Austevoll Seafood ASA

Annual Report • Apr 30, 2021

20

Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2020 1

Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2020 3

Innhold

• s. 8 Årsberetning
• s. 27 Resultatregnskap konsern
• s.103 Resultatregnskap morselskap
• s.123 Finansiell kalender
• s. 124 Erklæring fra styret
• s.125 Revisors beretning
• s. 131 Adresser

FORKORTELSER

AUSS	Austevoll Seafood ASA
Austral	Austral Group S.A.A
BFARM	Br. Birkeland Farming AS
BRBI	Br. Birkeland AS
FC	Foodcorp Chile S.A
Havfisk	Lerøy Havfisk AS
LNWS	Lerøy Norway Seafoods AS
LSG	Lerøy Seafood Group ASA
Pelagia	Pelagia Holding AS

Årsberetning 2020

ÅRSBERETNING 2020 FOR AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til et globalt sjømatkonsern.

VISJON

«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»

AUSS er blant de verdensledende aktørene innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.

AUSS har siden oppstarten etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig, kompetent bruk av ferskvannsressurser og havet, i levende lokalsamfunn».

Hele verdikjeden i konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. . Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene. Selskapet har i sin bærekrafts rapportering derfor lagt vekt på fire hovedområder; Bærekraftige hav, klimatiltak, levende lokalsamfunn, og ikke minst å utvikle våre ansatte.

Konsernets fundament er styrket gjennom 2020, samtidig som det tydeliggjøres gjennom selskapets prinsipper for bærekraftig styring, kontroll og rapportering i selskapets årsrapport for 2020.

Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune i Norge.

KONSERNETS VIRKSOMHET

Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Vi har lagt bak oss et år da verden ble rammet av viruset Covid- 19. Viruset utviklet seg til en global pandemi i første kvartal 2020 og nasjonale og internasjonale myndigheter innførte betydelige restriksjoner som medførte eksempelvis nedstenging av næringsvirksomhet, begrensninger på arbeidsliv og reisevirksomhet og nedstenging av geografiske områder. Markedet for sjømat har vært betydelig påvirket av restriksjoner som følge av pandemien. Etterspørselen i starten av 2020 var historisk sterk, mens restriksjoner knyttet til Covid-19 gradvis gjorde seg særlig gjeldende fra andre kvartal og utover året. Effekten av restriksjonene var først synlig i eksportmarkedene i Asia, deretter ble effektene globale og svært betydelige i den første bølgen av nedstenging fra mars 2020. På sensommeren var etterspørselen i bedring frem til den andre bølgen av global nedstenging fra fjerde kvartal 2020. Den reduserte etterspørselen har påvirket prisoppnåelsen for atlantisk laks, ørret, og hvitfisk og har svekket konsernets inntjening i 2020.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern og sikre at konsernets porteføljeselskaper har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og skiftende rammevilkår. Gjennom året har vi erfart at endringsviljen har vært høy, våre ansatte har vært fleksible og hatt en god evne til å omstille seg til den nye «normalen». Dette har bidratt til at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag har vært opprettholdt ved at verdikjeden og dermed leveranser av mat har vært operativ i en krevende tid. Styret er derfor trygg på at konsernet vil komme styrket ut av den globale krisen.

Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder de betydelige negative effektene pandemien Covid-19 har medført, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2020. Styret og konsernledelsen vil rette en stor takk til alle datterselskaper og dets ansatte for deres gode innsats gjennom 2020.

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (EUROPA)

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et ledende helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, og som kontrollerer hele verdikjeden, innen rødfisk og hvitfisk, fra egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker. De siste 20 årene har LSG utviklet seg fra å være en familiedrevet norsk grossist/eksportør, til å bli en helintegrert internasjonal sjømatleverandør. Hver eneste dag bidrar selskapet med norsk sjømat tilsvarende fem millioner måltider til over 80 markeder. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital. Det er en klar ambisjon om å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.

Gjennom oppkjøp, allianser og utvikling av virksomheten har LSG vært en del av, og en av driverne, for den betydelige veksten som norsk produksjon av rødfisk (laks og ørret) har opplevd de siste tiår, samt en viktig bidragsyter i utviklingen av norsk sjømat i et globalt marked. En større ressursbase, sammen med et vedvarende fokus på effektivisering av verdikjeden, har gjort LSG til en stadig mer preferert samarbeidspartner for kundene. LSG er i posisjon til å jobbe mer langsiktig og tettere med kundene på et stadig mer strategisk nivå.

LSG har tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre/Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert i Vestland.

I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50 % eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd. Scottish Sea Farms Ltd. slaktet 24 000 tonn laks i 2020 (2019: 26 000 tonn).

I 2016 gjorde LSG ett av sine verdimessig største oppkjøp, oppkjøpet av Havfisk ASA og Norway Seafood AS. Gjennom dette oppkjøpet ble LSG Norges største aktør innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. LSG sin satsning innenfor hvitfisk har gjort at konsernet også er en betydelig global aktør innenfor hvitfisk.

Lerøy Havfisk (Havfisk) sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Havfisk har totalt ti trålere i drift. Den nyeste tråleren «Kongsfjord» ble levert, og satt i drift, i starten av 2020. Dette er en tråler designet med flere nyvinninger for å optimalisere kvaliteten på fangsten.

Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til Lerøy Norway Seafood (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. Fangstvolumet i Havfisk i 2020 var om lag 68 000 tonn, som er en økning fra om lag 62 000 tonn i 2019. Økningen skyldes økte kvoter.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. LNWS disponerer i alt tolv foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvor fem av anleggene er leid fra Havfisk. LNWS er Norges største kjøper av hvitfisk fra tredjepart, herunder også fra kystflåten. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang tid vært svært krevende.

Nedstrøms har LSG over en årrekke etablert ny virksomhet og gjennomført oppkjøp av eksisterende virksomheter. LSG-konsernet har derfor i dag betydelig prosesseringskapasitet og distribusjonsenheter nær konsument. LSG skal, gjennom sin helintegrerte og effektive verdikjede på laks, ørret, hvitfisk og skalldyr kunne tilby produkter som er best mulig tilpasset konsumentenes preferanser. Nærhet til sentrale markeder og kunnskap om kundens behov er derfor avgjørende for at konsernet skal kunne utvikle etterspørselen etter konsernets hovedprodukter. Fra Norge distribuerer LSG over 70 forskjellige sjømatprodukter til over 80 ulike markeder i løpet av et kalender år. I tillegg til dette bearbeides og distribueres en rekke markedsspesifikke sjømatprodukter i sine respektive lokalmarkeder der LSG har virksomhet. LSG sin verdikjede skal videreutvikles med mål om å tilfredsstille og øke konsumentenes totale etterspørsel etter sjømat.

LSG har i 2020 hatt en omsetning på NOK 19 966 millioner (2019: NOK 20 454 millioner).

Det er oppnådd en EBITDA på NOK 3 109 millioner (2019: NOK 3 746 millioner).

LSG sin inntjening i 2020 var svakere enn i 2019, og den viktigste årsak til det var lavere prisoppnåelse på konsernets produkter som følge av etterspørselseffekter knyttet til restriksjoner relatert til den globale pandemi Covid-19. Den negative påvirkningen på markedene gav seg først utslag i markeder i Asia, men utviklet seg gjennom første kvartal 2020 og inn i andre kvartal til å bli et globalt anliggende. Covid-19 har påvirket etterspørselsmønsteret. En større del av distribusjonen skjer gjennom dagligvaremarkedet, mens HoReCa segmentet i mange sentrale markeder, i lengre perioder, nærmest har vært stengt ned. Covid-19 har også påvirket logistikk til oversjøiske markeder spesielt, med reduksjon i fraktkapasitet og følgende kostnadsøkninger i perioden.

Driftsresultat før biomassejusteringer (EBIT) falt fra 2 734 millioner i 2019 til 1 950 millioner i 2020. Tross betydelig lavere prisoppnåelse falt omsetningen med kun 2% fra 2019 til 2020, noe som vitner om en sterk underliggende aktivitet.

Også i 2020 er inntjeningen påvirket av spesielle hendelser innen havbruk, herunder utfordringer med vintersår, men likefult har produksjonen i sjø vist vesentlig forbedring i 2020 sammenlignet med tidligere år, noe som gjenspeiles økningen i slaktevolum fra 158 000 tonn i 2019 til 171 000 tonn i 2020. Beholdningen av laks og ørret i sjø økte fra 111 000 tonn ved utgangen av 2019 til 119 000 tonn ved utgangen av 2020, som utgjør en netto tilvekst på 7%. Økningen i produksjon bidrar vesentlig til en fallende trend i uttakskostnad gjennom 2020, men for året 2020 er fortsatt uttakskostnad høyere for konsernets havbruksvirksomheter enn i 2019. Det er, i dag, forventet at videre vekst i produksjonen vil gi et fall i uttakskostnad i 2021.

LSG har de siste årene investert betydelig i postsmolt aktivitet og forventer at disse investeringene, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil bidra til økt slaktevolum i årene fremover.

Med bakgrunn i LSG sin posisjon som produsent og distributør av mat er selskapet definert som en samfunnskritisk virksomhet i Norge. Selskapets ledelse og ansatte har gjennom god innsats lykkes i å holde verdikjeden åpen og dermed sikret sine kunder produkter og konsumentene mat i et krevende år.

Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU og USA EUs konkurransemyndigheter (EU-kommisjonen) innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet.

Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. I den forbindelse mottok Lerøy Seafood USA, Inc., et indirekte eid datterselskap av LSG en stevning fra DOJ, med anmodning om informasjon. LSG bistår myndighetene med å legge til rette for en effektiv gjennomføring av sakene. Saksbehandlingstiden i denne typen saker varer normalt over flere år, det er derfor foreløpig for tidlig å si om saken kan medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for selskapene.

Det er uklart nøyaktig hva ovennevnte myndigheter mener at et eventuelt ulovlig samarbeid har bestått i, når det eventuelt har oppstått og hvilke negative konsekvenser det kan ha hatt. LSG mener det ikke foreligger noe grunnlag for den etterforskning som er iverksatt.

I kjølvannet av EU-kommisjonens undersøkelser har selskaper i LSG og en rekke andre norskeide oppdrettsselskaper, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. Det er fremmet flere til dels konkurrerende gruppesøksmål hvorav noen er forent til felles behandling. Gruppesøksmålene er i en tidlig fase, og det er foreløpig for tidlig å si om disse sakene kan medføre rettslig forpliktende krav eller andre negative konsekvenser for selskapene.

AUSTRAL GROUP S.A.A (PERU)

Austral Group S.A.A (Austral) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har i underkant av 7% av anchovetakvoten i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. Utover dette kjøper selskapet også anchoveta fra tredjepart som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter til hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/ makrell benyttes til konsumproduksjon. Fiskeriet etter anchoveta i senter/nord foregår i to sesonger, hvorav første sesong foregår i perioden april til juli og andre sesong i perioden november til januar. I forkant av hver sesong gjennomfører det peruanske instituttet IMARPE tokt for å fastsette størrelsen på biomassen av anchoveta, og basert på funnene i toktet gir instituttet sin anbefaling til totalkvote for den gjeldende sesongen.

I 2020 ble det fastsatt totale nasjonale fiskerikvoter for anchtoveta på samlet 5,2 millioner tonn, fordelt med henholdsvis 2,4 millioner tonn for første sesong og 2,8 millioner tonn for andre sesong. Av de tildelte nasjonale kvotene ble 98% av kvoten for første sesong og 88% av andre sesong fisket innen sesongslutt. For tilsvarende sesonger i 2019 var de samlede nasjonale kvotene på 4,9 millioner tonn fordelt med henholdsvis 2,1 millioner tonn og 2,8 millioner tonn for første og andre sesong. Av de tildelte nasjonale kvotene i 2019 ble 97,5% av kvotene for første sesong fisket innen sesongslutt. Som følge av krevende oseaniske forhold ble andre fiskerisesong 2019 stoppet tidlig, og kun 36% av den nasjonale kvoten ble fisket innen sesongstopp.

Selskapets totale råstoffvolum i 2020, egen fangst og kjøp fra tredjepart, var på 391 000 tonn, en økning fra tilsvarende 350 000 tonn råstoff i 2019. Økningen i volum kom i hovedsak som følge av en normal gjennomføring av andre fiskerisesong hvor selskapet fisket 86% av sin totale tildelte kvote. For tilsvarende sesong i 2019 fisket selskapet kun 26% av sin tildelte kvote, og selskapet gikk inn i 2020 med lave volum fiskemel og -olje på lager. Dette påvirket også salgsvolumene i 2020 hvor det ble solgt 69 000 tonn med fiskemel og -olje mot tilsvarende 113 000 tonn i 2019. Selskapets prisoppnåelse for fiskemel var 4% lavere i 2020 sammenlignet med 2019. Selskapet selger majoriteten av sitt fiskemel til Asia, med Kina som største enkeltmarked. For fiskeolje var prisoppnåelsen 11% høyere i 2020 sammenlignet med 2019.

En god gjennomføring av andre sesong 2020 har gitt en betydelig høyere lagerbeholdning med fiskemel og -olje ved inngangen til 2021 enn hva tilfellet var ved inngangen til 2020. Selskapets beholdning av fiskemel og -olje per 31.12.2020 var på 38 000 tonn, mot tilsvarende 17 000 tonn per 31.12.2019.

Austral har i 2020 hatt en omsetning på NOK 1 241 millioner (2019: NOK 1 700 millioner), en EBITDA på NOK 338 millioner (2019: NOK 305 millioner) og en EBIT på NOK 134 millioner (2019: NOK 109 millioner).

Det er fortsatt strenge nasjonale restriksjoner som følge av Covid-19 pandemien. Restriksjonene påvirker blant annet tilgang til arbeidskraft, også hos underleverandører, samt andre innsatsfaktorer. Det har vært krevende å gjennomføre fiskerisesongene i 2020 ettersom Peru er utsatt for et betydelig smittepress. Selskapets ledelse og ansatte har driftsmessig hatt krevende aktiviteter knyttet til sikkerhetsrutiner og reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/ tilrettelegging for karantene. Covid-19 pandemien har medført, og medfører, økt usikkerhet og betydelig større grad av uforutsigbarhet. Det må påregnes at også gjennomføringen av første fiskerisesong i 2021 blir mer krevende enn det som regnes som normalt.

FOODCORP CHILE S.A (CHILE)

Foodcorp Chile S.A (FC) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. Reguleringer av fiskeriet i Chile har fra 2018 medført større fleksibilitet for flåten til å fiske i samtlige av landets regioner. Dette gir tilsvarende økt fleksibilitet for FC, som tidligere utelukkende hadde sin kvote knyttet opp mot region sør. FC sin kvote tilsvarer derfor nå 8,4% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.

Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet ut desember.

Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.

Selskapets råstofftilgang har hatt en god utvikling de siste årene. Selskapet tok imot totalt 92 000 tonn med råstoff i 2020, mot tilsvarende 84 000 tonn i 2019. Utover selskapets egen kvote av hestmakrell på 34 600 tonn har selskapet kjøpt kvote fra tredjepart, totalt 28 500 tonn. Samlet volum for 2020 ble derfor 63 100 tonn hestmakrell, mot tilsvarende 50 900 tonn i 2019. Økningen i volum har sin forklaring i økte kvoter, samt et større volum kjøpt fra tredjepart sammenlignet med 2019. Selskapet har benyttet egne fartøy til fangst av det volumet som er kjøpt fra tredje part, dette gjelder både i 2020 og 2019.

I tillegg til hestmakrell har selskapet også kjøpt råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen har i 2020 i hovedsak vært anchoveta, det er kjøpt et beskjedent volum blekksprut sammenlignet med tidligere år.

Selskapet har i 2020 hatt en omsetning på NOK 638 millioner (2019: NOK 555 millioner), en EBITDA på NOK 138 millioner (2019: NOK 47 millioner) og en EBIT på NOK 101 millioner (2019: NOK 13 millioner).

Økningen i omsetning og inntjening kommer som følge av økt råstoffvolum og derav økte salgsvolum ferdigvarer, samt en høyere prisoppnåelse på fiskemel og -olje sammenlignet med 2019. For frosne produkter har selskapet for 2020 samlet hatt en lavere prisoppnåelse sammenlignet med 2019, men med en stigende pristrend i fjerde kvartal 2020 og inn i 2021.

Fra 2008/2009 har det vært en kraftig nedgang i fiskeriet etter hestmakrell i Chile. Det ble derfor, heldigvis, fra 2011 innført felles internasjonal forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO). For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen, igjen, hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. I de etterfølgende årene har økningen i kvotene for årene 2019, 2020 og 2021 vært henholdsvis 3%, 15% og 15%.

Chilenske myndigheter har, i likhet med Peru, strenge nasjonale restriksjoner som følge av pandemien Covid-19. Smittetrykket flatet ut høsten 2020, men økte igjen ved utgangen av 2020 og inn i 2021. Det må påregnes at også 2021 blir mer krevende enn det som regnes som normalt. Selskapet opprettholder sine omfattende sikkerhetsrutiner, herunder oppfølging av myndighetenes reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/tilrettelegging for karantene.

BR. BIRKELAND AS/BR. BIRKELAND FARMING AS (NORGE)

Br. Birkeland AS (BRBI) ble ved utgangen av 2017 fisjonert slik at havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. Ved utgangen av desember 2020 eide AUSS 55,2 % i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i Br. Birkeland AS.

BRBI eier, og driver, to pelagiske ringnotfartøy, hver med 681 basistonn ringnotkvote og 1,425 trålkvote for kolmule. I tillegg til dette eier, og driver, BRBI ett fartøy som driver fiske etter snøkrabbe.

For selskapene innen pelagisk fiskeri har det vært nok et godt driftsår og god prisoppnåelse på samtlige av de fiskeslagene selskapet har kvoter på. Fiskeriet etter snøkrabbe var også i år 2020 krevende.

BRBI sin samlede omsetning i 2020 var på NOK 249 millioner (2019: NOK 230 millioner), en EBITDA på NOK 103 millioner (2019: NOK 73 millioner) og en EBIT på NOK 59 millioner (2019: NOK 28 millioner).

BFARM eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Vestland. Selskapet slaktet 6 790 tonn sløyd vekt atlantisk laks i 2020, en nedgang fra 7 318 tonn sløyd vekt i 2019. Selskapet har hatt betydelig biologiske utfordringer med produksjonen. Vår 19-generasjonen var ferdig ut-slaktet i fjerde kvartal 2020, mens høst 19-generasjonen ble ferdig ut-slaktet i første kvartal 2021. Selskapet selger all sin fisk i spotmarkedet. Kombinasjonen av fall i spotprisene for laks, som følge av Covid-19 pandemien, og en høy uttakskost på fisken har gitt betydelig negativ inntjening for selskapet i 2020.

BFARM sin samlede omsetning i 2020 var på NOK 306 millioner (2019: NOK 392 millioner), en negativ EBITDA på NOK -30 millioner (2019: NOK 78 millioner) og en negativ EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK -80 millioner (2019: NOK 50 millioner).

Nasjonale restriksjoner som følge av pandemien Covid-19 har i mindre grad påvirket gjennomføringen av driften innen pelagisk fiskeri, og sesongene har vært gjennomført tilnærmet som normalt. Driften i BFARM har bare i mindre grad vært påvirket av pandemien, men lavere etterspørsel etter atlantisk laks, og prisfall for produktet, i tillegg til store produksjonsvansker, har i betydelig grad påvirket inntjeningen.

