Romerike Sparebank

Regulatory Filings • Dec 7, 2017

OPPTAKSDOKUMENT

Dette opptaksdokumentet («Opptaksdokumentet») har blitt utarbeidet av Lillestrøm Sparebank («Banken» eller «LillestrømBanken») i tilknytning til opptak av handel av Bankens 1 000 000 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100 («Egenkapitalbevis(ene)») på Merkur Market.

Det forventes at Bankens Egenkapitalbevis kan handles fra og med 8. desember 2017 med ticker LSTSB-ME.

Merkur Market er en multilateral handelsfasilitet driftet av Oslo Børs. Merkur Market er underlagt de regler i verdipapirhandelloven med forskrift som gjelder slike markedsplasser. For selskapene som er tatt opp til handel på Merkur Market gjelder disse reglene og markedsplassens egne regler, som er mindre omfattende enn regelverket som gjelder for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Merkur Market er ikke et regulert marked, og er derfor ikke underlagt børsloven og børsforskriften. Investorer bør legge dette til grunn i forbindelse med sine investeringsbeslutninger.

1. desember 2017

VIKTIG INFORMASJON

Dette opptaksdokumentet (heretter "Opptaksdokumentet") er utarbeidet i forbindelse med notering av egenkapitalbevisene i Lillestrøm Sparebank (heretter "Banken", «LillestrømBanken» eller "Sparebanken") på Merkur Market.

Ingen andre enn de parter som er angitt i Opptaksdokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Opptaksdokumentet eller om forhold omtalt i Opptaksdokumentet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.

Distribusjon av Opptaksdokumentet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende LillestrømBanken som beskrevet i Opptaksdokumentet etter Opptaksdokumentets dato.

Regnskapstall som er gjengitt i Opptaksdokumentet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt.

Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Opptaksdokumentet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Opptaksdokumentet er tilgjengelige på hovedkontoret til LillestrømBanken. Med mindre annet er angitt, er Bankens ledelse eller styre kilde til opplysningene i Opptaksdokumentet.

I Opptaksdokumentet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 10 i Opptaksdokumentet.

1.	RISIKOFAKTORER 5
1.1.	UTVIKLINGEN VERDIPAPIRMARKEDET, I ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER 5
1.2.	FORRETNINGSMESSIG RISIKO 6
1.3.	ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE SOM SØKES NOTERT PÅ MERKUR
2.	MARKET 11 ERKLÆRINGER 14
2.1.	ANSVARSERKLÆRING 14
2.2.	TREDJEPARTSINFORMASJON15
2.3.	FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER 15
2.4.	RÅDGIVERE VED NOTERINGEN 16
2.5.	LOVVALG OG JURISDIKSJON16
3.	OM LILLESTRØM SPAREBANK17
3.1.	INNLEDNING 17
3.2.	HISTORIKK17
3.3.	VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI 17
3.4.	VIRKSOMHET 20
3.5.	SELSKAPSSTRUKTUR 22
3.6.	LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER25
3.7.	INNSKUDD OG UTLÅN 33
3.8.	TAP OG MISLIGHOLD 35
3.9.	FINANSIERING 38
3.10.	INVESTERINGER 41
3.11.	VIKTIGE KONTRAKTER 42
3.12.	3.11FORSKNING OG UTVIKLING42
3.13.	PATENTER, LISENSER, MV. 43
3.14.	VARIGE DRIFTSMIDLER 43
3.15.	RISIKOSTYRING 43
3.16.	KAPITALDEKNING47
3.17.	TVISTER47
4.	KUNDEGRUNNLAG, MARKEDSPOSISJON OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN 48
4.1.	MARKEDSPOSISJON 48
4.2.	LOKALISERING OG DISTRIBUSJONSNETTVERK 48
4.3.	KUNDEGRUNNLAG OG GEOGRAFISK MARKEDSOMRÅDE 48
4.4.	GENERELT OM BANK OG FINANSSEKTOREN 52
4.5.	BANK OG FINANSSEKTOREN I NORGE52
4.6.	MARKEDSANDELER 53
5.	FINANSIELL INFORMASJON 55
5.1.	HISTORISK FINANSIELL INFORMASJON 55
5.2.	NÆRMERE BESKRIVELSE AV REGNSKAPSTALLENE 64
5.3.	KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER 70
5.4.	ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING 74
5.5.	TRENDINFORMASJON74
5.6.	REVISOR 74
5.7.	MILJØ 75
6.	EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE 76
6.1.	EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT 76
6.2.	EGENKAPITALBEVIS 76

6.3.	OPSJONSORDNINGER 76
6.4.	KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER77
6.5.	FORTRINNSRETT77
6.6.	STYREFULLMAKTER 77
6.7.	VEDTEKTER 77
6.8.	EIERKONTROLL 79
6.9.	REGLER OM PLIKTIG TILBUD79
6.10.	FLAGGEPLIKTIGE HANDLER 79
6.11.	OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD 80
6.12.	STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I LILLESTRØMBANKEN 80
6.13.	UTBYTTEPOLITIKK 80
7.	RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER81
7.1.	BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR81
7.2.	LOVEREGULERING AV SPAREBANKER 85
8.	SKATTEMESSIGE FORHOLD 90
8.1.	INNLEDNING 90
8.2.	GENERELT90
8.3. 8.4.	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE90 BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET 91
9.	ANNEN INFORMASJON 93
9.1. 9.2.	DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN 93 KRYSSREFERANSELISTE93

Vedlegg:	Vedtekter …95

1. RISIKOFAKTORER

Investeringer i Egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevis i Lillestrøm Sparebank. Eventuelle investeringer i Egenkapitalbevis i Lillestrøm Sparebank bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i dette kapittelet, sammen med informasjon presentert i Opptaksdokumentet for øvrig. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket.

Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken.

1.1. UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET, ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER

1.1.1. Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet

Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.

Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.

1.1.2. Utviklingen i regional og nasjonal økonomi

Den internasjonale finanskrisen i 2008 har vist at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene.

Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet hovedsakelig på Romerike i Akershus, og vil således kunne bli påvirket av utviklingen på Nedre Romerike og for øvrig i Østlandsregionen.

1.1.3. Rammebetingelser og myndigheters handlinger

Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel IIIregler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing av nye krav skjer gradvis frem mot 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR). Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider www.bis.org og www.finanstilsynet.no.

For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:

• Økte krav til kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av kjernekapital
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere

Fra 30. juni 2017 skal banker oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel.

Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

1.2. FORRETNINGSMESSIG RISIKO

1.2.1. Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i følgende forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån.

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til privatpersoner samt små og mellomstore foretak lokalisert på Romerike i Akershus, særlig innenfor bransjene eiendom, bygg og anlegg, samt varehandel. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering, og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisiko, er gitt i punkt 3.15.1.

1.2.2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer eller spesifikke forhold knyttet til Banken.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansiell stilling.

1.2.3. Markedsrisiko

Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen.

En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.

Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt.

Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og/eller driftsresultat.

1.2.4. Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker, samt eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.

Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjonene effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), ITinfrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, brudd på fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, virksomhetsreglene for bank, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover).

Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.

Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Dersom operasjonell risiko som nevnt ovenfor skulle materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller driftsresultat.

Bankens operasjoner er avhengig av Bankens evne til daglig å behandle og overvåke et stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse. Bankens It-systemer og andre systemer for å håndtere økonomi, regnskap, databehandling og transaksjonsvolum kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake at Bankens IT-systemer stopper eller ikke fungerer ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og drift av systemene. I tillegg kan særlig høy utskiftning av ansatte påvirke Bankens evne til å håndtere veksten og den økende kompleksiteten i Bankens operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter til eksisterende IT-systemer, er det ikke noen sikkerhet for at disse utgiftene er tilstrekkelige eller at IT-systemer vil fungere tilfredsstillende. Enhver forstyrrelse av IT-systemer eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og driftsresultater.

Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter Bankens systemer. Dette kan omfatte forstyrrelser som involverer strømforsyning, tele- og datakommunikasjon eller andre tjenester som brukes av Banken eller Bankens underleverandører, eller en krisehendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell virksomhet.

Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.

Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Risikoen for at banker vil bli utsatt for, ellers brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet.

Banken oppdaterer løpende sine interne retningslinjer for å hindre potensielle interessekonflikter i tråd med at virksomheten og kundebasen utvides. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, blant annet på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og kundenes vilje til å inngå transaksjoner med Banken kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes ikke å klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.

1.2.5. Risiko knyttet til personell

Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen, er hard. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller driftsresultater.

1.2.6. Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter.

1.2.7. Uventede inntekst- og kostnadssvingninger

Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, formidling av andre finans- og forsikringsprodukter og lignende, er Bankens kostnader tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.

1.2.8. Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i

En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, likviditet, finansielle stilling og/eller driftsresultat.

1.2.9. Omdømmerisiko

Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.2.10. Marginpress

Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. I 2016 og så langt i 2017 har man også sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil legge press på rentemarginen framover da innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer.

Dersom volumveksten ikke holdes oppe, kan redusert rentemargin bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.2.11. Konkurransesituasjon

Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på Bankens geografiske kjerneområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av reguleringer, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og resultater.

1.2.12. Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger. Banken opererer innenfor flere forretningsområder og i flere geografisk områder i hovedsak begrenset til Akershus og Oslo fylker. Som en del av Bankens fremtidige strategi kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.

1.2.13. Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer

Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Det kan ikke garanteres at slike samarbeider i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.

I tillegg kan det nevnes at Bankens merkevare er knyttet til Eika Gruppen, slik at negativ omtale rundt Eika også kan ha negativ effekt for Banken.

1.2.14. Systemrisiko

Stor grad av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, hos andre finansforetak. Mislighold hos ett finansforetak kan medføre likviditetsproblemer, tap eller mislighold hos andre finansforetak. Dette som følge av kredittyting, handel, clearing eller andre relasjoner mellom finansforetakene. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer for Banken. Dette kan refereres til som "systemrisiko" og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel clearing agencies, clearing houses (sentrale motparter), banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i den daglige virksomhet. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.

1.2.15. Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Et omfattende og komplekst regelverk for å drive bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

Endringer i standarder for utarbeidelsen av regnskap eller endringer i Finanstilsynets tolkninger av standardene, kan medføre ulik oppfatning mellom Banken og myndigheter med hensyn til anvendelse av slike standarder. Slike endringer kan påvirke Bankens rapporterte finansielle stilling og/eller resultater.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak. Det vises til beskrivelse i punkt 3.17.

1.2.16. Annen risiko

Endringer i rammebetingelser kan innebære negativ påvirkning på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapporteringen, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.

Ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke bankens mulighet til å utføre virksomheten eller endre etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, herunder ved ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler og gjennom restriksjoner på visse typer transaksjoner vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.3. ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE SOM SØKES NOTERT PÅ MERKUR MARKET

1.3.1. Faktorer som kan påvirke markedsverdien på Egenkapitalbevisene

Markedet for Egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor:

• forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere
• oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien
• offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser
• endringer i driftsresultat
• endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger
• endringer i markedets vurdering av lignende foretak
• involvering i søksmål
• ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner
• endringer i generelle finansielle forhold
• store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis

Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av Bankens største Egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av Egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet.

1.3.2. Risiko for redusert likviditet i Egenkapitalbevisene

Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.

En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.

Notering av Bankens Egenkapitalbevis på Merkur Market på Oslo Børs er ingen garanti for omsettelighet. Følgelig må eierne og potensielle investorer være forberedt på at Egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp.

1.3.3. Det vil ikke nødvendigvis bli vedtatt utbytte på Egenkapitalbevisene og Bankens evne til å betale utbytte er avhengig av om det finnes frie midler til utdeling

Etter gjeldende lovgivning skal all utbetaling av utbytte vedtas av generalforsamlingen. Vilkårene for når Banken kan utbetale utbytte og maksimal størrelse på utbytte er lovregulert. I generalforsamlingens vurdering av om utbytte skal betales kan det også hensyn tas omfanget av frie midler til utdeling, at utbetalingen er forsvarlig tatt i betraktning størrelse, art, omfang og risiko forbundet med Bankens virksomhet, samt Bankens behov for å styrke sin balanse, likviditet og finansielle posisjon. Banken kan ikke utbetale utbytte som vil føre til at Banken er i strid med gjeldende kapitalkrav. I praksis kan også investorers og ratingaktørers vurderinger knyttet til Bankens virksomhet begrense utbetaling av utbytte.

Som en generell regel kan generalforsamlingen ikke vedta høyere utbytte enn styret har foreslått eller godkjent. Dersom generalforsamlingen, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med styrets forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Lillestrøm Sparebank ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.

1.3.4. Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs

På datoen for dette Opptaksdokumentet, foreligger det ingen planer om emisjon av Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis.

1.3.5. Begrenset anledning for utenlandske Egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner

I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende Egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens Generalforsamling. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

1.3.6. Utbytteutvanning

Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.

1.3.7. Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet

Markedsverdien av Egenkapitalbevis i Banken vil kunne påvirkes av den generelle utvikling i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at markedsverdien på Egenkapitalbevis utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling. Det er ingen garanti for at et likvidmarked for Egenkapitalbevisene vil oppstå eller vedvare. Manglende likviditet kan i verste fall medføre at en Egenkapitalbeviseier ikke får solgt Egenkapitalbevisene til en fornuftig pris eller i det hele tatt.

1.3.8. Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk rett

Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk rett. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger således av norsk rett og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter Egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom på at norsk rett begrenser hvilke omstendigheter som gir egenkapitalbeviseiere i sparebanker adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk rett vil et søksmål vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en egenkapitalbeviseier vedrørende samme handling.

Videre er en egenkapitalbevistegners eller egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, sterkt begrenset etter norsk rett.

2. ERKLÆRINGER

2.1. ANSVARSERKLÆRING

Styret i Lillestrøm Sparebank er ansvarlig for informasjonen i Opptaksdokumentet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i Opptaksdokumentet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra Opptaksdokumentet som er av en slik art at de kan endre Opptaksdokumentet betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.

1. desember 2017

Endre Solvin-Witzø (styreleder)

Jo Anders Moflag (styrets nestleder) Kari Eian Krogstad (styremedlem)

Mariann Ødegård (styremedlem)

Siv Hege Solheim (styremedlem)

Håkon Ferdinand Olsen (styremedlem)

Arne Henning Ramstad (styremedlem)

2.2. TREDJEPARTSINFORMASJON

Det er enkelte steder i Opptaksdokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken har gitt informasjonen i dette Opptaksdokumentet for å gi informasjon om Banken i forbindelse med Noteringen på Merkur Market. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Opptaksdokumentet. Rådgiverne (som angitt i punkt 2.4 nedenfor) gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Opptaksdokumentet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Rådgiverne. Rådgiverne fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Opptaksdokumentet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett.

2.3. FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER

Dette Opptaksdokumentet inneholder "fremtidsrettede" uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Opptaksdokumentet er basert på informasjon fra Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Opptaksdokumentet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Opptaksdokumentet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Opptaksdokumentet.

2.4. RÅDGIVERE VED NOTERINGEN

Norne Securities AS er engasjert av Banken som Merkur-rådgiver i forbindelse med Noteringen. Adresse: Jonsvollsgaten 2, 5011 Bergen Telefon: 55 55 91 30

Advokatfirmaet Selmer DA er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Noteringen.

Adresse: Tjuvholmen allé, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo.

Telefon: 23 11 65 00 Faks: 23 11 65 01

2.5. LOVVALG OG JURISDIKSJON

Opptaksdokumentet og vilkårene for Noteringen er underlagt norsk rett. Eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Opptaksdokumentet eller Noteringen skal avgjøres av ordinære norske domstoler med Nedre Romerike tingrett som rett verneting.

3. OM LILLESTRØM SPAREBANK

3.1. INNLEDNING

Lillestrøm Sparebank er en norsk sparebank registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 885 911. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Nedre Romerike tingrett.

Bankens juridiske navn er Lillestrøm Sparebank, men Banken markedsfører seg under navnet LillestrømBanken.

Besøksadressen for Lillestrøm Sparebanks hovedkontor er Torvet 5, 2000 Lillestrøm, mens postadressen er Postboks 143, 2001 Lillestrøm. Telefonnummer er +47 63 80 42 00.

3.2. HISTORIKK

Lillestrøm Sparebank ble opprettet 29. juni 1887 for å betjene Lillestrøm og de nære områder med banktjenester. I 2017 feiret banken sitt 130-årsjubileum, som gjør Banken til Lillestrøms eldste bedrift.

I perioden fra bankens stiftelse til 1924 arbeidet banken fra forskjellige leide lokaler. I 1923 kjøpte Banken Storgata 3A, der Banken ble drevet i omkring 60 år. I 1984 inngikk banken et samarbeid med Uni Storebrand AS om å reise eiendommen Torvet 5 i Lillestrøm i et sameieforhold. I 1993 tilbød Uni Storebrand Banken å overta deres andel av bygget, og fra 1. januar 1994 ble Lillestrøm Sparebank heleier av Torvet 5. Banken solgte 1. januar 2015 Torvet 5 med en 10 års tilbakeleieavtale med opsjoner om å forlenge avtalen.

Lillestrøm Sparebank endret i 1984 navn fra Lillestrøm Sparebank til LillestrømBanken. Det opprinnelige navnet Lillestrøm Sparebank er beholdt som juridisk betegnelse.

Banken inngikk i 1997 et samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Det ble senere besluttet å gå ut av SpareBank 1 Gruppen for heller å innlede et samarbeid med Terra-gruppen, som i dag heter Eika-gruppen.

Lillestrøm Sparebank har lang tradisjon med å bidra med gaver til lokalmiljøet. Gjennom LokalBidraget har Banken de siste tre årene bidratt med NOK 9 millioner. I tillegg har banken brukt omkring NOK 8 millioner på kunst de siste 10 årene. Det totale bidraget til lokalmiljøet har vært på omkring NOK 25 millioner de siste 10 årene.

Lillestrøm Sparebank opprettet i 2016 to nye rådgivningskontorer: ett på Lørenskog, og ett på Skedsmokorset, og har med dette totalt tre kontorer.

3.3. VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI

Bankens visjon:

«Vi skal være banken for kunder med hjertet i lokalmiljøet». Dette understøttes av bankens kundeløfte; «LillestrømBanken - for deg og lokalmiljøet».

Bankens forretningsidé:

«Sparebanken med lokal kunnskap og engasjement. Vi tilbyr finansielle tjenester og profesjonell rådgiving for å skape trygghet og vekst».

Forretningsideen og bankens visjon omhandler Bankens virksomhet, produkter og tjenester og gjenspeiler de utfordringer samfunnet står overfor og det kundene er opptatt av. Forretningsideen etterleves i det daglige gjennom Bankens kjerneverdier: engasjert, profesjonell, lokal og ekte. Banken har som målsetting å skape langsiktige resultater og løsninger for Bankens kunder og lokalsamfunn, gjennom kunnskap og engasjement. Banken legger stor vekt på ærlighet og tillit i sin virksomhet. Bankens etiske retningslinjer skal bidra til å øke oppmerksomheten og etterlevelsen av etiske krav. Retningslinjene gjennomgås årlig med de ansatte. Etikk er i tillegg et eget fagområde med opplæring og sertifisering av Bankens ansatte.

LillestrømBanken og menneskerettighetene

Banken skal støtte og respektere vern av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og skal på ingen måte medvirke til brudd på menneskerettighetene. Banken har sin virksomhet i Norge og møter ikke store utfordringer knyttet til menneskerettigheter i sin daglige virksomhet. Gjennom valg av produkter og leverandører ønsker Banken å vise støtte og respekt for anerkjente menneskerettigheter.

LillestrømBanken og samfunnet

Banken bidrar til vekst og utvikling for innbyggere, bedrifter og lokalsamfunn. Gode resultater fra bankdrift bidrar også stort til skatteinngang i Skedsmo kommune. Som lokal sparebank har LillestrømBanken vært en viktig bidragsyter til utvikling i Lillestrøm og omegn i hele Bankens historie. Dette er en sentral målsetning også i fremtiden. Banken skal være en aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet. Med aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet menes:

• Bidra til å få i gang lokale bærekraftige tiltak, som skaper vekst og utvikling i lokalsamfunnet.
• Bidra positivt til lokalsamfunnet gjennom Bankens årlige gaveutdeling, som tildeles på et ikke kommersielt grunnlag.

Gaveutdeling

Bankens mål er å sette av mellom 5 – 10 % av Bankens overskudd etter skatt til gaver. Dette må likevel vurderes opp imot Bankens soliditet. Banken skal bidra bredt og samtidig utgjøre en forskjell med gavetildelingen i lokalsamfunnet. Tildelinger av gaver er derfor begrenset til maks kr 500.000,- til enkeltprosjekter.

Gavene fordeles mellom to hovedkategorier:

• Lag/foreninger og organisasjoner innen kunst, kultur, idrett og humanitær virksomhet.
• Tiltak og initiativ som bidrar til næringsvekst og –utvikling.

Bankens hovedkriterier for tildeling av gavemidler:

• Bankens gaver skal gå til prosjekter som bidrar til utvikling i lokalmiljøet.
• Prosjekter som har verdi over tid og som engasjerer mange i lokalmiljøet.
• Støtten skal skape tilhørighet og stolthet i lokalsamfunnet.
• Banken prioriterer tiltak som involverer barn og unge i lokalmiljøet.
• Prosjekter som er innovative og skaper næringsutvikling i lokalmiljøet.

LillestrømBanken gir ikke støtte til:

• Politiske eller religiøse organisasjoner.
• Miljøskadelige formål.
• Formål i strid med god forretningsskikk.
• Prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til etnisitet eller nasjonalitet.
• Prosjekter med uryddig økonomi eller uklar organisering.
• Oppgaver som i hovedsak tilligger det offentlige.

Gavene utbetales i tråd med interne rutiner og fullmaktstruktur. Saker som faller utenfor Bankens hovedkriterier eller kategorier behandles av styret.

Strategi

LillestrømBanken skal engasjere seg og bidra positivt til vekst og utvikling lokalt, enten det gjelder privatpersoner eller næringsliv. Banken skal vokse og være stor nok til å fylle sin rolle som lokalbank i fremtiden. LillestrømBanken skal trygge sparepengene, tilby sikre og enkle betalingsløsninger samt gi lån slik at kunder innen privat- og bedriftsmarkedet kan skape sin egen vekst og trygge fremtid.

Avkastningen av Bankens egenkapital skal være tilfredsstillende, slik at Banken fortsatt er trygg og solid. Banken skal dele av sitt overskudd og gi tilbake til lokalmiljøet i form av gaver. LillestrømBankens bidrag gjennom sponsing og gaver vil komme kundene og lokalsamfunnet til gode. Banken har egne retningslinjer for sitt samfunnsansvar.

For å nå Bankens langsiktige mål kreves engasjerte og kompetente medarbeidere. Banken skal fortsette å fokusere på å inneha nødvendige sertifiseringer og være oppdaterte for fremtiden.

