Austevoll Seafood ASA

Annual Report • Apr 30, 2019

Årsrapport 2018

Innhold

• Årsberetning
• Resultatregnskap konsern
• Resultatregnskap morselskap
  • Finansiell kalender
• Erklæring fra styret
• Revisors beretning
• Adresser

Årsberetning

2018

INNLEDNING

Austevoll Seafood ASA (AUSS) er et globalt sjømatkonsern. AUSS sin virksomhet er blant de verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, herunder avl, smolt, matfisk, slakting, videreforedling og salg og distribusjon. Som følge av oppkjøpet innen hvitfisk, høsten 2016, er konsernet også en betydelig aktør innen fiskeri, bearbeiding og salg av hvitfisk. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.

Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune i Norge.

KONSERNETS VIRKSOMHET

Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia AS (Europa).

Styret er med gjeldende rammebetingelser, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2018. Det er gledelig å se effektene av mer normaliserte fiskerisesonger for virksomheten i Peru, som tilfellet var i 2018. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for god innsats også i 2018.

Lerøy Seafood Group ASA (Europa)

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et ledende helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, og er i dag fullt vertikalt integrert innen både rødfisk og hvitfisk. De siste 20 årene har LSG utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømataktør. Veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital. Det er en klar ambisjon om å videreutvikle selskapets posisjon i årene som kommer.

Gjennom oppkjøp, allianser og utvikling av virksomheten har LSG vært en del av, og en av driverne, for den betydelige veksten som norsk produksjon av laks og ørret har opplevd de siste tiår, samt en viktig bidragsyter i utviklingen av norsk sjømat i et globalt marked. En større ressursbase, sammen med et vedvarende fokus på effektivisering av verdikjeden, har gjort LSG til en stadig mer preferert samarbeidspartner for kundene. LSG er i posisjon til å jobbe mer langsiktig og tettere med kundene på et stadig mer strategisk nivå.

Konsernet har tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre/Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert i Hordaland. Det ble slaktet 162 000 tonn laks og ørret i år 2018, noe som er en oppgang fra 158 000 tonn i 2017.

I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50 % eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd. Scottish Sea Farm Ltd. slaktet 27 000 tonn laks i 2018 (2017: 31 000 tonn).

Oppkjøpsmuligheter vurderes løpende, selv om det innenfor rødfisk nå er noe tilbake i tid, med kjøpet av en del av Villa Organic i 2013, som det siste av størrelse. I 2016 gjorde LSG ett av sine største oppkjøp i historien, oppkjøpet av Havfisk og Lerøy Norway Seafood (LNWS). Gjennom dette ble LSG Norges største aktør innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. LSG sin satsning innenfor hvitfisk har gjort at konsernet også er en betydelig global aktør innenfor hvitfisk. Den økte ressursbasen gjør LSG til en mer attraktiv leverandør.

Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer over 30 % av totalkvoten for trålflåten. Etter levering av den nye tråleren Nordtind i januar 2018, hadde Havfisk 10 trålere i drift frem til mai da fartøyet Kongsfjord ble overlevert nye eier. I april 2018 ble det inngått avtale med Vard om bygging av et nytt fartøy. Det nye fartøyet er basert på designet av kombinasjonstråleren (fersk og frys), Nordtind, som er utstyrt med fremtidsrettet utstyr til fangsthåndtering for å sikre optimal kvalitet og utnyttelse av hele fisken. Den nye tråleren skal leveres i første kvartal 2020.

Havfisk eier flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til LNWS på langsiktige kontrakter. Gjennom Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. Det har vært en nedgang i kvotene for torsk og hyse i 2018 sammenlignet med 2017, men en betydelig økning i fiske etter reker. Volummessig har økt fangst av reker og andre fiskeslag kompensert for reduksjonen i ovennevnte kvoter. For året 2018 var totalt fangstvolum i Havfisk 66 255 tonn som er samme nivå som i 2017.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. LNWS disponerer i alt tolv foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvor fem av anleggene er leid fra Havfisk. LNWS er den største kjøperen av torsk fra kystfiskeflåten i Norge. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang tid vært svært krevende. Som følge av god etterspørsel etter sjømat, og reduserte kvoter, steg råvareprisene gjennom 2018, noe som er en utfordring i bearbeidingsleddet. Konsernet har iverksatt en lang rekke tiltak innen både produksjons- og på markedssiden for å bedre inntjeningen, men dette er et langsiktig arbeid der det vil ta tid før man vil se betydelige forbedringer.

I kombinasjon med økt tilgang på råvarer har LSG fokusert på å utvikle strategiske kunderelasjoner gjennom en effektiv verdikjede nedstrøms. LSG selger sjømat i en rekke kategorier, herunder fersk, frossen og røykt. Gjennom de siste femten årene har det vært et spesielt fokus på å utvikle en mer effektiv verdikjede for ferskdistribusjon av sjømat. For å muliggjøre dette har konsernet bygget en rekke distribusjonssentre for fersk sjømat. Disse sentrene er mye basert på råstoff i form av filet som er produsert ved konsernets anlegg i Norge. Markedsnære anlegg gir mulighet for høy servicegrad og utstrakt interaksjon og utvikling med kunder i de spesifikke markedene. Gradvis bygges det også opp kapasitet for sushi og såkalte «readymeals». Det arbeides løpende med å binde hvitfiskvirksomheten stadig tettere sammen med LSG sine voksende nedstrømsvirksomheter. Innen hvitfisk er det fortsatt et stort potensial for økt verdiskaping gjennom konsernets egen verdikjede, hvilket er et viktig fokusområde for årene som kommer. En viktig premiss for videreutvikling av lønnsom konseptuell handel er stabil råvaretilgang av riktig kvalitet.

LSG har i 2018 hatt en omsetning på NOK 19 880 millioner (2017: NOK 18 620 millioner). Dette er den høyeste omsetningen i konsernets historie. Veksten i konsernets omsetning skyldes gode priser for hovedproduktene samt økt aktivitet i konsernets nedstrømsaktiviteter.

Det er oppnådd en EBITDA på NOK 4 228 millioner (2017: NOK 4 300 millioner), og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 3 569 millioner (2017: NOK 3 717 millioner).

Prisene for atlantisk laks og ørret var sterke også i 2018, men med høy volatilitet gjennom året. LSG sin prisoppnåelse på laks var uendret fra 2017 til 2018, mens prisoppnåelsen på ørret falt, blant annet som følge av kvalitetsnedgraderinger grunnet kjønnsmodning. For året som helhet var prisoppnåelsen, til havbruksselskapene i konsernet, for ørret i størrelsesorden 6 kroner per kilo lavere enn for laks.

Ved avleggelse av årsregnskapene for 2017, ble det indikert en forventning om fallende uttakskostander gjennom 2018. Dette viste seg å stemme, men dessverre ikke helt i tråd med konsernets forventninger.

Det er som følge av ulike biologiske rammevilkår store variasjoner i uttakskost mellom regionene. Lerøy Aurora er fortsatt på et lavt nivå, Lerøy Midt har vist betydelig bedring gjennom 2018, mens kostnadsnivået i Lerøy Sjøtroll fortsatt er på det vi definerer som ikke tilfredsstillende. Potensialet for forbedringer i Lerøy Sjøtroll er betydelig, og konsernet har store forventninger til investeringene i anlegg for produksjon av større smolt. Konsernet har, blant annet tuftet på kunnskap fra tilsvarende anlegg i konsernet, store forventninger til investeringene. Innenfor hvitfisk var totalt fangstvolum i 2018 på nivå med 2017, men nedgang i kvoter for 2018 medførte en endring i miks med lavere volum torsk og hyse og et betydelig økt volum med reker. Sammenlignet med 2017 steg gjennomsnittlig oppnådd pris på torsk og hyse med henholdsvis 17% og 25%. For sei har prisene vært på samme nivå som i 2017.

LSG har betydelige nedstrømsaktiviteter med en klar ambisjon om å drive etterspørselen etter sjømat i form av nye produkter og utvikling av markedene. LSG selger, foredler og distribuerer egenprodusert laks og ørret samt hvitfisk fra egen trålflåte, men har også en betydelig aktivitet i samarbeid med tredjepart. Dette gjør konsernet til en leverandør av et bredt produktspekter av sjømatprodukter, og konsernet ser positive synergier i markedsarbeidet som følge av oppkjøpet innen hvitfisk. Inntjeningen innen nedstrømsaktivitetene er i 2018 negativt påvirket og preget av svært volatile priser for laks og ørret.

Styret mener at konsernets mangeårige satsing på bærekraftige produksjonsmetoder, alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging vil bidra til ytterligere verdiskaping i tiden fremover.

Austral Group S.A.A (Peru)

Austral Group S.A.A (Austral) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har i underkant av 7% av anchovetakvoten i senter/ nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter til hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/ makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene etter anchoveta i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar.

Kvoten for første sesong i 2018 i senter/nord ble satt til 3,3 millioner tonn (2017-I: 2,8 millioner tonn). Sesongen startet tidlig i april og ble avsluttet i første del av august, og tilnærmet 100% av totalkvoten var fisket innen sesongslutt. Kvoten for andre sesong 2018 i senter/nord ble satt til 2,1 millioner tonn (2017-II: 1,5 millioner tonn). Andre fiskerisesong startet opp 15. november og 90% av totalkvoten var fisket innen utgangen av desember 2018. Resterende del av kvoten ble fisket i januar 2019. Også denne sesongen ble tilnærmet 100% av totalkvoten fisket innen sesongslutt. Dette var ikke situasjonen for andre fiskerisesong i 2017. I 2017 startet sesongen opp 23. november, men fiskeriet ble imidlertid stoppet få dager etter åpningen som følge av for høyt innslag av fisk under minimumsstørrelsen. Sesongen ble ikke gjenåpnet før i januar 2018.

I 2018 utgjorde totale landinger av anchoveta i Peru (til produksjon av fiskemel og -olje) i overkant av 6,1 millioner tonn, en økning på 88% fra 3,2 millioner tonn i 2017.

Selskapet har i 2018 fisket 100% av sine kvoter for første og andre fiskerisesong. Samlet råstoffvolum for selskapet, egen fangst og kjøpt fra tredjepart, var på 602 000 tonn i 2018. Dette var en betydelig økning fra tilsvarende 294 000 tonn råstoff i 2017. Som følge av et godt fiskeri i fjerde kvartal 2018, og lave salgsvolum i kvartalet, gikk selskapet inn i 2018 med en lagerbeholdning på 43 000 tonn med fiskemel og -olje. Som følge av stopp i fiskeriet i fjerde kvartal 2017 gikk selskapet inn i 2018 uten varer på lager.

Selskapet har i 2018 solgt 111 000 tonn med fiskemel og -olje, mot tilsvarende 95 000 tonn i 2017. Selskapets prisoppnåelse for fiskemel var 7% høyere i 2018 sammenlignet med 2017. Selskapet selger majoriteten av sitt fiskemel til Asia, med Kina som største enkeltmarked. For fiskeolje var prisoppnåelsen 20% høyere i 2018 sammenlignet med 2017.

Austral har i 2018 hatt en omsetning på NOK 1 640 millioner (2017: NOK 1 250 millioner), en EBITDA på NOK 619 millioner (2017: NOK 137 millioner) og en EBIT på NOK 453 millioner (2017: NOK -51 millioner).

Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon påvirker derfor prisfastsettelsen på fiskemel på verdensbasis. Årene 2014 til 2017 var preget av lave kvoter og svært vanskelige driftsforhold i Peru. Værfenomenet El Ninò preget perioden. I 2017 signaliserte instituttene som følger værfenomenet en normalisering av havtemperaturene. De anbefalte kvotene for 2017 var samlet på 4,3 millioner tonn, hvilket indikerte at forskerne vurderte bestanden for å være i god forfatning. Dette ble underbygget med en samlet kvote for 2018 på 5,4 millioner tonn. Gjennomføringen av første og andre sesong i 2018 viste en vesentlig bedring i fangsten og styrker konsernets forventninger om en mer normalisert situasjon for fiskeriet i Peru i tiden som kommer.

Foodcorp Chile S.A (Chile)

ÅRSBERETNING

Foodcorp Chile S.A (FC) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. Reguleringer av fiskeriet i Chile har fra 2018 medført større fleksibilitet for flåten til å fiske i samtlige av landets regioner. Dette gir tilsvarende økt fleksibilitet for FC, som tidligere utelukkende hadde sin kvote knyttet opp mot region sør. FC sin kvote tilsvarer derfor nå 8,4% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.

Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet ut desember.

Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.

Selskapets råstofftilgang har, etter flere vanskelige år, vist en god utvikling de siste årene. Selskapet har tatt imot totalt 95 000 tonn med råstoff, mot tilsvarende 102 000 tonn i 2017. Det har vært en endring i råstoffmiks i 2018 med betydelig høyere volum av hestmakrell og mindre volum anchoveta/sardine sammenlignet med 2017. Utover selskapets egen kvote av hestmakrell på 29 400 tonn har selskapet kjøpt kvote fra tredjepart, totalt 23 400 tonn. Samlet volum for 2018 ble derfor 52 800 tonn hestmakrell som var en økning på 22% fra 43 200 tonn 2017. Den kjøpte kvoten har selskapet fisket med egne fartøy både i 2018 og 2017.

Volumveksten bidrar til vesentlig bedre utnyttelse av flåte og fabrikker, og FC har økt sin andel hestmakrell inn mot produksjon av frosne produkter i 2018 med 32% sammenlignet med 2017. Marginene på frossen hestmakrell har imidlertid blitt redusert sammenlignet med 2017. Dette har sin hovedforklaring i økt pris på kjøpt hestmakrellkvote fra tredjepart og økt årlig avgift på egen kvote hestmakrell.

I tillegg til hestmakrell har selskapet også kjøpt råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen har i 2018 vært blekksprut og anchoveta.

Selskapet har i 2018 hatt en omsetning på NOK 603 millioner (2017: NOK 508 millioner), en EBITDA på NOK 90 millioner (2017: NOK 79 millioner) og en EBIT på NOK 80 millioner (2017: NOK 46 millioner).

Fra 2008/2009 har det vært en kraftig nedgang i fiskeriet etter hestmakrell i Chile, og fra 2011 ble det innført felles internasjonal forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO). For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. Økningen i kvotene for 2019 er satt til i underkant av 3%.

ÅRSBERETNING

Utfallet av auksjonen på hestmakrell gjennomført i desember 2017 ble ferdigstilt våren 2018, og FC har opprettholdt sin andel i fiskeriet mot en økt årlig avgift på det auksjonerte volum.

Br. Birkeland AS/Br. Birkeland Farming AS (Norge)

Br. Birkeland AS (BRBI) ble ved utgangen av 2017 fisjonert slik at havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. Som følge av dette er regnskapstallene for 2018 rapportert på henholdsvis havbruksvirksomheten BFARM og fiskeriaktiviteten BRBI. Sammenligningstallene for tilsvarende regnskapsperioder i 2017 er derfor proformatall. AUSS eide ved utgangen av desember 2018 55,2 % i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i Br. Birkeland AS.

BRBI inngikk i desember 2017 avtale om salg av selskapet Maron AS. Selskapet eide fartøy og 409 basistonn ringnotkvote. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2018. Etter gjennomføringen av ovennevnte transaksjon eier BRBI to pelagiske ringnotfartøy, hver med 681 basistonn ringnotkvote og 1 425 trålkvote for kolmule. I tillegg til dette eier BRBI ett fartøy som driver fiske etter snøkrabbe.

BRBI sitt heleide datterselskap Opilio AS eide i 2018 fartøyet «Northguider». Dette fartøyet har drevet snøkrabbefiske og fiske etter reker. Fredag 28. desember 2018 grunnstøtte fartøyet ved Sperreneset nord i Hinlopenstredet på Svalbard. Mannskapet på 14 ble evakuert gjennom en omfattende redningsaksjon, og kom fra bergingsaksjonen med kun mindre fysiske skader. Nødlossing av fartøyet ble gjennomført i påfølgende uker av rederiet i tett samarbeid med Sysselmannen på Svalbard, Kystverket, Kystvakt, øvrige etater samt rederiets forsikringsselskap og bergingseksperter. Rederiets forsikringsselskap har konkludert med at det foreligger totalhavari og har abandonert fartøyet.

For selskapene innen pelagisk fiskeri har det vært en økning i fangstvolum i 2018 sammenlignet med 2017. Gjennomsnittlig oppnådd pris har også økt sammenlignet med 2017, spesielt for fiskeslagene makrell og kolmule. Fartøyene har med bakgrunn i dette hatt et godt driftsår med god inntjening. Med unntak av kvotene for NVG sild så er det nedgang i alle kvoter i 2019 sammenlignet med 2018.

Fartøyet som driver fiske etter snøkrabbe har hatt nok et svært dårlig driftsår med betydelige tap. Fiskeriet foregår i områdene ved Svalbard. Også vinteren 2018 forårsaket isen i området store problemer for fiskeriet. I mai 2018 ble det innført reguleringsendringer for dette fiskeriet, hvor det blant annet ble innført stopp i fangst av snøkrabbe i perioden 15. juni til 15. september av hensyn til snøkrabbens skallskifte. Det ble fisket ca. 252 tonn snøkrabbe i 2018 mot tilsvarende 564 tonn i 2017. Fartøyet «Northguider» ble etter en kort tur på snøkrabbefisket rigget om til fiske etter reker, og var på rekefiske da grunnstøting skjedde 28. desember 2018.

BRBI sin samlede omsetning i 2018 var på NOK 407 millioner (2017P: NOK 248 millioner), en samlet EBITDA på NOK 213 millioner (2017P: NOK 46 millioner) og en EBIT på NOK 129 millioner (2017P: NOK - 29 millioner). Salgsgevinst fra salget av fiskefartøy med kvoter på NOK 157 millioner inngår i tallene for 2018.

BFARM eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Hordaland. Havbruksdelen høstet 5 727 tonn sløyd vekt atlantisk laks i 2018 mot tilsvarende 6 543 tonn sløyd vekt i 2017.

BFARM sin samlede omsetning i 2018 var på NOK 320 millioner (2017P: NOK 408 millioner), en samlet EBITDA på NOK 91 millioner (2017P: NOK 173 millioner) og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 70 millioner (2017P: NOK 153 millioner).

Selskapets inntjening er redusert sammenlignet med 2017 og har sin hovedforklaring i økte uttakskostnader, mindre høstet volum og noe lavere prisoppnåelse sammenlignet med 2017. Selskapet selger hele sitt høstede volum i spotmarkedet. Prisen på laks har vært sterk også i 2018, men med høy volatilitet gjennom året. Tidspunkt for salg har derfor medført at BFARM har hatt en lavere gjennomsnittlig prisoppnåelse i 2018 sammenlignet med 2017.

Pelagia AS (Europa)

Pelagia AS (Pelagia) er i AUSS sitt konsernregnskap definert som felleskontrollert virksomhet og derfor regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Selskapets virksomhet består av mottak av råstoff for produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet 50 % i Hordafor AS som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri for produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom et datterselskap, Epax, er Pelagia en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.

Pelagia tok imot over 1,3 millioner tonn råstoff i 2018, inkludert proteinkonsentrat virksomheten. Tilsvarende råstoffmottak i 2017 var på ca. 1,4 millioner tonn.

Selskapet har i 2018 hatt en omsetning på NOK 6 369 millioner (2017: NOK 6 122 millioner), en EBITDA på NOK 645 millioner (2017: NOK 614 millioner) og en EBIT på NOK 443 millioner (2017: NOK 485 millioner).

Selskapet leverer gode resultater, er en betydelig aktør innenfor sitt segment og representerer store verdier for AUSS.

