Nidaros Sparebank

Regulatory Filings • Jun 13, 2019

OPPTAKSDOKUMENT

Dette opptaksdokumentet («Opptaksdokumentet») har blitt utarbeidet av Nidaros Sparebank («Banken») i tilknytning til opptak av handel av Bankens 1 128 571 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100 («Egenkapitalbevis(ene)») på Merkur Market.

Bankens Egenkapitalbevis kan handles fra og med 14. juni 2019 med ticker NISB-ME

Merkur Market er en multilateral handelsfasilitet driftet av Oslo Børs. Merkur Market er underlagt de regler i verdipapirhandelloven med forskrift som gjelder slike markedsplasser. For selskapene som er tatt opp til handel på Merkur Market gjelder disse reglene og markedsplassens egne regler, som er mindre omfattende enn regelverket som gjelder for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Merkur Market er ikke et regulert marked, og er derfor ikke underlagt børsloven og børsforskriften. Investorer bør legge dette til grunn i forbindelse med sine investeringsbeslutninger.

MERKUR-RÅDGIVER:

1. juni 2019

Viktig informasjon

Dette opptaksdokumentet (heretter "Opptaksdokumentet") er utarbeidet i forbindelse med notering av egenkapitalbevisene i Nidaros Sparebank (heretter "Banken" eller "Sparebanken") på Merkur Market.

Ingen andre enn de parter som er angitt i Opptaksdokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Opptaksdokumentet eller om forhold omtalt i Opptaksdokumentet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.

Distribusjon av Opptaksdokumentet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Nidaros Sparebank som beskrevet i Opptaksdokumentet etter Opptaksdokumentets dato.

Regnskapstall som er gjengitt i Opptaksdokumentet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt.

Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Opptaksdokumentet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Opptaksdokumentet er tilgjengelige på hovedkontoret til Nidaros Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens ledelse eller styre kilde til opplysningene i Opptaksdokumentet.

I Opptaksdokumentet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 10 i Opptaksdokumentet.

1	RISIKOFAKTORER 5
2	ERKLÆRINGER 15
	2.1	ANSVARSERKLÆRING 15
	2.2	TREDJEPARTSINFORMASJON 16
	2.3	FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER 16
	2.4	RÅDGIVERE VED NOTERINGEN 16
	2.5	LOVVALG OG JURISDIKSJON 16
3		PRESENTASJON AV NIDAROS SPAREBANK 17
	3.1	GENERELT OM BANKEN 17
	3.2	HISTORIKK 17
	3.3	VEDTEKTER 18
	3.4	OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL 19
	3.5	SAMFUNNSROLLE OG SAMFUNNSANSVAR 21
	3.6	UTLÅN 21
	3.7	FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER 24
	3.8 3.9	VESENTLIGE INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER 24 AVHENGIGHET AV FORRETNINGSAVTALER 24
4		OPERASJONELL OG FINANSIELL GJENNOMGANG 25
	4.1	RESULTATUTVIKLING 25
	4.2	EGENKAPITAL OG SOLIDITET 27
	4.3	BANKENS FINANSIERING - LIKVIDITET OG FUNDING 29
	4.4	TREKKRAMMER 31
	4.5	BALANSE MELLOM INNLÅN OG UTLÅN 32
	4.6	ORGANISASJON 32
	4.7	UTVIKLING FØRSTE KVARTAL 2019 32
	4.8	GENERELLE BETRAKTNINGER OM 2018 OG FREMTIDIG UTVIKLING 36
5		ORGANISASJON OG LEDELSE 37
	5.1	ORGANISASJON 37
	5.2	FORSTANDERSKAPET 37
	5.3	VALGKOMITE 39
	5.4	STYRET 39
	5.5	LEDELSEN 43
	5.6	INTERESSEKONFLIKTER 46
	5.7	EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 46
	5.8	ANTALL ANSATTE 47
	5.9	VANDEL 47
6		EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK 48
	6.1	EIERANDELSKAPITALEN I BANKEN 48
	6.2	KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTER 49
	6.3	FORTRINNSRETT 49
	6.4	EGENKAPITALBEVISEIERNES RETTIGHETER 49
	6.5	INFORMASJONSPOLITIKK 49
	6.6	AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK 49
	6.7	REGLER OM PLIKTIG TILBUD 50
	6.8	FLAGGEPLIKTIGE HANDLER 51
	6.9	STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I NIDAROS SPAREBANK 51
7		FINANSIELL INFORMASJON 52
	7.1	GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 52
	7.2	REGNSKAP 56
	7.3	REVISOR 59
	7.4	TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER 59

11		DEFINISJONER 79
	10.2	LOVREGULERING AV SPAREBANKER 72
	10.1	BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR 68
10		RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 68
	9.4	INNLÅNSPORTEFØLJE/INNLÅNSAVTALER 67
	9.3	VESENTLIGE KONTRAKTER 67
	9.2	SAMARBEIDSPARTNERE 65
	9.1	TVISTER MED VIDERE 65
9		JURIDISKE FORHOLD 65
	8.4	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET 63
	8.3	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE 62
	8.2	GENERELT 62
	8.1	INNLEDNING 62
8		SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE 62
	7.6	DELÅRSRAPPORT FØRSTE KVARTAL 2019 60
	7.5	ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING 60

1 Risikofaktorer

Investeringer i Egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank. Eventuelle investeringer i Egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i dette kapittelet, sammen med informasjon presentert i Opptaksdokumentet for øvrig. Dersom én eller flere av risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket.

Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken.

1.1 UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET, ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER

Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet

Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.

Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.

Utviklingen i regional og nasjonal økonomi

Den internasjonale finanskrisen har vist at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene.

Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet i Trøndelag og vil således kunne bli påvirket av utviklingen i regionen.

Rammebetingelser og myndigheters handlinger

Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og forordningen (CRD IV/CRR). Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider www.bis.org og www.finanstilsynet.no.

For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:

• Økte krav til kjernekapitaldekning
• Nye krav til sammensetning av kjernekapital
• Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere

Alle banker er forpliktet til å oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel.

Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

1.2 FORRETNINGSMESSIG RISIKO

Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån.

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. For eksempel utgjorde Bankens utlån til privatpersoner 72,9 prosent av Bankens samlede utlån per 31. desember 2018. Banken er således eksponert for risiko knyttet til tap som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering, og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisiko, er gitt i kapittel 3.6.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer eller spesifikke forhold knyttet til Banken.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til banknæringen og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.

Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100.000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.

Det forventes at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansiell stilling.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen.

En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.

Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke inntektene negativt.

Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og/eller driftsresultat.

Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv.

Banken har i den ordinære utlånsvirksomheten en fordeling på sektorer per 31. desember 2018 som fordeler seg med 72,9 prosent av samlet utlånsportefølje til privatpersoner og 27,1 prosent til bedriftskunder.

Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Trondheim som står for 57,9 prosent av Bankens utlån. Kunder i Klæbu står for 26,3 prosent av Bankens utlån, mens kunder bosatt andre steder i landet står for 15,8 prosent av Bankens utlån per 31. desember 2018.

Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker, samt eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil hos Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.

Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjonene effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, brudd på fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, virksomhetsreglene for bank, databeskyttelse og antihvitvaskingslover).

Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidtslike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.

Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Dersom operasjonell risiko som nevnt ovenfor skulle materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller driftsresultat.

Bankens operasjoner er avhengig av Bankens evne til daglig å behandle og overvåke et stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse. Bankens IT-systemer og andre systemer for å håndtere økonomi, regnskap, databehandling og transaksjonsvolum kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake at Bankens IT-systemer stopper eller ikke fungerer ordentlig, omfatter en forverring i kvaliteten på IT-utvikling, support og drift av systemene. I tillegg kan særlig høy utskiftning av ansatte påvirke Bankens evne til å håndtere veksten og den økende kompleksiteten i Bankens operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter til eksisterende IT-systemer, er det ikke noen sikkerhet for at disse utgiftene er tilstrekkelige eller at IT-systemer vil fungere tilfredsstillende. Enhver forstyrrelse av ITsystemer eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og driftsresultater.

Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter Bankens systemer. Dette kan omfatte forstyrrelser som involverer strømforsyning, tele- og datakommunikasjon eller andre tjenester som brukes av Banken eller Bankens underleverandører, eller en krisehendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell virksomhet.

Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC (Skandinavisk Data Center A/S). Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom partene og fastsetter definerte krav til driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.

Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Risikoen for at banker vil bli utsatt for, eller brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet.

Banken oppdaterer løpende sine interne retningslinjer for å hindre potensielle interessekonflikter i tråd med at virksomheten og kundebasen utvides. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, blant annet på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og kundenes vilje til å inngå transaksjoner med Banken kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes ikke å klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.

Risiko knyttet til personell

Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen, er hard. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller driftsresultater.

Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter.

Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, formidling av andre finansog forsikringsprodukter og lignende, er Bankens kostnader tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.

Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i

En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, likviditet, finansielle stilling og/eller driftsresultat.

Omdømmerisiko

Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

Marginpress

Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. Det siste året har man også sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil kunne legge press på rentemarginen framover da innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer.

Dersom volumveksten ikke holdes oppe, kan en redusert rentemargin bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Konkurransesituasjon

Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på Bankens geografiske kjerneområder. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av reguleringer, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og resultater.

Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2002/65/EF, (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenesteytere. Bestemmelser som gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft i norsk rett 1. april 2019, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 vil gi tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby betalingsløsninger i konkurranse med bankene.

Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger. Banken opererer innenfor en rekke forretningsområder og i flere geografisk områder i hovedsak begrenset til Møre og Romsdal fylke. Som en del av Bankens fremtidige strategi kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.

Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer

Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Det kan ikke garanteres at slike samarbeider i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.

I tillegg kan det nevnes at Bankens merkevare er knyttet til Eika Gruppen, slik at negativ omtale rundt Eika Gruppen også kan ha negativ effekt for Banken.

Systemrisiko

Stor grad av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, hos andre finansforetak. Mislighold hos ett finansforetak kan medføre likviditetsproblemer, tap eller mislighold hos andre finansforetak. Dette som følge av kredittyting, handel, clearing eller andre relasjoner mellom finansforetakene. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer for Banken. Dette kan refereres til som "systemrisiko" og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i den daglige virksomhet. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.

Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Et omfattende og komplekst regelverk for å drive bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

Endringer i standarder for utarbeidelsen av regnskap eller endringer i Finanstilsynets tolkninger av standardene, kan medføre ulik oppfatning mellom Banken og myndigheter med hensyn til anvendelse av slike standarder. Slike endringer kan påvirke Bankens rapporterte finansielle stilling og/eller resultater.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.

Annen risiko

Endringer i rammebetingelser kan innebære negativ påvirkning på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.

Ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke bankens mulighet til å utføre virksomheten eller endre etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, herunder ved ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler og gjennom restriksjoner på visse typer transaksjoner vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.3 ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE SOM SØKES TATT OPP TIL HANDEL PÅ MERKUR MARKET

Faktorer som kan påvirke markedsverdien på Egenkapitalbevisene

Markedet for Egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor:

• forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere
• oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien
• offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser
• endringer i driftsresultat
• endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger
• endringer i markedets vurdering av lignende foretak
• involvering i søksmål
• ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner
• endringer i generelle finansielle forhold
• store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis

Negativ publisitet, herunder det som relaterer seg til noen av Bankens fremtidige, største Egenkapitalbeviseiere, nøkkelpersoner eller Eika Gruppen som sådan, kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av Egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet.

Utbyttepolitikk

Tidspunkt for, og størrelsen på, fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning slik disse er definert i lov og forskrifter. Endringer i Bankens utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet.

Som en generell regel kan forstanderskapet ikke vedta høyere utbytte enn styret har foreslått eller godkjent. Dersom forstanderskapet, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med styrets forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Nidaros Sparebank ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.

Begrenset anledning for utenlandske Egenkapitalbeviseiere til å delta i fremtidige emisjoner

I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende Egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i forstanderskapet. Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lokal lovgivning. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

Utbytteutvanning

Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i samsvar med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver på samme nivå som utbyttet til eierandelskapitalen, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.

Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs

På datoen for dette Opptaksdokumentet, foreligger det ingen planer om emisjon av Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis.

Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk lov

Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk lov. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter følger således av norsk lov og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har etter lovgivning i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom på at norsk lov begrenser hvilke omstendigheter som gir egenkapitalbeviseiere adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk lov vil et søksmål vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en Egenkapitalbeviseier vedrørende samme handling.

Videre er en egenkapitalbevistegners eller Egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret, begrenset etter norsk lov.

Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet

Markedsverdien av Egenkapitalbevis i Banken vil kunne påvirkes av den generelle utvikling i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at markedsverdien på Egenkapitalbevis utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling. Det er ingen garanti for at et likvidmarked for Egenkapitalbevisene vil oppstå eller vedvare. Manglende likviditet kan i verste fall medføre at en Egenkapitalbeviseier ikke får solgt Egenkapitalbevisene til en fornuftig pris eller i det hele tatt.

Begrenset likviditet og omsettelighet

Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.

En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.

Notering av Bankens egenkapitalbevis på Merkur Market på Oslo Børs er ingen garanti for omsettelighet. Følgelig må eierne og potensielle investorer være forberedt på at Egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp.

2 Erklæringer

2.1 Ansvarserklæring

Styret i Nidaros Sparebank er ansvarlig for informasjonen i Opptaksdokumentet. Styret i Banken erklærer herved at opplysningene i Opptaksdokumentet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra Opptaksdokumentet som er av en slik art at de kan endre Opptaksdokumentet betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.

Klæbu, 11. juni 2019

Styret i Nidaros Sparebank

Bente Haugrønning (sign.) Styrets leder

Leif Lihaug (sign.) Styrets nestleder

Per Hangerhagen (sign.) Styremedlem

Gøril Forbord (sign.) Styremedlem

Johan Petter Mæhre (sign.) Styremedlem

2.2 Tredjepartsinformasjon

Det er enkelte steder i Opptaksdokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken har gitt informasjonen i dette Opptaksdokumentet for å gi informasjon om Banken i forbindelse med Noteringen på Merkur Market. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Opptaksdokumentet. Rådgiverne (som angitt i punkt 2.4 nedenfor) gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Opptaksdokumentet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Rådgiverne. Rådgiverne fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Opptaksdokumentet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett.

2.3 Fremtidsrettede uttalelser

Dette Opptaksdokumentet inneholder "fremtidsrettede" uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Opptaksdokumentet er basert på informasjon fra Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Opptaksdokumentet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Opptaksdokumentet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Opptaksdokumentet.

2.4 Rådgivere ved Noteringen

Norne Securities AS er engasjert av Banken som Merkur-rådgiver i forbindelse med Noteringen.

Adresse: Jonsvollsgaten 2, 5011 Bergen Telefon: 55 55 91 30

Advokatfirmaet Arntzen De Besche Trondheim AS er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Noteringen.

Adresse: Dyre Halses gate 1A, 7042 Trondheim. Telefon: 23 89 40 00

2.5 Lovvalg og jurisdiksjon

Opptaksdokumentet og vilkårene for Noteringen er underlagt norsk rett. Eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Opptaksdokumentet eller Noteringen skal avgjøres av ordinære norske domstoler med Nedre Nordmøre tingrett som rett verneting.

3 Presentasjon av Nidaros Sparebank

3.1 Generelt om Banken

Nidaros Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer NO 937 902 719. Virksomheten i Banken er i hovedsak regulert av Finansforetaksloven.

Den 7. mars 2019 vedtok Forstanderskapet å endre navn på Banken til Nidaros Sparebank. Klæbu og Trondheim kommune slås sammen fra 1. januar 2020, og Banken endrer sin profil til å være en lokalbank for hele Trondheimsregionen.

Bankens hjemting er Sør-Trøndelag tingrett. Banken driver ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor.

Nidaros Sparebank

Besøksadresse:	Postadresse:
Nordalsvegen 2	Postboks 300
7540 Klæbu	7541 Klæbu
Tlf.:	72 83 00 00
Internett:	www.nidaros-sparebank.no
E-post:	post@nidaros-sparebank.no

Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente, samt fleksilån med flytende rente.

Bankens hovedmarkedsområde er Klæbu og Trondheim kommune, både for personkunder og næringskunder. Klæbu kommune har cirka 6 000 innbyggere mens Trondheim kommune har ca. 190 000 innbyggere. I hele Trøndelag bor det om lag 450 000 innbyggere.

Nidaros Sparebank er en bank i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 68 selvstendige og lokalt forankrede norske banker, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke de selvstendige lokalbankene i Alliansen. Eika Gruppen AS leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur, inkludert IT og betalingsformidling, samt et bredt spekter av finansprodukter og kompetansehevende tjenester. Eika Boligkreditt AS har som hovedformål å sikre lokalbankens tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Eika Alliansen er en av de største aktørene i det norske bank- og finansmarkedet med en samlet forvaltningskapital på over NOK 440 milliarder og nær en million kunder.

Nidaros Sparebank meldte i januar 2018 at Banken sammen med 10 andre sparebanker vil tre ut av Eika Gruppen AS. Dette innebærer at samarbeidsavtalene med Eika Gruppen AS opphører 31.12.2021. Det vises til kapittel 9.2 i Opptaksdokumentet for en nærmere beskrivelse av Bankens oppsigelse av avtalene med Eika Gruppen AS og forholdet til Eika Alliansen.

3.2 Historikk

Banken ble etablert i 1858 og er med det en av mange sparebanker rundt om i landet som ble opprettet i siste halvdel av 1800 tallet. Banken har hovedkontor i Klæbu kommune, samt et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim kommune. Kontoret på Heimdal ble etablert høsten 2006. Banken fylte 160 år i 2018.

