AGM Information • Mar 1, 2018
AGM Information
Open in ViewerOpens in native device viewer
Medlemmene av generalforsamlingen Medlemmene av styret Ansvarlig revisor Konsernledelsen i Sparebanken Møre
HOVEDKONTOR Keiser Wilhelmsg. 29-33 Postboks 121 6001 Ålesund Tlf.: 70 11 30 00 www.sbm.no Org. nr.: NO 937 899 319 MVA
Det innkalles herved til møte i generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Saksdokumentene, herunder forslag til beslutninger i de enkelte sakene, er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside (www.sbm.no). Vedlagt følger veiledning for å finne saksdokumentene. Dersom noen ønsker å få tilsendt dokumentene, kan hovedadministrasjonen i Sparebanken Møre kontaktes.
Det vil være enkel servering fra klokken 16.00.
Etter møtet blir det servert middag i NMKs lokaler.
Det er mulighet for parkering utvendig ved byggets hovedinngang mot vest, eller innendørs under bygget med nedkjøring på byggets sydside.
For øvrig blir det tilrettelagt for transport til Ålesund sentrum etter middagen.
Den som ikke kan møte blir bedt om snarest å melde fra til hovedadministrasjonen v/Anne-Britt Jensen, tlf. 415 15 972.
Denne innkallingen blir også sendt til orientering til varamedlemmene av generalforsamlingen, men disse skal ikke møte uten etter nærmere varsel.
Vel møtt!
Med vennlig hilsen SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy styreleder
Trond Lars Nydal adm. direktør
Veiledning for å finne saksdokumenter til møter i generalforsamlingen
| Bli kunde | Starte ny bedrift | Børs og marke | ||
|---|---|---|---|---|
| Signeringsportalen | Bli kunde næringsliv | Aktiv Forvaltnir | ||
| Lån | Log on Corporate Pa | → | Aksjehandel | |
| Betaling | Logg på elektronisk f | $\rightarrow$ Valutahandel | ||
| Kort og Konto | Finansiering | Rentesikring | ||
| Sparing | Betalingstjenester | $\angle$ Investorbeskyt | ||
| Forsikring | Kort og Konto | |||
| Kundeprogram | Forsikring | |||
1
Møtedato:
21.03.18 Finn Moe Stene
Verv/personer som ikke er på valg er tatt med (i vanlig skrift) for oversiktens skyld.
| Generalforsamlingen | Navn | Gruppe | Valgperiode |
|---|---|---|---|
| Leder | Jan Kåre Aurdal | K | 2017/18 |
| Nestleder | Kjell Martin Rønning | E | 2017/18 |
| Medlemmer for samfunnsfunksjonen |
Navn | Valgdistrikt | Valgperiode |
| Medlem | Syver Hanken | 1 | 2017 |
| Medlem | Randi Walderhaug Frisvoll | 3 | 2017/18 |
| Medlem | Ina B. Giske | 1 | 2017/19 |
| Medlem | Knut Henrik Herje Rolland | 4 | 2017/20 |
| Varamedlem | Dag Vaagen | 2 | 2017/20 |
| Varamedlem | Anita Vadseth | 1 | 2017/20 |
| Styret | Navn | Valgperiode | |
| Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem |
Leif-Arne Langøy Roy Reite Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Jill Anette Aasen Helge Knudsen Ragna Brenne Bjerkeset Henrik Grung Marie Rekdal Hide |
A A |
2018/19 gjv. 2017/18 2018/19 gjv. 2018/19 ny 2018/19 gjv. 2017/18 2017/18 2017/18 |
| 1. varamedlem | Anne Nerbøvik | 2018 ny | |
| 2. varamedlem | Arne Lillebø | 2017/18 | |
| 1. varamedlem ansatte | Anders Lausund | A | 2017/18 |
| 2. varamedlem ansatte | Sigrun R. Åmbakk | A | 2017/18 |
| Generalforsamlingens valgkomite |
Navn | Gruppe | Valgperiode |
| Leder | Finn Moe Stene | E | 2017/18 |
| Medlem | Jan Kåre Aurdal | K | 2017/18 |
| Medlem | Turid Sand | A | 2018/19 gjv. |
| Medlem | Ina B. Giske | S | 2018/19 gjv. |
(Generalforsamlingens valgkomite velges blant generalforsamlingens medlemmer)
| Kundenes valgkomite | Navn | Valgdistrikt | Valgperiode |
|---|---|---|---|
| Medlem Medlem Medlem Medlem |
Steinar Johan Bakke Inger Johanne Langeland Gunnar Åge Gundersen Heidi Løklingholm |
3 1 2 4 |
2017/18 2018/19 ny 2018/19 ny 2017/18 |
| Leder | Steinar Johan Bakke | 3 | 2018 ny som leder |
| Møtedato: | |||
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | Finn Moe Stene | ||
(Kundenes valgkomite og leder av komiteen velges av de kundevalgte medlemmer av generalforsamlingen)
Finn Moe Stene (leder), Ina B. Giske, Jan Kåre Aurdal og Turid Sand.
| 21.03.18 04/2018 1 |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
| Leif-Arne Langøy |
Skriftlig innkalling er sendt alle medlemmer og varamedlemmer 28.02.18.
Innkallingen er således sendt senest 21 dager før møtet skal holdes, jf. finansforetakslovens § 8-3 (1) og allmennaksjelovens §§ 5-10 og 5-11b.
Saksdokumentene er gjort tilgjengelig på bankens internettsider (www.sbm.no) 28.02.18. Dette i henhold til finansforetakslovens § 8-3 (1), allmennaksjelovens § 5-11 a og vedtektenes § 7-2.
Innkallingen og saksdokumentene er offentliggjort på Newsweb (Oslo Børs) 28.02.18. Dette i henhold til bl.a. løpende forpliktelser for Oslo Børs pkt. 1.2 (2) og pkt. 10.3 (2).
Innkalling og dagsorden ble enstemmig godkjent.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 05/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
Det vises til Sparebanken Møres årsrapport for 2017, som herunder inkluderer:
Revisjonsberetning vil gjennomgås av ekstern revisor i møtet.
I forslag til vedtak er det årsoverskuddet for morbanken som er disponert.
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
Det fremlagte årsregnskapet med tilleggsopplysninger fastsettes som bankens årsregnskap for 2017.
Generalforsamlingen vedtar at årsoverskuddet disponeres som følger:
| Kontantutbytte egenkapitalbevis (14,00 kroner per egenkapitalbevis) | 138 mill. kroner |
|---|---|
| Overføres til utjevningsfondet | 128 mill. kroner |
| Overføres til grunnfondet | 130 mill. kroner |
| Avsetning til utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 mill. kroner |
Styrets årsberetning, revisjonsberetning og redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse tas til etterretning.
Hovedtall Konsern
Ledergruppen
Organisasjon og ledelsesstruktur
Datterselskap Styret Årsberetning 2017 Eierstyring og selskapsledelse Resultat Balanse Egenkapitaloppstilling Kontantstrømoppstilling Noteopplysninger 1 Generelle opplysninger 2 Regnskapsprinsipper 3 Risikostyring 4 Kredittrisiko 5 Engasjementer fordelt på kundegrupper 6 Engasjementer fordelt geografisk 7 Tap på utlån og garantier 8 Nedskrivning på utlån og garantier 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjementer 10 Forpliktelser 11 Likviditetsrisiko 12 Markedsrisiko 12.1 Renterisiko 12.2 Valutarisiko 12.3 Finansielle derivater 13 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 14 Verdipapirgjeld 15 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 16 Finansielle instrumenter til amortisert kost 17 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 18 Datterselskap 19 Driftssegmenter 20 Andre driftsinntekter 21 Driftskostnader ekskl. personal 22 Leieavtaler 23 Lønn og transaksjoner med nærstående parter 24 Pensjon 25 Varige driftsmidler 26 Immaterielle eiendeler 27 Andre eiendeler 28 Skatt 29 Resultat pr. Egenkapitalbevis 30 Kapitaldekning 31 Egenkapitalbevis og eierstruktur 32 Hendelser etter balansedagen Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5
Administrerende direktør – En tilpasningsdyktig organisasjon
Uavhengig revisors beretning
Sparebanken Møre har støttet etableringen av et Newtonrom på NMK ved Campus i Ålesund med 5 millioner kroner. Newton Møre vil bli tatt i bruk av skoleklasser i området for fullt fra august 2018. Målsettingen med å etablere et Newtonrom i Ålesund er å øke interessen for realfag blant barn og unge.
Foto: Havnevik AS
| 2017 2016 2015 |
2014 | 2013 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | |
| Netto renteinntekter | 1 100 | 1,72 | 1 082 | 1,79 | 1 098 | 1,89 | 1 093 | 2,01 | 1 042 | 2,00 |
| Netto provisjons- og andre driftsinntekter |
194 | 0,30 | 182 | 0,30 | 193 | 0,33 | 180 | 0,33 | 174 0,34 | |
| Netto avkastning på finansielle investeringer |
48 | 0,08 | 99 | 0,16 | 12 | 0,02 | 135 | 0,25 | 28 0,05 | |
| Sum inntekter | 1 342 | 2,10 | 1 363 | 2,25 | 1 303 | 2,24 | 1 408 | 2,59 | 1 244 | 2,39 |
| Sum driftskostnader | 590 | 0,92 | 586 | 0,97 | 561 | 0,96 | 564 | 1,04 | 569 1,09 | |
| Resultat før tap | 752 | 1,18 | 777 | 1,28 | 742 | 1,28 | 844 | 1,55 | 675 1,30 | |
| Tap på utlån, garantier m.v | 13 | 0,02 | 22 | 0,04 | 50 | 0,09 | 22 | 0,04 | 54 0,10 | |
| Resultat før skatt | 739 | 1,16 | 755 | 1,24 | 692 | 1,19 | 822 | 1,51 | 621 1,20 | |
| Skattekostnad | 182 | 0,28 | 181 | 0,30 | 189 | 0,32 | 199 | 0,36 | 171 0,33 | |
| Resultat for regnskapsåret | 557 | 0,88 | 574 | 0,94 | 503 | 0,87 | 623 | 1,15 | 450 0,87 |
| Mill. kroner | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital | 66 491 | 61 593 | 60 120 | 56 305 | 54 627 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 64 000 | 60 525 | 58 113 | 54 455 | 52 104 |
| Utlån til kunder | 56 867 | 52 691 | 51 286 | 48 884 | 46 241 |
| Brutto utlån til personkunder | 39 817 | 37 133 | 34 822 | 32 245 | 30 454 |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor | 17 168 | 15 734 | 16 526 | 16 817 | 15 974 |
| Innskudd fra kunder | 32 803 | 32 562 | 29 389 | 28 389 | 28 068 |
| Innskudd fra personkunder | 19 688 | 18 675 | 17 829 | 17 024 | 15 999 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 13 101 | 13 877 | 11 550 | 11 358 | 12 057 |
| Utlånsvekst i % | 7,9 | 2,7 | 4,9 | 5,7 | 6,2 |
| Innskuddsvekst i % | 0,7 | 10,8 | 3,5 | 1,1 | 3,6 |
| 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalforrentning 1) | 10,4 | 11,6 | 10,7 | 14,0 | 11,6 |
| Kostnader i prosent av inntekter | 44,0 | 43,0 | 43,0 | 40,1 | 45,7 |
| Tap i % av utlån 1.1 | 0,02 | 0,04 | 0,10 | 0,05 | 0,12 |
| Tapsutsatte engasjement i % av utlån (før tapsnedskrivninger) | 0,57 | 1,12 | 0,47 | 0,80 | 1,16 |
| Tapsutsatte engasjement i % av utlån (etter tapsnedskrivninger) | 0,40 | 0,98 | 0,32 | 0,51 | 0,80 |
| Innskuddsdekning i % | 57,7 | 61,8 | 57,3 | 58,1 | 60,8 |
| Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) | 159 | 91 | 123 | 127 | |
| Ansvarlig kapital i % 2) | 18,4 | 18,6 | 18,1 | 15,8 | 17,0 |
| Kjernekapital i % 2) | 16,8 | 17,0 | 16,6 | 14,4 | 15,5 |
| Ren kjernekapital i % 2) | 15,0 | 14,6 | 14,1 | 12,0 | 12,5 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) | 8,2 | 8,5 | 8,0 | 7,9 | |
| Årsverk | 359 | 378 | 388 | 383 | 391 |
| Egenkapitalbevis: | |||||
| Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 3) | 27,70 | 28,80 | 25,25 | 31,20 | 21,65 |
| Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 3) | 27,00 | 29,85 | 25,70 | 29,10 | 18,45 |
| Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) | 14,00 | 14,00 | 11,50 | 13,50 | 8,00 |
| Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1 (morbank) | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 47,7 |
| Kurs på Oslo Børs | 262 | 254 | 188 | 216 | 198 |
| Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) | 0,91 | 0,93 | 0,73 | 0,89 | 0,88 |
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet etter IRB i Basel II inkl. overgangsregel i Basel I. IRB for massemarked f.o.m. 31.03.15 og IRB-grunnleggende for foretak f.o.m. 30.06.14.
3) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,6 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
Vi legger bak oss et år med et sterkt resultat, og tar fatt på 2018 med et solid økonomisk fundament, en fremtidsrettet organisering – og ikke minst medarbeidere som viser sterk evne og vilje til å videreutvikle banken til det beste for kundene og regionen vår.
Trond Lars Nydal Administrerende direktør
I en tid med endrede bankvaner, nye aktører i konkurransebildet og en teknologisk utvikling som fosser frem, er det viktigere enn noen gang at vi kan tilby relevante tjenester, skreddersydd rådgivning og korte beslutningsveier. Når jeg oppsummerer året som har gått, er det gledelig å kunne slå fast at vi holder stø kurs.
Sparebanken Møre opererer i et område som har kultur for å skape noe. Vårt mål er å være både pådriver og deltaker i denne kulturen, slik at vi kan videreutvikle og styrke både banken og samfunnet rundt oss. Fjoråret inneholdt flere eksempler på det.
I februar kunne vi annonsere at Sparebanken Møre var en av totalt 106 andre norske banker som inngikk samarbeid om å videreutvikle Vipps. I løpet av året kom flere banker til, og sammen har vi utviklet et sterkt fintec-miljø med betydelig kompetanse innen betaling, identifisering og utvikling. Samarbeidet gir oss inspirerende impulser og nyttig kunnskap, samtidig som det gir kundene våre tilgang til enkle og gode løsninger.
Sommeren 2017 inngikk vi et samarbeid med NTNU om å etablere en innovasjonslab ved NTNU i Ålesund. Laben skal være utgangspunkt for forskning på områder i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi, og er et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom akademia og næringsliv. Det bidrar til kunnskap som både vi og andre deler av næringslivet trenger, det styrker det akademiske miljøet i Møre og Romsdal – og det vil utvilsomt bidra til spennende synergier som kan skape verdier til regionen vår. NæringsTEFT er et tredje eksempel på et konsept som har gitt positive ringvirkninger, både for banken – og ikke minst for mylderet av idéer som finnes i fylket vårt. Nær 200 gründere meldte seg da vi åpnet for at 50 deltakere skulle få ta del i en kompetansereise på veien mot førstepremien på 1 million kroner. Konkurransen har gitt banken verdifull kunnskap om en viktig kundegruppe, samtidig som vi har vært viktige bidragsytere i arbeidet med å konkretisere og realisere ideer som kan skape verdier til fylket vårt. Dette er et arbeid som har vært svært meningsfylt.
Da høsten kom, kunne vi melde om et oppdatert organisasjonskart med blant annet to nye enheter; Organisasjonsutvikling og Kundeopplevelse. En riktig og god kompetansesammensetning er avgjørende for bankens videre positive utvikling. Samtidig må vi ha evne til å omsette kompetansen til handlinger som skaper gode opplevelser og høy verdi for kundene våre.
Nå er en god og fremtidsrettet struktur på plass, og vi skal i enda større grad spille hverandre gode ved å legge til rette for samarbeid, idéutveksling og kompetanseoverføring på tvers av kontor og forretningsområder i banken. Det ligger sterk konkurransekraft i godt teamarbeid.
Som regional sparebank, er vi tett knyttet til kundene våre. Vi gleder oss over medgang, og vi stiller opp og støtter i motgang. 2017 var et utfordrende år for de oljerelaterte næringene. Særlig fikk strukturendringene i offshorenæringen konsekvenser for både virksomheter, mennesker og lokalsamfunn. I denne perioden har vi fått stadige bekrefter på at næringslivet rundt oss setter pris på den lokale tilstedeværelsen vår – og ikke minst arbeidsmåten vår, med nærhet, relasjoner og lokalkunnskap som viktige styringsverktøy.
Vi går inn i 2018 med gode utsikter for Møre og Romsdal. Produksjonen er høy i de fleste bransjer, nedgangen i oljerelaterte næringer er i ferd med å snu og det er høy aktivitet i offentlig sektor. Når vi i tillegg har et omstillingsdyktig og fremoverlent lokalt næringsliv, er det grunn til optimisme for tiden som kommer.
Når omgivelsene endrer seg, må også vi endre oss. Vi har tatt mange grep, men må forberede oss på flere i tiden som kommer. Da er det godt å være trygg på at vi har en omstillingsdyktig organisasjon, som er i stand til både å skape og gripe nye muligheter.
I 2018 er det 17 5 år siden vi åpnet dørene til det første lokale bankkontoret vårt. Vi har drevet bank i generasjoner, og vi er godt rustet til å sette tydelige spor etter oss også fremover.
Trond Lars Nydal Adm. direktør
Sparebanken Møres virksomhet er konsentrert til Møre og Romsdal, der banken har kontorer i 16 kommuner på Sunnmøre, 6 i Romsdal og 2 på Nordmøre. Pr. 31.12.2017 var det 376 fast ansatte i konsernet, tilsvarende 359 årsverk.
Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på åtte medlemmer. Generalforsamlingen har 40 medlemmer med 14 varamedlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling;
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Møre Boligkreditt AS har som formål å finansiere utlån med pant i bolig og næringseiendom. Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsmegling for både boligeiendommer og næringseiendommer. Sparebankeiendom AS er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer.
Hovedkontoret i Sparebanken Møre ligger i Ålesund. Bankens virksomhet innen personmarkedet er organisert i Divisjon Personmarked. Hver personmarkedsavdeling ledes av en banksjef som rapporterer til divisjonslederen, som igjen rapporterer direkte til administrerende direktør. I alt 28 kontor ivaretar bankens kunderettede virksomhet. Leder Divisjon Personmarked har ansvar for utvikling og vedlikehold av bankens personkundekonsept.
Næringslivsvirksomheten i Sparebanken Møre er organisert i Divisjon Næringslivsmarked som inkluderer Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nordmøre, og Næringsliv Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunnmøre er igjen organisert i 6 bransjeavdelinger. Lederne for disse enhetene rapporterer til divisjonslederen, som igjen rapporterer til administrerende direktør. Leder Divisjon Næringslivsmarked har ansvar for utvikling og vedlikehold av bankens næringslivskonsept.
I tillegg består organisasjonen av 7 seksjoner som hver ledes av en seksjonsbanksjef. Disse rapporterer direkte til administrerende direktør. For å oppnå en effektiv kommunikasjons- og beslutningsprosess er ledergrupper det grunnleggende elementet i Sparebanken Møres ledelsesstruktur.
Administrerende direktørs ledergruppe er sammensatt av lederne for seksjoner, divisjon Næringslivsmarked og divisjon Personmarked.
Født: 1970 | EKB: 5.373
Administrerende direktør fra 01.04.17. Tidligere leder for div. Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i 1997. Han har også hatt andre ledende stillinger i banken, som bl.a. personalsjef og regionbanksjef. Nydal har vært medlem av bankens ledergruppe siden 2003. Siviløkonom fra NHH.
Terje Krøvel Født: 1959 | EKB: 4.291
Leder divisjon Næringslivsmarked fra 01.10.17. Tidligere banksjef Næringsliv Sunnmøre. Ansatt i Sparebanken Møre i 1983. Har hatt ledende stillinger innenfor ulike bransjegrupper i banken, har og vært regionbanksjef Næringsliv for Ålesund og Sula region. Økonomi og administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (1983).
Elisabeth Blomvik Født: 1978 | EKB: 40
Leder divisjon Personmarked fra 01.07.17. Tidligere erfaring fra Nordea (2002-2017). Her hadde hun flere lederstillinger, sist som avdelingssjef for Nordea Ålesund. Master i ledelse fra BI Oslo, og har vært både deltaker og mentor i ulike lederutviklingsprogram.
Erik Røkke Født: 1969 | EKB: 5.530
Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra 01.10.17. Tidligere leder seksjon Kreditt og juridisk. Ansatt i Sparebanken Møre i 2012. Jobbet tidligere som revisor i PWC (1994-2001) og som banksjef i Ørskog Sparebank (2001-2012). Siv.øk. fra NHH (1994) og statsautorisert revisor.
Idar Vattøy Født: 1959 | EKB: 4.406
Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Økonomi, Risikostyring, Personal og Sikkerhet. Ansatt i Sparebanken Møre i 1984. Cand. Mag. M&R distriktshøgskole (1980-1982) og M&R Ingeniørhøgskole (1982-1984).
Runar Sandanger Født: 1957 | EKB: 3.382
Leder seksjon Treasury og Markets fra 01.02.13. Ansatt i Sparebanken Møre i 1986. Har hatt ulike ledende stillinger i banken innen området valuta, kapitalmarked, finans og økonomi. Har tidligere erfaring fra Norges Bank og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Sosialøkonomisk embedseksamen (cand. oecon) fra Universitetet i Oslo (1983).
Perdy Karin Lunde
Født: 1957 | EKB: 3.751
Leder seksjon Forretningsstøtte fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Forretningsutvikling. Ansatt i Sparebanken Møre i 1977. Har hatt flere ledende stillinger innen området produkt og forretningsutvikling. Bedriftsøkonom fra BI (1990).
Kjetil Hauge Født: 1972 | EKB: 1.498
Leder seksjon Organisasjonsutvikling fra 01.10.17. Ansatt i Sparebanken Møre i 1998. Har hatt ulike ledende stillinger i banken, bl.a. regionbanksjef, sek sjons leder Informasjon og Compliance, banksjef Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS. Sivil økonom fra NHH (1995).
Tone Skotheim Gjerdsbakk
Født: 1982 | EKB: 2.445
Kommunikasjonssjef og leder for seksjon Kommunikasjon og konsernstøtte fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Informasjon og Administrasjon. Ansatt i Sparebanken Møre i 2014. Har erfaring som journalist i NRK og som kommunikasjonsråd giver i flere kommunikasjonsbyrå. Journalist fra Høgskulen i Volda (2003).
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sistnevnte er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer.
Møre Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Møre. Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Boligkreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert på Oslo Børs og London Stock Exchange. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad.
| NØKKELTALL 2017 | NOK mill |
|---|---|
| Netto utlån | 21 162 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF) 18 823 | |
| Netto renteinntekter | 261 |
| Resultat etter skatt | 165 |
"Aaa-rating fra Moody's"
Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av Sparebanken Møre i 2005. Møre Eiendomsmegling AS tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og Romsdal og har 17 ansatte og kontor i Ålesund, Molde og Ørsta. Selskapet omsatte 345 eiendommer i 2017 . Daglig leder er Odd Arild Sæther.
| NØKKELTALL 2017 | NOK mill |
|---|---|
| Omsetning | 17 ,9 |
| Resultat etter skatt | -0,5 |
| Egenkapital | 11,47 |
"Engasjerte meglere!"
Styreleder | EKB 113.500
Leif-Arne Langøy (1956) er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Haram kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas AS. I perioden 2003-2009 var Langøy konsernsjef i Aker ASA, og i 2006-2009 var han også styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy bl.a. vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag.
Han har en rekke styreverv, blant andre er han styreleder i Kværner ASA og DNV GL Group AS. Langøy ble valgt som styreleder i Sparebanken Møre i 2011. Han var også styreleder i banken i perioden fra 1998 til 2003. Langøy har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2017.
Roy Reite
Styrets nestleder | EKB 2.522
Roy Reite (1965) er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og har bred erfaring fra maritim industri. Han er i dag konsernsjef i Vard Holdings Limited som er børsnotert i Singapore og har hovedkontor i Ålesund. Selskapet har datterselskap i Norge, Romania, Brasil, Singapore, Canada, USA, Kroatia, India og Vietnam. Roy Reite har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2004 og er bosatt i Ålesund kommune. Reite har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2017.
Marie Rekdal Hide
Styremedlem | EKB 201
Marie Rekdal Hide (1985) jobber i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. SMB. Representant i styret siden mars 2017. Har en Master of Business Administration fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden 2007, og har erfaring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula kommune. Deltatt på 8 av 8 styremøter i 2017.
Helge Karsten Knudsen
Styremedlem | EKB 1.250
Helge Karsten Knudsen (1954) er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre. Han har vært styremedlem siden 2014, og var også styremedlem i perioden 2001-2012. Han ble ansatt i Sparebanken Møre i 1973, og har mange års erfaring som kunderådgiver. Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. Han har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2017.
Styremedlem | EKB 950
Ragna Brenne Bjerkeset (1962) er utdannet sivilagronom fra UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap) med tilleggsutdannelse innen markedskommunikasjon, innovasjon og ledelse. Hun har bred erfaring fra konsulentbransjen i Møre og Romsdal, fra ulike lederstillinger i TINE SA og i TIBE Samfunn AS. I dag jobber hun som ass. regional- og næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Bjerkeset har vært styremedlem i Sparebanken Møre fra 2011, og har i tillegg flere styreverv innenfor regionalt næringsliv. Hun er bosatt i Fræna kommune. Bjerkeset har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2017.
Styremedlem | EKB 6.805
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk (1977) er advokat og har siden 2013 drevet eget advokatfirma, Bjåstad Vikebakk Advokatfirma AS med skatterett, kontrakter og fast eiendom som hovedarbeidsområder. Hun har tidligere vært ansatt i skatteetaten og Advokatfirmaet Schjødt AS. Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo. Vikebakk har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2014, og har i tillegg styreverv i flere selskaper, bl.a. Tussa Kraft AS og Hareid Elektriske AS. Hun er bosatt i Hareid kommune. Vikebakk har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2017.
Styremedlem | EKB 0
Henrik Grung (1970) er partner og advokat i advokatfirmaet SANDS, hvor han også er styreleder. Grung arbeider hovedsakelig med strategisk juridisk rådgivning, forhandlinger og tvisteløsning innen bransjene fiskeri, utvikling
av næringseiendom, myndighetsforvaltning, handel og industri. Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem i Sparebanken Møre fra 2015. Han har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2017.
Styremedlem | EKB 180
Elisabeth Maråk Støle (1968) er utdannet siviløkonom med en executive master of management. Hun er adm.dir. i NORCE - Norwegian Research Centre AS. Støle har hatt lederstillinger i internasjonale konsern som SafeRoad, Jotun, Telenor og
SCA, vært direktør i Møreforsking, og hatt en rekke styreverv. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2016, samt i perioden 2008-2014. Støle er medlem i revisjons- og risikoutvalget i banken. Hun er bosatt i Ålesund kommune. Hun har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2017.
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor.
(Sammenlignbare tall for 2016 i parentes)
(Sammenlignbare tall for 2016 i parentes)
Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Møre og Romsdal, der banken ved årsskiftet har 28 kontor i 24 kommuner.
De kunderettede aktivitetene innenfor personmarkedet er organisert som en sentral enhet, Divisjon Personmarked. Samtlige personmarkedsavdelinger (28) rapporterer til leder for divisjon Personmarked. Denne lederen rapporterer igjen til adm. direktør.
Næringslivsmarkedet er organisert i tre geografiske enheter som rapporterer til leder divisjon Næringslivsmarked. Leder Næringslivsmarked rapporterer til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er igjen matriseorganisert ved bruk av 6 bransjelinjer (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting og SMB).
Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte til kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av sju seksjoner. Hver av disse ledes av en seksjonsbanksjef, som rapporterer til adm. direktør. Leder divisjon Personmarked, leder divisjon Næringslivsmarked og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder for Personmarked og Næringslivsmarked samt seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.
Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene
I bankens distribusjonsstrategi inngår bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice. Gjennom en samordnet betjening av kundene skal banken gi den beste kundeopplevelsen gjennom høy servicegrad og god rådgivning. Banken har som mål å videreutvikle og holde god kvalitet på alle distribusjonskanalene for å øke verdiskaping for kunder og bank. Det betyr at vi skal levere høy kompetanse i fysisk rådgivning og tilby enkle og gode digitale tjenester til kundene.
Resultat før tap på utlån og garantier ble 7 52 mill. kroner og 1,18 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 7 7 7 mill. kroner og 1,28 % i 2016.
Resultat før skattekostnad utgjorde 7 39 mill. kroner og 1,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 7 55 mill. kroner og 1,24 % i 2016.
Resultat etter skattekostnad utgjorde 557 mill. kroner og 0,88 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 57 4 mill. kroner og 0,94 % i 2016.
Resultat pr. egenkapitalbevis i 2017 var kroner 27 ,7 0 (28,80) for konsernet og kroner 27 ,00 (29,85) for morbanken.
Netto renteinntekter endte på 1 100 mill. kroner (1 082 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,7 2 % (1,7 9 %). Rentenettoen utgjorde 82,0 % av sum inntekter i 2017 .
Det generelt lave rentenivået i markedet, sammen med sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden påvirker utviklingen i rentenettoen. I tillegg har lavere volum sammen med reduserte marginer som følge av redusert risiko i marin sektor medført lavere rentenetto sammenlignet med i fjor. Et høyere utlånsvolum har gitt økt rentenetto i kroner.
Andre driftsinntekter var i 2017 på 242 mill. kroner (0,38 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til 2016. Verdiendring på obligasjonsporteføljen var positiv med 23 mill. kroner i 2017 , det samme som i 2016.
Kurstap på aksjer bokført over ordinært resultat utgjør 10 mill. kroner i 2017 , mot en kursgevinst på 41 mill. kroner i 2016. Inntekter fra VISA-transaksjonen utgjorde 45 mill. kroner i 2016.
Samlede kostnader ble 590 mill. kroner som er 4 mill. kroner høyere enn i 2016. Personalkostnadene er uendret sammenlignet med 2016 og utgjør 335 mill. kroner. Finansskatt i form av økt arbeidsgiveravgift utgjør 14 mill. kroner i 2017 . Bemanningen er redusert med 19 årsverk de siste 12 månedene til 359 årsverk. Andre kostnader er 4 mill. kroner høyere enn i 2016.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 44,0 i 2017 . Dette er en økning på 1,0 p.e. sammenlignet med 2016.
Resultatregnskapet er i 2017 belastet med 13 mill. kroner (22 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,02 % (0,04 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tap på utlån og garantier fordeler seg med en reduksjon i gruppevise nedskrivninger med 45 mill. kroner, en økning innen næringslivssegmentet på 59 mill. kroner og en reduksjon innen personkundesegmentet på 1 mill. kroner.
Pr utgangen av 2017 utgjør totale tapsnedskrivninger 336 mill. kroner, tilsvarende 0,57 % av utlån og garantier (360 mill. kroner og 0,66 %). 4 mill. kroner av de individuelle nedskrivningene er knyttet til mislighold over 90 dager (15 mill. kroner), noe som utgjør 0,01 % av utlån og garantier (0,03 %). 96 mill. kroner av individuelle tapsnedskrivninger er relatert til øvrige
engasjementer (64 mill. kroner), tilsvarende 0,16 % av brutto utlån og garantier (0,12 %). Gruppevise tapsnedskrivninger utgjør 236 mill. kroner (281 mill. kroner), og utgjør 0,40 % av brutto utlån og garantier (0,51 %).
Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 296 mill. kroner. Pr utgangen av 2017 fordeler netto tapsutsatte engasjement seg med 181 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 55 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,40 % av brutto utlån og garantier (0,98 %).
Forvaltningskapitalen økte i 2017 med 4.898 mill. kroner og 8 % til 66 491 mill. kroner pr 31.12.2017 . Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.
Ved utgangen av 2017 utgjorde utlån til kunder 56 867 mill. kroner (52 691 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 4 17 6 mill. kroner, tilsvarende 7 ,9 %. Utlån til personkunder økte med 7 ,2 %, mens utlån til
næringslivskunder har økt med 9,1 % siste 12 måneder.
Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2017 på 7 0,0 % (7 0,2 %).
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 0,7 %. Ved utgangen av 2017 utgjør innskuddene 32 803 mill. kroner (32 562 mill. kroner). Innskudd fra personmarked har økt med 5,4 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv er redusert med 3,1 %og innskudd fra det offentlige er redusert med 33,3 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,0 %(57 ,4 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37 ,8 %(39,2 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,2 %(3,4 %).
Innskudd som andel av utlån utgjør 57 ,7 % ved utgangen av 2017 (61,8 %).
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen) var ved utgangen av 2017 på 6.096 mill. kroner mot 6.199 mill. kroner ved utgangen av 2016. Volumet på porteføljen er tilpasset et LCR-krav på 100 % fra 31.12.2017 .
Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2017 .
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, tilsammen pålydende 627 mill. kroner. Et av lånene har flytende rente, det andre har fast rentekupong swappet til flytende rente.
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 166 mill. kroner (153 mill. kroner) etter skatt i 2017 .
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2017 netto utstående obligasjoner for 18,4 milliarder kroner i markedet, om lag 16 % av innlånene er i annen valuta enn NOK. Selskapet har gitt 165 mill. kroner i resultatbidrag pr 31.12.2017 (156 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har ikke gitt noe resultatbidrag i 2017 (-2 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 13 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et overskudd på 1 mill. kroner i 2017 . Det er ingen ansatte i selskapet.
Ved utgangen av 2017 var det 5 698 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 % av bankens totale egenkapital.
De 20 største eierne er notert med 49,7 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 10 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 53,8 % (48,3 %). I note 31 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.
Pr 31. desember 2017 eide banken 44 215 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.
Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m., og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, er 50,6 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis, mens 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i 2017 ble kr 27 ,7 0. Det foreslås overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2017 settes til kr 14,00.
| Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner) | ||
|---|---|---|
| Årets overskudd | 557 | |
| Andel tilordnet fondsobligasjonseierne | 6 | |
| Utbyttemidler (50,6 %): | ||
| Til kontantutbytte | 138 | |
| Til samfunnsutbytte | 141 | 27 9 |
| Styrking av egenkapitalen (49,4 %): | ||
| Til utjevningsfondet | 128 | |
| Til grunnfondet | 130 | |
| Til andre fond | 14 | 27 2 |
| Sum disponert | 557 |
Konsernets egenkapital vil 1.1.2018 bli belastet med 6 mill. kroner etter skatt som følge av økte tapsnedskrivninger i henhold til IFRS 9. Implementeringen av IFRS 9 vil ikke ha noen effekt på konsernets ansvarlige kapital, ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede overstiger forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre vil derfor ikke ha behov for å benytte seg av overgangsregelen. Se note 2 for ytterligere informasjon.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. De interne risikostyringsmodellene er over flere år utviklet og implementert innenfor kredittområdet i konsernet.
Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til Finanstilsynets tillatelse. Sparebanken Møre har kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2017 . Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2017 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene, og over internt satt minimumsmålsetting for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 18,4 % (18,6 %), kjernekapital 16,8 % (17 ,0 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 15,0 % (14,6 %). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 49,4 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosent. Ved utgangen av 2017 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,2 % (8,5 %), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.
Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1– og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,8 prosent gjeldende fra 31. desember 2016. I løpet av 2018 vil Finanstilsynet foreta en ny vurdering av nivået på bankens Pilar 2 tillegg. Finansdepartementet har besluttet at den motsykliske bufferen skal økes med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent fra 31.desember 2017 . Det totale minimumskravet til ren kjernekapital er således økt til 13,8 prosent. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet, og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for kapitalstyrking avtegner seg.
Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2017 ny strategisk plan, "Møre 2021". Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Sparebanken Møres risikopolicyer ble sist gjennomgått og vedtatt i revidert form i desember 2017 .
De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2017 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av Seksjon Risikostyring & Compliance. Disse er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapporteringer om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av Seksjon Risikostyring & Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessene, samt øke samspillet mellom depotavdelingen og kredittavdelingen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement har de siste årene blitt redusert betydelig, men oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av Seksjon Risikostyring & Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret, senest i desember 2017 . Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året, sist i desember 2017 . Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditet inntatt i bankens retningslinjer for stresstesting og konsentrasjonsrisiko er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering.
NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
LCR er blitt faset inn over tid og kravet fra og med 31.desember 2017 er på 100 prosent.
Likviditetsporteføljen har de senere årene stabilisert seg på et høyere nivå både i volum og mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til opptrappingsplanen for regelverket. Rapportering viser at Sparebanken Møre ligger godt innenfor de varslede kravene.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. Samtidig gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Bankens innskuddsdekning pr utgangen av 2017 utgjør 57 ,7 prosent.
Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2017 er ca. 36 % av konsernets totale utlån (ca. 52 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet er 85 prosent av Møre Boligkreditt AS sitt utestående obligasjonslånsvolum av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody's.
Ratingbyrået Moody's opprettholdt i desember 2017 sine gode A2-rating av Sparebanken Møre. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody's.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto NOK 26,0 mrd. ved årsskiftet – vel 87 % av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2017 en vektet gjenstående løpetid på 2,38 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,48 år.
Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være mangelfulle eller manglende rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Sparebanken Møres styre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.
Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, rans- og konflikthåndteringsøvelser, beredskapsøvelser, forsikringsordninger og opplæring.
Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse ved å være kunde i vår bank.
Det har blitt lagt ned store ressurser de siste årene knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Pr utgangen av 2017 er 261 av bankens ansatte autoriserte finansielle rådgivere. 4 av disse er autorisert i 2017 . De fleste av lederne i kundeposisjon har også gjennomført sensorkursopplæring for AFR, noe som gir lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle.
Ny nasjonal autorisasjonsordning i kreditt trådte i kraft 1.1.2017 , og ved utgangen av året har 195 ansatte gjennomført og bestått autorisasjonen. Sparebanken Møre deltar også i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring. Ved utgangen av 2017 hadde 188 ansatte bestått denne godkjenningen. Banken har også et standardisert opplæringsopplegg i regi av bankens interne «Møreskole» som alle nyansatte må igjennom. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene, og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover.
Digitale banktjenester og øvrige ikt-tjenester var stort sett preget av god kvalitet og stabilitet i 2017 , med unntak av en hendelse i høst. Denne hendelsen skyldtes feil på en stormaskin hos bankens viktigste systemleverandør, og rammet flere banker som bruker samme leverandør. Feilen medførte at sentrale kunderettede og interne systemer var ute av drift i ca. 1 døgn. I tillegg ble transaksjoner til og fra kunder forsinket. Det er iverksatt tiltak både internt i Sparebanken Møre og hos aktuell leverandør for å unngå at slik feil oppstår igjen. Generelt har sikkerheten ellers i disse tjenestene og de underliggende systemene vært god. Utover hendelsen nevnt ovenfor, har det ikke vært vesentlige sikkerhetshendelser eller tap som en følge av sikkerhetsbrudd. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte. I 2017 ble det blant annet gjennomført obligatorisk e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Banken forlenget i 2015 en avtale med Evry om leveranse av en effektiv plattform for moderne bankdrift, inklusiv digitale løsninger for fremtidige kundebehov. Det vil også i 2017 bli fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.
Det er stort fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i konsernet. Banken gjennomfører årlig ny risikovurdering på området. Det er også brukt mye ressurser på internkontroll og opplæring av ansatte knyttet til dette området. Banken er godt representert på den årlige anti-hvitvaskingskonferansen som blir avholdt i regi av Finans Norge, Økokrim og Finanstilsynet i november. Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering vil ha høyt fokus i Sparebanken Møre også i 2018.
Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan blir revidert årlig og senest i desember 2017 . Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, blir også løpende oppdatert. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet rundt hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.
Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige. Konsernet har også et sikkerhetsutvalg som har godkjenningsfunksjon for bankens BankID-regelverk. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.
Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging.
Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.
Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.
I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom, da med avdeling Økonomi som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backup-lister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Samarbeidet er vurdert som godt, og er en bidragsyter til at regnskapsrapporteringsprosessen blir god.
Både kvartalsregnskap og årsregnskapet behandles av både bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer. Denne rapporten inneholdt også vurderinger gjennomført i de datterselskap som er underlagt kravene i "Forskrift om risikostyring og internkontroll".
Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.
Konsernets internrevisjon har i 2017 vært utkontraktert til BDO. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2017 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen.
I sin årsrapport for 2017 har internrevisor rapportert til styret at konsernet har en governance, risikostyring og internkontroll
som er tilfredsstillende, gitt Sparebanken Møres størrelse og kompleksitet. Det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Internrevisor har gjennom året videre foretatt en gjennomgang av bankens egenevaluering av risikostyring og internkontroll. Denne ble ansett som tilfredsstillende, både i forhold til prosess for gjennomføring, detaljeringsgrad ved utførelse, samt sammendragsrapportering til styret. Egenevalueringen ble for øvrig vurdert å være i tråd med de kravene som stilles i "Forskrift om risikostyring og internkontroll".
Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.
Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse", sist oppdatert 30. oktober 2014. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.
Sparebankene har lange tradisjoner og er gjennom sitt virke en viktig aktør i lokalsamfunnene, både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Dette er et ansvar Sparebanken Møre tar på stort alvor. Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke sparebanker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre, sist i 2009 med Tingvoll Sparebank. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843, med opprettelsen av Herrøe og Røvde Sparebank.
Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre all aktivitet i organisasjonen. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene ble revidert og oppdatert i desember 2017 , med virkning fra januar 2018.
Retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt antihvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets regelverk på nyansettelseskurs. I tillegg gjennomføres det e-læring for alle ansatte.
"Verdiveiviseren", som er Sparebanken Møres styringsdokument for kultur, verdier og holdninger, skal motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2017 . Banken har egne retningslinjer for intern varsling, som skal benyttes dersom bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser med betydning for seg selv eller kollegaer.
Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere ulike forbedringstiltak. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2017 viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møre arbeider målrettet for å fremme likestilling. Bildet av andel kvinner og menn viser at det av konsernets 37 6 ansatte er 235 kvinner (62,5 %) og 141 menn (37 ,5 %). 362 er ansatt i banken og 14 i datterselskapene. Av morbankens 362 ansatte er fordelingen 228 kvinner (63,0 %) og 134 menn (37 ,0 %). Det er 40 medarbeidere i banken på deltid, alle er kvinner. Andelen
kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 44,1 % og menn 55,9 %. Banken har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger.
Sparebanken Møre har 8 styremedlemmer; 4 kvinner og 4 menn.
Bemanningen i konsernet var 359 årsverk ved årsskiftet, en nedgang på 19 årsverk i løpet av 2017 . Gjennomsnittsalderen på de ansatte i banken er endret fra 47 ,9 år til 48,3 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 18,5 år. I løpet av 2017 har 7 nye personer blitt ansatt i Sparebanken Møre. Det er registrert en turnover på 6,4 % i 2017 , mot 4,4 % i 2016.
Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte medarbeider gis selvstendig ansvar og mulighet for personlig utvikling. Det er sterk konkurranse i finansmarkedet, og det er nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både når det gjelder tilgjengelighet og kompetanse. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram og rekrutteringspolitikk.
I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Regler for dette er nedfelt i personaladministrativ håndbok og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal for å drøfte saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.
Det totale sykefraværet for 2017 ble 3,91 %, mot 3,44 % i 2016. Langtidssykefraværet var 2,52 % i 2017 , mot 2,05 % i 2016. Korttidssykefraværet er stabilt likt på 1,39 % i 2017 mot 1,39 % i 2016. De langtidssykemeldte følges tett opp, og målet er å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som mulig.
Sparebanken Møre er med i ordningen "Et Inkluderende Arbeidsliv". Banken har positive erfaringer med samarbeid med det offentlige, for å legge til rette for tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2017 var 2,55 %.
Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. Det er avholdt pålagte HMS-kurs for bankens verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for alle ledere med personalansvar. Hver avdeling skal hvert år utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Her skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes og planer utarbeides for å redusere risikoforholdene. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2017 er det meldt om noen få tilfeller av trusler mot ansatte i banken. Disse er løpende fulgt opp. Det har videre vært noen tilfeller av falske alarmer. Med unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2017 .
Sparebanken Møre støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter. Banken er medlem av Finans Norge og er bundet av avtaler innenfor dette området. Sparebanken Møre har all sin virksomhet innenlands, og har ingen ansatte eller kunder av betydning med adresse utenfor Norge.
Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr.
Vi søker å tilby papirløse tjenester ovenfor kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av diverse bankpapirer i nettbank. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse, chat og kundesamtaler via skype kunne benyttes. I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter gjennomføres dette også med hensynet til ytterligere forbedringer av HMS-forhold, samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.
Sparebanken Møre har en bredt differensiert næringslivsportefølje. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kredittgivningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet.
aktiviteter kan være forbundet med vesentlig miljørisiko. Miljømessige forhold skal vurderes på lik linje med andre former for risiko. Konsernet skal gjøre særskilte vurderinger ved finansiering av næringsdrivende (eller personer) der kundens produkter eller
Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende mistenkelige transaksjoner. Anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder er også et høyt prioritert område.
Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at eventuell korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal forhindres og avdekkes så tidlig som mulig. Noen av de generelle utfordringene på dette området er at de kriminelle blir stadig mer utspekulerte, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med Finans Norge, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker har vært relativt stabilt de siste årene, men med en noe økende tendens fra 2016 til 2017 .
Sparebankene og sparebankstiftelsenes allmennyttige arbeid har sine røtter tilbake til etableringen av et sparebankvesen i Norge på 1820-tallet. Sparebankene ble i sin tid etablert for å sikre en finansiell infrastruktur i samfunnet, samtidig som bankene hadde en sterk sosialpolitisk motivasjon. Folk flest skulle ha mulighet til en trygg plassering av sparepengene sine, og sikres en fornuftig avkastning på disse. Samtidig skulle deler av overskuddet brukes til å tilgodese gode samfunnsformål i bankens virkeområde.
Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Bankens utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier ca. 50 prosent av Sparebanken Møre, noe som betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til fylket gjennom det vi har valgt å kalle utbyttemidler til samfunnet (TEFTmidler).
De siste årene er det avsatt i snitt rundt 120 mill. kroner årlig til utbyttemidler til samfunnet. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal, som banken er en stolt del av.
Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at midlene håndteres på en god måte, og at vi har en tydelig strategi for midlenes mål og mening. Visjonen for samfunnsengasjementet vårt er følgende:
«Sparebanken Møre skal bidra til å styrke muligheten for mennesker og virksomheter til å leve, virke og utvikle seg og ha et godt liv i Møre og Romsdal».
Det er mange som forbinder Sparebanken Møre sitt samfunnsengasjement med støtte til ulike typer idrett. Vi er imidlertid også en av fylkets viktigste kultursponsorer, og en viktig bidragsyter til ulike nærmiljøtiltak. De siste årene har vi også hatt et sterkt fokus på innovasjon, nyskaping og næringsutvikling i tett samarbeid med høgskoler, universitet og kunnskapsparker i fylket.For regnskapsåret 2016 ble det avsatt 141 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2017 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsningsområder som er idrett, kultur, nærmiljø, samferdsel, kompetanse og næringsutvikling.
TEFT stipend er Sparebanken Møre sitt talentstipend for unge mellom 15-35 år. I 2017 delte vi ut 16 stipend innen kategoriene kultur og idrett, herav tre toppstipend på 100.000 kroner.
I 2017 ble nyskapingsstipendet NÆRINGSTEFT lansert, et gründerkonsept oppbygd som en konkurranse, der vinneren mottar 1 million kroner. Nyskapingsstipendet har generert stort engasjement, og nær 200 gründere i bankens markedsområde sendte inn søknad. Av disse ble 50 utvalgt til å bli med på en kompetansereise i regi av banken og kunnskapsparker i fylket. Underveis har disse blitt redusert til 10 semifinalister, og vinneren kåres under Sparebanken Møres investorseminar Børs og Bacalao 8. mars 2018.
Sparebanken Møre er en aktiv samarbeidspartner for mange skoler i fylket. Flere av bankens medarbeidere bidrar blant annet som forelesere, både i grunnskole, videregående skole og på høgskole/universitetsnivå.
Sparebanken Møre er hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap (UE), Møre og Romsdal. Samarbeidet strekker seg tilbake til 2005. Her bidrar vi ikke bare økonomisk, men også sterkt faglig. Ungt Entreprenørskap engasjerer elever og studenter over hele landet i elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Lokallaget i Møre og Romsdal er svært aktivt, og flere av bedriftene har kommet videre både til NM og EM. For Sparebanken Møre er det naturlig å støtte ungdom som viser skaperglede, og bidra til å gi de unge kunnskap til å ta gode selvstendige valg.
En viktig del i samarbeidet med UE er formidling av personlig økonomi. Nærmere 50 av bankens ansatte er engasjert som veiledere for programmene «Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i eget liv» på ungdomsskoler og videregående skoler i fylket. I skoleåret 2016/2017 underviste banken 2100 ungdomsskoleelever gjennom programmet «Økonomi og Karrierevalg». I tillegg fikk nærmere 1000 elever i den videregående skolen i fylket undervisning i programmet «Sjef i eget liv». Tilbakemeldingene fra både lærere og elever er at dette er svært nyttig, og banken opplever økt etterspørsel fra skolene for begge programmene.
I 2017 etablerte Sparebanken Møre et formelt forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. TEFT-lab skal bidra til forskning innen områdene Tjenesteinnovasjon, Entreprenørskap, Finans og Teknologi, og er et godt eksempel på et spennende samarbeid mellom akademia og næringsliv. Samtidig som det bidrar med kompetanse som næringslivet i regionen trenger, styrkes også det akademiske miljøet i Møre og Romsdal. Målet er at samarbeidet skal bidra til spennende synergier som kan skape verdier til regionen vår. Banken ønsker å være både pådriver og deltaker i dette arbeidet.
Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. Det rapporteres derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.
Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.
De økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal synes gode ved inngangen til 2018. Produksjonen er høy i de fleste bransjer, nedgangen i oljerelaterte næringer er i ferd med å snu og det er høy aktivitet i offentlig sektor. Høyere oljepris, lav rente, en svak kronekurs og god eksportmarkedsvekst er viktige årsaker til dette. Boligprisene har imidlertid fortsatt å falle, og det er usikkerhet knyttet til prisutviklingen framover.
Oppgangen i produksjon og etterspørsel innenfor ikke-oljerelaterte næringer, sammen med betydelige omstillinger i arbeidsmarkedet, har gitt seg utslag i en nedgang i ledigheten. Den gjennomsnittlige ledigheten i fylket har ikke vært lavere siden våren 2015. Ved utgangen av desember lå den registrerte ledigheten fra NAV i Møre og Romsdal på 2,4 prosent. Dette er samme ledighetsprosent som for landet som helhet.
Tall for hele landet viser at kredittveksten til husholdninger var relativt stabil gjennom 2017 , mens veksttakten var tiltakende for lån til næringslivet. Veksttakten i innskudd har også vært tiltakende de siste månedene av 2017 . Vi opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet, både for utlån og innskudd. Banken er konkurransedyktig og registrerte god, men svakt avtakende utlånsvekst både til personmarkedet og til næringslivsmarkedet gjennom 2017 .
Innskuddsveksten fra personmarkedet er god og innskuddsdekningen er høy. Det forventes at utlånsveksten innenfor både personmarkedet og næringslivsmarkedet vil være noe lavere i 2018 sammenlignet med veksten i 2017 . Fokus vil hele tiden være å ha lønnsom vekst.
Banken vil fortsatt være en sterk og engasjert støttespiller for næringslivet på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre har en målsetting om kostnadseffektiv drift, med en kostnadsandel lavere enn 45 prosent av inntektene i 2018. Det forventes at tapene i Sparebanken Møre vil være på et lavt nivå også i 2018. Totalt sett forventes det et godt resultat for 2018, og en egenkapitalrentabilitet over 10 prosent.
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2017 . Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Ålesund, 31. desember 2017 21. februar 2018
STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik Langøy Reite Bjerkeset Grung
Elisabeth Maråk Marie Rekdal Helge Karsten Støle Hide Knudsen
Vikebakk
Ann Magritt B.
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan Sparebanken Møre i 2017 har fulgt de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 30. oktober 2014. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utarbeidet anbefalingen, og denne er tilgjengelig på www.nues.no.
Sparebanken Møre følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2014. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken Møre. Mindre tilpasninger er gjort av hensyn til at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene er ulik aksjeselskaper. I tillegg er det tatt hensyn til bankens særskilte tilknytning til lokalsamfunnet og bankens samfunnsansvar (corporate social responsibility). Det vises for øvrig til styrets årsberetning for 2017 vedrørende ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar.
Det er utarbeidet retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, basert på konsernets kjerneverdier: "Engasjert, nær og solid". Kjerneverdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt Sparebanken Møre har med markedet, kundene og omgivelsene forøvrig. En nærmere beskrivelse av de enkelte kjerneverdiene og retningslinjen kan finnes på konsernets hjemmeside.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttede sparebanker kan spores tilbake til 1843.
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken kan herunder yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven.
Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling.
Vedtektene finnes i sin helhet på konsernets hjemmeside; www.sbm.no.
Sparebanken Møre gjennomfører årlig en omfattende strategiprosess som definerer konsernets langsiktige mål og retning. Gjeldende langsiktig strategiske plan, «Møre 2021», ble vedtatt av styret i august 2017 , og implementeringen av arbeidet med de tiltak som her ble besluttet er allerede godt påstartet.
Strategien og målene i den langsiktige strategiske planen er innenfor rammen av Sparebanken Møres vedtekter. Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon som nr 1-bank for personkunder fra Møre og Romsdal, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken Møre skal også være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor. Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og soliditet, samt en sterk lønnsomhet. De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar 3-dokument som er tilgjengelig på bankens hjemmeside. Gjennom året gis det informasjon og guiding til markedet og andre interessenter, gjennom børsmeldinger og regnskapspresentasjoner, om de strategiske målsettingene og utvikling i forhold til disse.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finansiering ved behov, og mål i langsiktig strategisk plan. Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har konsernet sterk fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier, risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger og rapporteringer.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk ble endret 18. oktober 2017 og er som følger:
"Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling."
Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av sist godkjent årsregnskap. En slik fullmakt vil i så fall være forankret i Sparebanken Møres utbyttepolitikk, og begrunnelsen for forslag til en slik fullmakt vil angi blant annet hvordan fullmakten gjenspeiler denne utbyttepolitikken.
Styret i Sparebanken Møre kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å foreta kapitalforhøyelser og/eller til kjøp av egne egenkapitalbevis. Styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser vil være begrenset til definerte formål, og fullmakten skal være begrenset og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamlingsmøte. Fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis fornyes normalt sett på møte i generalforsamlingen i desember, og er således begrenset til normalt ett år av gangen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Det gjensidige tillitsforholdet som er opparbeidet mellom Sparebanken Møre og de viktigste interessegruppene er banken opptatt av å videreutvikle. Det blir derfor lagt stor vekt på åpenhet i forhold til interessentene i markedet, både de som skaffer banken egenkapital og finansiering, og de som har behov for relasjoner til banken på annen måte.
Alle egenkapitalbeviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Styrets kontakt med investorene skjer normalt gjennom administrasjonen. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebank med egenkapitalbevis. Ved eierandelskapitalforhøyelser bør eksisterende egenkapitalbevis ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas vanligvis på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
Vedrørende transaksjoner med nærstående parter inneholder konsernets etiske retningslinjer regler for hvordan eventuelle interessekonflikter skal håndteres. Reglene gjelder for tillitsvalgte og ansatte i konsernet. "Instruks for styret i Sparebanken Møre" inneholder særlige regler knyttet til behandling av saker hvor styremedlemmer selv, eller nærstående av disse, har direkte eller indirekte interesser. Styremedlemmene skal melde fra til styret også hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som skal inngås av banken.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige transaksjoner mellom Sparebanken Møre konsernet og egenkapitalbeviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen, skal styret sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet en selveiende institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskap, jf. finansforetakslovens kap. 8 om styringsorgan. Sparebanken Møre etterlever bestemmelsene i finansforetaksloven, og dette representerer et avvik fra anbefalingen.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Sammensetningen av generalforsamlingen følger av bankens vedtekter. Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamedlemmer som møter ved fravær.
Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens møter gjøres tilgjengelig på bankens hjemmesider senest 21 dager før møtet. I tillegg offentliggjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs og innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsamlingen, eller andre som etter loven skal motta slike dokument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt.
Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutning i andre saker enn dem som er bestemt angitt i innkallingen. De forslag til vedtak og saksvedlegg som gjøres tilgjengelig på nettsider og Oslo Børs skal være tilstrekkelig detaljert og dekkende til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles.
Medlemmer av styret, valgkomiteen og ekstern revisor deltar på generalforsamlingens møter. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å møte i generalforsamlingen.
Generalforsamlingens leder er møteleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Avvik fra anbefalingen: Mindre avvik da styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i en sparebank skiller seg fra aksjeselskap.
Bankens vedtekter fastsetter bestemmelser om valgkomiteer.
Generalforsamlingens valgkomité velges av generalforsamlingen og består av 4 medlemmer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen. Komiteen har representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Det skal i tillegg tilstrebes geografisk spredning av valgkomiteens medlemmer innenfor kommunene der sparebanken har sitt virksomhetsområde. Videre vektlegges prinsippet om uavhengighet og habilitet i forholdet mellom valgkomiteen og dem som skal velges.
Adm. direktør deltar på valgkomités første møte, og ellers ved forespørsel. Styrets leder deltar også på et møte med valgkomiteen i løpet av komitéarbeidsprosessen. Valgkomiteen mottar styrets evaluering av eget arbeid.
Generalforsamlingens valgkomité forbereder valg av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer som skal representere samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i generalforsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter, samt valg av leder og medlemmer av valgkomiteen. Retningslinjer for valgkomiteen er utarbeidet og fastsatt av generalforsamlingen.
De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen velger en egen valgkomité som forbereder kundenes valg av representanter til generalforsamlingen. Denne komiteen har 4 medlemmer.
Videre velger medlemmene av generalforsamlingen valgt av egenkapitalbeviseierne en egen valgkomité som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har 3 medlemmer.
Medlemmer av valgkomiteene velges for 2 år av gangen. De enkelte komiteers innstillinger begrunnes. Generalforsamlingens valgkomites innstilling gjøres tilgjengelig for generalforsamlingen senest 21 dager før valgene skal foretas av generalforsamlingen, jf. punkt 6.
Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteene ligger tilgjengelig på bankens nettsider.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanker har ikke bedriftsforsamling. Det vises til punkt 6 om sammensetningen av en sparebanks organer.
Styret består av 8 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant bankens ansatte. Alle styremedlemmene er uavhengige av bankens daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg. Samtlige medlemmer velges for 2 år. Av de valgte medlemmer er fire på valg det ene året, og fire medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer og varamedlemmer som er på valg kan gjenvelges. Et valgt medlem av styret kan ikke ha dette tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom lengre enn 12 år, eller ha dette tillitsvervet i mer enn 20 år sammenlagt.
Ved valg av styrets medlemmer søkes behovet for kontinuitet og uavhengighet oppnådd i tillegg til en balansert sammensetning. Styrets totale kompetansesammensetning, kapasitet og mangfold vektlegges.
Årsrapporten inneholder ytterligere opplysninger om styrets medlemmer, herunder også hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier. Sparebanken Møre har ikke noe program for styremedlemmers kjøp av egenkapitalbevis.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret leder sparebankens virksomhet. Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret fastsetter også bevilgningsreglementet for banken.
Gjennom "Instruks for styret i Sparebanken Møre" er styrets ansvar og oppgaver nedfelt. Det er videre vedtatt "Instruks for adm. direktør". Disse instruksene danner grunnlag for etablert ansvars- og oppgavefordeling mellom styret og administrerende direktør.
Styrets leder skal innen mai hvert år, i samråd med administrerende direktør, sette opp forslag til en årlig plan for styrets arbeid i
det kommende året med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring, herunder møteplan og hovedpunkter på agenda for styremøtene for neste kalenderår.
Styret evaluerer årlig sin egen arbeidsform og kompetanse med sikte på forbedringstiltak.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i konsernets strategiske plan. Detaljene i planen revideres årlig i en felles prosess mellom styret og bankens toppledergruppe. Styret sikrer på denne måten at banken ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås.
I de tilfeller der styrets leder eller annet styremedlem anses som inhabil i forhold til de saker som behandles, fratrer styrets leder eller annet styremedlem ved behandlingen. Beslutningsgrunnlag blir ikke fremlagt for dette medlemmet. I de tilfeller der styrets leder anses inhabil ledes behandlingen av styrets nestleder.
Sparebanken Møre har tre styreutvalg valgt av og blant styrets medlemmer. Dette er revisjonsutvalget, risikoutvalget og godtgjørelsesutvalget. Det er utarbeidet instrukser for styreutvalgene vedtatt av styret.
Både revisjonsutvalget og risikoutvalget har tre medlemmer. For å effektivisere utvalgenes oppgaver, og for å sikre samspill og synergier mellom utvalgene er medlemmene i de to utvalgene de samme personene. Utvalgene har den kompetansen som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta utvalgenes oppgaver. Uavhengighet er ivaretatt i henhold til anbefalingen.
Revisjonsutvalget skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.
Risikoutvalget skal vurdere om prisingen av Sparebanken Møres produkter tar hensyn til tilhørende risiko. Der dette ikke er tilfelle skal utvalget sørge for at styret forelegges forslag til forbedringstiltak. Videre skal utvalget blant annet bidra til at styret overvåker og styrer banken og konsernets samlede risiko på en god måte, og bidra til at styret jevnlig vurderer om bankens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfang av virksomheten.
Godtgjørelsesutvalget er omtalt i redegjørelsens punkt 12.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risikostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll. Dette er blant annet nedfelt i bankens styrevedtatte "Risikopolicy". For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken Møre benyttes den globale internkontrollstandarden COSO-modellen.
Styrevedtatte "Overordnede retningslinjer for styring og kontroll i Sparebanken Møre" har nedfelt som utgangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risikoer innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forvaltes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I "Instruks for styret i Sparebanken Møre" er styrets rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjennomføring definert. Inkludert her er også risikostyring, både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjonen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revisjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og at disse prosessene er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg, og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar med bankens og konsernets risikobærende evne, og forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir formidlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av konsernets overordnede styring og kontroll, herunder tar hensyn til interne og eksterne påvirkningsforhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunkturer og makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstillende risikostyring og internkontroll, mottar styret løpende gjennom året flere typer rapporter fra Sparebanken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling Risikostyring, avdeling Compliance, intern og ekstern revisor. Styret er selv aktiv i årlig ICAAP gjennom implementering av denne i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikostyringsdokument. Administrerende direktørs rapportering om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjennomføres hvert år i fjerde kvartal.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av generalforsamlingen. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhenging, og er i sin helhet avgrenset til ordinært styrehonorar, eventuelt også tilleggshonorar for deltakelse i revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjørelsesutvalg.
Utgangspunktet er at styrets medlemmer ikke har oppgaver for Sparebanken Møre utover styrevervet. I de tilfeller der selskaper som styrets medlemmer har tilknytning til påtar seg oppgaver for Sparebanken Møre blir hele styret informert. Honorar for slike tjenester blir godkjent av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar blir disse opplyst om i noter i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
I henhold til finansforetaksforskriften har Sparebanken Møre et godtgjørelsesutvalg valgt av og blant styrets medlemmer. Styret er ansvarlig for å godkjenne og vedlikeholde godtgjørelsespolitikken for Sparebanken Møre, samt vurdere og overvåke effektene av godtgjørelsespolitikken. Praktisering av godtgjørelsesordningen skal minst en gang i året gjennomgås av uavhengig kontrollorgan, og det skal utarbeides egen rapport om den årlige gjennomgangen. I Sparebanken Møre utarbeides rapport om praktisering av godtgjørelsesordningen av konsernets internrevisor.
Sparebanken Møre opererer ikke med incentivbasert avlønning (provisjon) for noen av bankens ansatte.