PELAGIA HOLDING AS (EUROPA)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er i konsernregnskapet definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet 50 % i Hordafor AS, som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri, til sin produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom et datterselskap, Epax, er Pelagia en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.

Pelagia kjøpte ca. 1,4 millioner tonn råstoff i 2020, inkludert volumet fra tilknyttede selskaper. Tilsvarende råstoffkjøp i 2019 var på ca. 1,2 millioner tonn.

Selskapet har i 2020 hatt en omsetning på NOK 8 814 millioner (2019: NOK 6 986 millioner), en EBITDA på NOK 654 millioner (2019: NOK 871 millioner) og en EBIT på NOK 408 millioner (2019: NOK 650 millioner). I tallene for 2019 inngikk en salgsgevinst på NOK 105 millioner.

Nasjonale og internasjonale restriksjoner i forbindelse med utbruddet av Covid-19 har påvirket selskapets drift. Selskapets ansatte har imidlertid gjort sitt ytterste for å holde verdikjeden operativ i en krevende tid, og så langt har driften av selskapet gått tilnærmet normalt, men med noe økning i kostnadene, særlig knyttet til logistikk-kjedene.

Selskapet leverer gode resultater, er en betydelig aktør innenfor sitt segment og representerer store verdier for AUSS.

TURNOVER (* incl. 50% of Pelagia Holding Group)

AKSJONÆRFORHOLD

Ved utgangen av 2020 hadde AUSS 7 294 aksjonærer. Tilsvarende hadde selskapet 5 517 aksjonærer ved utgangen av 2019. Aksjekursen var per 31.12.2020 NOK 87,70 per aksje. Tilsvarende var aksjekursen ved utgangen av 2019 NOK 90,50 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.2020 NOK 101 358 687 fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2021 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2021 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 150. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2021.

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) i utbytte.

Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på kroner 3,50 per aksje. Utbyttet for regnskapsåret 2019 var tilsvarende kroner 2,50 per aksje. Forslaget om utbytte til generalforsamlingen i 2021 må sees i sammenheng med tidligere kommunikasjon rundt utbyttebetaling i 2020. Generalforsamlingen i 2020 vedtok et utbytte på kroner 2,50 per aksje, og gav styret en fullmakt til å ytterligere utbetale kroner 2,- per aksje innen utgangen av 2020. Styret benyttet ikke denne fullmakten.

Styrets forslag reflekterer konsernets utbyttepolitikk, soliditet, sterke finansielle posisjon og forventningen til resultatutviklingen i årene som kommer.

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA VS. OSLO SEAFOOD INDEX AND OSEBX

Utbyttet som er foreslått vedtatt på den ordinære generalforsamlingen 27. mai 2021 for regnskapsåret 2020 utgjør dermed NOK 709 510 809. Av dette beløpet utgjør NOK 3 126 550 utbytte til egne aksjer. Utbetalingsdato er satt til 9. juni 2021 og aksjen handles ex utbytte fra og med 28. mai 2021.

Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten vedrørende eierstyring og selskapsledelse.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.

Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.

Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse i selskapets årsrapport. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til årsrapport for 2020 som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.

PERSONALFORHOLD

Covid-19 pandemien fikk store konsekvenser for våre virksomheter og krevde enorme endringer i arbeidshverdagen til våre ansatte. Mange opplevde å måtte endre på vaktordninger, arbeide fra hjemmekontor og iverksettelse av strenge smittevernregler for å trygge medarbeidere og omgivelser. Det har vært stort og vedvarende fokus på å ivareta de ansattes helse og sikkerhet og virksomhetene har lagt ned et betydelig arbeid med smittevernstiltak og opplysning om avhjelpende tiltak for å unngå smitte. I tillegg har det vært gjennomført karantene og benyttet hurtigtester ved behov. Vi må berømme de gode smittevernstiltakene som våre selskaper har etablert for å ivareta de ansatte, og som har hatt ønsket effekt.

Totalt antall årsverk i konsernet i 2020 utgjør 6 342, hvorav 1 781 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2019 var 6 507 årsverk, hvorav 1 877 var årsverk i Sør-Amerika.

Sykefraværet i 2020 utgjorde 5,4 %, mens sammenlignbare tall for 2019 var 4,6 %. Utviklingen må vurderes i lys av den globale pandemien som har preget mye av 2020.

Den 6. september 2020 skjedde det en tragisk arbeidsulykke under gjennomføring av vedlikeholdsarbeid ved fabrikken i Coischo i

DIVIDEND PAYMENT AND RATIO

Peru. En ansatt i firmaet som utførte vedlikeholdsarbeidet omkom. Våre tanker går til den omkomne sine nærmeste og kollegaer.

Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar alle medarbeidere sin sikkerhet. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader.

Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. I de senere år har det imidlertid vært en økende andel av kvinner i det som tradisjonelt har vært mannsdominerte yrker, eksempelvis innen havbruk og fiskeri. Ved utgangen av 2020 var 68% av konsernets ansatte menn og 32% kvinner. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer.

Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har vært 222 arbeidsulykker i løpet av året som har medført sykefravær, og 276 arbeidsulykker uten sykefravær. I 2019 var det rapportert 230 arbeidsulykker med fravær og 263 arbeidsulykker uten fravær.

Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet legger videre vekt på å forebygge trakassering og har nulltoleranse for trakassering. De viktigste kjennetegnene ved trakassering er at adferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering kan forekomme i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.

Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet (Klif). Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.

AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. Konsernets fartøy driver i all hovedsak fiskeri med såkalte «aktive fiskeredskap» i form av ringnot og trål. Som følge av dette er det minimal risiko for at konsernet faller innenfor problemstillingen «ghost fishing». Konsernet har ett fartøy som har teiner som fangstredskap, og ved tap av bruk kan dette være en kilde til «Ghost fishing». Konsernet har som policy at tapt bruk skal gjenfanges.

Austral har "Friends of the Sea"-sertifisering. "Friends of the Sea" sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www. friendofthesea.com).

Marine Stewardship Council (MSC) er en uavhengig «non-profit» organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring. Peru har et pågående arbeid med å få MSC godkjenning på anchoveta i tillegg til «Friends of the Sea» sertifiseringen. Hestmakrellbestanden, en viktig ressurs forvirksomheten i Chile, ble MSC sertifisert i 2019. I Nord-Atlanteren er viktige fiskeslag som NVG-sild, nordsjøsild, kolmule, torsk, hyse, sei, reker, tobis, øyepål og havbrisling MSC sertifisert. Dessverre så har manglende enighet om felles kvoteavtaler mellom kyststatene som forvalter bestandene medført suspendering av MSC sertifisering på NVGsild og kolmule fra 2021. Fra 26. april 2021 vil hyse fisket innenfor 12 nautiske mil i Norge miste sin MSC sertifisering. Grunnen til at det kystnære fisket etter hyse blir suspendert er for stor innblanding av kysttorsk som myndighetene har fastslått er under press.

Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.

Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg. Det vises videre til eget kapittel for bærekraftsrapportering i selskapets årsrapport.

SAMFUNNSANSVAR

AUSS har i en årrekke arbeidet aktivt med å følge opp sitt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn en redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av årsrapporten.

Styret og ledelsen har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte, i alle ledd, bevisstgjøres på å utøve godt samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljø og klima-messig bærekraftige driftsprinsipper.

Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.

Austevoll Seafood ASA tilsluttet seg FN initiativet «Global Compact Program» i 2020 og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. AUSS har videre etablert et utvalg for samfunnsansvar og bærekraft bestående av tre av styrets medlemmer.

AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for de ansattes adferd.

Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.

Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og -sosiale forhold

AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at konsernets virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2020 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter.

AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen i porteføljeselskapene skal følge opp at selskapene gjennom sin virksomhet, som et minimum, tilbyr betingelser til de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette sammen med forretningsforbindelser og partnere. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.

Det ytre miljø

Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder konsernets arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger og fotavtrykk etter konsernets aktiviteter.

Bekjempelse av korrupsjon

I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og / eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»-rapporteringen.

AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.

Verdier

18 Årsrapport 2020 Austevoll Seafood ASA

Fremtidsrettet Ansvarlig Kunnskapsbasert Kvalitet

KONSERNETS REGNSKAP

Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.

Konsernets inntekter utgjorde NOK 22 446 millioner i 2020 mot NOK 23 342 millioner i 2019. Av dette utgjorde andre gevinster og tap NOK 11 millioner i 2020, mot tilsvarende NOK 30 millioner i 2019.

Konsernets inntjening var svakere i 2020 enn i 2019. Den viktigste årsaken til dette var lavere prisoppnåelse på konsernets produkter, herunder atlantisk laks, ørret og hvitfisk som følge av etterspørselseffekter knyttet til restriksjoner relatert til Covid-19 pandemien.

Tross betydelig lavere prisoppnåelse falt omsetningen med kun 4% fra 2019 til 2020, noe som vitner om sterk underliggende aktivitet.

Konsernets driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering utgjorde NOK 3 675 millioner i 2020, mot NOK 4 261 millioner for 2019.

Driftsresultat (EBIT) før verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 2 159 millioner i 2020 og NOK 2 924 millioner i år 2019.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 1 205 millioner i 2020 mot NOK 2 617 millioner i år 2019. I 2020 var verdijustering av biologiske eiendeler negativ og utgjorde NOK -954 millioner. I 2019 utgjorde verdijustering av biologiske eiendeler NOK -306 millioner.

De største tilknyttede selskapene er Pelagia og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd.). Selskapene har levert stabilt gode resultater over tid og representerer vesentlige verdier for konsernet. I 2020 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 250 millioner mot NOK 451 millioner i 2019. I 2019 inneholdt resultat inntekter fra salg av anleggsmidler som utgjorde NOK 94 millioner.

Netto finanskostnader utgjorde NOK -427 millioner i 2020, tilsvarende netto finanskostnader i 2019 var NOK -312 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2020 NOK 823 millioner. I 2019 var årets resultat etter skatt NOK 2 197 millioner.

Konsernets netto kontantstrøm fra drift var på NOK 2 944 millioner i 2020 sammenlignet med NOK 3 172 millioner i 2019. Det er betalt NOK 491 millioner i skatt i 2020 mot tilsvarende NOK 882 millioner i 2019.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -1 403 millioner i 2020. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2019 var på NOK -1 059 millioner. Konsernet har, som tidligere beskrevet, investert betydelige beløp innenfor sine kjernevirksomheter, dette er også tilfellet i 2020, herunder overtakelse av en ny tråler vinteren 2020. Konsernet har mottatt utbytte, stort NOK 130 millioner, fra tilknyttet virksomhet mot tilsvarende NOK 391 millioner i 2019.

Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -1 326 millioner. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 984 millioner i 2020, tilsvarende utbetaling i 2019 var NOK 1 417 millioner. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2019 var NOK -2 256 millioner.

Konsernet har en bankbeholdning på NOK 4 463 millioner ved utgangen av 2020 som er en økning fra NOK 4 251 millioner ved utgangen av 2019.

Konsernet hadde ved utgangen av 2020 en totalbalanse på NOK 39 741 millioner. Ved utgangen av 2019 var totalbalansen NOK 39 831 millioner.

Konsernet er solid. Egenkapitalen per 31.12.2020 utgjorde NOK 22 991 millioner. Dette gir en egenkapitalandel i størrelsesorden 58 %. Egenkapitalen per 31.12.2019 var NOK 23 331 millioner som tilsvarte en egenkapitalandel på 59 %.

Konsernet hadde ved utgangen av 2020 en netto rentebærende gjeld på NOK 4 650 millioner, tilsvarende var konsernets netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2019 på NOK 4 073 millioner. Dersom en inkluderer leieforpliktelser, til andre enn kredittinstitusjoner, på NOK 1 291 millioner, var netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2020 NOK 5 942 millioner. Tilsvarende var netto rentebærende gjeld utgangen av 2019 NOK 5 352 millioner. Konsernet har god tilgang på fremmedkapital til gode betingelser. Austevoll Seafood ASA har gjennom flere år opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Den 6. februar 2021, skjedde det som ikke skal skje. I konsernselskapet Lerøy Norway Seafoods AS, i fabrikken i Stamsund, omkom en ansatt under arbeid. En svært tragisk og ulykksalig hendelse som vil prege konsernet lenge. Lerøy Seafood Group ASA har etter hendelsen bistått, og vil bistå, politi og øvrige offentlige instanser for å finne årsaken til denne tragiske hendelsen.

Våre tanker går til den omkomne sine nærmeste og kollegaer.

SENTRALE RISIKOFAKTORER

AUSS er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i porteføljeselskapene ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere. I 2020 har man også sett hvordan pandemier, og restriksjoner knyttet til bekjempelse av pandemier, kan påvirke etterspørselen og driften i verdikjedene negativt.

Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Selv om det oppstår uro som kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige klima, miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.

Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som er lagt på norsk laks og ørret til Russland, og fortsatt kompleksitet i handelen med Kina, synliggjør også politisk risiko i praksis. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for 5,2 milliarder norske kroner i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. Forøvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen i Norge og de øvrige jurisdiksjonene hvor konsernet har sin fiskeriaktivitet.

Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2020 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 25 % av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle «covenants» er godt tilpasset konsernets virksomhet.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og "Letter of Credit" som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.

Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernets porteføljeselskaper som tilfredsstillende.

FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT

Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets- og morselskapets regnskaper er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

SELSKAPSREGNSKAPET TIL AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2020 var det tre ansatte i selskapet, det har ikke vært sykefravær i 2020, i 2019 var sykefraværet 1,0%. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i forretningsutvikling, strategiprosesser, styrearbeid med mer.

Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.

Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,1 millioner i 2020, mot tilsvarende NOK 2,3 millioner i 2019. Driftsresultatet utgjorde NOK -34,3 millioner i 2020, mot NOK -35,4 millioner i 2019.

Netto finansposter var positive og utgjorde NOK 760 millioner i 2020. Netto finansposter i 2019 var positiv med NOK 662 millioner. Finansinntektene er i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering.

Årets resultat i 2020 ble NOK 728 millioner mot tilsvarende NOK 629 millioner i 2019.

Morselskapets netto kontantstrøm fra drift var på NOK -36 millioner i 2020, mot tilsvarende NOK -31millioner i 2019. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter reflekterer i hovedsak mottatte utbytter og konsernbidrag og var i 2020 positiv og utgjorde NOK 634 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2019 var NOK 1 001 millioner.

I 2020 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -583 millioner, som i all hovedsak består av utbetalt utbytte med NOK 505 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld. I 2019 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -824 millioner som hovedsakelig bestod av utbetaling av utbytte med NOK 706 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld.

Ved inngangen til 2020 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 729 millioner og ved utgangen av 2020 var kontantbeholdningen NOK 743 millioner.

Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6 292 millioner (2019: NOK 6 104 millioner). Regnskapsmessig egenkapital er på NOK 4 392 millioner (2019: NOK 4 369 millioner) som reflekterer en egenkapitalandel på 70 % (2019: 72%).

Morselskapet har en ekstern netto rentebærende gjeld på NOK 359 millioner ved utgangen av 2020 (2019: NOK 403 millioner). Morselskapet har netto rentebærende fordringer på datterselskap ved utgangen av 2020 utgjorde dette NOK 171 millioner (2019: NOK 93 millioner).

Morselskapets årsregnskap reflekterer et overskudd på NOK 728 millioner. Styret foreslår at NOK 710 millioner avsettes til utbytte (av dette NOK 3,1 millioner utbytte til egne aksjer) og at NOK 18 millioner overføres til annen fri egenkapital.

Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet.

UTSIKTENE FREMOVER

Atlantisk laks, ørret og hvitfisk

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil også i 2020, betydelig påvirket av ringvirkninger av pandemien Covid-19. Starten av 2021 er også betydelig påvirket av negative etterspørselseffekter av restriksjoner knyttet til Covid-19, men det underliggende markedet er sterkt der store volum selges gjennom dagligvare. Det er ikke

mulig å si noe presist om hverken varigheten eller følgende av pandemien, men vi vurderer at den volumveksten som er i dagligvaremarkedet gir grunn til optimisme. Det synes som om sjømat stadig bedrer sin posisjon hos forbrukerne og derfor gir fortsatt grunn til optimisme med tanke på den underliggende fremtidige utviklingen for sjømat.

Konsernets produksjon av rødfisk er i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært til stede i noen år, men grunnet lange ledetider i industrien har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produsert laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

LSG har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Sjøtroll er anlegget på Kjærelva ferdigstilt med en årlig biomasse produksjon på om lag 4 000 tonn. I fjerde kvartal 2020 har Lerøy Aurora ferdigstilt siste byggetrinn i en utbygging, anlegget forventes å være fullt utnyttet i løpet av 2021. I Lerøy Midt går utbyggingen av Belsvik-anlegget i henhold til plan. Anlegget er planlagt ferdigstilt i årsskiftet 2021/22, og vil gi om lag 5 000 tonn biomasseproduksjon. Konsernets investeringer i forbedret smoltproduksjon og postsmolt-produksjon, vil sammen med en rekke andre tiltak, underbygge konsernets ambisjon om videre volumvekst og økt konkurransekraft gjennom lavere produksjonskostnader.

Konsernets betydelige investeringer i post-smolt anlegg, har, foruten å øke konsernets årlige slakte-volum gjennom bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler, gitt betydelig læring innen RAS–teknologi. Dette er langt på vei den samme teknologien som brukes i fullskala produksjon av laks på land. Konsernet er nå i forhandlinger om eventuell videre utbygging av et nytt RAS anlegg i Vestland fylke. Dette anlegget er initielt tenkt utbygget i tre steg. Første og andre steg er videre økning i konsernets produksjon av postsmolt. Siste steg vil også kunne nyttes til postsmolt, men kan bli brukt til å produsere laks frem til slaktestørrelse. Lokasjonen, herunder koblingen til konsernets havbruksvirksomhet på vestlandet, vil kunne gi gode samspill effekter mellom sjø og land. Denne læringen vil eventuelt, om ønskelig, alternativt kunne nyttes til realisering av landbaserte prosjekt i andre regioner. Utbyggingen vil skje stegvis, men initielle estimat tilsier at de to første stegene vil ha et kostnadsestimat på om lag NOK 1 milliard. Utbyggingen er beregnet å gi en årlig økt produksjon i sjø på 8-10 000 GWT. Byggingen er forventet å kunne ferdigstilles i løpet av 2023.

Konsernets produksjon i sjø i 2020 har vist betydelig bedring. Slaktet volum er økt fra om lag 158 000 tonn i 2019 til 171 000 tonn i 2020. Videre er stående biomasse økt fra 111 000 tonn ved utgangen av 2019 til 119 000 tonn ved utgangen av 2020. Konsernet opprettholder sin forventning om at slaktet volum i 2021, inkludert tilknyttede selskap, vil bli mellom 205 000-210 000 tonn. Investeringer som gjennomføres, og ytterligere forbedringstiltak, vil gi ytterligere vekst i årene som kommer.

Det er konsernets klare ambisjon at denne veksten, sammen med øvrige forbedringstiltak, vil redusere konsernets uttakskostnad for laks og ørret i 2021 og fremover.

Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord er ytterligere bedring av kvaliteten på fisken satt som viktig design kriteria. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende, høy kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst.

Hvitfisk industrien, herunder også landindustrien, er betydelig negativt påvirket av etterspørselseffekter av Covid-19 i 2020. Det er, naturlig nok, ikke mulig for konsernet å vite varigheten av restriksjonene, men LSG sin langsiktige plan er ikke endret. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengig fortsetter, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi arbeidet gradvis vil gi resultater.