AKSJONÆRFORHOLD

ÅRSBERETNING

Ved utgangen av 2018 hadde AUSS 4 728 aksjonærer. Aksjekursen var per 31.12.2018 NOK 106,80 per aksje. Tilsvarende var aksjekursen ved utgangen av 2017 NOK 68,25 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.2018 NOK 101 358 687 fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2019 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2019 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 150. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2019.

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

Styret vil, i tråd med selskapets utbyttepolitikk, foreslå for den ordinære generalforsamlingen i 2019 at det vedtas et utbytte på NOK 3,50 per aksje for regnskapsåret 2018. Det ble for regnskapsåret 2017 utbetalt et utbytte per aksje på NOK 2,80. Samlet utbytte for regnskapsåret 2018 utgjør således NOK 709 510 809 om det blir vedtatt av selskapets generalforsamling. Av dette beløpet utgjør NOK 3 126 550 utbytte til egne aksjer.

Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten for 2018 vedrørende Eierstyring og selskapsledelse (ref: Corporate Governance 2018).

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.

Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.

Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse i selskapets årsrapport for 2018. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til årsrapport for 2018 som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.

PERSONALFORHOLD

Den 22. januar 2019 omkom en ansatt ved konsernets virksomhet i Chile. Dødsulykken oppstod som følge av klemskade i forbindelse med ombordstigning i et tilbringerfartøy. FoodCorp har etter hendelsen bistått de nærmeste pårørende og offentlige instanser for å finne ut av hendelsesforløpet.

Den 27. januar 2019 brøt det ut brann i smoltanlegget i Laksefjord i Finnmark som resulterte i en tragisk hendelse. En ansatt i firmaet som utførte vedlikeholdsarbeidet omkom. Lerøy Seafood Group ASA har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for å finne årsaken til denne tragiske hendelsen.

Våre tanker går til de to omkomne sine nærmeste og kollegaer.

Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader.

Totalt antall årsverk i konsernet i 2018 utgjør 6 490, hvorav 1 629 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2017 var 6 229 årsverk, hvorav 1 653 var årsverk i Sør-Amerika.

Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer.

Sykefraværet i 2018 utgjorde 4,90 % av arbeidstid i den europeiske delen av konsernet. Sammenlignbare tall for 2017 var 5,71 %.

Konsernet arbeider aktivt med tiltak for, om mulig, å redusere sykefraværet.

Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har likevel vært arbeidsulykker i løpet av året som har medført personskader og resultert i sykefravær.

Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet legger videre vekt på å forebygge trakassering og har nulltoleranse for trakassering. De viktigste kjennetegnene ved trakassering er at adferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering kan forekomme i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helseog sikkerhetsrisikoen for de ansatte.

Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet (Klif). Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.

AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. Konsernets fartøy driver i all hovedsak fiskeri med såkalte «aktive fiskeredskap» i form av ringnot og trål. Som følge av dette er det minimal risiko for at konsernet faller innenfor problemstillingen «ghost fishing». Konsernet har ett fartøy som har teiner som fangstredskap, og ved tap av bruk kan dette være en kilde til «Ghost fishing». Konsernet har som policy at tapt bruk skal gjenfanges.

Austral har" Friends of the Sea"-sertifisering. "Friends of the Sea" sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).

De norske fiskeriene på norsk vårgytende sild og nordsjøsild ble Marine Stewardship Council (MSC) sertifiserte 30. april 2009. Nordøstarktisk torsk, hyse og sei ble sertifisert av MSC i 2010. I 2012 ble fisket etter reker også MSC-sertifisert. Sertifiseringen underbygger at det norske fisket på disse artene er bærekraftig. Torsk-, hyse- og seifisket ble sertifisert for en ny femårsperiode i 2015. Makrell i nordøst Atlanteren ble MSC sertifisert i 2017, men MSC-sertifikatet for makrell ble suspendert fra mars 2019. Dette er forankret i at det siste kvoterådet for makrell, publisert av ICES i oktober 2018, anslår en nedadgående trend i gytebestandbiomassen for makrell. De norske fiskeriene etter øyepål, tobis og havbrisling ble MSC-sertifisert i januar 2018, nå er over 90% av norsk fangst av villfisk sertifisert som bærekraftig. MSC er en uavhengig «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring.

Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.

Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg.

SAMFUNNSANSVAR

AUSS har i en årrekke jobbet aktivt med å følge opp vårt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn vår redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av årsrapporten for 2018 (ref: Environmental and Social Responsibility 2018).

Styret og ledelsen har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte, i alle ledd, bevisstgjøres på å utøve samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljømessig bærekraftige driftsprinsipper.

Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.

ÅRSBERETNING

AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for de ansattes adferd.

Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.

Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold

AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at vår virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2018 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter. Som eksempel på dette har vi i Peru hatt aktiviteter innenfor utdanning/opplæring, ernæring og helse og miljøarbeid.

AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen følger aktivt opp at det i alle deler av vår virksomhet minimum tilbys betingelser for de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette overfor våre forretningsforbindelser. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.

Det ytre miljø

Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder vårt arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger.

Bekjempelse av korrupsjon

I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og / eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»-rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.

KONSERNETS REGNSKAP

Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.

Konsernets inntekter utgjorde NOK 22 837 millioner i 2018 mot NOK 20 799 millioner i 2017. Av dette utgjorde andre gevinster og tap NOK 207 millioner i 2018, hvor gevinsten i det vesentlige kommer fra salget av et fiskefartøy med tilhørende fangstrettigheter. I 2017 utgjorde andre gevinster og tap NOK 2 millioner.

Veksten i konsernets omsetning skyldes god prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter, økt aktivitet i Peru og økte salgsvolum av ferdigprodukter.

Konsernets driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering utgjorde NOK 5 239 millioner i 2018, mot NOK 4 747 millioner for 2017.

Driftsresultat (EBIT) før verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 4 279 millioner i 2018 og NOK 3 827 millioner i år 2017. Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 5 077 millioner i 2018 mot NOK 1 995 millioner i år 2017.

I 2018 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 472 millioner mot NOK 499 millioner i 2017. De største tilknyttede selskapene er Pelagia Holding AS (eier av Pelagia AS) og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd.).

Netto finanskostnader utgjør NOK -357 millioner i 2018, tilsvarende netto finanskostnader i 2017 var NOK -293 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2018 NOK 4 231 millioner. I 2017 var årets resultat etter skatt NOK 1 831 millioner.

Konsernets netto kontantstrøm fra drift var på NOK 3 162 millioner i 2018 sammenlignet med NOK 4 220 millioner i 2017. Det er betalt NOK 948 millioner i skatt i 2018 mot tilsvarende NOK 600 millioner i 2017. Det er betydelig høyere arbeidskapitalbinding ved utgangen av 2018 sammenlignet med utgangen av 2017. Dette har sin forklaring blant annet i god aktivitet ved virksomheten i Peru i fjerde kvartal, og et betydelig ferdigvarelager ved utgangen av 2018. I fjerde kvartal 2017 ble fiskeriet stoppet i Peru etter få dager og det ble ikke åpnet igjen før januar 2018. Virksomheten i Peru hadde derfor ikke aktivitet i fjerde kvartal 2017 og heller ikke lager av ferdigvarer ved inngangen til 2018.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -1 606 millioner i 2018. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2017 var på NOK -1 556 millioner. Konsernet har de siste årene investert betydelige beløp innenfor sine kjernevirksomheter. Investeringene omfatter nye fiskefartøy, investeringer innenfor smoltproduksjon og industrivirksomheten på land. Dette gjenspeiles i kontantstrømmen fra investeringsaktiviteter, og deler av dette investeringsprogrammet vil også pågå i 2019. Utover dette er det mottatt utbytte fra tilknyttet virksomhet med NOK 395 millioner i 2018 mot tilsvarende NOK 264 millioner i 2017.

Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -2 253 millioner. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 1 081 millioner i 2018, tilsvarende utbetaling i 2017 var NOK 951 millioner. Morselskapet innfridde et obligasjonslån på NOK 500 millioner i oktober 2018. Netto kontantstrøm fra finansaktiviteter i 2017 var NOK -1 326 millioner.

Konsernet har en bankbeholdning på NOK 4 393 millioner ved utgangen av 2018 som er ned fra NOK 5 075 millioner ved utgangen av 2017.

Konsernet hadde ved utgangen av 2018 en totalbalanse på NOK 37 955 millioner. Ved utgangen av 2017 var totalbalansen NOK 35 309 millioner. Økningen i totalbalansen kommer fra følgende hovedposter; anleggsmidler som følge av konsernets investeringsprogram, varebeholdning som følge av betydelig økt lager av ferdigvarer og den regnskapstekniske IFRS justeringen av biomassen ved utgangen av året.

Konsernet er solid med en egenkapital per 31.12.2018 på NOK 22 454 millioner med tilhørende egenkapitalandel i størrelsesorden 59 %. Egenkapitalen per 31.12.2017 var NOK 19 172 millioner som tilsvarer en egenkapitalandel på 54 %.

Konsernet hadde ved utgangen av 2018 en netto rentebærende gjeld på NOK 3 982 millioner. Ved utgangen av 2017 var konsernets netto rentebærende gjeld NOK 4 138 millioner. Konsernet har god tilgang på bankfinansiering i tillegg til at Austevoll Seafood ASA gjennom flere år har opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.

SENTRALE RISIKOFAKTORER

AUSS er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i datterselskaper og tilknyttede selskaper ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere.

Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Selv om det oppstår uro som kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.

Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som nå er lagt på norsk laks og ørret til Russland, og kompleksiteten i handelen med Kina, synliggjør også politisk risiko i praksis. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling. Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for nærmere 6 milliarder norske kroner i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. For øvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen i Norge og de øvrige jurisdiksjonene hvor konsernet har sin fiskeriaktivitet.

ÅRSBERETNING

Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2018 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 27 % av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle «covenants» er godt tilpasset konsernets virksomhet.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og "Letter of Credit" som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.

Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende.

FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT

Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets- og morselskapets regnskaper er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

SELSKAPSREGNSKAPET TIL AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2018 var det tre ansatte i selskapet og sykefraværet i 2018 var 0 %, hvilket også var sykefraværet i 2017. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i forretningsutvikling, strategiprosesser, styrearbeid med mer.

Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.

Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,1 millioner i 2018 som var på samme nivå som omsetningen i 2017. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger NOK -36,7 millioner i 2018, mot NOK -29,5 millioner i 2017. Selskapet har i 2018 bidratt med NOK 5 millioner til samfunnsnyttige tiltak.

Netto finansposter var positive og utgjorde NOK 1 007 millioner i 2018. Netto finansposter i 2017 var positiv med NOK 588 millioner. Finansinntektene er i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering. Årets resultat i 2018 ble NOK 970 millioner mot tilsvarende på NOK 558 millioner i 2017.

Morselskapets netto kontantstrøm fra drift var på NOK -40 millioner i 2018, en forbedring fra 2017, da kontantstrøm fra tilsvarende utgjorde NOK -53 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2018 positiv og utgjorde NOK 688 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2017 var NOK 583 millioner.

I 2018 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -1 224 millioner, som består av utbetalt utbytte med NOK 565 millioner, ordinære avdrag på selskapets gjeld samt at selskapet i oktober 2018 nedkvitterte et obligasjonslån på NOK 500 millioner. Det ble ikke tatt opp nytt obligasjonslån i den forbindelse. I 2017 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -502 millioner som hovedsakelig bestod av utbetaling av utbytte med NOK 505 millioner.

ÅRSBERETNING

Ved inngangen til 2018 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 1 158 millioner og ved utgangen av 2018 var kontantbeholdningen NOK 582 millioner.

Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6 241 millioner (2017: NOK 6 436 millioner). Egenkapitalen er på NOK 4 244 millioner (2017: NOK 3 981 millioner) som reflekterer en egenkapitalandel på 68 % (2017: 62%).

Morselskapet har en netto rentebærende ekstern gjeld på NOK 609 millioner ved utgangen av 2018 (2017: NOK 625 millioner). I tillegg har morselskapet netto rentebærende fordringer på datterselskap på NOK 75 millioner (2017: NOK 57 millioner), hvilket betyr at total netto rentebærende gjeld er NOK 534 millioner (2017: NOK 568 millioner).

Morselskapets årsregnskap er oppgjort med et overskudd på NOK 970 millioner. Styret foreslår at NOK 710 millioner avsettes til utbytte (av dette NOK 3,1 millioner utbytte til egne aksjer) og at NOK 260 millioner overføres til annen fri egenkapital.

Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet.

UTSIKTENE FREMOVER

Atlantisk laks og ørret og hvitfisk

Konsernet opplever at underliggende etterspørsel etter sjømat er god, og konsernet forventer tilfredsstillende markedsforhold også inneværende år.

For rødfisk slaktet LSG 2 % lavere volum enn guidet i 2018, noe drevet av prisutvikling, men også som følge av noe lavere tilvekst i sjø enn forventet i siste del av året. Lavere tilvekst i siste del av 2018 vil gi et lavere slaktet volum i første kvartal 2019 sammenlignet med tilsvarende i år 2018.

Det konstateres at konsernets uttakskostnad for rødfisk er lavere i 2018 enn i 2017, men det presiseres samtidig at en ikke er tilfreds med kostnadsnivået. Konsernets investeringer og kontinuerlige forbedringsarbeid skal over tid resultere i redusert kostnadsnivå. Som følge av investeringer i nytt smoltanlegg vil blant annet smolten som Lerøy Sjøtroll setter i sjø i 2019 være av bedre kvalitet og betydelig større enn tidligere. Konsernet har forventning om at Lerøy Sjøtroll gradvis fra 2020 vil øke sin produksjon og konkurransekraft.

LSG sin kontraktsandel på laks for året 2019 er, per i dag, om lag 30 % av forventet slaktet volum av laks. Forventning om slaktet volum av laks og ørret i 2019, inkludert andel i tilknyttede selskaper, opprettholdes i størrelsesorden 190 000 tonn.

For hvitfisk har utviklingen i 2018 i stor grad vært i tråd med konsernets forventning. Det har vært et godt år for fangstleddet, mens økte råstoffpriser og fallende kvoter har vært en utfordring for landindustrien. For 2019 reduseres kvoten på viktige arter som torsk og hyse med henholdsvis 6,5 % og 15 %, noe som trolig medfører økte priser for produktene. Konsernet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre konsernets konkurransekraft. Dette sammen med godt markedsarbeid og produktutvikling mener vi lover bra for denne delen av konsernet.

Konsernet erfarer at aktivitetsnivået innen VAP, salg & distribusjon er godt og forventer i dag at nystartede fabrikker i 2018 og forbedret drift skal gi høyere inntjening innenfor denne delen av konsernet i 2019 enn hva som var tilfellet i 2018.

Fiskemel og -olje

Fiskeriet i Peru var godt i fjerde kvartal 2018 i motsetning til samme kvartal i 2017, og det gode fiskeriet gjorde at ca. 90% av den totale peruanske kvoten ble fisket innen utgangen av desember. Resterende volum ble fisket i januar 2019. I 2017 ble andre sesong stoppet få dager etter oppstart 23. november, og det ble derfor ikke fisket i fjerde kvartal 2017. Den gode fangstraten i fjerde kvartal 2018 medførte en viss reduksjon i fiskemelsprisene i fjerde kvartal 2018. Etter korreksjonen har prisnivået vært forholdsvis stabilt så langt i 2019. For år 2019 er de europeiske kvotene for fangst av fiskeslag som primært blir benyttet til produksjon av fiskemel og -olje i Europa redusert sammenlignet med kvotene i 2018.

I Peru startet toktet i forkant av første sesong 2019 opp i februar, og det foreligger foreløpig ingen offentliggjøring av data fra toktet.

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for sild og lodde i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket starter normalt opp i september og foregår utover høsten, tilsvarende fiskes også resterende kvoter på NVG-sild i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. Vi erfarer at konsernets produkter står seg godt i konkurransen med alternative proteiner. ICES sine kvoteråd for Nord Atlanteren er ned i 2019 i forhold til 2018. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2019 er en økning på ca. 3% sammenlignet med kvoten i 2018.

Konsernet

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.

Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring danner grunnlag for en positiv holdning til konsernets utvikling fremover.

ÅRSBERETNING

Hege Charlotte Bakken Arne Møgster Styremedlem Konsernleder

Storebø, 12. april 2019 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Siren M. Grønhaug Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster

Resultatregnskap konsern

• Resultatregnskap
  • Totalresultat
  • Balanse
• Endring i konsernets egenkapital

ÅRSBERETNING

Kontantstrømoppstilling Noter til konsernregnskapet

Resultatregnskap

Beløp i MNOK	Note	2018	2017
Salgsinntekter	3,25	22 630	20 797
Andre gevinster og tap	3,21	207	2
Varekostnad		-11 302	-10 489
Lønnskostnader	20	-3 195	-2 905
Andre driftskostnader	20,23,25	-3 101	-2 657
Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	2,3	5 239	4 747
Avskrivning av varige driftsmidler	11	-921	-874
Avskrivning av immaterielle eiendeler	10	-46	-46
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	-143	-1
Forsikringskompensasjon nedskrevne eiendeler	11	150	0
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler		4 279	3 827
Verdijustering biologiske eiendeler	7	798	-1 832
Driftsresultat	3	5 077	1 995
Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	472	499
Finansinntekter	19	182	193
Finanskostnader	19	-539	-486
Resultat før skatt		5 192	2 200
Skattekostnad	2,26	-962	-369
Årsresultat		4 231	1 831
Ikke-kontrollerende interesser sin andel	3	1 932	821
Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel	5	2 299	1 009
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	5	201 824 074	201 824 074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	5	11,39	5,00
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	5	3,50	2,80

Totalresultat

KONSERN

Beløp i MNOK Note	2018	2017
Årets resultat	4 231	1 831
Resirkulerbare poster i utvidet resultat
Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) 12	27	25
Omregningsdifferanser	118	52
Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap	-6	-3
Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat	-13	7
Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat
Aktuaravvik pensjonsforpliktelser 20	-1	1
Sum utvidet resultat etter skatt	125	82
Årets totalresultat	4 356	1 913
Tilordnes
Ikke-kontrollerende interesser	1 998	868
Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA	2 358	1 045
Årets totalresultat	4 356	1 913

Balanse

Beløp i MNOK	Note	2018	2017
Eiendeler
Goodwill	2,10	1 969	1 942
Utsatt skattefordel	26	57	86
Konsesjoner	2,10	9 414	9 619
Varemerke	10	52	50
Skip	11	2 097	1 953
Tomter, bygninger og andre driftsmidler	11	6 755	5 610
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper	3,4	2 204	2 074
Investeringer i andre selskaper	12,24	33	31
Andre langsiktige fordringer	9	156	201
Sum anleggsmidler		22 736	21 566
Varebeholdning	2,8	1 897	1 188
Biologiske eiendeler	2,7	5 869	4 689
Kundefordringer	2,9,12,25	2 293	2 071
Andre fordringer	9,12	767	719
Betalingsmidler	12,14,17	4 393	5 075
Sum omløpsmidler		15 219	13 743
Sum eiendeler	3	37 955	35 309
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16	101	101
Egne aksjer		-18	-18
Overkurs		3 714	3 714
Opptjent egenkapital		7 859	5 990
Ikke-kontrollerende eierinteresser		10 798	9 385
Sum egenkapital		22 454	19 172
Utsatt skatt	26	3 425	3 432
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser	12,17,20	73	110
Lån	12,17,23	6 965	7 332
Øvrig langsiktig gjeld	17,25	28	29
Sum langsiktig gjeld		10 491	10 903
Lån	12,17,23	1 382	1 852
Leverandørgjeld	12,25	1 629	1 457
Betalbar skatt	26	780	882
Annen kortsiktig gjeld 7,12,18,22		1 219	1 044
Sum kortsiktig gjeld		5 010	5 235
Sum gjeld	3	15 501	16 137
Sum egenkapital og gjeld		37 955	35 309

Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Storebø, 12. april 2019 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Erik Drønen Melingen Arne Møgster

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken

Endring i konsernets egenkapital

KONSERN

Beløp i MNOK	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Akkumulerte omregnings differanser	Kontant strøm sikring	Opptjent egen kapital	Ikke kontrollerende eierinteresser	Sum egen kapital
Egenkapital 01.01.2017		101	-18	3 714	989	-26	4 488	8 965	18 213
Årsresultat		0	0	0	0	0	1 009	821	1 831
Årets utvidede resultat		0	0	0	52	25	-41	46	82
Årets totalresultat		0	0	0	52	25	968	868	1 913
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-507	-446	-953
Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser	27	0	0	0	0	0	0	-1	-1
Sum transaksjoner med
aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-507	-447	-954
Sum periodens endring
i egenkapital		0	0	0	52	25	462	421	959
Egenkapital 31.12.2017		101	-18	3 714	1 041	-1	4 950	9 385	19 172
Årsresultat		0	0	0	0	0	2 299	1 932	4 231
Årets utvidede resultat		0	0	0	126	27	-17	-11	125
Årets totalresultat		0	0	0	126	27	2 282	1 921	4 356
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-565	-517	-1 082
Transaksjoner med ikke
kontrollerende interesser	27	0	0	0	0	0	-8	8	0
Andre endringer		0	0	0	0	0	8	0	8
Sum transaksjoner med
aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-565	-509	-1 075
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	126	27	1 716	1 412	3 281
Egenkapital 31.12.2018		101	-18	3 714	1 167	25	6 666	10 798	22 454

Kontantstrømoppstilling

Beløp i MNOK Note	2018	2017
Resultat før skattekostnad	5 192	2 200
Betalte skatter	-948	-600
Avskrivninger 10,11	967	919
Nedskrivninger 10,11	143	1
Forsikringskompensasjon nedskrevne eiendeler 10	-150	0
Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom 21	-49	-8
Gevinst/tap på investeringer 21	-158	0
Urealisert agio/disagio	17	-29
Andel av resultat fra tilknyttede selskaper 4	-472	-499
Rentekostnad 19	334	333
Renteinntekt 19	-57	-50
Verdijustering biologiske eiendeler 7	-798	1 832
Endring i varelager	-1 067	168
Endring i kundefordringer og andre fordringer 9	-78	285
Endringer i leverandørgjeld	139	-43
Endringer i netto pensjonsforpliktelser	1	-6
Endringer i andre tidsavgrensningsposter	145	-284
Netto kontantstrøm fra drift	3 162	4 220
Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler	150	115
Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter	391	18
Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 10,11	-2 533	-1 840
Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper	-145	-82
Kontanter og kontantekvivalenter fra virksomhetsammenslutninger 6	27	1
Mottatt utbytte 4	395	264
Mottatte renter	57	50
Endring i andre langsiktige fordringer	48	-80
Valutadifferanser på investert kapital	5	-2
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-1 606	-1 556
Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld 17	1 514	1 585
Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld 17	-2 402	-1 246
Endring i kortsiktig rentebærende gjeld 17	-5	-327
Betalte renter	-334	-348
Betalt utbytte 5	-565	-505
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	-516	-446
Valutadifferanser på finansieringsaktiviteter	56	-39
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-2 253	-1 326
Endring i kontanter og kontantekvivalenter	-696	1 339
Betalingsmidler per 01.01.	5 075	3 745
Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	15	-9
Betalingsmidler per 31.12.	4 393	5 075

Se note 17 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.

På grunn av virksomhetssammenslutning vil ikke alle kontantstrømmene være direkte avstembare mot endring i balansen. I kontantstrømanalysen er oppkjøpsbalansen holdt utenfor beregningen av kontantstrøm/endring. Det vises til note 6 for informasjon om hvilke balanseposter som er påvirket av virksomhetssammenslutningen.

KONSERN

Note 1	Generelt	22
Note 2	Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger	22
Note 3	Segmentinformasjon	26
Note 4	Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet	30
Note 5	Utbytte per aksje	34
Note 6	Kjøp/salg av selskap	35
Note 7	Biologiske eiendeler	36
Note 8	Varelager	39
Note 9	Kundefordringer og andre fordringer	40
Note 10	Immaterielle eiendeler	41
Note 11	Varige driftsmidler	47
Note 12	Finansielle instrumenter	49
Note 13	Sikkerhetsstillelser	54
Note 14	Bundne bankinnskudd	54
Note 15	Hendelser etter balansedagen	55
Note 16	Aksjekapital og aksjonærinformasjon	55
Note 17	Rentebærende gjeld	57
Note 18	Betingede forpliktelser	60
Note 19	Finansinntekter og -kostnader	60
Note 20	Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser	60
Note 21	Andre gevinster og tap	62
Note 22	Annen kortsiktig gjeld	63
Note 23	Leieavtaler	63
Note 24	Investeringer i andre aksjer	65
Note 25	Nærstående parter	66
Note 26	Skatt	67
Note 27	Selskaper i konsernet	69
Note 28	Regnskapsprinsipper	72

NOTE 1 GENERELT

Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).

Selskapet er notert på Oslo Børs.

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 12.04.2019.

I det videre vil "Konsernet" bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens "Selskapet" blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.

Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (NOK), med mindre annet er spesifisert.

NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

Gjenvinnbare beløp av goodwill og konsesjoner

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 28. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.

Inntektsskatt

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.

Varelager

Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien.

Verdijustering av biologiske eiendeler

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisken som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.

NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER FORTS.

(1) Pris

KONSERN

En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.

(2) Kostnad

For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.

(3) Volum

Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,8 kg levende vekt). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Normal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 1% av inngående antall fisk per måned. I region Nord er imidlertid historisk dødelighet betydelig lavere enn ellers i landet. Derfor er den benyttede prosentsatsen for forventet dødelighet i denne regionen 0,5%.

(4) Diskontering

Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Den månedlige diskonteringssatsen er per 31.12. estimert til 6% per måned. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.

(4.1) Risikojustering

Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet

NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER FORTS.

er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen. Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.

(4.2) Hypotetisk konsesjonsleie

Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner, men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).

(4.3) Tidsverdi

Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av fisk i sjø Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er:

• (1) vektet snittpris,
• (2) forventet optimal slaktevekt,
• (3) månedlig diskonteringsrente og
• (4) estimert antall fisk.

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av biologiske eiendeler

Sensitivitetsanalyse i forhold til vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt

					Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe
				3,50	3,75	4,00	4,25	4,50
						Endring i forventet vekt per kg gwe
				-0,50	-0,25	-	0,25	0,50
Snittpris per kg (kr)	51,1		-5,00	4 158	4 531	4 904	5 277	5 650
	54,1		-2,00	4 531	4 926	5 321	5 716	6 111
	55,1		-1,00	4 655	5 058	5 460	5 862	6 264
	56,1		-	4 780	5 189	5 599	6 008	6 418
	57,1		1,00	4 904	5 321	5 738	6 155	6 571
	58,1		2,00	5 029	5 453	5 877	6 301	6 725
	61,1	Endring i pris per kg	5,00	5 402	5 848	6 294	6 740	7 186

NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER FORTS.

Tabellen til venstre viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet

KONSERN

samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktevekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slakt og pakking, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.

Sensitivitetsanalyse i forhold til vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

					Månedlig diskonteringsrente (%)
				4,0 %	5,0 %	6,0 %	7,0 %	8,0 %
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0 %	-1,0 %	0,0 %	1,0 %	2,0 %
Snittpris per kg (kr)	51,1		-5,00	5 598	5 235	4 904	4 603	4 328
	54,1		-2,00	6 083	5 683	5 321	4 991	4 690
	55,1		-1,00	6 244	5 833	5 460	5 120	4 811
	56,1		-	6 405	5 983	5 599	5 250	4 931
	57,1		1,00	6 567	6 132	5 738	5 379	5 052
	58,1		2,00	6 728	6 282	5 877	5 508	5 172
	61,1	Endring i pris per kg	5,00	7 213	6 731	6 294	5 896	5 534

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv. +/- 1% og +/- 2% (100 og 200 punkter).

Sensitivitetsanalyse i forhold til vektet snittpris og antall fisk i beholdning

					Antall fisk i beholdning (millioner fisk)
				57,2	59,1	60,3	61,5	63,3
						Endring i antall fisk i beholdning
				-5 %	-2 %	0 %	2 %	5 %
	51,1		-5,00	4 563	4 768	4 904	5 040	5 245
Snittpris per kg (kr)	54,1		-2,00	4 959	5 176	5 321	5 466	5 683
	55,1		-1,00	5 091	5 312	5 460	5 607	5 828
	56,1		-	5 223	5 449	5 599	5 749	5 974
	57,1		1,00	5 355	5 585	5 738	5 891	6 120
	58,1	Endring i pris per kg	2,00	5 487	5 721	5 877	6 033	6 266
	61,1		5,00	5 883	6 130	6 294	6 458	6 704

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 2% og +/- 5% i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.

NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON

Forretningssegmenter

Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.

Lerøy Seafood Group ASA

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.

Austral Group S.A.A - Peru

Austral Group S.A.A (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Produksjonen foregår i fire fiskemel/-olje fabrikker, to hermetikk fabrikker og et fryseri. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.

Foodcorp Chile S.A - Chile

Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.

Br. Birkeland AS (BRBI)

Det norske BRBI konsernet eier pelagiske fiskerikonsesjoner som i 2018 er fordelt på to ringnot/trålere, i tillegg eier selskapet ett fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe.

Br. Birkeland Farming AS (BFARM)

Br. Birkeland Farming AS eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.

Pelagia AS

Pelagia AS er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia AS er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje og menneskeføde i Norge, UK og Irland. Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.

Annet/elimineringer

Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.

NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

KONSERN

					Br.
		Austral	Foodcorp	Br.	Birkeland	Pelagia	Annet/
2018	LSG ASA	Group	Chile	Birkeland	Farming	AS 50%	elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	19 830	1 634	603	244	258	3 184	-3 123	22 630
Internt salg	8	0	0	5	62	0	-74	0
Andre gevinster og tap	42	6	0	158	0	0	0	207
Sum segment inntekter	19 880	1 640	603	407	320	3 184	-3 197	22 837
Driftskostnader	-15 652	-1 021	-513	-194	-229	-2 862	2 873	-17 598
Driftsresultat før avskriv ninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	4 228	619	90	213	91	323	-324	5 239
Avskrivninger	-660	-168	-30	-69	-20	-104	84	-967
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger *	0	2	19	-14	0	3	-3	7
Driftsresultat før verdijus
tering biologiske eiendeler	3 569	453	80	129	70	221	-244	4 279
Verdijustering biologiske eiendeler	755	0	0	0	43	0	0	798
Driftsresultat	4 323	453	80	129	114	221	-244	5 077
Inntekter fra tilknyttet selskap	287	0	0	0	1	1	183	472
Renteinntekter	26	2	4	9	1	0	16	59
Rentekostnader	-190	-42	-5	-21	-4	-25	-49	-336
Netto andre finansposter	3	-35	-4	-4	0	6	-45	-80
Resultat før skatt	4 449	379	75	113	112	203	-138	5 193
Skattekostnad	-851	-115	-19	14	-22	-19	50	-962
Årsresultat	3 598	265	56	127	89	185	-88	4 231
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat Andel resultat til aksjonærene i	1 787	28	0	74	43	0	0	1 932
Austevoll Seafood ASA	1 811	237	56	52	46	185	-88	2 299
Andel utbytte til AUSS	628	0	0	17	19	150	180	994

NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

					Br.
		Austral	Foodcorp	Br.	Birkeland	Pelagia	Annet/
2017	LSG ASA	Group	Chile	Birkeland *	Farming *	AS 50%	elim	Konsern
Eksterne driftsinntekter	18 621	1 249	503	248	131	3 061	-3 015	20 797
Internt salg	3	0	0	1	277	0	-280	0
Andre gevinster og tap	-4	2	5	-1	0	0	0	2
Sum segment inntekter	18 620	1 250	508	248	408	3 061	-3 295	20 799
Driftskostnader	-14 320	-1 114	-430	-201	-234	-2 754	3 001	-16 052
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske
eiendeler	4 300	137	78	47	173	307	-295	4 747
Avskrivninger	-583	-192	-31	-71	-21	-89	67	-919
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger ** Driftsresultat før verdijustering biologiske	0	4	-1	-4	0	24	-24	-1
eiendeler	3 717	-51	46	-28	153	242	-252	3 827
Verdijustering biologiske eiendeler	-1 716	0	0	0	-116	0	0	-1 832
Driftsresultat	2 000	-51	46	-28	37	242	-252	1 995
Inntekter fra tilknyttet selskap	303	0	0	0	3	20	174	499
Renteinntekter	21	0	2	9	1	0	18	52
Rentekostnader	-192	-35	-5	-26	-5	-21	-52	-335
Netto andre finansposter	-39	27	0	4	0	-13	11	-11
Resultat før skatt	2 093	-59	44	-40	35	228	-102	2 200
Skattekostnad	-344	-24	-8	15	-5	-40	38	-369
Årsresultat	1 749	-83	36	-25	30	188	-64	1 831
Ikke-kontrollerende interes ser sin andel av resultat Andel resultat til	828	-5	0	-1		-5	5	821
aksjonærene i Austevoll Seafood ASA	922	-78	36	-24	30	193	-69	1 009
Andel utbytte til AUSS	471	0	0	18	16	100	1	606

* Proformatall i 2017

** For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11.

NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON FORTS.

KONSERN

	Sum eiendeler		Sum investering i anleggsmidler
Segment	2018	2017	2018	2017
LSG ASA	26 445	23 730	2 275	1 583
Pelagia AS	IA	IA	IA	IA
Br. Birkeland AS	1 507	1 494	3	81
Br. Birkeland Farming AS	642	738	22	0
Andre	5 096	5 579	7	16
Sum for Norge	33 690	31 541	2 307	1 681
Austral - Peru	3 338	2 935	142	132
Foodcorp - Chile	926	833	84	27
Sum	37 955	35 309	2 533	1 840

	Tilknyttede selskap og
	felleskontrollert virksomhet		Sum gjeld
Segment	2018	2017	2018	2017
LSG ASA	1 047	992	11 559	11 527
Pelagia AS	1 100	1 061	IA	IA
Br. Birkeland AS	0	0	533	712
Br. Birkeland Farming AS	50	14	252	290
Andre	6	7	1 330	1 875
Sum for Norge	2 203	2 073	13 674	14 404
Austral - Peru	1	1	1 545	1 437
Foodcorp - Chile	0	0	282	296
Sum	2 204	2 074	15 501	16 137

Inntekter fordelt på geografiske områder	2018	2017
Norge	4 294	3 794
EU	11 825	10 832
Øst Europa	646	611
Afrika	303	164
Nord Amerika	914	1 009
Asia	4 188	3 976
Sør Amerika	460	411
Sum	22 630	20 797

Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.

NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger:

	2018	2017
Tilknyttede selskap	1 103	1 013
Felleskontrollert virksomhet	1 100	1 061
Per 31.12.	2 204	2 074

Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som følger:

	2018	2017
Tilknyttede selskap	287	306
Felleskontrollert virksomhet	185	193
Per 31.12.	472	499

Under vises de tilknyttede selskapene som er av vesentlig betydning for konsernet per 31.12.2018.

Navn	Sted	Stemmeandel	Bokførings metode
2017 og 2018
Norskott Havbruk AS	Norge	50,00 %	Egenkapital metoden
Seistar Holding AS	Norge	50,00 %	Egenkapital metoden
Seafood Danmark AS	Danmark	33,33 %	Egenkapital metoden

I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.

Navn	Seafood Danmark AS		Norskott Havbruk konsern *		Seistar Holding AS
Årsslutt	2018	2017	2018	2017	2018	2017
Resultat
Inntekter	1 739	1 920	2 057	2 088	171	143
Resultat før skatt	64	65	640	670	25	23
Resultat etter skatt	49	39	523	541	32	23
Utvidet resultat	0	0	-11	-6	0	0
Balanse
Sum kortsiktige eiendeler	380	361	1 303	1 360	92	82
Sum kortsiktig gjeld	-336	-294	-336	-292	-32	-23
Sum anleggsmidler	379	330	1 330	983	428	426
Sum langsiktig gjeld	-85	-117	-775	-557	-272	-295
Netto eiendeler	337	280	1 523	1 494	217	190
Valutadifferanser	5	4	0	0	0	0
Bokført verdi i AUSS	112	93	792	778	108	95

Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100% basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.

NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET FORTS.

Avstemming av den finansielle informasjonen.

KONSERN

Navn	Seafood Danmark AS		Norskott Havbruk konsern *		Seistar Holding AS
Årsslutt	2018	2017	2018	2017	2018	2017
Per 01.01.	93	0	778	643	95	86
Tilgang	0	77	0	0	0	0
Avgang	0	0	0	0	0	0
Andel av overskudd/(tap)	18	12	265	271	16	12
Valutadifferanser	1	4	-3	28	0	0
Utbytter	0	0	-242	-161	-3	-3
Andre egenkapitalendringer	0	0	-6	-3	0	0
Bokført verdi per 31.12.	112	93	792	778	108	95

* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom datterselskaper i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.

Navn	Andre		Sum
Årsslutt	2018	2017	2018	2017
Per 01.01.	46	53	1 013	782
Tilgang	21	0	21	77
Avgang	0	-16	0	-16
Andel av overskudd/(tap)	-12	11	287	306
Valutadifferanser	0	0	-2	32
Utbytter	0	0	-245	-164
Andre egenkapitalendringer	35	-2	29	-5
Bokført verdi per 31.12.	90	46	1 103	1 013

NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET FORTS.

Investering i felleskontrollert selskap	Sted	Virksomhet	Stemmeandel	Bokførings metode
Pelagia Holding AS	Norge	Pelagisk	50 %	Egenkapitalmetoden

Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.

	Pelagia Holding AS
Eiendeler	2018	2017
Kontanter og kontantekvivalenter	92	318
Andre omløpsmidler	2 313	1 813
Sum kortsiktige eiendeler	2 406	2 131
Finansiell gjeld (foruten leverandørgjeld)	-1 144	-825
Annen kortsiktig gjeld (inkludert leverandørgjeld)	-422	-471
Sum kortsiktig gjeld	-1 565	-1 297
Anleggsmidler	3 007	3 084
Langsiktig finansiell gjeld	-1 474	-1 593
Annen langsiktig gjeld	-46	-76
Egenkapitalfinansierte anleggsmidler	1 487	1 414
Minoritetsinteresser	-43	-42
Netto eiendeler	2 285	2 207
Inntekter	6 369	6 122
Av- og nedskrivning	-202	-129
Driftskostnader	-5 724	-5 508
Netto rentekostnader	-50	-42
Andre finansposter	14	13
Resultat før skatt	406	456
Skattekostnad	-37	-80
Resultat etter skatt	369	377
Annen totalinntekt	0	0
Totalinntekt	369	377

	Pelagia Holding AS
Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel	2018	2017
Per 01.01.	1 061	928
Andel av overskudd/(tap)	185	193
Valutadifferanser	2	41
Utbytter	-150	-100
Andre egenkapitalendringer	3	-1
Bokført verdi per 31.12.	1 100	1 061

KONSERN

NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET FORTS.

