Capital/Financing Update • Apr 27, 2016
Capital/Financing Update
Open in ViewerOpens in native device viewer
PILAR III 2015
Informasjon i samsvar med krava i kapitalkravsforskrifta sin del IX (Pilar III) pr. 31. desember 2015
| Side | ||
|---|---|---|
| 2 | Innhald | |
| 3 | 1 | Innleiing og føremål med dokumentet |
| 1.1 | Standardmetoden | |
| 4 | 2 | Konsolidering |
| 2.1 | Oversikt over dotterselskap | |
| 2.2 | Forskjellar mellom rekneskapsmessig konsolidering og konsolidering etter | |
| kapitaldekningsbestemmelsane | ||
| 2.3 | Avgrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap | |
| 5 | 3 | Ansvarleg kapital og kapitalkrav |
| 3.1 | Ansvarleg kapital | |
| 3.1.1 | Spesifikasjon av ansvarleg kapital | |
| 6 | 3.1.2 | Hybridkapital – fondsobligasjonar |
| 3.1.3 | Tilleggskapital | |
| 7 | 3.2 | Bufferkrav |
| 3.3 | Uvekta kjernekapitalandel | |
| 8 | 4 | Kredittrisiko og motpartsrisiko |
| 4.1 | Definisjon av mislighald og verdifall | |
| 4.1.1 | Definisjon mislighaldne engasjement: | |
| 4.1.2 | Definisjon andre tapsutsette engasjement: | |
| 4.1.3 | Definisjon verdifall: | |
| 8 | 4.2 | Metode for utrekning av nedskrivingar |
| 9 | 4.3 | Fordeling på engasjementstypar, typar av motpartar og geografiske område |
| 4.4 | Engasjement fordelt på engasjementstypar og gjenståande løpetid | |
| 10 | 4.5 | Misleghald, nedskrivingar og avsetningar på garantiar |
| 4.6 | Endring i nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar | |
| 11 | 4.7 | Bruk av offisiell rating til kapitaldekningsføremål |
| 4.8 | Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheiter m.v. ved fastsetting av kapitalkrav | |
| 12 | 4.9 | Motpartsrisiko knytt til derivat |
| 5 | Eigenkapitalposisjonar | |
| 5.1 | Finansielle eigendelar | |
| 5.1.1 | Klassifisering | |
| 5.1.2 | Finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet | |
| 5.1.3 | Utlån og fordringar | |
| 13 | 5.1.4 | Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal |
| 5.1.5 | Rekneskapsføring og måling | |
| 14 | 6 | Renterisiko |
| 16 | 7 | Styring og kontroll av risiko |
| 7.1 | Innleiing | |
| 7.2 | Organisering og ansvar | |
| 7.2.1 | Styret | |
| 7.2.2 | Adm. banksjef | |
| 7.2.3 | Alle leiarane | |
| 7.3 | Føremål og prinsipp for ICAAP | |
| 17 | 7.4 | Styring og kontroll av enkeltrisikoar |
| 18 | 7.4.1 | Kredittrisiko |
| 7.4.2 | Likviditetsrisiko | |
| 19 | 7.4.3 | Marknadsrisiko |
| 7.4.4 | Operasjonell risiko | |
| 7.4.5 | Konsentrasjonsrisiko | |
| 7.4.6 | Eigedomsprisrisiko | |
| 7.4.7 | Forretningsrisiko | |
| 20 | 7.4.8 | Strategisk risiko |
| 7.4.9 | Systemrisiko | |
| 20 | 7.5 | Banken si godtgjersleordning |
| 21 | 7.5.1 | Pensjonspliktingar |
| 7.5.2 | Bonusplanar | |
| 22 | 8 | Staskjemaer for offentleggjering av opplysningar om ansvarleg kapital |
| 8.1 | Fondobligasjon | |
| 23 | 8.2 | Ansvarleg lånekapital |
8.3 Samansetning av ansvarleg kapital 24
Føremålet med dette dokumentet er å oppfylla krava til offentliggjering av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskrifta sin del IX (pilar III).
Alle tal i dokumentet er pr. 31. desember 2015, og vert rapportert i heile tusen kroner med mindre anna går fram av dokumentet.
Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar:
Pilar I er eit minimumskrav til ansvarleg kapital og utgjer minst åtte prosent av berekningsgrunnlaget for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Dei metodane som banken brukar ved berekning av minimumskrava for høvesvis kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedanfor:
Pilar II er krav om at bankane har ein prosess, ICAAP1, der banken vurderer kapitalbehovet i høve til banken sin risikoprofil, og utarbeider ein strategi for å vedlikehalda kapitaldekninga innanfor dei rammene som er vedtekne. Tilsynsmyndigheitene skal overvaka og evaluera banken si interne vurdering av kapitalbehov og tilhøyrande strategi. Tilsynet skal setja i verk passande tiltak dersom dei ikkje vurderer prosessen for å vera tilfredsstillande.
Pilar III er eit krav om at finansiell informasjon om at kapitaldekninga og ICAAP-prosessen vert gjort offentleg.
Føremålet med Pilar III er å supplera minimumskrava i Pilar I og den tilsynsmessige oppfølginga i Pilar II. Pilar III skal bidra til auka marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det muleg for marknaden, mellom anna analytikarar og investorar, å vurdera banken sin risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll.
Indre Sogn Sparebank nyttar standardmetoden ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden inneber at det vert nytta standardiserte, myndigheitsbestemte risikovektar ved berekning av kapitalkravet. Ved berekning av kapitalkrav for operasjonell risiko, vert basismetoden nytta, noko som inneber at kapitalkravet vert rekna i høve til gjennomsnittleg inntekt siste tre år.
Det vert vist til annan litteratur for ei nærare beskriving av kapitaldekningsreglane.
1 ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = totalt kapitalbehov
Indre Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank og dotterselskapet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. All rapportering i høve til det offentlege er difor på konsolidert nivå.
Indre Sogn Sparebank har kjøpt opp og kontrollerer 100 % av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. Selskapet skal driva med eigedomsmekling i Indre Sogn. Selskapet har tre tilsette. Forretningskontoradressa Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Storevegen 24, 6882 Øvre Årdal.
Selskapet vart overteke 01.05.2015 og er ein del av den strategiske satsinga til banken på eigedomsmekling.
Den verkelege verdien av føretaket ved kjøp var NOK 1,30 mill. som vart oppgjort med kontantar. Den 10. desember 2015 utvida banken eigenkapitalen til dotterselskapet med 77 aksjar à NOK 13.000.
Tabellen gir ei oversikt over dotterselskap. Indre Sogn Sparebank har ikkje tilknytte selskap eller felleskontrollert verksemd, selskap der investeringa er trekt i frå ansvarleg kapital og selskap i konsernet som ikkje er konsolidert, og der investeringa ikkje er trekt i frå ansvarleg kapital.
| Selskap som er fullt konsolidert - oppkjøpsmetoden (dotterselskap) | i 1.000 kr. | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| -- | -- | -- | -------------------------------------------------------------------- | -- | ------------- |
| Del av | Forretnings- | Type | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn | Tal aksjar | Bokført verdi | Eigarndel | stemmerett | kontor | verksemd |
| Eigedoms | ||||||
| Indre Sogn Eigedomsmekling AS | 177 | 1 858,50 | 100 % | 100 % | Årdal | mekling |
Investering i dotterselskap er i morbanken sin rekneskap bokført til NOK 2,08 mill. pr. 31.12.2015.
Dotterselskapet, Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er konsolidert etter dei same prinsippa i rekneskapssamanheng som i kapitaldekningsmessig samanheng.
Det er ikkje inngått avtalar, privatrettslege eller andre faktiske avgrensingar som gjeld overføring av kapital mellom selskapa, Indre Sogn Sparebank (mor) og Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS (dotter), i konsernet.
Elles blir adgangen til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskapa i konsernet regulert av den til eikvar tid gjeldande lovgiving for bransjen.
