Gruppen AS styrkar lokalbankane ved å utvikla og levera konkurransedyktige tenester og produkt, som dekkar lokalbankane og lokalbank-kundane sine behov. I ein stadig meir digitalisert kvardag ynskjer kundane tilgang til endå fleire digitale tenester. Ein aukande del tenester flyttar seg difor frå fysiske lokale til digitale plattformar. Eika Gruppen AS har eit profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø som investerer store ressursar i utvikling av nye, digitale løysingar. Løysingar som ivaretek lokalbanken sin nærleik til, og omsorg for kunden – der kunden er.
Styret ser samarbeidet som særs viktig for utviklinga til Indre Sogn Sparebank. Ei vidare tilknyting til Eika Gruppen AS, er etter styret si meining, eit viktig strategisk val.
Utviklinga i ekspedisjonsnettet til banken har vore stor dei siste åra. Fleire kundar tek i bruk moderne it-teknologi som nettbank, mobilbank, bedriftsterminalar og bedriftsnettbank. Nettbanken har vakse i fleire år. I 2014 kom mykje av veksten innanfor betalingsformidling i digitale flater. Den digitale
utviklinga i næringa er blitt forsterka i 2015. Desse automatiske og sjølvbetjente tenestene tek over ein større del av betalingsformidlinga. Manuelle tenester går kraftig ned. Som ei følgje har banken lagt ned all kontanthandtering, som er erstatta med resirkuleringsautomatar ved alle kontor.
| i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | |
| Forvaltningskapital | 3 300 804 | 3 538 531 | 3 467 369 | 3 339 243 | 3 313 402 |
| Inntekter | 77 887 | 89 232 | 82 733 | 90 808 | 60 220 |
| Kostnader | 55 384 | 57 179 | 52 923 | 47 879 | 46 760 |
| Tap på utlån | 919 | 4 327 | 9 258 | 5 056 | 3 389 |
| Resultat etter skatt | 17 603 | 22 546 | 15 621 | 31 266 | 7 447 |
| Totalresultat | 26 183 | 27 281 | 26 076 | 17 771 | 8 689 |
| Brutto utlån | 2 605 531 | 2 647 534 | 2 824 147 | 2 848 279 | 2 802 896 |
| Eika Boligkreditt AS | 983 106 | 930 809 | 683 576 | 492 438 | 363 395 |
| Total utlån | 3 588 637 | 3 578 343 | 3 507 723 | 3 340 717 | 3 166 291 |
| Innskot frå kundar | 2 395 250 | 2 402 901 | 2 131 209 | 2 071 471 | 1 969 222 |
| Gjennomsnittleg | |||||
| forvaltningskapital | 3 412 599 | 3 493 638 | 3 412 393 | 3 364 768 | 3 369 289 |
| Rentenetto | 50.740 | 56.395 | 58.763 | 55.118 | 46.961 |
| Kostnadsprosent | 69,91% | 68,62% | 65,42% | 53.47% | 75,10% |
| Eigenkapitalandel | 9,20% | 7,90% | 7,40% | 6,50% | 6,10% |
| Eigenkapitalrentabilitet | 6,03% | 8,42% | 6,41% | 13.92% | 4,08% |
| Kapitaldekning | 16,97% | 15,98% | 18,50% | 17.50% | 16,98% |
| Kjernekapital | 15,72% | 14,37% | 18,50% | 17.50% | 16,98% |
| Rein kjernekapital | 15,04% | 13,73% | 11,28% | 10.34% | 9,70% |
| Utbyte på | |||||
| eigenkapitalbevis i kr. | 4,00 | 3,25 | 3,25 | 3,25 | 2,00 |
| Bokført EK pr. EK bevis (MOR) | 158,39 | 149,60 | 141,30 | 131,00 | 120,00 |
| Kurs på eigenkapitalbevis | |||||
| pr. 31.12. | 69,50 | 70,75 | 56,25 | 47,90 | 41,00 |
Ved utgangen av 2015 hadde konsernet Indre Sogn Sparebank 43 fast tilsette og 41,8 årsverk. Morbanken hadde ved årsskiftet 40 tilsette, 38,8 årsverk og 1 lærling. I 2015 tilsette morbanken to personar i faste stillingar, og ein person gjekk av med pensjon.
Indre Sogn Sparebank er ei lærlingbedrift, og banken har ein lærling innan faget kontor og administrasjon. Lærlingen starta i august 2015 og har ei opplæringstid på to år.
Dei totale personalkostnadene i 2015 var NOK 24,07 mill. ein reduksjon på NOK 3,35 mill. samanlikna med 2014.
Morbanken har tre pensjonsordningar: Ein ytingsplan, ein innskotsbasert ordning og AFP-ordning. Ytingsplanen gjeld for fire tilsette over 60 år og er lukka. Den innskotsbaserte ordninga gjeld for alle tilsette under 60 år. Privat avtalefesta pensjon (AFP) er ei tariffbasert pensjonsordning for tilsette i privat sektor. Ytinga er livsvarig og kan bli teken ut frå fylte 62 år, det under føresetnad av at vilkåra i AFP-vedtektene er stetta. Yrkesskadeforsikring, reise- og gruppelivforsikring er dekte gjennom Tryg.
Banken har ikkje hatt forskingsaktivitetar i 2015, og har heller ikkje planar om dette i 2016. Utviklingsaktivitetar skjer gjennom samarbeid i Eika Gruppen AS.
Medarbeidarundersøking vart gjennomført som planlagt i 2015. Undersøkinga viser at banken har eit godt arbeidsmiljø, og det blir arbeidd kontinuerleg med å oppretthalda og styrka arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljøutvalet i banken har fire møte i året. Det er etablert eit internkontrollsystem for helse, miljø og tryggleik (HMT).
Banken deltek i inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen). Banken si målsetjing med IA-avtalen er å redusera og førebyggja sjukefråveret, og leggja til rette for å få eigne medarbeidarar tilbake i arbeid. Banken følgjer opp sjukefråveret mellom anna ved å leggja til rette arbeidet for personar som har redusert arbeidsyting i periodar. Det er utarbeidd ein livsfasepolitikk for banken som skal gi dei tilsette meir fleksibilitet. Det som eit tiltak for å auka trivsel og førebygging av sjukefråvær.
Indre Sogn Sparebank hadde eit sjukefråvær på 4,20 % i 2015. Målet for banken er å halda seg innanfor 4 % sjukefråvær. Sjukefråværet har minka med 2,20 % frå 2014. Noko av sjukefråværet er relatert til enkelte tilfelle av langvarig sjukdom. Korrigert for desse tilfella, er sjukefråværet innafor banken sitt mål. Banken har ei god oppfølging av sjukefråværet.
Tabell nr. 1: Sjukefråværet i Indre Sogn Sparebank (morbank). Fråvær i prosent.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| 4,20 % | 6,40 % | 5,60 % | 3,20 % | 2,62 % |
Dei tilsette sine tillitsvalde og leiinga har jamlege møte. Samarbeidet har vore konstruktivt og godt, og har bidrege positivt til drifta av banken i 2015. Det har i 2015 ikkje skjedd ulukker eller skader på arbeidsplassen.
Indre Sogn Sparebank har ikkje utvikla ein eigen likestillingsplan. I styret er 60 % av medlemene kvinner, noko som er innafor dei måla som er sett av offentlege styresmakter. I tillegg er styreleiaren kvinne.
Av mellomleiarane er 43 % kvinner, og 50 % av medlemene i leiargruppa er kvinner. Styret ser på kjønnsfordelinga som akseptabel, men banken arbeider likevel kontinuerleg med å oppretthalda og betra kjønnsfordelinga i leiande stillingar.
Indre Sogn Sparebank etablerte konsern den 01.05.2013, og legg fram både konsern- og morbankrekneskap i samsvar med den internasjonale rekneskapsstandarden International Financial Reporting Standards (IFRS). Rekneskapa viser eitt års samanlikningstal.
Årsrekneskapet er lagt fram under føresetnad av framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg usikkerheit knytt til årsrekneskapet, og kjenner heller ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på vurderinga av banken sitt rekneskap. Det har ikkje skjedd tilhøve etter slutten av rekneskapsåret som har verknad på vurdering av rekneskapet.
Året 2015 var eit normalår for Indre Sogn Sparebank. Banken hadde låge tap. I løpet av 2015 har rentenettoen svekt seg. Den svekte rentenettoen skuldast sterk konkurranse og fallande rentenivå.
Konsernet fekk eit årsresultat etter skatt på NOK 17,60 mill. Det var NOK 4,94 mill. svakare enn i 2014. Banken sitt totalresultat etter skatt vart NOK 26,18 mill. som var NOK 1,10 mill. svakare enn i fjor. Svakare årsresultat i 2015 skuldast effekten av sal av aksjar i NETS i 2014 og svakare rentenetto.
Banken hadde netto andre driftsinntekter på NOK 27,15 mill. i 2015 mot NOK 32,84 mill. i 2015. Resultat av ordinær bankdrift (driftsresultat før skatt – kursvinst/tap på verdipapir og valuta) pr. 31.12.2015 var NOK 1,09 mill. betre enn i 2014.
Tabell nr. 2: Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital. Resultat etter skatt i 1.000 kr. Utvikling 2011–2015.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| 17 603 | 22 546 | 15 621 | 31 266 | 8 689 |
| 0,52 % | 0,65 % | 0,46 % | 0,93 % | 0,29 % |
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var NOK 50,74 mill. i 2014 mot 56,40 mill. i 2014. Rente- og kredittprovisjonane gjekk mykje ned i 2015. Den viktigaste årsaka til dette er eit mindre utlånsvolum då banken har overført lån til Eika Boligkreditt AS, og stor konkurranse særleg på bustadlån til personkundar.
Styret trur at rentenettoen i kroner vil auka noko i 2016.
Rentenettoen i prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital var ved årsskiftet 1,49 %, ein reduksjon på 0,12 prosentpoeng i høve til 31.12.2014.
Netto provisjonsinntekter var NOK 17,47 mill. i 2015, ein reduksjon på NOK 1,17. mill. Den viktigaste grunnen til at provisjonsinntektene minka i 2015, var mindre margin på provisjonen frå Eika Boligkreditt AS grunna hard konkurranse. I 2016 vil styret prøva å kompensera lågare provisjon frå Eika Boligkreditt AS med auka satsing på forsikring, kort og sparing. Styret forventar likevel noko lågare provisjonsinntekter i 2016.
Driftskostnadene vart NOK 55,38 mill. mot NOK 57,18 mill. i fjor. Reduksjon i driftskostnadene kan i hovudsak relaterast til omlegging av pensjonsordninga i banken frå ytingsbasert pensjon til innskotsbasert pensjon pr. 01.07.2015.
Kostnadsprosenten pr. 31.12.2015 er 69,91%. Det langsiktige målet til styret er ein stabil kostnadsprosent på 60 %. I 2015 vart kontora bygde om til rådgjevingskontor, og all kontanthandtering vart avvikla. Denne omlegginga
forventar styret vil gi auka effektivitet og auka inntekter.
Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer frå Finanstilsynet. Handtering av tap kjem fram i kapittelet om rekneskapsprinsipp.
Etter styret si vurdering er det etablert gode rutinar for oppfølging av tapsutsette engasjement.
Tapa i 2015 vart NOK 0,92 mill. mot NOK 4,33 mill. i 2014. Individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar var totalt NOK 15,81 mill., ein reduksjon på NOK 1,32 mill.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| 919 | 4 327 | 9 258 | 5 056 | 3 389 |
Driftsresultat etter skatt gir ein eigenkapitalavkastning pr. 31.12.2015 på 6,03 % medan styret sitt mål for 2015 var 3 mnd. Nibor + 5 %, eller 6,13 %.
Styret vil på generalforsamlinga 30.03.2016 tilrå generalforsamlinga å disponera årsresultatet 2015 som følgjer:
| FORDELING OVERSKOT | 2015 |
|---|---|
| Driftsresultat før skatt | 21 407 |
| Skattekostnad | -3 933 |
| Resultat etter skatt = grunnlag for utbetaling av utbyte | 17 474 |
| Utvida resultat: | |
| Pensjonskostnad | -929 |
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 9 509 |
| Totalresultat for rekneskapsåret | 26 054 |
| Disponeringar: | |
| Utbyte på eigenkapitalbevis | 2 530 |
| Overført til sparebankens fond | 11 711 |
| Overført til utjamningsfondet | 3 233 |
| Overført til fond for urealiserte gevinstar | 9 509 |
| Overført frå sparebankens fond | 929 |
| Sum disponert | 26 054 |
Denne disponeringa gir eit utbyte på NOK 4,00 pr. eigenkapitalbevis. På grunnlag av det tilrår styret generalforsamlinga å fastsetta utbyte for 2015 til NOK 4,00 for kvart eigenkapitalbevis. Styret ber generalforsamlinga om fullmakt til å dela ut NOK 500.000 frå gåvefondet i 2016.
Ved utgangen av 2015 var forvaltningskapitalen i konsernet NOK 3.300,80 mill. mot NOK 3.538,53 mill. i 2014. Forvaltningskapitalen til morbank er NOK 3.300,42 mill., ein reduksjon på NOK 238,51 mill. frå i fjor. Vert det teke omsyn til at morbanken har formidla lån gjennom Eika Boligkreditt AS på til saman NOK 983,11 mill., er forvaltningskapitalen i morbank pr. 31.12.2014 NOK 4.283,53 mill., ein reduksjon på NOK 186,21 mill. siste år.
Tabell nr. 4: Forvaltningskapitalen 2011–2015 i mill. kr.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| 3 300,8 | 3 538,5 | 3 466,7 | 3 339,2 | 3 313,4 |
Innskota i konsernet pr. 31.12.2015 var NOK 2.395,25 mill., ein reduksjon i 2015 på NOK 7,65 mill., Innskota i morbank var ved årsskiftet NOK 2.410,99 ein reduksjon på
NOK 2,02 mill. sidan 31.12.2014 eller 0,08 %. Innskot frå personkundar i morbank har i 2015 auka med NOK 84,52 mill. medan innskot frå næringslivskundar er redusert med NOK 86,54 mill. Innskotsdekninga pr. 31.12.2015 er 92,02 %, som er den høgste innskotsdekninga morbanken har hatt siste 15 åra.
Ved utgangen av 2015 var brutto utlån til kundar i konsernet NOK 2.621,35 mill., ein reduksjon i 2015 på NOK 26,19 mill. Utlåna i morbank var pr. 31.12.2015 NOK 2.619,95 mill. mot NOK 2.646,96 mill. ved siste årsskifte, det er ein reduksjon på 1,02 %. Utlån til personkundar har i 2015 auka med NOK 3,28 mill. medan utlån til næringslivet er redusert med NOK 30,29 mill. I tillegg formidlar morbanken NOK 983,11 mill. i lån til banken sine personkundar via Eika Boligkreditt AS. I 2015 var det ein auke i porteføljen på NOK 52,23 mill. Sett i samanheng med Eika Boligkreditt AS hadde morbanken totalt ein auke i utlåna på NOK 25,29 mill. eller 0,71 % i 2015, mot NOK 70,04 mill. eller 2,0 % i 2014.
Styret har lagt stor vekt på å kvalitetssikra utlåna i banken. Kvart næringslivsengasjement er vurdert etter økonomisk styrke, dekning av trygd, og framtidsvurdering ut frå skjøn. Dei fleste næringslivsengasjementa er risikoklassifiserte. Risikoklassifiseringa er ein integrert del av kredittvurderinga. Utlånsvolumet er delt inn i fem kategoriar frå A til E. Lån, kredittar og garantiar klassifiserte som A og B, er utlån med svært låg risiko. Utlån som er klassifiserte som D og E, er utlån med svært høg risiko.
Verdien på konsernet sine verdipapir til
verkeleg verdi over resultatet var ved årsskiftet NOK 166,94 mill. Verdipapir tilgjengeleg for sal var NOK 125,81 mill. Dei same postane i 2014 var NOK 164,16 mill. og NOK 100,00 mill. Konsernet hadde tap på finansielle instrument på NOK 1,33 mill. i 2015, mot ein vinst på NOK 5,90 mill. i 2014. Dersom det vert teke omsyn til utbetalt utbyte, hadde konsernet store vinstar på verdipapirinvesteringane òg i 2015. I 2015 var avkastinga på aksjar og aksjefond over resultatet med tillegg av utbyte, 5,7 %. Til samanlikning gjekk Oslo Børs gjekk opp med 5,94 % i 2015.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er 100 % eigd av banken. Selskapet fekk ein omsetning på NOK 4,44 mill. i 2015, mot 3,90 mill. i 2014, og eit overskot før skatt på NOK 0,18 mill. Investering i dotterselskap er i morbanken sitt rekneskap bokført til NOK 2,08 mill. pr. 31.12.2015.
Selskapet er ein del av banken si strategiske satsing på eigedomsmekling. Banken har bygd opp to meklarkontor, eit i Øvre Årdal og eit i
Sogndal, integrert i banklokala under merkevara Aktiv Årdal og Aktiv Sogndal.
Banken har eit tett samarbeid med dei andre Eika-bankane i regionen og Aktiv-kjeda i Noreg som er eigd av Eika Gruppen AS.
Banken forventar vidare vekst i selskapet og at det vil gi eit positivt bidrag til bankdrifta i åra framover.
Banken har skrive ut 632.500 eigenkapitalbevis pålydande NOK 50. Eigenkapitalbeviset er eigenkapitalinstrumentet til sparebankvesenet. Utviklinga over tid syner at eigenkapitalbeviset har gjeve betre avkasting enn aksjeindeksane på Oslo Børs. Eigenkapitalbevismarknaden er liten, og likviditeten har ofte vore dårleg.
Eigenkapitalbevisa i Indre Sogn Sparebank er noterte på Oslo Børs. Kurs pr. 31.12.2015 var NOK 69,50 pr. eigenkapitalsbevis mot NOK 70,75 pr. 31.12.2014. Det vart i 2015 betalt ut NOK 3,25 pr. eigenkapitalbevis i utbyte for år 2014.
I samsvar med utbytepolitikken i banken har styret for 2015 gjort framlegg om eit utbyte på NOK 4,00 for kvart eigenkapitalbevis. NOK 5,11 pr. eigenkapitalbevis blir tilført utjamningsfondet.
Fig. 1 Kursutvikling – eigenkapitalbevis ISSB – 2015.
Kursen på eigenkapitalbeviset pr. 31.12.2015 var NOK 69,50, ein reduksjon på 1,77 % sidan 31.12.2014. Eigenkapitalindeksen3 gjekk ned med 6,6 % i same periode. Bokført verdi på eigenkapitalbeviset i morbank før utbyte er NOK 158,39.
3 Alle noterte eigenkapitalbevis inngår i likviditetssegmentet OB Eigenkapitalbevis på Oslo Børs
Eigarstyring og selskapsleiing i Indre Sogn Sparebank omfattar dei mål og overordna prinsipp som konsernet vert styrt og kontrollert etter, for å sikra eigenkapitalbeviseigarane, kundar og andre grupper sine interesser i konsernet.
Verksemdstyringa skal sikra ei forsvarleg formuesforvaltning, og gi auka tryggleik for at kommuniserte mål og strategiar blir nådd og realisert.
Banken har følgjande hovudprinsipp for eigarstyring og selskapsleiing:
Indre Sogn Sparebank har ikkje vilkår i vedtektene som avgrensar retten til å omsetja selskapet sine eigenkapitalbevis. Styret er ikkje kjend med avtalar mellom eigenkapitalbeviseigarar som avgrensar høve til å omsetja eller utøva stemmerett for eigenkapitalbevisa, utover dei avgrensingane som lovverket set for finansinstitusjonar som Indre Sogn Sparebank, og banken sine vedtekter.
Indre Sogn Sparebank har ingen eigenkapitalbevisordningar for tilsette, og har heller ingen planar om å innføra det.
Banken sine prinsipp for eigarstyring og selskapsleiing byggjer på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Ei nærare utgreiing for prinsippa og praksis for føretakstyring i samsvar rekneskapslova § 3-3b, ligg ved i årsrapporten.
Drifta av banken er bunden av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda medfører òg ein operasjonell risiko.
Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving, handel med verdipapir og for renterisiko. Styret har fastsett rutinar for rapportering til styret om utviklinga på risikoområda, og det er vedteken ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Styret har òg fastsett retningslinjer og prinsipp for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp den daglege risikostyringa.
Indre Sogn Sparebank har dei siste åra hatt god balanse i utlåns- og innskotsveksten. Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst, og kva dette kan bety for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen ved å vera meir avhengig av pengemarknaden. Styret har difor sett mål både for kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil gjera tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla.
Kredittrisikoen vert overvaka ved misleghaldsrapportering, risikoklassifisering og bransjeanalysar.
Ein stor del av utlåna i banken er løyvd mot pant i bustad.
I primærområdet for banken har bustadprisane stabilisert seg i Årdal, er uendra i Lærdal og har auka noko i Sogndalsområdet i 2015. Banken har ikkje merka noko negativ effekt på bustadprisane i sitt nærområde som ei følgje av fallet i oljeprisen i 2015.
Indre Sogn Sparebank har pr. 31.12.2015 ein portefølje på NOK 983,11 mill. i Eika Boligkreditt AS. Banken har stilt ein saks- og tapsgaranti på NOK 12,18 mill. i samband med denne porteføljen. Alle låna er innafor 60 % av takst/omsetningsverdi, og styret vurderer kredittrisikoen med låna i Eika Boligkreditt AS som liten.
Utlån til næringsverksemd fører til større kredittrisiko enn utlån mot pant i bustad. Indre Sogn Sparebank har få store næringslivsengasjement som er spreidde på fleire bransjar. Medarbeidarane i banken har god lokalkunnskap om næringslivsengasjement, og det er fastsett interne rutinar for sakshandsaming, oppfølging og tapsvurdering av engasjementa.
Næringslivsengasjementa vert systematisk risikoklassifiserte. Banken har fire konsoliderte engasjement over 10 % av ansvarleg kapital, det same som i 2014.
I 2015 vart utlåna i morbank til næringslivet redusert med NOK 30,29 mill. Individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar i morbank var pr. 31.12.2015 totalt NOK 15,81 mill., ein reduksjon på NOK 1,31 mill. samanlikna med året før.
Sum avsetjingar i morbank utgjer 0,60 % av brutto utlån i 2015, mot 0,65 % i 2014. Styret vurderer desse avsetjingane som store nok til å dekka kredittrisikoen i banken. Gjennomgangen syner at næringslivsporteføljen til banken er sunn. Styret trur at kredittrisikoen i næringslivsporteføljen vil vera uendra i tida framover.
Styret meiner at kvaliteten på utlånsmassen i dag er god. Styret trur likevel at det ikkje vil vera urealistisk å rekna med eit tap i storleiken 0,2 % til 0,4 % på utlån i tida framover. Sjølv om det er betringar nasjonalt, er me internasjonalt inne i ei krevjande tid som truleg vil føra til arbeidsløyse og nedlegging eller konkursar i næringslivet. Styret trur likevel at misleghaldet og tapa i 2016 ikkje vil endra seg vesentleg i høve til 2015.
Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Alle fastrenteinnskot i banken har forfall før 31.12, og kundane må eventuelt fornya desse. Det er soleis ingen renterisiko knytt til fastrenteinnskot. Banken yter ikkje fastrentelån til personmarknaden på eiga bok, men har eitt slikt lån til næringslivet med attverande løpetid tre år.
Indre Sogn Sparebank har ei obligasjonsportefølje på NOK 137,60 mill. Renterisikoen er redusert ved at alle obligasjonane er knytt opp mot ei avkasting lik tre mnd. Nibor. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko.
Styret har sett opp interne rammer for renterisiko. Banken ligg godt innanfor desse rammene.
Plassering i aksjemarknaden er i all hovudsak retta mot børsnoterte selskap og fond. Ved årsskiftet hadde banken bokført verdipapir til verkeleg verdi over resultatet på NOK 166,94 mill. mot NOK 164,16 mill. i 2014. Av dette utgjorde aksjar, eigenkapitalbevis og fond NOK 12,97 mill., ein auke på NOK 3,99 mill. i høve til 2014. Styret vurderer kursrisikoen i banken sine verdipapir til verkeleg verdi over resultatet som moderat. Målet til styret er å ha ei stabil langsiktig avkasting med minimal kursrisiko på banken sin portefølje.
Skilnaden på vekst i innskot og utlån har gjort banken meir avhengig av ekstern finansiering. Banken har totalt lånt NOK 480,94 mill. frå pengemarknaden i 2014, ein reduksjon på NOK 255,32 mill. i høve til 2014. Bakgrunnen for at innlåna har gått ned, er svært god innskotsauke saman med reduksjon av utlån på eiga bok. Som ei følgje av dette er eksterne lån i 2015 innbetalt utan fornying. Banken har soleis i 2015 bygd ned innlånsporteføljen sin, og styret forventar at denne nedbygginga vil halda fram litt til i 2016. Likviditetsrisikoen i banken er innanfor fastsette mål. Banken har lagt vekt
Figur 2. Forfallsstruktur – langsiktig finansiering 2015–2018
på at likviditetsrisikoen skal vera moderat. Med bakgrunn i dette har banken bygd opp ein stor likviditetsreserve som pr. 31.12.2015 var NOK 482,2 mill. fordelt på kontantar, innskot i finansinstitusjonar, sentralbankar og unytta trekkrettar i oppgjersbanken. I tillegg til dette har banken deponert obligasjonar i Noregs Bank for NOK 70,85 mill. Banken har ein LCR4 (Liquidity Coverage Ratio = likvide eigendelar) pr. 31.12.2015 på 177.
Innlånsporteføljen er systematisk bygd opp med langsiktige og kortsiktige forfall.
Innskotsdekninga i morbank i 2015 er 92,02 %, som er ein auke på 0,86 % i høve til førre årsskifte. Styret har sett som mål at Indre Sogn Sparebank skal ha ei innskotsdekning på minimum 80 % av utlåna. Styret meiner innskotsdekninga og likviditetsrisikoen i banken er god og under kontroll.
4 LCR, eller Liquidity Coverage Ratio, er eit minimumskrav til likvide aktiva i høve til utrekna negativ cash flow under eit definert stressa likviditetsscenario.
Banken har utarbeidd ei kontantstraumsoppstilling. Likviditetsbehaldninga i oppstillinga tek med kontantar og fordringar på sentralbanken, og den delen av sum utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar som gjeld reine plasseringar i kredittinstitusjonar. Banken si kontantstraumoppstilling syner korleis
morbanken og konsernet har fått tilført likvide midlar, og korleis desse er brukt.
Likviditetsbehaldninga i konsernet har gått ned frå NOK 599,48 mill. kroner i 2014 til NOK 357,74 mill. kroner i 2015.
Valutaeksponeringa i banken er moderat. Banken har ikkje valutalån på eiga bok. Valutalån vert formidla gjennom DNB Bank ASA, og Indre Sogn Sparebank stiller garanti for låna mot ordinær garantiprovisjon.
Banken garanterte ved årsskiftet for 12 valutalån med til saman motverdien av NOK 36,10 mill. fordelt på 10 låntakarar. Berre ein av lånekundane var næringskunde, og hadde ein garanti på NOK 2,50 mill. eller 6,9 % av
totalen. Resten, 9 låntakarar, var personkundar med til saman motverdi av NOK 33,60 mill. eller 93,1 %.
Alle garantiane er sikra med pant i fast eigedom, bustad og/eller fritidseigedom. Alle kundane med valutalån har lang erfaring med slike lån.
Denne kredittrisikoen, som følgje av valutarisikoen, vurderer styret som moderat.
Styret og leiinga er merksame på risiko for tap knytt til den daglege drifta av banken. Dette gjeld svikt i datakommunikasjon, system og rutinar. Feil kan òg oppstå på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda, er det etablert eit system for internkontroll. Internkontrollsystemet i banken byggjer på forskrift om internkontroll fastsett av Finanstilsynet.
Adm. banksjef gjev styret ei totalvurdering av internkontrollen i banken med basis i rapportar. Styret vurderer den operasjonelle risikoen som akseptabel.
Rammevilkåra for verksemda til banken er relativt stabile, og styret meiner at så vel intern som ekstern risiko er under kontroll.
Eigenkapitalen i 2015 i banken er NOK 303,81 mill. I tillegg har banken ansvarlege lån og fondsobligasjonar på til saman NOK 90,49 mill. Netto ansvarleg kapital er NOK 296,44 mill.
Styret meiner at banken har ein god eigenkapital og soliditet til å møta framtidige utfordringar, og vil i den grad det er behov for det, styrka eigenkapitalen i banken til dømes ved eigenkapitalbevisemisjonar og ansvarleg kapital.
Eigenkapitalen utgjer 9,20 prosent av balansen til banken. Det er ein auke på 1,28 prosentpoeng i høve til same periode i fjor. Styret er nøgd med utviklinga i eigenkapitalen som har auka med NOK 110 mill. siste fem åra.
Tabell nr. 5: Eigenkapital. Utvikling 2011–2015 i mill. kr.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 |
|---|---|---|---|---|
| 303,81 | 280,05 | 255,59 | 232,56 | 216,05 |
Styret har vedteke ei målsetting for kapitaldekninga på minst 18,0 % og ein rein kjernekapital på 15,5 % pr. 31.12.2018.
Kapitalstyringa skal sikra at banken har ein ynskt storleik på eigenkapitalen vurdert ut frå selskapet sin storleik, risiko og kapitalkrav. God styring skal sikra ein optimal og effektiv bruk av eigenkapitalen.
I den årlege ICAAP-prosessen ser banken framover og gjer ulike framskrivingar på kapitalbehovet.
Ved utgangen av året hadde banken ei kapitaldekning på 16,97 %, mot 15,98 % ved same
periode i fjor. Rein kjernekapital var i same perioden 15,04 %, mot 13,73 % i 2014.
Banken si kapitaldekning ligg over det regulatoriske kravet, og den reine kjernekapitalen har auka meir enn venta i 2015. Styret har i sin ICAAP vurdert ulike tiltak som til dømes eigenkapitalemisjonar for å nå målsetjinga for rein kjernekapital.
Slik den reine kjernekapitalen har utvikla seg i 2015 der banken har nådd det langsiktige målet sitt om ein rein kjernekapital lik 15,0 %, ser ikkje styret det som naudsynt med ein eigenkapitalemisjon på kort sikt. Betra rein kjernekapital gjev rom for utbyte òg for 2015.
| 2015 | 2014 | 2013 | 2012 | 2011 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapitaldekning | 16,97% | 15,98% | 18,50% | 17,50% | 16,98% |
| Kjernekapital | 15,72% | 14,37% | 18,50% | 17,50% | 16,98% |
| Rein kjernekapital | 15,04% | 13,73% | 11,28% | 10,34% | 9,80% |
Indre Sogn Sparebank har i samband med årsmeldinga for 2015 teke utgangspunkt i rekneskapslova §3-3 c om utgreiing om samfunnsansvar.
