Annual Report • Feb 28, 2018
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Foto: Haarberg Photo
| STYRETS BERETNING FOR 2017 | |
|---|---|
| OM VIRKSOMHETEN | |
| OM KLÆBU KOMMUNE OG KOMMUNESAMMENSLÅING | |
| STRATEGI, FORRETNINGSIDE, VERDIER MV | |
| RAMMEVILKÅR | |
| @KONOMISKE FORHOLD FOR 2017 | |
| STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI | |
| RESULT AT OG DISPONERING AV OVERSKUDD | |
| UTDYPENDE OM «PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER» | |
| SOLIDITET | |
| MISLIGHOLD, TAP, TAPSAVSETNINGEROGTAPSVURDERINGER | |
| BALANSE | |
| VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLLOG RISIKOSTYRING | |
| ORGANISASJON, ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING | |
| KLIMA OG MILJØ | |
| UTSIKTER FREMOVER | |
| ÅRSREGNSKAP FOR 2017……………………………………………………………………………………………… | |
| NOTER | |
| REVISJONSBERETNING |
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være tilstede. I årsberetningen er tall for 2016 angitt i parentes.
Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu kommune og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim kommune (et kvarters kjøretur fra bankens hovedkontor).
Klæbu kommune er for alle praktiske formål å betrakte som en forstad til Trondheim, sør og øst for byen, hvor ca. 70 prosent av innbyggerne har arbeidsplass innenfor dagens Trondheim kommunes grenser. Av historiske årsaker er også kommunen svært næringsfattig, slik at bankens næringslivskunder i all hovedsak er etablert i Trondheim kommune og betjenes fra avdelingen på Heimdal. Følgelig anser vi det også slik at banken i hovedsak er eksponert for og i arbeids-, bolig- og bedriftsmarkedet i Trondheim.
Som en følge av dette, har vi en god del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. I 2017 var 58 prosent (56 prosent) av bankens utlån til kunder i Trondheim, mens 27 prosent (32 prosent) var til kunder i Klæbu. Basert på en undersøkelse i 2014, har vi et kundeforhold til drøyt 60 prosent av husholdningene i Klæbu. Det er vedtatt sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune, slik at dagens kundemasse i all hovedsak vil være innenfor Trondheim kommune om få år (se eget kapittel om dette senere).
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2017 på 3.270 millioner kroner (2.930 millioner kroner) en økning på 340 millioner kroner/ 12 prosent. (426 millioner kroner/ 17 prosent.) Det ble utført 23,3 (24,3) årsverk gjennom året.
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2017 på henholdsvis 30 prosent (35 prosent) og 70 prosent (65 prosent). Bankens næringslivsportefølje er i all hovedsak i Trondheim, og da primært i de sydlige deler av byen (nært bankens hovedkontor og avdelingskontor).
Bankens kunder hadde ved utgangen av året 773 millioner
kroner (705 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK). I sum er 28 prosent (30,0 prosent) av bankens boliglån overført til EBK.
Det ble i løpet av 2016 holdt folkeavstemming om sammenslåing med Trondheim kommune som en del av den pågående kommunereformen. Resultatet var overveldende positivt, og sammenslåingen forventes å være effektiv fra 01.01.2020. Sammenslåingen vil ikke øke antall innbyggere med mer enn ca 6.000, mens arealet i Trondheim kommune vil utvides med over 50 prosent.
Sammenslåingen forventes å være betydelig positiv i forhold til bedrifter og innbyggere i kommunen relatert til verdiutvikling på eiendom, mulighet for flere arbeidsplasser og økt aktivitetsnivå generelt sett.
Det er allerede iverksatt flere infrastrukturprosjekter som bedre vil integrere Klæbu som en bydel i Trondheim, og som forventes å gi stor vekst i områdene for dagens Klæbu kommune i mange tiår fremover. I 2017 var det byggestart på tilkobling til Trondheims VA-anlegg, og det var byggestart på ny/utbedret fylkesvei fra E6 og til Tanem i Klæbu. Begge prosjekter forventes ferdigstilt i løpet av 2018. Det er også igangsatt kvikkleiresikring av potensielle nye boligområder. Utvidelse av kapasiteten innenfor VA vil potensielt utløse muligheter for flere tusen nye boenheter over tid.
Det er forhåpninger om at byggetrinn 2 av den nye fylkesvegen frem til området ved Vassfjellet skisenter vil bli vedtatt, noe som er med på å utløse flere tusen mål med nytt næringsareal i den utvidede Trondheim kommune. Dette vil være det absolutt største tilgjengelige område for nye og plasskrevende virksomheter innenfor det utvidede Trondheim kommune fra 2020 av.
Bankens verdier er ikke forandret de siste årene:
Vår forretningside er som for de siste årene å: «Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder».
Den posisjonen banken ønsker å ta er formulert som «Bevisst arbeid mot den delen av privat- og SMBmarkedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.»
I takt med den pågående digitaliseringen av samfunnet og bank/finans, forventer vi at vårt betjeningskonsept vil gjennomgå store forandringer på utvalgte områder de nærmeste årene. Både i Norge og internasjonalt knytter det seg stor usikkerhet til hvordan bankenes betjeningskonsept og hvordan deler av kundene vil oppfatte behovet for banktjenester i løpet av de kommende årene.
Gjennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Bankens hovedsatsningsområder har vært:
I 2016 ble bankens strategi for perioden 2017-2019 gjennomgått og hovedområdene i strategien videreføres. For strategiperioden er hovedtiltakene:
I 2018 vil det bli foretatt en omfattende analyse og tilpasning relatert til at Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune om under 2 år. I den anledning må banken søke en ny posisjon og identitet i sin nye hjemkommune Trondheim. Som en del av dette vil det også være naturlig å jobbe med en del andre strategiske forhold.
Basert på erfaringene fra finanskrisen, er det dels kommet og dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at store finansinstitusjoner i en del år har fått lov til å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Dette har generelt sett vært vesentlig bedre i Norge enn i de fleste andre land, men også her har det for eksempel vært langt lavere egenkapitalkrav til store finansinstitusjoner i forhold til de mindre bankene. Endringene i lover og reguleringer rammer imidlertid alle banker, og byrden av reguleringer for en mindre bank har vært sterkt stigende over mange år og er nå meget stor.
I tillegg har en unormalt lav rente i Norge i forhold statens finanser, til lønnsvekst og arbeidsmarked i mange år, gitt en betydelig vekst både i husholdningenes gjeld og i boligpriser i mange år. Det kommer nå stadig flere tiltak for å prøve å motvirke dette. Vi antar at den unormalt lave renten i mange år – før oljeprisen fikk sitt store fall – har vært av hensyn til kronekursen.
Mot slutten av 2016 vedtok Finansdepartementet å heve den motsykliske kapitalbuffer for norske banker fra dagens 1,5 prosent til 2,0 prosent fra og med 2018. I tillegg er det innført et strengere krav til ren kjernekapital under det såkalte pilar 2-kravet i kapitaldekningsreglene. Og også noe som ser ut som en mer skjematisk tilnærming fra Finanstilsynets side. Alle tiltak har innstrammende effekt på bankenes kapasitet til utlån, og antas å løfte prisingen av utlån noe i tillegg og redusere bankenes utlånsvilje. I tillegg strammet Finanstilsynet inn boliglånsforskriften i fjor høst, noe som begrenser tilgangen på boliglån, og spesielt i Oslo. Dette må ses i sammenheng med den sterke utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld over mange år.
På slutten av 2016 ble det vedtatt en særskilt skjerpelse av arbeidsgiveravgiften i bank og finans, noe som øker alle personalrelaterte kostnader med 5 prosent fra 2017 av. I tillegg fikk ikke bankene den nedgangen i selskapsskatt som andre virksomheter fikk i 2017. Begge disse tiltakene bygger på en ide om at bankene har en fordel av at kundene ikke betaler merverdiavgift på banktjenester.
Fra 01.01.2018 innføres det nye regler for konsolidering innenfor bank. For vår del er effekten estimert til ca. 1,2 prosentpoeng på kapitaldekningen. Dette reduserer vår og andre bankers muligheter til vekst, og reduserer generelt sett tilgangen på utlån fra norske banker.
Det forventes nye kapitaldekningsregler for utlån til det såkalte SMB segmentet i løpet av året. Litt avhengig av hvordan tilpasningene blir og når de kommer, er det estimert til å bedre bankens kapitaldekning med ca. 1,3 prosentpoeng.
Verdensøkonomien viste i 2017 klare tegn på økt optimisme og sterkere vekst. Aktiviteten hos flere av Norges sentrale handelspartnere tok seg opp og arbeidsledigheten falt i flere land til lavere nivåer enn i perioden før finanskrisen. I tillegg så man høyere investeringsvekst og fortsatt sterk forbruksvekst. Utviklingen har vært understøttet av en svært ekspansiv pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt med at aktiviteten har økt har sentralbankene i flere land startet utfasingen av de ekstraordinære tiltakene, og også hevet styringsrenten enkelte steder.
USA var et av landene som var tidlig ute med rentekutt og verdipapirkjøp (såkalte kvantitative lettelser) for å stimulere til økt økonomisk aktivitet etter finanskrisen. Tiltakene har hatt ønsket effekt og i 2017 tiltok veksten, mens arbeidsledigheten ble ytterligere redusert. Den økende aktiviteten førte til tre rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken FED gjennom året, samtidig som det ble iverksatt en gradvis nedskalering av sentralbankens balanse. Den pengepolitiske innstrammingen vil i noen grad kunne bli motvirket av skattereformen som ble vedtatt mot slutten av året. Denne forventes å øke det amerikanske underskuddet over tid.
I Eurosonen fortsatte bedringen i økonomisk aktivitet gjennom fjoråret, og veksten endte antagelig på sitt høyeste nivå siden før finanskrisen. Fremgangen var bredt basert med økt inntektsvekst og sterkere fremtidstro som igjen påvirket forbruk og investeringsnivå i en positiv retning. Prisveksten steg noe, men utviklingen var ikke tilstrekkelig sterk til at den europeiske sentralbanken gjorde endringer i den ekspansive pengepolitikken. Imidlertid ble det annonsert at verdipapirkjøpsprogrammet nå vil bli trappet ned. Verdipapirkjøpene vil etter planen bli avsluttet høsten 2018 dersom økonomien ikke opplever ytterligere tilbakeslag.
Situasjonen i fremvoksende økonomier tok seg også opp gjennom fjoråret. Veksten endte samlet sett på 4,5 prosent. Årsaken til fremgangen skyldtes i stor grad positiv utvikling i de råvareeksporterende økonomiene. Kina stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas veksttakt vil bli noe lavere fremover. Til tider stilles det også betydelige spørsmålstegn ved hvor lenge Kina kan fremvise slik vekst uten et betydelig økonomisk tilbakeslag.
Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten siden den såkalte finanskrisen. Veksten ble om lag fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette ligger tett opptil den årlige veksttakten som Norges Bank forventer de nærmeste årene.
Boliginvesteringene har vært en av de sentrale bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk prisutvikling i boligmarkedet over flere år, og særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et betydelig antall boliger i 2017. I januar 2017 kom det et omslag i boligmarkedet. Prisendringen var særlig markant i Oslo, hvor prisene også hadde steget kraftig mot slutten av 2016. På tross av omslaget endte årsveksten i boligprisene i Norge på 5,7 prosent. Nedgangen fra begynnelsen av åretsammenfaltmed myndighetenes beslutning om videreføring og tilstramming av boliglånsforskriften, spesielt i Oslo. Det er grunn til å anta at omslaget i markedet vil kunne påvirke boligbyggingen i årene fremover.
En tyngende faktor for veksten i norsk økonomi de senere år har vært fallet i oljeprisen, med påfølgende fall i oljerelaterte investeringer. Gjennom 2017 tok oljeprisen seg opp med om lag 10 USD per fat. Samtidig har nedgangen i aktivitet medført en rekke tiltak som har redusert kostnadsnivået i sektoren vesentlig. Oljeinvesteringene har trolig bunnet ut og vil øke i tiden fremover. Med forventninger om et høyere investeringsnivå også i øvrige bedrifter, ventes en positiv impuls fra realinvesteringer for økonomien fremover.
Positive utsikter, bedring i reallønnsvekst og et fortsatt lavt rentenivå ga grunnlag for en god forbruksvekst i husholdningene i 2017. Dette gjaldt særlig forbruk av tjenester. Husholdningene har imidlertid økt sin gjeldsbelastning ytterligere og er, gitt høy andel av boliglån med flytende rente, utsatt for endringer i rentenivået. Arbeidsmarkedet bedret seg gjennom året målt ved både arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og registrert ledighet hos NAV. Ledigheten var i november 2017 på 4,1prosent.
Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI), ble betydelig redusert i 2017, etter å ha nådd en topp på 4,4 prosent sommeren 2016. Den relativt høye prisveksten i 2016 var i stor grad en konsekvens av at den norske kronen hadde falt i verdi, med påfølgende prisvekst på importerte varer. I 2017 avtok denne effekten og prisveksten ble redusert til i overkant av 1 prosent, et nivå godt under styringsmålet for pengepolitikken på 2,5 prosent.
Bedringen av situasjonen i norsk økonomi gjennom fjoråret var ikke av en slik grad at Norges Bank ønsket å heve styringsrenten fra 0,5 prosent. Sentralbanken la vekt på at man bør gå varsomt frem i rentesettingen, men at en første renteheving ikke er langt unna i tid dersom norsk og internasjonal økonomi utvikler seg som forventet.
Finanspolitikken bidro også i ekspansiv retning i 2017. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, økte til 220 milliarder kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar dette en vekstimpuls i økonomien på 0,4 prosent. I forhold til kapitalen i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) utgjorde underskuddet 2,9 prosent i 2017, en tidel lavere enn handlingsregelen. Regelen ble i 2017 redusert fra 4 til 3 prosent for å
reflektere en lavere forventet realavkastning fra oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland), hvilket isolert sett taler for lavere innfasing av midler fra oljefondet inn i norsk økonomi.
For en liten aktør som Klæbu Sparebank, er det flere smådriftsulemper i forhold til store banker. Dette er forsøkt kompensertfor gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap som Bits, BankAxept, Sparebankforeningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) m.fl. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS (Eika Gruppen) som har vært bankens viktigste samarbeidspartner de siste årene.
Eika Gruppen AS eies av 69 (74) selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Boligog Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributør av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på over én million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin posisjon som selvstendige sparebanker. Det er en økende tendens til strukturelle endringer hos eierbankene (flere fusjoner mellom bankene) og som en konsekvens av det blir det færre og større «Eika-banker» fremover og færre banker i antall å dele kostnadene på.
Etter en lengre prosess, meldte Klæbu Sparebank til børsen i januar 2018 at banken sammen med 10 andre sparebanker vil tre ut av Eika Gruppen AS – etter en 3-årig oppsigelsestid – gitt at enkelte fundamentale forhold relatert til dagens ordning ikke blir vesentlig endret. Det gjelder i hovedsak følgende forhold for vår bank:
Eika Gruppens datterselskaper leverer finansielle produkter til bankene og deres kunder:
Eika Forsikring AS - leverer skadeforsikring
Banksjef Bjørn Riise er styreleder i Trondheim Aktiv Eiendomsmegling AS fra desember 2016, og selskapet eies p.t. sammen med 9 andre Eika-banker i Trøndelag. Dette selskapet er franchisetaker i Aktiv eiendomsmegling.
Gjennom alliansen får banken levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Eika Gruppen er største aksjonær i SDC (Skandinavisk Date Center AS) som leverer hoveddelen av bankens IT-systemer og Eika Gruppen utøver et tett samarbeid med SDC innen drift og utvikling. Bankene er i tillegg selv eiere i SDC, og en vesentlig del av bankens IT tjenester levers direkte fra SDC AS.
Eika Gruppen leverer også nye digitale løsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. De driver også et servicesenter for alle bankene på Gjøvik.
I tillegg arbeider Eika Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Klæbu Sparebank benytter p.t. ulike selskaper og kompetansemiljøer innenfor Eika til å levere ulike driftstjenester:
Dette er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av i alt 120 nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Både Eika Gruppen AS og den enkelte bank i gruppen er direkte eiere i selskapet – inklusive Klæbu Sparebank. Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres herfra.
SDC AS leverer og drifter bankløsninger for mer enn 120 banker med mer enn 700 avdelinger og over 9.000 ansatte. Disse bankene har igjen over 3,5 millioner kunder med mer enn 9,5 millioner konti til sammen.
Klæbu Sparebank sammen med de øvrige 10 bankene i initiativet «Loqalbank 2020» er av den oppfatning at fremtidig systemutvikling generelt sett bør skje sammen med andre banker og bankkonstellasjoner - herunder i SDC AS – og mindre innad i Eika Gruppen AS og bare for dens eierbanker.
Avtalene med SDC AS er ikke sagt opp gjennom initiativet «Loqalbank 2020», oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper.
Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen AS samt OBOS. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er imidlertid svært annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK AS er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning, mens utbyttekravet er satt meget lavt. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden.
Banksjef Bjørn Riise har vært styreleder i EBK AS fra 2015-2018, men er nå fratrådt.
Avtalene med EBK AS er ikke sagt opp gjennominitiativet «Loqalbank 2020» – oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper.
Vi har ved utløpet av 2017 en eierandel på 0,92 prosent (1,13 prosent) i EBK. Bokført verdi på eierposten i EBK er 42millioner kroner (44millioner kroner). EBK er med dette bankens absolutt største finansielle investering. Det må sees i sammenheng med at utlån og likviditet er en del av kjernedriften i banken, slik at dette er balanseposter som banken alternativt måtte ha holdt egenkapital for selv.
Boligkredittforetak har noe lavere krav til egenkapital enn Klæbu Sparebank og banken må derfor stille opp med noe mindre egenkapital enn om vi hadde lagt de samme utlånene i egen balanse. EBK er en finansieringskilde for boliglån. Gjennom samarbeidet i EBK får eierbankene tilgang til lengre og billigere finansiering sammenlignet med egen finansiering. Gjennom EBK får bankene også indirekte tilgang til finansieringskilder i utlandet, noe den ikke har på egen hånd.
Med sin lave risikoprofil har EBK et lavt krav til egenkapitalavkastning på 2 M NIBOR + 2 prosentpoeng. Overskuddet har i stor grad tidligere år blitt tildelt eierne som utbytte.
Bidraget fra EBK er normalt langt mer enn egenkapitalavkastningen, da provisjon også er et bidrag fra selskapet til bankens inntjening. Banken mottok 3,84 millioner kroner (2,97 millioner kroner) i provisjon fra EBK i 2017. Oppgangen skyldes noe bedrede utlånsmarginer i personmarkedet.
En overførsel av godt sikrede boliglån til et boligkredittselskap medfører også noen former for risiko avhengig av omfang. Dels øker den gjenværende risiko i bankens egen balanse, spesielt om den i stor grad blir dreid mot mer risikofylte næringslivslån. I tillegg kan en stor grad av overførsel til boligkredittselskap gjøre det vanskeligere for banken å oppta seniorlån, da den relativt sett har en mer usikker restbalanse. Styret foretar en løpende vurdering av slike forhold, og det er bankens oppfatning at både overførselsgraden og kvaliteten på restbalansen er på et betryggende nivå.
Som en del av denne vurderingen gjøres det årlig beregninger på sikkerhetens verdi i forhold til lånets størrelse (Loan To Value, forkortet LTV). Denne faktoren beregnes for hvert enkelt lån, og det lages så en porteføljebetraktning. Ved utgangen av 2017 var LTV på den porteføljen banken har overført til EBK på 45 prosent (43 prosent). Samtidig ble det gjort en beregning av LTV for alle boliglån og borettslagsleiligheter i bankens egen balanse, og denne var på 48 prosent (48 prosent). Dette viser at bankens samlede risikobilde innenfor personmarkedet ikke er blitt vesentlig forverret gjennom at mange godt sikrede boliglån er overført til EBK.
Resultat etter skatt ble 20,35 millioner kroner (15,87 millioner kroner) (en økning på 4,48 millioner kroner/28,2 prosent fra 2016. Økt rentenetto er den største årsaken til forbedret resultat. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende resultatpostene fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om nedenfor. Generelt sett er overskuddsøkningen i hovedsak et resultat av betydelig økt forretningsvolum gjennom året og en viss økning i de samlede marginer.
Selv om Klæbu er en egen kommune, er den i praksis en del av arbeids-og boligmarkedet i Trondheim. Videre har vi flere PM-kunder i Trondheim enn i Klæbu og det meste av våre bedriftskunder er i dagens Trondheim. Dette igjen betyr i praksis at vi opplever meget sterk konkurranse fra andre banker og finansinstitusjoner i alle segmenter og alle områder av vårt marked. I praksis er banken en ren bybank konkurransemessig, mens profil og organisering er som den lokale sparebanken.
I Trondheim har det vært uvanlig hard priskrig i store deler av utlånsmarkedet i flere år, men dette startet å endre seg i 2016 og ble mer normalisert i 2017. Som en kombinasjon av betydelig vekst og mer normale konkurranseforhold, har banken opplevd betydelig og kjærkommen vekst i inntektene gjennom hele 2017.
Sum inntekter er 83,6 millioner kroner (68,9 millioner kroner) og er økt med hele 14,74 millioner kroner (økt med 6,52 millioner kroner) siden i fjor, de største endringene skyldes:
Som i siste del av 2016, så vi en viss økning i bankens marginer gjennom 2017. Vi tror dette skyldes en kombinasjon av at også de store bankene nå må ha mye mer egenkapital (som skal ha avkastning) og at kampen om kunder og markedsandeler har roet seg noe ned.
Bankens inntjening er sterkt påvirket av utviklingen i rentemargin. Bankens forretningsvolum passerte 4 milliarder kroner i løpet av 2017. På et slikt volum utgjør en tenkt marginøkning på 10 basispunkter (0,10 prosent) 4 millioner kroner i økt overskudd på årsbasis.
Sum driftskostnader ble 52,1 millioner kroner (47,8 millioner kroner). Økningen i driftskostnader på 4,6 millioner kroner skyldes i hovedsak følgende:
Banken har de siste årene hatt en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Grundige analyser viser at det primært har skyldtes en svak inntektsutvikling/ pressede marginer. Vi har likevel arbeidet hardt med kostnadskontroll de siste årene. Med økt volum, moderat kostnadsvekst og økt inntjening er kostnadsprosenten betydelig forbedret gjennom året. Kostnader/inntekter forbedret seg vesentlig fra 2016 til 2017, ned 6,9 prosent poeng til 66,3 prosent(73,2 prosent). Styret og administrasjonen har som målsetning at denne faktoren skal betydelig ned i årene som kommer, første delmål er å komme under 60prosent. I et lengre perspektiv tro vi denne faktoren må ned mot 50 prosent og kanskje lavere.
For 2017 er det utgiftsført et ikke realisert tap på 4,9 millioner kroner (2,6 millioner kroner.) I hovedsak utgjøres dette av følgende disposisjoner:
Årets nedskrivninger er godt over snittet av de tap som er ført de senere årene, men det er ikke forventninger om at tap de kommende årene skal ligge på årets nivå. Økte nedskrivninger er i hovedsak relatert til 2 ulike næringsengasjement. For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til note 2.
Årets skattekostnad er beregnet til 6,23 millioner kroner (4,63 millioner kroner). Økningen skyldes i hovedsak en betydelig økning i skattbart overskudd fra 2016 til 2017.
Betalbar skatt på årets resultat var 6,6 millioner kroner (4,75 millioner kroner) og formuesskatten ble 0,43 millioner kroner (0,45 millioner kroner). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt. for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht. resultatregnskapet ble 23,4 prosent (22,6 prosent).
Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er til stede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd etter skatt på 20,4 millioner kroner (15,9 millioner kroner), foreslås 1 millioner kroner (0,1 millioner kroner) avsatt til gavefondet, 3,1 millioner kroner (1,8) millioner kroner utbetales som utbytte, 0,5 millioner kroner (0,0 millioner kroner) avsettes til utjevningsfond og 15,7 millioner kroner (14,0 millioner kroner) tillegges sparebankens fond.
Det foreslås at eierne av egenkapitalbevis får det meste av sin del utbetalt, for å underbygge at EKbevisene er å anse som utbyttepapir. En utdelingsgrad på 85 prosent er i det øvre sjiktet i forhold til andre banker som har utstedt egenkapitalbevis.
Banken har de senere årene satset betydelig på å øke disse inntektene, noe som har båret frukter over år. Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det opp under arbeidet med å gjøre bankens inntjening bedre og mer stabil over tid. Bankens satsning på slike produkter og tjenester må også forstås både ut fra at det gir mer fornøyde kunder, det dekker kundens behov og det gir både høyere og mer stabil inntjening for banken.
Det krever en betydelig arbeidsinnsats i form av rådgivning for å selge forsikrings- og spareprodukter, og provisjonen er ment å både dekke arbeidsinnsats samt å gi vesentlig bidrag til lønnsomhet. Over tid må lønnsomheten opp for at banken skal kunne yte slik rådgivning tilstrekkelig lønnsomhet.
Forsikring er noe alle våre kunder må ha for å dekke ulike typer risiko. For oss er det vesentlig å avdekke hvilke behov og hvilken risiko kunden har, for så å tilby forsikringsløsninger som reduserer kundens risiko. I all hovedsak er dette produkter som kunden alternativt uansett kjøper fra en annen finansiell leverandør.