Investering i felleskontrollert	Sted		Stemmeandel	Naturlig	Bokførings
forretningsvirksomhet	Virksomhet			tilknytning	metode
Marfood S.A.	Chile	Fiskeolje/fiskemel	46 %	1)	Forholds messig

1) Marfood S.A. ble etablert for å følge opp samarbeidet med Alimar S.A. om felleskontrollert forretningsvirksomhet for produksjon og markedsføring/salg av fiskemel/-olje og frosne produkt. Samarbeidet var etablert under forutsetning av at Foodcorp Chile S.A eide sine egne anleggsmidler. Samarbeidet med Alimar S.A. opphørte 31.12.2015. Fra og med 2018 har ikke Marfood hatt kommersiell drift, og selskapet vil bli likvidert i 2019.

Følgende beløp representerer konsernets regnskapsførte andel av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat i den felleskontrollerte forretningsvirksomheten.

	Marfood S.A
Eiendeler	2018	2017
Kontanter og kontantekvivalenter	7	5
Andre omløpsmidler	1	1
Anleggsmidler	1	1
Sum eiendeler	9	7
Langsiktig finansiell gjeld	2	1
Sum gjeld	2	1
Sum egenkapital	8	6
Sum egenkapital og gjeld	9	7
Inntekter	3	3
Driftskostnader	0	-7
Resultat før skatt	2	-4
Skattekostnad	0	0
Resultat etter skatt	2	-4
Totalinntekt	2	-4

NOTE 5 UTBYTTE PER AKSJE

Utdelt utbytte per aksje i 2018, basert på resultatet i 2017, var NOK 2,80 per aksje. Dette utgjorde tilsammen TNOK 567 609.

Basert på resultatet for 2018, foreslås det et utbytte på NOK 3,50 per aksje, til utbetaling i 2019. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 709 511. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 24.05.2019.

År	Andel resultat etter skatt til AUSS aksjonærer	Antall aksjer 31.12.	Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Resultat per aksje	Foreslått utbytte
2018	2 299	202 717 374	201 824 074	11,39	710
2017	1 009	202 717 374	201 824 074	5,00	568
2016	1 645	202 717 374	201 409 613	8,17	507
2015	722	202 717 374	200 995 151	3,59	1 419
2014	555	202 717 374	200 995 151	2,76	405
2013	699	202 717 374	200 995 151	3,48	324
2012	419	202 717 374	202 717 374	2,07	243
2011	369	202 717 374	202 717 374	1,82	203
2010	1 222	202 717 374	202 717 374	6,03	304
2009	723	202 717 374	188 917 000	3,83	243
2008	122	184 317 374	184 317 374	0,66	0
2007	499	184 317 374	183 302 000	2,72	55
2006	264	178 223 624	145 550 000	1,82	0
Sum	10 548				4 981

År	Foreslått utbytte per aksje	Foreslått utbytte i % av netto resultat (100%) eks. biomassejustering	Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år)	Antall aksjer som utbyttet er fordelt på	Utbetalt utbytte per aksje
2018	3,50	20 %	566	202 717 374	2,80
2017	2,80	18 %	505	202 717 374	2,50
2016	2,50	20 %	1 419	202 717 374	7,00
2015	7,00	129 %	405	202 717 374	2,00
2014	2,00	32 %	324	202 717 374	1,60
2013	1,60	32 %	243	202 717 374	1,20
2012	1,20	59 %	203	202 717 374	1,00
2011	1,00	21 %	304	202 717 374	1,50
2010	1,50	20 %	243	202 717 374	1,20
2009	1,20	26 %	0	202 717 374	0,00
2008	0,00	0 %	55	184 317 374	0,30
2007	0,30	12 %	0	184 317 374	0,00
2006	0,00	0 %	0	178 223 624	0,00
Sum	24,60		4 268		21,10

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

NOTE 6 KJØP/SALG AV SELSKAP

Transaksjoner i 2018

KONSERN

I 2018 har det vært tre virksomhetssammenslutninger i konsernet. I mars 2018 ble alle aksjene i grossistselskapet Laks- & Vildtcentralen AS ervervet. I oktober 2018 ble alle aksjene i Hardanger Skjell AS ervervet. I november 2018 økte konsernet sin eierandel i det tilknyttede selskapet Lerøy Sommarøy AS fra 50% til 100%. Konsolidering er foretatt fra og med balansedagen i kjøpsmåneden. Selskapet Hardanger Skjell AS ble i desember 2018 innfusjonert i Lerøy Ocean Harvest AS (mor-datter fusjon).

Austevoll Seafood ASA kjøpte i 2018 3,55% eierandel i Br. Birkeland Farming AS med oppgjør i 1,94% eierandel i Br. Birkeland AS. (mer info i note 27).

Aggregert merverdianalyse 2018	Oppkjøps balanse	Konsern eliminering	Identifiserte merverdier	Beregnet goodwill	Eliminering v/ overgang fra TS til DS	Virkelig verdi
Goodwill	0	0	0	112	-22	90
Utsatt skattefordel	9	0	0	0	0	9
Varige driftsmidler	2	0	0	0	0	2
Finansielle driftsmidler	5	-1	0	0	0	4
Beholdning	22	0	1	0	0	24
Kortsiktige fordringer	42	0	0	0	0	42
Bank, kontanter	20	0	0	0	0	20
Sum eiendeler	100	-1	1	112	-22	190
Egenkapital	20	-1	1	112	-22	110
Utsatt skatt	0	0	0	0	0	0
Kortsiktig gjeld	80	0	0	0	0	80
Sum egenkapital og gjeld	100	-1	1	112	-22	190

Transaksjoner i 2017

Det har ikke vært virksomhetssammenslutninger eller utløsing av ikke-kontrollerende eierinteresser av betydning i 2017. Kostpris på oppkjøpt selskap, Skårvågfisk AS, var NOK 4,4 millioner. I den forbindelse ble det identifisert en goodwill på NOK 2,6 millioner. Samlet egenkapitaleffekt ved utløsning av ikke-kontrollerende eierinteresser i 2017 var NOK -1,5 millioner.

NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.

Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 28) inneholder en nærmere beskrivelse.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgsog kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Balanseført verdi på biologiske eiendeler	2018	2017
Fisk i sjø til historisk kost *	3 964	3 654
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost *	270	244
Sum biologiske eiendeler før verdijustering	4 234	3 898
Verdijustering på biologiske eiendeler	1 635	791
Sum biologiske eiendeler	5 869	4 689
Fisk i sjø til virkelig verdi	5 599	4 445
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi	270	244
Sum biologiske eiendeler	5 869	4 689
* Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet
Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter	2018	2017
Sum tapskontrakter i balansen per 31.12.	52	5
Resultatført virkelig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler	2018	2017
Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	843	-2 070
Endring i verdi på tapskontrakter	-47	279
Endring i verdi på Fish Pool kontrakter	1	-42
Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	798	-1 832

NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER FORTS.

KONSERN

Avstemming av endringer i balanseført verdi på biologiske eiendeler	Rogn, yngel, smolt og rensefisk*	Fisk i sjø (laks og ørret)*	Virkelig verdi justering	Sum biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler 31.12.2016	283	3 610	2 861	6 754
Endringer i 2017
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	684	5 877	0	6 562
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-723	0	0	-723
Reduksjon som følge av utslakt	0	-5 548	0	-5 548
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-286	0	-286
Reduksjon som følge av rømning	0	0	0	0
Endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	-2 070	-2 070
Biologiske eiendeler 31.12.2017	244	3 653	792	4 689
Endringer i 2018
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	516	6 114	0	6 630
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-490	0	0	-490
Reduksjon som følge av utslakt	0	-5 667	0	-5 667
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-137	0	-137
Reduksjon som følge av rømning	0	0	0	0
Endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	843	843
Biologiske eiendeler 31.12.2018	270	3 964	1 635	5 869

* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)

Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø	2018	2017
Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn)	117 560	114 101
Endringer gjennom året
Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst)	203 883	208 476
Reduksjon som følge av slakting	-200 035	-195 603
Reduksjon som følge av dødelighet	-5 475	-9 415
Reduksjon som følge av rømning	0	0
Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn)	115 934	117 560

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12.	2018	2017
Fisk i sjø, 0 - 1 kg	14 670	12 171
Fisk i sjø, 1 - 2 kg	15 911	13 581
Fisk i sjø, 2 - 3 kg	36 970	14 425
Fisk i sjø, 3 - 4 kg	26 083	45 596
Fisk i sjø, 4 - 4,8 kg	15 728	14 456
Fisk i sjø, over 4,8 kg	6 572	17 331
Fisk i sjø, totalt laks og ørret	115 934	117 560

NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER FORTS.

Inndeling i forhold til om fisken er slakteklar eller ikke, og fordelt på laks og ørret	2018	2017
Slakteklar fisk (fisk med levende vekt > 4,8 kg)	6 572	17 331
- Laks	5 147	16 064
- Ørret	1 425	1 267
Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg)	109 362	100 229
- Laks	93 475	85 457
- Ørret	15 887	14 772
Samlet volum	115 934	117 560
- Laks	98 622	101 521
- Ørret	17 312	16 039
Antall individ
Antall individ, alle grupper (i 1 000)	60 260	56 116

Pris-parametre

2017 Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward -pris *	Eksportør -tillegg	Clearing kostnad	Netto forward-pris
1. kvartal 2018	52,92	-0,75	-0,185	51,99
2. kvartal 2018	52,12	-0,75	-0,185	51,19
3. kvartal 2018	52,12	-0,75	-0,185	51,19
4. kvartal 2018	54,07	-0,75	-0,185	53,14
1. kvartal 2019	56,87	-0,75	-0,185	55,94
2. kvartal 2019	54,87	-0,75	-0,185	53,94

Pris-parametre

2018 Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward -pris *	Eksportør -tillegg	Clearing kostnad	Netto forward-pris
1. kvartal 2019	64,02	-0,75	-0,185	63,08
2. kvartal 2019	65,00	-0,75	-0,185	64,07
3. kvartal 2019	59,52	-0,75	-0,185	58,58
4. kvartal 2019	61,48	-0,75	-0,185	60,55
1. kvartal 2020	62,90	-0,75	-0,185	61,97
2. kvartal 2020	62,90	-0,75	-0,185	61,97

* Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 31.12.2018.

Det justeres også for	2018	2017
- Prispremium (+/-) for ørret	0,00	0,00
- Reduksjon for kvalitetsavvik laks	-0,25	-0,25
- Reduksjon for kvalitetsavvik ørret	-0,70	-0,25
- Reduksjon for størrelsesavvik laks	-0,40	-0,40
- Reduksjon for størrelsesavvik ørret	-0,80	-0,40

NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER FORTS.

I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.

Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrøm-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.

	2018	2017
Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle størrelser (kr/kg)	56,07	48,51
Andre parametere
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord	0,50 %	0,50 %
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i øvrige regioner	1,00 %	1,00 %
Forventet vekt på slaktetidspunktet	4,8 kg	4,8 kg
Diskonteringssats (månedlig)	6 %	6 %

Rømning i 2018

KONSERN

Konsernet ser på all rømning som alvorlig, og har som mål at rømninger ikke skal forekomme. Rømning kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømning blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømningens størrelse. I 2018 har ikke konsernet opplevd rømning av økonomisk betydning. Totalt har kun 115 fisk rømt, av en beholdning på omlag 57 millioner individ. Rømningen er fordelt på fire mindre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i LSG sin bærekraftsrapport, tilgjengelig på www.leroyseafood.com.

Hendelsesbasert dødelighet

Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5% av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler.

Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet, og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2018 har hendelsesbasert dødelighet hovedsakelig vært relatert til lusebehandling.

Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har fortsatt den positive utvikling i 2018.

NOTE 8 VARELAGER

	2018	2017
Råvarer	400	480
Varer i arbeid	152	17
Ferdigvarer	1 367	715
Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans	-22	-23
Sum	1 897	1 188
Kostnadsført nedskrivning av varelager	6	11

NOTE 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER

	2018	2017
Kundefordringer	2 326	2 115
Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer	-33	-44
Kundefordringer - netto	2 293	2 071
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger	79	121
Offentlige avgifter og skatter til gode	313	337
Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring	73	32
Til gode forsikringserstatninger	151	34
Kortsiktige lån	52	113
Fordringer ved salg av anleggsmidler	16	5
Andre kortsiktige fordringer	82	77
Sum andre kortsiktige fordringer	767	719
Sum kortsiktige fordringer	3 060	2 790
Andre langsiktige fordringer
Lån til nærstående parter	59	47
Lån til tredjeparter	51	39
Andre langsiktige fordringer	46	115
Sum andre langsiktige fordringer	156	201
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet
0 til 3 måneder	473	420
3 til 6 måneder	50	14
Over 6 måneder	19	8
Sum	541	442
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet
0 til 3 måneder	2	4
3 til 6 måneder	1	2
Over 6 måneder	10	20
Sum	13	26

Konsernets kundefordringer på MNOK 2 293 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2 326, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 33.

Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var

MNOK 541 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) med MNOK 453 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2019 var mer enn 95,5% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.

NOTE 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER

Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta	2018	2017
USD	356	331
GBP	85	63
EUR	888	778
NOK	1 360	1 180
CLP	48	40
PEN	70	111
SEK	183	192
Andre	70	96
Sum	3 060	2 790
Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger
Per 01.01.	-46	-31
Årets endring i avsetninger	13	-14
Valutadifferanser	0	1
Per 31.12.	-33	-44

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER

KONSERN

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2017	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2 069	3 986	4 749	1 207	50	12 062
Akkumulerte avskrivninger	0	-93	-100	-16	0	-209
Akkumulerte nedskrivninger	-132	-18	0	-30	0	-180
Bokført verdi 01.01.	1 936	3 875	4 650	1 161	50	11 672
Bokført verdi 01.01.	1 936	3 875	4 650	1 161	50	11 672
Valutadifferanser	2	0	0	-41	0	-39
Årets tilgang	0	20	0	0	0	20
Avskrivninger	0	-1	-41	-3	0	-46
Nedskrivninger/reversering av
nedskrivninger	4	0	0	0	0	4
Bokført verdi 31.12.	1 942	3 895	4 608	1 118	50	11 611
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 070	4 033	4 749	1 168	50	12 070
Akkumulerte avskrivninger	0	-120	-141	-21	0	-282
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-29	0	-176
Bokført verdi 31.12.	1 942	3 895	4 608	1 117	50	11 611
- hvorav eiendeler med
ubestemt levetid	1 942	3 852	4 096	1 117	50	11 057
- hvorav eiendeler med
begrenset levetid	0	42	512	0	0	554
- levetid til eiendeler med
begrenset levetid (år)		10-12 år	10-15 år

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2018	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Bokført verdi 01.01.	1 942	3 895	4 608	1 117	50	11 611
Valutadifferanser	5	0	0	43	0	48
Reklassifisering	-67	9	-47	0	0	-105
Virksomhetssammenslutning	90	0	0	0	0	90
Årets tilgang	0	92	0	4	2	97
Årets avgang	0	0	-260	-14	0	-273
Avskrivninger	0	-9	-34	-3	0	-46
Nedskrivninger/reversering av
nedskrivninger	0	0	0	14	0	14
Bokført verdi 31.12.	1 969	3 987	4 267	1 161	52	11 435
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 097	4 159	4 443	1 208	52	11 959
Akkumulerte avskrivninger	0	-154	-175	-27	0	-356
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-167
Bokført verdi 31.12.	1 969	3 987	4 267	1 161	52	11 435
- hvorav eiendeler med
ubestemt levetid	1 969	3 954	3 789	1 161	52	10 925
- hvorav eiendeler med
begrenset levetid	0	33	478	0	0	511
- levetid til eiendeler med
begrenset levetid (år)		10-12 år	9 -14 år

Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.

Kontantgenererende enheter (KGE)

Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart

beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:

Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE	Goodwill	Konsesjoner	Varemerke	Sum
Lerøy Seafood Group ASA	1 498	7 443	50	8 992
Br. Birkeland AS	169	637	0	806
Br. Birkeland Farming AS	21	174	2	197
Austral Group S.A.A	280	812	0	1 093
Foodcorp Chile S.A	0	349	0	349
Sum	1 969	9 414	52	11 435

Lerøy Seafood Group ASA (LSG)

LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon.

LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 31 konsesjoner i Nord-Norge (inkl. FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner), 62 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner) og 63 konsesjoner på Vestlandet

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

(inkl. visnings- og undervisningskonsesjoner). Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,6%, WACC etter skatt på 6,0%, nominell vekstrate på 3,0% og forventet inflasjon i terminalleddet på 2,0%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2018 eller 2017. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10-15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært tilnærmet ingen vekst. Modellen antar derfor tilnærmet null vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.

KONSERN

Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.

Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom konsernselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende

gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2018 (2017) var det tillatt å ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantummet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte i 2018 (2017) en rett til å fiske 1 206 (1 480) tonn med torsk, 412 (564) tonn med hyse og 465 (388) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med 2017 (2016) er dette en reduksjon på -18% (-1%) på torsk, -27% (-2%) på hyse og +20% (+ 6%) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.

Havfisk AS, og i begrenset grad Lerøy Norway Seafoods AS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Erverstillatelses-

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

forskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av Lerøy Seafood Group ASAs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk AS i 2016 ble gitt basert på Lerøy Seafood Group ASAs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at Lerøy Seafood Group ASA blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Havfisk AS, eller at Austevoll Seafood ASA blir eier av mindre enn 50% av aksjene i Lerøy Seafood Group ASA. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i Austevoll Seafood ASA. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine.

Br. Birkeland AS (BRBI)

BRBI hadde på slutten av 2018 tre fiskefartøy, hvorav to fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. De pelagiske fartøyene har hver 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon. Ett fartøy fisket etter snøkrabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier. Selskapet hadde ytterligere ett fartøy, «Northguider» som fisket etter reker og snøkrabbe. Dette fartøyet grunnstøtte den 28.12.2018 i Hinlopenstredet på Svalbard. Mannskapet på 14 ble evakuert gjennom en omfattende redningsaksjon. Fartøyet er i ettertid erklært tapt av selskapets forsikringsselskap, og fartøyet er nedskrevet i sin helhet i balansen.

Br. Birkeland Farming AS (BFARM)

Br. Birkeland Farming AS konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks på Vestlandet.

Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 10,0%, WACC etter skatt på 7,9%, nominell vekstrate på 3,0% og forventet inflasjon i terminalleddet på 2,0%. Test av verdifall for BFARM ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2018 eller 2017. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.

Austral Group S.A.A (Austral)

Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november - januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,1%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2017-2026. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,3 millioner tonn i sør, totalt

KONSERN

Noter til konsernregnskapet

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

4,8 millioner tonn. Dette er i den nedre del av utfallsrommet i totalkvote de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2018 eller 2017. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1 507. Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2018 USD 1 521 og i 2017 USD 1 408. (Kilde: SUNAT)

Anchoveta fangst i område Nord i Peru (figur i 1 000 tonn)

Foodcorp Chile S.A (FC)

KONSERN

FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2018 8,4% av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17% i kvotene for 2018. Det er anbefalt en økning på 3% for kvotene for 2019. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,1%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2017-2026. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis økning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 568 000 tonn. Dette er svært lave volum i historisk sammenheng (se graf). Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2018.

NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER FORTS.