Det er etablert en kollektiv bonusordning, med et felles beregningsprinsipp for alle ansatte, eventuelt avkortet i forhold til ansettelsestid eller stillingsbrøk i løpet av året. Administrerende direktør er ikke innbefattet av denne ordningen. Bonusens størrelse er avhengig av konsernets overordnede måloppnåelse i forhold til konsernets langsiktige strategiske plan.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et engangstillegg utover fastlønn basert på personens måloppnåelse i forhold til individuell handlingsplan. Variabel engangsgodtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende sin forretningsenhet og banken som helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel engangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende ansatte mv. som nevnt i avsnittet over er det personer som innehar stillinger som ikke er direkte knyttet til resultatgenererende enheter. For disse personene legges det i større grad til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/seksjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og oppnåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd over en periode på 2 år. I vurderingene vektlegges også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende ansatte mv. som arbeider i resultatgenererende enheter skal de finansielle måltallene definert i Sparebanken Møres BMS (balansert målstyring), og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse ansatte skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens
måloppnåelse i etablerte lederavtaler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle ansatte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbevis (MORG). Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet. Disse egenkapitalbevisene kan ikke disponeres fritt av den enkelte tidligere enn 1 år etter tildeling (se under vedrørende spesielle regler for ledende ansatte mv.).
Til ledende ansatte mv. gis også minimum halvparten av den generelle bonusen i form av MORG. For disse personene kan egenkapitalbevisene ikke disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på 3 år.
Variabelt engangstillegg til personer som ikke er ledende ansatte mv. skal gis med minimum halvparten i MORG dersom det variable engangstillegget utgjør NOK 50.000 eller mer. Disse egenkapitalbevisene skal i så fall holdes minimum 1 år før avhendelse.
Variabelt engangstillegg til ledende ansatte mv. skal, uavhengig av beløpets størrelse, minimum gis med halvparten i MORG. Disse egenkapitalbevisene kan ikke disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst 3 år. Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ledende ansattes mv. forretningsenhet, kan den innvilgede variable godtgjørelsen reduseres de påfølgende tre årene etter mottatt variabel godtgjørelse. Eventuelt sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid. Manglende resultater skal ikke belønnes. Ledende ansatte mv. skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Fastsettelsen av lønn til administrerende direktør besluttes av styret i styremøte. Styret blir informert om lønn og annen godtgjørelse til de medarbeiderne som rapporterer til administrerende direktør.
Egne retningslinjer for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre er utarbeidet og fremlagt for generalforsamlingen. Årlig fremlegger styret erklæring om lederlønn som egen sak for generalforsamlingen.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Det er utarbeidet styrevedtatte retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon.
Sparebanken Møre legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit ovenfor investormarkedet. Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de vesentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Dette gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. I tillegg gjennomfører bankens ledelse egne presentasjoner både lokalt og i Oslo i tilknytning til fremleggelse av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Denne informasjonen er også samtidig tilgjengelig for hele markedet via bankens nettsider, samt offentliggjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter blir utarbeidet i engelsk utgave til Sparebanken Møres utenlandsforbindelser. Bankens større bankforbindelser i utlandet blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøkende aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og utvikling er blant temaene. Det utarbeides årlig en egen investor relations plan for hvilke interessenter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal foregå.
Opplysninger knyttet til bankens egenkapitalbevis, utbyttepolitikk og finanskalender finnes både i årsrapporter og på bankens nettsider.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
tillatelse fra myndighetene. Ved erverv av egenkapitalbevis som medfører eierskap utover 10 prosent av kapitalen må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet. Sparebanken Møre er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Strukturendringer krever
Avvik fra anbefalingen: På grunn av lovpålagt eierbegrensning i sparebanker medfører dette punktet et avvik.
Generalforsamlingen velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse.
Revisor utarbeider årlig en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet det kommende år. Revisor presenterer planen i revisjonsutvalget og styremøte. Revisjonsutvalgets og styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor hvor bankens ledelse ikke er til stede. I tillegg har revisjonsutvalget/styret møter med revisor der revisors syn på bankens risikoområder, interne kontrollrutiner og regnskapsprinsipper gjennomgås. I denne gjennomgangen påpeker revisor eventuelle områder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og revisor fremmer forslag til forbedringstiltak. Ekstern revisor deltar i de revisjonsutvalgs- og styremøter der årsregnskapet behandles, og han gjennomgår der de områder det er vesentlige forhold å informere om.
Revisor presenterer årlig en oversikt over fakturerte/påløpte honorarer som er splittet mellom ordinært revisjonshonorar og andre tjenester. Generalforsamlingen behandler årlig ekstern revisors honorar.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Beløp i mill. kroner | Note | 2017 | 2016 |
| Renteinntekter av: | |||||
| 39 | 31 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 48 | 57 | ||
| 1 660 | 1 677 | Utlån til og fordringer på kunder | 18 23 | 1 154 | 1 170 |
| 84 | 79 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | 86 | 86 | ||
| 1 783 | 1 787 | Renteinntekter | 15 | 1 288 | 1 313 |
| Rentekostnader på: | |||||
| 8 | 19 Gjeld til kredittinstitusjoner | 20 | 11 | ||
| 261 | 261 Innskudd fra og gjeld til kunder | 18 23 | 261 | 261 | |
| 333 | 317 Utstedte sertifikater og obligasjoner | 76 | 99 | ||
| 71 | 63 Ansvarlig lånekapital | 63 | 71 | ||
| 28 | 27 Andre rentekostnader | 27 | 28 | ||
| 701 | 687 Rentekostnader | 15 | 447 | 470 | |
| 1 082 | 1 100 | Netto renteinntekter | 19 | 841 | 843 |
| 281 | 242 Andre driftsinntekter | 20 | 423 | 466 | |
| 335 | 335 Lønn m.v. | 23 24 | 322 | 322 | |
| 124 | 128 Administrasjonskostnader | 21 22 | 127 | 123 | |
| 459 | 463 Lønn og generelle administrasjonskostnader | 449 | 445 | ||
| 32 | 31 Av- og nedskrivninger og verdiendringer på ikke-finansielle eiendeler | 21 25 26 | 27 | 26 | |
| 95 | 96 Andre driftskostnader | 18 21 22 23 |
95 | 93 | |
| 777 | 752 Resultat før tap | 693 | 745 | ||
| 22 | 13 Tap på utlån, garantier m.v. | 4 7 8 9 | 16 | 21 | |
| 755 | 739 Resultat før skatt | 19 | 677 | 724 | |
| 181 | 182 Skattekostnad | 28 | 133 | 129 | |
| 574 | 557 Resultat for regnskapsåret | 544 | 595 | ||
| 0 | 6 Tilordnet fondsobligasjonseiere | 6 | 0 | ||
| 574 | 551 Tilordnet egenkapitaleiere | 538 | 595 | ||
| 141 | 141 Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) | 141 | 141 | ||
| 138 | 138 Utbytte på egenkapitalbevis 1) | 138 | 138 | ||
| 159 | 130 Overført til grunnfond | 130 | 159 | ||
| 156 | 128 Overført til utjevningsfond | 128 | 156 | ||
| -21 | 14 Overført til annen egenkapital | 0 | 0 | ||
| 574 | 551 Sum foreslåtte disponeringer | 538 | 595 | ||
| 28,80 | 27,70 | Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 29 | 27,00 | 29,85 |
| 28,80 | 27,70 | Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 29 | 27,00 | 29,85 |
1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,6 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
| KONSERN | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Beløp i mill. kroner | Note | 2017 | 2016 | |||
| 574 | 557 Resultat for regnskapsåret | 544 | 595 | |||||
| Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat: | ||||||||
| -31 | 27 Verdiendring aksjeinvesteringer og andeler tilgjengelig for salg (uten skatteeffekt) | 27 | -31 | |||||
| Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat: | ||||||||
| -8 | -12 Estimatavvik pensjon | -12 | -8 | |||||
| 2 | 3 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon | 28 | 3 | 2 | ||||
| 537 | 575 Totalresultat for regnskapsåret | 562 | 558 | |||||
| 0 | 6 Tilordnet fondsobligasjonseiere | 6 | 0 | |||||
| 537 | 569 Tilordnet egenkapitaleiere | 556 | 558 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Beløp i mill. kroner | Note | 2017 | 2016 |
| 300 | 637 Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 300 | ||
| 629 | 626 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 626 | 629 | ||
| 20 | 669 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 1 871 | 1 160 | ||
| 649 | 1 295 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 18 | 2 497 | 1 789 |
| 52 691 | 56 867 | Utlån til og fordringer på kunder | 4 5 6 7 8 9 18 19 23 |
35 832 | 33 011 |
| 6 199 | 6 096 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | 15 17 | 6 461 | 7 863 |
| 1 224 | 1 004 | Finansielle derivater | 12 | 564 | 856 |
| 2 | 0 Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet | 0 | 2 | ||
| 131 | 188 Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg | 188 | 131 | ||
| 133 | 188 Aksjer og andre verdipapirer | 15 17 | 188 | 133 | |
| 0 | 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) | 1 500 | 1 350 | ||
| 0 | 0 Eierinteresser i andre konsernselskap | 21 | 21 | ||
| 0 | 0 Eierinteresser i konsernselskaper | 18 | 1 521 | 1 371 | |
| 42 | 59 Eiendel ved utsatt skatt | 28 | 62 | 49 | |
| 47 | 42 Immaterielle eiendeler | 26 | 42 | 47 | |
| 19 | 17 Maskiner, inventar og transportmidler | 16 | 18 | ||
| 211 | 211 Bygninger og andre faste eiendommer | 21 | 18 | ||
| 230 | 228 Varige driftsmidler | 25 | 37 | 36 | |
| 78 | 75 Andre eiendeler | 27 | 72 | 77 | |
| 61 593 | 66 491 | Sum eiendeler | 11 12 15 16 17 | 47 913 | 45 532 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Beløp i mill. kroner | Note | 2017 | 2016 |
| 430 | 132 | Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 132 | 430 | |
| 228 | 437 | Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 522 | 499 | |
| 658 | 569 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 18 | 654 | 929 | |
| 22 970 | 22 552 | Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 22 569 | 22 983 | |
| 9 592 | 10 251 | Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 10 251 | 9 592 | |
| 32 562 | 32 803 | Innskudd fra kunder | 5 6 18 19 23 | 32 820 | 32 575 |
| 0 | 0 | Utstedte sertifikat | 0 | 0 | |
| 20 363 | 24 488 | Utstedte obligasjoner | 6 090 | 4 284 | |
| 20 363 | 24 488 | Utstedte sertifikater og obligasjoner | 14 15 16 17 | 6 090 | 4 284 |
| 580 | 483 Finansielle derivater | 12 | 480 | 576 |
| 73 | 78 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter | 78 | 77 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| 40 | 44 Pensjonsforpliktelser | 24 | 44 | 40 | |
| 172 | 197 Betalbar skatt | 28 | 143 | 117 | |
| 0 | 52 Individuelle avsetninger på garantiansvar | 8 | 52 | 0 | |
| 386 | 361 Andre forpliktelser | 10 | 357 | 382 | |
| 671 | 732 Avsetninger og andre forpliktelser | 674 | 616 | ||
| 816 | 302 Fondsobligasjoner | 302 | 816 | ||
| 502 | 1 036 | Ansvarlige lån | 1 036 | 502 | |
| 1 318 | 1 338 | Ansvarlig lånekapital | 13 16 | 1 338 | 1 318 |
| 56 152 | 60 413 | Sum forpliktelser | 11 12 14 15 16 17 | 42 056 | 40 298 |
| 989 | 989 Egenkapitalbevis | 31 | 989 | 989 | |
| -3 | -5 Beholdning av egne egenkapitalbevis | 31 | -5 | -3 | |
| 354 | 355 Overkurs | 355 | 354 | ||
| 0 | 349 Fondsobligasjoner | 349 | 0 | ||
| 1 340 | 1 688 | Innskutt egenkapital | 1 688 | 1 340 | |
| 2 346 | 2 470 | Grunnfondskapital | 2 470 | 2 346 | |
| 125 | 125 Gavefond | 125 | 125 | ||
| 1 092 | 1 216 | Utjevningsfond | 1 216 | 1 092 | |
| 51 | 78 Verdireguleringsfond | 78 | 51 | ||
| 487 | 501 Annen egenkapital | 280 | 279 | ||
| 4 101 | 4 390 | Opptjent egenkapital | 4 169 | 3 894 | |
| 5 441 | 6 078 | Sum egenkapital | 30 | 5 857 | 5 234 |
| 61 593 | 66 491 | Sum forpliktelser og egenkapital | 47 913 | 45 532 |
Langøy Reite Bjerkeset Grung STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik
Elisabeth Maråk Marie Rekdal Helge Karsten Støle Hide Knudsen
Ann Magritt B. Vikebakk
| KONSERN 31.12.2017 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 30 og 31) | 5 441 | 986 | 354 | 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 487 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | -3 | -2 | 1 | -2 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Utstedt fondsobligasjon | 349 | 349 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -6 | -6 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 502 | 984 | 355 | 349 | 2 344 | 125 | 1 092 | 51 | 202 |
| Tilført grunnfondet | 130 | 130 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 128 | 128 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 6 | 6 | |||||||
| Tilført annen egenkapital | 14 | 14 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 557 | 0 0 |
0 | 130 | 0 | 128 | 0 | 299 | |
| Verdiendring aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg |
27 | 27 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -12 | -6 | -6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 3 | 2 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
18 | 0 0 |
0 | -4 | 0 | -5 | 27 | 0 | |
| Totalresultat for regnskapsåret | 575 | 0 0 |
0 | 126 | 0 | 123 | 27 | 299 | |
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 30 og 31) | 6 078 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 501 |
| KONSERN 31.12.2016 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.15 (note 30 og 31) | 5 112 | 976 | 354 | 0 2 183 | 125 | 935 | 82 | 457 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | 21 | 10 | 7 | 4 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -114 | -114 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -115 | -115 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 4 904 | 986 | 354 | 0 2 190 | 125 | 939 | 82 | 229 |
| Tilført grunnfondet | 159 | 159 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tilført utjevningsfondet | 156 | 156 | |||||||
| Tilført annen egenkapital | -21 | -21 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 574 | 0 | 0 | 0 | 159 | 0 | 156 | 0 | 259 |
| Verdiendring aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg |
-31 | -31 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -8 | -4 | -4 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 2 | 1 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
-37 | 0 | 0 | 0 | -3 | 0 | -3 | -31 | 0 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 537 | 0 | 0 | 0 | 156 | 0 | 153 | -31 | 259 |
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 30 og 31) | 5 441 | 986 | 354 | 0 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 487 |
| MORBANK 31.12.2017 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 30 og 31) | 5 234 | 986 | 354 | 0 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 279 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | -3 | -2 | 1 | -2 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Utstedt fondsobligasjon | 349 | 349 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -6 | -6 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 295 | 984 | 355 | 349 | 2 344 | 125 | 1 092 | 51 | -6 |
| Tilført grunnfondet | 130 | 130 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 128 | 128 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 6 | 6 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 544 | 0 | 0 0 |
130 | 0 | 128 | 0 | 285 | |
| Verdiendring aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg |
27 | 27 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -12 | -6 | -6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 3 | 2 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
18 | 0 | 0 0 |
-4 | 0 | -5 | 27 | 0 | |
| Totalresultat for regnskapsåret | 562 | 0 | 0 0 |
126 | 0 | 123 | 27 | 285 | |
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 30 og 31) | 5 857 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 280 |
| MORBANK 31.12.2016 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.15 (note 30 og 31) | 4 884 | 976 | 354 | 0 2 183 | 125 | 935 | 82 | 229 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | 21 | 10 | 7 | 4 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -114 | -114 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -115 | -115 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 4 676 | 986 | 354 | 0 2 190 | 125 | 939 | 82 | 0 | |
| Tilført grunnfondet | 159 | 159 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 156 | 156 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 595 | 0 | 0 | 0 159 |
0 156 |
0 279 |
|||
| Verdiendring aksjeinvesteringer tilgjengelig for salg |
-31 | -31 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -8 | -4 | -4 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 2 | 1 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
-37 | 0 | 0 | 0 -3 |
0 -3 |
-31 | 0 | ||
| Totalresultat for regnskapsåret | 558 | 0 | 0 | 0 156 |
0 153 |
-31 | 279 | ||
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 30 og 31) | 5 234 | 986 | 354 | 0 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 279 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Beløp i mill. kroner | Note | 2017 | 2016 |
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | |||||
| 1 880 | 1 905 | Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer | 20 | 1 408 | 1 420 |
| -344 | -343 | Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer | 20 | -344 | -351 |
| 2 | 2 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag | 20 | 158 | 178 | |
| -465 | -525 | Driftsutbetalinger | 21 22 23 24 | -497 | -448 |
| -214 | -168 | Utbetalinger av skatt | 28 | -117 | -149 |
| 556 | -646 | Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner | -708 | 385 | |
| -1 845 | -3 777 | Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder | -2 671 | 885 | |
| 420 | -321 | Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter | -74 | 615 | |
| 3 173 | 242 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 23 | 246 | 3 165 | |
| 3 163 | -3 631 | Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -2 599 | 5 700 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||||
| 110 | 106 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 114 | 112 | ||
| 3 860 | 4 162 | Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 5 819 | 4 270 | |
| -5 380 | -4 022 | Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | -4 378 | -7 865 | |
| 17 | 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. | 25 | 0 | 8 | |
| -20 | -24 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. | 25 | -24 | -19 | |
| 92 | 149 Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler | 26 27 | 69 | -216 | |
| -1 321 | 371 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 1 600 | -3 710 | ||
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||||
| -404 | -380 | Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital | -139 | -170 | |
| -400 | -89 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner | -275 | -414 | ||
| 1 527 | 7 942 | Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 12 14 | 5 655 | 749 |
| -2 947 | -3 841 | Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld | 12 14 | -3 784 | -2 644 |
| -114 | -138 | Utbetalinger av utbytte | 31 | -138 | -114 |
| -258 | -239 | Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld | 19 24 | -325 | -151 |
| 0 | 349 Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjon | 13 | 349 | 0 | |
| 0 | -7 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon | 13 | -7 | 0 | |
| -2 596 | 3 597 | Netto kontantstrømmer av finansieringsaktiviteter | 1 336 | -2 744 | |
| -754 | 337 | Netto endring likvider | 337 | -754 | |
| 1 054 | 300 | Likviditetsbeholdning 01.01 | 300 | 1 054 | |
| 300 | 637 Likviditetsbeholdning 31.12 | 637 | 300 |
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på Norges Bank.
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett i Møre og Romsdal, som er definert som geografisk hjemmemarked.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, Postboks 121 Sentrum, 6001 Ålesund, Norge.
Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 24. januar 2018. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 21. februar 2018.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note 19.
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2017 .
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRSstandarder.
| Regnskapsprinsipp | Note | IFRS-standard |
|---|---|---|
| Nedskrivninger | Note 7 Tap på utlån og garantier | IAS 39, IFRS 7 |
| Finansielle garantier og forpliktelser | Note 10 Forpliktelser | IAS 39, IAS 37 |
| Finansielle derivater | Note 12.3 Finansielle derivat | IAS 39, IFRS 7, IFRS 13 |
| Sikring | Note 14 Verdipapirgjeld | IAS 39, IFRS 7 |
| Klassifisering av fin.instr. | Note 15 Klassifikasjon av finansielle instrumenter | IAS 39, IFRS 7 |
| Amortisert kost | Note 16 Finansielle instrumenter til amortisert kost | IAS 39, IFRS 7 |
| Virkelig verdi | Note 17 Finansielle instrumenter til virkelig verdi | IAS 39, IFRS 13, IFRS 7 |
| Driftssegmenter | Note 19 Driftssegmenter | IFRS 8 |
| Inntektsføring | Note 20 Andre driftsinntekter | IAS 18, IAS 39 |
| Pensjon | Note 24 Pensjonskostnader og -forpliktelser | IAS 19 |
| Varige driftsmidler | Note 25 Varige driftsmidler | IAS 16, IAS 36 |
| Immaterielle eiendeler | Note 26 Andre immaterielle eiendeler | IAS 38, IAS 36 |
| Skatt | Note 28 Skatt | IAS 12 |
| Egenkapital | Note 31 Egenkapitalbevis og eierstruktur | IAS 1 |
| Hendelser etter balansedagen | Note 32 Hendelser etter balansedagen | IAS 10 |
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 18.
Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.
Alle transaksjoner mellom selskaper som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp er målt som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler, og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser er målt til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler er i tråd med IFRS 3 klassifisert som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.
Midlertidig overtatte andeler i forbindelse med sikring av engasjement konsolideres ikke, men behandles som holdt tilgjengelig for salg med verdiendring over resultatet.
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper for 2017 .
Konsernet har ikke implementert noen vesentlige nye eller endrede standarder/fortolkninger i 2017 .
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.
IFRS 9 introduserer en forretningsorientert modell for klassifisering og måling av finansielle eiendeler, en forventet tapsmodell for nedskrivninger og en ny generell modell for sikringsbokføring. Standarden erstatter dagens krav til disse områdene i IAS 39. Standarden er godkjent av EU og har pliktig ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2018. Se note 2.6 for informasjon og spesifikasjon av effektene av implementeringen for Sparebanken Møre.
Følgende nye standard med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt forventes ikke å ha vesentlig betydning for konsernet Sparebanken Møre:
Den nye standarden IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder skisserer en helhetlig modell for regnskapsføring av inntekter basert på kontrakter med kunder, og vil erstatte nåværende inntektsføringsstandarder og fortolkninger innenfor IFRS, som for eksempel IAS 18 Driftsinntekter. Den nye standarden trer i kraft 1. januar 2018. Standarden gjelder ikke for finansielle instrumenter, forsikringsavtaler eller leiekontrakter. Den nye standarden vil ikke ha vesentlig betydning for konsernets regnskaper, kapitaldekningen eller store engasjementer.
Denne standarden erstatter eksisterende IFRS-standard for leieavtaler, IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for begge parter i en leieavtale, dvs. kunden (leietager) og tilbyder (utleier). Den nye standarden krever at leietager innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra dagens prinsipper. Bokføringskravene for utleier er uforandret. Den nye standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner 1. januar 2019 eller senere. Tidlig implementering er tillatt. Sparebanken Møre har på nåværende tidspunkt ikke tenkt å anvende denne standarden på et tidligere tidspunkt. Konsernets nåværende vurdering er at den nye standarden vil påvirke bokføring av leie av eiendom, som i hovedsak vil påvirke konsernets balanse.
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2017 .
Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IAS 39 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Banken har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn.
Utarbeidelse av årsregnskapet i overensstemmelse med enkelte IFRS regnskapsstandarder krever at ledelsen i noen tilfeller benytter skjønnsmessige estimater og forutsetninger. Vurderingene er basert på historisk erfaring og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Estimatene og forutsetningene som ligger til grunn, påvirker de rapporterte beløp på eiendeler, gjeld og poster utenom balansen, samt inntekter og kostnader i de presenterte årsregnskapene. Det er risiko for at faktiske resultater senere, til en viss grad, kan avvike fra estimater og forutsetninger som er lagt til grunn.
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen gjør vurderinger ved valg og anvendelse av regnskapsprinsipper. Selskapets finansielle eiendeler og forpliktelser allokeres til ulike kategorier i henhold til IAS 39. Normalt er det lite skjønnsutøvelse i denne sammenheng. Det vises til note 15 for måleprinsippene.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Konsernet gjennomgår låneporteføljen minst hvert kvartal. Engasjement blir gjennomgått individuelt og vurdert nedskrevet når objektive bevis for verdifall foreligger eller senest ved mislighold over 90 dager. Det gjennomføres videre nedskrivningsvurderinger for grupper av utlån. Det vises til note 7 for ytterligere beskrivelse av prinsipper og metodikk. Det foreligger retningslinjer for gjennomføring av vurdering av fremtidige kontantstrømmer. Vesentlige engasjement gjennomgås av sentrale kredittmiljøer i banken før endelig beslutning fattes.
I forbindelse med nedskrivningsvurderinger skal alle kontantstrømmer på engasjementene i prinsippet identifiseres, og det skal gjøres en vurdering av hvilke kontantstrømmer som er utsatte. Med bakgrunn i det store antall engasjementer som er gjenstand for vurdering både på individuelt nivå og gruppenivå, må slike beregninger skje med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringstall.
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 17 . Det henvises også til notene 11-16 som omhandler finansielle instrumenter.
Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere faktorer som fastsettes ved bruk av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene vil påvirke balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten fastsettes ved årsslutt. Dette er renten som benyttes for å beregne nåverdien av fremtidige nødvendige utbetalinger for å dekke pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten baseres på det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett, samt swap-rentene i interbankmarkedet for ekstrapolering av krumningen utover 10 år, slik at vi oppnår tilnærmet lik forfallstid som pensjonsforpliktelsen. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsen er delvis basert på faktiske markedsforhold. Forutsetningene om døds- og uføreutviklingen er basert på standardiserte forutsetninger, samt andre demografiske faktorer. Tilleggsinformasjon vises i note 24.
Alternative resultatmål eller APM'er, er av ESMA (European Securities and Markets Authority) definert som "a financial measure of historical or future financial performance, financial position, or cash flows, other than financial measure defined or specified in the applicable financial reporting framework".
Sparebanken Møre har følgende APM'er som ikke fremgår av regnskapet med noteopplysninger:
Sum eiendeler
Gjennomsnittlig eiendeler for året (beregnet som daglig gjennomsnitt)
Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor beregningen.
Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter
"Tap på utlån, garantier m.v." i prosent av "Utlån til og fordringer på kunder" i begynnelsen av regnskapsperioden
"Innskudd fra kunder" i prosent av "Utlån til og fordringer på kunder"
IFRS 9 trer i kraft 1.1.2018 og erstatter da gjeldende standard IAS 39. IFRS 9 introduserer en forretningsorientert modell for klassifisering og måling av finansielle eiendeler, en forventet tapsmodell for nedskrivninger og endrede prinsipper for sikringsbokføring.
I henhold til klassifiserings- og målingskravene i IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres og måles til amortisert kost (AC), virkelig verdi over resultatet (FVPL) eller virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI). Klassifiseringen av et finansielt instrument bestemmes ut i fra forretningsmodellen for den porteføljen som instrumentet inngår i og hvorvidt kontantstrømmene bare er betaling av renter og hovedstol.
Regnskapsføringen av finansielle forpliktelser vil i hovedsak bli den samme som dagens regler i IAS 39.
De nye reglene knyttet til klassifisering og måling vil ikke resultere i noen vesentlige endringer for konsernet sammenlignet med hvordan finansielle instrumenter måles iht. IAS 39. Målekategorien Aksjer tilgjengelig for salg med verdiendringer over utvidet resultat opphører å eksistere fra 1.1.2018. Konsernets verdiendringer på aksjer og egenkapitalinstrumenter vil bli innregnet i ordinært resultat fra dette tidspunktet. For morbanken må utlån som er klargjort for salg til Møre Boligkreditt AS klassifiseres til virkelig verdi da disse utlånene ikke holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og verdiendringer på disse utlånene vil bli bokført over ordinært resultat og inngå i regnskapslinjen «Andre driftsinntekter».
Etter gjeldende regler i IAS 39 skal nedskrivinger for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Nedskrivningsreglene i IFRS 9 er imidlertid basert på en modell for forventede kredittap ( Expected Credit Loss - ECL). Reglene i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer ført i utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og leieavtalefordringer omfattet. Tap skal settes av på alle engasjement fra dag 1.
Metoden for måling av nedskrivninger for forventet tap for finansielle eiendeler i resultatregnskapet avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning. De eiendelene som skal testes for nedskrivning deles inn i tre trinn, basert på graden av kredittforverring. Ved førstegangs innregning, og dersom kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal det foretas avsetning for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig, skal det foretas en tapsnedskrivning lik forventet tap over hele levetiden. For individuelle nedskrivninger er det ikke endringer av betydning i regelverket fra i dag.
En viktig driver for størrelsen på nedskrivningene under IFRS 9 er den utløsende hendelsen for overføring av en eiendel fra trinn 1 til trinn 2. Avsetningene iht. IFRS 9 vil bli beregnet som sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med eksponeringen ved mislighold (EAD) multiplisert med tap gitt mislighold (LGD). For eiendeler i trinn 1 vil denne beregningen bli basert på tap som vil kunne oppstå i levetiden til instrumentet som skyldes mislighold de 12 første månedene, mens den for eiendeler i trinn 2 og 3 vil være basert på den forventede løpetiden til eiendelen. For eiendeler hvor det har skjedd en vesentlig økning av kredittrisikoen har banken med dagens regler beregnet nedskrivninger basert på inntrufne tap, mens IFRS 9 krever at nedskrivninger skal beregnes basert på forventede tap over løpetiden.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere. En kunde migrerer fra trinn 1 til trinn 2 hvis kunden har antall dager med restanse/overtrekk > 30 eller hvis det ellers oppstår en vesentlig økning i kredittrisiko i forhold til sist gang kunden migrerte til trinn 1. Med vesentlig økning i kredittrisiko menes:
I trinn 3 plasseres engasjement med objektive bevis for tapshendelser (PD = 100 %) og engasjement hvor det er inngått avtale om betalingslettelser pga. betalingsvansker.
Ved beregning av forventede tap over løpetiden under IFRS 9, inklusive trinninndelingen, skal beregningen baseres på sannsynlighetsveid fremtidsrettet informasjon. Konsernet har besluttet å anvende bransjeinndelte makroøkonomiske scenarioer for å ta hensyn til de ikke lineære aspektene ved forventede tap.
Beregningen av nedskrivningsbehovet i henhold til IFRS 9 vil kreve mer erfaringsbaserte kredittvurderinger av de rapporterende enhetene enn hva som kreves i henhold til IAS 39 i dag, hvilket innebærer en høyere grad av subjektiv vurdering. Anvendelsen av fremtidsrettet informasjon øker kompleksiteten og gjør avsetninger mer avhengige av ledelsens syn på de økonomiske utsiktene (ekspertvurderinger).
Det er forventet at nedskrivningsberegningene under IFRS 9 vil bli mer volatile og prosykliske enn under IAS 39, hovedsakelig som en følge av anvendelse av betydelig subjektivitet i fastsettelsen av de fremtidige scenarioene, samt overgang fra påløpte tap til forventet tap.
Beregning av forventede tap for konsernet Sparebanken Møre pr 1.1.2018 medfører en økning i totale tapsnedskrivninger på 7 mill. kroner, mens morbanken vil få en reduksjon på 13 mill. kroner, se oversikt i tabell under.
Konsernets egenkapital vil 1.1.2018 bli belastet med 6 mill. kroner etter skatt som følge av ikrafttredelsen av IFRS 9, mens morbankens egenkapital vil bli godskrevet med 10 mill. kroner, se oversikt i tabell under.
Implementeringen av IFRS 9 vil ikke ha noen effekt på konsernets eller morbankens ansvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede overstiger forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre vil derfor ikke ha behov for å benytte seg av overgangsregelen.
IFRS 9 gir nye prinsipper for sikringsbokføring med formål at regnskapet bedre skal reflektere bankens risikostyringsaktiviteter. Finansielle sikringsforhold som i dag tilfredsstiller reglene for sikringsbokføring i henhold til IAS 39 vil bli videreført med den nye standarden. Verdiendring på konsernets basisswaper som inngår i sikringsforhold, har til og med 31.12.2017 blitt innregnet i ordinært resultat. Fra og med 1.1.2018 vil verdiendringer på basisswaper som skyldes endringer i basisspreader, bli regnskapsført i utvidet resultat som en sikringskostnad (cost of hedging).
Følgende tabeller viser effekten av implementering av IFRS 9 på bankens og konsernets balanse og opptjent egenkapital, inkludert effekten av å erstatte inntrufne tapsberegninger i henhold til IAS 39 med forventede tapsberegninger i henhold til IFRS 9.
