SalMar ASA

Annual Report • Apr 23, 2021

ÅRSRAPPORT 2020

Dette er SalMar

Konsernsjefen har ordet
SalMars historie	9
En ny æra innen akvakultur	11
Oppdrettens ABC	13
SalMars segmenter	14
SalMars postulater	17
Passion for Salmon	18

Bærekraft og samfunnsanvar

Bærekraft i alt vi gjør	20
Fisk	25
Miljø og teknologi	36
Menneske og samfunn	45
GRI-Indeks og ekstern verifikasjon	172

Virksomhetsstyring

Eierstyring og selskapsledelse
SalMars konsernledelse	58
SalMars styre	59
Aksjonærinformasjon	61
Styrets årsberetning	63
Lederlønnserklæring	78

Redegjørelse og resultater

Konsernregnskap SalMar ASA	82
Noter til konsernets regnskap	90
Årsregnskap SalMar ASA	150
Noter til morselskapets regnskap	154
Styrets erklæring	168
Revisors beretning	169

	Årsrapport 2020
--	-----------------

		Sykefravær		Økonomisk fôrfaktor
Finansielle nøkkeltall		2020	Beløp i NOK 1000 2019
Omsetning		12 912	12 238	SalMar	Icelandic Salmon	SalMar
Operasjonell EBIT		3 007	3 068
Resultat per aksje		17,52	22,06	5,3	4,1	1,16
Andel utbytte av EPS		114 %	59 %	%	%
Egenkapitalandel		50 %	54 %
NIBD incl. Leasing /EBITDA		1,53	0,93	Mål < 4,5 %	Mål < 4,5 %	Mål < 1,13
Antall årsverk				H-tall		Videreforedlingsgrad
	2020	Kvinner	Menn
SalMar	1 653	26 %	74 %	SalMar	Icelandic Salmon	SalMar
Icelandic Salmon	110	24 %	76 %
SalMar konsern	1 763	26 %	74 %
1 305			458	9,1 Mål < 6	34,6 Mål < 6	42,0 % Mål > 42,5 %
74 %			26 %	Overlevelse		Klimagassintensitet kgCO2e per tonn produsert biomasse
				SalMar	Icelandic Salmon	SalMar
				95,6 %	90,5 %	87
			Kvinner Menn	Mål > 97 %	Mål > 95 %	Mål: 35 % reduksjon fra 2018 til 20301
						1 Med forbehold om godkjenning fra Science Based Targets Initiative

Årsrapport 2020

Dette er SalMar

Dette er SalMar

Konsernsjefen har ordet	6
SalMars historie	9
En ny æra innen akvakultur	11
Oppdrettens ABC	13
SalMars segmenter	14
SalMars postulater	17
Passion for Salmon	18

Konsernsjefen har ordet Havets muligheter

Hvem hadde trodd at SalMar skulle komme ut av pandemiens år med nesten like gode resultater som foregående år? Da pandemien skyllet over verden var det ikke nødvendig å være uhelbredelig pessimist for å se problemene som tårnet seg opp. Noen av de aller viktigste kundene til norske lakseprodusenter ble stengt over natten – hoteller og restauranter. Konferanser og seminarer ble avlyst, og store deler av verdens reiselivsnæring ble lagt i dvale. Med tilnærmet stengte landegrenser, og de fleste fly satt på bakken, måtte vi innrette oss på en krevende logistikkøvelse for en næring som bygger sin eksistens på å levere fisk til alle verdens hjørner.

Likevel kom SalMar gjennom pandemiens år langt bedre enn fryktet. Dette ble gjort mulig gjennom at alle ledd og mennesker i verdikjeden fungerte på sitt beste, kombinert med en smule flaks. Myndigheter og importører over hele verden har vist stor evne til å opprettholde matforsyningen som den kritiske samfunnsfunksjonen det er. Konsumentene lot ikke stengte restauranter ødelegge for sitt sunne kosthold, men viste sin omstillingsevne ved å tilberede laks på kjøkkenet i de millioner hjem. Den krevende logistikken er også blitt løst på et vis, i et konstruktivt samarbeid med transportselskaper, importører og dagligvarekjeder.

Sist, men ikke minst har våre 1700 ansatte vist en enestående evne og vilje til å tilpasse seg utfordringene, og lojalt fulgt de strenge smittevernreglene fra myndighetene og selskapet. Som leder for en av landets største matvareprodusenter ønsker jeg på vegne av SalMar også å gi honnør til norske myndigheter. Hensynet til smittevern har vært grunnlag for bred politisk enighet om de fleste tiltakene, og politiske kjepphester er lagt til side.

Resultatet for året er følgende: SalMars slaktevolum endte på 150 300 tonn i Norge og 11 200 tonn på Island i 2020 og konsernets driftsinntekter var NOK 12,9 milliarder. Operasjonelt driftsresultat endte på NOK 3 milliarder, kun to små prosent bak fjoråret. Vår relative prestasjon og posisjon har derimot aldri vært sterkere. Dette er et resultat som gjenspeiler solide biologiske og operasjonelle prestasjoner, utløst av sterkt strategisk og operasjonelt fokus i alle deler av konsernet.

Samtidig viser året som er gått at SalMar hadde rett da vi etablerte selskapet med noen nøter, en arbeidsbrakke og et par håndfull medarbeidere for 30 år siden: Havet og det som vokser i havet utgjør havets muligheter.

Aldri vært mer imponert

Tallenes tale viser at SalMar i annerledesåret 2020 har levert verdensledende prestasjoner med tilhørende økonomiske resultater. Det betyr ikke at vi skal hvile på våre laurbær. Vi skal heller ikke sette oss på vår høye hest og anse oss for å være bedre enn alle andre. Kombinasjonen av dyktighet og flaks, i tillegg til en etterspørsel som har gitt akseptable laksepriser, har kommet godt med. Men i denne kombinasjonen er jeg sikker på at den grunnleggende driftskulturen og kompetansen i SalMar har vært avgjørende for vårt sterke resultat. Vi har klart dette fordi vi har stått opp for hverandre, og sørget for at neste ledd i verdikjeden har hatt best mulige forutsetninger for å lykkes med sin jobb. Vi har fokusert på løsningen, med en visshet om at arbeidsoppgaven ikke er avsluttet for mottakeren er fornøyd. Vi har jobbet iherdig for våre kunder og sikret trygg og stabil leveranse av førsteklasses mat. Samtidig har vi brydd oss om hverandre – både på arbeidsplassen og i nærmiljøene.

Konsernsjef Gustav Witzøe

Det som kjennetegner en god organisasjon, er at de ansatte reiser seg og tar ansvar for bedriften, driften og fellesskapet også i utfordrende tider. Denne karakterstyrken – som har kommet så klart til syne i et krevende år – gjør meg stolt av å være en del av SalMar-familien. Gjennom mine 30 år i SalMar kan jeg med hånden på hjerte si; jeg har aldri vært mer imponert.

Reisen har skapt resultatet

I februar 2021 fylte SalMar 30 år. Fra 11 ansatte i 1 kommune og et produksjonsvolum på 800 tonn, til virksomhet i 8 land, 1700 ansatte, med et guidet produksjonsvolum på 195 000 tonn for helåret 2021. 163 000 tonn er fra virksomheten vi har spredt over 35 kommuner her i Norge – fra Møre og Romsdal til Finnmark.

Prestasjonen som er skapt i 2020 er resultatet av en enestående reise, skapt av en gjeng med enestående mennesker. Der postulatet «alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går» har vært gjennomgangsmelodien i utviklingen. Grunntanken har vært den samme siden 1991; det å drive bærekraftig oppdrett, med å tenke på fisk, folk, natur og økonomi. For SalMar handler dette om fokus på drift, lokal bearbeiding, optimale lokaliteter og ny teknologi – dette sammen med et sterkt ønske om å utvikle en bærekraftig vekstnæring på norskekysten. Dette har ført til at SalMar, steg for steg, har gjort en stadig større del av verdikjeden til sin egen, og ikke minst tatt stadig større samfunnsansvar; som arbeidsgiver, for miljø og lokalsamfunn, som produsent av sunn og bærekraftig mat og som pådriver for innovasjon og utvikling. Med en høy andel foredling i Norge, som skaper mange arbeidsplasser, er det er med glede jeg ser SalMar bli omtalt som «bearbeidingsselskapet».

Kunnskapen, kompleksiteten, den teknologiske utviklingen og miljøutfordringene er stikkord som illustrerer utviklingen i næringen over disse 30 årene. Kjennetegnet for SalMar er at vi alltid har satset på våre medarbeidere, og lagt all vår kollektive læring og operasjonelle erfaring inn i å ta selskapet og næringen videre. Dette har vi sett gjennom en rekke eksempler som også illustrerer den industrielle utviklingen i vårt selskap. Fra å ta i bruk mer eksponert areal, 120 og 160 meters flytekrager, bygging av det helintegrerte slakte- og prosessering anlegget InnovaMar på Frøya, og snart InnovaNor i Senja kommune, RAS og moderne settefiskanlegg, elektriske arbeidsbåter og hybride brønnbåter. Eksemplene er mange, og viljen og evnen til omstilling og stadig forbedring har vært stor i hele vår organisasjon. Jeg vil derfor benytte anledning til å takke alle SalMarere, samarbeidspartnere og støttespiller som har bidratt til å gjøre dette mulig. Det er nedlagt stor innsats over tid, både som samlet team og gjennom individuelle prestasjoner. Den innsatsen, lidenskapen og kulturen vi har i SalMar er helt unik og har vært selve katalysatoren for at vi har kommet dit vi er. Den har gitt oss evnen til å utfordre status quo, se muligheter og samtidig ha handlingskraft til å gripe dem.

Havets muligheter

SalMar har i over 30 år hatt bærekraftig matproduksjon som sitt varemerke, og har gått i bresjen for utviklingen av en fremtidsrettet norsk havbruksnæring. Dette arbeidet fortsetter med uforminsket styrke. SalMar har som ambisjon å være ledende både innenfor det tradisjonelle kystnære havbruket, så vel som i oppdrett i mer eksponerte områder både innaskjærs og i åpent hav. For SalMar er det ene like viktig som det andre. Og fremfor alt er en fortsatt bærekraftig utvikling av det kystnære havbruket avgjørende for at vi skal lykkes til havs. Begge deler er ledd i en enhetlig og samlet strategi for å sikre en miljømessig bærekraftig vekst i SalMar. All vår virksomhet – til havs så vel som nærmere land – bygger på de samme grunnleggende fundamenter. Det er den samme fisken som skal produseres under de beste betingelser – og vi skal være ledende i hele verdikjeden; fra stamfisk, via settefisk og produksjon i sjø til prosessering, foredling, industri og salg. Vi skal søke bærekraftig vekst og teknologisk utvikling i områder vi er i dag, i mer eksponerte områder i dagens produksjonsområder og gjennom offshore havbruk i åpent hav. Vi satser også på å styrke vår globale posisjon ved oppdrett i andre land som har sjøområder velegnet for den atlantiske laksen, som for eksempel Island og Skottland. Vår klode består av 70 prosent hav, men bare 3 prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Det er vanskelig å tenke seg at fremtidens matbehov kan dekkes uten at vi utnytter det store potensial for vekst i havets matproduksjon, men det må skje på et miljømessig bærekraftig grunnlag.

Slik vi står på skuldrene til de som skapte denne næring før oss, skal vi bidra til at neste generasjon har en trygg plattform å bygge næringen og våre kystsamfunn videre på. Slik jeg og SalMar ser det, har den eventyrlige reisen bare så vidt begynt.

Bærekraftig utvikling

Et viktig strategisk fundament for SalMar er å bidra til en miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. For oss er det nær sammenheng mellom miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft – en sammenheng som også er sterkt forankret i FN sine bærekraftsmål. Produksjonsmessig og økonomisk vekst er ikke bærekraftig over tid, uten at denne er miljømessig forankret. Reduserte klimautslipp er slik sett en av de aller viktigste forutsetningene for en bærekraftig økonomisk vekst. Bærekraftstrategien er av den grunn også en av de viktigste «søylene» i SalMars forretningsstrategi fremover. Vi følger i den forbindelse også tett utviklingen av den såkalte «taksonomien» i EU, og ser positivt på at det grønne skifte på denne måten får sterkere fundament i finansiering av selskaper. «Grønn finansiering» vil fremover bli viktig i selskapets finansieringsstruktur. Jeg konstaterer med glede at SalMar nå har oppnådd en attraktiv «grønn» kredittavtale som skal drive vår operasjonelle drift i enda grønnere retning. Mer detaljert og inngående beskrivelse av dette avgjørende arbeidet er beskrevet i vår bærekraftsrapport som er en del av denne årsrapporten.

Investerer for fremtiden

Laks produsert i de mest egnete havområder, med de beste biologiske betingelser, lokalt slaktet og bearbeidet – et bedre utgangspunkt er det vanskelig å tenke seg når man tenker bærekraftig matproduksjon.

Vi investerer derfor milliarder av kroner i vår verdikjede for å sikre bærekraftig vekst og drift – på laksens betingelser.

Vi fortsetter vår storstilte smoltsatsing med de store industrielle investeringene vi gjør både på Senja og i Tjuin. Vi investerer i ny teknologi for lukket produksjon og ny infrastruktur på sjø. Vårt flaggskip i nord – InnovaNor – rykker stadig nærmere ferdigstillelse. Det blir et stort øyeblikk for oss, for sjømatsregionen Senja og oppdrettsnæringen i Nord-Norge når den første laksen blir prosessert i det nye anlegget på Finnsnes i 2021. Vi fortsetter vårt banebrytende arbeid med havbasert oppdrett gjennom SalMar Ocean, både med Ocean Farm 1 og prosjektering av Smart Fish Farm som skal etableres i åpent hav. I tillegg styrker vi vår internasjonale satsing bl.a. på Skottland og Island, mens vi i Asia kommer enda nærmere våre kunder ved å forsterke våre utekontor som gjør en stor og viktig innsats som våre førstelinjeambassadører ute i verden.

Myndighetene må fortsette å se mulighetene, ikke skape hinder for innovasjon og utvikling

Utviklingen av norsk oppdrettsnæring har skjedd gjennom et konstruktivt samspill med myndighetene. Det er ikke alltid SalMar eller næringen er like fornøyd med havbruksforvaltningen eller våre politiske beslutningstakere, og det er sikkert gjensidig. Men norske rammebetingelser, en dyktig og fremtidsrettet næring og gode klimatiske og biologiske forhold, har gjort det mulig å utvikle en ledende norsk konkurranseutsatt matproduserende næring – uten subsidier. Dette er en næring som i årene fremover vil bli stadig viktigere for å skape arbeidsplasser og eksportinntekter etter at det blir stadig mindre olje og gass å utvinne på norsk sokkel. Det er viktig med forutsigbare rammevilkår som legger til rette for en fortsatt bærekraft vekst i denne næringen.

En utfordring for norsk laksenæring fremover er at det investeres milliarder av kroner i landbasert opprett over store deler av verden. Oppdrett på land stimuleres også i Norge, bl.a. gjennom ingen konsesjonsprising og med betydelig større tetthet i anleggene enn det som tillates i sjø. Dette er en utvikling som over tid utgjør en trussel mot Norges posisjon som verdens ledende lakseprodusent. Laks på land kan produseres over hele verden, med betydelige konkurransefordeler for de folkerike landene hvor de fleste konsumentene er bosatt. De norske sjøområdene, med sine gunstige havstrømmer og klimatiske forhold, har gjort det mulig for vårt land å bli verdensledende produsent av en viktig matvare. Denne posisjonen har vi mulighet til å beholde og forsterke. Det forutsetter at vi fortsatt er i front i sjøbasert oppdrett, og bruker vårt kompetansen til bærekraftig vekst i de store og attraktive havområdene som Norge disponerer, i laksens eget habitat – som er i havet.

Med skjerpet konkurranse fra stadig flere lakseproduserende land er det desto viktigere at norske myndigheter bidrar til at norsk havbruksnæringen får stabile og forutsigbare rammebetingelser. Samtidig er det med glede at SalMar bidrar til fellesskapet som en stor skattyter. Både i 2019 og 2020 betalte SalMar og selskapets ansatte over 1,1 milliarder kroner i skatter og avgifter til stat og kommuner.

Menneskene utgjør forskjellen

Jeg avslutter som jeg begynte: Det er vi mennesker som avgjør. Ingen kan erstatte den menneskelige kompetansen, skapertrangen og enorme viljen til å bringe verden fremover. Summen av de mange dyktige enkeltmenneskene har skapt SalMar. Våre ansatte i alle deler av virksomheten har bragt oss dit vi er i dag. Dette med god hjelp av våre støttespillere og samarbeidspartnere – leverandører, transportører, importører, og ikke minst de millioner av laksespisende konsumenter over hele verden. Det er de som avgjør SalMars og laksenæringens fremtid. Og den atlantiske laksen hører fremtiden til.

Gustav

SalMars historie

	Totalt slaktet volum: 104 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av Bringsvor Laks AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av Krifo Havbruk AS med én konsesjon i Midt-Norge (Trøndelag). Leif Inge Nordhammer gikk av som konsernsjef og ble erstattet av Yngve Myhre 6. juni. Ferdigstillelse av et av verdens mest innovative og effektive anlegg for bearbeiding av laks – InnovaMar. Kjøp av Villa Miljølaks med fire konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av ytterligere 1,5 % av aksjene i Bakkafrost P/f, total eierandel 24,8 %. 2011		Totalt slaktet volum: 128 000 tonn sløyd vekt. SalMar kjøper samtlige minoritetsaksjer i SalMar Rauma AS. Kjøp av 50,4 % av aksjene i Villa Organic AS. Nedsalg i Bakkafrost P/f til cirka 14,9 %. Salg av resterende 14,9 % av aksjene i Bakkafrost P/f. Etter transaksjonen eier SalMar ingen aksjer i Bakkafrost P/f. 2013		Totalt slaktet volum: 150 000 tonn sløyd vekt. Prinsipiell godkjennelse av havmerden. Gjennomfører oppkjøp som sikrer en indirekte eierandel på 22,91 % av aksjene i det islandske oppdrettsselskapet Arnarlax Ehf. 2015		Totalt slaktet volum: 151 000 tonn sløyd vekt. 5. september ankom Ocean Farm 1 – verdens første havmerd – Frohavet utenfor trøndelagskysten. Sluttføring av nytt smoltanlegg på Senja – kapasitet 20 millioner smolt. 2017		Totalt slaktet volum 166 200 tonn sløyd vekt inkludert andel fra Skottland. Økte eierandel på Arnarlax, Island største oppdretter, til 59 %. Gustav Witzøe tok over som konsernsjef i oktober 2019 etter at Olav-Andreas Ervik ble leder av det nye selskapet SalMar Ocean som styrker satsingen innen havbasert oppdrett. Startet bygging av nytt slakteri og videreforedlingsanlegg på Senja, InnovaNor. 2019
2010 Totalt slaktet volum: 79 000 tonn sløyd vekt. Kjøp av 75,54 % i RaumaGruppen AS. Stamfisk, to settefiskanlegg og 8 oppdretts konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal). Kjøp av 23,29 % av aksjene i det børsnoterte færøyske oppdrettsselskapet Bakkafrost P/f. Kjøp av Settefisk AS med to konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal).		2012 Totalt slaktet volum: 116 100 tonn sløyd vekt. Kjøp av 10 konsesjoner i Nord-Norge (Finnmark) fra Villa Artic AS. Mindre oppkjøp i Bakkafrost P/f, total eierandel 25,21 %.		2014 Totalt slaktet volum: 154 800 tonn sløyd vekt. Den 20. januar 2014 forlot Yngve Myhre, etter eget ønske, sin rolle som konsernsjef i SalMar og ble erstattet av Leif Inge Nordhammer. Nordhammer var konsernsjef i SalMar fra oktober 1996 til juni 2011. Kjøp av 8 grønne konsesjoner.		2016 Totalt slaktet volum: 129 600 tonn sløyd vekt. 28. februar 2016 ble SalMar tildelt de åtte første utviklings-tillatelsene for havbruk til Ocean Farming AS. Selskapet gjennomfører oppkjøp som øker SalMars indirekte eierandel til 34 % av aksjene i det islandske oppdrettsselskapet Arnarlax Ehf. Ny konsernsjef. 11. mai 2016 annonserte styret at Trond Williksen overtar som ny konsernsjef etter Leif Inge Nordhammer. Nordhammer ønsket selv avløsning som konsernsjef etter å ha hatt posisjonen i mer enn 17 år fordelt over to perioder.		2018 Totalt slaktet volum 159 000 tonn sløyd vekt inkludert andel fra Skottland og Island. Utslakting av Ocean Farm 1 – verdens første havmerd – startet i september 2018. Olav-Andreas Ervik tok over som ny konsernsjef i april 2018 etter at Trond Williksen hadde bedt om avløsning.		2020 Totalt slaktet volum: 173 500 tonn sløyd vekt. Fortsetter bygging av nytt slakteri og videreforedlingsanlegg på Senja, InnovaNor. Startet opp byggearbeidene for utvidelse av settefiskanlegget på Senja. Vellykket emisjon gjennomført på Island, med medfølgende notering av Icelandic Salmon på Euronext Growth, eierandel SalMar redusert til 51 %.

Williksen tiltrådte stillingen 14.

november 2016.

En ny æra innen akvakultur

Etablering av lakseoppdrett i eksponerte og havbaserte områder er en viktig del av SalMars strategi for å sikre bærekraftig vekst. Oppdrett av laks er en klimavennlig og effektiv matproduksjon, og tatt i bruk på åpent hav kan man både øke produksjon og verdiskaping samt stimulere til teknologiutvikling, innovasjon og verdiskaping som kommer hele samfunnet til gode.

I 2020 sluttførte SalMar andre produksjonssyklus på Ocean Farm 1. Dette er SalMars første havmerd, plassert på Frohavet utenfor Frøya. Samtidig har selskapet utviklet og kvalitetssikret planer for utvidelse av virksomheten med flere anlegg. Utviklingsarbeidet har skjedd i nær dialog med forskningsmiljøer, eksterne partnere og relevante myndigheter. I januar 2021 oversendte selskapet søknad om klarering av lokalitet for produksjon av laks på en lokalitet i Norskehavet, ute på åpent hav og lenger til havs enn noe annet oppdrettsanlegg per i dag.

Havsatsingen i SalMar ble i 2019 samlet i datterselskapet SalMar Ocean og arbeidet har blitt intensivert. Organisasjonen er styrket i flere omganger både gjennom ansettelser og utvidelse av styret. Torger Rød som har lang fartstid fra Equinor ble styremedlem i SalMar Ocean tidlig i 2020. Han har erfaring fra komplekse prosjekter innen olje og gass og fornybar energi. I 2021 ble det klart at SalMars CFO og COO Trine Sæther Romuld vil tiltre høsten 2021 som CFO og strategiansvarlig for SalMar Ocean. Selskapet ledes av SalMars tidligere konsernsjef Olav-Andreas Ervik.

Gode biologiske resultater fra Ocean Farm 1

Ocean Farm 1 startet som et pilotprosjekt med særlig oppmerksomhet rundt biologiske forhold og fiskevelferd. Første produksjonssyklus ble avsluttet tidlig i 2019. Andre produksjonssyklus ble startet i august 2019 etter at en rekke tiltak var implementert basert på erfaringer fra første utsett. Den andre syklusen ble avsluttet høsten 2020, også den med svært gode biologiske resultater og med ytterligere forbedring sammenlignet med første generasjon, med god tilvekst, stabilt lavt lusenivå og lav dødelighet.

I juli 2020 godkjente Fiskeridirektoratet konvertering av de åtte utviklingslisensene. Dette betyr at de åtte tillatelsene selskapet fikk tilsagn om den 26. februar 2016 for realisering av sin «havmerd» (Ocean farm 1) nå inngår i selskapets ordinære produksjon innenfor rammen og reglene for maksimal tillatt biomasse. Fiskeridirektoratet påpekte i sitt vedtak at Ocean Farming har levert fyldig og god dokumentasjon som viser at målekriteriene og dermed vilkårene for konvertering er oppfylt. Erfaringene som er høstet fra prosjektet er beskrevet og innrapportert til Fiskeridirektoratet og rapportene er offentlig tilgjengelig. På den måten kommer kunnskapen fra prosjektet hele havbruksnæringen til gode, som forutsatt i forskriftsbestemmelsene som regulerer ordningen.

SalMar er stolt av at vi på denne måten har fullført et prosjekt som vi mener er banebrytende i arbeidet med å utvikle en stadig mer bærekraftig havbruksnæring. Bak prosjektet står et unikt tverrfaglig partnerskap mellom norske og utenlandske aktører med ledende ekspertise innen havbruk, offshore teknologi og relevant forskning. Ved realiseringen av dette prosjektet har SalMar bidratt til å oppfylle myndighetenes mål med utviklingstillatelsene om å løse viktige miljø- og arealutfordringer som næringen står overfor. SalMar har til

Verdens første havmerd Ocean Farm 1 fra sin plassering på Frohavet utenfor Frøya

nå brukt ca. 1 milliard kroner på å designe og utvikle Ocean Farm 1, hvor over 50 prosent av dette har vært leveranser av tjenester og utstyr fra norske kompetansebedrifter. Havmerd-prosjektet hadde ikke latt seg realisere uten ordningen med utviklingstillatelser som regjeringen innførte i 2015, og som har hatt bred politisk oppslutning på Stortinget. Norske myndigheter har på denne måten sammen med næringen utløst teknologiske gjennombrudd som vil forsterke Norges posisjon som ledende i utstyrsteknologi som kan bidra til bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Erfaringer fra Ocean Farm 1 inkludert i videre utvikling

For hele SalMar er kontinuerlig læring og forbedring et viktig mantra. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Erfaringene fra bygging og drift av Ocean Farm 1 har gjort det mulig å utvikle enda bedre og mer kostnadseffektive løsninger når selskapet nå forbereder bygging av nye enheter til bruk i eksponerte havområder og i åpent hav.

SalMar tar med seg all lærdom fra driften i de to første utsett på Ocean Farm 1 inn i videre utvikling av nye enheter. Gjennom systematisk og grundig planlegging er design videreutviklet inn i en ny versjon, Ocean Farm 2, for bruk på eksponerte havområder. Antatt byggetid og kostnad er redusert, og kapasitet er økt.

Selskapet har identifisert og vært i dialog med verft som kan være aktuelle byggesteder både i Norge og i utlandet, og det er identifisert områder langs kysten av Norge som kan være egnet som lokalitet. Endelig investeringsbeslutning er ikke tatt, men selskapet planlegger for bygging av en serie slike anlegg. Gitt en beslutning i 2022, kan nye enheter være i drift fra 2024.

Neste steg – produksjon i åpent hav

Neste teknologisprang for SalMars havsatsing er Smart Fish Farm, som planlegges etablert i åpent hav på Norskehavet. SalMar har ambisjoner om å bygge en serie slike anlegg for havbasert produksjon, basert på de erfaringene man nå høster, forutsatt at myndighetene som varslet åpner for lokaliteter og lisenser i disse områdene.

Tildelingen av åtte utviklingstillatelser til Smart Fish Farm i 2019 var en viktig milepæl i SalMars arbeid med oppdrett på åpent hav. Dette arbeidet markerer også starten på en ny æra innen sjømatnæringen. Havbasert oppdrett åpner for bærekraftig matproduksjon i store nye havområder og vil kunne bidra til å sikre verdens matforsyning også i et langsiktig perspektiv. Og fortsatt er det oppdrett på laksens betingelser det handler om. I åpent hav utenfor norskekysten leverer Golfstrømmen en kontinuerlig strøm av vann av høy kvalitet og riktig temperatur. Det er ikke nødvendig med tilførsel av ytterligere energi eller ferskvann. Golfstrømmen får sin kraft fra sol, vind og andre dyp havstrømmer.

Gjennom 2020 har SalMar Ocean videreutviklet og konkretisert planene for Smart Fish Farm. Disse ble redegjort for i en omfattende søknad til Fiskeridirektoratet om klarering av lokalitet i Norskehavet som ble sendt inn i januar 2021. Søknaden ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til en rekke instanser og innkomne merknader behandles nå av direktoratet. Dersom myndighetene godkjenner planene i løpet av Q3 2021, vil SalMar kunne ta en investeringsbeslutning høsten 2021 og Smart Fish Farm vil kunne være i operasjon i andre kvartal 2024.

Smart Fish Farm er betydelig større enn Ocean Farm 1, er spesialdesignet for oppdrett på åpent hav og dimensjonert til å motstå en 100 års storm i det åpne hav. Anlegget har en produksjonskapasitet på inntil 23 000 tonn rundvekt og et produksjonsvolum på 760 000 kubikkmeter.

Potensial for betydelige ringvirkninger og muligheter for internasjonal ekspansjon

SalMar har gjennomført analyser som viser at havbasert akvakultur vil ha betydelige ringvirkninger i form av samfunnsmessig verdiskaping og sysselsetting, også på land i Norge. Satsingen på havbasert oppdrett vil danne grunnlag for en ny æra innenfor havbruk med betydelige effekter også for tilstøtende leverandørindustri. Ved å være tidlig ute med løsninger og erfaringer, vil aktører kunne sikre seg konkurransemessig fortrinn i et nytt og stort nasjonalt og internasjonalt marked.

Teknologien og løsningene som nå er utviklet er ikke begrenset til norske farvann. Det er ikke bare utenfor norskekysten at naturen tilbyr gode betingelser for bærekraftig produksjon av nordatlantisk laks.

Oppdrettens ABC

Stamfisk

Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking.

Etter 25–30 dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.

Klekking

Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen.

Startfôring

Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for startfôring i en vanntemperatur på 10–14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startfôringsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksineres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene.

Smoltifisering

Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt.

Matfisk

Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av fôring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser.

Slakting og bearbeiding

Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slakteriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter.

Salg

Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av andre produkt-varianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden.

SalMars segmenter

OPPDRETT MIDT-NORGE (Møre og Romsdal & Trøndelag)

Produksjon i sjø

Antall konsesjoner: 64 038 MTB tonn

Slaktevolum 2020: 100 400 tonn sløydvekt

Settefisk- og rognkjeksproduksjon:

Antall anlegg: 5 settefiskanlegg og 1 rognkjeksanlegg

Produksjon i 2020: Ca. 27,8 millioner smolt og 1,8 millioner rognkjeks

OPPDRETT NORD-NORGE (Troms og Finnmark)

Produksjon i sjø

Antall konsesjoner: 38 251 MTB tonn1

Slaktevolum 2020: 49 900 tonn sløydvekt

Settefiskproduksjon:

Antall anlegg: 1 settefiskanlegg

Produksjon i 2020: Ca. 15,4 millioner smolt.

SALG & INDUSTRI

Volum solgt: Ca. 140 000 tonn produktvekt

Antall slakteri- og videreforedlingsanlegg: 2 i drift 1 under bygging

Videreforedlingsgrad:

42 %

ICELANDIC SALMON

Produksjon i sjø

Antall konsesjoner: 25 200 tonn MTB

Slaktevolum 2020: 11 200 tonn sløydvekt

Settefiskproduksjon

Antall anlegg: 2 settefiskanlegg

Produksjon i 2020: Ca. 4.0 millioner smolt

¹ Inkluderer 1 tidsbegrenset visningskonsesjon

Segment oppdrett Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag)

Segment Midt representerer det området der SalMar konsernet startet sin virksomhet. Selskapet ble da tuftet på et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg myntet på hvitfisk på Frøya. Siden den gang har både konsernet og segmentet vært gjennom en fantastisk vekst.

Segment Midt har i dag 64 038 tonn MTB og drifter i tillegg flere FoU-konsesjoner i samarbeid med andre selskap. Segmentet har også 5 settefiskanlegg og 1 rognkjeksanlegg.

Oppdrettsproduksjonen foregår i Midt-Norge, fra Sunnmøre i sør til Namdalskysten i nord, og er delt inn i tre regioner i Midt-Norge, sør (Møre og Romsdal), midt (Frøya og Hitra) og nord (Fosen og Namdalen). De naturgitte betingelsene for produksjon av laks er svært gode i dette området, med riktige og gunstige temperaturer hele året på grunn av Golfstrømmen, god utskifting av sjøvann, samt tilgang på gode lokaliteter.

SalMars oppdrettsproduksjon er fokusert på kostnadseffektiv drift og høy etisk standard på dyrehold. For å kunne yte sitt bidrag til at SalMar skal være den mest kostnadseffektive produsenten av laks, er det kontinuerlig fokus på å oppnå delmål som bl.a. optimal vekst med lavest mulig fôrfaktor. Selskapet innførte også tidlig egne standarder og «best practice», for å oppnå økt effektivitet. Dette innebærer blant annet konsentrasjon av den marine produksjonen på større lokaliteter med riktig kapasitet og god bæreevne. Et viktig satsingsområde som det arbeides strategisk med er dessuten å sikre areal for å kunne ta del i en framtidig vekst. I 2020 har man også bygget selskapets første lukkete enhet som ble satt i drift i starten av 2021.

Segmentet har 5 settefisk- og 1 rognkjeksanlegg i Møre og Romsdal og Trøndelag. Avdelingene besitter god kompetanse på daglig drift, og god kompetanse på utvikling/prosjekt og produksjonen av smolt er i ferd med å dreies over til produksjon på resirkulert vann. Dette har segmentet per i dag på Follafoss, selskapets største settefiskanlegg, som ligger innerst i Trondheimsfjorden. En ny RAS-avdeling på Follafoss ble tatt i bruk på starten av 2020, noe som gir økt kapasitet og fleksibilitet i produksjon av smolt. Høsten 2019 ble det også kjøpt en tomt på Tjuin, i nærheten av Follafoss, hvor man forventer å ta endelig investeringsbeslutning i andre kvartal 2021 for etablering av nytt RAS-anlegg.

Segment oppdrett Nord-Norge (Troms og Finnmark)

Segmentet innehar i 38 251 MTB tonn, i tillegg til har man samdrift på flere FoU-konsesjoner. Segmentet har også 1 settefiskanlegg på Senja.

SalMar er den største oppdrettsaktøren i Troms og Finnmark og har aktivitet, fra Harstad i Sør-Troms til Sør-Varanger i Finnmark. Virksomheten er delt i 2 regioner, region Sør og region Nord under ledelse av hver sin regionleder. Hovedkontor og administrasjonen i Nord er lokalisert på Finnsnes i Senja kommune.

Segmentet har satset målrettet på økt fagkunnskap blant de ansatte, samtidig som man har en betydelig andel lærlinger. Dette er målrettet arbeid som har pågått over flere år og er en betydelig del av SalMars strategi for rekruttering og kunnskapsbygging.

Det har vært satset mye på fjernfôring i segmentet og arbeidet startet opp i 2012. Dette innebærer felles overvåkning og kontroll av alle oppdrettslokaliteter fra Sør-Troms til Øst-Finnmark. Lokaliteten overvåkes også når det ikke er røktere fysisk på merdkanten. Data innsamling er mer strukturert i fjernfôringssenteret noe som gir bedre grunnlag for beslutning fremover i tid.

Segmentet har 1 settefiskanlegg på Senja som er basert på resirkuleringsteknologi. God smolt med god kvalitet er avgjørende for at man skal lykkes i verdikjeden og i mai 2020 startet utvidelsen av anlegget. Forventet ferdigstillelse vil være i 2022 hvor man på starten av 2022 vil legge inn første rogninnlegg. Utvidelsen vil ikke bare gi økt kapasitet i form av antall smolt, men også fleksibilitet til å produsere større smolt.

Det er mulig å produsere mer laks i Norge og Nord-Norge har et meget godt potensial for videre vekst. Vi har gode naturgitte forutsetninger for bærekraftig produksjon som vi gjennom kunnskap og målrettet utvikling forvalter. SalMars utvidelse av smoltproduksjonen, samt bygging av slakteri- og videreforedlingsanlegg lokalt i dette segmentet underbygger SalMar sin tunge satsning på segmentet og regionen.

Segment salg og industri

Segment salg og industri forvalter konsernets salgsaktiviteter og landbaserte industrielle aktiviteter i Norge. Segmentet omsatte i 2020 ca. 140 000 tonn laks og andre fiskebaserte produkter. Omsetningen er fokusert på markedene i Europa, Asia og Amerika. Totalt distribuerer segmentet laks til rundt 53 ulike nasjoner. SalMar legger vesentlig vekt på nærhet til markedet, og segmentet har derfor fast bemannede salgskontorer i Japan, Korea, Vietnam, Taiwan og Singapore.

InnovaMar er SalMar-konsernets hovedenhet for industriell prosessering og er lokalisert på Nordskaget på Frøya, i geografisk umiddelbar nærhet til segment Midt-Norges oppdrettsaktiviteter. InnovaMar er et moderne bygg på 17 500 m2 med en ledende utstyrspark for slakting, filetering og porsjonering, og har kapasitet til å slakte 75 000 tonn laks årlig på ett skift. En betydelig andel går til videre bearbeiding før det sendes til kunder og konsumenter over hele verden. Gjennom innovativ bruk av teknologi i produksjonen økes kvaliteten på sluttproduktet, kostnadene reduseres og arbeidsmiljøet for de ansatte forbedres. Gjennom SalMars deleierskap i Vikenco AS fasiliteter SalMar slakting av fisk fra sørlige deler av Midt-Norge og Møre & Romsdal.

I 2020 fortsatte byggingen av nytt slakteri og videreforedlingsanlegg i Nord-Norge, InnovaNor. Dette er et betydelig skritt for å styrke denne regionen som en viktig industriell motor i selskapets utvikling og vil bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting. Samtidig vil InnovaNor gi SalMar den samme fleksibiliteten vi har med InnovaMar i Midt-Norge til å slakte fisken på biologiens betingelser og bidra til å optimalisere logistikken. Byggearbeidene går iht. til planlagt fremdrift og man forventer å ta i bruk anlegget sommeren 2021.

Icelandic Salmon

Selskapet gjennomførte en emisjon høsten 2020 med påfølgende notering ved Euronext Growth og skiftet samtidig navn fra Arnarlax til Icelandic Salmon, dette medførte at SalMar ved utgangen av 2020 har en eierandel på 51 % i selskapet.

Icelandic Salmon er største produsent av laks på Island. Selskapet er en helintegrert lakseoppdretter med egne smoltanlegg, sjølokaliteter, slakteanlegg og salgsapparat. De naturgitte forholdene med god kvalitet på sjøvann

og temperaturer som er på nivå med Nord-Norge, gir gode forutsetninger for å drive bærekraftig oppdrettsproduksjon på Island. Selskapet har hovedkontor og slakteri i Bildudalur i Vestfjordene på Island i geografisk umiddelbar nærhet til oppdrettsaktiviteten som ligger i nærliggende fjordsystemer. I tillegg har man 2 settefiskanlegg, 1 i Vestfjordene og 1 rett sør for Reykjavik, samt ett salgskontor i Reykjavik.

2020 har vært ett krevende år hvor biologiske utfordringer knyttet til vintersår på starten av året har preget resultatene i 2020. Men biologisk status er vesentlig forbedret inn i 2021 noe som legger til rette for forbedrede resultater i 2021.

Oppdrett på Island er fortsatt i en tidlig fase, og i løpet av 2020 har man gjennomført viktige grep i selskapet som vil gi bedre biologiske og økonomiske resultater på sikt. SalMar sammen med Icelandic Salmon har sterk tro på bærekraftig oppdrettsproduksjon på Island.

SalMars postulater

Kulturen i SalMar er til enhver tid under utvikling, og bygger på de suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Det er utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.

Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går

Våre prosesser må utvikles og forbedres kontinuerlig for at selskapet skal oppfylle visjonen om å være den mest kostnadseffektive produsenten av laks fram til de europeiske markedene. I tillegg skal vi ha vilje og evne til hele tiden å lete etter hvordan vi kan forbedre og utvikle oss.

Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd

Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess hvor de enkelte leddene er gjensidig avhengige av hverandre, og kundeforståelsen er viktig – både internt og eksternt.

Fokuser på løsningen

Alle ansatte har ansvar for å komme med innspill til løsninger dersom man har eller står overfor en utfordring. Alle utfordringer representerer en mulighet for fremgang.

Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess

Det er i dag det gjelder, og det er den enkelte medarbeider det kommer an på.

Vi bryr oss

Medarbeidere i SalMar skal bry seg og utvise verdier forankret i ansvarsfølelse, omtanke og ambisjoner. At vi bryr oss påvirker våre biologiske og finansielle nøkkeltall, våre HMS-verdier og våre relasjoner til samfunnet for øvrig på en positiv måte.

Bærekraft i alt vi gjør

Vi skal ha god forretningsetikk og moral, og bidra til enda sterkere bevissthet om det miljøet vi til daglig arbeider i – og som vi ikke skal forbruke, men derimot sørge for at blir overlevert i god stand til neste generasjon.

Passion for Salmon

Næringen er i betydelig utvikling og potensialet for videre vekst er enormt. I SalMar er vi klokkeklare på at veksten må være bærekraftig: miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk.

For å forsterke fokuset på de prestasjonene som har gjort SalMar til det selskapet det er i dag, ble det i 2014 etablert en ny visjon:

«Passion for salmon»

SalMars uttalte målsetning om kostnadslederskap ligger fast, men selskapet beveger seg fra å fokusere på resultater til å fokusere på prestasjoner – vi skal være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.

Den nye visjonen vil være overordnet all virksomhet og handling i SalMar. Alle valg i forhold til vår produksjon skal gjøres med utgangspunkt i lidenskapen vi har for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. Det er vår oppfatning at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste økonomiske resultatene og slik sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakseprodusenten i verden.

Den nye visjonen og ambisjonen betinger en vinnerkultur i hele organisasjonen, og det er i vår felles lidenskap for laksen at SalMar-kulturen og selskapets postulater har sitt utspring. Postulatene underbygger visjonen og beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte.

Bærekraft og samfunnsanvar

Bærekraft og samfunnsanvar

For SalMar er det viktig hva bærekraft faktisk handler om: fremtiden. Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.

I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.

Oppdrett av laks er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere mat på, med betydelige fordeler i form av areal, ferskvannsforbruk og klimagassutslipp. Derfor vil akvakultur og lakseproduksjon være en betydelig bidragsyter for å fø en voksende verdensbefolkning i årene fremover med sunn og proteinrik mat.

Bærekraft i alt vi gjør
Fisk	25
Miljø og teknologi	36
Menneske og samfunn	45
GRI-Indeks og ekstern verifikasjon	172

Bærekraft i alt vi gjør

Bærekraft i alt vi gjør er ett av SalMars mest sentrale postulater. For oss handler bærekraft om helheten av måten vi opererer på som bedrift, og hvordan vi opptrer i områdene rundt vår virksomhet. Dette omfatter å ta vare på våre ansatte, laksen og miljøet, og samtidig bidra til å utvikle både næringen og samfunnet i en mer bærekraftig retning.

SalMar skal ivareta havområdene og produsere mest mulig på laksen sine betingelser. Dette inkluderer å bidra til ny teknologiutvikling, slik at vi kan fortsette å redusere det biologiske fotavtrykket fra vår produksjon.

SalMar er bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produksjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Vi er opptatte av vårt samfunnsansvar, og av at alt vi gjør skal tåle dagens lys, samtidig som vi skal minimere påvirkningene vår virksomhet har på miljøet.

Vår holistiske tankegang bygger på en visshet om at det er sammenhengen mellom hensyn til menneske, miljø og økonomi som avgjør om noe er bærekraftig. Dette er grunnlaget vårt for å tenke bærekraft i alt vi gjør.

I 2020 har SalMar videreført arbeidet med bærekraftsrapportering og dette er den syvende rapporten i rekken, i år har rapporten også vært gjenstand for tredjepartsverifikasjon. Rapporten omfatter SalMars virksomhet, der SalMar hadde større enn 50 % eierandel og driftsansvaret i 2020. Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i de prinsipper som kreves i GRI (Global Reporting Initiative). I siste del finnes en oversikt over GRI-indeksen og vår rapportering relatert til denne.

Hoveddelen av rapporten er delt inn i våre tre sentrale pilarer for hvordan SalMar tenker innen bærekraft gjennom hele verdikjeden.

For spørsmål knyttet til rapporten, vennligst ta kontakt med IR-ansvarlig Håkon Husby.

Fisk

God fiskevelferd er grunnlaget for SalMars virksomhet. Vi jobber systematisk for å skape et miljø hvor laksen trives og holder seg frisk.

Miljø og teknologi

For SalMar er det viktig å forvalte havområdene og miljøet for fremtidige generasjoner. Vi minimerer vårt fotavtrykk med tiltak og rutiner gjennom hele verdikjeden.

Menneske og samfunn

SalMar skal opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. Vi satser på lokal verdiskaping og trygge arbeidsplasser, og støtter lokalsamfunnet vi opererer i.

Våre prinsipper

SalMars anlegg er lokalisert i norsk og islandsk natur med rent vann og gode naturgitte forhold for laksen. Store og små lokalsamfunn langs kysten er viktige baser for SalMars medarbeidere og virksomhet. Konsernet er bevisst på de fordelene virksomheten har av samfunn og miljø langs kysten. Denne erkjennelsen ligger til grunn for SalMars systematiske arbeid for å ivareta sitt ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, leverandør av sunn mat, bruker av natur og miljø og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital.

At laksen produseres i optimale miljøforhold, er av avgjørende betydning for fiskens velferd og trivsel. For å ivareta miljøet og legge til rette for langsiktig drift, drives utstrakt overvåking og FoU-virksomhet. Alle deler av virksomheten er risikovurdert med tanke på bærekraft, og tiltak er beskrevet i prosedyrer og arbeidsinstrukser. For å overvåke at alt er i tråd med de rammene som er satt for god drift, gjøres det målinger og gjennomføres både eksterne og interne revisjoner.

Ledelse av arbeidet med bærekraft

Konsernsjefen (CEO) er øverste ansvarlige for SalMars miljømessige fotavtrykk og arbeidet for økt bærekraft. SalMar har egne kvalitetsavdelinger som overvåker og evaluerer innsatsen innenfor feltet, men styringen av aktiviteten koordineres av ledergrupper innenfor segmentene Biologi og Industri/salg med støtte fra fagpersonell. Systematiske risiko – og mulighetsvurderinger gjennomføres overordnet og i alle avdelinger for at SalMar som konsern skal kunne være føre var og iverksette nødvendige tiltak. Dette innebærer også klimarelaterte risiko. Tilsvarende er det for datterselskaper som er en del av konsernet, der SalMar gjennom styret i disse selskapene påser at dette er hensyntatt.

Ledelsen for hver enkelt avdeling har ansvaret for at den nødvendige overvåkingen gjennomføres og rapporteres, og kvalitetslederne i de ulike selskapene følger opp og støtter avdelings- og driftsledere i dette arbeidet. Kvalitetsledere og andre kvalitetsmedarbeidere er aktivt til stede i faste møter for ledergrupper på alle nivåer i selskapene. Kvalitet, sikkerhet, fiskevelferd og miljø/klima er faste tema i disse møtene.

Dialog med interessenter SalMar har flere ulike interessenter og legger vekt på å ha god kommunikasjon med disse gjennom for eksempel direkte møter, media, års- og kvartalsrapporter, børsmeldinger, GRI-rapport, annonser, forskningog utviklingsprosjekter og websiden www.salmar.no. Dialogen med interessentene foregår både lokalt og på konsernnivå. Å forstå at vi kun kan lykkes sammen og å behandle hverandre med åpenhet og respekt er nedfelt i SalMars prinsipper for all dialog.

Hvilke interessenter som skal inngå i SalMar sitt videre arbeid med bærekraftsrapportering, defineres på grunnlag av deres innflytelse i organisasjonen. Det er et mål å engasjere interessentene på en effektiv måte, samtidig som de opplever en økt verdi knyttet til sin kontakt med SalMar. Viktige trinn i prosessen er å få aksept for de temaene som er valgt, belyse ulike perspektiver på påvirkning, identifisere utfordringer, samle eksterne inntrykk og å utveksle kunnskap.

Hvilke interessenter SalMar skal ha dialog med, kommer som en følge av flere prosesser:

• Offentlige myndigheter som forvalter allmenhetens interesse på området og gir tillatelser til virksomheten.
• Valg og godkjenning av leverandører, engasjement i lokale interessenter, samt involvering i forskning og utviklingsarbeid gjøres av ledergrupper for de ulike delene av selskapet.
• Hvilke NGO-er SalMar skal ha direkte kontakt med avgjøres av konsernledelsen.

Tabellen under viser de ulike interessentgruppene som inngår i SalMars analyser.

Interessentgrupper SalMar
Intern innflytelse	Forretningsforbindelser	Kundegrupper	Ekstern innflytelse
Ansatte	Samarbeidspartnere	Eksisterende kunder	Myndighets- og forvaltningsorganer
Aksjonærer/investorer	Leverandører	Nye kunder	Bransjeforeninger
Styret/ledelse	Tjenesteleverandører	Internasjonele kunder	Talsgrupper
	R&D partnere	Nasjonale kunder	NGO-er
			Forskningsorganisasjoner
			Lokalsamfunn
			Media

Åpen og transparent rapportering

God og åpen rapportering av våre prestasjoner skaper tillit ovenfor alle våre interessenter. I 2020 ble arbeidet med å rapportere på flere ulike flater videreført. I tillegg har SalMar valgt å gjennomføre tredjeparts verifikasjon av bærekrafts-KPI-ene og vår rapportering i henhold til Global Reporting Initiative (GRI) for å styrke dette. Nedenfor ser man en liste over ulike måter SalMar rapporterer på vedrørende bærekraft.

Hva	Kommentar
Årsrapport	Integrert årsrapport som kombinerer bærekraftsrapportering med den finansielle rapporteringen
Kvartalsrapport	Kvartalsvis oppdatering av finansielle og operasjonelle resultater
CDP report	Rapportering av strategi, klima- og energiregnskap med tilhørende tiltak og forbedringer. SalMar rapporterte til CDP i 2019 og vil også gjøre det for året 2020.
ASC rapporter	Revisjonsrapporter fra våre ASC lokaliteter er tilgjengelig på vår hjemmeside eller via www.asc-aqua.org
Grønne tillatelser	Det publiseres en egen årlig rapport om SalMars erfaringer og evaluering med drift av sine grønne tillatelser. Denne er tilgjengelig på vår hjemmeside
www.salmar.no	Vår hjemmeside oppdateres jevnlig, hvor man enkelt kan finne relevant informasjon

Materialitetsanalyse

For SalMar er det viktig å opprettholde fokus på de områdene hvor potensialet er størst for at driften skal påvirke fisk, miljø eller mennesker. For rapportering i 2020 har man valgt å oppdatere materialitetsanalysen for å reflektere ikke bare hva som er viktig for oss som selskap, men også hva som er viktig for våre interessenter.

De identifiserte materialitetene ligger til grunn for hva vi rapporterer på i denne rapporten, og hvor fargene viser hvilken del av rapporten området er nærmere omtalt.

SalMar støtter FNs 17 mål for bærekraftig utvikling

Alt vi gjør er preget av aktiviteter og tiltak som imøtegår ett eller flere av FNs 17 bærekraftsmål. Likevel er vi opptatt av å rette fokus mot helheten av vår virksomhet, da vi mener at dette forklarer arbeidet vårt for bærekraft bedre enn isolerte enkeltmål. Noen mål trer likevel tydeligere frem og vil være fokusområder der konsernet kan bidra mest.

2 Utrydde sult og 3 God helse og livskvalitet

SalMar skal bidra med en bærekraftig matvare. Laks er en sunn proteinkilde, en viktig omega-3-kilde og en god kilde til vitaminer og mineraler. Ved å utnytte potensialet i havet skal vi også bidra til økt matvaresikkerhet.

12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftig og effektiv utnyttelse av våre naturressurser er en forutsetning for vår drift. Ved å minske vår ressursbruk og minimere matsvinn kan vi bidra konkret.

13 Stoppe klimaendringene

Matproduksjon står for en stor del av verdens klimautslipp. Laks har et lavt karbon- og vann avtrykk sammenlignet med andre proteinkilder. Vi ønsker å bidra til ytterligere å forbedre klimaavtrykket i vår verdikjede. Salmar skal ta sin del av ansvaret ved å sikre at klimahensyn blir en integrert del av våre strategi- og planleggingsprosesser.

14 Livet i havet

Vi skal utnytte de sjøområder vi operer i på en bærekraftig måte. Vi skal bidra til reduksjon av marint søppel og utslipp ved å redusere og ta hånd om eget avfall, men også gjennom engasjement i alle lokale kystsamfunn vi er en del av.

Fisk

«Passion for Salmon» er grunnlaget for hele SalMar sin virksomhet. Vår målsetning er å produsere et bærekraftig og sunt protein til en stadig voksende verdensbefolkning, og det skal vi gjøre med laksen i fokus.

Et bærekraftig lakseoppdrett foregår derfor på laksens premisser. Det betyr at laksen må komme først i alle ledd av arbeidet vårt.

SalMar jobber systematisk med tiltak og rutiner knyttet til fiskevelferd. Samtidig vet vi at hvert eneste valg vi tar knyttet til fiskens helse, også påvirker økonomiske, sosiale og miljømessige forhold i hele verdikjeden. Fiskevelferd er et godt eksempel på den holistiske tankegangen til SalMar, og viser hvorfor bærekraftig oppdrett alltid må begynne med laksen.

Våre KPI-er

			SalMar				Icelandic Salmon
		Mål	2020	2019	2018	2020	2019	2018
Overlevelse	12-måneders rullerende overlevelse1	>97 %	95,6 %	95,3 %	94,1 %	90,5 %	91,2 %
Antibiotika	gram aktiv substans (API) / tonn produsert	0	0	0,07	0,05		0 0
Lus	Antall observasjoner over lusegrense	0 %	2,2 %	3,3 %	0,3 %	NA	NA
	Fugl - Utilsiktet dødelighet	0	0,51	0,65	0,45	0,71	0,67
Samspill med	Fugl - Forsettlig avlivning	0	0,07	0	0	0,29	0
ville dyr	Marine pattedyr - Utilsiktet dødelighet	0	0,01	0	0		0 0
	Marine pattedyr - Forsettlig avlivning	0	0	0	0		0 0
Rømming	Antall hendelser	0	11	6	7		0 1
	Antall fisk rømt	0	9 1352	5 907	15 903		0 185 8853
Fôr	Sertifisering av marine råvarer i fôr4	100 %	99 %	99 %	99 %	99 %
	Sertifisering av soyaråvarer i fôr5	100 %	100 %	100 %	100 %	100 %
	FFDR (Fiskemel)6	<1,2	0,49	0,41	0,51	0,63
	FFDR (Fiskeolje)6	<2,52	1,68	2,24	1,66	1,98
	Økonomisk fôrfaktor	< 1,13	1,16	1,19	1,18	1,43
Sertifiseringer	Andel aktive lokaliteter med sertifisering7	100 %	100 %	100 %	100 %	86 %	100 %

1 12 måneders rullerende dødelighet målt i antall, ihht Global Salmon Initiatives metodikk

2 1 av hendelsene har ikke endelige tall på plass, tall presentert er kun for de med endelige tall

3 Hendelsen var ved settefiskanlegget i Bæjarvik hvor yngel av ca. 2 grams størrelse kom ut

4 Fiskemel, sertifisert iht. til Marintrust, MSC eller tilsvarende

5 Sertifisert iht. til Proterra RS eller tilsvarende

6 Mål iht. krav i ASC-sertifisering

7 Anlegg sertifisert iht GlobalGap, Debio eller ASC

Fiskevelferd

SalMars arbeid innen fiskevelferd bygger på «The Five Freedoms of Animal Welfare». God fiskevelferd krever systematisk arbeid for å sikre at velferden er ivaretatt og at den er optimal for fisken gjennom hele livssyklusen.

