PILAR 3 2019

Innhald

1. Innleeing og føremål med dokumentet
2. Konsolidering
3. Ansvarleg kapital og kapitalkrav
4. Kredittrisiko og motpartsrisiko
5. Eigenkapitalposisjonar
6. Renterisiko
7. Styring og kontroll av risiko
8. Standardiserte skjema for offentleggjering av opplysningar om ansvarleg kapital

1. Innleiing og føremål med dokumentet

Føremålet med dette dokumentet er å oppfylla krava til offentleggjering av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskrifta sin del IX (pilar 3).

Alle tal i dokumentet er pr. 31. desember 2019, og vert rapportert i heile tusen kroner med mindre anna går fram av dokumentet.

Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar:

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarleg kapital

Pilar 1 er eit minimumskrav til ansvarleg kapital og utgjer minst åtte prosent av berekningsgrunnlaget for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Dei metodane som banken brukar ved berekning av minimumskrava for høvesvis kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedanfor:

Pilar 2: Vurdering av samla kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging

Pilar 2 er krav om at bankane har ein prosess, ICAAP1 , der banken vurderer kapitalbehovet i høve til banken sin risikoprofil, og utarbeidar ein strategi for å vedlikehalda kapitaldekninga innanfor dei rammene som er vedtekne. Tilsynsmyndigheitene skal overvake og evaluere banken si interne vurdering av kapitalbehov og tilhøyrande strategi. Tilsynet skal setje i verk passande tiltak dersom dei ikkje vurderer prosessen for å vere tilfredsstillande.

Pilar 3: Institusjonane si offentleggjering av informasjon

Pilar 3 er eit krav om at finansiell informasjon om kapitaldekninga og ICAAP-prosessen vert gjort offentleg.

Føremålet med Pilar 3 er å supplere minimumskrava i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølginga i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til auke marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det mogleg for marknaden, mellom anna analytikarar og investorar, å vurdere banken sin risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll.

1.1 Standardmetoden

Sogn Sparebank nyttar standardmetoden ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden inneber at det vert nytta standardiserte, myndigheitsbestemte risikovektar ved berekning av kapitalkravet. For berekning av kapitalkrav for operasjonell risiko, vert basismetoden nytta, noko som inneber at kapitalkravet vert rekna i høve til inntekt siste tre år.

Det vert vist til annan litteratur for ei nærare beskriving av kapitaldekningsreglane.

¹ICAAP = Internal Capital Adequacy Assessment Process = totalt kapitalbehov

2. Konsolidering

I konsernrekneskapet for Sogn Sparebank inngår Sogn Sparebank (mor), Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS (dotter), ISSB Eigedom AS (dotter) og Sogn Forsikring AS (tilknytt selskap).

2.1 Konsolidering

Konsernrekneskapet er utarbeidd som om konsernet var ei økonomisk eining. Det er brukt einsarta rekneskapsprinsipp for selskap som inngår i konsernrekneskapet. Alle vesentlege konserninterne transaksjonar, mellomverande og urealiserte vinstar og tap på transaksjonar mellom selskap som inngår i konsernet, er eliminert ved konsolidering av konsernrekneskapet.

Sogn Sparebank har ikkje felleskontrollert verksemd, selskap der investeringa er trekt i frå ansvarleg kapital og selskap i konsernet som ikkje er konsolidert og der investeringa ikkje er trekt i frå ansvarleg kapital.

2.1.1. Dotterselskap

Tabellen gir ei oversikt over dotterselskap som er fullt konsolidert, oppkjøpsmetoden, der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital:

2019
			Bokført		Del av	Forretnings-	Type
Namn på selskapet	Org. nr.	Tal aksjar	verdi	Eigarandel	stemmerett	kontor	verksemd
Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS	984 032 404	177	1 279	100 %	100 %	Årdal	Eigedomsmekling
ISSB Eigedom AS	912 735 753	65	7 550	65 %	65 %	Årdal	Eigedom
Sum investering i dotterselskap			8 829
2018
			Bokført		Del av	Forretnings-	Type
Namn på selskapet	Org. nr.	Tal aksjar	verdi	Eigarandel	stemmerett	kontor	verksemd
Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS	984 032 404	177	1 279	100 %	100 %	Årdal	Eigedomsmekling
ISSB Eigedom AS	912 735 753	65	7 150	65 %	65 %	Årdal	Eigedom
Sum investering i dotterselskap			8 429

Investering i dotterselskap er i morbanken sitt rekneskap bokført til 8,83 mill. kroner pr. 31.12.2019.

Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS

Sogn Sparebank kontrollerer 100 % av Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS. Selskapet skal drive med eigedomsmekling i Indre Sogn. Selskapet har tre tilsette. Forretningskontoradressa til Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, er Storevegen 24, 6884 Øvre Årdal.

ISSB Eigedom AS

Sogn Sparebank kontrollerer 65 % av ISSB Eigedom AS. Selskapet skal drive med investering i fast eigedom eller selskap som eig fast eigedom. Selskapet har ingen tilsette. Forretningskontoradressa til ISSB Eigedom AS, er Statsråd Evensens veg 8, 6885 Årdalstangen.

2.1.2. Tilknytt selskap

Tabellen gir ei oversikt over tilknytt selskap som er fullt konsolidert, oppkjøpsmetoden, der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital:

			Bokført		Del av	Forretnings-	Type
Namn på selskapet	Org. nr.	Tal aksjar	verdi	Eigarandel	stemmerett	kontor	verksemd
Sogn Forsikring AS	991 650 350	351	135	35 %	35 %	Bergen	Forsikring
Sum investering i tilknytt selskap			135

Investering i tilknytt selskap er i morbanken sitt rekneskap bokført til 0,14 mill. kroner pr. 31.12.2019.

Sogn Forsikring AS

Sogn Sparebank kontrollerer 35 % av Sogn Forsikring AS. Forsikringsselskapet er samlokalisert med Sogn Sparebank i Bergen og skal selja Eika Gruppen AS sine forsikringsprodukt. Selskapet har pr. 31.12.2019 to tilsette.

2.2 Forskjellar mellom rekneskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsane

Dotterselskapa, Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS og ISSB Eigedom AS er konsolidert etter dei same prinsippa i rekneskapssamanheng som i kapitaldekningsmessig samanheng.

			Rekneskapsmessig	Kapitaldekningsmessig
Namn på selskapet		Eigardel	konsolidering	konsolidering
Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS	Dotterselskap	100 %	1 279	1 279
ISSB Eigedom AS	Dotterselskap	65 %	7 550	7 550
Sogn Forsikring AS	Tilknytt selskap	35 %	135	135

2.3 Avgrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap

Det er ikkje inngått avtalar, privatrettslege eller andre faktiske avgrensingar som gjeld overføring av kapital mellom selskapa, Sogn Sparebank (mor), Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS (dotter), ISSB Eigedom AS (dotter) og Sogn Forsikring AS (tilknytt selskap), i konsernet.

Høve til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskapa i konsernet er regulert av den til eikvar tid gjeldande lovgiving for bransjen.

3. Ansvarleg kapital og kapitalkrav

3.1 Ansvarleg kapital

Sogn Sparebank sin ansvarlege kapital er kjernekapital. Kjernekapitalen er sett saman av sparebankens fond, overkursfond, utjamningsfond, gåvefond, fond for urealiserte gevinstar, fondsobligasjonar og eigenkapitalbevis.

3.1.1. Spesifikasjon av ansvarleg kapital

Tabellen nedanfor viser berekningsgrunnlaget for kredittrisiko fordelt på dei enkelte engasjementskategoriane slik dei er definert i kapitalføreskrifta. I tillegg viser tabellen kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samla berekningsgrunnlag.

