Annual Report • Feb 17, 2022
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
Tallene inkluderer 50% av omsetning, EBITDA og netto rentebærende gjeld fra Pelagia Holding konsernet. EBITDA før virkelig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler NIBD er rentebærende gjeld til institusjoner hvis hovedaktivitet er finansieringsvirksomhet
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 7.028 i kvartalet, mot MNOK 5.746 i fjerde kvartal 2020.
Konsernets EBITDA i fjerde kvartal ble MNOK 1.307 mot tilsvarende MNOK 859 i fjerde kvartal 2020.
Den sterke veksten i inntjening kommer som en følge av god aktivitet i kvartalet, sterk etterspørsel etter sjømat, og bedre prisoppnåelse for konsernets produkter sammenlignet med samme kvartal i 2020.
EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet ble MNOK 903 mot tilsvarende MNOK 464 i fjerde kvartal 2020.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble positiv i kvartalet og utgjorde MNOK 246. For tilsvarende kvartal i 2020 var verdijusteringen knyttet til biologiske eiendeler negativ og utgjorde MNOK -704.
EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet var MNOK 1.149 mot tilsvarende MNOK -240 i fjerde kvartal 2020.
De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS. Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i kvartalet MNOK 85 (Q4 2020 MNOK 140). Den svakere inntjeningen i kvartalet er særlig påvirket av svake biologiske prestasjoner i Norskott Havbruk sitt datterselskap, Scottish Sea Farms Ltd, samt transaksjonskostnader knyttet til selskapets oppkjøp av Grieg Seafood Hjaltland UK. Tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i fjerde kvartal MNOK -71 (Q4 2020 MNOK -67). Netto andre finanskostnader utgjorde i kvartalet MNOK -10. Tilsvarende i samme kvartal i 2020 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 7.
Resultat før skatt og verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble i fjerde kvartal MNOK 905, mot MNOK 552 i samme kvartal 2020.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 1.154 (Q4 2020
MNOK -160). Resultat etter skatt ble MNOK 909 (Q4 2020 MNOK -108).
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
LSG oppnådde i fjerde kvartal 2021 inntekter på MNOK 6.529 (Q4 2020 MNOK 5.171), og EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 1.224 (Q4 2020 MNOK 750).
Sterk etterspørsel etter sjømat, herunder bedre prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter, og bedring i underliggende driftsforhold er viktige forklaringsvariabler til at inntjening i alle segment er vesentlig løftet fra tilsvarende periode i fjor.
LSG slaktet 51.332 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, det er en økning i slaktet volum sammenlignet med fjerde kvartal 2020 da det ble slaktet 48.349 tonn.
Etterspørselen etter norsk laks og ørret har blitt betydelig påvirket av restriksjoner knyttet til Covid-19. Som i tidligere etterspørselssjokk har markedet for laks og ørret vist betydelig fleksibilitet. Store volum har funnet veien til konsument ved at dagligvare/retail har tatt andeler, på bekostning av blant annet HoReCa-markedet. Med gradvis reduksjon i restriksjoner knyttet til Covid-19 har etterspørselen i andre halvdel av 2021, igjen, nådd historisk høye nivåer målt både i verdi og volum. Gjennom fjerde kvartal var prisutviklingen svært positiv, den gode utviklingen har fortsatt inn i 2022 med etterspørsel- og prisnivå som er vesentlig over tilsvarende tidspunkt i 2021.
Snittprisen for laks i fjerde kvartal 2021, målt ved NSI
(salgspris FCA Oslo), var 59,7/kg sammenlignet med NOK 54,7/kg i tredje kvartal 2021, og tilsvarende NOK 43,4/kg i fjerde kvartal 2020. Dette tilsvarer en prisoppgang på NOK 5/ kg sammenlignet med tredje kvartal 2021, og en oppgang på NOK 16/kg sammenlignet med fjerde kvartal 2020. I fjerde kvartal var eksportvolumet av laks, fra Norge, 11% høyere i 2021 sammenlignet med samme kvartal i 2020 som vitner om et sterkt marked.
Norsk eksport av ørret økte med om lag 20 % i volum i 2020, denne kraftige volumveksten kombinert med restriksjoner knyttet til Covid-19, påvirket prisene svært negativt gjennom hele 2020. Volumveksten har avtatt gjennom 2021. Dette har gitt en vesentlig bedre balanse i ørretmarkedet, og prisoppnåelsen i fjerde kvartal er vesentlig forbedret sammenlignet med tilsvarende periode i 2020.
Andelen ørret, av slaktet volum i fjerde kvartal, i Lerøy Sjøtroll, var 42 %. Gjennomførte tiltak og betydelige investeringer de siste årene har hatt god effekt og synliggjøres gjennom vesentlig høyere superior-andel for ørret. Konsernets prisoppnåelse for ørret i fjerde kvartal er tilnærmet den samme som for laks.
Kontraktsandel for laks i fjerde kvartal 2021 var 29%.
Konsernets uttakskostnad i fjerde kvartal 2021, inkludert nyinnført produksjonsavgift på NOK 0,4/kg, er lavere enn i tredje kvartal 2021, men høyere enn i tilsvarende kvartal i 2020.
Konsernet har som ventet realisert lavere uttakskostnader i andre halvår enn i første halvår av 2021. Reduksjonen er mindre enn opprinnelig forventet grunnet noe lavere produksjon i sjø og økte priser for de fleste innsatsfaktorer. Tydeligst er effekten på fôr som alene utgjør om lag NOK 1/kg høyere uttakskost i fjerde kvartal 2021 sammenlignet med samme periode i år 2020.
Konsernets klare ambisjon er å fortsette bedringene i den operasjonelle effektiviteten, og har derfor klare forventninger om å bedre sin konkurransekraft gjennom 2022 og i årene videre fremover. Likefult vil forventningen om økte priser for viktige innsatsfaktorer påvirke kostnadsbildet negativt, og derfor, tross bedring i operasjonell effektivitet, vil det i sum kunne gi høyere uttakskostnader i 2022 enn i 2021.
Som forventet opplevde Lerøy Aurora en vesentlig reduksjon i uttakskostnad i fjerde kvartal sammenlignet med årets tidligere kvartal, men uttakskostnaden er høyere enn på samme tidspunkt i år 2020. Lerøy Aurora har også det siste året hatt vesentlige utfordringer knyttet til vintersår. En rekke tiltak er iverksatt, hvorav noen av dem først vil få full effekt i 2023. Det forventes i dag at andel nedgraderinger i 2022 vil være mindre enn i 2021, men noen fiskegrupper i første halvår 2022 vil bli tatt ut på lavere enn optimale snittvekter. Det vil for inneværende år gi bedre prisoppnåelse, men også, alt annet likt, medføre at kostnadsnivået per kilo slaktet fisk i Lerøy Aurora går ned. Volumet i første halvdel av 2022 vil være lave, det vil gi en høyere uttakskost i første halvår enn i andre halvår. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 40.000 GWT i 2022.