Indre Sogn Sparebank sin ansvarlege kapital er kjernekapital. Kjernekapitalen er sett saman av sparebankens fond, overkursfond, utjamningsfond, gåvefond, fondsobligasjonar og eigenkapitalbevis:
Tabellen nedanfor viser berekningsgrunnlaget for kredittrisiko fordelt på dei enkelte engasjementskategoriane slik dei er definert i kapitalføreskrifta. I tillegg viser tabellen kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko, og samla berekningsgrunnlag.
| i 1.000 kr. | ||||
|---|---|---|---|---|
| Morbank | Konsern | |||
| Kjernekapital: | 31.12.2015 | 31.12.2014 | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
| Eigenkapitalbevis | 31 625 | 31 625 | 31 625 | 31 625 |
| Overkursfond | 32 812 | 32 812 | 32 812 | 32 812 |
| Sparebankens fond | 164 812 | 150 246 | 165 177 | 156 951 |
| Gåvefond | 23 397 | 22 753 | 23 397 | 22 753 |
| Utjamningsfond | 19 138 | 23 065 | 19 137 | 16 276 |
| Fond for urealiserte gevinstar | 29 136 | 0 | 29 136 | 0 |
| Frådrag | -37 618 | -14 376 | -38 550 | -14 378 |
| Rein kjernekapital | 263 303 | 246 125 | 262 734 | 246 039 |
| Fondsobligasjonar | 40 000 | 39 660 | 40 000 | 39 660 |
| Frådrag | -28 156 | -28 221 | -28 172 | -28 225 |
| Kjernekapital | 275 147 | 257 564 | 274 562 | 257 474 |
| Tilleggskapital | 50 000 | 57 066 | 50 000 | 57 066 |
| Frådrag | -28 106 | -28 221 | -28 122 | -28 225 |
| NETTO ANSVARLEG KAPITAL | 297 041 | 286 409 | 296 440 | 286 315 |
| Eksponeringskategori: | ||||
| Statar | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lokal regional styresmakt | 2 201 | 2 200 | 2 201 | 2 200 |
| Institusjonar | 3 804 | 8 217 | 3 804 | 8 217 |
| Føretak | 222 659 | 206 804 | 222 659 | 206 804 |
| Massemarknad | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pantesikra eigedom | 1 092 106 | 1 154 165 | 1 092 106 | 1 154 165 |
| Forfalne engasjement | 28 600 | 20 567 | 28 600 | 20 567 |
| Høyrisiko | 19 464 | 13 482 | 19 464 | 13 482 |
| Obligasjonar med fortrinnsrett | 9 893 | 10 506 | 9 893 | 10 506 |
| Institusjonar og føretak med kortsiktig rating | 58 042 | 30 633 | 58 042 | 30 633 |
| Andelar verdipapirfond | 1 494 | 0 | 1 494 | 0 |
| Egenkapitalposisjonar | 39 239 | 104 682 | 33 991 | 105 807 |
| Andre engasjement | 122 672 | 166 464 | 124 367 | 165 594 |
| Kapitalkrav frå operasjonell risiko | 149 805 | 150 196 | 149 805 | 150 196 |
| Frådrag | 0 | -76 754 | 0 | -76 754 |
| SUM BEREKNINGSGRUNNLAG | 1 749 979 | 1 791 162 | 1 746 426 | 1 791 417 |
| Kapitaldekning % | 16,97 % | 15,99 % | 16,97 % | 15,98 % |
| Kjernekapitaldekning % | 15,72 % | 14,38 % | 15,72 % | 14,37 % |
| Rein kjernekapitaldekning % | 15,05 % | 13,74 % | 15,04 % | 13,73 % |
Indre Sogn Sparebank har teke opp fondsobligasjonar på følgjande vilkår:
| i 1.000 kr. | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | ||||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydande | 31.12.2015 | 31.12.2014 | vilkår | |
| Fondsobligasjonar | |||||||
| NO0010675747 | 30.04.2013 | Evigvarande | 40 000 | 40 257 | 40 239 | 3 mnd. NIBOR + 4,90 % | 1) |
| Calldato 30.04.2018 | |||||||
| Sum hybridkapital - fondsobligasjonar | 40 257 | 40 239 |
1) Lånet tel som kjernekapital også etter EU-forordningen for Basel III, og er godkjent av Finanstilsynet som kjernekapital. Banken kan frå 30.04.2018, og seinare kvartalsvis på rentereguleringsdatoar, innfri lånet heilt til kurs 100 %.
Indre Sogn Sparebank har NOK 50,0 mill. i tilleggskapital pr. 31.12.2015. Tilleggskapitalen er relatert til eit ansvarleg lån:
| i 1.000 kr. | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi | Rente | ||||||
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydande | 31.12.2015 | 31.12.2014 | vilkår | |
| Ansvarleg lånekapital | |||||||
| NO0010720907 | 03.10.2014 | 30.10.2024 | 50 000 | 50 231 | 50 294 | 3 mnd. NIBOR + 1,70 % | 1) |
| Calldato 22.08.2019 | |||||||
| Sum ansvarleg lånekapital | 50 231 | 50 294 |
1) Lånet tel som tilleggskapital etter EU-forordningen for Basel III, og er godkjent av Finanstilsynet som tilleggskapital. Banken kan frå 22.08.2019, og seinare kvartalsvis på rentereguleringsdatoar, innfri lånet heilt til kurs 100 %.
Etter lova skal banken ha ein bevaringsbuffer på 2,5 prosent, ein systemrisikobuffer på 3 prosent og ein motsyklisk buffer på 1 prosent. Nivået på den motsykliske bufferen blir fastsett av Finansdepartementet kvart kvartal.
Banken har pr. 31.12.2015 eit kombinert kapitalbufferkrav på NOK 96,05 mill.:
i 1.000 kr.
| Buffertype | Krav til kjernekapital pr. 31.12.2015??? |
|---|---|
| Bevaringsbuffer | 43 661 |
| Systemrisikobuffer | 52 393 |
| Motsyklisk buffer | 17 464 |
| Kombinert bufferkrav | 96 053 |
Banken har NOK 184,15 mill. i rein kjernekapital tilgjengeleg til å dekka det kombinerte bufferkravet.
Uvekta kjernekapitandel vert rekna ut frå berekna kjernekapital med og utan overgangsordningar delt på engasjementsbeløp for balanseførde og ikkje balanseførde postar i kapitaldekningsoppgåva, justert for konverteringsfaktorar (ihht. i CRR artikkel 429, nr. 10)
i 1.000 kr.
| Uvekta kjernekapitalandel (Kapital som er kvalifisert som kjernekapital) | 274 562 |
|---|---|
| Uvekta kjernekapitalandel (inkludert kjernekapital som er omfatta av overgangsreglar) | 274 562 |
7
Eit engasjement vert vurdert å vera misleghalde når kunden ikkje har betalt forfalne terminar på utlån innan 90 dagar etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn som avtalt innan 90 dagar etter at rammekreditten vart overtrekt.
Eit engasjement vert vurdert å vera tapsutsett, sjølv om det ikkje er misleghalde enno, når det er identifisert objektive bevis på verdifallet.
Utlån og garantiar vert vurdert etter «Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantiar i finansinstitusjonar av 21.12.2004». Utlån vert målt ved første gongs balanseføring til verkeleg verdi (lånebeløpet som er overført til kunden). Ved seinare måling, vert utlån vurdert til amortisert kost fastsett ved bruk av effektiv rentemetode, som forenkla vil sei er utlånet sin balanseførte verdi ved første gongs måling, justert for mottekne avdrag og eventuell nedskriving for tap. Dersom det ligg føre objektive bevis for at eit utlån eller ei gruppe av utlån har verdifall, vert det føreteke nedskriving for verdifallet. Banken har utarbeida eigne retningslinjer for nedskriving for tap på utlån og garantiar.