Fø lgende tabell viser en avstemming av balansefø rte belø p i henhold til IAS 39 mot balansefø rte belø p i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018:
| IAS 39 | IFRS 9 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Beløp | Reklassifisering | Remåling | Beløp | Kategori | |
| KONSERN | 31.12.2017 | forventet tap | 01.01.2018 | |||
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | L & R - AC | 637 | 637 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | L & R - AC | 1 295 | 1 295 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | L & R - AC | 52 944 | -7 | 52 937 | AC | |
| Utlån til og fordringer på kunder | FVPL | 3 923 | 3 923 | FVPL | ||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
FVPL | 6 096 | 6 096 | FVPL | ||
| Finansielle derivater | FVPL | 1 004 | 1 004 | FVPL | ||
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet |
FVPL | 0 | 188 | 188 | FVPL | |
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg |
AFS | 188 | -188 | 0 | FVOCI |
| IAS 39 | IFRS 9 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Beløp | Reklassifisering | Remåling | Beløp | Kategori | |
| MORBANK | 31.12.2017 | forventet tap | 01.01.2018 | |||
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | L & R - AC | 637 | 637 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | L & R - AC | 2 497 | 2 497 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | L & R - AC | 31 909 | -3 251 | 13 | 28 671 | AC |
| Utlån til og fordringer på kunder | FVPL | 3 923 | 3 251 | 7 174 | FVPL | |
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
FVPL | 6 461 | 6 461 | FVPL | ||
| Finansielle derivater | FVPL | 564 | 564 | FVPL | ||
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet |
FVPL | 0 | 188 | 188 | FVPL | |
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg |
AFS | 188 | -188 | 0 | FVOCI |
Følgende tabell viser en avstemming av totale tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 mot nedskrivninger for forventet tap under IFRS 9:
| KONSERN | Tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 pr 31.12.2017 |
Remåling | Forventet tap i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018 |
|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på: | |||
| Utlån og fordringer i henhold til IAS 39/finansielle eiendeler til amortisert kost i henhold til IFRS 9 |
336 | 7 | 343 |
| 336 | 7 | 343 |
Foretatt beregning av forventet tap for konsernet Sparebanken Møre pr 1.1.2018 medfører en økning av konsernets tapsnedskrivninger med 7 mill. kroner.
| MORBANK | Tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 pr 31.12.2017 |
Remåling | Forventet tap i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018 |
|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på: | |||
| Utlån og fordringer i henhold til IAS 39/finansielle eiendeler til amortisert kost i henhold til IFRS 9 |
334 | -13 | 321 |
| 334 | -13 | 321 |
Foretatt beregning av forventet tap for morbanken Sparebanken Møre pr 1.1.2018 medfører en reduksjon av morbankens tapsnedskrivninger med 13 mill. kroner.
Effekten av overgang til IFRS 9 på opptjent egenkapital er som følger:
| KONSERN | MORBANK | |
|---|---|---|
| Verdireguleringsfond | ||
| 78 | Utgående balanse i henhold til IAS 39 (31.12.2017) | 78 |
| -78 | Reklassifisering av finansielle instrumenter fra tilgjengelig for salg til virkelig verdi over ordinært resultat | -78 |
| 0 | Åpningsbalanse i henhold til IFRS 9 (1.1.2018) | 0 |
| Opptjent egenkapital | ||
| 4 312 | Utgående balanse i henhold til IAS 39 (31.12.2017) | 4 091 |
| 78 | Reklassifisering av finansielle instrumenter fra tilgjengelig for salg til virkelig verdi over ordinært resultat | 78 |
| -7 | Endring i tapsnedskrivninger ved overgang til IFRS 9 | 13 |
| 1 | Skatteeffekt av endrede tapsnedskrivninger | -3 |
| 4 384 | Åpningsbalanse i henhold til IFRS 9 (1.1.2018) | 4 179 |
| -6 | Total endring i egenkapital som følge av ikrafttredelse av IFRS 9 | 10 |
Konsernets egenkapital blir belastet med 6 mill. kroner etter skatt som en konsekvens av implementeringen av IFRS 9, mens morbankens egenkapital øker med 10 mill. kroner etter skatt.
Implementeringen av IFRS 9 vil ikke ha noen effekt på konsernets eller morbankens anvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede overstiger forventet tap i henhold til IFRS 9.
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, samt risikopolicy. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen.
Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.
Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, pålegg, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene, og reviderer og vedtar jevnlig, og minst årlig, ulike strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Revisjons- og risikoutvalget velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalget skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.
Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for å lede årlig ICAAP-arbeid. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.
I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.
Avdelingene Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.
Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.
Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til BDO.
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor:
ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAPs sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalget og i styret.
Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med revisjons- og risikoutvalget.
Rapportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.
Rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig, herunder månedlig beregning av nedskrivningsbehov. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal og et stabilt marked for langsiktig funding ved behov. Videre er konsernets langsiktige strategiske plans innvirkning vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.
Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse. Gjennom ICAAP klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.
Det vises også til note 30 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket.
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikogruppene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko.
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter.
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid.
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser.
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Det beregnes forventet tap og økonomisk kapital for alle hovedgrupper av risiko, og for ulike forretningsområder i konsernet. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk sett må forvente å tape i løpet av en periode på 12 måneder. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har pådratt seg. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital. Det vises for øvrig til note 30 Kapitaldekning for ytterligere kommentarer vedrørende økonomisk kapital.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Treasury & Markets.
Kredittrisikostrategien revideres og vedtas årlig av styret. Strategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er "Engasjert, Nær og Solid". Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Møre og Romsdal. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Møre og Romsdal. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (NL), kundens totale lånegjeld (PM), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:
Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.
Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i innog utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av investeringer i utstedere med høy rating og lav kapitalvekt.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de store offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, men selv høyt ratede utstedere/papirer kan være utsatt for risiko. Om motparter blir satt på "negative outlook" eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny intern vurdering i Sparebanken Møre om eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre tilpasser seg dette regelverket.
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12.1 for konsernets renterisiko.
• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 15 for konsernets aksjerisiko.
• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring kundehandel, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.
Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 12.2 for konsernets valutarisiko.
• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader.
• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:
Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.
Basert på innstilling fra administrerende direktørs Balansekomité godkjenner styret hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen.
Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør, mens banksjef seksjon Treasury & Markets har forvaltningsfullmakten for den totale markedsrisikorammen. Seksjonsleder har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid.
Seksjon Treasury & Markets har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Back-Office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av betalingstransaksjoner.
SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevante.
Avdeling Risikostyring overvåker at rammer og strategi til enhver tid overholdes. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske "Risikorapport" til ledelse, revisjons- og risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.
Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet.
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når den er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.
Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.
Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler institusjonenes evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som medfører at kvaliteten på innskuddene vil få økt betydning. Dette betyr at finansinstitusjonene i større grad må finansiere seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets langsiktige strategiske plan, "Møre 2021", er det lagt en likviditetsstrategi som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Kravet til likviditetsreserve utgjør 100 prosent fra og med 31. desember 2017 .
Ved utgangen av 2017 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 159 % og NSFR 109 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Treasury & Markets. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Treasury & Markets og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Treasury & Markets, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen har bestått av følgende personer:
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold, utviklingen i cost of funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 58 %.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder. Morbanken har gjennom året overført deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket.
I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav til moderat risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi. Videre er det etablert retningslinjer for etterlevelse av:
Konsernets juridiske avdeling bidrar til å overvåke og redusere den operasjonelle risikoen. For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner. Sparebanken Møre har også etablert årlig Sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige, samt at det jevnlig avholdes møter i konsernets Sikkerhetsutvalg.
Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for revisjons- og risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.
Utover årlig lederrapportering og årlig ICAAP mottar bankens ledergruppe og styret gjennom året blant annet følgende rapporter som omhandler momenter som inngår i operasjonell risiko; Compliancerapporter, Sikkerhetsrapport, Rapporter fra internrevisor, Rapporter fra eksternrevisor, Arbeidsmiljøundersøkelser, Intern servicekvalitetsundersøkelse, IKT-rapportering, Bransjeanalyser, samt eventuelle rapporteringer fra tilsynsmyndighetene.
For påpekte punkter i omtalte rapporteringer utarbeides det tiltak for å håndtere gap, med tilhørende ansvarspersoner og frister. Oppfølging av utførelsesgraden for tiltakene følges opp av Sparebanken Møres Forretningsutvalg på månedlig basis.
Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging.
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til revisjons- og risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer.
Det rapporteres løpende til konsernets revisjons- og risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets revisjons- og risikoutvalg og styre forhold vedrørende konsernets internkontroll.
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler.
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virksomhet. Banken benytter i svært liten grad finansielle derivater i sin egenhandel. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet.
Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse.
En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.
En forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. Ved oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.
En rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til en på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en kjøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys med basis i et finansielt instrument.
Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko.
maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår. Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette
Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument.
Kredittrisiko er konsernets største risikoområde, og defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlånsprodukter til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i seksjon Treasury & Markets. Note 3 "Risikostyring" angir nærmere vedtatte strategier for kredittrisikoen i konsernet, samt prosesser for styring og kontroll av risikoområdet. Sentralt står beregning av misligholdssannsynlighet på den enkelte kunde og portefølje.
Kredittrisiko omfatter også restrisiko og konsentrasjonsrisiko. Restrisikoen er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.
Konsentrasjonsrisiko styres i forhold til ramme for bransjeandeler, største enkeltengasjementer og samlet ramme for store engasjementer. Det gjennomføres periodiske stresstester for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av store, men ikke usannsynlige, negative endringer i rammebetingelsene. Styring og måling av kredittrisiko er videre nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Se også note 30 hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov. Som beskrevet i note 3 er det beregnet sannsynlighet for mislighold (PD) for engasjementene i Sparebanken Møres kredittportefølje. PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder og er modellert for å være i tråd med Kapitalkravsforskriftens spesifikasjoner for grunnleggende IRB. Beregnet forventet tap (PD x LGD x EAD) legges til grunn ved vurdering av kundelønnsomhet og blir tatt hensyn til ved fastsettelse av rentevilkår.
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer etableringsgebyr til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning.
Basert på bankens risikovurderinger kan kundeengasjementene risikogrupperes som fø lger (tallene er basert på nominell hovedstol):
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2017 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total EAD |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 47 988 | 695 | 4 103 | 420 | 53 206 | 52 592 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 8 039 | 782 | 697 | 144 | 9 663 | 9 382 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 963 | 111 | 115 | 1 | 1 190 | 1 193 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 161 | 181 | 17 | 0 | 359 | 355 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 57 151 | 1 769 | 4 932 | 565 | 64 418 | 63 521 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -284 | -52 | 0 | 0 | -336 | -336 |
| Sum kunder 31.12.2017 | 56 867 | 1 717 | 4 932 | 565 | 64 082 | 63 185 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2016 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total EAD |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 43 399 | 558 | 4 194 | 426 | 48 577 | 47 904 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 7 601 | 752 | 828 | 272 | 9 453 | 9 224 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 1 778 | 86 | 188 | 4 | 2 056 | 2 023 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 273 | 345 | 40 | 15 | 672 | 636 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 53 051 | 1 741 | 5 250 | 717 | 60 758 | 59 787 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -360 | 0 | 0 | -360 | -360 | |
| Sum kunder 31.12.2016 | 52 691 | 1 741 | 5 250 | 717 | 60 398 | 59 427 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2017 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total EAD |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 28 010 | 695 | 2 905 | 420 | 32 030 | 31 311 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 7 095 | 782 | 696 | 144 | 8 717 | 8 436 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 848 | 111 | 115 | 1 | 1 075 | 1 077 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 161 | 181 | 17 | 0 | 359 | 355 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 36 114 | 1 769 | 3 733 | 565 | 42 181 | 41 178 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -282 | -52 | 0 | 0 | -334 | -334 |
| Sum kunder 31.12.2017 | 35 832 | 1 717 | 3 733 | 565 | 41 847 | 40 844 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2016 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total EAD |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 24 793 | 558 | 3 060 | 426 | 28 837 | 28 069 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 6 669 | 752 | 817 | 272 | 8 510 | 8 282 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 1 631 | 86 | 188 | 4 | 1 909 | 1 876 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 273 | 345 | 40 | 15 | 673 | 636 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 33 366 | 1 741 | 4 105 | 717 | 39 929 | 38 863 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -355 | 0 | 0 | 0 | -355 | -355 |
| Sum kunder 31.12.2016 | 33 011 | 1 741 | 4 105 | 717 | 39 574 | 38 508 |
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet benytter ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av individuelle nedskrivninger av utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Se note 7 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.
Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi, og netto bare i de tilfeller det er samme motpart og avtale med motpart gir rett til motregning.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av engasjement knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at engasjementene er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier. Tallene i tabellen er på konsernnivå.
| Sikkerhetsnivå - 2017 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill totalt |
Andel i % totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 % - 60 % | 17 428 | 42,35 | 6 914 | 43,39 | 24 342 | 42,64 |
| 60 % - 70 % | 7 299 | 17,73 | 1 417 | 8,89 | 8 716 | 15,27 |
| 70 % - 80 % | 7 824 | 19,01 | 1 482 | 9,30 | 9 306 | 16,30 |
| 80 % - 90 % | 3 474 | 8,44 | 1 319 | 8,28 | 4 793 | 8,40 |
| 90 % - 100 % | 1 839 | 4,47 | 1 090 | 6,84 | 2 929 | 5,13 |
| Over 100 % | 2 949 | 7,17 | 3 529 | 22,15 | 6 478 | 11,35 |
| Usikret | 343 | 0,83 | 183 | 1,15 | 526 | 0,92 |
| Totalsum | 41 156 | 100,00 | 15 934 | 100,00 | 57 091 | 100,00 |
| Sikkerhetsnivå - 2016 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill totalt |
Andel i % totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 % - 60 % | 17 465 | 45,63 | 7 071 | 47,79 | 24 536 | 46,23 |
| 60 % - 70 % | 7 358 | 19,23 | 1 273 | 8,61 | 8 631 | 16,26 |
| 70 % - 80 % | 6 387 | 16,69 | 685 | 4,63 | 7 072 | 13,33 |
| 80 % - 90 % | 2 704 | 7,07 | 1 934 | 13,07 | 4 639 | 8,74 |
| 90 % - 100 % | 1 386 | 3,62 | 752 | 5,08 | 2 138 | 4,03 |
| Over 100 % | 2 607 | 6,81 | 2 779 | 18,78 | 5 385 | 10,15 |
| Usikret | 366 | 0,96 | 302 | 2,04 | 668 | 1,26 |
| Totalsum | 38 273 | 100,00 | 14 796 | 100,00 | 53 069 | 100,00 |
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
| Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) | 20 814 | 19 430 |
| Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet | 85 | 743 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld) | -4 | -4 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler) | 439 | 368 |
| Sum sikkerhetsmasse 1) | 21 334 | 20 537 |
| Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i % | 113,3 | 112,4 |
1) NOK 348 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 380 millioner i 2016).
I årsregnskapet er utlånsporteføljen og innskudd med avtalt flytende rente målt til amortisert kost. Utlånsporteføljen og innskudd med fast rente er målt til virkelig verdi.
| KONSERN | Brutto utlån | Innskudd | Garantier | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Jordbruk og skogbruk | 464 | 390 | 186 | 196 | 2 | 1 |
| Fiske og fangst | 2 402 | 2 281 | 1 214 | 851 | 164 | 0 |
| Industri | 2 030 | 2 327 | 1 806 | 2 080 | 346 | 446 |
| Bygg og anlegg | 562 | 562 | 636 | 583 | 105 | 118 |
| Varehandel og hotell | 620 | 525 | 842 | 799 | 69 | 60 |
| Supply/Offshore | 882 | 956 | 351 | 256 | 837 | 980 |
| Eiendomsdrift | 6 672 | 5 804 | 1 309 | 1 230 | 39 | 52 |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 1 261 | 881 | 1 453 | 2 316 | 0 | 0 |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 2 152 | 1 891 | 2 397 | 2 489 | 144 | 73 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 4 | 723 | 1 084 | 0 | 0 |
| Utlandet | 123 | 113 | 5 | 10 | 0 | 0 |
| Andre | 0 | 0 | 2 179 | 1 983 | 0 | 0 |
| Sum næringsliv/offentlig | 17 168 | 15 734 | 13 101 | 13 877 | 1 706 | 1 730 |
| Personkunder | 39 817 | 37 133 | 19 688 | 18 675 | 11 | 11 |
| Verdijustering utlån/innskudd til virkelig verdi | 66 | 86 | 2 | 0 | 0 | 0 |
| Opptjente, ikke forfalte renter/Påløpte renter | 100 | 98 | 12 | 10 | 0 | 0 |
| Sum | 57 151 | 53 051 | 32 803 | 32 562 | 1 717 | 1 741 |
| Individuelle nedskrivninger | -48 | -79 | ||||
| Gruppevise nedskrivninger | -236 | -281 | ||||
| Sum netto utlån | 56 867 | 52 691 | ||||
| Utlån/innskudd med flytende rente (amortisert kost) | 53 228 | 48 307 | 31 463 | 31 308 | ||
| Utlån/innskudd med fast rente (virkelig verdi) | 3 923 | 4 744 | 1 340 | 1 254 |
| MORBANK | Brutto utlån | Innskudd | Garantier | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Jordbruk og skogbruk | 461 | 389 | 186 | 196 | 2 | 1 |
| Fiske og fangst | 2 397 | 2 279 | 1 214 | 851 | 164 | 0 |
| Industri | 2 024 | 2 316 | 1 806 | 2 080 | 346 | 446 |
| Bygg og anlegg | 536 | 538 | 636 | 583 | 105 | 118 |
| Varehandel og hotell | 614 | 517 | 842 | 799 | 69 | 60 |
| Supply/Offshore | 882 | 956 | 351 | 256 | 837 | 980 |
| Eiendomsdrift | 6 584 | 5 686 | 1 316 | 1 235 | 39 | 52 |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 1 230 | 853 | 1 453 | 2 316 | 0 | 0 |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 2 064 | 1 847 | 2 407 | 2 497 | 144 | 73 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 4 | 723 | 1 084 | 0 | 0 |
| Utlandet | 123 | 113 | 5 | 10 | 0 | 0 |
| Andre | 0 | 0 | 2 179 | 1 983 | 0 | 0 |
| Sum næringsliv/offentlig | 16 915 | 15 498 | 13 118 | 13 890 | 1 706 | 1 730 |
| Personkunder | 19 058 | 17 707 | 19 688 | 18 675 | 11 | 11 |
| Verdijustering utlån/innskudd til virkelig verdi | 66 | 86 | 2 | 0 | 0 | 0 |
| Opptjente, ikke forfalte renter/Påløpte renter | 75 | 75 | 12 | 10 | 0 | 0 |
| Sum | 36 114 | 33 366 | 32 820 | 32 575 | 1 717 | 1 741 |
| Individuelle nedskrivninger | -48 | -79 | ||||
| Gruppevise nedskrivninger | -234 | -276 | ||||
| Sum netto utlån | 35 832 | 33 011 | ||||
| Utlån/innskudd med flytende rente (amortisert kost) | 32 191 | 28 622 | 31 480 | 31 321 | ||
| Utlån/innskudd med fast rente (virkelig verdi) | 3 923 | 4 744 | 1 340 | 1 254 |
| Møre og Romsdal | Landet ellers | Utlandet | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Brutto utlån | 47 536 | 44 069 | 9 446 | 8 813 | 169 | 169 | 57 151 | 53 051 |
| Andel i % | 83,2 | 83,1 | 16,5 | 16,6 | 0,3 | 0,3 | 100,0 | 100,0 |
| Innskudd | 26 285 | 26 272 | 6 108 | 5 996 | 410 | 294 | 32 803 | 32 562 |
| Andel i % | 90,1 | 80,7 | 8,6 | 18,4 | 1,3 | 0,9 | 100,0 | 100,0 |
| Garantier | 1 471 | 1 614 | 246 | 127 | 0 | 0 | 1 717 | 1 741 |
| Andel i % | 85,7 | 92,7 | 14,3 | 7,3 | 0,0 | 0,0 | 100,0 | 100,0 |
| MORBANK | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Brutto utlån | 31 207 | 28 606 | 4 758 | 4 614 | 149 | 146 | 36 114 | 33 366 |
| Andel i % | 86,4 | 85,7 | 13,2 | 13,9 | 0,4 | 0,4 | 100,0 | 100,0 |
| Innskudd | 26 302 | 26 285 | 6 108 | 5 996 | 410 | 294 | 32 820 | 32 575 |
| Andel i % | 80,1 | 80,7 | 18,6 | 18,4 | 1,3 | 0,9 | 100,0 | 100,0 |
| Garantier | 1 471 | 1 614 | 246 | 127 | 0 | 0 | 1 717 | 1 741 |
| Andel i % | 85,7 | 92,7 | 14,3 | 7,3 | 0,0 | 0,0 | 100,0 | 100,0 |
Nedskrivningsbeløpet beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser på balansedagen hensyntas.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Nedskrivning for verdifall på utlån er resultatført som tap på utlån. Beregnede renter på utlån som tidligere er nedskrevet er resultatført som renteinntekter. Reversering av nedskrivning for øvrig er resultatført som korrigering av tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med nedskrivning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger. Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapsnedskrivningen konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.
Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive indikasjoner for at et utlån har verdifall som følge av svekket kredittverdighet. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige, samt et utvalg andre, blir vurdert individuelt for å se om det foreligger objektive bevis for verdifall.
Enkeltutlån vurderes for nedskrivning dersom det foreligger objektive bevis for:
a) Vesentlige finansielle problemer hos debitor.
b) Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Et engasjement blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager.
c) Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor. Reforhandling av lånebetingelser for å lette låntakers stilling regnes som et objektivt bevis på verdifall.
d) Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.
Gruppevise nedskrivninger beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektive hendelser som viser at den fremtidige kontantstrømmen for betjening av engasjementene er svekket, hvor det ikke er mulig å gjennomgå alle engasjementer på individuell basis, eller hvor informasjon ikke er identifiserbar på engasjementnivå. Engasjement hvor det er registrert individuelle tapsnedskrivninger inngår ikke i grunnlaget for gruppevise nedskrivninger. Beregningen av nedskrivningsbehov foretas på kundegrupper med tilnærmet like risiko- og verdiegenskaper og er basert på risikoklassifisering og tapserfaring for kundegruppene.
Grupper av utlån nedskrives for verdifall dersom det foreligger objektive bevis for:
a) Negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen
b) Inntrufne makroøkonomiske forhold som på balansedagen ikke er fullt hensyntatt i bankens risikoklassifiseringssystem
| KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Spesifikasjon av periodens tapskostnad | 2017 | 2016 |
| 1 | 20 Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån og garantiansvar | 20 | 1 | |
| 19 | -45 Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån | -42 | 18 | |
| 8 | 25 Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger | 25 | 8 | |
| 5 | 19 Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivninger | 19 | 5 | |
| 11 | 6 Inngang på tidligere konstaterte tap | 6 | 11 | |
| 22 | 13 Periodens tapskostnad | 16 | 21 |
| KONSERN 2017 2016 |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | Tap | Tap i % av brutto utlån 01.01 |
Andel av brutto utlån |
Tap | Tap i % av brutto utlån 01.01 |
Andel av brutto utlån |
| Jordbruk og skogbruk | 0 | 0,00 | 0,8 | -2 | -0,57 | 0,7 |
| Fiske og fangst | 0 | 0,00 | 4,2 | -1 | -0,03 | 4,3 |
| Industri og bergverk | 7 | 0,24 | 3,7 | 2 | 0,13 | 4,4 |
| Bygg og anlegg | -2 | -0,33 | 1,0 | 3 | 0,42 | 1,0 |
| Varehandel og hotell | -1 | -0,20 | 1,1 | -2 | -0,34 | 1,0 |
| Supply/Offshore | 54 | 2,80 | 1,5 | 15 | 1,26 | 2,1 |
| Eiendomsdrift | 0 | 0,00 | 11,7 | -6 | -0,11 | 10,9 |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 0 | 0,00 | 2,2 | 0 | 0,00 | 1,7 |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 1 | 0,05 | 3,6 | 0 | 0,00 | 3,3 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0,00 | 0,0 | 0 | 0,00 | 0,0 |
| Utlandet | 0 | 0,00 | 0,2 | 0 | 0,00 | 0,2 |
| Sum næringsliv/offentlig | 59 | 0,34 | 30,0 | 9 | 0,05 | 29,6 |
| Personkunder | -1 | -0,01 | 69,7 | -6 | -0,02 | 70,0 |
| Annet | 0 | 0,00 | 0,3 | 0 | 0,00 | 0,4 |
| Gruppenedskrivninger | -45 | -0,08 | 19 | 0,04 | ||
| Sum kunder | 13 | 0,02 | 100,0 | 22 | 0,04 | 100,0 |
| Kredittinstitusjoner | 0,00 | 0,00 | ||||
| Sum | 13 | 0,02 | 100,0 | 22 | 0,04 | 100,0 |
| MORBANK | 2017 | 2016 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | Tap | Tap i % av brutto utlån 01.01 |
Andel av brutto utlån |
Tap | Tap i % av brutto utlån 01.01 |
Andel av brutto utlån |
| Jordbruk og skogbruk | 0 | 0,00 | 1,3 | -2 | -0,57 | 1,2 |
| Fiske og fangst | 0 | 0,00 | 6,6 | -1 | -0,03 | 6,8 |
| Industri og bergverk | 7 | 0,24 | 5,6 | 2 | 0,13 | 7,0 |
| Bygg og anlegg | -2 | -0,34 | 1,5 | 3 | 0,43 | 1,6 |
| Varehandel og hotell | -1 | -0,21 | 1,7 | -2 | -0,34 | 1,6 |
| Supply/Offshore | 54 | 2,80 | 2,4 | 15 | 1,26 | 3,5 |
| Eiendomsdrift | 0 | 0,00 | 18,2 | -6 | -0,11 | 17,0 |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 0 | 0,00 | 3,4 | 0 | 0,00 | 2,6 |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 1 | 0,05 | 5,8 | 0 | 0,00 | 4,9 |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0,00 | 0,0 | 0 | 0,00 | 0,0 |
| Utlandet | 0 | 0,00 | 0,3 | 0 | 0,00 | 0,3 |
| Sum næringsliv/offentlig | 59 | 0,34 | 46,8 | 9 | 0,05 | 46,5 |
| Personkunder | -1 | -0,01 | 52,8 | -6 | -0,03 | 53,0 |
| Annet | 0 | 0,00 | 0,4 | 0 | 0,00 | 0,5 |
| Gruppenedskrivninger | -42 | 0,13 | 18 | 0,05 | ||
| Sum kunder | 16 | 0,05 | 100,0 | 21 | 0,06 | 100,0 |
| Kredittinstitusjoner | 0,00 | 0,00 | ||||
| Sum | 16 | 0,05 | 100,0 | 21 | 0,06 | 100,0 |
Individuelle nedskrivninger på utlån
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 79 | 79 Individuell nedskrivning til dekning av tap på utlån 01.01 | 79 | 79 | |
| 8 | 25 Konstaterte tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning | 25 | 8 | |
| 7 | 5 Økning i individuelle nedskrivninger i perioden | 5 | 7 | |
| 26 | 13 Nye individuelle nedskrivninger i perioden | 13 | 26 | |
| 25 | 24 Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden | 24 | 25 | |
| 79 | 48 Individuell nedskrivning til dekning av tap på utlån 31.12 | 48 | 79 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 262 | 281 Nedskrivninger på grupper av utlån 01.01 | 276 | 258 | |
| 19 | -45 Endring i året | -42 | 18 | |
| 281 | 236 Nedskrivning på grupper av utlån 31.12 | 234 | 276 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 0 | 0 Individuelle avsetninger 01.01 | 0 | 0 | |
| 0 | 52 Ny avsetning i perioden | 52 | 0 | |
| 0 | 0 Tilbakeføring av avsetninger i perioden | 0 | 0 | |
| 0 | 52 Individuell avsetning 31.12 | 52 | 0 |
| KONSERN | Brutto utlån |
Ind. nedskr. på utlån |
Nedskr. på gr. av utlån |
Netto utlån |
Garantier | Misligh. utlån o/ 90 dg |
Øvrige tapsuts. lån |
Trekkfas./ kr.rammer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 464 | 1 | 463 | 2 | 0 | 4 | 52 | |
| Fiske og fangst | 2 402 | 0 | 2 402 | 164 | 0 | 0 | 13 | |
| Industri | 2 030 | 18 | 2 012 | 346 | 6 | 42 | 523 | |
| Bygg og anlegg | 562 | 3 | 559 | 105 | 0 | 4 | 144 | |
| Varehandel og hotell | 620 | 4 | 616 | 69 | 1 | 6 | 224 | |
| Supply/Offshore | 882 | 0 | 882 | 837 | 0 | 0 | 87 | |
| Eiendomsdrift | 6 672 | 14 | 6 658 | 39 | 0 | 16 | 257 | |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 1 261 | 0 | 1 261 | 0 | 0 | 0 | 7 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 2 152 | 2 | 2 150 | 144 | 2 | 194 | 269 | |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 20 | |
| Utlandet | 123 | 0 | 123 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Andre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 17 168 | 42 | 202 | 16 924 | 1 706 | 9 | 266 | 1 596 |
| Personkunder | 39 817 | 6 | 34 39 777 | 11 | 53 | 8 | 3 336 | |
| Verdijustering utlån til virkelig verdi | 66 | 66 | 0 | |||||
| Opptjente,ikke forfalte renter | 100 | 100 | 0 | |||||
| Sum | 57 151 | 48 | 236 | 56 867 | 1 717 | 62 | 274 | 4 932 |
| KONSERN | Brutto utlån |
Ind. nedskr. på utlån |
Nedskr. på gr. av utlån |
Netto utlån |
Garantier | Misligh. utlån o/ 90 dg |
Øvrige tapsuts. lån |
Trekkfas./ kr.rammer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 390 | 1 | 389 | 1 | 0 | 4 | 43 | |
| Fiske og fangst | 2 281 | 0 | 2 281 | 0 | 0 | 0 | 38 | |
| Industri | 2 327 | 19 | 2 308 | 446 | 3 | 36 | 868 | |
| Bygg og anlegg | 562 | 3 | 559 | 118 | 0 | 7 | 163 | |
| Varehandel og hotell | 525 | 4 | 521 | 60 | 3 | 8 | 234 | |
| Supply/Offshore | 1 103 | 15 | 1 088 | 980 | 0 | 436 | 80 | |
| Eiendomsdrift | 5 804 | 23 | 5 781 | 52 | 13 | 22 | 207 | |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 881 | 0 | 881 | 0 | 0 | 0 | 10 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 1 744 | 1 | 1 743 | 73 | 0 | 9 | 393 | |
| Offentlig forvaltning | 4 | 0 | 4 | 0 | 0 | 0 | 56 | |
| Utlandet | 113 | 0 | 113 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Andre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 15 734 | 66 | 240 | 15 428 | 1 730 | 19 | 522 | 2 092 |
| Personkunder | 37 133 | 13 | 41 37 079 | 11 | 46 | 24 | 3 158 | |
| Verdijustering utlån til virkelig verdi | 86 | 86 | ||||||
| Opptjente,ikke forfalte renter | 98 | 98 | ||||||
| Sum | 53 051 | 79 | 281 | 52 691 | 1 741 | 65 | 546 | 5 250 |
Brutto utlån - Tapsnedskrivninger - Mislighold pr. 31.12.2017
| MORBANK | Brutto utlån |
Ind. nedskr. på utlån |
Nedskr. på gr. av utlån |
Netto utlån |
Garantier | Misligh. utlån o/ 90 dg |
Øvrige tapsuts. lån |
Trekkfas./ kr.rammer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 461 | 1 | 460 | 2 | 0 | 4 | 52 | |
| Fiske og fangst | 2 397 | 0 | 2 397 | 164 | 0 | 0 | 13 | |
| Industri | 2 024 | 18 | 2 006 | 346 | 6 | 42 | 523 | |
| Bygg og anlegg | 536 | 3 | 533 | 105 | 0 | 4 | 144 | |
| Varehandel og hotell | 614 | 4 | 610 | 69 | 1 | 6 | 224 | |
| Supply/Offshore | 882 | 0 | 882 | 837 | 0 | 0 | 87 | |
| Eiendomsdrift | 6 584 | 14 | 6 570 | 39 | 0 | 16 | 257 | |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 1 230 | 0 | 1 230 | 0 | 0 | 0 | 7 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 2 064 | 2 | 2 062 | 144 | 2 | 194 | 269 | |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 20 | |
| Utlandet | 123 | 0 | 123 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Andre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 16 915 | 42 | 202 | 16 671 | 1 706 | 9 | 266 | 1 596 |
| Personkunder | 19 058 | 6 | 32 19 020 | 11 | 53 | 8 | 2 137 | |
| Verdijustering utlån til virkelig verdi | 66 | 66 | 0 | |||||
| Opptjente,ikke forfalte renter | 75 | 75 | 0 | |||||
| Sum | 36 114 | 48 | 234 | 35 832 | 1 717 | 62 | 274 | 3 733 |
| MORBANK | Brutto utlån |
Ind. nedskr. på utlån |
Nedskr. på gr. av utlån |
Netto utlån |
Garantier | Misligh. utlån o/ 90 dg |
Øvrige tapsuts. lån |
Trekkfas./ kr.rammer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 389 | 1 | 388 | 1 | 0 4 |
43 | ||
| Fiske og fangst | 2 279 | 0 | 2 279 | 0 | 0 0 |
38 | ||
| Industri | 2 316 | 19 | 2 297 | 446 | 3 36 |
868 | ||
| Bygg og anlegg | 538 | 3 | 535 | 118 | 0 7 |
163 | ||
| Varehandel og hotell | 517 | 4 | 513 | 60 | 3 8 |
234 | ||
| Supply/Offshore | 1 103 | 15 | 1 088 | 980 | 0 436 |
80 | ||
| Eiendomsdrift | 5 686 | 23 | 5 663 | 52 | 13 | 22 | 207 | |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 853 | 0 | 853 | 0 | 0 0 |
10 | ||
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 1 700 | 1 | 1 699 | 73 | 0 9 |
393 | ||
| Offentlig forvaltning | 4 | 0 | 4 | 0 | 0 0 |
56 | ||
| Utlandet | 113 | 0 | 113 | 0 | 0 0 |
0 | ||
| Andre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 0 |
0 | ||
| Sum næringsliv/offentlig | 15 498 | 66 | 240 | 15 192 | 1 730 | 19 | 522 | 2 092 |
| Personkunder | 17 707 | 13 | 36 17 658 | 11 | 44 | 24 | 2 013 | |
| Verdijustering utlån til virkelig verdi | 86 | 86 | ||||||
| Opptjente,ikke forfalte renter | 75 | 75 | ||||||
| Sum | 33 366 | 79 | 276 | 33 011 | 1 741 | 63 | 546 | 4 105 |
Regnskapsprinsippene for mislighold og beregning av tap på utlån er redegjort for i note 7 . Tabellen Misligholdte engasjement viser samlet engasjement for utlån fordelt på antall dager etter forfall som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Misligholdte utlån og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning.