Indre Sogn Sparebank skal skapa verdiar for den regionen me er ein del av. Det er sjølve fundamentet i verksemda vår. Utlån av kapital til både næringsutvikling og bustadbygging er den viktigaste samfunnsoppgåva vår. Banken har lånt ut pengar sidan 1860, og det vil banken halda fram med i åra som ligg framfor oss.
Banken har ingen klar strategi på området, men det er ein viktig del av samfunnsansvaret vårt å vera bevisst på kva påverknad me har på naturen, klimaet og miljøet rundt oss.
Banken sine CO2-utslepp er minimale då banken berre nyttar elektrisk kraft til drift av maskiner, utstyr, oppvarming og lys. Banken er lokalisert i eit distrikt med noko reiseavstandar. Dei tilsette har difor ein del reiseverksemd
Banken har teke ei bevisst haldning til samfunnsansvar ved å oppretta eit gåveinstitutt med tildeling av midlar til ulike føremål etter søknad i kommunane Årdal, Lærdal og Sogndal. Banken syner òg samfunnsansvar gjennom det etiske reglementet som regulerer forholdet til tilsette, kundar, konkurrentar, leverandørar, media og samfunnet generelt.
Styret meiner at Indre Sogn Sparebank skal vera ei av drivkreftene for utviklinga av næringslivet i Indre Sogn. Banken er budd på å ta del i eit slikt ansvar, men vil halda seg innanfor forretningsmessige vurderingar.
I 2015 nytta morbanken NOK 1,13 mill. til marknadsførings og sponsormidlar i
med bil, fly og annan offentleg kommunikasjon. Samanlikna med større verksemder er det minimale CO2-utslepp banken har til reiseverksemd. Banken har etablert videomøte mellom Bergen og kontora i Årdal for å få ned reiseverksemda, og med det redusera miljøforureininga. Banken har ikkje etablert eit eige klimarekneskap for verksemda grunna dei svært små CO2-utsleppa banken har, men har dette under fortløpande vurdering.
primærområdet. I tillegg delte morbanken ut NOK 0,50 mill. i gåver i kommunane Årdal, Lærdal og Sogndal. Banken har etablert «gåveinstituttet» som styrer det meste av gåveverksemda.
Dersom me ser bort frå kommunane, er Indre Sogn Sparebank den viktigaste medspelaren til lag og organisasjonar i distriktet vårt. Styret har tru på at lokalsamfunna ser positivt på engasjementet til banken, og at slike tiltak er med på å styrka konkurranseevna i primærområdet.
Banken viser med denne sponsorverksemda og gåvetildelingane eit tydeleg samfunnsengasjement, og ansvar i dei områda banken er etablert. Dette engasjementet vil banken halda fram med.
Indre Sogn Sparebank er forplikta til å støtta innsats for å kjempa mot organisert kriminalitet og terrorisme. Banken har rutinar og arbeid som sikrar at banken oppfyller pliktene etter kvitvaskingslova, jf. § 23, første ledd, slik at kundeforhold og transaksjonar med tilknyting til utbyte av straffbare handlingar eller med tilknyting til terrorhandlingar, blir førebygd og avdekt. Dette arbeidet vert gjort for mellom anna å sikra at midlar frå illegale
kjelder ikkje kan kvitvaskast gjennom banksystemet, og deretter nyttast på lovleg vis. Arbeid med antikvitvask er ei dagleg oppgåve i banken.
Banken har etablert etiske retningslinjer som årleg blir revidert. Tilsette må skriva under på at dei har gått gjennom desse. Arbeidet er ein del av banken sin antikorrupsjonspolitikk. Dette er eit arbeid som vil vera prioritert framover.
Menneskerettar blir meir og meir viktig i det internasjonale forretningslivet. Indre Sogn Sparebank er ein regional bank med få internasjonale kundar. Banken er likevel bevisst på dette, og har til dømes som policy å ikkje
investera i selskap eller fond som bryt menneskerettane, inkludert born sine rettar. Banken vil arbeida meir med å inkludera menneskerettsaspektet i banken sitt samfunnsansvar.
Indre Sogn Sparebank ynskjer å vera ein attraktiv arbeidsplass, som møter utfordringane med ei positiv haldning. Banken legg vekt på utvikling av banken sine medarbeidarar både fagleg og personleg, slik at dei tilsette er oppdatert på utviklinga og dei forventningar kundar og samarbeidspartar har. Banken ser det som viktig at kvar medarbeidar tek ansvar for eiga utvikling og kompetanse. Samstundes legg banken til rette for det gjennom
medarbeidarsamtalar, utdanning og utvikling elles.
Banken gjennomfører fortløpande sertifisering av tilsette innan fagområde der det krevst.
Sosiale tilhøve er viktig for Indre Sogn Sparebank. Banken gjennomfører sosiale arrangement, og har gode ordningar som bidreg til å sikra trivsel og godt arbeidsmiljø.
Verdsøkonomien i 2015 var prega av gradvis lågare råvareprisar som var med å forverra utsiktene for råvareproduserande land som Noreg, samtidig som kjøpekrafta til USA, Europa og industrilanda i Nord Aust Asia vart betra. På nyåret var anslaga for BNP-veksten i 2015 klar, der står USA for 2,5 % og Europa 1,5 %. Begge anslaga vert vurderte å vera nær normale vekstratar. Veksten i USA var sterk nok til at den amerikanske sentralbanken kunne heva signalrenta si med eit kvartprosentpoeng mot slutten av året, med varsel om nye rentehevingar i 2016. Den amerikanske børsindeksen S&P-500 auka marginalt med 0,25 % i 2015.
I Europa valde den europeiske sentralbanken ESB å gå motsett veg, og senka innskotsrenta si til - 0,3 %. Dollarkursen styrka seg markert gjennom året i europeisk rekning og hadde ein kurs lik NOK 8,81 ved utgangen av året, der var ein oppgang frå NOK 7,59 pr. 31.12.2014.
I råvaremarknadane var året prega av fall i prisane på metall, mat og energi. Råoljeprisen målt ved Brent Blend, fall under 40 USD per fat mot slutten av året.
For norsk økonomi var 2015 eit overgangsår, frå oljerikdom til omstilling. Oljeprisfallet, som starta hausten før auka i styrke mot slutten av 2015.
Noregs Bank held fram med å kutta i foliorenta si gjennom 2015. Denne innskotsrenta er no halvert sidan byrjinga av desember 2014, til 0,75 %. Ved utgangen av året har marknaden prisa inn ytterlegare kutt i det nye år.
Kronekursen svekte seg med om lag 8 % gjennom året. Svekkinga auka importprisane. Konsumprisindeksen steig i 2015 med 2,1 %. På rentemøtet i desember 2015 venta Noregs Bank at årslønsveksten ville enda på 2,7 % for same periode.
BNP-veksten var for svak til å hindra ei stigning i arbeidsløysa til om lag 100.000 personar ved årsskiftet, målt ved dei
sesongjusterte tala frå NAV. Desse tala inkluderer ledige, og personar som er på arbeidsmarknadstiltak.
Bustadprisane auka med 7,2 % frå 2014 til 2015, målt ved prisindeksen som Eiendom Norge utarbeidar. Bustadprisindeksen var ujamt fordelt med ei svak utvikling i byar og bygder der oljenæringa har ei dominerande rolle.
Dei fallande oljeprisane sette preg på børsane. Med god hjelp av fall i rentene, enda Oslo Børs sin hovudindeks, OSEBX, på 5,3 %.
Utsiktene for norsk økonomi er usikre ved utgangen av året. Framleis er behovet for omstilling frå olje- til andre konkurransekraftige næringar stort. Et nytt moment er flyktningkrisa. I 2015 kom det om lag 30.000 flyktningar til Noreg, og UDI tek høgde for det dobbelte i 2016.
Lokalt i Sogn hevda Indre Sogn Sparebank seg godt i 2015 i den sterke konkurransen. Banken hadde moderat utlånsvekst, men elles god vekst i banken sine kjerneprodukt.
styret trur er ei stor føremon for distriktet og kundane. Indre Sogn Sparebank er kapitalsterk nok til å handtera dei fleste store næringslivskundane i nærområdet.
Indre Sogn Sparebank er lokal styrt, noko
Med endra rammevilkår var det, etter styret
si meining, viktig å prioritera samarbeid og kostnadstilpassingar òg i 2015. Som ei følgje av dette, har banken mellom anna etablert eit samarbeid knytt til risikostyring saman med dei fire Eika-bankane i distriktet.
Styret i Indre Sogn Sparebank vil arbeida for at banken skal vera ein sjølvstendig bank med nær tilknyting til lokalsamfunna. Banken vil fokusera på gode kunderelasjonar, konkurransedyktige produkt, god organisasjon og effektiv drift, slik at banken i åra framover kan vera ein god lokalbank og ein god arbeidsplass.
Styret trur at 2016 òg kan bli eit noko betre år for næringslivet i primærområdet til banken. Den svekka kronekursen er ei stor føremon for både reiselivet, og den eksportretta næringsverksemda i regionen. Sjølv om råvareprisane har falle, så har ein svekt kronekurs ført til at
storbedriftene i regionen vår har synt positive tal.
Sjukehuset i Lærdal har fått mykje positiv omtale i 2015. Etter styret si vurdering er etableringa av Sogn Lokalmedisinsk senter i Lærdal svært viktig for regionen.
I 2015 gjekk tapa i banken ein del ned i høve til 2014. Banken hadde pr. 31.12.2015 bokførde tap med NOK 0,92 mill. Det er NOK 3,41 mill. lågare enn i 2014. Dei låge kreditt-tapa i 2015 skuldast god oppfølging, og fokus på kredittarbeidet i banken. Det er i hovudsak næringslivskundane som fører til tap for banken. I personkundemarknaden er det framleis små og svært fåe tap. Etter styret si vurdering vil tapa halda seg på om lag same nivå i 2016 som i 2015. Styret reknar med at det i hovudsak vil vera tap relatert til næringslivskundar.
Styret meiner at det framlagde årsrekneskapet saman med notar og styret si årsmelding gir eit korrekt bilete av banken si økonomiske og finansielle stilling.
Årsrekneskapet for 2015 er avlagt under føresetnad om framleis drift. Til grunn for dette ligg banken si langsiktigheit, strategiske plan, og resultatprognosar for dei næraste åra. Banken har ei sunn økonomisk og finansiell stilling.
For disponering av resultatet syner styret til eigenkapitaloppstillinga.
Styret vil takka kundane for god og lojal oppslutnad om banken i 2015. Vidare takkar styret alle tilsette og tillitsvalde for god innsats og godt samarbeid i året som gjekk. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Indre Sogn Sparebank skal bli ein endå betre bank for kundane og distriktet vårt.
Årdalstangen den 8. mars 2016.
Styret i Indre Sogn Sparebank
Siri H. Lagmannsås (s.) Styreleiar
Jorunn Irene A. Nilssen (s.) Morten Kristiansen (s.)
Ingeborg Indrelid (s.)
Siv Enerstvedt (s.)
Egon M. Moen (s.) Adm. banksjef
Styret skal sjå til at Indre Sogn Sparebank har god eigarstyring og selskapsleiing. Styret skal i årsmeldinga gi ei samla utgreiing om banken si eigarstyring og selskapsleiing.
Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES) utarbeidar tilråding for eigarstyring og selskapsleiing. Tilrådinga skal bidra til å klargjera rollefordelinga mellom aksjeeigarar, styre og dagleg leiing utover det som føl av lovgivinga. Oslo Børs krev at noterte selskap årleg skal gje ei samla utgreiing for banken si eigarstyring og selskapsleiing i høve til tilrådinga frå NUES. Indre Sogn Sparebank føl NUES si tilråding av 30.10.2014 Indre Sogn Sparebank har utforma policy for eigarstyring og selskapsleiing som vert vedteken av styret og blir revidert jamleg.
Policyen skal sikra at verksemdstyringa er i tråd med ålmenne, kjende oppfatningar og standardarar, og lov og føreskrift.
I samsvar med punkt 1 i Norsk anbefaling følgjer utgreiing om banken si etterleving av punkta i tilrådinga. Utgreiinga skal òg dekka opplysningskrava i rekneskapslova §3-3b.
Indre Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank og dotterselskapet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS.
Verksemda til Indre Sogn Sparebank går fram av vedtektene til banken. Sparebanken har til formål å fremja sparing ved å ta imot innskot frå ein ubestemt krins av innskytarar, og å forvalta på trygg måte den midelen han
SELSKAPSSTRUKTUR OG UTBYTE
rår over i samsvar med dei lover som gjeld for sparebankar. Indre Sogn Sparebank kan utføra alle vanlege bankforretningar og banktenester i samsvar med gjeldande lovgiving. Indre Sogn Sparebank er totalleverandør av tenester innan områda finansiering, innskot, plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgjeving, formuesforvaltning, forsikring og eigedomsmekling.
Styret har utarbeidd ein klar og tydeleg utbytepolitikk som grunnlag for dei utbyteframlegga som vert fremja for generalforsamlinga. Utbytepolitikken er gjort kjent gjennom årsmeldinga, banken sine kvartalsrapportar til marknaden og Oslo Børs.
Styret si fullmakt til å gjera kapitalhøgding skal avgrensast til definerte føremål. Fullmakta til styret bør ikkje gjevast for eit tidsrom lenger enn fram til neste ordinære møte i generalforsamlinga. Tilsvarande gjeld fullmakt til styret til kjøp av eigne eigenkapitalbevis.
Indre Sogn Sparebank er oppteken av å utvikla eit gjensidig tillitsforhold mellom dei viktigaste interessegruppene våre. Det vert difor lagt vekt på stor openheit overfor interessentane i marknaden, både til dei som yter banken eigenkapital og finansiering, men òg andre med relasjonar til banken. Alle eigenkapitalbeviseigarane skal handsamast likt, og ha same høve til påverknad.
Eigenkapitalsbevisa til banken er sett i ein klasse, og skal vera fritt omsettelege.
Einaste avgrensing er lovmessige krav som for tida fastset at erverv av kvalifisert del av eigenkapitalbevisa, 10 % eller meir, krev samtykke frå Finanstilsynet.
Ein sparebank er i utgangspunktet ein sjølveigd institusjon der styringsstrukturen og samansetninga av styringsorgana skil seg frå aksjeselskapet, jf. § 7 i aksjelova om kva for organ ein sparebank skal ha.
Generalforsamlinga er øvste organ i Indre Sogn Sparebank, og er forankra i banken sine vedteker kapittel 3. Generalforsamlinga har tolv medlemar og åtte varamedlemar. Generalforsamlinga er sett saman av fire grupper representantar. Ein fjerdedel av representantane er valde av innskytarane, ein fjerdedel av representantane er valde av kommunane, ein fjerdedel av representantane er valde av dei tilsette og ein fjerdedel av representantane er valde av eigenkapitalbeviseigarane.
Valnemnda er vedtaksfesta i § 5-1 i banken sine vedtekter, og har fire medlemar og to varamedlemar. Valnemnda skal ha representantar frå alle grupper som er representert i generalforsamlinga.
Valnemnda sine arbeidsoppgåver går fram
Dersom fortrinnsretten til eksisterande eigenkapitalbeviseigarar vert fråviken ved kapitalhøgdingar, skal det grunngjevast.
Banken skal ha retningslinjer som sikrar at styremedlemer og leiande tilsette melder frå til styret dersom dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av banken.
Styret skal klargjera banken sitt verdigrunnlag, og har i samsvar med dette utforma etiske retningsliner for etikk- og samfunnsansvar.
Det er generalforsamlinga som fastset banken sine vedtekter, vel styremedlemer, vedtek årsrekneskapet og disponerer årsresultatet.
Banken sender innkalling til rekneskaps- og valmøte til medlemene og varamedlemene i genrelforsamlinga seinast 21 dagar før møtet skal haldast. Styremedlemene, og revisor vert òg kalla inn til møta.
Innkallingar til møte i generalforsamlinga vert òg sende Oslo Børs i samsvar med krav til offentleggjering av møta. Alle sakspapir vert sende ut med innkallinga. Møta vert leia av leiar i generalforsamlinga, med ein tilsett frå banken i møtesekretariatet. Underskriven møteprotokoll vert oppbevarte i eigen protokoll og kopi vert sendt Finanstilsynet.
av banken sine vedtekter § 5-2, og instruks for valnemnda gitt av generalforsamlinga. Valnemnda kjem med framlegg om val av medlemar og varamedlemar til kundevalde medlemar, styremedlemar, eigenkapitalbeviseigarar og valnemnda.
Valnemnda si innstilling skal grunngjevast, og skal innehalda relevant informasjon om kandidaten, med mellom anna kompetanse, kapasitet og uavhengigheit. I tillegg skal valnemnda orientera om arbeidet sitt.
Medlemmene i valnemnda vert valde for to år om gongen.
Indre Sogn Sparebank informerer i årsmeldinga om tillitsvalde i dei ulike organa.
Styret er forankra i § 4-1 i banken sine vedtekter, og er sett saman av fem medlemar med tre varamedlemar valde av generalforsamlinga. Generalforsamlinga vel styreleiar og nestleiar. Nestleiar leiar styret sitt arbeid i styreleiar sitt fråvær, eller når styreleleiar er kjend inhabil.
Kriterium for styret sine medlemar er kvalifikasjonar, kjønn, kapasitet og uavhengigheit. Styret skal setjast saman slik at det vert sett på som uavhengig av den daglege leiinga.
Styremedlemene, leiar og nestleiar vert valde for to år på valmøtet i generalforsamlinga. Styremedlemene vert av banken oppmoda til å eiga eigenkapitalbevis i banken. Styret utarbeider ein møteplan og finansiell kalender. Styret skal ha ei strategidrøfting knytt til mål, strategiar og gjennomføring minst ein gong i året.
Banken har utarbeidd ein eigen styreinstruks. Instruksen til adm. banksjef er godkjend av styre. Styret ser til at banken har god intern kontroll i samsvar med dei føresetnader som gjeld for verksemda, mellom anna banken sitt verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Styret har ti til tolv faste møte i året. Årsplanen for styrearbeidet, eitt årshjul, er med å bidra til auka effektivitet, i tillegg til at styret sikrar å handsama lovpålagde saker eller handsama saker som vedtektene/mandatet har krav om. I tillegg kjem samlingar i samband med strategiarbeid.
Styret skal årleg gå gjennom banken sine viktigaste område og intern kontroll. Styret informerer i årsmeldinga om korleis internkontrollen er organisert.
På desembermøtet kvart år skal styret i eiga sak vurdere arbeidet sitt og kompetansen sin. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av styret og godkjennast av generalforsamlinga. Styregodtgjersle vert elles vurdert mot styregodtgjersle hjå børsnoterte selskap, og justert etter dette. Styremedlemer, eller selskap som dei er knytte til, skal som hovudregel ikkje ta på seg særskilte oppgåver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom det blir gjeve unntak skal heile styret vera informert. Honorar for slike oppgåver skal godkjennast av styret.
Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast.
Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom partane og godkjennast av generalforsamlinga, frå 08.12.2015 styret. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Styret skal informerast om honoreringsprinsipp for leiande personale.
Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av det samla styret.
Samla godtgjersle til adm. banksjef og andre leiande tilsette skal gå fram av årsmeldinga.
Banken har eigen kontrollkomité. Medlemene vert valde av generalforsamlinga. Kontrollkomiteen skal føra tilsyn med verksemda i samsvar med § 13 i sparebanklova og instruks fastsett av generalforsamlinga. Kontrollkomiteen vil bli avvikla frå og med 01.01.2016
Banken har etablert eige revisjons- og risikoutval som er forankra i § 4-2 i banken sine vedtekter. Det samla styret utgjer revisjons- og risikoutval.
Oppgåvene til revisjons- og risikoutvalet er å førebu styret si oppfølging av rekneskapsrapporteringsprosessen og overvaka systema for intern kontroll og risikostyring.
Revisjons- og risikoutvalet skal ha løpande kontakt med banken sin valde revisor om revisjon av årsrekneskapet, vurdera og overvaka revisor si uavhengigheit, jf. revisorlova kapittel 4. Utvalet skal òg vurdera i kva grad andre tenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjer ein trussel mot uavhengigheita til revisor.
Indre Sogn Sparebank har fokus på risiko- og kapitalstyring, og det er ein integrert del av styret sitt arbeid. Konsernet sin overordna risikoeksponering og risikoutvikling vert følgd opp gjennom periodiske risikorapportar til styret.
Banken si risiko- og kapitalstyring er knytt opp mot fire hovudområde:
CEBS5 har utarbeidd retningslinjer for prosessar for styring av risiko og kapitalbehov i form av ICAAP6. Styret har ansvaret for å initiera ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga i banken og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAP-prosessen er ein integrert del av banken si samla risikoog kapitalstyring. Minst ein gong i året skal ICAAP-prosessen med risikoområda til banken vurderast og handsamast i styret. Dette arbeidet vert vidare lagt fram for revisor for gjennomgang.
Adm. banksjef er ansvarleg for at banken si risiko- og kapitalstyring vert følgd opp etter rammer vedtekne av styret.
Styret fastset risikoprofilen til konsernet, overordna rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyring i konsernet. Styret ser til at konsernet har ein ansvarleg kapital som er forsvarleg ut frå risikoprofilen til banken og krav frå styresmaktene.
På grunnlag av datamateriell produsert av Skandinavisk Data Center A/S, heretter kalla SDC og Eika Gruppen AS, utarbeider administrasjonen i banken i samarbeid med Eika Økonomiservice finansiell rapportering for Indre Sogn Sparebank. Styret fører tilsyn med at rapporteringa skjer i samsvar med gjeldande lovgiving, rekneskapsstandarar, fastsette rekneskapsprinsipp og etter styret sine retningslinjer.
Indre Sogn Sparebank har etablert ein policy for internkontroll som fastset målsetjingar, organisering og gjennomføring av internkontrollarbeidet.
Indre Sogn Sparebank skal ha årleg gjennomgang av risiko og internkontroll.
5 CEBS =Committee of European Banking Supervisors
6 ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = totalt kapitalbehov
Styret har fastsett retningslinjer for rapportering av finansiell og annan informasjon. Retningslinjene er basert på openheit og tek omsyn til kravet om likebehandling av aktørane i verdipapirmarknaden og krav til informasjon til eigenkapitalbeviseigarane.
På banken si heimeside og Oslo Børs offentleggjer banken ein årleg oversikt, ein finansiell kalender, over datoar for viktige hendingar som forstandarskapsmøte frå 08.12.2015 møte i generalforsamlinga, offentleggjering av års- og delårsrapportar og utbetaling av eventuelt utbyte.
Års- og kvartalsrapportar er tilgjengelege på banken si heimeside og Oslo Børs.
Informasjon til marknaden elles vert formidla på banken si heimeside, på Oslo Børs og gjennom pressemeldingar.
Det er vedteke eigne retningslinjer for tilsette og tillitsvalde i banken som handlar med eigenkapitalbevis. Alle som skal kjøpa eller selja eigenkapitalbevis må søka om klarering frå adm. banksjef for å sikra likebehandling av alle eigarar av eigenkapitalbevis. Ingen kan kjøpa eller selja eigenkapitalbevis dersom dei sit med kurssensitiv informasjon.
Indre Sogn Sparebank er ein sjølveigd institusjon som ikkje kan bli overteken av andre gjennom oppkjøp. Pr. 31.12.2015 eig eigenkapitalbeviseigarane 32,98 % av eigenkapitalen i banken. Den resterande delen er kapitalfondet i banken. Ved kjøp av meir enn 10 % av eigenkapitalbevisa i banken, må kjøpar søka løyve frå Finanstilsynet. Ved oppkjøp frå banken si side vert det lagt vekt på å ivareta alle interessene på ein tilfredsstillande måte.
Revisor skal årleg leggja fram for styret og revisjonsutvalet hovudtrekka i ein plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Revisor deltek i styremøte som handsamar årsrekneskapet. I møta skal revisor gå gjennom eventuelle vesentlege endringar i rekneskapsprinsippa til banken. Dessutan skal revisor vurdera vesentlege rekneskapsestimat, og alle vesentlege forhold der det har vore usemje mellom revisor og administrasjonen. Revisor skal minst ein gong i året gå gjennom internkontrollen i banken med styret og revisjonsutvalet, identifisera svakheiter og koma med forslag til forbetringar.
Styret og revisor skal ha minst eitt møte i året utan at adm. banksjef eller andre frå den daglege leiinga er til stades. Revisjonsutvalet skal godkjenna bruk av revisor til andre tenester enn revisjon utover det som kjem fram i den årlege revisjonsplanen. Revisjonsplanen vert lagt fram for styret og der kjem det fram kva som er revisjonsarbeid og kva som er anna arbeid.
I ordinært rekneskapsmøte i generalforsamlinga skal styret orientera om godtgjersla til revisor, fordelt på revisjon og andre tenester.
Me erklærer etter beste overtyding at årsrekneskapet 2015 er utarbeidd i samsvar med gjeldande rekneskapsstandardar òg at opplysningane i rekneskapet gir eit rett bilete av banken sine eigedelar, gjeld, finansielle stilling og resultat som heilskap.
Me erklærer òg at årsmeldinga gjev ei rett oversikt over utviklinga, resultat og stillinga til banken og ei vurdering av dei mest sentrale usikre forhold og risikofaktorar banken står overfor i 2016.
Årdalstangen den 08. mars 2016.
Siri H. Lagmannsås (s.) Styreleiar
Jorunn Irene A. Nilssen (s.) Morten Kristiansen (s.)
Ingeborg Indrelid (s.)
Siv Enerstvedt (s.)
Egon M. Moen (s.) Adm. banksjef
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| RESULTAT | Note | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Renteinntekter | 108 079 | 138 793 | 108 134 | 138 783 | |
| Rentekostnader | 57 366 | 82 388 | 57 394 | 82 388 | |
| Netto renteinntekter | 3, 10 | 50 712 | 56 405 | 50 740 | 56 395 |
| Utbyte | 4 | 6 273 | 4 055 | 6 273 | 4 055 |
| Provisjonsinntekter m.v. | 5 | 20 507 | 21 591 | 20 503 | 21 588 |
| Provisjonskostnader m.v. | 6 | 3 037 | 2 950 | 3 037 | 2 950 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 7 | -1 330 | 5 457 | -1 330 | 5 900 |
| Andre driftsinntekter | 8 | 400 | 340 | 4 738 | 4 244 |
| Netto andre driftsinntekter | 22 812 | 28 493 | 27 147 | 32 837 | |
| Løn og personalkostnader | 9, 13 | 22 047 | 25 461 | 24 066 | 27 424 |
| Administrasjonskostnader | 10 262 | 9 198 | 11 221 | 10 223 | |
| Avskrivingar på driftsmidlar | 24 | 3 750 | 3 872 | 3 781 | 3 883 |
| Andre driftskostnader | 14 | 15 139 | 14 492 | 16 317 | 15 649 |
| Sum driftskostnader før tap på utlån | 51 199 | 53 023 | 55 384 | 57 179 | |
| Tap på utlån | 19 | 919 | 4 327 | 919 | 4 327 |
| Driftsresultat før skatt | 10,11 | 21 407 | 27 548 | 21 585 | 27 726 |
| Skattekostnad | 15,23 | 3 933 | 5 244 | 3 981 | 5 180 |
| Resultat etter skatt | 10,12 | 17 474 | 22 304 | 17 603 | 22 546 |
| Utvida resultat | |||||
| Postar som ikkje vil bli reversert i ordinært resultat | |||||
| Pensjonskostnad | 30 | -929 | -3.076 | -929 | -3.076 |
| Postar som kan bli reversert i ordinært resultat | |||||
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 22 | 9 509 | 7 811 | 9 509 | 7 811 |
| Utvida resultat etter skatt | 8 580 | 4 735 | 8 580 | 4 735 | |
| Totalresultat | 26 054 | 27 039 | 26 184 | 27 281 | |
| Basis og utvatna resultat per eigenkapitalbevis | 16 | 9,11 | 11,77 | 9,18 | 11,90 |
i 1.000 kr.
| BALANSE | Morbank Konsern |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eigendelar | Note | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 17 | 61 550 | 444 602 | 61 550 | 444 602 | |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 18 | 296 192 | 154 874 | 296 192 | 154 874 | |
| Utlån til kundar | 19 | 2 604 135 | 2 629 820 | 2 605 531 | 2 630 397 | |
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 20,21 | 166 942 | 164 156 | 166 942 | 164 156 | |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 21,22 | 125 811 | 99 964 | 125 811 | 100 004 | |
| Investering i dotterselskap | 11,12 | 2 078 | 2 078 | 0 | 0 | |
| Goodwill | 11 | 912 | 912 | |||
| Utsett skattefordel | 23 | 863 | 1 246 | 962 | 1 345 | |
| Varige driftsmidlar | 24 | 31 307 | 33 563 | 31 357 | 33 609 | |
| Overtekne og andre eigendelar | 25 | 11 546 | 8 632 | 11 546 | 8 632 | |
| Sum eigendelar | 3 300 424 | 3 538 934 | 3 300 804 | 3 538 531 | ||
| Gjeld og eigenkapital | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 26 | 0 | 2 | 0 | 2 | |
| Innskot frå kundar | 12,27 | 2 410 992 | 2 413 016 | 2 395 250 2 402 900 | ||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 28 | 480 941 | 736 264 | 480 941 | 736 264 | |
| Anna gjeld | 29 | 13 715 | 13 671 | 29 792 | 23 467 | |
| Pensjonsforpliktingar | 30 | 518 | 5 320 | 518 | 5 320 | |
| Ansvarleg lånekapital | 31 | 90 488 | 90 533 | 90 488 | 90 533 | |
| Sum gjeld | 2 996 654 | 3 258 806 | 2 996 990 | 3 258 486 | ||
| Opptent eigenkapital | 33 | 239 332 | 215 691 | 239 377 | 215 608 | |
| Innskoten eigenkapital | 32,33 | 64 437 | 64 437 | 64 437 | 64 437 | |
| Sum eigenkapital | 303 769 | 280 128 | 303 814 | 280 045 | ||
| Sum gjeld og eigenkapital | 3 300 424 | 3 538 934 | 3 300 804 | 3 538 531 | ||
| Postar utanom balansen | ||||||
| Garantiar | 34 | 73 043 | 81 154 | 73 043 | 81 154 | |
| Garanti Eika Boligkreditt AS | 35 | 12 180 | 123 363 | 12 180 | 123 363 |
Årdalstangen 31.12.2015 Årdalstangen 08.03.2016
Siri H. Lagmannsås (s.) Styreleiar
Ingeborg Indrelid (s.) Egon M. Moen (s.)
Jorunn Irene A. Nilssen (s.) Morten Kristiansen (s.)
Siv Enerstvedt (s.)
