Pre-Annual General Meeting Information • Feb 27, 2019
Pre-Annual General Meeting Information
Open in ViewerOpens in native device viewer
Medlemmene av generalforsamlingen Medlemmene av styret Ansvarlig revisor Konsernledelsen i Sparebanken Møre
HOVEDKONTOR Keiser Wilhelmsg. 29-33 Postboks 121 6001 Ålesund Tlf.: 70 11 30 00 www.sbm.no Org. nr.: NO 937 899 319 MVA
Det innkalles herved til møte i generalforsamlingen i Sparebanken Møre
onsdag 20. mars 2019 kl. 17.00 på Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27, 6004 Ålesund.
Saksdokumentene, herunder forslag til beslutninger i de enkelte sakene, er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside www.sbm.no/generalforsamling under «Møter i generalforsamlingen».
Dersom noen ønsker å få tilsendt dokumentene, kan hovedadministrasjonen i Sparebanken Møre kontaktes.
Det vil være enkel servering før møtet, fra klokken 16.30.
Etter møtet blir det servert middag i hotellets lokaler.
Den som ikke kan møte blir bedt om snarest å melde fra til hovedadministrasjonen v/Karen Sofie Synnes, tlf. 481 73 205 eller e-post [email protected]
Denne innkallingen blir også sendt til orientering til varamedlemmene av generalforsamlingen, men disse skal ikke møte uten etter nærmere varsel.
Vel møtt!
Med vennlig hilsen SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy styreleder
Trond Lars Nydal adm. direktør
Møtedato:
20.03.19 Finn Moe Stene
Verv/personer som ikke er på valg er tatt med (i vanlig skrift) for oversiktens skyld.
| Generalforsamlingen | Navn | Gruppe | Valgperiode |
|---|---|---|---|
| Leder Nestleder |
Jan Kåre Aurdal Finn Moe Stene |
K E |
2019/20 gjv. 2019/20 ny |
| Medlemmer for samfunnsfunksjonen |
Navn | Valgdistrikt | Valgperiode |
| Medlem Medlem Medlem Varamedlem Varamedlem |
Randi Walderhaug Frisvoll Ina B. Giske Knut Henrik Herje Rolland Dag Vaagen Anita Vadseth |
3 1 4 2 1 |
2019/22 gjv. 2017/19 2017/20 2017/20 2017/20 |
| Styret | Navn | Valgperiode | |
| Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem |
Leif-Arne Langøy Roy Reite Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Jill Anette Aasen Helge Knudsen Ragna Brenne Bjerkeset Henrik Grung Marie Rekdal Hide |
A A |
2018/19 2019 gjv. 2018/19 2018/19 2018/19 2019/20 gjv. 2019/20 gjv. 2019/20 gjv. |
| 1. varamedlem 2. varamedlem |
Anne Nerbøvik Ole Andreas Nustad |
2019/20 gjv. 2019/20 ny |
|
| 1. varamedlem ansatte 2. varamedlem ansatte |
Sigrun R. Åmbakk Jørgen Ove Havnsund |
A A |
2019/20 ny 2019/20 ny |
| Generalforsamlingens valgkomite |
Navn | Gruppe | Valgperiode |
| Medlem Medlem Medlem Medlem |
Mette Brit Bjordal Jan Kåre Aurdal Turid Sand Ina B. Giske |
E K A S |
2019/20 ny 2019/20 gjv. 2018/19 2018/19 |
| Leder | Mette Brit Bjordal | E | 2019/20 ny |
(Generalforsamlingens valgkomite velges blant generalforsamlingens medlemmer)
| Kundenes valgkomite | Navn | Valgdistrikt | Valgperiode |
|---|---|---|---|
| Medlem Medlem Medlem Medlem |
Inger Johanne Langeland Gunnar Åge Gundersen Steinar Johan Bakke Kari Hjelme |
1 2 3 4 |
2018/19 2018/19 2019/20 gjv. 2019/20 ny |
| Leder | Steinar Johan Bakke | 3 | 2019/20 gjv. |
Møtedato:
20.03.19 Finn Moe Stene
(Kundenes valgkomite og leder av komiteen velges av de kundevalgte medlemmer av generalforsamlingen)
S: Representanter for samfunnsfunksjonen
E: Representanter for egenkapitalbeviseierne
A: Representanter for de ansatte
K: Representanter for kundene
Finn Moe Stene (leder), Ina B. Giske, Jan Kåre Aurdal og Turid Sand.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 04/19 1 Leif-Arne Langøy
Skriftlig innkalling er sendt alle medlemmer og varamedlemmer 27.02.19.
Innkallingen er således sendt senest 21 dager før møtet skal holdes, jf. finansforetakslovens § 8-3 (1) og allmennaksjelovens §§ 5-10 og 5-11b.
Saksdokumentene er gjort tilgjengelig på bankens internettsider (www.sbm.no/generalforsamling) 27.02.19. Dette i henhold til finansforetakslovens § 8-3 (1), allmennaksjelovens § 5-11 a og vedtektenes § 7-2.
Innkallingen og saksdokumentene er offentliggjort på Newsweb (Oslo Børs) 27.02.19. Dette i henhold til bl.a. Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper pkt. 1.2 (2) og pkt. 10.3 (2).
Innkalling og dagsorden ble enstemmig godkjent.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 05/19 | 1 | Leif-Arne Langøy |
20.03.19 05/19 1 Leif-Arne Langøy
Det vises til Sparebanken Møres årsrapport for 2018, som herunder inkluderer:
Revisjonsberetning vil gjennomgås av ekstern revisor i møtet.
I forslag til vedtak er det årsoverskuddet for morbanken som er disponert.
Det fremlagte årsregnskapet med tilleggsopplysninger fastsettes som bankens årsregnskap for 2018.
Generalforsamlingen vedtar at årsoverskuddet disponeres som følger:
| Kontantutbytte egenkapitalbevis (15,50 kroner per egenkapitalbevis) | 153 mill. kroner | |
|---|---|---|
| Overføres til utjevningsfondet | 127 mill. kroner | |
| Overføres til grunnfondet | 129 mill. kroner | |
| Avsetning til utbyttemidler til lokalsamfunnet | 156 mill. kroner |
Styrets årsberetning, revisjonsberetning og redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse tas til etterretning.
I 2018 var det 175 år siden den første banken i det som i dag utgjør Sparebanken Møre ble etablert. Gjennom 2018 har vi markert jubileet på ulike måter i lokalsamfunnet vårt, blant annet med to gratiskonserter der artisten Sigrid var en av artistene som sto på scena.
Foto: Scream Media/Martin Litwicki
| 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | |
| Netto renteinntekter | 1 179 | 1,70 | 1 100 | 1,72 | 1 082 | 1,79 | 1 098 | 1,89 | 1 093 | 2,01 |
| Netto provisjons- og andre driftsinntekter |
207 | 0,30 | 194 | 0,30 | 182 | 0,30 | 193 | 0,33 | 180 0,33 | |
| Netto avkastning på finansielle investeringer |
41 | 0,06 | 48 | 0,08 | 99 | 0,16 | 12 | 0,02 | 135 0,25 | |
| Sum inntekter | 1 427 | 2,06 | 1 342 | 2,10 | 1 363 | 2,25 | 1 303 | 2,24 | 1 408 | 2,59 |
| Sum driftskostnader | 603 | 0,87 | 590 | 0,92 | 586 | 0,97 | 561 | 0,96 | 564 1,04 | |
| Resultat før tap | 824 | 1,19 | 752 | 1,18 | 777 | 1,28 | 742 | 1,28 | 844 1,55 | |
| Tap på utlån, garantier m.v | 16 | 0,02 | 13 | 0,02 | 22 | 0,04 | 50 | 0,09 | 22 0,04 | |
| Resultat før skatt | 808 | 1,17 | 739 | 1,16 | 755 | 1,24 | 692 | 1,19 | 822 1,51 | |
| Skattekostnad | 203 | 0,29 | 182 | 0,28 | 181 | 0,30 | 189 | 0,32 | 199 0,36 | |
| Resultat for regnskapsåret | 605 | 0,88 | 557 | 0,88 | 574 | 0,94 | 503 | 0,87 | 623 1,15 |
| (Mill. kroner) | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital | 71 074 | 66 491 | 61 593 | 60 120 | 56 305 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital * | 69 373 | 64 000 | 60 525 | 58 113 | 54 455 |
| Utlån til kunder | 60 346 | 56 867 | 52 691 | 51 286 | 48 884 |
| Brutto utlån til personkunder | 41 917 | 39 817 | 37 133 | 34 822 | 32 245 |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor | 18 616 | 17 168 | 15 734 | 16 526 | 16 817 |
| Innskudd fra kunder | 34 414 | 32 803 | 32 562 | 29 389 | 28 389 |
| Innskudd fra personkunder | 20 624 | 19 688 | 18 675 | 17 829 | 17 024 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor | 13 790 | 13 101 | 13 877 | 11 550 | 11 358 |
| Utlånsvekst i % | 6,1 | 7,9 | 2,7 | 4,9 | 5,7 |
| Innskuddsvekst i % | 4,9 | 0,7 | 10,8 | 3,5 | 1,1 |
* Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et daglig gjennomsnitt av konsernets totale eiendeler gjennom året.
| 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalforrentning 1) | 10,6 | 10,4 | 11,6 | 10,7 | 14,0 |
| Kostnader i prosent av inntekter | 42,3 | 44,0 | 43,0 | 43,0 | 40,1 |
| Tap i % av utlån 1.1 | 0,03 | 0,02 | 0,04 | 0,10 | 0,05 |
| Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,62 | 0,57 | 1,12 | 0,47 | 0,80 |
| Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,46 | 0,40 | 0,98 | 0,32 | 0,51 |
| Innskuddsdekning i % | 57,0 | 57,7 | 61,8 | 57,3 | 58,1 |
| Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) | 158 | 159 | 91 | 123 | 127 |
| Ansvarlig kapital i % 2) | 19,6 | 18,4 | 18,6 | 18,1 | 15,8 |
| Kjernekapital i % 2) | 17,6 | 16,8 | 17,0 | 16,6 | 14,4 |
| Ren kjernekapital i % 2) | 16,0 | 15,0 | 14,6 | 14,1 | 12,0 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) | 8,1 | 8,2 | 8,5 | 8,0 | 7,9 |
| Årsverk | 361 | 359 | 378 | 388 | 383 |
| Egenkapitalbevis: | |||||
| Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 3) | 29,80 | 27,70 | 28,80 | 25,25 | 31,20 |
| Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 3) | 28,35 | 27,00 | 29,85 | 25,70 | 29,10 |
| Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) | 15,50 | 14,00 | 14,00 | 11,50 | 13,50 |
| Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1 (morbank) | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Kurs på Oslo Børs | 283 | 262 | 254 | 188 | 216 |
| Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) | 0,93 | 0,91 | 0,93 | 0,73 | 0,89 |
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet etter IRB i Basel II inkl. overgangsregel i Basel I. IRB for massemarked f.o.m. 31.03.15 og IRB-grunnleggende for foretak f.o.m. 30.06.14.
3) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,6 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
I 2018 var det 175 år siden den første banken i det som i dag utgjør Sparebanken Møre ble etablert. Jubileet har gitt oss en anledning til å dykke ned i historien, reflektere over utviklingen – og ikke minst markere jubileet sammen med lokalsamfunnet vårt.
Trond Lars Nydal Administrerende direktør
Historien forteller om en næring som har vært i endring gjennom alle tider. Historien bekrefter også at Sparebanken Møre har hatt evne til å tilpasse seg både konjunktursvingninger, nye kundebehov og teknologisk utvikling. Ved inngangen til 2019 er det en solid og godt forberedt bank som er klar for fortsettelsen.
I dag er Sparebanken Møre en av få banker som er selvstendige, uten tilhørighet til etablerte alliansenettverk. Helt siden starten har vi stått støtt ved vår contract-banking-filosofi. Denne gir oss fleksibilitet til å velge drift og utvikling i egen regi – eller sammen med partnere der vi anser det som det beste for kundene og banken. Modellen har gitt oss tilgang til både spisskompetanse og nettverk, samtidig som den har stilt høye krav til organisasjonen vår. Jeg tror begge deler har vært avgjørende for bankens positive utvikling.
For å vurdere og prioritere kreves høy kompetanse. Banken har over tid etablert en sterk kultur for kompetansebygging og medarbeiderutvikling, for å gjøre laget vårt best mulig rustet til å ta kloke beslutninger. Som selvstendig aktør har vi et bredt spekter av fagmiljøer og spisskompetanse internt, og vi opplever stor interesse rundt kompetansemiljøet vårt. Bare i 2018 ansatte vi 19 nye medarbeidere som på hver sin måte bidrar til å videreutvikle banken.
Skal vi være en konkurransedyktig bank for kundene, må vi lykkes med lønnsom, effektiv og solid bankdrift. Tallene for 2018 viser en organisasjon som øker verdiskapningen og har kontroll på kostnadene, samtidig som vi satser betydelig på organisasjonsutvikling og ny teknologi.
Banken har sterk soliditet, og dermed gode forutsetninger for videre vekst og utvikling. I desember 2018 vedtok Finanstilsynet å redusere bankens Pilar 2-krav fra 1,8 til 1,7 prosent med virkning fra 31.3.2019. Samtidig bekreftet ratingbyrået Moodys bankens høye kredittverdighet i sin halvårlige kredittvurdering. Analysen slår fast at bankens A2-rating med stabile utsikter blir opprettholdt.
Høy innskuddsdekning, god rating og en forvaltningskapital på 7 1 mrd. kroner gjør oss til en sentral og konkurransedyktig kapitalkilde i området vårt.
For å utvikle oss, er vi avhengige av å oppfatte behov og forventninger fra omgivelsene våre. Vi opererer i et område som har kultur for å skape noe, og vi har et klart mål om å være både pådriver og deltaker i denne kulturen. I 2018 kan vi se tilbake på flere samarbeid som ble etablert med mål om å skape sterke kompetansemiljø, lokal næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn.
Alle kan ikke nevnes her, men vi kan blant annet trekke fram TEFT-lab, som vi åpnet sammen med NTNU i Ålesund i mai. Her har vi etablert et sterkt fagmiljø for nyskaping, finans og teknologi som skal komme hele regionen til gode. I august fikk nobelprisvinner May Britt Moser æren av å åpne fylkets første Newtonrom ved NMK i Ålesund. Banken har bidratt til å realisere prosjektet, som gir elever i barne-, ungdoms- og videregående skole læreplanbasert undervisning i realfag og teknologi ved hjelp av nye og spennende virkemidler. I desember ble det videre klart at banken er med på Nye Ålesund kommunes Smart City-satsing, som skal bidra til bedre livskvalitet for innbyggerne og økt verdiskaping for lokalt næringsliv.
For å bidra til næringsutvikling, har vi også et klart mål om å støtte gründerskap på Nordvestlandet. Et konkret tiltak er kompetansereisen Næringsteft, hvor banken legger til rette for påfyll av kunnskap, utfordringer og nettverk, mens gründerne bidrar med utvikling og entreprenørskap som kan tilføre regionen vår nye arbeidsplasser. Hele 100 gründerteam meldte seg da vi annonserte andre runde av Næringsteft høsten 2018. Det gjør meg både optimistisk og stolt på vegne av regionen.
Herrøe og Røvde Sparebank representerte starten i 1843, og i dag – 17 5 år senere, er Sparebanken Møre den største banken i fylket, med 28 kontor i 24 kommuner i Møre og Romsdal.
Lokal tilstedeværelse og et sterkt samfunnsengasjement har vært en grunnmur i bankens virksomhet helt siden starten. Når vi skulle feire 17 5 års-jubileet vårt, var det derfor helt naturlig å inkludere omgivelsene våre i markeringen. I tillegg til å gi en gave på 17 5.000 kroner til et godt formål i alle de 24 kommunene vi har kontor, inviterte vi også lokalbefolkningen til storstilt bursdagsfest i både Ålesund og Molde.
Gjennom alle disse årene har vi fått ta del i tusenvis av drømmer og livshendelser. Vi har erfart at ideer som har blitt født rundt kjøkkenbordet eller i fjøresteinene har blitt til store bedrifter. Vi har sett bygd og by vokse seg sterkere og stoltere – og ikke minst har vi følt stolthet av å være del av en region som er kjent for pågangsmot, iherdighet, utholdenhet og skaperglede.
bursdagsfest i både Ålesund og Molde. Vi er stolte av historien vår, takknemlige for tilliten – og vi ser fram til fortsettelsen. Vi er stolte av historien vår, takknemlige for tilliten – og vi ser fram til fortsettelsen. Trond Lars Nydal
kjøkkenbordet eller i fjøresteinene har blitt til store bedrifter. Vi har sett bygd og by vokse seg sterkere og stoltere – og ikke minst har vi følt stolthet av å være del av en region som er kjent for pågangsmot, iherdighet, utholdenhet og skaperglede. Trond Lars Nydal Adm. direktør Adm. direktør
Sparebanken Møres virksomhet er konsentrert til Møre og Romsdal, der banken har kontorer i 16 kommuner på Sunnmøre, 6 i Romsdal og 2 på Nordmøre. Pr. 31.12.2018 var det 373 fast ansatte i konsernet, tilsvarende 361 årsverk.
Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8 medlemmer. Generalforsamlingen har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling;
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Møre Boligkreditt AS har som formål å finansiere utlån med pant i bolig og næringseiendom. Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsmegling for både boligeiendommer og næringseiendommer. Sparebankeiendom AS er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer.
Hovedkontoret i Sparebanken Møre ligger i Ålesund. Bankens virksomhet innen personmarkedet er organisert i Divisjon Personmarked. Hver personmarkedsavdeling ledes av en banksjef som rapporterer til divisjonslederen, som igjen rapporterer direkte til administrerende direktør. I alt 28 kontor ivaretar bankens kunderettede virksomhet. Leder Divisjon Personmarked har ansvar for utvikling og vedlikehold av bankens personkundekonsept.
Næringslivsvirksomheten i Sparebanken Møre er organisert i Divisjon Næringslivsmarked som inkluderer Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nordmøre, og Næringsliv Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunnmøre er igjen organisert i 6 bransjeavdelinger (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting og SMB). Lederne for disse enhetene rapporterer til divisjonslederen, som igjen rapporterer til administrerende direktør. Leder Divisjon Næringslivsmarked har ansvar for utvikling og vedlikehold av bankens næringslivskonsept.
Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte til kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av sju seksjoner. Seksjonene ledes av en seksjonsbanksjef som rapporterer direkte til administrerende direktør.
For å oppnå en effektiv kommunikasjons- og beslutningsprosess er ledergrupper det grunnleggende elementet i Sparebanken Møres ledelsesstruktur. Leder divisjon Personmarked, leder divisjon Næringslivsmarked og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder for Personmarked og Næringslivsmarked, samt seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.
Administrerende direktørs ledergruppe er sammensatt av lederne for seksjoner, divisjon næringslivsmarked og divisjon personmarked.
Født: 1970 | EKB: 6.114
Administrerende direktør fra april 2017. Tidligere leder for divisjon personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i 1997. Han har hatt flere ledende stillinger i banken, som blant annet region banksjef og personalsjef. Nydal har vært medlem av bankens ledergruppe siden 2003. Siviløkonom fra NHH.
Terje Krøvel
Født: 1959 | EKB: 4.752
Leder divisjon Næringslivsmarked fra 01.10.17. Tidligere banksjef Næringsliv Sunnmøre. Ansatt i Sparebanken Møre i 1983. Har hatt ledende stillinger innenfor ulike bransjegrupper i banken, har vært regionbanksjef Næringsliv for Ålesund og Sula region. Økonomi og administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (1983).
Elisabeth Blomvik
Født: 1978 | EKB: 408
Leder divisjon Personmarked fra 17.07.17. Tidligere erfaring fra Nordea (2001-2017). Her hadde hun flere lederstillinger, sist som avdelingssjef for Nordea Ålesund. Master i ledelse fra BI Oslo, og har vært både deltaker og mentor i ulike lederutviklingsprogram.
Født: 1957 | EKB: 3.843
Leder seksjon Treasury og Markets fra 01.02.13. Ansatt i Sparebanken Møre i 1986. Har hatt ulike ledende stillinger i banken innen områdene valuta, kapitalmarked, finans og økonomi. Tidligere erfaring fra Norges Bank og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Sosialøkonomisk embedseksamen (cand. oecon) fra Universitetet i Oslo (1983).
Erik Røkke
Født: 1969 | EKB: 5.986
Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra 01.10.17. Tidligere leder seksjon Kreditt og Juridisk. Ansatt i Sparebanken Møre i 2012. Jobbet tidligere som revisor i PWC (1994-2001) og som banksjef i Ørskog Sparebank (2001-2012). Siv.øk. fra NHH (1994) og statsaut. revisor.
Perdy Karin Lunde Født: 1957 | EKB: 4.115
Leder seksjon Forretningsstøtte fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Forretningsutvikling. Ansatt i Sparebanken Møre i 1977. Har hatt flere ledende stillinger innen området produkt- og forretningsutvikling. Bedriftsøkonom fra BI (1990).
Idar Vattøy Født: 1959 | EKB: 4.788
Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Økonomi, Risikostyring, Personal og Sikkerhet. Ansatt i Sparebanken Møre i 1984. Cand. mag. M&R Distriktshøgskole (1980-1982) og M&R Ingeniørhøgskole (1982-1984).
Født: 1982 | EKB: 2.806
Kommunikasjonssjef og leder for seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte fra 01.10.17. Tidligere leder for seksjon Informasjon og Administrasjon. Ansatt i Sparebanken Møre i 2014. Har erfaring som journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver i flere kommunikasjonsbyrå. Journalist fra Høgskulen i Volda (2003).
Arild Sulebakk Født: 1963 | EKB: 394
Leder seksjon Kundeopplevelse fra 01.01.18. Ansatt i Sparebanken Møre i 2006. Har vært leder for Møre Finans AS, regionbanksjef for Indre region og leder for NL-stab. Jobbet tidligere i PAB Consulting og Norsk Hydro. Elektroing. fra M&R Ingeniørhøgskole (1985) og Bedriftsøkonom fra BI (1991).
Kjetil Hauge Født: 1972 | EKB: 1.859
Leder seksjon Organisasjonsutvikling fra 01.10.17. Ansatt i Sparebanken Møre i 1998. Har hatt ulike ledende stillinger i banken, bl.a. regionbanksjef, seksjonsleder Informasjon og Compliance, banksjef Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS. Siviløkonom fra NHH (1995).
Egenkapitalbevis (EKB) viser beholdning pr 31.12.18 som vedkommende eier i Sparebanken Møre. Det er også tatt med eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående. (Vphl § 2 -5 nr. 1, 2 og 4).
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sistnevnte er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer.
Møre Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Møre. Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Boligkreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad.
| NØKKELTALL 2018 | NOK mill |
|---|---|
| Netto utlån | 23 409 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF) 22 384 | |
| Netto renteinntekter | 27 4 |
| Resultat etter skatt | 17 4 |
Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av Sparebanken Møre i 2005. Møre Eiendomsmegling AS tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og Romsdal og har 15 ansatte og kontor i Ålesund, Molde og Ørsta. Selskapet omsatte 400 eiendommer i 2018. Daglig leder er Odd Arild Sæther.
| NØKKELTALL 2018 | NOK mill |
|---|---|
| Omsetning | 20,3 |
| Resultat etter skatt | 1,0 |
| Egenkapital | 10,9 |
Styreleder | EKB: 113.500
Leif-Arne Langøy (1956) er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Haram kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas AS. I perioden 2003- 2009 var Langøy konsernsjef i Aker ASA, og i 2006-2009 var han også styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy bl.a. vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag. Han har en rekke styreverv, blant andre er han styreleder i Kværner ASA og DNV GL Group AS. Langøy ble valgt som styreleder i Sparebanken Møre i 2011. Han var også styreleder i banken i perioden fra 1998 til 2003. Langøy har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Roy Reite Styrets nestleder | EKB: 2.522
Roy Reite (1965) er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og har bred erfaring fra maritim industri. Han er i dag konsernsjef i Vard Group AS med hovedkontor i Ålesund. Selskapet har datterselskap i Norge, Romania, Brasil, Singapore, Canada, USA, Kroatia, India og Vietnam. Roy Reite har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2004 og er bosatt i Ålesund kommune. Reite har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2018.
Marie Rekdal Hide Styremedlem | EKB: 268
Marie Rekdal Hide (1985) er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. SMB. Representant i styret siden mars 2017. Har en Master of Business Administration fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden 2007 , og har erfaring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula kommune. Hide har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Helge Karsten Knudsen
Styremedlem | EKB: 1.273
Helge Karsten Knudsen (1954) er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre. Han har vært styremedlem siden 2014, og var også styremedlem i perioden 2001-2012. Han ble ansatt i Sparebanken Møre i 1973, og har mange års erfaring som kunderådgiver. Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. Han har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Styremedlem | EKB: 950
Ragna Brenne Bjerkeset (1962) er utdannet sivilagronom fra UMB med tilleggsutdannelse innen markedskommunikasjon, ledelse, innovasjon og digital transformasjon. Hun har bred erfaring fra konsulentbransjen i Møre og Romsdal, fra ulike lederstillinger
Styremedlem | EKB: 6.805
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk (1977) er i dag daglig leder i HG International AS, et selskap i Hareid Group. I perioden 2013-2018 drev hun eget advokatfirma, Bjåstad Vikebakk Advokatfirma AS med skatterett, kontrakter og fast eiendom som hovedarbeidsområder.
både i større konsern, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor. I dag jobber hun som prosessleder i innovasjonsselskapet ProtoMore AS. Bjerkeset har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2011, og har flere styreverv innenfor regionalt næringsliv. Hun er bosatt i Fræna kommune. Bjerkeset har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Vikebakk har tidligere vært ansatt i Skatteetaten og Advokatfirmaet Schjødt AS. Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo. Vikebakk har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2014, og har i tillegg styreverv i flere selskaper, bl.a. Tussa Kraft AS. Hun er bosatt i Hareid kommune. Vikebakk har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Styremedlem | EKB: 0
Henrik Grung (1970) er partner og advokat i advokatfirmaet SANDS, hvor han også er styreleder. Grung arbeider hovedsakelig med eierstyring og selskapsledelse, bedriftsstrategi og industriell utvikling med hovedvekt på virksomheter som i ulike faser er
knyttet til oppkjøp, fusjoner, fisjoner, og allianser. Grung er spesialisert innenfor selskapsrett, kommersielle forhandlinger og kontrakter. Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2015. Han har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2018.
Styremedlem | EKB: 0
Jill Aasen (1971) er finansdirektør i Havila AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde, og har tidligere jobbet som revisor i BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS. Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA og har flere frivillige verv innen
idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i styret i Sparebanken Møre siden 2014, og styremedlem fra 2018. Aasen er bosatt i Herøy kommune. Hun har deltatt på 8 av 8 styremøter i 2018.
Egenkapitalbevis (EKB) viser beholdning pr 31.12.18 som vedkommende eier i Sparebanken Møre. Det er også tatt med eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående. (Vphl § 2 -5 nr. 1, 2 og 4).
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor.
(Sammenlignbare tall for 2017 i parentes)
(Sammenlignbare tall for 2017 i parentes)
Resultat før skatt Egenkapitalavkasting
Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Nordvestlandet, der banken ved årsskiftet har 28 kontor i 24 kommuner.
%
0
5
10
15
20
Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene:
I bankens distribusjonsstrategi inngår bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice. Gjennom en samordnet betjening av kundene skal banken gi den beste kundeopplevelsen gjennom høy servicegrad og god rådgivning. Banken har som mål å videreutvikle og holde god kvalitet på alle distribusjonskanalene for å øke verdiskaping for kunder og bank. Det betyr at vi skal levere høy kompetanse i fysisk rådgivning og tilby brukervennlige digitale tjenester for kundene.
Resultat før tap på utlån og garantier ble 824 mill. kroner og 1,19 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 7 52 mill. kroner og 1,18 % i 2017 .
