Sparebank 68 Grader Nord

Regulatory Filings • Aug 10, 2021

INFORMASJONSDOKUMENT

OPPTAK TIL HANDEL AV EGENKAPITALBEVIS PÅ EURONEXT GROWTH OSLO

_________________

Dette informasjonsdokumentet («Informasjonsdokumentet») er utarbeidet av Sparebank 68 Grader Nord («Banken») utelukkende til bruk i forbindelse med opptak til handel («Opptaket») av samtlige utestående egenkapitalbevis i Banken på Euronext Growth Oslo.

Per dato for Informasjonsdokumentet har Banken registrert egenkapitalbeviseierkapital på NOK 299 272 100 fordelt på 2 992 721 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt. («Egenkapitalbevisene»). Egenkapitalbevisene har blitt opptatt til handel på Euronext Growth Oslo og det er forventet at handel med Egenkapitalbevisene vil starte på eller rundt 12. august 2021 under tickeren SB68. Egenkapitalbevisene vil fortsette å være registrert elektronisk hos Verdipapirsentralen ASA («VPS»). Samtlige utstedte egenkapitalbevis er likestilte, og hvert egenkapitalbevis gir én stemme.

Euronext Growth Oslo er et marked som drives av Euronext. Selskaper på Euronext Growth Oslo, en multilateral handelsfasilitet (MHF), er ikke underlagt de samme reglene som selskaper på et Regulert Marked (et hovedmarked). I stedet er de underlagt et mindre omfattende regelverk tilpasset små vekstselskaper. Risikoen ved å investere i et selskap på Euronext Growth Oslo kan derfor være høyere enn ved å investere i et selskap på et Regulert Marked. Investorer bør ta dette i betraktning ved sine investeringsbeslutninger.

Dette Informasjonsdokumentet utgjør ikke et prospekt i henhold til betydningen i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om det Informasjonsdokumentet som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys eller opptas til handel på et regulert marked, og om oppheving av direktiv 2003/71/EF.

Banken har utarbeidet og er ansvarlig for dette Informasjonsdokumentet. Informasjonsdokumentet er gjennomgått av Euronext Growth-Rådgiveren (som definert under) og har vært gjenstand for hensiktsmessig gjennomgang av Euronext med hensyn til dets fullstendighet, konsistens og forståelighet.

DETTE INFORMASJONSDOKUMENTET ER UTELUKKENDE ET INFORMASJONSDOKUMENT, SOM KREVES AV EURONEXT GROWTH OSLOS OPPTAKSREGLER. DETTE INFORMASJONSDOKUMENTET UTGJØR IKKE ET TILBUD OM Å KJØPE, TEGNE ELLER SELGE NOEN AV VERDIPAPIRENE SOM BESKRIVES, OG INGEN VERDIPAPIRER BLIR TILBUDT ELLER SOLGT I DENNE FORBINDELSE.

Investering i Banken innebærer en høy grad av risiko. Potensielle investorer bør lese hele dokumentet, og særlig avsnitt 1 ("Risikofaktorer") og avsnitt 3.3 ("Advarsel om fremtidsrettede uttalelser") ved vurdering av en investering i Banken og dens aksjer.

Euronext Growth-Rådgiver

Datoen for dette Informasjonsdokumentet er 5. august 2021

VIKTIG INFORMASJON

Vennligst se kapittel 12 "Definisjoner og ordliste" for en nærmere forklaring av definerte begreper i dette Informasjonsdokumentet ("Informasjonsdokumentet"), som også får anvendelse på Informasjonsdokumentets forside.

Dette Informasjonsdokumentet er utarbeidet av Banken utelukkende i forbindelse med Opptaket. Formålet med Informasjonsdokumentet er å gi informasjon om Banken og dens virksomhet. Informasjonsdokumentet er utelukkende utarbeidet på norsk.

Banken har engasjert Norne Securities AS som rådgiver i forbindelse med Opptaket på Euronext Growth Oslo ("Euronext Growth-Rådgiveren"). Informasjonsdokumentet har blitt utarbeidet for å oppfylle opptaksreglene for Euronext Growth Oslo ("Euronext Growth Opptaksregler") og innholdskravene for Informasjonsdokument for Euronext Growth Oslo ("Euronext Growth Innholdskrav"). Oslo Børs ASA har ikke godkjent dette Informasjonsdokumentet eller verifisert dets innhold.

Informasjonsdokumentet er ikke et prospekt i henhold til Verdipapirhandelloven og tilhørende lovgivning, herunder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om prospekt som skal offentliggjøres ved tilbud av verdipapirer til offentligheten eller ved opptak til handel på regulert marked og har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet.

Alle henvendelser knyttet til dette Informasjonsdokumentet skal rettes til Banken eller Euronext Growth-Rådgiveren. Ingen andre enn de parter som er angitt i Informasjonsdokumentet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Informasjonsdokumentet eller om forhold omtalt i Informasjonsdokumentet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.

Informasjonen i Informasjonsdokumentet er gyldig per dato for Informasjonsdokumentet. Endringer som påvirker Banken kan ha funnet sted etter datoen for dette Informasjonsdokumentet. Verken distribusjon av Informasjonsdokumentet eller gjennomføring av Opptaket skal under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Banken som beskrevet i Informasjonsdokumentet etter dato for Informasjonsdokumentet., eller at informasjonen angitt i dette Informasjonsdokumentet er korrekt på et tidspunkt etter datoen for Informasjonsdokumentet.

Innholdet i Informasjonsdokumentet skal ikke anses som juridisk, finansiell eller skattemessig rådgivning. Hver enkelt leser av dette Informasjonsdokumentet oppfordres til å søke eget juridisk, finansielt og/eller skattemessig råd vedrørende investeringer i Banken. Ved enhver tvil om innholdet i Informasjonsdokumentet bør aksjemegler, bank, advokat, regnskapsfører eller annen profesjonell rådgiver konsulteres.

Distribusjon av Informasjonsdokumentet kan være underlagt restriksjoner i medhold av lov. Enhver som mottar Informasjonsdokumentet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Banken har ikke iverksatt noen tiltak som vil tillate besittelse eller distribusjon av dette Informasjonsdokumentet i noe land eller jurisdiksjon der dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme relevante regler i den aktuelle jurisdiksjon.

Egenkapitalbevisene kan være underlagt restriksjoner for overdragelse og videresalg, og kan ikke overdras eller videreselges med mindre det er tillatt i henhold til gjeldende verdipapirlover og forskrifter. Manglende overholdelse av disse begrensningene kan utgjøre brudd på verdipapirlovene i en slik jurisdiksjon. Investorer bør være klar over at de kan måtte bære den økonomiske risikoen ved denne investeringen på ubestemt tid.

Regnskapstall som er gjengitt i Informasjonsdokumentet er utarbeidet i henhold til IFRS hvis ikke annet er angitt.

Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Informasjonsdokumentet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Investering i Banken innebærer risiko. Vennligst se Kapittel 1 ("Risikofaktorer").

HÅNDHEVELSE AV SIVILE RETTIGHETER

Banken er en sparebank underlagt norsk rett. Som følge av dette vil egenkapitalbeviseiernes rettigheter være underlagt norsk lov og Bankens vedtekter ("Vedtektene"). Egenkapitalbeviseiernes rettigheter under norsk rett kan variere fra egenkapitalbeviseiernes og aksjeeieres rettigheter i selskaper registrert i andre land.

Medlemmene av Bankens styre (henholdsvis "Styremedlemmene" og "Styret") og medlemmene av administrasjonen i Banken er ikke bosatt i USA, og en betydelig del av Bankens eiendeler er lokalisert utenfor USA. Som følge av dette kan det bli svært vanskelig for investorer i USA å igangsette prosesser mot Banken, styremedlemmene eller medlemmene av administrasjonen eller å håndheve dommer avsagt av amerikanske domstoler mot Banken eller disse personene, enten det gjelder sivilt ansvar i medhold av amerikansk verdipapirrett eller andre lover i USA (herunder enhver stat eller område innenfor USA).

Det foreligger foreløpig ingen traktat mellom USA og Norge vedrørende gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer (annet enn voldgiftskjennelser) i sivile og kommersielle saker. Det er usikkert om domstolene i Norge vil håndheve dommer avsagt i andre jurisdiksjoner, herunder USA, mot Banken, dets styremedlemmer eller medlemmer av administrasjonen i henhold til verdipapirlovene i de aktuelle jurisdiksjonene eller iverksette tiltak i Norge rettet mot Banken, dets styremedlemmer eller medlemmer av administrasjonen i henhold til verdipapirlovene i andre jurisdiksjoner. I tillegg kan idømmelse av straffesanksjoner i medhold av søksmål anlagt i USA eller andre steder ikke være mulig å håndheve i Norge.

Tilsvarende restriksjoner kan forekomme i andre jurisdiksjoner.

1.	RISIKOFAKTORER 6
	RISIKO KNYTTET TIL UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET OG I ØKONOMI 6
	RISIKO KNYTTET TIL REGULATORISKE FORHOLD7
	FORRETNINGSMESSIG RISIKO7
	RISIKO KNYTTET TIL KONKURRANSEFORHOLD OG OMDØMME 11
	RISIKO KNYTTET TIL EGENKAPITALBEVISENE 11
2.	ANSVAR FOR INFORMASJONSDOKUMENTET 13
3.	GENERELL INFORMASJON 14
	ANNEN VIKTIG INVESTORINFORMASJON 14
	PRESENTASJON AV FINANSIELL OG ANNEN INFORMASJON 14
	FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER 15
4.	BAKGRUNNEN FOR OPPTAKET 16
5.	UTBYTTE OG UTBYTTEPOLITIKK 17
	UTBYTTEPOLITIKK 17
	BEGRENSNINGER FOR UTDELING AV UTBYTTE I HENHOLD TIL LOV OG AVTALE 17
	FREMGANGSMÅTE FOR UTBETALING AV UTBYTTE 18
6.	NÆRMERE OM SPAREBANK 68 GRADER NORD 19
	INNLEDNING 19
	HISTORIKK 19
	VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI 19
	VIRKSOMHET 22
	SELSKAPSSTRUKTUR OG DATTERSELSKAPER 24
	INNSKUDD OG UTLÅN 25
	TAP OG MISLIGHOLD 26
	FINANSIERING 30
	LOKALBANK OG EIKA-ALLIANSEN 33
	MARKEDET BANKEN OPERERER I 34
	ANSATTE 37
	LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER 38
	INVESTERINGER 48
	VESENTLIGE KONTRAKTER 49
	PRODUKTER, FORSKNING OG UTVIKLING 49
	PATENTER, LISENSER, MV. 49
	KAPITALDEKNING 49 TVISTER 50
7.	UTVALGT FINANSIELL INFORMASJONFINANSIELL INFORMASJON 51
	GENERELT 51 HISTORISK FINANSIELL INFORMASJON 51
	MAKROØKONOMISKE TRENDER 57
	KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER 58
	ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING 60
	TRENDINFORMASJON 60
	REVISOR 60
	MILJØ 60
	ARBEIDSKAPITAL 60
	KONTANTBEHOLDNING 60
8.	EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE 61

	EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT 61
	OPSJONSORDNINGER, AKSJEINCENTIVPROGRAM, KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER 61
	FORTRINNSRETT 61
	STYREFULLMAKTER 61
	VEDTEKTER 61
	EIERKONTROLL 63
	REGLER OM PLIKTIG TILBUD 63
	FLAGGEPLIKTIGE HANDLER 63
	OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD 63
	STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I BANKEN 64
9.	RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 65
	BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR 65
	LOVREGULERING AV SPAREBANKER 69
10.	SKATTEMESSIGE FORHOLD 75
	INNLEDNING 75
	GENERELT 75
	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE 75
	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET 76
11.	ANNEN INFORMASJON 78
	OPPTAK TIL EURONEXT GROWTH OSLO 78
	OPPLYSNINGER OM EGENKAPITALBEVISKURSUTVIKLING OG MARKEDSKOMMUNIKASJON I LØPET AV ÅRET FØR DEN
	PLANLAGTE DATOEN FOR FØRSTE OPPTAK TIL HANDEL 78
	FØRSTE GENERALFORSAMLING OG KVARTALSREGNSKAP 80
	RÅDGIVERE 80
	TREDJEPARTSINFORMASJON OG EKSPERTUTTALELSER 80
	DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN 80
12.	DEFINISJONER OG ORDLISTE 81

Vedlegg 1:	Vedtekter
Vedlegg 2:	Årsrapport og revisjonsberetning for 2019
Vedlegg 3:	Årsrapport og revisjonsberetning for 2020

1. RISIKOFAKTORER

Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Investorer oppfordres til å lese og vurdere informasjonen i dette Informasjonsdokumentet nøye, og særlig risikoene beskrevet nedenfor, før en eventuell investeringsbeslutning fattes. Risikofaktorene presentert i dette kapitlet er begrenset til de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning og spesifikke for seg og sin virksomhet, samt risikofaktorer Banken anser for å være mest vesentlig for å vurdere risikoen knyttet til en investering i Egenkapitalbevisene på tidspunktet for dette Informasjonsdokumentet.

Risikofaktorene nedenfor er delt inn i et begrenset antall underkategorier basert på deres art. Innenfor hver kategori er de risikofaktorene som Banken anser som mest vesentlig, vurdert ut fra sannsynligheten for inntreden og forventet negativt omfang dersom risikofaktoren materialiserer seg, presentert først. Dette betyr imidlertid ikke at de resterende risikofaktorene som presenteres etter den første risikofaktoren i hver underkategori er rangert i rekkefølge etter sannsynligheten for at de inntreffer eller alvorlighetsgraden til hver risikofaktor. Rekkefølgen på kategoriene har heller ikke til hensikt å representere noen vurdering av vesentligheten eller sannsynligheten for at den enkelte risikofaktor inntreffer, sammenlignet med risikofaktorer i en annen kategori.

Dersom én eller flere av risikofaktorene presentert i dette kapitlet faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller kursen på egenkapitalbevisene kunne bli vesentlig negativt påvirket. Dette er nærmere redegjort nærmere for i kapitlet nedenfor. Investorer må foreta en egen vurdering av hvorvidt en investering i Egenkapitalbevisene er egnet for den aktuelle investor. Hver potensiell investor bør konferere med egen juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridiske, forretningsmessige eller skattemessige råd.

RISIKO KNYTTET TIL UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET OG I ØKONOMI

1.1.1. Utvikling i verdipapirmarkedet, samt i regional og nasjonal økonomi

Den internasjonale finanskrisen viste at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie for banksektoren internasjonalt. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering i kapital- og pengemarkedene.

Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller andre hendelser i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller Bankens økonomiske stilling. Politisk uro og signaler om proteksjonisme kan bremse utviklingen i internasjonal handel og økonomisk vekst framover.

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom etterspørselen etter varer og tjenester faller, arbeidsløsheten øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens utlånsportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet hovedsakelig i Ofoten, Harstad, Lofoten og Vesterålen.

1.1.2. Banken er eksponert for risiko knyttet til boligmarkedet

Siden midten av 1990-tallet har boligprisene i Norge generelt steget hvert år. De siste årene har norske husholdningers gjeld økt raskt, godt hjulpet av lav fastlandsledighet, lav boligbeskatning, lønnsvekst og lave renter. Hvis de norske boligprisene skulle falle i fremtiden, og dermed også sikkerhetsverdiene, kan dette føre til en reduksjon i inndrivelsen av lån og verdien på Bankens eiendeler, noe som i sin tur kan resultere i et krav om å øke Bankens avsetninger for tap ved verdifall, og i siste instans til tap. Dette vil særlig gjelde hvis boligprisene skulle begynne å falle i de regionene der Banken har en betydelig eksponering, hovedsakelig Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Beregningene av tap ved verdifall på lån er basert på tilgjengelige opplysninger, antakelser og estimater og er derfor usikre. Høyere utgiftsføringer som følge av verdifall vil kunne redusere Bankens lønnsomhet, kapital og evne til å drive med utlån og andre inntektsgenererende aktiviteter og derfor ha vesentlig negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter

RISIKO KNYTTET TIL REGULATORISKE FORHOLD

1.2.1. Endringer i rammebetingelser og myndighetenes handlinger

Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finanseller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Ettersom endrede rammebetingelser vil kunne slå hardt inn på Bankens drift, ved at f.eks. økte kapitalkrav kan begrense Bankens vekstevne, vurderer Banken "Endringer i rammebetingelser og myndigheters handlinger" som den mest vesentlige risikoen knyttet til regulatoriske forhold.

Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Innføring av nye kapitalkrav i henhold til CRDIV/CRR, som er implementert i norsk rett, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet.

Nye rammebetingelser vil også kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.

1.2.2. Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliance-risiko er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Et omfattende og komplekst regelverk for å drive konsesjonspliktig bankvirksomhet stiller store krav til styring og kontroll av Banken. Nye regulatoriske krav til hvordan Banken opererer, eller endringer i slike, kan innebære betydelige kostnader for Banken for å sikre etterlevelse. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Manglende etterlevelse av lover og forskrifter, f.eks. knyttet til Bankens forpliktelser eller hvitvaskingsloven eller til kapital- og soliditetskrav, vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling, samt føre til pålegg fra offentlige myndigheter og i verste fall tilbakekall av konsesjon til å drive bankvirksomhet.

FORRETNINGSMESSIG RISIKO

1.3.1. Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, (ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter, og (iii) utlån til og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Ettersom utlån og kreditt omfatter hovedvirksomheten til Banken, og som klart største eiendelspost har størst økonomisk tapsrisiko, anser banken "kredittrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til forretningsmessig risiko

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av lån til private og små og mellomstore foretak lokalisert i nordre Nordland fylke og sørlige deler av Troms og Finnmark fylke. Banken kjenner markedet godt og innhenter nødvendig dokumentasjon som et ledd i kredittbehandlingen.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Bankens fremtidige tapsutvikling, som nevnt over, også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.

1.3.2. Markedsrisiko

Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne risikoklassen.

En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovektede balanse, som kan føre til økte kapitalkrav.

Banken er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer mellom utlån og lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet på Bankens utlån og innlån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og rentebærende verdipapirer. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette påvirke Bankens inntekter negativt.

Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ utvikling i verdi på disse verdipapirene vil få negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling og driftsresultat.

1.3.3. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, eller mer generelle endringer i markedet eller spesifikke forhold knyttet til Banken.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er i det vesentlige dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlig uttak av kundeinnskudd som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken.

Bankens tilgang til innskudd kan også bli påvirket av EUs innskuddsgarantidirektiv. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, som kan medføre en reduksjon av størrelsen på den norske innskuddsgarantien fra NOK 2 millioner til direktivets nivå på EUR 100.000, men med overgangsregler. Endringslov som gjennomfører innskuddsgarantidirektivet trådte i kraft 1. januar 2019. Endringsloven viderefører nåværende størrelse på innskuddsgarantien. En lavere grense kan føre til tilpasninger av innskudd til innskuddsdekningens størrelse, og vil kunne medføre at store innskudd fordeles på flere banker.

Det forventes at gjennomføringen av EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») jf. endringslov som trådte i kraft 1. januar 2019, kan ha negative konsekvenser for Bankens adgang til og vilkår for finansiering i form av usikret gjeld. Sentralt er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. BRRD åpner derfor for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Det er derfor forventet at gjennomføringen av BRRD kan øke kostnadene ved usikret gjeld, særlig sammenliknet med sikret gjeld som er unntatt fra bestemmelsene om bail-in. Det er også vedtatt opprettelse av et nytt krisetiltaksfond i tillegg til innskuddsgarantifondet noe som kan innebære økte innbetalinger til fondene for Banken.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Det oppstår derfor en likviditetsrisiko idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik løpetiden på Bankens utlån. Tidsgapet som oppstår, medfører risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en iboende likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.3.4. Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i Bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.

Banken er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i hver enhet i en rekke ulike markeder og geografiske områder. Bankens virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig. Banken er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse av forsvarlig fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke begrenset til, databeskyttelse og antihvitvaskingslover) og lovgivning for de markedene hvor Banken driver sin virksomhet. Banken er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Banken bli negativt påvirket av uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Banken kan ikke forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.

Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig, kan dette ha en vesentlig negativ effekt på Banken. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet av driften.

Enhver forstyrrelse av IT eller andre systemer som brukes av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens virksomhet, finansielle stilling og resultater.

Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Banken har på plass, kan virksomheten være negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter systemene. Dette kan omfatte en forstyrrelse som involverer elektrisk, kommunikasjon, transport eller andre tjenester som brukes av Banken eller tredjeparter som driver virksomhet, eller en katastrofal hendelse som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell base.

Banken utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og viljen for kundene til å inngå transaksjoner der en slik konflikt kan oppstå kan bli berørt, dersom Banken ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter..

1.3.5. Risiko for søksmål

Banken kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som den ikke fullt ut er dekket for gjennom forsikringer.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister, søksmål og andre prosesser som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for flere usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.

1.3.6. Risiko knyttet til at Banken vil bli utsatt for eller brukes til hvitvasking

Risikoen for at banker vil bli utsatt for, eller brukes til, hvitvasking har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre utviklede markeder. Risikoen for hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for finansforetak. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Banken, og kan resultere i negativ innvirkning på Bankens virksomhet, i form av redusert inntjening og potensielle bøteleggelser og andre juridiske sanksjoner fra tilsynsmyndighetene.

1.3.7. Risiko for hacking av Bankens systemer

Bankens operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og nettverk som brukes av Banken kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Banken kan bli nødt til å bruke ekstra ressurser for å gjøre tiltak for å beskytte Banken eller for å undersøke og avhjelpe sårbarheter eller andre eksponeringer.

Den stadig økende digitaliseringen i banknæringen gjør at bankene blir stadig mer utsatt for digitale angrep (Cyber Crime). Angrepene kan være av forskjellig art og alvorlighet. Dersom Banken blir utsatt for digitale angrep kan dette ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater.

1.3.8. Verdifall i de sikkerhetsobjekter Banken har etablert sikkerhet i

En betydelig andel av Bankens utlån er sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og tilsvarende eiendeler. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.3.9. Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter, herunder makroøkonomiske forhold, økte finansieringskostnader og redusert etterspørsel etter produkter som står sentralt i Bankens virksomhet. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.

1.3.10. Marginpress

Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på utlånsmarginer har blitt kompensert av fallende markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. I 2021 har man også sett et fortsatt press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil legge press på rentemarginen framover da innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer.

Dersom ikke volumveksten holdes oppe kan dette i sin tur bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

RISIKO KNYTTET TIL KONKURRANSEFORHOLD OG OMDØMME

1.4.1. Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til slike selskap. Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter. Bankens datterselskaper og andre strategiske eierposter er beskrevet i punkt 6.5. Banken vurderer "Eierrisiko" som den mest vesentlige risikoen knyttet til eierskap, samarbeidsarrangementer og konkurranseforhold.

1.4.2. Omdømmerisiko

Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.4.3. Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer

Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Det kan ikke garanteres at slike samarbeid i fremtiden vil bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller resultat.

I tillegg kan det nevnes at Bankens merkevare er sterkt forbundet med Eika-alliansen, og vil bli sterkt knyttet til den nye LOKALBANK-Alliansen slik at negativ omtale rundt Eika og/eller LOKALBANK-Alliansen også kan ha negativ effekt for Banken, herunder ved redusert etterspørsel etter Bankens produkter og tjenester hvor disse formidles via et av de respektive alliansenes produktselskaper.

1.4.4. Konkurransesituasjon

Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder, slik som betalingstjenester, utlånstjenester, forsikringsprodukter o.l. Det forventes at den fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Banken er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse kan øke i Bankens markeder som følge av lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt konkurranse kan føre til at Banken mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på Bankens økonomiske stilling og resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Banken driver virksomhet, som kan føre til økt konkurranse.

Banken kan videre bli negativt påvirket av det reviderte betalingstjenestedirektivet, direktiv 2015/2366/EU (PSD2) som forventes å gi økt konkurranse mellom bankene og andre betalingstjenestetilbydere. Bestemmelser som i hovedsak gjennomfører deler av PSD2 trådte i kraft 1. april 2019 i Norge, og det forventes at flere utenlandske konkurrenter vil kunne dra fordel av direktivet i det norske markedet ved at PSD2 gir tredjeparter tilgang til kontoinformasjon og adgang til formidling av betalingsordre direkte til kundens bankkonti uten bruk av bankkort/kredittkort. Andre betalingstjenesteytere vil dermed kunne tilby visse betalingstjenester i konkurranse med de norske bankene.

RISIKO KNYTTET TIL EGENKAPITALBEVISENE

1.5.1. Risiko knyttet til utviklingen i verdipapirmarkedet

Kursen på Egenkapitalbevisene vil påvirkes av den generelle utviklingen i verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Egenkapitalbevisene utstedt av Banken vil kunne gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.

Prissetting av Egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditeten i markedet for Bankens egenkapitalbevis. Dersom handelen i Egenkapitalbevisene blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at enkelthandler innenfor en kort tidshorisont kan gi sterke positive eller negative kursutslag.

Overnevnte vurderes som den mest vesentlige risikoen knyttet til egenkapitalbevisene. En kursnedgang vil få negative konsekvenser for eierne med svekket omdømme for Banken, i tillegg til at Bankens tilgang til kapital vil kunne bli vanskeligere.

1.5.2. Utbyttepolitikk

Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra Egenkapitalbevisene vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Endringer i Bankens utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for Egenkapitalbevisenes direkteavkastning, kursutvikling og attraktivitet i verdipapirmarkedet. For Bankens utbyttepolitikk vises det til punkt Feil! Fant ikke referansekilden..

1.5.3. Omsettelighet

Selv om Egenkapitalbevisene utstedt av Sparebank 68 Grader Nord er fritt omsettelige, foreligger det ingen garanti for at Egenkapitalbevisene vil kunne selges til akseptable priser eller i det hele tatt. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere og potensielle nye investorer må følgelig være forberedt på at Egenkapitalbevisene tidvis kan være utfordrende å omsette, spesielt ved større volum.

1.5.4. Utbytteutvanning

Bankens årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative andel av neste års utbytte blir større og Egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet. Dette vil igjen få betydning for hvor stor del av Bankens overskudd som tillegges eierandelskapitalen og som kan utbetales som utbytte til Egenkapitalbeviseierne.

2. ANSVAR FOR INFORMASJONSDOKUMENTET

Informasjonsdokumentet er utarbeidet utelukkende i forbindelse med Opptaket til handel på Euronext Growth Oslo.

Vi bekrefter at opplysningene i Informasjonsdokumentet så langt vi kjenner til er rettferdige og korrekte, og at Informasjonsdokumentet så langt vi kjenner til ikke er gjenstand for noen vesentlige utelatelser, og at alle relevante opplysninger er inkludert i Informasjonsdokumentet.

Leknes, 5. august 2021 2021

Styret i Sparebank 68 Grader Nord

Rudi Mikal Christensen

Jostein Lunde

(styrets nestleder)

Geir Øverland

(styreleder)

Astrid Mathiassen

(styremedlem)

Anne Sissel Sand

(styremedlem)

Trine Elisabeth Fjellstad Eriksen

(styremedlem)

Bjørn Harald Karlsen (styremedlem)

Jardar Jensen

(styremedlem)

Peder Ludvik Fløistad Spjeldet

(styremedlem)

Anny-Beth Rochmann Tande (styremedlem)

(styremedlem)

3. GENERELL INFORMASJON

ANNEN VIKTIG INVESTORINFORMASJON

Informasjonen i Informasjonsdokumentet stammer fra Banken. Det stilles ingen garantier, verken direkte eller indirekte, fra Euronext Growth-Rådgiveren med hensyn til nøyaktigheten, fullstendigheten eller verifiseringen av informasjonen fremsatt i Informasjonsdokumentet, og ingen informasjon inkludert i Informasjonsdokumentet skal anses som en garanti i dette henseende, verken nå eller i fremtiden. Euronext Growth-Rådgiveren påtar seg ikke noe ansvar for nøyaktigheten, fullstendigheten eller verifiseringen av dette Informasjonsdokumentet og fraskriver seg følgelig, i den grad det er anledning til dette i henhold til gjeldende lov, alt ansvar uavhengig av uavhengig av om det oppstår som følge av erstatning, kontrakt eller på annen måte i forbindelse med dette Informasjonsdokumentet eller noen annen uttalelse i den forbindelse.

Verken Banken eller Euronext Growth-Rådgiveren, eller noen av deres respektive tilknyttede selskaper, representanter eller agenter, gir noen garantier til kjøpere av Egenkapitalbevisene vedrørende lovligheten av en investering i Egenkapitalbevisene. Hver investor bør rådføre seg med sine egne rådgivere om de juridiske, skattemessige, forretningsmessige, økonomiske og relaterte forhold ved kjøp av Egenkapitalbevisene.

PRESENTASJON AV FINANSIELL OG ANNEN INFORMASJON

3.2.1. Finansiell informasjon

Bankens årsregnskap (som definert nedenfor) er utarbeidet i samsvar med IFRS. Årsregnskapet har blitt revidert av KPMG AS.

Selskapet presenterer årsregnskapet i NOK. Det vises til kapittel 7 ("Utvalgt finansiell informasjon og annen informasjon") for ytterligere informasjon.

3.2.2. Bransje og markedsdata

dette Informasjonsdokumentet har Banken benyttet bransje- og markedsdata hentet fra uavhengige publikasjoner om bransjen, markedsundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

I bransjepublikasjoner og rapporter fremgår det normalt at informasjonen de inneholder er hentet fra kilder som antas å være pålitelige, men nøyaktigheten og fullstendigheten av slik informasjon kan ikke garanteres. Banken har ikke foretatt en selvstendig verifisering og kan ikke gi noen garanti vedrørende korrektheten av markedsdataene i dette Informasjonsdokumentet som har blitt hentet fra bransjepublikasjoner eller rapporter og som er gjengitt her.

Markedsdata og statistikk er i seg selv fremtidsbeskrivende og underlagt usikkerhet og reflekterer ikke nødvendigvis de faktiske markedsforholdene. Slik data og statistikk er basert på markedsundersøkelser, som i seg selv er basert på utvalg og subjektive vurderinger fra både forskerne og respondentene, inkludert vurderinger om hvilke typer produkter og transaksjoner som skal inkluderes i det relevante markedet.

Som følge av det som er nevnt ovenfor, bør potensielle investorer være klar over at statistikk, data, uttalelser og annen informasjon knyttet til markeder, markedsundersøkelser, markedsandeler, markedsposisjoner og annen bransjedata i dette Informasjonsdokumentet (samt anslag, forutsetninger og estimater basert på slik informasjon) kanskje ikke er pålitelige indikatorer for Bankens fremtidige ytelser og ytelser i bransjen Banken operer i. Slike indikatorer er underlagt en høy grad av usikkerhet og risiko som følge av begrensningene beskrevet ovenfor, samt en rekke andre faktorer, herunder de som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og andre steder i dette Informasjonsdokumentet.

Med mindre annet er spesifisert i Informasjonsdokumentet, er grunnlaget for eventuelle uttalelser vedrørende Bankens konkurranseposisjon basert på Bankens egen vurdering og kunnskap om markedet den opererer i.

FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER

Dette Informasjonsdokumentet inneholder fremtidsrettede uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretningsstrategi, planer og mål ("Fremtidsrettede Uttalelser"). Alle Fremtidsrettede Uttalelser som er inntatt i dette Informasjonsdokumentet er basert på informasjon tilgjengelig for Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Informasjonsdokumentet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre Fremtidsrettede Uttalelser i Informasjonsdokumentet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at Fremtidsrettede Uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver Fremtidsrettet Uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede Uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede Uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i Fremtidsrettede Uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til informasjonen som inntatt iblant annet kapittel 1.

4. BAKGRUNNEN FOR OPPTAKET

Banken mener at Opptaket vil:

• forbedre Bankens profil overfor investorer, forretningspartnere, leverandører og kunder;
• etablere en handelsplass og et mer likvid marked for Egenkapitalbevisene;
• legge til rette for en mer diversifisert eierstruktur og gjøre det mulig for flere investorer å delta i Bankens fremtidige vekst og verdiskaping;
• ytterligere forbedre Bankens evne til å tiltrekke seg og beholde ledende ansatte og nøkkelpersonell; og
• ytterligere forbedre Bankens evne til å skaffe egenkapital i fremtiden for å støtte veksten i Bankens virksomhet.

Det vil ikke gjennomføres noen innhenting av kapital i forbindelse med Opptaket.

5. UTBYTTE OG UTBYTTEPOLITIKK

UTBYTTEPOLITIKK

Sparebank 68 Grader Nord har som finansielt mål å oppnå økonomiske resultater som gir konkurransedyktig og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal skape verdier for egenkapitalbeviseierne i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene som samlet gir konkurransedyktig langsiktig avkastning.

Årsoverskuddet etter skatt vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken).

Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Sparebank 68 Grader Nord har som mål at 50‐100 prosent utbetales som utbytte.

Ved fastsettelse av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, stabilitet i utbytte samt bankens behov for kjernekapital.

Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil midler fra utjevningsfondet kunne bli benyttet for å kompensere for dette.

Bankens utbyttepolitikk vil være grunnlaget for de vedtak som styret foreslår at generalforsamlingen vedtar.

Historisk utbytte i Banken har vært som følger:

Beløp i NOK tusen (regnskapsår)	2020	2019	2018
Årsresultat
Resultat tilhørende Egenkapitalbeviseiere	15 850 000	26 456 000	17 123 000
Antall Egenkapitalbevis	2 992 721	2 030 149	1 500 000
Resultat per Egenkapitalbevis	5,30	13,03	11,42
-herav til kontantutbytte	2,50	3,50	3,35
-herav til utjevningsfondet	2,80	9,53	8,07

BEGRENSNINGER FOR UTDELING AV UTBYTTE I HENHOLD TIL LOV OG AVTALE

Ved beslutning om å foreslå utbytte og ved fastsettelse av størrelse på utbytte, vil styret ta hensyn til juridiske begrensninger i henhold til LOV-2015-04-10-17 lov om finansforetak og finanskonsern («Finansforetaksloven»), Bankens kapitalbehov, herunder behov for kapitalforhøyelser, den økonomiske situasjonen, generelle forretningsforhold og eventuelle begrensninger som følge av kontraktsmessige forhold som på tidspunktet for utbyttet kan påvirke Bankens evne til å opprettholde nødvendig økonomisk fleksibilitet. Med unntak av enkelte spesifikke omstendigheter angitt i Finansforetaksloven, kan utbetalt utbytte ikke overstige det beløpet som er anbefalt av styret.

Utbyttet kan utbetales kontant eller i noen tilfeller i tingsinnskudd. Allmennaksjeloven gir følgende begrensninger for utdeling av utbytte som gjelder for Banken:

• Utbyttet kan etter Finansforetaksloven § 10-6 ikke settes høyere enn det som er forsvarlig og forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe, samt ut fra behovet for oppbygging av egenkapital i finansforetaket
• Dersom styret beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, skal styret gi melding om forslaget til Finanstilsynet

Finansdepartementet publiserte 20. januar 2021 anbefaling om utbytteutdeling fra norske banker. Anbefalingen, som gjelder frem til utgangen av tredje kvartal 2021, uttrykker at norske banker bør holde samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 % av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020. Videre har sparebanker med egenkapitalbevis mottatt likelydende brev fra Finanstilsynet av 09.03.2021 om fordeling av utbyttemidler i sparebanker med egenkapitalbevis. I henhold til brevet fra Finanstilsynet skal utbyttemidler som tilordnes eierandelkapitalen ikke være høyere enn 30 % av eierandelskapitalens andel av de kumulerte årsresultatene for 2019 og 2020 fratrukket eventuelle utbytter i 2020. En slik beregningsmetode er en innsnevring av Finansdepartementets rettledning som lå til grunn for styrets opprinnelige forslag om kontantutbytte på NOK 5,00 per egenkapitalbevis for regnskapsåret 2020. Av hensyn til ovenstående har styret redusert anbefalt kontantutbytte til NOK 2,50 per egenkapitalbevis. Dette er likevel ikke til hinder for senere utbetaling av utbytte. Finansdepartementet fastsatte 24. februar 2021 endringer i finansforetaksforskriften, slik at også sparebanker kan dele ut overskuddsmidler etter fullmakt fra generalforsamlingen til styret. Ut fra dette har styret bedt om fullmakt fra generalforsamlingen til å beslutte utbetaling av tilleggsutbytte på inntil NOK 2,50 per egenkapitalbevis for 2020. Utbetaling kan skje etter september 2021 dersom de økonomiske utsiktene gir grunnlag for dette. Fullmakten skal gjelde frem til ordinær generalforsamling i 2022.

Finanstilsynet kan, dersom hensyn til bankens soliditet tilsier det, gi pålegg om å ikke dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret, jfr. finansforetaksloven § 10-6 fjerde ledd. Banken har en god kapitaldekning per 31.12.2020, og det er foretatt stresstest for å simulere på bankens soliditet som følge av årets utbytteutbetaling.

FREMGANGSMÅTE FOR UTBETALING AV UTBYTTE

Eventuelle fremtidige utbetalinger av utbytte vil bli utstedt i valutaen til den aktuelle egenkapitalbeviseierens bankkonto og vil bli utbetalt til egenkapitalbeviseieren gjennom kontofører i VPS. Egenkapitalbeviseiere registrert i VPS som ikke har gitt kontofører i VPS opplysninger om bankkontoen, vil ikke motta utbetaling av utbytte med mindre de registrerer kontoopplysningene sine hos kontofører i VPS. Valutakursen som benyttes ved utstedelse av fremtidige utbetalinger av utbytte til den aktuelle egenkapitalbeviseierens valuta, vil være valutakursen til kontofører i VPS på betalingsdagen. Utbytte blir kreditert automatisk til VPS-registrerte egenkapitalbeviseierkontoer, eventuelt annen registrert konto, på det tidspunktet egenkapitalbeviseieren har gitt kontofører i VPS sine kontoopplysninger, uten at egenkapitalbeviseieren trenger å dokumentere at de eier Egenkapitalbevisene. Egenkapitalbeviseiernes rett til utbetaling av utbytte bortfaller tre år etter den fastsatte betalingsdatoen for de egenkapitalbeviseierne som ikke har registrert opplysninger om bankkonto hos kontofører i VPS innen denne datoen. Etter utløpet av denne datoen vil det resterende utbyttet som ikke har blitt utbetalt bli returnert fra kontofører i VPS til Banken.

6. NÆRMERE OM SPAREBANK 68 GRADER NORD

INNLEDNING

Sparebank 68 Grader Nord er en norsk sparebank, registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 937 905 378. Bankens LEI-nr. er 5967007LIEEXZX8FTS90. Virksomheten i Banken er underlagt norsk rett og i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven samt Allmennaksjeloven. Bankens hjemting er Salten og Lofoten tingrett. Banken benytter også navnet Sparebank 68^o Nord som markedsføringsnavn.

Besøksadressen for Bankens hovedkontor er Storgata 9, 8370 Leknes mens postadressen er postboks 63, 8376 Leknes. Telefonnummer er + 47 77 00 28 00.

Bankens hjemmesider er https://68nord.no/. Informasjon på hjemmesiden utgjør ikke en del av dette Informasjonsdokumentet.

Sparebank 68 Grader Nord er et resultat av fusjon av bankvirksomhetene i tidligere Lofoten Sparebank, etablert i 1909, Harstad Sparebank, etablert i 1926, og Ofoten Sparebank, etablert i 1899. Det er således lange banktradisjoner som videreføres i den fusjonerte banken. Sparebank 68 Grader Nord driver bankvirksomhet og tilhørende tjenestetilbud. Markedsområdet er Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Bakgrunnen for etableringen er et felles ønske om å skape en bank for hele regionen på 68. breddegrad, med 118 000 innbyggere.

Banken har i dag hovedkontor på Leknes i Lofoten, samt seks avdelingskontorer i Ballangen, Bogen i Ofoten, Børstad, Harstad, Narvik, Svolvær og Sortland i Vesterålen.

HISTORIKK

Sparebank 68° Nord er et resultat av fusjonen av bankvirksomhetene i tidligere Lofoten Sparebank, etablert i 1909, Harstad Sparebank, etablert i 1926, og Ofoten Sparebank, etablert i 1900. Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank fusjonerte til Sparebank 68° Nord med virkning fra 1. januar 2019. Videre fusjonerte Sparebank 68° Nord med Ofoten Sparebank med virkning fra 1. juli 2020. Banken har derfor, til tross for sitt nye navn, lange banktradisjoner som videreføres i den fusjonerte banken.

Harstad Sparebank utstedte egenkapitalbevis i 2013 ved opprettelsen av Sparebankstiftelsen Harstad og Ofoten Sparebank utstedte egenkapitalbevis i 2015 hvor det ble utstedt henholdsvis 1 500 000 og 400 000 egenkapitalbevis, med pålydende kr 100 per bevis.

I 2019 utstedte Banken 530 149 egenkapitalbevis med pålydende kr. 100 som en del av fusjonen mellom Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank. Egenkapitalbevisene ble tilført sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank og som vedlag til de øvrige egenkapitalbeviseierne i Lofoten Sparebank.

Videre utstedte Sparebank 68° Nord 962 572 egenkapitalbevis, med pålydende kr 100 per bevis i 2020 som en del av fusjonen med Ofoten Sparebank. Egenkapitalbevisene ble tilført Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og som vederlag til de øvrige egenkapitalbeviseierne i Ofoten Sparebank.

Sparebank 68° Nord har per 31.12.2020 en eierandelskapital på kr 299 millioner fordelt på 2 992 721 egenkapitalbevis.

VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI

6.3.1. Visjon

Figuren nedenfor illustrerer den overordnede strategien for Sparebank 68° Nord.

Sparebank 68 Grader Nords visjon er mer verdi lokalt. Visjonen forplikter Banken til, hver eneste dag, å jobbe hardt med ett eneste mål for øyet: Å skape et bedre lokalsamfunn for oss som lever og bor her.

Det betyr at Banken skal være en attraktiv og lokal finansiell partner for privatpersoner og bedrifter. I tillegg oppfyller Banken visjonen gjennom å være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling, muliggjort gjennom at mange nok velger Sparebank 68 Grader Nord som sin bank.

Midlene kanaliseres gjennom sponsing, gaver til allmennyttige formål og utbytte til Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank og Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank.

6.3.2. Forretningsidé

Forretningsmodellen til Banken er basert på lokal tilstedeværelse med dyktige og engasjerte medarbeidere som hjelper kundene til å foreta gode avgjørelser, hvor det viktigste forretningsområdet er bankdrift. Banken har en sterk tilstedeværelse og konkurransekraft på 68. breddegrad, i tillegg til å ha et stort engasjement for lokalsamfunnet. Markedsområdet er Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten.

Banken er delt opp i fire virksomhetsområder:

• Privatmarked kunderådgivning
• Bedriftsmarked kunderådgivning
• Hverdagsøkonomi/Kundesenter
• Finans/virksomhetsstyring

Sparebank 68° Nord etterstreber nærhet til kundene og korte beslutningsveier. Dette videreføres gjennom Bankens verdier; hjelpsom, engasjert og kompetent.

6.3.3. Strategi/Forretningsmessige mål

For å iverksette overordnede mål har banken delt strategien inn i 6 strategiske perspektiv/ målområder – Finansielt, kunder og marked, internt, myndigheter og tilsyn, allianse og samfunn.

Bankens strategiske satsingsområder er lønnsomhet, kvalitet, service, vekst, kompetanse samt ivaretakelse av bankens viktige samfunnsrolle. Se illustrasjon nedenfor.

Finansielt

Styret har oppsummert det finansielle målbildet til «SOLID OG KONKURRANSEDYKTIG».

Med SOLID menes det at banken skal ha en betryggende SOLIDITET både i forhold til økende krav fra myndigheter og internt fastsatte kapitalmål. I forbindelse med fusjonen med Ofoten Sparebank fastsatte Finanstilsynet Pilar 2 krav for Sparebank 68° Nord til 2 %. Kapitalmålene for 2020 ble etter dette satt av styret i banken til å være ren kjernekapitaldekning på 14,0 %, kjernekapitaldekning på 15,5 % og kapitaldekning på 17,5 %. Banken hadde per 31. desember 2020 konsolidert med samarbeidende grupper en ren kjernekapitaldekning på 19,51 %, kjernekapitaldekning på 19,86 % og en kapitaldekning på 21,45 %.

Med KONKURANSEDYKTIG menes det at banken skal vokse og levere tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen.

De sammenslåtte bankene har hver for seg hatt en langsiktig positiv trend knyttet til etterspørsel etter bankens utlånsprodukter. Styret har som mål å videreføre tilsvarende vekst også for den fusjonerte banken. I det primære markedsområdet for Sparebank 68° Nord bor det om lag 120 000 mennesker, som gir et godt grunnlag for å oppnå dette. Den samlede utlånsveksten for Banken i 2020 endte på 5 % - på linje med sektor og øvrige Eika-banker. Veksten var spesielt god i bedriftsmarkedet.

Banken skal over tid levere egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Målsettingen er å levere en konkurransedyktig avkastning sett i forhold til banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Kunder og marked

Sparebank 68° Nord må over tid skal skape nære og gode kundeopplevelser som bidrar til gjensidig tillit. Den sammenslåtte banken skal ta videreføre historien og kulturen fra små lokale og nære sparebanker med LOKALKUNNSKAP som ett fortrinn som andre banker ikke kan kopiere. Banken har en strategisk langsiktig målsetting om en kundetilfredshet (KTI) bedre enn andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Internt

Internt vil banken for 2021 og 2022 fokusere på å samle 3 tidligere selvstendige banker og organisasjoner i en felles organisasjons- og fagkultur. Dette skal samle 3 kulturer og bidra til effektivisering og risikoreduksjon gjennom enhetligere rutiner og praksis.

Myndigheter og tilsyn

Bank og finansbransjen er sterkt regulert av lov og forskrift, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet. De stadig økende kravene til kompetanse og dokumentasjon av styrings og kontrollfunksjonene er en medvirkende årsak til fusjoner mellom mindre sparebanker. Sparebank 68° Nord skal som fusjonert bank etablere felles praksis for alle virksomhetskritiske prosesser som skal sikre god styring og kontroll.

Allianse

Sparebank 68° Nord har sammen med 9 andre banker sagt opp sine avtaler med Eika Alliansen. De 10 bankene bygger nå opp en ny allianse, LOKALBANK. Gjennom felles innkjøp og leveranse av tjenester fra LOKALBANK-Alliansen oppnår Sparebank 68° Nord stordriftsfordeler og reduserte kostnader innenfor blant annet IT, betalingsformidling og andre banktjenester som virksomhetsstyring, kompetanseutvikling og distribusjon av finansielle instrumenter. Sparebank 68° Nord skal bidra for at bankene i LOKALBANK samlet skal nå målene som lå til grunn for utmelding av Eika.

Samfunn

Banken skal fortsette å ha en sterk lokal tilstedeværelse, og være en drivkraft som støtter lokale tiltak og arrangement som bidrar til bolyst og levende lokalsamfunn på 68° Nord. I 2020 delte banken ut 17,0 millioner til stiftelser, gavefond, sponsormidler og samarbeidsavtaler. En viktig oppgave for Banken er å bidra til utvikling av næringslivet sammen med næringslivet. Banken bidrar med finansiering, finansielle produkter og rådgiving til bedriftskunder i lokalsamfunnet, og er en viktig samtalepartner for mange av sine næringslivskunder.

VIRKSOMHET

Sparebank 68 Grader Nord driver tradisjonell bankvirksomhet fra hovedkontoret på Leknes i Lofoten, samt seks avdelingskontorer i henholdsvis Ballangen, Bogen i Ofoten, Børstad, Harstad, Narvik, Svolvær og Sortland i Vesterålen.

Av utlån tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån med flytende og fast rente. Til næringslivet tilbyr Banken kassekreditter, lån, garantier mv. I tillegg tilbys forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter, dels i samarbeid med Eika Gruppens produktselskaper (se imidlertid punkt 6.9).

Bankens virksomhet skjer for øvrig innenfor de rammer som følger av konsesjonen til å drive sparebank og de regler som følger av Finansforetaksloven og andre lover og forskrifter gjeldende for sparebanker. Banken har til formål å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sentrale milepæler i Bankens virksomhet er:

Dato	Milepæl
1899	Evenes Sparebank etableres
1909	Borge Sparebank etableres
1926	Harstad Sparebank etableres
1997	Banken ble med i innkjøps- og interessesamarbeid Eika Gruppen AS
22. august 2001	Evenes og Ballangen Sparebank endrer navn til Ofoten Sparebank
1.januar 2003	Borge Sparebank skifter navn til Lofoten Sparebank.
2006	Ofoten Sparebank (overtakende) og Tjeldsund Sparebank (overdragende) fusjonerer
2006	Banken etablerer avdeling i Vesterålen - Vesterålen Sparebank, med kontor på Sortland.
2007	Ofoten Sparebank etablerer kontor i Narvik
3.desember 2013	Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank etableres
mai 2015	Ofoten Sparebank utsteder EK-bevis - NOK 40 millioner
2015	Banken åpner kontor på Leknes
10. januar 2018	Banken beslutter å tre ut av Eika samarbeidet og etablerer LOKALBANK-Alliansen i samarbeid med 9 andre lokale sparebanker.
1. januar 2019	Harstad Sparebank (overtakende) og Lofoten Sparebank (overdragende) fusjonerer og blir Sparebank 68° Nord
1. januar 2019	Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank etableres
1. juli 2020	Sparebank 68° Nord (overtakende) og Ofoten Sparebank (overdragende) fusjonerer
1. juli 2020	Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank etableres
18. desember 2020	LOKALBANK-bankene inngår avtale om å tre inn som eier i Verd Boligkreditt AS som gir bankene fortsatt tilgang til OMF finansiering.
21. desember 2020	LOKALBANK-bankene inngår avtale med Brage Finans AS vedrørende leasing til bedriftsmarkedet og salgspantlån til privatmarkedet.
22. desember 2020	LOKALBANK-bankene inngår avtale om distribusjon med Frende Forsikring AS og fremtidig eierskap i Frende Holding.
3.mars.2021	LOKALBANK-bankene inngår en rammeavtale med SDC for levering av IT-infrastruktur for en direkteløsning fra 1. januar 2022
6. mai 2021	Banken åpner nytt kontor i Svolvær
20. mai 2021	LOKALBANK-bankene inngår avtale om distribusjon av fond og aksjer med Norne Securities AS og avtale om distribusjon av innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis, individuell pensjonssparing og Unit Link Fondskonto med Nordea Liv.

SELSKAPSSTRUKTUR OG DATTERSELSKAPER

6.5.1. Selskapsstruktur

Sparebank 68 Grader Nord har per dato for dette Informasjonsdokumentet to datterselskap, Bogen Servicebygg AS og Storgata 9 AS, jf. pkt. 5.5.2 nedenfor. Sparebank 68 Grader Nord utarbeider ikke konsernregnskap da Bankens datterselskap både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning.

Sparebank 68 Grader Nord sin juridiske struktur per dato for Informasjonsdokumentet fremgår av figuren under:

6.5.2. Datterselskaper

Bogen Servicebygg AS

Bogen Servicebygg AS er eier av forretningsbygg som banken driver sitt avdelingskontor i Bogen fra. Selskapet er 100 % eid av banken. Egenkapitalen i selskapet var pr. 31.12.20 på NOK 2 148 000 der innskutt EK er på NOK 800 000. Det er ikke ansatte i selskapet.

Storgata 9 AS

Storgata 9 AS er eier av forretningsbygg der banken driver sitt avdelingskontor på Leknes. Banken eier 65 % av aksjene i selskapet. Siste avlagte regnskap for 2020 viser en egenkapital på NOK 1 834 000 og opptjent egenkapital er NOK 352 000. Det er ikke ansatte i selskapet.

6.5.3. Tilknyttede selskaper

BoNord Eiendomsmegling AS

BoNord Eiendomsmegling AS driver eiendomsmegling i Harstad er deleid av Sparebank 68 Grader Nord. Banken eier 206 aksjer à NOK 1 000 som tilsvarer 34% av aksjene i selskapet

Mustapartajordet 8-12 AS

Mustapartajordet 8-12 AS har som formål å ferdigstille leiligheter for videresalg på Mustapartajordet i Harstad og er deleid av Sparebank 68 Grader Nord. Banken eier 50 % av selskapet. Det er ikke ansatte i selskapet.

Produktselskaper

Sparebank 68 Grader Nord er medeier i Eika Gruppen AS og har i per dato for dette Informasjonsdokumentet en eierandel på 2,2%. Banken benytter alliansens produktselskaper herunder Eika Boligkreditt AS, Eika Forsikring AS, Eika Kredittbank AS og Eika Kapitalforvaltning AS. Etter uttreden av Eika Alliansen vil imidlertid Banken benytte seg av produktselskapene knyttet til LOKALBANK-Alliansen, se punkt 6.9.1.

INNSKUDD OG UTLÅN

6.6.1. Innskudd

Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens innskudd innenfor bedrifts- og privatmarkedet. Utviklingen mellom både 2018 og 2019 og 2019 og 2020 er påvirket av de to fusjonene Banken har vært igjennom.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Privatmarked	3 948,3	2 991,0	3 866,4	2 819,6	1 878,1
Bedriftsmarked	2 587,6	1 230,4	2 506,9	1 240,6	840,7
Sum innskudd	6 535,9	4 221,4	6 373,2	4 060,2	2 718,8

Tabellen nedenfor viser geografisk fordeling av innskudd i Banken.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Harstad med nabokommuner	2 577,3	2 338,6	2 470,3	2 198,5	2 253,0
Ofoten	1 125,9	13,3	1 383,2	76,6	67,6
Lofoten	1 385,0	1 328,5	1 354,4	1 306,9	5,5
Vesterålen	278,5	288,8	297,4	299,4	265,1
Tromsø Kommune	47,8	47,9	72,5	47,8	40,4
Oslo Kommune	458,9	107,9	398,5	75,3	46,5
Landet for øvrig	609,9	55,4	347,7	37,3	11,9
Utlandet	52,60	41,00	49,2	48,3	28,61

6.6.2. Utlån

Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens fordeling av utlån mellom privatmarkedet og bedriftsmarkedet i årene fra 2018 til 2020 samt første kvartal 2020 og 2021.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Privatmarked	5 670	3 774	5 682	3 798	2 369
Bedriftsmarked	2 398	1 690	2 341	1 650	1 132

Tabellen nedenfor viser fordelingen av utlån mellom kasse-/drift- og brukskreditter, byggelån og nedbetalingslån for årene 2018 til 2020 samt første kvartal 2020 og 2021.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Kasse-/drift og brukskreditter	161,2	123,3	169,4	126,1	92,3
Byggelån	180,2	133,6	148,3	142,4	49,6
Nedbetalingslån	7 727,0	5 206,8	7 706,1	5 179,5	3 358,4
Sum brutto utlån	8 068,3	5 463,7	8 023,8	5 448,0	3 500,3

Tabellen under viser den geografiske fordelingen av utlån for årene 2018 til 2020 samt per første kvartal 2020 og 2021.

Fordeling brutto utlån i prosent	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Harstad med nabokommuner	2 513,26	2 520,26	2 528,85	2 614,06	2 503,86
Ofoten	1 982,51	73,31	1 957,65	-	-
Lofoten	1 881,59	1 707,46	1 844,87	1 686,04	-
Vesterålen	649,75	616,81	630,90	636,67	585,61
Tromsø Kommune	263,16	161,37	251,78	161,97	133,77
Oslo Kommune	226,73	90,43	242,45	80,29	104,65
Landet for øvrig	498,72	253,03	560,46	263,72	170,03
Utlandet	52,60	41,00	6,89	5,25	2,37
Sum brutto utlån	8 068,31	5 463,66	8 023,84	5 448,00	3 500,28

Tabellen under viser Bankens utlån fordelt på næring for årene 2018 til 2020 samt per første kvartal 2020 og 2021.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Primærnæringer	288,66	245,24	294,61	214,43	102,80
Industri	44,13	33,08	39,77	33,58	25,11
Bygg og anlegg	255,02	175,23	271,61	184,54	117,37
Varehandel, hotell og restaurantdrift	306,69	237,62	71,52	98,60	93,84
Transport og lagring			124,00	114,07	30,53
Eiendomsdrift og tjenesteyting	1 267,33	814,73	1 285,90	868,35	685,31
Annen næring	236,42	183,76	253,99	136,45	76,62
Sum næringskunder	2 398,26	1 689,66	2 341,39	1 650,01	1 131,56
Privatmarked	5 670,05	3 774,00	5 682,46	3 798,00	2 368,72
Sum brutto utlån	8 068,31	5 463,66	8 023,84	5 448,00	3 500,28

TAP OG MISLIGHOLD

6.7.1. Risikoklassifisering

Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i Banken. For alle vesentlige engasjementer skal det i henhold til Bankens rutiner foreligge en skriftlig risikoklassifisering. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken har interne modeller for risikoklassifisering som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) de kommende 12 måneder. Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. For bedriftskunder oppdateres risikoklassen månedlig med interne og eksterne data. For privatkunder oppdateres risikoklassen med interne data månedlig, mens eksterne data oppdateres manuelt. Risikoklassifiseringen benyttes i Banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå. Banken deler engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har Banken risikoklasser for misligholdt og tapsutsatte engasjementer.

Risikoklasse	Misligholdsannsynlighet	PD
1		0,01 – 0,09
2	Lav risiko	0,10 – 0,24
3		0,25 – 0,49
4		0,50 – 0,74
5		0,75 – 1,24
6	Middels risiko	1,25 – 1,99
7		2,00 – 2,99
8		3,00 – 4,99
9	Høy risiko	5,00 – 7,99
10		8,00 – 100,00
11	Misligholdt	100,00
12	Tapsutsatt	100,00

Engasjement (MNOK)	I % av total	Misligholdsannsynlighet
5 920	73,3 %	Lav risiko
		Middels risiko
604	7,5 %	Høy risiko
50	0,6 %	Misligholdte engasjement
91	1,1 %	Tapsutsatte engasjement
	1 341	16,6 %

Per utgangen av 1. kvartal 2021 er 73,3 % av Bankens utlån klassifisert som lav risiko. Dette er en økning siden utgangen av både 2020 og 2019, hvor hhv. 72,2 % og 62,7 % var klassifisert som lav risiko. Utlån klassifisert som middels risiko er redusert til 16,6 % fra 20,1 % i 2020 og 26,3 % i 2019. Utlån klassifisert som høy risiko har per første kvartal økt noe siden utgangen av 2020 fra 6,1 % til 7,5 %. Misligholdte og tapsutsatte lån har økt til 2,4 % per første kvartal 2021, opp fra 1,6 % både i 2020 og 2019.