Adm. banksjef
| Innskoten | Opptent eigenkapital | i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eigen- | Spare- | Fond for | |||||
| kapital- | Overkurs- | banken sitt | Utjamnings- | urealiserte | Sum eigen | ||
| bevis | fond | fond | fond | Gåvefond | gevinster | kapital | |
| Eigenkapital 01.01.2014 | 31 625 | 32 812 | 137 482 | 18 332 | 23 207 | 11 816 | 255 272 |
| Resultat etter skatt | 14 099 | 7 447 | 1 000 | 22 546 | |||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -4 214 | -4 214 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 1 138 | 1 138 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 7 811 | 7 811 | |||||
| Totalresultat 31.12.2014 | 0 | 0 | 11 023 | 7 447 | 1 000 | 7 811 | 27 281 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2013 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -453 | -453 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2014 | 31 625 | 32 812 | 148 505 | 23 723 | 23 754 | 19 627 | 280 044 |
| Resultat etter skatt | 17 603 | 17 603 | |||||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -1 272 | -1 272 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 343 | 343 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 9 509 | 9 508 | |||||
| Totalresultat 31.12.2015 | 0 | 0 | 16 674 | 0 | 0 | 9 509 | 26 183 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2015 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -357 | -357 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2015 | 31 625 | 32 812 | 165 179 | 21 667 | 23 397 | 29 136 | 303 814 |
| Innskoten | Opptent eigenkapital | i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eigen- | Spare- | Fond for | |||||
| kapital- | Overkurs- | banken sitt | Utjamnings- | urealiserte | Sum eigen | ||
| bevis | fond | fond | fond | Gåvefond | gevinster | kapital | |
| Eigenkapital 01.01.2014 | 31 625 | 32 812 | 137 805 | 18 332 | 23 207 | 11 816 | 255 597 |
| Resultat etter skatt | 13 857 | 7 447 | 1 000 | 22 304 | |||
| Utvida resultat | |||||||
| *Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -4 214 | -4 214 | |||||
| *Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 1 138 | 1 138 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 7 811 | 7 811 | |||||
| Totalresultat 31.12.2014 | 0 | 0 | 10 781 | 7 447 | 1 000 | 7 811 | 27 039 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2013 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -453 | -453 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2014 | 31 625 | 32 812 | 148 586 | 23 724 | 23 754 | 19 627 | 280 128 |
| Resultat etter skatt | 17 474 | 17 474 | |||||
| Utvida resultat | |||||||
| Endring i ikkje resultatførte estimatavvik | |||||||
| pensjon | -1 272 | -1 272 | |||||
| Endring i utsatt skatt på ikkje resultatført | |||||||
| estimatavvik pensjon | 343 | 343 | |||||
| Verdiendring tilgjengeleg for sal portefølje | 9 509 | 9 508 | |||||
| Totalresultat 31.12.2015 | 0 | 0 | 16 545 | 0 | 0 | 9 509 | 26 054 |
| Transaksjonar med eigarane | |||||||
| Utbetalt utbyte for 2014 | -2 056 | -2 056 | |||||
| Andre eigenkapitaltransaksjonar | |||||||
| Utbetalt frå gåvefond | -357 | -357 | |||||
| Eigenkapital 31.12.2015 | 31 625 | 32 812 | 165 131 | 21 668 | 23 397 | 29 136 | 303 769 |
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar | ||||
| Endring utlån til kundar | 24 232 164 187 | 23 413 164 234 | ||
| Renteinnbetalingar på utlån til kundar | 98 852 127 231 | 98 852 | 127 231 | |
| Endring innskot frå kundar | -1 988 267 005 | -7 614 271 798 | ||
| Renteutbetalingar på innskot frå kundar | -36 154 -44 870 | -36 154 -44 870 | ||
| Endring fordringar og gjeld på kredittinstitusjonar | -2 | -10 131 | -2 | -10 131 |
| Renter på fordringar og gjeld til kredittinstitusjonar | 5 664 | 5 194 | 5 664 | 5 194 |
| Endring sertifikat og obligasjonar | 17 387 | 15 087 | 17 387 | 15 087 |
| Renteinnbetalingar på sertifikat og obligasjonar | 3 897 | 4 691 | 3 897 | 4 691 |
| Netto provisjonsinnbetalingar | 18 005 | 18 193 | 18 005 | 18 193 |
| Omsetning kortsiktige investeringar i aksjar | -18 106 | -1 544 | -18 106 | -1 544 |
| Utbetalingar til drift | -54 484 -49 705 | -47 965 -54 488 | ||
| Betalt skatt | -4 910 | -4 429 | -4 910 | -4 429 |
| Utbetalte gåver av overskot | -357 | -453 | -357 | -453 |
| Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar | 52 036 490 455 | 52 110 | 490 512 | |
| Kontantstraum frå investeringsaktivitetar | ||||
| Investering i varige driftsmidlar | -1 541 | -3 192 | -1 576 | -3 249 |
| Innbetaling frå sal av varige driftsmidlar | 48 | 0 | 48 | 0 |
| Langsiktige investeringar i aksjar | -20 138 | -9 065 | -20 138 | -9 065 |
| Innbetaling frå sal langsiktige investeringar i aksjar | 0 | 36 781 | -40 | 36 781 |
| Utbyte frå langsiktige investeringar i aksjar | 6 273 | 4 055 | 6 273 | 4 055 |
| Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar | -15 358 | 28 579 | -15 433 | 28 522 |
| Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar | ||||
| Opptak av gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 0 100 000 | 0 100 000 | ||
| Tilbakebetaling - utsteding av verdipapir | -254 646 -265 000 -254 646 -265 000 | |||
| Renteutbetalingar på gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | -17 527 -27 150 | -17 527 | -27 150 | |
| Opptak og sal av eigne ansvarlege lån | 0 | 50 000 | 0 | 50 000 |
| Tilbakebetaling ansvarleg lånekapital | 0 -98 000 | 0 -98 000 | ||
| Renteutbetalingar på ansvarleg lån | -4 182 | -9 150 | -4 182 | -9 150 |
| Emisjon eigenkapitalbevis | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utbyte til eigenkapitalbeviseigarane | -2 056 | -2 056 | -2 056 | -2 056 |
| Netto kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar | -278 411 -251 356 -278 411 -251 356 | |||
| Netto kontantstraum for perioden | -241 733 267 678 -241 734 267 678 | |||
| Kontantar og kontantekvivalentar ved byrjinga av perioden | 599 476 331 798 | 599 476 331 798 | ||
| Kontantar og kontantekvivalentar ved slutten av perioden | 357 743 599 476 | 357 742 599 476 | ||
| Denne er sett saman av: | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 61 550 444 602 | 61 550 444 602 | ||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 296 192 154 874 | 296 192 | 154 874 |
Indre Sogn Sparebank er ein ekte lokalbank med kunden i sentrum. Banken er sjølvstendig og tilbyr banktenester, forsikring og verdipapirhandel. Gjennom Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS tilbyr banken eigedomsmekling. Banken tilbyr primært banktenestene sine til person- og næringslivskundar i Indre Sogn, men har òg avdeling i Bergen og har elles kundar ut over kommunegrensene. Indre Sogn Sparebank er registrert og heimehøyrande i Noreg med hovudkontor på Årdalstangen. Banken har postadresse: Statsråd Evensensveg 8, 6885 Årdalstangen.
Indre Sogn Sparebank er notert på Oslo Børs med eigenkapitalbevis.
Rekneskapet gjeld for perioden 01.01.2015 til 31.12.2015. Alle tal er presenterte i norske kroner og i heile tusen, med mindre anna er spesifisert i notane. Rekneskapet vart vedteke av styret den 08. mars 2016 og av generalforsamlinga den 30. mars 2016.
Alle tal som er kommentert gjeld for konsernet om ikkje anna er oppgjeve. Konsernet vart danna 01.05.2013.
I konsernrekneskapet inngår morselskapet Indre Sogn Sparebank med dotterselskap.
Konsernrekneskapet er utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Det er brukt einsarta rekneskapsprinsipp for
Dotterselskap er alle einingar (inkludert strukturerte einingar) som konsernet har kontroll over. Kontroll over ei eining oppstår når konsernet er utsett for variabilitet i avkastinga frå eininga og har evna til å påverke denne avkastinga gjennom makta si over eininga. Dotterselskap blir konsolidert frå den dagen kontroll oppstår, og blir dekonsolidert når kontroll opphøyrer.
Ved oppkjøp av verksemd vert oppkjøpsmetoden nytta. Vederlaget som er ytt blir målt til verkeleg verdi av overførte eigendelar, pådregne forpliktingar og utsteda eigenkapitalinstrument. Inkludert i vederlaget er òg verkeleg verdi av alle eigendelar eller forpliktingar som følgje av avtale om betinga vederlag. Identifiserbare eigendelar, gjeld og betinga forpliktingar blir reknekapsført til verkeleg verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikkjekontrollerande eigarinteresser i det oppkjøpte føretaket blir målt frå gong til gong enten til
selskap som inngår i konsernrekneskapet. Alle vesentlege konserninterne transaksjonar, mellomverande og urealiserte vinstar og tap på transaksjonar mellom selskap som inngår i konsernet, er eliminert ved konsolidering av konsernrekneskapet.
verkeleg verdi, eller til sin del av nettoeigendelane til det overtekne føretaket.
Utgifter knytt til oppkjøp blir kostnadsført når dei påløper.
Når oppkjøpet skjer i fleire trinn skal eigarandel frå tidlegare kjøp verdsetjast på nytt til verkeleg verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringa.
Betinga vederlag blir målt til verkeleg verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgjande endringar i verkeleg verdi av det betinga vederlaget skal i henhald til IAS 39 resultatførast, eller førast som ei endring i det utvida resultatrekneskapet, dersom det betinga vederlaget blir klassifisert som ein eigendel eller gjeld.
Det blir ikkje føreteke ny verdimåling av betinga vederlag klassifisert som eigenkapital, og etterfølgjande oppgjer blir ført mot eigenkapitalen.
Konserninterne transaksjonar, mellomvære og urealisert vinst mellom konsernselskap blir eliminert. Urealisert tap blir òg eliminert. Rapporterte tal frå dotterselskapa blir omarbeidd om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernet sine rekneskapsprinsipp.
I konsernrekneskapet for Indre Sogn Sparebank inngår Indre Sogn Sparebank (mor) og Indre Sogn Sparebank Eigedomsekling AS (dotter). Sjå note 11 for ytterlegare informasjon.
Konsernrekneskapet er utarbeida i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsett av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige pr. 31. desember 2015.
Konsernrekneskapet legg til grunn prinsippa i eit historisk kost rekneskap, med unntak av følgjande rekneskapspostar: revaluering av tomtar, finansielle derivat, og finansielle eigendelar og forpliktingar vurdert til verkeleg verdi over resultatet. Konsernrekneskapet er utarbeida etter einsarta rekneskapsprinsipp for like transaksjonar og hendingar under elles like forhold.
Utarbeiding av rekneskap i samsvar med IFRS krev bruk av estimat. Vidare krev bruk av selskapet sine rekneskapsprinsipp at leiinga må utøva skjøn. Område som i høg grad inneheld slike skjønsmessige vurderingar eller høg grad av kompleksitet, eller område der føresetnader og estimat er vesentlege for rekneskapet, vil bli gjort greie for i note i årsrekneskapet. Rekneskapet er avlagt under føresetnad om framleis drift.
Frå 1. januar 2015 er følgjande standardar tekne i bruk som påverkar rekneskapet i større grad:
Fortolking IFRIC 21 Avgifter medfører at eigedomsskatten som tidlegare vart resultatført over året, blir belasta i si heilheit i fjerde kvartal når skatten vert i lagt. Avgift til Sikringsfondet skal kostnadsførast når forpliktinga oppstår, dvs. 01. januar med rapportering 1. kvartal. Endringane påverkar kun delårs-rekneskapa, og ikkje årsrekneskapet.
Ei rekke nye standardar, endringar til standardane og fortolkingar er pliktige for framtidige årsrekneskap. Blant dei som konsernet har valt å ikkje bruka tidleg, er dei mest vesentlege opplyst om nedanfor.
IAS 19 Pensjon er endra slik at dei tilsette sin del av den årlege pensjonspremien heretter reduserer årets pensjonskostnad når den tilsette sin del utgjer ein fast prosent av løna. Endringa medfører ei endring på årets pensjonskostnad, men denne er heilt uvesentleg. Endringa trer i kraft frå rekneskapsåret 2016.
IFRS 10, IAS 28 Investeringsselskap og konsernplika, endringa klargjer at:
Konsernet ser ikkje at endringa vil påverka rekneskapet. Endringa trer i kraft frå rekneskapsåret 2016.
Noteinitiativet: IAS 1 er endra for å klargjera vesentlegheitsprinsippet, bruk av brotsummar og oppsplitting av rekneskapslinjer, og presisering av at noterekkefølgja kan veljast fritt. Postar i utvida resultat frå eigenkapitalmetodeinvesteringar skal delast i to avhengig av om dei vert reklassifisert eller ikkje. Konsernet ser at endringane vil medføra at mindre vesentleg informasjon kan tonast ned, og at andre måtar å organisera noteinformasjonen kan bli aktuell. Elles vil ikkje endringa påverka rekneskapet. Endringa trer i kraft frå rekneskapsåret 2016.
IFRS 9 Finansielle instrument omhandlar klassifikasjon, måling og innrekning av finansielle eigendelar og forpliktingar samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 vart utgitt i juli 2014. Han erstattar dei delar av IAS 39 som omhandlar tilsvarande problemstillingar. Etter IFRS 9 skal finansielle eigendelar klassifiserast i tre kategoriar: verkeleg verdi over utvida resultat, verkeleg verdi over resultatet, og amortisert kost. Målekategori vert fastsett ved førstegongsrekneskapsføring av eigendelen. Klassifiseringa er avhengig av eininga sin forretningsmodell for styring av sine finansielle instrument, og karakteristikken av kontantstraumane til det enkelte
instrumentet. Eigenkapitalinstrument skal i utgangspunktet målast til verkeleg verdi over resultatet. Føretaket kan velja å presentera verdiendringane over utvida resultat, men valet er bindande, og ved seinare sal kan ikkje gevinst/tap reklassifiserast over resultatet. Verdifall som skuldast kredittrisiko skal no innreknast basert på forventa tap i staden for modellen i dag der tap må vera pådrege. For finansielle forpliktingar vidarefører standarden stort sett krava i IAS 39. Den største endringa er at i tilfelle der verkeleg verdiopsjonen er teken i bruk for ein finansiell forplikting, skal endringar i verkeleg verdi som skuldast endring i eigen kredittrisiko innreknast i utvida resultat. IFRS 9 forenklar krava til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten vert knytt nærare leiinga si risikostyring, og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon vert framleis kravd. Standarden trer i kraft for rekneskapsåret 2018, men tidleg bruk er tillate. Konsernet har framleis ikkje fullt ut vurdert verknaden av IFRS 9.
IFRS 15 Inntekter frå kundekontraktar omhandlar inntektsføring. Standarden fordrar ei inndeling av kundekontrakten i dei enkelte ytingsplikter. Ei ytingsplikt kan vera ei vare eller ei teneste. Inntekt vert rekneskapsført når ein kunde oppnår kontroll over ei vare eller teneste, og dermed har høve til å bestemma bruken av, og kan ta i mot føremonene frå vara eller tenesta. Standarden erstattar IAS 18 Driftsinntekter. Standarden trer i kraft for rekneskapsåret 2018, men tidleg bruk er tillate. Konsernet vurderer for tida verknaden av IFRS 15.
Det er ingen andre standardar eller fortolkingar som ikkje har tredd i kraft som er forventa å gi ein vesentleg påverknad i rekneskapet til konsernet.
I balansen har banken splitta utlån og innskot etter geografi, sektor og næring. Det vert vist til note 19 og 27 for utlån og innskot. Morbanken rapporterer i segmenta, privatmarknad (PM) og bedriftsmarknad (BM), og følgjeleg er resultat og balanse splitta i desse to segmenta, sjå note 10.
Inntekter vert resultatført som følgjer:
Sal av tenester vert resultatført i den perioden tenesta vert utført.
Renteinntekter vert resultatført proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rentemetode. Effektiv rentemetode er ein måte å inntektsføra renteinntekt over relevant periode. Effektiv rente er den renta som nøyaktig neddiskonterer estimerte framtidige kontantstraumar over forventa levetid til den finansielle eigendelen. Kontantstraumen blir fastsett etter kontraktrettslege vilkår. Ved nedskriving av fordringar, vert fordringa sin balanseførde verdi redusert til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert framtidig kontantstraum diskontert med opprinneleg, eller for lån med variabel rente, sist fastsette effektive rente. Etter nedskriving, vert renteinntekter resultatførde basert på effektiv rentesats på tidspunktet for nedskrivinga.
Banken klassifiserer finansielle eigendelar i følgjande kategoriar:
Klassifiseringa er avhengig av føremålet med eigendelen. Banken klassifiserer finansielle eigendelar ved anskaffing.
Denne kategorien har to underkategoriar:
Ein finansiell eigendel vert klassifisert i denne kategorien dersom han primært er skaffa med føremål å gi forteneste frå kortsiktige
Utbyteinntekter vert resultatført når rett til å ta i mot betaling oppstår.
Forskotsbetalte inntekter ved slutten av året vert periodiserte og førde som gjeld i balansen. Opptente, ikkje betalte inntekter ved slutten av året, vert inntektsførde og oppført som tilgodehavande i banken sin balanse. Gebyr som betaling for direkte utførte tenester vert inntektsført på det tidspunktet dei vert betalte. Provisjonar vert tekne inn og ført i resultatrekneskapet etter kvart som dei er opptente som inntekt eller er påløpne som kostnad.
Fordringar og gjeld i valuta er rekna om til NOK etter midtkursar på Oslo Børs på Balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er rekna om til NOK etter kursane på transaksjonstidspunktet. Netto urealisert vinst eller tap på balansedagen vert resultatført.
prissvingingar, eller dersom leiinga vel å klassifisera han i denne kategorien. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien. Eigendelar frivillig klassifisert til verkeleg verdi, inngår i banken sin likviditetsbuffer og skal raskt kunne omsetjast. Renteinntekter knytt til verdipapir er inkludert i «Renteinntekter» etter effektiv rentemetoden. Andre verdiendringar inngår i linja «Netto vinst/tap på finansielle instrument». Banken har ingen finansielle eigendelar i kategorien haldne for handelsføremål. I den andre underkategorien inngår banken si portefølje av sertifikat, obligasjonar og den likvide delen av aksjeporteføljen.
Plassering av instrumenta er gjort i samsvar med marknadsstrategien til banken.
Utlån er ikkje-derivative finansielle eigendelar med faste eller bestembare betalingar som ikkje er omsett i ein aktiv marknad. Dei er ikkje definert som eigendelar vurdert til verkeleg verdi over resultat eller finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal. Banken har klassifisert «Kontantar og fordringar til kredittinstitusjonar», «Utlån og fordringar til kredittinstitusjonar» og «Utlån og fordringar til kundar» i denne kategorien. Utlån vert bokført etter amortisert kost i finansrekneskapet.
Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal er ikkje-derivative finansielle eigendelar som banken vel å plassera i denne kategorien eller som ikkje er klassifisert i nokon annan kategori. Føremålet med desse eigendelane er å generera inntekter over ein lengre tidshorisont, eller strategiske plasseringar hjå samarbeidspartar. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien.
Vanlege kjøp og sal av investeringar vert rekneskapsført på transaksjonstidspunktet, som er den dagen banken forpliktar seg til å kjøpa eller selja eigendelen. Alle finansielle eigendelar som ikkje vert rekneskapsført til verkeleg verdi over resultatet, vert balanseført første gang til verkeleg verdi pluss transaksjonskostnader.
Finansielle eigendelar som vert ført til verkeleg verdi over resultatet, vert rekneskapsført ved anskaffinga til verkeleg verdi og transaksjonskostnader vert resultatført. Investeringar vert fjerna frå balansen når rettane til å ta i mot kontantstraumar frå investeringa opphøyrer, eller når desse rettane er blitt overført og banken i hovudsak har overført all risiko og heile gevinstpotensialet ved eigarskapet. Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal og finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet, vert vurdert til verkeleg verdi etter balanseføring første gong. Utlån og fordringar vert rekneskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden.
Vinst eller tap frå endringar i verkeleg verdi av eigendelar klassifisert som «finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet», vert tekne med i resultatrekneskapet under «Netto vinst/tap på finansielle instrument»
i den perioden dei oppstår. Endring i amortisert kost vert resultatført. Urealisert vinst eller tap for finansielle eigendelar klassifisert tilgjengeleg for sal, vert rekna inn i eigenkapitalen over utvida resultat, med unntak av nedskrivingar ved verdifall, som vert resultatført. Ved avhending, blir akkumulert verdiendring på det finansielle instrumentet som tidligare er rekneskapsført over utvida resultat reversert og verdiendring blir resultatført. Verkeleg verdi av børsnoterte investeringar er basert på gjeldande kjøpskurs. Viss marknaden for verdipapiret ikkje er aktivt, eller viss det gjeld eit verdipapir som ikkje er børsnotert, brukar banken teknikkar for verdisetjing, for å fastsetja den verkelege verdien. Desse omfattar nyleg gjennomførde transaksjonar til marknadsvilkår, henvising til andre instrument som i vesentleg grad er like, og bruk av diskontert kontantstraumanalyse. Teknikkane vektlegg marknadsinformasjon i størst muleg grad og i minst grad selskapsspesifikk informasjon. På kvar balansedag vurderer banken om det finst objektive indikatorar som tyder på at verdien av enkelte eigendelar eller grupper av finansielle eigendelar er forringa. For eigenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengeleg for sal, vil ein vesentleg eller ein langvarig reduksjon i verkeleg verdi av instrumentet under anskaffelseskost òg vera ein indikasjon på at eigendelen er utsett for verdifall. Dersom det ligg føre slike indikasjonar og verdireduksjonar tidligare har vore ført mot utvida resultat, skal det kumulative tapet som er rekna inn i utvida resultat omklassifiserast til banken sitt resultatrekneskap. Beløpet vert målt som differansen mellom anskaffelseskost og dagens verkelege verdi, med frådrag for tap ved verdifall som tidligare er resultatført.
Innlån vert rekneskapsført til verkeleg verdi når utbetaling av innlånet finn stad, med frådrag for transaksjonskostnader. I etterfølgjande periodar vert innlån rekneskapsført til amortisert kost utrekna ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fråtrekt transaksjonskostnader) og innløysingsverdien, vert resultatført over løpetida til innlånet.
Utlån er vurdert til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er definert som balanseførd verdi ved måling første gong, justert for mottekne avdrag, eventuelt akkumulert periodisering av gebyr, provisjonar og liknande, og eventuelt nedskriving for tap. Amortiseringa skal skje ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den renta som neddiskonterer den forventa framtidige kontantstraum til balanseført verdi av instrumentet.
Indre Sogn Sparebank har ei portefølje av utlån som er plassert i bustadkredittselskapet Eika Boligkreditt AS (EBK). Rekneskapsmessig handsaming av desse låna kan delast inn i tre kategoriar etter partsstatus:
Når banken formidlar eit lån i EBK, skjer dette ved at ei ny låneavtale vert oppretta der EBK er einaste långivar og part. Det vert utstedt nye lånedokument der det tydeleg går fram at EBK er långivar, og at rolla til banken er å vera ein lokal representant for EBK, mellom anna å ha kontakt mellom kunden og EBK. Banken har soleis ingen partsrolle i låneavtalen, og har aldri hatt ei slik rolle i det låneforholdet som er etablert. Det aktuelle lån har soleis aldri vore ein eigendel i balansen til banken, og frårekning er soleis ikkje ei problemstilling for banken si rekneskapsføring.
Banken formidlar eit nytt lån i EBK, men heile eller delar av lånet vert nytta til å innfri eit løpande låneforhold i banken. Det forhold at banken ikkje er part i låneavtalen, og heller ikkje har vore part i denne låneavtalen, talar for at slike tilfelle ikkje vert handsama annleis enn lån under kategori 1, og at det lånet som er innfridd i banken vert frårekna i banken sin balanse på vanleg måte.
Dette er tilfelle der banken har eit løpande låneforhold med ein kunde, og overdreg (cesjon) dette låneforholdet til EBK. I desse tilfella har banken vore part i ein låneavtale med kunden, og det er denne avtalen som blir overdregen til EBK. Det blir i desse tilfella ikkje oppretta nye lånedokument, og EBK overtek banken sine rettar og plikter etter den gjeldande låneavtalen. Slike låneforhold kan gi grunnlag for ei nærare vurdering med omsyn til om lånet kan fråreknast.
Banken sin portefølje i EBK er sett saman av lån i kategori 1 og 2. Det er ikkje overført lån i kategori 3.
Forretningsbygningane sin anskaffelseskost er dekomponert og blir avskrivne. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte henførbare til anskaffinga av eigedomen. Bygningane vert avskrivne lineært over forventa brukstid. Tomtar er vurdert til revaluert verdi, basert på verdivurderingar utført av eksterne uavhengige takstmenn. Andre varige driftsmidlar vert rekneskapsført til anskaffelseskost, med frådrag for avskrivingar. Påfølgjande utgifter vert lagt til driftsmidla sin balanseførde verdi eller vert balanseført separat, når det er sannsynleg at framtidige økonomiske fordelar knytt til utgifta vil tilflyta banken, og utgifta kan målast påliteleg. Andre reparasjons- og vedlikehaldskostnader vert ført over resultatet i den perioden utgiftene blir pådregne. Ein auke i balanseført verdi som følgje av revaluering av tomtar, vert rekneskapsførde i utvida resultat og spesifisert separat. Nedregulering av balanseført verdi ved revaluering som utliknar tidligare verdiauke av same driftsmiddel vert òg ført mot verdireguleringsreserve. Ytterlegare nedregulering som følgje av revaluering vert resultatført. Kvart år blir differansen ført mellom avskrivingar basert på driftsmidla sin revaluerte verd, resultatførde avskrivingar, og avskrivingar basert på driftsmidla sin anskaffelseskost til opptent eigenkapital. Tomtar vert ikkje avskrivne. Andre driftsmidlar vert avskrivne etter den lineære metoden, slik at anleggsmidlane sin anskaffelseskost eller revaluert verdi, vert avskrive til restverdi over følgjande forventa utnyttbar levetid:
Driftsmidla si utnyttbare levetid og restverdi vert revurdert på kvar balansedag og vert endra dersom nødvendig. Når balanseført verdi på eit driftsmiddel er høgare enn estimert gjenvinnbart beløp vert verdien skriven ned til gjenvinnbart beløp. Vinst og tap ved avgang vert resultatført og utgjer forskjellen mellom salspris og balanseført verdi. Når revaluerte driftsmidlar vert selde vert revaluert beløp knytt til driftsmidlet overført til opptent eigenkapital.
Varige driftsmidlar med udefinert utnyttbar levetid vert ikkje avskrivne og vert årleg vurdert for verdifall. Varige driftsmidlar som vert avskrivne, vert vurdert for verdifall når det ligg føre indikatorar på at framtidige kontantstraumar ikkje kan forsvara balanseført verdi. Ei nedskriving vert resultatført med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høgaste av verkeleg verdi med frådrag av salskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, vert anleggsmidla gruppert på det lågaste nivået der det er muleg å skilja ut uavhengige kontantstraumar (kontantgenererande einingar). Ved kvar
rapporteringsdato vert høve til å reversera tidligare nedskrivingar på ikkje-finansielle eigendelar vurdert.
Betalbar skatt for perioden vert utrekna i samsvar med dei skattemessige lover og reglar som er vedtekne, eller i hovudsak vedtekne av skattestyresmaktene på balansedagen. Det er lovverket i dei land der banken opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldande for utrekninga av skattepliktig inntekt. Leiinga vurderer dei standpunkta som er hevda i sjølvmeldingane der gjeldande skattelover er gjenstand for fortolking. Basert på vurderinga til leiinga vert det teke avsetjingar til forventa skattebetalingar der dette vert vurdert som naudsynt.
Det er utrekna utsett skatt på alle midlertidige forskjellar mellom skattemessige og rekneskapsmessige verdiar på eigendelar og gjeld.
Kontantar og kontantekvivalentar er kontantar, innskot i Noregs Bank samt utlån og fordringar på andre kredittinstitusjonar.
Banken si pensjonsordning oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Pensjonsordninga er generelt finansiert gjennom innbetalingar til forsikringsselskap, fastsett basert på periodiske aktuarberekningar. Banken har tre pensjonsordningar:
Ytingsplanen gjeld for fire tilsette etter at forstandarskapet i andre kvartal 2015 vedtok å endra pensjonsordninga for tilsette i morbanken. Den ytingsbaserte pensjonsordninga for tilsette i morbanken vart avvikla frå og med 01. juli 2015, med unntak for fire eldre tilsette i morbanken. Alle tilsette i ytingsordninga fekk fripolise for opptente ytingar i pensjonsordninga. Dei tilsette dette gjeld, får ny innskotsbasert pensjonsordning frå og med 01.07.2015.
Typisk for ein ytingsplan, er ei pensjonsordning som definerer ei pensjonsutbetaling som ein tilsett vil få ved pensjonering. Pensjonsutbetalinga er avhengig av ein eller fleire faktorar slik som alder, tal år i selskapet og sluttløn ved pensjonstidspunkt. Den balanseførde forpliktinga knytt til ytingsplanar er noverdien av dei definerte ytingane på balansedatoen minus verkeleg verdi av pensjonsmidlane. Pensjonsforpliktinga vert utrekna årleg av ein uavhengig aktuar som brukar ein lineær oppteningsmetode. Noverdien av dei definerte ytingane vert bestemt ved å diskontera estimerte framtidige utbetalingar med renta
på føretaksobligasjonar (OMF). Endringar i pensjonsplanen sine ytingar vert kostnadsført eller inntektsført løpande i resultatrekneskapet, med mindre rettane etter den nye pensjonsplanen føreset at arbeidstakaren blir verande i teneste i ein spesifisert tidsperiode, oppteningsperioden. I dette tilfellet vert kostnaden knytt til endra ytingar amortisert lineært over oppteningsperioden. Endring i estimatavvik som skuldast ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadane, blir ført i utvida resultat netto etter skatt.
Med unntak av dei fire tilsette nemnd ovanfor, gjeld den innskotsbaserte ordninga for alle tilsette frå 01.07.2015. AFP-ordninga gjeld berre for dei pensjonistane som hadde rett til AFP etter gamal pensjonsordning.
Banken vedtek retningslinjer for utbetaling av bonus i starten på rekneskapsåret, vanlegvis i februar. I påfølgjande år når banken ser om dei tilsette har oppfylt krava til bonus, vert bonusen vedteken, utbetalt og kostnadsført som regel i februar.