I en digital hverdag ønsker kundene tilgang til gode tjenester. En økende andel tjenester flytter seg derfor fra Bankens fysiske lokaler til digitale plattformer. Gjennom Eika Gruppen er Banken sikret et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø. Banken og Eika Gruppen følger nøye med på den alt raskere teknologiske utviklingen innenfor finansbransjen, også kalt Fintech. Det investeres store ressurser i utvikling av nye løsninger, og disse skal ivareta Bankens nærhet til kunden gjennom de kanalene kundene bruker. Banken skal være tilstede med gode løsninger som er raske og enkle i hverdagen og skal være tilgjengelig for kundene når de trenger det.

Banken skal yte kundeomsorg og aktivt jobbe med å kontakte kunder. Aktiv kundeomsorg betyr at Banken bryr seg om sine kunder og avdekker behov gjennom god rådgivning. Selv om flere tjenester blir digitale vil kunder fortsatt ha ønske om personlig rådgivning og/eller en bekreftelse på sine valg av finansielle løsninger. Mange ønsker råd for å avdekke behov som ligger frem i tid, enten det er boligkjøp eller pensjon. Bankens styrke er å se hele kunden og dekke de behov som kunden har.

Banken skal tilby konkurransedyktige vilkår. Det er et selvsagt mål når LillestrømBanken ønsker fortsatt vekst i fremtiden. Banken befinner seg i et attraktivt markedsområde og det er et stort lokalengasjement i området som banken ønsker å delta i. Som lokal sparebank vil Banken i 2017, og årene fremover, fortsette å styrke posisjonen som lokalbank for Romerike.

LillestrømBanken skal bygge nettverk og spille på lag med andre lokale aktører. Det vil være naturlig og samarbeide med f.eks. revisorer, regnskapsførere, advokater og meglere. Banken skal bidra til prosjekter som er innovative og skaper næringsutvikling lokalt. Banken har etablert en egen samfunnskontakt som skal ha fokus på nettverksbygging i lokalmiljøet som sin primæroppgave.

3.4. VIRKSOMHET

3.4.1. Informasjon om LillestrømBanken

LillestrømBanken er en selvstendig lokalbank som driver bankvirksomhet fra tre kontorer på Romerike. Bankens hovedkontor ligger i Lillestrøm. I tillegg har Banken et rådgivningskontor på Lørenskog og et på Skedsmokorset.

Bankens formål har vært og er å betjene folk flest i Lillestrømregionen med banktjenester. Banken er med sin 130 års tilstedeværelse den eldste bedriften i Lillestrøm. Banken drives under markedsnavnet LillestrømBanken og samarbeider tett med Eika-alliansen, hvor Banken er en av de største eierne av Eika Gruppen AS med en eierandel på 2,86 %.

LillestrømBanken driver tradisjonell bankvirksomhet med innskudd fra kunder, og utlånsvirksomhet innenfor privatmarkedet, med hovedvekt på finansiering av boliglån, og utlån til lokalt næringsliv. I tillegg formidler Banken et bredt spekter av finansielle produkter gjennom produktselskapene i Eika Gruppen. Blant annet tilbyr Banken liv- og skadeforsikringsprodukter fra Eika Forsikring AS og sparing- og pensjonsprodukter fra Eika Kapitalforvaltning AS. Banken har ingen datterselskaper eller tilknyttede selskaper.

3.4.2. Beskrivelse av Bankens virksomhetsområder

Banken tilbyr sine tjenester innenfor bedriftsmarkedet og personmarkedet. Til personkunder og bedriftskunder tilbys et bredt spekter av finansielle tjenester, som er beskrevet i detalj under.

Banken rapporterer ikke inntekter fordelt på virksomhetsområder, men etter produkt, hvor kredittformidling er Bankens viktigste inntektskilde. Bankens utlånsfordeling er derfor en indikasjon på hvilken eksponering banken har mot privatmarkedet og bedriftsmarkedet, herunder sektorer innenfor bedriftsmarkedet. Det henvises til kapittel 1 «Risikofaktorer» og kapittel 4 «Kundegrunnlag, Markedsposisjon og struktur i banknæringen» for en nærmere beskrivelse av forhold som kan påvirke bankens virksomhet.

Beløp i NOK tusen 30.9.2017 30.9.2016 2016 2015 2014 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 92 445 83 703 112 244 95 902 105 941 Utbytte og gevinst/tap verdipapir 12 673 15 996 16 308 7 456 9 769 Betalingsformidling 11 604 12 485 16 589 16 047 15 904 Kredittformidling Eika Boligkreditt 5 647 5 809 7 732 11 932 17 248 Kredittformidling øvrige 1 075 1 152 1 519 1 444 1 404 Forsikring 4 725 4 430 5 948 6 136 6 170 Sparing og plassering 1 768 1 509 2 034 2 025 1 700 Garanti 557 554 743 673 719 Øvrige provisjonsinntekter 798 453 533 508 507 Andre driftsinntekter 88 - - 4 087 2 872 Sum driftsinntekter 131 380 126 092 163 650 146 209 162 234 Provisjonskostnader 5 522 5 551 7 625 7 444 7 158 Netto driftsinntekter 125 858 120 541 156 026 138 766 155 075

Tabellen under viser utviklingen i og en fordeling av Bankens inntekter fordelt etter produkt per 30. september 2017 og 2016 og de siste tre år.

De enkelte produktene og tjenestene som Banken tilbyr er nærmere beskrevet i de følgende avsnittene.

Kredittformidling:

LillestrømBanken tilbyr finansieringsprodukter til personkunder og bedriftskunder. Dette omfatter finansiering med og uten sikkerheter. På Bankens egen balanse er det i hovedsak utlån sikret med pant i eiendom eller andre driftsmidler. Banken benytter Eika Boligkreditt AS for finansiering av deler av boliglånsporteføljen. Gjennom selskapet Eika Kredittbank AS tilbyr Banken kredittkort, salgspantlån, smålån (lån uten sikkerhet) og leasing (tilbys i samarbeid med De Lage Landen Finans).

Betalingsformidling:

Banken tilbyr et bredt spekter av betalingstjenester til personkunder og bedriftskunder, herunder betalingskort, nettbank, mobilbank, avtalegiro/e-faktura, utenlandsbetaling, SMS tjenester, dagligbanktjenester og verdikort/gavekort. I februar 2017 ble LillestrømBanken, gjennom sitt eierskap i Eika, medeier og distributør av betalingstjenesten Vipps.

Sparing/pensjon:

LillestrømBanken med produktselskaper i Eika Gruppen tilbyr spare- og pensjonsprodukter til personkunder og bedriftskunder. Dette inkluderer:

• Innskuddsprodukter: Lønnskonti, BSU-konto, sparekonto, depositumskonto mm
• Fondssparing: Tilbys gjennom produktselskapet Eika Kapitalforvaltning AS, herunder blant annet aksje-, kombinasjons- og rentefond. LillestrømBanken tilbyr aksjesparekonto via Eika Kapitalforvaltning AS.
• Aksjesparing: Tilbys gjennom en agentavtale med Norne Securities AS sparing i enkeltaksjer.
• Pensjonssparing: Individuell pensjonssparing, herunder IPS-konto, tilbys gjennom Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg tilbyr Eika innskuddspensjon til bedriftskunder, via Danica pensjon.

Forsikring:

LillestrømBanken tilbyr person- og skadeforsikring via Eika Forsikring AS. De viktigste skadeforsikringene er knyttet til hus, hjem og bil. Personforsikring inkluderer barneforsikring, dødsfallforsikring, forsikring ved kritisk sykdom og uføreforsikring.

Eiendomsmegling:

Eika Gruppen AS eier Aktiv Eiendomsmegling AS, som er et franchisekonsept for eiendomsmeglingsvirksomhet. Aktiv tilbyr tjenester og rådgivning innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, verdivurdering, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Ved LillestrømBanken sine rådgivningskontorer på Lørenskog og Skedsmokorset er Banken samlokalisert med Aktiv Eiendomsmegling. Banken har også et samarbeid med Aktiv Eiendomsmegling ved hovedkontoret i Lillestrøm.

3.4.3. Bankens organisasjonskart

3.5. SELSKAPSSTRUKTUR

3.5.1. Selskapsstruktur

LillestrømBanken er en av lokalbankene i Eika Alliansen, der Banken eier 2,86 % av aksjene i Eika Gruppen AS og dermed er sjette største eier. Eika Gruppen leverer produkter og tjenester til bankene og er et forpliktende samarbeid mellom selvstendige lokalbanker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid (herunder kompetanseutviklende tiltak).

Alliansebankene – distributører, kunder og eiere

Eika Gruppen AS eies av 70 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker, Eika Kredittbank AS og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er hoved-distributører av finanskonsernets produkter og tjenester. Til sammen har bankene i Eika Alliansen en samlet kundemasse på om lag en million kunder.

Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene er viktige kvaliteter for Eika Alliansens samlede markedskraft.

Stor og solid kundemasse

Eika-bankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og høyeste lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika Gruppens produkter og løsninger har totalt en betydelig distribusjonskapasitet gjennom de 70 medlemsbankene som har en samlet forvaltningskapital på over NOK 360 milliarder.

I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen AS har distribusjonsavtaler med finansinstitusjoner utenfor Eika Alliansen.

Stordriftsfordeler

Eika Gruppen AS leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor forretningsbank.

Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen AS. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen AS tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen AS et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika Gruppen AS også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.

Produktbredde

Eika Gruppen AS er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing, smålån (lån uten sikkerhet) og salgspantlån fra Eika Kredittbank AS, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring AS og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden Aktiv Eiendomsmegling AS.

Konsernstruktur i Eika Gruppen AS per datoen for Opptaksdokumentet er som vist nedenfor.

Eika Boligkreditt AS

Eika Boligkreditt AS er et kredittforetak som er eid av 68 norske lokalbanker og OBOS. Lillestrøm Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 1,94 prosent av aksjene per 22. september 2017. Eierskapet i Eika Boligkreditt AS skal reflektere andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS ved utgangen av foregående år. Eika Boligkreditt AS hadde per 30. juni 2017 en forvaltningskapital på NOK 103 milliarder (NOK 96 milliarder ved utgangen av 2016), en utlånsportefølje på 75 milliarder kroner (NOK 72 milliarder ved utgangen av 2016) og en samlet egenkapital på NOK 4,5 milliarder (NOK 4,4 milliarder ved utgangen av 2016). Den 6. juni 2017 oppgraderte Moody's Eika Boligkreditts obligasjoner med fortrinnsrett til Aaa rating fra Aa1. 1

Lillestrøm Sparebank i Eika Alliansen

LillestrømBanken har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet.

Gjennom Eika Alliansen oppnår Banken gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

LillestrømBanken benytter selskaper innenfor Eika Gruppen AS til å levere ulike driftstjenester:

• Eika Kapitalforvaltning AS til forvaltning av Bankens likviditetsportefølje.
• Eika ViS for rammeverk rundt Bankens virksomhetsstyring, herunder risikostyring og compliance.
• Eika Depotservice for depottjenester.
• Eika Skolen for kompetanseutvikling for Bankens ansatte.
• Eika Servicesenter for IT-support til bankansatte.
• Eika Kundesenter for betjening av bankkundene på e-post og telefon.

Eika Gruppen AS har flere datterselskaper som leverer finansielle produkter og eiendomsmegling til bankene og deres kunder:

• Eika Forsikring AS som leverer skade- og personforsikring til bankene.
• Eika Kredittbank AS leverer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing, smålån (lån uten sikkerhet) og salgspantlån.
• Eika Kapitalforvaltning AS leverer fondsprodukter for personkunder og bankene samt forvaltning av likviditetsporteføljer.
• Aktiv Eiendomsmegling AS driver eiendomsmeglerkjede.

3.5.2. Datterselskaper og vesentlige eierandeler

Banken har per tidspunktet for dette Opptaksdokumentet ingen datterselskaper eller tilknyttede selskaper hvor Banken har en vesentlig eierandel eller innflytelse.

Bankens eierandeler i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS må antas å kunne ha vesentlig innvirkning på vurderingen av Bankens eiendeler og forpliktelser, økonomisk stilling og resultater.

Aksjer	Antall aksjer	Eierandel	Virkelig verdi*
Eika Gruppen AS	692 143	2,86 %	93 439
Eika Boligkreditt AS	19 507 896	1,94 %	81 100
*Virkelig verdi er basert på siste emisjonskurs eller sist tilgjengelige verdivurdering

Per 31. desember 2016 utgjør aksjene i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS 98 % av Bankens aksjer som er klassifisert som anleggsportefølje, og 95 % av Bankens totale beholdning av aksjer og andeler.

Samlet utbytte fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS i 2016, med utbetaling i andre kvartal 2017, beløper seg til NOK 10,5 millioner, som er NOK 1,9 millioner høyere enn i fjor.

¹ Eika Boligkreditts rating informasjon. https://eikabk.no/Investor-relations/Rating. Nedlastet 15. september 2017

3.5.3. Ansatte

Banken hadde per dato for Opptaksdokumentet 45 ansatte.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk (inkl. vikarer) per 30. september 2017 og per 31. desember hvert av de siste tre år.

Antall årsverk	30.9.2017	2016	2015	2014
Årsverk	46,1	46.7	45.3	46.0
Ansatte	45	46	42	45
Vikarer	-	1	3	4

Bankens ansatte er fordelt mellom virksomhetsområdene privatmarked og bedriftsmarked. Innenfor privatmarkedet (inkl. dagligbank) er det 26 ansatte og bedriftsmarkedet sysselsetter syv personer. I tillegg har forretningsutvikling og -støtte seks ansatte og seks personer utgjør Bankens administrasjon. Rådgivningskontorene på Lørenskog og Skedsmokorset betjenes av fire ansatte innenfor privatmarkedet. Bankens ledelse består av seks personer, som blir beskrevet nærmere i kapittel 3.6.4.

3.6. LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER

Bankens ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren nedenfor viser en oversikt over Bankens styrings- og kontrollorganer per Opptaksdokumentets dato:

3.6.1. Eierstyring og selskapsledelse

Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2014. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Banken.

3.6.2. Generalforsamlingen

Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Per datoen for Opptaksdokumentet er generalforsamlingen sammensatt av tre grupperinger: kundene, samfunnsfunksjonen og de ansatte. I henhold til Bankens nye vedtekter skal egenkapitalbeviseierne få 4 medlemmer og 2 varamedlemmer i Generalforsamlingen. Egenkapitalbeviseiernes valgmøte vil bli avholdt i starten av 2018.

Generalforsamlingen i Banken består per dato for dette Opptaksdokumentet av 16 medlemmer og 6 varamedlemmer. Generalforsamlingen består per Opptaksdokumentets dato av følgende medlemmer:

Navn	Innvalgt første gang	Valgperiode	Representant for:
Tore Olsen Pran, leder	2011	2017 – 2021	Innskytervalgt
Bjørg Ruud, nestleder	2011	2015 – 2018	Innskytervalgt
Wenche Rydland	2011	2017 – 2021	Innskytervalgt
Håvard Bjerke	2015	2017 – 2021	Innskytervalgt
Trude Nordeng Rougnø	2010	2014 – 2018	Innskytervalgt
Anne Grethe Ruud Wirum	2014	2014 – 2018	Innskytervalgt
Hege Hauge	2017	2017 – 2019	Innskytervalgt
Bjørn W. Lund	2015	2015 - 2019	Innskytervalgt
Tim Holmvik	2015	2015 - 2019	Innskytervalgt med samfunnsansvar
Jonny M. Løvaas	2015	2016 - 2020	Innskytervalgt
Erik Holsten	2012	2016 - 2020	Innskytervalgt
Erik Aasen	2012	2016 - 2020	Innskytervalgt
Walther Løken Hansen	2016	2017 - 2021	Ansattevalgt
Jørgen Sigernes	2016	2017 - 2021	Ansattevalgt
Torunn Kinn	2013	2015 - 2019	Ansattevalgt
Anne Nikolaisen	2004 – 2012	2015 - 2019	Ansattevalgt

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av generalforsamlingen.

3.6.3. Styret

Styret i Banken skal bestå av 5 til 7 medlemmer og 1 varamedlem. 6 medlemmer velges av generalforsamlingen, mens 1 medlem og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte i Banken. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for to år av gangen. Generalforsamlingen velger styreleder og nestleder ved særskilte valg for to år av gangen.

Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Per Opptaksdokumentets dato er følgende personer medlemmer av styret:

Navn	Styreposisjon	Innvalgt første gang	Valgperiode	Antall EK-bevis
Endre Solvin-Witzø	Styreleder	2012	2016 - 2018
Jo Anders Moflag	Nestleder	2012	2017 - 2019
Mariann Ødegård	Styremedlem	2014	2016 - 2018
Kari Eian Krogstad	Styremedlem	2012	2017 - 2019
Håkon F. Olsen	Styremedlem, ansatte	2011	2017 - 2019
Siv Hege Solheim	Styremedlem	2017	2017 - 2019
Arne H. Ramstad	Styremedlem	2017	2017 - 2018

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til medlemmene av styret.

Endre Solvin-Witzø (styreleder)

Til daglig arbeider Endre som direktør for porteføljekjøp i Lindorff Group. Han har tidligere hatt ledende posisjoner i selskapene Cermaq ASA, Marine Farms ASA, IBM og PwC. Han har en mastergrad fra NTNU og MBA fra NHH.

Jo Anders Moflag (nestleder)

Jo Anders arbeider til daglig som konsernfinanssjef i Felleskjøpet AGRI. Han har tidligere jobbet for DNB, RevisorGruppen Viken og Fokus Bank (nå en del av Danske Bank). Han er utdannet statsautorisert revisor fra BI.

Mariann Ødegård (styremedlem)

Mariann jobber til daglig som administrerende direktør for Kjeller Innovasjon, og er daglig leder i Østfold Follo Nyskapingsfond. Hun har en mastergrad fra Universitetet i Oslo, en master i ledelse fra BI og har gjennomført et Leadership program på INSEAD.

Kari Eian Krogstad (styremedlem)

Kari har siden 2009 vært konsernsjef i Medistim ASA, et selskap notert på Oslo Børs. Før dette var hun 11 år i Dynal Biotech, hvor hun blant annet var adm.dir. for Invitrogen Dynal AS etter at Dynal ble oppkjøpt av det amerikanske selskapet Invitrogen i 2015. Hun er Cand. Scient. i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo og markedsøkonom fra IHM Business School.

Siv Hege Solheim (styremedlem)

Til daglig jobber Siv Hege som økonomidirektør i Veidekke ASA, som er notert på Oslo Børs. Siv Hege har tidligere jobbet som økonomi- og administrasjonssjef i Dynea AS, og er styremedlem i Nemko AS siden 2015. Hun er siviløkonom fra NHH.

Arne H. Ramstad (styremedlem)

Arne jobber som daglig leder i, og er eier av, AHR AS som driver med bl.a. bedriftsrådgivervirksomhet. Tidligere var han internasjonal partner i Accenture hvor han gjennom en 30 års tid hadde ulike internasjonale og nasjonale lederroller og fagansvarsområder. Han er utdannet handelsøkonom ved Handelsakademiet.

Håkon F. Olsen (styremedlem, ansattevalgt)

Håkon har vært ansattevalgt i styret gjennom de 7 siste årene. Han har vært ansatt i Banken siden 2000, og har i løpet av denne tiden hatt flere roller i Banken også på ledernivå. Håkon er fagansvarlig for Personforsikring i Banken og arbeider til daglig som Autorisert finansiell rådgiver.

3.6.4. Ledelse

Ledelsen i Banken består av følgende personer:

Navn	Posisjon	Antall Ek-bevis
Siri Berggreen	Administrerende banksjef
Anne Danielsen Wood	Leder bedriftsmarked
Jo Sivert Martinsen	Leder personmarked
Martin Fagerli	Leder forretningsutvikling og -støtte
Tina Svensson Grønlund	Leder dagligbank
Torunn Merete Holtet	Leder økonomi og HR

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til ledelsen.

Siri Berggreen (Administrerende banksjef)

Siri har jobbet som banksjef i LillestrømBanken siden 2013. Hun har tidligere vært banksjef og kredittsjef i Tysnes Sparebank. Hun har, og har hatt, flere styreverv innenfor banksektoren, blant annet i Finans Norge, Sparebankforeningen, Eiendomskreditt AS og i Eika alliansen. Hun har bachelor fra BI og Executive MBA fra NHH i økonomisk styring og ledelse.

Anne Danielsen Wood (Leder bedriftsmarked)

Anne har jobbet som leder bedriftsmarked i LillestrømBanken siden 2013. Hun har tidligere hatt ledende stillinger i DNB, SEB og PwC, blant annet som banksjef i SEB Privatbanken ASA og DNB ASA og som administrasjonsdirektør og medlem av ledergruppen i Advokatfirmaet PwC AS. Hun er utdannet siviløkonom fra BI med etterutdanning fra IMD.

Jo Sivert Martinsen (Leder personmarked)

Jo Sivert har vært ansatt i LillestrømBanken siden 2006, og har vært leder for personmarkedet siden 2011. Han har tidligere vært leder for sparing og plassering i LillestrømBanken. Før dette har han hatt ulike stillinger i DNB, Gjensidige og Møller Bilfinans AS. Han har en bachelor i markedskommunikasjon fra BI.

Martin Fagerli (Leder forretningsutvikling og -støtte)

Martin har vært leder for forretningsutvikling og –støtte i LillestrømBanken siden 2015. Tidligere har Martin hatt ledende stilinger i DNB. Han har i tillegg flere års erfaring som konsulent i DNB Consulting og Capgemini. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm.

Tina Svensson Grønlund (Leder dagligbank)

Tina har jobbet over 16 år i LillestrømBanken og har hatt ulike stillinger innenfor personmarkedet. De siste ti årene har hun vært leder dagligbank. Fra før har hun erfaring fra If Skadeforsikring. Tina har utdanning innen informatikk og ledelse.

Torunn Merete Holtet (Leder økonomi og HR)

Torunn har vært leder økonomi og HR, tidligere Finanssjef, i LillestrømBanken i snart 12 år. Før dette jobbet hun som revisor i Deloitte. Hun er utdannet siviløkonom fra NHH.

3.6.5. Revisjons- og risikoutvalg

Styret har et revisjons- og risikoutvalg som er et underutvalg av styret, som består av to eksterne styremedlemmer. De skal virke som et saksforberedende arbeidsutvalg og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyringen. Hensikten er å øke kvaliteten på styrets arbeid innen disse områdene. Revisjons- og risikoutvalget skal også vurdere revisors uavhengighet. Det er vedtatt egen instruks for revisjons- og risikoutvalget.

Per Opptaksdokumentets dato består revisjons- og risikoutvalget av Jo Anders Moflag (leder) og Endre Solvin-Witzø.

