Annual Report • Jun 21, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Noter
Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Endringer i egenkapital Kontantstrømoppstilling 20 26 27 28 29 30
Resultatregnskap Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper
Erklæring fra styret og daglig leder Revisors beretning
12 18
76
Selvaag Bolig ASA er et boligutviklingsselskap som styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til salg av nøkkelferdige boliger. Selskapet har til enhver tid flere tusen boliger under utvikling, og fokuserer på vekstområdene i og rundt Stor-Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Selvaag Bolig viderefører Selvaags 60 år lange historie og erfaring, og har et bredt utvalg boligtyper som deles inn i merkenavnene Start, Hjem og Pluss. Selskapets hovedkontor er på Ullern i Oslo.
I 2015 solgte Selvaag Bolig 935 boliger, igangsatte bygging av 858 boliger og overleverte 893 boliger til kunder. Ved utgangen av året hadde selskapet 1 339 boliger under bygging.
2015 ble et godt år både for Selvaag Bolig, selskapets kunder og selskapets eiere. Boligsalget var sterkt, kundetilfredsheten var høy, og resultatet var bransjens beste. I tillegg ble det gjort flere fremtidsrettede investeringer.
Selvaag Bolig har en klar forretningsmodell som gir bransjeledende resultater og reduserer risiko. Vi fokuserer utelukkende på områder med stort boligbehov og markedsdybde. Vi konkurranseutsetter all bygging, og bygger store prosjekter med flest boliger i prisklassen 2 – 4 millioner kroner. Dette gjør at mange har mulighet til å kjøpe boligene vi bygger. Det øker inntjeningen og reduserer risikoen, både i oppgangs- og nedgangstider. Risikoen reduseres dessuten ytterligere av at vi er lett bemannet og stiller krav om 60 prosent forhåndssalg før bygging. 2015 har vist at forretningsmodellen fungerer godt.
Det siste året har markedene vi er til stede i utviklet seg ulikt. Det har vært et godt år, med god etterspørsel etter nye boliger i Bergen og Trondheim. Etterspørselen og prisene i Stor-Oslo ble drevet opp av rekordhøy innflytting og en historisk lav tilbudsside, mens markedet i Stavanger-området falt på grunn av usikre økonomiske utsikter og rekordhøy tilbudsside. Forretningsmodellen sikrer imidlertid at vi kapitaliserer i gode markeder og raskt tilpasser oss fallende markeder. Vi har svært få usolgte ferdigstilte boliger i Stavanger-området, og starter ikke salg av nye prosjekter før markedet bedres. I de øvrige markedene har vi flere spennende salgsstarter på store prosjekter foran oss. Vi forventer at forskjellene fortsetter i 2016. Bergen og Trondheim vil fortsatt ha god balanse mellom tilbud og etterspørsel, mens det vil ta tid før tilbudet minker og etterspørselen øker i Stavanger-området. I Oslo-området vil det derimot ta lang tid før tilbudssiden kan møte etterspørselen, fordi det er regulert for få tomter til bolig.
2015 har vist at vi lever opp til vår ambisjon om å være en ledende aktør, både når det gjelder kvalitet, volum og resultat. Selv med få salg i Stavanger-området, endte salget totalt på 935 boliger for 3,2 milliarder kroner. Det gjorde 2015 til et av de beste salgsårene i selskapets historie. De økonomiske resultatene var også gode. Driftsinntektene endte på NOK 3,246 milliarder, og EBITDA var NOK 428 millioner. Det tilsvarer en margin på 13,2 prosent. I løpet av året igangsatte vi bygging av 858 nye boliger og ferdigstilte 828 boliger. 31. desember hadde vi 1339 boliger under bygging, med en samlet salgsverdi på 4,74 milliarder kroner. 79 prosent av disse var allerede solgt ved årsskiftet, noe som betyr lav risiko og svært stor verdiskaping fremover.
Selvaag Boligs mål er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning, både i form av kursstigning og utbytte. De gode resultatene har gjort det mulig for oss å nå målet om å betale ut utbytte på inntil 50 prosent av resultat etter skatt. Det ble betalt NOK 0,50 per aksje i utbytte allerede fra 2013, to år før tiden. I 2014 var utbyttet på NOK 1,20 per aksje og for 2015 har styret innstilt på et utbytte på 1,50 kroner per aksje (0,70 kroner for første halvår og 0,80 kroner for andre halvår). I 2015 ble det også bestemt at utbyttet kan betales ut to ganger i året, for å øke likviditeten til selskapets aksjonærer.
Selvaag Bolig har de siste årene vært etablert med egne avdelinger i Stor-Oslo, Stavanger, og Trondheim. For å sikre bedre fremdrift og vekst besluttet vi i 2015 i tillegg å etablere oss med egen organisasjon i Bergen. Målet er at vi i løpet av kort tid skal bli en av de største aktørene i Bergen og overlevere ca. 150 – 200 boliger hvert år. Vi er således til stede med lokalt ansatte i Norges fire største byområder, der behovet for nye boliger er størst. Selskapet har nå en solid tomtebank til over 11 600 boliger.
Hovedtyngden av selskapets portefølje skal fortsatt være i Osloområdet, men for å nå langsiktige mål om vekst kommer vi også til å satse tyngre i våre øvrige kjerneområder. Vi skal utvikle store og lønnsomme prosjekter og kontinuerlig kjøpe tomter som sikrer verdiskaping og vekst. I løpet av det siste året har vi har blant annet kjøpt tomter på Lade og Heimdal i Trondheim, Torvmyra i Bergen og Kjelsås, Valle Hovin og Fornebu i Stor-Oslo. Flere av prosjektene kom i salg i 2015, allerede samme år som tomtene ble kjøpt, mens andre er langsiktige investeringer.
Vi er svært godt rigget for fremtiden både på kort og lang sikt. Vi har en solid forretningsmodell, leverer svært gode resultater og har styrket fundamentet for vekst.
Baard Schumann, Administrerende direktør
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 246 042 | 2 945 246 |
| EBITDA justert* | 538 949 | 488 593 |
| Driftsresultat | 404 336 | 365 712 |
| Resultat før skatt | 371 188 | 348 706 |
| Rentebærende gjeld | 2 618 017 | 2 711 919 |
| Totale eiendeler | 6 251 065 | 6 214 244 |
| EK-grad | 40,8 % | 39,5 % |
| Antall solgte enheter | 935 | 886 |
| Antall igangsatte enheter | 858 | 757 |
| Antall overleverte enheter | 893 | 861 |
| Antall ferdigstilte enheter | 828 | 923 |
3 246 042 TNOK
Driftsinntekter
404 336 TNOK
Driftsresultat
* EBITDA justert er fratrukket finanskostnader som inngår i prosjektkostnadene.
Sverre Molvik Finansdirektør
Kristoffer Gregersen Kommunikasjonsdirektør
Petter Cedell Direktør for eiendomsinvesteringer
Bård Teigland Salgs- og markedsdirektør
Halvard Kverne Porteføljedirektør
Øystein Klungland Porteføljedirektør
Christian Flølo Geithus Porteføljedirektør
Baard Schumann Administrerende direktør
Selvaag Bolig er et boligutviklingsselskap som tilbyr boliger tilpasset spesifiserte kjøpergrupper i vekstområdene i og rundt Stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Stockholm. Ved å tilby gode boliger til konkurransedyktige priser skal selskapet gi flest mulig mennesker, i alle faser av livet, mulighet til å eie egen bolig. Selskapet har ikke egen entreprenør og utvikler fortrinnsvis store boligprosjekter med mer enn 150 boliger og flest boliger i prisklassen to til fire millioner kroner. Dette gir redusert risiko og bedre priser.
Gjennom boligkonseptene Start, Hjem og Pluss tilbyr Selvaag Bolig boliger
tilpasset ulike målgrupper med ulike behov og preferanser. Selskapet utvikler også boligprosjekter som kombinerer de ulike konseptene. Dette gir et markedstilpasset tilbud, og bidrar til å optimalisere salgs- og inntektsprofilen i
det enkelte prosjekt.
Selvaag Bolig har en effektiv tilnærming til boligutvikling som bidrar til å posisjonere selskapet som en kostnadseffektiv aktør, godt rustet til å møte eventuelle svingninger i boligmarkedet. Selvaag Bolig er et rent boligutviklingsselskap uten egen entreprenør som styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til salg av nøkkelferdige boliger. Konkurranseutsetting av all byggevirksomhet gir flere fordeler:
Færre ansatte: Om lag 80 ansatte i kjernevirksomhet. Mindre organisasjon gir bedre kostnadseffektivitet.
Forutsigbare byggekostnader: Tilbud fra flere entreprenører gir alltid riktig markedspris.
Mindre kapitalbinding og gjennomføringsrisiko: Ved bruk av totalentrepriser reduseres kapitalbindingen og gjennomføringsrisikoen i byggefasen.
Lavere markedsrisiko: Ingen store bemanningsjusteringer ved markedssvingninger.
Riktig kompetanse: Samarbeid med entreprenørselskaper som kan løse respektive utfordringer på best mulig måte. Entreprenørselskaper har ulikspisskompetanse.
Bedre kapasitet: Nødvendig kapasitet til enhver tid. Ingen kapasitetsproblemer når flere prosjekter skal bygges samtidig.
I tillegg til konkurranseutsetting av bygging, er Selvaag Boligs strategi for kjøp og utvikling av nye tomter sentralt for selskapets verdiskaping. Den eksisterende tomtebanken er av en størrelse som sikrer høyt aktivitetsnivå fremover. Dette tillater målrettet valg av nye tomter som passer inn i eksisterende portefølje og møter de til enhver tid gjeldende markedsbehov hva angår beliggenhet, størrelse, pris og utbyggingspotensial.
Sentralt for den gode utviklingen står selskapets salgsstrategi. Segmentering av boligprosjekter og optimalisering av sammensatte prosjekter ved kombinasjon av ulike boligkonsepter har gitt godt salg og gunstig salgstakt. Selvaag Bolig starter bygging først når 60 prosent av verdien av et byggetrinn er solgt. Dette målet skal fortrinnsvis
nås i løpet av seks måneder. Resten av byggetrinnet selges i perioden frem mot ferdigstillelse. En slik salgstakt indikerer at enhetene i prosjektet er priset riktig.
Videre bidrar fokus på detaljplanlegging, standardisering, duplisering av prosjekter og strategisk tomteutvikling til å sikre selskapet lave byggekostnader, gode prosjektmarginer og fornuftige boligpriser for sluttkundene. Selvaag Bolig setter høye krav til kvalitet i alle ledd internt og har omfattende kvalitetskrav til produkter og drift hos underleverandørene. Dette bidrar til å redusere risiko for feil i prosjektene, og at alle boligene er teknisk gode og energieffektive.
Selvaag Bolig skal være Norges ledende boligutvikler, og har et langsiktig mål
om å overlevere 1 500 boliger i året. Den langsiktige veksten skal ikke redusere lønnsomhet eller skape økt finansiell risiko. Selskapets strategi bidrar til å sikre den ledende markedsposisjonen og å styrke konkurransekraften.
Selvaag Boligs mål er å forvalte konsernets ressurser slik at aksjonærene oppnår en avkastning i form av utbytte og kursstigning. Avkastningen skal være konkurransedyktig sammenlignet med andre investeringer. Selskapets mål er å dele ut utbytte to ganger i året på inntil 50 prosent av selskapets resultat etter skatt.
Oppkjøp og klargjøring av tomter for videreutvikling 6 – 36 md. Regulering Prosjektutvikling 6 – 12 md. Salgstart Markedsføring 3 – 9 md. Byggestart Bygging 12 – 24 md. Verdi-Overlevering skaping Bolig utvikling
| Lav-risiko | Ikke egen entreprenør |
|
|---|---|---|
| 60 prosent solgt før byggestart | All bygging legges ut på anbud | |
| Kun til stede i storbyområdene med vekst og stor markedsdybde |
Lave byggekostnader Fast-pris kontrakter |
|
| Konkurransedyktige priser gir større kundegrunnlag |
Lavere risko | |
| Mindre utsatt for markedssvingninger |
Flere tusen boliger under utvikling i Norges fire raskest voksende storbyområder
Selvaag Bolig arbeider aktivt med å minimere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i løpende prosjekter. Risikoen minimeres ved at selskapet i all hovedsak inngår totalentrepriseavtaler med solide entreprenører som har god økonomi, høy kompetanse og dokumentert leveran sekraft. Totalentreprenøren har ansvar for å levere prosjektet til avtalt tid. I tillegg er det vesentligste av prosjekt kostnadene sikret ettersom bygging igangsettes først når 60 prosent for håndssalg er oppnådd. Videre gir høy grad av standardisering, kombinert med høy detaljeringsgrad i spesifikasjoner til entreprenør, redusert risiko for for sinkelser i byggeprosessen. Repetitive produksjoner gir kontinuerlig læring hos entreprenørene, bidrar til stadig mer effektiv prosjektgjennomføring og reduserer risikoen for feil og forsin kelser ytterligere.
Norge har lav rente, lav arbeidsledighet, og høy kjøpekraft i husholdningene. Dette, i kombinasjon med høy befolk ningsvekst og for lite boligbygging i pressområder, bidrar til stort behov for nye boliger.
Erfaringer fra tidligere år viser imid lertid at det, på tross av solide under liggende markedsforhold, kan oppstå negative skift i etterspørselen. Årsaken er ofte at forbrukernes oppfatning av markedet i perioder kan være i utakt med faktiske forhold.
I 2015 solgte Selvaag Bolig 935 boliger. Det ble igangsatt bygging av 858 boliger og 893 boliger ble overlevert kunde. Ved utgangen av året hadde selskapet 1 339 boliger under bygging.
Selskapet har et uttalt mål om å oppnå prosjektmarginer på 12 prosent.
Selvaag Bolig ønsker å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. Dette skal styrke tilliten til selskapet og bidra til langsiktig verdiskaping gjennom å regulere rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.
Selvaag Boligs eierstyring og selskapsledelse er basert på følgende hovedprinsipper:
Selvaag Bolig ser på eierstyring og selskapsledelse som et viktig emne som tar for seg forholdet mellom samfunnet, eiere, styret og ledelsen i selskapet.
Selvaag Bolig ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt regnskapsloven §3-3b om årlig redegjørelse for prinsipper og praksis for foretaksstyring. Regelen fastsetter hvilke opplysninger redegjørelsen som et minimum må inneholde.
Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har fastsatt Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse («anbefalingen»). Oslo Børs krever at børsnoterte selskaper årlig gir en samlet redegjørelse av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med gjeldende anbefaling. De løpende forpliktelsene for noterte selskaper er tilgjengelig på www.oslobors.no, og anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.
Selvaag Bolig følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 30. oktober 2014, i henhold til «følg-eller-forklar-prinsippet». Det vil si at anbefalingens enkelte punkter følges, men eventuelle avvik blir redegjort for. Selskapet gir en årlig, samlet redegjørelse for sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport og informasjonen er tilgjengelig på www.selvaagbolig.no.
retningslinjer og øvrige policydokumenter i tråd med selskapets verdigrunnlag. Selskapets kjerneverdier «omtanke og skaperkraft» er godt forankret i hele virksomheten.
De etiske retningslinjene inneholder generelle prinsipper for forretningspraksis og personlig atferd, og er ment å være et utgangspunkt for de holdninger og det grunnleggende syn som skal gjennomsyre kulturen i Selvaag Bolig.
Selvaag Bolig er også opptatt av sitt samfunnsansvar, og ønsker å bygge boliger på en god måte som skaper høyest mulig «boverdi» for sine kunder, blant annet gjennom utvikling av boliger som flest mulig har råd til å kjøpe.
Selvaag Bolig jobber kontinuerlig for å minimere utslipp og forurensing av miljøet. Samtidig er selskapet en aktiv pådriver i samfunnsdebatten for å ivareta boligsaken, og opptrer som talsmann for selskapets kunder. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for samfunnsansvar, da dette emnet er behandlet under etiske retningslinjer og policydokumenter knyttet til selskapets verdigrunnlag. Det er også redegjort for samfunnsansvar i selskapets årsrapport.
Mer informasjon knyttet til selskapets visjon, strategi, verdier og samfunnsansvar finnes på selskapets nettside www.selvaagboligasa.no.
Konsernet har som generell policy at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling eller annen form for diskriminering knyttet til kjønn eller etnisk bakgrunn.
Selvaag Bolig har spesielt fokus på miljømessige hensyn i utøvelsen av konsernets boligutviklingsaktivitet, og har innarbeidet hensynet til det ytre miljø i sine planleggings- og styringssystemer.
Selvaag Bolig ASA har som formål «å erverve og utvikle boligprosjekter med sikte på salg, kjøp og salg av eiendom, samt annen tilknyttet virksomhet, herunder næringseiendom. Selskapet kan delta i andre selskaper i inn- og utland i tilknytning til boligutvikling». Dette fremgår av selskapets vedtekter §3. Selskapets vedtekter er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, selvaagboligasa.no. Selvaag Boligs mål og hovedstrategier omtales i selskapets årsrapport og på selskapets nettside, selvaagboligasa.no. I årlige strategiprosesser vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategiene er entydige, dekkende, godt operasjonalisert og kommunisert til ansatte, kunder og øvrige interessenter.
Selvaag Bolig hadde per 31. desember
2015 en bokført egenkapital på NOK 2 549,2 millioner inkludert ikkekontrollerende interesser. Styret mener at egenkapitalen er forsvarlig med tanke på selskapets formål, strategi og risikoprofil.
Selvaag Boligs mål er å forvalte konsernets ressurser slik at aksjonærene oppnår en avkastning i form av utbytte og kursstigning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare investeringer. Selskapets mål er å betale ut utbytte to ganger i året på inntil 50 prosent av selskapets resultat etter skatt. Det vil likevel være viktig å sikre god finansiell handlefrihet for selskapet og dette hensynet kan tidvis medføre lavere utbetaling av utbytte enn målsettingen.
NOK 0,70 per aksje ble utbetalt som utbytte for første halvår i oktober 2015. Styret foreslår et utbytte på NOK 0.80 per aksje for andre halvår 2015. Det totale utbyttet for 2015 vil da bli NOK 1,50 per aksje. Det tilsvarer 50 prosent av resultatet etter skatt og utgjør NOK 140,6 millioner.
På generalforsamlingen 29. april 2015, ble det gitt fullmakt til styret i Selvaag Bolig for kjøp av inntil 9 376 569 egne aksjer, tilsvarende tilnærmet 10 prosent av aksjekapitalen. Fullmakten kan benyttes i forbindelse med eventuell senere nedsettelse av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, godtgjørelse til styrets medlemmer, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter, samt for erverv av aksjer der dette er finansielt gunstig. Fullmakten kan benyttes flere ganger, og gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2016, likevel senest til 30. juni 2016.
Selskapet har et aksjespareprogram for selskapets ansatte som jobber i mer enn 50 prosent stilling. Bakgrunnen er at ansattes medeierskap antas å fremme
verdiskapning gjennom økt engasjement og lojalitet. Et aksjespareprogram stimulerer til bredt og langsiktig eierskap og gir medarbeiderne mulighet til å ta direkte del i selskapets verdiskaping. Ansatte kan kjøpe aksjer for inntil NOK 50 000 per år. Pris per aksje settes til børskurs redusert med en faktor som gjenspeiler verdireduksjon grunnet bindingstid/omsetningsbegrensning på to år. Med samme insentiv og bakgrunn har selskapet også et aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse. Rammen for den årlige investeringen i aksjekjøpsprogrammet er inntil den enkeltes årlige bruttobonus. Pris per aksje settes til børskurs redusert med en faktor som gjenspeiler verdireduksjon grunnet bindingstid/omsetningsbegrensning på tre år. Ved utgangen av 2014 eide Selvaag Bolig 10 531 egne aksjer, og i perioden 12. oktober – 31. desember 2015 kjøpte selskapet ytterligere 459 853 egne aksjer til aksjeprogrammer for ansatte. I forbindelse med selskapets aksjesparingsprogram for ansatte ble 75 590 av disse solgt. Ved utgangen av 2015 eide Selvaag Bolig således 394 794 egne aksjer. Ettersom aksjeprogrammene videreføres i 2016 vil styret foreslå overfor generalforsamlingen at fullmakten forlenges med ett år frem til ordinær generalforsamling 2017.
På samme generalforsamling fikk styret fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK 18 753 137, tilsvarende 9 376 569 aksjer. Fullmakten kan benyttes flere ganger, og gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2016, likevel senest til 30. juni 2016. Fullmakten erstatter tidligere fullmakter for tilsvarende formål og omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til å pådra selskapet særlige plikter. Fullmakten er ikke benyttet og styret vil foreslå, overfor årets generalforsamling, at den forlenges med ett år frem til ordinær generalforsamling 2017.
Likebehandling av aksjeeiere Selvaag Bolig ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett. Gjennom styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle aksjonærer skal likebehandles og ha samme muligheter for innflytelse. Selskapets vedtekter inneholder ingen stemmerettsbegrensninger.
Selskapets transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs. Ved kapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet og offentliggjort i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
For å ivareta selskapets omdømme, er Selvaag Bolig opptatt av åpenhet og varsomhet i forbindelse med investeringer hvor det foreligger forhold som kan bli oppfattet som et uheldig nært engasjement, eller nær relasjon, mellom selskapet og et styremedlem, ledende ansatte eller nærstående av disse. Dette er beskrevet i selskapets etiske retningslinjer og i styreinstruksen. Det påhviler det enkelte styremedlem fortløpende å vurdere om det foreligger forhold som objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan åpne for interessekonflikter. Selskapet følger også opp styremedlemmenes ulike verv og lignende slik at dette kan være informasjonsgrunnlag for selskapets administrasjon for unngå utilsiktede interessekonflikter.
Der det gjennomføres transaksjoner med nærstående parter skal dette gjøres på armlengdes avstand og til markedsmessige betingelser. Styret har retningslinjer som sikrer at ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. For ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og nærstående, vil styret innhente en uavhengig vurdering
og gjøre denne kjent for aksjeeierne.
Transaksjoner med nærstående beskrives i note 23 i selskapets årsrapport, samt i halvårsrapporten.
Selvaag Gruppen AS er hovedaksjonær i Selvaag Bolig ASA og Selvaag Bolig ASA er et datterselskap i konsernet Selvaag Gruppen.
Det er ikke vedtektsfestet noen omsetningsbegrensninger for Selvaag Bolig ASAs aksjer.
Om generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den høyeste myndighet i Selvaag Bolig ASA. Styret legger til rette for at generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere og styret.
Ordinær generalforsamling er 29. april 2016 kl 10.00 i selskapets lokaler i Silurveien 2, Oslo.
Innkalling sendes til aksjeeiere per post og gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider senest 21 dager før avholdelse. Utførlige saksdokumenter, inkludert valgkomiteens innstilling, gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider senest 21 dager før generalforsamlingen, jfr. vedtektene §9. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt saksdokumentasjon til generalforsamlingen per post, dette er fastsatt i selskapets vedtekter. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.
Alle aksjeeiere som er registrert i verdipapirsystemet (VPS), vil motta innkallingen og har rett til å fremme forslag og avgi stemme direkte eller via fullmakt. En finanskalender, som inkluderer dato for generalforsamling, er tilgjengelig på selskapets nettsider.
Påmeldingen skjer skriftlig, enten per post, VPS-konto eller e-post. Styret ønsker å legge til rette for at flest mulig av aksjonærene får mulighet til å delta. Aksjonærer som selv ikke kan delta oppfordres til å være representert ved fullmektig eller ta bruk av fullmakt. Det legges til rette for at fullmakten kan benyttes til hver enkelt sak som behandles. All informasjon om bruk av fullmektig og fullmakt, samt skjemaer finnes på selskapets nettsider.
Møteleder velges på generalforsamlingen. Generalforsamlingen innledes av styrets leder som også tilrettelegger for at det velges en møteleder. Den ordinære generalforsamlingen skal blant annet godkjenne årsregnskapet og årsberetningen og behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Generalforsamlingen velger valgkomiteens medlemmer og valgkomiteens leder. Utover dette behandler generalforsamlingen de saker som for øvrig følger av lov eller vedtekter. Generalforsamlingsprotokollen offentliggjøres via en børsmelding og gjøres tilgjengelig på selskapets nettside www.selvaagboligasa.no etter avholdt generalforsamling.
I 2015 ble generalforsamling avholdt 29. april, og ca. 61 prosent av totalt utestående aksjer og stemmer var representert.
Anbefalingen: Etter anbefalingen bør styret, valgkomiteen og revisor være til stede. Avvik: Leder av styret og valgkomiteen samt administrerende direktør er alltid til stede for å besvare eventuelle spørsmål. Hele styret vil være til stede dersom det er saker hvor man anser dette nødvendig.
Selskapet har vedtektsfestet at det skal ha valgkomite, jfr vedtektene §7. Det er utarbeidet egne retningslinjer for valgkomiteens oppgaver, sammensetning og kriterier for valgbarhet. Retningslinjene ble fastsatt av generalforsamlingen
avholdt 30. august 2011.
I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av tre medlemmer, som velges for en periode på to år av gangen. Flertallet av valgkomiteens medlemmer skal være uavhengig av selskapets styre og ledende ansatte, og den skal ivareta aksjonærfellesskapets interesser. Valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen og valgkomiteens honorar fastsettes av generalforsamlingen. Valgkomiteen innstiller selv medlemmer til valgkomiteen.
Nåværende komité ble valgt på ordinær generalforsamling 10. april 2013, med unntak av Leiv Askvig som ble innvalgt på ekstraordinær generalforsamling den 9. desember 2014. Askvig erstattet Peter Groth, som samtidig ble valgt som styremedlem i selskapet. Alle valgkomiteens medlemmer er på valg i 2016. Komiteen består nå av:
Valgkomiteens leder er ansatt i Selvaag Gruppen AS. Valgkomiteens oppgaver er å foreslå kandidater ved valg av styremedlemmer og å gi anbefaling om honorarer for medlemmer av styret og dets underutvalg, samt valgkomitéen. Rapport fra styrets årlige egenevaluering behandles av valgkomiteen. Valgkomiteen skal redegjøre for sitt arbeid og legge frem sin begrunnede innstilling til generalforsamlingen. Innstillingen skal omfatte relevant informasjon om kandidatene og vurdering av deres uavhengighet i forhold til selskapets ledelse og styre. Valgkomiteen bør ha kontakt med aksjeeiere, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret og forankre sin innstilling hos selskapets største aksjonærer. Valgkomiteens begrunnede innstilling til generalforsamlingen gjøres tilgjengelig senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Valgkomiteens innstillinger skal oppfylle de krav til sammensetning av styre som til enhver tid måtte følge av gjeldende lovgivning og aktuelt regelverk.
Styret i Selvaag Bolig skal i henhold til selskapets vedtekter § 5 bestå av mellom tre og ni medlemmer. Styrets leder og de aksjonærvalgte styremedlemmene velges av generalforsamlingen, basert på innstillingen fra valgkomiteen.
Styret består for tiden av syv medlemmer, hvorav tre er kvinner.
Selvaag Boligs styre er sammensatt slik at det ivaretar selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det er vektlagt at et samlet styre innehar bred bakgrunn fra forretnings- og ledelse, med inngående forståelse for boligbransjen og eiendomsutvikling. En oversikt over de enkelte styremedlemmers kompetanse, bakgrunn og aksjebeholdning i selskapet er tilgjengelig på selskapets nettsider www.selvaagboligasa.no. Virksomhetens ansatte skal representeres i styret med et gitt antall ansatte i henhold til gjeldende avtale. For tiden er det to ansattevalgte styremedlemmer. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene er ansatte eller har utført arbeid for Selvaag Bolig.
Aksjonærvalgte styremedlemmer velges for en periode på ett år. Ansattevalgte styremedlemmer velges for en periode på to år. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er på valg i 2016. Godtgjørelse til styret fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen.
Styret er satt sammen slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og skal fungere effektivt som et kollegialt organ til aksjonærfellesskapets beste.
Ingen aksjonærvalgte styremedlemmer er involvert i den daglige ledelse. Styrets leder Olav H. Selvaag, er styremedlem i Selvaag Gruppen og styremedlem Karsten Bomann Jonsen er konsernsjef i Selvaag Gruppen. Selvaag Gruppen er selskapets hovedaksjonær og gjennom datterselskaper og andre investeringer kan Selvaag Gruppen ha forretningsforbindelser til Selvaag Bolig som leverandører.
De øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av Selvaag Boligs daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
For informasjon om styremedlemmenes aksjebeholdning i Selvaag Bolig per 31. desember 2015, henvises det til note 22 i årsregnskapet. Som styremedlem omfattes den enkelte av reglementet for primærinnsidere, med klare regler blant annet knyttet til undersøkelsesplikt og meldeplikt ved eventuelle handler i selskapets aksjer.
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av konsernet, samt for å føre tilsyn med daglig leder og konsernets virksomhet.
Dette innebærer at styret er ansvarlig for å sikre en forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av strategier, planer og budsjetter. Styret deltar i viktige strategiske diskusjoner gjennom året og forestår en årlig revisjon av selskapets treårsstrategi. Styret har i 2015 utarbeidet skisse til aksjespareprogram for alle ansatte og aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse. Programmene ble innført av selskapet i andre halvår 2015. Programmene er omtalt i detalj i denne under punkt 3.Videre har styret ansvar for å etablere kontrollsystemer og sørge for at konsernet drives i samsvar med fastsatt verdigrunnlag, etiske retningslinjer og eiernes forventninger til samfunnsansvarlig drift. Styret plikter å påse at regnskap og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Saker av vesentlig strategisk eller finansiell betydning behandles av styret. Styret har ansvar for å ansette daglig leder og etablere instruks,
fullmakter og betingelser for daglig leder, samt fastsette daglig leders lønn. Styret skal i tillegg ivareta aksjonærenes interesser samtidig som det har ansvar for selskapets øvrige interesser.