Kriterium for berekning av nedskrivingar på individuelle utlån, er at det ligg føre objektive bevis for verdifall. Objektive bevis på at eit utlån har verdifall inkluderer, i følgje utlånsforskrifta, observerbare data banken har kjennskap til om følgjande tapshendingar:
Nedskrivingsbeløpa vert utrekna som forskjellen mellom balanseført verdi og noverdien av estimerte framtidige kontantstraumar. Ved utrekninga av dei framtidige kontantstraumane vert sikkerheitene vurdert til pårekneleg salspris med frådrag for salskostnader.
Identifiseringa av tapsutsette engasjement tek hovudsakeleg utgangspunkt i tapshendingar som ligg føre på balansedagen, men objektive bevis på manglande framtidig oppgjersevne hjå debitor vert òg vurdert. Banken føretek kvartalsvise vurderingar av vesentlege engasjement med omsyn til individuelle- og gruppevise nedskrivingar.
Indre Sogn Sparebank har valt ein modell for gruppenedskriving som baserer seg på historiske tapstal i den enkelte risikoklasse i risikoklassifiseringssystemet innafor personmarknaden og dei ulike næringsgrupperingane.
Følgjande risikogrupper vert nytta:
| Risikogrupper | |
|---|---|
| A | Engasjement med låg risiko |
| B | Engasjement med moderat risiko |
| C | Engasjement med normal risiko |
| D | Engasjement med høg risiko |
| E | Misleghald |
| Ikkje klassifisert |
Matrisa viser samla engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivingar fordelt på engasjementstypar, typar av motpartar og geografiske område.
Engasjement1 fordelt på engasjementstypar, geografiske område og typar av motpartar for morbank i 1.000 kr.
| Utlån og | Unytta | |||
|---|---|---|---|---|
| Type motpart | fordringar | rammer | Garantiar | Sum |
| Personkundar | 1 976 045 | 184 337 | 34 182 | 2 194 564 |
| Primærnæring | 39 861 | 12 570 | 276 | 52 707 |
| Industri | 37 006 | 23 069 | 5 931 | 66 006 |
| Bygg og anlegg | 65 698 | 25 104 | 9 816 | 100 618 |
| Handel, hotell, restaurant, transport og tenester | 162 053 | 20 691 | 9 385 | 192 129 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 280 319 | 19 141 | 17 569 | 317 030 |
| Offentleg forvaltning og andre | 49 648 | 62 047 | 8 065 | |
| Eika Boligkreditt AS | 983 106 | 0 | 0 | 983 106 |
| Sum | 3 593 737 | 346 959 | 85 223 | 3 906 159 |
| Region Sogn | 2 901 493 | 286 241 | 60 759 | 3 248 493 |
| Landet elles | 691 195 | 60 718 | 24 464 | 776 377 |
| Gjennomsnitt2 | 3 580 571 | 339 405 | 144 871 | 4 064 847 |
1 Etter individuelle nedskrivingar
2 Gjennomsnitt av inngåande og utgåande balanse siste år
Matrisa viser ulike engasjementstypar fordelt på løpetider.
1 Engasjement fordelt på engasjementstypar og gjenståande løpetid morbank. i 1.000 kr.
| Inntil | 1 - 3 | 3 - 12 | Over | Utan | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjementstypar | 1 månad | månader | månader | 1 - 5 år | 5 år | løpetid | SUM |
| Utlån og fordringar | 674 393 | 32 080 | 142 015 | 699 624 | 2 045 625 | 0 | 3 593 737 |
| Unytta rammer | 0 | 0 | 0 | 0 | 346 959 | 0 | 346 959 |
| Garantiansvar | 0 | 0 | 0 | 69 049 | 16 174 | 0 | 85 223 |
| SUM | 674 393 | 32 080 | 142 015 | 768 673 | 2 408 758 | 0 | 4 025 918 |
Matrisa nedanfor viser mislighaldne og tapsutsette utlån, individuelle nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar fordelt på typar av motpartar og geografiske område.
| Resultatførde | Garantiar | Avsetning | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Misleghaldne | Tapsutsette | Samla | nedskrivingar | med | på | |
| Type motpart | engasjement | engasjement | nedskrivingar1 | siste år1 | avsetning2 | garantiar |
| Personkundar | 24 800 | 0 | 4 128 | 840 | 0 | 0 |
| Primærnæring | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Industri | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Bygg og anlegg | 514 | 0 | 0 | 250 | 0 | 0 |
| Handel, hotell, restaurant og transport | 2 600 | 463 | 1 216 | -1 584 | 0 | 0 |
| Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl. | 5 086 | 24 418 | 5 370 | 1 413 | 0 | 0 |
| Offentleg m.fl. | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Eika Boligkreditt AS | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum sektor-/næringsfordeling | 33 000 | 24 881 | 10 714 | 919 | 0 | 0 |
Misleghald, nedskrivingar, og avsetningar på garantiar morbank i 1.000 kr.
1 Kun indivduelle nedskrivingar
2 Samla garantibeløp der det er føreteke avsetning
Tabellane nedanfor viser utviklinga i nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar for rekneskapsåret 2015.
| Endringar i nedskrivingar på individuelle utlån og avsetningar på garantiar siste år | |||
|---|---|---|---|
| Utlån | Garantiar | SUM | |
| Individuelle nedskrivnigar på utlån per 01.01 | 10 937 | 10 937 | |
| Konstaterte tap gjennom året som er individuelt nedskrivne tidlegare år | 1 634 | 1 634 | |
| Auka individuelle nedskrivingar gjennom året | 467 | 467 | |
| Nye individuelle nedskrivingar gjennom året | 3 334 | 3 334 | |
| Tilbakeførte individuelle nedskrivingar på utlån gjennom året | 2 390 | 2 390 | |
| Utgåande balanse | 10 714 | 0 | 10 714 |
| Endringar i nedskrivingar på grupper av utlån siste år | i 1.000 kr. | ||
| Inngåande balanse | 6 200 | ||
| +/- Nedskriving på grupper av utlån i perioden | -1 100 | ||
| 5 100 | |||
| Utgåande balanse |
| i 1.000 kr. | ||||
|---|---|---|---|---|
| Nedskrivingar i året og tilbakeføring på nedskrivingar gjort tidlegare år | Utlån | Garantiar | SUM | |
| Endring i individuelle nedskrivingar i året | -223 | 0 | -223 | |
| +/- Endring i gruppenedskriving på utlån gjennom året | -1 100 | 0 | -1 100 | |
| + | Konstanterte tap gjennom året som tidlegare er individuelt nedskrivne | 7 379 | 0 | 7 379 |
| + | Konstanterte tap i perioden som tidlegare ikkje er individuelt nedskrivne | 946 | 0 | 946 |
| - | Inngang på tidlegare års konstanterte tap | 473 | 0 | 473 |
| Utgåande balanse | 6 529 | 0 | 6 529 |
Etter standardmetoden kan kapitalkravet vera avhengig av motparten si offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad vera aktuelt for banken sine lånekundar, men kan vera aktuelt for utstedarar av verdipapir som banken plasserer i. I så fall er det ratingar frå Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Indre Sogn Sparebank har pr. rapporteringstidspunkt ingen engasjement der ratinga påverkar kapitaldekninga.
Matrisa nedanfor viser samla engasjementsbeløp før og etter at det er teke omsyn til sikkerheiter (garantiansvar og finansielle sikkerheiter) og engasjementsbeløp som er trekt i frå den ansvarlege kapitalen.
Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheiter m.v. ved fastsetjing av kapitalkrav i 1.000 kr.
| Engasjements- beløp |
Engasjements- beløp |
Fråtrekt | Nytta | Andel sikra |
Andel sikra |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| før | etter | ansvarleg | ratin- | med | med | |
| Engasjementskategoriar | sikkerheiter | sikkerheiter | kapital | byrå | pant1 | garantiar1 |
| Statar og sentralbankar | 53 173 | 53 173 | 53 173 | 0 % | 0 % | |
| Lokal regional styresmakt | 55 004 | 55 004 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Offentlege føretak | 0 | 0 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Multilaterale utviklingsbankar | 0 | 0 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Internasjonale organisasjonar | 0 | 0 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Institusjonar1 | 1 744 | 11 744 | 4 851 | 0 % | 0 % | |
| Føretak | 310 668 | 303 450 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Massemarknadsengasjement | 0 | 0 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Pansikkerheit eigedom | 2 601 488 | 2 600 466 | Ingen | 84 % | 0 % | |
| Forfalne engasjement | 30 426 | 25 788 | Ingen | 72 % | 0 % | |
| Høgrisiko-engasjement | 12 976 | 12 976 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Obligasjonar med fortrinnsrett | 98 933 | 98 933 | 89 023 | 0 % | 0 % | |
| Fordring på institusjonar og føretak | ||||||
| med kortsiktig rating | 290 212 | 290 212 | 290 212 | 0 % | 0 % | |
| Andelar verdipapirfond | 14 939 | 14 939 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| Eigenkapitalposisjonar | 126 662 | 126 662 | 92 712 | Ingen | 0 % | 0 % |
| Andre engasjement | 159 530 | 155 770 | Ingen | 0 % | 0 % | |
| SUM | 3 765 755 | 3 749 117 | 92 712 |
1 Her vert det kun teke omsyn til garantiar og pant som har betydning for berekning av kapitalkrav. Andel rekna av engasjementsbeløp før sikkerheiter.
Hovudtypar av pant som vert nytta til kapitaldekningsføremål er pant i bustad og fritidseigedom. Garantiar har i liten grad betyding for kapitaldekninga. I enkelte tilfelle vert garantiar frå banker eller regionale styresmakter nytta. Indre Sogn Sparebank nyttar ikkje kredittderivat.
Banken føretek ikkje motrekning av eksponeringar i eller utanfor balansen, ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Verdivurdering av sikkerheiter tek utgangspunkt i sikkerheita sin marknadsverdi. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentera verdien sin gjennom offentleg takst. I tillegg til takst, nyttar banken eigen marknadskunnskap ved fastsetting av verdi på eigedomar i primærmarknaden til banken.
Verdivurdering av bustadeigedomar vert oppdatert ved vesentlege endringar i marknaden, ved større opplåningar og minst kvart tredje år.
Det ver teke omsyn til konsentrasjonsrisiko i banken sin ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følgje av konsentrasjon av typar sikkerheiter ikkje eksplisitt vert tilordna kapitalkrav.
Indre Sogn Sparebank har ikkje derivat.
Banken rapporterer etter International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkingar frå IFRS fortolkingskomité (IFRIC), som er fastsett av EU. For det avlagde rekneskapet er det ingen forskjellar mellom IFRS som fastsett av EU og IASB. Rekneskapet er utarbeida basert på historisk kost prinsippet med følgjande modifikasjonar: revaluering av tomtar, finansielle derivat og finansielle eigendelar og forpliktingar er vurdert til verkeleg verdi over resultatet. Indre Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank og dotterselskapet Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. All rapportering i høve til det offentlege er difor på konsolidert nivå dersom anna ikkje går fram av rapporteringa.
Banken klassifiserer finansielle eigendelar i følgjande kategoriar:
Klassifiseringa er avhengig av føremålet med eigendelen. Banken klassifiserer finansielle eigendelar ved anskaffing.
Denne kategorien har to underkategoriar:
Ein finansiell eigendel vert klassifisert i denne kategorien dersom han primært er skaffa med føremål å gi forteneste frå kortsiktige
prissvingingar, eller dersom leiinga vel å klassifisera han i denne kategorien. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien. Eigendelar frivillig klassifisert til verkeleg verdi, inngår i banken sin likviditetsbuffer og skal raskt kunne omsetjast. Renteinntekter knytt til verdipapir er inkludert i «Renteinntekter» etter effektiv rentemetoden. Andre verdiendringar inngår i linja «Netto vinst /tap på finansielle instrument». Banken har ingen finansielle eigendelar i kategorien haldne for handelsføremål. I den andre underkategorien inngår banken si portefølje av sertifikat, obligasjonar og den likvide delen av aksjeporteføljen.
Plassering av instrumenta er gjort i samsvar med marknadsstrategien til banken.
Utlån er ikkje-derivative finansielle eigendelar med faste eller bestembare betalingar som ikkje er omsett i ein aktiv marknad. Dei er ikkje definert som eigendelar vurdert til verkeleg verdi over resultat eller finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal. Banken har klassifisert «Kontantar og fordringar til kredittinstitusjonar», «Utlån og fordringar til kredittinstitusjonar» og «Utlån og fordringar til kundar» i denne kategorien. Utlån vert bokført etter amortisert kost i finansrekneskapet.
Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal er ikkje-derivative finansielle eigendelar som banken vel å plassera i denne kategorien eller som ikkje er klassifisert i nokon annan kategori. Føremålet med desse eigendelane er å generera inntekter over ein lengre tidshorisont, eller strategiske plasseringar hjå samarbeidspartar. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien.
Vanlege kjøp og sal av investeringar vert rekneskapsført på transaksjonstidspunktet, som er den dagen banken forpliktar seg til å kjøpa eller selja eigendelen. Alle finansielle eigendelar som ikkje vert rekneskapsført til verkeleg verdi over resultatet, vert balanseført første gang til verkeleg verdi pluss transaksjonskostnader.
Finansielle eigendelar som vert ført til verkeleg verdi over resultatet, vert rekneskapsført ved anskaffinga til verkeleg verdi og transaksjonskostnader vert resultatført. Investeringar vert fjerna frå balansen når rettane til å ta i mot kontantstraumar frå investeringa opphøyrer, eller når desse rettane er blitt overført og banken i hovudsak har overført all risiko og heile gevinstpotensialet ved eigarskapet. Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal og finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet, vert vurdert til verkeleg verdi etter balanseføring første gong. Utlån og fordringar vert rekneskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden.
Vinst eller tap frå endringar i verkeleg verdi av eigendelar klassifisert som «finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet», vert tekne med i resultatrekneskapet under «Netto vinst/tap på finansielle instrument» i den perioden dei oppstår. Endring i amortisert kost vert resultatført. Urealisert vinst eller tap for finansielle eigendelar klassifisert tilgjengeleg for sal, vert rekna inn i eigenkapitalen over utvida resultat, med unntak av nedskrivingar ved verdifall, som vert resultatført. Ved avhending, blir akkumulert verdiendring på det finansielle instrumentet som tidligare er rekneskapsført over utvida resultat reversert og verdiendring blir resultatført. Verkeleg verdi av børsnoterte investeringar er basert på gjeldande kjøpskurs. Viss marknaden for verdipapiret ikkje er aktivt, eller viss det gjeld eit verdipapir som ikkje er børsnotert, brukar banken teknikkar for verdisetjing, for å fastsetja den verkelege verdien. Desse omfattar nyleg gjennomførde transaksjonar til marknadsvilkår, henvising til andre instrument som i vesentleg grad er like, og bruk av diskontert kontantstraumanalyse. Teknikkane vektlegg marknadsinformasjon i størst muleg grad og i minst grad selskapsspesifikk informasjon. På kvar balansedag vurderer banken om det finst objektive indikatorar som tyder på at verdien av enkelte eigendelar eller grupper av finansielle eigendelar er forringa. For eigenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengeleg for sal, vil ein vesentleg eller ein langvarig reduksjon i verkeleg verdi av instrumentet under anskaffelseskost òg vera ein indikasjon på at eigendelen er utsett for verdifall. Dersom det ligg føre slike indikasjonar og verdireduksjonar tidligare har vore ført mot utvida resultat, skal det kumulative tapet som er rekna inn i utvida resultat omklassifiserast til banken sitt resultatrekneskap. Beløpet vert målt som differansen mellom anskaffelseskost og dagens verkelege verdi, med frådrag for tap ved verdifall som tidligare er resultatført.