Sammenslåingen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune gjennomføres 01.01.2020. For Nidaros Sparebank innebærer dette at dagens kundemasse i all hovedsak vil være innenfor Trondheim kommune fra 2020. Banken vil få forretningsadresse i Trondheim som et resultat av kommunesammenslåingen.

Banken har en konsolidert ren kjernekapitaldekning på 15,3 prosent, konsolidert kjernekapitaldekning på 17,3 prosent og konsolidert kapitaldekning på 19,8 prosent per 31.12.2018. Forvaltningskapitalen per 31.12.2018 er NOK 3 647 millioner og forretningskapitalen er NOK 4 406 millioner.

3.3 Vedtekter

Bankens vedtekter («Vedtektene») er inntatt som vedlegg til Opptaksdokumentet. Nedenfor er de vesentligste punktene fra vedtektene gjengitt.

Nidaros Sparebank, er i henhold til Bankens vedtekter opprettet 23. oktober 1858. Bankens hovedkontor er i Klæbu kommune og det er en filial på Heimdal i Trondheim kommune.

Vedtektsfestet formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

Forstanderskapet er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens Styre og ansvarlig revisor.

Forstanderskapet i Nidaros Sparebank har 16 medlemmer og 8 varamedlemmer:

• 7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant innskyterne, jfr. vedtektenes § 3-4
• 1 medlem og 1 varamedlem velges av Klæbu kommune, jfr. vedtektenes § 3-5
• 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de Ansatte, jfr. vedtektenes § 3-6
• 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av eierne av Egenkapitalbevis, jfr. vedtektenes § 3-7

I henhold til Finansforetaksforskriftens § 8-1 følger at i sparebanker som har utstedt eierandelskapital skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i Forstanderskapet velges av og blant innskyterne i banken. Innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i Banken på minst 2 500 kroner, er valgbare og har stemmerett. I sparebanker skal en firedel av medlemmene og varamedlemmene til Forstanderskapet velges av og blant de Ansatte i Banken. Er antall medlemmer av Forstanderskapet ikke delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må dog ikke føre til at mer enn en firedel av de Ansatte i Banken blir medlemmer av Forstanderskapet.

Myndige personer kan velges som medlemmer av Forstanderskapet. Forstanderskapets leder og nestleder kan ikke være medlem av styret og forstanderskap/forstanderskap i andre finansforetak.

Medlemmene og varamedlemmene til Forstanderskapet velges for 4 år.

Gjennomføring av valget skjer i henhold til den til enhver tid gjeldende instruks fastsatt av Forstanderskapet.

De Ansatte er stemmeberettiget ved valg av de Ansattes medlemmer til Forstanderskapet. De Ansatte kan velges som medlem eller varamedlem til Forstanderskapet som representant for de Ansatte.

Egenkapitalbeviseierne skal i valgmøte velge 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til Forstanderskapet i samsvar med de til enhver tid gjeldende rammebetingelser. Enhver myndig eier av Egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem. Egenkapitalbeviseiernes valg til Forstanderskapet er nærmere regulert i egen valginstruks.

Forstanderskapet fastsetter Bankens regnskap og ser til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og Forstanderskapets vedtak.

Forstanderskapet velger en valgkomite blant Forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer, og ha representanter fra alle grupper som er representert i Forstanderskapet. Valget gjelder for to år om gangen. Valgkomiteen skal forberede valg til Forstanderskapet, Styret og valgkomiteen.

Styret består av 5 medlemmer med 2 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet, jf. vedtektenes § 4-1. Ingen av Bankens Ansatte kan velges som leder eller nestleder av Styret.

3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål

Bankens forretningsidé:

Nidaros Sparebank skal tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder.

Visjon, verdier og strategi

Den posisjonen Banken ønsker å ta er formulert som «Bevisst arbeid mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment.»

I 2018 har det vært arbeidet med analyse og tilpasning relatert til at Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune om under 1 år. For Banken er det er vesentlig å finne en ny profil og posisjon som er rettet mot det samlede hjemmemarkedet i sin nye hjemkommune, i det ligger det mange muligheter i årene som kommer. Arbeidet med verdier, profil og posisjon er ferdigstilt. Ny profil lanseres i løpet av første halvår 2019, mens Banken allerede arbeider etter disse nye verdiene:

Engasjert – Banken ønsker å være løsningsorientert og positiv, og ta samfunnsansvaret sitt på alvor. Vi skal være aktivt tilstede i lokalmiljøet.

Dyktig – Banken har lang erfaring og kan faget sitt. Vi skal være fremoverlent og opptatt av ny teknologi.

Tett på – Banken kjenner kundene sine og skal vise at de bryr seg. Det skal være lett å komme i kontakt med Nidaros Sparebank.

Som en del av dette har det også være naturlig å jobbe med en del andre strategiske forhold, og resten av den nye strategien ferdigstilles i andre kvartal 2019. Bankens gjeldende strategi for perioden 2017-2019 har følgende hovedpunkter:

• Utlåns- og innskuddsvekst litt over generell markedsvekst
• Utstede egenkapitalbevis for å kunne ta markedsandeler
• Øke antall breddekunder
• Intern gevinstrealisering gjennom utstrakt IT-bruk
• Reduserte driftskostnader som andel av inntekter
• Redusere forventet påslag i pilar 2-krav gjennom å redusere konsentrasjonsrisiko på næringseiendom, konsentrasjonsrisiko innenfor andelen store engasjement, samt redusert vekst på bedriftsmarkedet generelt sett.

Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst, ytterligere gevinstrealisering, bedret forhold kostnader/inntekter og økt egenkapitalavkastning er noe av hovedinnholdet i ny strategi.

Soliditet

Nidaros Sparebank har som langsiktig målsetting å ha en konsolidert ren kjernekapitaldekning på 16,0 prosent eller høyere. Per 31.12.2018 hadde Banken en konsolidert ren kjernekapitaldekning på 15,3 prosent. Ved utgangen av 2017 var ren kjernekapital på 16,7 prosent mot 16,2 prosent i 2016¹ . Langsiktige målsettinger vil løpende bli vurdert i forhold til markedets- og regulatoriske krav.

Lønnsomhet

Nidaros Sparebank skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Historisk har snitt egenkapitalavkastning i Banken de siste 5 år vært på 6,3 prosent. Målsettingen fremover er å levere en konkurransedyktig avkastning sett i forhold til banker det er naturlig å sammenligne seg med.

¹ I 2016 og 2017 var det ikke krav til å konsolidere eierandeler i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Prosenten som oppgis er før konsolideringseffekten.

Marked

Nidaros Sparebank har definert Trondheimsregionen (med hovedvekt på Klæbu kommune og Trondheim kommune) som sitt hovedmarked. Av Bankens totale brutto utlån og garantier kommer 57,9 prosent fra Trondheim kommune, 26,3 prosent fra Klæbu kommune og 15,8 prosent fra øvrige kommuner i Norge og utlandet. 01.01.2020 skal Klæbu kommune slås sammen med Trondheim kommune. Klæbu utgjør under 3 prosent av antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen, og vil i folketall bli den minste bydelen i nye Trondheim kommune. Arealet i Trondheim kommune øker med mer enn 50 prosent.

Inntekter

Hoveddelen av Bankens inntekter skal skapes gjennom Bankens hovedprodukter – utlån og innskudd. Salg av forsikring, fond og kredittkort er også en av Bankens strategiske satsningsområder fremover og det er en målsetting at andre inntekter over tid skal bli en større del av Bankens totale inntekter.

Likviditet

Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd. Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter.

Det er styrets oppfatning at Bankens likviditetsrisiko er lav. Risikoen er regulert gjennom Bankens policy for likviditetsrisiko.

I likviditetspolicyen er det etablert rammer for bl.a. LCR, innskuddsdekning, sammensetning av innskudd mv. Enkelte rammer som for eksempel LCR og innskuddsdekning blir rapportert til styret hver måned, mens andre rammer blir rapportert til styret hvert kvartal.

LCR indikerer at Banken har god likviditet og tilstrekkelig nivå på LCR, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Per 31.12.18 er LCR 248 prosent (374 prosent i 2017). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.18. Bankens krav til innskuddsdekning er på 75 prosent. Ved utgangen av 2018 var denne på 82 prosent (76 prosent ved utgangen av 2017).

Kostnadseffektivitet

Banken har de siste årene hatt en kostnadsprosent godt over styrets langsiktige mål. Analyser viser at det primært har skyldtes en svak inntektsutvikling/ pressede marginer. Banken har arbeidet med kostnadsreduksjoner de siste årene. Med økt volum, moderat kostnadsvekst og økt inntjening er kostnadsprosenten betydelig forbedret gjennom året. Kostnader/inntekter forbedret seg vesentlig fra 2016 til 2017, ned 6,9 prosent poeng til 66,3 prosent (73,2 prosent). For 2018 ble dette forholdstallet 63,0 prosent (60,0 prosent justert for verdipapirer).

Styret har som målsetning at kostnadsprosenten skal ytterligere ned i årene som kommer, første delmål er å komme under 60 prosent. I et lengre perspektiv tror Banken denne faktoren må ned mot 50 prosent og antakeligvis lavere.

Vekst

Sammenslåingen av Trondheim kommune og Klæbu kommune forventes å være positiv i forhold til bedrifter og innbyggere i den fremtidige bydelen Klæbu relatert til verdiutvikling på eiendom, mulighet for flere arbeidsplasser og økt aktivitetsnivå over tid. Det er vesentlig at Banken er i forkant og benytter seg av de muligheter som etter hvert vil oppstå.

Banken har som mål å ha en utlåns- og kredittvekst litt over generell markedsvekst. Per utgangen av januar 2019 var den samlede tolvmånedersveksten i Norge 5,7 prosent.²

² SSB Tolvmånedersvekst i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) fram til utgangen av januar 2019, https://www.ssb.no/kredind. Nedlastet 6. mars 2019

Kundetilfredshet

Som kunde hos Nidaros Sparebank skal man oppleve å bli godt tatt vare på. Vi vil alltid være engasjerte og dyktige rådgivere som bryr oss om kundene og lokalsamfunnet vårt.

3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar

Nidaros Sparebank har samfunnsansvar som er knyttet til Bankens kjerneoppgaver som består av sparing, kreditt, betalingsformidling, forsikring og rådgivning. For at Banken skal kunne utøve sitt samfunnsansvar betinges en økonomisk lønnsom drift. Aktørene i finansnæringen skal gjøre det økonomiske samspillet mellom de ulike aktørene mulig, og skal sørge for handlefrihet og økonomisk trygghet.

Nidaros Sparebank ser det som en av sine viktige oppgaver å støtte lokalt kultur-, idrett- og foreningsliv. Banken støtter hvert år frivillige lag og foreninger gjennom gaveutdeling og sponsoravtaler med mer. Gavefondet ble tilført 2,0 millioner av overskuddet i 2018.

3.6 Utlån

Kredittrisiko

Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke Bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre Banken tap. Kredittrisikoen i Banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.

I 2018 har styret spesielt vært opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom og store engasjement. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter Bankens oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har Banken i 2018 gjennomført tiltak som reduserer Bankens konsentrasjonsrisiko.

Misligholdet og tapsutsatte engasjement har vært lavt gjennom hele året. Banken har hatt årlige tap på ca. 5 millioner kroner de to siste årene som er noe høyere enn vårt tapsnivå tidligere år.

Bankens kredittrisiko anses som lav.

Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering

Banken benytter et system for risikoklassifisering som sørger for at alle kunder med lån, kreditt eller garanti blir tilordnet en risikoklasse. Risikoklassifiseringsmodellen er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eikabankene, og er felles for alle Eika-bankene. Denne angir en sannsynlighet for at låneforpliktelsen blir misligholdt i løpet av de neste 12 månedene. Lån og kreditter prises slik at både kapitalbinding og risiko tas hensyn til. Lån med pant i bolig innenfor 60 prosent av boligens verdi oppnår de laveste rentene, mens øvrige lån til private og lån til bedrifter har høyere rente.

Det er verdt å merke seg at modellen ikke sier noe om risiko for tap ved mislighold, da den ikke tar hensyn til sikkerheter. Per 31.12.18 er andelen av utlånsporteføljen i høy risikoklasse på 7 prosent og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse 19 prosent.

Mislighold og tap

I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og gruppevise nedskrivninger etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.

Engasjement

Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.

Misligholdte engasjementer

Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.

Verditap på brutto utlån og kreditter

På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.

Nærmere om beregning av tapsstørrelse, gruppenedskrivning

De utlånene som det ikke er foretatt individuell nedskrivning på tas med ved beregning av gruppenedskrivning. Nivå på gruppenedskrivning vurderes ved hvert kvartalsskifte, og beregnes ved å benytte hvert enkelt lån sin sannsynlighet for mislighold (gitt av risikoklassen) og lånenes sikkerhetsmessige underdekning (der sikkerhetene er vurdert til realisasjonsverdi).

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.

Utlånsportefølje

Geografisk spredning

Av Bankens brutto utlån og garantier er 57,9 prosent i Trondheim per 31.12.2018. Tilsvarende utgjør de samlede inntektene i det alt vesentligste det samme som geografisk fordeling av utlånsmassen.

TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI PER 31.12.2018

(NOK 1 000)	%	SUM	Brutto utlån	Garantier
Trondheim	57,9 %	1 771 561	1 764 842	6 719
Klæbu	26,3 %	804 295	787 629	16 666
Andre	15,8 %	482 136	481 095	1 041
SUM	100 %	3 057 992	3 033 566	24 426

Sektor og næring

Tabellen nedenfor gir en utfyllende oversikt over utlånsmassens fordeling på sektor og næring per 31.12.2018.

(NOK 1 000)	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede trekkrettigheter	Misligholdte lån	Tapsutsatte lån	Individuell nedskrivning	Gruppe nedskrivning
PERSONKUNDER	2 210 504	7 741	193 061	4 774	-	1	1 959
Jordbruk, skogbruk, fiske	14 276	-	6 634	-	-	-	-
Industriproduksjon	10 896	-	1 825	-	-	-	-
Bygg og anlegg	188 846	5 599	25 252	-	-	-	-
Varehandel, hotell/restaurant	33 305	1 727	2 960	-	9 399	3 084	-
Transport, lagring	7 371	3 026	511	-	-	-	-
Finans, eiendom, tjenester	534 705	5 837	8 606	-	4 101	1 300	-
Sosial og privat tjenesteyting	33 663	495	316	-	-	-	-
Offentlig forvaltning	-	-	-	-	-	-	-
Gruppenedskrivinger BM							4 870
SUM NÆRINGSKUNDER	823 062	16 684	46 104	0	13 500	4 384	4 870

TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING PER 31.12.2018

Person- og bedriftsmarked

Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Tabellen nedenfor viser siste års utvikling i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.

TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER

(NOK 1 000)	2018	%	2017	%	2016	%
Personmarked	2 210 504	72,9 %	1 953 464	70,0 %	1 642 737	67,9 %
Bedriftsmarked	823 062	27,1 %	835 280	30,0 %	778 328	32,1 %
SUM	3 033 566	100,0 %	2 788 744	100,0 %	2 421 065	100,0 %

Risikoklasser

Tabellen nedenfor viser Bankens engasjement fordelt etter de ulike risikoklassene.

(NOK 1 000)	2018	%	2017	%	2016	%
Lav risiko, klasse 1-3	1 947 053	64,1 %	1 718 840	61,6 %	1 437 144	59,4 %
Middels risiko, klasse 4-7	836 039	27,5 %	729 206	26,1 %	509 402	21,0 %
Høy risiko, klasse 8-12	252 464	8,3 %	340 683	12,2 %	468 659	19,4 %
Ikke klassifisert	10	0,0 %	16	0,0 %	5 860	0,2 %
SUM	3 035 566	100 %	2 788 745	100 %	2 421 065	100 %

TABELL: BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ RISIKOKLASSER

3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser

Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle egne produkter og systemer, med spesielt fokus på videreutvikling av risikostyringssystem. Banken har ingen egenutviklede patenter eller lisenser som har betydning for Bankens virksomhet. Banken har konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 10.

3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler

Banken planlegger ikke vesentlige investeringer i anleggsmidler i nær fremtid.

3.9 Avhengighet av forretningsavtaler

Banken har distribusjonsavtaler med Eika Gruppen AS innenfor forsikring, leasing, kredittkort og fondssparing. I tillegg har Banken avtale med Eika Boligkreditt AS hvor boliglån kan overføres til gitte vilkår. Alle produktene distribueres mot provisjon tilbake fra de ulike selskapene.

Banken har utkontraktert forvaltningen av LCR-porteføljen til Sparebank 1 Kapitalforvaltning AS.

4 Operasjonell og finansiell gjennomgang

4.1 Resultatutvikling

Per 2018 hadde Banken et resultat etter skatt på NOK 23,7 millioner, en økning på NOK 3,4 millioner fra 2017 på NOK 20,3 millioner. Banken har historisk levert god vekst og stabil lønnsom drift.

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter, eksklusive provisjoner fra Eika Boligkreditt AS, var NOK 64,8 millioner per 2018 og NOK 60,7 millioner per 2017 som tilsvarer en økning på NOK 4,1 millioner.

I 2018 hadde Banken et resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital på 0,67 prosent. Dette er en oppgang på 0,02 prosentpoeng fra 2017.

I 2018 hadde Banken en egenkapitalavkastning etter skatt på 6,7 prosent. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 2017 hvor avkastningen var 6,6 prosent.