500 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kvoter Fangst

Hestmakrell kvoter vs. fangst i Chile 2008 til 2019 (figur i 1 000 tonn)

NOTE 11 VARIGE DRIFTSMIDLER

KONSERN

2017	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	300	116	2 361	7 233	3 858	13 869
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-767	-4 371	-1 780	-6 919
Akkumulerte nedskrivninger	-23	0	-113	-37	-85	-258
Balanseført verdi 01.01.	277	115	1 481	2 825	1 992	6 691
Balanseført verdi 01.01.	277	115	1 481	2 825	1 992	6 691
Omregningsdifferanser	-1	-2	24	-33	-25	-37
Reklassifisering	0	-134	8	39	86	0
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	0	0	0	2	0	2
Tilgang	57	159	842	641	120	1 820
Avgang	0	-10	-28	-143	9	-172
Avskrivning	0	0	-84	-521	-269	-874
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	8	76	38	122
Nedskrivning	0	0	0	0	-5	-5
Reversering av nedskrivning	0	0	1	2	1	4
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	0	0	0	7	6	12
Bokført verdi 31.12.	333	129	2 252	2 895	1 953	7 563
Per 31.12.
Anskaffelseskost	355	130	3 173	7 740	4 015	15 413
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-855	-4 816	-2 011	-7 681
Akkumulerte nedskrivninger	-22	0	-66	-28	-51	-167
Bokført verdi 31.12.	333	129	2 252	2 895	1 953	7 563
Bokført verdi av finansielle leieavtaler
som er inkludert ovenfor	0	0	34	907	219	1 160
Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor	0	0	3	153	17	174

NOTE 11 VARIGE DRIFTSMIDLER FORTS.

		Prosjekter	Bygninger/	Maskiner
2018	Tomter	under arbeid	fast eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Balanseført verdi 01.01.	333	129	2 252	2 895	1 953	7 563
Omregningsdifferanser	3	2	13	51	38	108
Reklassifisering	-4	-181	-55	58	154	-29
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	1	0	0	0	0	1
Tilgang	25	815	118	990	490	2 438
Avgang	0	-5	-35	-287	-143	-471
Avskrivning	0	0	-112	-635	-175	-921
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	6	271	0	277
Reklassifisering avhendet virksomhet	0	0	83	0	-55	29
Nedskrivning *	0	0	0	0	-166	-165
Reversering av nedskrivning	4	0	9	9	0	21
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	0	0	0	3	0	3
Bokført verdi 31.12.	361	760	2 280	3 355	2 097	8 851
Per 31.12.
Anskaffelseskost	380	759	3 228	8 556	4 549	17 473
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-888	-5 185	-2 240	-8 313
Akkumulerte nedskrivninger	-19	0	-60	-16	-212	-307
Bokført verdi 31.12.	361	759	2 280	3 355	2 097	8 851
Bokført verdi av finansielle leieavtaler
som er inkludert ovenfor	0	0	34	987	177	1 198
Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor	0	0	3	154	21	178

* Nedskrivning er i hovedsak relatert til fiskefartøy i Norge som fikk totalhavari på slutten av 2018.

Br. Birkeland AS sin reketråler «Northguider» grunnstøtte under fiske etter reker den 28.12.2018. Fartøyet er erklært totaltapt og er derfor regnskapsmessig nedskrevet i konsernets resultat og balanse. Fartøyets forsikringsbeløp

er tilsvarende tatt inn i konsernets resultat i samme klasse som fartøyets, men på egen linje i resultatregnskapet.

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrømog virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

KONSERN

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.

Endringer i valutakurser som påvirker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.

Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2018 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 48. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.

Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2018 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 42. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på betalingsmidler, kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.

Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.

(ii) Prisrisiko

Via datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks og ørret. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.

Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.

Per 31.12.2018 har konsernet et samlet tap på MNOK 39 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.

Dersom rentenivået hadde vært 0,5% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 8 i 2018 og MNOK 5 i 2017 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2018 og 2017, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.

Beløp i MNOK	Økning/reduksjon i rentepoeng	2018	2017
Påvirkning resultat før skatt	+/- 50	-/+ 8	-/+ 5

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORTS.

Kredittrisiko

Konsernet har innført rutiner som sikrer at salg skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Som utgangspunkt selger konsernet kun til nye kunder når remburs er forelagt, eller kunden betaler på forskudd. Kredittforsikring anvendes ved behov. For kunder med god betalingshistorikk ovenfor konsernet vil salg inntil visse forhåndsavtalte størrelser gjennomføres uten sikkerhetsstillelse.

natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.

Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31.12.2018	Mindre enn 1 år	1-2 år	Over 5 år
Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld)	1 313	2 521	2 082	2 029
Finansiell leasinggjeld	330	452	354	171
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	2 451	2	4	21
31.12.2017	Mindre enn 1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år
Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld)	2 105	1 007	3 406	2 758

Finansiell leasinggjeld 291 266 335 330 Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) 2 198 1 1 25

Kapitalstyring Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.

Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORTS.

Gearing per 31.12.2018 og 31.12.2017 er vist under:

	2018	2017
Totale lån (note 17)	8 375	9 213
Minus betalingsmidler	4 393	5 075
Minus andre rentebærende eiendeler	1	0
Netto lån	3 982	4 138
Total egenkapital	22 454	19 172
Totalkapital	26 436	23 309
Gjeldsgrad	15 %	18 %

Vurdering av virkelig verdi

KONSERN

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

31.12.2018 Eiendeler	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	0	33	33
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	2 975	6	0	2 981
Betalingsmidler	4 393	0	0	4 393
Sum	7 368	6	33	7 407

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2018 Forpliktelser	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. finansiell leasing	7 160	0	0	7 160
Finansiell leasing	1 216	0	0	1 216
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	55	55
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2 451	80	8	2 538
Sum	10 826	80	63	10 969

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORTS.

31.12.2017 Eiendeler	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	31	0	31
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	2 637	0	32	2 670
Betalingsmidler	5 075	0	0	5 075
Sum	7 712	31	32	7 776

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2017 Forpliktelser	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. finansiell leasing	8 077	0	0	8 077
Finansiell leasing	1 135	0	0	1 135
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	97	97
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2 183	10	0	2 194
Sum	11 396	10	97	11 504

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE

Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger;

• Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
• Niva 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert på pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2)
• Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2018.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
– Investering i aksjer	0	0	33
Derivater benyttet til sikring
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	6	0
Sum eiendeler	0	6	33
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	80	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	63	0
Sum gjeld	0	143	0

KONSERN

Noter til konsernregnskapet

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORTS.

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2017.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
– investering i aksjer	0	0	31
Sum eiendeler	0	0	31
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	10	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	120	0
Sum gjeld	0	130	0

Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.

(a) Finansielle instrumenter på nivå 1

KONSERN

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs.

(b) Finansielle instrumenter på nivå 2

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter:

• Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter;
• Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve;
• Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er

bestemt ved å benytte terminkursen for valutaen på balansedagen, med resultatverdi diskontert tilbake til nåverdi;

• Andre teknikker, slik som analyser av diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi av de resterende finansielle instrumentene.

Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.

VALUTATERMINKONTRAKTER

Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK.

Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn (virkelig verdi sikring).

Konsernet har per 31.12.2018 bokført valutaterminkontrakter til en beregnet negativ virkelig verdi på MNOK 80. Valutaterminkontraktene er klassifisert som annen kortsiktig gjeld per 31.12.2018. MNOK 73 av den beregnede verdi på valutaterminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig fordring.

Netto agio/disagio i 2018 er MNOK 65. Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsløpet.

Årsrapport 2018 Austvoll Seafood ASA 54

Noter til konsernregnskapet

NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER FORTS.

Rente swap kontrakter

Avtaler med utløp senere enn ett år:

• Avtale fra 2011: MNOK 500, Startdato på avtaletidspunkt, Varighet 10 år, Sluttdato 16.11.2021, rente 3,55%, LSG ASA
• Avtale fra 2012: MNOK 500, Startdato på avtaletidspunkt, varighet 10 år, sluttdato 16.01.2022, rente 3,29%, LSG ASA
• Avtale fra 2016: MNOK 323,5, Startdato den 05.10.2018,

varighet 2,5 år, sluttdato 06.04.2021, rente 1,01%, Havfisk AS

• Avtale fra 2016: MNOK 323,5, Startdato den 05.10.2018, varighet 2,5 år, sluttdato 06.04.2021, rente 1,02%, Havfisk AS

Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31.12. Et samlet urealisert tap på MNOK 39 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2018.

Rentebytte avtaler	Nominelt beløp	Rentesats/ grensesnitts rente	Brutto balanseført forpliktelse	Tilhørende utsatt skatt	Egenkapital effekt
Virkelig verdi 31.12.2017 Virkelig verdi justering 31.12.2018	3 130 1 647	3,09 % 2,48 %	97 -48	22 -11	-75 36
31.12.2018			50	11	-39

Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som "annen langsiktig gjeld". Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.

NOTE 13 SIKKERHETSSTILLELSER

	2018	2017
Garanti stilt av datterselskap	150	112
Sum	150	112

Inkludert i posten garanti stilt av datterselskap er avgitte skattetrekksgarantier, garantier til Norges Råfisklag og andre eksterne leverandører.

NOTE 14 BUNDNE BANKINNSKUDD

	2018	2017
Bundet til dekning av skattetrekk	86	65
Andre bundne midler	48	35
Sum	135	100

NOTE 15 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Brann i Lerøy Seafood Group sitt smoltanlegg i Laksefjord i Finnmark

Den 27.01.2019 brøt det ut brann i smoltanlegget i Laksefjord i Finnmark som resulterte i en tragisk hendelse. En ansatt i firmaet som utførte vedlikeholdsarbeidet omkom. Lerøy Seafood Group ASA har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for å finne årsaken. Anlegget var forsikret og arbeidet med gjenopp-bygging er igangsatt. Arbeidet forventes å være ferdig i løpet av andre kvartal. Konkret gikk det tapt 2,6 millioner smolt mellom 50 og 60 gram som var planlagt utsatt i sjø i april 2019. Konsernet er kommet langt i arbeidet med å erstatte denne smolten. Det forventes i dag at en klarer å erstatte antallet, dog trolig med et noe senere utsettstidspunkt enn opprinnelig planlagt. Hendelsen har ingen påvirkning på status 31.12.2018, og balanseførte verdier i avlagt regnskap for 2018.

Styret har ikke kjennskap til andre vesentlige hendelser i perioden etter balansedagen og frem til tidspunktet for offentliggjøring av regnskapet som er av vesentlig betydning, eller som omfattes av opplysningsplikten iht. IAS 10.

NOTE 16 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapital

KONSERN

Per 31.12.2018 var selskapets aksjekapital på 202 717 374 aksjer til pålydende NOK 0,50.

			Sum	Antall
Registreringsdato	Type endring	Pålydende	aksjekapital	ordinære aksjer
01.01.2008/31.09.2009	Kapitaløkning	0,50	101 358 687	202 717 374
2010 - 2018	Ingen endringer
31.12.18		0,50	101 358 687	202 717 374

NOTE 16 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

	2018		2017
Oversikt over aksjonærer per 31.12.	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
Laco AS	112 605 876	55,55 %	112 605 876	55,55 %
State Street Bank and Trust Comp, A/C Client Fund Number: OM80	5 182 415	2,56 %	5 724 829	2,82 %
Folketrygdfondet	4 899 739	2,42 %	1 938 691	0,96 %
State Street Bank and Trust Comp, A/C Client Omnibus F, Ref: OM06	3 554 180	1,75 %	3 838 198	1,89 %
State Street Bank and Trust Comp, S/A SSB Client Omni E, Fund OM06	2 541 309	1,25 %	1 314 864	0,65 %
OM Holding AS	1 916 850	0,95 %	1 911 850	0,94 %
Mitsui and Co., Ltd	1 782 236	0,88 %	1 782 236	0,88 %
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	1 718 876	0,85 %	2 164 373	1,07 %
The Northern Trust Comp, London Br	1 664 933	0,82 %	0	0,00 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London, A/C Vanguard BBH Lending account	1 378 886	0,68 %	1 230 818	0,61 %
J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A.	1 278 135	0,63 %	1 310 044	0,65 %
State Street Bank and Trust Comp, SSB LUX OBO ITS Clients: OY59	1 216 857	0,60 %	1 386 329	0,68 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London, Nordea Re:Non-treaty account	1 128 238	0,56 %	0	0,00 %
State Street Bank and Trust Comp, A/C West Non-treaty account	1 109 657	0,55 %	0	0,00 %
Danske Invest Norske Instit.	1 013 029	0,50 %	2 034 329	1,00 %
Euroclear Bank S.A./N.V.	1 008 688	0,50 %	0	0,00 %
Pareto Invest AS	921 000	0,45 %	0	0,00 %
RBC Investor Services Trust	897 074	0,44 %	0	0,00 %
Austevoll Seafood ASA	893 300	0,44 %	893 300	0,44 %
Old Westbury Large Cap Strats FD	878 961	0,43 %	0	0,00 %
Six Sis AG	0	0,00 %	1 372 100	0,68 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London S/A Escrow Account	0	0,00 %	1 210 100	0,60 %
Danske Invest Norske Aksjer Inst	0	0,00 %	1 081 824	0,53 %
Arctic Funds PLC	0	0,00 %	1 038 089	0,51 %
MP Pensjon PK	0	0,00 %	1 007 294	0,50 %
Citibank, N.A.	0	0,00 %	994 791	0,49 %
The Bank of New York Mellom SA/NV	0	0,00 %	941 975	0,46 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London JPMCB RE HB Swed Funds Lend AC	0	0,00 %	925 108	0,46 %
Sum 20 største aksjonærer	147 590 239	72,81 %	146 707 018	72,37 %
Øvrige aksjonærer	55 127 135	27,19 %	56 010 356	27,63 %
Sum alle aksjonærer	202 717 374	100,00 %	202 717 374	100,00 %

AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE Styret

Helge Singelstad eier 50 000 aksjer i selskapet.

Oddvar Skjegstad eier gjennom Rehua AS, 55 000 aksjer i selskapet.

Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Ledende ansatte

Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50 367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.

NOTE 17 RENTEBÆRENDE GJELD

KONSERN

						2018	2017
Langsiktig gjeld
Pantelån						5 042	5 455
Obligasjonslån						1 007	1 007
Andre lån						28	29
Finansielle leieavtaler						916	870
Sum langsiktig gjeld						6 993	7 361
Kortsiktig gjeld
Kassekreditt						441	450
Obligasjonslån						0	500
Pantelån						641	639
Finansielle leieavtaler						300	264
Sum kortsiktig gjeld						1 382	1 852
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld						8 375	9 213
Netto rentebærende gjeld
Betalingsmidler						4 393	5 075
Andre rentebærende eiendeler - langsiktig						1	0
Sum netto rentebærende gjeld						3 982	4 138
Avdragsprofil på rentebærende gjeld	2019*	2020	2021	2022	2023	Deretter	Sum *
Pantelån*	641	675	1 952	596	565	1 253	5 683
Kassekreditt	441	0	0	0	0		0 441
Obligasjonslån	0	0	500	0	500		7 1 007
Finansielle leieavtaler	300	289	156	116	197		157 1 216
Annen langsiktig gjeld	0	1	1	1	4		21 28
Sum	1 382	965	2 609	714	1 267	1 438	8 375

* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2019 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.

Gjeld sikret ved pant	2018	2017
Kortsiktig gjeld	1 382	1 105
Langsiktig gjeld	5 993	6 355
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler	7 375	7 460
Eiendeler stilt som sikkerhet
Driftsmidler	6 798	5 670
Konsesjoner *	919	909
Varelager	1 060	756
Biologiske eiendeler	5 775	4 643
Aksjer	1 054	968
Kundefordringer	680	727
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	16 287	13 673

* Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkjøpsanalyser.

NOTE 17 RENTEBÆRENDE GJELD FORTS.

Aksjer i Br. Birkeland AS (BRBI) og 8 066 500 aksjer i Pelagia AS er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 251 millioner. Eiendeler som innehas av LSG og BRBI er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.

Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur	2018	2017
6 måneder eller mindre	5 803	6 600
6 - 12 måneder	25	24
1 - 5 år	1 874	1 885
Sum	7 702	8 509

	Bokført verdi		Virkelig verdi
Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er som følger	2018	2017	2018	2017
Pantelån	5 042	5 455	5 092	5 548
Obligasjonslån	1 007	1 007	1 024	1 022
Finansielle leieavtaler	916	870	916	870
Annen langsiktig gjeld	28	29	28	29
Sum	6 993	7 361	7 059	7 470

Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2018, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler.

Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2018 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall på obligasjonslån er i mai 2021.

2018	2017
6 869	7 563
1 021	1 080
296	453
189	117
8 375	9 213

Finansielle covenants

Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.

Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2018 og er ikke i brudd per 31.12.2018.

Kassekreditt	2018	2017
Kassekreditt	441	297
Ubrukt kassekreditt	3 511	2 659
Limit kassekreditt	3 953	2 956

KONSERN

NOTE 17 RENTEBÆRENDE GJELD FORTS.

KONSERN

Tabellene under viser en analyse av bevegelsene i netto rentebærende gjeld for 2018 og 2017.

Netto gjeld	2018	2017
Kontanter og kontantekvivalenter	4 393	5 075
Likvide investeringer	1	0
Kortsiktig gjeld	-1 382	-1 852
Langsiktig gjeld	-6 993	-7 361
Netto gjeld	-3 982	-4 138
Kontanter og likvide investeringer	4 393	5 075
Bruttogjeld - fastrente	-2 321	-3 133
Bruttogjeld - variable rentesatser	-6 055	-6 080
Netto gjeld	-3 982	-4 138

	Andre eiendeler			Gjeld fra finansieringsaktiviteter
	Kontanter/ kasse kreditt	Likvide inve steringer	Finansiell lease - kortsiktig	Finansiell lease - langsiktig	Kortsiktig gjeld	Langsiktig gjeld	Sum
Netto gjeld 01.01.2017	3 745	0	-238	-772	-1 901	-6 327	-5 493
Kontantstrøm	1 339	0	-26	0	314	-188	1 325
Tilgang finans lease og lease insitament	0	0	0	-114	0	0	-114
Omregningdifferanser	-9	0	0	14	0	25	30
Netto gjeld 31.12.2017	5 075	0	-264	-872	-1 587	-6 490	-4 138
Kontantstrøm Tilgang finans lease og lease insitament	-688 0	0 0	236 -31	0 -295	144 0	-139 0	-448 -326
Omregningsdifferanser	6	0	0	0	-4	-4	-2
Andre bevegelser uten kontanteffekt	0	0	-177	203	621	285	931
Netto gjeld 31.12.2018	4 393	0	-236	-964	-826	-6 348	-3 982

NOTE 18 BETINGEDE FORPLIKTELSER

Cormar

Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 21 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.

Austral Group S.A.A

Datterselskapet Austral Group S.A.A (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2018 beløp seg til MNOK 87, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 11 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.

NOTE 19 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

	2018	2017
Andre renteinntekter	57	50
Valutagevinster (realiserte og urealiserte)	118	135
Andre finansinntekter	7	8
Sum finansinntekter	182	193
Rentekostnader	334	333
Valutatap (realiserte og urealiserte)	191	126
Andre finanskostnader	14	27
Sum finanskostnader	539	486
Netto finanskostnader	-357	-293

NOTE 20 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, FORPLIKTELSER OG ANDRE GODTGJØRELSER

	2018	2017
Lønn og feriepenger	2 507	2 305
Innleid arbeidskraft	139	122
Andre godtgjørelser	77	90
Arbeidsgiveravgift	221	203
Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift)	106	86
Godtgjørelse til medlemmer av styret	1	1
Andre ytelser	143	97
Sum lønnskostnader	3 195	2 905
Antall årsverk	6 490	6 229

NOTE 20 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, FORPLIKTELSER OG ANDRE GODTGJØRELSER

Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.

Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke opp en forventet

KONSERN

utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFPordningen.

Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2018. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.

Pensjonskostnad	2018	2017
Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning	92	77
Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning	12	10
Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning	104	87
Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning	2	-1
Totale pensjonskostnader	106	86
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser	2018	2017
Pensjonsforpliktelser	10	9
Virkelig verdi av rentebytteavtaler (ref. note 12)	50	93
Andre forpliktelser	13	8
Sum	73	110

Retningslinjer for ytelser til ledende ansatte

Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. Austevoll Seafood ASA skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert.