Tal i tusen kroner	2019	2018
Eigenkapitalbevis	30 953	31 625
Overkursfond	32 812	32 812
Sparebankens fond	685 626	197 170
Gåvefond	32 374	23 917
Utjamningsfond	44 352	41 961
Fond for urealiserte gevinstar	36 035	33 350
Frådrag	-112 840	-78 541
Rein kjernekapital	749 312	282 295
Fondsobligasjonar	40 000	40 000
Kjernekapital	789 312	322 295
Ansvarleg lånekapital	0	50 000
Netto ansvarleg kapital	789 312	372 295
Eksponeringskategori (vekta verdi) Statar	0	0
Lokal regional styresmakt	49	47
Institusjonar	24 274	227
Føretak	225 303	196 076
Pantesikra eigedom	2 190 916	1 311 390
Forfalne engasjement	29 670	8 646
Høyrisiko	13 538	14 712
Obligasjonar med fortrinnsrett	8 563	9 042
Institusjonar og føretak med kortsiktig rating	36 195	15 045
Andelar verdipapirfond	40 060	3 098
Egenkapitalposisjonar	229 485	62 655
Andre engasjement	243 831	88 822
Sum berekningsgrunnlag for kredittrisiko	3 041 884	1 709 760
Berekningsgrunnlag frå operasjonell risiko	213 795	164 211
Berekningsgrunnlag	3 255 679	1 873 971
Kapitaldekning i %	24,24 %	19,87 %
Kjernekapitaldekning	24,24 %	17,20 %
Rein kjernekapitaldekning i %	23,02 %	15,06 %

3.1.2. Konsolidering av samarbeidande grupper

Frå 01.01.2018 skal alle bankar rapportere kapitaldekning konsolidert med eigarandel i samarbeidsgrupper. Banken har ein eigarandel på 2,06 % i Eika Gruppen AS og på 1,47 % i Eika Boligkreditt AS. Forholdsmessig konsolidering av Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS:

	2019	2018
Rein kjernekapital	852 425	352 661

Kjernekapital	902 915	403 960

Ansvarleg kapital	916 126	465 042

Berekningsgrunnlag	3 821 557	2 393 178

Kapitaldekning i %	23,97 %	19,43 %
Kjernekapitaldekning	23,63 %	16,88 %
Rein kjernekapitaldekning i %	22,31 %	14,74 %
Uvekta kjernekapitalandel i %	10,74 %	7,42 %

3.1.3. Banken sine kapitalkrav

Banken har blitt underlagt eit Pilar 2-krav på 3,0 % som gjeld frå 30.06.2017. Banken har eit kapitalmål på 15,8 % på rein konsolidert kjernekapital. Banken sitt minstekrav til leverage ratio er på 5 % av eksponeringsbeløpet. Då banken har størst andel av eksponeringsbeløpet i det konsoliderte kravet til leverage ratio, blir kravet sett på konsolidert basis til 5 %. Dette er ei forenkling. Sett i samanheng med forventa finansiell utvikling, regulatoriske kapitalkrav og marknaden sin forventning, har styret fastsett mål for rein kjernekapital, kjernekapital, ansvarleg kapital på konsolidert nivå. Styret har vedteke følgjande kapitalmål på konsolidert nivå:

2019

1,0 %

16,7 %
18,2 %
20,2 %

3.2 Bufferkrav

Etter lova skal banken ha ein bevaringsbuffer på 2,5 prosent, ein systemrisikobuffer på 3,0 prosent og ein motsyklisk buffer på 2,5 prosent. Nivået på den motsykliske bufferen blir fastsett av Finansdepartementet kvart kvartal.

Banken har pr. 31.12.2019 eit kombinert kapitalbufferkrav på 260,45 mill. kroner:

Buffertype	Krav til kjernekapital pr. 31.12.2019
Bevaringsbuffer		81 392
Systemrisikobuffer		97 670
Motsyklisk buffer		81 392
Kombinert bufferkrav		260 454
Minimumskrav til kjernekapital	4,5 %	146 506
Tilgjengeleg rein kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav

Banken har 342,35 mil. kroner tilgjengeleg i rein kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav.

3.3 Uvekta kjernekapitalandel

Uvekta kjernekapitandel vert rekna ut frå berekna kjernekapital med og utan overgangsordningar delt på engasjementsbeløp for balanseførde og ikkje balanseførde postar i kapitaldekningsoppgåva, justert for konverteringsfaktorar ihht. i CRR artikkel 429, nr. 10.

Tal i tusen kroner	2019	2018
Uvekta kjernekapitalandel
Derivat: Framtidig eksponering ved bruk av marknadsverdimetoden
Postar utanom balansen med 10 % konverteringsfaktor etter standardmetoden	1	0
Postar utanom balansen med 20 % konverteringsfaktor etter standardmetoden	66 014	64 626
Postar utanom balansen med 50 % konverteringsfaktor etter standardmetoden	107 850	62 528
Postar utanom balansen med 100 % konverteringsfaktor etter standardmetoden	12 852	11 926
Andre eigendelar	6 678 467	3 741 004
- Regulatoriske justeringar i kjernekapital	-108 274	-76 778
- Regulatoriske justeringar i kjernekapital etter overgangsreglar	-108 274	-76 778
Totalt eksponeringsbeløp	6 756 910	3 803 306
Totalt eksponeringsbeløp etter overgangsreglar	6 756 910	3 803 306
Kapital:
Kjernekapital	789 311	322 295
Kjernekapital etter overgangsreglar	789 311	322 295
Uvekta kjernekapitalandel:
Uvekta kjernekapitalandel	11,68 %	8,47 %
Uvekta kjernekapitalandel etter overgangsreglar	11,68 %	8,47 %

4. Kredittrisiko og motpartsrisiko

4.1 Definisjon av mislighald og verdifall

4.1.1. Definisjon mislighaldne engasjement:

Eit engasjement vert vurdert å vere misleghalde når kunden ikkje har betalt forfalne terminar på utlån innan 90 dagar etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn som avtalt innan 90 dagar etter at rammekreditten vart overtrekt.

4.1.2. Definisjon andre tapsutsette engasjement:

Eit engasjement vert vurdert å vere tapsutsett, sjølv om det ikkje er misleghalde enno, når det er identifisert objektive bevis på verdifallet.

4.1.3. Definisjon verdifall:

Utlån og garantiar vert vurdert etter "Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantiar i finansinstitusjonar av 21.12.2004". Utlån vert mål ved første gongs balanseføring til verkeleg verdi (lånebeløpet som er overført til kunden). Ved seinare måling, vert utlån vurdert til amortisert kost fastsett ved bruk av effektiv rentemetode, som forenkla vil sei er utlånet sin balanseførte verdi ved første gongs måling, justert for mottekne avdrag og eventuell nedskriving for tap. Dersom det ligg føre objektive bevis for at eit utlån eller ei gruppe av utlån har verdifall, vert det føreteke nedskriving for verdifallet. Banken har utarbeida eigne retningslinjer for nedskriving for tap på utlån og garantiar.

Kriterium for berekning av nedskrivingar på individuelle utlån, er at det ligg føre objektive bevis for verdifall. Objektive bevis på at eit utlån har verdifall inkluderer, i følgje utlånsforskrifta, observerbare data banken har kjennskap til om følgjande tapshendingar:

a. Vesentlege finansielle problem hjå debitor.
b. Betalingsmisleghald eller andre vesentlege brot på kontrakten.
c. Innvilga utsetting av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringar i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følgje av finansielle problem hjå debitor.
d. Det vert vurdert som sannsynleg at debitor vil inngå gjeldsforhandling, anna finansiell restrukturering eller at debitor sitt bu blir teken under konkursbehandling.

4.2 Metode for utrekning av nedskrivingar

Nedskrivingsbeløpa vert utrekna som forskjellen mellom balanseført verdi og noverdien av estimerte framtidige kontantstraumar. Ved utrekninga av dei framtidige kontantstraumane vert sikkerheitene vurdert til pårekneleg salspris med frådrag for salskostnader.

Identifiseringa av tapsutsette engasjement tek hovudsakeleg utgangspunkt i tapshendingar som ligg føre på balansedagen, men objektive bevis på manglande framtidig oppgjersevne hjå debitor vert òg vurdert. Banken føretek kvartalsvise vurderingar av vesentlege engasjement med omsyn til individuelle- og gruppevise nedskrivingar.

Sogn Sparebank nyttar ein sannsynlegheitsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell på alle kundar der det er risiko for tap for banken. Det betyr at alle kundar med lån, kreditt eller garanti blir risikoklassifisert, i tillegg til kundar med overtrekk over kr. 1.000.

Risikoklassifiseringsmodellane er delt i to hovudmodellar, ein for personmarknad og ein for bedriftsmarknad.

Hovudmodellane er igjen delt i ulike undermodellar. Det vert òg gjort eit modellmessig skilje mellom eksisterande og nye kundar. Risikoklassifiseringsmodellen som banken nyttar bereknar sannsynlegheit for at kunden går i mislighald i løpet av dei neste 12 månadane.

Følgjande risikoklassar vert nytta:

Sannsynlegheit for misleghald i prosent
Risikoklasse Frå og med		Til
1	0,01	0,10
2	0,10	0,25
3	0,25	0,50
4	0,50	0,75
5	0,75	1,25
6	1,25	2,00
7	2,00	3,00
8	3,00	5,00
9	5,00	8,00
10	8,00	100,00
11	Misleghald
12	Tapsutsett

Basert på risikoklassifiseringssystemet til Sogn Sparebank der risikoklasse 1 representerer lågast og risikoklasse 12 høgast risiko. I risikoklasse 11 er alle kundar med misleghald over kr. 1.000 i 90 dagar gruppert. I risikoklasse 12 er alle kundar som banken har vurdert som tapsutsette gruppert.

4.3 Fordeling på engasjementstypar, typar av motpartar og geografiske område

Matrisa viser samla engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivingar fordelt på engasjementstypar, typar av motpartar og geografiske område.