Styret vurderer resultatene for Banken i årene 2016 - 2018 samlet som gode. I disse årene har Banken hatt en balansert og god kredittvekst. Kredittveksten har i denne perioden vært høyere enn den generelle kredittveksten i Norge. Banken har som mål å ha en utlåns- og kredittvekst litt over generell markedsvekst. Banken forventer i årene fremover økt utlånsvekst i Klæbu som følge av kommunesammenslåingen med Trondheim, samt ytterligere utlånsvekst i Trondheimsregionen. I tillegg anses det viktig å redusere Bankens kostnadsprosenten ytterligere.

Lønnsomhet	2018	2017	2016
Kostnader i % av inntekter	60,0 %	62,3 %	69,0 %
Kostnader i % av inntekter justert for VP	63,0 %	66,3 %	73,2 %
Kostnadsvekst siste 12 mnd.	-1,6 %	9,7 %	3,3 %
Egenkapitalavkastning	6,7 %	6,6 %	5,8 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (eks. VP)	20,4 %	22,7 %	24,3 %
Innskuddsmargin hittil i år	0,16 %	0,02 %	0,09 %
Utlånsmargin hittil i år	2,42 %	2,53 %	2,27 %
Netto rentemargin hittil i år	1,85 %	1,93 %	1,81 %
Innskudd og utlån
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen	27,1 %	30,0 %	32,2 %
Andel lån overført til EBK - kun PM	25,6 %	28,4 %	30,0 %
Innskuddsdekning	81,6 %	76,1 %	86,3 %
Soliditet
Kapitaldekning	21,15 %	16,72 %	16,25 %
Kjernekapitaldekning	18,60 %	18,17 %	17,75 %
Ren kjernekapitaldekning	16,57 %	19,10 %	18,53 %
Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe	15,26 %
Leverage ratio	9,75 %	10,18 %	9,29 %
Likviditet
LCR	248	374	132
NSFR*	120	151	111
Likviditetsindikator 1	112,79	108,82	11,03
Likviditetsindikator 2	116,01	113,55	116,66

TABELL: NØKKELTALL

Egenkapitalbevis	2018	2017	2016
Eierbrøk	20,32 %	20,98 %	10,88 %
Resultat per EK bevis	7,15	5,15	6,06
Bokført EK per EK bevis	103	101	101
Utbytte per EK bevis	5,72	4,38	6,06

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Per 2018 var Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter på NOK 64,8 millioner, noe som tilsvarer en økning på NOK 4,1 millioner fra NOK 60,7 millioner i 2017. Dette skyldes at Bankens renteinntekter og lignende inntekter har økt med NOK 10,7 millioner, mens rentekostnader og lignende kostnader har økt med NOK 6,6 millioner sammenliknet med 2017.

Andre inntekter - netto provisjonsinntekter

Per 2018 var netto provisjonsinntekter NOK 15,5 millioner, en nedgang på NOK 0,7 millioner sammenlignet med tilsvarende resultat i 2017 på NOK 16,1 millioner. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere provisjoner fra Eika Boligkreditt som følger av at overført volum er redusert men også at rentemarginene i Eika Boligkreditt AS har vært svakere i 2018.

Andre inntekter - verdipapirer og obligasjoner

Per 2018 var utbytte og andre inntekter fra verdipapirer med variabel avkastning på NOK 2,6 millioner, et fall på NOK 0,2 millioner sammenlignet med 2017.

Per 2018 var netto gevinst fra valuta og verdipapirer som er omløpsmidler NOK 1,5 million, en reduksjon på NOK 0,7 millioner sammenlignet med 2017 hvor Banken hadde netto gevinst på NOK 2,2 millioner.

Banken har ingen vesentlig valutaeksponering per 31.12.2018. Banken benytter finansielle derivater i form av rentebytteavtaler (renteswapper) som sikringsinstrument. Formålet med bruk av rentebytteavtaler er å sikre fremtidige rentevilkår. Bankens beholdning av langsiktige verdipapirer består av aktiva med lav volatilitet. Bankens aksjeportefølje er hovedsakelig anleggsaksjer hvor Eika Boligkreditt AS (NOK 46,1 millioner) og Eika Gruppen AS (NOK 6,0 millioner) er de største investeringene.

Andre driftsinntekter

Denne posten representerer i hovedsak husleieinntekter, og utgjør en liten del av Bankens totale inntjening.

Driftskostnader

De samlede driftskostnadene ved bankdriften utgjorde NOK 51,2 millioner i 2018, noe som gir en kostnadsprosent (kostnader i prosent av netto inntekter) på 63,0 prosent. Dette er en nedgang i kostnadene på NOK 0,9 millioner, og kostnadsprosenten har sunket som et resultat av lavere vekst i driftskostnadene enn i driftsinntektene.

Pensjonskostnader

I 2018 var totale pensjonskostnader på NOK 1,8 millioner, en reduksjon på NOK 0,1 millioner sammenlignet med pensjonskostnadene i 2017 på NOK 1,9 millioner.

TABELL: PENSJONER 2016-2018

	(NOK 1000)
Sum pensjoner 2018	1 796
Sum pensjoner 2017	1 873
Sum pensjoner 2016	1 668
Sum	5 337

Tap

Banken hadde NOK 4,8 millioner i tapskostnader på utlån i 2018 sammenlignet med NOK 4,9 millioner i 2017. Bankens gruppevise nedskrivninger er redusert med NOK 0,2 millioner siden 2017, og de individuelle nedskrivningene er i samme periode redusert med 2,6 millioner.

Bankens tapskostnader på utlån i prosent av brutto utlån var 0,16 prosent i 2018, noe som tilsvarer en nedgang på 0,02 prosentpoeng sammenlignet med 2017 da tapsprosenten var 0,18 prosent.

Forvaltnings- og forretningskapital

Bankens forvaltningskapital per 2018 var NOK 3 647 millioner, noe som tilsvarer en økning på NOK 377 millioner sammenlignet med 2017 og en økning på NOK 717 millioner sammenlignet med 2016. Bankens forretningskapital er for årene 2018, 2017 og 2016 henholdsvis NOK 4 406 millioner, NOK 4 043 millioner og NOK 3 635 millioner. Banken har oppnådd god vekst i både forvaltnings- og forretningskapitalen de siste årene.

Utlånsvekst

Per 2018 hadde Banken brutto utlån NOK 3 034 millioner, en økning på NOK 247 millioner sammenlignet med 2017. For 2018, 2017 og 2016 har Banken en vekst i brutto utlån på henholdsvis 8,8 prosent, 15,2 prosent og 16,3 prosent. Samlet utlånsvekst inkludert Eika Boligkreditt AS er for 2018, 2017 og 2016 henholdsvis 6,6 prosent, 13,9 prosent og 11,1 prosent.

Av Bankens brutto utlån er 72,9 prosent innen personmarkedet, mens 27,1 prosent er innen bedriftsmarkedet. Utlån til personmarkedet som ligger i Eika Boligkreditt er ikke inkludert i disse prosentsatsene. Banken har hatt en økende andel utlån til personmarkedet de siste årene, fra 67,9 prosent i 2016 og 70,0 prosent i 2017.

Innskuddsvekst

Innskudd fra kunder var NOK 2 475 millioner i 2018, sammenlignet med NOK 2 122 millioner i 2017. Økningen på NOK 353 millioner siden 2017 tilsvarer en vekst på 16,7 prosent. Banken har derfor opplevd høyere vekst i innskudd enn i utlån i 2018, noe som har resultert i en høyere innskuddsdekning.

Kontantstrøm

De vesentligste forholdene knyttet til Bankens kontantstrøm for årene 2016–2018 er:

• Positiv netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2018 og 2016, mens disse var negativ i 2017 på grunn av høy utlånsvekst kombinert med lavere innskudd fra kunder. I 2018 og 2016 genererte operasjonelle aktiviteter en positiv kontantstrøm på NOK 43,7 millioner og NOK 8,2 millioner mens de i 2017 genererte en negativ kontantstrøm på NOK 257,1 millioner. Fallet i 2017 skyldes endret finansieringsstrategi.
• Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter har samlet sett vært negativ over perioden, hovedsakelig grunnet netto kjøp av langsiktige verdipapirer og investeringer i varige driftsmidler. I 2018, 2017 og 2016 genererte investeringsaktivitetene kontantstrømmer på henholdsvis NOK -3,3 millioner, NOK 3,7 millioner og NOK -7,3 millioner.
• Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter har samlet vært positiv over perioden hovedsakelig grunnet utstedelse av gjeld ved utstedelse av verdipapirer. I 2018 var netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter negativ, noe som skyldtes at Banken reduserte obligasjonsgjelden sin med NOK 35 millioner. I 2018, 2017 og 2016 genererte finansieringsaktivitetene kontantstrøm på NOK -16,5 millioner, NOK 273,9 millioner og NOK -58,1 millioner.
• I sum har Banken, med postene som nevnt over, en negativ kontantstrøm på NOK 12,8 millioner fra 2016 – 2018. Den samlede negative kontantstrømmen følger hovedsakelig av økt utlån til kunder. Følgelig har likviditetsbeholdningen blitt redusert fra NOK 152,4 millioner ved inngangen til 2016 til NOK 139,6 millioner ved utgangen av 2018.

Per 2018 var hele likviditetsbeholdningen, på NOK 139,6 millioner, kontanter og fordringer på sentralbanken.

4.2 Egenkapital og soliditet

Bankens egenkapital var NOK 354 millioner i 2018, en økning på NOK 18 millioner sammenlignet med 2017 da egenkapitalen var NOK 336 millioner. Økningen kommer som følge av positivt resultat i regnskapsperioden. Banken har opplevd sterk utvikling i egenkapitalen de siste årene med god avkastning. Veksten i egenkapitalen var 5,4 prosent i 2018 og 20,4 prosent i 2017. I 2017 ble det gjennomført en fortrinnsrettet emisjon på NOK 40 millioner som bidro sterkt til økningen.

TABELL: KAPITALDEKNING

(NOK 1 000)	2018	2017	2016
Beregningsgrunnlag	1 967 178	1 898 465	1 587 709
Ren kjernekapital	325 981	317 361	257 971
Kjernekapital	365 981	344 933	281 747
Ansvarlig kapital	415 981	362 685	294 147
Ren Kjernekapitaldekning	16,6 %	16,7 %	16,2 %
Kjernekapitaldekning	18,6 %	18,2 %	17,7 %
Ansvarlig kapitaldekning	21,1 %	19,1 %	18,5 %
Konsolidert kapitaldekning*	2018
Ren Kjernekapitaldekning	15,3 %
Kjernekapitaldekning	17,3 %
Ansvarlig kapitaldekning	19,8 %

*I samarbeidende gruppe inngår bankens eierskap i Eika Gruppen AS (0,53%) og Eika Boligkreditt AS (1,00%)

Per 2018 var Bankens rene kjernekapitaldekning på 16,6 prosent (16,7 prosent i 2017), kjernekapitaldekning på 18,6 prosent (18,2 prosent i 2017) og ansvarlig kapitaldekning på 21,1 prosent (19,1 prosent i 2017).

Per 1. kvartal 2018 ble Bankene, som eierforetak i samarbeidende grupper, pålagt å rapportere konsolidert kapitaldekning, hvor eierandeler i samarbeidende grupper inkluderes i Bankenes kapitaldekning. For Nidaros Sparebank er det eierandelene i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS som inngår i den konsoliderte kapitaldekningen. Per 2018 er konsolidert ren kjernekapitaldekning 15,3 prosent, kjernekapitaldekning på 17,3 prosent og ansvarlig kapitaldekning på 19,8 prosent.

ICAAP

Banken er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til Bankens totale kapitalbehov.

Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av Bankens kapitalbehov, og å påse at Banken har tilgang på nødvendig kapital for den aktuelle risikoprofilen. ICAAP skal være framoverskuende.

Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av Bankens risikopolicy, samt at den danner grunnlag for Styrets årlige arbeid med strategi- og budsjettprosessen.

Finanstilsynet har fattet følgende vedtak 03.10.2018 om kapitalbehov i Banken: «Klæbu Sparebank skal på konsolidert nivå ha et pilar 2-krav utover minstekrav og bufferkrav som utgjør 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, dog minimum 64,5 millioner kroner. Kravet skal dekke risikoer banken er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av minstekravet. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital.»

Bankens langsiktige egendefinerte minimumsnivå for konsolidert ren kjernekapitaldekning er 16,0 prosent.

4.3 Bankens finansiering - likviditet og funding

For å begrense likviditetsrisikoen har Banken etablert likviditetsreserver i form av innskudd i Norges Bank, likvide rentepapirer, trekkrettighet sikret i pantsatte obligasjoner i Norges Bank og trekkrettighet i DNB Bank ASA. Banken har en god likviditetsreserve ved utgangen av 2018 og er i stand til å møte fremtidig låneforfall på obligasjonslån.

Banken tilstreber en innskuddsdekning (definert som sum kundeinnskudd i forhold til brutto utlån) på minimum 75 prosent. Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet for å nå vedtatte mål knyttet til likviditet samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer.

Likviditet

Innskuddsdekningen i Banken var i 2018 på 81,6 prosent. Dette er en økning fra 76,1 prosent i 2017, men en nedgang fra 86,3 prosent i 2016. Høyere innskuddsvekst enn utlånsvekst er årsaken til økningen i innskuddsdekningen gjennom 2018. Innskuddsdekningen er høyere enn den styrevedtatte rammen på 75 prosent. Det er vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring.

Banken har rammer for store innskudd med og uten binding. Bankens innskuddsportefølje per desember 2018 er NOK 2.475 millioner hvorav 10 kunder har innskudd over NOK 20 millioner. Av disse er 76 prosent med binding over 30 dager.

Kundeinnskudd med løpetid under ett år, er NOK 117 millioner ved utgangen av 2018. Dette er en nedgang på NOK 69 millioner sammenlignet med utgangen av 2017 da tilsvarende kundeinnskudd var NOK 186 millioner.

Bankens likviditetsindikatorer beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finansdepartementet. Likviditetsindikator 1 og 2 skal være større enn 105 og 110. I tillegg rapporteres indikatorene Liquidity Coverage Ratio (LCR) som setter krav til kortsiktig finansiering og Net Stable Funding Ratio (NSFR) som setter krav til langsiktig finansiering. Fra 1. januar 2018 skal LCR være større enn 100 prosent. Måltallet for NSFR er ikke fastsatt av myndighetene.

TABELL: LIKVIDITETSINDIKATORENE

	2018	2017	2016
LCR	248,0	374,0	132,0
NSFR	120,0	151,0	111,0
Likviditetsindikator 1	112,8	108,8	11,0
Likviditetsindikator 2	116,0	113,6	116,7

Bankens likviditetspolicy inneholder krav til LCR som tilsvarer myndighetsbestemt minstekrav og vil bli oppdatert med krav til NSFR når dette er fastsatt av myndighetene.

Per desember 2018 har Banken investert NOK 273 millioner i obligasjoner, en økning på NOK 50 millioner sammenlignet med desember 2017 da investeringene i obligasjoner utgjorde NOK 223 millioner. Banken har per desember 2018 i tillegg NOK 112 millioner i obligasjonsfond.

Banken gjennomfører årlig stresstesting av Bankens likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor Banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid. Banken måler også månedlig og kvartalsvis utviklingen i likviditetsindikatorene. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på Bankens innlån, og det settes rammer med hensyn til forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko. Etter Styrets vurdering er likviditetssituasjon god.

Funding

Tabellene nedenfor gir en oversikt over utvikling i netto utlån og innskuddsdekning siste tre år.

TABELL: INNSKUDDSDEKNING

(NOK 1 000)	2018	2017	2016
Brutto utlån	3 033 566	2 788 744	2 421 065
Innskudd fra kunder	2 475 397	2 121 636	2 090 207
INNSKUDDSDEKNING	81,6 %	76,1 %	86,3 %

Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.

TABELL: INNSKUDD FRA KUNDER

(NOK 1 000)	2018	%	2017	%	2016	%
Personmarked	1 500 066	60,6 %	1 336 436	63,0 %	1 281 354	61,3 %
Bedriftsmarked	975 331	39,4 %	785 200	37,0 %	808 853	38,7 %
SUM	2 475 397	100,0 %	2 121 636	100,0 %	2 090 207	100,0 %

Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjeldsposter siste tre år.

TABELL: OVERSIKT OVER GJELDSPOSTER

(NOK 1000)	2018	%	2017	%	2016	%
Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet	1 630	0,0 %	1 820	0,1 %	1 494	0,1 %
Lån eller innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpet	-	0,0 %	-	0,0 %	-	0,0 %
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 475 397	75,1 %	2 121 636	72,3 %	2 090 206	78,8 %
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	700 000	21,3 %	735 000	25,0 %	485 302	18,3 %
Ansvarlig lånekapital (verdipapirer)	90 000	2,7 %	49 820	1,7 %	50 442	1,9 %
Påløpte kostnader og forpliktelser	-	0,0 %	372	0,0 %	372	0,0 %
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter	7 058	0,2 %	6 130	0,2 %	5 161	0,2 %
Annen gjeld	19 871	0,6 %	19 844	0,7 %	18 527	0,7 %
SUM GJELD	3 293 956	100 %	2 934 622	100 %	2 651 504	100 %

Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt og kortsiktig gjeld.

TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING 31.12.2018

(NOK 1 000)	Uten løpetid	%	Kortsiktig (under 1 år)	%	Langsiktig (over 1 år)	%	Sum	%
Gjeld til kredittinstitusjoner	1 630	0,1 %	-	0,0 %	-	100,0 %	1 630	0,0 %
Innskudd fra kunder	2 358 784	86,1 %	116 613	53,8 %	-	0,0 %	2 475 397	67,9 %
Obligasjonsgjeld	-	0,0 %	100 000	46,2 %	600 000	0,0 %	700 000	19,2 %
Fondsobligasjoner	-	0,0 %	-	0,0 %	40 000	0,0 %	40 000	1,1 %
Ansvarlig lån	-	0,0 %	-	0,0 %	50 000	0,0 %	50 000	1,4 %
Øvrig gjeld	26 929	1,0 %	-	0,0 %	-	0,0 %	26 929	0,7 %
Egenkapital	353 649	12,9 %	-	0,0 %	-	0,0 %	353 649	9,7 %
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	2 740 992	87,1 %	216 613	100,0 %	690 000	100,0 %	3 647 605	90,3 %

Mer spesifisert løpetid på gjeldspostene i balansen framgår i tabell under punkt 4.5.