Risikoklasse	Totale engasjement (MNOK)
	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
1-3	5 919,9	3 852,5	5 795,7	3 543,2	2 399,8
4-7	1 340,7	1 146,7	1 611,6	1 487,6	885,2
8-10	603,7	354,2	489,0	516,8	289,2
11-12	193,4	106,7	127,6	91,5	35,4
Ikke klassifisert	16,0	17,0	0,0	16,0	11,0
EBK	1 560,8	935,2	1 501,7	849,2	754,0
Totalt	9 634,5	6 412,4	9 525,6	6 504,4	4 374,6

Risikoklasse	Totale engasjement for privatmarked (MNOK)
	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
1-3	4 891,9	3 168,0	4 890,6	2 981,8	1 939,5
4-7	494,5	398,2	567,6	597,8	361,4
8-10	247,3	193,8	172,2	263,5	96,3
11-12	50,6	19,6	52,0	6,3	9,5
Ikke kvalifisert	6,1	7,9		15,0	11,0
EBK	1 560,8	935,2	1 501,7	849,2	754,0
Totalt	7 251,2	4 722,8	7 184,2	4 713,6	3 171,7

Risikoklasse	Totale engasjement for bedriftsmarked (MNOK)
	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
1-3	1 028,0	684,5	905,0	561,4	460,4
4-7	846,2	748,5	1 044,0	889,8	523,7
8-10	356,5	160,4	316,8	253,3	192,9
11-12	142,7	87,2	75,6	85,3	25,9
Ikke kvalifisert	9,9	9,1	0,0	1,0	0,0
Totalt	2 383,3	1 689,6	2 341,4	1 790,8	1 202,8

6.7.2. Mislighold og nedskrivninger

I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, nedskrivinger i Steg 1, Steg 2 og Steg 3 etter fradrag for inngang på tidligere nedskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres i samsvar med lov og forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.

Engasjement

Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets retningslinjer.

Tapsutsatte og misligholdte engasjementer

Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets retningslinjer.

Verditap på brutto utlån og kreditter

På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån eller grupper av utlån. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivingskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.

Nærmere om beregning av tapsstørrelse

Banken vurderer først om det eksisterer individuelle, objektive bevis på verdifall. Dersom Banken finner at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall, inkluderes eiendelen i en gruppe av finansielle eiendeler med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og hvor et verditap identifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i gruppevis nedskrivning.

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.

Tabellen nedenfor viser tapsutviklingen per 31. mars 2021, samt de tre siste år.

Beløp i NOK tusen	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Periodens nedskrivninger på individuelle utlån	2 458	- 291	3 866	11 664	- 715
Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån/garantier	- 2 476	-	8 517	- 8 008	2 002
Periodens "syke" renter på tapsutsatte og misligholdte lån		5 469	-	- 165	- 493
Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for	907	-	2 308	1 756	905
Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er nedskrevet for	10	431	- 226	1 045	6
Periodens inngang på tidligere konstaterte tap	- 31	-	- 552	- 68	- 31
Periodens tapskostnader - utlån	868	5 609	13 913	6 224	1 674
Individuelle nedskrivinger på utlån	37 286	19 179	-	19 179	4 753
Nedskrivinger på grupper av utlån	38 907		-	25 757	22 943

Beløp i NOK tusen	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager	10 233	3 010	38 448	9 335	10 718
Individuelle nedskrivinger på misligholdte engasjementer	7 285	1 784	4 903	2 783	1 160
Sum netto misligholdte engasjementer over 90 dager	2 948	1 226	33 545	6 552	9 558
Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer	73 539	76 483	134 066	98 409	24 463
Nedskrivninger på øvrige tapsutsatte engasjementer	28 428	17 395	29 791	16 396	3 477
Netto øvrige tapsutsatte engasjementer	45 111	59 088	104 275	82 013	20 986

FINANSIERING

6.8.1. Egenkapital og kapitaldekning

Bankens egenkapital består av eierandelskapital, overkursfond, grunnfond, fond for urealiserte gevinster, gavefond og utjevningsfond, annen egenkapital og hybridkapital. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over sammensetningen og utviklingen av egenkapitalen i Banken siden 2018.

Beløp i NOK millioner	Spb. fond	Gavefond	Eierandels kapital	Overk. fond	Utgj. fond	FUG**	Annen EK	Hybrid kapital	Sum EK
Egenkapital 1.1.2018	290,0	4,9	150,0	0,0	27,5	0,0	0,0	0,0	472,4
Utstedte egenkapitalbevis			0,0	0,0					0,0
Utbetalte gaver		-2,4							-2,4
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital									0,0
Årsoppgjørsdisposisjoner	25,3	2,5			12,1				39,9
Egenkapital 31.12.2018	315,3	5,0	150,0	0,0	39,6	0,0	0,0	0,0	509,9
Egenkapital 1.1.2019	315,3	5,0	150,0	0,0	39,6	0,0	0,0	0,0	509,9
Utbetalte gaver		-4,6							-4,6
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital									0,0
Egenkapital fra Lofoten 01.01.19	92,6		53,0	11,6			0,8		158,0
Årsoppgjørsdisposisjoner	38,1	5,0			19,4				62,4
Egenkapital 31.12.2019	446,0	5,4	203,0	11,6	58,9	0,0	0,8	0,0	725,7
Overgang til IFRS	4,3				2,7	46,6			53,6
Egenkapital 1.1.2020	450,3	5,4	203,0	11,6	61,6	46,6	0,8	0,0	779,3
Utbetalte gaver		-4,0							-4,0
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital	0,0								0,0
Egenkapital fra Ofoten 01.07.20	159,0		96,3	46,9				10,1	312,2
Verdiendring tilgjengelig for salg						44,7			44,7
Utbetalte renter hybridkapital	-0,3				-0,2			-0,1	-0,5
Endring egne egenkapitalbevis			-2,4						-2,4
Årsoppgjørsdisposisjoner	28,6	6,0			8,4		15,0		57,9
Egenkapital 31.12.2020	637,6	7,4	296,9	58,5	69,8	91,3	15,8	10,0	1 187,2
Endring disponering av utbytte*					15,0		-15,0
Egenkapital 1.1.2021	637,6	7,4	296,9	58,5	84,7	91,3	0,8	10,0	1 187,2
Utbetalte gaver		-0,7							-0,7
Resultat pr. 31.03.21 - ikke disponert	24,1								24,1
Egenkapital 31.03.2021	661,7	6,6	296,9	58,5	84,7	91,3	0,8	10,0	1 210,5

* Endring i utbyttedisponering iht. pålagte utbyttebegrensninger

**Fond for urealiserte gevinster

Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansvarlig kapital og kapitaldekning i Banken per 31. mars i 2021 og 2020, samt 31. desember de tre siste regnskapsår.

Beløp i NOK millioner	1. kv 2021	1. kv 2020	2020	2019	2018
Tellende ansvarlig kapital	1 125,3	772,9	1 125,8	761,0	519,6
Kjernekapital	1 045,3	713,2	1 045,8	701,2	479,6
Ren Kjernekapital	1 035,3	713,2	1 035,8	701,2	479,6
Kapitaldekning (%)	21,07 %	23,30 %	21,74 %	23,24 %	21,79 %
Kjernekapitaldekning (%)	19,57 %	21,50 %	20,20 %	21,41 %	20,11 %
Ren Kjernekapitaldekning (%)	19,38 %	21,50 %	20,00 %	21,41 %	20,11 %
Beregningsgrunnlaget	5 341,5	3 317,4	5 178,0	3 275,1	2 384,3
Kapitaldekning konsolidert med samarbeidende grupper
Kapitaldekning (%)	20,88 %	22,48 %	21,45 %	22,01 %	20,51 %
Kjernekapitaldekning (%)	19,32 %	20,64 %	19,86 %	20,12 %	18,76 %
Ren Kjernekapitaldekning (%)	18,99 %	20,44 %	19,51 %	19,91 %	18,46 %

6.8.2. Finansiering av utlån og kreditter

Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra Bankens kunder. Banken har behov for finansiering utover kundeinnskudd og benytter derfor aktivt kapitalmarkedet for å dekke dette lånebehovet. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og Banken har en målsetting om å oppnå innskuddsdekning på over 75 %. Banken har etablert en egen policy for styring av likviditet. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekning og sikre trekkrettigheter. Det er etablert rammer som begrenser Bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktig innlån.

Kontanter holdes hovedsakelig i NOK, men Banken har en liten beholdning av de mest benyttede valutaene SEK, EUR, DKK og USD. Dette utgjør ca. NOK 0,27 millioner per 31.03.2021. Det fortas ikke sikring av valutarisikoen i kassebeholdningen pga. uvesentlighet.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i brutto utlån, innskudd og innskuddsdekning per 31. mars 2021 og 2020, samt de tre siste regnskapsår.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Brutto utlån	8 068	5 464	8 024	5 448	3 500
Innskudd fra kunder	6 536	4 221	6 373	4 060	2 719
Innskuddsdekning	81,0%	77,3%	79,4%	74,5%	77,7%

Banken har fokus på at innskuddene skal være den primære finansieringskilden av Bankens utlån. Bankens søker bevist å redusere sin likviditetsrisiko ved å legge vekt på mer langsiktig finansering. Per 31. mars 2021 var 20,2 % av Bankens forvaltningskapital gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer inkludert ansvarlig lånekapital. Dette representerer 24,9 % av Bankens utlån. Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens samlede finansiering.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Gjeld til kredittinstitusjoner	163	258	299	199	18
Innskudd	6 536	4 233	6 373	4 090	2 719
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 928	1 082	1 748	1 150	750
Øvrig gjeld	16	18	20	38	25
Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter	6	0	1	8	6
Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser	24	15	32	1	4
Ansvarlig lånekapital	80	60	80	60	40
Egenkapital	1 210	813	1 187	726	510
Sum gjeld	8 754	5 665	8 553	5 545	3 562

Tabellen under gir en oversikt over utestående sertifikater og obligasjonslån (senior) per 31. mars 2021 samt de tre siste regnskapsår.

ISIN	Lånedato	Forfall	1. kv. 2021	2020	2019	2018
NO 001 0744006	21.08.2015	21.08.2018
NO 001 0760010	21.03.2016	21.03.2019				25
NO 001 0804131	28.08.2017	27.08.2020
NO 001 0774680	16.09.2016	16.09.2019				100
NO 001 0778269	14.11.2016	14.05.2020			75	75
NO 001 0808793	24.10.2017	23.10.2020			30
NO 001 0840150	21.12.2018	21.12.2020			50	50
NO 001 0782626	20.01.2017	03.02.2021		20
NO 001 0821341	19.04.2018	19.04.2021	30	30	100	100
NO 001 0820426	28.03.2018	28.06.2021	45	45
NO 001 0779010	18.11.2016	18.11.2021	25	25	100	100
NO 001 0839061	06.03.2018	06.12.2021	17	17	40
NO 001 0843832	25.02.2019	25.02.2022	100	100
NO 001 0833221	25.09.2018	25.03.2022	100	100	100	100
NO 001 0861610	28.08.2019	29.08.2022	100	100
NO 001 0853393	24.05.2019	24.11.2022	125	125	125
NO 001 0871213	10.12.2019	10.02.2023	100	100
NO 001 0835481	31.10.2018	31.03.2023	155	155	100	100
NO 001 0807167	29.09.2017	29.09.2023	100	100	100	100
NO 001 0848500	22.03.2019	22.03.2024	130	130	130
NO 001 0861511	28.08.2019	28.08.2024	165	165	100
NO 001 0884976	10.06.2020	10.12.2024	135	135
NO 001 0865413	30.09.2019	27.03.2025	140	140	100
NO 001 0884984	10.06.2020	10.06.2025	160	160
NO 001 0908866	20.11.2020	28.11.2025	100	100
NO 001 0941164	26.02.2021	26.02.2026	100
NO 001 0941214	26.02.2021	25.02.2028	100
Sum pålydende			1 927	1 747	1 150	750
Overkurser/(Underkurser)			1,05	-0,48	-0,46	0,00
Sum bokførte sertifikater og obligasjonsgjeld			1 928	1 747	1 150	750

Tabellen under gir en oversikt over utestående ansvarlige lån og fondsobligasjoner per 31. mars 2021 samt de tre siste regnskapsår.

ISIN	Beskrivelse	Lånedato	Forfall/ call	1. kv. 2021	2020	2019	2018
NO 001 0812035	Ansvarlig lån	07.12.2017	07.12.2027	20	20	20
NO 001 0825268	Ansvarlig lån	14.06.2018	14.06.2028	40	40	40	40
NO 001 0867385	Ansvarlig lån	06.11.2019	06.11.2029	20	20
NO 001 0867377	Fondsobligasjon	06.11.2099	07.11.2109	10	10
Sum pålydende				90	90	60	40
Overkurser/(Underkurser)				0,22	0,17	0,00	0,00
Sum bokført ansvarlig lånekapital				90	90	60	40

Tabellen under viser årlige nedbetalinger av hovedstolene for Bankens obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner i perioden 2021 til og med 2029. Tabellen inkluderer all obligasjonsgjeld Banken har utstedt, inkludert ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. Per 31. mars 2021 har Banken utstedt NOK 1 927 millioner i senior gjeld, NOK 10 millioner i fondsobligasjonslån og NOK 80 millioner i ansvarlig lån.

Beløp i NOK millioner	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	Evig
Sertifikat/Obligasjonslån	137	425	355	430	400	100		100
Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån							20	40	20	10
Sum	137	425	355	430	400	100	20	140	20	10

LOKALBANK OG EIKA-ALLIANSEN

6.9.1. Lokalbank-Alliansen

Generelt

Lokalbank er en ny allianse bestående av ti lokalbanker. Alliansen er et resultat av at disse ti bankene meldte seg ut av Eika Alliansen i 2018, blant annet på grunn av uenigheter rundt kostnader, IT-strategi og dagens styringsmodell i Eika (Bankene løses fra Eika Alliansen 31.12.2021). De fleste av Eika-avtalene har tre års oppsigelsestid. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021. Banken har etablert en egen allianse/samarbeid, LOKALBANK sammen med Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Banken har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, som skal realisere LOKALBANKs strategi. LB Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim og er under oppbygging for å ivareta støttefunksjoner for bankene.

LOKALBANKs alliansebyggingsprogram har 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Banken forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive IT-løsninger. Per tidspunkt for dette Informasjonsdokumentet fremskrider prosessen i tråd med det som er planlagt.

LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeid innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeid med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner. Gjennom felles innkjøp og leveranse av tjenester fra Lokalbank-Alliansen antas det at Sparebank 68 Grader Nord vil oppnå stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner innenfor blant annet IT, betalingsformidling og andre banktjenester som virksomhetsstyring, kompetanseutvikling og distribusjon av finansielle instrumenter.

IT-Infrastruktur

Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med SDC for levering av ITinfrastruktur for en direkteløsning fra 1. januar 2022.

Boligkreditt

De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med bankene som eier Verd Boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Verd Boligkreditt AS vil med dette over tid doble sin balanse og vil framstå som et enda bedre og mer geografisk diversifisert selskap enn før LOKALBANKs inntreden. Dette vil bidra til at selskapet vil kunne oppnå enda bedre innlånsbetingelser og derigjennom bedre vilkår til bankenes kunder innenfor 1. prioritets pantelån.

Verd Boligkreditt AS har konsesjon som kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Verd er i dag eid og benyttet av bankene i DSS-samarbeidet. I tillegg er Sparebanken Vest eier i selskapet og skal drifte selskapet, men skal ikke selv overføre lån til kredittforetaket. LOKALBANK har inngått avtale om at også disse bankene skal benytte Verd etter uttreden fra Eika. Per utgangen av 2020 har Verd en forvaltningskapital på omkring NOK 10,9 milliarder.

Forsikring

Sparebank 68° Nord og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har signert avtale om distribusjon for Frende Forsikring fra 01.01.2022 og framtidig eierskap i morselskapet Frende Holding AS. Bankene har i dag en distribusjonsavtale med Eika Forsikring AS. Denne avtalen løper til 31.12.2021. Avtalen som nå er signert betyr at de ti bankene i LOKALBANK blir framtidige distributører og eiere i Frende.

Frende Forsikring består av søsterselskapene Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS og ble startet opp i 2007. Selskapet har hovedkontor i Bergen og eies i dag av 14 frittstående sparebanker i tillegg til Varig Forsikring Nordmøre og Romsdal, Varig Hadeland Forsikring og Varig Orkla Forsikring. Samlet har de to søsterselskapene en bestandspremie på omkring NOK 2,7 milliarder per utgangen av 2020. I henhold til avtalen inngått mellom Frende Forsikring og LOKALBANK-samarbeidet skal LOKALBANK-bankene komme inn som eiere i morselskapet Frende Holding AS og bankene skal bli distributører av Frende Forsikrings produkter.

Leasing og salgspantlån

Banken hadde tidligere distribusjonsavtale med De Lage Landen Finans vedrørende leasing og Eika Kredittbank vedrørende salgspantlån. LOKALBANK-samarbeidet har nå inngått avtale med Brage Finans AS vedrørende leasing til bedriftsmarkedet og salgspantlån til privatmarkedet.

Brage Finans AS er et finansieringsselskap som tilbyr tilpassede finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler samt salgspantlån. Selskapet har hovedkontor i Bergen og ble startet opp i 2010. Brage Finans har per utgangen av 2020 en forvaltningskapital på omkring NOK 14,7 milliarder, og er i dag eid av 12 frittstående sparebanker, hovedsakelig hjemmehørende på Sør- og Vestlandet. I henhold til avtalen som er inngått mellom LOKALBANK og Brage Finans AS skal bankene som inngår i LOKALBANK-samarbeidet komme inn som eiere og distributører av Brages produkter.

Sparing og plassering

Avtalen med Eika Kapitalforvaltning AS er sagt opp med virkning fra 1. januar 2022. Banken inngikk den 20. mai 2021 avtale med Norne Securities AS om distribusjon av fond. Samarbeidsavtalen omfatter handelssystemer, digitale salgløsninger og fondsprodukter. Banken skal tilby Nornes fondsplattform til sine kunder og LOKALBANK utvider dermed samarbeidet der de ti bankene allerede tilbyr Nornes løsning for online aksjehandel. Fondsplattformen omfatter både fond fra utvalgte forvaltere og Nornes egne Fond-i-fond. Norne har fra tidligere avtaler med 14 andre banker og vel NOK 16 milliarden under forvaltning.

6.9.2. Eika-Alliansen

Eika-Alliansen består av nærmere 60 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Samarbeidet strekker seg tilbake til 1997 og alliansen har en samlet forvaltningskapital på over 450 milliarder. Alliansen ble opprinnelig etablert for å skape en mulighet til for å oppnå stordriftsfordeler. Samarbeidet har gjennom årene utviklet seg til felles innkjøp og delte utviklingskostnader knyttet til teknologi, digitalisering og betalingstjenester. Som nevnt over, er Banken i ferd med å tre ut av alliansen og etablere relasjoner til nye produktselskaper i forbindelse med LOKALBANK-Alliansen.

MARKEDET BANKEN OPERERER I

6.10.1. Generelt

Sparebank 68 Grader Nord er en lokal sparebank lokalisert i grenseområdet mellom Nordland og Troms og Finnmark. Per 31. mars 2021 hadde banken en forretningskapital inkludert lån overført til boligkredittforetak på NOK 11,5 milliarder og resultatet etter skatt var NOK 24,1 millioner. Med kontorer på Leknes i Lofoten, Ballangen, Bogen i Ofoten, Børstad, Harstad, Narvik, Svolvær og Sortland i Vesterålen, er Banken godt posisjonert i markedsområdet omkring den 68. breddegrad. Banken skal ha nærhet til kundene, korte beslutningsveier og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, samtidig som den skal ha fokus på god kundeservice.

Per mars 2021 viste K2 fra SSB at publikums innenlandske bruttogjeld har hatt en tolvmånedersvekst på 5,0 %¹ . Per samme periode var Bankens tolvmånedersvekst inkludert lån overført til boligkredittforetak på 5,4 %.

¹ Kredittindikatoren K2, mars 2021. Tilgjengelig fra ssb.no/kredind (Hentet 30. april 2021)

6.10.2. Kundegrunnlag og geografisk markedsområde

Sparebank 68 Grader Nord definerer sitt hovedmarkedsområde som Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten, og har med det hovedmarkedsområde innen fylkene Nordland og Troms og Finnmark. Bankens kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. De viktigste virksomhetskategoriene er utlån- og innskuddsvirksomheten, samt betalingsformidling. Tabellen under viser kundegrunnlaget i form av antall innbyggere og antall registrerte bedrifter i Bankens viktigste geografiske områder. Nordland og Troms og Finnmark fylker representerer henholdsvis 4,5 % og 4,5 % av Norges befolkning og 4,3 % og 4,5 % av totalt antall registrerte bedrifter.²

	Nordland	Troms og Finnmark	Norge
Antall Innbyggere	240 345	242 168	5 391 369
Antall Bedrifter	26 031	27 372	606 642

Befolkningsveksten i både Nordland og Troms og Finnmark har vært negativ de to siste årene med vekst mellom -0,37 % og -0,88 %, mens områdene hadde omtrent nullvekst 2018. Til sammenligning har befolkningsveksten i Norge totalt vært positiv i hele perioden og variert mellom 0,44 % og 0,74 %. 3

Beregnet folkemengde per 31. desember og befolkningsvekst	2020	Vekst	2019	Vekst	2018	Vekst
Nordland	240 345	-0,88 %	242 473	-0,37 %	243 385 0,02 %
Troms og Finnmark	242 168	-0,47 %	243 311	-0,41 %	244 324	0,16 %
Norge	5 391 369	0,44 %	5 367 580	0,74 %	5 328 212	0,62 %

Inntektsstatistikken fra 2019 viser at inntekten i Nordland og Troms og Finnmark, målt ved medianinntekt etter skatt for husholdninger, er noe under landsgjennomsnittet for begge fylkene. Medianinntekten i Nordland var 2,0 % lavere enn landsgjennomsnittet, mens Troms og Finnmark var 1,3 % under landsgjennomsnittet. 4

	Nordland	Troms og Finnmark	Norge
Inntekt etter skatt, median alle husholdninger	529 000	533 000	540 000

² Folkemengde og befolkningsendringer, 31. desember 2020. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/kvartal (Hentet 22.04.2021), Virksomheter, 31. desember 2020 Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter/aar (Hentet 22.04.2021)

³ Folkemengde og befolkningsendringer, 31. desember 2020 beregnede tall. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-berekna (Hentet 22.4.2021)

⁴ Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger 2020. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar (Hentet 22.04.2021)

Statistikk fra SSB på sysselsatte personer etter sektor og bosted for Nordland og Troms og Finnmark viser at hhv. 61,4 % og 57,3 % de sysselsatte jobber i privat sektor og offentlige foretak i 2020. Offentlig sektor, herunder kommunal, statlig og fylkeskommunal forvaltning, står for hhv 38,6 % og 42,7 % av sysselsettingen i fylkene i 2020. 5

Sysselsatte personer etter sektor og bosted	Nordland
	2020	Vekst	2019	Vekst	2018	Vekst
Alle sektorer	118 334	-1,62 %	120 281	0,21 %	120 026	0,62 %
Statlig forvaltning	15 026	1,75 %	14 768	0,44 %	14 703	0,40 %
Fylkeskommunal forvaltning	3 272	1,08 %	3 237	-1,94 %	3 301	-1,99 %
Kommunal forvaltning	27 426	-2,38 %	28 096	-0,22 %	28 158	0,01 %
Privat sektor og offentlige foretak	72 610	-2,12 %	74 180	0,43 %	73 864	1,01 %

Sysselsatte personer etter sektor og bosted	Troms og Finnmark
	2020	Vekst	2019	Vekst	2018	Vekst
Alle sektorer	123 877	-1,02 %	125 148	0,12 %	125 000	1,07 %
Statlig forvaltning	21 661	3,82 %	20 863	1,80 %	20 494	0,94 %
Fylkeskommunal forvaltning	3 423	4,14 %	3 287	-0,39 %	3 300	0,52 %
Kommunal forvaltning	27 765	-1,07 %	28 064	-0,40 %	28 177	0,32 %
Privat sektor og offentlige foretak	71 028	-2,61 %	72 934	-0,13 %	73 029	1,42 %

Statistikk fra SSB på sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted viser en relativt diversifisert næringsstruktur i Bankens markedsområde. De tre største næringsgruppene i Nordland og Troms og Finnmark er varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finanstjenester, helse og sosialtjenester og sekundærnæring. Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finanstjenester står for 29,9 % og 30,1 % av sysselsettingen i hhv Nordland og Troms og Finnmark. ⁶ Vi ser også at dette er næringene som har hatt størst negativ utvikling det siste året, da disse næringene har vært spesielt hardt rammet av covid-19-pandemien. I samme periode har jordbruk, skogbruk og fiske hatt sterk vekst.

Sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted	Nordland
	2020	Vekst	2019	Vekst	2018	Vekst
Jordbruk, skogbruk og fiske	6 137	4,05 %	5 898	1,43 %	5 815	0,19 %
Sekundærnæringer	23 898	-1,53 %	24 269	2,79 %	23 611	0,26 %
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom	35 417	-3,47 %	36 691	-1,30 %	37 174	1,31 %
Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring	9 355	-1,18 %	9 467	-1,55 %	9 616	0,51 %
Undervisning	10 564	-1,70 %	10 747	0,49 %	10 695	0,09 %
Helse- og sosialtjenester	28 330	-0,82 %	28 564	0,48 %	28 428	0,19 %
Personlig tjenesteyting	3 888	0,57 %	3 866	1,12 %	3 823	1,57 %
Uoppgitt	745	-4,36 %	779	-9,84 %	864	1,29 %

⁵ Sysselsetting, registerbasert, 2020, 4 kvartal. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar (Hentet 22.04.2021) ⁶Sysselsetting, registerbasert, 2020, 4 kvartal. Tilgjengelig fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar (Hentet 22.04.2021)

Sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted	Troms og Finnmark
	2020	Vekst	2019	Vekst	2018	Vekst
Jordbruk, skogbruk og fiske	5 965	5,54 %	5 652	0,53 %	5 622	3,29 %
Sekundærnæringer	20 549	-0,86 %	20 728	1,15 %	20 493	1,92 %
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom	37 265	-4,56 %	39 047	-0,86 %	39 386	0,91 %
Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring	11 323	2,17 %	11 083	1,05 %	10 968	1,18 %
Undervisning	12 801	-0,64 %	12 883	0,54 %	12 814	-0,02 %
Helse- og sosialtjenester	31 048	1,23 %	30 670	0,08 %	30 645	0,61 %
Personlig tjenesteyting	4 167	-3,36 %	4 312	1,41 %	4 252	3,73 %
Uoppgitt	759	-1,81 %	773	-5,73 %	820	-7,66 %

I Nordland var arbeidsledigheten (helt ledige) på 3,0 % per mars 2021. Dette er godt under landsgjennomsnittet som til sammenligning er 4,2 %. Arbeidsledigheten i Nordland har økt med 1,1 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2019. Økningen forklares med de økonomiske effektene av covid-19. Økningen i ledighet er likevel lavere enn i Norge totalt, hvor økningen har vært på 1,9 prosentpoeng i samme periode.

I Troms og Finnmark var arbeidsledigheten på 2,8 % per mars 2021, opp fra 2,3 % per utgangen av 2019. Også her er økningen vesentlig lavere enn i Norge totalt.⁷

	Antall	Prosent av arbeidsstyrken mars 2021	Prosent av arbeidsstyrken i 2019
Nordland	3 722	3,0 %	1,9 %
Troms og Finnmark	3 647	2,8 %	2,2 %
Norge	119 331	4,2 %	2,3 %

6.10.3. Konkurransesituasjon

I Bankens hovedmarkedsområde, definert som Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten, er det tilstedeværelse av flere andre sparebanker samt forretningsbankene DNB Bank ASA og Nordea Bank Abp filial i Norge. Av sparebankene har SpareBank 1 Nord-Norge flere kontorer i området og er den største sparebanken i regionen. I tillegg finner man Sparebanken Narvik og JBF Bank og Forsikring som også har tilstedeværelse i området med kontorer i Narvik. Konkurransesituasjonen i markedsområdet er også preget av aktører som ikke har fysisk tilstedeværelse.

ANSATTE

Banken hadde per dato for Informasjonsdokumentet 57 ansatte.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk per 31. desember hvert av de siste tre år.

Antall årsverk	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Ansatte	57	35	58	35	23
Årsverk	53,6	33,5	54,6	35	21,4

⁷ Helt ledige. Fylke og kommune januar-mars 2021 og Helt ledige. Bostedsfylke. 2008- 2020. Tilgjengelig fra https://www.nav.no/no/nav-ogsamfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/helt-ledige (Hentet 23.04.2021)

LEDELSE OG STYRINGS- OG KONTROLLORGANER

Bankens ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren nedenfor viser en oversikt over Bankens styrings- og kontrollorganer per Informasjonsdokumentets dato:

6.12.1. Eierstyring og selskapsledelse

Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i Sparebank 68° Nord. Styret legger vekt på å etterleve punktene i anbefalingen så langt de passer. Tilpasninger er imidlertid gjort ut fra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene adskiller seg fra aksjeselskaper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet:

• Et kompetent og uavhengig styre
• Gode interne styringsprosesser
• En objektiv og uavhengig eksternrevisjon
• Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig

Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse.

Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med revisor er åpent og godt. Ekstern revisor bekrefter risikostyringen og internkontroll, forsvarlig likviditetsstyring og godtgjørelsesordningen.

6.12.2. Generalforsamlingen

Bankens øverste organ er Generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal se til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak.

Generalforsamlingen i Banken består per dato for dette Informasjonsdokumentet av 20 medlemmer og 8 varamedlemmer. Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av generalforsamlingens medlemmer.

Generalforsamlingen består per Informasjonsdokumentets dato av følgende medlemmer:

	Innvalgt	Utløp av		Antall
Navn	første	valgperiode	Representant for:	egenkapitalbevis
	gang			(inkl nærstående)
Inge Elvebakk *	2020	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt	1 500
Børre Simonsen	2020	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt	1 079
Karl Johan Karlsen	2020	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt	56 494
Bjørnar Pettersen **	2020	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt	614
Marte Eliassen*	2020	2023	Egenkapitalbeviseiervalgt	-
Stein Nilsen ***	2020	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt	-
Håvard Tømmerås ***	2021	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt	620
Jostein Aarsund	2020	2021	Egenkapitalbeviseiervalgt (varamedlem)	1 559
Solfrid Pedersen **	2020	2022	Egenkapitalbeviseiervalgt (varamedlem)	-
Bente Hoseth ***	2021	2024	Egenkapitalbeviseiervalgt (varamedlem)	-
Vivian Bruun	2020	2021	Innskytervalgte	-
Espen Bornø (generalforsamlingens	2020	2021	Innskytervalgte	1 227
nestleder)
Helge Sommerseth (generalforsamlingens	2020	2022	Innskytervalgte	2 418
leder)
Eystein Markusson	2020	2022	Innskytervalgte	177
Trond Handberg	2020	2023	Innskytervalgte	100
Heidi Rasmussen	2020	2023	Innskytervalgte	-
Åland
Torstein Broderstad	2020	2024	Innskytervalgte	-
May Antonsen	2020	2024	Innskytervalgte	-
Anita W. Pettersen	2020	2021	Innskytervalgte (varamedlem)	-
Katrine H. Pettersen	2020	2022	Innskytervalgte (varamedlem)	-
Bjørn Rist	2020	2024	Innskytervalgte (varamedlem)	-
Nina L. Moen	2020	2021	Ansattevalgt	96
Tor Håkon Andreassen	2020	2022	Ansattevalgt	96
Marit Leines	2020	2023	Ansattevalgt	96
Marit Hamnes	2020	2024	Ansattevalgt	912
Thomas Elvebakk	2020	2024	Ansattevalgt	96
Kjersti D. Simonsen	2020	2021	Ansattevalgt (varamedlem)	48
Tone Pedersen	2020	2024	Ansattevalgt (varamedlem)	192
Sum				67 324

* Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank har en beholdning på 348 171

** Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank har en beholdning på 427 374

*** Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank har en beholdning på 985 110

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse til medlemmer av generalforsamlingen.

6.12.3. Styret

Styret i Banken skal bestå minimum 7 og maksimum 10 medlemmer og 4 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen, hvorav 2 medlemmer og et varamedlem velges av og blant de ansatte. Styremedlemmer velges for to år. Styreleder og nestleder velges særskilt for 1 år.

Styret leder Bankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler Banken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av bankens virksomhet, og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styremedlemmenes forretningsadresse anses for å være den samme som Bankens forretningsadresse.

Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av styremedlemmer.

Navn	Styreposisjon	Innvalgt første	Utløp av	Antall
		gang	valgperiode	egenkapitalbevis
Rudi Mikal Christensen*	Styrets leder	2020	2021	15 378
Jostein Lunde	Nestleder	2020	2021	-
Astrid Mathiassen	Styremedlem	2020	2021	8 864
Geir Øverland	Styremedlem	2020	2021	-
Anne Sissel Sand	Styremedlem	2020	2022	-
Bjørn Harald Karlsen**	Styremedlem	2020	2022	11 496
Trine Elisabet Fjellstad Eriksen	Styremedlem	2020	2022	246
Jardar Jensen	Styremedlem	2020	2022	1 705
Peder Ludvik Fløistad Spjeldet	Styremedlem	2020	2022	125
Anny-Beth Rochmann Tande	Styremedlem	2020	2021	1 596
Per Henning Meløy	Varamedlem	2021	2022	300
Morten Erik Kristiansen	Varamedlem	2020	2021	-
Birgitte Rørvik Bruun	Varamedlem	2020	2022	-
Ronny Albert Liland	Varamedlem	2020	2021	96
Sum				25 734

Per Informasjonsdokumentets dato er følgende personer medlemmer av styret:

*Jeanette og Søren Bothners legat **Bhk Invest AS

Rudi Mikal Christensen (styreleder)

Rudi Mikal Christensen har vært partner i Advokatfirmaet FINN AS siden april 2008, hvor han særlig arbeider med selskaps- og kontraktsrett. Fra tidligere har han arbeidserfaring som advokat og advokatfullmektig i Arntzen de Besche Advokatfirma AS, hvor han jobbet fra 2002 til 2008. Christensen er utdannet Cand. jur. fra Universitetet i Tromsø, i tillegg til å være Høyskolekandidat, Økonomi og administrasjon fra Høyskolen i Harstad. Christensen har vært styreleder i Harstad Sparebank, nå Sparebank 68° Nord, siden 2015. Forut for dette var Christensen nesteleder i styret i Harstad Sparebank fra 2010 til 2015.

Jostein Lunde (nestleder)

Jostein Lunde har vært verkstedsjef ved Forsvarets verksted i Ramsund fra 2007. Han har erfaring fra lederstillinger i Forsvaret fra 1998. Utdanning fra Forsvarets Sjømilitære korps innen logistikk, og sivilt Distriktshøgskolen i Sogndal økonomisk/administrativ linje.

Styremedlem i Tjeldsund Sparebank fra 2004-2006, da banken ble innfusjonert i Ofoten Sparebank. Fortsatte som styremedlem i Ofoten Sparebank til 2016 da han ble styreleder i Ofoten Sparebank. Nestleder i styret i Sparebank 68° Nord fra 1. juli 2020.Astrid Mathiassen (styremedlem)

Astrid Mathiassen har siden 2014 vært selvstendig næringsdrivende innen eiendom/eiendomsforvaltning. Mathiassen har hatt ulike roller i familiebedrifter i perioden 1985-2013 og var daglig leder i Toyota Harstad AS fra 1993 til salg av selskapet i 2013. Mathiassen er Høyskolekandidat, Informatikk fra Hedmark DH og Økonomisk/administrative fag fra Østfold DH samt Styrearbeid fra Høgskolen i Harstad. Mathiassen har vært styremedlem i Harstad Sparebank fra 2006 til 2019 og styremedlem i Sparebank 68° Nord fra 2019.

Geir Øverland (styremedlem)

Geir Øverland er grunder, medeier og har lederrolle i Seashore Technology AS som driver med egenutviklet teknologi og produkter til oljevirksomheten. Fra tidligere har han erfaring fra stillinger innen utvikling/ledelse fra bl.a. Kongsberg Våpenfabrikk AS, Sintef, Mercur Subsea Products ASA og Altinex ASA. Øverland er utdannet sivilingeniør (M.Sc) ved NTH i 1982, med hovedfag innen Hydro- og gassdynamikk. Øverland har hatt verv som styremedlem/nestleder i Harstad Sparebank (2015-2020) og som styremedlem i Sparebank 68° Nord fra 1.juli 2020.

Anne Sissel Sand (styremedlem)

Anne Sissel Sand jobber som seniorkonsulent i Insula AS. Hun er utdannet som siviløkonom og statsautorisert revisor fra NHH og jobbet som revisor i PriceWaterhouseCoopers fra 1984 – 1991 og som ansvarlig revisor i Lofotrevisjon AS fra 1991 – 2011, og har drevet egen virksomhet med dagligvarebutikk og fiskemottak.

Sand sitter i sin andre periode som varaordfører i Vestvågøy kommune. Ved siden av styrevervet i Sparebank 68⁰ Nord, er hun styreleder i Lofoten Samdriftskjøkken AS og Husfliden Lofoten AS, samt styremedlem i Destination Lofoten AS og Lofotr AS. Sand har vært styremedlem i Sparebanken 68⁰ Nord fra 2. januar 2019.

Bjørn Harald Karlsen (styremedlem)

Bjørn Harald Karlsen er eier og daglig leder i Bjørn Eiendom AS. Selskapet har et forretningsbygg på Leknes. I 1989 etablerte han Rema 1000 Leknes gjennom sitt eget AS, Bjørn Harald Karlsen AS. Jobbet som kjøpmann ved Rema 1000 Leknes fra 1989 til 2017 da han solgte seg ut av driften. Utdannet ved Varehandelens Høyskole, Oslo. Karlsen har vært styremedlem i Sparebank 68° Nord fra 1. juli 2020.

Trine Elisabet Fjellstad Eriksen (styremedlem)

Trine Fjellstad Eriksen har siden 1995 jobbet som regnskapsfører. Utdannelse ved Høgskolen I Bodø 1993-95 Økonomi og administrasjon spes. Regnskap. Startet arbeidet hos regnskapsfirma Consis Narvik - 1995-2001, etter det ansatt som økonom i privat sektor bla. 12 år i Elvenes Transport & Maskin AS. Jobber ved regnskapsfirmaet Amesto AS (2014).

Har hatt styreverv, styremedlem og nestleder, i styret i Ofoten Sparebank fra 2008 til 2020, Styremedlem i Sparebank 68 Nord fra 1. juli 2020. Nestleder i styret i Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank fra juli 2020.

Jardar Jensen (styremedlem)

Pensjonert fra Sjøforsvaret etter 26 års tjeneste i ulike lederstillinger på land og fartøy. Ordfører i Evenes Kommune 2003 -2013, Statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet 2013-2015. Daglig leder i Buzzard Consulting as 2015 -. Diverse styreverv i næringsliv, lag og foreninger.

Utdannet elektronikk ingeniør og Sjøingeniør elektroautomasjon.

Leder av Forstanderskapet Ofoten Sparebank 2008 – 2015, styremedlem i Ofoten Sparebank 2016- 2020. Styremedlem i Sparebank 68 Nord fra 1. juli 2020.

Peder Ludvik Fløistad Spjeldet (styremedlem)

Tillitsvalgt og ansattvalgt styremedlem i Sparebank 68° Nord fra 1. juli 2020. Spjeldet har hatt verv i styret til tidligere Ofoten Sparebank fra 2015 til 2020. Utdannelse fra Teknisk fagskole inne tre og møbel og senere fra Høgskolen i Harstad innen økonomi og administrasjon med bedriftsøkonomisk påbygning. Han har være ansatt i bank siden 2008 og har siden 2010 jobbet som rådgiver privatmarked og er autorisert kredittrådgiver, autorisert personforsikringsrådgiver, autorisert skaderådgiver og autorisert finansiell rådgiver.

Anny-Beth Rochmann Tande (styremedlem)

Hovedtillitsvalgt og ansattevalgt styremedlem i Sparebank 68° Nord fra 2019. Arbeider i dag primært med digital forretningsstøtte, inkasso og IT. Er utdannet Tele- og datakommunikasjonsmontør men har vært fast ansatt i banken fra 2010, og har bred erfaring fra ulike områder i banken deriblant bl.a Kundeservice og Backoffice. Var møtende ansattevalgt vara til styret i Harstad Sparebank fra 2016, deretter fast styremedlem i Harstad Sparebank fra 2018.

6.12.4. Ledelse

Ledelsen i Banken består av følgende personer:

Navn	Posisjon	Antall EKB
Tor-André Grenersen	Administrerende banksjef	6 096
Tore Karlsen	Banksjef finans og virksomhetsstyring	1 023
Frank Kulseng	Lokalbanksjef Harstad, Banksjef næring	596
Line Isaksen	Banksjef privatmarked	219
Unni Megård	Banksjef kundesenter – AHV-ansvarlig	3 496
Werner Marthinsen	Lokalbanksjef Lofoten, Viseadministrerende banksjef	1 207
Sum		12 817

Bankens forretningsadresse fungerer som c/o-adresse for ledelsen i Banken.

Det foreligger ingen bindinger eller øvrige restriksjoner på egenkapitalbevis eid av ledelsen i Banken. Administrerende direktør Tor-André Grenersen har avtale om 12 måneders etterlønn ved oppsigelse fra Bankens side. Utover dette har ingen av medlemmene av Bankens ledelse inngått avtaler som gir rett til vederlag ved terminering av ansettelsesforholdet.

Tor-Andrè Grenersen (Administrerende banksjef)

Grenersen har vært administrerende banksjef siden fusjonstidspunkt med Ofoten Sparebank 1. juli 2020. Han var administrerende banksjef i Ofoten Sparebank fra 2018 og frem til fusjonen med Sparebank 68° Nord. Han har tidligere hatt lederroller Ankenes Sparebank og Sparebanken Narvik. Han jobbet i Eika Gruppen AS fra 2010-2018 derav de siste 5 årene som leder av Eika Skolen med ansvar for kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere i Eika-bankene. Autorisert kredittrådgiver og Autorisert Finansiell rådgiver, og har også praktisert som sensor i ordningen for finansielle rådgivere.

Grenersen er utdannet sivilingeniør i informatikk fra Universitetet i Tromsø, og har tatt en executive MBA i strategisk ledelse ved NHH Norges Handelshøyskole.

Werner Martinsen (Lokalbanksjef Lofoten, Viseadministrerende banksjef)

Werner Martinsen ledet Lofoten Sparebank fra 1990 og frem til fusjonen med Harstad Sparebank i 2019. Har siden fungert som Viseadministrerende banksjef for Sparebank 68° Nord, både før og etter fusjonen med Ofoten Sparebank.

Tore Karlsen (Banksjef finans og virksomhetsstyring)

Tore Karlsen har vært ansatt i Harstad Sparebank/ Sparebank 68° Nord siden 1994. Her har han vært bedriftsrådgiver/utlånssjef (1994-1998), ass. banksjef (1998-2002) og adm. banksjef (2002-2020). Fra tidligere har han arbeidserfaring fra stillinger i Oslo i bl.a. fra BN Kreditt (nå BN Bank) og Gjensidige Bank, sist som soussjef på bedriftsmarked. Karlsen er utdannet diplomøkonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt.

Frank Kulseng (Lokalbanksjef Harstad, banksjef næring)

Frank Kulseng har vært ansatt i Harstad Sparebank/Sparebank 68° Nord fra 1998. Han har vært innom ulike roller i banken, men har i hovedsak hatt ansvaret for bankens bedriftsmarkedsavdeling. Han har også arbeidserfaring fra offentlig sektor gjennom Forsvaret og Harstad kommune. Kulseng er utdannet økonom og sosionom.

Line Isaksen (Banksjef privatmarked)

Line Isaksen har vært ansatt i Harstad Sparebank/Sparebank 68°Nord fra 2012. Hun har jobbet som Autorisert finansiell rådgiver i hele perioden. og ble for leder privatmarkedet avd Harstad i 2018. Tiltrådte som banksjef privatmarked i Sparebank 68° Nord i oktober 2020. Hun er autorisert kredittrådgiver, autorisert personforsikringsrådgiver, autorisert skaderådgiver og autorisert finansiell rådgiver. Line har tidligere jobbet som allmennlærer i Harstad kommune fra 2001- 2009. Er utdannet Adjunkt fra Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Tromsø, og har i tillegg Bachelor i revisjon fra Høyskolen i Harstad.

Unni Megård (Banksjef kundesenter – AHV-ansvarlig)

Unni Megård har utdannelse innen Økonomi- og Administrasjon. Hun har jobbet i ulike sparebanker fra 1986, da hovedsakelig som avdelingsleder for Bedrift. I Sparebank 68 ° Nord har Unni Megård ansvar for kundesenter/dagligbank og er bankens AHV-ansvarlig, i tillegg til at hun jobber som rådgiver på bedriftsavdelingen.

6.12.5. Revisjons-, risiko – og godtgjørelsesutvalg

Styret har etablert et kombinert revisjons- og risikoutvalg behandler saker som tilhører både revisjonsutvalget og risikoutvalget. Bankens risiko -og revisjonsutvalg består av 4 styremedlemmer. Styret har også oppnevnt et godtgjørelsesutvalg. Hele styret utgjør godtgjørelsesutvalget.

6.12.6. Interessekonflikter

I de fem siste årene frem til Informasjonsdokumentets dato har medlemmene av styret og ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Banken og styreverv i Bankens datterselskaper):

Navn	Nåværende leder- og styreverv Lederstillinger og styreverv de siste 5 år
Ledelsen: Tor-André Grenersen	i. Bogen Servicebygg AS (styremedlem) i. Grenersen Rådgivning (innehaver) ii. Medby Næringspark AS (styremedlem)
Tore Karlsen	I/A I/A
Frank Kulseng	I/A I/A
Line Isaksen	i. Drøy Utvikling AS I/A
Unni Megård	I/A I/A
Werner Marthinsen	ii. Steinfjorden Marine Fisk AS I/A (styremedlem) iii. Vågan Hyttevannverk SA (styremedlem)

Navn	Nåværende leder- og styreverv	Lederstillinger og styreverv de siste 5 år
Styret:
Rudi Mikal Christensen iii. iv. v. vi. vii.	i. Celjs Eiendom AS (daglig leder og styremedlem) ii. Roatar AB (kontaktperson) Vågvest AS (styrets leder) Precuro AS (styrets leder) Harstad Gamle Posthus AS (styrets leder) Advokatfirmaet Finn AS (styrets leder) Acuro AS (varamedlem)	i. Evenes Tomteselskap AS (styremedlem) ii. Durable Group AS (styremedlem) iii. Entek Holding AS (styrets leder) iv. Intmed AS (styrets leder og styremedlem) v. NSK Aquaculture AS (styrets leder) vi. NSK Crew AS (styrets leder) vii. NSK Shipping SA (styrets leder) viii. CEFO Invest Eiendom AS (styremedlem) ix. Kolos Norway AS (styrets leder) x. Entek Harstad AS (styremedlem) xi. NSK Ship Design S (styrets leder) xii. Entek Harstad AS (styremedlem) xiii. NSK Ship Design AS (styrets leder) xiv. Mercur Maritime AS (varamedlem)
Jostein Lunde	i. Bogen Servicebygg AS (varamedlem)	I/A
Astrid Mathiassen iii. iv. v. vi. vii. viii. ix. x. iii.	i. Mathiassen Eiendom Harstad AS (daglig leder) ii. Mathiassen Invest Holding AS (daglig leder) Mathiassen Invest AS (daglig leder) Solknausen Harstad AS (daglig leder) Klubbholmen 5 AS (styrets leder) Solknausen Harstad AS (styrets leder) Mathiassen Invest Holding AS (styrets leder) Visit Harstad AS (nedleder) Hålogaland Kraft AS (nestleder) Klubbholmen 11 AS (nestleder) i. Hålogaland Kraft AS' pensjonskasse (styremedlem) ii. Klubbholmen 9 AS (styremedlem) Mathiassen Eiendom Andøy AS (styremedlem)	xv. Nordkraft Eiendom AS (varamedlem) xvi. Visit Harstad AS (styremedlem) xvii. Hålogaland Kraft Kunde AS (varamedlem) xviii. Hålogaland Kraft Nett AS (varamedlem) xix. Hålogaland Kraft Fiber AS (varamedlem) xx. Nordkraft Magasin 2 AS (nestleder og varamedlem) xxi. Bilskadesenteret Harstad AS (styrets leder) xxii. Hålogaland Kraft Air AS (varamedlem)
Geir Øverland iii. iv.	i. Øverland Vekst AS (daglig leder og styrets leder) ii. Heli Team AS (styrets leder) Hinnstein AS (styrets leder) Seashore Technology AS (styrets leder)	i. Dønnesfjord Vindpark AS (varamedlem) ii. Dønnesfjord Vindpark AS (varamedlem) iii. Norwegian Safety Promotion Centre AS (varamedlem) iv. Heli Team AS (styremedlem)
Anne Sissel Sand iii. iv. v. vi. vii. viii. ix.	i. Trygve Sand AS (daglig leder og styrets leder) ii. Vestresand Vannverk SA (daglig leder) Sand Nærkjøp AS (daglig leder og styrets leder) Lofoten Samdriftskjøkken AS (styrets leder) Husfliden Lofoten AS (styrets leder) Midnattsolveien AS (styremedlem) Destination Lofoten AS (styremedlem) Lofotr AS (styremedlem) Lofotkraft Holding AS (varamedlem) i.	i. Destination Lofoten AS (varamedlem) ii. Lofoten Samdriftskjøkken AS (styremedlem)
Bjørn Harald Karlsen iii.	i. BHK Holding AS (styrets leder) ii. Bleshallen AS (styrets leder) Bjørn Eiendom AS (styrets leder)	i. Bjørn Harald Karlsen AS (styrets leder og daglig leder)

Navn	Nåværende leder- og styreverv	Lederstillinger og styreverv de siste 5 år
Trine Elisabet Fjellstad Eriksen iv.	Ballangen Energi AS (nestleder)	I/A
	v. Ballangen Utvikling AS (styremedlem)
	vi. Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank
	(styremedlem)
	vii. Baleiendom AS (varamedlem)
	viii. Arctic Safari Experience DA (deltaker
	med delt ansvar)
Jardar Jensen	i. Buzzard Consulting AS (daglig leder og	i. Workspace AS (styremedlem)
	styrets leder)	ii. Evenes Eiendom AS (styremedlem)
	ii. Kvitfors Felleskommunale Vannverk (kontaktperson)	iii. BPS Nord – Hålogalandsbrua AS (styrets leder)
	iii. Evenes Camping AS (styremedlem)	iv. Buzzard Consulting (styrets leder og daglig
	iv.	leder)
		v. Vardobaiki AS (styremedlem
Peder Ludvik Fløistad Spjeldet	I/A	I/A
Anny-Beth Rochmann Tande	I/A	I/A

Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i punkt 6.12.11, bekreftes det at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller kontrollorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.

Med unntak av ledelsen i Banken som har pensjonsavtaler, har ingen medlemmer av styret, ledelsen eller kontrollorganer kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Med unntak av ansatterepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av styret ansettelseseller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte. Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.

6.12.7. Vandel

Ingen av styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av kontrollorgan har i løpet av de siste fem år:

• blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;
• som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller kontrollorganer, vært involvert i konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller
• vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et selskapsstyre, ledelse eller kontrollorgan eller til å fungere som leder av et selskap.

6.12.8. Familieforhold

Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller generalforsamling er i nær familie.

6.12.9. Lønn og andre ytelser til ledende ansatte

Beløp i NOK tusen	Lønn	Bonus	Naturalytelser	Pensjon	Lån/kreditt
Tor-André Grenersen*	850	I/A	157	256	I/A
Tore Karlsen**	1 874	80	160	322	3 810
Frank Kulseng	972	30	112	93	3 552
Line Isaksen	791	30	52	69	3 087
Unni Megård	439	25	21	25	2 050
Werner Marthinsen	1 095	30	55	234	2 841

Tabellen nedenfor viser lønn og andre ytelser for Bankens ledelse ytet av Banken i 2020.

*Tor-André Grenersen ble ansatt andre halvdel av 2020 og tallene viser kun godtgjørelse for denne perioden

**Tore Karlsen var ansatt som administrerende banksjef første halvdel av 2020, tallene viser godtgjørelse for tidligere stilling som administrerende banksjef og nåværende stilling som banksjef finans og virksomhetsstyring.

6.12.10.Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret

Styret mottok totalt NOK 2 009 000 i godtgjørelse for 2020, hvorav styrets leder mottok NOK 229 000.

Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for styremedlemmer ytet av Banken i 2020.

Beløp i NOK tusen	Ordinært Honorar	Tilleggshonorar	Andre godtgjørelser	Lån/kreditt
Rudi Mikal Christensen	135	84	10	4 647
Jostein Lunde	39	27	6	1 737
Astrid Mathiassen	65	37	0	0
Geir Øverland	65	52	7	0
Anne Sissel Sand	65	50	0	2 181
Bjørn Harald Karlsen	33	37	2	0
Trine Elisabet Fjellstad Eriksen	33	41	10	2 971
Jardar Jensen	33	27	0	0
Peder Ludvik Fløistad Spjeldet	33	18	279	733
Anny-Beth Rochmann Tande	65	30	726	1 922

Honoraret i tabellen ovenfor inkluderer godtgjørelse for medlemmene av risiko- og revisjonsutvalget. Det ytes ikke andre godtgjørelser til styremedlemmene utover honorarer.

6.12.11.Transaksjoner med, lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter

Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til ledelsen og styret to siste år. Det har per Informasjonsdokumentets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 31. desember 2020.

Beløp i NOK tusen	2020		2019
	Utlån	Garantier	Utlån	Garantier
Styret			0
Rudi Mikal Christensen	4 647	I/A	3 921	I/A
Jostein Lunde	1 737	I/A	0	I/A
Astrid Mathiassen	0	I/A	0	I/A
Geir Øverland	0	I/A	0	I/A
Anne Sissel Sand	2 181	I/A	0	I/A
Bjørn Harald Karlsen	0	I/A	0	I/A
Trine Elisabet Fjellstad Eriksen	2 971	I/A	0	I/A
Jardar Jensen	0	I/A	0	I/A
Peder Ludvik Fløistad Spjeldet	733	I/A	0	I/A
Anny-Beth Rochmann Tande	1 922	I/A	1 977	I/A
Sum	14 191	I/A	5 898	I/A

Lån til bankens tillitsvalgte følger bankens ordinære kundevilkår med hensyn til renter og avdragsbetingelser. Renten på lån til bankens ansatte har i 2020 utgjort et snitt på 1,53 %, og de ansatte er i den forbindelse blitt fordelsbeskattet ut fra en rentefordel på NOK 0,68 mill. i forhold til normrente. Avdragsvilkår som for bankens øvrige kunder.

Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til øvrige nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår. Tallene under viser en oversikt over tall knyttet til nærstående transaksjoner (for morbank) per. 31.12.2020:

Lån i NOK tusen	2020	2019
Lån utestående pr. 1.1.	39,3	40,9
Netto lån i perioden	-1,7	-1,6
Utestående lån per 31.12.	37,6	39,3
Renteinntekter	1,6	1,7
Resultatført tap ved utlån	0	0
Innskudd i NOK tusen	2020	2019
Innskudd per 1.1.	2,1	2,7
Netto lån i perioden	0,1	-0,6
Innskudd per 31.12	2,2	2,1
Rentekostnader	0	0
Utstedte garantier	0	0

INVESTERINGER

Oppbyggingen av ny allianse påfører bankene merkostnader i perioden 2020-2023 som vil finansieres over drift. Bankene betaler i tillegg for leveranser i Eika frem til 1.1.2022. Banken har, sammen med de 9 andre bankene i LOKALBANK, signert avtale om å bli framtidige distributører og eiere i Frende. Bankene i LOKALBANK-samarbeidet vil, når transaksjonen blir gjennomført på et senere tidspunkt, ha en samlet eierandel i Frende Holding AS på 6 % med opsjon på ytterligere 2 %. Det vil være aktuelt å inngå lignende avtaler med andre produktselskaper.

6.13.1. Aksjeinvesteringer

Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens aksjeinvesteringer per 31. mars 2021 samt de tre siste årene.

Beløp i NOK tusen	1. kv. 2021	2020	2019	2018
Børsnoterte aksjer	0	0	0	4 482
Børsnoterte Egenkapitalbevis	525	525	1 946	967
Aksjefond	55 148	55 148	22 131	25 171
Pengemarkedsfond	78 884	78 884	67 490	66 273
Unoterte aksjer	140 078	140 078	86 400	72 844
Unoterte egenkapitalbevis	1 736	1 736	4 366	5 561
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis	276 371	276 371	182 333	175 298

Tabellen nedenfor viser bokførte verdier av Bankens aksjeinvesteringer per 31. mars 2021, samt de tre siste regnskapsår (bokførte verdier).

Beløp i NOK tusen	1. kv. 2021	2020	2019	2018
Børsnoterte aksjer	0	0	0	5 390
Børsnoterte Egenkapitalbevis	525	525	1 946	967
Aksjefond	54 977	55 187	22 091	29 140
Pengemarkedsfond	78 754	79 534	67 490	66 273
Unoterte aksjer	234 233	232 487	85 900	66 822
Unoterte egenkapitalbevis	1 693	1 693	4 366	5 561
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis	370 182	369 426	181 793	174 153

Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens eierandeler i datterselskaper og tilknyttede selskaper per 31. mars 2021

Beløp i NOK tusen	Aksjekapital	Eierandel i %	Anskaffelseskost	Bokført verdi
Bogen Servicebygg AS	800	100 %	1 374	1 374
Storgata 9 AS	1800	65 %	1196	1196
BoNord Eiendomsmegling	606	31 %	381	381
Mustapartajordet 8-12 AS	1000	50 %	500	500

6.13.2. Investeringer i sertifikater og obligasjoner

Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner per 31. mars 2021, samt de tre siste regnskapsår

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	2020	2019	2018
Stat/statsgarantert	50,4	48,0	29,6	10,0
Kommuner/fylke	97,0	92,0	18,0	13,4
Obligasjoner med fortrinnsrett	292,4	286,0	173,6	114,2
Offentlig eide foretak	0,0	0,0	0,0	0,0
Banker/finansinstitusjoner	150,6	160,0	63,5	53,4
Foretak	0,0	0,0	0,0	0,0
Sum	590,4	586,0	284,7	190,9

Tabellen nedenfor viser bokført verdier av Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner per 31. mars 2021, samt de tre siste regnskapsår.

Beløp i NOK millioner	1. kv. 2021	2020	2019	2018
Stat/statsgarantert	50,1	49,2	29,0	10,0
Kommuner/fylke	97,4	92,3	18,0	13,0
Obligasjoner med fortrinnsrett	292,9	287,7	173,6	114,1
Offentlig eide foretak	0,0	0,0	0,0	0,0
Banker/finansinstitusjoner	150,4	161,3	63,2	53,2
Foretak	0,0	0,0	0,0	0,0
Sum	590,8	590,5	283,8	190,3

VESENTLIGE KONTRAKTER

Utover avtaler inngått innenfor Bankens normale virksomheten og de nye avtale of forpliktelsene som knytter seg til opprettelse og drift av LOKALBANK-Alliansen (omtalt under), har Banken ikke inngått noen avtaler (i) med vesentlig betydning for Banken eller (ii) som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken, i de siste to år før offentliggjøring av Informasjonsdokumentet.