3.6.6. Godtgjørelsesutvalg

Styret har et godtgjørelsesutvalg, som består av to eksterne styremedlemmer. Forskrift om godtgjørelsesordninger pålegger styret i ethvert foretak i finanssektoren å fastsette retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning. Ordningen skal gjelde for hele foretaket, og skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring og kontroll med foretakets risiko på lengre sikt. Banken har en felles bonusordning for alle fast ansatte, basert på et likt beløp per ansatt, som er innenfor unntaksbestemmelsen i Finanstilsynets rundskriv 15/2014. Det er vedtatt egen instruks for godtgjørelsesutvalget.

Per Opptaksdokumentets dato består godtgjørelsesutvalget av Kari Eian Krogstad (leder), Mariann Ødegård og Atle Rognerud (ansatterepresentant).

3.6.7. Interessekonflikter

Styret og ledelsen oppfyller "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" med hensyn til styrets og ledelsens uavhengighet.

I de fem siste årene frem til Opptaksdokumentets dato har medlemmene av styret og ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Banken):

Navn	Nåværende leder- og styreverv	Ledende stillinger og styreverv de siste 5 år
Ledelsen:
Siri Berggreen	LillestrømBanken, daglig leder Senter for HR & HMS Ledelse AS, styremedlem Sparebankforeningen i Norge, styremedlem Finans Norge, styremedlem Finans Norge Servicekontor, styremedlem Eika Gruppen AS, varamedlem	Eiendomskreditt AS, nestleder Eika Alliansen, styremedlem Tysnes Sparebank, daglig leder Eiendomskreditt AS, styremedlem
Anne D. Wood	LillestrømBanken, leder bedriftsmarked DORAH AS, daglig leder og styreleder Oslo Kvinnelige Handelsstands Forenings Stiftelse, styremedlem Norges Ishockeyforbund, leder av kontrollkomité Stiftelsesklagenemnda, varamedlem	Norges Ishockeyforbund, nestleder Isbjørn Arena AS, styreleder Oslo kvinnelige handelsstands forenings stiftelse, styreleder Rosenlund & CO AS, styremedlem
Jo Sivert Martinsen	LillestrømBanken, leder personmarked Brannfjell Vel, styremedlem	N/A

Martin Fagerli	LillestrømBanken, leder forretningsutvikling og -støtte	N/A
Tina Svensson Grønlund	LillestrømBanken, leder dagligbank	N/A
Torunn Merete Holtet	LillestrømBanken, leder økonomi og HR	N/A
Styret: Endre Solvin-Witzø	LillestrømBanken, styreleder	Lindorff Capital AS, daglig leder Lindorff Capital AS, styremedlem
Jo Anders Moflag	LillestrømBanken, nestleder Orient Import AS, styreleder Komatsu Forest AS, styremedlem Sameiet Jaertunet 1, styremedlem Norimun AS, styremedlem Rishaug Holding AS, styremedlem LABB AS, styremedlem Jo Anders Moflag consult, innehaver	AS Trondheim Kornsilo, styremedlem Orient Import AS, styremedlem Tungasletta 8 AS, styremedlem AGRI MI AS, styremedlem AGRO Nord AS, styremedlem Rishaug Anleggsmaskiner AS, styremedlem Rishaug Truck AS, styremedlem
Mariann Ødegård	LillestrømBanken, styremedlem Østfold Follo Nyskapningsfond AS, daglig leder Viken Innovasjon AS, daglig leder Kjeller Innovasjon AS, daglig leder Viken Innovasjon AS, styreleder Igloo Innovation AS, styreleder Piscora AS, styreleder Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), nestleder Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), nestleder Oslo House of Innovation AS, styremedlem Stiftelsen Blaker Studenthjem, styremedlem Biozeg AS, styremedlem Mariann Ødegård, innehaver	Norsk Innovasjonskapital III AS, styremedlem Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), varamedlem Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), styremedlem Kjeller Senterbygg AS, styremedlem SIVA Kjeller eiendom AS, styremedlem Akershus teknologifond AS, styremedlem Inkubator ÅS AS, styreleder AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap, varamedlem TJUBI AS, styreleder Campus Kjeller AS, styreleder Romerike Bredbånd AS, styremedlem Hystorsys AS, styremedlem Adeoscent AS, styremedlem
Kari Eian Krogstad	LillestrømBanken, styremedlem Medistim ASA, daglig leder K2 Consulting AS, daglig leder og styreleder Medistim Norge AS, styreleder Gentian Diagnostics AS, styremedlem Norway Health Tech, styremedlem Engelia Invest AS, varamedlem	Romerike Avfallsforedling IKS, styremedlem Isentio AS, styremedlem
Håkon F. Olsen	LillestrømBanken, styremedlem	N/A
Siv Hege Solheim	LillestrømBanken, styremedlem Nemko AS, styremedlem Hovinmoen Utvikling AS, varamedlem	LillestrømBanken, varamedlem AS Noremco Construction, styremedlem Veidekke International AS,

		styremedlem
Arne H. Ramstad	LillestrømBanken, styremedlem AHR AS, daglig leder og styreleder Fun time big band, styreleder ROGG AS, nestleder Backegärdet AB, styremedlem	Senior Executive, Accenture Engelia og Løkendalen Vel, styreleder

Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller generalforsamlingen er i nær familie.

Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i punkt 5.6.11, bekreftes det at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.

Ingen medlemmer av styret, ledelsen eller kontrollorganer har kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Med unntak av ansatterepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av styret ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte. Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.

3.6.8. Vandel

Ingen av styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av kontrollorgan har i løpet av de siste fem år:

• blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;
• som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller kontrollorganer, vært involvert i konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller
• vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et selskapsstyre, ledelse eller kontrollorgan eller til å fungere som leder av et selskap.

3.6.9. Lønn og andre ytelser til ledende ansatte

Tabellen nedenfor viser lønn og andre ytelser for Bankens ledelse ytet av Banken i 2016.

Beløp i NOK tusen	Lønn	Bonus	Natural ytelser	Pensjon	Lån/kreditt
Adm banksjef	1 491	30	24	90	-
Leder økonomi og HR	1 014	30	24	70	-
Leder personmarked	961	30	45	65	3 235
Leder bedriftsmarked	1 166	30	26	96	363
Leder dagligbank	966	30	46	88	3 164
Leder forretningsutvikling og -støtte	950	30	47	64	3 035

Alle fast ansatte i Banken har i 2016 opptjent bonus på bakgrunn av felles bonusordning for 2016, og det ble avsatt NOK 1,218 millioner for utbetaling i mars 2017. Totalkostnader inkluder arbeidsgiveravgift, feriepenger og finansskatt utgjør NOK 1,625 millioner. Medlemmer av styret, utover ansattes representanter, eller øvrige tillitsvalgte har ingen bonusordning.

Banken følger IAS 19 for pensjonskostnader og – forpliktelser. Banken har innskuddsplaner for alle ansatte. I tillegg har Banken AFP ordning. Pensjonsordningen er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap med unntak av AFP-ordningen.

Ved innskuddsplaner betaler Banken innskudd til et forsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad.

Banken har en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). De ansatte kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid frem til 67 år. AFP-ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Premien for 2016 var 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1G og 7,1G til bedriftens arbeidstakere, til og med det året de fyller 61 år. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og fdet forventes at premienivået vil øke de kommende årene.

Banken hadde per 31. desember 2015 2 pensjonister i en kollektiv tjenestepensjonsordning. Denne avtalen ble avviklet per 1. november 2016 og netto midler ble kostnadsført.

Tidligere adm. banksjef hadde avtale om å få utbetalt 9 årlig G fra han var 60 år til 67 år i forhold til hvor mange år han hadde hatt jobben etter fylte 47 år. Dette gir han en rett til å få utbetalt 4,85 G årlig fra fylte 60 år i 2017, beregnet til NOK 3,055 millioner. Dette er finansiert gjennom en innbetaling til en livrente hvor markedsverdien per 31. desember 2016 er NOK 2 522 millioner, underdekningen på NOK 609 000 fremkommer som forpliktelse i balansen.

Avtalen om innskuddspensjon er tegnet hos DNB Livsforsikring ASA og omfatter 46 ansatte. Innskuddsbetingelsene er 5 % av lønn mellom 1 G og 6 G, og 8 % av lønn mellom 6 G og 12 G. Bankens pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. I 2016 var den kostnadsførte pensjonskostnaden på NOK 2,4 millioner. Fra og med 1. november 2017 endrer Banken innskuddsbetingelsene og leverandør av pensjonsordningen. Eika Kapitalforvaltning AS/Danica pensjon vil være ny leverandør av Bankens innskuddspensjonsordning. De nye innskuddsbetingelsene vil være 7 % av lønn mellom 0 G og 12 G, med tillegg på 8 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Nåværende adm. banksjef har ingen avtale om førtidspensjon.

3.6.10. Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret

Styret mottok totalt NOK 855 000 i godtgjørelse for 2016, hvorav styreleder mottok NOK 240 000. I tillegg mottok lederen og et medlem i revisjons- og risikoutvalget hhv NOK 50 000 og NOK 40 000.

Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for styremedlemmer ytet av Banken i 2016.

Beløp i NOK tusen	Honorar	Lån/kreditt	Lønn	Bonus	Pensjons kostnad	Natural ytelser
Styreleder	240	-
Styrets nestleder	150	-
Styremedlem	150	6 403
Styremedlem	150	-
Styremedlem (ansatt representant)	150	1 346	721	30	58	39
Styrets varamedlem (ansatt
representant)	15	4 865	717	30	38	43
Leder, revisjons- og risikoutvalget	50	-
Medlem, revisjon- og risikoutvalget	40	-

Det er styreleder som er medlem i revisjons- og risikoutvalget og styrets nestleder som er leder i revisjons- og risikoutvalget. Samlet honorar for styreleder og nestleder er derfor hhv. NOK 280 000 og NOK 200 000 i 2016.

Det er ikke utbetalt honorar til medlemmer i godtgjørelsesutvalget.

3.6.11. Transaksjoner med, lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter

Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til ledelsen og styret tre siste år. Det har per Opptaksdokumentets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 30. september 2017.

Beløp i NOK tusen		30.9.2017		2016		2015		2014
	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier
Styret Endre Solvin-Witzø, styreleder Jo Anders Moflag, nestleder Mariann Ødegård	- - -	- - -	- - -	- - -	- - -	- - -	- - -	- - -
Kari Eian Krogstad	9 983	-	6 403	-	4 684	-	-	-
Håkon F. Olsen Siv Hege Solheim Arne H. Ramstad	1 355 - 5 196	- - -	1 346 - -	- - -	2 000 - -	- - -	2 000 - -	- - -
Ledelsen Siri Berggreen, adm banksjef Torunn Merete Holtet, leder økonomi og HR Jo Sivert Martinsen, leder personmarked Anne D. Wood, leder bedriftsmarked Tina Svensson Grønlund, leder dagligbank Martin Fagerli, leder forretningsutvikling og – støtte Sum	- - 3 134 1 592 3 868 6 179 31 307	- - - - - - -	- - 3 235 363 3 164 3 035 17 546	- - - - - - -	- - 2 401 330 3 305 3 223 15 943	- - - - - - -	- 440 - 378 3 525 - 6 343	- - - - - - -
Samlede lån gitt med ansattevilkår Rentefordel utover normrenten for lån gitt med ansattevilkår	102 154 423	- -	91 346 669	- -	80 168 482	- -	79 982 -	- -

Lån til medlemmer av ledelsen er gitt på ordinære ansatte-vilkår og ordinære vilkår. Lån til styret eller til medlemmer av generalforsamlingen er gitt på ordinære vilkår.

3.7. INNSKUDD OG UTLÅN

3.7.1. Innskudd

Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens innskudd innenfor bedrifts- og privatmarked per 30. september 2017 og siste tre år. Det er privatmarkedet som er Bankens viktigste innskuddskilde med 65,5 % av Bankens totale innskudd per 30. september 2017. Veksten i innskudd så langt i år er på 4,9 %, hvorav bedriftsmarkedet står for det største nominelle bidraget med en vekst siden nyttår på NOK 208 millioner.

Beløp i NOK millioner	30.9 2017	2016	2015	2014
Privatmarked	3 068	3 056	3 007	2 729
Bedriftsmarked	1 615	1 407	1 246	1 165
Sum innskudd	4 683	4 463	4 253	3 894

Innskudd fra innbyggere i Skedsmo kommune utgjorde per 3. kvartal 2017 50,2 % av Bankens totale innskudd. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens fordeling av innskudd på geografisk område.

Beløp i NOK millioner	30.9 2017	2016	2015	2014
Skedsmo	2 349	2 271	2 123	2 017
Akershus for øvrig	1 605	1 483	1 375	1 229
Oslo	549	519	564	449
Andre	180	190	191	199
Sum innskudd	4683	4 463	4 253	3 894

Per 30. september 2017 var tolvmånedersveksten i Bankens innskudd 3,9 %.

Vennligst se punkt 3.4 for beskrivelse av Bankens virksomhet.

3.7.2. Utlån

Per 30. september 2017 var brutto utlån på egen bok for Banken på NOK 6,11 milliarder, hvorav NOK 4,83 milliarder er utlån til privatmarkedet og NOK 1,27 milliarder er utlån til bedriftsmarkedet. Brutto tolvmånedersvekst utgjorde 16,6 %.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens brutto utlån innenfor bedrifts- og privatmarkedet.

Beløp i NOK millioner	30.9 2017	2016	2015	2014
Privatmarked	4 841	4 478	3 863	3 572
Bedriftsmarked	1 269	1 185	853	1 004

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens utvikling i ordinære brutto utlån fordelt på produkter.

Beløp i NOK millioner	30.9 2017	2016	2015	2014
Kasse-/drift og brukskreditter	469	459	403	372
Byggelån	34	37	43	34
Nedbetalingslån	5 607	5 167	4 270	4 169
Sum brutto utlån	6 110	5 663	4 717	4 575

Utlån i Skedsmo kommune utgjorde 30. september 2017 32,3 % av Bankens totale utlån og Akershus for øvrig utgjorde 47,7 %. Utlån til kunder bosatt i Oslo utgjorde 18,1 %. Kunder i andre fylker enn Akershus og Oslo utgjorde ca. 1,9 % av brutto utlån 30. september 2017. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens fordeling av utlån på geografisk område.

Fordeling brutto utlån i prosent	30.9 2017	2016	2015	2014
Skedsmo	32,3 %	32,0 %	35,0 %	33,4 %
Akershus for øvrig	47,7 %	45,2 %	43,8 %	43,1 %
Oslo	18,1 %	21,0 %	18,6 %	20,6 %
Andre	1,9 %	1,8 %	2,5 %	2,8 %
Sum brutto utlån	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Eiendomsdrift utgjorde 30. september 2017 11,8 % av samlede utlån og 57,7 % av utlånsvolumet innen bedriftsmarkedet. Personmarkedet utgjorde 79,5 % av samlede utlån. Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens utvikling i brutto utlån fordelt på kundegrupper og sektorer.

Beløp i NOK millioner	30.9 2017	2016	2015	2014
Primærnæringer	25	26	26	44
Industri	52	55	55	57
Bygg og anlegg	125	121	124	85
Handel, hotell, og restaurantvirksomhet	137	119	121	130
Tjenesteytende næring ellers	173	151	116	130
Omsetning og drift av fast eiendom	723	694	388	528
Transport/kommunikasjon	19	19	23	30
Sum næringsliv	1 254	1 185	853	1 004
Personkunder	4 856	4 478	3 863	3 572
Sum brutto utlån	6 110	5 663	4 717	4 575

Eiendomsdrift består hovedsakelig av omsetning og drift av fast eiendom. Annen næring består i hovedsak av faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.

Bankens kunder er i all hovedsak bosatt i Norge.

Vennligst se punkt 3.4 for beskrivelse av Bankens virksomhet.

3.8. TAP OG MISLIGHOLD

3.8.1. Risikoklassifisering

Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i Banken. For alle vesentlige engasjementer skal det i henhold til Bankens rutiner foreligge en skriftlig risikoklassifisering. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken har interne modeller for risikoklassifisering som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. For bedriftskunder oppdateres risikoklassen månedlig med interne og eksterne data. For privatkunder oppdateres risikoklassen med interne data månedlig, mens eksterne data oppdateres manuelt. Risikoklassifiseringen benyttes i Banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. Banken deler engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har Banken risikoklasser for misligholdt og tapsutsatte engasjementer.

Risikoklasse		Misligholdsannsynlighet
1		0,01 – 0,09
2	Lav risiko	0,10 – 0,24
3		0,25 – 0,49
4		0,50 – 0,74
5		0,75 – 1,24
6	Middels risiko	1,25 – 1,99
7		2,00 – 2,99
8		3,00 – 4,99
9	Høy risiko	5,00 – 7,99
10		8,00 – 100,00
11	Misligholdt	100,00
12	Tapsutsatt	100,00

Bankens prising av utlån og garantier skal gjenspeile risikoen knyttet til engasjementet. Nye utlån og garantier skal prises individuelt, og engasjementets risikoklasse skal legges til grunn

3.8.2. Mislighold og nedskrivinger

I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og gruppevise nedskrivinger etter fradrag for inngang på tidligere nedskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres i samsvar med lov og forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.

Engasjement

Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets retningslinjer.

Tapsutsatte og misligholdte engasjementer

Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets retningslinjer.

Verditap på brutto utlån og kreditter

På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån eller grupper av utlån. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivingskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.

Nærmere om beregning av tapsstørrelse

Banken vurderer først om det eksisterer individuelle, objektive bevis på verdifall. Dersom Banken finner at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall, inkluderes eiendelen i en gruppe av finansielle eiendeler med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap identifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i gruppevis nedskrivning.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.

Tabellen nedenfor viser tapsutviklingen per 30. september 2017 og de tre siste år.

	Urevidert				Revidert
Beløp i NOK tusen	1.1-30.9 2017	1.1-30.9 2016	3. kv. 2017	3. kv. 2016	2016	2015	2014
Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån	2 400	3 600	1 200	200	5 800	-5 874	3 974
Periodens endring i nedskrivninger på individuelle utlån	-336	455	-20	163	-1 329	-5 991	-6 193
Periodens konstaterte tap som det tidligere år er nedskrevet for	-	55	-	-	55	7 201	3 860
Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er nedskrevet for	11	189	11	67	189	293	176
Periodens inngang på tidligere konstaterte tap	-194	-578	-17	-442	-577	-3 752	-435
Periodens tapskostnader - utlån	1 881	3 721	1 174	-12	4 138	-8 123	1 382
Individuelle nedskrivinger på utlån	7 265	9 385	7 265	9 385	7 601	8 930	14 921
Nedskrivinger på grupper av utlån	29 500	24 900	29 500	24 900	27 100	21 300	27 174

Tabellen nedenfor viser utviklingen i tapsutsatte engasjement.

	Urevidert			Revidert
Beløp i NOK tusen	3.kv. 2017	3.kv. 2016	2016	2015	2014
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager	11 649	19 313	16 470	16 287	54 145
Individuelle nedskrivinger på misligholdte engasjementer	916	1 026	1 426	697	8 497
Sum netto misligholdte engasjementer over 90 dager	10 734	18 287	15 045	15 590	45 648
Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer	16 314	31 760	14 204	31 118	51 701
Nedskrivninger på øvrige tapsutsatte engasjementer	6 349	8 354	6 174	8 233	6 424
Netto øvrige tapsutsatte engasjementer	9 965	23 406	8 030	22 885	45 277

3.9. FINANSIERING

3.9.1. Egenkapital og kapitaldekning

Bankens egenkapital består av grunnfondet og eventuelt udisponert årsresultat. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over sammensetningen og utviklingen av egenkapitalen i Banken siden 2014.

Beløp i NOK tusen	Sparebankens fond
Egenkapital 1.1.2014	425 743
Årsresultat	64 580
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-5 000
Egenkapital 31.12.2014	485 323
Egenkapital 1.1.2015	485 323
Endring av regnskapsprinsipp, IAS19R	-163
Årsresultat	55 073
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-4 000
Egenkapital 31.12.2015	536 233
Egenkapital 1.1.2016	536 233
Årsresultat	58 737
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-4 000
Egenkapital 31.12.2016	590 970
Egenkapital 1.1.2017	590 970
Delårsresultat Disponering av årets resultat	49 881 -
Egenkapital 30.09.2017	640 851

Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansvarlig kapital og kapitaldekning i Banken per 31. desember de tre siste regnskapsår og 30. september 2016 og 2017.

3.kv	3.kv	2016	2015	2014
2017	2016
726,5	633,1	690,4	627,7	565,8
641,5	553,7	610,5	555,3	553,5
586,6	504,3	560,7	512,8	471,2
21,0 %	20,7 %	21,5 %	22,6 %	19,3 %
18,6 %	18,1 %	19,0 %	20,0 %	18,8 %
17,0 %	16,5 %	17,4 %	18,5 %	16,0 %
3 452	3 055	3 217	2 774	2 937

Banken benytter standardmetoden ved beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital. Dette innebærer at det brukes standardiserte lovbestemte risikovekter ved beregningen.

3.9.2. Finansiering av utlån og kreditter

Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra Bankens kunder. Banken har behov for finansiering utover kundeinnskudd og benytter derfor aktivt kapitalmarkedet for å dekke dette lånebehovet. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og Banken har en målsetting om å oppnå innskuddsdekning på over 75 %. Banken har etablert en egen policy for styring av likviditet. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekning og sikre trekkrettigheter. Det er etablert rammer som begrenser Bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktig innlån.

Kontanter holdes hovedsakelig i NOK, men Banken har en liten beholdning av de mest benyttede valutaene. Dette utgjør ca. 0,5 mill. Det foretas ikke sikring av valutarisikoen i kassebeholdningen pga. uvesentlighet.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i brutto utlån, innskudd og innskuddsdekning de siste tre regnskapsårene.

Beløp i NOK millioner	3. kv. 2017	3. kv. 2016	2016	2015	2014
Brutto utlån	6 109,8	5 241,3	5 663,3	4 716,7	4 575,5
Innskudd fra kunder	4 683,5	4 505,6	4 463,2	4 252,6	3 893,7
Innskuddsdekning	76,7 %	86,0 %	78,8 %	90,2 %	85,1 %

Banken har fokus på at innskuddene skal være den primære finansieringskilden av Bankens utlån. Bankens søker bevist å redusere sin likviditetsrisiko ved å legge vekt på mer langsiktig finansering. Per 30. september var 24 % av Bankens forvaltningskapital gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer inkludert ansvarlig lånekapital. Dette representerer 28 % av Bankens utlån. Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens samlede finansiering.

Beløp i NOK millioner	3. kv. 2017	3. kv. 2016	2016	2015	2014
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	35	-	-
Innskudd	4 683	4 506	4 463	4 253	3 894
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 550	1 039	1 346	968	1 350
Øvrig Gjeld	70	71	98	46	51
Ansvarlig lånekapital	150	150	150	150	150
Egenkapital	641	585	591	536	485
Sum gjeld og egenkapital	7 094	6 351	6 683	5 952	5 929

Tabellen under gir en oversikt over utestående obligasjonslån per utgangen 30. september 2017 og de tre siste år. Beløpene er oppgitt i millioner kroner. Banken meldte i børsmelding av 12. oktober 2017 at obligasjonslånet med ISIN NO 0010805658 er utvidet med NOK 100 millioner slik at totalt utestående i nevnte lån er på NOK 200 millioner.