For 2021 forventes en økning i konsernets torskekvote på 17 %, hyse på 22 %, en økning i seikvotene nord for 62 grader med 17 %, og en reduksjon i seikvotene sør for 62 grader med 43 %.

LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania og Nederland, som nå er innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. LSG har et godt utgangspunkt for fortsatt lønnsom vekst og utvikling av konsernets aktiviteter.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* er den globale fiskemelproduksjonen i år 2020 økt sammenlignet med 2019. Produksjonen i Norge og Danmark har vist en økning sammenlignet med 2019. Det var særlig økningen i tobisfiskeriet, men også økt fiskeri etter kolmule i Nord Atlanteren i 2020, som muliggjorde produksjonsveksten i Norge og Danmark.

Av andre store produsentnasjoner som inngår i statistikken, har Peru hatt en betydelig økning i produksjonen sammenlignet med 2019. Veksten i Peru kommer som følge av at det i Peru ble gjennomført to gode fiskerisesonger i 2020. Kvoten for første sesong i 2020 ble satt til 2,4 millioner tonn og tilsvarende for andre sesong 2,78 millioner tonn. Kvoten for første sesong 2020 ble fisket i sin helhet, mens det ble fisket 88% av kvoten for andre sesong innen sesongslutt 25. januar 2021. I 2019 var tilsvarende kvoter per sesong 2,1 millioner tonn og 2,78 millioner tonn. Fangsten i 2019 var preget av høyt innslag av fisk under minstemålet. Dette resulterte i at samlet fangst bare utgjorde beskjedne 36% av totalkvoten innen sesongstopp 15. januar 2020.

IMARPE har ferdigstilt sitt tokt i forkant av 1. sesong 2021, men det foreligger per i dag ikke noen avklaring i forhold til kvotestørrelse og oppstartsdato for sesongen.

*) Kilde: IFFO, week 53, 2020 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic) Konsum (pelagisk)

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket starter normalt opp i september og foregår utover høsten. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2021 er en økning på 21% for norsk vårgytende sild, mens det er anbefalt en nedgang for både makrell og nordsjøsild med henholdsvis 9% og 5% i forhold til 2020. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2021 innebærer en økning på ca. 15% sammenlignet med kvoten i 2020.

Årsrapport 2020 Austevoll Seafood ASA

KONSERNET

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Utbruddet av Covid-19 har medført økt usikkerhet og redusert forutsigbarhet. Det er fortsatt svært vanskelig å ha en mening om hvor langvarig utbruddet vil bli. Med bakgrunn i den økte usikkerheten understrekes det derfor at det er svært vanskelig å forutse økonomiske konsekvenser av pandemien. Situasjonen er, og har vært, krevende og utbruddet har hatt en merkbar negativ effekt for verdensøkonomien og derfor også for konsernets resultater i 2020. Styret presiserer derfor at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling er vesentlig større enn normalt, men forventningen per i dag er at inntjeningen også i første halvår 2021 vil bli negativt påvirket av etterspørselseffekter fra Covid-19 restriksjoner.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern og sikre at konsernet har organisasjoner som leverer gode resultater og er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Styret er derfor trygg på at konsernet vil komme styrket ut fra denne globale krisen. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og leveranser av mat skal være operativ i en krevende tid.

Storebø, 21. april 2021 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster

Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken

Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2020 27

• s. 30 Resultatregnskap
• s. 31 Utvidet resultatregnskap
• s. 32 Balanse
• s. 33 Endring i konsernets egenkapital
• s. 34 Kontantstrømoppstilling
• s. 35 Noter til regnskapet

Konsern

Innhold

INNHOLD	SIDE
Resultatregnskap	30
Utvidet resultatregnskap	31
Balanse	32
Endring i konsernets egenkapital	33
Kontantstrømoppstilling	34

Noter til regnskapet
NOTE 1 GENERELT	35
NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER	35
NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON	39
NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET	43
NOTE 5 UTBYTTE PER AKSJE	46
NOTE 6 KJØP/SALG AV SELSKAP	47
NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER	47
NOTE 8 VARELAGER	51
NOTE 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER	51
NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER	53
NOTE 11 VARIGE DRIFTSMIDLER	58
NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER	59
NOTE 13 SIKKERHETSSTILLELSER	64
NOTE 14 BUNDNE BANKINNSKUDD	65
NOTE 15 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN	65
NOTE 16 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON	65
NOTE 17 RENTEBÆRENDE GJELD	67
NOTE 18 BETINGEDE FORPLIKTELSER	69
NOTE 19 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER	70
NOTE 20 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, FORPLIKTELSER OG ANDRE GODTGJØRELSER	70
NOTE 21 ANDRE GEVINSTER OG TAP	72
NOTE 22 ANNEN KORTSIKTIG GJELD	72
NOTE 23 LEIEAVTALER	73
NOTE 24 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER	76
NOTE 25 NÆRSTÅENDE PARTER	76
NOTE 26 SKATT	77
NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET	79
NOTE 28 ALTERNATIVE RESULTATMÅL	82
NOTE 29 REGNSKAPSPRINSIPPER	84

Resultatregnskap

Beløp i MNOK	Note	2020	2019
Salgsinntekter	3,25	22.435	23.312
Andre gevinster og tap	3,21	11	30
Varekostnad		-13.079	-12.564
Lønnskostnader	20	-3.605	-3.449
Andre driftskostnader	20,23,25	-2.088	-3.067
Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	2,3,28	3.675	4.261
Avskrivning av varige driftsmidler	11	-929	-801
Avskrivning på bruksretteiendeler	11,23	-542	-487
Avskrivning av immaterielle eiendeler	10	-48	-51
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	3	2
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler	28	2.159	2.924
Verdijustering biologiske eiendeler	7	-954	-306
Driftsresultat	3,28	1.205	2.617
Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	250	451
Finansinntekter	19	290	382
Finanskostnader	19	-717	-694
Resultat før skatt	28	1.027	2.756
Skattekostnad	2,26	-205	-558
Årsresultat		823	2.197
Ikke-kontrollerende interesser sin andel	3	329	942
Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel	5	494	1.256
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	5	201.824.074	201.824.074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	5	2,45	6,22
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	5	3,50	2,50

Utvidet resultatregnskap

Beløp i MNOK	Note	2020	2019
Årets resultat		823	2.197
Resirkulerbare poster i utvidet resultat
Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring)	12	-34	26
Omregningsdifferanser		-139	78
Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap		-5	-4
Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat		4	-5
Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat
Sum utvidet resultat etter skatt		-174	96
Årets totalresultat		648	2.294
Tilordnes:
Ikke-kontrollerende interesser		312	964
Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA		336	1.330
Årets totalresultat		648	2.294

Balanse

Beløp i MNOK	Note	2020	2019
Eiendeler Goodwill	2,10	1.958	1.977
Utsatt skattefordel	26	58	57
Konsesjoner	2,10	9.460	9.403
Varemerke	10	50	50
Skip	11	2.103	1.738
Tomter, bygninger og andre driftsmidler	11	6.275	6.282
Bruksretteiendeler	11,23	3.106	2.935
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper	3,4	2.527	2.355
Investeringer i andre selskaper	12,24	42	40
Andre langsiktige fordringer	9	164	136
Sum anleggsmidler		25.743	24.972
Varebeholdning	2,8	1.569	1.379
Biologiske eiendeler	2,7	5.166	5.910
Kundefordringer	2,9,12,25	2.045	2.468
Andre fordringer	9,12	754	851
Betalingsmidler	12,14,17	4.463	4.251
Sum omløpsmidler		13.998	14.859
Sum eiendeler	3	39.741	39.831
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16	101	101
Egne aksjer		-18	-18
Overkurs		3.714	3.714
Opptjent egenkapital		8.312	8.482
Ikke-kontrollerende eierinteresser		10.882	11.053
Sum egenkapital		22.991	23.331
Utsatt skatt	26	3.261	3.500
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser	12,17,20	43	38
Lån	12,17	5.651	5.568
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	12,17,23,27	1.094	917
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	17,23	1.056	1.070
Øvrig langsiktig gjeld	17,25	26	28
Sum langsiktig gjeld		11.130	11.122
Lån	12,17,	2.072	1.484
Kortsiktig leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	12,17,23,27	271	328
Kortsiktig leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	17,23	235	209
Leverandørgjeld Betalbar skatt	12,25 26	1.369 405	1.704 480
Annen kortsiktig gjeld	7,12,18,22	1.267	1.173
Sum kortsiktig gjeld		5.620	5.378
Sum gjeld	3	16.750	16.500
Sum egenkapital og gjeld		39.741	39.831

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster

Storebø, 21 april 2021 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Endring i konsernets egenkapital

Beløp i MNOK	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Akkumulerte omregnings differanser	Kontant strøm sikring	Opptjent egenkapital	Ikke kontrollerende eierinteresser	Sum egen kapital
Egenkapital 01.01.2019		101	-18	3.714	1.167	26	6.666	10.797	22.454
Årsresultat		0	0	0	0	0	1.256	942	2.197
Årets utvidede resultat		0	0	0	74	26	-26	22	96
Årets totalresultat		0	0	0	74	26	1.229	964	2.294
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-706	-710	-1.416
Sum transaksjoner med
aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-706	-710	-1.416
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	74	26	523	254	877
Egenkapital 31.12.2019		101	-18	3.714	1.241	51	7.189	11.052	23.332
Årsresultat		0	0	0	0	0	494	329	823
Årets utvidede resultat		0	0	0	-129	-34	5	-17	-174
Årets totalresultat		0	0	0	-129	-34	500	312	648
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-507	-477	-983
Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser	27	0	0	0	0	0	0	-6	-5
Sum transaksjoner med
aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-506	-482	-989
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	-129	-34	-7	-170	-340
Egenkapital 31.12.2020		101	-18	3.714	1.112	17	7.183	10.882	22.991

Kontantstrømoppstilling

Beløp i MNOK	Note	2020	2019
Resultat før skattekostnad		1.027	2.756
Betalte skatter		-491	-882
Avskrivninger	10,11	1.519	1.339
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	-3	-2
Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom	21	-7	-28
Urealisert agio/disagio		58	-9
Andel av resultat fra tilknyttede selskaper	4	-250	-451
Rentekostnad	19	341	321
Renteinntekt	19	-46	-63
Verdijustering biologiske eiendeler	7	954	306
Endring i varelager		-400	171
Endring i kundefordringer og andre fordringer	9	630	-259
Endringer i leverandørgjeld		-335	75
Endringer i netto pensjonsforpliktelser		1	-3
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		15	-90
Valutadifferanser		-70	-9
Netto kontantstrøm fra drift		2.944	3.172
Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler		17	51
Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler	10,11	-1.529	-1.545
Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper		-37	-40
Mottatt utbytte	4	130	391
Mottatte renter		46	63
Endring i andre langsiktige fordringer		-28	20
Valutadifferanser på investert kapital		-2	0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-1.403	-1.059
Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld	17	2.111	218
Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld	17	-2.225	-1.166
Endring i kortsiktig rentebærende gjeld	17	144	399
Betalte renter		-345	-304
Betalt utbytte	5	-507	-706
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser		-477	-710
Valutadifferanser på finansieringsaktiviteter		-29	12
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-1.326	-2.256
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		215	-143
Betalingsmidler per 01.01.		4.251	4.393
Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		-3	1
Betalingsmidler per 31.12.		4.463	4.251

Se note 17 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.

Note 1 Generelt

Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).

Selskapet er notert på Oslo Børs.

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 21. april 2021.

I det videre vil "Konsernet" bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens "Selskapet" blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.

Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert.

Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

GJENVINNBARE BELØP AV GOODWILL OG KONSESJONER

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.

INNTEKTSSKATT

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.

Varelager

Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien.

Verdijustering av biologiske eiendeler

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats.

Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger forts.

For fisk som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.

(1) Pris

En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.

(2) Kostnad

For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres

for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.

(3) Volum

Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for ørret). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 0,5% til 1,25 % av inngående antall fisk per måned, avhengig av region.

(4) Diskontering

Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.

(4.1) Risikojustering

Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.

(4.2) Hypotetisk konsesjonsleie

Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner, er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).

(4.3) Tidsverdi

Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.

(4.4) Vurdering diskonteringssats

Det er benyttet en månedlig diskonteringssats på 5 % per måned i 2020, det samme som i 2019. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville påvirket verdien på fisk i sjø. Diskonteringssatsen vurderes periodisk.

Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringsfaktoren. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventede fremtidige marginer et sentralt parameter. Forwardprisen på laks har direkte betydning på forventet fremtidig margin. Prisnivået på atlantisk laks og ørret ligger på et lavere nivå ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019. Normalt øker prisnivået mot slutten av året, og spesielt inn i desember. Denne forventede prisveksten uteble i slutten av 2020. Det legges det til grunn at et uventet lavere prisnivå på måletidspunktet ikke vil føre til en umiddelbar reduksjon i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sjøen, men heller en gradvis reduksjon i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner må antas at det er forhåndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger å stå i sjø frem til slakt. Tidspunktet for når den uventede prisforskjellen oppstod, har derfor betydning. Siden det var først ved årets utgang det lave prisnivået ble oppfattet som uventet, holdes diskonteringssatsen uendret per 31.12.2020.

I praksis betyr dette at prissvekkelsen fører til en tilsvarende reduksjon i virkelig verdi på fisk i sjø, uten at deler av effekten allokeres til virkelig verdi på konsesjoner. Dersom det lavere prisnivået skulle etablere seg i 2021, vil deler av verdifallet allokeres til virkelig verdi på konsesjoner, gjennom en reduksjon i diskonteringssats i 2021. En reduksjon i virkelig verdi på konsesjoner vil imidlertid normalt ikke påvirke regnskapet siden konsesjoner ikke er innregnet i balansen til virkelig verdi. Denne tilnærmingen bidrar til å hindre at volatiliteten i virkelig verdi på biologiske eiendeler flates ut ved at effekten av uventede prisendringer rundt måletidspunktet allokeres til andre eiendeler i balansen som ikke måles til virkelig verdi.

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av fisk i sjø

Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er:

• (1) vektet snittpris,
• (2) forventet optimal slaktevekt,
• (3) månedlig diskonteringsrente og
• (4) estimert antall fisk.

Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger forts.

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av biologiske eiendeler

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt

						Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe
				3,5	3,8	4,0	4,3	4,5
						Endring i forventet vekt per kg gwe
				-0,50	-0,25	-	0,25	0,50
	44,4		-5,00	3.409	3.734	4.055	4.401	4.738
	47,4		-2,00	3.822	4.147	4.524	4.862	5.203
	48,4		-1,00	3.953	4.284	4.664	5.010	5.361
	49,4		-	4.084	4.458	4.804	5.157	5.520
	50,4		1,00	4.215	4.592	4.944	5.308	5.678
Snittpris per kg (kr)	51,4	Endring i pris per kg	2,00	4.364	4.725	5.084	5.459	5.838
	54,4		5,00	4.765	5.124	5.513	5.913	6.317

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne: Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon.

Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktevekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

					Månedlig diskonteringsrente (%)
				3,0 %	4,0 %	5,0 %	6,0 %	7,0 %
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0 %	-1,0 %	0,0 %	1,0 %	2,0 %
	44,4		-5,00	4.602	4.315	4.055	3.820	3.606
	47,4		-2,00	5.139	4.816	4.524	4.259	4.019
	48,4		-1,00	5.302	4.967	4.664	4.390	4.141
Snittpris per kg (kr)	49,4	Endring i pris per kg	-	5.465	5.118	4.804	4.520	4.262
	50,4		1,00	5.628	5.268	4.944	4.650	4.384
	51,4		2,00	5.791	5.419	5.084	4.781	4.506
	54,4		5,00	6.288	5.880	5.513	5.180	4.879

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten

er det simulert med en absolutt endring på hhv. +/- 1% og +/- 2 % (100 og 200 punkter).

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning

					Antall fisk i beholdning (millioner fisk)
				55,2	56,9	58,0	59,2	61,0
						Endring i antall fisk i beholdning
				-5 %	-2 %	0 %	2 %	5 %
	44,4		-5,00	3.749	3.932	4.055	4.177	4.361
	47,4		-2,00	4.196	4.393	4.524	4.655	4.851
	48,4		-1,00	4.329	4.530	4.664	4.798	4.998
Snittpris per kg (kr)	49,4	Endring i pris per kg	-	4.462	4.667	4.804	4.941	5.146
	50,4		1,00	4.595	4.805	4.944	5.084	5.293
	51,4		2,00	4.729	4.942	5.084	5.227	5.440
	54,4		5,00	5.135	5.362	5.513	5.664	5.891

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.

Note 3 Segmentinformasjon

FORRETNINGSSEGMENTER

Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.

Lerøy Seafood Group ASA

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.

Austral Group S.A.A - Peru

Austral Group S.A.A (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coischo, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coischo og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.

Foodcorp Chile S.A - Chile

Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.

Br. Birkeland AS

Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt på to ringnot/trålere, i tillegg eier selskapet ett fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe.

Br. Birkeland Farming AS

Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.

Pelagia Holding AS

Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje og frosne pelagiske produkter i Norge, UK og Irland. Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.

Annet/elimineringer

Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.

Note 3 Segmentinformasjon forts.

		Austral	Foodcorp		Br. Birkeland	Pelagia Holding
2020	LSG	Group		Chile Br. Birkeland	Farming	50%	Annet/elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	19.958	1.241	638	246	301	4.407	-4.356	22.435
Internt salg	2	0	0	3	0	0	-5	0
Andre gevinster og tap	7	0	0	0	5	0	-1	11
Sum segment inntekter	19.966	1.241	638	249	306	4.407	-4.361	22.447
Driftskostnader	-16.857	-904	-500	-146	-337	-4.080	4.052	-18.772
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering
biologiske eiendeler	3.109	338	138	103	-30	327	-309	3.675
Avskrivninger	-1.158	-205	-40	-43	-50	-123	100	-1.519
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger*)	-2	1	3	0	0	0	0	3
Driftsresultat før verdijustering
biologiske eiendeler	1.950	134	101	59	-80	204	209	2.159
Verdijustering biologiske eiendeler	-827	0	0	0	-127	0	0	-954
Driftsresultat	1.123	134	101	59	-207	204	209	1.205
Inntekter fra tilknyttet selskap	105	0	0	7	9	14	113	250
Finansinntekter	33	237	3	3	0	3	11	290
Finanskostnader	-274	-386	-7	-7	-6	-64	27	-716
Resultat før skatt	987	-16	97	62	-203	157	-58	1.027
Skattekostnad	-197	-11	-24	-11	47	-30	22	-204
Årsresultat	790	-27	73	51	-156	127	-36	823
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat	370	0	0	29	-70	0	0	329
Andel resultat til aksjonærene
i Austevoll Seafood ASA	420	-26	73	22	-86	127	-36	494
Andel utbytte inntektsført i mor selskap Austevoll Seafood ASA	628	0	0	17	0	100	0	745

		Austral	Foodcorp		Br. Birkeland	Pelagia Holding
2019	LSG	Group		Chile Br. Birkeland	Farming	50%	Annet/elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	20.425	1.697	556	225	358	3.441	-3.390	23.312
Internt salg	2	0	0	5	34	0	-40	0
Andre gevinster og tap	27	3	-1	0	0	53	-53	30
Sum segment inntekter	20.454	1.700	555	230	392	3.493	-3.483	23.342
Driftskostnader	-16.708	-1.396	-508	-157	-314	-3.058	3.060	-19.081
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering
biologiske eiendeler	3.746	305	47	73	78	436	-423	4.261
Avskrivninger	-1.012	-197	-34	-45	-28	-111	88	-1.338
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger*)	0	2	0	0		0	0	2
Driftsresultat før verdijustering
biologiske eiendeler	2.734	109	13	28	50	325	-335	2.924
Verdijustering biologiske eiendeler	-334	0	0	0	27	0	0	-306
Driftsresultat	2.401	109	13	28	77	325	-335	2.618
Inntekter fra tilknyttet selskap	180	0	0	-1	5	25	243	451
Finansinntekter	55	299	4	8	3	4	8	382
Finanskostnader	-270	-338	-5	-11	-5	-41	-23	-694
Resultat før skatt	2.365	71	12	24	80	313	-108	2.756
Skattekostnad	-496	-29	-3	-5	-16	-45	35	-558
Årsresultat	1.870	42	8	19	63	269	-73	2.198
Ikke-kontrollerende interesser
sin andel av resultat	897	5	0	11	28	0	0	942
Andel resultat til aksjonærene
i Austevoll Seafood ASA	973	36	8	8	35	269	-73	1.256
Andel utbytte inntektsført i mor
selskap Austevoll Seafood ASA	471	0	0	17	0	125	40	653

*) For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11.