Engasjement1 fordelt på engasjementstypar, geografiske område og typar av motpartar for morbank

2019	Utlån og	Unytta
Tal i tusen kroner	fordringar	trekkrettar	Garantiar	Sum
Lønstakarar	4 530 837	268 240	35 249	4 834 326
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	97 156	17 484	516	115 156
Industri	37 054	11 844	9 046	57 944
Bygg og anlegg	217 193	50 747	31 201	299 141
Handel, hotell, transport, tenester	191 536	31 800	7 543	230 879
Finansiering, eigedomsdrift	275 000	22 722	4 004	301 726
Offentleg forvaltning og andre	66 943	9 630	2 685	79 258
Sum	5 415 719	412 467	90 244	5 918 430
Region Sogn	3 491 261	265 898	58 176	3 815 335
Landet elles	1 924 458	146 569	32 068	2 103 095
Sum	5 415 719	412 467	90 244	5 918 430
Gjennomsnitt2	4 787 915	346 117	101 993	5 211 374

1Etter nedskrivingar i steg 1, 2 og 3

2Gjennomsnitt av inngåande og utgåande balanse siste år

4.4 Engasjement fordelt på engasjementstypar og gjenståande løpetid

Matrisa viser ulike engasjementstypar fordelt på løpetider.

						Utan
2019	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Gjeld til kredittinstitusjonar	19 629	61 210	42 133	82 031			205 003
Innskot frå og gjeld til kundar		234 540				4 870 322	5 104 862
Obligasjonsgjeld	100 230	1 758	5 273	310 420			417 681
Ikkje renteberande gjeld	21 588	25 743	5 358	9 151	6 901		68 741
Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte
lånetilsegn	18 909	23 541				412 467	454 917
Sum forpliktingar	160 356	346 792	52 764	401 602	6 901	5 282 789	6 251 204

						Utan
2018	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Gjeld til kredittinstitusjonar	552						552
Inskot frå kundar		600 378				2 253 134	2 853 512
Obligasjonsgjeld	513	1 568	205 140	205 790			413 011
Ikkje renteberande gjeld	13 907	16 254	7 528				37 689
Ansvarleg lånekapital	349		51 046				51 395
Unytta trekkrettar og ikkje utbetalte
lånetilsegn	68 762						68 762
Sum forpliktingar	84 083	618 200	263 714	205 790	0	2 253 134	3 424 921

4.5 Misleghald, nedskrivingar og avsetningar på garantiar

Matrisa nedanfor viser mislighaldne og tapsutsette utlån, individuelle nedskrivingar på utlån og avsetningar på garantiansvar fordelt på typar av motpartar.

4.5.1. Forfalne og tapsutsette lån

									Trygd for Trygd for
	Under 1	Sum	Tapsutsette		forfalne tapsutsette
	mnd.	3 mnd.	6 mnd.	12 mnd.	Over 1 år	forfalne lån	lån	lån	lån
2019
Privatmarknad	568	22 554	8 880	15 218	8 122	55 342	4 111	53 000	2 943
Bedriftsmarknad	6 592	12 547	0	0	1 005	20 144	78 615	13 515	52 615
Totalt	7 160	35 101	8 880	15 218	9 127	75 486	82 726	66 515	55 558
2018
Privatmarknad	10 606	11 702	2 301	3 411	1 840	29 860	4 079	43 410	2 255
Bedriftsmarknad	1 448	0	0	378	3 328	5 154	6 492	1 650	2 676
Totalt	12 054	11 702	2 301	3 789	5 168	35 014	10 571	45 060	4 931

Brutto utlån fordelt etter trygd

	2019		2018
Tal i tusen kroner	Beløp	%	Beløp	%
Utlån med pant i bustad	4 415 509	81,0 %	2 470 574	80,3 %
Utlån med pant i anna trygd	984 198	18,1 %	601 129	19,5 %
Utlån til offentleg sektor	0	0,0 %	0	0,0 %
Utlån utan trygd	52 140	1,0 %	5 851	0,2 %
Ansvarleg lånekapital	0	0,0 %	0	0,0 %
Brutto utlån	5 451 847	100 %	3 077 554	100 %

4.5.2. Eksponering på utlån

		Ned-	Ned-	Ned-	Unytta		Ned-	Ned-	Ned-	Maks
2019			Brutto skriving skriving skriving		trekk-		skriving	skriving	skriving	kreditt
Tal i tusen kroner	utlån	steg 1	steg 2	steg 3		rettar Garantiar	steg 1	steg 2		steg 3 eksponering
Lønstakarar	4 537 798	-884	-1 908	-4 169	268 240	35 277	-22	-6		4 834 326
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	97 193	-34	-3	17 484	526	-8	-2			115 156
Industri	46 397	-24	-69	-9 250	11 844	9 061	-12	-3		57 944
Bygg og anlegg	217 958	-261	-504	50 747	31 532	-80	-251			299 141
Handel, hotell, transport, tenester	199 092	-196	-360	-7 000	31 800	7 642	-75	-24		230 879
Finansiering, eigedomsdrift	286 325	-234	-1 091	-10 000	22 722	4 134	-45	-85		301 726
Offentleg forvaltning og andre	67 084	-70	-71		9 630	2 714	-13	-16		79 258
Sum	5 451 847	-1 703	-4 006	-30 419	412 467	90 886	-255	-387	0	5 918 430
2018		Ned-	Ned- Brutto skriving skriving skriving	Ned-	Unytta trekk-		Ned- skriving	Ned- skriving	Ned- skriving	Maks kreditt
Tal i tusen kroner	utlån	steg 1	steg 2	steg 3		rettar Garantiar	steg 1	steg 2		steg 3 eksponering
Lønstakarar	2 467 508	-678	-1 243	-1 894	192 634	32 766	-10	-15		2 689 068
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	23 360	-3	0		11 458	526	-2	-1		35 338
Industri	21 236	-25	-29		9 730	5 677	-10	-23		36 556
Bygg og anlegg	99 126	-68	-362	-110	22 636	39 888	-42	-14		161 054
Handel, hotell, transport, tenester	175 404	-255	-379	-4 449	16 186	5 742	-26	-13		192 210
Finansiering, eigedomsdrift	263 155	-227	-18		18 929	3 955	-25	-66		285 703
Offentleg forvaltning og andre	27 765	-47	-43		9 251	12 393	-17	-1		49 301
Sum	3 077 554	-1 303	-2 074	-6 453	280 824	100 947	-132	-133	0	3 449 230

4.6 Bruk av offisiell rating til kapitaldekningsføremål

Etter standardmetoden kan kapitalkravet vere avhengig av motparten si offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad vere aktuelt for banken sine lånekundar, men kan vere aktuelt for utstedarar av verdipapir som banken plasserer i. I så fall er det ratingar frå Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Sogn Sparebank har pr. rapporteringstidspunkt ingen engasjement der ratinga påverkar kapitaldekninga.

4.7 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheiter m.v. ved fastsetting av kapitalkrav

Matrisa nedanfor viser samla engasjementsbeløp før og etter at det er teke omsyn til sikkerheiter (garantiansvar og finansielle sikkerheiter) og engasjementsbeløp som er trekt i frå den ansvarlege kapitalen.

Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheiter m.v. ved fastsetjing av kapitalkrav

Tal i tusen kroner						2019
	Engasjements- Engasjements-				Andel	Andel
	beløp	beløp	Fråtrekt	Nytta	sikra	sikra
	før	etter	ansvarleg	ratin-	med	med
Engasjementskategoriar		sikkerheiter sikkerheiter	kapital	byrå	pant1	garantiar1
Statar og sentralbankar	180 046	180 046		Ingen	0 %	0 %
Lokal regional styresmakt	491	491		Ingen	0 %	0 %
Offentlege føretak	0	0		Ingen	0 %	0 %
Multilaterale utviklingsbankar	0	0		Ingen	0 %	0 %
Internasjonale organisasjonar	0	0		Ingen	0 %	0 %
Institusjonar	121 395	121 395		121 370	0 %	0 %
Føretak	398 441	397 566		8 153	0 %	0 %
Massemarknadsengasjement	0	0		Ingen	0 %	0 %
Pansikkerheit eigedom	5 415 946	5 415 946		Ingen	92 %	0 %
Forfalne engasjement	29 317	29 317		Ingen	73 %	0 %
Høgrisiko-engasjement	9 026	9 026		Ingen	0 %	0 %
Obligasjonar med fortrinnsrett	85 632	85 632		85 633	0 %	0 %
Fordring på institusjonar og føretak med kortsiktig
rating	180 973	180 973		180 973	0 %	0 %
Andelar verdipapirfond	224 521	224 521		157 781	0 %	0 %
Eigenkapitalposisjonar	216 045	314 556	98 511	Ingen	0 %	0 %
Andre engasjement	308 575	305 287		Ingen	0 %	0 %
SUM	7 170 408	7 264 756	98 511

1Her vert det kun teke omsyn til garantiar og pant som har betydning for berekning av kapitalkrav. Andel rekna av engasjementsbeløp før sikkerheiter.

Hovudtypar av pant som vert nytta til kapitaldekningsføremål er pant i bustad og fritidseigedom. Garantiar har i liten grad betyding for kapitaldekninga. I enkelte tilfelle vert garantiar frå bankar eller regionale styresmakter nytta. Sogn Sparebank nyttar ikkje kredittderivat.

Banken føretek ikkje motrekning av eksponeringar i eller utanfor balansen, ved berekning av kapitalkrav for kredittrisiko. Verdivurdering av sikkerheiter tek utgangspunkt i sikkerheita sin marknadsverdi. Sikkerheitsobjekt som er ukjende for banken, skal dokumentere verdien sin gjennom offentleg takst. I tillegg til takst, nyttar banken eigen marknadskunnskap ved fastsetting av verdi på eigedomar i primærmarknaden til banken.

Verdivurdering av bustadeigedomar vert oppdatert ved vesentlege endringar i marknaden, ved større opplåningar og minst kvart tredje år.

Det vert teke omsyn til konsentrasjonsrisiko i banken sin ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følgje av konsentrasjon av typar sikkerheiter ikkje eksplisitt vert tilordna kapitalkrav.

4.8 Eigendelar stilt som sikkerheit

Pr. 31.12.2019 er ingen eigendelar stilt som sikkerheit for lån i sentralbanken.

4.9 Motpartsrisiko knytt til derivat

Sogn Sparebank har ikkje derivat.

5. Eigenkapitalposisjonar

Banken rapporterer etter International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkingar frå IFRS fortolkingskomité (IFRIC), som er fastsett av EU. For det avlagde rekneskapet er det ingen forskjellar mellom IFRS som fastsett av EU og IASB. Rekneskapet er utarbeida basert på historisk kost prinsippet med følgjande modifikasjonar: revaluering av tomtar, finansielle derivat og finansielle eigendelar og forpliktingar er vurdert til verkeleg verdi over resultatet. Sogn Sparebank er eit konsern som er morbank, dotterselskapa Sogn Sparebank Eigedomsmekling AS, ISSB Eigedom AS og tilknytt selskap Sogn Forsikring AS. All rapportering i høve til det offentlege er difor på konsolidert nivå dersom anna ikkje går fram av rapporteringa.

5.1 Finansielle eigendelar

5.1.1. Klassifisering

Ved første gongs rekneskapsføring blir finansielle instrument klassifisert i ein av dei følgjande kategoriane, avhengig av typen instrument og føremålet med investeringa:

Finansielle eigendelar klassifiserast i gruppene:

· Amortisert kost
· Verkeleg verdi med verdiendring over utvida resultat
· Verkeleg verdi med verdiendring over ordinært resultat

Finansielle forpliktingar klassifiserast som:

· Finansielle forpliktingar til verkeleg verdi med verdiendringar over resultat
· Andre finansielle forpliktingar målt til amortisert kost

Klassifisering og måling i høve til IFRS 9 krev at alle finansielle eigendelar som er pengekrav, blir klassifisert basert på ei vurdering av banken sin forretningsmodell og kontantstraumane knytt til dei ulike instrumenta.

5.1.2. Finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultatet

Verkeleg verdi av finansielle instrument som blir omsett i aktive marknader blir fastsett ved slutten av rapporteringsperioden med henvising til noterte marknadsprisar eller kursar frå forhandlarar av finansielle instrument, utan frådrag for transaksjonskostnader. Marknaden er aktiv dersom det er mogleg å framskaffe eksterne observerbare prisar, kursar eller renter og desse prisane representerer faktiske og hyppige marknadstransaksjonar.

For finansielle instrument som ikkje blir omsett i ein aktiv marknad, blir den verkelege verdien fastsett ved hjelp av ein egna verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetodar omfattar bruk av nyleg føretekne marknadstransaksjonar på ei armlengd avstand mellom velinformerte og frivillige partar, dersom slike er tilgjengelege, henvising til løpande verkeleg verdi av eit anna instrument som er praktisk talt det same, diskontert kontantstraumsberekning eller andre verdsettingsmodellar. I den grad observerbare marknadsprisar er tilgjengeleg for variablar som inngår i verdsetjingsmodellar, så blir dei nytta.

Ein analyse av verkeleg verdi av finansielle instrument og ytterlegare detaljar om målinga av desse blir gitt opp i eigen note i samband med avlegging av årsrekneskapet.

Likviditetsporteføljen til banken er klassifisert til verkeleg verdi over resultatet i høve til den forretningsmodellen som styrer forvaltninga av likviditetsporteføljen. Eigenkapitalinstrument som er strategiske investeringar, er klassifisert til verkeleg verdi over utvida resultat utan resirkulering. Desse eigenkapitalinstrumenta er ikkje derivat eller haldne for handelsføremål.

5.1.3. Måling til amortisert kost

Finansielle instrument som ikkje blir målt til verkeleg verdi, blir målt til amortisert kost, og inntektene blir berekna etter instrumentet si effektive rente. Den effektive renta blir fastsett ved diskontering av kontraktsfesta kontantstraumar innanfor forventa løpetid.

Kontantstraumane inkluderer etableringsgebyr og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikkje direkte blir betalte av kunden, og eventuell restverdi ved utløpet av forventa løpetid. Amortisert kost er noverdien av slike kontantstraumar neddiskontert med den effektive renta.

Utlån med flytande og fast rente er klassifisert til amortisert kost. Banken nyttar ikkje fair value option på utlån med fast rente. Banken har høve til å overføra utlån med pant i bustadeigedom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 60 %. Banken overfører ikkje utlån frå eigen balanse. Banken har difor klassifisert utlån som kan overførast til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Finansielle forpliktingar vert målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. Når tidshorisonten for den finansielle forpliktinga sitt forfallstidspunkt er relativt kort, vert den nominelle renta nytta ved berekning av amortisert kost. I kategorien finansielle forpliktingar til amortisert kost inngår klassane innskot frå og forpliktingar overfor kundar og renteberande forpliktingar som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

5.1.4. Måling av finansielle garantiar

Utsteda finansielle garantiar blir vurdert til

verkeleg verdi, som ved første gongs rekneskapsføring blir sett på som motteke vederlag for garantien. Ved etterfølgjande måling blir utsteda finansielle garantiar vurdert til det høgaste beløp av mottekne vederlag for garantien med frådrag for eventuelle resultatførde amortiseringar og beste estimat for vederlag ved eventuell innfriing av garantien.

5.1.5. Innlån og innskot frå og gjeld til kundar

Innlån vert rekneskapsført til verkeleg verdi når utbetaling av innlånet finn stad, med frådrag for transaksjonskostnader. I etterfølgjande periodar vert innlån rekneskapsført til amortisert kost utrekna ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fråtrekt transaksjonskostnader) og innløysingsverdien, vert resultatført over løpetida til innlånet.

5.1.6. Nedskriving av finansielle eigendelar

Under IFRS 9 skal tapsavsetningane innreknast basert på forventa kredittap. Den generelle modellen for nedskrivingar av finansielle eigendelar omfattar finansielle eigendelar som blir målt til amortisert kost eller til verkeleg verdi med verdiendringar over utvida resultat. I tillegg er òg lånetilsegn, finansielle garantikontraktar som ikkje blir målt til verkeleg verdi over resultatet og fordringar på leigeavtalar omfatta.

Ved førstegongs balanseføring skal det avsettast for tap tilsvarande 12-månaders forventa tap. 12-månaders forventa tap er det tapet som er forventa å inntreffa over levetida til instrumentet, men som kan knytast til misleghaldshendingar som inntreff dei første 12 månadane.

Dersom kredittrisikoen for ein eigendel eller gruppe av eigendelar ser ut til å ha auka vesentleg sidan første gongs innrekning, skal det gjerast ei tapsavsetning tilsvarande heile den forventa levetida til eigendelen. Dersom det oppstår eit kredittap skal renteinntekter innreknast basert på bokført beløp etter justering for tapsavsetning. Eit kredittap har oppstått når kunden er rekna for å vere i mislighald, sjå beskriving av sannsynlegheit for misleghald.

Matrisa under viser eigenkapitalposisjonar fordelt etter om dei vert haldne for gevinstføremål eller strategisk føremål. Matrisa viser òg type verdipapir og bokført verdi, verkeleg verdi, realisert gevinst/tap siste år og kor mykje av

dette som er medrekna i høvesvis kjernekapital og tilleggskapital.

Eigenkapitalposisjonar

Tal i tusen kroner						2019
			Realisert	Urealisert	Av dette	Av dette
	Bokført	Verkeleg	gevinst/tap i	gevinst/	medrekna i	medrekna i
Type motpart	verdi	verdi	perioden	tap	kjernekapital1	tilleggskapital1
Aksjar og andelar - gevinstføremål	242 197	242 197	0	5 781	5 781	0
- børsnoterte aksjar	6 212	6 212	0	0	0	0
- andre aksjar og andelar	235 985	235 985	0	5 781	5 781	0
Aksjar og andelar - strategisk føremål	299 761	299 761	0	2 684	2 684	0
- børsnoterte aksjar	0	0	0	0	0	0
- andre aksjar og andelar	299 761	299 761	1 106	2 684	2 684	0

1 Av dette siktar til urealiserte gevinst/tap

6. Renterisiko

Sogn Sparebank har identifisert følgjande kjelder til renterisiko:

· Utlån til kundar/andre bankar
· Renteberande plasseringar i verdipapir
· Innskot frå kundar
· Renteberande verdipapirgjeld
· Anna renteberande gjeld

Renterisiko på utlån til kundar oppstår i tilknyting til både flytande og fastforrenta utlån. I samsvar med finansavtalelova, gjeldande for privatpersonar, har banken ein varslingsfrist på seks veker før ein eventuell renteauke på utlån kan setjast i verk. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Fastrenteinnskot og fastrenteutlån er til no mindre viktig for renterisikoen. Renterisikoen er primært knytt til behaldninga av renteberande verdipapir. Alle fastrenteinnskot i banken har forfall 31.12. Det er soleis ingen renterisiko knytt til fastrenteinnskot. Banken har for tida 11 fastrentelån med samla volum 18,7 mill. kroner, det utgjer 0,34 % av brutto utlån til personkundar på eiga bok. I tillegg vert fastrentelån ytt gjennom Eika Boligkreditt AS. Banken har ikkje fastrentelån til næringslivet.

Banken sine plasseringar i renteberande verdipapir er hovudsakleg sett saman av papir med flytande rente som vert regulert kvartalsvis. Banken får månadleg oversikt over kurs- og renterisiko frå meklarane til banken som vert brukt til styring av renterisiko.

Sogn Sparebank har ein obligasjonsportefølje pr. 31.12.2019 på 93,28 mill. kroner. Renterisikoen vert redusert ved at dei aller fleste av obligasjonane er knytte opp mot ei avkasting lik tre mnd. Nibor. Sett i samanheng med andre balansepostar med rentebinding, har banken likevel ein viss renterisiko.

All renteberande verdipapirgjeld er lagt ut med flytande rente knytt til tre månaders NIBOR og kvartalsvise rentejusteringar.

Styret har sett opp interne rammer for renterisiko. Banken ligg innafor desse rammene.

Banken er òg eksponert for renterisiko knytt til tap av rentenetto. Risikoen kjem fram som resultat av ulik rentebindingstid på ulike aktiva- og passivapostar i og utanfor balansen. Desse er obligasjonar, utlån til kundar, garantiar, innskot og verdipapirgjeld. Ei endring i marknadsrenta, vil gje auke eller reduksjon i banken sin rentenetto som følgje av det. Sjå note 13 i årsmelding 2019 for talfesting av sensitivitet ved 1 % renteendring. Renteberande verdipapirplasseringar, utlån, innskot frå kundar, finansinstitusjonar og låneopptak i marknaden er alle knytt til flytande rente. Utanom balansepostar, gjeld banken sitt løpande garantiansvar som er knytt til flytande rente. Renterisikoen blir kvartalsvis rapportert til styret. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko blir redusert ved at innlån og utlån i høg grad blir tilpassa same rentevilkår.

All annan renteberande gjeld har òg flytande rente knytt til tre månaders Nibor og kvartalsvise rentejusteringar. I periodar der det inngår renteberande gjeld med fast rente, blir behovet for renteswappar vurdert i kvart enkelt tilfelle.

Banken måler renterisikoen ved at det vert berekna ein gjennomsnittleg durasjon, tid til neste renteendring, for dei forskjellige renteberande postane. Durasjonen vert nytta til å simulera verknaden av ein auke eller reduksjon i rentenivået på 1 %-poeng.

Renterisikoen vert styrt etter vedtekne rammer og avgrensingar, hovudsakleg basert på forvaltningskapitalen til banken i følgjande policyar:

· Risikopolicy
· Marknadspolicy

Tal i tusen kroner	2019
Renterisiko	Renterisiko1

Eigendelar
Utlån til kundar med flytande rente	54 157
Utlån til kundar med rentebinding	0
Renteberande verdipapir	938
Andre renteberande eigendelar	5 041
Gjeld
Kundeinnskot med flytande rente	-51 049
Kundeinnskot med rentebinding	0
Renteberande verdipapirgjeld	-4 010
Anna renteberande gjeld	0
Utanom balansen
Renterisiko i derivat	0
Sum renterisiko	5 077

1Renterisiko er rekna som eit anslag på verdiendring ved eitt prosentpoengs auke i renta

7. Styring og kontroll av risiko

7.1 Innleiing

God risiko- og kapitalstyring er eit sentralt verkemiddel i banken si verdiskaping. Styret i Sogn Sparebank har ei målsetting om at risikoprofilen til banken skal vere låg til moderat.

Sogn Sparebank brukar VIS modellen til Eika Gruppen AS. Modellen er ein restrisikomodell basert på standardmetoden, som baserer seg på å identifisere dei risikoane som ikkje er dekka av minstekravet. Modellen omfattar nødvendige arbeidsprosessar, instruksar, berekningar og andre dokument som er vurdert som nødvendige for å etablere ein tilstrekkeleg ICAAP prosess. Nødvendig utvikling og tilpassing i eigen bank er gjennomført av administrasjonen i banken.

Risiko- og kapitalstyringa i banken tek utgangspunkt i det definerte strategiske målbiletet

7.2 Organisering og ansvar

Ansvaret og gjennomføring av banken si risikostyring og kontroll, er delt mellom styret i banken, leiing og operative eining.

7.2.1. Styret

Har ansvar for å sjå til at banken har ein ansvarleg kapital som er tilstrekkeleg ut i frå ynskt risiko og verksemda til banken, og syta for at banken er tilstrekkeleg kapitalisert ut i frå regulatoriske krav. Styret fastset dei overordna målsettingane relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastset vidare dei overordna rammene, fullmaktene og retningslinjer for risikostyringa i banken, og etiske reglar som skal bidra til ein høg etisk standard.

7.2.2. Adm. banksjef

Har ansvaret for den overordna risikostyringa og er ansvarleg for at det vert implementert effektive risikostyringssystem i banken, og at risikoeksponeringa vert overvaka. Adm. banksjef slik dette kjem fram gjennom strategiplanen. Banken har etablert eigne risikostrategiar for kvart område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Desse strategiane vert revidert minst årleg i samanheng med dei andre planprosessane til banken.

Styringsmål og rammer som er nedfelt i banken sine risikostrategiar skal bidra til å sikre lønsemd i banken både på kort og lang sikt. Føremålet er å unngå for store risikokonsentrasjonar i verksemda. Konsentrasjonar som ved ei ugunstig utvikling kan bidra til å true lønsemda og soliditeten til banken.

er vidare ansvarleg for delegering av fullmakter og rapportering til styret.

7.2.3. Risk and Compliance Manager

Sogn Sparebank har Risk and Compliance Manager, denne stillinga er saman med Voss Veksel- og Landmandsbank ASA. Dette for å styrke risikostyringa og internkontrollen i desse to bankane.

Sogn Sparebank har fokus på risiko- og kapitalstyring, og det er ein integrert del av styret sitt arbeid.

7.2.4. Alle leiarane

Har ansvar for å styre risiko og sikra god intern kontroll innanfor eige område i tråd med risikoprofilen som er vedteken for banken. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leiar ha nødvendig kunnskap om vesentlege risikoforhold innanfor eige område.

7.3 Føremål og prinsipp for ICAAP

ICAAP er banken sin eigen prosess for å vurdere banken sitt kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderinga skal vere framoverskuande, og dette inneber at kapitalbehovet skal vurderast i forhold til banken sin noverande og framtidig risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekne behovet ut i frå gjeldande eksponering (eventuelt rammer) òg må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagd vekst og eventuelle vedtekne strategiske endringar m.v.

Risikotoleranse er storleiken på den risikoen banken er villig til å ta i verksemda si for å nå måla sine. Risikotoleransen kjem til uttrykk i rammeverket for verksemda, herunder avgrensingar i vedtekter, policyar, fullmakter, retningslinjer og rutinar. For nokre av risikoane er det vanleg å fastsetje kvantitative avgrensingar på risiko, til dømes kvantitative rammer for marknadsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjar osv. For andre risikotypar er det meir naturleg å nytte kvalitative avgrensingar. Slike avgrensingar angir kor langt banken er villig til å strekke seg på enkeltrisikoar, og representerer difor ein beskriving av risikotoleransen for desse enkeltrisikoane. Banken sin risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som vert berekna for kvar enkelt risiko.

Ved utrekning av samla kapitalbehov for alle risikoane, kan det argumenterast for at dei ulike risikoane ikkje vil materialisere seg samtidig, og at det difor eksisterer diversifikasjonseffektar som inneber at det samla kapitalbehovet er lågare enn summen av kapitalbehovet for dei enkelte risikoane. Banken har valt å leggje ein konservativ tilnærming til grunn, og ser difor bort frå slike effektar.

Banken stresstestar effekten på kapitaldekninga av eit alvorleg tilbakeslag/nedgongskonjunktur. I tillegg gjennomfører banken ein «omvendt» stresstest. I ein slik stresstest bestemmer banken først kva kapitaldekning som er so låg at banken risikerer å bli sett under administrasjon og/eller overteken. Deretter simulerer banken med ulike

kombinasjonar av parameterverdiar som i sum gir det resultatet banken har fastsett. Hensikta med ein slik omvendt stresstest er å gi banken ytterlegare kunnskap om kor mykje som skal til før kapitaldekninga til banken fell under eit kritisk nivå. Banken gjennomfører òg stresstestar av marknadsrisiko og likviditetsrisiko.

Banken har vedteke eit minimumsnivå for kapital som skal vise banken sin samla risikotoleranse. Vurderinga er basert på utrekna kapitalbehov, offentlege krav og forventningar frå marknaden. Det er etablert eit sett av handlingsreglar der det går fram kva for tiltak som skal setjast i verk ved ulike nivå av faktisk kapital. Banken sitt kapitalmål og overordna retningslinjer for vurdering av kapitalbehovet, er vedteke av styret til banken. Administrasjonen gjennomfører dei relevante vurderingane, berekningar og legg det fram for styret. Ein slik gjennomgang vert gjort minst ein gong per år. Styret er aktivt med i prosessen, og banken nyttar ekstern revisor i kvalitetssikringa av arbeidet.

Banken si interne vurdering av kapitalbehovet inneber ein analyse og berekning av kapitalbehov for følgjande risikoar:

· Kredittrisiko
· Likviditetsrisiko
· Marknadsrisiko
· Operasjonell risiko
· Konsentrasjonsrisiko
· Eigedomsprisrisiko
· Forretningsrisiko
· Omdømerisiko
· Strategisk risiko
· Systemrisiko

Berekning av kapitalbehov for enkeltrisikoar vert gjort ved hjelp av ulike metodar mellom anna bruk av stresstestar i form av følsomheitsanalysar. I slike følsomheitsanalysar vert det fokusert på betydinga av endringar i ein enkelt variabel. I tillegg gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er meint å vise betydinga for banken samla sett av samtidige endringar i fleire relevante faktorar.

7.4 Styring og kontroll av enkeltrisikoar

I det følgjande vert det gitt ein gjennomgang av banken si handtering av dei enkelte risikoane.

Sogn Sparebank er ein mellomstor kredittinstitusjon. Det er difor eit overordna mål for styret at banken sin kredittpolicy byggjer på forsvarleg risiko. Banken har utarbeida eit eige regelverk som bidreg til avgrensingar og styring av den finansielle risikoen. Finansiell risiko er delt inn i kredittrisiko, likviditetsrisiko og marknadsrisiko. Marknadsrisiko er sett saman av renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. Nedanfor følgjer ei beskriving av dei ulike typane av risiko, og korleis banken har handtert desse.

Risikostyringsfunksjonen er organisert som ein integrert del av banken sitt internkontrollsystem. Ansvarleg avdelingsleiar utfører avviksrapportering til adm. banksjef, som igjen syter for vidare rapportering til banken sitt styre der det er påkreva.

7.4.1. Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for tap knytt til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg til avtalt tid og i samsvar med skrivne avtalar, og at mottekne sikkerheiter ikkje dekker uteståande krav. Denne typen risiko knyter seg hovudsakleg til større privat- og næringsengasjement, men òg til banken sine plasseringar i verdipapir.

Regelverket til banken, både i kreditthandboka og i reglane for verksemda på verdipapirmarknaden, gir klare avgrensingar i volum og krav til sikkerheit. Ein stor del av banken sine utlån er sikra med pant i fast eigedom, ved årsskiftet er berre ca. 1,0 % av utlåna til banken ytt utan nokon form for sikkerheit. Det er mindre forbrukslån og små lønskontolån og kredittar gitt på sokalla standardiserte vilkår.

Banken har investert i ei obligasjonsportefølje for å sikre ein nødvendig likviditetsbuffer, og er sett saman av obligasjonar utsteda av andre kredittinstitusjonar, kommunar og industriselskap. Det knyter seg liten til middels kredittrisiko til denne porteføljen. Ved årsskiftet er dei enkelte papira i porteføljen vurdert til det lågaste av kostpris og marknadspris.

7.4.1.1. Modell for risikoklassifisering

Risikoklassifiseringsmodellane er delt i to hovudmodellar, ein for personmarknad og ein for bedriftsmarknad.

7.4.1.2. Sogn Sparebank si risikoklassifisering

Sannsynlegheit for misleghald i prosent
Risikoklasse Frå og med		Til
1	0,01	0,10
2	0,10	0,25
3	0,25	0,50
4	0,50	0,75
5	0,75	1,25
6	1,25	2,00
7	2,00	3,00
8	3,00	5,00
9	5,00	8,00
10	8,00	100,00
11	Misleghald
12	Tapsutsett

Basert på risikoklassifiseringssystemet til Sogn Sparebank der risikoklasse 1 representerer lågast og risikoklasse 12 høgast risiko. I risikoklasse 11 er alle kundar med misleghald over NOK 1.000 i 90 dagar gruppert. I risikoklasse 12 er alle kundar som banken har vurdert som tapsutsette gruppert.

7.4.1.3. Misleghaldne og tapsutsette engasjement

Kredittrisiko på utlån og garantiar kjem som følgje av at engasjement vert misleghaldne eller det skjer hendingar som gjer det svært sannsynleg at engasjementet vil bli påført tap på eit seinare tidspunkt. Eit engasjement vert

vurdert som misleghalde når kunden ikkje har betalt forfallen termin innan 90 dagar etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikkje er dekka inn innan 90 dagar etter at rammekreditten ble overtrekt. Misleghaldne engasjement blir gjennomgått og handsama fortløpande av administrasjonen i banken. Styret i banken får månadleg rapportar vedkomande utviklinga på misleghald. Sjå note 8 i årsmelding og rekneskap 2019 for opplysningar om misleghaldne og tapsutsette utlån og trygda for desse. Tapsutsette engasjement er engasjement som ikkje er misleghaldne, men der kunden sin økonomiske situasjon inneber ei stor sannsynlegheit for at eit allereie oppstått tap vil materialisera seg på eit seinare tidspunkt. Rentene på slike utlån løper som normalt inntil misleghaldet oppstår.

7.4.1.4. Nedskrivingar

Dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på engasjement, blir engasjementet nedskrive til verdien av framtidige kontantstraumar neddiskontert basert på effektiv rente. Utlånsporteføljen er delt inn i grupper med tilnærma lik risikoprofil, og blir nedskriven dersom det ligg føre objektive indikasjonar for tap på grupper. Individuelt vurderte lån blir trekt ut av tilhøyrande gruppe og er ikkje med i grunnlaget for gruppenedskrivingar.

Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantiar og føretek individuelle nedskrivingar. Gruppenedskrivingar på utlån og garantiar blir føreteke med basis i risikoklassifiseringa og modellen for gruppenedskriving byggjer på bransjeinndeling av kundane, offentlege tilgjengelege konkurssannsynlegheiter og forventa restverdi på objekta.

7.4.2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er definert som risikoen for at ein bank ikkje klarer å oppfylla forpliktingane sine og/eller finansiera auke i eigendelane utan at det oppstår vesentlege ekstraomkostningar i form av prisfall på eigendelar som må realiserast, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på banken sin ansvarlege kapital vil vere ein sentral føresetnad for å kunne tiltrekka seg nødvendig funding til ei kvar tid.

Styret i banken vurderer likviditetsrisikoen i Sogn Sparebank som god. Styret får månadlege rapporter om likviditetssituasjonen i banken.

7.4.3. Marknadsrisiko

Marknadsrisiko er definert som risiko for tap i marknadsverdiar knytt til porteføljar av finansielle instrument som følgje av svingingar i aksjekursar, valutakursar, renter og råvareprisar.

7.4.3.1. Aksjekursrisiko

Aksjekursrisikoen omhandlar risiko i høve til aksjar og aksjefond. Desse vert delt inn i «verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» og «tilgjengeleg for sal».

«Verkeleg verdi med verdiendringar over resultatet» » er hovudsakleg sett saman av aksjar, eigedomsfond og private equity banken har for gevinstføremål.

«Tilgjengelig for sal» er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.

Storleiken og kursutviklinga på omløpsporteføljen inngår i den månadlege rapporteringa til styret i banken.

Anleggsbehaldninga er hovudsakleg sett saman av aksjar i strategiske selskap.

Verksemda vert styrt av eigne reglar fastsett av styret, og det er gitt klare fullmakter og volumavgrensingar på området.