Banken rekneskapsfører avsetningar for rettslege krav når det eksisterer ein juridisk eller sjølvpålagt forplikting som følgje av tidligare hendingar, det er sannsynlegheitsovervekt for at forpliktinga vil koma til oppgjer i form av ei overføring av økonomiske ressursar og storleiken på forpliktinga kan estimerast med tilstrekkeleg grad av truverde. I tilfelle der det ligg føre fleire forpliktingar av same natur, vert sannsynlegheita for at forpliktinga vil koma til oppgjer, fastsett ved å vurdera gruppa under eitt. Avsetning for gruppa vert rekneskapsført sjølv om sannsynlegheita for oppgjer knytt til gruppa sine enkeltelement kan vera låg. Avsetjingar vert målt til noverdien av forventa utbetalingar for å innfri forpliktinga. Det vert nytta ein diskonteringssats før skatt som reflekterer noverande marknadssituasjon og risiko spesifikk for forpliktinga. Auken i forpliktinga som følgje av endra tidsverdi vert ført som rentekostnad.
Arbeidet var påbegynt lenge før, men pengar frå gåveinstituttet fekk fart på prosessen med å ferdigstille uteområdet. I 2011 sto nye Lærdalsøyri barnehage ferdig. Det triste uteområdet sto i sterk kontrast til det nye bygget.
– Det såg ut som eit anleggsområde etter at barnehagen sto ferdig. Området var heilt flatt og nesten alle apparata hadde rotna, seier styrar Heidi Austrheim.
Barnehagen hadde store problem med overflatevatn, særleg på hausten og om våren. Det var til tider så ille at delar av området måtte sperrast av for det var for farleg å sleppe ungane ut.
Sjølv om det tidlegare har vore avsett midlar, og omfattande grunnarbeid var gjort, var pengane frå gåveinstituttet avgjerande for å komme i mål.
million kroner øyremerka til tiltak for born og unge etter storbrannen i januar 2015. Av desse midlane fekk Lærdalsøyri barnehage 700.000 kroner til ferdigstilling av uteområdet.
Barnehagen har i dag 81 ungar fordelt på seks avdelingar og 28 tilsette. I planleggingsarbeidet har det blitt lagt stor vekt på at alle partar, både ungar, personale og foreldre, skulle få vere med og seie sitt om korleis uteområdet skulle bli. Foreldrene har og stilt villig opp på dugnad. – Foreldra har gjort ein kjempejobb, seier Austrheim.
I dag kan ungane blant anna boltra seg i to nye dumpsterar, klatrehus med sklie, huskestativ, innramma sandkasser, leikehus og klatrepyramide. Dei tilsette merkar stor forskjell på ungane før og etter at området sto ferdig. – Det nye uteområdet stimulerer til variert aktivitet og leik, og ungane har eit heilt anna aktivitetsnivå enn tidlegare, seier Austrheim.
Då Tya Bakeri starta opp saman med Tya Bryggeri, var forventningane høge både hjå eigarar og publikum. Oppstarten kan med rette kallast ein braksuksess, sjølv om eigarar og tilsette jobba døgnet rundt, lenge før dørene opna, for å gjera dette mogleg i industribygda Årdal.
– Det heile byrja med eit møte hjå Årdal Utvikling, der me presenterte våre idear og dei kom med sine forslag. Dette danna grunnlaget for planlegginga vidare, fortel eigar Jan Rasmussen.
Han fortel at det var vanskeleg å sette opp eit budsjett, då marknaden var meir eller mindre ukjent. Til trass for utfordringane, var Anita Lægreid, sjef for næringsmarknaden ved Indre Sogn Sparebank si avdeling på Årdalstangen, særs positiv til ideen.
– Eit bakeri var noko heilt nytt i Årdal, etterspurnaden var der, og me hadde fått sikra oss ein perfekt plassering i sentrum, seier Rasmussen.
Midt i sentrumsbiletet i Øvre Årdal eig Rasmussen bygget saman med eigarane av Tya Bryggeri. Draumane vart forankra då bygget var i deira hender, og frå den dagen gjekk det slag i slag fram til opninga i slutten av juni 2015.
Rasmussen er tydeleg på at dei ikkje hadde klart dette utan den gode hjelpa frå Indre Sogn Sparebank.
– Dialogen har vore positiv frå fyrste dag, og me har klart å halde det budsjettet me satt opp saman med banken. Det har blitt ein del ekstra utgifter, men dette har me fått finansiert sjølv, fortel han.
Å ha ein lokalbank med på laget i slike investeringar, meiner Rasmussen er gull verdt og gjer det enklare å gå til det steget å starta opp for seg sjølv.
– Ein lokalbank kjenner til marknaden og næringslivet i bygda, og det gjer det enklare å ha ein open dialog, enn til dømes ein stor bank utan denne kjennskapen til lokalmiljøet. Det blir meir personleg, og me har alltid fått raske svar på det me spør etter.
Tekst og foto: Ingrid Nordbye-Antonsen.
Dei to kompisane starta med heimebrygging og endte med å etablere eige bryggeri. No er Tya-ølet å få kjøpt frå Trondheim til Arendal.
Dei ølinteresserte kameratane og kollegane Arnt Erik Henjum og Tom Hellebø dreiv med heimebrygging i tre år før ideen om eige mikrobryggeri tok form. På jobbturar tur-retur Oslo, time etter time i bil, utvikla det seg frå laust prat til seriøse planar om å etablera Tya Bryggeri. Kontakt med banken vart oppretta og ein forretningsplan vart utvikla.
Då eigna lokale på Torget i Øvre Årdal kom for sal, slo dei seg ilag med Jan Rasmussen, som hadde planar om å starta bakeri i same bygg. Saman eig dei eigedomsselskapet Storevegen 16-18. Kjøp av bygget og rehabilitering av bygningsmassen har kosta nærare 15 millionar kroner. Etablering og innkjøp av maskiner og utstyr for bryggeriet har kosta rundt 3,5 millionar kroner. Banken har vore med frå starten, seier Henjum.
Tya Bryggeri har kapasitet til å brygga 100.000 liter øl i året. Planen var å brygga 4500 liter øl frå oppstart i mai 2015 og ut året. Det skulle visa seg å vera eit veldig nøkternt anslag. Me kom i gang med salet 1. juli, og selde
22.500 liter første halvåret, seier Henjum. I år er budsjettet på 70.000 liter.
I 2015 var bryggeriet for det meste drive på dugnad. Arbeid tilsvarande tre årsverk vart lagt ned, med ei lønnsutbetaling på 400.000 kroner. I år blir arbeidstimane løna etter avtalt sats. – Det går så godt at me nok må tilsetja ein bryggar, seier Henjum.
Gründerane Henjum og Hellebø eig 25 prosent kvar av Tya Bryggeri. 11 medlemmer i det lokale bryggarlaget eig dei resterande aksjane. Gjennom distribusjonsavtale med Coop Vestland er fem standardsortar av Tya-ølet å få kjøpt i over 50 utsal i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Nyleg fekk bryggeriet avtale med Gulating ølutsalg, som leverer til blant anna Strømmen, Larvik, Trondheim, Arendal, Sandefjord og Bergen.
Tya Bryggeri har ambisjonar om å levera til Vinmonopolet i løpet av året. Dei satsar òg på å nå andre delar av landet, og har nettopp levert ein stor leveranse til Stavanger, der både ølutsal og pubar serverer Tya-øl.
Han hadde ein draum om å byggja opp ein større restaurant, Xianwu Xu, dagleg leiar i China House Sogndal.
– Eg hadde ikkje i utgangspunktet tenkt på ein restaurant på over 1000 kvadratmeter. Det var som eit eventyr på ein liten plass som Sogndal. Men spørsmålet var om eg skulle satsa tøft, eller venta å sjå om det baud seg ein annan moglegheit, seier Xu, som satsa tøft etter ein inspirerande samtale med Indre Sogn Sparebank. – Etter at dei fekk ei orientering om prosjektet, sa dei at dei ville vera med og stø dette. Då kjende eg meg litt tryggare på å kunna satsa.
Dermed flytta Xu frå Fjøra og opp i storsenteret i Sogndal og etablerte restauranthuset Malin/ China House. Innanfor veggene i det over 1000 kvadratmeter store lokalet finn me China House, Steak House, Hot Pot og Sushi. Xu seier at dei ikkje så lenge etter at dei hadde opna, skjøna at dei hadde satsa rett.
– Det ser bra ut så langt, me ønskjer sjølvsagt å tena pengar på dette. Me får sjå ved utgangen av 2016 korleis me ligg an. Det er litt tidleg å seia korleis dette går enno, men det ser bra ut.
Satsinga som Xu har gjort, krev ein god del besøkande for å lukkast.
– Det er naudsynt at publikum sluttar opp om dette, slik at me får ein god balanse mellom inntekter og utgifter. I motsett fall, går det raskt feil veg. Men så langt ser me at publikum stør godt opp om restauranten, me har fått veldig gode tilbakemeldingar på dette. Mange seier dei ikkje trudde at me kunne få til ein så fin restaurant her og me fekk ein del negative kommentarar på at dette ikkje kunne gå i starten. Ein så stor restaurant ville krevja eit større befolkingsgrunnlag, vart det sagt.
Xu legg til at han sjølvsagt også var spent i starten. – Men eg har vore i Sogndal i 17 år og har bygd opp ein tillit til meg sjølv. Den stolte eg på no også. Men eg hadde nok ikkje gjort dette for 17 år sidan, seier Xu, som legg til at banken har vore til god hjelp.
– Det er veldig bra at dei gjev støtte til slike prosjekt.
Tekst: Jan Egil Fimreite. Foto: Roger Hollevik.
Det fyrste lausdriftfjøset i Lærdal vart ferdigstillt i september 2015, og mjølkekyrbonden Jens Reidar Ljøsne er no klar for framtidas moderne fjøsdrift.
Bonden var lenge klar over at det gamle fjøset måtte moderniserast om han skulle halde fram med drifta. Frå 2024 er det eit krav at alle mjølkekyr oppheld seg i eit lausdriftsfjøs for å bidra til meir bevegelse og fridom for dyra. Med eit moderne fjøs, der kyrne blir mjølka av ein robot medan ein annan tar seg av reingjering av golv, har Ljøsne fått ein heilt ny og meir fleksibel kvardag.
– No kan eg vera med borna på aktivitetar på ettermiddagane utan å måtte jobba i fjøset fyrst.
Han var godt i gang med planane før han søkte om lån til det nye fjøset, men han fortel at banken var klar over planane og det komande kravet om lausdrift.
Ljøsne brukar lokalbanken fordi dei har god forståing av landbruket, og dei utfordringar og krav bøndene er pålagt. Han peiker også på at lokalbanken er ein viktig støttespelar i
bygdesamfunnet, då dei engasjerer seg i lokale prosjekt i større grad enn kva ein sentralt styrt bank har mogelegheit til.
– Indre Sogn Sparebank har hatt tru på prosjektet heile vegen, og at eg fekk låne til både tilskot og moms, i tillegg til gode rentebetingelsar, syner at dei ynskjer at det skal gå bra med meg som kunde, seier han.
Tekst og foto: Ingrid Nordbye-Antonsen.
Kontakt med kundane står sentralt i Indre Sogn Sparebank. I den samanheng er kundekveldane viktige.
– Me får positiv respons frå kundane på desse kveldane. Kundane ser at me bryr oss, seier Merete Lien Yndestad, avdelingsleiar ved kontoret i Bergen og fagansvarleg på sparing og plassering i Indre Sogn Sparebank.
Banken har gjennom det siste året gjennomført fleire kundekveldar. Kundekvelden i Sogndal tjuvstarta også opninga av Malin/China House. – Det var to veker att til opninga, men dei fekk gjort hovuddelen ferdig til me kom. Verten sjølv, Xianwu Xu, presenterte også maten sin. Det vart eit fantastisk måltid både for dei tilsette og kundane.
60 gjester hadde møtt fram til kundekvelden i Sogndal, ein kundekveld Yndestad karakteriserer som veldig vellukka. Tenoren Einar Bolstad trollbatt forsamlinga og Haugengruppen Foodservice heldt vinkurs og føredrag om årets riesling. Dei sponsa også forsamlinga med vin. – Det er berre å gratulera sogndalskontoret for eit godt gjennomført arrangement. Dei hadde ein fantastisk fin debut med å arrangera kundekveldar.
Gunnar Birkvold frå Eika Kapitalforvalting leverte eit føredrag der kundane vart engasjerte og det vart diskusjoner og latter i lokalet. Birkvold heldt også føredrag under kundekvelden i Bergen. Temaet for Birkvold var at sparing aldri blir feil, uansett kva du sparar til.
Lien Yndestad seier at mykje av overskotslikviditeten til kundane går til forbruk.
– Kundane våre har hatt låg rente og låge kostnader i lengre tid. Det har vore gode tider for kundane våre som er i jobb. . Me ynskjer å bevisstgjera kundane våre på at det er viktig å spara også i gode tider. Det er ein tryggleik for kundane å setja av litt til dårlegare tider.
30-35 personar hadde møtt fram til kundekvelden i Bergen, som vart halden i banken sine lokale. Her stod Natalie Nordnes for musikken. Som vanleg skapte ho ein fantastisk stemning i lokalet.
– Bergen hadde også tapas eller fingermat og ølsmaking og ølføredrag av representantar for eit lokalt bryggeri i Bergen.
Yndestad seier at dei gjennom kundekveldane også vil marknadsføra banken på ein god måte. – Me ynskjer å vera nær kundane og gje noko tilbake til lojale kundar. Difor spanderer me ein heilaften med jamne mellomrom. Slik kveldar ser me er populære, dei som har vore her før, dei kjem att.
Yndestad legg til at dei i tillegg til sparing, også fokuserer på bevisstheit rundt forbruket.
– Det er kanskje like viktig. Me treng ikkje bruka opp alt me har.
Tekst: Jan Egil Fimreite. Foto: Karin Vikane.
Drifta av banken er bunden av ei rekke tilhøve. Særleg innverknad har rente- og kredittrisiko. Andre større risikoar er likviditets- og kursrisiko i verdipapir. Bankverksemda medfører òg ein operasjonell risiko.
Styret har fastsett rammer for risiko innan kredittgjeving, handel med verdipapir og for renterisiko. Det er fastsett rutinar for rapportering til styret om utviklinga på risikoområda og det er vedteke ein eigen finansstrategi. Det er òg utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. Det er fastsett
Kredittrisiko er risiko for tap som skuldast at kundar og motpartar ikkje oppfyller betalingsforpliktingane sine overfor banken. Kredittrisiko vedkjem alle fordringar på kundar, motpartar, utlån, kredittar, garantiar, uoppgjorte handlar, unytta kredittar og verdipapir, og motpartsrisiko som oppstår gjennom derivat. Kredittrisiko er avhengig av mellom anna storleiken på fordringa, tid for forfall, sannsynlegheit for misleghald og eventuelle verdi på trygda. Kredittap kan òg oppstå som følgje av operasjonelle feil. Banken sin mest vesentlege risiko, er kredittrisiko som hovudsakeleg er knytt til utlån.
Kredittrisiko vert styrd gjennom banken sin kredittstrategi. Det er utarbeidd kreditthandbøker med policyar, rutinar og administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko. Kreditthandboka klargjer mellom anna krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kundar som får innvilga kreditt og krav til trygd for engasjementa. Risiko i porteføljen blir kontinuerleg overvaka for å avdekka sannsynlegheit for misleghald, og for å kalkulera tap dersom misleghald inntreff.
Kredittrisikoen til banken er hovudsakeleg små enkeltrisikoar mot privat- og bedriftskundemarknaden. Etablert risikohandtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med banken sin risikovilje.
retningslinjer og prinsipp for internkontroll. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp den daglege risikostyringa.
Styret er merksam på risikoen ved høg utlånsvekst og kva verknad det kan ha for kapitaldekninga i banken. I tillegg er styret kjend med risikoen knytt til å vera meir avhengig av pengemarknaden. Styret har difor sett seg mål både på kapitaldekninga og likviditeten i banken, og vil treffa tiltak dersom kapitaldekninga og likviditeten kjem under desse måla.
Verdien av deponert trygd skal vera tilstrekkeleg til å sikra engasjementet ved eventuell realisering, både på kort og lang sikt. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentera verdien sin gjennom offentleg takst der det er relevant.
Som trygd for banken si utlånsportefølje blir det hovudsakleg nytta:
Generelt vert det kravd trygd for alle typar lån, med unntak av lønskontokreditt.
Banken er ikkje generelt eksponert mot få, store næringskundar. Eksponeringa er spreidd geografisk, teke omsyn til banken sin marknadsdel. For å sikra diversifisering, er det gitt rammer for eksponering i bransjar, fylke og per kunde. Sjå note 19 for talfesting av store engasjement.
Eit engasjement er definert som kunden sitt utlån, garantiar og unytta trekkrammer. Det utgjer banken sin maksimale kredittrisiko. Totale engasjement kjem fram i note 19 fordelt på sektorane næring og privat. Store engasjement blir rapportert på eigne lister og rapportar til styret. Administrasjonen har ansvar for å følgja opp utviklinga i store engasjement. Banken si utlånsverksemd vert styrd av adm. banksjef.
Risikoklassifiseringa er ein integrert del av kredittvurderinga. Systemet stettar kravet til ei god overvaking av risikoutviklinga i banken si utlånsportefølje. Utlånsvolumet er delt i fem kategoriar frå A til E, der D er lån med høg risiko og E er problemengasjement. Banken nyttar klassifiseringssystem utvikla av Skandinavisk Data Center A/S (SDC). Alle kundar med engasjement over NOK 100.000 skal risikoklassifiserast minst ein gong i året. Banken sine utlån og garantiar er delt inn i låg, normal og høg risiko. Risikoklassifiseringssystemet til banken skil mellom kundar med ulik betalingsevne, finansiell styrke og kvalifisert trygd. I tillegg vert kvart næringslivsengasjement vurdert ut frå forhold ved bedrift og leiing. Ved utgangen av 2015 var dei aller fleste næringslivsengasjementa og personkundeengasjementa klassifiserte. Klassifiseringa av utlån er ikkje fullstendig. Til no omfattar ikkje klassifiseringa nye næringslivsengasjement under NOK 100.000, engasjement utan historikk og mindre engasjement i banken.
Ved vurdering av risiko innafor banken sine næringsengasjement, vert følgjande tre hovudkomponentar vektlagde:
Komponenten økonomi er sett saman av totalrentabilitet, soliditet, rentedekningsgrad og likviditet.
Komponenten trygd for næringslivsengasjement er ulike objekt. Dei mest brukte er trygd i fast
eigedom der banken etter sine retningslinjer set realisasjonsverdien til 80 % av bokført verdi. Anna trygd er driftslausøyre, motorvogn/ anleggsmaskiner, varelager og fordringar som banken etter sine retningslinjer verdset til 30 – 50 % av bokført verdi (RE-verdi).
Kvalitative forhold er sett saman av interne faktorar (50 %) og eksterne faktorar (50 %). Interne faktorar som blir vurdert skjønsmessig er eigar/leiing/organisasjon, økonomistyring/ planlegging og anlegg/lokalisering.
Eksterne faktorar som blir vurdert skjønsmessig er bransje/produkt, marknad/konkurrentar og kunde/leverandørar.
Ved vurdering av risiko innanfor personmarknaden til banken, vert følgjande tre hovudkomponentar vektlagde:
Komponenten økonomi er sett saman av netto likviditet, netto formue, gjeldsgrad og brutto inntekt.
Komponenten trygd er hovudsakleg trygd i fast eigedom for personkundeengasjement. I banken sine retningslinjer vert realisasjonsverdien (RE-verdien) av den faste eigedomen sett til 80 % av takst eller tilsvarande informasjon om eigedomen. Av anna trygd kan nemnast fritidseigedom, bil og kausjon.
Kvalitative forhold er sett saman av interne faktorar (50 %) og eksterne faktorar (50 %). Interne faktorar som vert vurdert skjønsmessig er betalingsevne og -vilje. Eksterne faktorar som vert vurdert skjønsmessig er arbeidsgivar og buplass. Sjå note 19 for ytterligare opplysingar om risikoklassifisering av bedrifts- og personkundar.
Kredittrisiko på utlån og garantiar kjem som følgje av at engasjement vert misleghaldne eller det skjer hendingar som gjer det svært sannsynleg at engasjementet vil bli påført tap på eit seinare tidspunkt. Eit engasjement vert vurdert som misleghalde når kunden ikkje har betalt forfallen termin innan 90 dagar etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn innan 90 dagar etter at rammekreditten ble overtrekt. Misleghaldne engasjement blir gjennomgått og handsama fortløpande av administrasjonen i banken. Styret i banken får månadleg rapportar vedkomande utviklinga på misleghald. Sjå note 19 for opplysningar om misleghaldne og tapsutsette utlån og trygda for desse. Tapsutsette engasjement er engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon inneber ei stor sannsynlegheit for at eit allereie oppstått tap vil materialisera seg på eit seinare tidspunkt. Rentene på slike utlån løper som normalt inntil misleghaldet oppstår.
Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på engasjement, blir engasjementet nedskrive til verdien av framtidige kontantstraumar neddiskontert basert på effektiv rente. Utlånsporteføljen er delt inn i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir nedskriven dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån blir trekt ut av tilhøyrande
Marknadsrisiko er risikoen for tap og gevinst i marknadsparameter som rente, valutakursar, aksje- eller råvareprisar. Marknadsrisiko som banken står overfor, er hovudsakeleg renterisiko og inkluderer potensielle svingingar i verdien av fastrenteinstrument eller finansielle instrument knytt til ein marknadsbenchmark (NIBOR flytende pengemarknadsrente) som følgje av endringar i marknadsrenter, og i framtidige kontantstraumar for finansielle instrument til flytande rente. Prisrisiko kjem av endringar i marknadsprisar, enten som følgje spesifikke faktorar knytt til eit individuelt finansielt instrument eller utstedar, eller faktorar som påverkar alle instrument handla i ein marknad. Det kan til dømes handla om endringar i prisar eller volatilitet på aksjar eller aksjeindeksar. Rentepapir, aksjar og aksjefond er eksponert for denne risikoen. Det mest vesentlege av marknadsrisiko relaterer seg til verdipapirmarknaden representert ved eigne verdipapirbehaldningar. Hovudtyngda
gruppe og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar.
Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantiar og føretek individuelle nedskrivingar. Gruppenedskrivingar på utlån og garantiar blir føreteke med basis i risikoklassifiseringa og modellen for gruppenedskriving byggjer på bransjeinndeling av kundane, offentlege tilgjengelege konkurssannsynlegheiter og forventa restverdi på objekta.
Kredittrisiko i obligasjonsportefølje kjem som følgje av konkurs, gjeldsforhandlingar eller makrohendingar. Som følgje av denne risikoen, vert det i rutina nytta rammer for plasseringar slik at banken fordeler risiko på mange selskap.
Banken ynskjer at porteføljen av finansielle instrument skal ha ein låg kredittrisikoprofil, og det fortrinnsvis blir investert i bankar, solide føretak og stat og statsgaranterte føretak. Kredittkvaliteten vert vurdert som tilfredstillande.
Banken har ikkje investeringar i verdipapir i framand valuta.
av porteføljen til banken er plassert i likvide obligasjonar med avgrensa risiko for store fall i marknadsverdien. Forvaltninga er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styret. Rammene skal avgrensa risikoen, og desse rammene blir gjennomgått minst ein gong i året.
Banken sin samla marknadsrisiko blir vurdert ut i frå stresscenario utarbeidd i tråd med tilrådingar frå Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken har ingen vesentleg valutaeksponering. Valutapostar er avgrensa til setlar i utanlandsk valuta (valutakasse) og garantiar for formidla lån i utanlandsk valuta. Kundane har stilt trygd i fast eigedom for valutalånsgarantiane og verdien av trygda er vesentleg høgare enn forpliktinga. Ved ei utvikling i valutakursen som medfører at låna til kunden blir høgare, vil banken stilla krav om tilleggstrygd.
Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktiva- og passivapostar i og utanfor balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta vil gje auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Styret i banken har sett ramme for banken sin renterisiko og eksponering til NOK 2,00 mill. som maksimalt negativt utslag. Sjå note
37 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir månadleg rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.
Likviditetsrisiko kan enkelt forklarast som banken si evne til å gjera opp eiga gjeld ved forfall. Når banken sine lånekundar ynskjer ei langsiktig finansiering, og banken sine innskotskundar vil disponere innskota sine med kort varsling, har banken ein likviditetsrisiko. Finansiering av dette gapet er gjort ved at banken har teke opp lån i Noregs Bank, i den opne marknaden og avtalt trekkramme med DNB Bank ASA på NOK 125,00 mill. Banken har vedteke ein likviditetsstrategi
OPERASJONELL RISIKO
Den operasjonelle risikoen til banken er risiko for tap som følgje av utilstrekkelege eller sviktande prosessar eller system, menneskelege feil, eksterne hendingar og juridisk risiko. Denne type risiko og kjelder til tap ligg i den løpande drifta av banken. Banken har utarbeidd policyar, rutinar, fullmaktstrukturar der likviditetsindikator 17 skal vera 105 % eller høgare.
Likviditetssituasjonen for banken er vurdert tilfredsstillande. Utviklinga av likviditetsrisikoen blir månadleg rapportert til styret som karakteriserer risikoen som tilfredsstillande. Sjå årsmeldinga frå styret for beskriving av banken si styring av risiko og note 36 for talfesting av forfall på forpliktingar.
med vidare. Det saman med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er vidare teikna formålstenlege forsikringsordningar, og utarbeidd relevante beredskapsplanar for å handtera krisesituasjonar.
Målet til banken vedkomande kapitalforvaltning er å sikra framleis drift for å gi eigenkapitalbeviseigarane og kapitalfondet i banken ei god avkastning, og oppretthalda ein optimal kapitalstruktur for å redusera kapitalkostnadane. På denne måten kan banken gje utbyte på eigenkapitalbevis og bidra til utvikling av lokalsamfunna banken er ein del av.
Gjennom lovverket, er banken underlagt eit regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. CEBS8 har utarbeidd retningslinjer
7 Likviditetsindikator 1 bereknar kor stor del av illikvide eigendelar som er langsiktig finansiert, dvs. med attståande løpetidslengde over 1 år (likviditetsindikator 1). Indikator 2 er identisk bortsett frå at tidsperioden det er fokusert på er endra frå 1 år til 1 månad. Berekningsmodellen er som følgjer:
Likviditetsindikator 1(2) = Finansiering med gjenståande løpetid over 1 år (1 mnd.)
Illikvide eigendelar
8 CEBS = Committee of European Banking Supervisors
for prosessar for styring av risiko og kapitalbehov i form av ICAAP9. Styret har ansvaret for å initiera ICAAP-prosessen og kapitalplanlegginga, og set mål for eit kapitalnivå som er tilpassa banken sin risikoprofil og forretningsmessige rammevilkår. ICAAP-prosessen er ein integrert del av banken si samla risikostyring.
Sjølv om Indre Sogn Sparebank prisar inn ein forventa tapskostnad, må banken ha kapitalreservar for å dekka uventa tap. Gjennom ICAAP vert risikojustert kapital utrekna for alle risikoområde, og banken gjennomfører stresstesting for å identifisera forhold som kan påverka risikobildet og kapitaldekninga i negativ retning. Risikojustert kapital angir kor stort tap som kan oppstå under ekstreme forhold, og er ein sentral storleik i vurderinga av banken sitt behov for eigenkapital for å driva verksemda på ein forsvarleg måte. Den risikojusterte kapitalen og lovmessig minstekrav vert samanhalden mot banken sin faktiske eigenkapital.
Banken skal ha ein spreidd forfallsstruktur på innlåna sine.
Frå 31.12.2015 skal banken minst ha ein LCR10 lik 100 %.
Likviditetsindikatorane for banken skal ikkje vera lågare enn:
| Indikator 1 | Indikator 2 | |
|---|---|---|
| Indikator inklusive EBK | 105 | 110 |
| Indikator for banken utan EBK | 105 | 115 |
Banken sin LCR er 179 % ved årsskiftet. Kravet til LCR frå styresmaktene er 70 % frå 31.12.2015, med ein auke til 100 % pr. 31.12.2017.
Indre Sogn Sparebank har ei kapitaldekning pr. 31.12.2015 på 16,97 % og ein kjernekapital på 15,72 %. Banken skal ha ei kapitaldekning på minst 18,00 % pr. 31.12.2016. Den reine kjernekapitalen skal vera minst 15,00 % pr. 31.12.2016. Kjernekapitalbehovet er rekna ut på basis av årleg ICAAP. Kravet frå styresmaktene til rein kjernekapital pr. 31.12.2016 er 11,50 %.
Resultatet til Indre Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigenkapitalbeviskapitalen. Banken nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbeviskapitalen med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigarbrøken. Indre Sogn Sparebank tek sikte på at 50 % av resultatet i høve til eigarbrøken vert utbetalt som utbyte, resten vert lagt til utjamningsfondet og om lag 50 % av resultatet i høve eigarbrøken vert fordelt som gåver/overført til ei samfunnsnyttig stifting. I vurderinga av utdeling av overskotet i 2015 til utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapital- beviseigarane sin del av samla eigenkapital bør haldast stabil tilnærma lik eigarbrøken pr. 01.01.2010 som var 35,12%.
Strategisk/forretningsmessig risiko er risikoen for at verdiane av gjeld og eigendelar vert endra på grunn av faktorar i marknaden. Dette krev ei kontinuerleg vurdering av konkurransesituasjonen, banken sine produkt og endringar i banken sine rammevilkår.
Omdømerisko er risiko for at banken kan bli påført tap eller kostnader ved svekka omdøme. Slik svekking av omdøme til dømes koma som ei følgje av manglande kontrollrutinar knytt til sal av banken sine produkt.
9 ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = Intern kapitalvurderingsprosess
10 LCR, eller Liquidity Coverage Ratio, er eit minimumskrav til likvide aktiva i høve til utrekna negativ cash flow under eit definert stressa likviditetsscenario.
Estimat og skjønsmessige vurderingar blir evaluert løpande og er basert på historisk erfaring og andre faktorar, inklusive forventningar om framtidige hendingar som er forventa å vera sannsynlege under noverande omstende. Banken forventar ingen endringar i nøkkelføresetnadene som vil føra til vesentlege endringar i bokførte verdiar av eigendelar og forpliktingar i løpet av neste år.
Banken utarbeidar estimat og føresetnader knytt til framtida. Dei rekneskapsestimata som føl av dette vil per definisjon sjeldan vera fullt ut i samsvar med det endelege utfalla. Estimat og føresetnader som representerer ein betydeleg risiko for vesentlege endringar i balanseført verdi på eigendelar og gjeld i løpet av neste rekneskapsår, vert drøfta nedanfor.