| Eigenkapitalposisjonar | i 1.000 kr. | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Realisert | Urealisert | Av dette | Av dette | |||
| Bokført | Verkeleg | gevinst/tap i | gevinst/ | medrekna i | medrekna i | |
| Type motpart | verdi | verdi | perioden | tap | kjernekapital1 | tilleggskapital1 |
| Aksjar og andelar - gevinstføremål | 14 404 | 14 404 | 232 | 613 | 0 | 0 |
| - børsnoterte aksjar | 1 425 | 1 425 | 232 | 0 | 0 | 0 |
| - andre aksjar og andelar | 12 979 | 12 979 | 0 | 613 | 0 | 0 |
| Aksjar og andelar - strategisk føremål | 125 811 | 125 811 | 35 | 5 895 | 5 991 | 0 |
| - børsnoterte aksjar | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| - andre aksjar og andelar | 125 811 | 125 811 | 35 | 5 895 | 5 991 | 0 |
1) Av dette siktar til urealiserte gevinst/tap
Indre Sogn Sparebank har identifisert følgjande kjelder til renterisiko:
Renterisiko på utlån til kundar oppstår i tilknyting til både flytande og fastforrenta utlån. I samsvar med finansavtalelova, gjeldande for privatpersonar, har banken ein varslingsfrist på 6 veker før ein eventuell renteauke på utlån kan setjast i verk. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Fastrenteinnskot og fastrenteutlån er til no mindre viktig for renterisikoen. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Alle fastrenteinnskot i banken har forfall 31.12. Det er soleis ingen renterisiko knytt til fastrenteinnskot. Banken har NOK 7,7 mill. i fastrentelån med forfall frå tre år, alle med pant i fast eigedom. Banken yter ikkje fastrentelån til personkundemarknaden på eiga bok. Alle fastrentelån vert ytt gjennom Eika Boligkreditt AS. Banken har eitt fastrentelån til næringslivet stort NOK 7,75 mill. med attverande løpetid tre år.
Banken sine plasseringar i renteberande verdipapir er hovudsakleg sett saman av papir med flytande rente som vert regulert kvartalsvis. Banken får månadleg oversikt over kurs- og renterisiko frå meklarane til banken som vert brukt til styring av renterisiko.
Indre Sogn Sparebank har ei obligasjonsportefølje på NOK 137,60 mill. Renterisikoen vert redusert ved at dei aller fleste av obligasjonane er knytte opp mot ei avkasting lik tre mnd. Nibor. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko.
All renteberande verdipapirgjeld er lagt ut med flytande rente knytt til 3 månaders NIBOR og kvartalsvise rentejusteringar.
Styret har sett opp interne rammer for renterisiko. Banken ligg godt innafor desse rammene.
Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktiva- og passivapostar i og utanfor
balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta, vil gje auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Styret i banken har sett ramme for banken sin renterisiko og eksponering til NOK 2 mill. som maksimalt negativt utslag. Sjå note 37 i årsmelding & rekneskap 2015 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar, og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir månadleg rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.
All annan renteberande gjeld har òg flytande rente knytt til 3 månaders NIBOR og kvartalsvise rentejusteringar. I periodar der det inngår renteberande gjeld med fast rente, blir behovet for renteswappar vurdert i kvart enkelt tilfelle.
Banken måler renterisikoen ved at det vert berekna ein gjennomsnittleg durasjon, tid til neste renteendring, for dei forskjellige renteberande postane. Durasjonen vert nytta til å simulera verknaden av ein auke eller reduksjon i rentenivået på 1 %-poeng.
Renterisikoen vert styrt etter vedtekne rammer og avgrensingar, hovudsakleg basert på forvaltningskapitalen til banken i følgjande policyar:
| i 1.000 kr. | |
|---|---|
| Renterisiko | Renterisiko1 |
| Eigendelar | |
| Utlån til kundar med flytande rente | -25 978 |
| Utlån til kundar med rentebinding | -78 |
| Renteberande verdipapir | -2 928 |
| Andre renteberande eigendelar | -3 577 |
| Gjeld | |
| Kundeinnskot med flytande rente | 23 953 |
| Kundeinnskot med rentebinding | 0 |
| Renteberande verdipapirgjeld | 4 809 |
| Anna renteberande gjeld | 905 |
| Utanom balansen | |
| Renterisiko i derivat | 0 |
Sum renterisiko -2 893
1Renterisiko er rekna som eit anslag på verdiendring ved eitt prosentpoengs auke i renta
Banken har ingen renterisiko i utanlandsk valuta.
God risiko- og kapitalstyring er eit sentralt verkemiddel i banken si verdiskaping. Styret i Indre Sogn Sparebank har ei målsetting om at risikoprofilen til banken skal vera låg til moderat.
Indre Sogn Sparebank brukar VIS modellen til Eika Gruppen AS. Modellen er ein restrisikomodell basert på standardmetoden, som baserer seg på å identifisera dei risikoane som ikkje er dekka av minstekravet. Modellen omfattar nødvendige arbeidsprosessar, instruksar, berekningar og andre dokument som er vurdert som nødvendige for å etablera ein tilstrekkeleg ICAAP prosess. Nødvendig utvikling og tilpassing i eigen bank er gjennomført av administrasjonen i banken.
Ansvaret og gjennomføring av banken si risikostyring og kontroll, er delt mellom styret i banken, leiing og operative eining.
Har ansvar for å sjå til at banken har ein ansvarleg kapital som er tilstrekkeleg ut i frå ynskt risiko og verksemda til banken, og syta for at banken er tilstrekkeleg kapitalisert ut i frå regulatoriske krav. Styret fastset dei overordna målsettingane relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastset vidare dei overordna rammene, fullmaktene og retningslinjer for risikostyringa i banken, og etiske reglar som skal bidra til ein høg etisk standard.
ICAAP er banken sin eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderinga skal vera framoverskuande, og dette inneber at kapitalbehovet skal vurderast i forhold til banken sin noverande og framtidig risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å
Risiko- og kapitalstyringa i banken tek utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette kjem fram gjennom strategiplanen. Banken har etablert eigne risikostrategiar for kvart område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Desse strategiane vert revidert minst årleg i samanheng med dei andre planprosessane til banken.
Styringsmål og rammer som er nedfelt i banken sine risikostrategiar skal bidra til å sikra lønsemd i banken både på kort og lang sikt. Føremålet er å unngå for store risikokonsentrasjonar i verksemda. Konsentrasjonar som ved ei ugunstig utvikling kan bidra til å trua lønsemda og soliditeten til banken.
Har ansvaret for den overordna risikostyringa og er ansvarleg for at det vert implementert effektive risikostyringssystem i banken, og at risikoeksponeringa vert overvaka. Adm. banksjef er vidare ansvarleg for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Har ansvar for å styra risiko og sikra god intern kontroll innanfor eige område i tråd med risikoprofilen som er vedteken for banken. For å sikra god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leiar ha nødvendig kunnskap om vesentlege risikoforhold innanfor eige område.
berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering (eventuelt rammer) òg må vurdera kapitalbehovet i lys av planlagd vekst og eventuelle vedtekne strategiske endringar m.v.
Risikotoleranse er storleiken på den risikoen banken er villig til å ta i verksemda si for å nå måla sine. Risikotoleransen kjem til uttrykk i rammeverket for verksemda, herunder avgrensingar i vedtekter, policyar, fullmakter, retningslinjer og rutinar. For nokre av risikoane er det vanleg å fastsetja kvantitative avgrensingar på risiko, til dømes kvantitative rammer for marknadsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjar osv. For andre risikotypar er det meir naturleg å nytta kvalitative avgrensingar. Slike avgrensingar angir kor langt banken er villig til å strekka seg på enkeltrisikoar, og representerer difor ein beskriving av risikotoleransen for desse enkeltrisikoane. Banken sin risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som vert berekna for kvar enkelt risiko.
Ved utrekning av samla kapitalbehov for alle risikoane, kan det argumenterast for at dei ulike risikoane ikkje vil materialisera seg samtidig, og at det difor eksisterer diversifikasjonseffektar som inneber at det samla kapitalbehovet er lågare enn summen av kapitalbehovet for dei enkelte risikoane. Banken har valt å leggja ein konservativ tilnærming til grunn, og ser difor bort frå slike effektar.
