SpareBank 1 Sørøst-Norge

5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31iso4217:NOK5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31iso4217:NOKxbrli:shares5967007LIEEXZX4VQO212021-12-315967007LIEEXZX4VQO212020-12-315967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-015967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-015967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember 2021 Årsrapport 1.1.0 Fra konsernsjefen s. 4 1.2.0 Konsernstrategi s. 6 1.3.0 Tilbakeblikk 2021 s. 10 1.4.0 Om oss s. 14 1.5.0 Hoved-/nøkkeltall s. 16 1.6.0 Styrets årsberetning 2021 s. 18 ÅRSREGNSKAP 2021 2.1.0 Resultatregnskap IFRS s. 29 2.2.0 Balanse s. 30 2.3.0 Egenkapitalendring s. 31 2.4.0 Kontantstrømoppstilling s. 33 2.5.0 Noter til regnskapet s. 34 2.6.0 Erklæring fra styrets medlemmer og konsernsjef s. 106 2.7.0 Alternative resultatmål s. 107 2.8.0 Revisjonsberetning s. 108 VIRKSOMHETEN 3.1.0 Konsernledelsen s. 115 3.1.1 Styret s. 118 3.1.2 Styrende organer s. 120 3.2.0 Eierstyring og selskapsledelse s. 123 3.3.0 Risikostyring og internkontroll s. 124 3.4.0 Egenkapitalbevis (Eierforhold) s. 131 3.5.0 Virksomhetsredegjørelse s. 134 3.6.0 SpareBank 1-alliansen s. 138 3.7.0 Stiftelsene s. 140 3.8.0 Medarbeiderne s. 141 SAMFUNNSANSVAR 4.1.0 Bærekraft s. 146 4.1.1 EU-taksonomien s. 169 4.1.2 Bærekraft- og klimarisiko s. 171 4.1.3 Fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje s. 176 4.1.4 Energi- og klimaregnskap s. 181 4.1.5 Klimagassutslipp i utlånsporteføljen s. 186 4.1.6 Interessentdialog s. 189 4.1.7 GRI-indeks s. 190 ANDRE VEDLEGG 5.1.0 Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge s. 196 5.1.1 Rapport om godtgjørelse til ledende personer s. 203 Forsidefoto: SpareBank 1 Innhold SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20214 Ser vi tilbake har strukturell vekst vært viktig for bankens utvikling. Siden 1980-tallet har bankens samlede forvalt- ningskapital gjennomsnittlig vokst med om lag 12 prosent hvert år, noe som er betydelig høyere enn kredittveksten i samme periode. Totalt er det gjennomført 10 sammen- slåinger, fra bygd til by. En av motivasjonene bak sammen- slåingene har vært lik for alle. Strukturelle endringer må gjøres i gode tider for å få gode resultater. Finansnæringens regelverk er i kontinuerlig utvikling. Særlig innenfor compliance, kapitalkrav og digitalisering kreves økt kompetanse og flere ressurser. Samtidig er kundene opptatt av god rådgivning, nærhet og konkurransedyktige betingelser. For å møte disse utfordringene og samtidig ha en god lønnsomhet, er skalafordeler en viktig verdidriver. Dette tror vi vil kunne lede til flere strukturendringer i tiden som kommer. Jeg tør påstå at vi kanskje har vært den banken i Norge de siste årene som har vært mest åpen og beslutnings- dyktig i forhold å utnytte de muligheter som oppstår. Vi har faktisk stått for om lag 20 prosent av antall fusjoner i sparebanksektoren siden 2000-tallet. Gjennom strukturendringene har vi opparbeidet oss betydelig kompetanse på gjennomføring av fusjoner, både finansielt og organisatorisk. Forskning viser at mange fusjoner og oppkjøp ikke når sine målsettinger, dette mener jeg bestemt vi kan motbevise i vårt tilfelle. I fusjonsarbeidet har vi lagt betydelig vekt på å ha gode prosesser med god forankring hos tillitsvalgte, og involvert store deler av organisasjonen(e). Det sikrer eierskap og entusiasme om felles mål. Jeg er stolt og ydmyk over det engasjement som organisasjonen har vist i en tid hvor de fleste i lengre perioder har sittet på hjemmekontor, og de fleste møter har foregått på Teams. Sammenslåingene har gjort at det p.t er etablert fire sterke lokale sparebankstiftelser i regionen. De vil gjennom sine lokale forankringer ivareta de gamle spare- bankenes DNA. Samtidig skal de i fremtiden, sammen med banken, sørge for gaveutdeling og markedsaktivi- teter i de respektive markedsområder for å styrke bankens posisjon som lokalbank. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon i et vekstområde. Den ekspansive pengepolitikken fra Norges Bank har ført til høy boligprisvekst og relativt høye prisnivåer spesielt i Osloregionen. Pandemien har lært oss at det er mulig med større fleksibilitet i forhold til hvor man bor og arbeider. Lavere prisnivå på boliger i vårt markedsområde kombinert med god infrastruktur og økt bruk av hjemmekontor, medfører stor interesse for og god tilflytting til vårt markedsområde. Bankens markedsområde dekker også et spennende og diversifisert næringsliv, både innenfor offentlig og privat sektor. Utdanning og helse er to viktige offentlige sektorer i regionen. Privat sektor har et bredt sammensatt næringsliv i aksene Drammen - Kongsberg - Notodden, og via Grenland – Vestfoldbyene og tilbake til Drammen. Flere solide internasjonale virksomheter holder til i regionen med Ny kraftfull regionbank i et attraktivt marked 2021 har vært et spennende og krevende år i norsk banknæring. For oss i SpareBank 1 Sørøst-Norge har det i tillegg vært et spesielt år gjennom etableringen av en ny og sterk regionbank. Den 1. juni fusjonerte SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Samtidig endret vi navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Året har derfor vært preget av en rekke integrasjonsprosjekter. Det er gledelig å kunne se tilbake på at integrasjonsprosessen har gått forbil- ledlig, etter fastsatte mål og planer. Vi er svært fornøyde med at våre strategiske grep har blitt godt mottatt av kapitalmarkedet, og faktisk var egenkapitalbeviset SOON det verdipapiret blant norske bankaksjer som steg mest på Oslo Børs i 2021, med hele 63 prosent. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 5 betydelig verdiskapning og sysselsetting. Det er også stort fokus på bærekraft blant svært mange av bedriftene i regionen, noe som banken har og skal ha ytterligere fokus på i fremtiden. Det er viktig for oss å hjelpe kunden i den grønne omstillingen. For å klare det har vi besluttet en kraftfull satsing for å løfte kompe- tansen på bærekraft i alle avdelinger. Målet er at alle ansatte skal bli trygge på at de har den nødvendige kompetansen innenfor bærekraft for å gjøre jobben sin. Dette håper vi også bidrar til å gjøre oss til en enda mer attraktiv arbeidsplass. I året som gikk lanserte vi vårt grønne obligasjonsrammeverk, og utstedte vårt første grønne obligasjonslån. Vi vurderer bærekraft- risiko og -muligheter i alle nye bedriftslån. Gjennom tjenesten Mitt klimaspor hjelper vi privatkundene våre å ta bedre klimavalg ved å vise utslippene forbruket deres forårsaker. Kampen om kunder er sterk, og jeg forventer at den heller øker enn svekkes i tiden fremover. For å lykkes i konkurransen må vi utnytte våre komparative fortrinn, blant annet med lokal tilstedeværelse og nærhet til våre kunder. Gjennom høsten har over 50 medarbeidere vært engasjert i å utarbeide en ny konsernstrategi, hvor vi har tydeliggjort våre ambisjoner oppsummert i 7 fokusområder: 1. Styrke topplinjen i hele konsernet 2. Sterk kundeorientering 3. Fokus på bærekraft i hele bankens verdikjede 4. Skape og utvikle en attraktiv arbeidsplass 5. Være en data- og innsiktsdrevet bank 6. Kvalitet i alt vi gjør 7. Ambisjoner om å være en sterk og god regionbank Vi har også en ambisjon om å søke godkjennelse for å bli en såkalt IRBa bank, noe som vil styrke bankens konkurransekraft. Jeg er helt overbevist om at summen av dette vil skape verdier for våre eiere, ansatte og lokalsamfunn. Vår visjon er derfor «Sammen skaper vi verdier». Våre ansatte er vår viktigste suksessfaktor, og det er viktig å koble sammen den kompetanse og energi som ligger i organisasjonen. Jeg tror at gjennom å gjøre ting sammen i et fellesskap blir vi bedre, sterkere, mer kunnskapsrike og får mer kraft. Jeg ser derfor frem til tidspunktet da vi kan legge pandemien bak oss, og møtes fysisk igjen for å kjenne på den energien og kraften som ligger i konsernet. Det var også stor stas da generalforsamlingene i SpareBank 1 Modum og SpareBank 1 Sørøst-Norge den 16. desember enstemmig vedtok å fusjonere de to bankene. Vi er sterkt motivert for denne nye fusjonen, og ser frem til å utnytte erfaringen fra SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fusjonen når vi nå skal etablere nye prosjekter for å inkludere SpareBank 1 Modum i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen gir oss en sterk posisjon og god konkurransekraft i Sørøst-Norge generelt, og Drammensregionen spesielt. Nå venter vi bare på myndighetenes godkjennelse slik at vi kan gjen - nomføre denne fusjon på en effektiv og god måte, og forhåpentligvis være en bank fra 1. april 2022. Dette gjør at vi sammen har etablert en enda sterkere markeds- posisjon i et spennende vekstmarked. Til slutt vil jeg takke alle ansatte i konsernet for de resultater som er skapt i 2021. Jeg er stolt over endrings- villigheten og stå på viljen som organisasjonen har vist gjennom et krevende år med stadige nedstengninger, og ikke minst evnen til å beholde fokus på våre kunder parallelt med fusjonsarbeidet. Per Halvorsen Konsernsjef SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20216 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20216 Sammen skaper vi verdi SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 7 Konsernstrategi Merkevare og identitet Ordet merkevare kommer fra det norrøne begrepet «brandr» som ble brukt i forbindelse med merking av kveg. For SpareBank 1 Sørøst-Norge handler dette om å tydeliggjøre hvem vi skal være, og se til at vi skiller oss ut i mengden av konkurrerende selskaper. En sterk merkevare vil tiltrekke seg nye kunder, gode samar - beidspartnere og flere kompetente ansatte. En sterk merkevare er et av flere virkemidler for å skape konkur - ransefortrinn over tid. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving til privatpersoner og bedrifter. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal fremstå som den per - sonlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn. Dette er vårt lokale særpreg. I tillegg skal vi kjennetegnes av fire kundeløfter: 1) Best for folk og bedrifter flest 2) Alltid personlig 3) De mest nyttige innovasjonene 4) Sterke og engasjerte lokale partnere Illustrasjonen til venstre viser merkevarehuset til SpareBank 1 – hvor vår lokale identitet er integrert. Konkurransedyktige produkter og tjenester kombinert med en aktiv salgs- og rådgivningskultur skal ligge i bunn. Visjon og verdier Konsernets visjon, «Sammen skaper vi verdier», gir et utrykk for når konsernet har lykkes på sitt aller beste. Ordet «sammen» gir retning for hvordan resultater skal oppnås. Vi skaper verdier for kundene gjennom god rådgivning tuftet på høy kompetanse, god kvalitet og etiske normer i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen. Vi bygger kompetanse og kultur internt og leverer gode resultater hver dag for kundene våre, samfunnet, eiere og ansatte. «Sammen» er varmt, vennlig og inkluderende. Sammen skaper vi utvikling og vekst over tid. For å lykkes, må vi hele tiden være i bevegelse. Visjon og verdier er et viktig fundament for å lykkes med å nå våre mål. Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Bevegelse» forteller om et konsern som er i utvikling, samtidig som vi skal bevare nærheten til kundene. Kraften gjennom en sterk bedriftskultur skal utgjøre en forskjell. Å fremstå som en attraktiv arbeidsplass er adressert i konsernstrategien. Konsernmål 2025 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20218 25 mrdNok Bærekraftige lån 900 mnok Andre inntekter 11 % Egenkapitalavkastning > 66 Kundetilfredshet 17 % Ren kjernekapital > 75 Ansattengasjement SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 9SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 9 Konsernstrategi Å etablere en felles strategi for det nye konsernet har vært en viktig milepæl i arbeidet med å integrere Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV i 2021. Et strategiprosjekt ble etablert med formål å etablere rett kurs mot 2025. Metodikken vi har benyttet har fulgt vårt strategiske rammeverk, med følgende 4 hoved milepæler. 1. Bli samstemte om et fremtidssyn 2. Etablere et felles bilde av nåsituasjonen 3. Definere overordnede strategiske mål 4. Skissere endringskartet som viser hvilke strategiske tiltak eller fokusområder som må igangsettes for å nå våre felles mål Strategi handler om veivalg, og konsernstrategien gir retning til alle andre beslutninger som skal fattes i kon - sernet de neste årene. Strategien er delt opp i en felles konserndel som gjelder alle, og mer spesifikke mål og tiltak for å lykkes i person- og bedriftsmarkedet. Ambisjoner 2022-25 Konsernet har følgende fire overordnede ambisjoner for strategiperioden 2022-25. 1. Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for person- og SMB-segmentet i vårt markedsområde 2. Bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge 3. Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge 4. Tilrettelegge for lønnsom vekst som gir grunnlag for økt verdiskaping for alle interessenter 7 Strategiske fokusområder Konsernet har definert og prioritert syv strategiske fokusområder. Ledere for person- og bedriftsmarkedet har et tydelig ansvar for de to første, mens de øvrige fem punkter er konsernfelles og gjelder alle. FELLES KONSERNANSVAR PERSON-/ BEDRIFTSMARKED ANSVAR Bærekraft Styrke topplinjen Data og innsikt Kundeorientering Attraktiv arbeidsplass Kvalitet Ambisjon om regionbank Innenfor disse sju satsningsområder er det identifisert en rekke strategiske initiativ og tiltak som skal bidra til at vi når våre konsernmål. Konsernmål 2025 Lønnsom vekst med en egenkapitalavkastning på 11% er det overordnede målet for konsernet. Tilfredse kunder, engasjerte ansatte, styrking av andre inntekter enn de marginbaserte, økt andel bærekraftige lån og solid kjernekapitaldekning er øvrige konsernfelles mål. Konsernmål og strategien følges opp gjennom balansert målstyring. Det sikrer eierskap og god virksomhetsstyring. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202110 Viktige hendelser 2021 I januar inngår SpareBank 1-alliansen og Norges idrettsforbund en fireårig forretnings- og markedsmessig samarbeidsavtale. Avtalen innebærer eksklusivitet når det gjelder bank- og finansieringstjenester til Norges Idrettsforbund. 1. februar lanseres «Egen Pensjonskonto» til markedet, og SpareBank 1 iverksetter en pakke med markedsaktiviteter primært rettet mot eksisterende privat- og bedriftskunder. Gjennom oppkjøp av Regnskapsdata Kongsberg AS får SpareBank 1 Regnskapshuset BV en betydelig tilstedeværelse på Kongsberg. Ytterligere fokus på regnskapstjenester, og vi lanseres Bank + Regnskap til markedet 1. februar. Et tilbud som styrker attraktiviteten vår innenfor bank og regnskap for mange kunder. Bank + Regnskap sparer kundene for verdifull tid, som kan investeres i bedriften. 29. mars vedtas fusjonsavtalen for SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark i begge bankenes representantskap. Den nye bankens navn blir SpareBank 1 Sørøst-Norge, og en betydelig finansaktør i regionen. Q1 I april har vi fokus på bærekraft, og lanserer et nytt grønt boliglån for renovering av bolig til markedet. Her gis kunder mulighet til å opp- gradere dagens bolig til en bedre energi- standard, med gunstige betingelser. I mai gir både Finanstilsynet og Konkurranse- tilsynet sin tilslutning til fusjonen mellom Spare- Bank 1 BV og Sparebanken Telemark. Det jobbes aktivt i begge bankene for å forberede juridisk fusjon til fastsatt dato 1. juni. «Min økonomi» blir tilgjengelig i digitalbanken vår. Et godt verktøy for kundene våre for å kunne ta grep om egen økonomi. Tjenesten gir oversikt over blant annet korttransaksjoner, betalte regninger og sparing. 1. juni er datoen for juridisk fusjon mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, og SpareBank 1 Sørøst-Norge er en realitet. Det nye konsernet får om lag 550 ansatte, og har Vest - fold og Telemark, samt deler av Viken (tidligere Buskerud) som sitt primære markedsområde. SpareBank 1 Sørøst-Norge inngår en sam - arbeidsavtale med det nye Gründerhuset i Drammen. Gründerhuset har som mål å utvikle et kraftsenter for innovasjon og entreprenørskap, vi er stolte av å være en del av en slik satsing. Q2 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 11 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202112 I Juli – SpareBank 1 går tungt inn i Norges ledende bilabonnementselskap; Fleks. Fleks eies av Bertel O. Steen og har i dag 1 500 biler i flåten. Ambisjonen de neste to årene er å vokse til over 6000 biler. 25. august ble SpareBank 1 Sørøst-Norge første bank i verden til å gjennomgå vår oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift med FNs eksperter. I september presenterer SpareBank 1 Sørøst- Norge sitt første kvartalsresultat (Q3) etter fusjonen. Ved utgangen av september utgjorde konsernets resultat etter skatt 779 millioner kroner (proforma). Etterspørselen etter finansie- ring har vært god, og konsernet har lave tap og sterk utlåns- og innskuddsvekst. - Vi er veldig godt fornøyde med utviklingen. Målet vårt er å levere resultater som gjør oss i stand til å bidra til bærekraftig utvikling i alle lokalsamfunnene der banken har sin virksomhet, sier konsernsjef Per Halvorsen. Samtidig med de gode Q3 resultatene inngikk SpareBank 1 Sørøst-Norge i september en inten - sjonsavtale om fusjon med SpareBank 1 Modum. Dette vil ytterligere styrke markedsposisjon til konsernet i Buskerud generelt og Drammens- regionen spesielt. Q3 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 13 I oktober utviklet vi en superenkel «bærekraft- veileder». En guide i fire trinn for de som ikke helt vet hvor de skal starte. Den er skrevet på en lettfattelig måte - til bruk i en liten eller mellomstor bedrift, som gjerne ikke har en egen bærekraftansvarlig eller -avdeling. 11. november feirer SpareBank 1-alliansen 25 års jubileum. Milepælen feires i alle bankene. Siden etableringen i 1996 har alliansen utviklet seg til å bli Norges nest største finansgruppering, med banker og kontor over hele landet. Bærekraft er et viktig satsingsområde for konsernet, og i november ble ny bærekraft- strategi vedtatt. Her har vi blant annet inkludert en kraftfull satsing på kompetanseløft i alle avdelinger for å trygge ansatte til å gjøre en god jobb innenfor området. 16. desember godkjenner representantskapene i SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum fusjonen mellom de to bankene. Det sammenslåtte konsernet vil ha 660 ansatte og 21 lokalkontorer. I desember lanseres «Mitt klimaspor» i digital - banken. En tjeneste som gir kundene våre hjelp til å leve mer bærekraftig, ved å følge med på hvordan pengebruken deres påvirker klimaet. Q4 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202114 Om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norges nye visjon er «Sammen skaper vi verdier» SpareBank 1 Sørøst-Norge er resultatet av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Konsernet er et regionalt finanskonsern med kontorer i Vestfold og Telemark, og deler av tidligere Buskerud fylke. Vi er en del av SpareBank 1-alliansen, som er Norges nest største finansaktør. Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn, Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden. Konsernet består av morbanken og åtte datterselskaper: Eiendomsmegler 1 BV (100 %), SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS (100 %), Z-Eiendom AS (55 %), Eiendomsmegler 1 Telemark (51 %), Tufte Eiendom AS (100 %), Sparebankgården AS (100 %), Larvik Marina AS (100 %), og Imingen Holding AS (100 %) I tillegg har banken to tilknyttede/felles- kontrollerte selskaper (TS/FKV): SamSpar AS (22,8 %) og BN Bank ASA (7,5 %). Sparebank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202114 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 15 Våre finansielle mål: • Egenkapitalavkastning på 11 % • Ren kjernekapitaldekning på over 17 % • Utbytte på om lag 50 % både til eier- og samfunnskapitalens andel av årsoverskuddet Konsernets ambisjoner fremover er å: • Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for person– og SMB-segmentet i vårt markedsområde • Bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge • Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge • Tilrettelegge for lønnsom vekst, som gir grunnlag for økt verdiskapning for alle interessenter Strategiske fokusområder : Styrke topplinjen Kunde- orientert Bærekraft Attraktiv arbeidsplass Data- og innsiktsdrevet Kvalitet Ambisjon om regionbank Sparebank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 15 SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) Datterselskaper (fullkonsolidert) SamSpar AS 22,8 % BN BANK ASA 7,5 % Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (EK-metoden) Deleide selskaper EiendomsMegler 1 BV AS (100 %) EiendomsMegler 1 Telemark AS (51 %) Z-Eiendom AS (55 %) SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst- Norge AS (100 %) Sparebankgården AS (100 %) Tufte Eiendom AS (100 %) Larvik Marina AS (100 %) Imingen Holding AS (100 %) SpareBank 1 Gruppen AS (4,4 %) SpareBank 1 Næringskreditt AS (12,3 %) SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %) SpareBank 1 SMN Finans AS (11,5 %) SpareBank 1 Kreditt AS (9,5 %) SpareBank 1 Betaling AS (8,0 %) SpareBank 1 Forvaltning AS (6,0 %) SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (8,7 %) SpareBank 1 Markets AS (2,2 %) SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (10,7 %) Hovedtall 869 mnok Resultat etter skatt 11,4 % Egenkapitalavkastning 18,3 % Ren kjernekapitaldekning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202116 Hovedtall Konserntall 2021 2020 2019 2018 2017 Resultatregnskap (mnok) Netto renteinntekter 920 649 657 593 560 Andre inntekter 1.075 611 599 606 651 Driftskostnader 886 599 588 466 599 Resultat før tap 1.109 661 667 733 613 Tap på utlån og garantier 79 31 2 1 1 Årsoverskudd før øvrige resultatposter 869 505 539 596 509 Balanse (mnok) Brutto utlån 62.771 32.586 31.410 29.532 27.458 Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt 1) 88.105 45.999 44.292 41.854 38.672 Tapsavsetninger på utlån 229 143 145 157 160 Innskudd fra kunder 46.212 25.864 24.443 22.139 21.002 Forvaltningskapital 74.911 40.455 38.822 36.581 34.471 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 60.257 39.737 38.109 35.597 32.942 Gjennomsnittlig egenkapital (ekskl hybridkapital) 7.518 5.115 4.771 4.382 3.927 Nøkkeltall (%) Rentenetto 1,53 1,63 1,72 1,67 1,70 Driftskostnader 1,47 1,51 1,54 1,31 1,82 Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1,44 1,27 1,41 1,67 1,54 Kostnadsprosent 1) 44,4 47,6 46,9 38,9 49,4 Kostnadsprosent ex. finansielle investeringer 1) 54,2 53,2 54,3 42,4 62,0 Tapsprosent utlån 1) 0,17 0,10 0,01 0,00 0,00 Utlån i trinn 3 i % av brutto utlån (fra 2019)/ Misligholdsprosent (netto) (til 2018) 1) 0,61 0,61 0,82 0,54 0,56 Innskuddsdekning 1) 73,6 79,4 77,8 75,0 76,5 Totalrentabilitet 1,44 1,27 1,41 1,67 1,54 Egenkapitalavkastning 1) 11,4 9,9 11,3 13,6 13,0 Kapitaldekningsprosent (morbank) 21,0 22,0 22,1 20,0 19,6 Kjernekapitalprosent (morbank) 19,3 20,0 20,0 17,9 18,3 Ren kjernekapital (morbank) 18,3 18,8 18,5 16,7 17,3 Vekst i innskudd 1) 2) 78,7 5,8 10,4 5,4 40,4 Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt 1) 2) 91,5 3,9 5,8 8,2 39,9 Avkastning pr egenkapitalbevis (kr, morbank) 4,94 3,62 4,43 4,98 4,03 Kurs på egenkapitalsbevis 31.12. (kr) 65,4 41,3 39,6 35,6 33,9 Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) 2,50 1,90 2,42 2,95 2,40 1. Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten 2. Proforma vekst i 2021 var 6,0 % innskudd og 6,2 % brutto utlån Proforma vekst i 2017 var 5,1 % innskudd og 6,9 % brutto utlån SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 17 Styrets årsberetning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202118 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 19 Økte skalafordeler vil sammen med økte regulatoriske krav være viktige drivkrefter for strukturendringer i sparebanksektoren. Fusjonen mellom Sparebanken Tele - mark og SpareBank 1 BV, planlagt fusjon med SpareBank 1 Modum, samt SpareBank 1 Sørøst-Norges ønske om på sikt å søke myndighetene om en IRBa godkjennelse, underbygger styrets ambisjon om å ha en aktiv rolle i strukturendringer. Den 1. juni 2021 fusjonerte SpareBank 1 BV og Spare - banken Telemark, hvor SpareBank 1 BV var overtakende bank. Samtidig endret den fusjonerte banken navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen er estimert til å gi årlige synergier på mellom 80 til 90 millioner kroner fullt innfaset i 2024. I 2022 vil det påløpe kostnader på fusjonen med om lag 80 millioner kroner. Representantskapet og generalforsamlingen i henholds- vis SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum har i møter den 16. desember 2021 gitt sin tilslutning til at bankene slås sammen. Målet er å skape en slagkraftig bank i bankenes markedsområder og være godt posi- sjonert for fremtiden. Juridisk sammenslåing planlegges gjennomført 1. april 2022 forutsatt godkjennelse fra Finanstilsynet. Godkjennelse fra Konkurransetilsynet ble gitt 4. januar 2022. Det er stipulert årlige synergieffekter i størrelsesorden 20 mill. kroner, fullt innfaset i 2024, relatert til den planlagte fusjonen. Det vil påløpe ca. 50 mill. kroner i 2022 relatert til fusjonstransaksjonen, teknisk fusjon og omstillingspakker. Disse estimatene kommer i tillegg til estimatene fra fusjonen mellom Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV. Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer seg til konsernet dersom ikke annet eksplisitt fremgår. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor. Tall fra overdragende bank (Sparebanken Telemark) er i det offisielle regnskapet inntatt med virkning fra 1. juni. For bedre sammenlignbarhet er det utarbeidet pro - forma regnskap for 2021 og 2020 1 . Mer/mindre verdier er innarbeidet i proformatallene fra 2021. Det vises til note 4 vedrørende sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, samt til egne proforma oppstil - linger for resultat og balanse i note 42. SpareBank 1 Sørøst-Norge avlegger selskaps- og konsernregnskap i henhold til de internasjonale regnskapsstandardene «IFRS» (International Financial Reporting Standards). Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer seg til konsernet dersom annet ikke eksplisitt fremgår. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor. Nedenfor vises hovedtrekk for proforma resultat og balanseutvikling pr. 31.12.2021 mot proforma pr. 31.12.2020 i parentes. 1) Proforma tall for 2020 er sammenslått resultat og balanse uten beregninger av mer/mindre verdier Hovedtrekk (proforma) for perioden 1. januar til 31. desember • Ordinært resultat etter skatt 1.004 (839) mill. kroner • Rentenetto 1.117 (1.102) mill. kroner • Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på hhv 133 mill. kroner og 36 mill. kroner ° Herav utfisjoneringsgevinst SB1 Forvaltning 27 mill. kroner • Økte driftskostnader skyldes i all hovedsak fusjons- relaterte engangskostnader med 69 mill. kroner • Tap på utlån og garantier 86 (66) mill. kroner ° Herav regnskapsmessig effekt fusjon 89 mill. kroner • Inntektsført negativ goodwill 151 mill. kroner • Avkastning på egenkapital 10,6 (9,5) prosent • Utlåns- og innskuddsvekst siste 12 måneder på hhv 6,2 (7,9) prosent og 6,0 (7,5) prosent Nedenfor vises hovedtrekk og tallstørrelser som refererer seg til offisielle regnskaps- og konserntall. Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor for den overtakende banken. Hovedtrekk for perioden 1. januar til 31. desember • Fusjon gjennomført 1. juni 2021 • Ordinært resultat etter skatt 869 (505) mill. kroner • Inntektsført negativ goodwill 151 mill. kroner • Rentenetto 920 (649) mill. kroner • Tap på utlån og garantier 79 (31) mill. kroner ° Herav regnskapsmessig effekt fusjon 89 mill. kroner • Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på henholds- vis 120 mill. kroner og 31 mill. kroner • Avkastning på egenkapital 11,4 (9,7) prosent • Ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert 18,3 (18,8) prosent Resultatutvikling Resultat Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde et resultat av ordinær drift før tap på 1.109 (661) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 869 (505) mill. kroner, hvilket utgjør 1,44 (1,27) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Konsernets annualiserte egenkapitalavkastning utgjorde 11,4 (9,7) prosent. Resultat pr. egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt pr 31.12) utgjorde i morbank kroner 4,94 (3,62), og i konsern kroner 5,37 (4,34). Årsberetning 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202120 Bankens utbyttepolicy er at om lag 50 prosent av egen- kapitalbeviseierenes andel av årsoverskuddet skal ut- betales som kontantutbytte. Grunnlaget for å beregne dette i 2021 er proformaresultatet i konsern, hvor resultatet for de første fem månedene fra Sparebanken Telemark også er inkludert i grunnlaget for utdelingen. Proforma resultat per egenkapitalbevis utgjorde i konsern kroner 5,03. Styret foreslår et utbytte på kroner 2,50 per egen - kapitalbevis tilsvarende 50 prosent av proformaresultat konsern og 62 prosent av offisielt resultat morbank. Netto renteinntekter Netto renteinntekter utgjorde 920 (649) mill. kroner. Netto renteinntekter annualisert i prosent av gjennom - snittlig forvaltningskapital var 1,53 (1,63) prosent. Ved utgangen av året har banken overført boliglån for 23.769 (12.660) mill. kroner til SpareBank 1 Bolig- kreditt AS, samt 1.565 (752) mill. kroner til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Inntjeningen fra disse låneporte- føljene fremkommer under netto provisjonsinntekter og utgjorde 209 (133) mill. kroner. Netto provisjonsinntekter og andre inntekter Til sammen utgjorde netto provisjonsinntekter og andre inntekter 716 (477) mill. kroner. Netto provisjonsinntekter Netto provisjonsinntekter utgjorde 483 (312) mill. kroner. Herav utgjør provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS 209 (133) mill. kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter utgjorde 233 (165) mill. kroner. Netto resultat fra finansielle eiendeler Netto resultat fra finansielle eiendeler utgjorde 360 (134) mill. kroner. Hovedpostene per 31.12 består av mottatte utbytter med 33 (31) mill. kroner, netto resultat fra eier- interesser med 153 (101) mill. kroner samt netto resultat fra andre finansielle investeringer med 174 (2) mill. kroner. I sistnevnte post inngår inntektsført negativ goodwill relatert til sammenslåingen med Sparebanken Telemark med 151 mill. kroner. I netto resultat fra eierinteresser inngår resultat fra Spare- Bank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA med hhv 120,0 (83,0) og 31,1 (18,0) mill. kroner. Indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS og direkte eierandel i BN Bank ASA ble i forbindelse med fusjonen økt fra hhv 3,0 og 5,0 prosent til 4,4 og 7,5 prosent. Inntekter fra eierinteresser, SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppen konsern leverte et historisk godt resultat på 3.249 (1.393) mill. kroner i 2021, herav 2.414 (988) mill. kroner som majoritetens andel. Egenkapital- avkastningen var på 21,9 prosent for året. SpareBank 1 Sørøst-Norge sin inntektsføring fra SpareBank 1 Gruppen utgjorde 121 mill. kroner. Herav inngår inntektsføringen knyttet til SpareBank 1 Forvaltning på 27 mill. kroner. I tillegg er det inntektsført 8 mill. kroner. knyttet til bankens salg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS og andel i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA til SpareBank 1 Helgeland. Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat på 2.386 (1.168) mill. kroner. Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig betydelig bedret forsikringsresultat, men også finansresultatet var bedre enn i fjor. For- sikringsresultatet ble 2.457 (1.091) mill. kroner, en forbedring på hele 1.365 mill. kroner sammenlignet med fjoråret som var preget av høye skadeprosenter innenfor reise, og store avsetninger i Fremtind Livsfor - sikring ifm overtatte porteføljer fra DNB Forsikring AS og SpareBank 1 Forsikring AS. I forsikringsresultatet er det inkludert inntektsføring av reserver tilknyttet overført portefølje fra DNB Liv på 160 mill. kroner. Netto finansinntekter ble 618 (417) mill. kroner, noe som er 201 mill. kroner høyere enn i fjor. Aksjeavkastningen har vært på 26,4 (11,8) % i år og er største bidragsyter i finansinntektene. Bestandspremien økte med 769 mill. kroner, noe som tilsvarer en årlig vekst på 6 %. SpareBank 1 Forsikring AS rapporterer et resultat på 778 (234) mill. kroner. Verdiregulering av eiendommer og oppløsning av reserver er viktige årsaker til den betydelige resultatforbedringen fra 2020. Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA BN Bank ASA sitt resultat for 2021 på 478 (354) mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 7,5 prosent av BN Bank ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norges inntektsføring av BN Banks resultat utgjorde 31 mill. kroner. Tingsutbytte knyttet til SpareBank 1 Forvaltning AS SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble etablert 1. mai 2021. Formålet med å etablere et enhetlig kapitalfor - valtningsmiljø i SpareBank 1-alliansen med betydelig verdiskapningspotensiale. Eierskapet i selskapet blir direkte og dynamisk knyttet til den enkelte banks verdi - skapning for selskapet. På samme tidspunkt ble ODIN Forvaltning AS utfisjonert fra SpareBank 1 Gruppen AS og inn i SpareBank 1 Forvaltning AS. 1. juli 2021 kjøpte selskapet SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og Spare - Bank 1 Verdipapirservice AS, og SpareBank 1-alliansen «Spare-konsern» ble dannet. Den 15. september 2021 ble det undertegnet avtale om å kjøpe SpareBank 1 SR Forvaltning. Kjøpet ble godkjent av Finanstilsynet 29. desember 2021. Eierskapet i SpareBank 1 Forvaltning AS ble flyttet ut til eierbankene via et tingsutbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS. Transaksjonene ble inntektsført med 27 mill. kroner. i konsern og 38 mill. kroner i morbank. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 6,0 prosent av SpareBank 1 Forvaltning AS. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202120 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 21 Driftskostnader Totale driftskostnader utgjorde 886 (599) mill. kroner. Driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter utgjorde for konsernet 44,4 (47,6) prosent. Tilsvarende kostnadsprosent for morbank utgjorde 40,2 (44,5) prosent. Fusjonsrelaterte engangs- kostnader 2021 Pr. 31.12 Pr. 31.12 (mill. kroner) Offisielt Proforma Personalkostnader 19 19 Andre driftskostnader 29 50 Totalt 48 69 Personalkostnader Personalkostnader utgjorde 529 (359) mill. kroner. Herav utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader ca 19 mill. kroner som i hovedsak er endring i pensjonsavsetning for nytilsatt konsernsjef og sluttvederlag til tidligere administrerende direktør. Antall årsverk ved utgangen av året er 534,8 (345,5) herav morbank 377,8 (236,0). Økningen er relatert til fusjon med Sparebanken Telemark med virkning fra 1. juni 2021, samt kjøp av Regnskapsdata Kongsberg AS 1. januar 2021. Andre driftskostnader Andre driftskostnader utgjorde 357 (240) mill. kroner. Herav utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader 29 mill. kroner, hvorav 4 mill er relatert til planlagt fusjon med Modum. Fusjonskostnadene er i hovedsak er relatert til transaksjonskostnader/ juridiske honorarer. Tap og tapsavsetninger Kostnadsførte tap beløper seg til 79 (31) mill. kroner. Det er ikke gjort noen endringer i scenariovektingen i inneværende kvartal. Tapsavsetning på utlån og garan - tier utgjør 264 (172) mill. kroner tilsvarende 0,42 (0,53) prosent av brutto utlån på balansen. Utlån i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen 01.06.2021 vurdert til virkelig verdi som tilsvarer nominell verdi, i tråd med IFRS 9. Ved innregning av utlån i Spare- Bank 1 Sørøst-Norge krever IFRS 9 at det foretas en taps- avsetning tilsvarende 12 måneders forventet tap som utgjorde 89 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen). Boliglån til personkunder utgjør 77 (82) prosent av bankens samlede utlån. Som en følge av utbruddet av korona og den brå ned- stengingen av norsk økonomi fra 12. mars 2020 økte bankens kredittrisiko. Bankens modell for beregning av forventet kredittap er ikke bygget for å kunne estimere ett brått negativt skift i rammebetingelser, da modellen i stor grad bygger på historiske data. Med dette som utgangspunkt har banken siden starten av koronapandemien foretatt en omfattende, kvartalsvis gjennomgang av person- og bedriftsmarkedsporte - føljen med vekt på de mest utsatte bransjene. Kunder med svak drift og likviditet har blitt identifisert og individuelle tapsavsetninger er foretatt. Det er identi- fisert få engasjementer med behov for individuelle nedskrivninger i 2021 Banken har, i tillegg til utvidede individuelle taps- vurderinger, skjønnsmessig vurdert modellens scenario- vekting gjennom året. Scenariovekting for bedrifts- markedsporteføljen er endret med 5 % prosentpoeng fra nedside scenario til forventet scenario i 2021, mens scenariovekting for personmarkedsporteføljen er holdt uendret i 2021. Effekten av denne endringen er en bedring på om lag 24 mill. kroner. Endringen ble gjennomført i tredje kvartal 2021. Det vises til nærmere beskrivelse i note 12. Balanseutvikling Konsernets forvaltningskapital utgjorde 74.911 (40.455) mill. kroner. Konsernets forretningskapital (forvalt - ningskapital inklusive overførte lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde 100.245 (53.868) mill. kroner. Utlån- og innskuddsutvikling Brutto utlån (inklusive volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/SpareBank 1 Næringskreditt AS) ut- gjorde 88.105 mill. kroner. De siste 12 måneder har det vært en utlånsvekst på 6,2 prosent (proforma). Veksten fordelte seg med 3.923 mill. kroner, tilsvarende 6,1 prosent i personmarkedet og 1.255 mill. kroner, tilsvarende 6,8 prosent i bedriftsmarkedet. Personmarkedsandelen av utlån (inklusive SpareBank 1 Boligkreditt AS) er ved utgangen av året på 78 (82) prosent. Konsernet hadde ved utgangen av kvartalet et inn - skuddsvolum på 46.212 (25.864) mill. kroner med en innskuddsvekst på 6,0 prosent (proforma) de siste 12 måneder. Veksten fordelte seg med 1.441 mill. kroner, tilsvarende 5,0 prosent i personmarkedet og 1.192 mill. kroner, tilsvarende 8,1 prosent i bedriftsmarkedet. Konsernet hadde en innskuddsdekning på 73,6 prosent, mot 79,4 prosent på samme tidspunkt i fjor. Inkludert volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/ Spare - Bank 1 Næringskreditt AS utgjør innskuddsdekningen 52,5 (52,6) prosent. Personmarkedsandelen av innskudd er ved utgangen av året på 65 (66) prosent. Likviditet Bankens likviditetssituasjon ved utgangen av året er meget god. Banken har en likviditetsportefølje på 6.118 mill. kroner og en LCR på 175 (189) prosent pr. 31.12. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202122 nivå. I et normalt marked har SpareBank 1 Sørøst-Norge et mål om å opprettholde ordinær drift i minimum 12 måneder uten tilgang på ny ekstern finansiering. Pr. 31.12 ligger banken godt over dette målet. Ved utgangen av året er det overført boliglån for totalt 23.769 mill. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Pr. 31.12 har banken en portefølje av klargjorte lån for overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 24,5 mrd. kroner. Banken har i tillegg overført lån til SpareBank 1 Næringskreditt AS med 1.565 mill. kroner pr. 31.12. Konsernet har i 2021 et mål om gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden på minimum 3,0 år. Ved utgangen av året utgjorde den gjennomsnittlige løpetiden 3,1 (3,1) år. Finanstilsynet har med hjemmel i finansforetaksloven § 20-9, jf. § 20-25, den 14. desember 2021, fastsatt at SpareBank 1 Sørøst-Norge skal ha et risikovektet MREL- krav på 26,1 prosent av til enhver tid gjeldende justert beregningsgrunnlag. Iht. BRRD2 kan ikke den ansvarlige kapitalen som benyt - tes for å dekke det kombinerte bufferkravet samtidig benyttes til å dekke risikovektet MREL. Følgelig vil det effektive behov for instrumenter som kan oppfylle effektivt MREL behov være summen av risikovektet MREL-krav og det kombinerte bufferkravet. Basert på at kombinert bufferkrav utgjør 6,5 % p.t, vil effektivt MREL-behov utgjøre 32,6 %. Det effektive MREL-behovet skal ikke oppfylles med etterstilte instrumenter. Det samlede kravet til etter- stillelse skal beregnes med formel gitt i BRRD2 artikkel 45b nr 7 bokstav b, og utgjør for SpareBank1 Sørøst- Norge 27,1 % av justert beregningsgrunnlag. Det samlede etterstillelseskravet på 27,1 % skal oppfylles i sin helhet pr 1. januar 2024. Videre skal et minstekrav til samlet etterstillelse på 20 % oppfylles fra 1. januar 2022. Differansen mellom foretakets etterstilte instrumenter og effektivt MREL-behov kan dekkes med usikret senior obligasjonsgjeld utstedt fra morbank. Fra 1. januar 2024 må denne gjelden tilfredsstille kriterier oppstilt i BRRD2 artikkel 45b. Minstekravet til samlet etterstillelse som skal oppfylles 01.01.2022 (20 %) utgjorde 8.110 mill. kroner, basert på gjeldende kapitalkrav og kapitaldekning per 30.06.2021. Tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL- behov og minstekrav til samlet etterstillelse var på samme tidspunkt kr 8.293 mill. I tillegg har Sparebank 1 Sørøst-Norge i løpet av 2021 utstedt 1.550 mill. kroner i senior etterstilt gjeld. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en utsteder-rating fra Moody’s på A2 med positiv utsikt, jfr Moody’s siste kredittanalyse datert 3. juni 2021. De positive utsiktene gjenspeiler Moody’s syn på fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark og ytterligere utstedel - ser av etterstilt senior obligasjonslån som vil gi enda bedre beskyttelse for innskytere og øvrig seniorgjeld. Egenkapital Kapitaldekning Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. I lys av Corona-epidemien besluttet Finansdeparte- mentet den 13. mars 2020 å redusere motsyklisk buffer fra 2,5 prosent til 1 prosent med umiddelbar effekt. Basert på dette er regulatorisk krav til ren kjernekapital i Pilar 1 på 11 prosent. Finanstilsynet fastsatte i forbindelse med fusjonen pilar 2-krav for banken på 2,3 prosent gjeldende fra 01.06.2021. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret vil iverksette arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Samlet regulatorisk krav til ren kjernekapital før management buffer er på 13,3 prosent. Konsernets mål om ren kjerne- kapitaldekning er minimum 16,0 prosent men vil bli økt til 17,0 prosent i lys av økning i kravet til systemrisikobuffer med 1,5 prosentpoeng og motsyklisk kapitalbuffer med til sammen 1,0 prosentpoeng i 2022. Ved utgangen av året utgjorde ren kjernekapitaldekning 18,3 (18,8) prosent. Uvektet kjernekapital (leverage ratio) utgjorde 8,4 (8,6) prosent ved utgangen av året. Regula - torisk krav til uvektet kjernekapital er 5,0 prosent. I forbindelse med den vedtatte bankpakken i CRR 2/ CRD V innføres det blant annet en utvidet SMB rabatt. Foreløpige beregninger anslår effekten til en økning i ren kjernekapitaldekning på 0,6 prosent-poeng. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til når reglene i bankpakken vil bli tatt inn i EØS-avtalen og satt i kraft i Norge. Egenkapitalbevis Pr. 31.12.2021 har banken en eierandelskapital på kroner 1.780.348.755,- bestående av 118.689.917 egenkapitalbevis til pålydende kroner 15,-. Kursen på egenkapitalbeviset var ved årsskiftet kroner 65,40 på Oslo Børs. Banken har en markedspleieavtale med SpareBank 1 Markets AS, som blant annet innebærer at selskapet skal stille priser for et begrenset antall egenkapitalbevis i minst 85 % av åpningstiden på Oslo Børs. Antall egenkapitalbeviseiere pr. 31.12.2021 var 5.929 mot 4.218 pr. 31.12.2020. Disponering av årsresultatet SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resultater som gir god avkastning på bankens egen- kapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 23 Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres relative andel av bankens egen- kapital. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet hensyntas, herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapital- behov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strate- giske planer. Banken legger normalt til grunn at om lag 50 % av egen - kapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat utbetales som kontantutbytte. For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbytte - midler tilsvarende om lag 50 % av grunnfondskapitalens andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland. Bankens styre anbefaler, som en følge av et godt resultat i 2021 og bankens meget gode soliditet pr 31.12.2021, et kontantutbytte for 2021 på kroner 2,50 pr. egenkapitalbevis tilsvarende 296,7 millioner kroner og utbytte/gave til samfunnskapitalen på 195,6 mill. kroner. Utbytteforslaget medfører en samlet utdeling på om lag 62 prosent av offisielt morbankresultat og 50 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte og gavemidler til samfunnskapitalen. Styret foreslår at morbankens resultat til disposisjon for SpareBank 1 Sørøst-Norge, kroner 796.420.699, anvendes som følger: (Tall i tusen kroner) Inndekning utbetalte renter til hybridkapitalinvestorer 11.401 Overført til fond for urealiserte gevinster 3.356 Overført til Sparebankens fond 114.843 Overført til utjevningsfondet kroner 1,47 pr. egenkapitalbevis 174.527 Utbytte til utbetaling i 2022 kroner 2,50 pr. egenkapitalbevis 296.725 Gavemidler til samfunnskapitalen 195.569 Sum 796.421 Etter styrets vurdering har SpareBank1 Sørøst-Norge, etter de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennom - førte kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om konsernets planlagte virksomhet framover. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i henhold til finansforetaks- lovens § 10-17, beregnet det korrigerte årsresultatet i selskapsregnskapet til kroner 781.663.584. Hendelser etter balansedagen – vurdering av fortsatt drift Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes a ha vesentlig innvirkning på konsernets resultat og/eller finansielle stilling. Konsernet har god soliditet og kjernekapital, og bankens kapitaldekning ligger over interne soliditetsmål og myndighetenes minimumskrav. Årsregnskapet og konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens drift og stilling sammenholdt med bankens kortsiktige og langsiktige prognoser for årene fremover, danner grunnlag for dette. Styret besluttet i januar 2022 å tilby sluttpakker til samtlige ansatte i banken født i 1960 eller tidligere. Dette som et ledd i å realisere forventede synergi- effekter i forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Det vises til note 43. Virksomhetsstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sørøst- Norge omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, innskyternes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhets - styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. Banken følger «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Banken har særlig vektlagt; • en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll • systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring • en effektiv risikostyring • fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom representant- skapet, styret og ledelsen • likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper • overholdelse av lover, regler og etiske standarder Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten ligger publisert på bankens hjemmeside under linken www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/inves - tor/virksomhetsstyring.html Risiko- og Kapitalstyring Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Den skal samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202124 Dette skal oppnås gjennom: • En god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risiko- og kapitalstyring. • En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. • I størst mulig grad prise produkter i tråd med den underliggende risikoen. • Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatte konsernstrategi. • Å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter. • Å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. • Det er etablert et omfattende rammeverk for risiko og kapitalstyring i SpareBank 1 Nord-Norge. Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Konsernet har i sin strategiske ambisjon om å på sikt å søke om tillatelse til å bruke IRBA- metode. Kapitalstyringen skal sikre; • en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte forretningsstrategi • konkurransedyktig egenkapitalavkastning • en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører • konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene • utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte markedsområde Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene tar hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor konsernet utsettes for ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i tillegg utarbeidet krise- og beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne være i stand til å håndtere kriser hvis de likevel skulle oppstå. De mest sentrale risikoområdene Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet arbeider systematisk for å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende praksis. SpareBank1 Sørøst-Norge skal skape finansiell og strategisk merverdi gjennom; • å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdi- grunnlag • å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er drivere for inntjening, kostnader og tap • å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i tråd med underliggende risiko • å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang- siktige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og samtidig tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de ulike forretningsområdene • å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter • å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap viser det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot. Vesentligste risikoer i konsernet omtales nærmere nedenfor. For ytterligere detaljer henvises det til Pilar 3-dokumenter som er publisert på bankens nettsider. Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft Konsernet har som mål å bidra til bærekraftig samfunns - utvikling. Konsernet skal i sin virksomhet, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Samfunnsansvar og bærekraft er inntatt som en sentral del av konsernets strategi og inkludert i konser - nets helhetlige virksomhet- og risikostyring. Det vises til kapittel 4.1.0 Bærekraft for mer informasjon. Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for bære- kraft, samfunnsansvar kredittinnvilgelse, engasjements- oppfølging og porteføljestyring. Den overordnende kredittstrategien fastsetter at konsernet skal ha en moderat risikoprofil. Kvaliteten i bedriftsmarkedsporte- føljen er god og stabil. I konsernets markedsområde har aktivitetsnivået i næringslivet, på tross av korona- situasjonen, holdt seg på et relativt høyt nivå og det er ved utgangen av 2021 kun et fåtall av bankens kreditt- kunder som rapporterer om økonomiske utfordringer som følge av krisen. Basert på en forventing om at vaksinering av den voksne befolkningen nå medfører at smitteverntiltakene fases helt ut, og samfunnet gjen- åpnes, er det i næringslivet i regionen nå økt optimisme. Det antas at risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen vil holde seg relativt stabil og at mislighold og tapsnivåene fortatt vil være lave. Porteføljen innen eiendomssektoren utgjør konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje. En vesentlig del av denne porteføljen er finansie- ring av næringseiendom for utleie. Denne porteføljen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 25 preges av langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er meget god og 2021 preges av en stabil utvikling i belåningsgrader og risikoprofil. Arbeidsledigheten i regionen har falt til nor- male nivåer som en følge av gjenåpning av samfunnet. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eien- dom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig. Utvikling i verdi på boligeiendom har gjennom 2021 vært positiv i hele regionen, og denne utviklingen antas å vedvare. Markedsrisiko Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konserva- tive rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt investe- ringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås og vedtas av styret årlig. Deler av konsernets markeds- risiko knyttes til investeringer i obligasjoner og sertifi- kater. Ved utgangen av 2021 var konsernets beholdning av likvide eiendeler i form av obligasjoner og sertifikater 6,1 mrd. kroner. Risiko ved likviditetsporteføljen er kvantifisert ved beregninger i samsvar med Finans- tilsynets modell for markedsrisiko. Handel i renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer på motparter. SpareBank 1 Sørøst-Norge tar i begrenset omfang renteposisjoner i forbindelse med handels- aktivitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav. Likviditetsrisiko Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil. Likviditets- risikoen skal være lav. Konsernets utlån finansieres hoved- sakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlåns- kilder, instrumenter og løpetider. SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2021 god likviditet og legger til grunn fortsatt god tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån og vektlegger gode relasjoner til investorer og banker. Likviditetsbufferen var 13,9 mrd. kroner ved utgangen av 2021, og dekker normal drift i 18 måneder med stengte markeder. Bankens forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 1,9 mrd. kroner. I tillegg til likviditets bufferen har banken 24,5 mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering. Konsernet har det siste året videreført en høy andel langsiktig finansiering. Net Stable Funding Ratio var ved utgangen av 2021 147 % for banken. Operasjonell risiko Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal i størst mulig grad sikre at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Sparebank 1 Sørøst-Norge har en risikobasert tilnærming hvor risikostyringen er basert på innsikt og forståelse for hva som skaper og driver den operasjonelle risikoen i konsernet, og skal i størst mulig grad forene effektive prosesser med ønsket nivå for risikoeksponering. Konsernet benytter en systematisk prosess for å identifisere og kvantifisere operasjonelle risikoer som konsernet til enhver tid er eksponert for. Det er videre etablert prosesser for kontinuerlig forbedring herunder utvikling av organisasjonens kompetanse, innovasjons- og prestasjonsevne, egne systemer for rapportering av uønskede hendelser og strukturert oppfølging av forbedringstiltak. Dette bidrar til at SpareBank 1 Sørøst- Norge forblir en robust og lønnsom organisasjon over tid, gjennom riktig prioritering og kontinuerlig forbedring. Både internasjonalt og i Norge oppleves det en økning av målrettede, ondsinnede angrep mot finansnæringens IT-systemer. Datakriminalitet/hacking utgjør en vesentlig risiko for næringen og det er i løpet av de siste årene inngått samarbeid både innenfor finansnæringen og på tvers av ulike bransjer for å finne gode løsninger for å håndtere risikoen. Samtidig gir økt digitalisering og med dette økt endringstakt i bransjen en endret eksponering for operasjonell risiko. Risiko for cyberangrep og hacking er en av konsernets øverste prioriterte risikoer. Konsernet har som en sentral del av kvalitetssikringsarbeidet de seneste årene styrket prosessene for forebygging og håndtering av hvitvasking og terrorfinansiering, håndtering av personopplysninger, oppfølgning av utkontrakteringsavtaler og godkjennelse av nye pro - dukter, prosesser og tjenester. Eierrisiko Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og /eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (4,4 %), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %), Spare - bank 1 Næringskreditt AS (12,3 %), SpareBank1 Kreditt AS (9,5 %), Sparebank 1 SMN Finans AS (11,5 %), SpareBank 1 Betaling AS (8,0 %), SpareBank 1 Markets AS (2,2 %), SpareBank 1 Forvaltning AS (6,0 %), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (8,7 %) og SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (10,7 %). SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202126 Compliance (etterlevelse) SpareBank 1 Sørøst-Norge arbeider kontinuerlig med å videreutvikle gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en effektiv førstelinjelinjekontroll, uavhengig com- pliancefunksjon og uavhengig internrevisjonsfunksjon (three lines of defence). Styret vedtar årlig konsernets compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for metode, ansvar og organisering. Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmesvikt, offentlige sanksjoner eller annet økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk. Compliancefunksjonen bidrar til gode prosesser for risikovurderinger som danner grunnlaget for kontroll- planer og anbefalinger av tiltak som fremmer sunn risikokultur og etterlevelse av regelverk. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres til styret og ledelsen halvårlig. Compliance gjennomfører i tillegg opplærings- aktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til nytt og gjeldene regelverk. EUs arbeid med å fullharmonisere regelverket innenfor EU/EØS-området medfører nye reguleringer som kon - sernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelsen og effektivi- teten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regel- verk som påvirker konsernets drift skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer. I 2021 har hovedfokus vært å sikre at bærekraft og samfunnsansvar er ivaretatt i alle konsernets virksom - hetsområder og sikre etterlevelse av hvitvaskingslov (AML), personvernlov (GDPR), MiFID II og ansvar for å følge opp konsernets utkontrakterte tjenester. Kon - sernet har revidert etiske retningslinjer som fremmer en høy etisk standard som er tydelig kommunisert og forstått i organisasjonen. Samfunnsansvar, bærekraft og andre forhold Informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt samfunnsansvar er beskrevet i egne temakapitler i årsrapporten (kapittel 3.8.0 og kapittel 4.1.0). Her finnes opplysninger om bl.a arbeidsmiljø, likestilling, bærekraft, samt tiltak i forhold til det ytre miljø. Organisasjon og HR Medarbeiderne i konsernet er den viktigste ressursen for å skape verdier til beste for kundene, regionen, lokalmiljøene og konsernet. Det vises til kapittel 3.8.0, 5.1.0, 5.1.1 og note 22 for nærmere opplysninger relatert til kompetanse, arbeidsmiljø, likestilling og avlønning. Styreansvarsforsikring SpareBank 1 Sørøst-Norge ar tegnet styreansvars- forsikring via Willis Towers Watson etter modell med primærdekning og excessdekninger. Primærdekningen er hos QBE. Det er etablert et forsikringsutvalg hvor det arbeider representanter fra bankene. Utvalget fremforhandler avtale via Willis. Sikrede er tidligere, nåværende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med datterselskaper. Forsikringen er tegnet etter modell med primærdekning, og excessdekninger. Forsikringssum pr. forsikrings- tilfelle er 800 mill. kroner, hvorav QBE Europe SA/NE som primærforsikrer dekker de første 100 mill. kroner og totalt 6 excess-lag dekker de resterende 700 mill. kroner. Forsikringen dekker på vanlig måte ikke tap som måtte oppstå som følge av den sikredes forsettlige handlinger eller unnlatelser, eller hvor sikrede har oppnådd ube- rettiget personlig vinning. Det foreligger også andre tilfeller hvor vilkårene fastsetter at forsikringen ikke vil gjelde. Etter nærmere vilkår ekskluderer forsikringen ansvar i forbindelse med brudd på hvitvaskingsregler. Forsikringen dekker ikke krav om betaling av bøter, avgifter og skatter, eller andre forhold som ikke er forsikringsbare i henhold til gjeldende lovgivning. Fusjon - synergier Konkurransetilsynet meddelte den 4. januar at de ikke hadde merknader til sammenslåingen med SpareBank 1 Modum. Banken venter på tillatelse fra Finanstilsynet, og har meddelt at planlagt juridisk fusjon er 1. april. Sammenslåingen med SpareBank 1 Modum vil styrke bankens posisjon i Modum og Drammensregionen, samtidig som den underbygger bankens ambisjon om å bli en IRBa bank. Som følge av en rekke fusjoner de senere år, har banken god erfaring og kompetanse med å gjennomføre sammenslåinger i sparebanksektoren. Banken har tidligere kommunisert synergier på om lag 80-90 millioner kroner årlig fullt innfaset innen utgangen av 2024. Dette er i hovedsak kostnadssynergier innenfor funding, bemanning, IT, markedsføring og arealkostnader. Siden 30.11.2020 er antall årsverk i morbank redusert med ca. 14 årsverk til 377,8 årsverk ved utgangen av 2021. Som ledd i arbeidet med å ta ut synergier har styret besluttet å tilby sluttpakker til ansatte i banken som er eldre enn 62 år. Tilbudet omfatter i underkant av 50 årsverk. Det gjenstår anslagsvis 80 mill. kroner av engangskostnader som vil påløpe i sin helhet i 2022. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202126 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 27 Fremtidsutsikter Norsk økonomi har fortsatt den positive utviklingen gjennom 2021. Norges Banks regionale undersøkelser viser at næringslivet i vår region ser positivt på frem- tiden med planer om økte investeringer og økt syssel- setting. Arbeidsledigheten i vårt markedsområde, målt ved andel helt ledige i NAV, er redusert i kvartalet og var ved utgangen av desember på 2,4 prosent. Bolig- prisutviklingen var høy i 2021, og steg i våre markeds- områder med anslagsvis 10 prosent for året under ett. Dert er fremdeles få konkurser i næringslivet. Nærings - livet har gjennom omfattende økonomiske tiltak fra myndighetene fått hjelp til å stå gjennom pandemien. Utviklingen i 2022 vil kunne bli noe mer krevende ettersom tiltakspakkene er besluttet avviklet. Russlands angrep på Ukraina den 24. februar øker usikkerheten, og vil kunne på virke finansmarkedet negativt gjennom økte råvarepriser, økte kredittspreader og reduserte aksjeverdier. Kredittkvaliteten i bankens utlånsporte - følje har vært stabil. Banken er i liten grad eksponert mot næringer og bransjer som har vært mest utsatt i pandemien. Styringsrenten forventes økt, noe som kan føre til en mer moderat boligprisutvikling fremover. Selv etter en periode med sterk boligprisutvikling, ligger bolig - prisene i våre markedsområder på et forholdsmessig lavere nivå enn for eksempel i Oslo. Styret forventer derfor fremdeles en positiv prisvekst i boligprisene i vårt markedsområde. Banken har en solid utlåns- portefølje til privatmarkedet, med en høy andel boliglån med lav risiko. En generell økning i markedsrentene forventes å bedre konsernets rentemargin og inntjening. Konsernet har et mål om å oppnå en egenkapitalavkastning på 11 prosent frem mot 2024. Målet søkes oppnådd gjennom lønnsom vekst, effektiv drift og god kostnadskontroll, herunder effektiv kapitalbruk hvor en ambisjon om på sikt søke om IRBa-godkjennelse et viktig strategisk initiativ. Årene 2022 og 2023 vil resultatmessig preges av et noe forhøyet kostnadsnivå som følge av behov for investe- ringer knyttet til ulike strategiske initiativ, omstilling og uttak av synergier. Styret ønsker fortsatt å ta en aktiv rolle i de fremtidig forventede strukturendringer innen - for sparebanksektoren. Takk Styret vil takke konsernets medarbeidere og tillitsvalgte for god innsats og positivt samarbeid i 2021. Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsområde. I denne sammenheng vil styret takke konsernets kunder, eiere og øvrige samarbeidspartnere for god oppslutning om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2021. Banken vil legge vekt på å videreføre det gode samarbeidet i 2022. Sandefjord, 1. mars 2022 Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge Hanne Myhre Gravdal Ansattes representant Finn Haugan Styrets leder Elisabeth Haug Jan Erling Nilsen Heine Wang Anne Berg Behring Nestleder Frede Christensen Ansattes representant Per Halvorsen Konsernsjef SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202128 Årsregnskap SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202128 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 29 Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) Note 2021 2020 96 96 Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi 19 96 96 883 1.158 Renteinntekter - eiendeler målt til amortisert kost 19 1. 157 884 331 334 Rentekostnader 19 333 331 648 920 Netto renteinntekter 19 920 649 331 513 Provisjonsinntekter 20 513 331 19 30 Provisjonskostnader 20 30 19 9 7 Andre driftsinntekter 20 233 165 320 489 Netto provisjons- og andre inntekter 20 716 477 67 129 Utbytte 21 33 31 2 12 Netto resultat fra eierinteresser 21 153 101 2 19 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 21 22 2 - 151 Inntektsføring av negativ goodwill 21 151 - 70 311 Netto resultat fra finansielle eiendeler 21 360 134 1.039 1.721 Sum netto inntekter 1.995 1.260 250 365 Personalkostnader 22 529 359 213 326 Andre driftskostnader 23 357 240 463 691 Sum driftskostnader 886 599 576 1.030 Resultat før tap og skatt 1. 109 661 35 79 Tap på utlån og garantier 12 79 31 541 951 Resultat før skatt 1.030 630 121 154 Skattekostnad 25 161 125 420 796 Resultat før øvrige resultatposter 869 505 - - Majoritetens andel av resultat 865 503 - - Minoritetens andel av resultat 4 1 Poster som reverseres over resultat 3 1 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi 1 3 Poster som ikke reverseres over resultat (1) (14) Estimatavvik IAS 19 Pensjon 24 (15) (1) 2 (13) Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen (14) 2 422 783 Totalresultat 855 507 - - Majoritetens andel av resultat 851 505 - - Minoritetens andel av resultat 4 1 3,62 4,94 Resultat før øvrige res.poster pr. Egenkapitalbevis 40 5,37 4,34 Resultatregnskap IFRS SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202130 Balanse Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) Note 31.12.2021 31.12.2020 101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101 305 455 Utlån til kredittinstitusjoner 8 455 305 730 1.698 Fordringer på kredittinstitusjoner 8 1.698 769 32.464 62.571 Netto utlån til kunder 5, 9, 10, 11, 12, 15 62.542 32.444 4.433 6.146 Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi 27 6. 