For verdipapir som ikkje er børsnoterte og der det ikkje er ein aktiv marknad nyttar konsernet verdsettingsteknikkar for å fastsette verkeleg verdi. Konsernet vurderer og vel metodar og tek føresetnader som så langt som mogleg er basert på marknadsforholda på balansedagen. For rentepapir som ikkje er handla aktivt i tida nær rapporterings-tidspunktet hentar me inn verdivurderingar og spreadestimat frå ulike meklarføretak og Norsk Fondsmeglarforbund,, og nyttar desse til verdsetting. Verdivurdering av unoterte aksjar byggjer på siste emisjonskurs, omsetningsverdiar me har kunnskap om, og neddiskonterte kontantstraumar. Verdipapir utan omsetning er verdsett med utgangspunkt i tilgjengeleg rekneskapsinformasjon. Verkeleg verdi av forpliktingane for finansielle garantiar blir verdsett med teknikkar slik som for nedskrivingar på utlån omtalt nedanfor. Sjå òg note 21 for sensitivitetsanalyse knytt til kursendringar nivå 3 verdsetjing.
Nedskriving på utlån skal skje når objektive bevis for verdifall kan identifiserast. Objektive bevis for verdifall på eit utlån omfattar vesentlege finansielle problem hjå debitor, betalingsmisleghald eller andre vesentlege
kontaktsbrot, tilfelle der det blir vurdert som sannsyleg at debitor vil innleie gjeldsforhandling eller andre konkrete hendingar. Som kriterium på objektive bevis for gruppenedskrivingar i konsernet, blir det nytta modellverk som er utvikla for å rekna ut kredittrisiko, og eigne data for statistisk restløpetid for låna. Alle nedskrivingar er basert på neddiskonterte verdiar, med låna si effektive rente før verdifall som diskonteringsrente. I prinsippet skal alle kontantstraumar på engasjement og grupper identifiserast, og det må gjerast ei vurdering av kva kontantstraumar som er utsett. Med det store talet engasjement som er gjenstand for vurdering, må slike utrekningar skje med utgangspunkt i tilnærmingar og erfaringsmateriale.
Modellverket for utrekning av kredittrisiko vert vurdert og validert jamnleg. Slik vert òg modellen for nedskriving på grupper av utlån vurdert. Endringar vert gjort for å gje forventningsrette estimat utifrå erfaringsdata og kunnskap om banken si portefølje og dei makroøkonomiske framtidsutsiktene. For ytterlegare omtale av metode for individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar, sjå òg Rekneskapsprinsipp, note 1 om Risikoforhold, og note 19 om Utlån til kundar m.m.
Noverdien av pensjonsansvar er avhengig av fastsetting av økonomiske og aktuarmessige føresetnader. Ei kvar endring i desse føresetnadane påverkar balanseførte beløp for pensjonsansvar og pensjonskostnader. Føresetnadene om diskonteringsrente er fastsett med utgangspunkt i langsiktig rente på obligasjonar med fortrinnsrett (OMF). Forventa avkastning på pensjonsmidlane er i samsvar med IFRS reglar sett lik diskonteringsrenta. Andre grunnleggande føresetnader for pensjonsansvar er årleg lønnsvekst, årleg regulering av
pensjonar og forventa G-regulering. Konsernet har nytta rettleiande føresetnader pr. 31.12.15 utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse i starten av januar 2016. Sjå elles note 30 om Pensjonar og note om rekneskapsprinsipp.
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Renteinntekter | ||||
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringer på | ||||
| kredittinstitusjonar | 5 925 | 7 157 | 5 925 | 7 157 |
| Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringer på kundar | 98 436 | 127 013 | 98 491 | 127 003 |
| Renter og liknande inntekter av sertifikat og obligasjonar | 3 718 | 4 623 | 3 718 | 4 623 |
| Andre renteinntekter og liknande inntekter | 0 | 0 | ||
| Sum renteinntekter | 108 079 | 138 793 | 108 134 | 138 783 |
| Rentekostnader | ||||
| Renter og liknande kostnader på gjeld til kredittinstitusjonar | 262 | 333 | 262 | 333 |
| Renter og liknande kostnader på innskot frå og gjeld til kunder | 34 425 | 43 250 | 34 453 | 43 250 |
| Renter og liknande kostnader på verdipapir | 16 850 | 27 224 | 16 850 | 27 224 |
| Renter og liknande kostnader på ansvarleg lån | 4 137 | 9 972 | 4 137 | 9 972 |
| Andre rentekostnader og liknande kostnader | 1 692 | 1 609 | 1 692 | 1 609 |
| Sum rentekostnader | 57 366 | 82 388 | 57 394 | 82 388 |
| Netto renteinntekter | 50 712 | 56 405 | 50 740 | 56 395 |
| Av dette renteinntekter på nedskrivne lån | 815 | 1 839 | 815 | 1 839 |
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Verkeleg verdi over resultatet | 144 | 391 |
| Tilgjengeleg for sal | 6 129 | 3 664 |
| Sum utbyte og andre inntekter av verdipapir med variabel avkastning | 6 273 | 4 055 |
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Garantiprovisjon | 1 380 | 1 575 | 1 380 | 1 575 |
| Betalingsformidling | 5 782 | 5 985 | 5 782 | 5 985 |
| Verdipapirteneste og forvaltning | 411 | 270 | 411 | 270 |
| Forsikringsprodukt | 3 519 | 3 151 | 3 519 | 3 151 |
| Provisjon Eika Boligkreditt AS | 6 973 | 8 051 | 6 973 | 8 051 |
| Andre provisjonar og gebyr | 2 441 | 2 559 | 2 437 | 2 556 |
| Sum provisjonsinntekter med vidare | 20 507 | 21 591 | 20 503 | 21 588 |
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Nets kostnader | 2 803 | 2 723 | 2 803 | 2 723 |
| Formidlingsprovisjon | 3 | 2 | 3 | 2 |
| Andre kostnader | 231 | 226 | 231 | 226 |
| Sum provisjonskostnader med vidare | 3 037 | 2 950 | 3 037 | 2 950 |
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|
| Netto vinst/tap på sertifikat og obligasjonar | -2 338 | -48 | -2 338 | -48 |
| Netto vinst/tap på aksjar og andre verdipapir med variabel avkastning | 785 | 5 136 | 785 | 5 579 |
| Netto vinst/tap på valuta | 223 | 369 | 223 | 369 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | -1 330 | 5 457 | -1 330 | 5 900 |
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. til verkeleg verdi over resultatet | -1 492 | 812 | -1 492 | 812 |
| Netto vinst/tap på finansielle instr. tilgjengeleg for sal | -61 | 4 276 | -61 | 4 719 |
| Netto vinst/tap på valuta | 223 | 369 | 223 | 369 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i driftsresultat før skatt | -1 330 | 5 457 | -1 330 | 5 900 |
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument tilgjengeleg for sal | 9 508 | 7 811 | 9 508 | 7 811 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument i utvida resultat | 9 508 | 7 811 | 9 508 | 7 811 |
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Husleigeinntekter | 400 | 340 | 290 | 340 |
| Salsinntekter eigedomsmekling | 4 448 | 1 085 | ||
| Andre driftsinntekter | 2 819 | |||
| Sum andre driftsinntekter | 400 | 340 | 4 738 | 4 244 |
| Morbank | i 1.000 kr. Konsern |
|||
|---|---|---|---|---|
| Løn og generelle administrasjonskostnader | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Løn til tilsette | 20 264 | 19 473 | 22 023 | 21 136 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 459 | 410 | 459 | 410 |
| Pensjonar | -2 710 | 1 969 | -2 665 | 2 033 |
| Arbeidsgjevaravgift | 3 075 | 2 687 | 3 268 | 2 872 |
| Andre personalkostnader | 959 | 922 | 981 | 973 |
| Personalkostnader | 22 047 | 25 461 | 24 066 | 27 424 |
| Kurs, møte | 344 | 266 | 344 | 306 |
| Honorar eksterne tenester | 338 | 408 | 875 | 786 |
| Kontorrekvisita, blankettar, trykksaker | 527 | 585 | 550 | 694 |
| Telefon, porto, frakt | 488 | 472 | 523 | 531 |
| Reklame, annonsar, marknadsføring | 1 757 | 2 120 | 2 092 | 2 256 |
| Diett, reiser, andre utgifter | 576 | 408 | 586 | 510 |
| Edb-kostnader | 6 232 | 4 939 | 6 232 | 4 941 |
| Andre kostnader | 0 | 19 | 199 | |
| Administrasjonskostnader | 10 262 | 9 198 | 11 221 | 10 223 |
| Sum løn og generelle administrasjonskostnader | 32 309 | 34 659 | 35 287 | 37 647 |
| Tal årsverk pr 31.12. | 39,0 | 36,5 | 42,0 | 39,5 |
| Lærling | 1,0 | 0,0 | 1,0 | 0,0 |
| Gjennomsnittleg tal årsverk i året | 37,8 | 37,2 | 40,8 | 40,2 |
Banken føl IFRS 8 og morbank utarbeidar rekneskap for segmenta privatmarknad (PM) og bedriftsmarknad (BM). Personkundar som blir følgde opp av næringsavdelinga inngår i bedriftsmarknaden. Etter vurderinga til banken, ligg det ikkje føre vesentlege forskjellar i risiko og avkastning på produkt og tenester som inngår i hovudmarknadane til banken. Banken opererer i eit geografisk avgrensa område, og rapportering på geografiske segment gir lite
67
tilleggsinformasjon. Stab morbank omfattar administrasjon, forvalting, investeringstenester, strategi, eigarskap og økonomi funksjonar i banken. Tabellen nedanfor viser segmentfordelinga i morbank.
| i 1.000 kr. | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| *31.12.2015 | *31.12.2014 | |||||||
| Resultat | PM | BM | Andre område i morbank |
Totalt | PM | BM | Andre område i morbank |
Totalt |
| Renteinntekter | 69 992 | 27 564 | 10 522 | 108 079 | 93 164 | 33 849 | 11 780 | 138 793 |
| Rentekostnader | 38 902 | 12 090 | 6 374 | 57 366 | 49 681 | 10 669 | 22 038 | 82 388 |
| Netto renteinntekter | 31 090 | 15 474 | 4 148 | 50 712 | 43 483 | 23 180 | -10 258 | 56 405 |
| Utbyte | 1 295 | 4 978 | 6 273 | 4 055 | 4 055 | |||
| Provisjonsinntekter m.v. | 17 270 | 2 959 | 278 | 20 507 | 20 512 | 978 | 101 | 21 591 |
| Provisjonskostnader m.v. | 2 410 | 494 | 133 | 3 037 | 2 503 | 306 | 141 | 2 950 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 223 | 0 | -1 457 | -1 330 | 336 | 5 121 | 5 457 | |
| Andre driftsinntekter | 400 | 400 | 340 | 0 | 340 | |||
| Netto andre driftsinntekter | 16 778 | 2 465 | 3 569 | 22 812 | 18 685 | 672 | 9 136 | 28 493 |
| Løn og personalkostnader | 18 746 | 2 126 | -45 | 22 047 | 20 420 | 2 009 | 3 032 | 25 461 |
| Administrasjonskostnader | 8 384 | 969 | 909 | 10 262 | 7 604 | 686 | 908 | 9 198 |
| Avskrivingar på driftsmidlar | 3 254 | 248 | 248 | 3 750 | 3 288 | 292 | 292 | 3 872 |
| Andre driftskostnader | 12 692 | 1 177 | 959 | 15 139 | 11 243 | 877 | 2 372 | 14 492 |
| Sum driftskostnader før tap på utlån | 43 076 | 4 520 | 3 603 | 51 199 | 42 555 | 3 864 | 6.605 | 53 023 |
| Tap på utlån | 396 | 523 | 919 | -3 517 | 7 844 | 0 | 4 327 | |
| Driftsresultat før skatt | 4 396 | 12 896 | 4 115 | 21 407 | 23 130 | 12 145 | -7 727 | 27 548 |
| Andre område | Andre område | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanse | PM | BM | i morbank | Totalt | PM | BM | i morbank | Totalt |
| Eigendelar | ||||||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 8 330 | 0 | 53 220 | 61 550 | 9 847 | 434 755 | 444 602 | |
| Utlån til og fordringar på | ||||||||
| kredittinstitusjonar | 296 192 | 296 192 | 154 874 | 154 874 | ||||
| Utlån til og fordringar på kundar | 2 016 127 | 566 863 | 21 145 2.604 135 2 014 926 | 606 655 | 8 816 2 630 397 | |||
| Verdipapir til verkeleg verdi over | ||||||||
| resultatet | 166 942 | 166 942 | 164 156 | 164 156 | ||||
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 125 811 | 125 811 | 100 004 | 100 004 | ||||
| Investering i dotterselskap | 2 078 | 2.078 | 0 | 0 | ||||
| Goodwill | 0 | 0 | 912 | 912 | ||||
| Utsett skattefordel | 863 | 863 | 1 345 | 1 345 | ||||
| Varige driftsmidlar | 28 091 | 1 608 | 1 608 | 31 307 | 25 338 | 2 540 | 5 731 | 33 609 |
| Overtekne og andre eigendelar | 17 616 | 217 789 | -223 859 | 11 546 | 2 031 | 269 612 | -263 011 | 8 632 |
| Sum eigendelar | 2 070 164 | 786 260 | 444 000 3 300 424 2 052 142 | 878 807 | 607 582 3 538 531 | |||
| Gjeld og eigenkapital | ||||||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 2 | 2 | |||||
| Innskot frå kundar | 1 637 806 | 773 066 | 120 2 410 992 1 547 040 | 865 674 | -9 813 2 402 901 | |||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 480 941 | 480 941 | 736 264 | 736 264 | ||||
| Anna gjeld | 417 787 | 198 | -404 270 | 13 715 | 481 972 | 38 | -458 543 | 23 467 |
| Pensjonsforpliktingar | 518 | 518 | 5 320 | 5 320 | ||||
| Ansvarleg lånekapital | 90 488 | 90 488 | 90 533 | 90 533 | ||||
| Sum gjeld | 2 055 593 | 773 264 | 167 797 2 996 654 2 029 012 | 865 712 | 363 763 3 258 487 | |||
| Opptent eigenkapital | 14 571 | 12 996 | 211 765 | 239 332 | 23 130 | 12 895 | 179 582 | 215 607 |
| Innskoten eigenkapital | 64 437 | 64 437 | 64 437 | 64 437 | ||||
| Udisponert overskot etter skatt | 0 | 0 | 0 | |||||
| Sum eigenkapital | 14 571 | 12 996 | 276 202 | 303 769 | 23 130 | 12 895 | 244 019 | 280 044 |
Sum gjeld og eigenkapital 2 070 164 786 260 444 000 3 300 424 2 052 142 878 607 607 782 3 538 531
* Morbank
Indre Sogn Sparebank har kjøpt opp og kontrollerer 100 % av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. Selskapet skal driva med eigedomsmekling i Indre Sogn. Selskapet har tre tilsette. Forretningskontoradressa Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Storevegen 24, 6884 Øvre Årdal.
Selskapet vart overteke 01.05.2013 og er ein del av den strategiske satsinga til banken på eigedomsmekling.
Den verkelege verdien av føretaket ved kjøp var NOK 1,30 mill. som vart oppgjort med kontantar.
Den 10. desember 2013 utvida banken eigenkapitalen til dotterselskapet med 77 aksjar à NOK 13.000.
Det har ikkje førekome hendingar etter utløp ev perioden som fører til justeringar av, eller tilleggsopplysingar i rekneskapet eller i notar til rekneskapet.
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | 31.12.2014 | |
|---|---|---|
| Andre driftsinntekter (salsinntekter) | 4 448 | 3 904 |
| Driftsresultat før skatt | 177 | 178 |
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | 31.12.2014 | |
|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 50 740 | 56 395 |
| Andre driftsinntekter (salsinntekter) | 4 738 | 4 244 |
| Driftsresultat før skatt | 21 585 | 27 726 |
Innrekna goodwill i selskapet skuldast at selskapet har opparbeida seg høg marknadsandel og kompetanse på området. Indre Sogn Sparebank tilbyr eit breiare produktspekter som følgje av oppkjøpet og forventar at dette skal betre innteninga.
Goodwill vert vurdert for nedskriving ved kvart rapporteringstidspunkt. Goodwill NOK 912.000 referer seg til overtakinga av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS den 01.05.2013. Banken si oppfatning er at denne verdien er intakt pr. 31.12.2015.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS er eit 100 % eigd dotterselskap og er eit reint eigedomsmeklingsføretak.
I konsernrekneskapet er bankinnskot eliminert med NOK 15,74 mill.
Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS har eit overskot etter skatt pr. 31.12.2015 på NOK 129.532. Sjå òg note 11.
| i 1.000 kr. | ||
|---|---|---|
| Tillitsvalde/leiing | Utlån | |
| 31.12.2015 | 31.12.2014 | |
| Styret | ||
| Siri Lagmannsås, leiar | 0 | 1 614 |
| Siv Enerstvedt, medlem | 126 | 238 |
| Jorunn Irene A. Nilssen, medlem | 269 | 378 |
| Morten Kristiansen, medlem | 0 | 0 |
| Per Åke Evjestad, medlem | 1 078 | |
| Ingeborg Indrelid, medlem | 1 997 | |
| Sum styret | 2 392 | 3 308 |
| Kontrollkomiteen | ||
| Gunnar Hæreid, leiar | 0 | 0 |
| Mona Nytun, medlem | 0 | 0 |
| Sølvi Hatlevoll Nundal | 4 860 | 5 028 |
| Inger Molland Bø, medlem | 0 | 0 |
| Sum kontrollkomiteen | 4 860 | 5 028 |
| Leiande tilsette | ||
| *Egon Moen, adm. banksjef | 2 103 | 2 119 |
| *Karin Vikane, ass.banksjef | 600 | 600 |
| * Anita Hagen Lægreid, dagleg leiar dotterselskap | 2 900 | 2 898 |
| Sum leiinga | 5 603 | 5 617 |
| Sum generalforsamling/forstandarskap (til 08.12.2015) | 14 927 | 9 650 |
| Sum utlån andre tilsette | 67 179 | 59 997 |
| Totalsum utlån | 94 961 | 83 600 |
* Lån til tilsette i Indre Sogn Sparebank. I sum lån til generalforsamlinga (forstandarskap til 08.12.2015) inngår: NOK 3,15 mill. lån til tilsette pr. 31.12.2015. NOK 3.16 mill. lån til tilsette pr. 31.12.2014.
| i 1.000 kr. | |||
|---|---|---|---|
| Lån til nærståande partar | 2015 | 2014 | |
| Lån til styremedlemer og leiande tilsette | |||
| Balanseført verdi 01. 01. | 8 925 | 9 806 | |
| + | Lån gitt i løpet av året | 3 | 2 897 |
| - | Lån tilbakebetalt i løpet av året | 1 854 | 1 070 |
| + | Belasta renter | 172 | 270 |
| - | Innbetalte renter | 172 | 270 |
| +/- Endring som følgje av endring i styret | 922 | -2 708 | |
| = | Balanseført verdi 31.12. | 7 996 | 8 925 |
| 2015 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn: | Lånebeløp | Lånetype | Renter | Utløpsdato | ||
| Siri Lagmannsås | 0 | |||||
| Egon M. Moen | 1.400 | Flexilån | 1,15 % | Ingen | ||
| Egon M. Moen | 601 | Flexilån | 3,15 % | Ingen | ||
| Egon M. Moen | 102 | Kontokreditt | 3,35 % | Ingen |
| 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Namn: | Lånebeløp | Lånetype | Renter | Utløpsdato |
| Siri Lagmannsås | 1.614 | |||
| Egon M. Moen | 1.400 | Flexilån | 2,10 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 624 | Flexilån | 4,10 % | Ingen |
| Egon M. Moen | 95 | Kontokreditt | 4,05 % | Ingen |
Indre Sogn Sparebank har ikkje ytt lån til styremedlemer med betre vilkår enn ordinære vilkår. Banken har heller ikkje ytt lån til tilsette med vilkår som avvik frå dei generelle vilkåra som gjeld for tilsette.
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Godtgjerelse til leiande tilsette: | ||
| Løn og andre kortsiktige ytingar til adm. banksjef Egon M. Moen | 1 144 | 1 100 |
| Innbetalt pensjonspremie | 507 | 295 |
| Andre skattepliktige ytingar | 38 | 11 |
| Sum adm. banksjef | 1 689 | 1 406 |
| Løn og andre kortsiktige ytingar til ass. banksjef Karin Vikane | 803 | 759 |
| Innbetalt pensjonspremie | 216 | 99 |
| Andre skattepliktige ytingar | 33 | 8 |
| Sum ass. banksjef | 1 052 | 866 |
| Godtgjerelse til leiande organ: | ||
| Styret: | ||
| Styreleiar Siri Lagmannsås | 74 | 12 |
| Nestleiar i styret Siv Enerstvedt | 45 | 66 |
| Styremedlem Jorunn Irene A. Nilssen | 45 | 33 |
| Styremedlem Morten Kristiansen | 56 | 30 |
| Tilsetterepresentant 2015 Ingeborg Indrelid | 33 | |
| Tilsetterepresentant 2014 Per Åke Evjestad | 41 | |
| Sum styret | 253 | 182 |
| Kontrollkomiteen: | ||
| Leiar Gunnar Hæreid | 35 | 31 |
| Medlem Mona Nythun | 13 | 12 |
| Medlem Sølvi Hatlevoll Nundal | 11 | 8 |
| Medlem Inger Molland Bø | 13 | 11 |
| Sum kontrollkomiteen | 72 | 62 |
| Generalforsamling (forstandarskap til 08.12.2015): | ||
| Leiar 2015 Anne Inge Nedrehegg | 15 | |
| Leiar 2014 Martin Andersen | 12 | |
| Andre medlemar | 46 | 24 |
| Sum generalforsamling (forstandarskap til 08.12.2015) | 61 | 36 |
Løn til adm. banksjef Egon M. Moen var i 2015 NOK 1.143.944 (i 2014 NOK 1.088.424). I tillegg utgjer pensjonspremien for adm. banksjef NOK 506.878 og andre godtgjersler NOK 37.712. Adm. banksjef har avtale om etterløn rekna til full kompensasjon i eitt år dersom oppseiing og leiarutvikling som konsulentbistand knytt til opplæring tilsvarande tre månadsløner. Det ligg ikkje føre avtale om særskild pensjonsalder for adm. banksjef og spesielle rettar knytt til pensjonering. Adm. banksjef har heller ingen avtalar om avløning m.m. utover det dei andre tilsette i banken har.
Endringar i løn og godtgjersle til adm. banksjef Egon M. Moen vert fastsett og godkjend av styret. Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom adm. banksjef og styret og godkjennast av forstandarskapet, frå 08.12.2015 styret. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Løn og godtgjersle til andre leiande tilsette vert fastsett av adm. banksjef innanfor rammer gitt av styret i banken. Styret skal informerast om prinsipp for honorering av leiande personale.
Det er ingen tillitsvald som har avvikande lånevilkår frå banken sine ordinære vilkår. Det er ingen spesialvilkår knytt til noko lån ut over vedtekne vilkår for lån til tilsette og adm. banksjef. Desse er 2,00 % under lågaste utlånsrente i banken for inntil 70 % av godkjent pant og rest 30 % til beste bustadrente. Låneramma er NOK 1,40 mill. og avgrensa til 3,5 x brutto løn, løyvd som rammekreditt ut tenestetida.
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Driftskostnader fast eigedom | 2 176 | 2 217 | 2 176 | 2 217 |
| Drifts- og leigekostnader leigde lokale | 2 313 | 2 453 | 2 313 | 2 697 |
| Kostnadsført kjøp maskiner og inventar | 229 | 296 | 263 | 296 |
| Ekstern revisjon og konsulenthonorar | 1 040 | 585 | 1 040 | 611 |
| Andre kjøpte tenester | 456 | 4 | 456 | |
| Forsikring, ran | 156 | 109 | 171 | 109 |
| Kostnader vedkomande eigne verdipapir | 1 275 | 1 352 | 1 275 | 1 352 |
| Andre ordinære tap | 117 | 113 | 117 | 113 |
| Driftskostnader overtekne eigendelar | 53 | 22 | 53 | 22 |
| Kostnader Eika og medlemskontingentar | 6 248 | 5 258 | 6 248 | 5 258 |
| Inkasso | 71 | 106 | 71 | 106 |
| Reparasjon, vedlikehald maskiner og inventar | 507 | 524 | 507 | 524 |
| Andre driftskostnader | 954 | 1 001 | 2 079 | 1 888 |
| Sum andre driftskostnadar | 15 139 | 14 492 | 16 317 | 15 649 |
| Godtgjersle til revisor | ||||
| Lovpålagt revisjon | 303 | 244 | 329 | 270 |
| Andre attestasjonstenester | 16 | 40 | 16 | 40 |
| Skatterådgiving inkl. teknisk bistand likning | 0 | 0 | 0 | |
| Andre tenester utanfor revisjon | 252 | 255 | 252 | 255 |
| Sum honorar til revisjon | 571 | 539 | 597 | 565 |
Honoraret er inklusiv 25 % meirverdiavgift.
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Betalbar inntektsskatt | 3 352 | 4 530 | 3 382 | 4 530 |
| For lite/mykje avsett tidlegare år - | 145 | -22 | -145 | -22 |
| Sum betalbar skatt | 3 207 | 4 508 | 3 237 | 4 508 |
| Endring i utsett skatt | 383 | -484 | 400 | 467 |
| Endring i utsett skatt i utvida resultat | 343 | 1 138 | 343 | 1 138 |
| Konsernbidrag | 0 | 81 | ||
| Skattekostnad | 3 933 | 5 244 | 3 981 | 5 180 |
| Avstemming av skattekostnad | ||||
| Resultat før skatt | 21 407 | 27 548 | 21 585 | 27 726 |
| 0 | 0 | |||
| Utrekna skattekostnad 27 % | 5 780 | 5 780 | 5 780 | 5 780 |
| Ikkje skattepliktig inntekt | -1 847 | -631 | -1 799 | -614 |
| Ikkje frådragsberettiga kostnad | 13 | 0 | 13 | |
| Konsernbidrag | 81 | |||
| Skattekostnad | 3 933 | 5 244 | 3 981 | 5 180 |
Resultat pr. eigenkapitalbevis er utrekna ved å dela den delen av årsresultatet som er tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar med eit vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis gjennom året, fråtrekt eigne eigenkapitalbevis.
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Årsresultat som er tilordna banken sine eigenkapitalbeviseigarar | 5 763 | 7 445 |
| Vegd gjennomsnitt av tal utsteda eigenkapitalbevis (tusen) | 632,5 | 632,5 |
| Resultat pr. eigenkapitalbevis | 9,11 | 11,77 |
*Tal for morbank
Ved utrekning av utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis, vert vekta gjennomsnitt av tal utsteda ordinære eigenkapitalbevis i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle eigenkapitalbevis som kan føra til utvatning. Banken har ingen potensielle eigenkapitalbevis som kan føra til utvatning, og utvatna resultat pr. eigenkapitalbevis er soleis det same som ordinært resultat pr. eigenkapitalbevis.
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kontantar i norske kroner | 8 377 | 11 066 |
| Kontantar i utanlandske valutasortar | 0 | 136 |
| Innskot i Noregs Bank | 53 173 | 433 400 |
| Sum kontantar og fordringar på sentralbankar | 61 550 | 444 602 |
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar uten avtalt løpetid | 291 162 | 154 874 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar med avtalt løpetid | 5 030 | 0 |
| Sum utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 296 192 | 154 874 |
Utlån til kredittinstitusjonar med avtalt løpetid er ansvarleg lån til Kredittforeningen for Sparebanker, KfS.
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |||||
| Kasse-/drifts- og brukskredittar | 516 190 | 551 735 | 517 586 | 552 312 | ||||
| Byggelån | 47 272 | 39.307 | 47 272 | 39 307 | ||||
| Nedbetalingslån | 2 056 487 | 2.055.915 | 2 056 487 | 2 055 915 | ||||
| Sum utlån før nedskrivingar (brutto utlån) 2 619 949 | 2.646.957 | 2 621 345 | 2 647 534 | |||||
| - Individuelle nedskrivingar | -10 714 | -10.937 | -10 714 | -10 937 | ||||
| - Gruppevise nedskrivingar | -5 100 | -6.200 | -5 100 | -6 200 | ||||
| Sum netto utlån til og fordringar på | ||||||||
| kundar i balansen | 2 604 135 | 2.629.820 | 2 605 531 | 2 630 397 | ||||
| Utlån formidla til Eika Boligkreditt AS | 983 106 | 930.809 | 983 106 | 930 809 | ||||
| Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS | 3 587 241 | 3.560.629 | 3 588 637 | 3 561 206 | ||||
| FORFALTE OG TAPSUTSATTE LÅN | ||||||||
| Utlån fordelt på geografisk område | % | % | % | % | ||||
| Region Sogn | 1 927 705 73,6 % | 1 983 366 | 74,9 % | 1 929 101 | 73,6 % | 1 983 943 74,9 % | ||
| Landet elles | 692 244 26,4 % | 663 591 | 25,1 % | 692 244 | 26,4 % | 663 591 25,1 % | ||
| Brutto utlån | 2 619 949 100,0 % 2 646 957 | 100,0 % | 2 621 345 100,0 % | 2 647 534 100 % | ||||
| Utlånssfordeling | 31.12.2015 | 2014 +/- 31.12.2014 31.12.2015 2014 +/- | 31.12.2014 | |||||
| Lønstakarar | 1 978 777 | 3 278 | 1 975 499 | 1 980 173 | 4 674 | 1 975 499 | ||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 39 861 | -1 662 | 41 524 | 39 861 | -1 662 | 41 524 | ||
| Industri | 37 006 | -2 122 | 39 128 | 37 006 | -2 122 | 39 128 | ||
| Bygg og anlegg | 65 698 | -21 702 | 87 400 | 65 698 | -21 702 | 87 400 | ||
| Handel, hotell, transport, tenester | 163 269 | -19 887 | 183 155 | 163 269 | -19 887 | 183 155 | ||
| Finansiering, eigedomsdrift | 285 689 | 9 093 | 276 597 | 285 689 | 8 516 | 277 174 | ||
| Offentleg forvaltning og andre | 49 648 | 5 994 | 43 654 | 49 648 | 5 994 | 43 654 | ||
| Sum utlån før nedskrivingar | 2 619 949 | -27 008 | 2 646 957 | 2 621 345 | -26 189 | 2 647 534 | ||
| Individuelle nedskrivingar | -10 714 | 223 | -10 937 | -10 714 | 223 | -10 937 | ||
| Gruppevise nedskrivingar | -5 100 | 1 100 | -6 200 | -5 100 | 1 100 | -6 200 | ||
| Sum utlån til og fordringar på kundar i balansen 2 604 135 | -25 686 | 2 629 820 | 2 605 531 | -24 867 | 2 630 397 | |||
| Utlånportefølje hos Eika Boligkreditt AS | 983 106 | 52 297 | 930 809 | 983 106 | 52 297 | 930 809 | ||
| Totale utlån | 3 587 241 | 26 612 | 3 560 629 | 3 587 241 | 26 035 | 3 561 206 |
| Unytta | Individuelle | Maks kreditt | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | trekkrettar | Garantiar | nedskrivingar | eksponering | ||||||
| Potensiell eksponering på utlån | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Lønstakarar | 1 980 173 1 975 499 184 337 178 681 34 182 42 827 | -4 128 | -3 177 2 194 564 2 193 830 | |||||||
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 39 861 | 41 524 | 12 570 12 009 | 276 | 276 | 52 707 | 53 809 | |||
| Industri | 37 006 | 39 128 23 069 30 822 | 5 931 | 7 025 | 66 006 | 76 975 | ||||
| Bygg og anlegg | 65 698 | 87 400 | 25 104 21 486 | 9 816 10 090 | 100 618 | 118 976 | ||||
| Handel, hotell, transport, tenester | 163 269 | 183 155 | 20 691 13 687 | 9 385 10 672 | -1 216 -2 500 | 192 129 | 205 014 | |||
| Finansiering, eigedomsdrift | 285 689 | 277 174 | 19 141 12 663 17 569 131 975 -5 370 -5 260 | 317 030 | 416 552 | |||||
| Offentleg forvaltning og andre | 49 648 | 43 654 62 047 62 503 | 8 065 | 1 653 | 119 760 | 107 810 | ||||
| Sum | 2 621 345 2 647 534 346 959 331 851 85 223 204 518 -10 714 -10 937 3 042 813 3 172 966 |
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Personkundar | -4 128 | -3 177 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Primærnæring | 0 | 0 |
| Industri | 0 | 0 |
| Bygg og anlegg | 0 | 0 |
| Handel, hotell, restaurant og transport | -1 216 | -2 500 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | -5 370 | -5 260 |
| Offentleg m.fl. | 0 | 0 |
| Individuelle nedskrivingar på utlån i alt | -10 714 | -10 937 |
*Morbank
Gruppevise nedskrivingar vert ikkje fordelt etter sektor og næring, men etter risikoklasse.