Resultat før skattekostnad utgjorde 808 mill. kroner og 1,17 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 7 39 mill. kroner og 1,16% i 2017 .
Resultat etter skattekostnad utgjorde 605 mill. kroner og 0,88 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 557 mill. kroner og 0,88 % i 2017 .
Resultat pr. egenkapitalbevis i 2018 var kroner 29,80 (27 ,7 0) for konsernet og kroner 28,35 (27 ,00) for morbanken.
Netto renteinntekter endte på 1 17 9 mill. kroner (1 100 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,7 0 % (1,7 2 %). Rentenettoen utgjorde 82,6 % av sum inntekter i 2018.
Et høyere utlånsvolum i kombinasjon med et høyere rentebidrag fra innskudd og bankens høye egenkapital har gitt økt rentenetto i kroner sammenlignet med i fjor. Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden og redusert risiko har bidratt til press nedover på rentemarginen.
Andre driftsinntekter var i 2018 på 248 mill. kroner (0,36 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 6 mill. kroner i forhold til 2017 .
Verdiendring på obligasjonsporteføljen var negativ med 19 mill. kroner i 2018, mot en positiv verdiendring på 23 mill. kroner i 2017 .
Kursgevinst på aksjer utgjør 10 mill. kroner i 2018 mot et kurstap på 10 mill. kroner i 2017 .
Samlede kostnader ble 603 mill. kroner som er 13 mill. kroner høyere enn i 2017 . Personalkostnadene har økt med 5 mill. kroner sammenlignet med 2017 og utgjør 340 mill. kroner. Finansskatt i form av økt arbeidsgiveravgift utgjør 14 mill. kroner i 2018, det samme som i 2017 . Bemanningen er økt med to årsverk de siste 12 månedene til 361 årsverk. Andre kostnader er 8 mill. kroner høyere enn i 2017 .
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 42,3 % i 2018. Dette er en reduksjon i forhold til 2017 med 1,7 p.e. Styret har i strategisk plan for 2019-2022 vedtatt å endre konsernets målsetting for maksimal kostnadsandel fra 45 % til 40 %.
Resultatregnskapet er i 2018 belastet med 16 mill. kroner (13 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,02 % (0,02 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
Pr utgangen av 2018 utgjør totale tapsnedskrivninger 338 mill. kroner, tilsvarende 0,55 % av utlån og garantier (336 mill. kroner og 0,57 %). Av de individuelt vurderte engasjementene er 11 mill. kroner av nedskrivningene knyttet til mislighold over 90 dager (4 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av utlån og garantier (0,01 %). 327 mill. kroner er relatert til øvrige engasjementer (332 mill. kroner), tilsvarende 0,53 % av brutto utlån og garantier (0,56 %).
Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning) har de siste 12 månedene hatt en økning på 47 mill. kroner. Pr utgangen av 2018 fordeler netto tapsutsatte engasjement seg med 220 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 63 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,46 % av brutto utlån og garantier (0,40 %).
Fig. 7 Forvaltningskapital og antall årsverk
Forvaltningskapitalen økte i 2018 med 4 583 mill. kroner og 6,9 % til 7 1 07 4 mill. kroner pr 31.12.2018. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.
Ved utgangen av 2018 utgjorde utlån til kunder 60 346 mill. kroner (56 867 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 3 47 9 mill. kroner, tilsvarende 6,1 %. Utlån til personkunder økte med 5,3 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 8,4 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2018 på 69,2 % (70,0 %).
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 4,9 %. Ved utgangen av 2018 utgjør innskuddene 34 414 mill. kroner (32 803 mill. kroner). Innskudd fra personmarked har økt med 4,8 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 5,1 % og innskudd fra det offentlige har økt med 7 ,9 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 59,9 % (60,0 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37 ,9 % (37 ,8 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,2 % (2,2 %). Innskudd som andel av utlån utgjør 57 ,0 % ved utgangen av 2018 (57 ,7 %).
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen) var ved utgangen av 2018 på 6 789 mill. kroner mot 6 096 mill. kroner ved utgangen av 2017 . Volumet på porteføljen er tilpasset LCR-kravet.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av 2018.
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, tilsammen pålydende 627 mill. kroner. Et av lånene har flytende rente, det andre har fast rentekupong swappet til flytende rente.
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 17 7 mill. kroner etter skatt i 2018 (166 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2018 netto utstående obligasjoner for 22,4 milliarder kroner i markedet, om lag 25 % av innlånene er i annen valuta enn NOK. Selskapet har gitt 17 4 mill. kroner i resultatbidrag i 2018 (165 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1 mill. kroner i 2018 (0 mill. kroner i 2017 ). Det var ved utgangen av året 13 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner i 2018 (1 mill. kroner i 2017 ). Det er ingen ansatte i selskapet.
Ved utgangen av 2018 var det 5 402 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 % av bankens totale egenkapital.
De 20 største eierne er notert med 49,7 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 10 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 54,3 % (53,8 %). I note 29 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.
Pr 31. desember 2018 eide banken 28 183 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.
Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre er 52 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2018 ble kr 29,80. Det foreslås overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2018 settes til kr 15,50.
| Årets overskudd | 605 | |
|---|---|---|
| Andel tilordnet fondsobligasjonseierne | 11 | |
| Utbyttemidler (52 %): | ||
| Til kontantutbytte | 153 | |
| Til samfunnsutbytte | 156 | 309 |
| Styrking av egenkapitalen (48 %): | ||
| Til utjevningsfondet | 127 | |
| Til grunnfondet | 129 | |
| Til andre fond | 29 | 285 |
| Sum disponert | 605 |
Konsernets egenkapital økte pr 1.1.2018 med 1 mill. kroner etter skatt som følge av reduserte tapsnedskrivninger i henhold til IFRS 9. Implementeringen av IFRS 9 hadde ingen effekt på konsernets ansvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede oversteg forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre hadde derfor ikke behov for å benytte seg av overgangsregelen.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement.
Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til Finanstilsynets tillatelse. Sparebanken Møre har kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2018. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2018 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 14,8 %. Ansvarlig kapital utgjør 19,6 % (18,4 %), kjernekapital 17 ,6 % (16,8 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 16,0 % (15,0 %). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 48 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosent. Ved utgangen av 2018 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,1 % (8,2 %), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.
Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1– og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7 prosent gjeldende fra 31. mars 2019. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra Finanstilsynets forrige vedtak. Finansdepartementet har besluttet at den motsykliske bufferen skal økes med 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent fra 31. desember 2019. Det totale minimumskravet til ren kjernekapital økes dermed til 14,2 prosent. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet, og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for kapitalstyrking avtegner seg.
Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2018 ny strategisk plan, "Møre 2022". Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det.
De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2018 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av Seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditet inntatt i bankens retningslinjer for stresstesting og konsentrasjonsrisiko er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering.
NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
Kravet til LCR er på 100 prosent.Likviditetsporteføljen har de senere årene stabilisert seg på et høyere nivå både i volum og mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til kravet i regelverket, og rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med god margin til kravet.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. Samtidig gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Konsernets innskuddsdekning pr utgangen av 2018 utgjør 57 ,0 %.
Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2018 er ca. 39 % av konsernets totale utlån (ca. 54 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet er 85 % av Møre Boligkreditt AS sitt utestående obligasjonslånsvolum av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody's.
Ratingbyrået Moody's opprettholdt i desember 2018 sin gode A2-rating av Sparebanken Møre. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody's.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 28,5 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 85 % av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2018 en vektet gjenstående løpetid på 1,93 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,7 2 år.
Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være mangelfulle eller manglende rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Sparebanken Møres styre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.
Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, rans- og konflikthåndteringsøvelser, beredskapsøvelser, forsikringsordninger og opplæring.
Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse ved å være kunde i vår bank.
Det har blitt lagt ned store ressurser de siste årene knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, og de fleste av lederne i kundeposisjon har også gjennomført sensorkursopplæring for AFR, noe som gir lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle.
Sparebanken Møre har også lagt ned et betydelig arbeid relatert til autorisasjonsordningen for kreditt, og banken deltar også i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring. Banken har også et standardisert opplæringsopplegg i regi av bankens interne «Møreskolen» som alle nyansatte må igjennom. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene, og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover.
Digitale banktjenester og øvrige IKT-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2018. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte. Det gjennomføres bl.a. obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Det vil også i 2019 bli fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.
Det er stort fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i konsernet. Banken gjennomfører årlige risikovurderinger på området. Det er også brukt mye ressurser på internkontroll og opplæring av ansatte knyttet til dette området. Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering vil ha høyt fokus i Sparebanken Møre også i 2019.
Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan blir revidert årlig. Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, blir også løpende oppdatert. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet rundt hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.
Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige. Konsernet har også et sikkerhetsutvalg som har godkjenningsfunksjon for bankens BankID-regelverk. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.
Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging.
Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.
Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.
I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom, da med avdeling Økonomi som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backup-lister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Samarbeidet er vurdert som godt, og er en bidragsyter til at regnskapsrapporteringsprosessen blir god.
Kvartalsregnskap og årsregnskap behandles av bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer.
Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurdering av kvaliteten og effektiviteten av styring og kontroll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i 2018 vært utkontraktert til EY. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2018 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter.
Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.
Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse", sist oppdatert 17 . oktober 2018. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.
Sparebankene har lange tradisjoner og er gjennom sitt virke en viktig aktør i lokalsamfunnene, både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Dette er et ansvar Sparebanken Møre tar på stort alvor. Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke sparebanker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre, sist i 2009 med Tingvoll Sparebank. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843, med opprettelsen av Herrøe og Røvde Sparebank.
I 2018 feiret Sparebanken Møre sitt 17 5 års jubileum ved å gi en gave på 17 5 000 kroner til hver av kommunene vi har kontor i. Gavene gikk til prosjekter som skal bidra til trivsel, vekst og utvikling i regionen. Jubileet ble også feiret med gratiskonserter i Ålesund og Molde.
I tråd med FNs bærekraftsmål om bærekraftige byer og samfunn ønsker Sparebanken Møre å bidra til at Møre og Romsdal blir et godt sted å bo og arbeide også i fremtiden.
Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre all aktivitet i organisasjonen. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene ble revidert og oppdatert i desember 2017 , med virkning fra januar 2018.
Retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt antihvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets regelverk på nyansettelseskurs. I tillegg gjennomføres det e-læring for alle ansatte.
"Verdiveiviseren", som er Sparebanken Møres styringsdokument for kultur, verdier og holdninger, skal motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2018. Banken har egne retningslinjer for intern varsling, som skal benyttes dersom bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser med betydning for seg selv eller kollegaer.
Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere ulike forbedringstiltak. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2018 viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.
I henhold til FNs bærekraftmål nummer 5: likestilling mellom kjønnene, arbeider Sparebanken Møre målrettet for å fremme likestilling mellom kjønnene. Bildet av andel kvinner og menn viser at det av konsernets 37 3 ansatte er 228 kvinner (61,1 %) og 145 menn (38,9 %). 359 er ansatt i banken og 14 i datterselskapene. Av morbankens 359 ansatte er fordelingen 221 kvinner (61,6 %) og 138 menn (38,4 %). Det er 43 medarbeidere i banken på deltid, alle er kvinner. Andelen kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 46,4 % og menn 53,6 %. Banken har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger.
Sparebanken Møre har 8 styremedlemmer; 4 kvinner og 4 menn.
Bemanningen i konsernet var 361 årsverk ved årsskiftet, en økning på 2 årsverk i løpet av 2018. Gjennomsnittsalderen for de ansatte i banken er uendret på 48,3 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 18,3 år. I løpet av 2018 har 19 nye personer blitt ansatt i Sparebanken Møre. Det er registrert en turnover på 7 ,5 % i 2018, mot 6,4 % i 2017 .
Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte medarbeider gis selvstendig ansvar og mulighet for personlig utvikling. Det er sterk konkurranse i finansmarkedet, og det er nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både når det gjelder tilgjengelighet og kompetanse. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram og rekrutteringspolitikk.
I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Regler for dette er nedfelt i personaladministrativ håndbok og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal for å drøfte saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold
som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.
Det totale sykefraværet for 2018 ble 3,42 %, mot 3,91 % i 2017 . Langtidssykefraværet var 2,04 % i 2018, mot 2,52 % i 2017 . Korttidssykefraværet er stabilt på 1,38 % i 2018 mot 1,39 % i 2017 . De langtidssykemeldte følges tett opp, og målet er å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som mulig.
Sparebanken Møre er med i ordningen "Et Inkluderende Arbeidsliv". Banken har positive erfaringer med samarbeid med det offentlige, for å legge til rette for tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2018 var 2,87 %.
Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. Det er avholdt pålagte HMS-kurs for bankens verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for alle ledere med personalansvar. Hver avdeling skal hvert år utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Her skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes og planer utarbeides for å redusere risikoforholdene. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2018 er det innmeldt 3 tilfeller av trusler/uakseptabel oppførsel mot ansatte i banken. I tillegg er det meldt om 1 tilfelle av mindre personskade som følge av fall på glatt gulv. Disse hendelsene er løpende fulgt opp. Det har også vært noen tilfeller av falske alarmer. Utover dette er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2018.
Sparebanken Møre støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter. Banken er medlem av Finans Norge og er bundet av avtaler innenfor dette området. Sparebanken Møre har all sin virksomhet innenlands, og har ingen ansatte eller kunder av betydning med adresse utenfor Norge.
Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr.
Vi søker å tilby papirløse tjenester til kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av ulike dokumenter. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse, chat og kundesamtaler via skype kunne benyttes.
I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter, gjennomføres dette også med hensyn til ytterligere forbedringer av HMS-forhold, samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.
Sparebanken Møre har en bredt differensiert næringslivsportefølje. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kredittgivningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet.
Konsernet skal gjøre særskilte vurderinger ved finansiering av næringsdrivende (eller personer) der kundens produkter eller aktiviteter kan være forbundet med vesentlig miljørisiko. Miljømessige forhold skal vurderes på lik linje med andre former for risiko.
Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende mistenkelige transaksjoner. Anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder er også et høyt prioritert område. Dette arbeidet støtter seg til flere delmål under FNs bærekraftsmål om fred og rettferdighet.
Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at eventuell korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal forhindres og avdekkes så tidlig som mulig. Noen av de
generelle utfordringene på dette området er at de kriminelle blir stadig mer utspekulerte, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med Finans Norge, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker med kort har vært relativt stabilt de siste årene. Det er en økende tendens av svindelforsøk både mot våre kunder og mot banken. Nettbasert svindel er økende, og da vil behovet for hvitvasking av «gevinsten» øke tilsvarende. Det er innrapportert flere saker til Økokrim i 2018 enn foregående år når det gjelder mistanke om hvitvasking/terrorfinansiering.
Sparebankene og sparebankstiftelsenes allmennyttige arbeid har sine røtter tilbake til etableringen av et sparebankvesen i Norge på 1820-tallet. Sparebankene ble i sin tid etablert for å sikre en finansiell infrastruktur i samfunnet, samtidig som bankene hadde en sterk sosialpolitisk motivasjon. Folk flest skulle ha mulighet til en trygg plassering av sparepengene sine, og sikres en fornuftig avkastning på disse. Samtidig skulle deler av overskuddet brukes til å tilgodese gode samfunnsformål i bankens virkeområde.
Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Bankens utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier ca. 50 prosent av Sparebanken Møre, noe som betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til fylket gjennom det vi har valgt å kalle utbyttemidler til samfunnet (TEFTmidler).
De siste årene er det avsatt i snitt rundt 120 mill. kroner årlig til utbyttemidler til samfunnet. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal, som banken er en stolt del av.
Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at midlene håndteres på en god måte, og at vi har en tydelig strategi for midlenes mål og mening. Visjonen for samfunnsengasjementet vårt er følgende:
Det er mange som forbinder Sparebanken Møre sitt samfunnsengasjement med støtte til ulike typer idrett. Vi er imidlertid også en av fylkets viktigste kultursponsorer, og en viktig bidragsyter til ulike nærmiljøtiltak. De siste årene har vi også hatt et sterkt fokus på innovasjon, nyskaping og næringsutvikling i tett samarbeid med høgskoler, universitet og kunnskapsparker i fylket.
For regnskapsåret 2017 ble det avsatt 141 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2018 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsingsområder som er idrett, kultur, nærmiljø, samferdsel, kompetanse og næringsutvikling.
TEFT stipend er Sparebanken Møre sitt talentstipend for unge mellom 15-35 år. I 2018 delte vi ut 15 stipend på 50 000 kroner innen kategoriene kultur og idrett.
I 2017 ble nyskapingsstipendet NÆRINGSTEFT lansert, et gründerkonsept oppbygd som en konkurranse, der vinneren mottar 1 million kroner. Nyskapingsstipendet har generert stort engasjement, og nær 200 gründere i bankens markedsområde sendte inn søknad. Av disse ble 50 utvalgt til å bli med på en kompetansereise i regi av banken og kunnskapsparker i fylket. Underveis ble disse redusert til 10 semifinalister, og vinneren ble kåret under Sparebanken Møres investorseminar «Børs og Bacalao» 8. mars 2018. Vinneren av NÆRINGSTEFT 2018 var AgriMare Bio.
På bakgrunn av gode tilbakemeldinger ble det ny runde med nyskapingsstipendet høsten 2018, der vi hadde 101 påmeldte gründere. Det unike med denne kompetansereisen er at flere av samlingene er åpne for publikum, noe som gjør at man får bygget kompetanse selv om man er ute av konkurransen. I november ble 50 case valgt ut til å gå videre i konkurransen. 6. desember 2018 ble 10 semifinalister offentliggjort og selve semifinalen holdes 1. februar 2019 i Molde. Her kåres tre finalister på direkten. Vinneren kåres under investorseminaret «Børs og Bacalao» 13. mars 2019.
Sparebanken Møre er en aktiv samarbeidspartner for mange skoler i fylket. Flere av bankens medarbeidere bidrar blant annet som forelesere, både i grunnskole, videregående skole og på høgskole/universitetsnivå.
Sparebanken Møre er hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap (UE), Møre og Romsdal. Samarbeidet strekker seg tilbake til 2005. Her bidrar vi ikke bare økonomisk, men også sterkt faglig. Ungt Entreprenørskap engasjerer elever og studenter over hele landet i elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Lokallaget i Møre og Romsdal er svært aktivt, og flere av bedriftene har kommet videre både til NM og EM. For Sparebanken Møre er det naturlig å støtte ungdom som viser skaperglede, og bidra til å gi de unge kunnskap til å ta gode selvstendige valg.
En viktig del i samarbeidet med UE er formidling av personlig økonomi. Nærmere 50 av bankens ansatte er engasjert som veiledere for programmene «Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i eget liv» på ungdomsskoler og videregående skoler i fylket. I skoleåret 2017 /2018 underviste banken over 2 100 ungdomsskoleelever gjennom programmet «Økonomi og Karrierevalg». I tillegg fikk over 1 000 elever i den videregående skolen i fylket undervisning i programmet «Sjef i eget liv». Tilbakemeldingene fra både lærere og elever er at dette er svært nyttig, og banken opplever økt etterspørsel fra skolene for begge programmene. I 2018 inngikk vi ny avtale med UE om 3 nye år.
I 2017 etablerte Sparebanken Møre et formelt forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. TEFT-lab skal bidra til forskning innen områdene Tjenesteinnovasjon, Entreprenørskap, Finans og Teknologi, og er et godt eksempel på et spennende samarbeid mellom akademia og næringsliv. Samtidig som det bidrar med kompetanse som næringslivet i regionen trenger, styrkes også det akademiske miljøet i Møre og Romsdal. Målet er at samarbeidet skal bidra til spennende synergier som kan skape verdier til regionen vår. Banken ønsker å være både pådriver og deltaker i dette arbeidet.
På TEFT-laben er det også kontorplasser for flere doktorgradskandidater. Lars Ole Hjelkrem fra Sparebanken Møre startet på sin nærings-ph.d i januar 2018. Hans forskning kan blant annet resultere i avanserte maskinlæringsmetoder generelt, og utvikling av moderne søknadsscoremodeller.
Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. Det rapporteres derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.
Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.
Produksjon og etterspørsel holder seg godt oppe i fylket. Dette skyldes det lave rentenivået, en svak kronekurs, høy aktivitet i offentlig sektor og fortsatt vekst på våre eksportmarkeder. Hertil kommer oppgangen i viktige oljerelaterte næringer. Videre er aktivitetsnivået i boligmarkedet tilfredsstillende. Som følge av uroen i finansmarkedene og utsikter til noe lavere vekst i verdensøkonomien enn tidligere antatt har imidlertid usikkerheten økt noe.
Oppgangen i aktivitetsnivået, sammen med betydelige omstillinger i arbeidsmarkedet de siste årene, har ført til lav arbeidsledighet. Ved utgangen av desember utgjorde den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene i Møre og Romsdal 2,3 prosent av arbeidsstyrken i følge NAV. Dette er samme ledighetsprosent som for landet som helhet. Med utsikter til moderat produksjonsvekst i fylket vil arbeidsledigheten trolig stabilisere seg rundt dagens nivå gjennom inneværende år.
Kredittveksten i Norge, både til husholdninger og til næringslivet, har falt gjennom 2018 og årlig prosentvis vekst lå ved utgangen av året om lag 1,0 p.e. lavere enn ved utgangen av 2017 .
Vi opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet, både for utlån og innskudd. Banken er konkurransedyktig og registrerer god, men avtakende veksttakt i lån til personkundemarkedet. For utlån til næringslivsmarkedet har vi registrert en økning i veksttakten i siste kvartal. Innskuddsveksten fra personmarkedet er god og innskuddsdekningen er høy, spesielt i næringslivsmarkedet. Det forventes at utlånsveksten innenfor både personmarkedet og næringslivsmarkedet i 2019 vil være på linje med veksttakten i 2018. Dette innebærer en vekst på – eller over markedsveksten. Fokus er hele tiden å ha god drift og økt lønnsomhet.
Banken vil fortsatt være en sterk og engasjert støttespiller for næringslivet på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre har en målsetting om kostnadseffektiv drift der kostnadsandelen i strategiperioden 2019-2022 skal komme under 40 prosent.
Det forventes at tapene i Sparebanken Møre vil være på et lavt nivå også i 2019. Totalt sett forventes det et godt resultat for 2019. Bankens strategiske målsetting er at egenkapitalrentabiliteten skal passere 11 prosent i strategiperioden 2019-2022.
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2018. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Ålesund, 31. desember 2018 20. februar 2019
STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik Langøy Reite Bjerkeset Grung
Aasen Hide Knudsen Vikebakk
Jill Marie Rekdal Helge Karsten Ann Magritt B.
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan Sparebanken Møre i 2018 har fulgt de 15 punktene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018 («Anbefalingen»). Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utarbeidet Anbefalingen, og denne er tilgjengelig på www.nues.no.
Sparebanken Møre følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2018 så langt den passer for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Banken følger også EBAs (det Europeiske Banktilsynet) Guidelines on Internal Governance GL 11/2017 .
Finansforetaksloven fastsetter bestemmelser for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis som i noen tilfeller medfører avvik fra allmennaksjeloven og at Anbefalingen ikke passer fullt ut. Det redegjøres for slike avvik fra Anbefalingen under de aktuelle punkt nedenfor. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbefalingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken Møre.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttede sparebanker kan spores tilbake til 1843.
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virksomhet som banken skal drive. Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken kan herunder yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på konsernets internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjennomføres en omfattende strategiprosess som definerer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjeldende strategidokument, «Møre 2022», ble vedtatt av styret i august 2018, og implementeringen av arbeidet med de tiltak som her ble besluttet er allerede påstartet. Se også nærmere beskrivelse i punkt 9 under.
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhetsbestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon som nr. 1-bank for personkunder fra Møre og Romsdal, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken Møre skal også være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og soliditet, samt en sterk lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar 3-dokument som er tilgjengelig på bankens internettside. Gjennom året gis det informasjon og guiding til markedet og andre interessenter, gjennom børsmeldinger og regnskapspresentasjoner, om målsettingene og utvikling i forhold til disse.
Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, basert på konsernets kjerneverdier "Engasjert, nær og solid". Kjerneverdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt Sparebanken Møre har med markedet, kundene og omgivelsene forøvrig. En nærmere beskrivelse av retningslinjene og de enkelte kjerneverdiene finnes på konsernets internettside. Det vises for øvrig til styrets årsberetning for 2018 vedrørende ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finansiering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har styret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier, risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig i året ved interne beregninger og rapporteringer.
Konsernets kapitaldekning ligger ved utgangen av 2018 over de regulatoriske og interne minimumskravene til kapital. Ansvarlig kapital utgjør 19,6 prosent, kjernekapital 17 ,6 prosent og ren kjernekapital 16,0 prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk ble endret 18. oktober 2017 . Utbyttepolitikken er offentliggjort, og gjort tilgjengelig på konsernets internettsider. Utbyttepolitikken er som følger:
"Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling."
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål. Styret ble på generalforsamlingen den 21. mars 2018 gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil 98 869 500 kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2019, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2019. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det.
Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Styret ble på generalforsamlingen den 21. mars 2018 gitt fullmakt til å erverve/etablere pant i egne egenkapitalbevis med inntil 98,8 mill. kroner. Fullmakten gjelder i inntil 12 måneder.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige transaksjoner mellom Sparebanken Møre konsernet og egenkapitalbeviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved transaksjoner mellom selskap i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Sparebanken Møre pr. 31.12.18 er alle heleide av banken.
For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, ble vedtektene i 2018 endret slik at vedtektsendringer som gjelder nærmere angitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke kan vedtas av
generalforsamlingen med mindre det også oppnås 2/3 flertall av stemmene avgitt av generalforsamlingens medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i bankens vedtekter.
Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak (10% eller mer av kapitalen) gjelder det regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansforetakslovens kap. 6 og verdipapirhandelloven § 9-10.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de særregler som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler.
I sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis er deler av egenkapitalen selveiende. Som følge av dette gjelder det andre krav til sammensetning av generalforsamlingen i sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis enn det som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene følger av finansforetakslovens kap. 8. Sparebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. Anbefalingen punkt 6 passer derfor ikke fullt ut for sparebanker.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen i Sparebanken Møre har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer, hvorav 17 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis, 13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens kunder, 11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte og 3 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen.
Kravene til sammensetning følger av bankens vedtekter. Oversikt over de valgte medlemmene er tilgjengelig på konsernets internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamedlemmer som møter ved fravær.
Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens møter gjøres tilgjengelig på bankens internettsider senest 21 dager før møtet. I tillegg offentliggjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs og innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsamlingen, eller andre som etter loven skal motta slike dokument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt.
Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutning i andre saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen. Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles.
Medlemmer av styret, valgkomiteen og ekstern revisor deltar på generalforsamlingens møter. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å møte i generalforsamlingen.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant medlemmene i generalforsamlingen som ikke er ansatt i sparebanken. Generalforsamlingens leder er møteleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 6 passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis og dette medfører avvik.
Bankens vedtekter fastsetter bestemmelser om valgkomitéer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomité.
Generalforsamlingens valgkomité velges av generalforsamlingen og består av 4 medlemmer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen. Leder av komitéen velges av generalforsamlingen ved særskilt valg. Generalforsamlingen fastsetter komitéens godtgjørelse.
Både styrets leder og adm. direktør skal innkalles til minst ett møte med valgkomitéen. Valgkomitéen mottar styrets evaluering av eget arbeid.
Komitéen har representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Det skal i tillegg tilstrebes geografisk
spredning av valgkomitéens medlemmer innenfor kommunene der sparebanken har sitt virksomhetsområde. Valgkomitéen er uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Hverken styremedlemmer eller ledende ansatte er medlemmer i komitéen. Medlemmer av valgkomitéene velges for 2 år av gangen og ingen kan ha vervet i mer enn 6 år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomité foreslår kandidater til generalforsamlingsmedlemmer og varamedlemmer for samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i generalforsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret, samt valg av leder og medlemmer av valgkomitéen.