146 4. 433 1.372 2.203 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 28 2.203 1.372 37 69 Eierinteresser i konsernselskaper 29 - - 485 862 Eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap 29 1. 141 713 74 239 Varige driftsmidler 30, 32 277 102 - - Goodwill 31 34 25 11 23 Utsatt skattefordel 25 23 12 169 193 Andre eiendeler 33 279 180 40.182 74.573 Sum eiendeler 74.911 40.455 200 150 Innskudd fra kredittinstitusjoner 8 150 200 25.903 46.264 Innskudd fra kunder 34 46.212 25.864 7.909 16.913 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 35 16.913 7 .909 121 212 Betalbar skatt 25 220 125 372 609 Annen gjeld og forpliktelser 24, 36 664 421 401 651 Ansvarlig lånekapital 38 651 401 34.905 64.801 Sum gjeld 64.811 34.919 947 1.778 Eierandelskapital 40, 41 1.778 947 1.026 2.777 Overkursfond 2.777 1.026 645 811 Utjevningsfond 811 645 2.261 3.532 Sparebankens fond 3.532 2.261 22 26 Fond for urealiserte gevinster 26 22 250 350 Hybridkapital 350 250 - - Annen egenkapital 318 258 7 202 Avsatt til gaver 202 7 120 297 Avsatt til utbytte 297 120 - - Minoritetsandel 10 2 5.277 9.773 Sum egenkapital 10. 100 5.537 40.182 74.573 Gjeld og egenkapital 74.911 40.455 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 31 Konsern (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over- kurs- fond Ut- jevnings- fond Avsatt til utbytte Spare- bankens- fond Avsatt til gaver Fond for urealiserte gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Minori- tets- andel Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2019 947 1.026 537 153 2.072 7 25 250 175 1 5.193 Rentekostnader på fondsobl. klassifisert som EK - - - - - - - - (9) - (9) Utstedt fondsobligasjon - - - - - - - 100 - - 100 Tilbakekjøp og forfall fondsobligasjon - - - - - - - (100) - - (100) Utbytte fra 2019, til utbetalt i 2020 - - - (153) - - - - - (1) (153) Endring balanseført verdi FKV/TS/DS - - - - - - - - (1) - (1) Resultat før øvrige resultatposter - - 109 120 189 - (6) - 92 1 505 Poster som reverseres over resultat: Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi - - - - - - 3 - - - 3 Poster som ikke reverseres over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon - - -0,4 - -0,3 - - - - - (1) Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 258 2 5.537 Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 258 2 5.537 Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt fondsemisjon SpareBank 1 BV 2) 831 1.751 - - 1. 162 - - 100 - 5 3.849 Rentekostnader på fondsobl. klassifisert som EK - - - - - - - - (11) - (11) Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 - - - (120) - - - - - (1) (121) Endring balanseført verdi FKV/ TS/DS - - - - - - - - (8) - (8) Resultat før øvrige resultatposter - - 175 297 115 196 3 - 80 4 869 Poster som reverseres over resultat: Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi - - - - - - 1 - - - 1 Poster som ikke reverseres over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjon - - (8) - (6) - - - (1) - (15) Egenkapital pr. 31.12.2021 1.778 2.777 811 297 3.532 202 26 350 318 10 10. 100 Egenkapitalendring SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202132 Morbank (beløp i mnok) Eier- andels- kapital 1 Over kurs- fond Ut- jevnings- fond Avsatt til utbytte Spare- bankens- fond Avsatt til gaver Fond for urealiserte gevinster Hybrid- kapital Annen egen- kapital Sum egen- kapital Egenkapital pr. 31.12.2019 947 1.026 537 153 2.072 7 25 250 - 5.017 Rentekostnader på fondsobl. klassifisert som EK - - - - - - - - (9) (9) Utstedt fondsobligasjon - - - - - - - 100 - 100 Tilbakekjøp og forfall fondsobligasjon - - - - - - - (100) - (100) Utbytte fra 2019, til utbetalt i 2020 - - - (153) - - - - - (153) Resultat før øvrige resultatposter - - 109 120 189 - (6) - 9 420 Poster som reverseres over resultat: Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi - - - - - - 3 - - 3 Poster som ikke reverseres over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjonsregulering - - (0,4) - (0,3) - - - - (1) Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 - 5.277 Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 - 5.277 Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark, samt fondsemisjon SpareBank 1 BV 2) 831 1.751 - - 1.162 - - 100 - 3.844 Rentekostnader på fondsobl. klassifisert som EK - - - - - - - - (11) (11) Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 - - - (120) - - - - - (120) Resultat før øvrige resultatposter - - 175 297 115 196 3 - 11 796 Poster som reverseres over resultat: Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi - - - - - - 1 - - 1 Poster som ikke reverseres over resultat: Estimatavvik IAS 19 Pensjonsregulering - - (8) - (6) - - - - (14) Egenkapital pr. 31.12.2021 1.778 2.777 811 297 3.532 202 26 350 - 9.773 1. Eierandelskapital 31.12.2021 er fratrukket 3' (1') i egenbeholdning 2. Det vises til note 4 for ytterligere spesifikasjon SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 33 Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 541 951 Periodens resultat før skatt 1.030 630 - - Netto resultat fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (153) (101) - (151) Negativ goodwill over resultat (151) - (4) - Tap/gevinst anleggsmidler 6 (4) 2 31 Av- og nedskrivninger 36 9 35 79 Tap på utlån 79 31 (119) (117) Betalbar skatt (123) (115) (1.085) (3.944) Endring utlån og andre eiendeler (3.959) (1.056) 1.439 1.646 Endring innskudd fra kunder 1.642 1.439 - 59 Endring utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 59 - (304) (293) Endring sertifikater og obligasjoner (293) (304) 51 (19) Endring øvrige fordringer (46) 10 (73) 20 Endring annen kortsiktig gjeld (16) (14) 483 (1.738) Netto kontantstrøm fra virksomheten (1.888) 526 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - 1.186 Tilført likviditet fra SpareBank 1 Telemark ved fusjonen 01.06.21 1. 186 - (6) (22) Investeringer i varige driftsmidler (29) (48) 8 - Salg av varige driftsmidler 23 8 (67) (177) Investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler (81) (68) 79 223 Salg av aksjer, egenkapitalbevis og andeler 223 78 14 1.209 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1.322 (30) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1.675 4.450 Opptak av finansielle innlån 4.450 1.677 (1.971) (2.817) Tilbakebetaling av finansielle innlån (2.817) (1.971) - 150 Opptak av ansvarlig lån 150 - (40) (150) Tilbakebetaling av ansvarlig lån (150) (40) (154) (124) Utbetalt utbytte/gaver (125) (153) (490) 1.509 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1.508 (487) 7 980 Sum endring likvider i året 942 9 824 832 Likviditetsbeholdning IB 870 861 832 1.812 Likviditetsbeholdning UB 1.812 870 7 980 Netto endring likvider i året 942 9 Likviditetsbeholdning spesifisert 101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101 731 1.698 Kortsiktige fordringer på kredittinstitusjoner 1.698 769 832 1.812 Likviditetsbeholdning 1.812 870 Kontantstrømoppstilling Ved fusjonen mellom Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV 01.06.21 ble kontantstrømsoppstillingen endret fra direkte metode til indirekte metode. Vi valgte å videreføre oppstillingen som Sparebanken Telemark benyttet, da vi mener denne gir en mer informativ oppstilling av de viktigste endringene i bankens kontantstrøm og likviditet. 31.12.2020 31.12.2021 Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020 914 1.192 Renteinnbetalinger av utlån til kunder 1. 191 913 (176) (151) Renteutbetalinger på innskudd fra kunder (150) (177) 12 10 Renteinnbetalinger av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 12 (1) (1) Renteutbetalinger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (1) (1) 58 57 Renteinnbetalinger av sertifikater og obligasjoner 57 58 (134) (154) Renteutbetalinger på sertifikater og obligasjoner (154) (134) 69 129 Utbytte fra investeringer 33 31 742 1.083 Netto kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte 988 703 Tilleggsspesifikasjoner Kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte som inngår i periodens resultat før skatt. Noter til regnskapet SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202134 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 35 1. Generell informasjon s. 36 2. Regnskapsprinsipper s. 36 3. Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger s. 43 4. Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 s. 44 5. Segmentinformasjon s. 48 6. Kapitaldekning s. 49 7. Finansiell risikostyring s. 52 KREDITTRISIKO 8. Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner s. 56 9. Utlån til og fordringer på kunder s. 57 10. Overføring av finansielle eiendeler s. 61 11. Aldersfordeling på forfalte utlån s. 63 12. Tap på utlån, garantier m.v. s. 63 13. Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating s. 67 14. Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser s. 68 15. Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler s. 69 MARKEDSRISIKO 16. Markedsrisiko knyttet til renterisiko s. 71 17. Finansielle derivater s. 72 LIKVIDITETSRISIKO 18. Forfallsananlyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko s. 73 RESULTATREGNSKAP 19. Netto renteinntekter s. 76 20. Netto provisjons- og andre inntekter s. 77 21. Netto resultat fra finansielle eiendeler s. 78 22. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte s. 79 23. Andre driftskostnader s. 80 24. Pensjoner s. 80 25. Skatt s. 83 BALANSE 26. Finansielle instrumenter til virkelig verdi s. 84 27. Rentebærende verdipapirer s. 87 28. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser s. 89 29. Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper s. 91 30. Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr s. 92 31. Goodwill s. 93 32. IFRS 16 Leieavtaler s. 94 33. Andre eiendeler s. 95 34. Innskudd fra kunder s. 95 35. Finansielle innlån s. 96 36. Annen gjeld og forpliktelser s. 97 37. Garantier s. 98 38. Ansvarlig lånekapital s. 99 ØVRIGE OPPLYSNINGER 39. Nærstående parter s. 100 40. Resultat pr. egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk s. 101 41. Egenkapitalbevis eiere og spredning på egenkapitalbevis s. 102 42. Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall s. 103 43. Hendelser etter balansedagen s. 104 Noter SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 35 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202136 Kort beskrivelse av virksomhet og struktur Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge er total- leverandør av produkter og tjenester for person- og bedriftsmarkedet innenfor områdene: • Finansiering • Sparing og plassering • Forsikring • Betalingsformidling • Eiendomsmegling • Regnskapsføring og økonomisk rådgivning Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn, Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden. SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem av SpareBank 1-alliansen. For fullstendig selskapsstruktur datterselskaper, felles- kontrollerte virksomheter (FKV) og tilknyttede selskap (TS), se note 29. Det vises videre til egne kapitler i årsrapporten for beskrivelse av bankens visjon, verdier, mål og forretning- side, samt konsernets strategi. Banken har forretningsadresse i Sandefjord, opererer i Norge og reguleres av norsk rett. Årsregnskapet for 2021 ble godkjent av styret 01.03.2022 og vedtas av representantskapet 22.03.2022. Valuta Presentasjonsvalutaen er i norske kroner som også er morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er opp- gitt i millioner kroner med mindre noe annet er oppgitt. Note 1 – Generell informasjon Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet Morbank- og konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapporte- ring som er godkjent av EU (IFRS) og gjort gjeldende i Norge etter regnskapsloven, for regnskapsår som starter 1. januar 2021 eller senere. Morbank- og konsernregnskapet er avlagt under forut- setningen om fortsatt drift. Endring i regnskapsprinsipper i 2021 Banken har ikke endret regnskapsprinsipper med effekt for regnskapsåret 2021. Kontantstrømoppstillingen er endret fra direkte metode til indirekte metode da indirekte metode vurderes som mer informativ. IFRS standarder og fortolkninger som er vedtatt, men ikke trådt i kraft i 2021 Nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger utgitt av IASB vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering. Alle mulige effekter av de nye standar- dene er ikke gjennomgått, men det er ikke identifisert endringer som kan tenkes å påvirke konsernets fremti- dige rapportering i vesentlig grad. I det etterfølgende beskrives de viktigste regnskaps- prinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av morbankregnskapet og konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK) som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt i mill. kroner med mindre noe annet er angitt. Note 2 – Regnskapsprinsipper SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 37 Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter banken og dens datter- foretak. Beskrivelsen av regnskapsprinsippene for kon- sernregnskapet gjelder også for morbankregnskapet med mindre noe annet er eksplisitt angitt. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt Banken gir fra seg kontroll. Alle mellomværender, inntekter, samt kostnader mellom konsernselskaper er eliminert fullt ut. Minoritetens andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egen- kapitalen vises minoritetens andel som en egen post. Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhets- sammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser innregnes som goodwill. En eventuell negativ differanse resultatføres umiddel- bart. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangs- innregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler. Eierandeler i selskaper der konsernet sammen med andre har bestemmende innflytelse (Felleskontrollert virksomhet; FKV), eller betydelig innflytelse (Tilknyttede Selskaper; TS) er vurdert etter egenkapitalmetoden. I bankens selskapsregnskap er investeringer i datter- selskap, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak bokført til historisk kost. Ved indikasjon på verdifall, foretas nedskrivningstest. Segmentrapportering Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksom- hetsområder. SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer pt etter virksomhetssegmentene Bedriftsmarked og Personmarked. Hendelser etter balansedagen Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet det. Representantskapet og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre det. Hendelser frem til det tidspunkt regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold forelå på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunn- laget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som oppstod etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter i NOK og valuta, innskudd i Norges Bank, samt innskudd i andre kredittinstitusjoner. Finansielle instrumenter Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier; • virkelig verdi med verdiendring over resultatet • virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultat- poster med og uten reversering over resultat • amortisert kost For finansielle eiendeler skilles det mellom gjelds- instrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter. Gjeldsinstrumenter Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant- strømmer som bare er betaling av rente og hoved- stol på gitte datoer og som holdes i en forretnings- modell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost. Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant- strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter , med renteinntekt og even- tuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resul- tatet. Verdiendringer ført over øvrige resultatposter reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhen- delse av eiendelene. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjelds- instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjelds- instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202138 1. Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordringer på sentralbanker Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordringer på sentralbanker måles til amortisert kost. 2. Utlån til og fordring på kunder med flytende rente I Norge er flytende rente det normale for utlån til personmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkårene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med måling og klassifi- sering til amortisert kost. 3. Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over øvrige resultat- poster. Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg. 4. Utlån til og fordring på kunder med fastrente Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdi- endring over resultat (virkelig verdi opsjonen). 5. Rentebærende verdipapirer Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rente- bærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Derivater Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikrings- bokføring. 1. Sikringsbokføring Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifi- sering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir resultatført. Anvendelse av sikringsbokføring krever at sikringen er svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv hvis det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan forventes at endringer i virkelig verdi for sikrings- instrumentet i vesentlig grad oppveier endringer i virkelig verdi av sikringsobjektet i forhold til den risiko som sikres. Ved beregning av sikringseffektiviteten i ettertid, måles virkelig verdi av de sikrede instrumen- tene og sammenligner den med endringen i virkelig verdi av det sikrede objektet. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring». Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring. Egenkapitalinstrumenter Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassi- fiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. 1. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer. Banken klassifiserer og måler porteføljen til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller. Finansielle forpliktelser Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. 1. Innskudd Innskudd fra kunder måles til amortisert kost. 2. Langsiktige innlån (gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kredittinstitusjoner) Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter. Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån med fast rente som er swappet til flytende rente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring) med neddiskontering etter gjeldende rentekurve. Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet kredittap (expected credit loss -ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansi- elle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 39 som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultatposter, og som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet kredittap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet kredittap. 12 måneders forventet kredittap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesent- lig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet kredittap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko. Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede kredittap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametre for beregning av forventet kredit- tap, og et sannsynlighets-vektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som kredittap. De tre scenariene er for- ventningsscenariet (S1), stress -scenariet (S2) og best-scenariet (S3). Nedskrivningsmodellen Kredittapsanslaget beregnes månedlig, og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Kredittapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved mislighold (loss given default – LGD) og lånets ekspo- nering ved mislighold (exposure at default – EAD). Banken har historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD). Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Banken vurderer makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet informasjon. I tillegg inngår forventet løpetid på utlån i estimater for fremtidsrettet informasjon. Det produ- seres månedsrapporter for validering og stresstesting, som inneholder historikk for observert PD og observert LGD. Disse valideres minimum årlig. De samme model- lene ligger til grunn for ECL-beregninger kalibrert for dette formål. Stresstestene inneholder ulike scenario for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet kredittap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoriske og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra stresstestene er utarbeidet på bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Vekting av scenarioene se note 12 tap på utlån for nærmere beskrivelse og sensitivitet. Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er sammenfallende med intern risikostyring og kapital- kravsberegninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk og kredittforringet som et viktig kriterium for mislig- hold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kreditt- risiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen beregnes og rapporteres etter driftssegmentene person- og bedriftsmarkedet. Konsernet har ikke foretatt noen overstyring av nedskrivningsmodellen. Trinn 1 Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangs- innregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD lavere enn 0,6 prosent kan kategoriseres som lav risiko og defineres som trinn 1 uavhengig av endring i PD. Trinn 2 I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinn- regning, men hvor eiendelen ikke er kredittforringet på balansedagen. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I denne gruppen finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittfor- verring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Avgrensing mot trinn 1 av- henger av om det har skjedd en vesentlig økning i kreditt- risiko, med mindre dette kan tilbakevises. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvor- vidt et engasjements beregnede misligholdssann- synlighet (PD) har økt vesentlig. Vesentlig endring i SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202140 kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eien- deler knyttes til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i kredittrisiko dersom PD har økt med over 150 % siden innvilgelse til et nivå over 0,60 %. Endringen måles ved å sammenligne kundens PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»). Trinn 3 I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som er kreditt- forringet. En eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontant- strømmer, har funnet sted. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken har definert at det foreligger kredittforringelse når et utlån er i mislighold. Denne definisjonen er i tråd med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene. Se for øvrig note 9 for nærmere beskrivelse og fordeling av risikoklasser. Kredittforringede engasjement Samlet engasjement fra en kunde (over 1.000 nok) regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer hvor det ikke fore- ligger betalingsmislighold, men hvor kundens økono- miske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap, defineres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement (ikke-misligholdte engasjement med individuell nedskrivning). Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelig, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket av tidligere foretatte individuelle tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres. Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontrakts- messige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontrakts- messige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår. Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instru- mentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videre- føring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisa- sjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Overføring av låneporteføljer Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken vurderer at praktisk talt all risiko og avkastning ved eierskap knyttet til solgte utlån er overført. Alle overførte lån er fraregnet i bankens balanse. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen, forestår banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. I tillegg til salgssummen mottar banken et vederlag i form av løpende provisjoner for lånene. Det vises til nærmere omtale i note 9. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 41 Varige driftsmidler Eiendom, anlegg og utstyr førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid etter IAS 16. Ved fastsetting av avskrivningsplan, splittes de enkelte eiendeler i nød- vendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi for bankens og konsernets eiendeler. Tomter og kunst avskrives ikke, men testes periodisk for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskriv- ningstest i samsvar med IAS 36, når omstendighetene indikerer det. Banken har ikke klassifisert driftsmidler etter IAS 40 (investeringseiendommer). Øvrige nedskrivninger Balanseført beløp av bankens eiendeler blir gjennom- gått på balansedagen. Dette for å vurdere om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det fore- ligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinn- bare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger føres over resultatregnskapet. Leieavtaler Banken innregner leieavtaler i tråd med IFRS 16 med innregning av bruksrett og tilhørende leieforpliktelse. Leieforpliktelsen innregnes som gjeld til amortisert kost, basert på leieavtalens vederlag og effektive rente. Bruksretten innregnes som en del av bankens driftsmidler, gjenværende bruksrett testes for verdifall i samsvar med IAS 36. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten ved oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Ned- skrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Pensjoner Ytelsesbaserte ordninger Pensjonsforpliktelser og -kostnader for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes etter forsikringsmessige prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte som inngår i ordningen, renter av netto forpliktelse, samt eventuelle planendringer. Det gjøres påslag for både arbeidsgiveravgift og finansskatt i beregning av årlig pensjonskostnad og i beregning av netto pensjonsforpliktelse. Ved beregning av netto forpliktelse (nåverdi forplikt- else fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler) kan det oppstå aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) som følge av endringer i forutsetninger eller erfarings- avvik. Estimat- og erfaringsavvik regnskapsføres over utvidet resultat (andre inntekter og kostnader) i den perioden de oppstår. Bankens kollektive ytelsesbaserte ordninger er lukket for nye ansatte. Innskuddsbaserte ordninger Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at banken ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Innbetalinger for ordningen kostnadsføres direkte. Banken er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Premier til AFP blir også behandlet som en innskuddsbasert ordning. Det henvises til note 24 for nærmere beskrivelse av og endringer i bankens pensjonsordninger. Usikre forpliktelser Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som et ledd i vurderingen av tap på utlån og etter samme prinsipper, og rapporteres sammen med disse. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser, der- som det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg, og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse. Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvar- lige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån (se over). Fondsobligasjon hvor konsernet ikke er forpliktet til å betale tilbake hverken rente eller hovedstol klassifiseres som hybridkapital under egenkapital. Rentekostnadene på fondsobligasjonen presenteres ikke som rente- kostnad i resultat, men føres direkte mot egenkapitalen. Skatteeffekten av rentekostnaden klassifiseres som skatt på ordinært resultat. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202142 Utbytte og gaver Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og utbytte/gave til samfunnskapitalen klassifiseres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens representant- skap og reklassifiseres til annen gjeld når det er vedtatt. Inntektsføring Renteinntekter og -kostnader Renteinntekter -og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost, resultat- føres løpende basert på effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassi- fiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer klassifiseres som inntekt/kostnad fra andre finansielle investeringer eller over øvrige resultatposter. Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amorti- sert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter, amortisert kost». Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eien- deler målt til virkelig verdi». Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, resultat- føres renteinntektene ved å benytte renten som frem- tidige kontantstrømmer diskonteres med for å beregne verditapet. Gjennomsnittlig rente Det er flere steder i notene oppgitt årets gjennom- snittlige rentesats. Årets gjennomsnittlige rentesats tilsvarer årets renteinntekt eller rentekostnad etter amortisert kost dividert på henholdsvis gjennomsnitt- lige utlån eller innlån. Provisjonsinntekter og -kostnader Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt perio- disert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provi- sjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Andre inntekter Leieinntekter fra eiendom inntektsføres lineært over leieperioden. Mottatt utbytte Mottatt utbytte på egenkapitalinstrumenter innregnes i resultatet etter at bankens rett til å motta betaling er fastsatt. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved kurs på transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner, eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balanse- dagen, innregnes i resultatet. Skatt Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på good- will som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremfør- bare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes frem- tidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er presentert som driftskostnad. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrøm gruppert etter kilder og anvendelsesområde. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på banker uten opp- sigelsesfrist. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 43 Tap på utlån og garantier Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og risikoutsatte engasjementer, samt mislig- holdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås løpende. Engasjementer som er misligholdt over 30 dager blir vurdert i forhold til tiltak og/eller behov for nedskrivning. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en sær- deles dårlig betalingshistorikk. Måling av ECL (forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tids- punkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhets- verdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer der endringer kan resultere i ulike nivåer av tapsavset- ninger. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurdering og estimater inkluderer: • Den interne PD modellen, som angir sannsynlighet for mislighold • Kriterier som vurderer om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids forventet kredittap • Bruken av fremtidsrettet informasjon om makro- økonomiske forhold, samt vekting av ulike sannsynligheter og hvordan disse kan påvirke estimatene for PD, LGD og EAD. Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av prinsipper og note 12 for sensitivitetsbetraktninger. Virkelig verdi Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultat- regnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksje- markedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten er dårlig og det fremkommer større uforklarte pris- bevegelser rundt årsskiftet, vil kursen kunne være fastsatt som volumvektet gjennomsnitt over en tids- periode, vanligvis desember. Tilsvarende vil virkelig verdi for eiendeler og forplikt- elser som regnskapsføres til amortisert kost og som fremkommer i noter, kunne være estimater basert på diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator- analyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet. Virkelig verdi derivater Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på under- liggende faktorer, eksempelvis renter og valuta, inn- hentes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes at eksempelvis renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen. For derivater der motpart har svakere kredittrating enn banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittrisiko. Likviditetsportefølje Bankens likviditetsportefølje klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet i samsvar med IFRS 9.4.1.4 basert på formålet med porteføljen. For de instrumenter der det er direkte observerbare priser i markedet blir disse benyttes til verdsettelsen. Resterende del av porteføljen verdsettes ved å beregne nåverdien av estimert kontantstrøm basert på observerbar avkast- ningskurve, herunder inkludert en indikert kreditt- spread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste. Fastrenteutlån Virkelig verdi av fastrenteutlån til kunder er beregnet som nåverdien av avtalte kontantstrømmer diskontert med en observerbar rentekurve med tillegg for en beregnet margin. Utlån med flytende rente med pant i boligeiendom Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom blir målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontrakts- messige kontantstrømmer og salg av lån (overføring av boliglån til SB1 Boligkreditt AS). Note 3 – Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202144 Som virkelig verdi på slike boliglån forstås: • Lån i tapskategori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert kost) • Lån i tapskategori 2, og 3J - lånets nominelle verdi redusert med forventet tap (= amortisert kost) • Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert med individuelle tapsavsetninger (= amortisert kost). Sammenslåingen av SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark ble gjennomført 1. juni 2021 med regnskaps- messig effekt fra samme dato. SpareBank 1 BV er overtakende bank og har endret navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen er behandlet etter opp- kjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Banken har sitt hovedkontor foreløpig i Tønsberg, men vil flyttes til Fokserød i Sandefjord i løpet av andre kvartal 2022. 30. november 2020 vedtok styrene i bankene en inten- sjonsavtale om en mulig fusjon mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Bakgrunnen for sammen- slåingen var at man så to solide og godt drevne banker som ønsker å utnytte potensialet om ytterligere å optimalisere sine komparative fortrinn ved å danne SpareBank 1 Sørøst-Norge. Dette i en region (gamle Buskerud, Vestfold og Telemark) med neste 750.000 innbyggere og et meget dynamisk og ekspansivt næringsliv. Intensjonen med sammenslåingen er å danne en slagkraftig bank som styrker bankenes kunde- posisjoner, gir økt avkastning til eierne og ikke minst skaper trygge og attraktive arbeidsplasser innen bank og finans i region. Videre vil den nye banken styrke og sikre bankenes posisjoner i de respektive lokalsamfunn via en desentral organisasjons modell, som sammen med de fire sterke og viktige lokale sparebankstiftelsene skal underbygger bankens identitet. 22. februar 2021 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes representantskap 25. mars 2021. 21. mai 2021 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 1. juni. I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til 60 prosent til SpareBank 1 BV og 40 prosent til Spare- banken Telemark tilsvarende et bytteforhold på 3,41 per egenkapitalbevis. Vederlaget for overtagelsen av virksomheten til Sparebanken Telemark ytes i form av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. I for- bindelse med sammenslåingen er eierandelskapitalen forhøyet med 676,3 mnok ved utstedelse av 45.089.995 nye egenkapitalbevis herav 37.116.986 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark og 7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebank- stiftelsen Telemark – Grenland, som vederlag for virk- somheten som er overtatt fra Sparebanken Telemark. Disse egenkapitalbevisene utstedes til pålydende 15 nok per. egenkapitalbevis og til en kurs på 39,31 nok per egenkapitalbevis. Kursen tilsvarer tremåneders volumvektet kurs per 17. februar 2021 fratrukket fore- slått utbytte på 1,90 nok per egenkapitalbevis i Spare- Bank 1 BV. Det er også registrert forhøyelse av eierandelskapitalen med 157,5 mnok ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital ved utstedelse av 10.498.569 nye egenkapitalbevis til SpareBank 1 Stiftelsen BV til kurs 41,49 nok per. egenkapitalbevis. Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis utgjør eierandelskapitalen 1.780,3 mnok fordelt på 118.689.917 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per. egenkapitalbevis. Virkelig verdi av de 45.089.995 egenkapitalbevisene som er utstedtsom vederlag til egenkapitalbeviseierne Note 4 – Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 45 Avstemming av egenkapitaloppstillngen Morbank Konsern Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.05 NOK 47,80 og bytteforfold 40 Telenark/60 BV 3.752 3.752 Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 100 Egenbeholdning av egenkapitalbevis (8) (8) Minoritet - 5 Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark 3.844 3.849 Beløp i mnok MORBANK Telemark KONSERN Telemark Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 31.05.21 Mer/- mindre- verdier Virkelig verdi 01.06.21 31.05.21 Mer/- mindre- verdier Virkelig verdi 01.06.21 Kontanter og fordringer på sentralbanker 13 - 13 13 - 13 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.382 - 1.382 1.382 - 1.382 Netto utlån til og fordringer på kunder 26.241 46 26.287 26.225 46 26.271 Rentebærende verdipapirer 1.420 - 1.420 1.420 - 1.420 Finansielle derivater 64 - 64 64 - 64 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 880 - 880 880 - 880 Eierinteresser i konsernselskaper 29 4 32 - - - Eierinteresser i TS og FKV 108 279 387 272 115 387 Varige driftsmidler 131 42 173 144 44 188 Goodwill - - - - - - Utsatt skattefordel 17 (22) (5) 23 (23) - Andre eiendeler 40 - 40 61 - 61 Sum eiendeler 30.327 349 30.675 30.484 183 30.667 Innskudd fra kredittinstitusjoner 147 - 147 147 - 147 Innskudd fra kunder 18.715 - 18.715 18.707 - 18.707 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.291 - 7.291 7.291 - 7.291 Finansielle derivater 30 - 30 30 - 30 Ansvarlig lånekapital 250 - 250 250 - 250 Annen gjeld og forpliktelser 239 - 239 234 - 234 Sum gjeld 26.672 - 26.672 26.659 - 26.659 Netto eiendeler 3.654 349 4.003 3.825 183 4.008 Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 - 100 100 - 100 Minoritet - - - 5 - 5 Netto egenkapital til fordeling på egenkapitalbeviseiere og samfunnskapital 3.554 349 3.903 3.720 183 3.903 Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.05 NOK 47,80 og bytteforfold 40 TM/60 BV 3.752 3.752 Beregnet negativ goodwill 151 151 Som følge av at vederlaget til egenkapitalbeviseierne er lavere enn verdijustert eierandelskapital, fremkommer det en negativ goodwill som ble inntektsført på fusjonstidspunktet 01.06.2021. i Sparebanken Telemark og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland utgjør 47,80 nok per egenkapital- bevis som tilsvarer siste omsetningskurs 31. mai 2021. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbeviseierne i Telemark før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til opp- kjøpsanalysen, utgjør en negativ goodwill («badwill»), og innregnes i resultatet på gjennomføringstidspunktet (1. juni 2021) i samsvar med IFRS 3. I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra Sparebanken Telemark samt beregning av negativ goodwill per 1. juni (gjennom- føringstidspunktet). SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202146 Beløp i mnok Morbank Konsern Åpningsbalansen 01.06.2021 Spare- banken Telemark SpareBank 1 BV SpareBank 1 Sørøst- Norge Spare- banken Telemark SpareBank 1 BV SpareBank 1 Sørøst- Norge Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 13 96 109 13 96 109 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.382 1.195 2.577 1.382 1.243 2.625 Netto utlån til og fordringer på kunder 26.287 34.059 60.346 26.271 34.032 60.304 Rentebærende verdipapirer 1.420 4.255 5.675 1.420 4.255 5.675 Finansielle derivater 64 79 143 64 79 143 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 880 1.332 2.203 880 1.332 2.203 Eierinteresser i konsernselskaper 32 37 69 - - - Eierinteresser i TS og FKV 387 477 865 387 735 1.123 Varige driftsmidler 173 70 243 188 87 275 Goodwill - - - - 34 34 Utsatt skattefordel (5) 11 7 - 12 12 Andre eiendeler 40 99 140 61 124 185 Sum eiendeler 30.675 41.710 72.376 30.667 42.030 72.688 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner 147 - 147 147 - 147 Innskudd fra kunder 18.715 27.051 45.767 18.707 27.015 45.722 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.291 8.409 15.699 7.291 8.409 15.699 Finansielle derivater 30 85 115 30 85 115 Ansvarlig lånekapital 250 401 651 250 401 651 Annen gjeld og forpliktelser 239 380 619 234 443 677 Sum gjeld 26.672 36.326 62.998 26.659 36.352 63.011 Egenkapital Eierandelskapital 1.090 947 1.780 1.090 947 1.780 Egenbeholdning - - (3) - - (3) Overkursfond 98 1.026 2.777 98 1.026 2.777 Utjevningsfond 489 645 645 489 645 645 Gavefond - 7 7 - 7 7 Fond for urealisterte gevinster 4 21 21 4 21 21 Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 250 350 100 250 350 Sparebankens fond 1.873 2.261 3.423 1.873 2.261 3.423 Annen egenkapital 349 227 227 349 520 520 Neg goodwill - - 151 - - 151 Minoritetsinteresser - - - 5 1 7 Sum egenkapital 4.003 5.384 9.378 4.008 5.678 9.677 Sum gjeld og egenkapital 30.675 41.710 72.376 30.667 42.030 72.688 Poster utenom balansen: Portefølje overført til kredittforetak 11.853 13.232 25.086 11.853 13.232 25.086 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 47 Beløp i mnok Proformaresultat 01.01-31.12.2021 Morbank Konsern Renteinntekter 1.525 1.525 Rentekostnader 410 408 Netto renteinntekter 1.116 1.117 Provisjonsinntekter 610 612 Provisjonskostnader 39 37 Andre inntekter 9 257 Netto provisjons- og andre inntekter 580 831 Utbytte 179 41 Netto resultat fra eierinteresser i TS og FKV 1 168 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 178 179 Netto resultat fra finansielle investeringer 357 388 Sum netto inntekter 2.053 2.336 Lønnskostnader 427 605 Andre driftskostnader 408 444 Sum kostnader 835 1.050 Resultat før tap og skatt 1.219 1.286 Tap på utlån og garantier 86 86 Resultat før skatt 1.133 1.200 Skattekostnad 189 197 Ordinært resultat 944 1.004 Proformaresultat for perioden 01.01 til 31.12.2021 er resultat for begge bankene samlet som om sammen- slåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Inntektsføringen av negativ goodwill er i proforma- resultatet inntektsført fra 1. januar og merverdi på bygg er avskrevet for hele perioden. Oppkjøpskostnader i forbindelse med fusjonen er kostnadsført i Spare- banken Telemark i perioden januar til mai med 20,8 mill. kroner. Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202148 Segmentopplysningene er knyttet til den måten kon- sernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat- og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende områder: Personmarkedskunder (PM) og bedrifts- markedskunder (BM) som inkluderer morbank og datter- selskaper knyttet til eiendomsmeglervirksomhet og regnskapstjenester. I øvrig virksomhet inngår i hoved- sak datterselskaper som forvalter eiendom. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretnings- områdende utover innskudd og utlån. Konsern- elimineringer fremkommer i egen kolonne dersom de ikke er fordelt. Det benyttes samme regnskaps- prinsipper i segmentrapporteringen som for konsernet. Konsern 31.12.2021(beløp i mnok) Resultat PM BM Øvrig virksomhet Konsern- elimineringer Totalt Resultat Netto renteinntekter 550 370 0,1 (0,2) 920 Netto provisjons- og andre inntekter 838 254 - (17) 1.075 Driftskostnader 653 242 7 (15) 886 Resultat før tap 735 382 (6) (2) 1.109 Tap på utlån og garantier 8 71 - 0,5 79 Resultat før skatt 728 311 (6) (2) 1.030 Balanse Netto utlån til kunder 44.609 17.963 - (29) 62.542 Andre eiendeler - - 12.488 (119) 12.370 Sum eiendeler pr segment 44.609 17.963 12.488 (148) 74.911 Innskudd fra og gjeld til kunder 31.098 15.166 - (52) 46.212 Annen gjeld og egenkapital - - 28.815 (116) 28.699 Sum egenkapital og gjeld pr segment 31.098 15.166 28.815 (168) 74.911 Konsern 31.12.2020 (beløp i mnok) Resultat PM BM Øvrig virksomhet Konsern- elimineringer Totalt Resultat Netto renteinntekter 403 247 1 (0,3) 649 Netto provisjons- og andre inntekter 462 149 0,2 (0,5) 611 Driftskostnader 427 171 4 (3) 599 Resultat før tap 437 225 (3) 2 661 Tap på utlån og garantier 7 28 - (4) 31 Resultat før skatt 430 197 (3) 7 630 Balanse Netto utlån til kunder 25.024 7.440 - (21) 32.444 Andre eiendeler - - 8.072 (60) 8.012 Sum eiendeler pr segment 25.024 7.440 8.072 (81) 40.455 Innskudd fra og gjeld til kunder 16.488 9.414 - (39) 25.864 Annen gjeld og egenkapital - - 14.634 (42) 14.592 Sum egenkapital og gjeld pr segment 16.488 9.414 14.634 (81) 40.455 Note 5 – Segmentinformasjon SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 49 Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.  Finansdepartementet besluttet 13. mars 2020 å redu- sere motsyklisk buffer fra 2,5 % til 1 % med umiddelbar effekt. Basert på dette er regulatorisk krav til ren kjernekapital minimum 11 %. Finanstilsynet fastsatte i forbindelse med fusjonen mellom Telemark og BV pilar 2-krav for banken på 2,3 % gjeldende fra 01.06.2021. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet fast- setter nytt pilar 2-krav. Styret skal så snart som mulig igangsette arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Samlet regulatorisk krav til ren kjernekapital blir dermed 13,3 %. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er mini- mum 16,0 %.  Ved utgangen av året utgjorde ren kjernekapital- dekning 18,3 % (18,8 %) inkl. 39,1 % av resultat pr. 31.12. Uvektet kjernekapital (leverage ratio) utgjorde 8,4 % (8,6 %) ved utgangen av kvartalet. Regulatorisk krav til uvektet kjernekapital er 5,0 %.  Finanstilsynet publiserte 10. desember 2020 et rund- skriv vedrørende vurdering av engasjementer som skal vurderes som høyrisiko. Finanstilsynets tolkning av gjeldende CRR-regelverk tilsier at alle eiendomsutviklings- prosjekter som har som formål å videreselges med fortjeneste anses som spekulativ investering og skal risikovektes 150 %. Dette regelverket ble implementert av begge bankene i de 3 foregående kvartalene. I inne- værende kvartal er byggeprosjekter med dokumentert bindende forhåndssalg på minimum 50 % av engasje- mentet risikovektet med 100 %, jfr rundskriv 2/2021 fra Finanstilsynet. Utvidet konsolidering for eierforetak i samarbeid- ende gruppe Under regelverket CRD IV ligger SpareBank 1 Sørøst- Norge pt under vesentlighetsgrensen for rapporte- ring av full konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Fra og med 2018 foretar banken forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe. Følgende foretak inngår i forholdsmessig konsolidering: SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %) SpareBank 1 Næringskreditt AS (12,3 %) SpareBank 1 Kreditt AS (9,5 %) SpareBank 1 SMN Finans AS (11,5 %) BN Bank ASA (7,5 %) Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansfore- tak som forestår den virksomheten som samarbeidet omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13. (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Ansvarlig kapital Ren kjernekapital 8.817 4.907 Kjernekapital 9.293 5.233 Ansvarlig kapital 10.124 5.744 Beregningsgrunnlag 48.269 26.156 Kapitaldekning Ren Kjernekapitaldekning 18,3 % 18,8 % Kjernekapitaldekning 19,3 % 20,0 % Kapitaldekning 21,0 % 22,0 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,40% 8,59% Forholdsmessig konsolidering Note 6 – Kapitaldekning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202150 Morbank Ansvarlig kapital 31.12.2021 31.12.2020 Eierandelskapital 1.778 947 Overkursfond 2.777 1.026 Utjevningsfond 811 645 Sparebankens fond 3.532 2.261 Fond for urealisert gevinst/tap 26 22 Gavefond 202 7 Avsatt utbytte klassifiert som egenkapital 297 120 Sum balanseført egenkapital (eksklusiv hybridkapital) 9.423 5.027 Verdijusteringer på aksjer og obligasjoner målt til virkelig verdi (AVA) (11) (8) Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor (122) (956) Fradrag for vesentlige eierandeler i finansiell sektor (749) - Utbytte avsatt til utdeling, klassifisert som egenkapital (297) (120) Utbytte/gave til samfunnskapitalen, klassifisert sim egenkapital (196) - Sum ren kjernekapital 8.048 3.944 Hybridkapital 350 250 Sum kjernekapital 8.398 4.194 Tilleggskapital utover kjernekapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital 650 400 Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor - (5) Netto ansvarlig kapital 9.047 4.589 Risikoveid beregningsgrunnlag Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen 36.532 18.735 Operasjonell risiko 3.066 1.945 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 74 79 Totalt beregningsgrunnlag 39.672 20.758 Ren Kjernekapital 20,3 % 19,0 % Kjernekapital 21,2 % 20,2 % Kapitaldekning 22,8 % 22,1 % Uvektet kjernekapital (Leverage ratio) 10,2 % 10,2 % Bufferkrav Bevaringsbuffer (2,50 %) 992 519 Motsyklisk buffer (1,0 %) 397 208 Systemrisikobuffer (3,00 %) 1.190 623 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2.579 1.349 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) 1.785 934 Tilgjengelig kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav 3.684 1.660 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 51 31.12.2021 31.12.2020 Stater og sentralbanker 27 - Lokale og regionale myndigheter 63 59 Offentlig eide foretak 10 10 Institusjoner 159 164 Foretak 4.280 2.118 Massemarked 4.600 2.760 Pantsikkerhet i bolig- og fritidseiendom 16.456 8.240 Pantsikkerhet i næringseiendom 5.589 2.252 Forfalte engasjement 326 75 Høyrisiko-engasjementer 1.646 1.280 Obligasjoner med fortrinnsrett 497 296 Fordringer på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 340 146 Andeler i verdipapirfond 48 43 Egenkapitalposisjoner 2.135 1.160 Øvrige engasjement 356 133 Sum Kredittrisiko 36.532 18.735 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202152 Risikoeksponering SpareBank1 Sørøst-Norge er gjennom sin virksomhets- utøvelse eksponert for ulike typer risiko. Nedenfor er de vesentligste listet: Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av feil - slåtte strategiske satsinger. ESG- risiko er risikoen for tap som følge av: • endringer i natur-, klima- og eller miljøforhold (E) som direkte eller indirekte vil kunne ha negativ effekt for konsernet • manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventninger knyttet til menneske- rettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk (S) • manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventninger knyttet til styring og kontroll (G). Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av konsernets virksom- het, eller endringer i eksterne forhold som skift i rammebetingelser, markedssituasjonen eller myndig- hetenes reguleringer. Sistnevnte gjelder spesielt fall i inntekter som følge av økt konkurranse, endring i rammebetingelser eller annen endring i forretnings- grunnlaget samt endring i kostnadsbildet som en ikke klarer å kompensere gjennom andre kostnadsreduser- ende eller inntektsøkende tiltak. Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å opp- fylle sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår som følge av og er primært knyttet til: • Finansering/utlån til privatmarked • Finansering/utlån til bedriftsmarked Konsernet har i tillegg kredittrisiko tilknyttet plasseringer i rentebærende verdipapirer. Dette er nærmere beskrevet under Markedsrisiko nedenfor. Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot enkelt kunde, bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers er eksponeringer som kan oppstå på tvers av ulike risikotyper eller forretningsområder i konsernet, for eksempel på grunn av en felles underliggende risikodriver. Likviditets og finansieringsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktel- ser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig. Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valuta- kurser og verdipapirmarkeder. Eierrisiko er risikoen for at konsernet blir påført nega- tive resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS (4,4 %), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %) Sparebank 1 Nærings- kreditt AS (12,3 %), SpareBank1 Kreditt AS (9,5 %), Spare- Bank 1 Forvaltning AS (6,0 %), Sparebank 1 SMN Finans AS (11,5 %), SpareBank 1 Betaling AS (8,0 %), SpareBank 1 Markets AS (2,2 %), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (8,7 %) og SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (10,7 %). Forsikringsrisiko er risiko oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank1 gruppen og ved dette indirekte eierskap i Fremtind. Systemrisiko er risiko for at finansiell ustabilitet gir forstyrrelser i tilbudet av finansielle tjenester av et omfang som kan føre til betydelige negative virkninger på produksjon og sysselsetting. Systemrisiko oppstår som følge av og er knyttet til karakteristika ved det finansielle systemet som konsernet opererer i. Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Omdømme risiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked og/eller myndigheter. Note 7 – Finansiell risikostyring SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 53 Risikoeksponeringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank1 Sørøst-Norge bruker betydelige ressurser på å videre- utvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd med ledende praksis. Risiko- og kapitalstyring i konsernet skal støtte opp under arbeidet med å skape finansiell og strategisk merverdi og samtidig sikre finansiell stabilitet og for- svarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: • å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdi- grunnlag. • å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er drivere for inntjening, kostnader og tap. • å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i tråd med underliggende risiko. • å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang- siktige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og samtidige tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de ulike forretningsområdene. • Å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter • å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konser - nets finansielle stilling i alvorlig grad Rammeverk for styring og kontroll For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget på følgende rammeverk: • Konsernets strategiske målbilde • Organisering og bedriftskultur • Risikokartlegging • Risikoanalyse • Finansiell fremskriving og stresstester • Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og risikovilje) • Likviditet og kapitalstyring (inkl risikojustert avkastning og likviditet og kapitalbehovsvurderinger) • Overvåkning, rapportering og oppfølgning • Evaluering og tiltak • Krisehåndtering-, beredskap- og gjenopprettings- planer • Compliance (etterlevelse) Risikostrategi Konsernet har som mål å ha en moderat til lav risiko- profil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikoopp- følgning at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for risikojustert avkastning, forventet tap, vurderinger av likviditet og behov for økonomisk kapital, herunder regulatorisk krav til kapitaldekning. Konsernet legger vekt på å ha en kontroll- og styrings- struktur som fremmer målrettet og uavhengig styring og kontroll. Nedenfor er de risikogruppene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet nærmere. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risiko- håndtering vises det til kapittel 3.3, omtale i styrets beretning, Pilar III rapport og rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskaps- ledelse. Rapportene ligger tilgjengelige på bankens hjemmeside under investor relations (IR) https://www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss.html Kredittrisiko Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kreditt- innvilgelse, engasjementsoppfølging og portefølje- styring som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Konsernets kredittpolicy består av overordnede kreditt- strategiske rammer for å sikre en diversifisert porte- følje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene setter blant annet grenser for misligholdssannsynlighet, for- ventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av samlet utlånseksponering som kan være mot bedrifts markedet. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter de kredittstrategiske rammene også begrens ninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porte- føljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer» fastsetter. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risiko- vilje på området som er satt til lav til moderat. De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimum- skrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av sær- skilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et sett av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære en særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansie- ring av eiendomsengasjementer minimumskrav til henholdsvis egenkapital, forhåndssalg på bolig- prosjekter og finansieringsgrad i forhold til leieinn- tekter på eiendom for utleie. Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kreditt- innvilgelser, men delegerer innen visse rammer kreditt- fullmaktene til konsernsjef, som igjen delegerer disse videre innenfor egne fullmakter. De delegerte kreditt- fullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssansynlighet og sikkerhetsdekning. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202154 Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiserings- systemet baserer seg på følgende hovedkomponenter: 1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sann- synligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall. Misligholds- sannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholds- klasser (A – I). I tillegg har konsernet to misligholds- klasser (J og K) for kunder med misligholdte og/ eller nedskrevne engasjement. 2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse som beregner konsern- ets antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlåns- volum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke-trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor. 3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden mislig- holder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikker- heter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasje- menter i henhold til tapsgrad ved mislighold. Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etter- prøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelses- prosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvanti- tative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislig- hold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunktur- følsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres også med mer kvalitative vurderinger. I tillegg til kreditt- risikoen i utlånsporteføljen har konsernet kredittrisiko gjennom likviditetsporteføljen. Denne porteføljen består i hovedsak av verdipapirer med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank. Det vises til note 8-15 for nærmere beskrivelse av por- teføljen pr. 31.12.2021. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditets- policy som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som konsernet skal være uavhengig av ny markedsfinansiering. Etablert styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på området som er satt til lav. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kunde- innskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditets- reserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettig- heter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank1 Boligkreditt AS bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til konsernet Det er etablert krise- håndterings- og gjenopprettingsplaner. Herunder beredskapsplaner for håndtering av likviditets- og soliditetskriser. Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens controller-funksjonen i økonomiavdelingen og avdeling for risikostyring og compliance overvåker og rapporter til styret utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien. Det vises til note 18. Markedsrisiko styres gjennom konsernets policy for markeds og motpartsrisiko. Styringsstrukturen inn- befatter blant annet risikorammer, løpende måling, overvåking og rapportering. Konsernet har en konser- vativ tilnærming til risikoeksponeringen på området, herunder tar konsernet ikke posisjoner i verdipapirer og finansielle instrumenter med henblikk på videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rente- variasjoner. Hovedregelen er at konsernet skal begrense markedsrisiko gjennom aktiv bruk av sikringsinstrumenter. Udekket risiko skal kun forekomme innenfor egne tildelte rammer. Etablert styring og kontroll skal under- bygge konsernets risikovilje på området er satt til lav. Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Renterisikoen måles ved å simulere hvor- dan ulike vridninger i rentekurven påvirker konsernets posisjoner. Konsernets renterisiko er i hovedsak kort og anses som lav. Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som følge av økning i kredittspreader på rentebærende SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 55 verdipapirer som konsernet har investert i. Konsernet er hovedsakelig eksponert mot kredittspreadrisiko gjennom forvaltning av likviditetsporteføljen som består av obligasjoner og sertifikater med lav risiko. Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. I og med at SpareBank1 Sørøst-Norge er valutaagent og konsernets har inngått en avtale med SpareBank1 SMN knyttet til leveranse av valutatransak- sjoner til konsernets kunder, vil valutarisikoen bestå av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for konsernets kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater, samt en begrenset valutaekspone- ring i utenlandske sedler i konsernets filialer. Det er etablert strengere krav til rådgiving og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån skal innvilges. Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som opp- står ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater og egenkapitalpapirer som konsernet har investert i. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investe- ringer i de ulike porteføljene. Det vises til note 16 og 17 for nærmere beskrivelse av porteføljen pr. 31.12.2021. Bærekraft/ESG-risiko Det er etablert et rammeverk som sikrer at ESG-risiko ivaretas i alle konsernets operative enheter. Dette innbefatter blant annet: • Styrende dokumenter eksplisitt relatert til bærekraft og samfunnsvar • Vurdering av ESG-risiko i styringsdokumenter på risikoområder hvor klimarisiko er en underliggende risikodriver. Dette innbefatter særlig kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, forsikringsrisiko/eierrisiko, samt operasjonell risiko/ omdømmerisiko • Etablerte roller og ansvar, herunder blant annet tilsatt egen bærekraftsansvarlig • Etablert egen kompetanseplan for bærekrafts- området Det vises til omtale i årsrapportens innledende del og kapittel 3.3. Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje. SpareBank1 Sørøst-Norge anser organisasjonskultur å være den viktigste enkeltfaktoren i operasjonell risikostyring. Det gjennomføres jevnlige organisasjons- undersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur. For å sikre at det styres etter et oppdatert og relevant risikobilde har konsernet en risikobasert og dynamisk tilnærming til styring av operasjonell risiko, hvor risiko- analyser oppdateres og risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Videre gjennomføres det i samarbeid mellom risikostyringsenheten og prosess- og risikoeiere for de ulike forretningsområdene en årlig evaluering og dokumentasjon av operasjonelle risikoen i konsernet. Compliance risiko (etterlevelsesrisiko) styres gjennom rammeverket for compliance som fremkommer av bankens compliance-policy og skal sikre at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende implemente- ring og etterlevelse av lover og forskrifter. Konsernets compliance-policy vedtas av styret og beskriver hoved- prinsippene for ansvar og organisering. SpareBank1 Sørøst-Norge er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Fokusområder er oppfølging av etterlevelse av regulatoriske krav og å sørge for at konsernet har beste tilpasning til kommende endringer i regelverk. Konsernets compliance-funksjon er organisert uav- hengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det overordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering innenfor complianceområdet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202156 Konsern Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1.698 769 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 455 305 Totalt 2.153 1.074 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 150 200 Total fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner 150 200 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Note 8 – Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 57 Note 9 – Utlån til og fordringer på kunder Bankens kredittportefølje til kunder er fordelt i segmentene BM og PM. Engasjementene risiko- klassifiseres etter IRB modeller som er utviklet i SpareBank 1-alliansen. Bankens erfaringer med risikoklassifiseringsmodellen er god og profilen på engasjementsfordelingen understøttes av øvrige engasjementsvurderinger. Porteføljen synes stabil over tid. For nærmere omtale av nedskrivninger etter IFRS 9 henvises til note 2. Brutto utlån til og fordring på kunder (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Morbank Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Laveste risiko 29.916 102 - 30.019 12.252 60 - 12.312 Lav risiko 15.961 323 - 16.285 11.321 234 - 11.555 Middels risiko 10.729 2.284 - 13.013 5.897 1.065 1 6.963 Høy risiko 1.039 654 - 1.693 276 508 4 789 Svært høy risiko 756 625 18 1.400 316 459 - 774 Misligholdt og nedskrevet - 25 366 391 - - 223 223 Sum brutto utlån til og fordring på kunder 58.401 4.015 384 62.801 30.061 2.327 228 32.616 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Laveste risiko 29.902 102 - 30.004 12.252 60 - 12.312 Lav risiko 15.961 323 - 16.285 11.321 234 - 11.555 Middels risiko 10.714 2.284 - 12.998 5.888 1.065 1 6.954 Høy risiko 1.039 654 - 1.693 276 508 4 789 Svært høy risiko 756 625 18 1.400 316 459 - 774 Misligholdt og nedskrevet - 25 366 391 - - 202 202 Sum brutto utlån til og fordring på kunder 58.372 4.015 384 62.771 30.052 2.327 207 32.586 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202158 Brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Morbank Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Laveste risiko 28.036 92 - 28.128 11.252 54 - 11.306 Lav risiko 15.411 311 - 15.722 10.880 230 - 11.110 Middels risiko 10.389 2.164 - 12.554 5.757 1.011 - 6.768 Høy risiko 1.035 645 - 1.680 308 477 - 785 Svært høy risiko 753 601 18 1.373 290 475 - 764 Misligholdt og nedskrevet - 25 359 385 - - 219 219 Sum brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat 55.624 3.840 378 59.841 28.487 2.246 219 30.952 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Laveste risiko 28.021 92 - 28.114 11.252 54 - 11.306 Lav risiko 15.411 311 - 15.722 10.880 230 - 11.110 Middels risiko 10.374 2.164 - 12.539 5.748 1.011 - 6.759 Høy risiko 1.035 645 - 1.680 308 477 - 785 Svært høy risiko 753 601 18 1.373 290 475 - 764 Misligholdt og nedskrevet - 25 359 385 - - 198 198 Sum brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat 55.595 3.840 378 59.812 28.478 2.246 198 30.922 Garantier (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Svært lav 234 9 - 243 109 2 - 111 Lav 144 5 - 149 82 12 - 94 Middels 292 59 - 351 104 89 - 193 Høy 75 3 - 78 23 11 - 34 Svært høy 47 15 - 62 35 18 - 53 Misligholdt og nedskrevet - - 18 18 - - 4 4 Sum garantier 792 91 19 901 354 132 4 490 Ubenyttede kreditter (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Svært lav 2.520 21 - 2.541 1.794 1 - 1.795 Lav 341 2 - 344 85 1 - 86 Middels 892 97 - 989 23 2 - 25 Høy 298 15 - 313 - 1 - 1 Svært høy 179 35 1 215 - - - - Misligholdt og nedskrevet - - 10 10 - - - - Sum Tilsagn 4.229 171 10 4.410 1.903 5 62 1.908 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 59 Lånetilsagn (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Svært lav 479 17 - 496 294 - - 294 Lav 1.269 - - 1.269 207 - - 207 Middels 1.001 - - 1.001 628 15 - 643 Høy 184 - - 184 8 - - 8 Svært høy 2 - - 2 52 - - 52 Misligholdt og nedskrevet - 2 - 2 - - - - Sum Tilsagn 2.935 19 - 2.955 1.190 15 - 1.205 Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 Utlån fordelt på geografiske områder (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Brutto andel Utlån Brutto andel Utlån Utlån Brutto andel Utlån Brutto andel 59,5 % 19.600 67,7 % 42.492 Vestfold og Telemark 42.463 67,6 % 19.579 57,2 % 27,6 % 10.397 21,2 % 13.283 Viken 13.283 21,2 % 10.389 30,4 % 12,8 % 2.548 11,0 % 6.933 Norge forøvrig 6.933 11,0 % 2.548 12,2 % 0,2 % 70 0,1 % 92 Utlandet 92 0,1 % 70 0,2 % 100,0 % 32.616 100,0 % 62.801 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder 62.771 100,0 % 32.586 100,0 % 31.12.2020 31.12.2021 Brutto utlån fordelt på sektor og næring 31.12.2021 31.12.2020 24.967 44.736 Lønnstakere o.l. 44.736 24.967 5.170 11.201 Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. 11.172 5.141 619 2.853 Eiendomsdrift borettslag 2.853 619 383 768 Varehandel/hotell og restaurant 768 383 215 590 Jordbruk/skogbruk 590 215 278 571 Bygg og anlegg 571 278 370 714 Transport og tjenesteytende næringer 714 370 327 759 Produksjon (industri) 759 327 1 10 Offentlig forvaltning 10 1 286 598 Utlandet og andre 598 286 32.616 62.801 Sum brutto utlån 62.771 32.586 8.252 19.814 - Herav vurdert til amortisert kost 19.784 8.223 22.700 40.143 - Herav vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat 40.143 22.700 1.664 2.844 - Herav vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat 2.844 1.664 (151) (229) Tapsavsetninger på utlån (229) (143) 32.464 62.571 Netto utlån 62.542 32.444 32.616 62.801 Brutto utlån 62.771 32.586 12.660 23.769 Brutto utlån overført SB1 Boligkreditt 23.769 12.660 752 1.565 Brutto utlån overført SB1 Næringskreditt 1.565 752 46.028 88.135 Brutto utlån inklusive SB1 Boligkreditt og Næringskreditt 88.105 45.999 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202160 Lån med betalingslettelser (forbearance) Lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunde vil, etter IFRS 9, klassifiseres i trinn 2 eller 3. Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangs innregning skal klassifiseres i trinn 2. Kredittforringede lån klassifiseres i trinn 3 Brutto utlån med betalingslettelser: (beløp i mnok) Morbank / Konsern 31.12.2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning - 394 - 394 Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning - - 136 136 Sum brutto utlån med betalingslettelser - 394 136 529 Brutto utlån med betalingslettelser: Morbank / Konsern 31.12.2020 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning - 145 - 145 Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning - - 58 58 Sum brutto utlån med betalingslettelser - 145 58 203 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 61 Note 10 – Overføring av finansielle eiendeler SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 10,7 % pr 31. desember 2021. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurranse- dyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa og AAA fra henholdsvis Moody’s og Fitch. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinns- rett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansierings- strategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 % av takst. Overførte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2021 er bokført verdi av overførte utlån 23.769 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på ut- lånene banken har overført og kostnadene i foretaket. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare- Bank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på over- førte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og 2020. Lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten taps- sannsynlighet.  Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjo- nærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Bolig- kreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fast- setter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger) og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av Spare- Bank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obli- gasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at fore- takets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obliga- sjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmas- sen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i hen- hold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måne- ders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer. SpareBank 1 Næringskreditt AS De lånene som er overført til SpareBank 1 Nærings- kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 12,3 % pr 31. desember 2021. Obligasjonene til Spare- Bank 1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody’s. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i Spare- Bank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finan- siering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt AS erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansierings- strategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført til Sparebank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 % av takst. Overførte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202162 ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2021 er bokført verdi av overførte utlån 1.565 mill. kroner. Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har overført og kostnadene i fore- taket.  Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare- Bank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og 2020. Lån som er overført til SpareBank 1 Nærings- kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.  Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjo- nærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne inne- bærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS sin kjernekapitaldekning minst er på 11,0 %, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe. Banken har, sammen med de andre eierne av Spare- Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forut- setter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kreditt- garanti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i hen- hold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom Spare- Bank 1 Næringskreditt AS ikke lenger har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 63 Tabellen viser forfalte terminer på utlån fordelt på antall dager etter forfall. Det er kun konsern som vises da morbank er identiske med konserntallene. Konsern 31.12.2021 (beløp i mnok) Under 30 dager 31–90 dager Over 91 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder Privatmarkedet 4 1 27 31 Bedriftsmarkedet 10 1 11 22 Sum 13 1 38 53 Konsern 31.12.2020 (beløp i mnok) Under 30 dager 31–90 dager Over 91 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder Privatmarkedet 1 - 44 45 Bedriftsmarkedet - 2 21 23 Sum 1 2 65 68 Note 11 – Aldersfordeling på forfalte utlån 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 - 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 1) 89 - 10 (28) Endring i IFRS 9 forventede tap (19) 7 26 25 Konstaterte tap 17 26 - (3) Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger (3) - (1) (5) Andre korreksjoner/amortisering på nedskrivninger (5) (1) 35 79 Sum tapskostnad på utlån og garantier 79 31 1) Tapskostnad ved utgangen av året beløper seg til 79 mill. kroner. Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen 01.06.2021 (se note 3) vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amortisert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 89 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen som Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen). Note 12 – Tap på utlån, garantier m.v. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202164 Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 Tapskostnad fordelt på sektor og næring (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 - 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 1) 89 - 7 (2) Lønnstakere o.l. (2) 7 13 (11) Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. (11) 9 - - Eiendomsdrift borettslag - - - (3) Varehandel/hotell og restaurant (3) - - 2 Jordbruk/skogbruk 2 - (4) 4 Bygg og anlegg 4 (4) 10 1 Transport og tjenesteytende næringer 1 10 7 - Produksjon (industri) - 7 - - Offentlig forvaltning - - 1 (1) Utlandet og andre (1) 1 35 79 Sum tap på utlån og garantier 79 31 (beløp i mnok) Konsern Tapsavsetninger på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum 31.12.2020 52 50 69 172 Innregnet i resultatet i forbindelse med innregning av lån i trinn 1 ved fusjon 89 - - 89 Innregnet brutto i balansen i forbindelse med innregning av lån i trinn 2 ved fusjon - 38 - 38 Endring i innregnet brutto i balansen i forbindelse med innregning av lån i trinn 3 ved fusjon - - - 9 Avsetning til tap overført til trinn 1 32 (22) (10) - Avsetning til tap overført til trinn 2 (5) 6 - - Avsetning til tap overført til trinn 3 (2) (3) 5 - Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 53 16 2 72 Økning eksisterende lån (16) 21 57 63 Reduksjon eksisterende lån (47) (12) (10) (69) Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (38) (22) (17) (77) Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (9) (9) 31.12.2021 120 72 95 287 - tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat (24) - - (24) Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2021 96 72 95 264 Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 70 68 91 229 Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 26 4 4 34 Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 4 28 30 62 Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 92 44 65 201 Kun konsern vises da morbanktall er tilnærmet identisk med konserntall. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 65 (beløp i mnok) Konsern Tapsavsetninger på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum 01.01.2020 42 42 82 165 Avsetning til tap overført til trinn 1 7 (7) - - Avsetning til tap overført til trinn 2 (4) 4 - - Avsetning til tap overført til trinn 3 - (2) 3 - Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 25 13 2 40 Økning eksisterende lån 10 22 33 64 Reduksjon eksisterende lån (11) (8) (17) (36) Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (16) (14) (8) (39) Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (24) (24) 31.12.2020 52 50 69 172 - tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat * (15) - - (15) Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2020 38 50 69 157 Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 28 46 69 143 Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 10 4 - 14 Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 1 21 25 48 Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 36 29 44 109 * Effekten av fusjon er 8 mill. kroner før skatt Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for 3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9- beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder forventninger om makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv. Tapsmodellen bygger samtidig på flere input-faktorer fra porteføljene hvor hendelser har inntruffet pr. balanse- dato, men hvor det ligger en naturlig forsinkelse før oppdatert informasjon avleires i modellen. Banken har som en følge av dette forsinkelses-aspektet, foretatt en utvidet gjennomgang av vår BM-portefølje mhp å identifisere og tapsavsette for enkeltengasjementer og bransjer som vi mener vil ha spesifikke problemer med å klare seg gjennom krisen. PD/LGD-nivåer er ikke rekalibrert i modellen pr. 31.12.21. Banken har endret scenariovekting på bedriftsmarkeds- porteføljen med 5 % prosentpoeng fra nedside scenario til forventet scenario i 2021. Scenariovekting er uendret for personmarkedsporteføjen. Effekten av denne endringen er en bedring på om lag 24 mill. kroner. Endringen ble gjort i tredje kvartal 2021. I oppstilling under er tapsavsetninger ved full (100 %) vekting av de forskjellige scenarier vist for å illustrere spennet i modellen. Ved årsskiftet ble det gjennomført interne simuleringer ved endring i vektet PD. Simuleringen viste at, gitt bankens scenariovekting pr. 31.12.2021, økte taps- avsetningene med ca 10 mill for hver 10 % økning i vektet PD. Dette indikerer at justeringer av scenarier gir omtrent samme effekt som ved tilsvarende justeringer i PD-nivåer. Sensitivitetsanalyse Tapsmodell SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202166 Benyttet scenariovekting pr. 31.12.2021 (beløp i mnok) Vekt PM / BM BM PM Totalt Scenario 1 (Normal case) 80 % / 80 % 117 42 160 Scenario 2 (Worst case) 15 % / 15 % 80 42 122 Scenario 3 (Best case) 5 % / 5 % 4 1 6 Totalt beregnet IFRS 9 avsetninger 201 86 287 - tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat - (24) (24) Balanseførte tapsavsetninger for morbank 31.12.2021 201 62 264 Tapsavsetning ved 100 % vekting av scenariene (beløp i mnok) Vekt PM / BM BM PM Totalt Scenario 1 (Normal case) 100 % / 100 % 147 200 200 Scenario 2 (Worst case) 100 % / 100 % 530 812 812 Scenario 3 (Best case) 100 % / 100 % 89 117 117 31.12.2021 31.12.2020 Benyttet scenariovekting BM PM BM PM Scenario 1 (Normal case) 80% 80% 80% 80% Scenario 2 (Worst case) 15% 15% 20% 15% Scenario 3 (Best case) 5% 5% 0% 5% (beløp i mnok) Konsern Brutto utlån til og fordring på kunder Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Inngående balanse 2021 * 28.478 2.246 198 30.922 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 23.696 1.061 102 24.859 Overført til trinn 1 955 (932) (23) - Overført til trinn 2 (1.926) 1.933 (8) - Overført til trinn 3 (132) (62) 194 - Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 26.696 883 18 27.597 Økning eksisterende lån 819 121 7 948 Reduksjon eksisterende lån (3.213) (204) (31) (3.448) Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (19.735) (1.095) (104) (20.934) Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - (1) (7) (8) Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) - - (9) (9) Utgående balanse 2021 * 55.638 3.950 339 59.927 Avsetningsgrad 0,2 % 1,8 % 28,1 % 0,5 % Herav bedriftsmarked 15.995 1.638 209 17.843 Herav personmarked 39.643 2.312 130 42.085 Kvalitet i utlånsporteføljen (ECL) SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 67 Konsern Brutto utlån til og fordring på kunder Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Inngående balanse 2020 * 27.431 1.947 258 29.636 Utlån overført til Trinn 1 583 (581) (2) - Utlån overført til Trinn 2 (1.058) 1.074 (16) - Utlån overført til Trinn 3 (20) (45) 65 - Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 14.485 616 23 15.125 Økning eksisterende lån 305 41 1 347 Reduksjon eksisterende lån (1.120) (142) (54) (1.316) Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (12.128) (665) (40) (12.832) Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (37) (37) Utgående balanse 2020 * 28.478 2.246 198 30.922 Avsetningsgrad 0,2 % 2,2 % 34,9 % 0,6 % Herav bedriftsmarked 6.021 1.044 119 7.185 Herav personmarked 22.457 1.202 79 23.738 * Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat Morbank og Konsern (beløp i mnok) Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Brutto utlån Gjennomsnittlig usikret eksponering i % Brutto utlån 2021 31.12.2021 2020 31.12.2020 Laveste risiko 0,0 % 30.019 0,0 % 12.312 Lav risiko 0,2 % 16.285 0,2 % 11.555 Middels risiko 5,2 % 13.013 2,9 % 6.963 Høy risiko 7,9 % 1.693 6,7 % 789 Høyeste risiko 18,5 % 1.400 10,9 % 774 Mislighold og nedskrevet 13,5 % 391 18,0 % 223 Totalt 1,9 % 62.801 1,3 % 32.616 Note 13 – Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating Banken benytter eget klassifiseringssystem for over- våking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. Utover misligholdssannsynlighet benytter banken vur- dert verdi av sikkerheter som et element i gruppering av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved tilordning av sikkerheter til det enkelte lån. Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist nedenfor. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhets- dekning. Eksponeringene er gruppert etter totalt engasjement. Totalt engasjement er summen av saldo lån, garantiramme, ramme på kreditt samt påløpte renter. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202168 Morbank Konsern Brutto eksponering Brutto eksponering 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Eiendeler 101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101 1.035 2.153 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.153 1.074 32.464 62.571 Netto utlån til og fordringer på kunder 62.542 32.444 6.327 9.280 Verdipapirer - til virkelig verdi 9.490 6.518 125 101 Derivater 101 125 129 354 Andre eiendeler 512 193 40.182 74.573 Sum eiendeler 74.911 40.455 Forpliktelser Betingede forplikelser 160 197 - Betalingsgarantier 197 160 302 465 - Kontraktsgarantier 465 302 4 113 - Lånegarantier 113 4 24 126 - Annet garantiansvar 126 24 1.913 4.414 Ubenyttede kreditter 4.410 1.908 2.402 5.314 Sum finansielle garantistillelser 5.311 2.397 40.672 75.474 Total kredittrisikoeksponering ekskl. ubenyttede kreditter 75.812 40.945 Kredittrisikoeksponering knyttet til utlån fordelt på land 31.12.2020 31.12.2021 Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter 31.12.2021 31.12.2020 34.455 67.122 Norge 67.089 34.450 73 92 Utland 92 73 34.528 67.214 Totalt 67.181 34.523 Hva gjelder kreditteksponering er det kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 9. Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger. Morbank og konsern Prosentvis snitt pr klasse 31.12.2021 31.12.2020 Sikkerhetsklasse 1 120% 8.700 3.952 Sikkerhetsklasse 2 110% 13.804 5.238 Sikkerhetsklasse 3 90% 17.289 7.792 Sikkerhetsklasse 4 70% 14.171 9.797 Sikkerhetsklasse 5 50% 3.234 1.439 Sikkerhetsklasse 6 30% 326 201 Sikkerhetsklasse 7 10% 131 44 Sum sikkerheter fra risikoklassifisering 57.656 28.462 Sikkerheter pr. sikkerhetsklasse Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av intervallene innenfor hver klasse. Note 14 – Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 69 Note 15 – Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. 