Misleghaldne og tapsutsette engasjement blir vurderte i samsvar med føreskriftene til Finanstilsynet. Banken går gjennom alle engasjement over NOK 100.000, for å vurdera tapsavsetjing. Alle misleghaldne og tapsutsette engasjement blir særskilt tapsvurderte. Det blir gjort tapsavsetjing når kunden ikkje er i stand til å innfri avtala betalingsplan, og trygda for lånet ikkje vil dekka lånet ved realisasjon. Friskmelding av tidlegare tapsavsette engasjement skjer når betalingsplanen blir innfridd og engasjementet ikkje lenger er vurdert tapsutsett. Avgjerande for friskmeldinga er om kunden vil kunne følgja den avtala betalingsplanen framover.
i 1.000 kr.
| a) Brutto- og netto mislighaldne engasjement | |||
|---|---|---|---|
| Engasjement som har vore misleghaldne i meir enn 90 dagar | 31.12.2015 | 31.12.2014 | |
| Misleghald næringslivskundar | 8 200 | 7 626 | |
| Misleghald personkundar | 24 800 | 17 072 | |
| = | Brutto misleghaldne engasjement | 33 000 | 24 698 |
| - | Individuelle nedskrivingar | 5 510 | 3 236 |
| = | Netto misleghaldne engasjement | 27 491 | 21 462 |
| b) Engasjement som er tapsutsette men ikkje mislighaldne | |||
| Brutto tapsutsette ikkje misleghaldne engasjement | 24 881 | 35 377 | |
| - | Individuelle nedskrivingar | 5 205 | 7 310 |
| = | Netto tapsutsette ikkje misleghaldne engasjement | 19 677 | 28 067 |
| c) Kostnadsførte tap gjennom året | 2015 | 2014 | |
| Kostnadsførde konstaterte tap med tidlegare individuelle nedskrivingar | 1 634 | 7 379 | |
| + | Kostnadsførde konstaterte tap utan tidlegare individuelle nedskrivingar | 815 | 946 |
| - | Inngått på tidlegare kostanterte tap med tidlegare individuelle nedskrivingar | 207 | 473 |
| + | Nye individuelle nedskrivingar | 3 334 | 4 351 |
| + | Auka gamle individuelle nedskrivingar | 467 | 498 |
| - | Konstanterte tidlegare individuelle nedskrivingar | 1 634 | 7 379 |
| - | Reduserte individuelle nedskrivingar | 2 390 | 895 |
| = | Netto resultateffekt tapskostnader utlån | 2 019 | 4 427 |
| +/- Periodens endring i gruppenedskriving | -1 100 | -100 | |
| = | Nedskrivingar tap på utlån | 919 | 4 327 |
| + | Konstaterte tap på garantiar | 0 | 0 |
| +/- Endringar i individuelle nedskrivingar garantiar | 0 | 0 | |
| = | Sum tap på utlån og garantiar inneverande år | 919 | 4 327 |
| Individuelle nedskrivingar på utlån og garantiar gjennom året | |||
| + | Individuelle nedskrivnigar på utlån per 01.01. | 10 937 | 14 361 |
| - | onstaterte tap gjennom året som er individuelt nedskrivne tidlegare år | 1 634 | 7 379 |
| + | Auka individuelle nedskrivingar gjennom året | 467 | 498 |
| + | Nye individuelle nedskrivingar gjennom året | 3 334 | 4 351 |
| - | Tilbakeførte individuelle nedskrivingar på utlån gjennom året | 2 390 | 895 |
| = | Individuelle nedskrivingar på utlån pr. 31.12. | 10 714 | 10 936 |
| Tapsavsetninger på garantiar | 0 | 0 | |
| Gruppenedskrivingar på utlån m.v. gjennom året | |||
| Gruppenedskrivingar til dekking av tap på utlån m.v. pr. 01.01. | 6 200 | 6 300 | |
| +/- Endring gruppenedskriving gjennom året | -1 100 | -100 | |
| = | Gruppenedskriving til dekking av tap på utlån pr. 31.12. | 5 100 | 6 200 |
| d) Inntektsførde renter der det er føreteke nedskriving | |||
| Inntektsførde renter på utlån der det er føreteke nedskriving | 815 | 1 839 |
79
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 24 800 | 17 072 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Primærnæring | ||
| Industri | ||
| Bygg og anlegg | 514 | |
| Handel, hotell, restaurant og transport | 2 600 | 2 509 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 5 086 | 5 117 |
| Offentleg m.fl. | ||
| Misleghaldne lån i alt | 33 000 | 24 698 |
*Morbank
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 840 | 1 886 |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Industri | 0 | -96 |
| Bygg og anlegg | 250 | 0 |
| Handel, hotell, restaurant og transport | -1 584 | 929 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 2 513 | 1 708 |
| Gruppenedskriving | -1 100 | -100 |
| Sum | 919 | 4 327 |
*Morbank
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Personkundar | 836 | |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Bygg og anlegg | ||
| Handel, hotell, restaurant og transport | 463 | 6 701 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 24 418 | 27 840 |
| Andre tapsutsette lån i alt | 24 881 | 35 377 |
*Morbank
| Under 1 | Over 1 t.o.m. Over 3 t.o.m. Over 6 t.o.m. | Sum | Tapsutsette | Trygd for | Trygd for forfalne tapsutsette |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| mnd. | 3 mnd. | 6 mnd. | 12 mnd. | Over 1 år | forfalne lån | lån | lån | lån | |
| *31.12.2015 | |||||||||
| Privatmarknad | 16 017 | 75 | 13 228 | 2 762 | 8 811 | 40 893 | 0 | 39 480 | 0 |
| Næringslivsmarknad | 868 | 0 | 514 | 0 | 7 686 | 9 068 | 24 881 | 2 959 | 21 400 |
| Totalt | 16 885 | 75 | 13 742 | 2 762 | 16 497 | 49 961 | 24 881 | 42 439 | 21 400 |
| *31.12.2014 | |||||||||
| Privatmarknad | 3 208 | 1 995 | 6 104 | 1 798 | 9 170 | 22 275 | 836 | 20 510 | 0 |
| Næringslivsmarknad | 2 706 | 0 | 0 | 2 509 | 5 117 | 10 332 | 34 541 | 7 901 | 20 427 |
| Totalt | 5 914 | 1 995 | 6 104 | 4 307 | 14 287 | 32 607 | 35 377 | 28 411 | 20 427 |
*Morbank
Forfalne utlån over 3 månadar tilsvarar misleghald over 90 dagar som presentert over. Trygd er presentert til verkeleg verdi, men verdiar høgare enn storleiken på engasjementet, er ikkje medrekna.
i 1.000 kr
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Kr. | % | Kr. | % | |
| Utlån med pant i bustad | 2 006 484 | 76,5 % | 1 989 131 | 83,3 % |
| Utlån med pant i anna trygd | 587 748 | 22,4 % | 642 570 | 16,4 % |
| Utlån til offentleg sektor | 0 | 0,0 % | 0 | 0,0 % |
| Utlån utan trygd | 27 113 | 1,0 % | 12 970 | 0,3 % |
| Ansvarleg lånekapital | 0 | 0,0 % | 2 863 | 0,0 % |
| Brutto utlån | 2 621 345 | 100,0 % | 2 647 534 | 100,0 % |
Pr. 31.12.2015 utgjorde de 10 største utlånsengasjementa i morbank 7,72 % (2014: 8,14 %) av totale utlån. Banken har fire låneengasjement som blir rapportert som store engasjement, meir enn 10,00 % av ansvarleg kapital. Det største låneengasjementet er på 14,50 % av ansvarleg kapital (18,87 % pr. 31.12.2014).
Risikoklassifiseringssystemet går fram av note 1.
Banken har føreteke individuelle nedskrivingar på engasjement med risikoklasse "Låg", utan å nedklassifisera engasjementa.
i 1.000 kr.
| Risikoklasse | Brutto engasjement | Individuell nedskriving | Gruppenedskriving | Netto engasjement | % | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarknad | 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 | |||||||||
| Låg | 2 134 264 2 165 118 | 500 | 300 | 238 | 170 2 133 526 2 164 648 | 70,7 % | 69,0 % | |||
| Normal | 50 495 | 54 288 | 512 | 483 | 244 | 274 | 49 739 | 53.531 | 1,6 % | 1,7 % |
| Høg | 4 229 | 3 535 | 29 | 29 | 14 | 16 | 4 186 | 3 490 | 0,1 % | 0,1 % |
| Problemengasjement | 2 637 | 3 037 | 2 569 | 2 352 | 1 223 | 1 333 | -1 155 | -648 | 0,0 % | 0,0 % |
| Ikkje klassifiserte | 8 833 | 5 372 | 518 | 13 | 247 | 7 | 8 068 | 5 352 | 0,3 % | 0,2 % |
| Sum | 2 200 458 2 231 351 | 4 128 | 3 177 | 1 965 | 1 801 2 194 365 2 226 373 | 72,8 % | 70,9 % | |||
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Næringsliv | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Låg | 691 252 | 758 212 | 0 | 0 | 0 | 0 | 691 252 | 758 212 | 22,9 % | 24,2 % |
| Normal | 117 985 | 95 425 | 0 | 0 | 0 | 0 | 117 985 | 95 425 | 3,9 % | 3,0 % |
| Høg | 7 949 | 60 675 | 5 370 | 7 010 | 2 556 | 3 974 | 23 | 49 691 | 0,0 % | 1,6 % |
| Problemengasjement | 14 062 | 3 019 | 1 216 | 750 | 579 | 425 | 12 267 | 1 844 | 0,4 % | 0,1 % |
| Ikkjeklassifiserte | 27 | 7 115 | 0 | 0 | 0 | 0 | 27 | 7 115 | 0,0 % | 0,2 % |
| Sum | 831 276 | 924 447 | 6 586 | 7 760 | 3 135 | 4 399 | 821 554 | 912 288 | 27,2 % | 29,1 % |
| Risikoklasse | Brutto engasjement | Individuell nedskriving | Gruppenedskriving | Netto engasjement | % | |||||
| TOTAL | 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2014 | |||||||||
| Låg | 2 825 516 2 923 330 | 500 | 300 | 238 | 170 2 824 778 2 922 860 | 93,7 % | 93,1 % | |||
| Normal | 168 480 | 149 714 | 512 | 483 | 244 | 274 | 167 724 | 148 956 | 5,6 % | 4,7 % |
| Høg | 12 179 | 64 210 | 5 399 | 7 039 | 2 570 | 3 990 | 4 210 | 53 181 | 0,1 % | 1,7 % |
| Problemengasjement | 16 699 | 6 057 | 3 785 | 3 102 | 1 802 | 1 759 | 11 112 | 1 196 | 0,4 % | 0,0 % |
| Ikkjeklassifiserte | 8 859 | 12.487 | 518 | 13 | 247 | 7 | 8 095 | 12 467 | 0,3 % | 0,4 % |
| Sum | 3 031 733 3 155 798 | 10 714 | 10 937 | 5 100 | 6 200 3 015 919 3 138 661 | 100,0 % | 100,0 % |
Brutto engasjement inkluderar utlån til kundar før nedskriving, unytta kredittrammer, garantiar og unytta garantirammer.
Det er knytt uvisse til vurderinga av framtidige tap på utlån og garantiar til næringslivet. Tapa er venta å stabilisera seg i tida som kjem. Dette på grunn av oljekrisa og utvikling i realøkonomien. Pr. 31.12.2015 utgjorde tap på utlån i morbank 0,04 % av brutto utlån i 2015 mot 0,16 % i 2014. Me reknar med eit tap i storleiken 0,20 % til 0,40 % rekna av brutto utlån, i komande treårs periode. Tapa er i stor grad knytt til risikoklassane: normal, høg og problemengasjement. Ein større del av engasjementa er klassifiserte i 2015 og for samla portefølje er kredittrisikoen litt lågare samanlikna med 2014.
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Eksponeringskategori | Risikovekting | Anskaffings- kost |
Bokført verdi/ verkeleg verdi |
Anskaffings- kost |
Bokført verdi/ verkeleg verdi |
| Offentleg eigde føretak | 100 % | ||||
| Obligasjonar med pantesikkerheit | 10 % | 98 951 | 98 816 | 103 846 | 104 775 |
| Kommunar og fylke | 20 % | ||||
| Kredittføretak og bank | 20 % | 15 000 | 15 124 | ||
| Kredittføretak og bank | 50 % | 5 000 | 4 838 | ||
| Kredittføretak og bank | 100 % | 5 000 | 5 039 | ||
| Industriføretak | 100 % | 34 063 | 33 691 | 29 200 | 29 793 |
| Opptente renter | 257 | 436 | |||
| Sum sertifikat og obligasjonar | 138 014 | 137 602 | 153 046 | 155 167 |
Obligasjonane har flytande rente. Balanseført verdi av obligasjonar stilt som trygd for lån i Noregs Bank, er pr. 31.12.2015 NOK 74,10 mill. og pr. 31.12.2014 NOK 99,71 mill.
Risikovekting er satsen som vert nytta ved omrekning til berekningsgrunnlag frå bokført verdi for dei ulike eksponeringskategoriane i kapitaldekningsoppgåva til Finanstilsynet.
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | |||||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | |||
| Aksjar | ||||||||
| Norsk Hydro | 43 000 | 1 920 | 1 425 | |||||
| API Eiendomsfond Norge ll | ||||||||
| German Property as | 94 000 | 940 | 1 087 | 94 000 | 940 | 1 025 | ||
| Sum | 2 860 | 2 513 | 940 | 1 025 | ||||
| Aksje- og pengemarknadsfond | ||||||||
| Fo Secondaries Direct | 14 | 1 150 | 2 572 | 14 | 1 744 | 2 760 | ||
| FO Global Private Equity 2010 | 10 | 956 | 1 640 | 10 | 1 144 | 1 242 | ||
| Fo Global Private Equity 2013-2014 | 1 | 281 | 281 | 5 | 174 | 167 | ||
| Fo Global Private Equity 2014-2015 | 1 | 553 | 528 | |||||
| Fo Real Estate 2014 IS | 5 | 413 | 445 | 5 | 150 | 150 | ||
| Fo Real Estate 2015 IS | 1 | 381 | 371 | |||||
| Nordisk Realkapital | 13 788 | 831 | 693 | 13 788 | 1 183 | 828 | ||
| Nordisk Realkapital Logistikkbygg III | 1 | 227 | 281 | 1 | 569 | 546 | ||
| Global Equities | 23 795 | 2 700 | 2 620 | |||||
| Gamle Borgenvei 20 Invest AS | 20 000 | 1 730 | 2 457 | 20 000 | 1 854 | 2 271 | ||
| DNB OMF | 15 135 | 15 000 | 14 936 | |||||
| Sum | 24 222 | 26 827 | 6 818 | 7 964 | ||||
| Sum aksjar og andelar til verkeleg verdi over resultatet | 27 082 | 29 340 | 7 758 | 8 989 | ||||
| Sum verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 167 956 | 166 942 | 160 804 | 164 156 |
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi |
Verkeleg verdi |
Balanseført verdi |
Verkeleg verdi |
|
| Finansielle eigendelar | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 61 550 | 61 550 | 444 602 | 444 602 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 296 192 | 296 192 | 154 874 | 154 874 |
| Utlån til kundar | 2 604 135 | 2 604 135 | 2 629 820 | 2 629 820 |
| Verdipapir til verkelig verdi over resultatet | 166 942 | 166 942 | 164 156 | 164 156 |
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 125 811 | 125 811 | 99 964 | 99 964 |
| Sum finansielle eigendelar | 3 254 631 | 3 254 631 | 3 493 415 | 3 493 415 |
| Finansielle forpliktingar | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | 2 | 2 |
| Innskot frå kundar | 2 410 992 | 2 410 992 | 2 413 016 | 2 413 016 |
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 480 941 | 482 114 | 736 264 | 745 118 |
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 90 488 | 88 265 | 90 533 | 91 018 |
| Sum finansielle forpliktingar | 2 982 421 | 2 981 371 | 3 239 815 | 3 249 154 |
Utlån til og fordringar på kundar vert bokført til amortisert kost. Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på utlån, blir engasjementet skrive ned til verdien av framtidige kontantstraumar.
Personmarknadslån som er vurdert til amortisert kost består i hovudsak av lån med flytande rente. Verkeleg verdi av personmarknadslån er sett lik amortisert kost.
Utlånsporteføljen er inndelt i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir skrivne ned dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån vert trekt ut av tilhøyrande gruppe, og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar. Verkeleg verdi knytt til banken sine fastrenteutlån til kundar er uvesentlig forskjellig frå bokført verdi og verkeleg verdi er difor presentert som bokført verdi for utlån til og innskot frå kundar.
Innlån blir bokført til amortisert kost. Verkeleg verdi er utrekna ved å nytta dagen sine offisielle marknadsverdiar for dei enkelte obligasjons- og fondsobligasjonslån.
i 1.000 kr.
| Verkeleg verdi handels- føremål |
Frivillig klassifisert til verkeleg verdi |
31.12.2015 Tilgjengeleg for sal |
Finansielle eigendelar og gjeldt til amortisert kost |
Total | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kontantar og fordringar på sentralbankar Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar |
61.550 296.192 |
61.550 296.192 |
|||
| Utlån til kundar | 2.605.531 | 2.605.531 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 137.602 | 137.602 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 29.340 | 125.811 | 155.151 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 166.942 | 125.811 | 2.963.273 | 3.256.026 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2.395.250 | 2.395.250 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 480.941 | 480.941 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 90.488 | 90.488 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 2.966.680 | 2.966.680 |
| For verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi over resultat: - Akkumulert verdiendring som skriver seg frå endringar i kredittrisiko - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv seg frå endringar i kredittrisiko |
-1.884 -2.338 |
||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | 31.12.2014 | Finansielle eigendelar og |
||
| handels- | klassifisert til | Tilgjengeleg | gjeldt til | ||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 444.602 | 444.602 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 154.874 | 154.874 | |||
| Utlån til kundar | 2.630.397 | 2.630.397 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 155.167 | 155.167 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 8.989 | 100.004 | 108.993 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 164.156 | 100.004 | 3.229.873 | 3.494.033 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 2 | 2 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 3.229.699 | 3.229.699 |
|---|---|---|---|---|---|
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 90.533 | 90.533 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 736.264 | 736.264 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2.402.900 | 2.402.900 | |||
| - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv | |
|---|---|
| seg frå endringar i kredittrisiko - | 48 |
| 31.12.2015 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle | |||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | eigendelar og | |||
| handels- | klassifisert til | Tilgjengeleg | gjeldt til | ||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 61 550 | 61 550 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 296 192 | 296 192 | |||
| Utlån til kundar | 2 604 135 | 2 604 135 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 137 602 | 137 602 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 29 340 | 125 811 | 155 151 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 166 942 | 125 811 | 2 961 878 | 3 254 631 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 410 992 | 2 410 992 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 480 941 | 480 941 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) Sum finansielle forpliktingar |
0 | 0 | 0 | 90 488 2 982 421 |
90 488 2 982 421 |
| For verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi over resultat: | |||||
| - Akkumulert verdiendring som skriver seg frå endringar i kredittrisiko | -1 884 | ||||
| - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv | |||||
| seg frå endringar i kredittrisiko | -2 338 | ||||
| 31.12.2014 | Finansielle | ||||
| Verkeleg verdi | Frivillig | eigendelar og | |||
| handels- | klassifisert til | Tilgjengeleg | gjeldt til | ||
| føremål | verkeleg verdi | for sal | amortisert kost | Total | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 444 602 | 444 602 | |||
| Utlån til og fordring på kredittinstitusjonar | 154 874 | 154 874 | |||
| Utlån til kundar | 2 629 820 | 2 629 820 | |||
| Sertifikat og obligasjonar | 155 167 | 155 167 | |||
| Aksjar, andelar og andre eigenkapitalinteresser | 8 989 | 99 964 | 108 953 | ||
| Sum finansielle eigendelar | 0 | 164 156 | 99 964 | 3 229 296 | 3 493 416 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 2 | 2 | |||
| Innskot frå og gjeld til kundar | 2 413 016 | 2 413 016 | |||
| Gjeld stifta ved utsteding av verdipapir | 736 264 | 736 264 | |||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 90 533 | 90 533 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 0 | 0 | 0 | 3 229 699 | 3 229 699 |
| For verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi over resultat: | |||||
| - Akkumulert verdiendring som skriver seg frå endringar i kredittrisiko | 416 | ||||
| - Endring i verkeleg verdi i resultatperioden som skriv | |||||
| seg frå endringar i kredittrisiko | -48 |
Renteberande verdipapir, og den likvide delen av aksjeporteføljen, inngår i banken si likviditetsportefølje som vert forvalta, og deira inntening vert vurdert på grunnlag av verkeleg verdi i samsvar med banken sin risikohandterings- og investeringsstrategi. Verdivurdering til verkeleg verdi gir meir relevant informasjon og verdivurdering, og forvaltning vert gitt til og følgjast opp av leiinga og styret. Desse verdipapira er soleis klassifisert i kategorien «til verkeleg verdi med verdiendring over resultatet» etter sokalla «frivillig klassifisert til verkeleg verdi».
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| NOK | EUR | USD | Andre | Sum | |
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 61 550 | 0 | 0 | 0 | 61 550 |
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 296 192 | 296 192 | |||
| Utlån til kundar | 2 605 531 | 2 605 531 | |||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 166 942 | 166 942 | |||
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 125 811 | 125 811 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 3 256 026 | 0 | 0 | 0 | 3 256 026 |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | |||
| Innskot frå kundar | 2 395 250 | 2 395 250 | |||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 480 941 | 480 941 | |||
| Ansvarleg lånekapital | 90 488 | 90 488 | |||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | |||
| Sum finansielle forpliktingar | 2 998 305 | 0 | 0 | 0 | 2 998 305 |
| 31.12.2014 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | EUR | JPY | Andre | Sum | |||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 444 468 | 24 | 15 | 95 | 444 602 | ||
| Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar | 154 874 | 154 874 | |||||
| Utlån til kundar | 2 630 397 | 2 630 397 | |||||
| Verdipapir til verkeleg verdi over resultatet | 164 156 | 164 156 | |||||
| Verdipapir tilgjengeleg for sal | 100 004 | 100 004 | |||||
| Sum finansielle eigendelar | 3 493 899 | 24 | 15 | 95 | 3 494 033 | ||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 2 | 2 | |||||
| Innskot frå kundar | 2 402 900 | 2 402 900 | |||||
| Gjeld ved utsteda verdipapir | 736 264 | 736 264 | |||||
| Ansvarleg lånekapital (fondsobligasjonar) | 90 533 | 90 533 | |||||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 |
Sum finansielle forpliktingar 3 261 324 0 0 0 3 261 324
| 2015 | ||||
|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
| Kvoterte prisar i aktive marknader |
Verdsettings- teknikk basert på observerbare marknadsdata |
Verdsettings teknikk basert på ikkje observerbare marknadsdata |
Total | |
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 1 425 | 152 541 | 12 976 | 166 942 |
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 125 812 | 125 812 | ||
| Sum eigendelar | 1 425 | 152 541 | 138 788 | 292 753 |
| Inngåande balanse | 108 992 |
|---|---|
| Realisert gevinst resultatført | 35 |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 1 207 |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponentar | 5 991 |
| Investering | 23 943 |
| Sal | -1 380 |
| Utgåande balanse | 138 788 |
| 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
| Verdsettings- | Verdsettings | |||
| Kvoterte prisar i aktive |
teknikk basert på |
teknikk basert på ikkje |
||
| observerbare | observerbare | |||
| marknader | marknadsdata | marknadsdata | Total | |
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 155 168 | 8 988 | 164 156 | |
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 100 004 | 100 004 | ||
| Sum eigendelar | 0 | 155 168 | 108 992 | 264 160 |
| Utgåande balanse | 108 992 |
|---|---|
| Sal | -8 261 |
| Investering | 9 065 |
| Gevinst og tap i utvida resultat | 7 811 |
| Gevinst og tap resultatført | 5 112 |
| Inngåande balanse | 95 265 |
| 2015 | ||||
|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 Kvoterte |
NIVÅ 2 Verdsettings- teknikk |
NIVÅ 3 Verdsettings teknikk |
||
| prisar i aktive marknader 1 425 |
basert på | basert på ikkje | ||
| observerbare marknadsdata |
observerbare marknadsdata |
Total | ||
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 152 541 | 12 976 | 166 942 | |
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 127 889 | 127 889 | ||
| Sum eigendelar | 1 425 | 152 541 | 140 865 | 294 831 |
| Avstemming av nivå 3 | ||||
| Inngåande balanse | 110 810 | |||
| Realisert gevinst resultatført | 35 | |||
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 1 207 | |||
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponentar | 5 991 | |||
| Investering | 24 163 | |||
| Sal -1.340 | ||||
| Utgåande balanse | 140 865 |
| 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | NIVÅ 2 | NIVÅ 3 | ||
| Kvoterte | Verdsettings- teknikk |
Verdsettings teknikk |
||
| prisar i aktive |
basert på | basert på ikkje | ||
| observerbare | observerbare | |||
| marknader | marknadsdata | marknadsdata | Total | |
| Verdipapir haldne for handelsføremål | 0 | |||
| Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi | 155 168 | 8 988 | 164 156 | |
| Verdipapirer tilgjengeleg for sal | 101 822 | 101 822 | ||
| Sum eigendelar | 0 | 155 168 | 110 810 | 265 978 |
| Utgåande balanse | 110 810 |
|---|---|
| Sal | -8 262 |
| Investering | 9 065 |
| Gevinst og tap i utvida resultat | 7 811 |
| Gevinst og tap resultatført | 4 670 |
| Inngåande balanse | 97 526 |
Når det gjeld postane ovanfor er verkeleg verdi tilnærma lik balanseført verdi.
Verdsetjing skjer i høve til kvoterte prisar i ein aktiv marknad for identiske eigendelar/forpliktingar. Eit finansielt instrument vert vurdert som kvotert i ein aktiv marknad dersom kursar er enkelt og regelmessig tilgjengeleg frå ein børs, forhandlar, meklar, næringsgruppering, prissettingsteneste eller reguleringsstyresmakt, og desse kursane representerer faktiske og regelmessig førekomande marknadstransaksjonar på ei armlengd avstand. I kategorien inngår mellom anna børsnoterte aksjar og likvide aksje- og pengemarknadsfond.
Verdsetjing skjer gjennom annan input enn kvoterte prisar på nivå 1 som er observerbare for eigendelen/forpliktinga, enten direkte eller indirekte (utleia prisar). I dei tilfelle der det ikkje finst tilgjengelege marknadsprisar i ein aktiv marknad, er instrumenta først og fremst forsøkt verdsett ved hjelp av verdsetjingsmetodar basert på observerbare input og/eller tilnærma likearta instrument/produkt. Prising av renteberande papir, mellom anna fastrenteutlån, vert basert på rentekurver henta i aktive marknader. Verkeleg verdi på finansielle instrument tilgjengeleg for sal, vert fastsett for obligasjonar av Swedbank.
Verdsetjing på input som ikkje er basert på observerbare marknadsdata. Dersom fastsetjing av verdi ikkje er tilgjengeleg i høve til nivå 1 og nivå 2, vert verdsetjingsmetodar som baserer seg på ikkje-observerbar informasjon nytta. For aksjar som ikkje vert handla i regulert marknad vert siste omsette kurs nytta, eller nylege emisjonskursar, et. bokført verdi av eigenkapital. Konsernet gjer føresetnader basert på marknadsforholda som eksisterer på kvar balansedag. Pr. 31.12.2015 har banken sett verdien på aksjane i Eika Gruppen til 80 % av verdsetjing føreteke av finansavdelinga i Eika Gruppen. Verdien er vurdert etter anerkjente metodar for verdivurdering, og er utført av Eika Gruppen AS sin bankanalytikar. Verdien er sett til NOK 125,30 pr. aksje.