Banken har inngått samarbeidsavtaler sammen med 9 andre banken under paraplyen LOKALBANK I disse avtalene har bankene forpliktet seg til å dekke sin andel av kostandene ved driften av det felleseide selskapet LB Selskapet AS etter en omforent fordelingsnøkkel. Avtalen kan sies opp med 12 mnd. oppsigelse fra førstkommende årsskifte.

Banken har også forpliktet seg til å delta i, og dekke sin andel av kostnadene ved, oppbyggingen av LOKALBANKalliansen.

Banken går ut av Eika Alliansen 1.1.2022. I den forbindelse blir tidligere inngåtte avtaler via Eika Alliansen med tredjeparter terminert. Via samarbeidet i LOKALBANK Alliansen er det, og vil bli, inngått nye tilsvarende avtaler med tredjeparter med løpetider fra 2 til 5 år.

PRODUKTER, FORSKNING OG UTVIKLING

Banken utvikler ikke egne produkter, men tilbyr blant annet forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter, dels i samarbeid med Eika Gruppens produktselskaper. Eika Gruppen AS er ansvarlig for utvikling av tjenester for bankene i Eika Alliansen, samt for samarbeidsprosesser og felles innkjøp av tjenester til bankene. Etter uttreden av Eika Alliansen vil forsikringsprodukter, leasing, fond og andre spareprodukter, utvikles i samarbeid med LOKALBANK og dets produktselskaper/samarbeidspartnere. For mer informasjon se punkt 0.

Sparebank 68 Grader Nord driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer.

PATENTER, LISENSER, MV.

Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Bankens virksomhet.

Banken innehar konsesjon som sparebank, og er avhengig av slik konsesjon for å kunne yte bankvirksomhet. For nærmere beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 9.

KAPITALDEKNING

Banken hadde per 31. desember 2020 konsolidert med samarbeidende grupper en ren kjernekapitaldekning på 19,51 %, kjernekapitaldekning på 19,86 % og en kapitaldekning på 21,45 %. Uvektet kjernekapitalandel var på 10,06%. Tilsvarende tall per 31. mars 2021 var på 18,99 %, 19,32 % og 20,88 % i henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og kapitaldekning, mens uvektet kjernekapitalandel var på 9,76 %.

Minstekravene til kapitaldekning i pilar 1 er at ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital skal utgjøre henholdsvis 4,5 %, 6 % og 8 % av et risikovektet beregningsgrunnlag. I tillegg skal bankene ha en bevaringsbuffer på 2,5 %, en systemrisikobuffer på 4,5 % og en motsyklisk buffer på 0-2,5 %. Motsyklisk buffer er per dato for dette Informasjonsdokumentet 1,0 %. Samlet minimumskrav (pilar 1), utgjør dermed i sum 11,0 % pr dato for dette Informasjonsdokumentet og i sum 11,0 % pr 31. desember 2020.

Bufferkravene skal oppfylles med ren kjernekapital. I tillegg kommer individuelt fastsatt krav i pilar 2 som skal dekke risikoer som ikke, eller kun delvis, er dekket av pilar 1-kravet. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Bankens ansvarlige kapital består av grunnfond med andre fond tilordnet grunnfondskapitalen og tellende kjernekapital fra fondsobligasjonslån. Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer blant annet utsatt skattefordel og enhver form for ansvarlig kapital i andre finansforetak utover nærmere angitte begrensninger i forhold til Bankens egen og det mottakende finansforetakets ansvarlige kapital.

Banken har mottatt et pilar 2-krav fra Finanstilsynet på 2,0 %. Per dato for dette Informasjonsdokumentet er samlede regulatoriske kapitalkrav (pilar 1 og pilar 2) for ren kjernekapitaldekning på 13,0 %, kjernekapitaldekning på 14,5 % og kapitaldekning på 16,5 %.

TVISTER

Med unntak av tvisten mellom bankene i LOKALBANK-Alliansen og Eika Gruppen AS (beskrevet under) har ikke Banken vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet, forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

Tvisten mellom bankene i LOKALBANK-Alliansen og Eika Gruppen AS knytter seg til gyldigheten av et generalforsamlingsvedtak i Eika Gruppen i mai 2020 vedrørende en rettet emisjon mot Grong Sparebank. Eika Gruppen AS ble frifunnet i Oslo Tingrett den 12. mars 2021 og LOKALBANK-bankene ble idømt saksomkostninger tilsvarende NOK 1 802 500. Avgjørelsen er ikke anket.

7. UTVALGT FINANSIELL INFORMASJONFINANSIELL INFORMASJON

Sammendraget av konsolidert finansiell informasjon i det følgende er hentet fra Bankens regnskap for året som ble avsluttet 31. desember 2020, utarbeidet i samsvar med IFRS som vedtatt av EU, samt det ureviderte konsoliderte delårsregnskapet per og for tremånedersperioden som ble avsluttet 31. mars 2021, utarbeidet i samsvar med IAS 34.

For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i sammenheng med Bankens ureviderte kvartalsrapporter og reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte årsregnskap og halvårsrapporter kan lastes ned fra Bankens internettside; https://68nord.no/ombanken/rapporter.

Bankens historiske resultater er ikke nødvendigvis en indikasjon på resultatene for en fremtidig periode. For en beskrivelse av visse risikoer som kan svekke virksomheten, driftsresultatet, finansiell posisjon, likviditet og fremtidsutsikter for banken, se kapittel 1 om risikofaktorer.

GENERELT

7.1.1. Regnskapsprinsipper

Regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som vedtatt av EU og publisert av International Accounting Standards Board (IASB). Se note 1 i Bankens årsrapport for 2020 for et sammendrag av Bankens regnskapsprinsipper.

Bankens årsregnskap for 2018 og 2019 er utarbeidet i tråd med NGAAP. Banken gikk over til IFRS den 01.01.2020, Overgangen til nye regnskapsprinsipper er utførlig beskrevet i note 43 til årsrapport for 2020.

HISTORISK FINANSIELL INFORMASJON

7.2.1. Resultatregnskap

Tabellen nedenfor viser Bankens ureviderte resultatregnskap for perioden som endte 31. mars 2021 og 31. mars 2020, samt reviderte årsregnskap for de tre siste regnskapsår. Resultatet for 2018 inkluderer kun tallene fra tidligere Harstad Sparebank, mens resultatet for 2019 inkluderer tallene for daværende Sparebank 68° Nord (før fusjon med Ofoten Sparebank), som var et resultat av fusjonen mellom tidligere Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank. I 2020 ble det gjennomført en ny fusjon med Ofoten Sparebank. Resultatregnskapet for 2020 inkluderer tallene for tidligere Sparebank 68° Nord (fra fusjonen mellom Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank) for første halvår, mens det inkluderer tallene for «nye» Sparebank 68° Nord (inkludert tidligere Ofoten Sparebank) i andre halvår av 2020. Resultatutviklingen er dermed preget av fusjonene og resultatregnskapene vil ikke være direkte sammenlignbare fra år til år.

Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2020 på NOK 57,9 millioner, ned fra NOK 69,5 millioner for 2019. Nedgangen skyldes hovedsakelig betydelige engangskostnader tilknyttet fusjonen, i tillegg til økte modellbaserte tapsavsetninger som følge av usikkerheten rundt covid-19 pandemien. Driftsinntektene for 2020 økte derimot til NOK 204,1 millioner fra NOK 163,7 millioner i 2019. En del av dette skyldes at Ofoten Sparebank inkluderes for andre halvår av 2020.

Ser man på utviklingen i resultatregnskapene til alle de tre opprinnelige bankene samlet (Harstad Sparebank, Lofoten Sparebank og Ofoten Sparebank) for 2018, 2019 og 2020, ser man at også disse i stor grad påvirkes av engangseffekter. Samlet resultat etter skatt for 2019 var på NOK 94,4 millioner, en økning fra NOK 79,6 millioner i 2018. Både 2018 og 2019 har store engangsgevinster i forbindelse med salg av verdipapirer. 2020 har et samlet resultat etter skatt på NOK 58,8 millioner, og den store nedgangen skyldes de overnevnte engangskostnadene i forbindelse med fusjonen på NOK 15,3 millioner og modellbaserte tapsavsetninger på totalt NOK 23,7 millioner. Av dette er NOK 13,7 millioner belastet resultatregnskapet til Sparebank 68° Nord mens NOK 10,0 millioner er ført over resultatet til Ofoten Sparebank før sammenslåingen.

RESULTATREGNSKAP		Urevidert		Revidert
(NOK millioner)	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Renteinntekter og lignende inntekter	59,1	56,9	223,1	202,4	108,8
Rentekostnader og lignende kostnader	13,0	22,4	65,9	75,7	39,3
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	46,1	34,5	157,2	126,7	69,5
Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning	0,1	0,4	13,0	11,5	8,3
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	11,5	5,5	44,3	31,0	20,4
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	1,7	1,2	5,6	6,7	5,0
Netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer	0,5	-0,7	-5,0	0,9	-1,2
Andre driftsinntekter	0,0	0,0	0,2	0,3	0,3
Netto andre driftsinntekter	10,3	4,0	46,9	36,9	22,8
Netto driftsinntekter	56,4	38,5	204,1	163,7	92,4
Lønn og andre personalkostnader	13,6	9,1	43,0	33,1	22,2
Avskrivinger av varige driftsmidler	0,8	0,7	3,1	2,4	1,2
Andre driftskostnader	11,3	9,7	68,9	43,6	31,1
Sum driftskostnader	25,7	19,5	115,0	79,2	54,5
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m.	30,7	19,0	89,1	84,5	37,9
Tap på utlån og garantier	0,9	5,6	13,9	6,2	1,7
Nedskriving og netto gevinster av varige driftsmidler	0,0	0,0	0,0	9,8	17,5
Resultat før skattekostnad	29,8	13,3	75,2	88,1	53,7
Skattekostnad	7,6	3,5	17,3	18,6	8,3
Resultat for regnskapsperioden	22,2	9,9	57,9	69,5	45,5

7.2.2. Balanse

Tabellen nedenfor viser Bankens balanse per 31. mars 2021 og 31. mars 2020, samt per 31. desember 2020, 2019 og 2018. Balansen for 2018 inkluderer kun tallene fra tidligere Harstad Sparebank, mens balansen for 2019 gjelder daværende Sparebank 68° Nord, bestående av tidligere Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank. Balansen for 2020 inkluderer tallene for «nye» Sparebank 68° Nord, som er et resultat av fusjonen mellom «gamle» Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank. Som følge av dette er ikke balansetallene direkte sammenlignbare fra år til år.

Banken hadde per 31. desember 2020 en forvaltningskapital på NOK 9 743,7 millioner, en økning på NOK 3472,7 millioner fra 31. desember 2019. Økningen tilsvarer en årlig vekst på 35,6 %, noe som i stor grad skyldes fusjonen med Ofoten Sparebank. Ved utgangen av 2020 utgjorde utlån i Eika Boligkreditt NOK 1 502 millioner, noe som ga en samlet utlånsportefølje på NOK 9 528 millioner. Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet NOK 6 373 millioner.

BALANSEREGNSKAP
(NOK millioner)	1. kv. 2021	1. kv. 2020	2020	2019	2018
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	15,5	11,4	12,5	8,6	64,0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	960,1	477,5	786,4	358,3	147,9
Sum utlån før nedskrivinger	8 068,3	5 463,7	8 023,8	5 448,0	3 500,3
Individuelle nedskrivinger (Steg 3)	37,3	19,2	34,7	19,2	4,8
Nedskrivinger på grupper (Steg 1 og 2)	38,9	14,2	41,6	25,8	22,9
Obligasjoner	590,8	284,0	590,5	283,8	190,3
Finansielle derivater	2,2	2,3	2,2
Aksjer og andeler med variabel avkastning	370,2	253,8	369,4	181,8	174,2
Eierinteresser i konsernselskap	2,6	1,2	2,7	1,2	0,0
Immaterielle eiendeler	0,0	0,0	0,0	1,7	2,8
Varige driftsmidler	20,2	16,5	18,2	16,8	12,6
Andre eiendeler	10,4	1,1	14,2	6,4	2,1
Forsk.bet. og opptj. ikke mottatte inntekter				9,4	5,1
Sum eiendeler	9 964,1	6 478,0	9 743,7	6 271,0	4 071,5
EBK	1 560,8	935,2	1 501,7	849,2	754,0
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	163,5	257,7	298,8	199,2	17,7
Innskudd fra og gjeld til kunder	6 535,9	4 233,3	6 373,2	4 090,2	2 718,8
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 928,1	1 081,6	1 747,7	1 149,5	750,2
Finansielle derivater	2,6	1,1	3,9
Annen gjeld	19,4	16,4	19,8	37,6	25,1
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter			0,8	8,0	5,8
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser	24,0	14,8	32,1	0,7	4,0
Evigvarende ansvarlig lånekapital	80,2	0,0	0,0	0,0	0,0
Annen ansvarlig lånekapital	0,0	60,1	80,2	60,0	40,0
Sum gjeld	8 753,6	5 665,0	8 556,5	5 545,3	3 561,6
Innskutt egenkapital
Ek-bevis kapital	299,3	203,0	299,3	203,0	150,0
- Egne egenkapitalbevis	2,4	0,0	-2,4
Overkursfond	58,5	11,6	58,5	11,6	0,0
Fondsobligasjonskapital	10,1	0,0	10,0
Sum innskutt egenkapital	365,5	214,6	365,4	214,6	150,0
Opptjent egenkapital
Fond for urealiserte gevinster	91,3	71,2	91,3
Grunnfondskapital	661,7	450,3	637,6	446,0	315,3
Gavefond	6,6	4,6	7,4	5,4	5,0
Utjevningsfond	84,7	61,6	69,8	58,9	39,6
Annen egenkapital	0,7	0,8	15,8	0,8	0,0
Ikke disponert overskudd		9,9	0,0	0,0	0,0
Sum opptjent egenkapital	845,0	598,5	821,8	511,1	359,9
Sum egenkapital	1 210,5	813,0	1 187,2	725,7	509,9
Sum egenkapital og gjeld	9 964,1	6 478,0	9 743,7	6 271,0	4 071,5

7.2.3. Kontantstrømoppstilling

Tabellen nedenfor fastsetter utvalgte data fra Bankens kontantstrøm for året som ble avsluttet 31. desember 2020 og 2019 satt opp etter direkte metode.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING
(NOK millioner)	2020	2019
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-204,3	-417,7
Netto endring i innskudd fra kredittinstitusjoner	-102,6	-73,6
Renteinntekter på utlån til kunder, kredittinstitusjon og verdipapir	223,1	202,4
Netto inn- og utbetaling av innskudd fra kunder	316,8	185,6
Rentekostnader på innskudd og kredittinstitusjoner	-40,8	-50,6
Kjøp og salg av sertifikater og obligasjoner	-18,4	-13,0
Netto provisjonsinnbetalinger	38,7	24,3
Utbetaling til drift	-105,5	-82,1
Betalt skatt	-18,1	-14,5
Utbetaling av gaver og utbytte	-11,1	-8,7
A. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	77,8	-248,0
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-4,4	-1,8
Netto inn og utbetaling av langsiktige investering i verdipapirer	3,8	8,1
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	13,0	11,5
B. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	12,3	17,8
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	122,8	289,4
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-25,1	-25,0
C. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	97,7	264,4
A + B + C. Sum ending likvider	187,8	34,1
+ Likviditetsbeholdning 01.01	366,9	211,9
+ Likviditetsbeholdning 01.01.19 tilført ved fusjon av Lofoten Sparebank	0,0	120,9
+ Likviditetsbeholdning 30.06.20 tilført ved fusjon av Ofoten Sparebank	244,3	0,0
= Likviditetsbeholdning 31.12	799,0	366,9
Likviditetsbeholdning består av:
Kontanter og fordringer på Sentralbanken	12,5	8,6
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	786,4	358,3
Sum	799,0	366,9

Tabellen nedenfor fastsetter utvalgte data fra Bankens kontantstrøm for året som ble avsluttet 31. desember 2018 satt opp etter indirekte metode.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING
(NOK millioner)	2018
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Årsoverskudd	45,5
Ordinære avskrivninger	1,2
Pensjonskostnader	0,5
Urealisert kurstap/kursgevinst, aksjer/obl.	-1,5
Endring utsatt skatt	-0,7
Økning/reduksjon påløpt skatt	-1,0
Gaver/gavefond, utbetalt utbytte	-9,2
=Tilført fra årets drift	34,7
Endring utlån økning-/nedgang+	-272,9
Endring utlån til finansinstitusjoner, økning-/nedgang+	-80,6
Endring innskudd fra kunder, økning+/nedgang-	127,5
Endring innskudd fra finansinstitusjoner, økning+/nedgang-	-15,0
Endring utstedte verdipapirer, økning+/nedgang-	215,4
Endring i øvrige fordringer økning-/nedgang+	0,3
Endring annen kortsiktig gjeld, økning+/nedgang-	-0,7
A. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	8,7
Investering i varige driftsmidler/immaterielle eiendeler	-1,3
Endring verdipapirer, obligasjoner, økning-/nedgang+	-2,7
Endring verdipapirer, aksjer, økning-/nedgang+	-5,2
B. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-9,2
A + B. Sum ending likvider	-0,4
+ Likviditetsbeholdning 01.01	64,4
+ Likviditetsbeholdning 01.01 tilført ved fusjon, Lofoten Sparebank	0,0
= Likviditetsbeholdning 31.12	64,0
Likviditetsbeholdning består av: Bankinnskudd m.v.	64,0
Sum	64,0

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode for 2019 og 2020, og indirekte metode for 2018. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

7.2.4. Endringer i egenkapitalen

Tabellen nedenfor fastsetter utvalgte data fra Bankens egenkapitalutstilling for året som ble avsluttet 31. desember 2020 og erklæring om endringer i egenkapitalen for de tre månedene som endte 31. mars 2021.

Beløp i NOK millioner	Spb. fond	Gavefond	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utgj. fond	FUG	Annen EK	Hybrid kapital	Sum EK
Egenkapital 1.1.2018	290,0	4,9	150,0	0,0	27,5	0,0	0,0	0,0	472,4
Utstedte egenkapitalbevis			0,0	0,0					0,0
Utbetalte gaver		-2,4							-2,4
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital									0,0
Årsoppgjørsdisposisjoner	25,3	2,5			12,1				39,9
Egenkapital 31.12.2018	315,3	5,0	150,0	0,0	39,6	0,0	0,0	0,0	509,9
Egenkapital 1.1.2019	315,3	5,0	150,0	0,0	39,6	0,0	0,0	0,0	509,9
Utbetalte gaver		-4,6							-4,6
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital									0,0
Egenkapital fra Lofoten 01.01.19	92,6		53,0	11,6			0,8		158,0
Årsoppgjørsdisposisjoner	38,1	5,0			19,4				62,4
Egenkapital 31.12.2019	446,0	5,4	203,0	11,6	58,9	0,0	0,8	0,0	725,7
Overgang til IFRS	4,3				2,7	46,6			53,6
Egenkapital 1.1.2020	450,3	5,4	203,0	11,6	61,6	46,6	0,8	0,0	779,3
Utbetalte gaver		-4,0							-4,0
Estimatavvik pensjon ført mot egenkapital	0,0								0,0
Egenkapital fra Ofoten 01.07.20	159,0		96,3	46,9				10,1	312,2
Verdiendring tilgjengelig for salg						44,7			44,7
Utbetalte renter hybridkapital	-0,3				-0,2			-0,1	-0,5
Endring egne egenkapitalbevis			-2,4						-2,4
Årsoppgjørsdisposisjoner	28,6	6,0			8,4		15,0		57,9
Egenkapital 31.12.2020	637,6	7,4	296,9	58,5	69,8	91,3	15,8	10,0	1 187,2
Endring disponering av utbytte*					15,0		-15,0
Egenkapital 1.1.2021	637,6	7,4	296,9	58,5	84,7	91,3	0,8	10,0	1 187,2
Utbetalte gaver		-0,7							-0,7
Resultat pr. 31.03.21 - ikke disponert	24,1								24,1
Egenkapital 31.03.2021	661,7	6,6	296,9	58,5	84,7	91,3	0,8	10,0	1 210,5

* Endring i utbyttedisponering iht. pålagte utbyttebegrensninger

7.2.5. Kapitaldekning

Tabellen nedenfor fastsetter utvalgte data fra Bankens kapitaldekning per 31.12 2018, 2019 og 2020 og kapitaldekning per 31. mars 2020 og 2021. De utvalgte dataene fra kapitaldekningen for 2018 gjelder kun tidligere Harstad Sparebank, mens de for 2019 gjelder daværende Sparebank 68° Nord, bestående av tidligere Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank. Kapitaldekningen for 2020 og 2021 inkluderer tallene for «nye» Sparebank 68° Nord, som er et resultat av fusjonen mellom «gamle» Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Konsolidert med samarbeidende grupper hadde Banken ren kjernekapitaldekning på 19,51% i 2020 mot 19,91% i 2019. Per første kvartal 2021 er denne størrelsen 18,99 %, noe som er godt over myndighetskravet på 14 %.

Beløp i NOK millioner	1. kv 2021	1. kv 2020	2020	2019	2018
Tellende ansvarlig kapital	1 125,3	772,9	1 125,8	761,0	519,6
Kjernekapital	1 045,3	713,2	1 045,8	701,2	479,6
Ren Kjernekapital	1 035,3	713,2	1 035,8	701,2	479,6
Kapitaldekning (%)	21,07 %	23,30 %	21,74 %	23,24 %	21,79 %
Kjernekapitaldekning (%)	19,57 %	21,50 %	20,20 %	21,41 %	20,11 %
Ren Kjernekapitaldekning (%)	19,38 %	21,50 %	20,00 %	21,41 %	20,11 %
Beregningsgrunnlaget	5 341,5	3 317,4	5 178,0	3 275,1	2 384,3
Kapitaldekning konsolidert med samarbeidende grupper
Kapitaldekning (%)	20,88 %	22,48 %	21,45 %	22,01 %	20,51 %
Kjernekapitaldekning (%)	19,32 %	20,64 %	19,86 %	20,12 %	18,76 %
Ren Kjernekapitaldekning (%)	18,99 %	20,44 %	19,51 %	19,91 %	18,46 %

MAKROØKONOMISKE TRENDER

De makroøkonomiske trendene for de siste to årene ble brutt vinter/vår 2020 som følge av koronapandemien. Ved utgangen av 2019 hadde Norge hatt en konjunkturoppgang som hadde vart siden begynnelsen av 2017, som blant annet hadde resultert i høyere renter som for Bankene hadde bidratt til høyere rentemarginer og bedre lønnsomhet. SSB spådde i desember 2019 at oppturen i norsk økonomi snart var over, og at man de påfølgende 12 månedene måtte forvente at konjunkturoppgangen ville være over. Dette drevet av avmattingen i internasjonal økonomi og markert lavere vekst i petroleumsinvesteringer.⁸

Som følge av koronapandemien og nedstengingen av samfunnet i mars 2020 falt bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge med over 10 % fra februar til mars i 2020. Aktiviteten tok seg markert opp i tredje kvartal 2020, men flere smittebølger både nasjonalt og internasjonalt gjennom høsten 2020 og våren 2021 har bidratt til fallende aktivitetsutvikling også i denne perioden. Bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge ble i 2020 4,7 % lavere enn det som var ventet før koronapandemien inntraff, og per mars 2021 var aktiviteten i økonomien rundt 3 % lavere enn i februar 2020. ⁹

For Bankene spesifikt bidro koronapandemien og nedstengingen i mars 2020 til et betydelig fall i rentemarginene, som følge av at pengemarkedsrentene falt, og det ble forventet at bankene raskt repriset sine utlån for å bidra til lavere rentebelastning hos bedrifter og husholdninger. Sparebankenes nettorenteinntekter falt fra 1,74 % i 2019 til 1,54 % i 2020 (målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Bankenes kredittrisiko økte som følge av økt konkursrisiko blant bedrifter som har blitt berørt av nedstengingen. Bankene måtte derfor gjøre nedskrivninger for å ta høyde for økte utlånstap. Bankenes utlånstap økte fra 0,08 % i 2019 til 0,44 % i 2020 (målt som prosent av brutto utlån). I tillegg ble bankene berørt av urolighetene i finansmarkedet, med fallende aksjekurser og økte kredittspreader i rentemarkedet, som ga bankene tap på likviditetsporteføljene. I sum falt bankenes egenkapitalavkastning fra 11,9 % i 2019 til 7,8 % i 2020¹⁰ .

I Bankens vurdering av fremtidige kredittap utledes av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer: basis, oppside og nedside for forventet makroøkonomisk utvikling ett til fire år frem i tid. Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting: basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %.

⁸ SSB konjunkturtendensene 2019/4: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/oppturen-inorsk-okonomi-snart-over. Nedlastet 5. juli 2021

⁹ SSB https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/slik-har-koronapandemien-pavirket-norskokonomi. Nedlastet 5. juli 2021

¹⁰ Bankenes sikringsfond analyse 2020: https://www.bankenessikringsfond.no/getfile.php/133226- 1619424903/Dokumenter/N%C3%B8kkeltall/Analyse%202020.pdf. Nedlastet 5.juli 2021

Deretter vektes 20 prosent av endringen i makrokomponenten inn i endelig PD-estimat. Det er kun er PD som hensyntas av de tre scenarioene og variasjoner i tapsgrad (LGD) må innarbeides i input for scenariobergeningene.

Variablene arbeidsledighet, oljepris, husholdningers gjeldsgrad og bankenes utlånsrente inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Prognosene som legges til grunn, baseres på eksternt tilgjengelig informasjon; makroøkonomiske prognoser fra Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og andre anerkjente institusjoner.

De makroøkonomiske variablene er ikke uavhengige noe som betyr at en endring i en variabel vil påvirke prognosen for enkelte av de andre variablene, det gir derfor begrenset informasjon å se på sensitiviteten til hver enkelt variabel.

I nedside scenarioet er hver variabel tilordnet en lavere forventning relativt til base scenarioet og visa versa i best scenarioet. Tabellen nedenfor viser prognosen for de ulike variablene i alle tre scenarioer.

Prognoser for makrovariabler	2021	2022	2023	2024
Basis
Arbeidsledighet (nivå)	4,5 %	4,3 %	4,1 %	4,1 %
Endring i husholdningens gjeldsgrad	1,0 %	1,0 %	1,0 %	1,2 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	1,8 %	1,8 %	1,8 %	1,8 %
Oljepris (USD fat)	43	46	48	48
Nedside
Arbeidsledighet (nivå)	5,0 %	4,8 %	4,6 %	4,6 %
Endring i husholdningens gjeldsgrad	-2,0 %	-2,0 %	1,0 %	0,7 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	0,6 %	0,6 %	0,6 %	0,6 %
Oljepris (USD fat)	26	28	28	28
Oppside
Arbeidsledighet (nivå)	3,9 %	3,7 %	3,5 %	3,5 %
Endring i husholdningens gjeldsgrad	0,9 %	0,9 %	1,0 %	1,7 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	3,0%	3,0 %	3,0 %	3,0 %
Oljepris (USD fat)	63	66	68	68

"Scenario 'Basis» baserer seg på SSBs prognoser fra september 2020. Et scenario hvor den økonomiske veksten henter seg inn igjen etter det kraftige tilbakeslaget som følge av COVID-19. Gjeldsgraden øker og inntektene reduseres som følge av den midlertidige krisen i norsk næringsliv, men kredittveksten er ikke mer enn normal – på linje med tidligere år. Boligprisene antas fremover å stige med 3 prosent per anno, om lag halve prisveksten så langt på 2000-tallet. En boligprisvekst som er lavere som følge av at lønns- og prisveksten generelt er lavere enn før.

«Scenario Nedside» tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor variablene er justert med et negativt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene. Dette gjelder alle variablene med unntak av estimert oljepris som er fastsatt direkte av makroøkonom i Eika Gruppen.

«Scenario Oppside» tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor alle variablene er justert med et positivt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene.

Fra og med 2025 (etter 4. år) legges scenario Basis til grunn.

KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER

Nedenfor følger en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 31. mars 2021.

Netto kortsiktig og lengre gjeldsforpliktelser (NOK millioner)	31.03.2021
A Kontanter og andre innskudd i andre banker	15
B Verdipapirportefølje	830
C Handelsportefølje	134
D Likviditet A+B+C	979

E Kortsiktige finansielle fordringer	0
F Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	0
G Kortsiktig del av langsiktig gjeld	0
H Annen kortsiktig finansiell gjeld	6 578
I Kortsiktig finansiell gjeld F+G+H	6 598
J Netto kortsiktig finansiell gjeld I-E-D	5 619
K Ikke kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	143
L Obligasjonsgjeld	1 928
M Annen ikke kortsiktig gjeld	84
N Netto ikke kortsiktig gjeld K+J+M	2 155
O Netto finansiell gjeld J+N	7 775

H består av innskudd fra kunder og annen gjeld og forpliktelser eksklusiv pensjonsforpliktelser og finansielle derivater som er klassifisert under M. M består av finansielle derivater, ansvarlig lånekapital og pensjonsforpliktelser. Netto finansiell gjeld per utgangen av første kvartal 2021 utgjorde NOK 7 775 millioner. Alle kontanter i Banken holdes i norske kroner. Banken har per 31. mars 2021 rentebærende gjeld i form av seniorobligasjoner, sertifikater, ansvarlig lån og fondsobligasjonslån pålydende i alt NOK 2 008 millioner.

Bankens garantier pr 31.03.2021:

Garantier NOK millioner	31.03.2021
Betalingsgarantier	38
Kontantsgarantier	21
Lånegarantier	16
Annet garantiansvar	38

Banken stiller samme krav til sikkerheter på garantier som for øvrig kredittgivning.

ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING

Det har ikke vært noen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden 31. mars 2021 (hvilket er etter Bankens sist reviderte regnskaper) og frem til Informasjonsdokumentets dato.

TRENDINFORMASJON

Det har ikke skjedd noen vesentlige endringer eller trender utover den normale driften siden 31. mars 2021, og frem til dato for Informasjonsdokumentet med unntak for forhold som er omtalt i Informasjonsdokumentet. Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Sparebank 68 Grader Nords fremtidsutsikter. Se for øvrig kapittel 1 «Risikofaktorer».

REVISOR

KPMG AS ("KPMG"), org. nr. 935 174 627 er revisor for Banken. KPMGs registrerte forretningsadresse er Stakkevollsvegen 41, 9010 Tromsø. Partnerne i KPMG er medlem av Den norske Revisorforening.

MILJØ

Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene.

ARBEIDSKAPITAL

Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Bankens nåværende behov og for en periode på 12 måneder etter datoen for dette Informasjonsdokumentet.

KONTANTBEHOLDNING

Per 30. juni 2021 har Banken en kontantbeholdning (kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner) på til sammen NOK 972,4 millioner.

8. EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE

EIERANDELSKAPITAL - OVERSIKT

Bankens utstedte eierandelskapital utgjør NOK 299 272 100 fordelt på 2 992 721 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt. Banken har ikke en egenbeholdning av egne egenkapitalbevis.

Banken har kun én klasse med Egenkapitalbevis. Alle utstedte Egenkapitalbevis har like rettigheter og er fritt omsettelige – med unntak for begrensninger som følge av eierkontrollregler som nærmere beskrevet i punkt 8.6. Egenkapitalbevisene reguleres av norsk rett, herunder Finansforetaksloven.

Egenkapitalbevisene er unoterte og registrert i VPS med ISIN nr: NO 001 0887110. Kontofører for Egenkapitalbevisene er DNB ASA.

Tabellen under gir en oversikt over endringene i egenkapitalbeviskapital i Banken fra 1. januar 2018 til datoen for Informasjonsdokumentet:

Dato	Egenkapitalbeviskapital (NOK)	Kommentar
26.03.2020	299 272 100	Forhøyelse av egenkapitalbeviskapitalen i forbindelse med fusjonen med Ofoten Sparebank
26.11.2018	203 014 900	Forhøyelse av egenkapitalbeviskapitalen i forbindelse med fusjonen med Lofoten Sparebank

OPSJONSORDNINGER, AKSJEINCENTIVPROGRAM, KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER

Banken har ingen opsjonsordninger eller aksjeincentivprogram for de ansatte eller medlemmer av styrende organer. Banken har tidligere gjennomført spareprogram for ansatte innenfor den generelle ordningen i Skatte-ABC.

FORTRINNSRETT

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før av eier Egenkapitalbevis, med mindre slik fortrinnsrett er besluttet fraveket i henhold til gjeldende regler. Amerikanske Egenkapitalbeviseiere og Egenkapitalbeviseiere i andre jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

STYREFULLMAKTER

Styret i Banken har ikke per dato for dette Informasjonsdokumentet fullmakt til å utstede nye Egenkapitalbevis.

VEDTEKTER

8.5.1. Formål

Bankens formål fremgår av vedtektene § 1-2:

"Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldene lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner"

8.5.2. Generalforsamlingen

Av vedtektene § 3.1 fremgår det at Bankens generalforsamling er Bankens øverste myndighet. Generalforsamlingen skal bestå av 20 medlemmer og 8 varamedlemmer med følgende fordeling:

• 8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant sparebankens innskytere.

• 5 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
• 7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne.

Medlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år.

Ordinært generalforsamlingsmøte skal avholdes årlig innen utgangen av mars måned. Generalforsamlingen innkalles av styret, og innkallingen skal sendes til generalforsamlingens medlemmer senest 21 dager før møtet skal holdes. Styret skal innkalle til ekstraordinært generalforsamlingsmøte når Bankens revisor eller minst en minst en tidel av generalforsamlingens medlemmer krever det. generalforsamlingens møter avholdes der Banken har sitt forretningskontor eller annet angitt sted. Et medlem av generalforsamlingen kan ikke møte med fullmektig eller med egen rådgiver. Medlemmer som ikke kan møte i generalforsamlingen, skal melde ifra om dette til Banken og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer skal innkalles dersom ordinære medlemmer melder forfall.

Generalforsamlingen har ansvar for de oppgaver som følger av lovgivningen og Bankens vedtekter. Generalforsamlingen skal blant annet føre tilsyn med styrets forvaltning av Banken og påse at Bankens formål fremmes i samsvar med lovgivningen, vedtektene og generalforsamlingens egne vedtak. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet, herunder disponering av årsresultatet. Generalforsamlingen velger videre medlemmer av styret og valgkomiteen for generalforsamlingens valg, og treffer vedtak om godtgjørelse til Bankens tillitsvalgte og revisor.

8.5.3. Styret

Styret skal bestå av 7 til 10 medlemmer og 4 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen, hvorav 2 medlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte. Medlemmene og varamedlemmene av styret velges for 2 år. Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år.

Styret er ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av Bankens virksomhet og har plikt til å påse at regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

8.5.4. Daglig ledelse

Administrerende banksjef ansettes av styret og har den daglige ledelse av Banken og skal følge de instrukser og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

8.5.5. Valgkomiteer

Valgkomiteene er regulert i Bankens vedtekter kapittel 5.

Banken har en valgkomité for generalforsamlingens valg, bestående av 5 medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av representanter fra alle interessegruppene i generalforsamlingen.

8.5.6. Stemmerettigheter

Enhver egenkapitalbeviseier har stemmerett og kan avgi stemme ved egenkapitalbeviseiernes valgmøte for valg av representanter til generalforsamlingen. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme. Alle egenkapitalbevisene gir like stemmerettigheter.

8.5.7. Utbytterettigheter og rettigheter ved likvidasjon

Overskudd av Bankens virksomhet tilordnes eiere av egenkapitalbevis og Banken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet, og for øvrig i samsvar med de regler som følger av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Samtlige egenkapitalbeviseiere har rett på utbytte fra Banken. Hvorvidt utbytte utbetales og størrelsen på et eventuelt utbytte vil avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og kjernekapitaldekning, slik disse er definert i lov og forskrifter.

Ved en eventuell avvikling av Banken, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør, fordeles forholdsmessig mellom eierne av Egenkapitalbevis.

8.5.8. Øvrige rettigheter

Alle Egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen når minst to tredeler av de avgitte stemmene har gitt sin tilslutning.

Vedtektsendringer kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre Finansforetaksloven § 7-10 jf. Finansforetaksforskriften kapittel 7 stiller krav om godkjennelse. Vedtektsendringer som krever godkjennelse omfatter endring av Bankens formål og den virksomheten Banken skal drive, bestemmelser om at ikke alle egenkapitalbevis har like rettigheter, overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall, hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, regler for fastsettelse av utbytte dersom Banken skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, hvordan Banken skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, samt bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis.

8.5.9. Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte

Egenkapitalbeviseiernes representanter velges i eget valgmøte. Valgene forberedes av valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg. Generalforsamlingens leder innkaller til valgmøtet.

Innkalling skal sendes skriftlig med angivelse av saker som skal behandles senest 14 dager før møtet. I tillegg skal innkallingen inneholde opplysninger om stemmerett samt hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg og hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

EIERKONTROLL

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Banken eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene i generalforsamlingen. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 8.1.7 for en nærmere redegjørelse.

REGLER OM PLIKTIG TILBUD

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse for egenkapitalbevis.

FLAGGEPLIKTIGE HANDLER

Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder ikke for unoterte aksjer og egenkapitalbevis.

OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD

Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Banken.

STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I BANKEN

Tabellen nedenfor viser de 20 største Egenkapitalbeviseierne i Banken per 22.7.2021. Tallene er hentet fra VPS.

	Navn på Egenkapitalbeviseier	Antall Egenkapitalbevis	Prosent
1	Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank	985 110	32,92
2	Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank	427 374	14,28
3	Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank	348 171	11,63
4	Evenes Kommune	70 159	2,34
5	Karl Johan Karlsen	56 494	1,89
6	Sparebanken Narvik	56 439	1,89
7	PRS Holding AS	53 705	1,79
8	Ballangen Utvikling AS	53 160	1,78
9	VPF Eika Egenkapitalbevis	37 790	1,26
10	Hemmingodden AS	34 680	1,16
11	S.A. Nilsen AS	34 680	1,16
12	Baltzer AS	27 324	0,91
13	Rombak Pukkverk Narvik AS	26 744	0,89
14	Messmer Invest AS	26 469	0,88
15	Sparebank 68 grader nord	24 730	0,83
16	Bergen kommunale pensjonskasse	20 948	0,70
17	Kurth Olsen & Sønner AS	18 144	0,61
18	Olaf Paul Olsen	17 695	0,59
19	Valogiant AS	17 580	0,59
20	Trol AS	16 854	0,56
	Totalt 20 største egenkapitalbeviseiere	2 354 250	78,67
	Andre	638 471	21,33
	Totalt	2 992 721	100 %

Følgende egenkapitalbeviseiere eier eller kontrollerer mer enn 5 % av eierandelskapitalen per dato for Informasjonsdokumentet:

• Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank
• Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank
• Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank

Banken anser ikke noen av Egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Banken. Banken er per dato for Informasjonsdokumentet ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken.

Hvert egenkapitalbevis gir én stemme i egenkapitalbeviseiermøtet. Ingen egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett. Bankens største eiere har ikke avvikende stemmeretter sammenlignet med øvrige eiere.

9. RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER

BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR

9.1.1. Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "Egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til å gjennomføre ulike foretaks- og strukturendringer, samt et revidert regelverk for finans- og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.

Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 9). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse, omtalt som eierbrøken.

Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet, har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Generalforsamlingen (som i sparebanksektoren også kan betegnes som "forstanderskap" eller "generalforsamlingen") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Banken har valgt å benytte seg av betegnelsen generalforsamling, men lovens begrep "generalforsamling" vil benyttes i den videre redegjørelsen i kapittel 9.

OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR

Organ	Beskrivelse
	• Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor.
	• Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer
Generalforsamlingen (forstanderskapet)	• Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor.
	• Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapet medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital, skal minst en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer velges av og blant innskyterne. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke

Organ	Beskrivelse
	være ansatt i sparebanken. Én fjerdedel av medlemmene velges av og blant de ansatte.
Styret	• Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer. • Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet. • Velges av forstanderskapet, i tillegg til at de ansatte har krav på representasjon
Adm. Banksjef	• Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Rammebetingelsene legger likevel visse føringer på generalforsamlingens sammensetning. Det følger av Finansforetaksloven at det skal legges vekt på at de valgte medlemmene av generalforsamlingen til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.

I sparebanker som har utstedt omsettelige Egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. I henhold til Finansforetaksforskriften § 8-1 første ledd skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i sparebanker som har utstedt eierandelskapital. Det er innskytere som i de siste seks måneder har hatt innskudd i banken på minst NOK 2 500 som er valgbare og har stemmerett, jf. § 8-1 annet ledd.

Videre oppstiller Finansforetaksforskriften § 8-1 tredje ledd et krav om at en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant de ansatte. Dersom antall medlemmer av generalforsamlingen ikke er delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må likevel ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen.

Beslutning om å endre vedtektene i Banken er gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle generalforsamlingsmedlemmer stemmer for det. Vedtektsendringer som omfattes av Finansforetaksloven § 7- 10 jf. Finansforetaksforskriften § 7-2, skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbytte i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra bankens soliditet.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen, og overskuddsfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.

9.1.2. Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige Egenkapitalbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 9. desember 2016 nr. 1502 om Finansforetak og Finanskonsern (Finansforetaksforskriften) som erstatter deler av den tidligere Egenkapitalbeviseierforskriften som nå er opphevet, herunder regler om valg.

9.1.3. Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av Egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene

Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom Egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi.

I Banken er beslutning om kapitalforhøyelse, herunder endring av Bankens vedtekter § 2-2, gyldig når minst to tredeler av dem som er til stede, og minst halvparten av alle generalforsamlingsmedlemmer stemmer for det Kravet er følgelig strengere enn det som følger av Finansforetaksloven.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, jf. Finansforetaksloven § 10-10. Dersom slike Egenkapitalbeviseiere ikke kan motta, handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres Egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.

Emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

9.1.4. Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 5 nr. 2 i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IV forskriften). Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

• − Ansvarlig lånekapital
• − Fondsobligasjonskapital
• − Vedtektsfestet eierandelskapital
• − Overkursfond og kompensasjonsfond
• − Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

9.1.5. Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av Egenkapitalbevis, etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen, skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet tilhører eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

9.1.6. Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen.

Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10- 18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i foretaket. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikke-norske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 10.4 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.

9.1.7. Eierbegrensning for Egenkapitalbevis

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finanstilsynet (etter delegasjonsvedtak fra Finansdepartementet), jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av finansforetaket og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 %, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/Egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetak og dennes virksomhet. Videre skal det ut fra den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er gitt i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad er mottatt til å vurdere om tillatelse skal gis regnet fra det tidspunktet fullstendig søknad er mottatt. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 20 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen, anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere eierandelen så mye at den kommer under en av de grenser som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Eierprøvingsreglene er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

9.1.8. Omsettelighet av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd, men dette er ikke gjort i Bankens vedtekter.

LOVREGULERING AV SPAREBANKER

9.2.1. Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og Allmennaksjeloven, samt i Finansforetaksforskriften. Finanstilsynet fører tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet, herunder Finansforetaksforskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 og som erstattet ca. 50 forskrifter fastsatt etter den tidligere lovgivningen.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i EU.

9.2.2. Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet i årsregnskapet.

9.2.3. Interne kontrollrutiner

Krav til sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i henholdsvis Finansforetaksloven kap. 13, forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 (CRR/CRD IVforskriften) kap. VIII.

9.2.4. Gjennomføring av CRD IV/CRR i norsk regelverk og planlagt innføring av CRD V/CRR2

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV/CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, økte krav til ren kjernekapitaldekning, herunder nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og kapitalbehov, såkalt pilar 2 vurderinger. CRD IV inneholder også nye regler for godtgjørelse. Det ble innført minstekrav til likviditetsdekning, Liquidity Coverage Ratio (LCR), fra 2015 og det foreslås minstekrav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2019. I tillegg er det innført krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio).

CRD IV/CRR ble 29. mars 2019 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kan skje i siste halvdel av 2019. Det norske kapitalkravsregelverket vil da bli endret på enkelte punkter. Blant annet vil SMB-rabatten innføres, hvilket vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Regelverket er hovedsakelig basert på Baselkomitéens kapital- og likviditetsstandarder (Basel III).

EU-regelverket har i all hovedsak vært gjennomført i norsk rett siden 2014, men ble i fullstendig form tatt inn i EØSavtalen i 2019 og trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. En rekke forordninger ble da tatt inn i norsk regelverk ved en henvisning (inkorporasjon) i CRR/CRD IV-forskriften. Disse erstattet seks forskrifter, som samtidig ble opphevet. De nye reglene innebærer blant annet at utlån til små og mellomstore bedrifter har lavere kapitalkrav enn tidligere, og gulvet på beregningsgrunnlaget for foretak som har tillatelse til å bruke interne risikomodeller i kapitalkravberegningen, har falt bort. De nye reglene har bidratt til at norske banker rapporterer høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer en reell bedring av soliditeten.

Gjennom endringer i CRR/CRD IV-forskriften er det fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 % for banker. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 %.

I EU ble det i juni 2021 vedtatt endringer i bankenes kapitaldekningsdirektiv (CRD V), kapitalkravsforordning (CRR 2) og krisehåndteringsdirektiv (BRRD 2) (samlet omtalt som «Bankpakken»). Bankpakken er enda ikke tatt inn i EØSavtalen og Norge arbeider sammen med de øvrige EØS/EFTA-statene for at slik innlemmelse skal skje så snart som mulig.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge, og informasjon om Bankpakken finnes på Finanstilsynets hjemmesider, www.finanstilsynet.no.

9.2.5. Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. Kapitaldekning er krav til størrelsen på foretakenes ansvarlige kapital målt i forhold til et risikovektede beregningsgrunnlag. Kapitalkravet består av pilar 1-krav, bufferkrav og pilar 2-krav.

I Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fremgår krav om at sparebanker til enhver tid skal ha en ren kjernekapitaldekning på minst 4,5 % av foretakets beregningsgrunnlag. Kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning skal henholdsvis være minst 6 % og 8 % av beregningsgrunnlaget.

Forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i foretakets balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

I Finansforetaksloven § 14-3 reguleres bufferkravene. CRR/CRD IV-forskriften inneholder nærmere bestemmelser om bufferkravene og konsekvenser av brudd på bufferkravene. Bufferkravene består av:

Bevaringsbuffer

Et finansforetak skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

Et finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng. Finansdepartementet har i et høringsnotat om "Tilpasninger I kapitalkravene for banker" av 25. juni 2019 foreslått å gradvis øke kravene til systemrisikobuffer fra 1,5 % til 4,5 % for alle banker innen 2021. Høringsfristen utløp 30. september 2019.

Systemviktige finansforetak

Et finansforetak som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA og Kommunalbanken AS skal anses som systemviktige finansforetak.

Motsyklisk buffer

Et finansforetak skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ren kjernekapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige finansforetak, jf. Finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Finansdepartementet fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer, som for tiden er 2 prosentpoeng, jf. Finansdepartementets vedtak av 13. mars 2020. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng. Den 18. mars 2021 vedtok Finansdepartementet at det motsykliske kapitalbufferkravet på 1 prosent skulle forbli uendret.

Hvis et finansforetak ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning. Finansforetaket underlegges også automatiske handlingsbegrensninger, herunder begrensninger på utbetaling av utbytte, innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller Egenkapitalbevis, betaling av variabel godtgjørelse (bonus) og betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav. Pilar 2 kravet er et individuelt fastsatt krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltforetak, evt. grupper av foretak, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1 krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

9.2.6. Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir regler om beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen. Beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til internbasert ratingmetode (IRB). Avansert IRB («IRBA») er en metode for beregning av kredittrisiko blant annet basert på interne modeller for PD (sannsynlighet for mislighold), LGD (tap gitt mislighold) og EAD (forventet engasjement ved mislighold). Til forskjell fra IRB metoden fastsettes altså PD, LGD og EAD ikke av tilsynsmyndighetene, men av bankene selv. Det er Finanstilsynet som gir tillatelse til å bruke interne modeller.

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. ("Kapitalkravsforskriften") er det gitt nærmere regler om beregningsgrunnlaget.

9.2.7. Endringer i CRD IV/CRR

Det internasjonale og europeiske rammeverket for regulering av banker er i utvikling. Baselkomiteens reviderte regelverk, Basel IV, vil innebære endringer i risikovekter for kredittrisiko i standardmetoden, ny metode for operasjonell risiko, gulvregler, reduserte risikovekter for utlån til små- og mellomstore bedrifter, og begrensninger i bruk av interne metoder. EU-kommisjonen publiserte i november 2016 forslag til delvis revidert kapitaldekningsregelverk. Endringene omtales som «bankpakken» eller CRR2/CRD5, og ble vedtatt i mai 2019. Pakken omfatter bl.a. et krav til uvektet kjernekapitaldekning, krav til stabil finansiering, innsnevring av tilsynsmyndighetens mulighet for å gi tilleggskrav til kapital (pilar 2) for systemrisiko, større fleksibilitet for nasjonale myndigheter til å treffe tiltak mot ulike former for systemrisiko, samt utvidet SMB-rabatt og en ny kapitalkravsrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter. EU gjennomførte endringene i sin helhet i starten av 2020 som et ledd i EUs bankpakke (ifm. koronakrisen). Endringene er EØS-relevante og var tidligere forespeilet å tre i kraft i Norge i løpet av første halvdel av 2021. Implementering av endringene er nå utsatt til parlamentarisk behandling i EØS er gjennomført.

9.2.8. Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser krisehåndteres eller avvikles gjennom offentlig administrasjon i henhold til reglene i Finansforetaksloven kapittel 20. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

Gjennomføringen av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD), inntatt i Finansforetaksloven kapittel 20, kan resultere i at investorer taper sine investeringer dersom Banken blir krisehåndtert eller avviklet. Et sentralt hensyn etter BRRD er at det ikke er skattebetalere, men bankenes investorer som skal bære eventuelle tap ved krisehåndtering / avvikling. BRRD åpner for såkalt "bail-in" av bankenes gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital.

9.2.9. Strukturendringer i sparebanker

Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12- 7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

• Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
• Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
• Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i Egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
• Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter Aksje-/Allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Vedtaket om slik sammenslåing eller deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av Egenkapitalbevis.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten tillatelse fra Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet). Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;

• Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
• Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
• Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
• Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
• Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.

Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

9.2.10. Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med ulike foretaks- og strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av Egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på Egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede Egenkapitalbevis.

9.2.11. Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansforetak (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

9.2.12. Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Finansforetaksloven og andre lover som regulerer finansforetak, herunder sparebanker. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av Egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

Hovedhensyn bak finansreguleringen er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at finansforetak virker på en

hensiktsmessig og betryggende måte.

9.2.13. Finanstilsynet

Finanstilsynet kan gi konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjonene skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Enkelte endringer i vedtektene til finansforetak som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Overfor banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak utøver Finanstilsynet dessuten oppgaver som krisehåndteringsmyndighet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 20. Regelverket der gjennomfører krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU i norsk rett og trådte i kraft 1. januar 2019.

9.2.14. Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

9.2.15. Bankenes sikringsfond

I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver bank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er nærmere regulert i lov om Bankenes sikringsfond og Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til banken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.

Lovendringer for gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU er inntatt i Finansforetaksloven kapittel 19 og 20 og trådte i kraft 1. januar 2019. Dette innebærer bl.a. endringer i organiseringen av innskuddsordningen og krisehåndtering av finansforetak i Norge.

10. SKATTEMESSIGE FORHOLD

INNLEDNING

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Informasjonsdokumentet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

GENERELT

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10- 1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE

10.3.1. Utbytte fra Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, og selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (22 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Gevinst ved realisasjon av egenkapitalbevis er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig. Det samme gjelder utbytte og gevinst for Egenkapitalbeviseiere som er deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), jf. Skatteloven § 10-11, og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,44, og skattlegges med en skattesats på 22 % (effektiv skattesats på 31,68 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut–prinsippet).

Personlige Eiere som eier Egenkapitalbevis gjennom en aksjesparekonto skattlegges ikke løpende for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevisene eller utbytte fra Egenkapitalbevisene. Gevinst og utbytte kan ubeskattet reinvesteres i aksjer, egenkapitalbevis og fond som kvalifiserer for aksjesparekontoordningen. Inntekt fra gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis og utbytte fra Egenkapitalbevis skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen til den Personlige Eieren, i den grad uttak overstiger den Personlige Eierens samlede innskutte kapital i aksjesparekontoen. Ved uttak fra aksjesparekonto ut over innskutt kapital og beregnet skjermingsfradrag, vil Personlige Eiere skattlegges med samme skattesats som Personlige Eiere uten aksjesparekonto, p.t. 31,68 %. Skjermingsfradraget beregnes ut fra det innskutte beløpet på aksjesparekontoen og ikke for det enkelte Egenkapitalbevis.

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i ervervssåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris ved gevinst-/tapsberegningen.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Andre verdipapirer som den Personlige Eieren måtte ha inngår i denne beregningen. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f.eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

10.3.2. Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til 55 % av kursverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 500 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

10.4.1. Utbytte av Egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

10.4.2. Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

10.4.3. Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

11. ANNEN INFORMASJON

OPPTAK TIL EURONEXT GROWTH OSLO

Den 28. juli 2021 søkte Banken om Opptak til Euronext Growth Oslo. Første handelsdag på Euronext Growth Oslo er forventet å være på eller rundt 12. august 2021.

OPPLYSNINGER OM EGENKAPITALBEVISKURSUTVIKLING OG MARKEDSKOMMUNIKASJON I LØPET AV ÅRET FØR DEN PLANLAGTE DATOEN FOR FØRSTE OPPTAK TIL HANDEL

Diagrammet under viser kursutviklingen i Bankens egenkapitalbevis samt omsatt volum de siste 12 månedene fra dato for dette Informasjonsdokumentet.

Dato	Antall egenkapitalbevis	Kurs	Kommentar
29.06.2021	460 122	163	Offentlig nedsalg fra Sparebankstiftelsene
07.06.2021	460 122	163	Rettet nedsalg fra Sparebankstiftelsene
21.05.2021	389	168	Annenhåndsomsetning
19.05.2021	2 260	183	Annenhåndsomsetning
23.02.2021	155	187	Annenhåndsomsetning
29.12.2020	3 576	125	Spareprogram for ansatte
29.10.2020	2 260	187	Annenhåndsomsetning

Utstedere med obligasjoner registrert på Nordic ABM er underlagt kontraktuelle opplysningskrav. Nedenfor er det et sammendrag av visse opplysninger fra Banken under tickerkoden "HARSB" på www.newsweb.no i de foregående 12 månedene før datoen for dette Informasjonsdokumentet. For en fullstendig oversikt over alle meldinger publisert av banken i de 12 foregående månedene før Informasjonsdokumentet, vises det til www.newsweb.no.

Dato og tidspunkt	Meldingstittel	Meldingsinnhold
08.06.2021	Sparebankstiftelsene har gjennomført et rettet nedsalg av egenkapitalbevis og planlegger er offentlig nedsalg senere i juni	Informasjon om at Bankens tilknyttede sparebankstiftelser har gjennomført nedsalg av 460 122 egenkapitalbevis til kurs NOK 163 per egenkapitalbevis.
12.05.2021	Oppdatert delårsrapport fra Sparebank 68o Nord	Offentliggjøring av Bankens oppdaterte delårsrapport for 1. kvartal 2021
30.04.2021	Delårsrapport 1. kvartal 2021 og mulig nedsalg fra sparebankstiftelsene	Offentliggjøring av delårsrapport for 1. kvartal 2021 og informasjon om mulig nedsalg fra Bankens tilknyttede sparebankstiftelser.
31.03.2021	68o Sparebank Nord – Årsberetning og årsregnskap	Offentliggjøring av årsberetning og årsregnskap for 2020
26.02.2021	Sparebank 68 grader nord – vellykket utstedelse av nye obligasjonslån	Informasjon om at Banken har åpnet to senior usikrede obligasjonslån på NOK 100 000 000 med en årlig rente tilsvarende henholdsvis NIBOR + 0,52 % og NIBOR + 0,65 %.
22.12.2020	68o Sparebank Nord inngår distribusjonsavtale med Frende Forsikring og avtale om fremtidig eierskap i Frende Holding	Informasjon om at Banken og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har inngått en distribusjonsavtale med Frende Forsikring som trer i kraft 01.01.2022, inklusiv avtale om fremtidig eierskap i Frende Holding AS.
21.12.2020	68o Sparebank Nord inngår distribusjonsavtale med Brage Finans AS	Informasjon om at Banken og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har inngått enn distribusjonsavtale med Brage Finans AS om distribusjon av leasing til bedriftsmarkedet og salgspantlån til privatmarkedet med oppstart 1. januar 2021.
18.12.2020	Verd Boligkreditt og Sparebank 68o Nord i LOKALBANK har inngått avtale	Informasjon om at Banken og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har inngått en avtale om eierskap og bruk av Verd Boligkreditt AS.
01.12.2020	Nordic ABM – HARSB23 PRO – Nytt lån til registering / New bond issue to be registered 02.12.2020	Informasjon om registrering av obligasjonslånet HARSB23 PRO på Nordic ABM
13.11.2020	Delårsrapport for 3. kvartal 2020	Offentliggjøring av Bankens delårsrapport for 3. kvartal 2020
30.10.2020	Sparebank 68 Grader Nord: utvidelse av HARSB15 PRO & HARSB19 PRO	Informasjon om utvidelse av eksisterende obligasjonslån HARSB15 PRO med totalt NOK 55 millioner og HARSB19 PRO med NOK 65 millioner.
27.10.2020	Sparebank 68 Grader Nord: Utvidelse av HARSB20 PRO, HARSB22 PRO og tilbakekjøp av obligasjonslån	Informasjon om utvidelse av eksisterende obligasjonslån HARSB20 PRO med totalt NOK 40 millioner og HARSB22 PRO med NOK 20 millioner.
15.10.2020	Intensjonsavtale mellom Lokalbank og Frende	Informasjon om at det er inngått en intensjonsavtale mellom bankene i LOKALBANK samarbeidet og Frende Forsikring AS om fremtidig samarbeid.

FØRSTE GENERALFORSAMLING OG KVARTALSREGNSKAP

Bankens generalforsamling skal avholde sitt første møte etter gjennomført notering innen utgangen av mars 2022 (dato ikke fastsatt). Offentliggjøring av ureviderte kvartalsregnskaper for andre kvartal er planlagt den 13. august 2021.

RÅDGIVERE

Norne Securities AS (Jonsvollsgaten 2, 5020 Bergen, Norge) er Euronext Growth-Rådgiver for Banken i forbindelse med Opptaket. Norne Securities AS er også engasjert som likviditetsgarantist i en periode på minimum 6 måneder.