Dette er den største gruppen, og dekker produkter som boliger, næringsbygg, biler, næringskjøretøy, landbrukseiendom, fritidsbåter, kjæledyr mv. Banken mottar provisjon på porteføljen, basert på skadeprosent og volum. Et brutto nysalg på ca. 7 millioner kroner i 2017 ga en porteføljeøkning på kun 0,25 millioner kroner.
Bankens provisjon på skadeforsikring var 3,6 millioner kroner (3,7 millioner kroner). Disse inntektene synes de senere år å ha stagnert under dagens forretningsmodell i Eika Forsikring AS.
Dette er løsninger som kan dekke død, uførhet, barneulykke, gruppeliv mv. Også her mottar banken en provisjon basert på porteføljen.
Bankens provisjon på livsforsikring for 2017 var 0,6 millioner kroner (0,5 millioner kroner).
Boligkreditt er forskjellig fra de andre tjenestene fra alliansen, gjennom at det i seg selv ikke tilbyr kunden noe nytt eller et eget produkt. Det er primært en alternativ måte for banken å skaffe seg finansiering på ved å pantsette boliglån som sikkerhet. Eika Boligkreditt tilbyr bankene en innpris basert på selskapets marginer, som igjen i det aller vesentligste er basert på selskapets finansieringskostnader. Forskjellen mellom bankens innpris og den prisen bankkundene må betale utgjør en provisjon til banken. Denne skal dels dekke bankens direkte kostnader, og dels generere kapital til å vedlikeholde og utvide egenkapitalen i boligkredittselskapet. I all hovedsak er bankens provisjon en funksjon av den samlede portefølje multiplisert med en porteføljeprovisjon.
Et boligkredittselskap har en relativt enkel og oversiktlig balansestruktur, og en begrenset risiko. Dette gjør at man oppnår vesentlig bedre lånekostnader enn en bank (særlig på lange løpetider), selskapet kan også finansiere seg i utlandet samt at det gir ulike typer stordriftsfordeler. Det gjør at banken har tilgang til både lengre løpetider, utenlandsk finansiering og et mer profesjonelt finansieringsmiljø enn om banken kun skulle benytte egen seniorgjeld.
I løpet av 2017 er bankens portefølje i EBK økt med 69 millioner kroner (redusert med 24 millioner kroner) til 773 millioner kroner. For 2017 mottok banken i alt 3,84 millioner kroner (2,97 millioner kroner) i provisjon fra EBK. Noe økende kundemargin i personkundemarkedet forklarer økningen i provisjon det siste året.
De aller fleste bankkunder i dag har eller må ha kredittkort, dels fordi det er tryggere ved internetthandel, dels fordi det er tryggere i bruk ved utenlandsreiser og dels for å ha en reserve i bakhånd (for eksempel ved kjøp av større kapitalvarer). Banken mottar en liten provisjon pr solgte kort (for å dekke deler av våre salgskostnader), mens hoveddelen av provisjonen er en porteføljeprovisjon på revolverende kreditt.
I 2017 mottok banken 0,7 millioner kroner i provisjon fra Eika Kredittbank, som er på samme nivå som i 2016.
Banken har en forsiktig linje på salg av spareprodukter, og i all hovedsak har det vært og er det aksjefond som selges. Banken tilbyr spareprodukter fra Eika Kapitalforvaltning AS og Skagen AS til sine kunder. I 2017 mottok banken 1,9 (1,3) millioner kroner i porteføljeprovisjon.
Det er ikke tradisjon eller markedsaksept i personmarkedet Norge for å ta seg betalt for hva betalingsformidling faktisk koster. Banken har en mengde kostnader relatert til lisenser, bruksavgifter, transaksjonskostnader, datakraft, kortadministrasjon, kontoradministrasjon, brukeradministrasjon, sikkerhet, kommunikasjon, interbankgebyrer mv. For personmarkedet er det først og fremst årsgebyr og delvis transaksjonsgebyr på kort som er inntektskilden.
For bedriftsmarkedet er det langt større kostnader pr tjeneste og større volumer, men også en aksept for at kundene betaler hva dette faktisk koster.
Samlede gebyrinntekter for betalingsformidling i 2017 var 5,5 (5,4) millioner kroner.
En del av bankens overskuddslikviditet har vært plassert i rentebærende papirer. Verdistigning i slike fond føres som inntekt på denne resultatlinjen. For 2017 utgjorde det 0,3 millioner kroner.
I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen). Utbytte fra aksjer for 2017 ble 2,9 (3,0 millioner kroner) hvorav Eika Gruppen med 1,6 (1,0) millioner kroner og EBK med 0,9 (1,9) millioner kroner er de største postene.
På grunn av regler om avkortning ift egenkapital, har banken ikke lenger et ønske eller policy om å eie aksjer i andre finansinstitusjoner. Eierskapet i EBK AS må sees i sammenheng med at dette er å anse som kjernedrift, menseierskapet istore deler av Eika Gruppen AS må sees som et resultat av gruppens ønske om å eie egne selskaper innenfor primært forsikring og kredittbank i stedet for å kjøpe slike produkter fra andre.
Det er i hovedsak årets overskudd tillagt sparebankens fond (15,7 millioner kroner) og årets emisjon på 40 millioner kroner som får bankens sum egenkapital til å øke fra 279 millioner kroner til 335 millioner kroner. Diverse banktekniske regler gjør imidlertid at bankens såkalte ren kjernekapital øker vesentlig mindre. Overfinansiert pensjonsforpliktelse går ned fra 1,4 millioner kroner til 0,2 millioner kroner. Samtidig går fradraget for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner ned med 1,3 millioner kroner (opp med 9 millioner) kroner fra 19,3 millioner kroner til 18 millioner kroner. Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2017 er derfor 317 millioner kroner (258 millioner kroner).
Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2017 på 344 millioner kroner (282 millioner kroner), og bankens ansvarlige kapital er 362 millioner kroner (294 millioner kroner).
I mai 2017 gjennomførte banken for 2. gang en egenkapitalemisjon. Denne ble fulltegnet. Det kom inn 42,5 millioner kroner brutto (før emisjonskostnader).
Banken har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i lavt mislighold og tilnærmet fravær av tap over flere år. Vi hadde rett nok ett betydelig tap i 2011, men sett i snitt over de siste årene har vi hatt lave tap. I 2017 så vi en økning av tapsavsetningene til et høyere nivå, men fortsatt innenfor det som regnes som normal drift. Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge lavere enn avsetningene for 2017.
Også i 2017 har mislighold over 90 dager vært lavt gjennom året, men på et høyere nivå enn det vi har vært vant til. Misligholdte lån fratrukket individuelle nedskrivinger var pr 31.12.2017 på 18,8 millioner kroner (kr 6.000,-).
Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå.
Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken.
Individuelle tapsavsetningerpå utlån er 7,0 millioner kroner, og skyldes i hovedsak nedskrivninger på to ulike næringsengasjement.
Gruppeavsetninger har økt med 0,6 millioner kroner (0,3 millioner kroner) og er på 7,0 millioner kroner (6,4 millioner kroner).
Forvaltningskapitalen er per 31.12.2017 på 3.270 millioner kroner (2.930 millioner kroner), dette er en økning på 340 millioner kroner og 11,6 prosent (425 millioner kroner og 17 prosent.) Økningen i innskudd ble betydelig mindre enn økningen i utlån, etter at vi hadde det motsatte forhold i 2016.
I beretningen for 2015 ble det varslet at en større andel av utlånene i 2016 skulle finansieres med innskudd fra kunder. Innskuddsveksten i 2016 endte på 449 millioner kroner.
Innskudd fra kunder endte i 2017 på 2.122 millioner kroner (2.090 millioner kroner), en økning på 31 millioner kroner. Økningen over året ble på 1,5 prosent (27,4 prosent.) Basert på dette hadde ikke banken noen vesentlig satsing på innskuddsvekst i 2017.
Bankens egenkapital var ved årets slutt 334,99 millioner kroner (278,67 millioner kroner), en økning på 56,32 millioner kroner. (13,95 millioner kroner. Den uvanlig store økningen i 2017, forklares av at det ble utstedt egenkapitalbevis på 40 millioner kroner i tillegg til at årets overskudd som vanlig ble tillagt egenkapitalen.
Basert på tilgjengelig likviditet og egenkapital, har banken kunnet dekke markedets etterspørsel når det gjelder låneforespørsler fra privatmarkedet i hele 2017. Det var sterk etterspørsel hele året, og veksten ble på 311 millioner kroner. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er nå på 1.953 millioner kroner (1.643 millioner kroner). Opp 311 millioner kroner (289 millioner kroner).
Samtidig øker bankens brutto utlån til personmarkedet finansiert i EBK AS med 69 millioner kroner (redusert med 24 millioner kroner) fra 705 millioner kroner og opp til 773 millioner kroner.
Når vi konsoliderer tallene for utlån til personmarkedet, får vi at disse økte med 379 millioner kroner (265 millioner kroner) gjennom året, eller med 16,2 prosent (12,7 prosent). Det er verdt å merke seg at kundenes utlån i EBK AS ikke inngår i bankens balanse, men nevnes her for sammenhengens skyld.
Banken hadde betydelig vekst i bedriftsmarkedet i 2015, og har bevisst vært mer restriktiv i 2016 og også i 2017. Mengden og volumet av forespørsel (med i utgangspunktet mange gode prosjekter) har vært mange ganger det banken har kapasitet til både i forhold til ansvarlig vekst og kapasitet på innskudd og egenkapital. Banken har i 2017 lagt vekt på å betjene eksisterende kunder, på å utvikle en mer diversifisert portefølje og på rene kredittmessige forhold i valg av saker og prosjekter.
Brutto utlån til bedriftsmarkedet er på 835 millioner kroner (778 millioner kroner) opp med 57 millioner kroner (49 millioner kroner). I forhold til utviklingen i 2015, har banken bevisst holdt igjen veksten på lån til bedriftsmarkedet i 2016 og 2017. Stor vekst på bedriftsmarkedet over mange år blir ikke sett på som et kvalitetstegn i en bankbalanse. I ett enkelt år kan vi dog tillate oss det. Basert på relativt nye regler for pilar 2 tillegg, er det et mål for banken å holde veksten på bedriftsmarkedet under 6 prosent år for år.
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2017 på 735 millioner kroner (485 millioner kroner).
I 2016 hadde banken så stor vekst i innskudd at det ble valgt å redusere verdipapirgjeld noe (ned med 45 millioner kroner). I 2017 gikk dette motsatt veg, og i løpet av året økte bankens gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir fra 485,3 millioner kroner til 735 millioner kroner (en økning på 250 millioner kroner). Noe av dette må sees i sammenheng med prefunding av et forfall på 80 millioner kroner i februar 2018.
I 2. kvartal 2017 utstedte banken egenkapitalbevis for andre gang. Det var stor interesse for emisjonen, som ble overtegnet. Bankens eierandelskapital er etter dette på 70 millioner kroner fordelt på 700.000 egenkapitalbevis (30 millioner kroner fordelt på 300.000 egenkapitalbevis).
Egenkapitalemisjonen var et viktig instrument i ønske om videre utvikling av banken og ytterligere utlånsvekst i Trondheimregionen. Banken har som et langsiktig mål å levere et utbytte på gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR + 5-6 prosent, som er på linje med langsiktig børsavkastning.
Det er foreslått et utbytte på 4,38 kr pr egenkapitalbevis for 2017, og det avsettes 0,5 millioner kroner til utjevningsfond. Samlet avkastning til egenkapitalbeviseierne blir 3,6 millioner kroner/ 5,1 prosent pro anno. (Det ble i 2016 utbetalt utbytte på egenkapitalbevisene på 6,06kroner pr bevis/ 1,8 millioner kroner til sammen).
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis implementert en vesentlig forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for intern kontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP-prosessen.
Gjennom ICAAP-prosessen (Internal Capital Adequacy Asessment Process) vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold. Det er verdt å merke seg at modellen ikke sier noe om risiko for tap ved mislighold, da den ikke hensyntar sikkerheter. Ved overgangen til nytt system, ble en langt større andel av bankens næringslivskunder klassifisert i kategorien «Høy risiko» og per 31.12.2016 var 48 prosent av næringsporteføljen definert i denne kategorien. Per 31.12.17 er andelen av næringsporteføljen i høy risikoklasse redusert til 23 prosent. Reduksjonen skyldes risikoreduserende tiltak ovenfor enkelte kunder i 2017 og overestimert sannsynlighet for mislighold i næringslivsporteføljen i 2016.
I 2017 har styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom og store engasjement. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens konsentrasjonsrisiko.