Som forventet var uttakskostnaden i Lerøy Midt vesentlig redusert i fjerde kvartal sammenlignet med tredje kvartal 2021. En del lokaliteter som skal slaktes i første kvartal har prestert svært godt. For året som helhet forventes det, gitt forventet prisoppgang for innsatsfaktorer, at uttakskostnaden i 2022 blir høyere enn i 2021. Selskapet forventer at slaktevolumet vil bli i størrelsesorden 71.000 GWT i 2022.
Som tidligere kommunisert ble tilveksten i Lerøy Sjøtroll fra midten av tredje kvartal 2021 noe svakere enn forventet, dette medførte at kostnadsreduksjonen også ble noe lavere enn forventet. Uttakskostnadene i fjerde kvartal ble omtrent på nivå med tredje kvartal. Erfaringen er at de tiltak og investeringer som er iverksatt i Lerøy Sjøtroll gradvis gir gode effekter. Med dette som utgangspunkt er forventningen at uttakskostnadene i 2022 blir på nivå med uttakskostnadene i 2021. Lerøy Sjøtroll forventer at slaktevolumet vil bli i størrelsesorden 74.000 GWT i 2022.
Det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i fjerde kvartal 2021. Fangstvolumet i fjerde kvartal 2021 ble 17.119 tonn mot tilsvarende 12.619 i tilsvarende kvartal i fjor. Den økte fangsten i kvartalet er drevet av høyere kvote for år 2021 enn 2020, men også som følge av at selskapet hadde planlagt med et annet fangstmønster gjennom året.
I 2021 åpnet myndighetene for overføring av inntil 15% av torskekvoten til 2022, målt per båt. Prisene på hyse og sei viser fortsatt en god utvikling og fikk et betydelig løft i fjerde kvartal. Selskapet prioriterte fangst av disse artene i kvartalet. Omtrent 5% av Lerøy Havfisk sin torskekvote, som utgjør omlag 1.350 tonn, ble derfor overført til 2022. Også kystflåten har overført kvote fra 2021 til 2022, som gir grunn til å tro at nedgangen i fangstvolumene på torsk i Norge i 2022 vil bli mindre enn reduksjonen i kvoten.
Prisnivået, og variasjonene, i 2020 og 2021 ble påvirket av restriksjoner knyttet til Covid-19. Prisene for torsk ble noe lavere i 2021 enn i 2020, men prisene fikk et betydelig løft i fjerde kvartal 2021. Sammenlignet med fjerde kvartal 2020 økte prisene for torsk med om lag 16%, mens prisene for hyse og sei har økt med henholdsvis 22 % og 32 %. Høyere fangstvolum og høyere prisoppnåelse for hovedartene, er driverne til høyere fangstverdi i fjerde kvartal 2021 enn i fjerde kvartal 2020. Samtidig påvirkes lønnsomheten negativt av høyere kostnader, herunder særlig bunkerskostnadene. Økte kostnader til bunkers er knyttet til flere driftsdøgn i fjerde kvartal 2021 sammenlignet med fjerde kvartal 2020 og høyere pris på bunkers. Prisene på bunkers var 34% høyere i fjerde kvartal 2021 enn fjerde kvartal i 2020. I alt økte bunkerskostnaden med MNOK 28 sammenlignet med samme kvartal i fjor.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av anleggene er leid av Lerøy Havfisk.
Bearbeiding av hvitfisk, i Norge, har over flere år vært svært krevende. I fjerde kvartal medførte de stigende råvareprisene for torsk, og annen hvitfisk, sterkt press på inntjeningen. Likefult er inntjeningen i fjerde kvartal 2021 forbedret fra tilsvarende periode i 2020, for året 2021 er inntjeningen vesentlig forbedret sammenlignet med 2020. Bakgrunnen er operasjonelle forbedringer og vesentlig bedre råstofftilgang sammenlignet med året 2020.
Konsernets fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid og fortsetter med uforminsket kraft, men, alt annet likt, gjør prisnivået ved inngangen til 2022 det mer krevende for landindustrien. Det er over tid gjennomført organisatoriske endringer og betydelige investeringer i anlegg som vi forventer skal gi en bærekraftig inntjening i landindustrien.
I sum bidro Lerøy Havfisk/LNWS med en EBIT på MNOK 73 i fjerde kvartal 2021, sammenlignet med MNOK -10 i samme periode i fjor.
EUs konkurransemyndigheter (»Kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av disse sakene. I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også Lerøy Seafood Group - konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. For mer informasjon vises til konsernets siste årsrapport.
Forøvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for fjerde kvartal 2021.
Austral Group S.A.A (Austral) sin virksomhet består av fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har 6,98% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Andre fiskerisesong i Peru startet opp 15. november og totalkvoten ble satt til 2,05 millioner tonn. For tilsvarende sesong i 2020 var totalkvoten 2,78 millioner tonn, med oppstart 12. november 2020.
Austral har hatt god aktivitet i kvartalet og gjennomførte sesongen på en effektiv måte til tross for krevende forhold grunnet Covid-19. Selskapets andel av totalkvoten for sesongen utgjorde 143.000 tonn. Austral hadde innen utgangen av desember 2021 fisket 100% av sin tildelte kvote for sesongen. I tilsvarende sesong i 2020 fisket selskapet totalt 166.600 tonn, hvorav 125.200 tonn ble fisket i fjerde kvartal 2020 og de resterende 41.400 tonnene i januar 2021.
Selskapets kjøp av anchoveta fra tredjepart både i senter/ nord-sonen og i fiskerisonen i sør, utgjorde totalt 69.900 tonn. I samme kvartal i 2020 ble det kjøpt 40.400 tonn anchoveta fra tredjepart.
I fjerde kvartal 2021 var driftsinntektene MNOK 270 (Q4 2020 MNOK 259) og EBITDA MNOK 101 (Q4 2020 MNOK 115).
Det er solgt 15.800 tonn med fiskemel og -olje i fjerde kvartal, en økning fra tilsvarende 11.100 tonn i samme kvartal 2020. Prisoppnåelsen for fiskemel og fiskeolje har vært henholdsvis 12% og 5% høyere sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2020. Fiskemel utgjorde 99% av samlet salgsvolum i fjerde kvartal i 2021, i tilsvarende kvartal i 2020 utgjorde fiskemel 58% av det totale salgsvolumet.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.