Banken stresstestar effekten på kapitaldekninga av eit alvorleg tilbakeslag/nedgongskonjunktur. I tillegg gjennomfører banken ein «omvendt» stresstest. I ein slik stresstest bestemmer banken først kva kapitaldekning som er so låg at banken risikerer å bli sett under administrasjon og/eller overteken. Deretter simulerer banken med ulike kombinasjonar av parameterverdiar som i sum gir det resultatet banken har fastsett. Hensikta med ein slik omvendt stresstest er å gi banken ytterlegare kunnskap om kor mykje som skal til før kapitaldekninga til banken fell under eit kritisk nivå. Banken gjennomfører òg stresstestar av marknadsrisiko og likviditetsrisiko.
Banken har vedteke eit minimumsnivå for kapital som skal visa banken sin samla risikotoleranse. Vurderinga er basert på utrekna kapitalbehov, offentlege krav og forventningar frå marknaden. Det er etablert eit sett av handlingsreglar der det går fram kva for tiltak som skal setjast i verk ved ulike nivå av faktisk kapital. Banken sitt kapitalmål og overordna retningslinjer for vurdering av kapitalbehovet, er vedteke av styret til banken. Administrasjonen gjennomfører dei relevante vurderingane, berekningar og legg det fram for styret. Ein slik gjennomgang vert gjort minst ein gong per år. Styret er aktivt med i prosessen, og banken nyttar ekstern revisor i kvalitetssikringa av arbeidet.
Banken si interne vurdering av kapitalbehovet inneber ein analyse og berekning av kapitalbehov for følgjande risikoar:
Berekning av kapitalbehov for enkeltrisikoar vert gjort ved hjelp av ulike metodar mellom anna bruk av stresstestar i form av følsomheitsanalysar. I slike følsomheitsanalysar vert det fokusert på betydinga av endringar i ein enkelt variabel. I tillegg gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er meint å visa betydinga for banken samla sett av samtidige endringar i fleire relevante faktorar.
I det følgjande vert det gitt ein gjennomgang av banken si handtering av dei enkelte risikoane.
Indre Sogn Sparebank er ein mellomstor kredittinstitusjon. Det er difor eit overordna mål for styret at banken sin kredittpolicy byggjer på forsvarleg risiko. Banken har utarbeida eige
regelverk som bidreg til avgrensingar og styring av den finansielle risikoen. Finansiell risiko er delt inn i kredittrisiko, likviditetsrisiko og marknadsrisiko. Marknadsrisiko er sett saman av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Nedanfor følgjer ei beskriving av dei ulike typane av risiko, og korleis banken har handtert desse.
Risikostyringsfunksjonen er organisert som ein integrert del av banken sitt internkontrollsystem. Ansvarleg avdelingsleiar utfører avviksrapportering til adm. banksjef, som igjen syter for vidare rapportering til banken sitt styre der det er påkreva.
Kredittrisiko er definert som risiko for tap knytt til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg til avtalt tid og i samsvar med skrivne avtalar, og at mottekne sikkerheiter ikkje dekkar uteståande krav. Denne typen risiko knyter seg hovudsakleg til større privat- og næringsengasjement, men òg til banken sine plasseringar i verdipapir.
Regelverket til banken, både i kreditthandboka og i reglane for verksemda på verdipapirmarknaden, gir klare avgrensingar i volum og krav til sikkerheit. Ein stor del av banken sine utlån er sikra med pant i fast eigedom, ved årsskiftet er berre ca. 1 % av utlåna til banken ytt utan nokon form for sikkerheit. Det er mindre forbrukslån, og små lønskontolån og kredittar gitt på sokalla standardiserte vilkår.
Banken har investert i ei obligasjonsportefølje for å sikra ein nødvendig likviditetsbuffer, og er sett saman av obligasjonar utstedt av andre kredittinstitusjonar, kommunar og industriselskap. Det knyter seg liten til middels kredittrisiko til denne porteføljen. Ved årsskiftet er dei enkelte papira i porteføljen vurdert til det lågaste av kostpris og marknadspris.
Både person- og bedriftskundane blir risikoklassifiserte. Risikoklassifiseringssystemet gjer banken i betre stand til å berekna og styra risiko innanfor utlånsområdet. Personkundane vert klassifiserast ut i frå sikkerheiter og betalingsevne. Næringskundane blir først analysert i høve til siste års rekneskap. Deretter vert det teke omsyn til realisasjonsrisikoen, det vil si kor stor del av engasjementet som eventuelt ikkje er sikra ved pant. På grunnlag av rekneskapsanalysen og sikkerheitene får næringskundane tildelt ein risikoklasse.
Risikoklassifiseringa er ein integrert del av kredittvurderinga. Systemet stettar kravet til ei god overvaking av risikoutviklinga i banken si utlånsportefølje. Utlånsvolumet er delt i 5 kategoriar frå A til E, der D er lån med høg risiko og E er problemengasjement. Banken nyttar klassifiseringssystem utvikla av Skandinavisk Data Center A/S, heretter kalla SDC. Alle kundar med engasjement over NOK 100.000 skal risikoklassifiserast minst ein gong i året. Banken sine utlån og garantiar er delt inn i låg, normal og høg risiko. Risikoklassifiseringssystemet til banken, skil mellom kundar med ulik betalingsevne, finansiell styrke og kvalifisert trygd. I tillegg vert kvart næringslivsengasjement vurdert ut frå forhold ved bedrift og leiing. Ved utgangen av 2015 var dei aller fleste næringslivsengasjementa og personkundeengasjementa klassifiserte. Klassifiseringa av utlån er ikkje fullstendig. Til no omfattar ikkje klassifiseringa nye næringslivsengasjement under NOK 100.000, engasjement utan historikk og "små" engasjement i banken. I vurderinga av kundeengasjementa tel desse faktorane:
| Næringslivskunde | Rekneskap 50 % | Trygd 25 % | Kvalitative forhold 25 % |
|---|---|---|---|
| Personkunde | Økonomi 50 % | Trygd 40 % | Kvalitative forhold 10 % |
I rekneskapsvurderinga for næring blir nøkkeltala totalrentabilitet, soliditet, rentedekningsgrad og likviditet sentrale. Banken motiverer til auka vektlegging av risiko i prisinga av låneengasjementa. Det vil soleis utvikla seg ein relativ samanheng mellom risikoklassifisering og prising av utlån. Lån med lågaste rente har lågaste risiko.
Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at ein bank ikkje klarer å oppfylla forpliktingane sine og/eller finansiera auke i eigendelane utan at det oppstår vesentlege ekstraomkostningar i form av prisfall på eigendelar som må realiserast, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på banken sin ansvarlege kapital vil vera ein sentral føresetnad for å kunna tiltrekka seg nødvendig funding til ei kvar tid.
Styret i banken vurderer likviditetsrisikoen i Indre Sogn Sparebank som god. Styret får månadlege rapporter om likviditetssituasjonen i banken.
Marknadsrisiko er definert som risiko for tap i marknadsverdiar knytt til porteføljar av finansielle instrument som følgje av svingingar i aksjekursar, valutakursar, renter og råvareprisar.
Aksjekursrisikoen omhandlar risiko i høve til aksjar og aksjefond. Desse vert delt inn i «verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» og «tilgjengeleg for sal».
«Verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» er hovudsakleg sett saman av aksjar, eiendomsfond og private equity banken har for gevinstføremål.
«Tilgjengelig for sal» er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.
Storleiken og kursutviklinga på omløpsporteføljen inngår i den månadlege rapporteringa til styret i banken.
Anleggsbehaldninga er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.
Verksemda vert styrt av eigne reglar fastsett av styret, og det er gitt klare fullmakter og volumavgrensingar på området.
Banken handlar ikkje med valuta, og har difor ikkje valutarisiko.
Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap eller sviktande inntening som skuldast utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar, svikt hjå menneske og i system eller eksterne hendingar. Tapet kan skuldast bevisste eller ubevisste handlingar og/eller hendingar.