Note 3 Segmentinformasjon forts.

	Anleggsmidler			Sum investering i anleggsmidler
Segment	2020	2019	2020	2019
Lerøy Seafood Group ASA	16.756	15.866	1.377	1.230
Pelagia Holding AS	IA	IA	IA	IA
Br. Birkeland AS	888	918	6	10
Br. Birkeland Farming AS	525	284	37	9
Andre	4.729	4.692	12	29
Sum for Norge	22.899	21.760	1.433	1.277
Austral Group S.A.A - Peru	2.200	2.538	92	228
Foodcorp Chile S.A - Chile	586	617	4	40
Sum	25.685	24.915	1.529	1.545

	Tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet		Sum gjeld
Segment	2020	2019	2020	2019
Lerøy Seafood Group ASA	1.086	981	12.856	12.743
Pelagia Holding AS	1.289	1.248	IA	IA
Br. Birkeland AS	46	39	405	422
Br. Birkeland Farming AS	99	81	578	273
Andre	6	5	1.277	1.302
Sum for Norge	2.526	2.354	15.116	14.739
Austral Group S.A.A - Peru	1	1	1.440	1.575
Foodcorp Chile S.A - Chile	0	0	194	186
Sum	2.527	2.355	16.750	16.499

Inntekter fordelt på geografiske områder	2020	2019
Norge	4.634	4.581
EU	10.888	11.396
Øst Europa	952	850
Afrika	355	275
Nord Amerika	894	1.024
Asia	4.232	4.568
Sør Amerika	482	611
Sentral Amerika	0	7
Sum	22.436	23.312

Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.

Note 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet

Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger

	2020	2019
Tilknyttede selskap	1.238	1.106
Felleskontrollert virksomhet	1.289	1.249
Per 31.12.	2.527	2.355

Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som følger

	2020	2019
Tilknyttede selskap	123	182
Felleskontrollert virksomhet	127	269
Per 31.12.	250	451

Under vises de største tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12.2020.

Navn	Sted	Stemmeandel	Bokføringsmetode
2019 og 2020
Norskott Havbruk AS	Norge	50,00 %	Egenkapitalmetoden
Seistar Holding AS	Norge	50,00 %	Egenkapitalmetoden
Seafood Danmark AS	Danmark	33,33 %	Egenkapitalmetoden

I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.

Navn	Seafood Danmark AS konsern		Norskott Havbruk AS konsern		Seistar Holding AS konsern
Årsslutt	2020	2019	2020	2019	2020	2019
Resultat
Inntekter	1.685	1.733	1.699	1.834	201	159
Resultat før skatt	98	82	143	229	37	110
Herav virkelig verdijustering
biologiske eiendeler	0	0	-143	-19	0	0
Resultat etter skatt	87	64	98	213	37	109
Utvidet resultat	0	0	-7	-7	0	0
Balanse
Sum kortsiktige eiendeler	414	350	1.284	1.048	68	171
Sum kortsiktig gjeld	-298	-241	-681	-361	-29	-34
Sum anleggsmidler	398	376	1.665	1.598	750	516
Sum langsiktig gjeld	-89	-100	-902	-1.012	-436	-380
Netto eiendeler	425	386	1.365	1.274	354	274
Bokført verdi i AUSS	139	124	714	668	198	157

Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100 prosent basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.

Note 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet forts.

Avstemming av den finansielle informasjonen

Navn	Seafood Danmark AS konsern		Norskott Havbruk AS konsern*)		Seistar Holding AS konsern
Årsslutt	2020	2019	2020	2019	2020	2019
Per 01.01.	124	112	668	792	157	108
Tilgang	0	0	0	0	0	0
Avgang	0	0	0	0	0	0
Andel av overskudd/(tap)	32	19	49	106	19	55
Valutadifferanser	9	-1	0	25	0	0
Utbytter	-24	-6	0	-253	-3	-6
Andre egenkapitalendringer	-1	0	-4	-4	25	0
Bokført verdi per 31.12.	139	124	714	668	198	157

*) Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.

Navn	Andre		Sum
Årsslutt	2020	2019	2020	2019
Per 01.01.	158	90	1.106	1.103
Tilgang	61	40	61	40
Avgang	0	0	0	0
Andel av overskudd/(tap)	23	2	123	182
Valutadifferanser	0	0	9	25
Utbytter	-3	-1	-30	-266
Andre egenkapitalendringer	-52	26	-32	23
Bokført verdi per 31.12.	187	158	1.238	1.106

Investering i felleskontrollert selskap	Sted	Virksomhet	Stemmeandel	Bokførings metode
Pelagia Holding AS	Norge	Pelagisk	50 %	Egenkapitalmetoden

Tabellen under viser 100 % andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.

	Pelagia Holding AS konsern
Eiendeler	2020	2019
Anleggsmidler	3.387	3.248
Kontanter og kontantekvivalenter	176	181
Andre omløpsmidler	3.363	3.147
Sum eiendeler	6.927	6.576
Langsiktig gjeld	3.298	1.523
Kortsiktig gjeld	924	2.426
Sum gjeld	4.222	3.949
Sum egenkapital	2.705	2.624
Sum egenkapital og gjeld	6.927	6.574
Inntekter	8.814	6.986
Av- og nedskrivning	-246	-221
Driftskostnader	-8.159	-6.115
Netto rentekostnader	-60	-65
Andre finansposter	-34	42
Resultat før skatt	314	626
Skattekostnad	-59	-89
Resultat etter skatt	255	537
Annen totalinntekt	0	0
Totalinntekt	255	537

	Pelagia Holding AS konsern
Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel	2020	2019
Per 01.01.	1.249	1.100
Tilgang	0	0
Avgang	0	0
Andel av overskudd/(tap)	127	269
Annen inntekt fra totalresultat	0	0
Valutadifferanser	13	17
Utbytter	-100	-125
Andre egenkapitalendringer	0	-12
Bokført verdi per 31.12.	1.289	1.249

Note 5 Utbytte per aksje

Utdelt utbytte per aksje i 2020, basert på resultatet i 2019, var NOK 2,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 506.793. Basert på resultatet for 2020, foreslås det et utbytte på NOK 3,50 per aksje, til utbetaling i 2021. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 709.511. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 27. mai 2021.

	Andel resultat
År	etter skatt til AUSS aksjonærer	Antall aksjer 31.12.	Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Resultat per aksje	Foreslått utbytte
2020	494	202.717.374	201.824.074	2,45	710
2019	1.256	202.717.374	201.824.407	6,22	507
2018	2.299	202.717.374	201.824.407	11,39	710
2017	1.009	202.717.374	201.824.074	5,00	568
2016	1.645	202.717.374	201.409.613	8,17	507
2015	722	202.717.374	200.995.151	3,59	1.419
2014	555	202.717.374	200.995.151	2,76	405
2013	699	202.717.374	200.995.151	3,48	324
2012	419	202.717.374	202.717.374	2,07	243
2011	369	202.717.374	202.717.374	1,82	203
2010	1.222	202.717.374	202.717.374	6,03	304
2009	723	202.717.374	188.917.000	3,83	243
2008	122	184.317.374	184.317.374	0,66	0
2007	499	184.317.374	183.302.000	2,72	55
2006	264	178.223.624	145.550.000	1,82	0
Sum	12.298				6.198

År	Foreslått utbytte per aksje	Foreslått utbytte i % av årsresultat ekskl. verdijustering biologiske eiendeler	Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år)	Antall aksjer som utbyttet er fordelt på	Utbetalt utbytte per aksje
2020	3,50	45 %	507	202.717.374	2,50
2019	2,50	21 %	708	202.717.374	3,50
2018	3,50	20 %	566	202.717.374	2,80
2017	2,80	18 %	505	202.717.374	2,50
2016	2,50	20 %	1.419	202.717.374	7,00
2015	7,00	129 %	405	202.717.374	2,00
2014	2,00	32 %	324	202.717.374	1,60
2013	1,60	32 %	243	202.717.374	1,20
2012	1,20	59 %	203	202.717.374	1,00
2011	1,00	21 %	304	202.717.374	1,50
2010	1,50	20 %	243	202.717.374	1,20
2009	1,20	26 %	0	202.717.374	0,00
2008	0,00	0 %	55	184.317.374	0,30
2007	0,30	12 %	0	184.317.374	0,00
2006	0,00	0 %	0	178.223.624	0,00
Sum	30,60		5.483		27,10

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Note 6 Kjøp/salg av selskap

TRANSAKSJONER I 2020

Det har ikke vært virksomhetssammenslutninger av betydning i 2020, og det har vært ubetydelige transaksjoner med ikke kontrollerende eierinteresser i året.

TRANSAKSJONER I 2019

Det har ikke vært virksomhetssammenslutninger av betydning i 2019, og det har vært ubetydelige transaksjoner med ikke kontrollerende eierinteresser i året.

Note 7 Biologiske eiendeler

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.

Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 29) inneholder en nærmere beskrivelse.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgs- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balanseført ved inngangen til året. For nye kontrakter inngått i 2020 er verdiendringen ført over utvidet resultat (OCI), som følge av kontantstrømsikring.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Balanseført verdi på biologiske eiendeler	2020	2019
Fisk i sjø til historisk kost*)	4.497	4.279
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost*)	362	343
Sum biologiske eiendeler før verdijustering	4.859	4.623
Verdijustering på biologiske eiendeler	307	1.287
Sum biologiske eiendeler	5.166	5.910
Fisk i sjø til virkelig verdi	4.804	5.567
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi	362	343
Sum biologiske eiendeler	5.166	5.910
*) Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet
Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter
Sum tapskontrakter i balansen per 31.12.	0	27
Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	-981	-347
Endring i verdi på tapskontrakter	26	25
Endring i verdi på Fish Pool kontrakter	0	16
Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	-954	-306

Note 7 Biologiske eiendeler forts.

Avstemming av endringer i balanseført verdi på biologiske eiendeler	Rogn, yngel, smolt og rensefisk*)	Fisk i sjø (laks og ørret)*)	Virkelig verdijustering	Sum biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler 31.12.2018	270	3.964	1.635	5.869
Endringer i 2019
Økning fra biologisk omdanning
(utsett og netto tilvekst)	676	6.555	0	7.231
Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp)	0	0	0	0
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk
(smolt og rensefisk)	-604	0	0	-604
Reduksjon som følge av utslakt	0	-6.052	0	-6.052
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-188	0	-188
Reduksjon som følge av rømning	0	0	0	0
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	-348	-348
Biologiske eiendeler 31.12.2019	343	4.279	1.287	5.910
Endringer i 2020
Økning fra biologisk omdanning
(utsett og netto tilvekst)	840	6.931	0	7.770
Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp)	0	0	0	0
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk
(smolt og rensefisk)	-821	0	0	-821
Reduksjon som følge av utslakt	0	-6.450	0	-6.450
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-263	0	-263
Reduksjon som følge av rømning	0	0	0	0
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	-981	-981
Biologiske eiendeler 31.12.2020	361	4.497	306	5.165

*) Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)

Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø	2020	2019
Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn)	116.296	115.934
Endringer gjennom året
Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst)	232.054	217.990
Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp)	0	0
Reduksjon som følge av slakting	-209.442	-199.434
Reduksjon som følge av dødelighet	-13.807	-18.193
Reduksjon som følge av rømning	-2	0
Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn)	125.100	116.296

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12.	2020	2019
Fisk i sjø, 0 - 1 kg	10.766	12.625
Fisk i sjø, 1 - 2 kg	15.700	11.599
Fisk i sjø, 2 - 3 kg	36.427	17.499
Fisk i sjø, 3 - 4 kg	34.600	40.191
Fisk i sjø: laks 4–4,65 kg, ørret 4-4,76 kg	19.806	18.064
Fisk i sjø: laks > 4,65 kg, ørret > 4,76 kg (slakteklar fisk)	7.802	16.318
Fisk i sjø, totalt laks og ørret	125.100	116.296

Inndeling etter art og hovedgruppe	2020	2019
Slakteklar fisk	7.802	16.318
Laks (2020: fisk med levende vekt > 4,65 kg. 2019: > 4,8 kg)	7.802	16.318
Ørret (2020: fisk med levende vekt > 4,76 kg. 2019: > 4,8 kg)	0	0
Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg)	117.298	99.978
Laks (2020: fisk med levende vekt < 4,65 kg. 2019: < 4,8 kg)	103.636	82.208
Ørret (2020: fisk med levende vekt < 4,76 kg. 2019: < 4,8 kg)	13.662	16.770
Samlet volum	125.100	116.296
Laks	111.438	99.526
Ørret	13.662	16.770
Antall individ
Antall individ, alle grupper (i 1.000)	58.051	58.009

Pris-parametre 2019 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forwardpris*)	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward-pris
1. kvartal 2020	66,10	-0,75	-0,185	65,17
2. kvartal 2020	66,90	-0,75	-0,185	65,97
3. kvartal 2020	55,00	-0,75	-0,185	54,07
4. kvartal 2020	56,40	-0,75	-0,185	55,47
1. kvartal 2021	59,35	-0,75	-0,185	58,42
2. kvartal 2021	59,65	-0,75	-0,185	58,72

Pris-parametre 2020 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forwardpris*)	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward-pris
1. kvartal 2021	50,33	-0,75	-0,185	49,40
2. kvartal 2021	56,77	-0,75	-0,185	55,83
3. kvartal 2021	53,67	-0,75	-0,185	52,73
4. kvartal 2021	55,83	-0,75	-0,185	54,90
1. kvartal 2022	60,30	-0,75	-0,185	59,37
2. kvartal 2022	63,40	-0,75	-0,185	62,47

*) Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12.

Det justeres også for	2020	2019
Prispremium (+/-) for ørret	-6,00	-3,00
Prispremium (+/-) for økologisk laks	30,00	I/A
Reduksjon for kvalitetsavvik laks	-0,79	-0,79
Reduksjon for kvalitetsavvik ørret	-1,68	-1,68
Reduksjon for størrelsesavvik laks	-0,21	-0,18
Reduksjon for størrelsesavvik ørret	-0,80	-0,80

I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.

Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrømberegningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.

Note 7 Biologiske eiendeler forts.

	2020	2019
Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle størrelser (kr/kg)	49,40	53,26
Andre parametere
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord	0,50 %	0,50 %
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Midt	0,67 %	0,67 %
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Vest	1,25 %	1,25 %
Benyttet faktor for sløyesvinn for laks	14 %	16 %
Benyttet faktor for sløyesvinn for ørret	16 %	16 %
Forventet vekt på slaktetidspunktet laks	4,65 kg	4,8 kg
Forventet vekt på slaktetidspunktet ørret	4,76 kg	4,8 kg
Diskonteringssats (månedlig)	5 %	5 %

RØMNING I 2020

Konsernet ser på all rømming som alvorlig og har som mål at rømming ikke skal forekomme. Rømming kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømmingens størrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har rømt. I 2020 har ikke konsernet opplevd rømming av økonomisk betydning. Totalt rømte kun 208 individ, av en beholdning på omlag 58 millioner individ. Rømmingen er fordelt på sju mindre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i konsernets årsrapport, tilgjengelig på www.auss.no.

HENDELSESBASERT DØDELIGHET

Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5 % av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler (I).

Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2020 har hendelsesbasert dødelighet vært dominert av ettervirkninger for behandling av lus.

Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har fortsatt den positive utviklingen i 2021.

Note 8 Varelager

	2020	2019
Råvarer	444	444
Varer i arbeid	50	25
Ferdigvarer	1.102	936
Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans	-27	-25
Sum	1.569	1.379
Kostnadsført nedskrivning av varelager	4	11

Note 9 Kundefordringer og andre fordringer

	2020	2019
Kundefordringer	2.073	2.489
Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer	-27	-21
Kundefordringer - netto	2.045	2.468
Andre kortsiktige fordringer	2020	2019
Forskuddsbetalinger	112	61
Lån til nærstående parter	7	0
Kortsiktige utlån	31	13
Offentlige avgifter og skatter til gode	291	442
Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring	111	103
Til gode forsikringserstatninger	37	4
Kortsiktige lån	51	44
Fordringer ved salg av anleggsmidler	0	9
Andre kortsiktige fordringer	115	174
Sum andre kortsiktige fordringer	754	850
Sum kortsiktige fordringer	2.799	3.318
Andre langsiktige fordringer	2020	2019
Lån til nærstående parter	31	20
Lån til tredjeparter	91	55
Andre langsiktige fordringer	41	61
Sum andre langsiktige fordringer	164	136
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet	2020	2019
0 til 3 måneder	332	364
3 til 6 måneder	69	12
Over 6 måneder	28	16
Sum	428	391

Note 9 Kundefordringer og andre fordringer forts.

Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet	2020	2019
0 til 3 måneder	4	3
3 til 6 måneder	2	0
Over 6 måneder	20	5
Sum	27	8

Konsernets kundefordringer på MNOK 2.045 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.073, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 27.

Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 428 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 331 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2021 var mer enn 97,5% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.

Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta	2020	2019
USD	334	483
GBP	17	32
EUR	777	840
NOK	1.341	1.577
CLP	31	32
PEN	53	127
SEK	168	155
Andre	78	75
Sum	2.799	3.319
Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger	2020	2019
Per 01.01.	-21	-33
Årets endring i avsetninger	1	15
Årets avsetning for tap på fordringer	-8	-3
Per 31.12.	-27	-21

Note 10 Immaterielle eiendeler

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2019	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2.097	4.159	4.443	1.208	52	11.959
Akkumulerte avskrivninger	0	-154	-175	-27	0	-356
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-167
Bokført verdi 01.01.	1.969	3.987	4.267	1.161	52	11.435
Bokført verdi 01.01.	1.969	3.987	4.267	1.161	52	11.435
Valutadifferanser	5	0	2	18	0	24
Reklassifisering	0	0	0	0	0	0
Virksomhetssammenslutning	3	0	0	0	0	4
Årets tilgang	0	16	0	3	0	19
Årets avgang	0	0	0	0	-2	-2
Avskrivninger	0	-11	-37	-3	0	-51
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	0	0	0	0	0	0
Bokført verdi 31.12.	1.977	3.993	4.232	1.179	50	11.430
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.105	4.201	4.444	1.230	50	12.031
Akkumulerte avskrivninger	0	-190	-212	-30	0	-433
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	1.977	3.993	4.232	1.179	50	11.430
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	1.977	3.971	3.791	1.179	50	10.967
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	22	441	0	0	463

• levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) 10-12 år 10-15 år

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2020	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Bokført verdi 01.01.	1.977	3.993	4.232	1.179	50	11.430
Valutadifferanser	-18	0	-5	-71	0	-92
Reklassifisering	0	0	0	0	0	0
Virksomhetssammenslutning	0	0	0	0	0	0
Årets tilgang	0	183	0	0	0	183
Årets avgang	-2	0	0	0	0	-2
Avskrivninger	0	-20	-28	-2	0	-50
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	0	0	0	0	0	0
Bokført verdi 31.12.	1.958	4.156	4.199	1.106	50	11.468
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.086	4.410	4.439	1.159	50	12.144
Akkumulerte avskrivninger	0	-236	-240	-33	0	-508
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	1.958	4.156	4.199	1.106	50	11.468
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	1.958	4.154	3.785	1.106	50	11.053
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	2	413	0	0	415
- levetid til eiendeler med begrenset levetid (år)		10-12 år	9 -14 år

Note 10 Immaterielle eiendeler forts.

Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.

KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE)

Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:

Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE	Goodwill	Konsesjoner	Varemerke	Sum
Lerøy Seafood Group ASA	1.505	7.577	50	9.133
Br. Birkeland AS	169	604	0	773
Br. Birkeland Farming AS	21	174	0	195
Austral Group S.A.A	262	763	0	1.025
Foodcorp Chile S.A	0	342	0	342
Sum	1.958	9.460	50	11.468

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (LSG)

LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 31 konsesjoner i Nord-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),61 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visnings- og undervisningskonsesjoner) og 63 konsesjoner på Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, grønn-, visnings- og undervisningskonsesjoner). LSG har i tillegg 22 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 6,67 %, WACC etter skatt på 6,05%, og nominell vekstrate på 1-2 %. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2020 eller 2019. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10-15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært begrenset vekst. Modellen antar derfor tilnærmet null vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.

Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Havfisk (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og

Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.

Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2020 (2019) var det tillatt å ha inntil fire (fire)kvoterenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantummet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte i 2020 (2019) en rett til å fiske 1.196(1.109) tonn med torsk, 474 (430) tonn med hyse og 440 (380) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2019 (2018) er dette en endring på +8% (-10 %) på torsk, +10% (+2%) på hyse og +16% (-26%) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/ retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.

Havfisk, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Havfisk har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelsesforskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Næringsog fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk i 2016 ble gitt basert på LSGs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk, LSG og AUSS ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at LSG blir eier av mindre enn 60 % av aksjene i Havfisk, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50 % av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55 % av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk, LSG og AUSS plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk mister konsesjonsrettighetene sine.

BR. BIRKELAND AS (BRBI)

BRBI eier tre fiskefartøy, hvorav to fartøy er pelagiske ringnot/ trålfartøy. De pelagiske fartøyene har hvert 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon. Ett fartøy fisket etter snøkrabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier

BR. BIRKELAND FARMING AS (BFARM)

BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks på Vestlandet.

Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,4%, og en langsiktig vekstrate på 0,6%. Test av verdifall for BFARM ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2020 eller 2019. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.

AUSTRAL GROUP S.A.A (AUSTRAL)

Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/ makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,98 % av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs

Note 10 Immaterielle eiendeler forts.

virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,0 %, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene

basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2019-2028. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,2 millioner tonn i sør, totalt 4,7 millioner tonn. Dette er i tråd med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2020 eller 2019. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1.798. Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2020 USD 1.369 og i 2019 USD 1.438 (Kilde: SUNAT).

Anchoveta fangst i Senter-Nord og Sør i Peru (figur i 1.000 tonn)

FOODCORP CHILE S.A (FC)

FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2020 8,4 % av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. Kvotene for 2019 og 2020 økte med henholdsvis 3% og 15%. Kvotene for 2021 har en økning på 15%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,1%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2019-2028. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis økning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 761.000 tonn. Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2020.

Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn)

Note 11 Varige driftsmidler

2019	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	380	760	3.228	8.556	4.549	17.473
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-888	-5.185	-2.240	-8.314
Akkumulerte nedskrivninger	-19	0	-60	-16	-212	-307
Balanseført verdi 01.01.	361	759	2.280	3.355	2.097	8.851
Balanseført verdi 31.12.2018	361	759	2.280	3.355	2097	8.851
Implementering IFRS16	49	0	530	122	841	1.541
Balanseført verdi 01.01.	410	759	2.810	3.476	2.937	10.393
Omregningsdifferanser	2	3	4	11	17	36
Reklassifisering	-49	-208	-545	730	-766	-838
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	0	0	0	0	1	1
Tilgang	47	-57	1.647	435	98	2.170
Avgang	-5	0	-47	-754	-1	-807
Avskrivning	0	-6	-382	-678	-222	-1.288
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	22	534	0	556
Reklassifisering avhendet virksomhet	0	0	3	712	3	719
Nedskrivning	0	0	0	0	0	0
Reversering av nedskrivning	0	0	9	1	0	10
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	2	0	0	0	0	2
Bokført verdi 31.12.	407	490	3.521	4.468	2.068	10.954
Per 31.12.
Anskaffelseskost	425	497	4.822	9.154	4.776	19.674
Akkumulerte avskrivninger	0	-7	-1.249	-4.671	-2.496	-8.423
Akkumulerte nedskrivninger	-18	0	-51	-15	-213	-296
Bokført verdi 31.12.	407	490	3.521	4.468	2.068	10.954
Bokført verdi av bruksretteiendeler
som er inkludert ovenfor	46	0	560	1.308	1.021	2.935
Avskrivning på bruksretteiendeler
som er inkludert ovenfor	4	0	63	254	166	487

2020	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Balanseført verdi 31.12.2019	407	490	3.521	4.468	2.068	10.954
Omregningsdifferanser	-7	-13	-17	-15	-45	-97
Reklassifisering	3	-515	740	-1.163	935	0
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	0	0	0	0	0	0
Tilgang	24	435	257	762	624	2.102
Avgang	-1	0	-3	-18	-9	-31
Avskrivning	0	0	-347	-712	-410	-1.469
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	10	7	3	20
Reklassifisering avhendet virksomhet	0	6	-6	0	0	0
Nedskrivning	0	0	0	0	0	0
Reversering av nedskrivning	0	0	1	0	0	1
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	0	0	0	0	5	5
Bokført verdi 31.12.	426	403	4.156	3.329	3.170	11.485

2020	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 31.12.
Anskaffelseskost	443	404	5.784	8.596	6.130	21.356
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-1.579	-5.252	-2.754	-9.585
Akkumulerte nedskrivninger	-16	0	-48	-15	-207	-286
Bokført verdi 31.12.	426	403	4.156	3.329	3.170	11.485
Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	629	1.411	1.066	3.106
Avskrivning på bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	62	290	189	542

Note 12 Finansielle instrumenter

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.

MARKEDSRISIKO

(i) Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.

Endringer i valutakurser som påvirker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.

Dersom NOK i forhold til USD var 10 % sterkere/svakere per 31.12.2020 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 40. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD. Dersom NOK i forhold til EUR var 10 % svakere/sterkere per 31.12.2020 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 52. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på betalingsmidler, kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.

Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.

(ii) Prisrisiko

Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks, ørret og hvitfisk. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.

Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler

Note 12 Finansielle instrumenter forts.

(flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.

Per 31.12.2020 har konsernet et samlet tap på MNOK 38 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.

Dersom rentenivået hadde vært 0,5 % høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 15 i 2020 og MNOK 12 i 2019 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2020 og 2019, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.

Beløp i MNOK	Økning/reduksjon i rentepoeng	2020	2019
Påvirkning resultat før skatt	+/- 50	-/+ 15	-/+ 12

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer på kreditt, har konsernet etablert rutiner med det formål at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert på blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overvåkes løpende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90 % av pålydende. For virksomhetene i Sør-Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko.

LIKVIDITETSRISIKO

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.

Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer , det vil si avdrag og estimerte renter i kontraktsperiode er tillagt lånegjeld.

31.12.2020	Mindre enn 1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år
Lånegjeld	2.272	2.387	1.444	2.410
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	302	565	390	210
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	282	523	301	393
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	2.328	0	0	0
31.12.2019	Mindre enn 1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år
Lånegjeld	1.709	2.344	296	1.922
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	363	431	411	146
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	254	454	294	513
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	2.552	0	0	0

KAPITALSTYRING

Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer

eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.

Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.

Gearing per 31.12.2020 og 31.12.2019 er vist under:

	2020	2019
Totale lån (note 17)	9.113	8.325
Minus betalingsmidler	4.463	4.251
Minus andre rentebærende eiendeler	0	0
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	4.650	4.073
Total egenkapital	22.991	23.331
Totalkapital	27.640	27.405
Gjeldsgrad	17 %	15 %

VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

31.12.2020		Virkelig verdi over	Virkelig verdi over
Eiendeler	Amortisert kost	resultatet	utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	42	0	42
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	0	0
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*)	2.688	0	0	2.688
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	111	0	111
Betalingsmidler	4.463	0	0	4.463
Sum	7.150	152	0	7.303

*) Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

Note 12 Finansielle instrumenter forts.

31.12.2020		Virkelig verdi over	Virkelig verdi over
Forpliktelser	Amortisert kost	resultatet	utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	7.749	0	0	7.749
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.364	0	0	1.364
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.292	0	0	1.292
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	48	48
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2.329	0	18	2.347
Sum	12.733	0	66	12.799

31.12.2019 Eiendeler	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	40	0	40
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	7	7
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*)	3.251	0	0	3.251
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	103	0	103
Betalingsmidler	4.251	0	0	4.251
Sum	7.502	143	7	7.652

*) Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2019 Forpliktelser	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	7.079	0	0	7.079
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.245	0	0	1.245
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.279	0	0	1.279
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	31	31
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2.516	0	0	2.516
Sum	12.120	0	31	12.151

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE

indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2)

• Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger;
• Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå 3)
• Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
• Niva 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert på pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2020.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
– Investering i aksjer	0	0	42
Derivater benyttet til sikring	0	0	0
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	111	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	0	0
Sum eiendeler	0	111	42
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	0	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	66	0
Sum gjeld	0	66	0

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2019.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
-Investering i aksjer	0	0	40
Derivater benyttet til sikring	0	0	0
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	103	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	7	0
Sum eiendeler	0	110	40
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	0	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	31	0
Sum gjeld	0	31	0

Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.

(a) Finansielle instrumenter på nivå 1

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs.

(b) Finansielle instrumenter på nivå 2

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter:

• › Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter;
• › Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve;
• › Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er bestemt ved å benytte terminkursen for valutaen på balansedagen, med resultatverdi diskontert tilbake til nåverdi;

› Andre teknikker, slik som analyser av diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi av de resterende finansielle instrumentene.

Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.

Valutaterminkontrakter

Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK.

Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn (virkelig verdi sikring).

Konsernet har per 31.12.2020 bokført valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi på MNOK 110,6 (MNOK 103,2 i 2019). Valutaterminkontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2020. MNOK 72,3 (MNOK 35,8 i 2019) av den beregnede positive verdien på valutaterminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig gjeld.

Netto agio/disagio i 2020 er en kostnad på MNOK 122 (MNOK 2 i 2019). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsløpet.

Note 12 Finansielle instrumenter forts.

Rente swap kontrakter

Avtaler med utløp innen ett år:

› Avtale fra 2011: MNOK 500, startdato på avtaletidspunkt, varighet 10 år, Sluttdato 16.11.2021, rente 3,55 %, LSG

Avtaler med utløp senere enn ett år:

• › Avtale fra 2012: MNOK 500, startdato på avtaletidspunkt, varighet 10 år, sluttdato 16.01.2022, rente 3,29 %, LSG
• › Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet

7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438 %, Havfisk AS (erstatter tidligere avtale)

› Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440 %, Havfisk AS (erstatter tidligere avtale)

Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31.12. Et samlet urealisert tap på MNOK 38 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2020.

Rentebytte avtaler	Nominelt beløp	Rentesats/ grensesnittsrente	Brutto balanse ført forpliktelse	Tilhørende utsatt skatt	Egenkapital effekt
Virkelig verdi 31.12.2019	1.647	2,48 %	24	5	-19
Virkelig verdi justering 31.12.2020	1.722	2,59 %	24	5	-19
Virkelig verdi 31.12.2020			48	10	-38

Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som "annen langsiktig gjeld". Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.

Note 13 Sikkerhetsstillelser

	2020	2019
Garanti stilt av datterselskap	519	140
Garanti stilt for annet selskap	9	9
Sum	528	150

Inkludert i posten garanti stilt av datterselskap er avgitte skattetrekksgarantier, garantier til Norges Råfisklag og andre eksterne leverandører.

Note 14 Bundne bankinnskudd

	2020	2019
Bundet til dekning av skattetrekk	111	97
Andre bundne midler	67	36
Sum	178	133

Note 15 Hendelser etter balansedagen

I 2017 ble det politisk vedtatt et nytt rammeverk for å regulere kapasitetsveksten i norsk havbruksnæring. I dette systemet ble kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult og grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten med 6 %. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst. Produksjonsområde 4 ble farget rødt i 2020, og som en konsekvens av dette ble kapasiteten redusert med 6 %. 25 av havbruksselskapene som ble påvirket av vedtaket, herunder selskap i Austevoll Seafood ASA konsern, saksøkte staten for å få kjent ugyldig statens vedtak om rød farge med påfølgende nedtrekk av produksjonen med 6 %. Den 17. mars 2021 falt dommen i saken. Havbruksselskapene tapte rettsaken mot staten, men har anket saken.

Note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapital

Per 31.12.2020 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50.

Registreringsdato	Type endring	Pålydende	Sum aksjekapital (NOK)	Antall ordinære aksjer
01.01.2008/30.09.2009	Kapitaløkning	0,50	101.358.687	202.717.374
2010 - 2020 31.12.2020	Ingen endringer	0,50	101.358.687	202.717.374

Note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon forts.

	2020		2019
Oversikt over aksjonærer per 31.12.	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
Laco AS	112.605.876	55,55 %	112.605.876	55,55 %
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Fund Number: OM80	6.594.450	3,25 %	5.840.757	2,88 %
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Omnibus F, Ref: OM06	5.099.287	2,52 %	4.896.092	2,42 %
J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A.	4.878.741	2,41 %	0	0,00 %
Folketrygdfondet	3.120.241	1,54 %	4.899.739	2,42 %
Six Sis AG	2.904.861	1,43 %	2.907.656	1,43 %
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	2.110.655	1,04 %	2.028.255	1,00 %
Mitsui and Co., Ltd	1.782.236	0,88 %	1.782.236	0,88 %
OM Holding AS	1.701.661	0,84 %	2.366.850	1,17 %
The Northern Trust Comp, London Br	1.693.201	0,84 %	1.679.785	0,83 %
The Bank of New York Mellon SA/NV	1.516.304	0,75 %	0	0,00 %
Danske Invest Norske Instit. II.	1.500.363	0,74 %	1.159.429	0,57 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	1.496.849	0,74 %	1.496.849	0,74 %
Clearstream Banking S.A.	1.381.630	0,68 %	1.301.628	0,64 %
State Street Bank and Trust Comp A/C West Non-Treaty Account	1.159.530	0,57 %	1.125.920	0,56 %
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Omnibus A, Ref: OM01	1.008.450	0,50 %	1.652.220	0,82 %
Storebrand Norge i Verdipapirfond	980.823	0,48 %	0	0,00 %
Austevoll Seafood ASA	893.300	0,44 %	893.300	0,44 %
Verdipapirfondet Nordea Kapital	796.636	0,39 %	0	0,00 %
Verdipapirfondet Alfred Berg Norge	784.827	0,39 %	0	0,00 %
Handelsbanken Nordiska Småbolag	0	0,00 %	2.955.231	1,46 %
HSBC Trinkaus & Burkhardt AG	0	0,00 %	1.882.122	0,93 %
JPMorgan Chase Bank, N.A., London GSAM Lending account	0	0,00 %	1.009.025	0,50 %
State Street Bank and Trust Comp SSBI GMBH, Oy59-Exempt Lux Reg Cli	0	0,00 %	952.161	0,47 %
KLP Aksje Norge Indeks	0	0,00 %	887.882	0,44 %
Sum 20 største aksjonærer	154.009.921	75,97 %	154.323.013	76,13 %
Øvrige aksjonærer	48.707.453	24,03 %	48.394.361	23,87 %
Sum alle aksjonærer	202.717.374	100,00 %	202.717.374	100,00 %

AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE

Styret

Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Oddvar Skjegstad eier gjennom Rehua AS, 55.000 aksjer i selskapet. Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Ledende ansatte

Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.

NOTE 17 Rentebærende gjeld

Langsiktig gjeld					2020		2019
Pantelån
Obligasjonslån					5.145 507		4.561 1.007
Andre lån					25		28
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner					1.093		917
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner					1.056		1070
Sum langsiktig gjeld					7.826		7.584
Kortsiktig gjeld					2020		2019
Kassekreditt					1.050		840
Obligasjonslån					500		0
Pantelån					523		643
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner					271		328
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner					235		209
Sum kortsiktig gjeld					2.578		2.021
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld					10.404		9.604
Netto rentebærende gjeld
Betalingsmidler Fratrekk for langsiktige og kortsiktige leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner					4.463 -1.292		4.252 -1.279
Andre rentebærende eiendeler - langsiktig					0		0
Sum netto rentebærende gjeld (ref note 28)					4.650		4.073
Avdragsprofil på rentebærende gjeld	2021*)	2022	2023	2024	2025	Deretter	Sum*)
Pantelån*) Kassekreditt	523	869	747	735	546	2.248	5.667
Obligasjonslån	1.050	0	0	0	0	0	1.050
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	500	0	500	7	0	0	1.007
Annen langsiktig gjeld	271	233	289	233	133	205	1.364
Sum	0 2.343	2 1.105	4 1.539	6 980	0 679	13 2.466	24 9.113
Avdragsprofil på langsiktig ikke rentebærende gjeld
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	235	240	217	118	145	336	1.292
Sum	235	240	217	118	145	336	1.292
Sum	2.578	1.345	1.757	1.098	824	2.803	10.404
*) Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2021 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
Gjeld sikret ved pant					2020		2019
Kortsiktig gjeld					1.188		1.561
Langsiktig gjeld					6.744		5.480
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler					7.932		7.041
Eiendeler stilt som sikkerhet
Driftsmidler					6.882		4.546
Konsesjoner *)					1.462		1.213
Varelager					616		10
Biologiske eiendeler					5.019		6.544
Aksjer					884		906
Kundefordringer					1.501		923
Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner					1.830		1.650
Sum eiendeler stilt som sikkerhet					18.193		15.791

*) Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkjøpsanalyser.

Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 84,5 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.

NOTE 17 Rentebærende gjeld forts.

Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur	2020	2019
6 måneder eller mindre	2.397	3.003
6 - 12 måneder	525	26
1 - 5 år	698	1.851
Over 5 år	728	6
Sum	4.348	4.885

	Bokført verdi		Virkelig verdi
Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er som følger	2020	2019	2020	2019
Pantelån	5.145	4.561	5.193	4.584
Obligasjonslån	507	1.007	502	1.026
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.093	917	1.093	917
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.056	1.070	1.056	1.070
Annen langsiktig gjeld	25	28	25	28
Sum	7.826	7.584	7.869	7.626

Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2020, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler.

Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2020 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall på obligasjonslån er i mai 2021.

Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger	2020	2019
NOK	7.894	6.970
USD	906	1.020
EUR	246	201
Andre valuta	66	134
Sum	9.113	8.325

Finansielle covenants

Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.

Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2020 og er ikke i brudd per 31.12.2020.

Kassekreditt	2020	2019
Kassekreditt	1.050	824
Ubrukt kassekreditt	3.268	2.726
Limit kassekreditt	4.318	3.550

Tabellene under viser en analyse av bevegelsene i netto rentebærende gjeld for 2020 og 2019.

Netto rentebærende gjeld	2020	2019
Kontanter og kontantekvivalenter	4.463	4.252
Likvide investeringer	0	0
Kortsiktig gjeld	-2.343	-1.812
Langsiktig gjeld	-6.770	-6.513
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	-4.650	-4.073
Kontanter og likvide investeringer	4.463	4.252
Bruttogjeld - fastrente	-1.722	-1.851
Bruttogjeld - variable rentesatser	-7.391	-6.474
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	-4.650	-4.073

	Andre eiendeler	Kortsiktig gjeld			Langsiktig gjeld inkl. 1. års avdrag
	Bank	Kasse kreditt	Factoring gjeld	Banklån	Leasing gjeld fra kredittin stitusjoner	Annen gjeld	Sum
Netto gjeld 01.01.2019	4.393	-441	0	-6.689	-1.216	-29	-3.982
Endring bankinnskudd	-145	0	0	0	0	0	-145
Kontantstrøm	0	-383	-16	621	325	0	547
Tilgang lease fra kredittinstitusjoner og lease insitament	0	0	0	0	-313	0	-313
Omregningdifferanser	3	0	0	-6	-2	0	-5
Andre bevegelser uten kontanteffekt	0	0	0	-135	-40	0	-175
Netto gjeld 31.12.2019	4.251	-824	-16	-6.209	-1.246	-29	-4.073
Endring bankinnskudd	236	0	0	0	0	0	236
Kontantstrøm	0	-357	0	-79	339	0	-97
Tilgang lease fra kredittinstitusjoner og lease insitament	0	0	0	0	-22	0	-22
Omregningsdifferanser	-24	132	16	-464	130	0	-210
Andre bevegelser uten kontanteffekt	0	0	0	80	-565	0	-484
Netto gjeld 31.12.2020	4.463	-1.049	0	-6.672	-1.364	-29	-4.650

NOTE 18 Betingede forpliktelser

CORMAR

Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 19 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.

AUSTRAL

Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2020 beløp seg til MNOK 73, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 7 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.

NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader

	2020	2019
Andre renteinntekter	46	63
Valutagevinster (realiserte og urealiserte)	235	302
Andre finansinntekter	9	17
Sum finansinntekter	290	382
Rentekostnader	260	269
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	33	41
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre	48	50
Valutatap (realiserte og urealiserte)	357	304
Andre finanskostnader	19	29
Sum finanskostnader	717	694
Netto finanskostnader	-427	-312

NOTE 20 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser

	2020	2019
Lønn og feriepenger	2.782	2.720
Innleid arbeidskraft	222	145
Andre godtgjørelser	92	76
Arbeidsgiveravgift	240	248
Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift)	121	143
Godtgjørelse til medlemmer av styret	2	2
Andre ytelser	146	115
Sum lønnskostnader	3.605	3.449
Antall årsverk	6.342	6.409

Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.

Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke opp en forventet

utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFPordningen.

Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2020. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/ gevinster føres over utvidet resultat.

Pensjonskostnad	2020	2019
Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning	95	126
Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning	10	16
Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning	105	142
Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning	16	1
Totale pensjonskostnader	121	143
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser	2020	2019
Pensjonsforpliktelser	8	10
Virkelig verdi av rentebytteavtaler (ref. note 12)	48	24
Andre forpliktelser	-14	5
Sum	43	38

RETNINGSLINJER FOR YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE

Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. AUSS skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert.

Viser for øvrig til styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte behandlet på ordinær generalforsamling 28.05.2020.

Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen.

				Andre styre
2020 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)		Konsernleder Finansdirektør	Styrets leder*)	medlemmer	Sum
Lønn	3.543	2.733	0	0	6.276
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2019	3.000	1.000	0	0	4.000
Pensjonskostnader	156	163	0	0	320
Andre godtgjørelser	155	159	0	0	314
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3.726	2.287	6.014
Sum	6.855	4.055	3.726	2.287	16.923

				Andre styre
2019 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)		Konsernleder Finansdirektør	Styrets leder*)	medlemmer	Sum
Lønn	3.543	2.733	0	0	6.276
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2018	3.000	1.000	0	0	4.000
Pensjonskostnader	142	145	0	0	287
Andre godtgjørelser	213	210	0	0	423
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3.052	1.517	4.568
Sum	6.898	4.088	3.052	1.517	15.554

*) Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2020 og 2019 inngår fastsatt styrehonorar med hhv. TNOK 375 og TNOK 375.

Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.

CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Det er i 2020 eller 2019 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

OPSJONER

Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2020.

NOTE 20 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser forts.

Spesifikasjon av honorar til revisor	2020	2019
Lovpålagt revisjon	11	10
Revisjonshonorar til andre revisorer	1	1
Andre attestasjonstjenester	1	0
Andre attestasjonstjenester utført av andre revisorer	0	0
Teknisk bistand skatt	3	1
Teknisk bistand skatt utført av andre revisorer	0	0
Andre tjenester utenfor revisjonen	3	3
Sum	19	16

NOTE 21 Andre gevinster og tap

	2020	2019
Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler	11	30
Gevinst ved salg av datterselskap (ref. note 27)	0	0
Gevinst på omdanning av forretningsvirksomhet	0	0
Andre gevinster og tap	0	0
Sum andre gevinster og tap	11	30

NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2020	2019
Lønn og andre personalkostnader	392	397
Skyldige offentlige avgifter	275	299
Påløpte kostnader	333	378
Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring	32	36
Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18)	19	21
Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18)	7	8
Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall	35	0
Urealisert tap på Fish Pool kontrakter	0	27
Annen kortsiktig gjeld	174	9
Sum annen kortsiktig gjeld	1.267	1.173

NOTE 23 Leieavtaler

Konsernet tok i bruk IFRS 16 Leieavtaler fra 01.01.2019. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet.

Konsernet har benyttet den modifiserte retrospektive metode ved implementering 01.01.2019. Dette innebærer at historiske sammenligningstall ikke endres, og at verdien på leieforpliktelsen og bruksretten er like store på iverksettelsestidspunktet. De nye bruksretteiendelene og leieforpliktelsene er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Denne er vurdert å være representativ for alle leieavtalene i konsernet, fordi de fleste er i NOK, og konsernet stort sett benytter de samme kredittinstitusjonene hvor betingelsene er relativt like. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019).

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. Eventuelle forlengelses-opsjoner, som med rimelig sikkerhet vil bli utøvd, er inkludert.

Leiebetalingene fordeles på en avdragsdel og en rentedel. Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet).

I oppstilling av finansiell stilling har konsernet valgt å presentere bruksretteiendelene på egen linje. Leieforpliktelsene er fordelt i en langsiktig del og i en kortsiktig del. I tillegg er leieforpliktelsene fordelt mellom (1) leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner og (2) leieforpliktelser overfor andre. Kun leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner inngår i beregningen av det alternative resultatmålet netto rentebærende gjeld (NIBD). Den langsiktige delen av leieforpliktelsene er vist på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Den kortsiktige delen av leieforpliktelsene inngår i første års avdrag på langsiktig gjeld, også vist på egen linje i oppstilling av finansiell stilling. Kortsiktig del av langsiktig gjeld er spesifisert nærmere i note om langsiktig gjeld. Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres i netto finanskostnader. Denne er nærmere spesifisert i note 19 om finansinntekter og -kostnader.

I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskrivning og rentekostnad.

I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) og kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel innenfor finansieringsaktiviteter. Transaksjonen knyttet til inngåelse av nye leieavtaler har ingen innledende kontanteffekt.

NOTE 23 Leieavtaler forts.

		Bygninger fast	Maskiner		Sum bruksrett	Herav fra kreditt	Herav fra
Bruksretteiendeler	Tomter	eiendom	og anlegg	Skip	eiendeler	-institusjoner	andre
Per 01.01.2019
Implementeringseffekt fra IFRS 16
(operasjonell leasing etter IAS 17)	49	530	122	841	1.542
Reklassifisert fra varige driftsmidler
(finansiell leasing etter IAS 17)	0	73	1.137	328	1.538
Balanseført verdi 01.01.2019	49	603	1.259	1.169	3.080	1.538	1.542
Regnskapsåret 2019
Balanseført verdi 01.01.	49	603	1.259	1.169	3.080	1.538	1.542
Omregningsdifferanser	1	1	1	4	7	43	-37
Tilgang nye bruksretteiendeler	0	1	287	128	416	307	109
Avgang	0	0	-12	0	-12	-12	0
Årets avskrivninger	-4	-62	-253	-168	-487	-239	-248
Reklassifisering	0	17	25	-111	-69	13	-80
Balanseført verdi 31.12.2019	46	560	1.307	1.022	2.935	1.650	1.285
Per 31.12.2019
Anskaffelseskost	50	622	1.560	1.190	3.422	1.889	1.534
Akkumulerte avskrivninger	-4	-62	-253	-168	-487	-239	-248
Balanseført verdi 31.12.2019	46	560	1.307	1.022	2.935	1.650	1.285
Herav beheftet med pant						1.650
Regnskapsåret 2020
Balanseført verdi 01.01.2020	46	560	1.307	1.022	2.935	1.650	1.285
Omregningsdifferanser	0	-20	6	-29	-43	-44	1
Tilgang nye bruksretteiendeler	-1	107	383	262	751	490	261
Avgang	0	0	-1	0	-1	-1	0
Årets avskrivninger	-4	-59	-290	-189	-542	-290	-252
Reklassifisering	0	0	6	0	6	25	-20
Balanseført verdi 31.12.2020	41	589	1.411	1.066	3.106	1.830	1.276
Per 31.12.2020
Anskaffelseskost	45	710	1.954	1.423	4.132	2.359	1.776
Akkumulerte avskrivninger	-4	-122	-543	-357	-1.026	-529	-500
Balanseført verdi 31.12.2020	41	589	1.411	1.066	3.106	1.830	1.276

Herav beheftet med pant 1.830

Leieforpliktelser	01.01.2020	Endringer i 2020	31.12.2020
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner
Langsiktig del	1.070	-14	1.056
Kortsiktig del	209	26	235
Sum	1.279	12	1.291
Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner
Langsiktig del	917	177	1.094
Kortsiktig del	328	-57	271
Sum	1.245	120	1.365
Samlede leieforpliktelser
Langsiktig del	1.987	163	2.150
Kortsiktig del Sum	537 2.524	-31 132	506 2.656

Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 11, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 17.

Avskrivning bruksretteiendeler	Note	2020	2019
Avskrivning varige driftsmidler	11	929	800
Avskrivning bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner	11	252	239
Avskrivning bruksretteiendeler leiet fra andre	11	290	248
Avskrivning immaterielle eiendeler	10	48	51
Sum avskrivning		1.519	1.339
Meravskrivning som følge av IFRS 16		290	248
Rentekostnader bruksretteiendeler
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	19	33	41
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre	19	48	50
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser		81	92
Andre rentekostnader	19	260	269
Sum rentekostnader, jf note 19	19	341	361
Økt rentekostnad som følge av IFRS 16		48	50

NOTE 24 Investeringer i andre aksjer

		Eierandel/
2020 Selskap	Forretningssted	stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70 %	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	10	10
Sum anleggsmidler			38	42
2019 Selskap	Forretningssted	Eierandel/ stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70 %	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	9	8
Sum anleggsmidler			37	40
Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer			2020	2019
Per 01.01.			40	33
Tilgang ved virksomhetssammenslutninger			0	7
Tilgang/avgang			2	0
Per 31.12.			42	40
Fratrekk: andel anleggsmidler			-42	-40
Andel omløpsmidler			0	0

Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2020 og 2019.

NOTE 25 Nærstående parter

Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55 % av selskapets aksjer. De resterende 44,45 % av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.

I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.

Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:

• LSG salg og kjøp av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap.

Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:

a) Salg av varer og tjenester	2020	2019
Omsetning
- tilknyttede selskaper	103	198
- øverste morselskap med datterselskaper (administrative tjenester)	9	9
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
Sum	112	207

Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.

b) Kjøp av varer og tjenester	2020	2019
Kjøp
- tilknyttede selskaper	640	572
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
- øverste morselskap med datterselskaper (administrative tjenester)	76	65
Sum	717	637

Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.

Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.

Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter, samt leie av brønnbåter fra tilknyttede selskaper.

c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester	2020	2019
------------------------------------------------------------------	------	------

Fordringer på nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper (administrative tjenester)	1	1
- tilknyttede selskaper	52	60
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
Gjeld til nærstående parter	0	0
- øverste morselskap med datterselskaper (administrative tjenester)	14	13
- tilknyttede selskaper	51	35

Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende. Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.

NOTE 26 Skatt

	2020	2019
Årets skattekostnad fremkommer som følger
Betalbar skatt	413	517
Endring i utsatt skatt/skattefordel	-210	39
Korreksjon tidligere år	1	3
Skattekostnad	204	558
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	1.027	2.756
Skatt beregnet med nominell skattesats	235	623
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-46	-83
Andre forskjeller	10	18
Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen	5	1
Skattekostnad	204	558
Vektet gjennomsnittlig skattesats	19,9 %	20,3 %

NOTE 26 Skatt forts.

Endring i brutto bokført utsatt skatt 2020 2019

Bokført verdi 01.01.	3.443	3.367
Resultatført i perioden	-225	66
Ført i utvidet resultat i perioden	-10	7
Valutadifferanser	-5	2
Netto balanseverdi 31.12.	3.203	3.443
Balanseverdi på utsatt skattefordel	-58	-57
Balanseverdi på utsatt skatt	3.261	3.500

Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året

Endring i bokført utsatt skatt	Anleggs midler	Omløps midler	Varelager og biologiske eiendeler	Gjeld	Underskudd til framføring	Andre forskjeller	Sum
Bokført verdi 01.01.2019	2.157	-11	1.267	-46	-26	26	3.367
Resultatført i 2019	54	5	1	9	-20	18	66
Ført i utvidet resultat i perioden	0	0	0	0	0	7	7
Valutadifferanser	3	0	0	0	0	0	2
31.12.2019	2.214	-6	1.268	-37	-46	51	3.443
Resultatført i 2020	-31	-5	-154	3	-26	-11	-225
Ført i utvidet resultat i perioden	0	0	0	0	0	-10	-10
Valutadifferanser	-6	0	1	1	0	0	-5
31.12.2020	2.176	-12	1.114	-33	-73	30	3.203

Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	2020	2019
Anleggsmidler	-44	-43
Underskudd til framføring	-791	-720
Rentefradrag til framføring	-94	-94
Gjeld	-92	-109
Andre forskjeller	113	114
Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	-907	-852
Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balanseført	-200	-187

NOTE 27 Selskaper i konsernet

Konsernregnskapet omfatter AUSS og følgende selskaper

Selskap	Merknad om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood Group ASA		Norge	Austevoll Seafood ASA	52,69 %
Eurosalmon SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Båtsfjord AS	13,34 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	78,45 %
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Nordkyn AS	5,84 %
Fishcut SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00 %
Hammerfest Industrifiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	60,00 %
Havfisk Båtsfjord AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Finnmark AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00 %
Havfisk Management AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Melbu AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00 %
Havfisk Nordkyn AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00 %
Havfisk Stamsund AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00 %
Laks- & Vildtcentralen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Laksefjord AS		Norge	Lerøy Aurora AS	100,00 %
Leroy Processing Spain S.L.	3)	Spania	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Leroy Processing Canarias SL		Spania	Leroy Processing Spain S.L.	100,00 %
Leroy Seafood Italy		Italia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy & Strudshavn AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Alfheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Aurora AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Bulandet AS	2)	Norge	Lerøy Seafood AS	83,43 %
Lerøy Culinar B.V.		Nederland	Rodè Retail B.V.	100,00 %
Lerøy Delico AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Leröy Finland OY		Finland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Fossen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Germany GmbH		Tyskland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Lerøy Havfisk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Midt AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Nord AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00 %
Lerøy Nordhav AB	7)	Sverige	Lerøy Sverige AB	0,00 %
Lerøy Norway Seafoods AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Ocean Harvest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Portugal Lda		Portugal	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Quality Group AS		Norge	Lerøy Seafood AS	100,00 %
Leröy Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Seafood AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %

NOTE 27 Selskaper i konsernet forts.

Selskap	Merknad om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood France SAS		Frankrike	Lerøy Seafood AS	100,00 %
Lerøy Seafood USA Inc		USA	Lerøy Seafood AS	100,00 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Delico AS	17,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Alfheim AS	23,75 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Trondheim AS	7,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Nord AS	2,50 %
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Laks- & Vildtcentralen AS	25,00 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Sjøtroll Havbruk AS	50,00 %
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Lerøy Vest AS	50,00 %
Lerøy Smögen Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00 %
Lerøy Stockholm AB	7)	Sverige	Leröy Seafood AB	0,00 %
Lerøy Sverige AB		Sverige	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Trondheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Leröy Turkey Su Űr nleri San. Ve Tic A.S.		Tyrkia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Lerøy Vest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Melbu Fryselager AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00 %
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Melbu AS	47,07 %
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Stamsund AS	52,93 %
Norsk Oppdrettservice AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00 %
Norway Seafoods S.A.S.		Frankrike	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00 %
Preline Fishfarming System AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	96,00 %
Rodè Beheer B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Rodè Retail B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vastgoed B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vis B.V		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Rodè Vis International AS		Norge	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Royal Frozen Seafood B.V.		Nederland	Rodè Beheer B.V.	100,00 %
Senja Akvakultur Senter AS		Norge	Lerøy Aurora AS	100,00 %
Sirevaag AS		Norge	Lerøy Delico AS	100,00 %
Sjømathuset AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00 %
Sjøtroll Havbruk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	50,71 %
Sørvær Kystfiskeinvest AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	51,00 %

Selskap	Merknad om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
AUSS Shared Service AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
AUSS Laks AS		Norge	Austevoll Laksepakkeri AS	100,00 %
Austevoll Eiendom AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Pacific AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Gateport Overseas Inc*)		Panama	Austevoll Pacific AS	100,00 %
Andean Oportunities Fund Ltd.*)		Caymanøyene	Gateport Overseas Inc.	100,00 %
Dordogne Holdings Ltd.*)		Panama	Gateport Overseas Inc.	66,67 %
Dordogne Holdings Ltd.*)		Panama	Andean Oportunities Fund Ltd.	33,33 %
Austral Group S.A.A		Peru	Dordogne Holdings Ltd.	90,12 %
Alumrock Overseas S.A		Peru	Austral Group S.A.A	98,27 %
A-Fish AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Beechwood Ltd.**)		Panama	A-Fish AS	100,00 %
Foodcorp Chile S.A		Chile	A-Fish AS	73,61 %
Foodcorp Chile S.A		Chile	Austevoll Seafood ASA	26,39 %
Foodcorp Peru S.A		Peru	Foodcorp Chile S.A	99,99 %
Br. Birkeland AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	42,92 %
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland AS	50,00 %
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Opilio AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Talbor AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	55,24 %
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	50,00 %
Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	100,00 %

Merknad om endring

• 1) Virksomhetssammenslutning
• 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
• 3) Etablering av nytt selskap
• 4) Konserninternt kjøp/salg av selskap/eierandel
• 5) Nedsalg til eksterne
• 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel)
• 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap
• 8) Fusjon mellom søsterselskap
• 9) Selskapet er oppløst

*) Selskapene skatter til Norge

**) Tomt selskap under avvikling

2020

Endringene i eierandel i datterselskapene har vært ubetydelig i 2020, og kommenteres ikke ut over merknadene over.