I 2015 ble det avholdt til sammen 9 styremøter hvorav alle med fysisk oppmøte.
Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler og retningslinjer for styrets arbeid og saksbehandling. Denne blir gjennomgått årlig eller ved behov. Styrets instruks fastsetter de oppgaver og plikter som ligger i styrets arbeid og forholdet til daglig leder. Styrets leder er ansvarlig for at styrearbeidet gjennomføres på en effektiv og korrekt måte. Styret arbeider etter en årlig plan med fastlagte temaer og saker for styremøtene. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse. Dette gjøres gjennom egenevaluering som oppsummeres til valgkomiteen. Minst en gang i året foretar styret en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontrollen i selskapet.
Daglig leder i Selvaag Bolig ASA er ansvarlig for den operative ledelse i Selvaag Bolig konsernet. Daglig leder skal videre påse at regnskaper er i overensstemmelse med lovgivning og andre relevante bestemmelser og at konsernets verdier er forvaltet på en forsvarlig måte. Daglig leder ansettes av styret og har rapporteringsplikt overfor styret. Daglig leder plikter å holde styret løpende informert om konsernets økonomiske stilling, dets virksomhet og formuesforvaltning. Styret har også vedtatt en fullmaksstruktur i selskapet som klargjør fullmaktene til daglig leder og administrasjonen i forhold til hvilke saker som skal styrebehandles.
| Antall møter | Oppmøte i prosent | |
|---|---|---|
| Olav Hindahl Selvaag | 9 av 9 | 100 % |
| Karsten Bomann Jonsen | 8 av 9 | 89 % |
| Gisele Marchand | 9 av 9 | 100 % |
| Anne Sofie Bjørkholt | 8 av 9 | 89 % |
| Peter Groth | 6 av 9 | 67 % |
| Christopher Brunvoll | 9 av 9 | 100 % |
| Marianne Ørnsrud | 9 av 9 | 100 % |
Styret mottar periodiske rapporter med kommentarer til selskapets økonomiske og finansielle status. For kvartalsrapporteringen, følger selskapet fristene til Oslo Børs.
Styret har vurdert det som hensiktsmessig å etablere styreutvalg som forberedende og rådgivende organer for styret.
Revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer, og skal bestå av minst to styremedlemmer. Minst ett av medlemmene bør ha erfaring fra utøvelse av regnskap- eller økonomiledelse, eller revisjon. Medlemmene av revisjonsutvalget oppnevnes av styret og endringer i sammensetningen gjøres når styret måtte ønske det, eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. Revisjonsutvalget består for tiden av følgende personer:
I tillegg møter selskapets revisor fast i alle møtene.
Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret. Revisjonsutvalget skal: a) forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, b) overvåke systemene for internkontroll og risikostyring, c) ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, d) vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektivitet i forhold til foretaket, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor, utgjør en trussel mot revisors uavhengighet og objektivitet i forhold til foretaket. Det ble avholdt syv møter i revisjonsutvalget i 2015.
Selskapet har etablert et godtgjørelsesutvalg som består av to medlemmer av styret, og disse er uavhengig av selskapets ledelse. Medlemmene av godtgjørelsesutvalget oppnevnes av styret for en periode på to år, eller inntil de fratrer sin stilling som medlem av styret. For tiden består godtgjørelsesutvalget av:
Godtgjørelsesutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret og skal forberede styrets saker for vurdering og vedtak om godtgjørelse, samt andre tilknyttede forhold, til selskapets ledende ansatte. Godtgjørelsesutvalget skal bistå styret i å utforme prinsipper og strategier for godtgjørelse til selskapets ledelse. Selskapets godtgjørelsesutvalg rapporterer og gir anbefalinger til styret, men styret har ansvaret for gjennomføringen av slike anbefalinger. Selskapet har vedtatt egne instrukser for godtgjørelsesutvalget som fastsetter ytterligere detaljer om utvalgets plikter, sammensetning og prosedyrer. Utvalget har avholdt ett møte i 2015.
Selvaag Boligs risikostyring og internkontroll skal bidra til at selskapet har en helhetlig tenkning knyttet til selskapets operasjonelle virksomhet, regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. Styret skal foreta en årlig gjennomgang av Selvaag Boligs risikostyring og internkontroll. Internkontrollen omfatter også selskapets verdigrunnlag, samfunnsansvar og retningslinjer for etikk som er gjeldende for alle ansatte i selskapet.
Styrets gjennomgang og rapportering Selvaag Bolig har en årlig strategisamling, som skal legge grunnlag for styrets behandlinger og beslutninger gjennom året. Her gjennomgås de mest sentrale risikoeksponeringsområder og internkontrollsystemet.
Det gjennomføres en årlig kartlegging av selskapets risikofaktorer og risikostyring. Denne kartleggingen er sentral for styrets årlige strategisamling, og er førende for arbeidet med selskapets risikostyring. Det er etablert en overordnet styringsmodell for
løpende oppfølging, basert på konsernets strategi, verdigrunnlag og etiske retningslinjer. I tillegg er det utarbeidet prinsipper for rapportering innenfor de mest sentrale områdene, samt veiledninger og retningslinjer for sentrale prosesser og aktiviteter. Det er også etablert en fullmaktsmatrise for delegering av ansvar til definerte roller i organisasjonen. Alle ansatte har klare retningslinjer for hvor langt deres egen myndighet rekker, og hva som er neste instans for beslutning eller godkjenninger.
Selvaag Bolig har etablert et sett av interne prosedyrer og systemer som skal sikre en enhetlig og pålitelig finansiell rapportering og operativ drift. I tillegg er det etablert et kvalitetssikringssystem for å sikre kvaliteten i gjennomføringen av virksomhetens prosjekter. Kvalitetssikringssystemet innebærer blant annet minimum en kvartalsvis gjennomgang av risiko i prosjektene og i øvrige deler av virksomheten med tanke på å kunne få opp pålitelig finansiell rapportering og eventuelt fastsette nødvendige risikotiltak. Planlegging, styring, gjennomføring og økonomisk oppfølging av byggeprosesser, produksjonsprosesser og prosjekter er integrert i Selvaag Bolig konsernets forretningsdrift. Det rapporteres systematisk fra byggeprosjektene til konsernledelsen.
Selvaag Boligs konsernregnskap blir avlagt etter gjeldende IFRS-regelverk. Styret mottar periodiske rapporter om selskapets finansielle resultater samt en beskrivelse av status for konsernets viktigste enkeltprosjekter. I tillegg utarbeides kvartalsvise økonomirapporter, som blir vedtatt av styret i forkant av kvartalsrapporteringen. Revisor deltar på møter med revisjonsutvalget og styremøtet knyttet til fremleggelse av foreløpig årsregnskap. Selskapets mest sentrale risikofaktorer står beskrevet i styrets årsberetning.
Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen.
Selskapets styre mottok i 2015 en samlet godtgjørelse på NOK 1 627 000. Godtgjørelse til de enkelte styremedlemmene i 2015 er oppgitt i note 22 i selskapets årsrapport. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene, og de aksjonærvalgte styremedlemmene har ikke avtale om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har oppgaver for selskapet utover styrevervet.
Styrets medlemmer følger alminnelige innsideregler for aksjehandel i selskapet. Det henvises til note 22 i konsernregnskapet for oversikt over aksjer eid av styremedlemmer.
Som nevnt i punkt 9, er det etablert et kompensasjonsutvalg, bestående av to av styrets medlemmer, for å bistå styret i forbindelse med daglig leders ansettelsesvilkår, og i forbindelse med strategi og hovedprinsipper for kompensasjon til selskapets sentrale ledelse. Konsernets retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte er beskrevet i note 22 til årsregnskapet for konsernet. Hovedelementene i kompensasjonsordningen er den faste grunnlønnen. Variabel lønn i form av bonusutbetaling, basert på objektive, definerbare og målbare kriterier. For ledergruppen kan variabel lønn (bonus) ikke overstige 60 prosent av fastlønn, 67 prosent for administrerende direktør. Det er ikke utstedt opsjoner til ansatte eller tillitsvalgte i selskapet.
Retningslinjene legges årlig frem for generalforsamlingen i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet.
Selvaag Bolig tilstreber at all rapportering av finansiell og annen informasjon skal være rettidig og korrekt, og samtidig baseres på åpenhet og likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Selskapet følger Oslo Børs sin anbefaling om rapportering av investorinformasjon, som trådte i kraft 1. januar 2012. Informasjonen fra Selvaag Bolig publiseres i form av årsrapport, kvartalsrapporter, presse- og børsmeldinger og investorpresentasjoner. All informasjon som anses som vesentlig for verdsettelse av selskapet blir distribuert og offentliggjort via Thomson Reuters og Oslo Børs' meldingssystem, samt på selskapets hjemmeside www.selvaagboligasa.no.
Selskapet legger frem foreløpig årsresultat innen utgangen av februar. Et fullstendig regnskap, sammen med årsberetning og årsrapport, gjøres tilgjengelig for aksjonærer senest tre uker før generalforsamling, og senest innen utløpet av april hvert år. Kvartalstall rapporteres innen 60 dager etter kvartalsslutt, i tråd med Oslo Børs regler. Selskapets finanskalender publiseres for ett år av gangen, og offentliggjøres før 31. desember i tråd med Oslo Børs sine regler. Finanskalenderen er tilgjengelig på selskapets hjemmesider, samt på Oslo
Børs sin hjemmeside.
Informasjonen skal ha som hovedformål å klargjøre selskapets langsiktige mål og potensial, herunder strategi, verdidrivere og viktige risikofaktorer. Selskapets retningslinjer for Investor Relations fastsetter mer detaljert hvordan informasjon håndteres i konsernet. Det er definert hvem som skal være selskapets talspersoner i ulike saker. I hovedsak vil det være daglig leder i Selvaag Bolig som uttaler seg på vegne av selskapet overfor finansmarkedet.
I selskapets vedtekter er det ingen begrensninger når det gjelder kjøp av aksjer i selskapet. Styret skal i eventuelle oppkjøpssituasjoner bidra til at aksjeeierne i selskapet likebehandles og til at konsernets virksomhet ikke blir unødig forstyrret i den daglige drift. Styret skal søke å bidra til at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon og tilstrekkelig tid til å kunne ta stilling til et oppkjøpstilbud. Bolig ASA hvordan selskapets skal forholde seg dersom det fremmes et bud på selskapets aksjer. Styret skal i et slikt tilfelle avgi en
Det er nedfelt i styreinstruksen til Selvaag
uttalelse som inneholder en vurdering av budet og en anbefaling til aksjeeierne om de bør akseptere budet eller ikke. Styret bør i denne vurderingen blant annet ta hensyn til hvordan et eventuelt oppkjøp vil innvirke på den langsiktige verdiskapingen i selskapet. Uttalelsen skal begrunnes.
Konsernets revisor velges av generalforsamlingen. Styrets revisjonsutvalg skal fremlegge sin innstilling ved valg av revisor for generalforsamlingen. Selvaag Boligs revisor er PricewaterhouseCoopers.
Revisor redegjør for sitt arbeid og gir sin vurdering av selskapets økonomiske rapportering og interne kontroll overfor styret i forbindelse med årsregnskapet. Styret orienteres på dette møtet om hvilke tjenester i tillegg til revisjon som er utført gjennom året. Revisor har minst én gang i året møte med styret uten at selskapets ledelse er til stede. Revisor har rett til å delta på Selvaag Boligs generalforsamling. Revisor skal årlig bekrefte skriftlig til styret om at fastsatte uavhengighetskrav for revisor er oppfylt.
Revisor deltar i revisjonsutvalgets møter. Revisor skal årlig fremlegge for revisjonsutvalget hovedtrekkene i planen for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Revisor skal gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i Selvaag Boligs regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og selskapets ledelse. Revisor skal minst én gang i året gjennomgå med revisjonsutvalget Selvaag Boligs interne kontrollsystemer, herunder identifiserbare svakheter og forslag til forbedringer.
Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester utover revisjon.
Selvaag Bolig skal oppfylle krav til:
Selvaag Bolig er blant de ledende boligutviklingsselskapene i Norge. Virksomhetens aktivitet har store ringvirkninger for norske underleverandører, offentlig velferd og verdiskaping. I 2015 omsatte virksomheten for 3,2 mrd. kroner ved hjelp av 99 årsverk. I 2014 medførte aktiviteten en samlet etterspørsel fra norske underleverandører tilsvarende om lag 2,25 milliarder kroner, og sikret om lag 1500 årsverk i tilknytning til hele verdikjeden
Selvaag Bolig skal skape verdier for samfunnet gjennom å bygge gode boliger med mest mulig boverdi og som flest mulig mennesker har råd til å kjøpe. Dette innebærer blant annet at selskapet prioriterer urbane pressområder, utvikler arealeffektive boliger med størst volum i lavere prisklasser, etterstreber kostnadseffektivitet, og jobber for sikre gode offentlige rammevilkår gjennom en tydelig tilstedeværelse i samfunnsdebatten.
Etiske, sosiale og miljømessige hensyn er integrert i den daglige driften. Selskapet har som mål å være en god og trygg arbeidsplass og krever at selskapet og selskapets leverandører driver sin virksomhet i henhold til gjeldene lover og regelverk. Selvaag Bolig skal videre være en ansvarlig samfunnsaktør og minimere utslipp til, og ødeleggelser av det ytre miljø. Selskapet har etiske retningslinjer som er beskrevet på www.selvaagboligasa.no
Selskapet redegjør også for eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen er tatt inn i denne årsrapporten samt på selskapets nettsider www.selvaagboligasa. no. Det jobbes kontinuerlig med å sikre at ansatte har kjennskap til og følger alle selskapets retningslinjer. For å sikre etterlevelse ble det i 2015 utviklet og implementert et obligatorisk e-læringskurs i etikk- og samfunnsansvar for alle ansatte. Ved utgangen av året hadde samtlige
ansatte fullført og bestått kurset.
Selvaag Bolig har ikke egen entreprenør og kjøper således inn entreprenørtjenester for betydelige summer hvert år. Dette gir store muligheter til å påvirke bransjen i kampen mot sosial dumping. Selvaag Bolig stiller krav om, og jobber kontinuerlig for å bidra til at leverandører og underleverandører har lønnsog arbeidsvilkår som er normale eller lovpålagte. Selvaag Bolig har hovedsakelig virksomhet i Norge, og kjøper inn tjenester primært fra Norge, Estland og Polen. Selskapet aksepterer ingen form for trakassering eller diskriminering som følge av rase, religion, nasjonalitet, seksuell legning, kjønn eller annet, og tolererer ingen atferd som kan oppfattes som truende eller nedverdigende.
Selvaag Bolig stiller krav om at sosial dumping ikke skal forkomme hos dets leverandører, samt at alle lovpålagte krav følges. Dette er blant annet tatt inn i kontrakter med leverandører av entreprenørtjenester. På denne måten bidrar selskapet til å sikre at samarbeidspartnere og leverandører arbeider i henhold til gjeldende lover og regler og at det ikke forekommer sosial dumping i verdikjeden. Arbeid som utføres i Norge av
ansatte fra leverandører og/eller samarbeidspartnere følger norsk tariff og norske lover. Leverandører som utfører arbeid på norske byggeplasser skal blant annet til enhver tid kunne dokumentere at arbeidskraften som benyttes på byggeplassene er lovlig. Dette følges opp med jevnlige kontroller.
Det har, selskapet bekjent, ikke forekommet sosial dumping eller brudd på menneskerettigheter i Selvaag Bolig eller hos selskapets leverandører i 2015. Selskapets rutiner for å sikre menneskerettigheter og motvirke sosial dumping anses å fungere godt, og arbeidet med å forbedre disse fortsetter i 2016. Det vises for øvrig til selskapets etiske retningslinjer punkt 3.8 «Arbeidsmiljø» inntatt på selskapets hjemmesider www.selvaagboligasa.no.
Selvaag Bolig skal være en inkluderende arbeidsplass der arbeidstakerrettighetene til alle medarbeidere sikres i henhold til gjeldende lover.
Alle medarbeidere gis mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving, blant annet gjennom kurs, seminarer og faglige samlinger internt og eksternt. Alle ledere med personalansvar skal gjennomføre årlige medarbeidersamtaler. Kompetanseheving er et sentralt punkt i disse samtalene.
Arbeidsmiljøet i Selvaag Bolig anses som godt. Selskapet måler medarbeidertilfredshet årlig. Resultatene fra målingen brukes som utgangspunkt for å utvikle tiltak og rutiner som gir bedre medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø. Medarbeidertilfredsheten i selskapet er god, og målet er at selskapet skal være en av bransjens mest attraktive arbeidsplasser. I 2014 ble det, på bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen, gjort en rekke tiltak blant annet for å styrke informasjonsflyten internt i selskapet, samt særskilte tiltak i de respektive avdelingene. Nye målinger viser at tiltakene har fungert godt. I 2015 ble Selvaag Bolig sertifisert som "great place to work". Sertifiseringen er utviklet av Great Place to Work Institute, og er basert på en global standard for hva som kjennetegner en god arbeidsplass.
Styret legger vekt på at selskapene gir høy prioritet til arbeidet med å redusere sykefravær og forebygge skader. Konsernet har et mål om at sykefraværet skal være lavere enn 3,0 prosent. Sykefraværet i konsernet var 3,5 prosent i 2015 mot 3,1 prosent i 2014 og 4,0 prosent i 2013. For morselskapet var sykefraværet 2,7 prosent i 2015 mot 3,3 prosent i 2014 og 4,3 prosent i 2013. Det har ikke vært registrert skader med fravær blant selskapets ansatte i løpet av 2015. Selskapet jobber kontinuerlig med tiltak som reduserer sykefravær.
Selvaag Bolig har vedtatt retningslinjer basert på ISO-standarder for helse, miljø og sikkerhet. Gjennom byggherreforskriften og internkontrollforskriften oppfyller Selvaag Bolig kravene som stilles til byggherrer om oppfølging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på byggeplasser. I alle prosjekter blir det inngått avtaler i tråd med forskriftenes krav, og det rapporteres regelmessig på SHA til daglig leder og styre i tråd med forskriftenes retningslinjer. Selvaag Bolig stiller særskilte krav til SHA ved alle totalentrepriser. Egne bestemmelser er tatt med i alle kontrakter selskapet inngår med entreprenører om totalentreprise. Som byggherre utarbeider Selvaag Bolig SHA-plan for byggeprosjektene, og sikrer at totalentreprenøren følger opp
alle kravene som er definert i kontrakten. Det gjennomføres jevnlige kontroller på byggeplass. Tiltak iverksettes umiddelbart dersom avvik avdekkes. Rutinene fungerer godt og videreføres.
Konsernet har som generell policy at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling eller annen form for diskriminering knyttet til kjønn eller etnisk bakgrunn. Konsernet vektlegger kompetanse, ikke kjønn, alder eller etnisk bakgrunn ved ansettelser. Av konsernets ansatte utgjør kvinner 47 prosent (50 prosent). Andel kvinnelige ledere utgjør 29 prosent (30 prosent).
Selvaag Bolig har fokus på miljømessige hensyn i utøvelsen av konsernets boligutviklingsaktivitet, og har innarbeidet hensynet til det ytre miljø i sine planleggings- og styringssystemer. Selskapet skal i minst mulig grad påvirke miljø og klima negativt. Påvirkning av det ytre miljø er primært knyttet til energibruk, materialer, avfall, inngrep i og bruk av naturressurser samt hvordan boligprosjektene bidrar til god stedsog byutvikling. Selvaag Bolig bygger boliger etter gjeldene lover og forskrifter. Disse stiller blant annet strenge krav til at byggene skal være klimavennlige og energieffektive. Selskapet jobber videre med å industrialisere bygging av miljøvennlige boliger slik at disse kan bygges rimeligere og slik at selskapet lettere vil kunne tilpasse sine boliger til eventuelle fremtidige og skjerpede myndighetskrav. Det interne arbeidet evalueres jevnlig. Byggene og byggeprosessen følges opp løpende gjennom interne og eksterne kontroller. Selskapets rutiner og styringssystemer anses som gode, og videreføres uten endringer.
Selvaag Bolig aksepterer ikke noen form
for korrupsjon. Ansatte skal utvise forsiktighet når det gjelder å motta eller yte gave, tjeneste eller annen ytelse fra eller til forretningsforbindelser.
Selvaag Bolig aksepterer ingen form for prissamarbeid med andre aktører. Ansatte skal ikke medvirke til noen form for prissamarbeid med forretningsforbindelser eller andre, som kan virke konkurransevridende eller i strid med gjeldende regler mot prissamarbeid og/eller kartellvirksomhet. Regler og praktisering er kjent blant ansatte, blant annet gjennom opplæringsprogrammer for nyansatte og gjennomgang ved fellessamlinger, og er tilgjengelig på selskapets hjemmesider. Det ble ikke avdekket tilfeller av prissamarbeid eller korrupsjon i 2015, og det jobbes kontinuerlig med å styrke ansattes kjennskap til selskapets rutiner, blant annet gjennom et obligatorisk kurs i etikk og samfunnsansvar som også omhandler temaet.
Det vises for øvrig til selskapets etiske retningslinjer punkt 3.9 «Samhandling med kunder, leverandører, konkurrenter og offentlige myndigheter» inntatt på selskapets hjemmesider www.selvaagboligasa.no.
Selskapets etiske retningslinjer pkt. 3.15 inneholder bestemmelser om rutiner ved eventuell mistanke om brudd på formelle lover og regler og selskapets etiske retningslinjer. Rutinen anviser den ansatte til å ta spørsmålet opp linjevei, eventuelt med juridisk direktør. I 2015 opprettet selskapet også en kanal for anonym varsling (whistleblowing) på selskapets intranettsider som går til selskapets juridiske direktør. Dette skal senke terskelen for å varsle om brudd. De etiske retningslinjene er tilgjengeliggjort på selskapets hjemmesider og intranett.
| er ikke noen form | ||||
|---|---|---|---|---|
| ------------------- | -- | -- | -- | -- |
STYRET I SELVAAG BOLIG (Fra venstre, bak): Anne Sofie Bjørkholt, Gisele Marchand, Karsten Bomann Jonsen, Marianne Ørnsrud, Christopher Brunvoll, Peter Groth, Olav Hindahl Selvaag og Baard Schumann.
Hovedtrekk i utviklingen Selvaag Bolig har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2015, med godt salg og sterk økonomisk utvikling. Totalt 935 boliger til en samlet salgsverdi på NOK 3,214 milliarder ble solgt i løpet av året. 828 boliger ble ferdigstilt og 893 boliger ble overlevert til kunde. Ved utgangen av
2015 hadde Selvaag Bolig høy produksjon og verdiskaping. I løpet av året ble det igangsatt bygging av 858 boliger, og ved utgangen av året hadde selskapet 1 339 boliger under bygging, hvorav 79 prosent var solgt. I satsningsområdet Rogaland var markedet derimot svært utfordrende. I satsingsområdene i og rundt Stor-Oslo, Trondheim og Bergen var boligsalget derimot jevnt og godt gjennom hele året.
I løpet av 2015 har Selvaag Bolig gjennomført flere disposisjoner for å ivareta og styrke posisjonen som en ledende boligutvikler i markedene
der selskapet opererer. Tomtebanken er styrket i flere av kjerneområdene, spesielt i og rundt Stor-Oslo, men også i Trondheim og Bergen. Ved utgangen av 2015 hadde Selvaag Bolig tomtebank som vil gi om lag 11 600 boliger, hvorav om lag 80 prosent er i Stor-Oslo. Selskapet har over tid vært godt etablert i Stor-Oslo, Stavanger og Trondheim, og i 2015 etablerte selskapet seg også med egen organisasjon i Bergen for å sikre bedre fremdrift og vekst i dette markedet. Målet er at selskapet i løpet av kort tid skal bli en av de største aktørene i Bergen. Selvaag Bolig er således til stede, med lokalt ansatte, i Norges fire største byområder der behovet for nye boliger er størst og er godt posisjonert for videre vekst. Selvaag Bolig utvikler også noe næringseiendom, hovedsakelig i tilknytning til større boligprosjekter, der reguleringen krever dette. Dagens tomteportefølje inkluderer et samlet areal for næringsutvikling på ca. 100 000 kvadratmeter.
Selvaag Bolig er en av Norges ledende boligutviklere. Virksomheten kjøper og utvikler nye boligtomter og styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til ferdigstillelse og salg av boligene. Selskapet fokuserer på områdene i og rundt Stor-Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I tillegg har selskapet samarbeidsprosjekter i Stockholm. Selvaag Pluss Service AS tilbyr tjenester knyttet til Selvaag Boligs pluss-konsept. Selskapets boligutviklingsvirksomhet består av både heleide og deleide boligutviklingsprosjekter, hvorav et fåtall er i samarbeid med eksterne investorer.
Selvaag Bolig har ikke egen entreprenørvirksomhet, men inngår entrepriser på prosjektbasis. Dette gir selskapet mulighet til å kunne velge den beste og mest konkurransedyktige entreprenøren for hvert enkelt prosjekt. Konkurranseutsetting av entreprisekontrakter gir økt fleksibilitet og redusert markedsrisiko. Bruk av eksterne leverandører bidrar også til å redusere kapitalbindingen og gjennomføringsrisikoen gjennom byggefasen.
Konsernet har unik kompetanse innen ulike byggemetoder. Med en moderne og industriell tilnærming til boligbygging bidrar dette til å sikre lavere byggekostnader, rimeligere boliger for kjøperne og god fortjeneste for selskapet. Selskapet bygger blant annet boliger ved hjelp av moduler fra eksterne underleverandører i Baltikum og Polen med mange års produksjonserfaring og moderne fabrikker. Kvaliteten er høy, og innendørs produksjon bidrar til å redusere risiko for byggefeil. Selvaag Bolig viderefører Selvaags historiske samfunnsengasjement og der verdiskapning kombineres med samfunnsnyttige tiltak. Selskapet har en målsetning om å utvikle og bygge gode boliger med mest mulig «boverdi» for sine kunder, og jobber for at flest mulig skal ha råd til å kjøpe egen bolig. Videre søker Selvaag Bolig å være en pådriver i samfunnsdebatten for å fremme en god og bærekraftig boligpolitikk og være sine kunders talsmann, ved å kommunisere sine
meninger og tørre å stå for disse.
Resultatregnskapet (Tall for 2014 oppgis i parentes)
Konsernets samlede driftsinntekter for 2015 var NOK 3 246,0 millioner (2 945,2). Økningen fra 2014 til 2015 skyldes hovedsakelig flere overleverte boliger. Det ble i løpet av året overlevert 893 (861) boliger, hvorav 860 av boligene var fra konsoliderte prosjektselskaper (824). Disse overleverte enhetene utgjorde NOK 3 177,4 millioner (2 790,1) av totale inntekter.
Totale driftskostnader for 2015 ble NOK 2 841,7 millioner (2 579,5), hvorav prosjektkostnader utgjorde NOK 2 608,5 millioner (2 371,8). Prosjektkostnadene er hovedsakelig knyttet til byggekostnader for overleverte boliger. Av driftskostnadene utgjorde lønns- og personalkostnader NOK 97,1 millioner (82,9).
Andre driftskostnader utgjorde NOK 120,4 millioner (132,6), hvorav NOK 51,4 millioner (62,7) var knyttet til salgs- og markedskostnader.
Posten andel resultat fra tilknyttede selskaper utgjorde NOK 8,3 millioner (32,4). Nedgangen skyldes hovedsakelig at et stort deleid prosjekt i Stockholm ble overlevert og bokført i fjor, samt en nedskrivning på NOK 10 millioner på i et deleid selskap på Vestlandet i 2015.
Konsernets driftsresultat endte på NOK 404,3 millioner (365,7). Ordinær EBITDA endte på NOK 428,4 millioner (386,9) for året, tilsvarende en margin på 13,2 prosent (13,1). EBITDA justert for finanskostnader som inngår i prosjektkostnadene ble NOK 538,9 millioner (488,6).
Netto finansposter ble NOK -33,1 millioner for året mot NOK -17,0 millioner i 2014.
Resultat før skatt ble NOK 371,2 millioner mot NOK 348,7 millioner året før. Årets skattekostnad var NOK 91,8 millioner (94,2). Skattekostnaden i konsernet inkluderer ikke skatteforpliktelse for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig konsern. Skatt på ikke-kontrollerende aksjonærers andel av perioderesultatet inngår i ikke-kontrollerende andel av resultat og egenkapital. Konsernets nettoresultat ble NOK
2015 ble et godt år for Selvaag Bolig med 935 solgte boliger til en samlet verdi av NOK 3,214 milliarder. Aktivitetsnivået i selskapet var høyt og ordrereserven er god. Ved utgangen av året hadde selskapet 1 339 boliger i produksjon til en samlet salgsverdi på om lag NOK 4,74 milliarder. Dette vil bidra til å sikre fremtidig verdiskaping for selskapet. Selvaag Bolig har tomter til om lag 11 600 boliger i og rundt de fire største norske byene, flere spennende og lønnsomme utviklingsprosjekter, og er godt posisjonert for videre vekst. Styret foreslår et samlet utbytte for 2015 på NOK 1,50 per aksje.
279,4 millioner (254,5), hvorav NOK 281,1 millioner er fordelt på aksjonærer i Selvaag Bolig ASA (253,4) og NOK -1,8 millioner er fordelt på ikkekontrollerende aksjonærer (1,2).
Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var NOK 465,9 millioner i 2014 (187,3). Differansen mellom resultat før skatt og operasjonell kontantstrøm skyldes hovedsakelig nedgang i kundefordringer mot klientkonto hos eiendomsmeglere for overleverte boliger. Ofte vil innbetaling fra overleverte prosjekter skje i påfølgende kvartal fordi pengene står på meglers konto til tinglysning er klar. Økningen i kontantstrøm sammenlignet med fjoråret skyldes hovedsakelig flere overleverte enheter.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var NOK -15,5 millioner (-5,7). Investering i deleide selskaper ble gjennomført med samlet kontantvederlag på NOK 44,4 millioner (38,9). Videre ble det solgt deleid virksomhet med samlet kontantvederlag på NOK 24,2 millioner (0,0), Utdelinger fra deleide virksomheter utgjorde NOK 1,9 millioner (45,6).
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -344,1 millioner (-202,7). Endringen fra i fjor skyldes hovedsakelig utbetaling av utbytte på totalt NOK 178,2 fordelt med henholdsvis NOK 112,5 millioner for regnskapsåret 2014 og NOK 65,6 millioner for første halvår 2015. Til sammenligning ble det utbetalt NOK 46,9 millioner i utbytte i 2014. I tillegg kjøpte Selvaag Bolig ASA egne aksjer for NOK 10,9 millioner knyttet til aksjeprogram for ansatte. Utdeling til ikke-kontrollerende aksjonærer utgjorde NOK 3,4 millioner (9,2). Øvrige kontantstrømmer tilsvarer netto nedbetaling av lån.
Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter økte med NOK 106,4 millioner i perioden til NOK 672,3 millioner (565,9).
Totalkapitalen til Selvaag Bolig var NOK 6 251,1 millioner ved utgangen av 2015, sammenlignet med NOK 6 214,2 millioner året før. Konsernets varelager (tomter, boliger under oppføring og ferdigstilte boliger) var bokført til NOK 4 715,4 millioner mot NOK 4 348,8 millioner ved utgangen av 2014. Økningen skyldes hovedsakelig kjøp av nye tomter.
Egenkapitalen var NOK 2 549,2 millioner ved utgangen av året (2 457,3), tilsvarende en egenkapitalandel på 40,8 prosent (39,5 prosent). Styret foreslår et utbytte til aksjonærene i Selvaag Bolig ASA på totalt NOK 1,50 per aksje for 2015, NOK 0,70 per aksje ble utbetalt som utbytte for første halvår i oktober 2015. Styret foreslår et utbytte på NOK 0,80 per aksje for andre halvår 2015. Det totale utbyttet for 2015 vil da bli NOK 1,50 per aksje. Det tilsvarer 50 prosent av resultatet etter skatt og utgjør NOK 140,6 millioner.
Konsernet hadde kontanter og kontantekvivalenter på NOK 672,3 millioner per 31. desember 2015 (565,9). Morselskapet Selvaag Bolig ASA hadde kontanter og kontantekvivalenter på NOK 235,4 millioner per 31. desember 2015 (51,2).
Ved utgangen av året hadde konsernet en samlet rentebærende gjeld på NOK 2 618,0 millioner (2 711,9) hvorav NOK 1 846,7 millioner (1 752,4) var langsiktig og NOK 771,3 millioner i kortsiktig rentebærende gjeld (959,5). Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld var på NOK 582,8 millioner (507,5), hvorav forskuddsbetalinger fra kunder utgjorde NOK 297,6 millioner (262,7).
Konsernets rentebærende gjeld kan i hovedsak deles i tre kategorier, 1) topplån som er gjeld i morselskapet Selvaag Bolig ASA, 2) tomtelån og 3) byggelån. Per 31. desember 2015 hadde konsernet topplån på NOK 494 millioner, tomtelån på NOK 1 094
millioner og byggelån på NOK 1 030 millioner. Topplånet besto av en obligasjon bokført til netto amortisert kost på NOK 494 millioner.
Konsernet har et usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner, notert på Oslo Børs i tredje kvartal 2013. Lånet har fem års løpetid og kvartalsvis rentebetaling fra og med 27. september 2013. Lånerenten er tremåneders NIBOR pluss 475 basispunkter. Låneavtalen stiller betingelser om at konsernet må 1) ha minimum 25,0 prosent egenkapitalgrad frem til slutten av juni 2017, og deretter 27,5 prosent frem til forfall i juni 2018, og 2) ha en salgsgrad på minimum 60 prosent for boliger i produksjon. Per 31. desember 2015 var begge kravene overholdt med egenkapitalgrad og salgsgrad på henholdsvis 40,8 og 79 prosent. I september 2015 godkjente obligasjonseierne i et obligasjonseiermøte en endring i låneavtalens utbyttebestemmelse som gav Selvaag Bolig mulighet til å utbetale utbytte mer enn en gang i året.
Per 31. desember 2015 hadde konsernet to ubenyttede kassakredittfasiliteter, hver på NOK 150,0 millioner.
I Selvaag Bolig er hvert prosjekt plassert i et prosjektselskap. I tillegg til finansiering i morselskapet innebærer dette at hvert enkelt selskap søker om egen fremmedkapitalfinansiering i forbindelse med utvikling av et prosjekt. Tomtelånene blir konvertert til byggelån etter hvert som prosjektene blir igangsatt. Byggekostnadene er 100 prosent lånefinansiert og økt aktivitet i selskapene vil derfor medføre at byggelånene øker i takt med utbyggingen.
I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2015 er satt opp under denne forutsetning. Bakgrunnen for dette er konsernets gode soliditet og finansielle stilling.
Hendelser etter balansedagen Det har ikke inntruffet hendelser etter balansen som har betydning for regnskapet.
Morselskapet Selvaag Bolig ASA Driftsinntekter i morselskapet Selvaag Bolig ASA var på NOK 68,7 millioner (97,3), og årets driftsresultat var NOK -89,2 millioner (-39,7). Ordinært resultat for året var NOK 428,2 millioner (365,3). Resultatet for 2015 inneholder inntekter på NOK 702,2 millioner på mottatte konsernbidrag fra datterselskap. Resultatet for fjoråret inneholder en gevinst på NOK 35,0 millioner fra salg av tomt til datterselskap. Disse interne gevinstene er eliminert i konsernregnskapet.
Morselskapet Selvaag Bolig ASA hadde et årsresultat NOK 428,2 millioner i 2015 (365,3). Morselskapets egenkapital per 31. desember 2015 utgjorde NOK 2 498,0 millioner (2 219,4).
Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 1,50 per aksje samlet for 2015, tilsvarende NOK 140,6 millioner. NOK 0,70 per aksje, tilsvarende NOK 65,6 millioner av dette, ble utbetalt i oktober 2015 basert på første halvårs resultat.
Styret deltar i viktige strategiske diskusjoner gjennom året og forestår en årlig revisjon av selskapets operasjonelle og finansielle treårsstrategi sammen med selskapets administrasjon. Styret vedtar og iverksetter strategien.
I 2015 har selskapet jobbet aktivt med å styre virksomheten i tråd med vedtatt strategi, og sikre at selskapet kapitaliserer på konkurransefordelene denne gir. Selvaag Bolig har blant annet spisset og styrket tomtebanken utelukkende i geografiske satsningsområder, og har nå en sterk tomteportefølje og gjennomføringsevne i alle kjernemarkeder. Dette
danner et godt grunnlag for utvikling av boligprosjekter både på kort- og lang sikt. Selvaag Bolig har også kapitalisert på mulighetene selskapet har gjennom fritt entreprenørvalg. All bygging settes ut på anbud og nødvendig kapasitet kjøpes inn til markedets beste priser. Dette gir økte investeringsmuligheter, økt gjennomføringsevne, samt lavere risikoprofil og tilpasningsdyktighet til markedssvingninger lokalt og nasjonalt. Selvaag Bolig er svært godt posisjonert for å nå både kortsiktige og langsiktige mål.
Som boligutvikler er Selvaag Bolig eksponert for ulike risiki knyttet til tomteutvikling, salg og gjennomføring av byggeprosjekter. Disse kan påvirke selskapets virksomhet og økonomiske stilling. Styret i Selvaag Bolig prioriterer derfor arbeidet med risikohåndtering og risikostyring høyt, og har etablert rutiner og kontrollsystemer for å begrense den totale risikoeksponeringen til et akseptabelt nivå.
Det gjennomføres jevnlig kartlegging av risiko som bidrar til bevisstgjøring og håndtering av de mest vesentlige risikoforhold som kan påvirke virksomhetsmålene definert i selskapets strategi.
De primære risikofaktorene kan kategoriseres i markedsrisiko, operasjonell risiko og finansiell risiko.
Boligetterspørselen påvirkes av en lang rekke faktorer, både på mikro- og makronivå. Betydelige svingninger i det generelle rentenivået, og/eller vesentlige endringer i andre økonomiske variabler som potensielle boligkjøpere måtte være eksponert for, kan påvirke boligetterspørselen. Endringer i boligetterspørselen vil videre kunne påvirke Selvaag Boligs muligheter til å selge boliger til budsjetterte priser
innenfor planlagte tidsrammer. Dersom salgstakten blir lavere enn forventet grunnet endringer i markedsforhold, vil planlagt utbygging kunne bli utsatt. Selskapet har derfor interne krav knyttet til forhåndssalg, hvor regelen er at byggestart igangsettes først når det er solgt boliger tilsvarende 60 prosent av verdien i hvert byggetrinn i de respektive prosjektene.
Risiko knyttet til entreprenør I forbindelse med utvikling og bygging av nye prosjekter benytter Selvaag Bolig seg av tjenester fra eksterne entreprenørselskaper og tjenesteleverandører. Som en konsekvens av dette utsettes Selvaag Bolig for risiko for tap og for ekstra prosjektkostnader dersom en leverandør kommer i økonomiske vanskeligheter. For å redusere denne risikoen inngår selskapet hovedsakelig entrepriser med større veletablerte aktører som har solid økonomi og erfaring, samt dokumentert kvalitet i arbeidet. I tillegg benyttes standardiserte og detaljerte prosjektbeskrivelser utarbeidet av Selvaag Bolig. Dette reduserer risikoen for feil, misforståelser og forsinkelser fra entreprenørens side.
Videre er Selvaag Bolig eksponert for økning i prisnivået på entrepriser og kostnadsoverskridelser. For plassbygde prosjekter inngår selskapet hovedsakelig totalentrepriser. Da blir kostnadene sikret før salg og bygging iverksettes. Dette gjør det enklere å ha god oversikt over kostnadsnivået. Ved høye entreprisekostnader har selskapet også mulighet til å benytte modulbygg. Dette er en rimeligere produksjonsform enn plassbygde prosjekter, men kan innebære økt risiko knyttet til valutasvingninger og gjennomføring.
Endringer i reguleringsplaner fra aktuelle myndigheter kan påvirke både fremdriften og gjennomførbarheten av Selvaag Boligs ulike prosjekter, og
kan således begrense muligheten til å utvikle eiendommene videre. Dette kan føre til utsettelser og økte kostnader.
Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til oppgjør av konsernets kundefordringer, primært knyttet til privatkunder som er boligkjøpere. Selskapet stiller krav til kjøpere om 10 prosent forskuddsbetaling ved inngåelse av kjøpekontrakt og at kjøper må dokumentere tilfredsstillende finansiering for boligen.
Det aller meste av konsernets aktiviteter er basert i Norge. Konsernet kjøper imidlertid moduler fra utlandet i Euro. Når enkelte kjøpekontrakter er signert med modulleverandør i utlandet låses kursen ved å bestille valuta til fast kurs på fremtidig oppgjør, basert på betalingsplanen fra leverandøren. Konsernet er således noe eksponert for valutarisiko.
(egen finansiering, innskudd) Renterisikoen er primært knyttet til konsernets likviditet. Videre har store endringer i rentenivået betydning for konsernets lånekostnader, og vil kunne påvirke verdivurderingen av selskapets eiendeler. Selskapet har valgt å ikke inngå noen former for sikringsavtaler, ettersom tomtelånene konverteres til byggelån etter hvert som det bygges.
Selvaag Bolig er avhengig av tilgang på kapital for å kunne kjøpe tomter og realisere prosjekter. På fremmedkapitalsiden har selskapet gode og nære relasjoner til sine hovedbankforbindelser, som er nordiske banker med god soliditet. Konkurransen mellom bankene opptattes som tilfredsstillende, og selskapet har derfor fått tilgang på nødvendig finansiering til sine prosjekter. Dette kan imidlertid endre seg i fremtiden. Videre har selskapet også benyttet seg av finansiering i obligasjonsmarkedet. Selvaag Bolig benytter også andre løsninger ved nye tomtekjøp, blant annet avtaler med grunneiere om opsjon til fremtidig kjøp.
Konservativ likviditetsstyring innebærer å ha tilstrekkelig likvide eiendeler og tilgjengelig finansiering gjennom kredittlinjer til å møte konsernets forpliktelser. I 2013 utstedte konsernet et obligasjonslån på NOK 500 millioner, og refinansierte store deler av lånene sine. Selskapet har en aktiv likviditetsforvaltning, og har fokus på å ha tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Selskapet overvåker kontinuerlig prognoser og faktiske kontantstrømmer.
Styret mener at konsernet har en velbalansert eksponering mot finansiell- og likviditetsrisiko ved utgangen av året. Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter i Selvaag Bolig konsern utgjorde NOK 672,3 millioner ved utgangen av 2015 (565,9 ) og NOK 235,4 millioner i morselskapet Selvaag Bolig ASA (51,2). De likvide midlene besto i hovedsak av kontanter og bankinnskudd. Per 31. desember 2015 hadde konsernet to ubenyttede kassakredittfasisiteter, hver på NOK 150 millioner. Disse fornyes årlig. Det henvises for øvrig til tidligere punkt vedrørende finansiering og til note 16 i konsernregnskapet for en oversikt over lån, forfall og lånebetingelser.
Selvaag Bolig ASA ble etablert i 2008. Selskapet er morselskap for de underliggende konsernselskapene, hvor den operasjonelle driften skjer. Ved utgangen av 2015 hadde konsernet Selvaag Bolig totalt 99 ansatte, hvorav 61 var ansatt i morselskapet, og 38 i datterselskapene.
Selvaag Bolig skal skape verdier for samfunnet gjennom å bygge gode boliger med mest mulig boverdi og som flest mulig mennesker har råd til å kjøpe. Dette innebærer blant annet at selskapet prioriterer urbane pressområder, utvikler arealeffektive boliger med størst volum i lavere prisklasser, etterstreber kostnadseffektivitet, og jobber for sikre gode offentlige rammevilkår gjennom en tydelig tilstedeværelse i samfunnsdebatten. Etiske, sosiale og miljømessige hensyn er integrert i den daglige driften. Selskapet har som mål å være en god og trygg arbeidsplass og krever at selskapet og selskapets leverandører driver sin virksomhet i henhold til gjeldene lover og regelverk. Selvaag Bolig skal videre være en ansvarlig samfunnsaktør og minimere utslipp til, og ødeleggelser av, det ytre miljø. Selskapet har etiske retningslinjer som er beskrevet på www.selvaagboligasa.no. Det jobbes kontinuerlig med å sikre at ansatte har kjennskap til, og følger alle selskapets retningslinjer som omhandler samfunnsansvar. Se eget avsnitt om samfunnsansvar i årsrapporten.
Selvaag Bolig ASA ble notert på Oslo Børs 28. juni 2012. Per 31. desember 2015 hadde selskapet 1 840 aksjonærer (917), hvorav 100 var utenlandske (63). For detaljert aksjonærinformasjon, se note 13 i konsernregnskapet til Selvaag Bolig ASA.
Selvaag Bolig har ikke gjennomført noen vesentlige transaksjoner med nærstående parter i 2015. Det henvises til note 23 i konsernregnskapet for 2015 for ytterligere informasjon om transaksjoner med nærstående parter.
Selvaag Bolig ASA skal ha høy standard på eierstyring og selskapsledelse. En sunn bedriftskultur er sentral for å sikre tilliten til selskapet, gi tilgang på kapital og sørge for god verdiskapning over tid. Alle aksjonærer skal behandles likt, og det skal være en klar arbeidsdeling mellom styret og selskapets ledelse. Selvaag Bolig følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapets ledelse av 30. oktober 2014.
En utfyllende redegjørelse for hvordan Selvaag Bolig forholder seg til de 15 punktene i anbefalingen finnes på selskapets hjemmeside www.selvaagboligasa.no og i årsrapporten for 2015.
Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i konsernet er omtalt i note 22. Her redegjøres det også for hvilke prinsipper kompensasjonen baseres
på. Selvaag Bolig har i 2015 innført aksjespareprogram for alle ansatte og aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse. Dette er omtalt i denne rapporten i kapittelet om eierstyring og selskapsledelse.
Dato for ordinær generalforsamling er satt til 29. april 2016.
Med godt boligsalg, sterke resultater og en rekke gode tomtekjøp i 2015 bekreftet Selvaag Bolig sin posisjon som en av landets ledende og lønnsomme boligutviklere.
Det siste året har markedene selskapet er til stede i utviklet seg ulikt. Det har vært god etterspørsel etter nye boliger i Bergen og Trondheim. Etterspørselen og prisene i Stor-Oslo ble drevet opp av rekordhøy innflytting og en historisk lav tilbudsside, og markedet i Stavanger-området falt på grunn av usikre økonomiske utsikter og rekordhøy tilbudsside. I løpet av året solgte Selvaag Bolig 935 boliger til
en verdi på over tre milliarder kroner. Dette er 49 flere boliger enn i 2014. I løpet av året igangsatte Selvaag Bolig bygging av 858 nye boliger, og ferdigstilte 828 boliger. Ved utgangen av året hadde selskapet 1 339 boliger med en salgsverdi på 4,74 milliarder kroner under bygging. Hele 79 prosent av disse var allerede solgt ved årsskiftet.
Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at urbaniseringen og befolkningsvekst vil skape et stort behov for nye boliger i de største norske byene i årene som kommer.
Selvaag Bolig har gode utviklingstomter i de fire store vekstområdene i landet. Som en ren boligutvikler konkurranseutsetter selskapet all bygging, og har således en fornuftig bemanning som enkelt tilpasses aktivitetsnivået i markedet. Styret mener at dette har gitt og vil fortsette å gi Selvaag Bolig konkurransefortrinn. Selskapet er godt rustet finansielt, operasjonelt og organisatorisk til å ivareta og styrke sin posisjon.
Oslo, 11. mars 2016
Olav Hindahl Selvaag Styrets leder
Peter Groth Styremedlem
Karsten Bomann Jonsen Styremedlem
Anne Sofie Bjørkholt Styremedlem
Gisele Marchand Styremedlem
Marianne Ørnsrud Styremedlem (valgt av de ansatte)
Christopher Brunvoll Styremedlem (valgt av de ansatte)
Baard Schumann Daglig leder
| Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| 9 | 383 376 | 383 376 |
| 9 | 13799 | 32 199 |
| 10 | 20 314 | 17395 |
| 24 | 183 443 | 156 723 |
| 23, 24 | 9046 | 17679 |
| 11 | 105 545 | 104 116 |
| 715 523 | 711 488 | |
| 5 | 4715399 | 4348805 |
| 11 | 110 288 | 440 283 |
| 11 | 37 571 | 147 738 |
| 12 | 672 284 | 565 930 |
| 5 535 542 | 5 502 756 | |
| 6 251 065 | 6 214 244 | |
| 13 | 2 539 610 | 2 442 570 |
| 9582 | 14728 | |
| 2549192 | 2 457 298 | |
| 913 | 2 1 8 7 | |
| 19 | 158 837 | 205 355 |
| 20 | 92 578 | 92 578 |
| 9869 | 8627 | |
| 16 | 1846715 | 1752401 |
| 2 108 912 | 2 061 148 | |
| 16 | 771 302 | 959 518 |
| 17 | 100 120 | 187 348 |
| 19 | 138722 | 41 391 |
| 17 | 582 817 | 507 541 |
| 1592961 | 1695798 | |
| 3701873 | 3756946 | |
| 6 251 065 | 6 214 244 |
26 27
| (Beløp i 1 000 kroner, unntatt resultat per aksje) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 2 | 3 191 585 | 2 887 604 |
| Øvrige inntekter | 25 | 54 457 | 57 642 |
| Sum driftsinntekter | 3 246 042 | 2 945 246 | |
| Prosjektkostnader | 5 | (2 608 499) | (2 371 797) |
| Lønns- og personalkostnader, administrative funksjoner | 6 | (97 059) | (82 868) |
| Avskrivning og amortisering | 9, 10 | (24 085) | (21 205) |
| Andre driftskostnader | 7 | (120 389) | (132 586) |
| Øvrige gevinster (tap), netto | - | (3 482) | |
| Andel av resultat fra tilknyttede selskaper | 24 | 8 326 | 32 404 |
| Sum driftskostnader | (2 841 706) | (2 579 534) | |
| Driftsresultat | 404 336 | 365 712 | |
| Finansinntekter | 8 | 11 413 | 21 215 |
| Finanskostnader | 8 | (44 561) | (38 221) |
| Netto finansposter | (33 148) | (17 006) | |
| Resultat før skatt | 371 188 | 348 706 | |
| Skattekostnad | 19 | (91 828) | (94 175) |
| Årets resultat | 279 360 | 254 531 | |
| Poster i utvidet resultat som kan bli omklassifisert til resultatet | |||
| Omregningsdifferanser | 3 040 | (182) | |
| Årets totalresultat | 282 400 | 254 349 | |
| Årets resultat tilordnet: | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | (1 771) | 1 169 | |
| Aksjonærer i Selvaag Bolig ASA | 281 131 | 253 362 | |
| Årets totalresultat tilordnet: | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | (1 771) | 1 169 | |
| Aksjonærer i Selvaag Bolig ASA | 284 171 | 253 180 | |
| Resultat per aksje for årets resultat fordelt på aksjonærer i Selvaag Bolig ASA: | |||
| Resultat per aksje (ordinært og utvannet), i kroner | 14 | 3,00 | 2,70 |
for perioden 1. januar - 31. desember
per 31. desember
Oslo, 11. mars 2016
Olav Hindahl Selvaag Styrets leder
Peter Groth Styremedlem
Karsten Bomann Jonsen Styremedlem
Anne Sofie Bjørkholt Styremedlem
Gisele Marchand Styremedlem
Marianne Ørnsrud Styremedlem (valgt av de ansatte)
Christopher Brunvoll Styremedlem (valgt av de ansatte)
Baard Schumann Daglig leder
| Egenkapital fordelt på |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Annen | Akkumulerte | Tilbake | aksjonærer | Ikke-kon | Sum | ||||
| Aksje | Overkurs | innskutt | omregnings | Andre | holdt | i Selvaag | trollerende | egen | |
| (Beløp i 1 000 kroner) | kapital | fond | kapital | differanser | reserver | resultat | Bolig ASA | interesser | kapital |
| EGENKAPITAL PER 1. JANUAR 2015 | 187 511 1 394 857 700 629 | 897 | 3 528 155 147 2 442 569 14 728 *) 2 457 298 | ||||||
| Utbytte | - | - | - | - | - (178 155) (178 155) | - (178 155) | |||
| Tilbakekjøp av aksjer | (863) | - | - | - | - | (10 000) | (10 863) | - | (10 863) |
| Salg av aksjer til ansatte | 151 | - | - | - | - | 1 736 | 1 887 | - | 1 887 |
| Utdeling til ikke-kontrollerende aksjonærer | - | - | - | - | - | - | - | (3 375) | (3 375) |
| Totalresultat for perioden: | |||||||||
| Resultat etter skatt for perioden | - | - | - | - | - 281 131 | 281 131 | (1 771) | 279 360 | |
| Poster i utvidet resultat i perioden | - | - | - | 3 040 | - | - | 3 040 | - | 3 040 |
| EGENKAPITAL PER 31. DESEMBER 2015 | 186 799 1 394 857 700 629 | 3 937 | 3 528 249 859 2 539 609 | 9 582 *) 2 549 192 | |||||
| EGENKAPITAL PER 1. JANUAR 2014 | 187 511 1 394 857 700 629 | 1 079 | 3 528 (51 337) 2 236 267 22 718 *) 2 258 986 | ||||||
| Utbytte | - | - | - | - | - (46 878) | (46 878) | - | (46 878) | |
| Overskuddsdeling til ekstern garantist | - | - | - | - | - | - | - | (159) | (159) |
| Utdeling til ikke-kontrollerende aksjonærer | - | - | - | - | - | - | - | (9 000 ) | (9 000) |
| Totalresultat for perioden: | |||||||||
| Resultat etter skatt for perioden | - | - | - | - | - 253 362 | 253 362 | 1 169 | 254 531 | |
| Poster i utvidet resultat i perioden | - | - | - | (182) | - | - | (182) | - | (182) |
| EGENKAPITAL PER 31. DESEMBER 2014 | 187 511 1 394 857 700 629 | 897 | 3 528 155 147 2 442 570 14 728 *) 2 457 298 |
*) Ikke-kontrollerende interesser inkluderer skatteforpliktelser knyttet til resultatandeler i deltagerlignede selskaper. Skattekostnaden i konsernet inkluderer ikke skatteforpliktelser for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig Konsern.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | |||
| Resultat før skatt | 371 188 | 348 706 | |
| Betalt skatt | (41 384) | (970) | |
| Avskrivninger | 9, 10 | 24 085 | 21 205 |
| Øvrige gevinster (tap), netto | - | 3 482 | |
| Andel av resultat og gevinst (tap) ved avgang tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | (8 326) | (32 404) |
| Endring i varelager (eiendom) | 5 | (305 876) | 27 670 |
| Endring i kundefordringer | 11 | 330 109 | (332 454) |
| Endring i leverandørgjeld | 17 | (87 391) | 71 332 |
| Endring i øvrige arbeidskapitaleiendeler | 105 420 | 120 637 | |
| Endring i øvrig arbeidskapitalgjeld | 78 082 | (39 953) | |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 465 907 | 187 251 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetalinger ved tilgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | (8 577) | (14 557) | |
| Innbetalinger ved avgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter avhendet | 12 | (114) | - |
| Utbetalinger ved tilgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter overtatt | 12 | 691 | 2 184 |
| Innbetalinger ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 180 | - | |
| Utbetalinger ved tilgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | (44 394) | (38 928) |
| Innbetalinger ved avgang av andre investeringer og tilbakebetalinger av lånefordringer | 10 886 | - | |
| Utbytte og utdelinger fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | 1 850 | 45 623 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (15 478) | (5 678) | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |||
| Innbetalinger ved opptrekk av gjeld | 16 | 1 497 557 1 358 726 | |
| Nedbetaling av gjeld | 16 | (1 594 653) (1 560 391) | |
| Netto endring i kassekreditt | 16 | (55 017) | 55 017 |
| Utbytte betalt til aksjonærer i Selvaag Bolig ASA | (178 155) | (46 878) | |
| Utbetaling av overskuddsdeling og utbytte til ikke-kontrollerende interesser i datterselskaper | 13 | (3 375) | (9 159) |
| Tilbakekjøp av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | 13 | (10 870) | - |
| Salg av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | 13 | 438 | - |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (344 075) (202 685) | ||
| Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter | 106 354 | (21 112) | |
| Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar | 12 | 565 930 | 587 042 |
| Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember | 12 | 672 284 | 565 930 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | |||
| Resultat før skatt | 371 188 | 348 706 | |
| Betalt skatt | (41 384) | (970) | |
| Avskrivninger | 9, 10 | 24 085 | 21 205 |
| Øvrige gevinster (tap), netto | - | 3 482 | |
| Andel av resultat og gevinst (tap) ved avgang tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | (8 326) | (32 404) |
| Endring i varelager (eiendom) | 5 | (305 876) | 27 670 |
| Endring i kundefordringer | 11 | 330 109 | (332 454) |
| Endring i leverandørgjeld | 17 | (87 391) | 71 332 |
| Endring i øvrige arbeidskapitaleiendeler | 105 420 | 120 637 | |
| Endring i øvrig arbeidskapitalgjeld | 78 082 | (39 953) | |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 465 907 | 187 251 | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |||
| Utbetalinger ved tilgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | (8 577) | (14 557) | |
| Innbetalinger ved avgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter avhendet | 12 | (114) | - |
| Utbetalinger ved tilgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter overtatt | 12 | 691 | 2 184 |
| Innbetalinger ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 180 | - | |
| Utbetalinger ved tilgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | (44 394) | (38 928) |
| Innbetalinger ved avgang av andre investeringer og tilbakebetalinger av lånefordringer | 10 886 | - | |
| Utbytte og utdelinger fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 24 | 1 850 | 45 623 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (15 478) | (5 678) | |
| KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | 16 | ||
| Innbetalinger ved opptrekk av gjeld Nedbetaling av gjeld |
16 | 1 497 557 1 358 726 (1 594 653) (1 560 391) |
|
| Netto endring i kassekreditt | 16 | (55 017) | 55 017 |
| Utbytte betalt til aksjonærer i Selvaag Bolig ASA | (178 155) | (46 878) | |
| Utbetaling av overskuddsdeling og utbytte til ikke-kontrollerende interesser i datterselskaper | 13 | (3 375) | (9 159) |
| Tilbakekjøp av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | 13 | (10 870) | - |
| Salg av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | 13 | 438 | - |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | (344 075) (202 685) | ||
| Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter | 106 354 | (21 112) | |
| Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar | 12 | 565 930 | 587 042 |
| Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember | 12 | 672 284 | 565 930 |
For ytterligere spesifikasjoner henvises det til note 12.
for perioden 1. januar - 31. desember
De viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av konsernregnskapet presenteres nedenfor. Anvendte regnskapsprinsipp er konsistent for alle regnskapsperioder som presenteres i dette årsregnskapet.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) og tolkninger som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av EU per 31. desember 2015.