Smittetrykket knyttet til Covid-19 har vært avtagende fra mai 2021. Det er fortsatt nasjonale restriksjoner som følge av utbruddet av Covid-19. Peru har, som ellers i verden, fått en ny smittebølge i slutten av 2021. Selskapet opprettholder sine omfattende sikkerhetsrutiner, herunder etterfølgelse av myndighetenes reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/ tilrettelegging for karantene. Utbruddet av Covid-19 har medført, og medfører, økt usikkerhet, økte kostnader knyttet til innsatsfaktorer og etterlevelse av myndighetenes reguleringer, samt betydelig større grad av uforutsigbarhet enn det vi regner som normalt.
Foodcorp Chile S.A (FC) sin virksomhet består av fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sin kvote tilsvarer derfor nå 8,6% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel.
Hovedsesongen for fisket etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardines/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
Selskapet gjennomførte som normalt sin hovedsesong i første halvår av 2021. Aktiviteten har derfor vært lav i andre halvår 2021. I fjerde kvartal fisket selskapet sin resterende kvote på 4.000 tonn med hestmakrell (Q4 2020: 100 tonn). Selskapet gjennomførte årlig vedlikehold på fartøy og fabrikker i kvartalet.
Selskapets egen kvote (inkl. leid kvote) for hestmakrell for 2021 var i underkant av 40.000 tonn (2020: 34.600 tonn). Selskapet kjøpte i tillegg et fangstvolum på 31.800 tonn (2020: 28.500 tonn) med hestmakrell fra tredjepart, dette volumet ble fisket med FC sine egne fartøy. Total kvote inkludert kjøpt fangsvolum fra tredjepart, utgjorde i 2021 dermed 71.800 tonn, en økning fra ca. 63.100 tonn i 2020. Økningen i Chile sine fangstvolum reflekterer de senere års forvaltning som har gitt en god utvikling i biomassen i havet. Den gode utviklingen i ressursene gjør at kvoten for 2022 er økt med 15% sammenlignet med 2021.
I fjerde kvartal 2021 var driftsinntektene MNOK 75 (Q4 2020 MNOK 69) mens tilhørende EBITDA ble negativ med MNOK -35 (Q4 2020 MNOK -41).
Det er solgt 3.300 tonn med frosne produkter i kvartalet, opp fra 533 tonn i tilsvarende kvartal i 2020. Etterspørselen etter frosne produkter har vært god og selskapets prisoppnåelse i kvartalet har vært betydelig høyere sammenlignet med samme kvartal i 2020.
Chilenske myndigheter har, i likhet med Peru, fortsatt nasjonale restriksjoner som følge av pandemien Covid-19. Også i Chile har det vært en ny smittebølge i slutten av 2021. Selskapet opprettholder sine omfattende sikkerhetsrutiner, herunder etterlevelse av myndighetenes reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/tilrettelegging for karantene. Utbruddet av Covid-19 har medført, og medfører, økt usikkerhet, økte kostnader knyttet til innsatsfaktorer og etterlevelse av myndighetenes reguleringer, samt betydelig større grad av uforutsigbarhet enn det vi regner som normalt.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i fjerde kvartal 2021 driftsinntekter på MNOK 61 (Q4 2020 MNOK 126). EBITDA ble på MNOK 9 (Q4 2020 MNOK 69).
Nedgangen i omsetning og inntjening har sin hovedforklaring i fremskyndet fangst av makrell. Makrellsesongen for den norske fiskeflåten startet opp tidligere i 2021 sammenlignet med 2020. De to pelagiske fartøyene til BRBI fisket hoveddelen av sin makrellkvote for året i tredje kvartal 2021. I 2020 ble makrellkvoten i hovedsak fisket i fjerde kvartal. Av fartøyenes kvoter er makrell den best betalte arten. Fartøyene har i fjerde kvartal fisket sine resterende kvoter med sild.
Fartøyet som fisker snøkrabbe avsluttet sitt fiskeri for året 1. juli. Da var den totale norske kvoten for snøkrabbe i 2021 fisket. Fartøyet har i andre halvår gjennomført et omfattende verkstedsopphold.
BRBI kjøpte i september 2021 et brukt fiskefartøy til erstatning for fartøyet «Northguider» som forliste ved Svalbard i desember 2018. Fartøyet har vært under ombygging/installering av fabrikk frem til ferdigstillelse i slutten av januar 2022. Fartøyet forventes å starte opp fiskeriet etter snøkrabbe medio februar.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i fjerde kvartal 2021 driftsinntekter på MNOK 97 (Q4 2020 MNOK 110). EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 9 (Q4 2020 MNOK -33).
Selskapets slaktevolum ble 1.774 tonn i fjerde kvartal, en nedgang fra et slaktevolum på 2.568 tonn i samme kvartal 2020. Selskapet selger all sin laks i spotmarkedet til frittstående eksportører, 54% av volumet i kvartalet ble slaktet i oktober med svak prisoppnåelse sammenlignet med spotprisene som var gjeldende fra midten av kvartalet og utover. Selskapet sliter med vedvarende høye produksjonskostnader.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
Pelagia økte sin eierandel fra 50 % til å bli 100% eier av Hordafor AS 1. juli 2021. Hordafor AS er regnskapsmessig behandlet som et datterselskap fra og med transaksjonstidspunktet. Sammenligningstallene for tredje og fjerde kvartal i 2020 er ikke omarbeidet.
Som omtalt i forrige rapport har den tidlige oppstarten av
makrellsesongen for den norske fiskeflåten i 2021, sammenlignet med tidligere år, naturlig nok medført et lavere volum råstoff for konsumproduksjon i fjerde kvartal sammenlignet med fjerde kvartal 2020. Råstoffmottak til produksjon av fiskemel, FPC og -olje i fjerde kvartal 2021 har vært i underkant av 10.000 tonn lavere enn samme kvartal i 2020.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.882 (Q4 2020 MNOK 3.136) og EBITDA var på MNOK 350 (Q4 2020 MNOK 271).
Det er solgt 109.600 tonn med frosne produkter, dette er en nedgang fra 123.200 tonn i samme periode i 2020. Nedgangen i salgsvolum skyldes tidlig oppstart av makrellsesongen, men også godt salg av frossen makrell allerede i tredje kvartal. Det er solgt 35.600 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, som er en nedgang fra 55.600 tonn i samme periode i 2020.
Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 162.000 tonn, mot 200.000 tonn i tilsvarende kvartal i 2020. Det totale råstoffmottaket i Pelagia til fiskemel/FPC og -oljeproduksjon var 193.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 202.000 tonn i samme periode i 2020.
Den sterke kontantstrømmen fra operasjonell drift i fjerde kvartal 2021 var på MNOK 844 (Q4 2020 MNOK 706). Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i fjerde kvartal 2021 MNOK -694 mot MNOK -308 i fjerde kvartal 2020 I tillegg investeringer i varige driftsmidler, er konsernets likviditet påvirket av LSG sin andel av kapitalforhøyelsen i det tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Kapitalforhøyelsen ble gjort i forbindelse med at Norskott Havbruk AS sitt datterselskap Scottish Sea Farms Ltd, gjennomførte oppkjøpet av Grieg Seafood Hjaltland UK i desember. Konsernets andel av kapitalforhøyelsen utgjorde 305,5 millioner kroner. Kontantstrøm fra finansiering var i fjerde kvartal 2021 MNOK -271 (Q4 2020 MNOK -93).