31.12.2015 Kursendring -20 % -10 % 10 % 20 % Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi -2 595 -1 298 1 298 2 595 Verdipapir tilgjengeleg for sal -25 162 -12 581 12 581 25 162 Sum eigendelar -27 758 -13 879 13 879 27 758 31.12.2014 Kursendring -20 % -10 % 10 % 20 % Verdipapir frivillig klassifisert til verkeleg verdi -1 798 -899 899 1 798 Verdipapir tilgjengeleg for sal -20 001 -10 000 10 000 20 001
Sum eigendelar -21 798 -10 899 10 899 21 798
Det var ingen overføringar mellom dei tre nivåa i 2015:
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | |||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | |
| Aksjar tilgjengeleg for sal | ||||||
| Eiendomskreditt AS | 52 115 | 5 278 | 7 297 | 52 115 | 5 278 | 6 812 |
| Fjord Invest AS | 10 100 | 10 545 | 624 | 10 100 | 10 545 | 698 |
| Fjord Invest Industri AS | 4 000 | 400 | 0 | 4 000 | 400 | 150 |
| Fjord Invest Sørvest AS | 700 000 | 700 | 104 | 500 | 500 | 100 |
| Jotunheimen Treningssenter AS | 20 | 503 | 400 | 20 | 503 | 313 |
| Nordito Property AS | 9 490 | 20 | 55 | |||
| Sogn Næring AS | 3 | 30 | 30 | 3 | 30 | 30 |
| Spama | 230 | 23 | 252 | 230 | 23 | 252 |
| Eika Boligkreditt AS | 13 130 891 | 54 543 | 56 942 | 8 457 932 | 34 647 | 34 843 |
| Eika Eigendomssal Sogndal AS | 80 | 82 | 80 | |||
| Eika Gruppen AS | 458 342 | 54 497 | 57 430 | 458 342 | 37 586 | 54 496 |
| Skandinaviske Data Center AS | 1 194 | 492 | 557 | |||
| Visit Sognefjord SUS | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 |
| BankID Norge | 85 | 0 | 135 | 85 | 135 | 135 |
| Årdalsnett AS | 13 | 747 | 2 025 | 15 | 747 | 2 025 |
| Sum aksjar tilgjengeleg for sal | 127 773 | 125 811 | 90 511 | 100 004 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 100 004 | 86 474 |
| Tilgang | 20 199 | 9 065 |
| Avgang | -287 | -4 662 |
| Nedskriving | -96 | -555 |
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | 5 991 | 9 682 |
| Balanseført verdi 31.12. | 125 811 | 100 004 |
| i 1.000 kr. | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | |||||
| Anskaffings- | Bokført | Anskaffings- | Bokført | |||
| Tal | kost | verdi | Tal | kost | verdi | |
| Aksjar tilgjengeleg for sal | ||||||
| Eiendomskreditt AS | 52 115 | 5 278 | 7 297 | 52 115 | 5 278 | 6 812 |
| Fjord Invest AS | 10 100 | 10 545 | 624 | 10 100 | 10 545 | 698 |
| Fjord Invest Industri AS | 4 000 | 400 | 0 | 4 000 | 400 | 150 |
| Fjord Invest Sørvest AS | 700 000 | 700 | 104 | 500 | 500 | 100 |
| Jotunheimen Treningssenter AS | 20 | 503 | 400 | 20 | 503 | 313 |
| Nordito Property AS | 9 490 | 20 | 55 | |||
| Sogn Næring AS | 3 | 30 | 30 | 3 | 30 | 30 |
| Spama | 230 | 23 | 252 | 230 | 23 | 252 |
| Eika Boligkreditt AS | 13 130 891 | 54 543 | 56 942 | 8 457 932 | 34 647 | 34 843 |
| Eika Eigendomssal Sogndal AS | 40 | 42 | 40 | |||
| ISS Eigedomsmekling AS | 177 | 2 078 | 2 078 | 177 | 2 301 | 2 078 |
| Eika Gruppen AS | 458 342 | 54 497 | 57 430 | 458 342 | 37 586 | 54 496 |
| Skandinaviske Data Center AS | 1 194 | 492 | 557 | |||
| Visit Sognefjord SUS | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 |
| BankID Norge | 85 | 0 | 135 | 85 | 135 | 135 |
| Årdalsnett AS | 13 | 747 | 2 025 | 15 | 747 | 2 025 |
| Sum aksjar tilgjengeleg for sal | 129 851 | 127 889 | 92 772 | 102 042 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 102 042 | 88 735 |
| Tilgang | 20 199 | 9 065 |
| Avgang | -247 | -4 662 |
| Nedskriving | -96 | -779 |
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | 5 991 | 9 682 |
| Balanseført verdi 31.12. | 127 889 | 102 042 |
Konsernet eig 40 % av Eika Eigedomssal Sogndal AS pr. 31.12.2015 og pr. 31.12.2014. Alle andre aksjepostar har ein eigarandel som er lågare enn 10 %.
93
Utsett skatt blir ført netto når banken har ein juridisk rett til å motrekna utsett skattefordel mot utsett skatt i balansen, og dersom den utsette skatten er til same skattestyresmakt.
i 1.000 kr.
| Følgjande beløp er nettoført: | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Morbank | |||||
| Endring i balanseført utsett skattefordel: | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Balanseført verdi pr 01.01. | -1 246 | -762 | -1 246 | -762 | |
| Endring i utsett skattefordel frå driftsmidlar | -310 | -316 | -308 | -313 | |
| Endring i utsett skatt frå pensjonar | 1 297 | -712 | 1 297 | -712 | |
| Endring i utsett skatt frå gebyramortisering på utlån | 217 | 0 | 217 | ||
| Gevinst- og tapskonto | 11 | 14 | 11 | 14 | |
| Verdipapir utanfor fritaksmodellen | -684 | 312 | -684 | 312 | |
| Endring i skattesats | 69 | 69 | 0 | ||
| Framførbart underskot | -101 | -101 | |||
| Balanseført verdi pr 31.12. | -863 | -1 246 | -963 | -1 345 | |
| Utsett skatt/utsett skattefordel er sett saman av: | |||||
| Utsett skattefordel: | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Driftsmidlar | -482 | -211 | -480 | -209 | |
| Netto pensjonsforplikting | -130 | -1 436 | -130 | -1 436 | |
| Midlertidige forskjellar frå overgang til IFRS | 0 | 0 | |||
| Framførbart underskot | -101 | -101 | |||
| Gevinst- og tapskonto | -40 | -53 | -40 | -53 | |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | -212 | ||||
| Sum | -863 | -1 701 | -750 | -1 800 | |
| Utsett skatt: | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Pengemarknadsfond og obligasjonar | 0 | 455 | 0 | 455 | |
| Sum | 0 | 455 | 0 | 455 | |
| Netto balanseført verdi pr 31.12. | -863 | -1 246 | -750 | -879 | |
| Endring utsett skattefordel i resultatrekneskapet | |||||
| har følgjande postar: | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Forskjell avskrivingar | -310 | -316 | -308 | -314 | |
| Pensjonsforplikting | 1 297 | -712 | 1 297 | -712 | |
| Verdipapir over resultatet | -684 | 312 | -684 | 312 | |
| Endring i skattesats | 69 | 69 | 0 | ||
| Andre forskjellar | 11 | 231 | 9 | 248 | |
| Endring i utsett skattefordel i resultat etter skatt | 383 | -484 | 383 | -466 | |
| Endring i utsett skattefordel over utvida resultat | 343 | 1 138 | 343 | 1 138 | |
| Sum endring i utsett skattefordel i resultatrekneskapet | 726 | 654 | 726 | 672 |
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Drifts- | Pen- | Verdi- Gevinst- og | Andre | Fremførbart | Andre | |||
| Endring i netto forplikting ved utsett skatt | Sum | midlar | sjonar | papir | tapskonto | forskjellar | underskot | forskjellar |
| Utsett skattefordel 31.12.2013 | -762 | 104 | -725 | 143 | -67 | -217 | -117 | 0 |
| I ordinært resultat i perioden | 654 | 314 | 426 | 312 | 13 | 217 | 16 | 2 |
| Over utvida resultat i perioden | -1 138 | 0 | -1 138 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Utsett skattefordel 31.12.2014 | -1 246 | -211 | -1 437 | 455 | -54 | 0 | -101 | 2 |
| I ordinært resultat i perioden | 726 | 310 | 1 640 | -684 | 11 | 69 | 0 | 0 |
| Over utvida resultat i perioden | -343 | -343 | 0 | 0 | ||||
| Utsett skattefordel 31.12.2015 | -863 | -521 | -140 | -229 | -43 | 69 | -101 | 2 |
Maskiner, inventar, transportmiddel, bankbygg og andre eigedomar har hatt følgjande endringar:
| i 1.000 kr. | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2015 | Bankbygg | Faste | |||||
| Maskiner | Inventar | eigedomar | installasjonar | Tomt | Hytte | Sum | |
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10 år | 30 år | ||
| Anskaffelsekost 01.01. | 3 298 | 7 665 | 42 860 | 6 771 | 61 | 2 983 | 63 638 |
| + Tidlegare oppskrivingar | 0 | 0 | 14 476 | 0 | 1 731 | 288 | 16 495 |
| - Akk. av- og nedskrivingar | 1 778 | 6 043 | 34 957 | 3 619 | 0 | 126 | 46 523 |
| = Bokført verdi 01.01. | 1 520 | 1 622 | 22 379 | 3 152 | 1 792 | 3 145 | 33 609 |
| + Reversering tidlegare år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tilgang i året | 537 | 195 | 760 | 84 | 0 | 0 | 1 576 |
| - Avgang i året | 48 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 48 |
| - Ordinære avskrivingar | 381 20 % | 296 10 % 2 418 |
3 % | 685 10 % 0 |
0 | 0 % 3 781 |
|
| = Bokført verdi 31.12. | 1 629 | 1 520 | 20 721 | 2 551 | 1 792 | 3 145 | 31 357 |
| 31.12.2014 | Bankbygg | Faste | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Maskiner | Inventar | eigedomar | installasjonar | Tomt | Hytte | Sum | ||||||
| Levetid | 3-5 år | 4-10 år | 30 år | 10 år | 30 år | |||||||
| Anskaffelsekost 01.01. | 1 876 | 7 188 | 41 709 | 6 771 | 61 | 2 933 | 60 538 | |||||
| + Tidlegare oppskrivingar | 0 | 0 | 14 476 | 0 | 1 731 | 288 | 16 495 | |||||
| - Akk. av- og nedskrivingar | 1 318 | 5 646 | 32 616 | 2 935 | 0 | 126 | 42 641 | |||||
| = Bokført verdi 01.01. | 558 | 1 542 | 23 569 | 3 836 | 1 792 | 3 095 | 34 392 | |||||
| + Reversering tidlegare år | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |||||
| Tilgang i året | 1 620 | 477 | 1 151 | 0 | 0 | 50 | 3 298 | |||||
| - Avgang i året | 198 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 198 | |||||
| - Ordinære avskrivingar | 460 20 % | 397 10 % | 2 341 | 3 % | 684 10 % | 0 | 0 | 0 % | 3 882 | |||
| = Bokført verdi 31.12. | 1 520 | 1 622 | 22 379 | 3 152 | 1 792 | 3 145 | 33 610 |
| Oppstilling over bankbygg / faste eigedomar | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|
| Bankbygg i Årdal, Lærdal, Bergen og Sogndal, til eige bruk 3.222 m2 / 3.153 m2, bokført verdi | 18 382 | 19 853 |
| Bankbygg i Årdal, Lærdal,Bergen og Sogndal, til utleige 410 m2 / 479 m2, bokført verdi | 2 339 | 2 526 |
| Tomt bokført verdi | 1 792 | 1 792 |
| Leigeavtale for banklokala i Sogndal, årleg leige | 564 | 539 |
| Leigeavtale for banklokala i Bergen, årleg leige | 1 320 | 1 315 |
| Hytte tilsette, Hemsedal skisenter, kjøpt 2001 | 3 145 | 3 145 |
Banken har inngått leigekontrakt med A.J. Holen AS om leige av lokale i Sogndal. Kontrakten varer frå 31.03.2007 til 31.03.2017. Deretter har banken rett til fornying av kontrakten for 10 nye år. Det må avtalast skriftleg innan 30.06.2016. Ved sal av eigedomen eller aksjane i selskapet A. J. Holen AS, har banken forkjøpsrett til marknadspris. Etter ti års leige får banken rett til å kjøpa eigedomen eller aksjane i A. J. Holen AS.
Banken har inngått leigekontrakt med Markeveien 1B AS om leige av lokale i Bergen. Kontrakten varer til 30.06.2022. I dette tidsrommet kan ingen av partane sei opp kontrakten. Ved utløp av leigekontrakten, opphøyrer leigeforholdet utan forutgåande oppseiing. Etter utløp av leigeperioden har banken fortrinnsrett til å leiga i ytterlegare fem år på marknadsstilpassa vilkår. Ved utløp av denne leigeperioden, opphøyrer leigeforholdet utan oppseiing. Varsel om bruk av fortrinnsretten skal skje skriftleg minst 12 månader før utløp av leigetida, viss ikkje varer leigeforholdet til 30.06.2022.
| Morbank | Konsern | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Overtekne eigendelar | 4 857 | 4 857 | 4 857 | 4 857 |
| Opptente, ikkje mottekne inntekter | 1 566 | 2 130 | 1 566 | 2 130 |
| Forskotsbetalte kostnader | 5 068 | 1 125 | 5 068 | 1 125 |
| Andre eigendelar | 55 | 520 | 55 | 520 |
| Sum andre eigendelar | 11 546 | 8 632 | 11 546 | 8 632 |
Banken hadde ingen innskot frå låneformidlarar pr. 31.12.2015 og 31.12.2014.
97
i 1.000 kr.
i 1.000 kr.
| Konsern | ||
|---|---|---|
| 2015 | 2014 | |
| Innskot frå og gjeld til kundar uten avtalt løpetid | 2 395 250 | 2 402 901 |
| Sum innskot kundar | 2 395 250 | 2 402 901 |
| Gjennomsnittleg rentesats | 1,44 % | 1,96 % |
| Innskot fordelt på geografiske område | ||
| Region Sogn | 1 807 572 | 1 738 893 |
| Landet elles | 587 678 | 664 008 |
| Sum innskot | 2 395 250 | 2 402 901 |
| Innskotsfordeling | ||
| Lønstakarar | 1 547 905 | 1 463 388 |
| Jordbruk, skogbruk fiske, fiske | 54 236 | 53 935 |
| Industri | 32 728 | 26 494 |
| Bygg og anlegg | 69 072 | 62 301 |
| Handel, hotell, transport, tenester | 60 373 | 56 301 |
| Finansiering, eigedomsdrift | 346 573 | 593 755 |
| Offentleg forvaltning og andre | 284 364 | 146 726 |
| Sum innskot | 2 395 250 | 2 402 901 |
Morbanken sine obligasjonslån i marknaden er formidla gjennom autorisert meklar og privat plassert hjå profesjonelle investorar. Låna er alle avdragsfrie med full innfriing ved forfall og med tilbakekjøpsrett for låntakar i perioden. Alle låna er registrerte i VPS og er lagt ut i samsvar med verdipapirlova § 5-2.
| i 1.000 kr | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | ||||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydande | 2015 | 2014 | vilkår | |
| Sertifikat- og obligasjonslån | |||||||
| NO0010566847 | 19.03.2010 | 19.03.2015 | 165 000 | 150 094 | 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | ||
| NO0010664931 | 30.11.2012 | 30.11.2015 | 100 000 | 100 239 | 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | ||
| NO0010672967 | 07.03.2013 | 07.03.2016 | 110 000 | 110 172 | 110 199 | 3 mnd. NIBOR + 1,10 % | |
| NO0010700370 | 14.01.2014 | 14.10.2016 | 100 000 | 95 377 | 100 444 | 3 mnd. NIBOR + 0,83 % | |
| NO0010671274 | 06.02.2013 | 06.02.2017 | 100 000 | 100 259 | 100 250 | 3 mnd. NIBOR + 1,20 % | |
| NO0010649205 | 06.06.2012 | 06.06.2017 | 125 000 | 125 148 | 125 071 | 3 mnd. NIBOR + 2,25 % | |
| NO0010699176 | 13.12.2013 | 13.12.2018 | 50 000 | 49 986 | 49 967 | 3 mnd. NIBOR + 1,15 % | |
| Sum gjeld ved utsteda verdipapir | 480 941 | 736 264 |
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | ||
| Offentlege avgifter | 1 044 | 1 096 | 1 300 | 1 333 | |
| Andre påløpne kostnader og mottekne ikkje opptente inntekter | 4 572 | 4 416 | 4 762 | 4 613 | |
| Oppgjer til utbetaling | 0 | 0 | 15 536 | 9 575 | |
| Andre gjeldspostar | 8 099 | 8 159 | 8 194 | 7 946 | |
| Sum anna gjeld | 13 715 | 13 671 | 29 792 | 23 467 |
i 1.000 kr.
| 2015 | 2014 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sikra | Usikra | Total | Sikra | Usikra | Total | |
| Noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 01.01. | 34 657 | 227 | 34 884 | 29 352 | 592 | 29 944 |
| Pensjonsmidlar | 28 494 | 28 494 | 27 591 | 0 | 27 591 | |
| Netto pensjonsforpliktning 01.01. | 6 163 | 227 | 6 390 | 1 761 | 592 | 2 353 |
| Arbeidsgivaravgift (AGA) | 869 | 32 | 901 | 248 | 83 | 332 |
| Netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. arbeidsgivaravgift | 7 032 | 259 | 7 291 | 2 009 | 676 | 2 685 |
| Ikkje resultatført estimatavvik | -1 982 | 12 | -1 970 | 0 | 0 | |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. AGA | 5 050 | 271 | 5 320 | 2 009 | 676 | 2 685 |
| Noverdi av pensjoner opptent i perioden | 1 392 | 1 392 | 1 454 | 0 | 1 454 | |
| Periodisert arbeidsgivaravgift | 190 | 1 | 190 | 220 | 2 | 222 |
| Administrasjonskostnader | 41 | 41 | 70 | 0 | 70 | |
| Vesentlige endringer i pensjonsforpliktelsene | -20 992 | -20 992 | ||||
| Vesentlige endringer i pensjonmidler | 15 375 | 15 375 | ||||
| Netto driftskostnad i året | -3 995 | 1 | -3 994 | 1 744 | 2 | 1 747 |
| Kapitalkostnad av tidlegare opptente pensjonar | 563 | 4 | 567 | 1 155 | 16 | 1 171 |
| Forventa avkasting av pensjonsmidlar | 499 | 499 | 1 122 | 0 | 1 122 | |
| Netto finanskostnad i året | 64 | 4 | 68 | 33 | 16 | 50 |
| Netto pensjonskostnad inkl. AGA i året | -3 931 | 5 | -3 926 | 1 778 | 18 | 1 796 |
| Estimatavvik over utvida resultat 01.01. | 1 982 | -12 | 1 970 | 0 | ||
| Estimatavvik over utvida resultat 31.12. | -694 | -4 | -698 | 4 207 | 7 | 4 214 |
| Estimatavvik over utvida resultat i 2015 | 1 288 | -16 | 1 272 | 4 207 | 7 | 4 214 |
| Estimert noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 31.12. | 15 688 | 130 | 15 817 | 33 688 | 237 | 33 925 |
| Estimerte pensjonsforpliktingar 31.12. | 15 363 | 0 | 15 363 | 29 262 | 0 | 29 262 |
| Netto pensjonsforplikting 31.12. | 325 | 130 | 454 | 4 426 | 237 | 4 663 |
| Arbeidsgivaravgift | 46 | 18 | 64 | 624 | 33 | 657 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 370 | 148 | 518 | 5 050 | 271 | 5 320 |
| Noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 01.01. | 34 657 | 227 | 34 884 | 29 352 | 592 | 29 943 |
| Brutto pensjonskostnad i året | 1 956 | 4 | 1 960 | 2 610 | 16 | 2 626 |
| Pensjonsutbetaling i året | -1 166 | -98 | -1 264 | -994 | -377 | -1 372 |
| Estimatavvik | 19 758 | -4 | -19 762 | 2 720 | 7 | 2 727 |
| Estimert noverdi av påløpne pensjonsforpliktingar 31.12. | 15 688 | 130 | 15 817 | 33 687 | 237 | 33 924 |
| Pensjonsmidlar 01.01. | 28 494 | 0 | 28 494 | 27 591 | 0 | 27 591 |
| Forventa avkasting på pensjonsmidlar | 499 | 0 | 499 | 1 122 | 0 | 1 122 |
| Administrasjonskostnad | -41 | 0 | -41 | -70 | 0 | -70 |
| Pensjonsutbetaling i året | -1 166 | 0 | -1 166 | -994 | 0 | -994 |
| Investeringar i pensjonsmidlar med vidare | 1 785 | 0 | 1 785 | 2 580 | 0 | 2 580 |
| Estimatavvik | -14 209 | 0 | -14 209 | -966 | 0 | -966 |
| Estimerte pensjonsmidar 31.12. | 15 363 | 0 | 15 363 | 29 262 | 0 | 29 262 |
| Netto pensjonsforpliktingar 31.12. (ekskl. AGA) | 324 | 130 | 454 | 4 425 | 237 | 4 663 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 01.01. inkl. arbeidsgivaravg. | 5 051 | 270 | 5 321 | 2 010 | 675 | 2 685 |
| Estimatavvik over utvida resultat | 1 276 | -4 | 1 272 | 4 207 | 7 | 4 214 |
| Netto pensjonskostnad inkl. arbeidsgivaravgift i året | -3 921 | -5 | -3 926 | 1 778 | 18 | 1 796 |
| Pensjonsutbetalingar AFP/usikra, inkl. arbeidsgivaravgift | 0 | -111 | -111 | 0 | -431 | -431 |
| Investeringar i pensjonsmidlar med vidare inkl. arbeidsgiveravg. | -2 037 | 0 | -2 037 | -2 944 | 0 | -2 944 |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 370 | 148 | 518 | 5 051 | 270 | 5 321 |
| Estimatavvik 01.01. inkl. arbeidsgivaravgift Estimatavvik over utvida resultat 01.01. |
1 970 -1 970 |
0 0 |
1 970 -1 970 |
0 0 |
0 0 |
0 0 |
| Avvik 31.12. som følgje av nye føresetnader | ||||||
| Avvik i pensjonsforpliktingar | -628 | 16 | -612 | -2 734 | 7 | -2.727 |
| Avvik i pensjonsmidlar | 0 | 0 | -966 | -966 | ||
| Avvik i arbeidsgivaravgift | -86 | -86 | -521 | -521 | ||
| Estimatavvik 31.12. inkl. arbeidsgivaravgift | -714 | 16 | -698 | -4 221 | 7 | -4 214 |
| Estimatavvik over utvida resultat 31.12. | 1 288 | -16 | 1 272 | 4 221 | -7 | 4 214 |
| Sum estimatavvik over utvida resultat 2015 | 1 256 | 16 | 1 272 | 4 221 | -7 | 4 214 |
| Prosentvis samansetning av pensjonsmidlar | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Aksjar | 10,1 % | 10,4 % | |
| Obligasjonar og renteinstrument | 73,7 % | 73,0 % | |
| Eigedom | 13,6 % | 15,1 % | |
| Anna | 2,6 % | 1,5 % | |
| Følgjande økonomiske føresetnader er lagt til grunn for | |||
| utrekning av pensjonsforpliktingane | |||
| Diskonteringsrente | 2,70 % | 2,30 % | |
| Forventa avkasting på pensjonsmidlar | 2,70 % | 2,30 % | |
| Framtidig lønsutvikling | 2,50 % | 2,75 % | |
| G-regulering | 2,25 % | 2,50 % | |
| Pensjonsregulering | 0,00 % | 0,00 % | |
| Arbeidsgivararavgift | 14,10 % | 14,10 % | |
| Dødelegheitstabell | K2013 | K2013 | |
| Tal tilsette i sikra ordning | 4 | 33 | |
| Tal pensjonistar i sikra ordning | 23 | 20 | |
| Tal pensjonistar i usikra ordning | 2 | 4 | |
| Prognose | |||
| Andre føresetnader: | 2016 | 2015 | 2014 |
| Gjennomsnittleg forventa attverande tenestetid | 2,89 år | 3,89 | 8,10 |
| Pensjonskostander ytingsbasert ordning | NOK 0,43 mill. | ||
| Pensjonskostander innskotsbasert ordning | NOK 1,86 mill. | ||
| Netto pensjonskostnad ytingsbasert ordning | -3 926 | 1 796 | |
| Pensjonskostnader innskotsbasert ordning | 1 261 | 237 | |
| Samla pensjonskostnader | -2 665 | 2 033 |
Konsernet har frå innføring av IFRS regelverket frå og med rekneskapsåret 2011 rekneskapsført pensjonsforpliktingane i høve IAS 19 med løpande verkeleg verdi vurdering og føring av estimatavvik over utvida resultat. Endra reglar i IAS 19 Tilsetteytingar er brukt frå og med 1. januar 2014. Endra reglar krev at alle estimatavvik blir ført i utvida resultat når desse oppstår (ingen korridor), ei umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidlegare periodar si pensjonsopptening, og at rentekostnader og forventa avkasting på pensjonsmidlar er erstatta med eit netto rentebeløp som vert utrekna ved å nytta diskonteringsrenta på netto pensjonsforplikting (eigendel). Regelendring skal rekneskapsmessig handsamast som prinsippendring. Prinsippendringa har ikkje hatt vesentleg effekt på tal i konsernet si finansielle rapportering. Prinsippet for utrekning av avkasting på pensjonsmidlane er frå og med 01.01.2014 endra frå å bruka forventa avkasting til diskonteringsrente. Dette prinsippet er teke omsyn til ved utrekning av pensjonsforplikting og -kostnad pr. 31.12.2015. Dersom ein hadde brukt same prinsipp i 4. kvartal 2012 ville pensjonskostnadane i ordinært resultat vore omlag NOK 400.000 høgare og pensjonskostnadane i utvida resultat tilsvarande lågare. Konsernet ser på denne effekten som uvesentleg og har difor valt å ikkje omarbeida 2013 tala. Konsernet har pr. 31.12.2015 nytta nytt dødelegheitsgrunnlag K2013 som er fastsett av Finanstilsynet 08.03.2014 som utgangspunkt for utrekninga, justert for startdødelegheit og dødelegheitsnedgang. Total effekt for rekneskapssåret 2013 av overgang til nytt dødelegheitsgrunnlag utgjorde brutto NOK 1,70 mill. for konsernet, og vart rekneskapsmessig handsama som estimatavvik og bokført i utvida resultat.
Sensitiviteten i utrekningane av pensjonsforpliktinga ved endring i vekta føresetnad er:
| PÅVERKNAD PÅ PENSJONSFORPLIKTINGA | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Endring i føresetnad Auke i føresetnad |
Reduksjon i føresetnad | ||||||
| Diskonteringsrente | |||||||
| Lønsvekst | |||||||
| Forventa levetid | |||||||
| 2015 | 2014 | ||||||
| ORDINÆR PENSJONSNOTE | Sikra | Usikra | Total | Sikra | Usikra | Total | |
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 370 | 148 | 518 | 5 050 | 271 | 5 320 | |
| SENSITIVITETSANALYSE | |||||||
| 1. Diskonteringsrente + 0,5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | -376 | 139 | -237 | 1 715 | 49 | 1 764 | |
| Endring i kr. | -746 | -9 | -755 | -3 335 | -222 | -3 556 | |
| Endring i % | -201,51 % | -6,03 % | -145,72 % | -66,04 % | -81,90 % | -66,84 % | |
| 2. Diskonteringsrente - 0,5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 1 214 | 148 | 1 361 | 6 553 | 50 | 6 603 | |
| Endring i kr. | 843 | 0 | 843 | 1 503 | -221 | 1 283 | |
| Endring i % | 227,66 % | -0,27 % | 162,61 % | 29,77 % | -81,53 % | 24,11 % | |
| 3. Lønsjustering + 0,5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 521 | 143 | 664 | 5 906 | 50 | 5 956 | |
| Endring i kr. | 151 | -5 | 146 | 856 | -221 | 636 | |
| Endring i % | 40,74 % | -3,20 % | 28,20 % | 16,96 % | -81,53 % | 11,95 % | |
| 4. Lønsjustering - 0,5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 213 | 143 | 356 | 2 168 | -132 | 2 036 | |
| Endring i kr. | -157 | -5 | -162 | -2 882 | -403 | -3 284 | |
| Endring i % | -42,44 % | -3,20 % | -31,24 % | -57,07 % | -148,77 % | -61,73 % | |
| 5. Ett års økning i forventet levealder + 5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | 784 | 6 | 790 | 1 684 | 17 | 1 764 | |
| Endring i kr. | 784 | 6 | 791 | 1 684 | 19 | 1 703 | |
| Endring i % | 211,76 % | 4,38 % | 152,58 % | 33,36 % | 6,97 % 3 | 2,01 % | |
| 6. Ett års reduksjon i forventet levealder - 5 % | |||||||
| Balanseført netto pensjonsforplikting 31.12. inkl. AGA | -785 | -7 | -791 | -1 685 | -20 | 6 603 | |
| Endring i kr. | -784 | -6 | -791 | -1 684 | -19 | -1 703 | |
| Endring i % | -211,76 % | -4,38 % | -152,58 % | -33,36 % | -6,97 % | -32,01 % |
Sensitivitetsanalysen ovanfor er basert på endring i ein av føresetnadane, gitt at dei andre føresetnadane er konstante. I praksis vil nok ikkje det skje, og endringar i nokre føresetnader kan samvariera. Sensitivitetsutrekninga er utført ved bruk av same metode som aktuarberekninga for utrekning av pensjonsforpliktinga i balansen.
| i 1.000 kr. | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | ||||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall Pålydande | 31.12.2015 | 31.12.2014 | vilkår | ||
| Fondsobligasjonar | |||||||
| NO0010675747 | 30.04.2013 | Evigvarande | 40.000 | 40.257 | 40.239 | 3 mnd. NIBOR + 4,90 % | 1) |
| Calldato 30.04.2018 | |||||||
| Ansvarleg lånekapital | |||||||
| NO0010720907 | 03.10.2014 | 30.10.2024 | 50.000 | 50.231 | 50.294 | 3 mnd. NIBOR + 1,70 % | 2) |
| Calldato 22.08.2019 | |||||||
| Sum ansvarleg lånekapital | 90.488 | 90.533 |
Banken sine eigenkapitalbevis er alle ført i 1 -ein- klasse og utgjer NOK 31.625.000 delt på 632.500 eigenkapitalbevis pålydande NOK 50,-. Eigarandelskapitalen er teikna i 3 omgangar. NOK 13,25 mill. vart innbetalt ved offentleg emisjon i desember 1989. I desember 1996 og i juni 2003 vart eigarandelskapitalen utvida, begge gonger med NOK 25,00 mill. ved offentlege emisjonar. Eigenkapitalbevisa vart noterte på Oslo Børs frå 21.01.1997. Kvart eigenkapitalbevis har 1 -ei- stemme.
Resultatet i Indre Sogn Sparebank vert delt høvesvis mellom sparebanken sitt fond og eigarandelskapitalen.
Ein nyttar inngåande balanse for eigenkapitalbevis med tillegg av utjamningsfond ved utrekning av eigenkapitalbevisbrøken. Indre Sogn Sparebank har som mål at 50 % av resultatet i høve eigenkapitalbevisbrøken vert utbetalt som utbyte, resten tillagt utjamningsfondet, og om lag 50 % av resultatet i høve kapitalfondbrøken vert utbetalt fordelt som gåver/overført til ei samfunnsnyttig stifting.
I vurderinga av utdeling av årets overskot til høvesvis utbyte og gåver, vil det bli lagt vekt på at eigenkapitalbeviseigarane sin del av samla eigenkapital (eigarbrøk) bør haldast stabil.