Styret vedtok avleggelse av konsernregnskapet den 11. mars 2016.
Historisk kost-prinsippet er lagt til grunn i konsernregnskapet bortsett fra ved måling av derivater, som innregnes til virkelig verdi. Konsernregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.
2.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Funksjonell valuta for foretak som inngår i konsernet er den valutaenhet som benyttes i det primære økonomiske miljøet hvor foretaket driver virksomhet. Konsernregnskapet er presentert i NOK, som også er morselskapets funksjonelle valuta.
Ved utarbeidelse av de enkelte selskapenes regnskap blir transaksjoner i en annen valuta enn selskapets funksjonelle valuta omregnet til funksjonell valuta ved å benytte valutakurs på transaksjonsdagen. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes pengeposter
til funksjonell valuta ved å benytte gjeldende kurs på balansedagen. Poster som ikke er pengeposter og som måles basert på historisk kost i utenlandsk valuta omregnes ikke i påfølgende perioder.
Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen for morselskapet og foretak som kontrolleres av selskapet (datterselskap). Kontroll foreligger når selskapet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i et foretak og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Dette er generelt antatt å foreligge når morselskapet eier mer enn 50 % av stemmerettene. Effekten av potensielle stemmeretter som eksisterer og kan utøves eller konverteres hensyntas i vurderingen av om selskapet kontrollerer et annet foretak. Datterselskaper konsolideres i konsern-
regnskapet fra oppkjøpstidspunktet, det vil si fra det tidspunktet selskapet oppnår kontroll, og frem til kontroll opphører. Et negativt totalresultat i datterselskapet henføres til eierne av morselskapet og til ikke-kontrollerende interesser selv om dette medfører at ikkekontrollerende interesser viser en negativ balanse.
Det er ved behov gjort omarbeidelse av regnskapet til datterselskaper slik at regnskapsprinsippene samsvarer med de som benyttes av andre foretak i konsernet.
Alle konserninterne transaksjoner, balanseposter, inntekter og kostnader elimineres i sin helhet ved konsolidering.
Endringer i konsernets eierinteresser i datterselskaper, som ikke resulterer i at konsernet mister kontroll, blir regnskapsført som egenkapitaltransaksjoner. Balanseført verdi av konsernets interesser og de ikke-kontrollerende interessene justeres for å reflektere
endringer i deres relative eierandeler i datterselskapene. Forskjellen mellom beløpet som investeringen i ikke-kontrollerende interesser justeres med og virkelig verdi av betalt eller mottatt vederlag innregnes direkte i egenkapitalen og henføres til eierne i selskapet.
Dersom konsernet mister kontroll i et datterselskap som følge av redusert eierandel, vil gevinst eller tap ved avhendelse beregnes som differansen mellom (i) summen av virkelig verdi av mottatt vederlag og virkelig verdi av eventuelle gjenværende andeler, og (ii) tidligere balanseført verdi av eiendeler (inkludert goodwill) og gjeld i datterselskapet og evt. ikke-kontrollerende interesser. Når eiendeler i datterselskapet regnskapsføres til virkelig verdi og tilhørende akkumulert gevinst eller tap er innregnet i andre utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen, vil beløp som tidligere er innregnet i andre resultatkomponenter og akkumulert egenkapital regnskapsføres som om selskapet hadde avhendet de aktuelle eiendelene direkte (dvs. omklassifisert til gevinst eller tap eller overført direkte til opptjent egenkapital som spesifisert i relevante IFRS'er). Virkelig verdi av en gjenværende eierandel i det tidligere datterselskapet på tidspunktet for opphør av kontroll regnes som virkelig verdi ved førstegangsinnregning der etterfølgende måling vil være i henhold til IAS 39 Finansielle instrumenter: innregning og måling, eller, når det er aktuelt, kostpris ved førstegangsinnregning av en investering i tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet.
Driftssegmenter rapporteres i samsvar med den interne rapporteringen til administrerende direktør og ledergruppen. Denne gruppen er ansvarlig for å allokere ressurser og vurdere inntjeningen til driftssegmentene. Den interne rapporteringen anvender løpende avregnings
Selvaag Bolig ASA («Selskapet») og dets datterselskaper (samlet «Konsernet») er et eiendomsutviklingskonsern, der hovedaktiviteten er utvikling og salg av boliger.
Selvaag Bolig ASA er notert på Oslo Børs. Selskapet kontrolleres av Selvaag Gruppen AS.
Selskapets registrerte forretningsadresse er Silurveien 2, 0380 Oslo.
metode hvor fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader og salgsgrad. Driftsinntekter etter løpende avregning inkluderer også et beregnet fortjenesteelement.
Et tilknyttet selskap er et foretak hvor konsernet har betydelig innflytelse og som verken er et datterselskap eller en andel i en felleskontrollert virksomhet. Betydelig innflytelse er makt til å delta i foretakets finansielle og operasjonelle beslutninger, men tilsier verken kontroll eller felles kontroll over disse beslutningene. Betydelig innflytelse antas generelt å foreligge når selskapet eier mellom 20 % og 50 % av stemmerettene.
Tilknyttede selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringer i tilknyttede selskaper innregnet til kostpris i balansen og deretter justert for å innregne konsernets andel av resultat og andre resultatkomponenter i det tilknyttede selskapet. Dersom konsernets andel av tap i et tilknyttet selskap overstiger konsernets balanseførte beløp på sin eierandel i selskapet, vil konsernet ikke fortsette å innregne sin andel av ytterligere tap. Tap utover investeringen innregnes kun i den grad konsernet har pådratt seg juridiske eller underforståtte forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Goodwill innregnes dersom anskaffelseskost overstiger konsernets andel av virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser i et tilknyttet selskap på oppkjøpstidspunktet, og inkluderes da i balanseført verdi av investeringen. Dersom konsernets andel av virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser overstiger anskaffelseskost skal, etter revurdering, dette innregnes umiddelbart i resultatregnskapet.
Kravene i IAS 39 anvendes for å avgjøre om det er nødvendig å innregne eventuelt verdifall med hensyn til konsernets investering i et tilknyttet selskap. Når det er nødvendig, testes hele den balanseførte verdien av investeringen (inkludert goodwill) for verdifall, som én enkelt eiendel, i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler ved å sammenligne gjenvinnbart beløp (høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter) med balanseført verdi. Eventuell nedskrivning utgjør en del av investeringens balanseførte verdi. Eventuell reversering av nedskrivningen innregnes i henhold til IAS 36 i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen senere øker.
Gevinster og tap som følge av transaksjoner mellom konsernets foretak og tilknyttede selskap innregnes i konsernregnskapet kun for den andelen som ikke knytter seg til eierandelen i det tilknyttede selskapet.
Regnskapene for tilknyttede selskaper omarbeides om nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper som benyttes i konsernet. Resultatandeler og gevinster (tap) fra tilknyttede selskaper presenteres som en del av driftsresultatet da investeringene anses som en integrert del av konsernets virksomhet.
ordninger En felleskontrollert ordning er basert på en kontraktsfestet avtale hvor konsernet og andre parter foretar en økonomisk aktivitet som er underlagt felleskontroll (dvs. når strategiske finansielle og operasjonelle beslutninger knyttet til aktivitetene i en felleskontrollert virksomhet krever enstemmig vedtak av partene som deler kontrollen). Felleskontrollerte ordninger klassifiseres som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av rettigheter til eiendelene og plikter relatert til forpliktelsene som er knyttet til ordningene. Hvis partene har rettigheter til nettoeiendelene i ordningen er ordningen en felleskontrollert virksomhet. Hvis partene har rettigheter til eiendelene og plikter relatert til forpliktelsene i ordningen er ordningen en felleskontrollert driftsordning.
Konsernet har ingen interesser i felleskontrollerte ordninger klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger.
Konsernet rapporterer sine interesser i felleskontrollerte virksomheter etter egenkapitalmetoden, som beskrevet i note 2.6 Investeringer i tilknyttede selskap over. Unntaket er når investeringen klassifiseres som holdt for salg, i hvilket tilfelle det blir regnskapsført i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet.
Resultatandeler og gevinster (tap) fra felleskontrollerte virksomheter presenteres som en del av driftsresultatet da det anses som en integrert del av konsernets virksomhet.
Ved erverv av eiendeler gjennom oppkjøp av foretak, vurderer ledelsen substansen i anskaffede eiendeler og aktiviteter. Ved erverv av en gruppe eiendeler eller netto eiendeler som ikke utgjør en virksomhet, fordeles kostprisen mellom de individuelle identifiserbare eiendelene og forpliktelsene basert på deres relative virkelige verdier på oppkjøpstidspunktet.
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Oppkjøpet innregnes som summen av det overførte vederlaget, målt til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, og eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det overtatte selskapet. For hver virksomhetssammenslutning, måler oppkjøper de ikke-kontrollerende interessene i det oppkjøpte selskapet til virkelig verdi eller en forholdsmessig andel av det oppkjøpte selskapets netto identifiserbare eiendeler. Påløpte
oppkjøpskostnader kostnadsføres. Goodwill oppstår dersom summen av overført vederlag, eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det overtatte selskapet, og virkelig verdi av oppkjøperens eventuelle tidligere egenkapitalandeler overstiger netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Deler av goodwill skyldes innregning av forpliktelse ved utsatt skatt til nominell verdi.
Når en virksomhetssammenslutning skjer trinnvis, vil konsernets tidligere eierandel i det overtatte selskapet måles på nytt til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet (dvs. den dato da konsernet oppnår kontroll) og eventuell resulterende gevinst eller tap innregnes i resultatet.
Eventuelle betingede vederlag som skal overføres av oppkjøper vil bli innregnet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av eventuelle betingede vederlag vil klassifiseres som gjeld, og føres i resultatregnskapet.
Goodwill som oppstår ved oppkjøp av en virksomhet balanseføres på oppkjøpstidspunktet (se note 2.8 ovenfor). Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Med det formål å teste for verdifall, tilordnes goodwill til de kontantgenererende enheter (eller grupper av kontantgenererende enheter) i konsernet som forventes å oppnå fordeler av synergieffektene av sammenslutningen.
Goodwill testes for verdifall årlig, eller oftere ved indikasjon på at eiendelen kan ha falt i verdi. Dersom gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten er lavere enn balanseført verdi, blir tapet innregnet ved først å redusere balanseført verdi av goodwill og deretter ved å redusere verdien av andre eiendeler forholdsmessig basert på balanseført verdi av hver eiendel. Eventuell nedskrivning av goodwill innregnes i resultatet. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke i etterfølgende perioder.
Ved avhendelse av den aktuelle kontantgenererende enheten, inkluderes verdien av goodwill som er henført til den kontantgenererende enheten, ved fastsettelse av gevinst eller tap ved avgang.
Andre immaterielle eiendeler førstegangsinnregnes ved virksomhetssammenslutninger til virkelig verdi, og ellers til anskaffelseskost. Eiendelens restverdi og forventede brukstid vurderes årlig og justeres ved behov. En eiendels balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi overstiger estimert gjenvinnbart beløp. Eventuell gevinst eller tap som oppstår ved avhendelse eller fjerning av en eiendel, fastsettes som
differansen mellom salgssum og balanseført verdi av eiendelen og innregnes i resultatet på linjen Øvrige gevinster (tap), netto.
Inntekter måles til virkelig verdi av mottatt vederlag vedrørende salg av eiendom og relaterte transaksjoner innenfor konsernets ordinære virksomhet i samsvar med IAS 18 Driftsinntekter.
Inntekter fra salg av bolig (herunder eventuelle salg av prosjekter under utvikling og uutviklede tomter) innregnes på transaksjonstidspunktet. For boliger anses risiko og kontroll overført ved overlevering til kjøper.
Eiendom kan selges med en grad av fortsatt involvering fra selger, som kan være forpliktelser i forhold til å fullføre byggingen av eiendommen, eller en selgergaranti overfor borettslag i et bestemt tidsrom. Konsernet innregner driftsinntekter når den vesentlige risikoen og kontrollen knyttet til eierskap av den solgte eiendommen er overført til kjøper. På tidspunktet for inntektsføring innebærer det også at konsernet verken beholder fortsatt ledelsesmessig involvering i den grad som vanligvis forbindes med eierskap eller effektiv kontroll over eiendommen som selges, inntektene kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet. Omfanget av inntekter anses ikke å være pålitelig målbart før alle vesentlige betingelser knyttet til salget er innfridd.
Leieinntekter fra utleie av eiendom (operasjonelle leieavtaler der konsernet er utleier) inntektsføres lineært over varigheten til den aktuelle leieavtalen og inngår i Øvrige inntekter.
Inntekter fra salg av tjenester inntektsføres når tjenesten er utført. Meglertjenester som er direkte knyttet til salg av eiendom inngår i salgsinntekter. Andre tjenester inngår i Øvrige inntekter.
IAS 2 Beholdninger definerer varelager som eiendeler holdt for salg i ordinær virksomhet, i produksjonsprosessen for et slikt salg, eller som materialer eller utstyr som benyttes i produksjonsprosessen eller i tjenesteytelse.
Konsernet har tomter og bygg som er ment for salg i ordinær virksomhet eller som er under bygging eller utvikling for slikt salg. Varelageret omfatter dermed tomter, eiendom for videresalg, og eiendom under utvikling og bygging. Varelager vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost omfatter alle utgifter ved
kjøp, ombygging og andre påløpte utgifter ved å få lagerbeholdningene til deres nåværende tilstand. Ombyggingsutgifter inkluderer
direkte utgifter til ombyggingen av eiendommen (som utbetalinger til underleverandører for bygging), og en andel av indirekte faste og variable kostnader som påløper under utvikling og bygging. Lånekostnader inkluderes i anskaffelseskost, inntil eiendelene er klare for sitt tiltenkte bruk eller salg. Aktivering av lånekostnader skjer først når eiendommen er regulert. Aktivering av andre direkte henførbare utgifter starter først når det er sannsynlighetsovervekt for at et prosjekt vil bli realisert. Andre kostnader er kun inkludert i anskaffelseskost i den grad de kan knyttes direkte til å bringe eiendommene til deres nåværende tilstand, for eksempel kostnader relatert til planlegging og utforming.
Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær virksomhet, basert på markedspris på rapporteringstidspunktet og diskontert for tidsverdien av penger (dersom vesentlig), fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse og estimerte salgskostnader.
Når eiendommer selges blir balanseført verdi innregnet som en prosjektkostnad i resultatregnskapet i samme periode som tilhørende inntekt.
Varige driftsmidler innregnes til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Historisk kost inkluderer utgifter som er direkte knyttet til anskaffelse av driftsmidler. Påfølgende utgifter inkluderes kun i driftsmidlenes balanseførte verdi eller som en separat eiendel, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilflyte konsernet og kostnaden kan måles pålitelig. Balanseført verdi av erstattede deler fraregnes. Alle andre reparasjoner og vedlikehold føres som en kostnad i perioden når den påløper. Avskrivning beregnes lineært, vanligvis over 3-10 år.
Eiendelens restverdi og forventet brukstid vurderes årlig og justeres ved behov. En eiendels balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom eiendelens balanseførte verdi overstiger estimert gjenvinnbart beløp. Eventuell gevinst eller tap som oppstår ved avhendelse eller utrangering av en eiendel, fastsettes som differansen mellom salgssum
og balanseført verdi av eiendelen og innregnes i resultatet på linjen Øvrige gevinster / (tap), netto.
Finansielle eiendeler førstegangsinnregnes til virkelig verdi. Den etterfølgende målingen avhenger av eiendelenes klassifisering. Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i to kategorier: investeringer til virkelig verdi over resultatet og lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av art og hensikten med de finansielle eiendelene og fastsettes
av ledelsen ved førstegangs innregning. Konsernet har ingen vesentlige finansielle eiendeler som er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.
Lån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater, med faste eller fastsatte betalinger og som ikke omsettes i et aktivt marked. Lån og fordringer (herunder kundefordringer og andre fordringer, bank og kontanter) måles til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rente-metoden, fratrukket eventuelle nedskrivninger.
Finansielle eiendeler, annet enn de til virkelig verdi over resultatet, vurderes for indikatorer på verdifall ved slutten av hver rapporteringsperiode. Finansielle eiendeler nedskrives når det er objektive indikasjoner på at beregnet fremtidig kontantstrøm av investeringen er påvirket, som følge av en eller flere hendelser som har funnet sted etter førstegangsinnregning av eiendelen.
Konsernet klassifiserer sine finansielle forpliktelser som enten finansielle forpliktelser til «virkelig verdi over resultatet» eller «andre finansielle forpliktelser». Klassifiseringen avhenger av arten og hensikten med de finansielle forpliktelsene og bestemmes av ledelsen ved førstegangsinnregning.
Lån innregnes første gang til virkelig verdi fratrukket transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost; forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonsutgifter) og nominelt beløp innregnes i resultatregnskapet over låneperioden ved bruk av effektiv rentemetoden.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre konsernet, på balansedagen, har en ubetinget rett til å utsette nedbetaling av gjeld i minst 12 måneder.
Leverandørgjeld og andre forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi og deretter til amortisert kost etter effektiv rentemetoden. Hvis renteelementet er ubetydelig blir leverandørgjeld ført til opprinnelig fakturabeløp.
Kontanter og kontantekvivalenter som presenteres i kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide investeringer med opprinnelig løpetid på tre måneder eller mindre.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter
den indirekte metoden. Renteinnbetalinger og -utbetalinger er klassifisert under kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter.
Et egenkapitalinstrument er enhver kontrakt som gjelder interesse i et foretaks eiendeler etter at alle forpliktelser er fratrukket. Egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet innregnes til mottatt beløp, fratrukket direkte utstedelsesutgifter (netto etter skatt).
Tilbakekjøp av selskapets egne egenkapitalinstrumenter er innregnet og fratrukket direkte i egenkapitalen. Ingen gevinst eller tap er innregnet i resultatet ved kjøp, salg, utstedelse eller sletting av selskapets egne egenkapitalinstrumenter. Ved senere salg av egne aksjer, vil mottatt vederlag (fratrukket direkte henførbare inkrementelle transaksjonsutgifter og tilhørende skatteeffekter) inkluderes i egenkapitalen som tilskrives eierne av selskapet.
Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt.
Betalbar skatt beregnes basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden. Skattepliktig inntekt avviker fra resultatet som rapporteres i konsernregnskapet på grunn av inntekter og/eller kostnader som enten er skattepliktig eller fradragsberettiget i andre år, eller som aldri kommer til beskatning eller fradrag. Konsernets forpliktelse for betalbar skatt er beregnet med skattesatser som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt innen utgangen av rapporteringsperioden.
Utsatt skatt er innregnet etter gjeldsmetoden. Etter denne metoden beregnes utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom balanseført verdi av eiendeler og gjeld i konsernregnskapet og de tilhørende skattemessige verdier brukt i beregningen av skattepliktig overskudd. Utsatt skatteforpliktelse blir normalt balanseført for alle midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel er innregnet i hovedsak for alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at selskapet vil ha fremtidig skattepliktig inntekt, slik at de midlertidige forskjellene kan utnyttes. Utsatte skattefordeler og forpliktelser innregnes ikke dersom den midlertidige forskjellen oppstår ved goodwill eller ved førstegangsinnregning (annet enn i en virksomhetssammenslutning) av andre eiendeler og forpliktelser i en transaksjon som verken påvirker skattemessig eller regnskapsmessig resultat.
Utsatt skatt innregnes for skattemessige midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, og andeler i felleskontrollerte virksomheter,
bortsett fra når konsernet er i stand til å kontrollere reverseringen av den midlertidige forskjellen og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Konsernet innregner utsatt skatt for deltagerlignede tilknyttede og felleskontrollerte selskaper. Det er ikke innregnet utsatt skatt knyttet til aksjeselskaper. fordel vurderes ved slutten av hver rapporterings-periode og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattemessig overskudd til å gjenvinne hele eller deler av eiendelen.
Den balanseførte verdien av utsatt skatte-
Utsatt skattefordel og -forpliktelse måles til de skattesatser som forventes å gjelde i den perioden som forpliktelsen gjøres opp eller eiendelen realiseres, basert på skattesatser (og skattelovgivning) som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt innen utgangen av rapporteringsperioden. Målingen av utsatt skattefordel og -forpliktelse reflekterer skattemessige konsekvenser som vil følge av hvordan konsernet forventer å gjenvinne eller gjøre opp balanseført verdi av eiendeler og gjeld, på slutten av rapporteringsperioden.
Utsatt skattefordel og -forpliktelse motregnes når det foreligger en juridisk rett til å motregne skattefordeler mot betalbar skattegjeld og når utsatt skattefordel og -forpliktelse gjelder inntektsskatt pålagt av samme skattemyndighet på enten samme skattepliktige enhet eller forskjellige skattepliktige enheter hvor det er en hensikt å gjøre opp balansene på nettobasis.
Betalbar og utsatt skatt innregnes i resultatregnskapet, med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i andre resultatkomponenter eller ført direkte mot egenkapitalen. For slike poster innregnes også skattekostnaden i henholdsvis andre resultatkomponenter eller direkte i egenkapitalen. Når betalbar skatt eller utsatt skatt oppstår som følge av en virksomhetssammenslutning, inkluderes skatteeffekten i regnskapsføringen av virksomhets-sammenslutningen.
Avsetninger, f.eks. for garantier eller pålagte infrastrukturinvesteringer, innregnes dersom en tidligere hendelse innebærer at konsernet har en juridisk eller underforstått forpliktelse som med sannsynlighet vil medføre en netto strøm av ressurser ut fra foretaket i fremtiden, forutsatt at beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
Avsetninger innregnes til beste estimat av vederlaget som kreves for å gjøre opp forpliktelsen på slutten av rapporteringsperioden, når risiko og usikkerhet rundt forpliktelsen hensynstas. Hvis tidsverdien er vesentlig,
beregnes avsetningen som nåverdien av de forventede fremtidige kontantstrømmene.
Leieavtaler som i all vesentlighet overfører all risiko og fordeler ved eierskapet til leietaker klassifiseres som finansielle leieavtaler. Alle andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Konsernet er for øyeblikket ikke delaktig i noen finansielle leieordninger.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler (hvor konsernet er utleier) innregnes lineært over leieperioden for den aktuelle leieavtalen og er inkludert i Øvrige inntekter.
Operasjonelle leieavtaler (hvor konsernet er leietager) innregnes lineært som en kostnad over leieperioden, unntatt der et annet systematisk grunnlag gir et mer representativt bilde av de økonomiske fordelene knyttet til leieavtalene. Betinget utleie som oppstår under operasjonelle leieavtaler innregnes som en kostnad i den perioden de påløper. Konsernet er for øyeblikket ikke delaktig i noen vesentlige operasjonelle leieavtaler.
Utbetalinger til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som en kostnad når de ansatte har utført tjenester som gir pensjonsopptjening.
Forpliktelser knyttet til førtidspensjoner (AFP) er en del av en ytelsesordning fra flere arbeidsgivere. Selskapets andel av forpliktelsen er imidlertid ikke målbar og planen er dermed regnskapsført som om det var en innskuddsbasert pensjonsordning.
Utbetalinger til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som en kostnad når de ansatte har utført tjenester som gir pensjonsopptjening.
Forpliktelser knyttet til førtidspensjoner (AFP) er en del av en ytelsesordning fra flere arbeidsgivere. Selskapets andel av forpliktelsen er imidlertid ikke målbar og planen er dermed regnskapsført som om det var en innskuddsbasert pensjonsordning.
Følgende nye og reviderte/endrede standarder og tolkninger anvendes i dette finansregnskapet. Innføringen har ikke hatt vesentlig betydning på rapporterte beløp, men kan få effekt på regnskapsføringen av fremtidige transaksjoner eller hendelser.
34 35
| Standard/tolkning | Endring | Påvirkning | Trer i kraft fra |
|---|---|---|---|
| IFRIC 21 Avgifter | Fortolkningen slår fast at avgifter til det offentlige som ikke er skatt skal innregnes som en forpliktelse først når forpliktelsen er pådratt, dvs at det ikke er mulig å unngå den. |
Mai 2011. | 1. januar 2014. |
| Forbedrings prosjektet 2011-2013 |
IFRS 3 klargjør at alle slags etableringer av felleskontrollerte ordninger faller utenfor reglene i standarden som krever oppkjøpsmetoden. Unntaket gjelder bare for regnskapet til fellesordningen. |
Fortolkningen har ingen vesentlig påvirkning på årsregnskapet. |
Regnskapsåret 2015. |
| IAS 40 er endret for å klargjøre at tilleggstjenester som har betydning for om en eiendom er eierbenyttet, ikke har direkte overføringsverdi til IFRS3 i spørsmålet om eiendommen utgjør virksomhet eller ikke. |
Konsernet er ikke påvirket av endringen. |
Regnskapsåret 2015. |
På tidspunktet for vedtak av dette finansregnskapet er de standarder og tolkninger i tabellen nedenfor utgitt av IASB, men har ikke trådt i kraft for regnskapsåret 2015.
Ledelsen forventer at disse standardene og tolkningene vil anvendes i konsernregnskapet fra regnskapsåret 2016 eller senere. Ikrafttredelsesdatoer er de som gjelder for IFRS'er godkjent av EU. Disse kan i noen tilfeller avvike fra ikrafttredelsestidspunktet per IASB. Ledelsen har ennå ikke vurdert den potensielle effekten av innføring av disse nye og reviderte/endrede standardene og tolkningene. Standarder som klart ikke er relevante for konsernregnskapet er ikke tatt med i tabellen nedenfor.
| Standard/fortolkning | Endring | Påvirkning | Trer i kraft fra |
|---|---|---|---|
| IAS 19 Pensjon | IAS 19 er endret slik at de ansattes andel av den årlige pensjonspremien heretter reduserer årets pensjonskostnad nå den ansattes andel utgjør en fast prosent av lønnen. |
Konsernet anser ikke at endringen vil påvirke regnskapet. |
Regnskapsåret 2016. |
| Note-initiativet | IAS 1 er endret for å klargjøre vesentlighetsprinsippet, bruk av bruddsummer og oppsplitting av regnskapslinjer, og presisering av at noterekkefølgen kan velges fritt. Poster i utvidet resultat fra egenkapitalmetodeinvesteringer skal deles i to avhengig av om de reklassifiseres eller ikke. |
Konsernet anser at endringene vil medføre at mindre vesentlig informasjon kan tones ned, og at andre måter å organisere note-informasjonen kan bli aktuell. For øvrig vil ikke endringen påvirke regnskapet. |
Regnskapsåret 2016. |
| IFRS 10, IAS 28 | Endringen klargjør at: - unntaket fra plikten til konsernregnskap gjelder også for mellomholding - datterselskap av investeringsselskap som driver med tjenester skal konsolideres - bruk av egenkapital-metoden for investering i selskaper som er investeringsselskaper kan velge å videreføre virkelig verdi selv om investor ikke er et investeringsselskap |
Konsernet anser ikke at endringen vil påvirke regnskapet. |
Regnskapsåret 2016. |
| Forbedringsprosjektet 2010-2012 |
IFRS 2 er endret slik at opptjeningsvilkårene for aksjebasert avlønning nå er inndelt i tjenestevilkår og vilkår knyttet til oppnåelse av mål. |
Konsernet har ingen opsjons ordning, og konsernet er derfor ikke påvirket av endringen. |
Regnskaps-året 2016 (år som påbegynnes 1.2.2015 eller |
| IFRS 3 er endret slik at endringer i betinget eller senere.) vederlag som ikke er egenkapital alltid skal måles løpende til virkelig verdi over resultatet. |
Konsernet har ingen oppkjøp med betinget vederlag for tiden, men endringen kan få betydning for fremtidige oppkjøp. |
senere). | |
| IFRS 8 stiller nå krav til å redegjøre for vurderingene som er gjort dersom drifts-segmenter er aggregert. Driftssegmentene som er slått sammen må identifiseres, og det må opplyses om hvilke økonomiske indikatorer som er vurdert når man har konkludert med at de har tilsvarende økonomiske karakteristika. Endringen krever også en avstemming av segmenteiendelene mot balansen dersom dette opplyses om til øverste beslutningstaker. |
Tidligere var driftssegmentet Boligutvikling inndelt i Stor Oslo, resten av Norge og Utland. Dette er nå slått sam men til ett segment, da alle prosjekter følges opp individu elt uavhengig av geografisk plassering. Konsernet er ikke påvirket av endringen. |
||
| I konklusjonsunderlaget til IFRS 13 er det tatt inn tekst som klargjør at rentefrie kortsiktige fordringer og gjeldsposter fortsatt kan måles til fakturabeløpet dersom virkningen av diskontering er uvesentlig. |
Konsernet er ikke påvirket av endringen. |
||
| IAS 16 og IAS 38 er endret for å klargjøre hvordan revalueringsmetoden påvirker brutto verdi i anleggsnoten og akkumulert avskrivning, og åpner for to løsninger. |
Konsernet anvender ikke revaluerings-metoden og er derfor ikke påvirket. |
||
| IAS 24 utvider nøkkelpersonell til å omfatte innleide selskaper som leverer ledelsestjenester. |
Konsernet er ikke påvirket av endringen. |
| Forbedringsprosjektet 2012-2014 |
IFRS 5 er klargjort slik at endring i avhendelsesmåten fra salg til utdeling eller vise versa ikke er å anse som en «endring i avhendelsesplanen» som utløser retrospektiv korreksjon. |
Konsernet vurderer at endringene ikke vil påvirke regnskapet. |
Regnskapsåret 2016. |
|---|---|---|---|
| IFRS 7 er tydeliggjort når det gjelder spørsmålet om det foreligger «fortsatt involvering» i finansielle eiendeler som er overført til andre, slik at spørsmålet om fortsatt balanseføring er aktuelt. |
|||
| IFRS 7 er presisert slik at opplysninger om nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser kun kreves medtatt i delårsrapporter dersom det kreves av IAS 34. |
|||
| IAS 19 presiserer nå at diskonteringsrenten for pensjon skal identifiseres ut fra høykvalitets bedriftsobligasjoner i den valuta som pensjonen er uttrykt i, og ikke renten i det landet der ordningen befinner seg. |
|||
| Endringen i IAS 34 klargjør at enkelte noteopplysninger kan gis andre steder i delårsrapporten enn i selve delårsregnskapet. I så fall må det kryssrefereres til informasjonen fra delårsregnskapet. |
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med IFRS krever bruk av enkelte viktige regnskapsestimater. Det krever også at ledelsen må utøve skjønn ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper.
Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen benytter estimater og bygger på forutsetninger om balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser som ikke er lett tilgjengelig fra andre kilder. Estimatene og de tilhørende forutsetningene er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er antatt å være relevante. Estimatene vil per definisjon kunne avvike fra det endelige utfallet.
Estimatene og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estimatet endres hvis endringen kun påvirker denne perioden, eller i perioden hvor endringen skjer og fremtidige perioder dersom endringen påvirker både nåværende og fremtidige perioder.
Nedenfor beskrives de viktigste forutsetningene om framtiden og andre viktige kilder til usikkerhet i estimatene på balansedagen, som i vesentlig grad kan påvirke den balanseførte verdien av eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.
Eiendomsutviklingsprosjekter er klassifisert som varelager i samsvar med IAS 2. Varelageret består av råtomt, prosjekter under utvikling og ferdigutviklede enheter, og måles til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse og estimerte salgskostnader. Ved fastsettelse av netto realisasjonsverdi, vurderer ledelsen viktige faktorer som er relevante for verdsettelsen, herunder makroøkonomiske faktorer som forventede boligpriser og leienivåer, så vel som forventet avkastning, godkjennelser fra myndigheter, byggekostnader og prosjektets progresjon. Når det anses hensiktsmessig, bruker ledelsen rapporter fra eksterne verdivurderingseksperter for å anslå eiendomsverdier eller for å underbygge selskapets egne anslag. Endringer i forholdene og i ledelsens vurderinger og forutsetninger vil resultere i endringer i estimert netto realisasjonsverdi. Se også note 5.
Konsernet tester årlig om goodwill har hatt verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene som fremgår av note 2.9. De gjenvinnbare beløpene av kontantgenererende enheter fastsettes basert på virkelig verdi eller bruksverdi. Disse beregningene krever bruk av estimater. Ingen nedskrivninger er gjort for regnskapsperiodene fra 2014 til 2015 og ledelsen har vurdert det slik at enhver rimelig endring i sentrale forutsetninger, som diskonteringsrente og estimerte kontantstrømmer, ikke vil føre til et behov for å skrive ned balanseført verdi av goodwill. Se også note 9.
Konsernet avsetter for kontraktsmessige forpliktelser, f.eks. knyttet til infrastruktur og bygging av garasjeplasser når plikten til slike investeringer ikke motsvares av tilsvarende inntekter. Avsetningene er basert på faktiske forpliktelser, men er tidsmessig og beløpsmessig usikre. Beløpene beregnes i hvert enkelt tilfelle basert på avtale og omstendigheter. Se også note 20.
Ledelsen har fastsatt segmentene basert på rapporter gjennomgått av administrerende direktør og ledergruppen og som brukes til å ta strategiske beslutninger. Den numeriske informasjonen nedenfor ble rapportert til administrerende direktør og ledergruppen ved periodens slutt. Hovedsegmentet er definert som Boligutvikling. I tillegg består segmentet Øvrig av servicetjenester, samt uallokerte inntekter og kostnader.
Konsernet anvender løpende avregning i den interne rapporteringen hvor fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader og salgsgrad. Driftsinntekter etter løpende avregning inkluderer også et beregnet fortjenesteelement for enheter der det er inngått salgsavtaler. I det konsoliderte resultatregnskapet innregnes driftsinntekter i henhold til fullført kontrakt, hvor innregning av driftsinntekter skjer på tidspunkt for overføring av risiko og kontroll, som er på tidspunkt for overlevering av enheter. I segmentoppstillingene avstemmes denne effekten (fra løpende avregning til fullført kontrakt) under «Avstemming EBITDA til Driftsresultat».
Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på EBITDA etter løpende avregning. Målemetoden er definert som driftsresultat før «Avskrivning og amortisering», «Øvrige gevinster (tap), netto» og «Andel av resultat fra tilknyttede selskaper». Finansinntekter og -kostnader allokeres ikke til de definerte segmentene ettersom denne typen aktiviteter styres av en sentral finansavdeling som håndterer konsernets likviditetssituasjon.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Boligutvikling | Øvrig | Total |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3 205 890 | 23 174 | 3 229 064 |
| Prosjektkostnad | (2 518 225) | (1 005) | (2 519 230) |
| Andre driftskostnader | (63 853) | (153 595) | (217 448) |
| EBITDA (løpende avregning) | 623 812 | (131 426) | 492 386 |
| Avstemming EBITDA til Driftsresultat: | |||
| EBITDA (løpende avregning) | 623 812 | (131 426) | 492 386 |
| Salgsinntekter (justering effekt løpende avregning) | (3 075 641) | - | (3 075 641) |
| Salgsinntekter (fullført kontrakt) | 3 094 974 | - | 3 094 974 |
| Prosjektkostnad (justering effekt løpende avregning) | 2 432 341 | - | 2 432 341 |
| Prosjektkostnad (fullført kontrakt) | (2 523 964) | - | (2 523 964) |
| Avskrivning og amortisering | - | (24 085) | (24 085) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 8 328 | - | 8 328 |
| Øvrige gevinster (tap), netto | - | - | - |
| Driftsresultat | 559 849 | (155 511) | 404 336 |
| Enheter i produksjon | 1 339 | I/A | I/A |
| Overleverte enheter | 893 | I/A | I/A |
| Per 31. desember 2014 | |||
| (Beløp i 1 000 kroner) | Boligutvikling | Øvrig | Total |
| Driftsinntekter | 3 089 625 | 23 585 | 3 113 210 |
| Prosjektkostnad | (2 400 501) | (1 376) | (2 401 877) |
| Andre driftskostnader | (76 509) | (139 388) | (215 897) |
| EBITDA (løpende avregning) | 612 615 | (117 179) | 495 436 |
| Avstemming EBITDA til Driftsresultat: | |||
| EBITDA (løpende avregning) | 612 615 | (117 179) | 495 436 |
| Salgsinntekter (justering effekt løpende avregning) | (2 942 115) | - | (2 942 115) |
| Salgsinntekter (fullført kontrakt) | 2 772 328 | - | 2 772 328 |
| Prosjektkostnad (justering effekt løpende avregning) | 2 329 255 | - | 2 329 255 |
| Prosjektkostnad (fullført kontrakt) | (2 300 396) | - | (2 300 396) |
| Avskrivning og amortisering | - | (21 205) | (21 205) |
| Andel resultat fra tilknyttede selskaper | 32 404 | - | 32 404 |
| Øvrige gevinster (tap), netto | - | - | - |
| Driftsresultat | 504 091 | (138 384) | 365 712 |
| Enheter i produksjon Overleverte enheter |
1 308 861 |
I/A I/A |
I/A I/A |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Tomter |
|---|---|
| Lånekostnader | Aktiverte pro | |||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | Tomter | tomt | sjektkostnader | Total |
| Per 1. januar 2014 | 1 615 885 | 137 483 | 2 530 482 | 4 283 850 |
| Tilganger | 16 913 | 32 920 | 2 343 390 | 2 393 223 |
| Oppkjøp av datterselskaper | 31 718 | - | 11 811 | 43 529 |
| Reklassifisering fra tomter til aktiverte prosjektkostnader | (174 792) | (37 129) | 211 921 | - |
| Varekostnad på overleverte enheter (prosjektkostnader) | (8 615) | - | (2 353 182) | (2 361 797) |
| Årets nedskrivning (prosjektkostnader) | - | - | (10 000) | (10 000) |
| Regnskapsført verdi 31. desember 2014 | 1 481 109 | 133 274 | 2 734 422 | 4 348 805 |
| Tilganger | 714 265 | 20 988 | 2 234 412 | 2 969 665 |
| Oppkjøp av datterselskaper | - | - | 5 428 | 5 428 |
| Reklassifisering fra tomter til aktiverte prosjektkostnader | (304 068) | (38 364) | 342 432 | - |
| Varekostnad på overleverte enheter (prosjektkostnader) | (31 950) | (6 458) | (2 570 091) | (2 608 499) |
| Årets nedskrivning (prosjektkostnader) | - | - | - | - |
| Regnskapsført verdi 31. desember 2015 | 1 859 356 | 109 440 | 2 746 603 | 4 715 399 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 | ||
| Råtomt | 1 968 795 | 1 614 382 | ||
| Prosjekter under utvikling | 2 368 510 | 2 360 274 | ||
| Ferdigutviklede enheter | 378 094 | 374 149 | ||
| Sum varelager | 4 715 399 | 4 348 805 |
Oppkjøp av datterselskap i 2015 var Dockside Næring AS.
Oppkjøp av datterselskaper i 2014 besto av kjøp av de tidligere deleide selskapene Nordic Residential S.L. og Nordic Sol Commercial S.L. Kapitaliseringssatser benyttet ved beregning låneutgifter kvalifisert for balanseføring var fra 3,3 % til 3,7 % i 2015. Tilsvarende satser i 2014 var fra 3,9 % til 4,0 %.
Tomtelånene konverteres normalt til byggelån i takt med utviklingen av de respektive byggeprosjektene. Tomtelånsrenter blir aktivert på tomten fra den dagen et prosjekt blir regulert, og belaster resultatet som del av varekostnaden ved overlevering av boligene. Byggelånsrenter aktiveres i byggeperioden og belaster varekostnaden på samme måte. Byggelånsrenter er inkludert i tilgang aktiverte byggekost i tabellen.
Tomter inngår i varelageret og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. En intern verdivurdering av eiendommene som inngår i varelageret gjøres ved hvert årsskifte for å bestemme netto salgsverdi for den enkelte tomt/eiendom.
På forespørsel fra konsernet har i tillegg Akershus Eiendom utført en ekstern verdivurdering av konsernets eiendommer per 31. desember 2015. Selskapets ledelse har vurdert de viktigste forutsetningene som er relevante for verdivurderingen, herunder størrelsen på den enkelte eiendom, geografisk plassering, nåværende regulering, utviklingspotensialet og tidspunkt for salg. Den eksterne verdivurderingen indikerer en merverdi på NOK 881 millioner utover bokført verdi for eiendommene som inngår i råtomt (tomtebank).
Konsernet har ikke foretatt nedskrivninger knyttet til varelageret (bygninger og tomter) for 2015. I 2014 ble det foretatt en nedskrivning på NOK 10 millioner på et parkeringsanlegg på Lørenskog.
Se note 16 for varelager (eiendom) pantsatt som sikkerhet for lån fra finansinstitusjoner.
38 39
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lønnskostnader | (99 154) | (91 139) |
| Arbeidsgiveravgift | (16 278) | (15 420) |
| Pensjonskostnader | (4 405) | (5 523) |
| Andre personalkostnader | (8 600) | (6 658) |
| Lønnskostnader aktivert på varelager | 31 378 | 35 871 |
| Sum lønns- og personalkostnader | (97 059) | (82 868) |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 99 | 99 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2 015 | 2014 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader - innskuddsbasert- og uførepensjonsordning | (3 376) | (2 959) |
| Pensjonskostnader - ytelsesbasert | (130) | (1 788) |
| Andre pensjonskostnader (inkludert AFP) | (899) | (776) |
| Netto pensjonskostnader | (4 405) | (5 523) |
Per 31. desember 2015 var 95 ansatte inkludert i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. I tillegg var 4 ansatte medlemmer av en lukket ytelsesordning med en bokført forpliktelse på NOK 0,8 millioner. 71 nåværende ansatte er inkludert i førtidspensjonsordning (AFP). Se også note 8 i årsregnskap til Selvaag Bolig ASA.
Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og har en pensjonsordning som tilfredsstiller kravene etter denne loven. Grunnlaget for opptjening i innskuddsordningen er 4,5% av lønn mellom 1 og 7,1 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) og 10% mellom 7,1 og 12 G.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Drift og vedlikehold | (24 766) | (21 348) | |
| Rådgivningskostnader | (22 161) | (22 236) | |
| Provisjoner og andre salgsrelaterte kostnader | (51 439) | (62 714) | |
| Tap på fordringer | 11 | (732) | (1 794) |
| Øvrige driftskostnader | (21 291) | (24 494) | |
| Sum andre driftskostnader | (120 389) | (132 586) |
Drift og vedlikehold inkluderer utgifter til leieavtaler og drift av hovedkvarteret til konsernet, samt tjenester kjøpt av Selvaag Gruppen på totalt NOK 10,2 millioner (6,8) i 2015. Det henvises til note 23 transaksjoner med nærstående parter for ytterligere spesifikasjoner.
Nedgangen i provisjoner og salgsrelaterte kostnader sammenlignet med fjoråret skyldes færre salgsstarter og at det er brukt mindre midler på sentral markedsføring.
Øvrige driftskostnader består i hovedsak av utgifter til administrasjon av hovedkvarteret til konsernet, herunder tjenester kjøpt fra Selvaag Gruppen på totalt NOK 2,5 millioner i 2015, det samme som i 2014.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekt på finansielle eiendeler målt til amortisert kost | 9 686 | 16 473 | |
| Agio | - | 3 079 | |
| Andre finansinntekter | 2 984 | 1 663 | |
| Sum finansinntekter | 12 670 | 21 215 | |
| Rentekostnader på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost | (55 890) | (65 033) | |
| Aktiverte renter tomtelån | 5 | 20 988 | 32 920 |
| Sum rentekostnader | (34 902) | (32 113) | |
| Disagio | (1 270) | (1 209) | |
| Andre finanskostnader | (9 646) | (4 899) | |
| Sum finanskostnader | (45 818) | (38 221) | |
| Netto finansposter | (33 148) | (17 006) |
| Andre immaterielle eiendeler | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | Goodwill | Varemerker Leiekontrakter | Sum | ||
| Anskaffelseskost 31.12.2013 | 383 376 | 50 000 | 44 545 | 477 921 | |
| Tilganger | - | - | - | - | |
| Avganger | - | - | - | - | |
| Anskaffelseskost 31.12.2014 | 383 376 | 50 000 | 44 545 | 477 921 | |
| Tilganger | - | - | - | - | |
| Avganger | - | - | - | - | |
| Anskaffelseskost 31.12.2015 | 383 376 | 50 000 | 44 545 | 477 921 | |
| Akkumulert amortisering 31.12.2013 | (22 500) | (20 939) | (43 439) | ||
| Nedskrivninger | - | - | - | - | |
| Amortisering | - | (10 000) | (8 907) | (18 907) | |
| Akkumulert amortisering 31.12.2014 | (32 500) | (29 846) | (62 346) | ||
| Nedskrivninger | - | - | - | - | |
| Amortisering | - | (10 000) | (8 400) | (18 400) | |
| Akkumulert amortisering 31.12.2015 | (42 500) | (38 246) | (80 746) | ||
| Balanseført verdi 31. desember 2014 | 383 376 | 17 500 | 14 699 | 415 575 | |
| Balanseført verdi 31. desember 2015 | 383 376 | 7 500 | 6 299 | 397 175 | |
| Forventet levetid | - | 5 år *) | 5 år *) | ||
| Amortiseringsmetode | - | Lineært | Lineært |
*) Forventet levetid frem til september 2016.
Immaterielle eiendeler testes årlig for verdifall, eller oftere dersom det er indikasjoner på verdifall. Er det indikasjoner på verdifall beregnes gjenvinnbart beløp, og dersom dette er lavere enn bokført verdi gjøres nedskrivning til gjenvinnbart beløp.
Konsernet tester goodwill med ubegrenset levetid for nedskrivning årlig, eller oftere dersom det foreligger eksterne eller interne indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Andre immaterielle eiendeler som inkluderer varemerket «Selvaag Pluss» og langsiktige leieavtaler amortiseres over forventet levetid og testes for verdifall dersom det har inntrådt forhold i løpet av perioden som indikerer verdifall.
Goodwill som har oppstått som følge av virksomhetssammenslutninger, er tilordnet individuelle kontantgenererende enheter som følger:
| 2015 | Goodwill |
|---|---|
| Boligutvikling | 382 176 |
| Øvrig | 1 200 |
| Sum | 383 376 |
| 2014 | Goodwill |
| Boligutvikling | 382 176 |
|---|---|
| Øvrig | 1 200 |
| Sum | 383 376 |
Kontantgenererende enheter er inndelt i Boligutvikling og Øvrig. Dette følger av segmentrapporteringen, se note 4. Goodwill under Øvrig segmentet er knyttet til Selvaag Eiendomsoppgjør AS som tidligere var en del av Meglerhuset Selvaag.
Basert på en ekstern verdivurdering av eiendommene som inngår i råtomt (tomtebank), indikeres det merverdier på NOK 881 millioner utover bokført verdi, ref. note 5. Merverdiene er knyttet til kontantgenererende enhet Boligutvikling. Konsernet forventer at merverdiene i dagens tomtebank vil bli realisert gjennom utvikling av prosjekter i løpet av de neste 5-10 år.
Konsernet har foretatt en nedskrivningsvurdering av goodwill basert på en modell hvor man estimerer fremtidige kontantstrømmer fra boligutviklingsprosjekter. De estimerte kontantstrømmene neddiskonteres til dagens kroneverdi ved hjelp av en risikoveiet diskonteringsrente. Fremtidige kontantstrømmer er estimert basert på forventede kontantstrømmer fra pågående prosjekter, fremtidige prosjekter som baserer seg på tomter i selskapets tomtebank og fremtidige prosjekter hvor det kreves investeringer i nye tomter. Forventede utbetalinger knyttet til investeringer i tomter og administrasjonskostnader er hensyntatt i beregningen. De mest kritiske forutsetningene i beregning av bruksverdien er vurdert som salgsvolum og diskonteringsrente, samt lønnsomhet i prosjektene. Nedskrivningsvurderingen viser tilstrekkelige merverdier utover bokførte verdier, slik at rimelige fall i de kritiske forutsetningene ikke vil utløse et nedskrivningsbehov for regnskapsført goodwill. Sensitivitetsanalysen nedenfor viser effekten på nåverdien av fremtidige kontanstrømmer ved endringer i de viktigste forutsetningene:
Varemerket «Selvaag Pluss» var en del av oppkjøpet av Selvaag Pluss Eiendom KS i 2011. Gjenvinnbart beløp av eiendelen kalkuleres basert på hvilken verdi varemerket vil gi for konsernet i fremtiden. Likviditetsprognosene som legges til grunn, er basert på ledelsens vurdering av forventet merverdi i Pluss-konseptet for en femårsperiode. Fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med en diskonteringsrente på 15 prosent (før skatt).
Andre immaterielle eiendeler består av en langsiktig leiekontrakt i tidligere oppkjøpt virksomhet. Gjenvinnbart beløp av eiendelen kalkuleres basert på hvilken verdi leiekontrakten vil gi for virksomheten. Likviditetsprognosene som legges til grunn, er basert på ledelsens vurdering av forventet kontantstrøm fra leiekontraktene for en femårsperiode. I verdivurderingen legger man til grunn antall kvadrat som leies ut, hvor mye av arealet som står ledig, leieinntekt per kvadratmeter og variable leiekostnader. De fremtidige kontantstrømmene neddiskonteres med 10 prosent etter skatt.
| Endring antall boliger i året | ||||
|---|---|---|---|---|
| -10 % | +-0 | +10 % | ||
| -0,5 pp | -16 % | -6 % | 5 % | |
| Endring i margin |
+- 0 pp | -11 % | - | 11 % |
| + 0,5 pp | -6 % | 6 % | 17 % |
| Maskiner | Inventar og | ||
|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | og anlegg | annet utstyr | Total |
| Anskaffelseskost 31.12.2013 | - | 10 454 | 10 454 |
| Tilganger 2014 | 3 556 | 11 769 | 15 325 |
| Avganger 2014 | - | (1 333) | (1 333) |
| Omregningsdifferanser | - | - | - |
| Anskaffelseskost 31.12.2014 | 3 556 | 20 890 | 24 446 |
| Tilganger 2015 | 6 409 | 2 168 | 8 577 |
| Avganger 2015 | - | (31) | (31) |
| Omregningsdifferanser | - | 58 | 58 |
| Anskaffelseskost 31.12.2015 | 9 965 | 23 085 | 33 050 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12.2013 | - | (5 540) | (5 540) |
| Avskrivninger 2014 | (118) | (2 181) | (2 299) |
| Avganger 2014 | - | 732 | 732 |
| Omregningsdifferanser | - | 56 | 56 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12.2014 | (118) | (6 933) | (7 051) |
| Avskrivninger 2015 | (1 611) | (4 074) | (5 685) |
| Avganger 2015 | - | - | - |
| Omregningsdifferanser | - | - | - |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12.2015 | (1 729) | (11 007) | (12 736) |
| Netto regnskapsført verdi 31.12.2014 | 3 438 | 13 957 | 17 395 |
| Netto regnskapsført verdi 31.12.2015 | 8 236 | 12 078 | 20 314 |
| Forventet levetid | 3-5 år | 3-5 år | |
| Avskrivningsmetode | Lineært | Lineært |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Fordringer fra salg av tomter | 37 726 | 36 450 |
| Selgerkreditter | 29 748 | 28 604 |
| Andre lån og fordringer | 38 071 | 39 061 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 105 545 | 104 116 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
| Kundefordringer | 110 288 | 440 283 |
| Kortsiktig ikke-rentebærende fordringer mot Selvaag Gruppen | - | 1 275 |
| Andre fordringer *) | 34 182 | 119 613 |
| Andre kortsiktige finansielle fordringer | 34 182 | 120 888 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 3 389 | 26 850 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 37 571 | 147 738 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Fordringer fra salg av tomter | 37 726 | 36 450 |
| Selgerkreditter | 29 748 | 28 604 |
| Andre lån og fordringer | 38 071 | 39 061 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 105 545 | 104 116 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
| Kundefordringer | 110 288 | 440 283 |
| Kortsiktig ikke-rentebærende fordringer mot Selvaag Gruppen | - | 1 275 |
| Andre fordringer *) | 34 182 | 119 613 |
| Andre kortsiktige finansielle fordringer | 34 182 | 120 888 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 3 389 | 26 850 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 37 571 | 147 738 |
*) Besto i 2014 hovedsakelig av fordringer fra salg av tomter og næringseiendom.
Konsernets kundefordringer og andre fordringer er i NOK.
42 43
| Analyse av forfalte kundefordringer ved periodeslutt | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Ikke forfalt | 111 428 | 438 789 |
| Forfalt dag 1-100 | (1 396) | 925 |
| Forfalt > 100 dager | 2 637 | 7 950 |
| Brutto kundefordringer | 112 669 | 447 664 |
| Tapsavsetninger | 2 381 | 7 381 |
| Netto kundefordringer | 110 288 | 440 283 |
| Tap på fordringer | 2015 | 2014 |
| Endring i tapsavsetning | (5 000) | 453 |
| Fordringer avskrevet som tap i løpet av året | 5 732 | 1 341 |
| Tap på fordringer i resultatregnskapet | 732 | 1 794 |
Tabellen nedenfor viser effekten fra oppkjøp av virksomheter og datterselskaper på den konsoliderte oppstillingen av finansiell stilling:
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Omløpsmidler | 6 127 | 45 057 |
| Gjeld | (6 127) | (25 366) |
| Virkelig verdi av eksisterende eierinteresser i tilknyttede selskaper på oppkjøpstidspunktet | - | (19 691) |
| Totalt vederlag | ||
| Utbetalinger ved tilgang av virksomheter og datterselskaper | - | - |
| Kontanter i overtatte virksomheter | 691 | 2 232 |
| Utbetalinger ved tilgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter overtatt | 691 | 2 232 |
Oppkjøp i 2015 består av det tidligere deleiede selskapet Dockside Næring AS.
Oppkjøp i 2014 består av de tidligere deleide spanske selskapene Nordic Residential SL. og Nordic Sol Commercial SL.
Tabellen nedenfor viser effekten fra avgang av virksomheter og datterselskaper på den konsoliderte oppstillingen av finansiell stilling:
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Omløpsmidler | 588 | - |
| Gjeld | (114) | - |
| Gevinster (tap) fra avgang av virksomheter og datterselskaper | - | - |
| Totalt vederlag | 474 | |
| Innbetalinger ved avgang av virksomheter og datterselskaper | 474 | - |
| Kontanter i solgte virksomheter | (588) | - |
| Innbetalinger ved avgang av virksomheter og datterselskaper, fratrukket kontanter avhendet | (114) |
Avgang i 2015 var selskapet Kaldnes Eiendom AS.
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Bundet bankkonto | 97 917 | 96 415 |
| Ikke bundne bankinnskudd og kontanter | 574 367 | 469 515 |
| Total | 672 284 | 565 930 |
Bundne midler består hovedsakelig av sikkerhet for garantier gitt iht.§ 12 i Bustadoppføringslova.
Inn- og utbetaling av renter er klassifisert som operasjonelle aktiviteter. Utbetalinger har vært NOK 136 millioner i 2015 og NOK 137 millioner i 2014. Innbetaling av renter har vært NOK 5 millioner i 2015 og NOK 13 millioner i 2014.
| (Beløp i 1 000 kroner, unntatt antall aksjer) | Antall aksjer | Aksjekapital Overkursfond | Annen inns kutt kapital |
Sum innskutt kapital |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 31. desember 2014 | 93 755 157 | 187 511 | 1 394 857 | 700 629 | 2 282 997 |
| Kjøp av egne aksjer i forbindelse med aksjeprogram til ansatte | (431 622) | (863) | - | - | (863) |
| Salg av aksjer til ansatte | 75 590 | 151 | - | - | 151 |
| Egenkapital per 31. desember 2015 | 93 399 125 | 186 799 | 1 394 857 | 700 629 | 2 282 285 |
Selskapets aksjekapital per 31. desember 2015 var NOK 186,8 millioner (fratrukket egne aksjer), og består av 93 399 125 fullt innbetalte ordinære aksjer pålydende NOK 2,00. Per 31. desember 2014 var aksjekapitalen NOK 187,5 millioner, og besto av 93 755 157 fullt innbetalte ordinære aksjer pålydende NOK 2,00. Alle utstedte aksjer har like rettigheter. Endringen i 2015 skyldes tilbakekjøp av egne aksjer i forbindelse med aksjeprogram til ansatte og salg av aksjer til ansatte.
Selskapet eier 394 794 egne aksjer per 31. desember 2015 (10 531 egne aksjer per 31. desember 2014).
Styret i Selvaag Bolig ASA har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer med pålydende verdi inntil NOK 18 753 137. Det beløp som betales per aksje skal være minimum NOK 10 og maksimum NOK 30. Styret kan benytte fullmakten i forbindelse med eventuell senere nedskrivning av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, godtgjørelse til styrets medlemmer, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter, samt for å erverve aksjer der dette er finansielt gunstig. Styret står fritt til hvilke måter erverv og avhendelse av aksjer kan skje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2016 og foreslås forlenget med ett år frem til generalforsamling i 2017.
Videre har styret i Selvaag Bolig ASA fullmakt fra generalforsamlingen til å forhøye aksjekapitalen, i en eller flere omganger, med inntil NOK 18 753 137. Fullmakten kan benyttes ved utstedelse av vederlagsaksjer under incentivordninger, vederlagsaksjer ved erverv av virksomhet innen Selskapets formål og nødvendig styrking av Selskapets egenkapital. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2016. Aksjeeieres fortrinnsrett til tegning av aksjer kan settes til side. Fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eierandeler enn penger eller rett til å pådra Selskapet særlige plikter. Fullmakten omfatter ikke beslutning om fusjon. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling i 2016 og foreslås forlenget med ett år frem til generalforsamling i 2017.
Andre reserver i oppstillingen av endringer i egenkapital består av konsernets andel av transaksjoner med eiere i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
| Eierandel i % | Andel av resultat etter skatt | Regnskapsført verdi per | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | 31.12.15 | 31.12.14 | 2015 | 2014 | 31.12.15 | 31.12.14 |
| Nesttun Pluss AS/KS | 25,0 % | 25,0 % | (1 748) | 1 184 | 9 605 | 14 728 |
| Løren 2B AS/IS | 3,7 % | 3,7 % | - | (15) | - | - |
| Selvaag Bolig Vaagen AS | 20,0 % | 20,0 % | (23) | - | (23) | - |
| (1 771) | 1 169 | 9 582 | 14 728 |
I 2015 ble det utbetalt NOK 3,4 millioner i utbytte (9,0), slik at egenkapitalen til ikke-kontrollerende interesser ble redusert til NOK 9,6 millioner (14,7).