Hvordan vi jobber med fiskevelferd

• SalMar har eget dedikert fiskehelsepersonell som jobber både lokalt, regionalt og på selskapsnivå
• Systematisk arbeid på generasjonsnivå og ned på hver enkelt fiskegruppe med målrettede tiltak
• Tett oppfølging og monitorering av fiskevelferdsindikatorer
• Bruk av lokaliteter som har optimale biologiske forhold
• All smolt vaksineres før utsett i sjø
• Systematisk arbeid med smoltkvalitet ved våre settefiskanlegg gjennom fokus på stabil og god vannkvalitet, godt karmiljø for fisken, optimale oksygenforhold, gode sorterings- og vaksineringsrutiner, temperaturkontroll og generell fiskehelse
• Alle lusebehandlinger gjennomføres av eget dedikert team og det gjennomføres risikovurderinger før hver operasjon
• Strenge rutiner for transport mellom ulike soner og lokaliteter for å forhindre spredning av sykdommer
• Tilgang på høy momentankapasitet ved våre slakterier lokalisert i nærhet av oppdrettsvirksomheten med tilhørende god brønnbåtkapasitet
• Kontinuerlig forbedring gjennom opplæring av ansatte og forskning og utvikling

Vi jobber aktivt for å øke overlevelsen av vår fisk

Den, etter vår mening, beste indikator på fiskevelferd, er overlevelse fra utsett i sjø til slakt. I bærekraftsrapporteringen benytter vi 12 måneders rullerende overlevelse målt i antall, i henhold til Global Salmon Initiatives metodikk.

De siste 2 årene har overlevelse vært over 95 % i Norge, og som ett ledd i å alltid bli bedre har vi valgt å øke målsetning til 97 % overlevelse i Norge. Dette er en økning fra tidligere mål på 95 %. På Island har vi fortsatt mål på 95 %.

SalMar oppnådde høyere overlevelse i Norge i 2020, men noe lavere på Island som følge av utfordringer knyttet til vintersår på starten av året.

Vi vet at smoltkvalitet, infeksjonssykdommer og håndtering av fisken er hovedårsakene bak dødeligheten. I løpet av 2020 ser vi fremgang i vårt arbeid med å bedre smoltkvalitet og håndtering i forbindelse med lusebehandling. Vi ser fremdeles behovet for å jobbe videre med håndtering av sykdommer som blant annet PD, HSMB, CMS og gjellehelse.

Vi forebygger antibiotikaresistens

I 2020 ble det ikke brukt antibiotika hverken ved SalMars norske lakseanlegg eller på Island. Dette viser at utviklingen med svært lavt eller ikke noe bruk av antibiotika fortsetter.

Viktige grep for å holde antibiotika forbruket lavt, er å vaksinere fisken, sørge for god fiskevelferd i hverdagen og overholde sonegrenser mellom generasjoner av fisk slik at man minimerer spredning av bakterielle sykdommer.

Resistens mot antibiotika er et økende problem globalt. For å forebygge resistensutvikling, er det viktig at alle produsenter av mat gjør sitt for å holde forbruket av antibiotika så lavt som mulig. Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens (NORM-VET1) konkluderer nok en gang, i sin siste rapport, at forbruket av antibiotika i produksjonen av norsk laks er svært lavt.

Fisken har god boltreplass

Maksimal tetthet er 25 kg/m3 (2,5 %) for konvensjonell laks og 10 kg/m3 for økologisk laks.

¹ Kilde:https://www.vetinst.no/overvaking/antibiotikaresistens-norm-vet

Vi holder nivået av lakselus nede

Lakselus er en naturlig parasitt i sjøvann, og som oppdretter er det vår oppgave å sørge for at laksen kan sameksistere med lusa. Lakselus kan forringe kvaliteten på kjøttet, og fører i verste fall til sykdom og død. Derfor jobber vi preventivt for å holde lusenivået nede, og utøver behandlingsregimer som er skånsomme mot både fisk og miljø.

Vår målsetning om ingen overskridelser av gjeldende lakselusforskrift står fast. I 2020 har SalMar arbeidet målrettet for å holde kontroll på nivåene av lakselus i våre anlegg, og i gjennomsnitt gjennom året har lusenivået vært noe lavere i 2020 sammenlignet med 2019.

I tillatelsene i Norge er maksimal tillatt lusegrense angitt. Hovedregelen er en lusegrense på 0,5 voksen holus per fisk, men for enkelte typer tillatelser og enkelte områder er lusegrensen 0,2. Alle oppdrettere rapporterer inn lusetall per uke til forvaltningen via Altinn, og alle kan gå inn og se oppdatert status på barentswatch.no.

I 2020 hadde SalMar observasjoner over lusegrensen i 2,2 % av innrapporterte observasjoner. På Island er det ikke tilsvarende lusegrense og de er derfor utelatt fra oversikt.

Hovedstrategien for å redusere lusepresset er gjennom forebyggende tiltak som skjerming, omløpstid, brakklegging og risikobasert bruk av biologisk bekjempelse ved egenprodusert rensefisk. I tillegg har SalMar etablert egen intern kapasitet innen IMM som gir god behandlingskapasitet. Antall merdbehandlinger er økt i 2020, som følge av økt lusepress, men det er positivt at behandlingsdødelighet er vesentlig lavere.

Vi jobber systematisk med tiltak for reduksjon av dødelighet hvor vi blant annet har skjerpet risikovurderinger før og under behandling samt evaluering etter gjennomførte behandlinger. Fiskevelferd er i hovedfokus og nye arbeidsverktøy er utarbeidet for å bedre arbeidsprosessene.

Arbeidet med forbedring av det tekniske utstyret slik at det blir mer skånsomt og utvikling av gode verktøy (indikatorer) som bedre kan hjelpe oss å forutsi fiskens velferdsstatus, har pågått i 2020 og arbeidet vil fortsette inn i 2021.

Gjennomsnittlig antall voksne holus per uke i SalMar

Visualisering av strategi mot lakselus

Vi forebygger og begrenser rømming

SalMar har en 0-visjon for rømming og håndterer alle hendelser svært alvorlig. SalMar hadde i 2020 11 innmeldte hendelser i Norge og ingen hendelser på Island: I 5 av de innmeldte hendelsene var rømmingene på under 10 fisk og i 3 av disse rømte kun 1 fisk, dette viser at SalMar rapporterer alle hendelser uavhengig av omfang. Totalt rømte det 9 135 fisk fra våre anlegg i Norge, noe som utgjør under 0,02 % av all fisk SalMar har i sjøen.

I alle hendelsene ble myndighetene tidlig informert, og det er gjennomført avviksanalyser hvor man har implementert tiltak. SalMar fortsetter det daglige arbeidet for å forebygge rømming. Dette innebærer fokus på gode daglige rutiner for overvåking og sjekk av teknisk utstyr, samt prosedyrer for arbeidsoperasjoner som innebærer håndtering av fisk. I tillegg fortsetter vi samarbeid og utvikling av sikrere utstyr sammen med leverandører og forskningsmiljø.

SalMar ser at ved flere rømningshendelser at det er skade i notkonstruksjonen. Vi har på bakgrunn av dette sammen med vår notleverandør jobbet over de siste 2 år med å teste flere not-typer. Dette for å finne frem til en type som er bedre enn dagens valg når det kommer til rømningssikring. Vi mener nå å ha funnet frem til en not type som vil gi oss økt rømningssikring, samtidig som vi mener denne vil bidra til å gi oss flere miljøgevinster. SalMar har derfor til tross for at våre nåværende nøter er sertifisert og underlagt strenge kontrollrutiner startet ett aggressivt investeringsprogram for å redusere antall hendelser knyttet til not. Det vil i 2021 bli kjøpt nye nøter for over 75 MNOK.

SalMar har sammen med bransjen, leverandørindustrien, Fiskeridirektoratet og Standard Norge revidert den tekniske standarden for flytende akvakulturanlegg. Revidert standard ligger nå ute til høring, og vil tre i kraft i løpet av 2021, og bidra til at anleggene blir enda sikrere mot rømming, når den trer i kraft.

Samarbeid for villaksen

SalMar er opptatt av villaks og at det skal kunne være sameksistens mellom villaksnæringene og havbruksnæringene i de områder som SalMar har sin virksomhet. SalMar er engasjert i flere prosjekter som har til hensikt å overvåke situasjonen for villaksen og registrere og spore rømt oppdrettslaks.

SalMar har gjennom flere år vært en partner i prosjektet Elvene rundt Trondheimsfjorden1 hvor skjellprøver fra fangst i elvene sendes til analyse hos Veterinærinstituttet for å analysere om det er innslag av oppdrettslaks i gytebestanden. Som prosjektresultatene viser, er det dokumentert lave nivå av oppdrettsfisk (0,4 % i 2019) i de undersøkte elvene.

I Troms er vi med på «Samarbeidsprosjekt villaksnæring» som har følgende elver som deltakere: Brøstadelva, Tennelva, Ånderelva, Grasmyrvassdraget og Salangsvassdraget. Prosjektet har til hensikt å få oversikt over tilstanden i elvene samt gjøre tiltak som øker mengden villaks. I tillegg til dette har vi utstrakt samarbeid med Laukhelle Lakselv på Senja for overvåkning og beredskap, og det samme for Målselv.

For rådgivning og praktiske tiltak opp mot villaks så har vi også et samarbeid med NINA, Ferskvannsbiologen og Skandinavisk Miljøundersøkelser AS.

SalMar sammen med Sjømat Norge og andre næringsaktører har også etablert selskapet Sporbarhet AS, som skal bedre sporing av rømt oppdrettslaks. Dette gjøres ved bruk av en kombinasjon av metodene geoelement (avsetning i fiskeskjell) og DNA (foreldrefiskens DNA spores). Med dette skal man klare å spore rømt oppdrettslaks tilbake til eier, noe man har jobbet for i flere år.

«Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk» (OURO2) er en lovpålagt sammenslutning som skal redusere genetisk påvirkning fra akvakultur på villfisk, ved utfisking av rømt oppdrettsfisk i elver der innslaget er uakseptabelt. Sammenslutningen ble iverksatt 2015 og havbruksnæringen betaler tiltakene.

Vi påvirker viltlevende dyr så lite som mulig

SalMar legger stor vekt på å påvirke viltlevende dyr så lite som mulig og vi jobber aktivt med å forebygge dette, men enkelte ganger vil vår tilstedeværelse påvirke andre dyr. I 2020 hadde vi noen færre hendelser i Norge, men noen flere på Island.

Vi søker å bruke utstyr på lokaliteter som minimerer risiko for skade på ville dyr. Vi vil fortsette arbeide med å redusere omfanget av hendelser i 2021.

2 http://utfisking.no

¹ «Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA». www.vetinst.no

Bærekraftig fôr

Fiskefôr skal ha riktig næringsinnhold, konsistens og smak, men for SalMar er det like viktig at fôret er skånsomt for miljøet. Vi krever av våre fôrleverandører at ingrediensene i fôret er sertifisert slik at vi med trygghet kan selge ett produkt som er bærekraftig produsert. Det betyr at råvaren ikke er genmodifisert, ikke er produsert i områder truet av avskoging og ikke er avhengig av fiskebestander som er truet.

SalMar bruker et fullfôr som optimaliserer produksjonen og sikrer god fiskehelse. Det vil si et høyverdig laksefôr som sikrer god tilvekst, lav fôrfaktor og dekker fiskens ernæringsbehov. Det ble i 2020 brukt nærmere 220 000 tonn pelletert tørrfôr i Norge og 17 000 tonn på Island.

I tillegg til å overvåke råvarene som benyttes følger SalMar også fôrets næringsverdi, verifisert gjennom kjemisk innhold av fett, protein, fosfor og fiber i fôr fra både settefisk- og matfiskproduksjon. Det gjennomføres rutinemessig kontroll av fôrenes fysiske kvalitet ved mottak for å avdekke eventuelle avvik.

Hvordan vi jobber med fôr

• Alt fôr som brukes av SalMar er sertifisert
• Alt fôr som brukes er avskogingsfritt, ikke genmodifisert og ikke avhengig av fiskebestander som er truet
• SalMar har eget dedikert personell som jobber med fôr og næringsinnhold i fôret
• Kontinuerlig forbedring gjennom opplæring av ansatte og forskning og utvikling
• SalMar har valgt å ha strategisk samarbeid med våre hovedleverandører av fôr (Cargill Aqua Nutrition Norge og Skretting) hvor vi sammen jobber for bærekraftige ingredienser i fôret
• SalMar er involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter hvor man blant annet ser på bruk av nye ingredienser i fôret, f.eks. alger, insektsmel, tare og lakseolje

Vi bruker sertifiserte råvarer

Den marine andelen i fôret i dag er ca. 20 –30 %. SalMar krever at alle leverandører av fôr kjøper marine råvarer som er sertifisert i henhold til Marin Trust, MSC eller tilsvarende, dette for å sikre at fiskeriene det er høstet fra er bærekraftige fiskerier. For 2020 var 99 % av det marine råstoffet hos våre hovedleverandører av fôr fra sertifiserte fiskerier.

Vegetabilske råvarer har blitt en viktig ingrediens i fiskefôr, i dag benyttes mellom 35–45 % vegetabilske proteinråvarer i fôret. SalMar påvirker og krever av våre fôrleverandører at deres innkjøp av soya skal være bærekraftige råvarer som er sertifisert under ProTerra, RTRS eller tilsvarende miljøsertifisering. Det betyr at de ikke er dyrket i områder som trues av avskogning, og ikke er en genmodifisert råvare.

SalMars hovedleverandører av fôr i 2020, benyttet utelukkende Pro-Terra sertifisert soya, den strengeste sertifiseringen for å hjelpe bærekraftig dyrking av soya.

Vi sørger for lav avhengighet av ville fiskerier

Som bærekraftsmål for fôr bruker vi Fish Forage Dependency Ratio (FFDR). Den tallfester vår avhengighet av villfisk-fiskeriene som fôrråvarer. Det gjør den ved å vurdere mengden levende fisk fra små pelagiske fiskerier som kreves for å produsere den mengden fiskemel eller fiskeolje som trengs for å produsere en enhet av oppdrettslaks. Det finnes begrensede mengder villfiskressurser i verden, jo lavere FFDR vi kan oppnå jo mer laks kan vi produsere på grunnlag av en begrenset marin råvaremengde.

ASC – standarden setter en grense på FFDR (fiskemel) <1.2 og FFDR (fiskeolje) <2.52 for at fôret skal ansees som bærekraftig. SalMar oppnådde i 2020 tall under dette nivået for både den norske og islandske virksomheten. De volummessige største marine råvarene i fôret hos vår hovedleverandør kom i 2020 fra silde- og hvitfisk-avskjær, kolmule, beinfisk og ansjos. Fôrselskapenes egne bærekraftsrapporter dokumenterer mer om detaljene i dette.

Vi sørger for effektiv fôrutnyttelse

Fôrets næringsinnhold, konsistens og smak er viktig, men jobben med å fôre riktig slik at fôret utnyttes optimalt og gir fisken god helse fortjener minst like mye fokus.

Effektiv fôrutnyttelse er en av de mest sentrale måltallene som følges kontinuerlig. Fordelene som oppnås ved riktig fôring er blant annet optimal vekst, lav fôrfaktor, reduserte utslipp til miljøet, god velferd, økt motstandskraft mot sykdom, lav dødelighet, mindre størrelsesvariasjon, økt slakteutbytte og bedre kvalitet på fiskekjøttet.

Derfor er fôrfaktor en av de mest sentrale KPI-ene i vårt bærekraftsarbeid og for første gang rapporterer SalMar eksternt på sine mål og resultater på denne KPI-en. I 2020 leverer SalMar bedre enn i foregående år.

Fôring tilpasses fiskens appetitt i hver enkelt merd. Den overvåkes med undervannskamera, nyere teknologi som viser hvor i vannsøylen fisken oppholder seg, samt ved vektkontroller. Alt for å oppnå optimal fôring. Utstyret og fôret må være godt tilpasset, men kompetansen som er bygget opp rundt fôr og fôring i SalMar er vesentlig for de gode resultatene som oppnås. I løpet av 2020 har vi fortsatt satsingen på fôrsenter, der man fjernfôrer lokaliteten. Ved å samle kompetansen videreutvikler vi «kontrollrommet» og sørger for lettere iverksettelse av nye rutiner og kompetanseheving.

Det har gjennom 2020 vært jobbet med å optimalisere utfôring ved våre produksjonslokaliteter. Vi har fortsatt sterkt fokus på å optimalisere fôringen de første 12 ukene i sjø, og størst mulig fôrtilgjengelighet i denne perioden, noe som er viktig for å oppnå en frisk og robust fisk. I 2020 har vi videreført vår satsing på fôringssenter, noe som innebærer at vi ved utgangen av året har fire fôringssenter som da fjernfôrer flere lokaliteter fra sine kontrollrom. Vi har et på Finnsnes, et på Fosen og et på Smøla i Norge og et på Island.

Ordningen med fjernfôring har gitt økt fokus på fôring og vurderes som et godt miljøtiltak i forhold til at det gir god vekst, kort omløpstid og god MTB- og lokalitetsutnyttelse. Kompetansemessig gir det mulighet for økt fokus på de ansatte som utfører en av de viktigste kjerneoppgavene i SalMar. Å tilrettelegge deres tilgang på sanntids data og skreddersy optimale rapport- og sekunderingsverktøy er noe av det selskapet jobber videre med. I samarbeid med Telenor har vi i 2020 blant annet tatt i bruk 5G på flere av våre lokaliteter som legger til rette for økt kapasitet for overføring av data fra våre lokaliteter.

Trygg og sunn mat

SalMar produserer sunn og smakfull mat som er lett å tilberede. SalMars produkter er basert på førsteklasses bærekraftige råvarer, og kvaliteten skal opprettholdes gjennom verdikjeden til laksen når kunden.

Det er vårt ansvar at våre kunder skal føle seg trygge når de spiser laks fra SalMar samtidig som de også skal vite at laksen har ett næringsinnhold som er sunt. Derfor er vi sertifisert i henhold til de strengeste krav og retningslinjer for bærekraftig oppdrett, deriblant gjennom ASC (Aquaculture Stewardship Council) og Debio.

Hvordan vi jobber for å sikre trygg og sunn mat til alle våre kunder

• Lokal foredling gjør det mulig for SalMar å tilby et vidt spekter av førsteklasses ferske, frosne og økologiske lakseprodukter
• Vi sørger for god fiskevelferd og rett næringsinnhold i fôret som gir sunn mat
• Vår verdikjede er sertifisert fra rogn til fat
• Grundig opplæring i alle ledd og trening på prosedyrer er viktig for å opprettholde den høye kvaliteten på SalMars produkter
• Vi gjennomfører jevnlig interne revisjoner, og mottar både myndigheter, sertifiseringsbyrå og kunder for eksterne revisjoner og inspeksjoner

Hele verdikjeden til SalMar er sertifisert fra rogn til fat

Vi ønsker å drive en ærlig, skikkelig og etterrettelig virksomhet, som viser frem det vi gjør med stolthet. Derfor er vi sertifisert i henhold til de strengeste krav og retningslinjer. Kunde- og tredjepartsstandarder som dette innebærer både krav og oppfølging av vår virksomhet, og kommer i tillegg til oppfølging fra myndigheter og forvaltning.

Global G.A.P.	Debio	ASC	Kosher	BRC	IFS	MSC
	Hele verdikjeden			Industri/foredlingsledd		Salgsledd

Alle våre lokaliteter på sjø i Norge er sertifisert i henhold til enten Global G.A.P., ASC eller Debio, og SalMar har som målsetning at alle sjølokaliteter skal være sertifisert som enten ASC- eller Debio- innen 2025. I 2020 var 48% av våre lokaliteter i Norge ASC-sertifisert og 86% av lokalitetene på Island.

Aquaculture Stewardship council (ASC) er en uavhengig, internasjonal non-profit organisasjon som har opprettet verdens strengeste bærekrafts-standard som ble publisert i juni 2012. ASC standardens misjon er å løfte akvakultur et steg videre mot bærekraftig, miljømessig og sosial ansvarlig produksjon av laks. Dette gjøres ved bruk av effektive markedsmekanismer som skaper verdier på tvers av produksjonskjeden. Ved å velge ASC-sertifisert laks kan forbrukere være sikre på at de kjøper laks fra en ansvarlig oppdretter.

Med over 400 revisjonskriterier innenfor 7 ulike prinsipper stilles det høye krav til å få og beholde ASC-standard. Det kreves betydelige ressurser til dokumentasjon og rapportering både før, under og etter sertifisering. I tillegg er øvrige deler av verdikjeden til SalMar sertifisert i henhold til ASCs Chain of Custody.

Åpenhet om resultater er en viktig del av standarden og dette kan leses om på vår hjemmeside www.salmar.no, samt på ASCs hjemmeside www.asc-aqua.org.

Laks er en sunn og smakfull matvare

Laks inneholder en rekke næringsstoffer, som gjør den til en viktig bestanddel i et balansert kosthold. Laks er en sunn og smakfull matvare. Det er trygt å spise laks, og laksen er blant de mest undersøkte matvarene.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har skrevet en grundig rapport om både helseeffekter og risiko ved å spise laks. Den konkluderer blant annet med at å spise fet fisk som laks, reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er særlig fettprofilen i produktene med høyt innhold av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, men også næringsstoffer som vitamin D og selen og lett fordøyelige proteiner som bidrar til denne helseeffekten. Rapporten advarer mot økt dødelighet om man spiser for lite sjømat. Den største utfordringen når det kommer til sjømatkonsum er fortsatt at befolkningen generelt får i seg for lite av de viktige næringsstoffene i fisk. Et laksemåltid i uken (ca 150g) er vist å dekke kroppens anbefalt inntak av de sunne fettsyrene EPA/DHA.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kommer med anbefalinger til Mattilsynet. VKM konkluderer med at det er godt dokumentert at fet fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom og virker positivt til utvikling av nervesystem hos foster og spebarn. De positive effektene sjømat i kostholdet gir, er langt større enn de potensielt negative effektene.

Når du kjøper laks fra SalMar er du sikker på at du får trygg mat

SalMars produksjon er underlagt norsk og islandsk regelverk for matproduksjon og inspiseres jevnlig av Mattilsynet. I tillegg har konsernet en egen prøvetakingsplan, der både fôr og ferdige produkter analyseres og undersøkes for en rekke faktorer. Mattilsynets overvåking i regi av NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) viser at det er svært lite fremmedstoffer i oppdrettsfisk, og det ble ikke funnet noen prøver over fastsatte grenseverdier i sist publiserte rapporter. Dersom man ønsker innsyn i næringsinnhold og status ift. fremmedstoffer og annet i norsk sjømat anbefales et besøk til Sjømatdata1 eller i Matvaretabellen2.

SalMar produserer sunn og smakfull mat som er lett å tilberede. SalMars produkter er basert på førsteklasses råvarer, og kvaliteten skal opprettholdes gjennom verdikjeden til laksen når kunden. Grundig opplæring i alle ledd og trening på prosedyrer er viktig for å opprettholde den høye kvaliteten på SalMars produkter. Produksjonen er lagt opp slik at krav fra ulike standarder og kunder ivaretas. Vi gjennomfører jevnlig interne revisjoner, og mottar både myndigheter, sertifiseringsbyrå og kunder for eksterne revisjoner og inspeksjoner. Trygg mat og regelverket som ivaretar dette tas på det største alvor.

I 2020 var det ingen avvik på regelverket vedrørende trygg mat.

SalMar har fastlagte rutiner for oppfølging av klager fra kundene, og konsernets kunder er gjort kjent med hvordan de skal gå frem dersom produktet de har kjøpt ikke svarer til forventningene. Alle produkter kan spores tilbake gjennom hele verdikjeden, og et velfungerende team er klare til å ta imot eventuelle klager fra forbrukere. Saksbehandlingen dokumenteres i egen modul i kvalitetssystemet, og gir ledere oversikt over status til enhver tid.

Pre-rigor-filet

SalMar leverer både fersk og frossen pre-rigor-filet. SalMars satsing på pre-rigor-filet er en viktig strategi med tanke på bruk av energi, utslipp knyttet til transport, 100 % utnyttelse av råstoffet og utvikling av lokale arbeidsplasser.

Pre-rigor-filetering betyr at fisken slaktes og fileteres samme dag, før fisken blir dødsstiv (rigor mortis). En slik prosess muliggjør leveranse til markedet 2–6 dager tidligere enn det som har vært vanlig. Denne måten å håndtere fisken på gir en rekke fordeler:

• Ferskere fisk til kundene
• Fastere konsistens av muskelen, bedre farge, mindre «gaping» og lavere drypptap
• Lengre holdbarhetstid i markedet
• Ikke behov for lagring og modning av fisk før filetering og beinfjerning

Sashimikvalitet

Siden 2011 har SalMar produsert en finskåret fisk i sashimikvalitet. Hver enkelt laks som blir benyttet er håndplukket, og kun de beste beinfrie stykkene av laksen blir brukt. Etter tilskjæring blir fileten pakket innen 1–4 timer for å sikre maksimal friskhet og smak.

Målet er å tilby et lakseprodukt som beholder samme kvalitet og smak som den dagen den er fanget fram til den dagen holdbarheten går ut. For å bevare denne kvaliteten, benyttes en unik pakke-, transport- og kjøleprosess. Disse produktene blir transportert i resirkulerte kartonger som er kjølt med tørris, noe som sikrer en optimal temperaturkontroll.

Økologisk laks

SalMar er verdens største produsent av økologisk laks. Økologisk laks leveres året rundt, og produksjonen er integrert fra stamfisk og rogn til foredlede produkter. For at laks skal kunne regnes som økologisk, må den være produsert innenfor rammene av EU sine regulativer og være godkjent av Debio. Lokal foredling gjør at vi kan levere et vidt spekter av førsteklasses ferske og frosne økologiske lakseprodukter. SalMar leverer både post- og pre-rigor økologisk laks. Høyt innhold av marine oljer gjør at denne laksen er en ekstra god kilde for EPA og DHA.

¹ https://sjomatdata.hi.no/#search/

² www.matvaretabellen.no

Miljø og teknologi

SalMars fundamentale prinsipp er å etterlate et minimalt fotavtrykk i områdene vi opererer i. Oppdrett av laks er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere mat på, men totalt står matproduksjon for en stor del av verdens klimautslipp. SalMar skal ligge foran i utviklingen av en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

Det innebærer å verne om havområdene, redusere energiforbruket og minimere klimagassutslippet knyttet til vår virksomhet. Ved bruk av ny teknologi og innovasjon jobber vi kontinuerlig for å minimere vårt biologiske fotavtrykk, på en måte som lar oss produsere mest mulig på laksen sine betingelser.

Laks er en av de mest bærekraftige kildene til animalsk protein. Dette skyldes lave CO2-utslipp, lavt vannforbruk og lite beslag på areal. Likevel er det mye vi ikke vet i dag, som vi kanskje vet i morgen. Ny kunnskap er nøkkelen til å ivareta naturressursene for fremtidige generasjoner, og samtidig produsere nok mat til en økende verdensbefolkning. SalMar jobber systematisk for å drive denne utviklingen fremover.

Våre KPI-er

			SalMar			Icelandic Salmon
		Mål	2020	2019	2018	2020	2019	2018
	Scope 1 + 2 (GHG tCO2e)	35 % reduksjon	16 306	15 141	16 173	392	1 549
	Intensitet Scope 1+2 (kgCO2e/tonn produsert)	fra 2018 til 20301	87	90	96	29	113
Klimagass utslipp	Scope 3 (GHG tCO2e)2	35 % reduksjon fra 2020 til 20301	619 805	11 919	17 159	47 005	958
	Intensitet Scope 1+2+3 (kgCO2e/tonn produsert)1		3 382	161	197	3 488	182
Landstrøm	Lokaliteter med landstrøm (hybrid/el)	100 %	47 %	44 %	40 %	0 %	0 %
Videre foredling	Videreforedlingsgrad	>42,5 %	42,0 %	39,3 %	37,6 %	NA	NA
Lokalitetsmiljø	MOM-B-Score ≤ 2	100 %	93 %	97 %	85 %	100 %	NA
Ferskvanns	Forbruk (1 000 m3)		38 999	39 062	36 998	5 505	5 456
forbruk	Intensitet (liter per kg produsert biomasse)		207	232	219	405	397
Smolt	Andel av smoltproduksjon fra RAS	100 %	86 %	82 %	73 %	NA	NA

1 Gjenstand for godkjennelse av Science Based Targets Initiative

2 Før 2020 rapporterte man kun på brønnbåttransport og forretningsreiser fra Scope 3, områder hvor SalMar hadde operasjonell kontroll. F.o.m. 2020 er også fiskefôr, transport nedstrøms, avfall og emballasje inkludert.

Klimagassutslipp

En livssyklusstudie utført av Sintef Fiskeri og havbruk og SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige), viser at lakseproduksjon er vesentlig mer klimavennlig enn produksjon av storfekjøtt og svin. Studien viste blant annet at produksjon av ett kilo oppdrettslaks bidrar med halvparten så mye utslipp av CO2-ekvivalenter som produksjon av ett kilo svinekjøtt og cirka en syvdel av det ett kilo storfekjøtt belaster naturen med.1

Klimaregnskapet viser en generell oversikt over selskapets klimagassutslipp som omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2-, CH4-, N2O-, HFK- og PFK-gasser. For første gang rapporteres også Scope 3 fullt ut, da de i tidligere år har kun inneholdt elementene hvor SalMar har operasjonell styring2. Dette er viktig da det viser SalMars totale klimagassutslipp, både det SalMar har operasjonell kontroll over og det som ligger utenfor vår egen verdikjede.

Scope 1 og 2, områdene hvor SalMar har full operasjonell kontroll, utgjør en liten del av de totale utslippene, kun 2,4 % i 2020. Hovedvekten av utslippen kommer fra Scope 3 hvor fôr og godstransport utgjør de største elementene.

På de neste sidene er det eksempler på hvordan SalMar jobber gjennom hele verdikjeden for å redusere klimagassutslippene.

SalMar har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene

SalMar har i starten av 2021 forpliktet seg til å redusere våre klimagassutslipp iht. Science Based Targets Initiative. Ved å gjøre

dette sikrer vi at vår utslippsreduksjon er iht. verdens klimamål og SalMar har forpliktet seg til å redusere våre utslipp slik at man som minimum er innenfor «Well below 2°C»-scenariet. Dette innebærer en reduksjon på minimum 35 % av våre klimagassutslipp frem til 2030. Søknad til Science Based Targets Initiative vil bli sendt inn i løpet av 2021 for endelig godkjenning.

Siden 2018 er klimagassintensiteten fra Scope 1 og 2 i Norge redusert med 9,4 %, og de totale utslippene er økt med 0,8 %. Dette viser at til tross for økt produksjon på 11,3 % i samme tidsperiode har vi holdt våre utslipp stabile og blitt mer effektive.

Klimagassintensitet Scope 1+2

kg CO2e per tonn produsert biomasse

¹ Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products

² Før 2020 rapporterte man kun på brønnbåttransport og forretningsreiser fra Scope 3, områder hvor SalMar hadde operasjonell kontroll. F.o.m. 2020 er også fiskefôr, transport nedstrøms, avfall og emballasje inkludert.

Oversikt over energi og klimagassutslipp

SalMars energi- og klimaregnskap er utarbeidet av CEMAsys med bistand fra BDO og analysen er basert på den anerkjente internasjonale GHG-protokollen1. Data er basert på innrapporterte data fra interne og eksterne systemer, hvor man benytter ulike faktorer 2 til beregning av klimagassutslipp.

Totalt benyttet SalMar 5 170 385 liter fossilt brensel (198 TJ) og 73 109 MWh elektrisitet (263 TJ) i Norge i 2020. SalMar har i Norge avtale med sin hovedleverandør av elektrisk kraft som garanterer at levert strøm kommer fra 100 % fornybare kilder. I tillegg utnyttes spillvarme og lokale kraftkilder i flere av våre anlegg, 68 000 MWh (245 TJ)

På Island ble det i 2020 benyttet 153 995 liter fossilt brensel (6 TJ) og 5 015 MWh elektrisitet (18 TJ). Island har gode naturgitte forhold ved at all elektrisk kraft er basert på geotermiske kilder som gjør at 100 % av forbrukt elektrisk kraft på Island kommer fra fornybare kilder.

	Konsern					SalMar				Icelandic Salmon
	2020	2019	2020	2019	2018	2017	2016	2015	2014	2020	2019
Energiforbruk (TJ)
Direkte (Scope 1) - fossilt brensel	204	211	198	188	198	182	195	173	161	6	23
Indirekte (Scope 2) - elektrisitet	526	491	508	478	477	454	154	159	164	18	14
Scope 1 + 2	730	703	706	666	674	636	349	333	325	24	37
Klimagassutslipp (GHG tCO2e)
Direkte (Scope 1) - fossilt brensel	13 701	14 168	13 309	12 619	13 276	12 158	13 621	12 350	11 471	392	1 549
Indirekte (Scope 2) - elektrisitet3	2 998	2 522	2 998	2 522	2 897	3 019	2 399	2 835	4 137	0	0
Scope 1 + 2	16 699	16 690	16 306	15 141	16 173	15 177	16 020	15 184	15 608	392	1 549
Scope 34	666 810	12 877	619 805	11 919	17 159	21 173	12 310	11 149	9 821	47 005	958
Totalt	683 508	29 567	636 111			27 060 33 332 36 350 28 330 26 333 25 429				47 397	2 507
Intensiteter5
Energiintensitet (GJ/tonn produsert)	3,6	3,9	3,8	4,0	4,0	3,9	2,7	2,1	2,0	1,8	2,7
Intensitet på klimagassutslipp (kgCO2e/tonn produsert) - Scope 1+2	83	92	87	90	96	92	122	98	97	29	113
Intensitet på klimagassutslipp4 (kgCO2e/tonn produsert) - Scope 1+2+3	3 390	162	3 382	161	197	220	215	169	158	3 488	182

1 Analysen er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and ReportingStandard», som er utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG protokollen.

2 Kilder klimagassfaktorer: DEFRA, IEA, IMO, Ecoinvent og informasjon fra leverandører i verdikjeden. Referanselisten er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes.

• 4 Før 2020 rapporterte man kun på brønnbåttransport og forretningsreiser fra Scope 3, områder hvor SalMar hadde operasjonell kontroll. F.o.m. 2020 er også fiskefôr, transport nedstrøms, avfall og emballasje inkludert.
• 5 Alle intensiteter er beregnet vha. tonn produsert biomasse, brutto tilvekst i sjø. Per tonn produsert biomasse fra og med 2017. Før 2017 per tonn levende fisk.

³ Lokasjonsbasert for Norge, for markedsbasert i Norge er utslippene 791 tonn CO2e i 2020. På Island er all elektrisitet fornybar og lokasjonsbasert er lik markedsbasert, 0 tonn CO2e.

Vi elektrifiserer verdikjeden

SalMar jobber for en mer miljøvennlig oppdrettsnæring og vi har satt oss mål om å bli et mer energieffektivt oppdrettsselskap, bruk av landstrøm på sjølokalitetene og elektrifisering av båter er eksempler på områder vi jobber aktivt med. Å elektrifisere vår verdikjede vil være det viktigste bidraget for å redusere våre utslipp knyttet til Scope 1.

SalMar har de siste årene hatt pågående et prosjekt for å få landstrøm til flere av våre sjølokaliteter og nå har 31 lokaliteter i Norge fått lagt sjøkabler som knytter de til landstrøm, dette utgjør 47 % av aktive lokaliteter i 2020. Dette innebærer en stor reduksjon i dieselforbruk og i tillegg til mindre utslipp til miljøet er dette et viktig HMS-tiltak for de ansatte gjennom reduksjon av støy fra dieselaggregat.

Videre fremover vil vi fortsatt knytte flere flåter til landstrøm, men vi vil også ta i bruk hybrid teknologi på lokaliteter som ligger for langt unna områder man kan knytte opp til landstrøm.

SalMar tok i 2016 i bruk verdens første helelektriske arbeidsbåt for havbruksnæringen, Elfrida, og arbeidsbåten benyttes i dag på en av våre lokaliteter i Møre og Romsdal. I tillegg tok SalMar i 2020 i bruk verdens første batterihybride brønnbåt, RoVision.

Fremover vil vi aktivt søke å ta i bruk flere elektriske og hybride båter, men vi vil også se på alternative energikilder som kan være med på å redusere våre klimagassutslipp.

Vi bruker lokale energi- og vannressurser

Som et ledd i god energiutnyttelse benytter konsernet om mulig lokale vannenergiressurser. Og vi søker alltid å utnytte dette ved våre anlegg.

Follafoss, vårt største settefiskanlegg, utnytter spillvarmen fra tremassefabrikken som ligger like ved anlegget. Avløpsvannet fra tremassefabrikken varmeveksles mot SalMars anlegg og totalt utvinnes om lag 20 mill kWh energi, noe som reduserer strømforbruket. Produksjonsvannet til settefiskanlegget hentes fra Follafoss kraftverk. Det er installert kraftturbin i forsyningsledningen til settefiskanlegget. Dette betyr at det hentes ut inntil 1,5 MW el-energi fra vannforsyningen forut for at vannet brukes i vår settefiskproduksjon.

Kjørsvikbugen, vårt settefiskanlegg i Aure kommune, benytter kjølevann fra metanolproduksjonen på Tjeldbergodden. Overskuddsvarme fra metanolproduksjonen utnyttes til oppvarming av SalMars anlegg, dette gir ca. 48 mill kWH energi per år.

På Island har man noen naturgitte fortrinn med de geotermiske kildene. Dette utnyttes ved at inntaksvannet i settefiskanleggene varmeveksles mot varmt grunnvann, noe som reduserer energibehovet ved anleggene.

Vi sørger for effektiv fôrutnyttelse

Av våre utslipp i Scope 3, utgjør fôr den største bestanddelen, 66 %. For å redusere våre totale klimagassutslipp er det derfor avgjørende å øke vår fôrutnyttelse og ta i bruk nye ingredienser i fôret for å redusere dette.

SalMar har i 2020 redusert fôrfaktoren noe som er med på å redusere våre klimagassutslipp og jobber aktivt videre for bedre dette videre, se tidligere kapittel under bærekraftig fôr for mer informasjon.

Vi kutter utslippene ved å satse på lokal videreforedling og tar i bruk nye transportmetoder

Lokal slakting og videreforedling er et viktig satsningsområde for SalMar. Bearbeiding av laksen reduserer både vekt og volum på produktene som skal fraktes, noe som kutter utslippet av CO2 knyttet til transport. Ved å legge både slakt og foredling til Norge, bidrar vi samtidig til lokal verdiskaping og flere arbeidsplasser.

I 2020 ble 42 % av vårt slaktevolum videreforedlet lokalt i Norge. Dette har redusert utslippene med hele 46 000 tonn CO2e eller 21 %, sammenlignet med om alt volum ble sendt som helfisk til markedene. Det er til de oversjøiske markedene videreforedlingsgraden er størst, og det er også der de største klimagassutslippsreduksjonene er.

Reduksjon i klimagassutslipp pga. lokal videreforedling:

46 000 tonn CO2e

Dette viser tydelig at vår satsning på lokal videreforedling er viktig for å redu-

sere klimagassutslippene. Derfor vil vi utvide kapasiteten med nye og større anlegg i tiden som kommer. InnovaMar vårt hovedanlegg for slakteri- og videreforedling er i full drift i Midt-Norge. Oppgradering av vårt videreforedlingsanlegg Vikenco, i Møre Romsdal, ble ferdig i starten av 2021 og InnovaNor, vårt nye slakteri- og viderefordelingsanlegg i Nord-Norge vil tas i bruk sommeren 2021.

SalMar tester også ut nye transportmetoder til markedet. SalMar jobber med flere nye transportprosjekter som kombinerer ulike transportmetoder. Nye partnerskap utvikles og i løpet av de kommende årene venter selskapet å realisere prosjekter som innebærer en kombinasjon av båt, bane og bil. Allerede i dag er det egen båtrute fra Midt-Norge til kontinentet, det tas i bruk ny båtrute fra Island til Nord-Amerika i 2021 og man har igangsatt et eget prosjekt for transport via jernbane fra Nord-Norge.

Lokalitetsmiljø

Laksen trives og vokser best i sitt naturlige habitat. Samtidig har vi stor respekt for at vi bruker allmenningen i vår produksjon. Neste generasjon skal ha samme mulighet som oss til å utnytte havet, og SalMar skal holde havområdene i god stand. Vår teknologi tilpasser seg derfor både laksen og miljøet på en skånsom måte.

Vi verner om havområdene

Bunnen under alle lokaliteter undersøkes regelmessig for å se om, og i hvilken grad, de nærmeste omgivelsene påvirkes av virksomheten. Vi jobber kontinuerlig med å finne optimale plasseringer av våre anlegg slik at målet om 100 % av lokaliteter i drift med tilstandene «meget god» og «god» kan nås (≤ 2 i MOM-B-Score1). I 2020 oppnådde 93 % av våre lokaliteter

i Norge dette og på Island var 100 % av målingene klassifisert dette. Samtlige lokaliteter hadde tilfredsstillende MOM-B-Score før det ble satt ut ny fisk.

I 2020 har vi jobbet med flytting av enkelte lokaliteter, og vi har etablert nye, samt at vi fortsetter arbeidet med å utvikle metoder for å bedre kunne vurdere optimal bruk av våre lokaliteter.

I samarbeid med Sjømat Norge, andre oppdrettere og forskningsinstitusjoner overvåker SalMar større områder for å se om det er regionale effekter av oppdrettsvirksomheten. Fra Havforskningsinstituttets2 siste Risikorapport for norsk fiskeoppdrett (2020) går det fram at risiko for eutrofiering som følge av utslipp av næringssalter er vurdert som lav i alle produksjonsområder i Norge, og risiko for miljøpåvirkning på bunn som følge av partikulære organiske utslipp fra oppdrett vurderes som lav på lokaliteter med bløtbunn og moderat på blandingsbunn og hardbunn.

SalMar har også besluttet å ikke bruke kobberimpregnering på våre nøter. De fleste av nøtene er allerede uten kobberimpregnering, og alle nye nøter er uten dette.

Vi tar i bruk nye områder og bruker ny teknologi

SalMar ønsker å ta i bruk åpent hav til matproduksjon. Derfor har vi utviklet verdens første oppdrettsanlegg til havs, med samarbeidspartnere innen havbruk, offshore-teknologi og relevant forskning. Pilotprosjektet Ocean Farm 1 har utviklet ny og innovativ utstyrsteknologi, som vil komme hele oppdrettsnæringen til gode. Havbasert oppdrett flytter laksen til sitt naturlige habitat, noe som lar oss operere på laksens betingelser i enda større grad enn i dag, se egen tekst i årsrapporten for mer informasjon.

I starten av 2021 ble vår første lukkede enhet for produksjon satt i drift i Møre og Romsdal. Dette er en ny lukket enhet hvor vann blir pumpet opp fra under enheten og renset før den går ut i sjøen etterpå. Dette øker biosikkerheten og bidrar til at man har kontroll på lakselus inne i enheten. Enheten vil bli brukt for post smolt produksjon, hvor fisken vil vokse fra standard smoltstørrelse opp til rundt 800 gram til 1 kilo før man vil flytte fisken til en konvensjonell åpen enhet. SalMar vil nå skaffe seg driftserfaring fra enheten hvor man vil vektlegge både fiskevelferd og miljø før man vil vurdere utbygging av flere slike enheter.

¹ MOM-B-undersøkelsen følger Norsk Standard NS9410. Vi bruker aktive lokaliteter i 2020, der prøver på maks produksjon er tatt. Tilstanden blir gradert på skala fra 1 til 4.

² Kilde: Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2020, www.hi.no

Vannforbruk

Havbruk har generelt et meget lavt ferskvannsbehov sammenlignet med annen matproduksjon. Fisken lever største delen av livet i sjøvann og er der uavhengig av tilført ferskvann. SalMars ferskvannforbruk kommer derfor hovedsakelig fra de landbaserte settefiskanleggene samt vår slakteri- og videreforedlingsaktivitet.

Vi bruker kun ferskvann fra områder med lav risiko

I flere deler av verden er tilgang på ferskvann en utfordring. SalMar bru ker kun ferskvann fra områder hvor risiko for vannmangel eller hvor risiko for dårlig vannkvalitet er lav. World Resource Institute 1 sitt vannrisiko kart gir en god oversikt over vannrisiko i ulike områder. Alle områder SalMar opererer i er definert som lav risiko, både i Norge og på Island.

Vi tar i bruk ny teknologi som reduserer vannforbruket

SalMars ferskvannforbruk kommer hovedsakelig fra de landbaserte settefiskanleggene, hele 98 % av ferskvannsforbruket i 2020. Det øvrige forbruket kommer fra vår slakteri- og videreforedlingsaktivitet.

Overgang fra gjennomstrømmingsanlegg til anlegg basert på resirkuleringsteknologi er en viktig del av strategien for å få ned ferskvannsforbruket i settefiskanleggene våre. Alle våre nyere smoltanlegg er bygd med resirkuleringsteknologi (RAS) med ca. 97 % rensing og gjenbruk av produksjons vannet. Det betyr at et RAS-anlegg med

86 % av utsatt biomasse i Norge produsert i anlegg med RAS

kapasitet på ca 15 million smolt benytter like lite vann som et standard gjennomstrømmingsanlegg med en produksjon på ca 1 million smolt. Vannforbruket er dermed redusert med mer enn 20-gangen enn hva som var vanlig tidligere. I 2020 ble ca. 86 % av utsatt biomasse i Norge produsert i anlegg med RAS. Siden all ny kapasitet bygges med denne teknologien, vil vannforbruk per produsert volum minke fremover.

¹ https://www.wri.org/aqueduct

Avfallshåndtering

Avfall er en ressurs som vi må ta vare på og som kan utnyttes videre til nye produkter. Alle avdelinger i SalMar har en avfallsplan som angir hvilke mottaksanlegg som er godkjent for ulike typer avfall. Emballasje og brukte anleggsdeler som ringer, nøter og fortøyninger fra oppdrettsvirksomheten leveres til virksomheter som gjenbruker materialene, og vi vurderer kontinuerlig annet avfall som også kan gjenbrukes.

Vi bidrar til å redusere marin forsøpling

Marin forsøpling, og spesielt plastforurensning er et stort miljøproblem. SalMar anerkjenner dette og bidrar til å redusere plastforsøpling av havet. Først og fremst gjennom ytterligere forbedring av egen avfallshåndtering og ved sørge for at eventuelle utslipp av mikroplast fra egen virksomhet reduseres, men også gjennom engasjement i generell opprydding langs kysten. SalMar arbeider med flere tiltak for å redusere mengden plastavfall:

• Vi sørger for resirkulering av utrangert plastutstyr ved å levere til etablerte returordninger og innsamling av annet avfall til kommunale søppelordninger.
• Bidra til mer gjenbruk og gjenvinning av spesielt plastmaterialer. Her gjør vi forbedringer i materialet rundt våre ferdigvarer, samt økt bruk av gjenbrukskasser.
• Vi støtter tiltak som bidrar til økt kunnskap om forekomst og konsekvenser av mikro- og nanoplast i havet.
• Vi bidrar til strandrydding /innsamling av plast gjennom finansiering, utlån av båter under opprydningsaksjoner, samt egen deltagelse.
• Vi samarbeider med Sjømat Norge og andre på initiativ for å redusere marin forsøpling og plast spesifikt

Vi utnytter hele råstoffet fra laksen

Biprodukter (hode, ryggbein, avskjær) blir fult ut utnyttet. Alt avskjær fra produksjon av filet ved SalMars anlegg, InnovaMar på Frøya og Vikenco i Aukra, går til videre bearbeiding hos Nutrimar, slik at utnyttelsen av råstoffet er 100 %. Fra InnovaMar går råstoffet direkte over til Nutrimars fabrikk via interne bånd/rørsystemer. Dette sikrer høy grad av ferskhet og utbytte for foredling av dette råstoffet, og behov for innsatsfaktorer med hensyn til transport og håndtering av råstoffet er så og si fraværende. For mer informasjon om Nutrimar og produktene de lager se www.nutrimar.no.

Alt av fisk som ikke overlever blir sendt til selskaper som bruker det som råstoff i fôrindustrien.

Utnyttelse av slam som ressurs

Det er rensekrav til avløpsvannet fra settefiskproduksjonen og anleggene har etablert ulike prosesser for å kunne utnytte slammet som ressurs.

Ved anlegget på Senja er det etablert et topp moderne tørkingsanlegg slik at alt slam fra anlegget tørkes til 95 % tørrstoff. Det leveres videre til ekstern aktør som benytter det i produksjon av jordforbedringsmiddel, som vi kan finne igjen som kommersielle produkter i detaljhandelen.

Ved Follafoss sedimenteres slammet til 18 % tørrstoff før hovedmengden av slammet leveres videre til biogassproduksjon. I tillegg leveres fortsatt noe til ekstern aktør som hygieniserer slammet ved å blande det inn i husdyrgjødsel. Dette blir da benyttet til spredning på mark som jordforbedringsmiddel/gjødsel.

Ved Rauma Eik i Møre og Romsdal leveres slammet videre til renovasjonsselskap som benytter det i kompostproduksjon.

Forskning og utvikling

Havbruksnæringen i Norge har vært gjennom en fantastisk vekst og utvikling. SalMar er en viktig bidragsyter i utviklingen av næringen, og prioriterer utvikling av kunnskap innen konsernets virksomhetsområder høyt.

Dette gjør selskapet i et tett og godt samarbeid med offentlige myndigheter, utdannings-, FoU og industrimiljøer. Omfanget av engasjement innen FoU har vært stort i 2020 innen et bredt felt av tematikker. SalMar har også i 2020 fortsatt sitt fokus på fiskevelferd og lusekontroll. Det er gjort store utviklingsprosjekter i videreforedlingsanlegget og mye fokus er lagt på optimalisering av fôring og fôringskontroll i sjø. Vi søker å bidra til at bransjens behov for generisk kunnskap skjer på best mulig måte og at dette skal komme hele bransjen til gode.

Vi støtter forsknings- og kunnskapsmiljøene

Kontaktflaten mot NTNU har generelt sett vært økende siste år, noe SalMar mener er naturlig. Forskningsprogrammet Task Force lakselus hos NTNU ble etablert i 2020 hvor SalMar var en av initiativtakerne. Dette er et samarbeid mellom NTNU og mange næringsaktører, hvor det settes utvidet fokus på luseproblematikken. Programmet er godt i gang og SalMar deltar aktivt i flere av delprogrammene i denne satsingen. NTNU har etablert fem doktorgrad-stillinger. I tillegg vil hver doktorgradsstilling knytte til seg mastergrad- og bachelorstudenter.

SalMar er også i tett kontakt med Universitet i Tromsø (UIT) og har signert en samarbeidsavtale som innebærer utveksling av erfaringer og initiering av felles prosjekter. Blant annet arbeides det med etablering av et gaveprofessorat innen resirkuleringsteknologi (RAS) ved UiT, et samarbeid som innbefatter flere næringsaktører. Vi er opptatt av å bidra til at det utdannes forskere også for tiden som kommer, og at de og studentene får godt innblikk i næringen, slik at de kan bidra til utviklingen av havbruksnæringen.

SalMar, i samarbeid med NTNU, har etablert et professorat innen havbrukskybernetikk. Professoratet er en tverrfaglig satsing som kobler områdene teknisk kybernetikk, biologi og havbruk og skal fungere som kunnskapsbase og bindeledd mellom havbruksnæringen og akademia. I tillegg til SalMar, er også Kongsberg Maritime en viktig samarbeidspartner i denne aktiviteten. Professoratet skal dessuten bidra til å rekruttere flere studenter til akvakulturfeltet, og på den måten sikre tilgang på høyt kvalifisert teknologisk kompetanse til næringen. Satsingen vil styrke NTNUs posisjon som et av de globalt ledende universitetene innen havbruk og havbruksteknologi.

Vi bruker aktivt FoU-konsesjoner og har flere grønne tillatelser

SalMar har i en årrekke vært en aktiv partner mot ulike FoU-miljøer, blant annet gjennom partnerskap omkring drift av Forsknings- og Utviklingskonsesjoner. Omfanget og profesjonaliteten omkring viktige utviklingsoppgaver har økt, og er økende. SalMar er opptatt av å være en profesjonell men krevende partner, slik at resultater fra pågående forsøk er mest mulig relevante og at planer og protokoller tar hensyn til praktisk oppdrett. SalMar har dedikert personell som organiserer og bistår FoU-miljøene i dette samarbeidet, samtidig som driftspersonell stadig blir mer erfarne omkring hvordan man best mulig sikrer forskningsresultater i en travel hverdag. Nærhet til forskningen, med anledning til innflytelse over både plan og fokusområder er viktige motivasjonskilder for SalMar. Vaksineutvikling, optimalisering av legemiddelbruk, fôring og ernæring og teknologiske utfordringer ved stordrift er eksempler på viktige områder for aktivitet.

Etter myndighetenes tildelingsrunde i 2013/2014 innehar SalMar seksten «grønne» tillatelser totalt, herav åtte kjøpte «grønne Btillatelser» og åtte «grønne konvertert» tillatelser. I de grønne tillatelsene er det fokus på tiltak som skal redusere lusenivået og et sterkere fokus på rømmingssikring. SalMar har i sine grønne tillatelser fokusert spesielt på bruk av rensefisk i form av oppdrettet rognkjeks for å kontrollere lus, samt bruk av en mer rømningssikker merdkonstruksjon. Vi har også vektlagt deltagelse i et overvåkningsprosjekt av laksefisk i lakseelver i Trøndelag, dette for å bidra til metodeutvikling og kunnskapsoppbygging innen sporing og kartlegging av rømt oppdrettsfisk i elver. Erfaringen fra driften på disse tillatelsene er så langt gode. Det publiseres en egen årlig rapport om SalMars erfaringer og evaluering med drift av sine grønne tillatelser, som man kan finne på vår hjemmeside.

Vi jobber langsiktig med å utvikle en mer robust genetikk

Genetikk og utvikling av en mer robust laks er ett viktig preventivt tiltak for å redusere biologisk risiko. I SalMar har vi eget avlsprogram på Raumastammen og vi bruker ikke noen former for genmodifisering i dette avlsarbeidet. SalMars satsing på avl og genetikk omfatter blant annet et samarbeid med Benchmark Holding PLC v/SalmoBreed gjennom felles eierskap i SalMar Genetics. SalMar er tilfreds med å se at denne modellen har gitt et godt grunnlag for videreutvikling av Raumastammen i årene som kommer. Her har vi et ekstra fokus på utvikling av robuste egenskaper i tillegg til generell motstandskraft og tilvekst. Endringen i fokus og innsats på dette området er et naturlig resultat av konsernets ønske om kontroll over verdikjeden og langsiktig sikring av vårt produkt og utvikling.

Vi tar i bruk ny emballasje og reduserer matsvinnet

SalMar går foran i utvikling med et stort fokus på reduksjon av matsvinn gjennom utvikling av bedre løsninger for pakking og emballasje. Vi deltar i nasjonale og internasjonale prosjekter som har som mål å utvikle og implementere nye løsninger for effektiv og kvalitetsbevarende produksjon, emballering og distribusjon. Alt dette er et ledd i å øke bærekraft gjennom redusert miljøbelastning relatert til matsvinn, materialforbruk og transport i verdikjeden.

Vi har hatt fokus på å utvikle emballasjeløsningene videre, med overgang til mer miljøvennlig materialbruk, gjenbruk av materialer og tilføring av andre ønskede egenskaper.

SalMar jobber aktivt for å øke andelen av produkter som transporteres i gjenbrukskasser. Per i dag pakkes en vesentlig andel av SalMars ferdige produkter av pre-rigor i slike kasser. Dette gir innsparing i form av redusert behov for is samt sanering av polysteren-kasser. Kassene er uten lokk og inngår i et omløp som innebærer retur fra kunde via vask/desinfeksjon før kassen kommer tilbake og er klar for ny bruk.

På en stor del av vår filetproduksjon har vi fjernet bruken av is og gått over til bruk av tørris produsert av gass fra gjødselproduksjon. Å fjerne isen betyr en reduksjon av vekt og volum, og dermed også reduksjon av utslipp i forbindelse med transport av produktene.

Til en del av våre ferdigvarer har vi tatt i bruk plastemballasje. Ved å ta i bruk tynnere plastfilm har vi redusert vårt emballasje plastforbruk med over 30 tonn. Vi fortsetter arbeidet med utvikling av nye bedre materialer og teknologi for optimale emballasjeløsninger. Gjenbrukskasser, forsendelser uten is og pakketeknologi som gir full sikkerhet bakteriologisk er i fokus.