ISIN	Beskrivelse	Lånedato	Forfall	30.9 2017	2016	2015	2014
NO0010608094	Lillestrøm Spb 11/15 FRN	06.05.2011	06.05.2015				250
NO0010601206	Lillestrøm Spb 11/16 FRN	25.02.2011	25.02.2016			115	200
NO0010696925	Lillestrøm Spb 13/16 FRN	25.11.2013	25.11.2016			253	300
NO0010709066	Lillestrøm Spb 14/17 FRN	31.03.2014	31.03.2017		195	200	200
NO0010718687	Lillestrøm Spb 14/17 FRN	05.09.2014	05.09.2017		101	200	200
NO0010696933	Lillestrøm Spb 13/18 FRN	25.11.2013	26.11.2018	200	200	200	200
NO0010760689	Lillestrøm Spb 16/19 FRN	05.04.2016	05.04.2019	250	250
NO0010774300	Lillestrøm Spb 16/19 FRN	13.09.2016	22.11.2019	300	300
NO0010778871	Lillestrøm Spb 16/21 FRN	16.11.2016	16.11.2021	300	300
NO0010787534	Lillestrøm Spb 17/20 FRN	27.02.2017	27.05.2020	300
NO0010805666	Lillestrøm Spb 17/22 FRN	12.09.2017	12.09.2022	100
NO0010805658	Lillestrøm Spb 17/20 FRN	15.09.2017	15.09.2020	100
Sum pålydende				1 550	1 346	968	1 350
Underkurser				0,004	0,347	0,490	0,214
Sum bokførte obligasjonsgjeld				1 549,9	1 346,4	968,5	1 350,2

Tabellen under gir en oversikt over utestående ansvarlige lån og fondsobligasjoner per 30. september 2017 og de tre siste år. Beløpene er oppgitt i millioner kroner.

ISIN	Beskrivelse	Lånedato	Forfall/ call	30.9	2016	2015	2014
				2017
NO0010252570	Lillestrøm Spb 05/PERP FRN C HY	10.03.2005	10.03.2015				50
NO0010671837	Lillestrøm Spb 13/23 FRN C SUB	27.03.2013	27.03.2023	40	40	40	40
NO0010714371	Lillestrøm Spb 14/PERP FRN C HY	10.07.2014	10.07.2019	60	60	60	60
NO0010732233	Lillestrøm Spb 15/25 FRN C SUB	10.03.2015	10.03.2025	50	50	50
Sum pålydende				150	150	150	150
Underkurser				-	-	-	0,012
	Sum bokført ansvarlig lån og fondsobligasjoner			150	150	150	150

Tabellen under viser årlige nedbetalinger av hovedstolene for Bankens obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner i perioden 2017 til og med 2022. Tabellen inkluderer obligasjonsgjeld utstedt i februar og september 2017 med forfall i mai 2020, september 2020 og september 2022. Banken har utstedt obligasjonsgjeld for NOK 500 millioner i 2017. I tabellene inngår også utestående ansvarlig lånekapital. Banken har per Opptaksdokumentets dato en evigvarende fondsobligasjon med pålydende NOK 60 millioner, og to ansvarlige lån på hhv NOK 40 og NOK 50 millioner. Fondsobligasjonslånet er evigvarende, men med mulighet for førtidig innfrielse i juli 2019. De ansvarlige lånene har løpetid i ti år, men med mulighet for førtidig innfrielse i hhv mars 2018 (NOK 40 millioner) og mars 2020 (NOK 50 millioner).

2017	2018	2019	2020	2021	2022	Evig
	200	550	400	300	100
	40	60	50
-	240	610	450	300	100

3.9.3. Arbeidskapital

Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Bankens nåværende behov.

3.10. INVESTERINGER

Banken har ikke hatt vesentlige investeringer de siste tre regnskapsårene. Banken har ikke forpliktet seg til, pågående eller fremtidige, vesentlige investeringer.

3.10.1. Aksjeinvesteringer

Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens aksjeinvesteringer de siste tre år og frem til datoen for Opptaksdokumentet. Banken har ikke rammer for å investere i aksjer utover strategiske aksjer som Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS. Det har ikke vært vesentlige endringer i Bankens investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis fra 30. september 2017 og frem til Opptaksdokumentets dato.

Beløp i NOK tusen	30.9 2017	2016	2015	2014
Børsnoterte aksjer	591	591	591	591
Børsnoterte Egenkapitalbevis	-	-	-	-
Aksjefond	-	-	-	-
Pengemarkedsfond	-	-	-	-
Unoterte aksjer	119 876	116 424	122 437	128 642
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis	120 467	117 015	123 028	129 233

Tabellen nedenfor viser bokførte verdier av Bankens aksjeinvesteringer 30. september 2017 og de siste tre år (bokførte verdier).

Beløp i NOK tusen	30.9 2017	2016	2015	2014
Børsnoterte aksjer	591	591	591	591
Børsnoterte Egenkapitalbevis	-	-	-	-
Aksjefond	-	-	-	-
Pengemarkedsfond	-	-	-	-
Unoterte aksjer	117 254	113 801	116 631	131 068
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis	117 845	114 392	117 222	131 659

Banken har ingen datterselskaper eller investeringer i tilknyttede selskaper per 30. september 2017.

3.10.2. Investeringer i sertifikater og obligasjoner

Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner per 30. september 2017 og de tre siste år. Investeringer i sertifikater og obligasjoner er en vesentlig del av forvaltningen av Bankens likviditetsreserver og vil til enhver tid avhenge av balansen mellom Bankens innskuddsvekst og utlånsvekst. I perioden fra 30. september 2017 til Opptaksdokumentets dato har det ikke vært vesentlig endringer i Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner.

Beløp i NOK tusen 30.9. 2017 2016 2015	2014
-------------------------------------------------	------

Børsnoterte:

Sum	595 506	723 775	884 163	823 613
Sum unoterte	80 859	246 340	227 742	296 577
Banker/finansinstitusjoner	-	-	-	14 001
Kommuner/fylke	80 859	246 340	227 742	282 575
Unoterte:
Sum børsnoterte	514 647	477 436	656 421	527 036
Banker/finansinstitusjoner	110 266	69 921	146 043	151 202
Obligasjoner med fortrinnsrett	305 383	342 625	393 566	292 978
Kommuner/fylke	59 105	24 978	77 142	43 234
Stat/statsgarantert	39 894	39 912	39 670	39 621

Tabellen nedenfor viser bokført verdier av Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner 30. september 2017 og de siste tre år.

Beløp i NOK tusen	30.9. 2017	2016	2015	2014
Børsnoterte:
Stat/statsgarantert	39 894	39 912	39 670	39 621
Kommuner/fylke	59 104	24 978	76 327	43 222
Obligasjoner med fortrinnsrett	305 254	342 156	392 223	292 554
Banker/finansinstitusjoner	110 262	69 857	144 744	150 633
Sum børsnoterte	514 515	476 903	652 964	526 031
Unoterte:
Kommuner/fylke	80 859	246 282	227 264	282 299
Banker/finansinstitusjoner	-	-	-	14 001
Sum unoterte	80 859	246 282	227 264	296 300
Sum	595 374	723 185	880 228	822 331

3.10.3. Øvrige investeringer

Banken har ikke forpliktet seg til, pågående eller fremtidige, vesentlige investeringer. Banken er gjennom sin deltakelse i Eika Alliansen og som medeier i Eika Gruppen AS forpliktet til å dekke sin andel av eventuelle utvikling- og investeringskostnader, jf punkt 5.12 under.

3.11. VIKTIGE KONTRAKTER

Banken har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før offentliggjøring av Opptaksdokumentet, men unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten. Før offentliggjøring av Opptaksdokumentet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover de som er inngått som del av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken.

3.12. FORSKNING OG UTVIKLING

Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer.

Eika Gruppen AS er ansvarlig for utvikling av tjenester for bankene i Eika Alliansen, samt for samarbeidsprosesser og felles innkjøp av tjenester til bankene.

3.13. PATENTER, LISENSER, MV.

Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Bankens virksomhet.

Banken innehar konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 7.

3.14. VARIGE DRIFTSMIDLER

Per 30. september 2017 hadde Banken varige driftsmidler til en total bokført verdi av NOK 0,6 millioner. Tabellen nedenfor gir en oversikt over tomt og bygning, og inventar og utstyr eid av Banken de tre siste årene, fordelt som følger:

Beløp i NOK tusen	30.9 2017	2016	2015	2014
Maskiner og inventar	634	763	498	72 226

Bankens maskiner og inventar består av kontormateriell, herunder inventar, IT-utstyr og printere.

Banken solgte i 2015 bankbygget Torvet 5, og inngikk samtidig en leieavtale for Bankens lokaler i samme bygg på 10 år, med en opsjon på 5 år + 5 år. Bankbygget hadde i 2014 en bokført verdi på NOK 71,7 millioner. Næringsdelen av Torvet 5 er på 3 848 m² , hvorav Banken leier 46 % av bygget. I 2016 hadde Banken en leiekostnad på NOK 3,14 millioner for Torvet 5.

Banken leier også lokaler for sine rådgivningskontorer på Lørenskog og Skedsmokorset. På Lørenskog leier Banken, sammen med Aktiv Eiendomsmegling AS, et areal på 81,4 m² . Bankens andel av arealet er 76m² og årlig leiekostnad er ca. NOK 68 000. På Skedsmokorset leier Banken, sammen med Aktiv Eiendomsmegling AS, et areal på 190 m² . Bankens andel av arealet er 27m² og årlig leiekostnad er ca. NOK 75 500.

3.15. RISIKOSTYRING

3.15.1. Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentlige risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittyting mot næringslivet, og er mer moderat for landbruk og personkunder.

Lillestrøm Sparebank skal ha en lav til moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko ansees å være det vesentligste risikoområdet i Bankens virksomhet, og er under kontinuerlig overvåking. Risikoen styres løpende i henhold til Bankens kredittpolicy, kredittfullmakter, detaljerte håndbøker og rutiner for kredittgivning og ulike rapporterings- og oppfølgingskrav.

Overvåking av risiko i porteføljen skjer blant annet ved hjelp av Bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i Banken. For alle vesentlige engasjementer skal det i henhold til Bankens rutiner foreligge en skriftlig risikoklassifisering. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken yter i liten grad lån uten sikkerhet, og majoriteten av lånene i privatmarkedet er i all hovedsak sikret med realverdier i form av boligeiendom i Bankens nærområde. Det aller meste av utlånene ligger innenfor 80 prosent av godkjent verdigrunnlag.

Banken låner primært ut kapital til næringslivet i Bankens nærområder. Styret har som målsetting at lån til næringsvirksomhet skal utgjøre maksimalt 25 prosent av Bankens samlede utlån (inklusive lån i EBK). Per 30. september 2017 utgjorde næringslånene 16,7 prosent (16,8 prosent ved utgangen av 2016) (inklusive lån i EBK). Styret og ledelsen overvåker løpende Bankens eksponering innenfor ulike bransjer, samt størrelsen på enkeltengasjementer. Det er fastsatt rammer for maksimal eksponering innenfor alle bransjer. Alle næringsengasjementer blir risikoklassifisert hver måned. Hovedtyngden av lånene innenfor næringssegmentet blir gitt mot sikkerhet i fast eiendom. Likevel vurderes næringslån å ha en høyere risiko enn privatlån.

Utviklingen i utlånsporteføljen følges opp med blant annet misligholdsrapporter og risikorapporter. Tiltak og fokusområder vurderes løpende i kredittkomite i tråd med utviklingen i markedet, enkeltengasjement og porteføljer.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens tap, som prosent av brutto utlån. Tabellen viser også utviklingen i Bankens misligholdte og tapsutsatte engasjementer, og summen av individuelle og gruppevise nedskrivninger

	30.9 2017	2016	2015	2014
Netto tap på utlån i % av brutto utlån	0,03 %	0,07 %	-0,17 %	0,03 %
Næringslån i % av brutto utlån egen balanse	20,8 %	20,9 %	18,1 %	21,9 %
Misligholdte engasjementer (90 dager) i % av brutto utlån egen balanse	0,19 %	0,29 %	0,35 %	1,18 %
Tapsutsatte engasjementer i % av brutto utlån egen balanse	0,27 %	0,25 %	0,66 %	1,13 %
Sum nedskrivninger i % av brutto utlån egen balanse	0,60 %	0,61 %	0,64 %	0,92 %

3.15.2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at Banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall, refinansiere gjelden sin etter hvert som den forfaller eller ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendelsmassen. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Banken søker bevisst å redusere risikoen ved å legge vekt på mer langsiktig finansiering dersom dette er forbundet med en akseptabel kostnad i forhold til kortsiktig finansiering.

Videre er utviklingen i innskuddsdekning sentral for Bankens avhengighet av pengemarkedet. Innskudd fra kunder er Bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen målt som innskudd i prosent av brutto utlån viser en nedgang fra 90,2 prosent ved utgangen av 2015 til 78,8 prosent ved utgangen av 2016, mens den per 30. september 2017 viser en ytterligere nedgang til 76,7 prosent.

Banken skal ha og har en lav risikoprofil når det gjelder likviditetsrisiko, og det er utarbeidet et system for styring og kontroll av risikoen. Styret godkjenner policyen for likviditetsrisiko, som oppdateres årlig, samt at stresstester og beredskapsplan benyttes som grunnlag i dette arbeidet. Styret mottar rapportering av likviditetsrisiko hvert kvartal.

Banken hadde LCR (Liqudity Coverage Ratio) på 106 % per 30. september 2017, mot 105 % ved årsslutt 2016, som er godt over kravet på 80 %. Kravet per 01.01.2018 økes til 100 %.

Beløpene i tabellene under er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån, finansielle derivater og innskudd i balansen.

Tall i NOK millioner	Uten løpetid	Inntil 1 mnd.	Fra 1 til 3 mnd.	Fra 3 mnd. til 1 år	Fra 1 år til 5 år	Over 5 år	Sum
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	-	-
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 577,8	103,0	2,6	-	-	-	4 683,5
Obligasjonsgjeld	-0,0	-	-	-	1 550,0	-	1 550,0
Ansvarlig lånekapital/fondsobli gasjoner	-	-	-	40,0	110,0	-	150,0
Annen gjeld	70,1	-	-	-	-	-	70,1
Sum	4 647,9	103,0	2,6	40,0	1 660,0	-	6 453,5
Egenkapital							640,9
Sum gjeld og egenkapital							7 094,4

3.15.3. Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsbaserte variabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Bankens markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra Bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter og rentepapirer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentesikring.

Styringen av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene blir årlig gjennomgått og vedtatt av styret. Banken har ikke rammer for å investere i aksjer utover strategiske aksjer som Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS. Administrasjonen rapporterer periodisk til styret Bankens posisjoner i forhold til rammene. Banken har en forvaltningsavtale med Eika Kapitalforvaltning, som ivaretar forvaltning av Bankens obligasjonsportefølje. Banken har god mulighet til å styre og kontrollere Bankens markedsrisiko på bakgrunn av rapporter fra forvalter og egne vurderinger.

Sensitivitetsanalyse for renterisiko

Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for Bankens eiendeler og gjeld ikke er sammenfallende. Nettoen på tabellen under viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene.

Beløp i NOK tusen	Inntil 1 mnd.	Fra 1 til 3 mnd.	Fra 3 mnd. til 1 år	Fra 1 til 5 år	Over 5 år	Uten rente ekspon.	Sum
Kontanter og fordringer på sentralbanker	166 279	-	-	-	-	4 476	170 755
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	121 715	-	-	-	-	-	121 755
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 221 661	4 840 832	47 339	-	-	-36 765	6 073 067
Obligasjoner og sertifikater	105 746	428 702	60 926	-	-	-	595 374
Ikke rentebærende eiendeler	-	-	-	-	-	133 460	133 460
Sum eiendeler	1 615 401	5 269 534	108 265	-	-	101 171	7 094 371
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	-	-
Innskudd fra og gjeld til kunder	-	4 683 456	-	-	-	-	4 683 456
Obligasjonsgjeld	250 000	1 300 000	-	-	-	-	1 550 000
Ansvarlig lånekapital	60 000	90 000	-	-	-	-	150 000
Ikke rentebærende gjeld	-	-	-	-	-	70 103	70 103
Egenkapital	-	-	-	-	-	640 915	640 841
Sum gjeld og EK	310 000	6 073 456	-	-	-	710 915	7 094 371
Brutto renterisiko	1 305 401	-803 922	108 265	-	-	-609 744
Ikke balanseført renteswapavtale	-	46 918	-46 918	-	-	-
Netto renterisiko	1 305 401	-757 004	61 347	-	-	-609 744

Banken skal i henhold til vedtatt policy kun påta seg en begrenset renterisiko. Alle fastrenteprodukter av en vesentlig størrelse sikres derfor med rentebytteavtaler. All utstedt funding er flytende. Renterisiko blir løpende rapportert til styret.

Prisrisiko

Banken er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser eller obligasjonspriser på investeringer klassifisert i balansen enten somomløpsmiddel (laveste verdis prinsipp) eller anleggsmiddel (kostpris).

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår når man har eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta, der verdien eller forpliktelsen er avhengig av kursen på realisasjons- eller oppgjørstidspunktet. Banken har pr. 30. september 2017 liten valutarisiko. Beholdningen av utenlandske valuta utgjorde ca. NOK 224 000 30. september 2017.

3.15.4. Andre risikoformer

Det finnes flere andre typer risiko Banken løpende er utsatt for i sin virksomhet, herunder:

• Omdømmerisiko; Defineres som risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, kapitalmarked og myndigheter
• Forretningsrisiko; Defineres som risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd
• Strategisk risiko; Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Risikoformen aktualiserer behovet for å se fremover og sikre seg nødvendig kapital i forbindelse med igangsatte og planlagte satsninger
• Konsentrasjonsrisiko – andre risikoområder: Defineres som konsentrasjonsrisiko som kan oppstå innenfor andre risikoområder enn kreditt/motparter, samt mellom ulike risikoformer

Det kan ikke garanteres at Bankens risikosystemer beskrevet ovenfor vil være tilstrekkelige til å forhindre at slike risikofaktorer materialiseres eller at Banken eller investorer blir vesentlig negativt påvirket dersom slike risikofaktorer materialiseres.

3.16. KAPITALDEKNING

Minstekravene til kapitaldekning i pilar 1 er at ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital minst skal utgjøre henholdsvis 4,5, 6 og 8 prosent av et risikovektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal foretakene ha en bevaringsbuffer på 2,5 prosent, en systemrisikobuffer på 3 prosent og en motsyklisk buffer på mellom 0 og 2,5 prosent. Per tredje kvartal 2017 utgjør motsyklisk kapitalbuffer 1,5 prosent, men dette kravet vil økes til 2 prosent med virkning fra 31. desember 2017, jf. Finansdepartementets vedtak av 15. desember 2016. Bufferkravene skal oppfylles med ren kjernekapital. I tillegg kommer individuelt fastsatt krav i pilar 2 som skal dekke risikoer som ikke, eller kun delvis, er dekket av pilar 1-kravet. Pilar 2 kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Bankens ansvarlige kapital består av grunnfond med andre fond tilordnet grunnfondskapitalen og tellende kjernekapital fra fondsobligasjonslån. Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer blant annet utsatt skattefordel og enhver form for ansvarlig kapital i andre finansforetak utover nærmere angitte begrensninger i forhold til Bankens egen og det mottakende finansforetakets ansvarlige kapital.

Banken har per datoen for dette Opptaksdokumentet ikke mottatt tilbakemelding på Finanstilsynet evaluering av foretakets bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi (SREP), og har dermed ikke fått tilbakemelding på Bankens pilar 2- krav.

3.17. TVISTER

Banken har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

4. KUNDEGRUNNLAG, MARKEDSPOSISJON OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN

4.1. MARKEDSPOSISJON

LillestrømBanken er en lokal sparebank lokalisert i Akershus. Per 30. september 2017 hadde LillestrømBanken en forvaltningskapital på NOK 7,1 milliarder og resultatet etter skatt var NOK 49,9 millioner. Med hovedkontor i Lillestrøm og 2 andre kontorer på Romerike i Akershus fylke har LillestrømBanken en sentral posisjon på Romerike. Bankens visjon er «å være banken for kunder med hjertet i lokalmiljøet». Bankens forretningside er å være «Sparebanken med lokal kunnskap og engasjement. Banken skal tilby finansielle tjenester og profesjonell rådgiving for å skape trygghet og vekst».

På Romerike er det tilstedeværelse og konkurranse fra flere sparebanker og forretningsbanker, men LillestrømBanken er den eneste lokalbanken med kontor i Lillestrøm. Av forretningsbankene så har DNB, Danske Bank og Nordea kontorer i Lillestrøm. I tillegg har Sparebank 1 Østlandet (med innfusjonerte Sparebank 1 Oslo Akershus) kontor i byen. Strømmen Sparebank og Sparebanken Øst har kontorer på Strømmen. Konkurransen i LillestrømBankens geografiske markeder bærer preg av at de fleste store aktørene i bankmarkedet er til stede.

Per juni 2017 viste kredittindikatoren K2 fra SSB at publikums innenlandske bruttogjeld har en tolvmånedersvekst på 5,7 %. ² Per 30. september 2017 var tolvmånedersveksten i bankens utlån, på egen balanse og overførte lån til Eika Boligkreditt AS, 15,5 %. Det vil si at sparebanken har tatt markedsandeler i hele sitt markedsområde i løpet av de siste tolv månedene.

4.2. LOKALISERING OG DISTRIBUSJONSNETTVERK

LillestrømBanken har sin virksomhet primært lokalisert i Akershus, men har også utlån til nærliggende områder som for eksempel Oslo. Hovedkontoret ligger i Lillestrøm. Per datoen for dette Opptaksdokumentet har Banken 3 kontorer, se oversikten under. Bankens rådgivningskontorer på Skedsmokorset og Lørenskog ble åpnet i 2016.

Region	Antall	Kontorer
Skedsmo kommune	2	Lillestrøm, Skedsmokorset
Lørenskog kommune	1	Lørenskog

4.3. KUNDEGRUNNLAG OG GEOGRAFISK MARKEDSOMRÅDE

LillestrømBankens kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. De viktigste virksomhetskategoriene er utlån- og innskuddsvirksomheten, samt betalingsformidling. Tabellen under viser kundegrunnlaget i form av antall innbyggere og antall registrerte bedrifter i Bankens viktigste geografiske områder. Akershus fylke representerer 11,6 % av Norges befolkning og 10,4 % av totalt antall registrerte bedrifter. ³ Skedsmo kommune og Lørenskog kommune representerer hhv 1,7 % og 1,4 % av Norges befolkning og totalt antall registrerte bedrifter i Norge.