Konsernets kontantbeholdning er betydelig og var ved utgangen av fjerde kvartal 2021 på MNOK 5.251 mot tilsvarende MNOK 4.463 per utgangen av fjerde kvartal 2020.
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 26.633 for året 2021 (2020 MNOK 22.447). EBITDA før verdijustering av biologiske eiendeler ble i 2021 MNOK 4.810 (2020 MNOK 3.675).
EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler i 2021 ble MNOK 3.218 (2020 MNOK 2.159). Verdijustering av biologiske eiendeler var positiv med MNOK 1.114 i 2021. Tilsvarende verdijustering av biologiske eiendeler i 2020 var negativ med MNOK -954.
EBIT etter verdijustering av biologiske eiendeler var i 2021 MNOK 4.332 (2020 MNOK 1.205).
Inntekt fra tilknyttet virksomhet ble i 2021 MNOK 393 (2020 MNOK 250). Resultatet fra tilknyttet virksomhet i 2021 inkluderer en engangsgevinst, gevinst som følge av såkalt trinnvist oppkjøp, på MNOK 70.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i 2021 MNOK -284 (2020 MNOK -295).
Resultat før skatt og verdijustering knyttet til biologiske eiendeler for år 2021 ble MNOK 3.255, tilsvarende resultat for 2020 var MNOK 2.037.
Resultat etter skatt for år 2021 ble MNOK 3.436 (2020 MNOK 823).
Kontantstrøm fra operasjonell drift ble i år 2021 på sterke MNOK 4.557 (2020 MNOK 2.944). Betalbar skatt i perioden utgjorde MNOK 447, mot tilsvarende MNOK 494 for år 2020. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var MNOK -1.650 (2020 MNOK -1.403). Den største enkeltinvesteringen er postsmoltanlegget i Lerøy Midt samt og LSG sine nevnte oppkjøp i henholdsvis Danmark og UK gjennom Norskott Havbruk AS. Kontantstrøm fra finansiering var i år 2021 MNOK -2.128 (2020 MNOK -1.326). Av dette utgjorde MNOK 1.335 utbetaling av utbytte fra konsernet, for tilsvarende periode i 2020 utgjorde utbytte MNOK 983. Datterselskapet, Lerøy Seafood Group ASA, har høsten 2021 utstedt tre nye senior usikrede grønne obligasjonslån, hvert på MNOK 500 samlet MNOK 1.500. Obligasjonslånene har løpetid på henholdsvis fem, seks og ti år fra utstedelse.
Konsernets netto endring i kontanter gjennom år 2021 utgjorde MNOK 779 (2020 MNOK 215).
Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2021 var på MNOK 5.251 mot tilsvarende MNOK 4.463 ved utgangen av 2020.
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av desember 2021 på MNOK 43.781, totalbalansen ved utgangen av 2020 var på MNOK 39.741. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.12.2021 på MNOK 25.187, det tilsvarer en egenkapitalandel på 58 %. Ved utgangen av 2020 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 22.991 som også tilsvarte en egenkapitalandel på 58 %.
Konsernet hadde en netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av 2021 på MNOK 4.019, mot tilsvarende MNOK 4.651 ved utgangen av 2020. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av 2021 på MNOK 5.663, mot tilsvarende ved utgangen av 2020, MNOK 5.942.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.12.2021 en kontantbeholdning på MNOK 435 og en netto rentebærende gjeld på MNOK 136. Morselskapet har en langsiktig trekkfasilitet med en ramme på 600 millioner hvorav MNOK 590 er ubenyttet per utgangen av 2021.
Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2020. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt. Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet, som del av den globale sjømatnæringen, har også vært betydelig påvirket. Påvirkningen har skjedd blant annet gjennom endring i etterspørselsmønsteret etter konsernets produkter, tilgang til arbeidskraft, både i og utenfor konsernet, og andre innsatsfaktorer samt økt kredittrisiko.
I takt med utrulling av nasjonale vaksinasjonsprogram ble det tidlig høst 2021 innført lettelser i restriksjoner knyttet til Covid-19. En ny smittebølge i siste del av 2021 medførte imidlertid gjeninnføring av restriksjoner knyttet til pandemien. Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av fjerde kvartal levende fisk i sin balanse for 6,2 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter at næringsutøver og politisk nasjonal ledelse tenker langsiktig. Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 lov om rett til å delta i fiske opprettholdes.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, men det er inngått fastrentekontrakt for ca. 24 % av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet vil i 2022 videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å inkludere klimarisiko. Styret i selskapet har etablert et ESG utvalg som består av tre av styrets medlemmer.
Selskapet hadde 8.277 aksjonærer ved utgangen av 2021. Ved inngangen til fjerde kvartal 2021 var antall aksjonærer 8.101.
Aksjekursen var NOK 103,70 ved inngangen til fjerde kvartal 2021 og NOK 106,40 ved utgangen av fjerde kvartal 2021.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
Styret vil foreslå for selskapets ordinære generalforsamling i mai 2022 at utbyttet for 2021 settes til kr 4,50 per aksje. Utbytte for år 2020 som ble utbetalt 9. juni 2021 var kr 3,50 per aksje.
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekrafts kriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2020 på selskapets hjemmeside https://ar2020.auss.no/.
For ytterligere informasjon om arbeidet som gjøres innen bærekraft i konsernet viser vi til følgende linker:
https://www.leroyseafood.com/en/investor/reports-andwebcast/sustainability-reports
https://www.austral.com.pe/en/annual-reports-andsustainability-reports
https://www.unglobalcompact.org/what-is-gc/participants/13988- FoodCorp-Chile-S-A-
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Konsernets produksjon av rødfisk foregår i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men av mange årsaker har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin globalt dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produksjon av laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen, også i årene som kommer. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.
Lerøy har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/ postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Midt vil den første smolten, som planlagt, i første kvartal 2022, bli satt inn i anlegget som utgjør siste steget av utbyggingen. Dette vil gi vekst i slaktevolumene til Lerøy Midt fra 2023. Disse investeringer ble gjort for å heve selskapets smolt-kvalitet, øke produksjonen gjennom bedre lisensutnyttelse og redusere kostnadene. Investeringene innenfor konsernets smolt-produksjon har vært en viktig driver for veksten i konsernets slaktevolum i Norge som har økt fra 158.000 tonn i 2019 til 187.000 tonn i 2021. Samtidig muliggjør de nye smoltanleggene vesentlige endringer i driften som etter våre vurderinger skal gi rom for realisering av forbedringer i årene som kommer.