Indre Sogn Sparebank vil føra ein open informasjonspolitikk med det føremål å gje eigenkapitalbeviseigarane og verdipapirmarknaden korrekt og relevant informasjon om banken si økonomiske utvikling og stode. Banken utarbeider kvartalsvise rapportar som vert sendt Oslo Børs og marknaden. Sparebanken pliktar å senda årsrapporten til Oslo Børs og gjera den tilgjengeleg for eigenkapitalbeviseigarane. Eigenkapitalbeviseigarar skal ved seinare emisjonar, som hovudregel, ha fortrinnsrett til nyteikning. Emisjonskursen skal setjast slik at teikningsrettane får ein rimeleg verdi. Moglege «retta» emisjonar bør skje til kursar som ikkje fører til reduksjon i eigenkapitalbeviseigarane sine verdiar på sikt.
Bevisa sin likningsverdi for 2015 er sett til NOK 99,99 mot NOK 70,38 pr. 31.12.2014.
| 01.01.1993 | kr. | 25,57 | 01.01.1998 | kr. | 16,88 | 01.01.2003 | kr. | 8,99 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 01.01.1994 | kr. | 22,68 | 01.01.1999 | kr. | 9,95 | 01.01.2004 | kr. | 1,22 |
| 01.01.1995 | kr. | 41,55 | 01.01.2000 | kr. | 25,84 | 01.01.2005 | kr. | 4,95 |
| 01.01.1996 | kr. | 49,29 | 01.01.2001 | kr. | 3,54 | 01.01.2006 | kr. | -1,92 |
| 01.01.1997 | kr. | 15,62 | 01.01.2002 | kr. | -1,12 |
Morbanken hadde 757 eigenkapitalbeviseigarar pr. 31.12.2015 mot 766 pr. 31.12.2014. Eigarstatus ser slik ut:
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Eigenkapital | |||||
| Behaldning: | bevis | I % | Eigarar | I % | |
| 1-100 | bevis | 24 776 | 3,92 % | 382 | 50,46 % |
| 101-1000 | " | 107 989 | 17,07 % | 279 | 36,86 % |
| 1.001-10.000 | " | 264 773 | 41,86 % | 87 | 11,49 % |
| 10.001-100.000 | " | 234 962 | 37,15 % | 9 | 1,19 % |
| 100.001-1.000.000 | " | 0 | 0,00 % | 0 | 0,00 % |
| 1.000.001-> | " | 0 | 0,00 % | 0 | 0,00 % |
| SUM | 632 500 | 100,00 % | 757 | 100,00 % |
| Eigenkapital | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Behaldning: | bevis | I % | Eigarar | I % | |
| 1-100 | bevis | 25 044 | 3,96 % | 380 | 49,61 % |
| 101-1000 | " | 111 958 | 17,70 % | 293 | 38,25 % |
| 1.001-10.000 | " | 270 452 | 42,76 % | 84 | 10,97 % |
| 10.001-100.000 | " | 225 046 | 35,58 % | 9 | 1,17 % |
| 100.001-1.000.000 | " | 0 | 0,00 % | 0 | 0,00 % |
| 1.000.001-> | " | 0 | 0,00 % | 0 | 0,00 % |
| SUM | 632 500 | 100,00 % | 766 | 100,00 % |
Dei 20 største eigarane pr. 31.12.2015 utgjer 49,94 % av eigarandelskapitalen mot 49,59 % pr. 31.12.2014.
| 31.12.2015 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % |
| MP PENSJON PK | 50 383 | 7,97 % | HEYERN AS | 10 000 | 1,58 % |
| DØSKELAND BØRGE | 42 650 | 6,74 % | THU LEIF MAGNE | 8 498 | 1,34 % |
| EIKA UTBYTTE VPF | 41 430 | 6,55 % | SECURUS AS | 8 367 | 1,32 % |
| EUROVEST AS GEIR KAASEN | 23 000 | 3,64 % | LUSTER SPAREBANK | 7 600 | 1,20 % |
| BEES HOLDING AS | 23 000 | 3,64 % | AURLAND SPAREBANK | 6 800 | 1,08 % |
| ROGNE HELGE | 19 780 | 3,13 % | VIK SPAREBANK | 6 650 | 1,05 % |
| MERRILL LYNCH PROF. MLPRO SEG FOR EXCLSV 12 719 | 2,01 % | HANØY PER | 6 500 | 1,03 % | |
| EIKA GRUPPEN AS | 11 200 | 1,77 % | ESPEDAL & CO AS | 5 966 | 0,94 % |
| TH DAHL AS | 10 800 | 1,71 % | WIKBORG TORD GEIR | 5 550 | 0,88 % |
| ÅRDAL KOMMUNE | 10 000 | 1,58 % | SEIM LASSE SIGURD | 5 000 | 0,79 % |
| SUM | 315 893 49,94 % |
| 31.12.2014 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn | Tal bevis | % | Namn | Tal bevis | % | ||
| MP PENSJON PK | 50 383 | 7,97 % | HEYERN AS | 10 000 | 1,58 % | ||
| VERDIPAPIRFONDET EIK | 41 930 | 6,63 % | SECURUS AS | 10 000 | 1,58 % | ||
| DØSKELAND BØRGE | 32 980 | 5,21 % | THU LEIF MAGNE | 8 498 | 1,34 % | ||
| EUROVEST AS | 23 321 | 3,69 % | LUSTER SPAREBANK | 7 600 | 1,20 % | ||
| BEES HOLDING AS | 23 000 | 3,64 % | AURLAND SPAREBANK | 6 800 | 1,08 % | ||
| ROGNE HELGE | 20 663 | 3,27 % | VIK SPAREBANK | 6 650 | 1,05 % | ||
| EIKA GRUPPEN AS | 11 200 | 1,77 % | MOEN EGON MOGENS | 6 000 | 0,95 % | ||
| TH DAHL AS | 10 800 | 1,71 % | HARALD ESPEDAL AS | 5 966 | 0,94 % | ||
| MERRILL LYNCH PROF. MLPRO SEG FOR EXCLSV 10 769 | 1,70 % | WIKBORG TORD GEIR | 5 550 | 0,88 % | |||
| ÅRDAL KOMMUNE | 10 000 | 1,58 % | HALVARD HANEVOLD AS | 5 200 | 0,82 % | ||
| SUM | 307 310 48,59 % |
| Tal bevis | ||
|---|---|---|
| 2015 | 2014 | |
| Styret | ||
| Siv R. Enerstvedt, nestleiar | 370 | |
| Morten Kristiansen, medlem | 250 | 250 |
| Jorunn I.Nilssen, medlem | 100 | |
| Sum styret | 620 | 250 |
| Leiande tilsette | ||
| Egon Moen, adm banksjef | 4 820 | 6 000 |
| Karin Vikane, ass. banksjef | 800 | 800 |
| Sum leiinga | 5 620 | 6 800 |
| Generalforsamling (forstandarskap til 08.12.2015) | ||
| Jarle M. Teigen, medlem | 500 | 500 |
| Odd A. Vee | 3 100 | |
| Reidun Vikøren, medlem | 1 800 | 1 800 |
| Ernst Ståle Øvstetun, medlem | 23 000 | |
| Sum generalforsamling/forstandarskap | 25 300 | 4 900 |
| Sum dagleg leiing og tillitsvalde | 31 540 | 11 950 |
Tala fortel kor mange eigenkapitalbevis vedkomande har i Indre Sogn Sparebank pr. 31.12.2015. I tala er det teke med eigenkapitalbevis eigd i den næraste familie eller eigenkapitalbevis eigd av kjende selskap der vedkomande har ein avgjerande innverknad, jf. aksjelova § 1-2. Dersom vedkomande tillitsvald er vald på vegne av ein institusjon eller liknande kjem eigenkapitalbevis tilhøyrande denne institusjonen som tillegg til eigne eigenkapitalbevis.
i 1.000 kr.
| Morbank | Konsern | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kjernekapital: | 31.12.2015 | 31.12.2014 | 31.12.2015 | 31.12.2014 | ||
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | 31 625 | 31 625 | ||
| Overkursfond | 32 812 | 32 812 | 32 812 | 32 812 | ||
| Sparebankens fond | 164 812 | 150 246 | 165 177 | 156 951 | ||
| Gåvefond | 23 397 | 22 753 | 23 397 | 22 753 | ||
| Utjamningsfond | 19 138 | 23 065 | 19 137 | 16 276 | ||
| Fond for urealiserte gevinstar | 29 136 | 0 | 29 136 | 0 | ||
| Frådrag | -37 618 | -14 376 | -38 550 | -14 378 | ||
| Rein kjernekapital | 263 303 | 246 125 | 262 734 | 246 039 | ||
| Fondsobligasjonar | 40 000 | 39 660 | 40 000 | 39 660 | ||
| Frådrag | -28 156 | -28 221 | -28 172 | -28 225 | ||
| Kjernekapital | 275 147 | 257 564 | 274 562 | 257 474 | ||
| Tilleggskapital | 50 000 | 57 066 | 50 000 | 57 066 | ||
| Frådrag | -28 106 | -28 221 | -28 122 | -28 225 | ||
| NETTO ANSVARLEG KAPITAL | 297 041 | 286 409 | 296 440 | 286 315 | ||
| Eksponeringskategori: | ||||||
| Statar | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Lokal regional styresmakt | 2 201 | 2 200 | 2 201 | 2 200 | ||
| Institusjonar | 3 804 | 8 217 | 3 804 | 8 217 | ||
| Føretak | 222 659 | 206 804 | 222 659 | 206 804 | ||
| Massemarknad | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Pantesikra eigedom | 1 092 106 | 1 154 165 | 1 092 106 | 1 154 165 | ||
| Forfalne engasjement | 28 600 | 20 567 | 28 600 | 20 567 | ||
| Høyrisiko | 19 464 | 13 482 | 19 464 | 13 482 | ||
| Obligasjonar med fortrinnsrett | 9 893 | 10 506 | 9 893 | 10 506 | ||
| Institusjonar og føretak med kortsiktig rating | 58 042 | 30 633 | 58 042 | 30 633 | ||
| Andelar verdipapirfond | 1 494 | 0 | 1 494 | 0 | ||
| Egenkapitalposisjonar | 39 239 | 104 682 | 33 991 | 105 807 | ||
| Andre engasjement | 122 672 | 166 464 | 124 367 | 165 594 | ||
| Kapitalkrav frå operasjonell risiko | 149 805 | 150 196 | 149 805 | 150 196 | ||
| Frådrag | 0 | -76 754 | 0 | -76 754 | ||
| SUM BEREKNINGSGRUNNLAG | 1 749 979 | 1 791 162 | 1 746 426 | 1 791 417 | ||
| Kapitaldekning % | 16,97 % | 15,99 % | 16,97 % | 15,98 % | ||
| Kjernekapitaldekning % | 15,72 % | 14,38 % | 15,72 % | 14,37 % | ||
| Rein kjernekapitaldekning % | 15,05 % | 13,74 % | 15,04 % | 13,73 % |
Banken stiller garanti for lån som kundane våre har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriterium at låna er innanfor 60 % av panteobjektet. Kundane til banken har pr. 31.12.2015 lån for NOK 983,11 mill. hjå EBK (NOK 930,81 mill. pr. 31.12.2014).
Garantibeløpet overfor EBK er tredelt:
EBK har ytterlegare rett til å motrekna eventuelle tap i provisjonen banken har for kundehandsaming i ein periode på inntil 3 år.
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Total del av garantiramme | 0 | 9 308 |
| Saksgaranti | 2 349 | 22 833 |
| Tapsgaranti | 9 831 | 91 222 |
| Garantiprovisjon | ||
| Sum garantiansvar Eika Boligkreditt AS | 12 180 | 123 363 |
*Morbank
Alle lån i EBK ligg innanfor 60 % av forsvarleg verdigrunnlag, det vil sei i godt sikra bustadlån. Restrisiko knytt til lån formidla til EBK er etter banken si vurdering avgrensa. Banken sine utlån gjennom EBK gjeld i hovudsak nye lån eller refinansiering, og desse låna har ikkje vore bokført i balansen til banken. Sidan lån formidla til EBK berre er godt sikra lån, forventar banken låg sannsynlegheit for misleghald, og at volumet på lån som blir tekne tilbake til eigen balanse ikkje vil vera vesentleg for likviditeten til banken. Under føresetnad av 1 % mislighald i porteføljen, vil dette utgjera NOK 9,83 mill. (NOK 9,31 mill. pr. 31.12.2014). Likviditetsrisikoen knytt til lån formidla til EBK er etter banken si vurdering avgrensa.
Banken har ei likviditetsforplikting mot EBK. EBK har i risikostrategien sin krav om at overskotslikviditeten minst skal dekka 75 % av likviditetsbehovet dei næraste 12 månadene. I tillegg skal overskotslikviditeten til EBK vera minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktinga er inngått i ein avtale om kjøp av obligasjonar med fortrinnsrett, OMF, (Note Purchase agreement). Forpliktinga om kjøp av OMF frå EBK blir berre utløyst viss marknadssituasjonen er slik at EBK ikkje kan finansiera likviditetsbehovet i OMF-marknaden, og difor må utsteda obligasjonar direkte til eigarbankane. Pr. 31.12.2015 og pr. 31.12.2014 var likviditetsforpliktinga til EBK berekna til NOK 0 mill.
Banken har ein avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtta inntreff dersom EBK har behov for ansvarleg kapital for å nå kapitalmålet sitt på 10 %.
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Kr. | % | Kr. | % | |
| Region Sogn | 60 759 | 71,3 % | 174 603 | 85,4 % |
| Landet elles | 24 464 | 28,7 % | 29 914 | 14,6 % |
| Sum garantiar | 85 223 | 100,0 % | 204 517 | 100,0 % |
*Morbank
i 1.000 kr.
| *2015 | *2014 | |
|---|---|---|
| Lånerett i Noregs Bank | 90 851 | 93 058 |
| Bokført verdi av pantsette obligasjonar for lånerett i Noregs Bank | 74 078 | 99 711 |
*Morbank
Banken har i samband med likviditetsstyringa inngått rammeavtale med Noregs Bank i høve ordninga med gjenkjøpsavtalar. Avtalen gjev Noregs Bank rett til pant i verdipapir dersom banken blir stilt under offentleg administrasjon.
Indre Sogn Sparebank har unytta trekkrettar i DNB Bank ASA stor NOK 125,00 mill. Trekkretten vert fornya årleg.
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | Utan løpetid | Sum | ||
| 61 550 | 61 550 | |||||||
| 296 192 | 296.192 | |||||||
| 557 664 | 23 709 | 95 014 | 2 605 531 | |||||
| 0 | 5 011 | 49 237 | 83 354 | 137 602 | ||||
| 155 151 | 155 151 | |||||||
| 557 664 | 28 720 | 144 251 | 512 894 | 3 256 027 | ||||
| 489 210 1 439 934 572 564 1 439 934 |
| 31.12.2015 | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | Utan løpetid | Sum | |||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | |||||||||
| Innskot frå kundar | 2 395 250 | 2 395 250 | 1) | ||||||||
| Obligasjonsgjeld | 461 | 112 530 | 102 116 | 279 925 | 495 032 | ||||||
| Ikkje renteberande gjeld | 11 423 | 12 467 | 5 902 | 518 | 30 310 | ||||||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 954 | 2 861 | 96 548 | 100 363 | 2) | ||||||
| Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte | |||||||||||
| lånetilsegn | 18 642 | ||||||||||
| Sum forpliktingar | 2 408 087 | 124 997 | 110 879 | 376 991 | 0 | 0 | 3 020 955 |
| 31.12.2014 | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | Utan løpetid | Sum | ||||
| Kontantar og fordringar på sentralbankar | 0 | 444 602 | 444 602 | |||||||
| Utlån til og fordringar på | ||||||||||
| kredittinstitusjonar | 154 874 | 154 874 | ||||||||
| Utlån til kundar | 595 955 | 20 050 | 90 245 | 471 148 1 452 999 | 2 630 397 | |||||
| Obligasjonar | 45 344 | 105 223 | 4 600 | 155 167 | ||||||
| Aksjar og andelar | 108 993 | 108 993 | ||||||||
| Sum eigendelar | 3 229 873 | 0 | 45 344 | 105 223 | 4 600 | 108 993 | 3 494 033 |
| 31.12.2014 | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | Utan løpetid | Sum | |||||
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 2 | 2 | |||||||||
| Innskot frå kundar | 2 402 900 | 2 402 900 | 1) | ||||||||
| Obligasjonsgjeld | 150 994 | 3 990 | 111 970 | 504 152 | 771 106 | ||||||
| Ikkje renteberande gjeld | 7 332 | 8 668 | 7 468 | 5 320 | 28 787 | ||||||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 1 068 | 3 203 | 101 704 | 105 975 | 2) | ||||||
| Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte | |||||||||||
| lånetilsegn | 24 700 | ||||||||||
| Sum forpliktingar | 2 562 294 | 12 658 | 122 641 | 611 176 | 0 | 2 | 3 308 770 |
1) Innskot i BSU-ordninga, NOK 52 mill pr. 31.12.2015 og NOK 46 mill pr. 31.12.2014, er klassifisert med løpetid under 1 månad, sidan kundane kan heve innskota og betale tidlegare års skattebesparing. Innskota er soleis ikkje bundne.
2) Fondsobligasjonslån med konverteringsrett og fondsobligasjonslån frå Statens Finansfond vart innfridd i 2014. Gjenverande fondsobligasjon har calldato 14.03.2018 og ansvarleg lån oppteke i 2014 har calldato 22.08.2019. Årleg rentebetaling for låna er utrekna til NOK 2,6 mill. for fondsobligasjonen og NOK 0,4 mill. for ansvarleg lån.
i 1.000 kr.
| 31.12.2015 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utan rente- | |||||||
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | eksponering | Sum | |
| Kontantar/fordringar sentralbankar | 61 550 | 61 550 | |||||
| Utlån/fordring til kredittinstitusjonar | 296 192 | 296 192 | |||||
| Utlån til kundar | 7 750 | 2 597 781 2 605 531 | |||||
| Obligasjonar/sertifikat | 13 814 | 123 788 | 137 602 | ||||
| Aksjar | 155 151 | 155 151 | |||||
| Andre eigendelar | 44 777 | 44 777 | |||||
| Sum eigendelar | 13 814 | 123 788 | 0 | 7 750 | 0 | 3 155 452 3 300 804 | |
| Gjeld til kredittinstitusjonar | 0 | 0 | |||||
| Innskot frå kundar | 2 395 250 2 395 250 | ||||||
| Obligasjonsgjeld | 95 377 | 385 564 | 480 941 | ||||
| Ansvarleg lån/fondsobligasjonar | 90 488 | 90 488 | |||||
| Anna gjeld | 30 310 | 30 310 | |||||
| Eigenkapital | 303 814 | 303 814 | |||||
| Sum gjeld og eigenkapital | 185 865 | 385 564 | 0 | 0 | 0 | 2 729 374 3 300 804 | |
| Netto renteeksponering | -172 051 | -261 776 | 0 | 7 750 | 0 |
| 31.12.2014 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utan rente- | |||||||
| <1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | eksponering | Sum | |
| Kontantar/fordringar sentralbankar | 444 602 | 444 602 | |||||
| Utlån/fordring til kredittinstitusjonar | 154 874 | 154 874 | |||||
| Utlån til kundar | 7 750 | 2 622 647 2 630 397 | |||||
| Obligasjonar/sertifikat | 39 372 | 115 795 | 155 167 | ||||
| Aksjar | 108 993 | 108 993 | |||||
| Andre eigendelar | 44 498 | 44 498 | |||||
| Sum eigendelar | 39 372 | 115 795 | 0 | 7 750 | 0 | 3 375 614 3 538 531 |
Ved endring i marknadsrentene kan ikkje banken gjera renteendringar for alle balansepostar samtidig dersom desse har ulik bindingstid. Ei endring av marknadsrentene vil difor bety auke eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatrekneskapet. Renterisikoen er òg omfatta av den direkte effekten ei renteendring vil ha på balansepostar med og utan rentebinding. Ei renteendring på 1,00 % vil gi ei årleg effekt på resultat før skatt på NOK 0,90 mill. pr. 31.12.2015 og NOK 1,50 mill. pr. 31.12.2014.
Styret tilrår generalforsamlinga at det for rekneskapsåret 2015 vert utbetalt eit utbyte på NOK 4,00 pr. eigenkapitalbevis, totalt NOK 2.530.000,00.
Styret tilrår generalforsamlinga at det blir utbetalt NOK 500.000 frå gåvefondet i 2016.
| 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital | |||||||||||
| Renteinntekter | 3,84 | 4,15 | 5,16 | 6,73 | 4,10 | 3,65 | 3,94 | 4,19 | 4,14 | 3,97 | 3,17 |
| Rentekostnader | 1,83 | 2,28 | 3,37 | 4,88 | 2,61 | 2,33 | 2,55 | 2,55 | 2,42 | 2,36 | 1,68 |
| Netto renteinntekter | 2,01 | 1,87 | 1,79 | 1,85 | 1,49 | 1,32 | 1,39 | 1,64 | 1,72 | 1,61 | 1,49 |
| Utbyte | 0,12 | 0,16 | 0,14 | 0,10 | 0,01 | 0,09 | 0,09 | 0,64 | 0,15 | 0,12 | 0,18 |
| Provisjonsinntekter m.v. | 0,43 | 0,37 | 0,42 | 0,41 | 0,47 | 0,45 | 0,53 | 0,44 | 0,51 | 0,62 | 0,60 |
| Provisjonskostnader m.v. | 0,16 | 0,19 | 0,12 | 0,11 | 0,10 | 0,10 | 0,09 | 0,07 | 0,07 | 0,08 | 0,09 |
| Netto vinst/tap på finansielle instrument | 0,21 | 0,10 | 0,04 | -0,29 | 0,23 | 0,09 | -0,06 | 0,02 | 0,05 | 0,16 | -0,04 |
| Andre driftsinntekter | 0,04 | 0,04 | 0,03 | 0,03 | 0,04 | 0,01 | 0,01 | 0,01 | 0,06 | 0,01 | 0,01 |
| Netto andre driftsinntekter | 0,64 | 0,48 | 0,50 | 0,14 | 0,65 | 0,53 | 0,47 | 1,05 | 0,71 | 0,82 | 0,67 |
| Løn og personalkostnader | 0,47 | 0,47 | 0,45 | 0,50 | 0,43 | 0,33 | 0,50 | 0,68 | 0,74 | 0,73 | 0,65 |
| Administrasjonskostnader | 0,29 | 0,27 | 0,27 | 0,23 | 0,23 | 0,19 | 0,22 | 0,27 | 0,30 | 0,26 | 0,30 |
| Avskrivingar på driftsmidlar | 0,17 | 0,16 | 0,16 | 0,14 | 0,30 | 0,12 | 0,12 | 0,11 | 0,11 | 0,11 | 0,11 |
| Andre driftskostnader | 0,82 | 0,70 | 0,77 | 0,70 | 0,44 | 0,64 | 0,60 | 0,36 | 0,40 | 0,41 | 0,44 |
| Sum driftskostnader før tap på utlån | 1,75 | 1,60 | 1,65 | 1,57 | 1,40 | 1,28 | 1,44 | 1,42 | 1,55 | 1,52 | 1,50 |
| Tap på utlån | 0,31 | 0,12 | 0,19 | 0,46 | 0,60 | 0,14 | 0,10 | 0,15 | 0,27 | 0,12 | 0,03 |
| Driftsresultat før skatt | 0,58 | 0,63 | 0,45 | -0,04 | 0,14 | 0,43 | 0,32 | 1,11 | 0,60 | 0,79 | 0,63 |
| Skattekostnad | 0,10 | 0,18 | 0,08 | 0,06 | 0,04 | 0,10 | 0,06 | 0,18 | 0,14 | 0,15 | 0,12 |
| Resultat etter skatt | 0,48 | 0,45 | 0,37 | -0,10 | 0,10 | 0,33 | 0,26 | 0,93 | 0,46 | 0,64 | 0,51 |
| Pensjonskostnad | -0,04 | -0,09 | -0,03 | ||||||||
| Finansielle eigendeler tilgjengeleg for sal | 0,30 | 0,22 | 0,28 | ||||||||
| Utvida resultat etter skatt | -0,47 | 0,26 | 0,14 | 0,25 | |||||||
| Totalresultat | 0,48 | 0,45 | 0,37 | -0,10 | 0,10 | 0,33 | 0,26 | 0,46 | 0,75 | 0,77 | 0,76 |
| Hovudtal frå rekneskapet i mill. kr. | |||||||||||
| Netto utlån pr. 31.12 | 1.770,8 1.955,7 2.238,2 2.524,1 2.462,3 2.735,1 2.784,4 2.804,0 2.827,4 2.629,8 2.604,1 | ||||||||||
| Innskot pr. 31.12 | 1.337,9 1.499,4 1.641,8 | 1.733,3 1.686,7 1.846,4 1.969,2 2.071,5 2.071,5 2.402,9 2.395,3 | |||||||||
| Gjennomsnittleg eigenkapital | 179,5 | 176,8 | 184,4 | 187,0 | 184,3 | 197,5 | 212,9 | 224,1 | 243,7 | 267,7 | 291,9 |
| Gjennomsnittleg forv.kapital | 2.040,5 2.313,7 2.575,2 | 2.915,3 3.128,5 3.159,5 3.369,2 3.369,3 3.412,4 3.493,6 3.412,6 | |||||||||
| Forholdstal | |||||||||||
| Kapitaldekning i % | 17,42 | 17,70 | 16,68 | 15,49 | 17,76 | 16,56 | 16,98 | 17,50 | 18,04 | 15,98 | 15,04 |
| Eigenkapital i % av forv.kap | 8,34 | 7,44 | 6,91 | 5,86 | 5,92 | 6,40 | 6,52 | 6,96 | 7,36 | 7,91 | 9,20 |
| Kostnadsprosent | 72,11 | 70,71 | 73,40 | 68,56 | 73,11 | 77,19 | 75,10 | 53,47 | 65,42 | 68,62 | 69,91 |
| Eigenkapitalrentabilitet i % etter skatt | 5,68 | 5,65 | 5,10 | -1,50 | 1,67 | 4,92 | 4,08 | 13,92 | 6,41 | 8,42 | 6,03 |
| Resultat i kr. pr.EK-bevis mor etter skatt | 6,08 | 5,94 | 5,32 | -1,53 | 1,71 | 5,17 | 4,14 | 17,08 | 8,51 | 11,77 | 9,11 |
| Kurs/forteneste i % morbank | 21,05 | 21,04 | 20,68 -45,75 | 41,81 | 11,80 | 9,90 | 2,80 | 6,63 | 6,01 | 7,63 | |
| Årsverk pr. 31.12 | 34,8 | 38,2 | 39,1 | 40,0 | 39,8 | 39,3 | 38,3 | 37,6 | 38,8 | 36,5 | 39,0 |
1) Eigenkapitalrentabilitet er driftsresultat etter tap og skatt i % av gjennomsnittleg eigenkapital (inkl. gruppenedskrivingar).
2) Totalkapitalrentabilitet er driftsresultat etter tap og skatt i % av gjennomsnittleg forv.kapital
3) Morbank 2012 og tidlegare år er både morbank og konsern
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | MEDLEMER | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| John N Melheim | 12/15 | Å | Aleksander Øren Heen | 12/15 | Å | Siri Lagmannsås | 15/16 | L |
| Anne Kauppi | 12/15 | Å | Inger Bakken | 12/15 | L | Siv Enerstvedt | 14/15 | Å |
| Anne Inge Nedrehegg | 12/15 | L | Jorunn Irene A. Nilssen | 14/15 | Å | |||
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | VARAMEDLEMER | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Niels H. Larsen | 13/16 | Å | Martin Andersen | 15 | Å | Sonja-Mari H. Atterås | 15 |
| Stine Dokken Andersen | 15/18 | Å | Ragnar Sanden | 15 | L | Per Stadheim | 15 |
| Bente Kristin Øien Hauge 14/17 | L | Richard Lysne | 15 |
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Jarle M. Teigen | 14/17 | Håkon Seim Lysne | 13/16 | Gunnar Hæreid | 14/15 |
| Odd A. Vee | 12/15 | Tor Magne Gjerde | 14/17 | Mona Nytun | 14/15 |
| Ståle Øvstetun | 15/16 | Sølvi Hatlevoll Nundal | 14/15 | ||
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | VARAMEDLEMER | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Svein Arve Myrland | 14/17 | Ingeborg Heggdal | 14/15 | Wenche Clausen | 14/15 |
| Malene Ålhus | 14/17 | Hilmar Bruheim | 14/15 | Knut Rune Bøe | 14/15 |
| Reidun Vikøren | 12/15 | Sigfrid Eide | 14/15 | ||
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Niels H. Larsen | SP15 I | I | Stine Dokken Andersen | SP15 | I |
| Anne Inge Nedrehegg | 14/15 | K | Håkon Seim Lysne | 15/16 EK | |
| Ståle Øvstetun | 15/16 EK | Svein Arve Myrland | SP15 | T | |
| Malene Ålhus | 15/16 | T |
| Valkomitè ek-bevis eigarar 01.01–08.12.2015 | |||
|---|---|---|---|
| MEDLEMER | VARAMEDLEMER | ||
| Sissel Buhaug | 14/15 | Ole Magne Hestetun | 15/16 |
| Tor Magne Gjerde | 14/15 | ||
| Ståle Øvstetun | 15/16 |
| Leiar i generalforsamlinga: | Anne Inge Nedrehegg | 15 | K = kommunevald |
|---|---|---|---|
| Nestleiar i generalforsamlinga: | Anne Kauppi | 15 | I = innskytarvald |
| Leiar i kontrollkomiteen: | Gunnar Hæreid | 14/15 | EK = representant eigenkapitalbeviseigar |
| Styreleiar: | Siri Lagmannsås | 14/15 | T = representant tilsette |
| Nestleiar i styret: | Siv Enerstvedt | 15/16 | SP = suppleringsval |
| Leiar i valnemnda: | Anne Inge Nedrehegg | 15/16 | Å = Årdal |
| Leiar i valkomiteèn EK-bevis eigarar til 08.12.15: Ståle Øvstetun | 15/16 | L = Lærdal | |
| Morten Kristiansen | 14/15 | Å | ||
|---|---|---|---|---|
| Ingeborg Indrelid | 15/16 | T | ||
| Anita Karlsen Bentås | 15 | |||
|---|---|---|---|---|
| Anette Huun Jevnaker | 15 | T |
| Inger Molland Bø | 14/15 | |||
|---|---|---|---|---|
| Finn Gram | 14/15 | |
|---|---|---|
| $K =$ kommunevald |
|---|
| $I =$ innskytarvald |
| $EK = representant eigenkapitablewise iqar$ |
| $T = representant$ tilsette |
| $SP = supplementaryval$ |
| $A = \text{Årdal}$ _________ |
| $L = Lærdal$ |
ORG. NR.: 837 897 912 TELEFON: 57 64 85 10 WWW.ISSB.NO [email protected]
Øvre Årdal – Årdalstangen - Lærdal - Sogndal - Bergen
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.