2019

Endringene i eierandel i datterselskapene har vært ubetydelig i 2019, og kommenteres ikke ut over merknadene over.

NOTE 28 Alternative resultatmål

Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

DRIFTSRESULTAT FØR VERDIJUSTERINGER

Driftsresultat før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:

Driftsresultat før verdijusteringer	2020	2019
Driftsresultat	1.205	2.617
- Virkelig verdijusteringer	954	306
Driftsresultat før verdijusteringer	2.159	2.924

Verdijusteringen består av

• 1. Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
• 1. Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk*
• 1. Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
• 1. Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks), som ikke føres som sikring

*) For denne gruppen er historisk kost beste estimat på virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer.

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).

Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer	2020	2019
Driftsresultat	1.205	2.617
- Avskrivninger	1.516	1.337
Driftsresultat før avskrivninger	2.721	3.954
- Virkelig verdijusteringer	954	306
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer	3.675	4.261

RESULTAT FØR SKATT OG VERDIJUSTERINGER

Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:

Resultat før skatt og verdijusteringer	2020	2019
Resultat før skatt	1.027	2.756
- Virkelig verdijusteringer	954	306
- Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS*)	56	19
Resultat før skatt og verdijusteringer	2.037	3.081

*) Se note om biologiske eiendeler for detaljer.

NETTO RENTEBÆRENDE GJELD (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller bankinnskudd. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

Netto rentebærende gjeld		2019
Lån fra kredittinstitusjoner*)	6.675	6.797
+ Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner*)	1.364	1.245
+ Andre langsiktige lån*)	25	28
+ Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter	1.050	255
- Betalingsmidler	-4.463	-4.252
Netto rentebærende gjeld (NIBD)**)	4.650	4.073

*) Både langsiktig og kortsiktig del

**) Se note 17 Rentebærende gjeld for oversikt over periodens bevegelser

NOTE 29 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET

Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:

• › Biologiske eiendeler, tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til nærmere beskrivelse i denne noten.
• › Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).

(a) Nye og endrede standarder implementert 2020

IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2020, som det har vært obligatoriske å ta i bruk inneværende regnskapsår.

(b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har vært publisert før datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har vært obligatorisk å anvende for 2020. De nye standardene og fortolkningene forventes å ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet, hverken for inneværende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.

Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.

Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:

• › mer enn halvparten av stemmerettene gjennom avtale med andre aksjonærer,
• › rett til å oppnevne eller fjerne flertallet av medlemmene i styret, eller
• › flertallet av stemmene i styret.

Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.

Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.

Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/ tap resultatføres.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Endringer i eierinteresser i datterselskaper uten endring av kontroll

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

Avhending av datterselskaper

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.

Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen "Andel resultat i tilknyttede selskaper".

Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

Felleskontrollerte ordninger

Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.

Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.

Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet,

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
• ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
• iii. omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen.

Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.

Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Salg av varer

Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.

Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.

Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.

Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

GOODWILL

Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.

For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.

Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.

KONSESJONER/RETTIGHETER

Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.

Konsesjonsregimet i Norge

Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.

Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.

Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.

Hovedvilkår ved konsesjonstypen

Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.

Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.

For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:

Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har fått navnet «trafikklyssystemet». Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for å regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksnæring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult eller grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt aktørene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt på auksjon. Aktørene står fritt til å velge om de vil kjøpe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for nærmere informasjon om årets endringer.

Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.

Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikkekommersiell aktør.

Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.

Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.

Konsesjoner for slaktemerd (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.

Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.

Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.

Varighet og fornyelse

Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.

I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.

Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.

Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk.

Dette gjelder også for grønne konsesjoner.

Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.

Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.

Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv.

Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.

Kostnader knyttet til konsesjoner

I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.

Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.

Vurdering av økonomisk levetid

Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.

Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner

Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:

• (1) ingen tidsbegrensning på konsesjonene
• (2) svært lave kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene
• (3) høy terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge)

I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.

Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.

Stamfiskkonsesjoner

Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: "Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging."

IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:

• a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger på forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. å oppfylle konsesjonsvilkår og sende søknad om fornyelse ved utløpet av 15-årsperioden. Hovedvilkåret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil også i fremtiden være en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil således være oppfylt.
• b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilkår.
• c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige økonomiske fordelene som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Visningskonsesjoner

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.

Undervisningskonsesjoner

Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 26.03.1999 nr. 15: Lov om retten til å

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

delta i fiske og fangst (deltakerloven) og tilhørende forskrifter. Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.

Deltakerlovens § 2 beskriver lovens virkeområde;

«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»

Med ervervsmessig fiske og fangst menes etter deltakerlovens § 3 all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette til levevei alene eller sammen med annen næring og hvor fartøy nyttes. Nærmere bestemmelser om hva som er ervervsmessig fiske og fangst, herunder regler om krav til inntekt opptjent, er videre gitt i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften).

Hovedvilkår for fiskerirettigheter etter deltakerloven

Deltakerloven § 4 stiller følgende krav om ervervstillatelse:

• › Ett fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.
• › Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for et betalt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse driver fiske eller fangst med fartøyet.
• › En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) eller deltakerloven.
• › Deltakerloven oppstiller videre følgende hovedvilkår for tildeling av ervervstillatelse i §§ 5-8 og tilhørende forskrifter:
  • Nasjonalitetskrav
  • Krav til bosted
  • Aktivitetskrav
  • Krav til driftsgrunnlag
  • Krav til fartøy

Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v.

Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.

Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.

Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.

Bortfall av ervervstillatelse etter deltakerloven § 10

En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En ervervstillatelse skal tilbakekalles etter deltakerloven § 11 første ledd når fartøyeieren

• a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5 i deltakerloven (nasjonalitetskravet),
• b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).

En ervervstillatelse kan tilbakekalles etter deltakerloven § 11 andre ledd når

• a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen,
• b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av deltakerloven,
• c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret,
• d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse,
• e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning, eller
• f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.

Spesiell tillatelse etter deltakerloven § 12 flg

For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jfr. deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse jf. også forskrift av 13.10.2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) og forskrift av 13. desember 2018 nr. 1911 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier (deltakerforskriften).

Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak havfiskeflåten. Som havfiskefartøy regnes fiskefartøy som overstiger den alminnelige størrelsesgrensen for kystfiskefartøy slik den til enhver tid måtte være definert i deltakerforskriften.

Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser. Etter deltakerforskriften kan også spesielle tillatelser tilbakekalles etter deltakerlovens bestemmelser dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet i henhold til tillatelse.

Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk

Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri

Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.

Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilhørende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.

Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Se også nedenfor om strukturkvotene som immaterielle eiendeler og omfordeling av strukturgevinst ved utløpet av tidsbegrensningen.

Fiskeritillatelse innenfor hvitfisk

Konsesjonene innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt I Stortingets vedtak III den 7. mai 2020 i forbindelse med behandlingen av Kvotemeldingen "Et kvotesystem for økt verdiskapning. En fremtidsrettet fiskerinæring" (Meld. St. 32 (2018–2019)) ble det besluttet at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Videre ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensningen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/fiskerettigheter er gitt i note om immaterielle eiendeler.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru

Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).

I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det "Artikkel 44:

Konsesjoner, godkjennelser og tillatelser gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter"

I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med modifikasjoner følgende: "Artikkel 33: Fiskeritillatelsenes varighet

33.1 I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskeri gjelder den fastsatte varighet av fiskeritillatelser for store fiskefartøy som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse tillatelsene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskrift.

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

33.2 For å overholde gjeldende fiskeritillatelsers vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre overfor Fiskeriog fiskeforedlingsdirektoratet at de ikke har overskredet lastekapasiteten de har fått godkjent i henhold til fiskeritillatelsen som er tildelt fartøyet/ for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeri i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende tillatelser.

Dette betyr at fiskeritillatelsene kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskeritillatelsene gjeldende på ubestemt tid.

Overordnet lov nr. 017-2017, Forskrift om kontroll og sanksjoner av fiskeri og akvakulturaktiviteter fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeriene.

Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter industrien:

• › Fangst eller foredling av hydrobiologiske ressurser uten tillatelser eller tildelt prosentandel, driftsrettighet eller uten angivelse av maksimal grense for fangst for hvert fartøy. (Cod. 5)
• › Fangst begrenset til godkjente fiskesesonger som er bekjentgjort av Produksjonsdepartementet (Cod. 7)
• › Fangst, foredling eller salg av hydrobiologiske ressurser av størrelser som er mindre enn fastsatt. (anchoveta 12 cm, makrell 29 cm, jurel (Chilensk jack mackerel) 31 cm) (Cod. 11)
• › Fiske av hydrobiologiske ressurser i større volum enn lastekapasiteten som er godkjent i fiskeritillatelsen (Cod. 29)
• › Gjennomføring av flere enn ett fisketokt i en periode på 24 timer (Cod. 31).
• › Fangster foretatt utenfor sesongen som gjelder den tildelte tillatelsen (Cod. 33)
• › Overskridelse av den maksimale grensen for hvert fartøy (Cod. 32)
• › Bifangst er begrenset til 5 %

Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode på ett år). De alvorligste overtredelsene det ilegges straffesanksjoner for, er:

• › hindring av inspektørenes arbeid
• › fangst eller prosessering av hydrobiologiske ressurser uten tillatelse eller tildelt prosentandel, driftstillatelse eller uten tildeling av maksimalt tillatt fangstgrense per fartøy
• › fangst av ressurser utenom de fangstsesonger Produksjonsdepartementet har fastsatt, eller i fangstområder det ikke er tillatt å fiske i
• › overskridelse av den maksimale fangstgrensen per fartøy

› mangel på satellittsporingssystem eller inaktivt satellittsporingssystem

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile

Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013. Denne endringen medførte viktige endringer i den chilenske fiskeriordningen, med hovedformål å sikre bærekraftighet for fiskeressursene ved å innføre et økosystemisk syn på havmiljøet og ved å forbedre fiskeriforvaltningen ved blant annet å legge overførbarhet til den eksisterende ordningen med individuelle kvoter for industriflåten og ved å opprette et pålagt, vitenskapelig støttet kvoteforvaltningssystem.

Fiskeriforvaltningen utføres av Statssekretæren for fiskerinæringen («Subsecretaria de Pesca»), et underdepartement av Finansdepartementet.

All fiskeaktivitet (industrielt fiske, småskalafiske og sportsfiske) kontrolleres av Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller «Sernapesca»).

Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy.

Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som industriflåten fisker på, inn under LTP-ordningen, som tildeles ved å anvende samme individuelle kvote som fastsatt av forrige endring av fiskeriloven nr. 19.713 av 2001 (som ble endret i 2013 etter å ha vært i kraft i 12 år), og som i årene fra 1997 til 2000 var basert på en 50/50-tildeling av historiske fangstmengder etter fartøyenes lastekapasitet. Dette nye systemet for tillatelser gir eiere av industrielle fartøy fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15 % av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90 % av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5 %-tildelinger. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B» tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en

ny auksjonsrunde.

LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.

Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og miljølovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A-ordningen, anses derfor for å være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikke-fornybar fisketillatelse.

Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:

• › overfisker med over 10 % av kvoten 2 år på rad;
• › ikke driver fiskeaktivitet på 2 år, eller 12 sammenhengende måneder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i så fall må godkjennes av Statssekretæren for fiskerinæringen;
• › foretar ilandføring i løpet av en 5-årsperiode som for de 3 beste årene utgjør under 70 % av industrigjennomsnittet. Dette vil i så tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandføring;
• › gjentatte ganger unnlater å melde inn statistisk informasjon som foretaket er påkrevd å melde inn ved lov;
• › unnlater å betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall;
• › idømmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann;
• › gjentatte ganger idømmes straff for ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer på fiskefartøy;
• › tre eller flere ganger i løpet av en 2-årsperiode idømmes straff for brudd på fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord på fartøy. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10 % av kvoten for hovedarten fartøyet drev fiske på tidspunktet da bruddet ble begått.

En endring av fiskeriloven fra 2013 er til behandling i Kongressen vedrørende automatisk fornyelse av kvotene hvert 20. år. Presidentens initiativ er under evaluering i fiskerikommisjonen i senatet, uten at det er satt noen obligatorisk tidsfrist for når evalueringen skal være ferdig.

VAREMERKER

Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER

Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 bestått av både egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opphørt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balanseføres. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt å vise bruksretteiendeler på en separat regnskapslinje i balansen.

I den forbindelse ble alle tidligere balanseførte leieavtaler (finansiell lease) overført fra balanselinjene «Skip» og «Tomter, bygninger og andre driftsmidler» til den nye regnskapslinjen «Bruksretteiendeler». I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balanseført.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av varige driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivningene knyttet til varige driftsmidler er fordelt lineært over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt lineært over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner på forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.

Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer.

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til:

Beskrivelse	Sektor	Avskrivningsperiode
Transportmidler	Villfangst og havbruk	3-10 år
Inventar og annet utstyr	Villfangst og havbruk	3-25 år
Bygninger	Villfangst og havbruk	12-50 år
Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene	Villfangst	8-30 år
Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker	Villfangst	10-50 år
Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker	Villfangst	7-30 år
Annet produksjonsutstyr	Villfangst	3-30 år
Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Båter i oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter	Havbruk	5-10 år
Annet produksjonsutstyr i sjø - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Produksjonsutstyr (på land) - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land	Havbruk	10 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.

Bruksretteiendeler

Konsernet implementerte IFRS 16 fra 01.01.2019. Den modifiserte retrospektive metode ble benyttet ved implementering, som innebærer at historiske sammenligningstall ikke ble endret. Leieforpliktelsen knyttet til leieavtaler som tidligere ble klassifisert som operasjonell leasing under IAS 17 ble etter IFRS 16 målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene, diskontert med konsernets marginale lånerente per 01.01.2019. Opsjoner tas høyde for når de med rimelig sikkerhet vil utøves. Den tilhørende bruksretteiendelen er på implementeringsdato balanseført til lik verdi som leieforpliktelsen, justert for forskuddsbetalte leiebetalinger og påløpte kostnader. Bruksretteiendelen blir avskrevet lineært fra leiestart og frem til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019). Akkumulerte avskrivninger på balanseførte leide driftsmidler på implementerings-tidspunktet (avskrivninger etter IAS 17) ble ikke videreført inn i den nye gruppen bruksretteiendeler.

Konsernet leier brønnbåter på time charter-kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebeløpet består både av leie av brønnbåt, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebeløpet som gjelder leie av brønnbåt som balanseføres som leieforpliktelse og tilhørende bruksretteiendel. Leiebeløpet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebeløpet fordeles på de ulike komponentene basert på den relative «stand-alone» prisen.

Konsernet har valgt å bruke innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode på tolv måneder eller mindre er ikke balanseført, men kostnadsført direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad på ikke balanseførte leieavtaler er vist i note 23.

Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kredittinstitusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende på gjeldssiden, og i definisjonen av netto rentebærende gjeld. Se note 28 for nærmere beskrivelse.

VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

FINANSIELLE EIENDELER

Klassifisering

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se "Derivater og sikring" under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.

(b) Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9).

(c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Innregning og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.

Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.

For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.

VARELAGER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av førstinn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG DØDELIGHETSKOSTNADER

De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.

I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.

Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.

For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.

For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,65 kg for laks og 4,76 kg for ørret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikkeslakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).

Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.

Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.

Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5 % av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.

Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.

ANSATTYTELSER

Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» ("projected unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG ØVRIGE LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

AVSETNINGER

Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:

• › det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• › det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• › og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).

Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.

(a) Verdisikring

Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som "Finanskostnader". Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster". Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som "Finanskostnader".

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.

(b) Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster".

Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under "Finanskostnader". Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som "Netto andre (tap) gevinster ". Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikkefinansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen

NOTE 29 Regnskapsprinsipper forts.

og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen "Netto andre (tap) gevinster".

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte.

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

• s.106 Utvidet resultatregnskap
• s.107 Balanse
• s.108 Endring i selskapets egenkapital
• s.109 Kontantstrømoppstilling
• s. 110 Noter til regnskapet

Morselskap

Innhold

INNHOLD	SIDE
Utvidet resultatregnskap	106
Balanse	107
Endring i selskapets egenkapital	108
Kontantstrømoppstilling	109
Noter til regnskapet
NOTE 1 GENERELT	110
NOTE 2 FINANSIELL RISIKO	110
NOTE 3 DRIFTSINNTEKTER	111
NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V.	111
NOTE 5 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER	112
NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER	112
NOTE 7 AKSJER I DATTERSELSKAPER	113
NOTE 8 AKSJER I TILKNYTTEDE SELSKAPER	114
NOTE 9 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER	114
NOTE 10 ANDRE FORDRINGER	115
NOTE 11 KUNDEFORDRINGER	115
NOTE 12 BUNDNE BANKINNSKUDD	115
NOTE 13 SKATTER	116
NOTE 14 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER	117
NOTE 15 ANNEN KORTSIKTIG GJELD	118
NOTE 16 NÆRSTÅENDE PARTER	118
NOTE 17 RESULTAT PER AKSJE	119
NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER	119

Utvidet resultatregnskap

Beløp i NOK 1 000	Note	2020	2019
Driftsinntekter	3,16	2.052	2.257
Sum inntekter		2.052	2.257
Lønnskostnader	4,15	-20.107	-20.567
Andre driftskostnader	4,16	-14.218	-14.803
Driftskostnader		-34.325	-35.370
Avskrivninger	6	-4	-4
Driftsresultat		-32.277	-33.117
Finansinntekter	5	810.024	716.315
Finanskostnader	5	-50.188	-54.466
Resultat før skatt		727.558	628.731
Skattekostnad	13	0	0
Årets resultat		727.558	628.731
Estimatavvik pensjonsordninger		0	0
Skattekostnad på poster i utvidet resultat		0	0
Årets totalresultat		727.558	628.731
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer		201.824.074	201.824.074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)		3,60	3,12
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)		3,50	2,50

Balanse

Beløp i NOK 1 000	Note	31.12.2020	31.12.2019
Eiendeler
Varige driftsmidler	6	10	14
Aksjer i datterselskaper	7,14	3.760.098	3.760.098
Investeringer i tilknyttede selskaper	8	811.427	811.427
Investeringer i andre selskaper	9	25.736	25.736
Langsiktige fordringer på konsernselskaper	10,16	171.481	93.046
Sum anleggsmidler		4.768.752	4.690.322
Kundefordringer	11,14,16	756	761
Kortsiktige fordringer på konsernselskaper	14,16	777.510	682.777
Andre fordringer	10	1.509	1.743
Betalingsmidler	12,14	743.462	728.766
Sum omløpsmidler		1.523.236	1.414.047
Sum eiendeler		6.291.988	6.104.369
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16 CFS*)	101.359	101.359
Egne aksjer		-447	-447
Overkurs		3.147.600	3.147.600
Opptjent egenkapital		1.143.695	1.120.288
Sum egenkapital		4.392.207	4.368.801
Utsatt skatt	13	0	0
Lån	14	666.558	1.080.320
Sum langsiktig gjeld		666.558	1.080.320
Gjeld til kredittinstitusjoner	14	513.016	133.152
Leverandørgjeld	16	6.013	5.473
Skyldig lønn og offentlige avgifter		3.523	3.702
Avsatt utbytte	17	706.384	506.793
Annen kortsiktig gjeld	15,16	4.286	6.129
Sum kortsiktig gjeld		1.233.223	655.249
Sum gjeld		1.899.781	1.735.569
Sum egenkapital og gjeld		6.291.988	6.104.369

*) Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.