7.4.3.2. Valutarisiko

Banken har kun ei mindre kontantbehaldning på 1,8 mill. kroner i samband med kjøp og sal av reisevaluta. I tillegg har banken valutarisiko i samband med oppgjer vedkomande kjøp av datatenester til SDC. Banken har elles ingen aktiva- eller passivapostar i utanlandsk valuta pr. 31.12.2019.

Samla valutarisiko har banken berekna til 10,4 mill. kroner pr. 31.12.2019.

Sjå kapittel 7 punkt; finansiell risiko og note 5 i årsmeldinga, for ytterlegare informasjon.

7.4.4. Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er definert som risikoen for tap eller sviktande inntening som skuldast utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar, svikt hjå menneske og i system eller eksterne

hendingar. Tapet kan skuldast bevisste eller ubevisste handlingar og/eller hendingar.

Operasjonell risiko blir ei form for "restrisiko" som ikkje er dekka av dei andre risikoområda. Risikoen vert styrt ved at det vert teke løpande kontrollar med utgangspunkt i banken sine etablerte internkontrollrutinar. Avdekka avvik vert rapportert løpande via avdelingsleiarane til adm. banksjef, som igjen i enkelte situasjonar, rapporterer vidare til styret i banken.

7.4.5. Konsentrasjonsrisiko

Konsentrasjonsrisiko er definert som risiko for tap som følgje av konsentrasjon om:

· Einskildkundar
· Enkelt bransjar
· Geografiske område

Banken har ingen store kredittengasjement pr. 31.12.2019.

Ekstra konjunkturutsette bransjar har banken definert til å omfatta fiske/fangst, hotell/ restaurant og transport. Styret vurderer eksponeringa i dei ulike næringane kvart kvartal.

Banken har utlån i primærområdet, Sogn, på 64,5 %. Andre utlån er fordelt på Bergen og resten av landet. Me meiner dette gir ei god risikospreiing.

7.4.6. Eigedomsprisrisiko

Denne risikotypen er definert som risiko for uventa verdifall på institusjonen sine eigedomar eller i porteføljar av eigedomsinvesteringar. Eigedomsprisrisiko knytt til utlån til eigedomssektoren eller eigendelar som sikkerheit er dekka under kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko.

7.5 Banken si godtgjersleordning

Styret skal i eiga sak vurdere eige arbeidet og den samla kompetansen i styret. Godtgjersle til styremedlemene skal fremjast av valnemnda og godkjennast av generalforsamlinga. Styregodtgjersle vert elles vurdert mot styregodtgjersle hjå andre selskap, og justert etter dette. Finansføretaklova regulerer kva andre verv styremedlemar kan ta på seg i tillegg til styrevervet i banken.

Banken eig eigne bankbygg som er bokført til 36,90 mill. kroner.

7.4.7. Forretningsrisiko

Forretningsrisiko er definert som risikoen for uventa inntektssvingingar ut i frå andre forhold enn kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretningseller produktsegment og vere knytt til konjunktursvingingar og endra kundeåtferd. Styret i banken vurderer forretningsrisikoen ein gong kvart år eller oftare ved behov.

7.4.8. Strategisk risiko

Strategisk risiko er risiko for uventa tap eller sviktande inntening i høve til prognosar knytt til vekstambisjonar, oppstart i nye marknader eller oppkjøp.

Banken vurdere risikoen for sviktande inntening i høve til prognosar knytt til ambisjonar om vekst, oppstart i nye marknader eller oppkjøp, som låg.

7.4.9. Systemrisiko

Systemrisiko for Eika-bankane kan vere at problem hjå andre (større) bankar kan smitta over på den enkelte Eika-banken. Det kan vere:

· Fallande verdiar på verdipapirportefølje
· Vanskeleg å få ta tak i likviditet plassert i andre bankar
· Vanskeleg å få funding på normale vilkår
· DnB som oppgjersbank er ikkje i stand til å gjennomføra oppgjer gjennom dagen

Alt dette kan utgjera ein systemrisiko dersom andre bankar får problem. Ovannemnde risiko vil etter banken sitt syn vere dekka opp ved kapitalbehovsvurdering av likviditets- og kredittrisiko.

Det vert i årsmeldinga informert om alle godtgjersler til styremedlemene. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, skal det spesifiserast.

Fastsetting av godtgjersle til adm. banksjef skal gjerast av det styret.

Samla godtgjersle til adm. banksjef skal gå fram av årsmeldinga.

Samla godtgjersle for adm. banksjef og andre leiande tilsette går fram av note 23 i årsmelding og rekneskap for 2019.

7.5.1. Pensjonspliktingar

Banken si pensjonsordning oppfyller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Pensjonsordninga er generelt finansiert gjennom innbetalingar til forsikringsselskap basert på løna til dei tilsette og premiar vert kostnadsførde løpande over drift. Banken har ei pensjonsordning:

· Innskotsbasert ordning

Den innskotsbaserte pensjonsordninga gjeld for alle tilsette i banken.

Adm. banksjef er medlem av ordinær innskotsbasert pensjonsavtale.

7.5.2. Bonusplanar

Banken har ikkje bonusordning i 2019.

8. Standardiserte skjema for offentleggjering av opplysningar om ansvarleg kapital

8.2 Samansetning av ansvarleg kapital

	(A) Beløp på datoen for offentlig-gjøring	(B) Referanser til artikler i forordningen (CRR)
Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital
1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond		63.764,00 26 (1), 27, 28 og 29
herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2
herav: instrumenttype 3
2 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte resultater	731.276,00 226 (1) (c)
3 Akkumulerte andre inntekter og kostnader og andre fond o.l. 3a Avsetning for generell bankrisiko		36.035,00 26 (1) (d) og (e) 26 (1) (f)
4 Rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser Statlige innskudd av ren kjernekapital omfattet av overqanqsbestemmelser
5 Minoritetsinteresser		84
5 a Revidert delårsoverskudd fratrukket påregnelig skatt mv. og utbytte	26.511,00 26 (2)
6 Ren kjernekapital før regulatoriske justeringer		857.586,00 Sum rad 1 t.o.m. 5a
Ren kjernekapital: Requlatoriske justeringer

7 Verdijusteringer som følge av kravene om		-645,00 34 og 105
8 Immaterielle eiendeler redusert med utsatt skatt (negativt beløp)		36 (1) (b) og 37
9 Tomt felt i EØS
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller redusert med
10 utsatt skatt som kan motregnes (negativt beløp)		36 (1) (c) og 38
11 Verdiendringer på sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring		33 (1) (a)
Positive verdier av justert forventet tap etter kapitalkravsforskriften § 15-7 12 (tas inn som negativt beløp)		36 (1) (d), 40 og 159
Økning i egenkapitalen knyttet til fremtidig inntekt grunnet verdipapiriserte 13 eiendeler (negativt beløp)		32 (1)
Gevinster eller tap på gjeld målt til virkelig verdi som skyldes endringer i egen 14 kredittverdighet		33 (1) (b) og (c)
15 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (negativt beløp)		36 (1) (e) og 41
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egne rene
16 kjernekapitalinstrumenter (negativt beløp) Beholdning av ren kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor som har en		36 (1) (f) og 42
17 gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp)		36 (1) (g) og 44
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for 18 korte posisjoner (negativt beløp)		36 (1) (h), 43, 45, 46, 49 (2), 79, 469 (1) (a), 472 -107.630,00 (10) og 478 (1)
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har vesentlige investeringer som samlet overstiger grensen på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt 19 for korte posisjoner (negativt beløp)		36 (1) (i), 43, 45, 47, 48 (1) (b), 49 (1) til (3) og 79
20 Tomt felt i EØS
20a Poster som alternativt kan få 1250 % risikovekt (negativt beløp),		36 (1) (k)
20blherav: kvalifiserte eiendeler i selskap utenfor finansiell sektor (negativt beløp)		36 (1) (k) (i) og 89 til 91
20c herav: verdipapiriseringsposisjoner (negativt beløp)		36 (1) (k) (ii), 243 (1) (b), 244 (1) (b) og 258

Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller og som overstiger unntaksgrensen på 10 %, redusert med utsatt skatt som kan motregnes		36 (1) (c), 38 og 48 (1)
21 (negativt beløp)		(a)

22 Beløp som overstiger unntaksgrensen på 17,65 % (negativt beløp)		48 (1)
herav: direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ren kjernekapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig
2 3 investering (negativt beløp)		36 (1) (i) og 48 (1) (b)

24 Tomt felt i EØS
		36 (1) (c), 38 og 48 (1)
2 5 herav: utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller (negativt beløp)		(a)
2 5a)Akkumulert underskudd i inneværende regnskapsår (negativt beløp)		36 (1) (a)
2 5 b Påregnelig skatt relatert til rene kjernekapitalposter (negativt beløp)		36 (1) (1)
26 Justeringer i ren kjernekapital som følge av overgangsbestemmelser		Sum 26a og 26b


Overgangsbestemmelser for regulatoriske filtre relaterte til urealiserte 26a gevinster og tap
herav: filter for urealisert tap 1
herav: filter for urealisert tap 2
		468
herav: filter for urealisert gevinst 1 (negativt beløp)		468
herav: filter for urealisert gevinst 2 (negativt beløp) Beløp som skal trekkes fra eller legges til ren kjernekapital som følge av
26b overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag
herav:


27 Overskytende fradrag i annen godkjent kjernekapital (negativt beløp)		36 (1) (i)
		Sum rad 7 t.o.m. 20a,
		21, 22, 25a, 25b, 26 og
28 Sum regulatoriske justeringer i ren kjernekapital	-108.275,00 27
		Rad 6 pluss rad 28 hvis
		beløpet i rad 28 er
29 Ren kjernekapital		749.311,00 negativt, ellers minus
Annen godkjent kjernekapital: Instrumenter

30 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond	40.000,00 51 og 52
31 herav: klassifisert som egenkapital etter gjeldende regnskapsstandard
32 herav: klassifisert som gjeld etter gjeldende regnskapsstandard

3 3 Fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser		486 (3) od (5)
Statlige innskudd av fondsobligasjonskapital omfattet av
overgangsbestemmelser
Fondsobligasjonskapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan
34 medregnes i annen godkjent kjernekapital		85 od 86


3 5 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser

Annen godkjent kjernekapital: Regulatoriske justeringer

Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen fondsobligasjonskapital
37 (negativt beløp)	52 (1) (b), 56 (a) og 57
Beholdning av annen godkjent kjernekapital i annet selskap i finansiell sektor
38 som har en gjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp)	56 (b) og 58
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig
investering. Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som
39 er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp)	56 (c), 59, 60 og 79

Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av fondsobligasjonskapital i
andre selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig
investering. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner
40 (negativt beløp)	56 (d), 59 og 79
Justeringer i annen godkjent kjernekapital som følge av
41 overgangsbestemmelser	Sum rad 41a, 41b og 41c

Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for ren	469 (1) (b) og 472 (10)
4 1alkjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)	(a)

herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje
Fradrag som skal gjøres i annen godkjent kjernekapital, i stedet for
41b tilleggskapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp)
herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje
Beløp som skal trekkes fra eller legges til annen godkjent kjernekapital som
41c følge av overgangsbestemmelser for andre filtre og fradrag
herav: filter for urealisert tap
herav: filter for urealisert gevinst (negativt beløp)
herav:



42	56 (e)
	Sum rad 37 t.o.m. 41 og
43 Sum regulatoriske justeringer i annen godkjent kjernekapital	rad 42


	Rad 36 pluss rad 43. Gir
	fradrag fordi beløpet i

44 Annen godkjent kjernekapital	40.000,00 rad 43 er negativt
45 Kjernekapital	789.311,00 Sum rad 29 og rad 44

Tilleggskapital: instrumenter og avsetninger

46 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond	62 og 63


47 Tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser	486 (4) og (5)
Statlige innskudd av tilleggskapital omfattet av overgangsbestemmelser
Ansvarlig lånekapital utstedt av datterselskaper til tredjeparter som kan
48 medregnes i tilleggskapitalen	87 og 88


49 herav: instrumenter omfattet av overgangsbestemmelser



50 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap	62 (c) og (d)
	Sum rad 46 t.o.m. 48 og
51 Tilleggskapital før regulatoriske justeringer	rad 50


Tilleggskapital: Regulatoriske justeringer
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av egen ansvarlig lånekapital
52 ((negativt beløp)	63 (b) (i), 66 (a) og 67
Beholdning av tilleggskapital i annet selskap i finansiell sektor som har en
5 3 lgjensidig investering av ansvarlig kapital (negativt beløp)	66 (b) og 68
Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre
selskaper i finansiell sektor der institusjonen ikke har en vesentlig investering.

Beløp som overstiger grensen på 10 %, regnet etter fradrag som er tillatt for
54 korte posisjoner (negativt beløp)	66 (c), 69, 70 og 79
54alherav: nye beholdninger som ikke omfattes av overgangsbestemmelser herav: beholdninger fra før 1. januar 2013 omfattet av

selskaper i finansiell sektor der institusjonen har en vesentlig investering. 55 Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner (negativt beløp) 66 (d), 69 og 79 Justeringer i tilleggskapital som følge av overgangsbestemmelser (negativt Sum rad 56a, 56b og 56c 56 (beløp) Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for ren kjernekapital, som 469 (1) (b) og 472 (10) 56a følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) (a) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Fradrag som skal gjøres i tilleggskapital, i stedet for annen godkjent 56b kjernekapital, som følge av overgangsbestemmelser (negativt beløp) herav: spesifiser de enkelte postene linje for linje Beløp som skal trekkes fra eller legges til tilleggskapitalen som følge av 56c overgangsbestemmelser for filtre og andre fradrag 468 herav: filter for urealisert tap 468 herav: filter for urealisert gevinst herav: Sum rad 52 t.o.m. 54, 57 Sum regulatoriske justeringer i tilleggskapital rad 55 og 56 Rad 51 pluss rad 57 hvis beløpet i rad 57 er 58 Tilleggskapital negativt, ellers minus 59 Ansvarlig kapital 789.311,00 Sum rad 45 og rad 58 472 (10) (b) 5 9a Økning i beregningsgrunnlaget som følge av overgangsbestemmelser herav: beløp som ikke er trukket fra ren kjernekapital 469 (1) (b) herav: beløp som ikke er trukket fra annen godkjent kjernekapital herav: beløp som ikke er trukket fra tilleggskapital 3.255.679,00 60 Beregningsgrunnlag Kapitaldekning og buffere 23,02 % 92 (2) (a) 61 Ren kjernekapitaldekning 62 Kjernekapitaldekning 24,24 % 92 (2) (b) 63 Kapitaldekning 24,24 % 92 (2) (c) CRD 128, 129, 130, 131 64 Kombinert bufferkrav som prosent av beregningsgrunnlaget 12,50 % og 133 65 herav: bevaringsbuffer 81.391.98 66 herav: motsyklisk buffer 81.391,98 67 herav: systemrisikobuffer 97.670.37 6 7a herav: buffer for andre systemviktige institusjoner (O-SII-buffer) CRD 131 602.805.45 CRD 128 68 Ren kjernekapital tilgjengelig for oppfyllelse av bufferkrav 69 likke relevant etter EØS-regler 70 llkke relevant etter EØS-regler		Direkte, indirekte og syntetiske beholdninger av ansvarlig lånekapital i andre

	Kapitaldekning og buffere
	Beholdninger av ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor der		36 (1) (h), 45, 46, 472
	institusjonen har en ikke vesentlig investering, som samlet er under grensen		(10), 56 (c), 59, 60, 66
	72 på 10 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner.		185.194,00 (c), 69 og 70
	Beholdninger av ren kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor der
	institusjonen har en vesentlig investering, som samlet er under grensen på 10
	7 3 %. Beløp regnet etter fradrag som er tillatt for korte posisjoner.		36 (1) (i), 45 og 48

	74 Tomt felt i EØS
	Utsatt skattefordel som skyldes midlertidige forskjeller redusert med utsatt
	75 skatt som kan motregnes, som er under grensen på 10 %.		36 (1) (c), 38 og 48

	Grenser for medregning av avsetninger i tilleggskapitalen
	76 Generelle kredittrisikoreserver		62

	77 Grense for medregning av generelle kredittrisikoreserver i tilleggskapitalen		62

	78 Tallverdien av negative verdier av justert forventet tap		62
	Crense for medregning i tilleggskapitalen av overskytende regnskapsmessige
	79 nedskrivninger		62
	Kapitalinstrumenter omfattet av overgangsbestemmelser
	Crense for medregning av rene kjernekapitalinstrumenter omfattet av
	80 overgangsbestemmelser		484 (3) og 486 (2) og (5)

	81 Overskytende ren kjernekapital omfattet av overgangsbestemmelser		484 (3) og 486 (2) og (5)
	Grense for medregning av fondsobligasjonskapital omfattet av
	82 lovergangsbestemmelser		484 (4) og 486 (3) og (5)

	83 Overskytende fondsobligasjonskapital omfattet av overgangsbestemmelser		484 (4) og 486 (3) og (5)
	Grense for medregning av ansvarlig lånekapital omfattet av
	84 overgangsbestemmelser		484 (5) og 486 (4) og (5)

	85 Overskytende ansvarlig lånekapital omfattet av overgangsbestemmelser		484 (5) og 486 (4) og (5)

Org. nr.: 837 897 912 Telefon: 57 64 85 10

www.sognbank.no [email protected]

Aurland • Lærdal • Vik Sogndal • Årdal • Bergen

Oppsett årsmelding: Printfarm.no Design: Kortlevert.no / Foto: arkiv

AI Terminal

Sogn Sparebank

3748_10-k_2020-04-16_f33955aa-6459-49c7-b096-52f7277cdf9a.pdf