Viser for øvrig til eget avsnitt i årsrapporten vedrørende styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.

Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen.

2018 Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)	Konsernleder	Finans direktør	Styrets leder*	Andre styremed lemmer	Sum
Lønn	3 543	2 722	0	0	6 265
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2017	2 700	1 000	0	0	3 700
Pensjonskostnader	107	110	0	0	217
Andre godtgjørelser	201	213	0	0	414
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3 267	1 196	4 463
Sum	6 552	4 046	3 267	1 196	15 059

NOTE 20 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, FORPLIKTELSER OG ANDRE GODTGJØRELSER FORTS.

2017		Finans	Styrets	Andre styremed
Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)	Konsernleder	direktør	leder*	lemmer	Sum
Lønn	3 543	2 632	0	0	6 175
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2016	2 000	800	0	0	2 800
Pensjonskostnader	71	64	0	0	135
Andre godtgjørelser	214	208	0	0	422
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	2 945	1 225	4 170
Sum	5 828	3 704	2 945	1 225	13 702

* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2018 og 2017 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 300.

Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.

Det er i 2018 eller 2017 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjons-ordningen.

Opsjoner

Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2018.

Spesifikasjon av honorar til revisor	2018	2017
Lovpålagt revisjon	11	11
Revisjonshonorar til andre revisorer	1	3
Skatterådgivning	2	1
Skatterådgivning utført av andre revisorer	0	1
Andre tjenester utenfor revisjonen	3	5
Sum	18	20

NOTE 21 ANDRE GEVINSTER OG TAP

	2018	2017
Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler	49	8
Gevinst ved salg av datterselskap (ref. note 27)	158	0
Andre gevinster og tap	0	-6
Sum andre gevinster og tap	207	2

NOTE 22 ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2018	2017
Lønn og andre personalkostnader	366	297
Skyldige offentlige avgifter	294	275
Påløpte kostnader	268	315
Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring	87	10
Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18)	21	20
Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18)	11	37
Avsetning kundebonuser	51	0
Urealisert tap på Fish Pool kontrakter	16	22
Annen kortsiktig gjeld	105	67
Sum annen kortsiktig gjeld	1 219	1 044

NOTE 23 LEIEAVTALER

KONSERN

Leiebetalinger (operasjonelle leieavtaler)	Innen ett år	1-5 år	Senere	Sum
Minimum leiebeløp	291	919	571	1 780
Nåverdi av framtidig minimumsleie (diskonteringsrente 5%)	235	776	469	1 480
Leiebetalinger (finansielle leieavtaler)	Innen ett år	1-5 år	Senere	Sum
Minimum leiebeløp	321	868	167	1 356
Renter	28	55	11	93
Nåverdi av framtidig minimumsleie	306	761	158	1 225

Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 11, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 17.

NOTE 23 LEIEAVTALER FORTS.

Fra 01.01.2019 implementeres IFRS 16. I tabellen under vises effekten dersom implementering hadde funnet sted per 31.12.2018.

	31.12.2018
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	57
Konsesjoner, rettigheter og Goodwill	11 435
Tomter, bygninger, anlegg under utførelse, andre driftsmidler og skip	8 851
Investering i tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper	2 204
Andre aksjer	33
Langsiktige fordringer	156
Sum anleggsmidler	22 736
Anleggsmidler i henhold til balanse 31.12.2018	8 851
Herav finansielt leasede anleggsmilder	-1 198
Egne anleggsmilder per 31.12.2018	7 653
Beregning av leasede eiendeler
Finansiell lease (reklassifisert fra anleggsmidler)	1 198
Operasjonell lease	1 439
Leasede eiendeler per 31.12.2018	2 638
Etter implementering av IFRS 16 - lease	31.12.2018
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	57
Konsesjoner, rettigheter og Goodwill	11 435
Leasede eiendeler	2 638
Egne anleggsmidler	7 653
Investering i tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper	2 204
Aksjer holdt for salg	0
Andre aksjer	33
Langsiktige fordringer	156
Sum anleggsmidler	24 176
Beregning av implementerings effekt av IFRS 16
Sum anleggsmidler før implementering	22 736
Sum anleggsmidler etter implementering	24 176
Effekt	1 439

NOTE 24 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER

KONSERN

2018 Selskap	Forretningssted	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70 %	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	2	2
Sum anleggsmidler			30	33

2017 Selskap	Forretningssted	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70 %	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	2	2
Sum anleggsmidler			30	31

Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer		2017
Per 01.01.	31	34
Tilgang/avgang	2	-3
Per 31.12.	33	31
Fratrekk: andel anleggsmidler	-33	-31
Andel omløpsmidler	0	0

KONSERN

NOTE 25 NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55% av selskapets aksjer. De resterende 44,45% av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.

Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:

• Lerøy Seafood Group ASA (LSG) salg og kjøp av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap.

I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia AS og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.

Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:

a) Salg av varer og tjenester	2018	2017
Salg av varer
- tilknyttede selskaper	165	126
Salg av tjenester
- tilknyttede selskaper	1	0
- øverste morselskap med datterselskaper	9	63
Sum	175	189

Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, pakking og lagring av laks, samt produkter som laksefilet til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.

b) Kjøp av varer og tjenester	2018	2017
Kjøp av varer
- tilknyttede selskaper	379	530
Kjøp av tjenester
- tilknyttede selskaper	191	0
- øverste morselskap med datterselskaper	14	128
Sum	584	659

Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.

selskaper.

Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.

Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter fra tilknyttede

c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester	2018	2017
Fordringer på nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper	0	5
- tilknyttede selskaper	30	49
Gjeld til nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper	1	15
- tilknyttede selskaper	42	46

NOTE 25 NÆRSTÅENDE PARTER FORTS.

Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.

Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.

d) Lån til nærstående parter	2018	2017
Sum lån til nærstående parter
- tilknyttede selskaper	22	30
- minoritetsinteresser/andre	20	0
Renteinntekt	1	0

NOTE 26 SKATT

KONSERN

	2018	2017
Årets skattekostnad fremkommer som følger
Betalbar skatt	854	910
Endring i utsatt skatt/skattefordel	107	-572
Korreksjon tidligere år	0	31
Skattekostnad	962	369
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	5 192	2 200
Skatt beregnet med nominell skattesats	1 225	529
Endring i skattesats*	-110	-107
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-108	-117
Skattefri gevinst ved salg av aksjer	-36	-2
Andre forskjeller	-18	56
Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen	9	10
Skattekostnad	962	369
Vektet gjennomsnittlig skattesats	18,5 %	16,8 %

* Skattesatsen i Norge er redusert fra 23% til 22% fra 01.01.2019. For de norske selskapene i konsernet er utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnet med den reduserte skattesatsen fra 31.12.2018.

Endring i brutto bokført utsatt skatt	2018	2017
Bokført verdi 01.01.	3 346	3 911
Resultatført i perioden	207	-494
Ført i utvidet resultat i perioden	6	6
Valutadifferanser	10	29
Effekt av virksomhetssammenslutninger	-9	0
Reklassifisering	-83	0
Endring i skattesats	-110	-107
Netto balanseverdi 31.12.	3 367	3 346
Balanseverdi på utsatt skattefordel	-57	-86
Balanseverdi på utsatt skatt	3 425	3 432
Netto balanseverdi 31.12.	3 367	3 346

NOTE 26 SKATT FORTS.

Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året:

			Varelager og			Under
	Anleggs	Omløps	biologiske			skudd til	Andre
Endring i bokført utsatt skatt:	midler	midler	eiendeler	Gjeld	Pensjoner	framføring	forskjeller	Sum
Bokført verdi 01.01.2017	2 424	39	1 620	-16	0	-37	-117	3 911
Resultatført i 2017	-49	-5	-531	-3	1	-24	12	-600
Ført i utvidet resultat i perioden	0	0	0	0	0	0	6	6
Valutadifferanser	25	0	0	1	0	0	2	29
Effekt av virksomhets
sammenslutninger	0	0	0	0	0	0	0	0
31.12.2017	2 400	34	1 088	-18	1	-61	-96	3 346
Resultatført i 2018	-242	2	200	-31	-3	43	128	97
Ført i utvidet resultat i perioden	0	2	0	5	0	0	0	6
Valutadifferanser	14	21	-21	-2	0	0	-2	10
Effekt av virksomhets
sammenslutninger	0	-1	0	0	0	-8	0	-9
Reklassifisering	-83	0	0	0	0	0	0	-83
31.12.2018	2 088	58	1 267	-46	-2	-26	29	3 367

Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	2018	2017
Anleggsmidler	-43	-43
Underskudd til framføring	-700	-663
Rentefradrag til framføring	-94	-65
Gjeld	-100	-60
Andre forskjeller	114	109
Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	-823	-722
Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balanseført	-181	-166

NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET

KONSERN

Konsernregnskapet omfatter Austevoll Seafood ASA og følgende selskaper:

Selskap	Merknad om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood Group ASA		Norge	Austevoll Seafood ASA	52,69 %
Aker Seafoods AS		Norge	Havfisk AS	100,00 %
Bulandet Fiskeindustri AS		Norge	Lerøy Seafood AS	79,06 %
Eurosalmon SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Båtsfjord AS	13,34 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	78,45 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Nordkyn AS	5,84 %
Fishcut SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00 %
Hammerfest Industrifiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	60,00 %
Hardanger Skjell AS	4)	Norge	Lerøy Ocean Harvest AS	100,00 %
Havfisk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Havfisk Båtsfjord AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Finnmark AS		Norge	Havfisk AS	100,00 %
Havfisk Management AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Melbu AS		Norge	Havfisk AS	100,00 %
Havfisk Nordkyn AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Stamsund AS		Norge	Havfisk AS	100,00 %
Laks- & Vildtcentralen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Leroy Processing Spain S.L.		Spania	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy & Strudshavn AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Alfheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Alt i Fisk AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Aurora AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Culinar B.V.		Nederland	Rodè Retail B.V.	100,00 %
Lerøy Delico AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Finland OY		Finland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Fossen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Germany GmbH		Tyskland	Rodè Beheer B.V.	50,00 %
Lerøy Germany GmbH		Tyskland	Lerøy Seafood AS	50,00 %
Lerøy Laksefjord AS		Norge	Lerøy Aurora AS	100,00 %
Lerøy Midt AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Nord AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00 %
Lerøy Nordhav AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Norway Seafoods AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Ocean Harvest AS	3)	Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Portugal Lda		Portugal	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Quality Group AS		Norge	Lerøy Seafood AS	100,00 %

NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET FORTS.

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Seafood France SAS		Frankrike	Lerøy Seafood AS	100,00 %
Lerøy Seafood USA Inc		USA	Lerøy Seafood AS	100,00 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Delico AS	17,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Alfheim AS	23,75 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Trondheim AS	7,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Nord AS	2,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Laks- & Vildtcentralen AS	25,00 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Sjøtroll Havbruk AS	50,00 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Lerøy Vest AS	50,00 %
Lerøy Smögen Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Sommarøy AS	4)	Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00 %
Lerøy Stockholm AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Sverige AB		Sverige	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Trondheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Leröy Turkey Su Űrűnleri San. Ve Tic A.S.		Tyrkia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Vest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Melbu Fryselager AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	67,10 %
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Melbu AS	47,07 %
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Stamsund AS	52,93 %
Norsk Oppdrettservice AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00 %
Norway Seafoods S.A.S.		Frankrike	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00 %
Preline Fishfarming System AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	96,00 %
Rodè Beheer B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Rodè Retail B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vastgoed B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vis B.V		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vis International AS		Norge	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Royal Frozen Seafood B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Senja Akvakultur Senter AS		Norge	Lerøy Aurora AS	100,00 %
Sirevaag AS		Norge	Lerøy Delico AS	100,00 %
Sjømathuset AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Sjøtroll Havbruk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	50,71 %
Sørvær Kystfiskeinvest AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	51,00 %

NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET FORTS.

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
AUSS Shared Service AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
AUSS Laks AS		Norge	Austevoll Laksepakkeri AS	100,00 %
Austevoll Eiendom AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Pacific AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Gateport Overseas Inc.*		Panama	Austevoll Pacific AS	100,00 %
Andean Oportunities Funds Ltd.*		Caymanøyene	Gateport Overseas Inc.	100,00 %
Dordogne Holdings Ltd.*		Panama	Gateport Overseas Inc.	66,67 %
Dordogne Holdings Ltd.*		Panama	Andean Oportunities Funds Ltd.	33,33 %
Austral Group S.A.A		Peru	Dordogne Holdings Ltd.	89,35 %
Alumrock Overseas S.A		Peru	Austral Group S.A.A	98,27 %
A-Fish AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Beechwood Ltd.**		Panama	A-Fish AS	100,00 %
Foodcorp Chile S.A		Chile	A-Fish AS	73,61 %
Foodcorp Chile S.A		Chile	Austevoll Seafood ASA	26,39 %
Foodcorp Peru S.A		Peru	Foodcorp Chile S.A	99,99 %
Br. Birkeland AS	2, 7)	Norge	Austevoll Seafood ASA	42,92 %
Bjånesøy Eiendom AS	7)	Norge	Br. Birkeland AS	0,00 %
Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS	7)	Norge	Br. Birkeland AS	0,00 %
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Opilio AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Talbor AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Maron AS	5)	Norge	Br. Birkeland AS	0,00 %
Br. Birkeland Farming AS	2)	Norge	Austevoll Seafood ASA	55,24 %
Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	100,00 %

Merknad om endring

KONSERN

1) Virksomhetssammenslutning

• 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
• 3) Etablering av nytt selskap
• 4) Konserninternt kjøp/salg av selskap/eierandel
• 5) Nedsalg til eksterne
• 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel)
• 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap
• 8) Fusjon mellom søsterselskap

9) Selskapet er oppløst

* Selskapene skatter til Norge

** Tomt selskap under avvikling

NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET FORTS.

2018

Aksjene i Maron AS ble solgt til eksterne. Salgsgevinst på MNOK 157 er resultatført i konsernet.

Det er kjøpt 516.742 aksjer (3,55%) i Br. Birkeland Farming AS fra minoritet. AUSS eier per 31.12.2018 55,24% i Br. Birkeland Farming AS.

I forbindelse med fusjon mellom Br. Birkeland AS og Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS ble aksjekapitalen i Br. Birkeland AS økt med 2 210 774 aksjer, disse aksjene

Virkningen av transaksjonene kan oppsummeres slik:

var tingsinnskudd fra minoritetsaksjonærer i Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS. Transaksjonen medførte utvanning av eksisterende aksjonærer, for AUSS sin andel utgjorde det en reduksjon i eierandel på 6,83%. Ut over denne transaksjonen har AUSS solgt 324 742 aksjer (1,94%) i Br. Birkeland AS til minoritet. AUSS eier per 31.12.2018 42,92% i Br. Birkeland AS.

2017

Det er kjøpt 2,72% av aksjene i Bulandet Fiskeindustri AS fra minoritet.

Beløp i MNOK	2018	2017
Balanseført verdi av kjøpte ikke-kontrollerende eierinteresser	7	77
Vederlag for eierandelene	-7	-77
Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer	0	0
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser i EK oppstilling	2018	2017
Salg av 324 742 aksjer i Br. Birkeland AS	-37	0
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser	0	-1
Kjøp av 516 742 aksjer i Br. Birkeland Farming AS	37	0

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET

Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:

• Biologiske eiendeler, tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til nærmere beskrivelse i denne noten.
• Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).

(a) Nye og endrede standarder implementert i 2018

Selskapet har innført følgende nye IFRS-standarder med virkning fra 01.01.2018:

• IFRS 9 Finansielle instrumenter
• IFRS 15 Inntekt fra kundekontrakter

Implementeringen av disse endringene hadde ingen vesentlig innvirkning på regnskapet for inneværende år eller tidligere perioder. Det forventes heller ingen vesentlig effekt for påfølgende perioder.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

IFRS 9 FINANSIELLE INSTRUMENTER

KONSERN

IFRS 9 Finansielle instrumenter erstatter IAS 39 og omhandler klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, nye regler for sikringsbokføring og ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. Standarden stiller opp tre kategorier for klassifisering av finansielle instrumenter: amortisert kost, virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) og virkelig verdi over resultat (FVPL).

Implementering av IFRS 9 Finansielle instrumenter medfører endring i konsernets regnskapsprinsipper. Den modifiserte retrospektive metoden er benyttet, hvor eventuelle effekter som følge av implementeringen av IFRS 9 føres via egenkapitalen den 01.01.2018. De nye regnskapsprinsippene har imidlertid ikke medført noen beløpsmessige endringer i regnskapet. De nye regnskapsprinsippene beskrives i note 1 (Regnskapsprinsipper). IFRS 9 har medført noe utvidede noteopplysninger i note 12 (Finansielle instrumenter) sammenlignet med tidligere år.

IFRS 9 krever at kundefordringer tapsavsettes basert på forventet fremtidig kredittap. Konsernet har tilpasset sin tapsvurdering etter metodikken til IFRS 9 og anvender den forenklede metoden som måler forventet kredittap ved å beregne hele livsløpets forventede kredittap for alle kundefordringer. Dette resulterte ikke i endret tapsavsetning beløpsmessig.

Konsernet har inngått rentebytteavtaler, terminkontrakter og bunkersderivater i sikringsøyemed. Sikringsbokføring ble anvendt i 2017-regnskapet for de instrumentene som kvalifiserte for det i henhold til IAS 39. Konsernets risikostyring og sikringsdokumentasjon er i henhold til kravene i IFRS 9 og disse forholdene er derfor behandlet som kontinuerlig sikringsbokføring etter IFRS 9 i 2018 regnskapet. Det er ikke identifisert flere sikringsinstrumenter som kvalifiserer for sikringsbokføring i 2018.

IFRS 15 INNTEKT FRA KUNDEKONTRAKTER

Konsernet har implementert IFRS 15 Inntekt fra kundekontrakter fra 01.01.2018. Den nye standarden erstatter IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Inntektsføring.

Etter IAS 11/IAS 18 var tidspunkt for innregning av inntekt basert på overføring av risiko og avkastning (risk and rewards). IFRS 15 definerer tidspunkt for innregning av inntekt som tidspunktet/tidspunktene for overføring av kontroll over varen eller tjenesten fra selger til kjøper, noe som innebærer blant annet at tidfesting av inntekter kan bli annerledes etter IFRS 15 sammenlignet med IAS 11/IAS 18. Kontroll er på generell basis overført når varen er levert til kunden i henhold til de avtalte Incoterms og det er ved dette tidspunktet salget inntektsføres. Forventede volumrabatter reduserer salgsinntekten og avsettes fortløpende ved ethvert salg hvor dette er avtalt og presenteres som annen kortsiktig gjeld.

Konsernet har valgt å anvende den modifiserte retrospektive metoden som innebærer at eventuelle effekter som følge av implementeringen av IFRS 15 føres via egenkapitalen den 01.01.2018 uten omarbeiding av sammenligningstall. Som det fremgår under, er det imidlertid konsernets vurdering at innføring av IFRS 15 ikke medfører beløpsmessige endringer i resultat eller balanse.

Konsernets inntekter stammer i det vesentligste fra følgende områder:

• Produksjon av atlantisk laks og ørret for konsum,
• Fiske etter pelagiske fiskearter og hvitfisk (torsk, hyse, sei etc.) for konsum (food) og dyrefôr (feed).

Konsernet har vurdert hvordan IFRS 15 påvirker regnskapet. Som utgangspunkt for vurderingen er fem sentrale elementer i IFRS 15. Nedenfor følger en oppsummering av disse vurderingene.