Storebø, 21 april 2021 Styret i Austevoll Seafood ASA

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Beløp i NOK 1 000	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 01.01.2019		101.359	-447	3.147.600	995.222	4.243.735
Årets resultat		0	0	0	628.731	628.731
Sum utvidet resultat		0	0	0	0	0
Årets totalresultat		0	0	0	628.731	628.731
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-506.793	-506.793
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	3.126	3.126
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-503.667	-503.667
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	125.064	125.064
Egenkapital 31.12.2019		101.359	-447	3.147.600	1.120.287	4.368.800
Endringer ført mot egenkapital		0	0	0	0	0
Årets resultat		0	0	0	727.558	727.558
Sum utvidet resultat		0	0	0	0	0
Årets totalresultat		0	0	0	727.558	727.558
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-706.384	-706.384
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	2.233	2.233
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-704.151	-704.151
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	23.407	23.407
Egenkapital 31.12.2020		101.359	-447	3.147.600	1.143.695	4.392.207

Endring i selskapets egenkapital

Kontantstrømoppstilling

Beløp i NOK 1 000	Note	2020	2019
Resultat før skattekostnad		727.558	628.731
Avskrivninger og nedskrivninger	6	4	4
Inntektsførte utbytter og konsernbidrag	5	-793.883	-701.318
Gevinst salg aksjer	5	0	0
Endring i kundefordringer og andre fordringer		239	-2.045
Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		362	4.871
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		-1.843	-698
Urealiserte agio gevinster og tap		0	0
Netto resultatført renteinntekt/-kostnad		31.235	39.777
Netto kontantstrøm fra drift		-36.328	-30.676
Kjøp av varige driftsmidler		0	0
Salg/kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper	7	0	0
Endring i konsernfordringer		-61.110	-33.321
Mottatt utbytter og konsernbidrag		681.827	1.019.699
Mottatte renter		13.146	14.689
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		633.863	1.001.067
Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld		-33.762	-31.231
Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld		-136	-31.638
Betalte renter		-44.381	-54.466
Utbetalt utbytte	17	-504.560	-706.384
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-582.839	-823.720
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		14.696	146.671
Betalingsmidler 01.01.		728.766	582.095
Betalingsmidler 31.12.		743.462	728.766

Note 1 Generelt

Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.

Alle beløp er angitt i hele tusen norske kroner (TNOK), med mindre annet er spesifisert.

Note 2 Finansiell risiko

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrømog virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.

Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter i noe grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Prisrisiko

Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.

(ii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.

Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasiliteter og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.

For informasjon om selskapets gjeld se note 14.

Styring av kapitalrisiko

Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.

	2020	2019
Totale lån (note 14)	1.184.516	1.217.652
Fratrukket betalingsmidler og rentebærende eiendeler	997.130	907.911
Netto lån	187.387	309.741
Total egenkapital	4.392.207	4.368.801
Sysselsatt kapital	4.661.781	4.678.541
Gearing	6 %	7 %

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

Note 3 Driftsinntekter

	2020	2019
Levering av administrative tjenester	2.052	2.257
Sum driftsinntekter	2.052	2.257
Inntektene fordeler seg over følgende land
Norge	53	45
Peru	1.948	2.074
Chile	51	137
Sum geografisk fordeling	2.052	2.257

Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v.

	2020	2019
Lønn	13.818	14.713
Innleid personell	3.726	3.052
Arbeidsgiveravgift	1.975	2.212
Pensjonskostnader	490	485
Andre ytelser	98	105
Sum lønnskostnader	20.107	20.567
Gjennomsnittlig antall årsverk	3	3

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.

for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold.

Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.

Det har i 2020 og 2019 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet

Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.

Spesifikasjon av honorar til revisor ekskl. mva		2019
Lovpålagt revisjon	1.535	1.569
Andre tjenester utenfor revisjon	756	992
Teknisk bistand skatt	0	79
Sum	2.291	2.640

Note 5 Finansinntekter og finanskostnader

	2020	2019
Renteinntekter fra konsernselskaper	4.020	2.996
Andre renteinntekter	9.126	11.693
Inntektsført utbytte og konsernbidrag	793.883	701.318
Andre finansinntekter	625	0
Valutagevinster	2.370	308
Sum finansinntekter	810.024	716.315
Rentekostnader fra konsernselskaper	1.257	1.269
Andre rentekostnader	43.125	49.847
Valutatap	2.624	378
Andre finanskostnader	3.183	2.972
Sum finanskostnader	50.188	54.466
Netto finansposter	759.835	661.849

Note 6 Varige driftsmidler

2019	Kontorutstyr	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.303	-2.303
Balanseført verdi 01.01.	18	18
Avskrivninger	-4	-4
Balanseført verdi 31.12.	14	14
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.307	-2.307
Balanseført verdi 31.12.	14	14
2020
Balanseført verdi 01.01.	14	14
Avskrivninger	-4	-4
Balanseført verdi 31.12.	10	10
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.311	-2.311
Balanseført verdi 31.12.	10	10

Note 7 Aksjer i datterselskaper

2020 - Datterselskaper		Bruttoverdier (100%)
Selskap		Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemme andel
Austevoll Eiendom AS		4.551		9.370 Storebø	56.627	100,00 %
AUSS Shared Service AS		728		2.415 Storebø	1.010	100,00 %
Lerøy Seafood Group ASA	Konsernverdier	790.209	17.632.768 Bergen		2.783.350	52,69 %
A-Fish AS		-1.658		79.647 Storebø	660.100	100,00 %
Austevoll Pacific AS		-1.833		365.178 Storebø	25.336	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		11.980		8.141 Storebø	100	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS	Konsernverdier	-56.877		334.242 Storebø	123.101	55,24 %
Br. Birkeland AS	Konsernverdier	53.480		441.847 Storebø	110.475	42,92 %
Total					3.760.098

2019 - Datterselskaper		Bruttoverdier (100%)
Selskap		Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemme andel
Austevoll Eiendom AS		5.382		9.370 Storebø	56.627	100,00 %
AUSS Shared Service AS		846		2.528 Storebø	1.010	100,00 %
Lerøy Seafood Group ASA	Konsernverdier	1.902.882	17.763.305 Bergen		2.783.350	52,69 %
A-Fish AS		-2.124		93.112 Storebø	660.100	100,00 %
Austevoll Pacific AS		23.512	380.346 Storebø		25.336	100,00 %
Austevoll Laksepakkeri AS		8.479		10.613 Storebø	100	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS	Konsernverdier	42.080		391.110 Storebø	123.101	55,24 %
Br. Birkeland AS	Konsernverdier	28.647	387.753 Storebø		110.475	42,92 %
Total					3.760.098

Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som AUSS.

Note 8 Aksjer i tilknyttede selskaper

2020		Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemme andel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	2.598		22.367 Storebø	4.003	25,00 %
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	254.960	2.729.608 Bergen		748.715	50,00 %
Foodcorp Chile konsern*	Tilknyttet selskap	69.184		884.870 Chile - Santiago	58.709	26,39 %
Sum					811.427

2019		Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemme andel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	-4.303		19.524 Storebø	4.003	25,00 %
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	546.550	2.650.018 Bergen		748.715	50,00 %
Foodcorp Chile konsern*	Tilknyttet selskap	2.605		855.768 Chile - Santiago	58.709	26,39 %
Sum					811.427

*) Den resterende eierandelen på 73,61% i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap.

Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.

Note 9 Investeringer i andre aksjer

2020
Selskap	Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/ stemmeandel	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen	4.897.290	16,7 %	25.711
Andre aksjer				25
Sum				25.736

Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/ stemmeandel	Virkelig verdi
Bergen	4.897.290	16,7 %	25.711
			25
			25.736

Note 10 Andre fordringer

	2020	2019
Langsiktige fordringer
Langsiktige fordringer konsernselskaper	171.481	93.046
Sum langsiktige fordringer per 31.12.	171.481	93.046
Nedskrivning langsiktige fordringer	0	0
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger	349	504
Til gode offentlige avgifter	1.160	1.239
Sum kortsiktige fordringer per 31.12.	1.509	1.743
Nedskrivning kortsiktige fordringer	0	0

Note 11 Kundefordringer

	2020	2019
Kundefordringer til pålydende	756	761
Sum kundefordringer per 31.12.	756	761
Aldersfordelingen på kundefordringer er som følger
0 til 3 måneder	756	761
Over 6 måneder	0	0
Sum	756	761
Bokført verdi av selskapets kundefordringer er som følger
Valuta
NOK	756	761
USD	0	0
Sum	756	761

Note 12 Bundne bankinnskudd

	2020	2019
Bundet til dekning av skattetrekk	2.621	2.687
Sum	2.621	2.687

Note 13 Skatter

	2020	2019
Årets skattekostnad fremkommer som
Endring i utsatt skatt/skattefordel	723	2.125
Utsatt skattefordel ikke ført i balansen	-723	-2.125
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Skattekostnad	0	0
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	727.558	628.731
Skatt beregnet med nominell skattesats	160.063	138.321
Andre forskjeller inkludert utbytter	-159.340	-140.447
Effekt av endret skattesats	0	0
Skatt OCI poster	0	0
Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført	-723	2.125
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0.00 %	0,00 %
Endring utsatt skatt
Bokført verdi 01.01.	0	0
Årets endring	723	2.125
Andre endringer	0	0
Tilbakeført årets endring	-723	-2.125
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Bokført verdi 31.12.	0	0

	Anleggs			Fremførbart	Andre
Endring utsatt skatt	midler	Gjeld	Pensjoner	underskudd	forskjeller	Sum
2019
Bokført verdi 01.01.	0	0	0	0	0	0
Årets resultatførte endring	-95	0	0	-478	-1.552	-2.125
31.12. (22% skattesats)	-95	0	0	-478	-1.552	-2.125
Ikke balanseført utsatt skattefordel	95	0	0	478	1.552	2.125
31.12.	0	0	0	0	0	0
2020
Årets resultatførte endring	-77	0		-404	1.204	723
31.12. (22% skattesats)	-77	0	0	-404	1.204	723
Ikke balanseført utsatt skattefordel	77	0	0	404	-1.204	-723
31.12.	0	0	0	0	0	0

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller	2020	2019	Endring
Anleggsmidler	1.428	1.778	-350
Aksjer	113.101	108.392	4.709
Gjeld	4.942	4.180	762
Underskudd til framføring	-473.356	-471.520	-1.836
Sum midlertidige forskjeller	-353.886	-357.171	3.285
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-77.855	-78.578	723

Note 14 Gjeld til kredittinstitusjoner

Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.

Netto rentebærende gjeld						2020	2019
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner						181.500	84.500
Obligasjonslån - langsiktig gjeld*)						490.000	1.000.000
Annen rentebærende kortsiktig gjeld						0	0
Kortsiktig del av langsiktig gjeld						513.000	133.000
Kassekreditt						16	152
Sum rentebærende gjeld						1.184.516	1.217.652
Betalingsmidler						743.462	728.766
Andre rentebærende eiendeler						253.668	179.145
Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-)						-187.387	-309.741
Trekkramme kassekreditt						50.000	50.000
Gjennomsnittsrente obligasjonslån						3,48 %	4,06 %
Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån
Nedbetalingsplan	2021	2022	2023	2024	2025	Senere	Sum*)
Gjeld til kredittinstitusjoner	13.016	71.500	0	0	110.000		0 194.516
Obligasjonslån	500.000	0	490.000	0		0	0 990.000
Sum	513.016	71.500	490.000	0	110.000		0 1.184.516

*) Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2020 utgjør dette TNOK 4.942.

FINANSIELLE COVENANTS

Covenants for AUSS (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30 %, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05. Bokført

egenkapitalandel per 31.12.2020 var 70% og per 31.12.2019 var den 72%.

Gjeld sikret med pant	2020	2019
Kortsiktig gjeld	13.016	133.152
Langsiktig gjeld	71.500	84.500
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld	84.516	217.652
Eiendeler stilt som sikkerhet
Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS	233.576	233.576
Kundefordringer og andre fordringer	756	761
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	234.332	234.337

VIRKELIG VERDI PÅ LANGSIKTIG GJELD

Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2020.

For informasjon om obligasjonslånet, se note 17 i konsernregnskapet.

Note 15 Annen kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2020	2019
Lønn og andre personalkostnader	883	1.565
Skyldige renter	3.346	4.551
Annen kortsiktig gjeld	56	12
Sum annen kortsiktig gjeld	4.286	6.129

Note 16 Nærstående parter

	Driftsinntekter			Driftsinntekter
Tilknytning	2020	2019	2020	2019
Datterselskap	1.999	2.254	4.570	4.696
Tilknyttede selskap	0	0	583	639
Eiere og dets nærstående parter	0	0	5.836	7.420
Sum	1.999	2.254	10.988	12.754

	Kundefordringer		Leverandørgjeld
Tilknytning	2020	2019	2020	2019
Datterselskap	51	0	-294	-329
Eiere og dets nærstående parter	0	0	-5.325	-3.978
Sum	51	0	-5.619	-4.307

	Andre kortsiktige fordringer		Langsiktige fordringer
Tilknytning	2020	2019	2020	2019
Datterselskap	777.510	682.777	171.481	93.046
Sum	777.510	682.777	171.481	93.046

Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 75% av DOF ASA og DOF Subsea AS og 25% av AUSS.

Selskapet har i 2020 betalt TNOK 4.570 (2019: TNOK 4.693) til datterselskap som i all hovedsak er administrative tjenester.

Note 17 Resultat per aksje

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt

av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Grunnlag for beregning av resultat per aksje	2020	2019
Årets totalresultat	727.558	628.731
Antall aksjer per 31.12. (i tusen)	202.717	202.717
Gjennomsnittlig antall aksjer minus egne aksjer (i tusen)	201.824	201.824
Resultat per aksje - alle aksjer (hele kr)	3,59	3,10
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	3,60	3,12
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	3,50	2,50

Note 18 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Selskapsregnskapet for AUSS (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 21.04.2021. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.

Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.

For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 28 i det konsoliderte årsregnskapet.

INVESTERING DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.

Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til AUSS.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og

Note 18 Regnskapsprinsipper forts.

-tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

FINANSIELLE EIENDELER

Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (note 10).

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

AVSETNINGER

Avsetninger resultatføres når:

• › det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• › det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• › og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

INNTEKTSFØRING

Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.

Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.

Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forenklet IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.

LÅNEKOSTNADER

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Årsrapport 2020 Austevoll Seafood ASA

20.05.2021	PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 1. KVARTAL 2021
27.05.2021	ORDINÆR GENERALFORSAMLING
19.08.2021	PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 2. KVARTAL 2021
11.11.2021	PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2021
17.02.2022	FORELØPIG RESULTAT FOR ÅR 2021

SELSKAPET FORBEHOLDER SEG RETTEN TIL Å KOMME MED ENDRINGER UNDERVEIS.

Finansiell kalender 2021

Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2020 123

Erklæring fra styret og konsernleder

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2020 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Storebø, 21 april 2021 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Lill Maren Møgster Eirik Drønen Melingen Arne Møgster

Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Helge Singelstad Helge Møgster Oddvar Skjegstad Hege Charlotte Bakken

Til generalforsamlingen i Austevoll Seafood ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Austevoll Seafood ASAs årsregnskap, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

• er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
• gir det medfølgende selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Austevoll Seafood ASA per 31. desember 2020 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9.
• gir det medfølgende konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet Austevoll Seafood ASA per 31. desember 2020 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler inneholder omtrent samme kompleksitet og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Måling av biologiske eiendeler

Som beskrevet i årsregnskapet måler Austevoll Seafood ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 5 166, hvorav MNOK 4 859 er historisk kost og MNOK 307 er verdijustering.

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler tilnærmet 13 % av balansen pr 31.12.2020.

Som en konsekvens av varelagerets natur og plassering, er det ikke praktisk gjennomførbart for revisor å være til stede for å gjennomføre fysiske varetellinger. Vi har derfor utført alternative revisjonshandlinger rettet mot varelagerets eksistens og tilstand. Konsernet har etablert gode kontrollprosedyrer rettet mot måling av antall individer og biomasse. Det knytter seg likevel en viss iboende risiko for avvik i denne målingen. Vi har derfor fokusert på måling av beholdningen av biologiske eiendeler (antall og biomasse) i revisjonen med hovedvekt på matfisk, som utgjør det vesentligste av konsernets biologiske eiendeler.

Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi har avstemt periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kg. Dette har størst betydning ved målingen pr balansedato.

Vi har gjennomgått konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å forsikre oss om nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet har vi kontrollert et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Underliggende dokumentasjon kan her for eksempel være faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi har også testet og vurdert konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.

Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er igjen nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp har vi gjennomgått konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, samt kontrollert et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi har videre vurdert akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Vårt arbeid underbygde en konklusjon om at tilveksten var rimelig vurdert.

For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater har vi gjennomgått periodens slakteavvik. Med slakteavvik mener vi forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi har også gjennomgått slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk pr 31.12.2020. Vi fant at avvikene totalt sett var begrenset og i tråd med forventning.

Verdsettelse av biologiske eiendeler

Svingningene i virkelig verdiestimat som eksempelvis oppstår grunnet endringer i markedspris kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Austevoll Seafood ASA viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.

Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.

Se beskrivelsen av målingen og verdsettelsen av biologiske eiendeler i note 2 om viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 7 om biologiske eiendeler og note 29 om regnskapsprinsipper.

Vi kontrollerte konsernets oppbygging av beregningsmodell for verdsettelse ved å vurdere denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik. Vi undersøkte videre om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler stemte med konsernets biomassesystemer og kontrollerte at modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.

Etter å ha forsikret oss om at disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene konsernet hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med konsernet og vurdere dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

Vi forsikret oss om at opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for verdsettelsesmetoden og at opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og på tilbørlig måte opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Bergen, 21. april 2021 PricewaterhouseCoopers AS

Hallvard Aarø Statsautorisert revisor

AUSS worldwide

130 Årsrapport 2020 Austevoll Seafood ASA

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 Email: info@auss.no Web: www.auss.no

AUSTRAL GROUP S.A.A

Av. Victor Andres Belaúnde 147 Torre Real 1 Centro Empresarial Real San Isidro Lima 127 PERU

Ph: +51 (1) 710-7000 Fax: +51 (1) 442-1660 Email: info@austral.com.pe Web: www.austral.com.pe

BR. BIRKELAND AS

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 11 10 Email: post@brbi.no Web: www.brbi.no

FOODCORP CHILE S.A

Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel CHILE

Ph: +56 (41) 292 2480 Fax: +56 (41) 292 2401 Email: rcoronel@fcc.cl Web: www.fcc.cl

LERØY SEAFOOD GROUP ASA

PO Box 7600 5020 Bergen

Office address:

Thor Møhlensgate 51 B 5006 Bergen NORWAY

Ph:	+47 55 21 36 50
Fax:	+47 55 21 36 32
Email:	post@leroyseafood.com
Web:	www.leroy.no

ASSOCIATED COMPANIES PELAGIA AS

Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen

Office address:

Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY

Ph: +47 57 84 44 00 Email: post@pelagia.com Web: www.pelagia.com

Årsrapport 2020 Austevoll Seafood ASA

Design: Redink Trykk: Allkopi Foto: Istock, peangdao s. 18 Istock, STILLFX s. 26 Illustrasjon: Redink April 2021

Austevoll Seafood ASA

Alfabygget N 5392 Storebø www.auss.no

Årsrapporten er trykket på miljøgodkjent papir