Bankens utstedte verdipapirer er listet nedenfor.

TABELL: OVERSIKT OVER GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

Låntype	ISIN nr	Forfall	Pålydende	Rentebetingelser
Nidaros Spb 14/19 FRN	NO0010724669	25.11.2019	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,83 %
Nidaros Spb 15/20 FRN	NO0010737273	02.06.2020	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,78 %
Nidaros Spb 17/21 FRN	NO0010782287	18.01.2021	100 000 000	NIBOR 3mnd + 1,00 %
Nidaros Spb 17/21 FRN	NO0010791676	09.11.2021	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,94 %
Nidaros Spb 17/22 FRN	NO0010811383	27.05.2022	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,90 %
Nidaros Spb 17/22 FRN	NO0010809247	31.10.2022	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,97 %
Nidaros Spb 18/23 FRN	NO0010814718	01.03.2023	100 000 000	NIBOR 3mnd + 0,92 %
SUM OBLIGASJONSLÅN			700 000 000
Nidaros Spb 15/25 FRN C SUB	NO0010754237	16.12.2025	20 000 000	NIBOR 3mnd + 3,20 %
Nidaros Spb 18/28 FRN C SUB	NO0010818313	15.03.2028	30 000 000	NIBOR 3mnd + 2,05 %
Nidaros Spb 18/PERP FRN C HYBRID	NO0010833791	09.10.2099	40 000 000	NIBOR 3mnd + 4,15 %
SUM ANSVARLIG LÅNEKAPITAL			90 000 000

Alle obligasjoner er notert på Nordic ABM. All gjeld er vurdert til pålydende beløp og det er ikke stilt sikkerhet for låneopptakene.

Banken benytter i tillegg Eika Boligkreditt AS for å finansiere lån til boligformål. Per 2018 hadde Banken overført NOK 759 millioner i boliglån til Eika Boligkreditt AS.

Poster utenfor balansen

Banken har stilt betalings- og kontraktsgarantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier følger ordinære kredittprosedyrer.

TABELL: FORDELING AV GARANTIER

(NOK 1 000)	2018	2017	2016
Betalingsgarantier	9 477	8 134	10 293
Kontraktsgarantier	7 358	10 125	8 261
Eika Boligkreditt	7 591	13 145	26 488
SUM	24 426	31 404	45 042

4.4 Trekkrammer

Banken har en kredittramme på oppgjørskonto med DNB Bank ASA på NOK 90 millioner per desember 2018. Trekkrettigheten var ikke benyttet per 31.12.2018.

4.5 Balanse mellom innlån og utlån

I tabellen nedenfor er illustrert forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per 31.12.2018.

TABELL: BALANSE PER 31.12.2018 FORDELT PÅ RESTLØPETID

		Inntil 1	1mnd - 3	3 mnd. - 1			Uten rest
(NOK 1 000)	Sum	mnd.	mnd.	år	1-5 år	Over 5 år	løpetid
Eiendeler:
Kontanter og fordringer på sentralbanker	41 472	-	-	-	-	-	41 472
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner	98 114	-	-	-	-	-	98 114
Utlån til og fordring på kunder	3 022 352	38 241	36 519	590 206	315 699	2 041 687	-
Obligasjoner og sertifikater	272 602	-	10 004	31 959	220 639	10 000	-
Aksjer	184 036	-	-	-	-	-	184 036
Øvrige eiendeler ikke rentebærende	29 028	-	-	-	-	-	29 028
SUM EIENDELER	3 647 604	38 241	46 523	622 165	536 338	2 051 687	352 651
Gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner	1 630	-	-	-	-	-	1 630
Innskudd fra kunder	2 475 397	-	15 187	101 426	-	-	2 358 784
Obligasjonsgjeld	700 000	-	-	100 000	600 000	-	-
Fondsobligasjoner	40 000	-	-	-	40 000	-	-
Ansvarlig lån	50 000	-	-	-	50 000	-	-
Øvrig gjeld	26 929	-	-	-	-	-	26 929
Egenkapital	353 649	0	0	0	0	0	353 649
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	3 647 604	0	15 187	201 426	690 000	0	2 740 991
Netto likviditetseksponering på balansen		38 241	31 336	420 739	-153 662	2 051 687	-2 388 340

4.6 Organisasjon

Per 31.12.2018 hadde Banken 24 ansatte fordelt på 23,7 årsverk. Dette er en økning på 0,2 årsverk sammenlignet med 2017. Bankens ledergruppe består av 2 kvinner og 3 menn. Bankens styre har også 2 kvinnelige og 3 mannlige medlemmer.

Torleif Lia er controller, og rapporterer til banksjef som dette. Han er også risk manager og compliance-ansvarlig, og rapporterer direkte til styret.

Arbeidsmiljøet i Banken vurderes som godt. Samlet sykefravær i 2018 var 3,4 prosent mot 2,3 prosent i 2017. Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i Banken i løpet av 2018.

4.7 Utvikling første kvartal 2019

Tallene i dette delkapitlet er hentet fra Bankens rapport for første kvartal 2019 og kan lastes ned fra Bankens hjemmesider. Det presiseres at kvartalstallene ikke er revidert av ekstern revisor.

Nøkkeltall

Tabellen nedenfor angir nøkkeltall for første kvartal 2019 sammenlignet med første kvartal 2018 og året 2018 sett under ett. Vi ser at lønnsomhetsbildet er noe bedret med lavere kostnadsprosent og høyere annualisert egenkapitalavkastning. Kostnader i forhold til inntekter har falt med 8,2 prosentpoeng fra 66,6 prosent til 58,4 prosent – på tross av en kostnadsvekst siste 12 mnd. på 0,1 % sammenlignet med en nedgang på 0,8 % på samme tid i fjor. Man har altså sett en inntektsvekst som mer enn kompenserer for kostnadsveksten, og som

bidrar til en egenkapitalavkastning på 8,2 % i første kvartal 2019, hvilket er en forbedring på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal 2018.

Andelen utlån til bedriftsmarkedet har økt med 1,5 prosentpoeng siden årsslutt 2018, fra 27,1 % til 28,6 %. Innskuddsdekningen har i samme periode økt fra 81,6 % til 84,0 %, som representerer en økning på 2,4 prosentpoeng.

Ren kjernekapitaldekning er 16,41 % mot 16,34 % på samme tid i 2018, mens ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe er på 15,14 % ved utgangen av Q1 2019 og 15,13 % per Q1 2018. Banken har en LCR på 258, og likviditeten er god.

TABELL: NØKKELTALL Q1

Lønnsomhet	Q1 2019	Q1 2018	Året 2018
Kostnader i % av inntekter	58,4 %	66,6 %	60,0 %
Kostnader i % av inntekter justert for VP	64,2 %	69,5 %	63,0 %
Kostnadsvekst siste 12 mnd.	0,1 %	-0,8 %	-1,6 %
Egenkapitalavkastning (annualisert)	8,2 %	6,0 %	6,7 %
Andre inntekter i % av totale inntekter (ekskl. VP)	18,7 %	21,6 %	20,4 %
Innskuddsmargin hittil i år	0,29 %	0,06 %	0,16 %
Utlånsmargin hittil i år	2,38 %	2,55 %	2,42 %
Netto rentemargin hittil i år	1,91 %	1,89 %	1,85 %
Innskudd og utlån
Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen	28,6 %	29,3 %	27,1 %
Andel lån overført til EBK - kun PM	25,4 %	30,1 %	25,6 %
Innskuddsdekning	84,0 %	82,1 %	81,6 %
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning	16,41 %	16,34 %	16,57 %
Kjernekapitaldekning	18,40 %	17,90 %	18,60 %
Kapitaldekning	20,89 %	20,53 %	21,15 %
Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe	15,14 %	15,13 %	15,26 %
Leverage ratio	9,56 %	9,57 %	9,75 %
Likviditet
LCR	258	185	248
NSFR*	125	155	120

Resultatutvikling

Tabellen nedenfor gjengir resultatregnskapene fra første kvartal 2019 og 2018, samt for 2018 som helhet (alle tall i NOK 1 000).

Renteinntektene har økt med MNOK 4,3 og rentekostnadene økt med MNOK 2,4, slik at netto rente- og kredittprovisjonsinntekter har økt med MNOK 1,9 sammenlignet med første kvartal 2018. Dette representerer en økning på 12,3 % og viser solid vekst i bankens kjernevirksomhet. Økningen skyldes hovedsakelig økt utlånsvolum. Videre ser vi at netto andre driftsinntekter har økt med om lag MNOK 1,0 – fra 5 145 til 6 176, dvs. en økning på 20,0 %. Endringen her forklares hovedsakelig av høyere netto verdiendringer på verdipapirer. Sum driftsinntekter har følgelig økt med MNOK 2,9 eller 14,2 % sammenlignet med første kvartal 2018 og gjenspeiler god vekst i bankens virksomhet.

Driftskostnadene beløper seg til TNOK 13 816 mot TNOK 13 807 på samme tid i 2018, hvilket tilsvarer en marginal økning på TNOK 9 eller 0,1 %.

Driftsresultatet før tap er økt med MNOK 2,9 eller 42,5 % sammenlignet med første kvartal 2018, fra MNOK 6,9 til MNOK 9,8.

Banken kostnadsførte tap på utlån og garantier med MNOK 0,2 i kvartalet mot MNOK 0,1 i 1. kvartal 2018. Kostnadsførte tap i forhold til brutto utlån utgjør henholdsvis 0,008 % og 0,005 % i 1. kvartal 2019 og 2018, hvilket må karakteriseres som lavt.

Resultatet etter skatt endte på MNOK 7,2 i kvartalet mot MNOK 5,0 på samme tid i fjor, altså en økning på MNOK 2,2 eller 44,1 %. Endringen forklares gjennom økt utlånsvolum, som har gitt vesentlig bedre rentenetto, samtidig som driftskostnadene har vær tilnærmet konstante.

TABELL: RESULTATREGNSKAP Q1

RESULTATREGNSKAP	Urevidert	Revidert
	1. kvartal	1. kvartal	Året
(NOK 1 000)	2019	2018	2018
Renteinntekter og lignende inntekter	28 911	24 587	105 380
Rentekostnader og lignende kostnader	11 415	9 007	40 588
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	17 496	15 580	64 792
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel
avkastning	201	1 364	2 568
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	4 402	4 398	17 964
Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester	495	432	2 435
Netto verdiendringer og gev./tap på valuta og verdipapirer omløp	1 953	-518	1 494
Andre driftsinntekter	115	333	1 051
Netto andre driftsinntekter	6 176	5 145	20 642
Sum driftsinntekter	23 672	20 725	85 434
Personalkostnader	7 059	5 895	25 424
Administrasjonskostnader	3 336	4 142	12 344
Avskrivning	402	439	1 725
Andre driftskostnader	3 018	3 332	11 744
Sum driftskostnader	13 816	13 807	51 237
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m.	9 856	6 917	34 197
Tap på utlån, garantier mv.	237	139	4 832
Kurstap anleggsaksjer	19	-13	-1 601
Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning	-	-	-
Resultat av ordinær drift før skatt	9 599	6 791	30 966
Skatt	2 376	1 780	7 292
Resultat av ordinær drift etter skatt	7 223	5 011	23 674

Balanse

Tabellene nedenfor gjengir Bankens eiendeler og gjeld og egenkapital per utgangen av 1. kvartal 2019 og 2018, samt per årsslutt 2018.

Forvaltningskapitalen er MNOK 3 731 per 31.03.2019 som er en økning på MNOK 281 eller 8,2 % mot samme tidspunkt året før. Siden årsskiftet 2018/19 er forvaltningskapitalen økt med MNOK 83 (2,3 %).

TABELL: EIENDELER Q1

BALANSEREGNSKAP	Urevidert	Revidert
(NOK 1 000)	31.03.2019	31.03.2018	31.12.2018
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken	41 397	39 632	41 472
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	115 643	110 241	98 114
Brutto utlån til og fordringer på kunder	3 037 845	2 749 578	3 033 566
Individuelle nedskrivinger	-4 385	-3 193	-4 385
Nedskrivinger på grupper	-7 115	-6 374	-6 829
Netto utlån til og fordringer på kunder	3 026 345	2 740 011	3 022 351
Sert., obl og andre rentebærende vp med fast avkast.	277 452	224 401	272 602
Aksjer, andeler og andre vp med variable avkastning	240 549	306 924	177 124
Eierinteresser i konsernselskap	6 912	6 912	6 912
Utsatt skattefordel	2 722	2 452	2 722
Varige driftsmidler	9 579	11 054	9 981
Andre eiendeler	570	388	6 728
Forsk. bet. ikke pål. kost. og opptj. ikke mottatte innt.	9 367	7 174	9 597
Sum eiendeler	3 730 535	3 449 188	3 647 604

Innskudd fra kunder var på MNOK 2 553 per 31.03.2019, som er en økning siste 12 måneder på MNOK 295 eller 13,1 %. I løpet av første kvartal 2019 har innskudd fra kunder økt med MNOK 77 eller 3,1 %. Innskuddsdekningen har økt til 84 % per utgangen av kvartalet mot 81,6 % ved årsskiftet 2018/19.

Egenkapitalen er uendret gjennom første kvartal 2019, da kvartalsresultatet ikke er revisorbekreftet og følgelig ikke tillagt ansvarlig kapital.

TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL Q1

BALANSEREGNSKAP	Urevidert	Revidert
(NOK 1 000)	31.03.2019	31.03.2018	31.12.2018
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	868	811	1 630
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 552 841	2 257 791	2 475 397
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	700 000	750 140	700 000
Annen gjeld	13 575	10 986	19 871
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	12 378	9 157	7 058
Ansvarlig lånekapital	90 000	79 820	90 000
Sum gjeld	3 369 661	3 108 704	3 293 955
Innskutt egenkapital
Egenkapitalbevis	70 000	70 000	70 000
Beholdning av egne egenkapitalbevis	-1 207	-177	-1 207
Opptjent egenkapital
Sparebankens fond	276 230	259 506	276 230
Gavefond	6 772	5 290	6 772
Utjevningsfond	1 854	853	1 854
Regnskapsperiodens resultat	7 223	5 011	-
Sum egenkapital	360 872	340 484	353 649
Sum gjeld og egenkapital	3 730 535	3 449 188	3 647 604

Til opplysning utarbeides det ikke kontantstrømoppstilling i delårsrapporten.

4.8 Generelle betraktninger om 2018 og Q1 2019, samt om fremtidig utvikling

Banken leverte gode resultater i 2018, og utviklingen har fortsatt inn i første kvartal 2019. Resultat etter skatt var MNOK 23,7 i 2018, mot MNOK 20,3 året før. Førstekvartalsresultatet var på MNOK 7,2 mot MNOK 5,0 i første kvartal 2018. Banken leverer fortsatt stabil lønnsom drift og solid vekst. Det forventes en utlånsvekst på rundt 6 prosent i 2019. Vekstambisjonen underbygges av at man i mai 2019 gjennomførte en emisjon, hvor det ble utstedt nye egenkapitalbevis til en verdi av MNOK 45.

Det er betydelig usikkerhet i verdensøkonomien knyttet til presidentrollen i USA, Kinas nye rolle i verdensøkonomien, et utvidet gap mellom «eliten» og øvrige i mange land osv. Samtidig er oljeprisen på et – for Norge – levelig nivå, og tross mye usikkerhet har finansmarkedene og person- og bedriftsmarkedet klart seg godt siste år. For 2019 har Banken lagt til grunn at det makroøkonomisk blir et år «på det jevne», uten de store opp eller nedturene.

Banken har kjørt en stram kostnadsstyring og i tillegg tatt ut store produktivitetsgevinster de siste årene. Vesentlige reduksjoner av bemanning fremover anses som lite realistisk, da det er stadig økende formelle og regulatoriske krav og forventninger til det å drive bank. Kostnadsveksten via Eika Gruppen AS har vært stor de siste årene, og ved utgangen av 2017 varslet Eika Gruppen AS at de ville holde kostnadene på samme nivå i 2018, men at bankene måtte forvente ytterligere økninger igjen fra 2019.

Sammen med 10 andre banker sa Banken opp samarbeidsavtalen med Eika Gruppen AS. Oppsigelsestiden løper frem til 31.12.2021, hvor avtalene formelt opphører. De 10 bankene som i dag utgjør «Loqal 2020» er Nidaros Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord (fusjon av tidl. Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank), Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Loqal 2020-bankene representerer 11,4 prosent av eierskapet i Eika Gruppen AS. Leveranseavtaler med dataleverandøren Skandinavisk Data Center AS utløper også 31.12.2021. Oppsigelsene gjelder ikke bankenes direkte eierskap i og bruk av Eika Boligkreditt AS.

Det arbeides kontinuerlig med å øke Bankens inntekter. Styret anser det som mest realistisk at dette vil komme dels som følge av økt volum og dels som følge av en noe bedre kundemargin utover i 2019 sammenlignet med 2018. Sistnevnte underbygges av forventninger om en eller flere rentehevinger gjennom året.