	Skedsmo	Lørenskog	Akershus	Norge
Antall Innbyggere	53 725	38 279	610 139	5 277 762
Antall Bedrifter	5 233	2 939	58 949	565 054

²Kredittindikatoren K2, juni 2017. Tilgjengelig fra ssb.no/k2 (Hentet 18.9.2017)

³ Folkemengde og befolkningsendringer, 2 kvartal 2017. Tilgjengelig fra

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/kvartal (Hentet 18.9.2017), Virksomheter, 1 januar 2017. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter/aar (Hentet 18.9.2017)

Befolkningsveksten i Akershus har hatt en vekst over landsgjennomsnittet de siste tre årene, med 1,63 % gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst mot landsgjennomsnittet på 0,96 %.⁴ Både Skedsmo og Lørenskog har i samme periode også hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst over landsgjennomsnittet, hvor Lørenskog kommune har hatt den sterkeste veksten.

Beregnet folkemengde per
31. desember	og
befolkningsvekst	2016	Vekst	2015	Vekst	2014	Vekst
Akershus	604 368	1,65 %	594 533	1,65 %	584 899	1,59 %
Skedsmo	53 276	1,44 %	52 522	1,54 %	51 725	1,05 %
Lørenskog	37 406	2,85 %	36 368	3,50 %	35 139	1,27 %
Norge	5 258 317	0,85 %	5 213 985	0,93 %	5 165 802	1,11 %

Inntektsstatistikken fra 2015 viser at inntekten i Akershus fylke, målt ved medianinntekt etter skatt for husholdninger, er over landsgjennomsnittet. Medianinntekten i Akershus var 15 % høyere enn landsgjennomsnittet.⁵

	Akershus	Norge
Inntekt etter skatt, median alle husholdninger	566 000	491 000

Kilde: SSB. Tall for måleperiode 2015, publisert 16. desember 2016

Statistikk fra SSB på sysselsatte personer etter sektor og bosted for Akershus fylke viser at 71,1 % av de sysselsatte jobber i privat sektor og offentlige foretak, i 2016. Offentlig sektor, herunder kommunal, statlig og fylkeskommunal forvaltning, står for 28,9 % av sysselsettingen i fylket i 2016. 6

Sysselsatte personer etter sektor og bosted	Akershus
	2016	Vekst	2015	Vekst	2014	Vekst
Alle sektorer	302 793	1,43 %	298 538	-0,95 %	301 390	1,52 %
Statlig forvaltning	37 521	2,67 %	36 544	1,91 %	35 860	3,06 %
Fylkeskommunal forvaltning	3 731	0,19 %	3 724	-0,48 %	3 742	0,54 %
Kommunal forvaltning	46 149	1,99 %	45 249	0,75 %	44 914	1,17 %
Privat sektor og offentlige foretak	215 393	1,11 %	213 019	-1,78 %	216 875	1,36 %

Kilde: SSB. Tall per 01. Januar

Statistikk fra SSB på sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted viser en relativt diversifisert næringsstruktur i LillestrømBankens markedsområde. De tre største næringsgruppene i Akershus fylke er helse- og sosialtjenester, varehandel og motorvognreparasjoner og teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift, som står for 42,7 % av sysselsettingen i fylket. 7

⁴Folkemengde og befolkningsendringer, 1 januar 2016 beregnede tall. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-berekna (Hentet 18.9.2017)

⁵ Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger 2015. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/inntekt-ogforbruk/statistikker/ifhus/aar (Hentet 18.9.2017)

⁶Sysselsetting, registerbasert, 2016, 4 kvartal. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-oglonn/statistikker/regsys/aar (Hentet 18.9.2017)

⁷Sysselsetting, registerbasert, 2016, 4 kvartal. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-oglonn/statistikker/regsys/aar (Hentet 18.9.2017)

Sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted	Akershus
	2016	Vekst	2015	Vekst	2014	Vekst
Jordbruk, skogbruk og fiske	2 201	-5,17 %	2 321	-7,46 %	2 508	2,16 %
Bergverksdrift og utvinning	2 073	-9,75 %	2 297	-8,16 %	2 501	3,39 %
Industri	13 520	-1,03 %	13 661	-4,89 %	14 364	2,81 %
Elektrisitet, vann og renovasjon	2 937	3,93 %	2 826	1,87 %	2 774	0,54 %
Bygge- og anleggsvirksomhet	22 987	3,54 %	22 202	-1,76 %	22 600	1,58 %
Varehandel, motorvognreparasjoner	50 505	-0,04 %	50 526	-3,01 %	52 095	0,34 %
Transport og lagring	18 691	1,08 %	18 492	-0,67 %	18 616	0,16 %
Overnattings- og serveringsvirksomhet	9 525	9,76 %	8 678	-0,38 %	8 711	6,62 %
Informasjon og kommunikasjon	16 386	0,15 %	16 361	-3,48 %	16 951	3,90 %
Finansiering og forsikring	8 469	-0,09 %	8 477	-1,56 %	8 611	-3,04 %
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	24 016	-0,91 %	24 237	-0,29 %	24 307	1,25 %
Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar,	17 847	6,79 %	16 713	-6,78 %	17 928	2,32 %
sosialforsikring	22 766	3,15 %	22 070	0,61 %	21 936	0,53 %
Undervisning	21 319	1,53 %	20 998	1,58 %	20 672	1,68 %
Helse- og sosialtjenester	54 879	1,98 %	53 814	0,72 %	53 429	2,12 %
Personlig tjenesteyting	12 515	3,10 %	12 139	3,59 %	11 718	2,57 %
Uoppgitt	2 156	-20,94 %	2 727	63,20 %	1 671	-4,08 %
Kilde: SSB. Tall per 01. Januar	302 792		298 539		301 392

I Akershus var arbeidsledigheten på 2,10 % per august 2017. Dette er under landsgjennomsnittet som til sammenligning er 2,7 %. I Skedsmo kommune og Lørenskog kommune var arbeidsledigheten henholdsvis 2,40 % og 2,30 %. Arbeidsledigheten i de to kommunene og fylket er som i resten av landet fallende fra i fjor.⁸

Helt ledige fordelt på fylke, kommune og hele landet

	Antall	Prosent av arbeidsstyrken	Endring fra i fjor, antall	Endring fra i fjor, prosent	Prosent av arbeidsstyrken i fjor
Akershus	6 870	2,10 %	-1 073	-15,6 %	2,5 %
Skedsmo	675	2,40 %	-58	-8,6 %	2,6 %
Lørenskog	469	2,30 %	-47	-10,0 %	2,7 %
Norge	77 431	2,70 %	-7 238	-9,3 %	3,1 %

Arbeidssøkere på tiltak fordelt på fylke

			Endring	Endring	Prosent av
		Prosent av	fra i fjor	fra i fjor	arbeidsstyrken i
	Antall	arbeidsstyrken	Antall	Prosent	fjor
Akershus	1 303	0,4 %	-178	-13,7 %	0,5 %
Norge	15 729	0,5 %	1 408	9,0 %	0,5 %

⁸ Hovedtall om arbeidsmarkedet, august 2017. Tilgjengelig fra

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Arbeidssokere+og+stillinger+-+statistikk/Hovedtall+om+ arbeidsmarkedet (Hentet 18.9.2017)

			Endring	Endring	Prosent av
		Prosent av	fra i fjor	fra i fjor	arbeidsstyrken i
	Antall	arbeidsstyrken	Antall	Prosent	fjor
Akershus	8 173	2,5 %	- 1 251	-15,3 %	2,9 %
Norge	93 160	3,2 %	-5 830	-6,3 %	3,5 %

Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak fordelt på fylke

I figuren under presenteres boligprisutviklingen for alle boliger i Akershus utenom Bærum, Oslo inkludert Bærum og Hele landet.

Prisindeks for brukte boliger 2007 - 2017

De siste ti årene har boligprisindeksen for brukte boliger steget med 67 % for hele landet. For Oslo og Bærum har boligprisene steget med nesten 90 %, mens de for Akershus utenom Bærum har steget med 80 %. Tolvmånedersveksten for brukte boliger var per utgangen av andre kvartal 2017 var på 6,9 % for hele landet. I Akershus utenom Bærum var veksten 12,4 %, mens den i Oslo var 13 %.⁹

4.3.1. Utlån fordelt på geografisk område

LillestrømBanken har sitt primære geografiske område i Skedsmo kommune, men Banken har også en stor andel av sine kunder i Akershus for øvrig og Oslo. Svært lite av Bankens utlån er til kunder bosatt utenfor disse områdene. Banken har per 30. september 2017 32,3 % av brutto utlån fordelt til beboere i Skedsmo kommune, mens 47,7 % av utlånene er til beboere i Akershus for øvrig. 18,1 % av Bankens utlån er til beboere i Oslo kommune, mens 1,9 % av utlånene er til låntakere som bor utenfor de ovennevnte områdene. Tabellen under viser brutto utlån fordelt på geografisk område ved utgangen av de tre foregående regnskapsårene.

Sum	100 %	100 %	100 %	100 %
Andre	1,9 %	1,8 %	2,5 %	2,8 %
Oslo	18,1 %	21,0 %	18,6 %	20,6 %
Akershus for øvrig	47,7 %	45,2 %	43,8 %	43,1 %
Skedsmo	32,3 %	32,0 %	35,0 %	33,4 %
Brutto utlån fordelt på geografiske områder	30.9.2017	2016	2015	2014

4.3.2. Utlån fordelt på sektor

⁹ Prisindeks for brukte boliger, 2. kvartal 2017 Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/priser-ogprisindekser/statistikker/bpi (Hentet 18.9.2017)

LillestrømBanken hadde per 30. september 2017 brutto utlån til næringslivskunder på NOK 1 254 millioner, mens utlån til privat kunder var NOK 4 856 millioner. I tillegg har Banken overført utlån til privat kunder til Eika Boligkreditt AS for NOK 1 495 millioner.

LillestrømBanken har utlån over et bredt spekter av næringer, der utlån til bedrifter som driver omsetning og drift av fast eiendom er den største bidragsyteren med utlån på NOK 723 millioner per 30. september 2017. Tabellen under viser brutto utlån fordelt på næringsgrupper.

Brutto utlån fordelt på sektor (NOK
millioner)	30.9.2017	2016	2015	2014
Primærnæringer	25	26	26	44
Industri	52	55	55	57
Bygg og anlegg	125	121	124	85
Handel, hotell, og restaurantvirksomhet	137	119	121	130
Tjenesteytende næring ellers	173	151	116	130
Omsetning og drift av fast eiendom	723	694	388	528
Transport/kommunikasjon	19	19	23	30
Sum næringsliv	1 254	1 185	853	1 004
Personkunder	4 856	4 478	3 863	3 572
Sum LillestrømBanken	6 110	5 663	4 717	4 575
Eika Boligkreditt	1 495	1 391	1 295	1 405
Sum inkl. kredittforetak	7 605	7 054	6 012	5 980
- Nedskrivninger på utlån	38	35	30	42
Sum netto utlån inkl. kredittforetak	7 569	7 020	5 982	5 938

4.4. GENERELT OM BANK OG FINANSSEKTOREN

Den internasjonale bank- og finanssektoren har de seneste 10-20 årene vært preget av fusjoner, oppkjøp og allianser. Strukturendringen har også omfattet det nordiske finansmarkedet, hvor det har vokst frem flere store nordiske aktører og nasjonale allianser. Regulatoriske endringer, endringer i teknologi, demografi og kundeadferd har vært noen av drivkreftene for de seneste årenes strukturelle endringer.

Nasjonale og internasjonale reguleringer av finansindustrien, akselerert som følge av finanskrisen, vil fortsette å prege banksektoren fremover. Dette kan medføre ytterligere strukturendringen innen sektoren fremover.

4.5. BANK OG FINANSSEKTOREN I NORGE

Antall sparebanker har blitt kraftig redusert fra 1960 og frem til i dag. I 1960 var det 597 banker i Norge, mens ved utgangen av 2016 var 105 sparebanker. Reduksjonen er blant annet et resultat av fusjoner av sparebanker for å danne større og mer slagkraftige enheter.¹⁰

Type bank (antall)	1960	1970	1980	1990	2000	2010	2011	2012	2013	2014	2016
Sparebanker	597	493	332	142	130	114	112	110	108	107	105

Til tross for at Norge har en relativt konsentrert banksektor, finnes det et stort antall banker sett i forhold til BNP og innbyggere. Dette skyldes sannsynligvis Norges geografi og demografi med bosetting og næringsvirksomhet spredd utover hele landet, noe som har gitt grunnlag for en rekke mindre lokale sparebanker. Sammenliknet med utlandet har Norge og Norden på den annen side et

¹⁰ Antall sparebanker 1922 – 2016. Tilgjengelig fra: http://www.sparebankforeningen.no/banker-ogstiftelser/antall-sparebanker/ (Hentet 18.9.2017)

forholdsvis lavt antall kundekontorer. Høy aksept av ny teknologi som bank over internett eller mobiltelefon er sannsynligvis forklaringsfaktor til dette. Av de 20 største bankene i Norge har enkelte i praksis ikke filialnettverk og er i hovedsak til stede i markedet via andre kanaler.

Antall ekspedisjonssteder er redusert i de fleste land. Ved utgangen av 2015 hadde sparebankene og forretningsbankene henholdsvis 644 og 309 ekspedisjonssteder ifølge Finansnæringens fellesorganisasjon ("FNO"). Det totale antall ekspedisjonssteder i Norge har generelt hatt en fallende utvikling de siste årene fra totalt 2 062 ekspedisjonssteder ved utgangen av 1985 til 953 ekspedisjonssteder ved utgangen av 2016. 11

Ekspedisjons -steder (#)	1985	1990	1995	2000	2005	2010	2013	2014	2015	2016
Sparebanker	1 395	1 236	1 090	999	948	745	697	686	676	644
Forretnings banker	667	649	462	458	286	412	364	356	315	309
Sum	2 062	1 885	1 552	1 457	1 234	1 157	1 061	1 042	991	953

Utlandsandelen av det norske finansmarkedet har økt betydelig de siste årene, blant annet som følge av Nordeas oppkjøp av Christiania Bank og Kredittkasse, Danske Banks oppkjøp av Fokus Bank, Handelsbankens oppkjøp av Bergensbanken og Bolig- og Næringsbanken, samt SEBs oppkjøp av Privatbanken. Den islandske banken Glitnir kjøpte for en del år siden Kredittbanken og BNbank. Glitnir (morselskapet) ble imidlertid slått konkurs og Sparebank 1 alliansen overtok i 2009 store deler av virksomheten i Norge, herunder BNbank.

Som alternativ til fusjoner og oppkjøp har det i Norge vært en betydelig restrukturering av bankene i form av løsere samarbeidsformer gjennom allianser. Av de store alliansene er Eikagruppen (tidligere Terra-gruppen) og SpareBank 1 alliansen. Banksektoren er på tross av dette fortsatt preget av mange mellomstore og mindre banker med sterk lokal forankring. Også store distrikts- og regionbanker har lykkes med å opprettholde selvstendighet, lokal forankring og konkurranseevne.

Sparebankene står sterkt i det norske finansmarkedet og fremstår som viktige regionale finanssentre og som en viktig del av det lokale og regionale bankvesen i Norge. De lokale og regionale bankene i Norge har en sterk markedsposisjon både innenfor personmarkedet og bedriftsmarkedet, også sammenliknet med andre land.

4.6. MARKEDSANDELER

Det norske finansmarkedet er preget av økt tilstedeværelse av utenlandsk eide finansforetak, fremvekst av bankallianser og store, blandede finansgrupper som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester.

¹¹ Antall ekspedisjonssteder. Tilgjengelig fra: https://www.finansnorge.no/statistikk/bank/antallekspedisjonssteder/ (Hentet 18.9.2017)

Bank (millioner kroner)	Forvaltningskapital 31.12.2016
DNB Bank-konsernet	2 348 272
Nordea Bank Norge	669 441
Danske Bank	378 800
Handelsbanken	234 177
SpareBank 1 SR-Bank	193 408
Sparebanken Vest	162 752
Santander Consumer Bank	142 729
SpareBank 1 SMN	138 080
Sparebanken Sør	105 455
SpareBank 1 Hedmark	101 240
Sum	4 326 873

Tabellen nedenfor viser forvaltningskapital (konsernbalanse) for de største finansgruppene og for øvrig finansinstitusjoner i Norge ved utgangen av 31. desember 2016. 12

DNB er den klart største banken i Norge etter fusjonen mellom Den norske Bank (DNB) og Gjensidige NOR i 2003. Siden fusjonen har de en markedsandel på størrelsesorden 30-40 % innenfor innskudd og utlån både til privat- og bedriftsmarkedet.

¹² Markedsandeler etter forvaltningskapital. Tilgjengelig fra: https://www.finansnorge.no/statistikk/bank/ (Hentet 18.9.2017)

5. FINANSIELL INFORMASJON

Dette kapittelet gir en oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrøm for perioden som ble avsluttet 30. september 2017 og regnskapsårene som ble avsluttet hhv. 31. desember 2016, 2015 og 2014. For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i sammenheng med Bankens kvartalsrapport for tredje kvartal 2017 og årsregnskapene for 2016, 2015 og 2014. Årsregnskapene for årene 2016, 2015 og 2014 er revidert av Bankens revisor, PWC. Kvartalsrapporten for tredje kvartal 2017 har ikke vært gjenstand for revidert/forenklet revisorkontroll, men Bankens delårsregnskap for 2. kvartal 2017 har vært gjenstand for en begrenset revisjon. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og ureviderte kvartalsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside www.lillestrombanken.no.

Bankens årsregnskap for 2016, 2015 og 2014 og Bankens kvartalsrapport for tredje kvartal 2017 er inntatt i dette Opptaksdokumentet ved henvisning, se punkt 9.2 ("Kryssreferanseliste").

5.1. HISTORISK FINANSIELL INFORMASJON

5.1.1. Regnskapsprinsipper

Regnskapene er utarbeidet i henhold til regnskapsloven, årsregnskapsforskriften og norsk anbefaling for god regnskapsskikk (NGAAP), og i overensstemmelse med gjeldende krav som stilles i lover og forskrifter for sparebanker. Hvor annet ikke er opplyst, er alle tall oppgitt i millioner kroner.

Valuta

Banken kjøper og selger valuta i forbindelse med kjøp og salg av valuta til kunder. Inntekter og kostnader i valuta blir omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter midtkursen ved utgangen av regnskapsåret.

Finansielle instrumenter – renteinstrumenter

Banken anvender ulike finansielle instrumenter som ikke inngår i balansen for å styre Bankens renterisiko. Den type instrumenter er rentebytteavtaler (renteswapper). Slike instrumenter blir ved avtaleinngåelsen klassifisert som sikringsforretninger.

Markedsverdi på rentebytteavtalene er basert på indikativ gjennomsnittspris av kjøp og salg og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt.

Finansielle instrumenter - verdipapirer

Finansielle instrumenter omfatter finansielle eiendels- og gjeldsposter i tillegg til finansielle derivater. Slike poster omfatter aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis, sertifikater og obligasjoner. Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjon eller kunde om fastsettelse av rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for helt bestemte fremtidige perioder.

Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner defineres som omløpsmidler. Investeringer i sertifikater og obligasjoner klassifisert som omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Porteføljevurdering benyttes ikke for omløpsmidlene. Prisene som er lagt til grunn for bokført verdi avviker ikke vesentlig mot ligningskursene fastsatt av Verdipapirforetakenes Forbund.

Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning

Aksjer og fond bokføres enten som omløpsmiddel eller anleggsmiddel. Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning som er omløpsmidler, men ikke ansett som en del av en handelsportefølje, er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi i tråd med god regnskapsskikk. Porteføljevurdering benyttes ikke for omløpsmidlene. Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning som er klassifisert som anleggsmidler er i regnskapet vurdert til anskaffelseskost. Disse reguleres ikke for fortløpende kursendringer. I den grad verdifall ikke forventes å være forbigående vil disse verdipapirene likevel bli nedskrevet til virkelig verdi. Porteføljevurdering benyttes ikke for anleggsmidlene. Reversering av tidligere nedskrivninger skjer kun der grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utlån og garantier

Utlån bokføres til kost på etableringstidspunktet. Etableringsgebyret fra kundene overstiger ikke kostnadene forbundet med etablering av lån, og tas derfor til inntekt i etableringsåret.

Nedskrivning av lån foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall.

I resultatregnskapet består posten tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer.

Tap på utlån og garantier er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Finanstilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger.

Misligholdte og tapsutsatte engasjement

Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppstod. Misligholdte engasjementer under 90 dager, hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, foretatt utpanting, tatt utlegg eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med Banken, defineres som tapsutsatt.

Konstaterte tap Ved konkurs, akkord som er stadfestet, utleggsforretning som ikke har ført frem eller ved rettskraftig dom bokfører Banken engasjementer som er rammet av slike forhold som konstaterte tap. Dette gjelder også i de tilfeller Banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer.

Overtatte eiendeler

Overtatte eiendeler føres i balansen under egen post i tråd med årsregnskapsforskriften. Slike eiendeler er verdsatt til det laveste av anskaffelseskost og realisasjonsverdi. Løpende verdiendringer bokføres som endring i tap over resultatregnskapet. Banken har ingen overtatte eiendeler per 31.12.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er oppført i regnskapet til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene for året belastes årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost fratrukket forventet restverdi og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid som driftsmiddelet har.

I de tilfeller den virkelige verdi av et varig driftsmiddel er vesentlig lavere enn den bokførte verdien, samt at denne verdiforringelsen ikke forventes å være forbigående, foretas det en nedskrivning til virkelig verdi på dette driftsmiddelet. Slike nedskrivninger fremkommer i resultatregnskapet under linje for nedskrivninger av betalbar skatt knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring.

Utsatt skatt i balansen defineres som skatt beregnet på netto skatteøkende midlertidige forskjeller etter utligning av skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel i balansen defineres som skatt beregnet på netto skattereduserende midlertidige forskjeller etter utligning av skatteøkende midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel er bare oppført som eiendel i balansen dersom det kan holdes for overveiende sannsynlig at Banken i et overskuelig fremtidig regnskapsår vil ha en skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen.

Resultatforskjeller - alle forskjeller mellom regnskaps- og skattemessig resultat deles i: Permanente resultatforskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter. Midlertidige resultatforskjeller: Forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige periodiseringer. Skal reserveres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

Netto utsatt skatt eller skattefordel beregnes på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.

Pensjonskostnad og – forpliktelser

Banken følger IAS 19 for pensjonskostnader og -forpliktelser. Banken har innskuddsplaner for alle ansatte. I tillegg har Banken AFP ordning. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen.

Ved innskuddsplaner betaler Banken innskudd til et forsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad.

AFP-ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.