Konsernets kostnader per kilo produsert laks og ørret har, som
for hele industrien, økt vesentlig i den siste ti års perioden. Det er flere årsaker til dette, men utfordringen blir ikke mindre med den globale kostnadsinflasjonen verden nå erfarer. I dette bildet er operasjonell effektivitet viktigere enn noen gang, og har derfor høyeste fokus i arbeidet som gjøres i konsernets havbruksvirksomhet.
For konsolidert virksomhet forventer LSG per i dag å slakte om lag 185.000 tonn i 2022. Konsernets andel fra tilknyttet selskap forventes å bli 23.000 tonn. Dette inkluderer forventet volum fra Scottish Sea Farms Ltd sitt nylig ervervede Grieg Seafood Hjaltland UK. LSG sitt totale slaktevolum i år 2022 forventes å bli i størrelsesorden 208.000 tonn.
Konsernet har de senere år gjort betydelige investeringer innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord ble ytterligere bedring av kvaliteten på fisken prioritert. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende. God kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst. Innen flåteleddet setter konsernets mål om å vesentlig redusere klimagassutslipp nye krav til teknologi. Konsernet følger utviklingen tett.
Innen Hvitfisk har utviklingen i 2021 vært positiv. Etterspørselsutviklingen har gradvis gitt økte salgspriser samtidig som vi har lykkes noe med operasjonelle forbedringer i landindustrien. Prisene for relevante hvitfiskarter er ved inngangen til 2022 vesentlig høyere enn ved inngangen til 2021. Dette er samlet sett positivt, men en krevende situasjon for landindustrien. Kraftig oppgang i råstoff-prisene tar noe tid å gjenvinne i markedet, dette forholdet vil påvirke inntjeningen i landindustrien negativt i store deler av 2022. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengig opprettholdes. Dette, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener man vil gi resultater.
Kvotene for torsk og hyse blir noe redusert i 2022. Endelig kvotefastsettelse på fartøynivå er ikke fastsatt på grunn av sluttføring av statistikk og overføringer fra 2021. For trålerflåten forventes det en reduksjon i torskekvotene med om lag 20 % sammenlignet med 2021. For hyse er reduksjonen om lag 23 % mens det for sei, fisket nord for 62 graden, forventes samme kvote-nivå som i 2021. Fangstvolumene i Havfisk vil, i tillegg til kvoteendringer, bli påvirket av at om lag 1.350 tonn av torske-kvoten ble flyttet fra 2021 til 2022. Det er dessuten positivt for landindustrien at også kystflåten har flyttet kvote fra 2021 til 2022.
LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, som nærmer seg å være innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer.
Norskott Havbruks datterselskap, Scottish Sea Farms (SSF), gjennomførte sitt varslede oppkjøp av Grieg Seafood Hjaltland UK i desember 2021. Dette er et selskap med operasjon i en region SSF kjenner svært godt, og selv om det vil ta tid, er det ventet at SSF skal realisere vesentlige synergier gjennom integrasjonen av disse selskapene.
Ifølge IFFO* økte fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren per uke 52 2021 med 3,1% sammenlignet med samme periode året før. Økningen i produksjon kommer fra Peru og Chile med en økning på henholdsvis 15,3% og 6,5%. I Nord Atlanteren har det vært en nedgang i produksjon på 26,9% sammenlignet med samme periode året før.
Kvoten for andre fiskerisesong, anchoveta, i Peru ble satt til 2,05 millioner tonn, med oppstart av sesongen 15. november. Ved sesongslutt medio januar 2022 var 99% av totalkvoten fisket. Hovedforklaringen til at produksjonen i Nord Atlanteren, ble redusert i 2021, sammenlignet med 2020, var lavere kolmulekvoter og tobiskvoter i 2021 sammenlignet med 2020.
ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2022 er en nedgang på 19% i forhold til kvoterådet for 2021. Kvoten for fangst av lodde ved Island er økt betydelig i forhold til 2021. Kvoten for 2022 ble satt til 904.000 tonn opp fra 127.000 tonn i 2021.
*Kilde: IFFO, 52 week, 2021 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april, og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket er om høsten og starter normalt opp i september, ikke som i 2021 da sesongen startet allerede tidlig i august. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd, for fangster i Nord Atlanteren i 2022, innebærer en nedgang i fangst av makrell og norsk vårgytende sild sammenlignet med kvoterådet for 2021. Nedgangen utgjør henholdsvis 7% og 8% for de to artene. ICES sitt kvoteråd for fangst av Nordsjøsild i 2022 reflekterer imidlertid en økning i fangst på hele 45% i forhold til kvoterådet for 2021. ICES har videre tilrådt at det kan fiskes inntil 70.000 tonn lodde i Barentshavet i 2022. For 2021 var kvoterådet at det ikke ble fisket lodde i Barentshavet. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2022 viderefører de senere års gode utvikling i dette fiskeriet, det er besluttet en økning på ca. 15% sammenlignet med kvoten i 2021. Dette var også økningen i kvoter for 2021 sammenlignet med året før.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og leveranser av mat skal være operativ også i krevende tider.
Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt. I andre halvdel av 2021 kom etterspørselen etter sjømat tilbake mot historisk høye nivå, drevet særlig av sterk etterspørsel i dagligvaremarkedet, men også som følge av at HoReCa-markedet har vist en gradvis positiv utvikling som følge av lettelser i restriksjoner knyttet til Covid-19 pandemien. Samtidig erfarer konsernet stigende priser for viktige innsatsfaktorer, dette vil påvirke kostnadsutviklingen i 2022. Det er likefult styrets vurdering at konsernet er godt posisjonert for kommende år.
Styret vil rette en stor takk til alle datterselskaper og dets ansatte for deres gode innsats gjennom 2021.