Vi har igangsatt flere prosjekter for å forlenge holdbarheten på laksen, gjennom bruk av både ny innfrysingsteknologi, ny emballasje m.m. Dette er viktig for å kunne ta i bruk nye transportmetoder ut til markedene samtidig som det ikke skal gå utover kvalitet på produktet.

I 2020 har vi fortsatt en økt bruk av holdbarhetsindikatoren Keep- It® på våre produkter. Dette er en indikator som fortløpende viser temperatur og gjenstående holdbarhet på produktet. Et hjelpemiddel som skjerper alle ledd i verdikjeden (fra fabrikk til kunde) – og derigjennom vil hjelpe til å øke holdbarhet på produktet og redusere matsvinn. Vi jobber nå videre med nye prosjekter som har som mål å visualisere kvaliteten på produktet i pakken med nye teknologiske løsninger. Målet er å kunne dokumentere flere kvalitetsattributter gjennom enkle teknologiske løsninger.

Menneske og samfunn

Vi som jobber i SalMar bryr oss om våre kolleger, samarbeidspartnere og lokalsamfunnene vi har virksomhet i. Det er viktig for oss å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør, da vi mener at dette bidrar positivt både til vår egen virksomhet og samfunnet for øvrig.

Med over 1700 ansatte er SalMar en stor arbeidsgiver og en stor samfunnsaktør. Denne posisjonen medfører et mangfoldig ansvar overfor både mennesker, samfunn og industri. For oss er dette en forpliktelse vi tar på høyeste alvor. Forretningsetikk og moral er sentrale verdier for SalMar. Vi ønsker å drive en ærlig, skikkelig og etterrettelig virksomhet, som viser frem det vi gjør med stolthet.

Bærekraftig utvikling handler om lokal verdiskaping, kunnskapsutvikling og et godt liv for enkeltmennesket. Dette er naturlige fokusområder for SalMar, både som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, leverandør av sunn mat, bruker av natur og miljø og som forvalter av intellektuell og økonomisk kapital.

Vår posisjon gjør det viktig for oss å påvirke omgivelsene våre på en positiv og bærekraftig måte, og vi ønsker samtidig å gi tilbake der vi kan.

Våre KPI-er

			SalMar			Icelandic Salmon
		Mål	2020	2019	2018	2020	2019	2018
	Antall årsverk		1 653	1 593	1 479	110	110
	ASA		35	34	31
	Settefisk		96	92	82
	Oppdrett		630	605	565
	Salg & Industri		893	862	800
Ansatte	Kvinneandel		26 %	26 %		24 %	22 %
	ASA		44 %	45 %
	Settefisk		18 %	19 %
	Oppdrett		9 %	9 %
	Salg & Industri		38 %	38 %
	Dødsfall - antall	0	0	0	0	0
Sikkerhet &	LTI	0	24	20	27	9
sykefravær	H-tall	<6	9,1	7,7	11,9	39,0
	Sykefravær	< 4,5 %	5,3 %	5,3 %	5,5 %	4,3 %	4,1 %
Etterlevelse	Antall brudd	0	0	11	0	0	0
av regelverk	Verdi på bot (MNOK)	0	0	1,2	0	0	0

1 Brudd var relatert til en rømmingshendelse

Medarbeidere

Gode medarbeidere uavhengig av kjønn, alder eller bakgrunn er avgjørende for at vi skal lykkes med våre strategiske mål. Samtidig er det viktig at vi har ett godt og trygt arbeidsmiljø som gjør det mulig å tiltrekke seg og beholde de beste talentene.

I 2020 hadde SalMar-konsernet totalt 1763 årsverk med bakgrunn fra 33 forskjellige land, dette er en økning på 60 årsverk fra 2019. Av årsverkene var 458 kvinner og 1305 menn. Kvinneandelen er betydelig høyere i konsernets fabrikker for slakting og videreforedling enn i biologisk produksjon på settefisk- og matfiskanleggene. SalMar jobber aktivt med å øke kvinneandelen i hele konsernet og særlig innenfor biologi.

Vi har tydelige etiske retningslinjer

Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. SalMar aksepterer ikke diskriminering, krenkelser eller trakassering av våre kollegaer eller samarbeidspartnere og vi skal behandle alle med høflighet og respekt uansett rase, kjønn, nasjonal eller sosial bakgrunn, alder, handikapp, seksuell legning, religiøs tro, politiske overbevisninger eller annen status. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. Alle skal behandles med verdighet og respekt og skal ikke bli utilbørlig hindret i å utføre sine plikter og ansvar. Holdningene er basert på en erkjennelse av at mangfold bidrar til et bedre arbeidsmiljø, større tilpasningsevne og bedre resultat i det lange løp.

De etiske retningslinjene er tilgjengelig via vår hjemmeside.

Alle ansatte kan sikkert melde fra om evt. varslingssaker

SalMar har en egen varslingskanal hvor alle ansatte kan melde om eventuelle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingskanalen er tilgjengelig via intranettsidene og er tilgjengelig på både norsk og engelsk. Tjenesten driftes av granskningsenheten i BDO AS og alle ansatte står fritt til å bruke den både anonymt og med navn.

Alle medarbeidere får opplæring i rutinene for varsling og kjenner til at de er sikret mot represalier dersom de varsler. Fremgangsmåten ved varsling er også beskrevet i styringssystemet som er tilgjengelig for alle ansatte.

I 2020 ble det registrert 4 varslingssaker hvor alle er behandlet og lukket iht. til de interne retningslinjene.

Vi utvikler og oppfordrer til aktiv deltagelse fra våre ansatte

For at selskapet skal utvikle seg og stadig være i fremgang, er det viktig at alle medarbeidere bidrar med sine synspunkter og løsningsforslag. For å legge til rette for dette, er det faste møter i avdelingene for planlegging og gjennomgang av det som skal gjøres. Store deler av konsernet benytter en fastmøte-ordning som fokuserer på individuelle handlingsplaner og tett oppfølging av hver enkelt ansatt.

Konsernets nye medarbeidere får HMS-opplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger, SalMar-skolen og Arnarlax-Academy. Videre gjennomføres årlige oppfriskningskurs for blant annet viktige områder ift. HMS og etiske retningslinjer.

SalMar-skolen og Arnarlax-Academy er vår arena for utvikling av kompetanse og bedriftskultur. Arenaene tar for seg operative problemstillinger, kultur og lederskap og involverer både ledere og medarbeidere for å skape verdens beste oppdrettsselskap. I bunn ligger våre felles lederprinsipper og postulater – som gjør oss i stand til å utvikle enda flere SalMar-ere.

Risikonivået på de arbeidsoperasjonene som gjennomføres hver eneste dag gjør at opplæring og riktig kompetanse er svært viktig. Opplæring gis både internt og i form av eksterne kurs. Daglig oppfølging og faglig utvikling gjennom kollegialt fellesskap er likevel de viktigste kildene til vekst for den enkelte.

SalMar er bevist sin rolle i å bidra til å utdanne fagarbeidere og ansetter flere lærlinger. Vi samarbeider med de «blå» utdanningene på både videregående og høyskolenivå, med Ungt Entrepenørskap, Blått Kompetansesenter, NTNU og andre i Norge og blant annet Fiskteknískolí på Island.

Incentivordninger for ledende ansatte er knyttet opp mot våre bærekrafts-KPI-er

SalMar har ett prestasjonsbasert bonussystem for sine ledende ansatte hvor belønning for en stor del av disse er avhengig av bærekrafts-KPI-er. Ulike ansatte har ulike KPI-er de blir målt mot basert på hvor de jobber i organisasjon og hva deres ansvarsområder er. Dette gjelder alt i fra ansatte konsernledelse, ned til ansatte på en sjølokalitet.

Som konkret eksempel har hver enkelt sjølokalitet tydelige KPI-er knyttet til fiskevelferd, hvor både overlevelse og fôrfaktor inngår i vurderingen av den prestasjonsbaserte bonusen.

Vi sørger for en sikker og trygg arbeidsplass

Det skal være trygt å arbeide i SalMar og selskapet jobber systematisk med risikostyring og opplæring for å ta vare på medarbeiderne.

I 2020 ble det registrert totalt 24 Lost Time Injuries (LTI-personskader med fravær) i Norge og 9 hendelser på Island. Dette er en økning fra 2019, men lavere enn i 2018. Som følge av noen flere hendelser er også H-tallet økt (H1= antall LTI per million arbeidstimer). LTI inkluderer ikke underleverandører, men dette er noe SalMar jobber med for å inkludere i rapportering.

Dette er en utvikling vi ikke er fornøyd med, og det gjøres nå målrettede tiltak mot de områdene hvor vi ser at skadefrekvensen og skadepotensialet er størst. Fortsatt fokus på intern vernetjeneste er viktig for ytterligere å redusere personskader i 2021. Alle deler av konsernet har verneombud, og det skal gjennomføres vernerunder to ganger per år for alle avdelinger i hele SalMar-konsernet. I 2020 har disse rundene avdekt viktige forbedringsområder for å øke sikkerheten på arbeidsplassen ytterligere.

Alvorlige personskader blir undersøkt for å forebygge lignende hendelser i fremtiden. I samarbeid med DNV har fagstaben utarbeidet bedrifts-spesifikke verktøy som kan benyttes til granskning ved alvorlige hendelser. Viktigste tiltak er likevel forebygging. I SalMar legges det stor vekt på at risikofylte arbeidsoperasjoner skal være godt planlagt, og før oppstart av arbeidet utarbeides det operasjonsplaner og tilhørende sikker jobb analyser (SJA) av de som skal delta i arbeidsoperasjonen. Fokus på kartlegging av risikobildet er det beste sannsynlighetsreduserende tiltaket vi har for å forebygge alvorlige hendelser. Risikoanalysene manifesterer seg i det daglige arbeidet gjennom at interne prosedyrer, instrukser og skjema er basert på disse.

HMS-arbeidet følges systematisk opp gjennom mål og handlingsplaner. På bakgrunn av overordnede mål og planer så utarbeides lokale mål og planer for avdelinger og segmenter. Ledelsen forplikter seg til å følge opp måloppnåelse og evaluere effekt og fastsette nye tiltak og fokusområder. Sikkerhet følges opp gjennom ukentlige og månedlige systematiske gjennomganger i ledergruppene i SalMar. Felles læring og forbedring deles på tvers til alle avdelinger gjennom kvalitetssikrede rapporter. Alle medarbeidere er tilknyttet bedriftshelsetjenesten i nærheten av sitt arbeidssted. Konsernet sørger for at alle får nødvendig opplæring tilpasset den enkeltes oppgaver.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er også sentralt i HMS-arbeidet, og er organisert mellom utvalgte representanter fra ledelsen og nominerte arbeidstakere. Utvalget avgir rapport til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner.

Vi jobber aktivt for å redusere sykefraværet

Sykefraværet har hatt høyt fokus også i 2020, ett år hvor Covid-19 har skapt stor usikkerhet for hvordan sykefraværet kunne utvikle seg. Derfor er vi godt fornøyd med at fraværet i 2020 var stabilt målt mot året før selv om man ikke nådde målsetning på <4,5 %, og endte på 5,3 % i Norge. I Norge endte korttidsfraværet på 2,2 % en økning fra 2,0 % i 2019.

På Island nådde man målsetning om <4,5 % sykefravær i 2020, hvor fraværet endte på 4,3 %, selv om man fraværet økte noe fra 2019.

Sykefraværet er noe høyere innen slakteri- og videreforedlingsaktiviteten, derfor jobber man målrettet med tiltak for å redusere sykefraværet innen denne delen av verdikjeden.

Samfunn

SalMar slutter i sin helhet opp om de prinsipper som er nedfelt i FNs erklæring om menneskerettigheter og barnearbeid, dette blir fulgt opp via interne revisjoner for alle avdelinger i SalMar. Det som angår vår virksomhet, som for eksempel vern mot diskriminering og rett til fri organisering er nedfelt i konsernets etiske retningslinjer og flere øvrige styringsdokumenter.

SalMar er til stede i lokalsamfunn langs hele kysten, og er opptatt av utviklingen i grender og kommuner. Per 2020 har vi virksomhet i kommuner langs hele kysten i Midt-Norge, Nord-Norge og i Vestfjordene på Island. For våre medarbeidere er det viktig at lokalsamfunnet de hører til har nødvendig infrastruktur og muligheter for en aktiv fritid. For SalMar er det avgjørende at konsernet får tilgang til å drive på lokaliteter med gode forhold for fisken. Det er også viktig for SalMar å være til stede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser.

Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for øvrig, får informasjon om drift og utviklingsplaner. Gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene og den offentlige debatten, bidrar SalMar i viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge og på Island.

Vi støtter og sponser lokalsamfunnene vi opererer i

For å gi noe synlig tilbake til lokalsamfunnene der konsernet har virksomhet, støtter SalMar en rekke lokale foreninger og lag gjennom SalMar-fondet. Fondet prioriterer hovedsakelig idrett og kultur og da spesielt aktiviteter rettet mot barn og unge.

SalMar støtter også flere nasjonale foreninger og kampanjer som blant annet Kreftforeningen og WWFs arbeid mot plast i havet.

I en krevende tid i 2020 hvor flere aktører har hatt en utfordrende periode som følge av Covid-19 pandemien valgte SalMar blant annet å:

• Gi smittevernutstyr til lokalt helsevesen
• Gi gavekort til alle ansatte for bruk på lokalt næringsliv
• Ansette permitterte fra andre mer berørte næringer

SalMar videreførte i 2020 rekrutteringssamarbeidet med NAV hvor personer med hull i CVen får mulighet for jobb ved slakteri- og videreforedlingsanlegget InnovaMar på Frøya.

I 2013 inngikk SalMar et sponsorsamarbeid med Rosenborg Ballklubb (RBK), dette samarbeidet ble videreført også i 2020 og fortsetter i 2021. I tillegg til profilering av SalMar, omfatter samarbeidet et eget program for satsing på barn og ungdom og utvikling av breddeklubber i Trøndelag. RBK har gjort samarbeidet tydelig gjennom SalMar Banen og SalMar Akademiet. Målet er å bidra med kompetanseoverføring fra Rosenborg til breddeklubber i Trøndelag i form av gode treningsøkter for å påvirke til god spiller- og trenerutvikling.

I samarbeid med NTNU, har SalMar etablert et professorat innen havbrukskybernetikk. Professoratet er en tverrfaglig satsing som kobler områdene teknisk kybernetikk, biologi og havbruk og skal fungere som kunnskapsbase og bindeledd mellom havbruksnæringen og akademia. I tillegg til SalMar, er også Kongsberg Maritime en viktig samarbeidspartner i denne aktiviteten. Professoratet skal dessuten bidra til å rekruttere flere studenter til akvakulturfeltet, og på den måten sikre tilgang på høyt kvalifisert teknologisk kompetanse til næringen. Satsingen vil styrke NTNUs posisjon som et av de globalt ledende universitetene innen havbruk og havbruksteknologi.

Salmar Salmon Center

SalMar åpnet høsten 2017 et kunnskaps- opplevelsessenter for havbruk - SalMar Salmon Center – på Finnsnes/Lysnes. SalMar ønsker å styrke publikums kunnskap om havbruksnæringen og senterets målgruppe er lokalbefolkning, turister, skoleelever og næringsliv. Gjennom spennende opplevelser på land og til sjøs, vil publikum få innblikk i en moderne og bærekraftig næring. Et besøk på SalMar Salmon Center inkluderer blant annet en interaktiv utstilling om norsk havbruksnæring, og publikum får se hvordan laksen fjernfôres ved bruk av høyteknologiske løsninger. Videre har senteret et toppmoderne kjøkken hvor de besøkende kan lære å tilberede laks på en enkel og god måte. I tillegg tilbys det turer ut på merdkanten – slik at publikum får se med egne øyne hvordan laksen lever.

Vi sørger for trygg trailertransport langs veiene

Hver vinter opplever vi i Norge og på Island framkommelighetsproblemer og trafikkfarlige situasjoner på grunn av dårlig skodde vogntog. SalMar er opptatt av at de varene som vi produserer og leverer fra våre anlegg skal være trygge for forbrukerne, dette være seg både matvaretrygghet og transport. Derfor har vi innført kontrolltiltak og rutiner.

Som innkjøper av transporttjenester stiller SalMar krav til leverandører av disse tjenestene. For å kunne transporterer laks fra våre produksjonsanlegg/ slakteri, eller fra de anlegg som vi samarbeider med må leverandøren av transporttjenesten undertegne en erklæring der de forplikter seg til å kjenne til og følge Statens Vegvesen sine tekniske krav for kjøretøy i Norge. Samt at de forplikter seg til å gjøre seg kjent med kjøreforholdene på den strekningen de skal kjøre.

SalMar deltar sammen med Statens vegvesen, transportkjøpere og andre samarbeidspartnere, i prosjektet «Trygg Trailer». Prosjektet skal bidra til bedre vinterutrustning på tunge kjøretøy og vil føre til større trygghet for alle som bruker vegnettet vårt. Konkret innebærer prosjektet opplæring fra Statens Vegvesen av våre folk i hvordan de kan sjekke at dekk og kjettinger er i orden, samt utdeling av nyttig informasjonsmateriell til bedriftens ansatte og sjåfører.

I tillegg gjør vårt personell en vurdering av om vogntog virker teknisk akseptabel og om sjåfør er «skikket» til å føre vogntoget. Dersom man finner avvik blir nødvendige tiltak iverksatt. Alt dette for sikre en tryggere transport.

Vår finansiering er knyttet opp mot vårt bærekraftsarbeid

I starten av 2021 har SalMar refinansiert sine trekkfasiliteter. I dette inngår det en sustainability linked trekkfasilitet hvor fire bærekrafts-KPI-er inngår i fastsettelsen av margin. SalMar får en lavere margin hvis vi lykkes og en høyere margin om vi ikke lykkes. De fire KPI-ene som inngår er alle viktige KPI-er som gjør selskapet mer bærekraftig.

• Overlevelse
• Økonomisk fôrfaktor
• Videreforedlingsgrad
• Klimagassintensitet Scope 1+2

I tillegg har SalMar i starten av 2021 lansert en grønn obligasjon hvor man har publisert ett grønt rammeverk for bruk av midlene fra obligasjonen. Midlene til den grønne obligasjonen vil utelukkende gå til områder som vil bidra til en mer bærekraftig utvikling av selskapet og næringen, for mer informasjon se hjemmesiden.

Vi etterlever regelverket

Havbruk er en strengt regulert næring og selskapene må etterleve gjeldende lover og reguleringer. For å være tydelig på dette rapporterer SalMar på antall brudd på regelverk som har resultert i bøter. Dette inkluderer alle brudd relatert til produkt og mattrygghet, miljø og sosiale reguleringer som resulterte i pengebøter.

I 2020 har det vært ingen brudd, hverken i Norge eller på Island.

For påstander om prissamarbeid henvises det til egen omtalelse i note 4.8 til årsregnskapet.

Virksomhetsstyring

Eierstyring og selskapsledelse	51
SalMars konsernledelse	58
SalMars styre	59
Aksjonærinformasjon	61
Styrets årsberetning	63
Lederlønnserklæring	78

Eierstyring og selskapsledelse

SalMar ASA ønsker å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse styrker tilliten til selskapet, og bidrar til langsiktig verdiskapning gjennom å regulere rollefordelingen mellom aksjonærer, styret og daglig ledelse utover det som ellers er regulert gjennom vedtatte lover og regler.

Eierstyring og selskapsledelse i SalMar skal baseres på følgende hovedprinsipper:

• Alle aksjonærer skal behandles likt
• Åpen, relevant og pålitelig kommunikasjon med interessenter, inkludert aksjonærer, myndigheter og offentligheten om selskapets virksomhet
• SalMars styre skal være selvstendig og uavhengig av selskapets ledelse
• Flertallet av styremedlemmene skal være uavhengig av selskapets hovedaksjonær
• SalMar skal ha en klar fordeling av roller og ansvar mellom eiere, styret og ledelsen

1. Redegjørelse

Etterlevelse og regelverk

Styret i SalMar har det overordnede ansvaret for å påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet, ved styret og ledelsen, gjør en årlig evaluering av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.

SalMar er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapet er underlagt Regnskapslovens §3–3b, som pålegger selskapet å redegjøre for sine prinsipper og praksis for foretaksstyring årlig. I tillegg er selskapet underlagt Oslo Børs' krav om å offentliggjøre en årlig redegjørelse av sine prinsipper og praksis for foretaksstyring. Denne redegjørelsen skal dekke hvert kapittel i den gjeldende norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse («anbefalingen»). Oslo Børs' Løpende Forpliktelser gir en oversikt over hvilken informasjon som må inkluderes i redegjørelsen. Regnskapsloven er tilgjengelig på www.lovdata.no og Løpende Forpliktelser er tilgjengelig på www.oslobors.no

Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har fastsatt anbefalingen. SalMar følger den gjeldende anbefalingen, utgitt 17. oktober 2018. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no.

Etterlevelsen av anbefalingen skjer på bakgrunn av «følg-eller-forklarprinsippet», hvilket betyr at selskapet må gi en forklaring dersom det har valgt en annen tilnærming enn det anbefalingen foreslår.

SalMar gir en samlet redegjørelse for sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i sin årsrapport. Informasjonen er tilgjengelig på www.salmar.no. Denne redegjørelsen beskriver hvordan SalMar gjennom 2020 har innrettet seg i henhold til anbefalingen.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

2. Virksomhet og formål

SalMar er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks. Per 31. desember 2020 har Salmar 102 289 MTB tonn for marin produksjon av atlantisk laks i Norge, der dette inkluderer 1 visningskonsesjon på 780 MTB tonn.

Selskapet har i tillegg 8 utviklingskonsesjoner.

SalMar har en eierandel på 50 prosent av Norskott Havbruk AS, som igjen eier 100 prosent av Scottish Sea Farms Ltd, Storbritannias nest største produsent av laks med en årlig kapasitet på rundt 40 000 tonn slaktet laks. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet en eierandel på 51,02 prosent av den Islandske oppdretteren Icelandic Salmon som i 2020 slaktet rundt 11 200 tonn laks. Selskapet har videre en betydelig foredlings og salgsaktivitet på Frøya og på Aukra samt fem salgskontor i Asia.

SalMar ASAs formål er definert i selskapets vedtekter §2:

«Selskapets formål er havbruk, foredling og omsetning av all type fisk og skalldyr, samt annen økonomisk virksomhet tilknyttet dette. Selskapet kan videre etter myndighetenes retningslinjer drive alminnelig investeringsvirksomhet, herunder også deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller beslektede formål».

Styret i SalMar har utviklet klare mål og strategier for konsernet for å sikre optimal verdiskapning for sine aksjonærer og andre interessenter. Hvert virksomhetsområde har utviklet egne mål i tråd med

dette, og strategiske prioriteringer er definert. Innen rammen av formålsparagrafen har SalMar i dag aktiviteter innen stamfisk, settefisk, oppdrett, slakting, bearbeiding samt salg av oppdrettslaks. Styret definerer også risikoprofiler for konsernet og sikrer at disse støtter verdiskapningen for aksjonærene.

Selskapets mål og hovedstrategier er ytterligere omtalt i årsrapporten og på selskapets hjemmeside www.salmar.no.

Verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar

Kulturen i SalMar er tuftet på suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991. Selv om kulturen påvirkes både av ytre og indre rammebetingelser, er den godt forankret i noen overordnede prinsipper, som blant annet likeverd, kvalitet, miljø, fokus på arbeidsoppgaver og kontinuerlig forbedring.

Overordnet all virksomhet og handling i SalMar ligger visjonen «Passion for Salmon», i betydningen at alle valg i forhold til selskapets produksjon skal gjøres med utgangpunkt i lidenskapen for laksen. Laksen skal produseres på laksens betingelser. SalMars oppfatning er at de beste biologiske resultatene vil legge grunnlaget for de beste finansielle resultatene og sikre posisjonen som den mest kostnadseffektive lakseprodusenten i verden.

SalMar har to hovedprinsipp – minst mulig påvirkning av den allmening vi har til låns, og størst mulig verdiskapning av den fisken vi produserer. Videre er ett av de viktigste postulatene selskapet arbeider etter; «Bærekraft i alt vi gjør». Bærekraftig matvareproduksjon er et tema som har fått økt betydning og oppmerksomhet. SalMar arbeider med en rekke tiltak som skal bidra til at en allerede bærekraftig matproduksjon skal bli enda mer bærekraftig. Det vises her til bærekraftsrapporteringen for mer informasjon.

SalMar har et sett postulater som beskriver ønsket adferd og en felles oppfatning blant alle ansatte av adferd. Gjennom SalMar-skolen og daglig eksponering for bedrifts- og prestasjonskulturen i konsernet stimuleres og utvikles alle medarbeidere kontinuerlig. For mer informasjon om SalMar-kulturen, henvises det til årsrapporten og selskapets hjemmeside www.salmar.no.

Selskapet har etablert retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som har som formål å ivareta og utvikle selskapets verdier, etablere en sunn bedriftskultur og bevare selskapets integritet. Retningslinjene er videre ment å være et redskap for selvvurdering og for videreutvikling av selskapets identitet. Alle ansatte i SalMar er forpliktet til å følge retningslinjene. Eventuelle kritikkverdige forhold omfattes av egne prosedyrer hvor de ansatte også har anledning til å varsle anonymt via en ekstern kanal. Retningslinjene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.salmar.no.

SalMar er bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar. Selskapet har tilstedeværelse i mange lokalsamfunn og har et stort ansvar som arbeidsgiver, produksjonsbedrift, matleverandør, forvalter av økonomisk og intellektuell kapital, og ikke minst som bruker av natur og miljø. Økt biologisk kontroll er et av selskapets viktigste satsningsområder og en vesentlig forutsetning for å lykkes over tid. Selskapet jobber blant annet aktivt for å sikre fiskevelferd og å hindre rømning.

Ett av selskapets viktigste postulater er «Vi bryr oss». Dette gjennomsyrer SalMar-kulturen – og bidrar til en sterk bevisstgjøring blant de ansatte, både internt og eksternt i de områdene selskapet opererer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte Egenkapital

Konsernets egenkapital per 31. desember 2020 var 10 986,9 millioner kroner, som representerer 49,9 prosent av totalkapitalen. Styret vurderer SalMars kapitalstruktur som tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Utbyttepolicy

SalMar ASA arbeider for å tilføre aksjonærene en konkurransedyktig avkastning gjennom å skape verdier for aksjonærene i form av utbytter og økte aksjekurser over tid.

SalMars utbyttepolitikk tar utgangspunkt i at selskapet til enhver tid skal ha en solid balanse og likviditetsreserve som er tilstrekkelig til å håndtere fremtidige forpliktelser.

Selskapet har nedfelt lansgsiktige finansieringsmål knyttet til gearing; NIBD1 i forhold til EBITDA i intervallet 1,0 – 2,5. Forutsatt at selskapet er innenfor denne rammen og hensyntatt fremtidige investeringer, er intensjonen å utbetale overskuddslikviditet, enten i form av kontantutbytter eller i form av tilbakekjøp av aksjer. Med forbehold om generalforsamlingens godkjenning, legges det opp til årlige utbetalinger av utbytte. Selskapet vil også vurdere tilbakekjøp av egne aksjer innen rammen av de fullmakter styret er gitt av generalforsamlingen.

Styret i SalMar ASA besluttet i februar 2020, basert på den kritiske situasjonen samfunnet var og fremdeles er i grunnet spredning av koronaviruset, å ikke utdele utbytte for 2019.

Selv om det fortsatt råder en nasjonal og global unntakssituasjon som følge av koronaviruset, ble det i lys av den etterfølgende utviklingen foreslått av styret og deretter godkjent på ekstraordinær general-

¹ NIBD inkluderer gjeld iht. IFRS 16 og EBITDA er uten fair value adjustment

forsamling avholdt i desember 2020 å betale ut et utbytte for regnskapsåret 2019 lik 13,00 kr pr aksje.

For regnskapsåret 2020 har styret foreslått et utbytte lik 20,00 kr pr aksje. Til grunn for dette forslaget ligger selskapets vedtatte utbytte policy samt styrets vurdering som vektlegger at SalMar over de siste kvartalene har vist sin evne til å tilpasse seg endrede markedsforhold ved å levere sterke resultater og beholde solid finansiell posisjon.

Styrefullmakter

Fullmakter som blir gitt til styret, har normalt en tidsbegrenset varighet som løper frem til neste ordinære generalforsamling.

På ordinær generalforsamling 3. juni 2020 fikk styret tre fullmakter, en fullmakt til å øke selskapets aksjekapital, en fullmakt til å ta opp konvertible lån og en fullmakt til erverv av egne aksjer. Dette var forlengelse av fullmakter gitt på ordinær generalforsamling i 2019. Fullmaktene ble, i tråd med anbefalingen, behandlet separat.

Det ble gjennomført en ekstraordinær generalforsamling 4. desember 2020 der fullmakten for erverv av egne aksjer ble erstattet med en fullmakt for erverv av egne aksjer med medfølgende sletting.

Den første fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 832 000 ved å utstede inntil 11 328 000 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd.

Den andre fullmakten gir styret anledning til å ta opp konvertible lån på inntil NOK 2 000 000 000, for å på kort varsel kunne gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som del av den samlede finansiering. Ved konvertering av lån tatt opp i henhold til denne fullmakten, skal selskapets aksjekapital kunne forhøyes med inntil NOK 2 832 000, dog hensyntatt kapitalforhøyelser i henholdt fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital, slik at den totale aksjekapitalforhøyelsen for begge fullmakter samlet sett kan utgjøre inntil 10 prosent av aksjekapitalen. Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmakten åpner for.

Den tredje fullmakten gir styret anledning til å erverve egne aksjer for etterfølgende sletting. Det vil si inntil 5 154 360 egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen NOK 1 288 590,00.

Alle fullmaktene til styret er gyldige frem til neste ordinære generalforsamling som avholdes 8. juni 2021.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

Per 31. desember 2020 eide SalMar ASA 232 071 egne aksjer, hvilket utgjorde 0,20 prosent av gjeldende aksjekapital. Transaksjoner i egne aksjer foretas over børs eller på annen måte til børskurs.

Ved ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående vil selskapet benytte verdivurderinger og redegjørelser fra en uavhengig tredjepart.

Ved eventuelle kapitalforhøyelser med bakgrunn i fullmakt fra generalforsamlingen hvor eksisterende aksjonærers fortrinnsrett fravikes, vil en begrunnelse for dette bli gitt i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

SalMars etiske retningslinjer og insidereglement omhandler krav til ansatte, herunder lojalitet, interessekonflikter, taushetsplikt og retningslinjer for handel i selskapets aksjer. Det følger av de etiske retningslinjene at alle ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Styremedlemmer er også pliktet til å følge selskapets etiske retningslinjer.

Konsernsjef i SalMar, Gustav Witzøe, er grunnleggeren av SalMar. Witzøe eier indirekte 93,02 % av Kverva AS, som igjen gjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe er styremedlem i Kverva AS. Revisjons og risikoutvalget har i sin instruks et punkt som går på overvåking av selskapets rutiner og oppfølging av transaksjoner mellom nærstående parter.

Transaksjoner med nærstående parter omtales i note 4.7 i konsernregnskapet for 2020.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

5. Aksjer og omsettelighet

SalMar har kun én aksjeklasse og alle aksjer har like rettigheter. Hver aksje gir retten til én stemme. Pålydende er 0,25 kroner per aksje.

Selskapets aksjer er fritt omsettelige på Oslo Børs, og selskapets vedtekter legger ingen begrensninger på adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet, så lenge reglene om innsidehandel følges.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ.

Generalforsamlingen er åpen og tilgjengelig for alle aksjeeiere. I henhold til selskapets vedtekter §7 skal generalforsamlingen avholdes innen utgangen av juni hvert år, i Oslo, Trondheim eller Kverva i Frøya kommune.

Ordinær generalforsamling i 2021 avholdes 8. juni 2021 på selskapets hovedkontor på Frøya.

Innkalling til ordinær og ekstraordinær generalforsamling vil bli sendt senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes.

I henhold til selskapets vedtekter, kan dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. Det samme gjelder dokumenter som etter loven skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Dersom dokumentene gjøres tilgjengelig på denne måten, skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne få anvendelse. En aksjeeier kan allikevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Aksjeeiere har videre, i tråd med allmennaksjeloven §5–11, rett til å få egne saker behandlet på generalforsamlingen.

Påmeldingsfristen for aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamling settes av styret i innkallingen, maks fem virkedager før generalforsamlingen. For påmelding til generalforsamling kan aksjonærer sende møteseddel via post eller e-post til selskapets kontofører Nordea Bank Norge ASA, eller via selskapets nettside www.salmar.no.

Aksjonærene har rett til å fremme forslag og avgi sin stemme direkte eller gjennom fullmektig, herunder en fullmektig utnevnt av selskapet. Fullmaktsskjemaet gir også aksjonærene en mulighet til å gi en fullmakt for hver enkelt sak og for å stemme på hver enkelt kandidat til styret.

Agendaen for generalforsamlingen vil besluttes av styret, og hovedtemaene for ordinær generalforsamling er regulert under §9 i selskapets vedtekter, samt §5–6 i allmennaksjeloven.

Styret, valgkomiteen og revisor vil være representert på generalforsamlingen. Styrets leder velges normalt som møteleder på generalforsamlingen. Nåværende styreleder, Atle Eide, er også styremedlem i Kverva AS, hovedaksjonær i SalMar. Styret anser imidlertid styreleder som den best skikkede til å lede generalforsamlingen og dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker hvor styrets leder representerer en av fraksjonene, eller av andre grunner ikke regnes som upartisk, vil det utpekes en annen møteleder for å sikre uavhengighet til sakene som behandles.

Selskapet vil offentliggjøre protokoll fra generalforsamlingen i henhold til børsens reglementer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

7. Valgkomité

Selskapets vedtekter §8 slår fast at valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer som skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt, og flertallet av komiteens medlemmer skal være uavhengige av styret og ledelsen. Valgkomiteens leder og medlemmer velges av generalforsamlingen for to år av gangen, og kan gjenvelges. For å sikre kontinuitet skal medlemmenes valgperioder ikke være sammenfallende. Godtgjørelse til medlemmene av valgkomiteen fastsettes av generalforsamlingen. Det er utarbeidet en instruks for valgkomiteen som ble vedtatt i styremøte 21. mars 2007 og oppdatert ved ordinær generalforsamling i 2014.

Per 31. desember 2020 bestod valgkomitéen av følgende medlemmer:

• Bjørn Wiggen, leder (på valg i 2021)
• Endre Kolbjørnsen (på valg i 2022)
• Anne Kathrine Slungård (på valg i 2021)

Valgkomiteens oppgaver er å utarbeide en innstilling til generalforsamlingen med kandidater for styret og valgkomiteen, samt foreslå godtgjørelse til medlemmene av styret og valgkomiteen. Valgkomiteen skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante lovkrav for sammensetning av selskapets styrende organer, samt prinsipper for god selskapsstyring nedfelt i anbefalingen fra NUES. Forslag til medlemmer til styret og valgkomite bør ivareta hensynet til aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. For å oppnå dette, kan valgkomiteen ta kontakt med aksjeeiere og styrets medlemmer.

Valgkomiteen utarbeider kriterier for utvelgelse av kandidater til styre og valgkomite, hvor begge kjønn skal være representert. Valgkomiteen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i det enkelte styrende organ. De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet som styremedlem eller varamedlem.

Komiteen bør basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til tillitsvalgte i andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet for selskapet.

Valgkomiteens innstilling til generalforsamlingen skal foreligge i god tid slik at den kan meddeles aksjonærene før generalforsamling. Innstillingen skal følge ved innkallingen til generalforsamlingen, senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes. Komiteens innstilling skal inneholde informasjon om kandidatens uavhengighet og kompetanse, herunder alder, utdannelse og yrkesmessig erfaring. Det skal opplyses om hvor lenge kandidaten eventuelt har vært tillitsvalgt i selskapet,

om eventuelle oppdrag for selskapet, samt om vesentlige oppdrag i andre konsernselskaper som vil være av betydning.

Fremme forslag overfor valgkomiteen

Alle aksjeeiere har mulighet til å fremme forslag overfor valgkomiteen om kandidater til styreverv og andre aktuelle verv. Slike forslag skal være fremsatt til valgkomiteen senest seks uker før selskapets ordinære generalforsamling. Alle forslag skal rettes via e-post til leder av valgkomiteen. Kontaktdetaljer er tilgjengelig på selskapets nettside www.salmar.no.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

I henhold til SalMars vedtekter §5 skal styret bestå av fem til ni medlemmer som velges av generalforsamlingen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Selskapets nåværende styre består av syv medlemmer, inklusive to ansatterepresentanter. Det er fire kvinner i styret, hvorav én er representant fra de ansatte i SalMar. Dette utgjør 57 prosent kvinneandel i styret.

Valgkomiteens instruks sier at det skal legges vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. Det skal også legges vekt på rimelig representasjon fra hvert kjønn og på styremedlemmenes uavhengighet i forhold til selskapet. Valgkomiteens innstilling skal oppfylle de krav til sammensetning av styret som til enhver tid måtte følge av gjeldende lovgivning og regelverket til Oslo Børs. Styremedlemmene velges for to år av gangen, og kan gjenvelges. En oversikt over de enkelte styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på selskapets hjemmeside, www.salmar.no.

Per 31. desember 2020 eier kun styremedlemmet Leif Inge Nordhammer aksjer i SalMar, se note 4.2 for detaljer.

Styrets uavhengighet

Styret i SalMar er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Styrets leder Atle Eide, er styremedlem i Kverva AS, selskapets hovedaksjonær, samt at han er seniorpartner i Kverva AS. Leif Inge Nordhammer er styremedlem i Kverva AS, selskapets hovedaksjonær. Disse to anses dermed ikke som uavhengige. Øvrige styremedlemmer anses som uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er, eller har vært aktivt engasjert, overlates ledelsen av styrets behandling til et annet styremedlem. Det har ikke vært slike saker til behandling i løpet av 2020.

Avvik fra anbefalingen: ingen.

9. Styrets arbeid

Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av konsernet og for å føre tilsyn med daglig ledelse og konsernets virksomhet. Styret fastlegger konsernets overordnede målsettinger og strategi, herunder sammensetningen av konsernets portefølje og forretningsstrategier for hvert enkelt virksomhetsområde. Styrets arbeid baseres på styreinstruksen som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Det er videre utarbeidet en instruks for den daglige ledelse som klargjør plikter, fullmakter og ansvar.

Selskapets styreinstruks gir retningslinjer for hvordan styrets medlemmer og konsernsjef skal opptre i saker hvor inhabilitet kan oppstå. I dette ligger det blant annet at konsernsjef og hvert styremedlem plikter å være bevisst i vurderingen av egen habilitet og at han eller hun skal opplyse styret om mulige interessekonflikter.

Styret skal fastsette planer og budsjetter for konsernet. Forslag til mål, strategi og budsjett utarbeides og fremlegges av administrasjonen. Strategidiskusjoner skjer normalt på høsten i forkant av budsjettprosessen i konsernet. Innenfor strategiområdet skal styret være pådriver for administrasjonen, spesielt innenfor omstruktureringer og/eller omlegginger av driften.

Styret trer sammen så ofte som nødvendig for å ivareta sine oppgaver. I løpet av 2020 hadde styret 11 møter, hvorav 9 ble gjennomført digitalt enten via video eller telefon, med totalt 98 prosent oppmøte.

Styret foretar regelmessig en evaluering av sitt arbeid og sin kompetanse.

Revisjons og risikoutvalg

I tråd med allmennaksjeloven har SalMar etablert et revisjonsutvalg (fått navnet revisjons- og risikoutvalg) som er oppnevnt av styret. Utvalgets hovedoppgaver er å forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåke systemene for internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering, inneha den løpende kontakt med selskapets valgte revisor, overvåke selskapets systemer for intern kontroll og risiko-/virksomhetsstyring samt overvåke selskapets rutiner og oppfølging av transaksjoner mellom nærstående. Utvalget hadde 5 møter i 2020, med 100 prosent oppmøte.

Fra og med 1. januar 2021 har utvalget fått et større ansvarsområde forårsaket av endringer i revisorloven samt implementering av EU forordning. Styret har oppdatert instruks til revisjons og risikoutvalget som hensyntar dette.

Minst ett, og flertallet dersom mer enn to, av utvalget skal være uavhengig av virksomheten.

Per 31. desember 2020 bestod revisjonsutvalget av følgende personer, hvor begge er uavhengige:

• Margrethe Hauge leder
• Tonje Foss

Avvik fra anbefalingen: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Styret i SalMar har ansvar for at selskapet har god risikostyring og internkontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Selskapets systemer og prosedyrer knyttet til risikostyring og internkontroll skal sikre effektiv sikker operasjonell drift, rettidig og korrekt finansiell rapportering, samt overholdelse av de lover og regler selskapet er underlagt. Styret har en årlig gjennomgang av risiko-/ virksomhetsstyringen i selskapet.

De mest sentrale risikofaktorene for selskapet er biologisk risiko knyttet til den biologiske situasjonen i settefisk- og oppdrettsanlegg, risikoen for rømming fra selskapets oppdrettsanlegg samt finansiell risiko (svingninger i laksepris, valuta, kreditt og rente). I tillegg er det økt fokus på områder knyttet til IT sikkerhet samt utvikling av teknologi og løsninger for å sikre en fortsatt bærekraftig vekst innenfor bærekraftig matvareproduksjon. Disse risikofaktorene overvåkes og adresseres av ledere på alle nivå i organisasjonen. For ytterligere informasjon henvises det til årsberetningen i årsrapporten for 2020.

Det er konsernsjefens ansvar å påse at selskapet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer.

Oppfølging av internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom prosesseiernes oppfølging og revisjons og risikoutvalgets overvåkning. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak blir iverksatt. Finansiell risiko håndteres på konsernnivå og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.

Oppfølging og kontroll av etterlevelse av selskapets verdier samt etiske retningslinjer skjer ute i linjen som del av den daglige driften.

Den største risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innen smoltproduksjon og oppdrett i sjøen. Selskapet har en internkontroll som innebærer systematisk planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av konsernets aktiviteter i samsvar med både regelverk og interne ambisjoner om en kontinuerlig forbedring. Virksomheten har blant annet utarbeidet felles mål for sin internkontroll innen arbeidsmiljø og personsikkerhet, rømmingssikring, fiskevelferd, forurensning, mattrygghet og vannressurser. For ytterligere informasjon henvises det til årsberetningen.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsforbruk og virksomhetens kompleksitet.

Styrets godtgjørelse er ikke resultatorientert og inneholder ikke opsjonselementer. Nærmere informasjon om styrets godtgjørelse finnes i notene til regnskapet i årsrapporten for 2020.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Selskapets styre utarbeider, i tråd med allmennaksjeloven §6–16a, en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne erklæringen vil, i tråd med samme paragraf, fremlegges for selskapets ordinære generalforsamling hvert år.

Selskapets lederlønnspolitikk er basert på hovedprinsippene om at lederlønnen skal være konkurransedyktig og motiverende, for å kunne tiltrekke og beholde nøkkelpersoner med nødvendig kompetanse.

Erklæringen viser til at styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende ansatte fastsettes av konsernsjef i tråd med retningslinjer presisert i erklæringen. Den eksisterende kompensasjonsordningen er tredelt og består av fastlønn, resultatorientert bonus og en aksjebasert incentivordning i tråd med styrets fullmakter.

På ordinær generalforsamling i 2020 ble lederlønnserklæringen fremlagt som et eget saksdokument til generalforsamlingen, denne er tilgjengelig på selskapets nettside www.salmar.no. Generalforsamlingen godkjente etableringen av et nytt aksjebasert insentivprogram for ledende ansatte. I tillegg avholdt generalforsamlingen en rådgivende avstemming over styrets forslag til retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2020. Generalforsamlingen godkjente separat punktet som omhandlet godtgjørelse til ledende ansatte knyttet til aksjer eller utvikling i aksjekursen i selskapet eller andre selskaper i konsernet.

Styrets erklæring samt detaljer rundt godtgjørelse til konsernsjef og den øvrige konsernledelsen inngår i årsrapporten for 2020.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon Investor relations

Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle markedsaktørene skal ha tilgang til lik informasjon, og all informasjon gis på både norsk og engelsk. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på www.newsweb.no.

SalMar søker å følge Oslo Børs sin IR anbefaling som inkluderer en anbefaling om publisering av investorinformasjon på selskapers hjemmesider, sist oppdatert 1. juli 2019. Selskapet har, i tråd med NUES' anbefaling, også vedtatt en IR policy som er tilgjengelig på selskapets

hjemmeside. Konsernsjef, finansdirektør og IR-ansvarlig er ansvarlig for kommunikasjon med aksjonærer utenfor generalforsamlinger.

Finansiell informasjon

Selskapet avholder presentasjoner i forbindelse med selskapets års - og kvartalsfremleggelser. Presentasjonene er åpne for alle og gir en oversikt over den operasjonelle og finansielle utviklingen i et avsluttet kvartal, samt en oversikt over markedsutsiktene og selskapets framtidsutsikter. Presentasjonene gjøres tilgjengelige på selskapets nettside.

Selskapet vil opprettholde delårsrapportering i tråd med anbefalingen fra Oslo Børs og kvartalsresultatene vil offentliggjøres innen 60 dager etter kvartalsslutt.

Stille-periode

SalMar vil minimere sin kontakt med analytikere, investorer og journalister i de tre siste ukene forut for resultatfremleggelser. I løpet av denne perioden vil selskapet ikke holde noen møter med investorer eller analytikere, og vil ikke gi kommentarer til pressen eller andre om konsernets resultater og framtidsutsikter. Dette for å sikre at interessenter i markedet behandles likeverdig.

Finanskalender

SalMar offentliggjør årlig en finanskalender som inneholder datoer for publisering av selskapets delårsresultater, samt dato for når selskapet vil publisere sin årsrapport og dato for ordinær generalforsamling. Kalenderen gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.salmar.no, samt at den blir distribuert som en børsmelding og oppdatert på Oslo Børs sin hjemmeside www.newsweb.no. Kalenderen offentliggjøres før 31. desember hvert år.

Icelandic Salmon AS

Datterselskapet Icelandic Salmon AS (skiftet navn fra Arnarlax AS) ble i 2020 notert på Euronext Growth. Det er etablert retningslinjer knyttet til offentliggjøring av informasjon for å påse at alle aksjonærene i SalMar har samme informasjon (vesentlighet) som aksjonærene i Icelandic Salmon.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

14. Selskapsovertakelse

Styret i SalMar har utarbeidet retningslinjer for eventuelle overtakelsestilbud, i samsvar med anbefalingen fra NUES. Retningslinjene ble vedtatt i styremøte 29. mars 2011, og styret plikter å opptre profesjonelt og i henhold til gjeldende lover og regler.

Retningslinjene skal sørge for at aksjeeiernes interesser blir ivaretatt og at alle aksjonærene blir like behandlet. Videre skal retningslinjene bidra til at selskapets virksomhet ikke blir unødig forstyrret. Styret vil etterstrebe at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon til å gjøre seg opp en mening om det aktuelle budet.

Dersom et overtakelsestilbud er fremsatt, vil styret avgi en uttalelse samt vurdere å innhente en verdivurdering fra en uavhengig ekspert. Styret vil innhente en uavhengig verdivurdering dersom en stor aksjonær, et styremedlem, medlem av ledergruppen, nærstående partnere eller nære samarbeidsparter for slike partnere, eller noen som nylig har innehatt én eller flere av de overstående posisjoner, enten er tilbyder eller har særinteresse av overtakelsesbudet.

Styret vil ikke søke å forhindre eventuelle overtakelsestilbud, med mindre styret mener at hensynet til selskapet og selskapets aksjonærer rettferdiggjør en slik handling. Styret vil ikke utøve fullmakter eller treffe andre tiltak med formål om å forhindre overtakelsestilbud. Avvik fra dette vil kun inntreffe ved en godkjenning fra generalforsamlingen i etterkant av flaggingen av budet.

Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av selskapets virksomhet skal fremlegges generalforsamlingen for godkjenning.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

15. Revisor

Selskapets revisor velges av generalforsamlingen. Revisor avgir en årlig bekreftelse ovenfor styret om at kravene til uavhengighet og objektivitet er oppfylt.

Revisor utarbeider hvert år en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet som fremlegges for og gjennomgås med revisjons og risikoutvalget. Revisor har også en årlig gjennomgang og evaluering av selskapets interne kontroll med revisjons og risikoutvalget.

Revisor gjennomfører årlig ett møte med styret hvor ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er tilstede i styremøtet hvor årsregnskapet blir behandlet. Revisor deltar på selskapets ordinære generalforsamling.

Styret orienterer generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Generalforsamlingen skal godkjenne revisors godtgjørelse.

Styret har utarbeidet retningslinjer for i hvilken grad det er anledning til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjonsrelaterte tjenester.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

SalMars konsernledelse

Gustav Witzøe Konsernsjef

Witzøe er grunnleggeren av SalMar ASA. Han er utdannet ingeniør. Etter flere år som ingeniør etablerte han selskapet BEWI AS som produserer styrofoamkasser for fiskeindustrien. Han arbeidet som administrerende direktør for BEWI AS frem til 1990. Siden Witzøe etablerte SalMar ASA i 1991 har han opparbeidet en omfattende erfaring fra oppdrett og foredling av laks.

Født: 1953

Aksjer: Witzøe eier indirekte 93,02 % av Kverva AS, som igjen gjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA. Witzøe er styremedlem i Kverva AS.

RSU-Rettigheter: Ingen

Trine Sæther Romuld CFO & COO

Trine Sæther Romuld tredte inn i stillingen som CFO & COO 1. juli 2019. Romuld har lang erfaring fra en rekke lederstillinger innen sjømat, oljeservice, konsulent og revisjonsbransjen, både i norske og internasjonale selskap. I tillegg har Romuld betydelig erfaring som styremedlem og leder av revisjonsutvalg i børsnoterte selskap. Romuld er statsautorisert revisor (NHH).

Født: 1968

Aksjer: 4 219

RSU-Rettigheter: 5 086

Roger Bekken Konserndirektør Oppdrett

Roger Bekken gikk inn i stillingen som konserndirektør oppdrett 4. juni 2018. Bekken har jobbet i sjømatnæringen siden 1991. Han har hatt ulike lederstillinger i næringen, Bekken kom til SalMar fra stillingen som konserndirektør oppdrett i NRS i 2014. Fra 2014 frem til juni 2018 hadde Bekken stillingen som daglig leder og produksjonsdirektør i SalMar Farming AS.

Født: 1967

Aksjer: 14 245

RSU-Rettigheter: 4 778

Frode Arntsen Konserndirektør Industri og Salg

Arntsen gikk inn i stillingen som konserndirektør industri og salg 1. desember 2017. Han har bakgrunn fra Forsvaret og er utdannet adjunkt med lederutdanning. Arntsen har jobbet i sjømatnæringen siden 2000 og har tidligere innehatt ulike lederstillinger i bl.a. Lerøy Midnor, HitraMat og Lerøy Midt.

Født: 1970

Aksjer: 3 380

RSU-Rettigheter: 4 668

Foto: Hitra-Frøya

Ulrik Steinvik Forbedringsdirektør

Steinvik har jobbet i SalMar siden 2006. Steinvik er statsautorisert revisor med mange års erfaring bl.a. fra revisjonsselskapene Arthur Andersen og Ernst & Young hvor han jobbet i perioden 1998 – 2006. Han ble uteksaminert med høyere revisorstudium fra Norges Handelshøyskole i 2002.

Født: 1974

Aksjer: 137 184. Eier 18 349 aksjer direkte og indirekte gjennom personlig nærstående. Eier i tillegg 100 % av aksjene i Nordpilan AS. Nordpilan AS eier 0,2 % av aksjene i Kverva AS, som igjen gjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA.

RSU-rettigheter: 4 107

SalMars styre

Atle Eide Styrets leder

Eide jobber som seniorpartner i Kverva. Fra 2003 til 2007 var han konsernsjef i Marine Harvest ASA, samt hos forløperen Pan Fish ASA. I tillegg har han flere års erfaring fra HitecVision. Eides tidligere arbeidserfaring omfatter blant annet rollen som konsernsjef i en rekke børsnoterte og unoterte selskaper. Han har også hatt flere styreposisjoner i selskaper som Fokus Bank, Acta, Cermaq og NRS. Eide har holdt posisjonen som styreleder i SalMar ASA siden 06.06.2017.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Uavhengig: Nei

Margrethe Hauge Styrets nestleder og leder av revisjons- og risikoutvalget

Margrethe Hauge er CEO i Goodtech ASA, og har innehatt ledende stillinger innen produksjon, verdikjede, tjenester og salg innen akvakultur, landbruk, maritim og olje- og gassindustrier. Hun har innehatt posisjon som CEO i Teknisk Bureau AS, Regional Managing Director - Nordic & Germany at MRC Global Inc. og Executive Vice President Services i TTS Group ASA. Hun har også hatt flere ledende stillinger i Kverneland Group. Hauge startet sin karriere i Norsk Hydro ASA. Hun er styremedlem i Borregaard ASA og GIEK. Hun er utdannet siviløkonom fra University of Mannheim, Tyskland.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Uavhengig: Ja

Leif Inge Nordhammer Styremedlem

Nordhammer var konsernsjef i SalMar fra 1996 til 2016, med opphold fra juli 2011 til januar 2014. I dag jobber han i sitt investeringsselskap LIN AS og er styremedlem i Kverva AS. Han har omfattende erfaring fra lederstillinger i flere selskaper innen oppdrettsnæringen, og har jobbet i næringen siden 1985. Tidligere arbeidsgivere inkluderer Sparebank 1 Midt-Norge, E. Boneng & Sønn, Frøya Holding AS og Hydro Seafood AS. Nordhammer er utdannet fra Forsvaret, Trondheim Økonomiske Høyskole og Universitetet i Trondheim. Nordhammer har sittet i styret til SalMar siden juni 2020.

Nordhammer eier direkte og indirekte 1,64 % av aksjene i SalMar ASA. Eier 99,1 % av aksjene i LIN AS. LIN AS eier 1,12 % av aksjene direkte i SalMar ASA og indirekte eier LIN AS 0,52 % av aksjene i SalMar ASA gjennom 1 % eierandel i Kverva AS, som igjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Uavhengig: Nei

Linda Litlekalsøy Aase Styremedlem

Linda Litlekalsøy Aase er konserndirektør for Brownfield projects i Aker Solutions, hvor hun begynte å jobbe i 2014. Hun har over 20 års industri erfaring fra en rekke lederposisjoner, inkludert Head of Aker Solutions vedlikehold, modifikasjoner og drifts-avdeling i Norge. Linda har en MSc innen Materialteknologi fra NTNU og har studert bedriftsøkonomi ved NHH. Linda L. Aase ble medlem av styret i SalMar juni 2020.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Uavhengig: Ja

Tonje E. Foss Styremedlem og medlem av revisjons- og risikoutvalget

Tonje Foss jobber som Strategidirektør i Enova. Fra 2017 til 2020 var hun regionsdirektør i Atea for region nord. Hun har 19 års erfaring fra oljebransjen i ulike posisjoner og selskaper, blant annet Kværner, Schlumberger og AkerBP. Foss har tidligere vært styremedlem i Buestiftelsen og Det norske oljeselskap, og sitter i dag som styremedlem i SMN. Tonje Foss ble medlem av styret i SalMar juni 2020.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Uavhengig: Ja

Brit Elin Soleng Ansattrepresentant

Soleng har jobbet i SalMar siden mars 2013 da hun kom inn som lønningsmedarbeider i økonomiavdelingen. Hun har tidligere erfaring fra administrative stillinger hos bl.a. Marine Harvest ASA og Nutreco N.V.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Jon Erik Rosvoll Ansattrepresentant

Rosvoll har jobbet som røkter i SalMar siden juni 2006, og er for tiden fôroperatør ved Fôrsenter Smøla samt at han har vært tillitsvalgt fra 2007.