Per 31. desember 2015 hadde konsernet 1840 aksjonærer, hvorav 100 aksjonærer utenfor Norge. Per 31. desember 2014 hadde konsernet 917 aksjonærer, hvorav 63 aksjonærer utenfor Norge.
| Aksjonær | Ordinære aksjer | Eier-/stemmeandel % |
|---|---|---|
| SELVAAG GRUPPEN AS | 50 180 087 | 53,5 % |
| SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB | 5 657 160 | 6,0 % |
| MORGAN STANLEY & CO. INTERNATIONAL | 2 648 779 | 2,8 % |
| MP PENSJON PK | 2 477 321 | 2,6 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 2 190 874 | 2,3 % |
| PARETO AS | 2 065 624 | 2,2 % |
| US BK EVERMORE GLO VAL FUND | 1 489 383 | 1,6 % |
| VERDIPAPIRFONDET PARETO INVESTMENT | 1 465 000 | 1,6 % |
| STOREBRAND NORGE I | 1 300 800 | 1,4 % |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 1 251 136 | 1,3 % |
| HOLTA INVEST AS | 1 200 000 | 1,3 % |
| STATE STREET BANK AND TRUST CO. | 1 114 573 | 1,2 % |
| HOLBERG NORDEN | 910 217 | 1,0 % |
| UTHALDEN A/S | 861 581 | 0,9 % |
| VERDIPAPIRFONDET DELPHI NORDEN | 819 213 | 0,9 % |
| STOREBRAND VERDI | 750 473 | 0,8 % |
| FIDELITY SELECT PORTFOLIOS: FIDELI | 717 592 | 0,8 % |
| DELPHI KOMBINASJON | 554 269 | 0,6 % |
| MUSTAD INDUSTRIER AS | 515 000 | 0,5 % |
| BANAN II AS | 455 190 | 0,5 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 78 624 272 | 83,9 % |
| Øvrige aksjonærer | 15 141 416 | 16,1 % |
| Totalt antall aksjer | 93 765 688 | 100,0 % |
| Aksjonær | Ordinære aksjer | Eier-/stemmeandel % |
|---|---|---|
| SELVAAG GRUPPEN AS | 50 180 087 | 53,5 % |
| SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB | 5 542 547 | 5,9 % |
| AS ATLANTIS VEST | 3 574 556 | 3,8 % |
| MP PENSJON PK | 2 557 294 | 2,7 % |
| MORGAN STANLEY & CO. INTERNATIONAL | 2 389 096 | 2,5 % |
| PARETO AS | 2 065 624 | 2,2 % |
| US BK EVERMORE GLO VAL FUND | 1 520 000 | 1,6 % |
| STOREBRAND NORGE I | 1 327 079 | 1,4 % |
| UTHALDEN A/S | 1 234 613 | 1,3 % |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 1 231 559 | 1,3 % |
| HOLTA INVEST AS | 1 200 000 | 1,3 % |
| STOREBRAND VERDI | 1 164 879 | 1,2 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 1 109 431 | 1,2 % |
| HOLBERG NORGE | 1 098 143 | 1,2 % |
| HOLBERG NORDEN | 1 055 000 | 1,1 % |
| ANAXO CAPITAL AS | 828 246 | 0,9 % |
| VERDIPAPIRFONDET DNB SMB | 825 000 | 0,9 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 773 748 | 0,8 % |
| VERDIPAPIRFONDET OMEGA INVESTMENT | 729 000 | 0,8 % |
| FIDELITY SELECT PORTFOLIOS: FIDELI | 626 200 | 0,7 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 81 032 102 | 86,4 % |
| Øvrige aksjonærer | 12 733 586 | 13,6 % |
| Totalt antall aksjer | 93 765 688 | 100,0 % |
Styremedlemmene og administrerende direktør hadde ingen opsjoner i selskapet i årene 2014 og 2015. Se note 22 for en oversikt over styremedlemmenes og administrerende direktørs beholdninger av selskapets aksjer.
Resultat per aksje er beregnet som årets resultat dividert med et vektet gjennomsnitt av antall utstedte aksjer. Det er ingen utvanningseffekter relatert til aksjekapitalen i 2015 og 2014.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Årets resultat som kan henføres selskapets aksjonærer, i 1.000 kroner | 281 131 | 253 362 |
| Vektet gjennomsnitt av antall utstedte aksjer | 93 733 327 | 93 765 688 |
| Resultat per aksje i kroner | 3,00 | 2,70 |
| Utvannet resultat per aksje i kroner | 3,00 | 2,70 |
Selskapet har fra 2015 etablert en policy om halvårlig utbytte. Styret har foreslått et utbytte på NOK 0,80 per aksje for andre halvår 2015, totalt NOK 75 millioner. Videre ble det utbetalt NOK 0,70 per aksje for førstehalvår, til sammen NOK 65,6 millioner. Samlet utbytte for 2015 tilsvarer 50 % av resultat etter skatt. For 2014 ble det utbetalt NOK 112,5 millioner, tilsvarende NOK 1,20 per aksje. Dette utgjorde 44 % av resultat etter skatt. Utbyttet for andre halvår 2015 skal godkjennes av generalforsamlingen 29. april 2016 og er ikke bokført i konsernregnskapet.
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Langsiktig gjeld | ||
| Banklån | 1 352 424 | 1 260 970 |
| Obligasjonslån | 494 291 | 491 431 |
| Sum langsiktig rentebærende gjeld til amortisert kost | 1 846 715 | 1 752 401 |
| Kortsiktig gjeld | ||
| Banklån | 771 302 | 959 518 |
| Annen kortsiktig gjeld | - | - |
| Sum kortsiktig rentebærende gjeld til amortisert kost | 771 302 | 959 518 |
| Sum rentebærende gjeld til amortisert kost | 2 618 017 | 2 711 919 |
Per 31. desember 2015 hadde konsernet to kassakredittfasiliteter, hver på NOK 150,0 millioner. Det var ikke trukket på noen av fasilitetene.
Konsernet utstedte i andre kvartal 2013 et usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner. Lånet har fem års løpetid og kvartalsvis rentebetaling fra og med 27. september 2013. Lånerenten er tremåneders NIBOR pluss 475 basispunkter. Låneavtalen stiller betingelser om at konsernet må 1) ha minimum 25,0 prosent egenkapitalgrad frem til slutten av juni 2017, og deretter 27,5 prosent frem til forfall i juni 2018, og 2) ha en salgsgrad på minimum 60 prosent for boliger i produksjon. Per 31. desember 2015 var begge kravene overholdt. Obligasjonslånet ble notert på Oslo Børs i tredje kvartal 2013. I september 2015 godkjente obligasjonseierne en endring i låneavtalens utbyttebestemmelse som ga Selvaag Bolig mulighet til å utbetale utbytte mer enn en gang i året.
Konsernets rentebærende gjeld kan i hovedsak deles i tre kategorier, 1) topplån som er gjeld i morselskapet Selvaag Bolig ASA, 2) tomtelån og 3) byggelån. Per 31. desember 2015 hadde konsernet topplån på NOK 494 millioner, tomtelån på NOK 1 094 millioner og byggelån på NOK 1 030 millioner. Topplånet besto av en obligasjon bokført til netto amortisert kost på NOK 494 millioner.
| Selskap (Beløp i 1 000 kroner) | Låneinstrument | Långivere | 2015 | Valuta | Forfall |
|---|---|---|---|---|---|
| Selvaag Bolig ASA | Obligasjonslån | Obligasjonseiere | 494 291 | NOK | 27.06.18 |
| Selvaag Bolig ASA | Tomtelån | DNB | 193 994 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig ASA | Kassekreditt | DNB | - | NOK | Ikke spesifisert |
| Selvaag Bolig ASA | Revolver | DNB | - | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig Lørenskog AS | Tomtelån | DNB / Handelsbanken | 108 300 | NOK | 30.09.2018 |
| Skårer Bolig AS | Tomtelån | DNB | 195 000 | NOK | 19.11.2015 |
| Selvaag Bolig Løren 5 AS | Tomtelån | DNB / Handelsbanken | 26 743 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig Vestfold AS | Tomtelån | DNB | 54 250 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Løren 7 AS | Tomtelån | DNB | 42 000 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Løren 7 AS | Tomtelån | DNB | 68 500 | NOK | 28.02.2017 |
| Selvaag Boligutvikling I - Kilenkollen | Tomtelån | DNB | 78 000 | NOK | 30.04.2017 |
| Selvaag Bolig Hovinenga AS | Tomtelån | DNB / Handelsbanken | 132 000 | NOK | 31.10.2016 |
|---|---|---|---|---|---|
| Jaasund AS | Tomtelån | SR Bank | 53 245 | NOK | 31.12.2018 |
| Lervik Brygge | Tomtelån | SR Bank | 61 232 | NOK | 31.12.2018 |
| Aase Gaard AS | Tomtelån | SR Bank | 17 963 | NOK | 31.12.2017 |
| Selvaag Bolig Ballerud AS | Tomtelån | Sparebanken Øst | 48 000 | NOK | 01.01.2017 |
| Selvaag Bolig Oppløpet AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 225 000 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig Stasjonsby I AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 18 000 | NOK | 31.05.2018 |
| Vestparken AS | Byggelån | DNB | 40 645 | NOK | 31.03.2017 |
| Selvaag Bolig Glassverket AS | Byggelån | DNB | 15 558 | NOK | 31.01.2018 |
| Selvaag Bolig Nybyen Økern AS | Byggelån | DNB | 99 956 | NOK | 31.12.2019 |
| Selvaag Bolig Kornmoenga AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 5 000 | NOK | 30.03.2017 |
| Selvaag Bolig Løren 5 AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 97 313 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig Løren 5 AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 80 000 | NOK | 31.10.2017 |
| Strandkanten Pluss II KS | Byggelån | DNB | 20 131 | NOK | 30.04.2017 |
| Nyhavn Pluss | Byggelån | DNB | 202 277 | NOK | 30.03.2017 |
| Lade Allé 67 / 69 Holding AS | Byggelån | Sparebank 1 Midt-Norge | 217 891 | NOK | 04.11.2017 |
| Aase Gaard Bolig II AS | Byggelån | SR Bank | 7 728 | NOK | 30.05.2017 |
| Øvrige selskaper | Andre lån | DNB / Handelsbanken | 15 000 | NOK | 2016-2020 |
| Sum rentebærende gjeld | 2 618 017 |
Rentesatsene fastsettes basert på 3 måneder NIBOR med et tillegg. Per 31. desember 2015 var gjennomsnittlig rentesats for topplån 5,88 %, tomtelån 3,42 % og byggelån 3,21 %. Forskjellene mellom de oppgitte nominelle rentesatsene og effektiv rente anses å være uvesentlige. Varighet på byggelån følger ferdigstillelse og overlevering av boliger slik at endelig nedbetaling skjer når prosjektet er fullført.
| Selskap (Beløp i 1 000 kroner) | Låneinstrument | Långivere | 2014 | Valuta | Forfall |
|---|---|---|---|---|---|
| Selvaag Bolig ASA | Obligasjonslån | Obligasjonseiere | 491 431 | NOK | 27.06.18 |
| Selvaag Bolig ASA | Tomtelån | DNB | 161 994 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig ASA | Kassekreditt | DNB | 55 017 | NOK | Ikke spesifisert |
| Selvaag Bolig ASA | Revolver | DNB | - | NOK | 31.12.2015 |
| Selvaag Bolig Lørenskog AS | Tomtelån | DNB / Handelsbanken | 109 300 | NOK | 30.09.2018 |
| Skårer Bolig AS | Tomtelån | Storebrand | 195 000 | NOK | 19.11.2015 |
| Selvaag Bolig Løren 5 AS | Tomtelån | DNB / Handelsbanken | 67 556 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Bolig Vestfold AS | Tomtelån | DNB | 54 250 | NOK | 31.12.2016 |
| Selvaag Løren 7 AS | Tomtelån | DNB | 42 000 | NOK | 31.12.2016 |
| Jaasund AS | Tomtelån | SR Bank | 62 510 | NOK | 31.12.2018 |
| Lervik Brygge | Tomtelån | SR Bank | 21 300 | NOK | 31.12.2015 |
| Aase Gaard AS | Tomtelån | SR Bank | 23 913 | NOK | 31.12.2017 |
| Nyhavn Pluss | Tomtelån/byggelån | DNB | 70 628 | NOK | 30.03.2017 |
| Selvaag Bolig Lillohøyden AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 296 351 | NOK | 31.12.2015 |
| Selvaag Bolig Vestfold AS | Byggelån | DNB | 17 619 | NOK | 30.11.2015 |
| Selvaag Bjørnåsen Nord AS | Byggelån | DNB | 103 540 | NOK | 30.09.2015 |
| Selvaag Bolig Stasjonsby I AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 102 133 | NOK | 31.05.2015 |
| Selvaag Bolig Formtoppen AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 75 089 | NOK | 30.09.2015 |
| Selvaag Bolig Oppløpet AS | Byggelån | DNB / Handelsbanken | 38 000 | NOK | 31.12.2016 |
| Øya Lervig Brygge AS | Byggelån | DNB | 363 719 | NOK | 31.03.2016 |
| Strandkanten Pluss II KS | Byggelån | DNB | 74 097 | NOK | 30.04.2017 |
| Lade Allé 67 / 69 Holding AS | Byggelån | Sparebank 1 Midt-Norge | 75 058 | NOK | 04.11.2017 |
| Øvrige selskaper i Stor-Oslo | Tomtelån | DNB / Sparebanken Øst | 41 000 | NOK | 2017 |
| Øvrige selskaper i Stor-Oslo | Byggelån | DNB | 22 140 | NOK | 2015 - 2017 |
| Øvrige selskaper i Resten av Norge | Tomtelån | DNB/SR Bank | 20 388 | NOK | 2015 |
| Øvrige selskaper i Resten av Norge | Byggelån | SR Bank | 66 575 | NOK | 2015 - 2017 |
| Øvrige selskaper | Andre lån | DNB / Sparebanken Øst / Bancaja | 61 311 | - | 2015 - 2022 |
| Sum rentebærende gjeld | 2 711 919 |
Rentesatsene fastsettes basert på 3 måneder NIBOR med et tillegg. Per 31. desember 2014 var gjennomsnittlig rentesats for topplån 5,95 %, tomtelån 3,92 % og byggelån 3,73 %. Forskjellene mellom de oppgitte nominelle rentesatsene og effektiv rente anses å være uvesentlige. Varighet på byggelån følger ferdigstillelse og overlevering av boliger slik at endelig nedbetaling skjer når prosjektet er fullført.
| År | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Tilbakebetales i løpet av 2016 | - | 727 519 |
| Tilbakebetales i løpet av 2017 | 801 135 | 336 844 |
| Tilbakebetales i løpet av 2018 | 930 626 | 663 241 |
| Tilbakebetales i løpet av 2019 | 99 954 | - |
| Tilbakebetales i løpet av 2020 eller senere | 15 000 | 24 796 |
| Total | 1 846 715 | 1 752 400 |
Tabellen nedenfor inkluderer gjeld som forfaller innen 12 måneder etter rapporteringsperioden avsluttes.
| Tilbakebetales 0-6 måneder etter periodeslutt |
|---|
| Tilbakebetales 6-12 måneder etter periodeslutt |
| Sum |
| År | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Tilbakebetales 0-6 måneder etter periodeslutt | - | 143 801 |
| Tilbakebetales 6-12 måneder etter periodeslutt | 771 302 | 815 717 |
| Sum | 771 302 | 959 518 |
| Sikrede lån | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Banklån - finansinstitusjoner | 2 123 726 | 2 220 488 |
| Regnskapsført verdi av eiendom stilt som sikkerhet for banklån | 2015 | 2014 |
| Varelager | 4 492 119 | 4 186 021 |
| (Beløp i 1 000 kroner) |
|---|
| Leverandørgjeld |
| Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til Selvaag Gruppen |
| Påløpte kostnader |
| Andre kortsiktige finansielle forpliktelser |
| Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende finansiell gjeld |
| Annen kortsiktig gjeld *) |
| Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 100 120 | 187 348 |
| Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til Selvaag Gruppen | - | 1 867 |
| Påløpte kostnader | 224 129 | 191 813 |
| Andre kortsiktige finansielle forpliktelser | - | - |
| Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende finansiell gjeld | 224 129 | 193 680 |
| Annen kortsiktig gjeld *) | 358 688 | 313 861 |
| Sum annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld | 582 817 | 507 541 |
*) Forskuddsbetalinger fra kunder utgjorde NOK 297,6 millioner i 2015. Disse utgjorde NOK 262,7 millioner i 2014.
Konsernets leverandørgjeld har følgende aldersfordeling per 31. desember:
| Forfallsplan | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Tilbakebetales 0-3 måneder etter periodeslutt | 100 120 | 187 348 |
| Tilbakebetales 3-6 måneder etter periodeslutt | - | - |
| Netto leverandørgjeld | 100 120 | 187 348 |
Konsernets aktiviteter medfører finansiell risiko av ulike typer: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede aktiviteter for risikostyring søker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater.
Konsernsjefen og ledergruppen identifiserer og vurderer finansiell risiko på løpende basis.
Selskapet er en norsk eiendomsutvikler, med fokus på norske utviklingsprosjekter og eiendommer. Konsernet har enkelte investeringer i utenlandske virksomheter der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning, men i begrenset grad. Prosjekter utenfor Norge finansieres i lokal valuta gjennom datterselskapet. Konsernet kjøper imidlertid inn moduler fra utlandet i euro. Når enkelte kjøpekontrakter er signert med modulleverandør i utlandet, låses kursen ved å bestille valuta til fast kurs på fremtidig oppgjør, basert på betalingsplanen fra leverandøren. Konsernet er således noe eksponert for valutarisiko.
Konsernet er generelt utsatt for prisrisiko knyttet til eiendom, og geografisk er konsernet hovedsakelig eksponert i Norge. I tillegg har konsernet et fremtidig prosjekt i Sverige, samt investert i et prosjekt i Spania. Konsernet er også eksponert for risiko knyttet til byggekostnader og råvarepriser. Resultatmarginen for hvert prosjekt vil variere avhengig av utviklingen i salgsinntekter per kvadratmeter for boligeiendommer. Konsernets prisrisiko er redusert ettersom boliger tilsvarende 60 % av total salgsverdi i et prosjekt er solgt før byggestart. Konsernet er ikke eksponert for prisrisiko i finansielle instrumenter.
Graden av risiko relatert til prisene på varer og tjenester varierer avhengig av kontrakttype. Prosjekter spenner ofte over flere år og råvarepriser og lønnskostnader kan øke i løpet av byggeperioden. De fleste kontrakter er basert på faste priser for byggeperioden, men enkelte kontrakter inneholder indeksklausuler som tillater prisøkninger.
Konsernets renterisiko oppstår hovedsakelig fra langsiktige lån. Lån utstedt til flytende rente eksponerer konsernet for rentesvingninger som påvirker kontantstrømmene. Konsernet kapitaliserer rentekostnader som en del av utviklingsprosjekter (varelager eiendom) i takt med prosjektenes fremdrift i samsvar med IAS 23 Lånekostnader. Se note 16 Rentebærende gjeld for detaljer om konsernets lån.
Kredittrisiko styres på konsernnivå. Konsernet er eksponert for motpartsrisiko når konsernets selskaper inngår avtaler om salg av bolig. Kredittrisiko oppstår også fra utestående fordringer, som for eksempel lån til tilknyttede selskaper.
Kredittrisiko knyttet til salg av eiendom anses å være begrenset ettersom oppgjør finner sted gjennom profesjonelle oppgjørsmeglere. Normalt kreves 10% i forskudd og dokumentasjon på finansiering fra boligkjøper når kontrakten inngås. Balansen gjøres opp ved overføring av eiendomsrett.
Basert på ovennevnte er konsernets kredittrisiko knyttet til finansielle eiendeler vurdert til å være lav.
Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko omfatter klassene «Kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler» og «Kontanter og kontantekvivalenter». Se note 18.3 for balanseførte verdier av disse klassene 31. desember 2015 og 2014.
Konservativ likviditetsstyring innebærer å ha tilstrekkelig likvide eiendeler og tilgjengelig finansiering gjennom kredittlinjer til å møte konsernets forpliktelser. I 2013 utstedte konsernet et obligasjonslån på NOK 500 millioner, og refinansierte store deler av lånene sine. Selskapet har en aktiv likviditetsforvaltning, og har fokus på å ha tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Selskapet overvåker kontinuerlig prognoser og faktiske kontantstrømmer.
Se også note 16 «Rentebærende gjeld» og note 17 «Leverandørgjeld og annen gjeld» for forfallsanalyse av finansielle forpliktelser. Størstedelen av kortsiktig ikke-rentebærende gjeld skal tilbakebetales innen 6 måneder.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note Total per 31.12.2015 | < 1 år | 1-3 år | 3-6 år | 6-10 år | > 10 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Banklån *) | 16 | 2 238 853 | 818 260 | 1 292 020 | 128 574 | - | - |
| Annen rentebærende gjeld | 16 | 573 218 | 29 400 | 543 818 | - | - | - |
| Sum rentebærende forpliktelser | 2 812 071 | 847 660 | 1 835 838 | 128 574 | |||
| Ikke-rentebærende forpliktelser |
| < 1 år | 1–3 år | 3–6 år | 6–10 år | > 10 år | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 17 | 100 120 | 100 120 | - | - | - | - |
| 17 | - | - | - | - | - | - |
| 17 | 224 129 | 224 129 | - | - | - | - |
| 17 | - | - | - | - | - | - |
| 17 | 358 688 | 358 688 | - | - | - | - |
| 18.3 | 9 869 | - | 9 869 | - | - | - |
| 692 806 | 682 937 | 9 869 | ||||
| Note Total per 31.12.2015 |
*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note Total per 31.12.2014 | < 1 år | 1-3 år | 3-6 år | 6-10 år | > 10 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Banklån *) | 16 | 2 338 991 | 1 012 901 | 1 132 584 | 168 710 | 24 796 | - |
| Annen rentebærende gjeld | 16 | 608 726 | 31 150 | 62 300 | 515 276 | - | - |
| Sum rentebærende forpliktelser | 2 947 717 | 1 044 051 | 1 194 884 | 683 987 | 24 796 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note Total per 31.12.2014 | < 1 år | 1–3 år | 3–6 år | 6–10 år | > 10 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 17 | 187 348 | 187 348 | - | - | - | - |
| Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til Selvaag Gruppen | 17 | 1 867 | 1 867 | - | - | - | - |
| Påløpte kostnader | 17 | 191 813 | 191 813 | - | - | - | - |
| Andre kortsiktige finansielle forpliktelser | 17 | - | - | - | - | - | - |
| Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld | 17 | 313 861 | 313 861 | - | - | - | - |
| Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld | 18.3 | 8 627 | - | 8 627 | - | - | - |
| Sum ikke- rentebærende forpliktelser | 703 516 | 694 889 | 8 627 | ||||
*) Inkluderer estimerte rentebetalinger.
Konsernets mål for kapitalforvaltningen er å sikre konsernselskapenes muligheter for fortsatt drift, og samtidig sikre avkastning for aksjonærene og godtgjørelse til andre interessenter, og opprettholde en optimal kapitalstruktur.
For å oppnå denne målsetningen fokuserer konsernet på lønnsomheten til de ulike prosjektene. Som hovedregel kreves det dekningsbidrag på 12 % i prosjektene, men unntak for modulprosjekter som skal ha 16 %. For å optimalisere kapitalstrukturen vurderer ledelsen alle tilgjengelige finansieringskilder på en løpende basis. Kapitalbehov er i hovedsak finansiert gjennom en konsernkontoordning der utvalgte selskaper i Selvaag Bolig konsern inngår. I tillegg har selskapet to trekkfasiliteter på NOK 150 millioner hver som kan benyttes til generell finansiering av konsernet.
50 51
| Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser | 2015 | 2014 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | Virkelig verdi over | resultatet Lån og fordringer | Virkelig verdi over resultatet |
Lån og fordringer | |
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | - | 9 046 | - | 17 679 | ||
| Andre langsiktige fordringer | 11 | - | 105 545 | - | 104 116 | |
| Langsiktige finansielle eiendeler | 114 591 | 121 795 | ||||
| Kundefordringer | - | 110 288 | - | 440 283 | ||
| Andre kortsiktige finansielle fordringer | 11 | - | 34 182 | - | 120 888 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | 672 284 | - | 565 930 | ||
| Kortsiktige finansielle eiendeler | 816 754 | 1 127 101 | ||||
| Finansielle eiendeler | 931 345 | 1 248 896 |
| Virkelig verdi over resultatet |
Finansiell gjeld til amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Finansiell gjeld til amortisert kost |
||
|---|---|---|---|---|---|
| Finansielle forpliktelser | |||||
| Langsiktig rentebærende gjeld | 16 | - | 1 846 715 | - | 1 752 401 |
| Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld | - | 9 869 | - | 8 627 | |
| Langsiktige finansielle forpliktelser | 1 856 584 | 1 761 028 | |||
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 16 | - | 771 302 | - | 959 518 |
| Leverandørgjeld | - | 100 120 | - | 187 348 | |
| Andre kortsiktig ikke-rentebærende finansielle forpliktelser | 17 | - | 224 129 | - | 193 680 |
| Kortsiktige finansielle forpliktelser | 1 095 552 | 1 340 546 | |||
| Finansielle forpliktelser | 2 952 135 | 3 101 574 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler | |||
| Lån til tilknyttede selskaper og felles kontrollerte virksomheter | 9 046 | 17 679 | |
| Andre anleggsmidler | 11 | 105 545 | 104 116 |
| Kundefordringer | 110 288 | 440 283 | |
| Andre kortsiktige finansielle fordringer | 11 | 34 182 | 120 888 |
| Sum kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler | 259 061 | 682 966 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | |||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 672 284 | 565 930 | |
| Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser | |||
| Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld | 9 869 | 8 627 | |
| Leverandørgjeld | 100 120 | 187 348 | |
| Andre kortsiktige ikke-rentebærende finansielle forpliktelser | 17 | 224 129 | 193 680 |
| Sum leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser | 334 118 | 389 655 | |
| Rentebærende forpliktelser | |||
| Langsiktige rentebærende gjeld | 16 | 1 846 715 | 1 752 401 |
| Kortsiktige rentebærende gjeld | 16 | 771 302 | 959 518 |
| Sum rentebærende forpliktelser | 2 618 017 | 2 711 919 |
| Renterisiko | |||
|---|---|---|---|
| 2015 | |||
| Justering i rentenivået i basispunkter | 50 | 100 | 150 |
| Effekt - Banklån | (10 861) | (21 721) | (32 582) |
| Effekt - Andre lån | (2 464) | (4 929) | (7 393) |
| Effekt på kontantstrøm (i 1 000 kroner) | (13 325) | (26 650) | (39 975) |
| 2014 | |||
| Justering i rentenivået i basispunkter | 50 | 100 | 150 |
| Effekt - Banklån | (11 279) | (22 558) | (33 837) |
| Effekt - Andre lån | (2 464) | (4 928) | (7 391) |
| Effekt på kontantstrøm (i 1 000 kroner) | (15 991) | (31 981) | (47 972) |
Tabellene ovenfor viser hvor sensitiv konsernet er for en reduksjon eller økning i rentenivået med henholdsvis 50, 100 og 150 basispunkter. Effektene er beregnet på et før skatt grunnlag og basert på gjennomsnittlig utestående beløp i perioden. Effekter på resultat og egenkapital forventes å være tilnærmet lik effekt på kontantstrøm etter skatt.
Konsernet er i begrenset grad eksponert for valutarisiko. Per 31. desember 2014 og 2015 vil svingninger i størrelsesorden + / - 5 % gi en uvesentlig endring i konsernets resultatregnskap, og vil påvirke den konsoliderte oppstillingen av endringer i egenkapitalen med ubetydelige beløp.
Basert på egenskapene til de finansielle instrumenter som innregnes i konsernregnskapet, er de finansielle instrumentene gruppert i klasser som beskrevet nedenfor. Estimert virkelig verdi av konsernets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og verdivurderingsmetodene per klasse er beskrevet nedenfor.
Konsernet måler virkelig verdi ved hjelp av følgende hierarki som reflekterer de ulike faktorenes betydning ved beregning av virkelig verdi av finansielle instrumenter:
Nivå 2: Nivå 2: Faktorer utover noterte priser (inkludert i nivå 1) som er observerbare for eiendeler eller forpliktelser, enten direkte (dvs. som priser)
For kundefordringer og andre kortsiktige og langsiktige finansielle eiendeler er det nominelle beløpet justert for tapsavsetninger på fordringer vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Effekten av å ikke diskontere anses å være uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter er vurdert å være lik det nominelle beløpet.
For leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser, er det nominelle beløpet vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Effekten av å ikke diskontere anses å være uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Virkelig verdi av finansielle forpliktelser for informasjonsformål estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer ved å benytte dagens markedsrente tilgjengelig for konsernets tilsvarende finansielle instrumenter.
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle forpliktelser er vurdert å være lik det nominelle beløpet.
| 2015 | 2014 |
|---|---|
| (205355) | (154097) |
| 345 | |
| 782 | |
| 47 355 | (52040) |
(1182) |
|
(158837) |
(205 355) |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | (138 722) | (41 391) |
| For lite avsatt skatt tidligere år | (461) | (744) |
| Endring i utsatt skatt | 47 355 | (52 040) |
| Skattekostnad i resultatregnskapet | (91 828) | (94 175) |
Konsernets virksomhet er i hovedsak knyttet til Norge med kun ubetydelige beløp som registrert i andre land. En fordeling av skattekostnaden mellom land anses dermed ikke nødvendig.