Periodisering – inntektsføring / kostnadsføring

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, i tråd med de generelle regnskapsprinsipper i regnskapsloven. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i Bankens balanse. Opptjente ikke mottatte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte fra aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

Kapitaldekning

Banken benytter standardmetoden ved rapportering av kapitaldekningen.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømmer fra årets virksomhet er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten som drives.

Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg inngår kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer i denne delen av oppstillingen.

Finansieringsaktiviteter inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld samt egenkapital. Kontantstrømoppstilling finnes i egen oppstilling i regnskapet

Rentederivater

Banken benytter finansielle derivater kun i sikringsøyemed, og all sikring er av typen verdisikring. Verdiendring av sikringsinstrument regnskapsføres i sin helhet ikke. Banken benytter seg av renterelaterte derivater som rentebytteavtaler (renteswapper), og det er avtaler om bytte av rentebetingelser (f.eks. fast mot flytende) for et avtalt beløp over en avtalt periode. Denne type derivat er benyttet for å redusere renterisikoen knyttet til fastrenteavtaler. Alle bytteavtaler har varighet tilsvarende objektet de sikrer. Renterisikoen til Banken er begrenset, som følge av sikringene som foretas.

Markedsverdi på rentebytteavtalene er basert på indikativ gjennomsnittspris av kjøp og salg og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt.

Risiko

Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

5.1.2. Resultatregnskap

Tabellen nedenfor viser Bankens ureviderte resultatregnskap for andre kvartal og reviderte resultatregnskap for de tre siste regnskapsår.

RESULTATREGNSKAP	Urevidert					Revidert
	1.1-	1.1.-	3.kv.	3.kv.
(NOK millioner)	30.9. 2017	30.9. 2016	2017	2016	2016	2015	2014
Renteinntekter og lignende inntekter	145,8	131,7	49,9	43,7	177,5	203,3	234,3
Rentekostnader og lignende kostnader	53,4	48,0	17,8	15,6	65,2	107,4	128,4
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	92,4	83,7	32,1	28,2	112,2	95,9	105,9
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra	10,5	13,6	0,0	5,0	13,6	9,6	6,6
banktjenester	26,2	26,4	9,1	9,0	35,1	38,8	43,7
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto gevinst/tap på valuta og	5,5	5,6	1,9	1,5	7,6	7,4	7,2
verdipapirer	2,2	2,4	0,9	0,6	2,7	-2,2	3,2
Andre driftsinntekter	0,1	0,0	0,1	0,0	0,0	4,1	2,9
Netto andre driftsinntekter	33,4	36,8	8,2	13,1	43,8	42,9	49,1
Netto driftsinntekter	125,9	120,5	40,2	41,3	156,0	138,8	155,1
Lønn og generelle administrasjonskostnader	46,4	43,2	15,8	15,1	60,5	56,1	53,3
Avskrivinger av varige driftsmidler	0,1	0,1	0,0	0,0	0,2	0,2	1,6
Andre driftskostnader	13,7	12,5	4,4	3,8	16,2	16,7	13,3
Sum driftskostnader	60,7	55,8	20,2	18,9	76,9	72,9	68,2
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m.	65,6	64,7	20,0	22,4	79,1	65,9	86,8
Nedskrivinger og tap på utlån og garantier	1,9	3,7	1,2	0,0	4,1	-8,1	1,4
Netto gevinster av varige driftsmidler	0,1	0,7	0,0	-4,6	0,7	0,4	1,6
Resultat før skattekostnad	63,8	61,7	18,9	17,8	75,7	74,4	87,0
Skattekostnad	14,0	13,1	5,0	4,8	17,0	19,3	22,4
Resultat for regnskapsperioden	49,9	48,6	13,9	13,0	58,7	55,1	64,6

5.1.3. Balanse

Tabellen nedenfor viser Bankens balanse per 30. september 2017, samt 31. desember de tre siste regnskapsår.

BALANSEREGNSKAP	Urevidert			Revidert
	3. kv.	3. kv.
(NOK millioner)	2017	2016	2016	2015	2014
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	170,8	63,1	62,1	64,9	115,3
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	121,7	252,0	142,9	188,4	238,9
Sum utlån før nedskrivinger	6 109,9	5 241,3	5 663,3	4 716,7	4 575,5
Individuelle nedskrivinger	-7,3	-9,4	-7,6	-8,9	-14,9
Nedskrivinger på grupper	-29,5	-24,9	-27,1	-21,3	-27,2
Obligasjoner	595,4	704,4	723,2	880,2	822,3
Aksjer og andeler med variabel avkastning	117,8	111,5	114,4	117,2	129,2
Varige driftsmidler	0,6	0,4	0,8	0,5	72,2
Andre eiendeler	0,9	0,3	0,3	0,2	1,1
Forsk.bet. og opptj. ikke mottatte inntekter	14,1	12,1	11,1	13,9	17,0
Sum eiendeler	7 094,4	6 350,9	6 683,4	5 951,9	5 929,4
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	0,0	0,0	34,7	0,0	0,0
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 683,5	4 505,6	4 463,2	4 252,6	3 893,7
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 550,0	1 039,4	1 346,3	967,5	1 349,8
Annen gjeld	29,8	31,6	82,5	34,9	37,5
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	37,1	36,5	12,6	8,7	10,3
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser	3,2	2,9	3,2	2,0	2,8
Ansvarlig lånekapital	150,0	150,0	150,0	150,0	150,0
Sum gjeld	6 453,5	5 766,0	6 092,4	5 415,7	5 444,1
Opptjent egenkapital
Sparebankens fond	591,0	536,2	591,0	536,2	485,3
Resultat hittil i år	49,9	48,6	0,0	0,0	0,0
Sum opptjent egenkapital	640,9	584,9	591,0	536,2	485,3
Sum egenkapital	640,9	584,9	591,0	536,2	485,3
Sum egenkapital og gjeld	7 094,4	6 350,9	6 683,4	5 951,9	5 929,4

5.1.4. Endringer i egenkapitalen

Bankens egenkapital består av grunnfondet og eventuelt udisponert årsresultat.

Tabellene nedenfor viser endringer i egenkapitalen siste tre regnskapsår og frem til 30. september 2017.

Beløp i NOK millioner	Sparebankens fond
Egenkapital 1.1.2014	425 743
Årsresultat	64 580
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-5 000
Egenkapital 31.12.2014	485 323
Egenkapital 1.1.2015	485 323
Endring av regnskapsprinsipp, IAS19R	-163
Årsresultat	55 073
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-4 000
Egenkapital 31.12.2015	536 233
Egenkapital 1.1.2016	536 233
Årsresultat	58 737
Gavedisponering (overført til annen gjeld)	-4 000
Egenkapital 31.12.2016	590 970
Egenkapital 1.1.2017	590 970
Delårsresultat Disponering av årets resultat	49 881 -
Egenkapital 30.09.2017	640 851

5.1.5. Kontantstrømoppstilling

Tabellen nedenfor viser kontantstrømmen for siste tre regnskapsår. Banken rapporterer ikke kontantstrøm i forbindelse med kvartalsrapportering.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING		Revidert
(NOK millioner)	2016	2015	2014
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat av ordinær drift før skatt Ordinære avskrivninger Regnskapsmessig gevinst ved salg av anleggsmidler Endring i avsetning til tap på utlån og garantier Underkurs ført som rentekostnad fra gjeld Netto gevinst/tap på sertifikater, oblig. og aksjer Gaver	75,7 0,2 0,0 4,5 0,7 -3,4 -4,0	74,4 0,2 -3,8 -11,9 0,5 1,8 -4,0	87,0 1,6 0,0 -2,2 0,4 -4,7 -5,0
Skattekostnad Sum tilført fra årets virksomhet	-17,0	-19,3	-22,4
Endring i brutto utlån til kunder Endring i innskudd fra kunder Endring i diverse fordringer og gjeld	56,6 -946,6 210,6 55,5	37,8 -141,3 358,9 -1,1	54,6 -231,3 167,6 9,5
A. Netto likviditetsvirkning fra virksomheten	-623,9	254,3	0,4
Investering i varige driftsmidler Innbetalt ved avgang varige driftsmidler Salg/kjøp av obl. og sertifikater Salg/kjøp av aksjer og andeler	-0,4 0,0 158,7 4,6	0,2 75,6 -62,6 13,7	-0,4 0,0 -392,3 32,9
B. Likviditetsendringer fra investeringsaktivitet	162,9	26,8	-359,8
Endring i innskudd fra banker Innbetaling ved utstedelse av obligasjonsgjeld Utbetaling ved innfrielse av obligasjonsgjeld Utbetaling ved kjøp av egen obligasjonsgjeld Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital Utbetaling ved innfrielse av ansvarlig lånekapital	34,7 850,0 -368,0 -104,0 0,0 0,0	0,0 0,0 -250,0 -132,0 50,0 -50,0	0,0 700,0 -242,0 0,0 60,0 -60,0
C. Likviditetsendring fra finansieringsaktivitet	412,7	-382,0	458,0
A + B + C. Sum ending likvider + Likviditetsbeholdning 01.01	-48,3 253,3	-100,8 354,2	98,6 354,2
= Likviditetsbeholdning 31.12	205,0	253,3	452,7
Likviditetsbeholdning består av:
Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	62,1 142,9	64,9 188,4	115,3 238,9
Sum	205,0	253,3	452,7

5.1.6. Utvalgte nøkkeltall

Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte nøkkeltall for kvartalsperiodene per 30. september 2017 og 30. september 2016, samt de tre siste regnskapsår.

NØKKELTALL	Urevidert						Revidert
Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur	1.1.- 30.9. 2017	1.1.- 30.9. 2016	3.kv. 2017	3.kv. 2016	2016	2015	2014
1. Egenkapitalavkastning etter skatter	11,3 %	12,1 %	9,4 %	9,7 %	11,0 %	11,3 %	15,2 %
2. Totalrentabilitet før tap og skatter	1,27 %	1,35 %	1,12 %	1,40 %	1,25 %	1,11 %	1,56 %
3. Totalrentabilitet netto 4. Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter	0,94 %	1,02 %	0,78 %	0,82 %	0,88 %	0,93 %	1,09 %
(K/I)	47,8 %	46,3 %	50,2 %	45,9 %	49,3 %	52,5 %	44,0 %
5. Innskuddsdekning	76,7 %	86,0 %	76,7 %	86,0 %	78,8 %	90,2 %	85,1 %
Balanseutvikling (prosent)
6. Endring brutto utlån og
overføring til boligkredittselskap 7. Endring sertifikater og	7,8 %	9,6 %	1,1 %	4,1 %	17,3 %	0,5 %	-1,5 %
obligasjoner	-17,7 %	-20,0 %	-5,5 %	-6,6 %	-17,8 %	7,0 %	-7,8 %
8. Endring innskudd	4,9 %	6,0 %	-4,2 %	-4,5 %	5,0 %	9,2 %	4,5 %
9. Endring i forvaltningskapital	6,2 %	6,7 %	-1,1 %	-1,5 %	12,3 %	0,4 %	13,1 %
Mislighold, avsetninger og tap på utlån
10. Tapsprosent utlån	0,04 %	0,09 %	0,08 %	0,00 %	0,07 %	-0,17 %	0,03 %
11. Brutto mislighold i prosent	0,19 %	0,37 %	0,19 %	0,37 %	0,29 %	0,35 %	1,18 %
12. Netto mislighold i prosent 13. Totale nedskrivninger i	0,17 %	0,35 %	0,17 %	0,35 %	0,27 %	0,33 %	1,00 %
prosent	0,60 %	0,65 %	0,60 %	0,65 %	0,61 %	0,64 %	0,92 %
Kapitaldekning*
14. Netto ansvarlig kapital	726	633	726	633	690	628	566
15. Beregningsgrunnlag	3 452	3 055	3 452	3 055	3 217	2 774	2 937
16. Ren kjernekapitaldekning i prosent	17,0 %	16,5 %	17,0 %	16,5 %	17,4 %	18,5 %	16,0 %
17. Kjernekapitaldekning i
prosent	18,6 %	18,1 %	18,6 %	18,1 %	19,0 %	20,0 %	18,8 %
18. Kapitaldekning i prosent *Beregning av kapitaldekning for kvartalstall inkluderer ikke periodens overskudd	21,0 %	20,7 %	21,0 %	20,7 %	21,5 %	22,6 %	19,3 %

Definisjoner:

For de ureviderte delårstallene viser nøkkeltallene endringen i perioden

1. Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital gjennom året.

2. Driftsresultat før tap og skatter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

3. Resultat av ordinær drift etter skatt i prosent av forvaltningskapital.

4. Innskudd fra og gjeld til kunder i prosent av utlån til og fordringer på kunder.

5. Endring i brutto utlån og overføringer til Eika Boligkreditt AS

6. Tap på utlån og garantier m.v. i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån i perioden (annualisert).

7. Misligholdte lån før nedskrivning på individuelle utlån i prosent av brutto utlån.

8. Misligholdte lån etter nedskrivning på individuelle utlån i prosent av brutto utlån.

9. Totale nedskrivninger i prosent av brutto utlån

10. og 15. Tall i millioner

Forklaringer til tabellen over:

• Med forvaltningskapital menes summen av gjeld og egenkapital.
• Ansvarlig kapital består av kjernekapital og tilleggskapital.
• Med kapitaldekning menes den ansvarlige kapitalen som andel av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er en risikovektet balanse.
• Med kjernekapitalprosent menes den andelen av den ansvarlige kapitalen som er egenkapital og hybridkapital (fondsobligasjoner), inkl. eventuelle justeringer.

5.2. NÆRMERE BESKRIVELSE AV REGNSKAPSTALLENE

5.2.1. Tredje kvartal 2017 og perioden fra 1. januar til 30. september 2017

Resultat

Banken oppnådde et resultat etter skatt for perioden 1. januar 2017 til 30. september 2017 på NOK 49,9 millioner. Bankens resultat var NOK 1,3 millioner bedre enn samme periode i 2016. Resultatet i 2016 var påvirket av inntekter fra salg av VISA Europe LTD aksjer på NOK 4,7 millioner. Resultatet etter skatt ga en egenkapitalavkastning på 11,3 % hittil i år (12,1 %).

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter har hittil i år økt med NOK 8,7 millioner til NOK 92,4 millioner (NOK 83,7 millioner). Rentenetto som % av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,83 % til 1,85 %. Økt utlånsvolum bidro til høyere rentenetto, til tross for lavere rentemargin.

Netto andre driftsinntekter er NOK 3,4 millioner svakere per 30. september 2017 sammenliknet med 2016, som inneholdt en gevinst på NOK 4,7 millioner fra salg av Bankens aksjer i VISA Europe LTD.

Driftskostnadene er NOK 4,4 millioner høyere per tredje kvartal i år enn samme periode i fjor. Økningen skyldes blant annet finansskattet som øker Bankens personalkostnader, samt økning i investeringer i IKT.

Tap på utlån er netto kostnadsført med NOK 1,9 millioner hittil i år, mot en netto kostnad på NOK 3,7 millioner i 2016.

Balanse, soliditet og likviditet

Banken hadde per 30. september 2017 en forvaltningskapital på NOK 7,1 milliarder, en økning på NOK 411 millioner fra 31. desember 2016. Økningen tilsvarer en vekst på 6,1 %. Inkludert boligkreditt var forvaltningskapitalen NOK 8,6 milliarder per 30. september 2017.

Bankens utlån på egen balanse utgjør NOK 6,11 milliarder per 30. september 2017, hvorav NOK 1,27 milliarder er lån til næringslivskunder. Utlån til privatmarkeder er økt siste 12 måneder med NOK 539 millioner, hvorav NOK 81 millioner er siste kvartal.

Næringslån har en vekst siste året med NOK 330 millioner, hvor det i siste kvartal var en reduksjon på NOK 40 millioner som følge av realisering av eiendomsprosjekter hos flere kunder.

Bankens likviditetsreserver er på NOK 888 millioner, noe som er NOK 132 millioner lavere enn samme tid i fjor. Av dette er NOK 292 millioner plassert hos sentralbank eller annen kredittinstitusjon mens NOK 595 millioner er i Bankens renteportefølje. Bankens LCR var ved kvartalsslutt 106 (minimumskrav på 80).

Innskudd fra kunder har økt med NOK 178 millioner kroner siste 12 måneder til NOK 4,7 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 3,9 prosent. På grunn av sterk utlånsvekst i samme periode er innskuddsdekningen redusert fra 86,0 % til 76,7 %.

Senior obligasjonsgjeld er økt med NOK 510 millioner siste året, til NOK 1,6 milliarder, som følge av den sterke utlånsveksten.

Banken har en ren kjernekapitaldekning pr. 30. september 2017 på 17,0 %.

Kontantstrøm

Banken utarbeider ikke kontantstrømanalyse i forbindelse med kvartalsrapportering.

5.2.2. Året endt 31. desember 2016

Resultat

Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2016 på NOK 58,7 millioner. Bankens resultat var NOK 3,7 millioner bedre enn i 2015. Resultatet etter skatt ga en egenkapitalavkastning på 11,0 % (11,3 %).

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte i 2016 med NOK 16,3 millioner til NOK 112,2 millioner (NOK 95,9 millioner). Rentenetto som % av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,58 % til 1,80 %. Redusert pris på innskudd bidro til høyere rentenetto. Samt at økt utlånsvolum, innen både privat og næring, bidro til å kompensere for lavere utlånsrenter gjennom året.

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble NOK 13,6 millioner (NOK 9,6 millioner). Utdeling av kontantvederlag fra Visa Norge FLI utgjorde NOK 4,7 millioner. Samlet utbytte fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS var NOK 0,6 millioner lavere enn i 2015.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble NOK 35,1 millioner (38,8 millioner), som er en nedgang på NOK 3,7 millioner fra året før. Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester ble NOK 7,6 millioner (NOK 7,4 millioner), og økte med NOK 0,2 millioner. Press på rentemarginen i Eika Boligkreditt, ga reduserte provisjonsinntekter.

Netto verdiendring og gevinst / tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble en gevinst på NOK 2,7 millioner (tap på NOK 2,2 millioner). Renteporteføljen ga et positivt bidrag på NOK 1,7 millioner, mot et netto tap på NOK 4,7 millioner i 2015. Aksjer ga i 2015 en gevinst på NOK 1,6 millioner, men kun et marginalt bidrag i 2016.

Andre driftsinntekter er i 2016 redusert med NOK 4,1 millioner og skyldes salg av bankbygg i 2015.

Banken bokførte en gevinst på NOK 0,7 millioner (NOK 0,4 millioner) ved nedsalg av aksjer i Eika Boligkreditt AS i 2016. Eika Boligkreditt rebalanseres to ganger i året hvor eierandelen til Banken skal gjenspeile Bankens andel av overførte utlån til boligkredittselskapet.

Bankens driftskostnader utgjorde NOK 76,9 millioner (NOK 72,9 millioner) og er en økning på NOK 4,0 millioner i forhold til 2015. Økningen skyldtes i hovedsak økte IKT- og personalkostnader.

Bankens kostnad / inntektsforhold for 2016 ble styrket, og endte på 49,3 %. Tilsvarende forholdstall for 2015 var 52,5 %.

Tap på utlån utgjorde en kostnad på NOK 4,1 millioner, mot en inntekt på NOK 8,1 millioner i 2015. Kostnadsføring i år skyldes økning i nedskrivning på grupper av utlån med NOK 5,8 millioner, mens reduserte nedskrivninger på individuelle utlån med NOK 1,3 millioner og en nettoinntekt på konstaterte tap på NOK 0,3 millioner bidro i positiv retning.

Balanse, soliditet og likviditet

Banken hadde per 31. desember 2016 en forvaltningskapital ekskludert boligkreditt på NOK 6 683 millioner, en økning på NOK 731 millioner fra 31. desember 2015. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 12,3 %. Inkludert boligkreditt var forvaltningskapitalen NOK 8 074 millioner per 31. desember 2016.

Bankens brutto utlån i egne bøker per 31. desember 2016 var NOK 5,7 milliarder, en økning på NOK 947 millioner (20,1 %) de siste 12 månedene. Utlån til privatkunder beløp seg til NOK 4,48 milliarder (79,1 %) og næringslån var på NOK 1,19 milliarder (20,9 %).

Bankens brutto utlån i egne bøker inklusive lån i EBK, var NOK 7,1 milliarder per 31. desember 2016 (NOK 6,0 milliarder). Dette tilsvarer en økning på 17,3 % siste 12 måneder. Ved utgangen av 2016 var NOK 5,87 milliarder (83,2 %) utlån til privatkunder og NOK 1,19 milliarder (16,8 %) næringslån. Lån til privatkunder er økt med NOK 711 millioner siste året. Næringslån er økt med NOK 332 millioner. Veksten kommer hovedsakelig innenfor eiendom og boligutvikling, som en følge av en betydelig aktivitet innenfor disse bransjene i Bankens primærområde.

Innskudd fra kunder per 31. desember 2016 utgjorde NOK 4,5 milliarder, som er en økning på NOK 211 millioner fra samme tid i fjor. Som følge av stor vekst i utlån ble banken i 2016 i mindre grad innskuddsfinansiert. Innskuddsprosenten var 90,2 % for ett år siden, mot 78,8 % ved årsskiftet.

Banken har god likviditet. Likviditetsreservene er plassert i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner med til sammen netto NOK 170 millioner (NOK 253 millioner). I tillegg består likviditetsreserven av sertifikater og obligasjoner på totalt NOK 723 millioner (NOK 880 millioner). Banken har også en årlig rullerende oppgjørskreditt på NOK 200 millioner. Bankens LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31. desember 2016 var på 105 (137), godt over krav på 80.

Banken har utstedt senior obligasjonslån for til sammen NOK 850 millioner i løpet av 2016. Netto forfalt volum utgjorde NOK 368 millioner, samt at Banken kjøpte tilbake NOK 104 millioner av senior obligasjonslån som forfaller dels i første og i andre halvår i 2017. Vekst i utlån på egen bok er årsak til økning av senior obligasjonslån i løpet av året.

Banken har en ren kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2016 på 17,4 %

Kontantstrøm

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2016 var NOK -623,9 millioner. Reduksjonen skyldes i all hovedsak økte utlån til kunder, redusert med økningen i innskudd fra kunder. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK 162,9 millioner, dette skyldes i hovedsak av at Banken har redusert sin beholdning av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK 412,7 millioner. Økningen skyldes at Banken har utstedt obligasjonsgjeld for totalt NOK 850 millioner, mens Banken hadde forfall på og tilbakekjøp av egne obligasjoner for totalt NOK 472 millioner.

Bankens likviditetsbeholdning ble i 2016 redusert med NOK 48 millioner.

5.2.3. Året endt 31. desember 2015

Resultat

Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2015 på NOK 55,1 millioner. Bankens resultat var NOK 9,5 millioner lavere enn i 2014. Resultatet etter skatt ga en egenkapitalavkastning på 11,3 % (15,2 %).