1. Identifisere kontrakter med kunder

Det må foreligge en rettslig bindende avtale mellom to eller flere parter som basis for inntektsføringen. Alle konsernets leveranser til kunder skjer i henhold til kontrakt.

2. Identifisere separate leveringsforpliktelser i kontraktene

Etter IFRS 15 skal det identifiseres separable leveringsforpliktelser i kontraktene som skal regnskapsføres særskilt. For at en leveringsforpliktelse skal kunne betraktes som separat, må kunden kunne nyttiggjøre seg det separable elementet uavhengig av andre varer eller tjenester i kontrakten. Det er ledelsen og styrets vurdering at det vesentligste av kontraktene som er inngått med kundene, ikke inneholder ytelser som er separable. Leveranseforpliktelsene i kontraktene kan likevel tenkes å bli oppfylt på ulike tidspunkter i form av delleveranser, men dette medfører etter konsernets vurdering ingen endring i forhold til gjeldende regnskapsmessig behandling.

3. Fastslå transaksjonsprisen

Transaksjonsprisen fremgår av kontraktene og er i de fleste tilfeller en funksjon av kvantum og pris (f.eks. pris per kg). Det vil kunne forekommer variable elementer i

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

kontraktene, f.eks. rabatter og returer. Rabattene vil i de fleste tilfellene være kjent på tidspunktet for overføring av kontroll til kunden og innebærer i liten grad skjønnsmessige vurderinger i regnskapet. Returer/ reklamasjoner forekommer også, f.eks. som følge av kvalitetsavvik. Konsernet gjør i dag avsetninger for returer basert på erfaringstall og konkret informasjon knyttet til de respektive leveransene. Konsernet leverer i stor grad ferskvarer, og returer vil derfor som regel være kjent kort tid etter at kunden har oppnådd kontroll over varen. Etter konsernets vurdering medfører derfor ikke den nye standarden noen vesentlige endringer med tanke på regnskapsmessig behandling av variable elementer.

4. Allokere transaksjonsprisen mellom separate leveringsforpliktelser Allokering av transaksjonsprisen mellom separate leveringsforpliktelser anses ikke å være relevant, jf. punkt 2 ovenfor.

5. Resultatføre inntekt etter hvert som leveranseforpliktelsene er oppfylt

Det er konsernets vurdering at inntektene skal innregnes på leveransetidspunktet (point-in-time).

(b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende IFRS-standard innføres fom 01.01.2019: - IFRS 16 Leieavtaler.

Det er nedenfor redegjort for den nye standarden samt for konsernets vurdering av hvordan denne standarden vil påvirke neste års regnskap.

Det er ingen andre standarder som ikke er implementert som forventes å ha vesentlig betydning på årets eller fremtidige rapporteringsperioder.

IFRS 16 LEIEAVTALER

IFRS 16 Leieavtaler har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 01.01.2019 eller senere. Førtidig anvendelse er tillatt. Konsernet har besluttet at standarden ikke skal innføres før 01.01.2019.

IFRS 16 vil medføre at nærmest alle leieavtaler skal balanseføres siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing opphører. Etter den nye standarden skal eiendelen (bruksrett) og forpliktelsen til å betale leie innregnes i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.

Regnskapsføringen for utleier vil i all hovedsak bli uforandret.

Konsernets aktiviteter som utleier er uansett uvesentlige og vil ikke ha en vesentlig betydning på regnskapet. Den nye standarden vil påvirke regnskapsførselen for leieobjekter som etter dagens regler behandles som operasjonelle leieavtaler. Leieavtaler som per i dag behandles som finansielle leieavtaler, vil bli påvirket i mindre grad.

Konsernet har foretatt en gjennomgang av alle leieavtaler fra de senere år i lys av den nye regnskapsstandarden. Konsernet forventer å aktivere bruksretter med en samlet verdi på ca NOK 1,4 milliarder per 01.01. 2019 og tilsvarende verdi på leieforpliktelser, se også note 23. Leieavtalene er i hovedsak relatert til produksjonsanlegg og maskiner, kontorbygg og brønnbåt. I 2019 forventes det at EBITDA vil økes med om lag NOK 275 millioner og EBIT med om lag NOK 30 millioner som en konsekvens av den nye regnskapsstandarden.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.

Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.

Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:

• mer enn halvparten av stemmerettene gjennom avtale med andre aksjonærer,
• rett til å oppnevne eller fjerne flertallet av medlemmene i styret, eller
• flertallet av stemmene i styret.

Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.

Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.

Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Endringer i eierinteresser i datterselskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

Avhending av datterselskaper

KONSERN

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.

Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen "Andel resultat i tilknyttede selskaper".

Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

Felleskontrollerte ordninger

Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia AS og JV Cormar regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.

Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
• ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
• iii. omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen.

Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.

Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Salg av varer

Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.

Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.

Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

KONSERN

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.

Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

GOODWILL

Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikkekontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.

For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.

Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.

KONSESJONER/RETTIGHETER

Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.

Konsesjonsregimet i Norge

Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.

Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.

Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.

Hovedvilkår ved konsesjonstypen

Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.

For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:

Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Region Nord har fått tildelt prosentvis vekst basert på en forutsetning om lavt lusenivå. Aktører i denne regionen som tilfredsstiller de gitte forutsetningene kan kjøpe økt volumkapasitet. Konsernet har benyttet denne muligheten i region Nord, og kjøpte 5% økning i volumet på tilsammen 8 konsesjoner i 2017, og en ytterligere økning på 2% på alle konsesjonene i denne regionen i 2018. Det finnes også noen få konsesjoner som av historiske årsaker har annen MTB-begrensning enn 780 tonn. Konsernet ved sine datterselskaper disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regioner til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.

Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.

Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.

Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.

Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.

Konsesjoner for slaktemerd (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.

Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.

Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Hvis det ikke foreligger dispensasjon fra forskriftene er største tillatte snittvekt 250 gram på individnivå. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Varighet og fornyelse

KONSERN

Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.

I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004– 2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut i fra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.

Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.

Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.

Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.

Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.

Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv.

Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.

Kostnader knyttet til konsesjoner

I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.

Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.

Vurdering av økonomisk levetid

Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.

Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner

Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:

• (1) ingen tidsbegrensning på konsesjonene
• (2) svært lave kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene
• (3) høy terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge)

I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.

Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.

Stamfiskkonsesjoner

Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: "Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging."

IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:

• a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger på forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. å oppfylle konsesjonsvilkår og sende søknad om fornyelse ved utløpet av 15-årsperioden. Hovedvilkåret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil også i fremtiden være en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil således være oppfylt.
• b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilkår.
• c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige økonomiske fordelene som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Visningskonsesjoner

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.

Undervisningskonsesjoner

Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 26.03.1999 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.

Deltakerlovens § 2 beskriver lovens virkeområde;

«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15.05.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»

Hovedvilkår for fiskerirettigheter etter deltakerloven

Deltakerloven § 4 stiller følgende krav om ervervstillatelse:

• Ett fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet.
• En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser eller deltakerloven.
• Deltakerloven oppstiller videre følgende hovedvilkår for tildeling av ervervstillatelse i §§5-8:
• Nasjonalitetskrav
• Krav til bosted
• Aktivitetskrav

KONSERN

• Krav til driftsgrunnlag
• Krav til fartøy

Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.

Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.

Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.

Bortfall av ervervstillatelse etter deltakerloven § 10 En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En ervervstillatelse skal tilbakekalles etter deltakerloven § 11 første ledd når fartøyeieren:

• a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5 i deltakerloven,
• b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).

En ervervstillatelse kan tilbakekalles etter deltakerloven § 11 andre ledd når:

• a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen,
• b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av deltakerloven,
• c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret,
• d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse,
• e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning, eller
• f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.

Spesiell tillatelse etter deltakerloven §§ 12 flg

For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jfr. deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse jf. også forskrift av 13.10.2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) og forskrift av 13. desember 2018 nr. 1911 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier (deltakerforskriften).

Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak havfiskeflåten. Som havfiskefartøy regnes fiskefartøy som overstiger den alminnelige størrelsesgrensen for kystfiskefartøy slik den til enhver tid måtte være definert i deltakerforskriften.

Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.

Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk

Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri

Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.

Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilhørende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.

Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.

Fiskeritillatelse innenfor hvitfisk

Fiskerettighetene (konsesjonene) vurderes til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall. Konsesjonene innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr. 21 (2006-2007) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/fiskerettigheter

er gitt i note om immaterielle eiendeler.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru

Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).

I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det:

"Artikkel 44: Konsesjoner, godkjennelser og tillatelser gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter"

I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med modifikasjoner følgende:

"Artikkel 33: Fiskeritillatelsenes varighet

33.1 I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskeri gjelder den fastsatte varighet av fiskeritillatelser for store fiskefartøy som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse tillatelsene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskrift.

33.2 For å overholde gjeldende fiskeritillatelsers vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre overfor Fiskeri- og fiskeforedlingsdirektoratet at de ikke har overskredet lastekapasiteten de har fått godkjent i henhold til fiskeritillatelsen som er tildelt fartøyet/ for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeri i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende tillatelser.

Dette betyr at fiskeritillatelsene kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskeritillatelsene gjeldende på ubestemt tid.

Overordnet lov nr. 017-2017, Forskrift om kontroll og sanksjoner av fiskeri og akvakulturaktiviteter fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeriene.

Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter industrien:

• Fangst eller foredling av hydrobiologiske ressurser uten

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

tillatelser eller tildelt prosentandel, driftsrettighet eller uten angivelse av maksimal grense for fangst for hvert fartøy. (Cod. 5)

• Fangst begrenset til godkjente fiskesesonger som er bekjentgjort av Produksjonsdepartementet (Cod. 7)
• Fangst, foredling eller salg av hydrobiologiske ressurser av størrelser som er mindre enn fastsatt. (anchoveta 12 cm, makrell 29 cm, jurel (Chilensk jack mackerel) 31 cm) (Cod. 11)
• Fiske av hydrobiologiske ressurser i større volum enn lastekapasiteten som er godkjent i fiskeritillatelsen (Cod. 29)
• Gjennomføring av flere enn ett fisketokt i en periode på 24 timer (Cod. 31).
• Fangster foretatt utenfor sesongen som gjelder den tildelte tillatelsen (Cod. 33)
• Overskridelse av den maksimale grensen for hvert fartøy (Cod. 32)
• Bifangst er begrenset til 5%

KONSERN

Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode på ett år). De alvorligste overtredelsene det ilegges straffesanksjoner for, er:

• hindring av inspektørenes arbeid
• fangst eller prosessering av hydrobiologiske ressurser uten tillatelse eller tildelt prosentandel, driftstillatelse eller uten tildeling av maksimalt tillatt fangstgrense per fartøy
• fangst av ressurser utenom de fangstsesonger Produksjonsdepartementet har fastsatt, eller i fangstområder det ikke er tillatt å fiske i
• overskridelse av den maksimale fangstgrensen per fartøy
• mangel på satellittsporingssystem eller inaktivt satellittsporingssystem

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile

Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013. Denne endringen medførte viktige endringer i den chilenske fiskeriordningen, med hovedformål å sikre bærekraftighet for fiskeressursene ved å innføre et økosystemisk syn på havmiljøet og ved å forbedre fiskeriforvaltningen ved blant annet å legge overførbarhet til den eksisterende ordningen med individuelle kvoter for industriflåten og ved å opprette et pålagt, vitenskapelig støttet kvoteforvaltningssystem.

Fiskeriforvaltningen utføres av Statssekretæren for

fiskerinæringen («Subsecretaria de Pesca»), et underdepartement av Finansdepartementet.

All fiskeaktivitet (industrielt fiske, småskalafiske og sportsfiske) kontrolleres av Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller «Sernapesca»), som i enkelte tilfeller kan delegere myndighet til private, uavhengige foretak, slik det gjør med kontrollen av ilandføring av fisk.

Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy.

Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som industriflåten fisker på, inn under LTP-ordningen, som tildeles ved å anvende samme individuelle kvote som fastsatt av forrige endring av fiskeriloven nr. 19.713 av 2001 (som ble endret i 2013 etter å ha vært i kraft i 12 år), og som i årene fra 1997 til 2000 var basert på en 50/50-tildeling av historiske fangstmengder etter fartøyenes lastekapasitet. Dette nye systemet for tillatelser gir eiere av industrielle fartøy fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer. Disse LTPtillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15 % av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90 % av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5 %-tildelinger. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B»-tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en ny auksjonsrunde.

LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.

Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTPordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

arbeids- og miljølovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A-ordningen, anses derfor for å være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikke-fornybar fisketillatelse.

Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:

• overfisker med over 10% av kvoten 2 år på rad;
• ikke driver fiskeaktivitet på 2 år, eller 12 sammenhengende måneder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i så fall må godkjennes av Statssekretæren for fiskerinæringen;
• foretar ilandføring i løpet av en 5-årsperiode som for de 3 beste årene utgjør under 70% av industri-gjennomsnittet. Dette vil i så tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandføring;
• gjentatte ganger unnlater å melde inn statistisk informasjon som foretaket er påkrevd å melde inn ved lov;
• unnlater å betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall;
• idømmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann;
• gjentatte ganger idømmes straff for ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer på fiskefartøy;
• tre eller flere ganger i løpet av en 2-årsperiode idømmes straff for brudd på fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord på fartøy. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fartøyet drev fiske på tidspunktet da bruddet ble begått.

VAREMERKER

Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i

en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter, bygninger og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av tomter, bygninger eller utstyr.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Beskrivelse	Sektor	Avskrivings-periode
Transportmidler	Villfangst og havbruk	3-10 år
Inventar og annet utstyr	Villfangst og havbruk	3-25 år
Bygninger	Villfangst og havbruk	12-50 år
Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene	Villfangst	8-30 år
Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker	Villfangst	10-50 år
Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker	Villfangst	7-30 år
Annet produksjonsutstyr	Villfangst	3-30 år
Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Båter i oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter	Havbruk	5-10 år
Annet produksjonsutstyr i sjø - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Produksjonsutstyr (på land) - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land	Havbruk	10 år

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.

VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

FINANSIELLE EIENDELER

Klassifisering

KONSERN

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se "Derivater og sikring" under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.

(b) Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9).

(c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Innregning og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.

Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.

For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.

VARELAGER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG DØDELIGHETSKOSTNADER

De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.

I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.

Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.

For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.

For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,8 kg. Fisk som har en levende vekt på 4,8 kg eller mer klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).

KONSERN

Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.

Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 regnskapsføres over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter tilsammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.

Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Fish Pool kontrakter benyttes ikke i noen særlig stor grad av konsernet som prissikringsinstrument. Dette skyldes at omsetningen av slike kontrakter hos Fish Pool fremdeles er begrenset, og volumene er lave. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5 % av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.

Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.

ANSATTYTELSER

Pensjonsforpliktelser

KONSERN

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» ("projected unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG ØVRIGE LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

LEIEAVTALER

Finansielle leieavtaler

Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.

Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventet brukstid, leieavtalens varighet tas i betraktning når brukstid fastsettes.

Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler der en ikke uvesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

AVSETNINGER

Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når: • det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

som følge av tidligere hendelser;

• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).

Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.

(a) Verdisikring

Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som "Finanskostnader". Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster". Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som "Finanskostnader".

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.

(b) Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster".

Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under "Finanskostnader". Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster ". Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.

NOTE 28 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen "Netto andre (tap) gevinster".

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Betingede forpliktelser er definert som

KONSERN

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte.

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Resultatregnskap morselskap

• Utvidet resultatregnskap
• Balanse
• Endring i selskapets egenkapital
  • Kontantstrømoppstilling
• Noter til morselskapsregnskapet

Utvidet resultatregnskap

Beløp i NOK 1 000 Note	2018	2017
Driftsinntekter 3,16	2 089	2 116
Sum inntekter	2 089	2 116
Lønnskostnader 4,15	-19 274	-16 446
Andre driftskostnader 4,16	-19 507	-15 140
Driftskostnader	-38 781	-31 586
Avskrivninger 6	-4	-21
Driftsresultat	-36 697	-29 491
Finansinntekter 5	1 077 316	657 471
Finanskostnader 5	-70 580	-69 834
Resultat før skatt	970 039	558 146
Skattekostnad 13	0	0
Årets resultat	970 039	558 146
Estimatavvik pensjonsordninger	0	0
Skattekostnad på poster i utvidet resultat	0	0
Årets totalresultat	970 039	558 146
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	201 824 074	201 824 074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	4,81	2,77
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	3,50	2,80

Balanse

MORSELSKAP

Beløp i NOK 1 000	Note	2018	2017
Eiendeler
Varige driftsmidler	6	18	22
Aksjer i datterselskaper	7,14	3 760 098	3 744 023
Investeringer i tilknyttede selskaper	8	811 427	811 427
Investeringer i andre selskaper	9	25 736	25 736
Langsiktige fordringer på konsernselskaper	16	74 943	57 622
Sum anleggsmidler		4 672 223	4 638 830
Kundefordringer	11,14,16	94	2 144
Kortsiktige fordringer på konsernselskaper	14,16	985 940	636 830
Andre fordringer	10	365	280
Betalingsmidler	12,14	582 095	1 064 757
Sum omløpsmidler		1 568 494	1 797 349
Sum eiendeler		6 240 717	6 436 178
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16 CFS*	101 359	101 359
Egne aksjer		-447	-447
Overkurs		3 147 600	3 147 600
Opptjent egenkapital		995 223	732 233
Sum egenkapital		4 243 735	3 980 745
Lån	14	1 211 551	1 241 996
Sum langsiktig gjeld		1 211 551	1 241 996
Gjeld til kredittinstitusjoner	14	64 790	533 000
Leverandørgjeld	16	799	4 943
Skyldig lønn og offentlige avgifter		3 504	4 861
Avsatt utbytte	17	709 511	567 609
Annen kortsiktig gjeld	15,16	6 827	9 687
Sum kortsiktig gjeld		785 430	1 213 437
Sum gjeld		1 996 982	2 455 433
Sum egenkapital og gjeld		6 240 717	6 436 178

* Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.

Storebø, 12. april 2019 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Erik Drønen Melingen Arne Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Endring i selskapets egenkapital

Beløp i NOK 1 000	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Opptjent egenkapital	Sum egen kapital
Egenkapital 01.01.2017		101 359	-447	3 147 600	739 463	3 987 975
Årets resultat		0	0	0	558 146	558 146
Sum utvidet resultat		0	0	0	0	0
Årets totalresultat		0	0	0	558 146	558 146
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-567 609	-567 609
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	2 233	2 233
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-565 375	-565 375
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	-7 229	-7 229
Egenkapital 31.12.2017		101 359	-447	3 147 600	732 233	3 980 745
Årets resultat		0	0	0	970 039	970 039
Årets totalresultat		0	0	0	970 039	970 039
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-709 511	-709 511
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	2 461	2 461
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-707 049	-707 049
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	262 989	262 989
Egenkapital 31.12.2018		101 359	-447	3 147 600	995 223	4 243 735

Kontantstrømoppstilling

MORSELSKAP

Beløp i NOK 1 000 Note	2018	2017
Resultat før skattekostnad	970 039	558 146
Avskrivninger og nedskrivninger 6	4	21
Inntektsførte utbytter og konsernbidrag 5	-1 045 189	-639 307
Gevinst salg aksjer 5	-16 076	0
Endring i kundefordringer og andre fordringer	8 776	-33 447
Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	-5 501	2 571
Endringer i andre tidsavgrensningsposter	-2 860	11 389
Netto resultatført renteinntekt/-kostnad	50 830	47 976
Netto kontantstrøm fra drift	-39 975	-52 651
Endring i langsiktige fordringer	-17 322	15 173
Mottatt utbytter og konsernbidrag	689 268	549 457
Mottatte renter	15 925	18 153
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	687 872	582 782
Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld	-30 445	87 669
Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld	-561 547	-19 076
Betalte renter	-66 756	-66 129
Utbetalt utbytte 17	-565 147	-504 560
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-1 223 895	-502 096
Endring i kontanter og kontantekvivalenter	-575 999	28 036
Betalingsmidler 01.01.	1 158 094	1 130 058
Betalingsmidler 31.12.	582 095	1 158 094

Note 1	Generelt	98
Note 2	Finansiell risiko	98
Note 3	Driftsinntekter	99
Note 4	Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v.	99
Note 5	Finansinntekter og finanskostnader	100
Note 6	Varige driftsmidler	100
Note 7	Aksjer i datterselskaper	101
Note 8	Aksjer i tilknyttede selskaper	102
Note 9	Investeringer i andre aksjer	102
Note 10	Andre fordringer	103
Note 11	Kundefordringer	103
Note 12	Bundne bankinnskudd	103
Note 13	Skatter	104
Note 14	Gjeld til kredittinstitusjoner	105
Note 15	Annen kortsiktig gjeld	106
Note 16	Nærstående parter	107
Note 17	Resultat per aksje og utbytte per aksje	108
Note 18	Regnskapsprinsipper	108

NOTE 1 GENERELT

Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet

anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.