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 371 189 | 348 706 |
| Beregnet skatt etter nominell sats (27 %) | (100 221) | (94 151) |
| Skattepliktig inntekt under fritaksmetoden, i samsvar med skatteloven § 2-38 | (143) | (2 197) |
| Andre ikke-fradragsberettigede kostnader | (10 414) | (8 572) |
| Andre ikke skattepliktige inntekter | 3 274 | 1 997 |
| Andre poster | 721 | - |
| Ikke resultatført eiendel ved utsatt skatt | - | - |
| Endring i skattesats (fra 27 % til 25 %) | 12 707 | - |
| Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter | 2 248 | 8 749 |
| Skattekostnad | (91 828) | (94 175) |
| Effektiv skattesats *) | 24,7 % | 27,0 % |
*) Forskjellen mellom effektiv og nominell skattesats i 2015 og 2014 skyldes hovedsakelig endring i skattesats, betydelig overskudd i deltakerlignede selskaper med ikke-kontrollerende interesser, samt skattefrie gevinster ved salg av datterselskaper innenfor fritaksmetoden. Resultat før skatt inneholder både Selvaag Bolig ASAs og ikke-kontrollerende interessers andel av resultatet i deltagerlignede selskaper. Skattekostnaden i konsernet inkluderer derimot ikke skatteforpliktelse for skattesubjekter som ikke inngår i Selvaag Bolig konsern. Ikke-kontrollerende interessers andel av resultat i deltagerlignede selskaper behandles derfor som en permanent forskjell i konsernets skatteberegning. Skatt på ikke-kontrollerende interessers andel av perioderesultatet inngår i minoritetens andel av resultat og egenkapital. Fra inntektsåret 2016 er skattesatsen på alminnelig inntekt i Norge redusert til 25 % og utsatt skatt forpliktelse per 31. desember 2015 er beregnet med en skattesats på 25 %. Effekten på årets skattekostnad utgjør NOK -12,7 millioner.
Resultatandel fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter som ikke er kommandittselskaper, er innregnet på etter skatt basis og påvirker derfor ikke konsernets skatt, se note 24.
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i 1 000 kroner) | Eiendel | Forpliktelse | Eiendel | Forpliktelse |
| Anleggsmidler | - | 1 007 | - | 709 |
| Varelager (eiendom) | - | 196 095 | - | 227 617 |
| Fordringer | 235 | - | - | 29 |
| Kortsiktig gjeld | 15 293 | - | 3 337 | - |
| Langsiktig gjeld | 18 086 | - | 19 552 | - |
| Skattemessig underskudd til fremføring | 4 651 | - | 112 | - |
| Sum midlertidige forskjeller | 38 265 | 197 102 | 23 001 | 228 355 |
| Ikke regnskapsført utsatt skatt | - | |||
| Netto eiendel (forpliktelse) ved utsatt skatt i balansen | (158 837) | (205 355) |
Eiendel ved utsatt skatt innregnes i balansen i den grad det er sannsynlig at tilstrekkelige skattepliktige overskudd vil bli generert, slik at eiendelene ved utsatt skatt kan benyttes. Det er ingen utløpsdato på fremførbare underskudd.
Selvaag Bolig ASA har i 2015 kjøpt selskaper med utviklingstomter. Disse selskapene hadde ingen virksomhet utover å eie en tomt, og kjøpene er derfor innregnet som kjøp av enkelteiendeler. Ved kjøp av enkelteiendeler innregnes ikke utsatt skatt, hvilket innebærer at tomteverdien innregnes netto etter utsatt skatt, ref IAS 12.22 c. Tomtene har en bokført verdi på 205 millioner per 31.12.2015 og målt med nominell skattesats på 25 % knytter det seg en latent skatt til disse på 48,5 millioner som ikke er innregnet i balansen.
Netto bevegelse i utsatt skatt er som følger:
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2 015 | 2 014 |
|---|---|---|
| Avsetninger for avtalefestet infrastruktur | 92 578 | 92 578 |
| Andre langsiktige avsetninger | - | - |
| Sum langsiktige avsetninger for andre forpliktelser | 92 578 | 92 578 |
Avsetninger til avtalefestet infrastruktur er knyttet til infrastruktur og bygging av garasjeplasser på Lørenskog. Infrastruktur utgjør om lag NOK 20 millioner og forventes å forfalle løpende fra 2017 og fremover. Forpliktelser til bygging av garasjeplasser er knyttet til tidligere oppførte bygg der det skal stilles et avtalt antall garasjeplasser til disposisjon. På nåværende tidspunkt er forpliktelsene oppfylt gjennom midlertidig parkering. Videre utbygging av områdene avgjør når de midlertidige parkeringsplassene fjernes og utløser bygging av permanente garasjeplasser. Forpliktelsene forfaller således når prosjektene realiseres. Tidspunkt for realisering av garasjeforpliktelsene antas å ligge flere år frem i tid.
| (Beløp i 1 000 kroner) | |
|---|---|
| Per 1. januar | |
| Forpliktelser oppstått i løpet av året og effekter av estimatendringer | |
| Benyttede beløp | |
| Reklassifisering etter virksomhetssammenslutning | |
| Reklassifisering av pensjonsforpliktelser | |
| Forpliktelser i oppkjøpt virksomhet | |
| Per 31, desember |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2 015 | 2 014 |
|---|---|---|
| Per 1. januar | 92 578 | 92 578 |
| Forpliktelser oppstått i løpet av året og effekter av estimatendringer | - | - |
| Benyttede beløp | - | - |
| Reklassifisering etter virksomhetssammenslutning | - | - |
| Reklassifisering av pensjonsforpliktelser | - | - |
| Forpliktelser i oppkjøpt virksomhet | - | - |
| Per 31. desember | 92 578 | 92 578 |
Konsernet er underlagt følgende betingede forpliktelser på grunn av eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper:
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Betalingsgaranti ovenfor leverandør | 23 823 | - |
| Ikke innkrevd kapital - kommandittselskaper | 17 838 | 17 838 |
| Sum betingede forpliktelser | 41 661 | 17 838 |
Konsernet har gitt selvskyldnergarantier på NOK 707,0 millioner i 2015 og NOK 886,6 millioner i 2014. Selvskyldnergarantiene er hovedsakelig knyttet til garantier gitt av Selvaag Bolig ASA i forbindelse med interne overføringer av tomter og tilhørende tomte- og byggelån fra Selvaag Bolig ASA til datterselskaper. Konsernet oppfyller krav i henhold til Bustadoppføringslova § 12 og § 47 gjennom kjøpte garantier. I tillegg stilles det byggherregarantier overfor totalentreprenører. Forpliktelsene knyttet til garantiene er ikke balanseført.
Denne oppstillingen av godtgjørelse gjelder for arbeid utført av ledende ansatte i Konsernet.
I henhold til Allmennaksjeloven §6-16a skal Styret utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte. Konsernet har følgende prinsipper for fastsettelse av godtgjørelse til administrerende direktør og ledergruppen: Uttalelsen fra styret sier at lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og ledelsen skal være konkurransedyktig, og total godtgjørelse skal reflektere omfanget av deres ansvar. Ledende ansatte kan motta godtgjørelse som en bonus i tillegg til grunnlønn, dersom visse ytelsekriterier er oppfylt, i tillegg til ordinær tilleggsgodtgjørelse for denne type stilling. Alle ledere er medlemmer av den ordinære pensjonsordningen i konsernet. Konsernet har ingen konkret godtgjørelsesordning for administrerende direktør eller andre ledere som kobles til aksjene eller utviklingen av aksjekursen, inkludert opsjoner. Administrerende direktør har avtale om 12 måneders etterlønn ved oppsigelse.
| 2015 | Stilling | Lønn | Bonus | Pensjon | Annet | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Baard Schumann | CEO/Administrerende direktør | 3 310 | 1 943 | 72 | 117 | 5 441 |
| Sverre Molvik | CFO/Finansdirektør | 1 960 | 1 140 | 72 | 18 | 3 190 |
| Halvard Kverne | Porteføljedirektør | 1 962 | 1 140 | 72 | 19 | 3 193 |
| Øystein Klungland | Porteføljedirektør | 1 881 | 1 056 | 72 | 22 | 3 031 |
| Christian Flølo Geithus 1) | Porteføljedirektør | 400 | 0 | 18 | 3 | 421 |
| Bård Teigland | Salgs- og markedsdirektør | 1 802 | 1 056 | 72 | 15 | 2 944 |
| Kristoffer Gregersen | Kommunikasjonsdirektør | 1 109 | 350 | 72 | 18 | 1 549 |
| Petter Cedell | Direktør Eiendomsinvesteringer | 1 494 | 840 | 72 | 34 | 2 440 |
| Total - Konsernledelse | 13 918 | 7 525 | 522 | 245 | 22 210 |
| 2014 | Stilling | Lønn | Bonus | Pensjon | Annet | Total |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Baard Schumann | CEO/Administrerende direktør | 2 869 | 1 876 | 60 | 255 | 5 060 |
| Haavard Rønning 2) | CFO/Finansdirektør | 1 303 | 1 020 | 45 | 34 | 2 402 |
| Sverre Molvik 2) | CFO/Finansdirektør | 1 836 | 1 053 | 60 | 36 | 2 985 |
| Halvard Kverne | Porteføljedirektør | 1 863 | 1 080 | 60 | 54 | 3 057 |
| Øystein Klungland | Porteføljedirektør | 1 714 | 564 | 60 | 32 | 2 370 |
| Bård Teigland | Salgs- og markedsdirektør | 1 738 | 680 | 60 | 32 | 2 510 |
| Petter Cedell | Direktør Eiendomsinvesteringer | 1 327 | 750 | 60 | 18 | 2 155 |
| Total - Konsernledelse | 12 650 | 7 023 | 405 | 461 | 20 539 |
1) Christian Flølo Geithus begynte i selskapet 1. oktober 2015.
2) Sverre Molvik overtok som CFO etter at Haavard Rønning forlot selskapet 1. oktober 2014.
Administrerende direktør har per 31.12.2015 et lån fra Selvaag Bolig ASA på NOK 1,8 millioner. Renten tilsvarer normrenten fastsatt av Finansdepartementet.
| Posisjon | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Olav Hindahl Selvaag | Styrets leder | 415 | 400 |
| Karsten Bomann Jonsen 1) | Styremedlem | 335 | 325 |
| Gisele Marchand 2) | Styremedlem | 360 | 350 |
| Ole Jarl Rettedal 3) | Styremedlem | 195 | 250 |
| Peter Groth 4) | Styremedlem | 26 | - |
| Anne Sofie Bjørkholt | Styremedlem | 260 | 210 |
| Christopher Brunvoll | Styremedlem (valgt av de ansatte) | 31 | 30 |
| Marianne Ørnsrud 5) | Styremedlem (valgt av de ansatte) | 21 | - |
| Anne -Kari Drønen Mathiesen 5) | Styremedlem (valgt av de ansatte) | 10 | 30 |
| Lise Bache Mathisen | Styremedlem (vara representant valgt av de ansatte) | - | 4 |
| Total - Styret | 1 653 | 1 599 |
1) Av honoraret utgjør NOK 75 tusen honorar for arbeid i revisjonsutvalget.
2) Av honoraret utgjør NOK 100 tusen honorar som leder av revisjonsutvalget.
3) Fratrådte som styremedlem september 2014.
4) Ble valgt inn i styret desember 2014. Honorar på NOK 26 tusen er honorar for arbeid i valgkomiteen i 2014, utbetalt i 2015.
5) Marianne Ørnsrud erstattet Anne-Kari Drønen Mathiesen som ansattes representant april 2014.
| (Beløp i NOK 1 000) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon til morselskapet | 1 179 | 1 159 |
| Lovpålagt revisjon til datterselskap | 1 385 | 1 388 |
| Andre attestasjonstjenester | 141 | 458 |
| Skatterådgivning | 20 | 49 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 30 | - |
| Sum godtgjørelse til revisor (eks mva) | 2 755 | 3 054 |
| Stilling/posisjon | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Olav Hindahl Selvaag 1) | Styrets leder | 50 231 661 | 50 231 661 |
| Karsten Bomann Jonsen | Styremedlem | 5 000 | 5 000 |
| Peter Groth 2) | Styremedlem | 120 000 | - |
| Gisele Marchand | Styremedlem | 5 000 | 5 000 |
| Marianne Ørnsrud | Styremedlem (valgt av de ansatte) | 6 250 | 6 250 |
| Christopher Brunvoll | Styremedlem (valgt av de ansatte) | 8 753 | 6 250 |
| Baard Schumann 2) | CEO/Administrerende direktør | 64 748 | 64 748 |
| Halvard Kverne | Porteføljedirektør | 6 250 | 6 250 |
| Øystein Klungland | Porteføljedirektør | 10 000 | 10 000 |
| Sverre Molvik | CFO/Finansdirektør | 37 250 | 37 250 |
| Kristoffer Gregersen | Kommunikasjonsdirektør | 5 000 | 5 000 |
| Bård Teigland | Salgs- og markedsdirektør | 15 000 | 15 000 |
| Petter Cedell | Direktør Eiendomsinvesteringer | 656 | 656 |
1) Inkluderer aksjer eid av Selvaag Gruppen AS og andre nærstående parter. 2) Inkluderer aksjer eid av nærstående parter.
Følgende redegjørelse for lønn og annen godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen vil bli lagt frem for veiledende avstemning på ordinær generalforsamling i april 2016.
Ledende ansatte omfatter administrerende direktør og andre ledende ansatte.
Med kompensasjonsordning menes i disse retningslinjene samlet lønn bestående av et eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (herunder bonus) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).
Sluttvederlag omfatter kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.
Lederlønningene i Selvaag Bolig ASA skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
Hovedelementet i en kompensasjonsordning skal være den faste grunnlønnen.
Kompensasjonsordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.
De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte kompensasjon og påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.
Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i 100 prosent eide datterselskaper i samme konsern.
Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:
Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen og virksomhetens mål. Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier. For ledergruppen kan variabel lønn (bonus) ikke overstige 60 % av fastlønn (67 % for administrerende direktør). Selskapet har et aksjekjøpsprogram for selskapets ledelse hvor den enkelte kan velge å investere inntil 100 % av sin årlige brutto bonus i aksjer i selskapet, til børskurs fratrukket en verdireduksjon grunnet bindingstid/omsetningsbegrensning på tre år. Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke og ordningen skal være tidsbegrenset. En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig.
Pensjonsvilkår på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.
I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang med mindre det foreligger særlige grunner for det. Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget skal holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd. For regnskapsåret 2015 har det ikke vært avvik fra retningslinjene i avlønningen til ledende ansatte.
Mellomværende og transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og dets datterselskaper, som er nærstående parter til selskapet, er eliminert ved konsolidering og fremgår ikke av denne noten. Selvaag Gruppen AS eier 53,5 % av aksjene i Selvaag Bolig. Kjøp og salg av tjenester med Selvaag Gruppen og deres nærstående parter gjøres etter forretningsmessige avtalevilkår. Dette er hovedsakelig husleie, IT-tjenester og lønnstjenester. Detaljer om transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter er oppgitt nedenfor.
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Salg av varer og tjenester | ||
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | 262 |
| Tilknyttede selskaper | 3 474 | 2 277 |
| Felleskontrollerte virksomheter | - | - |
| Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) | - | - |
| Kjøp av varer og tjenester | ||
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | (5 603) | (8 520) |
| Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) | (8 025) | (2 721) |
| Finansinntekt | ||
| Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 1 275 | 1 366 |
| Finanskostnad | ||
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | - |
| Utestående konsernmellomværende per 31. desember var følgende: | ||
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
| Fordringer | ||
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | 5 907 |
| Tilknyttede selskaper | 9 046 | 17 054 |
| Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 38 104 | 38 152 |
| Gjeld | ||
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | (34) | (3 250) |
| Andre nærstående parter (inkludert datterselskap av morselskap) | (2 220) | (2 036) |
I 2014 og 2015 er det ikke gjennomført vesentlige transaksjoner med nærstående parter.
| Eier-/stemmeandel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskap / (Beløp i 1 000 kroner) | År for oppkjøp | Forretningskontor | 2015 | 2014 | |
| Sandvika Boligutvikling KS | 2008 | Norge | 33,3 % | 33,3 % | |
| Sandvika Boligutvikling AS | 2008 | Norge | 37,0 % | 37,0 % | |
| Stord Industribygg AS og Holding AS*) | 2011 | Norge | 66,0 % | 66,0 % | |
| Tangen pluss AS | 2011 | Norge | 50,0 % | 50,0 % | |
| S Trumpet Holding AB (Tidl. Projektbolaget Sädesärlan AB) | 2011 | Sverige | 50,0 % | 50,0 % | |
| Kaldnes Boligutvikling AS | 2012 | Norge | 50,0 % | 50,0 % | |
| Fredensborgveien KS | 2012 | Norge | - | 50,0 % | |
| Sandnes Eiendom Invest AS | 2013 | Norge | 20,0 % | 20,0 % | |
| Kirkeveien Utbyggingsselskap AS | 2013 | Norge | 50,0 % | 50,0 % | |
| Tiedemannsfabrikken AS | 2014 | Norge | 50,0 % | 50,0 % | |
| Smedplassen Prosjekt AS | 2014 | Norge | 50,0 % | 50,0 % | |
| Sinsenveien Holding AS **) | 2015 | Norge | 50,0 % | - |
*) Behandles som felleskontrollert selskap da aksjonæravtalen ikke gir majoriteten kontroll i selskapet. **) På grunn av ikke-kontrollerende eier i underliggende selskaper er den økonomiske eksponeringen 47,5 %.
| Regnskapsført | Egenkapital-just | Regnskapsført | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap / (Beløp i 1 000 kroner) | Eierandel | verdi 01.01.15 | Tilgang/ Avgang | Andel av resultat | eringer og utbytte | verdi 31.12.15 |
| Sandvika Boligutvikling KS | 33,3 % | 2 536 | - | - | (1 850) | 686 |
| Sandvika Boligutvikling AS | 37,0 % | 3 422 | - | - | - | 3 422 |
| Kaldnes Boligutvikling AS | 50,0 % | 13 525 | - | 9 363 | - | 22 888 |
| Stord Industribygg AS og Holding AS 1) | 66,0 % | 47 896 | - | (10 373) | - | 37 523 |
| Sandnes Eiendom Invest AS | 20,0 % | 38 892 | - | 1 350 | - | 40 242 |
| Tangen pluss AS | 50,0 % | 467 | - | 130 | - | 597 |
| S Trumpet Holding AB (Tidl. Projektbolaget Sädesärlan AB) |
50,0 % | 29 285 | 4 870 | - | - | 34 155 |
| Kirkeveien Utbyggingsselskap AS | 50,0 % | 10 000 | - | - | - | 10 000 |
| Tiedemannsfabrikken AS | 50,0 % | 2 446 | - | (92) | - | 2 354 |
| Smedplassen Prosjekt AS | 50,0 % | 8 250 | 2 250 | - | - | 10 500 |
| Sinsenveien Holding AS | 50,0 % | - | 23 585 | (2 509) | - | 21 076 |
| Fredensborgveien KS | 50,0 % | 5 | (10 463) | 10 458 | - | - |
| Sum | 156 723 | 20 243 | 8 327 | (1 850) | 183 443 |
| Regnskapsført | Egenkapital-just | Regnskapsført | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap / (Beløp i 1 000 kroner) | Eierandel | verdi 01.01.14 | Tilgang/ Avgang | Andel av resultat | eringer og utbytte | verdi 31.12.14 |
| Sandvika Boligutvikling KS | 33,3 % | 6 886 | 90 | - | (4 440) | 2 536 |
| Sandvika Boligutvikling AS | 37,0 % | 2 978 | - | - | 444 | 3 422 |
| Lørenplatået 1 KS | 27,0 % | 3 440 | - | 1 041 | (4 481) | - |
| Lørenplatået 1 Komplementar AS | 30,0 % | 496 | - | (353) | (143) | - |
| Kaldnes Boligutvikling AS | 50,0 % | 14 207 | - | (682) | - | 13 525 |
| Stord Industribygg AS og Holding AS | 66,0 % | 44 176 | - | 3 720 | - | 47 896 |
| Sandnes Eiendom Invest AS | 20,0 % | 37 642 | - | 1 250 | - | 38 892 |
| Tangen pluss AS | 50,0 % | 10 388 | - | (1 596) | (8 325) | 467 |
| Union Pluss KS | 50,0 % | 1 499 | - | (799) | (700) | - |
| Union Pluss Komplementar AS | 50,0 % | 906 | - | (339) | (567) | - |
| S Trumpet Holding AB (Tidl. Projekt bolaget Sädesärlan AB) |
50,0 % | 822 | 28 158 | 27 714 | (27 409) | 29 285 |
| Nordic Residential S.L. * | 50,0 % | 17 170 | (19 693) | 2 523 | - | - |
| Kirkeveien Utbyggingsselskap AS | 50,0 % | 10 000 | - | - | - | 10 000 |
| Tiedemannsfabrikken AS | 50,0 % | - | 2 520 | (74) | - | 2 446 |
| Smedplassen Prosjekt AS | 50,0 % | - | 8 250 | - | - | 8 250 |
| Andre | 50 % | 96 | (90) | (1) | - | 5 |
| Sum | 150 705 | 19 235 | 32 404 | (45 621) | 156 723 |
*) Konsolidert som datterselskap fra 31.12.2014. Resterende 50 % av aksjene ble overtatt for 1 Euro gjennom en avtale der gjelden ble restrukturert og partneren trakk seg ut. Bokførte verdier er videreført i åpningsbalansen per 31.12.2014. Transaksjonen omfattet også selskapet Nordic Sol Commercial S.L. der 50 %-andelen var nedskrevet til 0. Aksjene ble overtatt for 1 Euro. Det henvises til note 5 for effekt på varelageret og note 12 for effekt på konsernets konsoliderte balanse.
Konsernets datterselskaper har per 31.desember ytet NOK 9 millioner i lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (17,7).
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2 015 | 2 014 |
|---|---|---|
| Totale eiendeler | 1 433 830 | 1 127 157 |
| Total gjeld | 1 036 204 | 823 843 |
| Netto eiendeler | 397 626 | 303 314 |
| Totale driftsinntekter | 251 942 | 654 165 |
| Totalt resultat for året | 12 062 | 65 365 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Leieinntekter *) | 28 626 | 29 659 |
| Serviceinntekter | 15 311 | 11 522 |
| Andre driftsinntekter | 10 520 | 16 461 |
| Sum øvrige inntekter | 54 457 | 57 642 |
*) Per 31. desember 2015 og 2014 var alle leieavtaler hvor konsernet er utleier kansellerbare.
Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som ville hatt effekter på konsernregnskapet om de hadde inntruffet i rapporteringsperioden.
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER | |||
| Salgsinntekter | 17 | 58 694 | 53 060 |
| Leieinntekter | 16 | 9 997 | 9 253 |
| Annen driftsinntekt | 0 | 35 031 | |
| Sum driftsinntekter | 68 691 | 97 344 | |
| Varekostnader | 3 519 | -14 458 | |
| Lønnskostnader m.m. | 8, 10 | 99 195 | 92 504 |
| Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler | 1, 2 | 3 527 | 5 648 |
| Annen driftskostnad | 10 | 51 627 | 53 335 |
| Sum driftskostnader | 157 868 | 137 030 | |
| Driftsresultat | -89 177 | -39 685 | |
| FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER | |||
| Inntekt på investering i datterselskap | 0 | 115 | |
| Renteinntekt fra foretak i samme konsern | 23 218 | 30 406 | |
| Annen renteinntekt | 852 | 816 | |
| Annen finansinntekt | 716 742 | 436 263 | |
| Rentekostnad til foretak i samme konsern | 12 445 | 7 575 | |
| Annen rentekostnad | 38 547 | 40 259 | |
| Annen finanskostnad | 15 | 29 317 | 4 526 |
| Resultat av finansposter | 660 503 | 415 241 | |
| Resultat før skattekostnad | 571 326 | 375 555 | |
| Skattekostnad på ordinært resultat | 9 | 143 127 | 10 215 |
| Ordinært resultat | 428 200 | 365 340 | |
| Årsoverskudd (Årsunderskudd) | 428 200 | 365 340 | |
| OVERFØRINGER | |||
| Foreslått utbytte | 75 013 | 112 519 | |
| Avsatt til/ overført fra annen egenkapital | 353 187 | 252 821 | |
| Sum overføringer | 428 200 | 365 340 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 9 | 1 207 | 1 524 |
| Goodwill | 1 | 0 | 0 |
| Sum immaterielle eiendeler | 1 207 | 1 524 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger o.a. fast eiendom | 2, 4 | 45 958 | 43 590 |
| Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr | 2 | 13 300 | 13 886 |
| Sum varige driftsmidler | 59 258 | 57 477 | |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 3 | 2 441 476 | 2 145 568 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 3 | 49 349 | 23 517 |
| Andre fordringer | 5, 13 | 716 633 | 618 867 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 3 207 458 | 2 787 952 | |
| Sum anleggsmidler | 3 267 923 | 2 846 952 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 4, 13 | 15 769 | 18 349 |
| Andre fordringer på selskap i samme konsern | 13 | 702 526 | 629 318 |
| Andre fordringer | 5 | 11 818 | 67 508 |
| Sum fordringer | 730 113 | 715 175 | |
| Bankinnskudd, kontanter o.l. | 235 389 | 51 155 | |
| Sum omløpsmidler | 965 502 | 766 330 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 9 | 1 207 | 1 524 |
| Goodwill | 1 | 0 | 0 |
| Sum immaterielle eiendeler | 1 207 | 1 524 | |
| Varige driftsmidler | |||
| Tomter, bygninger o.a. fast eiendom | 2, 4 | 45 958 | 43 590 |
| Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr | 2 | 13 300 | 13 886 |
| Sum varige driftsmidler | 59 258 | 57 477 | |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investeringer i datterselskap | 3 | 2 441 476 | 2 145 568 |
| Investeringer i tilknyttet selskap | 3 | 49 349 | 23 517 |
| Andre fordringer | 5, 13 | 716 633 | 618 867 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 3 207 458 | 2 787 952 | |
| Sum anleggsmidler | 3 267 923 | 2 846 952 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 4, 13 | 15 769 | 18 349 |
| Andre fordringer på selskap i samme konsern | 13 | 702 526 | 629 318 |
| Andre fordringer | 5 | 11 818 | 67 508 |
| Sum fordringer | 730 113 | 715 175 | |
| Bankinnskudd, kontanter o.l. | 235 389 | 51 155 | |
| Sum omløpsmidler | 965 502 | 766 330 | |
| Sum eiendeler | 4 233 425 | 3 613 282 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note |
|---|---|
| KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | |
| Periodens betalte skatt | |
| Avskrivning på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 2, 3 |
| Resultatandel (fra DS/TS) fratrukket utdelinger fra selskapet | |
| Endring i kundefordringer | |
| Endring i leverandørgjeld | |
| Endring i andre tidsavgrensingsposter | |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | |
| KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER | |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | |
| Innbetalinger ved salg av datterselskap og tilknyttede selskap | |
| Utbetalinger ved kjøp av datterselskap og tilknyttede selskap | |
| Innbetalinger på lånefordringer konsern (korts./langs.) | |
| Utbetalinger på lånefordringer konsern (kort-/langsiktig) | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |
| KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER | |
| Netto inn-/utbetaling kassekreditt | |
| Innbetalinger ved opptak av annen gjeld (korts./langs.) | |
| Nedbetaling av gjeld til kredittinstitusjoner | |
| Innbetalinger av konsernbidrag fra morselskap | |
| Utbetalinger av konsernbidrag til datterselskaper | |
| Utbetalinger av utbytte | |
| Tilbakekjøp av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | |
| Salg av egne aksjer i Selvaag Bolig ASA | |
| Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |
| Netto kontantstrøm for perioden | |
| Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse | |
| Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| 375 556 | ||
| - | ||
| 5 648 | ||
| 9 261 | ||
| -3 467 | ||
| 1 153 | ||
| -419 265 | ||
| -31 114 | ||
| -5 263 | -14 268 | |
| 24 180 | - | |
| -79 073 | -10 770 | |
| 822 994 | 292 920 | |
| -553 315 | -141 749 | |
| 209 523 | 126 133 | |
| 55 017 | ||
| - | ||
| -73 700 | ||
| - | ||
| - | ||
| -178 155 | -46 878 | |
| -10 870 | - | |
| 438 | - | |
| -52 143 | -65 561 | |
| 184 233 | 29 458 | |
| 51 155 | 21 697 | |
| 235 388 | 51 155 | |
| 2, 3 | 571 326 -1 370 3 527 -10 463 2 580 -1 207 -537 540 26 853 -55 017 189 407 -152 623 351 204 -196 527 |
| (Beløp i 1 000 kroner) | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 6, 7 | 187 531 | 187 531 |
| Egne aksjer | -754 | -21 | |
| Overkursfond | 6 | 1 395 478 | 1 395 478 |
| Annen innskutt egenkapital | 6 | 915 736 | 636 416 |
| Sum innskutt egenkapital | 2 497 991 | 2 219 404 | |
| Sum egenkapital | 2 497 991 | 2 219 404 | |
| GJELD | |||
| Avsetning for forpliktelser | |||
| Pensjonsforpliktelser | 8 | 113 | 182 |
| Utsatt skatt | 9 | 0 | 0 |
| Andre avsetninger for forpliktelser | 11 | 0 | 0 |
| Sum avsetning for forpliktelser | 113 | 182 | |
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 4 | 688 293 | 728 563 |
| Øvrig langsiktig gjeld | 4, 13 | 657 047 | 172 639 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 1 345 340 | 901 202 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 4 | 0 | 0 |
| Leverandørgjeld | 13 | 10 419 | 11 626 |
| Betalbar skatt | 9 | 123 780 | 1 371 |
| Skyldig offentlige avgifter | 9 273 | 7 329 | |
| Utbytte | 75 013 | 112 519 | |
| Gjeld til selskap i samme konsern | 13 | 139 020 | 332 071 |
| Annen kortsiktig gjeld | 17 | 32 476 | 27 579 |
| Sum kortsiktig gjeld | 389 981 | 492 494 | |
| Sum gjeld | 1 735 434 | 1 393 878 | |
Sum egenkapital og gjeld 4 233 425 3 613 282
Oslo, 11. mars 2016
Olav Hindahl Selvaag Styrets leder
Peter Groth Styremedlem
Karsten Bomann Jonsen
Styremedlem
Anne Sofie Bjørkholt
Styremedlem
Gisele Marchand
Styremedlem
Marianne Ørnsrud Styremedlem (valgt av de ansatte)
Christopher Brunvoll Styremedlem (valgt av de ansatte)
Baard Schumann
Daglig leder
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Avsetning til forventede garantiarbeider føres som kostnad og avsetning for forpliktelser.
Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld.
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.
For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen.
Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.
Utgifter til egne utviklingsaktiviteter kostnadsføres løpende.
Utgifter til andre immaterielle eiendeler balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende.
Tomter og leiligheter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid («knekkpunktmetoden»). Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende som driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøpet.
Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.
Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.
Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/ eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost (etter FIFO-prinsippet) og virkelig verdi. Kostprisen for tilvirkede varer inkluderer direkte materialer og lønnskostnader med tillegg av en forholdsmessig andel av indirekte kostnader.
Ved utbygging av boliger i egenregi benytter selskapet løpende avregningsmetode, der inntektsføringen av prosjektfortjeneste begrenses til den relative andelen av prosjektet som er solgt.
Den praktiske konsekvensen av det benyttede regnskapsprinsippet er at i prosjektperioden blir totalt medgåtte prosjektkostnader utgiftsført som varekostnad, og prosjektverdi (kostnader pluss andel fortjeneste) blir inntektsført og aktivert i balansen. Prosjektverdi redusert med innbetalinger fra kunder blir normalt oppført som varer i arbeid. Hvis betalinger fra kunde overstiger opptjent kontraktsinntekt blir det overskytende oppført som forskudd fra kunde.
Når prosjektet er ferdig, overføres kostpris på usolgte boliger til varelager, og dermed reduseres driftsinntekter og varekostnader med usolgte boligers kostpris. Dette kan i enkelte situasjoner ved prosjektets avslutning gi lav eller negativ driftsinntekt/varekostnad i selskapets årsregnskap.
Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregnings metode. Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad. Totalkostnaden revurderes løpende. For prosjekter som antas å gi tap, kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart.
Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.
Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som salgsinntekter og varekostnad.
Selskapet og konsernet bruker terminkontrakter på utenlandsk valuta for å sikre en framtidig vekslingskurs på eksisterende (balanseførte) fordringer/ gjeld (verdisikring), eller på rimelig sikre framtidige inn-/utbetalinger i fremmed valuta (kontantstrømsikring).
Terminkontrakter som sikrer framtidige inn-/utbetalinger, regnskapsføres ikke.
Lån innregnes første gang til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader. Lån måles deretter til amortisert kost; forskjeller mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdi innregnes i resultatregnskapet over låneperioden ved bruk av effektiv rentemetoden. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre konsernet har en ubetinget rett til å utsette nedbetaling av gjeld i minst 12 måneder etter utløpet av rapporteringsperioden.
Garantiarbeider/reklamasjoner knyttet til avsluttede salg vurderes til antatt kostnad for slikt arbeid. Estimatet beregnes med utgangspunkt i historiske tall for garantiarbeider, men korrigert for forventet avvik på grunn av for eksempel endring i kvalitetssikringsrutiner og endring i produktspekter. Avsetningen føres opp under «Annen kortsiktig gjeld», og endringen i avsetningen kostnadsføres.
Regnskapsføring av pensjoner skjer i samsvar med Norsk RegnskapsStandard «Pensjonskostnader».
Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres. AFPforpliktelser innenfor LO/NHO-ordningen er en ytelsebasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning da den ikke er målbar.
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).
Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
| Immaterielle eiendeler | Goodwill |
|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 22 500 |
| Tilgang | - |
| Avgang | - |
| Anskaffelseskost 31.12. | 22 500 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12. | 22 500 |
| Balanseført verdi 31.12. | |
| Årets avskrivninger | - |
| Forventet økonomisk levetid | 5 år |
| Avskrivningsplan | Lineær |
Selvaag Bolig ASA kjøpte ansatte fra Selvaagbygg i desember 2009. Goodwill knyttet til denne transaksjonen er balanseført i selskapsregnskapet og avskrives over forventet økonomisk levetid. I konsernregnskapet er goodwill knyttet til transaksjonen kostnadsført direkte.
| ntor | Eier-/ stemmeandel |
|---|---|
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| ania | 100 % |
| ania | 100 % |
| ania | 100 % |
| nger | 100 % |
| berg | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| berg | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| nger | 100 % |
| nger | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 75 % |
| Oslo | 75 $\%$ |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| nger | % 80 |
| berg | 100 % |
| Oslo | % 100 |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| rige | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| ania | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | $\frac{0}{0}$ 100 |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Oslo | 100 % |
| Varige driftsmidler | Tomter | Driftsløsøre, inventar etc. | Sum |
|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 43 590 | 15 587 | 59 177 |
| Tilgang | 2 368 | 2 941 | 5 309 |
| Avgang | - | 662 | 662 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 45 958 | 17 866 | 63 824 |
| Akkumulerte avskrivninger 31.12. | - | 4 567 | 4 567 |
| Akkumulerte nedskrivninger 31.12. | - | - | - |
| Balanseført verdi 31.12. | 45 958 | 13 300 | 59 259 |
| Årets avskrivninger | - | 3 527 | 3 527 |
Tomter avskrives ikke. Driftsløsøre, inventar etc. avskrives lineært over 3-5 år.
Investeringene i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter kostmetoden.
| Datterselskap | Forretnings-kontor Eier-/ stemme-andel | Egenkap. siste år (100 %) |
Resultat siste år (100 %) |
Balanseført verdi | |
|---|---|---|---|---|---|
| Selvaag Pluss AS | Oslo | 100 % | 175 279 | -1 560 | 215 027 |
| Selvaag Bolig Modulbygg AS | Oslo | 100 % | 3 274 | -652 | 5 354 |
| Selvaag Utsikten AS | Oslo | 100 % | 5 800 | 1 013 | 4 700 |
| Selvaag Boligutvikling I AS | Oslo | 100 % | 4 137 | -5 000 | 9 382 |
| Selvaag Boligmegling AS | Oslo | 100 % | 3 433 | -144 | 2 859 |
| Selvaag Eiendomsoppgjør AS | Oslo | 100 % | 1 464 | 376 | 2 210 |
| Selvaag Bolig Glassverket AS | Oslo | 100 % | 23 825 | -2 489 | 21 151 |
| Selvaag Bolig Lørenskog AS | Oslo | 100 % | 190 310 | 33 085 | 253 937 |
| Selvaag Bolig Ormerud AS | Oslo | 100 % | 2 554 | -564 | 3 922 |
| Selvaag Bekkebakken AS | Oslo | 100 % | 3 000 | -156 | 3 947 |
| Selvaag Skullerud AS | Oslo | 100 % | 5 000 | -223 | 5 731 |
| Selvaag Bjørnåsen Nord AS | Oslo | 100 % | 18 100 | 6 797 | 14 920 |
| Selvaag Løren 7 AS | Oslo | 100 % | 121 414 | -3 842 | 127 723 |
| Selvaag Fernanda Nissen AS | Oslo | 100 % | 8 900 | 259 | 8 933 |
| Selvaag Bolig Øst AS 1) | Oslo | 30 % | 256 177 | -1 286 | 99 040 |
| Selvaag Bolig Rogaland AS 2) | Stavanger | 37,5 % | 220 302 | -7 090 | 133 859 |
| Selvaag Pluss Eiendom KS 3) | Oslo | 66,7 % | 449 595 | 13 076 | 406 716 |
| HPG Øst AS | Oslo | 100 % | 579 434 | -30 652 | 754 213 |
| HPG Vest AS | Oslo | 100 % | 28 605 | 1 278 | 7 190 |
| H-Pro 5 AS | Oslo | 100 % | 165 000 | -1 226 | 159 451 |
| Løren 2B AS 4) | Oslo | 25,1 % | 210 | -1 968 | 112 |
| Løren 2B IS 5) | Oslo | 24,8 % | 2 484 | 8 164 | - |
| Selvaag Bolig Ballerud AS | Oslo | 100 % | 1 000 | -1 216 | 5 682 |
| Selvaag Bolig Avløs AS | Oslo | 100 % | 1 000 | -56 | 1 557 |
| Selvaag Bolig Tomt II AS | Oslo | 100,0 % | 41 | -151 | 255 |
| Selvaag Bolig Landås AS | Oslo | 100,0 % | 111 | -834 | 6 006 |
| Øya Lervig Brygge AS | Stavanger | 100,0 % | 55 638 | 74 426 | 90 060 |
| Selvaag Bolig Hovinenga | Oslo | 100,0 % | 50 113 | 2 685 | 77 090 |
| Selvaag Bolig Torvmyra AS | Trondheim | 100,0 % | 14 | -37 | 20 449 |
| Balanseført verdi 31.12. | 2 441 476 |
1) Selskapet er eiet 30 % av morselskapet og 70 % av datterselskap 2) Selskapet er eiet 37,5 % av morselskapet og 62,5 % av datterselskap 3) Selskapet er eiet 66,7 % av morselskapet og 33,3 % av datterselskap
4) Selskapet er eiet 25,1 % av morselskapet og 71,3 % av datterselskap
5) Selskapet er eiet 24,8 % av morselskapet og 71,6 % av datterselskap
Selvaag Bolig ASA har en uinnkalt kapitalforpliktelse på TNOK 10.054 for sin eierandel i Løren 2B IS. I selskapsavtalen for Løren 2B IS er det avtalt en skjevdeling av overskuddet mellom deltakerne, og Selvaag Bolig ASA med datterselskaper har rett til en andel på ca 50 %.
| Egenkap. siste år | Resultat siste år | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tilknyttet selskap | Forretnings-kontor Eier-/ stemme-andel | (100 %) | (100 %) | Balanseført verdi | |
| Sandvika Boligutvikling KS | Oslo | 33,3 % | 7 711 | -860 | 2 378 |
| Sandvika Boligutvikling AS | Oslo | 37,0 % | 458 | 7 | 332 |
| Kirkeveien Utbyggingsselskap AS | Oslo | 50,0 % | 4 026 | 1 | 10 000 |
| Smedplassen Prosjekt AS | Trondheim | 50,0 % | 15 815 | -119 | 10 500 |
| Tiedemannsfabrikken AS | Oslo | 50,0 % | 4 699 | -192 | 2 520 |
| Sinsenveien Holding AS *) | Oslo | 50,0 % | 69 436 | -6 874 | 23 619 |
| Balanseført verdi 31.12. | 49 349 |
Selvaag Bolig ASA har en uinnkalt kapitalforpliktelse på TNOK 1 184 for sin eierandel Sandvika Boligutvikling KS. Selvaag Bolig ASA har en uinnkalt kapitalforpliktelse på TNOK 6 600 for sin eierandel Nesttun Pluss KS. *) På grunn av ikke-kontrollerende eier i underliggende selskaper er den økonomiske eksponeringen 47,5 %.
| Datterselskap eiet gjennom andre datterselskaper | Forretningskontor Eier-/ stemmeandel | |
|---|---|---|
| Aase Gaard AS | Stavanger | 100 % |
| Aase Gaard Bolig I AS | Stavanger | 100 % |
| Aase Gaard Bolig II AS | Stavanger | 100 % |
| Administrasjonsbygget AS | Stavanger | 100 % |
| Alfaz Del Sol Services SL | Spania | 100 % |
| Norcic Sol Commercial SL | Spania | 100 % |
| Nordic Residential SL | Spania | 100 % |
| Bo Emmaus AS | Stavanger | 100 % |
| Dockside Næring AS | Tønsberg | 100 % |
| Jaasund AS | Stavanger | 100 % |
| Jaasund Bolig I AS | Stavanger | 100 % |
| Jaasund Bolig II AS | Stavanger | 100 % |
| Jaasund Bolig III AS | Stavanger | 100 % |
| Jaasund Næring AS | Stavanger | 100 % |
| Kaldnes Brygge Syd AS | Tønsberg | 100 % |
| Lade Alle 67-69 Holding AS | Oslo | 100 % |
| Lervig Brygge AS | Stavanger | 100 % |
| Lervig Brygge Vest AS | Stavanger | 100 % |
| Lørenskog Sentrum Vest AS | Oslo | 100 % |
| Løren 5 Næring AS | Oslo | 100 % |
| Løren Stasjon Hus A AS | Oslo | 100 % |
| Nesttun Pluss Komplementar AS | Oslo | 75 % |
| Nesttun Pluss KS | Oslo | 75 % |
| Nyhavn Pluss KS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Bjørnåsen Syd II AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Kornmoenga AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Lillohøyden AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Løren 2B AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Løren 5 AS | Oslo | 100 % |
| Lørenvangen 22 Hjemmel AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Nybyen Økern AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Stasjonsby I AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Formtoppen AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Oppløpet AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Vaagen AS | Stavanger | 80 % |
| Selvaag Bolig Vestfold AS | Tønsberg | 100 % |
| Selvaag Pluss International Holding AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Pluss Komplementar AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Pluss Service AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Pluss Service AB | Sverige | 100 % |
| Skårer Bolig AS | Oslo | 100 % |
| SPEKS Property SL | Spania | 100 % |
| Selvaag Bolig Bispelua Komplementar AS | Oslo | 100 % |
| Strandkanten Komplementar II AS | Oslo | 100 % |
| Selvaag Bolig Bispelua KS | Oslo | 100 % |
| Strandkanten Pluss II KS | Oslo | 100 % |
| Vestparken AS | Oslo | 100 % |
| Vestparken Parkering AS | Oslo | 100 % |
| Eierandel |
|---|
| 53,5 % |
| 6,0% |
| 2,8% |
| 2,6% |
| 2.3% |
| 2,2% |
| 1.6% |
| 1.6% |
| 1.4% |
| 1.3% |
| 1.3% |
| 1.2% |
| 1,0% |
| 0.9% |
| 0,9 % |
| $0.8\%$ |
| $0.8\%$ |
| 0.6% |
| 0.5% |
| 0,5% |
| 83,9% |
| 16,1% |
| 100,0% |
| Kundefordringer | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Kundefordringer til pålydende | 12 895 | 18 989 |
| Avsetning til tap på kundefordringer | -640 | -640 |
| Kundefordringer i balansen | 12 255 | 18 349 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner (spesifikasjon under) | - | 75 141 |
| Sum | - | 75 141 |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | Långiver Valuta | Forfall | Rentesats | Saldo | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kassekreditt | DNB Bank ASA | NOK | 31.08.16 | NIBOR 3m + 2.00pp | - |
| Sum |
| Langsiktig gjeld med forfall innen 5 år | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner (spesifikasjon under) | 688 293 | 653 422 |
| Sum | 688 293 | 653 422 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | Långiver Valuta | Forfall | Rentesats | Saldo | |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonslån | Obligasjonseiere | NOK | 27.06.18 | NIBOR 3m + 4.75pp | 494 299 |
| Tomtelån | DNB Bank ASA | NOK | 31.12.16 | NIBOR 3m + 2.25pp | 193 994 |
| Sum | 688 293 |
| Langsiktig gjeld med forfall over 5 år | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Annen langsiktig gjeld til konsernselskap | 657 047 | 172 639 |
| Sum | 657 047 | 172 639 |
| Sum | 1 345 340 | 826 061 |
|---|---|---|
| Tilbakebetales i løpet av 2020 eller senere | 657 047 | 172 639 |
| Tilbakebetales i løpet av 2019 | - | - |
| Tilbakebetales i løpet av 2018 | 494 299 | 491 428 |
| Tilbakebetales i løpet av 2017 | - | - |
| Tilbakebetales i løpet av 2016 | 193 994 | 161 994 |
| Gjeld sikret ved pant | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Gjeld | 688 293 | 728 563 |
| Balanseført verdi av pantsatte eiendeler | 2015 | 2014 |
| Tomter | 25 693 | 24 903 |
| Kortsiktig | Langsiktig | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | ||
| Kaldnes Boligutvikling AS | 262 | 262 | - | - | |
| Tiedemannsfabrikken AS | - | - | 2 000 | 2 000 | |
| Fredensborgveien 24 KS | - | - | - | 3 160 | |
| Sum | 262 | 262 | 2 000 | 5 160 |
| Årets endring i egenkapital | Aksjekapital | Egne aksjer | Overkursfond | Annen innskutt egenkapital |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01. | 187 531 | -21 | 1 395 478 | 636 415 | 2 219 403 |
| Kjøp egne aksjer | - | -733 | - | -8 251 | -8 984 |
| Årets resultat | - | - | - | 428 200 | 428 200 |
| Utbetalt utbytte | - | - | - | -65 616 | -65 616 |
| Avsatt utbytte | - | - | - | -75 013 | -75 013 |
| Egenkapital 31.12. | 187 531 | -754 | 1 395 478 | 915 736 | 2 497 991 |
Aksjekapitalen på kr. 187 531 376 består av 93 765 688 aksjer á kr 2,00.
| 20 største aksjonærer pr 31.12.2015 | Antall aksjer | Eierandel |
|---|---|---|
| SELVAAG GRUPPEN AS | 50 180 087 | 53,5 % |
| SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB | 5 657 160 | 6,0 % |
| MORGAN STANLEY & CO. INTERNATIONAL | 2 648 779 | 2,8 % |
| MP PENSJON PK | 2 477 321 | 2,6 % |
| J.P. MORGAN CHASE BANK N.A. LONDON | 2 190 874 | 2,3 % |
| PARETO AS | 2 065 624 | 2,2 % |
| US BK EVERMORE GLO VAL FUND | 1 489 383 | 1,6 % |
| VERDIPAPIRFONDET PARETO INVESTMENT | 1 465 000 | 1,6 % |
| STOREBRAND NORGE I | 1 300 800 | 1,4 % |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON | 1 251 136 | 1,3 % |
| HOLTA INVEST AS | 1 200 000 | 1,3 % |
| STATE STREET BANK AND TRUST CO. | 1 114 573 | 1,2 % |
| HOLBERG NORDEN | 910 217 | 1,0 % |
| UTHALDEN A/S | 861 581 | 0,9 % |
| VERDIPAPIRFONDET DELPHI NORDEN | 819 213 | 0,9 % |
| STOREBRAND VERDI | 750 473 | 0,8 % |
| FIDELITY SELECT PORTFOLIOS: FIDELI | 717 592 | 0,8 % |
| DELPHI KOMBINASJON | 554 269 | 0,6 % |
| MUSTAD INDUSTRIER AS | 515 000 | 0,5 % |
| BANAN II AS | 455 190 | 0,5 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 78 624 272 | 83,9 % |
| Øvrige aksjonærer | 15 141 416 | 16,1 % |
| Totalt antall aksjer | 93 765 688 | 100,0 % |
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.
Selvaag Bolig ASA har en innskuddsordning for alle ansatte.
Selskapet har også en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) som totalt omfatter 54 ansatte. Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som gjeld, og ble inntektsført i 2010, med unntak for den forpliktelsen som knytter seg til forventet utbetaling på underdekningen i den gamle AFP-ordningen.
Selskapet har også andre usikrede ordninger der forpliktelsen årlig blir beregnet og bokført.
| Pensjonskostnader | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnad - IBP/UFP | 2 487 | 2 313 |
| Øvrige pensjonskostnader (inkl. AFP) | 777 | 705 |
| Netto pensjonskostnader | 3 264 | 3 018 |
| Pensjonsforpliktelser | 2015 | 2014 |
| Avtalefestet pensjon (AFP) | - | 123 |
| Andre pensjonsavtaler | 113 | 59 |
| Sum netto pensjonsforpliktelser | 113 | 182 |
| Økonomiske forutsetninger | ||
| Antall aktive personer - AFP | 62 | 54 |
| Antall aktive personer - Andre udekkede ordninger | 2 | 2 |
| Diskonteringsrente | 2,50 % | 4,10 % |
| Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning | 2,50 % | 3,75 % |
| G-regulering | 2,25 % | 3,50 % |
| Forventet uttaksprosent AFP-ordningen | 50,00 % | 50,00 % |
Selskapets pensjonsforpliktelse baserer seg på innhentet aktuarberegning for 2015.
| Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Midlertidige forskjeller | ||
| Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | -1 524 | -2 264 |
| Netto pensjonsmidler/-forpliktelser | -113 | -182 |
| Fordringer | -640 | -640 |
| Regnskapsmessig avsetninger | -2 531 | -2 531 |
| Gevinst- og tapskonto | -21 | -26 |
| Andre forskjeller | - | - |
| Netto midlertidige forskjeller | -4 829 | -5 643 |
| Underskudd til fremføring | - | - |
| Grunnlag for utsatt skattefordel | -4 829 | -5 643 |
| 25 % utsatt skattefordel | -1 207 | -1 524 |
| Herav ikke balanseført utsatt skattefordel | - | - |
| Utsatt skatt/ -skattefordel i balansen | -1 207 | -1 524 |
Utsatt skattefordel er i sin helhet oppført i balansen fordi det etter selskapets vurdering er sannsynlig at posisjonen kan utnyttes mot fremtidige overskudd.
| Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 571 326 | 375 555 |
| Permanente forskjeller | -679 274 | -676 272 |
| Grunnlag for årets skattekostnad | -107 947 | -300 717 |
| Endring i midlertidige resultatforskjeller | -814 | 175 459 |
| Grunlag for betalbar skatt i resultatregnskapet | -108 761 | -125 258 |
| Posteringer direkte mot egenkapital med skatteeffekt | - | - |
| Mottatt konsernbidrag | 643 326 | 351 205 |
| Avgitt konsernbidrag | -76 120 | -196 527 |
| Anvendelse av fremførbart underskudd | - | -24 344 |
| Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) | 458 445 | 5 076 |
| Fordeling av skattekostnaden | 2015 | 2014 |
| Betalbar skatt på årets resultat | 123 780 | 1 371 |
| Effekt avgitt konserbidrag | 19 030 | - |
| Skattekostnad før endring utsatt skatt | 142 810 | 1 371 |
| Endring i utsatt skatt | 316 | 8 845 |
| Skattekostnad | 143 127 | 10 215 |
| Betalbar skatt i balansen | 2015 | 2014 |
| Betalbar skatt (27 % av gr.lag for betalbar skatt i resultatregnskapet) | -29 366 | 40 392 |
| Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag | -20 552 | -94 825 |
| Betalbar skatt på mottatt konsernbidrag | 173 698 | 53 062 |
| Betalbar skatt i balansen | 123 780 | -1 371 |
| Avstemming skattekostnad | 2015 | 2014 |
| 27 % av resultatet før skatt | 154 258 | 101 400 |
| Permanente forskjeller (27 %) | -183 404 | -182 593 |
| Endring i skattesats | -1 426 | - |
| Skatteeffekt av konsernbidrag ført som inntekt datter (finans) | 173 698 | 91 409 |
| Sum | 143 127 | 10 215 |
| Avstemming utsatt skattefordel i balansen | 2015 | 2014 |
| Utsatt skatt/ -skattefordel 01.01. | -1 524 | 39 277 |
| Endring utsatt skatt | 316 | -40 801 |
| Utsatt skatt/ - skattefordel 31.12. | |||
|---|---|---|---|
| Lønnskostnad | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lønn | 80 094 | 74 003 |
| Arbeidsgiveravgift | 11 678 | 11 147 |
| Pensjon | 3 264 | 3 018 |
| Andre personalkostnader | 4 159 | 4 337 |
| Sum | 99 195 | 92 505 |
| Gj.snittlig antall ansatte | 63 | 62 |
| Lønn | Bonus | Pensjon | Annet | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Godtgjørelse til daglig leder | 3 310 | 1 943 | 72 | 117 | 5 442 |
Daglig leder har per 31.12.2015 et lån fra Selvaag Bolig ASA på NOK 1,8 millioner. Renten tilsvarer normrenten fastsatt av Finansdepartementet. For godtgjørelser til andre ledende ansatte og aksjer eiet av ledelsen og styremedlemmer vises det til note 22 i konsernregnskapet for Selvaag Bolig ASA.
Bonus gis på diskresjonær basis til de ledende ansatte ut i fra kriterier knyttet til resultater, utøvelse av ledelse i samsvar med selskapets verdigrunnlag og andre kvalitative og kvantitative kriterier som den enkelte leder kan påvirke.
Daglig leder har en avtale om 12 måneders etterlønn ved oppsigelse. De ansatte har ingen aksjeverdibasert godtgjørelse. Det er utbetalt TNOK 1 627 i styrehonorar i 2015. Se note 22 i konsernregnskapet for detaljer.
| Kostnadsført godtgjørelse til revisor | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap) | 1 179 | 1 159 |
| Andre attestasjonstjenester | - | 85 |
| Skatterådgivning (inkl. teknisk bistand med ligningspapirer) | 20 | 49 |
| Annen bistand | 30 | - |
| Sum godtgjørelse til revisor | 1 229 | 1 293 |
Det er ingen bundne midler i selskapet.
Detaljer om transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og andre nærstående parter er oppgitt nedenfor. Mellomværende og transaksjoner mellom Selvaag Bolig ASA og dets datterselskaper, som er nærstående parter til selskapet, fremgår ikke av denne noten.
| Salg av varer og tjenester | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | 262 |
| Tilknyttede parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 3 474 | 2 266 |
| Kjøp av varer og tjenester | 2015 | 2014 |
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | 5 603 | 8 520 |
| Tilknyttede parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 8 025 | 3 116 |
| Finansinntekt | 2015 | 2014 |
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | - |
| Tilknyttede parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 1 275 | 1 366 |
| Finanskostnad | 2015 | 2014 |
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | - |
Utestående mellomværende pr 31.12:
| Fordringer | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | - | 3 |
| Tilknyttede parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 40 373 | 39 060 |
| Gjeld | 2015 | 2014 |
| Selvaag Gruppen AS (morselskap) | 34 | 3 250 |
| Tilknyttede parter (inkludert datterselskap av morselskap) | 2 220 | 2 036 |
Varer og tjenester til nærstående parter er solgt til samme priser og vilkår som benyttes ovenfor ekstern tredjepart. Administrative tjenester kjøpes fra morselskapet til markedspris.
| Kundefordringer | Andre fordringer | |||
|---|---|---|---|---|
| Kortsiktige fordringer | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Selskap i samme konsern | 5 819 | 14 888 | 702 526 | 628 043 |
| Sum | 5 819 | 14 888 | 702 526 | 628 043 |
| Andre fordringer | ||||
| Fordringer med forfall senere enn 1 år | 2015 | 2014 | ||
| Selskap i samme konsern | 675 081 | 575 131 | ||
| Sum | 675 081 | 575 131 | ||
| Annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld |
Annen kortsiktig gjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Selskap i samme konsern | 28 | 46 | 139 020 | 330 204 |
| Sum | 28 | 46 | 139 020 | 330 204 |
| Øvrig langsiktig gjeld | ||
|---|---|---|
| Langsiktig gjeld med forfall over 1 år | 2015 | 2014 |
| Selskap i samme konsern | 657 047 | 172 639 |
| Sum | 657 047 | 172 639 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Ikke innkalt KS/IS – kapital | 17 838 | 17 838 |
| Sum betingede forpliktelser | 17 838 | 17 838 |
Ikke innkalt KS/IS – kapital relateres til selskapets investeringer i indre selskap og kommandittselskaper (note 3).
| Beløp |
|---|
| 5 900 |
| 707 000 |
| 294 340 |
| 49 239 |
| 1 056 479 |
Note 15: Annen finanskostnad
| Annen finanskostnad består av: |
|---|
| Valuta |
| Nedskrivning på aksjer i datter |
| Annen finanskostnad (garantier og amortisert kost m.m.) |
| Annen finanskostnad består av: | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Valuta | 5 | 5 |
| Nedskrivning på aksjer i datter | 23 500 | - |
| Annen finanskostnad (garantier og amortisert kost m.m.) | 5 812 | 4 521 |
| Sum | 29 317 | 4 526 |
På noen av tomtene i Selvaag Bolig ASA står det næringsbygg som leies ut. Selvaag Bolig ASA mottar leieinntekter på disse og egne tomter frem til en beslutning om riving av bygningsmassen og klargjøring for boligformål. I 2015 beløp leieinntektene seg til TNOK 9 997 sammenlignet med TNOK 9 253 i 2014.
Salgsinntektene relaterer seg til omsetning i Norge.
| Salgsinntekter består av: | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Prosjektledelse og forretningsførsel | 30 718 | 37 929 |
| Andre salgsinntekter | 27 976 | 15 131 |
| Sum | 58 694 | 53 060 |
Vi bekrefter at konsernets og morselskapets årsregnskap for 2015 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.
Styret i Selvaag Bolig ASA Oslo, 11. mars 2016
Peter Groth Styremedlem
Karsten Bomann Jonsen Styremedlem
Anne Sofie Bjørkholt Styremedlem
Gisele Marchand Styremedlem
Marianne Ørnsrud Styremedlem (valgt av de ansatte)
Christopher Brunvoll Styremedlem (valgt av de ansatte)
Baard Schumann Daglig leder
Postadresse: Postboks 13, Øvre Ullern 0311 Oslo
Besøksadresse: Silurveien 2 0380 Oslo
Telefon: 02224 E-post: [email protected] www.selvaagbolig.no
facebook.com/selvaagbolig twitter.com/SelvaagAksjen
Foto og illustrasjoner:
APELAND EVE Images Nita Foto Haga Foto
Rådgiving og design: APELAND
@SelvaagAksjen
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.