Det er normalt knyttet stor usikkerhet til vurderingen av fremtidige forhold. Misligholdet har imidlertid vært lavt gjennom hele året, men med en moderat økning i 4. kvartal 2017. Banken har hatt lave tap og lave tapsutsatte engasjement de siste årene, men individuelle tapsavsetninger er økt med 4,4 millioner kroner i 2017. Lavere konsentrasjonsrisiko i BM-porteføljen vil samtidig indirekte redusere kredittrisikoen.
Bankens kredittrisiko anses som lav.
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Banken markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder.
I 2017 er det ikke registrert vesentlige saker som har medført kostnader for banken.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
I januar 2018 har Klæbu Sparebank sammen med 10 andre lokalbanker sagt opp avtalen med Eika Gruppen AS. Begrunnelsen for oppsigelsen er at kostnadsutviklingen i Eika ikke er bærekraftig for den enkelte lokalbank. Oppsigelsestiden er tre år løpende fra 31. desember 2018. Bankene i grupperingen har inngått en intensjonsavtale om et innkjøps- og kompetansesamarbeid dersom strategisk endring i Eika Gruppen AS ikke blir gjennomført. Oppsigelsen berører ikke bankenes til knytning til SDC A/S eller Eika Boligkreditt AS.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
LCR indikerer at banken har god likviditet og tilstrekkelig nivå på LCR, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Per 31.12.17 er LCR 370 prosent (132 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.17.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er eksponert mot 6 (9) store konsoliderte engasjementer1(mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse store næringskundene står for 11 prosent (18 prosent) av bankens totale utlån. Banken har høy fokus med hensyn til å redusere konsentrasjonsrisikoen mot store næringskunder ytterligere.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til «Finans, eiendom og tjenester» er 22 prosent (24 prosent) av bankens utlån. Banken har høy fokus med hensyn til å redusere konsentrasjonsrisikoen mot næringseiendom.
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad. Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.
Omdømmerisiko er risiko for tap som følge av forringet omdømme.
Bankvirksomhet er avhengig av tillit, både i markedet og i forhold til regulatoriske myndigheter. Hendelser som er negative for bankens omdømme kan skade likviditet og forretningsmuligheter.
1 Store engasjement er definert som konsoliderte engasjement som er større enn 10 prosent av ansvarlig kapital.
Etter styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i banken. I 2017 har styret vurdert det slik at konsentrasjonsrisiko, kredittvekst og markedsrisiko er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til.
I ICAAP for 2017 har styret hatt et spesielt fokus på følgende:
Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert. Styret forventer samtidig at nye offentlige reguleringer vil føre til at banker generelt sett må ha mer egenkapital i årene som kommer.
Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning er 16,0 (16,0) prosent. Kapitalmålet kan bli justert ut i fra nivå på bufferkrav fra myndighetene eller signaler fra kapitalmarkedet.
Styret har avholdt 12 styremøter i 2017. Møtene skjer etter fast årsplan.
I 2017 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring. Som for tidligere år får kredittområdet spesielt stor oppmerksomhet. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko. Styret er av den oppfatning at banken er godt kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Første varamedlem har samme tilgang til styredokumenter som ordinære styremedlemmer via digital styreportal og har møterett i styret. Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Risk manager har møte- og talerett i styret.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som han gjennomgår i styremøtene.
Det ble i desember avholdt fellesmøte mellom revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirersom styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Det er i løpet av 2017 utført 23,3 (24,3) årsverk i banken.
I løpet av året er bemanningen redusert med 2 årsverk, gjennom at personer som har sluttet av ulike årsaker ikke er erstattet med nye. Dette hadde full effekt ved halvårsskiftet. Ved utgangen av 2017 var det 23,5 årsverk i aktivitet. Kombinasjonen av noe redusert bemanning og betydelig volumvekst gir en betydelig produktivitetsvekst gjennom året målt som utførte årsverk ift forretningskapital.
Banken har, selv om det ikke er lovpålagt, en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Bedriftshelsetjenesten leverer også en egen årsrapport. Med noen års mellomrom foretas det også en ergonomisk gjennomgang.
MTI (MedarbeiderTilfredshetsIndeks) har vært målt hvert år av Barcode etter en standard, anerkjent metodikk. Resultatene sammenlignes også med snittet av andre banker i Eika Gruppen. Denne undersøkelsen indikerer også et godt arbeidsmiljø i banken. For 2017 er det byttet leverandør av denne målingen, og fra 2017 av brukes nå begrepet «medarbeideropplevelsesindeks» («MOI»). Sammenlignet med andre banker og med analyser av egne tall fra tidligere år, var det ingen vesentlige endringer fra 2016 til 2017. Målingen vil også bli gjennomført i 1. kvartal 2018. Sykefraværet har samlet sett vært på 2,3 prosent (2,6 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2017.
Det ble i 2016 gjennomført en del endringer for å få til en mer endringsorientert organisasjon, mens det i 2017 ikke har vært gjennomført store endringer. Generelt sett legger banken mer vekt på evolusjon enn revolusjon i utviklingsarbeid.
Bård Einar Brenne er fortsatt kredittsjef og banksjefs stedfortreder. Mariann K. Bjørgen har ansvar for forretningsstøtte, hvor dagligbank også ble underlagt i starten av 2017. Elisabeth Gisvold har ansvaret for bankens storkunder, samtidig som hun har ansvaret for bankens finansiering og likviditet. Turi G Johnsen har ansvaret for SMB (små og mellomstore bedrifter), Vibeke Bøgseth for personmarkedet og Torill Tveit har for dagligbank innenfor forretningsstøtte. Torleif Lia er business controller, og rapporterer til banksjef som dette. Han er også risk manager og complianceansvarlig, og rapporterer direkte til styret.
Det er ikke gjennomført spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Som for tidligere år, har vi også beregnet det samlede CO2-utslipp fra vår virksomhet. Klæbu Sparebank hadde i 2017 et klimagassutslipp på 38 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en økning på 2,6 tCO2e, tilsvarende 7 % sammenlignet med 2016. Økningen i utslippene skyldes hovedsakelig høyere energiforbruk i 2017 i forhold til 2016. Bankens utslipp er beregnet av Cemasys.com AS.
I forhold til de siste årene, er det mer optimisme å spore ved inngangen til 2018. Det er likevel en betydelig usikkerhet i økonomien relatert til økonomien i Kina, usikkerhet i handelspolitikken og utenrikspolitikk samt tiltagende populisme og økende økonomiske forskjeller. Samtidig er det mange tegn i både norsk og internasjonal økonomi på at vi både avsluttet 2017 med høyere aktivitet enn det man har sett de siste årene, og det virker sannsynlig at det skal være relativt god vekst også i 2018.
Banken har budsjettert med en moderat kostnadsvekst i 2018, og har budsjetter og aktiviteter som tilsier at kostnadseffektiviteten uttrykt som kostnader/inntekter vil bedre seg ytterligere i forhold til 2017. Bank og bankdrift blir stadig mer påvirket av automatisering, digitalisering og robotisering.
Gjennom 2016 stoppet marginfallet til både privat- og bedriftsmarkedet opp, og i løpet av 2017 så vi en viss bedring i marginer generelt sett. I en svært volumavhengig bransje som vår, vil utviklingen i marginer i markedet ha stor betydning for hvilke økonomiske forbedringer kan klarer å oppnå gjennom året. Det er budsjettert med at bedringen gjennom 2017 også holder seg oppe i 2018.
Banken har hatt betydelig vekst de siste årene, dels basert på en første gangs emittering av egenkapitalbevis i 2015 samt en ny emisjon i 2017, og dels basert på utvikling/utbygging i nærområdet. I tillegg er det vedtatt at Klæbu kommune skal slå seg sammen med Trondheim kommune. Basert på dette, ser styret for seg en lokal vekst større enn den generelle markedsvekst i mange år fremover. Det er likevel budsjettert med mindre vekst i 2018 enn i 2017, for å holde seg innenfor rammebetingelser gjeldende for vår bransje.
Ved starten av 2018 har banken stor overskuddslikviditet. Det medfører at en betydelig del av den planlagte veksten i 2017 allerede antas å være finansiert. Vekst i likviditet gjennom året forventes primært å bli finansiert med innskuddsvekst og med overføring av lån til EBK i bytte med langsiktig finansiering. Det er forventninger til at misligholdet vil ligge lavt også i 2018 og at tap vil være lave til moderate. Styret forventer at kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko vil være de viktigste risikoene som må overvåkes, som i de foregående år. I tillegg vil det gjennomføres tiltak for å redusere pilar2-tillegget på egenkapitalkrav ytterligere. Styret har forventninger til at pilar 2-tillegget blir fastsatt i løpet av 2. kvartal 2018.
Styret vil fortsette arbeidet med tilpasning til stadig mer kompliserte og krevende regulatoriske rammebetingelser, kombinert med økende behov for utvikling og omstilling av banken. I tillegg gjør økt kompleksitet og mer avanserte forretningsmodeller i seg selv at kravene til risikostyring og
rapportering stadig skjerpes. For 2018 vil arbeidet med å styrke risikostyring og internkontroll fortsette.
Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått.
Klæbu, 31. desember 2017 / 8. februar 2018 Styret for Klæbu Sparebank
styrets leder styrets nestleder styremedlem
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs
Egil Grendstad Johan Petter Mæhre Bjørn A. Riise styremedlem ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter justert for VP | 66,3 % | 73,2 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 9,7 % | 3,3 % |
| Egenkapitalavkastning* | 6,6 % | 5,8 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP) | 22,7 % | 24,3 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | 0,02 % | 0,09 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 2,53 % | 2,27 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 1,93 % | 1,81 % |
| Resultat etter skatt i % av FVK | 0,65 % | 0,6 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 30,0 % | 32,2 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 28,4 % | 30,0 % |
| Innskuddsdekning | 76,1 % | 86,3 % |
| * EK-avkastning etter beregnet skatt - Annualisert | ||
| Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er spesifisert | 2017 | 2016 |
| Soliditet | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 16,72 % | 16,25 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,17 % | 17,75 % |
| Kapitaldekning | 19,10 % | 18,53 % |
| Leverage ratio | 10,18 % | 9,29 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 374 | 132 |
| NSFR | 151 | 111 |
| Likviditetsindikator 1 | 108,82 | 11,03 |
| Likviditetsindikator 2 | 113,55 | 116,66 |
| Tall i tusen kroner | NOTE | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 658 | 668 | |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder | 90.034 | 76.507 | |
| Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner | 3.967 | 3.838 | |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 94.659 | 81.013 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | (3) | 1 | |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder | 19.472 | 18.461 | |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 10.726 | 9.931 | |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 7 | 2.420 | 2.310 |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader |
8 | 1.326 33.941 |
1.208 31.910 |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 60.718 | 49.102 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning | 2.849 | 2.955 | |
| Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 2.849 | 2.955 | |
| Garantiprovisjoner | 367 | 397 | |
| Andre gebyr- og provisjonsinntekter | 17.732 | 15.628 | |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 9 | 18.099 | 16.024 |
| Andre gebyr og provisjonskostnader | 1.911 | 2.323 | |
| Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | 9 | 1.911 | 2.323 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp | 335 | 921 | |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 1.561 | (162) | |
| Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater | 296 | 277 | |
| Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler | 6 | 2.192 | 1.036 |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 559 | 858 | |
| Andre driftsinntekter | 1.091 | 1.200 | |
| Sum andre driftsinntekter | 1.650 | 2.059 | |
| Netto andre driftsinntekter | 22.879 | 19.751 | |
| Sum driftsinntekter | 83.597 | 68.853 | |
| Lønn | 18.620 | 17.406 | |
| Pensjoner | 1 0 |
1.873 | 1.668 |
| Sosiale kostnader | 4.334 | 3.122 | |
| Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader |
1 1 |
14.624 39.451 |
13.604 35.799 |
| Ordinære avskrivninger | 1.563 | 1.412 | |
| Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 1 3 |
1.563 | 1.412 |
| Driftskostnader faste eiendommer | 796 | 1.066 | |
| Andre driftskostnader | 10.278 | 9.198 | |
| Sum andre driftskostnader | 1 4 |
11.074 | 10.264 |
| Sum driftskostnader | 52.088 | 47.475 | |
| Tap på utlån | 4.944 | 2.625 | |
| Sum tap på utlån, garantier m.v. | 2 | 4.944 | 2.625 |
| Gevinst/tap | 9 | 1.745 | |
| Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m. | 9 | 1.745 | |
| Resultat av ordinær drift før skatt | 26.574 | 20.498 | |
| Skatt på ordinært resultat | 1 5 |
6.225 | 4.626 |
| Resultat for regnskapsåret | 20.348 | 15.872 | |
| Overført fra gavefond | - | - | |
| Til disposisjon | 20.348 | 15.872 | |
| Overført til/fra sparebankens fond | 15.741 | 13.953 | |
| Avsatt til utbytte | 3.066 | 1.818 | |
| Overført til/fra gavefond | 1.000 | 100 | |
| Overført til utjevningsfond Sum overføringer og disponeringer |
2 2 |
541 20.348 |
- 15.872 |
| Resultat pr. egenkapitalbevis | 2 5 |
5,15 | 6,06 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 1 6 |
41.181 | 43.707 |
| Sum netto utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 74.563 | 51.561 | |
| Kasse-/drifts- og brukskreditter | 419.012 | 417.750 | |
| Byggelån | 45.132 | 20.415 | |
| Nedbetalingslån | 2.324.600 | 1.982.901 | |
| Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger | 2 | 2.788.744 | 2.421.065 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2 | (7.028) | (2.672) |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 2 | (7.005) | (6.406) |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 2.774.711 | 2.411.988 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige | 48.008 | 72.937 | |
| Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre | 175.221 | 180.993 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 6 | 223.229 | 253.931 |
| Aksjer, andeler og grunnfondsbevis | 114.581 | 140.104 | |
| Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning | 6 | 114.581 | 140.104 |
| Eierinteresser i andre konsernselskaper | 6.912 | 6.912 | |
| Sum eierinteresser i konsernselskaper | 17, 18 | 6.912 | 6.912 |
| Utsatt skattefordel | 1 5 |
2.452 | 2.074 |
| Sum immaterielle eiendeler | 2.452 | 2.074 | |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 2.210 | 2.528 | |
| Bygninger og andre faste eiendommer | 9.282 | 9.239 | |
| Sum varige driftsmidler | 1 3 |
11.492 | 11.766 |
| Andre eiendeler | 13.777 | 1.222 | |
| Sum andre eiendeler | 13.777 | 1.222 | |
| Opptjente ikke mottatte inntekter | 6.808 | 5.066 | |
| Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 442 | 1.843 | |
| Overfinansiering av pensjonsforpliktelser | 241 | 1.809 | |
| Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader | 201 | 3 4 |
|
| Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter | 7.250 | 6.909 | |
| SUM EIENDELER | 3.270.149 | 2.930.174 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 1.820 | 1.494 | |
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 1 9 |
1.820 | 1.494 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid |
1.279.530 842.105 |
1.295.751 794.455 |
|
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 1 9 |
2.121.636 | 2.090.206 |
| Obligasjonsgjeld | 755.000 | 505.306 | |
| Egne ikke-amortiserte obligasjoner | (20.000) | (20.005) | |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 2 0 |
735.000 | 485.302 |
| Annen gjeld | 19.844 | 18.527 | |
| Sum annen gjeld | 2 1 |
19.844 | 18.527 |
| Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 6.130 | 5.161 | |
| Pensjonsforpliktelser | 1 0 |
372 | 372 |
| Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser | 372 | 372 | |
| Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån | 49.820 | 50.442 | |
| Sum ansvarlig lånekapital | 2 0 |
49.820 | 50.442 |
| SUM GJELD | 2.934.622 | 2.651.503 | |
| Egenkapitalbevis | 70.000 | 30.000 | |
| Beholdning av egne aksjer/grunnfondsbevis | (177) | - | |
| Sum innskutt egenkapital | 2 2 |
69.823 | 30.000 |
| Sparebankens fond | 259.506 | 243.765 | |
| Gavefond | 5.345 | 4.595 | |
| Utjevningsfond | 853 | 312 | |
| Sum opptjent egenkapital | 2 2 |
265.704 | 248.671 |
| SUM EGENKAPITAL | 335.527 | 278.671 | |
| SUM GJELD OG EGENKAPITAL | 3.270.149 | 2.930.174 | |
| Poster utenom balansen | |||
| Garantiansvar | 2 3 |
18.259 | 18.554 |
| Garantier til Eika Boligkreditt | 2 3 |
13.145 | 26.488 |
| Renteswap avtaler for sikring av utlån til kunder | 6 | 15.000 | 15.000 |
Klæbu, 31. desember 2017 / 8. februar 2018
Styret for Klæbu Sparebank
Bente Haugrønning Leif Lihaug Trine Foosnæs styrets leder styrets nestleder styremedlem
Egil Grendstad Johan Petter Mæhre Bjørn A. Riise styremedlem ansattevalgt styremedlem Banksjef
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (367.667) (338.641) Renteinnbetalinger på utlån til kunder 90.034 76.507 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 31.429 449.447 Renteutbetalingar på innskudd frå kunder (20.798) (19.669) Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner 326 1.217 Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner 660 668 Endring sertifikat og obligasjoner 30.702 (55.945) Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner 3.967 3.838 Netto provisjonsinnbetalinger 16.188 13.701 Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta 631 1.198 Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer 25.000 (79.747) Utbetalinger til drift (61.274) (39.436) Betalt skatt (6.603) (4.814) Utbetalte gaver (250) (100) A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -257.655 8.223 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter |
|---|
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler (1.289) (159) |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer (4.675) (10.298) |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer 6.769 215 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 2.849 2.955 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet 3.654 -7.287 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 249.698 (44.644) |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (10.726) (9.931) |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån (622) 622 |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån (2.420) (2.310) |
| Emisjon av egenkapitalbevis 39.823 - |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne (1.277) (1.818) |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet 274.477 -58.082 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden 20.477 -57.145 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 95.268 152.413 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 115.744 95.268 |
| Likvidetsbeholdning spesifisert: |
| Kontanter og fordringer på Sentralbanken 41.181 43.707 |
| Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid 74.563 51.561 |
| Likviditetsbeholdning 115.744 95.268 |
| INNHOLD | ||
|---|---|---|
| Generelle regnskapsprinsipper……………………………………………………………………………………………… | 32 | |
| Note 1 Risikostyring……………………………………………………………………………………………………………. | 35 | |
| Note 2 Kredittrisiko…………………………………………………………………………………………………………… | 36 | |
| Note 3 Kapitaldekning……………………………………………………………………………………………………… | 41 | |
| Note 4 Likviditetsrisiko………………………………………………………………………………………………… | 43 | |
| Note 5 Renterisiko……………………………………………………………………………………………………………… | 44 | |
| Note 6 Markedsrisiko………………………………………………………………………………………………………… | 44 | |
| Note 7 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital………………………………………………………. | 47 | |
| Note 8 Avgift til Bankenes Sikringsfond…………………………………………………………………………………… | 47 | |
| Note 9 Provisjonsinntekter og provisjonskostnader……………………………………………………………………. | 48 | |
| Note 10 Pensjon………………………………………………………………………………………………………………… | 48 | |
| Note 11 Lønns- | og administrasjonskostnader…………………………………………………………………………… | 49 |
| Note 12 Lån og ytelser………………………………………………………………………………………………………… | 49 | |
| Note 13 Varige driftsmidler……………………………………………………………………………………………………. | 50 | |
| Note 14 Andre driftskostnader………………………………………………………………………………………………… | 50 | |
| Note 15 Skatt……………………………………………………………………………………………………………………… | 51 | |
| Note 16 Kontanter og innskudd i Norges Bank……………………………………………………………………………. | 51 | |
| Note 17 Overtatte eiendeler………………………………………………………………………………………………… | 52 | |
| Note 18 Eierandeler i datterselskaper……………………………………………………………………………………… | 52 | |
| Note 19 Innskudd fra kunder og gjeld til kredittinstitusjoner.…………………………………………………………. | 52 | |
| Note 20 Gjeld opptatt ved utstedelse av obligasjoner inklusiv ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner…. |
53 | |
| Note 21 Spesifikasjon av annen gjeld………………………………………………………………………………………… | 54 | |
| Note 22 Egenkapital……………………………………………………………………………………………………………… | 54 | |
| Note 23 Garantiansvar…………………………………………………………………………………………………………… | 55 | |
| Note 24 Egenkapitalbevis……………………………………………………………………………………………………… | 56 |
Bankens årsregnskap for 2017 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.
Klæbu Sparebank eier 100 prosent av datterselskapet Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.
Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.
Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.
Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Skattesatsen er 5 prosent. Banken er finansskattepliktig.
Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene.
Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.
Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.
Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.
Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.
Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.
Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.
Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.
Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.
Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi. Banken har pr. 31.12.2017 ingen overtatte eiendeler.
Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Banken har en rentebytteavtale utenom balansen pr. 31.12.2017, som en del av syndikatavtale i kundeforhold. Jfr. Note 6.
Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).
Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris. Bankens pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank, og måles til virkelig verdi.
Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.
Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.
Banken benytter følgende lineære avskrivningssatser: Bygninger 30 år
| 3-10 år |
|---|
| Avskrives ikke |
| Avskrives ikke |
Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger.Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.
Regnskapsføringen av pensjonskostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.
Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31.12.2017 er beregnet med 25 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt / utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.17.
Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns - og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
Klæbu Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel III-regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt og forholdet mellom disse:
Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko, strategisk- og omdømmerisiko. Risiko vurderes etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2.
Likviditetsrisiko er omhandlet i note 4.
Renterisiko er omhandlet i note 5 og annen markedsrisiko i note 6.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet beredskapsplan innenfor IKT for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts - og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 2 klasser for hhv. misligholdte engasjement og tapsutsatte engasjement. Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Systemet bygger på en sammensetning av data for kundeadferd (behaviour-modell), samt en modell for innhenting av generisk score.
Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger.
| 2017 | Ubenyttede | Ind. | Maks | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | kreditteksp. | |
| Lønnstakere o.l. | 1.950.244 | 199.823 | 13.295 | - | 2.163.362 |
| Utlandet | 3.220 | 259 | - | - | 3.479 |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 27.176 | 6.921 | - | - | 34.096 |
| Industriproduksjon | 12.264 | 2.060 | 5 0 |
- | 14.374 |
| Bygg og anlegg | 110.762 | 23.667 | 6.152 | - | 140.581 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 32.656 | 3.931 | 2.107 | 3.023 | 35.671 |
| Transport, lagring | 8.325 | 769 | 3.286 | - | 12.380 |
| Finans, eiendom, tjenester | 599.969 | 9.075 | 6.332 | - | 615.376 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 44.129 | 257 | 182 | 4.005 | 40.563 |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | - |
| Sum | 2.788.744 | 246.762 | 31.404 | 7.028 | 3.059.882 |
| 2016 | Brutto utlån | Ubenyttede kreditter |
Garantier | Ind. nedskriv. |
Maks kreditteksp. |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønnstakere o.l. | 1.642.637 | 195.285 | 26.715 | - | 1.864.637 |
| Utlandet | 100 | 9 3 |
- | - | 193 |
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 24.148 | 7.582 | - | - | 31.730 |
| Industriproduksjon | 17.542 | 2.045 | 2.281 | - | 21.869 |
| Bygg og anlegg | 77.227 | 9.188 | 5.348 | - | 91.763 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 31.410 | 2.440 | 3.395 | - | 37.245 |
| Transport, lagring | 7.276 | 513 | 3.892 | - | 11.681 |
| Finans, eiendom, tjenester | 577.559 | 8.450 | 2.895 | - | 588.904 |
| Sosial og privat tjenesteyting | 43.167 | 304 | 516 | 2.672 | 41.314 |
| Offentlig forvaltning | - | - | - | - | - |
| Sum | 2.421.065 | 225.901 | 45.042 | 2.672 | 2.689.336 |
| 2017 | Ubenyttede | Ind. | ||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.567.904 | 194.406 | 13.295 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 277.503 | 4.972 | - | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 107.940 | 704 | - | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 103 | - | - | - |
| Ikke klassifisert | 1 3 |
- | - | - |
| Totalt | 1.953.464 | 200.082 | 13.295 | - |
| 2016 | Ubenyttede | Ind. | ||
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 1.355.912 | 192.155 | 26.715 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 213.767 | 3.182 | - | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 73.039 | 4 2 |
- | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 6 | - | - | - |
| Ikke klassifisert | 1 4 |
- | - | - |
| Totalt | 1.642.738 | 195.378 | 26.715 | - |
| Resultatførte renter på lån som er nedskrevet | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Resultatførte renter på lån som er nedskrevet | 890 | 309 |
| 2017 | Ubenyttede | |||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 150.936 | 7.758 | 971 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 451.703 | 31.561 | 7.493 | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 192.474 | 7.154 | 9.568 | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 40.166 | 207 | 7 7 |
7.028 |
| Ikke klassifisert | 3 | - | - | - |
| Totalt | 835.281 | 46.679 | 18.109 | 7.028 |
| 2016 | Ubenyttede | Ind. | ||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån | kreditter | Garantier | nedskriv. | |
| Lav risiko, klasse 1-3 | 81.232 | 8.590 | 692 | - |
| Middels risiko, klasse 4-7 | 295.635 | 8.927 | 11.357 | - |
| Høy risiko, klasse 8-10 | 373.833 | 8.585 | 4.900 | - |
| Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11-12 | 21.781 | 182 | 1.287 | 2.672 |
| Ikke klassifisert | 5.846 | 4.239 | 9 1 |
- |
| Totalt | 778.328 | 30.523 | 18.327 | 2.672 |
Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 6 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 prosent av ansvarlig kapital). Disse utlånene står for 11 prosent av bankens utlån.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 22 prosent av bankens utlån.