NOTE 2 FINANSIELL RISIKO

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.

Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter i noe grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Prisrisiko

MORSELSKAP

Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.

(ii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.

Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasiliteter og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.

For informasjon om selskapets gjeld se note 14.

Styring av kapitalrisiko

Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.

Beløp i NOK 1 000	2018	2017
Totale lån (note 14)	1 282 290	1 783 500
Fratrukket betalingsmidler og rentebærende eiendeler	748 431	1 215 570
Netto lån	533 859	567 930
Total egenkapital	4 243 735	3 980 745
Sysselsatt kapital	4 777 594	4 548 675
Gearing	11 %	12 %

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

NOTE 3 DRIFTSINNTEKTER

Beløp i NOK 1 000	2018	2017
Levering av administrative tjenester	2 089	2 116
Sum driftsinntekter	2 089	2 116
Inntektene fordeler seg over følgende land:
Norge	75	305
Peru	1 860	1 661
Chile	154	150
Sum geografisk fordeling	2 089	2 116

NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V.

	2018	2017
Lønn	13 364	12 099
Innleid personell	3 267	2 945
Arbeidsgiveravgift	2 022	1 816
Pensjonskostnader	467	-493
Andre ytelser	154	79
Sum lønnskostnader	19 274	16 446
Gjennomsnittlig antall årsverk	3	3

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.

Det har i 2018 og 2017 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet

for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold.

Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.

Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.

Spesifikasjon av honorar til revisor ekskl. mva	2018	2017
Lovpålagt revisjon	1 479	1 560
Andre tjenester utenfor revisjon	95	731
Skatterådgivning	0	4
Sum	1 574	2 295

NOTE 5 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

	2018	2017
Renteinntekter fra konsernselskaper	2 068	2 277
Andre renteinntekter	13 858	15 877
Inntektsført utbytte og konsernbidrag	1 045 189	639 307
Gevinst ved aksjesalg	16 076	0
Valutagevinster	126	11
Sum finansinntekter	1 077 316	657 471
Rentekostnader fra konsernselskaper	1 242	1 561
Andre rentekostnader	65 514	64 568
Valutatap	136	55
Andre finanskostnader	3 689	3 651
Sum finanskostnader	70 580	69 834
Netto finansposter	1 006 735	587 637

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

MORSELSKAP

2017	Kontorutstyr	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2 321	2 321
Akkumulerte avskrivninger	-2 278	-2 278
Balanseført verdi 01.01.	43	43
Avskrivninger	-21	-21
Balanseført verdi 31.12.	22	22
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 321	2 321
Akkumulerte avskrivninger	-2 299	-2 299
Balanseført verdi 31.12.	22	22

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER FORTS.

2018	Kontorutstyr	Sum
Balanseført verdi 01.01.	22	22
Avskrivninger	-4	-4
Balanseført verdi 31.12.	18	18
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 321	2 321
Akkumulerte avskrivninger	-2 302	-2 302
Balanseført verdi 31.12.	18	18

NOTE 7 AKSJER I DATTERSELSKAPER

2018 - Datterselskaper		Bruttoverdier (100%)
Selskap		Årsresultat	Egenkapital	Forretnings sted	Bokført verdi	Stemme andel
Austevoll Eiendom AS		1 212	9 370	Storebø	56 627	100,00 %
AUSS Shared Service AS		583	2 548	Storebø	1 010	100,00 %
Lerøy Seafood Group ASA	Konsernverdier	3 597 959	17 134 290	Bergen	2 783 350	52,69 %
A-Fish AS		-2 266	95 236	Storebø	660 100	100,00 %
Austevoll Pacific AS		57 455	416 186	Storebø	25 336	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		3 939	13 437	Storebø	100	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS	Konsernverdier	89 220	453 121	Storebø	123 101	55,24 %
Br. Birkeland AS	Konsernverdier	148 709	453 257	Storebø	110 475	42,92 %
Total					3 760 098

2017 - Datterselskaper		Bruttoverdier (100%)
Selskap		Årsresultat	Egenkapital	Forretnings sted	Bokført verdi	Stemme andel
Austevoll Eiendom AS		4 288	9 370	Storebø	56 627	100,00 %
AUSS Shared Service AS		1 550	3 201	Storebø	1 010	100,00 %
Lerøy Seafood Group ASA	Konsernverdier	1 749 483	14 482 121	Bergen	2 783 350	52,69 %
A-Fish AS		-2 728	97 502	Storebø	660 100	100,00 %
Austevoll Pacific AS		-4 649	569 760	Storebø	25 336	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		5 728	17 569	Storebø	100	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS	Konsernverdier	30 066	395 290	Storebø	85 956	51,69 %
Br. Birkeland AS	Konsernverdier	-22 017	339 309	Storebø	131 544	51,69 %
Total					3 744 022

Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som Austevoll Seafood ASA.

NOTE 8 AKSJER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

2018		Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat	Egenkapital	Forretnings sted	Bokført verdi	Stemme andel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	-2 205	24 147	Storebø	4 003	25,00 %
Pelagia konsern	Felleskontrollert virksomhet	357 382	2 315 487	Bergen	748 715	50,00 %
Foodcorp Chile konsern*	Tilknyttet selskap	51 963	841 130	Chile - Santiago	58 709	26,39 %
Sum					811 427
2017 Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat	Egenkapital	Forretnings sted	Bokført verdi	Stemme andel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	413	26 294	Storebø	4 003	25,00 %
Pelagia konsern	Felleskontrollert virksomhet	376 553	2 248 755	Bergen	748 715	50,00 %
Foodcorp Chile konsern*	Tilknyttet selskap	-13 419	739 560	Chile - Santiago	58 709	26,39 %
Sum					811 427

* Den resterende eierandelen på 73,61% i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap

Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.

NOTE 9 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER

MORSELSKAP

Forretnings sted	Antall aksjer	Eierandel/ stemmeandel	Virkelig verdi
Bergen	4 897 290	16,7 %	25 711
			24
			25 735
Forretnings		Eierandel/
sted	Antall aksjer	stemmeandel	Virkelig verdi
Bergen	4 897 290	16,7 %	25 711
			24

NOTE 10 ANDRE FORDRINGER

Langsiktige fordringer	2018	2017
Langsiktige fordringer konsernselskaper	74 943	57 622
Sum langsiktige fordringer per 31.12.		57 622
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger	365	280
Sum kortsiktige fordringer per 31.12.	365	280

NOTE 11 KUNDEFORDRINGER

2018	2017
94	2 144
94	2 144
94	2 144
94	2 144
94	503
0	1 641
94	2 144

NOTE 12 BUNDNE BANKINNSKUDD

	2018	2017
Bundet til dekning av skattetrekk	2 591	1 838
Sum	2 591	1 838

NOTE 13 SKATTER

MORSELSKAP

	2018	2017
Årets skattekostnad fremkommer som
Endring i utsatt skatt/skattefordel	7 328	10 086
Utsatt skattefordel ikke ført i balansen	-7 328	-10 086
Skattekostnad	0	0
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	970 039	558 146
Skatt beregnet med nominell skattesats	223 109	133 955
Andre forskjeller inkludert utbytter	-230 770	-144 478
Effekt av endret skattesats	333	439
Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført	7 328	10 086
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0,00 %	0,00 %
Endring utsatt skatt
Bokført verdi 01.01.	0	0
Årets endring	7 328	10 086
Andre endringer	0	0
Tilbakeført årets endring	-7 328	-10 086
Bokført verdi 31.12.	0	0

	Anleggs			Fremførbart	Andre
Endring utsatt skatt	midler	Gjeld	Pensjoner	underskudd	forskjeller	Sum
2017
Bokført verdi 01.01.	0	0	0	0	0	0
Årets resultatførte endring	-162	-160	187	-11 763	1 375	-10 524
31.12. (24% skattesats)	-162	-160	187	-11 763	1 375	-10 524
Effekt av endret skattesats	7	7	-8	490	-57	439
31.12. (23% skattesats)	-155	-154	179	-11 273	1 318	-10 086
Ikke balanseført utsatt skattefordel	155	154	-179	11 273	-1 318	10 085
31.12.	0	0	0	0	0	0
2018
Årets resultatførte endring	-123	0	0	-8 053	514	-7 661
31.12. (23% skattesats)	-123	0	0	-8 053	514	-7 661
Effekt av endret skattesats med	5	0	0	350	-22	333
31.12. (22% skattesats)	-117	0	0	-7 703	492	-7 328
Ikke balanseført utsatt skattefordel	117	0	0	7 703	-492	7 328
31.12.	0	0	0	0	0	0

NOTE 13 SKATTER FORTS.

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller	2018	2017	Endring
Anleggsmidler	2 210	2 744	-534
Aksjer	113 679	108 888	4 791
Gjeld	5 949	8 504	-2 555
Underskudd til framføring	-473 632	-438 620	-35 012
Sum midlertidige forskjeller	-351 795	-318 484	-33 310
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-77 395	-73 251	-7 328

NOTE 14 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.

Netto rentebærende gjeld	2018	2017
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	217 500	250 500
Obligasjonslån - langsiktig gjeld*	1 000 000	1 000 000
Kortsiktig del av langsiktig gjeld	33 000	533 000
Kassekreditt	31 790	0
Sum rentebærende gjeld	1 282 290	1 783 500
Betalingsmidler	582 095	1 064 757
Andre rentebærende eiendeler	166 337	150 813
Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-)	-533 859	-567 930
Trekkramme kassekreditt	50 000	50 000
Gjennomsnittsrente obligasjonslån	4,06 %	4,11 %
Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån

Nedbetalingsplan	2019	2020	2021	2022	2023	Senere	Sum*
Gjeld til kredittinstitusjoner	33 000	133 000	13 000	71 500	0	0	250 500
Obligasjonslån	0	0	500 000	0	500 000	0	1 000 000
Sum	33 000	133 000	513 000	71 500	500 000	0	1 250 500

* Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2018 utgjør dette TNOK 5 949.

FINANSIELLE COVENANTS

Covenants for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30%, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05.

Bokført egenkapitalandel per 31.12.2018 var 59%, og per 31.12.2017 var den 54%.

NOTE 14 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER FORTS.

Gjeld sikret med pant	2018	2017
Kortsiktig gjeld	64 790	126 337
Langsiktig gjeld	217 500	250 500
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld	282 290	376 837
Eiendeler stilt som sikkerhet
Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS *	233 576	217 500
Kundefordringer og andre fordringer	75 037	59 765
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	308 613	277 265

* I tillegg er 8 066 500 aksjer i Pelagia AS pantsatt.

VIRKELIG VERDI PÅ LANGSIKTIG GJELD

MORSELSKAP

Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2018.

For informasjon om obligasjonslånet, se note 15 i konsernregnskapet.

NOTE 15 ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2018	2017
Lønn og andre personalkostnader	2 838	876
Skyldige renter	3 981	8 807
Annen kortsiktig gjeld	8	4
Sum annen kortsiktig gjeld	6 827	9 687

NOTE 16 NÆRSTÅENDE PARTER

	Driftsinntekter		Driftskostnader
Tilknytning	2018	2017	2018	2017
Datterselskap	2 014	2 041	4 569	4 668
Tilknyttede selskap	75	75	518	0
Eiere og dets nærstående parter	0	0	4 285	6 095
Sum	2 089	2 116	9 372	10 762

	Kundefordringer		Leverandørgjeld
Tilknytning	2018	2017	2018	2017
Datterselskap	0	2 022	-336	-352
Tilknyttede selskap	0	94	-42	-52
Eiere og dets nærstående parter			-82	-3 959
Sum	0	2 116	-460	-4 363

	Andre kortsiktige fordringer		Langsiktige fordringer
Tilknytning	2018	2017	2018	2017
Datterselskap	985 940	636 791	74 943	57 622
Sum	985 940	636 791	74 943	57 622

Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 75% av DOF ASA og 25% av Austevoll Seafood ASA.

Selskapet har i 2018 betalt TNOK 4 592 (2017: TNOK 4 668) til datterselskap som i all hovedsak er administrative tjenester.

NOTE 17 RESULTAT PER AKSJE OG UTBYTTE PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Grunnlag for beregning av resultat per aksje		2017
Årets totalresultat	970 039	558 146
Antall aksjer per 31.12. (i tusen)	202 717	202 717
Gjennomsnittlig antall aksjer minus egne aksjer (i tusen)	201 824	201 824
Resultat per aksje - alle aksjer (hele kr)	4,79	2,75
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	4,81	2,77
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	3,50	2,80

NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER

MORSELSKAP

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Selskapsregnskapet for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 12.04.2019. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.

Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med for IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.

For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 28 i det konsoliderte årsregnskapet.

INVESTERING DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.

Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til Austevoll Seafood ASA.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av

NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/ kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

FINANSIELLE EIENDELER

Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (note 10).

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer

til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

AVSETNINGER

MORSELSKAP

Avsetninger resultatføres når:

• det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

INNTEKTSFØRING

Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.

Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.

Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forenklet IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.

LÅNEKOSTNADER

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

RESULTAT PER AKSJE

Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Finansiell kalender 2019

Selskapet forbeholder seg retten til

å komme med endringer underveis.

Finansiell kalender 2019

ÅRSBERETNING

MORSELSKAP

Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.

14.05.2019	Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2019
24.05.2019	Ordinær generalforsamling
21.08.2019	Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2019
07.11.2019	Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2019
25.02.2020	Foreløpig resultat for år 2019

Erklæring fra styret og konsernleder

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2018 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Hege Charlotte Bakken Arne Møgster Styremedlem Konsernleder

Storebø, 12. april 2019 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Til generalforsamlingen i Austevoll Seafood ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Austevoll Seafood ASAs årsregnskap, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2018, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i selskapets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til morselskapsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2018, resultatregnskap, totalresultat, oppstilling over endringer i konsernets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til konsernregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

• er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
• gir det medfølgende selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Austevoll Seafood ASA per 31. desember 2018 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9.
• gir det medfølgende konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet Austevoll Seafood ASA per 31. desember 2018 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2018. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. I 2017 fokuserte vi på verdsettelsen av eiendelene etter oppkjøpet av Havfisk. På grunn av den positive markeds- og resultatutviklingen innenfor villfangst har vi fokusert mindre på dette temaet i årets revisjon. I 2017 fokuserte vi også på verdsettelse av fiskerikonsesjoner og goodwill i Sør-Amerika. På grunn av den positive markeds- og resultatuviklingen i disse segmentene har vi fokusert mindre på dette temaet i årets revisjon. Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler inneholder omtrent samme kompleksitet og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år.

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Uavhengig revisors beretning - Austevoll Seafood ASA

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler

Som beskrevet i årsregnskapet måler Austevoll Seafood ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 5 869, hvorav MNOK 4 234 er historisk kost og MNOK 1 635 er verdijustering.

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler tilnærmet 15 % av balansen pr 31.12.2018.

Ved revisjon av vesentlig varelager tilsier revisjonsstandardene at revisor skal delta på fysisk varetelling så fremt det er praktisk mulig. De biologiske eiendelene er av natur vanskelige å telle, observere og måle da det ikke finnes gode og nøyaktige målemetoder som samtidig ivaretar fiskehelse i tilstrekkelig grad. Det knytter seg en viss usikkerhet til måling av antall individer og biomasse i sjøen. Vi har derfor fokusert på måling av beholdningen av biologiske eiendeler (antall og biomasse) i revisjonen med hovedvekt på matfisk som utgjør det vesentligste av konsernets biologiske eiendeler.

Svingningene i virkelig verdiestimat som eksempelvis oppstår grunnet endringer i markedspris kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Austevoll Seafood ASA viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.

Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi har avstemt periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kg. Dette har størst betydning ved målingen pr balansedato.

Vi har gjennomgått konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å forsikre oss om nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet har vi kontrollert et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Underliggende dokumentasjon kan her for eksempel være faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi har også testet og vurdert konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.

Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er igjen nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp har vi gjennomgått konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, samt kontrollert et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi har videre vurdert akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Vårt arbeid underbygde en konklusjon om at tilveksten var rimelig vurdert.

For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater har vi gjennomgått periodens slakteavvik. Med slakteavvik mener vi forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi har også gjennomgått slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk pr 31.12.2018. Vi fant at avvikene var relativt små og i tråd med forventning.

Vi kontrollerte konsernets oppbygging av beregningsmodell for verdsettelse ved å vurdere denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik. Vi undersøkte videre om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler

(2)

Uavhengig revisors beretning - Austevoll Seafood ASA

skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.

Se beskrivelsen av målingen og verdsettelsen av biologiske eiendeler i note 2 om viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 7 om biologiske eiendeler, samt note 28 om regnskapsprinsipper.

stemte med konsernets biomassesystemer og kontrollerte at modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.

Etter å ha forsikret oss om at disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene konsernet hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med konsernet og vurdere dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

Vi forsikret oss om at opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for verdsettelsesmetoden og at opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og på tilbørlig måte opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Uavhengig revisors beretning - Austevoll Seafood ASA

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Uavhengig revisors beretning - Austevoll Seafood ASA

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

AUSS adresser

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Alfabygget 5392 Storebø NORGE

Tel: +47 56 18 10 00 Faks: +47 56 18 10 03 E-post: info@auss.no Web: www.auss.no

AUSTRAL GROUP S.A.A

Centro Empresarial Real Torre Real Siete. Av. Victor Andres Belaúnde 147 San Isidro Lima 127 PERU

Tel: +51 (1) 710-7000 Faks: +51 (1) 442-1660 E-post: info@austral.com.pe Web: www.austral.com.pe

BR. BIRKELAND AS

Alfabygget 5392 Storebø NORGE

Tel: +47 56 18 11 10 E-post: post@br-birkeland.no Web: www.br-birkeland.no

FOODCORP CHILE S.A

Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel CHILE

Tel: +56 (41) 292 2480 Faks: +56 (41) 292 2401 E-post: rcoronel@fcc.cl Web: www.fcc.cl

LERØY SEAFOOD GROUP ASA Postboks 7600 5020 Bergen

Kontoradresse Thor Møhlensgate 51 B 5006 Bergen NORGE

Tel: +47 55 21 36 50 Faks: +47 55 21 36 32 E-post: post@leroyseafood.com Web: www.leroy.no

TILKNYTTEDE SELSKAP PELAGIA AS

Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen

Kontoradresse Bradbenken 1 5003 Bergen NORGE

Tel: +47 57 84 44 00 E-post: post@pelagia.com Web: www.pelagia.com