Advokatfirmaet Selmer AS (Tjuvholmen Allé 1, n-0112 Oslo Norge) er juridisk rådgiver for Banken i forbindelse med Opptaket.

TREDJEPARTSINFORMASJON OG EKSPERTUTTALELSER

Det er enkelte steder i Informasjonsdokumentet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken bekrefter at ingen uttalelser eller rapporter tilskrevet en person som ekspert er inkludert i dette Informasjonsdokumentet.

DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Banken, i tolv måneder etter Informasjonsdokumentets dato:

• Bankens vedtekter
• Banken årsrapporter for 2020, 2019, 2018, samt kvartalsrapport per 31. mars 2021

12. DEFINISJONER OG ORDLISTE

De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Informasjonsdokumentet med mindre diktert noe annet av sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Informasjonsdokumentet. Definisjonene i flertall gjelder også for ord i entall, og vice versa.

Allmennaksjeloven	Lov av 13, juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
Banken	Sparebank 68 Grader Nord
CRR	Direktiv 2013/575/EU
CRR 2	Forordning 2019/876/EU
CRD IV	Direktiv 2013/36
CRD V	Direktiv 2019/878/EU
DGSD	Direktiv 2014/49/EU om innskuddsgaranti
CRR	Direktiv 2013/575/EU
CRR 2	Forordning 2019/876/EU
CRD IV	Direktiv 2013/36
CRD V	Direktiv 2019/878/EU
DGSD	Direktiv 2014/49/EU om innskuddsgaranti
Egenkapitalbevis	Egenkapitalbevis i Banken
Eierandelskapital	Innbetalt kapital som etter vedtektene er knyttet til egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i Sparebank 68 Grader Nord i samsvar med reglene i kapittel 10. II i Finansforetaksloven. Eierandelskapitalen omfatter også overkursfondet og utjevningsfondet, samt annen kapital tilført eierandelskapitalen som avkastning eller overskudd
Euronext Growth Opptaksregler	Opptaksregler for Euronext Growth fra november 2020
Euronext Growth Innholdskrav	Innholdskrav for Informasjonsdokument for Euronext Growth fra november 2020
Finansforetak	Samlebetegnelse for banker, forsikringsselskap, kredittforetak, finansieringsforetak, morselskap i finanskonsern, samt betalingsforetak og e-pengeforetak
Finanstilsynet	Finanstilsynet fører det offentlige tilsyn med banker og andre finansforetak, herunder forsikringsselskaper, og en lang rekke andre foretak som driver virksomhet innen finansnæringen
Finansforetaksloven	Lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
Finanstilsynsloven	Lov av 7. desember 1956 nr. 1 tilsynet med finansforetak mv.
Forvaltningskapital	Summen av en banks egenkapital og gjeld.
KPGM	KPGM AS
LCR	Liquidity Coverage Ratio (Likviditetsreserve)

LEI	Legal Entity Identifier
Morbank	Bank eksklusiv datterselskaper
NOK	Norske kroner
NSFR	Net Stable Funding Ratio (Krav om stabil og langsiktig finansiering)
Opptaket	Opptaket til handel av Bankens Egenkapitalbevis på Euronext Growth Oslo
Informasjonsdokumentet	Dette nasjonale Informasjonsdokumentet, datert 5. august 2021
PSD	Direktiv 2007/64/ om betalingsformidlinger
PSD2	Direktiv 2015/2366/EU om tilgang til betalingssystemer
Regnskapsloven	Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
Generalforsamling	En sparebanks øverste organ. Nærmere definerte saker skal besluttes av generalforsamlingen som for eksempel godkjennelse av årsregnskap, valg av styret, kapitalforhøyelse og sammenslåing.
Rådgivere	Advokatfirmaet Selmer AS, Norne Securities AS
Selgerne	Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank, Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank og Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank
VPS	Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investorers beholdning av finansielle instrumenter, herunder egenkapitalbevis.

VEDLEGG 1

VEDTEKTER FOR Sparebank 68 grader nord

KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.

§ 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor

Sparebank 68 Grader Nord er dannet ved sammenslutning av flere tidligere selvstendige banker, herunder gjennom fusjonen mellom Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank 2. januar 2019, og gjennom den etterfølgende fusjonen med Ofoten Sparebank 1. juli 2020.

Harstad Sparebank ble opprettet den 10. april 1926, Lofoten Sparebank ble opprettet den 5. mai 1909 og Ofoten Sparebank ble opprettet 27. desember 1899.

Banken har sin forretningsadresse i Vestvågøy kommune.

§ 1-2. Formål

Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

KAP 2. SPAREBANKENS EGENKAPITAL

§ 2-1. Grunnfondet.

Harstad Sparebanks opprinnelige grunnfond kr. 105.430,- var ytt av 110 bidragsytere. Grunnfondet er delvis tilbakebetalt. Kapitalen forrentes f.o.m. 03.02 1928. De første 13 år forrentes til 5 % p.a., deretter 3 % p.a. Det betales ikke rentes rente. Vedtak vedr. tilbakebetaling er fra 1939.

Lofoten Sparebanks opprinnelige grunnfond kr 3.000, var ytt av innbyggere i Borge, og er tilbakebetalt.

Ofoten Sparebanks opprinnelige grunnfond besto av Ofoten Sparebanks grunnfond på kr. 2.435 og Tjeldsund Sparebanks grunnfond på kr. 5.000. Begge grunnfondene er tilbakebetalt.

Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten utover eventuell avkastning av eierandelskapital.

§ 2-2. Eierandelskapital

Sparebanken har anledning til å utstede omsettelige egenkapitalbevis.

Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør kr 299 272 100 fordelt på 2 992 721 egenkapitalbevis á kr 100 fullt innbetalt.

Sparebankens egenkapitalbevis skal være registrert i Verdipapirsentralen.

KAP 3. GENERALFORSAMLINGEN

§ 3-1. Generalforsamling

Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.

Generalforsamlingen skal ha 20 medlemmer og 8 varamedlemmer.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller med rådgiver.

§ 3-2. Generalforsamlingens sammensetning

8 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant sparebankens innskytere. Av innskyterne skal minimum 1 medlem og 1 varamedlem avspeile sparebankens samfunnsfunksjon. Minst 2 av medlemmene og 1 av varamedlemmene skal ha sitt bosted eller virke i Lofoten-regionen, minst 2 av medlemmene og 1 av varamedlemmene skal ha sitt bosted eller virke i Harstad-regionen og minst 2 av medlemmene og 1 av varamedlemmene skal ha sitt bosted eller virke i Ofoten-regionen.

5 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av egenkapitalbeviseierne. De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmene av generalforsamlingen skal avspeile alle kategorier av sparebankens eiere. Minst 2 av representantene for egenkapitalbeviseierne skal velges blant personer som ikke er representanter for Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank.

§ 3-3. Valg til generalforsamlingen

Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.

Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år. Av de medlemmer som er valgt ved første gangs valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning hvert av de tre neste valg, og ved de påfølgende valg de som har gjort tjeneste lengst.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.

Tvister om valget avgjøres av Finanstilsynet der dette følger av lov eller forskrift.

§ 3-4. Innskyternes valg av medlemmer til generalforsamlingen

Sparebankens innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 2500 kroner, er stemmeberettiget og valgbare ved valg av innskyternes medlemmer til sparebankens generalforsamling med mindre annet følger av lov eller forskrift. Hvert innskyterforhold gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.

Endring av instruks vedtas med samme regler som for vedtektsendringer.

§ 3-5. Ansattes valg av medlemmer til generalforsamlingen

De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til bankens generalforsamling. De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til bankens generalforsamling som representant for de ansatte.

§ 3-6. Egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen

Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer til sparebankens generalforsamling.

Enhver eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens generalforsamling.

§ 3-7. Innkalling til generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for medlemmene på bankens hjemmesider eller annet elektronisk medium fra banken, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers forfall.

§ 3-8. Møter og vedtak i generalforsamlingen

Møter i generalforsamlingen åpnes og ledes av generalforsamlingens leder, evt. nestleder.

Hvert medlem av generalforsamlingen har én stemme.

Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-9. Generalforsamlingens oppgaver

På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:

• Valg av generalforsamlingens leder og nestleder for 1 år.
• Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd
• Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen

Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

KAP 4. STYRET OG DAGLIG LEDELSE

§ 4-1. Styrets sammensetning og oppgaver

Styret skal bestå av minimum 7 og maksimum 10 medlemmer og 4 varamedlemmer.

Minst 1 av styrets medlemmer og 1 varamedlem skal ha sitt bosted eller virke i Lofoten-regionen, minst 1 av styrets medlemmer og 1 varamedlem skal ha sitt bosted eller virke i Harstad-regionen og minst 1 av styrets medlemmer og 1 varamedlem skal ha sitt bosted eller virke i Ofoten-regionen.

2 medlemmer og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte.

Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år. Leder og nestleder velges særskilt for 1 år. Av de medlemmer og varamedlemmer som er valgt av generalforsamlingen uttrer halvparten hvert år, etter tjenestetid eller loddtrekning. Uttredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges.

Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.

Det samlede styre kan fungere som sparebankens revisjonsutvalg.

§ 4-2. Daglig leder

Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret. Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.

KAP 5. VALGKOMITEER

§ 5-1. Valgkomité for generalforsamlingen.

Generalforsamlingen velger en valgkomité med 5 medlemmer. Valgkomiteen skal ha representanter fra alle interessegruppene i generalforsamlingen.

§ 5-2. Valgkomiteen for generalforsamlingens arbeid

Valgkomiteen skal forberede valgene til generalforsamlingen, samt generalforsamlingens valg til styret og valgkomiteen.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgkomiteen og valgkomiteens oppgaver.

KAP 6. ANVENDELSE AV OVERSKUDD OG INNDEKNING AV UNDERSKUDD

§ 6-1. Anvendelse av overskudd

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til bankens fond.

Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen. Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.

§ 6-2. Inndekning av underskudd

Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved forholdsmessig overføring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet, og den eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.

KAP 7. VEDTEKTSENDRINGER

§ 7-1. Vedtektsendringer

Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene, samt at minst halvparten av medlemmene i generalforsamlingen er til stede.

KAP 8. AVVIKLING MV

§ 8-1. Beslutning om avvikling av sparebanken

Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.

§ 8-2. Disponering av sparebankens kapital ved avvikling

Etter at alle kreditorene har fått fullt oppgjør, skal den del av eierandelskapitalen og overkursfondet som er tilbake fordeles forholdsmessig mellom eierne av egenkapitalbevis, og sparebankens øvrige overskytende midler overføres til en eller flere sparebankstiftelser.

§ 8-3. Frigjøring av sparebankens grunnfondskapital ved strukturendring

Ved sammenslåing med annen bank, omdanning til aksjebank, avvikling eller annen begivenhet som etter særskilt vedtak i generalforsamlingen leder til hel eller delvis frigjøring av sparebankens grunnfondskapital, kan frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder på gjennomføringstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overføres til henholdsvis Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank og Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank. De frigjorte midler fordeles med 55,2 prosent til Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, 25,3 prosent til Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og 19,5 prosent til Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank.

VEDLEGG 2

Årsregnskap og revisjonsberetning for 2019

2

Styrets ÅRSBERETNING FOR 2019

Hovedtrekk 2019 (2018 i parentes*)

• :: Resultat før skatt: 88,1 mill. kroner (76,4 mill. kroner)
• :: Årsresultat etter skatt: 69,5 mill. kroner (63,2 mill. kroner)
• :: Kostnadsprosent: 48,7 % (56,0 %)
• :: Utlånstap kunder: 6,2 mill. kroner (3,5 mill. kroner)
• :: Utlånsvekst: 6,8 % (8,2 %) inkludert formidlingslån
• :: Innskuddsvekst: 4,8 % (6,6 %)
• :: Innskuddsdekning: 75,1 % (77,6 %).
• :: Sterk likviditet og soliditet
• :: Lavt mislighold
• :: Totalkapitaldekning: 23,2 %
• :: Ren kjernekapitaldekning: 21,4 %

VERDIER Redelig Engasjert VISJON Mer verdi lokalt

Kompetent

*Resultatregnskapet for 2018 og balansen pr. 31.12.2018 i det offisielle regnskapet inkluderer kun tallene fra «gamle» Harstad Sparebank mens resultatet for 2019 og balansen 31.12.2019 inkluderer tallene for den fusjonerte banken. Proforma nøkkeltall i parentes ovenfor er utelukkende utarbeidet for veiledende formål.

1. OM BANKEN

Sparebank 68° Nord er etter fusjonen 1. januar 2019 en videreføring av bankvirksomheten i tidligere Lofoten Sparebank, etablert i 1909, og Harstad Sparebank, etablert i 1926. Det er således lange banktradisjoner som videreføres i den fusjonerte banken. Sparebank 68° Nord driver bankvirksomhet og tilhørende tjenestetilbud. Markedsområdet er Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Vi skal ha nærhet til kundene, korte beslutningsveier og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, samtidig som vi skal ha fokus på god kundeservice. Dette handler for oss om mer enn bare å være tilgjengelig og yte rask service. Aller viktigst er å være i stand til å sette seg inn i kundenes behov, og gi god rådgivning basert på relevante produkter med nytteverdi for kundene. Dette har vært kjennetegn for både Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank og som vi skal videreføre i Sparebank 68° Nord gjennom våre verdier: redelig, engasjert og kompetent.

Gjennom desentral ledelsesstruktur skal den nye banken mot markedet framstå mest mulig likt tidligere, samtidig med at støttefunksjoner profesjonaliseres ytterligere. De stedlige lederne i Lofoten, Vesterålen og Harstad inngår i bankens ledelse.

For kundene blir det ikke noen forskjell, de vil fortsatt møte de samme ansatte i bankene og vi vil fortsatt tilby de samme produktene.

Banken har kontorer på Sortland, Leknes, Bøstad og i Harstad.

Styrene i Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank har i 2019 besluttet å innlede samtaler med sikte på en fusjon av de to bankene. Bakgrunnen for drøftelsene er et felles ønske om å skape en bank for hele regionen, som består av Ofoten, Sør-Troms, Lofoten og Vesterålen, med 118 000 innbyggere. Målet er å styrke bankenes lokale konkurransekraft, sikre fremtidig god lønnsomhet, samt styrke bankenes evne til å bidra til lokalt og regionalt næringsliv. Basert på bankens regnskaper pr. Q3 2019 vil en fusjonert bank ha en forretningskapital på 10,2 mrd kroner og 55 ansatte.

2. NORSK OG REGIONAL ØKONOMI

2.1 NORSK ØKONOMI

Økonomien har gjennom 2019 vært preget av høy og økende internasjonal uro. Handelskrig mellom USA og Kina, økt konfliktnivå i Midtøsten, store strukturelle utfordringer for tradisjonell industri i Europa og usikkerhet knyttet til Brexit har satt sitt preg på året. I en ellers urolig verden har norsk økonomi greit seg relativt godt. Drevet av en sterk investeringsvekst i oljesektoren, men også sterk vekst i bedriftsinvesteringene kan veksten i fastlandsøkonomien komme på om lag 2,6 %, og en sysselsettingsvekst på 1,8 %.

Hovedbildet er at det fortsatt går relativt godt i norsk økonomi gjennom 2019, og følger den oppgangskonjunkturen som har vedvart de siste tre år. Sysselsettingsveksten tiltok gjennom både 2018 og inn i 2019, selv om utviklingen har avtatt noe mot slutten av 2019. I Fastlands-Norge økte sysselsettingen med 32500 personer fra fjerde kvartal 2018 til tredje kvartal 2019, tilsvarende en vekst på 1,7 %. Arbeidsledigheten (AKU) ser ut til å ha flatet ut på 3,6 %, mens den NAV registrerte tall for helt ledige er 2,2 % av arbeidsstyrken.

Olje- og gassinvesteringene var anslått å øke med 14 % i 2019, og var en sterk driver til veksten. På tross av fallende verdenshandel har norsk eksport holdt seg godt oppe gjennom 2019. Eksporten av fisk har økt mye, og er ved utgangen av 2019 på et rekordhøyt nivå. De videre vekstutsiktene i norsk økonomi er imidlertid dempet. Indikatorer peker mot lavere vekst i investeringer, produksjon og eksport framover.

Husholdningenes forbruk har vokst relativt svakt gjennom 2019, og er med en vekst på 1,6 % klart svakere enn aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien for øvrig. Ifølge Finans Norges forventningsbarometer er husholdningenes framtidsutsikter noe lavere, primært grunnet lavere tro på landets økonomi. Husholdningenes sparelyst er økende, og forventningene til egen økonomi er noe styrket. Dette kan henge sammen med Norges Banks varsel om en flat utvikling i styringsrenten framover etter at denne ble hevet til 1,5 % i september 2019.

Etter mange år med sterk vekst i boligprisene har vi siden 2017 sett en moderat og stabil vekst i boligmarkedet. Ved slutten av 2019 var tolvmånedersveksten i snitt 2,5 %, svakt over konsumprisveksten. Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt svært høy. Samlet sett indikerer dette et relativt stabilt og balansert boligmarked.

Norske myndigheter har fulgt opp de siste par års utvikling med en noe mindre ekspansiv finanspolitikk. Etter flere år med sterk vekst i bruken av oljepenger over statsbudsjettet, er det riktig å møte utfordringene i norsk økonomi og de statsfinansielle utfordringer som ligger foran oss, med en strammere pengepolitikk. I 2019 anslås det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 7,8 %, og med et budsjett for 2020 som anslås svakt innstrammende.

2.2 REGIONAL ØKONOMI

Nordnorsk økonomi er sterkt eksportorientert og har hatt en positiv utvikling de siste årene. Økonomien har en primærproduksjon med basis i våre naturressurser. Produksjon av sjømat, industriproduksjon med fornybar energi og petroleumsutvikling er næringer som er avhengig av internasjonale markeder. Det innebærer at næringene påvirkes av internasjonale konjunkturer og adgang til markedet.

En svak kronekurs har vært positivt for konkurransekraften til eksportindustrien, samtidig som vi har opplevd sterk etterspørsel blant våre viktigste handelspartnere. Fremtidsutsiktene er imidlertid mer usikre enn tidligere grunnet uro i internasjonal økonomi og svakere vekst i Europa.

Nordnorsk næringsliv erkjenner også at klimatilpasningen er på overtid. Det er en nødvendighet med ansvarlig og bærekraftig utvikling. Samtidig er det klare utfordringer med å gå fra erkjennelse og forståelse til konkret handling. På noe lengre sikt ser klimaendringer ut til å få økt betydning for global økonomisk utvikling når en ser konsekvenser av større omfang av ekstremvær og naturkatastrofer.

Landsdelens største utfordring i fremtiden er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det faktum at befolkningsveksten viser en negativ utvikling og den demografiske utfordringen øker bidrar til bekymring. Skal Nord-Norge øke sin attraktivitet må næringslivet jobbe målrettet med å bli mer attraktiv gjennom å blant annet tilby konkurransedyktige betingelser.

Det var vekst i sysselsettingen samlet sett for Nord-Norge i 2019. I henhold til tall fra arbeidskraftundersøkelsen er 243.000 sysselsatt i hele Nord-Norge. Dette er en vekst på 2000 personer siden 2018. Helse- og sosialtjenester er den største sektoren i Nord Norge med nærmere 60.000 sysselsatte ved inngangen til 2019 etterfulgt av varehandel.

Ved utgangen av november 2019 var det 4.768 personer som var registrert helt ledige i Nord-Norge. I bankens markedsområde var det 1.098 registrette ledige på samme måletidspunkt. Dette er en nedgang på 114 personer siden november 2018.

Den regionale strukturen endres i nord gjennom kommunesammenslåingen og regionreform fra 01.01.2020. Regionreformer er ment å styrke fylkeskommunens rolle og sikre at de nye regionene kan samhandle bedre med staten ut fra regionens egne forutsetninger. Regionreformen har vært og er fortsatt konfliktfylt i de to nordligste fylkene.

Hålogalandsvegen blir Nord-Norges største infrastrukturprosjekt noensinne, og når finansieringen kommer på plass, kan Statens vegvesen lyse ut prosjektet. Det er satt av 8,7 mrd. kroner i Nasjonal transportplan til dette prosjektet, og gitt at Stortinget bevilger denne finansieringen så kan prosjektet lyses ut tidlig 2020, noe som igjen gir mulig byggestart første halvdel 2021. Hålogalandsvegen omfatter 150 km veg i de seks kommunene Harstad, Sortland, Evenes, Tjeldsund, Kvæfjord og Lødingen. Det er forventet åpning av Hålogalandsvegen tidligst i 2025.

Passasjerutviklingen på Harstad/Narvik Lufthavn Evenes har hatt en marginal positiv utvikling de to siste årene. 767.812 passasjerer benyttet flyplassen i løpet av året. Dette er en økning på 0,7 % i forhold til 2018. Med den relativ korte avstanden til Lofoten og Vesterålen er flyplassen svært viktig for regionen som reiselivsdestinasjon.

Utbyggingen av Evenes flystasjon er full gang og representerer en betydelig vekstimpuls for regionen. Flystasjonen blir en framskutt flybase for kampfly og base for maritime patruljefly P8. Samlet investeringsramme er på 4,1 milliarder kroner. Hele basen skal ferdigstilles innen 2025 til å være en kampklar base for 800 ansatte og vernepliktige.

Eksport av norsk sjømat passerte 100 milliarder kroner i 2019. Denne har dermed doblet seg på de siste 10 årene. Det er mange bedrifter i midtre Hålogaland som har del i denne eksporten, og det er svært positive fremtidsutsikter for næringen.

Sesongfiskeriene var meget gode i 2019, både mht fangster og priser. De aller fleste brukstyper fikk brakt på land sin kvoteandel. Prisen varierte noe gjennom vinteren, men ifølge rapporter fra fiskerne var snittprisen tilfredsstillende. Det er optimisme også for årets sesongfiske, og det er positivt å registrere at flere unge satser innen fiskeriene.

Nord-Norge er en betydelig aktør for oppdrett av laks. 43 % av volumet som ble slaktet av laks i 2018 i Norge kom fra vår landsdel. Dette utgjorde 551 tusen tonn. Nordland stod for 47 % eller 262 tusen tonn av samlet produksjon. De siste ti årene har produksjonen mer enn doblet seg fra 251 tonn til 551 tonn. Økt produksjon kommer som følge av blant annet nye konsesjoner fra myndigheter og produktivitetsvekst. Det er fortsatt vekst i etterspørselen etter oppdrettsfisk på verdensbasis der Europa utgjør det viktigste markedet.

Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen har vært tilfredsstillende også i 2019. Det er fortsatt slik at bransjen sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed fortsatt en viktig næring lokalt som nasjonalt.

Nedleggelse av gårdsbruk på landsbasis fortsetter. Lokalt i Sparebank 68° Nords region har nedleggelse av gårdsbruk stagnert noe og de brukene som er aktive driver i hovedsak godt. Vi er imidlertid bekymret for rekrutteringen til yrket som for tiden er meget lav. En av årsakene til den lave tilslutningen til landbruksyrket kan være at det fordres betydelig kapital både til investering i driftsbygning og nødvendig utstyr for driften.

De bøndene som driver økologisk- og med småskala produksjon, innen blant annet ost, oppnår flere og større markedsområder, noe som er meget positivt og nødvendig for å opprettholde og gjerne bedre lønnsomhet for næringen. Årets avlinger har vært god hva gjelder grovfor i våre områder.

For reiselivet i Nord Norge fortsetter den positive utviklingen som vi har registrert de siste årene. Økning av turister i regionen har økt for alle årstider, sammenlignet med fjoråret. Spesielt er det en økning i turiststrømmen fra asiatiske land, som ønsker å oppleve Nord Norge og nordlyset. Aktørene i turistnæringen er optimistiske med tanke på framtiden og det er rimelig stor aktivitet i sektoren.

I Nordland var det en befolkningsnedgang på hele 839 personer i 2019. Ifølge Indeks Nordland er dette den største nedgangen siden 1987. Det foregår også en sentralisering i regionen hvor kommuner som Vågan (Svolvær som senter) og Sortland som regionssenter har en økning, mens de andre kommunene i regionen har befolkningsnedgang. Tilsvarende befolkningsnedgang for Troms var på 168 personer.

3. REGNSKAPET FOR 2019

2019 er det første driftsåret for den fusjonerte Sparebank 68° Nord. Resultatregnskapet for 2018 og balansen pr. 31.12.2018 i det offisielle regnskapet inkluderer kun tallene fra «gamle» Harstad Sparebank mens resultatet for 2019 og balansen 31.12.2019 inkluderer tallene for den fusjonerte banken. Derfor er tallene omarbeidet, slik at nøkkeltallene blir sammenlignbare. Proforma finansiell informasjon er utarbeidet for å vise den fusjonerte bankens utvikling som om transaksjonen hadde blitt gjennomført med virkning fra 1. januar 2018. Proforma finansiell informasjon er utelukkende utarbeidet for veiledende formål. Det er større grad av usikkerhet knyttet til proforma finansiell informasjon enn historisk finansiell informasjon.

3.1 RESULTAT

Bankens overskudd før skatt var i 2019 kr 88,1 mill., tilsvarende 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2018 var overskudd før skatt kr 76,4 mill., som utgjorde 1,40 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det har vært en sterk og forbedret kjernedrift i banken, men også i 2019 var det noen engangsinntekter og -kostnader. Det er realisert netto gevinster knyttet til realisasjon av aksjer og egenkapitalbevis bokført som anleggsmidler på til sammen kr 9,8 mill. Gjennom året er det også bokført engangskostnader på kr 3,6 mill., hovedsakelig relatert til fusjonen og etableringen av Sparebank 68° Nord.

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 126,7 mill., mot kr 109,3 mill. i 2018.

Netto andre driftsinntekter for banken var kr 36,9 mill., mot kr 30,4 mill. 2018.

Samlede driftskostnader utgjorde kr 79,2 mill., mot kr 79,1 mill. i 2018. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 48,7 %, mot 56,0 % i 2018. Det har både i 2018 og 2019 vært engangskostnader knyttet til fusjonen mellom Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank, med størst belastning i 2018.

Banken bokførte i 2019 tap på utlån og garantier på kr 6,2 mill., mot kr 3,5 mill. i 2018.

3.2 BALANSE

Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr 6.271 mill. Brutto utlånsøkning, inklusive bankens andel av portefølje i Eika Boligkreditt AS, er kr 402 mill., som utgjør 6,8 %. Samlet utlånsportefølje i bankens bøker og i Eika Boligkreditt utgjorde pr. 31.12.2019 kr 6.297 mill. Innskudd fra kunder økte med kr 186 mill. (4,8 %), og utgjorde ved årsskiftet kr 4.090 mill.

Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 725,7 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 11,6 % og kapitaldekningen utgjør 23,2 %.

3.3 STYRETS VURDERING AV REGNSKAPET

Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne konklusjonen.

Styret vurderer 2019 som et godt år for banken. Resultatregnskapet preges av sterk kjernedrift samt noen engangsinntekter og -kostnader. Engangsinntektene relateres til gevinst ved realisasjon av aksjer bokført som anleggsmidler, mens kostnadene i hovedsak er knyttet til den gjennomførte fusjonen. Styret er tilfreds med at den underliggende drift er tilfredsstillende samt at nivåene på mislighold og tap fortsatt er lave. Videre er styret fornøyd med at bankens gave- og sponsorvirksomhet er opprettholdt og styrket

Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som også er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

3.4 DISPONERING AV OVERSKUDD (tall i millioner kroner)

Sum disponeringer		kr 69,513
Overført til sparebankens fond		kr 38,057
Overført til gavefond og/eller gaver	kr	9,630
Overført fra gavefond		kr -4,630
Overført til utjevningsfond	kr	19,351
Overført til utbytte eierandelskapital	kr	7,105
Årets resultat etter skatt Foreslår styret disponert slik:		kr 69,513

4. RISIKOOMRÅDER

4.1 RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. Styret legger vekt på god risikostyring som strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og har ansvaret for å overvåke bankens risikoeksponering. Styret fastsetter rammer for alle sentrale forretnings- og risikoområder, som igjen måles og rapporteres i henhold til vedtatt rammeverk.

Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for noen type risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjeningsog resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Styret har årlig revidering av rammeverk for overordnet styring og kontroll av risiko. Utviklingen i sentrale kvalitets- og risikoindikatorer følges opp og rapporteres til styret i henhold til vedtatt årsplan for styret.

I det følgende gis en gjennomgang av styrets håndtering av:

• :: Forretningsrisiko
• :: Kredittrisiko
• :: Likviditetsrisiko
• :: Markedsrisiko
• :: Operasjonell risiko

Sentralt for styrets gjennomganger er vurderinger av bankens soliditet, lønnsomhet og effektivitet på bakgrunn av utviklingen i underliggende porteføljer og risikoer.

4.2 ORRETNINGSRISIKO

Bankens forretningsrisiko knytter seg til eventuell svikt i inntjeningen, vesentlige endringer i kapitalbehov som følge av nye regulatoriske krav og/eller sviktende tillit og omdømme i markedet på grunn av alvorlige hendelser. Forretningsrisiko kan oppstå som følge av ulike risikofaktorer, og banken benytter et bredt sett av verktøy (kvantitative og kvalitative) for å identifisere og rapportere slik risiko. God strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen, og innbefatter både forebyggende tiltak og planer for hvordan hendelser skal håndteres. Styret behandler årlig forretningsstrategier og forretningsplaner.

4.3 KREDITTRISIKO

Kredittrisiko består primært av manglende betalingsevne hos låntager, samt at underliggende pant som realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen.

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, policy for virksomhets- og risikostyring, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styringsdokumentene revideres minimum årlig. Banken har en kontinuerlig oppfølging av utlån og garantier med sikte på å redusere tap.

Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjementer, samt risikoklassifisering og individuell vurdering av enkeltengasjementer. Målt i kroner er nivået på engasjementer misligholdt over 30 dager på kr 48,4 mill. Ved tilsvarende periode i 2018 var misligholdet kr 25,6 mill. Nivået pr. 31.12.2019 tilsvarer 0,89 % av samlede utlån.

Risikoklassifiseringen viser at eksponeringen mot engasjement i de ulike klassene ikke er vesentlig endret dersom vi sammenligner inngangen med slutten av året. Det ble netto bokført kr 6,2 mill. på tap på utlån og garantier i 2019. I 2018 ble det totalt netto bokført kr 3,5 mill. på tap.

Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av utvalgte engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette.

Banken har i 2019 hatt en brutto utlånsøkning før tap tilsvarende en årsvekst på 6,8 %, inkl. bankens portefølje av lån i Eika Boligkreditt AS.

Bankens eksponering mot bedriftsmarkedet i egen balanse utgjør 31,7 % av brutto utlån, garantier og ubenyttede trekkfasiliteter.

Nivået på mislighold og netto tap i 2019 viser at den økonomiske situasjonen i regionen er god. Per 31.12.2019 har ikke banken identifisert forhold i utlånsporteføljen eller i den økonomiske utviklingen som tilsier annet enn et moderat nivå på tap i de kommende kvartaler. For kommende treårs-periode forventer den fusjonerte banken at normaliserte tap på utlån og garantier årlig vil kunne utgjøre inntil 0,15 % av brutto utlån. Dette tilsvarer inntil 10 millioner kroner årlig i tap på utlån og garantier.

Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av kredittforetak (OMFselskaper) og banker. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat.

Den samlede kredittrisikoen i banken vurderes som moderat.

4.4 LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Risikoområdet styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Policydokumentet samt beredskapsplan for likviditet revideres minimum årlig av styret.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddene har hovedsakelig kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og derfor betraktes kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Den varslede fremtidige reduksjonen av innskuddsgarantien til norske banker kan føre til en økt volatilitet i større innskudd generelt, men forventes ikke å ramme banken spesielt.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av brutto utlån til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Bankens innskuddsdekning pr. 31.12.2019 er 75,1 %.

Foruten egenkapital og kundeinnskudd representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet, innlån fra Kredittforeningen for sparebanker (kfs)og finansiering gjennom Eika Boligkreditt AS i hovedsak bankens øvrige finansiering. Banken har obligasjonslån og lån fra kfs på til sammen kr 1.390 mill. pr. 31.12.19. Styret vurderer refinansieringsbehovet i 2019 og videre fremover som fullt ut håndterbart.

Boligkredittfinansiering er en viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har i dag organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS.

Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen. Eierskapet i EBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i EBK ved utgangen av foregående år. Forretningsmodellen er annerledes enn den man har i Eika Gruppen AS. I EBK er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden.

Avtalene med EBK er ikke sagt opp gjennom initiativet LokalbankAlliansen. Oppsigelsen gjelder kun Eika Gruppen AS med datterselskaper, men vi har fått forhåndsvarsel om at slik oppsigelse vil finne sted med 12 mdr. varsel innen utgangen av 2020. Banker må sikre seg tilgang på denne type finansiering. For banker av vår størrelse bør det skje gjennom samarbeid med andre banker. LokalbankAlliansen arbeider med å vurdere alternative boligkredittselskapsløsninger som skal avløse vårt forhold til Eika Boligkreditt AS.

I forbindelse med implementering av nye likviditetskrav, har banken betydelig fokus på likviditetsrisiko. Området vil også være prioritert i 2020, både med hensyn til løpende oppfølging, stresstester og rapportering. Av samme årsak kreves en forsvarlig likviditetsstrategi. Den skal ivareta ulike hensyn som eksempelvis avveininger mellom ønsket om lav innlånskostnad i kapitalmarkedet og kostnadene knyttet til diversifisering av bankens innlån med hensyn til løpetid og innlånskilder.

Likviditeten følges opp daglig og rapporteres til styret på hvert styremøte.

Bankens likviditetssituasjon og tilgang på likviditet vurderes som god. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå.

4.5 MARKEDSRISIKO

Eksponeringen mot markedsrisiko oppstår i all hovedsak som følge av aktiviteter som skal understøtte andre deler av driften i banken. Porteføljen av eiendeler som er direkte utsatt for markedssvingninger utgjør således en liten del av totalbalansen, og banken driver i liten grad egenhandel med verdipapirer.

Policy for markedsrisiko er bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Med markedsrisiko forstås her risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Policy for markedsrisiko revideres minimum årlig.

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom

rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Renterisikoen anses å være på et lavt nivå.

Banken har en konservativ strategi for plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende likviditetsbufferkapital. Motparter i renteporteføljen er OMF-selskaper, kommuner/fylkeskommuner, rentefond, andre finansforetak, industriobligasjoner samt en mindre portefølje av fondsobligasjoner og ansvarlige lån. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 15 % av forvaltningskapitalen til enhver tid. Banken hadde pr. 31.12.2019 en beholdning av rentebærende portefølje til en bokført verdi på kr 373,4 mill., noe som er godt innenfor rammen.

Bankens beholdning av aksjer og egenkapitalbevis er i hovedsak strategisk motivert gjennom investeringer i produktselskaper og lokale selskaper.

Bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og rentebærende portefølje kan utsettes for kurssvingninger og verdifall. Dette bokføres hver måned. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. bransje og aktivagruppe.

Samlet vurderer styret bankens markedsrisiko som moderat.

4.6 OPERASJONELL RISIKO

Styring av operasjonell risiko er en viktig del av den samlede risikostyringen. Det er derfor etablert egne systemer for oppfølging, dokumentasjon og rapportering av risiko og forbedringsområder innenfor dette feltet.

Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke fungerer etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd.

Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Styringsdokumentene og kontrollsystemene er bygget opp for å ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke finansiell informasjon, compliance av lover og retningslinjer, og interne retningslinjer og strategier. Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå. Risikovurderingen dokumenteres på overordnet nivå, og gir også oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de operative funksjonene. Fokus på systemer og prosesser i de operative funksjonene bidrar til stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet.

Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av informasjonsteknologi, er dette området

gjenstand for løpende overvåking. Banken har også betydelig oppmerksomhet rettet mot eksterne trusler som kriminalitet og svindel.

Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en svært viktig faktor for å redusere operasjonell risiko. Banken har derfor en plan for kompetanseutvikling for alle ansatte.

Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå.

5 ANTIHVITVASK

Ny hvitvaskingslov trådte i kraft 15. oktober 2018. Loven bygger videre på tidligere norsk lovgivning for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, men har skjerpet kravene på en del områder.

Det har i løpet av 2019 vært lagt mye arbeid i banken for å tilpasse bankens virksomhet slik at man praktiserer riktig i forhold til lovverket. Det har vært utført nødvendige kundetiltak i forhold til oppdatering av kundeopplysninger for flere av bankens kunder. Oppdatering av rutineverk er gjennomført og nye kontrollrutiner er implementert. Oppdaterte policyer er styrebehandlet og banken rapporterer til styret i henhold til nytt lovverk.

6. VIRKSOMHET, ORGANISASJON OG STYRING

6.1 VIRKSOMHET

Sparebank 68° Nord sin virksomhet har i vært drevet fra kommunene Vestvågøy, Harstad og Sortland. Det viktigste forretningsområdet er bankdrift. Banken samarbeider med, og er medeier i, BoNord Eiendomsmegling AS. Selskapet er samlokalisert med Boligbyggelaget Nord utenfor bankens lokaler.

Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål.

6.2 LOKALBANKALLIANSEN

1. januar 2018 sa daværende Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank sammen med 9 andre lokalbanker opp sine avtaler med Eika Gruppen AS og dets datterselskaper. De fleste av avtalene har tre års oppsigelsestid. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021. Hovedbegrunnelsen for våre oppsigelser var et ønske om å påvirke Eika Alliansen til å gjøre en strategisk retningsendring. Vi skisserte tre målbilder, en banksentrisk IT-utvikling, et betydelig lavere kostnadsnivå og en allianse hvor bankene har lik innflytelse og interesselikhet. Vi lyktes ikke med å få til en slik strategisk retningsendring i Eika Alliansen. Vi har derfor etablert vår egen allianse, Lokalbank-Alliansen. De 10 bankene som i dag utgjør alliansen er Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Klæbu Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord,

Vi har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LokalbankAlliansen.

LokalbankAlliansen har etablert et alliansebyggingsprogram med 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Vi forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive ITløsninger. Ved inngangen til 2020 kan vi konstatere at vi er i rute.

I løpet av 2019 har vi fått brev fra Eika Gruppen AS som sier at LBA-bankene ikke vil kunne bruke Eika Gruppen AS sine tjenesteleveranser fra 1.1.2022. Samtidig ønsker de å være tilbydere av finansielle produkter via våre banker også etter 1.1.2022.

Eikas produktselskaper vil etter dette bli vurdert på linje med andre aktuelle leverandører av slike produkter. LokalbankAlliansen skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LokalbankAlliansen vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeide med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner. LokalbankAlliansens verktøy for å realisere alliansens strategi er selskapet LokalbankSamarbeidet (LB Samarbeidet AS). Dette selskapet ble etablert høsten 2019 med hovedkontor i Trondheim. Selskapet har ved inngangen til 2020 egne ansatte og innleide ressurser som til sammen utgjør 3,5 årsverk.

6.3 STYRING AV VIRKSOMHETEN (corporate governance)

Banken har sterkt fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten.

Dette innebærer blant annet:

• :: Et kompetent og uavhengig styre
• :: Gode interne styringsprosesser
• :: En objektiv og uavhengig eksternrevisjon
• :: Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig

Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret legger vekt på strategiske spørsmål og vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med revisor er åpent og godt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter risikostyring og internkontroll samt godtgjørelsesordningen. Styret har vedtatt et kombinert revisjons- og risikoutvalg behandler saker som tilhører både revisjonsutvalget og risikoutvalget. Bankens styre utgjør samlet revisjons- og risikoutvalget.

6.4 BEMANNING

Banken har ved årsskiftet 35 fast ansatte samt fire vikarer. Dette tilsvarer ca 35 årsverk. Banken er organisert med fire avdelinger, henholdsvis på Leknes og Bøstad i Lofoten samt Harstad og Sortland/ Vesterålen.

6.5 ARBEIDSMILJØ

Banken har godt arbeidsmiljø og arbeider kontinuerlig med tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet ytterligere. Banken har godt systematiserte, dokumenterte og ajourførte rutiner innenfor HMS-området i henhold til forskriftene.

Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Banken har bedriftslegeordning i Harstad og på Sortland.

Det totale sykefraværet i 2019 var på 0,30 % (2,79 % i 2018). Det har gjennom året ikke vært noen langtidssykemeldte. Korttidsfraværet i 2018 utgjorde 0,93 %.

6.6 YTRE MILJØ

Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet.

6.7 KOMPETANSEBYGGING

Banken har egen rullerende kompetanseplan. Avhengig av posisjon den enkelte har i banken er det utarbeidet forskjellige kompetansepakker som skal dekke det som anses som nødvendig kunnskap. Banken benytter i stor utstrekning Eika-skolen, som er Eika-bankenes egen skole for utvikling av medarbeidere og organisasjon. Gjennom Eika-skolen har man et bredt tilbud av kurs, samlinger, e-læringer og web-baserte treningsmoduler. For spesielle fagområder og nye systemer gjennomføres også interne opplæringsaktiviteter.

Banken følger det nasjonale kompetanseløp, da gjennom Finansnæringens autorisasjonsordning, av det som kreves innenfor rådgivning/formidling. Områdene er sparing og investering (AFR), skadeforsikring (SF), Kreditt (KRD) og Personforsikring (PF). Bankens medarbeidere har også gjennomført de kurs som er under «God skikk» i regi av Finansnæringens autorisasjonsordning. God skikk innenfor kundebehandling gjelder ved rådgivning, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Profesjonell og etisk god kundebehandling er av avgjørende betydning for kundene og viktig for finansnæringens alminnelige tillit og omdømme.

6.8 LIKESTILLING

Fire av styrets syv medlemmer er kvinner, tilsvarende 57 %. Pr. 31.12.2019 var 17 av bankens 35 fast ansatte

kvinner, noe som utgjør en kvinneandel på 49 %. Bankens ledelse består av fem menn og to kvinner. Av de ansattes to tillitsvalgte er en kvinne og en mann.

Styret og administrasjonen tilstreber i sitt arbeid likestilling mellom kjønnene.

7. MILJØ- OG SAMFUNNSANSVAR

Sparebank 68° Nord virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Det er likevel slik at banken i kraft av energibruk indirekte kan påvirke det ytre miljø. I forbindelser med kurs og møter som bankens tillitsvalgte, ledelsen og personalet vil måtte delta i, og som medfører reiser med bil, båt og fly, er det en bevisst holdning til den miljøbelastning som slike nødvendige reiser medfører. Et av tiltakene er at banken i størst mulig utstrekning avholder skype- og videomøter for å redusere reiseaktiviteten

Bankens samfunnsansvar uttrykkes gjennom visjonen"Mer verdi lokalt", samt i verdiene redelig engasjert og kompetent.

Banken er 100 % lokaleid og har en desentralisert struktur med korte beslutningsveier. Bankens overskudd kommer lokalsamfunnet til gode, og våre medarbeidere er genuint engasjert i våre kunder, og i lokal verdiskapning. Vi har som mål å være en av de viktigste samfunnsinstitusjoner på den 68. breddegrad gjennom å gå foran i å styrke, samle og utvikle regionen.

Banken skal være en kompetent, engasjert og folkelig lokalpatriot. Vi skal være den offensive lokalbanken som stiller opp for kunder, og for lokalsamfunnet. Vi har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift til beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder, foruten aktivt eierskap i organisasjoner som bidrar til etablering og videreutvikling av virksomheter.

Banken skal bidra til lokalsamfunnet gjennom blant annet å:

• :: Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier og høy servicegrad.
• :: Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette blant annet gjennom sponsorvirksomhet, prosjektstøtte og gaver.

Årlig støttes et betydelig antall prosjekter som bidrar til positiv aktivitet innenfor blant annet kultur, idrett, næring og kunnskap.

Bankens totale samfunnsbidrag har i løpet av 2019 vært på kr 14,056 mill. fordelt som følger:

Banken hadde i løpet av 2019 sponsoravtaler med et betydelig antall aktører i lokalsamfunnet på den 68 breddegrad, herunder ca 20 generalsponsoravtaler og hovedsponsoravtaler.

8. INTENSJONSAVTALE OM FUSJON MED OFOTEN SPAREBANK

Styrene i Sparebank 68° Nord og i Ofoten Sparebank vedtok i september 2019 å gå inn i forhandlinger med mål om en sammenslutning av de to bankene. Et eventuelt fusjonsvedtak planlegges fattet i de to bankenes generalforsamling/forstanderskap ultimo mars 2020. Et positivt vedtak innebærer en juridisk fusjon tidligst fra 1. juli 2020, og en teknisk fusjon i september 2020.

Målet med fusjonen er å skape en regional bankenhet med større konkurransekraft, bedre lønnsomhet, bedre evne til å utvikle lokalt næringsliv, og å sikre lokal selvstendighet og identitet for banken. Også når det gjelder ivaretakelse av skjerpede rammebetingelser og myndighetskrav er det de to bankstyrenes vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig.

Ingen av de ansatte i de to bankene mister jobben som følge av fusjonen.

9. UTSIKTENE FRAMOVER

Bankens strategiske satsingsområder er lønnsomhet, kvalitet, service, vekst, kompetanse samt ivaretakelse av bankens viktige samfunnsrolle.

Banken vil også i 2020 jobbe for å være en aktiv partner for utviklingen i sine markedsområder og den fusjonerte banken er godt rustet til å ivareta sin sterke posisjon.

Den makroøkonomiske situasjonen nasjonalt og regionalt er god, selv om det er økt usikkerhet internasjonalt. Kronekursen er fortsatt gunstig for store deler av regionalt næringsliv, og arbeidsledigheten er svært lav. De makroøkonomiske forholdene vurderes fortsatt å ligge til rette for gode vekstmuligheter på 68. breddegrad.

Tiltak tilknyttet fusjonen mellom Lofoten Sparebank og Harstad Sparebank har medført økte kostnader i 2018 og 2019. En eventuell fusjon med Ofoten Sparebank i 2020 vil gi ytterligere betydelige merkostnader. Etter dette forventes det gradvis betydelige positive synergier knyttet til fusjonen.

Banksektoren er i sterk endring. Som i mange andre bransjer utfordres bankenes forretningsmodeller av digitale aktører. Endringskreftene har aldri vært sterkere enn nå og for bankansatte betyr dette et betydelig arbeid knyttet til omstilling og modernisering. Det vil også videre fremover være behov for kontinuerlige omstillingstiltak. Dette for å styrke markedsposisjonen, øke breddesalget og effektivisere bankens arbeidsprosesser.

Både i Norge og internasjonalt er myndighetene opptatt av at banksektoren skal ha en sunn utvikling og bidra til finansiell stabilitet. Virkemidlene er økte krav til kapitaldekning og likviditetsreserver. Det motsykliske kapitalbufferkravet for bankene er økt fra 2,0 % til 2,5 % med virkning fra 31. desember 2019.

Finansdepartementet informerte i pressemelding 11. desember 2019 om at det vil fastsette endringer i bankenes kapitalkrav med virkning fra utgangen av 2020, men nye krav skal gjelde for mindre banker først fra utgangen av 2022. Endringene innebærer at bl.a.:

• :: Systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 %
• :: Et lavere kapitalkrav for utlån til små og
• mellomstore bedrifter (SMB-rabatten).
• :: Opphør av Basel 1-gulvet for IRB bankene.

Samlet er tiltakene sterkt konkurransevridende og vil innebære en innskjerpelse av kapitalkravene for Sparebank 68° Nord og de øvrige standardmetodebankene. For det store flertall av norske banker (standardmetode utgjør 114 av 123 banker) vil forslaget slik det nå foreligger medføre en betydelig forverret konkurransesituasjon.

Økningen i systemrisikobufferen avspeiler departementets ønske om å motvirke lettelsene for IRB-bankene, men virkningen innebærer også en reell skjerpelse av kapitalkravet for de aller fleste bankene.

Kravene vil kunne redusere bankenes evne til vekst og bidra til å fremtvinge betydelige endringer i banksektoren. I denne situasjonen er Sparebank 68° Nords sterke kapitaldekning et sterkt konkurransefortrinn.

For 2020 legger banken til grunn en fortsatt høy låneetterspørsel. Samlet for året budsjetteres det med et resultat fra kjernedrift på nivå med 2019. Tapsnivået forventes fortsatt å være lavt. Den pågående prosess knyttet til Eika-alliansen anses ikke å påvirke bankens fremtidsutsikter.

Sparebank 68° Nords rolle som store og viktig bidragsytere til videre utvikling av region og lokalsamfunn skal videreføres.

Utbytte/utdeling til Sparebankstiftelsen Harstad
Sparebank og Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank	kr	6.801.000,-
Tildelinger fra bankens fond for større gaver:		kr 3.600.000,-
Tildeling av gaver til allmennyttige formål:	kr	755.000,-
Sponsoravtaler, øvrige samarbeidsavtaler etc:	kr	2.900.000,-

Styret og bankens medarbeidere fokuserer sterkt på forbedring og utvikling av banken for å være i takt med utviklingen i samfunnet og banknæringen. Regnskapet for 2020 viser at vi i stor grad lykkes. Fusjonen mellom de to tidligere bankene har gitt banken et større og sterkere kompetansemiljø, og gjort banken mindre sårbar på kapasitet og kompetanse i enkeltfunksjoner.

10. TAKK

Styret vil takke bankens kunder for den tillit de har vist banken gjennom året. Styret vil videre takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt arbeid og samarbeid.

Rudi M. Christensen styreleder

Astrid Mathiassen styremedlem

Anny-Beth R. Tande styremedlem

(Ansatterepresentant)

Johan R. Pedersen nestleder

Heidi E. Johansen styremedlem

Tore Karlsen adm. banksjef

Anne Sand styremedlem

Geir Øverland styremedlem

I STYRET FOR SPAREBANK 68° NORD

Leknes, 31. desember 2019 / 19. februar 2020

Styret i Sparebank 68º Nord. Fra venstre: Heidi Johansen, Geir Øverland, Anne Sand, styreleder Rudi M. Christensen, banksjef Tore Karlsen, Anny-Beth R. Tande,

nestleder Johan Pedersen, Astrid Mathiassen. Foto: Jane Willassen.

		2019	2018
(Beløp i hele tusen)	note nr.	kr.	kr.
Renteinntekter og lignende inntekter
Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kredittinst. Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kunder	9a, 2	4 809 192 171	1 086 104 971
Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. verdipap.	5	5 838	3 408
Andre renteinntekter og lignende inntekter		-425	-662
SUM RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER		202 394	108 804
Rentekostnader og lignende kostnader
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst.	4a	4 479	205
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	4c, 2	43 585	23 514
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	4b	22 814	13 395
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	4b, 8c	2 201	675
Andre rentekostnader og lignende kostnader	11a	2 578	1 468
SUM RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER		75 658	39 256
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter		126 736	69 548
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning
Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning		11 495	8 342
SUM UTBYTTE OG ANDRE INNT. AV VERDIPAP. MED VAR. AVKASTNING		11 495	8 342
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Garantiprovisjon		1 137	520
Andre gebyrer og provisjonsinntekter	11b	29 835	19 863
SUM PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER		30 972	20 383
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Garantiprovisjon		0	0
Andre gebyrer og provisjonskostnader		6 715	5 002
SUM PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER		6 715	5 002
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler
Netto verdiendr. og gev./tap på sertifikat, obl. og andre renteb. verdipap.		-391	-164
Netto verdiendr. og gev./tap på aksjer og andre verdipap. med variabel avkastning	6	879	-1 339
Netto verdiendr. og gev./tap på valuta og finansielle derivater		444	267
SUM NETTO VERDIENDR. OG GEV./TAP PÅ VALUTA OG VERDIP. SOM ER OML.MIDL.		932	-1 237
Andre driftsinntekter
Driftsinntekter faste eiendommer		229	313
Andre driftsinntekter		29	25
SUM ANDRE DRIFTSINNTEKTER		258	338
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Lønn m.v.		33 100	22 227
Lønn	9a	24 590	16 245
Pensjoner Sosiale kostnader	9b	3 151 5 359	1 962 4 020
Administrasjonskostnader		32 668	21 421
SUM LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER		65 768	43 648
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Ordinære avskrivninger		2 437	1 179
Nedskrivninger		0	0
SUM AVSKR. MV. AV VARIGE DR.MIDL. OG IMMATERIELLE EIENDELER	7	2 437	1 179
Andre driftskostnader
Driftskostnader faste eiendommer		3 160	2 868
Andre driftskostnader	9c	7 802	6 768
SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER		10 963	9 636
DRIFTSRESULTAT FØR TAP		84 510	37 909

Resultatregnskap Sparebank 68º Nord

Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler

		2019	2018
(Beløp i hele tusen)	note nr.	kr.	kr.
Tap på utlån, garantier mv.
Tap på utlån		6 223	1 674
Tap på garantier		0	0
SUM TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV.	1 h	6 223	1 674
Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler
Nedskrivning/reversering av nedskrivning	5	480	0
Gevinst/tap		-10 272	-17 494
SUM NEDSKR./REVERSERING AV NEDSKR. OG GEV./TAP PÅ VERDIP.SOM ER ANL.MIDLER		-9 792	-17 494
Årets skattekostnad	10b	18 566	8 274
RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET		69 513	45 455
Disponeringer		69 513	45 455
Avsatt til utbytte Eierandelskapital		7 105	5 025
Overført til utjevningsfond		19 351	12 098
Overført fra gavefond		-4 630	-2 382
Overført til gavefond og/eller gaver		9 630	5 382
Overført til Sparebankens fond	8a	38 057	25 33 2

Overført til Sparebankens fond 8a 38 057 25 33 SUM DISPONERINGER 69 513 45 455

Balanse Sparebank 68º Nord

		2019	2018
(Beløp i hele tusen)	note nr.	kr.	kr.
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker		67 365	63 956
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist		276 534	57393
Utlån til og fordringer på kredittinst. med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist	11c	22 983	90 541
SUM NETTO UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER		299 517	147 935
Utlån til og fordringer på kunder
Kasse-/drifts- og brukskreditter		126 113	92 341
Byggelån		142 424	49 557
Nedbetalingslån		5 179 466	3 358 381
Sum utlån før nedskrivninger	1	5 448 003	3 500 279
-Individuelle nedskrivninger på lån	1h	-19 179	-4 753
-Nedskrivninger på grupper av lån	1h	-25 757	-22 943
SUM NETTO UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER		5 403 067	3 472 583
Overtatte eiendeler	1e	0	0
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning)
Utstedt av det offentlige		31 174	23 009
Sertifikater og obligasjoner		31 174	23 009
Utstedt av andre		252 623	167 330
Sertifikater og obligasjoner		252 623	167 330
SUM SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER	5	283 797	190 340
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning
Aksjer, andeler og egenkapitalbevis		181 795	174 154
SUM AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING	6	181 795	174 154
Eierinteresser i konsernselskaper
Eierinteresser i andre konsernselskaper		1 196	0
SUM EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER		1 196	0
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	10a	1 659	2 818
Andre immaterielle eiendeler	7	0	0
SUM IMMATERIELLE EIENDELER		1 659	2 818
Varige driftsmidler
Maskiner, inventar og transportmidler		3 632	2 563
Bygninger og andre faste eiendommer		13 185	9 994
SUM VARIGE DRIFTSMIDLER	7	16 816	12 557
Andre eiendeler		6 429	2 052
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter
Opptjente ikke mottatte inntekter		9 217	5 042
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader		154	53
Overfinansiering av pensjonsmidler		-55	2
Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM FORSKUDDSBETALTE IKKE PÅLØPTE KOSTN. OG OPPTJENTE IKKE MOTTATTE INNT.		209 9 372	51 5 095
SUM EIENDELER		6 217 013	4 071 489

Innskudd fra og gjeld til kunder

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Annen gjeld

		2019	2018
(Beløp i hele tusen)	note nr.	kr.	kr.
GJELD OG EGENKAPITAL
GJELD
Gjeld til kredittinstitusjoner
Lån og innskudd fra kredittinst. uten avtalt løpetid eller opps.frist		19 224	15 688
Lån og innskudd fra kredittinst. med avtalt løpetid eller opps.frist		180 000	2 000
SUM GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER	4a	199 224	17 688
Innskudd fra og gjeld til kunder
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid		3 021 734	2 188 274
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid		1 068 469	530 481
SUM INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER	4 c	4 090 203	2 718 755
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak		0	0
Obligasjonslån		1 149 545	750 168
- Egne ikke-amortiserte obligasjoner		0	0
SUM GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER	4 b	1 149 545	750 168
Annen gjeld
Annen gjeld	10	37 628	25 129
SUM ANNEN GJELD		37 628	25 129
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter		7 964	5 776
Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	9b	642	2 732
Spesifiserte avsetninger og garantiansvar	1	0	0
Andre avsetninger og påløpte kostnader		99	1 301
SUM AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER		741	4 033
Ansvarlig kapital/lånekapital		60 000	40 000
SUM GJELD		5 545 305	3 561 550
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Eierandelskapital		214 593	150 000
SUM INNSKUTT KAPITAL		214 593	150 000
Opptjent egenkapital
Sparebankens fond		445 989	315 335
Gavefond		5 383	5 013
Utjevningsfond		58 942	39 591
Annen egenkapital		800	0
SUM OPPTJENT EGENKAPITAL	8 a	511 115	359 939
SUM EGENKAPITAL		725 708	509 939
SUM GJELD OG EGENKAPITAL		6 271 013	4 071 489
Betingede forpliktelser
Garantier	1	77 780	45 069
SUM BETINGEDE FORPLIKTELSER		77 780	45 069

Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser

Opptjent egenkapital

Betingede forpliktelser

Kontantstrømsoppstilling Sparebank 68º Nord

	2019	2018
Årsoverskudd	69 513	45 455
Ordinære avskrivninger	2 437	1 179
Pensjonskostnader	-2 305	476
Nedskrivning aksjer	0	0
Periodisering overkurs obligasjoner/underkurs obligasjonslån	0	0
Urealisert kurstap/kursgevinst, aksjer/obl.	488	-1 504
Endring utsatt skatt	1 544	-716
Økning/reduksjon påløpt skatt	2 495	-1 004
Gaver/gavefond, utbetalt utbytte	-8 655	-9 232
Utbetalt kapitalinnskudd pensjonskasse/balanseføringer	0	0
TILFØRT FRA ÅRETS VIRKSOMHET	65 517	34 654
KONTANTSTRØM
Tilført fra årets virksomhet	65 517	34 654
Endring utlån økning-/nedgang+	-510 745	-272 896
Endring overtatte eiendeler økning-/negang+	0	0
Endring utlån til finansinstitusjoner, økning-/nedgang+	-73 615	-80 624
Endring innskudd fra kunder, økning+/nedgang-	185 611	127 547
Endring innskudd fra finansinstitusjoner, økning+/nedgang	0	-15 010
Endring utstedte verdipapier, økning+/nedgang-	289 377	215 409
Endring i øvrige fordringer økning-/nedgang+	-5 483	345
Endring annen kortsiktig gjeld, økning+/nedgang-	-8 531	-677
A NETTO LIKVIDENDRING VIRKSOMHET	-57 869	8 748
Investering i varige driftsmidler/immatrielle eiendeler -	-1 830	-1 328
Avgang varige driftsmidler+	0	0
Endring verdipapirer, obligasjoner, økning-/nedgang+	-12 638	-2 670
Endring verdipapirer, aksjer, økning-/nedgang+	7 212	-5 198
B NETTO LIKVIDENDRING INVESTERING	-7 256	-9 196
A+B SUM ENDRINGER LIKVIDER	-65 125	-448
Likvidbeholdning 01.01.	63 956	64 405
Likvidbeholdning 01.01 tilført ved fusjon, Lofoten Sparebank	68 534	0
SUM LIKVIDBEHOLDNING 31.12.	67 365	63 956
Beholdning består av: Kasse, innskudd i Norges Bank	67 365	63 956

Av likviditetsbeholdningen pr. 31.12. utgjør bundne midler (skatt trekksmidler) kr 1 871 622.