Nasjonalitet: Norsk statsborger og bosatt i Norge

Aksjonærinformasjon

SalMars 20 største aksjonærer

Navn	Beholdning 31.12.2020	Eierandel (%)
KVERVA INDUSTRIER AS	59 436 137	52,46 %
FOLKETRYGDFONDET	7 274 679	6,42 %
State Street Bank and Trust Comp	2 597 378	2,29 %
State Street Bank and Trust Comp	2 100 516	1,85 %
BNP PARIBAS SECURITIES SERVICES	1 565 383	1,38 %
LIN AS	1 274 620	1,12 %
CACEIS Bank	1 110 813	0,98 %
CACEIS Bank	1 095 276	0,97 %
CLEARSTREAM BANKING S.A.	1 054 476	0,93 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	955 441	0,84 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	914 653	0,81 %
The Bank of New York Mellon	842 542	0,74 %
Brown Brothers Harriman (Lux.) SCA	837 005	0,74 %
SIX SIS AG	661 037	0,58 %
Pictet & Cie (Europe) S.A.	613 671	0,54 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	585 412	0,52 %
State Street Bank and Trust Comp	568 054	0,50 %
VPF DNB AM NORSKE AKSJER	563 132	0,50 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	546 802	0,48 %
Euroclear Bank S.A./N.V.	508 703	0,45 %
Sum topp 20	85 105 730	75,12 %
Andre	28 194 269	24,88 %
Total	113 299 999	100,00 %
Antall aksjonærer	9 849

Aksjekurs

Kursutvikling

Ved årets inngang var kursen på SalMar-aksjen NOK 449,30 per aksje, noe som verdsatte selskapet til NOK 50 906 millioner. Ved årets utgang hadde kursen økt til NOK 503,60 per aksje, som verdsatte selskapet til NOK 57 058 millioner.

Teknisk informasjon

SalMar ASA hadde 113 299 999 aksjer, hver med pålydende NOK 0,25 per 31.12.2020. Selskapet hadde per 31.12.2020 9 849 aksjonærer. Selskapets VPS nummer er ISIN NO 001-0310956. Kontofører er Nordea Bank. Selskapets ticker på Oslo Børs er SALM.

IR-kontakt i SalMar

Kommunikasjon med aksjonærer, investorer og analytikere er en prioritert oppgave for SalMar. Formålet er å sikre at finansmarkedet og aksjonærene har korrekt og tidsriktig informasjon, slik at verdsettelsen av selskapet skjer på best mulig grunnlag. Alle børsmeldinger blir gjort tilgjengelig på selskapets hjemmeside og på Oslo Bors sin hjemmeside www.newsweb.no, samt gjennom nyhetsbyråer.

Dersom du ønsker å abonnere på nyheter fra SalMar, vennligst send en e-post til ir@salmar.no slik at vi kan inkludere din adresse i var liste for nyhetsdistribusjon.

Håkon Husby IR-ansvarlig

Trine Sæther Romuld CFO & COO hakon.husby@salmar.no trine.romuld@salmar.no

+47 936 30 449 +47 991 63 632

Resultat for 4. kvartal 2020: 25. februar 2021

Finansiell kalender 2021:

Årsrapport 2020:	23. april 2021
Resultat for 1. kvartal 2021:	12. mai 2021
Ordinær generalforsamling:	8. juni 2021
Resultat for 2. kvartal 2021:	26. august 2021
Resultat for 3. kvartal 2021:	17. november 2021

SalMar avholder kvartalsvise presentasjoner som er åpne for alle. Presentasjonene finner sted klokken 08.00 på Hotel Continental i Stortingsgaten 24/26 i Oslo. Den ordinære generalforsamlingen vil bli avholdt på Frøya.

Årsapport vil bli publisert gjennom selskapet hjemmesider, www.salmar.no, på siden til Oslo Børs, www.newsweb.no og andre nyhetsbyrå.Vennligst merk at datoene kan endres. Eventuelle endringer vil kommuniseres.

Styrets årsberetning

SalMar fyller 30 år i starten av 2021 og kan se tilbake på tre tiår med fantastiske resultater. Selskapet har vokst til å bli en av verdens største oppdrettere og forsterker nå satsningen på havbasert oppdrett for å sikre bærekraftig vekst på laksens betingelser.Til tross for et krevende marked med global usikkerhet og lave laksepriser har selskapet igjen lagt bak seg et år med sterke resultater.

SalMars slaktevolum endte på 150 300 tonn i Norge og 11 200 tonn på Island i 2020 og konsernets driftsinntekter var NOK 12,9 milliarder. Operasjonelt driftsresultat endte på NOK 3 milliarder, kun 2 prosent lavere enn i 2019. Konsernet venter et slaktevolum på 163 000 tonn i Norge og 14 000 tonn på Island i 2021.

Virksomhet og strategi

SalMar ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs under symbolet SALM.

Konsernet er en av verdens største og mest effektive produsenter av atlantisk laks, og er integrert gjennom hele verdikjeden fra stamfisk via rogn, settefisk og matfisk til bearbeiding og salg. Gjennom egen heleid virksomhet, datterselskap og tilknyttede selskaper har SalMar produksjonsvirksomhet i Norge, Island og Skottland. Selskapet selger sine produkter til kunder over hele verden og omsetningen er fokusert på markedene i Europa, Nord-Amerika og Asia.

SalMar hadde ved utgangen av 2020, 101 509 MTB tonn for produksjon av atlantisk laks i Norge og 25 200 MTB tonn på Island. I tillegg har konsernet 1 tidsbegrenset visningskonsesjon i Troms. Konsernet har også samarbeidsavtaler knyttet til 11 konsesjoner.

SalMar var i 2016 den første aktøren i Norge som fikk tildelt såkalte utviklingstillatelser fra Fiskeridirektoratet. Dette er konsesjoner som har som formål å stimulere til økte investeringer i bærekraftig teknologi, ønsket omstilling, innovasjon og økt samlet verdiskapning i næringen. Terskelen for å bli tildelt utviklingstillatelser er høy og det var en viktig anerkjennelse av SalMars forsknings- og utviklingsarbeid da selskapet ble tildelt Norges første 8 utviklingstillatelser til utviklingen av havmerden Ocean Farm 1. I juli 2020 annonserte fiskeridirektoratet at konvertering av disse utviklingstillatelsene var godkjent, hvilket gjør at tillatelsene nå vil inngå i selskapets ordinære produksjon og gir SalMar økt fleksibilitet til å optimere biologisk produksjon i Midt-Norge. Andre produksjonssyklus ved Ocean Farm 1 ble avsluttet i september 2020 og viste i likhet med første produksjonssyklus gode biologiske resultater hvilket styrker SalMars tro på å få oppdrett ut i havet.

Prosjektering av dypvannsmerden Smart Fish Farm, fortsetter i henhold til plan, en enhet som vil være spesialtilpasset for bruk på åpent hav og ha over dobbelt så stor kapasitet som Ocean Farm 1. SalMar har for dette formål fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser og det forventes en investeringsbeslutning i 2021. Selskapet har også startet prosjektering av Ocean Farm 2, en enhet som bygger videre på teknologien ved OF1 og som vil være tilpasset bruk på eksponerte havområder innenfor dagens produksjonsområder.

SalMar har en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra i Midt-Norge, og bygger nå det som blir Nord-Norges største og mest moderne lakseslakteri på Senja. Anlegget vil hete InnovaNor, og vil generere betydelig økt lokal verdiskaping i regionen ved oppstart sommeren 2021.

I oktober 2020 meddelte SalMar at Icelandic Salmon, SalMars virksomhet på Island, hadde gjennomført en vellykket rettet emisjon på ca. NOK 647 millioner fordelt på 5 629 344 aksjer med en pris på NOK 115 per aksje. Selskapet fikk godkjennelse av Oslo Børs til å notere aksjene på Euronext Growth og hadde sin første handelsdag 27. oktober 2020. Etter emisjonen har SalMar en eierandel i Icelandic Salmon på 51,02 prosent. I tillegg eier SalMar 50 prosent av Scottish Sea Farms Ltd. (gjennom Norskott Havbruk AS), som er Storbritannias nest største lakseprodusent.

SalMar har hovedkontor på Frøya i Trøndelag, og konsernets forretningsadresse er 7266 Kverva.

Ambisjon og strategisk posisjon

SalMars visjon er «Passion for Salmon» og selskapet har en uttalt ambisjon om å være verdens beste oppdrettsselskap.

SalMar skal være en drivkraft for bærekraftig vekst i den globale havbruksnæringen, og er overbevist om at etablering av lakseoppdrett i åpent hav er et riktig og viktig skritt i dette arbeidet. For SalMar representerer oppdrett i åpent hav en viktig del av løsningen på havbruksnæringens utfordringer med både arealtilgang og biologi. Ikke minst fordi de naturgitte forholdene i stor grad gjenspeiler Atlanterhavslaksens naturlige habitat. Dermed kan laksen produseres på laksens betingelser, ikke utstyrets begrensinger.

I så måte vil SalMar følge to separate vekststrategier fremover: Én for kystbasert oppdrett og én for havbasert oppdrett.

Kystbasert oppdrett

Kjernen i SalMars strategiske posisjon innen kystbasert oppdrett vil fortsatt være kostnadslederskap og operasjonell effektivitet. Dette oppnådd gjennom en fokusert verdikjede med fokus på oppstrøms aktiviteter. Videre skal Salg og Industri sikre optimal anvendelse av laksen for å oppnå den best mulige prisen. I tillegg til fokus på kostnadslederskap, har selskapet fokus på prestasjoner, hvor ambisjonen er å være fremragende i alle ledd og elementer av produksjonen.

SalMars kystbaserte oppdrett vil representere kjernen av konsernets produksjon og inntjeningskapasitet i mange år fremover. Selskapet ønsker å opprettholde en ledende rolle i den videre industriutviklingen langs kysten. Videre vil man aktivt søke etter attraktive M&Amuligheter og ta del i de vekstmulighetene som byr seg så lenge det foregår på kommersielt akseptable vilkår.

Havbasert oppdrett

For å styrke og konsentrere satsingen på havbasert oppdrett har SalMar etablert datterselskapet SalMar Ocean. Selskapet skal være en pioner og ledende i utviklingen av havbasert lakseoppdrett, og har potensiale til å bli konsernets største kilde til vekst i årene som kommer.

De lovende resultatene fra første og andre generasjon med laks produsert i pilotprosjektet Ocean Farm 1, plassert på en eksponert lokalitet på Frohavet utenfor Frøya, styrker troen på den strategiske retningen.

Viktige hendelser i 2020 Trafikklyssystemet

Den 4. februar 2020 offentliggjorde Nærings og fiskeridepartementet sin beslutning om kategorisering av de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks i det såkalte trafikklyssystemet. Ni områder fikk grønt lys som innebærer at produksjonen i området kan økes, to områder fikk gult lys og kan ikke øke produksjonen, og to områder fikk rødt lys og måtte dermed redusere produksjonen. Én prosent av veksten i grønne områder ble delt ut til fast pris på 156 000 NOK per tonn og resterende fem prosent i grønne områder ble solgt på auksjon. SalMar har konsesjoner i de grønne områdene PO6-7 og PO11-13, i rødt område PO5 og i gult område PO10. Selskapet har i løpet av 2020 kjøpt volum som var tilgjengelig på fastpris og deltok i tillegg på auksjonen som ble gjennomført 18. august 2020. Total netto økning i MTB for SalMar var 8 239 MTB tonn, se note 3.1 for ytterligere detaljer.

Konvertering av utviklingstillatelser

Den 7. juli 2020 offentliggjorde Fiskeridirektoratet at SalMars datterselskap Ocean Farming AS har fått konvertert sine åtte utviklingstillatelser til ordinære tillatelser for matfiskproduksjon. Dette betyr at de åtte tillatelsene selskapet fikk tilsagn om i februar 2016 for realisering av sin «havmerd» (Ocean Farm 1), nå inngår i selskapets ordinære produksjon innenfor rammen og reglene for maksimal tillatt biomasse (MTB).

Endringer i SalMar-styret

Under generalforsamlingen 3. juni ble Tonje E. Foss, Leif Inge Nordhammer og Linda L. Aase valgt inn som nye styremedlemmer. Disse tre erstattet Kjell Storeide, Helge Moen og Trine Danielsen i SalMar's styre.

Den 25. februar 2020, meldte SalMar at Torger Rød (45) ble en del av styret i SalMar Ocean. Rød er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har bakgrunn fra blant annet Equinor.

Vellykket notering av Icelandic Salmon

Den 15. oktober 2020 annonserte SalMar i en børsmelding at Icelandic Salmon hadde gjennomført en vellykket rettet emisjon på ca. NOK 647 millioner fordelt på 5 629 344 aksjer med en pris på 115 per aksje. Emisjonen ga Icelandic Salmon et bruttoproveny på ca. NOK 500 millioner gjennom salg av nye aksjer og ca. NOK 147 millioner gjennom salg av eksisterende aksjer. Plasseringen mottok sterk interesse fra institusjonelle investorer av høy kvalitet og var betydelig overtegnet. Selskapet fikk godkjennelse av Oslo Børs til å notere aksjene på Euronext Growth og hadde sin første handelsdag 27. oktober 2020.

Endring av utbytte for 2019

Den 17. mars 2020 offentliggjorde SalMar at styret hadde besluttet å trekke tilbake forslaget om utbytte som ble foreslått i forbindelse med selskapets offentliggjøring av resultatet for fjerde kvartal. Beslutningen ble tatt etter grundige vurderinger av styret og administrasjonen på bakgrunn av den usikkerheten som rådet knyttet til spredningen av koronaviruset og de konsekvensene det kunne ha for hele verdikjeden og en rekke lokalsamfunn langs kysten.

Under den ekstraordinære generalforsamlingen 4. desember 2020 besluttet SalMar på bakgrunn av sin solide finansielle posisjon og evne til å tilpasse seg endrede markedsforhold å betale ut et utbytte for 2019 på 13 kroner per aksje.

Hendelser etter balansedato Kjøp av Lofoten Aqua AS

Konsernet inngikk i februar 2021 avtale om kjøp av 100 % av aksjene i Lofoten Aqua AS, se note 4.10 for mer informasjon.

Ny låneavtale

SalMar ASA har med virkning fra 24.2.2021 inngått en sustainability linked kredittfasilitet på MNOK 4 000 og samtidig økt ramme på driftskreditten fra MNOK 500 til MNOK 1 000. Den nye sustainability linked kredittfasiliteten er en 5-års avtale hvor 4 bærekrafts-KPI-er inngår i fastsettelsen av margin. Covenant kravet knyttet til egenkapitalandel er satt til 30 %. Avtalen erstatter CAPEX- og RCF-fasilitetene, samt driftskreditt omtalt i note 3.10. Se note 4.10 for mer informasjon.

Markedsforhold

Utbud, eksport og pris på atlantisk laks

Globalt utbud av atlantisk laks økte for fjerde året på rad i 2020, og endte opp 5,2 prosent. De to ledende produksjonslandene Norge og Chile økte begge utbudet med henholdsvis 3 og 13 prosent.

Utbud av atlantisk laks 000' tonn WFE	2019	2020	Endring
Norge	1 333	1 369	3 %
Chile	690	778	13 %
UK	191	181	-5 %
Nord-Amerika	159	161	1 %
Færøyene	87	81	-7 %
Andre land	122	145	18 %
Totalt, globalt utbud	2 582	2 715	5,2 %

Samlet norsk eksport av atlantisk laks utgjorde omtrent 1 309 000 tonn rund vekt i 2020, en økning på 2 prosent fra 2019. Verdien av eksportert laks fra Norge falt med 3 prosent, noe som reflekterer at snittprisen på atlantisk laks var lavere i 2020 sammenlignet med året før.

Norge eksporterte 76 prosent av sitt volum til EU i 2020. EU totalt økte importen av laks fra Norge med 5 % hvor de 2 største landene, Polen og Danmark, økte importen med henholdsvis 17 og 10 prosent.

SalMar hadde direkte salg til 53 ulike nasjoner i 2020, hvorav Europa var det viktigste markedet, med Sverige, Polen og Nederland som de største enkeltmarkedene. Det nest største markedet var Asia, hvor Japan, Sør-Korea og Taiwan var store enkeltmarkeder. Etter at salget til Russland ble stengt i 2014, er Nord-Amerika det tredje største markedet.

Prisen på atlantisk laks (NASDAQ) var lavere i 2020 sammenlignet med 2019 som følge av coronapandemien. Årets laveste notering kom i uke 49 med NOK 40,99 per kilo, mens den høyeste noteringen var i uke to med NOK 79,19 per kilo. Ved utgangen av året kostet én kilo atlantisk laks NOK 51,49 per kilo. Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ Salmon Index) for 2020 endte på NOK 54,34 per kilo, sammenlignet med NOK 57,98 per kilo året før.

Fra utgangen av 2019 til utgangen av 2020 styrket den norske kronen seg med tre prosent mot USD samtidig som den svekket seg med seks prosent mot EUR og en halv prosent mot GBP. Når kronen svekker seg mot de respektive handelsvalutaene kan dette føre til økning i lakseprisen målt i norske kroner og vice versa.

Rammebetingelser

Norge

SalMars konsesjoner er lokalisert i Midt-Norge og Nord-Norge.

I 2017 innførte den norske regjeringen et nytt system for regulering av vekst i oppdrettsnæringen for å sikre miljømessig bærekraft og forutsigbarhet. Gjennom dette systemet styres veksten gjennom en handlingsregel, miljøindikatorer og inndeling i produksjonsområder. Systemet kalles «trafikklyssystemet», da produksjonsområdene deles inn i grønne, gule og røde områder. I de grønne områdene er det mulig å vokse, i de gule er det uendret og i de røde må man redusere produksjonen. Vekst vurderes annethvert år og kapasitetsjusteringen er på 6 prosent. I Norge er det i dag 13 produksjonsområder og i februar 2020 annonserte Nærings og fiskeridepartementet at ni områder hadde fått grønt lys, to var gule og to røde (se mer informasjon under viktige hendelser i 2020).

Stortinget har innført en ny avgift på produksjon av laks og ørret i Norge på 40 øre per kilo slaktet fisk. Den nye produksjonsavgiften får virkning fra 1.1.2021, med innbetaling fra og med 2022. Provenyet fra alle aktører i Norge er beregnet til 500 millioner kroner, og skal utbetales til havbrukskommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Avgiften er et resultat av et politisk kompromiss etter at et flertall i havbruksskatteutvalget foreslo en overskuddsbasert grunnrenteskatt som ville ha medført en langt høyere særskatt på produksjon av laks i norske sjøområder (NOU 2019:18). En slik særskatt ville betydd en kraftig vridning av investeringer fra Norge til andre land, nær de store markedene. Det investeres nå milliarder av kroner i landbasert opprett over store deler av verden, uten særskatter og høye vederlag for lisenser. Produksjonsavgiften kommer på toppen av andre skatter og avgifter, og er en ny konkurransemessig ulempe for norsk oppdrettsnæring. Men effekten er vesentlig mer avdempet enn grunnrenteskatten, og vil dessuten styrke kystkommunenes evne til å legge forholdene til rette for utviklingen av denne viktige eksport- og distriktsnæringen.

Med den skjerpete konkurransen fra stadig flere lakseproduserende land er det desto viktigere at norske myndigheter bidrar til at norsk havbruksnæringen får stabile og forutsigbare rammebetingelser. Næringen må derfor ha håp om at grunnrenteskatten nå er lagt til side for godt. Samtidig er det med glede SalMar bidrar til fellesskapet som en stor skattyter. Både i 2019 og 2020 betalte SalMar og selskapets ansatte over 1,1 milliarder kroner i skatter og avgifter til stat og kommuner. Selskapet alene betalte 584 millioner i selskapsskatt i Norge for 2020.

Island

Rammebetingelsene for lakseoppdrett på Island har bedret seg noe den seneste tiden etter tidligere å ha vært preget av uforutsigbarhet. Hvordan vekstmuligheter og tilgang til sjøarealer reguleres er fortsatt gjenstand for debatt både blant politikere og diverse interesseorganisasjoner. Islandske myndigheter har innført en særskatt for lakseoppdrett, hvor nivå er linket mot nivå på lakseprisen. Icelandic Salmon deltar i aktiv og konstruktiv dialog med myndighetene, blant annet gjennom sitt medlemskap i den islandske fiskeriorganisasjonen SFS, og man oppfatter at det er en positiv stemning for at bærekraftig lakseproduksjon på Island skal få handlingsrom til å vokse.

Skottland

Rammebetingelsene for lakseoppdrett i Skottland har vært relativt stabile over flere år. Større påvirkning fra særinteresser (NGO-er, organiserte fritidsfiskere, osv.) har ført til mer krevende reguleringer enn i Norge, som igjen har bidratt til et høyere kostnadsnivå (lavere effektivitet, mindre stordriftsfordeler). Skotske myndigheter har uttrykt en ambisjon om at næringen skal vokse fra dagens produksjonsnivå på om lag 170 000 tonn. Brexit skaper imidlertid usikkerhet knyttet til toll- og tariffbetingelsene for skotsk laks på det europeiske markedet.

Markedsadgang

Kina utgjør fremdeles en liten andel av markedet for norsk laks. Mye av dette skyldes at landet i 2015 innførte restriksjoner på import av norsk laks fra utvalgte regioner. Det har over tid vært jobbet aktivt med å bedre tilgangen til det kinesiske markedet, og i mai 2019 opphevet Kina restriksjonene for de norske fylkene som forbudet omfattet, inkludert SalMars slakteri InnovaMar på Frøya.

Russland var tidligere et viktig marked for SalMar og norsk laks for øvrig, men handelsrestriksjoner innført som en følge av Krim-konflikten i 2014 gjør at det russiske markedet fortsatt er stengt for norske oppdrettere.

Se under framtidsutsikter for kommentar vedrørende spredningen av coronaviruset.

Finansiell gjennomgang Fortsatt drift

Årsregnskapet for 2020 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift etter regnskapsloven § 3–3a. Med henvisning til konsernets resultat, finansielle stilling samt prognoser for årene fremover bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Etter styrets vurdering er konsernets økonomiske og finansielle stilling god.

Resultatregnskap SalMar konsern

Konsernets samlede driftsinntekter for 2020 utgjorde NOK 12 912 millioner, en økning på 5,5 prosent fra NOK 12 238 millioner i 2019.

Totalt slaktevolum for SalMar konsernet endte på 161 500 tonn i 2020, hvorav 150 300 tonn kommer fra Norge og 11 200 tonn kommer fra Island. I tillegg slaktet Norskott Havbruk 24 000 tonn i 2020, hvorav SalMar's andel utgjør 12 000 tonn (50 prosent).

Gjennomsnittlig laksepris (NASDAQ) i 2020 var på NOK 54,34 per kilo, ned seks prosent fra nivået i 2019 på NOK 57,98 per kilo. På grunn av coronapandemien ble lakseprisen lavere i 2020 med høyeste notering på NOK 79,19 per kilo i uke to og laveste notering på NOK 40,99 per kilo i uke 49. Lakseprisen avsluttet året på NOK 51,49 per kilo.

Rundt 25 prosent av SalMars samlede slaktevolum for 2020 ble solgt på fastpriskontrakter. Dette er kontrakter med varierende løpetid, men kontraktene har normalt ikke en varighet på mer enn tolv måneder. Totalt sett har fastpriskontraktene gitt en høyere prisoppnåelse enn spot-pris (NASDAQ) året vurdert under ett.

Etter et noe utfordrende år i biologisk forstand for SalMar i 2019 ble 2020 et år med både gode biologiske og operasjonelle prestasjoner. Oppdrettssegmentene i Norge leverer gode biologiske og operasjonelle prestasjoner gjennom hele 2020. Dette gjenspeiles i reduserte produksjonskostnader per kilo sammenlignet med 2019.

Lønnskostnadene i SalMar-konsernet endte på NOK 1 320 millioner i 2020, sammenlignet med NOK 1 202 millioner i 2019. Antall årsverk totalt i konsernet økte med 3,5 prosent i løpet av 2020, fra 1 703 årsverk ved utgangen av 2019, til 1 763 årsverk ved utgangen av 2020.

Operasjonelt driftsresultat er SalMars viktigste nøkkeltall for resultatmåling under IFRS ettersom resultatet viser den underliggende driften i perioden. Særskilte poster som ikke er knyttet til den underliggende driften er presentert på egne linjer i konsernregnskapet.

Operasjonelt driftsresultat for SalMar-konsernet endte på NOK 3 007 millioner for 2020, mot NOK 3 068 millioner i 2019. Resultatnedgangen skyldes i hovedsak svakere prisoppnåelse som et resultat av lavere spotpris på grunn av coronapandemien.

Virkelige verdijusteringer har påvirket resultatet negativt med NOK 180 millioner i 2020. Tilsvarende justering i 2019 reduserte resultatet med NOK 33 millioner. Virkelig verdijustering består av verdijustering av biomasse, urealiserte effekter på valutaterminkontrakter knyttet til fremtidige kontraktleveranser og finansielle lakseprisderivater (Fish Pool), samt avsetninger for tapskontrakter. Endring i virkelig verdijustering biomasse har bidratt negativt med totalt NOK 186 millioner, hovedsakelig forklart med reduserte prisforventninger ved utgangen av 2020 sammenlignet med inngangen til 2020. Endring i avsetning på tapskontrakter og virkelig verdi på finansielle lakseprisderivater hadde til sammen et negativt bidrag på totalt NOK 25 millioner mens urealisert effekt av valutaterminkontrakter hadde et positivt bidrag på totalt NOK 31 millioner.

Driftsresultat for 2020 endte på NOK 2 828 millioner, ned fra NOK 3 035 millioner året før.

Driften hos SalMars tilknyttede selskaper, det vil si selskaper hvor SalMar gjennom sitt eierskap har betydelig innflytelse, har for 2020 gitt lavere bidrag hovedsakelig som følge av svakere resultat fra Norskott Havbruk. SalMars resultatandel for disse investeringene utgjorde NOK 42 millioner, sammenlignet med NOK 119 millioner i 2019.

Netto finansresultat for 2020 ble negativt med NOK 299 millioner, sammenlignet med positive NOK 5 millioner i 2019. Reduksjonen sammenlignet med året før skyldes i hovedsak at SalMar i 2019 hadde en realisert regnskapsmessig gevinst på NOK 226 millioner ved at Arnarlax (nå Icelandic Salmon) gikk fra å være et tilknyttet selskap til å bli et datterselskap. SalMars totale rentekostnader for 2020 utgjorde NOK 150 millioner, en reduksjon fra NOK 170 millioner i 2019, se note 2.9 for mer informasjon.

Årets resultat før skatt ble NOK 2 572 millioner, ned fra NOK 3 158 millioner i 2019. Skattekostnaden for 2020 var på NOK 563 millioner, ned fra NOK 614 millioner i 2019.

SalMars resultat etter skatt for 2020 endte dermed på NOK 2 008 millioner, mot NOK 2 544 millioner i 2019.

Kontantstrøm SalMar konsern

SalMar hadde en positiv kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på NOK 3 179 millioner i 2020, mot NOK 3 030 millioner i 2019. Gjennom 2020 har SalMar økt arbeidskapitalen med NOK 55 millioner, mot en reduksjon på NOK 50 millioner i 2019. Periodens betalte skatter lå i 2020 på NOK 588 millioner, sammenlignet med NOK 691 millioner året før.

Netto utbetalinger fra investeringsaktivitetene var NOK 3 747 millioner i 2020, mot netto utbetalinger på NOK 1 317 millioner i 2019. Økningen i investeringsaktivitetene skyldes i all hovedsak kjøp av nye konsesjoner, hvor majoriteten stammer fra auksjonen som ble gjennomført 18 august 2020. For øvrig, består investeringsaktivitetene av investeringer knyttet til vedlikehold i hele verdikjeden og utvidelse av settefiskkapasitet, utbygging av InnovaNor, utvidelse av Vikenco og investeringer i FoU knyttet til oppdrett og hav. Se note 3.1 og 3.3 for mer informasjon.

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter for 2020 endte på NOK 554 millioner, mot negative NOK 1 720 millioner i 2019. Utbytteutbetaling utgjorde NOK 1 493 millioner i 2020. Kontantstrømmen fra rentebærende gjeld var positiv med NOK 1 902 millioner, mens nedbetalinger knyttet til leieforpliktelser utgjorde NOK 184 millioner. Renter utgjorde NOK 147 millioner. SalMar hadde i 2020 netto kapitalinnskudd på NOK 480 millioner knyttet til emisjonen på Island.

Totalt gir dette SalMar en negativ netto kontantstrøm for 2020 på NOK 15 millioner, hvilket har redusert konsernets beholdning av kontanter og kontantekvivalenter til NOK 223 millioner ved utgangen av året.

Balanse SalMar konsern

Per 31. desember 2020 hadde SalMar en totalbalanse på NOK 21 998 millioner, som er en økning på NOK 4 012 millioner siden utgangen av 2019.

Konsernets immaterielle eiendeler økte med NOK 2 084 millioner i løpet av 2020. I slutten av året var dermed konsernets balanseførte immaterielle eiendeler på totalt NOK 6 826 millioner.

Total balanseført verdi av varige driftsmidler utgjorde NOK 6 403 millioner ved utgangen av året, en økning fra NOK 4 940 millioner i 2019. Dette inkluderer rett-til-bruk eiendeler på NOK 849 millioner i 2020 mot NOK 570 millioner i 2019.

Konsernets finansielle eiendeler utgjorde totalt NOK 851 millioner ved utgangen av 2020, opp fra NOK 814 millioner året før. Økningen skyldes i hovedsak bidrag fra årsresultatet i 2019 fra Norskott Havbruk.

Verdien av konsernets biologiske eiendeler utgjorde NOK 5 989 millioner ved utgangen året. Dette tilsvarer en økning på NOK 268 millioner sammenlignet med 2019. Målt i antall tonn er beholdningen 11 prosent høyere ved utgangen av 2020 enn ved inngangen av året, se note 3.6 for mer informasjon. Verdien av konsernets andre varer utgjorde NOK 681 millioner ved slutten av 2020.

Kundefordringer gikk ned fra NOK 739 millioner ved inngangen til året til NOK 589 millioner ved utgangen av året. Andre fordringer økte i perioden med NOK 106 millioner til NOK 436 millioner. Ved utgangen av 2020 hadde SalMar betalingsmidler på totalt NOK 223 millioner.

Ved utgangen av 2020 var konsernets egenkapital på NOK 10 987 millioner, opp fra NOK 9 740 millioner ved utgangen av 2019. Egenkapitalandelen har gått ned fra 54,2 prosent ved utgangen av 2019 til 49,9 prosent ved utgangen av 2020.

Netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld minus betalingsmidler) var NOK 4 893 millioner ved utgangen av året, opp fra NOK 2 902 millioner ved utgangen av 2019, se note 3.11 for mer informasjon.

Konsernet forventer å betale NOK 538 millioner i inntektsskatt basert på skattepliktig resultat for 2020.

Økningen i konsernets totalkapital på NOK 4 012 millioner i løpet av 2020 kan forklares med en økning i rentebærende gjeld på NOK 1 983 millioner, økning i leieforpliktelser på NOK 304 millioner, økning i annen gjeld på NOK 478 millioner, samt en økning i egenkapitalen på NOK 1 247 millioner. Konsernets soliditet og finansielle stilling er fortsatt sterk ved utgangen av 2020.

Rapporteringssegmentene

Segment Oppdrett Midt-Norge

NOK millioner	2020	2019
Driftsinntekter	5 895	5 670
Operasjonelt driftsresultat	2 218	2 165
Per kilo sløyd vekt
Operasjonelt driftsresultat (NOK)	22,10	22,71

For segment Opprett Midt-Norge, konsernets største oppdrettsregion, ble 2020 et år med gode finansielle resultater drevet av solide biologiske og operasjonelle prestasjoner. Segmentets driftsinntekter økte med NOK 225 millioner fra 2019, til NOK 5 895 millioner i 2020. Operasjonelt driftsresultat økte med NOK 54 millioner til NOK 2 218 millioner.

Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt falt med kun NOK 0,6 pr kg sammenlignet mot 2019, til tross for lavere spotpris i 2020, den svake nedgangen er drevet av bedre prisoppnåelse og lavere uttaksskost. All produsert laks selges konserninternt til markedsavledet pris (NASDAQ). I snitt har segmentet hatt en prisreduksjon pr kg slaktet laks på NOK 0,8. Produksjonskostnaden på slaktet biomasse har i snitt falt med NOK 0,2 pr kg sammenlignet med 2019.

Driftsmessig ble 2020 et godt år for Segment Midt-Norge. Dette skyldes at solide strategiske og operasjonelle prestasjoner ga gode biologiske prestasjoner for året som helhet. SalMar slaktet store deler av volumet i første halvår samt tidlig i tredje kvartal. Dette bidro til en god prisoppnåelse til tross for fallende laksepriser gjennom året. Fisk sjøsatt i 2019 har stått for hovedvekten av slaktevolumet gjennom 2020.

Totalt ble det slaktet 100 400 tonn i Midt-Norge, sammenlignet med 95 300 i 2019. Dette representerer en oppgang på 5,3 prosent. SalMar forventer å slakte rundt 107 000 tonn i segment Midt-Norge i 2021, 6,6 prosent høyere enn volum i 2020. Økningen fra 2020 skyldes kjøp av økt MTB gjennom trafikklysvekst og konvertering av Ocean Farm 1 lisensene.

Segment Oppdrett Nord-Norge

NOK millioner	2020	2019
Driftsinntekter	2 613	2 788
Operasjonelt driftsresultat	848	931
Per kilo sløyd vekt
Operasjonelt driftsresultat (NOK)	16,99	19,41

Oppdrett Nord-Norge leverte et godt år med en positiv utvikling når det gjelder biologiske prestasjoner og reduksjon i kostnadsnivået sammenlignet med det mer utfordrende året 2019. Resultatet ble imidlertid påvirket av lav prisoppnåelse, både på grunn av lavere spotpris sammenlignet med fjoråret, og på grunn av høyt volum i perioder hvor prisene var lavest.

Operasjonelt driftsresultat per kilo sløyd vekt endte på NOK 16,99 for 2020, ned fra NOK 19,41 i 2019. Reduksjonen kan i hovedsak forklares med en redusert gjennomsnittlig prisoppnåelse på NOK 5,7 per kilo, noe som er oppveiet i stor grad av NOK 3,3 per kilo lavere uttaksskost.

Totalt ble det slaktet 49 900 tonn i Nord-Norge, mot 48 000 tonn i 2019. SalMar forventer å slakte 56 000 tonn fra region Nord-Norge i 2021, en økning på 12,2 % fra 2020. Økningen skyldes kjøp av økt MTB gjennom trafikklysvekst i 2020.

Icelandic Salmon

NOK millioner	2020	20191
Driftsinntekter	662	627
Operasjonelt driftsresultat	-50	100
Per kilo sløyd vekt
Operasjonelt driftsresultat (NOK)	-4,49	10,21

Icelandic Salmon er den største produsenten av laks på Island. Selskapet er en helintegrert lakseoppdretter med egne smoltanlegg, sjølokaliteter, slakteanlegg og salgsapparat. Selskapet gjennomførte en vellykket emisjon og ble notert på Euronext Growth i oktober 2020. SalMar kontrollerer 51 prosent av aksjene i selskapet ved utgangen av 2020.

Omsetningen steg med NOK 35 millioner fra 2019, til NOK 662 millioner i 2020. Selskapet leverer imidlertid et negativt operasjonelt driftsresultat på NOK 50 millioner som følge av lave laksepriser og høyt uttaksskost drevet av biologiske utfordringer knyttet til vintersår på starten av 2020.

Driftsresultat per kilo sløyd vekt ble negativt med NOK 4,49, mot NOK 10,21 i 2019. I årets tre første kvartaler slaktet Icelandic Salmon på generasjonen av fisk satt ut i 2018, en generasjon som viste svake biologiske prestasjoner med høy dødelighet som følge av vintersår. 2019-generasjonen, som stod for slaktevolumet i fjerde kvartal, viste betydelig bedre biologiske prestasjoner med tilhørende lavere uttakskostnader. I 2021 fortsetter man slakting av 2019-generasjonen.

¹ Resultatet for 2019 gjelder fra februar 2019 etter at Arnarlax (nå Icelandic Salmon) ble konsolidert inn i regnskapet til SalMar.

Selskapet slaktet totalt 11 200 tonn i 2020, en økning fra 9 800 tonn året før. For 2020 forventer Icelandic Salmon å slakte rundt 14 000 tonn laks. Icelandic Salmon tar med seg verdifull lærdom fra året som har gått inn i 2021, hvor biologisk status på fisk i sjø er vesentlig forbedret sammenlignet med fjoråret.

Salg og Industri

NOK millioner	2020	2019
Driftsinntekter	12 393	11 699
Operasjonelt driftsresultat	282	124

Segmentet har ansvaret for å disponere og selge hele konsernets slaktevolum i Norge. Konsernets egenproduserte laks har blitt kjøpt inn til markedsavledet pris (NASDAQ).

Omsetningen i segmentet økte i 2020 til NOK 12 393 millioner fra NOK 11 699 millioner i 2019. Operasjonelt driftsresultat endte på NOK 282 millioner, en forbedring på hele NOK 158 millioner sammenlignet med fjoråret. I en periode med høy markedsusikkerhet om følge av Covid-19 skyldes forbedringen en kombinasjon av flere elementer; god kapasitetsutnyttelse med god operasjonell drift, god disponering av spotsalg og positivt bidrag fra fastpriskontrakter.

I 2020 ble ca. 25 prosent av slaktevolumet solgt på fastpriskontrakter. Samlet sett har fastpriskontraktene gitt en høyere prisoppnåelse enn spot-pris (NASDAQ) året vurdert under ett. Det samme var tilfellet i 2019, men bidraget fra fastpriskontrakter var større i 2020, som følge av lavere spotpris.

Totalt ble det slaktet rundt 124 900 tonn ved InnovaMar i 2020, sammenlignet med 102 000 tonn i 2019. Den biologiske produksjonen setter premissene for aktiviteten på InnovaMar og store variasjoner i slaktevolum fra periode til periode kan gjøre det utfordrende å få en kostnadsoptimal drift sett fra et industrielt perspektiv. Fleksibiliteten har imidlertid skapt merverdi for helheten i SalMar, da det muliggjør at oppdrett kan optimalisere produksjonen i sjø.

Strategisk mener SalMar det er riktig å bearbeide en relativt stor andel av råstoffet i Norge. Dette øker kvaliteten på produktet som selges til kunden, gir muligheter for effektiv håndtering av biprodukter, sparte fraktbelastninger og lokal verdiskaping. Covid-19 og den usikre markedsusikkerheten har forsterket vårt strategiske fokus på lokal videreforedling ytterligere.

I 2020 fortsatte byggingen av det nye slakteri- og prosesseringsanlegget, InnovaNor, på Senja i Nord-Norge hvor fremdrift er i henhold til plan med forventet oppstart sommeren 2021. Samtidig ble oppgradering av slakteri- og videreforedlingsanlegget hos Vikenco, i Aukra kommune i Midt-Norge ferdigstilt i starten av 2021.

Tilknyttede selskap Norskott Havbruk

Norskott Havbruk driver gjennom sitt heleide datterselskap Scottish Sea Farms oppdrett av laks på Skottland, Orknøyene og Shetland. SalMar kontrollerer 50 prosent av virksomheten.

Selskapet hadde en omsetning på NOK 1 699 millioner i 2020, mot NOK 1 834 millioner i 2019. Nedgangen i omsetning er i hovedsak relatert til redusert slaktevolum sammenlignet med fjoråret.

Operasjonelt driftsresultat for året var NOK 308 millioner, opp fra NOK 292 millioner i 2019. Driftsresultat per kilo sløyd vekt var NOK 12,87 i 2020, mot NOK 11,29 per kilo i 2019. God tilvekst og gode biologiske prestasjoner resulterte i lavere kostnader sammenlignet med året før, noe som forklarer bedring i margin.

Slaktevolumet for 2020 endte på 24 000 tonn, ned fra 25 900 tonn i 2019. Norskott Havbruk forventer å slakte rundt 36 000 tonn i 2021.

Norskott Havbruk bokføres som et tilknyttet selskap, hvor SalMars andel av selskapets resultat etter skatt og biomassejustering (50,0 prosent) reflekteres som finansinntekt. SalMar sin andel av resultatet etter skatt var NOK 49 millioner i 2020, mot NOK 106 millioner i 2019.

Morselskapets regnskap og disponering av årets resultat Morselskapet SalMar ASA er et eier- og administrasjonsselskap. Kon sernledelsen og administrative ressurser er ansatt i selskapet. Totalt 34 årsverk har vært sysselsatt i 2020.

Årsresultatet for 2020 var NOK 2 160 millioner mot NOK 2 239 mil lioner i 2019. De vesentligste inntektene er knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper. 2020 var et godt år for selskapets datterselskaper og det er totalt inntektsført utbytte/ konsernbidrag på NOK 2 183 millioner. I tillegg administrerer SalMar ASA konsernets hovedfinansiering og hadde renteinntekter fra utlån til datterselskaper på NOK 86 millioner samt rentekostnader knyttet til finansieringen på NOK 60 millioner.

SalMar ASA hadde totale balanseførte eiendeler på NOK 10 225 millio ner ved utgangen av 2020. Av dette utgjorde finansielle anleggsmidler NOK 6 102 millioner, hvorav utlån til datterselskaper var på NOK 3 209 millioner. Summen av kortsiktige fordringer var NOK 4 086 millioner og består hovedsakelig av fordringer på konsernbidrag fra dattersel skaper. Selskapet hadde en kontantbeholdning på NOK 12 millioner ved utgangen av 2020. Egenkapitalen per 31. desember 2020 var på totalt NOK 3 318 millioner, tilsvarende en egenkapitalandel på 32,5 prosent. Langsiktig gjeld består av rentebærende gjeld og utgjør totalt NOK 3 464 millioner. Kortsiktig gjeld utgjør NOK 3 443 millioner, hvorav gjeld til kredittinstitusjoner utgjør NOK 1 046 millioner og avsetning for utbytte utgjør NOK 2 261 millioner.

Styret foreslår at det utbetales utbytte på NOK 20 per aksje for regn skapsåret 2020. Styret foreslår følgende disponering av årets resultat:

Totalt	NOK 2 160 millioner
Overført fra annen egenkapital	NOK 101 millioner
Avsatt til utbytte	NOK 2 261 millioner

Fri egenkapital ved årets utgang utgjorde NOK 3 290 millioner.

Risiko og risikostyring

Risikohåndtering er en sentral del av ledergruppens arbeidsoppgaver. Konsernet har systemer og rutiner for overvåking av sentrale risikofaktorer i alle forretningsområder og det legges stor vekt på kontroll og oppfølging av anlegg i henhold til kvalitets- og sertifiseringsstandarder.

Det er konsernsjefens ansvar å påse at konsernet opererer i tråd med alle relevante lover og retningslinjer knyttet til driften i konsernets enheter. Oppfølging og kontroll av risikoelementene samt etterlevelse av konsernets verdier og etiske retningslinjer skjer ute i linjen som del av den operative driften.

Se under framtidsutsikter for kommentar vedrørende spredningen av coronaviruset og se note 4.8 for påstander om prissamarbeid.

Operasjonell risiko

Den største operasjonelle risikoen for SalMar er den biologiske utviklingen innenfor smoltproduksjon og oppdrett i sjø. Selv om SalMar etablerer og utvikler risikoreduserende tiltak er næringen av en slik art at den iboende biologiske risikoen alltid vil være til stede. I de senere år har oppdrettsnæringen hatt utfordringer knyttet til økt utbredelse av lakselus og hyppigere forekomst av resistent lus. Dette har medført at SalMar i likhet med næringen har måttet foreta en endring og oppskalering av tiltak for å håndtere lusesituasjonen.

SalMar har en helhetlig strategisk tilnærming til biologisk risiko, herunder lus, med tiltak av både preventiv og skadebegrensende art. SalMar gjennomfører løpende operasjonelle vurderinger for å ivareta fiskevelferden.

Som preventivt tiltak er tilgang til produksjonsområder avgjørende. For SalMar er det viktig at produksjonen foregår i områder som har kapasitet og bærekraft for de volumene som produseres. SalMars havstrategi, som drives av selskapet SalMar Ocean og er operasjonalisert ved Ocean Farm 1 og Smart Fish Farm prosjektene, vil kunne bidra til at nye og bedre områder blir tatt i bruk. Genetikk og utvikling av en mer robust laks er et annet viktig preventivt tiltak for å redusere biologisk risiko. Tiltak for å redusere produksjonstid i sjø ved blant annet bruk av rett smolt, med rett kvalitet, til rett tid og produksjon i lukkede enheter er pågående strategiske prosjekter i SalMar.

SalMars operative driftsprosedyrer er utformet for å redusere biologisk risiko. Vaksinering mot ulike fiskesykdommer er en sentral del av selskapets driftsprosedyrer. I forhold til lusesituasjonen har man en risikobasert tilnærming hvor man bruker både preventive og korrektive metoder, og Salmar har eget dedikert personell som jobber med dette. For ytterligere detaljer knyttet til håndtering av lus henvises det til bærekraftsrapporten.

SalMar har over tid bygget opp en god beredskapskapasitet for å kunne håndtere biologiske utfordringer. I kraft av slaktekapasiteten på InnovaMar har selskapet en sterk beredskap og realisering av InnovaNor prosjektet i Nord vil ytterligere forsterke denne beredskapen. Videre har SalMar sikret seg god tilgang på brønnbåtkapasitet. I løpet av de siste par årene er det bygd opp en betydelig avlusningskapasitet i form av mekaniske avlusningsverktøy, med blant annet oppsamling av lus for å forhindre reproduksjon.

I en biologisk produksjon vil det alltid være behov for bruk av legemidler. Disse må imidlertid anvendes varsomt slik at man unngår utvikling av resistens.

Finansiell risiko

Internkontroll knyttet til finansiell rapportering skjer gjennom ledelsens daglige oppfølging, gjennom prosesseiernes oppfølging og gjennom overvåkning fra styrets revisjons og risikoutvalg. Avvik og forbedringspunkter blir fulgt opp og korrigerende tiltak iverksatt. Finansiell risiko håndteres av en sentral enhet i konsernet og finansielle sikringsinstrumenter vurderes brukt når det er hensiktsmessig.

Valutarisiko

Det aller meste av konsernets produkter selges internasjonalt, hovedsakelig med oppgjør i EUR, USD, GBP og JPY. Utvikling i valutakurser innebærer derfor både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Valutaeksponeringen relatert til konsernets kostnader er imidlertid mer begrenset ved at både kjøp av innsatsfaktorer og lønn hovedsakelig skjer i norske kroner (NOK). Konsernet inngår valutaterminkontrakter for å redusere valutarisikoen knyttet til salgsinntekter fra kontrakter med kunder i utenlandsk valuta. Bruk av valutaterminkontrakter er ytterligere kommentert i note 3.9 årsregnskapet.

Renterisiko

Låneporteføljen har i dag en flytende rente, som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået.

Prisrisiko

Hele virksomheten til SalMar er relatert til laks og er derfor direkte eller indirekte påvirket av utviklingen i lakseprisene, og konsernets lønnsomhet og kontantstrøm er sterkt korrelert med utviklingen i lakseprisen. Historisk sett har lakseprisen vært utsatt for store svingninger, både på års-, kvartals- og månedsbasis. I 2020 svingte spotprisen på atlantisk laks mellom NOK 79,19 og NOK 40,99 per kilo, målt på ukebasis.

Det globale laksemarkedet er i hovedsak et fersk-fisk marked der det meste som slaktes umiddelbart selges videre til prosesseringsselskaper eller konsumenter. Etterspørselsveksten har over flere år vært relativt stabil, mens tilbudsveksten har vært mer varierende fra år til år. I tillegg til planlagt produksjonsvolum definert av smolt-utsett, påvirkes tilbudet også av en rekke eksterne faktorer. Svingninger i havtemperaturer, utbredelse av lakselus og sykdomsutbrudd er alle faktorer som direkte eller indirekte påvirker tilveksten og derigjennom tilbudet. Følgelig kan det innenfor korte perioder oppstå relativt store svingninger i tilbudet, og med en relativt stabil etterspørsel kan dette gi utslag i form av store prissvingninger.

SalMar selger en del av fisken sin gjennom fastpriskontrakter. Selskapet har utarbeidet retningslinjer for inngåelsen av slike kontrakter med formål om å begrense eksponeringen for volatiliteten i lakseprisene. Det er segmentet Salg og Industri som omsetter hele konsernets slaktevolum i Norge og effekten av konsernets fastpriskontrakter blir dermed henført dette segmentet. I 2020 har tilnærmet 25 prosent av volumet blitt solgt på fastpriskontrakter.

Kredittrisiko

Historisk sett har SalMar opplevd lite tap på fordringer og risikoen for at motparter ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser ansees for å være lav. Konsernet har retningslinjer for å sikre at salg kun gjøres til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte rammer. Kredittforsikring benyttes som hovedregel.

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som én samlet gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.

SalMar har som målsetning å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på kort og mellomlang sikt til å dekke det løpende finansieringsbehovet. Konsernet utarbeider jevnlige kontantstrømprognoser for å sikre at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig likviditet. I tillegg opprettholdes det en fleksibel finansieringsstruktur gjennom etablerte lånefasiliteter. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i notene.

Konsernets egenkapitalandel, utsikter til fremtidige positive resultater og løpende kredittfasiliteter gjør at likviditetsrisikoen vurderes som lav.

Forskning og utvikling

SalMar har i en årrekke vært en aktiv partner mot ulike FoU-miljøer, blant annet gjennom partnerskap omkring drift av FoU-konsesjoner. Omfang og profesjonalitet rundt viktige utviklingsoppgaver har økt, og er økende. SalMar er opptatt av å være en profesjonell, men krevende partner, slik at resultater fra pågående forsøk er mest mulig relevante. SalMar har dedikert personell som organiserer og bistår FoU-miljøene i dette samarbeidet, samtidig som driftspersonell stadig blir mer erfarne i forhold til hvordan man best mulig sikrer forskningsresultater i en travel hverdag. Nærhet til forskningen, med anledning til innflytelse over både plan og fokusområder er viktige motivasjonskilder for SalMar.

Omfanget av SalMars engasjement innen FoU har vært stort i 2020 innen et bredt felt av fagområder. SalMar har i 2020 fortsatt sitt fokus på fiskevelferd og lusekontroll. Det er gjort store utviklingsprosjekter i videreforedlingsanlegget og mye fokus er lagt på optimalisering av fôring og fôringskontroll i sjø. I tillegg gjør SalMar kontinuerlige vurderinger av egne arbeidsmåter og SalMar ønsker å få på plass mer langsiktige prosjekter og et enda tettere samarbeid med leverandørindustrien og forskningsmiljøer.

SalMars satsing på avl og genetikk omfatter blant annet et samarbeid med Benchmark Holding PLC v/SalmoBreed gjennom felles eierskap i SalMar Genetics. SalMar er tilfredse med å se at denne modellen har gitt et godt grunnlag for videreutvikling av Raumastammen i årene som kommer, i tillegg til at arbeidet kan gi synergier på andre områder SalMar har fokus på.

SalMar har i 2020 utvidet sin aktivitet på FoU innen fôr og fôring i samarbeid med sin hovedleverandør på fôr. SalMar ser et stort behov for økt fokus på basal kunnskap omkring hvordan fisken fôres, og hvordan vi skal sikre at hele populasjonen får optimale forhold gjennom hele produksjonen. Det er et klart mål for SalMar at det iverksettes bedre og mer omfattende forskning på disse forholdene under storskala forhold. For å bidra til dette støtter blant annet SalMar NTNU med midler til professorat inn havbruk.

Etablering av lakseoppdrett i åpent hav er en viktig del av SalMars strategi for å sikre bærekraftig vekst. For å styrke og konsentrere satsingen på havbasert oppdrett har SalMar etablert datterselskapet SalMar Ocean AS, under ledelse av SalMars tidligere konsernsjef Olav-Andreas Ervik. Konsernets ambisjon er å beholde sin ledende posisjon på dette området både med hensyn til teknologisk utvikling og biologisk produksjon, og på den måten bidra til en miljømessig bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring.

Ocean Farm-prosjektet («Havmerden») var det første som mottok utviklingstillatelser av norske myndigheter i 2016, og målet er å redusere miljøavtrykket, forbedre fiskevelferd og svare på bransjens arealutfordringer.

Prosjektering av dypvannsmerden Smart Fish Farm, fortsetter i henhold til plan, en enhet som vil være spesialtilpasset for bruk på åpent hav og ha over dobbelt så stor kapasitet som Ocean Farm 1. SalMar har for dette formål fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser og det forventes en investeringsbeslutning i 2021. Selskapet har også startet prosjektering av Ocean Farm 2, en enhet som bygger videre på teknologien ved OF1 og som vil være tilpasset bruk på eksponerte havområder innenfor dagens produksjonsområder.

For ytterligere beskrivelse henvises det også til bærekraftsrapporten for mer informasjon.

Organisasjon, bærekraft og samfunnsansvar

SalMar skal sikre langsiktig lønnsomhet og vekst gjennom bærekraftig havbruk og industrivirksomhet, samt ved å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør. For SalMar er det viktig hva bærekraft faktisk handler om: Fremtiden. Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.

I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.

Oppdrett av laks er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere mat på, med betydelige fordeler i form av areal, ferskvannsforbruk og klimagassutslipp. Derfor vil akvakultur og lakseproduksjon være en betydelig bidragsyter for å fø en voksende verdensbefolkning i årene fremover med sunn og proteinrik mat.

Bærekraft i alt vi gjør er ett av SalMars mest sentrale postulater. For oss handler bærekraft om helheten av måten vi opererer på som bedrift, og hvordan vi opptrer i områdene rundt vår virksomhet. Dette omfatter å ta vare på våre ansatte, laksen og miljøet, og samtidig bidra til å utvikle både næringen og samfunnet i en mer bærekraftig retning.

SalMar skal ivareta havområdene og produsere mest mulig på laksen sine betingelser. Dette inkluderer å bidra til ny teknologiutvikling, slik at vi kan fortsette å redusere det biologiske fotavtrykket fra vår produksjon.

SalMar er bevisst sitt mangfoldige samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produksjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Vi er opptatte av vårt samfunnsansvar, og av at alt vi gjør skal tåle dagens lys, samtidig som vi skal minimere påvirkningene vår virksomhet har på miljøet.

Vår holistiske tankegang bygger på en visshet om at det er sammenhengen mellom hensyn til menneske, miljø og økonomi som avgjør om noe er bærekraftig. Dette er grunnlaget vårt for å tenke bærekraft i alt vi gjør.

Som arbeidsgiver skal SalMar tilby en trygg og utviklende arbeidsplass. Det arbeides kontinuerlig med tiltak og prosesser knyttet til helse, miljø og sikkerhet, samt utviklingstiltak for ledere og medarbeidere. – blant annet gjennom SalMar-skolen. Gode medarbeidere uavhengig av kjønn, alder eller bakgrunn er avgjørende for at vi skal lykkes med våre strategiske mål. Samtidig er det viktig at vi har ett godt og trygt arbeidsmiljø som gjør det mulig å tiltrekke seg og beholde de beste talentene.

I 2020 hadde SalMar-konsernet totalt 1763 årsverk med bakgrunn fra 33 forskjellige land, dette er en økning på 60 årsverk fra 2019. Av årsverkene var 458 kvinner og 1305 menn, dette gir en kvinneandel på 26 %. Kvinneandelen er betydelig høyere i konsernets fabrikker for slakting og videreforedling enn i biologisk produksjon på settefisk- og matfiskanleggene. SalMar jobber aktivt med å øke kvinneandelen i hele konsernet og særlig innenfor biologi.