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter falt i 2015 med 10,0 millioner til NOK 95,9 millioner (NOK 105,9 millioner). Rentenetto som % av gjennomsnittlig forvaltningskapital falt fra 1,85 % til 1,58 %. Sterk konkurranse om utlån, vridning fra næringslån til privatlån og lavt rentenivå bidro til press på marginen.

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble NOK 9,6 millioner (NOK 6,6 millioner). Økning i utbytte fra Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS med 3,9 millioner ga et godt bidrag til årets resultat.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble NOK 38,8 millioner (NOK 43,7 millioner), som er en nedgang på NOK 4,9 millioner fra året før. Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester ble NOK 7,4 millioner (NOK 7,2 millioner), og økte med NOK 0,3 millioner. Lavere utlånsvolum i Eika Boligkreditt og press på rentemarginen, ga reduserte provisjonsinntekter.

Netto verdiendring og gevinst / tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble netto et tap på NOK 2,2 millioner (gevinst på NOK 3,2 millioner). Som følge av kraftig spreadutgang ga rentepapirer et netto tap på NOK 4,7 millioner, mens realisasjon av aksjer ga en gevinst på NOK 1,6 millioner, som bidro positivt.

Banken solgte eget bygg, med virkning fra 1.1.2015, og bokførte en gevinst på NOK 3,8 millioner under andre driftsinntekter. I 2014 hadde Banken leieinntekter på NOK 2,9 millioner.

Banken bokførte en gevinst på NOK 0,4 millioner ved nedsalg av aksjer i Eika Boligkreditt AS. I 2014 ga salg av anleggsaksjene i Nets Holding AS en gevinst på NOK 1,6 millioner.

Bankens driftskostnader utgjorde NOK 72,9 millioner (NOK 68,2 millioner) og er en økning på NOK 4,7 millioner i forhold til 2014. En stor andel utgjorde økte IKT-kostnader. Årlig husleie i 2015 var NOK 3,1 millioner, som ikke ble belastet tilsvarende i 2014.

Bankens kostnad / inntektsforhold for 2015 ble svekket, og endte på 52,5 %. Tilsvarende forholdstall for 2014 var 44,4 %.

Tap på utlån utgjorde en inntekt på NOK 8,1 millioner, mot en kostnad på NOK 1,4 millioner i 2014. Inntektsføring i år skyldes tilbakeføring av NOK 5,9 millioner i nedskrivning på grupper av utlån og NOK 6,0 millioner i nedskrivning på individuelle utlån, samt en kostnad på netto konstaterte tap på NOK 3,7 millioner.

Balanse, soliditet og likviditet

Banken hadde per 31. desember 2015 en forvaltningskapital på NOK 5 952 millioner, en økning på NOK 23 millioner fra 31. desember 2014. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 0,4 %.

Bankens brutto utlån i egne bøker per 31. desember 2015 var NOK 4,7 milliarder, en økning på NOK 141 millioner (3,1 %) de siste 12 månedene. Utlån til privat sektor beløp seg til NOK 3,86 milliarder (81,9 %) og næringslån var på NOK 0,85 milliarder (18,1 %).

Bankens brutto utlån i egne bøker inklusive lån i EBK, var NOK 6,0 milliarder per 31. desember 2015 (NOK 6,0 milliarder). Dette tilsvarer en økning på 0,5 % siste 12 måneder. Ved utgangen av 2015 var NOK 5,16 milliarder (85,8 %) utlån til privatkunder og NOK 0,85 milliarder (14,2 %) næringslån. Lån til privatkunder er økt med NOK 182 millioner siste året. Næringslån er tilsvarende redusert med NOK 150 millioner, som følge av strammere kredittpraksis, ordinære innfrielser og sterk konkurranse om lokale næringskunder.

Per 31. desember 2015 utgjorde brutto misligholdte engasjementer over 90 dager NOK 16,3 millioner (NOK 54,1 millioner), tilsvarende 0,35 % (1,18 %) av brutto utlån i egen balanse.

Øvrige tapsutsatte engasjementer er engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor det i henhold til Utlånsforskriften er foretatt nedskrivninger. Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer ved utgangen av året var NOK 31,1 millioner (NOK 51,7 millioner), tilsvarende 0,66 % (1,13 %) av brutto utlån i egen balanse. Banken har gode rutiner for oppfølging av misligholdte og tapsutsatte engasjementer.

Nedskrivninger på grupper av utlån per 31. desember 2015 utgjør 0,5 % (0,6 %) av samlet utlånsportefølje i egen bok. Banken har redusert gruppenedskrivningene med NOK 5,9 millioner siste året. Grunnet sikkerhetsdekning innenfor 60 % og derav lav tapsrisiko er porteføljen i Eika Boligkreditt holdt utenfor ovennevnte beregninger. Styret mener på ovennevnte bakgrunn at samlede foretatte nedskrivninger er dekkende for å reflektere tapene i utlånsporteføljen ved utløpet av 2015.

Innskudd fra kunder per 31. desember 2015 utgjorde NOK 4,3 milliarder, som er en økning på NOK 359 millioner fra samme tid i fjor. Som følge av stor vekst i innskudd ble Banken i 2015 i større grad innskuddsfinansiert. Innskuddsprosenten var 90,2 %, mot 85,1 % for ett år siden.

Banken har god likviditet. Likviditetsreservene er plassert i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner med til sammen NOK 253 millioner (NOK 354 millioner). I tillegg består likviditetsreserven av sertifikater og obligasjoner på totalt NOK 880 millioner (NOK 822 millioner). Banken har også en årlig rullerende oppgjørskreditt på NOK 250 millioner.

Bankens LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31. desember 2015 var på 137 (183), godt over krav på 60.

Banken har ikke utstedt senior obligasjonslån i løpet av 2015. Forfalt volum på NOK 250 millioner ble innfridd i sin helhet, samt at Banken har kjøpt tilbake totalt NOK 132 millioner av senior obligasjonslån som forfaller dels i første og i andre halvår i 2016. Store likviditetsreserver og vekst i innskudd er årsak til reduksjon i senior obligasjonslån.

I første kvartal 2015 innfridde Banken et fondsobligasjonslån på NOK 50 millioner, og samtidig utstedte et ansvarlig lån på NOK 50 millioner med fem års løpetid.

Banken har en ren kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2015 på 18,5 %.

Kontantstrøm

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2015 var NOK 254,3 millioner, som skyldes at innskudd fra kunder har økt mer enn utlån til kunder. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK 26,8 millioner. Dette inkluderer innbetaling i forbindelse med salg av varige driftsmidler på NOK 75,6 millioner og en utbetaling på NOK 62,6 i forbindelse med kjøp av obligasjoner/sertifikater i Bankens likviditetsporteføje. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK -382,0 millioner. Banken innfridde og kjøpte tilbake egen obligasjonsgjeld for totalt NOK 382 millioner.

Bankens likviditetsbeholdning ble i 2015 redusert med NOK 100,8 millioner.

5.2.4. Året endt 31. desember 2014

Resultat

Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2014 på NOK 64,6 millioner. Bankens resultat var NOK 987,7 millioner høyere enn i 2013. Resultatet etter skatt ga en egenkapitalavkastning på 15,2 % (- 1,2 %).

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte i 2014 med NOK 3,2 millioner til NOK 105,9 millioner (NOK 102,7 millioner). Rentenetto som % av gjennomsnittlig forvaltningskapital falt fra 1,94 % til 1,85 %. Økte likviditetsreserver ga en reduksjon i rentenetto i %.

Redusert utbytte fra Eika Boligkreditt AS fra 2013 til 2014 gir reduserte inntekter. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble NOK 6,6 millioner (NOK 7,6 millioner).

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble NOK 43,7 millioner (NOK 44,0 millioner), som er en nedgang på NOK 0,3 millioner fra året før. Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester ble NOK 7,2 millioner (NOK 6,9 millioner), og økte med NOK 0,3 millioner. Lavere utlånsvolum i Eika Boligkreditt, ga reduserte provisjonsinntekter.

Netto verdiendring og gevinst / tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble NOK 3,2 millioner (NOK 3,3 millioner). Inntektsført verdiendring fra fond har bidratt til forbedring av resultatet.

Eierskap av Torvet 5 i 2014 ga økte driftsinntekter fra fast eiendom med NOK 2,6 millioner, sammenliknet med 2013. Banken har solgt bygget per 1.1.2015, og vil ikke få tilsvarende inntekter framover.

Banken bokførte i 2014 en gevinst på NOK 1,6 millioner som følge av salg av anleggsaksjene i Nets Holding AS. I 2013 hadde Banken et tap på salg av aksjer på NOK 76,2 millioner.

Bankens driftskostnader utgjorde NOK 68,2 millioner (NOK 83,3 millioner) og er en reduksjon på 15,1 millioner i forhold til 2013. 2014 har vesentlig lavere lønnskostnader, som følge av at 2013 var preget av engangskostnader knyttet til reduksjon i antall årsverk. Regnskapet er ikke belastet husleie i 2014, som følge av eierskap av Torvet 5, men andre kostnader som avskrivninger, eierog driftskostnader knyttet til bygget. Som følge av salg av bygget vil Banken få husleiekostnad fra og med 2015.

Bankens kostnad / inntektsforhold for 2014 er vesentlig bedret, og endte på 44,0 %. Tilsvarende forholdstall for 2013 var 54,6 %. Tiltak gjennomført i 2013, har gitt en vesentlig effektivisert bankdrift i 2014.

Tap på utlån utgjorde en kostnad på NOK 1,4 millioner, mot en inntekt på NOK 3,9 millioner i 2013. Kostnaden i 2014 fordeler med henholdsvis NOK 4 millioner i nedskrivning på grupper av utlån, NOK 6,2 millioner i inntektsføring av tidligere nedskrivning på individuelle utlån og netto konstaterte tap på NOK 3,6 millioner. I 2014 hadde ikke Banken tap på garantier eller kredittap på obligasjoner, som utgjorde til sammen NOK 2,4 millioner i 2013. Totalt sett var tapene lave i 2014.

Balanse, soliditet og likviditet

Banken hadde per 31. desember 2014 en forvaltningskapital på NOK 5 929 millioner, en økning på NOK 685 millioner fra 31. desember 2013. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 13,1 %.

Bankens brutto utlån i egne bøker per 31. desember 2014 var NOK 4,6 milliarder, en økning på NOK 231 millioner (5,3 %) de siste 12 månedene. Utlån til privat sektor beløp seg til NOK 3,6 milliarder (78,1 %) og næringslån var på NOK 1,0 milliard (21,9 %).

Bankens brutto utlån i egne bøker inklusive lån i EBK, var NOK 6,0 milliarder per 31. desember 2014 (NOK 6,1 milliarder). Dette tilsvarer en nedgang på 1,5 % siste 12 måneder. Ved utgangen av 2014 var NOK 5,0 milliarder (83,2 %) utlån til privatkunder og NOK 1,0 milliarder (16,8 %) næringslån. Lån til privatkunder er økt med NOK 44 millioner det siste året. Næringslån er tilsvarende redusert med NOK 137 millioner, i tråd med Bankens strategi om å redusere risiko, for å styrke soliditeten.

Per 31. desember 2014 utgjorde brutto misligholdte engasjementer over 90 dager NOK 54,1 millioner (NOK 49,4 millioner), tilsvarende 1,18 % (1,14 %) av brutto utlån i egen balanse.

Øvrige tapsutsatte engasjementer er engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor det i henhold til Utlånsforskriften er foretatt nedskrivninger. Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer ved utgangen av året var NOK 51,7 millioner (NOK 49,8 millioner), tilsvarende 1,13 % (1,15 %) av brutto utlån i egen balanse. Banken har gode rutiner for oppfølging av misligholdte og tapsutsatte engasjementer.

Nedskrivninger på grupper av utlån per 31. desember 2014 utgjør 0,6 % (0,5 %) av samlet utlånsportefølje i egne bøker. Banken har økt gruppenedskrivningene med NOK 4,0 millioner det siste året. Grunnet sikkerhetsdekning innenfor 60 % og derav lav tapsrisiko er porteføljen i Eika Boligkreditt holdt utenfor ovennevnte beregninger.

Innskudd fra kunder per 31. desember 2014 utgjorde NOK 3,9 milliarder, som er en økning på NOK 168 millioner fra samme tid i fjor. Innskuddsprosenten er 85,1 %, mot 85,8 % for ett år siden.

Banken har god likviditet, med likviditetsreserver plassert i bank, sertifikat- og obligasjonsmarkedet, samt en årlig rullerende oppgjørskreditt på NOK 250 millioner. I Norges Bank og andre kredittinstitusjoner er det plassert NOK 354 millioner (NOK 256 millioner). I tillegg er hele obligasjonsbeholdningen på NOK 822 millioner (NOK 431 millioner) Bankens likviditetsreserve. Økningen er gjort for å styrke nøkkeltall og redusere risiko knyttet til likviditetsområdet. Bankens LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31. desember 2014 var på 183,0 (98,7), godt over krav på 100.

Banken har utstedt senior obligasjonslån på til sammen NOK 700 millioner i løpet av 2014. Løpetiden er fra ett til tre år fordelt på eksisterende og nye låneavtaler. NOK 242 millioner er benyttet til innfrielse av tilsvarende lån. Øvrig volum finansierer utlånsvekst og økte likviditetsreserver.

I tredje kvartal 2014 har Banken innfridd et fondsobligasjonslån fra Statens Finansfond på NOK 60 millioner, og samtidig utstedt et fondsobligasjonslån på NOK 60 millioner med fem års løpetid.

Banken har en ren kjernekapitaldekning pr. 31. desember 2014 på 16,0 %.

Kontantstrøm

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31. desember 2014 var NOK 0,4 millioner. Banken hadde en reduksjon på utlån til kunder på NOK 231 millioner, mens innskudd fra kundene økte med NOK 167,6 millioner. Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK -359,8 millioner. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt utbetaling som følge av investeringer i sertifikater og obligasjoner i Bankens likviditetsportefølje på NOK 392,3 millioner. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var NOK 458,0 millioner. Banken utstedte obligasjonsgjeld for til sammen NOK 700 millioner i 2014, mens forfall på obligasjonsgjelden beløpte seg til NOK 242 millioner.

Bankens likviditetsbeholdning i 2014 økte med NOK 98,6 millioner.

5.3. KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER

Tabellen nedenfor viser Bankens kapitaldekning per 30. september 2017. Kapitaldekningen inkluderer delårsresultatet per 30. juni 2017, da andre kvartalstallene har vært gjenstand for begrenset revisjon.

	Urevidert	Revidert
Beløp i NOK tusen	30.9.2017	2016
Ansvarlig kapital
Sparebankens Fond	629 965	590 970
-Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-40 387	-30 320
Sum ren kjernekapital	586 578	560 650
Fondsobligasjoner	60 000	60 000
-Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-5 049	-10 107
Sum kjernekapital	641 530	610 543
Ansvarlig lånekapital	90 000	90 000
-Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-5 049	-10 107
Sum ansvarlig kapital	726 481	690 436
Kapitalkrav per eksponeringskategori
Stater og sentralbanker	-	-
Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner)	2 243	4 349
Institusjoner	4 408	4 094
Foretak	17 957	19 676
Massemarked	-	-
Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom	212 803	182 956
Forfalte engasjementer	1 046	1 256
Høyrisiko-engasjementer	560	572
Obligasjoner med fortrinnsrett	2 445	2 742
Egenkapitalposisjoner	5 016	4 728
Øvrige engasjementer	7 202	14 463
Sum kapitalkrav kredittrisko	253 681	234 836
Kapitalkrav operasjonell risiko	22 493	22 493
-CVA tillegg	-	6
Sum kapitalkrav	276 175	257 335
Beregningsgrunnlag totalt	3 452 182	3 216 692
Ren Kjernekapitaldekning	17,0 %	17,4 %
Kjernekapitaldekning	18,6 %	19,0 %
Ansvarlig kapitaldekning	21,0 %	21,5 %

Nedenfor følger en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 30. september 2017. Se punkt 3.15.3 for detaljert informasjon.

Beløp i NOK tusen	30. september 2017
Total kortsiktig gjeld	4 793 520
Garantert	-
Sikret	-
Ikke garantert/usikret	4 793 520
Total ikke-kortsiktig gjeld	1 660 000
Garantert	-
Sikret	-
Ikke garantert/usikret	1 660 000
Egenkapital	640 851
Sparebankens fond	590 970
Annen egenkapital	49 881
Sum gjeld og egenkapital	7 094 371

Per 30. september 2017 utgjorde total kortsiktig gjeld NOK 4 794 millioner, tilsvarende 67,6 % av sum gjeld og egenkapital. Ikke-kortsiktig gjeld er på NOK 1 660 millioner og består av Bankens obligasjonsgjeld og ansvarlige lånekapital. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra og gjeld til kunder samt et ansvarlig lån på NOK 40 millioner hvor Banken har mulighet for førtidig innfrielse av lånet i mars 2018.

Total ikke-kortsiktig gjeld og egenkapital utgjorde hhv 23,4 % og 9 % av Bankens forvaltningskapital.

Nedenfor følger en oversikt over netto kortsiktig og lengre gjeldsforpliktelser per 30. september 2017.

Beløp i NOK tusen	30. september 2017
A Kontanter	4 476
B Kontantekvivalenter	166 279
C Handelsportefølje verdipapirer	-
D Likviditet A+ B + C	170 755
E Kortsiktig finansielle fordringer	-
F Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	-
G Kortsiktig del av langsiktig gjeld	4 683 456
H Annen kortsiktig finansiell gjeld (obligasjonsgjeld og annen gjeld)	110 064
I Kortsiktig finansiell gjeld F + G + H	4 793 520
J Netto kortsiktig finansiell gjeld I – E – D	4 622 765
K Ikke-kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	-
L Obligasjonsgjeld	1 550 000
M Annen ikke-kortsiktig gjeld	110 000
N Ikke-kortsiktig finansiell gjeld K+L+M	1 660 000
O Netto finansiell gjeld J+N	6 282 765

Netto finansiell gjeld per 30. september 2017 utgjorde NOK 6 283 millioner.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over forpliktelser/betingede forpliktelser, herunder garantiforpliktelser, per utgangen av 30. september 2017.

Beløp i NOK tusen	30. september 2017
Garantiansvar	-
Betalingsgarantier	14 437
Kontraktsgarantier	20 755
Lånegarantier	28 189
Andre garantier	4 834
Sum garantiansvar	68 215

Pantstillelse og lignende

Obligasjoner stilt som sikkerhet for lån i Norges Bank	-

Sum pantstillelser -

Trekkfasiliteter utgjorde NOK 200 millioner per utgangen av 30. september 2017 og var ikke trukket opp på dette tidspunktet.. Dette representerer kontokredittavtale i DNB Bank ASA som fornyes årlig.

Banken har ingen forpliktelser knyttet til fremtidige investeringer som vil kreve særskilt finansieringsbehov.

Forfallsstruktur på Bankens utestående obligasjoner og sertifikater per 30. september 2017 er vist i tabellen under. For Bankens ansvarlige lånekapital er denne inntatt med forfall på tidspunktet for førtidig innfrielse («Call-dato»). Ved førtidig innfrielse har Banken iht. låneavtalene rett til å innfri lånene til pari kurs på datoer angitt i låneavtalene.

Beløp i NOK millioner	2017	2018	2019	2020	2021	2022	Evig
Sertifikat/Obligasjonslån	-	200	550	400	300	100	-
Gjeld til kredittinstitusjoner	-	-	-	-	-	-	-
Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån	-	40	60	50	-	-	-
Sum	-	240	610	450	300	100	-

Se punkt 3.9.2 for en oversikt over obligasjonslån, ansvarlige lån og fondsobligasjoner utstedt av Banken de tre siste år, samt per utgangen av 30. september 2017.

Det har ikke har skjedd vesentlige endringer i tallene siden 30. september 2017 utover at obligasjonslånet med ISIN NO 0010805658 er utvidet med NOK 100 millioner, jf. kapittel 3.9.2 ovenfor.

5.4. ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING

Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 31. desember 2016 og frem til Opptaksdokumentets dato.

5.5. TRENDINFORMASJON

Banken er ikke kjent med at det har vært noen viktige utviklingstrekk i perioden etter 31. desember 2016 og frem til dato for dette Opptaksdokumentet.

Banken kjenner ikke til noen endringer i statlige, økonomiske, skattemessige, monetære eller pengepolitiske faktorer som har eller kan ha en vesentlig påvirkning på Bankens fremtidige drift utover de nye reglene om finansskatt som ble fastsatt av Stortinget den 17. desember 2016 og som skal gjelde fra og med inntektsåret 2017.

De nye reglene innebærer at det innføres en ekstra skatt på lønn og overskudd. For lønn medfører dette at det innføres ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent. På overskudd vil skattesatsen for foretak som omfattes forbli på 25 %, mens øvrige skattytere har skattesats på 24 % i 2017 med varslet reduksjon til 23 % fra 2018. Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.

For øvrig har bankene i løpet av de siste årene måttet tilpasse seg strengere regulatoriske rammebetingelser. Det er forventet at innfasing av nye krav vil skje gradvis frem mot 2019. For finansnæringen generelt innebærer nye/endrede rammebetingelser bl.a.:

• Økte krav til kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av kjernekapital
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere

Se nærmere om rammebetingelser for sparebanker i kapittel 7.

5.6. REVISOR

PricewaterhouseCoopers AS ("PWC") er Bankens revisor, org nr 987 009 713 MVA. Revisors adresse er Dronning Eufemias gate 8. PwC-bygget, Bjørvika, 0106 Oslo. PWC er medlem av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap.

Revisor har ikke inntatt presiseringer eller forbehold i revisjonsberetningene til Bankens årsregnskap de siste tre regnskapsår.

5.7. MILJØ

Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene.

6. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE

6.1. EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT

LillestrømBankens utstedte eierandelskapital utgjør per dato for dette Opptaksdokumentet NOK 100 000 000 fordelt på 1 000 000 egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt. Ved kjøp av egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelskapitalen. Kjøpesum utover pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen. LillestrømBanken eide per dato for Opptaksdokumentet ingen egne egenkapitalbevis.

6.2. EGENKAPITALBEVIS

Bankens egenkapitalbevis er registrert i VPS med ISIN-nr. NO 001 0808405. Kontofører er DNB Bank ASA, Dronning Eufemias gate 30, NO-0191 Oslo.

Den 4. desember 2017 vedtok noteringskomiteen hos Oslo Børs å ta opp Egenkapitalbevisene i LillestrømBanken til notering og handel på Merkur Market. Første handelsdag på Merkur Market forventes å være 8. desember 2017 under tickerkoden LSTSB-ME.

Banken vil ikke gjennomføre kapitalutvidelser eller nedsalg som del av noteringen og det vil ikke benyttes stabiliseringsmekanismer for prisen på egenkapitalbevisene ved notering, dog har Banken inngått avtale om market making med Norne Securities AS i Bankens egenkapitalbevis fra og med 3. handelsdag på Merkur Market. Intensjonen med market making er å øke handelslikviditeten i Bankens egenkapitalbevis og gjennomføres ved at Norne Securities stiller forpliktende kjøps- og salgsordre i markedet for en minimum verdi på NOK 20 000 med en maksimal spread (differanse mellom beste kjøper og beste selger) på 6 %. De forpliktende salgs- og kjøpsordrene skal være gyldige minimum 75 % av åpningstiden til Oslo Børs og vil merkes «Market Maker» i det elektroniske handelssystemet. Norne Securities kan, ved spesielle omstendigheter, bli fritatt for sine forpliktelser i korte perioder og Oslo Børs må i så tilfelle informeres. Norne Securities tar all risiko knyttet til gjennomføring av slik market making og vil motta kompensasjon for gjennomføring av tjenesten.

Tabellen nedenfor viser den historiske utviklingen av LillestrømBankenss eierandelskapital og antall egenkapitalbevis utstedt siden 2017

År	Type endring i eierandel kapital	Endring i eierandel kapital (NOK)	Endring antall utstedte EK bevis	i	Tegnings kurs per EK bevis	Pålydende per EK-bevis (NOK)		Total eierandel kapital (NOK)	Totalt utstedte bevis endring (Utgående balanse)	antall EK etter
IB 01.01.2017	Ingen	-		-	-		-	-		-
07.12.2017	Kontant	emisjon 100 000 000	1 000 000		105		100	100 000 000		1 000 000

Det er kun én klasse med egenkapitalbevis, alle egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter, og alle egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige.

6.3. OPSJONSORDNINGER

Banken har ingen opsjonsordninger for de ansatte eller medlemmer av styrende organer.

6.4. KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER

Det eksisterer per Opptaksdokumentets dato ikke noen konvertible verdipapirer, lån eller lignende med rettigheter til konvertering i egenkapitalbevis i Lillestrøm Sparebank.

6.5. FORTRINNSRETT

Ved senere forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Lillestrøm Sparebank.

6.6. STYREFULLMAKTER

Styret i Lillestrøm Sparebank har ikke per dato for dette Opptaksdokumentet fullmakt til å utstede nye Egenkapitalbevis.

I møte den 9. oktober 2017 ga generalforsamlingen styret fullmakt til erverv og etablering av pant i egne egenkapitalbevis på følgende vilkår:

"I henhold til finansforetaksloven § 10-5, jf. allmennaksjeloven § 9-4 ber styret generalforsamlingen om fullmakt til å erverve og ta pant i bankens egne egenkapitalbevis, på følgende vilkår:

• 1. Banken kan i en eller flere omganger, erverve og/eller ta pant i egenkapitalbevis med samlet pålydende verdi inntil NOK 10 millioner.
• 2. Det beløp som skal betales for hvert egenkapitalbevis som erverves skal være minimum NOK 50 og maksimum NOK 150.
• 3. Styret står fritt til å avgjøre på hvilke måter erverv, pantsettelse og avhendelse av egenkapitalbevis kan skje.
• 4. Fullmakten kan benyttes fra det tidspunktet den er godkjent av Finanstilsynet og registrert i Foretaksregisteret.

Fullmakten skal gjelde i 18 måneder fra den er godkjent av Finanstilsynet."

Styrefullmakten ble godkjent av Finanstilsynet den 30. oktober 2017.

6.7. VEDTEKTER

Lillestrøm Sparebanks generalforsamling vedtok 9. oktober 2017 å endre Bankens vedtekter slik at disse er tilpasset til at Banken har blitt en egenkapitalbevisbank. Gjeldende vedtekter er inntatt som vedlegg i Opptaksdokumentet.

6.7.1. Formål

Lillestrøm Sparebanks formål fremgår av vedtektene § 1-2:

"Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner."

6.7.2. Generalforsamlingen

Av vedtektene § 3-1 fremgår det at Lillestrøm Sparebanks generalforsamling er Bankens øverste myndighet. Generalforsamlingen skal bestå av 20 medlemmer og 8 varamedlemmer med følgende fordeling:

11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant innskyterne i sparebanken.

• 5 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
• 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne.

Egenkapitalbeviseiernes valgmøte for valg av representanter vil avholdes i løpet av første kvartal 2018.

Medlemmene av generalforsamlingen velges for 4 år. Lederen av generalforsamlingen velges for 2 år.

Ordinær generalforsamling skal avholdes årlig innen utgangen av mars måned. Generalforsamlingen innkalles av styret, og innkallingen skal sendes til generalforsamlingens medlemmer senest 14 dager før møtet skal holdes. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når Bankens revisor eller minst en minst en tjuedel av Generalforsamlingens medlemmer krever det. Generalforsamlingens møter avholdes der Banken har sitt forretningskontor eller annet angitt sted. Et medlem av generalforsamlingen kan ikke møte med fullmektig eller med egen rådgiver. Medlemmer som ikke kan møte i generalforsamlingen, skal melde ifra om dette til Banken og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer skal innkalles dersom ordinære medlemmer melder forfall.

Generalforsamlingen har ansvar for de oppgaver som følger av lovgivningen og Bankens vedtekter. Generalforsamlingen skal blant annet føre tilsyn med styrets forvaltning av Banken og påse at Bankens formål fremmes i samsvar med lovgivningen, vedtektene og generalforsamlingens egne vedtak. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet, herunder disponering av årsresultatet. Generalforsamlingen velger videre medlemmer av styret og valgkomiteen for generalforsamlingens valg, og treffer vedtak om godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte og revisor.

6.7.3. Styret

Styret skal bestå av 5 - 7 medlemmer. De ansatte kan kreve representasjon etter loven. Styreleder og nestleder velges særskilt for 2 år. Medlemmene til styret velges for 2 år.

Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen.

Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av Bankens virksomhet og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Det samlede styret kan fungere som revisjonsutvalg og risikoutvalg i Banken.

6.7.4. Daglig ledelse

Administrerende banksjef ansettes av styret og har den daglige ledelse av Banken og skal følge de instrukser og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

6.7.5. Valgkomiteer

Valgkomiteene er regulert i Bankens vedtekter kapittel 5.

Generalforsamlingen velger en valgkomité på 5 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomitéen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomiteen, samt foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.

Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøte en valgkomité som skal ha 3 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen med varamedlemmer samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg.

6.7.6. Stemmerettigheter

Enhver egenkapitalbeviseier har stemmerett og kan avgi stemme ved egenkapitalbeviseiernes valgmøte for valg av representanter til generalforsamlingen. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Alle egenkapitalbevisene gir like stemmerettigheter.

6.7.7. Øvrige rettigheter

Alle Egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene, kan vedtas av generalforsamlingen når minst to tredeler av de avgitte stemmene har gitt sin tilslutning.

Vedtektsendringer kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften kapittel 7 stiller krav om godkjennelse. Vedtektsendringer som krever godkjennelse omfatter endring av Bankens formål og den virksomheten Banken skal drive, bestemmelser om at ikke alle egenkapitalbevis har like rettigheter, overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, regler for fastsettelse av utbytte dersom Banken skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, hvordan Banken skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, samt bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis.

6.7.8. Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte

Egenkapitalbeviseiernes representanter velges i eget valgmøte. Valgene forberedes av valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg. Generalforsamlingens leder innkaller til valgmøtet.

Innkalling skal sendes skriftlig med angivelse av saker som skal behandles senest 14 dager før møtet. I tillegg skal innkallingen inneholde opplysninger om stemmerett samt hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg og hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

6.8. EIERKONTROLL

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Lillestrøm Sparebank eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene i generalforsamlingen. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 7.1.8 for en nærmere redegjørelse.

6.9. REGLER OM PLIKTIG TILBUD

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse for egenkapitalbevis.

6.10. FLAGGEPLIKTIGE HANDLER

Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder kun for noterte aksjer og egenkapitalbevis. Da Banken ikke har planer om å notere Egenkapitalbevisene på Oslo Børs, vil disse reglene ikke komme til anvendelse. Regler om flaggeplikt gjelder heller ikke på Merkur Market.

6.11. OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD

Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Lillestrøm Sparebank fra de ble utstedt 7. desember 2017 frem til dato for dette Opptaksdokumentet.

6.12. STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I LILLESTRØMBANKEN

Tabellen nedenfor viser de største egenkapitalbeviseierne i LillestrømBanken som registrert i VPS per 7. desember 2017.

TABELL: 20 STØRSTE EIERE AV EGENKAPITALBEVIS

Navn	Beholdning	Andel
Huser, Ole-Vidar	91 330	9,13 %
Jernbanepersonalets Forsikring	91 330	9,13 %
Eika Egenkapitalbevis	43 890	4,39 %
Bergen Kommunale Pensjonskasse	43 540	4,35 %
A. Management AS	38 870	3,89 %
Willy's	27 460	2,75 %
Skigarden AS	27 460	2,75 %
Floraveien Invest AS	26 180	2,62 %
Riisalleen Invest AS	26 090	2,61 %
Huser, Morten Erland	22 900	2,29 %
Fagerborg Hotel AS	22 900	2,29 %
Bredde Invest AS	22 900	2,29 %
Nittedalsgata 20 AS	19 240	1,92 %
Huser, Hanne	18 330	1,83 %
Braaten, Tarje	18 330	1,83 %
Stig Valskaar AS	17 470	1,75 %
Storstrøm, Stein Arne	13 990	1,40 %
Holsten, Erik	13 770	1,38 %
Asak Eiendom AS	13 120	1,31 %
Johan Kr. Bjørnstad Holding AS	10 570	1,06 %
20 største eiere	609 670	60,97 %

6.13. UTBYTTEPOLITIKK

Banken har per datoen for Opptaksdokumentet ikke vedtatt en utbyttepolitikk. Utbyttepolitikken vil vedtas så snart Generalforsamlingen er sammensatt i henhold til de nye vedtektene, med de nye representantene for egenkapitalbeviseierne. Banken legger derimot til grunn at egenkapitalbevisene i Banken skal gi et konkurransedyktig utbytte.

7. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER

7.1. BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR

7.1.1. Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendringen i 2009 ble betegnelsen "egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i markedet høsten 1989.

Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumentene skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 8). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetakslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis (se mer om dette i kapittel 6.8). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveid kapital, som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankens øvrige egenkapital ved underskudd i banken. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Generalforsamlingen (som også kan betegnes som "forstanderskap" eller "representantskap") er det øverste organ i en sparebank og oversikten nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover.

Organ	Beskrivelse
Generalforsamlingen	 Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor
	 Generalforsamlingen skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer.
	 Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor  Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av generalforsamlingens medlemmer etter nærmere bestemmelse i vedtektene, mens innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital velger minst en fjerdedel av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer. En firedel av medlemmene og varamedlemmene til generalforsamlingen velges av og blant de ansatte i banken.
Styret	 Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere  forskrifter gitt av generalforsamlingen
Daglig leder	 Ansvarlig for den daglige ledelse av banken

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd, som trådte i kraft 1. januar 2017, skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.

Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens soliditet.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og overkursfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet

7.1.2. Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger, sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen.

7.1.3. Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. I henhold til Finansforetaksloven krever vedtaket tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig, men det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Endringer av Bankens vedtekter er gyldig når minst to tredeler av de avgitte stemmene og minst halvparten av generalforsamlingens medlemmer stemmer for det, jf. vedtektene § 7-1. Vilkårene for å endre Bankens vedtekter er følgelig strengere enn det som er fastsatt i loven.

Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.

Offentlig emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel med forskrifter.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10.

Offentlig emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

7.1.4. Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

• Ansvarlig lånekapital
• Fondsobligasjonskapital
• Vedtektsfestet eierandelskapital
• Overkursfond og kompensasjonsfond
• Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

7.1.5. Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

7.1.6. Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikkenorske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 8.4.1 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.

7.1.7. Eierbegrensning for egenkapitalbevis

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververens egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det, ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjoner etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så mye at eierandelen kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

7.1.8. Omsettelighet av egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.

7.2. LOVEREGULERING AV SPAREBANKER

7.2.1. Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.

7.2.2. Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.

7.2.3. Interne kontrollrutiner

Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap 13 og forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) 22. september 2008 nr. 1080 kap. VIII.

7.2.4. Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det innføres minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og krav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2018. I tillegg innføres krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).

CRD IV/CRR er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men det er gjort tilpasninger i det norske regelverket. De overordnede kapital- og bufferkravene i CRD IV/CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i den nye Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR. Endringene i Kapitalkravforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015 og er nå inntatt i Finansforetaksforskriften kapittel 15.

Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker som skal oppfylles fra og med 30. juni 2017. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, www.finanstilsynet.no.

7.2.5. Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.

I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

I finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene. Bufferkravene består av:

Bevaringsbuffer

Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.

Systemviktige institusjoner

Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansinstitusjoner.

Motsyklisk buffer

Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som vil øke fra 1,5 prosentpoeng til 2 prosentpoeng med virkning fra 31. desember 2017, jf. Finansdepartementets vedtak av 15. desember 2016. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til egenkapitalbeviseierne eller bonus til ansatte eller rente.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltinstitusjoner, evt. grupper av institusjoner, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

7.2.6. Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv. er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget. Banker som benytter IRB-metode skal oppfylle et minstekrav til ansvarlig kapital som nærmere fastsatt etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Lillestrøm Sparebank benytter ikke IRB-metoden.

7.2.7. Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 21. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

7.2.8. Strukturendringer i sparebanker

Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.

• Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
• Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
• Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje- /Allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten etter tillatelse er gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;

• Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
• Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
• Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
• Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
• Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.

Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

7.2.9. Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede egenkapitalbevis.

7.2.10. Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.

Finanstilsynet

Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

Bankenes sikringsfond

I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Finansforetaksloven. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven. Finansdepartementet har i Prop. 159 L (2016-2017) foreslått lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU. Forslaget innebærer endringer organiseringen av innskuddsordningen og krishåndtering av finansforetak i Norge.

8. SKATTEMESSIGE FORHOLD

8.1. INNLEDNING

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Opptaksdokumentet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

8.2. GENERELT

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

8.3. BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE

8.3.1. Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

8.3.1.1 Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 prosent av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (24 prosent flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,72 prosent. Fra og med 2018 settes den alminnelige skattesatsen ned til 23 %, hvilket gir en effektiv skattesats på 0,69 %. Gevinst ved realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig.

Det samme gjelder utbytte og gevinst for Egenkapitalbeviseier som er deltakerlignet selskap (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

8.3.1.2 Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,24, og skattlegges med en skattesats på 24 % (effektiv skattesats på 29,76 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ved at den alminnelige skattesatsen settes ned til 23 % for 2018, blir oppjusteringsfaktoren endret til 1,33, hvilket gir en effektiv skattesats på 30,59 %. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Andre verdipapirer som den Personlige Eieren måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f.eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

8.3.2. Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til 90 % av antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret (80 % fra og med 2018).

Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 480 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

8.4. BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

8.4.1. Utbytte av Egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 prosent kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 prosent eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØSområdet er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 prosent eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 prosent skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

8.4.2. Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

8.4.3. Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

9. ANNEN INFORMASJON

9.1. DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Lillestrøm Sparebank, Torvet 5, 2000 Lillestrøm, i tolv måneder etter Opptaksdokumentets dato:

• Bankens vedtekter
• Banken årsrapporter for 2016, 2015 og 2014, samt Q3-rapporter for 2016 og 2017

9.2. KRYSSREFERANSELISTE

Tabellen nedenfor lister opp dokumenter som er inntatt ved henvisning og er tilgjengelig på Bankens internettside, www.lillestrombanken.no.

	Informasjons		Side
Kapittel i Opptaksdok	krav for Opptaksdokum	Referansedokument og web-adresse	henvisning i referanse
umentet	entet		dokumentet
Kapittel 3 og 5	Historisk finansiell	Kvartalsrapport for Q3 2017
	informasjon	Resultatregnskap:	s. 4
	(Vedlegg I, punkt	Balanse	s. 5
	19 og 20.1)	Kontantstrøm	s. 6
		Noter	s. 8
		Kvartalsrapport for Q3 2016
		Resultatregnskap:	s. 4
		Balanse	s. 5
		Nøkkeltall	s. 6
		Noter	s. 8
		Årsregnskap med noter for regnskapsåret som endte 31. desember 2016:
		Resultatregnskap:	s. 24
		Balanse	s. 26
		Kontantstrøm	s. 28
		Noter	s. 29 flg.
		Årsregnskap med noter for regnskapsåret som endte 31. desember 2015:
		Resultatregnskap:	s. 24
		Balanse	s. 26
		Kontantstrøm	s. 28
		Noter	s. 29 flg.
		Årsregnskap med noter for regnskapsåret som endte 31. desember 2014:
		Resultatregnskap:	s. 24
		Balanse	s. 26
		Kontantstrøm	s. 28
		Noter	s. 29 flg.
Kapittel 5	Revisors beretning (Vedlegg I, punkt	Revisors beretning for 2016:	s. 40
	20.4.1)	Revisors beretning for 2015:	s. 40
		Revisors beretning for 2014:	s. 40

10. DEFINISJONER OG ORDLISTE

De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Opptaksdokumentet med mindre diktert noe annet av sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Opptaksdokumentet. Definisjonene i flertall gjelder også for ord i entall, og vice versa.

Allmennaksjeloven	Lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
Banken	Lillestrøm Sparebank
Egenkapitalbevisene	De 1 000 000 Egenkapitalbevisene som er utstedt av Banken
Finansavtaleloven	Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
Finansforetaksloven	Lov av 10. april 2016 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern.
Finansforetaksforskriften	Forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern
Finansieringsvirksomhetsloven	Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Loven er opphevet.
FNO	Finansnæringens fellesorganisasjon
Fremtidsrettede Uttalelser	Uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål som er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og som gir uttrykk for Bankens synspunkter, antakelser og vurderinger, per datoen for Opptaksdokumentet. Fremtidsrettede Uttalelser er ikke garantier om fremtidig prestasjon.
Generalforsamlingen	Det øverste besluttende organ i Banken
Kvalifiserende Subjekter	Subjekter kvalifisert til fritaksmetoden som beskrevet i punkt 8.3.1
Merkur-rådgiver	Norne Securities AS
NOK	Norske kroner
Opptaksdokumentet	Dette Opptaksdokumentet, datert 4. desember 2017
PWC	Bankens revisor, PriceWaterHouseCoopers, org. nr. 987 009 713, Dronning Eufemias gate 8. PwC-bygget, Bjørvika, 0106 Oslo.
Sparebankloven	Lov 24. mai 1961 nr.1 om sparebanker. Loven er opphevet.
Utlånsforskriften	Forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansforetak
Verdipapirforskriften	Forskrift av 29. juni 2007 nr. 876 om verdipapirhandel
Verdipapirhandelloven	Lov av 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel
VPS	Verdipapirsentralen ASA, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle instrumenter
VPS-konto	Konto i VPS for registrering av eierskap i verdipapirer

Vedlegg 1

Vedtekter vedtatt av generalforsamlingen 9. oktober 2017 og registrert i Foretaksregisteret den [7.] desember 2017.

Vedtekter for Lillestrøm Sparebank

KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.

§ 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor

Lillestrøm Sparebank har sitt forretningskontor i Skedsmo kommune.

Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. Sparebanken overtok en eldre bank, AS Lillestrøm Sparebank, som var stiftet i 1887.

§ 1-2. Formål

Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

KAP 2. SPAREBANKENS EGENKAPITAL

§ 2-1 Grunnfondet

Sparebankens grunnfond fra 1887 var opprinnelig kr 3.675.000, og er tilbakebetalt.

Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten, utover eventuelt utbytte på egenkapitalbevis.

§ 2-2 Eierandelskapital

Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis.

Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 100.000.000 fordelt på 1.000.000 egenkapitalbevis à kr 100 fullt innbetalt.

Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.

KAP 3. GENERALFORSAMLING

§ 3-1 Generalforsamling

Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet. Generalforsamlingen skal ha 20 medlemmer med 8 varamedlemmer.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.

§ 3-2 Generalforsamlingens sammensetning

11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant innskyterne i sparebanken.

5 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne.

§ 3-3 Valg til generalforsamlingen

Bare myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.

Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.

§ 3-4 Innskyternes valg av medlemmer til generalforsamlingen

Myndige innskytere i sparebanken som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst kr 2 500 kroner, har stemmerett og kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for innskyterne. Hvert kundeforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene.

§ 3-5 Ansattes valg av medlemmer til generalforsamlingen

De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens generalforsamling.

De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling som representant for de ansatte.

§ 3-6 Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen

Egenkapitalbeviseierne skal i valgmøte velge 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til generalforsamlingen i samsvar med de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme.

Egenkapitalbeviseiernes representanter i generalforsamlingen har rett til å utøve minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen.

Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen er nærmere regulert i egen valginstruks.

§ 3-7 Innkalling til generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.

§ 3-8 Møter og vedtak i generalforsamlingen

Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.

Generalforsamlingen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Varamedlemmer teller som medlem om disse er innkalt og møter.

Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-9 Generalforsamlingens oppgaver

På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:

• Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd/utdeling av utbytte
• Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen

Valg av generalforsamlingens leder og nestleder for 2 år, foretas på eget valg som avholdes innen utgangen av april.

Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner, treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller administrasjonen i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

KAP 4. STYRET OG DAGLIG LEDELSE

§ 4-1 Styrets sammensetning og oppgaver

Styret skal bestå av 5 - 7 medlemmer.

De ansatte kan kreve representasjon i styret etter loven.

Styrets leder og nestleder velges særskilt for 2 år. Medlemmene til styret velges for 2 år.

Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.

§ 4-2 Daglig leder

Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret. Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.

KAP. 5 VALGKOMITE

§ 5-1 Valgkomiteen for generalforsamlingens valg – sammensetning

Generalforsamlingen velger en valgkomite med 5 medlemmer og 3 varamedlemmer.

§ 5-2 Valgkomiteens arbeid

Valgkomiteen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomite. Valgkomiteen skal videre foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks for valgkomiteen.

§ 5-3 Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg

Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøtet en valgkomité som skal ha 3 medlemmer og 3 varamedlemmer.

Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg.

Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.

KAP. 6 ANVENDELSE AV OVERSKUDD OG INNDEKNING AV UNDERSKUDD

§ 6-1 Anvendelse av overskudd

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag for gaver skal legges til bankens fond.

Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.

§ 6-2 Inndekning av underskudd

Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.

KAP 7. VEDTEKTSENDRINGER

§ 7-1 Vedtektsendringer

Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken er gyldig når minst to tredeler av de som er til stede og minst halvparten av alle medlemmene av generalforsamlingen stemmer for det.

KAP 8. AVVIKLING

§ 8-1 Beslutning om avvikling av sparebanken

Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.

§ 8-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling

Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.

Lillestrøm Sparebank

Torvet 5 2000 Lillestrøm Norge

Telefon: 63 80 42 00

www.lillestrombanken.no

Norne Securities AS Jonsvollsgaten 2, 5011 Bergen Norge Telefon: 55 55 91 30 www.norne.no

Advokatfirmaet Selmer DA Tjuvholmen allé 1 0252 Oslo Norge Telefon: 23 11 65 00 www.selmer.no