Tabellen Tapsutsatte engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige ikke-misligholdte engasjement med individuell tapsnedskrivning.
Aldersfordeling av betalingsmislighold (kundens totale engasjement)
| 2017 2016 |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL | ||
| 0-1 måneder | 524 | 465 | 59 | 497 | 408 | 89 | ||
| 1-3 måneder | 39 | 31 | 8 44 |
28 | 16 | |||
| 3-6 måneder | 12 | 10 | 2 12 |
10 | 2 | |||
| 6-12 måneder | 18 | 18 | 0 37 |
21 | 16 | |||
| Over 12 måneder | 32 | 26 | 6 17 |
14 | 3 | |||
| Brutto misligholdte engasjement | 625 | 550 | 75 | 607 | 481 | 126 | ||
| Herav engasjement med tapsnedskrivning | 23 | 14 | 9 65 |
45 | 20 | |||
| Herav engasjement uten tapsnedskrivning | 602 | 536 | 66 | 542 | 436 | 106 | ||
| MORBANK | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL | ||
| 0-1 måneder | 362 | 304 | 58 | 345 | 256 | 89 | ||
| 1-3 måneder | 34 | 26 | 8 43 |
27 | 16 | |||
| 3-6 måneder | 12 | 10 | 2 10 |
8 | 2 | |||
| 6-12 måneder | 18 | 18 | 0 37 |
21 | 16 | |||
| Over 12 måneder | 32 | 26 | 6 17 |
14 | 3 | |||
| Brutto misligholdte engasjement | 458 | 384 | 74 | 452 | 326 | 126 | ||
| Herav engasjement med tapsnedskrivning | 23 | 14 | 9 65 |
45 | 20 | |||
| Herav engasjement uten tapsnedskrivning | 435 | 370 | 65 | 387 | 281 | 106 |
| 2017 | 2016 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
| Engasjement før individuelle tapsnedskrivninger: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 62 | 53 | 9 | 65 | 45 | 20 |
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 274 | 8 | 266 | 546 | 24 | 522 |
| Sum engasjement før individuelle tapsnedskrivninger | 336 | 61 | 275 | 611 | 69 | 542 |
| Individuelle tapsnedskrivninger på: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 4 | 2 | 2 | 15 | 3 | 12 |
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 96 | 4 | 92 | 64 | 10 | 54 |
| Sum individuelle tapsnedskrivninger | 100 | 6 | 94 | 79 | 13 | 66 |
| Engasjement etter individuelle tapsnedskrivninger: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 58 | 51 | 7 | 50 | 42 | 8 |
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 178 | 4 | 174 | 482 | 14 | 468 |
| Sum tapsutsatte engasjement etter individuelle tapsnedskr. | 236 | 55 | 181 | 532 | 56 | 476 |
| Sum tapsutsatte eng. før individuelle tapsnedskr. i % av engasjement | 0,57 | 0,15 | 1,46 | 1,12 | 0,19 | 3,10 |
| Sum tapsutsatte eng. etter individuelle tapsnedskr. i % av engasjement | 0,40 | 0,14 | 0,96 | 0,98 | 0,15 | 2,73 |
| MORBANK | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Engasjement før individuelle tapsnedskrivninger: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 62 | 53 | 9 63 |
43 | 20 | |
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 274 | 8 266 |
546 | 24 | 522 | |
| Sum engasjement før individuelle tapsnedskrivninger | 336 | 61 | 275 | 609 | 67 | 542 |
| Individuelle tapsnedskrivninger på: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 4 | 2 | 2 15 |
3 12 |
||
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 96 | 4 92 |
64 | 10 | 54 | |
| Sum individuelle tapsnedskrivninger | 100 | 6 94 |
79 | 13 | 66 | |
| Engasjement etter individuelle tapsnedskrivninger: | ||||||
| Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 58 | 51 | 7 48 |
40 | 8 | |
| Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskrivninger | 178 | 4 174 |
482 | 14 | 468 | |
| Sum tapsutsatte engasjement etter individuelle tapsnedskr. | 236 | 55 | 181 | 530 | 54 | 476 |
| Sum tapsutsatte eng. før individuelle tapsnedskr. i % av engasjement | 0,89 | 0,32 | 1,48 | 1,74 | 0,38 | 3,15 |
| Sum tapsutsatte eng. etter individuelle tapsnedskr. i % av engasjement | 0,62 | 0,29 | 0,97 | 1,51 | 0,30 | 2,76 |
Utvikling siste 5 år
| MORBANK | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
| Engasjement før individuelle nedskrivninger: | ||||||||||
| 152 | 86 | 74 | 65 | 62 Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 62 | 63 | 72 | 86 | 152 | |
| 382 | 306 | 170 | 546 | 274 Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskr. | 274 | 546 | 170 | 306 | 382 | |
| 534 | 392 | 244 | 611 | 336 Sum engasjement før individuelle tapsnedskr. | 336 | 609 | 242 | 392 | 534 | |
| Individuelle tapsnedskrivninger på: | ||||||||||
| 35 | 21 | 14 | 15 | 4 Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 4 | 15 | 14 | 21 | 35 | |
| 131 | 122 | 65 | 64 | 96 Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskr. | 96 | 64 | 65 | 122 | 131 | |
| 166 | 143 | 79 | 79 | 100 Sum individuelle tapsnedskrivninger | 100 | 79 | 79 | 143 | 166 | |
| Engasjement etter individuelle tapsnedskrivninger: | ||||||||||
| 117 | 65 | 60 | 50 | 58 Misligholdte engasjement over 3 mnd. | 58 | 48 | 58 65 | 117 | ||
| 251 | 184 | 105 | 482 | 178 Ikke misligholdte engasjement med tapsnedskr. | 178 | 482 | 105 184 | 251 | ||
| 368 | 249 | 165 | 532 | 236 Sum tapsutsatte eng. etter ind. tapsnedskr. | 236 | 530 163 | 249 | 368 | ||
| 1,16 | 0,80 | 0,47 | 1,12 | 0,57 | Sum tapsutsatte engasjement før individuelle tapsnedskr. i % av utlån |
0,89 | 1,74 | 0,70 | 1,16 | 1,70 |
| 0,80 | 0,51 | 0,32 | 0,98 | 0,40 | Sum tapsutsatte engasjement etter individuelle tapsnedskr. i % av utlån |
0,62 | 1,51 | 0,47 | 0,74 | 1,17 |
Konsernet utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Kredittrisiko fremgår av note 4 og omfatter også finansielle garantier og forpliktelser. Disse er tapsvurdert etter de samme prinsipper som for utlån og omtales i note 7 .
Disse postene er usikre forpliktelser og avsetninger som ikke skriver seg fra bankens direkte utlånsaktiviteter. En avsetning blir regnskapsført når konsernet har en gjeldende (rettslig eller antatt) forpliktelse som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av hendelsen, og at beløpet kan måles pålitelig. Eventuelle avsetninger er gjennomgått hver balansedato og vurdert til det beste estimatet på forpliktelsen. Ved uvesentlig tidsavvik er avsetningen lik utgiften som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidsavviket er vesentlig vil avsetningen være lik nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. Økning i avsetningen som følge av tiden presenteres som rentekostnader.
En usikker forpliktelse der det ikke er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør, regnes som en betinget forpliktelse. Det skal ikke avsettes for betingede forpliktelser. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser, med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 232 | 372 Betalingsgarantier | 372 | 232 | |
| 494 | 378 Kontraktsgarantier | 378 | 494 | |
| 926 | 865 Lånegarantier | 865 | 926 | |
| 89 | 102 Annet garantiansvar | 102 | 89 | |
| 1 741 | 1 717 | Garantiansvar overfor kunder | 1 717 | 1 741 |
| 0 | 0 Garanti overfor kredittinstitusjoner | 0 | 0 | |
| 0 | 0 Garanti overfor bankenes sikringsfond | 0 | 0 | |
| 1 741 | 1 717 | Garantiansvar pr. 31.12 | 1 717 | 1 741 |
| 5 250 | 4 932 | Ubenyttede trekkfasiliteter kunder | 3 733 | 4 105 |
Fordeling etter næring/sektor er vist i note 5.
| 980 | 1 105 | Sertifikater og obligasjoner stillet som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank | 1 105 | 980 |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 Benyttet låneadgang i Norges Bank (F-lån) | 0 | 0 |
Konsernet er pr 31.12.2017 ikke involvert i rettslige prosesser.
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål som fastsetter hvor stor andel av utlånene og andre illikvide eiendeler som skal være finansiert av stabile kilder som kundeinnskudd eller innlån med minimum 12 måneders restløpetid.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 57 ,7 % ved utgangen av 2017 , mot 61,8 % ved utgangen av 2016.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 2,4 år og 3,5 år ved utgangen av 2017 , mot 1,7 år og 3,9 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 15 og 17 .
Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikkediskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 295 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 712 | 789 | 3 086 | 14 828 | 42 132 | 69 547 |
| Sertifikater og obligasjoner | 351 | 158 | 824 | 4 214 | 834 | 6 381 |
| Sum eiendeler | 10 995 | 947 | 3 910 | 19 042 | 42 966 | 77 860 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 69 | 500 | 569 | |||
| Innskudd fra kunder | 31 141 | 362 | 1 316 | 14 | 32 833 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 29 | 862 | 2 887 | 20 064 | 1 720 | 25 562 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 336 | 53 | 730 | 500 | 1 622 |
| Sum forpliktelser | 31 242 | 1 560 | 4 256 | 21 308 | 2 220 | 60 586 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 10 | 23 | 79 | 340 | 195 | 647 |
| Kontantstrømmer ut | 15 | 39 | 102 | 462 | 129 | 747 |
| Sum finansielle derivat | -5 | -16 | -23 | -122 | 66 | -100 |
Likviditetsrisiko 2017
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 300 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 649 | 649 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 12 235 | 623 | 2 364 | 11 877 | 37 232 | 64 331 |
| Sertifikater og obligasjoner | 206 | 506 | 638 | 4 665 | 413 | 6 428 |
| Sum eiendeler | 13 390 | 1 129 | 3 002 | 16 542 | 37 645 | 71 708 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 455 | 454 | 20 | 929 | ||
| Innskudd fra kunder | 32 323 | 538 | 948 | 19 | 33 828 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 30 | 637 | 3 077 | 15 190 | 2 779 | 21 713 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 7 | 5 | 571 | 322 | 794 | 1 699 |
| Sum forpliktelser | 32 815 | 1 180 | 5 050 | 15 551 | 3 573 | 58 169 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 12 | 60 | 259 | 838 | 374 | 1 543 |
| Kontantstrømmer ut | 22 | 64 | 239 | 807 | 228 | 1 360 |
| Sum finansielle derivat | -10 | -4 | 20 | 31 | 146 | 183 |
| Likviditetsrisiko 2017 | ||||||
| MORBANK | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
| Eiendeler |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 497 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 846 | 608 | 2 204 | 10 696 | 25 442 | 43 796 |
| Sertifikater og obligasjoner | 351 | 128 | 1 248 | 4 183 | 834 | 6 744 |
| Sum eiendeler | 8 331 | 736 | 3 452 | 14 879 | 26 276 | 53 674 |
Forpliktelser
Likviditetsrisiko 2016
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 154 | 500 | 654 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Innskudd fra kunder | 31 141 | 362 | 1 316 | 14 | 32 833 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 21 | 812 | 628 | 4 792 | 6 253 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 336 | 53 | 730 | 500 | 1 622 |
| Sum forpliktelser | 31 319 | 1 510 | 1 997 | 6 036 | 500 | 41 362 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 10 | 8 | 19 | 42 | 5 | 84 |
| Kontantstrømmer ut | 14 | 23 | 53 | 231 | 69 | 390 |
Sum finansielle derivat -4 -15 -34 -189 -64 -306
| Likviditetsrisiko 2016 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 300 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 789 | 1 789 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 627 | 454 | 1 603 | 7 959 | 21 400 | 40 043 |
| Sertifikater og obligasjoner | 175 | 355 | 2 079 | 5 054 | 413 | 8 076 |
| Sum eiendeler | 10 891 | 809 | 3 682 | 13 013 | 21 813 | 50 208 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 184 | 454 | 20 | 658 | ||
| Innskudd fra kunder | 32 336 | 538 | 948 | 19 | 33 841 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 20 | 572 | 1 414 | 2 368 | 4 374 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 7 | 5 | 571 | 322 | 794 | 1 699 |
| Sum forpliktelser | 32 547 | 1 115 | 3 387 | 2 729 | 794 | 40 572 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 12 | 45 | 203 | 553 | 116 | 929 |
| Kontantstrømmer ut | 21 | 53 | 203 | 646 | 127 | 1 050 |
| Sum finansielle derivat | -9 | -8 | 0 | -93 | -11 | -121 |
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrumenter basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.
Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på resultatet av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på resultatet ved endringer i markedsrenten. Analysen angir effektiv løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som moderat. Tabellen nedenfor viser potensiell resultateffekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet 61 mill. kroner.
| KONSERN - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | 8 | 7 | 7 | -9 | -3 | 10 |
| Val | 1 | 3 | -1 | -4 | 0 | -1 |
| Totalt | 9 | 10 | 6 | -13 | -3 | 9 |
| KONSERN - 2016 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | 5 | 3 | 1 | -10 | -1 | -2 | |
| Val | 1 | 1 | -1 | -2 | 0 | -1 | |
| Totalt | 6 | 4 | 0 | -12 | -1 | -3 |
| MORBANK - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | -3 | 16 | 6 | -7 | -2 | 10 |
| Val | 1 | 3 | -1 | -4 | 0 | -1 |
| Totalt | -2 | 19 | 5 | -11 | -2 | 9 |
| MORBANK - 2016 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | -5 | 12 | -1 | -7 | 0 | -1 |
| Val | 1 | 1 | -1 | -2 | 0 | -1 |
| Totalt | -4 | 13 | -2 | -9 | 0 | -2 |
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Bankens valutakursrisiko oppstår i forbindelse med bankens virksomhet knyttet til inngåelse av valutaforretninger mot kunder og andre banker. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter midtkurser fra Norges Bank pr. 31.12. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.
| KONSERN - 2017 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 635 | 2 | 2 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 253 | 42 | 1 | 8 | 6 12 |
15 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 56 867 | 53 824 | 3 043 | 942 | 509 | 23 | 1 117 | 452 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 096 | 5 386 | 710 | 415 | 295 | |||
| Øvrige eiendeler | 1 596 | 1 538 | 58 | 13 | 34 | 5 | 6 | |
| Sum eiendeler | 66 491 | 62 636 | 3 855 | 956 | 968 | 29 | 1 134 | 768 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | 562 | 7 | 6 | 1 | |||
| Innskudd fra kunder | 32 803 | 32 562 | 241 | 202 | 22 | 6 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24 488 | 21 444 | 3 044 | 3 044 | ||||
| Øvrige forpliktelser | 1 215 | 1 207 | 8 | 5 | 3 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 1 338 | 1 338 | 0 | |||||
| Egenkapital | 6 078 | 6 078 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 66 491 | 63 191 | 3 300 | 213 | 3 066 | 6 | 0 15 |
|
| Valutakontrakter | -540 | -741 | 2 102 | -23 | -1 129 | -749 | ||
| Netto valutaeksponering | 15 | 2 | 4 0 |
5 4 |
||||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| KONSERN - 2016 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 297 | 3 | 3 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 649 | 550 | 99 | 18 | 57 | 11 | 2 11 |
|
| Utlån til og fordringer på kunder | 52 691 | 49 830 | 2 861 | 1 019 | 569 | 25 | 1 216 | 32 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 199 | 5 509 | 690 | 465 | 225 | |||
| Øvrige eiendeler | 1 754 | 1 724 | 30 | 11 | 11 | 1 | 6 1 |
|
| Sum eiendeler | 61 593 | 57 910 | 3 683 | 1 048 | 1 105 | 37 | 1 224 | 269 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 658 | 196 | 462 | 7 | 454 | 1 | ||
| Innskudd fra kunder | 32 562 | 32 339 | 223 | 154 | 47 | 12 | 10 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 20 363 | 19 140 | 1 223 | 557 | 666 | |||
| Øvrige forpliktelser | 1 251 | 1 215 | 36 | 2 | 13 | 1 | 20 | |
| Ansvarlig lånekapital | 1 318 | 1 318 | 0 | |||||
| Egenkapital | 5 441 | 5 441 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 61 593 | 59 649 | 1 944 | 163 | 1 071 | 13 | 0 | 697 |
| Valutakontrakter | -1 722 | -881 | -30 | -24 | -1 217 | 430 | ||
| Netto valutaeksponering | 17 | 4 | 4 | 0 | 7 | 2 | ||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| MORBANK - 2017 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 635 | 2 | 2 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 455 | 42 | 1 | 8 6 |
12 | 15 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 35 832 | 32 789 | 3 043 | 942 | 509 | 23 | 1 117 | 452 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 461 | 5 751 | 710 | 415 | 295 | |||
| Øvrige eiendeler | 2 486 | 2 428 | 58 | 13 | 34 | 5 | 6 | |
| Sum eiendeler | 47 913 | 44 058 | 3 855 | 956 | 968 | 29 | 1 134 | 768 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | 647 | 7 | 6 | 1 | |||
| Innskudd fra kunder | 32 820 | 32 579 | 241 | 202 | 22 | 6 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 090 | 6 090 | 0 | |||||
| Øvrige forpliktelser | 1 154 | 1 146 | 8 | 5 | 3 | |||
| Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner | 1 338 | 1 338 | 0 | |||||
| Egenkapital | 5 857 | 5 857 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 47 913 | 47 657 | 256 | 213 | 22 | 6 | 0 15 |
|
| Valutakontrakter | -3 584 | -741 | -942 | -23 | -1 129 | -749 | ||
| Netto valutaeksponering | 15 | 2 | 4 0 |
5 4 |
||||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| MORBANK - 2016 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 297 | 3 | 3 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 789 | 1 690 | 99 | 18 | 57 | 11 | 2 | 11 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 33 011 | 30 150 | 2 861 | 1 019 | 569 | 25 | 1 216 | 32 |
| Sertifikater og obligasjoner | 7 863 | 7 173 | 690 | 465 | 225 | |||
| Øvrige eiendeler | 2 569 | 2 539 | 30 | 11 | 11 | 1 | 6 | 1 |
| Sum eiendeler | 45 532 | 41 849 | 3 683 | 1 048 | 1 105 | 37 | 1 224 | 269 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 929 | 467 | 462 | 7 | 454 | 1 | ||
| Innskudd fra kunder | 32 575 | 32 352 | 223 | 154 | 47 | 12 | 10 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 4 284 | 4 284 | 0 | |||||
| Øvrige forpliktelser | 1 192 | 1 156 | 36 | 2 | 13 | 1 | 20 | |
| Ansvarlig lånekapital | 1 318 | 1 318 | 0 | |||||
| Egenkapital | 5 234 | 5 234 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 45 532 | 44 811 | 721 | 163 | 514 | 13 | 0 | 31 |
| Valutakontrakter | -2 945 | -881 | -587 | -24 | -1 217 | -236 | ||
| Netto valutaeksponering | 17 | 4 | 4 | 0 | 7 | 2 | ||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivater justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. I regnskapet blir positiv markedsverdi pr. kontrakt bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som forpliktelse i balansen. Tabellen inkluderer både finansielle derivater for kundehandler som inngår i Netto verdiendringer og gevinst/tap av verdipapirer og valuta, og finansielle derivater i bankporteføljen som inngår i Netto renteinntekter.
| 2017 | 2016 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse | ||
| Renterelaterte kontrakter | ||||||||
| Swapper | 12 166 | 365 | 261 | 14 299 | 522 | 352 | ||
| Valutarelaterte | ||||||||
| Swapper | 4 263 | 238 | 103 | 2 722 | 153 | 75 | ||
| Terminer | 9 203 | 361 | 89 | 9 765 | 491 | 129 | ||
| Opptjente renter | 40 | 30 | 58 | 24 | ||||
| Sum finansielle derivater | 1 004 | 483 | 1 224 | 580 | ||||
| - herav anvendt til sikringsbokføring | 4 958 | 374 | 0 | 3 606 | 301 | 13 |
| 2017 | 2016 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse |
| Renterelaterte kontrakter | ||||||
| Swapper | 10 116 | 185 | 261 | 12 249 | 318 | 336 |
| Valutarelaterte | ||||||
| Swapper | 1 363 | 3 | 100 | 1 602 | 2 | 75 |
| Terminer | 9 203 | 361 | 89 | 9 765 | 491 | 129 |
| Opptjente renter | 15 | 30 | 45 | 36 | ||
| Sum finansielle derivater | 564 | 480 | 856 | 576 | ||
| - herav anvendt til sikringsbokføring | 277 | 17 | 0 | 1 342 | 33 | 0 |
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot disse motpartene. Pr. 31.12.2017 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for MNOK 585.
| 2017 | 2016 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
|
| 2017 | - | - | - | 2 579 | 1 287 | 9 454 | |
| 2018 | 1 973 | 307 | 8 971 | 1 603 | 304 | 304 | |
| 2019 | 1 201 | 705 | 175 | 1 253 | 367 | 7 | |
| 2020 | 2 260 | 309 | 29 | 2 246 | 296 | ||
| 2021 | 1 214 | 216 | 4 | 1 163 | 208 | ||
| 2022 | 2 475 | 2 482 | 4 | 2 351 | 46 | ||
| 2023 | 365 | 21 | 4 | 389 | |||
| 2024 | 318 | 4 | 322 | ||||
| 2025 | 1 501 | 4 | 1 715 | ||||
| 2026 | 426 | 4 | 367 | ||||
| 2027 | 270 | 4 | 251 | ||||
| 2028 | 106 | 223 | 214 | ||||
| 2032 | 57 | 60 | |||||
| 12 166 | 4 263 | 9 203 | 14 299 | 2 722 | 9 765 |
| 2017 | 2016 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
||
| 2017 | - | - | - | 2 579 | 639 | 9 454 | ||
| 2018 | 1 973 | 307 | 8 971 | 1 603 | 304 | 304 | ||
| 2019 | 1 201 | 705 | 175 | 1 253 | 367 | 7 | ||
| 2020 | 2 260 | 40 | 29 | 2 246 | 38 | |||
| 2021 | 1 214 | 216 | 4 | 1 163 | 208 | |||
| 2022 | 1 475 | 74 | 4 | 1 351 | 46 | |||
| 2023 | 365 | 21 | 4 | 389 | ||||
| 2024 | 318 | 4 | 322 | |||||
| 2025 | 451 | 4 | 665 | |||||
| 2026 | 426 | 4 | 367 | |||||
| 2027 | 270 | 4 | 251 | |||||
| 2028 | 106 | |||||||
| 2032 | 57 | 60 | ||||||
| 10 116 | 1 363 | 9 203 | 12 249 | 1 602 | 9 765 |
| ISIN.NR. | Valuta | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2017 |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010671928 | NOK | 22.02.2013 | 2018 | 3 mnd NIBOR + 2,50 | 334 |
| NO0010809304 | NOK | 31.10.2017 | 2023 | 3 mnd NIBOR + 1,55 | 502 |
| NO0010791692 | NOK | 03.05.2017 | 2022 | 3 mnd NIBOR + 1,46 | 200 |
| Ansvarlig lån | 1 036 |
| ISIN.NR. | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010532765 | NOK | 10.09.2009 | 2019 | 11,70 % | 302 |
| Fondsobligasjoner | 302 |
| ISIN.NR. | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010796154 | NOK | 15.06.2017 | 2022 | 3 mnd NIBOR + 3,25 | 349 |
| Fondsobligasjoner | 349 |
Fondsobligasjonen NO00105327 65 er klassifisert som gjeld. Denne obligasjonen er i likhet med tidligere år presentert som gjeld i bankens regnskap, da banken har vurdert avtalens utforming dithen at banken ikke har en ubetinget rett til å unnlate å betale renter til enhver tid.
Fondsobligasjonen NO00107 96154 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 7 ,3 millioner kroner i renter i 2017 . Det er påløpt ytterligere 0,7 millioner kroner i rentekostnader ved årsskiftet, slik at til sammen tilordnes 6 millioner kroner av resultatet etter skatt i 2017 til fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2017 . Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån og sertifikater kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling.
| KONSERN | MORBANK | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | ||||||
| Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
||
| 3 606 | 3 930 | 4 958 | 5 266 | Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet |
277 | 292 | 1 342 | 1 409 | |
| 3 606 | 301 | 4 958 | 374 Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring | 277 | 17 | 1 342 | 33 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | ||
| 74 | -92 Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet | 16 | 46 | ||
| -72 | 90 Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring | -17 | -43 | ||
| 2 | -2 | Totalt | -1 | 3 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2016 | 31.12.2017 | 31.12.2017 | 31.12.2016 | ||
| - | - Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | ||
| 20 018 | 24 017 | Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 6 082 | 4 238 | |
| 95 | 58 | Opptjente renter | 8 | 40 | |
| 250 | 413 | Verdijusteringer | - | 6 | |
| 20 363 | 24 488 | Sum verdipapirgjeld | 6 090 | 4 284 |
| Balanse 31.12.16 |
Emittert | Forfalt/innløst | Øvrige endringer | Balanse 31.12.17 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | |||
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 20 018 | 8 313 | 6 080 | 1 766 | 24 017 |
| Opptjente renter | 95 | -37 | 58 | ||
| Verdijusteringer | 250 | 163 | 413 | ||
| Sum verdipapirgjeld | 20 363 | 8 313 | 6 080 | 1 892 | 24 488 |
| Balanse 31.12.16 |
Emittert | Forfalt/innløst | Øvrige endringer | Balanse 31.12.17 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | |||
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 4 238 | 4 950 | 3 200 | 94 | 6 082 |
| Opptjente renter | 40 | -32 | 8 | ||
| Verdijusteringer | 6 | -6 | - | ||
| Sum verdipapirgjeld | 4 284 | 4 950 | 3 200 | 56 | 6 090 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Forfall | 2017 | 2016 |
| 3 333 | - | 2017 | 1 888 | |
| 4 100 | 3 459 | 2018 | 1 382 | 1 600 |
| 3 250 | 4 000 | 2019 | 1 500 | 750 |
| 5 264 | 6 844 | 2020 | 1 100 | |
| 1 800 | 5 100 | 2021 | 2 100 | |
| 1 000 | 3 363 | 2022 | ||
| 1 050 | 1 050 | 2025 | ||
| 221 | 201 | 2028 | ||
| 20 018 | 24 017 | Sum | 6 082 | 4 238 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IAS 39. Bankens klasser av finansielle instrumenter og målegrunnlag for disse:
• instrumenter som holdes tilgjengelig for salg vurdert til virkelig verdi med verdiendringer presentert som andre inntekter og kostnader i totalresultatoppstillingen
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.
Konsernets kriterier for klassifisering av tradingportefølje er følgende:
• posisjoner i finansielle instrumenter som konsernet innehar for egen regning med henblikk på videresalg og/eller som konsernet har ervervet for på kort sikt å dra fordel av forventede forskjeller mellom kjøps- og salgspris eller andre pris- og rentevariasjoner
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet da denne porteføljen styres basert på virkelig verdi. Beholdningen av fastrenteutlån og -innskudd er klassifisert for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
Konsernets beholdning av aksjer, som ikke er klassifisert som holdt for tradingformål, klassifiseres som tilgjengelig for salg med verdiendringer presentert som andre inntekter og kostnader i utvidet resultat. Realiserte gevinster og tap, samt nedskrivninger under kostpris resultatføres i ordinært resultat den perioden de oppstår.
Alle utlån og fordringer, herunder leasing, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder uten avtalt løpetid, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til og innskudd fra kunder, samt aksjer.
| KONSERN - 2017 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
|
|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
|||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 52 944 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 096 | |||
| Aksjer og andre verdipapirer | 188 | |||
| Finansielle derivater | 1 004 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 1 004 | 10 019 | 54 876 | 188 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 31 463 | ||
| Finansielle derivater | 483 | |||
| Verdipapirgjeld | 24 488 | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 338 | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 483 | 1 340 | 57 858 | - |
| KONSERN - 2016 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
||
|---|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 649 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 744 | 47 947 | |||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 199 | ||||
| Aksjer og andre verdipapirer | 2 | 131 | |||
| Finansielle derivater | 1 224 | ||||
| Sum finansielle eiendeler | 1 226 | 10 943 | 48 896 | 131 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 658 | ||||
| Innskudd fra kunder | 1 254 | 31 308 | |||
| Finansielle derivater | 580 | ||||
| Verdipapirgjeld | 20 363 | ||||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 318 | ||||
| Sum finansielle forpliktelser | 580 | 1 254 | 53 647 | - |
| MORBANK - 2017 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
|
|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
|||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 31 909 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 461 | |||
| Aksjer og andre verdipapirer | 188 | |||
| Finansielle derivater | 564 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 564 | 10 384 | 35 043 | 188 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 31 480 | ||
| Finansielle derivater | 480 | |||
| Verdipapirgjeld | 6 090 | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 338 | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 480 | 1 340 | 39 562 | - |
| MORBANK - 2016 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
|
|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
|||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 789 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 744 | 28 267 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 7 863 | |||
| Aksjer og andre verdipapirer | 2 | 131 | ||
| Finansielle derivater | 856 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 858 | 12 607 | 30 356 | 131 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 929 | |||
| Innskudd fra kunder | 1 254 | 31 321 | ||
| Finansielle derivater | 576 | |||
| Verdipapirgjeld | 4 284 | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 318 | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 576 | 1 254 | 37 852 | - |
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer som overstiger direkte transaksjonsutgifter knyttet til rentebærende inn- og utlån inngår i beregningen av balansepostens effektive rente og amortiseres over forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 189 | 169 Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi | 177 | 191 | |
| 1 594 | 1 618 | Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost | 1 111 | 1 122 |
| 1 783 | 1 787 | Renteinntekter | 1 288 | 1 313 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 13 | 18 Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi | 18 | 13 | |
| 688 | 669 Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost | 429 | 457 | |
| 701 | 687 Rentekostnader | 447 | 470 |
Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer etableringsgebyr til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.
| KONSERN | 31.12.2017 | 31.12.2016 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | 300 | 300 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 295 | 649 | 649 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 52 944 | 52 944 | 47 947 | 47 947 | |
| Sum finansielle eiendeler | 54 876 | 54 876 | 48 896 | 48 896 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | 569 | 658 | 658 | |
| Innskudd fra kunder | 31 463 | 31 463 | 31 308 | 31 308 | |
| Verdipapirgjeld | 24 575 | 24 488 | 20 366 | 20 363 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 338 | 1 352 | 1 318 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 57 970 | 57 858 | 53 684 | 53 647 |
| MORBANK | 31.12.2017 | 31.12.2016 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | 300 | 300 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 497 | 1 789 | 1 789 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 31 909 | 31 909 | 28 267 | 28 267 | |
| Sum finansielle eiendeler | 35 043 | 35 043 | 30 356 | 30 356 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | 654 | 929 | 929 | |
| Innskudd fra kunder | 31 480 | 31 480 | 31 321 | 31 321 | |
| Verdipapirgjeld | 6 106 | 6 090 | 4 295 | 4 284 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 338 | 1 352 | 1 318 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 39 603 | 39 562 | 37 897 | 37 852 |
| KONSERN - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 295 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 52 944 | 52 944 | ||
| Sum finansielle eiendeler | - | 1 932 | 52 944 | 54 876 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | 569 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 463 | 31 463 | ||
| Verdipapirgjeld | 24 575 | 24 575 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 363 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 26 507 | 31 463 | 57 970 |
| KONSERN - 2016 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 300 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 649 | 649 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 47 947 | 47 947 | ||
| Sum finansielle eiendeler | - | 949 | 47 947 | 48 896 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 658 | 658 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 308 | 31 308 | ||
| Verdipapirgjeld | 20 366 | 20 366 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 352 | 1 352 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 22 376 | 31 308 | 53 684 |
| MORBANK - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 497 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 31 909 | 31 909 | ||
| Sum finansielle eiendeler | - | 3 134 | 31 909 | 35 043 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | 654 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 480 | 31 480 | ||
| Verdipapirgjeld | 6 106 | 6 106 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 363 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 8 123 | 31 480 | 39 603 |
| MORBANK - 2016 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 300 | 300 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 789 | 1 789 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 28 267 | 28 267 | ||
| Sum finansielle eiendeler | - | 2 089 | 28 267 | 30 356 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 929 | 929 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 321 | 31 321 | ||
| Verdipapirgjeld | 4 295 | 4 295 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 352 | 1 352 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 6 576 | 31 321 | 37 897 |
Finansielle instrumenter blir regnskapsført til virkelig verdi på avtaletidspunktet. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. De finansielle instrumentene som vurderes til virkelig verdi, men som ikke handles i et aktivt marked er porteføljene av fastrenteutlån, -innskudd, sammensatte produkter og ikke børsnoterte aksjer. For de unoterte aksjer hvor en ikke kan foreta en tilstrekkelig pålitelig måling av virkelig verdi benyttes anskaffelseskost, eller nedskrevet bokført verdi. Transaksjonskostnader ved finansielle eiendeler og forpliktelser regnskapsført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet balanseføres ikke.
En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene og ingen vesentlige utslag på fastrenteinnskuddene.
| KONSERN - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 3 923 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 261 | 1 835 | 6 096 | |
| Aksjer | 19 | 169 | 188 | |
| Finansielle derivat | 1 004 | 1 004 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 280 | 2 839 | 4 092 | 11 211 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 1 340 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 483 | 483 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 483 | 1 340 | 1 823 |
| KONSERN - 2016 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 744 | 4 744 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 167 | 2 032 | 6 199 | |
| Aksjer | 5 | 128 | 133 | |
| Finansielle derivat | 1 224 | 1 224 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 172 | 3 256 | 4 872 | 12 300 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 254 | 1 254 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 580 | 580 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 580 | 1 254 | 1 834 |
| MORBANK - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 3 923 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 201 | 2 260 | 6 461 | |
| Aksjer | 19 | 169 | 188 | |
| Finansielle derivat | 564 | 564 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 220 | 2 824 | 4 092 | 11 136 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 1 340 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 480 | 480 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 480 | 1 340 | 1 820 |
| MORBANK - 2016 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 744 | 4 744 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 3 766 | 4 097 | 7 863 | |
| Aksjer | 5 | 128 | 133 | |
| Finansielle derivat | 856 | 856 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 3 771 | 4 953 | 4 872 | 13 596 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 254 | 1 254 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 576 | 576 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 576 | 1 254 | 1 830 |
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrentelån og innskudd i 2017 . Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrentelån og innskudd på balansedagen. Det er i 2017 resultatført totalt MNOK 6 som følge av verdiendringer medregnet endring i kredittspread på fastrentelån. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Andre driftsinntekter i resultatoppstillingen.
Aksjer:
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (MNOK 7 3) og bankens eierinteresse i Visa Norge (MNOK 22).
Bankens eierinteresse i Eksportfinans ASA er verdivurdert med utgangspunkt i eierinteressens relative andel av egenkapitalen i Eksportfinans, justert for urealiserte verdiendringer på underliggende finansielle investeringer og innlån i Eksportfinans. Fra verdien trekkes en likviditetsrabatt på 20 %. Verdien av Eksportfinans er økt med MNOK 4 i 2017 .
| KONSERN Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer | Innskudd fra kunder |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.16 | 4 744 | 128 | 1 254 |
| Kjøp/økning | 272 | 49 | 579 |
| Salg/reduksjon | 1 073 | 4 | 493 |
| Overført til Nivå 3 | |||
| Overføring ut av Nivå 3 | |||
| Gevinst/tap i perioden | -20 | -4 | |
| Balanseført verdi pr 31.12.17 | 3 923 | 169 | 1 340 |
| MORBANK Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer | Innskudd fra kunder |
|---|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.16 | 4 744 | 128 | 1 254 |
| Kjøp/økning | 272 | 49 | 579 |
| Salg/reduksjon | 1 073 | 4 | 493 |
| Overført til Nivå 3 | |||
| Overføring ut av Nivå 3 | |||
| Gevinst/tap i perioden | -20 | -4 | |
| Balanseført verdi pr 31.12.17 | 3 923 | 169 | 1 340 |
KONSERNSTRUKTUR
| Selskap | Hjemland | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel |
|---|---|---|---|---|
| Møre Eiendomsmegling AS | Norge | Eiendomsmegling | 100% | 100% |
| Sparebankeiendom AS | Norge | Eiendomsforvaltning | 100% | 100% |
| Møre Boligkreditt AS | Norge | Finansiering | 100% | 100% |
| Morselskap Sparebanken Møre | Norge | Bank |
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser. Prisbetingelser og andre vilkår for transaksjoner med datterselskap er også angitt i note 19.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (1,65 % i 2017 og 1,83 % i 2016).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over/underkurs.
Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på NOK 2 250 millioner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet av Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som fø lger:
| MORBANK | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper | 28 | 27 |
| Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskap | 156 | 176 |
| Betalt husleie til Sparebankeiendom AS | 17 | 16 |
| Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS | 30 | 26 |
| Balanse | ||
| Fordring på datterselskap | 1 328 | 1 270 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 425 | 2 186 |
| Gjeld til datterselskap | 102 | 284 |
| Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS | 21 164 | 19 815 |
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 18 for ytterligere informasjon om vilkår.
| Rapporteringssegment | Selskapsnavn | Produkt/Virksomhet |
|---|---|---|
| Næringsliv | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Personmarked | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Møre Boligkreditt AS 1) | Finansiering (lån med pant i bolig) | |
| Eiendomsmegling | Møre Eiendomsmegling AS | Megling av bolig- og næringseiendommer |
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Møre og Romsdal som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultatog balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 4 og note 6 for mer informasjon. I elimineringer/annet inngår Sparebankeiendom AS, som håndterer eiendomsforvaltning av egne bygg.
| Resultat - 2017 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 100 | -20 | 422 | 698 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 242 | 35 | 93 | 96 | 18 |
| Sum inntekter | 1 342 | 15 | 515 | 794 | 18 |
| Driftskostnader | 590 | 101 | 113 | 358 | 18 |
| Resultat før tap | 752 | -86 | 402 | 436 | 0 |
| Tap på utlån | 13 | -5 | 17 | 1 | 0 |
| Resultat før skatt | 739 | -81 | 385 | 435 | 0 |
| Skattekostnad | 182 | ||||
| Resultat etter skatt | 557 |
| Nøkkeltall - 2017 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder 1) | 56 867 | 943 | 16 815 | 39 109 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 32 803 | 567 | 11 231 | 21 005 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 717 | 0 | 1 706 | 11 | 0 |
| Innskuddsdekning | 57,7 | 60,1 | 66,8 | 53,7 | 0,0 |
| Antall årsverk | 359 | 155 | 51 | 140 | 13 |
| Resultat - 2016 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 082 | -36 | 433 | 685 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 281 | 85 | 87 | 92 | 17 |
| Sum inntekter | 1 363 | 49 | 520 | 777 | 17 |
| Driftskostnader | 586 | 102 | 115 | 349 | 20 |
| Resultat før tap | 777 | -53 | 405 | 428 | -3 |
| Tap på utlån | 22 | 20 | 6 | -4 | 0 |
| Resultat før skatt | 755 | -73 | 399 | 432 | -3 |
| Skattekostnad | 181 | ||||
| Resultat etter skatt | 574 |
| Nøkkeltall - 2016 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder 1) | 52 691 | 824 | 15 508 | 36 359 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 32 562 | 480 | 12 083 | 19 999 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 741 | 0 | 1 730 | 11 | 0 |
| Innskuddsdekning | 61,8 | 58,3 | 77,9 | 55,0 | 0 |
| Antall årsverk | 378 | 150 | 55 | 159 | 14 |
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
| MØRE BOLIGKREDITT AS | |||
|---|---|---|---|
| Resultat | 2017 | 2016 | |
| Netto renteinntekter | 261 | 242 | |
| Andre driftsinntekter | -13 | 0 | |
| Sum inntekter | 248 | 242 | |
| Driftskostnader | 38 | 33 | |
| Resultat før tap | 210 | 209 | |
| Tap på utlån, garantier m.v. | -3 | 1 | |
| Resultat før skatt | 213 | 208 | |
| Skattekostnad | 48 | 52 | |
| Resultat for perioden | 165 | 156 |
| Balanse | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Utlån til kunder | 21 162 | 19 810 |
| Egenkapital | 1 667 | 1 509 |
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres løpende. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når de er opptjent. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Margininntekter vil kunne være realiserte på tidspunkt for kontraktsinngåelse, men vil også kunne inneholde en kredittrisikopremie knyttet til kundens evne til å gjøre opp mulige forpliktelser som følge av fremtidige endringer i kontraktens markedsverdi. Dersom marginen inneholder en kredittrisikopremie vil denne inntektsføres i takt med opptjeningen. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt.
| KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | Note | 2017 | 2016 | |
| 2 | 2 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 18 | 158 | 178 | |
| 38 | 35 Garantiprovisjon | 35 | 38 | ||
| 17 | 18 Inntekter fra forsikringssalg | 18 | 17 | ||
| 11 | 8 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer | 8 | 11 | ||
| 21 | 28 Inntekter fra aktiv forvaltning | 28 | 21 | ||
| 12 | 13 Diverse gebyr tilknyttet utlån | 13 | 12 | ||
| 2 | 2 Interbankgebyrer | 2 | 2 | ||
| 11 | 12 Gebyr sjekk og giro | 12 | 11 | ||
| 50 | 49 Gebyr fra kort | 49 | 50 | ||
| 8 | 9 Gebyr utenlandsk betalingsformidling | 9 | 8 | ||
| 19 | 22 Andre gebyrer og provisjonsinntekter | 21 | 19 | ||
| 189 | 196 Sum gebyrer og provisjonsinntekter | 195 | 189 | ||
| -28 | -26 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | -26 | -28 | ||
| -94 | -20 Fastrenteutlån | -20 | -94 | ||
| 83 | 26 Derivat knyttet til fastrenteutlån | 26 | 83 | ||
| 160 | -87 Utstedte obligasjoner og sertifikater | 13 | 46 | ||
| -160 | 67 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner og sertifikater | -17 | -43 | ||
| 41 | -10 Kursgevinst/-tap aksjer | -10 | 41 | ||
| 24 | 23 Kursgevinst/-tap obligasjoner | 23 | 21 | ||
| 33 | 38 Valutahandel (for kunder) | 38 | 33 | ||
| 11 | 9 Øvrige inntekter | 7 | 12 | ||
| 98 | 46 Netto verdiendring og gevinst/tap på verdipapirer og valuta | 14 17 | 60 | 99 | |
| 2 | 2 Driftsinntekter faste eiendommer | 0 | 0 | ||
| 17 | 18 Inntekter eiendomsmegling | 0 | 0 | ||
| 0 | 3 | Salgsgevinster bygg | 3 | 0 | |
| 1 | 1 | Øvrige driftsinntekter | 33 | 28 | |
| 20 | 24 Sum diverse inntekter | 36 | 28 | ||
| 281 | 242 Andre driftsinntekter | 19 | 423 | 466 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 84 | 88 IT-kostnader | 88 | 84 | |
| 12 | 9 Telefon/Porto/Kontorrekvisita | 9 | 12 | |
| 10 | 9 Reisekostnader/KM-godtgjørelse/representasjon | 9 | 10 | |
| 13 | 17 Markedsføringskostnader | 17 | 13 | |
| 5 | 5 Øvrige adm.kostnader | 4 | 4 | |
| 124 | 128 Sum administrasjonskostnader | 127 | 123 | |
| 32 | 31 Av- og nedskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 27 | 26 | |
| 29 | 28 Lokalkostnader | 41 | 39 | |
| 3 | 3 Honorar ekstern revisor | 2 | 2 | |
| 16 | 18 Kostnader varige driftsmidler | 18 | 16 | |
| 3 | 3 Formuesskatt | 3 | 3 | |
| 44 | 44 Andre driftskostnader | 31 | 33 | |
| 95 | 96 Sum andre driftskostnader | 95 | 93 | |
| 251 | 255 Sum driftskostnader | 249 | 242 |
Alle bankens leieavtaler er operasjonelle.
Banken leier 28 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 25.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Husleie betalt til: | ||
| Sparebankeiendom AS | 16 | 15 |
| Andre eksterne utleiere | 20 | 19 |
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har en oppsigelsesfrist på 6 måned og løper ett år i gangen. Leiebetalingen er markedspris.
| Kontraktsfestede fremtidige leiekostnader (nominelle beløp) | Innen 1 år | Mellom 1-5 år | Mer enn 5 år |
|---|---|---|---|
| Sparebankeiendom AS | 16 | 0 | 0 |
| Andre eksterne utleiere | 20 | 81 | 101 |
| Sum | 36 | 81 | 101 |
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre inngikk i 2015 en ny avtale med EVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Den nye avtalen har en totalverdi på ca NOK 185 millioner kroner og løper ut 2019, med opsjon på forlengelse med ytterligere to år. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra EVRY.
EVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. Sammen med løsningene leverer EVRY drift av samtlige bankløsninger og infrastruktur.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | (Tall i mill. kroner) | 2017 | 2016 |
| 234 | 231 | Lønn og andre kontantytelser | 218 | 222 |
| 2 | 3 | Honorarer styret/generalforsamling | 3 | 2 |
| 17 | 11 | Bonus/overskuddsdeling 1) | 11 | 17 |
| 25 | 25 | Pensjonskostnad (note 24) | 25 | 25 |
| 41 | 37 | Arbeidsgiveravgift | 37 | 40 |
| 14 | Arbeidsgiveravgift (finansskatt) | 14 | ||
| 16 | 14 | Andre personalkostnader | 14 | 16 |
| 335 | 335 | Sum lønn m.v. | 322 | 322 |
| Bemanning | ||||
| 398 | 376 | Hel- og deltidsansatte pr. 31.12 | 362 | 382 |
| 404 | 387 | Gjennomsnittlig antall ansatte | 372 | 387 |
| 378 | 359 | Årsverk pr. 31.12 | 346 | 364 |
| 383 | 366 | Gjennomsnittlig antall årsverk | 353 | 368 |
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2017 og 2016 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjø pt i markedet til bø rskurs, totalt ca 25 000 EKB i 2017 og ca 45 000 EKB i 2016.
Banken har pr. 31.12.2017 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 24 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.
Trond Lars Nydal var banksjef for divisjon Personmarked frem til 31. mars 2017. 1. april 2017 ble han ansatt som administrerende direktø r. Lø nn til adm.direktø r (Nydal) utgjorde 2.224.086 kroner i 2017 . Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 156.804 kroner. I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsfø rt årets kostnader vedrø rende adm. direktø rs pensjonsavtale med kroner 118.207 (jfr.note 24). Olav Arne Fiskerstrand var administrerende direktø r t.o.m 31. mars 2017. Lø nn til tidligere adm.direktø r utgjorde 1.117.826 kroner i 2017 (2016: 2.381.753 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 400.981 kroner (2016: 421.302 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsfø rt årets kostnader vedrø rende tidligere adm. direktø rs pensjonsavtale inkl. beregnet arbeidsgiveravgift med kroner 667.382 (2016: 6.794.395 kroner)
| KONSERN (Tall i tusen kroner) | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Generalforsamlingen | 277 | 282 |
| Styret | 1 628 | 1 382 |
| Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) | 3 512 | 3 116 |
| - herav honorar for lovpålagt revisjon | 1 987 | 1 988 |
| - herav andre attestasjonstjenester | 700 | 475 |
| - herav skatterådgivning | 196 | 186 |
| - herav andre tjenester utenfor revisjon | 629 | 467 |
| KONSERN (Tall i mill. kroner) | 2017 | 2016 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån | Innskudd | Garantier | Utlån | Innskudd | Garantier | ||
| Generalforsamlingen | 39 | 9 | 0 50 |
15 | 0 | ||
| Styret | 19 | 5 | 0 16 |
5 | 0 | ||
| Ansatte | 990 | 145 | 0 995 |
145 | 0 |
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av generalforsamlingen og styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 2,2 % i 2017) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 3.032.064 kroner mot 4.158.893 kroner i 2016.
| (Tall i mill. kroner) | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 0 | 0 |
| Rentekostnader | 1 | 1 |
| Tall i tusen kroner | Annen Lønn/honorar godtgjørelse |
Pensjonskostnader | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | |||
| Generalforsamlingen | ||||||||
| Jan Kåre Aurdal | 43 | |||||||
| Tidligere leder: | ||||||||
| Kjersti Kleven | 24 | |||||||
| Øvrige medlemmer 3) | 234 | 258 | ||||||
| Sum | 277 | 282 | ||||||
| Styret | ||||||||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 402 | 367 | 6 | |||||
| Roy Reite, styrets nestleder | 205 | 166 | ||||||
| Ragna Brenne Bjerkeset | 185 | 146 | ||||||
| Henrik Grung | 194 | 200 | ||||||
| Elisabeth Maråk Støle | 179 | 103 | ||||||
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 179 | 190 | ||||||
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1) | 164 | 140 | ||||||
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2) | 120 | 0 | ||||||
| Tidligere styremedlemmer: | ||||||||
| Turid Håndlykken Sylte, ansattes representant | 70 | |||||||
| Sum | 1 628 | 1 382 | ||||||
| Administrerende direktør | ||||||||
| Trond Lars Nydal | 2 224 | 157 | 118 | |||||
| Tidligere administrerende direktør: | ||||||||
| Olav Arne Fiskerstrand | 1 118 | 2 382 | 401 | 421 | 667 | 6 794 | ||
| Ledende ansatte i 2017 | ||||||||
| Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik | 633 | 15 | ||||||
| Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel | 1 502 | 1 463 | 169 | 178 | ||||
| Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge | 1 122 | 37 | ||||||
| Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger | 1 408 | 1 353 | 131 | 121 | ||||
| Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy | 1 344 | 1 332 | 129 | 147 | ||||
| Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke | 1 264 | 1 255 | 98 | 136 | ||||
| Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde | 1 255 | 1 248 | 93 | 106 | ||||
| Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk | 1 172 | 1 064 | 132 | 116 | ||||
| Tidligere ledende ansatte: | ||||||||
| Leder divisjon Personmarked Trond Lars Nydal | 1 495 | 188 | ||||||
| Banksjef NL Romsdal og Nordmøre Kolbjørn Heggdal | 1 411 | 126 | ||||||
| Banksjef NL Søre Sunnmøre Kjell Jan Brudevoll | 1 214 | 108 | ||||||
| Sum ledende ansatte | 9 701 | 11 835 | 805 | 1 226 |
| Honorar ekstern revisor | 2 232 | 2 053 |
|---|---|---|
| - herav honorar for lovpålagt revisjon | 1 575 | 1 575 |
| - herav andre attestasjonstjenester | 0 | 17 |
| - herav skatterådgivning | 116 | 111 |
| - herav andre tjenester utenfor revisjon | 542 | 350 |
1) Ordinær lønn utgjør kr 499.449 (2016: kr 487.198).
2) Ordinær lønn utgjør kr 502.923
3) Nestleder og medlemmer av Generalforsamlingen godtgjøres med kr 3.000,- pr møte i 2017. Det er avholdt 2 møter i 2017.
| Tall i tusen kroner | 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån | Garantier | Utlån | Garantier | ||
| Generalforsamlingen | |||||
| Jan Kåre Aurdal | 2 248 | ||||
| Tidligere leder: | |||||
| Kjersti Kleven | 4 876 | 0 | |||
| Øvrige medlemmer (39 stk. i 2017 og 43 stk i 2016) | 38 699 | 0 | 50 107 | 0 | |
| Styret | |||||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 2 | 0 | 172 | 0 | |
| Roy Reite, styrets nestleder | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Ragna Brenne Bjerkeset | 3 616 | 0 | 2 539 | 0 | |
| Henrik Grung | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Elisabeth Maråk Støle | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 6 633 | 0 | 6 917 | 0 | |
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant | 4 827 | 0 | 4 839 | 0 | |
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant | 3 900 | 0 | |||
| Tidligere styremedlemmer: | |||||
| Turid Håndlykken Sylte, ansattes representant | 1 589 | 0 | |||
| Administrerende direktør | |||||
| Trond Lars Nydal | 4 934 | 0 | 925 | 0 | |
| Tidligere administrerende direktør: | |||||
| Olav Arne Fiskerstrand | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Ansatte | 989 690 | 0 | 995 182 | 0 |
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret og generalforsamlingen er gitt til ordinære kundevilkår.
Lån til adm.direktør og ansattes representant i styret er gitt til ansattevilkår.
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Konsernet har tilbydd sine ansatte pensjoner definert som ytelsesplaner (alderspensjon). Ytelsesplanen er sikret gjennom innbetalinger til bankens pensjonskasse. Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19.
Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.
Pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden er fastsatt ved bruk av en lineær opptjeningsformel. En lineær opptjeningsformel fordeler opptjeningen av fremtidige pensjonsytelser lineært over opptjeningstiden, og betrakter opptjente pensjonsrettigheter til de ansatte i løpet av en periode som årets pensjonskostnad. Netto pensjonskostnader blir medtatt i personalkostnadene i regnskapet.
Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.
Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap.
Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 7 0 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 88 (95) aktive medlemmer og 245 (248) pensjonister ved utgangen av 2017 .
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7 ,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7 ,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 11 mill. kroner i 2017 (12 mill. kroner i 2016).
Adm. direktør har pensjonsalder 65 år. Han har en innskuddspensjonsordning tilsvarende som for bankens øvrige ansatte.
Konsernet deltok i finansnæringens AFP-ordning, som innebar at alle ansatte med pensjonsalder 67 år kunne velge å gå av med førtidspensjon fra og med 62 år. Denne ordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av med førtidspensjon etter den gamle ordningen fram til 31.12.2010. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av den nye ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2017 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7 ,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2018 er premien fastsatt til 2,5 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2017 (4 mill. kroner i 2016).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Pensjonskostnader i ordinært resultat
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader | 5 | 6 |
| Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser | 8 | 8 |
| Forventet avkastning av pensjonsmidler | -8 | -7 |
| Nettoeffekt ved overgang til innskudd | 0 | 0 |
| Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen | 6 | 7 |
| Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger | 1 | 0 |
| Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene | 18 | 18 |
| Totale pensjonskostnader | 25 | 25 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Endring i diskonteringsrenten | -9 | 5 |
| Endring i andre økonomiske forutsetninger | -14 | -4 |
| Estimatavvik på pensjonsmidler | 11 | -9 |
| Sum estimatavvik | -12 | -8 |
Totale pensjonsforpliktelser/-midler
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse | 334 | 328 |
| Verdi av pensjonsmidler | -322 | -321 |
| Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen | 11 | 7 |
| Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer | 33 | 33 |
| Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler | 44 | 40 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser pr 01.01 | 328 | 346 |
| Årets pensjonsopptjening | 5 | 6 |
| Pensjonsutbetaling | -15 | -14 |
| Rentekostnader | 8 | 8 |
| Arbeidsgiveravgift | -2 | -4 |
| Aktuarielle gevinster/tap | 9 | -14 |
| Pensjonsforpliktelser 31.12 | 334 | 328 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Pensjonsmidler pr 01.01 | 321 | 315 |
| Totalt innbetalt | 10 | 33 |
| Utbetalte pensjoner | -15 | -14 |
| Forventet avkastning | 8 | 7 |
| Aktuarielle gevinster/tap | -1 | -20 |
| Pensjonsmidler 31.12 | 322 | 321 |
Estimert innbetaling for 2018 utgjør 10 mill. kroner.
Pensjonsforpliktelser øvrige ordninger
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser pr 01.01 | 33 | 28 |
| Årets pensjonsopptjening | 0 | 3 |
| Pensjonsutbetaling | -3 | -1 |
| Rentekostnader | 1 | 2 |
| Aktuarielle gevinster/tap | 1 | 2 |
| Pensjonsforpliktelser 31.12 | 33 | 33 |
| Endring i diskonteringsrenten i % |
Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2017 |
Effekt på pensjonskostnaden i % i 2017 |
|
|---|---|---|---|
| Sikret ordning (pensjonskassen) | 0,5 | -6,4 | -6,1 |
| Sikret ordning (pensjonskassen) | -0,5 | 7,0 | 6,7 |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | 0,5 | -5,0 | - |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | -0,5 | 5,7 | - |
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen.
| 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift | 334 | 328 | 346 | 485 | 373 |
| Brutto pensjonsmidler | -322 | -321 | -315 | -447 | -428 |
| Øvrige pensjonsforpliktelser | 33 | 33 | 28 | 29 | 30 |
| Netto balanseførte pensjonsforpliktelser/-midler | 44 | 40 | 59 | 68 | -25 |
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.
Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet og risikospredning skal pensjonskassen over tid søke å oppnå så god avkastning av de forvaltede midler som mulig.
Langsiktigheten i forvaltningen tilsier at pensjonskassen må påta seg både renterisiko og markedsrisiko for å være sikret en moderat meravkastning utover den risikofrie plasseringsrenten.
Pensjonskassen skal sørge for tilstrekkelig god likviditet til å foreta påregnelige utbetalinger.
Pensjonskassen har investert 4 mill. kroner i en obligasjon utstedt av Sparebanken Møre, i tillegg til 4 57 5 egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 12 millioner kroner i 2017 (30 millioner kroner).
| 2017 | 2016 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Andel i % | Virkelig verdi | Andel i % | ||
| Aksjer | 81 | 15,5 | 45 | 8,8 | |
| Obligasjoner/sertifikat | 366 | 70,0 | 370 | 72,6 | |
| Bankinnskudd | 76 | 14,5 | 95 | 18,6 | |
| Sum pensjonsmidler | 523 | 100,0 | 510 | 100,0 |
Av de totale pensjonsmidlene på 523 mill. kroner (510 mill. kroner) er 322 mill. kroner (321 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler på 201 mill. kroner (189 mill. kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Sum pensjonsmidler | 4,69 | 5,79 |
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført.
Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål, når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:
| Driftsmiddel | Tidsprofil avskrivning |
|---|---|
| Tomter | Avskrives ikke |
| Fritidseiendommer | Avskrives ikke |
| Bygninger | 50 år |
| Tekniske installasjoner | 10 år |
| Inventar | 8-10 år |
| Biler | 5 år |
| Kontormaskiner | 5 år |
| IT-utstyr | 3-5 år |
Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). En kontantstrømgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.
Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.
Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er regnskapsført til pådratte kostnader relatert til anleggsmiddelet. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk. Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Byggene er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Møre og Romsdal fylke. Samlet areal er ca. 10 000 kvm, hvorav ca. 500 kvm er utleid til eksterne leietakere. Bare mindre deler av lokalene er ledig pr. dato (ca. 1 400 kvm) og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.
| 31.12.2017 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 356 | 270 | 21 | 65 |
| Tilgang | 14 | 7 | 6 | 1 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 369 | 277 | 26 | 66 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 127 | 59 | 20 | 48 |
| Årets avskrivninger | 15 | 7 | 2 | 6 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 141 | 66 | 21 | 54 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 228 | 211 | 5 | 12 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 40 | 0 | 17 | 23 |
| Beregnet restverdi på anleggsmidler | 70 |
| 31.12.2016 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 398 | 297 | 37 | 64 |
| Tilgang | 4 | 2 | 1 | 1 |
| Avgang | 46 | 29 | 17 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 356 | 270 | 21 | 65 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 139 | 63 | 35 | 41 |
| Årets avskrivninger | 16 | 8 | 1 | 7 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 28 | 12 | 17 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 127 | 59 | 20 | 48 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 230 | 211 | 1 | 17 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 26 | 0 | 16 | 10 |
| Beregnet restverdi på anleggsmidler | 74 |
| 31.12.2017 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 106 | 25 | 20 | 61 |
| Tilgang | 13 | 6 | 6 | 1 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 118 | 31 | 25 | 62 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 70 | 7 | 18 | 45 |
| Årets avskrivninger | 12 | 3 | 3 | 6 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 81 | 10 | 20 | 51 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 37 | 21 | 5 | 11 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 39 | 0 | 17 | 22 |
| 31.12.2016 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 130 | 34 | 36 | 60 |
| Tilgang | 3 | 2 | 1 | 1 |
| Avgang | 27 | 11 | 17 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 106 | 25 | 20 | 61 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 80 | 8 | 33 | 39 |
| Årets avskrivninger | 10 | 3 | 1 | 6 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 20 | 3 | 17 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 70 | 7 | 18 | 45 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 36 | 18 | 2 | 16 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 24 | 0 | 16 | 9 |
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives over forventet brukstid.
Beløp betalt for lisenser og programvare balanseføres og avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år. Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 103 | 115 Anskaffelseskost 01.01 | 114 | 101 | |
| 16 | 11 | Tilgang | 11 | 16 |
| 4 | 0 | Avgang | 0 | 3 |
| 115 | 126 Anskaffelseskost 31.12 | 125 | 114 | |
| 55 | 68 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 67 | 54 |
| 16 | 16 | Avskrivninger | 16 | 16 |
| 0 | 0 | Nedskrivninger | 0 | 0 |
| 3 | 0 | Avgang | 0 | 3 |
| 68 | 84 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 83 | 67 |
| 48 | 47 | Bokført verdi 01.01 | 47 | 47 |
| 47 | 42 | Bokført verdi 31.12 | 42 | 47 |
| 20 | 20 | Lineære avskrivningssatser i prosent | 20 | 20 |
| 5 | 5 | Økonomisk levetid i antall år | 5 | 5 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 10 | 8 | Overtatte eiendeler | 8 | 10 |
| 39 | 39 | Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse | 39 | 39 |
| 29 | 28 | Øvrige fordringer | 25 | 28 |
| 78 | 75 | Sum andre eiendeler | 72 | 77 |
Overtatte eiendeler utgjør totalt 8 mill. kroner (10 mill. kroner i 2016). Dette består av boligeiendommer 4 mill. kroner (4 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (6 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført.
Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.
Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat.
Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2016, 2017 og 2018. For datterselskapene ble imidlertid skattesatsen endret til fra 25 % i 2016 til 24 % med virkning fra 2017 . Skattesatsen reduseres ytterligere til 23 % med virkning fra 2018. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene. For datterselskapene er det benyttet en skattesats på 24 % ved beregning av betalbar skatt for 2017 , samt for utsatt skatt pr 31.12.2016. Ved beregning av utsatt skatt pr 31.12.2017 er det benyttet en skattesats på 23 %. Ved beregning av betalbar skatt for datterselskapene i 2016 ble det benyttet en skattesats på 25 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 172 | 197 Betalbar skatt | 143 | 117 | |
| 9 | -14 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat | -9 | 12 | |
| 0 | -1 For mye/lite kostnadsført tidligere år | -1 | 0 | |
| 181 | 182 Skattekostnad | 133 | 129 | |
| 24,0 | 24,6 | Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) | 19,6 | 17,8 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| -2 | -3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon | -3 | -2 | |
| -2 | -3 Skattekostnad i utvidet resultat | -3 | -2 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 755 | 739 Resultat før skattekostnad | 677 | 724 | |
| -46 | -3 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer | -159 | -223 | |
| 17 | 18 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader | 18 | 17 | |
| -38 | 43 Endringer i midlertidige forskjeller | 36 | -49 | |
| 688 | 797 Skattepliktig inntekt | 572 | 469 | |
| 172 | 197 Skyldig betalbar skatt (25 % for morbanken og 24 % for datterselskapene) | 143 | 117 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | ||
| Midlertidige forskjeller knyttet til: | |||||
| -73 | -60 Driftsmidler | -82 | -100 | ||
| 179 | 187 Pensjonsforpliktelser | 187 | 179 | ||
| 2 | 1 Merverdi knyttet til overført portefølje av utlån | 2 | |||
| -60 | -133 | Andre midlertidige forskjeller | -127 | -62 | |
| 48 | -5 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat | -21 | 19 | ||
| -219 | -231 | Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap | -231 | -219 | |
| 3 | 3 Deltakerlignede selskaper | 3 | 3 | ||
| -168 | -233 | Totale negative (-)/positive forskjeller | -249 | -197 | |
| -42 | -59 Eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 23 % for datterselskapene) |
-49 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| 189 | 179 25 % av resultat før skatt (24 % for datterselskapene) | 169 | 181 | |
| -12 | -1 Aksjer 25 % (24 %) | -40 | -56 | |
| 4 | 5 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (24 %) | 5 | 4 | |
| 0 | -1 For mye/lite kostnadsført tidligere år | -1 | 0 | |
| 181 | 182 Sum skattekostnad | 133 | 129 |
Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.
| KONSERN | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2) | 27,70 | 28,80 |
| Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) | 27,70 | 28,80 |
| Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne: | ||
| Årets resultat | 551 | 574 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1) | 273 | 285 |
| Veid antall EKB egenbeholdning | 48 700 | 100 660 |
| Antall egne EKB 31.12 | 44 215 | 29 850 |
| Antall egne EKB 01.01 | 29 850 | 125 122 |
| Veid gjennomsnittlig utestående EKB | 9 838 254 | 9 786 294 |
| Antall utestående EKB 31.12 | 9 842 734 | 9 857 104 |
| Antall utestående EKB 01.01 | 9 857 104 | 9 757 704 |
| Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 |
1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Fondsobligasjoner og fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen. Egenkapitalbevisbrøken var 49,6 % både i 2017 og i 2016.
2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.
Minstekravet til ren kjernekapital ved årsskiftet for Pilar 1 er 12,0 prosent. Den motsykliske kapitalbufferen ble økt fra og med 31.desember 2017 til 2 prosent. Finanstilsynet fastsatte i 2016 Sparebanken Møres Pilar 2-tillegg til 1,8 prosent. En ny vurdering av dette tillegget vil bli foretatt i 2018. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent med ikrafttredelse 30. juni 2017 . I tillegg skal det være en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 14,3 %. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP.
Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2017 viser at konsernet tilfredsstiller kapitalkravene med god margin.
Note 3 "Risikostyring" gir ytterligere informasjon om Sparebanken Møres kapitalstruktur og forholdet til kapitaldekningsregelverket. Det vises også til konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider.
I tillegg til regulatorisk kapital beregner Sparebanken Møre også økonomisk kapital. Nivået på den økonomiske kapitalen sier noe om hvilke kapitalreserver som må være til stede for å dekke uventede tap for konsernet. Økonomisk kapital benyttes i den løpende styringen av Sparebanken Møre, og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning.
Sparebanken Møres ICAAP er tilpasset det ståsted konsernet har ressursmessig, kompetansemessig, modellmessig og erfaringsmessig. Vurdering av kapitalbehov bygger på en vurdering av risikoprofil og en vurdering av kvaliteten på styring og kontroll. Konklusjonene er basert på tallmateriale og profesjonelt skjønn.
Det er utarbeidet egne styrevedtatte retningslinjer for ICAAP, og den er en vesentlig og integrert del av Sparebanken Møres årlige strategiprosess. Normalt skal prosessen gjennomføres én gang pr år, men det kan inntreffe hendelser som gjør det nødvendig å gjennomføre/revidere ICAAP oftere enn én gang årlig. De interne retningslinjene angir hendelser som medfører at formelle vurderinger rundt dette må gjennomføres.
Retningslinjene for ICAAP legger føringer for en bred deltakelse fra ulike ledernivå i Sparebanken Møre, samt fra ulike avdelinger og seksjoner. Konsernets styre tar også en aktiv del i Sparebanken Møres ICAAP-prosess, blant annet gjennom arbeidet med strategisk plan, samt ved revidering av sentrale styringsdokument for konsernet. Styret mottar månedlig rapportering gjennom året om utviklingen i konsernets risiko- og kapitalsituasjon.
I beregning av kapitalbehov blir alle vesentlige risikoer vurdert. Risikoene blir vurdert både enkeltvis og samlet. Ved modellsimuleringer blir både moderate og konservative utviklingsperspektiv lagt til grunn.
En analyse av Sparebanken Møres risikoeksponering skal gi et bilde på risikoprofilen som grunnlag for å bedømme kapitalbehov. Hvert risikomoment blir vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens (iboende risiko) og hvordan Sparebanken Møre har mulighet til å håndtere/kontrollere risikoen effektivt. Risikoreduserende tiltak vil redusere den iboende risikoen, og institusjonen står igjen med en restrisiko. En vurdering av sannsynlighet og konsekvens for restrisikoen medfører videre en vurdering av hvilken kapital Sparebanken Møre har behov for å holde for å møte uventede tap knyttet til den enkelte risikoen. Vurdering av restrisikoen gir også grunnlag for å iverksette tiltak for å begrense risikoen ytterligere.
Konsernets internrevisor, BDO, involveres i konsernets ICAAP. Internrevisor holdes orientert om prosessen løpende, gir innspill underveis, og gjennomgår dokumentasjon som oversendes styret. Gjennom året gjennomfører internrevisor også sine egne risikovurderinger, og utarbeider en egen evaluering/rapport om Sparebanken Møres ICAAP. Denne inngår som en del av dokumentasjonen som oversendes til Finanstilsynet.
I forbindelse med ICAAP gjennomføres det to ulike typer scenariomodelleringer og stresstester. Den ene metoden er basert på en økonomisk simuleringsmodell knyttet til basisalternativ i langsiktig strategisk plan, mens den andre metoden har fokus på stresstesting av kredittområdet. I ICAAP blir det ikke tatt hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike risikoområder.
Sparebanken Møres Pilar 3-dokument gir ytterligere beskrivelse av disse stresstestene og effekter på konsernets kapitaldekning.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2017 | 2016 | |
| Kjernekapital | ||||
| 989 | 989 Egenkapitalbevis | 989 | 989 | |
| -3 | -5 | - egne egenkapitalbevis | -5 | -3 |
| 354 | 355 Overkursfond | 355 | 354 | |
| 349 | Fondsobligasjoner | 349 | ||
| 1 092 | 1 216 | Utjevningsfond | 1 216 | 1 092 |
| 125 | 125 Gavefond | 125 | 125 | |
| 2 346 | 2 470 | Grunnfond | 2 470 | 2 346 |
| 51 | 78 Verdireguleringsfond | 78 | 51 | |
| 138 | 138 Foreslått utbytte | 138 | 138 | |
| 141 | 141 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet | 141 | 141 | |
| 208 | 222 Annen egenkapital | 0 | 0 | |
| 5 441 | 6 078 | Sum balanseført egenkapital | 5 856 | 5 234 |
| -98 | -100 | Goodwill, immaterielle eiendeler, andre fradrag | -100 | -98 |
| -14 | -14 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi | -14 | -14 | |
| 800 | 254 Fondsobligasjoner | 254 | 800 | |
| -219 | -151 | Justert forventet tap IRB-portefølje | -107 | -177 |
| -138 | -138 | Fradrag for foreslått utbytte | -138 | -138 |
| -141 | -141 | Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 |
| 5 631 | 5 788 | Sum kjernekapital | 5 610 | 5 465 |
| 4 831 | 5 185 | Sum ren kjernekapital | 5 007 | 4 665 |
| Tilleggskapital utover kjernekapital | ||||
|---|---|---|---|---|
| 502 | 530 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 530 | 502 | |
| 0 | 0 | 50 prosent fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner | 0 | |
| 502 | 530 Sum tilleggskapital | 530 | 502 | |
| 6 133 | 6 318 | Netto ansvarlig kapital | 6 140 | 5 967 |
| 0 | 0 | Stater og sentralbanker | 0 | |
|---|---|---|---|---|
| 14 | 14 Lokale og regionale myndigheter | 13 | 14 | |
| 17 | 3 | Offentlig foretak | 3 | 17 |
| 46 | 36 Institusjoner | 348 | 350 | |
| 0 | 0 | Foretak | 10 | 11 |
| 0 | 0 | Massemarked | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Pantesikkerhet i eiendom | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Forfalte engasjementer | 0 | 0 |
| 20 | 25 Obligasjoner med fortrinnsrett | 28 | 34 | |
| 8 | 8 | Egenkapitalposisjoner | 8 | 8 |
| 121 | 86 Øvrige engasjement | 191 | 214 | |
| 226 | 172 Sum kapitalkrav kredittrisiko, standardmetoden | 601 | 648 |
| 602 | 638 Massemarked pant i fast eiendom | 295 | ||
|---|---|---|---|---|
| 46 | 47 Massemarked øvrige engasjementer | 47 | 46 | |
| 629 | 682 Foretak SMB | 664 | 609 | |
| 415 | 549 Foretak spesialiserte | 549 | 415 | |
| 465 | 252 Foretak øvrige | 252 | 465 | |
| 2 157 | 2 168 | Sum kapitalkrav kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode | 1 850 | 1 830 |
| 2 383 | 2 340 | Sum kapitalkrav kredittrisiko | 2 478 |
| 0 | 0 | Gjeld | 0 | |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 | Egenkapital | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Valuta | 0 | 0 |
| 29 | 29 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) | 4 | 4 | |
| 29 | 29 Sum kapitalkrav markedsrisiko | 4 | ||
| 194 | 200 Operasjonell risiko (basismetoden) | 186 | 174 | |
| 0 | 0 | Fradrag i kapitalkravet | 0 | |
| 2 606 | 2 569 | Sum kapitalkrav før overgangsregel (Basel I-gulvet) | 2 656 | |
| 35 | 181 Kapitalkrav overgangsregel (Basel I-gulvet) | 0 | 0 |
2 641 2 750 Sum kapitalkrav 2 641 2 656
| 32 553 | 32 105 | Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) før overgangsregel | 33 200 | |
|---|---|---|---|---|
| 455 | 2 265 | Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) overgangsregel | 0 | 0 |
| 33 008 | 34 370 | Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) etter overgangsregel | 33 001 | 33 200 |
| 1 483 | 1 542 | Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 1 494 |
| 825 | 859 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 825 | 830 | |
|---|---|---|---|---|
| 990 | 1 031 | Systemrisikobuffer, 3,0 prosent | 996 | |
| 495 | 687 Motsyklisk kapitalbuffer, 2,0 prosent ( 1,5 prosent i 2016) | 498 | ||
| 2 310 | 2 578 | Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 2 475 | 2 324 |
| 1 037 | 1 065 | Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 1 047 | 847 |
| 18,6 | 18,4 | Ansvarlig kapital | 18,6 | 18,0 |
|---|---|---|---|---|
| 17,0 | 16,8 | Kjernekapital | 17,0 | 16,5 |
| 14,6 | 15,0 | Ren kjernekapital | 15,2 | 14,1 |
| ۰ | ||
|---|---|---|
| v ¢ |
۱. | |
| $\sim$ | I $\sim$ |
8,5 8,2 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio LR) 8,0 8,1
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2017 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 216 mill. kroner og overkurs på 355 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Verdireguleringsfondet består av samlede netto verdiendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg. Realiserte gevinster og tap, samt nedskrivninger resultatføres i den perioden de oppstår. Konsernet har ikke konvertible obligasjoner eller andre instrument som kan omgjøres til egenkapital.
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:
| År | Emisjonstype | Endring i egenkapitalbeviskapital | Total egenkapitalbeviskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1988 | Offentlig emisjon | 100,0 | 100,0 | 1 000 000 |
| 1993 | Offentlig emisjon | 100,0 | 200,0 | 2 000 000 |
| 1994 | Offentlig emisjon | 150,0 | 350,0 | 3 500 000 |
| 1996 | Offentlig emisjon | 100,0 | 450,0 | 4 500 000 |
| 1996 | Ansatte emisjon | 1,7 | 451,7 | 4 516 604 |
| 1998 | Offentlig emisjon | 100,0 | 551,7 | 5 516 604 |
|---|---|---|---|---|
| 1998 | Ansatte emisjon | 0,9 | 552,6 | 5 526 154 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 42,3 | 594,9 | 5 949 153 |
| 2009 | Rettet emisjon | 58,5 | 653,4 | 6 534 264 |
| 2010 | Fondsemisjon | 130,7 | 784,1 | 7 841 116 |
| 2013 | Rettet emisjon | 148,6 | 932,7 | 9 327 603 |
| 2013 | Reparasjonsemisjon | 54,1 | 986,8 | 9 868 144 |
| 2013 | Ansatte emisjon | 1,9 | 988,7 | 9 886 954 |
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.
| 20 største eierne pr 31.12.2017 | Antall | Andel av EKB i % |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen Tingvoll | 988 500 | 10,00 |
| Cape Invest AS | 633 889 | 6,41 |
| Verdipapirfond Pareto Aksje Norge | 393 401 | 3,98 |
| Verdipapirfond Nordea Norge Verdi | 386 014 | 3,90 |
| Wenaasgruppen AS | 380 000 | 3,84 |
| MP Pensjon | 376 698 | 3,81 |
| Pareto AS | 305 189 | 3,09 |
| Wenaas Kapital AS | 230 161 | 2,33 |
| FLPS - Princ All Sec | 214 513 | 2,17 |
| Verdipapirfondet Eika egenkapital | 176 707 | 1,79 |
| Beka Holding AS | 150 100 | 1,52 |
| Lapas AS (Leif-Arne Langøy) | 113 500 | 1,15 |
| Fondsfinans Norge | 106 000 | 1,07 |
| Verdipapirfondet Landkreditt Utbytte | 100 000 | 1,01 |
| PIBCO AS | 75 000 | 0,76 |
| Odd Slyngstad | 65 215 | 0,66 |
| Forsvarets personell pensjonskasse | 63 660 | 0,64 |
| Malme AS | 55 000 | 0,56 |
| U Aandals Eftf AS | 50 000 | 0,51 |
| Stiftelsen Kjell Holm | 49 850 | 0,50 |
| Sum 20 største | 4 913 397 | 49,70 |
| Totalt | 9 886 954 | 100,00 |
| 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 262 | 254 | 188 | 216 | 198 |
| Antall utstedte egenkapitalbevis | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) | 989 | 989 | 989 | 989 | 989 |
| Utjevningsfond (mill. kroner) | 1 216 | 1 092 | 935 | 799 | 684 |
| Overkurs (mill. kroner) | 355 | 354 | 354 | 353 | 353 |
| Egenkapitalbevisbrøk (gjennomsnitt i 2013) | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 47,7 |
| Egenkapitalbevisbrøk 31.12 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis | 14,00 | 14,00 | 11,50 | 13,50 | 8,00 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 | 5,3 | 5,5 | 6,1 | 6,3 | 4,0 |
| Effektiv avkastning (prosent) | 8,7 | 41,2 | -6,7 | 13,1 | 31,3 |
| Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1) | 51,8 | 48,6 | 44,8 | 46,4 | 43,4 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1) | 27,00 | 29,85 | 25,70 | 29,10 | 18,45 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2) | 289 | 275 | 257 | 244 | 225 |
| P/E (børskurs/fortjeneste) 1) | 9,4 | 8,8 | 7,3 | 7,4 | 10,7 |
| P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) | 0,91 | 0,93 | 0,73 | 0,89 | 0,88 |
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
Geografisk fordeling
| Antall eiere | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 3 633 | 3 576 | 3 602 | 3 565 | 3 617 |
| Øvrige i Norge | 1 939 | 2 003 | 2 149 | 2 244 | 2 398 |
| Utenfor Norge | 126 | 136 | 101 | 89 | 99 |
| Totalt | 5 698 | 5 715 | 5 852 | 5 898 | 6 114 |
| Antall EKB | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 |
|---|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 5 127 491 | 5 182 359 | 4 812 272 | 4 361 378 | 4 516 332 |
| Øvrige i Norge | 4 216 784 | 4 059 262 | 4 554 010 | 5 076 773 | 4 964 767 |
| Utenfor Norge | 542 679 | 645 333 | 520 672 | 448 803 | 405 855 |
| Totalt | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 |
Fordeling etter antall
| Antall EKB | Antall EKB | Andel i % | Antall eiere | Andel i % |
|---|---|---|---|---|
| 1 - 100 | 87 204 | 0,88 | 1 849 | 32,45 |
| 101 - 1.000 | 1 132 803 | 11,46 | 2 778 | 48,75 |
| 1.001 - 10.000 | 2 473 683 | 25,02 | 982 | 17,23 |
| 10.001 - 100.000 | 1 729 099 | 17,49 | 76 | 1,33 |
| Over 100.000 | 4 464 165 | 45,15 | 13 | 0,23 |
| Totalt | 9 886 954 | 100,00 | 5 698 | 100,00 |
| Antall EKB | EKB kapital | Overkurs | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | |
| Endring i EKB og overkurs: | ||||||
| Ordinære EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 354 | 354 |
| Endringer | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 |
| Ordinære EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 355 | 354 |
| Egne EKB: | ||||||
| Egne EKB 01.01 | 29 847 | 125 122 | 3 | 13 | ||
| Endringer | 14 368 | -95 275 | 2 | -10 | ||
| Egne EKB 31.12 | 44 215 | 29 847 | 5 | 3 |
Utbetalt og foreslått utbytte
| Totalt beløp (TNOK) |
|
|---|---|
| Utbetalt utbytte EKB | |
| NOK 8,00 pr EKB i 2014 | 79 096 |
| NOK 13,50 pr EKB i 2015 | 133 474 |
| NOK 11,50 pr EKB i 2016 | 113 700 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2017 | 138 417 |
| Foreslått utbytte | |
| NOK 13,50 pr EKB i 2014 | 133 474 |
| NOK 11,50 pr EKB i 2015 | 113 700 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2016 | 138 417 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2017 1) | 138 417 |
1) Godkjent av generalforsamlingen 21.03.2018. Regnskapsført som annen egenkapital pr 31.12.2017.
Tillitsvalgte som eier egenkapitalbevis/representerer egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Møre pr 31.12.2017
| Antall | Antall | ||
|---|---|---|---|
| Renate Austrheim | 15 145 | Roy Reite | 2 522 |
| Ragna Brenne Bjerkeset | 950 | Kjell Martin Rønning | 8 000 |
| Mette Brit Bjordal | 25 000 | Turid Sand | 1 219 |
| Bjørn Bjåstad | 6 672 | Aadne Sandanger | 1 007 |
| Kåre Dybvik | 1 100 | Johan Settem | 50 000 |
| Harald Jarle Eriksen | 162 600 | Åsmund Skår | 305 389 |
| Sverre A. Farstad | 12 000 | Karianne Røsberg Slagnes | 898 |
| Linda Rafteseth Grimstad | 70 | Alf Sollid | 700 |
| Ann Magrit Grønningsæter | 1 200 | Finn Moe Stene | 995 800 |
| Marie Rekdal Hide | 201 | Linda Strømmen | 641 |
| Turi Indergaard | 1 201 | Elisabeth Maråk Støle | 180 |
| Ester Sørdal Klungre | 278 | Stig Rune Sætre | 330 |
| Helge Knudsen | 1 205 | Solfrid Teigen | 1 411 |
| Leif-Arne Langøy | 113 500 | Lilian Thomas | 873 |
| Berit Larsen | 176 | Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 6 805 |
| Lars Martin Lunde | 376 698 | Trude Wenaas | 17 500 |
| Lise Løseth | 313 | Kaj Bang Westre | 13 565 |
| Borghild Møller | 40 977 |
Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2017 .
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2017 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 31. desember 2017 21. februar 2018
STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik Langøy Reite Bjerkeset Grung
Elisabeth Maråk Marie Rekdal Helge Karsten Støle Hide Knudsen
Ann Magritt B. Vikebakk
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Møre som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet og konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2017 , resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens og konsernets finansielle stilling per 31. desember 2017 , og av deres resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av banken og konsernet i samsvar med de relevante etiske kravene i Norge knyttet til revisjon slik det kreves i lov og forskrift. Vi har også overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2017 . Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.
Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.
Utlån til og fordringer på kunder i konsernregnskapet utgjør MNOK 56 867 (86% av totale eiendeler) og ikke-balanseførte garantier utgjør MNOK 1 7 17 . Tilsvarende tall for selskapsregnskapet til banken er henholdsvis MNOK 35 832 (7 5% av totale eiendeler) og MNOK 1 7 17 . Nedskrivninger på utlån og tap på garantier beregnes individuelt for vesentlige utlån og garantier når objektive bevis for verdifall er identifisert, eller samlet for grupper av lån som ikke måles individuelt, og der de objektive bevisene for verdifall identifiseres på porteføljebasis. Identifisering av engasjementer med verdifall og beregning av tap på utlån og garantier er prosesser som involverer skjønn med hensyn til ulike forutsetninger og faktorer, herunder motpartens finansielle stilling, forventede fremtidige kontantstrømmer, priser som er observerbare i markedet og forventede netto salgspriser. Bruken av ulike modelleringsteknikker og forutsetninger kan gi vesentlig forskjellige estimater for nedskrivninger på utlån og tap på garantier. Olje- og offshore relaterte selskaper har vært gjenstand for økt usikkerhet som følge av effektene av en redusert oljepris og en generell nedgang i relaterte markeder. Siden nedskrivningene på utlån og tap på garantier på dette området er vesentlige og gjenstand for estimatusikkerhet, har vi vurdert nedskrivninger på utlån og tap på garantier til å være et sentralt forhold ved revisjonen.
vesentlige enkeltlån og tap på garantier omfattet handlingene en vurdering av identifiserte tapshendelser og testing av forutsetningene som ble brukt i modellene, herunder de forventede fremtidige kontantstrømmene og den estimerte verdien av underliggende sikkerheter. Vi kontrollerte også at modellene var matematisk korrekte. For gruppevise nedskrivninger vurderte vi de viktigste input-variablene til eller forutsetningene for modellene, og der det var relevant, sammenliknet vi data og forutsetninger med eksterne referansepunkter. Vi kontrollerte også at modellene var matematisk korrekte. Vi har vurdert utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over individuelle og gruppevise nedskrivninger. For
Det vises til note 5, 7 , 8 og 9 i årsregnskapet.
Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene har derfor en høyere risiko for feil. Slike instrumenter omfatter eiendeler på MNOK 4 092 og gjeld på MNOK 1 340 i konsernregnskapet så vel som i selskapsregnskapet og er klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikke-likvide instrumentene er vesentlige, har vi ansett verdsettelsen av dem for å være et sentralt forhold ved revisjonen.
Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikk brukt i modellbaserte beregninger. Vi kontrollerte input-variabler i modellene mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg utførte vi uavhengige verdsettelser av utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig. Vi sammenliknet resultatene av våre verdsettelser med bankens.
Nivå 3-instrumenter, som er oppført til virkelig verdi i balansen, omtales i note 15 og 17 i årsregnskapet.
Øvrig informasjon omfatter informasjon i bankens årsrapport bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og administrerende direktør (ledelsen) er ansvarlig for øvrig informasjon. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den ellers viser seg å inneholde vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til bankens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle banken eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISAene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll;
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen, tidspunktet for vårt revisjonsarbeid og eventuelle vesentlige funn i vår revisjon, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom vårt arbeid.
Vi avgir en uttalelse til styret om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av regnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av resultatet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av bankens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Ålesund, 21. februar 2018 Ernst & Young AS
Einar Hersvik statsautorisert revisor
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 06/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
21.03.18 06/2018 1 Leif-Arne Langøy
Etter Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 8-17 skal generalforsamlingen godkjenne godtgjørelse til bankens eksterne revisor.
Vedlagt følger anmodning om honorar for lovpålagt revisjon for 2017 på kr 1.575.000,- inkl. merverdiavgift fra Ernst & Young AS v/statsautorisert revisor Einar Hersvik.
Tilsvarende tall for lovpålagt revisjon i 2016 var kr 1.575.000,- inkl. merverdiavgift.
Det er ikke gjennomført forenklet revisorkontroll i 2017 eller i 2016.
Totalt honorar til ekstern revisor ble behandlet i revisjons- og risikoutvalget 19. februar 2018. Honorar til ekstern revisor er også regulert i kapittel 9 i «Overordnede retningslinjer for styring og kontroll», sist vedtatt av styret 13. desember 2017.
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
Godtgjørelse til ekstern revisor for lovpålagt revisjon i 2017 fastsettes til kr 1.575.000,- inkl. merverdiavgift.
| 21.03.18 07/2018 1 Leif-Arne Langøy |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
Sparebanken Møre er godt kapitalisert ved utgangen av 2017. Dette gjelder så vel ansvarlig kapital totalt som ren kjernekapital.
Den rene kjernekapitaldekningen endte på 15,0 % ved utgangen av 2017, mens bankens Leverage Ratio ble rapportert til 8,2 %. Dette er godt over så vel interne målsettinger som myndighetenes minimumskrav på 13,8 % (ren kjernekapital ekskl. administrasjonsbuffer) og 5,0 % (Leverage Ratio).
Med dette som bakgrunn er det med dagens kapitalkrav ikke nødvendig å styrke bankens ansvarlige kapital.
Som et ledd i Corporate Governance og herunder tilpasningen til nye rammebetingelser, ønsker styret å etablere en rullerende berdskapsfullmakt for ansvarlig kapital bestående av tre hovedelementer:
Gjennom 2017 har vi fått en større klargjøring av regulatoriske rammebetingelser og markedsforventninger bl.a. knyttet til bankenes kapitalsituasjon.
Stortingsproposisjon 159L (2017) inneholder forslag til nye lovregler om innskuddsgaranti og håndtering av kriser og andre økonomiske vansker i banker. De foreslåtte lovreglene vil gjennomføre EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektiv (BRRD) og dekker bl.a.:
En gjenopprettingspan er en beredskapsplan som angir hvilke tiltak foretaket/banken kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling etter en kraftig svekkelse før Finanstilsynet griper inn med vesentlige tiltak. Planen skal kunne gjennomføres uten statlig støtte og den skal kunne gjennomføres raskt og med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten.
Vi legger til grunn at Sparebanken Møre senest i 2019 skal ha utarbeidet en gjenopprettingsplan for banken med en betydelig presisjon i beskrivelse-, tidsangivelse- og effekter av ulike beredskapstiltak som skal iverksettes. Planen skal godkjennes av styret og oversendes Finanstilsynet. Finanstilsynet skal vurdere planen og gi skriftlig tilbakemelding, ved vesentlige mangler kan de kreve planen revidert.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 07/2018 | 2 | Leif-Arne Langøy |
En kapitalbereskapsfullmakt må, i tillegg til ovenstående, også ses i lys av vekstmuligheter i det lokale markedet ut over det banken ser i dag og generell kapitalfleksibilitet i forhold til markedets og myndighetenes krav og forventninger.
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen med inntil NOK 98 869 500, tilsvarende ca. 10 % av bankens egenkapitalbevis, ved utstedelse av inntil 988 695 egenkapitalbevis pålydende NOK 100 i én eller flere omganger.
Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett til tegning av nye egenkapitalbevis kan fravikes.
Tegningskurs og andre tegningsvilkår fastsettes av styret.
Fullmakten kan benyttes til å styrke bankens egenkapital, samt sikre finansiell fleksibilitet, hensiktsmessig kapitalstruktur og overholdelse av bankens målsetninger for kapitaldekning.
Fullmakten omfatter ikke kapitalforhøyelse med innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til å pådra banken særlige plikter, jf. allmennaksjelovens § 10-2, jf. finansforetakslovens § 10-10.
For å motvirke eller å rette på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen endres ved eventuell(e) emisjon(er), kan fullmakten videre benyttes til å omallokere beløp fra annen gjeld i bankens balanse til gavefond, som medregnes som en del av bankens rene kjernekapital.
Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2019, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2019.
Fullmakten er betinget av Finanstilsynets godkjenning.
Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å øke bankens ansvarlige kapital med inntil NOK 175 millioner, ved opptak av ansvarlige lån på inntil NOK 100 millioner og utstedelse av fondsobligasjoner på inntil NOK 75 millioner. Styret gis herunder fullmakt til å godkjenne de nærmere betingelsene knyttet til låneopptakene.
Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2019, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2019.
Fullmakten er betinget av Finanstilsynets godkjenning.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 08/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
Vedtektsendringer i finansforetak har tidligere krevd godkjenning av Finanstilsynet.
Finansforetakslovens § 7-10 fastsetter om dette følgende:
«(1) Et finansforetaks vedtekter skal være godkjent av departementet. Det samme gjelder vedtektsendringer.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer».
Finansforetaksforskriften, som trådte i kraft 1.1.17, fastsetter unntak fra kravet om godkjenning for flere typer av vedtektsendringer. (Jf. §§ 7-1 til 7-2) Bestemmelsene lyder slik:
Vedtektsendringer i finansforetak… kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse.
Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetakslovens § 7-10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:
For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 08/2018 | 2 | Leif-Arne Langøy |
21.03.18 08/2018 2 Leif-Arne Langøy
Sparebanken Møres vedtekter § 9-1 fastsetter følgende:
"Endringer av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen.
Beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet".
Utskrift av vedtektene følger vedlagt.
Som følge av at Finanstilsynet ikke lenger skal godkjenne alle vedtektsendringer, fremmes følgende
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
«Vedtektsendringer som angitt i finansforetaksforskriftens § 7-2 kan ikke settes i verk før de er godkjent av Finanstilsynet».
Foretakets navn er Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres forretningskontor er i Ålesund kommune.
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner.
Sparebanken kan herunder yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven.
De opprinnelige grunnfondene er tilbakebetalt eller pliktes ikke tilbakebetalt.
Tilskudd til de opprinnelige grunnfondene gir ikke rett til avkastning.
Sparebanken kan utstede omsettelige egenkapitalbevis med indirekte representasjonsrett i generalforsamlingen i henhold til finansforetaksloven. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.
Sparebankens innbetalte eierandelskapital utgjør NOK 988 695 400 fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis á NOK 100 fullt innbetalt.
Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.
Generalforsamlingen skal ha 40 medlemmer med 14 varamedlemmer.
13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens kunder.
13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant eierne av egenkapitalbevis.
10 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
4 medlemmer og 2 varamedlemmer, velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant medlemmene i generalforsamlingen som ikke er ansatt i sparebanken.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for fire år.
Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hver av de neste valg, og deretter hvert år de som har gjort tjeneste lengst.
Valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen skal være avholdt innen utgangen av april.
Tjenestetiden som leder og nestleder av generalforsamlingen er to år. Dersom den som blir valgt kun har ett års tjenestetid igjen som medlem i generalforsamlingen, kortes tjenestetiden som leder og/eller nestleder tilsvarende ned.
Om tjenestetid ellers, opphør av verv, valgbarhet ellers og suppleringsvalg gjelder allmennaksjelovens §§ 6-36, 6-6 (1), (2) første pkt. (3) og (4), 6-7 og 6-8 så langt det passer.
Medlem og/eller varamedlem av generalforsamlingen trer ut av vervene dersom valgbarhetskravene ikke lengre er oppfylt.
Generalforsamlingens leder omfattes av bestemmelsene i finansforetakslovens §§ 9-9 og 9- 10.
De kunder som har vært kunde i siste 6 måneder, velger så mange medlemmer og varamedlemmer som § 3-2 fastsetter.
Bare myndige personer, kan som personlig kunde, eller som representant for annen kunde, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer ved valget, én på grunnlag av eget innskudd, og én som representant for annen kunde.
Som medlem og varamedlem kan bare velges personlig kunde som har stemmerett og ellers fyller valgbarhetskravene, jf. vedtektens § 3-3.
Kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer skal skje på valgdager og vil foregå i følgende valgdistrikt:
| Valgdistrikt | Kundeforhold i kommunene | Medlemmer | Varamedlemmer |
|---|---|---|---|
| 1 | Ålesund, Giske, Sula | 4 | 1 |
| 2 | Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, | 3 | 1 |
| Vanylven, Volda, Ørsta | |||
| 3 | Haram, Norddal, Sandøy, | 3 | 1 |
| Skodje, Stordal, Stranda, | |||
| Sykkylven | |||
| 4 | Molde, Kristiansund, Aukra, | 3 | 1 |
| Midsund, Rauma, Tingvoll, | |||
| Vestnes | |||
| 13 | 4 |
Valget skal gjennomføres i samsvar med forskrift av 16. desember 2005 nr. 1514 om innskyternes valg på valgdager eller valgmøter til forstanderskapet.
Egenkapitalbeviseiernes valg til generalforsamlingen skal gjennomføres i samsvar med forskrift av 29. juni 2009 nr. 913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.
De ansattes valg til generalforsamlingen skal gjennomføres i samsvar med forskrift av 23. desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organ.
Generalforsamlingen velger så mange medlemmer og varamedlemmer til å representere samfunnsfunksjonen som § 3-2 fastsetter.
Som medlem og varamedlem kan bare velges myndige personer bosatt i kommunene der sparebanken har sitt virkeområde, og ellers fyller valgbarhetskravene, jf. vedtektens § 3-3.
Ordinær generalforsamling skal avholdes hvert år innen utgangen av april.
Det kan fastsettes i innkallingen at medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingsmøtet, må melde dette til sparebanken snarest, og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles til generalforsamlingen ved forfall.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsmalingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Styret kan ikke beslutte at generalforsamlingens medlemmer skal kunne delta på generalforsamlingsmøte ved bruk av elektroniske hjelpemidler.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig eller la seg bistå av rådgiver.
Generalforsamlingens møter åpnes og ledes av generalforsamlingens leder. I dennes fravær åpnes og ledes møtene av nestleder. Hvis ingen av disse er til stede, åpnes møtet av styrets leder og det velges en møteleder blant generalforsamlingens medlemmer.
Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.
Beslutninger treffes ved alminnelig flertall, med mindre noe annet følger av lov eller vedtekter. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.
For at generalforsamlingen skal være vedtaksfør, må minst halvparten av medlemmene møte.
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
Vedtak om opptak av, eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.
Styret består av 8 medlemmer med 4 varamedlemmer.
6 av medlemmene med 2 varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Varamedlemmene velges i rekkefølge.
Styrets leder og nestleder velges av generalforsamlingen ved særskilte valg, og kan ikke være ansatt i banken.
2 av medlemmene med 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Varamedlemmene velges i rekkefølge.
Styret skal være allsidig sammensatt og ha relevant kompetanse.
Styremedlemmene og varamedlemmene velges for to år.
Uttredene medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jf. likevel § 6-1 (makstid).
Styrets oppgaver og ansvar følger av lov, forskrift og generalforsamlingens vedtak.
Sparebankens firma tegnes av administrerende direktør alene, eller av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap, eller av styrets nestleder og ett styremedlem i fellesskap.
Styret kan meddele prokura.
Sparebanken skal ha et revisjonsutvalg, et risikoutvalg og et godtgjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer.
Utvalgene skal utføre de oppgaver som følger av lov, forskrift, andre offentlige reguleringer og pålegg fra styret.
Sparebanken skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret.
Administrerende direktørs oppgaver følger av lov, forskrift og instruks vedtatt av styret.
Generalforsamlingen velger en valgkomité blant generalforsamlingens medlemmer. Leder av komiteen velges av generalforsamlingen ved særskilt valg, og kan ikke velges blant de ansatte.
Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer og ha representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen.
Det skal tilstrebes geografisk spredning av medlemmene innenfor kommunene der sparebanken har sitt virkeområde.
Valget gjelder for 2 år om gangen, men medlemmet blir stående i vervet inntil nytt medlem er valgt.
Et komitémedlem som trer ut, kan gjenvelges, men ikke hvis dette fører til at funksjonsperioden varer sammenhengende utover 6 år.
Valgkomiteen skal forberede valg av:
Ved stemmelikhet i valgkomiteen gjelder den innstilling som møtelederen slutter seg til.
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
De kundevalgte medlemmer av generalforsamlingen velger en valgkomité. Leder av komiteen velges av de kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen ved særskilt valg.
Valgkomiteen skal ha 4 medlemmer.
Valgkomiteen skal så langt det er mulig ha medlemmer fra alle valgdistrikt nevnt i § 3-4.
Bestemmelsene i § 5-1, 4. og 5. ledd, om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende.
Valgkomiteen skal forberede kundenes valg av:
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøte en valgkomité. Leder av komiteen velges av egenkapitalbeviseiermøtet ved særskilt valg.
Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer. Minst 1 av medlemmene må være medlem av generalforsamlingen.
Bestemmelsene i § 5-1, 4. og 5. ledd, om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av:
Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.
Et valgt medlem av, eller nestleder eller leder for generalforsamlingen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lengre enn 12 år, og uansett ikke ha samme tillitsverv i mer enn 20 år sammenlagt.
Overskudd av sparebankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til sparebankens fond.
Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom sparebankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres gavefond.
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet.
Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet.
Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital, og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital når dette følger av vedtekter eller avtalevilkår.
Vedtak om avvikling av sparebanken treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
Endringer av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen.
Beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.
Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet.
Sist vedtatt av generalforsamlingen 24.11.17.
| 21.03.18 09/2018 1 Leif-Arne Langøy |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
Styret har foretatt en gjennomgang av eierinnflytelsen knyttet til egenkapitalbeviset i Sparebanken Møre. Eierinflytelsen som er vurdert er:
Det foreslås både å øke egenkapitalbeviseiernes representasjonsrett, og å innføre særskilte flertallskrav for visse beslutninger av særlig betydning for egenkapitalbeviseierne. Sistnevnte omhandles i egen sak 10/2018.
Generalforsamlingens størrelse og sammensetning fastsettes i bankens vedtekter.
Sammensetningen skal i følge finansforetaksloven:
"… avspeile finansforetakets kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen".
«Andre interessegrupper» er egenkapitalbeviseiere og ansatte.
Bakgrunnen for at kravet til sammensetning er angitt på ovennevnte måte, er at det er store forskjeller på den reelle interessesammensetning i de ulike sparebankene i Norge, hovedsakelig knyttet til eierandelskapitalens og grunnfondskapitalens andel av egenkapitalen (eierbrøken).
Finansforetaksloven og finansforetaksforskriften stiller likevel visse minimums og maksimumskrav til generalforsamlingens sammensetning, som er:
Antallet medlemmer i Sparebanken Møres generalforsamling er 40. Jf. gjeldende vedtekter § 3-2 første ledd. Vedtektene følger som vedlegg til sak 08/2018.
Den nærmere fordelingen mellom de fire gruppene som er representert i generalforsamlingen, fremgår av vedtektens § 3-2, andre til femte ledd, og av følgende tabell:
| Møtedato: | ||
|---|---|---|
| 21.03.1 |
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
| 21.03.18 | 09/2018 | 2 | Leif-Arne Langøy | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Sparebanken Møre | |||||
| Valgt for | Antall | Andel | |||
| Egenkapitalbeviseiere | 13 | 32,5% | |||
| Kunder | 13 | 32,5% | |||
| Samfunnsfunksjonen | 4 | 10% | |||
| Ansatte | 10 | 25% | |||
| Antall medlemmer | 40 | 100% |
Tabellen under gir en oversikt over eierandelskapitalens andel av egenkapitalen (EKB-brøk) og egenkapitalbeviseiernes representasjonsrett i generalforsamlingen, både i Sparebanken Møre og i sammenlignbare banker.
| Bank | EKB | Rep. rett | Antall |
|---|---|---|---|
| brøk | i gen.fors. | medl. | |
| gen.fors | |||
| Sparebanken Sogn og Fj. | 75% | 40% | 45 |
| Sandnes Sparebank | 65% | 40% | 40 |
| SpareBank 1 SMN | 64% | 37,5% | 32 |
| Sparebanken Møre | 49,6% | 32,5% | 40 |
| SpareBank 1 Nord-Norge | 46% | 40% | 40 |
| Sparebanken Øst | 37% | 37,5% | 32 |
| Sparebanken Vest | 23% | 25% | 48 |
| SpareBank 1 Sør | 20% | 21,43% | 28 |
(Tabellen er sortert etter størrelse på EKB-brøk)
Som det fremgår av tabellen utgjør eierandelskapitalen i Sparebanken Møre 49,6% av bankens egenkapital. Egenkapitalbeviseiernes andel av stemmene i bankens generalforsamling, utgjør likevel kun 32,5%, jf. vedtektenes § 3-2 og tabellen inntatt i punkt 3 over.
Det fremgår videre av tabellen at egenkapitalbeviseierne i Sparebanken Møre har lavere representasjonsrett i generalforsamlingen, med utgangspunkt i eierandelskapitalens andel av egenkapitalen, enn det egenkapitalbeviseierne har i andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.
I samtlige av de andre bankene, hvor eierandelskapitalen utgjør minst 37% av kapitalen, er egenkapitalbeviseierne gitt maksimal representasjonsrett, som etter loven er 40%. Når det gjelder SpareBank 1 SMN og Sparebanken Øst, er maksimal representasjonsrett 37,5% og ikke 40%, som følge av antallet medlemmer i foretakenes generalforsamlinger. Jf. at 40% av 32 medlemmer = 12,8 medlemmer, og at 12 medlemmer utgjør 37,5% av 32 medlemmer.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 09/2018 | 3 | Leif-Arne Langøy |
21.03.18 09/2018 3 Leif-Arne Langøy
Det foreslås at egekapitalbeviseierne i Sparebanken Møre gis maksimal representasjonsrett i generalforsamlingen både for å sikre:
Økt representasjonsrett foreslås gjennomført ved at egenkapitalbeviseierne gis rett til å velge 4 flere medlemmer til generalforsamlingen, og at antallet medlemmer i generalforsamlingen økes tilsvarende – til 44. Da vil antallet medlemmer valgt av og blant de ansatte også måtte øke med ett medlem for å ivareta kravet til 25% representasjonsrett. Det foreslås videre at antallet medlemmer valgt for samfunnsfunksjonen reduseres med ett medlem. Fordelingen blir da slik:
| Gjeldende | Forslag | |||
|---|---|---|---|---|
| Valgt for | Antall | Andel | Antall | Andel |
| Egenkapitalbeviseiere | 13 | 32,5% | 17 | 38,6% |
| Kunder | 13 | 32,5% | 13 | 29,6% |
| Samfunnsfunksjonen | 4 | 10% | 3 | 6,8% |
| Ansatte | 10 | 25% | 11 | 25% |
| Antall medlemmer | 40 | 100% | 44 | 100% |
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
«Generalforsamlingen skal ha 44 medlemmer med 14 varamedlemmer.
13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens kunder.
17 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant eierne av egenkapitalbevis.
11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
3 medlemmer og 2 varamedlemmer, velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen».
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 09/2018 | 4 | Leif-Arne Langøy |
Økningen av antallet medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne med 4, skal skje ved at det avholdes et ekstraordinært valgmøte for egenkapitalbeviseierne innen 15. juni 2018 hvor det velges ytterligere 4 medlemmer til generalforsamlingen. Dersom Sparebanken Møre i mellomtiden avholder ekstraordinær generalforsamling, skal de 4 varamedlemmene som er valgt av egenkapitalbeviseierne møte i generalforsamlingen som medlemmer, i tillegg til de øvrige medlemmene valgt av egenkapitalbeviseierne.
Reduksjonen av antallet medlemmer valgt til å representere samfunnsfunksjonen med ett medlem, skjer ved at generalforsamlingen den 21. mars 2018 velger ett medlem mindre. Reduksjonen forberedes av generalforsamlingens valgkomité.
Økningen av antallet medlemmer valgt av og blant de ansatte med ett medlem, skal skje ved at de ansatte senest ved det ordinære ansattevalget før neste ordinære generalforsamling velger ett ekstra medlem til generalforsamlingen. Inntil valget er gjennomført, møter første vara valgt av og blant de ansatte som fast medlem i generalforsamlingen».
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 10/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
Det vises til sak 09/2018 hvor det fremgår at styret har vurdert eierinnflytelsen knyttet til egenkapitalbeviset i Sparebanken Møre.
Generalforsamlingen i en egenkapitalbeviseierbank kan treffe beslutninger som vil kunne innvirke på stillingen til eierne av egenkapitalbevis. Dette gjelder både i forhold til verdien av egenkapitalbevisene, og omfanget av eierbeføyelser knyttet til disse.
De aktuelle typer av beslutninger treffes med flertall som for vedtektsendringer.
I Sparebanken Møre krever vedtektsendringer «tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene». Jf. vedtektenes § 9-1. Vedtektene følger som vedlegg til sak 08/2018.
Etter finansforetakslovens § 8-3 (3) kan det i vedtektene fastsettes et høyere flertallskrav for vedtektsendringer. Det fremgår i tillegg uttrykkelig av finansforetaksloven at det kan fastsettes et særskilt flertallskrav for visse typer av beslutninger av særlig betydning for eierne av egenkapitalbevis. I så fall kan det fastsettes at vedtektsflertallet også må omfatte minst to tredeler av stemmene avgitt av medlemmene valgt av egenkapitalbeviseierne.
Formålet med et særskilt flertallskrav er å gi egenkapitalbeviseierne et særlig vern mot typer av flertallsbeslutninger som vil kunne innvirke vesentlig på deres stilling. Det vurderes som rimelig at eierne av egenkapitalbevis i Sparebanken Møre sikres et slikt vern for visse typer av beslutninger.
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
Sparebanken Møres vedtekter endres slik:
I følgende saker, kreves det tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene fra medlemmene som er valgt av egenkapitalbeviseierne, i tillegg til tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene i generalforsamlingen:
| 21.03.18 11/2018 1 Leif-Arne Langøy |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
I styresak 33/2017 innstilte styret overfor generalforsamlingen at følgende vedtak ble fattet:
I generalforamlingsmøtet 29. mars 2017 (sak 07/2017) ble det gjort vedtak i samsvar med innstilling.
Ved utgangen av januar i år eide Sparebanken Møre 41.742 (0,42 %) egne egenkapitalbevis, hvorav 10.000 EKB er utlånt til Arctic Securities i forbindelse med inngått markedspleieavtale.
Finanstilsynet har i brev datert 06.07.2017 godkjent fullmakten med gyldighet frem til ordinær generalforsamling i 2018, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til bankens soliditet tilbakekaller tillatelsen.
Da det i forstanderskapsmøtet 30.11.2001 ble gjort det første vedtaket om handel i/erverv av egne egenkapitalbevis, ble det lagt vekt på fire forhold:
| 21.03.18 11/2018 2 Leif-Arne Langøy |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
I lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §10-5 heter det i pkt 2:
«Et finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan erverve egne egenkapitalbevis dersom samlet pålydende verdi av egne egenkapitalbevis etter ervervet ikke overstiger 10% av vedtektsfestet eierandelskapital. For øvrig gjelder allmennaksjeloven §9-2 annet og tredje ledd, §9-3 annet punktum og §§9-4 til 9-8 tilsvarende.»
Videre heter det i pkt 3:
«Fullmakt for styret til å beslutte erverv av egne aksjer eller egenkapitalbevis kan ikke benyttes før den er godkjent av Finanstilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til foretakets soliditet tilbakekaller godkjennelsen.»
I samtale med Finanstilsynet etter mottak av siste godkjenning kom det frem at Finanstilsynet av praktiske årsaker lemper noe på 6 måneders begrensningen i pkt. 3 og gir normalt en godkjenning som løper inntil 12 måneder (perioden mellom to generalforsamlinger som behandler årsresultatet).
Det har vist seg hensiktsmessig å ha en beredskap i en slik fullmakt, bl.a. i forhold til likviditetsargumentet og markedspleieavtalen. Banken benytter også fullmakten i forbindelse med innkjøp av egenkapitalbevis knyttet til utdeling av bonus/engangstillegg til ansatte.
Styret innstiller overfor generalforsamlingen til følgende vedtak:
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 12/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
21.03.18 12/2018 1 Leif-Arne Langøy
Styret i Sparebanken Møre har fastsatt retningslinjer for godtgjørelser til ansatte i banken, herunder også til ledende ansatte. Retningslinjene ble forelagt generalforsamlingen til rådgivende avstemming, i møte 24.11.2017. Med ledende ansatte menes også ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver, slik dette er vurdert i henhold til § 3 i «Godtgjørelsesforskriften» nedenfor:
Ledende ansatte:
Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering:
Sparebanken Møre har et eget «Godtgjørelsesutvalg» valgt av og blant styrets medlemmer.
Godtgjørelsesutvalget skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelse til ledende ansatte mv. i banken. Godtgjørelsesutvalget skal være et saksforberedende og rådgivende organ for styrets behandling av spørsmål om godtgjørelse og kompensasjon.
Det er utarbeidet egen styrevedtatt instruks for Sparebanken Møres godtgjørelsesutvalg.
Styret beslutter etter instilling fra godtgjørelsesutvalget retningslinjer for bankens godtgjørelsesordninger. Retningslinjer for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre har som formål å beskrive retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for konsernet Sparebanken Møre.
Godtgjørelsesordningen i Sparebanken Møre skal utformes og praktiseres i henhold til finansforetakslovens kap. 15, allmennaksjelovens § 5-6 (3) og finansforetaksforskriften kap. 15.
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: | |
|---|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 12/2018 | 2 | Leif-Arne Langøy |
Samtidig skal bankens godtgjørelsesordninger bidra til at banken fremstår som en attraktiv arbeidsgiver som kan tiltrekke seg de riktige medarbeidere og ledere.
Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fastsatt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariffavtaler) eller ved administrativ beslutning. Sparebanken Møre har etablert hovedprinsipper for konsernets belønningsstrategi.
Sparebanken Møre har et lønnssystem for alle ansatte, med separate vurderingstidspunkt for ledere og medarbeidere. Den faste lønnen til ledende ansatte skal være markedstilpasset og konkurransedyktig. Det vises til note i årsregnskapet for nærmere informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen.
Utover generelle ytelser til alle ansatte, har ledende ansatte bilordninger/bilgodtgjørelse knyttet til sine stillinger.
Som et virkemiddel for å kunne påskjønne ekstraordinær innsats, har Sparebanken Møre etablert en ordning for engangsgodtgjørelse basert på en skjønnsmessig vurdering ut fra etablerte kriterier fra nærmeste leder.
Variabel engangsgodtgjørelse til ledende ansatte skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommendes forretningsenhet og foretaket som helhet.
Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Da flere av de ansatte som faller inn under de særskilte grupperingene ikke er å finne i direkte resultatgenererende enheter skal det for de aktuelle ansatte her i større grad legges til grunn oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og oppnåelse av person- og saksresultater. Det skal i disse vurderingene legges til grunn resultater oppnådd over en periode på 2 år. I vurderingene skal det også vektlegges, så langt som mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende ansatte som arbeider i resultatgenererende enheter skal de finansielle måltallene definert i Sparebanken Møres BMS (balansert målstyring), og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i større grad enn beskrevet i foregående avsnittet over. Også for disse ansatte skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
| 21.03.18 12/2018 3 Leif-Arne Langøy |
Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|---|
Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse til ledende ansatte skal gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbevis (MORG). Disse egenkapitalbevisene kan ikke disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst 3 år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsenhet, kan den innvilgede variable godtgjørelsen reduseres de påfølgende tre årene etter mottatt variabel godtgjørelse.
Eventuelt sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid. Manglende resultater skal ikke belønnes.
Ledende ansatte mv. skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Sammensetningen av fast og variable godtgjørelse til ledende ansatte skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen. For ledende ansatte skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusordning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens ansatte, da med unntak av adm. direktør. Eventuell bonus utbetales i form av tildeling av et antall egenkapitalbevis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsprisen på oppgjørstidspunktet, samt et kontantbeløp. Bonusen gir ikke insentiveffekt når det gjelder overtakelse av risiko. Denne bonusordningen er vurdert å falle inn under unntaksbestemmelsene beskrevet i Finanstilsynets rundskriv 15/2014 om «Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond».
Alle ledende ansatte kan ikke avhende tildelte egenkapitalbevis, mottatt gjennom den generelle bonusordningen, tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år.
Sparebanken Møre har en pensjonsordning som gjelder for alle bankens ansatte. Fra og med 1. januar 2010 har Sparebanken Møre to pensjonsordninger; ytelsespensjon og innskuddspensjon for alle nyansatte fra og med 1.10.2009 samt de som frivillig fra samme tidspunkt valgte å gå over til innskuddsordning. Fra 1.1.2016 ble alle ansatte født senere enn 1959, flyttet over til innskuddsordningen med en kompensasjon.
Adm.direktør har pensjonsalder 65 år og bankens gjeldende innskuddspensjonsordning. Ledende ansatte forøvrig har bedriftsintern aldersgrense på 70 år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 12/2018 | 4 | Leif-Arne Langøy |
Sparebanken Møre har en rekke felles goder som gjelder alle konsernets ansatte:
Praktiseringen av godtgjørelsesordningen skal minst en gang i året gjennomgås av uavhengig organ (internrevisor). Formålet er gjennomgang av hvorvidt praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med lovverket. Internrevisjonen gir også anbefalinger knyttet til praktiseringen av ordningen der det er naturlig. Implementering av tidligere anbefalinger er en del av internrevisjonens gjennomgang. Konklusjon fra revisjon 2017: «Praktiseringen av godtgjørelsesordningen slik denne er beskrevet i «Rapport om praktiseringen av Godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre» datert 13.12.2017, er i tråd med loven, forskriften og rundskrivet fra Finanstilsynet. Bankens retningslinjer og praksis er også oppdatert i tråd med de endringer i regelverket som trådte i kraft pr. 1.1.17.»
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
Generalforsamlingen tar «Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2017» til orientering.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 13/2018 | 1 | Leif-Arne Langøy |
EY har vært ekstern revisor for Sparebanken Møre i en årrekke. I juni 2017 besluttet styret i Sparebanken Møre etter innstilling fra Revisjons- og risikoutvalget å legge oppdraget som ekstern revisor for Sparebanken Møre ut på anbud høsten 2017.
Det er innhentet tilbud både fra EY, PWC, KPMG og Deloitte. Basert på mottatte tilbud og møter med tilbyderne, er det gjennomført en grundig evalueringsprosess. Denne har ført til at styret innstiller på at banken velger ny revisor.
Ved innstillingen til vedtak er det bl.a. lagt vekt på en totalvurdering av kompetanse og størrelse på fagmiljø innen finans, referanser, lokal bransjeerfaring/tilstedeværelse og konkurransedyktig pris.
Det følger av finansforetakslovens § 7-17 (1), 3. punktum at «Dersom foretaket plikter å ha revisjonsutvalg, skal revisjonsutvalgets uttalelse innhentes før valget av revisor».
Revisjons- og risikoutvalget i Sparebanken Møre har fattet følgende vedtak i saken:
«Revisjons- og risikoutvalget innstiller overfor styret på at KPMG innstilles som ny ekstern revisor for konsernet Sparebanken Møre ved neste ordinære generalforsamling».
Styret innstiller på at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:
«KPMG velges som ny ekstern revisor for konsernet Sparebanken Møre».
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 14/2018 | 1 | Finn Moe Stene |
Følgende medlemmer er valgt til å representere samfunnsfunksjonen i Sparebanken Møres generalforsamling:
| Navn | Valgdistrikt | Periode | Nyvalg |
|---|---|---|---|
| Syver Hanken | Valgdistrikt 1 | 2017 | 2018 |
| Randi Walderhaug Frisvoll | Valgdistrikt 3 | 2017/18 | 2019 |
| Ina Giske | Valgdistrikt 1 | 2017/19 | 2020 |
| Knut Henrik Herje Rolland | Valgdistrikt 4 | 2017/20 | 2021 |
Det er kun Syver Hanken som er på valg i år. Han har meddelt valgkomiteen at han ikke tar gjenvalg.
Det vises til sak 09/2018 hvor det fremmes vedtektsendringsforslag om å øke egenkapitalbeviseiernes representasjonsrett i generalforsamlingen blant annet ved å redusere antall medlemmer valgt til å representere samfunnsfunksjonen fra 4 til 3. Videre at:
«Reduksjonen av antallet medlemmer valgt til å representere samfunnsfunksjonen med ett medlem, skjer ved at generalforsamlingen den 21. mars 2018 velger ett medlem mindre. Reduksjonen forberedes av generalforsamlingens valgkomité».
Dersom forslaget over ikke blir vedtatt, vil valgkomiteen på generalforsamlingsmøtet tre sammen og fremme forslag til kandidat.
Under forutsetning av at forslaget i sak 09/2018 blir vedtatt, innstiller valgkomiteen på følgende:
For å tilpasse generalforsamlingens sammensetning til nye vedtekter, velges det ikke nytt medlem for samfunnsfunksjonen.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 15/2018 | 1 | Finn Moe Stene |
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på at Leif-Arne Langøy gjenvelges som leder til styret for to år.
Leif-Arne Langøy gjenvelges som leder til styret for to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 16/2018 | 1 | Finn Moe Stene |
21.03.18 16/2018 1 Finn Moe Stene
Det vises til sak 15/18 vedrørende valg av leder i styret.
På valg som styremedlemmer er:
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Elisabeth Maråk Støle Helge Knudsen (ansatterepresentant)
Elisabeth Maråk Støle tar ikke gjenvalg på grunn av endring i arbeidsforhold. I stedet foreslår valgkomiteen Jill Anette Aasen (1. varamedlem) som nytt medlem av styret.
Generalforsamlingens valgkomite innstiller enstemmig på gjenvalg/valg av følgende medlemmer til styret for to år:
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk (gjv.) Jill Anette Aasen (ny) Helge Knudsen (ansatterepresentant)
For styremedlemmet som skal velges blant de ansatte, er det bare representanten for de ansatte i valgkomiteen som har avgitt innstilling.
Jill Anette Aasen (1. varamedlem) er foreslått som nytt medlem av styret.
Generalforsamlingens valgkomite innstiller enstemmig på valg av Anne Nerbøvik, Ålesund, som ny 1. varamedlem (2018, nyvalg 2019).
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk gjenvelges som styremedlem for en periode på to år. Jill Anette Aasen velges som styremedlem for en periode på to år. Helge Knudsen gjenvelges som styremedlem for en periode på to år.
Anne Nerbøvik velges som 1. varamedlem til styret for en periode på ett år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 17/2018 | 1 | Finn Moe Stene |
På valg som medlem til generalforsamlingens valgkomite er:
Ina B. Giske (samfunnsfunksjonen) Turid Sand (ansatterepresentant)
Generalforsamlingens valgkomite innstiller enstemmig på gjenvalg av Ina B. Giske til generalforsamlingens valgkomite for to år.
Turid Sand er av de ansatte innstilt på gjenvalg til generalforsamlingens valgkomite for to år.
Ina B. Giske (representant for samfunnsfunksjonen) gjenvelges som medlem til generalforsamlingens valgkomite for to år.
Turid Sand (representant for de ansatte) gjenvelges som medlem til generalforsamlingens valgkomite for to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 18/2018 | 1 | Kaj Bang Westre |
21.03.18 18/2018 1 Kaj Bang Westre
De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen skal velge kundenes valgkomite.
På valg som medlemmer i kundenes valgkomite er:
Kaj Bang Westre (valgdistrikt 1) Torgeir Ringstad (valgdistrikt 2)
Begge medlemmene har nådd makstid på seks år, og kan dermed ikke gjenvelges.
Kundenes valgkomite har innstilt enstemmig på valg av følgende medlemmer til kundenes valgkomite for to år:
Inger Johanne Langeland (valgdistrikt 1) Gunnar Åge Gundersen (valgdistrikt 2)
Inger Johanne Langeland (valgdistrikt 1) velges som medlem til kundenes valgkomite for en periode på to år.
Gunnar Åge Gundersen (valgdistrikt 2) velges som medlem til kundenes valgkomite for en periode på to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 19/2018 | 1 | Kaj Bang Westre |
21.03.18 19/2018 1 Kaj Bang Westre
De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen skal velge leder av kundenes valgkomite.
På valg som leder for kundenes valgkomite er:
Kaj Bang Westre (valgdistrikt 1)
Westre har nådd makstid på seks år som medlem i komiteen, og kan dermed ikke gjenvelges.
Kundenes valgkomite har innstilt enstemmig på valg av leder til kundenes valgkomite for ett år:
Steinar Johan Bakke (valgdistrikt 3)
Steinar Johan Bakke (valgdistrikt 3) velges som leder til kundenes valgkomite for en periode på ett år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 21.03.18 | 20/2018 | 1 | Finn Moe Stene |
21.03.18 20/2018 1 Finn Moe Stene
Generalforsamlingens valgkomite innstiller på at honorarsatser for 2018 foreslås uendret.
Oversikten under viser gjeldende honorarsatser (sist vedtatt: 29.03.17):
| Verv | Beløp |
|---|---|
| Generalforsamlingen | |
| Leder | kr 40.000 |
| Nestleder/Medlemmer | kr 3.000 pr. møte |
| Styret | |
| Leder | kr 370.000 |
| Nestleder | kr 180.000 |
| Medlem | kr 160.000 |
| Varamedlem | kr 8.000 pr. møte |
| Ansattes representant | kr 160.000 |
| Generalforsamlingens valgkomite | |
| Leder (fast pr. år) | kr 25.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 3.500 pr. møte |
| Medlemmer | kr 3.500 pr. møte |
| Andre valgkomiteer (Kundevalgkomité | |
| og Egenkapitalbeviseiervalgkomité) | |
| Leder (fast pr. år) | kr 6.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 2.000 pr. møte |
| Medlemmer/Varamedlemmer | kr 2.000 pr. møte |
| Revisjonsutvalget | |
| Leder (fast pr. år) | kr 30.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 5.000 pr. møte |
| Medlemmer (fast pr. år) | kr 15.000 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 5.000 pr. møte |
| Godtgjørelsesutvalget | |
| Leder (fast pr. år) | kr 10.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 3.000 pr. møte |
| Medlemmer (fast pr. år) | kr 6.000 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 3.000 |
| Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler: |
|---|
| 21.03.18 20/2018 2 Finn Moe Stene |
Honorarsatsene gjelder pr. år, der ikke annet er anført.
Honorarsatsene for tillitsrepresentanter i Sparebanken Møre vedtas i samsvar med innstillingen fra generalforsamlingens valgkomite.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.