Operasjonell risiko blir ei form for «restrisiko» som ikkje er dekka av dei andre risikoområda.
Risikoen vert styrt ved at det vert teke løpande kontrollar med utgangspunkt i banken sine etablerte internkontrollrutinar. Avdekka avvik vert rapportert løpande via avdelingsleiarane til adm. banksjef, som igjen i enkelte situasjonar, rapporterer vidare til styret i banken.
Konsentrasjonsrisiko er definert som risiko for tap som følgje av konsentrasjon om:
Banken har fire store engasjement. Desse er godt pantesikra og banken har difor ikkje berekna risikotillegg på desse pr. 31.12.2015. Styret i banken går gjennom store engasjement to gonger for året.
Ekstra konjunkturutsette bransjar har banken definert til å omfatta fiske/fangst, hotell/ restaurant og transport. Styret vurderer eksponeringa i dei ulike næringane kvart kvartal.
I banken sin nærmarknad ligg ei stor hjørnesteinsbedrift. Dei siste åra har bedrifta sin dominans minka.
Banken har utlån i primærområdet, Indre Sogn, på 74 %. Andre utlån er fordelt på Bergen og resten av landet. Me meiner dette gir ein god risikospreiing.
Denne risikotypen er definert som risiko for uventa verdifall på institusjonen sine eigedomar eller i porteføljar av eigedomsinvesteringar. Eigedomsprisrisiko knytt til utlån til eigedomssektoren eller eigendelar som sikkerheit er dekka under kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko. Banken eig eigne bankbygg som er bokført til NOK 20,72 mill.
Forretningsrisiko er definert som risikoen for uventa inntektssvingingar ut i frå andre forhold enn kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegment og vera knytt til konjunktursvingingar og endra kundeåtferd. Styret i banken vurderer forretningsrisikoen ein gong kvart år eller oftare ved behov.
Strategisk risiko er risiko for uventa tap eller sviktande inntening i høve til prognosar knytt til vekstambisjonar, oppstart i nye marknader eller oppkjøp.
Banken vurdere risikoen for sviktande inntening i høve til prognosar knytt til ambisjonar om vekst, oppstart i nye marknader eller oppkjøp, som låg.
Systemrisiko for Eika-bankane kan vera at problem hjå andre (større) bankar kan smitta
På desembermøtet kvart år skal styret i eiga sak vurdere arbeidet sitt og kompetansen sin. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av styret og godkjennast av forstandarskapet. Styregodtgjersle vert elles vurdert mot styregodtgjersle hjå børsnoterte selskap, og justert etter dette. Styremedlemer, eller selskap som dei er knytte til, skal ikkje ta på seg særskilte oppgåver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom dei likevel gjer det, skal heile styret vera informert. Honorar for slike oppgåver skal godkjennast av styret.
Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast.
Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom partane og godkjennast av styret. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Styret skal informerast om honoreringsprinsipp for leiande personale.
Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av det samla styret.
Samla godtgjersle til adm. banksjef og andre leiande tilsette skal gå fram av årsmeldinga.
Samla godtgjersle for adm. banksjef og andre leiande tilsette går fram av note 13 i årsmeldinga for 2015.
over på den enkelte Eika-banken. Det kan vera:
Alt dette kan utgjera ein systemrisiko dersom andre bankar får problem. Ovannemnde risiko vil etter banken sitt syn vera dekka opp ved kapitalbehovsvurdering av likviditets- og kredittrisiko.
Banken si pensjonsordning oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Pensjonsordninga er generelt finansiert gjennom innbetalingar til forsikringsselskap, fastsett basert på periodiske aktuarberekningar. Morbanken har tre pensjonsordningar:
Ytingsplanen gjeld for fire tilsette over 60 år pr. 01.07.2015, og er lukka. Typisk for ein ytingsplan, er ei pensjonsordning som definerer ei pensjonsutbetaling som ein tilsett vil få ved pensjonering. Pensjonsutbetalinga er normalt avhengig av ein eller fleire faktorar slik som alder, tal år i selskapet og løn. Den balanseførde forpliktinga knytt til ytingsplanar er noverdien av dei definerte ytingane på balansedatoen minus verkeleg verdi av pensjonsmidlane. Pensjonsforpliktinga vert utrekna årleg av ein uavhengig aktuar som brukar ein lineær oppteningsmetode. Noverdien av dei definerte ytingane vert bestemt ved å diskontera estimerte framtidige utbetalingar med renta på føretaksobligasjonar (OMF). Endringar i pensjonsplanen sine ytingar vert kostnadsført eller inntektsført løpande i resultatrekneskapen, med mindre rettane etter den nye pensjonsplanen føreset at arbeidstakaren blir verande i teneste i ein spesifisert tidsperiode, oppteningsperioden. I dette tilfellet vert kostnaden knytt til endra ytingar amortisert
lineært over oppteningsperioden. Endring i estimatavvik som skuldast ny informasjon eller endringar i dei aktuarmessige føresetnadane, blir ført i utvida resultat netto etter skatt.
Den innskotsbaserte ordninga gjeld for alle tilsette under 60 år pr. 01.07.2015.
AFP-ordninga gjeld berre for dei pensjonistane som hadde rett til AFP etter gamal pensjonsordning.
Banken har ei generell ordning for variabel godtgjersle som er definert under punkt 5 i rundskriv 15/2014 av 01.12.2014. «Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond» frå Finanstilsynet. Ordninga omfattar heile banken og gir ikkje incentiveffekt når det gjeld overtaking av risiko.
Banken vedtek retningslinjer for utbetaling av bonus i starten på rekneskapsåret, vanlegvis i februar. I påfølgjande år når banken ser om dei tilsette har oppfylt krava til bonus, vert bonusen vedteken, utbetalt og kostnadsført som regel i februar.
Når banken har vedteke bonusar, blir dei kostnadsførde. For 2015 sett styret av inntil NOK 14.000 pr. tilsett. Adm. banksjef får fullmakt til å utforme bonusprogrammet i detalj. Den variable godtgjersla vert utrekna på grunnlag av oppnådde bonusmål.
