Sogn Sparebank

Regulatory Filings • Apr 27, 2018

PILAR 3 2017

Informasjon i samsvar med krava i kapitalkravsføreskrifta del IX (Pilar 3) Pr. 31.12.2017

INNHALD

Side

• Innleiing og føremål med dokumentet
• Konsolidering
• Ansvarleg kapital og kapitalkrav
• Kredittrisiko og motpartsrisiko
• Eigenkapitalposisjonar
• Renterisiko
• Styring og kontroll av risiko
• Standardiserte skjema for offentleggjering av opplysningar om ansvarleg kapital

1. INNLEIING OG FØREMÅL MED DOKUMENTET

Føremålet med dette dokumentet er å oppfylla krava til offentliggjering av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskrifta sin del IX (pilar 3).

Alle tal i dokumentet er pr. 31. desember 2017, og vert rapportert i heile tusen kroner med mindre anna går fram av dokumentet.

Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar:

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarleg kapital

Pilar 1 er eit minimumskrav til ansvarleg kapital og utgjer minst åtte prosent av berekningsgrunnlaget for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Dei metodane som banken brukar ved berekning av minimumskrava for høvesvis kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedanfor:

Pilar 2: Vurdering av samla kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging

Pilar 2 er krav om at bankane har ein prosess, ICAAP1, der banken vurderer kapitalbehovet i høve til banken sin risikoprofil, og utarbeidar ein strategi for å vedlikehalda kapitaldekninga innanfor dei rammene som er vedtekne. Tilsynsmyndigheitene skal overvaka og evaluera banken si interne vurdering av kapitalbehov og tilhøyrande strategi. Tilsynet skal setja i verk passande tiltak dersom dei ikkje vurderer prosessen for å vera tilfredsstillande.

Pilar 3: Institusjonane si offentleggjering av informasjon

Pilar 3 er eit krav om at finansiell informasjon om kapitaldekninga og ICAAP-prosessen vert gjort offentleg.

Føremålet med Pilar 3 er å supplera minimumskrava i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølginga i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til auka marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det muleg for marknaden, mellom anna analytikarar og investorar, å vurdera banken sin risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll.

1.1 STANDARDMETODEN

Indre Sogn Sparebank nyttar standardmetoden ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden inneber at det vert nytta standardiserte, myndigheitsbestemte risikovektar ved berekning av kapitalkravet. Ved berekning av kapitalkrav for operasjonell risiko, vert basismetoden nytta, noko som inneber at kapitalkravet vert rekna i høve til gjennomsnittleg inntekt siste tre år.

Det vert vist til annan litteratur for ei nærare beskriving av kapitaldekningsreglane.

¹ ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = totalt kapitalbehov

2. KONSOLIDERING

I konsernrekneskapet for Indre Sogn Sparebank inngår Indre Sogn Sparebank (mor), Indre Sogn Sparebank Eigedomsekling AS (dotter), ISSB Eigedom AS (dotter) og ISSB Forsikring AS (tilknytt selskap).

2.1 KONSOLIDERING

Konsernrekneskapet er utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Det er brukt einsarta rekneskapsprinsipp for selskap som inngår i konsernrekneskapet. Alle vesentlege konserninterne transaksjonar, mellomverande og urealiserte vinstar og tap på transaksjonar mellom selskap som inngår i konsernet, er eliminert ved konsolidering av konsernrekneskapet.

Indre Sogn Sparebank har ikkje felleskontrollert verksemd, selskap der investeringa er trekt i frå ansvarleg kapital og selskap i konsernet som ikkje er konsolidert og der investeringa ikkje er trekt i frå ansvarleg kapital.

2.1.1 Dotterselskap

Tabellen gir ei oversikt over dotterselskap som er fullt konsolidert, oppkjøpsmetoden, der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital:

i 1.000 kr.

Namn	Tal aksjar	Bokført verdi	Eigardel	Del av stemmerett	Forretningskontor	Type verksemd
Indre Sogn Eigedomsmekling AS	177	1 279	100 %	100 %		Årdal Eigedomsmekling
ISSB Eigedom AS	65	7 150	65 %	65 %	Årdal	Eigedom

Investering i dotterselskap er i morbanken sitt rekneskap bokført til MNOK 8,43 pr. 31.12.2017.

Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS

Indre Sogn Sparebank kontrollerer 100 % av Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. Selskapet skal driva med eigedomsmekling i Indre Sogn. Selskapet har fire tilsette. Forretningskontoradressa til Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Storevegen 24, 6884 Øvre Årdal.

ISSB Eigedom AS

Indre Sogn Sparebank kontrollerer 65 % av ISSB Eigedom AS. Selskapet skal driva med investering i fast eigedom eller selskap som eig fast eigedom. Selskapet har ingen tilsette. Forretningskontoradressa til Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Statsråd Evensens veg 8, 6885 Årdalstangen.

2.1.2 Tilknytt selskap

Tabellen gir ei oversikt over tilknytt selskap som er fullt konsolidert, oppkjøpsmetoden, der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital:

i 1.000 kr.

Namn	Tal aksjar	Bokført verdi	Eigardel	Del av stemmerett	Forretningskontor	Type verksemd
ISSB Forsikring AS	351	135	35 %	35 %	Bergen	Forsikring

Investering i tilknytt selskap er i morbanken sitt rekneskap bokført til MNOK 0,14 pr. 31.12.2017.

ISSB Forsikring AS

Den 24.08.2017 kjøpte ISSB 351 aksjar, og eig med det 35 % av ISSB Forsikring AS. Forsikringsselskapet er samlokalisert med ISSB i Bergen og skal selja Eika Gruppen AS sine forsikringsprodukt. Selskapet har pr. 31.12.2017 to tilsette.

2.2 FORSKJELLAR MELLOM REKNESKAPSMESSIG KONSOLIDERING OG KONSOLIDERING ETTER KAPITALDEKNINGSBESTEMMELSANE

Dotterselskapa, Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS og ISSB Eigedom AS er konsolidert etter dei same prinsippa i rekneskapssamanheng som i kapitaldekningsmessig samanheng.

i 1.000 kr.

			Rekneskapsmessig	Kapialdekningsmessig
Namn		Eigardel	konsolidering	konsolidering
Indre Sogn Eigedomsmekling AS	Dotterselskap	100 %	1 279	1 279
ISSB Eigedom AS	Dotterselskap	65 %	7 150	7 150
ISSB Forsikring AS	Tilknytt selskap	35 %	135	135

2.3 AVGRENSINGAR PÅ OVERFØRING AV KAPITAL ELLER TILBAKE-BETALING AV GJELD MELLOM KONSERNSELSKAP

Det er ikkje inngått avtalar, privatrettslege eller andre faktiske avgrensingar som gjeld overføring av kapital mellom selskapa, Indre Sogn Sparebank (mor), Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS (dotter), ISSB Eigedom AS (dotter) og ISSB Forsikring AS (tilknytt selskap), i konsernet.

Høve til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskapa i konsernet er regulert av den til eikvar tid gjeldande lovgiving for bransjen.

3. ANSVARLEG KAPITAL OG KAPITALKRAV

3.1 ANSVARLEG KAPITAL

Indre Sogn Sparebank sin ansvarlege kapital er kjernekapital. Kjernekapitalen er sett saman av sparebankens fond, overkursfond, utjamningsfond, gåvefond, fond for urealiserte gevinstar, fondsobligasjonar og eigenkapitalbevis.

3.1.1 Spesifikasjon av ansvarleg kapital

Tabellen nedanfor viser berekningsgrunnlaget for kredittrisiko fordelt på dei enkelte engasjementskategoriane slik dei er definert i kapitalføreskrifta. I tillegg viser tabellen kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samla berekningsgrunnlag.

i 1.000 kr.

	Morbank
Kjernekapital:	31.12.2017	31.12.2016
Eigenkapitalbevis	31 625	31 625
Overkursfond	32 812	32 812
Sparebankens fond	184 608	169 777
Gåvefond	23 490	23 890
Utjamningsfond	35 677	30 434
Fond for urealiserte gevinstar	25 283	30 959
Frådrag	−74 706	−62 129
Rein kjernekapital	258 789	257 368
Fondsobligasjonar	40 000	39 895
Frådrag	−9 301	−19 981
Kjernekapital	289 488	277 282
Ansvarleg lånekapital	50 000	49 914
Frådrag	−9 301	−19 981
NETTO ANSVARLEG KAPITAL	330 187	307 215
Eksponeringskategori:
Statar	0	0
Lokal regional styresmakt	0	0
Institusjonar	200	23 740
Føretak	178 589	213 996
Massemarknad		0
Pantesikra eigedom	1 201 584	1 187 994
Forfalne engasjement	7 150	19 075
Høyrisiko	14 034	16 355
Obligasjonar med fortrinnsrett	5 534	6 513
Institusjonar og føretak med kortsiktig rating	29 912	1 252
Andelar verdipapirfond	3 074	3 028
Egenkapitalposisjonar	59 129	41 389
Andre engasjement	87 203	77 692
Kapitalkrav frå operasjonell risiko	154 644	150 203
Frådrag		0
SUM BEREKNINGSGRUNNLAG	1 741 053	1 741 237
Kapitaldekning %	18,96 %	17,64 %
Kjernekapitaldekning %	16,63 %	15,92 %
Rein kjernekapitaldekning %	14,86 %	14,78 %

Banken har blitt underlagt eit Pilar 2-krav på 3,0 % frå 30.06.2017.