Storebø, 16. februar 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Styremedlem Styremedlem Eirik Drønen Melingen Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren M. Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
| (audited) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| All figures in NOK 1,000 | Note | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Operating revenue | 4 | 7 028 024 | 5 746 218 | 26 633 441 | 22 446 926 |
| Raw material and consumables used | 3 496 574 | 3 098 039 | 14 108 632 | 12 079 107 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 057 769 | 956 884 | 4 064 280 | 3 604 585 | |
| Other operating expenses | 1 167 031 | 832 728 | 3 650 515 | 3 088 256 | |
| EBITDA before fair value adjustments * | 1 306 650 | 858 567 | 4 810 014 | 3 674 978 | |
| Depreciation and amortisation | 397 477 | 393 792 | 1 579 680 | 1 518 825 | |
| Impairment | 6 130 | 1 253 | 12 731 | -2 554 | |
| EBIT before fair value adjustment * | 903 043 | 463 522 | 3 217 603 | 2 158 707 | |
| Fair value adjustment related to biological assets | 3 | 246 307 | -703 816 | 1 114 412 | -954 044 |
| Operating profit | 1 149 350 | -240 295 | 4 332 015 | 1 204 663 | |
| Income from associated companies | 5 | 85 471 | 139 522 | 393 489 | 250 121 |
| Net interest expenses | -70 522 | -66 604 | -283 736 | -294 911 | |
| Net other financial items (incl. agio/disagio) | -10 015 | 7 047 | -66 239 | -132 447 | |
| Profit before tax and fair value adj.* | 7 | 905 240 | 551 735 | 3 255 095 | 2 037 136 |
| Profit before tax | 1 154 284 | -160 330 | 4 375 529 | 1 027 426 | |
| Income tax expenses | -244 893 | 52 485 | -939 415 | -204 575 | |
| Net profit | 909 391 | -107 845 | 3 436 114 | 822 851 | |
| Profit to non-controlling interest | 445 790 | -76 109 | 1 525 481 | 328 736 | |
| Profit to controlling interests | 463 601 | -31 736 | 1 910 633 | 494 115 | |
| Earnings per share (EPS) * | 1,79 | 1,30 | 7,18 | 4,55 | |
| Earnings per share (EPS) | 2,30 | -0,16 | 9,47 | 2,45 | |
| Diluted EPS | 2,30 | -0,16 | 9,47 | 2,45 |
*) before adjustment related to biological assets (alternative performance measure)
| All figures in NOK 1,000 | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | (audited) 2020 |
|---|---|---|---|---|
| Net earnings in the period | 909 391 | -107 845 | 3 436 114 | 822 851 |
| Other comprehensive income | ||||
| Currency translation differences | 56 043 | -408 771 | -76 106 | -138 724 |
| Other comprehensive income from associated companies | -10 | -1 255 | -894 | -4 947 |
| Cash flow hedges | 4 074 | 24 452 | 62 758 | -34 429 |
| Others incl. tax effect | 927 | 12 915 | -2 222 | 3 635 |
| Total other comprehensive income | 61 034 | -372 659 | -16 464 | -174 465 |
| Comprehensive income in the period | 970 425 | -480 504 | 3 419 650 | 648 386 |
| Allocated to; | ||||
| Minority interests | 444 594 | -125 801 | 1 520 583 | 312 030 |
| Majority interests | 525 831 | -354 703 | 1 899 067 | 336 356 |
| All figures in NOK 1,000 | Note | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|---|
| Assets Intangible assets |
11 748 437 | 11 526 318 | |
| Vessels | 2 384 742 | 2 103 409 | |
| Property, plant and equipment | 6 895 770 | 6 275 401 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 063 764 | 3 105 697 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 002 403 | 2 526 775 |
| Investments in other shares | 46 777 | 41 720 | |
| Other long-term receivables | 167 896 | 163 885 | |
| Total non-current assets | 27 309 789 | 25 743 205 | |
| Inventories | 3 | 8 104 557 | 6 735 346 |
| Accounts receivable | 2 321 067 | 2 045 398 | |
| Other current receivables | 794 719 | 754 290 | |
| Cash and cash equivalents | 5 250 543 | 4 462 765 | |
| Total current assets | 16 470 886 | 13 997 799 | |
| Total assets | 43 780 675 | 39 741 004 | |
| Equity and liabilities | |||
| Share capital | 6 | 101 359 | 101 359 |
| Treasury shares | -18 312 | -18 312 | |
| Share premium | 3 713 549 | 3 713 549 | |
| Retained earnings and other reserves | 9 504 576 | 8 311 893 | |
| Non-controlling interests | 11 885 806 | 10 882 086 | |
| Total equity | 25 186 977 | 22 990 574 | |
| Deferred tax liabilities | 3 511 547 | 3 261 183 | |
| Pensions and other obligations | 11 488 | 56 647 | |
| Borrowings | 6 663 497 | 5 650 866 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 1 024 557 | 1 093 736 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 382 141 | 1 055 920 | |
| Other non-current interest bearing debt | 889 | - | |
| Other long-term liabilities | 28 712 | 25 992 | |
| Total non-current liabilities | 12 622 831 | 11 144 344 | |
| Short term borrowings | 732 743 | 1 022 626 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 265 243 | 270 899 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 262 256 | 235 287 | |
| Overdraft facilities | 582 390 | 1 049 683 | |
| Account payable | 1 915 261 | 1 363 866 | |
| Other current liabilities | 2 212 974 | 1 663 725 | |
| Total current liabilities | 5 970 867 | 5 606 086 | |
| Total liabilities | 18 593 698 | 16 750 430 | |
| Total equity and liabilities | 43 780 675 | 39 741 004 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 4 018 776 | 4 651 037 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 644 397 | 1 291 207 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 5 663 173 | 5 942 244 | |
| Equity ratio | 58% | 58% |
| All figures in NOK 1,000 | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Equity at period start | 22 990 574 | 23 331 034 |
| Comprehensive income in the period | 3 419 650 | 648 386 |
| Dividends | -1 334 692 | -983 421 |
| Transactions with non-controlling interest | 111 445 | -5 425 |
| Other | - | - |
| Total changes in equity in the period | 2 196 403 | -340 460 |
| Equity at period end | 25 186 977 | 22 990 574 |
| All figures in NOK 1,000 | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | (audited) 2020 |
|---|---|---|---|---|
| Cash flow from operating activities | ||||
| Profit before income taxes | 1 154 284 | -160 329 | 4 375 529 | 1 027 426 |
| Fair value adjustment of biological assets | -246 306 | 703 816 | -1 114 412 | 954 044 |
| Taxes paid in the period | -165 033 | -16 447 | -446 555 | -493 805 |
| Depreciation and amortisation | 397 478 | 393 792 | 1 579 680 | 1 518 825 |
| Impairments | 6 130 | 1 254 | 12 731 | -2 554 |
| Associated companies - net | -85 470 | -139 523 | -393 488 | -250 122 |
| Interest expense | 90 821 | 80 101 | 322 298 | 341 027 |
| Interest income | -20 298 | -13 497 | -38 562 | -46 116 |
| Change in inventories | -548 131 | -191 355 | -87 019 | -400 415 |
| Change in receivables | 98 753 | 33 839 | -93 116 | 629 946 |
| Change in payables | 1 972 | -108 812 | 443 477 | -334 538 |
| Other operating cash flow incl currency exchange | 159 601 | 123 107 | -3 299 | 620 |
| Net cash flow from operating activities | 843 801 | 705 946 | 4 557 264 | 2 944 338 |
| Cash flow from investing activities | ||||
| Purchase of intangible and fixed assets | -418 873 | -293 869 | -1 337 885 | -1 529 323 |
| Purchase of shares and equity investments | -300 987 | -34 917 | -508 691 | -36 672 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 8 239 | - | 43 477 | 17 223 |
| Cash inflow from business combinations | 881 | - | 3 829 | - |
| Dividend received | - | 3 408 | 113 514 | 129 548 |
| Interest income | 20 298 | 13 497 | 38 562 | 46 116 |
| Other investing activities - net | -3 729 | 3 391 | -3 263 | -29 716 |
| Net cash flow from investing activities | -694 171 | -308 490 | -1 650 457 | -1 402 824 |
| Cash flow from financing activities | ||||
| Proceeds from new long term debt | 22 892 | 165 017 | 2 393 905 | 2 111 463 |
| Repayment of long term debt | -409 240 | -422 986 | -2 466 776 | -2 224 573 |
| Change in short term debt | 235 551 | 335 458 | -410 285 | 143 721 |
| Interest paid | -97 154 | -78 330 | -325 510 | -344 560 |
| Dividends paid | -15 938 | - | -1 334 692 | -983 421 |
| Other finance cash flow - net | -7 235 | -92 091 | 15 182 | -28 720 |
| Net cash flow from financing activities | -271 124 | -92 932 | -2 128 176 | -1 326 090 |
| Net change in cash and cash equivalents | -121 494 | 304 524 | 778 631 | 215 424 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 5 372 037 | 4 172 639 | 4 462 765 | 4 251 100 |
| Exchange gains/losses (-) | - | -14 398 | 9 147 | -3 759 |
| Cash and cash equivalents at period end | 5 250 543 | 4 462 765 | 5 250 543 | 4 462 765 |
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2020, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat. Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2020.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2020 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2020.