Konsernet har kunngjort tydelige holdninger til ivaretakelse av mangfold og likestilling i de etiske retningslinjene. SalMar aksepterer ikke diskriminering, krenkelser eller trakassering av våre kollegaer eller samarbeidspartnere og vi skal behandle alle med høflighet og respekt uansett rase, kjønn, nasjonal eller sosial bakgrunn, alder, handikapp, seksuell legning, religiøs tro, politiske overbevisninger eller annen status. Respekt for enkeltmennesket er hjørnesteinen i selskapets policy. Alle skal behandles med verdighet og respekt og skal ikke bli utilbørlig hindret i å utføre sine plikter og ansvar. Holdningene er basert på en erkjennelse av at mangfold bidrar til et bedre arbeidsmiljø, større tilpasningsevne og bedre resultat i det lange løp.

Styret i SalMar har i tråd med regnskapslovens § 3–3c fastsatt etiske retningslinjer. Disse er tilgjengelige på konsernets nettsider www.salmar.no. SalMars arbeid med bærekraft og samfunnsansvar, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering, anti-korrupsjon og ytre miljø, er beskrevet i en egen redegjørelse i denne årsrapporten.

Aksjonærforhold

SalMar-aksjen har i løpet av 2020 vært omsatt for mellom NOK 321,00 og NOK 557,40 per aksje. Sluttkursen 30. desember, som var den siste handelsdagen i 2020, var NOK 503,60.

På ordinær generalforsamling 3. juni 2020 fikk styret tre fullmakter, en fullmakt til å øke selskapets aksjekapital, en fullmakt til å ta opp konvertible lån og en fullmakt til erverv av egne aksjer. Dette var forlengelse av fullmakter gitt på ordinær generalforsamling i 2019. Fullmaktene ble, i tråd med anbefalingen, behandlet separat.

Det ble gjennomført en ekstraordinær generalforsamling 4. desember 2020 der fullmakten for erverv av egne aksjer ble erstattet med en fullmakt for erverv av egne aksjer med medfølgende sletting.

Den første fullmakten gir styret anledning til å øke selskapets aksjekapital med inntil NOK 2 832 000 ved å utstede inntil 11 328 000 aksjer for å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd.

Den andre fullmakten gir styret anledning til å ta opp konvertible lån på inntil NOK 2 000 000 000, for å på kort varsel kunne gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som del av den samlede finansiering. Ved konvertering av lån tatt opp i henhold til

denne fullmakten, skal selskapets aksjekapital kunne forhøyes med inntil NOK 2 832 000, dog hensyntatt kapitalforhøyelser i henholdt fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital, slik at den totale aksjekapitalforhøyelsen for begge fullmakter samlet sett kan utgjøre inntil 10 prosent av aksjekapitalen. Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmakten åpner for.

Den tredje fullmakten gir styret anledning til å erverve egne aksjer for etterfølgende sletting. Det vil si inntil 5 154 360 egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen NOK 1 288 590,00.

Styrets fullmakt til å videreføre aksjeincentivprogrammet for ledende ansatte ble også fornyet. Dette programmet gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlagsfritt. Rettighetene opptjenes over en treårsperiode. Den enkelte ansatte kan maksimalt tildeles rettigheter til aksjer for en verdi tilsvarende en halv årslønn årlig, hvorav opptjening av 2/3 av rettighetene er avhengig av at gitte prestasjonskriterier oppnås. Verdien av de aksjene som frigjøres under programmet kan det enkelte år ikke overstige en hel årslønn.

Alle fullmakter gitt styret er gyldige frem til den ordinære generalforsamlingen i 2021, som avholdes 8. juni 2021.

Ved utgangen av 2020 hadde SalMar totalt 113 299 299 utestående aksjer fordelt på 9 849 aksjonærer.

Selskapets hovedaksjonær, Kverva Industrier AS, eier 52,46 prosent av aksjene i selskapet. De 20 største aksjonærene eier til sammen 75,12 prosent av aksjene, hvorav SalMar ASA er 44. største aksjonær med en beholdning på 232 071 aksjer, tilsvarende 0,20 prosent av totalt antall utestående aksjer per 31. desember 2020.

Det foreligger ingen vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer.

Eierstyring og selskapsledelse

Konsernet følger de lover, regler og anbefalinger som et børsnotert allmennaksjeselskap er pålagt, herunder regnskapslovens § 3–3b om foretaksstyring, løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og den gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En gjennomgang av disse prinsippene er redegjort for i en egen tekst i årsrapporten og tilgjengelig på hjemmesiden.

Konsernets styre består av fem aksjonærvalgte medlemmer og to ansattrepresentanter. Fire av styremedlemmene er kvinner, hvorav en er ansattrepresentant.

Endringer i styresammensetning

På SalMar ASAs generalforsamling 3. juni 2020 var Helge Moen og Kjell Storeide på valg. Den 7. februar 2020 meldte SalMar at Trine Danielsen hadde meddelt valgkomitéens leder at hun fratrer styret i SalMar ASA. Danielsen fratrådte styret da hun begynte i ny stilling som statssekretær ved nærings- og fiskeridepartementet med umiddelbar virkning.

Under generalforsamlingen 3. juni ble Tonje E. Foss, Leif Inge Nordhammer og Linda L. Aase valgt inn som nye styremedlemmer. Disse tre erstatter Kjell Storeide, Helge Moen og Trine Danielsen i SalMars styre.

Informasjon om styremedlemmenes kompetanse og bakgrunn er tilgjengelig på SalMars hjemmeside, www.salmar.no.

Fremtidsutsikter

Markedsutsikter

Ved utgangen av 2020 anslås den stående biomassen i Norge å være 875 500 på tonn rund vekt, opp 10,9 prosent fra nivået ved utgangen av 2019. Biomassen i Storbritannia ved slutten av året anslås til 113 200 tonn, en økning på 10,8 prosent fra året før. Biomassen i Chile er redusert med 12,3 prosent fra utgangen av 2019 og utgjorde totalt 319 700 tonn. Samlet biomasse på Færøyene ble anslått til 50 600 tonn ved utgangen av året, en økning på 12,4 prosent fra ett år tidligere (ifølge data fra Kontali).

Foreløpige prognoser for 2021 (Kontali) indikerer en global økning i utbudet på rundt 2 prosent. Den største bidragsyteren i absolutt volum er Norge, som ventes å øke produksjonen med 98 600 tonn. Den største relative veksten forventes imidlertid fra Færøyene og «Andre land», med en forventet økning på 19 prosent hver.

Utbud av atlantisk laks 000' tonn WFE	2021E	Endring
Norge	1 468	7 %
Chile	683	-12 %
Nord-Amerika	155	-3 %
UK	204	12 %
Færøyene	96	19 %
Andre land	173	19 %
Totalt, globalt utbud	2 779	2 %

Utsikter SalMar og tilknyttede selskaper

Slaktevolumene for 2021 forventes å bli høyere enn i 2020. Totalt forventer SalMar å slakte 163 000 tonn i Norge og 14 000 tonn på Island i 2020. I tillegg forventes SalMars andel av slaktevolumet fra Norskott Havbruk (50 prosent) for 2020 å være 18 000 tonn.

Fra den norske og islandske virksomheten er det ventet at rundt 41 prosent av volumet slaktes i første halvår, mens de resterende 59 prosent slaktes i andre halvår. Kontraktsdekningen for 2021 utgjør i skrivende stund rundt 25 prosent av forventet slaktevolum. Snittpris og volum på kontraktsporteføljen er relativt stabilt gjennom hele 2021 og snittpris er på samme nivå som i 2020.

SalMar har over tid gjort omfattende investeringer i kompetanse og kapasitet for å håndtere biologiske utfordringer på en best mulig måte. Arbeidet har gitt gode resultater, og den biologiske situasjonen i segment Midt-Norge og Nord-Norge viser god status. For Island er situasjonen forbedret seg betraktelig sammenlignet med 2020 og utsiktene for 2021 er gode.

SalMar har høy beredskapskapasitet på slakting slik at ekstraordinære hendelser kan håndteres forskriftsmessig. Ferdigstillelsen av InnovaNor, Nord-Norges største og mest moderne slakteri, i 2021 vil forbedre kapasitet og operasjonell fleksibilitet på dette området ytterligere. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å utvikle de mest bærekraftige driftsområdene og de beste lokalitetene, og i denne konteksten er SalMars havstrategi sentralt.

SalMar ønsker å befeste sin posisjon som teknologileder i havbruksnæringen og på den måten være en viktig bidragsyter i bærekraftig utvikling lakseproduksjon, både kystnært og havbasert.

Fôr er den vesentligste kostnadskomponenten i lakseoppdrett og utgjør om lag 50 prosent av totale produksjonskostnader. Dersom siste måneders endringer i valutakurs vedvarer igjennom året, kan det indikere at fôrprisen vil gå ned i 2021 sammenlignet med 2020.

I sum medfører dette at SalMar forventer at kostprisen på slaktet biomasse i 2021 vil være på samme nivå som i 2020.

Investeringer

SalMar opprettholder sine igangsatte investeringsprogrammer. I 2021 forventer SalMar å investere om lag NOK 1,6 milliarder i den norske virksomheten for å videreutvikle sin sterke plattform for vekst. Utbyggingen av InnovaNor og Senja 2 er selskapets største enkeltinvesteringer. I tillegg kommer investeringer i deleide datterselskap, hvor man forventer om lag NOK 170 millioner på Island.

Til tross for markedsusikkerhet som følge av spredningen av koronaviruset har SalMar sterk tro på fremtidens havbruksnæring, og bærekraftig vekst på laksens betingelser er fortsatt selskapets viktigste mantra. Selskapet er også klare for å ta det neste steget innen oppdrett på åpent hav.

SalMars datterselskap SalMar Ocean arbeider med planer for bygging av to nye anlegg for havbasert oppdrett, Ocean Farm 2 og Smart Fish Farm. Byggekostnaden er foreløpig anslått til henholdsvis NOK 600–800 millioner og NOK 2,3 milliarder kroner. Det er ikke fattet noen endelig investeringsbeslutning for noen av disse. Videre fremdrift er avhengig av blant annet dialog med myndighetene om lokasjoner og regulatorisk rammeverk.

Covid-19

SalMar er opptatt av å ta de grep som er nødvendige for å sikre selskapet fremover både operasjonelt, strategisk og finansielt. Produksjon og leveranse av mat er en samfunnskritisk virksomhet og må vernes på alle måter. Styret og selskapet har gitt og vil fortsatt fremover gi høyeste prioritet til arbeidet med å gjennomføre nødvendige tiltak i en situasjon med stor usikkerhet. Internt har man blant annet iverksatt tiltak for å redusere smittespredning, innstilt all møtevirksomhet med flere deltagere både eksternt og internt og begrenset reising til ett minimum.

SalMar overvåker situasjonen nøye og følger med på alle instruksjoner og anbefalinger fra helsemyndighetene. Samtidig er man i nær dia-

log med kunder og distribusjonsselskaper over hele verden slik at selskapets fantastiske produkt kommer fram. Selskapet er godt posisjonert med stor og fleksibel lokal videreforedlingskapasitet, hvilket gjør selskapet i stand til å produsere og tilpasse produksjonen til ulike produkter som markedet etterspør.

SalMar tar inn over seg at effekten og ettervirkningen av Covid-19 vil vare i lang tid. Selskapet forventer moderat til lav tilbudsvekst i 2021, men er godt posisjonert for å håndtere et krevende marked. Gjennom 2020 har SalMar vist sin evne til å tilpasse seg endrede markedsforhold ved å levere sterke resultater og beholde en solid finansiell posisjon.

Selskapet har stor operasjonell og finansiell fleksibilitet, og et grunnleggende optimistisk syn på utviklingen fremover ikke minst takket være de omfattende vaksineprogram som nå rulles ut.

Styrets vurdering

SalMar har gjennom effektivt og målrettet arbeid skaffet seg en sterk posisjon i en voksende oppdrettsnæring. Norge og Island har gode naturgitte forutsetninger for lakseoppdrett og SalMar skal fortsatt forvalte disse ressursene på best mulig måte for sine aksjonærer, ansatte, kunder og berørte lokalsamfunn.

Basert på den sterke konkurranseposisjonen og finansielle stillingen, har SalMar-konsernet ambisjoner om å beholde posisjonen som et av verdens ledende oppdrettskonsern, med god inntjening også fremover. Det er styrets oppfatning at SalMar er godt posisjonert for dette. SalMar produserer sunn mat på en bærekraftig måte og verdens befolkning trenger mat. Oppdrett av laks er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere mat på, med betydelige fordeler i form av areal, ferskvannsforbruk og klimagassutslipp. Derfor vil akvakultur og lakseproduksjon være en betydelig bidragsyter for å fø en voksende verdensbefolkning i årene fremover med sunn og proteinrik mat. Dette skal SalMar bygge på i det videre arbeidet for bærekraftig vekst på laksen sine betingelser.

2020 har vært et krevende år preget av stor usikkerhet, ikke bare for oppdrettsindustrien, men for hele verden. Da pandemien traff for fullt, var det få som ventet at SalMar ville klare å levere et operasjonelt driftsresultat på linje med 2019. Gjennom solid innsats fra hele organisasjonen demonstrerte imidlertid selskapet i 2020 evnen til å tilpasse seg endrede markedsforhold ved å levere sterke resultater og beholde en solid finansiell posisjon. På bakgrunn av dette innstiller styret på å betale ut 20 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2020.

SalMar-kulturen, uttrykt igjennom selskapets postulater, er bærende for hele virksomheten og visjonen «Passion for Salmon» er styrende i ambisjonen om å bli verdens beste oppdrettsselskap. SalMars medarbeidere er den viktigste ressursen for å realisere videre suksess. Kontinuerlig utvikling av organisasjonen er derfor et strategisk satsningsområde for konsernet. Styret takker alle ansatte i hele verdikjeden for den fantastiske og dedikerte innsatsen som blir lagt ned hver eneste dag. Det er denne innsatsen som har skapt SalMar-konsernets gode resultater over tid, og som ligger til grunn for videre suksess i årene fremover.

Frøya 9. april 2021

Styret i SalMar ASA

Atle Eide Styreleder

Margrethe Hauge Styrets nestleder

Brit Elin Soleng Ansatterepresentant

Leif Inge Nordhammer Styremedlem

Jon Erik Rosvoll Ansatterepresentant

Tonje E. Foss Styremedlem

Gustav Witzøe Konsernsjef

Lederlønnserklæring

Styrets erklæring om retningslinjer av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i SalMar.

1. Innledning

Formålet med disse retningslinjene er å fastsette og beskrive konsernets godtgjørelse til ledende personer, samt oppfølging av disse, i tråd med allmennaksjeloven § 6–16a og Forskrift om retningslinjer og rapporter om godtgjørelse for ledende personer (FOR-2020-12-11-2730).

Ledende personer omfatter medlemmer av selskapets styre, aksjonærvalgte så vel som valgt blant de ansatte («styremedlemmer»), konsernsjef og øvrige medlemmer av selskapets konsernledelse.

SalMar ASA sin generelle lønnspolitikk gjelder for alle medarbeiderne i konsernet. Konsernets retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte bygger på prinsippene i den generelle godtgjørelsespolitikken i konsernet.

2. Eierstyring og selskapsledelse

Retningslinjene knyttet til ledende personer, jfr. allmennaksjeloven § 6–16a og jfr. Forskrift om retningslinjer og rapporter om godtgjørelse for ledende personer (FOR-2020-12-11-2730), skal godkjennes av generalforsamlingen, første gang i den ordinære generalforsamlingen 8. juni 2021. Når retningslinjene er godkjent, gjelder de for lønn og annen godtgjørelse opptjent fra 1. januar 2021. Retningslinjene skal være gjeldende inntil nye retningslinjer er vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal utarbeide et forslag til nye retningslinjer minst hvert fjerde år og sende disse til generalforsamlingen for beslutning. Styret i SalMar ASA skal sørge for at konsernet til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesmodell som er innenfor de retningslinjer som er fastsatt av generalforsamlingen.

Konsernets generelle godtgjørelsesmodell for alle konsernets ansatte revideres og godkjennes årlig av styret.

Styret skal vedta lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Konsernsjef fastsetter lønn og annen godtgjørelse for øvrige ledende personer. Styret skal ha det overordnede tilsynet med godtgjørelsen av øvrige ledende personer og kan fastsette presiserende retningslinjer utover det som følger nedenfor for godtgjørelse av øvrige ledende personer. Dersom konsernsjef ønsker å tilby godtgjørelse til ledende personer som går utover slike presiserende retningslinjer skal dette fremlegges styret for godkjenning.

Ekstern revisor skal sikre at godtgjørelsesordningene til ledende personer praktiseres i samsvar med retningslinjer vedtatt av generalforsamlingen.

3. Generell lønnspolitikk

SalMar skal ha en etablert godtgjørelsesordning som gjelder alle ansatte. Det skal sikres at alle ordningene som etableres er i samsvar med gjeldende lovkrav.

Godtgjørelsen til ansatte kan bestå av følgende komponenter:

• Fastlønn
• Variabel godtgjørelse ihht nærmere fastsatte retningslinjer
• Pensjonsordning
• Øvrige ansattgoder

SalMar har følgende målsettinger med dagens belønningsmodell:

• Modellen skal bygge opp under konsernets visjon og strategi
• Modellen skal incentivere innsats, prestasjoner, utvikling og oppnådde resultater
• Modellen skal tiltrekke, motivere og beholde dyktige ansatte
• Modellen skal sikre at ansatte har en belønningsmodell som oppleves rettferdig, forutsigbar og motiverende
• Modellen skal støtte opp om konsernets arbeid innenfor bærekraft og HMS
• Modellen skal bygge opp om konsernets målsetting om å skape langsiktige verdier for våre aksjonærer

4. Retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og øvrige medlemmer av selskapets konsernledelse

Selskapets lederlønnspolitikk er basert på samme prinsipper som redegjort for under punkt 3.

Basert på disse prinsippene har styret utformet følgende retningslinjer knyttet til godtgjørelse til ledende personer:

Grunnlønn

Grunnlønnen er hovedelementet i lederens lønn. Grunnlønnen skal være markedsmessig og skal reflektere lederens stillingsinnhold og ansvarsnivå.

Bonus

SalMar har en bonusordning der ledende personer inngår. Den årlige rammen for hva som kan brukes til årlig bonus fastsettes av styret og er linket opp til konsernets inntjening. Dette er en ordning som bidrar at det er sammenheng mellom hva som kan utbetales som bonus til den enkelte og selskapets inntjening og dermed også økonomisk bæreevne.

Styret foretar en årlig vurdering av ordningen og fastsetter bonuskriterier for det kommende året. Variabelt lønnstillegg under ordningen kan maksimalt utgjøre 33 % av lederens grunnlønn. Innenfor disse rammene fastsettes det en individuell bonus basert på en samlet vurdering av innsats, prestasjoner, utvikling og oppnådde resultater. Målene for den enkelte er mål som understøtter strategien og delmål for selskapet. I denne vurderingen skal minimum 30 % av vurderingen være knyttet til oppnåelse av målsetninger knyttet til relevante bærekrafts KPI'er og HMS. Dette er en ordning som bidrar direkte til å fokusere på prosesser og aksjoner som er viktige for at selskapet skal nå sine mål. Videre er det en ordning som synliggjør viktigheten av kontinuerlig forbedring innenfor alle områder, også bærekraft og helse, miljø og sikkerhet. Det foretas en konkret evaluering ved utgangen av året knyttet opp til måloppnåelse på de ulike målene som er definert for den ledende ansatte ved årets begynnelse. Måloppnåelsen og vektingen av disse vil sammen med «bonuspotten» tilgjengelig det aktuelle året, basert på selskapets inntjening, legge rammen for hva som betales til bonus for den enkelte ledende ansatte.

Aksjebaserte incentivordninger

SalMar har en aksjebasert incentivordning. Første program ble godkjent av generalforsamlingen på ordinær generalforsamling 4. juni 2014. Ordningen omfatter personer i ledende stillinger og nøkkelpersoner i konsernet, derunder ledende personer. Hvert program gir de ansatte rett til å motta aksjer vederlagsfritt. Rettigheten opptjenes over tre år. Den enkelte ansatte kan maksimalt tildeles rettigheter til aksjer for en verdi tilsvarende en halv årslønn. Opptjening av 2/3 av rettighetene er avhengig av at gitte prestasjonskriterier oppnås, og der kriteriene er basert på verdiskapning gjennom året målt i utvikling av aksjekurs sammenlignet med peers samt inntjening gjennom året målt i inntjening sammenlignet med peers Verdien av de aksjene som frigjøres under de ulike program kan det enkelte år ikke overstige en hel årslønn. Dette er en ordning som har som formål å motivere ledende personer til å tenke langsiktig som ansatt i selskapet samtidig som ordningen er direkte linket opp til verdiskapning og selskapets strategi om kostnadslederskap.

Intensjonen er at incentivordningen skal videreføres med årlig program. Styret vurderer tilpasninger av programmene, og hvert enkelt program fremlegges for generalforsamlingen for godkjennelse. For 2021 løper det totalt tre programmer.

Pensjonsordninger

Ledende ansatte deltar i konsernets generelle pensjonsordning. Ordningen er innskuddsbasert og ligger innenfor de rammer som lov om obligatorisk tjenestepensjon angir.

Ledende personer inngår i kollektiv innskuddsordning der pensjonsgrunnlaget er begrenset til 12G.

Oppsigelsestid og etterlønn

Ledende personer skal i utgangspunktet ha en oppsigelsestid på 6 måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 6 til 12 måneder benyttes.

Øvrige variable elementer i godtgjørelsen

Som hovedregel har konsernet fastsatt retningslinjer for ansattgoder på ulike organisasjonsnivå for å skape forutsigbarhet og rettferdighet på tvers av konsernet. Goder som tilbys ledende personer er personalforsikringer og reiseforsikring, mobiltelefon samt i enkelte tilfeller firmabil der dette er basert på en konkret behovsvurdering.

Utover det som fremgår ovenfor skal Selskapet ikke tilby Ledende personer variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til grunnlønnen.

Styrehonorar i datterselskap / tilknyttede selskap

Ledende personer vil ikke motta styrehonorar for styreverv i andre selskap i konsernet.

5. Retningslinjer for godtgjørelse til styremedlemmer

Styrehonorar til styremedlemmene fastsettes årlig av generalforsamlingen etter innstilling fra selskapets valgkomite. Styremedlemmene mottar et fast honorar, og ingen av styremedlemmene skal ha noen form for incentivordning eller resultatavhengig avlønning.

I forbindelse med sin innstilling av styrehonorar, vil valgkomiteen se hen til utviklingen i markedet samt det arbeidsomfang og innsats det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet.

Det ansattrepresentantene mottar 50 % av styrehonoraret sammenlignet med de aksjonærvalgte begrunnet med at de samtidig mottar full lønn fra selskapet.

Det enkelte styremedlems honorar fremgår av årsrapporten.

6. Avvik fra retningslinjene

Styret kan, innenfor gjeldende lovgivning, i enkeltstående tilfeller avvike konsernets lønnspolitikk for ledende ansatte. Slike avvik kan kun skje i ekstraordinære situasjoner, og styret skal gi en skriftlig begrunnelse for avviket.

7. Redegjørelse for lederlønnspolitikk i regnskapsåret 2020

Selskapets lederlønnspolitikk for regnskapsåret 2020 er gjennomført i samsvar med lederlønnserklæring for 2020 vedtatt i generalforsamling 3. juni 2020.

InnovaMar

Redegjørelse og resultater

Årsrapport 2020

Redegjørelse og resultater

Konsernregnskap SalMar ASA	82
Noter til konsernets regnskap	90
Årsregnskap SalMar ASA	150
Noter til morselskapets regnskap	154
Styrets erklæring	168
Revisors beretning	169

Kapittelstart

Konsernregnskap SalMar ASA

Konsolidert resultatregnskap Beløp i 1000 NOK

	Note	2020	2019
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder	2.2	12 856 778	12 202 197
Annen driftsinntekt	2.2	55 563	35 392
Sum driftsinntekter		12 912 342	12 237 589
Varekostnad		5 870 577	5 770 027
Lønnskostnad	2.3, 2.4, 2.5	1 319 961	1 202 494
Annen driftskostnad	2.6	1 902 210	1 479 023
Avskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	3.1, 3.3, 3.4	780 972	716 807
Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	3.1, 3.3	31 121	1 642
Sum driftskostnader		9 904 842	9 169 993
Operasjonelt driftsresultat		3 007 500	3 067 597
Virkelig verdijustering	2.8	-179 532	-32 995
Driftsresultat		2 827 968	3 034 601
Inntekt på investering i tilknyttet selskap	3.5	42 208	118 655
Finansposter
Renteinntekt	2.9	10 264	12 465
Finansinntekt	2.9	1 321	236 926
Rentekostnad	2.9	149 854	170 190
Finanskostnad	2.9	160 261	74 093
Netto finansresultat		-298 531	5 108
Resultat før skattekostnad		2 571 645	3 158 365
Skattekostnad	2.10	563 355	613 877
Årsresultat		2 008 290	2 544 487
Årsresultatet tilordnes:
Ikke-kontrollerende eierinteresser	4.6	29 272	56 452
Aksjonærene i SalMar ASA		1 979 018	2 488 035
Resultat pr. aksje	4.3	17,52	22,06
Utvannet resultat pr. aksje	4.3	17,49	22,03

Konsolidert oppstilling av totalresultat

Beløp i 1000 NOK

	Note	2020	2019
Årsresultat		2 008 290	2 544 487
Andre inntekter og kostnader
Poster som senere kan reklassifiseres til resultat
Omregningsdifferanser og utvidede resultatposter i tilknyttede selskaper	3.5	-3 762	12 636
Omregningsdifferanser tilknyttede selskap - reklassifisert til resultat	4.5	-	-4 395
Omregningsdifferanser i datterselskap		87 902	31 667
Omregningsdifferanser, lån klassifisert som nettoinvestering datterselskap		-8 131	-
Kontantstrømsikring	3.9	174 455	-
Skatt på andre inntekter og kostnader som senere kan reklassifiseres til resultat	2.10	-38 380	-
Sum andre inntekter og kostnader som senere kan reklassifiseres til resultat		212 083	39 908
Totalresultat		2 220 373	2 584 395
Totalresultatet tilordnes:
Ikke-kontrollerende eierinteresser	4.6	56 234	69 951
Aksjonærene i SalMar ASA		2 164 139	2 514 444

Konsolidert oppstilling av finansiell stilling Beløp i 1000 NOK

Eiendeler	Note	31.12.2020	31.12.2019
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Konsesjoner, patenter og lignende	3.1, 3.12	6 385 101	4 295 467
Goodwill	3.1	441 130	446 465
Sum immaterielle eiendeler		6 826 230	4 741 932
Varige driftsmidler
Bygninger, tomter og andre driftsmidler	3.3, 3.12	5 554 028	4 369 921
Rett-til-bruk eiendeler	3.4, 3.12	848 767	569 700
Sum varige driftsmidler		6 402 795	4 939 621
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i tilknyttet selskap	3.5	752 562	717 819
Investeringer i aksjer og andeler		472	472
Pensjonsmidler	2.5, 3.7	7 217	1 510
Andre fordringer	3.7	90 747	94 415
Sum finansielle anleggsmidler		850 998	814 216
Sum anleggsmidler		14 080 022	10 495 768
Omløpsmidler
Biologiske eiendeler	3.6, 3.12	5 988 790	5 720 810
Andre varer	3.6, 3.12	680 999	468 728
Sum varer		6 669 789	6 189 538
Fordringer
Kundefordringer	3.7, 3.12	588 989	739 429
Andre fordringer	3.7, 3.9	435 947	330 332
Sum fordringer		1 024 936	1 069 761
Kontanter og kontantekvivalenter	3.10	223 447	230 990
Sum omløpsmidler		7 918 172	7 490 289
Sum eiendeler		21 998 194	17 986 057

Årsrapport 2020 Innhold

Konsolidert oppstilling av finansiell stilling fortsettelse

Frøya 9. april 2021

Atle Eide Styreleder

Margrethe Hauge Styrets nestleder

Leif Inge Nordhammer Styremedlem

Tonje E. Foss Styremedlem

Linda L. Aase Styremedlem

Jon Erik Rosvoll Ansatterepresentant

Brit Elin Soleng Ansatterepresentant

Gustav Witzøe CEO

Egenkapital og gjeld	Note	31.12.2020	31.12.2019
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	4.2	28 325	28 325
Egne aksjer		-58	-94
Overkurs		415 286	415 286
Annen innskutt egenkapital		248 394	201 508
Sum innskutt egenkapital		691 947	645 025
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital		9 159 069	8 362 685
Sum opptjent egenkapital		9 159 069	8 362 685
Ikke-kontrollerende eierinteresser	4.6	1 135 886	732 391
Sum egenkapital		10 986 902	9 740 100
Gjeld
Langsiktig gjeld og forpliktelser
Utsatt skatt	2.10	1 828 109	1 757 557
Gjeld til kredittinstitusjoner	3.11, 3.12	3 677 627	2 751 570
Langsiktig leieforpliktelse	3.4, 3.11, 3.12	769 128	488 871
Sum langsiktig gjeld og forpliktelser		6 274 865	4 997 999
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	3.11, 3.12	1 438 435	381 539
Kortsiktig leieforpliktelse	3.4, 3.11, 3.12	164 567	140 733
Leverandørgjeld	3.11	2 056 323	1 305 050
Betalbar skatt	2.10	537 833	588 455
Skyldige offentlige avgifter		110 839	218 923
Annen kortsiktig gjeld	3.9, 3.13	428 430	613 258
Sum kortsiktig gjeld		4 736 427	3 247 958
Sum gjeld		11 011 292	8 245 956
Sum egenkapital og gjeld		21 998 194	17 986 057

Konsolidert oppstilling av kontantstrøm

Beløp i 1000 NOK

	Note	2020	2019
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt		2 571 645	3 158 365
Periodens betalte skatter	2.10	-588 455	-690 717
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger	3.1, 3.3, 3.4	812 093	718 448
Kostnadsførte opsjoner	2.4	46 885	47 614
Resultatandel fra tilknyttede selskap	3.5	-42 208	-118 655
Gevinst ved utgang tilknyttet selskap		-	-225 873
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler	3.3	-1 904	-
Netto renter knyttet til finansieringsaktiviteter		146 643	157 725
Endring virkelig verdijustering	2.8	179 532	32 995
Endring i varer / biologiske eiendeler til kost		-639 855	-110 688
Endring i kundefordringer		153 952	-89 095
Endring i leverandørgjeld		547 940	41 329
Endring i andre tidsavgrensningsposter	-7 378	108 087
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter	3 178 890	3 029 535
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	3.3	6 206	-
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	3.1, 3.3	-3 755 385	-1 347 398
Utbetaling ved kjøp aksjer og andeler	4.5	-13 929	-199 358
Utbytte fra tilknyttede selskaper	3.5	2 144	254 804
Utlån andre		13 469	-25 475
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-3 747 495	-1 317 427

Kapittelstart

Konsolidert oppstilling av kontantstrøm fortsettelse

	Note	2020	2019
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Opptak av langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	3.11	1 638 685	2 341 847
Nedbetaling av langsiktig gjeld kredittinstitusjoner	3.11	-574 850	-1 061 284
Netto endring i kassekreditt	3.11	837 761	53 669
Betaling avdrag leieforpliktelser	3.4, 3.11	-184 285	-160 738
Betaling renter leieforpliktelser	3.4, 3.11	-55 217	-52 784
Mottatte renter renteswap	3.9	3 211	12 465
Betalte renter finansieringsaktiviteter	3.11	-94 637	-117 406
Utbetaling av utbytte	4.2	-1 493 002	-2 617 154
Netto kapitalinnskudd		479 955	-
Utbetaling erverv ikke-kontrollerende eierinteresse	4.6	-3 990	-118 897
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	553 631	-1 720 282
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		-14 973	-8 175
Valutakurseffekter		7 429	-431
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 01.01.		230 990	239 596
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 31.12.	3.10	223 447	230 990
Ubenyttede trekkrettigheter		1 571 739	2 771 410

For omtale av konsernets ulike trekkfasiliteter vises det til nærmere omtale i note 3.11.

Annen

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Beløp i 1000 NOK

2019	Note	Aksje kapital	Egne	aksjer Overkurs	innskutt egenkapital	Valutakurs differanse	Annen egenkapital	kontrollerende eierinteresser	Total egenkapital
Egenkapital per 01.01.2019		28 325	-140	415 286	153 895	46 858	8 403 890	91 729	9 139 842
Årsresultat							2 488 035	56 452	2 544 487
Andre inntekter og kostnader
Valutakursdifferanse tilknyttede selskap	3.5					12 636			12 636
Valutakursdifferanse i datterselskap						18 169		13 499	31 667
Andre inntekter og kostnader, netto etter skatt	4.5					-4 395			-4 395
Sum andre inntekter og kostnader		0	0	0	0	26 409	0	13 499	39 908
Årets totalresultat		0	0	0	0	26 409	2 488 035	69 951	2 584 395
Transaksjoner med eierne
Aksjeverdibasert avlønning - kapitalinnskudd - netto	2.4				47 614				47 614
Aksjeverdibasert avlønning - utsatt skatt	2.10						-1 775		-1 775
Aksjeverdibasert avlønning - frigivelse	2.4		46				-46		0
Utbetaling av utbytte	4.2						-2 592 997	-24 157	-2 617 154
Tilgang ikke-kontrollerende eierinteresse	4.5						500	705 239	705 738
Utgang ikke-kontrollerende eierinteresse	4.5						-8 527	-110 371	-118 897
Andre endringer							337		337
Sum transaksjoner med eierne		0	46	0	47 614	0	-2 602 507	570 711	-1 984 137
Egenkapital per 31.12.2019		28 325	-94	415 286	201 508	73 267	8 289 417	732 391	9 740 100

Ikke-

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital fortsettelse

2020	Note	Aksje kapital	Egne	aksjer Overkurs	Annen innskutt egenkapital	Valutakurs differanse	Annen egenkapital	Ikke kontrollerende eierinteresser	Total egenkapital
Egenkapital per 01.01.2020		28 325	-94	415 286	201 508	73 267	8 289 417	732 391	9 740 100
Årsresultat							1 979 018	29 272	2 008 290
Andre inntekter og kostnader
Valutakursdifferanse tilknyttede selskap	3.5					-3 762			-3 762
Valutakursdifferanse i datterselskap						60 939		26 962	87 902
Andre inntekter og kostnader, netto etter skatt							127 943		127 943
Sum andre inntekter og kostnader		0	0	0	0	57 178	127 943	26 962	212 083
Årets totalresultat		0	0	0	0	57 178	2 106 961	56 234	2 220 373
Transaksjoner med eierne
Aksjeverdibasert avlønning - kapitalinnskudd - netto	2.4				46 885				46 885
Aksjeverdibasert avlønning - utsatt skatt	2.10						-1 707		-1 707
Aksjeverdibasert avlønning - frigivelse	2.4		36				-36		0
Utbetaling av utbytte	4.2						-1 469 874	-23 128	-1 493 002
Kapitalinnskudd	4.6							500 931	500 931
Transaksjonskostnader kapitalinnskudd								-20 976	-20 976
Endring ikke-kontrollerende eierinteresser	4.6						109 778	-109 778	0
Andre endringer							-5 914	212	-5 702
Sum transaksjoner med eierne		0	36	0	46 885	0	-1 367 754	347 261	-973 571
Egenkapital per 31.12.2020		28 325	-58	415 286	248 394	130 445	9 028 625		1 135 886 10 986 902

Noter til konsernets regnskap

Redegjørelse og resultater Noter til konsernets regnskap

Seksjon 1 Generell informasjon og vesentlige regnskapsprinsipper Note 1.1 Rapporteringsenhet 91 Note 1.2 Rammeverk for regnskapsutarbeidelsen 91 Note 1.3 Konsolideringsprinsipper 92 Note 1.4 Klassifiseringsprinsipper 93 Note 1.5 Funksjonell valuta og omregning av utenlandsk valuta 93 Note 1.6 Kontantstrømoppstilling 94 Note 1.7 Bruk av estimater 94

95	Segmentopplysninger	Note 2.1
98	Driftsinntekter og vesentlige kunder	Note 2.2
99	Lønn og godtgjørelser	Note 2.3
101	Aksjeverdibasert avlønning	Note 2.4
103	Pensjoner	Note 2.5
104	Driftskostnader	Note 2.6
104	Offentlige tilskudd	Note 2.7
104	Virkelig verdijustering	Note 2.8
104	Netto finansresultat	Note 2.9
105	Note 2.10 Utsatt skatt og skattekostnad

Seksjon 2 Resultat

Seksjon 3 Eiendeler og gjeld Note 3.1 Immaterielle eiendeler 107 Note 3.2 Vurdering verdifall konsesjoner og goodwill 110 Note 3.3 Varige driftsmidler 112 Note 3.4 Leieavtaler 114 Note 3.5 Tilknyttede selskaper 117 Note 3.6 Varelager og biologiske eiendeler 120 Note 3.7 Kundefordringer og andre fordringer 124 Note 3.8 Finansielle instrumenter 126 Note 3.9 Derivater 129 Note 3.10 Kontanter og kontantekvivalenter 132 Note 3.11 Rentebærende gjeld 133 Note 3.12 Pantstillelser og garantier 136

Note 3.13 Kortsiktig gjeld 136

Seksjon 4 Andre noter

Kapittelstart

Note 4.1	Finansiell risikostyring	137
Note 4.2	Aksjekapital og aksjonærinformasjon	139
Note 4.3	Resultat per aksje	141
Note 4.4	Selskaper i konsernet	142
Note 4.5	Virksomhets sammenslutninger	143
Note 4.6	Ikke-kontrollerende eierinteresser	145
Note 4.7	Opplysninger om nærstående parter/ enkelttransaksjoner	147
Note 4.8	Påstander om prissamarbeid	147
Note 4.9	Covid-19	148
	Note 4.10 Hendelser etter balansedagen	148
	Note 4.11 Alternative resultatmål	149

Seksjon 1 Generell informasjon og vesentlige regnskapsprinsipper

NOTE 1.1 Rapporteringsenhet

SalMar ASA er et børsnotert allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapets aksjer er notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er Industriveien 51, 7266 Kverva. Selskapet er lokalisert i Frøya kommune.

Konsernregnskapet til SalMar konsern pr. 31.12.2020 og for året som helhet, består av SalMar ASA og dets datterselskaper, samt konsernets andeler i tilknyttede selskaper. Konsernet driver virksomhet i Norge, på Island og i Asia, samt gjennom et tilknyttet selskap med virksomhet i Skottland.

Årsregnskapet ble vedtatt av styret 9. april 2021.

NOTE 1.2 Rammeverk for regnskapsutarbeidelsen

Konsernregnskapet for SalMar konsern består av resultatregnskap, oppstilling av totalresultat, oppstilling av finansiell stilling, kontantstrømoppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) vedtatt av EU pr. 31.12.2020, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven pr. 31.12.2020.

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av regnskapsposter som IFRS krever skal innregnes til virkelig verdi. Dette er hovedsakelig biologiske eiendeler (note 3.6) og finansielle derivater (note 3.8). Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

Nye standarder anvendt

Ingen nye eller endrede standarder som er obligatorisk fra 1. januar 2020 har hatt vesentlig effekt på konsernets regnskapsrapportering for 2020.

Nye standarder og fortolkninger ikke tatt i bruk

Nye regnskapsstandarder og fortolkninger som er utgitt, men ikke har trådt i kraft for regnskapsår som avslutter 31.12.2020 forventes ikke å ha vesentlig innvirkning på konsernet i inneværende eller fremtidige rapporteringsperioder. Endring av klassifikasjonsdefinisjonen i IAS 1 er relevant for konsernet, men fortolkningsuttalelsen forventes ikke å påvirke konsernets regnskapsrapportering.

NOTE 1.3 Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter SalMar ASA og dets datterselskaper pr. 31.12.2020.

Konsernet kontrollerer et foretak som det er investert i, dersom konsernet har kontroll over foretaket, er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket og har mulighet til å bruke sin makt over foretaket til å påvirke sin avkastning. Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et datterselskap i konsernet. For å underbygge denne presumsjonen og der konsernet ikke innehar flertallet av stemmerettighetene, vurderer konsernet alle relevante fakta og omstendigheter, for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler. Vurderingen gjøres for hver investering. Det foretas en revurdering når fakta og omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene. SalMar ASA har pr. 31.12 flertallet av stemmerettighetene i alle sine datterselskaper.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsolidering når kontroll opphører. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. Enhetssynet legges til grunn i forbindelse med oppkjøp hvor kontroll etableres. Unntaket er goodwill hvor det er valgadgang per oppkjøp mellom å regnskapsføre kun kontrollerende eiers andel eller 100 %. I de tilfeller hvor virkelig verdi på de ervervede eiendelene overskrider vederlaget som er betalt, behandles differansen som inntekt i resultatregnskapet. Utsatt skatt balanseføres i den grad identifiserbare merverdier tilordnes eiendeler og forpliktelser som medfører økt eller redusert fremtidig betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Utsatt skatt blir balanseført og beregnet ved bruk av nominell skattesats, uten diskontering.

Ved trinnvis kjøp av aksjer legges verdien av eiendeler og forpliktelser på konsernetableringstidspunktet til grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap vil ikke påvirke vurderingen av eiendeler eller forpliktelser.

Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet.

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultatet etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av egenkapitalen er vist som egen linje under konsernets egenkapital.

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikkekontrollerende eierinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til eiere av aksjonærene i morselskapet. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eierinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen.

NOTE 1.4 Klassifiseringsprinsipper

Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.

Andre eiendeler som inngår i foretakets ordinære driftssyklus, eiendeler som holdes primært for omsetning eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Tilsvarende gjeld som inngår i foretakets ordinære driftssyklus eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som langsiktig.

Neste års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Endringer i biologiske eiendelers virkelige verdi er vist på linje for virkelig verdijustering og inngår i konsernets driftsresultatet. I tillegg inngår også endring i tapsavsetning på fysiske salgskontrakter, endring i urealisert verdi på fish-pool-kontrakter og endring i urealisert verdi på valutaterminkontrakter som er inngått for å sikre fremtidige leveranser på denne linjen. Urealiserte verdi på terminkontrakter som klassifiseres på denne linjen er terminkontrakter som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring i resultatregnskapet. Rapportering av driftsresultat før virkelig verdijustering (operasjonelt driftsresultat) gjøres for å vise oppnådd resultat knyttet til realisert salg i perioden.

Utbytte fra investeringer innregnes når SalMar har en ubetinget rett til å motta utbyttet. Foreslått utbytte innregnes som en forpliktelse fra det tidspunktet generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.

NOTE 1.5 Funksjonell valuta og omregning av utenlandsk valuta

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er morselskapets funksjonelle valuta og konsernets presentasjonsvaluta.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner basert på kurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til balansedagens kurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Valutakursdifferanse oppstått på pengeposter som er del av nettoinvestering i utenlandsk enhet eller på valutaposisjoner som anses som kontantstrømsikring innregnes som del av utvidet resultat.

Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• a. balansen er regnet om til balansedagens kurs
• b. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs, med mindre gjennomsnittskurs ikke totalt sett gir et rimelig estimat på bruk av transaksjonskurs, da brukes transaksjonskursen
• c. omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post

NOTE 1.6 Kontantstrømoppstilling

Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter er presentert under investeringsaktiviteten.

NOTE 1.7 Bruk av estimater

Utarbeidelsen av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, og inntekter og kostnader for regnskapsåret. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert for å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.

Vurderingene og estimatene som anses å være av størst betydning for konsernet, er som følger:

Verdivurdering biomasse

Biologiske eiendeler i sjø måles til virkelig verdi iht. IAS 41. Prinsippene for beregning av virkelig verdi er beskrevet i note 3.6 varelager og biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke forutsetninger som krever betydelig skjønn. De mest sentrale forutsetningene er volum, kostnader, pris og diskonteringssats.

Estimert volum på slaktetidspunktet er basert på antall fisk satt i sjø, justert for estimert tilvekst og dødelighet fra utsett til fisken er ferdig slaktet. Faktisk slaktevolum kan avvike fra estimert volum som følge av den biologiske utviklingen. Usikkerhet i den biologiske utvikling kan påvirke slaktetidspunkt, og dermed også perioden for neddiskontering i modellen.

Forventede markedspriser legges til grunn ved måling av fisk til virkelig verdi. Bransjen vurderer forwardprisen på Fish-pool å være beste estimat for markedspris. Markedsprisen på fisk har historisk vist seg å kunne ha relativt store svingninger fra periode til periode og mellom sesonger. Prisen vil i tillegg endre seg med oppnådd størrelse og kvalitet på fisken, samt tidspunkt for slakting som er avhengig av den biologiske utviklingen på fisken.

Estimert gjenværende kostnader frem til slakting er beheftet med betydelig usikkerhet. Biologiske utfordringer som sykdom og lus vil påvirke kostnadsbildet knyttet til fisken, i tillegg vil det være usikkerhet knyttet til priser på andre vesentlige innsatsfaktorer som fôr.

Den forventede fremtidige kontantstrømmer for den enkelte lokalitet neddiskonteres med en månedlig diskonteringsfaktor. Diskonteringsfaktoren består av flere elementer jfr. omtale i note 3.6 varelager og biologiske eiendeler. Som omtalt i note 3.6 så legges det inn en syntetisk lokalitet- og konsesjonsleie som et påslag i diskonteringsfaktoren i modellen i stedet for at det hensyntas som en kostnadsreduserende faktor i beregningen. For å kunne drive oppdrett av laks så er man avhengig av å ha tilgang på infrastruktur som konsesjoner og lokaliteter. Markedsprisen for en konsesjon i dagens marked er høy og man vil kunne anta at i et hypotetisk marked så vil det være en betydelig kostnad for å nyttiggjøre seg denne infrastrukturen og de tillatelsene som er påkrevd for å drive oppdrettsvirksomhet. Denne kostnaden reflekteres inn i størrelsen på diskonteringssatsen og vil være gjenstand for betydelig skjønn.

Virkelige verdier ved oppkjøp

Ved oppkjøp, må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at åpningsbalansen i konsernet reflekterer anslått virkelig verdi av kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige verdier ved oppkjøp, må man for de eiendeler det ikke finnes et aktivt marked for, benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital i oppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende pr. dato for overtakelse og kontroll, senest innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted.

Seksjon 2 Resultat

NOTE 2.1 Segmentopplysninger

Regnskapsprinsipper

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker.

Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Konsernets virksomhetsområder består av oppdrett av laks og salg- og prosessering. I tillegg rapporteres konsernets virksomhet på Island som en separat enhet og defineres som et separat segment.

Oppdrettsvirksomheten i Norge er delt opp i 2 regioner med oppdrettssegment, oppdrett Midt-Norge og oppdrett Nord-Norge. Konsernets settefiskvirksomhet er også inkludert i disse segmentene. Oppdrett Midt-Norge og oppdrett Nord-Norge er definert som separate segment som det rapporteres på og styres etter internt. Driftssegmentet Icelandic Salmon på Island er et helintegrert oppdrettsselskap med eget smoltanlegg, sjølokaliteter, slakteanlegg og salgsapparat. Resultatet fra denne virksomheten rapporteres samlet gjennom driftssegmentet Icelandic Salmon.

Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på operasjonelt driftsresultat.

I kolonne for annet/ eliminering inngår kostnader ved opsjoner, FoU kostnader knyttet til samdrifts- og samlokaliseringsavtaler og andre overhead kostnader som ikke er allokert til segment. I tillegg flyttes deler av avskrivningene knyttet til havmerden Ocean Farm 1 ut fra Oppdrett Midt-Norge til denne kolonnen. Avskrivninger som representerer normal avskrivning på en lokalitet med samme kapasitet blir belastet oppdrettsegmentet. Avskrivninger og nedskrivninger utover dette flyttes til annet/ eliminering.

Salg mellom segmentene gjennomføres i henhold til armlengdeprinsippet. Ved rapportering av inntekt fra eksterne parter til konsernledelsen er måling av inntekt i overensstemmelse med målingen i resultatregnskapet. Eiendeler og gjeld fordelt på segment rapporteres ikke til konsernledelsen.

Konsernets ledelse styrer etter tall rapportert i henhold til NGAAP. Avvik på resultatet som følge av rapportering i henhold til IFRS fremkommer i kolonne «GAAP-forskjell».

2020-tall i hele tusen		Oppdrett Midt-Norge Oppdrett Nord-Norge	Salg og Industri	Icelandic Salmon	GAAP-forskjell	Annet / eliminering	SalMar Konsern
Eksterne driftsinntekter - salg av varer og tjenester	15 746	164 471	12 031 915	644 646	0	0	12 856 778
Interne driftsinntekter - salg av varer og tjenester	5 854 366	2 432 669	340 232	17 691	0	-8 644 957	0
Sum driftsinntekter fra kontrakter med kunder	5 870 111	2 597 139	12 372 147	662 337	0	-8 644 957	12 856 778
Erstatninger	0	10 900	0	0	0	0	10 900
Leieinntekter	270	2 835	0	0	0	0	3 105
Andre driftsinntekter	24 937	1 979	20 708	0	0	-6 063	41 559
Sum driftsinntekter	5 895 318	2 612 852	12 392 855	662 337	0	-8 651 020	12 912 342
Avskrivninger	403 142	149 952	65 940	65 393	0	96 545	780 972
Nedskrivninger	8 542	0	1 986	7 574	0	13 018	31 121
Driftskostnader	3 265 243	1 615 147	12 042 580	639 860	0	-8 470 080	9 092 750
Operasjonelt driftsresultat	2 218 390	847 754	282 349	-50 490	0	-290 503	3 007 500
Virkelig verdi justering	0	0	0	0	-179 532	0	-179 532
Driftsresultat	2 218 390	847 754	282 349	-50 490	-179 532	-290 503	2 827 968
Resultat fra tilknyttet selskap							42 208
Netto finansposter							-298 532
Resultat før skatt							2 571 645
Skattekostnad							563 355
Årsresultat							2 008 290
Årets investering i varige driftsmidler	313 337	459 670	848 535	105 041	0	2 903	1 729 487
Årets investering i rett-til-bruk eiendeler	349 763	19 995	23 116	22 278	0	0	415 151
Årets investering i virksomhet	0	0	13 929	0	0	0	13 929
Årets investering i konsesjoner	1 166 876	798 148	0	0	0	0	1 965 024

2019-tall i hele tusen		Oppdrett Midt-Norge Oppdrett Nord-Norge	Salg og Industri	Icelandic Salmon	GAAP-forskjell	Annet / eliminering	SalMar Konsern
Eksterne driftsinntekter - salg av varer og tjenester	13 117	190 053	11 387 902	611 125	0	0	12 202 197
Interne driftsinntekter - salg av varer og tjenester	5 633 891	2 596 040	294 040	15 968	0	-8 539 940	0
Sum driftsinntekter fra kontrakter med kunder	5 647 008	2 786 094	11 681 942	627 094	0	-8 539 940	12 202 197
Erstatninger	3 446	0	419	0	0	0	3 865
Leieinntekter	2 890	998	0	0	0	0	3 888
Andre driftsinntekter	17 057	1 612	16 257	0	0	-7 286	27 640
Sum driftsinntekter	5 670 400	2 788 703	11 698 617	627 094	0	-8 547 225	12 237 590
Avskrivninger	450 143	130 190	64 707	50 528	0	81 238	776 807
Nedskrivninger	0	0	1 642	0	0	0	1 642
Driftskostnader	3 055 639	1 727 155	11 507 829	476 439	0	-8 375 517	8 391 545
Operasjonelt driftsresultat	2 164 618	931 358	124 440	100 126	0	-252 947	3 067 597
Virkelig verdi justering	0	0	0	0	-32 995	0	-32 995
Driftsresultat	2 164 618	931 358	124 440	100 126	-32 995	-252 947	3 034 601
Resultat fra tilknyttet selskap							118 655
Netto finansposter							5 108
Resultat før skatt							3 158 365
Skattekostnad							613 877
Årsresultat							2 544 487
Årets investering i varige driftsmidler	586 070	199 322	390 003	108 844	0	2 029	1 286 268
Årets investering i rett-til-bruk eiendeler	17 455	0	6 710	0	0	0	24 165
Årets investering i virksomhet	0	0	0	179 777	0	0	179 777

NOTE 2.2 Driftsinntekter og vesentlige kunder

Regnskapsprinsipper

Driftsinntekter fra salg av varer er knyttet til salg av laks og ørret, som helfisk eller som videreforedlet vare. Driftsinntekter fra salg av tjenester gjelder i hovedsak salg av slaktetjenester. Inntektene innregnes når kontrollen over varen eller tjenesten er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten. Levering skjer ved overføring av kontroll til kunden, typisk vil være når man overfører varene til transportør eller ved levering hos kunde. Dette avhenger av avtalte leveringsbetingelser og varierer fra kunde til kunde. Normal kredittid er 30 dager netto.

Se for øvrig note 2.1 for sammenheng med driftsinntekter knyttet til konsernets driftssegment.

Spesifikasjon av inntekter (NOK 1 000):	2020	2019
Salg av varer	12 674 010	12 107 998
Salg av tjenester	182 768	94 198
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder	12 856 778	12 202 197

Selskapet har ikke hatt enkeltkunder som har stått for mer enn 10 % av konsernets omsetning de to siste årene.

Konsernets omsetning fordelt på geografisk marked:	2020	%	2019	%
Asia	2 792 997	21,7 %	2 802 436	23,0 %
USA/ Canada	2 439 418	19,0 %	2 123 275	17,4 %
Europa, ekskl. Norge	5 269 216	41,0 %	5 050 639	41,4 %
Norge	2 218 055	17,3 %	2 133 778	17,5 %
Øvrige	137 092	1,1 %	92 070	0,8 %
Sum driftsinntekter fra kontrakter med kundene	12 856 778	100,0 %	12 202 197	100,0 %

Konsernets omsetning fordelt på valuta:	2020	%	2019	%
NOK	3 642 098	28,3 %	3 409 175	27,9 %
JPY	682 301	5,3 %	616 775	5,1 %
GBP	119 117	0,9 %	217 385	1,8 %
USD	4 043 816	31,5 %	3 884 022	31,8 %
EUR	3 852 666	30,0 %	3 609 437	29,6 %
SEK	240 164	1,9 %	193 573	1,6 %
KRW	77 943	0,6 %	96 997	0,8 %
CAD	189 947	1,5 %	139 344	1,1 %
ISK	8 728	0,1 %	35 489	0,3 %
Sum driftsinntekter fra kontrakter med kundene	12 856 778	100,0 %	12 202 197	100,0 %

NOTE 2.3 Lønn og godtgjørelser

Lønnskostnad:

NOK 1 000	2020	2019
Lønn, inkl. feriepenger og bonuser	1 097 051	990 890
Arbeidsgiveravgift	72 056	71 845
Pensjonskostnader (se note 2.5)	59 555	54 669
Opsjoner	46 885	47 119
Andre ytelser	44 415	37 971
Sum	1 319 961	1 202 494
Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret	1 763	1 702

Revisor:

Godtgjørelse til revisor (ekskl. MVA) :

EY	Andre1
1 695	3 442
40	0
580	17
1 687	604
4 001	4 064

Lån og sikkerhetsstillelse		Sikkerhets
til fordel for ansatte:	Lån	stillelse
Ansatte	1 230	0

Det er ikke ytt lån til fordel for ledende ansatte i konsernet.

2019 - NOK 1000	EY	Andre
Lovpålagt revisjon	1 376	2 064
Andre attestasjonstjenester	74	0
Skatterådgiving	2 020	0
Annen bistand	95	400
Total 2019	3 565	2 465

1 Deler av oppgitt honorar er inklusive merverdiavgift.

Ytelser til ledende ansatte og styret:

SalMar-konsernet har en ledergruppe bestående av administrerende direktør, finansdirektør, samt lederne for de største virksomhetsområdene

Viser til styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i SalMar ASA vedtatt av generalformsalingen 3. juni 2020.

