Annual Report • Apr 30, 2020
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig, kompetent bruk av ferskvannsressurser og havet, i levende lokalsamfunn». Konsernets fundament er styrket gjennom 2019, samtidig som det tydeliggjøres gjennom selskapets prinsipper for bærekraftig styring, kontroll og rapportering i selskapets årsrapport for 2019.
«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»
AUSS har, siden oppstarten, utviklet seg til et globalt sjømatkonsern. AUSS sin virksomhet er blant de verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, herunder avl, smolt, matfisk, slakting, videreforedling, salg og distribusjon. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri, bearbeiding og salg av hvitfisk. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.
Driften, eller verdikjeden, i konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bruk av ferskvann og havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene. Selskapet har i sin bærekrafts rapportering derfor lagt vekt på fire hovedområder; Bærekraftige hav, klimatiltak, levende lokalsamfunn og ikke minst å utvikle våre ansatte.
Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune i Norge.
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
Fremtidsrettet // Ansvarlig // Kunnskapsbasert // Kvalitet
Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder begrenset fiskeri i Peru og uforutsette hendelser innen havbruk, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2019. Styret vil, som tidligere år, benytte anledningen til å takke de ansatte for god innsats også i 2019.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et ledende helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, og er i dag fullt vertikalt integrert innen både rødfisk og hvitfisk. De siste 20 årene har LSG utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømatleverandør. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital. Det er en klar ambisjon om å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.
Gjennom oppkjøp, allianser og utvikling av virksomheten har LSG vært en del av, og en av driverne, for den betydelige veksten som norsk produksjon av laks og ørret har opplevd de siste tiår, samt en viktig bidragsyter i utviklingen av norsk sjømat i et globalt marked. En større ressursbase, sammen med et vedvarende fokus på effektivisering av verdikjeden, har gjort LSG til en stadig mer preferert samarbeidspartner for kundene. LSG er i posisjon til å jobbe mer langsiktig og tettere med kundene på et stadig mer strategisk nivå.
LSG har tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre/ Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert i Vestland. Det ble slaktet 158 000 tonn laks og ørret i år 2019, noe som er en nedgang fra 162 000 tonn i 2018.
I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50 % eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd. laktet 26 000 tonn laks i 2019 (2018: 27 000 tonn).
Oppkjøpsmuligheter vurderes løpende, selv om det innenfor rødfisk nå er noe tilbake i tid, med kjøpet av en del av Villa Organic i 2013, som det siste av noe størrelse. I 2016 gjorde LSG ett av sine verdimessig største oppkjøp i historien, oppkjøpet av Havfisk og Lerøy Norway Seafood (LNWS). Gjennom dette oppkjøpet ble LSG Norges største aktør innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. LSG sin satsning innenfor hvitfisk har gjort at konsernet også er en betydelig global aktør innenfor hvitfisk. Den økte ressursbasen danner grunnlaget for konsernets unike produktbredde og gjør LSG til en mer attraktiv leverandør av sjømat.
Lerøy Havfisk (Havfisk) sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer omlag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Havfisk har totalt ti trålere i drift. Den nyeste tråleren «Kongsfjord» ble levert, og satt i drift, i starten av 2020. Dette er en tråler designet med flere nyvinninger for å optimalisere kvaliteten på fangsten.
Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til LNWS på langsiktige kontrakter. Gjennom Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. Fangstvolumet i Havfisk i 2019 var om lag 62 000 tonn, som er en reduksjon fra om lag 66 000 tonn i 2018. Reduksjonen skyldes lavere kvoter. Redusert tilgjengelig volum, sammen med god etterspørselsvekst gav høyere priser på viktige arter i 2019 sammenlignet med 2018.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. LNWS disponerer i alt tolv foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvor fem av anleggene er leid fra Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder også fra kystflåten. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i flere tiår vært svært krevende. Som følge av god etterspørsel etter sjømat, og reduserte kvoter, steg råvareprisene gjennom 2018 og inn i 2019. Dette er noe som kortsiktig alltid er en utfordring i bearbeidingsleddet, men gode priser har gitt tilfredsstillende inntjening i fangstleddet. Landindustrien for hvitfisk i Norge er imidlertid sterkt preget av det tydelige fangstmønsteret som gir betydelig overkapasitet i store deler av året. Sesongvariasjon i fangstmønsteret i kombinasjon med lave kvoter på viktige arter, sammen med nyetablert kapasitet i landindustrien, gjorde 2019 til et svært utfordrende år.
LSG selger sjømat i de fleste kategorier i stadig flere globale markeder. Gjennom de siste ti årene har det vært et spesielt fokus på å utvikle en mer effektiv verdikjede for distribusjon av sjømat ved å bygge en rekke distribusjonssentre for sjømat i flere sentrale sjømatmarkeder. Sentrene sikres råstoff gjennom lokal «sourcing» og råstoff i form av filet som er produsert ved konsernets anlegg i Norge. Markedsnære anlegg gir mulighet for høy servicegrad, utstrakt interaksjon og innovasjon med kunder i de spesifikke markedene. Gradvis bygges det også opp kapasitet for sushi og såkalte «ready-meals». En viktig premiss for videreutvikling av lønnsom konseptuell handel er stabil råvaretilgang av riktig kvalitet.
Ved inngangen til 2020 har LSG en unik råvaretilgang gjennom sin havbruksaktivitet, fangst og gjennom kjøp fra tredjepart. Råvaretilgangen, i kombinasjon med prosesseringsanleggene i Norge og globalt markedsnære fabrikker, representerer etter vår oppfatning en sterk plattform for videre forretningsmessig utvikling med strategisk kunder.
LSG har i 2019 hatt en omsetning på NOK 20 454 millioner (2018: NOK 19 880 millioner). Dette er den høyeste omsetningen i konsernets historie.
Det er oppnådd en EBITDA på NOK 3 746 millioner (2018: NOK 4 228 millioner), og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 2 734 millioner (2018: NOK 3 569 millioner). Inntjeningen i 2019 var noe svakere enn tilsvarende i 2018. Dette skyldes i hovedsak svakere inntjening i havbruk og til dels også fra Havfisk/LNWS, mens utviklingen innen bearbeiding, salg og distribusjon har vært positiv. Regnskapsstandarden IFRS 16 vedrørende leieavtaler ble implementert 01.01.2019. Enkelte resultatlinjer er derfor ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende regnskapsstørrelser fra tidligere perioder. Prisene for atlantisk laks og ørret var sterke også i 2019, men prisutviklingen gjennom året var preget av høy volatilitet. Prisoppnåelsen på ørret var noe svakere enn prisoppnåelsen på laks. I sum, for laks og ørret, var reduksjonen i oppnådd pris sammenlignet med år 2018 i området NOK 2 per kilo. Prisoppnåelsen for ørret var om lag NOK 8 per kilo lavere enn for laks. LSG konsernets kontraktsandel på laks i 2019 var 37 %.
Uttakskostnadene falt noe fra 2017 til 2018, mens fasiten fra utviklingen gjennom 2019 dessverre viser noe økte uttakskostnader. I 2019 ble LSG konsernets havbruksoperasjoner påvirket av noen uforutsette hendelser. Hendelsene påvirket både slaktevolumet og produksjonsvolumet gjennom året. Redusert volum har sterk innvirkning på kostnadsnivået per kilo slaktet fisk. LSG konsernets uttakskostnad har hatt en fallende trend gjennom året, fjerde kvartal representerte den laveste uttakskostnaden i noe kvartal i 2019, men uttakskostnaden var like fullt høyere enn den var i fjerde kvartal 2018.
Som også beskrevet i kvartalsrapportene gjennom året har noen uforutsette hendelser preget Lerøy Aurora sine resultater i 2019, herunder en brann i smoltanlegget i Laksefjord og oppblomstring av toksiske alger som hemmet produksjonen i
sjø. Smoltanlegget er reetablert og utvidelsen av anlegget pågår for fullt, men utsettet av smolt i 2019 ble påvirket ved at en måtte skyve på utsett av smolt. Tilveksten kom tilbake til normalen i tredje og fjerde kvartal. Dette gav som forventet et betydelig fall i uttakskostnaden i fjerde kvartal 2019 sammenlignet med tredje kvartal 2019. Starten av 2020 preges imidlertid dessverre av mer vintersår enn foregående vintre. Dette påvirker produksjonen negativt i starten av inneværende år. Per i dag er forventningen at uttakskost i første kvartal 2020 derfor kan bli noe høyere enn i fjerde kvartal 2019. Man forventer at Lerøy Aurora fortsatt vil være kostnadsmessig ledende i 2020.
Uttakskostnaden i Lerøy Midt, i fjerde kvartal 2019, var høyere enn i foregående kvartal. Tilvekst i starten av 2020 har vært god og det forventes en lavere uttakskostnad for første kvartal 2020 og for året som helhet. Kostnadsbildet i Lerøy Sjøtroll i fjerde kvartal 2019 var lavere enn i tredje kvartal. Utviklingen er positiv, men fortsatt er kostnadene på et vesentlig høyere nivå enn konsernets ambisjonsnivå tilsier. Det forventes en betydelig bedring i såkalt «smoltyield» i årene som kommer. Kostnadsbildet for ørret er bedre enn kostnadsbildet for laks. I inneværende år vil en vesentlig del av smoltutsettet komme fra det nye anlegget på Fitjar. Smolten vil derfor være større og ha en bedre kvalitet enn tidligere. Konsernet forventer, og har erfart, at disse forholdene skal bedre produksjonen i sjø i 2020. For første kvartal 2020 forventes det at uttakskostnadene vil være på nivå med det en erfarte i fjerde kvartal 2019. Det forventes at uttakskostnadene gjennom 2020 vil falle, dels også som følge av økt uttaksvolum, men med full effekt først fra 2021.
I sum utgjorde det negative avviket fra forventet produksjonsvolum for året som helhet ca 15 tusen LWT. Iverksatte tiltak er beskrevet tidligere i konsernets finansielle kvartalsrapporter og synliggjør LSG sin ambisjon om å øke slaktevolumet og redusere uttakskostnadene i årene som kommer.
Styret mener at LSG konsernets mangeårige satsing på bærekraftige produksjonsmetoder, alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging vil bidra til ytterligere verdiskaping i tiden fremover.
Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU og USA
EUs konkurransemyndigheter innledet den 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til påstander om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. I den forbindelse ble det i februar 2019 gjennomført en undersøkelse i lokalene til det tilknyttede selskapet Scottish Sea Farms Ldt.
Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet i november 2019 etterforskning mot den norske lakseindustrien. I den forbindelse har Lerøy Seafood USA, Inc., et indirekte eid datterselskap av LSG mottatt en stevning fra DOJ, med anmodning om informasjon. LSG bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av sakene. Saksbehandlingstiden i denne typen saker er normalt på opptil flere år, og det er foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for selskapene.
Det er uklart hva ovennevnte myndigheter mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. LSG mener det ikke foreligger noe grunnlag for de påstander som er fremsatt og tilsvarende for den etterforskning som er iverksatt.
I kjølvannet av EU-kommisjonens undersøkelser har blant andre LSG og en rekke andre norskeide havbruksselskaper blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Det er fremmet flere til dels konkurrerende gruppesøksmål. Gruppesøksmålene er i en tidlig fase, og det er foreløpig for tidlig å si om disse sakene kan medføre rettslig forpliktende krav eller andre negative konsekvenser for selskapene.
Austral Group S.A.A (Austral) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har i underkant av 7% av anchovetakvoten i senter/ nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter til hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene etter anchoveta i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar.
Kvoten for første sesong i 2019 i senter/nord ble satt til 2,1 millioner tonn (2018-I: 3,3 millioner tonn). Sesongen startet 28. april og ble avsluttet 31. juli, da var tilnærmet 100% av totalkvoten fisket. Kvoten for andre sesong 2019 i senter/nord ble satt til 2,78 millioner tonn (2018-II: 2,1 millioner tonn). Andre fiskerisesong startet opp 6. november og fiskeriet i starten på sesongen var godt, men ble svakt i desember på grunn av utfordrende forhold med stort innslag av fisk under minstemålet for fangst. Dette medførte stengte fiskerisoner i store områder i senter/nord. Innen utgangen av 2019 var derfor kun 35,8% av sesongens totale kvote fisket.
Denne situasjonen medførte at IMARPE gjennomførte et nytt tokt/studie i januar 2020. Med bakgrunn i dette toktet ble fiskeriet for sesongen stoppet 15. januar 2020. For Peru som helhet var 36% av kvoten fisket innen sesongslutt. For tilsvarende sesong i 2018 ble tilnærmet 100% av totalkvoten fisket. I 2019 utgjorde totale landinger av anchoveta i Peru (til produksjon av fiskemel og -olje) i underkant av 3,5 millioner tonn, en nedgang på 43% fra 6,1 millioner tonn i 2018.
Selskapet har i 2019 fisket totalt 64% av samlet kvote for første og andre fiskerisesong. Totalt råstoffvolum for selskapet, egen fangst og kjøpt fra tredjepart, var på 331 000 tonn i 2019. Dette var en betydelig nedgang fra tilsvarende 602 000 tonn råstoff i 2018. Som følge av høy inngående lagerbeholdning i 2019 har selskapet til tross for lavere produksjonsvolum i 2019 solgt 113 000 tonn med fiskemel og -olje, som er en svak økning mot tilsvarende 111 000 tonn i 2018. Selskapets prisoppnåelse for fiskemel var 6% lavere i 2019 sammenlignet med 2018. Selskapet selger majoriteten av sitt fiskemel til Asia, med Kina som største enkeltmarked. For fiskeolje var prisoppnåelsen 12% høyere i 2019 sammenlignet med 2018.
Som følge av lave fangstvolum i fjerde kvartal 2019 gikk selskapet inn i 2020 med en sterkt redusert lagerbeholdning med fiskemel og -olje på 17 000 tonn. I fjerde kvartal 2018 hadde selskapet et godt fiskeri og gikk som følge av dette inn i 2019 med en lagerbeholdning på 43 000 tonn med fiskemel og -olje.
Austral har i 2019 hatt en omsetning på NOK 1 700 millioner (2018: NOK 1 640 millioner), en EBITDA på NOK 305 millioner (2018: NOK 619 millioner) og en EBIT på NOK 109 millioner (2018: NOK 453 millioner).
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon er derfor kritisk viktig for prisfastsettelsen på fiskemel på verdensbasis. Årene 2014 til 2017 var preget av lave kvoter og svært vanskelige driftsforhold i Peru. Værfenomenet El Ninò preget perioden. Det var derfor viktig for industrien i Peru at samlet kvote ble på hele 5,4 millioner tonn i 2018. I det året ble både første og andre sesong avviklet på en god måte og tilnærmet 100% av kvoten for året ble fisket. Kvoten for første sesong 2019 var betydelig lavere enn samme sesong i 2018, men fiskeriet ble greit avviklet. Det var derfor skuffende at fiskeriet i andre sesong ble så utfordrende. IMARPE gjennomfører som normalt tokt i perioden februar til april i forkant av første sesong i 2020. I skrivende stund har ikke myndighetene gitt noen indikasjoner eller estimater, hverken på størrelse på biomasse, kvotestørrelse eller på oppstartstidspunktet for første fiskerisesong i år 2020.
Foodcorp Chile S.A (FC) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. Reguleringer av fiskeriet i Chile har fra 2018 medført større fleksibilitet for flåten til å fiske i samtlige av landets regioner. Dette gir tilsvarende økt fleksibilitet for FC, som tidligere utelukkende hadde sin kvote knyttet opp mot region sør. FC sin kvote tilsvarer derfor nå 8,4% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.
Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet ut desember.
Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.
Selskapets råstofftilgang har, etter flere vanskelige år, vist en god utvikling de siste årene. Selskapet har tatt imot totalt 84 000 tonn med råstoff, mot tilsvarende 95 000 tonn i 2018. Det har vært en endring i råstoffmiks i 2019 med betydelig nedgang i volum blekksprut, samt en mindre nedgang i hestmakrell/ makrell sammenlignet med 2018. Utover selskapets egen kvote av hestmakrell på 30 100 tonn har selskapet kjøpt kvote fra tredjepart, totalt 20 800 tonn. Samlet volum for 2019 ble derfor 50 900 tonn hestmakrell, mot tilsvarende 52 700 tonn i 2018. Nedgangen skyldes lavere volum kjøpt kvote fra tredjepart sammenlignet med 2018. Den kjøpte kvoten har selskapet fisket med egne fartøy både i 2019 og 2018.
I tillegg til hestmakrell har selskapet også kjøpt råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen har i 2019 vært blekksprut og anchoveta. Det har vært betydelig lavere tilgang på blekksprut i 2019 sammenlignet med 2018. Totalt kjøpt volum i 2019 var 3 700 tonn, en nedgang fra 10 900 tonn i 2018. Videre har det vært mindre størrelse på råstoffet som igjen har gitt en langt lavere pris i markedet. Selskapets nedgang i inntjening har sin hovedforklaring i lavere råstoffvolum blekksprut og en lavere prisoppnåelse for dette produktet.
Selskapet har i 2019 hatt en omsetning på NOK 555 millioner (2018: NOK 603millioner), en EBITDA på NOK 47 millioner (2018: NOK 90 millioner) og en EBIT på NOK 12 millioner (2018: NOK 80 millioner).
Fra 2008/2009 har det vært en kraftig nedgang i fiskeriet etter hestmakrell i Chile, det ble derfor, heldigvis, fra 2011 innført felles internasjonal forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO). For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen, igjen, hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. Økningen i kvotene for 2019 ble satt til i underkant av 3%, mens økningen i kvoten for 2020 ble satt til 15%.
Br. Birkeland AS (BRBI) ble ved utgangen av 2017 fisjonert slik at havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. Ved utgangen av desember 2019 eide AUSS 55,2 % i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i Br. Birkeland AS.
BRBI eier, og driver, to pelagiske ringnotfartøy, hver med 681 basistonn ringnotkvote og 1,425 trålkvote for kolmule. I tillegg til dette eier, og driver, BRBI ett fartøy som driver fiske etter snøkrabbe.
For selskapene innen pelagisk fiskeri har det vært nok et godt driftsår. Inntjeningen er preget av den vedvarende krevende situasjonen innenfor selskapets satsning på snøkrabbefiske.
Fartøyet som driver fiske etter snøkrabbe har hatt nok et utfordrende driftsår, dette til tross for noe bedre fangstvolum sammenlignet med 2018. Fiskeriet foregår i områdene ved Svalbard. Også vinteren 2019 forårsaket isen i området store problemer for fiskeriet. I 2019 ble det også innført sesongmessig stopp i fangst av snøkrabbe i perioden juli til september, dette av hensyn til snøkrabbens skallskifte. Selskapet solgte ca. 413 tonn snøkrabbe i 2019 mot tilsvarende 254 tonn i 2018. Totalkvoten for de norske fartøyene var i sin helhet fisket innen fiskeriet ble stoppet 31. oktober.
Med unntak av kvotene for NVG sild så er det økning i alle kvoter i 2020 sammenlignet med 2019.
BRBI sin samlede omsetning i 2019 var på NOK 230 millioner (2018: NOK 407 millioner), en EBITDA på NOK 73 millioner (2018: NOK 213 millioner) og en EBIT på NOK 28 millioner (2018: NOK 129 millioner). Salgsgevinst fra salg av selskapet Maron AS på NOK 157 millioner inngår i tallene for 2018.
BFARM eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Vestland. Havbruksdelen slaktet 7 318 tonn sløyd vekt atlantisk laks i 2019 mot tilsvarende 5 727 tonn sløyd vekt i 2018.
BFARM sin samlede omsetning i 2019 var på NOK 392 millioner (2018: NOK 320 millioner), en EBITDA på NOK 78 millioner (2018: NOK 91 millioner) og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 50 millioner (2018: NOK 70 millioner).
Til tross for økt salgsvolum er selskapets inntjening redusert sammenlignet med 2018, det har sin hovedforklaring i økte uttakskostnader og noe lavere prisoppnåelse sammenlignet med 2018.
Selskapet selger hele sitt volum i spotmarkedet. Prisen på laks har vært god også i 2019, men preget av høy volatilitet gjennom året, særlig i andre halvår 2019. Salgstidspunktet hadde derfor, også i år 2019, stor innvirkning på samlet prisoppnåelse.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Selskapets virksomhet består av mottak av råstoff for produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet 50 % i Hordafor AS som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri for produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom et datterselskap, Epax, er Pelagia en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.
Pelagia kjøpte mer enn 1,2 millioner tonn råstoff i 2019, inkludert volumet i proteinkonsentrat-virksomheten. Tilsvarende råstoffkjøp i 2018 var på ca. 1,3 millioner tonn.
Selskapet har i 2019 hatt en omsetning på NOK 6 986 millioner (2018: NOK 6 369 millioner), en EBITDA på NOK 871 millioner (2018: NOK 645 millioner) og en EBIT på NOK 650 millioner (2018: NOK 443 millioner). En salgsgevinst på NOK 105 millioner inngår i tallene for 2019.
Selskapet leverer gode resultater, er en betydelig aktør innenfor sitt segment og representerer store verdier for AUSS.
Ved utgangen av 2019 hadde AUSS 5 517 aksjonærer. Tilsvarende hadde selskapet 4 728 aksjonærer ved utgangen av 2018. Aksjekursen var per 31.12.2019 NOK 90,05 per aksje. Tilsvarende var aksjekursen ved utgangen av 2018 NOK 106,80 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.2019 NOK 101 358 687 fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.
Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2020 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2020 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 150. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2020.
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
Utbredelsen av viruset Covid-19 har økt usikkerheten, og redusert forutsigbarheten, i den globale økonomien. Med bakgrunn i dette har styret justert sitt kommuniserte forslag til disponering av resultatet for år 2019. Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på kroner 2,50 per aksje. Styret vil videre be den ordinære generalforsamlingen om en fullmakt til å betale inntil kroner 2,00 per aksje i utbytte innen utgangen av inneværende år. Utbyttet for regnskapsåret 2018 var tilsvarende 3,50 per aksje.
Aksjonærene skal være trygge på at styrets behandling av resultatdisponering er forsvarlig, også som nå, i usikre tider. Styret har etter grundige vurderinger vektlagt avveininger mellom aksjonærenes behov for forutsigbarhet, reallokering av kapital samt behovet for å hensynta den økte risikoen som i dag preger verdensøkonomien. Styrets forslag reflekterer konsernets utbyttepolitikk, soliditet, sterke finansielle posisjon og forventningen til resultatutviklingen i årene som kommer.
Utbytte til vedtak på den ordinære generalforsamlingen 28. mai 2020 for regnskapsåret 2019 utgjør dermed NOK 506 793 435 millioner om det blir vedtatt av selskapets generalforsamling. Av dette beløpet utgjør NOK 2 233 250 utbytte til egne aksjer. Utbetalingsdato er satt til 12. juni 2020, og aksjen handles ex. utbytte fra og med 29. mai 2020.
Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten vedrørende Eierstyring og selskapsledelse.
Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.
Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.
Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse i selskapets årsrapport. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til årsrapport for 2019 som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.
Den 22. januar 2019 omkom en ansatt ved konsernets virksomhet i Chile. Dødsulykken oppstod som følge av klemskade i forbindelse med ombordstigning i et tilbringerfartøy. FoodCorp har etter hendelsen bistått de nærmeste pårørende og offentlige instanser for å finne ut av hendelsesforløpet.
Den 27. januar 2019 brøt det ut brann i smoltanlegget i Laksefjord i Finnmark som resulterte i en tragisk hendelse. En ansatt i firmaet som utførte vedlikeholdsarbeidet omkom.
Våre tanker går til de to omkomne sine nærmeste og kollegaer.
Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader.
Totalt antall årsverk i konsernet i 2019 utgjør 6 507, hvorav 1 877 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2018 var 6 490 årsverk, hvorav 1 629 var årsverk i Sør-Amerika.
Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. I de senere år har det imidlertid vært en økende andel av kvinner i det som tradisjonelt har vært mannsdominerte yrker, eksempelvis innen havbruk og fiskeri. Ved utgangen av 2019 var 71% av konsernets ansatte menn og 29% kvinner. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer.
Sykefraværet i 2019 utgjorde 4,6 %, sammenlignbare tall for 2018 var 3,9 %. Konsernet arbeider aktivt med tiltak for, om mulig, å redusere sykefraværet.
Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har likevel vært arbeidsulykker i løpet av året, i tillegg til de to med verst tenkelige utgang, som har medført personskader og resultert i sykefravær.
Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet legger videre vekt på å forebygge trakassering og har nulltoleranse for trakassering. De viktigste kjennetegnene ved trakassering er at adferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering kan forekomme i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.
Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helseog sikkerhetsrisikoen for de ansatte.
Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet (Klif). Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.
AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. Konsernets fartøy driver i all hovedsak fiskeri med såkalte «aktive fiskeredskap» i form av ringnot og trål. Som følge av dette er det minimal risiko for at konsernet faller innenfor problemstillingen «ghost fishing». Konsernet har ett fartøy som har teiner som fangstredskap, og ved tap av bruk kan dette være en kilde til «Ghost fishing». Konsernet har som policy at tapt bruk skal gjenfanges.
Austral har "Friends of the Sea"-sertifisering. "Friends of the Sea" sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).
De norske fiskeriene på norsk vårgytende sild og nordsjøsild ble Marine Stewardship Council (MSC) sertifiserte 30. april 2009. Nordøstarktisk torsk, hyse og sei ble sertifisert av MSC i 2010. I 2012 ble fisket etter reker også MSC-sertifisert. Sertifiseringen underbygger at det norske fisket på disse artene er bærekraftig. Torsk-, hyse- og seifisket ble sertifisert for en ny femårsperiode i 2015. Makrell i nordøst Atlanteren ble MSC sertifisert i 2017, men MSC-sertifikatet for makrell ble suspendert fra mars 2019. Dette er forankret i at kvoterådet for makrell, publisert av ICES i oktober 2018, anslår en nedadgående trend i gytebestandbiomassen for makrell. De norske fiskeriene etter øyepål, tobis og havbrisling ble MSC-sertifisert i januar 2018. MSC er en uavhengig «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring.
Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.
Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg. Det vises videre til eget kapittel for bærekraftsrapportering i selskapets årsrapport.
AUSS har i en årrekke arbeidet aktivt med å følge opp sitt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn en redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av årsrapporten.
Styret og ledelsen har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte, i alle ledd, bevisstgjøres på å utøve godt samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljø og klima-messig bærekraftige driftsprinsipper.
Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.
Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.
AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at konsernets virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2019 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter. Som eksempel på dette har Austral, i Peru, hatt kurs og aktiviteter innenfor utdanning/opplæring, ernæring og helse og miljøarbeid.
AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen i porteføljeselskapene skal følge opp at selskapene gjennom sin virksomhet, som et minimum, tilbyr betingelser til de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette sammen med forretningsforbindelser og partnere. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.
Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.
Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder konsernets arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger og fotavtrykk.
I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i innog utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og /eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»-rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.
Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.
Konsernets inntekter utgjorde NOK 23 342 millioner i 2019 mot NOK 22 837 millioner i 2018. Av dette utgjorde andre gevinster og tap NOK 30 millioner i 2019, mot tilsvarende NOK 207 millioner i 2018. I 2018 kom gevinsten i det vesentlige fra salget av et fiskefartøy med tilhørende fangstrettigheter.
Konsernets driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering utgjorde NOK 4 261 millioner i 2019, mot NOK 5 239 millioner for 2018.
Driftsresultat (EBIT) før verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 2 924 millioner i 2019 og NOK 4 279 millioner i år 2018.
Konsernets inntjening i 2019 var svakere enn tilsvarende i 2018. Dette skyldes i hovedsak svakere inntjening fra havbruk og svakere inntjening i Peru som følge av betydelig lavere råstoffvolum.
Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 2 617 millioner i 2019 mot NOK 5 077 millioner i år 2018. I 2019 var verdijustering av biologiske eiendeler negativ og utgjorde NOK 306 millioner. I 2018 var verdijustering av biologiske eiendeler positiv og utgjorde hele NOK 798 millioner.
I 2019 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 451 millioner mot NOK 472 millioner i 2018. De største tilknyttede selskapene er Pelagia og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd.).
Netto finanskostnader utgjør NOK -312 millioner i 2019, tilsvarende netto finanskostnader i 2018 var NOK -357 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2019 NOK 2 197 millioner. I 2018 var årets resultat etter skatt NOK 4 231 millioner.
Konsernet implementerte regnskapsstandarden IFRS 16, vedrørende leieavtaler, fra og med 1. januar 2019. Enkelte resultatlinjer er derfor ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende regnskapsstørrelser fra tidligere perioder. Se note 28 for ytterligere beskrivelse av de regnskapsmessige konsekvensene.
Konsernets netto kontantstrøm fra drift var på NOK 3 172 millioner i 2019 sammenlignet med NOK 3 162 millioner i 2018. Det er betalt NOK 882 millioner i skatt i 2019 mot tilsvarende NOK 948 millioner i 2018. Det er betydelig lavere arbeidskapitalbinding ved utgangen av 2019 sammenlignet med 2018. Dette særlig som følge av det svake fiskeriet i siste sesong i i Peru sammenlignet med fjerde kvartal i 2018.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -1 059 millioner i 2019. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2018 var på NOK -1 606 millioner. Konsernet har som tidligere beskrevet investert betydelige beløp innenfor sine kjernevirksomheter, og dette er også tilfellet i 2019. Utover dette er det mottatt utbytte fra tilknyttet virksomhet med NOK 391 millioner i 2019 mot tilsvarende NOK 395 millioner i 2018.
Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -2 256 millioner. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 1 416 millioner i 2019, tilsvarende utbetaling i 2018 var NOK 1 081 millioner. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2018 var NOK -2 253 millioner. Morselskapet innfridde et
obligasjonslån på NOK 500 millioner i oktober 2018.
Konsernet har en bankbeholdning på NOK 4 251 millioner ved utgangen av 2019 som er ned fra NOK 4 393 millioner ved utgangen av 2018.
Konsernet hadde ved utgangen av 2019 en totalbalanse på NOK 39 831 millioner. Ved utgangen av 2018 var totalbalansen NOK 37 955 millioner. Økningen i totalbalansen kommer i hovedsak som følge av at konsernet implementerte IFRS 16, vedrørende leieavtaler, fra og med 1. januar 2019. Se note 28 for ytterligere beskrivelse av implementeringseffektene.
Konsernet er solid. Egenkapitalen per 31.12.2019 utgjorde NOK 23 331 millioner. Dette gir en egenkapitalandel i størrelsesorden 59 %. Egenkapitalen per 31.12.2018 var NOK 22 454 millioner som også tilsvarte en egenkapitalandel på 59 %.
Konsernet hadde ved utgangen av 2019 en netto rentebærende gjeld på NOK 4 073 millioner, tilsvarende var konsernets netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2018 på NOK 3 982 millioner. Dersom en inkluderer leieforpliktelser til andre enn kredittinstitusjoner, effekt av IFRS 16, på NOK 1 279 millioner i netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2019 er totalbeløpet NOK 5 352 millioner. Konsernet har god tilgang på fremmedkapital til gode betingelser i tillegg til at Austevoll Seafood ASA gjennom flere år har opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.
Et respirasjonssyndrom av ukjent opprinnelse ble rapportert fra Kina til WHO (World Health Organisation/Verdens helseorganisasjon) den 31.12.2019. Den 30.01.2020 erklærte WHO utbruddet av denne virussykdom til å være et folkehelsetilfelle av internasjonal bekymring. Den 11.02.2020 gav WHO viruset navnet Covid-19. Viruset har spredd seg globalt, og den 11.03.2020 karakteriserte WHO utbruddet som en global pandemi. Dette har medført at myndigheter, nasjonalt og globalt, har innført betydelige restriksjoner i forsøk på å hindre ukontrollert smittespredning.
Covid-19 påvirker globale verdikjeder gjennom at nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirker hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet er en del av sjømatnæringen og er også betydelig påvirket. Påvirkning skjer i form av blant annet endring av etterspørsel, tilgang til arbeidskraft både i og utenfor konsernet, andre innsatsfaktorer og kredittrisiko.
Utbruddet av Covid-19 har medført betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Styret og administrasjonen har ikke kompetanse til å vurdere alle mulige ringvirkninger av Covid-19, ei heller hvor langvarig utbruddet vil bli, og det er i skrivende stund svært vanskelig å gjøre gode vurderinger av endelige økonomiske konsekvenser av pandemien. Det er imidlertid liten tvil om at situasjonen er krevende, og at utbruddet har en merkbar negativ effekt. Styret har imidlertid alltid hatt fokus på bygge et solid konsern, konsernet har en organisasjon som er trenet i å løse utfordringer i varestrømmer, og styret er trygg på at konsernet vil komme igjennom denne globale krisen med høyt fokus på å løse vårt underliggende samfunnsoppdrag. Verdens befolknings behov for mat er ikke endret, deler av konsernet er klassifisert som samfunnskritisk virksomhet, og styret, administrasjon og alle konsernet sine medarbeidere gjør det de kan for at konsernet sin verdikjede og levering av mat fortsatt skal være operativ i en krevende tid.
AUSS er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i porteføljeselskapene ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere. I starten av 2020 har man også sett hvordan pandemier, og frykt rundt pandemier, kan påvirke etterspørselen og driften i verdikjedene negativt.
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Selv om det oppstår uro som kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige klima, miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.
Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som nå er lagt på norsk laks og ørret til Russland, og fortsatt kompleksitet i handelen med Kina, synliggjør også politisk risiko i praksis. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for 5,9 milliarder norske kroner i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. For øvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen i Norge og de øvrige jurisdiksjonene hvor konsernet har sin fiskeriaktivitet.
Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2019 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 22 % av konsernets rentebærende gjeld inkl. bruksrettforpliktelser. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle «covenants» er godt tilpasset konsernets virksomhet.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og "Letter of Credit" som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.
Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernets porteføljeselskaper som tilfredsstillende.
Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets- og morselskapets regnskaper er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2019 var det tre ansatte i selskapet og sykefraværet i 2019 var 1,0%, mot tilsvarende 0% sykefravær i 2018. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i forretningsutvikling, strategiprosesser, styrearbeid med mer.
Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.
Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,3 millioner i 2019, mot tilsvarende NOK 2,1 millioner i 2018. Driftsresultatet utgjorde NOK -33,1 millioner i 2019, mot NOK -36,7 millioner i 2018. Selskapet hadde i 2018 utbetaling av NOK 5 millioner til samfunnsnyttige tiltak som inngår i driftskostnadene for 2018.
Netto finansposter var positive og utgjorde NOK 662 millioner i 2019. Netto finansposter i 2018 var positiv med NOK 1 007 millioner. Finansinntektene er i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering. Årets resultat i 2019 ble NOK 629 millioner mot tilsvarende på NOK 970 millioner i 2018.
Morselskapets netto kontantstrøm fra drift var på NOK -45,9 millioner i 2019, mot tilsvarende NOK -40 millioner i 2018. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2019 positiv og utgjorde NOK 1 016 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2018 var NOK 688 millioner.
I 2019 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -824 millioner, som i all hovedsak består av utbetalt utbytte med NOK 706 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld. I 2018 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -1 224 millioner som hovedsakelig bestod av utbetaling av utbytte med NOK 565 millioner, ordinære avdrag på selskapets gjeld, samt at selskapet i oktober 2018 nedkvitterte et obligasjonslån på NOK 500 millioner. Det ble ikke tatt opp nytt obligasjonslån i den forbindelse.
Ved inngangen til 2019 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 582 millioner og ved utgangen av 2019 var kontantbeholdningen NOK 729 millioner.
Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6 104 millioner (2018: NOK 6 241 millioner). Regnskapsmessig egenkapital er på NOK 4 369 millioner (2018: NOK 4 244 millioner) som reflekterer en egenkapitalandel på 72 % (2018: 68%). Verdijustert egenkapital og egenkapitalandel er vesentlig større.
Morselskapet har en ekstern netto rentebærende gjeld på NOK 403 millioner ved utgangen av 2019 (2018: NOK 609 millioner). Morselskapet har netto rentebærende fordringer på datterselskap store NOK 93 millioner (2018: NOK 75 millioner).
Morselskapets årsregnskap er oppgjort med et overskudd på NOK 629 millioner. Styret foreslår at NOK 507 millioner avsettes til utbytte (av dette NOK 2,2 millioner utbytte til egne aksjer) og at NOK 122 millioner overføres til annen fri egenkapital.
Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet.
Viser til tidligere omtale av Covid-19 under hendelser etter balansedagen.
Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2019, dels som følge av store variasjoner i ukentlig slaktet volum. Ser man forbi den kortsiktige «støyen», opplever konsernet at underliggende etterspørsel etter rødfisk fortsatt er god. Prisbildet for hvitfisk i 2019 var påvirket av reduserte kvoter, reduserte kvoter kombinert med økt etterspørsel har gitt en sterk prisoppgang.
Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder, og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men dels grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Det presiseres likevel at markedsandelen til norsk atlantisk laks kan trues av produksjon fra regioner der det tidligere ikke var produksjon av laks og ørret. Det er, etter vår vurdering, grunn til å anta at konsernets verdikjede skal stå seg relativt godt i konkurransen i årene som kommer.
Kravene til endring og omstilling gjelder også i global lakseproduksjon. LSG utvikler eksisterende virksomhet gjennom investeringer i kunnskap, anlegg, metoder, med mer for å sikre global konkurransekraft. Konsernet skal søke ny kunnskap og kompetanse innenfor eksisterende virksomhet, landbasert og offshore basert produksjon av laks.
Styret er ikke tilfreds med konsernets prestasjoner innen havbruk i 2019, men er styrket i oppfatningen om at de tiltak som er iverksatt, og de investeringer som er gjennomført, vil gi en positiv utvikling gjennom økte volum og bedret konkurransekraft i årene som kommer. Lerøy Sjøtroll sitt nye anlegg på Fitjar i Vestland, med en kapasitet på vel 4 000 tonn biomasseproduksjon, er ferdigstilt og vil bidra med en større og mer robust smolt til Lerøy Sjøtroll sin produksjon fra og med utsett i 2020. Ved Lerøy Aurora sitt anlegg, i Laksefjord i Finnmark, pågår nå byggingen av siste del av en tre-trinns utbygging som gir anlegget en kapasitet på ca. 4 500 tonn biomasseproduksjon. Denne utbyggingen forventes å være ferdigstilt i desember 2020, men tidligere utbyggingstrinn vil gi en betydelig andel stor smolt allerede i 2020. Utbyggingen av siste trinn, produksjon av postsmolt, i Belsvik har startet, anlegget i Belsvik vil etter ferdigstillelse ha en kapasitet på ca. 5 000 tonn biomasse produksjon. Anleggene representerer allerede betydelige verdier for konsernet, men det er konsernets forventning at de siste utbyggingene vil bidra til høyere produksjon og lavere uttakskost de kommende årene.
Gradvis vil de nye anleggene øke gjennomsnittlig smoltstørrelse i konsernet, i Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll vil snittstørrelsen for utsatt laksesmolt være om lag 300 gram i 2020. Det er administrasjonen og styrets forventning at de igangsatte og ferdigstilte investeringene i smoltanleggene vil gi betydelig vekst i produksjonen i sjø i 2020 og årene som kommer. Den økte produksjonen vil gradvis fra 2020 resultere i høyere slaktevolum hvert år de kommende fire til fem år. Forventet slaktevolum inneværende år, inkludert andel i tilknyttet selskap, er per i dag 183 000 – 188 000 tonn laks og ørret. Konsernets ambisjon er at tilsvarende tall for 2021 vil være mellom 200 000 – 210 000 tonn.
Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert ett fartøy i 2018, Nordtind, og ett nytt fartøy, Kongsfjord, nå tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er også kvalitet på fisken satt som viktig designkriterie. Konsumentenes forventning, og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.
For landindustrien som baserer sin aktivitet på hvitfisk har 2019 vært ekstremt vanskelig. Lavere kvoter, sammen med betydelige nyetableringer i en industri som allerede hadde overkapasitet, har gitt utfordrende rammevilkår. Industrien er preget av svært sterke sesongmønstre, og LSG tror at lønnsomhet i industrien vil være avhengig av nytenkning og muligheter for spesialisering. LSG har de senere år startet arbeidet med å legge til rette for dette gjennom betydelige investeringer. I 2019 ble ny fiskematfabrikk i Stamsund startet og ved inngangen til 2020 ferdigstilles en betydelig ombygning av filetfabrikken i Melbu. Det er også investert betydelig i andre anlegg. Det er styret og konsernets forventning at disse investeringene, sammen med nitidig strukturert forbedringsarbeid i hver fabrikk gradvis skal gi resultater.
LSG har i lang tid arbeidet med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Ved inngangen til 2020 mener administrasjonen og styret at Lerøy har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.
Ifølge interesseorganisasjonen IFFO* er fiskemelsproduksjonen ned med 30,7% i 2019 sammenlignet med 2018. Nedgangen kommer i hovedsak fra reduksjonen på 43 % i den peruanske produksjonen. Denne nedgangen kom som følge av lavere kvote i første sesong 2019 og dårlig fiskeri i andre sesong 2019 sammenlignet med samme sesong i 2018. For første sesong 2019 ble kvoten satt til 2,1 millioner tonn, ned fra 3,3 millioner tonn i samme sesong 2018. Totalkvoten for andre sesong 2019 ble satt til 2,8 millioner tonn som var opp fra 2,1 millioner tonn sammenlignet med samme sesong i 2018. Utfordrende forhold med stort innslag av fisk med størrelse under minstemålet for fangst medførte stengte fiskerisoner i store områder i senter/ nord. Ved utgangen av 2019 var 35,8% av totalkvoten for sesongen fisket. Ved sesongslutt, 15. januar 2020, var totalt 36% av totalkvoten fisket.
Hovedmarkedet for den peruanske fiskemelproduksjonen er Asia, med Kina som desidert største kjøper og konsument. Det var også en nedgang i fiskemelproduksjonen i Europa i 2019. De europeiske kvotene for fangst av fiskeslag som primært blir benyttet til produksjon av fiskemel og -olje var redusert i 2019 sammenlignet med kvotene i 2018. ICES sitt kvoteråd for den viktigste arten, kolmule, er i 2020 opp 2% sammenlignet med kvoten i 2019.
* Kilde: IFFO, week 52, 2019 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket starter normalt opp i september og foregår utover høsten, tilsvarende fiskes også resterende kvoter på NVG-sild i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. Importforbudet til Russland har gjort markedsarbeidet for deler av produktene vesentlig mer komplisert de senere år. Vi erfarer likevel at konsernets produkter står seg godt i den globale konkurransen sammenlignet med alternative proteiner. ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2020 viser en økning på 20% for makrell og tilsvarende 12% for nordsjøsild. Rådene viser en nedgang på 11% i 2020 for NVG sild i forhold til 2019. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2020 innebærer en økning på ca. 15% sammenlignet med kvoten i 2019.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer fortsatt derfor en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring danner grunnlag for en positiv holdning til konsernets utvikling fremover.
Storebø, 23 april 2020 Styret i Austevoll Seafood ASA
Siren M. Grønhaug Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Hege Charlotte Bakken Arne Møgster Styremedlem Konsernleder
Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder
02
| AUSS | Austevoll Seafood ASA |
|---|---|
| Austral | Austral Group S.A.A |
| BFARM | Br. Birkeland Farming AS |
| BRBI | Br. Birkeland AS |
| FC | Foodcorp Chile S.A |
| Havfisk | Lerøy Havfisk AS |
| LNWS | Lerøy Norway Seafoods AS |
| LSG | Lerøy Seafood Group ASA |
| Pelagia | Pelagia Holding AS |
| Beløp i MNOK | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 3,25 | 23.312 | 22.630 |
| Andre gevinster og tap | 3,21 | 30 | 207 |
| Varekostnad | -12.564 | -11.302 | |
| Lønnskostnader | 20 | -3.449 | -3.195 |
| Andre driftskostnader | 20,23,25 | -3.067 | -3.101 |
| Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler | 2,3,29 | 4.261 | 5.239 |
| Avskrivning av varige driftsmidler | 11 | -801 | -743 |
| Avskrivning på bruksretteiendeler | 11,23,28 | -487 | -178 |
| Avskrivning av immaterielle eiendeler | 10 | -51 | -46 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger | 10,11 | 2 | -143 |
| Forsikringskompensasjon nedskrevne eiendeler | 11 | 0 | 150 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler | 29 | 2.924 | 4.279 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 7 | -306 | 798 |
| Driftsresultat | 3,29 | 2.617 | 5.077 |
| Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden | 4 | 451 | 472 |
| Finansinntekter | 19 | 382 | 182 |
| Finanskostnader | 19 | -694 | -539 |
| Resultat før skatt | 29 | 2.756 | 5.192 |
| Skattekostnad | 2,26 | -558 | -962 |
| Årsresultat | 2.197 | 4.231 | |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel | 3 | 942 | 1.932 |
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel | 5 | 1.256 | 2.299 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 5 | 201.824.074 | 201.824.074 |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 5 | 6,22 | 11,39 |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 5 | 2,50 | 3,50 |
| Beløp i MNOK | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Årets resultat | 2.197 | 4.231 | |
| Resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) | 12 | 26 | 27 |
| Omregningsdifferanser | 78 | 118 | |
| Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap | -4 | -6 | |
| Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat | -5 | -13 | |
| Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Aktuaravvik pensjonsforpliktelser | 20 | 0 | -1 |
| Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap | 0 | 0 | |
| Sum utvidet resultat etter skatt | 96 | 125 | |
| Årets totalresultat | 2.294 | 4.356 | |
| Tilordnes | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | 964 | 1.998 | |
| Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA | 1.330 | 2.358 | |
| Årets totalresultat | 2.294 | 4.356 |
| Beløp i MNOK | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Goodwill | 2,10 | 1.977 | 1.969 |
| Utsatt skattefordel | 26 | 57 | 57 |
| Konsesjoner | 2,10 | 9.403 | 9.414 |
| Varemerke | 10 | 50 | 52 |
| Skip | 11 | 1.738 | 2.097 |
| Tomter, bygninger og andre driftsmidler | 11 | 6.282 | 6.755 |
| Bruksretteiendeler | 11,23,28 | 2.935 | 0 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper | 3,4 | 2.355 | 2.204 |
| Investeringer i andre selskaper | 12,24 | 40 | 33 |
| Andre langsiktige fordringer | 9 | 136 | 156 |
| Sum anleggsmidler | 24.972 | 22.736 | |
| Varebeholdning | 2,8 | 1.379 | 1.897 |
| Biologiske eiendeler | 2,7 | 5.910 | 5.869 |
| Kundefordringer | 2,9,12,25 | 2.468 | 2.293 |
| Andre fordringer | 9,12 | 851 | 767 |
| Betalingsmidler | 12,14,17 | 4.251 | 4.393 |
| Sum omløpsmidler | 14.859 | 15.219 | |
| Sum eiendeler | 3 | 39.831 | 37.955 |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 16 | 101 | 101 |
| Egne aksjer | -18 | -18 | |
| Overkurs | 3.714 | 3.714 | |
| Opptjent egenkapital | 8.482 | 7.859 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 11.053 | 10.798 | |
| Sum egenkapital | 23.331 | 22.454 | |
| Utsatt skatt | 26 | 3.500 | 3.425 |
| Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser | 12,17,20 | 38 | 73 |
| Lån | 12,17 | 5.568 | 6.050 |
| Leieforpliktelse over for kredittinstitusjoner | 12,17,23,27 | 917 | 915 |
| Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld |
17,23,28 17,25 |
1.070 28 |
0 28 |
| Sum langsiktig gjeld | 11.122 | 10.491 | |
| Lån | 12,17, | 1.484 | 1.083 |
| Kortsiktig leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 12,17,23,27 | 328 | 299 |
| Kortsiktig leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner | 17,23,28 | 209 | 0 |
| Leverandørgjeld | 12,25 | 1.704 | 1.629 |
| Betalbar skatt | 26 | 480 | 780 |
| Annen kortsiktig gjeld | 7,12,18,22 | 1.173 | 1.219 |
| Sum kortsiktig gjeld | 5.378 | 5.010 | |
| Sum gjeld | 3 | 16.500 | 15.501 |
| Sum egenkapital og gjeld | 39.831 | 37.955 | |
Storebø, 23 april 2020 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder
Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster
Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem
| Beløp i MNOK | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Overkurs | Akkumulerte omregnings -differanser |
Kontant strøm sikring |
Opptjent egen kapital |
Ikke kontrollerende eierinteresser |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.2018 | 101 | -18 | 3.714 | 1.041 | -1 | 4.950 | 9.385 | 19.172 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2.299 | 1.932 | 4.231 | |
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | 0 | 126 | 27 | -17 | -11 | 125 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 126 | 27 | 2.282 | 1.921 | 4.356 | |
| Transaksjoner med aksjonærene | |||||||||
| Utbytte | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -565 | -517 | -1.082 |
| Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser |
27 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -8 | 8 | 0 |
| Virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 8 | 0 | 8 | |
| Sum transaksjoner med | |||||||||
| aksjonærer i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -565 | -509 | -1.075 | |
| Sum periodens endring i egenkapital | 0 | 0 | 0 | 126 | 27 | 1.716 | 1.412 | 3.281 | |
| Egenkapital 31.12.2018 | 101 | -18 | 3.714 | 1.167 | 25 | 6.666 | 10.798 | 22.454 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 1.256 | 942 | 2.197 | ||
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | 74 | 26 | -26 | 22 | 96 | ||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 74 | 26 | 1.229 | 964 | 2.294 | ||
| Transaksjoner med aksjonærene | |||||||||
| Utbytte | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | -706 | -710 | -1.416 | |
| Transaksjoner med ikke | |||||||||
| kontrollerende interesser | 27 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Sum transaksjoner med | |||||||||
| aksjonærer i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -706 | -710 | -1.416 | |
| Sum periodens endring | |||||||||
| i egenkapital | 0 | 0 | 0 | 74 | 26 | 523 | 254 | 877 | |
| Egenkapital 31.12.2019 | 101 | -18 | 3.714 | 1.241 | 51 | 7.189 | 11.052 | 23.331 |
| Beløp i MNOK | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 2.756 | 5.192 | |
| Betalte skatter | -882 | -948 | |
| Avskrivninger | 10,11 | 1.339 | 967 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger | 10,11 | -2 | 143 |
| Forsikringskompensasjon nedskrevne eiendeler | 10 | 0 | -150 |
| Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom | 21 | -28 | -49 |
| Gevinst/tap på investeringer | 21 | 0 | -158 |
| Urealisert agio/disagio | -9 | 17 | |
| Andel av resultat fra tilknyttede selskaper | 4 | -451 | -472 |
| Rentekostnad | 19 | 321 | 334 |
| Renteinntekt | 19 | -63 | -57 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 7 | 306 | -798 |
| Endring i varelager | 171 | -1.067 | |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | 9 | -259 | -78 |
| Endringer i leverandørgjeld | 75 | 139 | |
| Endringer i netto pensjonsforpliktelser | -3 | 1 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | -90 | 145 | |
| Valutadifferanser | -9 | 0 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | 3.172 | 3.162 | |
| Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler | 51 | 150 | |
| Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 0 | 391 | |
| Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 10,11 | -1.545 | -2.533 |
| Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | -40 | -145 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter fra virksomhetsammenslutninger | 6 | 0 | 27 |
| Mottatt utbytte | 4 | 391 | 395 |
| Mottatte renter | 63 | 57 | |
| Endring i andre langsiktige fordringer | 20 | 48 | |
| Valutadifferanser på investert kapital | 0 | 5 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -1.059 | -1.606 | |
| Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld | 17 | 218 | 1.514 |
| Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld | 17 | -1.166 | -2.402 |
| Endring i kortsiktig rentebærende gjeld | 17 | 399 | -5 |
| Betalte renter | -304 | -334 | |
| Betalt utbytte | 5 | -706 | -565 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser | -710 | -516 | |
| Valutadifferanser på finansieringsaktiviteter | 12 | 56 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -2.256 | -2.253 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | -143 | -697 | |
| Betalingsmidler per 01.01. | 4.393 | 5.075 | |
| Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | 1 | 15 | |
| Betalingsmidler per 31.12. | 4.251 | 4.393 |
Se note 17 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.
Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).
Selskapet er notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 23. april 2020.
I det videre vil "Konsernet" bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens "Selskapet" blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.
Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 30. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen.
Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.
Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien.
Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.
Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum
For fisken som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.
En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikkeslakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transportkostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.
For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.
Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,8 kg levende vekt). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 0,5% til 1,25 % av inngående antall fisk per måned, avhengig av region.
Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Den månedlige diskonteringssatsen er per 31.12. estimert til 5 % per måned (6% i 2018). Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.
Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker
kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.
Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner, er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).
Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.
Den estimerte månedlige diskonteringssatsen er per 31.12. redusert til 5 % per måned, fra 6 % i 2018. Endringen medfører en økning i beregnet verdi. I sensitivitetsanalysen nedenfor er det vist hva verdien blir med ulike diskonteringssatser. Endringen er basert på en periodisk vurdering. Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringsfaktoren. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventede fremtidige marginer et sentralt parameter.
Prisnivået på atlantisk laks og ørret ligger på et lavere nivå per 31.12.2019 sammenlignet med per 31.12.2018. Dette gjelder både spotpriser og forwardpriser. Dermed er nivået på hypotetisk konsesjonsleie lavere per 31.12.2019 sammenlignet med 31.12.2018. Som følge av dette er den månedlige diskonteringssatsen nedjustert.
Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er:
Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi avdebiologiske eiendelene vedendringidisseparameterne:
Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt
| Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3,5 | 3,75 | 4,0 | 4,25 | 4,5 | |||||
| Endring i forventet vekt per kg gwe | |||||||||
| -0,50 | -0,25 | - | 0,25 | 0,50 | |||||
| 48,3 | -5,00 | 4.176 | 4.510 | 4.846 | 5.191 | 5.560 | |||
| 51,3 | -2,00 | 4.568 | 4.922 | 5.278 | 5.645 | 6.036 | |||
| 52,3 | -1,00 | 4.698 | 5.059 | 5.423 | 5.797 | 6.195 | |||
| 53,3 | - | 4.829 | 5.197 | 5.567 | 5.948 | 6.354 | |||
| 54,3 | 1,00 | 4.959 | 5.334 | 5.711 | 6.100 | 6.513 | |||
| 55,3 | 2,00 | 5.090 | 5.471 | 5.855 | 6.251 | 6.672 | |||
| Snittpris per kg (kr) | 58,3 | Endring i pris per kg | 5,00 | 5.481 | 5.883 | 6.288 | 6.705 | 7.148 |
Tabellen på forrige side viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og ved tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktvekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.
| Månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3,0 % | 4,0 % | 5,0 % | 6,0 % | 7,0 % | |||||
| Endring i månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||||
| -2,0 % | -1,0 % | 0,0 % | 1,0 % | 2,0 % | |||||
| 48,3 | -5,00 | 5.420 | 5.118 | 4.846 | 4.599 | 4.375 | |||
| 51,3 | -2,00 | 5.921 | 5.583 | 5.278 | 5.003 | 4.753 | |||
| 52,3 | -1,00 | 6.087 | 5.738 | 5.423 | 5.138 | 4.880 | |||
| 53,3 | - | 6.254 | 5.893 | 5.567 | 5.273 | 5.006 | |||
| 54,3 | 1,00 | 6.421 | 6.048 | 5.711 | 5.407 | 5.132 | |||
| 55,3 | 2,00 | 6.588 | 6.202 | 5.855 | 5.542 | 5.258 | |||
| Snittpris per kg (kr) | 58,3 | Endring i pris per kg | 5,00 | 7.089 | 6.667 | 6.288 | 5.946 | 5.637 |
Tabellen ovenfor viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv. +/– 1% og +/– 2 % (100 og 200 punkter).
Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning
| Antall fisk i beholdning (millioner fisk) | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 55,1 | 56,8 | 58,0 | 59,2 | 60,9 | ||||||
| Endring i antall fisk i beholdning | ||||||||||
| -5 % | -2 % | 0 % | 2 % | 5 % | ||||||
| 48,3 | -5,00 | 4.508 | 4.711 | 4.846 | 4.980 | 5.183 | ||||
| 51,3 | -2,00 | 4.919 | 5.135 | 5.278 | 5.422 | 5.637 | ||||
| 52,3 | -1,00 | 5.056 | 5.276 | 5.423 | 5.569 | 5.789 | ||||
| 53,3 | - | 5.193 | 5.417 | 5.567 | 5.716 | 5.940 | ||||
| 54,3 | 1,00 | 5.330 | 5.559 | 5.711 | 5.863 | 6.092 | ||||
| 55,3 | 2,00 | 5.467 | 5.700 | 5.855 | 6.011 | 6.243 | ||||
| Snittpris per kg (kr) | 58,3 | Endring i pris per kg | 5,00 | 5.879 | 6.124 | 6.288 | 6.452 | 6.698 |
Tabellen ovenfor viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen.
For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring på +/– 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.
Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.
Austral Group S.A.A (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coischo, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coischo og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.
Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.
Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner som i 2019 er fordelt på to ringnot/trålere, i tillegg eier selskapet ett fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe.
Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje og frosne pelagiske produkter i Norge, UK og Irland. Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.
Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.
| Austral | Foodcorp | Br. | Br. Birkeland |
Pelagia Holding AS |
Annet/ | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | LSG ASA | Group | Chile | Birkeland | Farming | 50% | elim. | Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 20.425 | 1.697 | 556 | 225 | 358 | 3.441 | -3.390 | 23.312 |
| Internt salg | 2 | 0 | 0 | 5 | 34 | 0 | -40 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 27 | 3 | -1 | 0 | 0 | 53 | -53 | 30 |
| Sum segment inntekter | 20.454 | 1.700 | 555 | 230 | 392 | 3.493 | -3.483 | 23.342 |
| Driftskostnader | -16.708 | -1.396 | -508 | -157 | -314 | -3.058 | 3.060 | -19.081 |
| Driftsresultat før avskrivninger, | ||||||||
| nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler |
3.746 | 305 | 47 | 73 | 78 | 436 | -423 | 4.261 |
| Avskrivninger | -1.012 | -197 | -34 | -45 | -28 | -111 | 88 | -1.338 |
| Nedskrivninger/reversering av | ||||||||
| nedskrivninger* | 0 | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 |
| Driftsresultat før verdijustering | ||||||||
| biologiske eiendeler | 2.734 | 109 | 13 | 28 | 50 | 325 | -335 | 2.924 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | -334 | 0 | 0 | 0 | 27 | 0 | 0 | -306 |
| Driftsresultat | 2.401 | 109 | 13 | 28 | 77 | 325 | -335 | 2.618 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 180 | 0 | 0 | -1 | 5 | 25 | 243 | 451 |
| Finansinntekter | 55 | 299 | 4 | 8 | 3 | 4 | 8 | 382 |
| Finanskostnader | -270 | -338 | -6 | -11 | -5 | -41 | -22 | -694 |
| Resultat før skatt | 2.365 | 71 | 11 | 24 | 80 | 313 | -107 | 2.756 |
| Skattekostnad | -496 | -29 | -3 | -5 | -16 | -45 | 35 | -558 |
| Årsresultat | 1.870 | 42 | 7 | 19 | 63 | 269 | -72 | 2.198 |
| Ikke-kontrollerende interesser sin | ||||||||
| andel av resultat | 897 | 5 | 0 | 11 | 28 | 0 | 0 | 942 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
973 | 36 | 7 | 8 | 35 | 269 | -72 | 1.256 |
| Andel utbytte inntektsført i mor | ||||||||
| selskap Austevoll Seafood ASA | 471 | 40 | 0 | 17 | 0 | 125 | 0 | 923 |
* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11
| Austral | Foodcorp | Br. | Br. Birkeland |
Pelagia Holding AS |
Annet/ | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | LSG ASA | Group | Chile | Birkeland | Farming | 50% | elim. | Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 19.830 | 1.634 | 603 | 244 | 258 | 3.184 | -3.123 | 22.630 |
| Internt salg | 8 | 0 | 0 | 5 | 62 | 0 | -74 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 42 | 6 | 0 | 158 | 0 | 0 | 0 | 207 |
| Sum segment inntekter | 19.880 | 1.640 | 603 | 407 | 320 | 3.184 | -3.197 | 22.837 |
| Driftskostnader | -15.652 | -1.021 | -513 | -194 | -229 | -2.862 | 2.873 | -17.598 |
| Driftsresultat før avskrivninger, | ||||||||
| nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler |
4.228 | 619 | 90 | 213 | 91 | 323 | -324 | 5.239 |
| Avskrivninger | -660 | -168 | -30 | -69 | -20 | -104 | 84 | -967 |
| Nedskrivninger/reversering av | ||||||||
| nedskrivninger * | 0 | 2 | 19 | -14 | 0 | 3 | -3 | 7 |
| Driftsresultat før verdijustering | ||||||||
| biologiske eiendeler | 3.569 | 453 | 80 | 129 | 70 | 221 | -244 | 4.279 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 755 | 0 | 0 | 0 | 43 | 0 | 0 | 798 |
| Driftsresultat | 4.323 | 453 | 80 | 129 | 114 | 221 | -244 | 5.077 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 287 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 183 | 472 |
| Finansinntekter | 38 | 115 | 4 | 9 | 1 | 30 | -15 | 182 |
| Finanskostnader | -199 | -226 | -9 | -25 | -4 | -69 | -6 | -539 |
| Resultat før skatt | 4.449 | 342 | 75 | 113 | 112 | 184 | -81 | 5.193 |
| Skattekostnad | -851 | -115 | -19 | 14 | -22 | -19 | 50 | -962 |
| Årsresultat | 3.598 | 227 | 56 | 127 | 89 | 165 | -31 | 4.231 |
| Ikke-kontrollerende interesser sin | ||||||||
| andel av resultat | 1.787 | 28 | 0 | 74 | 43 | 0 | 0 | 1.932 |
| Andel resultat til aksjonærene | ||||||||
| i Austevoll Seafood ASA | 1.811 | 199 | 56 | 53 | 46 | 165 | -31 | 2.299 |
| Andel utbytte inntektsført i mor | ||||||||
| selskap Austevoll Seafood ASA | 628 | 180 | 0 | 17 | 19 | 150 | 0 | 994 |
* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11
| Anleggsmidler | Sum investering i anleggsmidler |
|||
|---|---|---|---|---|
| Segment | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Lerøy Seafood Group ASA | 15.866 | 13.936 | 1.230 | 2.275 |
| Pelagia Holding AS | IA | IA | IA | IA |
| Br. Birkeland AS | 918 | 914 | 10 | 3 |
| Br. Birkeland Farming AS | 284 | 247 | 9 | 22 |
| Andre | 4.692 | 4.537 | 29 | 7 |
| Sum for Norge | 21.760 | 19.634 | 1.277 | 2.307 |
| Austral Group S.A.A - Peru | 2.538 | 2.428 | 228 | 142 |
| Foodcorp Chile S.A - Chile | 617 | 617 | 40 | 84 |
| Sum | 24.915 | 22.679 | 1.545 | 2.533 |
| Tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet |
Sum gjeld | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Segment | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 | |
| Lerøy Seafood Group ASA | 981 | 1.047 | 12.743 | 11.559 | |
| Pelagia Holding AS | 1.248 | 1.100 | IA | IA | |
| Br. Birkeland AS | 39 | 0 | 422 | 533 | |
| Br. Birkeland Farming AS | 81 | 50 | 273 | 252 | |
| Andre | 5 | 6 | 1.302 | 1.330 | |
| Sum for Norge | 2.354 | 2.203 | 14.738 | 13.674 | |
| Austral Group S.A.A - Peru | 1 | 1 | 1.575 | 1.545 | |
| Foodcorp Chile S.A - Chile | 0 | 0 | 186 | 282 | |
| Sum | 2.355 | 2.204 | 16.499 | 15.501 |
| Inntekter fordelt på geografiske områder | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Norge | 4.581 | 4.294 |
| EU | 11.396 | 11.825 |
| Øst Europa | 850 | 646 |
| Afrika | 275 | 303 |
| Nord Amerika | 1.024 | 914 |
| Asia | 4.568 | 4.188 |
| Sør Amerika | 611 | 460 |
| Sentral Amerika | 7 | 0 |
| Sum | 23.312 | 22.630 |
Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Tilknyttede selskap | 1.106 | 1.103 |
| Felleskontrollert virksomhet | 1.249 | 1.100 |
| Per 31.12. | 2.355 | 2.204 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Tilknyttede selskap | 182 | 287 |
| Felleskontrollert virksomhet | 269 | 185 |
| Per 31.12. | 451 | 472 |
| Navn | Sted | Stemmeandel | Bokføringsmetode |
|---|---|---|---|
| 2018 og 2019 | |||
| Norskott Havbruk AS | Norge | 50,00 % | Egenkapitalmetoden |
| Seistar Holding AS | Norge | 50,00 % | Egenkapitalmetoden |
| Seafood Danmark AS | Danmark | 33,33 % | Egenkapitalmetoden |
I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.
| Navn | Seafood Danmark AS konsern | Norskott Havbruk AS konsern | Seistar Holding AS konsern | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Resultat | ||||||
| Inntekter | 1.733 | 1.739 | 1.834 | 2.057 | 159 | 171 |
| Resultat før skatt | 82 | 64 | 229 | 640 | 110 | 25 |
| Herav virkelig verdijustering | ||||||
| biologiske eiendeler | 0 | 0 | -19 | -3 | 0 | 0 |
| Resultat etter skatt | 64 | 49 | 213 | 523 | 109 | 32 |
| Utvidet resultat | 0 | 0 | -7 | -11 | 0 | 0 |
| Balanse | ||||||
| Sum kortsiktige eiendeler | 350 | 380 | 1.048 | 1.303 | 171 | 92 |
| Sum kortsiktig gjeld | -241 | -336 | -361 | -336 | -34 | -32 |
| Sum anleggsmidler | 376 | 379 | 1.598 | 1.330 | 516 | 428 |
| Sum langsiktig gjeld | -100 | -85 | -1.012 | -775 | -380 | -272 |
| Netto eiendeler | 386 | 337 | 1.274 | 1.523 | 274 | 217 |
| Bokført verdi i AUSS | 124 | 112 | 668 | 792 | 157 | 108 |
Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100 prosent basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.
Avstemming av den finansielle informasjonen.
| Navn | Seafood Danmark AS konsern | Norskott Havbruk AS konsern* | Seistar Holding AS konsern | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Per 01.01. | 112 | 93 | 792 | 778 | 108 | 95 |
| Tilgang | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andel av overskudd/(tap) | 19 | 18 | 106 | 265 | 55 | 16 |
| Valutadifferanser | -1 | 1 | 25 | -3 | 0 | 0 |
| Utbytter | -6 | 0 | -253 | -242 | -6 | -3 |
| Andre egenkapitalendringer | 0 | 0 | -4 | -6 | 0 | 0 |
| Bokført verdi per 31.12. | 124 | 112 | 668 | 792 | 157 | 108 |
* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.
| Navn | Andre | Sum | ||
|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Per 01.01. | 90 | 46 | 1.103 | 1.013 |
| Tilgang | 40 | 21 | 40 | 21 |
| Andel av overskudd/(tap) | 2 | -12 | 182 | 287 |
| Valutadifferanser | 0 | 0 | 25 | -2 |
| Utbytter | -1 | 0 | -266 | -245 |
| Andre egenkapitalendringer | 26 | 35 | 23 | 29 |
| Bokført verdi per 31.12. | 158 | 90 | 1.106 | 1.103 |
| Investering i felleskontrollert selskap | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | Bokføringsmetode |
|---|---|---|---|---|
| Pelagia Holding AS | Norge | Pelagisk | 50 % | Egenkapitalmetoden |
Tabellen under viser 100 % andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.
| Pelagia Holding AS konsern | ||
|---|---|---|
| Eiendeler | 2019 | 2018 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 181 | 92 |
| Andre omløpsmidler | 3.137 | 2.313 |
| Sum kortsiktige eiendeler | 3.318 | 2.406 |
| Finansiell gjeld (foruten leverandørgjeld) | -1.839 | -1.144 |
| Annen kortsiktig gjeld (inkludert leverandørgjeld) | -587 | -422 |
| Sum kortsiktig gjeld | -2.426 | -1.565 |
| Anleggsmidler | 3.280 | 3.007 |
| Langsiktig finansiell gjeld | -1.354 | -1.474 |
| Annen langsiktig gjeld | -169 | -46 |
| Egenkapitalfinansierte anleggsmidler | 1.757 | 1.487 |
| Sum egenkapital | 2.649 | 2.328 |
| Minoritetsinteresser | -42 | -42 |
| Netto eiendeler | 2.607 | 2.286 |
| Inntekter | 6.986 | 6.369 |
| Av- og nedskrivning | -221 | -202 |
| Driftskostnader | -6.115 | -5.724 |
| Netto rentekostnader | -65 | -50 |
| Andre finansposter | 42 | 14 |
| Resultat før skatt | 626 | 406 |
| Skattekostnad | -89 | -37 |
| Resultat etter skatt | 537 | 369 |
| Annen totalinntekt | 0 | 0 |
| Totalinntekt | 537 | 369 |
| Pelagia Holding AS konsern | ||
|---|---|---|
| Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel | 2019 | 2018 |
| Per 01.01. | 1.100 | 1.061 |
| Andel av overskudd/(tap) | 269 | 185 |
| Valutadifferanser | 17 | 2 |
| Utbytter | -125 | -150 |
| Andre egenkapitalendringer | -12 | 3 |
| Bokført verdi per 31.12. | 1.249 | 1.100 |
Utdelt utbytte per aksje i 2019, basert på resultatet i 2018, var NOK 3,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 709.511.
Basert på resultatet for 2019, foreslås det et utbytte på NOK NOK 2,50 per per aksje, til utbetaling i 2020. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 506.793. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 28. mai 2020.
| Andel resultat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| År | etter skatt til AUSS aksjonærer |
Antall aksjer 31.12. | Gjennomsnittlig antall utestående aksjer |
Resultat per aksje |
Foreslått utbytte |
| 2019 | 1.256 | 202.717.374 | 201.824.407 | 6,22 | 507 |
| 2018 | 2.299 | 202.717.374 | 201.824.407 | 11,39 | 710 |
| 2017 | 1.009 | 202.717.374 | 201.824.074 | 5,00 | 568 |
| 2016 | 1.645 | 202.717.374 | 201.409.613 | 8,17 | 507 |
| 2015 | 722 | 202.717.374 | 200.995.151 | 3,59 | 1.419 |
| 2014 | 555 | 202.717.374 | 200.995.151 | 2,76 | 405 |
| 2013 | 699 | 202.717.374 | 200.995.151 | 3,48 | 324 |
| 2012 | 419 | 202.717.374 | 202.717.374 | 2,07 | 243 |
| 2011 | 369 | 202.717.374 | 202.717.374 | 1,82 | 203 |
| 2010 | 1.222 | 202.717.374 | 202.717.374 | 6,03 | 304 |
| 2009 | 723 | 202.717.374 | 188.917.000 | 3,83 | 243 |
| 2008 | 122 | 184.317.374 | 184.317.374 | 0,66 | 0 |
| 2007 | 499 | 184.317.374 | 183.302.000 | 2,72 | 55 |
| 2006 | 264 | 178.223.624 | 145.550.000 | 1,82 | 0 |
| Sum | 11.804 | 5.488 |
| År | Foreslått utbytte per aksje |
Foreslått utbytte i % av årsresultat ekskl. verdi justering biologiske eiendeler |
Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år) |
Antall aksjer som utbyttet er fordelt på |
Utbetalt utbytte per aksje |
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2,50 | 21 % | 708 | 202.717.374 | 3,50 |
| 2018 | 3,50 | 20 % | 566 | 202.717.374 | 2,80 |
| 2017 | 2,80 | 18 % | 505 | 202.717.374 | 2,50 |
| 2016 | 2,50 | 20 % | 1.419 | 202.717.374 | 7,00 |
| 2015 | 7,00 | 129 % | 405 | 202.717.374 | 2,00 |
| 2014 | 2,00 | 32 % | 324 | 202.717.374 | 1,60 |
| 2013 | 1,60 | 32 % | 243 | 202.717.374 | 1,20 |
| 2012 | 1,20 | 59 % | 203 | 202.717.374 | 1,00 |
| 2011 | 1,00 | 21 % | 304 | 202.717.374 | 1,50 |
| 2010 | 1,50 | 20 % | 243 | 202.717.374 | 1,20 |
| 2009 | 1,20 | 26 % | 0 | 202.717.374 | 0,00 |
| 2008 | 0,00 | 0 % | 55 | 184.317.374 | 0,30 |
| 2007 | 0,30 | 12 % | 0 | 184.317.374 | 0,00 |
| 2006 | 0,00 | 0 % | 0 | 178.223.624 | 0,00 |
| Sum | 27,10 | 4.976 | 24,60 |
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
I 2019 har det ikke vært virksomhetssammenslutninger av betydning. Konsernet ervervet i 2019 det svenske selskapet Goda Salladsprodukter i Väst AB. Selskapet drev salatproduksjon. Bokført egenkapital var TSEK 50. Kostprisen, som er betinget av etterfølgende resultater, ble beregnet til SEK 3,5 millioner. Det ble ikke identifisert merverdier. Det er bokført en goodwill på NOK 3,25 millioner i forbindelse med virksomhetssammenslutningen. Selskapet ble fusjonert inn i Smøgen Seafood AB i august 2019.
Konsernet har i 2019 løst ut minoritetsinteressene i selskapet
Melbu Fryselager AS i 2019. Det ble betalt NOK 1,62 millioner for de siste aksjene. Transaksjonen fremkommer som en egenkapitalreduksjon i oppstillingen over endringer i egenkapital.
I 2018 var det tre virksomhetssammenslutninger i konsernet. LSG ervervet alle aksjene i grossistselskapet Laks- & Vildtcentralen AS og Hardanger Skjell AS. I tillegg økte konsernet sin eierandel i det tilknyttede selskapet Lerøy Sommarøy AS fra 50 % til 100 %.
AUSS kjøpte i 2018 3,55% eierandel i BFARM med oppgjør i 1,94% eierandel i BRBI.
| Aggregert vederlag ved virksomhetssammenslutninger | 2019 | 2018 | |
|---|---|---|---|
| Samlet vederlag betalt* | 3 | 144 | |
| Avsatt, ikke vedtatt utbytte i oppkjøpte selskaper | 0 | -12 | |
| Sum | 3 | 132 | |
* Av oppgitt vederlag for 2019 er det kun NOK 0,75 millioner som er betalt. Resten av beløpet er estimert, og basert på fremtidige resultater, og forfaller i 2020 og senere.
| Aggregert oppkjøpsanalyse og beregning av goodwill | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Regnskapsført egenkapital på oppkjøpstidspunktet | 0 | 20 |
| Identifiserte merverdier | 0 | 0 |
| Eliminering mellom goodwill og andre gevinster ved overgang fra tilknyttet selskap til datterselskap* | 0 | 22 |
| Beregnet goodwill | 3 | 90 |
| Sum | 3 | 132 |
* Andre gevinster oppstått ifm ny måling ved overgang fra tilknyttet selskap til datterselskap
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Salgsvederlag for 0,1 % av aksjene i Preline Fishfarming System AS | 0 | 0 |
| Kjøpesum for 33 % av aksjene i Melbu Fryselager | 2 | 0 |
| Sum egenkapitaleffekter | -2 | 0 |
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.
Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 30) inneholder en nærmere beskrivelse.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgsog kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Sistnevnte
justering gjelder kun kontrakter som var balanseført ved inngangen til året. For nye kontrakter inngått i 2019 er verdiendringen ført over utvidet resultat (OCI), som følge av kontantstrømsikring.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
| Balanseført verdi på biologiske eiendeler | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø til historisk kost* | 4.279 | 3.964 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost* | 343 | 270 |
| Sum biologiske eiendeler før verdijustering | 4.623 | 4.234 |
| Verdijustering på biologiske eiendeler | 1.287 | 1.635 |
| Sum biologiske eiendeler | 5.910 | 5.869 |
| Fisk i sjø til virkelig verdi | 5.567 | 5.599 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi | 343 | 270 |
| Sum biologiske eiendeler | 5.910 | 5.869 |
| * Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet | ||
| Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter | 2019 | 2018 |
| Sum tapskontrakter i balansen per 31.12. | 27 | 52 |
| Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | 2019 | 2018 |
| Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø) | -347 | 843 |
| Endring i verdi på tapskontrakter | 25 | -47 |
| Endring i verdi på Fish Pool kontrakter | 16 | 1 |
| Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler | -306 | 798 |
| Avstemming av endringer i balanseført verdi på biologiske eiendeler |
Rogn, yngel, smolt og rensefisk* |
Fisk i sjø (laks og ørret)* |
Virkelig verdi justering |
Sum biologiske eiendeler |
|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 31.12.2017 | 244 | 3.653 | 792 | 4.689 |
| Endringer i 2018 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) | 516 | 6.114 | 0 | 6.630 |
| Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk) | -490 | 0 | 0 | -490 |
| Reduksjon som følge av utslakt | 0 | -5.667 | 0 | -5.667 |
| Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet | 0 | -137 | 0 | -137 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | 843 | 843 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2018 | 270 | 3.964 | 1.635 | 5.869 |
| Endringer i 2019 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) | 676 | 6.555 | 0 | 7.231 |
| Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk) | -604 | 0 | 0 | -604 |
| Reduksjon som følge av utslakt | 0 | -6.052 | 0 | -6.052 |
| Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet | 0 | -188 | 0 | -188 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | -348 | -348 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2019 | 343 | 4.279 | 1.287 | 5.910 |
* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)
| Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn) | 115.934 | 117.560 |
| Endringer gjennom året | ||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) | 217.990 | 203.883 |
| Reduksjon som følge av slakting | -199.434 | -200.035 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | -18.193 | -5.475 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | 0 |
| Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn) | 116.296 | 115.934 |
Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:
| Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12. | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø, 0 - 1 kg | 12.625 | 14.670 |
| Fisk i sjø, 1 - 2 kg | 11.599 | 15.911 |
| Fisk i sjø, 2 - 3 kg | 17.499 | 36.970 |
| Fisk i sjø, 3 - 4 kg | 40.191 | 26.083 |
| Fisk i sjø, 4 - 4,8 kg | 18.064 | 15.728 |
| Fisk i sjø, over 4,8 kg | 16.318 | 6.572 |
| Fisk i sjø, totalt laks og ørret | 116.296 | 115.934 |
| Inndeling i forhold til om fisken er slakteklar eller ikke, og fordelt på laks og ørret | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Slakteklar fisk (fisk med levende vekt > 4,8 kg) | 16.318 | 6.572 |
| - Laks | 16.318 | 5.147 |
| - Ørret | 0 | 1.425 |
| Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg) | 99.978 | 109.362 |
| - Laks | 83.208 | 93.475 |
| - Ørret | 16.770 | 15.887 |
| Samlet volum | 116.296 | 115.934 |
| - Laks | 99.526 | 98.622 |
| - Ørret | 16.770 | 17.312 |
| Antall individ | ||
| Antall individ, alle grupper (i 1.000) | 58.009 | 60.260 |
| Pris-parametre 2018 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode |
Forward pris * |
Eksportør tillegg |
Clearing kostnad |
Netto forward-pris |
|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal 2019 | 64,02 | -0,75 | -0,185 | 63,08 |
| 2. kvartal 2019 | 65,00 | -0,75 | -0,185 | 64,07 |
| 3. kvartal 2019 | 59,52 | -0,75 | -0,185 | 58,58 |
| 4. kvartal 2019 | 61,48 | -0,75 | -0,185 | 60,55 |
| 1. kvartal 2020 | 62,90 | -0,75 | -0,185 | 61,97 |
| 2. kvartal 2020 | 62,90 | -0,75 | -0,185 | 61,97 |
| Pris-parametre 2019 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode |
Forward pris * |
Eksportør tillegg |
Clearing kostnad |
Netto forward-pris |
|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal 2020 | 66,10 | -0,75 | -0,185 | 65,17 |
| 2. kvartal 2020 | 66,90 | -0,75 | -0,185 | 65,97 |
| 3. kvartal 2020 | 55,00 | -0,75 | -0,185 | 54,07 |
| 4. kvartal 2020 | 56,40 | -0,75 | -0,185 | 55,47 |
| 1. kvartal 2021 | 59,35 | -0,75 | -0,185 | 58,42 |
| 2. kvartal 2021 | 59,65 | -0,75 | -0,185 | 58,72 |
* Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12.
| Det justeres også for | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| - Prispremium (+/-) for ørret | -3,00 | 0,00 |
| - Reduksjon for kvalitetsavvik laks | -0,79 | -0,25 |
| - Reduksjon for kvalitetsavvik ørret | -1,68 | -0,70 |
| - Reduksjon for størrelsesavvik laks | -0,18 | -0,40 |
| - Reduksjon for størrelsesavvik ørret | -0,80 | -0,80 |
I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.
Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrøm-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som
gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle størrelser (kr/kg) | 53,26 | 56,07 |
| Andre parametere | ||
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord | 0,50 % | 0,50 % |
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Midt | 0,67 % | 1,00 % |
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Vest | 1,25 % | 1,00 % |
| Forventet vekt på slaktetidspunktet | 4,8 kg | 4,8 kg |
| Diskonteringssats (månedlig) | 5 % | 6 % |
Konsernet ser på all rømming som alvorlig og har som mål at rømming ikke skal forekomme. Rømming kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømmingens størrelse. I 2019 har ikke konsernet opplevd rømming av økonomisk betydning. Totalt har kun 85 fisk rømt, av en beholdning på omlag 58 millioner individ. Rømmingen er fordelt på sju mindre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i konsernets årsrapport, tilgjengelig på www.auss.no.
Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5 % av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler (I).
Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2019 har hendelsesbasert dødelighet hovedsakelig vært relatert til lusebehandling.
Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har fortsatt den positive utviklingen i 2020.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Råvarer | 444 | 400 |
| Varer i arbeid | 25 | 152 |
| Ferdigvarer | 936 | 1.367 |
| Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans | -25 | -22 |
| Sum | 1.379 | 1.897 |
| Kostnadsført nedskrivning av varelager | 11 | 6 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 2.489 | 2.326 |
| Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer | -21 | -33 |
| Kundefordringer - netto | 2.468 | 2.293 |
| Andre kortsiktige fordringer | 2019 | 2018 |
| Forskuddsbetalinger | 61 | 79 |
| Kortsiktige lån | 13 | 0 |
| Offentlige avgifter og skatter til gode | 442 | 313 |
| Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring | 103 | 73 |
| Til gode forsikringserstatninger | 4 | 151 |
| Kortsiktige lån | 44 | 52 |
| Fordringer ved salg av anleggsmidler | 9 | 16 |
| Andre kortsiktige fordringer | 174 | 82 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 850 | 767 |
| Sum kortsiktige fordringer | 3.318 | 3.060 |
| Andre langsiktige fordringer | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Lån til nærstående parter | 20 | 59 |
| Lån til tredjeparter | 55 | 51 |
| Andre langsiktige fordringer | 61 | 46 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 136 | 156 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| 0 til 3 måneder | 364 | 473 |
| 3 til 6 måneder | 12 | 50 |
| Over 6 måneder | 16 | 19 |
| Sum | 391 | 541 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet | 2019 | 2018 |
| 0 til 3 måneder | 3 | 2 |
| 3 til 6 måneder | 0 | 1 |
| Over 6 måneder | 5 | 10 |
| Sum | 8 | 13 |
Konsernets kundefordringer på MNOK 2.468 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.489, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 21.
Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 391 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 278 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2020 var mer enn 90,8% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.
| Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| USD | 483 | 356 |
| GBP | 32 | 85 |
| EUR | 840 | 888 |
| NOK | 1.577 | 1.360 |
| CLP | 32 | 48 |
| PEN | 127 | 70 |
| SEK | 155 | 183 |
| Andre | 75 | 70 |
| Sum | 3.319 | 3.060 |
| Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | -33 | -46 |
| Årets endring i avsetninger | 15 | 13 |
| Årets avsetning for tap på fordringer | -3 | 0 |
| Per 31.12. | -21 | -33 |
| 2018 Goodwill Norge fiskeri Norge Sør-Amerika navn Sum Per 01.01. Anskaffelseskost 2.070 4.033 4.749 1.168 50 12.070 Akkumulerte avskrivninger 0 -120 -141 -21 0 -282 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -29 0 -176 Bokført verdi 01.01. 1.942 3.895 4.608 1.117 50 11.612 Bokført verdi 01.01. 1.942 3.895 4.608 1.117 50 11.612 Valutadifferanser 5 0 0 43 0 48 Reklassifisering -67 9 -47 0 0 -105 Virksomhetssammenslutning 90 0 0 0 0 90 Årets tilgang 0 92 0 4 2 97 Årets avgang 0 0 -260 -14 0 -273 Avskrivninger 0 -9 -34 -3 0 -46 Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger 0 0 0 14 0 14 Bokført verdi 31.12. 1.969 3.987 4.267 1.161 52 11.435 Per 31.12. Anskaffelseskost 2.097 4.159 4.443 1.208 52 11.959 Akkumulerte avskrivninger 0 -154 -175 -27 0 -356 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -167 Bokført verdi 31.12. 1.969 3.987 4.267 1.161 52 11.435 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 1.969 3.954 3.789 1.161 52 10.925 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 33 478 0 0 511 - levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) 10-12 år 10-15 år 2019 Bokført verdi 01.01. 1.969 3.987 4.267 1.161 52 11.435 Valutadifferanser 5 0 2 18 0 24 Virksomhetssammenslutning 3 0 0 0 0 4 Årets tilgang 0 16 0 3 0 19 Årets avgang 0 0 0 0 -2 -2 Avskrivninger 0 -11 -37 -3 0 -51 Bokført verdi 31.12. 1.977 3.993 4.232 1.179 50 11.430 Per 31.12. Anskaffelseskost 2.105 4.201 4.444 1.230 50 12.031 Akkumulerte avskrivninger 0 -190 -212 -30 0 -433 Akkumulerte nedskrivninger -128 -18 0 -21 0 -168 Bokført verdi 31.12. 1.977 3.993 4.232 1.179 50 11.430 - hvorav eiendeler med ubestemt levetid 1.977 3.971 3.791 1.179 50 10.967 - hvorav eiendeler med begrenset levetid 0 22 441 0 0 463 - levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) 10-12 år 9 -14 år |
Konsesjoner fiskeoppdrett |
Konsesjoner hvitfisk og pelagisk |
Konsesjoner pelagisk fiskeri |
Merke | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.
Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.
Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:
| Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE | Goodwill | Konsesjoner | Varemerke | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | 1.499 | 7.426 | 50 | 8.976 |
| Br. Birkeland AS | 169 | 620 | 0 | 790 |
| Br. Birkeland Farming AS | 21 | 174 | 0 | 195 |
| Austral Group S.A.A | 286 | 831 | 0 | 1.117 |
| Foodcorp Chile S.A | 0 | 352 | 0 | 352 |
| Sum | 1.976 | 9.403 | 50 | 11.430 |
LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 31 konsesjoner i Nord-Norge (inkl. FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),62 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner) og 63 konsesjoner på Vestlandet (inkl. visnings- og undervisningskonsesjoner). Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,6 %, WACC etter skatt på 6,8%, og nominell vekstrate på 1-2 %. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2019 eller 2018. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10-15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært begrenset vekst. Modellen antar derfor tilnærmet null vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.
Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Havfisk (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne
tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.
Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS.
En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2019 (2018) var det tillatt å ha inntil fire (fire) kvoterenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantummet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir
hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte i 2019 (2018) en rett til å fiske 1.109 (1.206) tonn med torsk, 430 (412) tonn med hyse og 380 (465) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2018 (2017) er dette en endring på -10% (-18 %) på torsk, +2% (-27%) på hyse og -26% (+ 20%) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.
For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.
Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.
Havfisk, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Havfisk har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelsesforskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk i 2016 ble gitt basert på LSGs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk, LSG og AUSS ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at LSG blir eier av mindre enn 60 % av aksjene i Havfisk, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50 % av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55 % av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk, LSG og AUSS plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk mister konsesjonsrettighetene sine.
BRBI hadde på slutten av 2019 tre fiskefartøy, hvorav to fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. De pelagiske fartøyene har hver 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon. Ett fartøy fisket etter snøkrabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier
BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks på Vestlandet.
Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,6%, WACC etter skatt på 6,8%, og en nominell vekstrate på 1,0-2,0%. Test av verdifall for BFARM ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2019 eller 2018. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.
Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,98 % av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,0 %, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2019- 2028. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i sør, totalt 4,75 millioner tonn. Dette er i underkant av gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2019 eller 2018. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1.756. Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2019 USD 1.438 og i 2018 USD 1.521 (Kilde: SUNAT).
Anchoveta fangst i Senter-Nord og Sør i Peru (figur i 1 000 tonn)
FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2019 8,4 % av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC),
og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2019 økte med 3% og kvotene for 2020 har en økning på 15%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,0%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2019-2028. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis økning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 647.000 tonn. Dette er fortsatt lave volum i historisk sammenheng (se graf). Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2019.
| Prosjekter under |
Bygninger/ fast |
Maskiner | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | Tomter | arbeid | eiendom | og anlegg | Skip | Sum |
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 355 | 130 | 3.173 | 7.740 | 4.015 | 15.413 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -855 | -4.816 | -2.011 | -7.682 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -22 | 0 | -66 | -28 | -51 | -167 |
| Balanseført verdi 01.01. | 333 | 129 | 2.252 | 2.895 | 1.953 | 7.563 |
| Balanseført verdi 01.01. | 333 | 129 | 2.252 | 2.895 | 1.953 | 7.563 |
| Omregningsdifferanser | 3 | 2 | 13 | 51 | 38 | 108 |
| Reklassifisering | -4 | -181 | -55 | 58 | 154 | -29 |
| Overtakelse ved virksomhetssammenslutning | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Tilgang | 25 | 815 | 118 | 990 | 490 | 2.438 |
| Avgang | 0 | -5 | -35 | -287 | -143 | -471 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -112 | -635 | -175 | -922 |
| Akk. avskrivninger på avganger | 0 | 0 | 6 | 271 | 0 | 277 |
| Reklassifisering avhendet virksomhet | 0 | 0 | 83 | 0 | -55 | 29 |
| Nedskrivning* | 0 | 0 | 0 | 0 | -166 | -165 |
| Reversering av nedskrivning | 4 | 0 | 9 | 9 | 0 | 21 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon | 0 | 0 | 0 | 3 | 0 | 3 |
| Bokført verdi 31.12. | 361 | 760 | 2.280 | 3.355 | 2.097 | 8.851 |
| * Nedskrivning er i hovedsak relatert til fiskefartøy i Norge som fikk totalhavari på slutten av 2018. | ||||||
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 380 | 759 | 3.228 | 8.556 | 4.549 | 17.473 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -888 | -5.185 | -2.240 | -8.313 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -19 | 0 | -60 | -16 | -212 | -307 |
| Bokført verdi 31.12. | 361 | 759 | 2.280 | 3.355 | 2.097 | 8.851 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler | ||||||
| som er inkludert ovenfor | 0 | 0 | 34 | 987 | 177 | 1.198 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 3 | 154 | 21 | 178 |
| Prosjekter under |
Bygninger/ fast |
Maskiner | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | Tomter | arbeid | eiendom | og anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 31.12.2018 | 361 | 759 | 2.280 | 3.355 | 2.097 | 8.851 |
| Implementering IFRS16 | 49 | 0 | 530 | 122 | 841 | 1.541 |
| Balanseført verdi 01.01. | 410 | 759 | 2.810 | 3.477 | 2.937 | 10.393 |
| Omregningsdifferanser | 2 | 3 | 4 | 11 | 17 | 36 |
| Reklassifisering | -49 | -208 | -545 | 730 | -766 | -838 |
| Overtakelse ved virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 |
| Tilgang | 47 | -57 | 1.647 | 435 | 98 | 2.170 |
| Avgang | -5 | 0 | -47 | -754 | -1 | -807 |
| Avskrivning | 0 | -6 | -382 | -678 | -222 | -1.288 |
| Akk. avskrivninger på avganger | 0 | 0 | 22 | 534 | 0 | 556 |
| Reklassifisering avhendet virksomhet | 0 | 0 | 3 | 712 | 3 | 719 |
| Nedskrivning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Reversering av nedskrivning | 0 | 0 | 9 | 1 | 0 | 10 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 |
| Bokført verdi 31.12. | 407 | 490 | 3.521 | 4.468 | 2.068 | 10.954 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 425 | 497 | 4.822 | 9.154 | 4.776 | 19.674 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -7 | -1.249 | -4.671 | -2.496 | -8.423 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -18 | 0 | -51 | -15 | -213 | -296 |
| Bokført verdi 31.12. | 407 | 490 | 3.521 | 4.468 | 2.068 | 10.954 |
| Bokført verdi av bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor | ||||||
| Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 70 | 1.213 | 330 | 1.613 |
| Bruksretteiendeler leaset fra andre enn kredittinstitusjoner |
46 | 0 | 489 | 95 | 691 | 1.321 |
| Bokført verdi 31.12. | 46 | 0 | 560 | 1.308 | 1.021 | 2.935 |
| Avskrivning på bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor | ||||||
| Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner | 0 | 0 | 3 | 215 | 21 | 239 |
| Bruksretteiendeler leaset fra andre | ||||||
| enn kredittinstitusjoner | 4 | 0 | 60 | 38 | 146 | 248 |
| Sum | 4 | 0 | 63 | 254 | 166 | 487 |
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.
Endringer i valutakurser som påvirker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.
Dersom NOK i forhold til USD var 10 % sterkere/svakere per 31.12.2019 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 50. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.
Dersom NOK i forhold til EUR var 10 % svakere/sterkere per 31.12.2019 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 44. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på betalingsmidler, kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.
Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.
Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks og ørret. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.
Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.
Per 31.12.2019 har konsernet en samlet gevinst på MNOK 20 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.
Dersom rentenivået hadde vært 0,5 % høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 12 i 2019 og MNOK 8 i 2018 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2019 og 2018, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.
| Beløp i MNOK | Økning/reduksjon i rentepoeng | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Påvirkning resultat før skatt | +/- 50 | -/+ 12 | -/+ 8 |
Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer på kreditt, har konsernet etablert rutiner med det formål at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert på blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på
KONSERN
interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overvåkes løpende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90 % av pålydende. For virksomhetene i Sør-Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et
tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.
Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.
| 31.12.2019 | Mindre enn 1 år | 1-2 år | 3-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|
| Lånegjeld | 1.709 | 2.344 | 2.096 | 1.922 |
| Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn |
363 | 431 | 411 | 146 |
| kredittinstitusjoner | 254 | 454 | 294 | 513 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 2.552 | 0 | 0 | 0 |
| 31.12.2018 | Mindre enn 1 år | 1-2 år | 3-5 år | Over 5 år |
| Lånegjeld | 1.313 | 3.492 | 1.832 | 1.309 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 330 | 479 | 329 | 167 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 2.451 | 2 | 4 | 21 |
Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.
Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.
Gearing per 31.12.2019 og 31.12.2018 er vist under:
| Totale lån (note 17) | 8.325 | 8.375 |
|---|---|---|
| Minus betalingsmidler | 4.251 | 4.393 |
| Minus andre rentebærende eiendeler | 0 | 1 |
| Netto rentebærende gjeld (ref note 29) | 4.073 | 3.982 |
| Total egenkapital | 23.331 | 22.454 |
| Totalkapital | 27.405 | 26.436 |
| Gjeldsgrad | 15 % | 15 % |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 31.12.2019 Eiendeler |
Amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Investering i aksjer | 0 | 40 | 0 | 40 |
| Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 0 | 7 | 7 |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet* | 3.251 | 0 | 0 | 3.251 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat | 0 | 103 | 0 | 103 |
| Betalingsmidler | 4.251 | 0 | 0 | 4.251 |
| Sum | 7.502 | 143 | 7 | 7.652 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2019 Forpliktelser |
Amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 7.079 | 0 | 0 | 7.079 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 1.245 | 0 | 0 | 1.245 |
| Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner | 1.279 | 0 | 0 | 1.279 |
| Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 0 | 31 | 31 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser | 2.516 | 0 | 0 | 2.516 |
| Sum | 12.120 | 0 | 31 | 12.151 |
| 31.12.2018 Eiendeler |
Amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Investering i aksjer | 0 | 33 | 0 | 33 |
| Derivater | 0 | 0 | 6 | 6 |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet* | 2.975 | 0 | 0 | 2.975 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Betalingsmidler | 4.393 | 0 | 0 | 4.393 |
| Sum | 7.368 | 33 | 6 | 7.407 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2018 Forpliktelser |
Amortisert kost |
Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 7.160 | 0 | 0 | 7.160 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 1.216 | 0 | 0 | 1.216 |
| Derivater (rentebytteavtaler) | 0 | 0 | 55 | 55 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser | 2.451 | 80 | 8 | 2.538 |
| Sum | 10.826 | 80 | 63 | 10.969 |
Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2019. Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| – Investering i aksjer | 0 | 0 | 40 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat | 0 | 103 | 0 |
| – Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 7 | 0 |
| Sum eiendeler | 0 | 110 | 40 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat | 0 | 0 | 0 |
| – Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 31 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 31 | 0 |
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2018.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| - Investering i aksjer | 0 | 0 | 33 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 6 | 0 |
| Sum eiendeler | 0 | 6 | 33 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat | 0 | 80 | 0 |
| – Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 63 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 143 | 0 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare
markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter:
Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.
Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK.
Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn (virkelig verdi sikring).
Konsernet har per 31.12.2019 bokført valutaterminkontrakter til en beregnet negativ virkelig verdi på MNOK 36 (MNOK 80 i 2018). Valutaterminkontraktene er klassifisert som annen kortsiktig gjeld per 31.12.2019. MNOK 1 (MNOK 73 i 2018) av den beregnede verdi på valutaterminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig fordring.
Netto agio/disagio i 2019 er en kostnad på MNOK 2 (MNOK 65 i 2018). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsløpet.
Avtaler med utløp senere enn ett år:
Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst på MNOK 20 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2019.
| Rentebytte avtaler | Nominelt beløp |
Rentesats/ grensesnittsrente |
Brutto balanse ført forpliktelse |
Tilhørende utsatt skatt |
Egenkapital effekt |
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi 31.12.2018 | 1.647 | 2,48 % | 50 | 11 | -39 |
| Virkelig verdi justering 31.12.2019 | 1.647 | 2,48 % | -26 | -6 | 20 |
| 31.12.2019 | 24 | 5 | -19 |
Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som "annen langsiktig gjeld". Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle
instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Garanti stilt av datterselskap | 152 | 150 |
| Sum | 152 | 150 |
Inkludert i posten garanti stilt av datterselskap er avgitte skattetrekksgarantier, garantier til Norges Råfisklag og andre eksterne leverandører.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 97 | 86 |
| Andre bundne midler | 36 | 48 |
| Sum | 133 | 134 |
Et respirasjonssyndrom av ukjent opprinnelse ble rapportert fra Kina til WHO (World Health Organisation/Verdens helseorganisasjon) den 31.12.2019. Den 30.01.2020 erklærte WHO utbruddet av denne virussykdom til å være et folkehelsetilfelle av internasjonal bekymring. Den 11.02.2020 gav WHO viruset navnet Covid-19. Viruset har spredd seg globalt, og den 11.03.2020 karakteriserte WHO utbruddet som en global pandemi. Covid-19 påvirker globale verdikjeder gjennom at nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirker hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet er en del av sjømatsnæringen og er også betydelig påvirket. Påvirkning skjer i form av blant annet endring av etterspørsel, tilgang til arbeidskraft både i og utenfor konsernet, andre innsatsfaktorer og kredittrisiko.
Styret og administrasjonen har ikke kompetanse til å vurdere alle mulige ringvirkninger av Covid-19, ei heller hvor langvarig utbruddet vil bli og da heller ikke de endelige økonomiske konsekvenser. Det er imidlertid liten tvil om at situasjonen er krevende, og at utbruddet har en merkbar negativ effekt. Styret har imidlertid alltid hatt fokus på bygge et solid konsern, konsernet har en organisasjon som er trenet i å løse utfordringer i varestrømmer, og styret er trygg på at konsernet vil komme igjennom denne globale krise med høyt fokus på å løse vårt underliggende samfunnsoppdrag. Verdens befolknings behov for mat er ikke endret, deler av konsernet er klassifisert som en samfunnskritisk virksomhet, og styret, administrasjon og alle konsernet sine medarbeidere gjør det de kan for at konsernet sin verdikjede og levering av mat fortsatt skal være operativ i en krevende tid.
Per 31.12.2019 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50.
| Registreringsdato | Type endring | Pålydende | Sum aksje kapital (NOK) |
Antall ordinære aksjer |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 01.01.2008/ 31.09.2009 | Kapitaløkning | 0,50 | 101.358.687 | 202.717.374 | |
| 2010 - 2019 | Ingen endringer | ||||
| 31.12.2019 | 0,50 | 101.358.687 | 202.717.374 | ||
| 2019 | 2018 | ||||
| Oversikt over aksjonærer per 31.12. | Antall aksjer | Eierandel | Antall aksjer | Eierandel | |
| Laco AS | 112.605.876 | 55,55 % | 112.605.876 | 55,55 % | |
| State Street Bank and Trust Comp a/c Client Fund Number: OM80 | 5.840.757 | 2,88 % | 5.182.415 | 2,56 % | |
| Folketrygdfondet | 4.899.739 | 2,42 % | 4.899.739 | 2,42 % | |
| State Street Bank and Trust Comp a/c Client Omnibus F, Ref: OM06 | 4.896.092 | 2,42 % | 3.554.180 | 1,75 % | |
| Handelsbanken Nordiska Småbolag | 2.955.231 | 1,46 % | 0 | 0,00 % | |
| Six Sis AG | 2.907.656 | 1,43 % | 0 | 0,00 % | |
| OM Holding AS | 2.366.850 | 1,17 % | 1.916.850 | 0,95 % | |
| Pareto Aksje Norge Verdipapirfond | 2.028.255 | 1,00 % | 1.718.876 | 0,85 % | |
| HSBC Trinkaus & Burkhardt AG | 1.882.122 | 0,93 % | 0 | 0,00 % | |
| Mitsui and Co., Ltd | 1.782.236 | 0,88 % | 1.782.236 | 0,88 % | |
| The Northern Trust Comp, London Br | 1.679.785 | 0,83 % | 1.664.933 | 0,82 % | |
| State Street Bank and Trust Comp a/c Client Omnibus A, Ref: OM01 | 1.652.220 | 0,82 % | 0 | 0,00 % | |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London a/c Vanguard BBH Lending account |
1.496.849 | 0,74 % | 1.378.886 | 0,68 % | |
| Clearstream Banking S.A. | 1.301.628 | 0,64 % | 0 | 0,00 % | |
| Danske Invest Norske Instit. II. | 1.159.429 | 0,57 % | 1.013.029 | 0,50 % | |
| State Street Bank and Trust Comp a/c West Non-Treaty Account | 1.125.920 | 0,56 % | 1.109.657 | 0,55 % | |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London GSAM Lending account State Street Bank and Trust Comp SSBI GMBH, |
1.009.025 | 0,50 % | 0 | 0,00 % | |
| Oy59-Exempt Lux Reg Cli | 952.161 | 0,47 % | 0 | 0,00 % | |
| Austevoll Seafood ASA | 893.300 | 0,44 % | 893.300 | 0,44 % | |
| KLP Aksje Norge Indeks | 887.882 | 0,44 % | 0 | 0,00 % | |
| State Street Bank and Trust Comp, S/A SSB Client Omni E, Fund OM06 | 0 | 0,00 % | 2.541.309 | 1,25 % | |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. | 0 | 0,00 % | 1.278.135 | 0,63 % | |
| State Street Bank and Trust Comp, SSB LUX OBO ITS Clients: OY59 | 0 | 0,00 % | 1.216.857 | 0,60 % | |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London, Nordea Re:Non-treaty account | 0 | 0,00 % | 1.128.238 | 0,56 % | |
| Euroclear Bank S.A./N.V. | 0 | 0,00 % | 1.008.688 | 0,50 % | |
| Pareto Invest AS | 0 | 0,00 % | 921.000 | 0,45 % | |
| RBC Investor Services Trust | 0 | 0,00 % | 897.074 | 0,44 % | |
| Old Westbury Large Cap Strats FD | 0 | 0,00 % | 878.961 | 0,43 % | |
| Sum 20 største aksjonærer | 154.323.013 | 76,13 % | 147.590.239 | 72,81 % | |
| Øvrige aksjonærer | 48.394.361 | 23,87 % | 55.127.135 | 27,19 % | |
| Sum alle aksjonærer | 202.717.374 | 100,00 % | 202.717.374 | 100,00 % |
Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet.
Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.
Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.
| Langsiktig gjeld | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Pantelån | 4.561 | 5.042 |
| Obligasjonslån | 1.007 | 1.007 |
| Andre lån | 28 | 29 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 917 | 915 |
| Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner | 1.070 | 0 |
| Sum langsiktig gjeld | 7.584 | 6.993 |
| Kortsiktig gjeld | 2019 | 2018 |
| Kassekreditt | 255 | 441 |
| Pantelån | 1.229 | 642 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 328 | 299 |
| Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner | 209 | 0 |
| Sum kortsiktig gjeld | 2.021 | 1.382 |
| Sum langsiktig og kortsiktig gjeld | 9.604 | 8.375 |
| Netto rentebærende gjeld | ||
| Betalingsmidler | 4.252 | 4.393 |
| Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner | -1.279 | 0 |
| Andre rentebærende eiendeler - langsiktig | 0 | 1 |
| Sum netto rentebærende gjeld (ref note 29) | 4.073 | 3.982 |
| Avdragsprofil på rentebærende gjeld | 2020* | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Deretter | Sum* |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pantelån* | 643 | 875 | 640 | 627 | 772 | 1.646 | 5.204 |
| Kassekreditt | 840 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 840 |
| Obligasjonslån | 0 | 500 | 0 | 500 | 7 | 0 | 1.007 |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 328 | 220 | 167 | 229 | 160 | 141 | 1.245 |
| Annen langsiktig gjeld | 0 | 1 | 1 | 4 | 6 | 16 | 28 |
| Sum | 1.812 | 1.597 | 808 | 1.360 | 945 | 1.803 | 8.325 |
| Avdragsprofil på langsiktig ikke rentebærende gjeld Leieforpliktelser overfor andre |
|||||||
| enn kredittinstitusjoner | 209 | 193 | 194 | 183 | 70 | 430 | 1.279 |
| Sum | 209 | 193 | 194 | 183 | 70 | 430 | 1.279 |
| Sum | 2.021 | 1.790 | 1.002 | 1.543 | 1.015 | 2.233 | 9.604 |
* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2020 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
| Gjeld sikret ved pant | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 1.561 | 1.382 |
| Langsiktig gjeld | 5.480 | 5.993 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler | 7.041 | 7.375 |
| Eiendeler stilt som sikkerhet | ||
| Driftsmidler | 6.196 | 6.798 |
| Konsesjoner* | 1.213 | 919 |
| Varelager | 10 | 1.060 |
| Biologiske eiendeler | 6.544 | 5.775 |
| Aksjer | 906 | 1.054 |
| Kundefordringer | 923 | 680 |
| Sum eiendeler stilt som sikkerhet | 15.791 | 16.287 |
* Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkjøpsanalyser.
Aksjer i BRBI og 8.066.500 aksjer i Pelagia er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 251 millioner. Eiendeler som innehas av LSG og BRBI er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.
| Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| 6 måneder eller mindre | 6.443 | 5.803 |
| 6 - 12 måneder | 26 | 25 |
| 1 - 5 år | 1.851 | 1.874 |
| Over 5 år | 6 | 0 |
| Sum | 8.325 | 7.702 |
| Bokført verdi | Virkelig verdi | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er som følger | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 | |
| Pantelån | 4.561 | 5.042 | 4.584 | 5.092 | |
| Obligasjonslån | 1.007 | 1.007 | 1.026 | 1.024 | |
| Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 917 | 916 | 917 | 916 | |
| Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner | 1.070 | 0 | 1.070 | 0 | |
| Annen langsiktig gjeld | 28 | 28 | 28 | 28 | |
| Sum | 7.584 | 6.993 | 7.626 | 7.060 |
Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2019, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler.
Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2019 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall på obligasjonslån er i mai 2021.
| Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| NOK | 6.970 | 6.869 |
| USD | 1.020 | 1.021 |
| EUR | 201 | 296 |
| Andre valuta | 134 | 189 |
| Sum | 8.325 | 8.375 |
Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.
Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2019 og er ikke i brudd per 31.12.2019.
| Kassekreditt | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Kassekreditt | 824 | 441 |
| Ubrukt kassekreditt | 2.726 | 3.511 |
| Limit kassekreditt | 3.550 | 3.953 |
Tabellene under viser en analyse av bevegelsene i netto rentebærende gjeld for 2019 og 2018.
| Netto rentebærende gjeld | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4.252 | 4.393 |
| Likvide investeringer | 0 | 1 |
| Kortsiktig gjeld | -1.812 | -1.382 |
| Langsiktig gjeld | -6.513 | -6.993 |
| Netto rentebærende gjeld (ref note 29) | -4.073 | -3.982 |
| Kontanter og likvide investeringer | 4.252 | 4.393 |
| Bruttogjeld - fastrente | -1.851 | -2.321 |
| Bruttogjeld - variable rentesatser | -6.474 | -6.055 |
| Netto rentebærende gjeld (ref note 29) | -4.073 | -3.982 |
| Andre eiendeler |
Langsiktig gjeld inkl. Kortsiktig gjeld 1. års avdrag |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bank | Kasse kreditt |
Factoring gjeld |
Banklån | Leasing gjeld |
Annen gjeld |
Sum | |
| Netto gjeld 01.01.2018 | 5.075 | -203 | 0 | -7.845 | -1.136 | -29 | -4.138 |
| Endring bankinnskudd | -688 | 0 | 0 | 0 | 0 | -688 | |
| Kontantstrøm Tilgang lease fra kredittinstitusjoner |
0 | -239 | 0 | 897 | 236 | 0 | 894 |
| og lease insitament | 0 | 0 | 0 | 0 | -326 | 0 | -326 |
| Omregningdifferanser | 6 | 0 | 0 | -4 | 0 | 0 | 3 |
| Andre bevegelser uten kontanteffekt | 0 | 0 | 0 | 263 | 10 | 0 | 273 |
| Netto gjeld 31.12.2018 | 4.393 | -441 | 0 | -6.689 | -1.216 | -29 | -3.982 |
| Endring bankinnskudd | -145 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -145 |
| Kontantstrøm Tilgang lease fra kredittinstitusjoner |
0 | -383 | -16 | 621 | 325 | 0 | 548 |
| og lease insitament | 0 | 0 | 0 | 0 | -313 | 0 | -313 |
| Omregningsdifferanser | 3 | 0 | 0 | -6 | -2 | 0 | -5 |
| Andre bevegelser uten kontanteffekt | 0 | 0 | 0 | -135 | -40 | 0 | -176 |
| Netto gjeld 31.12.2019 | 4.251 | -825 | -15 | -6.209 | -1.246 | -29 | -4.073 |
Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 21 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.
Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2019 beløp seg til MNOK 89, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 8 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Andre renteinntekter | 63 | 57 |
| Valutagevinster (realiserte og urealiserte) | 302 | 118 |
| Andre finansinntekter | 17 | 7 |
| Sum finansinntekter | 382 | 182 |
| Rentekostnader | 269 | 310 |
| Renter på finansiell lease | 41 | 24 |
| Rentekostnader på bruksretteiendeler | 50 | 0 |
| Valutatap (realiserte og urealiserte) | 304 | 191 |
| Andre finanskostnader | 29 | 14 |
| Sum finanskostnader | 694 | 539 |
| Netto finanskostnader | -312 | -357 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Lønn og feriepenger | 2.720 | 2.507 |
| Innleid arbeidskraft | 145 | 139 |
| Andre godtgjørelser | 76 | 77 |
| Arbeidsgiveravgift | 248 | 221 |
| Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) | 143 | 106 |
| Godtgjørelse til medlemmer av styret | 2 | 1 |
| Andre ytelser | 115 | 143 |
| Sum lønnskostnader | 3.449 | 3.195 |
| Antall årsverk | 6.409 | 6.490 |
Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.
Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke opp en forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen.
Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2019. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.
| Pensjonskostnad | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning | 126 | 92 |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning | 16 | 12 |
| Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 142 | 104 |
| Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning | 1 | 2 |
| Totale pensjonskostnader | 143 | 106 |
| Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser | 2019 | 2018 |
| Pensjonsforpliktelser | 10 | 10 |
| Virkelig verdi av rentebytteavtaler (ref. note 12) | 24 | 2 |
| Andre forpliktelser | 5 | 61 |
| Sum | 38 | 73 |
Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. AUSS skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil
imidlertid alltid bli vurdert.
Viser for øvrig til eget avsnitt i årsrapporten vedrørende styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen.
| 2019 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) | Konsern leder |
Finans direktør |
Styrets leder* |
Andre styre medlemmer |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 3.543 | 2.733 | 0 | 0 | 6.276 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2018 | 3.000 | 1.000 | 0 | 0 | 4.000 |
| Pensjonskostnader | 142 | 145 | 0 | 0 | 287 |
| Andre godtgjørelser | 213 | 210 | 0 | 0 | 423 |
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 3.052 | 1.517 | 4.568 |
| Sum | 6.899 | 4.088 | 3.052 | 1.517 | 15.554 |
| Konsern | Finans | Styrets | Andre styre |
||
|---|---|---|---|---|---|
| 2018 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen) | leder | direktør | leder* | medlemmer | Sum |
| Lønn | 3.543 | 2.722 | 0 | 0 | 6.265 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2017 | 2.700 | 1.000 | 0 | 0 | 3.700 |
| Pensjonskostnader | 107 | 110 | 0 | 0 | 217 |
| Andre godtgjørelser | 201 | 213 | 0 | 0 | 414 |
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 3.267 | 1.196 | 4.463 |
| Sum | 6.551 | 4.046 | 3.267 | 1.196 | 15.059 |
* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2019 og 2018 inngår fastsatt styrehonorar med hhv. TNOK 375 og TNOK 300.
Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.
CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Det er i 2019 eller 2018 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
OPSJONER
Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2019.
| Spesifikasjon av honorar til revisor | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 10 | 11 |
| Revisjonshonorar til andre revisorer | 1 | 1 |
| Andre attestasjonstjenester | 0 | 0 |
| Andre attestasjonstjenester utført av andre revisorer | 0 | 0 |
| Teknisk bistand skatt | 1 | 2 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 3 | 3 |
| Sum | 16 | 18 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler | 30 | 49 |
| Gevinst ved salg av datterselskap (ref. note 27) | 0 | 158 |
| Sum andre gevinster og tap | 30 | 207 |
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 397 | 366 |
| Skyldige offentlige avgifter | 299 | 294 |
| Påløpte kostnader | 378 | 268 |
| Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring | 36 | 87 |
| Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18) | 21 | 21 |
| Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18) | 8 | 11 |
| Avsetning kundebonuser | 0 | 51 |
| Urealisert tap på Fish Pool kontrakter | 27 | 16 |
| Annen kortsiktig gjeld | 9 | 105 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 1.173 | 1.219 |
Konsernet har fra 1. januar 2019 tatt i bruk IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet.
Konsernet har benyttet den modifiserte retrospektive metode ved implementering 01.01.2019. Dette innebærer at historiske sammenligningstall ikke endres, og at verdien på leieforpliktelsen og bruksretten er like store på iverksettelsestidspunktet. De nye bruksretteiendelene og leieforpliktelsene er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Denne er vurdert å være representativ for alle leieavtalene i konsernet, fordi de fleste er i NOK, og konsernet stort sett benytter de samme kredittinstitusjonene hvor betingelsene er relativt like. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019).
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktetframtildet sominntrefferførst av sluttenavbruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. Eventuelle forlengelses-opsjoner, som med rimelig sikkerhet vil bli utøvd, er inkludert.
Leiebetalingene fordeles på en avdragsdel og en rentedel. Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet).
I oppstilling av finansiell stilling har konsernet valgt å presentere bruksretteiendelene på egen linje. Leieforpliktelsene er fordelt i en langsiktig del og i en kortsiktig del. I tillegg er leieforpliktelsene fordelt mellom (1) leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner og (2) leieforpliktelser overfor andre. Kun leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner inngår i beregningen av det alternative resultatmålet netto rentebærende gjeld (NIBD). Nærmere begrunnelse for denne inndelingen er gitt i noten om alternative resultatmål. Den langsiktige delen av leieforpliktelsene er vist på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Den kortsiktige delen av leieforpliktelsene inngår i første års avdrag på langsiktig gjeld, også vist på egen linje i oppstilling av finansiell stilling. Kortsiktig del av langsiktig gjeld er spesifisert nærmere i note om langsiktig gjeld. Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres i netto finanskostnader. Denne er nærmere spesifisert i note 19 om finansinntekter og -kostnader.
I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskrivning og rentekostnad.
I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) og kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel innenfor finansieringsaktiviteter. Transaksjonen knyttet til inngåelse av nye leieavtaler har ingen innledende kontanteffekt.
Se note 28 for ytterligere detaljer og tallfesting av regnskapsmessige effekter.
| Bruksretteiendeler | Tomter | Bygninger fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Per 01.01.2019 | |||||
| Implementeringseffekt fra IFRS 16 | 49 | 530 | 122 | 841 | 1.541 |
| Reklassifisert eiendeler leaset fra kredittinstitusjoner | 0 | 73 | 1.137 | 328 | 1.538 |
| Balanseført verdi 01.01. | 49 | 603 | 1.259 | 1.169 | 3.080 |
| Regnskapsåret 2019 | |||||
| Balanseført verdi 01.01.2019 | 49 | 603 | 1.259 | 1.169 | 3.080 |
| Omregningsdifferanser | 1 | 1 | 1 | 4 | 7 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 0 | 1 | 287 | 128 | 416 |
| Avgang | 0 | 0 | -12 | 0 | -12 |
| Årets avskrivninger | -4 | -63 | -253 | -168 | -487 |
| Reklassifisering | 0 | 19 | 25 | -111 | -68 |
| Balanseført verdi 31.12. | 46 | 560 | 1.307 | 1.022 | 2.935 |
| Per 31.12.2019 | |||||
| Anskaffelseskost | 50 | 623 | 1.560 | 1.190 | 3.423 |
| Akkumulerte avskrivninger | -4 | -63 | -253 | -168 | -488 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 46 | 560 | 1.307 | 1.022 | 2.935 |
| Implemente | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Leieforpliktelser overfor andre | 31.12.2018 (IAS 17) |
rings effekt IFRS 16 |
01.01.2019 IFRS 16 |
Endringer i 2019 |
31.12.2019 |
| Langsiktig del | 0 | 1.316 | 1.316 | -246 | 1.070 |
| Kortsiktig del | 0 | 225 | 225 | -16 | 209 |
| Sum | 0 | 1.541 | 1.541 | -262 | 1.279 |
| Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner | |||||
| Langsiktig del | 915 | 0 | 915 | 2 | 917 |
| Kortsiktig del | 299 | 0 | 299 | 29 | 328 |
| Sum | 1.214 | 0 | 1.214 | 31 | 1.245 |
| Samlede leieforpliktelser | |||||
| Langsiktig del | 915 | 1.316 | 2.231 | -244 | 1.987 |
| Kortsiktig del | 299 | 225 | 524 | 13 | 537 |
| Sum | 1.214 | 1.541 | 2.755 | -231 | 2.524 |
Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 11, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 17.
| Effekter i oppstilling av finansiell stilling |
31.12.2018 (IAS 17) |
Reklassifi sering 2019 |
Implemente rings effekt IFRS 16 |
01.01.2019 IFRS 16 |
Av skrivning 2019 |
Andre endringer 2019 |
31.12.2019 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||||
| Varige driftsmidler | 8.851 | -1.538 | 0 | 7.313 | -801 | 1.508 | 8.020 |
| Bruksretteiendeler | 0 | 1.538 | 1.541 | 3.080 | -487 | 342 | 2.935 |
| Sum bruksrett eiendeler og varige driftsmidler |
8.851 | 0 | 1.541 | 10.393 | -1.288 | 1.850 | 10.954 |
| Effekter i resultatregnskapet fra IFRS 16 | IFRS 16 | Forskjell | IAS 17* |
|---|---|---|---|
| Kostnadsført leie på leieforpliktelser til andre | 0 | 282 | 282 |
| Avskrivning bruksretteiendeler | 487 | -239 | 248 |
| Rentekostnader knyttet til leieavtaler | 92 | -50 | 41 |
| Sum kostnadsført beløp knyttet til leieavtaler | 579 | -8 | 571 |
| Forskjeller på nøkkeltall | IFRS 16 | Forskjell | IAS 17* |
| Før verdijusteringer | |||
| Driftsresultat før avskrivning og verdijustering | 4.261 | 282 | 3.979 |
| Driftsresultat før verdijusteringer | 2.924 | 43 | 2.881 |
| Resultat før skatt og verdijusteringer | 3.062 | -8 | 3.070 |
| Etter verdijusteringer | |||
| Driftsresultat før avskrivning | 3.956 | 282 | 3.674 |
| Driftsresultat | 2.617 | 43 | 2.575 |
| Resultat før skatt | 2.756 | -8 | 2.764 |
* Gitt at IAS 17 hadde kunnet vært anvendt i 2019
| 2019 Selskap | Forretningssted | Eierandel/ stemmeandel |
Anskaffelses-kost | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 5 | 5 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 9 | 8 | |
| Sum anleggsmidler | 37 | 40 |
| 2018 Selskap | Forretningssted | Eierandel/ stemmeandel |
Anskaffelses-kost | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 5 | 5 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 2 | 2 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 33 |
| Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 33 | 31 |
| Tilgang ved virksomhetssammenslutninger | 7 | 0 |
| Tilgang/avgang | 0 | 2 |
| Per 31.12. | 40 | 33 |
| Fratrekk: andel anleggsmidler | -40 | -33 |
| Andel omløpsmidler | 0 | 0 |
Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2019 og 2018.
Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55 % av selskapets aksjer. De resterende 44,45 % av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.
Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:
I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.
Følgende transaksjoner ergjennomførtmednærståendeparter:
| a) Salg av varer og tjenester | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Omsetning | ||
| - tilknyttede selskaper | 198 | 166 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 9 | 9 |
| Sum | 207 | 175 |
Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.
| b) Kjøp av varer og tjenester | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Kjøp | ||
| - tilknyttede selskaper | 572 | 570 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 65 | 14 |
| Sum | 637 | 584 |
Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.
Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter, samt leie av brønnbåter fra tilknyttede selskaper.
Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.
| c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Fordringer på nærstående parter | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 1 | 0 |
| - tilknyttede selskaper | 60 | 30 |
| Gjeld til nærstående parter | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 13 | 1 |
| - tilknyttede selskaper | 35 | 42 |
Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.
Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
| d) Lån til nærstående parter | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Sum lån til nærstående parter | ||
| - tilknyttede selskaper | 23 | 22 |
| - minoritetsinteresser/andre | 2 | 20 |
| Renteinntekt | 0 | 1 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som følger: | ||
| Betalbar skatt | 517 | 854 |
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 39 | 107 |
| Korreksjon tidligere år | 3 | 0 |
| Skattekostnad | 558 | 962 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 2.756 | 5.192 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 623 | 1.225 |
| Endring i skattesats* | 0 | -110 |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | -83 | -108 |
| Skattefri gevinst ved salg av aksjer | 0 | -36 |
| Andre forskjeller | 18 | -18 |
| Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen | 1 | 9 |
| Skattekostnad | 558 | 962 |
Vektet gjennomsnittlig skattesats 20,3 % 18,5 % * Skattesatsen i Norge er redusert fra 23 % til 22 % fra 01.01.2019. For de norske selskapene i konsernet er utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnet med den reduserte skattesatsen fra 31.12.2018.
| Endring i brutto bokført utsatt skatt | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 3.367 | 3.346 |
| Resultatført i perioden | 66 | 207 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 7 | 6 |
| Valutadifferanser | 2 | 10 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger | 0 | -9 |
| Reklassifisering | 0 | -83 |
| Endring i skattesats | 0 | -110 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 3.443 | 3.367 |
| Balanseverdi på utsatt skattefordel | -57 | -57 |
| Balanseverdi på utsatt skatt | 3.500 | 3.425 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 3.443 | 3.367 |
| Varelager og | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Anleggs | Omløps | biologiske | Underskudd til | Andre | |||
| Endring i bokført utsatt skatt | midler | midler | eiendeler | Gjeld | framføring | forskjeller | Sum |
| Bokført verdi 01.01.2018 | 2.469 | -35 | 1.088 | -18 | -61 | -97 | 3.346 |
| Resultatført i 2018 | -242 | 2 | 200 | -31 | 43 | 125 | 97 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 2 | 0 | 5 | 0 | 0 | 6 |
| Valutadifferanser | 14 | 21 | -21 | -2 | 0 | -2 | 10 |
| Effekt av virksomhets | |||||||
| sammenslutninger | 0 | -1 | 0 | 0 | -8 | 0 | -9 |
| Reklassifisering | -83 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -83 |
| 31.12.2018 | 2.157 | -11 | 1.267 | -46 | -26 | 26 | 3.367 |
| Resultatført i 2019 | 54 | 5 | 1 | 9 | -20 | 18 | 66 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 7 | 7 |
| Valutadifferanser | 3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 |
| 31.12.2019 | 2.214 | -6 | 1.268 | -37 | -46 | 51 | 3.443 |
| Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Anleggsmidler | -43 | -43 |
| Underskudd til framføring | -728 | -700 |
| Rentefradrag til framføring | -94 | -94 |
| Gjeld | -109 | -100 |
| Andre forskjeller | 114 | 114 |
| Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt | -861 | -823 |
| Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balanseført | -189 | -181 |
| Merknad | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | om endring | Land | Morselskap | Eierandel % |
| Lerøy Seafood Group ASA | Norge | Austevoll Seafood ASA | 52,69 % | |
| Aker Seafoods AS | 9) | Norge | Lerøy Havfisk AS | 0,00 % |
| Bulandet Fiskeindustri AS | Norge | Lerøy Seafood AS | 79,06 % | |
| Eurosalmon SAS | Frankrike | SAS Lerøy Seafood France | 100,00 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Båtsfjord AS | 13,34 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 78,45 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Nordkyn AS | 5,84 % | |
| Fishcut SAS | Frankrike | SAS Lerøy Seafood France | 100,00 % | |
| Hammerfest Industrifiske AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 60,00 % | |
| Havfisk Båtsfjord AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Finnmark AS | Norge | Lerøy Havfisk AS | 100,00 % | |
| Havfisk Management AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Melbu AS | Norge | Lerøy Havfisk AS | 100,00 % | |
| Havfisk Nordkyn AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Stamsund AS | Norge | Lerøy Havfisk AS | 100,00 % | |
| Laks- & Vildtcentralen AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leroy Processing Spain S.L. | Spania | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leroy Seafood Italy | 3) | Italia | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % |
| Lerøy & Strudshavn AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Alfheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Aurora AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Culinar B.V. | Nederland | Rodè Retail B.V. | 100,00 % | |
| Lerøy Delico AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leröy Finland OY | Finland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Fossen AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Rodè Beheer B.V. | 50,00 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Lerøy Seafood AS | 50,00 % | |
| Lerøy Havfisk AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Laksefjord AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | |
| Lerøy Midt AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Nord AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % | |
| Lerøy Nordhav AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Lerøy Norway Seafoods AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Ocean Harvest AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Portugal Lda | Portugal | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Quality Group AS | Norge | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | |
| Leröy Seafood AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Merknad | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | om endring | Land | Morselskap | Eierandel % |
| Lerøy Seafood AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Seafood France SAS | Frankrike | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | |
| Lerøy Seafood USA Inc | USA | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Delico AS | 17,50 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Alfheim AS | 23,75 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Trondheim AS | 7,50 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Nord AS | 2,50 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Laks- & Vildtcentralen AS | 25,00 % | |
| Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS | Norge | Sjøtroll Havbruk AS | 50,00 % | |
| Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS | Norge | Lerøy Vest AS | 50,00 % | |
| Lerøy Smögen Seafood AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Lerøy Sommarøy AS | Norge | Lerøy Norway Seafoods AS | 100,00 % | |
| Lerøy Stockholm AB | 4) | Sverige | Leröy Seafood AB | 100,00 % |
| Lerøy Sverige AB | Sverige | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Trondheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leröy Turkey Su Űrűnleri San. Ve Tic A.S. | Tyrkia | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Vest AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Melbu Fryselager AS | 2) | Norge | Lerøy Norway Seafoods AS | 100,00 % |
| Nordland Havfiske AS | Norge | Havfisk Melbu AS | 47,07 % | |
| Nordland Havfiske AS | Norge | Havfisk Stamsund AS | 52,93 % | |
| Norsk Oppdrettservice AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % | |
| Norway Seafoods S.A.S. | Frankrike | Lerøy Norway Seafoods AS | 100,00 % | |
| Preline Fishfarming System AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 96,00 % | |
| Rodè Beheer B.V. | Nederland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Rodè Retail B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Rodè Vastgoed B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Rodè Vis B.V | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Rodè Vis International AS | Norge | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Royal Frozen Seafood B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Senja Akvakultur Senter AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | |
| Sirevaag AS | Norge | Lerøy Delico AS | 100,00 % | |
| Sjømathuset AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Sjøtroll Havbruk AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 50,71 % | |
| Sørvær Kystfiskeinvest AS | Norge | Lerøy Norway Seafoods AS | 51,00 % |
| Merknad | ||||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | om endring | Land | Morselskap | Eierandel % |
| AUSS Shared Service AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Austevoll Laksepakkeri AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| AUSS Laks AS | Norge | Austevoll Laksepakkeri AS | 100,00 % | |
| Austevoll Eiendom AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Austevoll Pacific AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Gateport Overseas Inc* | Panama | Austevoll Pacific AS | 100,00 % | |
| Andean Oportunities Funds Ltd.* | Caymanøyene | Gateport Overseas Inc. | 100,00 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Gateport Overseas Inc. | 66,67 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Andean Oportunities Funds Ltd. |
33,33 % | |
| Austral Group S.A.A | Peru | Dordogne Holdings Ltd. | 89,35 % | |
| Alumrock Overseas S.A | Peru | Austral Group S.A.A | 98,27 % | |
| A-Fish AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Beechwood Ltd.** | Panama | A-Fish AS | 100,00 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | A-Fish AS | 73,61 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Austevoll Seafood ASA | 26,39 % | |
| Foodcorp Peru S.A | Peru | Foodcorp Chile S.A | 99,99 % | |
| Br. Birkeland AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 42,92 % | |
| Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % | |
| Opilio AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % | |
| Talbor AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % | |
| Br. Birkeland Farming AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 55,24 % | |
| Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS | Norge | Br. Birkeland Farming AS | 100,00 % | |
1) Virksomhetssammenslutning
4) Konserninternt kjøp/salg av selskap/eierandel
5) Nedsalg til eksterne
6) Rettet emisjon (med endring i eierandel)
7) Fusjon mellom mor- og datterselskap
8) Fusjon mellom søsterselskap
9) Selskapet er oppløst
* Selskapene skatter til Norge
** Tomt selskap under avvikling
Endringene i eierandel i datterselskapene har vært ubetydelig i 2019, og kommenteres ikke ut over merknadene over.
Aksjene i Maron AS ble solgt til eksterne. Salgsgevinst på MNOK 157 er resultatført i konsernet.
Det er kjøpt 516.742 aksjer (3,55%) i BFARM fra minoritet. AUSS eier per 31.12.2018 55,24% i BFARM.
I forbindelse med fusjon mellom BRBI og Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS ble aksjekapitalen i BRBI økt med 2.210.774 aksjer, disse aksjene var tingsinnskudd fra minoritetsaksjonærer i Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS. Transaksjonen medførte utvanning av eksisterende aksjonærer, for AUSS sin andel utgjorde det en reduksjon i eierandel på 6,83%. Ut over denne transaksjonen har AUSS solgt 324.742 aksjer (1,94%) i BRBI til minoritet. AUSS eier per 31.12.2018 42,92% i BRBI.
Konsernet har implementert IFRS 16 Leieavtaler fra 1. januar 2019. Den nye standarden erstatter IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 har medført at nærmest alle leieavtaler er balanseført sidenskilletmellomoperasjonellogfinansiell leasingforleietaker er opphørt. Etter den nye standarden skal eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie innregnes i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Regnskapsføringen for utleier er i all hovedsak uforandret i den nye standarden. Konsernets aktiviteter som utleier er uvesentlige.
Den nye standarden har påvirket regnskapsførselen for leieobjekter som etter de gamle reglene ble behandlet som operasjonelle leieavtaler. Leieavtaler som var behandlet som finansielle leieavtaler, ble påvirket i mindre grad.
Konsernet har benyttet den modifiserte retrospektive metode ved implementering 01.01.2019. Dette innebærer at historiske sammenligningstall ikke endres, og at verdien på leieforpliktelsen og bruksretten er like store på iverksettelsestidspunktet. Derfor er egenkapitalen upåvirket av endringen.
Egenkapitalprosenten reduseres som følge av implementeringen, siden totalkapitalen (nevneren) har økt. De nye leieforpliktelsene er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Denne er vurdert å være representativ for alle leieavtalene i konsernet, fordi de fleste er i NOK, og konsernet stort sett benytter de samme kredittinstitusjonene hvor betingelsene er relativt like. Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andredriftskostnader nå presentert som avskrivning og rentekostnad. Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Brukerne av regnskapet har behov for nøkkeltall som er sammenlignbare over tid. Derfor definerer konsernet rentebærende gjeld som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, jf note om alternative resultatmål.
Konsernet har derfor valgt å skille leieforpliktelsene i to grupper: (1) Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner (hovedsakelig tidligere finansielle leieavtaler), og (2) Leieforpliktelser overfor andre (hovedsakelig tidligere operasjonelle leieforpliktelser). Begge gruppene balanseføres, men kun førstnevnte gruppe inngår i beregningen av nøkkeltallet netto rentebærende gjeld (NIBD). Sistnevnte gruppe omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16, og består hovedsakelig av leiekontrakter knyttet til bygg og båter (brønnbåter).
| Operasjonelle leieforpliktelser 31.12.2018 - ikke balanseført | |
|---|---|
| Minimumsleie operasjonell leasing | 1.780 |
| Nåverdi av operasjonell leasing | 1.593 |
| Finansielle leieforpliktelser 31.12.2018 - balanseført | |
| Finansielle leieforpliktelser | 1.538 |
| Implementeringseffekt 01.01.2019 | |
| Nåverdi av operasjonell leasing | 1.593 |
| Samlet effekt av ny måling og nye kriterier for innregning ved implementering av IFRS 16 | -52 |
| Beregnet effekt på balansen 01.01.2019 | 1.541 |
| Estimert effekt på balansen 31.12.2018 (vist i note 23 i konsernregnskapet for 2018) | 1.439 |
| Forskjell mellom oppgitt estimat 31.12.2018 og rapportert effekt 01.01.2019 | 102 |
| Leieforpliktelser 01.01.2019 | |
| Finansielle leieforpliktelser innregnet 31.12.2018 | 1.538 |
| Nåverdi av operasjonell leasing | 1.593 |
| Samlet effekt av ny måling og nye kriterier for innregning ved implementering av IFRS 16 | -52 |
| Sum leieforpliktelser | 3.079 |
| Konsernet estimerer effekten fra ny måling og nye innregningskriterier som følger | |
| Effekt av diskontering med konsernets gjennomsnittlige lånerente 01.01.2019 | -12 |
| Effekt av ny måling hvor serviceelementet tas ut* | -50 |
| Forlengelsesopsjoner som med rimelig sikkerhet vil bli utøvd | 10 |
| Innregningsunntak for eiendeler med lav verdi | -1 |
| Innregningsunntak for korte leieavtaler | 0 |
| Variable leiebetalinger basert på indeks eller rentesats | 0 |
| Restverdigarantier | 0 |
| Sum effekten fra ny måling og nye innregningskriterier | -52 |
* For innleide brønnbåter på time charter-kontrakter (inkludert mannskap) er estimert andel av leievederlaget som gjelder mannskap, tatt ut av oppgitt nåverdi.
| 31.12.2018 | Reklassifiserings effekt IFRS 16 |
Implementerings effekt IFRS 16 |
01.01.2019 | |
|---|---|---|---|---|
| Effekter i oppstilling av finansiell stilling | (IAS 17) | 01.01.2019 | 01.01.2019 | IFRS 16 |
| Eiendeler Varige driftsmidler |
8.851 | -1.538 | 0 | 7.313 |
| Bruksretteiendeler | 0 | 1.538 | 1.541 | 3.080 |
| Sum bruksretteiendeler og varige driftsmidler | 8.851 | 0 | 1.541 | 10.393 |
| Gjeld | ||||
| Langsiktig leasinggjeld (IAS 17) | 915 | -915 | 0 | 0 |
| Kortsiktig leasinggjeld (IAS 17) | 299 | -299 | 0 | 0 |
| Samlede langsiktig leieforpliktelser | 915 | 1.316 | 2.231 | |
| Samlede kortsiktig leieforpliktelse | 299 | 225 | 524 | |
| Sum leasing gjeld | 1.213 | 0 | 1.541 | 2.755 |
| Egenkapitalandel | ||||
| Egenkapital | 22.454 | 0 | 0 | 22.454 |
| Sum anleggsmidler | 37.955 | 0 | 1.541 | 39.496 |
| Egenkapitalandel | 59 % | 0 | -2 % | 57 % |
Ihht IFRS 16 skal alle leieavtaler balanseføres og avskrives. Det betyr at leieavtaler som tidligere var kostnadsført som leiekostnader (operasjonell leasing ihht IAS 17) nå er fordelt på avskrivning og rentekostnad istedenfor andre driftskostnader.
| Avskrivning 2019 (IFRS 16) vs. 2018 (IAS 17) | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Avskrivning varige driftsmidler | 11 | 800 | 743 |
| Avskrivning bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner | 11 | 239 | 178 |
| Avskrivning varige driftsmidler og bruksretteiendeler fra kredittinstitusjoner | 1.039 | 921 | |
| Avskrivning bruksretteiendeler leiet fra andre | 11 | 248 | 0 |
| Avskrivning immaterielle eiendeler | 10 | 51 | 46 |
| Sum avskrivning | 1.339 | 967 | |
| Meravskrivning som følge av IFRS 16 | 248 | ||
| Rentekostnader 2019 (IFRS 16) vs. 2018 (IAS 17) | Note | 2019 | 2018 |
| Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner | 19 | 41 | 24 |
| Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre | 19 | 50 | 0 |
| Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser relatert til implementering av IFRS 16 | 92 | 24 | |
| Andre rentekostnader | 19 | 269 | 310 |
| Sum rentekostnader, jf note 19 | 19 | 361 | 334 |
| Økt rentekostnad som følge av IFRS 16 | 50 |
Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
Driftsresultat før verdijusteringer er et alternativt resultatmål
som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkeligverdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av
endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Driftsresultat | 2.617 | 5.077 |
| - Virkelig verdijusteringer | 306 | -798 |
| Driftsresultat før verdijusteringer | 2.924 | 4.279 |
Verdijusteringen består av:
2019 tallene er ikke direkte sammenlignbare med 2018 tallene
på grunn av implementeringen av IFRS 16 den 01.01.2019. Se note 28 for informasjon om endringen. I note 23 om leieavtaler vises effekten av endringen på nøkkeltallet ovenfor, der tallet sammenlignes med hvordan det ville sett ut dersom den gamle standarden om leieavtaler IAS 17 hadde vært benyttet.
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Driftsresultat | 2.617 | 5.077 |
| - Avskrivninger | 1.337 | 960 |
| Driftsresultat før avskrivninger | 3.954 | 6.037 |
| - Virkelig verdijusteringer | 306 | -798 |
| Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer | 4.261 | 5.239 |
2019 tallene er ikke direkte sammenlignbare med 2018 tallene på grunn av implementeringen av IFRS 16 den 01.01.2019. Se note 28 for informasjon om endringen. I note 23 om leieavtaler vises effekten av endringen på nøkkeltallet ovenfor, der tallet sammenlignes med hvordan det ville sett ut dersom den gamle standarden om leieavtaler IAS 17 hadde vært benyttet.
Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt
resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 2.756 | 5.192 |
| - Virkelig verdijusteringer | 306 | -798 |
| - Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS* | 19 | 3 |
| Resultat før skatt og verdijusteringer | 3.081 | 4.397 |
* Se note om biologiske eiendeler for detaljer
2019 tallene er ikke direkte sammenlignbare med 2018 tallene på grunn av implementeringen av IFRS 16 den 01.01.2019. Se note 28 for informasjon om endringen. I note 23 om leieavtaler vises effekten av endringen på nøkkeltallet ovenfor, der tallet sammenlignes med hvordan det ville sett ut dersom den gamle standarden om leieavtaler IAS 17 hadde vært benyttet.
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller bankinnskudd. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner* | 6.797 | 6.691 |
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner* | 1.245 | 1.214 |
| + Andre langsiktige lån* | 28 | 29 |
| + Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter | 255 | 441 |
| - Betalingsmidler | -4.252 | -4.393 |
| Netto rentebærende gjeld (NIBD)** | 4.073 | 3.983 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
** Se note 17 Rentebærende gjeld for oversikt over periodens bevegelser
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.
Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).
Selskapet har innført følgende nye IFRS-standarder med virkning fra 01.01.2019:
Det er redegjort for den nye standarden nedenfor. For konsernets vurdering av hvordan standarden har påvirket regnskapet henvises det til note 28.
Konsernet har implementert IFRS 16 fra 1. januar 2019. Den modifiserte retrospektive metode er benyttet ved implementering, som innebærer at historiske sammenligningstall ikke er endret.
Leieforpliktelsen knyttet til leieavtaler som tidligere ble klassifisert som operasjonell leasing under IAS 17 er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene, diskontert med konsernets marginale lånerente per 01.01.2019. Opsjoner er tatt høyde for når de med rimelig sikkerhet vil utøves. Den tilhørende bruksretteiendelen er på implementeringsdato balanseført til lik verdi som leieforpliktelsen, justert for forskuddsbetalte leiebetalinger og påløpte kostnader. Bruksretteiendelen blir avskrevet lineært fra leiestart og frem til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. Konsernet har valgt å bruke innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode på tolv måneder eller mindre er ikke balanseført, men kostnadsført direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000.
Konsernet leier brønnbåter på time charter-kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebeløpet består både av leie av brønnbåt, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebeløpet som gjelder leie av brønnbåt som balanseføres som leieforpliktelse og tilhørende bruksretteiendel. Leiebeløpet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebeløpet fordeles på de ulike komponentene basert på den relative «stand-alone» prisen.
For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019).
Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har vært publisert i inneværende regnskapsperiode, og som det ikke har vært obligatorisk å anvende for 2019. De nye standardene forventes å ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet, hverken for inneværende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner.
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.
Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre
aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.
Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:
Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.
Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.
Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/ tap resultatføres.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikkekontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse
til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen "Andel resultat i tilknyttede selskaper".
Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia og JV Cormar regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.
Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle
valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.
Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.
Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.
Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.
For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.
Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/ konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.
Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.
Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.
Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.
Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.
For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:
Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Region Nord har fått tildelt prosentvis vekst basert på en forutsetning om lavt lusenivå. Aktører i denne regionen som tilfredsstiller de gitte forutsetningene kan kjøpe økt volumkapasitet. Konsernet har benyttet denne muligheten i region Nord, og kjøpte 2 % økning i volumet i 2018. I 2019 er det ikke kjøpt økning i volumkapasitet. Det finnes også noen få konsesjoner som av historiske årsaker har annen MTB-begrensning enn 780 tonn. Konsernet ved sine datterselskaper disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regioner til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.
Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om
miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.
Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.
Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.
Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.
Konsesjoner for slaktemerd (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.
Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.
Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.
Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.
I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.
Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.
Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.
Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.
Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.
Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.
Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.
Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.
Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv. Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor
overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.
I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.
Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.
Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.
Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:
I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.
Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene,
i samsvar med IAS 38.90.
Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: "Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging."
IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.
Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak,
gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.
Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 26.03.1999 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det er Næringsog Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.
«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15.05.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»
Deltakerloven § 4 stiller følgende krav om ervervstillatelse:
Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.
Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.
En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.
For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jfr. deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse jf. også forskrift av 13.10.2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) og forskrift av 13. desember 2018 nr. 1911 om adgang til å
KONSERN
delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier (deltakerforskriften).
Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak havfiskeflåten. Som havfiskefartøy regnes fiskefartøy som overstiger den alminnelige størrelsesgrensen for kystfiskefartøy slik den til enhver tid måtte være definert i deltakerforskriften.
Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.
Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk
Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.
Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilhørende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.
Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.
Konsesjonene innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr. 21 (2006-2007) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note om immaterielle eiendeler.
Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).
I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det:
"Artikkel 44: Konsesjoner, godkjennelser og tillatelser gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter"
I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med modifikasjoner følgende:
"Artikkel 33: Fiskeritillatelsenes varighet
Dette betyr at fiskeritillatelsene kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskeritillatelsene gjeldende på ubestemt tid.
Overordnet lov nr. 017-2017, Forskrift om kontroll og sanksjoner av fiskeri og akvakulturaktiviteter fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeriene.
Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter industrien:
Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode på ett år). De alvorligste overtredelsene det ilegges straffesanksjoner for, er:
Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013. Denne endringen medførte viktige endringer i den chilenske fiskeriordningen, med hovedformål å sikre bærekraftighet for fiskeressursene ved å innføre et økosystemisk syn på havmiljøet og ved å forbedre fiskeriforvaltningen ved blant annet å legge overførbarhet til den eksisterende ordningen med individuelle kvoter for industriflåten og ved å opprette et pålagt, vitenskapelig støttet kvoteforvaltningssystem.
Fiskeriforvaltningen utføres av Statssekretæren for fiskerinæringen («Subsecretaria de Pesca»), et underdepartement av Finansdepartementet.
All fiskeaktivitet (industrielt fiske, småskalafiske og sportsfiske) kontrolleres av Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller «Sernapesca»), som i enkelte tilfeller kan delegere myndighet til private, uavhengige foretak, slik det gjør med kontrollen av ilandføring av fisk.
Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy.
Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som industriflåten fisker på, inn under LTP-ordningen, som tildeles ved å anvende samme individuelle kvote som fastsatt av forrige endring av fiskeriloven nr. 19.713 av 2001 (som ble endret i 2013 etter å ha vært i kraft i 12 år), og som i årene fra 1997 til 2000 var basert på en 50/50-tildeling av historiske fangstmengder etter fartøyenes lastekapasitet. Dette nye systemet for tillatelser gir eiere av industrielle fartøy fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer.
Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15 % av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90 % av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5 %-tildelinger. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B»-tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en ny auksjonsrunde. LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.
Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og miljølovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A-ordningen, anses derfor for å være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikke-fornybar fisketillatelse.
Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:
En endring av fiskeriloven fra 2013 er til behandling i Kongressen vedrørende automatisk fornyelse av kvotene hvert 20. år. Presidentens initiativ er under evaluering i fiskerikommisjonen i senatet, uten at det er satt noen obligatorisk tidsfrist for når evalueringen skal være ferdig.
Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.
Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 bestått av både
egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskaps-standarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opphørt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balanseføres. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt å vise bruksretteiendeler på en separat regnskapslinje i balansen.
I den forbindelse ble alle tidligere balanseførte leieavtaler (finansiell lease) overført fra balanselinjene «Skip» og «Tomter, bygninger og andre driftsmidler» til den nye regnskapslinjen «Bruksretteiendeler». I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balanseført. Det vises til eget punkt innledningsvis i denne prinsippnoten for en nærmere beskrivelse av regelsett og implementeringsmetode, og note 28 for oversikt over de regnskapsmessige effektene.
Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av varige driftsmidler.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordelertilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Avskrivningene knyttet til varige driftsmidler er fordelt lineært over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt lineært over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner på forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.
Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer.
Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til:
| Beskrivelse | Sektor | Avskrivings-periode |
|---|---|---|
| Transportmidler | Villfangst og havbruk | 3-10 år |
| Inventar og annet utstyr | Villfangst og havbruk | 3-25 år |
| Bygninger | Villfangst og havbruk | 12-50 år |
| Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene | Villfangst | 8-30 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker | Villfangst | 10-50 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker | Villfangst | 7-30 år |
| Annet produksjonsutstyr | Villfangst | 3-30 år |
| Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon | Havbruk | 10-15 år |
| Båter i oppdrettsproduksjon | Havbruk | 10-15 år |
| Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter | Havbruk | 5-10 år |
| Annet produksjonsutstyr i sjø - oppdrett | Havbruk | 5-15 år |
| Produksjonsutstyr (på land) - oppdrett | Havbruk | 5-15 år |
| Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land | Havbruk | 10 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.
Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige
prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se "Derivater og sikring" under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.
Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9).
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.
Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.
Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.
Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.
Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet
i utvidetresultat omklassifiseres og føres overresultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.
For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.
I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn
gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.
Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.
For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.
For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,8 kg. Fisk som har en levende vekt på 4,8 kg eller mer klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).
Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.
Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere. Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 regnskapsføres over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.
Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.
Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Fish Pool kontrakter benyttes ikke i noen særlig stor grad av konsernet som prissikringsinstrument. Dette skyldes at omsetningen av slike kontrakter hos Fish Pool fremdeles er begrenset, og volumene er lave. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5%av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.
Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.
Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen.
Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» ("projected unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:
Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført
KONSERN
eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).
Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.
Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som "Finanskostnader". Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster". Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som "Finanskostnader".
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster".
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under "Finanskostnader". Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster ". Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikkefinansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen "Netto andre (tap) gevinster".
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.
Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i
regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3,16 | 2.257 | 2.089 |
| Sum inntekter | 2.257 | 2.089 | |
| Lønnskostnader | 4,15 | -20.567 | -19.274 |
| Andre driftskostnader | 4,16 | -14.803 | -19.507 |
| Driftskostnader | -35.370 | -38.781 | |
| Avskrivninger | 6 | -4 | -4 |
| Driftsresultat | -33.117 | -36.697 | |
| Finansinntekter | 5 | 716.315 | 1.077.316 |
| Finanskostnader | 5 | -54.466 | -70.580 |
| Resultat før skatt | 628.731 | 970.039 | |
| Skattekostnad | 13 | 0 | 0 |
| Årets resultat | 628.731 | 970.039 | |
| Årets totalresultat | 628.731 | 970.039 | |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 201.824.074 | 201.824.074 | |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 3,12 | 4,81 | |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 2,50 | 3,50 |
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 31.12.2019 | 31.12.2018 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 13 | 0 | 0 |
| Varige driftsmidler | 6 | 14 | 18 |
| Aksjer i datterselskaper | 7,14 | 3.760.098 | 3.760.098 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 8 | 811.427 | 811.427 |
| Investeringer i andre selskaper | 9 | 25.736 | 25.736 |
| Langsiktige fordringer på konsernselskaper | 16 | 93.046 | 74.943 |
| Sum anleggsmidler | 4.690.322 | 4.672.223 | |
| Kundefordringer | 11,14,16 | 761 | 94 |
| Kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 14,16 | 682.777 | 985.940 |
| Andre fordringer | 10 | 1.743 | 365 |
| Betalingsmidler | 12,14 | 728.766 | 582.095 |
| Sum omløpsmidler | 1.414.047 | 1.568.494 | |
| Sum eiendeler | 6.104.369 | 6.240.717 | |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 16 CFS* | 101.359 | 101.359 |
| Egne aksjer | -447 | -447 | |
| Overkurs | 3.147.600 | 3.147.600 | |
| Opptjent egenkapital | 1.120.288 | 995.223 | |
| Sum egenkapital | 4.368.801 | 4.243.735 | |
| Utsatt skatt | 13 | 0 | 0 |
| Lån | 14 | 1.080.320 | 1.211.551 |
| Sum langsiktig gjeld | 1.080.320 | 1.211.551 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 14 | 133.152 | 64.790 |
| Leverandørgjeld | 16 | 5.473 | 799 |
| Skyldig lønn og offentlige avgifter | 3.702 | 3.504 | |
| Avsatt utbytte | 17 | 506.793 | 709.511 |
| Annen kortsiktig gjeld | 15,16 | 6.129 | 6.827 |
| Sum kortsiktig gjeld | 655.249 | 785.430 | |
| Sum gjeld | 1.735.569 | 1.996.982 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 6.104.369 | 6.240.717 |
* Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.
Storebø, 23 april 2020 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder
Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster
Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem
| Beløp i NOK 1 000 | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Overkurs | Opptjent egenkapital |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.2018 | 101.359 | -447 | 3.147.600 | 732.233 | 3.980.745 | |
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 970.039 | 970.039 | |
| Sum utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 970.039 | 970.039 | |
| Avsatt utbytte | 17 | 0 | 0 | 0 | -709.511 | -709.511 |
| Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer | 0 | 0 | 0 | 2.461 | 2.461 | |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | 0 | 0 | -707.049 | -707.049 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | 0 | 0 | 262.989 | 262.989 | |
| Egenkapital 31.12.2018 | 101.359 | -447 | 3.147.600 | 995.223 | 4.243.735 | |
| Endringer ført mot egenkapital | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 628.731 | 628.731 | |
| Sum utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 628.731 | 628.731 | |
| Avsatt utbytte | 17 | 0 | 0 | 0 | -506.793 | -506.793 |
| Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer | 0 | 0 | 0 | 3.126 | 3.126 | |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | 0 | 0 | -503.667 | -503.667 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | 0 | 0 | 125.064 | 125.064 |
| Beløp i NOK 1.000 | Note | 2019 | 2018 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 628.731 | 970.039 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 6 | 4 | 4 |
| Inntektsførte utbytter og konsernbidrag | 5 | -701.318 | -1.045.189 |
| Gevinst salg aksjer | 5 | 0 | -16.076 |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | -17.263 | 8.776 | |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 4.871 | -5.501 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | -698 | -2.860 | |
| Netto resultatført renteinntekt/-kostnad | 39.777 | 50.830 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | -45.895 | -39.975 | |
| Endring i langsiktige fordringer | -18.103 | -17.322 | |
| Mottatt utbytter og konsernbidrag | 1.019.699 | 689.268 | |
| Tilbakebetalt kapital fra tilknyttet selskap | |||
| Mottatte renter | 14.689 | 15.925 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 1.016.285 | 687.872 | |
| Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld | -31.231 | -30.445 | |
| Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld | -31.638 | -561.547 | |
| Betalte renter | -54.466 | -66.756 | |
| Utbetalt utbytte | 17 | -706.384 | -565.147 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -823.720 | -1.223.895 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 146.671 | -575.999 | |
| Betalingsmidler 01.01. | 582.095 | 1.158.094 | |
| Betalingsmidler 31.12. | 728.766 | 582.095 |
Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.
Alle beløp er angitt i hele tusen norske kroner (TNOK), med mindre annet er spesifisert.
Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrømog virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.
Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter i noe grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.
Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.
Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasiliteter og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
For informasjon om selskapets gjeld se note 14.
Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 14) | 1.217.652 | 1.282.290 |
| Fratrukket betalingsmidler og rentebærende eiendeler | 907.911 | 748.431 |
| Netto lån | 309.741 | 533.859 |
| Total egenkapital | 4.233.783 | 4.243.735 |
| Sysselsatt kapital | 4.543.524 | 4.777.594 |
| Gearing | 7 % | 11 % |
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser
(som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Levering av administrative tjenester | 2.257 | 2.089 |
| Sum driftsinntekter | 2.257 | 2.089 |
| Inntektene fordeler seg over følgende land: | ||
| Norge | 45 | 75 |
| Peru | 2.074 | 1.860 |
| Chile | 137 | 154 |
| Sum geografisk fordeling | 2.257 | 2.089 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Lønn | 14.713 | 13.364 |
| Innleid personell | 3.052 | 3.267 |
| Arbeidsgiveravgift | 2.212 | 2.022 |
| Pensjonskostnader | 485 | 467 |
| Andre ytelser | 105 | 154 |
| Sum lønnskostnader | 20.567 | 19.274 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk | 3 | 3 |
Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.
Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.
Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.
Det har i 2019 og 2018 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet
for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold.
Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.
Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.
| Spesifikasjon av honorar til revisor ekskl. mva | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1.569 | 1.479 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 992 | 95 |
| Skatterådgivning | 79 | 0 |
| Sum | 2.640 | 1.574 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter fra konsernselskaper | 2.996 | 2.068 |
| Andre renteinntekter | 11.693 | 13.858 |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag | 701.318 | 1.045.189 |
| Gevinst ved aksjesalg | 0 | 16.076 |
| Valutagevinster | 308 | 126 |
| Sum finansinntekter | 716.315 | 1.077.316 |
| Rentekostnader fra konsernselskaper | 6.464 | 1.242 |
| Andre rentekostnader | 44.652 | 65.514 |
| Valutatap | 378 | 136 |
| Andre finanskostnader | 2.972 | 3.689 |
| Sum finanskostnader | 54.466 | 70.580 |
| Netto finansposter | 661.849 | 1.006.735 |
| 2018 | Kontorutstyr | Sum |
|---|---|---|
| Per 01.01. | ||
| Anskaffelseskost | 2.321 | 2.321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2.299 | -2.299 |
| Balanseført verdi 01.01. | 22 | 22 |
| Tilgang anleggsmidler | 0 | 0 |
| Avgang anleggsmilder | 0 | 0 |
| Avskrivninger | -4 | -4 |
| Balanseført verdi 31.12. | 18 | 18 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2.321 | 2.321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2.303 | -2.303 |
| Balanseført verdi 31.12. | 18 | 18 |
| 2019 | Kontorutstyr | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 18 | 18 |
| Tilgang anleggsmidler | 0 | 0 |
| Salg anleggsmidler | 0 | 0 |
| Avskrivninger | -4 | -4 |
| Balanseført verdi 31.12. | 14 | 14 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2.321 | 2.321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2.307 | -2.307 |
| Balanseført verdi 31.12. | 14 | 14 |
| 2019 - Datterselskaper | Bruttoverdier (100%) | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Årsresultat | Egenkapital | Forretningssted | Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Austevoll Eiendom AS | 5.382 | 9.370 | Storebø | 56.627 | 100,00 % | |
| AUSS Shared Service AS | 846 | 2.528 | Storebø | 1.010 | 100,00 % | |
| Lerøy Seafood Group ASA | Konsernverdier | 1.902.882 | 17.763.305 | Bergen | 2.783.350 | 52,69 % |
| A-Fish AS | -2.124 | 93.112 | Storebø | 660.100 | 100,00 % | |
| Austevoll Pacific AS | 23.512 | 380.346 | Storebø | 25.336 | 100,00 % | |
| Austevoll Laksepakkeri AS | 8.479 | 10.613 | Storebø | 100 | 100,00 % | |
| Br. Birkeland Farming AS | Konsernverdier | 42.080 | 391.110 | Storebø | 123.101 | 55,24 % |
| Br. Birkeland AS | Konsernverdier | 28.647 | 387.753 | Storebø | 110.475 | 42,92 % |
| Total | 3.760.098 |
| 2018 - Datterselskaper | Bruttoverdier (100%) | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Årsresultat | Egenkapital | Forretningssted | Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Austevoll Eiendom AS | 1.212 | 9.370 | Storebø | 56.627 | 100,00 % | |
| AUSS Shared Service AS | 583 | 2.548 | Storebø | 1.010 | 100,00 % | |
| Lerøy Seafood Group ASA | Konsernverdier | 3.597.959 | 17.134.290 | Bergen | 2.783.350 | 52,69 % |
| A-Fish AS | -2.266 | 95.236 | Storebø | 660.100 | 100,00 % | |
| Austevoll Pacific AS | 57.455 | 416.186 | Storebø | 25.336 | 100,00 % | |
| Austevoll Laksepakkeri AS | 3.939 | 13.437 | Storebø | 100 | 100,00 % | |
| Br. Birkeland Farming AS | Konsernverdier | 89.220 | 453.121 | Storebø | 123.101 | 55,24 % |
| Br. Birkeland AS | Konsernverdier | 139.361 | 399.281 | Storebø | 110.475 | 42,92 % |
| Total | 3.760.098 |
Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som Austevoll Seafood ASA.
| 2019 | Bruttoverdier (100%) | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretningssted | Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | -4.303 | 19.524 | Storebø | 4.003 | 25,00 % |
| Pelagia Holding AS | Felleskontrollert virksomhet | 537.253 | 2.648.753 | Bergen | 748.715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile konsern* | Tilknyttet selskap | 2.605 | 855.768 | Chile - Santiago | 58.709 | 26,39 % |
| Sum | 811.427 | |||||
| 2018 | Bruttoverdier (100%) | |||||
| Selskap | Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretningssted | Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | -2.205 | 24.147 | Storebø | 4.003 | 25,00 % |
| Pelagia Holding AS | Felleskontrollert virksomhet | 357.382 | 2.315.487 | Bergen | 748.715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile konsern* | Tilknyttet selskap | 51.963 | 841.130 | Chile - Santiago | 58.709 | 26,39 % |
* Den resterende eierandelen på 73,61% i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap.
Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.
| 2019 | Eierandel/ | |||
|---|---|---|---|---|
| Selskapsnavn | Forretningssted | Antall aksjer | stemmeandel | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4.897.290 | 16,7 % | 25.711 |
| Andre aksjer | 24 | |||
| Sum | 25.735 | |||
| 2018 | Eierandel/ | |||
| Selskapsnavn | Forretningssted | Antall aksjer | stemmeandel | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4.897.290 | 16,7 % | 25.711 |
| Andre aksjer | 24 | |||
| Sum | 25.735 |
| Langsiktige fordringer | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | 93.046 | 74.943 |
| Sum langsiktige fordringer per 31.12. | 93.046 | 74.943 |
| Nedskrivning langsiktige fordringer | 0 | 0 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 504 | 365 |
| Til gode offentlige avgifter | 1.239 | 0 |
| Sum kortsiktige fordringer per 31.12. | 1.743 | 365 |
| Nedskrivning kortsiktige fordringer | 0 | 0 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer til pålydende | 761 | 94 |
| Sum | 761 | 94 |
| Aldersfordelingen på kundefordringer er som følger | ||
| 0 til 3 måneder | 761 | 94 |
| Over 6 måneder | 0 | 0 |
| Sum | 761 | 94 |
| Bokført verdi av selskapets kundefordringer er som følger | ||
| Valuta | ||
| NOK | 761 | 94 |
| USD | 0 | 0 |
| Sum | 761 | 94 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 2.687 | 2.591 |
| Sum | 2.687 | 2.591 |
| 2019 | 2018 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som | ||
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 2.125 | 7.328 |
| Utsatt skattefordel ikke ført i balansen | -2.125 | -7.328 |
| Skattekostnad | 0 | 0 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 628.731 | 970.039 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 138.321 | 223.109 |
| Andre forskjeller inkludert utbytter | -140.447 | -230.770 |
| Effekt av endret skattesats | 0 | 333 |
| Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 2.125 | 7.328 |
| Skattekostnad | 0 | 0 |
| Effektiv skattesats | 0,00 % | 0,00 % |
| Endring utsatt skatt | ||
| Bokført verdi 01.01. | 0 | 0 |
| Årets endring | 2.125 | 7.328 |
| Tilbakeført årets endring | -2.125 | -7.328 |
| Bokført verdi 31.12. | 0 | 0 |
| Anleggsmidler | underskudd | forskjeller | |
|---|---|---|---|
| Sum | |||
| -7.661 | |||
| -7.661 | |||
| 5 | 350 | -22 | 333 |
| -7.703 | 492 | -7.328 | |
| 7.703 | -492 | 7.328 | |
| 0 | 0 | 0 | 0 |
| -2.125 | |||
| -478 | -1.552 | -2.125 | |
| 478 | 1.552 | 2.125 | |
| 0 | 0 | 0 | 0 |
| -123 -123 -117 117 -95 -95 95 |
-8.053 -8.053 -478 |
514 514 -1.552 |
| Spesifikasjon av midlertidige forskjeller | 2019 | 2018 | Endring |
|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | 1.778 | 2.210 | -432 |
| Aksjer | 108.392 | 113.679 | 2.825 |
| Gjeld | 4.180 | 5.949 | -1.769 |
| Underskudd til framføring | -475.805 | -473.632 | -2.173 |
| Sum midlertidige forskjeller | -361.455 | -351.795 | -1.548 |
| Ikke balanseført utsatt skattefordel | -79.520 | -77.395 | -341 |
Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.
| Netto rentebærende gjeld | 2019 | 2018 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 84.500 | 217.500 | ||||||
| Obligasjonslån - langsiktig gjeld* | 1.000.000 | 1.000.000 | ||||||
| Kortsiktig del av langsiktig gjeld | 133.000 | 33.000 | ||||||
| Kassekreditt | 152 | 31.790 | ||||||
| Sum rentebærende gjeld | 1.217.652 | 1.282.290 | ||||||
| Betalingsmidler | 728.766 | 582.095 | ||||||
| Andre rentebærende eiendeler | 179.145 | 166.337 | ||||||
| Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-) | -309.741 | -533.859 | ||||||
| Trekkramme kassekreditt | 50.000 | 50.000 | ||||||
| Gjennomsnittsrente obligasjonslån | 4,06 % | 4,06 % | ||||||
| Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån | ||||||||
| Nedbetalingsplan | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Senere | Sum* | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 133.000 | 13.000 | 71.500 | 0 | 0 | 0 | 217.500 | |
| Obligasjonslån | 0 | 500.000 | 0 | 500.000 | 0 | 0 | 1.000.000 | |
| Sum | 133.000 | 513.000 | 71.500 | 500.000 | 0 | 0 | 1.217.500 |
* Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2019 utgjør dette TNOK 4.180.
Covenants for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30 %, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05. Bokført egenkapitalandel per 31.12.2019 var 72% og per 31.12.2018 var den 68%.
| Gjeld sikret med pant | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 133.152 | 64.790 |
| Langsiktig gjeld | 84.500 | 217.500 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld | 217.652 | 282.290 |
| Eiendeler stilt som sikkerhet | ||
| Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS* | 233.576 | 233.576 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 93.807 | 75.037 |
| Sum eiendeler stilt som sikkerhet | 327.383 | 308.613 |
* I tillegg er 8.066.500 aksjer i Pelagia AS pantsatt.
Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2019.
For informasjon om obligasjonslånet, se note 17 i konsernregnskapet.
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2019 | 2018 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 1.565 | 2.838 |
| Skyldige renter | 4.551 | 3.981 |
| Annen kortsiktig gjeld | 12 | 8 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 6.129 | 6.827 |
| Driftsinntekter | Driftskostnader | |||
|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Datterselskap | 2.254 | 2.014 | 4.696 | 4.569 |
| Tilknyttede selskap | 0 | 75 | 639 | 518 |
| Eiere og dets nærstående parter | 0 | 0 | 7.420 | 4.285 |
| Sum | 2.254 | 2.089 | 12.754 | 9.372 |
| Kundefordringer | Leverandørgjeld | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 | |
| Datterselskap | 0 | 0 | -329 | -336 | |
| Tilknyttede selskap | 0 | 0 | 0 | -42 | |
| Eiere og dets nærstående parter | 0 | 0 | -3.978 | -82 | |
| Sum | 0 | 0 | -4.307 | -460 |
| Andre kortsiktige fordringer | Langsiktige fordringer | |||
|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2019 | 2018 | 2019 | 2018 |
| Datterselskap | 682.777 | 985.940 | 93.046 | 74.943 |
| Sum | 682.777 | 985.940 | 93.046 | 74.943 |
Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 75% av DOF ASA og DOF Subsea AS og 25% av AUSS.
Selskapet har i 2019 betalt TNOK 4.693 (2018: TNOK 4.592) til datterselskap som i all hovedsak er administrative tjenester.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| 2019 | 2018 |
|---|---|
| 628.731 | 970.039 |
| 202.717 | 202.717 |
| 201.824 | 201.824 |
| 4,79 | |
| 3,12 | 4,81 |
| 2,50 | 3,50 |
| 3,10 |
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Selskapsregnskapet for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 23.04.2020. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.
Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.
For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 28 i det konsoliderte årsregnskapet.
Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.
Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.
Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til Austevoll Seafood ASA.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (note 10).
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.
Avsetninger resultatføres når:
Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.
Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.
Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forenklet IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.
Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
04
14.05.2020 Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2020
28.05.2020 Ordinær generalforsamling
19.08.2020 Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2020
11.11.2020 Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2020
24.02.2021 Foreløpig resultat for år 2020
Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2019 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
Storebø, 23 april 2020 Styret i Austevoll Seafood ASA
Hege Charlotte Bakken Arne Møgster Styremedlem Konsernleder
Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad
Siren M. Grønhaug Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder
Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet
Vi har revidert Austevoll Seafood ASAs årsregnskap, som består av:
Etter vår mening:
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2019. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler inneholder omtrent samme kompleksitet og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år.
PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Som beskrevet i årsregnskapet måler Austevoll Seafood ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 5 910, hvorav MNOK 4 623 er historisk kost og MNOK 1 287 er verdijustering.
Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler tilnærmet 15 % av balansen pr 31.12.2019.
Som en konsekvens av varelagerets natur og plassering, er det ikke praktisk gjennomførbart for revisor å være tilstede for å gjennomføre fysiske varetellinger. Vi har derfor utført alternative revisjonshandlinger rettet mot varelagerets eksistens og tilstand. Konsernet har etablert gode kontrollprosedyrer rettet mot måling av antall individer og biomasse. Det knytter seg likevel en viss iboende risiko for avvik i denne målingen. Vi har derfor fokusert på måling av beholdningen av biologiske eiendeler (antall og biomasse) i revisjonen med hovedvekt på matfisk, som utgjør det vesentligste av konsernets biologiske eiendeler.
Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi har avstemt periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kg. Dette har størst betydning ved målingen pr balansedato.
Vi har gjennomgått konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å forsikre oss om nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet har vi kontrollert et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Underliggende dokumentasjon kan her for eksempel være faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi har også testet og vurdert konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.
Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er igjen nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp har vi gjennomgått konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, samt kontrollert et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi har videre vurdert akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Vårt arbeid underbygde en konklusjon om at tilveksten var rimelig vurdert.
For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater har vi gjennomgått periodens slakteavvik. Med slakteavvik mener vi forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi har også gjennomgått slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk pr 31.12.2019. Vi fant at avvikene var relativt små og i tråd med forventning.
Svingningene i virkelig verdiestimat som eksempelvis oppstår grunnet endringer i markedspris kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Austevoll Seafood ASA viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.
Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.
Se beskrivelsen av målingen og verdsettelsen av biologiske eiendeler i note 2 om viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 7 om biologiske eiendeler og note 30 om regnskapsprinsipper.
Vi kontrollerte konsernets oppbygging av beregningsmodell for verdsettelse ved å vurdere denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik. Vi undersøkte videre om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler stemte med konsernets biomassesystemer og kontrollerte at modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.
Etter å ha forsikret oss om at disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene konsernet hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med konsernet og vurdere dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.
Vi forsikret oss om at opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for verdsettelsesmetoden og at opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.
Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og på tilbørlig måte opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
(4)
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Bergen, 23. april 2020 PricewaterhouseCoopers AS
Hallvard Aarø Statsautorisert revisor (elektronisk signert)
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY
Ph: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 Email: [email protected] Web: www.auss.no
Centro Empresarial Real Torre Real Siete. Av. Victor Andres Belaúnde 147 San Isidro Lima 127 PERU
Ph: +51 (1) 710-7000 Fax: +51 (1) 442-1660 Email: [email protected] Web: www.austral.com.pe
5392 Storebø NORWAY
Ph: +47 56 18 11 10 Email: [email protected] Web: www.br-birkeland.no
Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel CHILE
| Ph: | +56 (41) 292 2480 |
|---|---|
| Fax: | +56 (41) 292 2401 |
| Email: | [email protected] |
| Web: | www.fcc.cl |
Office address Thor Møhlensgate 51 B 5006 Bergen NORWAY
Ph: +47 55 21 36 50 Fax: +47 55 21 36 32 Email: [email protected] Web: www.leroy.no
PELAGIA AS Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen
Office address Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY
Ph: +47 57 84 44 00 Email: [email protected] Web: www.pelagia.com
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.