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i fjerde kvartal 2021. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2020.
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,7 kilo levende vekt for laks og 4,8 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14 % for laks og 16 % for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn GWT = slaktet vekt målt i tonn
| Fair value adjustments over profit and loss | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | 273 416 | -686 554 | 1 131 092 | -853 236 |
| Change in FV of onerous contracts | -35 527 | 2 023 | -44 226 | 26 485 |
| Change in FV of fishpool contracts | 10 | 0 | -1 561 | 0 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 237 899 | -684 531 | 1 085 304 | -826 751 |
| Change in FV of fishpool contracts * | 328 | -1 857 | 5 408 | -3 183 |
|---|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | 328 | -1 857 | 5 408 | -3 183 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Carrying amount on biological assets | 31/12/2021 | 31/12/2020 |
|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 4 118 913 | 4 231 901 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 385 542 | 362 065 |
| Total cost on stock for biological assets * | 4 504 454 | 4 593 966 |
| FV adj. of fish in sea | 1 450 638 | 319 546 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 1 450 638 | 319 546 |
| Monthly discount rate applied | 4% | 5% |
| FV of fish in sea | 5 569 551 | 4 551 447 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 385 542 | 362 065 |
| Carrying amount of biological assets | 5 955 092 | 4 913 512 |
| Carrying amount on onerous contracts (liability) | ||
| Carrying amount of onerous contracts | -44 259 | -32 |
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 1 836 | -2 939 |
|---|---|---|
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
| HARVESTED VOLUME: | ||||
|---|---|---|---|---|
| Volume in gutted weight (GWT) | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Salmon | 43 336 | 41 147 | 161 542 | 142 841 |
| Trout | 7 996 | 7 202 | 25 093 | 28 007 |
| Total harvested volume | 51 332 | 48 349 | 186 635 | 170 849 |
| VOLUME | ||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Volume at beginning of period | 112 668 | 112 504 | 119 407 | 111 263 |
| Net growht during the period | 54 484 | 63 322 | 205 547 | 210 396 |
| Harvested volume during the period | -59 910 | -56 419 | -217 712 | -202 252 |
| Volume at end of period (LWT) | 107 242 | 119 407 | 107 242 | 119 407 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 31/12/2021 | 31/12/2020 | ||
| Salmon | 93 543 | 105 745 | ||
| Trout | 13 699 | 13 662 | ||
| Total | 107 242 | 119 407 | ||
| Salmon > 4,7 kg (live weight) * | 4 376 | 7 802 | ||
| Trout > 4,8 kg (live weight) * | 587 | 0 | ||
| * Defined as mature biological assets | ||||
| Br. Birkeland Farming AS | ||||
| FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Fair value adjustment over profit and loss |
Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Change FV adj. biological assets | 8 408 | -19 285 | 29 108 | -127 293 |
| FV adj. related to biological assets | 8 408 | -19 285 | 29 108 | -127 293 |
| BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities |
||||
| Carrying amount of biological assets | 2021 | 2020 | ||
| Cost on stock for fish in sea | 200 915 | 265 042 | ||
| Fair value adjustment fish in sea | 16 526 | -12 582 | ||
| Fair value fish in sea | 217 441 | 252 460 | ||
| Fry, brood and smolt | - | - | ||
| Carrying amount of biological assets | 217 441 | 252 460 | ||
| HARVESTED VOLUME | ||||
| Harvested volume in gutted weight (GWT) | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Total volume | 1 774 | 1 542 | 8 151 | 6 790 |
| - Salmon | 1 774 | 1 542 | 8 151 | 6 790 |
| VOLUME | ||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 |
| Volume at beginning of period | 4 088 | 5 213 | 5 693 | 5 033 |
| Net growth during the period | 2 442 | 3 708 | 8 589 | 9 291 |
| Harvested volume during the period | -2 151 | -3 228 | -9 903 | -8 631 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 379 | 5 693 | 4 379 | 5 693 |
| Fish > 4,8 kg (live weight) | 987 | - | 987 | - |
| All figures in NOK 1,000 |
Lerøy Seafood Group ASA |
Austral Group S.A.A |
Foodcorp Chile S.A |
Br. Birkeland AS |
Br. Birkeland Farming AS |
Other/ elimina tions |
Total Group |
Pelagia (50% of figures and volumes) |
Total Group incl. Pelagia (50%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Q4 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 6 529 211 | 270 213 | 75 394 | 60 611 | 96 562 | -3 967 | 7 028 024 | 1 441 020 | 8 469 044 |
| EBITDA* | 1 223 759 | 100 954 | -34 801 | 9 210 | 8 683 | -1 156 | 1 306 649 | 175 026 | 1 481 675 |
| EBITDA% | 19% | 37% | -46% | 15% | 19% | 12% | 17% | ||
| EBIT* | 901 605 | 60 148 | -43 737 | -1 051 | -8 081 | -5 843 | 903 041 | 128 391 | 1 031 432 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 51 332 | 1 774 | 53 106 | 53 106 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 15 778 | 2 463 | 18 241 | 17 800 | 36 041 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | - | 3 276 | 3 276 | 54 800 | 58 076 | ||||
| Q4 2020 | |||||||||
| Operating revenue | 5 170 998 | 259 363 | 69 051 | 125 707 | 110 080 | 11 019 | 5 746 218 | 1 568 199 | 7 314 417 |
| EBITDA* | 750 051 | 115 095 | -40 831 | 69 270 | -33 200 | -1 818 | 858 567 | 135 647 | 994 214 |
| EBITDA% | 15% | 44% | -59% | 55% | -30% | 15% | 9% | 14% | |
| EBIT* | 441 433 | 69 543 | -49 408 | 58 328 | -48 532 | -7 842 | 463 522 | 103 830 | 567 352 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 48 349 | 2 568 | 50 917 | 50 917 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 11 129 | 3 156 | 14 285 | 27 800 | 42 085 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | 570 | 533 | 1 103 | 61 600 | 62 703 | ||||
| 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 23 136 094 | 2 016 837 | 715 895 | 306 484 | 432 228 | 25 903 | 26 633 441 | 5 000 786 | 31 634 227 |