				Periodisert
2020 - NOK 1 000	Lønn og honorarer	Bonus	Naturalytelser	pensjonskostnad	Utøvde RSUer
Ledende ansatte
Gustav Witzøe, Konsernsjef	2 048	0	10	54	0
Trine Sæther Romuld, CFO & COO	2 729	650	10	126	348
Frode Arntsen, Konserndirektør Salg og Industri	2 142	650	10	78	1 466
Ulrik Steinvik, Forbedringsdirektør	1 883	575	10	73	1 348
Roger Bekken, Konserndirektør Oppdrett	2 192	650	146	85	1 329

Styrehonorar - NOK 1 000	2020	2019
Styret
Atle Eide, styrets leder	435	410
Leif Inge Nordhammer	125
Linda Litlekalsøy Aase	125
Tonje Eskeland Foss 5	160
Margrethe Hauge 6	288	220
Trine Danielsen	113	220
Kjell A. Storeide 7	158	305
Helge Moen 8	143	275
Brit Elin Soleng, ansatterepresentant	119	110
Jon Erik Rosvoll, ansatterepresentant	119	56

Styrets honorar er ikke resultatavhenging.

Kapittelstart

Ovenfor fremgår oppgitt styrehonorar til ansattrepresentantene. Total ytelse fra konsernet til styrets ansattrepresentanter, inklusive styrehonoraret som fremgår over:

				Periodisert
2019 - NOK 1 000	Lønn og honorarer	Bonus	Naturalytelser	pensjonskostnad	Utøvde RSUer
Ledende ansatte
Gustav Witzøe, Konsernsjef 1	1 066	0	8	52	0
Olav-Andreas Ervik, Konsernsjef 2	3 027	750	44	75	1 864
Trine Sæther Romuld, CFO & COO 3	1 273	807	3	83	0
Trond Tuvstein, CFO 4	2 952	0	4	49	0
Frode Arntsen, Konserndirektør Salg og Industri	2 132	650	8	72	940
Ulrik Steinvik, Forbedringsdirektør	1 846	550	8	68	1 404
Roger Bekken, Konserndirektør Oppdrett	2 048	650	141	81	1 276

3 Tiltrådte stillingen 01.07.2019

NOK 1 000	2020	2019
Brit Elin Soleng	868	805
Jon Erik Rosvoll	843	743

5 Honoraret inkluderer TNOK 35,0 for godtgjørelse som medlem av revisjonsog risikoutvalget.

• 6 Honoraret inkluderer TNOK 50,0 for godtgjørelse som leder av revisjons- og risikoutvalget.
• 7 Honoraret inkluderer TNOK 45,0 for godtgjørelse som leder av revisjons- og risikoutvalget. Tilsvarende for 2019 var TNOK 85,0.
• 8 Honoraret inkluderer TNOK 30,0 for godtgjørelse som medlem av revisjonsog risikoutvalget. Tilsvarende for 2019 var TNOK 55,0.

¹ Tiltrådte stillingen 21.10.2019

² Fratrådte stillingen 21.10.2019

⁴ Fratrådte stillingen 30.6.2019

NOTE 2.4 Aksjeverdibasert avlønning

Regnskapsprinsipp

Konsernet har en aksjebasert avlønningsplan hvor selskapene mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU-rettigheter) i konsernet. Virkelig verdi av de tjenester som enhetene har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSU-rettighetene regnskapsføres som en kostnad.

Virkelig verdi på RSU-rettigheter fastsettes på tildelingstidspunktet. Virkelig verdi av RSU-rettigheter som har ikke-markedsbetingelser verdsettes til aksjekursen på tildelingstidspunktet. Sannsynligheten for at prestasjonsbetingelsene oppfylles hensyntas ved vurdering av hvor mange RSU-rettigheter som vil bli innløst. Virkelig verdi av RSUrettigheter som har markedsbetingelser er beregnet på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSU-rettighetene er aksjekurs på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden.

Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent. Arbeidsgiveravgift innregnes over forventet opptjeningsperiode.

Restricted Share Unit Plan (RSU):

I henhold til fullmakt fra selskapets generalforsamling har styret i SalMar ASA vedtatt et aksjebasert incentivprogram (Restricted Share Unit Plan) for ledende ansatte og nøkkelpersoner i selskapet og dets datterselskaper. Planen omfatter pr. 31.12.2020 inntil 265 311 aksjer og har en varighet på tre år. Styrets medlemmer har ikke opsjoner. Unntaket gjelder ansatterepresentanter som kan inngå i programmet som en naturlig del av sin stilling. Selskapets forpliktelse i henhold til planen vil dekkes av selskapets eksisterende beholdning av egne aksjer.

Deltakere vil under planen motta vederlagsfrie tildelinger i form av Restricted Share Units (RSU) som frigjøres og overføres som aksjer til deltakerne etter en opptjeningsperiode med fastsatte prestasjonsbetingelser. Aksjene overføres da til den ansatte uten vederlag. Planen består av tre opptjeningsperioder, på henholdsvis ett, to og tre kalenderår. Hver opptjeningsperiode omfatter 1/3 av det totale antall RSU i Planen. Én RSU gir en betinget rettighet til én aksje. Tildelingen av RSU i hver av de tre opptjeningsperiodene har følgende prestasjonsbetingelser:

• 1/3 av RSU vil opptjenes uavhengig av prestasjonsbetingelser.
• 1/3 av RSU vil opptjenes forutsatt at SalMar oppnår en gitt EBIT/Kilo bedre enn øvrige oppdrettsaktører notert på Oslo Børs i opptjeningsperioden.
• 1/3 av RSU vil opptjenes forutsatt at SalMars aksjer leverer en høyere TSR (Total Shareholder Return) enn en definert gruppe sammenlignbare selskap i opptjeningsperioden.

Opptjening av RSU i henhold til Planen forutsetter at deltageren er ansatt i konsernet. Total gevinst fra frigjorte RSU i løpet av et kalenderår skal ikke overstige 100 % av deltakerens grunnlønn.

Virkelig verdi av RSU-rettighetene beregnes på tildelingstidspunktet. Total virkelig verdi for utestående rettigheter pr. 31.12.2020 er beregnet til TNOK 134 008,5 (2019: TNOK 74 840,8). Kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden og i 2020 er det kostnadsført TNOK 45 171,0 knyttet til ordningen (2019: TNOK 47 613,6). Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift. Kostnaden vil bli reell i den grad prestasjonskriteriene blir oppfylt.

Virkelig verdi av RSU-rettighetene som har ikke-markeds betingelser verdsettes til aksjekursen på tildelingstidspunktet. Sannsynligheten for at prestasjonsbetingelsene oppfylles hensyntas ved vurdering av hvor mange RSU-rettigheter som vil bli innløst. Tildelingen for 2020 ble gjennomført den 17.12.2020, aksjekursen på tildelingstidspunktet var NOK 475,00. (Tildeling 2019: NOK 452,00).

Virkelig verdi av RSU-rettighetene som har markedsmessige betingelser beregnes basert på en Monte-Carlo simulering. De viktigste inndata ved beregning av verdien av disse RSU-rettighetene er aksjekursen på tildelingstidspunktet, volatilitet, risikofri rente, forventet utbytte og innvinningsperioden. Verdi pr. RSU-rettighet basert på Monte-Carlo simulering på tildeling i 2020 er henholdsvis NOK 456,03 for tildeling foretatt 17.12.2020 og NOK 352,72 for tildeling foretatt 30.01.2020 (2019: NOK 430,18).

Det ble i 2020 utøvd 145 070 RSU-er. Markedspris pr. aksje på utøvelsestidspunktet er NOK 519,89. Tilsvarende ble det ble i 2019 utøvd 183 862 RSUer. Markedspris pr. aksje på utøvelsestidspunktet var på dette tidspunktet NOK 404,82. Verdien av utøvde RSUer er behandlet som lønn på den enkelte ansatte.

Innvunnet i året	-145 070	-183 862
Bortfalt i året	-12 779	-15 677
Bortfalt i året som følge av ikke oppnådde prestasjonskriterier	-14 152	-
Utbyttejustering	3 404	20 633
Pr. 31.12.	265 311	166 572

For tildeling gjennomført i året er følgende
parametre lagt til grunn i beregningen:	2020	2020	2019
Dato for tildeling	17.12.2020	30.01.2020	21.1.2019
Plan	2020	2019	2018
Aksjekurs på tildelingstidspunktet	475,40	457,00	448,00
Veid gjennomsnittlig virkelig verdi på tildelingstidspunktet	456,03	352,72	430,18
Forventet utbytte (%)	0 %	0 %	0 %
Forventet volatilitet (%)	36,15 %	31,42 %	32,68 %
Risikofri rente (%)	0,23 %	1,32 %	1,11 %
Opsjonens levetid	1,92	1,78	1,81
Modell benyttet	Monte Carlo & Black-Scholes	Monte Carlo & Black-Scholes	Monte Carlo & Black-Scholes

1 Tildelingen for 2019 ble formelt gjennomført den 30.1.2020. Det ble da totalt tildelt 132 281 RSU-er. Tildelingen for 2020 ble gjennomført den 17.12.2020, hvor totalt 135 055 RSUer ble tildelt.

Konsernledelsen har følgende beholdning av RSU-rettigheter:	Beholdning 01.01	Tildelt	Innvunnet	Utbyttejustering	Bortfalt som følge av ikke oppnådde prestasjonskriterier	Beholdning 31.12
Gustav Witzøe, Konsernsjef	0	0	0	0	0	0
Trine Sæther Romuld, CFO & COO	3 010	3 025	-669	54	-334	5 086
Ulrik Steinvik, Forbedringsdirektør	4 880	1 988	-2 598	57	-220	4 107
Frode Arntsen, Konserndirektør Salg og Industri	5 419	2 259	-2 826	66	-250	4 668
Roger Bekken, Konserndirektør Oppdrett	5 215	2 314	-2 561	66	-256	4 778

Kapittelstart

Tildelingsdato	Inntjeningsperiode	2020	2019
15.1.2018	2017-20		78 161
21.1.2019	2018-20		44 164
21.1.2019	2018-21	43 561	44 247
30.1.2020	2019-21	43 310
30.1.2020	2019-22	43 385
17.12.2020	2020-21	44 958
17.12.2020	2020-22	45 038
17.12.2020	2020-23	45 059
Utestående RSU-er pr. 31.12.		265 311	166 572

Opsjonsavtale i Icelandic Salmon AS:

Icelandic Salmon AS har en opsjonsavtale med CEO i selskapet. Det er tildelt 165 000 aksjeopsjoner i Icelandic Salmon AS med en innløsningskurs på NOK 60,- pr. aksje. Opptjening skjer i perioden 28.9.2018 til 28.9.2021. Virkelig verdi beregnet på avtalen er TNOK 2 197,0. Pr. 31.12.2020 er opptjent andel på TNOK 1 714 resultatført i konserregnskapet med motpost mot annen innskutt egenkapital.

NOTE 2.5 Pensjoner

Regnskapsprinsipp

Konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Forskuddsbetalte innskudd føres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt.

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

Total pensjonskostnad for konsernet fordeles i innskuddsbasert del og ytelsesbasert del. Fordelingen er som følger:

NOK 1 000	2020	2019
Kostnadsført premie innskuddsordningen	41 750	41 328
Kostnad ytelsesbasert ordning (AFP)	17 641	12 527
Periodisert arbeidsgiveravgift	3 755	3 460
Årets pensjonskostnad inkl. arb.g.avgift	63 146	56 572
NOK 1 000	2020	2019
Forskuddsbetalte pensjonsinnskudd	7 217	1 510

Forpliktelsen knyttet til AFP-ordningen er ikke inkludert i konsernets pensjonsberegning. Regnskapsmessig er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Konsernet er ikke i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, og på denne bakgrunn regnskapsføres ordningen som en innskuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper.

NOTE 2.6 Driftskostnader

Spesifikasjon av andre driftskostnader (NOK 1 000):	2020	2019
Vedlikehold	257 741	266 840
Driftsutstyr og forbruksmateriell	62 405	64 092
Direkte innsatsfaktorer	199 600	220 865
Frakt og leveringskostnader	1 054 178	720 056
Øvrige driftsomkostninger	328 286	207 170
Sum	1 902 210	1 479 023

NOTE 2.7 Offentlige tilskudd

Regnskapsprinsipp

Driftstilskudd periodiseres og klassifiseres sammen med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere. Investeringstilskuddet reduserer eiendelens balanseførte verdi og kommer til inntekt gjennom fremtidige reduserte avskrivninger.

Selskaper i konsernet har i 2020 inntektsført MNOK 4,1 i SkatteFUNNmidler og fraregnet MNOK 4,7 i SkatteFUNN-midler i driftsmidler som er aktivert i balansen. (2019: MNOK 5,2 inntektsført). Det er ikke mottatt investeringstilskudd i 2020 eller i 2019.

NOTE 2.8 Virkelig verdijustering

Virkelig verdijustering er en del av konsernets driftsresultat, men endringer i virkelige verdier presenteres på egen linje for å gi en bedre forståelse av konsernets resultat av solgte varer. Posten består av:

NOK 1000	2020	2019
Endring virkelig verdi justeringer biomasse	-186 136	-151 584
Endring i avsetning tap kontrakter	-16 030	-1 520
Endring i urealisert verdi Fish Pool-kontrakter	-8 560	-270
Endring i urealisert verdi valutaterminkontrakter/ valuta	31 194	120 378
Total virkelig verdijustering	-179 532	-32 995

NOTE 2.9 Netto finansresultat

Finansposter (NOK 1 000):	2020	2019
Renteinntekter	10 264	12 465
Gevinst ved utgang tilknyttet selskap	0	225 873
Endring verdi valutarenteswap	0	8 337
Andre finansinntekter	1 321	2 716
Sum finansinntekter	1 321	236 926
Rentekostnader	149 854	170 190
Valutaeffekter	139 491	74 093
Endring verdi valutarenteswap	13 418	0
Andre finanskostnader	7 352	0
Sum finanskostnader	160 261	74 093
Netto finansresultat	-298 531	5 108

NOTE 2.10 Utsatt skatt og skattekostnad

Regnskapsprinsipper

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt og består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, inngår skatten i nettobeløpet som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.

Utsatt skatt i balansen er en nominell størrelse, beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte fordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Det er beregnet utsatt skatt på differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av konsesjoner.

NOK 1 000
Årets skattekostnad fremkommer slik:	2020	2019
Betalbar skatt	537 833	588 343
Endring i utsatt skatt	15 594	24 059
Skatt utland	9 888	4 906
For lite/mye avsatt skatt tidligere år	40	-3 431
Skattekostnad ordinært resultat	563 355	613 877
Betalbar skatt i balansen	2020	2019
Årets betalbare skatt Norge	534 818	583 978
Årets betalbare skatt utland	3 015	4 364
Betalbar skatt knyttet til endring i tidligere års ligning	0	113
Betalbar skatt i balansen	537 833	588 455
Oversikt over midlertidige forskjeller	2020	2019
Immaterielle eiendeler og driftsmidler	3 309 222	3 208 850
Leieavtaler	-71 799	-51 090
Varer	5 462 957	5 284 741
Fordringer	-7 600	-16 758
Annet	-29 831	-176 729
Underskudd til fremføring	-265 247	-182 148
Gevinst- og tapskonto	10 986	13 039
SUM midlertidige forskjeller	8 408 688	8 079 905
Sum midlertidige forskjeller Norge	7 318 590	7 078 812
Sum midlertidige forskjeller utland	1 090 099	1 001 092
Sum midlertidige forskjeller totalt	8 408 688	8 079 905
Utsatt skatt (+) / skattefordel (-)	1 828 109	1 757 557
Skatteprosent ved beregning av utsatt skatt Norge	22 %	22 %
Skatteprosent ved beregning av utsatt skatt utland	20 %	20 %

NOK 1 000
Endring i utsatt skatt i balansen:	2020	2019
Utsatt skatt 01.01	1 757 557	1 541 431
Utsatt skatt knyttet til oppkjøp	3 341	190 520
Endring utsatt skatt	15 594	24 059
Utsatt skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner	1 707	1 775
Utsatt skatt på føringer over utvidet resultat	38 380	0
Andre endringer	0	-4 949
Valutakursdifferanse	11 530	4 721
Utsatt skatt 31.12	1 828 109	1 757 557
Avstemming fra nominell til faktisk skattesats	2020	2019
Resultat før skatt	2 571 645	3 158 365
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats	565 762	694 840
Effekt av ulike skattesatser sammenlignet med nominell skattesats	211	-393
Permanente forskjeller (22 %)	-12 546	-82 046
Skatt utland	9 888	4 906
For lite/mye avsatt skatt tidligere år	40	-3 431
Beregnet skattekostnad	563 355	613 877
Effektiv skattesats	21,9 %	19,4 %

Permanente forskjeller gjelder følgende forhold:	2020	2019
Opsjonskostnader	10 185	10 475
Innløste opsjoner	-16 495	-16 356
Skattefunn	-899	-750
Resultatandel tilknyttede selskap	-9 420	-26 104
Gevinst utgang datterselskap	0	-49 692
Annet	4 083	382
Totalt	-12 546	-82 046

Seksjon 3 Eiendeler og gjeld

NOTE 3.1 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler som er kjøpt enkeltvis, er balanseført til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler overtatt ved kjøp av virksomhet, er balanseført til anskaffelseskost når kriteriene for separat balanseføring er oppfylt.

Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når spesifikke kriterier knyttet til fremtidig inntjening er oppfylt. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når det gjelder større utviklingsprosjekt, gjøres det konkrete vurderinger med hensyn til å vurdere når prosjektet å går fra et utviklingsprosjekt, til å bli et byggeprosjekt. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid, avskrivning påstartes når eiendelen er tatt i bruk.

Avlskjerner er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger.

Konsesjoner

Konsesjoner som konsernet eier balanseføres til kostpris. Konsesjoner gitt i Norge anses å ha ubestemt utnyttbare levetid og avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Merverdier identifisert ved oppkjøp vedrørende konsesjoner er balanseført som immateriell eiendel. Ved ordinær drift foreligger det ingen betingelser knyttet til konsesjonene mht. tilbakelevering.

Konsesjoner gitt på Island gis for en periode på 16 år før de må fornyes. Konsesjonene blir fornyet hvis søkeren oppfyller kravene som stilles til virksomheten i henhold til lover og forskrifter på tidspunktet for fornyelse av lisensen. Det må betales en mindre avgift for fornyelse av konsesjonene. Dette innebærer at konsesjonene har en 16 års levetid med fornyelse. SalMar har derfor valgt å legge til grunn at konsesjonene har en ubestemt utnyttbar levetid. Konsesjonene avskrives ikke, men testes årlig for verdifall.

Goodwill

Ved overtakelse av annen virksomhet mot vederlag som overstiger verdiene av de enkelte eiendeler, er differansen oppført som goodwill i balansen. Goodwill ved kjøp av datterselskaper er inkludert i immaterielle eiendeler, mens goodwill ved kjøp av tilknyttede selskaper er inkludert i posten aksjer i tilknyttede selskaper. Goodwill er oppført til historisk kost.

			Andre immaterielle
NOK 1 000	Konsesjoner	Goodwill	eiendeler	SUM
Anskaffelseskost 01.01.2020	4 148 803	464 855	226 280	4 839 939
Tilgang	1 965 024	0	60 861	2 025 885
Valutakursdifferanser	79 356	0	0	79 356
Anskaffelseskost 31.12.2020	6 193 183	464 855	287 142	6 945 180
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2020	21 000	18 390	58 615	98 005
Årets avskrivninger	0	0	15 608	15 608
Årets nedskrivninger	0	5 335	0	5 335
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2020	21 000	23 725	74 223	118 948
Balanseført verdi 31.12.2020	6 172 183	441 130	212 918	6 826 230

Økonomisk levetid Tidsubegrenset Tidsubegrenset 5–50 år Avskrivningsplan Lineær Andre immaterielle eiendeler bokført med MNOK 212,9 er i all vesentlighet aktiverte FoU kostnader. Av dette er MNOK 24,4 aktiverte FoU-kostnader knyttet til utvikling av havmerden Ocean Farm 1, kostnadene avskrives over 5 år. I tillegg er det aktivert MNOK 156,3 knyttet til utvikling av konsernets ny havbaserte merd, Smart Fish Farm. Dette prosjektet er i utviklingsfasen og avskrivning ikke påstartet. I tillegg inkluderer det aktiverte beløp merverdier knyttet til kjøp vedrørende avlskjerner. Avlskjernene avskrives over 50 år og restverdi pr. 31.12.2020 var på MNOK 23,7.

			Andre immaterielle
NOK 1 000	Konsesjoner	Goodwill	eiendeler	SUM
Anskaffelseskost 01.01.2019	2 856 188	464 855	165 150	3 486 194
Tilgang ved virksomhetsoverdragelse	1 267 498	0	0	1 267 498
Tilgang	0	0	61 130	61 130
Valutakursdifferanser	25 116	0	0	25 116
Anskaffelseskost 31.12.2019	4 148 803	464 855	226 280	4 839 939
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2019	21 000	18 390	42 852	82 242
Årets avskrivninger	0	0	15 763	15 763
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2019	21 000	18 390	58 615	98 005
Balanseført verdi 31.12.2019	4 127 803	446 465	167 665	4 741 932
Økonomisk levetid	Tidsubegrenset	Tidsubegrenset	5–50 år
Avskrivningsplan			Lineær

Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2020 NOK 1 000	MTB tonn	Anskaffelseskost	Bokført verdi 31.12.2020
Nord-Norge	37 471	2 011 062	2 006 062
Midt-Norge	64 038	2 810 149	2 794 149
Norge	101 509	4 821 211	4 800 211
Icelandic Salmon	25 200	1 267 498	1 371 972
Konsern	126 709	6 088 710	6 172 183

Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner 2019 NOK 1 000	MTB tonn	Anskaffelseskost	Bokført verdi 31.12.2019
Nord-Norge	33 419	1 212 914	1 207 914
Midt-Norge	53 611	1 643 274	1 627 274
Norge	87 030	2 856 188	2 835 188
Icelandic Salmon	25 200	1 267 498	1 292 616
Konsern	112 230	4 123 686	4 127 803

Spesifikasjon av goodwill 2020 NOK 1 000	Anskaffelsesår	Anskaffelseskost	Bokført verdi 31.12.2020
Nord-Norge	2006	95 114	95 114
Midt-Norge	1999–2014	357 818	346 016
		452 932	441 130

Spesifikasjon av goodwill 2019 NOK 1 000	Anskaffelsesår	Anskaffelseskost	Bokført verdi 31.12.2019
Nord-Norge	2006	95 114	95 114
Midt-Norge	1999–2014	357 818	351 351
		452 932	446 465

SalMar har i 2020 økt sin kapasitet gjennom kjøp av volum som var tilgjengelig til fastpris, samt deltakelse i auksjon som ble gjennomført i året mot et totalt vederlag på MNOK 1 876,7. Dette har medført en netto MTB-økning på 8 239 tonn.

Kapittelstart

I 2020 fikk konsernet konvertert 8 utviklingskonsesjoner til ordinære tillatelser for matfiskproduksjon mot et totalt vederlag på MNOK 88,4. Utviklingskonsesjonene ble tildelt i 2016 til bruk i konsernets havmerd Ocean Farm 1. Havmerden ble satt i drift høsten 2017 og første generasjon fra havmerden ble ferdig utslaktet i januar 2019.

SalMar konsern fikk i 2019, gjennom Mariculture AS, endelig tilsagn fra Fiskeridirektoratet på 8 utviklingstillatelser for å videreutvikle konseptet Smart Fish Farm, en spesialdesignet dypvannsmerd for oppdrett på det åpne hav.

Icelandic Salmon har tillatelse til en produksjon på 25 200 tonn MTB i Vestfjordene på Island. Konsesjoner gitt på Island gis for en periode på 16 år før de må fornyes mot en mindre avgift . Av total tillatt MTB så må 3 000 tonn fornyes i løpet av 2022, 10 000 tonn i løpet av 2026 og 12 200 tonn i løpet av 2029.

Utover dette innehar konsernet 1 tidsbegrensede konsesjon, samt samarbeidsavtaler knyttet til 11 konsesjoner.

NOTE 3.2 Vurdering verdifall konsesjoner og goodwill

Regnskapsprinsipper

Goodwill og konsesjoner som er definert å ha ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes årlig for mulig verdifall eller ved indikasjoner på verdifall.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av konsesjoner og goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter eller de grupper som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Nedskrivninger blir foretatt i henhold til en vurdering av de gjenvinnbare verdiene av hver kontantstrømgenererende enhet som konsesjoner og goodwillen er knyttet til. For å fastslå hva som er konsernets kontantstrømgenererende enheter, er eiendelene gruppert etter det laveste nivået som det kan identifiseres separate og uavhengige kontantstrømmer for.

SalMar har identifisert konsernets segmenter som kontantstrømgenererende enheter. Ved oppkjøp blir goodwill og immaterielle eiendeler fordelt på den av konsernets kontantstrømgenererende enhet de er knyttet til. De kontantstrømgenererende enhetene er det laveste nivå en kan identifisere uavhengige kontantstrømmer på og er ikke på et høyere nivå enn konsernets segmentinndeling basert på geografisk fordeling av produksjon i sjø, segmentene Midt-Norge og Nord-Norge, salg og prosessering, samt konsernets aktivitet på Island.

Det er balanseført verdi av de kontantstrømgenererende enhetene som er gjenstand for nedskrivningstest på årlig basis eller hyppigere dersom det foreligger indikasjon på nedskrivningsbehov. Balanseført verdi av eiendelene i den kontantstrømgenererende enheten sammenlignes med gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Ved vurdering av salgsverdi på konsesjoner ser man hen til andre tilsvarende transaksjoner som er gjennomført. Bruksverdi beregnes ved å estimere framtidige kontantstrømmer de neste 5 årene basert på vedtatt budsjett og prognoser. Kontantstrømmer etter 5 år forutsettes lik forventet inflasjon. Kontantstrømmene diskonteres med en rente før skatt som hensyntar en relevant markedsrisiko. Dersom beregnet bruksverdi er lavere enn balanseført verdi av den kontantstrømgenererende enheten gjøres først nedskrivning av goodwill, og deretter andre eiendeler ved behov.

Balanseført verdi av konsesjoner og goodwill allokert til kontantstrømgenererende enheter pr. 31.12.2020:

NOK 1 000	Goodwill	Konsesjoner	Totalt 31.12.2020
Oppdrett Nord-Norge	95 114	2 006 062	2 101 177
Oppdrett Midt-Norge	346 016	2 794 149	3 140 165
Icelandic Salmon	0	1 371 972	1 371 972
	441 130	6 172 183	6 613 313

Balanseført verdi av konsesjoner og goodwill allokert til kontantstrømgenererende enheter pr. 31.12.2019:

NOK 1 000	Goodwill	Konsesjoner	Totalt 31.12.2019
Oppdrett Nord-Norge	95 114	1 207 914	1 303 028
Oppdrett Midt-Norge	351 351	1 627 274	1 978 625
Icelandic Salmon	0	1 292 616	1 292 616
	446 465	4 127 803	4 574 268

Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (estimert bruksverdi) for den kontantstrømgenererende enheten og sammenligne dette mot balanseført verdi av sysselsatt kapital som enheten har. Nedskrivning gjennomføres dersom balanseført verdi overstiger estimert bruksverdi.

I estimatene for fremtidige netto kontantstrømmer legges konsernets budsjett og prognoser for de neste fem årene til grunn. Det forutsettes ingen reell vekst ved beregning av terminalverdien, dvs vekst er satt til forventet inflasjon. Som med alle estimater er kontantstrømprognosene følsomme for endringer i de underliggende forutsetningene.

Estimert bruksverdi vil påvirkes mest av følgende forutsetninger:

• Diskonteringsrente
• Vekstrate i terminalledd
• EBIT margin pr. kg
  • Laksepris
  • Produksjonskostnader
• Estimert fremtidig slaktevolum
• Investeringsnivå

Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er før skatt, og er sammensatt av en risikofri rente, et risikopåslag og en markedsbeta. Diskonteringsrente benyttet reflekterer ledelsens estimat på risiko spesifisert på hver kontantstrømgenererende enhet. I fastsettelsen av diskonteringsrenten tas det utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på tidspunkt for vurderingen. Diskonteringsrenten etter skatt er beregnet til 5,36 % for den norske virksomheten. For virksomheten på Island er det benyttet en diskonteringsrente etter skatt på 5,86 %.

Vekstrate i terminalledd

Vekstraten er fastsatt til 2 %, samme vekstrate er benyttet for alle kontantgenererende enheter.

EBIT margin pr. kg

EBIT pr kg er sterkt volatilt i forhold endringer i laksepris. Estimat på laksepris tar utgangspunkt i det erfaringsmessig langsiktige prisnivået i de markeder fisken omsettes. Estimat på produksjonskostnader baseres på historiske tall og fremtidige kjente endringer.

Estimert fremtidig slaktevolum

Estimat på fremtidig produksjon tar utgangspunkt i dagens produksjon og slakteplan og justeres for fremtidige forventede produksjonsøkninger gitt dagens konsesjoner.

Med bakgrunn i ovennevnte vurdereringer så er det ikke grunnlag for nedskrivning av balanseførte verdier for oppdrettskonsesjoner og goodwill per 31.12.2020 eller 31.12.2019. For alle segmenter er det vesentlig positiv forskjell mellom beregnet gjenvinnbart beløp og balanseført beløp. Det er imidlertid basert på en konkret vurdering foretatt en nedskrivning av goodwill på MNOK 5,3 i segment Midt.

Sensitivitetsanalyse

Vurderingen er basert på en sammenligning av nåverdi av estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per kontantstrømgenererende enhet. Det er videre foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i laksepris, produksjonskostnader og dermed netto marginer og diskonteringsrente.

Tabellen nedenfor viser hvor mye forutsetningene i beregningen må endre seg for at beregningene skal gå i break-even. For diskonteringsrenten er det oppgitt hvor mange %-poeng denne må endres for å gå i break-even.

Kontantgenererende enhet	Diskonterings rente etter skatt	EBIT margin pr. kg (NOK)
Oppdrett Nord-Norge	6,91 %	-11,64
Oppdrett Midt-Norge	7,86 %	-11,25
Icelandic Salmon	1,20 %	-2,40

NOTE 3.3 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige driftsmidler er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Byggelånsrenter er en del av anskaffelseskost. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift, og er beregnet ut fra forventet brukstid til driftsmiddelet. Avskrivningene fordeles lineært over den forventede brukstiden hensyntatt estimert restverdi. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Driftsmidlenes utrangeringsverdi, avskrivningsperiode og avskrivningsmetoder vurderes årlig.

Anlegg under utførelse er ikke avskrevet. Avskrivninger er kostnadsført når anlegget er klart til bruk.

Behovet for nedskrivning av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

NOK 1 000	Tomter, bygninger og annen fast eiendom	Maskiner og anlegg	Båter og flåter	Andre driftsmidler	Anlegg under utførelse	SUM
Anskaffelseskost 01.01.2020	1 207 279	3 665 394	1 185 230	260 647	596 236	6 914 786
Tilgang ved virksomhetsoverdragelse	17 453	0	0	0	0	17 453
Tilgang	28 112	221 660	40 208	3 477	1 436 029	1 729 487
Overføring av anlegg under utførelse	97 359	65 129	82 377	692	-245 557	0
Avgang	-846	-1 005	-4 028	-468	-92	-6 439
Reklassifisering mellom notegrupper	9 786	-17 681	20 816	-12 920	0	0
Valutakursdifferanser	4 847	-294 121	312 999	3 072	5 443	32 240
Anskaffelseskost 31.12.2020	1 363 991	3 639 375	1 637 602	254 501	1 792 059	8 687 527
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2020	164 883	1 671 149	512 835	195 406	592	2 544 865
Årets avskrivninger	70 309	373 669	92 314	17 437	0	553 729
Årets nedskrivninger	106	15 371	7 574	2 735	0	25 786
Reklassifisering mellom notegrupper	4 433	-11 662	19 673	-12 444	0	0
Valutakursdifferanser	461	1 719	6 957	107	-125	9 120
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2020	240 193	2 050 246	639 354	203 241	466	3 133 499
Balanseført verdi 31.12.2020	1 123 798	1 589 129	998 248	51 260	1 791 593	5 554 028
Økonomisk levetid	5–33 år	5–25 år	3–15 år	3–20 år	N/A
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær	N/A
Gevinst og tap ved salg av driftsmidler	-2 450	188	429	-70	0	-1 904

Pr. 31.12.2020 hadde selskapet aktivert totalt MNOK 1 791,6 i arbeid på investeringsprosjekt som ikke var ferdigstilt og tatt i bruk, og hvor avskrivninger ikke er påbegynt. Dette fordeler seg henholdsvis med MNOK 1 558 på fast eiendom, MNOK 229,6 på maskiner og anlegg, MNOK 88,2 på båter og andre driftsmidler. Tilsvarende hadde selskapet pr. 31.12.2019 aktivert totalt MNOK 597,4 i arbeid på investeringsprosjekt som ikke var ferdigstilt og tatt i bruk, og hvor avskrivninger ikke var påbegynt. Dette fordelte seg henholdsvis med MNOK 463,1 på fast eiendom, MNOK 86,7 på maskiner og anlegg, samt MNOK 47,6 på skip og andre driftsmidler.

Nedskrivning i 2020 er i hovedsak relatert til nedskrivning av utrangert utstyr knyttet til Icelandic Salmon med MNOK 7,6 og utstyr knyttet til havmerden Ocean Farm 1 som ikke lengre er i bruk med totalt MNOK 12,8. I tillegg er det foretatt mindre nedskrivninger i de øvrige enhetene på utstyr som ikke lengre er i bruk.

Spesifikasjonen av driftsmidlene er omarbeidet sammenlignet med notene til årsregnskapet for 2019 ved at andre driftsmidler og anlegg under utførelse presenteres separat. Sammenligningstallene for 2019 er omarbeidet tilsvarende.

(NOK 1 000)	Tomter, bygninger og annen fast eiendom	Maskiner og anlegg	Båter og flåter	Andre driftsmidler	Anlegg under utførelse	SUM
Anskaffelseskost 31.12.2018	1 350 319	4 150 860	606 610			6 107 789
Korreksjoner og omklassifisering mellom grupper	-130 334	-1 186 002	798 663	251 596	35 400	-230 678
Anskaffelseskost 01.01.2019 - leieavtaler reklassifisert til rett-til-bruk eiendeler (note3.4)	-203 615	-49 052	-313 954	0	0	-566 621
Anskaffelseskost 01.01.2019	1 016 370	2 915 806	1 091 319	251 596	35 400	5 310 490
Tilgang ved virksomhetsoverdragelse	67 148	193 836	0	0	50 736	311 720
Tilgang	123 761	551 038	92 318	9 051	510 100	1 286 268
Avgang anskaffelseskost	0	-370	0	0	0	-370
Valutakursdifferanser	0	5 084	1 594	0	0	6 677
Anskaffelseskost 31.12.2019	1 207 279	3 665 394	1 185 230	260 647	596 236	6 914 785
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2018	250 050	1 916 243	350 007			2 516 300
Korreksjoner og omklassifisering mellom grupper	-6 894	-567 832	170 510	173 538	0	-230 678
Akk. avskrivning 01.01.2019 - leieavtaler reklassifisert til rett-til-bruk eiendel (note 3.4)	-134 171	-40 672	-76 151	0	0	-250 994
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2019	108 986	1 307 738	444 366	173 538	0	2 034 628
Årets avskrivninger	55 898	363 709	68 416	20 868	0	508 890
Årets nedskrivninger	0	50	0	1 000	592	1 642
Valutakursdifferanser	0	-349	53	0	0	-295
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2019	164 883	1 671 149	512 835	195 406	592	2 544 865
Balanseført verdi 31.12.2019	1 042 396	1 994 245	672 395	65 241	595 644	4 369 920
Økonomisk levetid	5–33 år	5–25 år	3–15 år	3–20 år	N/A
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær	Lineær	Lineær	N/A
Gevinst og tap ved salg av driftsmidler	0	0	0	0	0	0

NOTE 3.4 Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Konsernet foretar en vurdering av alle vesentlige avtaler i forhold til om hele eller deler av avtalen gjelder rett-til-bruk eiendeler. IFRS 16 Leieavtaler angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler. Iht. IFRS 16 innregnes eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. Unntaket er leieavtaler som er korte avtaler med mindre enn 12 måneders løpetid eller avtaler knyttet til eiendeler med underliggende lav verdi. For avtaler som kommer inn under disse unntakene resultatføres leiekostnaden fortløpende i resultatregnskapet. Ved vurdering av den uoppsigelige avtaleperioden er det foretatt en vurdering av om det er rimelig sikkerhet for at opsjoner for forlengelse blir tiltrådt.

I de tilfellene hvor konsernet har inngått sammensatte leieavtaler, så splittes tjenesteelementet ut for å beregne verdien av rett-tilbruk-eiendelen. Dette gjelder i all vesentlighet leieavtaler knyttet til brønnbåter og servicebåter hvor mannskap og andre elementer er inkludert i leien og hvor estimert markedspris på tjenesteelementet splittes ut.

På tidspunkt for iverksettelse av leiekontrakten blir leieforpliktelsen målt til nåverdi av leiebetalingene ved hjelp av konsernets marginale lånerente. Den marginale lånerenten fastsettes på grunnlag av konsernets lånebetingelser på tidspunktet for avtaleinngåelsen og leieavtalens lengde.

Leieforpliktelsen justeres ved endring i fremtidige betalinger som følge av regulering av leien eller endring i estimat på restbetalinger. Leieforpliktelsen blir også justert dersom det er en endring i estimatet ved bruk av en opsjon på å kjøpe ut den underliggende eiendelen, eller hvis det skjer en endring i forventet leieperiode.

Rett-til-bruk eiendeler avskrives i fra tidspunkt for iverksettelse av kontrakten og frem til det som inntreffer først av slutten av retttil-bruk eiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden.

	Tomter, bygninger
(NOK 1 000)	og annen fast eiendom	Maskiner og anlegg	Båter	SUM
Anskaffelseskost 01.01.2020	338 671	220 314	453 861	1 012 847
Justering som følge av regulering av kontraktene	543	73 364	446	74 353
Tilgang	23 818	2 252	389 081	415 151
Valutakursdifferanser	64	0	1 212	1 276
Anskaffelseskost 31.12.2020	363 096	295 931	844 601	1 503 628
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2020	91 072	124 738	227 337	443 147
Årets avskrivninger	18 840	53 179	139 615	211 635
Valutakursdifferanser	4	0	75	78
Akk. av- og nedskr. 31.12.2020	109 916	177 917	367 027	654 860
Balanseført verdi pr. 31.12.2020	253 180	118 014	477 574	848 767
Økonomisk levetid	2 - 20 år	1 - 5 år	1 - 9 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær	Lineær

Det er inngått vesentlige leieavtaler knyttet til kontorer og anlegg, herunder produksjonsanlegget InnovaMar på Frøya. Det foreligger også vesentlige leieavtaler knyttet til brønnbåter, servicebåter, maskiner og utstyr.

I 2013 ble konsernets leieavtale om leie av produksjonsanlegget InnovaMar reforhandlet i forbindelse med at konsernet solgte sine aksjer i fabrikkens eierselskap. Balanseføring er gjort med utgangspunkt i en forventing om at utleier vil kreve at SalMar erverver eiendommen etter avtalens utløp. Leieperioden ble i forbindelse med endringen utvidet fra 15 år til 20 år, i tillegg til opsjon på forlengelse av leieperioden etter avtalens utløp mot en redusert årlig leiekostnad. Utleier har i tillegg en rett, men ikke plikt til å kreve at SalMar som leietaker erverver eiendommen etter avtalens utløp til MNOK 70. Endringen i utforming av leieavtalen medførte at bygget og leieforpliktelsen ble balanseført med virkning fra 01.10.2013. Totalt er eiendommen pr. 31.12.2020 balanseført med MNOK 221,299. Investeringen er dekomponert i bygg, tekniske installasjoner og tomt. Andel allokert til bygg avskrives over 30 år. Tilsvarende blir andel allokert til tekniske installasjoner avskrevet over 13 år. Tomt avskrives ikke.

(NOK 1 000)	Tomter, bygninger og annen fast eiendom	Maskiner og anlegg	Båter	SUM
Reklassifisering - leieavtaler tidligere balanseført iht. IAS 17	309 913	87 903	168 804	566 621
Implementering - leieavtaler balanseført iht. IFRS 16	27 167	120 336	237 051	384 553
Tilgang ved virksomhetsoverdragelse	1 591	0	30 153	31 745
Justering som følge av regulering av kontraktene	0	0	6 487	6 487
Tilgang	0	12 075	12 090	24 165
Valutakursdifferanser	0	0	-724	-724
Anskaffelseskost 31.12.2019	338 671	220 314	453 861	1 012 847
Reklassifisering- leieavtaler tidligere balanseført iht. IAS 17 (note 5)	73 019	71 630	106 345	250 994
Årets avskrivninger	18 053	53 108	120 992	192 153
Akk. av- og nedskr. 31.12.2019	91 072	124 738	227 337	443 147
Balanseført verdi pr. 31.12.2019	247 600	95 576	226 524	569 700
	2 - 20 år	1 - 5 år	1 - 9 år
	Lineær	Lineær	Lineær

Andre leiekostnader innregnet i resultatet (NOK 1 000)	2020	2019
Kostnader knyttet til leieavtaler med mindre enn 12 måneders løpetid	90 393	61 987
Kostnader leieavtaler knyttet til eiendeler med lav verdi	31 913	15 847
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	122 306	77 834

Kostnader knyttet til korte leieavtaler gjelder i hovedsak ikke kontraktsfestet leie av servicebåter. Leieavtaler knyttet til eiendeler med lav verdi er i stor grad knyttet til leie av fast eiendom som landbaser, lager, kaianlegg og boligfasiliteter for ansatte. I tillegg kommer leie av diverse utstyr.

Oversikt over tilhørende leieforpliktelser (NOK 1 000)	2020	2019
Leieforpliktelse 01.01	629 604	0
Leieforpliktelse 01.01.2019 - tidligere balanseført iht. IAS 17	0	343 392
Implementering 01.01.2019 - leieforpliktelse balanseført iht. IFRS 16	0	384 553
Tilgang som følge av virksomhetsoverdragelse	0	31 745
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	414 037	24 165
Justering av leieforpliktelsen	74 316	6 487
Påløpte renter tillagt leieforpliktelsen (resultatregnskap)	55 217	52 784
Betaling avdrag leieforpliktelser (kontantstrøm)	-184 285	-160 738
Betaling renter tilknyttet leieforpliktelser (kontantstrøm)	-55 217	-52 784
Valutakursforskjeller	23	0
Total leieforpliktelse 31.12.	933 695	629 604
Kortsiktige leieforpliktelser	164 567	140 733
Langsiktige leieforpliktelser	769 128	488 871
Total leieforpliktelse	933 695	629 604
Kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene i perioden (NOK 1 000)	2020	2019
Betalte avdrag på innregnede leieforpliktelser	184 285	160 738
Betalte renter på innregnede leieforpliktelser	55 217	52 784
Betaling på kostnadsførte leieforpliktelser i perioden	122 306	77 834
Total kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene	361 808	291 356

For leieforpliktelsenes forfallsstruktur vises til omtale i note 4.1

NOTE 3.5 Tilknyttede selskaper

Regnskapsprinsipper

Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 % og 50 % av stemmerettene.

Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Tilsvarende konsernets andel av føringer direkte mot egenkapital i underliggende investering, presenteres i konsernets egenkapitalkoppstilling. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Ved indikasjoner på verdifall gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet.

Dersom en investering opphører å være et tilknyttet selskap, slik at egenkapitalmetoden opphører, måles gjenværende eierinteresse til virkelig verdi.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper pr. 31.12.2020:

Selskap	Forretningskontor	Industri	Andel 01.01	Andel 31.12
Norskott Havbruk AS	Bergen	Oppdrettsvirksomhet	50,00 %	50,00 %
SalMar Genetics AS	Rauma	Genetikk/ avl	50,00 %	50,00 %
Kirkenes Processing AS	Kirkenes	Slakting av oppdrettslaks	50,00 %	50,00 %
Romsdal Processing AS	Molde	Slakting og videreforedling	44,45 %	44,45 %
Yu Fish Ltd	Singapore	Salg	45,30 %	45,30 %
Eldisstødin Isthor EHF	Island	Smoltproduksjon	50,00 %	50,00 %

Alle tilknyttede foretak innregnes etter egenkapitalmetoden. Ingen av konsernets tilknyttede selskaper er børsnotert og observerbare markedsverdier foreligger dermed ikke.

Selskap regnskapsført etter EK-metoden (NOK 1 000)	Norskott Havbruk AS	Øvrige	SUM
Inngående balanse 01.01.2020	636 612	81 210	717 819
– herav uavskrevet merverdi	0	2 099	2 099
– herav uavskrevet goodwill	0	3 010	3 010
Andel årets resultat	48 985	-6 777	42 208
Poster over totalresultat	-3 292	-471	-3 762
Andre endringer	0	-1 559	-1 559
Mottatt utbytte	0	-2 144	-2 144
Utgående balanse 31.12.2020	682 305	70 260	752 562

Selskap regnskapsført etter EK-metoden (NOK 1 000)	Icelandic Salmon AS	Norskott Havbruk AS	Øvrige	SUM
Inngående balanse 01.01.2019	402 684	761 141	25 149	1 188 971
– herav uavskrevet merverdi	0	0	2 689	2 689
– herav uavskrevet goodwill	0	0	3 421	3 421
Tilgang av andel til kost	0	0	24 025	24 025
Tilgang av andel gjennom oppkjøp	0	0	20 491	20 491
Andel årets resultat	636	106 492	11 527	118 655
Poster over totalresultat	-10 001	21 878	758	12 636
Andre endringer	-855	0	1 164	309
Mottatt utbytte	0	-252 900	-1 904	-254 804
Avgang av andel	-392 463	0	0	-392 463
Utgående balanse 31.12.2019	0	636 612	81 210	717 819

Icelandic Salmon AS

SalMar hadde frem til 1.2.2019 betydelig innflytelse i Icelandic Salmon AS og investeringen ble regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Fra 1.2. 2019 gikk konsernet fra en eierandel på 41,95 % til 54,23 % og SalMar oppnådde gjennom dette kontroll i selskapet. På tidspunkt for oppnåelse av kontroll anses andelene i det tilknyttede selskapet realisert og gevinst er resultatført. Icelandic Salmon AS er konsolidert inn i SalMar med virkning fra konsernetableringstidspunktet.

Eldisstødin Isthor EHF

Gjennom oppkjøpet av Icelandic Salmon AS ervervet konsernet 50 % av Eldisstødin Isthor EHF. Isthor ble på tidspunkt for oppkjøp av Icelandic Salmon AS verdsatt til TNOK 20 491. Konsernet har gjennom dette betydelig innflytelse i selskapet og investeringen blir regnskapsmessig behandlet som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden.

Yu Fish Ltd

Konsernet inngikk i januar 2019 avtale om kjøp av 45,3 % av aksjene i Yu Fish Ltd og gjennom det oppnådde betydelig innflytelse i selskapet. Vederlaget for aksjene var på TNOK 24 025. Yu Fish Ltd er et salgsselskap som driver med salg av sjømatprodukter, selskapet er lokalisert i Singapore. Investeringen blir klassifisert som et tilknyttet selskap og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Vesentlige tilknyttede selskap

Basert på en helhetsvurdering hvor størrelse og kompleksitet er tatt i betraktning er Norskott Havbruk AS vurdert å være et vesentlig tilknyttede foretak. Ytterligere informasjon vedrørende Norskott Havbruk AS er opplyst under.

Etterfølgende tabell viser sammenfattet finansiell informasjon om vesentlige tilknyttede selskap basert på 100 % tall:

Norskott Havbruk AS (NOK 1 000)	2020	2019
Driftsinntekter	1 698 652	1 834 449
Driftskostnader	1 390 241	1 542 506
Virkelig verdi justering	-142 735	-48 015
Resultat etter skatt	97 970	212 984
Omløpsmidler	1 283 686	1 048 123
Anleggsmidler	1 664 679	1 598 027
Kortsiktig gjeld	681 291	360 869
Langsiktig gjeld	902 069	1 011 663
Egenkapital	1 365 005	1 273 618
Konsernets andel av egenkapital	682 503	636 809
Balanseført verdi 31.12.	682 305	636 612

Norskott Havbruk AS

Norskott Havbruk AS er et holdingselskap lokalisert i Bergen og selskapet eier 100 % av Scottish Sea Farms Ltd. Selskapet har sin virksomhet i Skottland og på Shetland.

Selskapet eies med en lik andel av SalMar ASA og Lerøy Seafood Group ASA. Styret i selskapet består av 4 medlemmer, hvor hver av aksjonærene er representert med 2 medlemmer. Aksjonærene bytter på å ha styrets leder. Ingen av selskapets eiere innehar kontroll og selskapet er vurdert å være et tilknyttet selskap.

NOTE 3.6 Varelager og biologiske eiendeler

Regnskapsprinsipper

Varer og biologiske eiendeler

Varebeholdningen består av fôr, emballasje, rogn, yngel, settefisk, rensefisk, levende fisk i sjø og foredlet fisk.

Beholdningen av fôr, emballasje, rogn, yngel, settefisk, rensefisk og foredlet fisk vurderes til laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris for egentilvirkede varer er full tilvirkningskost. Regnskapsføring av varelageret er basert på FIFO-prinsippet. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg.

Levende fisk i sjøen vurderes til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter.

Biologiske eiendeler

Regnskapsmessig behandling av levende fisk reguleres av IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at slike eiendeler måles til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Virkelig verdi måles i tråd med IFRS 13. Verdsettelse av biologiske eiendeler inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder. Endring i verdijustering resultatføres og klassifiseres på linje for virkelig verdijustering i resultatet. Dette for å gi en bedre forståelse for konsernets resultat av solgte varer.

Rogn, yngel, settefisk og rensefisk verdsettes til historisk kost. Historisk kost vurderes å være det beste estimatet for virkelig verdi på disse eiendelene grunnet liten biologisk omdanning.

For beregning av virkelig verdi av levende fisk i sjø benyttes en kontantbasert nåverdimodell. Nåverdi beregnes med utgangspunkt i estimerte inntekter fratrukket estimert gjenværende produksjonskostnader frem til slakteklar fisk på den enkelte lokalitet. Slakteklar fisk er estimert vekt på fisken på slaktetidspunktet iht. selskapets budsjetter og planer. Beregnet verdi diskonteres til nåverdi på balansedagen. Nåverdi beregnes for biomassen på hver lokalitet.

Inngående kontantstrømmer beregnes som estimert biomasse på slaktetidspunktet multiplisert med forventet oppnådd pris på samme tidspunkt. Estimert biomasse (volum) på slaktetidspunktet beregnes med utgangspunkt i antall individer i sjø på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunktet og multiplisert med estimert slaktevekt på fisken på slaktetidspunktet.

Ved beregning av pris benyttes balansedagens forwardpriser på Fish-pool på tidspunkt for forventet slakting til grunn. Det beregnes kvartalsvis gjennomsnitt av prisene, da slakting av fisk foregår over flere perioder. Forwardprisene justeres for eksportørtillegg, frakt, salgskostnader og slaktekostnader. I tillegg blir det foretatt en justering i henhold til forventet kvalitetsfordeling på fisken. Justering av pris gjøres på lokalitetsnivå.

Estimert gjenværende produksjonskostnader er estimerte kostnader som en rasjonell aktør ville lagt til grunn for å oppdrette fisken frem til slakteklar vekt. I modellen er kompensasjon for konsesjons- og lokalitetsleie hensyntatt i diskonteringsfaktoren, og derigjennom reduserer virkelig verdi på biomassen, fremfor et eget kostnadselement i beregningen.

Virkelig verdi av biomassen beregnes ved en månedlig diskontering av kontantstrømmen med utgangspunkt i nest siste slaktemåned iht. slakteplan Diskonteringsfaktoren skal reflektere 3 hovedkomponenter:

• 1. Risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen.
• 1. Syntetisk konsesjons- og lokalitetsleie.
• 1. Tidsverdien av penger.

Diskonteringsfaktoren er satt med bakgrunn i en gjennomsnittsbetraktning for alle konsernets lokaliteter og som etter selskapets vurdering gir en fornuftig vekstkurve på fisken fra smolt til slakteklar fisk.

Risikojusteringen skal ta høyde for den risiko det ligger i å investere i levende fisk. En fisk står gjennomsnittlig 18 mndr. i sjø og risikoen vil være høyere jo lengre frem i tid slaktettidspunktet er. Biologisk risiko, risiko for økte kostnader og prisrisiko vil være de vesentlige elementene som innregnes. Nåverdimodellen legger inn en teoretisk kompensasjon for lokalitet- og konsesjonsleie som et påslag i diskonteringsfaktoren i modellen i stedet for å være en kostnadsreduserende faktor i beregningen.

Samarbeidsavtaler

Biomasse oppdrettet som ledd i samarbeidsavtaler er regnskapsmessig behandlet som konsernet sin fisk da konsernet har den vesentligste delen av den økonomiske risikoen for fisken.

Prinsipper for resultatføring av hendelsesbasert dødelighet

Ved hendelser som overstiger 3 % dødelighet i en periode basert på en enkelthendelse, eller dersom dødeligheten overstiger 5 % over flere perioder basert på en og samme hendelse, foretas en vurdering om det er grunnlag for nedskriving. Vurderingen er knyttet til antall fisk og foretas på lokalitetsnivå. Resultatføring av hendelsesbasert dødelighet inngår i regnskapsført varekostnad.

121

Beholdning av biologiske eiendeler er knyttet til SalMars oppdrettsvirksomhet på land og i sjø og består av rogn, yngel, settefisk, rensefisk

og fisk i sjø. Ferdigvarer består av hel laks, fersk og frossen, samt bearbeidede lakseprodukter.

Råvarer består i hovedsak av fôr til settefisk og matfisk-produksjon.
I tillegg inngår råvarer til bruk i bearbeiding, samt emballasje.

Kapittelstart

Balanseført verdi av biologiske eiendeler bokført til virkelig verdi	31.12.2020	31.12.2019
Biologiske eiendeler i sjø til kost	3 924 036	3 489 040
Verdijustering biologiske eiendeler	1 766 852	1 954 022
Total biologiske eiendeler i sjø til virkelig verdi	5 690 888	5 443 062
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost	297 901	277 748
Total biologiske eiendeler	5 988 790	5 720 810

Balanseført verdi varelager (NOK 1000) 31.12.2020 31.12.2019 Råvarer 246 943 160 712 Ferdigvarer 434 056 308 017 Total andre varer 680 999 468 729 Biologiske eiendeler 5 988 790 5 720 810 Total lagerverdi av biologiske eiendeler og andre varer 6 669 789 6 189 539

	Levende vekt på fisk i sjø (tonn)		Bokført verdi (NOK 1 000)
Endring i biologiske eiendeler:	2020	2019	2020	2019
Biologiske eiendeler 01.01.	106 598	93 800	5 720 810	5 305 616
Økning som følge av oppkjøp	0	10 823	0	367 017
Økning som følge av produksjon/kjøp	201 330	191 130	5 692 874	4 931 051
Reduksjon som følge av salg/slakting	-189 020	-189 395	-5 202 331	-4 801 568
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-1 631	-250	-59 676	-9 349
Netto endring verdijustering biologiske eiendeler			-187 170	-81 655
Omregningsdifferanse			24 284	9 698
Biologiske eiendeler 31.12.	117 278	106 108	5 988 790	5 720 810

Biologiske eiendeler i sjø pr.

31.12.2020 (NOK 1 000):	Biomasse (tonn)	Anskaffelses kost	Verdijustering	Bokført verdi
< 1 kg (LW)	11 910	674 310	492 009	1 166 319
1–4 kg	66 378	2 126 211	808 804	2 935 015
> 4 kg (GW)	38 990	1 123 516	466 039	1 589 555
Biologiske eiendeler i sjø	117 278	3 924 037	1 766 852	5 690 888
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost		297 901	0	297 901
Biologiske eiendeler		4 221 939	1 766 852	5 988 790

Biologiske eiendeler i sjø pr.

31.12.2019 (NOK 1 000):	Biomasse (tonn)	Anskaffelses kost	Verdijustering	Bokført verdi
< 1 kg (LW)	8 447	568 096	274 072	842 167
1–4 kg	70 828	2 226 834	1 230 085	3 456 919
> 4 kg (GW)	26 833	694 111	449 865	1 143 976
Biologiske eiendeler i sjø	106 108	3 489 041	1 954 021	5 443 062
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost		277 748	0	277 748
Biologiske eiendeler		3 766 789	1 954 021	5 720 810

Verdsettelse av biologiske eiendeler:

Regnskapsmessig behandling av levende fisk er regulert av IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi iht. IFRS 13.