Rudi M. Christensen styreleder

Astrid Mathiassen styremedlem

Anny-Beth R. Tande styremedlem (Ansatterepresentant)

Johan R. Pedersen

nestleder

Heidi E. Johansen styremedlem

Tore Karlsen adm. banksjef

Anne Sand styremedlem

Geir Øverland

styremedlem

I STYRET FOR SPAREBANK 68° NORD

Leknes, 31. desember 2019 / 19. februar 2020

Noter til årsregnskapet 2019

0. GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

1. UTLÅN OG GARANTIER

• 1.a. Risikoklassifisering av utlån og garantier
• 1.b. Lån med endringsavtale
• 1.c. Forfalte utlån uten nedskrivninger
• 1.d. Sikkerheter
• 1.e. Overtatte eiendeler
• 1.f. Utlån til bokført / virkelig verdi
• 1.g. Utlån og garantier fordelt etter
• næring og geografisk område
• 1.h. Tap på utlån og garantier

2. FINANSIELLE DERIVATER

3. FINANSIELL RISIKO

• 3.a. Likviditetsrisiko fordeling etter restløpetid
• 3.b. Renterisiko gjenstående tid til renteregulering
• 3.c Valutarisiko

4. LIKVIDITET – FINANSIERING - RENTEKOSTNADER

• 4.a. Gjeld til kredittinstitusjoner
• 4.b. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
• 4.c. Innskudd fra og gjeld til kunder

5. OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER

6. AKSJER OG EIERINTERESSER

7. VARIGE DRIFTSMIDLER

8. ANSVARLIG KAPITAL

• 8.a. Egenkapital
• 8.b. Kapitaldekning
• 8.c. Ansvarlig kapital
• 8.d. Rapportert kapitaldekning ved innkonsolidering av eierforetak i samarbeidende gruppe

9. OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE

• 9.a. Ansatte og tillitsvalgte
• 9.b. Pensjonsforpliktelser
• 9.c. Revisors godtgjørelse

10. SKATTER

• 10.a. Utsatt skatt
• 10.b. Skattekostnad

11. DIVERSE

TILLEGGSOPPLYSNINGER

• 11.a. Sikringsfondsavgift Garanti for innskudd
• 11.b. Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer
• 11.c. Nøkkeltall
• 12. OVERGANG FRA NGAAP TIL IFRS 9 FRA 01.01.2020

INNHOLDSFORTEGNELSE

GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

GENERELT

Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk. I den grad det har funnet sted endringer, er disse også innarbeidet i regnskapet slik at regnskapstallene er sammenlignbare.

Alle beløp i resultatregnskapet, balanse og noter er i hele tusen dersom annet ikke er angitt.

2019 er første driftsår for Sparebank 68° Nord etter fusjon mellom tidligere Harstad Sparebank og Lofoten Sparebank 01.01.2019. Sammenlignbare tall for 2018 er derfor bare tall fra overtagende bank, tidligere Harstad Sparebank.

UTLÅN, MISLIGHOLD OG TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån.

Utlån er vurdert etter utlånsforskrift av 2. desember 2004. Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for nedskrivning for tap på utlån.

Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.

Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån er at det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til om følgende tapshendelser:

• 1. Vesentlige finansielle problemer hos debitor.
• 1. Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd.
• 1. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor.
• 1. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Nedskrivning på grupper av utlån foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall i utlånsgruppen. Ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån, inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Verdifall beregnes på grunnlag av låntakers inntjening, likviditet, soliditet og finansieringsstruktur, samt avgitte sikkerheter for engasjementene.

Nedskrivning for tap dekker tap i engasjementsmassen som er inntrådt. Vurderingene av hvilke engasjementer som anses for tapsutsatte tar utgangspunkt i forhold som foreligger på balansedagen. Det foretas kvartalsvis oppfølging av låneporteføljen med tilhørende vurdering av individuelle og gruppemessige nedskrivninger. Det foretas en kritisk vurdering i tilknytning til bokføring av eventuelle verdifall i utlånsporteføljen. Til grunn for nedskrivning for verdifall skal det foreligge en risikoklassifisering i samsvar med etablerte retningslinjer i henhold til bankens kreditthåndbok.

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken.

Engasjement defineres som garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner.

Misligholdte engasjementer blir å anse som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin.

Tapsutsatte engasjement er engasjement med nedskrivninger som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en vesentlig sannsynlighet for at et allerede pådratt tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt.

Endringer i ikke inntektsførte renter på utlån i løpet av året er uvesentlig, og endringen er derfor ikke spesifisert.

Individuell nedskrivning er nedskrivning av lån til dekning av påregnelige tap på engasjement som er misligholdt eller for øvrig identifisert som tapsutsatte pr. balansedagen.

Nedskriving av grupper av utlån er nedskrivninger til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene i utlånsforskriften.

KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Krav som banken skal betale tilbake innen et år er klassifisert som gjeld. Samme kriterier ligger til grunn ved kortsiktig og langsiktig gjeld.

Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, men blir nedskrevet til virkelig verdi dersom det er lavere enn bokført verdi, og dersom verdifallet ikke er ventet å være av forbigående art. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid blir avskrevet planmessig. Gjeld blir balanseført til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjonslån blir bokført til nominelt beløp, med fradrag for underkurs. Underkurs blir periodisert over lånets løpetid.

PERIODISERING - INNTEKTSFØRING/ KOSTNADSFØRING

Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper

som kostnader. Etableringsgebyrer vil normalt ikke overstige kostnadene som er forbundet med etablering av lånene. Det er derfor ikke aktuelt med noen periodisering av disse inntektene.

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen.

Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen.

VIRKELIG VERDI

Prinsipp for beregning av virkelig verdi for obligasjoner og aksjer er virkelig verdi fastsatt ut fra markedsverdier (børskurser) der dette foreligger. Dersom slik observerbar kursnotering ikke foreligger, blir virkelig verdi basert på konkrete beregninger og vurderinger.

OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEVERDIPAPIRER

Obligasjonsbeholdningen er klassifisert som anleggsmidler og er i utgangspunktet bokført til anskaffelseskost. Imidlertid har man ut fra den situasjon man har sett i finansverden siden 2008 samt den forventning man har til 2019 valgt å vurdere at det fra bankens side kan tenkes at man ikke vil holde obligasjonene til forfall, men bruker porteføljen som en del av bankens likviditetsreserve. Porteføljen er derfor bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi.

AKSJER OG EIERINTERESSER

Bankens aksjebeholdning består av en anleggsportefølje og en handelsportefølje. I tillegg har man en omløpsportefølje med pengemarkeds- og rentefond.

Anleggsporteføljen inneholder både aksjer, andeler og egenkapitalbevis. Den enkelte post er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Aksje-, egenkapitalbevis- og andelspostene er minoritetsinteresser i bank, bankdriftrelaterte selskaper og lokale foretak.

Omløpsporteføljen er på samme måte som anleggsporteføljen bokført til laveste verdis prinsipp.

Handelsporteføljen består av aksjer som er omløpsmidler, der intensjonen er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Aksjene er bokført til markedsverdi på balansetidspunktet.

Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger.

Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.

EGENKAPITAL

Banken har både «Opptjent egenkapital» og «Innskutt egenkapital». Den opptjente egenkapitalen er delt i ett fritt fond – gavefondet, og ett bundet fond - Sparebankens fond - samt et utjevningsfond med tilbakeholdt utbytte tilhørende eierandelskapitalen. Den innskutte egenkapitalen består av egenkapitalbevis utstedt til, og eiet av, Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank og Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank.

I Sparebankens fond inngår egenkapitalvirkningene som følge av at man i tidligere år har tatt i bruk nye regnskaps standarder for pensjonskostnader og utsatt skattefordel.

PENSJONSFORPLIKTELSE

Banken har oppfylt plikten til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Pr. 31.12.2014 i gamle Harstad og pr. 01.06.2015 i gamle Lofoten Sparebank ble de ytelsesbaserte ordningene terminert og alle ansatte er blitt overført til innskuddsbasert pensjon slik at man nå tilbyr sine ansatte

• :: Innskuddbasert pensjon
• :: Avtalefestet pensjon (AFP)

SKATTEKOSTNAD

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skattefordel.

Grunnlaget for betalbar skatt er det regnskapsmessige resultatet før skatt korrigert med permanente og midlertidige forskjeller mellom regnskapmessig og skattemessig resultat.

• 1. Permanente resultatforskjeller Dette er ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter
• 2. Midlertidige resultatforskjeller

Dette er forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige periodiseringer, som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret.

OVERTATTE EIENDELER

Banken har pr 31.12.2019 ikke overtatte eiendeler.

	Avskrivningssatser Levetid
Maskiner/datautstyr	20-30%	3-5 år
Inventar/innredninger	10%	10 år
Transportmidler	20%	5 år
Bankbygg/fast eiendom	3-5%	20-33 år
Immatrielle eiendeler (aktiverte kostnader)	20-33%	3-5 år

ÅRSRAPPORT 2019 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Note 1 Utlån og garantier

Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko	31.12.2019	31.12.2018
Bokført verdi utlån (netto etter nedskrivninger)	5 403 067	3 472 583
Garantier	64 901	45 069
Ikke opptrukne kredittrammer	148 627	75664
Maksimal eksponering for kredittrisiko	5 616 595	3 593 316

Risikoklasse	PD nedre grense	PD øvre grense
1	0,00 %	0,10 %
2	0,10 %	0,25 %
3	0,25 %	0,50 %
4	0,50 %	0,75 %
5	0,75 %	1,25 %
6	1,25 %	2,00 %
7	2,00 %	3,00 %
8	3,00 %	5,00 %
9	5,00 %	8,00 %
10	8,00 %	100,00 %
11	Mislighold
12	Individuelt nedskrevet

Det beløp som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko pr 31.12.2019 uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer er bokført verdi av utlån hensyntatt nedskrivninger, garantier og ikke opptrukne kredittrammer.

1 a) RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅN OG GARANTIER

Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en bedre overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje.

Banken har interne modeller for risikoklassifisering som beregner kundenes sannsynlighet for mislighold (probabilitet of default, PD) de kommende 12 måneder.

Alle kunder med kreditteksponering risikoklassifiseres. Risikoklassifiseringen er basert på sammenstilling av datavariabler fra ekstern modell (generisk) og en intern modell (adferd). Risikoklassifiseringen benyttes i banken til beslutningsstøtte på enkeltkunder og til overvåkning og rapportering på porteføljenivå.

Banken deler inn engasjementene inn i ti risikoklasser med bakgrunn i kundens PD. I tillegg har banken risikoklasser for misligholdt og individuelt nedskrevne enkeltengasjementer.

Tabellen under viser intervaller for de ulike risikoklassene:

Fordeling på risikoklasser 2019

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	817.857	25	17.789	835.672	21,62 %
Risikoklasse 2	1.609.658	236	17.855	1.627.748	42,11 %
Risikoklasse 3	510.130	2.086	6.189	518.405	13,41 %
Risikoklasse 4	153.762	75	840	154.677	4,00 %
Risikoklasse 5	197.787	84	3.649	201.520	5,21 %
Risikoklasse 6	151.137	384	1.209	152.730	3,95 %
Risikoklasse 7	88.900	0	17	88.917	2,30 %
Risikoklasse 8	52.853	0	262	53.115	1,37 %
Risikoklasse 9	60.742	0	1	60.743	1,57 %
Risikoklasse 10	148.842	20	784	149.646	3,87 %
Risikoklasse 11	4.340	0	0	4.340	0,11 %
Risikoklasse 12	1.915	0	0	1.915	0,05 %
Mangelfullt klassifisert	73	15.920	0	15.992	0,41 %
Totalt	3.797.995	18.830	48.595	3.865.420	100,00 %

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	64.129	13.079	5.253	69.581	3,87 %
Risikoklasse 2	23.707	187	514	24.409	1,36 %
Risikoklasse 3	433.279	13.904	7.372	454.555	25,31 %
Risikoklasse 4	313.026	3.380	12.295	328.701	18,30 %
Risikoklasse 5	292.366	12.018	14.710	319.094	17,77 %
Risikoklasse 6	81.497	7.987	13.904	103.388	5,76 %
Risikoklasse 7	124.336	1.686	12.587	138.609	7,72 %
Risikoklasse 8	116.953	497	5.140	122.590	6,83 %
Risikoklasse 9	44.757	435	968	46.160	2,57 %
Risikoklasse 10	74.450	2.755	7.378	84.583	4,71 %
Risikoklasse 11	4.682	0	22	4.704	0,26 %
Risikoklasse 12	76.819	3.022	19.890	99.731	5,55 %
Mangelfullt klassifisert	7	0	0	7	0,00 %
Totalt	1.650.009	58.950	100.032	1.796.111	100,00 %

PERSONMARKED 2019

NÆRINGSLIVSMARKED 2019

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	881.987	13.104	23.042	905.252	15,99 %
Risikoklasse 2	1.633.365	423	18.369	1.652.157	29,18 %
Risikoklasse 3	943.408	15.990	13.561	972.960	17,19 %
Risikoklasse 4	466.788	3.455	13.135	483.378	8,54 %
Risikoklasse 5	490.153	12.102	18.359	520.614	9,20 %
Risikoklasse 6	232.634	8.371	15.113	256.118	4,52 %
Risikoklasse 7	213.236	1.686	12.604	227.526	4,02 %
Risikoklasse 8	169.805	497	5.402	175.704	3,10 %
Risikoklasse 9	105.499	435	969	106.903	1,89 %
Risikoklasse 10	223.292	2.775	8.162	234.229	4,14 %
Risikoklasse 11	9.022	0	22	9.044	0,16 %
Risikoklasse 12	78.735	3.022	19.890	101.646	1,80 %
Mangelfullt klassifisert	80	15.920	0	15.999	0,28 %
Totalt	5.448.003	77.780	148.627	5.661.531	100,00 %

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	610.319	0	14.880	625.199	25,86 %
Risikoklasse 2	1.017.700	75	14.243	1.032.018	42,69 %
Risikoklasse 3	280.252	0	2.014	282.266	11,67 %
Risikoklasse 4	150.109	75	2.126	152.310	6,30 %
Risikoklasse 5	95.620	0	3.779	99.399	4,11 %
Risikoklasse 6	70.039	0	643	70.683	2,92 %
Risikoklasse 7	39.010	0	4	39.014	1,61 %
Risikoklasse 8	33.792	0	99	33.891	1,40 %
Risikoklasse 9	17.787	0	12	17.800	0,74 %
Risikoklasse 10	44.498	105	39	44.642	1,85 %
Risikoklasse 11	6.873	0	0	6.873	0,28 %
Risikoklasse 12	2.672	0	0	2.672	0,11 %
Mangelfullt klassifisert	45	10.920	0	10.965	0,45 %
Totalt	2.368.718	11.175	37.840	2.417.733	100,00 %

UTLÅN OG GARANTIER FORDELT PÅ RISIKOKLASSER 2019

PERSONMARKED 2018

FOR SAMMENLIGNING MOT FJORÅRET

Fordeling på risikoklasser 2018

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	933	16.461	0	17.394	1,45 %
Risikoklasse 2	5.641	5.799	279	11.718	0,97 %
Risikoklasse 3	426.230	3.734	1.286	431.250	35,85 %
Risikoklasse 4	296.945	583	6.228	303.757	25,25 %
Risikoklasse 5	99.630	708	8.630	108.968	9,06 %
Risikoklasse 6	82.763	499	4.414	87.677	7,29 %
Risikoklasse 7	19.840	1.401	2.104	23.345	1,94 %
Risikoklasse 8	123.144	942	2.449	126.535	10,52 %
Risikoklasse 9	10.683	0	97	10.779	0,90 %
Risikoklasse 10	41.540	3.767	10.232	55.539	4,62 %
Risikoklasse 11	3.829	0	225	4.053	0,34 %
Risikoklasse 12	20.378	0	1.428	21.805	1,81 %
Mangelfullt klassifisert	6	0	0	6	0,00 %
Totalt	1.131.561	33.894	37.373	1.202.828	100,00 %

Risikoklasse	Brutto utlån	Garantier	Ubenyttede kreditter		Totalt Fordeling i %
Risikoklasse 1	611.252	16.461	14.880	642.594	17,75 %
Risikoklasse 2	1.023.340	5.874	14.523	1.043.737	28,83 %
Risikoklasse 3	706.482	3.734	3.300	713.516	19,71 %
Risikoklasse 4	447.054	658	8.354	456.067	12,60 %
Risikoklasse 5	195.250	708	12.409	208.368	5,76 %
Risikoklasse 6	152.803	499	5.058	158.360	4,37 %
Risikoklasse 7	58.850	1.401	2.108	62.359	1,72 %
Risikoklasse 8	156.936	942	2.549	160.426	4,43 %
Risikoklasse 9	28.470	0	109	28.579	0,79 %
Risikoklasse 10	86.039	3.872	10.271	100.181	2,77 %
Risikoklasse 11	10.702	0	225	10.927	0,30 %
Risikoklasse 12	23.049	0	1.428	24.477	0,68 %
Mangelfullt klassifisert	52	10.920	0	10.971	0,30 %
Totalt	3.500.279	45.069	75.213	3.620.561	100,00 %

NÆRINGSLIVSMARKED 2018

UTLÅN OG GARANTIER FORDELT PÅ RISIKOKLASSER 2018

Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Engasjementer risikoprises ut fra vurdert risiko. Det er således normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån og kreditter.

1 b) LÅN MED ENDRINGSAVTALE

Dette er lån der renten på grunn av betalingsvanskeligheter er nedsatt. Bankens låneportefølje med endringsavtaler er ikke eksisterende. Av denne grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån.

1 c) FORFALTE UTLÅN/KREDITTER

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Forfalte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert.

1 d) SIKKERHETER

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader.

1 e) OVERTATTE EIENDELER

Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi ihht eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige.

Bokført verdi av lån med reforhandlede vilkår	2019	2018
Saldo 31/12	0	0

Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån	2019	2018
	8.962.814	5.956.549

Type eiendel	2019	2018
Overtatte bygninger/leiligheter for videresalg	0	0
Overtatte eiendeler	0	0

Forfalt/overtrukket antall dager	2019	2018
Forfalte engasjement inntil 30	0	0
Forfalte engasjement 31-90	39.020	4.614
Forfalte engasjement 90-180	2.991	4.514
Forfalte engasjement 181-360	3.813	6.059
Forfalte engasjement over 361 og oppover	2.531	146
Brutto forfalte engasjement	48.354	15.332

Individuelle og gruppevise nedskrivninger	2019	2018
Individuelt nedskrevne engasjementer brutto	101.575	27.723
Individuelle nedskrivninger	19.179	4.753
Nettoverdi nedskrevne engasjementer	82.396	23.086
Gruppevise nedskrivninger	25.757	22.943

		Utlån		Garantier		Potensielle eksponering ved feks. trekkfasiliteter
	2019	2018	2019	2018	2019	2018
Personmarked	3.797.995	2.368.718	18.830	11.175	48.595	37.844
Offentlig sektor	0	0	0	0	0	0
Andre kredittforetak	0	0	12.880	8.917	0	0
Primærnæring	214.426	102.797	0	0	8.214	2.551
Industri	33.582	25.105	1.806	206	2.817	1.941
Bygg, anlegg	184.541	117.365	21.103	13.677	38.092	4.225
Varehandel	98.603	93.841	5.877	3.778	17.090	4.156
Transport	114.066	30.526	11.198	5.903	6.896	5.428
Eiendomsdrift	868.346	685.306	5.612	1.005	19.087	16.977
Øvrige	136.445	76.621	474	408	7.397	2.092
Sum	5.448.003	3.500.279	77.780	45.069	148.889	75.213

1 f) BOKFØRT / VIRKELIG VERDI UTLÅN TIL KUNDER

Markedspriser benyttes ved prising av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkluderer påslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer med internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuell endring i kredittrisiko utover endring i estimerte fremtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til.

Etter simuleringer har man kommet til at banken ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi.

1 g) UTLÅN, GARANTIER OG TREKKFASILITETER FORDELT PÅ BRANSJE:

UTLÅN NÆRING FORDELT ETTER BRANSJE

GARANTIER FORDELER SEG VIDERE SOM FØLGER:

UTLÅN OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFISKE OMRÅDER:

	2019	2018
Betalingsgarantier	14.439	4.359
Kontraktsgarantier	27.387	13.897
Garantiforpliktelser overfor Eika Boligkreditt	12.880	8.917
Lånegarantier	15.920	10.920
Andre garantier	7.155	6.977
Sum	77.780	45.070

Banken stiller garanti for lån som "våre" kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriterie at lånet er innenfor 60 % av pantobjektet. Betalingsgarantiene overfor EBK består av 647 avtaler mot 587 ved utgangen av 2018.

Det stilles en saksgaranti hvor banken garanterer lånebeløpet fra anmodning om utbetaling og til pantesikkerhet har oppnådd rettsvern. I tillegg stilles det en tapsgaranti som begrenses til 1 % av den til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at for låneporteføljer som ikke overstiger NOK 500 mill utgjør tapsgarantien minimum NOK 5 mill. Banken hadde pr 31.12.2019 en låneportefølje i EBK på nok 849 mill. Banken har ikke utbetalt på garantier til EBK i 2019. Banken har ikke stilt noen av sine eiendeler som sikkerhet for garantier.

		2019		2018
	Utlån	Garanti	Utlån	Garanti
Harstad Kommune	2.355.616	24.716	2.275.909	26.257
Nabokommuner	258.447	5.796	227.946	1.962
Lofoten	1.686.042	22.002	0	0
Vesterålen	636.674	9.312	585.610	7.579
Tromsø Kommune	161.970	2.836	133.769	263
Oslo Kommune	80.292	12.880	104.645	8.916
Landet for øvrig	263.716	240	170.027	91
Utlandet	5.246	0	2.373	0
Sum	5.448.003	77.780	3.500.279	45.069

GRAFISK FORDELING AV UTLÅN

Periodens tapskostnad fremkommer som følger:	2019	2018
Periodens endring i individuell nedskrivning	11.664	-715
+ periodens endring i nedskrivning på grupper av lån	-8.008	2.002
- periodens «syke» renter på tapsutsatte og misligholdte lån	-165	-493
+ periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for	1.045	6
- periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap	-68	-31
= Periodens tapskostnader	6.223	1.674

Misligholdte engasjement	2019	2018	2017	2016	2015
Brutto misligholdte eng.	48.354	15.332	16.726	11.133	3.884
Nedskrivninger	2.783	1.160	2.346	1.722	1.897
Netto misligholdte eng.	45.572	14.172	14.380	9.411	1.987
Tapsutsatte engasjement	2019	2018	2017	2016	2015
Brutto tapsutsatte eng.	93.886	24.463	10.426	11.709	2.562
Nedskrivninger	16.396	3.477	3.121	3.523	1.299
Netto tapsutsatte eng.	77.490	20.986	7.305	8.186	1.263

UTVIKLING AV BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER OG INNSKUDD FRA KUNDER (EGEN BOK) FRA 01.01.2019

1 h) TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap som følge av at låntakere, utstedere av verdipapirer banken har investert i og lignende ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Banken følger Finanstilsynets anbefaling til sikkerhetsstillelse ved utlån, samt påser at de interne retningslinjer følges. Nedenfor beskrives bankens kredittrisiko knyttet til utlån til kunder.

		Periodens tapskostnad fremkommer som følger:
--	--	----------------------------------------------

MISLIGHOLD PR 30 DAGER:

Misligholdte engasjement	2019	2018	2017	2016	2015
Brutto misligholdte eng.	9.335	10.718	10.513	6.732	2.288
Nedskrivninger	1.786	1.160	2.347	1.722	1.897
Netto misligholdte eng.	7.549	9.558	8.166	5.010	391
Tapsutsatte engasjement	2019	2018	2017	2016	2015
Brutto tapsutsatte eng.	98.409	24.463	10.426	11.709	2.562
Nedskrivninger	14.894	3.477	3.121	3.523	1.299
Netto tapsutsatte eng.	83.515	20.986	7.305	8.186	1.263

For sammenligning med andre banker som rapporterer mislighold pr 90 dager vises understående.

MISLIGHOLD PR 90 DAGER:

Resultatførte renter på engasjement hvor det er foretatt nedskrivning for tap	2019	2018
	3.683	453

		Utlån		Garantier
Nedskrivning på grupper av utlån	2019	2018	2019	2018
Individuelle nedskrivninger 01.01	7.515	5.468	0	0
- periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger	-1.756	-905	0	0
+ økte nedskrivninger i perioden	915	0	0	0
+ nye nedskrivninger i perioden	12.808	3.860	0	0
- tilbakeføring av nedskrivninger i perioden	-297	-3.669	0	0
Individuelle nedskrivninger 31.12	19.179	4.753	0	0

FORVENTEDE TAP

Pr. 31.12.2019 var bankens netto tap på utlån og garantier 0,11 % av brutto utlån. Samlede individuelle og nedskrivninger på grupper av utlån utgjør 0,82 % av brutto utlån. Hovedtyngden av tap forventes å kunne komme i klasse 10 til 12. Det forventes ingen større endring i tapssituasjonen på kort sikt.

Pr 31.12.2019 har banken følgende avtaler:

Note 2 Finansielle derivater

Rentebytteavtaler er avtaler om å betale flytende rente og motta fast rente, eller motsatt, på en avtalt hovedstol. På forfallstidspunktene utveksles kun de aktuelle rentebeløp. Effekten av avtalene ses i direkte sammenheng med fastrenteutlånene, og bokføres som en korreksjon til renteinntekten.

Sparebank 68° Nord har pr 31.12.19 fastrentelån tilvarende 432,6 mill. Banken har inngått rentebytteavtaler for å redusere renterisikoen på fastrentelån og hadde pr 31.12.19 rentebytteavtaler på til sammen kr 79,7 mill. Dvs at 18,4 % av lånene er «swapet» til flytende rente.

Motpart	Sikret…	Opprinnelig pålydende	Nedtrapping pr 31.12.19	Pålydende pr. dato	Forfall
DNB	Kundelån	5.000	1.982	3.018	30.11.2021
DNB	Kundelån	7.323	4.882	2.441	01.12.2021
DNB	Kundelån	2.400	744	1.656	03.01.2022
DNB	Fastrentelån 5 år	20.000	0	20.000	30.03.2020
Nordea Bank	Fastrentelån 5 år	10.000	0	10.000	28.04.2020
DNB	Fastrentelån 10 år	4.500	0	4.500	24.02.2022
DNB	Fastrentelån 10 år	2.000	0	2.000	04.04.2022
FOKUS BANK	Fastrentelån 10 år	3.000	0	3.000	06.11.2022
FOKUS BANK	Fastrentelån 10 år	5.000	0	5.000	04.02.2023
DNB	Fastrentelån 5 år	5.000	0	5.000	21.03.2023
DNB	Fastrentelån 5 år	15.000	0	15.000	18.09.2023
DNB	Fastrentelån 10 år	5.000	0	5.000	21.03.2028
DNB	Fastrentelån 10 år	3.100	0	3.100	18.09.2028
	SUM SWAPPER	87.323	7.608	79.715

Netto nåverdi av renteswappene utgjør en forpliktelse på NOK 980,3.

Note 3 Finansiell risiko

3 a) LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser ved forfall. Lånemuligheter banken har i Norges Bank og andre banker er sentrale parametre i denne sammenheng. Et annet sentralt mål er utviklingen i bankens netto utlåns-/innskuddssituasjon, som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Innskuddsdekningen i % av brutto utlån var ved utgangen av året 75,08 % mot 77,67 % ved inngangen av året.

Banken styrer sin likviditetsrisiko gjennom en egen likviditetspolicy vedtatt av styret. Policyen skal revideres ved behov og minst én gang per år. Siste gang revidert 12.02.2019. Likviditetssituasjonen anses tilfredsstillende for banken.

Bankens skattetrekkskonto inngår i likviditetsbeholdningen.

RESTLØPETID FOR HOVEDPOSTER

Poster i balansen	inntil 1 mnd		1-3 mnd 3 mnd-1år	1-5 år	over 5 år	Uten løpetid	Totalt
Kontanter og fordr. på sentralbanker	58.789	0	0	0	0	8.576	67.365
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	600	1.500	20.883	0	276.534	299.517
Utlån til og fordringer på kunder	31.264	30.087	65.852	175.353	5.078.965	66.482	5.448.003
Individuelle nedskrivninger	0	0	-150	-1.942	0	-17.087	-19.179
Nedskrivninger på grupper av lån	0	0	0	0	0	-25.757	-25.757
Overtatte eiendeler	0	0	0	0	0	0	0
Obligasjoner	5.001	5.997	100.054	172.745	0	0	283.797
Øvrige eiendelsposter med restløpetid	15.801	0	0	0	0	0	15.801
Eiendeler uten restløpetid	88.522	0	0	0	0	112.944	201.466
Sum eiendelsposter							6.271.013
Gjeld til kredittinst.	0	27.660	50.000	110.000	0	11.563	199.224
Innskudd fra og gjeld
til kunder	3.245.272	794.931	50.000	0	0		0 4.090.203
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipap.	0	0	143.429	1.006.116	0	0	1.149.545
Øvrig gjeld med restløpetid	6.571	4.492	6.926	0	0	28.344	46.333
Gjeld uten restløpetid	0	0	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	0	60.000	0	60.000
Egenkapital	0	0	0	0	0	725.708	725.708
Sum gjeld og egenkapital							6.271.013
Netto likviditetseksp. på balanseposter	-3.052.466	-790.399	-83.099	-749.078	5.018.965	-343.923	0

Alle poster er i norske kroner.

Poster i balansen	inntil 1 mnd	1-3 mnd	3 m-1år		1-5 år over 5 år	uten rente eksponering	Totalt
Kontanter og fordr. på sentralbanker	58.789	0	0	0	0	8.576	67.365
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	299.517	0	0	0	0	0	299.517
* Utlån til og fordringer på kunder	5.040.368	34.947		358.223	14.465		5.448.003
Individuelle nedskrivninger	-19.179	0	0	0	0	0	-19.179
Nedskrivninger på grupper av lån	-25.757	0	0	0	0	0	-25.757
Overtatte eiendeler	0	0	0	0	0	0	0
Obligasjoner	71.018	197.615	8.997	5.167	1.000	0	283.797
Ikke rentebærende eiendeler	0	0	0	0	0	217.267	217.267
Sum eiendelsposter							6.271.013
Gjeld til kredittinst.	19.224	180.000	0		0	0	199.224
* Innskudd fra og gjeld til kunder	3.245.272	794.931	50.000	0	0		0 4.090.203
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipap.	130.000	1.019.545	0	0	0	0	1.149.545
Ikke rentebærende gjeld	0	0	0	0	0	46.333	46.333
Ansvarlig lånekapital	0	60.000	0	0	0	0	60.000
Egenkapital	0	0	0	0	0	725.708	725.708
Sum gjeld og egenkapital							6.271.013
Netto likviditetseksp. på balanseposter	2.030.260	-1.821.914	-41.003	363.390	15.465	-546.198	0

3 b) RENTERISIKO

Renterisiko oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldspostene har ulik gjenstående rentebindingstid. Bankens renterisiko er lav, ettersom mesteparten av våre utlån og innskudd kan rentereguleres samtidig.

Alle poster er i norske kroner.

*Tidspunkt for renteendring på utlån til og innskudd fra kunder vil til enhver tid følge markedet. Styret vurderer rentesituasjonen fortløpende.

RENTERISIKO PR. 31.12.19

	Eksponering TNOK	Renterisiko i TNOK
Eiendeler
Utlån til kunder med flytende rente PM	3.271.017	-3.925
Utlån til kunder med flytende rente BM	1.750.040	-1.050
Utlån til kunder med rentebinding	426.968	-9.649
Rentebærende verdipapirer	372.487	-931
Gjeld
Innskudd med rentebinding	86.191	655
Flytende innskudd	4.004.012	6.807
Verdipapirgjeld	1.149.545	2.874
Øvrig rentebærende gjeld	259.224	648
Utenom balansen
Renterisiko i derivater (aktivasikring)	79.715	2.001
Renterisiko i derivater (passivasikring)
Sum renterisiko		-2.571

Renterisiko er her beregnet som et anslag på verdiendring ved ett prosentpoengs økning i renten.

3 c) VALUTARISIKO

Valutarisiko er risikoen for at banken pådrar seg et tap som følge av endringer i valutakursene. Banken har pr. 31.12.19 begrenset omfang av valutalån, og der disse er sikret slik at kunden bærer all risiko.

Bankens dataleverandør, danske SDC Udvikling AS, fakturerer i danske kroner. Det knytter seg derfor en valutarisiko til gjeld til SDC. Bankens kontantbeholding i utenlandsk valuta er begrenset til enhver tid.

Note 4 Likviditet – finansiering - rentekostnader

4 a) GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER

	Pr. 31.12.19	Pr. 01.01.19	Gj.snitt eff. rente
Uten avtalt løpetid	19.224	15.688	1,53 %
Med avtalt løpetid	180.000	2.000	2,21 %

Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet på grunnlag av faktisk rente- og provisjonskostnad i prosent av gjennomsnittlig gjeld til kredittinstitusjoner.

4 b) GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIR

	ISIN NO	Utstedt	Forfall	Nominell rente Gj.snitt eff.	rente	Gjeld pr. 31.12.19
Obligasjonslån	NO0010760010	21.03.16	21.03.19	Nibor + 1,30 %	2,57 %	0
Obligasjonslån	NO0010804131	28.08.17	27.08.19	Nibor + 0,69 %	2,01 %	0
Obligasjonslån	NO0010774680	16.09.16	16.09.19	Nibor + 0,85 %	2,23 %	0
Obligasjonslån	NO0010778269	14.11.16	14.05.20	Nibor + 0,93 %	2,41 %	75.000
Obligasjonslån	NO0010808793	24.10.17	23.10.20	Nibor + 0,88 %	2,36 %	30.000
Obligasjonslån	NO0010840150	21.12.18	21.12.20	Nibor + 0,51 %	2,00 %	50.000
Obligasjonslån	NO0010821341	19.04.18	19.04.21	Nibor + 0,57 %	2,05 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010779010	18.11.16	18.11.21	Nibor + 1,15 %	2,62 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010839061	06.03.18	06.12.21	Nibor + 0,71 %	2,17 %	40.000
Obligasjonslån	NO0010833221	25.09.18	25.03.22	Nibor + 0,57 %	2,08 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010853393	24.05.19	24.11.22	Nibor + 0,49 %	2,08 %	125.000
Obligasjonslån	NO0010835481	31.10.18	31.03.23	Nibor + 0,787 %	2,29 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010807167	29.09.17	29.09.23	Nibor + 0,945 %	2,42 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010848500	22.03.19	22.03.24	Nibor + 0,83 %	2,39 %	130.000
Obligasjonslån	NO0010861511	28.08.19	28.08.24	Nibor + 0,68 %	2,36 %	100.000
Obligasjonslån	NO0010865413	30.09.19	27.03.25	Nibor + 0,81 %	2,58 %	100.000
Ansvarlig lån	NO0010812035	07.12.17	07.12.27	Nibor + 2,50 %	3,96 %	20.000
Ansvarlig lån	NO0010825268	14.06.18	14.06.28	Nibor + 1,95 %	3,43 %	40.000

Gjelden er i norske kroner. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gjennomsnittlig gjeld. Papirene er notert på Oslo ABM.

Når det gjelder NO0010812035 og NO0010825628, Ansvarlige lån, er det ikke forhold som eventuelt krever en hurtigere tilbakebetaling. Låneavtalene er basert på Nordic Trustees standardmaler for denne type lån og er godkjent av Finanstilsynet.

4 c) INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER

	Pr. 31.12.19	Gj.snitt eff. rente
Totale innskudd	4.090.203	1,08 %

Ved beregning av gjennomsnittlig effektiv rente er det tatt hensyn til både kapitaliserte og påløpte, ikke forfalte renter, regnet i prosent av porteføljens gjennomsnittlige virkelige verdi ved utgangen av hver måned gjennom året.

-	3
		1

Note 5 Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer

Bankens obligasjonsportefølje består av bank-, bankrelaterte-, kommune- og industriobligasjoner.

Andel av balanseført verdi som er børsnotert: 94,7 %

Gjennomsnittlig effektiv rente har i år 2019 vært 2,02 %. Ved beregningen er det medtatt mottatte og beregnede renter for år 2019, realiserte og urealiserte kursgevinster-/tap samt periodiseringer av overkurs. Avkastningen er regnet i prosent av porteføljens bokførte verdi gjennom året.

Obligasjoner	2019	2019	Differanse	2019	Differanse
	Bokført		Markedsverdi Bokf. markedsverdi		Ansk. kost Bokf–Ansk.kost
Sum obligasjonsbeholdning	283.797	283.966	-199	284.726	-959

Obligasjoner risikoklasser	2019	2018
Risikoklasse 0% vekting	28.952	10.000
Risikoklasse 10 % vekting	173.527	114.108
Risikoklasse 20% vekting	63.263	34.028
Risikoklasse 50 % vekting	17.025	25.046
Risikoklasse 100% vekting	1.000	7.158
SUM	183.767	190.340

Beholdningsendringer gjennom regnskapsåret:	2018
Inngående balanse:	190.340
+ tilgang	206.536
- avgang (salg, uttrekninger)	- 112.730
reklassifiseringer (brutto)	49
årets kursgevinst/-tap (netto)	-397
+/- nedskrivning i regnskapsåret/rev. av tidl. års nedskr.	0
Utgående balanse	283.767

Aksjer, andeler og egenkapitalbevis	Antall	Pål. pr aksje	Ansk. kost		Bokført verdi Markedsverdi
Aksjer og andeler:
SDC	3.686	417	1.654	1.654	1.881
EIKA-Gruppen AS	371.272	Forskj.	15.046	15.046	19.722
Eika Boligkreditt AS	12.802	Forskj.	53.800	53.800	Unotert
Visa Norge Bankgruppe (C-aksjer)	800	422	279	279	Unotert
Harstad Skipsindustri AS	1.000	100	100	100	Unotert
Spama AS	140	100	14	14	14
Eiendomskreditt AS	11.184	Forskj.	1.164	1.164	1.180
Harstad Gamle Posthus AS	140	Forskj.	620	620	Unotert
BoNord Eiendomsmegling AS	206	1.000	381	381	Unotert
Factoring Finans	37	1.000	1.480	1.480	Unotert
VN Norge AS	1.226	1.416	1.735	1.735
Eika VBB AS	2.205	3.958	8.726	8.726
BAKgården Harstad AS	50	1.000	500	0	Unotert
Mustapartajordet 8-12 AS	1	500.000	500	500	Unotert
LB Samarbeidet AS	1.000	100	100	100	Unotert
Storgata 9 AS	1.170	100	1.196	1.196	Unotert
Gårdeierforeningen i Harstad AS	25	1.000	25	25	Unotert
Lofoten Matpark	15		44	44	Unotert
Andre aksjer og andeler	35.129	Forskj.	232	232	Unotert
Egenkapitalbevis:
Ofoten Sparebank	36.200	100	3.801	3.801	Unotert
Høland og Setskog Sparebank	4.300	100	473	473	Unotert
Kvinesdal Sparebank	2.500	100	250	250	Unotert
Surnadal Sparebank	5.000	105	525	525	Unotert
Soknedal Sparebank	3.000	105	315	315	Unotert
Kredittforeningen for Sparebanker	920	1.000	948	948	Utenl.børs
Totalt			93.909	93.410

	Beholdningsendringer anleggsportefølje gjennom regnskapsåret:

Beholdningsendringer anleggsportefølje gjennom regnskapsåret:
Inngående balanse:	76.808
+ tilgang	24.396
- avgang	-17.587
reklassifiseringer (brutto)	0
årets kursgevinst	10.272
- nedskrivning i regnskapsåret/rev. av tidl. års nedskr.	-480
Utgående balanse	93.410

Note 6 Aksjer og eierinteresser

Aksjer, andeler og egenkapitalbevis fordeler seg som følger.

ANLEGGSPORTEFØLJE:

Datter- og tilknyttet selskaper:

BoNord Eiendomsmegling AS (org.nr. 988 054 631), som driver eiendomsmegling i Harstad er deleid av Sparebank 68° Nord. Banken eier 206 aksjer à kr 1.000,-, som tilsvarer 34 % av aksjene i selskapet. Regnskap for 2019, som er siste avlagte regnskap viser et resultat etter drift på kr 461' og en egenkapital på kr 1.319'

Storgata 9 AS (Org.nr. 911 924 986), som driver utleie av lokaler i eget bygg i Storgata 9 på Leknes er deleid av Sparebank 68° Nord. Banken eier 65 % av selskapet. Banken leier i tillegg selskapets lokaler på gateplan. Regnskap for 2018, som er siste avlagte regnskap viser en resultat etter drift på kr -37' og en egenkapital på kr 1.469'

Mustapartajordet 8-12 AS (Org.nr. 922 654 492), Som har som formål å ferdigstille leiligheter for videresalg på Mustapartajordet i Harstad er deleid av Sparebank 68° Nord. Banken eier 50 % av selskapet. Regnskap for 2019, som er siste avlagte regnskap viser en resultat etter drift på kr -40' og en egenkapital på kr 960'

Med bakgrunn i størrelsen på datterselskapene er det ikke foretatt konsolidering.

Av anleggsporteføljen er 1,3 % av bokført verdi i børsnoterte aksjer.

I alle aksjepostene så nær som BoNord Eiendomsmegling AS, Storgata 9 AS og Mustapartajordet 8 – 12 AS, er eierandel liten, uvesentlig og uten innflytelse.

HANDELSPORTEFØLJE

Aksjer og fondsandeler	Kostpris	Markeds-verdi pr 31.12.19	Balanseført verdi/ markedsverdi pr 31.12.19	Realisert kursgevinst-/tap
Norsk Hydro ASA	0	419	0	-49
Skagen Vekst	0	2.517	0	651
Skagen Global	0	2.298	0	758
Telenor ASA	0	1.055	0	4
Equinor ASA	0	459	0	-22
Skagen Kon-Tiki	0	1.123	0	174
Eika Norge	0	931	0	-825
Eika Alpha	0	643	0	147
Sum	0	9.445	0	837

Fondsandeler	Kostpris	Balanseført verdi/ markedsverdi	Urealisert kursgevinst-/ tap
Skagen Høyrente Institusjon	0	0	0
Eika Sparebank	22.131	22.091	77
Holberg Likviditet OMF	67.490	67.490	0
Sum	89.621	89.581	77

Aksjer og fondsandeler	Kostpris	Balanseført verdi
Anleggsportefølje	93.909	93.410
Handelsportefølje	0	0
Omløpsportefølje	89.621	89.581
Sum	183.529	182.991

Banken har i 2019 solgt alle handelsaksjer. Bankens eierandel var ubetydelig i de enkelte selskapene.

OMLØPSPORTEFØLJE

Av omløpsporteføljen, som består av andeler i to verdipapirfond, mottar man hvert år nye andeler. Disse føres i regnskapet som utbytte pr 31.12 det året de mottas og som nye andeler i fondet pr 01.01 året etter. Begge verdipapirfondene er notert på Oslo børs.

SUM AKSJEPORTEFØLJE

Note 7 Varige driftsmidler

SPESIFIKASJON AV POSTENE

OPPLYSNINGER OM BYGNINGER OG FAST EIENDOM : Banken har egne lokaler i Harstad sentrum og på Bøstad i Lofoten, i tillegg leier man lokaler på Sortland i Vesterålen og på Leknes i Lofoten.

I Harstad, der banken driver sin virksomhet i eget bygg, eier banken i tillegg et bygg i tilknytning til eget som leies ut. I utleiebygget har det i løpet av året vært utleid mellom 170 og 300 kvm.

Banken har ferieleilighet i Arguineguin, Gran Canaria, som ansatte, bankens pensjonister og bankens styre kan leie.

Note 8 Ansvarlig kapital

8 a) EGENKAPITAL

	Immaterielle eiendeler	Mask./Inv./ Transport	Faste eiendommer	Sum
Anskaffelseskost pr 01.01.19, (inkl. tidl. oppskr.)	6.535	30.229	34.167	70.931
Samlede av- og nedskrivninger pr 01.01.19	-6.535	-27.882	-24.171	-58.588
Bokført pr 01.01.19	0	2.347	9.994	12.343
Tilgang i år	0	5.884	789	6.673
Avgang i år	0	0	0	0
Ordinære avskrivninger i år	0	-1.903	-533	-2.437
Bokført pr 31.12.19	0	6.327	10.250	16.579
Kunst	0	236	0	236
Sum bokført pr 31.12.2019	0	6.567	10.250	16.816

Egenkapital	Sparebankens fond	Gave-fond	Eierandels kapital	Utjevnings fond	Annen egen-kapital	Sum
Saldo 01.01.19	315.335	5.013	150.000	39.591		509.939
Egenkapital fra Lofoten 01.01.19	92.597		64.593		800	157.990
Disponeringer gjennom året		-4.630				-4.630
Disponering av overskudd	45.162	5.000		19.351		69.513
Avsatt til utbytte	-7.105					-7.105
Egenkapital pr 31.12.2019	445.989	5.383	214.593	58.942	800	725.708

Av disponering på kr 4.630 i gavefond er kr 3.630' disponert gjennom året og kr 1.000' er disponert av årets overskudd til egen konto for gaver til allmennyttige formål. Eierandelskapitalen består av 2.030.149 egenkapitalbevis pålydende NOK 100,-. I tillegg er det på eierandelskapitalen fra tidligere Lofoten Sparebank betalt overkurs på egenkapitalbevisene med kr 11.578'. Eierandelskapitalen sammen med Utjevningsfond utgjør 38,06 % av egenkapitalen i banken og er representert med 4 av 16 representanter i bankens generalforsamling.

100 % av egenkapitalbevisene eies av de to sparebankstiftelsene som er opprettet , nemlig Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank med 73,9 % og Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank med 26,1 %.

8 b) KAPITALDEKNING

Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 12,5 % av et nærmere definert og risikovektet beregningsgrunnlag.

8 c) ANSVARLIG KAPITAL

Bankens ansvarlige kapital består av ren kjernekapital. Det risikovektede beregningsgrunnlaget reduseres med tapsavsetninger.

8 d) RAPPORTERT KAPITALDEKNING VED INNKONSOLIDERING AV EIERFORETAK I SAMARBEIDENDE GRUPPE: Fra 1. kvartal 2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidende gruppe. For Sparebank 68° Nord betyr dette forholdsmessig innkonsolidering av eierandel i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Innkonsolidering gir følgende konsolidert kapitaldekning ved utgangen av 2019:

	2019	2018
Sparebankens Fond	445.989	315.335
Gavefond	5.383	5.013
Eierandelskapital	214.593	150.000
Utjevningsfond	58.942	39.591
Annen egenkapital	800	0
Fradrag i kjernekap pga eierandel >10% i av egen ren kjerne i andre finansinst	-24.490	-30.385
Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse	0	0
Overfinansiering av pensjonsforpliktelser	-41	-1
Kjernekapital	701.177	479.553
- fradrag ansvarlig kapital i andre finansinst.	0	0
Netto kjernekapital	701.177	479.553
Ansvarlig lån	60.000	40.000
Fradrag for ikke vesentlige inv.	-181	0
Netto ansvarlig kapital	760.996	519.553

Beregningsgrunnlag	2019	2018
Vektet beløp av eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen	3.312.127	2.424.344
Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsp.	32.450	18.076
Fradragsposter i beregningsgrunnlaget	-24.530	-30.387
Nedskrivninger på lån	-44.936	-27.696
Sum beregningsgrunnlag	3.275.111	2.384.337
Kjernekapital i prosent	21,41 %	20,11 %
Ansvarlig kapital i prosent	23,24 %	21,79 %

Kapitaldekning for	Ren kjernekapital-dekning %	Kjernekapital-dekning %	Kapitaldekning
eierforetak etter innkonsolidering av foretak	19,91 %	20,12 %	22,01 %

Note 9 Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte

9 a) ANSATTE OG TILLITSVALGTE

Det er 35 fast ansatte i banken pr. 31.12.19, hvilket utgjør 33,6 årsverk. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2019 er 34,54.

Dersom det oppstår en situasjon hvor styret og banksjefen er enige om at et skifte av banksjef kan være ønskelig av hensyn til bankens videre drift, beholder banksjefen lønn i 12 måneder regnet fra utgangen av den måneden fratredelse skjer.

Banken styre valgte ut fra bankens oppnådde resultater og utbetale bonus for 2018. Banksjefen var ikke med i bonusordningen. For 2018, utbetalt i 2019, utgjorde dette maks kr 30.000,- pr. fast ansatt i stillinger som var omfattet av ordningen. Beløpet kunne bli avkortet ved langtidsfravær.

Styret har i perioden disponert nettbrett som arbeidsverktøy og er i den forbindelse blitt innrapportert med 4.392, registrert som «Annen Godtgjørelse» i oppstillingen over.

Banken har ikke inngått avtaler med banksjef eller medlemmer av styret vedrørende aksjeverdibasert betaling eller andre former for bonus. Det er heller ikke inngått slike avtaler med andre ansatte eller tillitsvalgte enn ovenfor nevnt. Det er inngått avtale med banksjef om tilleggspensjon.

Ytelser til ledende personer	Lønn og honorar	Annen godtgjørelse	Pensjonskostnad
Adm. banksjef	1.517	214	624
Viseadm. banksjef /Lokalbanksjef	1.095	70	144
Lokalbanksjef / BM-ansvarlig	975	70	109
Lokalbanksjef / PM-ansvarlig	897	50	84
Styrets leder	243	13	0
Styrets nestleder	122	14	0
Styremedlem 1	95	6	0
Styremedlem 2	101	8	0
Styremedlem 3	86	7	0
Styremedlem 4	99	0	0
Styremedlem 5	784	30	46
Generalforsamlingens leder	38	4	0

Lån og sikkerhetsstillelse	Utlån	Sikkerhetsstillelse
Adm. banksjef	0	0
Viseadm. banksjef /Lokalbanksjef	2.795	0
Lokalbanksjef / BM-ansvarlig	5.538	0
Lokalbanksjef / PM-ansvarlig	2.573	0
Styrets leder	3.921	0
Styrets nestleder	0	0
Styremedlem 1	0	0
Styremedlem 2	0	0
Styremedlem 3	605	0
Styremedlem 4	0	0
Styremedlem 5	1.977	0
Generalforsamlingens leder	3.837	0
Medlemmer av generalforsamling (ekskl. ansatte)	34.839	0
Ansatte (ekskl. banksjef og ansatterepresentant i styret)	79.452	0

Lånene til ledere er til ansattevilkår. Lånene til tillitsvalgte er til ordinære vilkår. Rentefordel (som beskattes) for utlån til ansatte pga. rentevilkår under normrenten utgjør for 2019 totalt kr 292.841,-.

9 b) PENSJONSFORPLIKTELSER

Banken har tidligere hatt ytelsesbaserte ordninger som er terminert og overført til innskuddsbasert pensjon

Banksjefen har hatt en egen ytelsesbasert tilleggspensjonsavtale som er terminert i 31.12.2016. De balanseførte forpliktelser i den forbindelse er 01.01.2017 overført ny tilleggspensjonsavtale som baserer seg på innskuddsbasert pensjon.

Pensjonsordningene omfattet pr. 31.12.2019:

:: 38 aktive i innskuddsbasert pensjon

ÅRETS PENSJONSOPPTJENING/KOSTNAD:

9 c) REVISORS GODTGJØRELSE

Godtgjørelse til ekstern revisor er i regnskapsåret påløpt med følgende:

	Omkost. pensjon	Innskuddsbasert pensjon	AFP	SUM
Innbetalt til IBP		2.851		2.851
Innbetalt fra fritt fond		-65		-65
Innbetalt premie til AFP		0	365	365
Omkostninger	0			0
Årets pensjonskostnad	0	2.786	365	3.151

Lovpålagt revisjon	450
Andre attestasjonstjenester	25
Skatterådgivning	26
Andre tjenester utenfor revisjon	29
	529
+ Merverdiavgift	132
Sum revisjonskostnader inkl. mva	661

Utsatt skatt og utsatt skattefordel	31.12.2019	31.12.2018	Endring
Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon	0	0
Pensjonsforpliktelser	0	-2 732	2.732
Forpliktelse finansielle instrumenter	23	132	-109
Negativ anleggsreserver driftsmidler	-6.089	-4 620	-1.469
Saldo på gevinst- og tapskonto	541	540	1
Forskjell mellom regnskapsført og kostpris på obligasjoner	-1.111	-412	-699
Avsetning til forpliktelser	0	-1.800	1.800
Netto grunnlag utsatt skattefordel	-6.636	-8 892	2.256
Netto utsatt skattefordel	-1.659	-2 223	564

Note 10 Skatter

10 a) UTSATT SKATT OG UTSATT SKATTEFORDEL

Det er beregnet utsatt skatt vedrørende midlertidige forskjeller knyttet til:

Utsatt skatt og utsatt skattefordel

Netto utsatt skattefordel, kr 1.659' pr. 31.12.19, er oppført som eiendel i balansen.

Avstemming av nominell skattesats	2019
Forventet skatt etter nominell skattesats	22.020
Effekt av permanente forskjeller	-5.054
Avregning betalbar skatt tidligere år	202
Effekt av endring skatteprosent ved beregning av utsatt skatt/skattefordel	0
Effekt av midlertidige forskjeller på verdipapirer som ikke er omfattet av fritaksmetoden	-169
Formuesskatt	904
Andre poster	663
Skattekostnad i henhold til resultatregnskapet	18.566

10 b) ÅRETS SKATTEKOSTNAD

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag.

Resultat før skattekostnad	88.080
Permanente forskjeller	-20.215
Endring i midlertidige forskjeller	-4.200
Årets grunnlag for betalbar skatt	63.665

BEREGNING AV SKATTEKOSTNAD

Inntektsskatt 25 % av 63.665	=	15.916 = 15.916
Formuesskatt (stipulert)	=	904 = 904
Betalbar skatt	=	16.820 = 16.820
Netto endring utsatt skatt	=	881 = 881
Avregning betalbar skatt tidligere år	=	202 = 202
Andre endringer i skatt	=	663 = 663
Årets skattekostnad	=	18.566 = 18.566

	Avstemming av nominell skattesats

Note 11 Diverse andre tilleggsopplysninger

11 a) SIKRINGSFONDSAVGIFT

Den 01.07.04 ble Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond slått sammen til ett fond – Bankenes sikringsfond. Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av dette.

Fondet plikter å dekke tap inntil kr 2 mill. som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes ethvert innestående i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.

Tidligere var det slik at fondets samlede ansvarlig kapital til enhver tid skulle være minst lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene (bankene) og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravene for medlemmene.

Det er ved lov av 14.12.2012 nr 84 gjort endringer i banksikringsloven med formål å styrke kapitalen i Bankenes Sikringsfond. Etter endringene i banksikringsloven skal bankene som er medlem av Bankenes sikringsfond hvert år betale avgift uavhengig av sikringsfondets størrelse. Grunnlaget for beregning av avgiften er nå bankens gjennomsnittlige garanterte innskudd og gjennomsnittlig beregningsgrunnlag for en gitt periode. Endringen ble gjort gjeldende fra 01.01.2013.

Sparebank 68° Nord har i 2019 betalt inn kr 2.440' i avgift til fondet. Banken har i tillegg i 2019 betalt inn kr 80' til Krisetiltaksfondet som og administreres av Bankenes Sikringsfond.

	2019	2018
Provisjon forsikring	6.530	3.948
Provisjon EBK	6.004	5.432
Andre provisjonsinntekter	2.846	2.098
Sum provisjonsinntekter	15.380	11.478
Gebyr betalingsformidling	15.592	8.905
Sum gebyrinntekter	15.592	8.905
Sum andre gebyrer og provisjonsinntekter	30.972	20.383

	2019	2018
Rente innskudd	1,08 %	0,89 %
Snitt innskudd	4.017.299	2.641.213
Rente utlån	3,66 %	3,29 %
Snitt utlån	5.249.168	3.195.462
Kundemargin	2,58 %	2,39 %
Driftsresultat før skatt i % av gj.snitt EK	12,64 %	11,42 %
Resultat etter skatt i % av gj.snitt forv.kap.	1,15 %	1,12 %
Egenkapitalprosent	9,98 %	12,52 %
Årsoverskudd i % av gj.snitt EK	7,17 %	9,66 %
Rentemargin i % av gj.snitt forv.kap.	2,10 %	1,80 %

11 b) SPESIFIKASJON AV PROVISJONER OG GEBYRER

11 c) NØKKELTALL

Note 12 Overgang fra NGAAP til IFRS fra 01.01.2020

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Fra 2020 vil banken utarbeide første årsregnskap avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Banken har valgt ikke å omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2. Sammenligningstallene for 2019 er dermed i samsvar med NGAAP.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2020, og for utarbeidelsen av IFRS åpningsbalanse pr. 1. januar 2020, som er bankens overgangsdato for konvertering til IFRS. Se egne kapitler i note 2 for åpningsbalanse og effekter av overgang til IFRS.

I samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å unnlate og anvende IFRS 16 Leieavtaler for regnskapsåret 2020. I stedet anvendes tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra evt datterselskaper i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken vil unnlate å gi følgende notekrav etter IFRS:

• 1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3.
• 2) IFRS 15.113-128
• 3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147

SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRIN-SIPPER IHT. PRINSIPPER SOM VIL GJELDER FRA 2020

Prinsipper for konsolidering og regnskapsmessig behandling av tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der banken har mellom 20% og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnkapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, mens bankens andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor banken opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført over utvidet resultat til resultatet.

Bankens andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper vil bli resultatført og tillagt balanseført verdi av investeringen. Bankens andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i banken og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Banken vil ikke resultatføre andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre banken har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.

Banken vil avgjøre ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og differansen resultatføres.

Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Sparebank 68° Nord.

Inntektsføring

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på nedskrevne engasjement beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamling. Leieinntekter inntektsføres løpende, etter hvert som de opptjenes.