Frå 01.01.2018 må banken konsolidera eigarandelen sin i samarbeidsgruppene Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Dette er venta å gi ein nedgang i rein kjernekapital på 0,3 %.

Det vert i årsmeldinga vist til at styret vil ha sterkt fokus på å styrka kapitaldekninga ytterlegare i løpet av første kvartal 2018, og vil treffa nødvendige tiltak i samband med det. Banken har arbeidd med ulike løysingar for å styrka kapitaldekninga til banken og aksepterte 08.03.2018 eit tilbod om å selja 240.000 aksjar i Eika Gruppen AS. Dette salet vil medføra ein vinst på MNOK 10,3 som blir inntektsført i 1. kvartal 2018. Eigenkapitalen og den reine kjernekapitalen vil bli tilsvarande styrka, og den reine kjernekapitalen vil koma over det regulatoriske kravet.

Banken rapporterer etter IFRS. Frå 01.01.2018 vert IFRS 9 implementert, og overgangen til IFRS 9 vil gi ein auke i rein kjernekapital på 0,065 % pr. 01.01.2018.

Hybridkapital – fondsobligasjonar

Indre Sogn Sparebank har teke opp fondsobligasjonar på følgjande vilkår:

						i 1.000 kr.
					Bokført verdi	Rente
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydande	0	0	vilkår
Ansvarleg lånekapital
NO0010720907	03.10.2014	30.10.2024	50 000	50 000	50 678	3 mnd. NIBOR + 1,70 %	1)
		Calldato 22.08.2019
Sum ansvarleg lånekapital				50 000	50 678

1) Lånet tel som tilleggskapital etter EU-forordningen for Basel III, og er godkjent av Finanstilsynet som tilleggskapital. Banken kan frå 22.08.2019, og seinare kvartalsvis på rentereguleringsdatoar, innfri lånet heilt til kurs 100 %.

3.2 BUFFERKRAV

Etter lova skal banken ha ein bevaringsbuffer på 2,5 prosent, ein systemrisikobuffer på 3 prosent og ein motsyklisk buffer på 2 prosent. Nivået på den motsykliske bufferen blir fastsett av Finansdepartementet kvart kvartal.

Banken har pr. 31.12.2017 eit kombinert kapitalbufferkrav på MNOK 130,58:

i 1.000 kr.

Buffertype	Krav til kjernekapital pr. 31.12.2017
Bevaringsbuffer	43 526
Systemrisikobuffer	52 232
Motsyklisk buffer	34 821
Kombinert bufferkrav	130 579

Banken har MNOK 258,79 i rein kjernekapital tilgjengeleg til å dekka det kombinerte bufferkravet.

3.3 UVEKTA KJERNEKAPITALANDEL

Uvekta kjernekapitandel vert rekna ut frå berekna kjernekapital med og utan overgangsordningar delt på engasjementsbeløp for balanseførde og ikkje balanseførde postar i kapitaldekningsoppgåva, justert for konverteringsfaktorar (ihht. i CRR artikkel 429, nr. 10.

i 1.000 kr.

Uvekta kjernekapitalandel
Uvekta kjernekapitalandel (Kapital som er kvalifisert som kjernekapital)	7,94 %
Uvekta kjernekapitalandel (inkludert kjernekapital som er omfatta av overgangsreglar	8,18 %

8

4. KREDITTRISIKO OG MOTPARTSRISIKO

4.1 DEFINISJON AV MISLIGHALD OG VERDIFALL

4.1.1 Definisjon mislighaldne engasjement:

Eit engasjement vert vurdert å vera misleghalde når kunden ikkje har betalt forfalne terminar på utlån innan 90 dagar etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn som avtalt innan 90 dagar etter at rammekreditten vart overtrekt.

4.1.2 Definisjon andre tapsutsette engasjement:

Eit engasjement vert vurdert å vera tapsutsett, sjølv om det ikkje er misleghalde enno, når det er identifisert objektive bevis på verdifallet.

4.1.3 Definisjon verdifall:

Utlån og garantiar vert vurdert etter "Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantiar i finansinstitusjonar av 21.12.2004". Utlån vert mål ved første gongs balanseføring til verkeleg verdi (lånebeløpet som er overført til kunden). Ved seinare måling, vert utlån vurdert til amortisert kost fastsett ved bruk av effektiv rentemetode, som forenkla vil sei er utlånet sin balanseførte verdi ved første gongs måling, justert for mottekne avdrag og eventuell nedskriving for tap. Dersom det ligg føre objektive bevis for at eit utlån eller ei gruppe av utlån har verdifall, vert det føreteke nedskriving for verdifallet. Banken har utarbeida eigne retningslinjer for nedskriving for tap på utlån og garantiar.

Kriterium for berekning av nedskrivingar på individuelle utlån, er at det ligg føre objektive bevis for verdifall. Objektive bevis på at eit utlån har verdifall inkluderer, i følgje utlånsforskrifta, observerbare data banken har kjennskap til om følgjande tapshendingar:

• a. Vesentlege finansielle problem hjå debitor.
• b. Betalingsmisleghald eller andre vesentlege brot på kontrakten.
• c. Innvilga utsetting av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringar i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følgje av finansielle problem hjå debitor.
• d. Det vert vurdert som sannsynleg at debitor vil inngå gjeldsforhandling, anna finansiell restrukturering eller at debitor sitt bu blir teken under konkursbehandling.

4.2 METODE FOR UTREKNING AV NEDSKRIVINGAR

Nedskrivingsbeløpa vert utrekna som forskjellen mellom balanseført verdi og noverdien av estimerte framtidige kontantstraumar. Ved utrekninga av dei framtidige kontantstraumane vert sikkerheitene vurdert til pårekneleg salspris med frådrag for salskostnader.

Identifiseringa av tapsutsette engasjement tek hovudsakeleg utgangspunkt i tapshendingar som ligg føre på balansedagen, men objektive bevis på manglande framtidig oppgjersevne hjå debitor vert òg vurdert. Banken føretek kvartalsvise vurderingar av vesentlege engasjement med omsyn til individuelle- og gruppevise nedskrivingar.

Indre Sogn Sparebank nyttar ein sannsynlegheitsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell på alle kundar der det er risiko for tap for banken. Det betyr at alle kundar med lån, kreditt eller garanti blir risikoklassifisert, i tillegg til kundar med overtrekk over NOK 1.000,-. Risikoklassifiseringsmodellane er delt i to hovudmodeller – ein for personmarknad og ein for bedriftsmarknad.

Hovudmodellane er igjen delt i ulike undermodellar. Det vert òg gjort eit modellmessig skilje mellom eksisterande og nye kundar. Risikoklassifiseringsmodellen som banken nyttar bereknar sannsynlegheit for at kunden går i mislighald i løpet av dei neste 12 månadane.

Følgjande risikoklassar vert nytta:

	Sannsynlegheit for misleghald i prosent
Risikoklasse	Frå og med	Til
1	0,01	0,10
2	0,10	0,25
3	0,25	0,50
4	0,50	0,75
5	0,75	1,25
6	1,25	2,00
7	2,00	3,00
8	3,00	5,00
9	5,00	8,00
10	8,00	100,00
11	Misleghald
12	Tapsutsett

Basert på risikoklassifiseringssystemet til Indre Sogn Sparebank der risikoklasse 1 representerer lågast og risikoklasse 12 høgast risiko. I risikoklasse 11 er alle kundar med misleghald over NOK 1.000 i 90 dagar gruppert. I risikoklasse 12 er alle kundar som banken har vurdert som tapsutsette gruppert.

4.3 FORDELING PÅ ENGASJEMENTSTYPAR, TYPAR AV MOTPARTAR OG GEOGRAFISKE OMRÅDE

Matrisa viser samla engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivingar fordelt på engasjementstypar, typar av motpartar og geografiske område.

Engasjement1 fordelt på engasjementstypar, geografiske område og typar av motpartar for morbank i 1.000 kr.