Verdsettelse av biologiske eiendeler inngår på verdsettelsesnivå 3 hvor verdsettelsen er basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder.

Rogn, yngel, settefisk og rensefisk verdsettes til historisk kost da dette vurderes å være beste estimat for virkelig verdi.

Selskapets beholdning av levende fisk i sjø blir iht. IAS 41 vurdert til virkelig verdi.

Nåverdi beregnes med utgangspunkt i estimerte inntekter fratrukket gjenværende produksjonskostnader frem til slakteklar fisk på den enkelte lokalitet. Slakteklar fisk er estimert vekt på fisken på slaktetidspunktet iht. selskapets budsjetter og planer. Beregnet verdi diskonteres til nåverdi på balansedagen.

Forventet biomasse på slaktetidspunktet beregnes med utgangspunkt i antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunktet og multiplisert med estimert vekt på slaktettidspunktet.

Ved beregning av virkelig verdi benyttes balansedagens forwardpriser på Fish-pool på tidspunkt for estimert slakting til grunn. Det beregnes kvartalsvis gjennomsnitt av prisene, da slakting av fisk foregår over flere perioder. Forwardprisene justeres for eksportørtillegg, frakt, salgskostnader og slaktekostnader. I tillegg blir det foretatt en justering i henhold til forventet kvalitetsfordeling på fisken.

Det er benyttet en diskonteringssats på 6 % per måned ved beregning av virkelig verdi biologiske eiendeler for den norske delen av virksomheten. Tilsvarende ble 7 % per måned benyttet i 2019. For aktiviteten på Island er benyttet diskonteringssats for 2020 på 3 % per måned, tilsvarende for 2019 var 5 % per måned. Diskonteringssatsen reflekterer kapitalkostnad til biomassen, risiko og syntetisk konsesjon- og lokalitetsleie. Reduksjon i diskonteringssats i 2020 er basert på reduserte forventninger til prisoppnåelse og derigjennom lønnsomhet og effekten dette har på hypotetisk konsesjonsleie. For nærmere beskrivelse av de ulike forutsetningene benyttet i modellen vises til omtale i note 1.7 Bruk av estimater.

Forventet slakteperiode:	Forwardpris 31.12.2020	Forventet slakteperiode:	Forwardpris 31.12.2019
Q1-2021	50,33	Q1-2020	66,10
Q2-2021	56,77	Q2-2020	66,90
Q3-2021	53,67	Q3-2020	55,00
Q4-2021	55,83	Q4-2020	56,40
1. halvår 2022	61,85	1. halvår 2021	59,50
2. halvår 2022	54,15	2. halvår 2021	58,35

Sensitivitetsberegninger

Det er foretatt beregning av endring i estimert virkelig verdi av biologiske eiendeler ved endring i enkelte parametre i beregningen. Effekt på bokført verdi av biologiske eiendeler er oppsummert nedenfor.

2020 (NOK 1 000)	Økning	Effekt på estimert virkelig verdi pr. 31.12.2020	Reduksjon	Effekt i estimert virkelig verdi pr. 31.12.2020
Endring i forwardpris	+ 5,- pr. kg	736 883	NOK - 5,- pr. kg	-736 883
Endring i diskonteringsfaktor	1 %	-385 580	-1 %	428 624
Endring i slaktetidspunkt	1 måned tidligere	62 706	1 måned senere	-299 608
Endring antall fisk stående i sjø	1 %	76 255	-1 %	-76 256

2019 (NOK 1 000)	Økning	Effekt på estimert virkelig verdi pr. 31.12.2019	Reduksjon	Effekt i estimert virkelig verdi pr. 31.12.2019
Endring i forwardpris	+ 5,- pr. kg	565 767	NOK - 5,- pr. kg	-565 767
Endring i diskonteringsfaktor	1 %	-332 882	-1 %	369 591
Endring i slaktetidspunkt	1 måned tidligere	415 497	1 måned senere	-411 986
Endring antall fisk stående i sjø	1 %	69 316	-1 %	69 316

NOTE 3.7 Kundefordringer og andre fordringer

Regnskapsprinsipper

Konsernets fordringer er målt til amortisert kost. Fordringer i utenlandsk valuta er vurdert til dagskurs. Bokførte verdier er lik virkelige verdier.

Konsernet anvender en forenklet metode for beregning av tapsavsetninger for kundefordringer. Konsernet kredittforsikrer i utgangspunktet kundefordringer og avsetter for forventet tap på den andelen som ikke er forsikret. Konsernet måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden for hver rapporteringsperiode, og ikke basert på 12-måneders forventet tap.

NOK 1 000	2020	2019
Kundefordringer	598 699	760 523
Avsetning til tap på kundefordringer	-9 710	-21 094
Sum kundefordringer	588 989	739 429
Andre kortsiktige fordringer	435 947	330 332
Andre langsiktige fordringer	97 964	95 925
Sum fordringer	1 122 900	1 165 686
I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår forskuddsbetalte kostnader med	66 132	80 849
I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår derivater med	210 326	63 413
I posten andre kortsiktige fordringer ovenfor inngår til gode merverdiavgift med	84 818	135 074
I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår følgende med forfall over ett år	90 747	94 415
I posten andre langsiktige fordringer ovenfor inngår pensjonsmidler med	7 217	1 510

I forbindelse av salg av aksjepost i Icelandic Salmon AS til Gyda EHF i 2019 ble det samtidig inngått avtale om selgerkreditt til kjøper tilsvarende salgsvederlaget for aksjene på MNOK 35,7. Bokført verdi av fordringen pr. 31.12.2020 er på MNOK 30,2. Lånet, inklusive tillagte renter, skal innfris i sin helhet senest 31.12.2025. Lånet er i regnskapet klassifisert som andre langsiktige fordringer. Se forøvrig ytterligere omtale i note 4.5.

Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Endring i tapsavsetning og kostnadsført tap på fordringer i perioden fremkommer under.

Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 4.1.

NOK 1 000	2020	2019
Tapsavsetning 01.01	21 094	6 661
Tilgang ved oppkjøp	0	11 697
Tapsavsetning 31.12	9 710	21 094
Endring i tapsavsetning i perioden	-11 384	2 737
Konstaterte tap på krav	14 625	5 298
Endring i tapsavsetning	-11 384	2 737
Kostnadsført tap på krav i perioden	3 241	8 034

Årsrapport 2020 Innhold

Pr 31.12 hadde konsernet følgende forfallsstruktur på utestående kundefordringer:

	Sum	Ikke forfalt	<30 d	30–45d	45–90d	>90d
31.12.2020	598 699	501 489	64 034	318	1 657	31 201
31.12.2019	760 523	548 819	143 784	12 226	1 361	54 333

Utkjøpsavtale kundefordringer

SalMar har inngått avtale med en finansinstitusjon om utkjøp av kundefordringer knyttet til fordringer som tilfredsstiller nærmere angitte kriterier. SalMar overdrar løpende kundefordringer som oppfyller disse kriteriene. Det mottas umiddelbart oppgjør for fordringen. Normalt oppgjør fra kunden ville vært etter 30–45 dager. Finansinstitusjonen overtar det aller vesentligste av risikoen for fordringen fra tidspunktet overdragelsen. Overdragelsen av fordringen vurderes å være en transaksjon og fraregnes i balansen på tidspunkt for overføring. Pr. 31.12.2020 var totalt MNOK 391,9 i utestående fordringer overdratt og fraregnet i balansen (31.12.2019: MNOK 375,4). Endring i kundefordringer som følge av fraregning inngår i operasjonelle aktiviteter i kontantstrømmen.

NOTE 3.8 Finansielle instrumenter

Regnskapsprinsipper

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Konsernets finansielle eiendeler består av derivater, ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer, kundefordringer, andre fordringer samt kontanter og kontantekvivalenter.

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle eiendeler. Ved førstegangsinnregning innregnes finansielle eiendeler til virkelig verdi. Transaksjonskostnader kan tillegges dersom finansielle eiendeler er målt til amortisert kost.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i tre kategorier:

• Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
• Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt: Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost består av kundefordringer, andre fordringer samt kontanter og kontantekvivalenter. Kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement er målt til transaksjonsprisen i samsvar med IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet

Konsernet benytter valutaterminkontrakter for å sikre seg mot valutasvingninger som oppstår gjennom operasjonelle aktiviteter. Ved førstegangsinnregning måles kontraktene til virkelig verdi. Endring i virkelig verdi innregnes i resultatet med unntak av valutaterminkontrakter som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Finansielle kontrakter inngått på Fish Pool benyttes av konsernet for å sikre pris på fremtidige leveranse ved salg av laks. I tillegg benyttes Fish Pool-kontrakter for å sikre marginer i enkelte tilfeller hvor det er gjort avtale om kjøp av laks. Derivatene måles til virkelig verdi på tidspunktet for inngåelse. Etterfølgende verdiendring klassifiseres på linje for virkelig verdijustering i resultatet.

I denne kategorien inngår også konsernets ikke-børsnoterte egenkapitalinstrument. Slike instrumenter er innregnet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse og måles også til virkelig verdi ved etterfølgende måling.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader

Konsernet bruker derivater for å sikre seg mot valutasvingninger som oppstår gjennom operasjonelle aktiviteter. Når valutaterminkontraktene oppfyller kravet for sikringsbokføring innregnes endring i virkelig verdi i andre inntekter og kostnader.

Fraregning av finansielle eiendeler

En finansiell eiendel (eller, hvis aktuelt, en del av en finansiell eiendel eller en del av en gruppe med like finansielle eiendeler) fraregnes hvis:

• Den kontraktsfestede retten til å motta kontantstrømmer fra den finansielle eiendelen utløper, eller
• Konsernet har overført den kontraktsfestede retten til å motta kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen eller beholder retten til å motta kontantstrømmene fra en finansiell eiendel, men samtidig forplikter seg til å overføre disse til en motpart; og enten
  • a. Konsernet har overført det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, eller
  • b. Konsernet har hverken overført eller beholdt det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, men har overført kontrollen av eiendelen.

Avsetninger for tap på finansielle eiendeler

Konsernet har gjort en avsetning for forventede tap på alle gjeldsinstrumenter som ikke er klassifisert som virkelig verdi over resultat. Konsernet måler forventet kredittap basert på spesifikk kundevurdering for hvert enkelt tilfelle. Konsernet måler tapsavsetningen basert på forventet kredittap over levetiden for hver rapporteringsperiode, og ikke basert på 12-måneders forventet tap.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig verdien er negativ, og behandles regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.

Lån og forpliktelser

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost. Gevinster og tap føres i resultat når forpliktelsen er fraregnet.

Finansielle instrumenter etter kategori

Finansielle instrumenter	Til amortisert	Til virkelig verdi over	Til virkelig verdi over andre inntekter og
31.12.2020 (NOK 1 000):	kost	resultatet	kostnader	SUM
Eiendeler
Derivater
Valutaterminkontrakter	0	30 957	173 936	204 893
Finansielle kontrakter Fish Pool	0	6 607	0	6 607
Egenkapitalinstrumenter
Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter	0	472	0	472
Gjeldsinstrumenter
Kundefordringer	588 989	0	0	588 989
Andre fordringer	225 284	23 778	0	249 062
Kontanter og kontantekvivalenter	223 447	0	0	223 447
Sum finansielle eiendeler	1 037 720	61 814	173 936	1 273 470
Forpliktelser
Rentebærende gjeld
Banklån	5 116 062	0	0	5 116 062
Derivater
Valutaterminkontrakter	0	0	0	0
Andre finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld	2 056 323	0	0	2 056 323
Sum finansielle forpliktelser	7 172 385	0	0	7 172 385

Finansielle instrumenter	Til amortisert	Til virkelig verdi over	Til virkelig verdi over andre inntekter og
31.12.2019 (NOK 1 000):	kost	resultatet	kostnader	SUM
Eiendeler
Derivater
Rentebytteavtaler	0	13 418	0	13 418
Valutaterminkontrakter	0	34 343	0	34 343
Valutaderivat innebygd i kundekontrakt	0	15 652	0	15 652
Finansielle kontrakter Fish Pool	0	1 202	0	1 202
Egenkapitalinstrumenter
Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter	0	472	0	472
Gjeldsinstrumenter
Kundefordringer	739 429	0	0	739 429
Andre fordringer	255 332	23 950	0	279 283
Kontanter og kontantekvivalenter	230 990	0	0	230 990
Sum finansielle eiendeler	1 225 751	89 037	0	1 314 788
Forpliktelser
Rentebærende gjeld
Banklån	3 133 110	0	0	3 133 110
Derivater
Valutaterminkontrakter	0	38 674	0	38 674
Andre finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld	1 305 050	0	0	1 305 050
Sum finansielle forpliktelser	4 438 160	38 674	0	4 476 834

Finansielle instrumenter - vurdering av virkelig verdi

Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

• Nivå 1 Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
• Nivå 2 Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen
• Nivå 3 Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger)

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi. Se note 3.9 for opplysninger om derivater som er målt til virkelig verdi på nivå 2. Se også note 3.6 for opplysninger om biologiske eiendeler som er målt til virkelig verdi på nivå 3.

31.12.2020 (NOK 1 000)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Eiendeler
Derivater
Valutaterminkontrakter	0	204 893	0	204 893
Finansielle kontrakter Fish Pool	0	6 607	0	6 607
Egenkapitalinstrumenter
Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter	0	0	472	472
Gjeldsinstrumenter
Andre fordringer	0	0	23 778	23 778
SUM eiendeler	0	211 500	24 250	235 750

31.12.2019 (NOK 1 000)	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Eiendeler
Derivater
Rentebytteavtaler	0	13 418	0	13 418
Valutaderivat innebygd i kundekontrakt	0	0	15 652	15 652
Valutaterminkontrakter	0	34 343	0	34 343
Finansielle kontrakter Fish Pool	0	1 202	0	1 202
Egenkapitalinstrumenter
Ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumenter	0	0	472	472
Gjeldsinstrumenter
Andre fordringer	0	0	23 950	23 950
SUM eiendeler	0	48 962	40 074	89 036
Forpliktelser
Derivater
Valutaterminkontrakter	0	38 674	0	38 674
SUM forpliktelser	0	38 674	0	38 674

For gjeldsinstrumenter, rentebærende gjeld og andre finansielle forpliktelser er virkelig verdi tilnærmet lik balanseført verdi (amortisert kost). Konsernet har «pt. rentebetingelser» som vurderes å være lik markedsrente på balansedagen. Se forøvrig nærmere opplysninger i note 3.11.

NOTE 3.9 Derivater

Regnskapsprinsipper

Valutaterminkontrakter

Konsernet inngår valutaterminkontrakter for å redusere valutarisikoen knyttet til fremtidige salgsinntekter fra kontrakter med kunder om fysiske leveranser av laks eller lakseprodukter i utenlandsk valuta. De inngåtte terminkontraktene kommer til forfall fra januar 2021 til desember 2022 og sikrer kundefordringer og kontantstrømmen fra alle inngåtte salgskontrakter i utenlandsk valuta i denne perioden.

Valutaterminkontraktene føres til virkelig verdi i balansen. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for de aktuelle valutaene, løpetid for kontrakten, avtalte valutabeløp, samt spotkurs på balansedagen. Regnskapsføring av gevinst og tap knyttet til valutaterminkontraktene avhenger av om terminkontraktene kvalifiserer til sikringsbokføring.

For valutaterminkontrakter som kvalifiserer for sikringsbokføring, så innregnes virkelig verdi knyttet til den effektive delen i andre inntekter og kostnader. I de tilfeller det oppstår tidsforskjeller mellom innbetalinger fra salgskontraktene og oppgjør av terminsikringene erstatter valutakonto terminsikringene som sikringsinstrument. Trekk på valutakonto hvor denne vurderes å være sikringsinstrument, vurderes til kursen på balansedagen og revalueringseffekten innregnes i andre inntekter og kostnader. Gevinst og tap som er innregnet i andre inntekter og kostnader og akkumulert i egenkapitalen, resirkuleres til resultat i samme periode som de sikrede forventede fremtidige kontantstrømmene påvirker resultatet. Ineffektivitet i sikringsforhold oppstår ved avvik på sikret volum og levert volum. Ineffektivitet innregnes som finanspost i resultatet.

Konsernet følger kriteriene i IFRS 9 ved vurdering av om en terminkontrakt tilfredsstiller kravene for sikringsbokføring. Det innebærer at det må foreligge tilfredsstillende dokumentasjon av sikringsforholdet på sikringstidspunktet og at sikringen har en høy grad av effektivitet ved at den gjenspeiler den forventede kontantstrømmen til den underliggende salgskontrakten. Det skal videre være en høy grad av sannsynlighet for den fremtidige kontantstrømmen inntreffer og at effektiviteten av sikringen er målbar. Effektiviteten av sikringene overvåkes løpende.

For valutaterminsikringer som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring innregnes endring i virkelig verdi på den effektive delen av sikringen som virkelig verdijustering i resultatet.

Sikringskursen er spotkursen justert for termintillegget. Termintillegget er differansen mellom spotkursen og terminkursen og gjenspeiler differansen i rentenivået mellom NOK og den handlede valutaen. I de tilfeller det er knyttet flere terminsikringer til en salgskontrakt beregnes sikringskursen som den volumveide terminkursen av de underliggende sikringene.

Finansielle kontrakter Fish Pool

Konsernet inngår finansielle kontrakter på Fish Pool for å sikre innkjøpseller salgspris knyttet til innkjøp- eller salgskontrakter om fysiske leveranser av laks. Kontraktene kommer til oppgjør innen 1 år. Realiserte gevinster eller tap på kontraktene innregnes i driftsresultatet. Kontraktene måles til markedsverdi, urealiserte gevinster eller tap inngår i virkelig verdi justeringen over resultatet. Virkelig verdi av Fish Poolkontrakter beregnes med utgangspunkt i avtalte oppgjørspris på kontrakten, markedsverdi på fisken på balansedagen, kontraktens løpetid og observerbare markedspriser på kontrakter med tilsvarende løpetid.

Oversikt derivater	2020		2019
Balanseført virkelig verdi pr. 31.12 (1000 NOK)	Andre fordringer	Annen kortsiktig gjeld	Andre fordringer	Annen kortsiktig gjeld
Valutaterminkontrakter	204 893	0	34 343	-38 674
Valutaderivat innebygd i kundekontrakt	0	0	15 652	0
Valuta renteswap	0	0	13 418	0
Finansielle kontrakter Fish Pool	6 607	0	1 202	0
Totalt	211 500	0	64 614	-38 674

Det foretas daglige oppgjør av markedsverdien på Fish Poolkontraktene mot bankkonto som inngår i konsernets trekkfasilitet. Balanseført verdi av Fish Pool-kontraktene i oppstillingen ovenfor er en periodisering av den del av markedsverdien som ikke er overført til bankkontoen på balansedatoen.

Valutaterminkontrakter

	2021		2022
Valutaterminkontrakter verdiendring over resultatet (NOK 1 000):	Valutabeløp (1000)	Gj.sn. volumveid sikringskurs	Valutabeløp (1000)	Gj.sn. volumveid sikringskurs	Bokført verdi
Forward Salg CAD	25 600	6,97	0	0	6 683
Forward Salg EUR	10 235	10,63	0	0	2 627
Forward Salg GBP	95	11,66	0	0	-0
Forward Salg JPY	743 308	0,084	0	0	1 646
Forward Salg SEK	2 810	1,05	0	0	11
Forward Salg USD	90 838	9,13	2 250	9,14	19 991
Totalt pr 31.12.2020					30 957

Valutaterminkontrakter verdiendring inngår

i andre inntekter og kostnader (NOK 1 000):
Forward Salg EUR	45 749	11,26	0	0	32 888
Forward Salg JPY	1 022 872	0,088	87 502	0,086	5 766
Forward Salg USD	77 423	9,60	32 460	9,05	135 282
Totalt pr 31.12.2020					173 936
Sum markedsverdi pr 31.12.2020					204 893

	2020		2021		2022
Valutaterminkontrakter verdiendring over resultatet (NOK 1 000):	Valutabeløp (1000)	Gj.sn. volumveid sikringskurs	Valutabeløp (1000)	Gj.sn. volumveid sikringskurs	Valutabeløp (1000)	Gj.sn. volumveid sikringskurs	Bokført verdi
Forward Salg CAD	1 000	6,49	0	0	0	0	-287
Forward Salg EUR	63 614	10,12	0	0	0	0	13 350
Forward Salg GBP	512	11,10	0	0	0	0	-260
Forward Salg JPY	2 423 248	0,082	188 603	0,086	0	0	2 147
Forward Salg USD	181 773	8,58	32 406	9,05	32 193	9,06	-19 282
Sum markedsverdi pr 31.12.2019							-4 331

Kontantstrøm sikring pr. 01.01	Kontantstrøm sikring pr. 31.12	Verdiendring trekk på valutakonti	Endring i virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
0	173 936	519	174 455

		2021		2022
Finansielle kontrakter Fish Pool (1 000 NOK)	Type	Volum (1000)	Gj.sn. volumveid pris/kg	Volum (1000)	Gj.sn. volumveid pris/kg	Markedsverdi
Fish Pool-kontrakter	Kjøp	7 950	59,8	0	0	-46 958
Fish Pool-kontrakter	Salg	10 291	58,1	240	58,4	39 190
Sum markedsverdi pr 31.12.2020						-7 768

			2020
(1000 NOK)	Type	Volum (1000)	Gj.sn. volumveid pris/kg	Markedsverdi
Fish Pool-kontrakter	Kjøp	4 800	60,9	792
Sum markedsverdi pr 31.12.2019				792

I Iøpet av 2020 er det etablert sikringsbokføring for en vesentlig del av konsernets salgskontrakter med kunder. Verdiendring på derivatene frem til etableringstidspunktet ble regnskapsført over resultatet. Sikringskurs for eksisterende kontrakter ble re-etablert til dagskurs på overgangstidspunkt. Verdiendring etter implementering av sikringsbokføring ble regnskapsført over andre inntekter og kostnader. Virkelig verdi av derivatene på tidspunkt for implementering av sikringsbokføring var på MNOK 76,1.

Det er i løpet av 2020 omklassifisert MNOK 108,4 fra kontantstrømsikringsreserven til resultatet som en omklassifiseringsjustering.

For valutaterminkontraktene som kvalifiserer for sikringsbokføringer, er det i 2020 resultatført en negativ effekt på MNOK 1,3 i ineffektivitet. Effekten er klassifisert som en finanskostnad i resultatregnskapet.

Det er i 2020 realisert et netto tap på MNOK 40,2 på Fish Poolkontrakter, beløpet inngår i driftsresultatet. Urealisert endring i verdien av Fish Pool-kontrakter i 2020 var et netto tap på MNOK 8,6 og er klassifisert som virkelig verdijustering i resultatet. I 2019 ble det tilsvarende realisert et netto tap på MNOK 6,8 ført over driftsresultatet og et urealisert netto tap på MNOK 0,3 over virkelig verdijustering i resultatet.

Valuta renteswap

Konsernet inngikk i 2018 er valutarenteswap-avtale hvor konsernet mottok MEUR 43,0 mot et opptrekk på MUSD 49,8. Avtalen hadde 2 års varighet. Avtalen er vurdert til markedsverdi på balansedagen. Pr. 31.12.2019 var virkelig verdi MNOK 13,4. Avtalen er oppgjort i 2020.

Derivat innebygd i salgskontrakt

I 2019 ble det er inngått en salgskontrakt hvor det på vegne av kunden ble terminsikret salg av USD mot NOK. Pr 31.12.2019 var summen av valutaterminkontraktene MUSD 69,0 og markedsverdien var negativ med MNOK -15,7. Terminkontraktene er regnskapsmessig behandlet som et innebygd derivat, hvor fordringen på sluttkunden er identisk med markedsverdien på derivatet. Innregning av derivatet fikk dermed ingen resultateffekt. Markedsverdien av derivatet inngikk i balansepostene andre fordringer og annen kortsiktig gjeld. Kontrakten utløp i 2020.

NOTE 3.10 Kontanter og kontantekvivalenter

(NOK 1000)	31.12.2020	31.12.2019
Kontanter og kontantekvivalenter, frie midler	79 909	143 218
Kontanter og kontantekvivalenter, bundne midler	143 538	87 772
Sum	223 447	230 990

I posten kontanter og kontantekvivalenter inngår bundne skattetrekksmidler med MNOK 101,9 (2019: MNOK 85,8) I tillegg inngår i bundne midler sikkerhetsstillelse hos Nasdaq som har sammenheng med at konsernet handler laksederivater på Fishpool. Per 31.12.2020 var sikkerhetsstillelsen på MNOK 41,7 (2019: MNOK 1,9).

NOTE 3.11 Rentebærende gjeld

Langsiktig rentebærende gjeld (NOK 1 000)	2020	2019
Gjeld til kredittinstitusjoner	3 999 980	2 901 563
Neste års avdrag gjeld til kredittinstitusjoner	-322 353	-149 992
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 31.12	3 677 627	2 751 570
Leieforpliktelse	933 695	629 604
Neste års avdrag leieforpliktelse	-164 567	-140 733
Langsiktig leieforpliktelse 31.12	769 128	488 871
Sum langsiktig rentebærende gjeld 31.12.	4 446 755	3 240 442
Kortsiktig rentebærende gjeld	2020	2019
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1 116 082	231 547
Neste års avdrag gjeld til kredittinstitusjoner	322 353	149 992
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	1 438 435	381 539
Neste års avdrag leieforpliktelse	164 567	140 733
Sum kortsiktig rentebærende gjeld 31.12	1 603 002	522 272
Sum rentebærende gjeld 31.12	6 049 757	3 762 714
Kontanter og kontantekvivalenter	223 447	230 990
Leieforpliktelser	933 695	629 604

Bokført verdi av langsiktig gjeld er tilnærmet lik virkelig verdi. Neste års avdrag på banklån og leasing er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen. Forfallstruktur på konsernets gjeld fremgår av note 4.1.

	NOK	EUR	JPY	USD	GBP	Andre	Totalt
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	3 999 980						3 999 980
Leieforpliktelser	913 786	19 909					933 695
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	736 745	458 418		-20 283 -26 661 -31 952		-186	1 116 082
Sum rentebærende gjeld	5 650 512	478 327		-20 283 -26 661 -31 952		-186	6 049 757
Betalingsmidler	182 568	0	11 336	8 732	60	20 751	223 447
Leieforpliktelser	913 773	12 472				7 451	933 695
Netto rentebærende gjeld	4 554 171	465 855		-31 619 -35 393 -32 012 -28 388			4 892 615

				Ikke-kontantgenererende effekter
Finansieringsaktiviteter - endring i forpliktelser 31.12.2020:	31.12.2019	Kontantstrøm fra finansierings aktiviteter	Oppkjøp	Valuta-effekter	Endring 1.års avdrag langsiktig gjeld	Andre effekter	31.12.2020
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	2 751 570	1 063 835	0	34 584	-172 361	0	3 677 627
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	381 539	837 761	0	46 774	172 361	0	1 438 435
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	3 133 108	1 901 595	0	81 357	0	0	5 116 062
Langsiktig og kortsiktig leieforpliktelse	629 604	-184 285	0	23	0	488 353	933 695
Sum rentebærende gjeld	3 762 714	1 717 310	0	81 379	0	488 353	6 049 757

		Ikke-kontantgenererende effekter
Finansieringsaktiviteter - endring i forpliktelser 31.12.2019:	31.12.2018	Kontantstrøm fra finansierings aktiviteter	Implementering av IFRS 16	Oppkjøp	Valuta-effekter	Endring 1.års avdrag langsiktig gjeld	Andre effekter	31.12.2019
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	689 927	1 280 563	0	301 589	8 384	471 107	0	2 751 570
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	748 188	53 669	0	64 396	997	-485 711	0	381 539
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	1 438 114	1 334 232	0	365 986	9 380	-14 604	0	3 133 108
Langsiktig og kortsiktig leieforpliktelse	328 788	-160 738	384 553	31 745	0	14 604	30 653	629 604
Sum rentebærende gjeld	1 766 902	1 173 494	384 553	397 730	9 380	0	30 653	3 762 714

Nærmere om rentebærende gjeld

SalMar fornyet i 2019 selskapets avtale knyttet til terminlån. Lånet består av to transjer hver på MNOK 500, en kommersiell transje der bankene tar kredittrisikoen og en ECA (export credit agency) transje der bankene låner ut pengene men er fullt ut garantert av GIEK. Begge transjene har en 8,5 års avdragsprofil og en varighet på 3+1+1 år. I tillegg har selskapet en investerings- og oppkjøpsfasilitet på MNOK 2 000 og en revolverende trekkfasilitet på MNOK 1 500. Disse fasilitetene ble fornyet i februar 2018, også disse med en varighet på 3+1+1 år. Disse fasilitetene ble fornyet i februar 2018, også disse med en varighet på 3+1+1 år. I juni 2020 ble disse to fasilitetene midlertidig slått sammen til en RCF. Endringen har en varighet på 12 måneder, frem til juni 2021. P.t. så har fasilitetene forfall i februar 2022, med opsjon på forfall til 2023. Pr. 31.12.2020 er det trukket totalt MNOK 2 640 på den revolverende trekkfasiliteten.

Konsernet har i tillegg en flervaluta konsernkontoordning med en trekkramme på MNOK 500. Utover dette foreligger en avtale om driftskreditt med ramme på MNOK 500 med årlig fornyelse. Ramme på driftskreditten ble i juni 2020 midlertidig økt med ytterligere MNOK 800. Den midlertidige endringen har en varighet på 12 måneder frem til juni 2021. Rentebetingelsene er basert på såkalte «p.t. betingelser». Pr. 31.12.2020 hadde konsernet netto opptrekk i ordningen på MNOK 1 046,1. Innskudd og opptrekk i ulike valuta knyttet til konsernkontoordningen nettoføres i konsernet. Disse fasilitetene dekker de norske selskapene i konsernet med unntak av Vikenco AS.

Viser også til note 4.9 Hendelser etter balansedagen for omtale av ny finansieringsavtale inngått av SalMar ASA med virkning fra 24.2.2021.

Vikenco AS har en driftskreditt på MNOK 50. I tillegg er det inngått et byggelån med ramme på MNOK 280, byggelånet er todelt, hvor MNOK 200 er knyttet til bygg og MNOK 80 er knyttet til utstyr. Pr. 31.12.2020 var det opptrekk på totalt MNOK 218,4 på disse fasilitetene.

Den islandske delen av konsernet har egen finansiering der låneavtalen har en ramme som består av et terminlån på MEUR 20,0 og en revolverende trekkfasilitet på MEUR 35 og en driftskreditt med ramme på MEUR 5. Låneavtalen har en varighet på 3 år fra desember 2018. Den revolverende trekkfasiliteten begrenses ut ifra borrowing base, basert på verdier knyttet til nærmere angitte eiendeler. Pr 31.12.2020 var borrowing base på MEUR 30,9. Det var ikke opptrekk på denne fasiliteten pr. 31.12.2020. Driftskreditten var trukket med MEUR 2,8 ved utgangen av 2020. Terminlånet nedbetales kvartalsvis med 1/40. Låneavtalen løper til desember 2021, da forfallstidspunktet er under 12 måneder frem tid lånet omklassifisert til kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner pr. 31.12.2020.

Finansielle covenants

De viktigste finansielle covenants for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % og et resultatkrav som krever at selskapets rentedekningsgrad (EBITDA/Netto finanskostnader) ikke skal være lavere enn 4,0. Konsernet overholder disse lånevilkår pr. 31.12.2020. Viser også til note 4.9 Hendelser etter balansedagen knyttet til endringer i covenantskrav ifm. inngåelse av ny finansieringsavtale.

Tilsvarende har den islandske delen av konsernet et soliditetskrav som innebærer at bokførte EK-andel skal være over 35 % og et resultatkrav som krever at selskapets rentedekningsgrad ikke skal være lavere enn 3,5. I tillegg til at selskapets NIBD/ 12 måneders rullerende EBITDA ikke skal overstige 4,0. Pr. 31.12.2020 så er det innhentet waiver for lånebetingelsen knyttet til rentedekningsgrad. For lånebetingelsen knyttet til NIBD/ EBITDA så ble waiver gitt etter 31.12.2020. Icelandic Salmons langsiktige finansiering forfaller i desember 2021 og gjelden er som en konsekvens av dette allerede omklassifisert til kortsiktig gjeld.

Finansiering av leverandørgjeld

Konsernet har inngått avtale med selskapets fôrleverandører om forlengelse av fôrkreditt, fôrleverandørene har avtalt diskontering av leverandørgjelden med konsernets bankforbindelse. Gjelden har utspring i leverandøravtaler som avtalefester variable kredittider og betingelsene som oppnås fra banken er ikke vesentlig forskjellig fra betingelsene som kunne vært oppnådd fra fôrleverandøren. Konsernet klassifiserer derfor forpliktelsen som leverandørgjeld og endringen inngår i operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Pr. 31.12.2020 hadde SalMar konsern en gjeld til bankforbindelsen knyttet til denne type finansiering på MNOK 1 074,1. Tilsvarende pr. 31.12.2019 var på MNOK 695,3.

Utkjøpsavtale kundefordringer

SalMar har inngått avtale med en finansinstitusjon om utkjøp av kundefordringer knyttet til fordringer som tilfredsstiller nærmere angitte kriterier. Se note 3.7 for nærmere omtale av finansieringsordningen.

Leieforpliktelser

For omtale av konsernets balanseførte leieforpliktelser vises det til omtale i note 3.4

NOTE 3.12 Pantstillelser og garantier

Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l. (NOK 1 000):	2020	2019
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1 438 435	381 539
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	3 677 627	2 751 570
Leieforpliktelser og annen langsiktig gjeld	933 695	629 604
Sum rentebærende gjeld	6 049 757	3 762 714
Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld (NOK 1 000):	2020	2019
Konsesjoner, varige driftsmidler og rett-til-bruk eiendeler	12 574 978	9 067 423
Varer og biologiske eiendeler	6 669 789	6 189 538
Kundefordringer	588 989	739 429
Sum bokført verdi av pantsatte eiendeler	19 833 756	15 996 390

Konsernet har ikke stilt garantier til fordel for tredjepart pr. 31.12.2020.

NOTE 3.13 Kortsiktig gjeld

Regnskapsprinsipper

Fastpriskontrakter

Salgskontrakter hvor avtalt fast pris er lavere en markedspris på balansedagen avsettes som forpliktelse i regnskapet. Forpliktelsen som avsettes er differansen mellom prisen som ligger til grunn for beregning av virkelig verdi av biomassen fratrukket salgskostnader og inngått kontraktspris. Endring i avsetning innregnes i resultatet og føres på linje for virkelig verdijustering.

Avsetninger

En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, selskapet har en gjeldende forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd, og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger er gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimat på forpliktelsen.

Annen kortsiktig gjeld består av (NOK 1 000):	31.12.2020	31.12.2019
Påløpte feriepenger	112 579	100 930
Derivater	0	38 674
Avsetning for tap på salgskontrakter	22 070	6 040
Avsetning for fremtidig opprydding	119 336	115 696
Andre påløpte kostnader og avsetninger	174 445	351 918
SUM annen kortsiktig gjeld	428 430	613 258

Seksjon 4 Andre noter

NOTE 4.1 Finansiell risikostyring

Finansiell risiko

Konsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko, valutarisiko kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Styret har definert risikoappetitt innenfor finansiell risiko som setter overordnede føringer.

Konsernet har trekkfasiliteter hos banker (syndikat) som sikrer tiltrekkelig fleksibilitet både operasjonelt samt det å finansiere investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. For sikringsformål benytter selskapet valutaterminkontrakter.

Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjonsformål.

Markedsrisiko

Renterisiko

Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra den operasjonelle drift i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm som delvis reduseres av den motsatte effekten fra kontantekvivalenter som mottar flytende rente. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Låneporteføljen har i dag en flytende rente som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Lånene er balanseført til amortisert kost.

Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31.12.2020 vil en økning på 0,5 % i rentenivået redusere konsernets resultat med MNOK 30,2 (2019: MNOK 18 ,8) forutsatt at alle andre variabler er konstante. Se forøvrig note 3.11 for mer informasjon om rentebærende gjeld.

Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, GBP og JPY. Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

Valutarisiko knyttet til inntekter og aktiva nominert i utenlandsk valuta reduseres delvis ved bruk av terminer og valutakontoer. Bruk av valutaterminkontrakter er kommentert i note 3.9.

Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte pr. 31. desember 2020 vil en 10 % reduksjon i kronekursen øke konsernets resultat før skatt med MNOK 284,8 (2019: MNOK 232,3). De vesentlige valutaene for konsernet er USD, EUR, og JPY.

En 10 % reduksjon i hver av disse valutakursene pr. 31.12 ville hatt følgende effekt på konsernets resultat før skatt:

(NOK 1 000)	31.12.2020	31.12.2019
EUR	16 644	97 247
JPY	-7 712	18 187
GBP	-2 453	-1 216
USD	-33 880	125 032

Kredittrisiko

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lav. Konsernet har som prinsipp å kredittforsikre vesentlige kundefordringer og historisk har det vært lite tap på kundefordringer. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Kredittrisiko knyttet til selskapets kontantbeholdning anses lav.

Brutto kredittrisiko på balansedagen tilsvarer konsernets fordringsmasse på balansedagen, ref. note 3.7.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Kontantstrømprognoser utarbeides løpende og økonomiavdelingen overvåker rullerende prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede lånefasiliteter (omtalt under kontantstrømoppstillingen) til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser på noen av konsernets lån. Konsernets målsetning er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter på mellomlang sikt for å dekke lånebehovet på kort sikt. Informasjon om tilgjengelige kredittlinjer er videre omtalt under note 3.11.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

Forfallsstruktur finansielle forpliktelser pr. 31.12.2020

Forfall	Sum	2021	2022	2023	2024	2025	Etter 2025
Langsiktig gjeld	3 999 980	522 208	135 197	135 197	3 128 138	17 550	61 691
Renter langsiktig gjeld	182 320	60 984	49 085	47 139	23 653	1 014	444
Leieforpliktelser	933 695	167 160	133 318	106 289	83 424	81 123	362 380
Renter leieforpliktelser	422 853	53 055	50 195	47 253	44 235	42 359	185 755
Kortsiktige trekkfasiliteter	1 116 082	1 116 082	0	0	0	0	0
Renter kortsiktig gjeld	5 525	5 525	0	0	0	0	0
Leverandørgjeld	2 056 323	2 056 323	0	0	0	0	0
Totale forpliktelser	8 716 778	3 981 337	367 796	335 878	3 279 451	142 046	610 271

Forfallsstruktur finansielle forpliktelser 31.12.2019

Forfall	Sum	2020	2021	2022	2023	2024	Etter 2024
Langsiktig gjeld	2 901 563	149 992	573 396	135 197	1 475 197	488 138	79 643
Renter langsiktig gjeld	257 726	82 648	70 410	58 450	36 151	8 965	1 103
Leieforpliktelser	629 604	140 733	93 540	62 858	36 787	17 799	277 887
Renter leieforpliktelser	417 622	49 102	44 899	41 841	39 549	37 801	204 430
Kortsiktige trekkfasiliteter	231 547	231 547	0	0	0	0	0
Renter kortsiktig gjeld	2 709	2 709	0	0	0	0	0
Leverandørgjeld	1 305 050	1 305 050	0	0	0	0	0
Totale forpliktelser	5 745 821	1 961 781	782 245	298 346	1 587 684	552 703	563 063

Forfall

Normal forfallstid på konsernets leverandørgjeld er netto pr. 30 dager, med unntak av leverandørgjeld knyttet til kjøp av fôr som har lengre kredittid.

For beskrivelse av forfallsstruktur på konsernets langsiktige gjeld vises til omtale i note 3.11. Se også note 4.10 Hendelser etter balansedagen for omtale av ny låneavtale.

Kapitalstruktur og egenkapital

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.

Konsernet forvalter sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt, herunder eventuell justering av utbytteandeler, tilbakekjøp av egne aksjer, nedsetting av aksjekapital eller å emittere nye aksjer. Ingen endringer av retningslinjer på dette området har funnet sted gjennom 2020.

Selskapet overvåker sin kapitalforvaltning med utgangspunkt i de covenantskrav som stilles. Disse er basert på egenkapital andel og et forholdstall mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA. Se nærmere omtale av disse kravene i note 3.11.

Konsernets egenkapitalandel er 49,9 % pr. 31.12.2020 (31.12.2019: 54,2 %). Netto rentebærende gjeld for konsernet ved utgangen av 2020 var på MNOK 4 892,6 (2019: MNOK 2 902,1) Vedrørende konsernets netto rentebærende gjeld, så vises det til nærmere omtale i note 3.11.

NOTE 4.2 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen i morselskapet pr. 31.12.2020 består av :

NOK 1 000	Antall	Pålydende verdi	Bokført verdi
Ordinære aksjer	113 299 999	0,25	28 325 000

Det har ikke vært endringer i aksjekapitalen i året. Pr. 31.12.2020 har SalMar ASA en beholdning på 232 071 egne aksjer.

Eierstruktur

De 20 største aksjonærene i selskapet pr 31.12.20 var:	Antall	Eierandel	Stemmeandel
Kverva Industrier AS	59 436 137	52,46 %	52,57 %
Folketrygdfondet	7 274 679	6,42 %	6,43 %
State Street Bank and Trust Comp	2 597 378	2,29 %	2,30 %
State Street Bank and Trust Comp	2 100 516	1,85 %	1,86 %
BNP PARIBAS SECURITIES SERVICES	1 565 383	1,38 %	1,38 %
LIN AS	1 274 620	1,12 %	1,13 %
CACEIS Bank	1 110 813	0,98 %	0,98 %
CACEIS Bank	1 095 276	0,97 %	0,97 %
CLEARSTREAM BANKING S.A.	1 054 476	0,93 %	0,93 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	955 441	0,84 %	0,85 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	914 653	0,81 %	0,81 %
The Bank of New York Mellon	842 542	0,74 %	0,75 %
Brown Brothers Harriman (Lux.) SCA	837 005	0,74 %	0,74 %
SIX SIS AG	661 037	0,58 %	0,58 %
Pictet & Cie (Europe) S.A.	613 671	0,54 %	0,54 %
VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	585 412	0,52 %	0,52 %
State Street Bank and Trust Comp	568 054	0,50 %	0,50 %
VPF DNB AM NORSKE AKSJER	563 132	0,50 %	0,50 %
VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA	546 802	0,48 %	0,48 %
Euroclear Bank S.A./N.V.	508 703	0,45 %	0,45 %
Sum 20 største aksjeeiere	85 105 730	75,12 %	75,27 %
Sum øvrige eiere	28 194 269	24,88 %	24,73 %
Totalt antall aksjer	113 299 999	100,00 %	100,00 %

Aksjer eiet av medlemmer i styret og ledende ansatte:

Navn		Antall aksjer	Eierandel
Leif Inge Nordhammer 1	Styremedlem	1
Gustav Witzøe 2	Konsernsjef	2
Ulrik Steinvik 3	Forbedringsdirektør	137 184	0,12 %
Trine Sæther Romuld	CFO & COO	4 219	0,00 %
Frode Arntsen	Konserndirektør Salg og Industri	3 380	0,00 %
Roger Bekken	Konserndirektør Oppdrett	14 245	0,01 %

Styrefullmakter

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med totalt inntil TNOK 2 832,0 ved utstedelse av inntil 11 328 000 aksjer.

Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2021, men ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2021.

Styret har videre fullmakt til å erverve egne aksjer med en pålydende verdi på til sammen TNOK 1 288,6 totalt 5 154 360 aksjer. Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2021, men ikke i noe tilfelle lenger enn til 30. juni 2021.

Styret har også fullmakt til å ta opp konvertible lån for å gi selskapet mulighet til å benytte slike finansielle instrumenter som en del av sin samlede finansiering på kort varsel. Styrets fullmakt gjelder for et samlet lån på TNOK 2 000 000. Kapitalforhøyelsen som følge av konverteringen kan ikke overstige TNOK 2 832. Fullmakten må sees i sammenheng med fullmakt til å forhøye aksjekapitalen, slik at den totale aksjekapitalforhøyelsen for begge fullmaktene samlet sett kan utgjøre inntil 10 % av aksjekapitalen. Fullmakten åpner for at eksisterende aksjonærers fortrinnsrett kan settes til side.

Styrefullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling 2021, men ikke i noe tilfelle lengre enn til 30. juni 2021.

Utbytte

Det er foreslått et utbytte på NOK 20,- pr. aksje, totalt MNOK 2 261,4 pr. 31.12.2020. Det utbetales ikke utbytte på selskapets egne aksjer.

For regnskapsåret 2019 ble det utbetalt et utbytte på NOK 13,- pr. aksje, totalt MNOK 1 469,9 fra SalMar ASA. Utbyttet for regnskapsåret 2019 ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 4. desember 2020. Det er i tillegg utbetalt utbytte på totalt MNOK 23,1 til ikkekontrollerende eierinteresser i 2020, se ytterligere omtale i note 4.6.

¹ Eier direkte og indirekte 1,64 % av aksjene i SalMar ASA. Leif Inge Nordhammer eier 99,1 % av aksjene i LIN AS. LIN AS eier direkte 1,12 % av aksjene i SalMar ASA. I tillegg eier LIN AS 0,52 % av aksjene i selskapet gjennom 1 % eierandel i Kverva AS, som gjennom Kverva Industrier AS eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA og en tilsvarende stemmeandel på 52,57 %.

² Eier indirekte gjennom Kvarv AS, morselskap i Kverva konsern. Kvarv AS eier 93,02 % av aksjene i Kverva AS, som igjen eier 100 % av aksjene i Kverva Industrier AS. Kverva Industrier AS har en eierandel i SalMar ASA på 52,46 % og tilsvarende en stemmeandel på 52,57 %. Gustav Witzøe innehar en stemmeandel på 80 % og en eierandel på 1 % i Kvarv AS gjennom sitt eierskap av A-aksjer i selskapet.

³ Eier 18 349 aksjer direkte og indirekte gjennom personlig nærstående. Eier i tillegg 100 % av aksjene i Nordpilan AS. Nordpilan AS eier 0,2 % av aksjene i Kverva AS, som igjen eier 100 % av aksjene i Kverva Industrier AS. Kverva Industrier AS har en eierandel i SalMar ASA på 52,46 % og tilsvarende en stemmeandel på 52,57 %.

NOTE 4.3 Resultat per aksje

NOK 1000	2020	2019
Årets resultat allokert til SalMar ASAs aksjonærer	1 979 018	2 488 035
Antall utestående aksjer pr. 1.1.	112 922 858	112 738 996
Effekt av utdelte egne aksjer til ansatte (se note 2.4)	145 070	183 862
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer gjennom året	112 947 036	112 769 640
Utvanningseffekt av tildelte RSU-rettigheter	216 665	152 271
Gjennomsnittlig antall utestående utvannet aksjer gjennom året	113 163 701	112 921 911
Resultat per aksje
Basis	17,52	22,06
Utvannet	17,49	22,03

NOTE 4.4 Selskaper i konsernet

Konsernregnskapet for 2020 omfatter følgende datterselskap :

Selskap	Eier	Land	Forretningskontor	Andel 31.12.2019	Andel 31.12.2020
SalMar Settefisk AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
Straumsnes Settefisk AS	SalMar Settefisk AS	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
Rauma Sætre AS	SalMar Settefisk AS	Norge	Ørskog	100,00 %	100,00 %
Rauma Eik AS	SalMar Settefisk AS	Norge	Ørskog	100,00 %	100,00 %
SalMar Smolt AS	SalMar Settefisk AS	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
SalMar Farming AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
SalMar Ocean AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
Hitramat Farming AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	51,00 %	51,00 %
Mariculture AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	51,00 %	51,00 %
Ocean Farming AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
SalMar AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
Vikenco AS	SalMar AS	Norge	Aukra	51,00 %	51,00 %
SalMar Japan KK	SalMar AS	Japan	Japan	100,00 %	100,00 %
SalMar Singapore PTE Ltd. 1	SalMar AS	Singapore	Singapore		100,00 %
SalMar-Tunet AS	SalMar ASA	Norge	Kverva	100,00 %	100,00 %
Icelandic Salmon AS 2	SalMar ASA	Norge	Kverva	59,36 %	51,02 %
Arnarlax Ehf	Icelandic Salmon AS	Island	Bildudalur	59,40 %	51,02 %
Bæjarvik Ehf 3	Arnarlax Ehf	Island	Bildudalur	59,40 %
Fjardarlax Ehf 3	Arnarlax Ehf	Island	Bildudalur	59,40 %
Icelandic Salmon Ehf	Arnarlax Ehf	Island	Bildudalur	59,40 %	51,02 %

1 Selskapet ble stiftet 01.01.2020

² Selskapet har endret navn fra Arnarlax AS til Icelandic Salmon AS. For nærmere omtale av endring eierandel se note 4.6

³ Selskapene er fusjonert med Arnarlax Ehf med virkning fra 01.01.2020

NOTE 4.5 Virksomhetssammenslutninger

Kjøp av virksomhet i 2020

Vikenco Eiendom AS

Konsernet inngikk den 1. januar 2020 avtale om kjøp av 100 % av aksjene i Vikenco Eiendom AS. Transaksjonen er regnskapsmessig behandlet som virksomhetsoverdragelse. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet. Vederlaget for selskapet ver MNOK 14,0. Vikenco Eiendom AS ble innfusjonert i Vikenco AS med virkning fra 1.1.2020.

Effekten på balansen av oppkjøpet (NOK 1 000):	Balanseførte verdier	Justering til virkelig verdi	Virkelige verdier
Varige driftsmidler	1 435	16 018	17 453
Likvider	71	0	71
Utsatt skattefordel/ utsatt skatt	183	-3 524	-3 341
Kortsiktig gjeld	-183	0	-183
Netto identifiserbare eiendeler og gjeld	1 506	12 494	14 000
Goodwill			-
Kontantvederlag			14 000

Kjøp av virksomhet i 2019 Icelandic Salmon AS (tidligere Arnarlax AS)

Konsernet inngikk den 14. februar 2019 avtale om erverv av 3 268 670 aksjer i Icelandic Salmon AS, tilsvarende 12,28 % av aksjene i selskapet. SalMar eide før transaksjonen 41,95 % av aksjene og hadde betydelig innflytelse i selskapet. Investeringen var klassifisert som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden frem til tidspunktet for kontroll oppnås. På tidspunkt for oppnåelse av kontroll blir hele aksjeinvesteringen i Icelandic Salmon AS ansett realisert og ny kostpris etablert. Virkelig verdi på investeringen på tidspunkt for oppnåelse av kontroll var på MNOK 614,0 og en gevinst på MNOK 225,9 er inntektsført i perioden, hvorav MNOK 4,4 er omregningsdifferanser som i perioden er reklassifisert til resultat. Gevinsten er klassifisert som finansinntekt i resultatoppstillingen.

Etter transaksjonen eide SalMar 54,23 % av aksjene i selskapet. Transaksjonen ble regnskapsmessig behandlet som virksomhetsoverdragelse og overtatt med regnskapsmessig virkning fra 1.2.2019. Selskapets funksjonelle valuta er EUR.

Icelandic Salmon AS eier 100 % av aksjene i Arnarlax EHF. Arnarlax EHF er Islands største lakseoppdretter og er lokalisert i Vestfjordene på Island. Selskapet startet i 2009 på Island, med første slakting i 2016. Selskapet er en helintegrert lakseoppdretter med eget settefiskanlegg, sjølokaliteter, brønnbåt, slakteanlegg og salgsapparat. Strategisk representerer transaksjonen et naturlig steg videre for SalMar ved at SalMar ønsker å videreutvikle Icelandic Salmon og lakseoppdrett på Island fremover. SalMar betalte MNOK 179,8 for aksjene som tilsvarer NOK 55,- pr. aksje. Allokeringen av vederlaget fremkommer i oppstillingen under og er å anse som endelig.

(NOK 1 000)	Antall aksjer	Eierandel	Kostpris aksjer på konsernetablerings tidspunkt
Virkelig verdi på eksisterende eierandel i Icelandic Salmon før tidspunkt for oppnåelse av kontroll	11 163 611	41,95 %	613 999
Kontantvederlag for aksjer iht. transaksjon gjennomført 14.2.2019	3 268 670	12,28 %	179 777
Virkelig verdi på konsernets eierandel i Icelandic Salmon på tidspunkt for oppnåelse av kontroll	14 432 281	54,23 %	793 775

Det er i tillegg påløpt MNOK 2,4 i transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet. Transaksjonskostnadene er resultatført i oppkjøpsåret.

Effekten på balansen av oppkjøpet (NOK 1 000):	Balanseførte verdier	Justering til virkelig verdi	Virkelige verdier
Konsesjoner	221 267	1 046 231	1 267 498
Varige driftsmidler	331 946	-20 147	311 799
Rett-til-bruk eiendeler	31 745	-	31 745
Øvrige anleggsmidler	20 491	-	20 491
Biologiske eiendeler	525 279	-88 922	436 357
Øvrige omløpsmidler	53 707	-632	53 075
Likvider	4 594	-	4 594
Utsatt skattefordel/ utsatt skatt	24 869	-215 389	-190 520
Øvrig langsiktig gjeld	-301 589	-	-301 589
Leieforpliktelser	-31 745	-	-31 745
Kortsiktig gjeld	-137 932	-	-137 932
Netto identifiserbare eiendeler og gjeld	742 631	721 141	1 463 772
Virkelig verdi på eierinteresse før tidspunkt for oppnåelse av kontroll			-613 999
Ikke-kontrollerende eierinteresser			-669 997
Kontantvederlag			179 777

Etterfølgende endring i ikke-kontrollerende eierinteresser

I henhold til aksjonæravtale utløste oppkjøpet tilbudsplikt til gjenværende ikke-kontrollerende aksjonærer i Icelandic Salmon AS. Aksjonærene ble tilbudt en pris pr. aksje på NOK 55,78. Tilbudsperioden utløpte 10.4.2019 og SalMar ervervet på dette tidspunktet ytterligere 2 006 630 aksjer i Icelandic Salmon AS, tilsvarende 7,54 % av aksjene. SalMar eide etter denne transaksjonen 61,77 % av aksjene i Icelandic Salmon AS. De ikke-kontrollerende eierinteressene ble dermed redusert og vederlaget på MNOK 111,9 er bokført med regnskapsmessig effekt over egenkapital.

SalMar solgte i august 2019 2,41 % av aksjene i Icelandic Salmon AS til Gyda Ehf for NOK 55,78 pr. aksje. Transaksjonen medfører en økning i ikke-kontrollerende eierinteresse og totalt vederlag på MNOK 35,7 er bokført med regnskapsmessig effekt over egenkapitalen. Vederlaget ble gjort opp i form av selgerkreditt til Gyda EHF - se nærmere omtale i note 3.7. Selskapet eies av styreleder i Icelandic Salmon AS, Kjartan Olafsson. Etter transaksjonen eier konsernet 59,36 % av aksjene i selskapet.

NOTE 4.6 Ikke-kontrollerende eierinteresser

Ikke-kontrollerende eierinteresser knyttet til datterselskap

31.12.2020	Stemme-/ eierandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser	Akkumulerte ikke kontrollerende eierinteressers andel av EK pr. 01.01	Resultat allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Andre inntekter og kostnader allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Egenkapital transaksjoner allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Annen endring i ikke-kontrollerende eierinteresser	Akkumulert ikke kontrollerende eierinteressers andel av EK 31.12
Hitramat Farming AS	49,00 %	39 300	10 294	0	-10 878	0	38 715
Vikenco AS	49,00 %	76 866	29 393	0	-12 250	0	94 009
Mariculture AS	49,00 %	2 042	0	0	931	0	2 972
Icelandic Salmon AS	48,98 %	614 183	-10 415	26 962	479 024	-109 564	1 000 190
		732 391	29 272	26 962	456 827	-109 564	1 135 886

Icelandic Salmon AS

I oktober 2020 ble det gjennomført en emisjon i Icelandic Salmon AS hvor det ble utstedt 4 347 826 nye aksjer med et nettoproveny til selskapet er på MNOK 500 til en kurs på NOK 115 pr. aksje. Kostnader knyttet til transaksjonen er ført til reduksjon i egenkapitalen med MNOK 21. SalMar har gjennom transaksjonen redusert sin eierandel i selskapet fra 59,36 % til 51,02 %. Nedsalget er regnskapsmessig bokført som endring i ikke-kontrollerende eierinteresser, og effekten på MNOK 109,8 er i perioden ført med direkte effekt på egenkapitalen.