Finansielle instrumenter – innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Finansielle instrumenter – klassifisering

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• :: Amortisert kost (AC)
• :: Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI)
• :: Virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• :: Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (FVTPL)
• :: Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost (AC)

I forhold til klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler som er pengekrav klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor fair value option for å unngå accounting mismatch på disse utlånene, som derfor er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom med belåningsgrad under 60 % til Eika Boligkreditt (EBK). Bankens forretningsmodell tilsier at det ikke overføres boliglån som allerede er på bankens balanse til EBK. Banken har, siden opprettelsen av EBK, overført noen utlån fra egen balanse, men kun unntaksvis og med uvesentlige volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Bankens likviditetsportefølje av verdipapirer er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektivrentemetode. Der hvor tidshorisonten for den finansielle forpliktelsens forfallstidspunkt er relativt kort, benyttes den nominelle renten ved beregning av amortisert kost. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Måling

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter, uten fradrag for transaksjonskostnader. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrømberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelige for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om målingen av disse oppgis i egen note i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet for 2020.

Måling til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost, og inntektene beregnes etter instrumentets effektive rente. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten.

Måling av finansielle garantier

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste

beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for vederlag ved eventuell innfrielse av garantien.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og fordringer på leieavtaler omfattet.

Ved førstegangs balanseføring skal det avsettes for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende hele den forventede levetiden for eiendelen. Dersom det oppstår et kredittap, skal renteinntekter innregnes basert på bokført beløp etter justering for tapsavsetning.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

Nedskrivningsmodell i banken

Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). SDC har videre utviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering av om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisikoen siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med opprinnelig effektiv rente.

Beskrivelse av PD modellen

PD-modellen i Eika estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i en sammenhengende periode på 90 dager, i tillegg til andre kvalitative indikatorer som tilsier at engasjementet er misligholdt, jf. kapitalkravsforskriften § 10-1.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler misligholdssannsynlighet for de neste 12 måneder (PD). Personkundemodellen skiller videre på kunder med og uten boliglån. Bedriftskundemodellen skiller mellom eiendomsselskap, begrenset personlig ansvar og ubegrenset personlig ansvar.

Betalingsadferd krever 6 måneder med historikk før den får påvirkning i modellen. Det betyr at nye kunder vil ha 6 måneder med kun ekstern modell før intern modell blir benyttet. Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD-liv), benyttes en migra-sjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold frem i tid, basert på PD-utvikling siste 12 måneder.

I månedsskiftet januar – februar 2020 implementeres nye risikoklassifiseringsmodeller (PD-modeller) for bankene i Eika-alliansen. De nye PD-modellene retter opp i det som kan oppleves som svakheter i dagens modeller.

Eksempler på svakheter i dagens modeller er:

• :: Enkelte variabler med svært høy forklaringskraft
• :: Relativt få variabler
• :: Variabler som kan medføre stor volatilitet i PD ved endringer

Dette er adressert gjennom:

• :: Bedre datakvalitet
• :: Flere variabler
• :: Mer konsentrasjon i poengene tilgjengelig for hver variabel

Endringene gjør at det blir en mer stabil modell som i større grad evner å identifisere reell risiko på kundene.

Dagens modeller benytter en betydelig sikkerhetsmargin på den forventede misligholdssannsynligheten. Dette medfører en overestimering av risiko som er høyere enn ønskelig, spesielt i BM-segmentet. Dette blir korrigert i ny modell hvor sikkerhetsmarginen er redusert til et riktigere nivå.

De nye modellene er bedre til å identifisere både gode og dårlige kunder, og det forventes at dette fører til en forskyvning av kunder til lavere PD-nivåer. Effekten av at modellen er bedre til å identifisere svake kunder, er at kunder i dårlige risikoklasser jevnt over får en høyere misligholdssannsynlighet enn i dagens modell. Konsekvensen av dette er at vektet snitt-PD i porteføljen ikke nødvendigvis vil bli lavere selv om en høyere andel kunder er i lav risiko.

Effekten av implementeringen av nye risikoklassifiseringsmodeller på bankens nedskrivninger for forventet tap er at en større andel kunder havner i steg 1 med lavere PD-nivåer. Isolert sett fører dette til lavere nedskrivninger, men til en viss grad kompenseres dette med høyere PD-nivåer for kunder som befinner seg i steg 2, som igjen vil gi høyere statistiske nedskrivninger. Samlet effekt er at banken forventer en liten reduksjon i nedskrivningsbeløp som følge av de nye PD-modellene.

Vesentlig økning i kredittrisiko

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko som en økning fra opprinnelig PD ved første gangs innregning (PD ini) for ulike nivåer for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) mindre enn 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD rest liv ini *2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) over eller lik 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD rest liv ini *2

Beregning av LGD

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder. Verdien av sikkerhetene er basert på estimert realisasjonsverdi.

EAD

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring

eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene, og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelsen på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventninger til fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer – base case, best case og worst case – for forventet makroøkonomisk utvikling ett til tre år fram i tid. Variablene arbeidsledighet, oljepris, boligpriser, husholdningers gjeld, bankenes utlånsrente og kronekurs inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Vekting av scenariene gjøres etter en ekspertvurdering.

Følgende makrovariabler er benyttet i de ulike scenariene for åpningsbalansen pr. 01.01.2020:

Normalt/mest sannsynlige scenario	2020	2021	2022	2023
Arbeidsledighet (nivå)	3,8 %	3,8 %	3,9 %	3,9 %
Gjeld husholdning (endring)	5,0 %	5,0 %	5,0 %	5,0 %
Bankens utlånsrente (nivå)	4,1 %	4,0 %	4,2 %	4,6 %
Oljepris (USD pr. fat)	65	63	62	61
Negativt scenario	2020	2021	2022	2023
Arbeidsledighet (nivå)	5,1 %	6,2 %	6,3 %	6,0 %
Gjeld husholdning (endring)	0,0 %	0,0 %	0,0 %	5,0 %
Bankens utlånsrente (nivå)	7,2 %	5,5 %	4,7 %	4,1 %
Oljepris (USD pr. fat)	30	30	30	30
Negativt scenario	2020	2021	2022	2023
Arbeidsledighet (nivå)	3,3 %	3,1 %	2,9 %	2,7 %
Gjeld husholdning (endring)	7,0 %	7,0 %	7,0 %	5,0 %
Bankens utlånsrente (nivå)	4,3 %	4,2 %	4,4 %	4,8 %
Oljepris (USD pr. fat)	80	80	80	80

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjement verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Presentasjon av resultatposter knyttet til finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi

Realiserte gevinster og tap samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet medtas i regnskapet under "Netto gevinst/ (tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår. Gevinst, tap og verdiendringer på finansielle instrumenter klassifisert som virkelig verdi over utvidet resultat føres over utvidet resultat. Utbytte på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter føres over resultatet når bankens rett til utbyttet er fastslått.

Sikringsbokføring

Sparebank 68° Nord benytter ikke sikringsbokføring.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

Immaterielle eiendeler

Utvikling av programvare balanseføres og klassifiseres som immaterielle eiendeler dersom det er sannsynlig

at de forventede, fremtidige verdier som kan henføres til eiendelen vil tilflyte foretaket og at eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte. Ved utvikling av programvare utgiftsføres bruk av egne ressurser, forprosjektering, implementering og opplæring. Balanseført egenutviklet programvare avskrives over anslått levetid.

Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Ved hvert rapporteringstidspunkt, og dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

Leieavtaler

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 vil banken følge prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler.

Investeringer i tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre seg skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil utsatt skattefordel bli redusert i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at den kan nyttiggjøre seg den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

ÅRSRAPPORT 2019 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Pensjonsforpliktelser

Pensjonskostnader og -forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2015 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP-ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livsog pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP-ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra utlånsog innskuddsvirksomheten og opptak og nedbetaling av ansvarlige lån, obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

Åpningsbalanse IFRS

Nedenfor følger en oversikt som viser hvordan Sparebank 68° Nord vil klassifisere sine finansielle eiendeler i kategorier etter spesifikasjonene som fremgår av IFRS 9.

Finansielle eiendeler	31.12.2019 Etter årsregnskapsforskriften		01.01.2020 Etter IFRS 9
Kontanter og innskudd i Norges Bank	Amortisert kost	67 365	Amortisert kost	67 365
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner	Amortisert kost	276 451	Amortisert kost	276 451
Utlån til kunder	Amortisert kost	5 403 067	Amortisert kost	5 413 480
	Virkelig verdi over resultatet	-	Virkelig verdi over resultatet	-
		-	Virkelig verdi over utvidet resultat	-
Verdipapirer - rentepapirer	Laveste verdis prinsipp	283 646	Virkelig verdi over resultatet	283 958
Verdipapirer - egenkapitalinstrumenter	Laveste verdis prinsipp	89 581	Virkelig verdi over resultatet	88 491
	Kostpris	93 409	Virkelig verdi over utvidet resultat	165 718

Totalt 6 213 520 6 295 464

OVERGANGSEFFEKTER PÅ FINANSIELLE EIENDELER

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskr.	Reklassifisering	Verdi justeringer	01.01.2020 Etter IFRS 9
Amortisert kost
Kontanter og innskudd i Norges Bank
Åpningsbalanse forskrift og sluttbalanse IFRS 9	67 365	-	-	67 365
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner
Åpningsbalanse forskrift	276 451
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				276 451
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	5 403 067
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			17 045
Verdijustering: Uamortiserte gebyrinntekter			-6 632
Sluttbalanse IFRS 9				5 413 480
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer
Åpningsbalanse forskrift	283 646
Reklassifisert virkelig verdi over resultatet		-283 646
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter
Åpningsbalanse forskrift	182 991
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet		-89 582
Reklassifisert til virkelig verdi over		-93 409

Finansielle eiendeler til amortisert kost	6 213 520	-466 636	10 413	5 757 297
Sluttbalanse IFRS 9				-
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat	-93 409

OVERGANGSEFFEKTER FRA NGAAP TIL IFRS

Nedenfor følger oversikter som viser endringer i bankens finansielle eiendeler og forpliktelser som følge av overgangen fra NGAAP til IFRS pr 01.01.2020.

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskr.	Reklassifisering	Verdi justeringer	01.01.2020 etter IFRS 9
Amortisert kost
Ubenyttede kreditter til kunder
Åpningsbalanse forskrift	148 627
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-230
Sluttbalanse IFRS 9				148 397
Garantier til kunder
Åpningsbalanse forskrift	64 901
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-230
Sluttbalanse IFRS 9				64 671
Finansielle forpliktelser til amortisert kost	213 527	-	-459	213 068

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskr.	Reklassifisering	Verdi justeringer	01.01.2020 etter IFRS 9
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra amortisert kost		-
Verdijustering til virkelig verdi			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (obligatorisk)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra laveste verdis prinsipp		89 581
Verdijustering til virkelig verdi			-1 090
Sluttbalanse IFRS 9				88 491
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra amortisert kost		283 646
Verdijustering til virkelig verdi			312
Sluttbalanse IFRS 9				283 958
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	-	373 227	-778	372 449

	31.12.2019		01.01.2020 IFRS 9
	Utlåns forskriften	Steg 1 12 mnd. tap	Steg 2 Livstid tap	Steg 3 Livstid tap	Totale ned skrivninger
Utlån til og fordringer på kunder	44 936	2 380	6 311	19 179	27 870
Ubenyttede kredittrammer til kunder	-	153	87		240
Garantier til kunder	-	152	87	-	240
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner	-	632		-	632
Verdipapirer	-	-	-	-	-
Sum nedskrivninger	44 936	3 317	6 486	19 179	28 982
Bokført som reduksjon av balanseposter	44 936	3 011	6 311	19 179	28 501
Bokført som avsetning på gjeldspost xxx	-	306	175	-	481

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskr.	Reklas sifisering	Verdi justeringer	01.01.2020 etter IFRS 9
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra kostpris		93 409
Verdijustering til virkelig verdi			72 309
Sluttbalanse IFRS 9				165 718
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra amortisert kost		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	-	93 409	72 309	165 718
Sum finansielle eiendeler	6 213 520	-	81 944	6 295 464
Sum finansielle forpliktelser	213 527	-	-459	213 067

Nedskrivninger på finansielle eiendeler, garantier og uutnyttede kredittrammer etter IAS 39 pr 31.12.2019 og IFRS pr. 01.01.2020.

Som følge av prinsippendringer i forbindelse med overgangen til IFRS 9, får banken en økning i egenkapitalen på NOK 78,2 mill, se egenkapitaloppstilling under. I tillegg vil fradrag for ikke vesentlige investeringer øke tilsvarende slik at effekten på kjernekapital og ansvarlig kapital medfører at ren kjernekapitaldekning vil synke med 0,29 % og kapitaldekning vil synke med 0,34 %. Se oppstilling over kapitaldekning under.

Egenkapitaloppstilling	Egenkapital bevis	Overkurs fond	Utjevnings fond	Sparebankens fond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Annen egenka pital	Sum egenkapital
Sum egenkapital 31.12.2017	150 000	-	27 493	290 003	4 895	-	-	472 391
Utbetalt i 2018	-	-			-	-	-	-
Renter fondsobligasjon	-	-			-	-	-	-
Resultat 2018	-	-	12 098	25 332	118	-	-	37 548
Sum egenkapital 31.12.2018	150 000	-	39 591	315 335	5 013	-	-	509 939
Innfusjonert Lofoten Sparebank i 2019	53 014	11 579	-	92 597	-	-	800	157 990
Renter fondsobligasjon	-	-			-	-	-	-
Resultat 2019	-	-	19 351	38 057	370	-	-	57 779
Sum egenkapital 31.12.2019	203 014	11 579	58 942	445 989	5 383	-	800	725 708
Sum egenkapital 01.01.2020	203 014	11 579	58 942	445 989	5 383	-	800	725 708
Overgang til IFRS (note 12)	-	-	2 661	4 330	-	71 219	-	78 209
Omarbeidet egenkapital 01.01.2020	203 014	11 579	61 603	450 319	5 383	71 219	800	803 917

Avstemming overgangseffekter	Total egenkapital
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP	725 708
Verdiendring på innskudd i banker	-
Verdiendringer på utlån til kunder	12 784
Verdiendringer på utlån til kunder gebyramortisering	-4 974	Fratrukket 25 % avsatt skatt
Verdiendring på obligasjoner	234
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer og andeler)	71 219
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og garantier	-345
Verdiendring på derivater	-709	Fratrukket 25 % avsatt skatt
Verdiendring på eiendommer
Avsatt utbytte
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS	803 917

OVERGANGSEFFEKTER PÅ EGENKAPITALEN

Nedenfor vises en avstemming av egenkapital pr 31.12.2019 mot egenkapital 1.1.2020:

Fradrag for immaterielle eiendeler

Kapitaldekning	31.12.2019	31.12.2018
Innbetalt askjekapital	214 593	150 000
Egne aksjer	-	-
Overkursfond	-	-
Sparebankens fond	445 989	315 335
Gavefond	6 183	5 013
Utjevningsfond	58 942	39 591
Sum egenkapital	725 707	509 939
Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse	-54	-1
Fradrag for immaterielle eiendeler
Utsatt skatt	14
Fradrag for forsiktig verdsetting
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-24 490	-30 385
Sum ren kjernekapital	701 177	479 553
Fondsobligasjoner	-	-
Fradrag for overgangsregler for fondsobligasjoner		-
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-	-
Sum kjernekapital	701 177	479 553
Ansvarlig lånekapital	60 000	40 000
Fond for urealiserte verdiendringar		-
Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.	-181
Sum tilleggskapital	59 819	40 000
Netto ansvarlig kapital	760 996	519 553

ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALDEKNING

Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt)	31.12.2019	31.12.2018
Stater
Lokal regional myndighet	3 602	2 606
Offentlig eide foretak
Institusjoner	21 980	48 297
Foretak	425 952	295 559
Massemarked		-
Pantsikkerhet eiendom	2 221 626	1 655 490
Forfalte engasjementer	9 852	14 446
Obligasjoner med fortrinnsrett	17 383	11 426
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	54 916	20 280
Andeler i verdipapirfond	9 897	12 429
Egenkapitalposisjoner	93 530	55 745
Øvrige engasjementer	166 321	108 221
CVA-tillegg	231	24
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	3 025 291	2 224 523
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko	249 820	159 539
Sum beregningsgrunnlag	3 275 110	2 384 062
Ren kjernekapitaldekning i %	21,41%	20,11%
Kjernekapitaldekning	21,41%	20,11%
Kapitaldekning i %	23,24%	21,79%

Omarbeiding av kapitaldekning pr. 01.01.2020 for implementering av IFRS 9
Ren kjernekapital pr. 31.12.2019	701 177
Endring i egenkapital fra overgang til IFRS 9	78 209
Økt fradrag for forsiktig verdsetting	-
Fond for urealiserte gevinster	-71 219
Annen egenkapital	-
Ren kjernekapital pr. 01.01.2020	708 167
Kjernekapital pr. 31.12.2019	701 177
Endrede justeringer ifm. overgang til IFRS 9	6 991
Kjernekapital pr. 01.01.2020	708 167
Ansvarlig kapital pr. 31.12.2019	760 996
Endrede justeringer ifm. overgang til IFRS 9	6 991
Ansvarlig kapital pr. 01.01.2020	767 986
Beregningsgrunnlag pr. 31.12.2019	3 275 110
Økt fradrag for forsiktig verdsetting	-
Endrede nedskrivninger ifm. overgang til IFRS 9 (se note x)	15 954
Andre endringer i balanseverdier ifm. overgang til IFRS 9 (se note x)	62 256
Beregningsgrunnlag pr. 01.01.2020	3 353 320
Ren kjernekapitaldekning i %	21,12%
Kjernekapitaldekning	21,12%
Kapitaldekning i %	22,90%

ÅRSRAPPORT 2019 REVISJONSBERETNING

-

-

STYRETS MEDLEMMER:

Johan R. Pedersen	2019 - 2019
Astrid Mathiassen	2019 - 2019
Anne Sand	2019 - 2019
Anny-Beth R. Tande	2019 - 2019
Rudi M. Christensen	2019 - 2020
Geir Øverland	2019 - 2020
Heidi Johansen	2019 - 2020

STYRETS VARAMEDLEMMER:

Morten Kristiansen	2019- 2019
Janne Olsen	2019 - 2019
Max Jenssen	2019 - 2020
Ronny Liland	2019 - 2020

GENERALFORSAMLINGEN:

EGENKAPITALBEVISEIER VALGTE MEDLEMMER:
Steinar Nilsen	2019 - 2019
Inge Elvebakk	2019 - 2019
Svein Robert Vestå	2019 - 2020
Marte Eliassen	2019 - 2020

Stein Nilsen 2019 - 2021

EGENKAPITALBEVISEIER VALGTE VARAMEDLEMMER:
--------------------------------------------

Heidi Fredriksson	2019 - 2019
Benedikte Olavsen	2019 - 2020

INNSKYTERVALGTE MEDLEMMER:

Heidi Rasmussen-Åland	2019 - 2019
Per Henning Meløy	2019 - 2019
Wenche Vasbotten	2019 - 2019
Bjørn Rist	2019 - 2020
Trine E. Eilertsen	2019 - 2020
Eskil Remme Kleven	2019 - 2020
Ørjan Bringslimark	2019 - 2021
Espen Bornø	2019 - 2021
Ann-Karin Karlsen	2019 - 2022
Torstein Broderstad	2019 - 2022

INNSKYTERVALGTE VARAMEDLEMMER:

2019 - 2019
2019 - 2019
2019 - 2020
2019 - 2020

ANSATTES MEDLEMMER:

Tor Håkon Andreassen	2019 - 2019
Thomas Elvebakk	2019 - 2019
Marit Leines	2019 - 2020
Tone Pedersen	2019 - 2020
Arild Hansen	2019 - 2021

ANSATTES VARAMEDLEMMER:

Elisabeth Schytte Hagebakken	2019 - 2019
Lillian Olavsen	2019 - 2020

VALGKOMITÈ FOR GENERALFORSAMLINGEN:

Torstein Broderstad	2019 - 2019
Vivian Bruun	2019 - 2019
Marit Leines	2019 - 2019
Svein Robert Vestå	2019 - 2020
Trond Handberg	2019 - 2020

Ola Eidberg	2019 - 2020
Svein Robert Vestå	2019 - 2020
Bjørn Harald Karlsen	2019 - 2020

Generalforsamlingens leder i 2019: Ørjan Bringslimark Generalforsamlingens nestleder i 2019: Espen Bornø Styrets leder i 2019: Rudi M. Christensen Styrets nestleder i 2019: Johan R. Pedersen Leder i valgkomitèen for generalforsamlingen i 2019: Torstein Broderstad Leder i valgkomitèen for egenkapitalbeviseiernes valg 2019: Ola Eidberg

TILLITSVALGTE

MEDLEMMER - OG VARAMEDLEMMER I SPAREBANK 68 ° NORD Ajourført etter valget i 2019

VEDLEGG 3

Årsregnskap og revisjonsberetning for 2020

w

en

Om banken 2
Investorinformasjon 3
Norsk økonomi 6
Regional økonomi 7
Regnskapet for 2020 10
Risiko og risikostyring 12
Antihvitvask16
Virksomhet, organisasjon og styring 17
Utsiktene fremover 22
Takk 23
Resultatregnskap pr 31.12.202024
Balanse - Eiendeler25
Egenkapitaloppstilling 26
Kontantstrømoppstilling – direkte metode27
NOTER til regnskapet for 202029

OM BANKEN

Sparebank 68° Nord er et resultat av fusjon av bankvirksomhetene i tidligere Lofoten Sparebank, etablert i 1909, Harstad Sparebank, etablert i 1926, og Ofoten Sparebank, etablert i 1900. Det er således lange banktradisjoner som videreføres i den fusjonerte banken. Sparebank 68° Nord driver bankvirksomhet og tilhørende tjenestetilbud. Markedsområdet er Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Bakgrunnen for etableringen er et felles ønske om å skape en bank for hele regionen på 68. breddegrad, med 118 000 innbyggere. Målet er å styrke bankenes lokale konkurransekraft, sikre fremtidig god lønnsomhet, samt styrke bankenes evne til å bidra til lokalt og regionalt næringsliv. Vi skal ha nærhet til kundene, korte beslutningsveier og et sterkt engasjement for lokalsamfunnet, samtidig som vi skal ha fokus på god kundeservice. Dette handler for oss om mer enn bare å være tilgjengelig og yte rask service. Aller viktigst er å være i stand til å sette seg inn i kundenes behov, og gi god rådgivning basert på relevante produkter med nytteverdi for kundene, altså lokalkunnskap som viktigste konkurransefortrinn. Dette har vært kjennetegn for alle de 3 tidligere bankene og som vi skal videreføre i Sparebank 68° Nord gjennom våre verdier: hjelpsom, engasjert og kompetent.

Fusjonen er basert på en desentral ledelsesstruktur. Dette er viktig fordi banken mot markedet skal framstå mest mulig likt tidligere, samtidig med at støttefunksjoner profesjonaliseres ytterligere.

For kundene blir det ikke noen forskjell, de vil fortsatt møte de samme ansatte i bankene og vi vil fortsatt tilby de samme produktene.

Banken har kontorer på Sortland, Leknes, Bøstad og i Bogen, Narvik, Ballangen og Harstad.

INVESTORINFORMASJON

EGENKAPITALBEVIS

Harstad Sparebank utstedte egenkapitalbevis i 2013 ved opprettelsen av Sparebankstiftelsen Harstad som ble tilført 1 500 000 egenkapitalbevis, med pålydende kr 100 per bevis.

Ofoten Sparebank utstedte egenkapitalbevis i 2015 ved at det ble gjennomført en emisjon der det ble utstedt 400 000 egenkapitalbevis, med pålydende kr 100 per bevis.

Harstad Sparebank utstedte 1. januar 2019, som en del av fusjonen med Lofoten Sparebank, 530 149 egenkapitalbevis i Sparebank 68° Nord med pålydende kr 100, som ble tilført Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank.

Sparebank 68° Nord utstedte 1. juli 2020, som en del av fusjonen med Ofoten Sparebank, 962 572 egenkapitalbevis i Sparebank 68° Nord med pålydende kr 100, som ble tilført Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og som vederlag til de øvrige egenkapitalbeviseiere i Ofoten Sparebank.

Sparebank 68° Nords eierandelskapital er kr 299 millioner fordelt på 2 992 721 egenkapitalbevis og 156 eiere. Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.

UTBYTTE

Sparebank 68° Nord har som finansielt mål å oppnå økonomiske resultater som gir konkurransedyktig og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal skape verdier for egenkapitalbeviseierne i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene som samlet gir konkurransedyktig langsiktig avkastning.

Årsoverskuddet etter skatt vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken).

Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Sparebank 68° Nord har som mål at 50‐100 prosent utbetales som utbytte. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital.

Ved fastsettelsen av størrelsen på kontantutbytte og gaver vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjon, stabilitet i utbytte samt behovet for egenkapital. Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil det likevel søkes utbetalt et konkurransedyktig utbytte ved overføring av nødvendige midler fra utjevningsfondet.

Ved fastsettelse av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, stabilitet i utbytte samt bankens behov for kjernekapital.

Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil midler fra utjevningsfondet kunne bli benyttet for å kompensere for dette.

Bankens utbyttepolitikk vil være grunnlaget for de vedtak som styret foreslår at generalforsamlingen vedtar.

Finansdepartementet publiserte 20. januar 2021 anbefaling om utbytteutdeling fra norske banker. Anbefalingen, som gjelder frem til utgangen av tredje kvartal 2021, uttrykker at norske banker bør holde samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 % av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020. Videre har sparebanker med egenkapitalbevis mottatt likelydende brev fra Finanstilsynet av 09.03.2021 om fordeling av utbyttemidler i sparebanker med egenkapitalbevis. I henhold til brevet fra Finanstilsynet skal utbyttemidler som tilordnes eierandelkapitalen ikke være høyere enn 30 % av eierandelskapitalens andel av de kumulerte årsresultatene for 2019 og 2020 fratrukket eventuelle utbytter i 2020. En slik beregningsmetode er en innsnevring av Finansdepartementets rettledning som lå til grunn for styrets opprinnelige forslag om kontantutbytte på kr 5,- per egenkapitalbevis for regnskapsåret 2020. Av hensyn til ovenstående har styret redusert anbefalt kontantutbytte til kr 2,50 pr. egenkapitalbevis. Dette er likevel ikke til hinder for senere utbetaling av utbytte. Finansdepartementet fastsatte 24. februar 2021 endringer i finansforetaksforskriften, slik at også sparebanker kan dele ut overskuddsmidler etter fullmakt fra generalforsamlingen til styret. Ut fra dette har styret bedt om fullmakt fra generalforsamlingen til å beslutte utbetaling av tilleggsutbytte på inntil kr 2,50 pr egenkapitalbevis for 2020. Utbetaling kan skje etter september 2021 dersom de økonomiske utsiktene gir grunnlag for dette. Fullmakten skal gjelde frem til ordinær generalforsamling i 2022.

Finanstilsynet kan, dersom hensyn til bankens soliditet tilsier det, gi pålegg om å ikke dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret, jamfør finansforetaksloven § 10-6 fjerde ledd. Banken har en god kapitaldekning per 31.12.2020, og det er foretatt stresstest for å simulere på bankens soliditet som følge av årets utbytteutbetaling.

10 STØRSTE EIERE AV EGENKAPITALBEVIS I SPAREBANK 68° NORD PR. 31.12.2020:

NAVN	Antall	% av total
Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank	1.500.000	50,12 %
Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank	650.750	21,74 %
Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank	530.149	17,71 %
Evenes Kommune	70.159	2,34 %
Sparebanken Narvik	56.439	1,89 %
Karl Johan Karlsen	25.412	0,85 %
Sparebank 68˚ Nord	24.730	0,83 %
Olaf Paul Olsen	17.695	0,59 %
Stiftelsen Menighetshuset	13.486	0,45 %
Else Bøifot	7.093	0,24 %
Ragnar Bøifot	7.093	0,24 %
SUM		97,00%

.

STYRETS BERETNING FOR 2020

NORSK ØKONOMI

Norsk økonomi og finansmarkedene var i 2020 preget av koronapandemien. Markedsuroen som kom i kjølvannet av koronautbruddet, avtok gjennom våren og sommeren. Spredningen av koronaviruset har økt noe gjennom høsten og vinteren, hvilket har medført innstramminger i smittevernet. Flere vaksineprogrammer har blitt godkjent, men det er fortsatt usikkerhet forbundet med tempoet for vaksineutrullingen, vaksinens varighet og effekter på nye mutasjoner av viruset.

Styringsrenten ble i mai 2020 redusert til rekordlave 0 %. Begrunnelsen for rentereduksjonen var konsekvensene av koronapandemien. Situasjonen i norsk økonomi har etter dette bedret seg. Gjeninnhentingen i økonomien bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. Norge har handlingsrom i den økonomiske politikken, solide banker og gode velferdsordninger. Dette setter Norge i en særstilling til å håndtere krisen. Lave lånekostnader vil kunne hjelpe norske bedrifter og husholdninger gjennom en krevende tid med reduserte inntekter. Når tiltakene for å begrense smitten etter hvert trappes ned og situasjonen normaliseres, vil lave renter kunne bidra til at aktiviteten kan ta seg raskere opp.

Årsveksten i innenlandsk bruttogjeld til publikum, K2, var ved utgangen av desember 2020 på 4,8 %. Veksten i kreditt til husholdninger og næringsliv var på henholdsvis 4,9 % og 3,7 %.

Boligprisrapporten fra Eiendom Norge viste at gjennomsnittlig boligpris i Norge har steget 8,7 % i 2020, som representerer den sterkeste boligprisveksten siden rekordåret 2016. Den sterke boligprisveksten kan i stor grad forklares av det kraftige fallet i boliglånsrentene knyttet til koronatiltakene i pengepolitikken. Fremover forventes noe lavere boligprisutvikling enn 2020, fordi mye av effekten av lavere renter bør være uttømt.

Norsk detaljomsetning har også overrasket positivt i 2020, stikk i strid med forventingene gitt høy arbeidsledighet. Både prisveksten i boligmarkedet og den sterke detaljomsetningen kan tyde på at mange norske husholdninger ikke har fått inntektene sine vesentlig redusert den siste tiden, og/eller de har positive forventinger til tiden som kommer.

På landsbasis var arbeidsledigheten i desember 2020 på 3,9 %, som representerer en stor reduksjon fra toppnivået på 10,4 % i slutten av mars 2020. For Nord-Norge har arbeidsledigheten vært lavere enn resten av landet med en ledighet i Nordland på 3,0 % i desember mens Troms og Finnmark hadde en ledighet på 3,2 %.

REGIONAL ØKONOMI

Den nordnorske økonomien har hatt sterk vekst de senere årene, sammenlignet med resten av landet. Dette skyldes først og fremst solide bidrag fra eksportorienterte næringer. Økonomien i vår landsdel er sterkt eksportorientert og har en primærproduksjon med basis i våre naturressurser.

Vår region har hatt lav smittespredning av covid-19. Dette i kombinasjon med høy etterspørsel etter nordnorske råvarer og relativt stor offentlig sektor har bidratt til at Nord-Norge, som helhet, så langt er mindre direkte rammet av covid-19 pandemien enn hva tilfellet er for resten av landet.

Reiselivsnæringen er likevel en bransje som har blitt spesielt rammet av korona-pandemien, med særlig stort inntektstap fra de internasjonale markedene. Sommersesongen, der nordmenn utforsket og opplevde eget land, berget likevel noe av omsetningen, men samlet sett for 2020 var det en kraftig reduksjon i fly- og cruisetrafikk, hotellovernattinger og annen overnattingskapasitet. Ifølge en Rapport utviklet av Menon Economics vil overnatting-, servering og aktivitetsbedrifter i Nord-Norge ha et beregnet inntektstap på 8,5 mrd kroner i 2020- 2022 som følge av korona pandemien. Inntektstapet fra de internasjonale markedene er størst og utgjør 4,5 mrd kroner, det resterende tapet fordeler seg mellom lokalmarkedet og det nasjonale markedet. For 2020 vil inntektstapet medføre at en mister 4.641 sysselsatte som utgjør 33 % av det totale antall sysselsatte. I følge Menon Economics er Vågan kommune blant kommunene i Nord-Norge med størst sysselsettingstap på 43 %, men også Narvik, Harstad og Vestvågøy har hatt et betydelig tap.

Flytrafikken i Norge har også hatt en betydelig nedgang på grunn av koronakrisen. Etter flere år med positiv passasjerutvikling hadde Harstad/Narvik Lufthavn Evenes en betydelig nedgang i antall passasjerer. 396.716 passasjerer benyttet flyplassen i løpet av året, som er en nedgang på 48 % i forhold til 2019. Flytrafikken på Leknes Lufthavn, Svolvær Lufthavn og Stokmarknes Lufthavn hadde også en betydelig nedgang i antall passasjerer. Leknes lufthavn 34 %, til 86.038 passasjerer, Svolvær 49 % til 50.721 passasjerer, Stokmarknes 47 % til 55.017 passasjerer. Det er grunn til å anta at det vil ta tid for flytrafikken kommer tilbake på et normalt nivå etter pandemien. Enkelte i bransjen vurdere at det kan ta opptil flere år før trafikken er tilbake på tidligere nivå.

På vegne av reiselivsnæringene og den totale markedssituasjonen håper og tror vi på en forbedring av situasjonen i løpet av inneværende år. Bedriftene og driverne må holde på optimismen framover, i håp om at situasjonen innen reiselivet igjen vil normalisere seg.

Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dette må Nordnorsk næringsliv også bidra til, og tiden er inne for handling når det gjelder klima og bærekraft for å bidra til en ansvarlig og bærekraftig utvikling. Elektrifisering står sentralt både innen veitransport, sjøfart, fiske og havbruk. Og kommunene spiller en nøkkelrolle i å koordinere og tilrettelegge for mange ulike aktører med ulike behov og sette krav ved innkjøp av i anbud.

Det faktum at befolkningstallene i Nord-Norge synker, mens alderssegmentet over 70 har vekst, betyr at alderssammensetningen forskyves og andelen eldre innbyggere øker bidrar til bekymring. Med nedgang i unge innbyggere vil barnehage- og skoletilbud reduseres og dette vil på sikt bidra til at Nord-Norge vil få en utfordring med mangel på kvalifisert arbeidskraft som vil få direkte betydning for samfunnsøkonomien. Dette, sammen med sentralisering i arbeidsmarkedet, krever tiltak. Regionen må øke vår attraktivitet gjennom både økonomiske virkemidler og utdanningstiltak, og vi må fortsatt løfte frem og heie på de som skaper kompetansearbeidsplasser.

ÅRSRAPPORT 2020 7

Vi må se bredere og lenger enn til «naboen» for å styrke samhandlingen i næringslivet for å skape gode arbeidsmarkeder for unge med karriereambisjoner.

Et større felles bo- og arbeidsmarked kan være et bidrag til dette. Sparebank 68° Nord ønsker å bidra gjennom en desentral struktur, der vi ønsker å legge til rette for at medarbeidere kan jobbe og bo på hele den 68. breddegrad.

En annen viktig forutsetning for et større felles bo- og arbeidsmarked er prioritering og satsing på infrastruktur som støtter mobilitet i boforhold og arbeidsliv. På den 68-ende breddegrad har Hålogalandsbrua bidratt til å bringe aksen Narvik-Evenes-Tjeldsund-Harstad tettere sammen, men behovet for videre oppgradering er fortsatt stort. Hålogalandsvegen blir historiens største infrastrukturprosjekt i Nord Norge. Forutsatt stortingsvedtak om finansiering i løpet av våren 2021 kan Staten lyse ut oppdraget høsten 2021. Mulige tilbydere prekvalifiseres før Statens vegvesen skal forhandle med inntil tre leverandører for å fastsette de endelige rammene for prosjektet. Signering av kontrakt kan skje tidlig i 2022. Vegvesenet anslår en byggetid på 5-6 år og det nye veganlegget kan dermed være ferdig i løpet av 2027. Hålogalandsvegen omfatter 150 km veg i de syv kommunene Harstad, Sortland, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Kvæfjord og Lødingen.

En annen viktig forutsetning for utvikling og vekst i kommunene er tilgjengelig næringsarealer. Harstad kommune har over år jobbet med å utvikle Rødskjær til attraktive næringsarealer. Nåværende industriområdet på Rødskjær ble utviklet på 1960-tallet i samarbeid med SIVA og Harstad kommune. Planområdet ligger like nord for Sandtorg, er på ca. 1000 daa og består i dag av både land- og sjøarealer. En forutsetning for å lykkes med Rødskjær er at Hålogalandsveien kommer i gang som planlagt.

Prosessen med utbygging av Evenes flystasjon fortsetter med full styrke frem mot planlagt ferdigstillelse i 2025. Flystasjonen blir en framskutt flybase for QRA base for kampfly og base for maritime patruljefly P8. Basen vil spille en nøkkelrolle i Norges luftforsvar og for suverenitetshevding i nordområdene. Når basen er fullt utbygd vil den huse om lag 800 ansatte og vernepliktige mannskaper. Dette gir berettiget forventning om økning i bosettingen i hele regionen, og samlet gir dette mulighet for å utvikle aksen Narvik – Harstad – Lofoten og Vesterålen til en sterk og samlet region midt i Nord-Norge.

De politiske innvendinger mot etableringen har ikke ført frem i 2020 og utbyggingen går som normalt frem mot 2025. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok i desember statlig reguleringsplan for Evenes flystasjon og Harstad/Narvik lufthavn Evenes med formål om å legge til rette for Forsvarets økte aktivitet på Evenes. Samlet kostnadsramme er beregnet til om lag 5 mrd. kroner der over 70 % av antall kontrakter er inngått med selskaper med lokal og regional tilknytning.

Valget av Narvik som Norges søkerby til alpin-VM i 2027 har også vært samlende og bidratt til en viss optimisme og mulighet for vekst innenfor reiseliv og overnatting i årene som kommer. Sparebank 68° Nord og de andre nordnorske sparebankene har bidratt med betydelig økonomisk bistand ved at vi har gått sammen i et historisk spleiselag på seks millioner kroner til arbeidet for å få alpin-VM til Narvik i 2027. Dette har blant annet vært brukt for å utarbeide søknad om statlig støtte på 280 millioner kroner til oppgradering av anlegget i Narvikfjellet. Søknaden leveres til FIS, det internasjonale Skiforbundet, innen mai 2021 og i mai 2022, vil FIS beslutte hvor VM alpint 2027 skal arrangeres.

Fiske og havbruk er av stor betydning for sysselsettingen i Lofoten og Vesterålen. Lofotfisket vinteren 2020 var meget godt og ga gode fangster og gode priser til fiskerne. De aller fleste brukstyper fikk brakt på land sin kvote andel og for torsk var prisene særlig god gjennom hele sesongen.

Den svake kronekursen, spesielt i 1. halvår av 2020 bidro til å opprettholde prisene for eksportørene.

Koronapandemien har medført lavere fiskepriser i 2021. Kystfiskeflåten har en ytterligere utfordring knyttet til at miljøsertifikatet (MSC) for torsk og hyse bortfaller innenfor 12 nautiske mil i løpet av april. En snarlig resertifisering er svært viktig for å kunne oppnå tilfredsstillende priser videre fremover.

På havbruksiden satses det fra flere aktører på nye løsninger med store potensielle gevinster knyttet til miljø og bærekraft i kombinasjon med økt effektivitet og produktivitet. Havfarm prosjektet til Nordlaks er et godt eksempel på næringens evne og vilje til å satse stort og bærekraftig.

Nedleggelse av gårdsbruk på landsbasis fortsetter, dette gjelder også lokalt i vårt nedslagsfelt. Lokalt har antall nedleggelser av gårdsbruk flatet noe ut, og de brukene som er aktive driver rimelig godt. Det er imidlertid en bekymringsfull lav rekruttering til yrket. Årsakene til dette kan være flere, men det er meget kapitalkrevende å kjøpe/overta gårdsbruk som er i full drift innenfor for eksempel kumelk produksjon.

Flere av bøndene som har lagt om til økologisk drift og/eller driver med småskala produksjon innen ulike produksjonstyper har oppnådd flere og større markedsområder og bedret lønnsomhet. Årets avlinger har vært som for et normalår å regne, dog med lokale variasjoner, for innhøsting av grovfor i våre områder.

Den økonomiske usikkerheten internasjonalt er imidlertid høy. Covid-19 vil med stor sannsynlighet følge oss i 2021 og fortsatt kunne påvirke deler av den nordnorske økonomien negativt. Vekst og utvikling krever kapital. Sparebank 68° Nord har som mål å være en aktiv medbygger av levende lokalsamfunn på den 68. breddegrad.

REGNSKAPET FOR 2020

2020 var andre driftsår for Sparebank 68° Nord. Resultatregnskapet for 2019 og balansen pr. 31.12.2019 inkluderer kun tallene fra «gamle» Sparebank 68° Nord. Resultatet for 2020 inkluderer, foruten 12 måneder for «gamle» Sparebank 68° Nord, også 6 måneder for tidligere Ofoten Sparebank (perioden 01.07.20-31.12.20). Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

RESULTATREGNSKAPET

Bankens resultat av ordinær drift før skatt var i 2020 kr 75,2 mill., tilsvarende 0,94 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2019 var overskudd før skatt kr 88,1 mill., tilsvarende 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultatnedgangen skyldes i hovedsak betydelige engangskostnader samt økte tapsavsetninger knyttet til koronasituasjonen. Engangskostnadene er relatert til fusjonen mellom Ofoten Sparebank og Sparebank 68° Nord, samt øvrige omstillingskostnader.

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 157,2 mill., mot kr 126,7 mill. i 2019.

Netto andre driftsinntekter for banken var kr 46,9 mill., mot kr 36,9 mill. 2019.

Samlede driftskostnader utgjorde kr 115,0 mill., mot kr 79,2 mill. i 2019. Det er i resultatregnskapet for 2020 belastet engangskostnader knyttet til fusjonen og øvrige omstillingskostnader på til sammen kr 15,3 mill. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 55,0 %, mot 48,7 % i 2019. Justert for engangskostnadene er dette forholdstallet i 2020 på 47,7 %.

Det ble for 2020 resultatført kr 13,9 mill. i netto tap på utlån og garantier, mot kr 6,2 mill. i 2019.

Samlede tilleggsavsetninger pr. 31.12.20, som følge av usikkerheten rundt effekten av Covid-19 pandemien, er kr 23,7 mill. Av dette er kr 13,7 mill. belastet resultatregnskapet til Sparebank 68° Nord. Overskytende kr 10,0 mill. er ført over resultatet til Ofoten Sparebank før sammenslåingen.

Banken har i 2020 inntektsført verdiendringer på aksjer med til sammen kr 44,7 mill. over utvidet resultat. Verdiendringen er i all hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Gruppen AS.

BALANSE

Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr 9.744 mill. Samlet utlånsportefølje i bankens bøker og i Eika Boligkreditt utgjorde pr. 31.12.2020 kr 9.528 mill. Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet kr 6.373 mill.

Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 1.187,2 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 12,2 % og konsolidert kapitaldekning utgjør 21,5 %.

STYRETS VURDERING AV REGNSKAPET

Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne konklusjonen.

2020 har vært et år med god kjernedrift og tilfredsstillende vekst. Nivåene på mislighold og konstaterte tap er fortsatt lave. Året har likevel vært krevende som følge av Covid-19, fusjonsprosess og øvrige omstillingsaktiviteter som har medført betydelige engangskostnader. Dette reflekteres også i regnskapet. Styret er tilfreds med

bankens drift i 2020. Videre er styret fornøyd med at bankens samfunnsengasjement og gave- og sponsorvirksomhet er opprettholdt og styrket.

Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som også er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

DISPONERING AV OVERSKUDD (TALL I TUSEN KRONER)

Det er i kap. 2.2 foran redegjort for styrets vurderinger og anbefalinger mht. utbytte. Den samlede foreslåtte disponeringen til annen eierandelskapital tilsvarer kr 5,- pr. egenkapitalbevis. Av dette anbefales kr 2,50 pr. egenkapitalbevis utbetalt som kontantutbytte etter ordinær generalforsamling. Dersom generalforsamlingen gir fullmakt til dette vil styret vurdere utbetaling av tilleggsutbytte på inntil kr 2,50 pr egenkapitalbevis etter september 2021, forutsatt at de økonomiske utsiktene gir grunnlag for dette.

Styret anbefaler at årets overskudd på kr 57.883 disponeres slik:

Disponert i alt	kr	57.883,-
Overført til Sparebankens fond	kr	28.556,-
Overført til gavefond og/eller gaver	kr	9.998,-
Overført fra gavefond	kr	- 3.998,-
Overført til utjevningsfond	kr	8.373,-
Overført til annen eierandelskapital	kr	7.477,-
Utbytte til egenkapitalbevis	kr	7.477,-

RISIKO OG RISIKOSTYRING

RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. Styret legger vekt på god risikostyring som strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen, og har ansvaret for å overvåke bankens risikoeksponering. Styret fastsetter rammer for alle sentrale forretnings- og risikoområder, som igjen måles og rapporteres i henhold til vedtatt rammeverk.

Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for noen type risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar.

Styret har årlig revidering av rammeverk for overordnet styring og kontroll av risiko. Utviklingen i sentrale kvalitetsog risikoindikatorer følges opp og rapporteres til styret i henhold til vedtatt årsplan for styret.

I det følgende gis en gjennomgang av styrets vurderinger av:

• Forretningsrisiko
• Kredittrisiko
• Likviditetsrisiko
• Markedsrisiko
• Operasjonell risiko
• Klimarisiko

Sentralt for styrets gjennomganger er vurderinger av bankens soliditet, lønnsomhet og effektivitet på bakgrunn av utviklingen i underliggende porteføljer og risikoer.

FORRETNINGSRISIKO

Bankens forretningsrisiko knytter seg til eventuell svikt i inntjeningen, vesentlige endringer i kapitalbehov som følge av nye regulatoriske krav og/eller sviktende tillit og omdømme i markedet på grunn av alvorlige hendelser. Forretningsrisiko kan oppstå som følge av ulike risikofaktorer, og banken benytter et bredt sett av verktøy (kvantitative og kvalitative) for å identifisere og rapportere slik risiko. God strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen, og innbefatter både forebyggende tiltak og planer.

KREDITTRISIKO

Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, policy for virksomhets- og risikostyring, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styringsdokumentene revideres minimum årlig. Banken har en kontinuerlig oppfølging av utlån og garantier med sikte på å unngå tap.

Vekstutsiktene i verdensøkonomien er betydelig påvirket av koronapandemien. Smittevernstiltakene som ble innført i en rekke land medførte nedstengning av samfunnsliv og arbeidsplasser, som igjen har gitt betydelig redusert økonomisk aktivitet. Banken har begrenset eksponering mot næringer som er særlig utsatt.

Det var stor pågang av kunder som ønsket avdragsutsettelser samt bistand i forbindelse med lånegarantiordning og kompensasjonsordning kort tid etter nedstengningen av økonomien i mars 2020. Bransjene reiseliv, personlig tjenesteyting og kultur/opplevelser stod for ca. 50 % av henvendelsene fra bedriftsmarkedet. Pågangen av kunder som ønsker avdragsutsettelse har falt gjennom andre, tredje og fjerde kvartal, både for privatmarked og næringsliv. Banken har så langt ikke identifisert mislighold eller tap som en direkte konsekvens av covid-19.

Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjementer, samt risikoklassifisering og individuell vurdering av enkeltengasjementer. Engasjementer misligholdt over 30 dager var til sammen kr 80,9 mill. pr. 31.12.20. Dette tilsvarer 0,83 % av samlede utlån og kreditter. Tilsvarende pr. 31.12.2019 var 0,89 %.

Det ble netto bokført kr 13,9 mill. på tap på utlån og garantier i 2020. Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av utvalgte engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette.

Banken har i 2020 hatt en samlet brutto utlånsøkning, inkl. bankens portefølje av lån i Eika Boligkreditt AS på 5,5 %.

Bankens eksponering mot bedriftsmarkedet i egen balanse utgjør 30,5 % av brutto utlån, garantier og ubenyttede trekkfasiliteter. Tilsvarende tall pr. 31.12.2019 var 31,7 %.

Pr 31.12.2020 har ikke banken identifisert forhold i utlånsporteføljen som tilsier annet enn et moderat nivå på tap i de kommende kvartaler. Det er imidlertid pr i dag ikke mulig å estimere de økonomiske effektene av Covid-19 på lang sikt. Covid-19 vil trolig påvirke den økonomiske veksten både i Norge og globalt i lengre tid framover, og dermed også for bankens kunder. Banken har tatt hensyn til dette i vurderingene av nedskrivinger på utlån. Vurderingene er gjort i samsvar med kravene under IFRS 9. For kommende treårsperiode estimeres normaliserte tap på utlån og garantier vil kunne utgjøre inntil 0,20 % av brutto utlån årlig. Dette er på et høyere nivå enn forutgående år og tilsvarer inntil 20 millioner kroner årlig i tap på utlån og garantier.

Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av kredittforetak (OMF-selskaper) og banker. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat.

Den samlede kredittrisikoen i banken vurderes som moderat.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Risikoområdet styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Policydokumentet samt beredskapsplan for likviditet revideres minimum årlig av styret.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddene har hovedsakelig kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og derfor betraktes kundeinnskudd som langsiktig finansiering.

Innskuddsdekningen er en viktig parameter for oppfølging av likviditetsrisiko, det vil si hvor stor andel av brutto utlån til kunder som er dekket ved innskudd fra kunder. Bankens innskuddsdekning pr. 31.12.2020 er 80,2 %. Pr. 31.12.2019 var tilsvarende tall 75,1 %.

Foruten egenkapital og kundeinnskudd representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet, innlån fra Kredittforeningen for sparebanker (KFS) og finansiering gjennom Eika Boligkreditt AS i hovedsak bankens øvrige finansiering. Banken har obligasjonslån og lån fra KFS på til sammen kr 1.907 mill. pr. 31.12.20. Styret vurderer refinansieringsbehovet i 2020, og videre fremover, å være tilpasset bankens størrelse og risikoprofil.

Boligkredittforetak er en viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskaper finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har i dag tilgang til denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS. Eika Boligkreditt AS (EBK) er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen. Avtalene med EBK er sagt opp av EBK med virkning fra 1.1.2022. Som følge av bankens planlagte uttreden av Eika-alliansen vil en tiltakende andel av boligkredittfinansieringen fra 2021 legges til Verd Boligkreditt AS, som LOKALBANK-alliansen har inngått avtale med.

Likviditeten følges opp daglig og rapporteres til styret i hvert styremøte.

Bankens likviditetssituasjon og tilgang på likviditet vurderes som god. Bankens likviditetsrisiko vurderes som lav.

MARKEDSRISIKO

Eksponeringen mot markedsrisiko oppstår i all hovedsak som følge av aktiviteter som skal understøtte andre deler av driften i banken. Porteføljen av eiendeler som er direkte utsatt for markedssvingninger utgjør således en liten del av totalbalansen, og banken driver i liten grad egenhandel med verdipapirer.

Policy for markedsrisiko er bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Med markedsrisiko forstås her risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Policy for markedsrisiko revideres minimum årlig.

Renterisikoen styres mot det ønskede nivå gjennom rentebytteavtaler (renteswapper) for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Renterisikoen anses å være på et lavt nivå.

Banken har en konservativ strategi for plasseringer i rentebærende verdipapirer, hvor hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende likviditetsbuffer. Motparter i renteporteføljen er OMF-selskaper, kommuner, fylkeskommuner, rentefond, andre finansforetak, industriobligasjoner samt en mindre portefølje av fondsobligasjoner og ansvarlige lån. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 15 % av forvaltningskapitalen til enhver tid. Banken hadde pr. 31.12.2020 en beholdning av rentebærende portefølje til en bokført verdi på kr 724 mill., noe som er godt innenfor rammen.

Bankens beholdning av aksjer og egenkapitalbevis skal være strategisk motivert gjennom investeringer i produktselskaper og lokale selskaper.

Bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og rentebærende portefølje kan utsettes for kurssvingninger og verdifall. Dette bokføres hver måned. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. bransje og aktivagruppe.

Samlet vurderer styret bankens markedsrisiko som moderat.

OPERASJONELL RISIKO

Styring av operasjonell risiko er en viktig del av den samlede risikostyringen. Det er derfor etablert egne systemer for oppfølging, dokumentasjon og rapportering av risiko og forbedringsområder innenfor dette feltet.

Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke fungerer etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd.

Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Styringsdokumentene og kontrollsystemene er bygget opp for å ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke finansiell informasjon, compliance av lover og retningslinjer, og interne retningslinjer og strategier. Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå. Risikovurderingen dokumenteres på overordnet nivå, og gir også oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de operative funksjonene. Fokus på systemer og prosesser i de operative funksjonene bidrar til stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet.

Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av informasjonsteknologi, er dette området gjenstand for løpende overvåking. Banken har også betydelig oppmerksomhet rettet mot eksterne trusler som kriminalitet og svindel.

Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en svært viktig faktor for å redusere operasjonell risiko. Banken har derfor en plan for kompetanseutvikling for alle ansatte.

Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå.

KLIMARISIKO

Klimarisiko defineres som risiko for hendelser som treffer samfunnet på grunn av at klimaet og klimapolitikken endrer seg.

Klimarisiko består av tre deler:

• Fysisk risiko: Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer.
• Overgangsrisiko: Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet.
• Ansvarsrisiko: Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.

Klimarisiko er altså en underliggende risikodriver for øvrige risikotyper. Dette innbefatter særlig kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, samt operasjonell risiko/ omdømmerisiko. Klimarisiko oppstår som følge av kjernevirksomheten og at banken er en del av det finansielle systemet.

Bankens klimarisiko vurderes som lav til moderat.

ANTIHVITVASK

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en økende trussel mot velferdssamfunnet. Finansnæringen er pålagt et særskilt ansvar for å begrense slik kriminalitet, blant annet gjennom å forhindre hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Etter juridisk fusjon 01.07.2020 ble ny policy og nytt rutineverk samordnet og vedtatt av styret som gjeldende for Sparebank 68° Nord. Virksomhetstilpasset risikovurdering har siden fusjonen vært et prioritert område for AHVansvarlig, og dette arbeidet planlegges ferdigstilt innen utgangen av Q1/21.

Sparebank 68° Nord har organisert sitt arbeid på området med en AHV-ansvarlig som er medlem av bankens ledergruppe og en operativ gruppe som vurderer alarmer og hendelser.

Sammenslåing av kundeporteføljene, ble gjennomført ved teknisk fusjon 21.09.2020. Det har vært lagt ned betydelig arbeid og ressurser for å sikre samordnet forståelse i arbeidet med kundeundersøkelser, registrering og kundekontroll.

Det har vært et særlig fokus mot ansatte i 1. linjen for best mulig å sikre felles risikoforståelse og kvalitet i arbeidet med «Kjenn din kunde». I dette arbeidet har det blitt avdekket behov for nye felles arbeidsrutiner som blir løpende utarbeidet og implementert i virksomheten.

Alle ledere og medarbeidere i Sparebank 68° Nord har gjennomført kurs for å sikre kompetanse og etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Styret har i forbindelse med sin egenevaluering satt opp kompetansetiltak innen antihvitvask som et prioritert område som er iverksatt.

VIRKSOMHET

Sparebank 68° Nord sin virksomhet har i vært drevet fra kommunene Narvik, Evenes, Vestvågøy, Harstad og Sortland. Det viktigste forretningsområdet er bankdrift. Banken samarbeider med, og er medeier i, BoNord Eiendomsmegling AS.

Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål.

LOKALBANK

Sparebank 68° Nord har sammen med 9 andre lokalbanker sagt opp sine avtaler med Eika Gruppen AS og dets datterselskaper. De fleste av avtalene har tre års oppsigelsestid. Dette medfører at avtalene, f.eks. hva angår dataleveranser, opphører 31.12.2021. Vi har etablert vår egen allianse/vårt eget samarbeid, LOKALBANK sammen med Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Nidaros Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.

Vi har undertegnet en samarbeidsavtale med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, som skal realisere LOKALBANK´s strategi. LB Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim og er under oppbygging for å ivareta støttefunksjoner for bankene.

LOKALBANK´s alliansebyggingsprogram har 5 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter. Vi forbereder og legger til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 1. januar 2022 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive IT-løsninger. Ved inngangen til 2021 kan vi konstatere at vi er i rute.

LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til sitt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeid med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.

IT- INFRASTRUKTUR

Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med SDC for levering av ITinfrastruktur for en direkteløsning fra 1. januar 2022.

BOLIGKREDITT

De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med bankene som eier Verd boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Verd Boligkreditt AS vil med dette over tid doble sin balanse og vil framstå som et endra bedre og mer geografisk diversifisert selskap enn før vår inntreden. Dette vil bidra til at selskapet vil kunne oppnå enda bedre innlånsbetingelser og derigjennom bedre vilkår til bankenes kunder innenfor 1. prioritets pantelån.

FORSIKRING

Sparebank 68° Nord og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har signert avtale om distribusjon for Frende Forsikring fra 01.01.2022 og framtidig eierskap i morselskapet Frende Holding AS.

Bankene har i dag en distribusjonsavtale med Eika Forsikring AS. Denne avtalen løper til 31.12.2021.

Avtalen som nå er signert betyr at de ti bankene i LOKALBANK blir framtidige distributører og eiere i Frende.

LEASING OG SALGSPANTLÅN

Banken hadde tidligere distribusjonsavtale med De Lage Landen Finans vedrørende leasing og Eika Kredittbank vedrørende salgspantlån. Vi har nå inngått avtale med Brage Finans AS vedrørende leasing til bedriftsmarkedet og salgspantlån til privatmarkedet.

SPARING OG PLASSERING

Avtalen med Eika Kapitalforvaltning AS er sagt opp med virkning fra 1. januar 2022. Vi er i sluttfasen vedrørende valg av leverandør fra oppsigelsen med Eika trer i kraft.

STYRING AV VIRKSOMHETEN (CORPORATE GOVERNANCE)

Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i Sparebank 68° Nord . Styret legger vekt på å etterleve punktene i anbefalingen så langt de passer. Tilpasninger er imidlertid gjort ut fra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene adskiller seg fra aksjeselskaper.

For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet:

• Et kompetent og uavhengig styre
• Gode interne styringsprosesser
• En objektiv og uavhengig eksternrevisjon
• Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig

Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse.

Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med revisor er åpent og godt. Ekstern revisor bekrefter risikostyringen og internkontroll, forsvarlig likviditetsstyring og godtgjørelsesordningen. Styret har etablert et kombinert revisjons- og risikoutvalg behandler saker som tilhører både revisjonsutvalget og risikoutvalget. Bankens risiko -og revisjonsutvalg består av 4 styremedlemmer. Styret har også oppnevnt et godtgjørelsesutvalg. Hele styret utgjør godtgjørelsesutvalget.

BEMANNING OG ORGANISASJONSSTRUKTUR

Sparebank 68˚ Nord har sju kontorer, Leknes og Bøstad i Lofoten, Sortland i Vesterålen, Ballangen, Narvik og Bogen i Ofoten og i Harstad. Banken er organisert i 4 virksomhetsområder, Privatmarked kunderådgivning, Bedriftsmarked kunderådgivning, Hverdagsøkonomi/Kundesenter og Finans/virksomhetsstyring. Ved årsskiftet var det 58 ansatte med til sammen 54,6 årsverk.