Valgkomitéens innstilling begrunnes. Innstillingen gjøres tilgjengelig for generalforsamlingen senest 21 dager før valgene skal foretas av generalforsamlingen, jf. punkt 6.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomité som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen. Denne komitéen har 3 medlemmer. De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen velger en egen valgkomité som forbereder kundenes valg av medlemmer til generalforsamlingen. Denne komitéen har 4 medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike valgkomitéene finnes på bankens internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret består av 8 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant bankens ansatte.
Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret kan fungere som et kollegialt organ. Finansforetaksloven stiller krav om at styremedlemmer skal egnethetsvurderes. Vurdering omhandler kompetanse, kapasitet, uavhengighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.
Samtlige medlemmer velges for 2 år. Av de valgte medlemmer er fire på valg det ene året, og fire medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer og varamedlemmer som er på valg kan gjenvelges. I bankens vedtekter er det tatt inn nærmere bestemmelser om maksimal tjenestetid for vervene som styrets leder, styrets nestleder og medlemmer av styret.
Årsrapporten inneholder ytterligere opplysninger om styremedlemmenes deltagelse på styremøtene, kompetanse og hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret har fastsatt instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling.
Styrets leder skal innen mai hvert år, i samråd med administrerende direktør, sette opp forslag til en årlig plan for styrets arbeid i det kommende året med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring, herunder møteplan og hovedpunkter på agenda for styremøtene for neste kalenderår.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i konsernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig i en felles prosess mellom styret og bankens toppledergruppe. Styret sikrer på denne måten at banken ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås.
For finansforetak gjelder det strengere regler om inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven. Styret har i tillegg fastsatt retningslinjer om inhabilitet som kommer i tillegg til de lovbestemte kravene. Styret sørger for at styremedlemmer og ledende ansatte gjør banken kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling av styrets nestleder eller annet styremedlem.
Styret har valgt både et revisjonsutvalg, et risikoutvalg og et godtgjørelsesutvalg blant styrets medlemmer. Revisjons- og risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle er uavhengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har fire medlemmer, hvorav ett medlem er fra de ansatte.
Styret har videre vedtatt instrukser for styreutvalgene som beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risikostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll. For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken Møre benyttes den globale internkontrollstandarden COSO-modellen.
Styrevedtatte "Overordnede retningslinjer for styring og kontroll i Sparebanken Møre" har nedfelt som utgangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risikoer innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forvaltes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I "Instruks for styret i Sparebanken Møre" er styrets rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjennomføring definert. Inkludert her er også risikostyring, både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjonen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revisjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og at disse prosessene er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg, og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar med bankens og konsernets risikobærende evne, og forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir formidlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av konsernets overordnede styring og kontroll, herunder tar hensyn til interne og eksterne påvirkningsforhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunkturer og makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstillende risikostyring og internkontroll, mottar styret løpende gjennom året flere typer rapporter fra Sparebanken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling Risikostyring, avdeling Compliance, intern og ekstern revisor. Styret er selv aktiv i årlig ICAAP gjennom implementering av denne i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikostyringsdokument. Administrerende direktørs rapportering om oppbygning og effektivitet i konsernets internkontroll, gjennomføres hvert år i fjerde kvartal.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og til medlemmer av styreutvalgene, fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomitéen.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Utgangspunktet er at styrets medlemmer, eller selskap som de er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Sparebanken Møre utover styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tjenester skal godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar blir det opplyst om dette i noter i årsrapporten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret reviderer årlig retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte.
Retningslinjene fremlegges årlig for generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Retningslinjer som gjelder tildeling mv. av egenkapitalbevis utstedt av banken fremlegges generalforsamlingen for godkjenning.
Styrets erklæring om lederlønn utarbeides som eget saksdokument til generalforsamlingen.
Banken etterlever de særskilte reglene om godtgjørelsesordninger som gjelder for finansforetak og som er fastsatt i finansforetaksforskriftens kap. 15.
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets medlemmer.
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås minst en gang i året av internrevisor som fremlegger rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusordning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens ansatte, herunder ledende ansatte med unntak av adm. direktør. Styret har vedtatt bonus for 2018.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et engangstillegg utover fastlønn basert på personens måloppnåelse. Engangstillegg til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende sin forretningsenhet og banken som helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel engangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende ansatte mv. som nevnt i avsnittet over, og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til resultatgenererende enheter, legges det i større grad til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/seksjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler. Det legges i disse vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd over en periode på 2 år. I vurderingene vektlegges også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende ansatte mv. som arbeider i resultatgenererende enheter skal de finansielle måltallene definert i Sparebanken Møres BMS (balansert målstyring), og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse ansatte skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle ansatte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende egenkapitalbevisene tidligere enn 1 år etter tildeling.
Til ledende ansatte mv. skal minimum halvparten av den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på 3 år.
Dersom det er negativ utvikling i bankens resultater, eller særskilt i den ledende ansattes mv. forretningsenhet, kan den variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende tre årene etter den er mottatt. Eventuelt sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid. Manglende resultater skal ikke belønnes. Ledende ansatte mv. skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Sparebanken Møre følger IR-anbefaling fra Oslo Børs av mars 2017 .
Retningslinjene legger vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit ovenfor investormarkedet, og ivareta kravet til likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de vesentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Dette gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. Bankens ledelse gjennomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggelse av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig for hele markedet via bankens internettsider, herunder presentasjoner på webcast, og ved offentliggjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter blir utarbeidet i engelsk utgave til Sparebanken Møres utenlandsforbindelser. Bankens større bankforbindelser i utlandet blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøkende aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og utvikling er blant temaene.
Det utarbeides årlig en egen investor relations plan for hvilke interessenter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal foregå.
Det er fastsatt retningslinjer for bankens kontakt med egenkapitalbeviseiere utenfor generalforsamlingen.
Opplysninger knyttet til bankens egenkapitalbevis, utbyttepolitikk og finanskalender finnes både i årsrapporter og på bankens internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
I en sparebank som har utstedt egenkapitalbevis er deler av egenkapitalen selveiende. Dette medfører at banken ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Strukturendringer krever tillatelse fra myndighetene. Ved erverv av egenkapitalbevis som medfører eierskap utover 10 prosent av kapitalen må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 14 passer ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis og dette medfører et avvik
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utarbeider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet, og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der årsregnskapet behandles.
I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Videre gjennomgås også revisors syn på bankens risikoområder, interne kontrollrutiner, regnskapsprinsipper mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle områder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og fremmer forslag til forbedringstiltak der det er behov for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| Renteinntekter av: | |||||
| 31 | 34 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 47 | 48 | ||
| 1 677 | 1 816 | Utlån til og fordringer på kunder | 16 21 | 1 227 | 1 154 |
| 79 | 90 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | 106 | 86 | ||
| 1 787 | 1 940 | Renteinntekter | 13 | 1 380 | 1 288 |
| Rentekostnader på: | |||||
| 19 | 23 Gjeld til kredittinstitusjoner | 32 | 20 | ||
| 261 | 277 Innskudd fra og gjeld til kunder | 16 21 | 277 | 261 | |
| 317 | 391 Utstedte sertifikater og obligasjoner | 94 | 76 | ||
| 63 | 42 Ansvarlig lånekapital | 42 | 63 | ||
| 27 | 28 Andre rentekostnader | 27 | 27 | ||
| 687 | 761 Rentekostnader | 13 | 472 | 447 | |
| 1 100 | 1 179 | Netto renteinntekter | 17 | 908 | 841 |
| 242 | 248 Andre driftsinntekter | 18 | 418 | 423 | |
| 335 | 340 Lønn m.v. | 21 22 | 327 | 322 | |
| 128 | 133 Administrasjonskostnader | 19 20 | 132 | 127 | |
| 463 | 473 Lønn og generelle administrasjonskostnader | 459 | 449 | ||
| 31 | 31 Av- og nedskrivninger og verdiendringer på ikke-finansielle eiendeler | 19 23 24 | 27 | 27 | |
| 96 | 99 Andre driftskostnader | 16 19 20 21 |
99 | 95 | |
| 752 | 824 Resultat før tap | 741 | 693 | ||
| 13 | 16 Tap på utlån, garantier m.v. | 3 6 7 | 20 | 16 | |
| 739 | 808 Resultat før skatt | 17 | 721 | 677 | |
| 182 | 203 Skattekostnad | 26 | 146 | 133 | |
| 557 | 605 Resultat for regnskapsåret | 576 | 544 | ||
| 551 | 594 Tilordnet egenkapitaleiere | 565 | 538 | ||
| 6 | 11 Tilordnet fondsobligasjonseiere | 11 | 6 | ||
| 141 | 156 Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) | 156 | 141 | ||
| 138 | 153 Utbytte på egenkapitalbevis 1) | 153 | 138 | ||
| 130 | 129 Overført til grunnfond | 129 | 130 | ||
| 128 | 127 Overført til utjevningsfond | 127 | 128 | ||
| 14 | 29 Overført til annen egenkapital | 0 | 0 | ||
| 551 | 594 Sum foreslåtte disponeringer | 565 | 538 | ||
| 27,70 | 29,80 | Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 27 | 28,35 | 27,00 |
| 27,70 | 29,80 | Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 27 | 28,35 | 27,00 |
1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,6 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| 557 | 605 Resultat for regnskapsåret | 576 | 544 | ||
| Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat: | |||||
| 27 | - Verdiendring aksjeinvesteringer og andeler tilgjengelig for salg (uten skatteeffekt) | - | 27 | ||
| - | -18 Verdiendring basisspreader | 0 | - | ||
| - | 4 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 0 | - | ||
| Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat: | |||||
| -12 | 12 Estimatavvik pensjon | 12 | -12 | ||
| 3 | -3 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon | 26 | -3 | 3 | |
| 575 | 600 Totalresultat for regnskapsåret | 585 | 562 | ||
| 569 | 589 Tilordnet egenkapitaleiere | 574 | 556 | ||
| 6 | 11 Tilordnet fondsobligasjonseiere | 11 | 6 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| 637 | 857 Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 637 | ||
| 626 | 813 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 678 | 626 | ||
| 669 | 475 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 1 652 | 1 871 | ||
| 1 295 | 1 288 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 16 | 2 330 | 2 497 |
| 56 867 | 60 346 | Utlån til og fordringer på kunder | 3 4 5 6 7 16 17 21 | 37 059 | 35 832 |
| 6 096 | 6 789 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | 13 15 | 7 095 | 6 461 |
| 1 004 | 1 209 | Finansielle derivater | 10 | 584 | 564 |
| 0 | 182 Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet | 182 | 0 | ||
| 188 | - Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg | - | 188 | ||
| 188 | 182 Aksjer og andre verdipapirer | 13 15 | 182 | 188 | |
| 0 | 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) | 1 600 | 1 500 | ||
| 0 | 0 Eierinteresser i andre konsernselskap | 21 | 21 | ||
| 0 | 0 Eierinteresser i konsernselskaper | 16 | 1 621 | 1 521 | |
| 59 | 54 Eiendel ved utsatt skatt | 26 | 50 | 62 | |
| 42 | 42 Immaterielle eiendeler | 24 | 42 | 42 | |
| 17 | 14 Maskiner, inventar og transportmidler | 14 | 16 | ||
| 211 | 206 Bygninger og andre faste eiendommer | 20 | 21 | ||
| 228 | 220 Varige driftsmidler | 23 | 34 | 37 | |
| 0 | 17 Overfinansiering ytelsespensjonsordning | 22 | 17 | 0 | |
| 75 | 70 Andre eiendeler | 25 | 66 | 72 | |
| 66 491 | 71 074 | Sum eiendeler | 9 10 13 14 15 | 49 937 | 47 913 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | Note | 2018 | 2017 |
| 132 | 201 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid | 914 | 132 | ||
| 437 | 754 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid | 754 | 522 | ||
| 569 | 955 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 16 | 1 668 | 654 | |
| 22 552 | 24 620 | Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 24 643 | 22 569 | |
| 10 251 | 9 794 | Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 9 794 | 10 251 | |
| 32 803 | 34 414 | Innskudd fra kunder | 4 5 16 17 21 | 34 437 | 32 820 |
| 24 488 | 26 980 | Utstedte obligasjoner | 12 13 14 15 | 5 415 | 6 090 |
| 483 | 525 Finansielle derivater | 10 | 502 | 480 |
| 78 | 76 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter | 77 | 78 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| 44 | 30 Pensjonsforpliktelser | 22 | 30 | 44 | |
| 197 | 187 Betalbar skatt | 26 | 132 | 143 | |
| 52 | 95 Avsetninger på garantiansvar | 7 | 95 | 52 | |
| 361 | 422 Andre forpliktelser | 8 | 419 | 357 | |
| 732 | 810 Avsetninger og andre forpliktelser | 753 | 674 | ||
| 302 | 293 Fondsobligasjoner | 293 | 302 | ||
| 1 036 | 703 Ansvarlige lån | 703 | 1 036 | ||
| 1 338 | 996 Ansvarlig lånekapital | 11 14 | 996 | 1 338 | |
| 60 413 | 64 680 | Sum forpliktelser | 9 10 12 13 14 15 | 43 771 | 42 056 |
| 989 | 989 Egenkapitalbevis | 29 | 989 | 989 | |
| -5 | -3 Beholdning av egne egenkapitalbevis | 29 | -3 | -5 | |
| 355 | 356 Overkurs | 356 | 355 | ||
| 349 | 349 Fondsobligasjoner | 11 | 349 | 349 | |
| 1 688 | 1 691 | Innskutt egenkapital | 1 691 | 1 688 | |
| 2 470 | 2 649 | Grunnfondskapital | 2 649 | 2 470 | |
| 125 | 125 Gavefond | 125 | 125 | ||
| 1 216 | 1 391 | Utjevningsfond | 1 391 | 1 216 | |
| 78 | 0 Verdireguleringsfond | 0 | 78 | ||
| 501 | 538 Annen egenkapital | 310 | 280 | ||
| 4 390 | 4 703 | Opptjent egenkapital | 4 475 | 4 169 | |
| 6 078 | 6 394 | Sum egenkapital | 28 | 6 166 | 5 857 |
| 66 491 | 71 074 | Sum forpliktelser og egenkapital | 49 937 | 47 913 |
STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik Langøy Reite Bjerkeset Grung
Aasen Hide Knudsen Vikebakk
Jill Marie Rekdal Helge Karsten Ann Magritt B.
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
| KONSERN 31.12.2018 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 28 og 29) | 6 078 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 501 |
| Effekt av implementering av IFRS 9 01.01.2018 | 1 | 44 | 43 | -78 | -8 | ||||
| Egenkapital pr 01.01.2018 | 6 079 | 984 | 355 | 349 | 2 514 | 125 | 1 259 | 0 | 493 |
| Endring egne egenkapitalbevis | 6 | 2 | 1 | 2 | 1 | ||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -11 | -11 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 795 | 986 | 356 | 349 | 2 516 | 125 | 1 260 | 0 | 203 |
| Tilført grunnfondet | 129 | 129 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 127 | 127 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 11 | 11 | |||||||
| Tilført annen egenkapital | 29 | 29 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 153 | 153 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 156 | 156 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 605 | 0 | 0 | 0 129 |
0 | 127 | 0 | 349 | |
| Verdiendring basisspreader | -18 | -18 | |||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 4 | 4 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | 12 | 6 | 6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | -3 | -2 | -1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
-5 | 0 | 0 | 0 | 4 0 |
5 | 0 | -14 | |
| Totalresultat for regnskapsåret | 600 | 0 | 0 | 0 133 |
0 | 132 | 0 | 335 | |
| Egenkapital pr 31.12.18 (note 28 og 29) | 6 394 | 986 | 356 | 349 | 2 649 | 125 | 1 391 | 0 | 538 |
| KONSERN 31.12.2017 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 28 og 29) | 5 441 | 986 | 354 | 0 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 487 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | -3 | -2 | 1 | -2 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Utstedt fondsobligasjon | 349 | 349 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -6 | -6 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 502 | 984 | 355 | 349 | 2 344 | 125 | 1 092 | 51 | 202 |
| Tilført grunnfondet | 130 | 130 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 128 | 128 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 6 | 6 | |||||||
| Tilført annen egenkapital | 14 | 14 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 557 | 0 | 0 | 0 130 |
0 128 |
0 | 299 | ||
| Verdiendring aksjeinvesteringer og andeler tilgjengelig for salg |
27 | 27 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -12 | -6 | -6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 3 | 2 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
18 | 0 | 0 | 0 -4 |
0 -5 |
27 | 0 | ||
| Totalresultat for regnskapsåret | 575 | 0 | 0 | 0 126 |
0 123 |
27 | 299 | ||
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 28 og 29) | 6 078 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 501 |
| MORBANK 31.12.2018 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 28 og 29) | 5 857 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 280 |
| Effekt av implementering av IFRS 9 01.01.2018 | 10 | 44 | 43 | -78 | |||||
| Egenkapital pr 01.01.2018 | 5 866 | 984 | 355 | 349 | 2 514 | 125 | 1 259 | 0 280 |
|
| Endring egne egenkapitalbevis | 6 | 2 | 1 | 2 | 1 | ||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -11 | -11 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 582 | 986 | 356 | 349 | 2 516 | 125 | 1 260 | 0 -10 |
|
| Tilført grunnfondet | 129 | 129 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 127 | 127 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 11 | 11 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 153 | 153 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 156 | 156 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 576 | 0 | 0 | 0 129 |
0 127 |
0 320 |
|||
| Verdiendring basisspreader | 0 | ||||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 0 | ||||||||
| Estimatavvik pensjoner | 12 | 6 | 6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | -3 | -2 | -1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
9 | 0 | 0 | 0 | 4 | 0 | 5 | 0 0 |
|
| Totalresultat for regnskapsåret | 585 | 0 | 0 | 0 133 |
0 132 |
0 320 |
|||
| Egenkapital pr 31.12.18 (note 28 og 29) | 6 166 | 986 | 356 | 349 | 2 649 | 125 | 1 391 | 0 310 |
| MORBANK 31.12.2017 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Verdi reguler ingsfond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.16 (note 28 og 29) | 5 234 | 986 | 354 | 0 2 346 | 125 | 1 092 | 51 | 279 | |
| Endring egne egenkapitalbevis | -3 | -2 | 1 | -2 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | |||||||
| Utstedt fondsobligasjon | 349 | 349 | |||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -6 | -6 | |||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 5 295 | 984 | 355 | 349 | 2 344 | 125 | 1 092 | 51 | -6 |
| Tilført grunnfondet | 130 | 130 | |||||||
| Tilført utjevningsfondet | 128 | 128 | |||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 6 | 6 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | 138 | 138 | |||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 141 | 141 | |||||||
| Resultat for regnskapsåret | 544 | 0 | 0 | 0 130 |
0 128 |
0 | 285 | ||
| Verdiendring aksjeinvesteringer og ander andeler tilgjengelig for salg |
27 | 27 | |||||||
| Estimatavvik pensjoner | -12 | -6 | -6 | ||||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 3 | 2 | 1 | ||||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
18 | 0 | 0 | 0 -4 |
0 -5 |
27 | 0 | ||
| Totalresultat for regnskapsåret | 562 | 0 | 0 | 0 126 |
0 123 |
27 | 285 | ||
| Egenkapital pr 31.12.17 (note 28 og 29) | 5 857 | 984 | 355 | 349 | 2 470 | 125 | 1 216 | 78 | 280 |
Effekten av overgang til IFRS 9 på opptjent egenkapital ble som følger:
| KONSERN | MORBANK | |
|---|---|---|
| Verdireguleringsfond | ||
| 78 | Utgående balanse i henhold til IAS 39 (31.12.2017) | 78 |
| -78 | Reklassifisering av finansielle instrumenter fra tilgjengelig for salg til virkelig verdi over ordinært resultat | -78 |
| 0 | Åpningsbalanse i henhold til IFRS 9 (1.1.2018) | 0 |
| Opptjent egenkapital | ||
| 4 312 | Utgående balanse i henhold til IAS 39 (31.12.2017) | 4 091 |
| 78 | Reklassifisering av finansielle instrumenter fra tilgjengelig for salg til virkelig verdi over ordinært resultat | 78 |
| 1 | Endring i tapsnedskrivninger ved overgang til IFRS 9 | 22 |
| - Endring av verdi på utlån målt til virkelig verdi ved overgang til IFRS 9 | -9 | |
| 0 | Skatteeffekt av endrede tapsnedskrivninger og virkelig verdi vurdering ved overgang til IFRS 9 | -3 |
| 4 391 | Åpningsbalanse i henhold til IFRS 9 (1.1.2018) | 4 179 |
| 1 | Total endring i egenkapital som følge av ikrafttredelse av IFRS 9 | 10 |
Konsernets egenkapital økte med 1 mill. kroner etter skatt som en konsekvens av implementeringen av IFRS 9, mens morbankens egenkapital økte med 10 mill. kroner etter skatt.
Implementeringen av IFRS 9 hadde ingen effekt på konsernets eller morbankens anvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede oversteg forventet tap i henhold til IFRS 9.
| KONSERN | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | Note | 2018 | 2017 | ||
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | |||||||
| 1 905 | 2 059 | Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer | 18 | 1 497 | 1 408 | ||
| -343 | -383 | Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer | 18 | -391 | -344 | ||
| 2 | 3 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag | 18 | 155 | 158 | |||
| -525 | -561 | Driftsutbetalinger | 19 20 21 22 | -547 | -497 | ||
| -168 | -204 | Utbetalinger av skatt | 26 | -146 | -117 | ||
| -646 | 7 Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner | 167 | -708 | ||||
| -3 777 | -3 740 | Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder | -1 658 | -2 671 | |||
| -321 | 303 Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter | 485 | -74 | ||||
| 242 | 1 610 | Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 21 | 1 617 | 246 | ||
| -3 631 | -906 | Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 1 179 | -2 599 | |||
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||||||
| 106 | 112 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 127 | 114 | ||||
| 4 162 | 9 469 | Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 8 502 | 5 819 | |||
| -4 022 | -10 198 | Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | -9 184 | -4 378 | |||
| 0 | 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. | 23 | 0 | 0 | |||
| -24 | -23 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. | 23 | -23 | -24 | |||
| 149 | -135 | Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler | 24 25 | -20 | 69 | ||
| 371 | -775 | Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -598 | 1 600 | |||
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||||||
| -380 | -434 | Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital | -136 | -139 | |||
| -89 | 386 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner | 1 015 | -275 | ||||
| 7 942 | 4 603 | Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 10 12 | 799 | 5 655 | ||
| -3 841 | -2 654 | Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld | 10 12 | -1 809 | -3 784 | ||
| -138 | -138 | Utbetalinger av utbytte | 29 | -138 | -138 | ||
| -239 | 153 Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld | 17 22 | -77 | -325 | |||
| 349 | 0 Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjon | 11 | 0 | 349 | |||
| -7 | -15 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon | 11 | -15 | -7 | |||
| 3 597 | 1 901 | Netto kontantstrømmer av finansieringsaktiviteter | -361 | 1 336 | |||
| 337 | 220 | Netto endring likvider | 220 | 337 | |||
| 300 | 637 | Likviditetsbeholdning 01.01 | 637 | 300 | |||
| 637 | 857 Likviditetsbeholdning 31.12 | 857 | 637 |
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på Norges Bank.
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett i Møre og Romsdal, som er definert som geografisk hjemmemarked.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, Postboks 121 Sentrum, 6001 Ålesund, Norge.
Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 23. januar 2019. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 20. februar 2019.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note 17 .
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2018.
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRSstandarder.
| Regnskapsprinsipp | Note | IFRS-standard |
|---|---|---|
| Nedskrivninger | Note 6 Tap på utlån og garantier | IFRS 9, IFRS 7 |
| Finansielle garantier og forpliktelser | Note 8 Garantier, trekkfasiliteter og pantstillelser | IFRS 9, IAS 37 |
| Finansielle derivat | Note 10.3 Finansielle derivat | IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13 |
| Sikring | Note 12 Verdipapirgjeld | IFRS 9, IFRS 7 |
| Klassifisering av fin.instr. | Note 13 Klassifikasjon av finansielle instrument | IFRS 9, IFRS 7 |
| Amortisert kost | Note 14 Finansielle instrument til amortisert kost | IFRS 9, IFRS 7 |
| Virkelig verdi | Note 15 Finansielle instrument til virkelig verdi | IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7 |
| Driftssegment | Note 17 Driftssegment | IFRS 8 |
| Inntektsføring | Note 18 Andre driftsinntekter | IFRS 15, IFRS 9 |
| Leieavtaler | Note 20 Leieavtaler | IAS 17 |
| Pensjon | Note 22 Pensjon | IAS 19 |
| Varige driftsmidler | Note 23 Varige driftsmidler | IAS 16, IAS 36 |
| Immaterielle eiendeler | Note 24 Immaterielle eiendeler | IAS 38, IAS 36 |
| Skatt | Note 26 Skatt | IAS 12 |
| Egenkapital | Note 29 Egenkapitalbevis og eierstruktur | IAS 1 |
| Hendelser etter balansedagen | Note 30 Hendelser etter balansedagen | IAS 10 |
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 16.
Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.
Alle transaksjoner mellom selskaper som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler, og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.
Midlertidig overtatte andeler i forbindelse med sikring av engasjement konsolideres ikke, men behandles som en aksjeinvestering vurdert til virkelig verdi.
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper for 2018.
Konsernet har implementert en ny standard i 2018, IFRS 9 Finansielle instrument, som erstattet IAS 39 fra 1. januar 2018. Se følgende noter for ytterligere informasjon:
Implementeringen av IFRS 9 hadde ingen effekt på konsernets eller morbankens ansvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede oversteg forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre har derfor ikke behov for å benytte seg av overgangsregelen.
I tillegg er IFRS 15 implementert i 2018, men denne standarden har ikke medført noen endringer i konsernets innregning av inntekter.
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.
Følgende ny standard med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt vil ikke ha vesentlig betydning for konsernet Sparebanken Møre:
Denne standarden erstatter eksisterende IFRS-standard for leieavtaler, IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for begge parter i en leieavtale, dvs. kunden (leietager) og tilbyder (utleier). Den nye standarden krever at leietager innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra dagens prinsipper. Den regnskapsmessige behandlingen for utleier er uforandret. Den nye standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner 1. januar 2019 eller senere. Tidlig implementering er tillatt. Sparebanken Møre har ikke benyttet seg av muligheten for tidlig implementering. Den nye standarden vil påvirke konsernets bokføring av leie av eiendom. Dette vil ved implementeringen 1.1.2019 påvirke konsernets balanse ved at eiendel knyttet til bruksrett innregnes med 90 mill.kroner og tilsvarende gjeld knyttet til leieforpliktelser innregnes med 90 mill.kroner. For morbanken vil tilsvarende tall være 202 mill.kroner. Implementeringen vil ikke ha noen effekt på konsernets eller morbankens egenkapital. Årlige avskrivinger og renter ihht IFRS 16 vil ikke avvike vesentlig i forhold til nåværende husleiekostnad ihht IAS 17 .
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2018. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Banken har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn.
Utarbeidelse av årsregnskapet i overensstemmelse med enkelte IFRS regnskapsstandarder krever at ledelsen i noen tilfeller benytter skjønnsmessige estimater og forutsetninger. Vurderingene er basert på historisk erfaring og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Estimatene og forutsetningene som ligger til grunn, påvirker de rapporterte beløp på eiendeler, gjeld og poster utenom balansen, samt inntekter og kostnader i de presenterte årsregnskapene. Det er risiko for at faktiske resultater senere, til en viss grad, kan avvike fra estimater og forutsetninger som er lagt til grunn.
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen gjør vurderinger ved valg og anvendelse av regnskapsprinsipper. Selskapets finansielle eiendeler og forpliktelser allokeres til ulike kategorier i henhold til IFRS 9. Normalt er det lite skjønnsutøvelse i denne sammenheng. Det vises til note 13 for måleprinsippene.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en betydelig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL- beregningene kommer fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimat inkluderer:
Den interne kredittmodellen, som angir PD'er (PD = sannsynlighet for mislighold)
Kriteriet som vurderer om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL (ECL = forventet kredittap)
Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs.
Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, EAD (eksponeringen på tidspunkt for mislighold) og LGD (tap ved mislighold).
Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 15. Det henvises også til notene 9-14 som omhandler finansielle instrumenter.
Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere faktorer som fastsettes ved bruk av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene vil påvirke balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten fastsettes ved årsslutt. Dette er renten som benyttes for å beregne nåverdien av fremtidige nødvendige utbetalinger for å dekke pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten baseres på det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett, samt swap-rentene i interbankmarkedet for ekstrapolering av krumningen utover 10 år, slik at vi oppnår tilnærmet lik forfallstid som pensjonsforpliktelsen. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsen er delvis basert på faktiske markedsforhold. Forutsetningene om døds- og uføreutviklingen er basert på standardiserte forutsetninger, samt andre demografiske faktorer. Tilleggsinformasjon vises i note 22.
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen.
Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.
Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, pålegg, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene, og reviderer og vedtar jevnlig, og minst årlig, ulike strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Revisjons- og risikoutvalget velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalget skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.
Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for å lede årlig ICAAP-arbeid. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og
Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.
I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.
Avdelingene Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.
Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.
Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor:
ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAPs sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalget og i styret.
Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med revisjons- og risikoutvalget.
Rapportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.
Rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge
utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig, herunder månedlig beregning av nedskrivningsbehov. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalg og i styret.
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal og et stabilt marked for langsiktig funding ved behov. Videre er konsernets langsiktige strategiske plans innvirkning vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.
Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse. Gjennom ICAAP klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.
Det vises også til note 28 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket.
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikogruppene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Det beregnes forventet tap og økonomisk kapital for alle hovedgrupper av risiko, og for ulike forretningsområder i konsernet. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk sett må forvente å tape i løpet av en periode på 12 måneder. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har pådratt seg. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital. Det vises for øvrig til note 28 Kapitaldekning for ytterligere kommentarer vedrørende økonomisk kapital.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Treasury og Markets.
Kredittrisikostrategien revideres og vedtas årlig av styret. Strategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er "Engasjert, Nær og Solid". Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Møre og Romsdal. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Møre og Romsdal. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (NL), kundens totale lånegjeld (PM), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til
analyser av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:
Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.
Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i innog utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av investeringer i utstedere med høy rating og lav kapitalvekt.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de store offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, men selv høyt ratede utstedere/papirer kan være utsatt for risiko. Om motparter blir satt på "negative outlook" eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny intern vurdering i Sparebanken Møre om eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing)
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 10.1 for konsernets renterisiko.
• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 13 for konsernets aksjerisiko.
• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring kundehandel, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.
Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 10.2 for konsernets valutarisiko.
• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader.
• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:
Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.
Basert på innstilling fra administrerende direktørs Balansekomité godkjenner styret hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen.
Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør, mens banksjef Seksjon Treasury og Markets har forvaltningsfullmakten for den totale markedsrisikorammen. Seksjonsleder har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid.
Seksjon Treasury og Markets har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av betalingstransaksjoner.
SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevante.
Avdeling Risikostyring overvåker at rammer og strategi til enhver tid overholdes. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske "Risikorapport" til ledelse, revisjons- og risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.
Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet.
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når den er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.
Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.
Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler institusjonenes evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som medfører at kvaliteten på innskuddene vil få økt betydning. Dette betyr at finansinstitusjonene i større grad må finansiere seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets langsiktige strategiske plan, "Møre 2022", er det lagt en likviditetsstrategi som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 prosent.
Ved utgangen av 2018 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 158 % og NSFR 108 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Treasury og Markets. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Treasury og Markets og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Treasury og Markets, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold, utviklingen i cost of funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 57 %.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder. Morbanken har gjennom året overført deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket.
I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi.
For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner.
Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for revisjons- og risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.
Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging.
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til revisjons- og risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer.
Det rapporteres løpende til konsernets revisjons- og risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets revisjons- og risikoutvalg og styre forhold vedrørende konsernets internkontroll.
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler.
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet.
Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse.
En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.
• FRA-kontrakter
En forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. Ved oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.
En rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til en på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en kjøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys med basis i et finansielt instrument.
Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko.
Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår.
Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument.
Kredittrisiko er konsernets største risikoområde, og defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlånsprodukter til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i seksjon Treasury og Markets. Note 2 "Risikostyring" angir nærmere vedtatte strategier for kredittrisikoen i konsernet, samt prosesser for styring og kontroll av risikoområdet. Sentralt står beregning av misligholdssannsynlighet på den enkelte kunde og portefølje.
Kredittrisiko omfatter også restrisiko og konsentrasjonsrisiko. Restrisikoen er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.
Konsentrasjonsrisiko styres i forhold til ramme for bransjeandeler, største enkeltengasjementer og samlet ramme for store engasjementer. Det gjennomføres periodiske stresstester for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av store, men ikke usannsynlige, negative endringer i rammebetingelsene. Styring og måling av kredittrisiko er videre nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Se også note 28 hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov. Som beskrevet i note 2 er det beregnet sannsynlighet for mislighold (PD) for engasjementene i Sparebanken Møres kredittportefølje. PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder og er modellert for å være i tråd med Kapitalkravsforskriftens spesifikasjoner for grunnleggende IRB. Beregnet forventet tap (PD x LGD x EAD) legges til grunn ved vurdering av kundelønnsomhet og blir tatt hensyn til ved fastsettelse av rentevilkår.
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer etableringsgebyr til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning.
Kategoriseringen av utlån og fordringer til amortisert kost forutsetter at følgende krav er oppfylt:
Basert på bankens risikovurderinger kan kundeengasjementene risikogrupperes som følger (tallene er basert på nominell hovedstol):
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2018 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 49 858 | 540 | 4 155 | 571 | 55 125 | 54 493 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 9 175 | 391 | 1 015 | 25 | 10 606 | 10 289 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 1 382 | 359 | 394 | 5 | 2 140 | 2 059 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 174 | 223 | 5 | 8 | 410 | 387 |
| Sum før nedskrivninger | 60 589 | 1 513 | 5 569 | 609 | 68 281 | 67 229 |
| - Nedskrivning | -243 | -95 | 0 | 0 | -338 | -338 |
| Sum kunder 31.12.2018 | 60 346 | 1 418 | 5 569 | 609 | 67 943 | 66 891 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2017 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 47 988 | 695 | 4 103 | 420 | 53 206 | 52 592 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 8 039 | 782 | 697 | 144 | 9 663 | 9 382 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 963 | 111 | 115 | 1 | 1 190 | 1 193 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 161 | 181 | 17 | 0 | 359 | 355 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 57 151 | 1 769 | 4 932 | 565 | 64 418 | 63 521 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -284 | -52 | 0 | 0 | -336 | -336 |
| Sum kunder 31.12.2017 | 56 867 | 1 717 | 4 932 | 565 | 64 082 | 63 185 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2018 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 27 851 | 540 | 2 944 | 571 | 31 462 | 31 175 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 8 047 | 391 | 1 011 | 25 | 9 474 | 9 157 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 1 220 | 359 | 394 | 5 | 1 977 | 1 897 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 167 | 223 | 5 | 8 | 403 | 380 |
| Sum før nedskrivninger | 37 284 | 1 513 | 4 354 | 609 | 43 316 | 42 609 |
| - Nedskrivning | -225 | -95 | 0 | 0 | -320 | -320 |
| Sum kunder 31.12.2018 | 37 059 | 1 418 | 4 354 | 609 | 42 996 | 42 289 |
| Engasjementer kunder fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2017 |
Utlån | Garantier | Trekk fasiliteter |
Derivater | Sum | Total eksponering |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (0 % - < 0,5 %) | 28 010 | 695 | 2 905 | 420 | 32 030 | 31 311 |
| Middels risiko (0,5 % - < 3 %) | 7 095 | 782 | 696 | 144 | 8 717 | 8 436 |
| Høy risiko (3 % - <100 %) | 848 | 111 | 115 | 1 | 1 075 | 1 077 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 161 | 181 | 17 | 0 | 359 | 355 |
| Sum før nedskrivninger på ind./grupper av utlån | 36 114 | 1 769 | 3 733 | 565 | 42 181 | 41 178 |
| - Nedskrivning (individuelle og gruppevise nedskrivninger) | -282 | -52 | 0 | 0 | -334 | -334 |
| Sum kunder 31.12.2017 | 35 832 | 1 717 | 3 733 | 565 | 41 847 | 40 844 |
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt nedskrivning er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av individuelle nedskrivninger av utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Se note 6 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.
Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi, og netto bare i de tilfeller det er samme motpart og avtale med motpart gir rett til motregning.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av engasjement knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at engasjementene er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier. Tallene i tabellen er på konsernnivå.
| Sikkerhetsnivå - 2018 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill totalt |
Andel i % totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 % - 60 % | 18 139 | 41,80 | 8 710 | 50,72 | 26 849 | 44,33 |
| 60 % - 70 % | 7 327 | 16,88 | 1 219 | 7,10 | 8 546 | 14,11 |
| 70 % - 80 % | 8 895 | 20,50 | 1 484 | 8,64 | 10 379 | 17,14 |
| 80 % - 90 % | 3 771 | 8,69 | 1 303 | 7,59 | 5 074 | 8,38 |
| 90 % - 100 % | 1 738 | 4,00 | 1 820 | 10,60 | 3 557 | 5,87 |
| Over 100 % | 3 208 | 7,39 | 2 408 | 14,02 | 5 616 | 9,27 |
| Usikret | 317 | 0,73 | 229 | 1,33 | 546 | 0,90 |
| Totalsum | 43 395 | 100,00 | 17 171 | 100,00 | 60 566 | 100,00 |
| Sikkerhetsnivå - 2017 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill |
Andel i % |
|---|---|---|---|---|---|---|
| totalt | totalt | |||||
| 0 % - 60 % | 17 428 | 42,35 | 6 914 | 43,39 | 24 342 | 42,64 |
| 60 % - 70 % | 7 299 | 17,73 | 1 417 | 8,89 | 8 716 | 15,27 |
| 70 % - 80 % | 7 824 | 19,01 | 1 482 | 9,30 | 9 306 | 16,30 |
| 80 % - 90 % | 3 474 | 8,44 | 1 319 | 8,28 | 4 793 | 8,40 |
| 90 % - 100 % | 1 839 | 4,47 | 1 090 | 6,84 | 2 929 | 5,13 |
| Over 100 % | 2 949 | 7,17 | 3 529 | 22,15 | 6 478 | 11,35 |
| Usikret | 343 | 0,83 | 183 | 1,15 | 526 | 0,92 |
| Totalsum | 41 156 | 100,00 | 15 934 | 100,00 | 57 091 | 100,00 |
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
| Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) | 22 976 | 20 814 |
| Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet | 1 300 | 85 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld) | -23 | -4 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler) | 625 | 439 |
| Sum sikkerhetsmasse 1) | 24 878 | 21 334 |
| Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i % | 111,1 | 113,3 |
1) NOK 433 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 348 millioner i 2017).
I årsregnskapet er utlånsporteføljen med avtalt flytende rente målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost.
| UTLÅN TIL KUNDER | Konsern | Morbank | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Jordbruk og skogbruk | 542 | 464 | 536 | 461 | |
| Fiske og fangst | 3 206 | 2 402 | 3 197 | 2 397 | |
| Industri | 2 369 | 2 030 | 2 364 | 2 024 | |
| Bygg og anlegg | 698 | 562 | 658 | 536 | |
| Varehandel og hotell | 676 | 620 | 653 | 614 | |
| Supply/Offshore | 1 005 | 882 | 1 005 | 882 | |
| Eiendomsdrift | 6 733 | 6 672 | 6 576 | 6 584 | |
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 1 272 | 1 261 | 1 238 | 1 230 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 1 867 | 2 152 | 1 728 | 2 064 | |
| Offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Utlandet | 248 | 123 | 248 | 123 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 18 616 | 17 168 | 18 203 | 16 915 | |
| Personkunder | 41 917 | 39 817 | 19 029 | 19 058 | |
| Verdijustering utlån til virkelig verdi | 56 | 66 | 52 | 66 | |
| Opptjente, ikke forfalte renter | - | 100 | - | 75 | |
| Sum brutto utlån og fordringer på kunder | 60 589 | 57 151 | 37 284 | 36 114 | |
| Forventet tap (ECL) - Steg 1 | -25 | -22 | |||
| Forventet tap (ECL) - Steg 2 | -60 | -46 | |||
| Forventet tap (ECL) - Steg 3 | -111 | -110 | |||
| Individuelle nedskrivninger | -47 | -48 | -47 | -48 | |
| Gruppevise nedskrivninger (IAS 39) | - | -236 | - | -234 | |
| Sum netto utlån og fordringer på kunder | 60 346 | 56 867 | 37 059 | 35 832 | |
| Herav utlån vurdert til amortisert kost | 56 535 | 52 944 | 29 752 | 31 909 | |
| Herav utlån vurdert til virkelig verdi | 3 811 | 3 923 | 7 307 | 3 923 |
| INNSKUDD FRA KUNDER | Konsern | Morbank | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Jordbruk og skogbruk | 181 | 186 | 181 | 186 | |
| Fiske og fangst | 995 | 1 214 | 995 | 1 214 | |
| Industri | 1 559 | 1 806 | 1 559 | 1 806 | |
| Bygg og anlegg | 661 | 636 | 661 | 636 | |
| Varehandel og hotell | 813 | 842 | 813 | 842 | |
| Eiendomsdrift | 1 576 | 1 309 | 1 588 | 1 316 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 5 043 | 4 201 | 5 054 | 4 211 | |
| Offentlig forvaltning | 780 | 723 | 780 | 723 | |
| Utlandet | 5 | 5 | 5 | 5 | |
| Andre | 2 177 | 2 179 | 2 177 | 2 179 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 13 790 | 13 101 | 13 813 | 13 118 | |
| Personkunder | 20 624 | 19 688 | 20 624 | 19 688 | |
| Verdijustering innskudd til virkelig verdi | 0 | 2 | 0 | 2 | |
| Pålø pte renter | - | 12 | - | 12 | |
| Sum | 34 414 | 32 803 | 34 437 | 32 820 |
| Møre og Romsdal | Landet ellers | Utlandet | Sum | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Brutto utlån | 49 851 | 47 536 | 10 410 | 9 446 | 328 | 169 | 60 589 | 57 151 | |
| Andel i % | 82,3 | 83,2 | 17,2 | 16,5 | 0,5 | 0,3 | 100,0 | 100,0 | |
| Innskudd | 27 254 | 26 285 | 6 681 | 6 108 | 479 | 410 | 34 414 | 32 803 | |
| Andel i % | 79,2 | 90,1 | 19,4 | 8,6 | 1,4 | 1,3 | 100,0 | 100,0 | |
| MORBANK | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Brutto utlån | 32 004 | 31 207 | 4 990 | 4 758 | 290 | 149 | 37 284 | 36 114 | |
| Andel i % | 85,8 | 86,4 | 13,4 | 13,2 | 0,8 | 0,4 | 100,0 | 100,0 | |
| Innskudd | 27 277 | 26 302 | 6 681 | 6 108 | 479 | 410 | 34 437 | 32 820 | |
| Andel i % | 79,2 | 80,1 | 19,4 | 18,6 | 1,4 | 1,3 | 100,0 | 100,0 |
IFRS 9 trådte i kraft 1.1.2018 og erstattet da gjeldende standard IAS 39. Nedskrivningsreglene i IFRS 9 er basert på en modell for forventede kredittap (Expected Credit Loss - ECL). Reglene i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI). I tillegg er også finansielle garantikontrakter omfattet. Det skal foretas avsetning for forventet kredittap på alle engasjement fra dag 1.
Følgende tabell viser effekten av implementering av IFRS 9. Tabellen viser en avstemming av totale tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 mot avsetninger for forventet tap under IFRS 9 :
| KONSERN | Tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 pr 31.12.2017 |
Remåling | Forventet tap i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018 |
|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån og fordringer i henhold til IAS 39/finansielle eiendeler til amortisert kost i henhold til IFRS 9 |
-336 | 1 | -335 |
| -336 | 1 | -335 |
Foretatt beregning av forventet tap for konsernet Sparebanken Møre pr 1.1.2018 medførte en reduksjon av konsernets tapsnedskrivninger med 1 mill. kroner.
| MORBANK | Tapsnedskrivninger i henhold til IAS 39 pr 31.12.2017 |
Remåling | Forventet tap og justering for virkelig verdi i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018 |
|---|---|---|---|
| Nedskrivninger på utlån og fordringer i henhold til IAS 39/finansielle eiendeler til amortisert kost i henhold til IFRS 9 Virkelig verdiendring av utlån klargjort for salg |
-334 0 |
22 -9 |
-312 -9 |
| -334 | 13 | -321 |
Foretatt beregning av forventet tap for morbanken Sparebanken Mø re pr 1.1.2018 medfø rte en reduksjon av morbankens tapsnedskrivninger med 22 mill. kroner.
I tillegg ble verdien på utlån klargjort for salg til Mø re Boligkreditt AS, som er klassifisert til virkelig verdi, redusert med 9 mill.kroner pr 1.1.2018.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke er objektive bevis for tap, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere, herunder at det foreligger objektive bevis for tap, PD = 100 %, og/eller det er foretatt individuell nedskrivning, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt, men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 7 segment (PM porteføljen og 6 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne.
For engasjement hvor det eksisterer objektive tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av tapsnedskrivning, og disse engasjementene blir tilordnet steg 3.
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, fastsettelse av makrojusteringer, migrering og kalkulering av forventet tap.
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.
Det er benyttet teori om konjunktursykler for å modellere makrofaktorer som skal estimere livstids ECL i modellen. Det forutsettes en trendkurve som viser langsiktig utvikling av BNP. Basert på en vurdering av sjeføkonom og bransjeledere er det valgt ut sentrale konjunkturindikatorer for de ulike segmentene. Indikatorer utgitt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) er benyttet i stor grad. Volatilitet i indikatorene hensyntas ved beregning av makrofaktorene. Det beregnes standardavvik for hver indikator som fører til at indikatorer med høy/lav grad av volatilitet vil medføre et høyere/lavere påslag på makrofaktoren.
Viktige indikatorer for makrojusteringer kan for eksempel være:
Fastsettelsen av en betydelig økning i kredittrisiko og måling av ECL er basert på parametere som allerede er benyttet i bankens kredittrisikostyring og for kapitaldekningsberegninger: PD, LGD og EAD. Parameterne har blitt justert for å kunne gi et objektivt estimat for forventet tap.
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av om det er en personmarkeds- eller næringslivskunde. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD'ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD'ene som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer, og for at alle PD-estimater skal være objektive.
LGD angir hvor stor prosentandel av EAD banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold.
Tilsvarende som for PD'er benytter Sparebanken Møre IRB LGD'er til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD'er til IFRS LGD'er har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv.
Disse modifikasjonene innebærer at LGD'er benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er objektive.
EAD er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.
Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten
Kvalitativ informasjon er vanligvis reflektert i de respektive PD-modellene for de ulike kundegruppene.
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:
Et engasjement defineres som misligholdt hvis kravet er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 000 kroner.
Et engasjement er gjenstand for betalingslettelse hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser.
Et engasjement defineres for å være «credit-impaired» hvis engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en individuell nedskrivning. Prinsippene og estimeringsteknikkene for individuelt vurderte engasjement er ikke endret som følge av ikrafttredelsen av IFRS 9.
De nye reglene krever betydelig faglig vurdering av input-parameterne i beregningen av ECL. Vurdering av makroprognoser og virkningen av disse er vesentlige og Sparebanken Møre har opprettet en gruppe for å gjennomgå dette. Gruppens formål er å vurdere om makroprognosene for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på forventet fremtidig økonomisk utvikling.
ECL-modellen er underlagt årlig validering og gjennomgang.
Individuell nedskrivning for tap foretas når det foreligger indikasjoner på at et utlån er verdiforringet. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige, samt et utvalg andre, blir vurdert individuelt for å se om det foreligger indikasjoner på kredittforringelse.
En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser:
a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker,
b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger,
En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager
c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert,
d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering,
e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller
f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap.
Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.
Ved individuell nedskrivning beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Nedskrivning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Beregnede renter på utlån som tidligere er nedskrevet er resultatført som renteinntekter. Reversering av nedskrivning for øvrig er resultatført som korrigering av tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med nedskrivning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger. Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapsnedskrivningen konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden.
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres når det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller
inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Spesifikasjon av periodens tapskostnad | 2018 | 2017 |
| -45 | - Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån (IAS 39) | - | -42 | |
| - | 1 Endring i ECL Steg 1 | 1 | - | |
| - | 16 Endring i ECL Steg 2 | 14 | - | |
| - | -12 Endring i ECL Steg 3 | -6 | - | |
| 5 | 2 Økning i eksisterende individuelle nedskrivninger | 2 | 5 | |
| 65 | 30 Nye individuelle nedskrivninger | 30 | 65 | |
| 25 | 11 Konstaterte tap dekket av tidligere individuelle nedskrivninger | 11 | 25 | |
| -49 | -33 Reversering av tidligere individuelle nedskrivninger | -33 | -49 | |
| 18 | 8 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er avsatt for individuelle nedskrivninger | 8 | 18 | |
| -6 | -7 Inngang på tidligere konstaterte tap | -7 | -6 | |
| 13 | 16 Tap på utlån og garantier | 20 | 16 |
| KONSERN | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Totale nedskrivninger pr 31.12.2017 ihht IAS 39 | 336 | |||
| Effekt av endring av regler ifbm overgang til IFRS 9 | -1 | |||
| ECL 01.01.2018 ihht IFRS 9 | 25 | 46 | 264 | 335 |
| Tilgang av nye engasjement | 9 | 16 | 1 | 26 |
| Avgang av engasjement | -6 | -12 | -13 | -30 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -2 | -3 | 13 | 8 |
| Migrering til steg 1 | 3 | -18 | -8 | -23 |
| Migrering til steg 2 | -2 | 32 | -11 | 19 |
| Migrering til steg 3 | 0 | -1 | 6 | 5 |
| Endring i individuelle tapsnedskrivninger | -1 | -1 | ||
| ECL 31.12.2018 | 26 | 61 | 251 | 338 |
| - herav forventet tap på utlån | 25 | 60 | 158 | 243 |
| - herav forventet tap på garantier | 1 | 1 | 93 | 95 |
| MOR | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Totale nedskrivninger pr 31.12.2017 ihht IAS 39 | 334 | |||
| Effekt av endring av regler ifbm overgang til IFRS 9 | -22 | |||
| ECL 01.01.2018 ihht IFRS 9 | 22 | 32 | 258 | 312 |
| Tilgang av nye engasjement | 8 | 13 | 2 | 23 |
| Avgang av engasjement | -6 | -11 | -10 | -27 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -1 | 0 | 13 | 12 |
| Migrering til steg 1 | 2 | -12 | -8 | -18 |
| Migrering til steg 2 | -2 | 26 | -9 | 15 |
| Migrering til steg 3 | 0 | -1 | 5 | 4 |
| Endring i individuelle tapsnedskrivninger | -1 | -1 | ||
| ECL 31.12.2018 | 23 | 47 | 250 | 320 |
| - herav forventet tap på utlån | 22 | 46 | 157 | 225 |
| - herav forventet tap på garantier | 1 | 1 | 93 | 95 |
| KONSERN | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Eksponering 01.01.2018 ihht IFRS 9 | 51 591 | 2 383 | 3 167 | 57 141 |
| Tilgang av nye engasjement | 15 533 | 686 | 27 | 16 246 |
| Avgang av engasjement | -9 299 | -441 | -645 | -10 385 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -2 101 | -53 | -88 | -2 242 |
| Migrering til steg 1 | 1 791 | -1 107 | -739 | -55 |
| Migrering til steg 2 | -2 260 | 2 527 | -493 | -226 |
| Migrering til steg 3 | -21 | -14 | 33 | -2 |
| Andre endringer | -31 | -8 | -11 | -50 |
| Eksponering 31.12.2018* | 55 203 | 3 973 | 1 251 | 60 427 |
| MOR | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Eksponering 01.01.2018 ihht IFRS 9 | 27 160 | 1 691 | 3 013 | 31 864 |
| Tilgang av nye engasjement | 9 303 | 497 | 32 | 9 832 |
| Avgang av engasjement | -6 814 | -394 | -631 | -7 839 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -1 170 | -39 | -88 | -1 297 |
| Migrering til steg 1 | 1 431 | -823 | -645 | -37 |
| Migrering til steg 2 | -1 902 | 2 150 | -459 | -211 |
| Migrering til steg 3 | -10 | -11 | 20 | -1 |
| Andre endringer | -23 | -2 | -25 | |
| Eksponering 31.12.2018* | 27 975 | 3 069 | 1 242 | 32 286 |
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering på rapporteringstidspunktet og inkluderer ikke fastrenteutlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
| KONSERN | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2018 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 48 342 | 833 | 0 | 49 175 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 6 345 | 2 533 | 681 | 9 559 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 516 | 607 | 188 | 1 311 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 382 | 382 | ||
| Brutto engasjement før ECL | 55 203 | 3 973 | 1 251 | 60 427 |
| - Forventet tap (ECL) | -26 | -61 | -251 | -338 |
| Netto engasjement *) | 55 177 | 3 912 | 1 000 | 60 089 |
| MOR | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2018 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 21 975 | 549 | 0 | 22 524 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 5 569 | 2 024 | 681 | 8 274 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 431 | 496 | 179 | 1 106 |
| Misligholdte/tapsutsatte engasjement | 382 | 382 | ||
| Brutto engasjement før ECL | 27 975 | 3 069 | 1 242 | 32 286 |
| - Forventet tap (ECL) | -23 | -47 | -250 | -320 |
| Netto engasjement *) | 27 952 | 3 022 | 992 | 31 966 |
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering på rapporteringstidspunktet og inkluderer ikke fastrenteutlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 6. Tabellen Forfalte engasjement viser samlet engasjement fordelt på antall dager etter forfall som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Dersom ett engasjement med kunden er forfalt så anses også øvrige engasjement som forfalt. Forfalte engasjement og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for individuell nedskrivning.