5 Organisasjon og Ledelse

5.1 Organisasjon

Organisasjonsstrukturen i Banken er som vist nedenfor:

5.2 Forstanderskapet

Forstanderskapet i Nidaros Sparebank er i dag sammensatt av 16 medlemmer. 7 av medlemmene er valgt av og blant innskyterne, 4 er valgt av og blant Egenkapitalbeviseierne, 4 er valgt av og blant de Ansatte i Banken og 1 er valgt av kommunen. Forstanderskapets sammensetning er gjengitt i tabellen nedenfor:

TABELL: REPRESENTASJON I FORSTANDERSKAPET

	Medlemmer	Varamedlem.
	Antall	Andel	Antall	Andel
Valgt av innskyterne	7	44 %	4	44 %
Valgt av kommunen	1	6 %	1	11 %
Valgt av ansatte	4	25 %	2	22 %
Valgt av egenkapitalbeviseiere	4	25 %	2	22 %
TOTALT	16	100 %	9	100 %

Forstanderskapet er Bankens øverste organ. Forstanderskapet fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens regnskap og disponering av Bankens overskudd og velger Styre, valgkomite og ansvarlig revisor.

Forstanderskapets ordinære årsmøte skal avvikles innen utløpet av mars. Innkalling med fullstendig saksliste sendes til Forstanderskapets medlemmer. Fristen for innkalling til Forstanderskap er 14 dager. Et ekstraordinært Forstanderskapsmøte kan avholdes når Styret eller revisor, eller minst en tjuedel av Forstanderskapets medlemmer krever det, jf. Finansforetaksloven § 8-3 jf. Allmennaksjeloven § 5-7.

Forstanderskapets sammensetning per dato for Opptaksdokumentet er gjengitt nedenfor.

TABELL: BANKENS FORSTANDERSKAP PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET (ANTALL EK-BEVIS I PARENTES, TOTALT INKL. VEDKOMMENDES NÆRSTÅENDE)

Valgt av innskyterne	Valgt av kommunen	Valgt av ansatte	Valgt av egenkapitalbeviseiere
Medlem	Medlem	Medlem	Medlem
Marit Sjøbakk (500)	Paal Christian Bjønnes (0)	Elisabeth Gisvold (162)	Berit Wullum (109 472)
Finn Harald Bye (500)		Asbjørn T. Braa (443)	Ole Arild Haugum (21 900)
Claus A. Brøttem (800)		Turi G. Johnsen (601)	Per Løvaas (41 424)
Olav Roan (0)		Eirik Ulseth (1 275)	Grethe Naalsund (6 610)
Gunn Kristin Forseth (0)
Leif Reidar Solem (0)
Arne Julius Maske (20 968)
Varamedlem	Varamedlem	Varamedlem	Varamedlem
Heidi Sjøli (0)	Per Høiås (0)	Anita Dahlum (1 101)	Jon Eggan (3 876)
Jørn Erik Berg (0)		Geir Skjærvold (111)	Arne Andreas Grendstad (1 900)
Arild-Arne Andersen (10 395)

Samlet godtgjørelse til Forstanderskapet utgjorde i 2018 NOK 54 000.

Lån til Forstanderskapets medlemmer utgjorde per 2018 NOK 25,0 millioner kroner. Lånene er gitt på ordinære vilkår, med unntak av lån gitt til medlemmer av Forstanderskapet valgt av de Ansatte som har ansattevilkår.

Bankens Forstanderskap er omhandlet i vedtektenes kapittel 3. Forstanderskapets kompetanse og valg til Bankens Forstanderskap er for øvrig omhandlet i Finansforetaksloven kapittel 8, samt forskrift om ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer og Finansforetaksforskriften.

5.3 Valgkomite

Forstanderskapet velger en valgkomite blant Forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 4 medlemmer og 4 varamedlemmer og skal ha representanter fra alle grupper som er representert i Forstanderskapet. Valget gjelder for 2 år om gangen.

TABELL: FORSTANDERSKAPETS VALGKOMITE PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET

Medlem	1. gang valgt	På valg
Finn Harald Bye	2014	2020
Asbjørn T Braa	2018	2020
Per Løvaas	2015	2021
Paal C Bjønnes	2018	2020

Egenkapitalbeviseierne velger på egenkapitalbeviseiermøte en egen valgkomité som skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem. Medlemmer og varamedlem velges for 2 år om gangen. Valgkomiteen skal forberede Egenkapitalbeviseiernes valg av 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til Forstanderskapet, samt innstille på 3 medlemmer og 1 varamedlem til valgkomiteen som nevnt ovenfor.

TABELL: EGENKAPITALBEVISEIERNES VALGKOMITE PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET

Medlem	1. gang valgt	På valg
Atle Berg	2015	2020
Norun Selli	2015	2020
Roald Fredriksen	2015	2020
Tor Arne Devle (varamedlem)	2015	2020

5.4 Styret

Forvaltningen av Banken hører under styret. Styret skal blant annet sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av Banken og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet. Styret avholdte i 2018 12 styremøter og behandlet til sammen 211 saker. Så langt i 2019 har Styret avholdt 3 styremøter og behandlet 71 saker. Bankens posisjonering i Trondheimsmarkedet og planleggingen av emisjonen i mai 2019 har vært viktige saker i de seneste styremøtene.

Styret har 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret har i 2018 og så langt i 2019 vektlagt arbeidet med risikostyring, intern kontroll, kapitalplanlegging, strategi og strategioppfølging. Styret har vurdert at rammer og fullmakter er tilpasset Bankens virksomhet og risikoprofil. Styret mottar månedlige regnskapsrapporter og kvartalsvise statusrapporter for de ulike risikoområdene i Banken. Styret vurderer risikobildet mot vedtatte mål og rammer.

Styret utgjør Bankens revisjons- og risikoutvalg. Revisjons- og risikoutvalgets viktigste oppgaver er oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåke systemene for risikostyring og internkontroll, ha løpende kontakt med Bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt å vurdere og overvåke revisors uavhengighet.

Per Opptaksdokumentets dato er følgende medlemmer av Styret i Banken:

TABELL: STYRET

Navn	Antall EK-bevis3	Styreposisjon	Første gang valgt	Valgperiode
Bente Haugrønning	200	Leder	2003	2019 - 2020
Leif Lihaug	1 300	Nestleder	2008	2019 - 2019
Per Hangerhagen	0	Styremedlem	2018	2018 - 2019
Gøril Forbord	0	Styremedlem	2018	2018 - 2019
Johan Petter Mæhre	101	Styremedlem	2016	2019 - 2020
Torill Eidhammer Sjøbakk	2 902	Varamedlem	2016	2019 - 2020
Hege Skaufel	162	Varamedlem	2016	2019 - 2020

³ Inkl. vedkommendes nærstående

Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv er per dato for Opptaksdokumentet gjengitt nedenfor.

TABELL: STYRET PER DATO FOR OPPTAKSDOKUMENTET

				Tiltrådt/
Styremedlem Bente			Cand.jur, ledererfaring offentlig og privat virksomhet, spisskompetanse eiendomsutvikling og	fratrådt
Haugrønning Klæbu	eiendomsjus.
f. 1965
	Nåværende
	tillitsverv	Daglig leder	Pilar Eiendom AS	2010
		Kontaktperson	JSN Invest AS	2013
		Styreleder	JSN Invest AS	2013
		Styreleder	Nidaros Sparebank	2008
		Styreleder	Trondheim Kino Utvikling AS	2018
		Styreleder	Trondheim Kino AS	2016
		Styreleder	Pilar Eiendom AS	2015
		Styremedlem	Wilhelmsmyrvegen 4 AS	2015
		Styremedlem	Nordmyrvegen 7 AS	2014
		Styremedlem	Finn Bergs Veg 2 AS	2019
		Styremedlem	Kinonor AS	2017
		Styremedlem	Ole Tesliens Veg AS	2016
		Styremedlem	Osloveien Utvikling AS	2018
		Styremedlem	Oscar Wistings Vei 15 AS	2018
		Styremedlem	Sameiet Nordmyrvegen 7	2017
	Tidligere
	tillitsverv	Styremedlem	Torp Bakken Holding AS	2018
		Styremedlem	Real Forvaltning ASA	2016
		Styremedlem	Trondheim Kommunale Pensjonskasse	2016
		Styremedlem	Pilar Eiendom AS	2015
Leif Lihaug Klæbu	Har vært ansatt i forskjellige datafirma i perioden 1978 til 2006 og har hatt stillinger som selger, salgssjef og daglig leder. Vært med på etablering av og som medeier i flere dataselskap.
f. 1953
	Nåværende
	tillitsverv	Daglig leder	Bare Mine Penger AS	2006
		Styremedlem	Trondheim Rideklubb	2018
		Nestleder	Nidaros Sparebank	2018
		Styremedlem	Bratsberg Ride-og treningssenter AS	2016
		Styremedlem	Bare Mine Penger AS	2015
	Tidligere
	tillitsverv	Kontaktperson	Trondheim Rideklubb	2017
		Styremedlem	Sør-Trøndelag Rytterkrets	2017
		Forretningsfører	Sør-Trøndelag Rytterkrets	2017
		Daglig leder	Trønderenergi Marked AS	2016
		Varamedlem	Trønderenergi Service AS	2015
		Nestleder	Nidit AS	2014
		Nestleder	Trønderenergi Service AS	2014
Per Hangerhagen			Utdannet fra Høyskolen i Sør-Trøndelag. Jobberfaring som salgssjef i legemiddelselskapet Pfizer (2000-2006), butikksjef i IKEA (2011-2016). Er i dag administrerende direktør i Byggmaker Gipling AS.
Trondheim

f. 1969 Nåværende tillitsverv Daglig leder Gipling AS Styremedlem Skattum Handel AS Styremedlem Nidaros Sparebank Tidligere tillitsverv Styreleder Utleira Idrettslag Styreleder Orkla Butikk AS Styremedlem Orkla Butikk AS Gøril Forbord Jobber som teknologidirektør i Trønderenergi. Har i nærmere ti år jobbet med kommersialisering av Trondheim teknologi i og rundt innovasjonsmiljøet på NTNU, blant annet som leder for Technoport. Gøril er	2016 2018 2018 2017 2014 2014
utdannet Master of Science ved NTNU
f. 1979
Nåværende
tillitsverv Daglig leder Utgard Microgrid AS	2018
Styreleder Utgard Microgrid AS	2019
Styremedlem Nidaros Sparebank	2018
Styremedlem Tech Hugs AS	2017
Styremedlem Isaksen Kommunikasjon AS	2016
Varamedlem Polaris Media ASA	2018
Tidligere
tillitsverv Nestleder Adolf Øiens Fond for allmennyttige formål	2018
Varamedlem Midtnorsk filmsenter AS	2017
Styremedlem Nxtmedia	2017
Varamedlem Filminvest Midt Norge AS	2016
Daglig leder Foreningen Technoport	2016
Johan Petter Jobbet tidligere som selger og startet i Nidaros Sparebank i 2010 som forsikringsrådgiver. Utdannet
Mæhre Master of Science i organisasjon og ledelse.
Trondheim
f. 1984
Nåværende
tillitsverv Styremedlem Nidaros Sparebank	2016
Tidligere
tillitsverv

Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2018 NOK 494 000, hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK 122 000. Godtgjørelser til styret består av styrehonorar og tapt arbeidsfortjeneste. Se for øvrig tabell nedenfor.

TABELL: GODTGJØRELSER TIL STYRET

(NOK 1 000)

Navn	Styreposisjon	2018	2017	2016
Bente Haugrønning	Leder	122	114	97
Leif Lihaug	Nestleder	61	61	52
Per Hangerhagen	Styremedlem	58	N/A	N/A
Gøril Forbord	Styremedlem	52	N/A	N/A
Johan Petter Mæhre	Styremedlem	62	61	20
Hege Skaufel	Varamedlem	63	61	20
Torill Eidhammer Sjøbakk	Varamedlem	60	59	54

Tidligere medlemmer	16	119	117
SUM	494	475	360

Lånebeløp/ramme til Styrets medlemmer utgjorde per dato for Opptaksdokumentet NOK 7,4 millioner. Utlån til Bankens tillitsvalgte gis på kundevilkår.

TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS STYRE PER 31.12.2018

(NOK 1 000)	Styreposisjon	2018	2017	2016
Bente Haugrønning	Leder	611	682	3.494
Leif Lihaug	Nestleder	486	775	2.184
Per Hangerhagen	Styremedlem	4.309	N/A	N/A
Gøril Forbord	Styremedlem	-	N/A	N/A
Johan Petter Mæhre	Styremedlem (ansattevalgt)	1.973	2.150	N/A
Hege Skaufel	Varamedlem	3.246	1.623	N/A
Torill Eidhammer Sjøbakk	Varamedlem	-	-	-
Øvrige styremedlemmer		-	-	6.051
SUM		10.625	5.230	11.729

Valg, sammensetning og funksjonsområde for Bankens Styre er omhandlet i vedtektenes kapittel 4 og Finansforetaksloven kapittel 8.

Risiko- og revisjonsutvalg

Regler om risiko- og revisjonsutvalg følger av Finansforetaksloven § 8-17 flg. Det følger av Finansforetaksloven § 8-20 (3) at med mindre Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, kan det fastsettes i sparebankens vedtekter at det samlede styret skal fungere som revisjonsutvalg. Styret utgjør Bankens risiko- og revisjonsutvalg.

Bankens risiko- og revisjonsutvalg skal blant annet:

• Overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt Bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert
• Forberede Styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering
• Forberede Styrets behandling av Bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan
• Forberede Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen
• Ha løpende kontakt med Bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor
• Overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten

Minst ett av medlemmene i risiko- og revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

5.5 Ledelsen

Banksjef har den daglige ledelse av Banken. Banksjef rapporterer direkte til Styret, og har det overordnede ansvaret for alle avdelingslederne.

Sammensetningen av Bankens ledergruppe per dato for Opptaksdokumentet er gjengitt nedenfor.

TABELL: LEDELSE

Navn	Antall EK-bevis4	Stilling	Tiltredelse år
Bjørn Riise	2 899	Banksjef	2001
Mariann Krogstad Bjørgen	131	Leder Forretningsstøtte	2016
Torleif Lia	1 452	Controller/risk manager	2013
Bård Einar Brenne	2 437	Kredittsjef	2007
Elisabeth Gisvold	162	Leder Finans og BM Storkunder	2015

Erfaringsbakgrunn for Bankens ledergruppe er gjengitt nedenfor.

Ledelsen	Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv		Tiltrådt/fratrådt
Bjørn Arne Riise Klæbu	Banksjef	Foretaksøkonom ved Trondheim Økonomiske Høgskole.	Ansatt i Nidaros Sparebank i 2001. Kom fra stillingen som direktør consulting i Merkantildata ASA. Tidligere har han bl.a. jobbet som adm.dir i Eika-Gruppen AS. Han har over 20 års erfaring som leder og snart 30 års erfaring fra bank og bank eide virksomheter. Utdannet EDB-ingeniør ved Trondheim Ingeniørhøgskole og
f. 1963
	Nåværende tillitsverv	Daglig leder	Nidaros Sparebank	2001
		Daglig leder	Agdenes Fyr AS	2003
		Agdenes Fyr AS Fagråd Klæbu, Næringsforeningen i	2003
		Leder fagråd	Trondheimsregionen	2016
		Styreleder	Trondheim Aktiv Eiendomsmegling AS	2018
	Tidligere tillitsverv	Styreleder	Eika Boligkreditt AS	2018
		Styremedlem	Sørborgen Kunstgressbane AS	2017
		Styreleder	Klæbu Næringsforum AS	2015
		Styreleder	Eika Boligkreditt AS	2018
		Styreleder	HIST, Avdeling for IT og e-læring	2016
Mariann Krogstad Bjørgen Melhus	Leder Forretningsstøtte	Ansatt i Nidaros Sparebank i 2016. Kommer fra stilling som seksjonsleder for Investering og Eierskap for eiendomsvirksomheten i Siva SF, hvor hun var ansatt fra 2011 til 2016. Har tidligere jobbet som rådgiver i Soknedal Sparebank (2005-2011). Utdannet ved Handelshøgskolen i Trondheim (MSc).
f. 1980
	Nåværende tillitsverv	Styremedlem Styremedlem	Frost Holding AS Frost Eiendom AS	2016 2015
	Tidligere tillitsverv		Flere selskaper eid av Siva deriblant
		Styremedlem	Kunnskapsbyen Eiendom AS	2016
		Styremedlem	Kjeller Senterbygg AS	2016
		Styremedlem Aurland Ressursutvikling AS 2016

4 Inkl. vedkommendes nærstående

		Styreleder	Siva Næringspark Murmansk AS	2015
		Nestleder	Kunnskapsparken Eiendom AS	2015
		Styremedlem	Siva Namsos Eiendom AS	2015
Torleif Lia Trondheim	Controller/Risk manager		Ansatt i Nidaros Sparebank i 2013. Tidligere har Torleif bl.a. jobbet som økonomisjef i Nidar AS. Han har 9 års erfaring fra bank. Utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø og Høyere avdeling på Norges Handelshøgskole (NHH).
f. 1971
	Nåværende tillitsverv	Ingen
	Tidligere tillitsverv	Ingen
Bård Einar Brenne Trondheim	Kredittsjef og banksjefs stedfortreder		Ansatt i Nidaros Sparebank i 2007. Bård Einar har tidligere jobbet innenfor kredittområdet i bla Selbu Sparebank og Aasen Sparebank. Han har til sammen 26 års erfaring fra bank og finans. Utdannet diplomøkonom ved Trondheim Økonomiske Høgskole.
f. 1969
	Nåværende tillitsverv	Ingen
	Tidligere tillitsverv	Ingen
Elisabeth Gisvold Trondheim f. 1968	Leder Finans og BM Storkunder	Ansatt i Nidaros Sparebank i 2015. Elisabeth har lang og bred erfaring fra finansmarkedene. Hun har erfaring fra ulike former for finansiell risikostyring både som analytiker, investor og kundeansvarlig. Tidligere har hun bl.a. jobbet i Gjensidige NOR, SpareBank 1 SMN og Danske Bank. Utdannet ved Handelshøyskolen BI og NHH.
	Nåværende tillitsverv	Ingen
	Tidligere tillitsverv	Styremedlem	Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK)	2015
		Styremedlem	Høyer Trondheim, Solsiden, og Molde	2019
		Styremedlem	ACI Norge	2014
		Styremedlem	Nordenfjeldske fuglehundklub	2019

Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler fastsatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Beregnet rentesubsidiering er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente, og blir fordelsbeskattet på den ansatte. Alle lån til ansatte må følge Sparebanklovens krav til betryggende sikkerheter. Kostnader knyttet til rentesubsidieringen av lån til ansatte påvirker Bankens rentenetto.