31.12.2019	Stemme-/ eierandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser	Akkumulerte ikke kontrollerende eierinteressers andel av EK pr. 01.01	Resultat allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Andre inntekter og kostnader allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Egenkapital transaksjoner allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	Annen endring i ikke-kontrollerende eierinteresser	Akkumulert ikke kontrollerende eierinteressers andel av EK 31.12
Hitramat Farming AS	49,00 %	40 326	10 881	0	-11 907	0	39 300
Vikenco AS	49,00 %	49 463	39 653	0	-12 250	0	76 866
Mariculture AS	49,00 %	1 940	-663	0	765	0	2 042
Icelandic Salmon AS	40,64 %	0	6 581	13 499	-765	594 868	614 183
		91 729	56 452	13 499	-24 157	594 868	732 391

Icelandic Salmon AS

For omtale av ikke-kontrollerende eierinteresse i Icelandic Salmon AS med virkning fra 2019 viser til omtale i note 4.5 virksomhetssammenslutninger.

Ocean Farming AS

I desember 2019 kjøpte SalMar ASA 3,7 % fra ikke-kontrollerende eiere i Ocean Farming AS. SalMar ASA eier etter transaksjonen 100 % av aksjene i Ocean Farming AS. Vederlaget for eierandelen var MNOK 7,0 og regnskapsmessig er effekten ført over egenkapitalen i konsernet.

Datterforetak med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser:

Konsernet vurderer ikke-kontrollerende eierinteresser i Icelandic Salmon AS å være vesentlig. Ytterligere informasjon vedrørende Icelandic Salmon AS er opplyst under. For 2019 er tallene opplyst for perioden 1.2.2019 - 31.12.2019. Viser til nærmere omtale i note 4.5 virksomhetssammenslutninger.

Icelandic Salmon AS (NOK 1 000)	2020	2019
Resultat
Driftsinntekter	662 337	627 093
Resultat etter skatt	-20 740	-100 327
Andre inntekter og kostnader	73 029	33 128
Totalresultat	52 288	-67 199
Totalresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	16 547	20 080
Utbytte utbetalt til ikke-kontrollerende eierinteresser	0	0
Finansiell stilling pr. 31.12.
Anleggsmidler	789 108	709 161
Omløpsmidler	725 394	569 455
Egenkapital	1 136 154	657 703
Langsiktig gjeld	15 188	440 178
Kortsiktig gjeld	363 160	180 735
Bokført merverdi konsesjon - netto etter skatt	906 068	853 583
Andel av egenkapital tilordnet eiere av SalMar ASA	1 042 031	897 103
Andel av egenkapital tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	1 000 190	614 183
Kontantstrømmer
Operasjonell	-12 202	43 123
Investering	-112 409	-139 208
Finansiering	138 559	108 373
Netto økning/ reduksjon i kontanter og kontantekvivalenter	13 948	12 288

Inkludert i totalresultat tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser i 2019, inngår også minoritetens andel av realiserte mer- og mindreverdier med totalt MNOK 47,4.

NOTE 4.7 Opplysninger om nærstående parter/enkelttransaksjoner

Konsernets morselskap er SalMar ASA. Overordnet morselskap er Kverva AS som eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA. Det ultimate morselskap er Kvarv AS som utarbeider eget konsernregnskap i henhold til NGAAP. Se forøvrig nærmere omtale i tilknytning til note 4.2.

Transaksjoner med nærstående parter i 2020 (NOK 1 000):	Salg	Kjøp	Fordringer	Gjeld
Tilknyttede selskap av SalMar konsern	190 096	115 075	15 938	9 059
Selskap kontrollert av morselskapet Kverva AS	1 802 574	294 577	120 834	6 916
Tilknyttede selskap av morselskapet Kverva AS	1 965	54 632	0	0
Transaksjoner med nærstående parter i 2019 (NOK 1 000):	Salg	Kjøp	Fordringer	Gjeld
Tilknyttede selskap av SalMar konsern	29 304	44 610	2 678	8 859
Selskap kontrollert av morselskapet Kverva AS	1 590 113	270 066	177 480	5 042
Tilknyttede selskap av morselskapet Kverva AS	39	0	0	710
Selskap kontrollert av Gustav Witzøe med nærstående	0	3 812	0	0

I tillegg til ovenstående ervervet konsernet settefiskanlegget Kjørsvikbugen fra Wessel Invest AS i 2019. Det ble betalt totalt MNOK 89,4 for anlegget. Wessel Invest AS kontrolleres av Gustav Witzøe med nærstående.

Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter skjer til markedsmessige betingelser. Det er i tillegg mottatt utbytte fra tilknyttede selskap (note 3.5), samt ytelser til ledende ansatte og styret (note 2.3).

NOTE 4.8 Påstander om prissamarbeid

Den. 6. februar 2019 besluttet EU Kommisjonen å starte etterforskning av SalMar ASA og en rekke andre norske oppdrettsselskaper, for å undersøke om det har funnet sted ulovlig prissamarbeid. Selskapene er fremdeles under EU Kommisjonens etterforskning.

EU Kommisjonens etterforskning har ført til søksmål og etterforskningsskritt i USA og søksmål i Canada.

Ved stevninger av 23. april, 25. april (senere frafalt), 29. april, 9. mai, 15. mai, 17. mai, 20. mai, 28. mai og 11. juni 2019 (senere frafalt) ble SalMar, som ett av flere norske oppdrettsselskaper, saksøkt i USA. Sakene, som senere er forent til felles behandling i to sakskompleks, er anlagt som gruppesøksmål med krav om erstatning for tap som følge av ulovlig prissamarbeid mellom de saksøkte oppdrettsselskapene.

Ved stevning av 11. oktober 2019 og 03. januar 2020 ble SalMar, som ett av flere norske oppdrettsselskaper, saksøkt i Canada for den føderale domstolen i Toronto. Sakene, som senere er forent til felles behandling, er anlagt som gruppesøksmål og vedrører samme forhold som etterforskningen i EU og gruppesøksmål fra USA. I tillegg er det inngitt en stevning ved den lokale domstolen i Quebec, som også vedrører påstand om ulovlig prissamarbeid. Stevningen er imidlertid ennå ikke forkynt for SalMar.

Den 8. november 2019 åpnet US department of Justice, konkurransedivisjonen, granskning av oppdrettsnæringen, deriblant SalMar. Selve stevningen (subpoena) ble forkynt for SalMar 14. november 2019.

SalMar er av den oppfatning at selskapet ikke har deltatt i noen form for ulovlig prissamarbeid. Utfallet av saken er forbundet med høy grad av usikkerhet og det er ikke foretatt noen avsetning i regnskapet pr. 31.12.2020.

NOTE 4.9 Covid-19

Covid-19 har i gjennom 2020 skapt økt markedsusikkerhet. Dette har imidlertid ikke i vesentlig grad påvirket konsernets resultater eller bokførte verdier i perioden. Viser for øvrig til nærmere omtale i konsernets årsberetning.

NOTE 4.10 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Ny låneavtale

SalMar ASA har med virkning fra 24.2.2021 inngått en ny sustainability linked kredittfasilitet på MNOK 4 000 og samtidig økt ramme på driftskreditten fra MNOK 500 til MNOK 1 000. Den nye sustainability linked kredittfasiliteten er en 5-års avtale hvor 4 bærekrafts KPI'er inngår i vurderingen av margin. Covenant kravet knyttet til egenkapitalandel er satt til 30 %. Avtalen erstatter CAPEX- og RCF-fasilitetene, samt driftskreditt omtalt i note 3.10.

Kjøp av virksomhet

Konsernet inngikk i februar 2021 avtale om kjøp av 100 % av aksjene i Lofoten Aqua AS. Selskapet eier en matfiskkonsesjon. Vederlaget for aksjene i selskapet er MNOK 200. Det har ikke påløpt vesentlige transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet.

Aksjene i Lofoten Aqua AS er ervervet fra Insula AS. Insula AS eies 96 % av Kverva Industrier AS, som igjen eier 52,46 % av aksjene i SalMar ASA.

NOTE 4.11 Alternative resultatmål

SalMar konsern utarbeider sitt regnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg utarbeider ledelsen alternative måleparametre for å gi nyttig og relevant informasjon til regnskapsbrukerne. Alternative måleparametre blir utarbeidet for å øke forståelsen av underliggende prestasjoner, og er ikke en erstatning for konsernregnskapet som er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Måleparametrene er gjennomgått og godkjent av konsernets ledelse og styre. Alternative måleparametre kan bli definert og benyttet på andre måter av andre selskaper.

De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

Operasjonelt driftsresultat

Operasjonelt driftsresultat er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Sammenhengen mellom operasjonelt driftsresultat og driftsresultat fremgår av oppstillingen under, og forskjellen på operasjonelt driftsresultat og driftsresultat er poster som i regnskapet er klassifisert på linje for virkelig verdijustering. Disse postene er markedsverdier og virkelig verdivurderinger knyttet til forutsetninger om fremtiden. Operasjonelt driftsresultat viser den underliggende driften og resultat knyttet til transaksjoner i perioden.

Operasjonelt driftsresultat pr. kg sløyd vekt

Operasjonelt driftsresultat pr. kg er definert som et sentralt måleparameter for SalMar. Måleparameteret benyttes for å vurdere lønnsomheten av solgte varer og den operasjonelle driften i konsernet. Måleparameteret uttrykkes per kg slaktet volum.

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

Netto rentebærende gjeld er at alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Måltallet benyttes for å fortelle hva konsernets sysselsatte kapital er og er et viktig måltall for investorer og andre brukere for å vise netto fremmedkapital benyttet til å finansiere konsernet. Netto rentebærende gjeld er definert som langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, fratrukket kontanter og kontantekvivalenter. Leieforpliktelser iht. IFRS 16 inngår ikke i beregning av netto rentebærende gjeld.

NOK 1000	2020	2019
Driftsresultat	2 827 968	3 034 601
Endring virkelig verdi justeringer biomasse	186 136	151 584
Endring i avsetning tapskontrakter	16 030	1 520
Endring i urealisert verdi Fish Pool-kontrakter	8 560	270
Endring i urealisert verdi valutaterminkontrakter/ valuta	-31 194	-120 378
Operasjonelt driftsresultat	3 007 500	3 067 597

2020	Oppdrett Midt Norge	Oppdrett Nord Norge	Icelandic Salmon	SalMar Konsern
Operasjonelt driftsresultat (NOK 1 000)	2 218 390	847 754	-50 490	3 007 500
Slaktet kvantum (tonn)	100 394	49 903	11 239	161 535
Operasjonelt driftsresultat pr. kg sløyd vekt (NOK)	22,10	16,99	-4,49	18,62

2019	Oppdrett Midt Norge	Oppdrett Nord Norge	Icelandic Salmon	SalMar Konsern
Operasjonelt driftsresultat (NOK 1 000)	2 164 618	931 358	100 126	3 067 597
Slaktet kvantum (tonn)	95 296	47 993	9 807	153 097
Operasjonelt driftsresultat pr. kg sløyd vekt (NOK)	22,71	19,41	10,21	20,04

NOK 1000	2020	2019
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	3 677 627	2 751 570
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1 438 435	381 539
Kontanter og kontantekvivalenter	-223 447	-230 990
Netto rentebærende gjeld	4 892 615	2 902 120

Årsregnskap SalMar ASA

Resultatregnskap Beløp i 1000 NOK

Driftsinntekter og driftskostnader	Note	2020	2019
Salgsinntekt	2	87 228	87 081
Sum driftsinntekter		87 228	87 081
Lønnskostnad	3	57 180	62 056
Avskrivning på varige driftsmidler	4	3 150	4 165
Annen driftskostnad	3	61 382	58 642
Sum driftskostnader		121 712	124 863
Driftsresultat		-34 484	-37 782
Finansinnteker og finanskostnader
Inntekt på investering i datterselskap	5	2 182 644	2 559 232
Inntekt på investering i tilknyttet selskap	6	0	252 900
Renteinntekt fra foretak i samme konsern		86 420	140 377
Renteinntekt		2 589	1 043
Finansinntekt		340	0
Rentekostnad til foretak i samme konsern		17 560	51 444
Rentekostnad		59 990	66 367
Finanskostnad		0	94
Netto finansresultat		2 194 443	2 835 647
Ordinært resultat før skattekostnad		2 159 959	2 797 866
Skattekostnad	12	-57	558 772
Årsresultat		2 160 017	2 239 094
Opplysninger om avsetninger til:
Avsatt utbytte	8,9	2 261 359	0
Overført fra/ til annen egenkapital	9	-101 342	2 239 094
Sum disponert		2 160 017	2 239 094

Balanse pr. 31.12 Eiendeler

Beløp i 1000 NOK

Anleggsmidler	Note	31.12.2020	31.12.2019
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	12	1 372	1 574
Sum immaterielle eiendeler		1 372	1 574
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom	4	2 713	2 652
Maskiner, anlegg og driftsløsøre	4	5 657	6 073
Sum varige driftsmidler	14	8 370	8 725
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap	5, 14	2 699 784	2 708 901
Lån til foretak i samme konsern	7, 11, 14	3 209 088	3 209 088
Investeringer i tilknyttet selskap	6	162 787	162 787
Investeringer i aksjer og andeler		103	103
Pensjonsmidler		20	1
Andre fordringer	7	30 168	36 566
Sum finansielle anleggsmidler		6 101 950	6 117 444
Sum anleggsmidler		6 111 692	6 127 744
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer	14	1 565	504
Kortsiktige fordringer konsernselskap	11, 14	4 085 647	2 732 165
Andre fordringer	14	14 158	16 235
Sum fordringer		4 101 370	2 748 903
Kontanter og kontantekvivalenter	16	11 614	9 772
Sum omløpsmidler		4 112 984	2 758 675
Sum eiendeler		10 224 676	8 886 419

Balanse pr. 31.12 Egenkapital og gjeld Beløp i 1000 NOK

Egenkapital Note 31.12.2020 31.12.2019 Innskutt egenkapital Aksjekapital 8,9 28 325 28 325 Egne aksjer 9 -58 -94 Overkurs 9 415 285 415 285 Annen innskutt egenkapital 9 239 392 194 517 Sum innskutt egenkapital 682 944 638 033 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 9 2 635 135 4 206 351 Sum opptjent egenkapital 2 635 135 4 206 351 Sum egenkapital 9 3 318 079 4 844 384 Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Margrethe Hauge Styrets nestleder

Gjeld til kredittinstitusjoner	13, 14	3 463 529	2 281 176
Sum langsiktig gjeld		3 463 529	2 281 176
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	13, 14	1 046 134	171 299
Leverandørgjeld		2 656	3 625
Betalbar skatt	12	0	558 790
Utbytte	8, 9	2 261 359	0
Skyldige offentlige avgifter		77 638	152 518
Kortsiktig gjeld til konsernselskap	11	39 347	863 660
Annen kortsiktig gjeld		15 933	10 967
Sum kortsiktig gjeld		3 443 067	1 760 858
Sum gjeld		6 906 597	4 042 035
Sum egenkapital og gjeld		10 224 676	8 886 419

Frøya 9. april 2021

Styreleder

Atle Eide

Leif Inge Nordhammer Styremedlem

Linda L. Aase Styremedlem

Jon Erik Rosvoll Ansatterepresentant

Tonje E. Foss Styremedlem

Brit Elin Soleng Ansatterepresentant

CEO

Arsregnskap SalMar ASA

Beløp i 1000 NOK

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter	Note	2020	2019
Ordinært resultat før skattekostnad		2 159 959	2 797 866
Periodens betalte skatter	12	-558 790	-245
Ordinære avskrivninger	4	3 150	4 165
Inntekt på investering fra datterselskap	5	-2 182 644	-2 559 232
Inntekt på investering fra tilknyttede selskap	6	0	-252 900
Kostnadsførte opsjoner	3	6 276	6 609
Endring i kundefordringer		66 291	54 876
Endring i leverandørgjeld		10 565	9 701
Endring i andre tidsavgrensningsposter		-69 875	-72 674
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter		-565 067	-11 835
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	4	-2 795	-2 029
Endring i konsernmellomværende	11	-2 568 429	-1 149 388
Netto innbetalt konsernbidrag og utbytte fra datterselskap	5, 11	2 558 161	2 531 069
Innbetaling utbytte fra tilknyttet selskap og øvrige investeringer	6	0	252 900
Netto utbetalinger ved investering i datterselskap og tilknyttet selskap	6	-15 759	-301 141
Innbetaling av lån andre		8 416	0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-20 406	1 331 410
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld		-117 647	-658 824
Innbetaling ved opptak av langsiktig gjeld		1 300 000	1 840 000
Netto endring i kassekreditt		874 836	89 624
Utbytte (utbetalt)		-1 469 874	-2 592 997
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		587 314	-1 322 197
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		1 842	-8
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 01.01.		9 772	12 393
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 31.12.		11 614	12 385
Ubenyttede trekkrettigheter		1 113 866	2 488 701

Kapittelstart

Noter til morselskapets regnskap

Redegjørelse og resultater Noter til morselskapets regnskap

Note 1	Regnskapsprinsipper	155
Note 2	Salgsinntekter	156
Note 3	Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.	157
Note 4	Varige driftsmidler	158
Note 5	Datterselskap	159
Note 6	Tilknyttet selskap	160
Note 7	Fordringer med forfall senere enn ett år	160
Note 8	Aksjekapital og aksjonærinformasjon	161
Note 9	Egenkapital	161

Pensjonskostnader	162
Mellomværende med selskap i samme konsern	162
Skattekostnad	163
Gjeld	164
Pantstillelser og garantier mv.	165
Finansiell risiko	166
Bankinnskudd	166
Covid-19	166
Hendelser etter balansedagen	166

NOTE 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for morselskapet SalMar ASA. Notene til SalMar konsern er presentert sammen med det konsoliderte regnskapet for konsernet.

Bruk av estimater

Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler og omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Inntekter

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Driftsinntektene er fratrukket avgifter, rabatter, bonuser og øvrige salgskostnader.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres til historisk kostpris og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

Aksjer

Datterselskap, tilknyttede selskaper og andre aksjer klassifisert som anleggsmidler vurderes etter kostmetoden. Datterselskaper er selskaper hvor SalMar ASA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Bestemmende innflytelse anses i utgangspunktet å foreligge ved eierskap direkte eller indirekte mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Tilknyttede selskaper gjelder selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når selskapet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Nedskrivning til virkelig verdi foretas når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen.

Pensjoner

Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning for kollektiv tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som den påløper, og det foreligger ingen forpliktelser for konsernet utover den årlige innbetalingen.

Aksjeverdibasert avlønning (Restricted Share Unit Plan - RSU)

Selskapet har aksjeverdibaserte avlønningsplaner hvor selskapet mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (RSU). Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte RSUer regnskapsføres som kostnad med tilsvarende økning i innskutt egenkapital. Det totale beløpet som kostnadsføres over opptjeningsperioden bestemmes basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av de tildelte RSUene og det antall RSUer som forventes opptjent.

Virkelig verdi inkluderer effekten av eventuelle markedsbetingelser, men tar ikke hensyn til virkningen av eventuelle innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser. Innvinningsbetingelser som ikke er markedsbetingelser påvirker imidlertid antall RSUer som forventes å bli opptjent.

Den totale kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. På balansedagen revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli innvunnet. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de opprinnelige estimatene i resultatet med tilsvarende justering mot egenkapitalen. Verdien av opsjoner som gjelder ansatte i datterselskap føres som investering i datterselskap.

Skatter

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt knyttet til resultatposter) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Kontantstrømoppstilling

Selskapets kontantstrømoppstilling viser selskapets samlede kontantstrøm, fordelt på operasjonell drift, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.

NOTE 2 Salgsinntekter

Morselskapet SalMar ASA er et holdingselskap som i all hovedsak yter administrative tjenester til datterselskapene. Morselskapets omsetning er følgelig innenfor kun ett virksomhetsområde. Inntekten fordelt på inntekter knyttet til konserninterne tjenester og øvrige inntekter fremgår under.

NOK 1000	2020	2019
Inntekter knyttet til adm. tjenester konsernselskap	86 533	86 539
Øvrige inntekter	695	542
Sum	87 228	87 081

NOTE 3 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnad (NOK 1 000)	2020	2019
Lønn, inkl feriepenger og bonus	42 910	42 544
Folketrygdavgift	5 324	5 461
Pensjonskostnader	1 457	1 507
Opsjoner/ RSU	6 276	6 609
Andre ytelser	1 213	5 936
Sum	57 180	62 056
Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret	34	33

Ytelser til ledende personer og revisor

For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 2.3 for konsernet.

Revisor

Godtgjørelse til revisor, ekskl MVA, fordeler seg slik (NOK 1 000)	2020	2019
Lovpålagt revisjon	727	288
Andre attestasjonstjenester	0	4
Skatterådgivning	456	1 748
Annen bistand	194	107
Sum	1 377	2 147

Restricted Share Unit Plan (RSU)

18.12.2020 ble tildeling for 2020 gjennomført hvor 13 ansatte ble tildelt 19 030 RUSer i selskapets aksjer. Tilsvarende ble tildelingen for 2019 gjennomført den 31.1.2020 hvor 13 av selskapets ansatte ble tildelt totalt 21 451 RSUer. RSUene innvinnes over en periode på 3 år, hvorav 1/3 opptjenes hvert år. Virkelig verdi av kostnaden i SalMar ASA beregnes på tildelingstidspunktet og kostnaden periodiseres over opptjeningsperioden. Periodisert kostnad i 2020 er MNOK 6,3 (2019: MNOK 6,6). Det er i tillegg avsatt for arbeidsgiveravgift på kostnaden.

For nærmere beskrivelse av de aksjeverdibaserte avlønningsordningene, se note 2.4 i konsernregnskapet.

NOTE 4 Varige driftsmidler

NOK 1000	Fast eiendom	Driftsutstyr og inventar	Sum
Anskaffelseskost 01.01.2020	2 823	31 775	34 598
Tilgang	61	2 733	2 795
Avgang	0	0	0
Anskaffelseskost 31.12.2020	2 885	34 508	37 393
Akk av- og nedskrivninger 01.01.2020	171	25 702	25 873
Årets avskrivninger	0	3 150	3 150
Akk. avskrivninger 31.12.2020	171	28 852	29 023
Bokført verdi pr. 31.12.2020	2 713	5 657	8 370
Økonomisk levetid	Ingen avs/ 3 år	5–10 år
Avskrivningsplan	lineær	lineær
Årlig leie av ikke-balanseførte driftsmidler	3 423	0	3 423

NOTE 5 Datterselskap

Investering i datterselskaper er regnskapsført etter kostmetoden.

Firma (NOK 1000)	Forretningskontor	Stemme-/ eierandel	Bokført verdi 2020	Bokført verdi 2019
SalMar Settefisk AS	Kverva	100,0 %	224 680	226 884
SalMar Farming AS	Kverva	100,0 %	488 672	506 326
SalMar Ocean AS	Kverva	100,0 %	12 044	36
SalMar AS	Kverva	100,0 %	1 201 822	1 206 941
SalMar Tunet AS	Kverva	100,0 %	7 400	7 400
Hitramat Farming AS	Hitra	51,0 %	28 785	28 785
Ocean Farming AS	Kverva	100,0 %	73 031	69 759
Mariculture AS	Stavanger	51,0 %	2 969	2 000
Icelandic Salmon AS	Kverva	59,4 %	660 381	660 769
SUM datterselskaper			2 699 784	2 708 901

SalMar ASA har inntektsført konsernbidrag fra følgende datterselskap (NOK 1 000)	2020	2019
SalMar Farming AS	21 322	2 546 839
Totalt inntektsført konsernbidrag mottatt fra datterselskap	21 322	2 546 839

SalMar ASA har inntektsført utbytte fra følgende datterselskap (NOK 1 000)	2020	2019
SalMar Farming AS	2 150 000	0
Hitramat Farming AS	11 322	12 393
Totalt inntektsført utbytte fra datterselskap	2 161 322	12 393
Totalt inntektsført inntekt fra investering i datterselskap	2 182 644	2 559 232

NOTE 6 Tilknyttet selskap

Investering i tilknyttede selskaper er regnskapsført etter kostmetoden.

Firma (NOK 1 000)	Forretningskontor	Stemme-/ eierandel	Bokført verdi 2020	Bokført verdi 2019
Norskott Havbruk AS	Bergen	50 %	162 787	162 787
SUM tilknyttede selskaper			162 787	162 787

Firma (NOK 1 000)	Inntektsført utbytte	Egenkapital i følge siste årsregnskap	Årsresultat i følge siste årsregnskap
Norskott Havbruk AS	0	1 312 427	197 611

NOTE 7 Fordringer med forfall senere enn ett år

NOK 1000	2020	2019
Andre fordringer	30 189	36 567
Lån til foretak i samme konsern	3 209 088	3 209 088

I forbindelse av salg av aksjepost i Icelandic Salmon AS til Gyda EHF i 2019 ble det samtidig inngått avtale om selgerkreditt til kjøper tilsvarende salgsvederlaget for aksjene på MNOK 35,7. Lånet, inklusive tillagte renter, skal innfris i sin helhet senest 31.12.2025. Tidligere oppgjør kan finne sted dersom nærmere angitte forutsetninger iht. avtale inntreffer. Utestående pr. 31.12.2020 er på MNOK 30,2. Gyda EHF kontrolleres av Kjartan Olafsson. Olafsson er styreleder i Icelandic Salmon AS. Lånet er i regnskapet klassifisert som andre langsiktige fordringer.

NOTE 8 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen i selskapet pr 31.12.20 består av (NOK 1 000):	Antall	Pålydende verdi	Bokført verdi
Ordinære aksjer	113 299 999	0,25	28 325

For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 4.2 i konsernregnskapet.

Utbytte

Det er avsatt et utbytte på NOK 20,- pr. aksje, totalt MNOK 2 261,4 pr. 31.12.2020. Det avsettes ikke utbytte på selskapets egne aksjer.

NOTE 9 Egenkapital

				Annen innskutt
NOK 1 000	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	egenkapital	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2019	28 325	-94	415 285	194 517	4 206 351	4 844 384
Årets endring i egenkapital:
Periodens resultat	0	0	0	0	2 160 017	2 160 017
Avsatt utbytte	0	0	0	0	-2 261 359	-2 261 359
Utbetalt utbytte for regnskapsåret 2019	0	0	0	0	-1 469 874	-1 469 874
Aksjeverdibasert avlønning - frigivelse	0	36	0	-36	0	0
Aksjeverdibasert avlønning - kapitalinnskudd	0	0	0	45 171	0	45 171
Skatteeffekt av aksjeverdibasert avlønning	0	0	0	-260	0	-260
	0	0	0	0	0	0
Egenkapital 31.12.2020	28 325	-58	415 285	239 392	2 635 135	3 318 079

Det er inngått aksjeverdibasert avlønningsordning med ledende ansatte i selskapet. For nærmere beskrivelse ordningen vises til note 3.

I generalforsamling 4.12.2020 ble det vedtatt å utbetale utbytte for regnskapsåret 2019 med NOK 13,00 pr. aksje, totalt MNOK 1 469,9.

NOTE 10 Pensjonskostnader

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne lov.

Premier i innskuddsordningen kostnadsføres løpende. Innskuddspensjon er kostnadsført brutto med MNOK 1,5 i 2020 og omfatter 34 personer. Tilsvarende ble det i 2019 kostnadsført MNOK 1,5 i innskuddspensjon og ordningen omfattet 33 personer.

Selskapet har ikke ytelsesbaserte pensjonsordninger.

NOTE 11 Mellomværende med selskap i samme konsern

	Langsiktig fordring		Andre kortsiktige fordringer
NOK 1000	2020	2019	2020	2019
Foretak i samme konsern	3 209 088	3 209 088	4 085 647	2 732 165
Sum	3 209 088	3 209 088	4 085 647	2 732 165

	Langsiktig gjeld		Annen kortsiktig gjeld
NOK 1000	2020	2019	2020	2019
Foretak i samme konsern	0	0	39 347	863 660
Sum	0	0	39 347	863 660

Inkludert i andre kortsiktige fordringer mot konsernselskap pr. 31.12.2020 på MNOK 4 085,6 inngår til gode konsernbidrag fra konsernselskap med MNOK 21,3 (2019: MNOK 2 546,8) og tilgode utbytte fra datterselskap på MNOK 2 150,0. I tillegg er det fordring på konsernselskap på MNOK 1 796,3 pr. 31.12.2020 som en del av konsernkontoordningen. Andre kortsiktige fordringer utover dette er ordinære kundefordringer.

Annen kortsiktig gjeld mot konsernselskap pr. 31.12.2020 på MNOK 39,3 er i sin helhet leverandørgjeld. I annen kortsiktig gjeld mot konsernselskap pr. 31.12.2019 inngikk gjeld til konsernselskap som en del av konsernkontoordningen med MNOK 835,7. Øvrig kortsiktig gjeld til konsernselskap utover dette var ordinær leverandørgjeld.

NOTE 12 Skattekostnad

NOK 1000

Årets skattekostnad fremkommer slik:	2020	2019
Betalbar skatt	0	558 677
Endring i utsatt skatt	-57	-263
For lite/mye avsatt skatt forrige år	0	358
Skattekostnad ordinært resultat	-57	558 772

Beregning av årets skattegrunnlag	2020	2019
Ordinært resultat før skatt	2 159 959	2 797 866
Permanente forskjeller	-2 160 220	-259 621
Endring midlertidige forskjeller	260	1 196
Årets skattegrunnlag	0	2 539 441

Betalbar skatt i balansen	2020	2019
Årets betalbare skatt på resultat	0	558 677
Betalbar skatt fra tidligere år, utlignet	0	113
Betalbar skatt i balansen	0	558 790

Oversikt over midlertidige forskjeller	2020	2019
Driftsmidler	-1 614	-1 449
Andre forskjeller	-4 621	-5 707
SUM midlertidige forskjeller	-6 235	-7 156
Utsatt skatt (+) / skattefordel (-)	-1 372	-1 574
Utsatt skatt ført direkte mot egenkapital	-260	-363

verende trekkfasiliteten.

NOTE 13 Gjeld

Avdragsprofil lån

SalMar ASA fornyet i 2019 selskapets avtale knyttet til terminlån. Lånet består av to transjer hver på MNOK 500, en kommersiell transje der bankene tar kredittrisikoen og en ECA (export credit agency) transje der bankene låner ut pengene men er fullt ut garantert av GIEK. Begge transjene har en 8,5 års avdragsprofil og en varighet på 3+1+1 år. I tillegg har selskapet en investerings- og oppkjøpsfasilitet på MNOK 2 000 og en revolverende trekkfasilitet på MNOK 1 500. Disse fasilitetene ble fornyet i februar 2018, også disse med en varighet på 3+1+1 år. I juni 2020 ble disse to fasilitetene midlertidig slått sammen til en RCF. Endringen har en varighet på 12 måneder, frem til juni 2021. P.t. så har fasilitetene forfall i februar 2022, med opsjon på forfall til 2023. Pr. 31.12.2020 er det trukket MNOK 1 140 på investerings- og oppkjøpsfasiliteten og MNOK 1 500 på den revol-

Finansielle covenants

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats 2020 2019 Ordinært resultat før skatt 2 159 959 2 797 866

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 475 191 615 530 Permanente forskjeller -475 248 -57 117 For lite/mye avsatt skatt/ effekt av endret skattesats 0 358 Beregnet skattekostnad -57 558 772 Effektiv skattesats 0,0 % 20,0 %

De viktigste finansielle «covenants» for den langsiktige finansieringen i SalMar ASA er henholdsvis et soliditetskrav som innebærer at konsernets bokførte EK-andel skal være over 35 % og et resultatkrav som krever at selskapets rentedekningsgrad (EBITDA/Netto finanskostnader) ikke skal overstige 4,0.

Se for øvrig nærere kommentarer vedrørende finansering i note 17.

Kapittelstart

Selskapets skattekostnad er i stor grad avhengig av om utdeling fra datterselskap mottas i form av utbytte eller i form av konsernbidrag. Utbytte fra datterselskap er skattefri inntekt i motsetning til konsernbidrag som er en skattepliktig inntekt. Viser til nærmere omtale av dette i note 5.

Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l. (NOK 1 000)	2020	2019
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	1 046 134	171 299
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	3 463 529	2 281 176
Sum	4 509 664	2 452 475

Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantsatt gjeld (NOK 1 000)	2020	2019
Driftsmidler	8 370	8 725
Aksjer	2 699 784	2 708 901
Varer	0	0
Kundefordringer	1 565	504
Fordringer	7 324 903	5 977 818
Totalt	10 036 187	8 712 183

SalMar ASA har gjennom bankavtalen et solidaransvar i forbindelse med konsernkontokredittordning maksimert oppad til MNOK 500. I forbindelse med den midlertidige endringen av rammen gjort i 2020, så er solidaransvaret økt til MNOK 1 300 pr. 31.12.2020. Viser til nærmere omtale i note 13.

SalMar ASA har stilt en selvskyldnerkausjon på MNOK 95 for et langsiktig lån til SalMar AS og en selvskyldnerkausjon på MNOK 175 for et langsiktig lån til Ocean Farming AS. Begge lånene er innvilget av Innovasjon Norge.

SalMar ASA har stilt en garanti på MNOK 5 ovenfor Nord-Trøndelag E-verk for SalMar Settefisk AS. Garantiavtalen er inngått 1.1.04 og nedtrappes med TNOK 250 pr år. Gjenværende garantibeløp er pr 31.12.20 MNOK 750.

SalMar ASA har stilt en garanti ovenfor Frøya Industrieiendom AS for ethvert beløp som SalMar AS skal betale Frøya Industrieiendom AS iht. leieavtale, samt tilleggsavtale, mellom SalMar AS og Frøya Industrieiendom AS. Garantien er gyldig i leietiden, som angitt i leieavtalen, pluss 3 måneder.

SalMar ASA har stilt en garanti på MNOK 544,1 ovenfor HENT AS. Garantien er stilt som sikkerhet for SalMar AS sine forpliktelser ovenfor kreditor i henhold til kontrakt om totalentreprise for bygging av nytt slakte- og foredlingsanlegg - InnovaNor.

SalMar ASA har stilt en garanti på MNOK 96,1 ovenfor Bjørn Bygg AS. Garantien er stilt som sikkerhet for SalMar Settefisk AS sine forpliktelser ovenfor kreditor i henhold til kontrakt om prosjektering og utførelse av nytt settefiskanlegg på Senja.

NOTE 15 Finansiell risiko

For nærmere omtale av styring av finansiell markedsrisiko i selskapet og konsernet, se note 4.1 i konsernregnskapet.

NOTE 16 Bankinnskudd

Posten bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer pr 31.12.2020 bundne midler på totalt MNOK 9,1 som i sin helhet er skattetrekksmidler. Tilsvarende tall for i fjor var MNOK 7,5.

NOTE 17 Covid-19

Covid-19 har i gjennom 2020 skapt økt markedsusikkerhet. Dette har imidlertid ikke i vesentlig grad påvirket selskapets resultater eller bokførte verdier i perioden. Viser for øvrig til nærmere omtale i konsernets årsberetning.

NOTE 18 Hendelser etter balansedagen

SalMar ASA har med virkning fra 24.2.2021 inngått en ny sustainability linked kredittfasilitet på MNOK 4 000 og samtidig økt ramme på driftskreditten fra MNOK 500 til MNOK 1 000. Den nye sustainability linked finansiering er en 5-års avtale hvor 4 bærekrafts KPI'er inngår i vurderingen av margin. Avtalen erstatter CAPEX- og RCF-fasilitetene, samt driftskreditt omtalt i note 13.

Styrets erklæring

Vi erklærer etter beste overbevisning at:

Konsernregnskapet for 2020 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med de krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven.

Årsregnskapet for morselskapet for 2020 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.

Regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.

Frøya 9. april 2021

Atle Eide Styreleder

Styrets nestleder

Linda L. Aase Styremedlem Margrethe Hauge

Leif Inge Nordhammer

Styremedlem

Brit Elin Soleng Ansatterepresentant Jon Erik Rosvoll Ansatterepresentant

Gustav Witzøe CEO

Revisors beretning

Til generalforsamlingen i SalMar ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SalMar ASA som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2020, oppstilling over totalresultat, oppstilling av endringer i egenkapitalen og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Etter vår mening

• er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2020 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2020 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med de relevante etiske kravene i Norge knyttet til revisjon slik det kreves i lov og forskrift. Vi har også overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Virkelig verdi av biologiske eiendeler

Konsernet måler biologiske eiendeler til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter i samsvar med IAS 41 og IFRS 13. Per 31. desember 2020 utgjorde de biologiske eiendelene NOK 5 988,8 millioner. Differansen mellom beregnet verdi på biologiske eiendeler og tilhørende kostpris innregnes som en verdijustering. Resultatført verdijustering utgjorde for 2020 NOK -186,1 millioner. Virkelig verdijustering i balansen per 31. desember 2020 er NOK 1 766,9 millioner.

For fisk i sjøen er virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter beregnet ved bruk av en nåverdimodell. Dette er beregnet basert på forutsetninger om volum, kvalitet, forventede markedspriser på slaktetidspunktet, gjenstående produksjons-, salgs- og slaktekostnader og slaktetidspunkt. Forventede markedspriser på slaktetidspunktet er basert på observerbare forward-priser. Virkelig verdi av biologiske eiendeler var et sentralt forhold i vår revisjon som følge av beløpets størrelse, graden av skjønn knyttet til verdsettelsen og forutsetninger brukt i beregningen.

Vi vurderte verdsettelsen og modellen i forhold til kravene i IAS 41, IFRS 13 og bransjepraksis. Vi kartla rutiner og testet kontroller knyttet til beregning av virkelig verdijusteringen av biomassen. Vi sammenlignet prisene lagt til grunn med observerbare markedspriser på forventet slaktetidspunkt. Videre vurderte vi forventede produksjonskostnader og forutsetninger om størrelse på biomassen, gjenstående tid til slakting, dødelighet og kvalitet på fisk i sjøen. Vi vurderte også treffsikkerheten i estimatene i modellen som ble benyttet i tidligere perioder og sensitiviteten for endringer i forventet pris, biomasse og diskonteringsfaktor. Vi etterregnet modellen for beregning av virkelig verdi for de ulike vektstørrelsene.

Det vises til note 1.7, note 3.6 og note 3.12 i konsernregnskapet.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i selskapets årsrapport bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll;
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll;
• vurderer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige;
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt driftforutsetningen er hensiktsmessig og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det foreligger vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet. Hvis slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, må vi modifisere vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapets evne til fortsatt drift ikke lenger er til stede;
• vurderer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde;
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen, tidspunktet for vårt revisjonsarbeid og eventuelle vesentlige funn i vår revisjon, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom vårt arbeid.

Vi avgir en uttalelse til styret om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av regnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen og redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av resultatet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Trondheim, 9. april 2021 Ernst & Young AS

Christian Ronæss Statsautorisert revisor

GRI-Indeks og ekstern verifikasjon

SalMar rapporterer årlig om konsernets bærekraftsarbeid med utgangspunkt i retningslinjer fra den internasjonale rapporteringsorganisasjonen Global Reporting Initiative (GRI). Rapporteringen skjer gjennom denne SalMars årsrapport og annen informasjon publisert på våre nettsider.

Bærekraftsrapporteringen for 2020 inkluderer data for en rekke «Disclosures» fra GRIs retningslinjer. En oversikt over hvilke indikatorer som er dekket er gitt i tabellen nedenfor. For 2020 er en begrenset ekstern verifisering av rapporten gjennomført av EY, se under for hvilke KPI-er av rapporten som har blitt verifisert og medfølgende notat.

GRI-Indeks

General Disclosures (GRI 102)

Organisasjonsprofil
102-1	Navn på selskapet	Salmar ASA
102-2	Aktiviteter, merkevarer, produkter og tjenester	Oppdrett av atlantisk laks, konvensjonell og økologisk, samt regnbueørret.
102-3	Lokalisering av selskapets hovedkontor	Industriveien 51, 7266 Kverva, Norge
102-4	Land der organisasjonen har virksomhet	8 land hvor Norge og Island er de viktigste for bærekraftsrapporteringen
102-5	Eierskaps- og selskapsform	Salmar ASA er et allmennaksjeselskap som er registrert ved Oslo Børs.
102-6	Markeder som dekkes	Side 63–77
102-7	Bedriftens størrelse	Side 63–77
102-8	Informasjon om ansatte og andre arbeidere	Side 45
102-9	Virksomhetens leverandørkjede	Side 63–77 og 13
102-10	Vesentlige endringer i størrelse, struktur, eierskap og leverandørkjede som fant sted i løpet av rapporteringsperioden	Det har ikke vært vesentlige endringer i 2020, se side 63–77 og note 4.5 for mer informasjon
102-11	Føre-var-prinsippet	Side 21
102-12	Eksterne initiativ	Side 33 og 48–49
102-13	Medlemskap i bransjeforeninger og/eller nasjonale /internasjonale interesseorganisasjoner	Sjømat Norge, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), OrAqua – Organic Aquaculture, Federation of European Aquaculture Producers (FEAP)

Strategi

102-14	Uttalelser fra øverste beslutningstaker i organisasjonen	Side 6–8 og 63–77
102-15	Nøkkel påvirkningsfaktorer, risiko og muligheter	Side 63–77
	Etikk og integritet
102-16	Verdier, prinsipper, standard og normer for oppførsel	Side 17, 46, 51–57 og www.salmar.no
102-17	Varslingsrutiner	Side 46
Styresett
102-18	Organisasjonens styringsgstruktur	Side 21
102-19	Prinsipper for delegering	Side 21
102-20	Ledelsesansvar for økonomi, miljø og sosiale tema	Side 21
102-21	Interessentdialog om økonomi, miljø og sosiale tema	Side 22–23
102-22	Sammensetning av høyeste styringsorgan og dets komiteer	Side 51–57
102-23	Styreleders uavhengighet	Side 51–57
102-24	Innstilling og valg av styre	Side 51–57
102-25	Interessekonflikter	Side 51–57
102-26	Styrets roller i å sette mål, verdier og strategi	Side 51–57

102-27	Kunnskap fra styret om økonomi, miljø og sosiale tema	Side 51–57
102-28	Styreevaluering	Side 51–57
102-29	Identifisering og styring av økonomi, miljø og sosial påvirkning	Side 20 og 51–57
102-30	Effektivitet av risikostyringsprosesser	Side 51–57
102-31	Gjennomgane av økonomi, miljø og sosiale tema	Side 51–57
102-32	Styrets rolle i bærekraftsrapportering	Side 20, 51–57 og 63–77
102-33	Kommunikasjon om bekymringer	Side 51–57
102-34	Rapportering av kritiske bekymringer	Side 46 og 51–57
102-35	Godtgjørelsespolitikk	Side 78
102-36	Prosess for fastsettelse av godtgjørelse	Side 78
102-37	Interessenters involvering I godtgjørelse	Side 78

Årsrapport 2020

Interessentdialog

102-40	Liste over interessentgrupper	Side 22
102-41	Kollektive lønnsavtaler	85,5 % av de ansatte omfattet av dette
102-42	Identifisere og velge interessentgrupper	Side 22
102-43	Tilnærming til interesent engasjement	Side 22
102-44	Hovedtema og bekymringer som kommer frem	Side 22–23

Rapporteringspraksis

102-45	Enheter inkludert i de konsoliderte økonomiske regnskapene	Side 63–77 og note 4.4
102-46	Definere rapportinnhold og rammer for tema	Side 20–23
102-47	Liste over materielle tema	Side 23
102-48	«Restatement» av informasjon	Ingen vesentlig endringer av informasjon
102-49	Endringer i rapporteringen	Vi har bygget om rapporten fra tidligere år, hvor man tydeligere får frem SalMars bærekraftsarbeid. Rapporterer f.o.m. 2020 klimagassutslipp fra Scope 3, ikke bare områdene med operasjonell kontroll og har tydeliggjort målsetning på klimagassreduksjon. Lagt til nye KPI-er, økonomisk fôrfaktor og videreforedlingsgrad. Flere mål har blitt oppgradert og gjort strengere.

102-50	Rapporteringperiode	2020
102-51	Dato for sist tilgjengelige rapport	23.04.2020
102-52	Rapporteringssyklus	Årlig
102-53	Kontaktpunkt for spørsmål om rapporten	IR-ansvarlig Håkon Husby
102-54	Uttalelseom rapportering i overenstemmelse med GRI Standard	Side 172
102-55	GRI innholds Indeks	Side 172–174
102-56	Ekstern verifikasjon	Side 175–177

Ledelse tilnærming (GRI 103)

103-1	Forklaring av materielle tema og dets rammer	Side 20–23
103-2	Ledelsestilnærming og dets delkomponenter	Side 20–23
103-3	Evaluering av ledelsestilnærming	Side 20–23 og 51–57

Økonomisk tema (GRI 200)

201-1	Direkte økonomiske verdier skapt og fordelt	Side 63–77 og 82–149
201-3	Pensjonsforpliktelser og andre ytelser	Se note 2.5
205-2	Kommunikasjon og opplæring av anti korrupsjon regler og prosedyrer	Side 51–57
205-3	Bekreftede tilfeller av korrupsjon og iverksatte tiltak	Side 49
206-1	Saker knyttet til konkurranseregelverk	Side 49

Miljømessige tema (GRI 300)

301-1	Forbruk råvarer etter vekt eller volum	Side 30
302-1	Organisasjonens energiforbruk	Side 36–39
302-3	Energiintensitet	Side 36–39
302-4	Reduksjon av energiforbruk	Side 36–39
303-1	Interaksjon med vann fra felles ressurs	Side 41
303-3	Vannforbruk	Side 41
304-1	Lokalitetspåvirkning	Side 40
304-2	Vesentlig påvirkning på av aktivitet på biodiversifitet	Side 40
305-1	Direkte (SCOPE 1) utslipp av drivhusgasser	Side 36–39
305-2	Indirekte (SCOPE 2) utslipp av drivhusgasser	Side 36–39

Redegjørelse og resultater	GRI-Indeks og ekstern verifikasjon

305-3	Andre indirekte (SCOPE 3) utslipp av klimagasser	Side 36–39
305-4	Intensitet drivhusgasser	Side 36–39
305-5	Reduksjon av utslipp av drivhusgasser	Side 36–39
306-1	Vesentlige utslipp (rømming av fisk)	Side 29
306-2	Håndtering av vesentlige utslipp	Side 29
307-1	Bøter for brudd på miljøregelverk	Side 49

Sosiale tema (GRI 400)

403-1	Arbeids- og sikkerhetsstyringssystem	Side 45–49
403-2	Risikovurdering og gransking av hendelser	Side 45–49
403-3	Bedriftshelsetjeneste	Side 45–49
403-4	Arbeidsdeltakelse, konsultasjon og kommunikasjon knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet	Side 45–49
403-5	Arbeidsopplæring i arbeidsmiljø og sikkerhet	Side 45–49
403-6	Fremme ansattes helse	Side 45–49
403-8	Arbeidstakere som er omfattet av et system for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet	Side 45–49
403-9	Skader	Side 45–49
403-10	Sykefravær	Side 45–49
404-2	Programmer for kompetanseutvikling	Side 45–49
405-1	Mangfold i styringsorganer og blant ansatte	Side 45–49 og side 51–7
416-2	Etterlevelse av reguleringer av produktenes innvirkning på helse og sikkerhet	Side 32–35

Kapittelstart

Ekstern verifikasjon

Oversikt over hvilke KPI-er som har vært gjenstand for ekstern verifikasjon av EY.

Fisk			Miljø og teknologi			Menneske og samfunn
KPI		Indikator	KPI		Indikator	KPI		Indikator
Overlevelse	12-måneders rullerende overlevelse	GSI		Scope 1 + 2 (GHG tCO2e)	305-1+2		LTI	403-9
Samspill med ville dyr	Fugl – Utilsiktet dødelighet	GSI	Klimagassutslipp	Intensitet Scope 1+2 (kgCO2e/tonn produsert)	305-4	Sikkerhet & sykefravær	H-tall	403-9
	Fugl – Forsettlig avlivning	GSI		Scope 3 (GHG tCO2e)	305-3		Sykefravær	403-10
	Marine pattedyr – Utilsiktet dødelighet	GSI		Intensitet Scope 1+2+3 (kgCO2e/tonn produsert)	305-4
	Marine pattedyr – Forsettlig avlivning	GSI	Videreforedling	Videreforedlingsgrad	Egen
Rømming	Antall hendelser	GSI	Lokalitetsmiljø	MOM-B-Score ≤ 2	Egen
	Antall fisk rømt	GSI	Ferskvanns forbruk	Forbruk (1000 m3)	Egen
Fôr	FFDR (Fiskemel)	Egen
	FFDR (Fiskeolje)	Egen
	Økonomisk fôrfaktor	Egen
Sertifiseringer	Andel aktive lokaliteter med sertifisering	GSI

		Miljø og teknologi			Menneske og samfunn
	Indikator	KPI		Indikator	KPI		Indikator
			Scope 1 + 2 (GHG tCO2e)	305-1+2		LTI	403-9
Fugl – Utilsiktet dødelighet	GSI		Intensitet Scope 1+2 (kgCO2e/tonn produsert)	305-4	Sikkerhet & sykefravær	H-tall	403-9
Fugl – Forsettlig avlivning	GSI	Klimagassutslipp	Scope 3 (GHG tCO2e)	305-3		Sykefravær	403-10
Marine pattedyr – Utilsiktet dødelighet	GSI		Intensitet Scope 1+2+3 (kgCO2e/tonn produsert)	305-4
Marine pattedyr – Forsettlig avlivning	GSI	Videreforedling	Videreforedlingsgrad	Egen
Antall hendelser	GSI	Lokalitetsmiljø	MOM-B-Score ≤ 2	Egen
Antall fisk rømt	GSI	Ferskvanns forbruk	Forbruk (1000 m3)	Egen

Scope 1 + 2 (GHG tCO2e)	305-1+2		LTI		403-9
(kgCO2e/tonn produsert)	305-4	Sikkerhet & sykefravær	H-tall		403-9

Til Styret i SalMar ASA

Uavhengig attestasjonsuttalelse – Klimagassregnskap og utvalgte indikatorer for bærekraftsarbeidet for 2020

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for klimagassregnskapet og utvalgte indikatorer for bærekraftsarbeidet til SalMar ASA for perioden 1. januar 2020 til 31. desember 2020. Dette omfatter en gjennomgang av rapportering på SalMar ASAs bærekraftsarbeid gjengitt i selskapets årsrapport, heretter omtalt som «Bærekraftsrapporteringen».

Rapporteringskriterier

SalMar ASA har brukt definisjonene for relevante kriterier i standardene for bærekraftsrapportering fra Global Reporting Initiative GRI Standards, alternativ «core» («Kriteriene») ved utarbeidelsen av Bærekraftsrapporteringen i sin årsrapport. Kriteriene er offentlig tilgjengelige på globalreporting.org. Kriteriene er spesielt utviklet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere deres påvirkning på bærekraft på en konsistent måte. Som følge av dette kan det være at kriteriene ikke er egnet for andre formål. Vi anser rapporteringskriteriene som relevante og hensiktsmessige for å gjennomgå Bærekraftsrapporteringen.

SalMar ASA har også brukt definisjonene for relevante kriterier i rapporteringsstandardene fra Global Salmon Initiative, som er offentlig tilgjengelig på globalsalmoninitiative.org. Kriteriene er spesielt utviklet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere deres påvirkning på bærekraft på en konsistent måte. Som følge av dette kan det være at kriteriene ikke er egnet for andre formål. Vi anser rapporteringskriteriene som relevante og hensiktsmessige for å gjennomgå Bærekraftsrapporteringen.

Ledelsens ansvar

Styret og konsernsjefen (ledelsen) er ansvarlig for å velge Kriteriene, og for å presentere Bærekraftsrapporteringen med disse Kriteriene. Dette ansvaret inkluderer etablering og vedlikehold av internkontroll, opprettholdelse av tilstrekkelig dokumentasjon og utarbeidelse av estimater som er relevante for utarbeidelsen av Bærekraftsrapporteringen, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å uttrykke en konklusjon om Bærekraftsrapporteringen, basert på dokumentasjonen vi har mottatt.

Vårt oppdrag ble gjennomført i samsvar med ISAE 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Denne standarden krever at vi planlegger og utfører vårt oppdrag for å oppnå moderat sikkerhet for at Rapportering på samfunnsansvar i all vesentlig grad presenteres i samsvar med Kriteriene, og å utstede en uavhengig attestasjonsuttalelse. Omfanget, tidspunktet og omfanget av de valgte prosedyrene avhenger av vårt skjønn, inkludert en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten på grunn av misligheter eller feil.

Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig for å gi grunnlag for vår konklusjon med moderat sikkerhet.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Verifiseringshandlinger

Prosedyrer utført i et verifiseringsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og omfang, og er mindre i omfang enn et verifiseringsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er sikkerhetsnivået i et verifiseringsoppdrag med moderat sikkerhet vesentlig lavere enn dersom verifiseringsoppdraget var utført for å oppnå betryggende sikkerhet. Våre prosedyrer ble utformet for å oppnå et moderat sikkerhetsnivå til å basere vår konklusjon på, og omfatter ikke alle bevisene som ville vært nødvendige for å uttrykke et betryggende sikkerhetsnivå.

Selv om vi vurderte effektiviteten av ledelsens interne kontroller når vi bestemte arten og omfanget av våre prosedyrer, var vårt verifiseringsoppdrag ikke utformet for å gi noen sikkerhet for selskapets internkontroll. Våre prosedyrer inkluderte ikke testing av kontroller eller handlinger knyttet til aggregering av eller beregning av data i IT-systemer.

Oppdraget består i å gjøre henvendelser, hovedsakelig til personer som er ansvarlige for å utarbeide Bærekraftsrapporteringen om relatert informasjon og anvende analytiske og andre relevante prosedyrer.

Vårt arbeid har bestått av følgende handlinger:

• Gjennomgang av SalMar ASAs prosess for utarbeidelse av Bærekraftsrapporteringen for å opparbeide oss en forståelse av hvordan bærekraftsarbeidet ivaretas i praksis i virksomheten.
• Intervjuet rapporteringsansvarlige for å opparbeide en forståelse av prosessen for utarbeidelse av Bærekraftsrapporteringen.
• På stikkprøvemessig grunnlag verifisert informasjon i Bærekraftsrapporteringen mot grunnlagsdata og annen informasjon utarbeidet av SalMar ASA.

Vi har utført disse prosedyrene på de følgende indikatorene, som også er omfattet av vår konklusjon: GRI 305-1, GRI 305-2, GRI 305-3, GRI 305-4, GRI 403-9, GRI 403-10, GSI Overlevelse, GSI Samspill med ville dyr, GSI Rømming, GSI Sertifiseringer og SalMars egne indikatorer på fôr (FFDR og økonomisk fôrfaktor), videreforedlingsgrad, lokalitetsmiljø og ferskvannsforbruk.

Vi mener at prosedyrene våre gir et tilstrekkelig grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Basert på våre prosedyrer og innhentede bevis, er vi ikke kjent med noen vesentlige endringer som burde gjøres i Bærekraftsrapporteringen for 2020, for at Bærekraftsrapporteringen skal være i samsvar med Kriteriene.

Trondheim, 9. april 2021 Ernst & Young AS

Christian Ronæss Statsautorisert revisor

SalMar ASA

Industriveien 51 7266 Kverva Tlf.: +47 72 44 79 00

www.salmar.no

Design og layout Rosenborg Reklame

Publiseringsdato 23. april 2021