	Utlån og	Unytta
Type motpart	fordringar	rammer	Garantiar	Sum
Personkundar	2 272 699	185 832	32 712	2 491 243
Primærnæring	25 047	10 172	526	35 745
Industri	21 972	9 778	7 185	38 935
Bygg og anlegg	88 464	13 086	26 734	128 284
Handel, hotell, restaurant, transport og tenester	145 180	14 198	6 160	165 538
Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl.	262 804	17 565	4 263	284 632
Offentleg forvaltning og andre	26 456	4 637	1 725
Eika Boligkreditt AS	1 141 709	0	12 794	1 154 503
Sum	3 984 331	255 268	92 099	4 298 880
Region Sogn	3 234 696	214 327	58 606	3 507 629
Landet elles	749 636	40 941	20 699	811 276
Gjennomsnitt2	3 914 705	271 359	87 083	4 241 956

1 Etter individuelle nedskrivingar

2 Gjennomsnitt av inngåande og utgåande balanse siste år

4.4 ENGASJEMENT FORDELT PÅ ENGASJEMENTSTYPAR OG GJENSTÅANDE LØPETID

Matrisa viser ulike engasjementstypar fordelt på løpetider.

	Inntil	1 - 3	3 - 12		Over	Utan
Engasjementstypar	1 månad	månader	månader	1 - 5 år	5 år	løpetid	SUM
Utlån og fordringar	746 070	35 489	157 109	773 983	2 271 679	0	3 984 331
Unytta rammer	0	0	0	0	255 268	0	255 268
Garantiansvar	0	0	0	75 134	16 964	0	92 098
SUM	746 070	35 489	157 109	849 117	2 543 911	0	4 331 697

1 Engasjement fordelt på engasjementstypar og gjenståande løpetid morbank. i 1.000 kr.

4.5 MISLEGHALD, NEDSKRIVINGAR OG AVSETNINGAR PÅ GARANTIAR

Matrisa nedanfor viser mislighaldne og tapsutsette utlån, individuelle nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar fordelt på typar av motpartar og geografiske område.

Misleghald, nedskrivingar, og avsetningar på garantiar morbank			i 1.000 kr.
				Resultatførde	Garantiar	Avsetning
	Misleghaldne	Tapsutsette	Samla	nedskrivingar	med	på
Type motpart	engasjement	engasjement	nedskrivingar1	siste år1	avsetning2	garantiar
Personkundar	5 641	1 489	3 964	1 549	0	0
Primærnæring	0	0	0	0	0	0
Industri	0	0	0	0	0	0
Bygg og anlegg	0	0	0	0	0	0
Handel, hotell, restaurant og transport	2 832	0	2 160	1 966	0	0
Eigedomsdrift, privat tenesteyting m.fl.	0	4 034	0	384	0	0
Offentleg m.fl.	0	0	0	0	0	0
Eika Boligkreditt AS	0	0	0	0	0	0
Sum sektor-/næringsfordeling	8 473	5 523	6 124	3 899	0	0

1 Kun indivduelle nedskrivingar

2 Samla garantibeløp der det er føreteke avsetning

4.6 ENDRING I NEDSKRIVINGAR PÅ UTLÅN OG AVSETNINGAR PÅ GARANTIANSVAR

Tabellane nedanfor viser utviklinga i nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar for rekneskapsåret 2017.

	Morbank			i 1.000 kr.
	Endringar i nedskrivingar på individuelle utlån og avsetningar på garantiar siste år	Utlån	Garantiar	SUM
+	Individuelle nedskrivnigar på utlån per 01.01	8 314		8 314
-	Konstaterte tap gjennom året som er individuelt nedskrivne tidlegare år	7 420		7 420
+	Auka individuelle nedskrivingar gjennom året	660		660
+	Nye individuelle nedskrivingar gjennom året	2 417		2 417
-	Tilbakeførte individuelle nedskrivingar på utlån gjennom året	755		755
	Utgåande balanse	3 216	0	3 216
	Endringar i nedskrinvingar på grupper av utlån siste år			i 1.000 kr.
	Inngåande balanse			5 700
	+/- Nedskriving på grupper av utlån i perioden			−300
	Utgåande balanse			5 400
				i 1.000 kr.
	Nedskrivingar i året og tilbakeføring på nedskrivingar gjort tidlegare år	Utlån	Garantiar	SUM
	Endring i individuelle nedskrivingar i året	−2 400	0	−2 400
	+/- Endring i gruppenedskriving på utlån gjennom året	−300	0	−300
+	Konstanterte tap gjennom året som tidlegare er individuelt nedskrivne	7 420	0	7 420
+	Konstanterte tap i perioden som tidlegare ikkje er individuelt nedskrivne	6 256	0	6 256
-	Inngang på tidlegare års konstanterte tap	4 381	0	4 381

4.7 BRUK AV OFFISIELL RATING TIL KAPITALDEKNINGSFØREMÅL

Etter standardmetoden kan kapitalkravet vera avhengig av motparten si offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad vera aktuelt for banken sine lånekundar, men kan vera aktuelt for utstedarar av verdipapir som banken plasserer i. I så fall er det ratingar frå Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Indre Sogn Sparebank har pr. rapporteringstidspunkt ingen engasjement der ratinga påverkar kapitaldekninga.

Utgåande balanse 6 595 0 6 595

4.8 ENGASJEMENTSBELØP OG BRUK AV SIKKERHEITER M.V. VED FASTSETTING AV KAPITALKRAV

Matrisa nedanfor viser samla engasjementsbeløp før og etter at det er teke omsyn til sikkerheiter (garantiansvar og finansielle sikkerheiter) og engasjementsbeløp som er trekt i frå den ansvarlege kapitalen.

			Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheiter m.v. ved fastsetjing av kapitalkrav	i 1.000 kr.
--	--	--	-------------------------------------------------------------------------------	-------------

	Engasjements- beløp	Engasjements- beløp	Fråtrekt	Nytta	Andel sikra	Andel sikra
	før	etter	ansvarleg	ratin-	med	med
Engasjementskategoriar	sikkerheiter	sikkerheiter	kapital	byrå	pant1	garantiar1
Statar og sentralbankar	180 025	180 025		180 025	0 %	0 %
Lokal regional styresmakt	0	0		Ingen	0 %	0 %
Offentlege føretak	0	0		Ingen	0 %	0 %
Multilaterale utviklingsbankar	0	0		Ingen	0 %	0 %
Internasjonale organisasjonar	0	0		Ingen	0 %	0 %
Institusjonar	1 001	1 001		Ingen	0 %	0 %
Føretak	241 995	238 295		Ingen	0 %	0 %
Massemarknadsengasjement	0	0		Ingen	0 %	0 %
Pansikkerheit eigedom	2 895 956	2 895 956		Ingen	90 %	0 %
Forfalne engasjement	8 488	7 071		Ingen	60 %	0 %
Høgrisiko-engasjement	9 356	9 356		Ingen	0 %	0 %
Obligasjonar med fortrinnsrett	55 337	55 337		55 337	0 %	0 %
Fordring på institusjonar og føretak
med kortsiktig rating	149 558	149 558		149 558	0 %	0 %
Andelar verdipapirfond	90 916	90 916		Ingen	0 %	0 %
Eigenkapitalposisjonar	139 297	139 297	93 014	Ingen	0 %	0 %
Andre engasjement	119 093	115 593		Ingen	0 %	0 %
SUM	3 891 022	3 882 405	93 014

1 Her vert det kun teke omsyn til garantiar og pant som har betydning for berekning av kapitalkrav. Andel rekna av engasjementsbeløp før sikkerheiter.

Hovudtypar av pant som vert nytta til kapitaldekningsføremål er pant i bustad og fritidseigedom. Garantiar har i liten grad betyding for kapitaldekninga. I enkelte tilfelle vert garantiar frå bankar eller regionale styresmakter nytta. Indre Sogn Sparebank nyttar ikkje kredittderivat.

Banken føretek ikkje motrekning av eksponeringar i eller utanfor balansen, ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Verdivurdering av sikkerheiter tek utgangspunkt i sikkerheita sin marknadsverdi. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentera verdien sin gjennom offentleg takst. I tillegg til takst, nyttar banken eigen marknadskunnskap ved fastsetting av verdi på eigedomar i primærmarknaden til banken.

Verdivurdering av bustadeigedomar vert oppdatert ved vesentlege endringar i marknaden, ved større opplåningar og minst kvart tredje år.

Det vert teke omsyn til konsentrasjonsrisiko i banken sin ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følgje av konsentrasjon av typar sikkerheiter ikkje eksplisitt vert tilordna kapitalkrav.

4.9 MOTPARTSRISIKO KNYTT TIL DERIVAT

Indre Sogn Sparebank har ikkje derivat.

5. EIGENKAPITALPOSISJONAR

Banken rapporterer etter International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkingar frå IFRS fortolkingskomité (IFRIC), som er fastsett av EU. For det avlagde rekneskapet er det ingen forskjellar mellom IFRS som fastsett av EU og IASB. Rekneskapet er utarbeida basert på historisk kost prinsippet med følgjande modifikasjonar: revaluering av tomtar, finansielle derivat og finansielle eigendelar og forpliktingar er vurdert til verkeleg verdi over resultatet. Indre Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank, dotterselskapa Indre Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, ISSB Eigedom AS og tilknytt selskap ISSB Forsikring AS. All rapportering i høve til det offentlege er difor på konsolidert nivå dersom anna ikkje går fram av rapporteringa.

5.1 FINANSIELLE EIGENDELAR

5.1.1 Klassifisering

Banken klassifiserer finansielle eigendelar i følgjande kategoriar:

• · til verkeleg verdi over resultatet
• · utlån og fordringar
• · eigendelar tilgjengeleg for sal

Klassifiseringa er avhengig av føremålet med eigendelen. Banken klassifiserer finansielle eigendelar ved anskaffing.

5.1.2 Finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet

Denne kategorien har to underkategoriar:

• · finansielle eigendelar haldne for handelsføremål
• · finansielle eigendelar som leiinga initielt har valt å klassifisera til verkeleg verdi over resultatet

Ein finansiell eigendel vert klassifisert i denne kategorien dersom han primært er skaffa med føremål å gi forteneste frå kortsiktige prissvingingar, eller dersom leiinga vel å klassifisera han i denne kategorien. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien. Eigendelar frivillig klassifisert til verkeleg verdi, inngår i banken sin likviditetsbuffer og skal raskt kunna omsetjast. Renteinntekter knytt

til verdipapir er inkludert i «Renteinntekter» etter effektiv rentemetoden. Andre verdiendringar inngår i linja «Netto vinst /tap på finansielle instrument». Banken har ingen finansielle eigendelar i kategorien haldne for handelsføremål. I den andre underkategorien inngår banken si portefølje av sertifikat, obligasjonar og den likvide delen av aksjeporteføljen.

Plassering av instrumenta er gjort i samsvar med marknadsstrategien til banken.

5.1.3 Utlån og fordringar

Utlån er ikkje-derivative finansielle eigendelar med faste eller bestembare betalingar som ikkje er omsett i ein aktiv marknad. Dei er ikkje definert som eigendelar vurdert til verkeleg verdi over resultat eller finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal. Banken har klassifisert «Kontantar og fordringar til kredittinstitusjonar», «Utlån og fordringar til kredittinstitusjonar» og «Utlån og fordringar til kundar» i denne kategorien. Utlån vert bokført etter amortisert kost i finansrekneskapet.

5.1.4 Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal

Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal er ikkje-derivative finansielle eigendelar som banken vel å plassera i denne kategorien eller

14

som ikkje er klassifisert i nokon annan kategori. Føremålet med desse eigendelane er å generera inntekter over ein lengre tidshorisont, eller strategiske plasseringar hjå samarbeidspartar. Eigendelen sin verkelege verdi på balansedagen vert nytta i finansrekneskapet for denne kategorien.

5.1.5 Rekneskapsføring og måling

Vanlege kjøp og sal av investeringar vert rekneskapsført på transaksjonstidspunktet, som er den dagen banken forpliktar seg til å kjøpa eller selja eigendelen. Alle finansielle eigendelar som ikkje vert rekneskapsført til verkeleg verdi over resultatet, vert balanseført første gang til verkeleg verdi pluss transaksjonskostnader.

Finansielle eigendelar som vert ført til verkeleg verdi over resultatet, vert rekneskapsført ved anskaffinga til verkeleg verdi og transaksjonskostnader vert resultatført. Investeringar vert fjerna frå balansen når rettane til å ta i mot kontantstraumar frå investeringa opphøyrer, eller når desse rettane er blitt overført og banken i hovudsak har overført all risiko og heile gevinstpotensialet ved eigarskapet. Finansielle eigendelar tilgjengeleg for sal og finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet, vert vurdert til verkeleg verdi etter balanseføring første gong. Utlån og fordringar vert rekneskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden.

Vinst eller tap frå endringar i verkeleg verdi av eigendelar klassifisert som «finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet», vert tekne med i resultatrekneskapet under «Netto vinst/tap på finansielle instrument» i den perioden dei oppstår. Endring i amortisert kost vert resultatført. Urealisert vinst eller tap for finansielle eigendelar klassifisert tilgjengeleg for sal, vert rekna inn i eigenkapitalen over utvida resultat, med unntak av nedskrivingar

ved verdifall, som vert resultatført. Ved avhending, blir akkumulert verdiendring på det finansielle instrumentet som tidligare er rekneskapsført over utvida resultat reversert og verdiendring blir resultatført. Verkeleg verdi av børsnoterte investeringar er basert på gjeldande kjøpskurs. Viss marknaden for verdipapiret ikkje er aktivt, eller viss det gjeld eit verdipapir som ikkje er børsnotert, brukar banken teknikkar for verdisetjing, for å fastsetja den verkelege verdien. Desse omfattar nyleg gjennomførde transaksjonar til marknadsvilkår, henvising til andre instrument som i vesentleg grad er like, og bruk av diskontert kontantstraumanalyse. Teknikkane vektlegg marknadsinformasjon i størst muleg grad og i minst grad selskapsspesifikk informasjon. På kvar balansedag vurderer banken om det finst objektive indikatorar som tyder på at verdien av enkelte eigendelar eller grupper av finansielle eigendelar er forringa. For eigenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengeleg for sal, vil ein vesentleg eller ein langvarig reduksjon i verkeleg verdi av instrumentet under anskaffelseskost òg vera ein indikasjon på at eigendelen er utsett for verdifall. Dersom det ligg føre slike indikasjonar og verdireduksjonar tidligare har vore ført mot utvida resultat, skal det kumulative tapet som er rekna inn i utvida resultat omklassifiserast til banken sitt resultatrekneskap. Beløpet vert målt som differansen mellom anskaffelseskost og dagens verkelege verdi, med frådrag for tap ved verdifall som tidligare er resultatført.

Matrisa under viser eigenkapitalposisjonar fordelt etter om dei vert haldne for gevinstføremål eller strategisk føremål. Matrisa viser òg type verdipapir og bokført verdi, verkeleg verdi, realisert gevinst/tap siste år og kor mykje av dette som er medrekna i høvesvis kjernekapital og tilleggskapital.

Eigenkapitalposisjonar						i 1.000 kr.
			Realisert	Urealisert	Av dette	Av dette
	Bokført	Verkeleg	gevinst/tap i	gevinst/	medrekna i	medrekna i
Type motpart	verdi	verdi	perioden	tap	kjernekapital1	tilleggskapital1
Aksjar og andelar - gevinstføremål	100 986	100 986	144	2 510	2 510	0
- børsnoterte aksjar	0	0	0	0	0	0
- andre aksjar og andelar	100 986	100 986	144	2 510	2 510	0
Aksjar og andelar - strategisk føremål	138 878	138 878	1 480	-5 832	-5 832	0
- børsnoterte aksjar	0	0	0	0	0	0
- andre aksjar og andelar	138 878	138 878	1 480	-5 832	-5 832	0

1 ) Av dette siktar til urealiserte gevinst/tap

6. RENTERISIKO

Indre Sogn Sparebank har identifisert følgjande kjelder til renterisiko:

• · Utlån til kundar/andre bankar
• · Renteberande plasseringar i verdipapir
• · Innskot frå kundar
• · Renteberande verdipapirgjeld
• · Anna renteberande gjeld

Renterisiko på utlån til kundar oppstår i tilknyting til både flytande og fastforrenta utlån. I samsvar med finansavtalelova, gjeldande for privatpersonar, har banken ein varslingsfrist på seks veker før ein eventuell renteauke på utlån kan setjast i verk. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Fastrenteinnskot og fastrenteutlån er til no mindre viktig for renterisikoen. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Alle fastrenteinnskot i banken har forfall 31.12. Det er soleis ingen renterisiko knytt til fastrenteinnskot. Banken yter ikkje fastrentelån til personkundemarknaden på eiga bok. Alle fastrentelån vert ytt gjennom Eika Boligkreditt AS. Banken har ikkje fastrentelån til næringslivet.

Banken sine plasseringar i renteberande verdipapir er hovudsakleg sett saman av papir med flytande rente som vert regulert kvartalsvis. Banken får månadleg oversikt over kurs- og renterisiko frå meklarane til banken som vert brukt til styring av renterisiko.

Indre Sogn Sparebank har ei obligasjonsportefølje på MNOK 55,34. Renterisikoen vert redusert ved at dei aller fleste av obligasjonane er knytte opp mot ei avkasting lik tre mnd. Nibor. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko.

All renteberande verdipapirgjeld er lagt ut med flytande rente knytt til 3 månaders NIBOR og kvartalsvise rentejusteringar.

Styret har sett opp interne rammer for renterisiko. Banken ligg godt innafor desse rammene.

Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktiva- og passivapostar i og utanfor balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta, vil gje auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Styret i banken har sett ramme for banken sin renterisiko og eksponering til

16

NOK 2 mill. som maksimalt negativt utslag. Sjå note 37 i årsmelding 2017 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir månadleg rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.