Lånebeløp/ramme til Bankens ledende ansatte utgjør per dato for Opptaksdokumentet NOK 10,4 millioner hvorav NOK 3,3 millioner er til banksjef.

(NOK 1 000)	Stilling	2018	2017	2016
Bjørn Riise	Banksjef	3 296	1 640	1 779
Mariann Krogstad Bjørgen	Leder Forretningsstøtte	4 084	1 499	N/A
Torleif Lia	Controller/Risk manager	1 673	1 303	1 368
Bård Einar Brenne	Kredittsjef	1 383	1 406	4 964
Elisabeth Gisvold	Leder Finans og BM Storkunder	2 397	N/A	N/A
SUM		12.833	5.848	8.111

TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS LEDERGRUPPE

Samlet lønn og andre godtgjørelser til banksjef (eksklusiv pensjon) var i 2018 på NOK 1,8 millioner.

TABELL: SAMLET GODTGJØRELSE TIL BANKENS LEDERGRUPPE

(NOK 1 000)			2018		2017		2016
Navn	Stilling	Lønn	Pensjon	Lønn	Pensjon	Lønn	Pensjon
Bjørn Riise	Banksjef	1 645	152	1 609	162	1 332	171
Mariann K. Bjørgen	Leder Forretningsstøtte	907	98	729	77	75	10
Torleif Lia	Controller/risk manager	1 033	126	993	123	919	114
Bård Einar Brenne	Kredittsjef	1 194	156	1 218	162	1 083	183
Elisabeth Gisvold	Leder Finans og BM Storkunder	1 152	146	1 110	145	948	100
SUM		4 779	532	4 549	524	3 409	478

5.6 Interessekonflikter

Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Ledelsen, Styret eller Forstanderskapet har overfor Banken og deres private interesse og/eller andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en Ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den ansatte eller tillitsmannen fratre ved behandlingen i relevant selskapsorgan eller avdeling i Banken av den aktuelle lånesøknad eller avtale. Banken håndhever følgelig habilitetsregler som sikrer at interessekonflikter ikke oppstår.

Det foreligger per dato for Opptaksdokumentet ingen kontrakter mellom medlemmer av Ledelsen eller Styret og Banken eller Bankens datterselskap som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Det foreligger ikke, og har heller ikke foreligget, avtaler eller annen forståelse med kunder eller leverandører om ansettelse av disse i Bankens ledergruppe, Styre eller andre av Bankens organer. Det er ikke bindingstid eller eierbegrensninger på Egenkapitalbevis som i forbindelse med opptaket til handel blir tilhørende ansatte og Bankens tillitsvalgte.

5.7 Eierstyring og selskapsledelse

Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sist oppdatert 17. oktober 2018. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Nidaros Sparebank. Eierstyring og selskapsledelse bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Oppfølging av drift, strategi, risiko, kapitalstyring, marked og rammebetingelser er Styrets fokusområder. Styret har utarbeidet egen årsplan for sitt arbeid. Styret gjennomfører årlig egenevaluering av sitt arbeid, og denne legger grunnlaget for videreutvikling av Styrets kompetanse og arbeid.

5.8 Antall Ansatte

Per 31.12.2018 hadde Banken 24 ansatte fordelt på 23,5 årsverk. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden 2016 – 2018 for antall Ansatte.

TABELL: UTVIKLING I ANTALL ANSATTE

	2018	2017	2016
Antall ansatte	24	25	28
Antall årsverk	23,5	23,5	24,3

5.9 Vandel

Banken har foretatt en egnethetsvurdering av alle personer som er pålagt vurdert i henhold til Finansforetaksloven § 3-5 jf. rundskriv 14/2015, herunder banksjef, styremedlemmer og øvrige personer i den faktiske ledelsen i Banken. Samtlige angitte personer oppfyller egnethetskravene.

6 Eierandelskapital og investorpolitikk

6.1 Eierandelskapitalen i Banken

Nidaros Sparebanks utstedte eierandelskapital utgjør per dato for dette Opptaksdokumentet NOK 112 857 100 fordelt på 1 128 571 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100 fullt innbetalt. Ved kjøp av egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelkapitalen. Kjøpesum utover pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen. Nidaros Sparebank eide per dato for Opptaksdokumentet 1 030 egne egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevisene til Banken er registrert hos Verdipapirsentralen ASA (VPS) med ISIN NO 001 0733082. Kontofører for Banken er DNB Bank ASA, Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo.

Noteringskomiteen hos Oslo Børs vedtok i juni 2019 å ta opp Egenkapitalbevisene i Nidaros Sparebank til notering og handel på Merkur Market. Første handelsdag på Merkur Market vil være 14. juni 2019 under tickerkoden NISB-ME.

Banken vil ikke gjennomføre kapitalutvidelser eller nedsalg som del av noteringen og det vil ikke benyttes stabiliseringsmekanismer for prisen på egenkapitalbevisene ved notering, dog har Banken inngått avtale om market making med Norne Securities AS i Bankens egenkapitalbevis som vil bli annonsert i særskilt børsmelding. Intensjonen med market making er å øke handelslikviditeten i Bankens egenkapitalbevis og gjennomføres ved at Norne Securities stiller forpliktende kjøps- og salgsordre i markedet for en minimum verdi på NOK 20 000 med en maksimal spread (differanse mellom beste kjøper og beste selger) på 6 prosent. De forpliktende salgs- og kjøpsordrene skal være gyldige minimum 75 prosent av åpningstiden til Oslo Børs og vil merkes «Market Maker» i det elektroniske handelssystemet. Norne Securities kan, ved spesielle omstendigheter, bli fritatt for sine forpliktelser i korte perioder og Oslo Børs må i så tilfelle informeres. Norne Securities tar all risiko knyttet til gjennomføring av slik market making og vil motta kompensasjon for gjennomføring av tjenesten.

Tabellen nedenfor viser den historiske utviklingen av Bankens eierandelskapital og antall egenkapitalbevis utstedt siden 2015.

	Type endring i	Endring i	Endring i			Total	Totalt antall
	eierandel	eierandel	antall utstedte	Tegnings-kurs	Pålydende per	eierandel	utstedte EK
Dato	kapital	kapital	EK-bevis	per EK-bevis	EK-bevis	kapital	bevis (UB)
(IB) 01.01.2015		-	-	-	-	-	-
11.05.2015	Kontant emisjon	30 000 000	300 000	105	100	30 000 000	300 000
(IB) 01.01.2017		-	-	-	100	30 000 000	300 000
22.05.2017	Kontant emisjon	40 000 000	400 000	105	100	70 000 000	700 000
(IB) 01.01.2019		-	-	-	100	70 000 000	700 000
31.05.2019	Kontant emisjon	42 857 100	428 571	105	100	112 857 100	1 128 571

TABELL: ENDRING I EIERANDELKAPITAL

Det er kun én klasse med egenkapitalbevis, alle egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter, og alle egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige.

6.2 Konvertible lån og tegningsretter

Det eksisterer per dato for Opptaksdokumentet ingen konvertible verdipapirer, lån eller liknende med rettigheter til konvertering i Egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank.

6.3 Fortrinnsrett

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken.

6.4 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter

Rettighetene for Egenkapitalbeviseiere i Nidaros Sparebank følger reglene i Finansforetaksloven. Banken har gjennom vedtektene ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert Egenkapitalbevis gir således én stemme på Egenkapitalbeviseiernes valgmøter, men ingen direkte stemmerett i Forstanderskapet. Egenkapitalbeviseierne velger på valgmøte sine representanter til Forstanderskapet.

Endring av Bankens vedtekter kan vedtas av Forstanderskapet. I henhold til vedtektene krever vedtaket tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene og at minst halvparten av forstanderskapets medlemmer stemmer for det.

Egenkapitalbeviseiernes valgmøte skal i henhold til Bankens valginstruks avholdes innen utløpet av februar. Innkallingen med fullstendig saksliste sendes til Egenkapitalbeviseierne senest 14 dager før valgmøtet avholdes.

Utover Finansforetakslovens regler om eier- og stemmerettsbegrensninger er ikke Banken underlagt særskilte bestemmelser som begrenser eller kan begrense Egenkapitalbevisenes frie omsettelighet. Bankens vedtekter inneholder ikke bestemmelser som kan tenkes å forsinke, utsette eller hindre at Egenkapitalbeviseierne får innflytelse i Banken.

I henhold til Finansforetaksloven § 10-10 om utstedelse av Egenkapitalbevis og forhøyelse av eierandelskapitalen har Egenkapitalbeviseierne fortrinnsrett til de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis i Banken. Allmennaksjelovens § 10-5 gjelder tilsvarende.

Egenkapitalbeviseiernes rett til utbytte er beskrevet i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. ("Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning "). Egenkapitalbevisene vil registreres i VPS, og Banken betaler utbytte direkte til kontofører, som forestår utbyttebetaling til Egenkapitalbeviseierne. Utbyttet utbetales i NOK til den norske bankkonto som er registrert i tilknytning til VPS-kontoen. For utbytte til Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i utlandet er utgangspunktet at utbyttet ilegges kildeskatt i Norge med en skattesats på 25 prosent. Ansvaret for å trekke kildeskatten påligger Banken, og skal trekkes ved utbetaling fra Banken. For informasjon om skattemessige forhold for utenlandske Egenkapitalbeviseiere vises til kapittel 8.4.

6.5 Informasjonspolitikk

Banken fører en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi Egenkapitalbeviseierne og verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om Bankens økonomiske utvikling. Banken utarbeider kvartalsvise rapporter som blir offentliggjort. Egenkapitalbeviseiere skal ved senere emisjoner, som hovedregel, ha fortrinnsrett til nytegning. Emisjonskursen skal søkes fastsatt slik at tegningsrettene får en rimelig verdi. Mulige rettede emisjoner bør skje til kurser som ikke fører til reduksjon i Egenkapitalbeviseiernes verdier på sikt.

6.6 Avkastning og utbyttepolitikk

Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår og utjevningsfondet som beskrevet nedenfor. Det er Forstanderskapet som, etter forslag fra Styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskuddet tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes Banken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009, som er videreført i Finansforetaksloven. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av forstanderskapet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Utbyttepolitikk og avvikling

Banken har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil, gjennom sin eierpolitikk, bidra til at Egenkapitalbevisene framstår som et attraktivt og likvid finansielt instrument, som gir Egenkapitalbeviseierne konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning, og vil prioritere et markedsmessig kontantutbytte.

Ved fastsettelse av størrelsen på kontantutbytte og gaver, vil det bli tatt hensyn til Bankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital. Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes utbetalt et konkurransedyktig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet.

I henhold til vedtektene § 2-1 tredje ledd har verken stiftere eller andre rett til utbytte av virksomheten utover eventuell avkastning på Egenkapitalbevis.

Banken gjennomførte i mai 2017 en vellykket andregangsutstedelse av Egenkapitalbevis på NOK 40 millioner. Bankens vedtektsfestede eierandelskapital per dato for Opptaksdokumentet utgjør NOK 112,8 millioner fordelt på 1 128 571 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100.

Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis, jf. Finansforetaksloven § 10-20.

6.7 Regler om pliktig tilbud

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer per dato for Opptaksdokumentet ikke til anvendelse på egenkapitalbevis utstedt av Banken.

6.8 Flaggepliktige handler

Da egenkapitalbevisene i Banken ikke er notert på en regulert markedsplass vil verdipapirhandellovens regler om flaggeplikt ikke komme til anvendelse på egenkapitalbevis utstedt av Banken.

6.9 Største Egenkapitalbeviseiere i Nidaros Sparebank

Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i Nidaros Sparebank som registrert i VPS per dato for Opptaksdokumentet.

TABELL: OVERSIKT OVER DE 20 STØRSTE AKSJONÆRENE

EIERE	BEHOLDNING	%
A. R. Holding AS	112 869	10,0 %
Berit Wullum	54 736	4,85 %
Per Wullum	54 736	4,85 %
Shelter AS	43 000	3,81 %
Pento Holding AS	41 424	3,67 %
Lord Eiendom AS	34 285	3,04 %
Ole Dragsten Invest AS	28 486	2,52 %
Lars Høyem	27 840	2,47 %
J S Holding AS	24 324	2,16 %
Forset Grus AS	21 900	1,94 %
Niklaus Haugrønning	21 500	1,91 %
Arne-Julius Maske	20 968	1,86 %
Heimdal Granitt Og Betong AS	20 800	1,84 %
Trondheim Kontorutvikling Holding	20 686	1,83 %
Ingeniørfirmaet Roffu AS	20 000	1,77 %
Petronella AS	20 000	1,77 %
E Aarnes Holding AS	19 800	1,75 %
Vier AS	19 515	1,73 %
Investitude AS	14 173	1,26 %
Personellservice Trøndelag	14 173	1,26 %
TOTALT (20 STØRSTE)	635 215	56,28 %
TOTALT	1 128 571	100,00%

Hovedegenkapitalbeviseiere i Nidaros Sparebank er definert som egenkapitalbeviseiere som eier mer enn 5 % av eierandelskapitalen i banken. Banken har en (1) hovedegenkapitalbeviseier per dato for Opptaksdokumentet: A. R. Holding AS. Større egenkapitalbeviseiere har ikke ulik stemmerettigheter enn andre egenkapitalbeviseiere.

Banken anser ikke noen av egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Banken. Banken er per datoen for Opptaksdokumentet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken.

7 Finansiell informasjon

7.1 Generelle regnskapsprinsipper

Generelt

Bankens årsregnskap for 2018 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt.

Bankens regnskap vil bli påvirket av endringer i årsregnskapsforskriften fra 01.01.2020 med krav om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med IFRS. Dette medfører blant annet at nye tapsregler i IFRS 9 erstatter de gjeldende tapsregler i utlånsforskrifter.

Konsolidering

Per datoen for Opptaksdokumentet har banken ett datterselskap med 100 prosent eierskap av Agdenes Fyr AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Banken.

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer

Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.

Inntektsføring/kostnadsføring

Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.

Finansskatt

Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Skattesatsen er 5 prosent. Banken er finansskattepliktig.

UTLÅN – BESKRIVELSER OG DEFINISJONER

Vurdering av utlån

Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene ved etablering av det enkelte utlån og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til Eika Boligkreditt AS er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til Eika Boligkreditt AS, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.

Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt

Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning.

Behandling av misligholdte engasjementer

Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.

Behandling av konstaterte tap

Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.

Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån

Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens utlånsportefølje av lån som ikke er individuelt vurdert for nedskrivning. Det nye risikoklassifiseringssystemet er grunnlag for gruppenedskrivninger. Prosentvise tap i den enkelte risikoklasse er basert på historiske tap i Eika-bankene. Nedskrivninger foretas på person- og næringsengasjement som i overensstemmelse med Finanstilsynets forskrifter er identifisert som tapsutsatte. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser.

Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån

Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på lån til personmarkedet og lån til bedriftsmarkedet.

Rapportering av misligholdte låneengasjement

Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement.

OVERTATTE EIENDELER

Overtatte eiendeler beholdes inntil verdien kan realiseres ved salg. Eiendelene blir nedskrevet til antatt salgsverdi. Banken har pr. 31.12.2018 ingen overtatte eiendeler.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Renteinstrumenter utenfor balansen

Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Banken har pr. 31.12.2018 ingen rentebytteavtaler.

Verdipapirer

Bankens beholdning av verdipapirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig).

Obligasjoner og sertifikater

Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler, og er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. For beregning av virkelig verdi benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger fastsettes verdien til kostpris. Det benyttes priser notert i markedet eller antatt salgspris. Bankens 29 pengemarkedsfond oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank, og måles til virkelig verdi.

Aksjer og egenkapitalbevis

Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er kostpris. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.

Investeringer i datterselskap

Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivninger til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.

Banken benytter følgende lineære avskrivningssatser:

Bygninger	30 år
Driftsmidler	3-10 år
Kunst	Avskrives ikke
Tomt	Avskrives ikke

Immaterielle eiendeler

Balanseførte immaterielle eiendeler kan gjelde anskaffelse av spesialtilpassede it-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 5 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av it-systemer og løsninger kostnadsføres løpende.

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNAD

Regnskapsføringen av pensjonskostnader følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Bankens avtaler tilfredsstiller krav i lov om OTP. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premieinnbetaling.

SKATT

Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel per 31.12.2018 er beregnet med 25 prosent på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt / utsatt skattefordel beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.

OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.18.

LANGSIKTIG GJELD

Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.

7.2 Regnskap

Regnskapstallene i dette delkapitlet er alle revidert uten presiseringer eller forbehold.