For å sikre diversifisering er det gitt rammer for eksponering i bransjer og store engasjement.
| 2017 | 2016 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt på sektor | Beløp | % | Beløp | % | |
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 27.176 | 1,0 % | 24.148 | 1,0 % | |
| Industriproduksjon | 12.264 | 0,4 % | 17.542 | 0,7 % | |
| Bygg og anlegg | 110.762 | 4,0 % | 77.227 | 3,2 % | |
| Varehandel, hotell/restaurant | 32.656 | 1,2 % | 31.410 | 1,3 % | |
| Transport, lagring | 8.325 | 0,3 % | 7.276 | 0,3 % | |
| Finans, eiendom, tjenester | 599.969 | 21,6 % | 577.559 | 23,9 % | |
| Sosial og privat tjenesteyting | 44.129 | 1,6 % | 43.167 | 1,8 % | |
| Offentlig forvaltning | - | 0,0 % | - | 0,0 % | |
| Sum næring | 835.280 | 30,1 % | 778.328 | 32,3 % | |
| Personkunder | 1.953.464 | 70,4 % | 1.642.737 | 68,1 % | |
| Brutto utlån | 2.788.744 | 2.421.065 | |||
| Individuelle nedskrivninger | -7.028 | -0,3 % | -2.672 | -0,1 % | |
| Gruppenedskrivninger | -7.005 | -0,3 % | -6.406 | -0,3 % | |
| Netto utlån til kunder | 2.774.711 | 100,0 % | 2.411.988 | 100,0 % | |
| Utlån formidlet via Eika Boligkreditt (EBK) | 773.255 | 704.554 | |||
| Totale utlån inkl. porteføljen i EBK | 3.547.966 | 3.116.542 |
| 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|
| Utlån fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 1.622.642 | 58,2 % | 1.352.998 | 55,9 % |
| Klæbu | 747.336 | 26,8 % | 773.349 | 31,9 % |
| Andre | 418.766 | 15,0 % | 294.718 | 12,2 % |
| Brutto utlån | 2.788.744 | 100,0 % | 2.421.065 | 100,0 % |
| Sikkerhet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sum forfalte | stillelser for | ||||||
| 2017 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | utlån | forfalte lån |
| Personmarked | 45.283 | 6 | - | 103 | - | 45.392 | 87.322 |
| Bedriftsmarked | 65.292 | 4.598 | 18.717 | - | - | 88.607 | 82.770 |
| Sum | 110.575 | 4.604 | 18.717 | 103 | - | 134.000 | 170.092 |
| 2016 | 0 - 30 dg | 31 - 90 dg | 91 - 180 dg | 180 - 360 dg | Over 360 dg | Sum forfalte utlån |
Sikkerhet stillelser for forfalte lån |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personmarked | 41.188 | 1 | 7 | 4 | - | 3 | 41.212 | 67.839 |
| Bedriftsmarked | 20.148 | - | - | - | - | 20.148 | 57.809 | |
| Sum | 61.336 | 1 | 7 | 4 | - | 3 | 61.360 | 125.648 |
| Misligholdte lån | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Misligholdte lån i alt | 18.821 | 6 | 10 | 7 | 556 |
| Individuelle nedskrivninger | - | - | - | - | -230 |
| Netto misligholdte lån i alt | 18.821 | 6 | 10 | 7 | 326 |
| Fordeling av misligholdte lån | 2017 | 2016 | 2015 | ||
| Personmarked | 103 | 6 | 1 0 |
||
| Næringssektor fordelt: | |||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | |||||
| Industriproduksjon | |||||
| Bygg og anlegg | |||||
| Varehandel, hotell/restaurant | |||||
| Transport, lagring | |||||
| Finans, eiendom, tjenester | 18.718 | ||||
| Sosial og privat tjenesteyting | |||||
| Offentlig forvaltning | |||||
| Misligholdte lån i alt | 18.821 | 6 | 1 0 |
| Tapsutsatte lån | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Øvrige tapsutsatte lån i alt | 20.656 | 5.446 | 252 | 4.310 | 8.382 |
| Individuelle nedskrivninger | -7.028 | -2.485 | -187 | -1.914 | -3.880 |
| Netto øvrige tapsutsatte lån i alt | 13.628 | 2.961 | 65 | 2.396 | 4.502 |
| Fordeling av øvrige tapsutsatte lån | 2017 | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Personmarked | - | - | - |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - | - |
| Industriproduksjon | - | - | - |
| Bygg og anlegg | - | 259 | 252 |
| Varehandel, hotell/restaurant | 15.120 | - | - |
| Transport, lagring | - | - | - |
| Finans, eiendom, tjenester | - | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | 5.536 | 5.187 | - |
| Offentlig forvaltning | - | - | - |
| Tapsutsatte lån i alt | 20.656 | 5.446 | 252 |
| Individuelle nedskrivninger på utlån | 2017 | 2016 | |
| Individuelle nedskrivninger 01.01. | 2.672 | 187 | |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | - | - | |
| foretatt individuell nedskrivning | - | - | |
| Økte individuelle nedskrivninger i perioden | 1.333 | - |
Nye individuelle nedskrivninger i perioden 3.023 2.485 Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden - - Individuelle nedskrivninger 31.12. 7.028 2.672
| Individuelle nedskrivninger på utlån - fordelt på person/næring | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Personmarked | - | - |
| Næringssektor fordelt: | ||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | - | - |
| Industriproduksjon | - | - |
| Bygg og anlegg | - | - |
| Varehandel, hotell/restaurant | 3.023 | - |
| Transport, lagring | - | - |
| Finans, eiendom, tjenester | - | - |
| Sosial og privat tjenesteyting | 4.005 | 2.672 |
| Offentlig forvaltning | - | - |
| Individuelle nedskrivninger på utlån i alt | 7.028 | 2.672 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån | 2017 | 2016 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01. | 6.406 | 6.092 |
| Periodens nedskrivninger på grupper av utlån | 599 | 314 |
| Nedskrivninger på grupper av utlån 31.12. | 7.005 | 6.406 |
| Tapskostnader utlån/garantier | 2017 | 2016 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån | 4.356 | 2.485 |
| Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier | - | - |
| Periodens endring i gruppeavsetninger | 599 | 314 |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er | - | - |
| foretatt individuelle nedskrivninger | - | - |
| Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er | 3 1 |
- |
| foretatt individuelle nedskrivninger | - | 149 |
| Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap | -42 | -323 |
| Periodens tapskostnader | 4.944 | 2.625 |
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg må banken møte bufferkrav slik at minstekravene til ren kjernekapitaldekning er 11,5 prosent og til kapitaldekning 15,0 prosent per 31.12.17.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer:
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital | 69.823 | 30.000 |
| Overkursfond | - | - |
| Sparebankens fond | 259.506 | 243.765 |
| Gavefond | 5.345 | 4.595 |
| Utjevningsfond | 853 | 312 |
| Sum egenkapital | 335.528 | 278.671 |
| Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse | -181 | -1.357 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -17.986 | -19.344 |
| Sum ren kjernekapital | 317.361 | 257.971 |
| Fondsobligasjoner | 29.820 | 30.224 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -2.248 | -6.448 |
| Sum kjernekapital | 344.933 | 281.747 |
| Ansvarlig lånekapital | 20.000 | 20.218 |
| Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. | -2.248 | -7.818 |
| Sum tilleggskapital | 17.752 | 12.400 |
| Netto ansvarlig kapital | 362.684 | 294.147 |
| 2017 | 2016 |
| Stater | ||
|---|---|---|
| Lokal regional myndighet | 12.108 | 18.883 |
| Institusjoner | 11.374 | 20.916 |
| Foretak | 208.259 | 183.342 |
| Pantsikkerhet eiendom | 1.352.141 | 1.093.370 |
| Forfalte engasjementer | 28.238 | 9 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 12.057 | 9.054 |
| Høyrisiko-engasjementer | 1.012 | - |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 14.913 | 10.312 |
| Andeler i verdipapirfond | 23.830 | 16.018 |
| Egenkapitalposisjoner | 43.084 | 37.313 |
| Øvrige engasjementer | 56.459 | 76.725 |
| CVA-tillegg | 436 | 476 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 1.763.910 | 1.466.418 |
| Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko | 134.555 | 121.291 |
| Sum beregningsgrunnlag | 1.898.465 | 1.587.709 |
| Kapitaldekning i % | 19,10 % | 18,53 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,17 % | 17,75 % |
Ren kjernekapitaldekning i % 16,72 % 16,25 %
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.
Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Låneverdi for bankens deponerte verdipapirer i Norges Bank er 104 millioner kroner og markedsverdien er 109 millioner kroner.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 75 prosent. Innskuddsdekningen utgjør ved årets utgang 76 prosent.
I likviditetspolicyen er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, fundingforfall m.m. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Banken hadde LCR på 374 prosent per 31.12.2017. Lovkravet var 80 prosent.
Likviditetsindikator 1 (over 1 år) var 108,8 pr. 31.12.2017, mens likviditetsindikator 2 (over 1 måned) var 113,6 på samme tidspunkt.
I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditt tatt med under kolonne 3-12 mnd.
| EIENDELER | ||
|---|---|---|
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 41.181 | 41.181 |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 74.563 | 74.563 |
| Utlån til kunder | 483.121 | 6.957 | 218.550 | 509.935 | 1.570.183 | -14.033 | 2.774.713 |
| Obligasjoner/sertifik. | 10.001 | 19.999 | 40.026 | 153.203 | - | - | 223.229 |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 121.493 | 121.493 |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 34.972 | 34.972 |
| Sum eiendeler | 493.122 | 26.956 | 258.576 | 663.138 | 1.570.183 | 258.175 | 3.270.150 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.løpetid | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | 1.820 | 1.820 | |||||
| Innskudd fra kunder | - | 184.856 | 1.029 | - | - | 1.935.751 | 2.121.636 |
| Obligasjonsgjeld | - | 80.000 | 55.000 | 600.000 | - | - | 735.000 |
| Fondsobligasjoner | - | - | - | - | 29.820 | - | 29.820 |
| Ansvarlig lån | - | - | - | - | 20.000 | - | 20.000 |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.887 | 26.887 |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 334.986 | 334.986 |
| Sum gjeld og egenkapital | - | 264.856 | 56.029 | 600.000 | 49.820 | 2.299.444 | 3.270.149 |
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Klæbu Sparebanks maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 0,9 millioner kroner. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
| EIENDELER | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | ||
| Kont./fordr.sentralbanker | - | - | - | - | - | 41.181 | 41.181 | |
| Utl./fordr. til kredittinst. | - | - | - | - | - | 74.563 | 74.563 | |
| Utlån til kunder | - | 423.112 | - | - | - | 2.351.599 | 2.774.711 | |
| Obligasjoner/sertifik. | 79.821 | 135.408 | 8.000 | - | - | - | 223.229 | |
| Aksjer | - | - | - | - | - | 121.493 | 121.493 | |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 34.972 | 34.972 | |
| Sum eiendeler | 79.821 | 558.520 | 8.000 | - | - | 2.623.808 | 3.270.149 |
| < 1 mnd. | 1-3 mnd. | 3-12 mnd. | 1-5 år | Over 5 år | U.binding | Sum | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinst. | - | - | - | - | - | 1.820 | 1.820 | |
| Innskudd fra kunder | - | 893 | - | - | - | 2.120.743 | 2.121.636 | |
| Obligasjonsgjeld | 100.000 | 635.000 | - | - | - | - | 735.000 | |
| Fondsobligasjoner | - | 29.820 | - | - | - | - | 29.820 | |
| Ansvarlig lån | - | 20.000 | - | - | - | - | 20.000 | |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 26.887 | 26.887 | |
| Egenkapital | - | - | - | - | - | 334.986 | 334.986 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 100.000 | 685.713 | - | - | - | 2.484.436 | 3.270.149 |
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken benytter finansielle derivater i form av rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår.
Strategiske plasseringer i anleggsaksjer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Banken har ikke investert i ansvarlig lån i andre foretak. Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31.12.2017.
Banken er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser.