All annan renteberande gjeld har òg flytande rente knytt til 3 månaders Nibor og kvartalsvise rentejusteringar. I periodar der

det inngår renteberande gjeld med fast rente, blir behovet for renteswappar vurdert i kvart enkelt tilfelle.

Banken måler renterisikoen ved at det vert berekna ein gjennomsnittleg durasjon, tid til neste renteendring, for dei forskjellige renteberande postane. Durasjonen vert nytta til å simulera verknaden av ein auke eller reduksjon i rentenivået på 1 %-poeng.

Renterisikoen vert styrt etter vedtekne rammer og avgrensingar, hovudsakleg basert på forvaltningskapitalen til banken i følgjande policyar:

• · Risikopolicy
• · Marknadspolicy

	i 1.000 kr.
Renterisiko	Renterisiko1
Eigendelar
Utlån til kundar med flytande rente	28 372
Utlån til kundar med rentebinding	0
Renteberande verdipapir	553
Andre renteberande eigendelar	3 349
Gjeld
Kundeinnskot med flytande rente	-27 032
Kundeinnskot med rentebinding	0
Renteberande verdipapirgjeld	-4 009
Anna renteberande gjeld	0
Utanom balansen
Renterisiko i derivat	0
Sum renterisiko	1 233

1Renterisiko er rekna som eit anslag på verdiendring ved eitt prosentpoengs auke i renta

Banken har ikkje renterisiko i utanlandsk valuta.

7. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO

7.1 INNLEIING

God risiko- og kapitalstyring er eit sentralt verkemiddel i banken si verdiskaping. Styret i Indre Sogn Sparebank har ei målsetting om at risikoprofilen til banken skal vera låg til moderat.

Indre Sogn Sparebank brukar VIS modellen til Eika Gruppen AS. Modellen er ein restrisikomodell basert på standardmetoden, som baserer seg på å identifisera dei risikoane som ikkje er dekka av minstekravet. Modellen omfattar nødvendige arbeidsprosessar, instruksar, berekningar og andre dokument som er vurdert som nødvendige for å etablera ein tilstrekkelig ICAAP prosess. Nødvendig utvikling og tilpassing i eigen bank er gjennomført av administrasjonen i banken.

7.2 ORGANISERING OG ANSVAR

Ansvaret og gjennomføring av banken si risikostyring og kontroll, er delt mellom styret i banken, leiing og operative eining.

7.2.1 Styret

Har ansvar for å sjå til at banken har ein ansvarleg kapital som er tilstrekkeleg ut i frå ynskt risiko og verksemda til banken, og syta for at banken er tilstrekkeleg kapitalisert ut i frå regulatoriske krav. Styret fastset dei overordna målsettingane relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastset vidare dei overordna rammene, fullmaktene og retningslinjer for risikostyringa i banken, og etiske reglar som skal bidra til ein høg etisk standard.

7.2.2 Adm. banksjef

Har ansvaret for den overordna risikostyringa og er ansvarleg for at det vert implementert effektive risikostyringssystem i banken, og at risikoeksponeringa vert overvaka. Adm.

Risiko- og kapitalstyringa i banken tek utgangspunkt i det definerte strategiske målbiletet slik dette kjem fram gjennom strategiplanen. Banken har etablert eigne risikostrategiar for kvart område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Desse strategiane vert revidert minst årleg i samanheng med dei andre planprosessane til banken.

Styringsmål og rammer som er nedfelt i banken sine risikostrategiar skal bidra til å sikra lønsemd i banken både på kort og lang sikt. Føremålet er å unngå for store risikokonsentrasjonar i verksemda. Konsentrasjonar som ved ei ugunstig utvikling kan bidra til å trua lønsemda og soliditeten til banken.

banksjef er vidare ansvarleg for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

7.2.3 Risk and Compliance Manager

Indre Sogn Sparebank har Risk and Compliance Manager, denne stillinga er saman med Voss Vekselbank, Aurland Sparebank og Vik Sparebank. Indre Sogn Sparebank er vertsbank. Dette for å styrka risikostyringa og internkontrollen i desse bankane. Indre Sogn Sparebank har fokus på risiko- og kapitalstyring, og det er ein integrert del av styret sitt arbeid.

7.2.4 Alle leiarane

Har ansvar for å styra risiko og sikra god intern kontroll innanfor eige område i tråd med risikoprofilen som er vedteken for banken. For å sikra god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leiar ha nødvendig kunnskap om vesentlege risikoforhold innanfor eige område.

7.3 FØREMÅL OG PRINSIPP FOR ICAAP

ICAAP er banken sin eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderinga skal vera framoverskuande, og dette inneber at kapitalbehovet skal vurderast i forhold til banken sin noverande og framtidig risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering (eventuelt rammer) òg må vurdera kapitalbehovet i lys av planlagd vekst og eventuelle vedtekne strategiske endringar m.v.

Risikotoleranse er storleiken på den risikoen banken er villig til å ta i verksemda si for å nå måla sine. Risikotoleransen kjem til uttrykk i rammeverket for verksemda, herunder avgrensingar i vedtekter, policyar, fullmakter, retningslinjer og rutinar. For nokre av risikoane er det vanleg å fastsetja kvantitative avgrensingar på risiko, til dømes kvantitative rammer for marknadsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjar osv. For andre risikotypar er det meir naturleg å nytta kvalitative avgrensingar. Slike avgrensingar angir kor langt banken er villig til å strekka seg på enkeltrisikoar, og representerer difor ein beskriving av risikotoleransen for desse enkeltrisikoane. Banken sin risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som vert berekna for kvar enkelt risiko.

Ved utrekning av samla kapitalbehov for alle risikoane, kan det argumenterast for at dei ulike risikoane ikkje vil materialisera seg samtidig, og at det difor eksisterer diversifikasjonseffektar som inneber at det samla kapitalbehovet er lågare enn summen av kapitalbehovet for dei enkelte risikoane. Banken har valt å leggja ein konservativ tilnærming til grunn, og ser difor bort frå slike effektar.

Banken stresstestar effekten på kapitaldekninga av eit alvorleg tilbakeslag/nedgongskonjunktur. I tillegg gjennomfører banken ein «omvendt» stresstest. I ein slik stresstest bestemmer banken først kva kapitaldekning som er so låg at banken risikerer å bli sett under administrasjon og/eller overteken. Deretter simulerer banken med ulike kombinasjonar av

parameterverdiar som i sum gir det resultatet banken har fastsett. Hensikta med ein slik omvendt stresstest er å gi banken ytterlegare kunnskap om kor mykje som skal til før kapitaldekninga til banken fell under eit kritisk nivå. Banken gjennomfører òg stresstestar av marknadsrisiko og likviditetsrisiko.

Banken har vedteke eit minimumsnivå for kapital som skal visa banken sin samla risikotoleranse. Vurderinga er basert på utrekna kapitalbehov, offentlege krav og forventningar frå marknaden. Det er etablert eit sett av handlingsreglar der det går fram kva for tiltak som skal setjast i verk ved ulike nivå av faktisk kapital. Banken sitt kapitalmål og overordna retningslinjer for vurdering av kapitalbehovet, er vedteke av styret til banken. Administrasjonen gjennomfører dei relevante vurderingane, berekningar og legg det fram for styret. Ein slik gjennomgang vert gjort minst ein gong per år. Styret er aktivt med i prosessen, og banken nyttar ekstern revisor i kvalitetssikringa av arbeidet.

Banken si interne vurdering av kapitalbehovet inneber ein analyse og berekning av kapitalbehov for følgjande risikoar:

• · Kredittrisiko
• · Likviditetsrisiko
• · Marknadsrisiko
• · Operasjonell risiko
• · Konsentrasjonsrisiko
• · Eigedomsprisrisiko
• · Forretningsrisiko
• · Omdømerisiko
• · Strategisk risiko
• · Systemrisiko

Berekning av kapitalbehov for enkeltrisikoar vert gjort ved hjelp av ulike metodar mellom anna bruk av stresstestar i form av følsomheitsanalysar. I slike følsomheitsanalysar vert det fokusert på betydinga av endringar i ein enkelt variabel. I tillegg gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er meint å visa betydinga for banken samla sett av samtidige endringar i fleire relevante faktorar.

7.4 STYRING OG KONTROLL AV ENKELTRISIKOAR

I det følgjande vert det gitt ein gjennomgang av banken si handtering av dei enkelte risikoane.

Indre Sogn Sparebank er ein mellomstor kredittinstitusjon. Det er difor eit overordna mål for styret at banken sin kredittpolicy byggjer på forsvarleg risiko. Banken har utarbeida eit eige regelverk som bidreg til avgrensingar og styring av den finansielle risikoen. Finansiell risiko er delt inn i kredittrisiko, likviditetsrisiko og marknadsrisiko. Marknadsrisiko er sett saman av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Nedanfor følgjer ei beskriving av dei ulike typane av risiko, og korleis banken har handtert desse.

Risikostyringsfunksjonen er organisert som ein integrert del av banken sitt internkontrollsystem. Ansvarleg avdelingsleiar utfører avviksrapportering til adm. banksjef, som igjen syter for vidare rapportering til banken sitt styre der det er påkreva.

7.4.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for tap knytt til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg til avtalt tid og i samsvar med skrivne avtalar, og at mottekne sikkerheiter ikkje dekker uteståande krav. Denne typen risiko knyter seg hovudsakleg til større privat- og næringsengasjement, men òg til banken sine plasseringar i verdipapir.

Regelverket til banken, både i kreditthandboka og i reglane for verksemda på verdipapirmarknaden, gir klare avgrensingar i volum og krav til sikkerheit. Ein stor del av banken sine utlån er sikra med pant i fast eigedom, ved årsskiftet er berre ca. 0,2 % av utlåna til banken ytt utan nokon form for sikkerheit. Det er mindre forbrukslån og små lønskontolån og kredittar gitt på sokalla standardiserte vilkår.

Banken har investert i ei obligasjonsportefølje for å sikra ein nødvendig likviditetsbuffer, og er sett saman av obligasjonar utstedt av andre kredittinstitusjonar, kommunar og industriselskap. Det knyter seg liten til middels kredittrisiko til denne porteføljen. Ved årsskiftet er dei enkelte papira i porteføljen vurdert til det lågaste av kostpris og marknadspris.

7.4.1.1 Modell for risikoklassifisering

Indre Sogn Sparebank nyttar ein sannsynlegheitsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell på alle kundar der det er risiko for tap for banken. Det betyr at alle kundar med lån, kreditt eller garanti blir risikoklassifisert, i tillegg til kundar med overtrekk over NOK 1.000,-. Risikoklassifiseringsmodellane er delt i to hovudmodeller – ein for personmarknad og ein for bedriftsmarknad.

Hovudmodellane er igjen delt i ulike undermodellar. Det vert òg gjort eit modellmessig skilje mellom eksisterande og nye kundar. Risikoklassifiseringsmodellen som banken nyttar bereknar sannsynlegheit for at kunden går i mislighald i løpet av dei neste 12 månadane.

7.4.1.2 Indre Sogn Sparebank si risikoklassifisering

Sannsynlegheit for misleghald i prosent
Risikoklasse	Frå og med	Til
1	0,01	0,10
2	0,10	0,25
3	0,25	0,50
4	0,50	0,75
5	0,75	1,25
6	1,25	2,00
7	2,00	3,00
8	3,00	5,00
9	5,00	8,00
10	8,00	100,00
11	Misleghald
12	Tapsutsett

Basert på risikoklassifiseringssystemet til Indre Sogn Sparebank der risikoklasse 1 representerer lågast og risikoklasse 12 høgast risiko. I risikoklasse 11 er alle kundar med misleghald over NOK 1.000 i 90 dagar gruppert. I risikoklasse 12 er alle kundar som banken har vurdert som tapsutsette gruppert.

7.4.1.3 Misleghaldne og tapsutsette engasjement

Kredittrisiko på utlån og garantiar kjem som følgje av at engasjement vert misleghaldne eller det skjer hendingar som gjer det svært

sannsynleg at engasjementet vil bli påført tap på eit seinare tidspunkt. Eit engasjement vert vurdert som misleghalde når kunden ikkje har betalt forfallen termin innan 90 dagar etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn innan 90 dagar etter at rammekreditten ble overtrekt. Misleghaldne engasjement blir gjennomgått og handsama fortløpande av administrasjonen i banken. Styret i banken får månadleg rapportar vedkomande utviklinga på misleghald. Sjå note 19 i årsmelding & rekneskap 2017 for opplysningar om misleghaldne og tapsutsette utlån og trygda for desse. Tapsutsette engasjement er engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon inneber ei stor sannsynlegheit for at eit allereie oppstått tap vil materialisera seg på eit seinare tidspunkt. Rentene på slike utlån løper som normalt inntil misleghaldet oppstår.

7.4.1.4 Nedskrivingar

Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på engasjement, blir engasjementet nedskrive til verdien av framtidige kontantstraumar neddiskontert basert på effektiv rente. Utlånsporteføljen er delt inn i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir nedskriven dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån blir trekt ut av tilhøyrande gruppe og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar.

Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantiar og føretek individuelle nedskrivingar. Gruppenedskrivingar på utlån og garantiar blir føreteke med basis i risikoklassifiseringa og modellen for gruppenedskriving byggjer på bransjeinndeling av kundane, offentlege tilgjengelege konkurssannsynlegheiter og forventa restverdi på objekta.

7.4.2 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at ein bank ikkje klarer å oppfylla forpliktingane sine og/eller finansiera auke i eigendelane utan at det oppstår vesentlege ekstraomkostningar i form av prisfall på eigendelar som må realiserast, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på banken sin ansvarlege kapital vil vera ein sentral føresetnad for å kunne tiltrekka seg nødvendig funding til ei kvar tid.

Styret i banken vurderer likviditetsrisikoen i Indre Sogn Sparebank som god. Styret får månadlege rapporter om likviditetssituasjonen i banken.

7.4.3 Marknadsrisiko

Marknadsrisiko er definert som risiko for tap i marknadsverdiar knytt til porteføljar av finansielle instrument som følgje av svingingar i aksjekursar, valutakursar, renter og råvareprisar.

7.4.3.1 Aksjekursrisiko

Aksjekursrisikoen omhandlar risiko i høve til aksjar og aksjefond. Desse vert delt inn i «verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» og «tilgjengeleg for sal».

«Verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» er hovudsakleg sett saman av aksjar, eigedomsfond og private equity banken har for gevinstføremål.

«Tilgjengelig for sal» er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.

Storleiken og kursutviklinga på omløpsporteføljen inngår i den månadlege rapporteringa til styret i banken.

Anleggsbehaldninga er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.

Verksemda vert styrt av eigne reglar fastsett av styret, og det er gitt klare fullmakter og volumavgrensingar på området.

7.4.3.2 Valutarisiko

Banken handlar ikkje med valuta og har difor ikkje valutarisiko.

7.4.4 Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap eller sviktande inntening som skuldast utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar, svikt hjå menneske og i system eller eksterne hendingar. Tapet kan skuldast bevisste eller ubevisste handlingar og/eller hendingar.

Operasjonell risiko blir ei form for «restrisiko» som ikkje er dekka av dei andre risikoområda. Risikoen vert styrt ved at det vert teke løpande kontrollar med utgangspunkt i banken sine

etablerte internkontrollrutinar. Avdekka avvik vert rapportert løpande via avdelingsleiarane til adm. banksjef, som igjen i enkelte situasjonar, rapporterer vidare til styret i banken.

7.4.5 Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko er definert som risiko for tap som følgje av konsentrasjon om:

• · Einskildkundar
• · Enkelt bransjar
• · Geografiske område

Banken har to store engasjement. Desse er godt pantesikra og banken har difor ikkje berekna risikotillegg på desse pr. 31.12.2017. Styret i banken går gjennom store engasjement to gonger for året.

Ekstra konjunkturutsette bransjar har banken definert til å omfatta fiske/fangst, hotell/ restaurant og transport. Styret vurderer eksponeringa i dei ulike næringane kvart kvartal.

I banken sin nærmarknad ligg ei stor hjørnesteinsbedrift. Dei siste åra har bedrifta sin dominans minka.

Banken har utlån i primærområdet, Indre Sogn, på 73,6 %. Andre utlån er fordelt på Bergen og resten av landet. Me meiner dette gir ei god risikospreiing.

7.4.6 Eigedomsprisrisiko

Denne risikotypen er definert som risiko for uventa verdifall på institusjonen sine eigedomar eller i porteføljar av eigedomsinvesteringar. Eigedomsprisrisiko knytt til utlån til eigedomssektoren eller eigendelar som sikkerheit er dekka under kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko. Banken eig eigne bankbygg som er bokført til MNOK 26,58.

7.4.7 Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er definert som risikoen for uventa inntektssvingingar ut i frå andre forhold enn kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegment og vera knytt til konjunktursvingingar og endra kundeåtferd. Styret i banken vurderer forretningsrisikoen ein gong kvart år eller oftare ved behov.

7.4.8 Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for uventa tap eller sviktande inntening i høve til prognosar knytt til vekstambisjonar, oppstart i nye marknader eller oppkjøp.

Banken vurdere risikoen for sviktande inntening i høve til prognosar knytt til ambisjonar om vekst, oppstart i nye marknader eller oppkjøp, som låg.

7.4.9 Systemrisiko

Systemrisiko for Eika-bankane kan vera at problem hjå andre (større) bankar kan smitta over på den enkelte Eika-banken. Det kan vera:

• · Fallande verdiar på verdipapirportefølje
• · Vanskeleg å få ta tak i likviditet plassert i andre bankar
• · Vanskeleg å få funding på normale vilkår
• · DnB som oppgjersbank er ikkje i stand til å gjennomføra oppgjer gjennom dagen

Alt dette kan utgjera ein systemrisiko dersom andre bankar får problem. Ovannemnde risiko vil etter banken sitt syn vera dekka opp ved kapitalbehovsvurdering av likviditets- og kredittrisiko.

7.5 BANKEN SI GODTGJERSLEORDNING

På desembermøtet kvart år skal styret i eiga sak vurdera arbeidet sitt og kompetansen sin. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av styret og godkjennast av generalforsamlinga. Styregodtgjersle vert elles vurdert mot styregodtgjersle hjå børsnoterte selskap, og justert etter dette. Styremedlemer, eller selskap som dei er knytte til, skal ikkje ta på seg særskilte oppgåver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom dei likevel gjer det, skal heile styret vera informert. Honorar for slike oppgåver skal godkjennast av styret.

Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast.

Retningslinjer for godtgjersle til adm. banksjef skal fastsettast i avtale mellom partane og godkjennast av styret. Anna godtgjersle til leiande personale er fastsett i avtale mellom tilsette og leiing. Styret skal informerast om honoreringsprinsipp for leiande personale.

Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av det samla styret.

Samla godtgjersle til adm. banksjef og andre leiande tilsette skal gå fram av årsmeldinga.

Samla godtgjersle for adm. banksjef og andre leiande tilsette går fram av note 13 i årsmeldinga for 2017.

7.5.1 Pensjonspliktingar

Banken si pensjonsordning oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Pensjonsordninga er generelt finansiert

gjennom innbetalingar til forsikringsselskap, fastsett basert på periodiske aktuarberekningar. Morbanken har to pensjonsordningar:

• · Innskotsbasert ordning
• · Gamal AFP-ordning

Den innskotsbaserte pensjonsordninga gjeld for alle tilsette i banken. Pensjonsordninga er generelt finansiert gjennom innbetalingar til forsikringsselskap basert på løna til dei tilsette og premiar vert kostnadsførde løpande over drift.

Privat avtalefesta pensjon (AFP) er ei tariffbasert pensjonsordning for tilsette i privat sektor. Ytinga er livsvarig og kan bli teken ut frå fylte 62 år, under føresetnad av at vilkåra i AFP-vedtektene er stetta. AFP-ordninga gjeld berre for dei pensjonistane som hadde rett til AFP etter gamal pensjonsordning. Det er avtalt eigen pensjonsavtale for adm. banksjef frå fylte 62 år.

7.5.2 Bonusplanar

Banken har ei generell ordning for variabel godtgjersle som er definert under punkt 5 i rundskriv 15/2015 av 01.12.2015 «Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond» frå Finanstilsynet. Ordninga omfattar heile banken og gir ikkje incentiveffekt når det gjeld overtaking av risiko.

Banken vedtek retningslinjer for utbetaling av bonus i starten på rekneskapsåret, vanlegvis i februar. I påfølgjande år når banken ser om dei tilsette har oppfylt krava til bonus, vert bonusen vedteken, utbetalt og kostnadsført som regel i februar.

8 STANDARDISERTE SKJEMA FOR OFFENTLEGGJERING AV OPPLYSNINGAR OM ANSVARLEG KAPITAL 8 Standardiserte skjema for offentleggjering av opplysningar om ansvarleg kapital

8.1 Fondobligasjon

8.1 Fondobligasjon

Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder	Indre Sogn Sparebank
Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs
2 identifikasjonskode for rettede emisjoner)	NO0010675747
3 Gjeldende lovgivning for instrumentet,	EU-forordringen for Basel III og er godkjend av Finanstilsynet som kjernekapital
Behandling etter kapitalregelverket
4 Regler som gjelder i overgangsperioden	Anna godkjend kjernekapital
5 Regler som gjelder etter overgangsperioden	Anna godkjend kjernekapital
Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og 6 (del)konsolidert nivå	Selskap
7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste	Fondsobligasjonskapital
8 rapporteringsdato)	NOK 40 mill.
9 Instrumentets nominelle verdi	NOK 40 mill.
9a Emisjonskurs	100
9b Innløsningskurs	100
10 Regnskapsmessig klassifisering	Gjeld amortisert kost
11 Opprinnelig utstedelsesdato	30.04.2013
12 Evigvarende eller tidsbegrenset	Evigvarande
13 Opprinnelig forfallsdato	Ingen forfallsdato
14 Inniøsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og	la.
15 innløsningsbeløp	Calldato 30.07.2018 NOK 40 mill.
16 Datoer for eventuell etterfølgende innløsningsrett	Seinare kvartalsvis på rentereguleringsdato
Renter/utbytte
17 Fast eller flytende rente/utbytte	Flytande
18 Rentesats og eventuell tilknyttet referanserente	3 mnd. NIBOR + 4,90%
Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på 19 instrumentet («dividend stopper»)	Nei
20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt)	Full fleksibilitet
20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp)	Full fleksibilitet
21 Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse 22 lkke-kumulativ eller kumulativ	Nei Nei
Konvertering/nedskrivning
23 Konvertibel eller ikke konvertibel	lа
24 Hvis konvertibel, nivå(er) som utløser konvertering	i henhald til det eikvar tid gjeldande lovverk
25 Hvis konvertibel, hel eller delvis	Heil eller delvis
26 Hvis konvertibel, konverteringskurs	N/A
27 Hvis konvertibel, pliktig eller valgfri	Dersom Finanstilsynet eller annan kompetent styresmakt instruerer til konvertering N/A
28 Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til	Anna godkjend kjernekapital N/A
29 Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til 30 Vilkår om nedskrivning	Ja
	Viss kapitaldekninga til utstedar fell under dei til eikvar tid gjeldande minstekrav, eller under andre fastsette minstekrav
31 Hvis nedskrivning, nivå som utløser nedskrivning
32 Hvis nedskrivning, hel eller delvis	Heil eller delvis
33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig	Midlertidig
34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste	N/A
35 bedre prioritet)	Sparebankens fond
36 Vilkår som gjør at instrumentet ikke kan medregnes etter overgangsperioden Nei

Konsernet Indre Sogn Sparebank Urevidert 40

8.2 Ansvarleg lånekapital 8.2 Ansvarleg lånekapital

Indre Sogn Sparebank
Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller Bloombergs
NO0010720907
EU-forordringen for Basel III og er godkjend av Finanstilsynet som tillegskapital
Anna godkjend tilleggskapital
Anna godkjend tilleggskapital
Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og
Selskap
7 Instrumenttype (typer skal spesifiseres for hver jurisdiksjon) Ansvarleg lånekapital
Beløp som inngår i ansvarlig kapital (i millioner NOK fra seneste
NOK 50 mill.
NOK 50 mill.
100
100
Gjeld amortisert kost 03.10.2014
Evigvarande
Ingen forfallsdato
14 Innløsningsrett for utsteder forutsatt samtykke fra Finanstilsynet la
Dato for innløsningsrett, eventuell betinget innløsningsrett og
Calldato 03.10.2019 NOK 50 mill.
Seinare kvartalsvis på rentereguleringsdato
Flytande
3 mnd. NIBOR + 1,70%
Vilkår om at det ikke kan betales utbytte hvis det ikke er betalt rente på
Nei
20a Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til tidspunkt) Full fleksibilitet
Full fleksibilitet 20b Full fleksibilitet, delvis fleksibilitet eller pliktig (med hensyn til beløp)
21 Vilkår om renteøkning eller annet incitament til innfrielse Nei
Nei
Ja
Dersom Finanstilsynet eller annan kompetent styresmakt instruerer til konvertering
i henhald til det eikvar tid gjeldande lovverk
Heil eller delvis
Ñ/A
N/A
28 Hvis konvertibel, oppgi instrumenttypen det konverteres til Anna godkjend tilleggskapita
N/A 29 Hvis konvertibel, oppgi utsteder av instrumentene det konverteres til
Ja
Viss kapitaldekninga til utstedar fell under dei til eikvar tid gjeldande minstekrav,
eller under andre fastsette minstekrav
Heil eller delvis
33 Hvis nedskrivning, med endelig virkning eller midlertidig Midlertidig
34 Hvis midlertidig nedskrivning, beskrivelse av oppskrivningsmekanismen N/A
Prioritetsrekkefølge ved avvikling (oppgi instrumenttypen som har nærmeste
Sparebankens fond