Resultat

TABELL: RESULTATREGNSKAP

(NOK 1 000)	2018	2017	2016
Renteinntekter og lignende inntekter	105 380	94 659	81 013
Rentekostnader og lignende kostnader	40 588	33 941	31 910
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	64 792	60 718	49 103
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning	2 568	2 849	2 955
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	17 964	18 099	16 024
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	2 435	1 911	2 323
Netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer	1 494	2 192	1 036
Andre driftsinntekter	1 051	1 650	2 059
Netto andre driftsinntekter	20 642	22 879	19 751
Netto driftsinntekter	85 434	83 597	68 854
Lønn og generelle administrasjonskostnader	37 768	39 451	35 800
Avskrivinger av varige driftsmidler	1 725	1 563	1 412
Andre driftskostnader	11 744	11 074	10 264
Sum driftskostnader	51 237	52 088	47 476
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m.	34 197	31 509	21 378
Nedskrivinger og tap på utlån og garantier	4 832	4 944	2 625
Netto nedskrivinger og gevinster av varige driftsmidler	1 601	9	1 745
Resultat før skattekostnad	30 966	26 574	20 498
Skattekostnad	7 292	6 225	4 626
Resultat for regnskapsperioden	23 674	20 348	15 872

For kommentarer knyttet til bankens resultatutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.

Balanse

TABELL: EIENDELER

(NOK 1000)	2018	2017	2016
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	41 472	41 181	43 707
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	98 114	74 563	51 561
Brutto utlån før nedskrivinger	3 033 566	2 788 744	2 421 065
Individuelle nedskrivinger	-4 385	-7 028	-2 672
Nedskrivinger på grupper	-6 829	-7 005	-6 406
Netto utlån etter nedskrivinger	3 022 351	2 774 711	2 411 988
Obligasjoner	272 602	223 229	253 931
Aksjer og andeler med variabel avkastning	177 124	114 581	140 104
Eierinteresser i tilknyttede selskaper	6 912	6 912	6 912
Immaterielle eiendeler	2 722	2 452	2 074
Varige driftsmidler	9 981	11 492	11 766
Andre eiendeler	6 728	13 777	1 222
Forsk.bet. og opptj. ikke mottatte inntekter	9 597	7 250	6 909
Sum eiendeler	3 647 604	3 270 148	2 930 174

TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL

(NOK 1000)	2018	2017	2016
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	1 630	1 820	1 494
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 475 397	2 121 636	2 090 206
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	700 000	735 000	485 302
Annen gjeld	19 871	19 844	18 527
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	7 058	6 130	5 161
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser	0	372	372
Ansvarlig lånekapital	90 000	49 820	50 442
Sum gjeld	3 293 955	2 934 622	2 651 504
Innskutt egenkapital
Egenkapitalbevis	70 000	70 000	30 000
Beholdning av egne egenkapitalbevis	-1 207	-177
Opptjent egenkapital
Sparebankens fond	276 230	259 506	243 765
Gavefond	6 772	5 345	4 595
Utjevningsfond	1 854	853	312
Sum egenkapital	353 649	335 528	278 672
Sum gjeld og egenkapital	3 647 604	3 270 149	2 930 176

For kommentarer knyttet til Bankens balanseutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.

(NOK 1 000)	Sparebankens fond	Gavefond	Innskutt egenkapital	Utjevningsfond	Sum egenkapital
Egenkapital per 01.01.2016	229.811	4.595	30.000	312	264.717
Utbetalte gaver	-	-100	-	-	-100
Årsoppgjørsdisposisjoner	13.953	100	-	-	14.053
Egenkapital per 31.12.2016	243.764	4.595	30.000	312	278.671
Egenkapital per 01.01.2017	243.764	4.595	30.000	312	278.671
Egenkapitalbevis	-	-	40.000	-	40.000
Egne egenkapitalbevis	-	-	-177	-	-177
Utbetalte gaver	-	-250	-	-	-250
Overføring utjevningsfond	-	-	-	541	541
Disponering av resultat	15.742	1.000	-	-	16.742
Egenkapital per 31.12.2017	259.506	5.345	69.823	853	335.527
Egenkapital per 01.01.2018	259.506	5.345	69.823	853	335.528
Egne egenkapitalbevis	-	-	-1.030	-	-1.030
Utbetalte gaver	-	-573	-	-	-573
Disponering av resultat	16.723	2.000	-	1.001	19.724
Egenkapital per 31.12.2018	276.229	6.772	68.793	1.854	353.649

Tabellen under viser endring i Bankens egenkapital fra 01.01.2016 og frem til 31.12.2018.

Endringen i Bankens egenkapital kommer primært fra disponering av Bankens årsregnskap.

Kontantstrømoppstilling

TABELL: KONTANTSTRØMANALYSE

(NOK 1 000)	2018	2017	2016
Netto utbetaling av lån til kunder	-252 472	-367 667	-338 641
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	97 808	90 034	76 507
Netto inn-/utbetaling på innskudd fra kunder	353 762	31 429	449 447
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-22 265	-20 798	-19 669
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinst./innskudd i kredittinst.	-190	326	1 217
Renteutbet. på gjeld til kredittinst/renteinnbet. på innskudd kredittinst.	1 316	660	668
Endring sertifikat og obligasjoner	-49 373	30 702	-55 945
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	3 861	3 967	3 838
Netto provisjonsinnbetalinger	15 529	16 188	13 701
Verdiendring på finansielle instrumenter og valuta	-410	631	1 198
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	-53 378	25 000	-79 747
Utbetalinger til drift	-43 267	-60 733	-39 436
Betalt skatt	-6 664	-6 603	-4 814
Utbetalte gaver	-573	-250	-100
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)	43 682	-257 114	8 224
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-213	-1 289	-159
Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer	-7 414	-4 675	-10 298
Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer	1 755	6 769	215
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	2 568	2 849	2 955
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet (B)	-3 304	3 654	-7 287
Netto inn-/utbet. ved utst./forfall gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer	-35 000	249 698	-44 644
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-14 299	-10 726	-9 931
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån	40 180	-622	622
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-3 320	-2 420	-2 310
Emisjon av egenkapitalbevis	-1 030	39 823	0
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-3 066	-1 818	-1 818
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet (C)	-16 535	273 936	-58 081
Netto endring likvider i perioden (A+B+C)	23 843	20 477	-57 144
Likviditetsbeholdning 01.01	115 744	95 268	152 413
Likviditetsbeholdning 31.12	139 586	115 744	95 268
Likviditetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	41 472	41 181	43 707
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	98 114	74 563	51 561
Sum likviditetsbeholdning 31.12	139 586	115 744	95 268

For kommentarer knyttet til Bankens kontantstrøm henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.

7.3 Revisor

KPMG AS, Sjøgangen 6, 7010 Trondheim, ved statsautorisert revisor Yngve Olsen, er Bankens revisor.

7.4 Transaksjoner med nærstående parter

Utover lån til og innskudd fra Styret, Ledelsen, andre styrende organer og andre nærstående, har det ikke vært vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Medlemmer av Ledelsen får ansattbetingelser på lån, mens medlemmer av Styret og Forstanderskapet låner til ordinære kundebetingelser. For oversikt over låneforhold, se kapittel 5. Det ligger begrensninger i hvor mye som kan lånes til funksjonærvilkår. Lån utover dette prises til ordinære kundevilkår. Regler om lån og garanti til ansatte og tillitsvalgte følger kravene i Finansforetaksloven § 9-9.

7.5 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling

Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden utløpet av siste regnskapsperiode og frem til Opptaksdokumentets dato.

7.6 Delårsrapport første kvartal 2019

Det presiseres herved at delårsrapporten for første kvartal 2019 ikke er revidert av ekstern revisor.

Resultat

TABELL: RESULTATREGNSKAP

(NOK 1 000)	Q1 2019	Q1 2018	Året 2018
Renteinntekter og lignende inntekter	28 911	24 587	105 380
Rentekostnader og lignende kostnader	11 415	9 007	40 588
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	17 496	15 579	64 792
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning	201	1 364	2 568
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	4 402	4 398	17 964
Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester	495	432	2 435
Netto verdiendringer og gev./tap på valuta og verdipapirer omløp	1 953	-518	1 494
Andre driftsinntekter	115	333	1 051
Netto andre driftsinntekter	6 176	5 145	20 642
Sum netto driftsinntekter	23 672	20 724	85 434
Personalkostnader	7 059	5 895	25 424
Administrasjonskostnader	3 336	4 142	12 344
Avskrivning	402	439	1 725
Andre driftskostnader	3 018	3 332	11 744
Sum driftskostnader	13 816	13 807	51 237
Resultat før tap	9 856	6 917	34 197
Tap på utlån, garantier m.v.	237	139	4 832
Kurstap anleggsaksjer	19	-13	-1 601
Sum nedskr/reversering av nedskrivning	-	-	-
Resultat av ordinær drift før skatt	9 599	6 791	30 966
Skatt	2 376	1 780	7 292
Resultat av ordinær drift etter skatt	7 223	5 011	23 674

For kommentarer knyttet til bankens resultatutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.

Balanse

TABELL: EIENDELER

(NOK 1000)	Q1 2019	Q1 2018	Året 2018
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken	41 397	39 632	41 472
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	115 643	110 241	98 114
Utlån til og fordringer på kunder	3 037 845	2 749 578	3 033 566
Individuelle nedskrivninger	-4 385	-3 193	-4 385
Gruppevise nedskrivninger	-7 115	-6 374	-6 829
Netto utlån og fordringer på kunder	3 026 345	2 740 011	3 022 351
Sert., obl og andre rentebærende vp med fast avkast.	277 452	224 401	272 602
Aksjer, andeler og andre vp med variable avkastning	240 549	306 924	177 124
Eierinteresser konsernselskap	6 912	6 912	6 912
Utsatt skattefordel	2 722	2 452	2 722
Varige driftsmidler	9 579	11 054	9 981
Andre eiendeler	570	388	6 728
Forsk. bet. ikke pål. kost. og opptj. ikke mottatte innt.	9 367	7 174	9 597
Sum eiendeler	3 730 535	3 449 188	3 647 604
TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL
(NOK 1000)	Q1 2019	Q1 2018	Året 2018
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	868	811	1 630
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 552 841	2 257 791	2 475 397
Gjeld stiftet v/ utstedelse av verdipapirer	700 000	750 140	700 000
Annen gjeld	13 575	10 986	19 871
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente innt.	12 378	9 157	7 058
Ansvarlig lånekapital	90 000	79 820	90 000
Sum gjeld	3 369 661	3 108 704	3 293 955
Innskutt egenkapital
Innskutt egenkapital	68 793	69 823	68 793
Sparebankens fond	276 230	259 506	276 230
Gavefond	6 772	5 290	6 772
Utjevningsfond	1 854	853	1 854
Regnskapsperiodens resultat	7 223	5 011	-
Sum egenkapital	360 872	340 484	353 649
Sum gjeld og egenkapital	3 730 535	3 449 188	3 647 604
Poster utenom balansen
Garantiansvar

For kommentarer knyttet til Bankens balanseutvikling henvises det til kapittel 4.1 i Opptaksdokumentet.

Garantier til Eika Boligkreditt 13 198 11 798 7 591

8 Skattemessige forhold for egenkapitalbeviseierne

8.1 Innledning

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Opptaksdokumentet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

8.2 Generelt

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

8.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge

Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 prosent av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 prosent flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 prosent. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig.

Det samme gjelder utbytte og gevinst for Egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 prosent (effektiv skattesats på 31,68 prosent), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Andre verdipapirer som den Personlige Eieren måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til 75 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 prosent. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

8.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

Utbytte av Egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 prosent kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØSområdet (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 prosent eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 prosent eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 prosent skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

9 Juridiske forhold

9.1 Tvister med videre

Banken har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker (herunder saker som er anlagt eller varslet og som Banken har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

9.2 Samarbeidspartnere

Nidaros Sparebank deltar gjennom Eika Gruppen AS, der Banken eier 0,53 prosent av aksjene, i et forpliktende samarbeid med andre selvstendige banker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid (herunder kompetanseutviklende tiltak).

Loqal 2020-bankene og forholdet til Eika alliansen

1. januar 2018 sa Banken opp sine avtaler med Eika Gruppen og datterselskapene sammen med 10 andre banker⁵ . Avtalene opphører per 31.12.2021. De 10 bankene som i dag utgjør «Loqal 2020» er Nidaros Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord (den fusjonerte banken mellom Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank), Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Loqal 2020-bankene representerer 11,4 prosent av eierskapet i Eika Gruppen AS. Leveranseavtaler med dataleverandøren Skandinavisk Data Center AS utløper også 31.12.2021. Oppsigelsene gjelder ikke bankenes direkte eierskap i og bruk av Eika Boligkreditt AS.

Hovedbegrunnelsen for oppsigelsen var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring.

Loqal 2020 har skissert tre målbilder:

• 1. en endring av IT-strategi med større fokus på bankenes kjernedrift
• 1. en betydelig reduksjon av kostnadsnivået i handlingsplan og grunnpakke
• 1. en endring av styringsmodell hvor banksamarbeidet skilles ut fra finanskonsernet og styres av et eget selskap

Dette samarbeidet har det siste året arbeidet med hovedmålet om å få til en strategisk retningsendring i Eika Alliansen, i tillegg til å arbeide med konkrete alternative leverandører dersom hovedmålet ikke lar seg nå.

Alliansebankene – distributører, kunder og eiere

Eika Gruppen AS eies av 67 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker. Aksjonærene er hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester. Tilsammen har bankene i Eika Alliansen en samlet kundemasse på om lag en million kunder.

Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene er viktige kvaliteter for Eika Alliansens samlede markedskraft.

Stor og solid kundemasse

Eika-bankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og høyeste lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika Gruppens produkter og løsninger har totalt en betydelig distribusjonskapasitet gjennom 210 kontorer i 120 kommuner og en samlet forvaltningskapital på over NOK 400 milliarder.

⁵ Harstad Sparebank og Lofoten sparebank har fusjonert etter oppsigelsen og heter nå Sparebank 68° Nord

I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen AS har distribusjonsavtaler med finansinstitusjoner utenfor Eika Alliansen.

Stordriftsfordeler

Eika Gruppen AS leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en mindre lokalbank som hos en større bank.

Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen AS. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen AS tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen AS et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika Gruppen AS også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.

Produktbredde

Eika Gruppen AS er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån fra Eika Kredittbank AS, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring AS og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden Aktiv Eiendomsmegling AS.

Konsernstruktur i Eika Gruppen AS er som vist nedenfor per dato for Opptaksdokumentet:

Eika Gruppen AS har flere datterselskaper som leverer finansielle produkter og eiendomsmegling til bankene og deres kunder:

• Eika Forsikring AS som leverer skade- og personforsikring til bankene
• Eika Kredittbank AS leverer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån
• Eika Kapitalforvaltning AS leverer fondsprodukter for personkunder og bankene samt forvaltning av likviditetsporteføljer
• Aktiv Eiendomsmegling AS driver eiendomsmeglerkjede

Eika Boligkreditt AS

Eika Boligkreditt AS er et kredittforetak som er eid av 66 norske lokalbanker og OBOS bbl. Nidaros Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 1,00 prosent av aksjene per 31. desember 2018. Eierskapet i Eika Boligkreditt AS skal reflektere andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS ved utgangen av foregående år. Eika Boligkreditt AS hadde per 31. desember 2018 en forvaltningskapital på NOK 108 milliarder (NOK 99,6 milliarder ved utgangen av 2017), en utlånsportefølje på 82 milliarder kroner (NOK 77 milliarder i 2017) og en samlet egenkapital på NOK 5,3 milliarder (NOK 4,8 milliarder i 2017). Eika Boligkreditt AS sine obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under EMTCN-program er ratet Aaa av Moody's Investors Service og har en høy «Timely Payment Indicator».⁶

9.3 Vesentlige kontrakter

Nidaros Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før datoen for Opptaksdokumentet, med unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten.

9.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler

Nidaros Sparebank har innlånsavtaler i kategoriene kommitterte trekkfasiliteter og obligasjonslån. Enkelte større låneavtaler knyttet til disse kategoriene, inneholder vilkår som innebærer utstrakt bruk av negative pantsettelsesklausuler, solvensmarginkrav, kontrollskifteklausuler, kryssmisligholds-bestemmelser og forbud knyttet til gjennomføring av visse disposisjoner, herunder salg av vesentlige eiendeler og vesentlig endring av virksomhetens art. Som følge av kryssmisligholdsklausuler i enkelte avtaler, vil mislighold av én låneavtale kunne være tilstrekkelig til å utløse mislighold i flere avtaler.

⁶ Eika Boligkreditt Rating http://eikabk.no/investorrelations/rating. Nedlastet 6. mars 2019

10 Rammebetingelser for sparebanker

Deler av innholdet i dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen.

10.1 Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir

Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.

Per dato for Opptaksdokumentet er Egenkapitalbevis til 27 sparebanker notert på Oslo Børs og Merkur Market. Samlet utgjorde markedsverdien av disse egenkapitalbevisene cirka NOK 54,3 milliarder per 7. juni 2019. Markedsverdien av eierandelskapitalen i de enkelte sparebankene notert på Oslo Børs varierer kraftig, fra SpareBank 1 SMN med en markedsverdi på cirka NOK 12,2 milliarder til Sogn Sparebank med en markedsverdi på cirka NOK 65 millioner.