Banken har 20,6 millioner kroner i fastrenteutlån med vektet gjennomsnittlig rentebindingstid på 7,2 år. Fastrenteutlån utgjør 0,7 prosent av utlånsmassen.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Banken ønsker i noen grad å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Det er etablert interne retningslinjer for investeringer i sertifikater og obligasjoner, og i forhold til disse skal det vektlegges god spredning på utstedere, og det er bestemt maksimum eksponering pr. utsteder. Alle obligasjonene er regulert i forhold til 3 mnd. NIBOR, og følgelig blir renterisikoen lav.
| SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER | Nominell | Anskaffelses | Bokført | Markeds | |
|---|---|---|---|---|---|
| verdi | kost | verdi | verdi | ||
| Utsteds av det offentlige | |||||
| Lokale og regionale myndigheter | |||||
| Børsnoterte | 10.000 | 10.008 | 10.008 | 10.014 | |
| Ikke børsnoterte | 38.000 | 38.001 | 38.000 | 38.002 | |
| Sum utstedt av det offentlige | 48.000 | 48.009 | 48.008 | 48.016 | |
| Utstedt av andre | |||||
| Stater og statsgaranterte | |||||
| Børsnoterte | - | - | - | - | |
| Ikke børsnoterte | 15.000 | 15.806 | 15.740 | 15.740 | |
| Institusjoner | |||||
| Børsnoterte | - | - | - | - | |
| Ikke børsnoterte | 39.000 | 39.117 | 39.052 | 39.160 | |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | |||||
| Børsnoterte | 83.000 | 83.604 | 83.430 | 83.644 | |
| Ikke børsnoterte | 37.000 | 36.999 | 36.999 | 37.143 | |
| Sum utstedt av andre | 174.000 | 175.526 | 175.221 | 175.687 | |
| Sum sertifikater og obligasjoner | 222.000 | 223.535 | 223.229 | 223.703 |
Avkastningen på obligasjonsporteføljen i 2017 var 1,68 prosent og fremkommer som avkastning i 2017 fordelt på årets gjennomsnittlige beholdning.
| Omløp | Org.nr | Navn | Antall aksjer | Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ikke børsnotert | ||||||
| Kvinesdal Sparebank | 8.472 | 847 | 771 | 985 | ||
| Hjelmeland Spb. | 11.200 | 1.232 | 1.112 | 1.774 | ||
| Sum ikke børsnotert | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 2.759 | ||
| Sum omløpsaksjer | 19.672 | 2.079 | 1.883 | 2.759 | ||
| Anlegg | Antall aksjer |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|---|---|---|---|---|
| Ikke børsnotert | ||||
| 885.621.252 | 9.890.239 | 41.724 | 41.724 | 41.116 |
| 913.851.080 | 6 5 |
103 | 103 | 177 |
| 916.148.690 | 5 0 |
5 | 5 | 5 |
| 979.319.568 | 128.687 | 5.988 | 5.988 | 15.764 |
| 979.391.285 | 22.510 | 2.302 | 2.302 | 2.269 |
| 2.399 | 1.071 | 1.071 | 1.186 | |
| 980.799.891 | 5 | 5 0 |
- | 140 |
| 332 | 149 | 149 | 311 | |
| 142 | 6 4 |
6 4 |
133 | |
| 991.446.508 | 3 7 |
1.480 | 1.480 | 1.480 |
| 990.029.032 | 8.083 | 351 | 351 | 351 |
| 986.918.930 | 920 | 948 | 948 | 948 |
| 988.701.300 | 46.049 | 1.041 | - | - |
| 936.600.565 | 1.488 | - | 112 | 112 |
| 988.106.836 | 250 | 2 5 |
2 5 |
2 5 |
| 992.073.861 | 8.083 | 391 | 323 | 323 |
| 913.124.790 | 100 | 1.000 | 1.000 | 1.000 |
| 813.300.532 | 18.750 | 300 | 300 | 300 |
| Sum ikke børsnoterte | 10.128.189 | 56.993 | 55.946 | 65.640 |
| Sum anleggsaksjer | 10.128.189 | 56.993 | 55.946 | 65.640 |
| Rente og aksjefond | Antall aksjer |
Anskaffelses kost |
Bokført verdi |
Markeds verdi |
|---|---|---|---|---|
| Børsnotert | ||||
| 988.504.556 | 46.673 | 5.000 | 5.216 | 5.216 |
| 997.642.589 | 89.450 | 10.000 | 10.383 | 10.383 |
| 983.900.232 | 25.139 | 25.481 | 25.481 | 25.652 |
| 975.973.301 | 15.583 | 15.673 | 15.673 | 15.757 |
| Sum børsnotert | 176.845 | 56.153 | 56.753 | 57.008 |
| Sum rente og aksjefond | 176.845 | 56.153 | 56.753 | 57.008 |
| Sum verdipapirer med variabel avkastning | 10.324.706 | 115.225 | 114.582 | 125.407 |
| Endringer i 2017 | Anleggsaksjer |
|---|---|
| Inngående balanse | 58.129 |
| Tilgang 2017 | 4.675 |
| Avgang 2017 | -6.769 |
| Nedskriving | -89 |
| Utgående balanse | 55.946 |
| Netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Netto gevinst/-tap obligasjoner | 335 | 921 |
| Netto gevinst/-tap aksjer og andeler | 1.561 | -162 |
| Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta | 296 | 277 |
| Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer | 2.192 | 1.036 |
Beløp på kontrakt tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalen, og som er grunnlag for beregning av rente og avkastning. Rentebytteavtalen medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. Det foreligger ingen avtaler om motregning av rentebytteavtaler.
| Rentebytteavtaler utenom balansen | Beløp | Beløp | Verdi | |
|---|---|---|---|---|
| Renteswap avtaler for sikring av utlån til kunder* | 2016-2026 | 15.000 | 15.000 | 634 |
| * Renteswapavtalen er en del av syndikatavtale i et kundeforhold. Klæbu Sparebank er syndikatleder. | 15.000 | 15.000 | 634 |
Beløpet viser Klæbu Sparebank sin andel av syndikatbeløpet.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Ansvarlig lånekapital | 840 | 685 |
| Fondsobligasjoner | 1.580 | 1.625 |
| Sum renter ol. kostnader på ansvarlig lånakapital | 2.420 | 2.310 |
Betingelsene til den ansvarlige kapitalen per 31.12.17 er spesifisert i note 20.
Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person.
Innbetaling til Bankenes sikringsfond er beregnet på bakgrunn av et gjennomsnitt av innskudd og beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved utløpet av tredje og fjerde kvartal i kalenderåret før innbetalingsåret og første og andre kvartal i innbetalingsåret. I tillegg benyttes kjernekapitaldekning ved foregående årsskifte.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Avgift til Sikringsfondet | 1.326 | 1.208 |
| Sum andre rentekostnader | 1.326 | 1.208 |
| Provisjonsinntekter | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Garantiprovisjon | 367 | 397 |
| Formidlingsprovisjon | 696 | 685 |
| Betalingsformidling | 5.463 | 5.364 |
| Verdipapirforvaltning og -omsetning | 1.925 | 1.344 |
| Provisjon Eika Boligkreditt | 3.842 | 2.968 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 4.232 | 4.255 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 1.574 | 1.011 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 18.099 | 16.024 |
| Provisjonskostnader | 2017 | 2016 |
| Transaksjonsavgifter og lignende | 1.741 | 1.940 |
| Betalingsformidling, interbankgebyrer | 105 | 119 |
| Andre provisjonskostnader | 6 5 |
264 |
| Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester | 1.911 | 2.323 |
Per 01.12.14 endret banken pensjonsordning til innskuddsbasert pensjon. Samtlige av bankens ansatte er på ny ordning, med unntak av en langtidssykemeldt som er på den ytelsesbaserte pensjonsordningen.
Forpliktelser knyttet til avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) er en usikret ytelse. Ordningen innebærer at ansatte kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Banken skal dekke hele pensjonen frem til pensjonisten fyller 64 år. Deretter gis det et statlig tilskudd som utgjør 40 prosent av folketrygddelen av pensjonen. Basert på historikk og intern kartlegging, har banken vurdert uttakshyppigheten av AFP til mellom 0 og 8 prosent.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Siden det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for måling av ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponentene mellom de deltakende foretak i ordningen, innregnes ordningen som innskuddsordning, dvs ingen balanseført forpliktelse.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Virkelig verdi premie- og reservefond | 241 | 1.809 |
| Periodens netto pensjonskostnad / (inntekt) | 241 | 1.809 |
| 2017 | 2016 | |
| Nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser | 160 | 160 |
| Arbeidsgiveravgift | 2 3 |
2 3 |
| Netto pensjonsforpliktelse | -183 | -183 |
| Ikke resultatført virkning av estimatavvik | -189 | -189 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse inkl. aga | -372 | -372 |
| Totale pensjonsmidler i balansen | -131 | 1.437 |
| 292 | 286 | |
| 2 5 |
||
| 1.556 | 1.382 | |
| Sum pensjonskostnader | 1.873 | 1.668 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Lønn til ansatte | 18.032 | 16.837 |
| Honorar til styre og tillitsmenn | 588 | 569 |
| Pensjoner | 1.873 | 1.668 |
| Arbeidsgiveravgift | 3.736 | 2.610 |
| Kurs, velferd, øvrige personalutgifter | 597 | 512 |
| EDB-kostnader | 6.681 | 5.578 |
| Markedsføring | 1.673 | 1.616 |
| Reiser, opplæring etc | 810 | 735 |
| Rekvisita | 151 | 242 |
| Honorarer eksterne tjenester | 4.869 | 5.020 |
| Telefon, porto | 441 | 413 |
| Sum Lønn og generelle administrasjonskostnader | 39.451 | 35.800 |
| Antall årsverk pr 31.12. | 23,5 | 24,6 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk i året | 23,3 | 24,3 |
| Lønn og honorarer |
Pensjons- ordning |
Annen godt gjørelse |
Sum | Lån | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Riise, banksjef | 1.609 | 162 | 3 1 |
1.640 | 1.640 |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.218 | 162 | 3 0 |
1.248 | 1.406 |
| Mariann Krogstad Bjørgen, leder forretningsstøtte | 729 | 7 7 |
2 8 |
757 | 1.499 |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 993 | 123 | 2 7 |
1.020 | 1.303 |
| Sum ledende ansatte | 4.549 | 524 | 116 | 4.665 | 5.848 |
| Bente Haugrønning, styrets leder | 114 | - | - | 114 | 682 |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 6 1 |
- | - | 6 1 |
775 |
| Øvrige styremedlemmer | 300 | - | - | - | 3.774 |
| Samlede ytelser og lån til styret | 475 | - | - | 175 | 5.231 |
| Medlemmer og varamedlemmer | 114 | - | - | 114 | 11.326 |
| Samlede ytelser og lån til forstanderskapet | 114 | - | - | 114 | 11.326 |
Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2017 utgjorde 349.063 kroner.Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
| Bygninger | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris 01.01.2017 | 25.883 | 16.766 | 1.293 | 374 | 44.316 |
| Tilgang | - | 1.287 | - | - | 1.287 |
| Avgang | - | - | - | - | - |
| Kostpris 31.12.2017 | 25.883 | 18.053 | 1.293 | 374 | 45.603 |
| Akkumulerte avskrivinger 01.01.2017 | 17.018 | 15.530 | - | - | 32.548 |
| Tilbakeførte avskrivninger på | - | - | - | - | - |
| utrangerte driftsmidler | - | - | - | - | - |
| Ordinære avskrivinger | 1.191 | 372 | - | - | 1.563 |
| Akkumulerte avskrivinger 31.12.2017 | 18.209 | 15.902 | - | - | 34.111 |
| Bokført verdi 31.12.2017 | 7.674 | 2.151 | 1.293 | 374 | 11.492 |
| Herav utleid | Balanseført | |||
|---|---|---|---|---|
| Fast eiendom | ||||
| Kontorlokale | 2.058 | 660 | 7.674 | |
| Sum | 7.674 | |||
| Leie av kontorlokale | Eiendomstype | Utløper | areal | Leiekostnad |
| Kontorlokale | 30.09.2026 | 287 | 933 | |
| Sum | 933 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Driftskostnader fast eiendom | 796 | 1.066 |
| Honorar ekstern revisor | 798 | 409 |
| Leie av lokaler | 933 | 1.280 |
| Andre kostnader leide lokaler | 331 | 276 |
| Maskiner, inventar og transportmidler | 1 8 |
132 |
| Eksterne tjenester | 831 | 1 7 |
| Forsikringer | 233 | 333 |
| Kostnader Eika Gruppen AS | 5.479 | 4.999 |
| Ordinære tap | 5 7 |
- |
| Andre driftskostnader | 1.597 | 1.750 |
| Sum andre driftskostnader | 11.074 | 10.264 |
| Spesifikasjon av revisjonshonorar: | ||
| Lovpålagt revisjon | 620 | 253 |
| Attestasjon | 132 | 6 4 |
| Skatterådgivning | - | - |
| Spesifikasjon av revisjonshonorar: | ||
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 620 | 253 |
| Skatterådgivning | - | - |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 122 | 9 3 |
| Sum revisjonshonorar inkl. mva | 875 | 410 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 26.574 | 20.498 |
| Permanente forskjeller | -3.402 | -4.028 |
| Endring midlertidige forskjeller | 1.511 | 752 |
| Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar skatt | 24.683 | 17.221 |
| Betalbar skatt på årets resultat, 25 % | 6.171 | 4.306 |
| Skattekostnad | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Betalbar inntektsskatt for året | 6.171 | 4.306 |
| Endring utsatt skatt | -378 | -188 |
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 2 | 6 0 |
| Formuesskatt | 430 | 448 |
| Sum skattekostnad | 6.225 | 4.626 |
| Formuesskatt | 430 | 448 | |
|---|---|---|---|
| Inntektsskatt | 6.171 | 4.306 | |
| Sum betalbar skatt | 6.601 | 4.754 | |
| Oversikt over midlertidige forskjeller | Endring | 2017 | 2016 |
| Varige driftsmidler | -480 | -9.289 | -8.809 |
| Over- / underfinansiert pensjonsforpliktelse | -1.568 | -130 | 1.438 |
| Gevinst og tapskonto | 2 1 |
-85 | -106 |
| Obligasjoner og andre verdipapirer | 516 | -305 | -821 |
| Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel- | -1.511 | -9.809 | -8.298 |
| Bokført utsatt skattefordel (-) /utsatt skatt (+) | -378 | -2.452 | -2.075 |
| Endring i skattesats | |||
| Sum bokført utsatt skattefordel | -2.452 | -2.075 | |
| Avstemming fra nominell til faktisk skattesats | 2017 | ||
| 25% skatt av resultat før skatt | 6.644 | ||
| 25% skatt av permanente forskjeller | -851 | ||
| For mye/lite avsatt skatt tidligere år | 2 | ||
| Formuesskatt | 430 | ||
| Skattekostnad i henhold til resultatregnskap | 6.225 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | ||
| Kontanter i norske kroner | 13.408 | 15.730 |
| Kontanter i utenlandske valutasorter | 592 | 810 |
| Innskudd i Norges Bank | 27.181 | 27.167 |
| Sum kontanter og fordringer på sentralbanker | 41.181 | 43.707 |
Banken har ingen overtatte eiendeler pr. 31.12.2017, heller ikke pr. 31.12.2016.