| EBITDA* | 3 777 516 | 672 736 | 192 321 | 110 977 | 52 436 | 4 028 | 4 810 014 | 508 837 | 5 318 851 |
| EBITDA% | 16% | 33% | 27% | 36% | 12% | 18% | 10% | 17% | |
| EBIT* | 2 518 782 | 506 444 | 150 258 | 69 726 | -12 346 | -15 261 | 3 217 603 | 363 419 | 3 581 022 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 186 635 | 8 151 | 194 786 | 194 786 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 128 429 | 16 084 | 144 513 | 131 600 | 276 113 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 13 639 | 45 597 | 59 236 | 166 800 | 226 036 | ||||
| 2020 | |||||||||
| Operating revenue | 19 966 221 | 1 240 525 | 637 911 | 248 827 | 306 404 | 47 038 | 22 446 926 | 4 406 951 | 26 853 877 |
| EBITDA* | 3 108 795 | 337 944 | 137 834 | 102 657 | -30 291 | 18 039 | 3 674 978 | 327 387 | 4 002 365 |
| EBITDA% | 16% | 27% | 22% | 41% | 16% | 7% | 15% | ||
| EBIT* | 1 949 655 | 133 956 | 100 934 | 59 400 | -79 814 | -5 424 | 2 158 707 | 204 201 | 2 362 908 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 170 849 | 6 790 | 177 639 | 177 639 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 69 498 | 17 722 | 87 220 | 90 400 | 177 620 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | 17 222 | 36 987 | 54 209 | 157 200 | 211 409 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
| Q4 2021 | Q4 2020 | 2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS* a) | 50,0% | -10 709 | 21 731 | 93 577 | 48 986 |
| Pelagia Holding AS b) | 50,0% | 94 732 | 76 356 | 272 361 | 127 312 |
| Others | 1 448 | 41 436 | 27 551 | 73 823 | |
| Income from associates | 85 471 | 139 523 | 393 489 | 250 121 | |
| * Fair value adjustment biological assets | 2 737 | -8 247 | 6 022 | -55 666 | |
| Income from associates before FV adj. | 82 734 | 147 770 | 387 467 | 305 787 | |
| Investment in associates: | |||||
| Norskott Havbruk | 1 125 883 | 713 502 | |||
| Pelagia Holding AS | 1 473 289 | 1 288 903 | |||
| Others | 403 231 | 524 370 | |||
| Total investment | - | - | 3 002 403 | 2 526 775 | |
| Dividend received | |||||
| Norskott Havbruk | - | ||||
| Pelagia Holding AS | - | 100 000 | 100 000 | ||
| Others | 3 408 | 13 514 | 29 548 | ||
| Total dividend received from associates | - | 3 408 | 113 514 | 129 548 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 73.26 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 7 375 219 | 4.80 | 3.64 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 4 505 171 | 2.93 | 2.22 |
| J.P. MORGAN BANK LUXEMBOURG S.A. | 4 370 989 | 2.84 | 2.16 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 980 544 | 1.94 | 1.47 |
| SIX SIS AG | 2 665 170 | 1.73 | 1.31 |
| OM HOLDING AS | 2 411 308 | 1.57 | 1.19 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 2 092 555 | 1.36 | 1.03 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 1 708 419 | 1.11 | 0.84 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 618 572 | 1.05 | 0.80 |
| THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR | 1 428 566 | 0.93 | 0.70 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 355 913 | 0.88 | 0.67 |
| J.P. MORGAN BANK LUXEMBOURG S.A. | 1 269 384 | 0.83 | 0.63 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 168 163 | 0.76 | 0.58 |
| J.P. MORGAN BANK LUXEMBOURG S.A. | 1 149 991 | 0.75 | 0.57 |
| VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG NORGE | 1 128 015 | 0.73 | 0.56 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 077 941 | 0.70 | 0.53 |
| PARETO INVEST AS | 953 500 | 0.62 | 0.47 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 946 750 | 0.62 | 0.47 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 894 320 | 0.58 | 0.44 |
| Total number owned by top 20 | 153 706 366 | 100% | 75.82% |
| Total number of shares | 202 717 374 | 100% |
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
EBIT før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår i driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:
| Q4 2021 | Q4 2020 | |
|---|---|---|
| Driftsresultat | 1 149 350 | -240 295 |
| - Virkelige verdijusteringer | 246 307 | -703 816 |
| = Driftsresultat før verdijusteringer | 903 043 | 463 522 |
Verdijusteringen består av:
Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk *
Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks)
* For denne gruppen er det lagt til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Se note 3 for ytterligere detaljer.
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).
Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:
| Q4 2021 | Q4 2020 | |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 1 154 284 | -160 330 |
| - Virkelige verdijusteringer | 246 307 | -703 816 |
| - Virkelige verdijusteringer inkl. i resultatandeler fra TS | 2 737 | -8 247 |
| = Resultat før skatt og verdijusteringer | 905 240 | 551 734 |
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 31/12/2021 | 31/12/2020 | |
|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | ||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 289 800 | 1 364 635 |
| + Andre langsiktige lån * | 7 397 129 | 6 699 484 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 582 390 | 1 049 683 |
| - Betalingsmidler | -5 250 543 | -4 462 765 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 4 018 776 | 4 651 037 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bruksretteiendeler | Tomter | Bygninger fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 40 272 | 588 398 | 1 411 464 | 1 065 562 | 3 105 696 |
| Omregningsdifferanser | - | -6 459 | -3 221 | 85 | -9 595 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 13 824 | 33 004 | 341 422 | 654 697 | 1 042 947 |
| Avgang | -44 205 | -5 860 | -107 861 | -157 926 | |
| Årets avskrivninger | -4 411 | -58 203 | -290 138 | -213 482 | -566 234 |
| Virksomhetssammenslutning | - | - | 11 638 | - | 11 638 |
| Reklassifisering | - | -46 294 | -79 965 | -236 503 | -362 762 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 49 685 | 466 241 | 1 385 340 | 1 162 498 | 3 063 764 |
www.auss.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.