ARBEIDSMILJØ

Sparebank 68˚ Nord har et godt arbeidsmiljø og gjennomfører annet hvert år undersøkelser av medarbeidertilfredshet.

De ansatte har til sammen fire tillitsvalgte, der hovedtillitsvalgt er en kvinne og de tre andre er menn. Banken har et samarbeidsutvalg bestående av 3 representanter fra ansatte og 3 representanter fra ledelsen.

Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Sykefraværet utgjorde i 2020 4,8 % av total arbeidstid. Korttids-sykefraværet var på 0,8 %.

Sparebank 68˚ Nord har innskuddsbasert pensjonsordning med individuell opptjening av pensjonsrettigheter.

Banken er tilsluttet ordningen med avtalefestet førtidspensjon (AFP) for finansnæringen.

LIKESTILLING

Banken har 58 ansatte pr. 31.12.2020, 28 kvinner (49,1%) og 29 menn (50,9%). Banken har et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til fremtidige ansettelser.

Bankens ledelse består av to kvinner og fire menn.

Styret består av ti faste medlemmer, der fire er kvinner og seks er menn. Herav har de ansatte to representanter, en kvinne og en mann.

Både styret og bankens ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Dette vil bli vektlagt ved fremtidige nyansettelser.

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Bærekraftig utvikling er et globalt begrep som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.

Frem mot 2030 skal Norge gjennom en omfattende omstilling, der klimakutt og -endringer, nye krav, konkurranse og strammere offentlige budsjetter, vil legge press på norske lokalsamfunn og bedrifter.

Finans Norge har i samarbeid med næringen utviklet «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» - som beskriver veien til en lønnsom og bærekraftig finansnæring i 2030. Sparebank 68° Nord slutter seg til veikartets anbefalinger om å inkludere klima som del av kredittprosessen, stille krav til klima i lån til bolig og næringsbygg, gjøre obligasjonsmarkedet «grønnere» og måle karbonrelatert kreditteksponering. Dette arbeidet er påbegynt i 2020 og vil bli enda sterkere prioritert i 2021.

I den endringen som skal skje vil lokalbankens rolle som bidragsyter for å skape mer verdi lokalt for privatkunder, næringsliv og lokalsamfunnene, bli viktigere enn noen gang. Sparebank 68° Nord vil med sitt rådgivningstilbud og nærhet til kundene ha mål om å bistå i omstillingen av lokalt næringsliv, og i å sikre ny aktivitet og arbeidsplasser når det som ikke er bærekraftig skal erstattes. Nærhet til kunden gir oss et godt utgangspunkt for å tilby relevante produkter for den voksende kundegruppen som er opptatt av bærekraft. Som et konkret første steg har Sparebank 68° Nord har inngått samarbeidsavtale med Lofotrådet og prosjektet "Lofoten De Grønne Øyene 2030. Vekststrategi for Lofoten". Bakgrunnen for dette avtalen et felles mål om utvikling av Lofoten og visjonen om de

grønne øyene ved at «Framtidas Lofoten drives på fornybar energi, det er attraktivt å bo her og vi har et bærekraftig og livskraftig næringsliv. Vi vil bidra til å nå FNs klimamål».

Samfunnsansvar er en viktig del av historien til Sparebank 68° Nord gjennom at vi har deltatt i utvikling av lokalsamfunn i bankens markedsområder i generasjoner. Med lokalkunnskap og nærhet til kundene gjør banken vurderinger som i tillegg til økonomi og risiko baserer seg på et langsiktig miljø- og samfunnsperspektiv. Banken har dessuten lange tradisjoner for å føre deler av overskuddet tilbake til lokalsamfunnet – dette er bærekraft i praksis og er en naturlig videreutvikling av den rollen banken har spilt gjennom over 100 år.

Gjennom å drive banken godt og effektivt skapes verdier som kommer lokalsamfunnet til gode. Sparebank 68° Nord og de tre sparebankstiftelsene deler hvert år ut betydelige beløp gjennom sponsorstøtter og gaver til allmennyttige formål. Banken har vært spesielt opptatt av å støtte barne- og ungdomsaktiviteter og tilrettelegge for gode og sunne oppvekstsvilkår.

Årlig støttes et betydelig antall prosjekter som bidrar til positiv aktivitet innenfor blant annet kultur, idrett, næring og kunnskap. Banken hadde i løpet av 2020 sponsoravtaler med et betydelig antall aktører i lokalsamfunnet på den 68-ende breddegrad, herunder ca. 30 generalsponsoravtaler og hovedsponsoravtaler.

Bankens totale samfunnsbidrag har i løpet av 2020 vært på kr 16,95 mill. fordelt som følger:

Utbytte/utdeling til
Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank
Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank	Kr 8.700.000, -
Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank
Tildelinger fra bankens fond for større gaver og tildelinger allmennyttige formål:	Kr 4.450.000, -
Sponsoravtaler, øvrige samarbeidsavtaler etc	Kr 3.800.000, -

Samfunnsansvaret innebærer også at banken skal ha et bevisst forhold til sine interessenter og påse at bankens handlinger bidrar til en ansvarlig forretningsdrift. Sparebank 68° Nord er opptatt av åpenhet og god dialog med våre interessenter. De viktigste interessentene til banken er kunder, eiere, investorer, ansatte og myndigheter.

Sparebank 68° Nord vil i 2021 videreutvikle vårt arbeid med bærekraft. Bærekraft vil tydelig forankres i overordnet forretningsstrategi, og innarbeides i strategiske styringsdokumenter. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan med konkrete mål for alle virksomhetsområder for å operasjonalisere strategien. Sparebank 68° Nord vil i 2021, sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, starte opp arbeidet med å sertifisere banken og alle kontorer som Miljøfyrtårn.

Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet.

KOMPETANSEUTVIKLING

Sparebank 68° Nord arbeider kontinuerlig med å sikre at alle medarbeideres har nødvendige og riktig kompetanse. Banken er tilsluttet Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) som setter felles kompetansekrav for forbrukerrettede produktområder for hele finansnæringen. Den enkelte medarbeider dokumenterer gjennom autorisasjon eller godkjenning at kravene er innfridd. Dette bidrar til å sikre at kunden får en kundeopplevelse der riktig kunnskap formidles, samt at rådgiveren har de rette holdningene og ferdighetene.

I Sparebank 68° Nord skal alle rådgivere i personmarkedet autoriseres innenfor Kreditt, GOS og Personforsikring. For rådgivere som jobber med investeringsrådgiving er det krav om autorisasjon som finansiell rådgiver, AFR.

Per 31.12.2020 hadde Sparebank 68° Nord følgende autorisasjoner og godkjenninger:

•	Kreditt	(AIK)	31 stk.
•	Skadeforsikring	(GOS)	18 stk.
•	Personforsikring	(AIP)	13 stk.
•	Sparing og plassering	(AFR)	22 stk.

I 2020 har alle rådgivere med autorisasjon og godkjenning gjennomført kompetanseoppdatering i Etikk, AFR, GOS og Kreditt. Nyansatte rådgivere gjennomfører opplæring og prøver i autorisasjoner og godkjenninger før de får arbeide selvstendig mot kunder.

Banken har i 2020 økt fokuset på kompetanse innenfor Antihvitvask og Antikorrupsjon, og dette vil fortsette i 2021. Alle ansatte må gjennomføre obligatoriske kurs innenfor disse kompetanseområdene, og det vil også innføres obligatorisk grunnkurs på GDPR og bærekraft.

Banken har i 2020 i hovedsak benyttet Eika-skolen for tilgang til, og gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Det har dessuten vært gjennomført fast interne fagdager med fokus på bankens praksis innenfor de ulike fagområdene. Det er svært gode erfaringer med dette, og det planlegges videreført i 2021.

UTSIKTENE FREMOVER

Fusjonen mellom Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank ble gjennomført med forretningsmessig virkning fra 1. juli 2020 og teknisk fra 21. september 2020. Styret er opptatt, og vil følge opp, arbeidet med gjennomføring av fusjonene for å sikre at intensjonen og ambisjonene ved å gå sammen lykkes.

Fusjonen skal bidra til økt lokal konkurransekraft, bedre lønnsomhet og evne til å bidra til utvikling av lokalsamfunnene. Styret forventer positive effekter som resultat av fusjonen.

Pandemien og de økonomiske effektene av tiltak for å unngå spredning vurderes til å kunne påvirke bankens resultat og utvikling noe også i kommende perioder. Det vil være større usikkerhet enn normalt, særlig knyttet til vekst og tapsvurderinger, men myndighetenes tiltak og effekten av disse vurderes til å kunne redusere de negative konsekvensene. Det har vært tilfredsstillende aktivitet i bankens markedsområder i foregående år, og banken har for 2021 målsetting om en balansert vekst i utlån på nivå med i 2020.

Styret forventer at den økonomiske veksten fremover vil være lavere enn hva som har vært tilfellet de senere årene. Høyere arbeidsledighet, nedgang i oljeinvesteringene, lavt rentenivå og strengere regulering vil prege omgivelsene. Med dette som bakteppe forventer styret vedvarende marginpress og høyere tap enn hva som har vært tilfellet de siste årene. Sparebank 68˚ Nord har en betydelig personmarkedsportefølje, en relativt diversifisert bedriftsmarkedsportefølje og lav kompleksitet i virksomheten. Dette bidrar til å begrense tapsrisikoen. Det er derfor styrets oppfatning at Sparebank 68° Nord vil stå seg godt gjennom denne krisen. Bankens markedsposisjon, finansielle stilling og soliditet er god. Ansvaret som nær og tilstedeværende lokalbank innebærer at vi den nærmeste tiden vil fortsette med å bruke mye ressurser på konsolidering, bevaring av verdier og å være støttespiller for de kunder som er i en vanskelig situasjon.

Sparebank 68° Nord har over tid hatt god og stabil vekst. Banken har en god markedsposisjon i sine markeder og opplever at kundene responderer positivt på vår forretningsmodell som er basert på lokal tilstedeværelse med dyktige og engasjerte medarbeider som hjelper kunden til å gjøre gode valg. Denne tilpasningen skal opprettholdes og forsterkes i den sammenslåtte banken. Styret registrerer at kundenes respons på bankens lokale identitet og tilstedeværelse er meget positiv. Dette gjelder både privatkunder og næringsdrivende. I tråd med dette har banken har besluttet å styrke sin fysiske tilstedeværelse på 68. breddegrad ytterligere ved å åpne kontor i Svolvær. Avdelingen startes opp i løpet av første kvartal 2021 med 3 medarbeidere.

Banksektoren er i sterk endring. Som i mange andre bransjer utfordres bankenes forretningsmodeller av digitale aktører. Endringskreftene har aldri vært sterkere enn nå og for bankansatte betyr dette et betydelig arbeid knyttet til omstilling og modernisering. Det vil også videre fremover være behov for kontinuerlige omstillingstiltak. Dette for å styrke markedsposisjonen, øke breddesalget og effektivisere bankens arbeidsprosesser.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet i møte 17. mars 2021 å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp for første gang i løpet av andre halvår av 2021. Dette ut fra en forventning om at den økonomiske aktiviteten tar seg opp tidligere enn ventet, i takt med vaksinering, avtakende smittetrykk og internasjonal oppgang. Videre bidrar trolig den kraftige boligprisveksten vi opplever, spesielt i storbyene, til å framskynde tidspunktet for når første renteheving kommer. Styret legger til grunn at en noe høyere rente vil være bra både for den samlede økonomien og for bankens inntjening.

Sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK vil banken i 2021 fortsette arbeidet med uttreden av Eika Gruppen AS. Målsettingen med etableringen av LOKALBANK er økt eierstyring og lavere kostander. For regnskapsåret 2021 må det likevel påregnes noe økte kostnader som følge av investeringen i oppbygging av den nye alliansen. Som en del av etableringen av LOKALBANK har vi også valgt nye produktleverandører som vi mener er de beste til fordel for våre kunder og banken totalt sett.

Sparebank 68° Nords rolle som store og viktig bidragsytere til videre utvikling av region og lokalsamfunn skal videreføres.

Styret og bankens medarbeidere fokuserer sterkt på forbedring og utvikling av banken for å være i takt med utviklingen i samfunnet og banknæringen. Fusjonen mellom de to tidligere bankene har gitt banken et større og sterkere kompetansemiljø, og gjort banken mindre sårbar på kapasitet og kompetanse i enkeltfunksjoner.

TAKK

Styret vil takke våre kunder og forretningsforbindelser for god oppslutning og den tillit de har vist oss ved å velge vår bank. Det rettes en stor takk til alle medarbeidere og bankens ledelse for god innsats for å nå våre felles mål. Våre medarbeideres evne til omstilling og utvikling vil være nøkkelen til videre framgang for banken. En takk rettes også til øvrige tillitsvalgte for godt samarbeid.

Styreleder Nestleder Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Peder L.F. Spjeldet Tor-André Grenersen Styremedlem Adm.banksjef (ansatte-representant)

Leknes, 31.12.2020/ 24.03.2021

Rudi M. Christensen Jostein Lunde Geir Øverland

Bjørn H. Karlsen Trine Fjellstad Eriksen Anny-Beth R. Tande

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Astrid Mathiassen Jardar Jensen Anne S. Sand

(ansatte-representant)

ÅRSREGNSKAP

OPPSTILLING OVER TOTALRESULTATET PR 31.12.2020

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Noter	2020	2019
Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost		218.066	196.980
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		4.993	5.413
Rentekostnader og lignende kostnader		65.882	75.658
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	Note 18	157.177	126.736
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		44.304	30.972
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		5.586	6.715
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		12.998	11.495
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		-5.005	932
Andre driftsinntekter		222	258
Netto andre driftsinntekter		46.933	36.942
Lønn og andre personalkostnader	Note 21	42.984	33.100
Andre driftskostnader	Note 22	68.901	43.631
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler		3.107	-7.355
Sum driftskostnader		114.992	69.376
Resultat før tap		89.117	94.303
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer		13.912	6.223
Resultat før skatt		75.205	88.080
Skattekostnad	Note 24	17.322	18.566
Resultat av ordinær drift etter skatt		57.883	69.513
Utvidet resultat - Tall i tusen kroner
Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat		44.743
Skatt
Sum poster som ikke vil bli klassisifert over resultatet		44.743	0
Sum utvidet resultat		44.743	0
Totalresultat		102.626	69.513
Totalresultat per egenkapitalbevis		13,47	12,91
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis		7,60	12,91

BALANSE - EIENDELER

EIENDELER

Tall i tusen kroner	Noter	2020	2019
Kontanter og kontantekvilvalenter		12.531	8.576
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker		786.438	358.306
Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi		0	0
Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost		7.947.504	5.403.067
Rentebærende verdipapirer	Note 27	590.534	283.797
Finansielle derivater	Note 30	2.164	0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	Note 28-29	369.425	181.795
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak		0	0
Eierinteresser i konsernselskaper		2.670	1.196
Immaterielle eiendeler		0	1.659
Varige driftsmiddler	Note 32	18.178	16.816
Andre eiendeler	Note 33	14.247	15.801
Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg		0	0
Sum eiendeler		9.743.690	6.271.013

GJELD OG EGENKAPITAL

Tall i tusen kroner	Noter	2020	2019
Innlån fra kredittinstitusjoner	Note 34	298.758	199.224
Innskudd fra kunder	Note 35	6.373.216	4.090.203
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	Note 36	1.747.739	1.149.545
Finansielle derivater	Note 30	3.906	0
Annen gjeld	Note 37	19.829	45.592
Pensjonsforpliktelser	Note 37	784	642
Betalbar skatt	Note 24	23.240	0
Utsatt skatt	Note 24	0	0
Andre avsetninger		8.857	99
Ansvarlig lånekapital	Note 36	80.168	60.000
Fondsobligasjonskapital	Note 38	0	0
Sum gjeld		8.556.497	5.545.305
Aksjekapital/Eierandelskapital	Note 39	299.272	203.015
- Egne aksjer/egenkapitalbevis		-2.375	0
Overkursfond		58.494	11.578
Kompensasjonsfond		0	0
Fondsobligasjonskapital	Note 38	10.000	0
Annen innskutt egenkapital		0	0
Sum innskutt egenkapital		365.391	214.593
Fond for vurderingsforskjeller		0	0
Fond for urealiserte gevinster		91.315	0
Sparebankens fond		637.568	445.989
Gavefond		7.386	5.383
Utjevningsfond		69.780	58.942
Annen egenkapital		15.753	800
Kundeutbytte		0	0
Sum opptjent egenkapital		821.802	511.115
Sum egenkapital		1.187.193	725.708
Sum gjeld og egenkapital		9.743.690	6.271.013

EGENKAPITALOPPSTILLING

Morbank		Innskutt egenkapital					Opptjent egenkapital
								Fond for
				Sparebankens				vurderings	Fond for	Annen opptjent
Tall i tusen kroner Egenkapital 31.12.2019	Egenkapitalbevis 203.015	Overkursfond 11.578	Hybrid-kapital	fond 445.989	Utjevningsfond 58.942	Utbytte	Gavefond 5.383	forskjeller	urealiserte vinstar	800	egenkapital Sum egenkapital 725.708
Overgang til IFRS				4.330	2.661				46.597		53.588
Egenkapital 01.01.2020	203.015	11.578	0	450.319	61.603	0	5.383	0	46.597	800	779.296
Fusjon med Ofoten Sparebank 01.07.20	96.257	46.916	10.067	158.975	0		0		0		312.216
Resultat etter skatt				28.556	8.374		6.000			14.953	57.883
Estimatavvik pensjon											0
Endring i utsatt skatt estimatavvik											0
Verdiendring tilgjengelig for salg									44.743		44.743
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)											0
Skatt på verdiendring utlån											0
Totalresultat 31.12.2020	96.257	46.916	10.067	187.531	8.374	0	6.000	0	44.743	14.953	414.842
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte											0
Utbetalt fra gavefond							-3.998				-3.998
Utstedelse av ny hybridkapital											0
Utbetalte renter hybridkapital			-67	-283	-197						-547
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen											0
Endring egne egenkapitalbevis	-2.375										-2.375
Realisert gevinst/tap omfordelt fra fond for urealiserte gev.									-25		-25
Andre egenkapitaltransaksjoner											0
Egenkapital 31.12.2020	296.897	58.494	10.000	637.567	69.780	0	7.386	0	91.315	15.753	1.187.193
Egenkapital 31.12.2018	150.000			315.335	39.591		5.013				509.939
Fusjon med Lofoten Sparebank 01.01.19	53.014	11.579		92.597						800	157.990
Resultat etter skatt				38.057	19.351		370				57.778
Utvidet resultat											0
Estimatavvik pensjon											0
Endring i utsatt skatt estimatavvik											0
Verdiendring tilgjengelig for salg											0
Totalresultat 31.12.2019	203.015	11.578		445.989	58.942	0	5.383	0	0	800	725.707
Utbetalt utbytte											0
Utstedelse av ny hybridkapital											0
Utbetalte renter hybridkapital											0
Skatt på renter hybdrikapital direkte mot egenkapitalen											0
Endring egne egenkapitalbevis											0
Andre egenkapitaltransaksjoner											0
Egenkapital 31.12.2019	203.015	11.578	0	445.989	58.942	0	5.383	0	0	800	725.707

KONTANTSTRØMOPPSTILLING – DIREKTE METODE

Tall i tusen kroner	2020	2019
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-204.346	-417.748
Netto endring i innskudd fra kredittinstitusjoner	-102.576	-73.615
Renteinntekter på utlån til kunder, kredittinstitusjon og verdipapir	223.059	202.393
Netto inn- og utbetaling av innskudd fra kunder	316.762	185.611
Rentekostnader på innskudd og kredittinstitusjoner	-40.771	-50.643
Kjøp og salg av sertifikater og olibasjoner	-18.375	-13.029
Netto provisjonsinnbetalinger	38.718	24.257
Utbetaling til drift	-105.489	-82.069
Betalt skatt	-18.063	-14.527
Utbetaling av gaver og utbytte	-11.103	-8.655
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	77.816	-248.025
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved investering i varige driftsmidler	-4.428	-1.830
Netto inn og utbetaling av langsiktige investering i verdipapirer	3.763	8.091
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	12.998	11.495
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	12.333	17.756
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	122.784	289.377
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-25.111	-25.015
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	97.673	264.362
A + B + C Netto endring likvider i perioden	187.822	34.093
Likviditetsbeholdning 1.1	366.882	211.890
Likviditetsbeholdning 01.01.19 tilført ved fusjon av Lofoten Sparebank	0	120.899
Likviditetsbeholdning 30.06.20 tilført ved fusjon av Ofoten Sparebank	244.265	0
Likviditetsbeholdning 31.12	798.969	366.882
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på Sentralbanken	12.531	8.576
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	786.438	358.306
Likviditetsbeholdning	798.969	366.882
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	786.438	358.306
Likviditetsbeholdning	786.438	358.306

I styret for Sparebank 68° Nord Leknes, 31.12.2020/ 24.03.2021

Rudi M. Christensen Jostein Lunde Geir Øverland Styreleder Nestleder Styremedlem

Astrid Mathiassen Jardar Jensen Anne S. Sand

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Peder L.F. Spjeldet Tor-André Grenersen

Styremedlem Adm.banksjef (ansatte-representant)

Bjørn H. Karlsen Trine Fjellstad Eriksen Anny-Beth R. Tande

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

(ansatte-representant)

NOTE 1 – Regnskapsprinsipper31
NOTE 2 – Kredittrisiko40
NOTE 3 - Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger46
NOTE 4 – Kapitaldekning48
NOTE 5 – Risikostyring 50
NOTE 6 – Utlån til kunder fordelt på nivå for kvalitet 52
NOTE 7 – Fordeling av utlån 54
NOTE 8 – Kredittforringede lån55
NOTE 9 – Forfalte og kredittforringede lån 56
NOTE 10 – Eksponering på utlån56
NOTE 11 – Nedskrivinger, tap, finansiell risiko57
NOTE 12 – Store engasjement 59
NOTE 13 - Sensitivitet60
NOTE 14 – Likividitetsrisiko61
NOTE 15 – Valutarisiko 62
NOTE 16 – Kursrisiko62
NOTE 17 – Renterisiko62
NOTE 18 – Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter63
NOTE 19 – Segementinformasjon63
NOTE 20 – Andre inntekter63
NOTE 21 – Lønn og andre personalkostnader 64
NOTE 22 – Andre driftskostnader65
NOTE 23 – Transaksjoner med nærstående66
NOTE 24 – Skatter67
NOTE 25 – Kategorier av finansielle instrumenter 68
NOTE 26 – Virkelig verdi finansielle instrumenter69
NOTE 27 – Sertifikater og obligasjoner 70
NOTE 28 – Aksjer, egenkapitalbevis og fond til virkelig verdi over resultatet 71
NOTE 29 – Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over utvidet resultat72
NOTE 30 – Finansielle derivat73
NOTE 31 – Datterselskaper og tilknyttet selskaper74
NOTE 32 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler75

NOTE 33 – Andre eiendeler75
NOTE 34 – Innlån fra kredittinstitusjoner76
NOTE 35 – Innskudd fra kunder 76
NOTE 36 – Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital77
NOTE 37 – Annen gjeld og pensjon78
NOTE 38 – Fondsobligasjonskapital79
NOTE 39 – Eierandelskapital og eierstruktur80
NOTE 40 – Resultat pr. egenkapitalbevis 82
NOTE 41 – Garantier83
NOTE 42 – Hendelser etter balansedagen84
NOTE 43 – Overgangsnoter til IFRS 85
NOTE 44 - Virksomhetssammenslutning88
Uavhengig revisors beretning 90

NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER

GENERELL INFORMASJON

Sparebank 68° Nord tilbyr banktjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge. Banken er lokalisert i på den 68. breddegrad og har 7 kontorer lokalisert til Ballangen, Narvik, Bogen i Ofoten, Harstad, Sortland, Bøstad og Leknes.

2020 var andre driftsår for Sparebank 68° Nord. Resultatregnskapet for 2019 og balansen pr. 31.12.2019 inkluderer kun tallene fra «gamle» Sparebank 68° Nord. Resultatet for 2020 inkluderer, foruten 12 måneder for «gamle» Sparebank 68° Nord, også 6 måneder for tidligere Ofoten Sparebank (perioden 01.07.20-31.12.20). Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare

Regnskapet for 2020 ble godkjent av styret 24.03 2021.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

Fra 2020 avlegger banken regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 1. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt.

Banken har valgt å ikke omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2020. Se note 43 for åpningsbalanse og effekter av overgang til nytt regnskapsspråk.

Sammenligningstallene for 2019 er ikke omarbeidet og er dermed i samsvar med NGAAP, tilhørende regnskapsprinsipper for 2019 er gjengitt avslutningsvis i denne noten.

I samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å unnlate å anvende «IFRS 16 Leieavtaler» for regnskapsåret 2020 og i stedet anvende tidligere anvendte prinsipper.

I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

KONSOLIDERING

Sparebank 68° Nord har ikke utarbeidet konsernregnskap.

Banken har to datterselskaper:

• Bogen Servicebygg AS, org.nr 979 922 035
• Storgata 9 AS, org.nr 911 924 986

I forbindelse med implementeringen av IFRS i samsvar med årsregnskapsforskriften for banker har Sparebank 68° Nord evaluert eksisterende konsolideringsprinsipper. Utgangspunktet etter IFRS10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlig kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS.

Sparebank 68° Nord sin vurdering av overstående er at unnlatelse av konsolidering av de nevnte døtre ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Sparebank 68° Nord. Investeringer i datterselskaper måles til kost i samsvar med IAS 27, punkt 10.

SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

SEGMENTINFORMASJON

Banken utarbeider ikke regnskap for segmentene privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM).

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Sparebank 68° Nord beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER -KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor opsjonen til å klassifisere disse utlånene til virkelig verdi med verdiendring over resultat for å unngå et regnskapsmessig misforhold på disse utlånene. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 60 % (se punkt om «Boligkredittselskap» under).

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

BOLIGKREDITTSELSKAP

Sparebank 68° Nord har formidlet lån til Eika Boligkredit (EBK). Porteføljen av lån formidlet til EBK bokføres ikke i bankens balanse.

Ved formidling av lån til EBK kan lånene som formidles defineres under tre kategorier:

NYE LÅN:

Sparebank 68° Nord etablerer nytt lån i EBK gjennom ny låneavtale hvor EBK er eneste långiver og motpart.

NYTT LÅN SOM INNFRIR LÅN I BANKEN:

Sparebank 68° Nord oppretter et nytt lån i EBK under ordinær kreditt-saksgang, men hele eller deler av lånet benyttes til å innfri et løpende låneforhold i banken. Sparebank 68° Nord er ikke, og vil ikke være, part i den nye låneavtalen. Bankens vurdering er da at lånet som er innfridd i banken fraregnes på bankens balanse på vanlig måte.

LØPENDE LÅN SOM OVERFØRES FRA SPAREBANK 68° NORD TIL EBK:

Sparebank 68° Nord har anledning til å overføre lån med pant i boligeiendom innenfor 75 % av markedsverdi til EBK. Dette er lån hvor banken har et løpende kundeforhold og banken overdrar låneforholdet til EBK uten etablering av nye låneavtaler, og EBK overtar bankens rettigheter og forpliktelser. Slike forhold kan gi grunnlag for nærmere vurdering av hvorvidt lånet kan fraregnes i bankens balanse.

Sparebank 68° Nord benytter ikke denne måten å overføre lån til EBK.

Porteføljen av lån formidlet av Sparebank 68° Nord til EBK består av «Nye lån». For «Nye lån som innfrir lån i banken» er bankens vurdering av alle rettigheter og plikter til låneforholdet, herunder risiko og fortjenestepotensialet, er overført til EBK. Banken har ikke volum i kategorien «Løpende lån som overføres fra Sparebank 68° Nord til EBK». Alle lån som er formidlet til EBK er derfor fraregnet bankens balanse.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet, hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.

Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC ) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

Forventet kredittap i steg 3 foreligger når banken har objektive bevis på kredittforringelse og verdifall. Steg 3 nedskrivninger skal foretas enkeltvis for alle lån som anses som vesentlig. Utlån som er vurdert til steg 3 nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført, skal ikke medtas i grunnlaget for steg 1 og steg 2 nedskrivninger.

Tapsavsetninger i steg 3 tilsvarer forventet tap over den kontraktsfestede løpetid på utlånene. Banken benytter en tapsmodell for steg 3, forventet kredittap, som baserer seg på en objektiv og en sannsynlighetsvektet analyse av alternative utfall der tidsverdien av fremtidige kontantstrømmer hensyntas.

COVID 19 – PANDEMIEN

Tidlig i Covid-19 -pandemien var det betydelig usikkerhet knyttet til norsk økonomi generelt og bankens utlånsportefølje spesielt. Sparebank 68° Nord gjennomførte stresstester av utlånstap og fulgte indikatorer på kredittkvalitet tett. Så langt ut i pandemien har banken ikke sett store endringer i kredittkvaliteten, hverken på BM eller PM. Tidlig i pandemien opplevde banken en økning på PM-kunder som ba om avdrags- og eller renteutsettelse. Nivåene på dette er nå tilbake på det normale for banken. Banken følger fortsatt nøye med på utviklingen på BM-markedet, og da særlig knyttet til reiseliv, serveringsvirksomhet og næringseiendom.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

SIKRINGSBOKFØRING

Sparebank 68° Nord benytter ikke sikringsbokføring.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

LEIEAVTALER

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 vil banken følge prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler.

INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

Sparebank 68° har to tilknyttede selskaper

• BoNord Eiendomsmegling AS, org.nr 988 054 631
• Mustapartajordet 8-12 AS, org.nr 922 654 492

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Alle bankens ansatte har en innskuddsbasert ordning. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres under «Lønn og andre personalkostnader». AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJON

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter og å betale tilbake hovedstol tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

Utsteder, Sparebank 68° Nord, har rett til førtidig innløsning av fondsobligasjon på angitte tidspunkter og tilhørende kurser. I tillegg har fondsobligasjonen er regulatorisk og en skatterelatert rett til førtidig innløsning for utsteder.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle innog utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTER 2019

Med henblikk på regnskapsprinsipper for regnskapstall for 2019 og overgangen fra NGAP til IFRS fra 31.12.2019 til 01.01.2020 henvises det til Sparebank 68° Nord sin årsrapport for 2019.

Årsrapporten er tilgjengelig på bankens hjemmeside:https://68nord.no/ombanken/rapporter

NOTE 2 – KREDITTRISIKO

DEFINISJON AV MISLIGHOLD

Mislighold er definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager.

En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt. I slike tilfeller vil kunden bli tapsmarkert og det blir gjennomført en individuell vurdering av nedskrivningsbehovet.

Fra og med 01.01.2021 innføres ny definisjon av mislighold, det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overforbanken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

EKSPONERING VED MISLIGHOLD (EAD)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

TAP VED MISLIGHOLD (LGD)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Datagrunnlaget oppdateres med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom
• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

SANNSYNLIGHET FOR MISLIGHOLD (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Det eksisterte en PD modell 31. 12.2019 som ble brukt for kredittstyringsformål. Denne ble lagt til grunn ved overgangen til IFRS 1.1.2020. Effekt av endring i eksisterende PD modell ga ikke større endringer på estimert ECL, og eventuell effekt er behandlet som en estimatendring i 2020.

Beskrivelsen som følger, dekker denne modellen.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk.

Når kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er kortere enn en gitt tidshorisont blir kun generisk modell benyttet, unntatt i personmarkedet for eksisterendekunder, hvor adferdsscore alltid vektes inn også ved nye søknader (som trigger nytt kredittsøk). Når generisk modell medfører gjenpartsbrev til kunden (opplysninger om fysiske personer) og kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk er lengre enn en gitt tidshorisont blir kundeadferdsmodell benyttet.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling.

Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap.

For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Med utgangspunkt i PD 12 mnd., beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor).

Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

VESENTLIG ØKNING I KREDITTRISIKO (MIGRERING)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

FORVENTET KREDITTAP BASERT PÅ FORVENTNINGER TIL FREMTIDEN

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventninger til fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer – basis, oppside og nedside – for forventet makroøkonomisk utvikling ett til fire år fram i tid. Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %.

Deretter vektes 20 prosent av endringen i makrokomponenten inn i endelig PD-estimat. Det er kun er PD som hensyntas av de tre scenarioene og variasjoner i tapsgrad (LGD) må innarbeides i input for scenariobergeningene.

Variablene arbeidsledighet, oljepris, husholdningers gjeldsgrad og bankenes utlånsrente inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Prognosene som legges til grunn, baseres på eksternt tilgjengelig informasjon; makroøkonomiske prognoser fra Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og andre anerkjente institusjoner.

De makroøkonomiske variablene er ikke uavhengige noe som betyr at en endring i en variabel vil påvirke prognosen for enkelte av de andre variablene, det gir derfor begrenset informasjon å se på sensitiviteten til hver enkelt variabel.

I nedside scenarioet er hver variabel tilordnet en lavere forventning relativt til base scenarioet og visa versa i best scenarioet. Tabellen nedenfor viser prognosen for de ulike variablene i alle tre scenarioer.

Basis	2021	2022	2023	2024
Arbeidsledighet (nivå)	4,5%	4,3%	4,1%	4,1%
Endring i husholdningens gjeldsgrad	1,0%	1,0%	1,0%	1,2%
Bankens utlånsrente (nivå)	1,8%	1,8%	1,8%	1,8%
Oljepris (USD pr. fat)	43	46	48	48
Nedside	2021	2022	2023	2024
Arbeidsledighet (nivå)	5,0%	4,8%	4,6%	4,6%
Endring i husholdningens gjeldsgrad	-2,0%	-2,0%	1,0%	0,7%
Bankens utlånsrente (nivå)	0,6%	0,6%	0,6%	0,6%
Oljepris (USD pr. fat)	26	28	28	28
Oppside	2021	2022	2023	2024
Arbeidsledighet (nivå)	3,9%	3,7%	3,5%	3,5%
Endring i husholdningens gjeldsgrad	0,9%	0,9%	1,0%	1,7%
Bankens utlånsrente (nivå)	3,0%	3,0%	3,0%	3,0%
Oljepris (USD pr. fat)	63	66	68	68

"Scenario 'Basis» baserer seg på SSBs prognoser fra september 2020.

Et scenario hvor den økonomiske veksten henter seg inn igjen etter det kraftige tilbakeslaget som følge av COVID-19. Gjeldsgraden øker og inntektene reduseres som følge av den midlertidige krisen i norsk næringsliv, men kredittveksten er ikke mer enn normal – på linje med tidligere år.

Boligprisene antas fremover å stige med 3 prosent per anno, om lag halve prisveksten så langt på 2000-tallet. En boligprisvekst som er lavere som følge av at lønns- og prisveksten generelt er lavere enn før.

«Scenario Nedside» tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor variablene er justert med et negativt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene. Dette gjelder alle variablene med unntak av estimert oljepris som er fastsatt direkte av makroøkonom i Eika Gruppen.

«Scenario Oppside» tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor alle variablene er justert med et positivt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene.

Fra og med 2025 (etter 4. år) legges scenario Basis til grunn.

Både betydelig estimatusikkerhet og at situasjonen med COVID 19-epidemien har oppstått svært raskt gjennom vinter/vår 2020, og fortsatt med gjennom høsten 2020, fører til at det nødvendig å benytte vesentlig mer skjønn og gruppevis tilnærming i beregning av nedskrivninger på utlån.

Statlige støtteordninger og andre lettelser har ikke i vesentlig grad endret måten banken styrer sin kredittrisiko på.

De modellberegnede nedskrivningene tar ikke tilstrekkelig høyde for den usikre situasjonen banken befinner seg i, med svakere makroutsikter enn de som er oppdatert i den eksisterende nedskrivningsmodellen.

Banken er imidlertid eksponert i et markedsområde som, etter bankens, vurdering er lite påvirket de økonomiske konsekvensene av COVID-19 epidemien. Boligmarkedet er velfungerende, og husholdningene har fått økt disponibel inntekt etter at Norges Bank satte renten til 0 %.

Banken er i begrenset grad eksponert mot turisme, hotell og overnatting, restaurant etc., dvs. bransjer som er sterkt rammet av COVID-19 epidemien.

Til tross for dette så har banken vurdert det slik at det er betydelig usikkerhet knyttet til de langsiktige økonomiske konsekvensene av COVID-19 epidemien. Tap kan, på grunn av denne usikkerheten, materialisere seg på et senere tidspunkt. Banken har derfor, i tillegg til den statistiske modellen, beregnet økte nedskrivninger i steg 1 og 2 for kunder, på grunnlag av hvor utsatte de ulike bransjene er innenfor bankens engasjement.

Banken har, i tillegg til den statistiske modellen, beregnet økte nedskrivninger for ekstra tapsavsetninger i steg 1 og 2 pga covid 19.

Effekten av COVID-19 på ulike sektorer og bransjer er delt inn i 5 grader/nyanser:

• 1. i liten grad påvirket (lav risiko).
• 1. i noen grad påvirket (lav til medium risiko).
• 1. i middels grad påvirket (medium risiko).
• 1. i betydelig grad påvirket (medium til høy risiko).
• 1. i høy grad påvirket (høy risiko).

Banken har vurdert og knyttet følgende bransjer til de 5 ulike gradene av risiko. Fordelingen gjelder kun de bransjene der banken har en vesentlig eksponering pr. 31.12.2020 og vil kunne endres når konsekvensene av COVID-19 epidemien blir mere objektive og materialiserer seg.

1. Lav risiko:

Jord- og skogbruk, industriell produksjon av mat og drikke, varehandel – mat/drikke/apotek, helse- og sosialtjenester

2. Lav til medium risiko:

Ingen

3. Medium risiko:

Bergverk – grus og sand, bygge og anleggsvirksomhet, reparasjon av motorvogn – deler og drivstoff, varetransport og næringseiendom

4. Medium til høy risiko:

Varehandel, unntatt mat/drikke/apotek, omsetning av motorvogner og øvrige tjenesteytende næringer

5. Høy risiko:

Overnatting- og serveringsvirksomheter, kulturell virksomhet, frisør, helsestudio, underholdning og fritidsaktiviteter.

Hver grad av risiko (1-5) blir tilført en «justeringsfaktor» i prosent. Støtteordninger fra staten er hensyntatt i vurderingen av justeringsfaktorer for de ulike bransjer. Justeringsfaktoren for den enkelte bransje multipliseres med bankens eksponering i hver bransje. De beregnede nedskrivningsbeløpene etter risiko og eksponering, legges så til de modellberegnede nedskrivninger per bransje.

KREDITTRISIKO

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til "off-balance" finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

Klassifisering

.

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement. se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Risikoklasse	Sansynlighet for mislighold fra	Sansynlighet for mislighold til
1	0,0000	0,0010
2	0,0010	0,0025
3	0,0025	0,0050
4	0,0050	0,0075
5	0,0075	0,0125
6	0,0125	0,0200
7	0,0200	0,0300
8	0,0300	0,0500
9	0,0500	0,0800
10	0,0800	1,0000

NOTE 3 - BRUK AV ESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

(Se note 13 for sensitivitetsberegninger).

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet.

Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

(Se note 26 for sensitivitetsberegninger).

COVID-19

Banken har hatt, og har, ekstra søkelys på utviklingen i kredittrisiko på grunn av Covid-19 pandemien. Våren 2020 var det mange kunder som søkte og fikk innvilget avdragsutsettelse i 3-6 måneder. I ettertid ser banken at størstedelen av disse henvendelsene ikke materialiserte seg i langvarige økonomiske utfordringer for kunden. Engasjementer i denne kategorien er av banken vurdert til ikke å ha fått betalingslettelser (blitt forbearancemerket).

Når det gjelder næringskunder spesielt, har banken i liten grad hatt henvendelser fra eksisterende kunder på lånesøknader under statsgarantiordningen.

I noen av de henvendelsene som banken har fått, har kunden blitt vurdert til å ha for dårlig økonomi, slik at midlertidig låneordning ikke vil være tilstrekkelig grunnlag til å gi dem muligheter til å overleve økonomisk over tid. Disse kundene har fått avslag på dette grunnlaget. De kundene som så langt har bedt om bistand i perioden, og som har blitt vurdert å være kredittverdige i et lengre perspektiv, har fått likviditetslån på vanlige kredittmessige forutsetninger og grunnlag.

Per 31.12.2020 har banken to lån knyttet til den statlige garantiordningen.

Banken følger nøye med på migrering i risikoklasser og er av den oppfatning at bankens kredittrisiko i bare liten grad synes være påvirket av koronasituasjonen. Banken er klar over at dette kan endres på kort sikt, og det fortsatt vil kunne avdekkes/komme henvendelser fra kunder som etter hvert merker den mer langvarige effekten av svekket lønnsomhet som følge av Covid-19 pandemien - både direkte, og ikke minst indirekte ved å være relatert til bransjer som er spesielt utsatt.

Banken må sies å ha vært skjermet fra de mest utsatte bransjene som er berørt av Covid-19 pandemien. Banken er imidlertid klar over de mer langvarige konsekvensene som følge av at økonomiske problemer bygger seg opp over tid og at de økonomiske reservene/bufferne hos utsatte berørte kunder kan ta slutt dersom samfunnets nedstengningstiltak opprettholdes over lengre tid.

samarb. Morbank gruppe Tall i tusen kroner 2020 2019 2020 Opptjent egenkapital 637.568 445.989 547.259 Overkursfond 58.494 136.985 Utjevningsfond 69.780 58.942 69.780 Annen egenkapital 800 800 800 Egenkapitalbevis 296.897 214.593 314.609 Fond for urealiserte gevinster 91.315 91.897 Gavefond 7.386 5.383 7.386 Sum egenkapital 1.162.240 725.707 1.168.715 Immaterielle eiendeler -473 Fradrag for forsvarlig verdsetting -963 -1.265 Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse -41 Fradrag i ren kjernekapital -125.526 -24.490 -32.122 Ren kjernekapital 1.035.752 701.176 1.134.855 Fondsobligasjoner 10.000 20.204 Fradrag i kjernekapital Sum kjernekapital 1.045.752 701.176 1.155.059 Tilleggskapital - ansvarlig lån 80.000 60.000 92.860 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst. over 10 % av egen ansvarlig kapital -181 Netto ansvarleg kapital 1.125.752 760.995 1.247.919 Eksponeringskategori (vektet verdi) Stater 0 0 78 Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) 18.861 3.602 37.316 Offentlige eide foretak Institusjoner 42.281 21.980 78.598 Foretak 412.164 425.952 427.422 Massemarked 44.616 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 3.563.428 2.221.626 3.996.566 Forfalte engasjementer 48.476 9.852 49.734 Høyrisiko-engasjementer 171.207 171.207 Obligasjoner med fortrinnsrett 28.771 17.383 36.526 Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 135.543 54.916 135.543 Andeler i verdipapirfond 26.558 9.897 28.720
Egenkapitalposisjoner 156.151 93.530 172.778
Øvrige engasjement 228.534 166.321 232.554
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko 4.831.973 3.025.060 5.411.658
CVA-tillegg 183 231 30.772
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko 345.822 249.820 368.636
Ekstra risikoeksponeringsbeløp pga faste omkostninger 5.764
Sum beregningsgrunnlag 5.177.978 3.275.111 5.816.830
Kapitaldekning i % 21,74 % 23,24 % 21,45 %
Kjernekapitaldekning 20,20 % 21,41 % 19,86 % Ren kjernekapitaldekning i % 20,00 % 21,41 % 19,51 %
Uvektet kjernekapitalandel i % 10,68 % 11,04 % 10,06 %

Konsolidering av samarbeidende grupper

Fra 01.01.2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 1,5 % i Eika Gruppen AS og på 1,4 % i Eika Boligkreditt AS.

	2019
Ren kjernekapital	731.088
Kjernekapital	738.617
Ansvarlig kapital	808.004
Beregningsgrunnlag	3.671.680
Kapitaldekning i %	22,01 %
Kjernekapitaldekning	20,12 %
Ren kjernekapitaldekning i %	19,91 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	9,80 %

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene. Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

LIKVIDITETSRISIKO

Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området. Bankens innskudd består primært av innskudd fra helkunder i bankens markedsområde.

Se note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.

MARKEDSRISIKO

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres pga. endringer i markedspriser Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre og ledelse.

Se note 15 og 16 for vurdering av markedsrisiko.

OPERASJONELL RISIKO

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

FORRETNINGSRISIKO

Risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Styring og kontroll med bankens forretningsskikkrisiko er basert på bankens styrefastsatte policy. Det påligger alle ansatte å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en tilfredsstillende måte, herunder gjennom en faglig god og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder kan ta bevisste og velinformerte valg.

COMPLIANCE (ETTERLEVELSE)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer. Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har iverksatt spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KVALITET

2020

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	5.789.693	5.965	0		5.795.659
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.340.668	270.953	0		1.611.621
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	174.346	314.609	0		488.955
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	0	0	127.608		127.608
Sum brutto utlån	7.304.707	591.527	127.608	0	8.023.842
Nedskrivninger	-8.092	-33.552	-34.694		-76.338
Sum utlån til balanseført verdi	7.296.615	557.976	92.914	0	7.947.505

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	4.885.334	5.315	0		4.890.649
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	353.842	213.758	0		567.600
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	58.620	113.546	0		172.166
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	0	0	52.040		52.040
Sum brutto utlån	5.297.797	332.619	52.040	0	5.682.456
Nedskrivninger	-813	-4.358	-4.217		-9.388
Sum utlån til bokført verdi	5.296.984	328.261	47.823	0	5.673.067

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
				Herav utlån til
Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	virkelig verdi	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	904.359	650	0		905.009
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	986.826	57.195	0		1.044.021
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	115.726	201.063	0		316.788
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	0	0	75.568		75.568
Sum brutto utlån	2.006.910	258.908	75.568	0	2.341.387
Nedskrivninger	-7.279	-29.193	-30.477	0	-66.949
Sum utlån til bokført verdi	1.999.631	229.715	45.092	0	2.274.437

Teknisk innfusjonering av Ofoten Sparebank ble gjennomført 18. – 20. september 2020 og misligholdte engasjement i Ofoten Sparebank ble som en følge av dette rapportert til 0 dager i mislighold 21.september 2020. Tidligste tidspunkt for rapportering av 90 dagers mislighold for engasjement innfusjonert fra Ofoten Sparebank ble 20.desember 2020.

Rapportering av 90 dagers mislighold, som grunnlag for flytting av engasjement til steg 3, ble gjort med uttrekk datert frem til 17. desember 2020. Engasjement innfusjonert fra Ofoten Sparebank med 90 dagers mislighold var som en følge av dette ikke med i rapporteringsgrunnlag for flytting til steg 3. Sum engasjement innfusjonert fra Ofoten Sparebank som ble rapportert med 90 dagers mislighold 20.desember 2020, var 21,1 MNOK. Ultimo januar 2021 ble alle engasjement med 90 dagers mislighold rapportert korrekt og flyttet til steg 3.

2019

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
	Ubenyttede
Pr. klasse finansielt instrument:	Brutto utlån	kreditter	Garantier	Ind. nedskriv.	kreditteksp.
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	3.458.760	54.972	29.517		3.543.249
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	1.402.811	59.211	25.614		1.487.636
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	498.596	14.533	3.707		516.836
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	87.757	19.912	3.022	19.179	91.512
Opptjente renter (ikke klassifisert)	80		3.040		3.120
EBK			12.880		12.880
Total	5.448.004	148.628	77.780	19.179	5.642.353
Gruppenedskrivinger					-25.757
Total					5.616.596

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Pr. klasse finansielt instrument:	Ubenyttede
	Brutto utlån	kreditter Garantier		Ind. nedskriv.	Maksimal kreditteksp.
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.937.645	41.833	2.347		2.981.825
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	591.586	5.715	543		597.844
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	262.437	1.047	20		263.504
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	6.255				6.255
Opptjente renter (ikke klassifisert)	73		3.040	981	2.132
EBK			12.880		12.880
Total	3.797.996	48.595	18.830	981	3.851.560
Gruppenedskrivinger					0
Total					3.851.560

Personmarkedet

Bedriftsmarkedet

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet

Pr. klasse finansielt instrument:		Maksimal
	Brutto utlån	Ubenyttede kreditter Garantier		Ind. nedskriv.	kreditteksp.
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	521.115	13.139	27.170		561.424
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	811.225	53.496	25.071		889.792
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	236.160	13.486	3.688		253.334
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	81.501	19.912	3.022	18.198	86.237
Opptjente renter (ikke klassifisert)	7				7
Total	1.650.008	100.033	58.951	18.198	1.790.794
Gruppenedskrivinger					-25.757
Total					1.765.038

NOTE 7 – FORDELING AV UTLÅN

Utlån fordelt på fordringstyper	2020	2019
Kasse-, drifts- og brukskreditter	169.396	126.113
Byggelån	148.337	142.424
Nedbetalingslån	7.706.109	5.179.466
Brutto utlån og fordringer på kunder	8.023.842	5.448.003
Nedskrivning steg 1	-8.092	0
Nedskrivning steg 2	-33.552	0
Nedskrivning steg 3	-34.694	0
Gruppe nedskrivninger	0	-25.757
Individuelle nedskrivninger	0	-19.179
Netto utlån og fordringer på kunder	7.947.504	5.403.067
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	1.501.748	849.186
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	9.449.253	6.252.253

Brutto utlån fordelt på geografi	2020	2019
Harstad med nabokommuner	2.528.851	2.614.063
Ofoten	1.957.650
Lofoten	1.844.872	1.686.042
Vesterålen	630.898	636.674
Tromsø	251.777	161.970
Oslo	242.451	80.292
Landet for øvrig	560.455	263.716
Utlandet	6.889	5.246
Sum	8.023.842	5.448.003

NOTE 8 – KREDITTFORRINGEDE LÅN

2020
	Brutto nedskrevne		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	39.246	-4.217	35.029
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	23.008	-1.500	21.508
Industri	1.339	-1.085	254
Bygg, anlegg	24.609	-3.473	21.136
Varehandel	5.180	-2.825	2.355
Transport og lagring	8.535	-1.742	6.793
Eiendomsdrift og tjenesteyting	62.244	-19.852	42.392
Annen næring	8.353	0	8.353
Sum	172.515	-34.694	137.821

2019
	Brutto nedskrevne	Individuelle	Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	nedskrivninger	engasjement
Personmarkedet	24.068	984	23.084
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	22.304	2.000	20.304
Industri	618	84	534
Bygg, anlegg	10.195	2.500	7.695
Varehandel	6.551	2.050	4.501
Transport og lagring	6.575	1.692	4.883
Eiendomsdrift og tjenesteyting	61.011	7.050	53.961
Annen næring	10.917	2.820	8.097
Sum	142.240	19.180	61.002

Kredittforringede lån

	2020	2019
Brutto misligholdte lån - over 90 dager	38.448	9.335
Nedskrivning steg 3	-4.903
Individuelle nedskrivninger		-2.783
Netto misligholdte lån	33.545	6.552
Andre kredittforringede lån	134.066	98.409
Nedskrivning steg 3	-29.791
Individuelle nedskrivninger		-16.396
Netto kredittforringede ikke misligholdte lån	104.275	82.013
Netto misligholdt og kredittforringede engasjement	137.821	88.565

Kredittforringede lån fordelt etter sikkerheter

	2020
Tall i tusen kroner	Beløp	%
Utlån med pant i bolig	35.241	20,4 %
Utlån med pant i annen sikkerhet	136.076	78,9 %
Utlån til offentlig sektor	0	0,0 %
Utlån uten sikkerhet	1.198	0,7 %
Ansvarlig lånekapital	0	0,0 %
Sum kredittforringede utlån	172.515	100 %

NOTE 9 – FORFALTE OG KREDITTFORRINGEDE LÅN

	Ikke forfalte lån	Under 1 mnd.	Over 1 t.o.m. 3 mnd	Over 3 t.o.m. 6 mnd.	Over 6 t.o.m. 12 mnd.		Over 1 år Sum forfalte lån	Kredittforringede lån	Sikkerhet for forfalte lån	Sikkerhet for kredittforringede lån
2020
Privatmarkedet	5.463.201	164.298	10.615	24.266	6.590	13.486	219.255	39.246	0	0
Bedriftsmarkedet	2.214.938	105.114	5.800	14.104	491	939	126.449	133.270	0	0
Totalt	7.678.139	269.412	16.414	38.371	7.081	14.425	345.704	172.515	0	0
2019 Privatmarkedet	3.773.971		16.393	2.398	2.994	2.240	24.025	24.149
Bedriftsmarkedet	1.625.678		22.627	593	819	291	24.330	118.092
Totalt	5.399.650	0	39.020	2.991	3.813	2.531	48.354	142.240	0	0

NOTE 10 – EKSPONERING PÅ UTLÅN

2020 Tall i tusen kroner	Brutto utlån	Ned- skriving steg 1	Ned- steg 2	Ned- steg 3	skriving skriving Ubenyttede kreditter	Garantier	Ned- steg 1	Ned- skriving skriving skriving steg 2	Ned steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	5.682.456	-1.174	-3.360	-4.217	90.754	57.773	-47	-82	0	5.822.103
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	294.609	-1.495	-1.515	-1.500	15.954	0	-39	-25	0	305.989
Industri	39.765	-2.392	-20.425	-1.085	2.885	1.806	- 1	- 6	0	20.548
Bygg, anlegg	271.606	-1.122	-1.262	-3.473	58.694	21.569	-163	-221	0	345.628
Varehandel	71.523	-83	-151	-2.825	16.000	11.478	-48	-22	0	95.872
Transport og lagring	123.996	-161	-287	-1.742	7.498	8.446	-12	-37	0	137.701
Eiendomsdrift og tjenesteyting	1.285.900	-1.507	-4.857	-19.852	22.210	3.378	-12	-31	0	1.285.229
Annen næring	253.986	-157	-1.694	0	40.087	7.126	-20	- 1	0	299.328
Sum	8.023.842	-8.092	-33.552	-34.694	254.082	111.575	-341	-424	0	8.312.397

2019		Ind.	Ubenytt.		Ind.	Maks kreditt
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	nedskriv.	kreditter	Garantier	nedskriv.	eksponering
Personmarkedet	3.797.995	984	48.595	31.709		3.879.283
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	214.425	2.000	8.215	0		224.639
Industri	33.582	84	2.817	1.806		38.289
Bygg, anlegg	184.541	2.500	38.092	21.103		246.236
Varehandel	98.603	2.050	17.090	5.877		123.621
Transport og lagring	114.066	1.692	6.896	11.198		133.852
Eiendomsdrift og tjenesteyting	868.345	7.050	19.087	5.612		900.095
Annen næring	136.445	2.820	8.096	474		147.836
Sum	5.448.003	19.180	148.889	77.780	0	5.693.851
Gruppenedskrivinger						-25.757
Total						5.668.094

NOTE 11 – NEDSKRIVINGER, TAP, FINANSIELL RISIKO

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregnings-tidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditttap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2020	0	14.935	983	15.918
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	86	-814	0	-728
Overføringer til steg 2	-43	967	0	923
Overføringer til steg 3	-27	-651	902	223
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	119	10	508	638
Utlån som er fraregnet i perioden	-432	-815	-109	-1.357
Konstaterte tap				0
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-398	102	-24	-320
Andre justeringer	1.509	-9.375	1.957	-5.909
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2020	813	4.358	4.217	9.388

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2020	3.516.769	284.962	1.915	3.803.646
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	124.356	-124.356	0	0
Overføringer til steg 2	-93.969	93.969	0	0
Overføringer til steg 3	-7.499	-13.390	20.889	0
Nye utlån utbetalt	2.866.599	196.904	4.958	3.068.461
Utlån som er fraregnet i perioden	-1.119.670	-69.949	-32	-1.189.651
Konstaterte tap				0
Andre justeringer	11.210	-35.520	24.310	0
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2020	5.297.797	332.620	52.040	5.682.456

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2020	10.830	77	18.196	29.103
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	1.364	-1.299	-510	-445
Overføringer til steg 2	-173	6.620	-7.140	-692
Overføringer til steg 3	-27	-337	2.874	2.510
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	192	88	5.188	5.468
Utlån som er fraregnet i perioden	-463	-2.085	-2.875	-5.423
Konstaterte tap				0
Endet eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-458	-698	3.381	2.224
Andre justeringer	-3.985	27.060	11.130	34.205
Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2020	7.279	29.427	30.243	66.949

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2020	1.367.382	208.096	76.832	1.652.309
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	112.585	-103.045	-9.540	0
Overføringer til steg 2	-99.797	140.709	-40.912	0
Overføringer til steg 3	-3.437	-12.447	15.884	0
Nye utlån utbetalt	839.333	111.802	32.836	983.971
Utlån som er fraregnet i perioden	-261.278	-9.774	-23.842	-294.894
Konstaterte tap				0
Andre justeringer	52.122	-52.122		0
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2020	2.006.910	283.218	51.258	2.341.386

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2020	347	678	0	1.025
Overføringer:
Overføringer til steg 1	10	-52	0	-43
Overføringer til steg 2	-126	182	0	56
Overføringer til steg 3	-26	- 4	0	-30
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	43	56	0	99
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-123	-430	0	-553
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-64	-71	0	-135
Andre justeringer	280	66	0	346
Nedskrivinger pr. 31.12.2020	341	424	0	765

2020	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2019	141.656	42.924	3.862	188.441
Overføringer:
Overføringer til steg 1	4.506	-4.504	- 3	0
Overføringer til steg 2	-10.069	10.941	-587	285
Overføringer til steg 3	-153	-587	434	-306
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	167.538	20.424	4.218	192.181
Engasjement som er fraregnet i perioden	-78.656	-18.505	-1.250	-98.412
Andre justeringer	54.274	-903	-2.337	51.034
Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2020	279.095	49.790	4.338	333.223

Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier	2020	2019
Individuelle nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	19.179	7.515
Individuelle nedskrivninger fra Ofoten Sparebank ved fusjon	11.650	0
Økte individuelle nedskrivninger i perioden	5.418	915
Nye individuelle nedskrivninger i perioden	10.723	12.802
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger fra tidligere perioder	-9.789	-297
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet	-2.487	-1.756
Individuelle nedskrivninger ved slutten av perioden	34.694	19.179

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	2020	2019
Endring i perioden i steg 3 på utlån (individuelle nedskrivninger i 2019)	3.866	11.664
Endring i perioden i steg 3 på garantier (individuelle nedskrivninger i 2019)	0
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2 (gruppevise nedskrivninger i 2019)	8.517	-8.008
Periodens syke renter på tapsutsatte og misligholdte lån		-165
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er
foretatt nedskrivinger i steg 3 (individuelle i 2019)	2.308	1.756
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er
foretatt nedskrivninger i steg 3 (individuelle i 2019)	-226	1.045
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger	-552	-68
Tapskostnader i perioden	13.913	6.223

Pr. 31.12.2020 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 5,04 % (2019: 6,34 %) av brutto engasjement.