Tabellen Tapsutsatte engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning).
| Forfalte engasjement | 2018 | 2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL | |
| 0-1 måneder | 405 | 363 | 42 | 524 | 465 | 59 | |
| 1-3 måneder | 81 | 20 | 61 | 39 | 31 | 8 | |
| 3-6 måneder | 22 | 10 | 12 | 12 | 10 | 2 | |
| 6-12 måneder | 35 | 27 | 8 18 |
18 | 0 | ||
| Over 12 måneder | 19 | 18 | 1 32 |
26 | 6 | ||
| Brutto forfalte engasjement | 562 | 438 | 124 | 625 | 550 | 75 | |
| Herav engasjement med tapsnedskrivning | 26 | 11 | 15 | 23 | 14 | 9 | |
| Herav engasjement uten tapsnedskrivning | 536 | 427 | 109 | 602 | 536 | 66 |
| MORBANK | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0-1 måneder | 277 | 235 | 42 | 362 | 304 | 58 |
| 1-3 måneder | 76 | 15 | 61 | 34 | 26 | 8 |
| 3-6 måneder | 22 | 10 | 12 | 12 | 10 | 2 |
| 6-12 måneder | 35 | 27 | 8 | 18 | 18 | 0 |
| Over 12 måneder | 19 | 18 | 1 | 32 | 26 | 6 |
| Brutto forfalte engasjement | 429 | 305 | 124 | 458 | 384 | 74 |
| Herav engasjement med tapsnedskrivning | 26 | 11 | 15 | 23 | 14 | 9 |
| Herav engasjement uten tapsnedskrivning | 403 | 294 | 109 | 435 | 370 | 65 |
Sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. med individuell nedskrivning og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning)
| 2018 | 2017 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL | |
| Brutto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 76 | 55 | 21 | 62 | 53 | 9 | |
| Brutto øvrige tapsutsatte engasjement | 306 | 17 | 289 | 274 | 8 | 266 | |
| Brutto tapsutsatte engasjement | 382 | 72 | 310 | 336 | 61 | 275 | |
| Individuell nedskrivning på misligholdte engasjement over 3 mnd. | 11 | 9 | 2 4 |
2 | 2 | ||
| Individuell nedskrivning på øvrige tapsutsatte engasjement | 88 | 0 | 88 | 96 | 4 | 92 | |
| Sum individuelle nedskrivninger | 99 | 9 | 90 | 100 | 6 | 94 | |
| Netto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 65 | 46 | 19 | 58 | 51 | 7 | |
| Netto øvrige tapsutsatte engasjement | 218 | 17 | 201 | 178 | 4 | 174 | |
| Netto tapsutsatte engasjement | 283 | 63 | 220 | 236 | 55 | 181 | |
| Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,62 | 0,17 | 1,54 | 0,57 | 0,15 | 1,46 | |
| Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,46 | 0,15 | 1,09 | 0,40 | 0,14 | 0,96 |
| MORBANK | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 76 | 55 | 21 | 62 | 53 | 9 |
| Brutto øvrige tapsutsatte engasjement | 306 | 17 | 289 | 274 | 8 266 |
|
| Brutto tapsutsatte engasjement | 382 | 72 | 310 | 336 | 61 | 275 |
| Individuell nedskrivning på misligholdte engasjement over 3 mnd. | 11 | 9 | 2 4 |
2 2 |
||
| Individuell nedskrivning på øvrige tapsutsatte engasjement | 88 | 0 | 88 | 96 | 4 92 |
|
| Sum individuelle nedskrivninger | 99 | 9 | 90 | 100 | 6 94 |
|
| Netto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 65 | 46 | 19 | 58 | 51 | 7 |
| Netto øvrige tapsutsatte engasjement | 218 | 17 | 201 | 178 | 4 174 |
|
| Netto tapsutsatte engasjement | 283 | 63 | 220 | 236 | 55 | 181 |
| Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,99 | 0,40 | 1,63 | 0,89 | 0,32 | 1,48 |
| Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,74 | 0,35 | 1,16 | 0,62 | 0,29 | 0,97 |
| Utvikling siste 5 år |
|---|
| ---------------------- |
| KONSERN | MORBANK | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
| 86 | 74 | 65 | 62 | 76 Brutto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 76 | 62 | 63 | 72 | 86 | |
| 306 | 170 | 546 | 274 | 306 Brutto øvrige tapsutsatte engasjement | 306 | 274 | 546 | 170 | 306 | |
| 392 | 244 | 611 | 336 | 382 Brutto tapsutsatte engasjement | 382 | 336 | 609 | 242 | 392 | |
| 21 | 14 | 15 | 4 | 11 Individuell nedskrivning på misligholdte engasjement over 3 mnd. |
11 | 4 15 |
14 | 21 | ||
| 122 | 65 | 64 | 96 | 88 Individuell nedskrivning på øvrige tapsutsatte engasjement | 88 | 96 | 64 | 65 | 122 | |
| 143 | 79 | 79 | 100 | 99 Sum individuelle nedskrivninger | 99 | 100 | 79 | 79 | 143 | |
| 65 | 60 | 50 | 58 | 65 Netto misligholdte engasjement over 3 mnd. | 65 | 58 | 48 | 58 65 | ||
| 184 | 105 | 482 | 178 | 218 Netto øvrige tapsutsatte engasjement | 218 | 178 | 482 | 105 184 | ||
| 249 | 165 | 532 | 236 | 283 Netto tapsutsatte engasjement | 283 | 236 | 530 163 | 249 | ||
| 0,80 | 0,47 | 1,12 | 0,57 | 0,62 | Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,99 | 0,89 | 1,74 | 0,70 | 1,16 |
| 0,51 | 0,32 | 0,98 | 0,40 | 0,46 | Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier | 0,74 | 0,62 | 1,51 | 0,47 | 0,74 |
Konsernet utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Kredittrisiko fremgår av note 3 og omfatter også finansielle garantier og forpliktelser. Disse er tapsvurdert etter de samme prinsipper som for utlån og omtales i note 6.
Disse postene er usikre forpliktelser og avsetninger som ikke skriver seg fra bankens direkte utlånsaktiviteter. En avsetning blir regnskapsført når konsernet har en gjeldende (rettslig eller antatt) forpliktelse som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av hendelsen, og at beløpet kan måles pålitelig. Eventuelle avsetninger er gjennomgått hver balansedato og vurdert til det beste estimatet på forpliktelsen. Ved uvesentlig tidsavvik er avsetningen lik utgiften som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidsavviket er vesentlig vil avsetningen være lik nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. Økning i avsetningen som følge av tiden presenteres som rentekostnader.
En usikker forpliktelse der det ikke er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør, regnes som en betinget forpliktelse. Det skal ikke avsettes for betingede forpliktelser. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser, med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.
| KONSERN | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | ||||
| 1 717 | 1 418 | Garantiansvar overfor kunder | 1 418 | 1 717 | |||
| 0 | 0 Garanti overfor kredittinstitusjoner | 0 | 0 | ||||
| 0 | 0 Garanti overfor Bankenes sikringsfond | 0 | 0 | ||||
| 1 717 | 1 418 | Garantiansvar pr. 31.12 | 1 418 | 1 717 | |||
| 4 932 | 5 569 | Ubenyttede trekkfasiliteter kunder | 4 354 | 3 733 |
| 2017 | 2018 | Pantstillelser | 2018 | 2017 |
|---|---|---|---|---|
| 1 105 | 1 400 | Sertifikater og obligasjoner stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank | 1 400 | 1 105 |
| 0 | 0 Benyttet låneadgang i Norges Bank (F-lån) | 0 | 0 |
Konsernet er pr 31.12.2018 ikke involvert i rettslige prosesser.
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 57 ,0 % ved utgangen av 2018, mot 57 ,7 % ved utgangen av 2017 .
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 1,9 år og 3,7 år ved utgangen av 2018, mot 2,4 år og 3,5 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 13 og 15.
Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 0 | 0 | 0 | 0 | 857 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 288 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 288 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 122 | 193 | 1 495 | 12 944 | 46 073 | 68 827 |
| Sertifikater og obligasjoner | 28 | 404 | 999 | 5 260 | 619 | 7 310 |
| Sum eiendeler | 10 295 | 597 | 2 494 | 18 204 | 46 692 | 78 282 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 455 | 0 | 0 | 500 | 0 | 955 |
| Innskudd fra kunder | 33 048 | 339 | 1 000 | 39 | 0 | 34 426 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 10 | 81 | 3 394 | 19 466 | 5 075 | 28 026 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 1 | 324 | 76 | 787 | 1 191 |
| Sum forpliktelser | 33 516 | 421 | 4 718 | 20 081 | 5 862 | 64 598 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 9 | 50 | 292 | 774 | 388 | 1 513 |
| Kontantstrømmer ut | 12 | 79 | 316 | 870 | 264 | 1 541 |
| Sum finansielle derivat | -3 | -29 | -24 | -96 | 124 | -28 |
Likviditetsrisiko 2018
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 0 | 0 | 0 | 0 | 637 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 295 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 712 | 789 | 3 086 | 14 828 | 42 132 | 69 547 |
| Sertifikater og obligasjoner | 351 | 158 | 824 | 4 214 | 834 | 6 381 |
| Sum eiendeler | 10 995 | 947 | 3 910 | 19 042 | 42 966 | 77 860 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 69 | 0 | 0 | 500 | 0 | 569 |
| Innskudd fra kunder | 31 141 | 362 | 1 316 | 14 | 0 | 32 833 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 29 | 862 | 2 887 | 20 064 | 1 720 | 25 562 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 336 | 53 | 730 | 500 | 1 622 |
| Sum forpliktelser | 31 242 | 1 560 | 4 256 | 21 308 | 2 220 | 60 586 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 10 | 23 | 79 | 340 | 195 | 647 |
| Kontantstrømmer ut | 15 | 39 | 102 | 462 | 129 | 747 |
| Sum finansielle derivat | -5 | -16 | -23 | -122 | 66 | -100 |
| MORBANK | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 0 | 0 | 0 | 0 | 857 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 330 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 330 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 310 | 192 | 1 487 | 12 555 | 26 996 | 45 540 |
| Sertifikater og obligasjoner | 28 | 107 | 1 646 | 5 219 | 619 | 7 619 |
| Sum eiendeler | 7 525 | 299 | 3 133 | 17 774 | 27 615 | 56 346 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 168 | 0 | 0 | 500 | 0 | 1 668 |
| Innskudd fra kunder | 33 071 | 339 | 1 000 | 39 | 0 | 34 449 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 0 | 24 | 1 468 | 4 069 | 0 | 5 561 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 1 | 324 | 76 | 787 | 1 191 |
| Sum forpliktelser | 34 242 | 364 | 2 792 | 4 684 | 787 | 42 869 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 9 | 35 | 196 | 347 | 117 | 704 |
| Kontantstrømmer ut | 10 | 44 | 205 | 410 | 123 | 792 |
| Sum finansielle derivat | -1 | -9 | -9 | -63 | -6 | -88 |
| MORBANK | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 0 | 0 | 0 | 0 | 637 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 497 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 846 | 608 | 2 204 | 10 696 | 25 442 | 43 796 |
| Sertifikater og obligasjoner | 351 | 128 | 1 248 | 4 183 | 834 | 6 744 |
| Sum eiendeler | 8 331 | 736 | 3 452 | 14 879 | 26 276 | 53 674 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 154 | 0 | 0 | 500 | 0 | 654 |
| Innskudd fra kunder | 31 141 | 362 | 1 316 | 14 | 0 | 32 833 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 21 | 812 | 628 | 4 792 | 0 | 6 253 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 336 | 53 | 730 | 500 | 1 622 |
| Sum forpliktelser | 31 319 | 1 510 | 1 997 | 6 036 | 500 | 41 362 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 10 | 8 | 19 | 42 | 5 | 84 |
| Kontantstrømmer ut | 14 | 23 | 53 | 231 | 69 | 390 |
| Sum finansielle derivat | -4 | -15 | -34 | -189 | -64 | -306 |
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på resultatet av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på resultatet ved endringer i markedsrenten. Analysen angir effektiv løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som moderat. Tabellen nedenfor viser potensiell resultateffekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet 64 mill. kroner.
| KONSERN - 2018 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | 8 | 9 | 5 | -16 | -3 | 3 |
| Val | 1 | 4 | 0 | -1 | -3 | 1 |
| Totalt | 9 | 13 | 5 | -17 | -6 | 4 |
| KONSERN - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | 8 | 7 | 7 | -9 | -3 | 10 |
| Val | 1 | 3 | -1 | -4 | 0 | -1 |
| Totalt | 9 | 10 | 6 | -13 | -3 | 9 |
| MORBANK - 2018 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | -3 | 15 | 4 | -13 | -2 | 1 |
| Val | 2 | 4 | 0 | -1 | -3 | 2 |
| Totalt | -1 | 19 | 4 | -14 | -5 | 3 |
| MORBANK - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| NOK | -3 | 16 | 6 | -7 | -2 | 10 |
| Val | 1 | 3 | -1 | -4 | 0 | -1 |
| Totalt | -2 | 19 | 5 | -11 | -2 | 9 |
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter midtkurser fra Norges Bank pr. 31.12. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.
| KONSERN - 2018 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 856 | 1 | 1 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 288 | 1 175 | 113 | 46 | 11 | 8 | 8 40 |
|
| Utlån til og fordringer på kunder | 60 346 | 57 136 | 3 210 | 1 054 | 451 | 24 | 1 065 | 616 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 789 | 5 988 | 801 | 469 | 332 | |||
| Øvrige eiendeler | 1 794 | 1 772 | 22 | 12 | 1 | 8 | 1 | |
| Sum eiendeler | 71 074 | 66 927 | 4 147 | 1 112 | 933 | 32 | 1 081 | 989 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 955 | 943 | 12 | 8 | 4 | |||
| Innskudd fra kunder | 34 414 | 34 152 | 262 | 211 | 33 | 7 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 26 980 | 21 354 | 5 626 | 5 626 | ||||
| Øvrige forpliktelser | 1 335 | 1 330 | 5 | 5 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | 996 | 996 | 0 | |||||
| Egenkapital | 6 394 | 6 394 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 71 074 | 65 169 | 5 905 | 224 | 5 659 | 7 | 0 15 |
|
| Valutakontrakter | 1 762 | -892 | 4 727 | -24 | -1 073 | -976 | ||
| Netto valutaeksponering | 4 | -4 | 1 | 1 | 8 -2 |
|||
| Effekt ved 10 % kursendring | 1 |
| KONSERN - 2017 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 635 | 2 | 2 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 253 | 42 | 1 | 8 | 6 12 |
15 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 56 867 | 53 824 | 3 043 | 942 | 509 | 23 | 1 117 | 452 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 096 | 5 386 | 710 | 415 | 295 | |||
| Øvrige eiendeler | 1 596 | 1 538 | 58 | 13 | 34 | 5 | 6 | |
| Sum eiendeler | 66 491 | 62 636 | 3 855 | 956 | 968 | 29 | 1 134 | 768 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | 562 | 7 | 6 | 1 | |||
| Innskudd fra kunder | 32 803 | 32 562 | 241 | 202 | 22 | 6 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 24 488 | 21 444 | 3 044 | 3 044 | ||||
| Øvrige forpliktelser | 1 215 | 1 207 | 8 | 5 | 3 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 1 338 | 1 338 | 0 | |||||
| Egenkapital | 6 078 | 6 078 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 66 491 | 63 191 | 3 300 | 213 | 3 066 | 6 0 |
15 | |
| Valutakontrakter | -540 | -741 | 2 102 | -23 | -1 129 | -749 | ||
| Netto valutaeksponering | 15 | 2 | 4 | 0 5 |
4 | |||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| MORBANK - 2018 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 856 | 1 | 1 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 330 | 2 217 | 113 | 46 | 11 | 8 | 8 40 |
|
| Utlån til og fordringer på kunder | 37 059 | 33 849 | 3 210 | 1 054 | 451 | 24 | 1 065 | 616 |
| Sertifikater og obligasjoner | 7 095 | 6 294 | 801 | 469 | 332 | |||
| Øvrige eiendeler | 2 599 | 2 577 | 22 | 12 | 1 | 8 | 1 | |
| Sum eiendeler | 49 940 | 45 793 | 4 147 | 1 112 | 933 | 32 | 1 081 | 989 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 668 | 1 656 | 12 | 8 | 4 | |||
| Innskudd fra kunder | 34 437 | 34 175 | 262 | 211 | 33 | 7 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5 415 | 5 415 | 0 | |||||
| Øvrige forpliktelser | 1 258 | 1 253 | 5 | 5 | ||||
| Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner | 996 | 996 | 0 | |||||
| Egenkapital | 6 166 | 6 166 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 49 940 | 49 661 | 279 | 224 | 33 | 7 | 0 15 |
|
| Valutakontrakter | -3 864 | -892 | -899 | -24 | -1 073 | -976 | ||
| Netto valutaeksponering | 4 | -4 | 1 | 1 | 8 -2 |
|||
| Effekt ved 10 % kursendring | 1 |
| MORBANK - 2017 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 635 | 2 | 2 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 455 | 42 | 1 | 8 6 |
12 | 15 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 35 832 | 32 789 | 3 043 | 942 | 509 | 23 | 1 117 | 452 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 461 | 5 751 | 710 | 415 | 295 | |||
| Øvrige eiendeler | 2 486 | 2 428 | 58 | 13 | 34 | 5 | 6 | |
| Sum eiendeler | 47 913 | 44 058 | 3 855 | 956 | 968 | 29 | 1 134 | 768 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | 647 | 7 | 6 | 1 | |||
| Innskudd fra kunder | 32 820 | 32 579 | 241 | 202 | 22 | 6 | 11 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 6 090 | 6 090 | 0 | |||||
| Øvrige forpliktelser | 1 154 | 1 146 | 8 | 5 | 3 | |||
| Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner | 1 338 | 1 338 | 0 | |||||
| Egenkapital | 5 857 | 5 857 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 47 913 | 47 657 | 256 | 213 | 22 | 6 | 0 | 15 |
| Valutakontrakter | -3 584 | -741 | -942 | -23 | -1 129 | -749 | ||
| Netto valutaeksponering | 15 | 2 | 4 0 |
5 | 4 | |||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
IFRS 9 ga nye prinsipper for sikringsbokføring med formål at regnskapet bedre skal reflektere bankens risikostyringsaktiviteter. Finansielle sikringsforhold som tidligere tilfredsstilte reglene for sikringsbokføring i henhold til IAS 39 vil bli videreført med den nye standarden. Verdiendring på konsernets basisswapper som inngår i sikringsforhold, ble til og med 31.12.2017 innregnet i ordinært resultat. Fra og med 1.1.2018 vil verdiendringer på basisswapper som skyldes endringer i basisspreader, bli regnskapsført i utvidet resultat som en sikringskostnad (cost of hedging).
Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet.
Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Endringer i basisswap-effekter bokføres over utvidet resultat. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. I regnskapet blir positiv markedsverdi pr. kontrakt bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som forpliktelse i balansen. Tabellen inkluderer både finansielle derivat for kundehandler som inngår i Andre driftsinntekter og finansielle derivat i bankporteføljen som inngår i Netto renteinntekter.
| 2018 | 2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse |
| Renterelaterte kontrakter | ||||||
| Swapper | 12 053 | 329 | 209 | 12 166 | 365 | 261 |
| Valutarelaterte | ||||||
| Swapper | 6 725 | 446 | 112 | 4 263 | 238 | 103 |
| Terminer | 9 349 | 434 | 204 | 9 203 | 361 | 89 |
| Opptjente renter | 40 | 30 | ||||
| Sum finansielle derivat | 1 209 | 525 | 1 004 | 483 | ||
| - herav anvendt til sikringsbokføring | 8 405 | 558 | 13 | 4 958 | 374 | 0 |
| 2018 | 2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi | Eiendel | Forpliktelse |
| Renterelaterte kontrakter | ||||||
| Swapper | 9 003 | 146 | 207 | 10 116 | 185 | 261 |
| Valutarelaterte | ||||||
| Swapper | 1 375 | 4 | 91 | 1 363 | 3 | 100 |
| Terminer | 9 349 | 434 | 204 | 9 203 | 361 | 89 |
| Opptjente renter | 15 | 30 | ||||
| Sum finansielle derivat | 584 | 502 | 564 | 480 | ||
| - herav anvendt til sikringsbokføring | 277 | 6 | 0 | 277 | 17 | 0 |
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot disse motpartene. Pr. 31.12.2018 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 566 mill.kroner.
| KONSERN - 2018 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 0 | 0 | 277 | 1 000 | 2 050 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | 11,7 % | 1,5 % | 3,8 % | |
| Nominelt beløp | EUR | 0 | 0 | 0 | 4 854 | 225 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | - | 0,3 % | 2,8 % |
| KONSERN - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 0 | 0 | 0 | 1 277 | 1 050 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | - | 3,7 % | 4,8 % | |
| Nominelt beløp | EUR | 0 | 0 | 0 | 2 408 | 223 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | - | 0,1 % | 2,8 % |
| MORBANK - 2018 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 0 | 0 | 277 | 0 | 0 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | 11,7 % | - | - |
| MORBANK - 2017 | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 0 | 0 | 0 | 277 | 0 |
| Gjennomsnittlig fast rente | - | - | - | 11,7 % | - |
| KONSERN | 2018 | 2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
| 2018 | - | - | - | 1 973 | 307 | 8 971 |
| 2019 | 1 117 | 766 | 8 680 | 1 201 | 705 | 175 |
| 2020 | 1 849 | 311 | 572 | 2 260 | 309 | 29 |
| 2021 | 1 621 | 260 | 65 | 1 214 | 216 | 4 |
| 2022 | 2 022 | 2 498 | 12 | 2 475 | 2 482 | 4 |
| 2023 | 908 | 2 570 | 4 | 365 | 21 | 4 |
| 2024 | 387 | 80 | 4 | 318 | 4 | |
| 2025 | 1 477 | 15 | 4 | 1 501 | 4 | |
| 2026 | 415 | 4 | 426 | 4 | ||
| 2027 | 252 | 4 | 270 | 4 | ||
| 2028 | 1 832 | 225 | 106 | 223 | ||
| 2029 | 120 | |||||
| 2032 | 53 | 57 | ||||
| 12 053 | 6 725 | 9 349 | 12 166 | 4 263 | 9 203 |
| MORBANK | 2018 | 2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
Rente-swapper | Rente- og valutaswapper |
Termin kontrakter |
| 2018 | - | - | - | 1 973 | 307 | 8 971 |
| 2019 | 1 117 | 766 | 8 680 | 1 201 | 705 | 175 |
| 2020 | 1 849 | 40 | 572 | 2 260 | 40 | 29 |
| 2021 | 1 621 | 260 | 65 | 1 214 | 216 | 4 |
| 2022 | 1 022 | 74 | 12 | 1 475 | 74 | 4 |
| 2023 | 908 | 140 | 4 | 365 | 21 | 4 |
| 2024 | 387 | 80 | 4 | 318 | 4 | |
| 2025 | 427 | 15 | 4 | 451 | 4 | |
| 2026 | 415 | 4 | 426 | 4 | ||
| 2027 | 252 | 4 | 270 | 4 | ||
| 2028 | 832 | 106 | ||||
| 2029 | 120 | |||||
| 2032 | 53 | 57 | ||||
| 9 003 | 1 375 | 9 349 | 10 116 | 1 363 | 9 203 |
| ISIN.NR. | Valuta | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010809304 | NOK | 31.10.2017 | 2023 | 3 mnd NIBOR + 1,55 | 502 |
| NO0010791692 | NOK | 03.05.2017 | 2022 | 3 mnd NIBOR + 1,46 | 201 |
| Ansvarlig lån | 703 |
| ISIN.NR. | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010532765 | NOK | 10.09.2009 | 2019 | 11,70 % | 293 |
| Fondsobligasjoner | 293 |
| ISIN.NR. | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 31.12.2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010796154 | NOK | 15.06.2017 | 2022 | 3 mnd NIBOR + 3,25 | 349 |
| Fondsobligasjoner | 349 |
Fondsobligasjonen NO00105327 65 er klassifisert som gjeld. Denne obligasjonen er i likhet med tidligere år presentert som gjeld i bankens regnskap, da banken har vurdert avtalens utforming dithen at banken ikke har en ubetinget rett til å unnlate å betale renter til enhver tid.
Fondsobligasjonen NO00107 96154 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 15,2 mill. kroner i renter i 2018. Det er påløpt ytterligere 0,7 mill. kroner i rentekostnader ved årsskiftet, slik at til sammen tilordnes 11,4 mill. kroner av resultatet etter skatt i 2018 til fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2018. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån og sertifikater kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling.
| KONSERN MORBANK |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |||||
| Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
Pålydende verdi |
Bokført verdi |
|
| 4 958 | 5 266 | 8 405 | 8 806 | Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet |
277 | 283 | 277 | 292 |
| 4 958 | 374 | 8 405 | 545 Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring | 277 | 6 277 |
17 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| -92 | -174 | Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet | 10 | 16 |
| 90 | 173 Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring | -10 | -17 | |
| -2 | -1 | Totalt | 0 | -1 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2017 | 31.12.2018 | 31.12.2018 | 31.12.2017 | ||
| - | - Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | ||
| 24 017 | 26 325 | Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5 409 | 6 082 | |
| 58 | 68 | Opptjente renter | 7 | 8 | |
| 413 | 587 | Verdijusteringer | -1 | - | |
| 24 488 | 26 980 | Sum verdipapirgjeld | 5 415 | 6 090 |
| Balanse 31.12.17 |
Emittert | Forfalt/innløst | Øvrige endringer | Balanse 31.12.18 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | |||
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 24 017 | 6 675 | 4 367 | 26 325 | |
| Opptjente renter | 58 | 10 | 68 | ||
| Verdijusteringer | 413 | 174 | 587 | ||
| Sum verdipapirgjeld | 24 488 | 6 675 | 4 367 | 184 | 26 980 |
| Balanse 31.12.17 |
Emittert | Forfalt/innløst | Øvrige endringer | Balanse 31.12.18 |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Sertifikatgjeld, nominell verdi | - | - | |||
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 6 082 | 800 | 1 473 | 5 409 | |
| Opptjente renter | 8 | -1 | 7 | ||
| Verdijusteringer | - | -1 | -1 | ||
| Sum verdipapirgjeld | 6 090 | 800 | 1 473 | -2 | 5 415 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Forfall | 2018 | 2017 |
| 3 459 | 2018 | 1 382 | ||
| 4 000 | 3 092 | 2019 | 1 409 | 1 500 |
| 6 844 | 6 844 | 2020 | 1 100 | 1 100 |
| 5 100 | 5 900 | 2021 | 2 900 | 2 100 |
| 3 363 | 3 363 | 2022 | ||
| 2 375 | 2023 | |||
| 2 500 | 2024 | |||
| 1 050 | 1 050 | 2025 | ||
| 201 | 1 201 | 2028 | ||
| 24 017 | 26 325 | Sum | 5 409 | 6 082 |
De nye reglene knyttet til klassifisering og måling resulterte ikke i noen vesentlige endringer for konsernet sammenlignet med hvordan finansielle instrumenter ble målt iht. IAS 39. Målekategorien Aksjer tilgjengelig for salg med verdiendringer over utvidet resultat opphørte å eksistere fra 1.1.2018. Konsernets verdiendringer på aksjer og egenkapitalinstrumenter ble innregnet i ordinært resultat fra dette tidspunktet. For morbanken må utlån som er klargjort for salg til Møre Boligkreditt AS klassifiseres til virkelig verdi da disse utlånene ikke holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og verdiendringer på disse utlånene vil bli bokført over ordinært resultat og inngå i regnskapslinjen «Andre driftsinntekter».
Følgende tabell viser en avstemming av balanseførte beløp i henhold til IAS 39 mot balanseførte beløp i henhold til IFRS 9 pr 1.1.2018:
| IFRS 9 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Beløp | Reklassifisering | Remåling | Beløp | Kategori | |
| KONSERN | 31.12.2017 | forventet tap | 01.01.2018 | |||
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | L & R - AC | 637 | 637 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | L & R - AC | 1 295 | 1 295 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | L & R - AC | 52 944 | 1 | 52 945 | AC | |
| Utlån til og fordringer på kunder | FVPL | 3 923 | 3 923 | FVPL | ||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
FVPL | 6 096 | 6 096 | FVPL | ||
| Finansielle derivater | FVPL | 1 004 | 1 004 | FVPL | ||
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet |
FVPL | 0 | 188 | 188 | FVPL | |
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg |
AFS | 188 | -188 | 0 | FVOCI |
| IFRS 9 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kategori | Beløp | Reklassifisering | Remåling | Beløp | Kategori | |
| MORBANK | 31.12.2017 | forventet tap | 01.01.2018 | |||
| Finansielle eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | L & R - AC | 637 | 637 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | L & R - AC | 2 497 | 2 497 | AC | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | L & R - AC | 31 909 | -3 251 | 22 | 28 680 | AC |
| Utlån til og fordringer på kunder | FVPL | 3 923 | 3 251 | -9 | 7 165 | FVPL |
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
FVPL | 6 461 | 6 461 | FVPL | ||
| Finansielle derivater | FVPL | 564 | 564 | FVPL | ||
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatet |
FVPL | 0 | 188 | 188 | FVPL | |
| Aksjer og andre verdipapirer vurdert som tilgjengelig for salg |
AFS | 188 | -188 | 0 | FVOCI |
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, basert på selskapets forretningsmodell. Porteføljen holdes ikke utelukkende for å motta renter og avdrag. Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.
Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til og innskudd fra kunder, samt aksjer.
| KONSERN - 2018 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 288 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 811 | 56 535 |
| Sertifikater og obligasjoner | 6 789 | |
| Aksjer og andre verdipapirer | 182 | |
| Finansielle derivater | 1 209 | |
| Sum finansielle eiendeler | 11 991 | 58 680 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 955 | |
| Innskudd fra kunder | 34 414 | |
| Finansielle derivater | 525 | |
| Verdipapirgjeld | 26 980 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 996 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 525 | 63 345 |
| KONSERN - 2017 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
|
|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
|||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 52 944 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 096 | |||
| Aksjer og andre verdipapirer | 188 | |||
| Finansielle derivater | 1 004 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 1 004 | 10 019 | 54 876 | 188 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 31 463 | ||
| Finansielle derivater | 483 | |||
| Verdipapirgjeld | 24 488 | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 338 | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 483 | 1 340 | 57 858 | - |
| MORBANK - 2018 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 330 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 7 307 | 29 752 |
| Sertifikater og obligasjoner | 7 095 | |
| Aksjer og andre verdipapirer | 182 | |
| Finansielle derivater | 584 | |
| Sum finansielle eiendeler | 15 168 | 32 939 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 668 | |
| Innskudd fra kunder | 34 437 | |
| Finansielle derivater | 502 | |
| Verdipapirgjeld | 5 415 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 996 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 502 | 42 516 |
| MORBANK - 2017 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Finansielle instrumenter holdt for tilgjengelig for salg |
|
|---|---|---|---|---|
| Trading | Utpekt til virkelig verdi |
|||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 31 909 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 461 | |||
| Aksjer og andre verdipapirer | 188 | |||
| Finansielle derivater | 564 | |||
| Sum finansielle eiendeler | 564 | 10 384 | 35 043 | 188 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 31 480 | ||
| Finansielle derivater | 480 | |||
| Verdipapirgjeld | 6 090 | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 338 | |||
| Sum finansielle forpliktelser | 480 | 1 340 | 39 562 | - |
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer som overstiger direkte transaksjonsutgifter knyttet til rentebærende inn- og utlån inngår i beregningen av balansepostens effektive rente og amortiseres over forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 169 | 178 Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi | 194 | 177 | |
| 1 618 | 1 762 | Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost | 1 186 | 1 111 |
| 1 787 | 1 940 | Renteinntekter | 1 380 | 1 288 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 18 | 0 Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi | 0 | 18 | |
| 669 | 761 Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost | 472 | 429 | |
| 687 | 761 Rentekostnader | 472 | 447 |
Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer etableringsgebyr til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.
| KONSERN | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 857 | 637 | 637 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 288 | 1 288 | 1 295 | 1 295 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 56 535 | 56 535 | 52 944 | 52 944 | |
| Sum finansielle eiendeler | 58 680 | 58 680 | 54 876 | 54 876 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 955 | 955 | 569 | 569 | |
| Innskudd fra kunder | 34 414 | 34 414 | 31 463 | 31 463 | |
| Verdipapirgjeld | 27 039 | 26 980 | 24 575 | 24 488 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 000 | 996 | 1 363 | 1 338 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 63 408 | 63 345 | 57 970 | 57 858 |
| MORBANK | 31.12.2018 | 31.12.2017 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 857 | 637 | 637 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 330 | 2 330 | 2 497 | 2 497 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 29 752 | 29 752 | 31 909 | 31 909 | |
| Sum finansielle eiendeler | 32 939 | 32 939 | 35 043 | 35 043 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 668 | 1 668 | 654 | 654 | |
| Innskudd fra kunder | 34 437 | 34 437 | 31 480 | 31 480 | |
| Verdipapirgjeld | 5 428 | 5 415 | 6 106 | 6 090 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 000 | 996 | 1 363 | 1 338 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 42 533 | 42 516 | 39 603 | 39 562 |
| KONSERN - 2018 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 857 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 288 | 1 288 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 56 535 | 56 535 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 857 | 1 288 | 56 535 | 58 680 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 955 | 955 | ||
| Innskudd fra kunder | 34 414 | 34 414 | ||
| Verdipapirgjeld | 27 039 | 27 039 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 000 | 1 000 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 28 994 | 34 414 | 63 408 |
| KONSERN - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 295 | 1 295 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 52 944 | 52 944 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 637 | 1 295 | 52 944 | 54 876 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 569 | 569 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 463 | 31 463 | ||
| Verdipapirgjeld | 24 575 | 24 575 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 363 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 26 507 | 31 463 | 57 970 |
| MORBANK - 2018 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 857 | 857 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 330 | 2 330 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 29 752 | 29 752 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 857 | 2 330 | 29 752 | 32 939 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 668 | 1 668 | ||
| Innskudd fra kunder | 34 437 | 34 437 | ||
| Verdipapirgjeld | 5 428 | 5 428 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 000 | 1 000 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 8 096 | 34 437 | 42 533 |
| MORBANK - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 637 | 637 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 2 497 | 2 497 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 31 909 | 31 909 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 637 | 2 497 | 31 909 | 35 043 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 654 | 654 | ||
| Innskudd fra kunder | 31 480 | 31 480 | ||
| Verdipapirgjeld | 6 106 | 6 106 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 1 363 | 1 363 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 8 123 | 31 480 | 39 603 |
Finansielle instrumenter blir regnskapsført til virkelig verdi på avtaletidspunktet. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. De finansielle instrumentene som vurderes til virkelig verdi, men som ikke handles i et aktivt marked er porteføljene av fastrenteutlån og ikke børsnoterte aksjer. For de unoterte aksjene hvor en ikke kan foreta en tilstrekkelig pålitelig måling av virkelig verdi benyttes anskaffelseskost, eller nedskrevet bokført verdi. Transaksjonskostnader ved finansielle eiendeler og forpliktelser regnskapsført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet balanseføres ikke.
En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene.
| KONSERN - 2018 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 811 | 3 811 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 696 | 2 093 | 6 789 | |
| Aksjer | 7 | 175 | 182 | |
| Finansielle derivat | 1 209 | 1 209 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 703 | 3 302 | 3 986 | 11 991 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 525 | 525 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 525 | - | 525 |
| KONSERN - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 3 923 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 261 | 1 835 | 6 096 | |
| Aksjer | 19 | 169 | 188 | |
| Finansielle derivat | 1 004 | 1 004 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 280 | 2 839 | 4 092 | 11 211 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 1 340 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 483 | 483 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 483 | 1 340 | 1 823 |
| MORBANK - 2018 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 7 307 | 7 307 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 635 | 2 460 | 7 095 | |
| Aksjer | 7 | 175 | 182 | |
| Finansielle derivat | 584 | 584 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 642 | 3 044 | 7 482 | 15 168 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 502 | 502 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 502 | - | 502 |
| MORBANK - 2017 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 923 | 3 923 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 4 201 | 2 260 | 6 461 | |
| Aksjer | 19 | 169 | 188 | |
| Finansielle derivat | 564 | 564 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 4 220 | 2 824 | 4 092 | 11 136 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | 1 340 | 1 340 | ||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 480 | 480 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 480 | 1 340 | 1 820 |
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrentelån i 2018. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrentelån på balansedagen. Det er i 2018 resultatført totalt 7 ,3 mill. kroner som følge av verdiendringer medregnet endring i kredittspread på fastrentelån. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Andre driftsinntekter i resultatoppstillingen.
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (66 mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (39 mill. kroner).
Bankens eierinteresse i Eksportfinans ASA er verdivurdert med utgangspunkt i eierinteressens relative andel av egenkapitalen i Eksportfinans, justert for urealiserte verdiendringer på underliggende finansielle investeringer og innlån i Eksportfinans. Fra verdien trekkes en likviditetsrabatt på 20 %. Verdien av Eksportfinans er redusert med 7 mill. kroner i 2018.
| KONSERN Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer |
|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.17 | 3 923 | 169 |
| Kjøp/økning | 866 | 2 |
| Salg/reduksjon | 968 | 16 |
| Overført til Nivå 3 | 0 | 0 |
| Overføring ut av Nivå 3 | 0 | 0 |
| Gevinst/tap i perioden | -10 | 20 |
| Balanseført verdi pr 31.12.18 | 3 811 | 175 |
| MORBANK Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer |
|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.17 | 3 923 | 169 |
| Effekt av implementering av IFRS9 | 3 242 | 0 |
| Kjøp/økning | 1 120 | 2 |
| Salg/reduksjon | 968 | 16 |
| Overført til Nivå 3 | 0 | 0 |
| Overføring ut av Nivå 3 | 0 | 0 |
| Gevinst/tap i perioden | -10 | 20 |
| Balanseført verdi pr 31.12.18 | 7 307 | 175 |
| Selskap | Hjemland | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel |
|---|---|---|---|---|
| Møre Eiendomsmegling AS | Norge | Eiendomsmegling | 100% | 100% |
| Sparebankeiendom AS | Norge | Eiendomsforvaltning | 100% | 100% |
| Møre Boligkreditt AS | Norge | Finansiering | 100% | 100% |
| Morselskap Sparebanken Møre | Norge | Bank |
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (1,83 % i 2018 og 1,65 % i 2017 ).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over/underkurs.
Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet av Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som fø lger:
| MORBANK | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper | 26 | 28 |
| Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskap | 152 | 156 |
| Betalt husleie til Sparebankeiendom AS | 17 | 17 |
| Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS | 34 | 30 |
| Balanse | ||
| Fordring på datterselskap | 1 300 | 1 328 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 818 | 425 |
| Gjeld til datterselskap | 890 | 102 |
| Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS | 23 424 | 21 164 |
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 16 for ytterligere informasjon om vilkår.
| Rapporteringssegment | Selskapsnavn | Produkt/Virksomhet |
|---|---|---|
| Næringsliv | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Personmarked | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Møre Boligkreditt AS 1) | Finansiering (lån med pant i bolig) | |
| Eiendomsmegling | Møre Eiendomsmegling AS | Megling av bolig- og næringseiendommer |
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Møre og Romsdal som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultatog balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 3 og note 5 for mer informasjon. I elimineringer/annet inngår Sparebankeiendom AS, som håndterer eiendomsforvaltning av egne bygg.
| Resultat - 2018 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 179 | -7 | 454 | 732 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 248 | 24 | 100 | 104 | 20 |
| Sum inntekter | 1 427 | 17 | 554 | 836 | 20 |
| Driftskostnader | 603 | 98 | 120 | 367 | 18 |
| Resultat før tap | 824 | -81 | 434 | 469 | 2 |
| Tap på utlån | 16 | 0 | 14 | 2 | 0 |
| Resultat før skatt | 808 | -81 | 420 | 467 | 2 |
| Skattekostnad | 203 | ||||
| Resultat etter skatt | 605 |
| Nøkkeltall - 2018 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder 1) | 60 346 | 1 244 | 17 964 | 41 138 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 34 414 | 588 | 11 804 | 22 022 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 418 | 0 | 1 412 | 6 | 0 |
| Innskuddsdekning | 57,0 | 47,3 | 65,7 | 53,5 | 0,0 |
| Antall årsverk | 361 | 159 | 51 | 138 | 13 |
| Resultat - 2017 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 100 | -20 | 422 | 698 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 242 | 35 | 93 | 96 | 18 |
| Sum inntekter | 1 342 | 15 | 515 | 794 | 18 |
| Driftskostnader | 590 | 101 | 113 | 358 | 18 |
| Resultat før tap | 752 | -86 | 402 | 436 | 0 |
| Tap på utlån | 13 | -5 | 17 | 1 | 0 |
| Resultat før skatt | 739 | -81 | 385 | 435 | 0 |
| Skattekostnad | 182 | ||||
| Resultat etter skatt | 557 |
| Nøkkeltall - 2017 | Konsern | Elimineringer/annet | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder 1) | 56 867 | 943 | 16 815 | 39 109 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 32 803 | 567 | 11 231 | 21 005 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 717 | 0 | 1 706 | 11 | 0 |
| Innskuddsdekning | 57,7 | 60,1 | 66,8 | 53,7 | 0,0 |
| Antall årsverk | 359 | 155 | 51 | 140 | 13 |
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
| MØRE BOLIGKREDITT AS | ||
|---|---|---|
| Resultat | 2018 | 2017 |
| Netto renteinntekter | 274 | 261 |
| Andre driftsinntekter | -1 | -13 |
| Sum inntekter | 273 | 248 |
| Driftskostnader | 42 | 38 |
| Resultat før tap | 231 | 210 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 1 | -3 |
| Resultat før skatt | 230 | 213 |
| Skattekostnad | 56 | 48 |
| Resultat for perioden | 174 | 165 |
| Balanse | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Utlån til kunder | 23 409 | 21 162 |
| Egenkapital | 1 767 | 1 667 |
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres løpende. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når de er opptjent. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Margininntekter vil kunne være realiserte på tidspunkt for kontraktsinngåelse, men vil også kunne inneholde en kredittrisikopremie knyttet til kundens evne til å gjøre opp mulige forpliktelser som følge av fremtidige endringer i kontraktens markedsverdi. Dersom marginen inneholder en kredittrisikopremie vil denne inntektsføres i takt med opptjeningen. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt.
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | Note | 2018 | 2017 | ||
| 2 | 3 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning | 16 | 155 | 158 | ||
| 35 | 34 Garantiprovisjon | 34 | 35 | |||
| 18 | 19 Inntekter fra forsikringssalg | 19 | 18 | |||
| 8 | 12 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer | 12 | 8 | |||
| 28 | 34 Inntekter fra aktiv forvaltning | 34 | 28 | |||
| 13 | 12 Diverse gebyr tilknyttet utlån | 12 | 13 | |||
| 2 | 2 Interbankgebyrer | 2 | 2 | |||
| 12 | 13 Gebyr sjekk og giro | 13 | 12 | |||
| 49 | 49 Gebyr fra kort | 49 | 49 | |||
| 9 | 8 Gebyr utenlandsk betalingsformidling | 8 | 9 | |||
| 22 | 25 Andre gebyrer og provisjonsinntekter | |||||
| 196 | 208 Sum gebyrer og provisjonsinntekter | 195 | ||||
| -26 | -25 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | -25 | -26 | |||
| -20 | -10 Fastrenteutlån | -10 | -20 | |||
| 26 | 18 Derivat knyttet til fastrenteutlån | 18 | 26 | |||
| -87 | -176 | Utstedte obligasjoner og sertifikater | 11 | 13 | ||
| 67 | 176 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner og sertifikater | -10 | -17 | |||
| -10 | 10 Kursgevinst/-tap aksjer | 10 | -10 | |||
| 23 | -24 Kursgevinst/-tap obligasjoner | -23 | 23 | |||
| 38 | 38 Valutahandel (for kunder) | 38 | 38 | |||
| 9 | 6 Øvrige inntekter | 14 | 7 | |||
| 46 | 38 Netto verdiendring og gevinst/tap på verdipapirer og valuta | 12 15 | 48 | 60 | ||
| 2 | 1 Driftsinntekter faste eiendommer | 0 | 0 | |||
| 18 | 20 Inntekter eiendomsmegling | 0 | 0 | |||
| 3 | 0 | Salgsgevinster bygg | 0 | 3 | ||
| 1 | 3 | Øvrige driftsinntekter | 32 | 33 | ||
| 24 | 24 Sum diverse inntekter | 32 | 36 | |||
| 242 | 248 Andre driftsinntekter | 17 | 418 | 423 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 93 | 100 IT-kostnader | 100 | 93 | |
| 21 | 22 Telefon/Porto/Kontorrekvisita/Reisekostn./KM mm. | 22 | 21 | |
| 17 | 16 Markedsføringskostnader | 16 | 17 | |
| 31 | 31 Av- og nedskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler | 27 | 27 | |
| 28 | 26 Lokalkostnader | 39 | 41 | |
| 3 | 2 Honorar ekstern revisor | 1 | 2 | |
| 11 | 11 Kostnader varige driftsmidler | 11 | 11 | |
| 3 | 5 Formuesskatt | 5 | 3 | |
| 48 | 50 Andre driftskostnader | 37 | 34 | |
| 255 | 263 Sum andre driftskostnader | 258 | 249 |
Alle bankens leieavtaler er operasjonelle.
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 23.
| 2018 | 2017 | |
|---|---|---|
| Husleie betalt til: | ||
| Sparebankeiendom AS | 17 | 16 |
| Andre eksterne utleiere | 19 | 20 |
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har en oppsigelsesfrist på 6 måned og løper ett år i gangen. Leiebetalingen er markedspris.
| Kontraktsfestede fremtidige leiekostnader (nominelle beløp) | Innen 1 år | Mellom 1-5 år | Mer enn 5 år |
|---|---|---|---|
| Sparebankeiendom AS | 17 | 0 | 0 |
| Andre eksterne utleiere | 19 | 78 | 97 |
| Sum | 36 | 78 | 97 |
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre inngikk i 2015 en ny avtale med EVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en totalverdi på ca NOK 185 millioner kroner og løper ut 2019, med opsjon på forlengelse med ytterligere to år. Avtalen ble i desember 2018 forlenget med to år. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra EVRY.
EVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. Sammen med løsningene leverer EVRY drift av samtlige bankløsninger og infrastruktur.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | (Mill. kroner) | 2018 | 2017 |
| 231 | 238 | Lønn og andre kontantytelser | 225 | 218 |
| 3 | 2 | Honorarer styret/generalforsamling | 2 | 3 |
| 11 | 13 | Bonus/overskuddsdeling 1) | 13 | 11 |
| 25 | 22 | Pensjonskostnad (note 22) | 22 | 25 |
| 35 | 36 | Arbeidsgiveravgift | 36 | 35 |
| 14 | 14 | Arbeidsgiveravgift (finansskatt) | 14 | 14 |
| 16 | 15 | Andre personalkostnader | 15 | 16 |
| 335 | 340 | Sum lønn m.v. | 327 | 322 |
| 2017 | 2018 | Bemanning: | 2018 | 2017 |
| 376 | 373 | Hel- og deltidsansatte pr. 31.12 | 359 | 362 |
| 387 | 374 | Gjennomsnittlig antall ansatte | 360 | 372 |
| 359 | 361 | Årsverk pr. 31.12 | 348 | 346 |
| 366 | 360 | Gjennomsnittlig antall årsverk | 347 | 353 |
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2018 og 2017 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjø pt i markedet til bø rskurs, totalt ca 27 000 EKB i 2018 og ca 25 000 EKB i 2017.
Banken har pr. 31.12.2018 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 22 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.
Styremedlem Ragna Brenne Bjerkeset er ansatt som prosessleder i ProtoMore Kunnskapspark. Selskapet har i 2018 fakturert Sparebanken Møre for sine tjenester, totalt kr 489 629. Styremedlem Henrik Grung er ansatt som partner i advokatselskapet Sands. Sands har i 2018 fakturert Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt kr 190 293.
Transaksjonene er inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.
Lønn til adm.direktør utgjorde 2 7 43 121 kroner i 2018 (2017 : 2 224 086 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 232 596 kroner (2017 : 156 804 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm.
direktørs pensjonsavtale med 314 541 kroner (2017 : 118 207 kroner )(jfr.note 22). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 7 0 % av sluttlønn. Fra fylte 67 år vil adm. direktør motta pensjon fra bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
| KONSERN (Tall i tusen kroner) | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Generalforsamlingen | 308 | 277 |
| Styret | 1 556 | 1 628 |
| Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) | 3 009 | 3 512 |
| - herav honorar for lovpålagt revisjon | 1 795 | 1 987 |
| - herav andre attestasjonstjenester | 496 | 700 |
| - herav skatterådgivning | 97 | 196 |
| - herav andre tjenester utenfor revisjon | 621 | 629 |
| KONSERN (Mill. kroner) | 2018 | 2017 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån | Innskudd | Garantier | Utlån | Innskudd | Garantier | |
| Generalforsamlingen | 52 | 15 | 0 | 39 | 9 | 0 |
| Styret | 20 | 7 | 0 | 19 | 5 | 0 |
| Ansatte | 1 041 | 143 | 0 | 990 | 145 | 0 |
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av generalforsamlingen og styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 2,15 % i 2018) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 3 679 969 kroner mot 3 032 064 kroner i 2017.
| (Mill. kroner) | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 0 | 0 |
| Rentekostnader | 2 | 1 |
| Tall i tusen kroner | Lønn/honorar | Annen godtgjørelse | ||
|---|---|---|---|---|
| 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Generalforsamlingen | ||||
| Jan Kåre Aurdal | 50 | 43 | ||
| Øvrige medlemmer 3) | 258 | 234 | ||
| Sum | 308 | 277 | ||
| Styret | ||||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 380 | 402 | 6 | |
| Roy Reite, styrets nestleder | 186 | 205 | ||
| Ragna Brenne Bjerkeset | 166 | 185 | ||
| Henrik Grung | 190 | 194 | ||
| Jill Aasen | 139 | - | ||
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 175 | 179 | ||
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1) | 160 | 164 | ||
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2) | 160 | 120 | ||
| Tidligere styremedlemmer: | ||||
| Elisabeth Maråk Støle | - | 179 | - | |
| Sum | 1 556 | 1 628 | 0 | 6 |
| Administrerende direktør | ||||
| Trond Lars Nydal | 2 743 | 2 224 | 233 | 157 |
| Ytelser til konsernledelsen | ||||
| Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik | 1 397 | 633 | 126 | 15 |
| Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel | 1 537 | 1 502 | 153 | 169 |
| Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge | 1 225 | 1 122 | 111 | 37 |
| Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger | 1 487 | 1 408 | 151 | 131 |
| Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy | 1 368 | 1 344 | 118 | 129 |
| Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke | 1 358 | 1 264 | 145 | 98 |
| Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde | 1 314 | 1 255 | 119 | 93 |
| Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk | 1 238 | 1 172 | 137 | 132 |
| Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk | 1 165 | - | 41 | - |
| Sum ytelser til konsernledelsen | 12 089 | 9 701 | 1 102 | 805 |
| Godtgjørelse til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Honorar ekstern revisor | 1 762 | 2 232 |
| - herav honorar for lovpålagt revisjon | 1 388 | 1 575 |
| - herav andre attestasjonstjenester | 36 | 0 |
| - herav skatterådgivning | 37 | 116 |
| - herav andre tjenester utenfor revisjon | 301 | 542 |
1) Ordinær lønn utgjør kr 518 389 (2017: kr 499 449).
2) Ordinær lønn utgjør kr 545 704 (2017: kr 502 923).
3) Nestleder og medlemmer av Generalforsamlingen godtgjøres med kr 3 000 pr møte i 2018. Det er avholdt 2 møter i 2018.
| Tall i tusen kroner | 2018 | 2017 | ||
|---|---|---|---|---|
| Utlån | Garantier | Utlån | Garantier | |
| Generalforsamlingen | ||||
| Jan Kåre Aurdal | 5 449 | 0 | 2 248 | |
| Øvrige medlemmer (43 stk. i 2018 og 39 stk i 2017) | 46 550 | 0 | 38 699 | 0 |
| Styret | ||||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 8 | 0 | 2 | 0 |
| Roy Reite, styrets nestleder | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ragna Brenne Bjerkeset | 3 503 | 0 | 3 616 | 0 |
| Henrik Grung | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Jill Aasen | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 7 671 | 0 | 6 633 | 0 |
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant | 3 553 | 0 | 4 827 | 0 |
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant | 5 600 | 0 | 3 900 | 0 |
| Tidligere styremedlemmer: | ||||
| Elisabeth Maråk Støle | - | 0 | 0 | 0 |
| Administrerende direktør | ||||
| Trond Lars Nydal | 4 570 | 0 | 4 934 | 0 |
| Ansatte | 1 041 449 | 0 | 989 690 | 0 |
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret og generalforsamlingen er gitt til ordinære kundevilkår.
Lån til adm.direktør og ansattes representant i styret er gitt til ansattevilkår.
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Konsernet har tilbydd sine ansatte pensjoner definert som ytelsesplaner (alderspensjon). Ytelsesplanen er sikret gjennom innbetalinger til bankens pensjonskasse. Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19.
Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.
Pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden er fastsatt ved bruk av en lineær opptjeningsformel. En lineær opptjeningsformel fordeler opptjeningen av fremtidige pensjonsytelser lineært over opptjeningstiden, og betrakter opptjente pensjonsrettigheter til de ansatte i løpet av en periode som årets pensjonskostnad. Netto pensjonskostnader blir medtatt i personalkostnadene i regnskapet.
Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.
Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap.
Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 7 0 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 7 0 (88) aktive medlemmer og 259 (245) pensjonister ved utgangen av 2018.
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7 ,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7 ,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 12 mill. kroner i 2018 (11 mill. kroner i 2017 ).
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 7 0 % av sluttlønn. Fra fylte 67 år vil adm. direktør motta pensjon fra bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
Konsernet deltok i finansnæringens AFP-ordning, som innebar at alle ansatte med pensjonsalder 67 år kunne velge å gå av med førtidspensjon fra og med 62 år. Denne ordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet og det var kun mulig å gå av med førtidspensjon etter den gamle ordningen fram til 31.12.2010. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av den nye ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2018 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7 ,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2019 er premien fastsatt til 2,5 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2018 (4 mill. kroner i 2017 ).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
| Forpliktelser | Kostnader | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2018 | 31.12.2017 | 2018 | 2017 | |
| Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene | 2,80 | 2,40 | 2,40 | 2,60 |
| Lønnsregulering | 2,75 | 2,50 | 2,50 | 2,25 |
| Pensjonsregulering | 0 | - | 0 | - |
| Regulering av folketrygden grunnbeløp | 2,50 | 2,25 | 2,25 | 2,00 |
| Arbeidsgiveravgift | 19,10 | 19,10 | 19,10 | 19,10 |
| Dødelighetsrisiko mv. | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE |
| Uføretariff | IR02 | IR02 | IR02 | IR02 |
Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger
| Pensjonskostnader i ordinært resultat | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader | 5 | 5 |
| Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser | 8 | 8 |
| Forventet avkastning av pensjonsmidler | -7 | -8 |
| Nettoeffekt ved overgang til innskudd | 0 | 0 |
| Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen | 6 | 6 |
| Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger | -2 | 1 |
| Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene | 18 | 18 |
| Totale pensjonskostnader | 22 | 25 |
| Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Endring i diskonteringsrenten | 18 | -9 |
| Endring i andre økonomiske forutsetninger | -1 | -14 |
| Estimatavvik på pensjonsmidler | -5 | 11 |
| Sum estimatavvik | 12 | -12 |
| Totale pensjonsforpliktelser/-midler | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse | 308 | 334 |
| Verdi av pensjonsmidler | -325 | -322 |
| Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen | -17 | 11 |
| Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer | 30 | 33 |
| Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler | 13 | 44 |
| - Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning" | -17 | 0 |
| - Herav presentert under gjeld: "Avsetninger og andre forpliktelser" | 30 | 44 |
| Fonderte pensjonsforpliktelser | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser pr 01.01 | 334 | 328 |
| Årets pensjonsopptjening | 5 | 5 |
| Pensjonsutbetaling | -16 | -15 |
| Rentekostnader | 8 | 8 |
| Arbeidsgiveravgift | -4 | -2 |
| Aktuarielle gevinster/tap | -19 | 9 |
| Pensjonsforpliktelser 31.12 | 308 | 334 |
| Fonderte pensjonsmidler | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Pensjonsmidler pr 01.01 | 322 | 321 |
| Totalt innbetalt | 20 | 10 |
| Utbetalte pensjoner | -16 | -15 |
| Forventet avkastning | 7 | 8 |
| Aktuarielle gevinster/tap | -8 | -1 |
| Pensjonsmidler 31.12 | 325 | 322 |
Estimert innbetaling for 2018 utgjør 20 mill. kroner.
| Pensjonsforpliktelser øvrige ordninger | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelser pr 01.01 | 33 | 33 |
| Årets pensjonsopptjening | 0 | 0 |
| Pensjonsutbetaling | -2 | -3 |
| Rentekostnader | 1 | 1 |
| Aktuarielle gevinster/tap | 0 | 1 |
| Øvrige endringer | -1 | 0 |
| Pensjonsforpliktelser 31.12 | 30 | 33 |
| Sensitivitetsanalyse | Endring i diskonteringsrenten i % |
Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2018 |
Effekt på pensjonskostnaden i % i 2018 |
|---|---|---|---|
| Sikret ordning (pensjonskassen) | 0,5 | -6,2 | 5,9 |
| Sikret ordning (pensjonskassen) | -0,5 | 6,7 | 6,4 |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | 0,5 | -5,0 | - |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | -0,5 | 5,7 | - |
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen.
| Historisk utvikling | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Brutto pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift | 308 | 334 | 328 | 346 | 485 |
| Brutto pensjonsmidler | -325 | -322 | -321 | -315 | -447 |
| Øvrige pensjonsforpliktelser | 30 | 33 | 33 | 28 | 29 |
| Netto balanseførte pensjonsforpliktelser/-midler | 13 | 44 | 40 | 59 | 68 |
| - Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning" |
-17 | ||||
| - Herav presentert under gjeld: "Avsetninger og andre forpliktelser" | 30 |
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.
Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet og risikospredning skal pensjonskassen over tid søke å oppnå så god avkastning av de forvaltede midler som mulig.
Langsiktigheten i forvaltningen tilsier at pensjonskassen må påta seg både renterisiko og markedsrisiko for å være sikret en moderat meravkastning utover den risikofrie plasseringsrenten.
Pensjonskassen skal sørge for tilstrekkelig god likviditet til å foreta påregnelige utbetalinger.
Pensjonskassen har investert i 4 164 (4 57 5) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 18 millioner kroner i 2018 (12 millioner kroner).
| Investeringsprofil pensjonsmidler | 2018 | 2017 | ||
|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Andel i % | Virkelig verdi | Andel i % | |
| Aksjer | 76 | 14,4 | 81 | 15,5 |
| Fondsandeler | 50 | 9,5 | 0 | 0,0 |
| Obligasjoner/sertifikat | 348 | 66,2 | 366 | 70,0 |
| Bankinnskudd | 52 | 9,9 | 76 | 14,5 |
| Sum pensjonsmidler | 526 | 100,0 | 523 | 100,0 |
Av de totale pensjonsmidlene på 526 mill. kroner (523 mill. kroner) er 325 mill. kroner (322 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler på 201 mill. kroner (201 mill. kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
| Verdijustert kapitalavkastning i % | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Sum pensjonsmidler | 0,46 | 4,69 |
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført.
Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål, når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:
| Driftsmiddel | Tidsprofil avskrivning |
|---|---|
| Tomter | Avskrives ikke |
| Fritidseiendommer | Avskrives ikke |
| Bygninger | 50 år |
| Tekniske installasjoner | 10 år |
| Inventar | 8-10 år |
| Biler | 5 år |
| Kontormaskiner | 5 år |
| IT-utstyr | 3-5 år |
Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). En kontantstrømgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.
Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.
Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er regnskapsført til pådratte kostnader relatert til anleggsmiddelet. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk. Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Møre og Romsdal fylke. Samlet areal er ca. 10 000 kvm, hvorav ca. 500 kvm er utleid til eksterne leietakere. Bare mindre deler av lokalene er ledig pr. dato (ca. 1 400 kvm) og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.
KONSERN
| 31.12.2018 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 369 | 277 | 26 | 66 |
| Tilgang | 7 | 3 | 1 | 3 |
| Avgang | 4 | 0 | 0 | 4 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 372 | 280 | 27 | 65 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 141 | 66 | 21 | 54 |
| Årets avskrivninger | 15 | 8 | 3 | 4 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 5 | 0 | 0 | 5 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 151 | 74 | 24 | 53 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 220 | 206 | 2 | 12 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 48 | 0 | 18 | 30 |
| Beregnet restverdi på anleggsmidler | 66 |
| 31.12.2017 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 356 | 270 | 21 | 65 |
| Tilgang | 14 | 7 | 6 | 1 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 369 | 277 | 26 | 66 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 127 | 59 | 20 | 48 |
| Årets avskrivninger | 15 | 7 | 2 | 6 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 141 | 66 | 21 | 54 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 228 | 211 | 5 | 12 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 40 | 0 | 17 | 23 |
| Beregnet restverdi på anleggsmidler | 70 |
MORBANK
| 31.12.2018 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 118 | 31 | 25 | 62 |
| Tilgang | 7 | 2 | 1 | 4 |
| Avgang | 4 | 0 | 0 | 4 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 121 | 33 | 26 | 62 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 81 | 10 | 20 | 51 |
| Årets avskrivninger | 11 | 4 | 3 | 5 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 5 | 0 | 0 | 5 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 87 | 14 | 23 | 51 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 34 | 20 | 2 | 12 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 46 | 0 | 18 | 28 |
| 31.12.2017 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 106 | 25 | 20 | 61 |
| Tilgang | 13 | 6 | 6 | 1 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 118 | 31 | 25 | 62 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 70 | 7 | 18 | 45 |
| Årets avskrivninger | 12 | 3 | 3 | 6 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 1 | 0 | 1 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 81 | 10 | 20 | 51 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 37 | 21 | 5 | 11 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 39 | 0 | 17 | 22 |
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives over forventet brukstid.
Beløp betalt for lisenser og programvare balanseføres og avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år. Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 115 | 126 Anskaffelseskost 01.01 | 125 | 114 | |
| 11 | 16 | Tilgang | 16 | 11 |
| 0 | 3 | Avgang | 3 | 0 |
| 126 | 139 Anskaffelseskost 31.12 | 138 | 125 | |
| 68 | 84 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 83 | 67 |
| 16 | 16 | Avskrivninger | 16 | 16 |
| 0 | 0 | Nedskrivninger | 0 | 0 |
| 0 | 3 | Avgang | 3 | 0 |
| 84 | 97 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 96 | 83 |
| 47 | 42 | Bokført verdi 01.01 | 42 | 47 |
| 42 | 42 | Bokført verdi 31.12 | 42 | 42 |
| 20 | 20 | Lineære avskrivningssatser i prosent | 20 | 20 |
| 5 | 5 | Økonomisk levetid i antall år | 5 | 5 |
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |||
| 8 | 7 | Overtatte eiendeler | 7 | 8 | ||
| 39 | 39 | Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse | 39 | 39 | ||
| 28 | 24 | Øvrige fordringer | 20 | 25 | ||
| 75 | 70 | Sum andre eiendeler | 66 | 72 |
Overtatte eiendeler utgjør totalt 7 mill. kroner (8 mill. kroner i 2017 ). Dette består av boligeiendommer 3 mill. kroner (4 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (4 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført.
Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.
Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader.
Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2017 , 2018 og 2019. For datterselskapene ble imidlertid skattesatsen endret til fra 24 % i 2017 til 23 % med virkning fra 2018. Skattesatsen er foreslått ytterligere redusert til 22 % med virkning fra 2019. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene. For datterselskapene er det benyttet en skattesats på 23 % ved beregning av betalbar skatt for 2018, samt for utsatt skatt pr 31.12.2017 . Ved beregning av utsatt skatt pr 31.12.2018 er det benyttet en skattesats på 22 %. Ved beregning av betalbar skatt for datterselskapene i 2017 ble det benyttet en skattesats på 24 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 199 | 195 Betalbar skatt på periodens resultat *) | 136 | 145 | |
| -14 | 2 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat | 7 | -9 | |
| -3 | 6 For mye/lite kostnadsført tidligere år | 3 | -3 | |
| 182 | 203 Skattekostnad | 146 | 133 | |
| 24,6 | 25,1 | Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) | 20,2 | 19,6 |
*) Renter på fondsobligasjon ført mot egenkapital reduserer betalbar skatt pr 31.12.2018 i balansen med 4 mill. kroner (2 mill. kroner pr 31.12.2017).
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| -3 | 3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon | 3 | -3 | |
| - | -4 Effekt på betalbar skatt av verdiendring på basisspreader | 0 | - | |
| -3 | -1 Skattekostnad i utvidet resultat | 3 | -3 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 739 | 808 Resultat før skattekostnad | 721 | 677 | |
| -3 | -12 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer | -164 | -159 | |
| -8 | -15 Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital | -15 | -8 | |
| 26 | 14 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader | 14 | 26 | |
| 43 | -11 Endringer i midlertidige forskjeller | -28 | 36 | |
| 797 | 784 Skattepliktig inntekt | 528 | 572 | |
| 197 | 191 Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 23 % for datterselskapene) |
132 | 143 | |
| 0 | -4 Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 23 % for datterselskapene) |
0 | 0 | |
| 197 | 187 Skyldig betalbar skatt i balansen | 132 | 143 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| Midlertidige forskjeller knyttet til: | ||||
| -60 | -47 Driftsmidler | -65 | -82 | |
| 187 | 206 Pensjonsforpliktelser | 206 | 187 | |
| 1 | 0 Merverdi knyttet til overført portefølje av utlån | 0 | 1 | |
| -133 | -163 | Andre midlertidige forskjeller | -136 | -127 |
| -5 | -4 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat | 5 | -21 | |
| -231 | -219 | Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap | -219 | -231 |
| 3 | 3 Deltakerlignede selskaper | 3 | 3 | |
| -233 | -220 | Totale negative (-)/positive forskjeller | -211 | -249 |
| -59 | -54 Eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) |
-53 | -62 | |
| - | 0 Skatteeffekt av implementering av IFRS 9 | 3 | - | |
| -59 | -54 Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt | -50 | -62 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
| 179 | 196 25 % av resultat før skatt (23 % for datterselskapene) | 180 | 169 | |
| -1 | -3 | Aksjer 25 % (23 %) | -41 | -40 |
| 7 | 4 | Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (23 %) | 4 | 7 |
| -3 | 6 | For mye/lite kostnadsført tidligere år | 3 | -3 |
| 182 | 203 Sum skattekostnad | 146 | 133 |
Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.
| KONSERN | 2018 | 2017 |
|---|---|---|
| Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2) | 29,80 | 27,70 |
| Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) | 29,80 | 27,70 |
| Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne: | ||
| Årets resultat | 594 | 551 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1) | 294 | 273 |
| Veid antall EKB egenbeholdning | 45 110 | 48 700 |
| Antall egne EKB 31.12 | 28 183 | 44 215 |
| Antall egne EKB 01.01 | 44 215 | 29 850 |
| Veid gjennomsnittlig utestående EKB | 9 841 844 | 9 838 254 |
| Antall utestående EKB 31.12 | 9 858 774 | 9 842 734 |
| Antall utestående EKB 01.01 | 9 842 734 | 9 857 104 |
| Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 |
1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Fondsobligasjoner og fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen. Egenkapitalbevisbrøken var 49,6 % både i 2018 og i 2017 .
2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.
Minstekravet til ren kjernekapital ved årsskiftet for Pilar 1 er 12,0 prosent. Den motsykliske kapitalbufferen ble økt fra og med 31.desember 2017 til 2 prosent og vil f.o.m. 31.desember 2019 ytterligere økes til 2,5 prosent. Finanstilsynet fastsatte i 2016 Sparebanken Møres Pilar 2-tillegg til 1,8 prosent. Ved ny vurdering av dette tillegget i 2018 ble det redusert til 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner, med virkning fra 31. mars 2019. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent med ikrafttredelse 30. juni 2017 . I tillegg skal det være en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 14,8 prosent. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP.
Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2018 viser at konsernet tilfredsstiller kapitalkravene med god margin.
Note 2 "Risikostyring" gir ytterligere informasjon om Sparebanken Møres kapitalstruktur og forholdet til kapitaldekningsregelverket. Det vises også til konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider.
I tillegg til regulatorisk kapital beregner Sparebanken Møre også økonomisk kapital. Nivået på den økonomiske kapitalen sier noe om hvilke kapitalreserver som må være til stede for å dekke uventede tap for konsernet. Økonomisk kapital benyttes i den løpende styringen av Sparebanken Møre, og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning.
Sparebanken Møres ICAAP er tilpasset det ståsted konsernet har ressursmessig, kompetansemessig, modellmessig og erfaringsmessig. Vurdering av kapitalbehov bygger på en vurdering av risikoprofil og en vurdering av kvaliteten på styring og kontroll. Konklusjonene er basert på tallmateriale og profesjonelt skjønn.
Det er utarbeidet egne styrevedtatte retningslinjer for ICAAP, og den er en vesentlig og integrert del av Sparebanken Møres årlige strategiprosess. Normalt skal prosessen gjennomføres én gang pr år, men det kan inntreffe hendelser som gjør det nødvendig å gjennomføre/revidere ICAAP oftere enn én gang årlig. De interne retningslinjene angir hendelser som medfører at formelle vurderinger rundt dette må gjennomføres.
Retningslinjene for ICAAP legger føringer for en bred deltakelse fra ulike ledernivå i Sparebanken Møre, samt fra ulike avdelinger og seksjoner. Konsernets styre tar også en aktiv del i Sparebanken Møres ICAAP-prosess, blant annet gjennom arbeidet med strategisk plan, samt ved revidering av sentrale styringsdokument for konsernet. Styret mottar månedlig rapportering gjennom året om utviklingen i konsernets risiko- og kapitalsituasjon.
I beregning av kapitalbehov blir alle vesentlige risikoer vurdert. Risikoene blir vurdert både enkeltvis og samlet. Ved modellsimuleringer blir både moderate og konservative utviklingsperspektiv lagt til grunn.
En analyse av Sparebanken Møres risikoeksponering skal gi et bilde på risikoprofilen som grunnlag for å bedømme kapitalbehov. Hvert risikomoment blir vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens (iboende risiko) og hvordan Sparebanken Møre har mulighet til å håndtere/kontrollere risikoen effektivt. Risikoreduserende tiltak vil redusere den iboende risikoen, og institusjonen står igjen med en restrisiko. En vurdering av sannsynlighet og konsekvens for restrisikoen medfører videre en vurdering av hvilken kapital Sparebanken Møre har behov for å holde for å møte uventede tap knyttet til den enkelte risikoen. Vurdering av restrisikoen gir
også grunnlag for å iverksette tiltak for å begrense risikoen ytterligere.
Konsernets internrevisor, EY, involveres i konsernets ICAAP. Internrevisor holdes orientert om prosessen løpende, gir innspill underveis, og gjennomgår dokumentasjon som oversendes styret. Gjennom året gjennomfører internrevisor også sine egne risikovurderinger, og utarbeider en egen evaluering/rapport om Sparebanken Møres ICAAP. Denne inngår som en del av dokumentasjonen som oversendes til Finanstilsynet.
I forbindelse med ICAAP gjennomføres det to ulike typer scenariomodelleringer og stresstester. Den ene metoden er basert på en økonomisk simuleringsmodell knyttet til basisalternativ i langsiktig strategisk plan, mens den andre metoden har fokus på stresstesting av kredittområdet. I ICAAP blir det ikke tatt hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike risikoområder.
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | ||
| 989 | 989 Egenkapitalbevis | 989 | 989 | ||
| -5 | -3 | - egne egenkapitalbevis | -3 | -5 | |
| 355 | 356 Overkursfond | 356 | 355 | ||
| 349 | 349 Fondsobligasjoner | 349 | 349 | ||
| 1 216 | 1 391 | Utjevningsfond | 1 391 | 1 216 | |
| 125 | 125 Gavefond | 125 | 125 | ||
| 2 470 | 2 649 | Grunnfondskapital | 2 649 | 2 470 | |
| 78 | - Verdireguleringsfond | - | 78 | ||
| 138 | 153 Foreslått utbytte | 153 | 138 | ||
| 141 | 156 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet | 156 | 141 | ||
| 222 | 229 Annen egenkapital | 1 | 0 | ||
| 6 078 | 6 394 | Sum balanseført egenkapital | 6 166 | 5 857 | |
| -100 | -42 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag | -42 | -100 | ||
| -14 | -14 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi | -13 | -14 | ||
| 0 | -13 Fradrag overfinansiering pensjon | -13 | |||
| 254 | 197 Fondsobligasjoner | 197 | 254 | ||
| -151 | -173 | Justert forventet tap IRB-portefølje | -137 | -107 | |
| -138 | -153 | Fradrag for foreslått utbytte | -153 | -138 | |
| -141 | -156 | Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | -156 | -141 | |
| 5 788 | 6 041 | Sum kjernekapital | 5 849 | 5 610 | |
| 5 185 | 5 495 | Sum ren kjernekapital | 5 303 | 5 007 | |
| 530 | 703 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (tilleggskapital) | 703 | 530 | ||
| 6 318 | 6 743 | Sum ansvarlig kapital | 6 552 | 6 140 |
Sparebanken Møres Pilar 3-dokument gir ytterligere beskrivelse av disse stresstestene og effekter på konsernets kapitaldekning.
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 | Stater og sentralbanker | 0 | 0 |
| 14 | 12 Lokale og regionale myndigheter | 12 | 13 | |
| 3 | 4 | Offentlig foretak | 4 | 3 |
| 36 | 38 Institusjoner | 406 | 348 | |
| 0 | 0 | Foretak | 10 | 10 |
| 25 | 32 Obligasjoner med fortrinnsrett | 37 | 28 | |
| 8 | 8 | Egenkapitalposisjoner | 8 | 8 |
| 86 | 50 Øvrige engasjement | 163 | 191 | |
| 172 | 144 Sum kapitalkrav kredittrisiko, standardmetoden | 640 | 601 |
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 638 | 689 Massemarked pant i fast eiendom | 342 | 338 | |
| 47 | 50 Massemarked øvrige engasjementer | 50 | 47 | |
| 682 | 734 Foretak SMB | 713 | 664 | |
| 549 | 543 Foretak spesialiserte | 542 | 549 | |
| 252 | 304 Foretak øvrige | 304 | 252 | |
| 2 168 | 2 320 | Sum kapitalkrav kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode | 1 951 | 1 850 |
| 2 340 | 2 464 | Sum kapitalkrav kredittrisiko | 2 591 | 2 451 |
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 | Gjeld | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Egenkapital | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Valuta | 0 | 0 |
| 29 | 44 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) | 4 | 4 | |
| 29 | 44 Sum kapitalkrav markedsrisiko | 4 | 4 |
| 200 | 207 Operasjonell risiko (basismetoden) | 186 | ||
|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 | Fradrag i kapitalkravet | 0 | 0 |
| 2 569 | 2 715 | Sum kapitalkrav før overgangsregel | 2 790 | 2 641 |
| 181 | 37 Kapitalkrav overgangsregel (Basel I-gulvet) | 0 | ||
| 2 750 | 2 751 Sum kapitalkrav etter overgangsregler |
2 790 | 2 641 | |
| 32 105 | 33 930 | Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) før overgangsregel | 34 880 | 33 001 |
| 2 265 | 460 Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) overgangsregel | 0 | 0 | |
| 34 370 | 34 390 Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) etter overgangsregel |
34 880 | 33 001 |
1 542 1 548 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 570 1 485
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 859 | 860 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 872 | 825 | |
| 1 031 | 1 032 | Systemrisikobuffer, 3,0 prosent | 1 046 | 990 |
| 687 | 688 Motsyklisk kapitalbuffer, 2,0 prosent | 698 | 660 | |
| 2 578 | 2 579 | Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 2 616 | 2 475 |
| 1 065 | 1 368 | Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 1 117 | 1 047 |
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 18,4 | 19,6 | Ansvarlig kapital | 18,8 | 18,6 |
| 16,8 | 17,6 | Kjernekapital | 16,8 | 17,0 |
| 15,0 | 16,0 | Ren kjernekapital | 15,2 | 15,2 |
| 2017 | 2018 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|
| 8,2 | 8,1 Uvektet kjernekapitalandel | 7,7 | 8,0 |
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2018 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 391 mill. kroner og overkurs på 356 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Verdireguleringsfondet består av samlede netto verdiendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg. Realiserte gevinster og tap, samt nedskrivninger resultatføres i den perioden de oppstår. Konsernet har ikke konvertible obligasjoner eller andre instrument som kan omgjøres til egenkapital.
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:
| År | Emisjonstype | Endring i egenkapitalbeviskapital | Total egenkapitalbeviskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1988 | Offentlig emisjon | 100,0 | 100,0 | 1 000 000 |
| 1993 | Offentlig emisjon | 100,0 | 200,0 | 2 000 000 |
| 1994 | Offentlig emisjon | 150,0 | 350,0 | 3 500 000 |
| 1996 | Offentlig emisjon | 100,0 | 450,0 | 4 500 000 |
| 1996 | Ansatte emisjon | 1,7 | 451,7 | 4 516 604 |
| 1998 | Offentlig emisjon | 100,0 | 551,7 | 5 516 604 |
|---|---|---|---|---|
| 1998 | Ansatte emisjon | 0,9 | 552,6 | 5 526 154 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 42,3 | 594,9 | 5 949 153 |
| 2009 | Rettet emisjon | 58,5 | 653,4 | 6 534 264 |
| 2010 | Fondsemisjon | 130,7 | 784,1 | 7 841 116 |
| 2013 | Rettet emisjon | 148,6 | 932,7 | 9 327 603 |
| 2013 | Reparasjonsemisjon | 54,1 | 986,8 | 9 868 144 |
| 2013 | Ansatte emisjon | 1,9 | 988,7 | 9 886 954 |
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.
| 20 største eierne pr 31.12.2018 | Antall | Andel av EKB i % |
|---|---|---|
| Sparebankstiftelsen Tingvoll | 901 000 | 9,11 |
| Cape Invest AS | 751 000 | 7,60 |
| Verdipapirfond Pareto Aksje Norge | 419 467 | 4,24 |
| Verdipapirfond Nordea Norge Verdi | 386 014 | 3,90 |
| Wenaasgruppen AS | 380 000 | 3,84 |
| MP Pensjon | 339 781 | 3,44 |
| Pareto AS | 304 355 | 3,08 |
| Wenaas Kapital AS | 230 161 | 2,33 |
| FLPS - Princ All Sec | 207 782 | 2,10 |
| Verdipapirfondet Eika egenkapital | 173 000 | 1,75 |
| Beka Holding AS | 150 100 | 1,52 |
| Verdipapirfondet Landkreditt Utbytte | 125 000 | 1,26 |
| Lapas AS (Leif-Arne Langøy) | 113 500 | 1,15 |
| State Street Bank | 75 913 | 0,77 |
| PIBCO AS | 75 000 | 0,76 |
| Forsvarets personell pensjonskasse | 63 660 | 0,64 |
| Odd Slyngstad | 59 915 | 0,61 |
| Malme AS | 55 000 | 0,56 |
| U Aandals Eftf AS | 50 000 | 0,51 |
| Stiftelsen Kjell Holm | 49 850 | 0,50 |
| Sum 20 største | 4 910 498 | 49,67 |
| Totalt | 9 886 954 | 100,00 |
| 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 283 | 262 | 254 | 188 | 216 |
| Antall utstedte egenkapitalbevis | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) | 989 | 989 | 989 | 989 | 989 |
| Utjevningsfond (mill. kroner) | 1 391 | 1 216 | 1 092 | 935 | 799 |
| Overkurs (mill. kroner) | 356 | 355 | 354 | 354 | 353 |
| Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Egenkapitalbevisbrøk 31.12 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis | 15,50 | 14,00 | 14,00 | 11,50 | 13,50 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 | 5,5 | 5,3 | 5,5 | 6,1 | 6,3 |
| Effektiv avkastning (prosent) | 13,4 | 8,7 | 41,2 | -6,7 | 13,1 |
| Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1) | 54,7 | 51,8 | 48,6 | 44,8 | 46,4 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1) | 28,35 | 27,00 | 29,85 | 25,70 | 29,10 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2) | 303 | 289 | 275 | 257 | 244 |
| P/E (børskurs/fortjeneste) 1) | 9,5 | 9,4 | 8,8 | 7,3 | 7,4 |
| P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) | 0,93 | 0,91 | 0,93 | 0,73 | 0,89 |
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017)
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
| Antall eiere | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 3 606 | 3 633 | 3 576 | 3 602 | 3 565 |
| Øvrige i Norge | 1 675 | 1 939 | 2 003 | 2 149 | 2 244 |
| Utenfor Norge | 121 | 126 | 136 | 101 | 89 |
| Totalt | 5 402 | 5 698 | 5 715 | 5 852 | 5 898 |
| Antall EKB | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 5 218 905 | 5 127 491 | 5 182 359 | 4 812 272 | 4 361 378 |
| Øvrige i Norge | 4 065 423 | 4 216 784 | 4 059 262 | 4 554 010 | 5 076 773 |
| Utenfor Norge | 602 626 | 542 679 | 645 333 | 520 672 | 448 803 |
| Totalt | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 |
Fordeling etter antall
| Antall EKB | Antall EKB | Andel i % | Antall eiere | Andel i % |
|---|---|---|---|---|
| 1 - 100 | 73 395 | 0,74 | 1 569 | 29,04 |
| 101 - 1.000 | 1 125 377 | 11,38 | 2 744 | 50,80 |
| 1.001 - 10.000 | 2 520 533 | 25,49 | 994 | 18,40 |
| 10.001 - 100.000 | 1 702 773 | 17,22 | 82 | 1,52 |
| Over 100.000 | 4 464 876 | 45,16 | 13 | 0,24 |
| Totalt | 9 886 954 | 100,00 | 5 402 | 100,00 |
| Antall EKB | EKB kapital | Overkurs | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | 2018 | 2017 | |
| Endring i EKB og overkurs: | ||||||
| Ordinære EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 355 | 354 |
| Endringer | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 |
| Ordinære EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 356 | 355 |
| Egne EKB: | ||||||
| Egne EKB 01.01 | 44 215 | 29 847 | 5 | 3 | ||
| Endringer | -16 032 | 14 368 | -2 | 2 | ||
| Egne EKB 31.12 | 28 183 | 44 215 | 3 | 5 |
Utbetalt og foreslått utbytte
| Totalt beløp (TNOK) |
|
|---|---|
| Utbetalt utbytte EKB | |
| NOK 13,50 pr EKB i 2015 | 133 474 |
| NOK 11,50 pr EKB i 2016 | 113 700 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2017 | 138 417 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2018 | 138 417 |
| Foreslått utbytte | |
| NOK 11,50 pr EKB i 2015 | 113 700 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2016 | 138 417 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2017 | 138 417 |
| NOK 15,50 pr EKB i 2018 1) | 153 248 |
1) Godkjent av generalforsamlingen 20.03.2019. Regnskapsført som annen egenkapital pr 31.12.2018.
| Antall | Antall | ||
|---|---|---|---|
| Renate Austrheim | 15 145 | Christin Pedersen | 751 000 |
| Ragna Brenne Bjerkeset | 950 | Roy Reite | 2 522 |
| Mette Brit Bjordal | 25 150 | Kjell Martin Rønning | 8 000 |
| Bjørn Bjåstad | 6 672 | Turid Sand | 1 813 |
| Harald Jarle Eriksen | 162 600 | Aadne Sandanger | 1 076 |
| Sverre A. Farstad | 12 000 | Åsmund Skår | 304 555 |
| Linda Rafteseth Grimstad | 80 | Karianne Røsberg Slagnes | 967 |
| Ann Magrit Grønningsæter | 1 274 | Alf Sollid | 1 100 |
| Marie Rekdal Hide | 268 | Finn Moe Stene | 908 400 |
| Elisabeth Husøy | 9 173 | Linda Strømmen | 540 |
| Turi Indergaard | 1 264 | Stig Rune Sætre | 133 |
| Ester Sørdal Klungre | 568 | Svein Arild Sættem | 4 003 |
| Helge Knudsen | 1 273 | Solfrid Teigen | 1 411 |
| Leif-Arne Langøy | 113 500 | Lilian Thomas | 948 |
| Berit Larsen | 271 | Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 6 805 |
| Lars Martin Lunde | 339 781 | Trude Wenaas | 17 500 |
| Lise Løseth | 379 | Kaj Bang Westre | 13 565 |
Tillitsvalgte som eier egenkapitalbevis/representerer egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Møre pr 31.12.2018
Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2018.
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2018 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 31. desember 2018 20. februar 2019
STYRELEDER STYRETS NESTLEDER
Leif-Arne Roy Ragna Brenne Henrik Langøy Reite Bjerkeset Grung
Aasen Hide Knudsen Vikebakk
Jill Marie Rekdal Helge Karsten Ann Magritt B.