| av overgangs- regler |
|---|
| 36 (1) (h), 43, 45, 46, 49 |
| Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital | (B) Referanser til artikler i forordningen (CRR) |
$\left( $ Beløp omfattet av overgangs- regler |
|
|---|---|---|---|
| 24 Tomt felt i EØS | |||
| 25 herav: utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller (negativt beløp) | 36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a) |
||
| 25a Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp) | 36(1)(a) | ||
| 25b Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalposter (negativt beløp) | 36(1)(1) | ||
| 26 Justeringer i ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser | Sum 26a og 26b | ||
| Overgangsbestemmelser for regulatoriske filtre relaterte til urealiserte 26a gevinster og tap herav: filter for urealisert tap 1 |
|||
| herav: filter for urealisert tap 2 | |||
| herav: filter for urealisert gevinst 1 (negativt beløp) | 468 | ||
| herav: filter for urealisert gevinst 2 (negativt beløp) | 468 | ||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital som følge av | |||
| 26b overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag | |||
| herav: | |||
| 27 Overskytende fradrag i annen godkjent kjernekapital (negativt beløp) | 36 (1) (i) | ||
| Sum rad 7 t.o.m. 20a, | |||
| $-38.549.00$ | 21, 22, 25a, 25b, 26 og 27 |
||
| 28 Sum regulatoriske justeringer i ren kjernekapital | Rad 6 pluss rad 28 hvis | ||
| beløpet i rad 28 er | |||
| 29 Ren kjernekapital | 262.738,00 negativt, ellers minus | ||
| Annen godkjent kjernekapital: Instrumenter | |||
| 30 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond | 39.837,00 51 og 52 | ||
| 31 herav: klassifisert som egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard | |||
| 32 herav: klassifisert som gjeld etter gjeldende regnskapsstandard | |||
| 33 Fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser | 486 (3) og (5) | ||
| Statlige innskudd av fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser |
|||
| Fondsobligasjonskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan | |||
| 34 medregnes i annen godkjent kjernekapital | 85 og 86 | ||
| 35 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | |||
| 36 Annen godkjent kjernekapital før regulatoriske justeringer | 39.837,00 Sum rad 30, 33 og 34 | ||
| Annen godkjent kjernekapital: Regulatoriske justeringer | |||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen fondsobligasjonskapital | |||
| 37 (negativt beløp) Beholdning av annen godkjent kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor |
52 (1) (b), 56 (a) og 57 | ||
| 38 som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) | 56 (b) og 58 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i | |||
| andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig | |||
| investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som | |||
| 39 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | $-28.009,00$ 56 (c), 59, 60 og 79 | ||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i | |||
| andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig | |||
| investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner | |||
| 40 (negativt beløp) | 56 (d), 59 og 79 | ||
| Justeringer i annen godkjent kjernekapital som følge av | |||
| 41 overgangsbestemmelser | Sum rad 41a, 41b og 41c | ||
| Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for ren | 469 (1) (b) og 472 (10) | ||
| 41a kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | (a) | ||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | |||
| Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for | |||
| 41b tilleggskapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje |
|||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til annen godkjent kjernekapital som | |||
| 41c følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag | |||
| herav: filter for urealisert tap | |||
| herav: filter for urealisert gevinst (negativt beløp) | |||
| herav: | |||
| 42 Overskytende fradrag i tilleggskapital (negativt beløp) | 56 (e) |
| Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital | A) Beløp på datoen for offentlig- gjøring |
(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR) |
$\overline{C}$ Beløp omfattet av overgangs- regler |
|
|---|---|---|---|---|
| Sum rad 37 t.o.m. 41 og | ||||
| 43 Sum regulatoriske justeringer i annen godkjent kjernekapital | $-28.009,00$ rad 42 | |||
| 44 Annen godkjent kjernekapital | Rad 36 pluss rad 43. Gir fradrag fordi beløpet i 11.828,00 rad 43 er negativt |
|||
| 45 Kjernekapital | 274.566,00 Sum rad 29 og rad 44 | |||
| Tilleggskapital: instrumenter og avsetninger | ||||
| 46 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond | 49.887,00 62 og 63 | |||
| 47 Tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser | 486 (4) og (5) | |||
| Statlige innskudd av tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan |
||||
| 48 medregnes i tilleggskapitalen | 87 og 88 | |||
| 49 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | ||||
| 50 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap | $62$ (c) oq (d) | |||
| Sum rad 46 t.o.m. 48 og | ||||
| 51 Tilleggskapital før regulatoriske justeringer | 49.887,00 | rad 50 | ||
| Tilleggskapital: Regulatoriske justeringer | ||||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen ansvarlig lånekapital 52 (negativt beløp) |
63 (b) (i), 66 (a) og 67 | |||
| Beholdning av tilleggskapital i annet selskap i finansiell sektor som har en | ||||
| 53 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp) | 66 (b) og 68 | |||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre | ||||
| selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering. | ||||
| Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for | ||||
| 54 korte posisjoner (negativt beløp) | $-28.009,00$ 66 (c), 69, 70 og 79 | |||
| 54a herav: nye beholdninger som ikke omfattes av overgangsbestemmelser | ||||
| herav: beholdninger fra før 1. januar 2013 omfattet av 54b overgangsbestemmelser |
||||
| Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. |
||||
| 55 Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) | 66 (d), 69 og 79 | |||
| Justeringer i tilleggskapital som følge av overgangsbestemmelser (negativt | ||||
| 56 beløp) | Sum rad 56a, 56b og 56c | |||
| Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for ren kjernekapital, som 56a følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) |
469 (1) (b) og 472 (10) (a |
|||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | ||||
| Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for annen godkjent | ||||
| 56b | kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) | |||
| herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje | ||||
| Beløp som skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen som følge av 56clovergangsbestemmelser for filtre og andre fradrag |
468 | |||
| herav: filter for urealisert tap | ||||
| herav: filter for urealisert gevinst | 468 | |||
| herav: | ||||
| 57 Sum regulatoriske justeringer i tilleggskapital | Sum rad 52 t.o.m. 54, $-28.009,00$ rad 55 og 56 |
|||
| Rad 51 pluss rad 57 | ||||
| hvis beløpet i rad 57 er | ||||
| 58 Tilleggskapital | 21.878,00 negativt, ellers minus | |||
| 59 Ansvarlig kapital | 296.444,00 Sum rad 45 og rad 58 | |||
| 59a Økning i beregningsgrunnlaget som følge av overgangsbestemmelser | 472 (10) (b) | |||
| herav: beløp som ikke er trukket fra ren kjernekapital | 469 (1) (b) | |||
| herav: beløp som ikke er trukket fra annen godkjent kjernekapital herav: beløp som ikke er trukket fra tilleggskapital |
| (A) Beløp på datoen for offentlig- |
(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR) |
$\left( C\right)$ Beløp omfattet av overgangs- |
||
|---|---|---|---|---|
| Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital Kapitaldekning og buffere |
qjøring | regler | ||
| 61 Ren kjernekapitaldekning | 15,04 % 92 (2) (a) | |||
| 62 Kjernekapitaldekning | 15,72 % 92 (2) (b) | |||
| 63 Kapitaldekning | 16,97 % 92 (2) (c) | |||
| CRD 128, 129, 130, 131 | ||||
| 64 Kombinert bufferkrav som prosent av beregningsgrunnlaget | 10,00 % og 133 | |||
| 65 herav: bevaringsbuffer | 43.660 | |||
| 66 herav: motsyklisk buffer | 17.464 | |||
| 67 herav: systemrisikobuffer | 52.392 | |||
| 67a herav: buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer) | CRD 131 | |||
| 68 Ren kjernekapital tilgjengelig for oppfyllelse av bufferkrav | 8,97 % CRD 128 | |||
| 69 Ikke relevant etter EØS-regler | ||||
| 70 lkke relevant etter EØS-regler | ||||
| 71 Ikke relevant etter EØS-regler | ||||
| Kapitaldekning og buffere | ||||
| Beholdninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor der | 36 (1) (h), 45, 46, 472 | |||
| institusjonen har en ikke vesentlig investering, som samlet er under grensen | $(10)$ , 56 (c), 59, 60, 66 | |||
| 72 | på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. | $30.063$ (c), 69 og 70 | ||
| Beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der | ||||
| institusjonen har en vesentlig investering, som samlet er under grensen på 10 | ||||
| 73 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner. | 36 (1) (i), 45 og 48 | |||
| 74 Tomt felt i EØS | ||||
| Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt | ||||
| 75 skatt som kan motregnes, som er under grensen på 10 %. | 36 (1) (c), 38 og 48 | |||
| Grenser for medregning av avsetninger i tilleggskapitalen | ||||
| 76 Generelle kredittrisikoreserver | 62 | |||
| 77 Grense for medregning av generelle kredittrisikoreserver i tilleggskapitalen | 62 | |||
| 78 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap | 62 | |||
| Grense for medregning i tilleggskapitalen av overskytende regnskapsmessige 79 nedskrivninger |
62 | |||
| Kapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser | ||||
| Grense for medregning av rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av | ||||
| 80 overgangsbestemmelser | 484 (3) og 486 (2) og (5) | |||
| 81 | Overskytende ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser | 484 (3) og 486 (2) og (5) | ||
| Grense for medregning av fondsobligasjonskapital omfattet av | ||||
| 82 overgangsbestemmelser | 484 (4) og 486 (3) og (5) | |||
| 83 Overskytende fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser | 484 (4) og 486 (3) og (5) | |||
| Grense for medregning av ansvarlig lånekapital omfattet av 84 overgangsbestemmelser |
484 (5) og 486 (4) og (5) |
ORG. NR.: 837 897 912 TELEFON: 57 64 85 10 WWW.ISSB.NO [email protected]
Øvre Årdal – Årdalstangen - Lærdal - Sogndal - Bergen
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.