	2020	2019
10 største engasjement	404.151	345.559
Totalt brutto engasjement	8.023.842	5.448.003
i % brutto engasjement	5,04 %	6,34 %
Ansvarlig kapital	1.125.752	760.995
i % ansvarlig kapital	35,90 %	45,41 %
Største engasjement utgjør	6,41 %	7,16 %

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.

Av netto ansvarlig kapital. Engasjementsbeløp før risikovekting og sikkerheter

NOTE 13 - SENSITIVITET

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Basis	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6
Steg 1	-5.674.173	-5.698.704	-5.998.041	-5.048.525	-5.550.362	-6.683.653	-5.741.525
Steg 2	-12.876.778	-12.381.756	-12.255.112	-14.008.111	-11.810.224	-19.795.141	-13.652.704

Bokførte nedskrivinger

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å

ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

NOTE 14 – LIKIVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i ein gitt situasjon ikke er i stand til å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser.

Det er i hovedsak 3 ting som har innvirkning på likviditetsrisiko;

• 1. Balansestruktur: Banken har liten forskjell i omløpsfart og bindingstid på aktiva og passiva, og har således et lavt refinansieringsbehov.
• 1. Likviditeten i markedet: Denne er vurdert til god.
• 1. Kredittverdighet: Kredittverdighet kommer til uttrykk gjennom banken sin rating. Viktige element i ratingen er banken sin soliditet, likviditet, inntjening, risikoprofil og porteføljekvalitet.

Banken er ratet på samme nivå som banker man kan sammenligne seg med.

2020
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						Uten
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						12 531	12 531
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						786 438	786 438
Netto utlån til og fordringer på kunder	32 113	22 100	106 234	311 147	7 475 551	359	7 947 504
Obligasjoner, sertifikat og lignende		24 052	97 499	468 982			590 534
Finansielle derivater		14				2 150	2 164
Øvrige eiendeler						404 519	404 519
Sum eiendeler	32.113	46.166	203.733	780.129	7.475.551	1.205.997	9.743.689
Gjeld til kredittinstitusjoner		135 377	20 037	140 192		3 152	298 758
Innskudd fra og gjeld til kunder		1 309 703				5 063 513	6 373 216
Obligasjonsgjeld		20 048	117 132	1 610 558			1 747 739
Finansielle derivater		3 906					3 906
Øvrig gjeld						52 709	52 709
Ansvarlig lånekapital					80 168		80 168
Sum gjeld	0	1.333.657	117.132	1.610.558	80.168	5.116.222	8.556.496
Netto	32 113	-1 287 492	86 601	- 830 429	7 395 383	-3 910 225	1 187 193
2019
Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						Uten
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	løpetid	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						8 576	8 576
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	58 789	600	1 500	20 883		276 534	358 306
Netto utlån til og fordringer på kunder	31 264	30 087	65 702	173 411	5 078 965	23 638	5 403 067
Obligasjoner, sertifikat og lignende	5 001	5 997	100 054	172 745			283 797
Finansielle derivater
Øvrige eiendeler	104 323					112 943	217 266
Sum eiendeler	199.377	36.684	167.256	367.039	5.078.965	421.691	6.271.012
Gjeld til kredittinstitusjoner		27 660	50 000	110 000		11 563	199 223
Innskudd fra og gjeld til kunder	3 245 272	794 931	50 000				4 090 203
Obligasjonsgjeld			143 429	1 006 116			1 149 545
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld	6 571	4 492	6 926			28 344	46 333

Ansvarlig lånekapital 60 000 60 000 Sum gjeld 3.251.843 827.083 250.355 1.116.116 60.000 39.907 5.545.304 Netto -3 052 466 - 790 399 - 83 099 - 749 077 5 018 965 381 784 725 708

NOTE 15 – VALUTARISIKO

Bankens balanseposter i utenlandsk valuta er kontanter i valuta, som selges til bankens kunder i form av reisevaluta. Risiko for valutatap knyttet til valutabeholdning 31.12.2020 ansees å være uvesentlig. Sparebank 68° Nord har ikke valutalån på egen balanse eller åpne terminhandler per 31.12.2020. Sparebank 68° Nord har løpende valutarisiko knyttet til innkjøp av IT-tjenester i DKK.

NOTE 16 – KURSRISIKO

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på rentebærende verdipapirer og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

NOTE 17 – RENTERISIKO

Bankens utlån og finansiering er i all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en avgrenset eksponering mot endringer i markedsrente. Banken har for tiden ikke kundeengasjement med fast rente.

2020
Tidspunkt fram til endring av rentevilkår
	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tall i tusen kroner	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						12.531	12 531
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	786 438					0	786 438
Netto utlån til og fordringer på kunder	7 184 016	331 250	99 333	304 261	28 644		7 947 504
Obligasjoner, sertifikat og lignende	103 541	481 810	5 182				590 533
Finansielle derivater	2 164						2 164
Øvrige eiendeler						404 519	404 519
Sum eiendeler	8.076.159	813.060	104.515	304.261	28.644		417.050 9.743.689
-herav i utanlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner	110	298 648				0	298 758
Innskudd fra og gjeld til kunder	1 151 316		50 911			5 170 989	6 373 216
Obligasjonsgjeld	30 000	1 717 739					1 747 739
Finansielle derivater						3 906	3 906
Øvrig gjeld						52 709	52 709
Ansvarlig lånekapital		80 168					80 168
Sum gjeld		1.181.426 2.096.555	50.911	-	-		5.227.605 8.556.497
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	6 894 733	-1 283 495	53 604	304 261	28 644	-4 810 555	1 187 193

²⁰¹⁹

	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Rentebinding	Uten rente
Tall i tusen kroner	0 - 1 mnd.	1 - 3 mnd.	3 mnd. - 1år	1 - 5 år	over 5 år	eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						8 576	8 576
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	58 789					299 517	358 306
Netto utlån til og fordringer på kunder	4 995 432	34 947		358 223	14 465	0	5 403 067
Obligasjoner, sertifikat og lignende	71 018	197 615	8 997	5 167	1 000		283 797
Finansielle derivater
Øvrige eiendeler						217 267	217 267
Sum eiendeler	5.125.239	232.562	8.997	363.390	15.465		525.360 6.271.013
-herav i utanlandsk valuta						0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner	19 224	180 000					199 224
Innskudd fra og gjeld til kunder	3 245 272	794 931	50 000				4 090 203
Obligasjonsgjeld	130 000	1 019 545					1 149 545
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						46 333	46 333
Ansvarlig lånekapital		60 000					60 000
Sum gjeld		3.394.496 2.054.476	50.000	-	-		46.333 5.545.305
- herav i utanlansk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	1 730 743	-1 821 914	- 41 003	363 390	15 465	479 027	725 708

Endring av rentevilkår

Renterisiko oppstår i forbindelse med banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for banken sin aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende.

NOTE 18 – NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER

5 786	5 838
- 793	- 425
223.059	202.394
			Gjenomsnittlig
			rentesats
		2020	2019
2 831	4 479	1,03 %	1,87 %
34 502	43 585	0,66 %	1,08 %
22 971	22 814	1,66 %	2,29 %
2 140	2 201	3,08 %	3,70 %
0	0	0,00 %	0,00 %
3 438	2 578
65.882	75.658
	2020 2 540 215 525 157.177	2019 4 809 192 171 126.736	Gjenomsnittlig rentesats

NOTE 19 – SEGEMENTINFORMASJON

Banken utarbeider ikke regnskap for segmentene privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM).

NOTE 20 – ANDRE INNTEKTER

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

	2020	2019
Garantiprovision	1 295	1 137
Formidlingsprovisjoner	240	158
Provisjoner fra Eika Boligkreditt	11 450	6 004
Betalingsformidling	15 026	12 874
Verdipapirforvaltning	1 152	767
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	10 162	8 347
Andre provisjons- og gebyrinntekter	4 979	1 685
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	44.304	30.972
Provisjonskostnader
	2020	2019
Garantiprovisjon
Betalingsformidling	- 3 426	- 3 237
Andre gebyr- og provisjonskostnader	- 2 160	- 3 478
Sum provisjonskostnader med mer	-5.586	-6.715
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter
	2020	2019
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer	0	0
Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner	-739	-391
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	161	879
Netto verdiendring og gevinst/tap på påfinansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater)	-2.848	0
Netto gevinst/tap på derivater
Netto gevinst/tap på valuta	-1.580	444
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	-5.005	932
Andre driftsinntekter
	2020	2019
Driftsinntekter faste eindommer	106	229
Andre driftsinntekter	116	29
Sum andre driftsinntekter	222	258
Utbytte
	2020	2019
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	12.998	11.495
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-	-
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	-	-
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	12.998	11.495

NOTE 21 – LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER

Lønn	2020 31.689	2019 24.590
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	5.816	0
Pensjoner	3.835	3.151
Sosiale kostnader	1.644	5.359
Sum lønn og andre personalkostnader	42.984	33.100

2020		Opptjent bonus 2019	Pensjons	Annen godt	Lån og sikk.
Banksjef	Lønn m.v.	utbetalt 2020	kostnad	gjørelser	still.
Adm banksjef Tore Karlsen (1. halvår)	779	50	88	105
Adm banksjef Tor Andre Grenersen (2. halvår)	850		256	157	3.810

2020		Opptjent
		bonus 2019	Pensjons	Annen godt	Lån og sikk.
Ledende ansatte	Lønn m.v.	utbetalt 2020	kostnad	gjørelser	still.
Viseadm. Banksjef Werner Martinsen	1.095	30	234	55	2.841
Banksjef finans og virksomhetsstyring Tore Karlsen (2. halvår)	792		636	231	0
Banksjef BM Frank Kulseng	972	30	93	112	3.552
Banksjef PM Line Isaksen	791	30	69	52	3.087
Banksjef kundesenter Unni Megård (2. halvår)	439	25	33	21	2.050

2020	Ordinært	Tilleggs	Annen godt	Lån og sikk.
Styret	honorar	honorar	gjørelser	still.
Styrets leder Rudi M Christensen (hele 2020)	135	84	10	4.647
Styrets nestleder Johan Pedersen (1. halvår 2020)	39	11	0	0
Styrets nestleder Jostein Lunde (2. halvår 2020)	39	27	6	1.737
Styremedlem 1 Geir Øverland (hele 2020)	65	52	7	0
Styremedlem 2 Astrid Mathiassen (hele 2020)	65	37	0	0
Styremedlem 3 Anne Sissel Sand (hele 2020)	65	50	0	2.181
Styremedlem 4 Trine E. F. Eriksen (2. halvår 2020)	33	41	10	2.971
Styremedlem 5 Jardar Jensen (2. halvår 2020)	33	27	0	0
Styremedlem 6 Bjørn Harald Karlsen (2. halvår 2020)	33	27	2	0
Styremedlem 7, ansatterepresentant Anny-Beth R. Tande (hele 2020)	65	30	726	1.922
Styremedlem 8, ansatterepresentant Peder L. F. Spjeldet (2. halvår 2020)	33	18	279	733
Styremedlem 9 Heidi Johansen (1. halvår 2020)	33	11		584

2019		Opptjent
Banksjef	Lønn m.v.	bonus 2018 utbetalt 2019	Pensjons kostnad	Annen godt gjørelser	Lån og sikk. still.
	1.517	-	624	214	-
2019		Opptjent
		bonus 2018	Pensjons	Annen godt	Lån og sikk.
Ledende ansatte	Lønn m.v.	utbetalt 2019	kostnad	gjørelser	still.
Viseadm. Banksjef / Lokalbanksjef	1.095	-	144	70	2.795
Lokalbanksjef / BM-ansvarlig	945	30	109	70	5.538
Lokalbanksjef / PM-ansvarlig	867	30	84	50	2.573

2019 Styret	Ordinært honorar	Tilleggs honorar	Annen godt gjørelser	Lån og sikk. still.
Styrets leder	156	87	13	3921
Styrets nestleder	87	14	14	-
Styremedlem 1	81	14	6	-
Styremedlem 2	87	14	8	-
Styremedlem 3	72	14	7	605
Styremedlem 4	85	14	-	-
Styremedlem 5	87	697	30	1.977

	2020	2019
Antal årsverk i banken pr. 31.12.2020	54,6	33,6
Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret	681	293

Dersom det oppstår en situasjon hvor styret og adm. banksjef er enige om at et skifte av adm. banksjef kan være ønskelig av hensyn til bankens videre drift, beholder adm. banksjef lønn i 12 måneder regnet fra utgangen av den måneden fratredelse skjer.

Adm. banksjef har, i tillegg til gjeldende låneordning for bankens ansatte, rett til å låne inntil NOK 2,5 mill til bankens beste utlånsrente fratrukket 2,5 % (dog minimum 0 %).

Banken har ikke inngått avtaler med adm. banksjef eller medlemmer av styret vedrørende aksjeverdibasert betaling eller andre former for bonus. Det er heller ikke inngått slike avtaler med andre ansatte eller tillitsvalgte enn ovenfor nevnt. Det er inngått avtale med adm. banksjef, viseadm. banksjef og banksjef for finans og virksomhetsstyring om tilleggspensjon.

Bankens styre valgte ut fra oppnådde resultater og utbetale bonus for 2019. Adm. banksjef var ikke med i denne bonusordningen. For 2019, utbetalt i 2020, utgjorde dette maks kr 30.000,- pr fast ansatt i stillinger som var omfattet av ordningen. Beløpet ble avkortet ved langtidsfravær.

NOTE 22 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Andre driftskostnader
	2020	2019
Kjøp eksterne tjenester	9.816	2.616
EDB kostnader	39.515	20.484
Kostnader leide lokaler	2.460	1.513
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	2.704	1.636
Reiser	564	741
Markedsføring	4.429	7.159
Ekstern revisor	1.143	779
Andre driftskostnader	8.270	8.702
Sum andre driftskostnader	68.901	43.631
Honorar til ekstern revisor
Lovpålagt revisjon	1.021	563
Rådgivning/Bistand, Andre attestasjonstjenester	123	216

NOTE 23 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Sparebank 68° Nord har to døtre og to tilknyttede selskaper.

Døtre:

•	Bogen Servicebygg AS,	org.nr. 979 922 035
•	Storgata 9 AS,	org.nr. 911 924 986

Tiknyttede selskaper:

• BoNord Eiendomsmegling AS, org.nr. 988 054 631 • Mustapartajordet 9-12 AS, org.nr 922 654 492

Bogen Servicebygg AS

er eier av forretningsbygg som banken driver sitt avdelingskontor i Bogen fra. Selskapet er 100 % eid av banken. Egnekapitalen i selskapet var pr. 31.12.20 på kr 2.148´der innskutt EK er på kr 800´.Det er ikke ansatte i selskapet.

Storgata 9 AS

er eier av forretningsbygg som banken driver sitt avdelingskontor på Leknes fra. Banken eier 65 % av aksjene i selskapet. Siste avlagte regnskap for 2019 viser en egenkapital på kr 1.834´og opptjent egenkapital er 21´ Det er ikke ansatte i selskapet.

BoNord Eiendomsmegling AS,

som driver eiendomsmegling i Harstad er deleid av Sparebank 68° Nord. Banken eier 206 aksjer à kr 1.000, som tilsvarer 34% av aksjene i selskapet.

Mustapartajordet 8-12 AS,

som har som formål å ferdigstille leiligheter for videresalg på Mustapartajordet i Harstad er deleid av Sparebank 68° Nord. Banken eier 50 % av selskapet. Det er ikke ansatte i selskapet.

NOTE 24 – SKATTER

Betalbar inntektsskatt	2020	2019
Resultat før skattekostnad	75 205	88 080
Permanente forskjeller	3 257	- 20 215
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen
Virkning av implementering IFRS 9	- 16 971
Endring i midlertidige forskjeller	7 398	- 4 200
Sum skattegrunnlag Betalbar skatt på årets resultat	68.889 17 222	63.665 15 916
Formueskatt	1 303	905
Betalbar skatt	18.525	16.821
Betalbar skatt direkte ført i balansen impl IFRS 9	4 715
Betalbar skatt balansen	23.240	16.821
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	17 222	15 916
Betalbar formuesskatt	1 303	905
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen
Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkaptalen 01.01.2018	- 4 242
Endring utsatt skatt over resultatet	- 1 082	1 543
Utsatt skatt ført direkte i balansen	3 685
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	436	202
Årets skattekostnad	17.322	18.566
Resultat før skattekostnad	75 205	88 080
25 % skatt av:
Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller	18 801 - 2 320	22 020 - 4 561
Betalbar skatt ført mot egenkapitalen	4 715
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen	- 5 613
Formuesskatt	1 303	905
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	436	202
Skattekostnad	17.322	18.566
Effektiv skattesats (%)	23 %	21 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	- 7 272	- 2 540
Resultatført i perioden	- 1 082	881
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat
Balanseført utsatt skatt 31.12	-8.354	-1.659
Utsatt skatt
Driftsmidler	- 3 792	- 1 522
Gevinst- og tapskonto	- 2	135
Pensjonsforpliktelse
Finansielle derivat
Fondsobligasjon til virkelig verdi
Avsetning til forpliktelser	- 4 978
Aksjer og andre finansielle instrumenter	417	- 272
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (ECL 12 mnd)
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat
Sum utsatt skatt	-8.354	-1.659
Netto midlertidige forskjeller ved fusjon Ofoten Sparebank		- 2 720
Midlertidige forskjeller gebyrinntekter impl av IFRS 9 Sum utsatt skatt	-8.354	- 2 894 -7.273
Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	224	104
Pensjonsforpliktelse	- 458
Finansielle derivat		- 624
Avsetning til forpliktelser	2 084	33
Aksjer og andre finansielle instrumenter	- 768	- 169
Sum endring utsatt skatt	1.082	-657

NOTE 25 – KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

2020
		Virkelig verdi	Virkelig verdi
		over	over
Tall i tusen kroner	Amortisert kost	resultatet	utvidet resultat	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	12.531			12.531
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	786.438			786.438
Utlån til og fordringer på kunder	8.023.842	-76.338		7.947.504
Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning		590.534		590.534
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		134.721	234.704	369.425
Finansielle derivater	2.164			2.164
Sum finansielle eiendeler	8.824.975	648.917	234.704	9.708.596
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	298.758			298.758
Innskudd fra og gjeld til kunder	6.373.216			6.373.216
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	1.747.739			1.747.739
Ansvarlig lånekapital	80.168			80.168
Finansielle derivater	3.906			3.906
Sum finansiell gjeld	8.503.788	0	0	8.503.788

2019

		Bokført
		til laveste verdi	Bokført
Tall i tusen kroner	Amortisert kost	prinsipp	til kostpris	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	8.576			8.576
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	358.306			358.306
Utlån til og fordringer på kunder	5.448.003	-44.936		5.403.067
Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning		283.797		283.797
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		181.795		181.795
Finansielle derivater	0			0
Sum finansielle eiendeler	5.814.885	420.656	0	6.235.541
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	199.224			199.224
Innskudd fra og gjeld til kunder	4.090.203			4.090.203
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	1.149.545			1.149.545
Ansvarlig lånekapital	60.000			60.000
Fondsobligasjonskapital	0			0
Finansielle derivater	0			0
Sum finansiell gjeld	5.498.972	0	0	5.498.972

NOTE 26 – VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld	2020			2019
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter	12 531	12 531	8 576	8 576
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	786 438	786 438	358 306	358 306
Utlån til kunder	7 947 504	7 947 504	5 403 067	5 403 067
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	8.746.473	8.746.473	5.769.949	5.769.949
Gjeld bokført til amortisert kost
Innskudd fra kunder	6 373 216	6 373 216	4 090 203	4 090 203
Gjeld stiftet ved utsedelse av verdipapirer	1 747 739	0	1 149 545	0
Ansvarlig lånekapital	80 168	0	60 000	0
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	8.201.123	6.373.216	5.299.748	4.090.203

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter

	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2020	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		590.534		590.534
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat			234.704	234.704
Sum eiendeler	0	590.534	234.704	825.238
			Virkelig verdi	Virkelig verdi
			over	over
			utvidet resultat	resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse			165.718	0
Inngående balanse 01.01.20 - Ofoten Sparebank			47.909	0
Korrigert inngående balanse			-24.622	0
Realisert gevinst resultatført			25	0
Urealisert gevinst og tap resultatført			44.743	0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter				0
Investering			3.938	0
Salg			-6.313	0
Endringer kurser og valutakurser på verdipapirer			3.305	0
Utgående balanse			234.704	0

	2020 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	0	0	0	0
Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat	187.763	211.233	258.174	281.644
Sum eiendeler	187.763	211.233	258.174	281.644

		2019 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	0	0	0	0
Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat	132.574	149.146	182.290	198.862
Sum eiendeler	132.574	149.146	182.290	198.862

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

Nivå 1

er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

Nivå 2

er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.

Nivå 3

er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet.

Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 194,0 mill. kroner av totalt 234,7 mill. kroner i nivå 3.

NOTE 27 – SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

2020	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	48.000	49.249	49.249
Kommune / fylke	92.000	92.306	92.306
Bank og finans	160.000	161.273	161.273
Obligasjoner med fortrinsrett	286.000	287.705	287.705
Industri			0
Sum obligasjonsportefølje	586.000	590.533	590.533
Herav børsnoterte verdipapir
2019	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	29.612	28.951	28.951
Kommune / fylke	18.021	18.008	18.008
Bank og finans	63.465	63.211	63.211
Obligasjoner med fortrinsrett	173.628	173.628	173.628
Industri			0
Sum obligasjonsportefølje	284.726	283.797	283.797

Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet (evt. virkelig verdi over utvidet resultat)

Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir bokført over egenkapitalen og vist i "totalresultatet" som "endring på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg".

Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.

Deler av obligasjonsporteføljen er deponert i Norges Bank som mulig sikkerhet for lån. Sparebank 68° Nord har pr 31.12.2020 to F-lån i Norges Bank på til sammen NOK 135 mill. Lånene forfaller 19.03.2021 og ble tatt opp i forbindelse med usikkerhet knyttet til den pågående COVID-19 pandemien. Samme sum (NOK 135 mill) er stilt som pant for lånene til Norges Bank og har redusert lånemulighetene tilsvarende.

NOTE 28 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

	Orgnummer	Antall	2020 Kostpris	Bokført verdi	Antall	2019 Kostpris	Bokført verdi
Sum sertifikat og obligasjoner (overført fra forrige tabell)			586.000	590.533		284.726	283.797
Aksjer
SDC AF 1993 H. A	016988138				3.686	1.654	1.654
Eika Gruppen AS	979319568				371.272	15.046	15.046
Eika BoligKreditt AS	885621252				12.802	53.800	53.800
Gårdeierforeningen i Harstad AS					25	25	25
Spama AS	916148690				140	14	14
Eiendomskreditt	979391285				11.184	1.164	1.164
Harstad Gamle Posthus AS	985411409				140	620	620
Harstad Skipsindustri AS	950927569				1.000	100	100
Lofoten Matpark	912835375				15	44	44
BoNord Eiendomsmegling AS	988054631				206	381	381
Factoring Finans	991446508				37	1.480	1.480
VN Norge AS	821083052				1.226	1.735	1.735
Eika VBB AS	921859708				2.205	8.726	8.726
Bakgården Harstad AS	922063877				50	500	0
Mustapartajordet 8-12 AS	922654492				1	500	500
LB Samarbeidet A	923665617				1.000	100	100
Visa-C					800	279	279
Andre aksjer og andeler					35.129	232	232
Sum aksjer			0	0		86.400	85.900
Egenkapitalbevis
Høland og Setskog Sparebank	937885822				4.300	473	473
Kredittforeningen for Sparebanker	986918930				920	948	948
Surnadal Sparebank	937900031				5.000	525	525
Soknedal Sparebank	937902263				3.000	315	315
Kvinesdal Sparebank	937894805				2.500	250	250
Ofoten Sparebank	955008863				36.200	3.801	3.801
Sum egenkapitalbevis			0	0		6.312	6.312
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Sparebank	983231411	54.407	55.148	55.187		22.131	22.091
Eika Pengemarked	985187649	10.589	10.806	10.806
Skagen Høyrente	985317267	1	0	0	1	0	0
Holberg Likviditet OMF	997454790	666.586	68.078	68.728		67.490	67.490
Sum aksje- og pengemarkedfond			134.032	134.721		89.621	89.581
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet			134.032	134.721		182.333	181.793
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet			720.032	725.254		467.059	465.590

NOTE 29 – AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS TIL VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET RESULTAT

		2020
	Orgnummer	Antall	Kostpris		Bokført verdi Mottatt utbytte
Aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat
SDC AF 1993 H. A	016988138	5.467	2.561	3.939
Eika Gruppen AS	979319568	535.697	40.098	120.532	7.425
Eika BoligKreditt AS	885621252	17.175.778	71.892	73.512	1.041
Gårdeierforeningen i Harstad AS		25	25	25
Spama AS	916148690	670	609	752	188
Eiendomskreditt	979391285	17.773	1.831	2.549	99
Kjeldebotn Bygdeutvikling	960603451	500	0	0
Inko Industri og Kontortjeneste AS	928731022	200	0	0
Gangåstoppen AS		6	0	0
Sollifjellet Alpintcenter AS	852829052	20	0	0
Harstad Gamle Posthus AS	985411409	140	620	620	561
Harstad Skipsindustri AS	950927569	1.000	100	100
Norsupport AS		5	0	0
Kunnskapsp.Harstad		609	0	0
Harstad Fjellhall		10	0	0
Trondarnes Distriksmuseum		1.000	0	0
Fergesambandet Harstad Skrolsvik		3.100	0	0
Harstad Boligbyggelag	948247399	14	0	0
AL Ferie og Fritid		1	0	0
Kvæfjordøyper BA	982762510	10	0	0
Kilhus og Omegn Grendehus		5	0	0
Vestvågøy ASVO	967298204	5	0	0
Lofot-lam	985270791	10	0	0
Hålogaland Kapital AS	989387596	30.000	0	0
Aktiv Ballangen	989315374	984	98	98
Lofotenmat	990952337	10	0	1
Ballangen Flerbrukshall	983082807	1.000	0	0
Medby Næringspark AS	989617087	500	500	0
Kjeldebotn Drivstoff AS	995403617	5	0	0
Lofoten Matpark AS	911924986	15	44	44
BoNord Eiendomsmegling AS	912835375	206	381	381
Conceptomed AS	988054631	0	0	0
Factoring Finans	998089433	297	5.836	5.198
VN Norge AS	821083052	1.899	1.735	2.421	1.914
Eika VBB AS	921859708	3.199	12.660	12.660
Bakgården Harstad AS	922063877	50	0	0
Mustapartajordet 8-12 AS	922654492	1	500	500
VN Norge Forvaltning AS	918056076	31	0	361
Norsk Gjeldsinformasjon AS	920013015	853	62	0
Visa-C		1.176	523	8.792	20
Sum aksjer tilgjengelig for salg			140.078	232.487	11.249

Egenkapitalbevis

315 0 0 2.261	315 0 0 2.218	18 290 377
525	525	35
948	948
473	430	34

	2020	2019
Balanseført verdi 01.01.	141.096	76.808
Tilgang	51.847	24.396
Avgang	-6.313	-17.587
Utvidet resultat	44.768
Nedskriving		-480
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering		10.272
Endringer kurser og valutakurser på verdipapirer	3.306
Balanseført verdi 31.12.	234.704	93.409

NOTE 30 – FINANSIELLE DERIVAT

Sparebank 68° Nord benytter finansielle derivater i sikringsøyemed. Banken har kun renterelaterte derivatavtaler der vi betaler flytende rente og mottar fast rente, eller motsatt, på en avtalt hovedstol. På forfallstidspunktet utveksles kun de aktuelle rentebeløp. Effekten av avtalene ses i direkte sammenheng med fastrenteutlån, og bokføres som en korreksjon til renteinntekten.

Sparebank 68° Nord har ingen andre finansielle derivater enn rentebytteavtaler pr 31.12.2020.

	2020		2019
		Positiv		Positiv
	Nominell verdi	markedsverdi	Nominell verdi	markedsverdi
Renteswap 1	2.753	-75	3.018	-87
Renteswap 2	1.831	-49	2.441	-54
Renteswap 3	1.560	-61	1.656	-60
Renteswap 4	4.500	-179	4.500	-169
Renteswap 5	2.000	-94	2.000	-81
Renteswap 6	3.000	-158	3.000	-110
Renteswap 7	5.000	-152	5.000	-2
Renteswap 8	5.000	-414	5.000	-115
Renteswap 9	15.000	-537	15.000	-10
Renteswap 10	5.000	-318	5.000	-231
Renteswap 11	3.100	-260	3.100	-67
Renteswap 12			20.000	22
Renteswap 13			10.000	8
	48.744	-2.298	79.715	-955

NOTE 31 – DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTET SELSKAPER

2020

Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer		Eierandel Mottatt utbytte	Netto kapitalendring	Resultatandel - kostnad/+inntekt	Utgående balanse
Bogen Servicebygg AS	979 922 035	800	100 %	-	164	164	1.374
Storgata 9 AS	911 924 986	1.170	65 %	-	-	-	1.196
Sum investering i datterselskap							2.570
2020
					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer		Eierandel Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
BoNord Eiendomsmegling AS, org.nr. 988 054 631988 084 631		206	31 %	-	-184	-184	381
Mustapartajordet 9-12 AS, org.nr 922 654 492	922 654 492	1	50 %	-	-42	-42	500
Sum investering i tilknyttet selskap							881
2019
					Netto	Resultatandel -	Utgående
Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer		Eierandel Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
Storgata 9 AS	911 924 986	1.170	65 %	-	-	-	1.196
Sum investering i datterselskap							1.196
2019
					Netto	Resultatandel -	Utgående

Selskapets navn	Org. nr.	Antall aksjer		Eierandel Mottatt utbytte	kapitalendring	kostnad/+inntekt	balanse
BoNord Eiendomsmegling AS, org.nr. 988 054 631988 084 631		206	31 %	-	143	143	381
Mustapartajordet 9-12 AS, org.nr 922 654 492	922 654 492	1	50 %	-	-20	-20	500
Sum investering i tilknyttet selskap							881

NOTE 32 – VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

	Utstyr og	Fast	Imaterielle
	transport midler	eiendom	eiendeler	Sum
Kostpris pr. 01.01.19	30.229	34.167	6.535	70.931
Samlede av og nedskrivninger pr 01.01.2019	-27.882	-24.171	-6.535	-58.588
Bokført verdi pr. 01.01.19	2.347	9.996	0	12.343
Tilgang	5.884	789	0	6.673
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangeret til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.19	8.231	10.785	0	19.016
Ordinære av- og nedskrivinger 2019	1.903	533		2.436
Kunst	236
Bokført verdi pr. 31.12.19	6.564	10.252	0	16.816
Kostpris pr. 01.01.20	36.113	34.956	6.535	77.604
Samlede av og nedskrivninger pr 01.01.2020	-29.785	-24.704	-6.535	-61.024
Bokført verdi pr. 01.01.20	6.328	10.252	0	16.580
Tilgang	1.278	3.151	0	4.428
Avgang til kostpris	0	0	0	0
Utrangert til kostpris	0	0	0	0
Kostpris pr. 31.12.20	7.606	13.403	0	21.008
Akkumulerte av- og nedskrivingar pr. 31.12.20	2.287	820		3.107
Kunst	276
Bokført verdi pr. 31.12.20	5.595	12.583	0	18.178
Akkumulerte avskrivinger 2019	29.785	24.704	6.535	61.024
Akkumulerte avskrivinger 2020	32.072	25.524	6.535	64.131
Avskrivingsprosent	10% - 33%	5% - 10%	20 %

Banken har egne lokaler i Harstad Sentrum, Ballangen og på Bøstad i Lofoten, i tillegg leier man lokaler i Narvik og Bogen samt på Sortland og Leknes.

I Harstad, der banken driver virksomhet i eget bygg, eier banken i tillegg et bygg i tilknytning til eget bygg som leies ut.

Banken har i tillegg ferieleilighet i Arguienguin, Gran Canaria, som ansatte, bankens pensjonister og bankens styre kan leie.

NOTE 33 – ANDRE EIENDELER

Eiendeler ved utsatt skatt	2020 8 355	2019
Opptjente, ikke motatte inntekter		9 217
Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader	- 8	154
Overtatte eiendeler	0	0
Andre eiendeler	5 900	6 429
Sum andre eiendeler	14.247	15.800

NOTE 34 – INNLÅN FRA KREDITTINSTITUSJONER

	2020	Rente	2019	Rente
Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost	298 758	1,03 %	199 224	1,87 %
Sum innlån fra kredittinstitusjonar	298.758		199.224

Rentesatsen vist som gjennomsnittlig effektiv rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

NOTE 35 – INNSKUDD FRA KUNDER

	2020	2019
Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost	6.373.216	4.090.203
Sum innskudd kunder	6.373.216	4.090.203
Innskudd fordelt på geografiske områder
Harstad med nabokommuner	2.470.295	2.198.540
Ofoten	1.383.248	76.632
Lofoten	1.354.372	1.306.889
Vesterålen	297.408	299.418
Tromsø Kommune	72.484	47.831
Oslo Kommune	398.485	75.331
Landet for øvrig	347.697	37.290
Utlandet	49.227	48.272
Sum innskudd	6.373.216	4.090.203
Innskuddsfordeling
Lønnstakere	3.866.357	2.627.180
Jordbruk, skogbruk og fiske	199.051	133.671
Industri	68.559	18.278
Bygg, anlegg	218.400	130.559
Varehandel	159.068	111.402
Transport og lagring	68.512	45.961
Eiendomsdrift og tjenesteyting	597.118	338.547
Annen næring	1.196.151	684.604
Sum innskudd	6.373.216	4.090.203

NOTE 36 – OBLIGASJONSGJELD OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

				Bokført verdi		Rente
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2020	2019	vilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0010778269	14.11.2016	14.05.2020	75.000			75.000 3m Nibor + 0,93 bp
NO0010808793	24.10.2017	23.10.2020	30.000			30.000 3m Nibor + 0,88 bp
NO0010840150	21.12.2018	21.12.2020	50.000			50.000 3m Nibor + 0,51 bp
NO0010782626	20.01.2017	03.02.2021	20.000	20.048		3m Nibor + 1,03 bp
NO0010821341	19.04.2018	19.04.2021	30.000	30.062		100.000 3m Nibor + 0,57 bp
NO0010820426	28.03.2018	28.06.2021	45.000	45.011		3m Nibor + 0,72 bp
NO0010779010	18.11.2016	18.11.2021	25.000	25.047		100.000 3m Nibor + 1,15 bp
NO0010839061	06.03.2018	06.12.2021	17.000	17.013		40.000 3m Nibor + 0,71 bp
NO0010843832	25.02.2019	25.02.2022	100.000	100.115		3m Nibor + 0,75 bp
NO0010833221	25.09.2018	25.03.2022	100.000	100.009		100.000 3m Nibor + 0,57 bp
NO0010861610	28.08.2019	29.08.2022	100.000	100.079		3m Nibor + 0,53 bp
NO0010853393	24.05.2019	24.11.2022	125.000	125.113		125.000 3m Nibor + 0,49 bp
NO0010871213	10.12.2019	10.02.2023	100.000	100.144		3m Nibor + 0,55 bp
NO0010835481	31.10.2018	31.03.2023	155.000	155.006		100.000 3m Nibor + 0,787 bp
NO0010807167	29.09.2017	29.09.2023	100.000	100.012		100.000 3m Nibor + 0,945 bp
NO0010848500	22.03.2019	22.03.2024	130.000	130.045		130.000 3m Nibor + 0,83 bp
NO0010861511	28.08.2019	28.08.2024	165.000	165.153		100.000 3m Nibor + 0,68 bp
NO0010884976	10.06.2020	10.12.2024	135.000	135.111		3m Nibor + 0,99 bp
NO0010865413	30.09.2019	27.03.2025	140.000	140.018		100.000 3m Nibor + 0,81 bp
NO0010884984	10.06.2020	10.06.2025	160.000	160.137		3m Nibor + 1,04 bp
NO0010908866	30.11.2020	28.11.2025	100.000	100.092		3m Nibor + 0,68 bp
Under-og overkurser				-477	-455
Sum gjeld ved utstedte verdipapirer				1.747.739	1.149.545

Rente-Lånetype/ISIN Låneopptak Siste forfall Pålydende 2020 2019 vilkår Ansvarlig lånekapital NO0010812035 07.12.2017 07.12.2027 20.000 20.040 20.000 3m Nibor + 2,50 bp NO0010825268 14.06.2018 14.06.2028 40.000 40.051 40.000 3m Nibor + 1,95 bp NO0010867385 06.11.2019 06.11.2029 20.000 20.078 3m Nibor + 1,95 bp Bokført verdi

Sum ansvarlig lånekapital 80.168 60.000

Endringer i verdipapirgjeld i				Forfalte/	Andre
perioden	Balanse 31.12.2019	Fusjon	Emitert	innløste	endringer	Balanse 31.12.2020
Obligasjonsgjeld	1.149.545	365.000	555.000	-323.000	1.194	1.747.739
Sum gjeld ved utstedte verdipapirer	1.149.545	365.000	555.000	-323.000	1.194	1.747.739
Ansvarlige lån	60.000	20.000			168	80.168
Sum ansvarlige lån	60.000	20.000	0	0	168	80.168

NOTE 37 – ANNEN GJELD OG PENSJON

	2020	2019
Annen gjeld
Påløpte kostnader	4.796	7.964
Bankremisser	383	235
Skattegjeld	-	16.852
Øvrig gjeld	14.083	12.113
Avsatt til gaver	567	1.323
Avsatt til utbytte	-	7.105
Sum annen gjeld	19.829	45.592
	2020	2019
Pensjonsforpliktelser
Pensjonskostnad kollektiv ordning	345	277
Kostnader AFP inkl. arbeidsgiveravgift	438	365
Sum pensjonsforpliktelser	783	642

Alle ansatte inngår i en felles innskuddsbasert ordning.

Bankens pensjonsordning oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Den kollektive innskuddspensjon har følgende satser:

Innskudd for pensjonsgrunnlag mellom 0,00 - 7,10 G, 7,00% Innskudd for pensjonsgrunnlag mellom 7,00 - 12,10 G, 25,10%

Banken deltar også i en AFP-ordning for privat sektor.

Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning etter reglene som ble innført per 01.01.2011. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFPordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn.

I 2020 har premiesatsen vært 2,5 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1 G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.

NOTE 38 – FONDSOBLIGASJONSKAPITAL

					Bokført verdi
Første tilbake
ISIN	Låneopptak	kallingsdato	Pålydende	Rentevilkår	2020	2019
NO0010867377	06.11.2019	06.11.2024	10.000	3m Nibor + 3,30 bp	10.000
Fondsobligasjonskapital					10.000	0

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital.

Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

	Balanse				Balanse
Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	31.12.2019	Fusjon	Emitert	Innløste	31.12.2020
Fondsobligasjonskapital	0	10.000			10.000
Sum fondsobligasjonskapital	0	10.000	0	0	10.000

NOTE 39 – EIERANDELSKAPITAL OG EIERSTRUKTUR

Utbyttepolitikk vedtatt januar 2021

Sparebank 68° Nord har som finansielt mål å oppnå økonomiske resultater som gir konkurransedyktig og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal skape verdier for egenkapitalbeviseierne i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene som samlet gir konkurransedyktig langsiktig avkastning.

Årsoverskuddet etter skatt vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i samsvar med deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken).

Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Sparebank 68° Nord har som mål at 50‐100 prosent utbetales som utbytte.

Ved fastsettelse av utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, stabilitet i utbytte samt bankens behov for kjernekapital.

Dersom det i et enkelt år ikke er resultatmessig dekning for et konkurransedyktig utbytte, vil midler fra utjevningsfondet kunne bli benyttet for å kompensere for dette.

Bankens utbyttepolitikk vil være grunnlaget for de vedtak som styret foreslår at generalforsamlingen vedtar.

Bankens egenkapitalbevis er alle ført i en klasse og utgjør NOK 299.272.100 delt på 2.992.721 egenkapitalbevis pålydende NOK 100,-. Av disse sitter banken på 23.750 egenkapitalbevis tilsvarende NOK 2.375.000. som er trukket fra i sum EK-bevis i oppstillingen under.

Eierandelsbrøk	2020	2019
EK-bevis	296 897	203 015
Overkursfond	58 494	11 578
Utjevningsfond	69 780	58 942
Sum eierandelskapital (A)	425.171	273.536
Sparebankens fond	637 568	445 989
Gavefond	7 386	5 383
Annen egenkapital	15.753	800
Grunnfondskapital (B)	660.706	452.172
Fond for urealisert gevinst	91.315
Fond for vurderingsforskjeller
Fondsobligasjon	10 000
Avsatt utbytte, gaver og konsernbidrag
Sum egenkapital	1.187.193	725.708
Eierandelsbrøk A/(A+B)	39,15 %	37,69 %
Utbytte
Avsatt utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	2,50	3,50
Foreslått utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.)	2,50
Samlet utbytte	14.953	7.105

31.12.2020
Navn	Beholdning	Eierandel
Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank	1 500 000	50,12 %
Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank	650 750	21,74 %
Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank	530 149	17,71 %
Evenes Kommune	70 159	2,34 %
Sparebanken Narvik	56 439	1,89 %
Karlsen, Karl Johan	25 412	0,85 %
Sparebank 68˚ Nord	24 730	0,83 %
Olsen, Olaf Paul	17 695	0,59 %
Stiftelsen Menighetshuset	13 486	0,45 %
Bøifot, Else	7 093	0,24 %
Bøifot, Ragnar	7 093	0,24 %
Moe, Svein Halvor	6 782	0,23 %
Engesveen, Knut Nikolai	3 663	0,12 %
Ballangen Energi AS	3 430	0,11 %
Ljunggren, Per Åge	3 274	0,11 %
Opal Maritime AS	3 196	0,11 %
Flattum, Stig Olav	2 572	0,09 %
Stokland, Sigve Nils	2 572	0,09 %
JFS Holding AS	2 260	0,08 %
Lars Skjeggestad Invest AS	2 260	0,08 %
Grenersen, Tor Andreas	2 260	0,08 % 1)
Kristensen, Aldor Asbjørn Jakob	2 260	0,08 %
Ressel, Odd Eirik	2 260	0,08 %
Sum 23 største	2.939.795	98,23 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	52 926	1,77 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	2.992.721	100,00 %

Antall bevis: 2 992 721

31.12.2019

Navn	Beholdning	Eierandel
Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank	1 500 000	73,89 %
Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank	530 149	26,11 %
Sum Sparebankstiftelsene	2.030.149	100,00 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	0	0,00 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100)	2.030.149	100,00 %

31.12.2020 Egenkapitalbevis ledende ansatte og stryrende organer inkl. nærstående

0,07 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,00 %
0,08 %

Styrende organer	Beholdning	Eierandel
Jensen, Jardar	155	0,01 %
Sum styrende organer	155	0,01 %
Nærstående	Beholdning	Eierandel
1) Grenersen, Tor-Andreas - nærstående til Administrenrende banksjef Grenersen, Tor-André	2 260	0,08 %
Sum nærstående	2.260	0,08 %
Sum ledende ansatte og styrende organer inkl. nærstående	4.957	0,25 %

NOTE 40 – RESULTAT PR. EGENKAPITALBEVIS

Tall i tusen kroner	2020	2019
Resultat etter skatt	57.883	69.513
Renter på fondsobligasjon	-480	0
Skatt renter fondsobligasjon1	-120	0
Sum	57.283	69.513
Eierandelsbrøk	39,29 %	37,69 %
Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere	22.737	26.201
Veid gjennomsnitt av tall utstedt egenkapitalbevis	2.992	2.030
Resultat pr egenkapitalbevis	7,60	12,91

NOTE 41 – GARANTIER

	2020	2019
Betalingsgarantier	37 886	14 439
Kontraktsgarantier	20 452	27 386
Lånegarantier	15 920	15 920
Andre garantier	7 781	7 155
Sum garantier overfor kunder	82.038	64.900
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	14 494	4 388
Tapsgaranti	15 044	8 492
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	29.537	12.880
Sum garantier	111.575	77.780

	2020		2019
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Harstad Kommune m/nabokommuner	27.811	24,9 %	30.512	39,2 %
Ofoten	20.104	18,0 %	0	0,0 %
Lofoten	12.644	11,3 %	22.002	28,3 %
Vesterålen	9.273	8,3 %	9.312	12,0 %
Tromsø Kommune	2.913	2,6 %	2.836	3,6 %
Oslo Kommune (inkl garantiansvar EBK)	29.537	26,5 %	12.880	16,6 %
Landet for øvrig	9.293	8,3 %	240	0,3 %
Utlandet		0,0 %	0	0,0 %
Sum garantier	111.575	100 %	77.781	100 %

Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.20 lån for 1.504 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:

1. Saksgaranti:

Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.

2. Tapsgaranti.

Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån.

Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis.

Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.

Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte

provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.

Likviditetsforpliktelse til og aksjonæravtale med Eika Boligkreditt

Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse.

Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres.

Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN-Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.

I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.

NOTE 42 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke forekommet vesentlige hendelser som har hatt innvirkning på bedømmelsen,

eller medført til justeringer av regnskap og noter for 2020 etter balansedagen.

NOTE 43 – OVERGANGSNOTER TIL IFRS

Fra 1. januar 2020 utarbeides bankens regnskap i samsvar med IFRS, med de unntak og forenklinger som er regulert i årsregnskapsfortskriften. Overgangseffekter fremkommer under.

Overgangseffekter på Finansielle eiendeler
	31.12.2019			01.01.2020
Finansielle eiendeler	Etter årsregnskapsforskriften		Etter IFRS 9
Kontanter og innskudd i Norges Bank	Amortisert kost	67.365.334	Amortisert kost	67.365.334
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner	Amortisert kost	276.451.406	Amortisert kost	276.451.406
Utlån til kunder	Amortisert kost	5.403.067.089	Amortisert kost	5.413.480.053
	Virkelig verdi over resultatet	-	Virkelig verdi over resultatet	-
		-	Virkelig verdi over utvidet resultat	-
Verdipapirer - rentepapirer	Laveste verdis prinsipp	283.645.714	Virkelig verdi over resultatet 283.957.985
Verdipapirer - egenkapitalinstrumenter	Laveste verdis prinsipp	89.581.353	Virkelig verdi over resultatet	88.491.073
	Kostpris	93.409.228	Virkelig verdi over utvidet resultat 141.096.581
Totalt		6.213.520.125		6.270.842.432

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskriften	Reklassifisering	Verdi-justeringer	01.01.2020 Etter IFRS 9
Amortisert kost
Kontanter og innskudd i Norges Bank
Åpningsbalanse forskrift og sluttbalanse IFRS 9	67.365.334	-	-	67.365.334
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner
Åpningsbalanse forskrift	276.451.406
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				276.451.406
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	5.403.067.089
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			17.044.827
Verdijustering: Uamortiserte gebyrinntekter			-6.631.863
Sluttbalanse IFRS 9				5.413.480.053
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer
Åpningsbalanse forskrift	283.645.714
Reklassifisert virkelig verdi over resultatet		-283.645.714
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter
Åpningsbalanse forskrift	182.990.582
Reklassifisert til virkelig verdi over resultatet		-89.581.353
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat		-93.409.228
Sluttbalanse IFRS 9				-
Finansielle eiendeler til amortisert kost	6.213.520.125	-466.636.296	10.412.964	5.757.296.793

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskriften	Reklassifisering	Verdi-justeringer	01.01.2020 Etter IFRS 9
Amortisert kost
Ubenyttede kreditter til kunder
Åpningsbalanse forskrift	148.626.715
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-229.672
Sluttbalanse IFRS 9				148.397.043
Garantier til kunder
Åpningsbalanse forskrift	64.900.541
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-229.672
Sluttbalanse IFRS 9				64.670.869
Finansielle forpliktelser til amortisert kost	213.527.256	-	-459.344	213.067.912

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskriften	Reklassifisering	Verdi-justeringer	01.01.2020 Etter IFRS 9
Virkelig verdi over resultatet
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-	-	-	-
Reklassifisert fra amortisert kost		-
Verdijustering til virkelig verdi			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (obligatorisk)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra laveste verdis prinsipp		89.581.353
Verdijustering til virkelig verdi			-1.090.280
Sluttbalanse IFRS 9				88.491.073
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra amortisert kost		283.645.714
Verdijustering til virkelig verdi			312.271
Sluttbalanse IFRS 9				283.957.985
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet	-	373.227.068	-778.009	372.449.058

	31.12.2019 Etter årsregnskaps forskriften	Reklassifisering	Verdi-justeringer	01.01.2020 Etter IFRS 9
Virkelig verdi over utvidet resultat
Utlån til kunder
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Investeringer i verdipapirer - egenkapitalinstrumenter (valgt)
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra kostpris		93.409.228
Verdijustering til virkelig verdi			47.687.352
Sluttbalanse IFRS 9				141.096.581
Investeringer i verdipapirer - rentepapirer
Åpningsbalanse forskrift	-
Reklassifisert fra amortisert kost		-
Verdijustering: Nedskrivning for forventet tap			-
Sluttbalanse IFRS 9				-
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over utvidet resultat	-	93.409.228	47.687.352	141.096.581
Sum finansielle eiendeler	6.213.520.125	-	57.322.307	6.270.842.432
Sum finansielle forpliktelser	213.527.256	-	-459.344	213.067.912

Nedskrivninger etter IFRS 9 og utlånsforskriften

	31.12.2019	01.01.2020 IFRS 9
	Utlåns- forskriften	Steg 1 12 mnd. tap	Steg 2 Livstid tap	Steg 3	Totale Livstid tap nedskrivninger
Utlån til og fordringer på kunder	44.935.504	2.379.821	6.310.894	19.178.805	27.869.520
Ubenyttede kredittrammer til kunder	-	152.932	87.319		240.250
Garantier til kunder	-	152.932	87.319	-	240.250
Innskudd i og fordringer på kredittinstitusjoner	-	631.679		-	631.679
Verdipapirer	-	-	-	-	-
Sum nedskrivninger	44.935.504	3.317.364	6.485.531	19.178.805	28.981.700
Bokført som reduksjon av balanseposter	44.935.504	3.011.500	6.310.894	19.178.805	28.501.199
Bokført som avsetning på gjeldspost xxx	-	305.864	174.637	-	480.501

Egenkapitaloppstilling
	Egenkapital-bevis	Egeneide egenkapitalbevis	Overkurs-fond	Fondsobl.		Utjevningsfond Sparebankens fond	Gavefond	Fond for vurderings forskjeller	Fond for urealiserte gevinster	Annen egenkapital	Sum egenkapital
Sum egenkapital 31.12.2017	150.000.000	-	-	-	27.493.000	290.003.000	4.895.000	-	-	-	472.391.000
Utbetalt i 2018	-	-	-	-			-	-	-	-	-
Renter fondsobligasjon	-	-	-	-			-	-	-	-	-
Resultat 2018	-	-	-	-	12.098.000	25.332.000	118.000	-	-	-	37.548.000
Sum egenkapital 31.12.2018	150.000.000	-	-	-	39.591.000	315.335.000	5.013.000	-	-	-	509.939.000
Innfusjonert Lofoten Sprebank i 2019	53.013.900	-	11.579.454	-	-	92.597.000	-	-	-	800.000	157.990.355
Renter fondsobligasjon	-	-	-	-			-	-	-	-	-
Resultat 2019	-	-	-	-	19.351.384	38.056.823	370.467	-	-	-	57.778.673
Sum egenkapital 31.12.2019	203.014.254	-	11.579.454	-	58.942.384	445.988.823	5.383.467	-	-	800.000	725.708.028
Sum egenkapital 01.01.2020	203.014.254	-	11.579.454	-	58.942.384	445.988.823	5.383.467	-	-	800.000	725.708.028
Overgang til IFRS (note 12)	-	-	-	-	2.660.673	4.330.059	-	-	71.218.662	-	78.209.394
Omarbeidet egenkapital 01.01.2020	203.014.254	-	11.579.454	-	61.603.056	450.318.882	5.383.467	-	71.218.662	800.000	803.917.421

Overgangseffekter på Egenkapitalen

Nedenfor vises en avstemming av egenkapital pr 31.12.2019 mot egenkapital 1.1.2020:

Avstemming av overgangseffekter

	Total
	egenkapital
Egenkapital 31.12.2019 iht. NGAAP	725.708.028
Verdiendring på innskudd i banker	-
Verdiendringer på utlån til kunder	12.783.620
Verdiendringer på utlån til kunder gebyramortisering	-4.973.897
Verdiendring på obligasjoner	234.203
Verdiendring på egenkapitalinstrumenter (aksjer og andeler)	46.597.072
Verdiendring på ubenyttede kredittrammer og garantier	-344.508
Verdiendring på derivater	-708.686
Klassifisering av hybridkapital som egenkapital
Verdiendring på eiendommer
Avsatt utbytte
Egenkapital 01.01.2020 iht. IFRS	779.295.832

NOTE 44 - VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING

1. mars 2020 godkjente forstanderskapet Ofoten Sparebank og generalforsamlingen Sparebank 68° Nord sammenslåing av de to bankene. Finanstilsynet godkjente sammenslåingen og regnskapsmessig virkningstidspunkt var 1. juli 2020. Bakgrunnen for sammenslåingen er å videreføre sparebankvirksomheten i Sparebank 68° Nord og Ofoten Sparebank gjennom den sammenslåtte banken med lokal forankring i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms, sikre et godt banktilbud i dette området og samtidig skape en regional bankenhet med større konkurransekraft, lønnsomhet og evne til å bidra til lokalsamfunnenes videre utvikling. Sparebank 68° Nord er formelt overtakende bank.

Partene ble enige om et bytteforhold på 72,0 % til Sparebank 68° Nord og 28,0 % til Ofoten Sparebank. Sparebank 68° Nord hadde en kapitalstruktur bestående av både grunnfondskapital og eierandelskapital, med en eierbrøk på 37,8 prosent. Ofoten Sparebank hadde også en kapitalstruktur bestående av grunnfondskapital og eierandelskapital, og hadde en eierbrøk på 14,9 %.

Det ble i tillegg etablert en sparebankstiftelse i Ofoten Sparebank i forbindelse med gjennomføring av fusjonen. Sparebank 68° Nord utstedte egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank tilsvarende 37,8 prosent av grunnfondskapitalen i Ofoten Sparebank justert for bytteforholdet, slik at det ved beregningen av vederlaget ble foretatt en teoretisk konvertering av tilsvarende andel av grunnfondskapitalen i Ofoten Sparebank. Det ble i tillegg utstedt egenkapitalbevis i Sparebank 68° Nord som vederlag til egenkapitalbeviseierne i Ofoten Sparebank. Basert på bokført egenkapital i Ofoten Sparebank og en samlet eierbrøk på 46,0 prosent ble det i forbindelse med fusjonen utstedt 962 572 egenkapitalbevis i Sparebank 68° Nord med pålydende NOK 100, eid av Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og øvrige egenkapitalbeviseiere i Ofoten Sparebank. Den resterende delen av grunnfondskapitalen i Ofoten Sparebank ble slått sammen med grunnfondskapitalen i Sparebank 68° Nord. Sparebank 68° Nord hadde fra tidligere utstedt 2 030 149 egenkapitalbevis.

Basert på bokført egenkapital justert for bytteforholdet er det beregnet en justert bokført verdi per egenkapitalbevis på NOK 150,33 i Sparebank 68° Nord, noe som gir pris/bok 1,00. Justert bokført verdi per egenkapitalbevis i Ofoten Sparebank var beregnet til NOK 117,2, noe som også tilsvarer pris/bok 1,00. Hensyntatt bytteforholdet ble det utstedt 962 572 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og de øvrige egenkapitalbeviseierne i Ofoten Sparebank Egenkapitalbevisene ble utstedt til tegningskurs 150,33 per egenkapitalbevis, som tilsvarer bokført verdi per egenkapitalbevis i Sparebank 68° Nord justert for bytteforholdet.

Ved eventuelle fremtidige sammenslåinger av Sparebank 68° Nord med andre sparebanker, omdanning til aksjebank, avvikling eller annen begivenhet som leder til helt eller delvis frigjøring av sparebankens grunnfondskapital, kan de frigjorte midler innenfor rammen av den lovgivning som gjelder på gjennomføringstidspunktet, etter generalforsamlingens vedtak og myndighetenes samtykke, overføres til henholdsvis Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank og Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank. De frigjorte midler fra den fusjonerte bankens grunnfond fordeles med 53,2 prosent til Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank, 28,0 prosent til Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank og 18,8 prosent til Sparebankstiftelsen Lofoten Sparebank.

Sparebankens Grunnfond føres opp til andel av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser på virkningstidspunktet. I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra Ofoten Sparebank. Overtatte eiendeler og gjeld regnskapsføres i den overtagende banken til virkelig verdi ihht IFRS 3.

Vederlag	Antall	Kurs	Vederlag
Egenkapitalbevis	311.822	150,33	46.876
Overføringa av grunnfondskapital til Sparebankstiftelsen Ofoten Sparebank	650.750	150,33	97.827
Sum Vederlag			144.703

	Regnskap		Virkelig Verdi
Balanseførte beløp av identifiserbare eiendeler og forpliktelser	Ofoten	Justering
Kontanter og kontantekvivalenter	5.441	-	5.441
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	238.826	-	238.826
Utlån til og fordringer på kunder	2.354.003	-	2.354.003
Rentebærende verdipapirer	288.362	-	288.362
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	100.153	-	100.153
Eierinteresser i konsernselskaper	1.374	-	1.374
Varige driftsmidlar	3.796	-	3.796
Andre eiendeler	4.408	-	4.408
Innskudd fra kunder	-2.168.361	-	-2.168.361
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-475.504	-	-475.504
Annen gjeld	-11.479	-	-11.479
Avsetninger	-6.895	-	-6.895
Ansvarlig lånekapital	-20.078	-	-20.078

Sum identifiserbare nettoeiendeler	314.046	-	314.046
	-		-
Netto identifiserbare nettoeiendeler fratrukket EK-bevis	314.046	-	314.046
Andel tilhørende grunnfond og gavefond			169.343
Andel tilhørende egenkapitalbeviseiernde			144.703
Vederlag til egenkapitalbeviseierne			144.703

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

	VIIIVO III
KPMG AS, a Norwegian limited liability company and member firm of the KPMG network member firms affiliated	Oslo	Elvenim	Mo i Rana	Stord
with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity.	Alla Arendal	Finnsnes Hamar	Molde Skien	Straume Tromso
Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening	Bergen Boda	Haugesund Knarvik	Sandefiord Sandnessioan Tynsel	Trondheim
	Dramman	Kriet sneann	Stausnoor	Algema

-

-

Sparebank 68 Grader Nord

Storgata 9, 8370 Leknes

Tilrettelegger

Norne Securities AS Telefon: 55 55 91 30 Jonsvollsgaten 2, 5011 Bergen https://norne.no/

Juridisk Rådgiver

Advokatfirmaet Selmer AS Tjuvholmen allé 1 0252 OSLO Norge Telefon: 23 11 65 00 www.selmer.no