	(Markedsverdi i NOK millioner)
Sparebank 1 SMN	12 192	Jæren Sparebank	671
Sparebank 1 Østlandet	9 799	Aurskog Sparebank	471
Sparebank 1 Nord-Norge	6 666	Melhus Sparebank	343
Sparebanken Vest	3 230	Grong Sparebank	309
Sparebank 1 Ringerike Hadeland	3 193	Skue Sparebank	275
Sparebanken Møre	3 185	Sparebank 1 Nordvest	245
Sparebank 1 Østfold Akershus	2 775	Tysnes Sparebank	165
Sparebank 1 BV	2 394	Surnadal Sparebank	148
Helgeland Sparebank	1 624	Sunndal Sparebank	147
Sparebanken Sør	1 476	Aasen Sparebank	119
Sandnes Sparebank	1 449	Lillestrøm Sparebank	106
Sparebanken Telemark	1 286	Høland og Setskog Sparebank	75
Sparebanken Øst	1 128	Sogn Sparebank	65
Totens Sparebank	753

TABELL: SPAREBANKER NOTERT PÅ OSLO BØRS OG MERKUR MARKET PER 07.06.2019

Kilde: Oslo Børs

Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 8). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Forstanderskapet (som også kan betegnes som "generalforsamlingen" eller "representantskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Nidaros Sparebank har valgt å benytte seg av betegnelsen Forstanderskap.

Organ	Beskrivelse
Forstanderskap	 Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor.  Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer  Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor.  Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapets medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken.
Styret	 Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer.  Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet.  Velges av forstanderskapet, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon
Administrativ Ledelse	 Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.

OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.

Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Beslutning om å endre vedtektene i Nidaros Sparebank er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede og minst halvparten av alle medlemmene av forstanderskapet stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på Egenkapitalbevis består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbyttet i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og overkursfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.

For nærmere informasjon om Egenkapitalbevis vises det til Sparebankforeningens informasjons- og brosjyremateriell om Egenkapitalbevis (http://www.sparebankforeningen.no), samt informasjonssiden for Egenkapitalbevis (http://www.egenkapitalbevis.no).

Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.

Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever en vedtektsendring. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.

Beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede stemmer for det. Kravet er således strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10.

Emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

• Ansvarlig lånekapital
• Fondsobligasjonskapital
• Vedtektsfestet eierandelskapital
• Overkursfond og kompensasjonsfond
• Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009, som er videreført i Finansforetaksloven. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 8.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.

Eierbegrensning for egenkapitalbevis

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjoner etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

Omsettelighet av egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.

Indeksering

Børsnoterte Egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for Egenkapitalbevis (OB Egenkapitalbevis - OSEEX).

10.2 Lovregulering av sparebanker

Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.

Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.

Interne kontrollrutiner

Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IVforskriften) kap. VIII.

Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2-vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).

CRD IV/CRR er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og er per dato for Opptaksdokumentet til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Det er likevel gjort tilpasninger i det norske regelverket. De overordnede kapital- og bufferkravene i CRD IV/CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR. Endringene i Kapitalkravforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015 og er nå inntatt i Finansforetaksforskriften kapittel 15. Finanstilsynet har i et høringsnotat datert 27. april 2018 utarbeidet forslag til full gjennomføring av CRD IV/CRR som en forberedelse til at rettsaktene tas inn i EØS-avtalen.

Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 prosent for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 prosent.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Finanstilsynets hjemmesider, www.finanstilsynet.no.

Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektet beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.

I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 prosent av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 prosent og 8 prosent av beregningsgrunnlaget.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene. Bufferkravene består av:

Bevaringsbuffer

Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.

Systemviktige institusjoner

Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansinstitusjoner.

Motsyklisk buffer

Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 2 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 15. desember 2016. Den 13. desember 2018 vedtok Finansdepartementet å øke kravet til 2,5 prosentpoeng med virkning fra 31. desember 2019. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravet er et individuelt fastsatt krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltinstitusjoner, evt. grupper av institusjoner, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget. Banken benytter standardmetoden, og ikke IRB-metode.

Endringer i CRD IV/CRR

Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk: "CRD V/CRR II". Forslagene inneholder blant annet nærmere regler om uvektet kapitalandel (leverage ratio) og krav til stabil finansiering (NSFR) og endringer i pilar 2-regimet i tillegg til flere andre endringer og nye krav. Det er foreløpig ikke lagt frem forslag til endringer i CRD IV/CRR om gjennomføring av siste revisjonene i Basel-regelverket vedtatt desember 2017. Nytt regelverk som følge av revisjonene forventes å bli gjennomført i Norge.

Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 21. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

Strukturendringer i sparebanker Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

• "Hallingdalmodellen" innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
• "Terramodellen" innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
• "Tingvollmodellen" innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i Egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
• "Telemarkmodellen" innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje-/allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

Det følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtak om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak av generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av Egenkapitalbevis. Bankens vedtekter inneholder ikke slikt skjerpet stemmekrav.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter:

• Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
• Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
• Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
• Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
• Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.

Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 prosent, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetakloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av Egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på Egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv ha mulighet til å utstede Egenkapitalbevis.

Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartement har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.

Finanstilsynet

Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings- og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

Bankenes sikringsfond

I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Finansforetaksloven. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.

Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.

11 Definisjoner

	AllmennaksjelovenAllmennaksjeselskapsloven (lov av 13. juni 1997 nr 45)
	AnsatteFast ansatte i Nidaros Sparebank per dato for Opptaksdokumentet
Banken/Sparebanken/BankensNidaros Sparebank
BMBedriftsmarked
	Egenkapitalbevis Egenkapitalbevis i Nidaros Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk Egenkapitalbevisbrøken	er eierandelskapitalen, overkursfondets og utjevningsfondets andel av Bankens korrigerte ansvarlige kapital
Egenkapitalbevisene Alle Egenkapitalbevisene
	Egenkapitalbeviseier(ne)Egenkapitalbeviseierne i Nidaros Sparebank
	Egenkapitalbevisforskriften Forskrift om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (lov av 29. juni 2009 nr. 913)
	Finansforetaksloven………………………Finansforetaksloven (lov 10. april 2015 nr. 17)
	Finansforetaksforskriften………………Finansforetaksforskriften (forskrift 9. desember 2016 nr. 1502)
	FinansieringsvirksomhetslovenFinansieringsvirksomhetsloven (lov av 10. juni 1988 nr. 40). Loven er opphevet og erstattet med Finansforetaksloven.
	FondsobligasjonslånEvigvarende Fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett for utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning
	Forstanderskap Det øverste besluttende organ i Nidaros Sparebank
LCR Liquidity Coverage Ratio
	Ledelsen Ledelsen i Nidaros Sparebank
	MedlemmeneMedlemmer av Forstanderskapet, Styret og ulike komiteer og utvalg i Banken.
	NGAAPNorwegian Generally Accepted Accounting Principles
NOK Norske kroner
	Noteringen Notering og opptak til handel av Bankens Egenkapitalbevis på Merkur Market
NSFR Net Stable Funding Ratio
	OpptaksdokumentetDette opptaksdokumentet utarbeidet i forbindelse med notering av Nidaros Sparebanks egenkapitalbevis på Merkur Market
PMPersonmarked
SDC Skandinavisk Data Center A/S
	SparebanklovenSparebankloven (lov av 24. mai 1961 nr. 1). Loven er opphevet og erstattet med Finansforetaksloven.
StyretStyret i Nidaros Sparebank
TilretteleggerNorne Securities AS
	VerdipapirforskriftenVerdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)
	VerdipapirhandellovenVerdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
	VPS Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle instrumenter

12 Dokumenter som er tilgjengelige for offentligheten

Opptaksdokumentet vil offentliggjøres på hjemmesidene til Banken (www.nidaros-sparebank.no),

Dokumenter som det henvises til i dette Opptaksdokumentet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på Bankens hovedkontor i en 12-måneders periode etter Opptaksdokumentets dato.

Dokumentene er tilgjengelige hos Nidaros Sparebank, Nordalsvegen 2, 7540 Klæbu, tlf. 72 83 00 00. Finansielle rapporter kan også lastes ned fra Bankens internettside, www.nidaros-sparebank.no.

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:

• (a) Bankens vedtekter
• (b) Bankens årsrapporter for 2016, 2017 og 2018, samt 1. kvartalsrapport for 2019
• (c) Opptaksdokumentet

Bankens vedtekter er inntatt som vedlegg til Opptaksdokumentet.

OPPLYSNINGER INNTATT VED HENVISNING- KRYSSREFERANSELISTE

	Kapittel i
Henvisning	Opptaksdo kument	Inntatt ved henvisning	Internett
Revisorberetninger	7	Årsrapport 2014 - 2016	Se url for årsrapportene
Resultat, balanse, kontantstrøm 2016	4.1, 7.2	Årsrapport 2016	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/2016_arsrapport.pdf
Resultat, balanse, kontantstrøm 2017	4.1, 7.2	Årsrapport 2017	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/arsrapport-2017-Klabu
			Sparebank.pdf
Resultat, balanse, kontantstrøm 2018	4.1, 7.2	Årsrapport 2018	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/20190308-Klbu-Sparebank
			rsrapport-2018.pdf
Årsregnskap 2016, inkludert noter	7.2	Årsrapport 2016	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/2016_arsrapport.pdf
Årsregnskap 2017, inkludert noter	7.2	Årsrapport 2017	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/arsrapport-2017-Klabu
			Sparebank.pdf
Årsregnskap 2018, inkludert noter	7.2	Årsrapport 2018	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/20190308-Klbu-Sparebank
			rsrapport-2018.pdf
Kvartalsrapport Q1 2019	4.7, 7.6	1. kvartalsrapport 2019	https://nidaros-sparebank.no/-
			/media/banker/klabu-sparebank/dokumenter/ars--
			og-kvartalsrapporter/Nidaros-Sparebank--
			Kvartalsrapport-1-kvartal-2019.pdf

Nidaros Sparebank

Tlf: 72 83 00 00 www.nidaros-sparebank.no

Besøksadresser:

Klæbu Nordalsvegen 2 7540 Klæbu

Heimdal J. O. Stavs veg 2 7088 Heimdal

Norne Securities AS

Tlf: 55 55 91 30 www.norne.no

Oslo: Roald Amundsens gt 6 0161 Oslo

Bergen: Jonsvollsgaten 2 5011 Bergen

Arntzen De Besche Advokatfirma Trondheim AS

Tlf: 23 89 40 00 www.adeb.no

Trondheim: Dyre Halses gate 1A 7042 Trondheim

Vedtekter

Nidaros Sparebank

Vedtatt av bankens Forstanderskap 7 mars 2019

Innhold

Kapittel 1 – Foretaksnavn. Forretningskontor. Formål	3
§ 1-1 Foretaksnavn. Forretningskontor.	3
§ 1-2 Formål	3
Kapittel 2 – Sparebankens egenkapital	3
§ 2-1 Grunnfondet	3
§ 2-2 Eierandelskapital	3
Kapittel 3 – Forstanderskap	3
§ 3-1 Forstanderskapet	3
§ 3-2 Forstanderskapets sammensetning	4
§ 3-3 Valg til forstanderskapet	4
§ 3-4 Medlemmer av forstanderskapet valgt av innskyterne	4
§ 3-5 Medlemmer av forstanderskapet valgt av Klæbu Kommune	4
§ 3-6 Medlemmer av forstanderskapet valgt av de ansatte	4
§ 3-7 Medlemmer av forstanderskapet valgt av egenkapitalbeviseierne	4
§ 3-8 Innkalling til forstanderskapsmøte	4
§ 3-9 Møter og vedtak i forstanderskapet	5
§ 3-10 Forstanderskapets oppgaver	5
Kapittel 4 – Styret og daglig ledelse	5
§ 4-1 Styrets sammensetning og oppgaver	5
§ 4-2 Daglig leder	5
Kapittel 5 – Valgkomite	5
§ 5-1 Valgkomiteens sammensetning	5
§ 5-2 Valgkomiteens arbeid	6
Kapittel 6 – Anvendelse av overskudd og inndekning av underskudd	6
§ 6-1 Anvendelse av overskudd	6
§ 6-2 Inndekning av underskudd	6
Kapittel 7 – Aldersgrense	6
§ 7-1 Høyeste aldersgrense for tjenestemenn	6
Kapittel 8 – Avvikling	6
§ 8-1 Beslutning om avvikling av sparebanken	6
§ 8-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling	6
Kapittel 9 – Vedtektsendringer
§ 9-1 Vedtektsendringer	6

Kapittel 1 – Foretaksnavn. Forretningskontor. Formål

§ 1-1 Foretaksnavn. Forretningskontor.

Nidaros Sparebank har sitt forretningskontor i Klæbu kommune.

Sparebanken ble opprettet 23. oktober 1858.

§ 1-2 Formål

Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

Kapittel 2 – Sparebankens egenkapital

§ 2-1 Grunnfondet

Sparebankens opprinnelige grunnfond var 200 spd og var ytt av Klæbu Bygdemagasin. Grunnfondet pliktes ikke tilbakebetalt.

Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten ut over eventuelt utbytte på bankens eierandelskapital.

§ 2-2 Eierandelskapital

Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal være registrert i Verdipapirsentralen.

Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 112.857.100 fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis pålydende kr 100 fullt innbetalt.

Erverver av egenkapitalbevis har stemmerett når ervervet er registrert i Verdipapirsentralen.

Kapittel 3 – Forstanderskap

§ 3-1 Forstanderskapet

Forstanderskapet er sparebankens øverste myndighet og skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, forskrifter, vedtekter og forstanderskapets vedtak.

Forstanderskapet skal ha 16 medlemmer og 8 varamedlemmer.

Forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver.

§ 3-2 Forstanderskapets sammensetning

Forstanderskapet består av:

• 7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder
• 1 medlemmer og 1 varamedlemmer velges av Klæbu kommune
• 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte
• 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis

§ 3-3 Valg til forstanderskapet

Til medlemmer og varamedlemmer av forstanderskapet kan bare velges myndige personer. Minst tre firedeler av medlemmene i forstanderskapet skal være personer som ikke er ansatt i banken.

Medlemmer og varamedlemmer til forstanderskapet velges for 4 år.

Forstanderskapet fastsetter nærmere instruks om valgene.

Tvister om valget avgjøres av Finanstilsynet der dette følger av lov eller forskrift.

§ 3-4 Medlemmer av forstanderskapet valgt av innskyterne

Myndige innskytere som har og i de siste 6 måneder har hatt et innskudd på minst kr. 2 500 er valgbare og har stemmerett. Hvert kundeforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene.

§ 3-5 Medlemmer av forstanderskapet valgt av Klæbu Kommune

Kommunestyret i Klæbu kommune velger 1 medlem og 1 varamedlem til sparebankens forstanderskap.

§ 3-6 Medlemmer av forstanderskapet valgt av de ansatte

De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til sparebankens forstanderskap.

De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens forstanderskap som representant for de ansatte.

Forstanderskapet fastsetter nærmere instruks om valget.

§ 3-7 Medlemmer av forstanderskapet valgt av egenkapitalbeviseierne

Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til sparebankens forstanderskap.

Eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens forstanderskap.

Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker mv. gjelder for egenkapitalbeviseiernes valg.

§ 3-8 Innkalling til forstanderskapsmøte

Ordinært forstanderskapsmøte skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på forstanderskapsmøtet er gjort tilgjengelig for medlemmene elektronisk, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av forstanderskapet. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til forstanderskapsmøtet. Et medlem av forstanderskapet kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på forstanderskapsmøtet.

Medlemmer som ikke kan delta i forstanderskapsmøtet, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest sju dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.

§ 3-9 Møter og vedtak i forstanderskapet

Hvert medlem av forstanderskapet har en stemme. Beslutninger i forstanderskapet treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-10 Forstanderskapets oppgaver

På det ordinære forstanderskapsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres:

• Valg av forstanderskapets leder og nestleder for 2 år.
• Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte
• Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under forstanderskapet

Forstanderskapets leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

Kapittel 4 – Styret og daglig ledelse

§ 4-1 Styrets sammensetning og oppgaver

Styret består av 5 medlemmer med 2 varamedlemmer, hvorav 4 medlemmer og 1 varamedlem velges av forstanderskapet og 1 medlem med personlig varamedlem velges av og blant de ansatte. Begge varamedlemmer har møte- og talerett til styret.

Styrets leder og nestleder velges særskilt for 2 år. Ingen av bankens ansatte kan velges som leder eller nestleder. Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år.

Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.

Styret er vedtaksført når minst 3 medlemmer er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet gjør styreleders eller møteleders stemme utslaget.

Styrets leder og banksjef hver for seg eller to andre styremedlemmer i fellesskap representerer banken og forplikter den med sin underskrift. Styret kan tildele prokura og spesialfullmakter.

Det samlede styret fungerer som sparebankens risiko- og revisjonsutvalg.

§ 4-2 Daglig leder

Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret. Daglig leder tituleres som banksjef.

Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.

Kapittel 5 – Valgkomite

§ 5-1 Valgkomiteens sammensetning

Forstanderskapet velger en valgkomite med 4 medlemmer og 4 varamedlemmer. Komiteen skal bestå av 1 representant fra alle grupper som er representert i forstanderskapet. Valgkomiteen konstituerer seg selv.

Valget gjelder for 2 år av gangen.

Lengste sammenhengende tjenestetid i valgkomiteen er 6 år.

§ 5-2 Valgkomiteens arbeid

Valgkomiteen skal forberede valg til forstanderskap, styret og forstanderskapets valgkomite.

Forstanderskapet fastsetter nærmere instruks for valgkomiteen.

Kapittel 6 – Anvendelse av overskudd og inndekning av underskudd

§ 6-1 Anvendelse av overskudd

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.

Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.

§ 6-2 Inndekning av underskudd

Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.

Kapittel 7 – Aldersgrense

§ 7-1 Høyeste aldersgrense for tjenestemenn

Høyeste aldersgrense for daglig leder og andre fast ansatte er 70 år.

Kapittel 8 – Avvikling

§ 8-1 Beslutning om avvikling av sparebanken

Forstanderskapet tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.

§ 8-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling

Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere av sparebankens stiftelser.

Kapittel 9 – Vedtektsendringer

§ 9-1 Vedtektsendringer

Endring av disse vedtektene vedtas av forstanderskapet. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene.