Annual Report • Mar 1, 2021
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
ÅRSRAPPORT 187. forretningsår
SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND NO 937 889 275 TELEFON 915 02130
SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Nær – Dyktig – Engasjert – Fremtidsrettet
Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
HOVEDTALL
VEDLEGG: PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE
| RESULTATSAMMENDRAG | 31.12.2020 | 31.12.2019 | ||
|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | % | % | ||
| Netto renteinntekter | 437 | 1,67 | 442 | 1,81 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 317 | 1,21 | 291 | 1,19 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer | 78 | 0,30 | 157 | 0,64 |
| Sum inntekter | 832 | 3,18 | 889 | 3,64 |
| Sum driftskostnader | 349 | 1,33 | 363 | 1,49 |
| Driftsresultat før tap | 483 | 1,85 | 526 | 2,15 |
| Tap på utlån og garantier | 28 | 0,11 | 9 | 0,04 |
| Resultat før skatt | 455 | 1,74 | 517 | 2,12 |
| Skattekostnad | 88 | 0,34 | 92 | 0,38 |
| Periodens resultat | 367 | 1,40 | 426 | 1,74 |
| Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen | -3 | -0,03 | 3 | 0,00 |
| Totalresultat | 363 | 1,37 | 429 | 1,74 |
| NØKKELTALL | 31.12.2020 | 31.12.2019 | |
|---|---|---|---|
| Lønnsomhet | |||
| Egenkapitalavkastning | 9,5 % | 11,6 % | |
| Egenkapitalavkastning (totalresultat) | 9,4 % | 11,7 % | |
| Kostnadsprosent (morbank) | 37,6 % | 30,4 % | |
| Kostnadsprosent (konsern) | 41,9 % | 40,9 % | |
| Balansetall | |||
| Brutto utlån til kunder | 22.009 | 21.244 | |
| Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak | 32.001 | 30.097 | |
| Innskudd fra kunder | 17.069 | 15.392 | |
| Innskuddsdekning | 77,6 % | 72,5 % | |
| Utlånsvekst siste 12 måneder | 3,6 % | 7,4 % | |
| Utlånsvekst siste 12 måneder inkl. overført til kredittforetak | 6,3 % | 6,8 % | |
| Innskuddsvekst siste 12 måneder | 10,9 % | 6,9 % | |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital | 26.148 | 24.423 | |
| Forvaltningskapital | 27.239 | 25.056 | |
| Forvaltningskapital inkl. overført kredittforetak | 37.231 | 33.909 | |
| Tap og mislighold i % av brutto utlån | |||
| Tapsprosent utlån | 0,1 % | 0,0 % | |
| Misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,1 % | 0,2 % | |
| Andre tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,2 % | |
| Soliditet (forholdsmessig konsolidert) | |||
| Kapitaldekningsprosent | 20,7 % | 20,7 % | |
| Kjernekapitaldekningsprosent | 19,1 % | 19,0 % | |
| Ren kjernekapitalprosent | 18,9 % | 18,7 % | |
| Ren kjernekapitalprosent Morbank | 19,2 % | 18,9 % | |
| Netto ansvarlig kapital | 4.011 | 3.699 | |
| Kjernekapital | 3.694 | 3.385 | |
| Ren kjernekapital | 3.652 | 3.331 | |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) | 9,1 % | 9,2 % | |
| Kontor og bemanning | |||
| Antall kontor | 4 | 5 | |
| Antall årsverk | 218 | 226 | |
| Egenkapitalbevis | 31.12.2020 | 31.12.2019 | |
| Egenkapitalbevisbrøk | 97,34 % | 97,34 % | |
| Børskurs (NOK) | 238,00 | 230,00 | |
| Børsverdi (mnok) | 3.725 | 3.600 | |
| Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (NOK) | 244,70 | 235,39 | |
| Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (morbank) | 19,42 | 32,25 | |
| Resultat pr egenkapitalbevis (NOK) (konsern) | 22,77 | 26,45 | |
| Utbytte pr egenkapitalbevis (NOK) | 2,20 | 13,30 1) | |
| Pris / Resultat per egenkapitalbevis annualisert | 10,45 | 8,70 | |
| Pris / Bokført egenkapital | 0,97 | 0,98 |
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til finansiell rapportering tilgjengelig på bankens hjemmesider, www.rhbank.no.
1) Utbytte på 13,30 per egenkapitalbevis er endelig, redusert vedtatt utbytte av Representantskapet 19. mars 2020. Tallene under soliditet for 31.12.2019 er ikke omarbeidet i forhold til Representantskapets vedtak om redusert utbytte.
2020 ble et aktivt men annerledes år - med gode resultater for SpareBank 1 Ringerike Hadeland. I mars-20 brøt det ut en Covid19-pandemi i Norge. Samfunnet stengte i første omgang ned for å begrense spredningen av viruset med en gradvis gjenåpning utover i året. For oss har det vært viktig å utøve rollen som en lokal hjørnesteinsbedrift som følger sine kunder i gode og dårlige tider. Vi er stolte over at vi også i år har høy kundevekst både innenfor person- og bedriftsmarkedet og med dette befestet posisjonen som markedsleder. Samlet utlånsvekst ble nesten 1,9 milliarder kroner eller 6,2 %. Utlånene er på 32 milliarder kroner, noe som er over en dobling siden fusjonen i 2010. Dette sier både noe om veksten og effektiviteten, da dette har skjedd med tilnærmet samme antall årsverk. Konsernet leverer et meget godt resultat på 455 mill. kroner før skatt. I tillegg har vi utviklet oss til å bli et finanshus med robust inntektsplattform. Denne fornyelsen har vært avgjørende for utvikling av banken. Rundt 40% av inntektene kommer i dag fra andre områder enn rentemargin. Banken er solid, noe som betyr at vi er rigget for fremtidig vekst.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som en av Norges eldste banker, en lang historie på nesten 190 år. Vi er i skjebnefellesskap med samfunnet som vi er en del av. Vår ambisjon er at vi ønsker å skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet vi er en del av. Vi ønsker å være en selvstendig bank og en aktiv deltaker i Spare-Bank 1-alliansen. Vi mener dette er en fornuftig og bærekraftig strategi som vil gi både banken og våre eiere tilfredsstillende lønnsomhet og samtidig ivareta samfunnsrollen på en god måte. Ambisjonen er å kunne befeste posisjonen som en samfunnsengasjert bank. Vi vil bety noe for bedrifter og folk flest i vårt område. Vi vil ta vare på tradisjonene, - samtidig som vi vil være et moderne og fremtidsrettet finanshus. Organisasjonen er preget av en sunn balanse mellom kontinuitet og fornyelse. Bankmarkedet endres raskt, og krever nye måter å jobbe på.
Høyt samfunnsengasjement skal være noe av vår identitet, slik at vi kan være en aktiv pådriver. Et godt omdømme og tillit fra markedet er viktig. Det er viktig å tenke langsiktig og være «hel ved». Vi er her «i dag og i morgen» og står last og brast med regionen. Vi ønsker å strekke oss litt lenger når viktige bedrifter har utfordringer vi tror vi kan bidra til å løse eller når viktige samfunnsprosjekter skal gjennomføres. Det er hyggelig å konstatere de gode tilbakemeldingene som vi har fått, både direkte og gjennom årets kundeundersøkelser, på vår opptreden under Covid-19 pandemien. Budskapet: «ta kontakt med oss hvis du har utfordringer» har blitt tatt godt imot. Vi er opptatt av å gjøre vårt for at bedriftene og menneskene som holder til her, får tilgang på nødvendig kompetanse og kapital uavhengig av periodiske svingninger. Vi tar del i samfunnsutviklingen fordi det angår oss og fordi det er en god forretningside. Vi kjenner både næringslivet og samfunnsstrukturen godt. Dette er en viktig forutsetning for å kunne drive lønnsomt, til beste for kundene, de ansatte og våre eiere.
Finansbransjen er en viktig aktør for å bringe verden i den retningen vi ønsker, og bærekraft er et viktig satsningsområde for oss. Vi må endre oss i takt med samfunnsutviklingen og globale endringer for å imøtekomme morgendagens behov. I 2020 har vi tatt et krafttak for å komme dit vi ønsker og vi har klart definerte ambisjoner for det videre arbeidet fremover. I tillegg har vi jobbet målbevisst med antihvitvaskingsarbeid slik at vi kan ivareta vår samfunnsrolle og de forventninger som stilles til oss.
Markedsområdet er attraktivt område med positiv tilflytting, lav arbeidsledighet og optimisme i næringslivet. Det er store planer for infrastrukturprosjekter som vil understøtte attraktiviteten ytterligere. Det er også viktig
å ha et omstillingsdyktig næringsliv for videre vekst i verdiskapningen. Derfor er det hyggelig å konstatere at veksten i nye arbeidsplasser skjer gjennom nyetableringer av kunnskapsbasert næringsliv kombinert med at eksisterende næringsliv har endret arbeidsprosesser med mer digitalisering/robotisering og utvikling av ny teknologi.
Regionen står foran store utviklingsmuligheter, blant annet gjennom større infrastrukturprosjekter. Anleggsmaskinene er i full drift med byggingen av ny E16 Olum – Eggemoen med antatt ferdigstillelse sommeren 2022. Videreføring av E16 under Sollihøgda med oppstart januar 2021 og antatt ferdigstillelse sommeren 2025. Bygging av Ringeriksbanen og fullføring av E16 inn til Hønefoss rykker stadig nærmere. Planlegging og kvalitetssikring er gjennomført og endelig investeringsbeslutning i Stortinget til våren 2021. Det er estimert at byggestart for Ringeriksbanen kan skje snarlig etter investeringsbeslutningen og med anslått ferdigstillelse i 2029. I tillegg vil riksveg 4-prosjektet gjennom Hadeland bli fullført med oppstart våren 2021 og anslått ferdigstillelse i 2024. Det jobbes med bevilgninger til ytterligere utbygging av RV4 Oslo – Nittedal – Hadeland. På denne måten vil hele regionen bli knyttet nærmere til Oslo.
Jeg er stolt over at banken oppfattes som en aktiv pådriver og tilrettelegger for optimisme og vekst i regionen. Dette skjer gjennom samarbeid med andre utviklingsaktører og kommunene. Vi bidrar også til utviklingen av Vekstbarometeret. Dette skjer gjennom samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge som utarbeider et faktabasert vekstbarometer som følger utviklingen fremover. Målsettingen er å informere både innbyggere og sentrale aktører, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. De berørte kommunene har også utarbeidet en næringspolitisk strategi – «Fremover sammen» – hvor de ser utviklingen i et regionalt perspektiv og i god samhandling mellom de ulike aktørene.
Vi er godt rustet til å møte kundenes behov i årene som kommer – i en bankhverdag i stadig endring. Samhandling med markedet rundt oss er viktig. Vi skal sammen videreutvikle en sterk regional og fremtidsrettet virksomhet. Med langsiktige og gode kunderelasjoner, motiverte og dyktige medarbeidere, solid økonomi og engasjerte eiere, har vi et godt utgangspunkt. I tillegg leverer vi gode resultater, er solid med høy egenkapital og viser både utbytteevne og – vilje overfor bankens eiere. Vi har også stor tro på vårt markedsområde som vil stå foran utviklingsmuligheter.
Banksektoren vil ventelig gjennomgå store strukturelle endringer de nærmeste årene. Dette skal skje med utgangspunkt i vårt verdigrunnlag som en nær og samfunnsengasjert bank.
Jeg er meget godt fornøyd med samarbeidet med de ansatte i konsernet og vil takke for den innsatsen de legger ned.
Det er spennende å være med på den utviklingen regionen og bankkonsernet står foran.
Steinar Haugli Adm. banksjef
Bankkonsernet leverer meget gode økonomiske resultater med et overskudd på 455 mill. kroner før skatt i 2020. God lønnsomhet både fra bankdrift, eiendomsmeglervirksomhet og fra økonomihuset med regnskapsog IT-tjenester.
I mars 2020 brøt det ut en Covid19-pandemi i Norge. Samfunnet stengte ned for å begrense spredningen av viruset. Effektene for norsk økonomi er betydelige, med vesentlig redusert produktivitet og produksjon samt økning i arbeidsledighet. Bransjene som ble hardest rammet er olje og gass sektoren, offshore og reiseliv. I vårt markedsområde er det reiseliv med hotell- og restaurant bransjen og kulturbransjen som er hardest rammet. Handel og tjenesteytende næringer ble hardt rammet i forbindelse med nedstengningen. Men mange av virksomhetene i disse bransjene kan vise til omsetningsøkning etter en delvis gjenåpning i 2. halvår.
Bankkonsernet satte i verk krise- beredskapsplan og innførte smitteverntiltak som bruk av hjemmekontor og begrensninger i fysiske kundemøter. Viktig premiss for oss er å ivareta vårt samfunnsoppdrag gjennom at vi er en lokal hjørnestensbedrift. Vi har hatt en proaktiv tilnærming til kommunikasjon både eksternt og internt for å synliggjøre dette. Budskapet har vært at vi følger våre kunder i gode og dårlige tider. Dette ser vi at kundene setter pris på både gjennom direkte tilbakemeldinger og ikke minst ved resultater av årets kundetilfredshetsmålinger.
Banken har målsetting om å være den anbefalte og ledende banken i markedsområdet. En virksomhet som skaper og legger igjen verdiene i regionen.
Regionen står foran store utviklingsmuligheter blant annet gjennom større infrastrukturprosjekter som ny vei og bane til Oslo. Den 27. mars 2020 ble den statlige reguleringsplanen for bygging av Ringeriksbanen og ny E16 til Hønefoss vedtatt. Ringeriksbanen vil korte inn reisetiden med tog mellom Hønefoss og Oslo med nærmere en time. Byggestart er anslått til 2021/2022, og åpning er planlagt i 2028/2029. I tillegg er man i full gang med bygging av ny E-16 gjennom Jevnaker. Forventet ferdigstillelse våren-2022. Riksvei 4 gjennom Hadeland med fullføring av traseen Roa – Gran vil også bli startet opp våren-21. Infrastrukturinvesteringen forventes å ha positiv påvirkning på næringslivsinvesteringer og boligpriser i regionen.
Banken ser gode muligheter for lønnsom vekst i tiden som kommer. Vi er en solid bank med en offensiv vekststrategi som skal sikre mulighetene for fortsatt vekst til glede for både banken og regionen.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har over 65.000 kunder som viser tillit, gir positive tilbakemeldinger og har valgt å være kunde gjennom en årrekke. I 2020 har over 2.500 nye kunder opprettet kundeforhold i banken. Kunderelasjonsmålingene i 2020 viser at kundene er godt fornøyd med å være kunde i vår bank og vektlegger i økende grad rask responstid, serviceinnstilling, initiativ-evne, konkurransedyktige betingelser, digitale løsninger og fagkompetanse.
SpareBank1 Ringerike Hadeland har valgt et kundebetjeningskonsept hvor vi bruker begrepet to-sporsmodellen. Dette betyr at banken skal være nærbanken med et fysisk kontornett og ansatte med god kundekunnskap og relasjon som gir tilpasset rådgivning. Samtidig har banken gode digitale løsninger med sømløs betjening hvor kunder kan benytte ulike betjeningsløsninger. Slik oppnås kundelojalitet i en digital verden. Banken har, ved utgangen av året, fire kontorer spredt i regionen.
På bakgrunn av endringer i kundeadferden valgte vi å avvikle Holekontoret med virkning fra 1.12.20.
2020 var året hvor digitaliseringen av banktjenestene virkelig skøyt fart og noe av årsaken er trolig pandemien. Stadig flere kunder velger å bruke selvbetjente løsning – både innenfor betalingstjenester og andre produktområder.
Bruk av kontanter i Norge er vesentlig redusert over de siste tiårene. I bankens minibanker var det en nedgang på 27 % i omsetning fra 2019 til 2020.
97 prosent av de med tilgang til internett har tatt i bruk nettbank og/eller mobilbank. Bruken av vipps øker og seiler opp som folks dagligbank nummer to. Totalt er det nå kun 10 prosent som sier de bruker bankkontor/ bankfilial hyppigere enn halvårlig. Det viser undersøkelsen Forbruker- og finanstrender som Kantar TNS og Finans Norge gjennomførte i 2020.
PSD2 eller betalingstjenestedirektivet ble innført i Norge i 2019. Intensjonen er å legge til rette for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester, fremme innovasjon, styrke sikkerheten for nettbetalinger og tilgang til konto samt bedre integrasjonen mellom aktører. SpareBank 1 bankene tilbyr kundene kontovisninger på tvers av mobil- og nettbanker. Ved utgangen av 2020 var det 220 000 kunder som hadde åpnet tilgang til andre kontoer i SpareBank 1 sine digitale flater.
Etter utbruddet av en pandemi i mars var det stor usikkerhet knyttet til hvordan dette ville påvirke boligmarkedet. Forventningen fra mange markedsaktører og samfunnsvitere var det største boligprisfallet siden bankkrisen på 90-tallet. I realiteten har 2020 vært et år med formidabel boligprisvekst. Nasjonalt har boligprisveksten vært på 7,1 %, mens det lokalt i bankens markedsområde har vært en boligprisvekst på 5,7 %. Prisveksten har vært særlig høy i Nittedal og Ringerike hvor 12mnd veksten ved utgangen av året var på hhv. 10,6 % og 6,8%.
Norges Bank satte ned styringsrenten med 1,5 %-poeng, ned til historiske 0 %, i løpet av våren 2020. Dette førte til rekordlave boliglånsrenter og tiltakende konkurranse etter boliglånskundene. Forventningene til boliglånsrenten fremover er at den vil forbli på lave nivåer. Dette har bidratt til å stimulere til økte boliginvesteringer hos kundene, og har holdt boligprisene oppe.
Konsernet har 146 medarbeidere i banken, 23 i eiendomsmeglervirksomheten og 58 i Økonomihuset. De ansatte viser sterk lojalitet til virksomheten, dens verdigrunnlag og bidrar til god bedriftskultur. Siste medarbeiderundersøkelse viser at vi scorer meget bra på engasjement, endringsvillighet og gjennomføringsevne. Samspillet mellom medarbeidere i den enkelte enhet er høyt og vi arbeider for at dette skal bli enda bedre på tvers av avdelinger og virksomheter i konsernet.
De ansatte har høy kompetanse og evne til å skape gode relasjoner med kundene. Bankens medarbeidere er engasjerte og tilpasser seg endret kundeadferd og arbeidsprosesser. Lean-prosesser med kontinuerlig forbedring er eksempel på slik arbeidsmetodikk. Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess i konsernet, både innen bank-, eiendomsmegler- og økonomi-faget. Lederutvikling, talentutvikling, relasjonsog salgskompetanse er også områder som vi i konsernet jobber bevisst med gjennom egne utviklingsprogram.
Banken er inne i et generasjonsskifte kombinert med økt digitalisering samt behov for ny kompetanse. Vi har rekruttert 3 medarbeidere siste året for blant annet å møte dette. Ved utgangen av året er 25 medarbeidere (17%) 60 år eller eldre.
2020 er året hvor banken for fullt har satt bærekraft på agendaen. Det er utarbeidet en bærekraftsstrategi for banken som omfatter bankens organisasjon i tillegg til bankens kjernevirksomhet som utlånsforretninger og investeringer. Det vil gjøres kompetansehevinger og tiltak i organisasjonen utover i 2021 for å sikre etterlevelsen.
Høyt samfunnsengasjement er en del av vår identitet og historie. Banken skaper verdier i distriktet som investeres videre og bidrar til kultur, idrett, utdanning og næringsliv. Banken har samspill med sparebankstiftelsene, og har samlet bidratt med 115 mill. kroner i 2020. Dette er viktige bidrag til lokalsamfunnene og verdifull omdømmebygging for konsernet.
Som et ledd i samfunnsengasjementet har vi vært en pådriver for lansering av et vekstbarometer for Ringeriksregionen i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.
Banken er også en aktiv pådriver i samarbeid med andre næringslivaktører og kommunene for utvikling i regionen. Dette er viktig i forbindelse med den forventede veksten regionen står foran.
Datterselskapet befester sin sterke markedsposisjon som den ledende aktøren med en omsetning i 2020 på 1087 eiendommer til en verdi av 3,3 mrd. kroner. Meglerselskapet omsatte 21% flere eiendommer i et marked med totalt sett høyere aktivitet sammenlignet med 2019. Samhandling mellom meglerselskap og bank er en viktig faktor som bidrar til økt verdiskapning for begge parter.
Pandemien preget også virksomheten i eiendomsmeglerforetaket i 2020, men tidlig implementering av gode smittevernstiltak gjorde at driften var relativt normal. Selskapet økte sine markedsandeler i løpet av våren 2020 og har samlet for året hatt en markedsandel på 41,3 %.
Økonomihuset er en ledende virksomhet innenfor sin bransje, med 57 dyktige ansatte. Selskapet har ca. 1.400 kunder og en samlet omsetning på 63,5 mill. kroner i 2020. Selskapet har hatt en stabilt, god inntjening i en årrekke, og samspillet med banken bidrar til verdiskapning for begge parter.
Produksjonen i selskapet var i liten grad påvirket av nedstengningene som følge av pandemien. Gode digitale verktøy muliggjør høy effektivitet og god dialog med kundene selv på hjemmekontor.
Til tross for høy digitaliserings- og automatiseringstakt i regnskapsbransjen opplever selskapet god tilgang på nye kunder. I løpet av 2020 er det inngått avtaler med 60 nye kunder av samlet et estimert omfang på 4.000 timer. Selskapet har i økende grad tiltrukket seg kunder utenfor det geografiske markedsområdet.
Banken eier en aksjepost på 5 % i selskapet fra januar 2016 og hovedeier er Sparebank1 Østlandet. SpareBank 1 Finans Østlandet tilbyr leasing- og lånefinansiering til næringslivet, samt salgspantlån på bil, motorsykkel og campingvogner og forbrukslån overfor privatmarkedet. Selskapet har en samlet forvaltningskapital på 9,1 mrd. kroner, med en årsvekst på 2,7 %. Gjennom formidling av leasingavtaler og lån til selskapet mottar banken formidlingsprovisjoner. I tillegg har god inntjening og samspill mellom finansieringsselskap og bank bidratt til verdiskapning for begge parter.
Bankens deltakelse i alliansen er en viktig del av konsernets strategi. Deltakelsen har betydd mye for SpareBank1 Ringerike Hadelands positive utvikling og har vært en viktig bidragsyter til at banken er en solid, fremtidsrettet og sterk bank. SpareBank1 gjør oss i stand til å tilby våre kunder gode produkter og digitale løsninger av høy kvalitet. Alliansen har gode økonomiske resultater noe som også er et vesentlig bidrag til bankens verdiskapning. Fusjon av skadeforsikringsvirksomheten til SpareBank1 og DnB til Fremtind i 2019 er et spennende fremtidsrettet prosjekt som vil utvikle virksomheten ytterligere. Fra 1.januar 2020 ble også personforsikringsvirksomheten overført til Fremtind. Bank + Regnskap er også et fremtidsrettet prosjekt innen SMB markedet hvor SpareBank1 og DnB har gått sammen inn på eiersiden i UniMicro.
Historien til dagens bank går tilbake til 4. august 1833, da Ringerikes Sparebank ble etablert som Norges første landssparebank og bank nummer syv i landet. Banken skulle stimulere til sparing, orden og edruelighet blant tjeneste- og arbeidsfolk. I dag er SpareBank 1 Ringerike Hadeland et moderne bankkonsern som tilbyr et bredt spekter av banktjenester, eiendomsmeglervirksomhet samt økonomisk rådgivning og regnskapstjenester overfor kunder.
Dette året var alle de tre tidligere bankene med å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid. Gjennom deltakelsen i Alliansen er konsernet knyttet sammen i et samarbeid mellom selvstendige, lokalt forankrede banker. På denne måten blir hensynet til effektivitet og stordriftsfordeler forenet med fordelene det er å være nær kunder og markedet.
En annen viktig begivenhet i 1996 var at Ringerikes Sparebank ble børsnotert. Banken ønsket å knytte kundene enda tettere til seg gjennom å skape et godt investeringsalternativ. I tillegg ville man oppnå økt oppmerksomhet fra finansmiljøene ved å være børsnotert.
En annen historisk milepæl i de tre bankenes historie er 17. desember 2009, da henholdsvis representantskapet og forstanderskapene i Ringerikes Sparebank, Gran Spare bank og Sparebanken Jevnaker Lunner enstemmig vedtok en sammenslutningsavtale mellom bankene. Dette var et offensivt tiltak for å etablere en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyk tig bank i regionen. Ønsket er det samme som grunnleggerne hadde: En sterk og solid bank med god kjennskap til markedet og sine kunder, samfunnsengasjert og med godt omdømme.
Bankene ble juridisk fusjonert fra 1. juli 2010 med tidligere Ringerikes Sparebank som overtakende bank. Samme dato ble navnet på banken endret til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Samtidig med fusjonen ble det etablert tre lokale sparebankstiftel ser; Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Spare bankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal. Den opptjente egenkapi talen ble overført til stiftelsene som igjen investerte denne i egenkapital bevis i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er regionens ledende finanskonsern og deltaker i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Hønefoss og konsernet med sine datterselskap har i alt 227 ansatte. SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en regional, selvstendig sparebank med lokal forankring. Nærhet og dyktighet kjennetegner forholdet til markedet.
Regionens ledende finanskonsern
SpareBank 1 Ringerike Hadeland sitt markedsområde er Ringerike-, Hadeland- og Nittedalsregionen med tilstøtende områder. Banken har som betjeningsstrategi valgt en to-spors modell som vi definerer slik: å være nær kunden gjennom kundekjennskap, kontorløsninger og kundesenter i bankens nedslagsfelt kombinert med selvbetjening og tilgjengelighet hele døgnet gjennom nettbank og mobile løsninger. Etter vår vurdering gir dette banken et unikt konkurransefortrinn. Ved utgangen av 2020 har vi 4 fullverdige kontorer i regionen. Forvaltningskapital inkl. lån overført til Boligkreditt var 37,2 mrd. kroner ved utgangen av 2020. Banken har 146 ansatte tilsvarende 140 årsverk.
Den kunderettede virksomheten er organisert i to seksjoner innenfor henholdsvis person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er organisert under begge seksjonene. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, sparing/investering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er den ledende personkundebanken i regionen med en samlet markedsandel på 43 %. Markedsandelen i kjerneområdet Ringerike- og Hadelandsregionen er på over 50 %. Nittedal er definert som satsningsområde og banken har hatt en økende markedsandel de senere årene.
Banken har 59.000 personkunder. I tillegg betjener seksjonen en del mindre, selvstendige næringsdrivende og mange landbrukskunder samt lokale lag og foreninger.
Seksjonen er organisert gjennom 4 kontorer. Det er lagt vekt på at lokalbankene i størst mulig grad skal være selvstendige, og at beslutningene skal tas nær kunden i det enkelte området. Bankens kundesenter betjener kunder fra både person- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret er et servicesenter for hele markedsområdet, og fagansvaret innenfor betalingsformidling og forsikring er lagt hit.
| NOEN NØKKELTALL | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Utlån | 21.578 mill. | 20.466 mill. |
| Innskudd | 10.930 mill. | 9.988 mill. |
| Forsikring – Premiebestand | 243 mill. | 227 mill. |
| Antall personkunder | 59.228* | 59.933 |
| Nye kunder | 2.109 | 2.241 |
| Kundetilfredshetsmåling ** | 69 | 66 |
| Antall årsverk inkl. kundesenter | 69 | 68 |
* Avvikling av kundeforhold med lav aktivitet i forbindelse med antihvitvaskingsarbeidet er årsaken til nedgang i antall personkunder.
**Kundetilfredshetsmålingen gjøres hvert partallsår. For 2019 er det oppgitt resultatene fra undersøkelsen i 2018.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en sterk posisjon og ønsker å være det fortrukne bankkonsernet for regionens næringsliv. 5.000 bedriftskunder har i dag kundeforhold til banken hvor hovedtyngden består av små og mellomstore bedrifter. Markedsandelen i kjerneområdet Ringerike- og Hadelandsregionen er 48 %, mens den ligger lavere i Nittedal som anses som et vekst- og utviklingsområde for banken.
Bedriftsmarkedsseksjonen er organisert med bedriftsrådgivere, investeringsrådgivere og forsikringsrådgivere ved tre bankkontorer i Hønefoss, Gran og Nittedal. I tillegg betjenes bedriftskundene ved bankens kundesenter.
Banken legger vekt på å ha sterke relasjoner til sine bedriftskunder gjennom lokalt engasjement, tilstedeværelse og god kompetanse i sin rådgivning. Faste kunderådgivere med høy servicegrad og rask respons kjennetegner virksomheten, derfor er også beslutningsfullmaktene lagt nær kunden. I tillegg legges det vekt på å tilby gode, selvbetjente løsninger som forenkler hverdagen til bedriftskundene. Kundemålinger viser at kundene er meget godt fornøyde med en relasjonsindeks på 73 poeng.
| NOEN NØKKELTALL | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Utlån | 10.382 mill. | 9.615 mill. |
| Innskudd | 6.157 mill. | 5.417 mill. |
| Forsikring og Pensjon - Premiebestand | 104 mill. | 96 mill. |
| Antall næringskunder | 4.977* | 4.914 |
| Antall nye kunder | 445 | 430 |
| Kundetilfredshetsmåling ** | 73 | 75 |
| Antall årsverk | 23 | 23 |
*Avvikling av kundeforhold med lav aktivitet i forbindelse med antihvitvaskingsarbeidet påvirker tallene i 2020.
**Kundetilfredshetsmålingen gjøres hvert partallsår. For 2019 er det oppgitt resultatene fra undersøkelsen i 2018.
I 1992 kjøpte Ringerikes Sparebank K-eiendom AS sammen med eiendomsmegler Borgar Flaskerud. I 1998 ble det etablert eiendomsmeglerkontor på Hadeland og samtidig kom Gran Sparebank og Sparebanken Jevnaker Lunner inn på eiersiden. Navnet på selskapet ble endret til Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS. Året etter ble det foretatt ytterligere utvidelser gjennom kontorer på Vikersund og i Hallingdal med SpareBank1 Modum og SpareBank1 Hallingdals inntreden på eiersiden. I 2001 ble det etablert kontor i Nittedal.
I 2010 fusjonerte selskapet inn EiendomsMegler 1 Gjøvik og overtok eiendomsmegler- virksomheten til Ringbo BBL i Hønefoss. Virksomheten i Hallingdal ble solgt til SpareBank1 Hallingdal Valdres i 2011. Virksomheten på Gjøvik ble solgt til EiendomsMegler 1 Hedmark med virkning fra 4. januar 2016. Thomas Rustad tiltrådte som daglig leder av selskapet fra 01.10.17. Virksomheten på Vikersund, Hokksund og Mjøndalen ble solgt til SpareBank 1 Modum i 2019. Selskapet skiftet samtidig navn til EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS.
Selskapet er eid 94,1 % av SpareBank1 Ringerike Hadeland og 5,9 % av SpareBank1 Hallingdal Valdres. Selskapet er tilsluttet EiendomsMegler1-kjeden. Virksomheten omfatter brukte og nye boliger, næringsbygg og fritidsboliger. Selskapet har 3 meglerkontorer i bankenes virkeområder med til sammen 23 ansatte, tilsvarende 22,7 årsverk.
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS er markedsleder i konsernets kjerneområder i Ringeriksregionen, Hadelandskommunene og Nittedal med markedsandel på 41,3 % av omsetningene i 2020. Samhandling mellom bank og eiendomsmegler bidrar til økt inntjening og
kundetilfredshet for begge parter, og er et viktig fokusområde i konsernet.
| NOEN NØKKELTALL | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Omsetning | 68,2 mill. | 62,8 mill. |
| Verdi omsatte eiendommer | 3,3 mrd. | 2,7 mrd. |
| Antall omsatte eiendommer | 1.087 | 973 |
| Resultat før skattekostnad | 10,4 mill. | 19,8 mill.* |
| Antall årsverk | 22,7 | 23,7 |
*Inkludert fisjonsgevinst på 13,3 mill. kroner.
Selskapet ble stiftet i 1973 som Ringerike Regnskapssentral AS av Bjørn Hartz og Johan Tuft. Siden kom Terje Hval inn på eiersiden. Selskapet omfatter i dag virksomhetene SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-Nett AS. Selskapene er lokalisert i Hvervenmoveien i Hønefoss.
SpareBank 1 Økonomihuset er 100 % eid datterselskap av banken, mens Sparebank 1 Økonomihuset IT-Nett AS er et 100 % eid datterselskap av Sparebank 1 Økonomihuset AS.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland kjøpte selskapet den 20. mars 2015. Selskapet har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Karl Asbjørn Kjennerud er daglig leder av selskapet.
Selskapet har høy kundetilfredshet og leverer gode resultater. Vi arbeider aktivt med økt samhandling mellom bank, megler og økonomihus gjennom både kundeakkvisisjon og interne arrangementer og kompetanseutvikling/-deling. Dette vil bidra til ytterligere verdiskapning for konsernet.
| NOEN NØKKELTALL | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Sum inntekter | 60,3 mill. | 65,3 mill. |
| Resultat før skattekostnad | 7,1 mill. | 7,7 mill. |
| Antall årsverk | 55 | 57 |
SpareBank 1 Alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA. Alliansen ble etablert i 1996 i kjølvannet av bankkrisen tidlig på 90-tallet. SpareBank 1 Alliansen er Norges nest største finansgruppering – målt i forvaltningskapital. Alliansen består i dag av 14 selvstendige sparebanker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. 15. mars 2021 vil Alliansen bestå av 15 banker da Helgeland Sparebank blir SpareBank 1 bank fra dette tidspunktet.
Målet med alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet og soliditet gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. Alliansen har totalt ca. 8 400 ansatte, hvorav ca. 1.900 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.
SpareBank 1 BV SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Lom og Skjåk SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nordvest
Sparebank 1 Østlandet SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SR-Bank ASA SpareBank 1 Søre Sunnmøre SpareBank 1 Telemark SpareBank 1 Østfold Akershus
SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 9 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine kunder.
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1». SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS.
Visjon SpareBank 1 Ringerike Hadeland – den anbefalte banken
Kjerneverdier
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er et finanskonsern som leverer et bredt spekter av finansielle tjenester, eiendomsmegling, økonomisk rådgivning og regnskapstjenester.
Vi skal ha en ledende posisjon i både person- og bedriftsmarkedet i regionen Ringerike, Hadeland og Nittedal.
Fokus på bærekraft gjennom å merkbart forsterke bankens positive, og redusere bankens negative, påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.
| Lønnsomhet | Egenkapitalavkastning > 10 % |
|---|---|
| Lønnsomhet | Kostnadsprosent < 43 % |
| Utdeling | Minst 50 % av konsernets resultat |
| Soliditet | Ren kjernekapitaldekning på minimum 15,5 % |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal:
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Olav Fjell har omfattende ledererfaring i norske og utenlandske selskaper, som tidligere konsernsjef i Statoil (Equinor), adm. direktør i Postbanken og konsernsjef i Lindorff Group. Valgt inn i styret i mars 2019.
Utdannet sivilingeniør ved NTNU Trondheim. Har tidligere vært adm. direktør ved Norske Skog Follum og Store Norske Spitsbergen, Kulkompani AS. Er i dag adm. direktør ved Smurfit Kappa Norpapp AS i Hønefoss. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet Diplom Eksportøkonom NMH. Jobber i dag som Executive Vice President of the Würth Group. Ble valgt inn i styret i 2013.
Utdannet Ph.d. i strategi og ledelse fra NHH. Har vært tilknyttet og ansatt som rektor og dekan ved Høgskolen i Buskerud de senere årene, og er i dag dekan ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Valgt inn i styret i mars 2018.
Utdannet siviløkonom med høyere revisorstudier (statsautorisert revisor). Har arbeidserfaring fra blant annet PwC og som banksjef økonomi/finans i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Innvalgt i 2018. Er i dag adm. direktør i AKA AS.
Bakgrunn som Finansrådgiver fra Postbanken og kunderådgiver i Sparebanken Jevnaker Lunner: Hovedtillitsvalgt og varamedlem i styret siden juli 2010. Innvalgt som styremedlem i mars 2012.
Tidligere rådgiver fra Sparebanken NOR. Jobber i dag som autorisert finansiell rådgiver for privatkunder i lokalbank Ringerike. Varamedlem i styret siden 2010, og innvalgt som styremedlem i 2016.
Bankøkonom fra 1982 med tilleggsutdannelse innenfor ledelse med 2 deler av masterprogram fra BI 2000 og 2004. Tidligere erfaring fra adm. banksjef og lederstillinger i Ringerikes Sparebank. Styreleder i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS, SpareBank 1 Økonomihuset og styremedlem i Samarbeidende Sparebanker AS og SpareBank 1 Markets AS. Adm. banksjef fra 2008.
Høgskolekandidat (1997-1999) innen økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Buskerud. Grunn- og mellomfagstudier i matematikk (1999-2000) fra Universitetet i Oslo. Delutdanning hovedfagsstudier (2002-2007) innen bedriftsøkonomisk analyse fra Høgskolen i Buskerud. Tidligere erfaring fra lederstillinger i Ringerikes Sparebank fra 2007 til 2010. Banksjef Bedriftsmarked fra 2010 og adm. banksjefs stedfortreder.
Master of Management fra BI i 2017. Arbeidserfaring fra bank siden 2003, som rådgiver for personmarked og bedriftsmarked i Sparebanken Jevnaker Lunner, og som leder personmarked i Hønefoss Sparebank fra 2011 til 2019. Banksjef Personmarked fra august 2019.
Bachelor i Økonomi og administrasjon ved BI i 2001. Arbeidserfaring fra Sykehuspartner HR som blant annet prosjektleder, og avdelingsleder for Rådgivningstjenester og for regionale HR-tjenester. Banksjef HR/Forretningsstøtte fra august 2019.
Statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH 2008. Executive MBA i Økonomisk Styring og Ledelse fra NHH i 2019. Arbeidserfaring fra revisjon og rådgivning i Deloitte AS. Ansatt som økonomisjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland i 2013. Banksjef Økonomi/Finans fra 2015.
Profesjonsstudiet i Samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo (2005), fordypningsstudiet i Porteføljeforvaltning, NFF/NHH 2012. Arbeidserfaring fra Finanstilsynet og kredittsjef i SpareBank 1 Ringerike Hadeland siden 2014. Banksjef Risikostyring/Compliance siden 2017.
Høgskolekandidat fra Høgskolen i Hedmark i 1999. Arbeidserfaring fra avisbransjen, ansvarlig redaktør i Hadeland fra 2008-2011, og ansvarlig redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad fra 2012 til 2019. Kommunikasjonssjef siden august 2019.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har hovedkontor i Hønefoss og til sammen 4 kontorer i Ringerike- og Hadelandsregionen, samt Nittedal. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av finansielle produkter og tjenester, samt eiendomsmegling og regnskapstjenester/økonomisk rådgivning.
Bankkonsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter per 31. desember 2020 morbanken, to datterselskaper og en felleskontrollert virksomhet.
Etter styrets oppfatning gjør bankens inntjening i 2020 og bankens status pr 31.12.2020 det forsvarlig å betale normalt utbytte for 2020.
Styret er imidlertid enig med myndighetene i at pandemien skaper ekstra usikkerhet, og vil følge anmodningen fra Finanstilsynet og Finansdepartementet om å begrense utbyttebetalingen nå. Styret anbefaler derfor et kontantutbytte på 2,20 kroner pr egenkapitalbevis, til sammen 34 mill. kroner. Dersom situasjonen i 4.kvartal 2021 tillater det, er styrets intensjon å ytterligere betale ut 9,20 kroner i kontantutbytte før utgangen av 2021. Samlet utbytte for 2020 blir da 11,40 kroner pr egenkapitalbevis.
Styret anser at banken er tilstrekkelig kapitalisert til å være en god, lokal støttespiller for næringsliv og privatpersoner fremover. Bankens utlånsevne er god.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en viktig samfunnsinstitusjon og hjørnesteinsbedrift i regionen Ringerike, Hadeland og Nittedal. Banken er hovedsakelig lokalt eid. Over 80 % av bankens egenkapitalinvestorer er personer og foretak hjemmehørende i bankens region. Utdeling av utbytte vil bidra til å sikre likviditeten og inntektene til disse personene og foretakene. Sparebankstiftelsen Ringerike, Sparebankstiftelsen Gran og Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal eier til sammen 64,3 % av bankens egenkapitalbevis. Disse tre stiftelsene gir gaver til allmennyttige forhold, og har en nøkkelrolle for å ivareta vårt lokalsamfunn gjennom krisen.
I mars 2020 brøt det ut en Covid-19 pandemi som har skapt stor usikkerhet gjennom det meste av året. Norge har opplevd en av de største nedgangskonjunkturene siden andre verdenskrig, med høy arbeidsledighet og et brått fall i verdiskapingen. Nedstengning av samfunnet har vært nødvendig for å bekjempe viruset, men smittevernstiltakene har bidratt til et kraftig aktivitetsfall selv om myndighetene har iverksatt en rekke kraftfulle tiltak for å stimulere økonomien. For første gang i historien satte Norges Bank styringsrenten ned til 0 % i mai 2020. Myndighetenes tiltak har bidratt til å redusere risikoen for enda flere konkurser, tap av arbeidsplasser og finansiell uro. Norsk Fastlands-BNP falt med om lag 3,4 prosent i 2020. Bransjene olje, offshore og reiseliv er hardest rammet av pandemien. Vår region er ikke så mye eksponert mot disse bransjene.
Flere vaksinasjonsprogrammer har blitt godkjent i USA og i EU, og det rettes stor innsats mot en rask utrulling. Det er imidlertid usikkerhet forbundet med tempoet for utrullingen, vaksinenes varighet og potensielle nye mutasjoner av viruset. Det medfører at det kan ta tid før den globale økonomien bedres betydelig og kommer tilbake til BNP-nivåer vi så før krisen.
Utviklingen i konsernets markedsområde har i stor grad fulgt den nasjonale utviklingen, med fall i produktivitet og økt arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i konsernets markedsområde har historisk utviklet seg i tråd med nasjonal utvikling, men har i hovedsak ligget på et noe lavere nivå. Dette har også vært tilfelle i 2020.
Antall konkurser i bankens markedsområde har vært på historisk lave nivåer i 2020. Konkursene kan knyttes til mindre foretak med lav omsetning og få ansatte. Nasjonale tiltak samt stans i konkursbegjæringer fra offentlige etater, anses å være forklarende faktorer for dette. Det ventes en økning i konkursraten utover i 2021.
Antall konkurser i bankens markedsområder siste 5 årene (Kilde: SSB)
Kvartal Snitt kvartal Summert 4 kvartaler Summert 4 kvartaler Boligmarkedet opplevde gjennom 2020 en sterk prisvekst, godt hjulpet av det lave rentenivået. Boligprisveksten nasjonalt endte på 7,1 % for året. Omsetningen av bruktboliger har vært høy sammenlignet med tidligere år, mens tilbudet av bruktboliger ikke har økt like mye. Dette har ført til at beholdningen av usolgte boliger har avtatt markert. Høy aktivitet og færre tilgjengelige boliger tyder på et betydelig press i boligmarkedet.
Boligprisene i bankens markedsområde har vært høyere enn ventet og aktiviteten i boligmarkedet har vært høy.
Boligprisene steg totalt med 5,7 %. Prisveksten har vært særlig høy i Nittedal og Ringerike hvor 12mnd-veksten ved utgangen av kvartalet var på hhv. 10,6 % og 6,8%. Til sammenligning var 12mnd-veksten ved utgangen av 4. kvartal 2019 på hhv 0,8 og 0,0 %. Vi venter at boligprisene i vårt markedsområde vil vise en veksttakt noe under den nasjonale boligprisveksten i tiden fremover, som følge av fortsatt høy byggeaktivitet og lav nettoinnflytting.
Alle regnskapshenvisninger er til konsernet, hvis ikke annet er angitt. Kommentarer som omhandler vekst i utlån inkluderer utlån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
| (Hele tusen kroner) | 2020 | 2019 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 437 | 442 | -5 |
| Netto provisjons- og andre inntekter | 317 | 291 | 26 |
| Netto resultat fra finansielle eiendeler | 78 | 157 | -79 |
| Sum inntekter | 832 | 889 | -58 |
| Sum driftskostnader | 349 | 363 | -15 |
| Resultat før tap | 483 | 526 | -43 |
| Tap på utlån og garantier | 28 | 9 | 20 |
| Resultat før skatt | 455 | 517 | -62 |
| Skattekostnad | 88 | 92 | -3 |
| Årets resultat | 367 | 426 | -59 |
Bankkonsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland oppnådde i 2020 et årsresultat på 367 mill. kroner (426 mill. kroner i 2019). Det er en nedgang på 59 mill. kroner fra 2019, men i det må det hensyntas at det ble bokført vel 101 mill. kroner i ekstraordinære gevinster i 2019, mot 53 mill. kroner i 2020.
Banken har i løpet av året besluttet rentereduksjon på inntil 1,25 prosentpoeng for å tilpasse seg konkurransesituasjonen. Netto renteinntekter er redusert fra 2019 til 2020 som følge av de gjennomførte renteendringene. Inntektsutviklingen fra ikke-balanseprodukter er positiv samtidig som aktiviteten i datterselskaper og felleskontrollert virksomhet har vært høy. 38 % av konsernets inntekter eks. finansinntekter kommer fra ikke-balanseprodukter. Dette gjør banken godt rustet for et eventuelt press på rentemarginer fremover.
Konsernet innførte kostnadsreduserende tiltak i forbindelse med virusutbruddet i mars, og har hatt god effekt av disse tiltakene gjennom store deler av 2020. Dette har medført en kostnadsreduksjon fra 2019 til 2020 på totalt 15 mill. kroner.
Fremtind Forsikring AS fikk 02.09.2019 tillatelse av Finanstilsynet til å drive livsforsikringsvirksomhet gjennom sitt heleide datterselskap Fremtind Livsforsikring AS. Personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring og DNB Livsforsikring, samt de bedriftsbetalte personrisikoforsikringene fra SpareBank 1 Forsikring, ble overført til Fremtind Livsforsikring 1. januar 2020. Fisjonen medførte en økning av egenkapitalen for SpareBank 1 Gruppen på konsernnivå. Majoriteten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne økningen er ca. 1,7 mrd. kroner. SpareBank 1 Ringerike Hadelands andel (3,03 prosent) utgjør 53 mill. kroner og ble bokført i 1. kvartal 2020.
Konsernet legger vekt på å bygge opp andelen av inntekter fra andre virksomhetsområder enn tradisjonelle balanseprodukter. Ved utgangen av 2020 utgjorde rentenetto inkludert provisjonsinntekter fra kredittforetakene 62 % av totale inntekter eks. utbytte og verdireguleringer.
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjorde 437 mill. kroner (442 mill. kroner). Inntektene er redusert fra 2019 til 2020 som følge av gjennomførte renteendringer i 2020. Utlånsvolumet inkl. utlån overført til kredittforetakene økte med 1.904 mill. kroner, tilsvarende 6,3 % siste 12 måneder. Innskuddsvolumet økte i samme periode med 1.677 mill. kroner, tilsvarende 10,9 %.
Netto provisjonsinntekter utgjorde 205 mill. kroner (180 mill. kroner), hvorav inntekter fra utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS utgjorde 82 mill. kroner (61 mill. kroner). Inntekter fra forsikringsprodukter og plasseringsprodukter økte med henholdsvis 3 % og 18 % fra fjoråret. Inntektene fra betalingsformidlingsprodukter økte også med 3 % fra fjoråret, til tross for reduserte inntekter som følge av bortfall av utenlandstransaksjoner.
Netto andre driftsinntekter utgjorde 112 mill. kroner (110 mill. kroner). Økte inntekter i eiendomsmeglingsforetaket er årsaken til inntektsøkningen.
Netto inntekter fra finansielle investeringer utgjorde 78 mill. kroner (157 mill. kroner), herav utgjør utbytteinntekter 16 mill. kroner (14 mill. kroner), inntekter av eierinteresser 83 mill. kroner (111 mill. kroner) og øvrige inntekter utgjør -21 mill. kroner (32 mill. kroner). Verdiendring på fastrenteutlånsporteføljen som følge av betydelige endringer i markedsrenter, er hovedårsaken til netto tapsføringen på øvrige inntekter.
Sum driftskostnader utgjorde 349 mill. kroner (363 mill. kroner). Kostnadsreduksjonen skyldes i hovedsak gjennomførte tiltak i konsernet som følge av virusutbruddet. Morbankens driftskostnader er redusert med 14 mill. kroner. Antall årsverk i morbank er redusert med 5,7 i 2020, men forventes å gå noe opp igjen i 2021. Reduksjonen tilskrives i stor grad utsatte ansettelsesprosesser.
Målt i forhold til totale inntekter, utgjorde driftskostnadene 41,9 % (40,9 %). Konsernets målsetting er kostnadsprosent på maksimum 43 %.
Utvikling driftskostnader
Ved utgangen av året utgjorde avsetninger for tap på utlån og garantier 98 mill. kroner. Ved utgangen av 2019 utgjorde avsetning for tap 71 mill. kroner.
Usikkerheten knyttet til vurdering av både kortsiktige og langsiktige makroøkonomiske konsekvenser av virusutbruddet, har medført økt usikkerhet rundt bankens tapsvurderinger for 2020. Bankens IFRS modell er ikke bygget for å kunne estimere et brått negativt skift i rammebetingelser, da modellen i stor grad bygger på historiske data. Banken har derfor gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av endret markedssituasjon. Engasjementer med avdragsfrihet, likviditetslån eller innen utsatte bransjer, er spesielt vurdert. Det er i den forbindelse foretatt en modelloverstyring fra trinn 1 til 2 i tapsmodellen på de engasjementer som anses å ha en forhøyet kredittrisiko som følge av virusutbruddet. I tillegg er misligholdssannsynlighet (PD) for engasjementer innen særlig utsatt bransje (hotell) blitt overstyrt til 10 %.
Effekten av myndighetenes støttetiltak er inkludert i vurderingene om forventet tap. Det foreligger fremdeles usikkerhet knyttet til endelige effekter av covid-19 på både bedrifts- og personmarkedet. Det er derfor større usikkerhet i estimatene enn normalt.
Brutto misligholdte utlån per 31. desember 2020 utgjorde 17 mill. kroner (52 mill. kroner), tilsvarende 0,1 % (0,2 %) av brutto utlån.
Bankens primære finansieringskilde er innskudd fra
kunder. Ved utgangen av året utgjorde andel innskudd av bankens balanseførte utlån 77,6 % (72,5 %).
Bankens øvrige finansiering består hovedsakelig av verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 5,1 mrd. kroner ved utgangen av året (5,3 mrd. kroner). Som følge av pandemien ble tilgangen på markedsfinansiering betydelig redusert i løpet av mars. Norges Bank innførte derfor økte rammer på F-lån, og med utvidede løpetider. Banken tok i mars 2020 opp 500 mill. kroner i F-lån med 12 måneders løpetid.
Banken har meget god likviditet ved utgangen av 2020. Innskudd i Norges Bank og andre kredittinstitusjoner utgjør til sammen 1,5 mrd. kroner (1,0 mrd. kroner) og bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner utgjør 2,3 mrd. kroner (1,6 mrd. kroner). LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 31.12.2020 utgjør 199,5 %, godt over lovkravet på 100 %.
Banken tilfredsstiller myndighetenes kapitalkrav med god margin ved utgangen av 2020.
Alle banker gjennomfører hvert år vurdering av egen risiko, kapitalbehov (ICAAP) og likviditetsbehov (ILAAP). Finanstilsynet evaluerer ICAAP/ILAAP-prosessen og resultatene av prosessen i den enkelte bank (SREP). Finanstilsynets observasjoner ved stedlig tilsyn og løpende risikovurderinger inngår i grunnlaget for Finanstilsynets SREP-vurdering, som gjennomføres hvert tredje år for en bank av vår størrelse.
Finanstilsynet ferdigstilte 2. februar 2018 sin første SREPvurdering av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Pilar 2-kravet er satt til 1,7 % av risikovektet volum. Dette kravet er knyttet til risikofaktorer som ikke er dekket av Pilar 1 og må dekkes av ren kjernekapital. Pilar 2-kravet kommer i tillegg til minimumskravene og bufferkravene i Pilar 1. Kravet trådte i kraft 31. mars 2018.
Som følge av markedseffektene av pandemien besluttet Finansdepartementet å nedjustere motsyklisk buffer med 1,5 % til 1,0 % fra 13.mars 2020. Bankens regulatoriske minimumskrav til ren kjernekapital ble tilsvarende redusert til 12,7 %. Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på minimum 15,5 %. Målsettingen er ikke endret som følge av endringen i motsyklisk buffer.
Finansdepartementet vedtok i 2019 at kravet til systemrisikobuffer skal øke med 1,5 % til 4,5 % fra 31.desember 2022. Bankens regulatoriske minimumskrav vil øke tilsvarende fra 31.desember 2022.
Banken har foretatt en fornyet vurdering av risikoen i bankens eiendomsutviklingsprosjekter, sett i lys av rundskriv 5/2020. Dette har medført flytting av enkelte engasjementer til 150 % risikovekt. Bankens rene kjernekapitaldekning er redusert med 0,1 %-poeng som følge av endret risikovekt på disse engasjementene. Ved en eventuell lov- eller forskriftsendring i Norge, og dermed en endret risikovekt for alle bankens eiendomsutviklingsprosjekter til 150 %, er det estimert at dette vil påvirke bankens rene kjernekapitaldekning med 0,4 %-poeng.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Ved utgangen av året er bankens rene kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, 18,9 % (18,9 %). Uvektet kjernekapitalandel per 31.desember 2020, forholdsmessig konsolidert, utgjør 9,1 % (9,4 %). Det vises forøvrig til redegjørelse om kapitaldekning i note 5.
Resultat før skatt
Konsernet er markedsleder både for bank- og eiendomsmeglingstjenester i kjerneområdene i Ringerike- og Hadelandsregionen. Økonomihuset har en ledende posisjon innenfor sitt virksomhetsområde i Ringeriksregionen. Markedsposisjonen til konsernet er befestet
gjennom 2020 både innen person- og bedriftskundemarkedet.
| (Hele tusen kroner) | 2020 | 2019 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 293 | 278 | 15 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 84 | 88 | -4 |
| Netto andre inntekter | - | - | - |
| Driftskostnader | 172 | 188 | -15 |
| Resultat før tap | 204 | 178 | 26 |
| Tap på utlån og garantier | -1 | - | - |
| Resultat før skatt | 205 | 179 | 26 |
Vekst i brutto utlån til personkunder har vært på 5,4 % siste 12 måneder (6,0 %). Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder blant annet ved samarbeid mellom banken og eiendomsmegleren. Innskudd fra personkunder har økt med 9,4 % i samme periode (6,0 %).
| (Hele mill kroner) | 2020 | 2019 | Endring |
|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon BK | 253 | 236 | 17 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 36 | 35 | 1 |
| Netto andre inntekter | 1 | 1 | - |
| Driftskostnader | 83 | 84 | -1 |
| Resultat før tap | 207 | 187 | 20 |
| Tap på utlån og garantier | 29 | 9 | 20 |
| Resultat før skatt | 178 | 178 | - |
Brutto utlån til bedriftskunder økte med 8,0 % siste 12 måneder (8,6 %), mens innskudd fra bedriftskunder i samme periode økte med 13,7 % (8,4 %). Banken arbeider strukturert og proaktivt overfor nye kunder og prosjekter, og har hatt god effekt av dette arbeidet i 2020.
EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS oppnådde et resultat før skattekostnad på 10 mill. kroner (20 mill. kroner i 2019). Resultatregnskap for EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS i 2019 er hensyntatt effekter fra fisjon på 13,3 mill. kroner.
Selskapet har i en årrekke vært en av Norges mest lønnsomme meglerforetak. Meglerforetaket er samlokalisert med banken på Hønefoss, Gran og Nittedal. Foretakets markedsandel for 2020 er på 41,3 % mot 40,9 % i tilsvarende periode i fjor.
Det jobbes systematisk med samhandling mellom bank og eiendomsmegler. Dette gjør at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene, samtidig som det gir et bedre inntjeningsgrunnlag for konsernets samlede virksomhet.
SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS (videre omtalt samlet som Økonomihuset) er direkte og indirekte 100 % eide datterselskap av banken. Selskapene har en sterk markedsposisjon og er en viktig driver for videre vekst i konsernet. Til sammen oppnådde selskapene et resultat før skattekostnad på 7 mill. kroner i 2020 (8 mill. kroner i 2019).
Bankkonsernet eier andeler i SpareBank 1 Gruppen AS indirekte gjennom Samarbeidende Sparebanker AS. Bankens indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS utgjør 3,03 %. Innregnet resultat fra felleskontrollert virksomheter utgjorde totalt 83 mill. kroner i 2020 (111 mill. kroner i 2019). Begge regnskapsårene har positive regnskapseffekter fra Fremtind-transaksjonene.
Foretaksstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018, og retter seg etter de anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
En nærmere beskrivelse av konsernets foretaksstyring, herunder informasjon om styring og kontroll knyttet til finansiell rapportering i henhold til regnskapslovens §3-3b, finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Risikostyringen skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er en målsetting at ingen enkelthendelse skal kunne skade konsernets finansielle stilling i vesentlig grad.
Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil og:
Banken har etablert en struktur som på en systematisk måte identifiserer, vurderer, kommuniserer og håndterer risiko gjennom hele konsernet, og det foretas en løpende overvåking. Risikostyring tar utgangspunkt i fastsatt visjon, strategi og mål, samt de rammer for risikoeksponering som er fastsatt av styret. Beredskapsog kontinuitetsplaner skal sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige, uforutsette hendelser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike risikoer. De viktigste risikogruppene er beskrevet nedenfor.
Kredittrisiko er risiko for tap som følge av kundens manglede evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres gjennom rammeverk for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret.
Utlån til personkunder er i all hovedsak boligfinansiering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes å være god. Det meste av personmarkedslånene er sikret med pant i fast eiendom og belåningen er gjennomgående moderat, sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapsrisiko så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å være moderat, også sett i forhold til den høye utlånsveksten. Den totale kreditteksponeringen er størst mot næringseiendom og eiendomsprosjekter hvor engasjementet er sikret med pant i fast eiendom og hvor belåningsgraden er gjennomgående moderat.
Kredittrisiko knyttet til utlånsporteføljen er bankens største risikoområde. Kreditter besluttes i henhold til bankens bevilgningsreglement. Overvåking av kredittrisikoen skjer gjennom risikoklassifiseringssystem utviklet i samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Tapsutviklingen er avhengig av den økonomiske utviklingen i Norge generelt og i bankens markedsområde spesielt. 71,8 % av bankens utlån var ved årsskiftet klassifisert i svært lav eller lav risikoklasse.
Som følge av endret markedssituasjon og generell økt usikkerhet knyttet til framtidsutsiktene for norsk økonomi, har banken gjennom året gjennomført hyppigere vurderinger av kredittrisiko på større andeler av bankens bedriftsmarkedsportefølje. Større kredittengasjementer, kredittengasjementer innen bransjer som særlig er rammet av virusutbruddet samt engasjementer med innvilget betalingsutsettelser følges tett og risikonivået vurderes løpende. Tilsvarende er det innført tett oppfølging av de største kredittengasjementene på personmarkedet, samt engasjementer i høy og høyeste risikoklasse. Kvaliteten på bankens kredittportefølje anses god, også sett i lys av dagens markedssituasjon, og tapene forventes å bli relativt sett moderate. Gode støtteordninger fra myndighetene bidrar til å opprettholde betjeningsevnen og redusere mislighold.
Det er sannsynlig at banken vil oppleve tapskostnader over normale nivåer i kommende perioder. Banken er forberedt på dette, både inntjenings- og soliditetsmessig, og styret vurderer kredittkvaliteten som generelt stabil og god.
Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i renter, aksjekurser og valutakurser. Styret har fastsatt maksimale grenser for markedsrisiko gjennom rammer for blant annet investeringer i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner og posisjoner i rente- og valutamarkedene. Rammene gjennomgås minimum årlig og etterlevelse overvåkes løpende med kvartalsvis rapportering til styret. Bankens rammer og retningslinjer for markedsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil innen området.
Bankens beholdning av egenkapitalinstrumenter består i hovedsak av strategiske eierskap i selskaper i Spare-Bank 1-alliansen. Bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner består av likvide papirer av høy kvalitet.
Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i konsernets overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret.
Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde. Det har i 2020 vært gjennomført tiltak for å redusere konsentrasjonsrisikoen mot enkeltstående, større innskytere.
Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Operasjonell risiko representerer en trussel som, både på kort og lang sikt, kan medføre en vesentlig kostnad. Konsernet har derfor fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring av organisasjonens samlede innovasjonsog prestasjonsevne. Som en del av dette arbeidet har banken etablert systemer og rutiner for registrering og oppfølging av forbedringstiltak samt systemer for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser.
Bankens krise- og kontinuitetsplan skal sette kriseledelsen i stand til å håndtere krisesituasjoner og vil ved hjelp av forhåndsplanlagte tiltak bidra til å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser oppstår, og på den måten gjenopprette bankens tjenester og forretningsaktiviteter innenfor akseptable tidsrammer.
Det er ikke identifisert alvorlige hendelser i konsernet i 2020.
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Ringerike Hadeland blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vesentlig eierandel og innflytelse. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS (15,6 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (4,74 %) og SpareBank 1 Næringskreditt AS (0,42 %).
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som
følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Konsernet har de siste årene økt ressursbruken på compliance-området, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Konsernet har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
Det er ikke identifisert alvorlige compliance-brudd i konsernet i 2020.
Konsernets ekstern revisor er Deloitte AS. Ekstern revisor rapporterer til representantskapet i banken.
Banken har fra 1. januar 2021 byttet intern revisjonsleverandør fra EY AS til PWC AS. Internrevisjonen rapporterer til styret i banken.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et stort samfunnsengasjement og støtter lokale initiativ innenfor kultur, idrett og utdanning. Dette har skjedd ved sponsorvirksomhet, gjennom opprettet næringsstiftelse og talentstipend og ikke minst ved godt samspill med sparebankstiftelsene. Utbytte fra banken og avkastning på stiftelsenes investeringer danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra stiftelsene. Stiftelsenes formål er å videreføre sparebanktradisjonene i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Styret har i en separat bærekraftsrapportering redegjort for hva konsernet gjør for å skape en bærekraftig virksomhet gjennom å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i konsernets forretningsstrategier, i daglig drift og i forholdet til konsernets interessenter. Redegjørelsen finnes i eget
kapittel i årsrapporten og inneholder også informasjon om arbeidsmiljø, ytre miljø og likestilling/diskriminering.
Bankens eierandelskapital utgjør kroner 1.565.040.500 fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Ved utgangen av året hadde banken 1.844 egenkapitalbeviseiere (1.774 ved utgangen av 2019). Antall eiere hjemmehørende i konsernets primærnedslagsfelt utgjorde 1.118 (1.079) eller 61 % (61 %) av antall eiere, mens de eide 83 % (82 %) av antall utstedte egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2020 kontrollerte de 20 største eierne 79 % av eierandelskapitalen (78 %).
Kursen på bankens egenkapitalbevis har i løpet av året beveget seg mellom 185 kroner og 240 kroner. Ved utgangen av 2020 var kursen på bankens egenkapitalbevis 238 kroner (230 kroner).
Bankens største eiere er tre lokale sparebankstiftelser; SpareBankstiftelsen Ringerike, SpareBankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal og SpareBankstiftelsen Gran. Til sammen eier disse tre sparebankstiftelsene 64 % av egenkapitalbevisene i banken. Utbytte fra, og avkastning på investeringen i banken danner grunnlag for gaver til allmennyttige formål fra sparebankstiftelsene. Deres formål er å utvise stort samfunnsengasjement i sine respektive lokalsamfunn samt forvalte kapital og eierinteresser i banken.
Samspillet med sparebankstiftelsene bidrar til å bygge opp under bankens sterke samfunnsengasjement. Banken anser eierstrukturen og sparebankstiftelsenes lokale engasjement for å være et viktig konkurransefortrinn.
Morbanken og konsernet er solid med en høy kapitaldekning og driften er lønnsom. Det er gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2021. Styret bekrefter herved, i samsvar med regnskapsloven, at årsregnskapet for 2020 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Morbanken oppnådde i 2020 et resultat på 312 mill. kroner (518 mill. kroner), hvilket utgjorde en avkastning på egenkapitalen på 8,4 % (14,8 %). Resultat før skatt ble 397 mill. kroner (607 mill. kroner). Bankvirksomheten drives i sin helhet i morbanken. Omtale av utviklingen i bankvirksomheten i tidligere avsnitt omfatter således virksomheten i morbanken.
Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter. I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskap, mens resultatandel fra felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Det er morbankens resultat som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Årsoverskudd til disponering fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 7 mill. kroner. Samlet beløp til disponering er 319 mill. kroner. Resultatet er fordelt mellom grunnfondet og egenkapitalbeviseierne i henhold til deres respektive andel av egenkapitalen.
Etter styrets oppfatning gjør bankens inntjening i 2020 og bankens status pr 31.12.2020 det forsvarlig å betale normalt utbytte for 2020. Styret er imidlertid enig med myndighetene i at pandemien skaper ekstra usikkerhet, og vil følge anmodningen fra Finanstilsynet og Finansdepartementet om å begrense utbyttebetalingen nå. Styret anbefaler derfor et kontantutbytte på 2,20 kroner pr egenkapitalbevis, til sammen 34 mill. kroner. Dersom situasjonen i 4. kvartal 2021 tillater det, er styrets intensjon å ytterligere betale ut 9,20 kroner i kontantutbytte før utgangen av 2021. Samlet utbytte for 2020 blir da 11,40 kroner pr egenkapitalbevis. Styret vil anbefale at representantskapet i møtet den 22.mars 2021 gir styret fullmakt til dette.
| Overskuddsdisponering | 2020 |
|---|---|
| Årsoverskudd morbank | 312 |
| Overført fond for urealiserte gevinster | 7 |
| Årsoverskudd til disponering | 319 |
| Utbytte (2,20 kr/EKB) | 34 |
| Overført til utjevningsfond | 277 |
| Grunnfondskapital | 8 |
| Gaver | 1 |
| Sum disponert | 319 |
2020 har vært et annerledes år, vesentlig preget av koronapandemien. Strenge nasjonale restriksjoner er igjen innført i starten av 2021 for å stanse spredning av en mutert variant av viruset. Vaksinasjonsprogrammet
har hittil gått saktere enn forventet og de totale konsekvensene av pandemien er fremdeles usikre. De avhenger i stor grad av tilgangen på og effekten av vaksiner samt varigheten av myndighetenes tiltak.
Norsk Fastlands-BNP falt med om lag 3,4 prosent i 2020. Norges Bank ser for seg en økning på 3,7 prosent i 2021 og 3,1 prosent i 2022. Sentralbanken baserer sine prognoser på at det vil bli en rask gjeninnhenting med økt konsum i husholdningene, økte boliginvesteringer og sterk offentlig etterspørsel. Styret forventer at utviklingen i konsernets markedsområde i 2021 vil gjenspeile den nasjonale utviklingen. Banken er til stede for kundene i gode og dårlige tider, og jobber tett med sine kunder for å finne gode løsninger i den usikre markedssituasjonen.
Boligmarkedet opplevde gjennom 2020 en sterk prisvekst, godt hjulpet av det lave rentenivået. Norges Bank har kommunisert at styringsrenten vil bli liggende på dagens nivå en god stund fremover, og har i rentebanen signalisert at renten vil øke gradvis fra første halvår 2022. Det lave rentenivået vil stimulere til ytterligere boligprisvekst fremover. SBB ser for seg en moderat boligprisoppgang på rundt 4 % i 2021, mens Norges Bank anslår at boligprisene øker i underkant av 7 %. Styret forventer at boligprisene i bankens markedsområde vil vise en veksttakt noe under den nasjonale boligprisveksten i tiden fremover, som følge av fortsatt høy byggeaktivitet og lav nettoinnflytting.
Innførte tiltak i banken for å hindre smittespredning, har ført til en økt digitaliseringstakt. Flere kunder har benyttet situasjonen til å prøve seg i selvbetjente, digitale løsninger. Nettmøter gjennomføres i større grad med kunder i dag. Læringen fra denne perioden vil kundene og banken ta med seg videre, og den vil føre til bedre og raskere løsninger til fordel for både kunden og banken. Digitalisering av banknæringen fører til ny tenkemåte rundt bankens nærhetsbegrep fra fysisk nærhet til nærhet i alle kanaler, så vel fysiske som digitale. Kombinasjonen mellom bankens unike lokalkunnskap og SpareBank1s sterke digitale posisjon, gjør banken godt rustet også for en digital fremtid. Banken gjør løpende tilpasninger i sin forretningsmodell i takt med at kundene og markedet endrer seg. SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger stor vekt på å ha en endringsvillig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Dette er en forutsetning for å kunne betjene kundene på en god måte. Banken arbeider kontinuerlig med kompetanseutvikling både gjennom egne sertifiseringsprogrammer, kvalitetsprogrammer,
slik som Lean, samt lederutvikling og kundeoppfølgingssystemer.
Deltakelse i SpareBank 1-alliansen er en viktig byggestein for å kunne opprettholde og videreutvikle organisasjonens slagkraft. Dette er også en forutsetning for tjeneste- og produktutvikling som stadig blir mer digitalisert.
Den 27. mars 2020 ble den statlige reguleringsplanen for bygging av Ringeriksbanen og ny E16 til Hønefoss vedtatt. Ringeriksbanen vil korte inn reisetiden med tog mellom Hønefoss og Oslo med nærmere en time. Ringeriksbanen er en del av Bane NORs InterCitysatsning. Byggestart er i 2021/2022, og åpning er planlagt i 2028/2029. I tillegg er byggingen av ny E-16 gjennom Jevnaker i full gang. Forventet ferdigstillelse våren 2022. Infrastrukturinvesteringen forventes å ha positiv påvirkning på næringslivsinvesteringer og boligpriser i regionen.
Styrets vurdering er at konsernet er godt posisjonert for å kunne utnytte gode vekstmuligheter. Effektiv drift og inntekter fra mange produkt- og tjenesteområder
bidrar, sammen med lønnsom vekst, til en forventning om fortsatt god inntjening. Etter styrets vurdering er konsernet godt rustet til å ytterligere forsterke sin ledende posisjon i regionen og være en drivkraft til verdiskapning og utvikling for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunn.
Styret er fornøyd med den innsats bankens ledelse og ansatte har lagt ned med håndtering av den vanskelige situasjon rundt COVID-19 både for regionalt næringsog arbeidsliv og for personkunder. Styret vil takke konsernets ansatte og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid.
Styret ønsker også å rette en takk til de tre sparebankstiftelsene for samarbeidet gjennom året, og ser frem til å fortsette samspillet til glede for, og utvikling av, regionen.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for å sikre en god utvikling i konsernets markedsområde. Styret takker konsernets kunder, eiere og samarbeidspartnere for øvrig, og vil legge vekt på å videreføre dette samspillet i 2021.
Hønefoss, 11. februar 2021 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo
Nestleder
Svein Oftedal Liv Bente Kildal
Steinar Haugli Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Gunnar Bergan
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | Noter | 2020 | 2019 |
| 710 | 619 | Renteinntekter effektiv rentes metode | 2, 18 | 619 | 710 |
| 48 | 47 | Andre renteinntekter | 2, 18 | 47 | 48 |
| 316 | 228 | Rentekostnader | 18 | 229 | 316 |
| 442 | 437 | Netto renteinntekter | 437 | 442 | |
| 193 | 217 | Provisjonsinntekter | 19 | 217 | 193 |
| 13 | 12 | Provisjonskostnader | 19 | 12 | 13 |
| 3 | 2 | Andre driftsinntekter | 19 | 112 | 110 |
| 183 | 207 | Netto provisjons- og andre inntekter | 317 | 291 | |
| 14 | 16 | Utbytte | 20, 38 | 16 | 14 |
| 120 | 41 | Inntekter av eierinteresser | 20, 38 | 83 | 111 |
| 126 | -21 | Netto resultat fra andre finansielle investeringer | 20 | -21 | 32 |
| 260 | 36 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 78 | 157 | |
| 885 | 681 | Sum inntekter | 832 | 889 | |
| 139 | 128 | Personalkostnader | 21, 23 | 206 | 219 |
| 130 | 128 | Andre driftskostnader | 17, 22 | 142 | 145 |
| 269 | 256 | Sum driftskostnader | 349 | 363 | |
| 616 | 425 | Resultat før tap | 483 | 526 | |
| 9 | 28 | Tap på utlån og garantier | 11 | 28 | 9 |
| 607 | 397 | Resultat før skatt | 455 | 517 | |
| 89 | 84 | Skattekostnad | 24 | 88 | 92 |
| 518 | 312 | Resultat for regnskapsåret | 367 | 426 | |
| - | - | Minoritetsinteresser | 0,5 | 0,5 | |
| 32,25 | 19,42 | Resultat per egenkapitalbevis (majoritet) | 22,77 | 26,45 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 518 | 312 | Resultat for regnskapsåret | 367 | 426 |
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| 0,3 | -8 | Aktuarielle gevinster og tap vedrørende ytelsespensjon | -8 | 0,3 |
| - | - | Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet | 2 | 3 |
| -0,1 | 2 | Skatt | 2 | -0,1 |
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat: | ||||
| Andre inntekter og kostnader tilknyttede foretak og felleskontrollert | ||||
| - | - | virksomhet | 0,1 | -0,5 |
| 0,02 | 0,3 | Endring i virkelig verdi utlån PM | 0,3 | 0,02 |
| - | -0,1 | Skatteeffekt | -0,1 | - |
| 0,3 | -6 | Sum resultatposter ført mot egenkapitalen | -3 | 3 |
| 519 | 306 | Totaltresultat for regnskapsåret | 363 | 429 |
| - | - | Minoritetsinteresser | 0,5 | 0,5 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | Noter | 2020 | 2019 |
| EIENDELER | |||||
| 95 | 95 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 95 | 94 | |
| 872 | 1 404 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | 1 404 | 872 |
| 21.183 | 21.917 | Netto utlån til kunder | 8, 10, 11 | 21.916 | 21.181 |
| 1.608 | 2 323 | Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2 323 | 1 608 |
| 7 | 74 | Finansielle derivater | 28 | 74 | 7 |
| 706 | 726 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 29 | 726 | 706 |
| 188 | 218 | Investering i eierinteresser | 38 | 362 | 276 |
| 61 | 61 | Investering i konsernselskaper | 38 | - | - |
| 111 | 111 | Eiendom, anlegg og utstyr | 31, 41 | 141 | 142 |
| 17 | 24 | Utsatt skattefordel | 24 | 23 | 16 |
| 1 | - | Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 30 | 63 | 64 |
| 69 | 88 | Andre eiendeler | 32 | 111 | 90 |
| 24.916 | 27.041 | Sum eiendeler | 27.239 | 25.056 | |
| GJELD | |||||
| - | 501 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 501 | - | |
| 15.405 | 17.088 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 33 | 17 069 | 15 392 |
| 5.339 | 5.135 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 34 | 5 135 | 5 339 |
| 30 | 52 | Finansielle derivater | 28 | 52 | 30 |
| 213 | 244 | Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 23, 36, 41 | 296 | 259 |
| 251 | 251 | Ansvarlig lånekapital | 35 | 251 | 251 |
| 21.239 | 23.271 | Sum gjeld | 23.304 | 21.271 | |
| EGENKAPITAL | |||||
| 1.565 | 1.565 | Egenkapitalbevis | 40 | 1.565 | 1.565 |
| 492 | 492 | Overkursfond | 492 | 492 | |
| 1.255 | 1.562 | Utjevningsfond | 1 562 | 1 255 | |
| 244 | 34 | Avsatt utbytte | 35 | 244 | |
| 7 | 1 | Avsatt til gaver | 1 | 7 | |
| 85 | 94 | Grunnfond | 94 | 85 | |
| 5 | 5 | Kompensasjonsfond | 5 | 5 | |
| 24 | 17 | Annen egenkapital | 181 | 131 | |
| - | - | Minoritetsandel | 1 | 1 | |
| 3.677 | 3.770 | Sum egenkapital | 3.935 | 3.785 | |
| 24.916 | 27.041 | Sum gjeld og egenkapital | 27.239 | 25.056 |
Hønefoss, 11. februar 2021 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder
Svein Oftedal Liv Bente Kildal
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Steinar Haugli Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Gunnar Bergan
| (Beløp i mnok) | Egen kapital bevis1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.18 | 1.565 | 492 | 998 | 78 | 5 | 38 | -17 | 166 | 5 | 3.329 |
| Periodens resultat | - | - | 257 | 7 | - | 3 | - | 244 | 7 | 518 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap | - | - | 0,2 | 0,01 | - | - | - | - | - | 0,3 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM | - | - | - | - | - | 0,02 | - | - | - | 0,02 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | 0,2 | 0,01 | - | 0,02 | - | - | - | 0,3 |
| Totalresultat | - | - | 258 | 7 | - | 3 | - | 244 | 7 | 519 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2018 | - | - | - | - | - | - | - | -166 | - | -166 |
| Utdelt gavefond 2018 | - | - | - | - | - | - | - | - | -5 | -5 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -166 | -5 | -170 |
| Egenkapital 31.12.19 | 1.565 | 492 | 1.255 | 85 | 5 | 41 | -17 | 244 | 7 | 3.677 |
| Omarbeidet egenkapital | ||||||||||
| 31.12.19 reduksjon utbytte | 1.565 | 492 | 1.291 | 86 | 5 | 41 | -17 | 208 | 6 | 3.677 |
| Periodens resultat | - | - | 277 | 8 | - | -7 | - | 34 | 1 | 312 |
| Utvidede resultatposter | ||||||||||
| Netto aktuarielle gevinster og tap | - | - | -6 | -0,2 | - | - | - | - | - | -6 |
| Endring i virkelig verdi utlån PM | - | - | - | - | - | 0,2 | - | - | - | 0,2 |
| Sum utvidede resultatposter | - | - | -6 | -0,2 | - | 0,2 | - | - | - | -6 |
| Totalresultat | - | - | 271 | 7 | - | -7 | - | 34 | 1 | 306 |
| Transaksjoner med eierne | ||||||||||
| Utdelt utbytte for 2019 | - | - | - | - | - | - | - | -208 | - | -208 |
| Utdelt gavefond 2019 | - | - | - | - | - | - | - | - | -6 | -6 |
| Sum transaksjoner med eierne | - | - | - | - | - | - | - | -208 | -6 | -214 |
| Egenkapital 31.12.20 | 1.565 | 492 | 1.562 | 94 | 5 | 34 | -17 | 34 | 1 | 3.770 |
| Egenkapital 31.12.18 1.565 492 998 78 5 13 213 168 5 3.537 4 Periodens resultat - - 257 7 - 3 -93 244 7 425 - Utvidede resultatposter Netto aktuarielle gevinster og tap - - 0,2 0,01 - - - - - 0,3 - Endring i virkelig verdi utlån PM - - - - - 0,02 - - - 0,02 - Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet - - - - - - 3 - - 3 - Sum utvidede resultatposter - - 0,2 0,01 - 0,02 3 - - 3 - Totalresultat for perioden - - 258 7 - 3 -90 244 7 428 - Transaksjoner med eierne Andre føringer over EK 2) - - - - - -2 - - - -2 - Endring minoritetsandel - - - - - - -8 - - -8 -2 Utdelt utbytte for 2018 - - - - - - 2 -168 - -166 -2 Utdelt gavefond 2018 - - - - - - - - -5 -5 - Sum transaksjoner med eierne - - - - - - -5 -168 -5 -181 -4 Egenkapital 31.12.19 1.565 492 1.255 85 5 14 117 244 7 3.785 1 Omarbeidet egenkapital 31.12.19 reduksjon utbytte 1.565 492 1.291 86 5 14 117 208 6 3.785 1 3.785 Periodens resultat - - 277 8 - -7 54 34 1 366 0,5 Utvidede resultatposter Netto aktuarielle gevinster og tap - - -6 -0,2 - - - - - -6 - Endring i virkelig verdi utlån PM - - - - - 0,2 - - - 0,2 - Andre inntekter og kostnader tilknyttet felleskontrollert virksomhet - - - - - - 2 - - 2 - Sum utvidede resultatposter - - -6 -0,2 - - 2 - - -3 - Totalresultat for perioden - - 271 7 - -7 56 34 1 363 0,5 Transaksjoner med eierne Andre føringer over EK 2) - - - - - - 1 - - 1 - Utdelt utbytte for 2019 - - - - - - 0,3 -208 - -208 -0,3 Utdelt gavefond 2019 - - - - - - - - -6 -6 - Sum transaksjoner med eierne - - - - - - 1 -208 -6 -213 - Egenkapital 31.12.20 1.565 492 1.562 94 5 7 175 34 1 3.935 1 |
(Beløp i mnok) | Egen kapital bevis 1 |
Overkurs fond |
Ut jevnings fond |
Grunn fonds kapital |
Kompen sasjons fond |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen egen kapital |
Avsatt utbytte |
Avsatt gaver |
Sum | Minoritets interesse |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3.541 | |||||||||||||
| 426 | |||||||||||||
| 0,3 | |||||||||||||
| 0,02 | |||||||||||||
| 3 | |||||||||||||
| 3 | |||||||||||||
| 429 | |||||||||||||
| -2 | |||||||||||||
| -9 | |||||||||||||
| -168 | |||||||||||||
| -5 | |||||||||||||
| -185 | |||||||||||||
| 3.785 | |||||||||||||
| 367 | |||||||||||||
| -6 | |||||||||||||
| 0,2 | |||||||||||||
| 2 | |||||||||||||
| -3 | |||||||||||||
| 363 | |||||||||||||
| 1 | |||||||||||||
| -208 | |||||||||||||
| -6 | |||||||||||||
| -213 | |||||||||||||
| 3.935 |
Pr 31.12.2020 består eierandelskapitalen av 15.650.405 egenkapitalbevis à NOK 100.
Poster ført direkte mot egenkapital i FKV
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| -1.405 | -824 | Netto utlån til kunder | -825 | -1.406 |
| 701 | 657 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 657 | 701 |
| 984 | 1.683 | Innskudd fra kunder | 1.677 | 999 |
| -166 | -121 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -121 | -166 |
| 229 | -533 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | -533 | 229 |
| 17 | 9 | Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 9 | 17 |
| -59 | -702 | Sertifikater og obligasjoner | -702 | -59 |
| 33 | 30 | Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | 30 | 33 |
| -15 | 3 | Renteutbetaling derivater | 3 | -15 |
| 180 | 203 | Provisjonsinnbetalinger | 337 | 322 |
| -197 | -172 | Utbetalinger til lønn | -246 | -273 |
| -180 | -20 | Andre utbetalinger til drift | -70 | -255 |
| -68 | -82 | Betalt skatt | -86 | -74 |
| -23 | -4 | Andre tidsavgrensninger | -5 | -24 |
| 31 | 127 | A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | 127 | 31 |
| -3 | -61 | Investering i varige driftsmidler | -61 | -3 |
| 0,03 | - | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | - | 0,03 |
| -55 | -33 | Utbetaling til investeringer i aksjer og fond | -33 | -55 |
| 165 | 21 | Innbetaling fra salg av aksjer og fond | 21 | 165 |
| 134 | 57 | Utbytte fra investeringer i aksjer | 57 | 134 |
| 241 | -17 | B Netto likviditetsendring investering | -17 | 241 |
| 1.480 | 700 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 700 | 1.480 |
| -1.407 | -980 | Tilbakebetaling - utstedelse av verdipapirer | -980 | -1.407 |
| -62 -108 |
- -109 |
Innfrielse ansvarlig lånekapital Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
- -109 |
-62 -108 |
| -9 | -7 | Renteutbetalinger på ansvarlig lånekapital | -7 | -9 |
| - | 500 | Opptak av lån fra kredittinstitusjoner | 500 | - |
| -170 | -214 | Utbetaling til utbytte og gavefond | -214 | -170 |
| -276 | -110 | C Netto likviditetsendring finansiering | -110 | -276 |
| -4 | 0,3 | A+B+C Netto endring likvider i året | 0,3 | -4 |
| 98 | 95 | Likviditetsbeholdning 1.1. | 95 | 98 |
| 95 | 95 | Likviditetsbeholdning 31.12 | 95 | 94 |
| Likviditetsbeholdning spesifisert | ||||
| 95 | 95 | Kontanter og fordringer på sentralbanken | 95 | 94 |
| 95 | 95 | Likviditetsbeholdning sist i mnd | 95 | 94 |
| NOTE 1 | GENERELL INFORMASJON | S. 49 | NOTE 21 | PERSONALKOSTNADER OG YTELSER TIL LEDENDE |
|
|---|---|---|---|---|---|
| NOTE 2 | REGNSKAPSPRINSIPPER IFRS | S. 50 | ANSATTE OG TILLITSVALGTE | S. 92 | |
| NOTE 3 | KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE |
NOTE 22 | ANDRE DRIFTSKOSTNADER | S. 94 | |
| BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER | S. 58 | NOTE 23 | PENSJONER | S. 94 | |
| NOTE 4 | SEGMENTINFORMASJON | S. 60 | NOTE 24 | SKATT | S. 97 |
| NOTE 5 | KAPITALDEKNING | S. 62 | BALANSE | ||
| NOTE 6 | FINANSIELL RISIKOSTYRING | S. 65 | NOTE 25 | VURDERING AV VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER |
S. 99 |
| KREDITTRISIKO | NOTE 26 | VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE | |||
| NOTE 7 | KREDITTINSTITUSJONER – FORDRINGER OG GJELD |
S. 70 | INSTRUMENTER VURDERT TIL AMORTISERT KOST |
S. 101 | |
| NOTE 8 | UTLÅN TIL OG FORDRINGER | NOTE 27 | SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER | S. 102 | |
| PÅ KUNDER | S. 71 | NOTE 28 | FINANSIELLE DERIVATER | S. 103 | |
| NOTE 9 | SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS, SPAREBANK 1 NÆRINGSKREDITT AS OG SPAREBANK 1 KREDITTKORT |
S. 74 | NOTE 29 | AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER |
S. 104 |
| NOTE 10 | ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN |
S. 76 | NOTE 30 | GOODWILL OG ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER |
S. 104 |
| NOTE 11 | TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER | S. 77 | NOTE 31 | EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR | S. 106 |
| NOTE 12 | MAKSIMAL KREDITTRISIKO EKSPONERING, IKKE |
NOTE 32 | ANDRE EIENDELER | S. 107 | |
| HENSYNTATT PANTESTILLELSER | S. 83 | NOTE 33 | INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER |
S. 107 | |
| NOTE 13 | FINANSIELLE INSTRUMENTER OG MOTREGNING |
S. 84 | NOTE 34 | GJELD VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER |
S. 108 |
| NOTE 14 | KREDITTKVALITET PER KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER |
S. 84 | NOTE 35 | ANSVARLIG LÅNEKAPITAL | S. 109 |
| MARKEDSRISIKO | NOTE 36 | ANNEN GJELD OG FORPLIKTELSER | S. 110 | ||
| NOTE 15 | MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO |
S. 86 | NOTE 37 | BUNDNE MIDLER | S. 111 |
| LIKVIDITETSRISIKO | NOTE 38 | INVESTERINGER I EIERINTERESSER | S. 112 | ||
| ØVRIGE OPPLYSNINGER | |||||
| NOTE 16 | LIKVIDITETSRISIKO | S. 87 | NOTE 39 | VESENTLIGE TRANSAKSJONER | |
| NOTE 17 | FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER |
S. 88 | MED NÆRSTÅENDE SELSKAPER | S. 114 | |
| RESULTATREGNSKAP | NOTE 40 | EIERANDELSKAPITAL- OG EIERSTRUKTUR |
S. 114 | ||
| NOTE 18 | NETTO RENTEINNTEKTER | S. 90 | NOTE 41 | LEIEAVTALER | S. 116 |
| NOTE 19 | NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER |
S. 90 | NOTE 42 | HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN | S. 117 |
| NOTE 20 | NETTO RESULTAT FRA FINANSIELLE EIENDELER |
S. 91 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har til formål å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor, og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.
Bankens formål er å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor rammen av verdipapirhandelloven. Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og finansielle tjenester i samsvar med den til enhver gjeldende lovgivning.
Bankens forretningside er å være en solid, lønnsom og selvstendig sparebank i markedsområdene Ringeriks- og Hadelandsregionen og i Nittedalsområdet. Banken skal tilby et bredt spekter av finansielle tjenester til personkunder, små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor i bankens virkeområde.
Bankens visjon, verdier, mål og forretningside er vedtatt av styret og inntatt i årsrapporten.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har sitt hovedkontor på Hønefoss, Søndre Torv 6, i Ringerike kommune (morbank) og lokalbanker i kommunene Ringerike, Jevnaker, Nittedal og Gran. Hoveddelen av lokalbankene er samlokalisert med Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS.
Konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland består av morbanken, datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (94 % eierandel) og datterselskapet SpareBank 1 Økonomihuset AS (100 % eierandel). SpareBank 1 Ringerike Hadeland er notert på Oslo Børs ("RING").
Årsregnskapet for 2020 ble vedtatt av styret 11. februar 2021.
Selskaps- og konsernregnskapet 2020 for SpareBank 1 Ringerike Hadeland er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er gjort gjeldende i Norge. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger, Den faste tolkningskomité (SIC). Regnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges per 31. desember 2020.
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
IASB kom i september 2019 med endringer til IFRS 9 og IFRS 7 (fase 1 av IASBs prosjekt). IBOR-reformen har vært en pågående prosess hvor referanserenter benyttet i fordringer, lån og derivater er byttet med nye renter. De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over.
IASB har i 2020 avsluttet fase 2 av arbeidet med IBORreformen. Dette inkluderer flere temaer innen klassifisering og måling, sikringsbokføring og andre IFRS standarder, samt noter. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt metodikk for eventuelle endringer. Samtlige av Sparebank 1 Ringerike Hadeland sine rentederivater har NIBOR-rente som referanse. Banken følger utviklingen i markedet tett og vil tilrettelegge for eventuelle endringer.
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger av forsikringskontrakter. Ikrafttredeksestidspunktet er 1. januar 2021 med krav om sammenlignbare tall. Konsernet har vurdert virkningene av IFRS 17 og ser ikke at denne vil få vesentlige konsekvenser for konsernets resultat og balanse.
For øvrig er det ingen andre IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som
også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er i tusen kroner med mindre annet er angitt.
Konsernregnskapet omfatter banken og datterselskap. Datterselskap konsolideres hvis de oppfyller kriteriene til konsolidering etter IFRS 10. IFRS 10 angir tre vilkår som må være oppfylt av banken for at det skal foreligge konsolideringsplikt:
Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt slik kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken gir fra seg slik kontroll. Gjensidige balanseposter og alle vesentlige resultatelementer er eliminert. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
En felleskontrollert virksomhet er en virksomhet der to eller flere parter har felles kontroll og er kjennetegnet ved at partene er bundet av en kontraktsregulert ordning som gir to eller flere av disse partene felles kontroll over den felleskontrollerte virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen eies med 19,5 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent) og LO (9,6 prosent).
Styringsstrukturen for SpareBank 1-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne. Samspar regnskapsfører investeringer i felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden. SpareBank 1 Ringerike Hadeland eier 15,6 prosent av Samarbeidende Sparebanker AS. Styringsstrukturen i Samspar-samarbeidet er regulert i en avtale mellom eierne som tilfredsstiller kravene til felleskontrollert virksomhet. Bankens eierandel regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i morbankregnskapet.
Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt innskudd i Norges Bank.
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet, virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (other comprehensive income - OCI) og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. For finansielle eiendeler skilles mellom gjeldsinstrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Klassifiseringen av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som eiendelene inngår i.
Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.
Banken benytter seg av SpareBank 1 Boligkreditt AS som finansieringsverktøy (se Note 9 for øvrig beskrivelse). Banken overfører bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til boligkredittselskapet. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring kan derfor sies å holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, en forretningsmodell som er konsistent med måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI i både morbankens og konsernets resultat.
Ut fra en vurdering av betingelser for utlån til personog bedriftsmarkedskunder, er det derfor konkludert med at hele PM-porteføljen, med unntak av fastrenteutlån, klassifiseres til måling til virkelig verdi over OCI. BM-utlån, som ikke er fastrenteutlån, måles til amortisert kost. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner måles også til amortisert kost.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat.
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Som følge av at vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost ville medført et regnskapsmessig misforhold grunnet regnskapsføring av sikringsinstrumenter til virkelig verdi, har SpareBank 1 Ringerike Hadeland valgt å måle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi med mindre man oppfyller kravene til måling til virkelig verdi over OCI og velger dette ved første gangs innregning. SpareBank 1 Ringerike Hadeland regnskapsfører alle egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat. Renter knyttet til derivater blir ført under «Renteinntekter» og verdiendring blir ført under «Netto resultat fra andre finansielle investeringer».
Banken benytter virkelig verdi sikring av sine fastrenteinnlån for å styre sin renterisiko. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis i samsvar med IFRS 9. I sin sikringsaktivitet sikrer banken seg mot bevegelser i swap renten. Endringer i kredittspread er derfor ikke hensyntatt i sikringseffektiviteten eller
verdivurderingen. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene fra inngående balanse blir resultatført.
Banken inngår sikringsforretninger med anerkjente banker for å redusere egen risiko. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som "virkelig verdisikring" i henhold til IFRS 9. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss - ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 vil gjelde for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller gjeldsinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell Tapsanslaget lages kvartalsvis, og bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene blir beregnet basert på 12 måneders
og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert PD og observert LGD, som danner grunnlag for estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.
Modellen inneholder 3 ulike scenarier, «Base case», «Best case» og «Worst case», og det beregnes et forventet tap (expected credit loss – ECL) for hvert scenario. ECL for en kombinasjon av de tre scenariene er et vektet gjennomsnitt for de tre scenariene, hvor «Base case» vektes med 80 %, «Best case» vektes med 10 % og «Worst case» vektes med 10 %.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som ikke er klassifisert som kredittforringet. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede PD har økt vesentlig.
Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:
I utgangspunktet flyttes ikke eiendeler fra «Trinn 2» til «Trinn 1». Dersom et engasjement skal flyttes fra «Trinn 2» til «Trinn 1» må det være objektive bevis for at kredittrisikoen ikke er økt, og eiendelen vurderes å være vesentlig.
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på kreditttap som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse eiendelene avsettes det for forventet tap over levetiden. Banken har definert at det er objektive bevis for tap når et utlån er i mislighold (klasse J og K).
Kredittapet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs innregning (tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen må også kunne måles pålitelig. Objektive bevis på kredittap omfatter observerbare data som blir kjent for konsernet om følgende tapshendelser:
Konsernet vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på kredittap for finansielle eiendeler som er individuelt signifikante. Dersom det er objektive bevis på at kredittap har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet til differansen mellom eiendelens bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rentesats. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivningskonto og tapet innregnes i resultatregnskapet.
Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. I tillegg kommer utlån og andre engasjementer som ikke er betalingsmisligholdte over 90 dager, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap.
Konstatering av tap (fraregning av balanseført verdi) foretas når banken ikke har rimelige forventninger om å gjenvinne et engasjement i sin helhet eller en del av den. Kriterier når dette skal gjøres er blant annet:
Engasjementet vil normalt legges på langstidsovervåkning i tilfelle debitor igjen skulle bli søkegod.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende
instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres.
Modifiserte lån der kunder er i en vanskelig økonomisk situasjon er gjenstand for individuell vurdering om behov for tapsavsetning.
Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall.
Eiendom, anlegg og utstyr førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger | 20-50 år |
|---|---|
| Maskiner og IT-utstyr | 3-7 år |
| Transportmidler | 4-5 år |
| Inventar | 3-10 år |
Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tillegg eller fradrag i tap på utlån.
IFRS 16 Leieavtaler har ført til at vesentlige leieavtaler for konsernet og morbank er balanseført. Standarden krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet og morbank har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere resterende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.
Balanseført beløp av bankens eiendeler, blir gjennomgått på balansedagen, for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet under ordinære avskrivninger. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres nedskrivninger dersom det er en endring i estimater som er benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp.
Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som
inntekt fra andre finansielle instrumenter, mens renteelementet klassifiseres som renteinntekt.
Provisjonsinntekter og –kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Garantiprovisjoner blir beregnet som et fastbeløp per garanti utstedt og inntektsføres fortløpende. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og Sparebank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad Boligkreditt og Næringskreditt oppnår med tillegg av et administrativt påslag. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen på balansetidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen resultatføres.
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.
Innskudd fra kunder vurderes til amortisert kost.
Lån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Lån med fastrente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring). Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og etter de samme prinsipper og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland konsernet har etablert ulike pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter og rentekostnader på tidligere påløpte rettigheter, fratrukket avkastning på pensjonsmidlene og periodisert arbeidsgiveravgift. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og uttakstilbøyelighet. Konsernet benytter økonomiske forutsetninger som anbefalt av Norsk Regnskapsstiftelse. Konsernet har benyttet K2013BE som tabell for levetidsalder utarbeidet av Gabler. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
Endring i pensjonsplaner resultatføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse og klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Det avsettes arbeidsgiveravgift på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Estimatavvik resultatføres over konsernets totalresultat.
Konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres direkte.
Konsernet har tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte siden 1. juli 2010.
Banken har også pensjonsavtaler finansiert direkte over driften. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Disse pensjonsforpliktelsene er avsatt som langsiktig gjeld i regnskapet.
Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen dekker førtidspensjon fra 62 til 67 år. Bankens ansvar er 100 prosent av pensjonen som utbetales mellom 62 og 64 år og 60 prosent av pensjonen som utbetales mellom 65 og 67 år. Opptak av nye pensjonister opphørte med virkning fra 31. desember 2010.
Lov om statstilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskuddsloven) trådte i kraft 19. februar 2010. Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye ordningen. Ny AFP-ordning utgjør et livsvarig påslag på Folketrygden og kan tas ut fra 62 år. Arbeidstakere tjener årlig opp rett til AFP med 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G frem til 62 år. Opptjening i ny ordning beregnes på bakgrunn
av arbeidstakerens livsinntekt, slik at alle tidligere arbeidsår innregnes i opptjeningsgrunnlaget.
Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte foretaket skal regnskapsføre sin proporsjonale andel av ordningens pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad. Dersom det ikke foreligger beregninger av de enkelte komponentene i ordningen og et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering, regnskapsføres den nye AFP-ordningen som en innskuddsordning. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke slikt grunnlag, og den nye AFP-ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning. Regnskapsføring av ny AFP-ordning som ytelsesordning vil først skje når pålitelig måling og allokering kan foretas. Ny ordning skal finansieres ved at Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene og 2/3 skal dekkes av arbeidsgiverne. Arbeidsgivernes premie skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalinger mellom 1G og 7,1G.
I tråd med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse er det i regnskapsåret ikke foretatt avsetning for konsernets reelle AFP-forpliktelse. Dette skyldes at Felleskontoret for LO/NHO så langt ikke har foretatt de nødvendige beregninger.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har Privatmarked (privatkunder og mindre bedriftsengasjementer) og Bedriftsmarked (BM, større engasjementer), i tillegg til eiendomsmeglervirksomhet samt IT- og regnskapstjenester, som sitt primære rapporteringsformat. Konsernet presenterer en sektor- og næringsfordeling av utlån og innskudd som sitt sekundære rapporteringsformat. Konsernets segmentrapportering er i samsvar med IFRS 8.
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og gaver presenteres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representantskap.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
I kvartals- og årsrapporten presenteres det alternative resultatmål i tillegg til måltall som reguleres av IFRS.
Dette vil kunne hjelpe brukere til å forstå virksomheten bedre og gi mer tydelig informasjon om hvordan konsernet har prestert eller forventer å prestere. For en nærmere beskrivelse av de alternative resultatmålene som benyttes henvises det til bankens hjemmeside: www.rhbank.no.
| KONSERN (Beløp i mnok) | Virkelig verdi over total resultat |
Virkelig verdi over resultat |
Egenkapital metoden |
Amortisert kost |
Ikke finansielle eiendeler |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| EIENDELER | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | - | - | - | 95 | - | 95 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | - | - | 1.404 | - | 1.404 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 10.958 | 1.383 | - | 9.574 | - | 21.916 |
| Sertifikater og obligasjoner | - | 2.323 | - | - | - | 2.323 |
| Finansielle derivater | - | 74 | - | - | - | 74 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | 726 | - | - | - | 726 |
| Investering i eierinteresser | - | - | 362 | - | - | 362 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | - | |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 141 | 141 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 63 | 63 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | - | 23 | 23 |
| Andre eiendeler | - | - | - | - | 111 | 111 |
| SUM EIENDELER | 10.958 | 4.507 | 362 | 11.073 | 338 | 27.239 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | - |
| Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | 501 | - | 501 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | - | 17.069 | - | 17.069 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | - | 5.135 | - | 5.135 |
| Finansielle derivater | - | 52 | - | - | 52 | |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | - | - | - | 296 | 296 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 251 | - | 251 |
| SUM GJELD | - | 52 | - | 22.956 | 296 | 23.304 |
Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper og informasjon i noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og noteopplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst grad av skjønn.
Det vises til note 2 for en detaljert beskrivelse av anvendt tapsmodell i henhold til IFRS 9. Modellen inneholder flere kritiske estimater. De viktigste er knyttet til definisjonen av vesentlig økt kredittrisiko og viktige forutsetninger i den generelle tapsmodellen.
Målingen av nedskrivingen for forventet tap i den generelle tapsmodellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Kredittforverringen måles ved utviklingen i økonomisk PD. Økonomisk PD er bankens beste vurdering av kundens misligholdsrisiko. Banken definerer at en vesentlig grad av kredittforverring inntreffer når kundens PD har økt med over 150 prosent til et PD-nivå over 0,60 prosent. I tillegg anses kredittrisikoen være vesentlig økt når en konto er i overtrekk eller har restanse på 30 dager eller mer, samt når kunden er satt til særlig oppfølging.
Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap. Usikkerhet rundt pandemiens varighet og økonomiske påvirkning har vanskeliggjort forventningsrette antakelser i målingen av forventet kredittap. Banken mener det er grunn til å tro at koronapandemiens effekter vil slå inn i kredittmodellene med noe forsinkelse.
Sensitivitet diverse forutsetninger i basisscenarioet Banken har simulert effekter av å endre på forutsetningene for basisscenarioet. Det er simulert effekten av å øke PD- og LGD estimatene første år (andre forhold er holdt like). Simulering hvis PD øker med 100 prosent (andre forhold er holdt like) tilsier at nivået på forventet tap endres vesentlig. Forventet tap på utlån i morbanken øker med 43 mill. kroner (+46 prosent). Effekten av migrering er ikke inkludert her.
Tilsvarende simulering hvis LGD øker med 100 prosent (andre forhold er holdt like). Simuleringen tilsier at nivået på forventet tap endres vesentlig også her. Forventet tap på utlån i morbanken øker med 52 mill. kroner (+56 prosent).
| BM | PM | Totalt | |
|---|---|---|---|
| Endring av PD nivå med 100% | 35 | 8 | 43 |
| Endring av LGD-nivå med 100% | 43 | 9 | 52 |
| Totalt | 78 | 17 | 94 |
Scenariovekting og estimat på forventet utvikling på misligholds- og tapsnivå
Den generelle tapsmodellen beregner forventet tap under tre scenarier for økonomisk utvikling; base case, best case og worst case. Scenarioene benytter ulike fremtidige nivåer for misligholdsrisiko (PD) og tap gitt mislighold (LGD) som er de viktigste forutsetningene for beregningene av forventet tap (ECL).
Base case er forventet utvikling. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap de siste tre år, men utgangspunktet er gjenstand for løpende, grundige vurderinger av hvorvidt historisk mislighold og tap er forventningsrett, og nivåene på framtidig PD og LGD i basecase justeres deretter.
Best case reflekterer økonomiske utsikter som er bedre enn forventet utvikling, og PD og LGD settes lavere enn i base case. Utgangspunktet er observert nivå for mislighold og tap i en historisk oppgangskonjunktur. Worst case reflekterer økonomiske utsikter som er vesentlig dårligere enn forventet utvikling, og PD og LGD settes høyere enn i base case. Utgangspunktet er forventet misligholds- og tapsnivå i en krisesituasjon med nivåer på PD og LGD som benyttes i konservative stressscenarioer for andre formål i bankens kredittstyring. Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon.
Gjennom koronapandemien er scenariovekting på 80-10-10 opprettholdt. Endringene i de makroøkonomiske prognosene er tatt høyde for gjennom modelloverstyring, som beskrevet under avsnittet «Faktisk utvikling».
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10%-poengs økning i sannsynligheten for stress-scenariet (worst case) resulterte i økte tapsavsetninger på ca. 30,7 mill.kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forverring i nasjonale og/ eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for øker ytterligere.
En 10%-poengs reduksjon i sannsynlighet for basisscenariet og tilsvarende 10 %-poengs økning i sannsynlighet for det beste scenariet (best case) resulterer i reduserte tapsavsetninger på ca. 3,3 mill.kr. Dette illustrerer sensitiviteten ved en moderat forbedring i nasjonale og/eller regionale makroøkonomiske faktorer som gjør at misligholdssannsynligheten som det er tatt høyde for blir redusert.
| BM | PM | Totalt | |
|---|---|---|---|
| ECL i forventet scenario (Base case) | 51 | 14 | 65 |
| ECL i nedsidescenario (Worst case) | 301 | 71 | 372 |
| ECL i oppsidescenario (Best case) | 24 | 8 | 32 |
| ECL med anvendt scenariovekting 80/10/10 *) | 73 | 19 | 93 |
| ECL med alternativ scenariovekting 70/20/10 | 98 | 25 | 123 |
| ECL med alternativ scenariovekting 70/10/20 | 71 | 19 | 89 |
*) I bokført beløp er det totalt 5 mill. kroner i skjønnsmessige avsetninger.
På bakgrunn av koronapandemien og usikkerheten knyttet til økonomisk utvikling, har det vært behov for å gjøre overstyringer i modellen på enkelte engasjement og bransjer.
Banken har relativt lav eksponering mot særlig utsatte bransjer som olje og gass, handel, og hotell og restaurant. Det er ved utgangen av 2020 ikke identifisert behov for økt individuell tapsavsetning på enkeltengasjement som følge av effekten av virusutbruddet. Sammensetningen av bankens utlånsportefølje gjør at de forventede fremtidige kredittapene, gitt de forutsetningene som er lagt til grunn, forventes å bli moderate. Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av 2., 3. og 4. kvartal gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon - og fordi det er grunn til å tro at koronapandemiens effekter vil slå inn i kredittmodellene med noe forsinkelse. Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er derfor videreført fra 2. og 3. til 4. kvartal. Det innebærer at enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen. Engasjementer med avdragsfrihet, likviditetslån eller innen utsatt bransje, er spesielt vurdert. I tillegg er misligholdsrisiko (PD) for engasjementer innen særlig utsatt bransje (hotell) blitt overstyrt til 10 %, tilsvarende risikoklasse H. Totalt gir den skjønnsmessige modelloverstyringen i forbindelse med koronapandemien en økning i tapsavsetninger på 16 mill.kr.
Effekten av myndighetenes støttetiltak er inkludert i vurderingene om forventet tap. Det foreligger betydelig usikkerhet knyttet til endelige effekter av koronapandemien på både bedrifts- og personmarkedet. Det er derfor større usikkerhet i estimatene enn normalt.
Måling av virkelig verdi på aksjer som ikke omsettes i et aktivt marked vil bestemmes ved å bruke en av følgende eller en kombinasjon av følgende verdsettelsesmetoder: (i) siste kjente transaksjonskurs, (ii) resultat per aksje, (iii) utbytte per aksje, (iv) rapportert EBITDA for underliggende aksjeselskap og (v) siste kjente transaksjonskurs på sammenlignbare instrumenter. Slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.
Inndelingen i segmentene som beskrevet under er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten. På balanseposter segmentrapporteres det i morbanken kun på utlån og innskudd. Øvrige balanseposter er klassifisert under øvrige.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: Privatmarked inneholder privatkunder for hele banken, samt mindre bedriftskunder. Bedriftsmarked inneholder større bedriftsengasjementer.
Eiendomsmegling samt IT- og regnskapstjenester inneholder virksomhet i datterselskaper.
Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av PM avdelingene, og motsatt. Segmentinformasjonen vil derfor ikke samsvare med sektorinndelingen i note 11.
(Beløp i mnok)
| Resultat | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak | 293 | 253 | - | - | -27 | 519 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 84 | 36 | - | - | 4 | 123 |
| Netto andre inntekter | - | 1 | 54 | 57 | 78 | 190 |
| Driftskostnader | 172 | 83 | 44 | 50 | -1 | 349 |
| Resultat før tap | 204 | 207 | 10 | 7 | 55 | 483 |
| Tap på utlån og garantier | -1 | 29 | - | - | - | 28 |
| Resultat før skatt | 205 | 178 | 10 | 7 | 55 | 455 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 11.898 | 10.070 | - | - | 42 | 22.009 |
| Nedskrivning utlån | -17 | -81 | - | - | - | -98 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | - | - | - | - | 5 |
| Andre eiendeler | - | - | 35 | 26 | 5.263 | 5.324 |
| Sum eiendeler pr segment | 11.885 | 9.988 | 35 | 26 | 5.305 | 27.239 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 10.930 | 6.157 | - | - | -19 | 17.069 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 35 | 26 | 10.110 | 10.171 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 10.930 | 6.157 | 35 | 26 | 10.091 | 27.239 |
(Beløp i mnok)
| Resultat | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter og provisjon kredittforetak | 278 | 236 | - | - | -11 | 503 |
| Netto andre provisjonsinntekter | 88 | 35 | - | - | -3 | 120 |
| Netto andre inntekter | - | 1 | 61 | 62 | 144 | 267 |
| Driftskostnader | 188 | 84 | 41 | 54 | -4 | 363 |
| Resultat før tap | 178 | 187 | 20 | 8 | 133 | 526 |
| Tap på utlån og garantier | - | 9 | - | - | - | 9 |
| Resultat før skatt | 179 | 178 | 20 | 8 | 133 | 517 |
| Balanse | Privatmarked | Bedrifts marked |
Eiendoms megling |
IT- og regnskaps tjenester |
Øvrige virksomhet/ eliminering |
Totalt konsern |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån til kunder | 11.924 | 9.304 | - | - | 16 | 21.244 |
| Nedskrivning utlån | -16 | -51 | - | - | - | -67 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | - | - | - | - | 5 |
| Andre eiendeler | - | - | 29 | 27 | 3.819 | 3.875 |
| Sum eiendeler pr segment | 11.912 | 9.254 | 29 | 27 | 3.835 | 25.056 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 9.988 | 5.417 | - | - | -13 | 15.392 |
| Annen gjeld og egenkapital | - | - | 29 | 27 | 9.609 | 9.664 |
| Sum egenkapital og gjeld pr segment | 9.988 | 5.417 | 29 | 27 | 9.596 | 25.056 |
SpareBank 1 Ringerike Hadeland benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31.12.2020 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 3 prosent og motsyklisk kapitalbuffer 1 prosent. Disse kravene er i tillegg til kravet om ren kjernekapital på 4,5 prosent, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 11,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynets fastsatt et pilar 2-krav for SpareBank 1 Ringerike Hadeland på 1,7 prosent med virkning fra 31.03.2018. Totalt minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 12,7 prosent.
Styret har fastsatt mål for ren kjernekapitaldekning for banken og konsernet på minimum 15,5 %.
Bankens investering i datterselskapene Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland og SpareBank 1 Økonomihuset AS faller inn under størrelsesunntaket i CRR/CRD IV forskriftenes §17, og det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Finanstilsynet har imidlertid pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for eierandeler under 10%. Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansforetak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jfr Finansforetaksloven § 17-13. Banken anvender regelen om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe for SB1 Boligkreditt AS, SB1 Næringskreditt AS, SB1 Kredittkort AS og SB1 Finans Østlandet AS.
Kvartalsregnskapet er revidert slik at 50 % av overskuddet er inkludert kapitaldekningsberegningene, både på morbank og forholdsmessig konsolidering.
Det ble i mars 2020, i tråd med Finanstilsynets anmodning, gjort en ny vurdering av overskuddsdisponeringen for resultatåret 2019. Rapportert kapitaldekning i årsrapporten for 2019 var basert på et foreslått utbytte på kr 15,60 per egenkapitalbevis, som tilsvarte 48,7% av morbankens resultat for 2019. Endelig utbytte for 2019 ble 19.mars fastsatt av Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland til kr 13,30 per egenkapitalbevis (41,5% av morbankens resultat for 2019). Som følge av redusert utbytteutdeling ble forholdsmessig ren kjernekapitaldekning styrket med 0,2 prosent-poeng, fra 18,7% til 18,9%. Tallene for 31.12.2019 er ikke omarbeidet i forhold til Representantskapets vedtak av 19. mars 2020.
Finanstilsynet publiserte den 10.desember 2020 et rundskriv vedrørende vurdering av engasjementer som skal vurderes som høyrisiko. Finanstilsynet redegjorde for at deres tolkning av gjeldende CRR-regelverk tilsier at alle eiendomsutviklingsprosjekter som er gjort med sikte på videresalg anses som spekulativ investering og skal risikovektes 150 %. Krav til forhåndssalg, egenkapitalandel, forhåndsbetaling av deler av kjøpesum eller andre risikoreduserende tiltak vil ikke være i stand til å påvirke risikovektingen.
Banken er ikke enig i Finanstilsynets fortolkning av CRR-regelverket knyttet til klassifiseringen av høyrisikoengasjementer, og har også innhentet en juridisk vurdering fra ekstern part som støtter bankens syn. Bankens kredittpraksis for innvilgelse av kreditter til eiendomsutviklingsprosjekter stiller strenge krav til risikoreduserende tiltak i prosjektet, herunder krav til forhåndssalg, egenkapitalandel og lignende. Ved forhåndssalg av kun deler av prosjektet gjøres det stresstesting av bæreevnen til selskapet for resterende beløp, herunder simuleringer av eiendomsprisfall på 30 %. Bankens markedsområde har også et velfungerende leiemarkedet som tilsier at utbygger kan forvente å eventuelt få leid ut den utsolgte delen av prosjektet. Basert på en helhetlig vurdering av risikoen i eiendomsutviklingsprosjektene til banken, har banken opprettholdt sin vurdering av at disse engasjementene ikke er å anse som høyrisikoengasjementer.
Banken har foretatt en fornyet vurdering av risikoen i bankens eiendomsutviklingsprosjekter som har medført flytting av enkelte engasjementer til 150 % risikovekt. Bankens rene kjernekapitaldekning er redusert med 0,1 %-poeng som følge av endret risikovekt på disse engasjementene. Dersom Finanstilsynets rundskriv legges til grunn, og dermed en endret risikovekt for alle bankens eiendomsutviklingsprosjekter til 150 %, er det estimert at dette vil påvirke bankens rene kjernekapitaldekning med 0,4 %-poeng.
| (Beløp i mnok) | 31.12.2019 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Ren kjernekapital | 3.331 | 3.652 |
| Kjernekapital | 3.385 | 3.694 |
| Ansvarlig kapital | 3.699 | 4.011 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 17.838 | 19.363 |
| Ren kjernekapitaldekning | 18,7 % | 18,9 % |
| Kjernekapitaldekning | 19,0 % | 19,1 % |
| Kapitaldekning | 20,7 % | 20,7 % |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio ) | 9,2 % | 9,1 % |
| Morbank | ||
|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | 31.12.2019 | 31.12.2020 |
| Egenkapitalbevis | 1.565 | 1.565 |
| Overkursfond | 492 | 492 |
| Utjevningsfond, grunnfond og kompensasjonsfond | 1.346 | 1.661 |
| Fond for urealiserte gevinster | 41 | 34 |
| Avsatt til gaver og utbytte | 251 | 35 |
| Annen egenkapital | -17 | -17 |
| Balanseført egenkapital | 3.677 | 3.770 |
| Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapital | -259 | -33 |
| Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) | -15 | -16 |
| Fradrag for utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler | -1 | - |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1) | -535 | -554 |
| Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige | -28 | -29 |
| Ren kjernekapital | 2.840 | 3.139 |
| Fondsobligasjoner | - | - |
| Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor | - | - |
| Kjernekapital | 2.840 | 3.139 |
| Tidsbegrenset ansvarlig kapital | 250 | 250 |
| Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskaper i finansiell sektor 1) | -22 | -21 |
| Ansvarlig kapital | 3.068 | 3.368 |
| Risikoveid beregningsgrunnlag | ||
| Stater | - | 6 |
| Lokale og regionale myndigheter | 39 | 58 |
| Offentlige foretak | - | 10 |
| Institusjoner | 223 | 349 |
| Foretak | 3.257 | 3.900 |
| Massemarked | 1.562 | 2.489 |
| Pantsikkerhet i eiendom | 7.731 | 7.082 |
| Forfalte engasjementer | 44 | 19 |
| Høyrisikoengasjementer | - | 124 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 99 | 142 |
| Egenkapitalposisjoner | 445 | 471 |
| Øvrige engasjementer | 222 | 257 |
| Sum kredittrisiko | 13.624 | 14.907 |
| Operasjonell risiko | 1.397 | 1.395 |
|---|---|---|
| Motpartsrisiko derivater (CVA-risiko) | 35 | 67 |
| Totalt beregningsgrunnlag | 15.056 | 16.369 |
| Kapitaldekning | ||
| Ren kjernekapitaldekning | 18,9 % | 19,2 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,9 % | 19,2 % |
| Kapitaldekning | 20,4 % | 20,6 % |
| Bufferkrav | ||
| Bevaringsbuffer (2,50 %) | 376 | 409 |
| Motsyklisk buffer (1 %) | 376 | 164 |
| Systemrisikobuffer (3,00 %) | 452 | 491 |
| Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 1.204 | 1.064 |
| Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) | 678 | 737 |
| Tilgjengelig ren kjernekapital | 958 | 1.338 |
| Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) | 11,1 % | 11,3 % |
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Ringerike Hadeland er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker betydelige ressurser på å utvikle gode risikostyringssystemer og -prosesser.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal ha en moderat risikoprofil. Risiko- og kapitalstyring skal støtte opp under konsernets strategiske målbilde og bidra til opprettholdelse av ønsket risikoprofil. Risiko- og kapitalstyringen skal videre sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom:
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk:
Styring og kontroll omfatter alle prosesser og kontrolltiltak som er iverksatt av konsernets ledelse for å sikre en effektiv forretningsdrift og gjennomføring av konsernets strategier. Konsernet legger vekt på en kontroll- og styringsstruktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll.
Styret har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra strategisk målbilde, vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard. Videre skal styret påse at ledelsen sørger for en hensiktsmessig og effektiv risikostyringsprosess i samsvar med lover, forskrifter og myndighetenes forventinger, samt fastsette beredskaps- og kontinuitets- planer for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved vesentlige uforutsette hendelser.
Styrets arbeid er nedfelt i en årsplan som oppdateres årlig. Dette sikrer at styret har tilstrekkelig tid til og fokus på sentrale oppgaver.
Styret har egne utvalg for risikostyring, revisjon og godtgjøring. Utvalgene skal bistå styret i forberedelsen av saker, men beslutningen skal fastsettes av styret samlet. Instruks for utvalgene fastsettes av styret. Risikoutvalget er et forberedende organ for styret i saker som vedrører konsernets risikostyring og internkontroll, mens revisjonsutvalget forbereder saker som vedrører finansiell informasjon og internkontroll knyttet til denne. Utvalgene består av de samme tre medlemmene utgått av styret, men utvalgene har ikke samme leder. Godtgjøringsutvalget skal tilsvarende bistå styret i dets arbeid med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt når det gjelder hovedprinsipper og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjikt i konsernet. Godtgjøringsutvalget består av tre styremedlemmer.
Administrerende banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyrings- systemer i konsernet og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret.
Ledere av forretnings- og støtteområdene har ansvaret for den daglige risikostyringen innenfor sine ansvarsområder, og skal påse at risikostyring –og eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende banksjef.
Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av linje- og stabsenhetene og rapporterer direkte til administrerende banksjef. I tillegg har avdelingen adgang til å rapporterte direkte til styret. Avdelingen er ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen og følger opp at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.
I datterselskapene skal det være utpekt en person som skal samarbeide med avdeling for risikostyring og compliance og ivareta risikoansvaret i det respektive datterselskap.
Internrevisjonen rapporterer til styret og er primært styrets, men også administrasjonens redskap for overvåking av risikostyringsprosessens effektivitet og hensiktsmessighet. Internrevisjonens anbefalinger til forbedringer blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland eksponeres for ulike typer risiko. Nedenfor er det gitt nærmere beskrivelse av finansiell risikostyring knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Utvidet markedsinformasjon (Pilar III) er beskrevet i eget dokument på bankens hjemmeside.
Kredittrisiko utgjør bankens største risikoområde, og defineres som risiko for tap som kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken.
Gjennom den årlige revisjonen av bankens kredittpolicy konkretiserer styret bankens risikoappetitt gjennom fastsettelse av mål og rammer for bankens kredittportefølje. Kredittpolicyen er forankret i bankens overordnede policy for risiko og kapitalstyring som legger forutsetningene for en moderat risikoprofil.
Bankens kredittpolicy inneholder retningslinjer for risikoprofilen, herunder maksimal misligholdssannsynlighet (PD) og maksimalt tap gitt mislighold (LGD) for privatmarkedet, bedriftsmarkedet og totalt. Kredittpolicyen inneholder også kredittstrategiske rammer som styrer bankens konsentrasjonsrisiko, herunder rammer for maksimal eksponering innenfor bransjer og på enkeltengasjement.
Etterlevelse av kredittpolicy og vedtatte rammer og måltall overvåkes løpende og rapporteres måndelig til styret.
Banken benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko i kapitalberegningen. Bankens risikoklassifiseringssystem er utviklet for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd med bankens kredittpolicy og gjennom risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring bidra til å sikre den risikojusterte avkastningen. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til administrerende banksjef, som igjen kan delegere disse videre innenfor egne fullmakter. Utlånsfullmaktene er gradert i forhold til engasjementsstørrelse og risikoprofil.
Bankens kredittmodeller og risikoklassifisering bygger på tre sentrale komponenter:
Bankens kredittmodeller er basert på statistiske beregninger av misligholdssannsynlighet for alle kunder. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd og benyttes som grunnlag for nøkkeltall for risikoklassifisering av kunden. I tillegg benyttes risikoklassen for å klassifisere hver enkelt kunde i en risikogruppe. Modellene er basert på scoring av utlånsporteføljen hvor det tas hensyn til finansiell stilling samt interne og eksterne adferdsdata. Modellene reflekterer misligholdssannsynligheten i løpet av de neste tolv månedene under de gjeldende konjunkturforhold. Modellen benytter 11 risikoklasser (A-K) hvorav 2 risikoklasser (I-K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem basert på objektive kriterier.
Modellene valideres jevnlig både med hensyn på evne til å rangere kundene samt å estimere PD-nivå. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser
som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. Resultatene fra validering av bankens kredittmodeller bekrefter at modellens treffsikkerhet er innenfor interne mål og internasjonale anbefalinger.
"Eksponering ved mislighold" EAD er en beregnet størrelse som angir eksponering mot kunden ved et fremtidig misligholdstidspunkt. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer. For trekkrettigheter og garantier benyttes en konverteringsfaktor for å anslå hvor mye av ubenyttede trekkrettigheter og avgitte garantier som blir trukket og gjort gjeldende ved et fremtidig misligholdstidspunkt.
For nærmere spesifikasjon av utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer vises til note 12.
"Tap gitt mislighold" angir hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Banken estimerer tapsgrad for hvert lån basert på forventet realisasjonsverdi (RE-verdi) på underliggende sikkerheter, gjenvinningsgrad på usikret del av lånene samt kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. RE-verdi beregnes med utgangpunkt i en realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (downturnestimat) iht. krav til LGD beregning for interne risikoog kapitalstyringmodeller (IRBA modeller)
Majoriteten av bankens utlån er sikret gjennom fysisk sikkerhet (pant), garantier eller avtaler om motregning. Hovedtypene av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, fordringer, varelager og driftsmidler. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Pantsatte eiendeler befinner seg hovedsakelig i bankens geografiske regioner; Ringerike, Hole, Nittedal, Jevnaker, Lunner, Gran, samt Oslo.
| PD/Sikkerhetsdekning | 1 [0-60%> | 2 [60-70%> | 3 [70-75%> | 4 [75-80%> | 5 [80-90%> | 6 [90-100%> | 7 [100%- |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A [0,0 - 0,10 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Laveste | Lav |
| B [0,1 - 0,25 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Lav | Lav | Middels | Middels |
| C [0,25 - 0,50 %> | Laveste | Laveste | Laveste | Lav | Lav | Middels | Middels |
| D [0,50 - 0,75 %> | Laveste | Laveste | Lav | Middels | Middels | Middels | Middels |
| E [0,75 - 1,25 %> | Lav | Lav | Middels | Middels | Middels | Middels | Middels |
| F [2,25 - 2,50 %> | Middels | Middels | Middels | Middels | Middels | Høy | Høy |
| G [2,50 - 5,00 %> | Middels | Middels | Middels | Middels | Høy | Høyest | Høyest |
| H [5,00 - 10,00 %> | Høy | Høy | Høy | Høy | Høyest | Høyest | Høyest |
| I [10,00 - 99,99 %> | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest | Høyest |
| J [100 %> | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt | Misligholdt |
| K [100 %> | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet | Misligholdt og nedskrevet |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Underliggende portefølje viser positiv utvikling, både gjennom høyere andeler lån i gode risikoklasser og lavere andeler lån i misligholdte- og risikoutsatte klasse.
Likviditetsrisiko er risiko for ikke være i stand til å innfri forpliktelser på forfall eller ikke evne til å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av likviditetspolicyen. Rammene ligger godt innenfor de minimumsgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter og konsernets konservative risikoprofil innen området. Policyen setter blant annet rammer for størrelse og kvalitet på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny markedsfinansiering.
I tilknytning til styringsdokumentene er det etablert egen beredskapsplan for håndtering av likviditetssituasjonen i perioder med urolige finansmarkeder. I tillegg til likviditetsprognoser benyttes stresstester som analyserer konsernets likviditetsmessige sårbarhet i perioder uten tilgang på ekstern finansiering.
Avdeling for Økonomi/Finans er ansvarlig for bankens finansiering -og likviditetsstyring. Risikoeksponeringog utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse av avdeling for risikostyring og compliance.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17
Markedsrisiko er en felles betegnelse for risikoen for tap som oppstår som følge av endringer i kurser eller priser på finansielle instrumenter. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond, og posisjoner i rente- og valutamarkedene.
Styring av markedsrisiko skjer gjennom styrevedtatte rammer, og fastsettes årlig gjennom revisjon av markedsrisikopolicyen. Rammene ligger godt innenfor de maksimalgrenser fastsatt av regulatoriske myndigheter, og konsernets konservative risikoprofil innen området. Risikoeksponering- og utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til konsernets styre og ledelse.
Styret har blant annet vedtatt rammer for renterisiko, speadrisiko, kursrisiko og valutarisiko.
For ytterligere informasjon vises det til note 15.
Konsentrasjoner av risiko oppstår når finansielle instrumenter med tilsvarende kjennetegn påvirkes på samme måte ved endringer i økonomiske eller andre forhold. Identifiseringen av konsentrasjoner innebærer utøvelsen av skjønn. SpareBank 1 Ringerike Hadeland kontrollerer risikokonsentrasjon gjennom rammesetting på ulike områder. For kredittrisiko begrenses større risikokonsentrasjoner gjennom rammer for store engasjementer, høyrisikoengasjementer og bransjeeksponering. Faktisk eksponering fordelt på risikogrupper, sektor og næring samt geografiske områder presenteres i note 8. For markedsrisiko begrenses konsentrasjonsrisikoen gjennom rammer for maksimal renterisiko, valutarisiko, og aksjeeksponering. Konsentrasjon av renterisiko er presentert i note 15. Konsernets eksponering i valuta består av valutabeholdning i bankens minibanker. Aksjeeksponering er spesifisert i 29. Konsernet har ikke identifisert betydelige risikoer utover dom som fremkommer i nevnte noter.
All virksomhet i konsernet er i større eller mindre grad utsatt for operasjonell risiko, som defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Operasjonell risiko styres gjennom policy for operasjonell risiko som fastsettes minimum årlig av styret. Policyen tar utgangspunkt i Finanstilsynets tilnærming til operasjonell risiko definert i «Modul for vurdering av operasjonell risiko» som igjen bygger på COSO, et internasjonalt akseptert rammeverk for helhetlig risikostyring. Rammeverket består av åtte innbyrdes relaterte komponenter; internt miljø, etablering av målsettinger, identifisering av hendelser, risikovurdering, risikohåndtering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging.
Etterlevelse av rammer og risikotoleranse overvåkes av avdeling for risikostyring, og status rapporteres
kvartalsvis til styret. Vurdering av internkontroll innenfor sentrale områder innenfor operasjonell risiko rapporteres til styret kvartalsvis som del av bankens risikorapport.
Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter, økonomisk tap og/eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover/forskrifter, standarder og/eller interne retningslinjer og verdier (strategier, policyer, fullmaktsreglement, rutiner og etiske retningslinjer). Compliance risiko styres gjennom policy for compliance som fastsettes minimum årlig av styret.
Bankens krise- og kontinuitetsplan beskriver beslutningsstruktur og organisering av en krise der en eller flere avdelinger er involvert. Planen bygger på SpareBank 1-alliansens «Krise- og kontinuitetsplan for selskaper i SpareBank 1 –alliansen» og ivaretar bankens rolle i en eventuell krise som omfatter flere enheter i Alliansen. Overordnet Krise- og beredskapsplan er utarbeidet og godkjent av styret. Bankens kriseledelse gjennomfører jevnlig kriseøvelser både i egen regi og i samarbeid med SpareBank 1 Alliansen.
IT-virksomheten er en vesentlig faktor for at konsernet skal nå sine forretningsmessige mål. Bankens ITvirksomhet er også sentral for regnskapsføringen og den finansielle rapporteringen. SpareBank 1 Alliansen har inngått avtale med IT-leverandøren EVRY om drift og videreutvikling av kjerneløsningen til Alliansebankene. SpareBank 1 Alliansen har også avtaler med andre leverandører om ulike IT-løsninger. Gjennom
avtalen banken har med SpareBank 1 Alliansen om deltakelse i sammenslutningen, tiltrer banken som part i de utkontrakteringsavtaler SpareBank 1 Alliansen gjør med underleverandører av IT-tjenester. Det er etablert databehandleravtaler mellom de leverandørene og bankene som blant annet sikrer håndtering av taushetsbelagt informasjon. Alle viktige beslutninger i ITvirksomheten er forankret hos ledelsen i banken. Bankens internkontrollerarbeid innenfor IT har særlig fokus på driftsstabilitet, endringshåndtering og informasjonssikkerhet.
Det foretas kartlegging av den operasjonelle risiko i forbindelse med oppfyllelse av internkontroll- og IKT-forskriftene. Det gjennomføres videre særskilte risikoanalyser av prosesser og forretningsområder der dette anses nødvendig.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger vekt på fullmaktsstrukturer, gode rutinebeskrivelser, definerte ansvarsforhold og en kultur som stimulerer til organisatorisk læring for å håndtere den operasjonelle risikoen.
| Note 8: | Utlån til og fordringer på kunder |
|---|---|
| Note 12: Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke | |
| hensyntatt pantstillelser |
| MORBANK | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |
| 732 | 1.264 | Utlån og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 1.264 | 732 | |
| 140 | 140 | Utlån og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid | 140 | 140 | |
| 872 | 1.404 | Sum | 1.404 | 872 | |
| 1,4 % | 0,6 % | Gjennomsnittlig rente | 0,6 % | 1,4 % |
Innskudd og utlån til kredittinstitusjoner er i NOK og har i hovedsak flytende rente.
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk renteinntekt/-kostnad i året i prosent av gjennomsnittlig fordring og gjeld til kredittinstitusjoner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Utlån fordelt på fordringstype | ||||
| 2.343 | 2.123 | Kasse-/drifts- og brukskreditter | 2.123 | 2.343 |
| 382 | 569 | Byggelån | 569 | 382 |
| 18.463 | 19.279 | Nedbetalingslån | 19.278 | 18.462 |
| 58 | 40 | Påløpte renter | 40 | 58 |
| 21.245 | 22.010 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 22.009 | 21.244 |
| Nedskrivninger fordelt på fordringstype | ||||
| -51 | -81 | Tap på utlån til amortisert kost (BM 2018) | -81 | -51 |
| -16 | -17 | Tap på på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (PM 2018) | -17 | -16 |
| 5 | 5 | Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 5 |
| 21.183 | 21.917 | Netto utlån og fordringer på kunder | 21.916 | 21.181 |
| Utlån fordelt på markeder | ||||
| 11.868 | 11.969 | Lønnstakere | 11.969 | 11.868 |
| 9.320 | 10.002 | Næringsfordelt | 10.001 | 9.318 |
| - | - | Offentlig | - | - |
| 58 | 40 | Påløpte renter | 40 | 58 |
| 21.245 | 22.010 | Brutto utlån og fordringer på kunder | 22.009 | 21.244 |
| Nedskrivninger fordelt på markeder | ||||
| -51 | -81 | Nedskrivninger lønnstakere | -81 | -51 |
| -16 | -17 | Nedskrivninger næring | -17 | -16 |
| 5 | 5 | Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | 5 |
| 21.183 | 21.917 | Netto utlån og fordringer på kunder | 21.916 | 21.181 |
| Av nedbetalingslån utgjør lån utpekt til virkelig verdi over resultatet (FVO): |
||||
| 1.524 | 1.373 | - Fastrentelån til kunder, bokført verdi | 1.373 | 1.524 |
| 1.517 | 1.340 | - Fastrentelån til kunder, pålydende verdi | 1.340 | 1.517 |
I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger på utlån og garantier som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jf. note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement. Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter sammen med sikkerhetsverdier til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem basert på objektive kriterier.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 2020 | 2019 |
| 12.897 | 13.061 | Lønnstakere o.l | 13.061 | 12.897 |
| 182 | 31 | Offentlig forvaltning | 31 | 182 |
| 1.274 | 1.309 | Primærnæringer | 1.309 | 1.274 |
| 388 | 337 | Industri | 337 | 388 |
| 1.602 | 1.874 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.874 | 1.602 |
| 628 | 616 | Varehandel | 616 | 628 |
| 120 | 133 | Transport og lagring | 133 | 120 |
| 199 | 211 | Hotell- og restaurantdrift | 211 | 199 |
| 703 | 671 | Forretningsmessig tjenesteyting | 671 | 703 |
| 5.756 | 6.176 | Omsetning/drift eiendommer | 6.165 | 5.745 |
| 387 | 359 | Diverse næringer | 359 | 387 |
| 24.135 | 24.778 | Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring | 24.766 | 24.123 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Brutto utlån fordelt på sektor og næring | 2020 | 2019 | ||
| 11.868 | 11.969 | Lønnstakere o.l | 11.969 | 11.868 | ||
| 1.031 | 1.088 | Primærnæringer | 1.088 | 1.031 | ||
| 289 | 225 | Industri | 225 | 289 | ||
| 1.216 | 1.398 | Bygg og anleggsvirksomhet | 1.398 | 1.216 | ||
| 384 | 342 | Varehandel | 342 | 384 | ||
| 97 | 110 | Transport og lagring | 110 | 97 | ||
| 181 | 197 | Hotell- og restaurantdrift | 197 | 181 | ||
| 650 | 597 | Forretningsmessig tjenesteyting | 597 | 650 | ||
| 5.135 | 5.735 | Omsetning/drift eiendommer | 5.734 | 5.133 | ||
| 336 | 311 | Diverse næringer | 311 | 336 | ||
| 58 | 40 | Påløpte renter, ikke sektorfordelt | 40 | 58 | ||
| 21.245 | 22.010 | Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring | 22.009 | 21.244 |
| MORBANK | KONSERN | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Brutto utlån fordelt på geografiske områder | 2020 | 2019 | ||
| 5.486 | 2.512 | Innlandet | 2.511 | 5.486 | ||
| 13.136 | 16.535 | Viken | 16.535 | 13.135 | ||
| 1.932 | 2.346 | Oslo | 2.346 | 1.932 | ||
| 671 | 592 | Landet for øvrig | 592 | 671 | ||
| 20 | 25 | Utlandet | 25 | 20 | ||
| 21.245 | 22.010 | Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder | 22.009 | 21.244 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Utlån til ansatte | 2020 | 2019 |
| 332 | 330 | Utlån til ansatte | 444 | 462 |
| 148 | 180 | Herav lån i SpareBank 1 Boligkreditt | 180 | 148 |
| 2 | 1 | Rentesubsidiering ansatte | 2 | 3 |
Nedbetalingslån til ansatte gis med inntil 30 års nedbetalingstid og månedlige terminer. Rentesats for nedbetalingslån og Flexilån til ansatte tilsvarer 60 % av laveste rentesats for nedbetalingslån over 2 MNOK i privatkundemarkedet dersom belåningen ligger innenfor henholdsvis 85 % av forsvarlig verdi for flexilån og innenfor 60 % av forsvarlig verdi for nedbetalingslån. Totalt lånebeløp innenfor disse betingelsene kan ikke overstige 3,5 millioner kroner for den enkelte ansatte.
Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
| 2019 | 2020 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Lavest | 7.846 | 13 | - | 7.859 | 7.913 | 29 | - | 7.942 |
| Lav | 5.726 | 74 | - | 5.799 | 5.691 | 262 | - | 5.953 |
| Middels | 5.563 | 815 | - | 6.379 | 5.691 | 1.126 | - | 6.816 |
| Høy | 471 | 279 | - | 750 | 414 | 342 | - | 756 |
| Høyest | 153 | 216 | 18 | 388 | 205 | 278 | - | 484 |
| Misligholdt og nedskrevet | - | - | 69 | 69 | - | - | 59 | 59 |
| Bruttoverdi | 19.759 | 1.398 | 87 | 21.244 | 19.913 | 2.037 | 59 | 22.009 |
| Verdiendring utover tapsnedskrivning | 5 | - | - | 5 | 5 | - | - | 5 |
| Sum avsetning | -29 | -26 | -12 | -67 | -33 | -51 | -14 | -98 |
| Nettoverdi | 19.735 | 1.371 | 76 | 21.181 | 19.885 | 1.986 | 45 | 21.916 |
| 2019 | 2020 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til virkelig | ||||||||
| verdi over utvidet resultat (PM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Lavest | 6.439 | 13 | - | 6.452 | 6.274 | 12 | - | 6.285 |
| Lav | 4.160 | 45 | - | 4.205 | 4.547 | 33 | - | 4.580 |
| Middels | 1.864 | 501 | - | 2.365 | 1.880 | 411 | - | 2.291 |
| Høy | 49 | 118 | - | 167 | 28 | 137 | - | 165 |
| Høyest | 31 | 122 | - | 154 | 44 | 127 | - | 171 |
| Misligholdt og nedskrevet | - | - | 59 | 59 | - | - | 37 | 37 |
| Bruttoverdi | 12.543 | 799 | 59 | 13.401 | 12.772 | 720 | 37 | 13.529 |
| 2019 | 2020 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utlån og forskudd til kunder til | ||||||||
| amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| Lavest | 1.407 | - | - | 1.407 | 1.639 | 18 | - | 1.657 |
| Lav | 1.565 | 29 | - | 1.594 | 1.144 | 229 | - | 1.373 |
| Middels | 3.700 | 315 | - | 4.014 | 3.811 | 715 | - | 4.526 |
| Høy | 422 | 161 | - | 583 | 386 | 205 | - | 590 |
| Høyest | 122 | 94 | 18 | 235 | 161 | 152 | - | 313 |
| Misligholdt og nedskrevet | - | - | 10 | 10 | - | - | 22 | 22 |
| Bruttoverdi | 7.216 | 599 | 28 | 7.844 | 7.141 | 1.318 | 22 | 8.481 |
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 4,74 prosent pr 31.12.2020 (4,58 prosent pr 31.12.2019). Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er bokført verdi av overførte utlån 9,9 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-Bank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019. De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkludert krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av
SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 0,42 prosent pr 31.12.2020 (0,42 prosent pr 31.12.2019). Obligasjonene til Spare-Bank 1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1 alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2020 er
bokført verdi av solgte utlån til SpareBank 1 Næringskreditt AS 101 mill. kr. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-Bank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2020 og 2019.
De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at Spare-Bank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført
betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
SpareBank 1 Kredittkort AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen, og har som formål å være felles kredittkortselskap for bankenes kunder. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Kredittkort AS og med Sparebank 1 Kredittkort AS. Avtalen innebærer blant annet at banken er forpliktet til å bidra med egenkapital slik at SpareBank 1 Kredittkort AS har en forsvarlig ansvarlig kapital, og til enhver tid oppfyller de minstekrav til ansvarlig kapital som følger av lovgivning og/eller anbefalinger fra Finanstilsynet og som er nødvendig for en forsvarlig drift av Sparebank 1 Kredittkort. Banken er også forpliktet til å bidra med funding av egen portefølje (total balanse). Banken mottar provisjon fra Sparebank 1 Kredittkort AS tilsvarende bankens andel av renteinntekter fratrukket fundingkostnader og konstaterte tap, bankens andel av transaksjonsinntekter samt nysalgsprovisjon.
Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-7 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementer er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.
Note 10 viser aldersfordeling på misligholdte, men ikke nedskrevne utlån. For mislighold over 90 dager utgjør dette 11 mill. kroner, hvorav PM utgjør mesteparten. Disse engasjementene anses å ha underliggende verdier med pant i boliger som dekker engasjementene fullt ut. Til grunn for vurderingen ligger takster eller verdivurderinger fra eksterne kilder.
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | ||||||
| (Beløp i mnok) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 85 | 21 | 3 | - | 5 | 114 |
| - Bedriftsmarkedet | 36 | 2 | - | 3 | - | 42 |
| Sum | 121 | 23 | 3 | 4 | 5 | 155 |
| 2019 | ||||||
| (Beløp i mnok) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 124 | 17 | 18 | 17 | 11 | 187 |
| - Bedriftsmarkedet | 91 | 13 | - | 5 | - | 108 |
| Sum | 215 | 31 | 18 | 22 | 11 | 296 |
| KONSERN | ||||||
| 2020 | ||||||
| (Beløp i mnok) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 85 | 21 | 3 | - | 5 | 114 |
| - Bedriftsmarkedet | 36 | 2 | - | 3 | - | 42 |
| Sum | 121 | 23 | 3 | 4 | 5 | 155 |
| 2019 | ||||||
| (Beløp i mnok) | 0–30 dager | 1–3 mnd | 3–6 mnd | 6–12 mnd | Over 1 år | Totalt |
| Utlån til og fordringer på kunder | ||||||
| - Privatmarkedet | 124 | 17 | 18 | 17 | 11 | 187 |
| - Bedriftsmarkedet | 91 | 13 | - | 5 | - | 108 |
| Sum | 215 | 31 | 18 | 22 | 11 | 296 |
Alle beløp er like for morbank og konsern bortsett fra en konsolidering fra en datter for brutto og netto utlån, se note 5. Beløp i mnok. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurdering etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurdering.
| 2019 | MORBANK/KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tap på utlån og garantier | 01.01.2019 | Endring avsetning for tap |
Netto konstatert/ innbetalt tidligere konstatert |
31.12.2019 | |||
| Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet | 56 | -3 | -3 | 51 | |||
| Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked | 20 | 0,02 | - | 20 | |||
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 76 | -3 | -3 | 71 |
| 2020 | MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tap på utlån og garantier | 01.01.2020 | Endring avsetning for tap |
Netto konstatert/ innbetalt tidligere konstatert |
31.12.2020 | |
| Avsetning til tap etter amortisert kost - bedriftsmarkedet | 51 | 30 | -3 | 78 | |
| Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) - Privatmarked | 20 | - | - | 20 | |
| Sum avsetning til tap på utlån og garantier | 71 | 30 | -3 | 98 |
Banken har relativt lav eksponering mot særlig utsatte bransjer som olje og gass, handel, og hotell og restaurant. Det er ved utgangen av kvartalet ikke identifisert behov for økt tapsavsetning på enkeltengasjement som følge av effekten av virusutbruddet. Sammensetningen av bankens utlånsportefølje gjør at de forventede fremtidige kredittapene, gitt de forutsetningene som er lagt til grunn, forventes å bli moderate.
Bankens BM og PM avdelinger har i løpet av året gjennomført engasjementsgjennomgang med vurdering av kredittrisikoen som følge av dagens markedssituasjon - og fordi det er grunn til å tro at koronapandemiens effekter vil slå inn i kredittmodellene med noe forsinkelse. Metoden for modellmessig beregning av tapsavsetninger er derfor videreført fra 2. og 3. kvartal til 4.kvartal. Det innebærer at enkeltengasjementer som er vurdert å ha forhøyet risiko/svekket betalingsevne, som følge av dagens markedssituasjon, er overstyrt fra trinn 1 til trinn 2 i modellen. Engasjementer med avdragsfrihet, likviditetslån eller innen utsatt bransje, er spesielt vurdert. I tillegg er misligholdsrisiko (PD) for engasjementer innen særlig utsatt bransje (hotell) blitt overstyrt til 10 %, tilsvarende risikoklasse H. Gjenstående skjønnsmessig tapsavsetning på 5 mill. kroner fra 2. kvartal er ved årsslutt tilbakeført.
Effekten av myndighetenes støttetiltak er inkludert i vurderingene om forventet tap. Det foreligger betydelig usikkerhet knyttet til endelige effekter av covid-19 på både bedrifts- og personmarkedet. Det er derfor større usikkerhet i estimatene enn normalt.
Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:
MORBANK/KONSERN
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2019 | 37 | 18 | 22 | 76 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 4 | -4 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -4 | 4 | -0,3 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -1 | -0,4 | 1 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 11 | 4 | 0,3 | 15 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | 14 | 6 | 23 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -10 | -3 | -0,04 | -13 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -8 | -4 | -3 | -16 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0,01 | -1 | -14 | -15 |
| 31.12.2019 | 32 | 27 | 12 | 71 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån og garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 32 | 27 | 12 | 71 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 6 | -6 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -3 | 3 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | - | - | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 14 | 17 | 1 | 31 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | 20 | 4 | 26 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -10 | -2 | - | -13 |
| Utlån som har blitt fraregnet | -8 | -7 | - | -15 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -3 | -3 |
| 31.12.2020 | 33 | 51 | 14 | 98 |
| MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (PM) |
Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2019 | 4 | 8 | 4 | 17 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 2 | -2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -0,2 | 1 | -0,3 | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0,3 | -0,3 | 1 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2 | 2 | - | 4 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 0,4 | 3 | 2 | 5 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -2 | -2 | -1 | -5 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -1 | -2 | -2 | -6 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2019 | 5 | 7 | 3 | 15 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til virkelig verdi over | ||||
|---|---|---|---|---|
| utvidet resultat (PM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2020 | 5 | 7 | 3 | 15 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 2 | -2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | - | - | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | - | - | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2 | 2 | 1 | 5 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | - | 5 | - | 5 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -3 | -1 | - | -4 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -2 | -2 | - | -4 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2020 | 5 | 9 | 5 | 18 |
| MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2019 | 30 | 9 | 17 | 56 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 2 | -2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -3 | 3 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -1 | -0,1 | 1 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 7 | 2 | 0,3 | 10 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | 11 | 4 | 16 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -7 | -1 | 1 | -7 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -5 | -2 | -1 | -8 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0,01 | -1 | -14 | -15 |
| 31.12.2019 | 25 | 19 | 8 | 52 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på utlån til amortisert kost (BM) | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 25 | 19 | 8 | 52 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 4 | -4 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -2 | 2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | - | - | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 10 | 13 | - | 23 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | 14 | 2 | 19 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -7 | -2 | - | -9 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -6 | -4 | - | -10 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -2 | -2 |
| 31.12.2020 | 26 | 39 | 8 | 73 |
| MORBANK/KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet/ garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2019 | 3 | 1 | 0,001 | 3 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | 0,2 | -0,2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -0,2 | 0,2 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | -0,01 | -0,01 | 0,02 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 1 | 0,04 | - | 1 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 0,3 | 1 | 0,1 | 1 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 | -0,2 | -0,03 | -1 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -1 | -0,2 | - | -1 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -0,002 | -0,1 | - |
| 31.12.2019 | 2 | 1 | 0,001 | 3 |
| Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet/ garantier | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 2 | 1 | - | 3 |
| Avsetning til tap | ||||
| Overført til (fra) trinn 1 | - | - | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 2 | -1 | 1 | - | - |
| Overført til (fra) Trinn 3 | - | - | - | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2 | 1 | - | 3 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | - | 2 | 1 | 3 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1 | - | - | -1 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | - | - | - | -1 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2020 | 3 | 4 | - | 7 |
| KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
| 01.01.2019 | 18.566 | 1.134 | 75 | 19.774 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 359 | -356 | -3 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -751 | 755 | -4 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -51 | -14 | 65 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 8.195 | 259 | 3 | 8.457 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 232 | 52 | - | 285 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -825 | -74 | -28 | -927 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -5.965 | -355 | -19 | -6.339 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | -0,4 | -2 | -3 | -6 |
| 31.12.2019 | 19.759 | 1.398 | 87 | 21.244 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,16 % | 1,96 % | 13,24 % | 0,33 % |
| Brutto utlån totalt | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 19.759 | 1.398 | 87 | 21.244 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 389 | -383 | -6 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -747 | 767 | -20 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -4 | -10 | 14 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 8.638 | 764 | 9 | 9.411 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 228 | 43 | - | 271 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1.544 | -97 | -1 | -1.642 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -6.807 | -445 | -17 | -7.269 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -6 | -6 |
| 31.12.2020 | 19.913 | 2.037 | 59 | 22.009 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,17 % | 2,51 % | 23,53 % | 0,45 % |
| Brutto utlån PM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2019 | 11.554 | 838 | 45 | 12.436 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 221 | -218 | -3 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -311 | 315 | -4 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -23 | -14 | 37 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 6.017 | 176 | 3 | 6.196 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 142 | 28 | - | 171 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -464 | -28 | -2 | -494 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -4.593 | -298 | -17 | -4.909 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2019 | 12.543 | 799 | 59 | 13.401 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,04 % | 0,92 % | 6,04 % | 0,11 % |
|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån PM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 12.543 | 799 | 59 | 13.401 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 251 | -244 | -6 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -290 | 311 | -20 | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -1 | -10 | 11 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 6.315 | 190 | 9 | 6.514 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 121 | 10 | - | 131 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -1.207 | -44 | -1 | -1.252 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -4.960 | -291 | -13 | -5.264 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -1 | -1 |
| 31.12.2020 | 12.772 | 720 | 37 | 13.529 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,04 % | 1,20 % | 12,97 % | 0,13 % |
| KONSERN | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån BM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total | |||
| 01.01.2019 | 7.012 | 296 | 30 | 7.338 | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 138 | -138 | - | - | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -440 | 440 | - | - | |||
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -28 | -1 | 29 | - | |||
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2.178 | 82 | - | 2.261 | |||
| Økning i trekk på eksisterende lån | 90 | 24 | - | 114 | |||
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -362 | -46 | -26 | -433 | |||
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -1.372 | -57 | -1 | -1.430 | |||
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | -2 | -3 | -6 | |||
| 31.12.2019 | 7.216 | 599 | 28 | 7.844 | |||
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,34 % | 3,18 % | 27,84 % | 0,66 % |
| Brutto utlån BM | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 7.216 | 599 | 28 | 7.844 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 139 | -139 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -457 | 457 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -3 | - | 3 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 2.322 | 574 | - | 2.896 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 108 | 33 | - | 141 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -336 | -53 | -1 | -390 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -1.847 | -153 | -4 | -2.005 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -5 | -5 |
| 31.12.2020 | 7.141 | 1.318 | 22 | 8.481 |
| Avsetning til tap i % av brutto utlån | 0,36 % | 2,93 % | 38,58 % | 0,86 % |
| Ubenyttet kreditter | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2019 | 2.069 | 28 | 1 | 2.098 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 7 | -7 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -31 | 31 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | - | - | - | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 174 | 11 | - | 185 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 2 | - | - | 2 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -10 | -3 | - | -13 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -157 | -6 | - | -163 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | - | - |
| 31.12.2019 | 2.054 | 54 | 1 | 2.110 |
| Ubenyttet kreditter | Trinn 1 | Trinn 2 | Trinn 3 | Total |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2020 | 2.054 | 54 | 1 | 2.110 |
| Avsetning til tap overført til Trinn 1 | 14 | -14 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 2 | -80 | 80 | - | - |
| Avsetning til tap overført til Trinn 3 | -1 | - | 1 | - |
| Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler | 392 | 60 | - | 452 |
| Økning i trekk på eksisterende lån | 222 | 23 | - | 245 |
| Reduksjon i trekk på eksisterende lån | -306 | -42 | - | -348 |
| Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet | -393 | -4 | - | -398 |
| Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) | - | - | -2 | -2 |
| 31.12.2020 | 1.901 | 157 | 1 | 2.059 |
| MORBANK/KONSERN | ||
|---|---|---|
| Periodens tap på utlån og garantier | 31.12.19 | 31.12.20 |
| Endring i nedskrivning Trinn 1 & 2 | 5 | 26 |
| Endring i nedskrivning Trinn 3 | -10 | 2 |
| Effekt skjønnsmessig nedskrivning | - | - |
| Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger | 14 | 1 |
| Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger | 1 | - |
| Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger | -1 | -1 |
| Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger | 1 | 1 |
| Sum tap på utlån og garantier | 9 | 28 |
Etter gitte instrukser blir misligholdte lån/ kreditter og overtrukne konti overført til Modhi Collect AS (inkasso). Pr 31.12.2020 utgjorde konstaterte tap, som banken fortsatt har juridisk rett på, 10,4 mill. kroner.
| MORBANK/KONSERN | ||
|---|---|---|
| 31.12.19 | 31.12.20 | |
| Misligholdte engasjement: | ||
| Brutto misligholdte engasjement over 90 dager | 52 | 17 |
| Trinn 3 nedskriving | -2 | -2 |
| Netto misligholdte engasjement | 51 | 15 |
| Avsetningsgrad | 3,0 % | 9,6 % |
| Brutto misligholdte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,1 % |
| Øvrige tapsutsatte engasjement: | ||
| Øvrig tapsutsatte engasjement | 41 | 42 |
| Trinn 3 nedskriving | -10 | -11 |
| Netto tapsutsatte engasjement | 31 | 31 |
| Avsetningsgrad | 24,4 % | 26,7 % |
| Øvrig tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån | 0,2 % | 0,2 % |
| MORBANK/KONSERN | |||
|---|---|---|---|
| Trinn 2 | Trinn 3 | Sum | |
| Lån med betalingslettelser *) | |||
| Lån med betalingslettelse uten nedskriving | 117 | - | 117 |
| Lån med betalingslettelse med nedskriving | - | 17 | 17 |
| Nedskriving | - | -5 | -5 |
| Netto lån med betalingslettelser | 117 | 12 | 128 |
*) Tabellen viser lån hvor det er innvilget betalinslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunden (blir etter IFRS 9 klassifisert enten i trinn 2 eller trinn 3). Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangsinnregning, skal klassifiseres i trinn 2, mens kredittforringede lån skal klassifiseres i trinn 3.
Tabellen nedenfor viser maksimal eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.
| MORBANK | Brutto eksponering | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Eiendeler | ||||
| 95 | 95 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 95 | 94 |
| 872 | 1.404 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.404 | 872 |
| 21.245 | 22.010 | Brutto utlån til og fordringer på kunder 1) | 22.009 | 21.244 |
| 1.608 | 2.323 | Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi | 2.323 | 1.608 |
| 7 | 74 | Derivater | 74 | 7 |
| 69 | 88 | Andre eiendeler (note 32) | 111 | 90 |
| 23.896 | 25.995 | Sum eiendeler | 26.017 | 23.916 |
| Forpliktelser | ||||
| 770 | 698 | Betingede forpliktelser (stilte garantier) | 698 | 770 |
| 2.120 | 2.069 | Ubenyttede kreditter | 2.059 | 2.110 |
| 350 | 582 | Lånetilsagn | 582 | 350 |
| 3.239 | 3.349 | Sum finansielle kredittforpliktelser | 3.339 | 3.229 |
| 27.135 | 29.344 | Sum total kredittrisikoeksponering | 29.356 | 27.144 |
| MORBANK | Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på land | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter | ||||
| 27.115 | 29.318 | Norge | 29.331 | 27.124 |
| 20 | 25 | Utlandet | 25 | 20 |
| 27.135 | 29.344 | Totalt fordelt på geografiske områder | 29.356 | 27.144 |
Det er kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8. Andre eiendeler er kun eksponert i Norge.
Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Sikkerhetsdekning er beregnet som verdi av sikkerheten delt på exposure at default (EAD). Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av sikkerhetsdekningsintervallene innenfor hver klasse.
| MORBANK OG KONSERN | Prosentvis snitt pr klasse | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Sikkerhetsklasse 1 | 120 % | 2.337 | 2.405 |
| Sikkerhetsklasse 2 | 110 % | 3.350 | 3.474 |
| Sikkerhetsklasse 3 | 90 % | 5.378 | 4.697 |
| Sikkerhetsklasse 4 | 70 % | 6.552 | 6.833 |
| Sikkerhetsklasse 5 | 50 % | 1.764 | 1.312 |
| Sikkerhetsklasse 6 | 30 % | 320 | 510 |
| Sikkerhetsklasse 7 | 10 % | 619 | 628 |
| Sum sikkerheter fra risikoklassifisering | 20.319 | 19.859 |
Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F.
I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har ikke inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til Sparebank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.
| MORBANK | Verken misligholdt eller nedskrevet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1.404 | - | - | - | - | - | 1.404 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.672 | 4.367 | 2.156 | 156 | 168 | 36 | 12.555 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.341 | 1.346 | 4.469 | 590 | 313 | 22 | 8.082 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 613 | 213 | 135 | 9 | 3 | 1 | 973 |
| Bedriftsmarked | 8 | 317 | 27 | 56 | - | - | - | 400 |
| Sum brutto utlån | 9.347 | 5.953 | 6.816 | 756 | 484 | 59 | 23.415 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2.233 | 35 | 55 | - | - | - | 2.323 |
| Sum finansielle investeringer | 2.233 | 35 | 55 | - | - | - | 2.323 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 11.581 | 5.987 | 6.872 | 756 | 484 | 59 | 25.738 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Laveste | Middels | Høyeste | ||||||
| 2019 (Beløp i mnok) | Noter | risiko | Lav risiko | risiko | Høy risiko | risiko | Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 872 | - | - | - | - | - | 872 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.427 | 3.294 | 1.804 | 147 | 130 | 50 | 10.852 |
| Bedriftsmarked | 8 | 2.001 | 1.883 | 4.068 | 575 | 303 | 23 | 8.853 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 695 | 228 | 134 | 9 | 5 | 2 | 1.072 |
| Bedriftsmarked | 8 | 205 | 24 | 216 | - | 5 | - | 451 |
| Sum brutto utlån | 9.199 | 5.430 | 6.222 | 731 | 443 | 76 | 22.100 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.572 | 35 | - | - | - | - | 1.608 |
| Sum finansielle investeringer | 1.572 | 35 | - | - | - | - | 1.608 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 10.771 | 5.464 | 6.223 | 731 | 443 | 76 | 23.708 |
| KONSERN | Verken misligholdt eller nedskrevet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Lav risiko | Middels risiko |
Høy risiko | Høyeste risiko |
Misligholdt | Sum |
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 1.404 | - | - | - | - | - | 1.404 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.672 | 4.367 | 2.156 | 156 | 168 | 36 | 12.555 |
| Bedriftsmarked | 8 | 1.341 | 1.346 | 4.468 | 590 | 313 | 22 | 8.081 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 613 | 213 | 135 | 9 | 3 | 1 | 973 |
| Bedriftsmarked | 8 | 317 | 27 | 56 | - | - | - | 400 |
| Sum brutto utlån | 9.347 | 5.953 | 6.816 | 756 | 484 | 59 | 23.414 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 2.233 | 35 | 55 | - | - | - | 2.323 |
| Sum finansielle investeringer | 2.233 | 35 | 55 | - | - | - | 2.323 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 11.581 | 5.987 | 6.871 | 756 | 484 | 59 | 25.737 |
| Verken misligholdt eller nedskrevet | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 (Beløp i mnok) | Noter | Laveste risiko |
Middels Lav risiko risiko |
Høyeste Høy risiko risiko |
Misligholdt | Sum | ||
| Utlån til og fordringer på kreditt | ||||||||
| institusjoner | 7 | 872 | - | - | - | - | - | 872 |
| Brutto utlån til og fordringer på kunder | ||||||||
| Privatmarked | 8 | 5.427 | 3.294 | 1.804 | 147 | 130 | 50 | 10.852 |
| Bedriftsmarked | 8 | 2.001 | 1.883 | 4.067 | 575 | 303 | 23 | 8.852 |
| Brutto utlån til og fordring på kunder og kredittinstitusjoner klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet |
||||||||
| Privatmarked | 8 | 695 | 228 | 134 | 9 | 5 | 2 | 1.072 |
| Bedriftsmarked | 8 | 205 | 24 | 216 | - | 5 | - | 451 |
| Sum brutto utlån | 9.199 | 5.430 | 6.221 | 731 | 443 | 76 | 22.099 | |
| Finansielle investeringer | ||||||||
| Sertifikater og obligasjoner | 27 | 1.572 | 35 | - | - | - | - | 1.608 |
| Sum finansielle investeringer | 1.572 | 35 | - | - | - | - | 1.608 | |
| Totalt utlånsrelaterte eiendeler | 10.771 | 5.464 | 6.222 | 731 | 443 | 76 | 23.707 |
Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene laveste, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 6 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.
Bankens renterisiko beregnes ved at det simuleres et parallelt renteskift på 2 prosentpoeng for hele rentekurven for alle relevante balanseposter per 31.12.20.
Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontantstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter. Styret har fastsatt rammer for bankens renteeksponering.
Det foretas løpende overvåking og rapportering av bankens renteeksponering. Banken benytter instrumenter for å sikre at eksponering er innenfor fastsatte rammer.
Risikoen for ikke parallelle skift er dekket gjennom at det er satt begrensninger på maksimal eksponering per løpetidsbånd.
| Renterisiko, 2 % økning | |||
|---|---|---|---|
| Basisrisiko konsern (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |
| Obligasjoner og sertifikater | -7 | -4 | |
| Fastrenteutlån til kunder | -103 | -113 | |
| Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder | 97 | 97 | |
| Øvrige utlån og innskudd | -2 | -2 | |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivater) | 17 | 17 | |
| Annet | -4 | -2 | |
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -1 | -7 |
| Renterisiko, 2 % økning | ||||
|---|---|---|---|---|
| Rentekurverisiko konsern (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | ||
| 0-3 mnd | -7 | -6 | ||
| 3-12 mnd | 6 | 8 | ||
| 12-36 mnd | 2 | 1 | ||
| 36-60 mnd | -3 | -6 | ||
| >60 mnd | 1 | -5 | ||
| Total renterisiko, effekt på resultat før skatt | -1 | -7 |
Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at konsernet misligholder forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere metoder. Se for øvrig omtale under note 6.
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.20. Løpetid på innskudd
til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt. Sannsynligheten for at eventuelle call-muligheter blir benyttet er ikke hensyntatt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet.
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK Per 31.12.2020 (Beløp i mnok) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.955 | 1.486 | 569 | 77 | - | 17.088 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 58 | 399 | 4.501 | 416 | 5.375 |
| Derivater | - | - | 6 | 64 | 14 | 84 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 81 | 93 | - | 70 | 244 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | 4 | 22 | 264 | 290 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 14.955 | 1.626 | 1.070 | 4.665 | 764 | 23.080 |
| KONSERN Per 31.12.2020 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.936 | 1.486 | 569 | 77 | - | 17.069 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 58 | 399 | 4.501 | 416 | 5.375 |
| Derivater | - | - | 6 | 64 | 14 | 84 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 81 | 145 | - | 70 | 296 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | 4 | 22 | 264 | 290 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 14.936 | 1.626 | 1.122 | 4.665 | 764 | 23.113 |
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK Per 31.12.2019 (Beløp i mnok) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 13.365 | 1.355 | 504 | 181 | - | 15.405 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 42 | 542 | 4.252 | 979 | 5.815 |
| Derivater | - | - | -14 | 4 | 6 | -3 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 90 | 68 | - | 66 | 224 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | 7 | 37 | 282 | 327 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 13.365 | 1.488 | 1.107 | 4.474 | 1.333 | 21.767 |
| KONSERN Per 31.12.2019 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Kontantstrømmer knyttet til forpliktelser | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 13.352 | 1.355 | 504 | 181 | - | 15.392 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 42 | 542 | 4.252 | 979 | 5.815 |
| Derivater | - | - | -14 | 4 | 6 | -3 |
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | - | 91 | 115 | - | 66 | 272 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | - | - | 250 | 251 |
| Sum kontantstrøm forpliktelser | 13.352 | 1.490 | 1.147 | 4.437 | 1.301 | 21.727 |
| MORBANK | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2020 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 95 | - | - | - | - | 95 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.264 | 140 | - | - | - | 1.404 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.496 | 224 | 129 | 1.098 | 17.970 | 21.917 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 163 | 365 | 1.756 | 40 | 2.323 |
| Finansielle derivater | - | - | -1 | 64 | 11 | 74 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 726 | 726 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 218 | 218 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | 61 | 61 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 0,3 | 0,3 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 24 | - | 24 |
| Andre eiendeler | 33 | 23 | - | - | 33 | 88 |
| Sum eiendeler | 3.888 | 550 | 493 | 2.941 | 19.170 | 27.041 |
| Gjeld | ||||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | 501 | - | - | 501 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.955 | 1.486 | 569 | 77 | - | 17.088 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 58 | 338 | 4.334 | 405 | 5.135 |
| Finansielle derivater | - | - | -1 | 33 | 20 | 52 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 81 | 93 | - | 70 | 244 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | - | - | 250 | 251 |
| Sum gjeld | 14.955 | 1.626 | 1.501 | 4.444 | 745 | 23.271 |
| KONSERN | ||||||
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
| Per 31.12.2020 (Beløp i mnok) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 95 | - | - | - | - | 95 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.264 | 140 | - | - | - | 1.404 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.496 | 224 | 129 | 1.098 | 17.969 | 21.916 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 163 | 365 | 1.756 | 40 | 2.323 |
| Sum gjeld | 14.936 | 1.626 | 1.553 | 4.444 | 745 | 23.304 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | - | - | 250 | 251 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 81 | 145 | - | 70 | 296 |
| Finansielle derivater | - | - | -1 | 33 | 20 | 52 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 58 | 338 | 4.334 | 405 | 5.135 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 14.936 | 1.486 | 569 | 77 | - | 17.069 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | 501 | - | - | 501 |
| Gjeld | ||||||
| Sum eiendeler | 3.888 | 573 | 493 | 2.941 | 19.345 | 27.239 |
| Andre eiendeler | 33 | 46 | - | - | 33 | 111 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 23 | - | 23 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 63 | 63 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 141 | 141 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | - | - |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 362 | 362 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 726 | 726 |
| Finansielle derivater | - | - | -1 | 64 | 11 | 74 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| På | Under 3 | 3–12 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2019 (Beløp i mnok) | forespørsel | måneder | måneder | 1–5 år | over 5 år | Totalt |
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 95 | - | - | - | - | 95 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 732 | - | - | 140 | - | 872 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.672 | 14 | 94 | 1.138 | 17.265 | 21.183 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 9 | 30 | 1.516 | 53 | 1.608 |
| Finansielle derivater | - | - | - | 10 | -3 | 7 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 706 | 706 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 188 | 188 |
| Investering i konsernselskaper | - | - | - | - | 61 | 61 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 111 | 111 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 1 | 1 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 17 | - | 17 |
| Andre eiendeler | 7 | 30 | - | - | 32 | 69 |
| Sum eiendeler | 3.505 | 53 | 124 | 2.821 | 18.414 | 24.916 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 13.365 | 1.355 | 504 | 181 | - | 15.405 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | 42 | 433 | 3.938 | 926 | 5.339 |
| Finansielle derivater | - | - | - | 16 | 13 | 30 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 85 | 68 | - | 60 | 213 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | - | - | 250 | 251 |
| Sum gjeld | 13.365 | 1.488 | 996 | 4.135 | 1.255 | 21.239 |
| Per 31.12.2019 (Beløp i mnok) | På forespørsel |
Under 3 måneder |
3–12 måneder |
1–5 år | over 5 år | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på sentralbanker | 94 | - | - | - | - | 94 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 732 | - | - | 140 | - | 872 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 2.671 | 14 | 94 | 1.138 | 17.265 | 21.181 |
| Sertifikater, obligasjoner og rentefond | - | 9 | 30 | 1.516 | 53 | 1.608 |
| Finansielle derivater | - | - | - | 10 | -3 | 7 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | - | - | - | - | 706 | 706 |
| Investering i eierinteresser | - | - | - | - | 276 | 276 |
| Eiendom, anlegg og utstyr | - | - | - | - | 142 | 142 |
| Goodwill og andre immaterielle eiendeler | - | - | - | - | 64 | 64 |
| Eiendel ved utsatt skatt | - | - | - | 16 | - | 16 |
| Andre eiendeler | 7 | 51 | - | - | 32 | 90 |
| Sum eiendeler | 3.503 | 73 | 124 | 2.820 | 18.535 | 25.056 |
| Gjeld | ||||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 13.352 | 1.355 | 504 | 181 | - | 15.392 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | - | - | 437 | 3.969 | 933 | 5.339 |
| Finansielle derivater | - | - | - | 16 | 13 | 30 |
| Annen gjeld og balanseført forpliktelse | - | 85 | 113 | - | 61 | 259 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 1 | - | - | 250 | 251 |
| Sum gjeld | 13.352 | 1.446 | 1.045 | 4.166 | 1.263 | 21.271 |
Utlån og innskudd til fast rente er fordelt ut fra løpetiden på engasjementet. Innskudd til flytende rente er i sin helhet vurdert å forfalle på forespørsel grunnet at kunden her står fritt til å løse ut engasjementet på et hvert ønskelig tidspunkt.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Renteinntekter | ||||
| 17 | 9 | Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 9 | 17 |
| 710 | 639 | Renter av utlån til og fordringer på kunder | 639 | 710 |
| 31 | 18 | Renter av sertifikater, obligasjoner og derivater | 18 | 31 |
| 758 | 666 | Sum renteinntekter | 666 | 758 |
| Rentekostnader | ||||
| - | 1 | Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | 1 | - |
| 166 | 121 | Renter på innskudd fra og gjeld til kunder | 121 | 167 |
| 140 | 94 | Renter på utstedte verdipapirer | 94 | 140 |
| 9 | 12 | Renter på annen gjeld | 12 | 9 |
| 316 | 228 | Sum rentekostnader | 229 | 316 |
| 442 | 437 | Sum netto renteinntekter | 437 | 442 |
Renter på annen gjeld inkluderer avgift til Sikringsfondet med 11,8 mill. kroner i 2020.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Provisjonsinntekter | ||||
| 7 | 7 | Garantiprovisjon | 7 | 7 |
| 11 | 13 | Verdipapiromsetning | 13 | 11 |
| 69 | 69 | Betalingsformidling | 69 | 69 |
| 39 | 41 | Forsikringstjenester | 41 | 39 |
| 61 | 82 | Boligkreditt | 82 | 61 |
| 7 | 6 | Andre provisjonsinntekter | 6 | 7 |
| 193 | 217 | Sum provisjonsinntekter | 217 | 193 |
| Provisjonskostnader | ||||
| 11 | 10 | Betalingsformidling | 10 | 11 |
| 2 | 3 | Andre provisjonskostnader | 3 | 2 |
| 13 | 12 | Sum provisjonskostnader | 12 | 13 |
| Andre driftsinntekter | ||||
| 1 | 1 | Driftsinntekter fast eiendom | 1 | 1 |
| - | - | Meglerprovisjon | 53 | 46 |
| 1 | 1 | Andre driftsinntekter | 58 | 63 |
| 3 | 2 | Sum andre driftsinntekter | 112 | 110 |
| 183 | 207 | Sum netto provisjons- og andre driftsinntekter | 317 | 291 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 14 | 16 | Sum utbytte | 16 | 14 |
| 120 | 41 | Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet | 83 | 111 |
| -2 | -5 | Sertifikater og obligasjoner utpekt til virkelig verdi over resultatet | -5 | -2 |
| -0,3 | -5 | Netto verdiendring på derivater knyttet til sikring av verdipapirgjeld | -5 | -0,3 |
| -1 | -14 | Netto verdiendring på derivater knyttet til fastrenteutlån | -14 | -1 |
| 129 | 4 | Netto verdiendring på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultatet |
4 | 36 |
| 0,3 | 0,3 | Netto gevinst/ tap på valutabeholdning | 0,3 | 0,3 |
| - | - | Netto verdiendring på garantiforpliktelser | - | - |
| 126 | -21 | Sum netto resultat fra andre finansielle investeringer | -21 | 32 |
| 260 | 36 | Netto resultat fra finansielle eiendeler | 78 | 157 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 97 | 89 | Lønn | 153 | 162 |
| 13 | 14 | Pensjonskostnader (note 23) | 17 | 16 |
| 29 | 25 | Sosiale kostnader | 36 | 41 |
| 139 | 128 | Sum personalkostnader | 206 | 219 |
| 146 | 140 | Antall årsverk pr 31.12. | 218 | 229 |
2020 (Hele tusen kroner)
| Navn | Tittel | Lønn og andre kortsiktige ytelser 2 |
Herav utbetalt bonus 2020 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbetaling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 2.241 | 20 | 1.303 | - | - | - | 8.600 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.520 | 83 | - | 176 | - | 3.491 | 11.500 |
| Torbjørn Kjerstadmo | Banksjef PM | 1.093 | 41 | - | 151 | - | 3.091 | 235 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Økonomi/Finans | 1.214 | 74 | - | 155 | - | 6.301 | 600 |
| Marthe Westlie | Banksjef HR | 977 | 41 | - | 124 | - | 4.279 | - |
| Jørgen Ruud | Banksjef Risikostyring Compliance |
1.133 | 72 | - | 133 | - | 5.000 | 500 |
| Bjørn Harald Blaker | Banksjef Marked og Kommunikasjon |
1.006 | 41 | - | 124 | - | 6.482 | - |
| Styret | ||||||||
| Olav Fjell | Leder | 420 | - | - | - | - | - | 3.000 |
| Wenche Ravlo | Nestleder | 193 | - | - | - | - | - | - |
| Svein Oftedal | 145 | - | - | - | - | - | - | |
| Hans Anton Stubberud | 208 | - | - | - | - | - | 255 | |
| Jane K. Gravbråten | 213 | - | - | - | - | 6.031 | 2.100 | |
| Liv Bente Kildal * | 145 | - | - | - | - | 122 | 800 | |
| Gunnar Bergan * | 145 | - | - | - | - | 2.911 | 800 |
1) Antall egenkapitalbevis vedkommende eier i SpareBank 1 Ringerike Hadeland pr 31.12. Det er også tatt med egenkapitalbevis tilhørende den nærmeste familie og foretak hvor vedkommende selv eller nærmeste familie har bestemmende innflytelse, jf regnskapsloven § 1-3, 2. ledd.
2) Kun honorarer er inkludert i godtgjørelse til ansattevalgte styre- og representantskapsmedlemmer
Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen for bankens ansatte. Ordningen er knyttet opp mot utvalgte kriterier. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av lønnsbudsjett fordelt etter den enkeltes lønnsnivå, dog maksimert til lønnstrinn 70.
Adm. banksjef Steinar Haugli kan fratre ved fylte 63 år med full pensjon på 70 % av ordinær lønn ved fratredelse. Det er ingen andre ansatte i banken som har avtale om førtidspensjon og ingen ansatte har avtale om etterlønn.
| Representanskapet | ||
|---|---|---|
| Valgt av innskyterne | 17.047 | 19.524 |
| Valgt av egenkapitalbeviseierne | 7.484 10.588.581 | |
| Valgt av ansatte * | 18.597 | 5.281 |
2019 (Hele tusen kroner)
| Navn | Tittel | Lønn og andre kortsiktige ytelser 2 |
Herav utbetalt bonus 2019 |
Opptjente pensjons rettigheter siste år |
Innbetaling innskudds pensjon |
Styre honorar i døtre og lignende |
Lån | Antall egen kapital bevis 1 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledergruppen | ||||||||
| Steinar Haugli | Adm. banksjef | 2.111 | 18 | 1.640 | - | - | - | 7.100 |
| Sten E. Lunder | Banksjef Forretn.utv. | 1.111 | 72 | - | 135 | - | 3.276 | 1.519 |
| Bjørn Rune Rindal | Banksjef BM | 1.377 | 79 | - | 155 | - | 3.599 | 10.078 |
| Torbjørn Kjerstadmo | Banksjef PM | 384 | - | - | 45 | - | 2.941 | 235 |
| Andrea H. Søfting | Banksjef Økonomi/Finans | 1.156 | 51 | - | 135 | - | 6.325 | 600 |
| Marthe Westlie | Banksjef HR | 404 | - | - | 45 | - | 4.466 | - |
| Jørgen Ruud | Banksjef Risikostyring | |||||||
| Compliance | 1.031 | 71 | - | 118 | - | 4.891 | 500 | |
| Bjørn Harald Blaker | Kommunikasjonssjef | 417 | - | - | 47 | - | - | - |
| Styret | ||||||||
| Olav Fjell | Leder | 300 | - | - | - | - | - | - |
| Wenche Ravlo | Nestleder | 236 | - | - | - | - | - | - |
| Svein Oftedal | 193 | - | - | - | - | - | - | |
| Hans Anton Stubberud | 294 | - | - | - | - | - | 155 | |
| Hege Marie Syversen | 271 | - | - | - | - | 3.030 | - | |
| Jane K. Gravbråten | 212 | - | - | - | - | 6.250 | 1.700 | |
| Oscar Engeli | 304 | - | - | - | - | 5.343 | - | |
| Liv Bente Kildal * | 193 | - | - | - | - | 282 | 800 | |
| Gunnar Bergan * | 193 | - | - | - | - | 2.863 | 800 |
Representanskapet
Valgt av innskyterne 28.052 13.924 Valgt av egenkapitalbeviseierne 9.640 10.639.346 Valgt av ansatte * 16.472 4.400
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 59 | 60 | IT-kostnader | 63 | 62 |
| 16 | 11 | Markedsføring | 13 | 17 |
| 9 | 12 | Ordinære avskrivinger ( note 30 og 31) | 13 | 12 |
| 1 | 1 | Formuesskatt | 1 | 1 |
| 11 | 10 | Driftskostnader faste eiendommer | 10 | 11 |
| 5 | 5 | Eksterne honorarer | 9 | 9 |
| 29 | 30 | Øvrige driftskostnader | 35 | 31 |
| 130 | 128 | Sum adm. kostn. og andre driftskostnader | 142 | 145 |
| Godtgjørelse til ekstern revisor | ||||
| 1 | 1 | Lovpålagt revisjon | 1 | 1 |
| 0,1 | 0,1 | Skatterådgivning | 0,1 | 0,1 |
| 0,1 | 0,1 | Andre tjenester | 0,1 | 0,4 |
| 1 | 1 | Sum (inklusiv merverdiavgift) | 1 | 2 |
Generell beskrivelse av konsernets pensjonsordninger
Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk ytelsespensjon. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Konsernet benytter IAS 19 ved beregning av sine pensjonsforpliktelser.
Det eksisterer tre ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger for bankens ansatte, som stammer fra de tre bankene, SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Ringerike og SpareBank 1 Jevnaker Lunner før fusjonen i 2010. YTP-ordningene administreres av hhv Storebrand, Ringerike Pensjonskasse og SpareBank 1 Forsikring. De kollektive ytelsespensjonsordningene er lukket, og ansatte som ikke er omfattet av disse inngår i en innskuddspensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. juli 2010 inngår i innskuddspensjonsordningen.
Styret i banken besluttet i april 2017 å gjennomføre en 2. gangslukking av bankens ytelsesbaserte pensjonsordninger med virkning fra 1. juli 2017. Pensjonister og ansatte født til og med 1960 har blitt værende i ytelsesordningene, mens yngre årsklasser er overført bankens innskuddspensjonsordning og kompensert for forskjellen mellom ordningene.
I tillegg kommer AFP (Avtalefestet Førtidspensjon) som gjelder alle ansatte. Banken har også udekkede pensjonsforpliktelser som finansieres over driften.
Ny AFP-ordning gjeldende fra 2011 skal regnskapsføres som en ytelsesbasert foretaksordning og finansieres gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn. Det foreligger foreløpig ikke tilgjengelig informasjon for innregning av den nye forpliktelsen og ordningen er derfor foreløpig behandlet som en innskuddspensjonsordning.
Ansatte i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS Alle ansatte (23) er tilsluttet ITP.
Ansatte i SpareBank 1 Økonomihuset AS Alle ansatte (58) er tilsluttet ITP.
| Lukkede ytelsespensjoner | MORBANK | KONSERN |
|---|---|---|
| Ansatte | 20 | 20 |
| Pensjonister | 102 | 102 |
| Innskuddspensjon | MORBANK | KONSERN |
| Ansatte | 123 | 204 |
| Økonomiske forutsetninger | 01.01.2021 | 01.01.2020 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 1,70 % | 2,30 % |
| Forventet avkastning på midlene | 1,70 % | 2,30 % |
| Forventet fremtidig lønnsutvikling | 2,25 % | 2,25 % |
| Forventet G-regulering | 2,00 % | 2,00 % |
| Forventet pensjonsregulering | 0,0%/2,0% | 0,5%/2,0% |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % |
| Finansskatt | 5,00 % | 5,00 % |
| Forventet frivillig avgang | 5% nedtrappes til 0% fra 50 år |
5% nedtrappes til 0% fra 50 år |
| Forventet AFP-uttak fra 62 år | Ulike for de ulike "ordningene" |
Ulike for de ulike "ordningene" |
| Benyttet uførhetstabell | IR73 | IR73 |
| Benyttet dødelighetstabell | K2013BE | K2013BE |
De tidspunkt som er angitt ovenfor angir fra hvilket tidspunkt forpliktelsen beregnes med endrede forutsetninger. Dette innebærer eksempelvis at pensjonsforpliktelsen per 31.12.2020 er neddiskontert med de forutsetninger som gjelder 01.01.2021, mens årskostnaden for 2020 er basert på de forutsetninger som gjaldt ved årets begynnelse.
Rente for obligasjoner med fortrinnsrett er benyttet som diskonteringsrente i både 2019 og 2020 i samsvar med anbefalingen fra Norsk Regnskapsstiftelse. Banken har valgt å benytte en styrket versjon av K2013, K2013BE. Tabellen gir styrkede forutsetninger for levetid enn K2013, men er mer forsiktig enn finanstilsynets dødelighetsmodell K2013FT.
| MORBANK/KONSERN | 31.12.2020 | 31.12.2019 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Påløpte pensjonsforpliktelser | -229 | -68 | -297 | -211 | -64 | -275 |
| Verdi pensjonsmidlene | 227 | - | 227 | 210 | 0 | 210 |
| Netto pensjonsforpliktelser | -1 | -68 | -70 | -1 | -64 | -65 |
| Arbeidsgiveravgift | - | - | - | - | - | -1 |
| Balanseførte pensjonsforpliktelser | -1 | -69 | -70 | -1 | -65 | -66 |
| MORBANK | 31.12.2020 | 31.12.2019 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2 | 1 | 3 | 3 | 1 | 3 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5 | 1 | 6 | 6 | 1 | 7 |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5 | - | -5 | -5 | - | -5 |
| Arbeidsgiveravgift | - | - | 1 | - | - | 1 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 3 | 3 | 5 | 3 | 2 | 6 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 8 | 8 | - | 8 | 8 |
| Netto pensjonskostnader | 3 | 11 | 14 | 3 | 10 | 13 |
| KONSERN | 31.12.2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | Sikret | Usikret | Sum | Sikret | Usikret | Sum |
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 2 | 1 | 3 | 3 | 1 | 4 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 5 | 1 | 6 | 6 | 1 | 7 |
| Forventet avkastning på pensjonsmidlene | -5 | - | -5 | -5 | - | -5 |
| Arbeidsgiveravgift | - | - | 1 | - | - | 1 |
| Sum ytelsesbaserte ordninger | 3 | 3 | 5 | 4 | 2 | 6 |
| Innskuddsbaserte pensjonsordninger | - | 12 | 12 | - | 10 | 10 |
| Netto pensjonskostnader | 3 | 15 | 17 | 4 | 12 | 16 |
(Beløp i mnok)
| Sikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 261 | 199 |
| Lønnsregulering | 223 | 231 |
| Pensjonsregulering | 202 | 259 |
| Sikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 15,2 % | -12,3 % |
| Lønnsregulering | -1,6 % | 1,7 % |
| Pensjonsregulering | -11,2 % | 14,1 % |
| Usikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % |
| Diskonteringsrente | 65 | 52 |
| Lønnsregulering | 57 | 58 |
| Pensjonsregulering | 52 | 64 |
| Usikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 11,8 % | -9,9 % |
| Lønnsregulering | -0,6 % | 0,6 % |
| Pensjonsregulering | -9,5 % | 11,4 % |
(Beløp i mnok)
| Sikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 241 | 184 |
| Lønnsregulering | 205 | 214 |
| Pensjonsregulering | 186 | 237 |
| Sikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 15,1 % | -12,3 % |
| Lønnsregulering | -2,2 % | 2,4 % |
| Pensjonsregulering | -11,1 % | 13,3 % |
| Usikret ordning PBO | -1,0 % | +1,0 % |
| Diskonteringsrente | 61 | 49 |
| Lønnsregulering | 54 | 55 |
| Pensjonsregulering | 49 | 60 |
| Usikret ordning PBO (%) | ||
| Diskonteringsrente | 11,6 % | -9,8 % |
| Lønnsregulering | -1,1 % | 1,1 % |
| Pensjonsregulering | -9,3 % | 11,0 % |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 607 | 397 | Resultat før skattekostnad | 455 | 517 |
| -257 | -56 | +/-permanente forskjeller * | -97 | -154 |
| 11 | 25 | +/- endring midlertidige forskjeller i henhold til spesifikasjon | 26 | 12 |
| 0 | -8 | - herav ført direkte mot egenkapitalen | -8 | -1 |
| 361 | 357 | Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt | 376 | 375 |
| 90 | 89 | Herav betalbar skatt 25 % | 94 | 93 |
| 90 | 89 | Betalbar skatt i balansen | 94 | 93 |
| 90 | 89 | Betalbar skatt av årets overskudd | 94 | 93 |
| -2 | -7 | +/- endring i utsatt skatt | -7 | -2 |
| -0,1 | 2 | +/- øvrige endringer utsatt skatt | 2 | -0,1 |
| 0,3 | -0,2 | +/- for mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | -0,2 | 0,3 |
| -0,3 | 0,3 | +/- andre endringer | 0,2 | 0,03 |
| 89 | 84 | Årets skattekostnad | 88 | 92 |
| 2019 | 2020 | Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller |
2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 8 | 6 | Gevinst-/tapskonto | 6 | 8 |
| 6 | -13 | Finansielle instrumenter | -13 | 6 |
| 14 | -6 | Sum positive skatteøkende midlertidige forskjeller | -6 | 14 |
| 3 | -2 | Utsatt skatt | -2 | 3 |
| 13 | 22 | Driftsmidler | 25 | 8 |
| 66 | 70 | Netto pensjonsforpliktelse | 70 | 66 |
| 3 | -5 | Andre poster | -5 | 3 |
| 81 | 88 | Sum negative skattereduserende midlertidige forskjeller | 91 | 77 |
| 20 | 22 | Utsatt skattefordel | 21 | 19 |
| 17 | 24 | Netto bokført utsatt skattefordel | 23 | 16 |
| 2019 | 2020 | Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjeller |
2020 | 2019 |
| 0,2 | 0,4 | Gevinst-/tapskonto | 0,4 | 0,2 |
| 2 | 7 | Netto endring utsatt skatt | 7 | 2 |
|---|---|---|---|---|
| 3 | 0,2 | Andre midlertidige forskjeller | 0,4 | 3 |
| -1 | 1 | Netto pensjonsforpliktelse | 1 | -1 |
| -2 | 0,3 | Varige driftsmidler | 0,3 | -2 |
| 1 | 5 | Finansielle instrumenter | 5 | 1 |
| 2019 | 2020 | Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 152 | 99 | 25 % av resultat før skatt | 112 | 132 |
| -30 | -1 | Ikke skattepliktige resultatposter (permanente forskjeller) * | -10 | -7 |
| -33 | -14 | Aksjeutbytte | -14 | -33 |
| -2 | -1 | Gevinst verdipapirer under fritaksmetoden | -1 | -2 |
| 1 | 0,3 | Tilbakeføring av 3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen | 0,3 | 1 |
| 0 | 0 | Effekt av endret skattesats | -0,3 | -0,3 |
| 1 | 2 | Andre endringer | 2 | 1 |
| 0,3 | -0,2 | For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år | -0,2 | 0,3 |
| 89 | 84 | Resultatført periodeskatt | 88 | 92 |
| 15 % | 21 % | Effektiv skattesats i % | 19 % | 15 % |
* Inkluderer ikke skattepliktige resultatposter samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (resultatandeler trekkes ut ettersom de allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
I henhold til IFRS 7 skal finansielle instrumenter som regnskapsføres til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer:
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige. Instrumenter inkludert i nivå 1 omfatter kun egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Instrumenter inkludert i nivå 2 omfatter renteswapper og obligasjoner og sertifikater som inngår i likviditetsporteføljen, samt egenkapitalinstrumenter notert på utenlandsk børs.
Verdsettelse basert på annet enn observerbare data Dersom fastsettelsen av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes verdsettelsesmetoder som
baserer seg på ikke-observerbar informasjon. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke er basert på observerbare markedsdata, er fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter eller SpareBank 1 Gruppen. Verdivurdering er basert på et gjennomsnitt
Instrumenter inkludert i nivå 3 som verdsettes etter dissse verdsettelsesmetoder omfatter unoterte egenkapitalinstrumenter, som vurderes til virkelig verdi over resultatet.
Strategiske eierposter i SpareBank 1 selskapene verdsettes i hovedsak til gjennomsnittlig emisjonskurs. Ved verdifall som ikke anses å være forbigående, nedskrives eierposten til vår andel av bokført egenkapital i selskapet. Fastrentelån klassifisert i nivå 3 verdivurderes kvartalsvis basert på en neddiskontert nåverdi av fremtidige kontanstrømmer fra porteføljen. Diskonteringsrenten settes lik en stipulert markedsrente for porteføljen. Verdien tilsvarer bankens beste estimat på prisen en markedsdeltaker vil være villig til å betale for fastrenteutlånsporteføljen i et annenhåndsmarked for fastrenteutlån.
| Eiendeler (Beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 74 | - | 74 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 2.323 | - | 2.323 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | - | 2 | 725 | 726 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.373 | 1.373 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI | ||||
| - Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI | - | 11.881 | - | 11.881 |
| Sum eiendeler | - | 14.279 | 2.096 | 16.376 |
| Forpliktelser (Beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 52 | - | 52 |
| Sum forpliktelser | - | 52 | - | 52 |
| Eiendeler (Beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 7 | - | 7 |
| - Obligasjoner og sertifikater | - | 1.608 | - | 1.608 |
| - Egenkapitalinstrumenter og verdipapirfond | 12 | 2 | 692 | 706 |
| - Fastrentelån | - | - | 1.524 | 1.524 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI | ||||
| - Utlån klassifisert til virkelig verdi over OCI | - | 11.908 | - | 11.908 |
| Sum eiendeler | 12 | 13.524 | 2.215 | 15.752 |
| Forpliktelser (Beløp i mnok) | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | ||||
| - Derivater | - | 30 | - | 30 |
| Sum forpliktelser | - | 30 | - | 30 |
| Egenkapital | |||
|---|---|---|---|
| Fastrentelån | instrumenter | Sum | |
| Inngående balanse | 1.524 | 692 | 2.215 |
| Investeringer i perioden | - | - | - |
| Tilbakebetaling av kapital | - | - | - |
| Salg i perioden (til bokført verdi) | - | -1 | -1 |
| Netto volumendring i perioden | -176 | 35 | -144 |
| Gevinst eller tap ført i resultatet | 26 | - | 26 |
| Gevinst eller tap ført direkte mot utvidet resultat | - | - | - |
| Overført til nivå 3 | - | - | - |
| Utgående balanse | 1.373 | 726 | 2.096 |
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på endringer i markedsrenten og endringer i porteføljens kunderente hensyntatt gjennomsnitlig gjenværende løpetid på porteføljen. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i markedsrenten på 10 basispunkter ville medført en brutto negativ resultateffekt på 5,2 mill kroner. Tilsvarende ville en reduksjon i markedsrenten på 10 basispunkter medført en brutto positiv resultateffekt på 5,2 mill kroner.
| MORBANK (Beløp i mnok) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.19 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.404 | 1.404 | 872 | 872 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (BM) | 9.575 | 9.575 | 8.967 | 8.967 |
| Sum finansielle eiendeler | 10.979 | 10.979 | 9.838 | 9.838 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 17.088 | 17.088 | 15.405 | 15.405 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.102 | 3.117 | 3.311 | 3.336 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 2.034 | 2.034 | 2.028 | 2.028 |
| Ansvarlig lånekapital | 251 | 256 | 251 | 256 |
| Sum finansielle forpliktelser | 22.474 | 22.494 | 20.995 | 21.025 |
| KONSERN (Beløp i mnok) | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.20 | 31.12.20 | 31.12.19 | 31.12.19 | |
| Eiendeler | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1.404 | 1.404 | 872 | 872 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder: | ||||
| Utlån (BM) | 9.574 | 9.574 | 8.966 | 8.966 |
| Sum finansielle eiendeler | 10.979 | 10.979 | 9.837 | 9.837 |
| Forpliktelser | ||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 17.069 | 17.069 | 15.392 | 15.392 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost | 3.102 | 3.117 | 3.311 | 3.336 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi-sikret | 2.034 | 2.034 | 2.028 | 2.028 |
| Ansvarlig lånekapital | 251 | 256 | 251 | 256 |
| Sum finansielle forpliktelser | 22.455 | 22.475 | 20.982 | 21.012 |
Ved virkelig verdivurdering av poster ført til amortisert kost har vi delt inn i følgende: utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder bedriftsmarked, innskudd fra og gjeld til kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
Utlån til kunder og kredittinstitusjoner prises på ulike måter. Her følger en oversikt over ulike prismodeller fordelt på de ulike kategoriene:
Banken vurderer at lån til bedriftsmarkedet med flytende rente har en riktig markedspris på balansetidspunktet. Begrunnelsen for dette er at den flytende renten kontinuerlig vurderes og justeres i henhold til rentenivået i kapitalmarkedet og endringer i konkurransesituasjonen. NIBOR-lån på til sammen 4.949 mill kroner (hovedsakelig bedriftsmarkedet) per 31.12.2020 er inngått med forskjellige marginer og med ulike tidsintervall for renteregulering. Alle disse NIBOR-lånene kan reforhandles kontinuerlig. Banken tilstreber at disse lånene har rett markedspris til enhver tid.
For innskudd til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner estimeres virkelig verdi lik bokført verdi siden disse i all hovedsak har flytende rente. Basert på overnevnte vurderinger blir det ingen forskjell mellom bokført verdi og virkelig verdi i tabellen over.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital blir verdivurdert ved teoretisk markedsverdivurering basert på rente- og spreadkurve fra Verdipapirfondenes forening.
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Stat- og statsgarantert | ||||
| 295 | 295 | - pålydende verdi | 295 | 295 |
| 305 | 302 | - virkelig verdi | 302 | 305 |
| Annen offentlig utsteder | ||||
| 351 | 554 | - pålydende verdi | 554 | 351 |
| 357 | 560 | - virkelig verdi | 560 | 357 |
| Finansielle foretak | ||||
| 933 | 1.446 | - pålydende verdi | 1.446 | 933 |
| 940 | 1.459 | - virkelig verdi | 1.459 | 940 |
| 1.579 | 2.295 | Sum rentepapirer, pålydende verdi | 2.295 | 1.579 |
| 5 | 2 | - påløpte renter | 2 | 5 |
| 1.608 | 2.323 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 2.323 | 1.608 |
| MORBANK | Sertifikater og obligasjoner fordelt på risikoklasse | KONSERN | ||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | Virkelig verdi (beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 1.567 | 2.151 | Risikoklasse 1 (Rating AAA til AA-) | 2.151 | 1.567 |
| 35 | 170 | Risikoklasse 3 (Rating BBB+ til BBB- og rentepapirer uten rating) | 170 | 35 |
| 1.603 | 2.321 | Sum sertifikater og obligasjoner | 2.321 | 1.603 |
| 5 | 2 | - påløpte renter | 2 | 5 |
| 1.608 | 2.323 | Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet | 2.323 | 1.608 |
Rating av sertifikater og obligasjoner er hentet fra Standard & Poor's. Risikoklassene er i henhold til Finanstilsynets grupperinger og kapitalkravsforskriften.
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling
av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko.
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.
Alle beløp er like for morbank og konsern (beløp i mnok).
| Til virkelig verdi over resultatet | 2020 | 2019 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontraktssum | Virkelig verdi | Kontraktssum | Virkelig verdi | ||||
| Renteinstrumenter | Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | |||
| Renteswapper fastrente utlån | 1.310 | 2 | 41 | 1.385 | 6 | 6 | |
| Sum renteinstrumenter | 1.310 | 2 | 41 | 1.385 | 6 | 6 | |
| Sikring av innlån | |||||||
| Rentebytteavtaler (inkl. renteswap) | 2.097 | 73 | 11 | 2.019 | 1 | 25 | |
| Sum renteinstrumenter sikring | 2.097 | 73 | 11 | 2.019 | 1 | 25 | |
| Sum finansielle derivater | |||||||
| Sum renteinstrumenter | 3.407 | 74 | 52 | 3.404 | 7 | 30 | |
| Sum finansielle derivater | 3.407 | 74 | 52 | 3.404 | 7 | 30 |
Konsernet har gjennomført en verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på 2.097 mill. kroner. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og sikringsforretningen. Konsernet utarbeider kvartalsvis dokumentasjon på at sikringsobjektet og sikringsinstrumentet er sikringseffektivt. Det var ikke ineffektivt resultat på sikringsinstrumenter i 2020. Det forventes at sikringen vil være effektiv også i fremtiden. Ved bruk av sikringsbokføring sikrer konsernet seg mot bevegelser i markedsrenten. Endringer i kredittspread mot markedsrenten er ikke en del av sikret risiko og påvirker derfor ikke effektiviteten i sikringsbokføringen.
Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet i 1:1 sikringen var 86,2 mill. kroner i 2020 (-22,6 mill. kroner), mens endring i virkelig verdi av sikringsobjektet i 1:1 sikringen var -86,0 mill. kroner (22,2 mill.kroner). Sikringsineffektiviteten innregnet i resultatet utgjorde dermed 0,2 mill.kroner (-0,4 mill.kroner). Resultateffektene er inkludert i resultatlinjen "netto resultat fra andre finansielle investeringer".
| MORBANK | Aksjer og andeler | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |
| 706 | 726 | Til virkelig verdi over resultat | 726 | 706 | |
| 12 | - | - Børsnoterte egenkapitalbevis | - | 12 | |
| 694 | 726 | - Unoterte selskaper | 726 | 694 | |
| 0,04 | 0,04 | - Unoterte fond | 0,04 | 0,04 | |
| - | - | Tilgjengelig for salg | - | - | |
| - | - | - Børsnoterte aksjer egenkapitalbevis og andeler | - | - | |
| - | - | - Unoterte selskaper | - | - | |
| 706 | 726 | Sum aksjer og andeler | 726 | 706 | |
| 12 | - | Sum børsnoterte selskaper | - | 12 | |
| 694 | 726 | Sum unoterte selskaper | 726 | 694 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| - | - | Goodwill | 50 | 50 |
| 1 | 0,3 | Andre imaterielle eiendeler | 13 | 14 |
| 1 | 0,3 | Sum goodwill og andre immaterielle eiendeler 31.12 | 63 | 64 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |
| Goodwill | |||||
| - | - | Anskaffelsekost 01.01 | 50 | 50 | |
| - | - | Avgang | -0,1 | -0,1 | |
| - | - | Tilgang | - | - | |
| - | - | Anskaffelsekost 31.12 | 50 | 50 | |
| - | - | Balanseført goodwill 31.12 | 50 | 50 |
Balanseført goodwill i konsernet knytter seg til goodwill tilknyttet Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland AS i forbindelse med morbankfusjonen mellom tidligere Ringerike Sparebank, Sparebanken Jevnaker Lunner og Gran Sparebank i 2010 (16,2 mill. kroner) samt goodwill ved oppkjøp av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank1 Økonomihuset IT-Nett AS i 2015 (33,6 mill. kroner). Rest goodwill knytter seg til oppkjøpet av datterdatter (Eiendomsmegler 1 Gjøvik AS) i 2010 som samme år ble fusjonert inn i Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS (datterselskap).
Det er ikke foretatt nedskrivning av goodwill i 2020 da det ikke har forekommet hendelser som tilsier et ikke forbigående verdifall.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Andre immaterielle eiendeler | ||||
| 40 | 40 | Anskaffelsekost 01.01 | 52 | 52 |
| - | - | Tilgang | - | 1 |
| - | - | Avgang | - | - |
| 40 | 40 | Anskaffelsekost 31.12 | 52 | 52 |
| 38 | 39 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 39 | 38 |
| - | - | Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger | - | - |
| 0,5 | - | Årets av- og nedskrivninger | 1 | 1 |
| 39 | 39 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 40 | 39 |
| 1 | - | Andre immaterielle eiendeler 31.12 | 13 | 14 |
Andre immaterielle eiendeler i morbank består av identifisert og beregnet merverdi på kunderelasjoner tilhørende tidligere Sparebank Jevnaker Lunner ved fusjonen i 2010. Disse avskrives over 7 år. Andre immaterielle eiendeler i konsern består i tillegg av identifisert og beregnet merverdi på kundeportefølje og merkevare ved oppkjøpet av SpareBank 1 Økonomihuset AS og SpareBank 1 Økonomihuset IT-nett AS i 2015 samt ervervede lisenser i EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland AS.
| MORBANK | KONSERN | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Anlegg under utførelse |
IFRS 16 bruksrett |
Totalt (Beløp i mnok) | Bygg, tomter og annen fast eiendom |
Maskiner, inventar og transport midler |
Anlegg under utførelse |
IFRS 16 bruksrett |
Totalt | |
| 105 | 39 | - | - | 144 Anskaffelseskost 01.01.2019 | 111 | 44 | - | - | 155 | |
| - | 1 | 54 | 8 | 63 Tilgang | - | 1 | 54 | 39 | 93 | |
| - | 2 | - | - | 2 Avgang | - | 2 | - | - | 2 | |
| 105 | 38 | 54 | 8 | 204 Anskaffelseskost 31.12.2019 | 110 | 43 | 54 | 39 | 246 | |
| 54 6 - - |
33 2 - 2 |
- - - - |
- 1 - - |
87 | Akkumulert av-og nedskrivning 8 Årets avskrivning - Årets nedskrivning 2 Årets avgang |
56 6 - - |
37 2 - 2 |
- - - - |
- 4 1 - |
93 12 1 2 |
| 60 | 33 | - | 1 | 94 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2019 |
62 | 37 | - | 5 | 104 |
| 45 | 5 | 54 | 7 | 111 Balanseført verdi 31.12.2019 | 48 | 6 | 54 | 34 | 142 | |
| 105 | 38 | 54 | 8 | 204 Anskaffelseskost 01.01.2020 | 110 | 43 | 54 | 39 | 246 | |
| 55 | 10 | - | - | 65 Tilgang | 55 | 10 | - | - | 65 | |
| - | 7 | 54 | - | 61 Avgang | - | 7 | 54 | - | 61 | |
| 159 | 41 | 0 | 8 | 209 Anskaffelseskost 31.12.2020 | 165 | 47 | 0 | 39 | 251 | |
| 60 8 - - |
33 2 - 7 |
- - - - |
1 1 - - |
94 | Akkumulert av-og nedskrivning 11 Årets avskrivning - Årets nedskrivning 7 Årets avgang |
62 8 - - |
37 3 - 7 |
- - - - |
5 3 -2 - |
104 14 -2 7 |
| 68 | 29 | - | 2 | 98 | Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2020 |
70 | 34 | - | 6 | 110 |
| 91 | 13 | - | 6 | 111 Balanseført verdi 31.12.2020 | 94 | 13 | - | 33 | 141 |
Prosentsats for ordinære avskrivninger er 2-5 % for bankbygg og annen fast eiendom, tomter 0 %, innredning og inventar 10-30 %, maskiner- og IT-utstyr 15-30 % og transportmidler 20-25 %.
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 30 | 41 | Forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte innt. | 42 | 32 |
| 39 | 47 | Andre eiendeler | 69 | 58 |
| 69 | 88 | 111 | 90 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| 12.071 | 14.188 | Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid | 14.169 | 12.057 |
| 3.334 | 2.900 | Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid | 2.900 | 3.334 |
| 15.405 | 17.088 | Sum innskudd fra og gjeld til kunder | 17.069 | 15.392 |
| 2019 | 2020 | Innskudd fordelt på sektor og næring | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 9.570 | 10.797 | Lønnstakere o.l | 10.797 | 9.570 |
| 469 | 769 | Offentlig sektor | 769 | 469 |
| 428 | 315 | Primærnæringen | 315 | 428 |
| 146 | 213 | Industri | 213 | 146 |
| 666 | 816 | Bygg- og anleggsvirksomhet | 816 | 666 |
| 419 | 536 | Varehandel | 536 | 419 |
| 135 | 141 | Transport og lagring | 141 | 135 |
| 86 | 77 | Hotell og restaurantdrift | 77 | 86 |
| 1.593 | 1.706 | Forretningsmessig tjenesteyting | 1.700 | 1.587 |
| 1.007 | 1.100 | Omsetning/drift eiendommer | 1.087 | 1.000 |
| 879 | 612 | Diverse næringer | 612 | 879 |
| 7 | 6 | Påløpte renter | 6 | 7 |
| 15.405 | 17.088 | Sum innskudd fordelt på sektor og næring | 17.069 | 15.392 |
| 2019 | 2020 | Innskudd fordelt på geografiske områder | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|
| 5.450 | 2.958 | Innlandet | 2.958 | 5.450 |
| 8.008 | 12.346 | Viken | 12.327 | 7.995 |
| 1.431 | 1.317 | Oslo | 1.317 | 1.431 |
| 421 | 364 | Landet for øvrig | 364 | 421 |
| 95 | 103 | Utlandet | 103 | 95 |
| 15.405 | 17.088 | Sum innskudd fordelt på geografiske områder | 17.069 | 15.392 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Obligasjonsgjeld | ||||
| 5.320 | 5.040 | - pålydende verdi | 5.040 | 5.320 |
| 5.339 | 5.135 | - bokført verdi | 5.135 | 5.339 |
| 5.320 | 5.040 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi | 5.040 | 5.320 |
| 5.339 | 5.135 | Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, bokført verdi | 5.135 | 5.339 |
| 2019 | 2020 | Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt | 2020 | 2019 |
| 435 | - | 2020 | - | 435 |
| 755 | 357 | 2021 | 357 | 755 |
| 1.250 | 1.103 | 2022 | 1.103 | 1.250 |
| 1.300 | 1.300 | 2023 | 1.300 | 1.300 |
| 650 | 1.100 | 2024 | 1.100 | 650 |
| 780 | 780 | 2025 | 780 | 780 |
| - | 150 | 2026 | 150 | - |
| - | 100 | 2027 | 100 | - |
| 150 | 150 | 2028 | 150 | 150 |
| 5.320 | 5.040 | Sum obligasjonsgjeld, pålydende verdi | 5.040 | 5.320 |
| 2019 | 2020 | Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 2020 | 2019 |
| 5.320 | 5.040 | NOK | 5.040 | 5.320 |
| 5.320 | 5.040 | Sum verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer | 5.040 | 5.320 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2020 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbakekjøp | 31.12.2019 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5.040 | 700 | 110 | 870 | 5.320 |
| Påløpte renter | 35 | - | - | - | 42 |
| Verdijusteringer | 61 | - | - | - | -23 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5.135 | 700 | 110 | 870 | 5.339 |
| Endring i verdipapirgjeld | 31.12.2019 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbakekjøp | 31.12.2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld, nominell verdi | 5.320 | 1.480 | 97 | 1.310 | 5.247 |
| Påløpte renter | 42 | - | - | - | 25 |
| Verdijusteringer | -23 | - | - | - | 3 |
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 5.339 | 1.480 | 97 | 1.310 | 5.275 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 250 | 250 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 | 250 | 250 |
| 1 | 1 | - påløpte renter | 1 | 1 |
| 251 | 251 | Sum ansvarlig lånekapital | 251 | 251 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2020 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbakekjøp | 31.12.2019 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250 | - | - | - | 250 |
| Påløpte renter | 1 | - | - | - | 1 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 251 | - | - | - | 251 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2018 | 2019 | (Beløp i mnok) | 2019 | 2018 |
| Ansvarlig lånekapital | ||||
| 312 | 250 | - tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 | 250 | 312 |
| 1 | 1 | - påløpte renter | 1 | 1 |
| 313 | 251 | Sum ansvarlig lånekapital | 251 | 313 |
| Endring i ansvarlig lånekapital | 31.12.2019 | Emittert | Forfalt/ innløst |
Tilbake-kjøp | 31.12.2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi | 250 | - | 62 | - | 312 |
| Påløpte renter | 1 | - | - | - | 1 |
| Sum ansvarlig lånekapital | 251 | - | 62 | - | 313 |
| MORBANK | KONSERN | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |||
| Annen gjeld og balanseførte forpliktelser | |||||||
| 26 | 38 | Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter | 90 | 54 | |||
| 66 | 70 | Pensjonsforpliktelser (note 23) | 70 | 66 | |||
| 122 | 137 | Annen gjeld | 137 | 139 | |||
| 213 | 244 | Sum annen gjeld og balanseførte forpliktelser | 296 | 259 | |||
| Stilte garantier mv. (avtalte garantibeløp) | |||||||
| 137 | 135 | Betalingsgarantier | 135 | 137 | |||
| 189 | 171 | Kontraktsgarantier | 171 | 189 | |||
| 3 | 2 | Lånegarantier | 2 | 3 | |||
| 0,1 | 0 | Garantier for skatter | 0 | 0,1 | |||
| 440 | 391 | Annet garantiansvar | 391 | 440 | |||
| 770 | 698 | Sum stilte garantier (ikke balanseført) | 698 | 770 | |||
| Andre ikke balanseførte forpliktelser | |||||||
| 2.120 | 2.069 | Ubenyttede kreditter | 2.059 | 2.110 | |||
| 350 | 582 | Innvilgede lånetilsagn (ikke diskontert) | 582 | 350 | |||
| 2.470 | 2.651 | Sum andre ikke balanseførte forpliktelser | 2.640 | 2.459 | |||
| 3.463 | 3.594 | Totale forpliktelser | 3.635 | 3.498 | |||
| Bygg | Verdipapir 1 | Sum | Pantstillelser | Bygg | Verdipapir 1 | Sum | |
| 2.116 | 2.116 | Pantstillelse 2020 | 2.116 | 2.116 | |||
| Tilhørende forpliktelse 2020 | |||||||
| 1.457 | 1.457 | Pantstillelse 2019 | 1.457 | 1.457 | |||
| Tilhørende forpliktelse 2019 |
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| Bundne midler | ||||
| 5 | 4 | Skattetrekk | 8 | 9 |
| 5 | 4 | Sum bundne midler | 8 | 9 |
Datterselskapet Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS oppbevarer klientmidler på egne bankkonti og har klientansvar i forbindelse med eiendomsmeglingen. I konsernregnskapet fremkommer dette som en netto fordring knyttet til provisjon.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 |
| - | - | Bokført klientansvar per 31.12. | -71 | -68 |
| - | - | Innestående klientmidler bank per 31.12. | 89 | 85 |
| - | - | Avsetning til tap på fordringer | -0,31 | -0,31 |
| - | - | Bokførte klientfordringer per 31.12. | 17 | 17 |
| Firma | Anskaffelseskost. | Forretningskontor Eierandel i prosent | |
|---|---|---|---|
| Investering i datterselskaper | |||
| Aksjer eid av morbanken | |||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 8 | Hønefoss | 94 % |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 48 | Hønefoss | 100 % |
| 56 | |||
| Investeringer i felleskontrollert virksomhet | |||
| Samarbeidende Sparebanker AS | 218 | Oslo | 15,6 % |
| 218 |
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
| Sel | Sel | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| (Beløp i mnok) | skapets | Pålyd | Sum | skapets | Bokført | ||||
| 2020 | aksje kapital |
Antall aksjer |
ende verdi |
Eiendeler | Gjeld | Sum inntekter |
kost nader |
års resultat |
verdi 2020 |
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 700 | 803 | 35 | 18 | 54 | 46 | 8 | 8 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 2.000 | 1.000 | 2.000 | 26 | 13 | 57 | 51 | 6 | 48 |
| Sum investering i datterselskaper | 56 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
56 |
| (Beløp i mnok) | Sel skapets |
Antall aksjer |
Pålyd ende verdi |
Gjeld | Sum kost nader |
Sel skapets års resultat |
Bokført verdi 2019 |
||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | aksje kapital |
Eiendeler | Sum inntekter |
||||||
| Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 1.000 | 700 | 803 | 30 | 21 | 76 | 58 | 18 | 8 |
| SpareBank 1 Økonomihuset AS | 2.000 | 1.000 | 2.000 | 25 | 18 | 61 | 55 | 6 | 48 |
| Sum investering i datterselskaper | 56 | ||||||||
| Sum investeringer i konsernselskap morbank |
56 |
| Inntekter fra investeringer i datterselskap | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Utbytte fra Eiendomsmegleren Ringerike Hadeland AS | 5 | 10 |
| Utbytte fra SpareBank 1 Økonomihuset AS | 6 | 7 |
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Konserntall er presentert etter egenkapitalmetoden.
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | |
| 222 | 188 | Balanseført verdi per 01.01. | 275 | 404 | |
| -35 | 30 | Tilgang/avgang | 30 | -136 | |
| - | - | EK-endringer | 4 | - | |
| - | - | Resultatandel | 83 | 111 | |
| - | - | Utbetalt utbytte | -30 | -103 | |
| 188 | 218 | Balanseført verdi per 31.12. | 362 | 275 |
| MORBANK | KONSERN | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 (Beløp i mnok) |
2020 | 2019 | ||
| - | - | Resultatandel fra Samarbeidende Sparebanker AS | 83 | 111 | |
| 103 | 30 | Utbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS | - | - | |
| 45 | 30 | Sum inntekt | 83 | 111 |
(Beløp i mnok)
| Bokført | Antall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | verdi | Eierandel | aksjer |
| Samarbeidende Sparebanker AS | 360 | 5 | 89 | 6 | 83 | 362 | 15,6 % | 137.922 |
| 2019 | Eiendeler | Gjeld | Inntekter | Kostnader | Resultat | Bokført verdi |
Eierandel | Antall aksjer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Samarbeidende Sparebanker AS | 272 | 4 | 116 | 5 | 111 | 275 | 15,6 % | 137.922 |
Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. Se note 38 for investeringer i eierinteresser. Bankens mellomværende med ansatte og tillitsvalgte vises i note 21.
| Nærstående selskaper | Felleskontrollerte virksomheter | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Lån (Beløp i mnok) | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | |
| Lån utestående pr. 1.1. | 1 | 1 | - | 18 | |
| Lån innvilget i perioden | - | - | - | - | |
| Tilbakebetaling | -0,2 | -0,2 | - | -18 | |
| Utestående lån per 31.12. | 1 | 1 | - | - | |
| Renteinntekter | 0,1 | 0,1 | - | 0,1 | |
| Tap ved utlån | - | - | - | - | |
| Innskudd (Beløp i mnok) | |||||
| Innskudd per 1.1. | 15 | 30 | - | - | |
| Nye innskudd i perioden | 6 | - | - | - | |
| Uttak | - | -15 | - | - | |
| Innskudd per 31.12. | 21 | 15 | - | - | |
| Rentekostnader | 0,02 | 0,03 | - | - |
Alle lån til nærstående parter er bokført i morbanken.
Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 1.565.040.500 kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Per 31.12.2020 var det 1.844 egenkapitalbeviseiere (1.774 per 31.12.2019). Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:
| År | Endring | Endring i egenkapitalbeviskapital |
Total eierandelskapital | Antall egenkapitalbevis | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1996 | Emisjon ifbm børsnotering | 50.000.000 | 50.000.000 | 500.000 | |
| 2010 | Kapitalutvidelse ifbm fusjon | 1.344.665.200 | 1.394.665.200 | 13.446.652 | |
| 2017 | Emisjon | 170.375.300 | 1.565.040.500 | 1.703.753 | |
| MORBANK (Beløp i mnok) |
31.12.2020 | 31.12.2019 | 31.12.2018 | ||
| Egenkapitalbeviskapital | 1.565 | 1.565 | 1.565 | ||
| Overkursfond | 492 | 492 | 492 | ||
| Utjevningsfond eksklusive utbytte og fond for urealiserte gevinster | 1.562 | 1.255 | 998 | ||
| A. Sum egenkapitalbeviseierenes kapital | 3.619 | 3.312 | 3.054 | ||
| Grunnfondskapital eksklusive gaver og fond for urealiserte gevinster | 94 | 85 | 78 | ||
| Kompensasjonsfond | 5 | 5 | 5 | ||
| B. Sum samfunnseid kapital | 99 | 90 | 83 | ||
| Egenkapital eksklusiv utbytte og fond for urealiserte gevinster | 3.718 | 3.402 | 3.138 | ||
| Eierandelsbrøk (A/(A+B)) | 97,34 % | 97,34 % | 97,34 % |
| De 20 største egenkapitalsbeviseiere | Antall | Andel | |
|---|---|---|---|
| 1 | Sparebankstiftelsen Ringerike | 4.629.938 | 29,58 % |
| 2 | Sparebankstiftelsen Gran | 3.086.627 | 19,72 % |
| 2 | Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal | 2.347.840 | 15,00 % |
| 4 | Fres AS | 425.000 | 2,72 % |
| 5 | Verdipapirfondet Eika | 316.399 | 2,02 % |
| 6 | Tronrud AS | 301.228 | 1,92 % |
| 7 | MP Pensjon PK | 246.222 | 1,57 % |
| 8 | Wenaasgruppen AS | 232.000 | 1,48 % |
| 9 | Aka AS | 123.531 | 0,79 % |
| 10 | Bergen Kommunale Pensjonskasse | 119.500 | 0,76 % |
| 11 | Sparebank 1 Markets AS | 108.300 | 0,69 % |
| 12 | Pareto AS | 100.000 | 0,64 % |
| 13 | Allumgården AS | 77.311 | 0,49 % |
| 14 | Thorstein Kvale AS | 58.570 | 0,37 % |
| 15 | Pensjonsordningen for Apotekvirksomhet | 52.643 | 0,34 % |
| 16 | G.A.S. Holding AS | 50.679 | 0,32 % |
| 17 | Sparebank 1 Buskerud Vestfold | 43.380 | 0,28 % |
| 18 | RG Holding AS | 41.338 | 0,26 % |
| 19 | Lunner almenning | 40.322 | 0,26 % |
| 20 | Bjørn Staavi | 38.000 | 0,24 % |
| Sum 20 største eiere | 12.438.828 | 79,48 % | |
| Øvrige eiere | 3.211.577 | 20,52 % | |
| Utstedte egenkapitalbevis | 15.650.405 | 100 % | |
| Intervall | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| 10.001– | 104 | 6 % | 13.869.493 | 89 % |
| 5.001–10.000 | 77 | 4 % | 521.532 | 3 % |
| 1.000–5.000 | 426 | 23 % | 895.858 | 6 % |
| 201–1.000 | 702 | 38 % | 317.644 | 2 % |
| 0–200 | 535 | 29 % | 45.878 | 0 % |
| 1.844 | 100 % | 15.650.405 | 100 % |
| Kommune | Antall eiere | % | Antall EKB | % |
|---|---|---|---|---|
| Ringerike | 686 | 37 % | 6.807.414 | 43 % |
| Jevnaker | 154 | 8 % | 2.602.343 | 17 % |
| Gran | 151 | 8 % | 3.328.355 | 21 % |
| Hole | 127 | 7 % | 268.177 | 2 % |
| Oslo | 189 | 10 % | 1.221.517 | 8 % |
| Bærum | 61 | 3 % | 162.572 | 1 % |
| Drammen | 17 | 1 % | 110.432 | 1 % |
| Sum | 1.385 | 75 % | 14.500.810 | 93 % |
| Øvrige | 459 | 25 % | 1.149.595 | 7 % |
| Totalt | 1.844 | 100 % | 15.650.405 | 100 % |
IFRS 16 Leieavtaler fører til at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Bruksrett er presentert i balansen som en del av "Eiendom, anlegg og utstyr", mens leieforpliktelsen presenteres som "Annen gjeld og balanseført forpliktelser". SpareBank 1 Ringerike Hadeland har benyttet seg av fritak som finnes for
kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi. Disse leiekostnadene utgjorde 0,8 mill. kroner for morbank og 0,9 mill. kroner for konsernet i 2020.
Alle beløp er i millioner kroner.
| MORBANK | KONSERN | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2019 | 31.12.2020 | Balansen | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
| 7 | 6 | Leieforpliktelser | 35 | 35 |
| 7 | 6 | Bruksrett | 33 | 34 |
| 31.12.2019 | 31.12.2020 | Resultatregnskap | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | Avskrivninger | 4 | 4 |
| 0,2 | 0,2 | Renter | 1 | 1 |
| 1 | 1 | Sum | 5 | 5 |
| 31.12.2019 | 31.12.2020 | Resultateffekter IFRS 16 | 31.12.2020 | 31.12.2019 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | Reduksjon driftskostnader etter IAS 17 | 4 | 4 |
| 1 | 1 | Økning kostnader etter IFRS 16 | 5 | 5 |
| -0,1 | -0,1 | Endringer i resultat før skatt i perioden | -1 | -1 |
Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen som påvirker konsernets regnskap.
Vi erklærer, etter beste overbevisning, at årsregnskapet for SpareBank 1 Ringerike Hadeland for 2020 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende:
Hønefoss, 11. februar 2021 I styret for SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Olav Fjell Leder
Jane K. Gravbråten
Wenche Ravlo Nestleder
Svein Oftedal Liv Bente Kildal
Steinar Haugli Adm. banksjef
Hans Anton Stubberud
Gunnar Bergan
4JHOBUVSFOFJEFUUFEPLVNFOUFUFSKVSJEJTLCJOEFOEF%PLVNFOUTJHOFSUNFE1FOOFPTJLLFSEJHJUBMTJHOBUVS
| 1. | PRINSIPPER FOR BÆREKRAFTSRAPPORTERINGEN |
S. 127 |
|---|---|---|
| 2 . | SPAREBANK-HISTORIEN OG BÆREKRAFT |
S. 127 |
| 3. | INTERESSENTKART | S. 128 |
| 4. | OVERORDNEDE PRINSIPPER | S. 128 |
| 4.1 | FNS BÆREKRAFTMÅL | S. 129 |
| 4.2 | FNS GLOBAL COMPACT | S. 130 |
| 4.3 | UNEP FI | S. 130 |
| 5. | BANKENS BÆREKRAFTSAMBISJONER | S. 131 |
| 5.1 | VÅR ORGANISASJON | S. 131 |
| 5.1.1 | HVORFOR ER BÆREKRAFTIG ORGANISASJON VIKTIG? |
S. 131 |
| 5.1.2 | HVORDAN JOBBER VI FÅR Å OPPNÅ EN BÆREKRAFTIG ORGANISASJON? |
S. 131 |
| 5.1.3 | HVILKE RESULTATER HAR VI OPPNÅDD OG HVILKE MÅL HAR VI SATT OSS FOR VIDERE ARBEID? |
S. 137 |
| 5.2 | VÅRE PRODUKTER OG TJENESTER | S. 138 |
| 5.2.1 | HVORFOR ER BÆREKR AF TIGE PRODUK TER OG TJENESTER VIKTIG? |
S. 138 |
| 5.2.2 | HVORDAN JOBBER VI FÅR Å OPPNÅ BÆREKR AF TIGE PRODUKTER OG TJENESTER? |
S. 139 |
5.2.3 HVILKE RESULTATER HAR VI OPPNÅDD OG HVILKE MÅL HAR VI SATT OSS FOR VIDERE ARBEID? S. 140
| 5.3 | VÅRT SAMFUNNSENGASJEMENT | S. 141 |
|---|---|---|
| 5.3.1 | HVORFOR ER VÅRT SAMFUNNSENG AS JEMENT OG BÆREKR AF TIG LOK AL |
|
| SAMFUNNSUTVIKLING VIKTIG? | S. 141 | |
| 5.3.2 | HVORDAN JOBBER VI FÅR Å OPPNÅ EN BÆREKR AF TIG LOK AL SAMFUNNSUTVIKLING? |
S. 142 |
| 5.3.3 | HVILKE RESULTATER HAR VI OPPNÅDD OG HVILKE MÅL HAR VI SATT OSS FOR VIDERE ARBEID? |
S. 142 |
| 6. | KLIMARISIKO I BANKENS MARKEDSOMRÅDE |
S. 144 |
| 7. | BÆREKRAFTSRISIKO I BANKENS UTLÅNSPORTEFØLJE OG ESTIMERT CO2-AVTRYKK |
S. 145 |
| 7.1 | BÆREKR AF TSRISIKO I BANKENS BOLIGLÅNSPORTEFØLJE |
S. 145 |
| 7.2 | ESTIMERT CO2-AVTRYKK FOR BANKENS UTLÅNSPORTEFØLJE TIL NÆRINGSDRIVENDE (SCOPE 3) |
S. 145 |
| 7.3 | BÆREKRAFTSRISIKO I BANKENS UTLÅN TIL NÆRINGSDRIVENDE |
S. 147 |
| 7.4 | ESTIMERT CO2-AV TRYKK FOR BANKENS UTL ÅNSPORTEFØL JE TIL NÆRINGSDRIVENDE (SCOPE 3) |
S. 148 |
| 8. | OPPSUMMERT GRI-RAPPORTERING | S. 150 |
| 9. | OPPSUMMERT TCFD RAPPORTERING |
S. 154 |
Bankens bærekraftsrapportering har som formål å gi leseren et balansert innblikk i hva bærekraft betyr fra banken. Den redegjør blant annet for hva bankens bærekraftambisjoner er og hvorfor de er viktige for oss, hvordan vi jobber for å nå våre ambisjoner, hvilke resultater vi har oppnådd siste året og hvilke mål vi har satt oss for det videre arbeidet. Bærekraftsrapporteringen er utarbeidet etter rapporteringsstandardene Global Reporting Initiative (GRI) og Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), og dekker både vår påvirkning på utviklingen mot et bærekraftig samfunn, og den finansielle betydningen for banken som følge av utviklingen særlig knyttet til klimaendringer.
I vår banks historie er «Bærekraft» et nytt begrep på et gammelt grunnprinsipp. I vår sparebanktradisjon ligger det at vi skal ta et utvidet ansvar for positiv utvikling av samfunnet, gjennom å skape varige verdier. Vi skal drive bankvirksomhet på en måte som sikrer at dagens behov tilfredsstilles, uten at dette skjer på bekostning av framtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine.
Vi er mer enn en bank i lokalsamfunnet. Vi vet at når det går godt med samfunnet, går det godt for banken. Derfor har vi i snart 200 år bidratt til å utvikle samfunnet, gjennom finansiell trygghet, finansiering, støtte og partnerskap med utdanningsinstitusjoner, steds- og næringsutvikling, gaver til lag og foreninger, og mye mer.
Finansbransjen er strengt regulert, og gjennom sin virksomhet påvirker bransjen i liten grad miljø og samfunn negativt. Vi har likevel en svært sentral rolle i arbeidet med bærekraft. Gjennom kredittgivning og finansiering er finansbransjen en sentral premissgiver for utviklingen av både næringsliv og private husholdninger. Vi tar dette ansvaret, og vil gjennom styring av våre engasjementer bidra til det grønne skiftet og bærekraftige samfunn.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fire grunnverdier: Nær, dyktig, engasjert og framtidsrettet. Verdiene bygger på sparebanktradisjonen. Dette innebærer å ta et utvidet ansvar for utviklingen av samfunnet, og bidra til å skape varige verdier for framtiden. Dette er bærekraft i praksis. Bærekraft er således solid forankret i bankens verdigrunnlag.
Konsernet forholder seg til omgivelsene, der utvikling og forvaltning av verdier skjer i samspill med kunder, eiere, medarbeidere, myndigheter, media, lokalsamfunn m.fl. Alle disse aktørene har forventninger til oss knyttet til bærekraft. Vi vil skille oss positivt ut – og arbeider for å oppfylle forventningene hver dag.
Årlige kundeundersøkelser/posisjonsmålinger gir konsernet signaler om tilfredshet, omdømme og markedsandel. På bakgrunn av dette prioriterer banken tiltak for stadig å forbedre både finansielle og ikke-finansielle resultater.
Konsernets interessenter setter krav til at vi skaper balanse mellom etisk og bærekraftig opptreden og økonomiske resultater. Nedenfor er en oversikt over ulike interessenter som vi forholder oss til og som kan påvirke konsernets omdømme.
I SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal bærekraft være en integrert del av vår strategi for å styrke konkurransekraften, redusere risiko, og tiltrekke gode kunder, investorer og dyktige ansatte. Bærekraftarbeidet skal bidra til økt nyskapingen og bidra til å utvikle og påvirke regionen som konsernet er en del av. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal skape verdier på en ansvarlig og bærekraftig måte for alle konsernets interessenter. Sentralt i dette står risikoarbeid, der vi må sikre at risikobildet er oppdatert i tråd med de raske endringene i samfunnet, utløst av blant annet klimaendringer.
For å operasjonalisere målet om bærekraft i konsernets overordnede strategi, og de strategiske føringene og rammeverket som er redegjort for, vil banken vedta konkrete mål om å merkbart forsterke vår positive, og redusere vår negative, påvirkning på mennesker, miljø og samfunn
Hovedfokus for bærekraftarbeidet er bankens kjernevirksomhet innen personmarked, bedriftsmarked og distribusjon av fond, men alle bankens virksomhetsområder inngår i satsingen.
I den første versjonen av bærekraftstrategien er ikke alle mål definert i målbare størrelser. I 2021 skal måleparametere defineres, nullpunktdata innsamles, og konkrete mål settes.
Bankens bærekraftsarbeid bygger på prinsippene i FNs bærekraftsmål, FNs global compact og UNEP FI.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland støtter FNs 17 bærekraftmål, og tar lokalt ansvar for det globale arbeidet med å bremse klimaendringene, og bygge bærekraftige samfunn.
Sparebank 1 Ringerike Hadeland har valgt ut fire av målene som vårt hovedfokus.
Dette er:
• Mål 3: God helse og livskvalitet God helse og livskvalitet for alle, uansett alder Vi skal videreføre vår stolte tradisjon for å støtte allmennyttige initiativ og virksomheter som forbedrer oppvekstsvilkår i vår region. Vi legger vekt på mosjon og barne- og breddeidrett.
Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle Vi skal legge til rette for at alle medarbeidere kan utvikle seg, ha en bedriftskultur som er preget av åpenhet, respekt og å ville hverandre vel. Vi bidrar til å styrke utdanningsmiljøet lokalt gjennom samarbeid og økonomisk støtte. Vi skal være lokal kompetansebygger på økonomi.
• Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
Vi skal fremme inkludering og mangfold gjennom vår forretningsdrift, ha en bedriftskultur som er preget av åpenhet, respekt og å ville hverandre vel. Vi skal bruke vår rolle som finansiell samarbeidspartner til å skape økt bevissthet om bærekraft, og bidra til sunn vekst i form av bærekraftige arbeidsplasser og økonomi.
• Mål 13: Stoppe klimaendringene Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem Vi vil gjennom bærekraftig rådgivning bidra til å styrke enkeltpersoners, virksomheters og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.
Vi bygger også vårt bærekraftarbeid på mål 17, som er samarbeid for å nå målene. Vi er overbevist at samarbeid er den beste strategien for å nå felles mål.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland støtter UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, gjennom ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland støtter FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift, UNEP FI.
Hovedfokus for bærekraftarbeidet er bankens kjernevirksomhet innen personmarked, bedriftsmarked og distribusjon av fond, men alle bankens virksomhetsområder inngår i satsingen. Vi ønsker å sette konsernet i stand til å ha tilgang til markeder på linje med våre konkurrenter.
Vi bruker bærekraft som et konkurransefortrinn gjennom å integrere det i all virksomhetsstyring og innarbeide det i interne styrende dokumenter, relevante policyer og retningslinjer.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har vedtatt 12 ambisjoner for vår organisasjon, våre produkter og tjenester og vårt samfunnsansvar:
Ambisjonen er basert på en risikokartlegging av bærekraftsrisiko som banken står ovenfor.
Vi begynner med oss selv, gjennom at dyktige, engasjerte og fremtidsrettede medarbeidere integrerer bærekraft i alle arbeidsprosesser. For å kunne påvirke andre på en troverdig og god måte, må vi også vise at vi selv er en bærekraftig organisasjon og gå foran som et godt eksempel.
Bankens arbeid med bærekraftig organisasjon bygger på følgende ambisjoner: A1: Vi skal være gode forbilder gjennom å reduseres eget forbruk, avfall og CO2-avtrykk A2: Vi skal jobbe aktivt for mangfold i ledende stillinger A3: Vi skal ha rådgivere med kompetanse på bærekraft
Verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og innenfor rammer der den enkelte medarbeider ikke bryter etiske retningslinjer for å tilfredsstille økonomiske mål. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Arbeidet med etikk og antikorrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer, som revideres årlig. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Det gjennomføres årlige etikkuker for å sikre regelmessig opplæring.
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i banken. SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2018 og retter seg etter dens anbefalinger så langt det passer for en sparebank med egenkapitalbevis. Formålet med anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse er at selskaper notert på regulerte markeder skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom egenkapitalbeviseiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Banken har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver, og en trygg og god arbeidsplass med hensyn til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidstakerrettigheter ivaretas gjennom etterlevelse av lov og tariffavtaleverk og i jevnlig dialog med medarbeidernes tillitsvalgte i flere faste møte- og samarbeidsarenaer. Banken gjør risikovurderinger med hensyn til helse, miljø og sikkerhet annethvert år, i samarbeid med verneombud, ledere og medarbeidere. Vi har fokus på å tilby et variert og sunt kosthold i bankens kantiner. Vi legger til rette for fysisk aktivitet for våre ansatte og støtter utgifter til trening og konkurranser. Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste med periodisk oppfølging av ansattes helsesituasjon. Vi legger til rette for å redusere fysiske arbeidsbelastninger blant våre ansatte og investerer i hjelpemidler for å sikre gode arbeidsstillinger.
Systemet for utviklingssamtaler og kartlegging av medarbeidernes opplæringsbehov er godt etablert. På bakgrunn av kartleggingene i utviklingssamtalene utarbeides tiltaksplaner for videreutvikling for den enkelte og for banken totalt sett. Kompetanseområdet er prioritert, og skal bidra til at den enkelte medarbeider opplever mestring og utvikling i sitt arbeid.
2020 var et år preget av håndtering av koronasituasjonen. Gjennom året har det blitt iverksatt en hel del tiltak for å håndtere situasjonen. Utgangspunktet for håndteringen, er følgende tre prinsipper:
Tiltak som har vært innført har vært utstrakt bruk av hjemmekontor, omfattende økt bruk av digitale løsninger for interne og eksterne møter, sosiale arrangementer på et minimum og vesentlig forsterket renhold.
Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser for å sikre god informasjon om ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Resultatene av undersøkelsen har vært stabilt gode over tid. I 2020 svarer blant annet medarbeiderne at de opplever godt samspill med kollegaer og ledere, og 98 % av medarbeiderne sier at de er sterkt engasjerte i jobben og oppgavene sine.
I 2020 var sykefraværet i banken 5,53 %, en forholdsvis stor oppgang fra 4,32 % i 2019. Langtidsfravær utgjør den største andelen av sykefraværet. Årsak til økningen er sammensatt, men vi ser en større grad av arbeidsrelatert fravær enn tidligere. Korttidsfraværet har vært vesentlig lavere enn normalt fra andre kvartal og ut året. Vi ser en klar sammenheng med koronapandemien på dette området.
Banken arbeider aktivt med sykefraværsoppfølgingen, med vekt på å komme tidlig i gang med oppfølgingsplaner og aktuelle tilretteleggingstiltak.
Det er i 2020 ikke rapportert om arbeidsulykker eller personskader.
Banken har i 2020 gjennomført kartlegging og risikovurdering av forhold som kan føre til diskriminering eller være til hinder for likestilling og mangfold. Tillitsvalgte og verneombud har vært involvert i arbeidet. På bakgrunn av identifiserte risikoer har ledergruppen vedtatt at det skal utarbeides mål og tiltak på områdene rekruttering og kjønnslikestilling. Målet er økt mangfold og å hindre diskriminering.
Det fremgår av bankens personalpolitikk at arbeidsmiljøet skal være inkluderende og preget av mangfold, respekt og omtanke. Alle medarbeidere skal gis de samme mulighetene for faglig og personlig utvikling, og skal stilles likt uavhengig av kjønn
| Rapportering kjønnslikestilling | 2020 |
|---|---|
| Andel kvinner i ulike stillingskategorier | |
| Rådgivere personmarked | 81,8 % |
| Rådgivere bedriftsmarked | 40,0 % |
| Kundebehandlere/saksbehandlere | 83,3 % |
| Stab | 44,4 % |
| Mellomledere | 57,1 % |
| Ledergruppe | 28,6 % |
| Andel kvinner i styret | 42,9 % |
| Gjennomsnittslønn | |
| Kvinner | Kr. 551.735 |
| Menn | Kr. 687.244 |
| Kvinners lønn som andel av menns i ulike stillingskategorier | |
| Rådgivere personmarked | 91,1 % |
| Rådgivere bedriftsmarked | 100,8 % |
| Kundebehandlere/saksbehandlere | 103,1 % |
| Stab | 86,2 % |
| Mellomledere | 98,5 % |
| Uttak av foreldrepermisjon (samlet antall dagsverk) | |
| Kvinner | 502,0 |
| Menn | 148,5 |
| Sykefravær | |
| Kvinner | 6,67 % |
| Menn | 3,67 % |
| Fravær pga. syke barn (samlet antall dagsverk) | |
| Kvinner | 177,2 |
| Menn | 75,0 |
| Andel deltid | |
| Kvinner | 14,1 % |
| Menn | 5,9 % |
Bankens etiske retningslinjer slår fast at menneskerettigheter skal respekteres, og at det skal medvirkes aktivt til at dette skjer – ikke bare i banken, men også hos bankens forretningsforbindelser. Banken har ikke utarbeidet egne retningslinjer for ivaretagelse av menneskerettigheter. Konsernet har sin virksomhet i Norge, hovedsakelig i regionene Ringerike, Hadeland og Nittedal. Ved å følge norske lover og regler mener vi at risikoen for å bryte rettighetene er minimale. Banken følger anskaffelsesstrategi i SpareBank 1 som stiller krav til forhold som lønn, hvitvasking, korrupsjon, arbeidstid, barnearbeid, diskriminering og miljø.
Våre kunder skal ha tillit til at personopplysningene deres er trygge hos oss. Vi behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern som ble innført i Norge i 2018.
Dette gjøres ved at personopplysninger:
Avvik rapporteres til tilsynsmyndigheter, og er grunnlag for systematisk forbedringsarbeid. Antall rapporterte avvik i 2020 var ett avvik, mot 3 avvik i 2019. Ingen av disse sakene fikk noen konsekvenser for banken.
Ansatte i konsernet SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal under ingen omstendighet benytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller opptre på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme eller være i strid med norsk lov.
Det er ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i konsernet i 2020.
Konsernet har gjort nødvendige tilpasninger i rammeverk og prosesser for å sikre etterlevelse av den nye hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter som trådte i kraft 15. oktober 2018. Styret er tydelig på bankens rolle i bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering og påser at banken ikke misbrukes til dette formålet. Arbeidet mot korrupsjon og anti-hvitvasking tar utgangspunkt i bankens årlige virksomhetsinnrettede risikovurdering, hvor tiltak prioriteres mot det som har størst risiko. Tiltak er basert på overvåkning samt aktsomhet fra de ansatte.
I 2020 ble totalt 4 077 transaksjoner identifisert for videre kontroll av bankens transaksjonsovervåkning. Etter undersøkelser av bankens spesialister på området ble 109 saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i ØKOKRIM. Ingen av disse sakene fikk noen konsekvenser for banken.
Kontroll av etterlevelse av bankens retningslinjer med oppfølgende tiltak har høy prioritet og rapporteres jevnlig til ledergruppe og styre. Alle ledere, fagansvarlige og ansatte i kundeposisjon gjennomfører årlig e-læring og kunnskapstest på temaet hvitvasking.
Banken følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for svindelforebyggende tiltak. Det arbeides kontinuerlig i Alliansen for å holde våre nett- og mobiltjenester sikre og for at kundene skal kunne bruke disse på en trygg måte.
Antihvitvaskingsarbeid er en sentral oppgave for i EiendomsMegler 1 Ringerike Hadeland. Eiendomsmeglerbransjen har stort ansvar for å bekjempe at hvitvasking skjer gjennom omsetning av fast eiendom. Selskapet har foretatt risikovurdering av forhold knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. Tre hovedområder omfattes i særlig grad av undersøkelsesplikten; forhold ved partene i avtalen, forhold ved eiendommen og forhold ved klientmidlenes opprinnelse. Selskapet har egne rutinebeskrivelser for oppfølging av oppdragene. Antihvitvasking er også en viktig del av de fagansvarliges oppgaver i deres pålagte arbeid med kontroll av saksmapper hos alle meglere. Alle ansatte gjennomfører årlige opplæringsprogram i antihvitvasking.
Virksomheten i SpareBank 1 Økonomihuset er underlagt Lov om hvitvasking og terrorfinansiering og selskapet har etablert og integrert rutiner for å etterleve loven. Ved etablering av rutiner er det tatt utgangspunkt i maler utarbeidet av bransjeforeningen Regnskap Norge, som selskapet er medlem av. Rutiner er inkludert i håndbok som er tilgjengelig for alle ansatte. Det fokuseres aktivt og gjennomføres opplæring, i organisasjonen på regelverket.
Bærekraft i innkjøp omhandler leverandørenes bevissthet om sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. Ved avtaleinngåelse skal leverandøren forplikte seg til «Standard om bærekraft i innkjøp». Enhver anskaffelse skal gjennomføres slik at det ikke er tvil om innkjøperens og/eller bankens habilitet.
En stor andel av bankens leverandøravtaler forvaltes gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen. SpareBank 1 stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. SpareBank 1 gjorde i 2019 en risikovurdering av 249 leverandører. Man fant ved denne gjennomgangen at 91 av leverandørene har økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene ble nærmere fulgt opp i 2020, med spørsmål om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i handel, dokumentasjon for miljøledelsessystem, og hvilke forhold med størst negativ påvirkning av miljø og sosiale forhold man hadde identifisert. 43 av disse ble identifisert som aktuelle for ytterlige oppfølging fremover.
Det er viktig for banken å drive etisk markedsføring som gjør tjenestene og produktene våre transparente og forståelige. Dette er for å sikre at kunden er godt informert og kan ta gode finansielle beslutninger. Det har ikke vært noen tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester eller til kommunikasjon og markedsføring i 2020.
Banken jobber strukturert med å øke distribusjonskraften gjennom tilpassing av kontornettet og økt betjenings- og salgsevne i andre kanaler. Målsettingen er en effektiv distribusjonsmodell som gir konkurransekraft gjennom lavere kostnader og høyere lønnsomhet. Å sikre gode digitale løsninger med rådgiving og veiledning er avgjørende for å sikre at kundene tar gode økonomiske valg og har all nødvendig informasjon tilgjengelig i kjøpsøyeblikket. Dette har høyt fokus i utviklingen av våre felles løsninger i SpareBank 1 Utvikling.
SpareBank 1 Ringerike Hadelands investeringer utøves på en slik måte at de oppfyller krav og regelverk i bankens bærekraftsstrategi. Dette betyr at banken ikke skal investere i selskaper som bidrar til krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter, som for eksempel tvangsarbeid og barnearbeid. Bankens investeringer skal heller ikke bidra til alvorlig miljøskade eller korrupsjon.
Vi jobber for å redusere eget forbruk. Vi benytter digitale tjenester som e-møter, e-signering av dokumenter og lignende for å redusere forbruk og reiser. Vi kildesorterer avfall og jobber for å redusere matsvinn i bankens kantiner. Vi utarbeider energi- og klimaregnskap etter internasjonale standarder utviklet av «The Greenhouse Gas Protocol», på scope 1-3.
| Energi- og klimaregnskap, i tCO2e | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Scope 1 Forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy | 6,3 | 6,6 | 2,6 |
| Scope 2 Forbruk av elektrisitet i egeneide eller leide bygg | 66,1 | 56,0 | 44,9 |
| Scope 3 Bruk av privat bil i tjeneste | 24,2 | 11,6 | 3,9 |
Vi rapporterer i tillegg estimerte CO2-avtrykk for vår utlånsportefølje og vil jobbe for å styrke datakvaliteten på denne rapporteringen fremover. Estimert CO2-avtrykk for utlånsporteføljen rapporteres i kap. 7.
Vi jobber sammen med våre kunder for å nå bærekraftmålene, og vi bidrar til høyere bevissthet, kompetanse og endringshastighet.
Å gi lån til personkunder og bedriftskunder er bankens kjernevirksomhet. Ansvarlig utlån har vært en del av vårt samfunnsoppdrag som lokal sparebank i snart 200 år. Bankens maktposisjon knyttet til finansiering av investeringer, virksomheter og prosjekter gir banken en mulighet til å påvirke og understøtte en bærekraftig samfunnsutvikling.
Banken har totalt 60.000 personkunder og 5.000 bedriftskunder. Daglig har våre rådgivere gode samtaler med mange av våre kunder, og er en viktig samtalepartner for kunden rundt spørsmål om dagens og fremtidige økonomiske verdier for person og selskap. Samfunnets evne til å omstille seg til en mer bærekraftig utvikling har betydning for kundens økonomiske verdier. Det er derfor både naturlig og viktig at våre rådgivere også diskuterer bærekraft med kunden og gir kundene råd om hvordan de kan sikre sine økonomiske verdier i fremtiden samtidig som de bidrar til en mer bærekraftig utvikling.
Bankens arbeid med bærekraftig investering bygger på følgende ambisjoner: A4: Vi skal bidra til at våre kunder har en aktiv holdning til klimarisiko og bærekraft A5: Vi skal vurdere ESG-faktorer i kredittprosessene A6: Vi skal tilby grønne finansieringsprodukter A7: Vi skal ikke finansiere kunder som opererer i strid med bærekraftprinsipper
Bankens låneprosess og kreditthåndbøker skal gjenspeile ambisjonene. Vi skal utvikle modeller for kartlegging og vurdering av klimarisiko, direkte risiko og overgangsrisiko i engasjementene.
Vi tilbyr grønne finansieringsprodukter innen boliglån og billån. Vi finansierer ikke prosjekter knyttet til våpen, kull, pornografi eller uregulert kryptovaluta. Våre kunder skal operere innenfor norske lover, og i bærekraftperspektivet vektlegges særskilt lover knyttet til beskatning, arbeidsmiljø, diskriminering og forurensning. Kunder som opererer i strid med lover eller allment etisk problematisk virksomhet, skal ikke innvilges kreditt.
Vi skal gi råd til kundene om bærekraftige investeringer tilknyttet deres bolig eller virksomhet. Vi skal dokumentere og diskutere energiklasse på underliggende panteobjekter. Vi skal prioritere grønne avvik på avvikskvoter etter boliglånsforskriften.
Kundenes behov og interesser skal ivaretas gjennom faglig god og ansvarlig kundehåndtering som sikrer at kunden selv kan ta bevisste og velinformerte valg. Bankens rådgivere skal behandle alle kunder med respekt, likeverdig og fordomsfritt.
Våre rådgivere skal ha god kompetanse på bærekraft, og bidra til at kundene tar velinformerte valg knyttet til sin privatøkonomi.
Fondssparing er et viktig spareprodukt for våre kunder. Fondene vi tilbyr er investert i selskaper innen svært mange ulike sektorer, både i Norge og globalt. Det er krevende å ha oversikt over selskapenes ansvarlighet og bærekraftsprestasjoner, både innen miljø, klima, menneske- og arbeidstakerrettigheter, økonomisk kriminalitet og virksomhetsstyring. Derfor er det klart søkelys på feltet, både fra sivilsamfunn og fra finansnæringen selv.
Vi skal ha fokus på bærekraft i samtalene med kundene vedrørende valg av investeringsprofil på sparemidler. Vi skal bidra til at kundene tar et aktivt valg.
Som forutsetning for distribusjon i våre kanaler skal alle verdipapirfondsforvaltere skriftlig bekrefte at de er kjent med og følger våre retningslinjer, og de må årlig oppdatere SpareBank 1 på hvordan ESG-oppfølging av investeringer skjer gjennom innrapportering av data som danner grunnlaget for merkeordningen (positiv screening, negativ screening og aktivt eierskap). FNs prinsipper for ansvarlige investeringer skal være signert av fondsforvalterne og etterlevelse rapporteres.
SpareBank 1 har sammen med The Governance Group gjennomført kartlegging av 291 fond. Dette er grunnlag for en merkeordning, som i nettbank viser kundene hvor bærekraftige hvert fond faktisk er. Fondene har bærekraftkarakter fra A til F. Alle Odins fond oppnår karakter B, som indikerer «Veldig bra».
Banken har høyt fokus på arbeidet for å forhindre økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Vi og andre banker har plikt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og avdekke svindel, kriminalitet og terrorhandlinger. Kundene spesielt og samfunnet generelt skal ha tillit til at banken jobber aktivt på dette området.
| Dette har vi gjort: | Våre ambisjoner: | |
|---|---|---|
| ☑ | Vi har opprettet grønt boliglån og grønt billån for privatmarkedet, med det som er en grønn kunde rabatt for dem som velger miljøvennlig |
☐ Etablere grønne finansieringsprodukter for bedriftsmarkedet |
| ☑ | Vi har utredet ulike modeller for bærekraftslån i bedriftsmarkedet |
☐ Komplettere produktporteføljen for privatmarkedet med sparing/plassering og forsikring |
| ☑ | Våre bilforsikringsprodukter, som smart bilforsikring, er bærekraftfokusert i perspektivet forebyggende |
☐ Tilpasse forretningsmodeller til gjeldende grønt marked |
| skadebegrensning | ☐ Tilpasse og differensiere produktporteføljen på en måte som sikrer at det er økonomisk lønnsomt å velge bærekraftig |
|
| ☐ Vurdere gunnlaget for utsendelse av grønne obligasjoner |
||
| ☐ Bidra til videre utvikling av forsikringsprodukter med tydeligere grønn profil |
A7: Vi skal ikke finansiere kunder som opererer i strid med bærekraftprinsipper
☐ Implementere en konkret eksklusjonsliste, som tydeliggjør hvilke formål eller bransjer som vår bank prinsipp ikke finansierer
En av SpareBank 1 Ringerike Hadelands viktigste oppgaver er å bidra til et sterkt lokalsamfunn. Dette fordrer lokalt engasjement - av mennesker, for mennesker og mellom mennesker.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland ønsker å bidra til at regionen skal være
Banken har vært tilstede i lokalsamfunnets økonomiske liv i snart 200 år.
Og vi vet at når menneskene trives, bor godt, har utdanningsmuligheter, trygge arbeidsplasser og meningsfulle fritidsaktiviteter, vil banken også kunne gå godt.
Bankens arbeid med bærekraftig lokal samfunnsutvikling bygger på følgende ambisjoner: A8: Vi skal bidra til bærekraftige arbeidsplasser A9: Vi skal være lokal kompetansebygging på økonomi A10: Vi skal bidra til å styrke utdanningsmiljøet lokalt A11: Vi skal støtte initiativ som bedrer oppvekstsvilkår A12: Vi skal bidra til lokale miljøtiltak
Vårt samarbeid med og økonomisk støtte til Universitetet i Sør-Norge (USN) har bidratt til at større bredde og høyere kvalitet på høyere utdanning lokalt. Vårt bidrag til Ungt Entreprenørskap støtter innovasjon og utvikling, og opprettelse av lokale arbeidsplasser. Vårt bidrag til talentstipendet er med å inspirere unge talenter innen kultur, idrett og forskning/utdanning til videre satsning og utvikling. Vårt bidrag til Ringeriksstipendet muliggjør at kvalifiserte toppidrettsutøvere kan kombinere toppidrett med høyere utdanning på USN Campus Ringerike. Vårt kompetanseprogram mot lokale skoler øker kunn-skapen om personlig økonomi. Vår støtte til Vekst- og Næringsbarometeret tilrettelegger for økt kunnskap for lokale beslutningstakere innen næring og politikk. Vårt samarbeid med Næringsstiftelsen sikrer midler til god innovasjon og utvikling lokalt. Vår aktive og brede sponsorvirksomhet gjør oss til en god samarbeids- og utviklingspartner for over 150 lag/foreninger, institusjoner og enkeltpersoner som driver idrett, utdanning og kulturformidling. Aktiviteter som rettes mot barn og ungdom blir prioritert.
Bankens hovedmarkedsområde er innenfor de seks kommunene, Ringerike, Gran, Jevnaker, Nittedal, Hole og Lunner. Norsk klimaservicesenter har identifisert at følgende risikoer vil kunne ha størst betydning på fremtidens klima i disse kommunene.
I følge miljødirektoratets beregninger, var utslippet fra bankens markedsområde i 2018 på 344.056 tonn CO2-ekvivalenter, ned 5 % fra 2018. Utslippene stammer hovedsakelig fra veitrafikk som står for om lag 60 % av utslippene. Utslipp fra landbruket er fordelt på flere kategorier i oppdelingen til miljødirektoratet, og står samlet sett for anslagsvis 25-30 % av utslippene.
Bankens utlånsportefølje består av 68 % utlån til personmarkedet og 32 % utlån til bedriftsmarkedet. Utlån til personmarkedet er hovedsakelig til boligformål.
Banken har i 2020 gjennomført en risikokartlegging av bærekraftsrisikoene som banken er utsatt for. Identifiserte risikofaktorer tildeles en faktor basert på vurdering av konsekvens og sannsynlighet for hendelsen. Risikokartleggingen skal bidra til at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentasjon av de kontroll- og styringstiltak som er etablert, og om disse tiltakene er forsvarlig ivaretatt i virksomhetene. Risikokartleggingen ligger til grunn for bankens ambisjoner innen bærekraftsområdet.
Bankens boliglånsportefølje består hovedsakelig av finansieringer innen bankens geografiske markedsområde. Klimarisikoen i bankens boliglånsportefølje samsvarer derfor i stor grad med de identifiserte klimarisikoene for de seks kommunen i bankens markedsområde. Banken har høyt fokus på anti-hvitvaskingsarbeidet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ved kjøp og salg av fast eiendom.
CO2-avtrykket på bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. 126 gram CO2-ekvivalenter per kWh benyttes som beste estimat på klimagassutslippet. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og således et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa. Anslaget om strømforbruk baserer seg på byggestandard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard settes likt byggeår minus 2 år. Altså vil et hus bygd i 2010 klassifiseres til TEK07 og ikke TEK10.
Det beregnes klimagassutslipp for bankens sikkerhetsmasse innen sikkerhetsklassene enebolig, delt bolig og leilighet, med tilhørende finansiering innenfor privatmarkedet. Uttrekket korrigeres for duplikate oppføringer, sekundærboliger eller tilleggssikkerheter, samt for manglende og/ eller misvisende dataregistreringer. Uttrekket representerer om lag 85 % av totale antall boliglån til privatmarkedet. Gjennomsnittlig byggeår i uttrekket er 1975 og gjennomsnittlig størrelse på boligen (BRA) er 168 kvm. Banken vil fremover jobbe for å styrke kvaliteten i dataene som benyttes til beregningen. Estimatet er i angitt i tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e).
Estimert CO2-avtrykk for boliglånsporteføljen utgjør 56.053 tCO2e, tilsvarende 5,11 tCO2e per bolig.
Gjennomsnittlig antall tonn CO2-ekvivalenter per byggestandard
Figur: Gjennomsnittlig tonn CO2-ekvivalenter per enhet i hver byggestandard
Figur: Gjennomsnittlig størrelse per enhet innen hver sikkerhetsklasse
Figur: Andel boliger etter byggeår
Bankens utlån til næringsdrivende utgjør 11,7 mrd. kroner, hvor utlån til omsetning og drift av eiendommer utgjør 53 % av porteføljen.
Nedenfor omtales bærekraftsrisikoen innen de tre næringene hvor banken har størst eksponering; omsetning og drift av eiendommer, primærnæring og bygg og anlegg.
Kundenes virksomhet innen omsetning og drift av eiendommer påvirkes blant annet av følgende bærekraftsrisikoer:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatte- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
Bankens portefølje innen primærnæringen består hovedsakelig av utlån til landbruk og skogbruk. Kundenes virksomhet innen næringen påvirkes blant annet av følgende bærekraftsrisiko:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatte- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
Kundenes virksomhet innen bygg og anlegg påvirkes blant annet av følgende bærekraftsrisiko:
Banken har i sitt arbeid mot kunder innen næringen et særlig fokus på etterlevelse av arbeidsrettsregler, skatte- og avgiftsregler, og forebygging av hvitvasking.
CO2-avtrykket på bankens utlånsportefølje til næringsdrivende baserer seg på hvor stor andel av norske bankers og finansforetaks utlån banken står for i de enkelte bransjene. Denne andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp (CO2-ekvivalenter) fra den enkelte bransje. Metodikken forutsetter at lånebehovet og utslippsintensiteten i de ulike næringene er likt fordelt i landet. Modellen tar derfor ikke hensyn til regionale forskjeller når det gjelder lånebehov og utslippsintensitivitet. Banken kan både være underrepresentert og overrepresentert i enkelte bransjer.
Modellen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditteksponering og karbonintensivitet i de bransjene banken har utlån til. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som sammenligningsgrunnlag mot andre banker eller bruke som grunnlag til målsetninger.
| Sektor | Totale utlån Norge (MNOK)1 | Bankens utlån (MNOK) per 31.12 | Bankens andel av totale utlån Norge | Totale utslipp til luft (tusen tonn CO2-ekv/år)1 | Utslippsintensitet (tonn CO2-ekv. per MNOK utlån) |
Bankens utlånsporteføljes beregnede utslipp (tusen tonn CO2-ekv.) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning og drift av fast eiendom | 663.013 | 5.735 | 0,9 % | 122 | 0,18 | 1,1 |
| Jordbruk og skogbruk | 129.516 | 1.088 | 0,8 % | 4.950 | 38,22 | 41,6 |
| Foretning og finansiell tjenesteyting | 126.916 | 597 | 0,5 % | 1 | 0,01 | 0,0 |
| Varehandel, reparasjon av motorvogner | 66.870 | 342 | 0,5 % | 1.104 | 16,51 | 5,6 |
| Industri * | 87.542 | 225 | 0,3 % | 2.097 * | 23,95 | 5,4 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet ellers | 132.477 | 1.398 | 1,1 % | 1.938 | 14,63 | 20,4 |
| Tjenesteytende næringer ellers | 45.378 | 209 | 0,5 % | 416 | 9,17 | 1,9 |
| Overnattings - og serveringsvirksomhet | 17.563 | 197 | 1,1 % | 133 | 7,57 | 1,5 |
| Transport ellers og lagring ** | 60.216 | 110 | 0,2 % | 6.803 ** | 112,98 | 12,5 |
| El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning | 57.096 | 94 | 0,2 % | 1.699 | 29,76 | 2,8 |
| Informasjon og kommunikasjon | 21.084 | 8 | 0,0 % | 59 | 2,80 | 0,0 |
| Total | 1.407.671 | 10.002 | 0,7 % | 19.322 | 13,73 | 92,8 |
| 1) Kilde; SSB - tabell 08116 (2020-11), 09288 (2019-tall) Industri: Oljeraffinering og metallproduksjon er ekskludert, da banken ikke er eksponert mot disse næringene *Transport og lagring: Innenlands sjøfart er ekskludert, da banken ikke er eksponert mot disse næringene |
Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tjenester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert, da banken ikke er eksponert i disse næringene.
Estimert CO2-avtrykk for bankens utlånsporteføljen til næringsdrivende utgjør 92.800 tCO2e
| GRI-indikator | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||||
| Organisasjonsprofil | Navn på indikator | Besvarelse/kilde | |||
| 102-1 | Navn på organisasjonen | SpareBank 1 Ringerike Hadeland | |||
| 102-2 | Viktigste produkter og tjenester | Årsrapport: Virksomheten i konsernet | |||
| 102-3 | Adresse til organisasjonens hovedkontor | Søndre Torv 5, Hønefoss | |||
| 102-4 | Antall land organisasjonen har virksomhet i | Norge | |||
| 102-5 | Eierskap og juridisk selskapsform | Sparebank med egenkapitalbevis notert på Oslo Børs | |||
| 102-6 | Beskrivelse av de markedene organisasjonen operer i | Årsrapport: Virksomheten i konsernet | |||
| 102-7 | Organisasjonens størrelse og omfang | Årsrapport: Virksomheten i konsernet Årsregnskapet 2020 med styrets beretning |
|||
| 102-8 | Totalt antall ansatte etter ansettelsesform og | Vikarer | Fast ansatt | ||
| ansettelseskontrakt, fordelt på lokasjon og kjønn | Kvinner | 1 | 94 | ||
| Menn | - | 52 | |||
| Alle er ansatt i Norge. | |||||
| 102-9 | Beskrivelse av selskapets leverandørkjede | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 | |||
| 102-10 | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede |
leverandørkjede | Ingen vesentlige endringer i struktur, eierskap eller | ||
| 102-11 | Beskrivelse av om og hvordan "føre var"-prinspillet er implementert i organisasjonen |
Bærekraftsrapportering: kap 5.2 føre-var-tilnærming. " |
Banken har som mål å forplikte seg til FNs Global Compact i løpet av 2021, herunder prinsipp 7 om |
||
| 102-12 | Eksterne initiativer eller prinsipper for det økonomiske, miljø- og samfunnsmessige arbeidet som organisa sjonen har gitt sin tilslutning til |
Bærekraftsrapportering: kap. 4 | |||
| 102-13 | Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobborganisasjoner |
Bærekraftsrapportering: kap. 4 | |||
| Strategi | |||||
| 102-14 | Uttalelse fra konsernsjef | Årsrapport: Adm. Banksjefs kommentarer | |||
| Etikk og integritet | |||||
| 102-16 | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og | Årsrapport: Strategi og mål | |||
| normer for adferd | Bærekraftsrapportering: kap. 5.1.2 | ||||
| Styring | |||||
| 102-18 | Organisasjonens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer |
Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse | |||
| Interessentdialog | |||||
| 102-40 | Interessentgrupper som organisasjonen er i dialog med Bærekraftsrapportering: kap. 3 | ||||
| 102-41 | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler |
100 % | |||
| 102-42 | Beskrivelse av hvordan organisasjonen idenitifiserer viktige interessenter |
Bærekraftsrapportering: kap. 3 | |||
| 102-43 | Tilnærming til interessentsamarbeid og hvor ofte organisasjonen involverer de ulike interessentene |
Bærekraftsrapportering: kap. 3 | |||
| 102-44 | Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjen nom dialog med interessenter og selskapets respons |
Bærekraftsrapportering: kap. 3 | |||
| 102-45 | Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisa sjonens årsrapport |
Årsregnskap 2020: note 1 |
|---|---|---|
| 102-46 | Beskrivelse av prosess for å definere rapportens inn hold, avgrensninger og integrering av GRI-prinsippene |
Bærekraftsrapportering: kap 1 |
| 102-47 | Oversikt over alle temaer som er vurdert som vesentlige |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 102-48 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter | Bærekraftsrapporteringen er utarbeidet for første gang i 2020 |
| 102-49 | Vesentlige endringer i rapportens innhold, omfang, avgrensning eller målemetoder |
Bærekraftsrapporteringen er utarbeidet for første gang i 2020 |
| 102-50 | Rapporteringsperiode | 2020 |
| 102-51 | Dato for utgivelse av forrige rapport | Bærekraftsrapporteringen er utarbeidet for første gang i 2020 |
| 102-52 | Rapporteringsfrekvens | Årlig |
| 102-53 | Kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten | Banksjef Marked og Kommunikasjon |
| 102-54 | Rapporteringsnivå | GRI standard nivå "Core" |
| 102-55 | GRI-indeks | Bærekraftsrapportering: Vedlegg GRI-indeks |
| 102-56 | Ekstern verifikasjon av rapporteringen | Nei |
| Økonomisk prestasjon | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Årsrapport: Strategi og mål |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Årsrapport: Eierstyring og selskapsledelse |
| 201-1 | Direkte økonomisk verdi generert og distribuert | Årsregnskap 2020 |
| Etikk og antikorrupsjon | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 205-1 | Andel av selskapets lokasjoner som er evaluert for risiko knyttet til korrupsjon |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring i policy og rutiner knyttet til anti-korrupsjon |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 205-3 | Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak | Ingen |
| Klimagassutslipp | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 305-1 | Direkte klimagassutslipp (scope 1) | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 305-2 | Indirekte klimagassutslipp fra energiforbruk (scope 2) | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 305-3 | Andre indirekte klimagassutslipp (scope 3) | Bærekraftsrapportering: kap 7 |
| Miljøvurdering av leverandører | ||||
|---|---|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 | ||
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 | ||
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 | ||
| 308-2 | Betydelige faktiske og potensielle negative miljøkon sekvenser av arbeidspraksisten i leverandørkjeden og iverksatte tiltak |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Ansatte | ||
|---|---|---|
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 401-1 | Nyansettelser og turnover | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Opplæring og utdanning | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 404-2 | Programmer for medarbeiderutvikling og livslang læring |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Mangfold og likestilling | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 405-1 | Mangfold i styrende organer og ulike ansattkategorier | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 405-2 | Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Ikke-diskriminering | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 406-1 | Identifiserte tilfeller av diskriminering og implement erte korrigerende tiltak |
Ingen |
| Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 417-2 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 417-3 | Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Personvern og informasjonssikkerhet | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| 418-1 | Antall dokumenterte klager knyttet til brudd på person vernet eller tap av kundedata |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Antihvitvasking | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| tema |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
|---|---|---|
| Antall transaksjoner flagget som mistenkelig, undersøkt og innrapportert |
Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 | |
| Ansvarlig kreditt | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.2.2 |
| Ansvarlige investeringer og krav til finansielle leverandører | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Innovasjon og digitalisering | ||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig(e) tema | Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-2 | Beskrivelse av styringssystem som dekker vesentlig(e) tema |
Bærekraftsrapportering: kap 5 |
| 103-3 | Evaluering av styringssystemet | Bærekraftsrapportering: kap 5.1.2 |
| Område | Status 2020 | Tiltak 2021 |
|---|---|---|
| Styring En beskrivelse av styrets oppsyn av klima relaterte trusler og muligheter |
Policy for styring og kontroll av bærekrafts risiko ble vedtatt i 2020. |
Policyen er gjenstand for årlig revidering. |
| Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter |
Policy for styring og kontroll av bærekrafts risiko ble vedtatt i 2020. |
Policyen er gjenstand for årlig revidering. |
| Strategi | ||
| Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellom lang og lang sikt. |
Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 | Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 |
| Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 | Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 |
| Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging |
Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 | Bærekraftsrapportering: kap. 6 og 7 |
| Risikostyring | ||
| Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko |
Policy for styring og kontroll av bærekrafts risiko ble vedtatt i 2020. Se for øvrig beskrivelse av risikokartlegging i bærekrafts rapportering kap. 7. |
Risikokartlegginger gjennomføres årlig i forbindelse med revisjon av policyen. |
| Beskriv virksomhetens prosesser for håndter ing av klimarelatert risiko |
Policy for styring og kontroll av bærekrafts risiko ble vedtatt i 2020. Se for øvrig beskrivelse av risikokartlegging i bærekrafts rapportering kap. 7. |
Risikokartlegginger gjennomføres årlig i forbindelse med revisjon av policyen. |
| Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring. |
Policy for styring og kontroll av bærekraftsrisiko ligger på nivå 2 i bankens styringsdokumenter, og er således førende for policyene innen de ulike risikoområdene i bankens virksomhet. |
Policyen er gjenstand for årlig revidering. Føringer fra policyen vil innarbeides i øvrige styringsdokumenter i banken i løpet av 2021. |
| Mål og metoder | ||
| Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring |
Banken har en risikobasert tilnærming til sitt bærekraftsarbeid. Se for øvrig beskrivelse av risikokartlegging i bærekraftsrapportering kap. 7. |
Banken har en risikobasert tilnærming til sitt bærekraftsarbeid. Se for øvrig beskrivelse av risikokartlegging i bærekraftsrapportering kap. 7. |
| Rapportering på Scope 1 og Scope 2 | Bærekraftsrapportering: kap. 5.1.2 | |
| Rapportering på Scope 3 | Bærekraftsrapportering: kap. 5.1.2, 7.2 og 7.5 | Det vil jobbes for å forbedre datakvaliteten i scope 3 beregningene for bankens utlånsportefølje. |
| Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trulser og muligheter og resultater i forhold til målene |
Banken har foreløpig ikke satt mål for arbeidet. Det vil jobbes for å bedre datakvaliteten i beregninger. |
Banken vil sette mål relatert til økning av positiv påvirkning. |
Styret og ledelsen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. De formelle kravene for denne følger av regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs krav om å følge og forklare eventuelle avvik fra Norsk anbefaling for eierskapsstyring og selskapsledelse (NUES).
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 Ringerike Hadeland omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser i konsernet. SpareBank 1 Ringerike Hadeland følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse og retter seg etter dens anbefalinger som er relevante for en sparebank med egenkapitalbevis. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er i dag et moderne, børsnotert bankkonsern som tilbyr alle typer finanstjenester. Bankens vedtatte visjon er å være "den anbefalte banken".
Bankens overordnede strategiske mål er å være et lønnsomt og solid bankkonsern som er attraktiv for kunder, egenkapitalbeviseiere, medarbeidere og lokalsamfunnet. Den overordnede strategien skal gjenspeile disse ambisjonene. Som følge av dette skal bankkonsernet:
• Selvstendig og offensiv eier i SpareBank 1-alliansen
Styret evaluerer løpende konsernets strategiske målbilde og fastsetter de overordnede mål-setningene relatert til risikoprofil og avkastning. Videre fastsetter styre overordnede rammer og retningslinjer for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, samt etiske retningslinjer som skal bidra til høy etisk standard.
Bankens vedtekter finnes på bankens nettside.
Samfunnsansvar er en integrert del av SpareBank 1 Ringerike Hadeland sin virksomhet og uttrykkes gjennom strategier tiltak og aktiviteter banken gjennomfører i lokalsamfunnet. Et aktivt samfunnsengasjement er direkte verdiskapende ved at det reduserer risiko, gir nye forretningsmuligheter, skaper motiverte medarbeidere og ikke minst bidrar til å opprettholde bankens gode omdømme.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har egne nettsider for samfunnsansvar. Det vises ellers til eget kapittel om bærekraft i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil, samt regulatoriske krav. SpareBank 1 Ringerike Hadeland har et langsiktig mål for ren kjernekapital på 15,5 prosent. Per 31.12.2020 var ren kjernekapitaldekning på x,xx prosent forholdsmessig konsolidert. Styret vurderer kapitaldekningen å være tilfredsstillende.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se note 5 i årsrapporten. For en nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises det til konsernets Pilar 3-rapportering som er publisert på bankens nettside.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som er fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir grunnlag for de utbytteforslagene som fremmes av styret for representantskapet.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, resultatutvikling og eksterne rammevilkår. Styret legger til grunn at minst 50 prosent av konsernets resultat etter skatt utbetales som kontantutbytte. Årsoverskuddet blir fordelt mellom egenkapital¬beviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. Konsernets investor- og utbyttepolitikk er tilgjengelig på bankens nettside.
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har per 31.12.2020 tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve og ta pant i egne egenkapitalbevis for samlet pålydende inntil 50 mill. kr. Tillatelsen er gyldig frem til neste representantskapsmøte senest 30.04.2021, eller inntil Finanstilsynet ut fra hensynet til konsernets soliditet tilbakekaller tillatelsen.
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av konkrete og definerte formål. Per 31.12.2020 foreligger det ingen styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelser i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Styret og ledelsen legger vekt på at alle egenkapitalbeviseierne skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens regler for eier- og stemmerettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med egenkapitalbevis.
Styreinstruksen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland slår fast at styremedlemmer og adm. banksjef ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av konsernets etiske retningslinjer. Den enkelte
plikter selv å påse at han ikke er inhabil ved behandlingen av en sak.
Styreinstruksen slår videre fast at styremedlemmer på eget initiativ skal opplyse om enhver interesse den enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle former for personlige, økonomiske eller andre interesser hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens tillit til bankens virksomhet. Styrets vurderinger av habilitetsspørsmål protokolleres.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker RING og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingen 5: Ingen
En sparebank er i utgangspunktet et selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper, jfr. finansforetaksloven kapittel 8 om hvilke organer en sparebank skal ha. SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til finansforetakslovens bestemmelser om finansforetaks organer.
Representantskapet er konsernets øverste organ. Representantskapet skal se til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og representantskapets vedtak. Etter lovgivingen legges det vekt på at de valgte medlemmer skal sammen avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Egenkapitalbeviseierne og innskyterne har ni representanter hver, mens ansatte har seks representanter.
Representantskapet fastsetter konsernets årsregnskap, gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta kapitalforhøyelser, samt velge medlemmene til bankkonsernets styre og valgkomité.
Ordinært representantskapsmøte skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars måned hvert år. Innkalling og saksdokumenter sendes medlemmene og er tilgjengelig på bankens nettside senest 21 dager før møtet avholdes. Ved forfall innkalles varamedlemmer. Det er ikke anledning til å møte ved fullmektig eller med rådgiver. På representantskapsmøtet deltar styreleder, minst en representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar adm. banksjef og banksjef økonomi/finans.
skapet er tilgjengelig på bankens nettside.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes på bankens nettside.
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbeviseierne hvor representanter til representantskapet velges og hvor det informeres om selskapets finansielle stilling. Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling til representanter til representantskapet samt andre relevante sakspapirer. Hver egenkapitalbevis gir rett til en stemme. Den som har stemmerett er valgbar. Alle egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er anledning til å stemme med fullmakt.
Avvik fra anbefalingen: SpareBank 1 Ringerike Hadeland forholder seg til lover og forskrifter som regulerer finansforetak i sammensetningen av styrende organer. Avvikene vurderes ikke å ha noen reell forskjell fra anbefalingen.
I samsvar med SpareBank 1 sine vedtekter er det etablert en valgkomité for innskyterne og en valgkomite for egenkapitalbeviseierne. I tillegg har de ansatte et valgstyre for sine representanter.
Representantskapet i SpareBank 1 Ringerike Hadeland velger en valgkomité blant representantskapets medlemmer. Valgkomiteen består av fem medlemmer, hvor det minst er en representant fra henholdsvis egenkapitalbeviseierne, innskyterne og de ansatte, samt ett uavhengig medlem av interessegruppene som ikke er medlem av representantskapet. Komitéen ledes av representantskapets leder. Valget gjelder for to år om gangen.
Valgkomitéen avgir begrunnet innstilling representantskapet for valg av styrets leder og medlemmer, samt medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatens bakgrunn og uavhengighet. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for selskapets tillitsvalgte.
Valgkomitéen skal forberede innskyternes valg av representantskapsmedlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Valgkomiteens innstilling skal foreligge senest to uker før innskytervalget skal gjennomføres.
Informasjon om valgkomitéen finnes på bankens nettside.
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlem til representantskapet, samt leder og medlemmer til valgkomiteen. Valgene gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes valgmøter.
Valg av ansatte som medlemmer av representantskapet foretas av og blant de ansatte i selskapet i henhold til egen instruks.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret velges av representantskapet for inntil to år av gangen. Styret består av syv medlemmer, hvorav to er ansatte representanter. Styret skal være sammensatt slik at de ivaretar bankens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ved valg av styrets medlemmer foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn til behovet for både kontinuitet og uavhengighet. De valgte styremedlemmene skal til sammen oppfylle alle nødvendige lovpålagte kompetansekrav. Begge kjønn skal være representert ved minst 40 prosent i styret.
Ingen av styremedlemmene som er valgt av representantskapet har noen ansattes- eller oppdragsforhold til selskapet utover sine verv som tillitsvalgte. De enkelte styremedlemmenes bakgrunn er beskrevet i årsrapporten på selskapets nettsider.
Ingen i konsernledelsen er medlem av styret.
Styret har minimum 9 møter i året og medlemmenes deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingen: Et styremedlem, som ble innvalgt 2018, var tidligere ansatt i konsernet som banksjef økonomi/finans frem til 15.02.2015. Styremedlemmet er ansatt som adm. direktør i en av bankens største kunder. Styremedlemmets uavhengighet er vurdert av valgkomiteen. Utover dette har selskapet ingen avvik fra anbefalingen
Styrets oppgaver reguleres av en egen styreinstruks vedtatt av representantskapet og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid. Instruksen regulerer blant annet styrets ansvar og plikter, saksbehandling og hvilke saker som skal styrebehandles, samt regler for innkalling og møtebehandling. Styret leder konsernets virksomhet i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og vedtak fattet i representantskapet. Styret er ansvarlig for at midler konsernet rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte, samt å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret konsernets strategi, budsjett, markeds- og organisasjonsmessige mål. Det er styret som ansetter og avsetter adm. banksjef. Styret har også fastsatt styringsinstruks for adm. banksjef.
Styremedlemmer tar ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har særlig betydning for vedkommende selv eller noen av sine nærstående. Styrets nestleder leder diskusjonen dersom styreleder erklærer seg inhabil. Se for øvrig punkt 4 hvor interessekonflikter og inhabilitet omtales nærmere.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, markedsutvikling, ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling og utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for selskapet. Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med henblikk på arbeidsform, saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver, og dette gir grunnlag for enderinger og tiltak. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består av medlemmer av styret, som er nærmere beskrevet nedenfor. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forbedre styrebehandlingen. Styret fastsetter instruks for utvalgene.
Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer, inkludert en ansattrepresentant fra konsernets styre, som møtes minimum to ganger årlig. Utvalget skal forberede styrets behandling av blant konsernets godtgjørelsesordning og forberede behandling av adm. banksjefs kontrakt og vilkår for årlig behandling av et samlet styret.
Godgjøringsutvalget er regulert i finansforetakslovens § 15-4 (2)
Risikoutvalget består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Risikoutvalget skal forberede behandlingen av saker knyttet til styrets styring og kontroll av konsernets samlede risiko, samt jevning vurdere om konsernets styring- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Utvalget skal videre overvåke systemene for internkontroll, herunder konsernets interne revisjon.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 13-6 (4).
Revisjonsutvalg består av tre medlemmer fra konsernets styre, og møtes normalt fem ganger i året. Utvalgets sammensetning oppfyller anbefalingens krav uavhengighet og kompetanse. Revisjons¬utvalget skal forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, samt avgi uttalelse for valg av revisor. Utvalget skal ha løpende kontakt med revisor om årsregnskapet og vurdere og overvåke revisors uavhengighet og objektitvitet, herunder i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor som kan ha betydning for revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver er regulert i finansforetakslovens § 8-18 – 8-20
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Styret i SpareBank 1 Ringerike Hadeland har fokus risikostyring og internkontroll, og at det er en integrert del av styrets arbeid. God risiko- og kapitalstyring er sentralt i konsernets langsiktige verdiskaping. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for å oppnå konsernets forretningsmessige mål.
Bankkonsernets pilar 3-rapport, inneholder en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring og er tilgjengelig på bankens nettsider.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil og ha så høy kvalitet i risikooppfølgingen at ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Selskapets risikoprofil er fastsatt gjennom styringsdokumenter for ulike risikoområder og er kvantifisert gjennom styrefastsatte rammer.
Konsernets overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapportert til konsernets ledelse og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av forretningsenhetene.
Bankens avdeling for økonomi og finans utarbeider finansiell rapportering i SpareBank 1 Ringerike Hadeland og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og konsernets regnskapsprinsipper. Banksjef økonomi og finans rapporterer direkte til adm. banksjef.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon av selskapets delårsregnskap i tillegg til full revisjon av selskapets årsregnskap.
Intern revisor er et redskap for styret og administrasjonen for overvåking av at risikostyringsprosessene er målrettede, effektive og fungerer som forutsatt. Det er EY som står for leveransen av internrevisortjenester til konsernet, og omfatter morbanken og datterselskaper underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret, som vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonens rapporterer og anbefalinger blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også når det gjelder ESG-relaterte spørsmål. Konsernets mål er at all forretningsdrift, investeringer og økonomisk verdiskaping skal ivareta hensynet til etikk, miljø, sosiale forhold samt arbeidstaker- og menneskerettigheter. SpareBank 1 Ringerike Hadeland skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse.
Styret har vedtatt etikkregler for konsernet, og etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. I tillegg gjennomføres årlig en etikkuke med fokus på aktuelle områder hvor ansatte deltar i diskusjoner rundt utvalgte tema. Dette skal bidra til at bevisstgjøring av konsernets verdigrunnlag og at etiske retningslinjer blir godt kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert varslingsrutiner dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser eller andre forhold som kan være med på å skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens: Ingen
Styrets medlemmer mottar en årlig kompensasjon fastsatt av representantskapet. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styrets medlemmer valgt av representantskapet har oppgaver for selskapet utover styrevervet eller verv avledet av dette.
Nærmere informasjon om kompensasjon for styret fremgår av note til årsregnskapet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til adm. banksjef foretas av styret. Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som velges av og blant styrets medlemmer. Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger som skal avgjøres av styret. Nærmere informasjon om kompensasjon for ledende ansatte fremgår av note til årsregnskapet.
Styrets erklæring om lederlønn er eget saksdokument til representantskapet.
Det er ingen aksjeverdibasert godtgjørelse i konsernet.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet.
Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, hjemmesider på internett, pressemeldinger og regnskapsrapporter. Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor investorer, långivere og andre samarbeidspartnere.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
SpareBank 1 Ringerike Hadeland er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 prosent av eierandelskapitalen.
Oversikt over de største egenkapitalbeviseiere i SpareBank 1 Ringerike Hadeland fremkommer av årsregnskap og kvartalsrapporter.
Avvik fra anbefalingen: Lovpålagt eierbegrensning
Ekstern revisor velges av representantskapet etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Revisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og foretar den lovbestemte bekreftelsen av den økonomiske informasjon konsernet gir i sine offentlige regnskap. Ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet. I tillegg møter revisor i revisjonsutvalgets møter som behandler regnskapet.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte ekstern revisor til andre tjenester enn revisjon.
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og styret. Revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, samt eventuelle forbedringsforslag.
Avvik fra anbefalingen: Ingen
Egenkapitalbevis
SpareBank 1 Ringerike Hadeland hadde ved utgangen av 2020 en egenkapitalbeviskapital på 1.565,0 mill. kroner fordelt på 15.650.405 egenkapitalbevis hvert pålydende 100 kroner. Banken hadde ingen egenbeholdning av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseiernes kapital per 31. desember 2020 består i tillegg til egenkapitalbeviskapitalen av utjevningsfondet på 1.562 millioner kroner og overkursfondet på 492 millioner kroner. Kapital tilhørende egenkapitalbeviseierne utgjorde samlet 3.619 millioner kroner (morbank) samt avsatt utbytte på 34 millioner kroner.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på Bankens samlede egenkapital. Banken vil skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene.
Det legges vekt på at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Banken skal til enhver tid ha en egenkapital som er tilpasset finansielle mål, vekststrategi og ønsket risikoprofil, og som kan danne grunnlag for økende inntjening over tid.
Årsoverskuddet blir fordelt mellom eierkapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen (tidligere sparebankens fond) i samsvar med deres andel av morbankens egenkapital.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland har som målsetting at minst halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet i konsernet utbetales som kontantutbytte. Ved fastsettelsen av utbytte vil det bli tatt hensyn til konsernets og morbankens resultatutvikling, markedssituasjonen, stabilitet i utbytte samt behov for ren kjernekapital.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens resultat inkluderer mottatt utbytte fra datterselskaper og felleskontrollert virksomhet.
I konsernregnskapet foretas full konsolidering av datterselskaper, mens resultatandel fra felleskontrollerte virksomheter konsolideres etter egenkapitalmetoden. Utbytte inkluderes derfor ikke i konsernresultatet.
Årsoverskudd til disponering for 2020 fremkommer etter endringer i fond for urealiserte gevinster på 7 millioner kroner. Samlet beløp til disponering utgjør 319 millioner kroner.
Finansdepartementet anbefaler begrensninger i disponeringen for 2020 basert på usikkerheten i dagens markedssituasjon og potensialet for fremtidig økning i utlånstapene. Etter styrets oppfatning gjør bankens inntjening i 2020 og bankens status pr 31.12.2020 det forsvarlig å betale normalt utbytte for 2020. Styret er imidlertid enig med myndighetene i at pandemien skaper ekstra usikkerhet, og vil følge anmodningen fra Finanstilsynet og Finansdepartementet om å begrense utbyttebetalingen nå. Styret anbefaler derfor et kontantutbytte på 2,20 kroner pr egenkapitalbevis, til sammen 34 mill. kroner. Dersom situasjonen i 4. kvartal 2021 tillater det, er styrets intensjon å betale ut ytterligere 9,20 kroner i kontantutbytte før utgangen av 2021. Samlet utbytte for 2020 blir da 11,40 kroner pr egenkapitalbevis. Styret vil anbefale at representantskapet i møtet den 22. mars 2021 gir styret fullmakt til dette.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom investorpresentasjoner, bankens hjemmesider, børsmeldinger, pressemeldinger og regnskapsrapporter.
Det avholdes regelmessige presentasjoner overfor eiere, långivere og andre samarbeidspartnere. Det avholdes kvartalsvise webinarer som er åpne for alle og som også deles på bankens hjemmesider. Banken vil likebehandle sine eiere og vil ikke gi noen egenkapitalbeviseiere urimelige fordeler på andre eieres eller bankens bekostning.
Banken har som mål at det skal være god likviditet i egenkapitalbevisene og god spredning blant eiere som representerer sparebankstiftelsene, kunder, regionens investorer samt øvrige investorer. Banken vil bidra til tiltak som fremmer dette målet.
SpareBank 1 Ringerike Hadeland distribuerer informasjon til markedet via bankens hjemmeside på www.rhbank.no (Investor Relations) og via Newsweb (www.newsweb.no)
| Representantskapsmøte: | 22.03.2021 |
|---|---|
| Ex utbytte dato: | 23.03.2021 |
| 1. kvartal: | 10.05.2021 |
| 2. kvartal: | 13.08.2021 |
| 3. kvartal: | 29.10.2021 |
Foreløpige årsregnskapstall for 2021 blir offentliggjort i februar 2022.
Utbetalingsdato for utbytte er satt til 31. mars 2021. SpareBank 1 Ringerike Hadeland i perioden 02.01.20-31.12.20
For å hindre dobbeltbeskatning av Banken og eierne gjelder regler om Fradrag for Skjerming (Skattelovens § 10-12, erstattet tidligere regler om RISK-fradrag). Skjermingen beregnes for det enkelte egenkapitalbevis, og settes til egenkapitalbevisets skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til egenkapitalbevisets inngangsverdi. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermingen tilordnes eier av egenkapitalbeviset per 31. desember i inntektsåret.
Markedskursen for SpareBank 1 Ringerike Hadelands egenkapitalbevis (RING) var ved utgangen av 2020 på 238 kroner per bevis. Per 31. desember 2019 var kursen 230 kroner. Kursstigningen i 2020 var således 3,5 %.
Mette Sønsteby Steinar Aasnæss (nestleder) Lise Kihle Gravermoen (repr. samf. funksjon) Harald Myhre Cecilie Laeskogen Ann Kristin Bakke Kari-Anne Jønnes (leder) Kjetil Gulbrandsen Roy S. Torheim
Richard Hals Gylseth Jane Dahl Sogn Kjersti Land Nyhus (repr. samf. funksjon)
Frederik W. Skarstein Ellen Grønlund Tor Eid Helge A. Hagelsteen Vik Ole Western Finn Martinsen Kjell Eddie Wang Lars Torgeir Dahl Roar Ruden
Randi Irene Roa Liv Grinna Heidi Brusveen Espen Gundersen Hanne Dahl Molden Katrine Mathiesen
Varamedlemmer Guro Cathrine Thoresen Arvid Skjennum
Varamedlemmer Emil Lundberg Dawan Jamal Ramadan
Olav Fjell (leder) Wenche Ravlo (nestleder) Jane K. Gravbråten Svein Oftedal Hans Anton Stubberud Liv Bente Kildal (ansatt) Gunnar Bergan (ansatt)
Kari-Anne Jønnes (leder) (repr. samf. funksjon) Peer Veiby Ann Kristin Bakke Tor Eid Randi Irene Roa (ansatt)
Bjørg Westhagen (leder) Helge A. Hagelsteen Vik Lars Torgeir Dahl
Lokalbank Ringerike Søndre Torv 6 3504 Hønefoss
Lokalbank Gran Smietorget 2750 Gran
Lokalbank Jevnaker Storgata 14 3520 Jevnaker
Lokalbank Nittedal Mattias Skytters vei 21–23 1482 Nittedal
KONSERNET SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND
Postboks 518 Sentrum Søndre Torv 6 3504 Hønefoss Telefon: 915 02130 Telefaks: 32 11 33 01 E-post: [email protected]
Møte i representantskapet ble avholdt som Skype- og telefonmøte under ledelse av representantskapets leder Kari-Anne Jønnes.
Tilstede per telefon/skype var 23 stemmeberettigede medlemmer og 1 varamedlem.
Styrets medlemmer var innkalt. Meldt forfall: Hege Marie Syversen og Gunnar Bergan.
Ekstern revisor, Roger Furholm, var innkalt og møtte.
Ledergruppen var innkalt.
Behandlet ble følgende saker:
Representantskapets leder, Kari-Anne Jønnes, ønsket velkommen til møte.
Årsmøtet erklæres lovlig satt.
Innkalling er sendt ved epost 27. februar 2020 og til Oslo Børs 27. februar 2020. Melding om ny møteform ble informert i epost av 12. mars 2020, og oppdatert innkalling ble sendt 16. mars 2020, og til Oslo Børs 16. mars 2020. Bakgrunnen for gjennomføring av representantskapsmøte/generalforsamlinger med elektronisk deltakelse er ved myndighetsrestriksjoner for å hindre smittespredning. Jfr. § 5-8 a i allmennaksjeloven, som åpner for dette.
Det fremkom ingen bemerkninger til innkallingen. Innkalling og dagsorden godkjennes.
Tor Eid og Randi Irene Roa foreslås til å undertegne protokoll sammen med leder i representantskapet, Kari-Anne Jønnes.
1
Tor Eid og Randi Irene Roa ble valgt.
This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
F60241428B1843FA8742B1D8435EE1FD
Document ID:
Styrets leder Olav Fjell ga en kort redegjørelse i tilknytning til styrets vurdering av driften for 2019 med styrets beretning. Det ble lagt spesielt vekt på vurderingene rundt utbetaling av utbytte basert på den aktuelle situasjonen med tiltak for å begrense spredning av koronavirus og den medfølgende økonomiske uro og Finanstilsynets anmodning av fornyet vurdering av dette.
Adm. banksjef Steinar Haugli ga en kort orientering av driften i konsernet i 2019. I tillegg informerte adm. banksjef om status og tiltaks-/beredskapsplan i bankkonsernet i forbindelse med pandemien med koronaviruset og tilhørende økonomiske utfordringer.
Revisjonsberetningen ble referert av revisor Roger Furholm.
Fra Deloitte AS er det påløpt et revisjonshonorar for 2019 på kr 587.000,- (eks. mva).
Representantskapet fastsetter et revisjonshonorar på kr 587.000,- (eks. mva) for 2019.
Representantskapet ble orientert om saken godtgjørelsesordninger - Styrets redegjørelse for praktisering i 2019 og planer for 2020.
Redegjørelse ble behandlet og godkjent av styret 11.02.20, og styremøte 18.03.20.
Redegjørelsen vedrørende godtgjørelsesordningen tas til orientering.
Representantskapet gir styret fullmakt til å ta opp nye fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital, samlet eller hver for seg, fordelt som følger:
• Fondsobligasjoner: 300 mill. kroner • Ansvarlig lån (tidsbegrenset eller evigvarende): 300 mill. kroner
Det er en forutsetning for opptak av fondsobligasjoner og ansvarlige lån i henhold til fullmakten at kapitalen godkjennes av Finanstilsynet som kjerne og/ eller tilleggskapital.
Fullmakten gjelder frem til neste årsmøte i representantskapet senest 30.04.2021.
Representantskapet ble orientert om saken. Det gjøres oppmerksom på at lovhenvisning i saken utsendt 27.02.20 skal være finansforetaksloven § 10-5.
I henhold til finansforetaksloven § 10-5, jf. Allmennaksjeloven § 9-4 og § 9-5 gis styret fullmakt til å erverve og ta pant i bankens egne egenkapitalbevis, på følgende vilkår:
Representantskapet fikk presentert saken vedrørende uttak av varamedlemmer og kapittel vedrørende tjenestetid. Representantskapet har fått tilsendt endringsmarkert dokument for vedtektene til SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
169
This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document. Document ID: F60241428B1843FA8742B1D8435EE1FD
Valgkomiteen for representantskapet foreslår at varamedlemmer til valgkomiteen tas vekk som tillitsverv, da de ikke blir benyttet i praksis.
Det fremmes også forslag om at bestemmelsen om tjenestetid for tillitsvalgte utgår fra bankens vedtekter, Jfr kap. 7 – §7-1 Tjenestetid for tillitsvalgte: «Et valgt medlem av representantskapet eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lengre enn 12 år eller ha disse tillitsverv i mer enn 20 år sammenlagt. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom vedkommende på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut.»
Representantskapet godkjenner reviderte vedtekter i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Representantskapet fikk presentasjon om saken vedrørende revidering av valgkomiteens instruks, som følge av vedtak i sak 9/20 Revidering av bankens vedtekter. Representantskapet har fått tilsendt endringsmarkert instruks for valgkomiteen i sin helhet.
Representantskapet godkjenner revidert instruks for valgkomiteen i SpareBank 1 Ringerike Hadeland.
Hønefoss, 19.03.20
Kari-Anne Jønnes Tor Eid Randi Irene Roa
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.