| Selskapets navn | Kontor- kommune |
Selskaps- kapital |
aksjer | Antall Eier/stemme andel |
Total EK 2016 |
Resultat 2016 |
Bokført Verdi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Agdenes Fyr AS | Klæbu | 200.000 | 2.000 | 100 % | 1.332 | -477 | 6.912 |
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2017 er lånet på 8,99 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank.
| 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra kunder | Beløp | % | Beløp | % |
| Lønnstakere og lignende | 1.336.436 | 63,0 % | 1.281.354 | 61,3 % |
| Utlandet | 0,0 % | 0,0 % | ||
| Næringssektor fordelt: | ||||
| Jordbruk, skogbruk, fiske | 37.739 | 1,8 % | 37.786 | 1,8 % |
| Industriproduksjon | 33.242 | 1,6 % | 26.610 | 1,3 % |
| Bygg og anlegg | 58.525 | 2,8 % | 56.750 | 2,7 % |
| Varehandel, hotell/restaurant | 22.091 | 1,0 % | 33.249 | 1,6 % |
| Transport, lagring | 36.882 | 1,7 % | 42.166 | 2,0 % |
| Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester | 395.796 | 18,7 % | 410.574 | 19,6 % |
| Sosial og privat tjenesteyting | 199.907 | 9,4 % | 176.212 | 8,4 % |
| Offentlig forvaltning | 1.016 | 0,0 % | 25.505 | 1,2 % |
| Sum innskudd | 2.121.636 | 100,00 % | 2.090.207 | 100,00 % |
| 2017 | 2016 | |||
| Innskudd | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 986.316 | 46,5 % | 1.032.029 | 49,4 % |
| Klæbu | 675.353 | 31,8 % | 703.701 | 33,7 % |
| Andre | 459.967 | 21,7 % | 354.477 | 17,0 % |
| Sum innskudd | 2.121.636 | 100,00 % | 2.090.207 | 100,00 % |
| 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|
| Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12. | Beløp | % | Beløp | % |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | ||||
| Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | 1.820 | 1.494 | ||
| Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist | - | - | ||
| Sum gjeld til kredittinstitusjoner | 1.820 | 0,01 % | 1.494 | 0,02 % |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | ||||
| Uten avtalt løpetid | 1.279.530 | 1.295.751 | ||
| Med avtalt løpetid | 842.105 | 794.455 | ||
| Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 2.121.636 | 0,89 % | 2.090.206 | 0,98 % |
Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
| Utestående pr 31.12.2017 | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | Bokført Verdi | Tilbakekjøpt | Nominell rente | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | |||||||
| NO0010686652 | 75.000 | 55.000 | 1,81 % | ||||
| NO0010724669 | 100.000 | 100.000 | 1,63 % | ||||
| NO0010737273 | 100.000 | 100.000 | 1,55 % | ||||
| NO0010744345 | 80.000 | 80.000 | 1,45 % | ||||
| NO0010782287 | 100.000 | 100.000 | 1,84 % | ||||
| NO0010791676 | 100.000 | 100.000 | 1,69 % | ||||
| NO0010809247 | 100.000 | 100.000 | 1,80 % | ||||
| NO0010811383 | 100.000 | 100.000 | 1,70 % | ||||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 755.000 | 735.000 | 20.000 | 1,68 % | |||
| NO0010699945 | 30.000 | 29.820 | - | 5,08 % | |||
| 30.000 | 29.820 | - | 5,08 % | ||||
| NO0010754237 | 20.000 | 20.000 | - | 4,03 % | |||
| 20.000 | 20.000 | 4,03 % |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Bankremisser | 745 | 190 |
| Betalingsformidling | 5.045 | 4.899 |
| Skyldige offentlige avgifter | 241 | 135 |
| Betalbar skatt | 6.603 | 4.754 |
| Skattetrekk | 1.459 | - |
| Leverandørgjeld | 8 3 |
837 |
| Avsatt utbytte | 3.066 | 1.818 |
| Annen gjeld ellers | 2.602 | 5.894 |
| Sum annen gjeld | 19.844 | 18.527 |
| Innskutt | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| egenkapital | Spb. fond | Gavefond | Utjevn.fond | Egenkapital | |
| Egenkapital 01.01.2017 | 30.000 | 243.765 | 4.595 | 312 | 278.671 |
| Egenkapitalbevis | 39.823 | - | - | - | 39.823 |
| Utbetalte gaver | - | - | -250 | - | -250 |
| Overført til utjevningsfond | - | - | - | 541 | 541 |
| Årsoppgjørsdisposisjoner | - | 15.742 | 1.000 | - | 16.742 |
| Egenkapital 31.12.2017 | 69.823 | 259.506 | 5.345 | 853 | 335.527 |
| 2017 | 2016 | ||||
| Overført fra Gavefond | 1.000 | 100 | |||
| Overført til Utjevningsfond | 541 | - | |||
| Overført til Sparebankens fond | 15.742 | 13.953 | |||
| Overført til utbytte | 3.066 | 1.818 | |||
| Sum | 20.349 | 15.871 |
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt AS (EBK). EBK har som kriterium at lånet er innenfor 60 prosent av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.17 lån for 773 millioner kroner hos EBK.
Garantibeløpet overfor EBK består av:
Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 prosent av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBK's overskuddslikviditet være minst 6 prosent av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2016 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0.
| 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantiansvar | ||||
| Betalingsgarantier | 8.134 | 10.293 | ||
| Kontraktsgarantier | 10.125 | 8.261 | ||
| Andre garantier | - | - | ||
| Samlet garantiansvar ovenfor kunder | 18.259 | 18.554 | ||
| Garanti ovenfor Eika Boligkreditt | 13.145 | 26.488 | ||
| Sum garantiansvar | 31.404 | 45.042 | ||
| Garanti til Bankenes Sikringsfond | - | - | ||
| 2017 | 2016 | |||
| Garantier til Eika Boligkreditt AS | ||||
| Total andel av garantiramme | ||||
| Saksgaranti | 5.412 | 19.442 | ||
| Tapsgaranti | 7.733 | 7.046 | ||
| Samlet garantiansvar ovenfor Eika Boligkreditt AS | 13.145 | 26.488 | ||
| 2017 | 2016 | |||
| Garantier fordelt geografisk | Beløp | % | Beløp | % |
| Trondheim | 8.036 | 25,6 % | 9.194 | 20,4 % |
| Klæbu | 22.860 | 72,8 % | 34.798 | 77,3 % |
| Andre | 508 | 1,6 % | 1.050 | 2,3 % |
| Sum garantier | 31.404 | 100,00 % | 45.042 | 100,00 % |
Alle lån i EBK ligger innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset.
Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 prosent mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 7,7 millioner kroner.
Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål.
| Nøkkeltall egenkapitalbevis | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Eierbrøk | 20,98 % | 10,88 % |
| Resultat per EK bevis | 5,15 | 6,06 |
| Bokført EK per EK bevis | 101 | 101 |
| Utbytte per EK bevis | 4,38 | 6,06 |
| 20 største egenkapitalbevis eiere | Antall EK-bevis | Eierandel |
| A. R. Holding AS | 70.000 | 10,0 % |
| Berit Wullum | 33.947 | 4,8 % |
| Per Wullum | 33.947 | 4,8 % |
| Pento Holding AS | 31.900 | 4,6 % |
| Ole Dragsten Invest AS | 28.486 | 4,1 % |
| Shelter AS | 26.700 | 3,8 % |
| J. S. Holding AS Forset Grus AS |
24.324 21.900 |
3,5 % 3,1 % |
| Knut Ulseth | 21.900 | 3,1 % |
| Arne-Julius Maske | 20.968 | 3,0 % |
| Office ADB AS | 20.686 | 3,0 % |
| Lars Høyem | 17.266 | 2,5 % |
| Ingeniørfirmaet Roffu AS | 15.000 | 2,1 % |
| E. Aarnes Holding AS | 9.800 | 1,4 % |
| Heimdal Granitt og Betong AS | 9.800 | 1,4 % |
| Løvåstomta Invest AS | 9.800 | 1,4 % |
| Vier AS | 9.515 | 1,4 % |
| Trond Erik Hofstad | 9.514 | 1,4 % |
| Marit Øvrelid | 9.513 | 1,4 % |
| Rune Wangen | 9.500 | 1,4 % |
| Sum 20 største eiere | 434.466 | 62,1 % |
| Øvrige | 265.534 | 37,9 % |
| Sum totalt | 700.000 | 100,0 % |
| Egenkapitalbevis ledende ansatte og styrende organer inkludert nærstående | Antall EK-bevis | |
| Bjørn Riise, banksjef | 1.334 | |
| Bård Einar Brenne, kredittsjef | 1.866 | |
| Mariann Krogstad Bjørgen | - | |
| Torleif Lia, controller/risk manager | 800 | |
| Sum ledende ansatte | 4.000 | |
| Bente Haugrønning, leder | 200 | |
| Leif Lihaug, nestleder | 1.300 | |
| Trine Foosnæs | - | |
| Egil Grendstad | 500 | |
| Torill Eidhammer Sjøbakk | 1.800 | |
| Johan Petter Mæhre, ansattevalgt | - | |
| Sum styre | 3.800 | |
| Sjøbakk Marit | 500 | |
| Bye Finn Harald | 500 | |
| Paasche Bjørn Erik | 833 | |
| Forseth Gunn-Kristin | - | |
| Solem Leif Reidar | - | |
| Brøttem Claus A | 800 | |
| Roan Olav | - | |
| Bjønnes Paal Christian | - | |
| Naalsund Grethe | 4.100 | |
| Løvaas Per | ||
| 31.900 | ||
| Haugum Ole Arild | 21.900 | |
| Wullum Berit | 67.894 | |
| Asbjøn T. Braa | - | |
| Eirik Ulseth | 500 | |
| Johnsen Turi G. | 500 | |
| Elisabeth Gisvold | 1.000 | |
| CITICARE TT | ||||
|---|---|---|---|---|
| KPMG AS: a Norwegian insted babily company wid member firm of the KPMG schools of independent member firms affiliated 지수는 지수가 있었다. 이 사회 학교에서 이 사회를 받았다고 있는 것이 아니라 사람들이 있다. with KPMG International Cooperative ("KPMG International"); a Swith write an badda a shekarar 2001 Stategiction with reliabilities - mediammer are Declinarial Hasticoforeships the attention of the control for the form of the form -------- 3. 아무리 이번 등의 1,000,000 원 2000년 1,000kg 2,000 원 2000년 2000년 2000년 100000000000000000000 |
Children Alba Arental Heigen Brida Driatorne |
FILELITY Finnished Human: Hazaburd A hannot Kraharsseid. |
Mo'l Riana: Minicial Shieri - Sandaford Santhressauen Tungar Slavencer |
block Airports Trocrinia Troughest Alpsigid |
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.