8.3 Samansetning av ansvarleg kapital

Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital	(A) Beløp på datoen for offentlig-	(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR)	(C) Beløp omfattet av overgangs- regler
20a Poster som alternativt kan få 1250 % risikovekt (negativt beløp),		36(1)(k)
20b herav: kvalifiserte eiendeler i selskap utenfor finansiell sektor (negativt beløp)		36 (1) (k) (i) og 89 til 91
		36 (1) (k) (ii), 243 (1) (b),
20c herav: verdipapiriseringsposisjoner (negativt beløp)		244 (1) (b) og 258
20d herav: motpartsrisiko for transaksjoner som ikke er avsluttet (negativt beløp)		36 (1) (k) (iii) og 379 (3)
Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller og som overstiger unntaksgrensen på 10 %, redusert med utsatt skatt som kan motregnes
21 (negativt beløp)		36 (1) (c), 38 og 48 (1) (a)
22 Beløp som overstiger unntaksgrensen på 17,65 % (negativt beløp)		48(1)
herav: direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig
23 investering (negativt beløp)		36 (1) (i) og 48 (1) (b)
24 Tomt felt i EØS
		36 (1) (c), 38 og 48 (1)
25 herav: utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller (negativt beløp)		(a)
25a Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp)		36(1)(a)
25b Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalposter (negativt beløp)		$36(1)$ (l)
26 Justeringer i ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser		Sum 26a og 26b
herav: filter for urealisert tap 2 herav: filter for urealisert gevinst 1 (negativt beløp) herav: filter for urealisert gevinst 2 (negativt beløp)		468 468
Beløp som skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital som følge av
26b overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag
herav:
27 Overskytende fradrag i annen godkjent kjernekapital (negativt beløp)		36(1)(i)
		Sum rad 7 t.o.m. 20a,
		21, 22, 25a, 25b, 26 og
28 Sum regulatoriske justeringer i ren kjernekapital	$-74,706,13$ 27
		Rad 6 pluss rad 28 hvis
29 Ren kjernekapital		beløpet i rad 28 er 258.791,88 negativt, ellers minus
Annen godkjent kjernekapital: Instrumenter
30 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond	40.000.00 51 og 52
31 herav: klassifisert som egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard 32 herav: klassifisert som gjeld etter gjeldende regnskapsstandard
33 Fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser		486 (3) og (5)
Statlige innskudd av fondsobligasjonskapital omfattet av
overgangsbestemmelser
Fondsobligasjonskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan
34 medregnes i annen godkjent kjernekapital		85 og 86
35 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser
		40.000,00 Sum rad 30, 33 og 34

Konsernet Indre Sogn Sparebank Urevidert 43

	Beløp på datoen for	Referanser til artikler i forordningen (CRR)	(C) Beløp omfattet av overgangs-
Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital Annen godkjent kjernekapital: Regulatoriske justeringer	offentlig-		regler
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen fondsobligasjonskapital
37 (negativt beløp)		52 (1) (b), 56 (a) og 57
Beholdning av annen godkjent kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor
38 som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp)		56 (b) og 58
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig
investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som
39 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp)		$-9.301,00$ 56 (c), 59, 60 og 79
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusionen har en vesentlig investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisioner
40 (negativt beløp)
Justeringer i annen godkjent kjernekapital som følge av		56 (d), 59 og 79
41 overgangsbestemmelser		Sum rad 41a, 41b og 41c
Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for ren		469 (1) (b) og 472 (10)
41a kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)		(a)
herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje
Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for
41b tilleggskapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)
herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje
Beløp som skal trekkes fra eller legges til annen godkjent kjernekapital som
41c følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag
herav: filter for urealisert tap
herav: filter for urealisert gevinst (negativt beløp)
herav:
42 Overskytende fradrag i tilleggskapital (negativt beløp)		56 (e)
		Sum rad 37 t.o.m. 41 og
43 Sum regulatoriske justeringer i annen godkjent kjernekapital	$-9.301.00$ rad 42
		Rad 36 pluss rad 43. Gir
44 Annen godkjent kjernekapital		fradrag fordi beløpet i
45 Kjernekapital		30.699,00 rad 43 er negativt 289.490,88 Sum rad 29 og rad 44
Tilleggskapital: instrumenter og avsetninger
46 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond	50.000,00 62 og 63
47 Tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser		$486(4)$ og $(5)$
Statlige innskudd av tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser
Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan 48 medregnes i tilleggskapitalen		87 og 88
49 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser
50 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap		62 (c) og (d)
		Sum rad 46 t.o.m. 48 og
51 Tilleggskapital før regulatoriske justeringer	50,000,00 rad 50
Tillegaskapital: Regulatoriske justeringer Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen ansvarlig lånekapital
52 (negativt beløp)		63 (b) (i), 66 (a) og 67
Beholdning av tilleggskapital i annet selskap i finansiell sektor som har en
53 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp)		66 (b) og 68
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre
selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering.
Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for
54 korte posisioner (negativt beløp)		$-9.301,00$ 66 (c), 69, 70 og 79
54a herav: nye beholdninger som ikke omfattes av overgangsbestemmelser herav: beholdninger fra før 1. januar 2013 omfattet av

	(A) Beløp på datoen for	(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR)	(C) Beløp omfattet av overgangs-
Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital	offentlig-		regler
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. 55 Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisioner (negativt beløp)		66 (d), 69 og 79
Justeringer i tilleggskapital som følge av overgangsbestemmelser (negativt 56 beløp)		Sum rad 56a, 56b og 56c
Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for ren kjernekapital, som 56a følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)		469 (1) (b) og 472 (10) (a)
herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for annen godkjent 56b kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)
herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje
Beløp som skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen som følge av 56clovergangsbestemmelser for filtre og andre fradrag		468
herav: filter for urealisert tap
herav: filter for urealisert gevinst herav:		468
57 Sum regulatoriske justeringer i tilleggskapital		Sum rad 52 t.o.m. 54, $-9.301,00$ rad 55 og 56
58 Tilleggskapital		Rad 51 pluss rad 57 hvis beløpet i rad 57 er 40.699,00 negativt, ellers minus
59 Ansvarlig kapital		330.189,88 Sum rad 45 og rad 58
herav: beløp som ikke er trukket fra annen godkjent kjernekapital herav: beløp som ikke er trukket fra tilleggskapital 60 Beregningsgrunnlag	1.741.057,40
Kapitaldekning og buffere
61 Ren kjernekapitaldekning		14,86 $\%$ 92 (2) (a)
62 Kjernekapitaldekning		$16,63 \%$ 92 (2) (b)
63 Kapitaldekning		18,96 % 92 (2) (c)
64 Kombinert bufferkrav som prosent av beregningsgrunnlaget	12,00 % og 133	CRD 128, 129, 130, 131
	43.526,43
65 herav: bevaringsbuffer
66 herav: motsyklisk buffer	34.821,15
67 herav: systemrisikobuffer	52.231,72
67a herav: buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer)		CRD 131
68 Ren kjernekapital tilgjengelig for oppfyllelse av bufferkrav	180.444,30 CRD 128
69 Ikke relevant etter EØS-regler
70 likke relevant etter EØS-regler

	(A) Beløp på datoen for	(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR)	(C) Beløp omfattet av overgangs-
Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital	offentlig-		regler
Kapitaldekning og buffere
Beholdninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor der		36 (1) (h), 45, 46, 472
institusjonen har en ikke vesentlig investering, som samlet er under grensen		$(10)$ , 56 (c), 59, 60, 66
72 på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner.		33.320,00 (c), 69 og 70
Beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der
institusjonen har en vesentlig investering, som samlet er under grensen på 10
73 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisioner.		36 (1) (i), 45 og 48
74 Tomt felt i EØS
Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt
75 skatt som kan motregnes, som er under grensen på 10 %.		$36(1)(c), 38$ og 48
Grenser for medregning av avsetninger i tilleggskapitalen
76 Generelle kredittrisikoreserver		62
77 Grense for medregning av generelle kredittrisikoreserver i tilleggskapitalen		62
78 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap		62
Grense for medregning i tilleggskapitalen av overskytende regnskapsmessige
79 nedskrivninger		62
Kapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser
Grense for medregning av rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av
80 overgangsbestemmelser		484 (3) og 486 (2) og (5)
81 Overskytende ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser		484 (3) og 486 (2) og (5)
Grense for medregning av fondsobligasjonskapital omfattet av
82 overgangsbestemmelser		484 (4) og 486 (3) og (5)
83 Overskytende fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser
		484 (4) og 486 (3) og (5)
Grense for medregning av ansvarlig lånekapital omfattet av
84 overgangsbestemmelser		484 (5) og 486 (4) og (5)
85 Overskytende ansvarlig lånekapital omfattet av overgangsbestemmelser		484 (5) og 486 (4) og (5)

ORG. NR.: 837 897 912 TELEFON: 57 64 85 10 WWW.ISSB.NO NETTPOST@INDRESOGNSPAREBANK.NO

Øvre Årdal – Årdalstangen - Lærdal - Sogndal - Bergen