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
KPMG AS Langelandsveien 1 6010 Ålesund
Telephone +47 04063 Fax +47 70 10 31 30 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Vi har revidert Sparebanken Møres årsregnskap, som består av:
Etter vår mening:
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
| Oslo | Elverum | Mo i Rana | St |
|---|---|---|---|
| Alta | Finnsnes | Molde | St |
| Arendal | Hamar | Skien | Tr |
| Bergen | Haugesund | Sandefjord | Τr |
| Bodø | Knarvik | Sandnessjøen | Т١ |
| Drammen | Kristiansand | Stavanger | Åŀ |
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2018. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Det vises til note 3 Kredittrisiko, Note 6 Tap på utlån og garantier, note 7 misligholdte og tapsutsatte engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Forventet kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 87 per 31.12.2018 og tilsvarer 0,17 % av brutto utlån. IFRS 9 har medført endringer i reglene for innregning og måling av forventede kredittap på utlån, fordringer og garantier sammenlignet med tidligere regelverk. Etter tidligere regelverk, IAS 39 skulle kun tapshendelser som var inntruffet vurderes. IFRS 9 krever at banken innregner et forventet kredittap (ECL) allerede ved etablering av lån og garantier. For å fastsette forventet kredittap utøver ledelsen skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; Sannsynlighet for mislighold (PD), Tap ved mislighold (LGD), Eksponering ved mislighold (EAD), Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, Identifisering og vurdering av kredittforringede engasjementer, herunder realisasjonsverdier for sikkerheter. |
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan konsernet har implementert de nye reglene knyttet til innregning og måling av forventet kredittap og påsett at de er i tråd med standardens krav. Vårt arbeid knyttet til dette inkluderer; gjennomgang av konsernets validering av IRB-modeller, kontroll av konsernets dokumentasjon av modellen for beregning av forventede tap, gjennomgang av konsernets validering av modell for beregning av forventede tap for å se at modellen fungerer som forutsatt, evaluering av input i ECL-modellen for beregning av forventede tap, herunder PD, LGD og EAD, etterkontroll av ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med gjennomgang av valideringer og kontroll av modelldokumentasjon har vi benyttet spesialister. |
| Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene har konsernet utviklet en egen ECL-modell for beregning av forventet kredittap. Da forventet kredittap i stor grad vil påvirkes av ledelsens forventninger og estimater har vi vurdert posten som et sentralt forhold ved revisjonen. |
For å utfordre ledelsens estimater og forventninger som er lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap har vi blant annet; vurdert og testet ledelsens kontroller av modellens beregninger, utført analyser av sentrale nøkkeltall, vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. |
Det vises til note 3 Kredittrisiko, Note 6 Tap på utlån og garantier, note 7 misligholdte og tapsutsatte engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
Det vises til note 20 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Sparebanken Møre er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i banken har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har testet standard rapporter og applikasjonskontroller i kjernesystemet. Vi har innhentet rapport (ISRS 4400) for å vurdere om: applikasjonskontrollene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, fungerer som forutsatt, standard rapporter fra systemet er fullstendige og nøyaktige. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister i IT-revisjon. |
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.
Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift, og på tilbørlig måte å opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Ålesund, 20. februar 2019 KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor
Alternative resultatmål eller APM'er, er av ESMA (European Securities and Markets Authority) definert som «a financial measure of historical or future financial performance, financial position, or cash flows, other than financial measure defined or specified in the applicable financial reporting framework».
Alternative resultatmål er enten justerte nøkkeltall eller nøkkeltall som ikke er definert under IFRS. APM'ene har ikke til hensikt å være et substitutt for regnskapstall som utarbeides etter IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn disse regnskapstallene, men har blitt inkludert i den finansielle rapporteringen for å gi en fyldigere beskrivelse av konsernets prestasjoner. Videre representerer APM'ene viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet.
Sparebanken Møres APM'er benyttes både i oversikten over nøkkeltall, i styrets beretning, samt i regnskapspresentasjoner. Alle APM'er vises med tilsvarende sammenligningstall for tidligere perioder.
Sparebanken Møre har følgende APM'er som ikke fremgår av regnskapet med noteopplysninger:
Definisjon: Sum eiendeler.
Begrunnelse: Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler.
Definisjon: Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt.
Begrunnelse: Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forholdstall for resultatpostene.
Definisjon: Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor beregningen, både i resultat og egenkapital.
Begrunnelse: Egenkapitalforrentning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet korrigeres for renter på fondsobligasjoner som ihht. IFRS er klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på utbytteutbetalinger.
Definisjon: Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter
Begrunnelse: Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter og kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets kostnadseffektivitet.
Definisjon: «Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» i begynnelsen av regnskapsperioden.
Begrunnelse: Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til netto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader foretaket har i forhold til utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet.
Definisjon: Tapsutsatte engasjement, målt som summen av misligholdte engasjement over 3 måneder som har individuell nedskrivning samt øvrige tapsutsatte engasjement som ikke er misligholdt men som har individuell nedskrivning, i prosent av sum utlån og garantier før tapsnedskrivninger.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir relevant informasjon om konsernets kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Definisjon: Tapsutsatte engasjement, målt som summen av misligholdte engasjement over 3 måneder som har individuell nedskrivning samt øvrige tapsutsatte engasjement som ikke er misligholdt men som har individuell nedskrivning, i prosent av sum utlån og garantier etter tapsnedskrivninger.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir relevant informasjon om konsernets kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Definisjon: «Innskudd fra kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder».
Begrunnelse: Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan konsernet finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering.
Definisjon: Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» ved periodens begynnelse.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i bankens utlånsvirksomhet.
Definisjon: Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra kunder» ved periodens begynnelse.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskuddsvirksomheten som er en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet.
Definisjon: Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført verdi pr egenkapitalbevis for konsernet.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset.
Definisjon: Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis (egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte) dividert på antall utstedte egenkapitalbevis.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis.
Definisjon: Gjennomsnittlig lånebeløp på utlån til kunder dividert på gjennomsnittlig markedsverdi på sikkerhetsstilte eiendeler.
Begrunnelse: Nøkkeltallet gir informasjon om belåningsgraden i utlånsporteføljen og er relevant for å vurdere tapsrisikoen i denne.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 06/19 | 1 | Leif-Arne Langøy |
20.03.19 06/19 1 Leif-Arne Langøy
Etter finansforetaksloven § 8-17 skal generalforsamlingen godkjenne godtgjørelse til bankens eksterne revisor.
Honorar for lovpålagt revisjon for 2018 utgjør kr 1.388.000,- inkl. merverdiavgift. Av dette utgjør honorar til tidligere ekstern revisor EY v/statsautorisert revisor Einar Hersvik kr 825.000,- inkl. merverdiavgift, og honorar til nyvalgt ekstern revisor KPMG v/statsautorisert revisor Svein Arthur Lyngroth kr 563.000,- inkl. merverdiavgift.
Tilsvarende tall for lovpålagt revisjon i 2017 var kr 1.575.000,- inkl. merverdiavgift.
Det er ikke gjennomført forenklet revisorkontroll i 2018 eller i 2017.
Totalt honorar til ekstern revisor ble behandlet i revisjons- og risikoutvalget 18. februar 2019. Honorar til ekstern revisor er også regulert i kapittel 9 i «Overordnede retningslinjer for styring og kontroll», sist vedtatt av styret 12. desember 2018.
Godtgjørelse til ekstern revisor for lovpålagt revisjon i 2018 fastsettes til kr 1.388.000 ,- inkl. merverdiavgift.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 07/19 | 1 | Leif-Arne Langøy |
20.03.19 07/19 1 Leif-Arne Langøy
I styresak 048/2018 innstilte styret overfor generalforsamlingen at følgende vedtak ble fattet:
I møte i generalforsamlingen 21. mars 2018 (sak 11/2018) ble det gjort vedtak i samsvar med innstilling
Ved utgangen av januar i år eide Sparebanken Møre 25.680 (0,26 %) egne egenkapitalbevis, hvorav 10.000 EKB er utlånt til Arctic Securities i forbindelse med inngått markedspleieavtale.
Finanstilsynet har i brev datert 04.04.2018 godkjent fullmakten med gyldighet frem til ordinær generalforsamling i 2019, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til bankens soliditet tilbakekaller tillatelsen.
Siden det i forstanderskapsmøtet 30.11.2001 ble gjort det første vedtaket om handel i/erverv av egne egenkapitalbevis, er det i de årlige fornyelsene lagt vekt på fire forhold:
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 07/19 | 2 | Leif-Arne Langøy |
Videre heter det i pkt 3:
«Fullmakt for styret til å beslutte erverv av egne aksjer eller egenkapitalbevis kan ikke benyttes før den er godkjent av Finanstilsynet. Godkjennelsen gjelder i seks måneder med mindre annet er fastsatt, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til foretakets soliditet tilbakekaller godkjennelsen.»
I samtale med Finanstilsynet etter mottak av godkjenningen av tilbakekjøp i 2017 kom det frem at Finanstilsynet av praktiske årsaker lemper noe på 6 måneders begrensningen i pkt. 3 og gir normalt en godkjenning som løper inntil 12 måneder (perioden mellom to generalforsamlinger som behandler årsresultatet).
Det har vist seg hensiktsmessig å ha en beredskap i en slik fullmakt, bl.a. i forhold til likviditetsargumentet og markedspleieavtalen. Banken benytter også fullmakten i forbindelse med innkjøp av egenkapitalbevis knyttet til utdeling av bonus/engangstillegg til ansatte.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 08/19 | 1 | Leif-Arne Langøy |
Sparebanken Møre er ved inngangen til 2019 svært godt kapitalisert og har et høyt nivå for ren kjernekapital og total ansvarlig kapital.
Den rene kjernekapitaldekningen endte på 16 % ved utgangen av 2018 og basert på de siste simuleringene vil ren kjernekapital ligge nær dette nivået også i årene framover.
Således er det med dagens kapitalkrav ikke nødvendig å styrke bankens kapital ut over det som tilføres over løpende drift.
I møtet i generalforsamlingen 21. mars 2018 ble det første vedtaket om kapitalberedskap godkjent. I begrunnelsen ble det blant annet lagt vekt på at som et ledd i Corporate Governance og tilpasningen til nye rammebetingelser, kan det, selv med et godt nivå på bankens ansvarlige kapital, være hensiktsmessig å etablere en beredskapsfullmakt for kapital bestående av tre elementer:
Beredskapsfullmakten kommer i tillegg til konkrete fullmakter knyttet til emisjoner i forbindelse med forfall/call av utestående fodsobligasjonslån og ansvarlig lånekapital.
Nye regler om innskuddsgaranti og krisehåndtering Nye regler om innskuddsgaranti og krisehåndtering trådte i kraft fra 1. januar 2019. Finansdepartementet fastsatte 19. desember endringer i finansforetaksforskriften og ny forskrift til lov om Bankenes sikringsfond som utfyller de nye lovbestemmelsene.
Endringene innebærer nye regler og oppgaver for både foretak og offentlige myndigheter. Dette inkluderer regler om gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner, regler om nedskriving eller konvertering av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld til egenkapital og etablering av et nasjonalt krisefond. Finanstilsynet vil være krisehåndteringsmyndighet i Norge, mens vedtak av betydning for finansiell stabilitet skal fattes av Finansdepartementet.
En sentral del av krisehåndteringsreglene er krav til ansvarlig kapital og kvalifiserende gjeld som kan nedskrives eller konverteres til egenkapital (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities, MREL). Ved intern oppkapitalisering nedskrives og/eller konverteres kapitalinstrumenter og gjeld til egenkapital. Norge har allerede enkelte regler om intern tapsdekning ved bruk av kapitalinstrumenter (egenkapital og ansvarlig lån). Med MREL må også visse obligasjonseiere og innskytere ta del i tapsdekningen ved krisehåndtering. Finanstilsynet vil komme tilbake med nærmere informasjon om prosess for fastsettelse av MREL i 2019.
Sparebanken Møre vil i løpet av 2019 ha utarbeidet en gjenopprettingsplan for banken herunder beskrivelse, tidsangivelse og effekter av ulike beredskapstiltak som skal iverksettes.
En kapitalberedskapsfullmakt er et naturlig element i en god gjenopprettingsplan, og i tillegg til en emisjonsfullmakt kan den inneholde beredskapsfullmakt knyttet til de to andre kapitalklassene hybridkapital og ansvarlig lånekapital.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 08/19 | 2 | Leif-Arne Langøy |
20.03.19 08/19 2 Leif-Arne Langøy
En kapitalbereskapsfullmakt må, i tillegg til ovenstående, også ses i lys av vekstmuligheter i det lokale markedet ut over det banken ser i dag og generell kapitalfleksibilitet i forhold til markedets og myndighetenes krav og forventninger.
Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen med inntil NOK 98 869 500, tilsvarende ca. 10% av bankens egenkapitalbevis, ved utstedelse av inntil 988 695 egenkapitalbevis pålydende NOK 100 i én eller flere omganger.
Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett til tegning av nye egenkapitalbevis kan fravikes.
Tegningskurs og andre tegningsvilkår fastsettes av styret.
Fullmakten kan benyttes til å styrke bankens egenkapital, samt sikre finansiell fleksibilitet, hensiktsmessig kapitalstruktur og overholdelse av bankens målsetninger for kapitaldekning.
Fullmakten omfatter ikke kapitalforhøyelse med innskudd i andre eiendeler enn penger eller rett til å pådra banken særlige plikter, jf. allmennaksjelovens § 10-2, jf. finansforetakslovens § 10-10.
For å motvirke eller å rette på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen endres ved eventuell(e) emisjon(er), kan fullmakten videre benyttes til å omallokere beløp fra annen gjeld i bankens balanse til gavefond, som medregnes som en del av bankens rene kjernekapital.
Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2020, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2020.
Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å øke bankens ansvarlige kapital med inntil NOK 175 millioner, ved opptak av ansvarlige lån på inntil NOK 100 millioner og utstedelse av fondsobligasjoner på inntil NOK 75 millioner. Styret gis herunder fullmakt til å godkjenne de nærmere betingelsene knyttet til låneopptakene.
Fullmakten gjelder frem til 31. mars 2020.
Fullmaktene over er betinget av Finanstilsynets godkjenning.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 09/19 | 1 | Leif-Arne Langøy |
Det følger av allmennaksjelovens § 5-6, jf. finansforetakslovens § 8-3 (1) at den ordinære generalforsamlingen skal behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, og at det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen.
I Sparebanken Møre praktiseres dette slik at erklæringen behandles på den ordinære genereralforsamlingenen, og retningslinjene behandles av generalforsamlingen som vanligvis avholdes i løpet av fjerde kvartal. Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ansatte i banken, herunder også ledende ansatte, ble således sist behandlet av generalforsamlingen den 23. november 2018.
Med ledende ansatte menes også ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver, slik dette er vurdert i henhold til gjeldende forskrift nedenfor:
Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering:
Sparebanken Møre har et eget «Godtgjørelsesutvalg» valgt av og blant styrets medlemmer.
Godtgjørelsesutvalget skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelse til ledende ansatte mv. i banken. Godtgjørelsesutvalget skal være et saksforberedende og rådgivende organ for styrets behandling av spørsmål om godtgjørelse og kompensasjon.
Det er utarbeidet egen styrevedtatt instruks for Sparebanken Møres godtgjørelsesutvalg.
Styret beslutter etter innstilling fra godtgjørelsesutvalget retningslinjer for bankens godtgjørelsesordninger. Retningslinjer for godtgjørelsesordning i Sparebanken Møre har som formål å beskrive retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde for konsernet Sparebanken Møre.
Godtgjørelsesordningen i Sparebanken Møre skal utformes og praktiseres i henhold til finansforetakslovens kap. 15, allmennaksjelovens § 5-6 (3) og finansforetaksforskriftens kapittel 15.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 09/19 | 2 | Leif-Arne Langøy |
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
Samtidig skal bankens godtgjørelsesordninger bidra til at banken fremstår som en attraktiv arbeidsgiver som kan tiltrekke seg de riktige medarbeidere og ledere.
Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fastsatt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariffavtaler) eller ved administrativ beslutning. Sparebanken Møre har etablert hovedprinsipper for konsernets belønningsstrategi.
Sparebanken Møre har et lønnssystem for alle ansatte, med separate vurderingstidspunkt for ledere og medarbeidere. Den faste lønnen til ledende ansatte skal være markedstilpasset og konkurransedyktig. Det vises til note i årsregnskapet for nærmere informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen.
Utover generelle ytelser til alle ansatte, har ledende ansatte bilordninger/bilgodtgjørelse knyttet til sine stillinger. Bilordningen er lukket for nye ansatte fra 23.10.2018.
Som et virkemiddel for å kunne påskjønne ekstraordinær innsats, har Sparebanken Møre etablert en ordning for engangsgodtgjørelse basert på en skjønnsmessig vurdering ut fra etablerte kriterier fra nærmeste leder.
Variabel engangsgodtgjørelse til ledende ansatte skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommendes forretningsenhet og foretaket som helhet.
Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Da flere av de ansatte som faller inn under de særskilte grupperingene ikke er å finne i direkte resultatgenererende enheter skal det for de aktuelle ansatte her i større grad legges til grunn oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og oppnåelse av person- og saksresultater. Det skal i disse vurderingene legges til grunn resultater oppnådd over en periode på 2 år. I vurderingene skal det også vektlegges, så langt som mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende ansatte som arbeider i resultatgenererende enheter skal de finansielle måltallene definert i Sparebanken Møres BMS (balansert målstyring), og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i større grad enn beskrevet i foregående avsnittet over. Også for disse ansatte skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
| Møtedato: Sak nr.: |
Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|
| 20.03.19 09/19 |
3 | Leif-Arne Langøy |
Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse til ledende ansatte skal gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbevis (MORG). Disse egenkapitalbevisene kan ikke disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst 3 år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsenhet, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende tre årene etter mottatt variabel godtgjørelse. Personalavdelingen skal informere ledende ansatte mv. om dette i eget skriv ved tildeling av variabel engangsgodtgjørelse det enkelte år.
Eventuelt sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid. Manglende resultater skal ikke belønnes.
Ledende ansatte mv. skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Sammensetningen av fast og variable godtgjørelse til ledende ansatte skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen. For ledende ansatte skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusordning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens ansatte, da med unntak av adm. direktør. Eventuell bonus utbetales i form av tildeling av et antall egenkapitalbevis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsprisen på oppgjørstidspunktet, samt et kontantbeløp. Bonusen gir ikke insentiveffekt når det gjelder overtakelse av risiko. Denne bonusordningen er vurdert å falle inn under unntaksbestemmelsene beskrevet i Forskrift om finansforetak og Finanskonsern av 9.12.2016.
Alle ledende ansatte kan ikke avhende tildelte egenkapitalbevis, mottatt gjennom den generelle bonusordningen, tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år.
Sparebanken Møre har en pensjonsordning som gjelder for alle bankens ansatte. Fra og med 1. januar 2010 har Sparebanken Møre to pensjonsordninger; ytelsespensjon og innskuddspensjon for alle nyansatte fra og med 1.10.2009 samt de som frivillig fra samme tidspunkt valgte å gå over til innskuddsordning. Fra 1.1.2016 ble alle ansatte født senere enn 1959, flyttet over til innskuddsordningen med en kompensasjon.
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70% av sluttlønn. Fra fylte 67 år vil adm. direktør motta pensjon fra bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
Ledende ansatte forøvrig har bedriftsintern aldersgrense på 70 år.
Sparebanken Møre har en rekke felles goder som gjelder alle konsernets ansatte:
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 09/19 | 4 | Leif-Arne Langøy |
Praktiseringen av godtgjørelsesordningen skal minst en gang i året gjennomgås av uavhengig organ (internrevisor). Formålet er gjennomgang av hvorvidt praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med lovverket. Internrevisjonen gir også anbefalinger knyttet til praktiseringen av ordningen der det er naturlig. Implementering av tidligere anbefalinger er en del av internrevisjonens gjennomgang.
Konklusjon fra interrevisjon 2018:
«Etter vårt syn oppfyller Sparebanken Møres godtgjørelsesordning og praktiseringen av denne i 2018, vilkårene i gjeldende regelverk».
Forlaget til eklæring ble gjennomgått i godtgjørelsesutvalgets møte 23. januar 2019.
Generalforsamlingen tar «Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for 2018» til orientering.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 10/19 | 1 | Finn Moe Stene |
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på at Jan Kåre Aurdal gjenvelges som leder i generalforsamlingen for to år.
Jan Kåre Aurdal gjenvelges som leder i generalforsamlingen for en periode på to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 11/19 | 1 | Finn Moe Stene |
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på at Finn Moe Stene velges som nestleder i generalforsamlingen for to år.
Finn Moe Stene velges som nestleder i generalforsamlingen for en periode på to år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 12/19 1 Finn Moe Stene
På valg som medlem til generalforsamlingen for samfunnsfunksjonen er:
Randi Walderhaug Frisvoll
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på gjenvalg av følgende medlem til generalforsamlingen for samfunnsfunksjonen for fire år:
Randi Walderhaug Frisvoll
Randi Walderhaug Frisvoll gjenvelges som medlem til generalforsamlingen for samfunnsfunksjonen for en periode på fire år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 13/19 | 1 | Finn Moe Stene |
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på gjenvalg av Roy Reite som nestleder til styret for ett år.
Han kan ikke gjenvelges for en periode på to år som følge av vedtektsbestemmelse om at vervet som nestleder ikke kan innehas i et sammenhengende tidsrom lengre enn 12 år.
Roy Reite gjenvelges som nestleder til styret for en periode på ett år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 14/19 1 Finn Moe Stene
Det vises til sak 13/19 vedrørende valg av nestleder til styret.
På valg som styremedlemmer er:
Ragna Brenne Bjerkeset Henrik Grung Marie Rekdal Hide (ansatterepresentant)
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på gjenvalg av følgende medlemmer til styret for to år:
Ragna Brenne Bjerkeset Henrik Grung Marie Rekdal Hide (ansatterepresentant)
For styremedlemmet som skal velges blant de ansatte, er det bare representanten for de ansatte i valgkomiteen som har avgitt innstilling.
Ragna Brenne Bjerkeset gjenvelges som styremedlem for en periode på to år. Henrik Grung gjenvelges som styremedlem for en periode på to år. Marie Rekdal Hide gjenvelges som styremedlem for en periode på to år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 15/19 1 Finn Moe Stene
På valg som varamedlemmer til styret er:
Anne Nerbøvik (1. varamedlem) Arne Lillebø (2. varamedlem)
På valg som ansattevalgte varamedlemer til styret er:
Anders Lausund (1. varamedlem) Sigrun R. Åmbakk (2. varamedlem)
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på valg av følgende varamedlemmer til styret for to år:
Anne Nerbøvik (1. varamedlem) Ole Andreas Nustad (2. varamedlem)
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på valg av følgende ansattevelgte varamedlemmer til styret for to år:
Sigrun R. Åmbakk (1. varamedlem) Jørgen Ove Havnsund (2. varamedlem)
For varamedlemmer som skal velges blant de ansatte, er det bare representanten for de ansatte i valgkomiteen som har avgitt innstilling.
Anne Nerbøvik gjenvelges som 1. varamedlem til styret for en periode på to år. Ole Andreas Nustad velges som 2. varamedlem til styret for en periode på to år.
Sigrun R. Åmbakk velges som 1. varamedlem for de ansatte for en periode på to år. Jørgen Ove Havnsund velges som 2. varamedlem for de ansatte for en periode på to år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 16/19 1 Finn Moe Stene
På valg som medlemmer til generalforsamlingens valgkomite er:
Jan Kåre Aurdal (representant for kundene) Finn Moe Stene (representant for egenkapitalbeviseierne)
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på valg av følgende medlemmer til generalforsamlingens valgkomite for to år:
Jan Kåre Aurdal (representant for kundene) Mette Brit Bjordal (representant for egenkapitalbeviseierne)
Jan Kåre Aurdal gjenvelges som medlem til generalforsamlingens valgkomite for en periode på to år. Mette Brit Bjordal velges som medlem til generalforsamlingens valgkomite for en periode på to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 17/19 | 1 | Finn Moe Stene |
20.03.19 17/19 1 Finn Moe Stene
Generalforsamlingens valgkomite har enstemmig innstilt på valg av Mette Brit Bjordal som leder til generalforsamlingens valgkomite for to år.
Mette Brit Bjordal velges som leder til generalforsamlingens valgkomite for en periode på to år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 18/19 1 Steinar Johan Bakke
De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen skal velge kundenes valgkomite.
På valg som medlemmer i kundenes valgkomite er:
Steinar Johan Bakke (valgdistrikt 3) Heidi Løklingholm (valgdistrikt 4)
Kundenes valgkomite har enstemmig innstilt på valg av følgende medlemmer til kundenes valgkomite for to år:
Steinar Johan Bakke (valgdistrikt 3) Kari Hjelme (valgdistrikt 4)
Steinar Johan Bakke (valgdistrikt 3) gjenvelges som medlem til kundenes valgkomite for en periode på to år.
Kari Hjelme (valgdistrikt 4) velges som medlem til kundenes valgkomite for en periode på to år.
Møtedato: Sak nr.: Side: Saksbehandler:
20.03.19 19/19 1 Steinar Johan Bakke
De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen skal velge leder av kundenes valgkomite.
Kundenes valgkomite har enstemmig innstilt på gjenvalg av Steinar Johan Bakke som leder til kundenes valgkomite for to år.
Steinar Johan Bakke gjenvelges som leder til kundenes valgkomite for en periode på to år.
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: |
|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 20/19 | 1 | Finn Moe Stene |
20.03.19 20/19 1 Finn Moe Stene
Generalforsamlingens valgkomite innstiller på at honorarsatser for 2019 til de tillitsvalgte endres som følger (beløp med uthevet skrift er foreslått endret):
| Gjeldende: | Nytt forslag: | |
|---|---|---|
| Verv | Beløp | Beløp |
| Generalforsamlingen | ||
| Leder | kr 40.000 | kr 40.000 |
| Nestleder/Medlemmer (pr. møte) | kr 3.000 | kr 3.000 |
| Styret | ||
| Leder | kr 370.000 | kr 400.000 |
| Nestleder | kr 180.000 | kr 200.000 |
| Medlem | kr 160.000 | kr 170.000 |
| Varamedlem (pr. møte) | kr 8.000 | kr 9.000 |
| Generalforsamlingens valgkomite | ||
| Leder | kr 25.000 | kr 25.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 3.500 | kr 3.500 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 3.500 | kr 3.500 |
| Andre valgkomiteer (Kundevalgkomite | ||
| og Egenkapitalbeviseiervalgkomite) | ||
| Leder | kr 6.000 | kr 6.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 2.000 | kr 2.000 |
| Medlemmer/Varamedlemmer (pr. møte) | kr 2.000 | kr 2.000 |
| Revisjonsutvalget | ||
| Leder | kr 15.000 | kr 20.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 2.500 | kr 3.000 |
| Medlemmer | kr 7.500 | kr 10.000 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 2.500 | kr 3.000 |
| Risikoutvalget | ||
| Leder | kr 15.000 | kr 20.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 2.500 | kr 3.000 |
| Medlemmer | kr 7.500 | kr 10.000 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 2.500 | kr 3.000 |
| Godtgjørelsesutvalget | ||
| Leder | kr 10.000 | kr 10.000 |
| Leder (pr. møte) | kr 3.000 | kr 3.000 |
| Medlemmer | kr 6.000 | kr 6.000 |
| Medlemmer (pr. møte) | kr 3.000 | kr 3.000 |
| Møtedato: | Sak nr.: | Side: | Saksbehandler: | |
|---|---|---|---|---|
| 20.03.19 | 20/19 | 2 | Finn Moe Stene |
Honorarsatsene gjelder pr. år, der ikke annet er anført.
Tidligere var honorar for revisjons- og risikoutvalget angitt som en fellespost. Fra i år foreslås det å fastsette honorar for hvert utvalg separat.
Honorarsatsene for tillitsrepresentanter i Sparebanken Møre vedtas i samsvar med innstillingen fra generalforsamlingens valgkomite.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.