31.12.2021 Morbank Noter Verken forfalt eller nedskrevet Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Utlån til og fordringer på kreditt- institusjoner 8 2.153 - - - - - 2.153 Utlån til og fordringer på kunder: Privatmarked 9 24.709 12.740 6.300 421 515 151 44.836 Bedriftsmarked 9 5.310 3.545 6.714 1.272 885 240 17.965 Sum brutto utlån 32.172 16.285 13.013 1.693 1.400 391 64.954 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 252 - - - - - 252 Noterte andre obligasjoner 27 461 3.855 - - - - 4.316 Unoterte obligasjoner 27 - 52 1.514 - - - 1.566 Sum finansielle investeringer 714 3.907 1.514 - - - 6.135 Påløpte renter 12 - - - - - 12 Sum finansielle investeringer 725 3.907 1.514 - - - 6.146 Totalt 32.897 20.192 14.527 1.693 1.400 391 71.101 31.12.2020 Morbank Noter Verken forfalt eller nedskrevet Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Utlån til og fordringer på kreditt- institusjoner 8 1.035 - - - - - 1.035 Utlån til og fordringer på kunder: Privatmarked 9 10.852 9.839 3.744 182 283 66 24.967 Bedriftsmarked 9 1.851 1.572 3.056 570 461 139 7.649 Sum brutto utlån 13.739 11.411 6.800 751 744 205 33.651 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 208 - - - - - 208 Noterte andre obligasjoner 27 304 2.829 - - - - 3.133 Unoterte obligasjoner 27 7 - 1.078 - - - 1.085 Sum finansielle investeringer 519 2.829 1.078 - - - 4.425 Påløpte renter 8 - - - - - 8 Sum finansielle investeringer 527 2.829 1.078 - - - 4.433 Totalt 14.266 14.240 7.878 751 744 205 38.084 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202170 31.12.2021 Konsern Noter Verken forfalt eller nedskrevet Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Utlån til og fordringer på kreditt- institusjoner 8 2.153 - - - - - 2.153 Utlån til og fordringer på kunder: Privatmarked 9 24.709 12.740 6.300 421 515 151 44.836 Bedriftsmarked 9 5.294 3.545 6.699 1.272 885 240 17.935 Sum brutto utlån 32.157 16.285 12.998 1.693 1.400 391 64.924 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 252 - - - - - 252 Noterte andre obligasjoner 27 461 3.855 - - - - 4.316 Unoterte obligasjoner 27 - 52 1.514 - - - 1.566 Sum finansielle investeringer 714 3.907 1.514 - - - 6.135 Påløpte renter 12 - - - - - 12 Sum finansielle investeringer 725 3.907 1.514 - - - 6.146 Totalt 32.882 20.192 14.512 1.693 1.400 391 71.070 31.12.2020 Konsern Noter Verken forfalt eller nedskrevet Forfalt eller individuelt nedskrevet Sum Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Utlån til og fordringer på kreditt- institusjoner 8 1.074 - - - - - 1.074 Utlån til og fordringer på kunder: Privatmarked 9 10.852 9.839 3.744 182 283 66 24.967 Bedriftsmarked 9 1.851 1.572 3.047 570 461 119 7.620 Sum brutto utlån 13.777 11.411 6.791 751 744 184 33.660 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 27 208 - - - - - 208 Noterte andre obligasjoner 27 304 2.829 - - - - 3.133 Unoterte obligasjoner 27 7 - 1.078 - - - 1.085 Sum finansielle investeringer 519 2.829 1.078 - - - 4.425 Påløpte renter 8 - - - - - 8 Sum finansielle investeringer 527 2.829 1.078 - - - 4.433 Totalt 14.304 14.240 7.869 751 744 184 38.093 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 71 Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi eller bankens fremtidige kontantstrømmer fra finansielle instrumenter vil svinge som følge av endringer i renter, markedspriser, eller kurser på egenkapitalinstrumenter.  Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rente- bindingstid. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rente- kurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko). Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom rente- bindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på konsernets eiendeler og gjeld som finner sted når hele rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er vist i tabellen nedenfor og er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med ett prosentpoeng, og innvirkningen på resultat er fremkommer i tabellen. Positivt fortegn er inntekt og negativt fortegn er kostnad. Banken vil per. 31.12.21 få en inntekt på 11,0 (-0,2) mnok ved en økning av markedsrenten på ett %-poeng. (Effekten ved mot- svarende rentereduksjon vil være symmetriske).  Det er her ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, dvs. effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Konsernets renterisiko er knyttet til forskyvninger i rentekurven for norske kroner (NOK). Konsern (Beløp i mnok) Sensitivitet på netto rentekostnad 2021 2020 +25 3 - +50 5 - +100 11 - +200 22 - Konsern (Beløp i mnok) Renterisiko ett %-poeng økning 2021 2020 Sertifikater og obligasjoner (14) (15) Fastrenteutlån til kunder (89) (49) Fastrenteinnskudd til kunder 1 2 Obligasjonslån 229 132 Derivater (117) (71) Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 11 - Konsern (Beløp i mnok) Rentekurverisiko 2021 2020 0 - 3 mnd 10 2 3 - 12 mndr 1 1 1 - 3 år (1) - 3 - 5 år 1 - 5 - 10 år (1) (2) Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 11 - Metode benyttet for sensitivitets analysen BankRisk er et system for styring av renterisiko og likviditet i bank. Systemet har standard rapporter for beregning av rente- og likviditetsrisiko. Det foretas beregninger av durasjon, forfallsoversikter m.v. på obligasjonsbeholdninger, innlån i obligasjoner og innlån i pengemarkedet og renteswapper. Note 16 – Markedsrisiko knyttet til renterisiko SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202172 Generell beskrivelse Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater presentert som eiendeler og gjeld, samt nominelle verdier av kontraktsvolumet. Positiv markedsverdi av kontrakter blir presentert som eien- del, mens negativ markedsverdi blir presentert som gjeld. Kontraktsvolumet viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler og gjeld, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens likviditetsportefølje og bankens innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig verdisikring» i henhold til IFRS 9.  Virkelig verdisikring Banken har gjennomført verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på 5.600 mnok. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og -forretningen. Banken utarbeider kvartalsvis doku- mentasjon på at sikringsobjektet og -instrumentet er effektivt. Totalt er 8 innlån sikringsbokført per 31.12.21. Alle rentebytteavtalene er basert på observerbare markedspriser. Både sikringsinstrumentene og -objek- tene har i løpet av 2021 fått store verdiendringer. Dette skyldes at vi i løpet 2021 har hatt en kraftig økning i rentekurven. Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring. Det er ikke utarbeidet tall for morbank, da disse er identiske med konserntallene. Virkelig verdi sikring 31.12.2021 31.12.2020 Netto tap resultatført knyttet tuk sikringsinstrumentetse ved virkelig verdi sikring 135 (116) Total gevinst på sikringsobjektet knyttet til den sikrede risiko (134) 117 Sum resultatført virkelig verdi sikring 1 - Akkumulert sikringsjusteringer på sikringsobjektene (40) 68 Konsern Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Virkelig verdi Renteinstrumenter Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Rentebytteavtale - sikring av kunderelaterte eiendeler til virkelig verdi over resultatet 2.882 18 15 1.560 4 36 Rentebytteavtale - sikring av rentepapirer 355 14 20 365 10 25 Rentebytteavtale - sikring av virkelig verdi av fastrenteinnlån 5.600 66 28 3.050 111 - Totalt renteinstrumenter 8.837 98 64 4.975 125 61 Note 17 – Finansielle derivater SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 73 Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eien- deler. SpareBank 1 Sørøst-Norge utarbeider årlig en likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens likviditetsrisiko. Bankens likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens likviditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1 Sørøst-Norge er å opprettholde bankens overlevelses- evne i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12 måneder. I tillegg skal banken overleve minimum 150 dager i en "stort stress"-situasjon der man ikke har tilgang på funding fra kapitalmarkedet. Banken har en daglig styring etter ovennevnte mål. I tillegg er det etablert en beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser. Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Gjenværende restløpetid på bankens langsiktige finansiering var per 31.12.21 på 3,1 (3,1) år.  Likviditetsreservekrav (LCR) var 175 (189) % ved utgangen av året og gjennomsnittlig LCR var 166 (189) % i 2021.  Tabellen nedenfor viser forfallstidspunktet etter balansedagen for eiendeler og forpliktelser. Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken. Konsern 31.12.2021 (beløp i mnok) På forespørsel/ uten restløpetid Under 3 måneder 3–12 måneder 1–5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 - - - - 114 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - 1.698 455 - - 2.153 Utlån til og fordringer på kunder - 6.193 628 4.118 51.832 62.771 -Nedskrivninger på trinn 1 og 2 - - - (138) - (138) -Nedskrivninger på trinn 3 - - (91) - - (91) Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi - 423 198 5.156 369 6.146 Finansielle derivater - - - 66 32 98 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2.203 - - - - 2.203 Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap 1.141 - - - - 1.141 Immaterielle eiendeler - - - - 34 34 Varige driftsmidler 277 - - - - 277 Utsatt skattefordel 23 - - - - 23 Andre eiendeler - 181 - - - 181 Sum eiendeler 3.757 8.494 1.190 9.203 52.267 74.911 Note 18 – Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202174 Konsern 31.12.2020 (beløp i mnok) På forespørsel/ uten restløpetid Under 3 måneder 3–12 måneder 1–5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 101 - - - - 101 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 39 730 305 - - 1.074 Utlån til og fordringer på kunder - 67 385 1.674 30.461 32.587 -Nedskrivninger på trinn 1 og 2 - - - (74) - (74) -Nedskrivninger på trinn 3 - - (69) - - (69) Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi 8 7 166 4.252 - 4.433 Finansielle derivater - 8 (4) 65 56 125 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.372 - - - - 1.372 Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og tilknyttet selskap 713 - - - - 713 Immaterielle eiendeler - - - - 25 25 Varige driftsmidler 102 - - - - 102 Utsatt skattefordel 11 - - - - 11 Andre eiendeler - 55 - - - 55 Sum eiendeler 2.346 867 783 5.917 30.542 40.455 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner - 200 - - - 200 Innskudd fra kunder 22.279 3.259 297 28 1 25.864 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 147 916 5.356 1.490 7.909 Finansielle derivater - 62 (1) 53 9 123 Ansvarlig lånekapital - - - 401 - 401 Betalbar skatt - - 125 - - 125 Annen gjeld og forpliktelser - 210 11 - 75 296 Sum egenkapital og gjeld 22.279 3.878 1.348 5.838 1.575 34.918 Gjeld Innskudd fra kredittinstitusjoner - - 150 - - 150 Innskudd fra kunder 40.493 5.533 184 2 - 46.212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 576 895 13.422 2.021 16.913 Finansielle derivater - 1 1 57 4 64 Ansvarlig lånekapital - - 301 350 - 651 Betalbar skatt - - 220 - - 220 Annen gjeld og forpliktelser - 461 - - 139 601 Sum gjeld 40.493 6.571 1.751 13.832 2.165 64.811 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 75 Konsern 31.12.2021 (beløp i mnok) På forespørsel/ uten restløpetid Under 3 måneder 3–12 måneder 1–5 år Over 5 år Totalt Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - 151 - - 152 Innskudd fra og gjeld til kunder 40.493 5.533 184 2 - 46.212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 640 1.119 14.065 2.060 17.884 Ansvarlig lånekapital - 3 310 365 - 678 Derivater knyttet til forpiktelser - 7 19 47 5 77 Lånetilsagn - 2.955 - - - 2.955 Sum 40.493 9.137 1.783 14.479 2.065 67.957 Konsern 31.12.2020 (beløp i mnok) På forespørsel/ uten restløpetid Under 3 måneder 3–12 måneder 1–5 år Over 5 år Totalt Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - 200 - - 200 Innskudd fra og gjeld til kunder 22.279 3.259 297 28 1 25.864 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 147 916 5.356 1.490 7.909 Ansvarlig lånekapital - - - 401 - 401 Derivater knyttet til forpiktelser - 62 (1) 53 9 123 Lånetilsagn - 1.205 - - - 1.205 Sum 22.279 4.673 1.412 5.838 1.500 35.702 Tabellen under viser bankens forventede fremtidige kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik det foreligger per 31.12.21.  Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er ansett å være på forespørsel noe som også medfører at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på derivater er satt til utgangen av kontrakts-perioden. Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfalls- tidspunkt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstidspunktet  Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for morbanken. Likviditetsrisiko SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202176 Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020 Renteinntekter 12 10 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 12 914 1.192 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 1.192 913 58 57 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 57 58 (5) (6) Andre renteinntekter og lignende inntekter (5) (3) 979 1.254 Sum renteinntekter 1.253 980 Rentekostnader 1 1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1 1 176 151 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 150 176 124 143 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 143 124 10 11 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 11 10 20 29 Andre rentekostnader og lignende kostnader 29 21 331 334 Sum rentekostnader 333 331 648 920 Netto renteinntekter 920 649 2020 2021 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2021 2020 Eiendeler 31.214 50.035 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 50.006 31.214 2,90% 2,38% Gjennomsnittsrente utlån til kunder 2,38% 2,90% 4.195 6.199 Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirplasseringer 6.199 4.195 1,39% 1,04% Gjennomsnittsrente verdipapirplassering 1,04% 1,39% Gjeld 25.047 38.036 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 37.991 25.047 0,68% 0,40% Gjennomsnittsrente innskudd 0,40% 0,68% 7.900 12.793 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer 12.793 7.900 1,87% 1,10% Gjennomsnittsrente innlån verdipapirer 1,10% 1,87% Note 19 – Netto renteinntekter SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 77 Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020 Provisjonsinntekter 7 9 Garantiprovisjon 9 7 1 1 Interbankprovisjon 1 1 8 10 Kredittformidling 10 8 20 33 Verdipapiromsetning og forvaltning 33 20 100 151 Betalingsformidling 151 100 55 90 Forsikringstjenester 90 55 6 11 Andre provisjonsinntekter 11 6 133 209 Provisjon fra Bolig- og Næringskreditt 209 133 331 513 Sum provisjonsinntekter 513 331 Provisjonskostnader 1 1 Interbankgebyrer 1 1 12 19 Betalingsformidling 19 12 7 10 Andre provisjonskostnader 10 7 19 30 Sum provisjonskostnader 30 19 312 483 Sum netto provisjonsinntekter 483 312 Andre inntekter - 3 Driftsinntekter fast eiendom 4 - 4 - Gevinst ved salg av anleggsmidler - 8 5 5 Andre driftsinntekter 4 3 - - Driftsinntekter eiendomsmegling 176 115 - - Driftsinntekter regnskapshus 50 38 9 7 Sum andre driftsinntekter 233 165 320 489 Sum netto provisjons- og andre inntekter 716 477 Note 20 – Netto provisjons- og andre inntekter SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202178 Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020 67 129 Sum utbytte fra aksjer 33 31 2 12 Utbytte fra datterselskaper - - - - Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet 153 101 2 12 Sum netto resultat fra eierinteresser 153 101 Netto resultat fra andre finansielle investeringer: 8 (31) Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi over resultat (31) 8 8 (31) Sum inntekter fra obligasjoner og sertifikater (31) 8 (14) - Netto verdiendringer på sikrede obligasjoner og derivater - (14) 5 3 Netto verdiendringer på sikrede fastrente utlån og derivater 3 5 (10) 9 Netto verdiendringer på øvrige finansielle derivater 9 (10) (19) 12 Sum inntekter fra finansielle derivater 12 (19) (2) 20 Aksjer - til virkelig verdi over resultat 20 (2) - 10 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter 10 - 2 (3) Nedskrivning av aksjer/ tilgjengelig for salg instrumenter - 2 - 151 Inntektsføring negativ goodwill 151 - (1) 178 Sum inntekter fra aksjer 181 (1) 13 12 Netto transaksjonsgevinst 12 13 13 12 Sum netto inntekter fra valutahandel 12 13 70 311 Netto resultat fra finansielle eiendeler 360 134 Note 21 – Netto resultat fra finansielle eiendeler SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 79 Note 22 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte Lån og garantier til tjeneste- og tillitsmenn: 2021 2020 Lån til ansatte i morbank 910 553 Lån til ansatte i datterselskaper 260 242 2021: Lån til ansatte i morbank gjelder kun fast ansatte. Pensjonister er ikke inkludert og utgjør 75 mnok For informasjon vedrørende nærstående vises til note 39. Morbank Konsern 2020 2021 Personalkostnader Note 2021 2020 169 242 Lønn 379 259 32 51 Pensjonskostnader (note 24) 24 57 38 49 73 Sosiale kostnader 93 63 250 365 Sum personalkostnader 529 359 Ansatte 235 320 Gjennomsnittlig antall årsverk 463 345 236 378 Antall årsverk pr 31.12. 533 344 240 385 Antall ansatte pr 31.12. 552 351 Det vises til vedlegg 5.1.0 og 5.1.1 i årsrapporten for dokumentene "Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge" og "Rapport om godtgjørelse til ledende personer" (Lederlønnsrapport). Dokumentene gir generell og detaljert informasjon om godtgjørelser i morbanken og ledende ansatte i konsernet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202180 Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) Note 2021 2020 97 139 IT-kostnader 150 105 19 35 Markedskostnader 37 20 21 31 Ordinære avskrivninger 30 38 28 4 7 Formuesskatt 7 4 16 21 Bygg-/driftskostnader 28 20 56 92 Øvrige driftskostnader 98 61 213 326 Sum andre driftskostnader 357 240 Godtgjørelse til revisor (beløp i tnok) 843 972 Ordinær revisjon 1.718 1.133 36 1.157 Andre attestasjonstjenester 1.208 66 46 73 Skatterådgivning 84 77 235 823 Andre tjenester utenfor revisjon 1.031 269 1.160 3.025 Sum godtgjørelse til ekstern revisor eks. mva 4.041 1.545 - 37 Herav til andre enn hoved ekstern revisor KPMG 538 89 Note 23 – Andre driftskostnader Note 24 – Pensjoner Pensjonsordningene administreres ved egen pensjons- kasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjons- ytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også ekte- fellepensjon, barnepensjon og uførepensjon etter nærmere bestemte regler. I tillegg har konsernet pensjonsforpliktelser overfor førtidspensjonister og enkelte arbeidstakere med lønn over 12G. Bank- og finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet førtids-pensjon(AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Egen- andel for banken utgjør folketrygdens opptjening av utbetalt pensjon for arbeidstakere som benytter seg av AFP. Bankens ansvar er 100% pr. år fra 62 til 64 år. I beregningen er det lagt til grunn at 50% vil benytte seg av ordningen fra 62 år og 100 % fra fylte 64 år. Kostnaden med AFP blir systematisk fordelt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Pensjonsordningen til- fredstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon. Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne loven. SpareBank 1 BVs kollektive ytelsesordninger ble avviklet i 2018 og erstattet av innskuddsbasert pensjonsordning. Det ble etablert en kompensasjonsordning med basis i historisk opptjeningstid innenfor de avviklede ytelses- ordningene. Kompensasjonsordningen gjelder kun for aktive ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år, eller frem til ansettelsesforholdet opphører av andre årsaker enn ved; sykdom, overgang til avklaringspenger, eller varig arbeidsuførhet. 96 ansatte inngår i denne ord- ningen pr. 31.12.2021. Ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark har to lukkede, kollektive pensjonsordninger som omfatter 180 personer hvorav 81 er aktive og 99 er pensjonister. Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 81 Aktuarmessige forutsetninger Morbank og Konsern 2021 2020 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente (OMF) 1,50% 1,50% Forventet avkastning på midlene 1,50% 1,50% Forventet fremtidig lønnsutvikling 2,50% 2,00% Forventet G-regulering 2,25% 1,75% Forventet pensjonsregulering 0,25-2,25 % 1,75-2,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10% 14,10% Finansskatt (morbank) 5,00% 5,00% Demografiske forutsetninger Frivillig avgang under 50 år 0,00% 0,00% Frivillig avgang over 50 år 0,00% 0,00% Benyttet uførhetstabell IR02/ IR03 IR02/ IR73 Benyttet dødelighetstabell K2013 BE/ FNH2013 K2013 BE/ UM Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. I tillegg har banken pensjonsforpliktelser overfor 10 personer pr. 31.12.2021 som finansieres direkte over drift. Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Arbeidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser. Pr. 31.12.2021 har morbanken en felles, innskuddsbasert pensjonsordning. Ordningen som omfatter totalt 305 ansatte, belastes over drift og godtgjøres med; Lønn inntil 12 G: 7,0 % Tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G: 15,0 % Pr. 31.12.2021 har datterselskapene innskuddsbasert pensjon, belastet over drift som omfatter 166 ansatte. Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 4,0 % til 5,8 % (mellom 0 og 7,1G) og 4,0 % til 8,0 % (mellom 7,1 og 12G). SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202182 Morbank Konsern 2020 2021 Medlemmer 2021 2020 109 292 Antall personer som er med i pensjonsordningen 298 115 97 179 - herav aktive 181 99 12 113 - herav pensjonister/ikke aktive 117 16 2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020 Netto pensjonsforpliktelse i balansen - 286 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 295 7 63 81 Nåverdi andre ytelsesbaserte ordninger 81 63 - (298) Virkelig verdi av pensjonsmidler (306) (7) 12 70 Periodisert arbeidsgiveravgift/finansskatt 70 12 75 139 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 140 75 Periodens pensjonskostnad 10 21 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 21 10 1 1 Netto rentekostnader pensjonsforpliktelser 1 1 2 14 Effekt av planendring/ avvikling 14 2 2 3 Periodisert arbeidsgiveravgift 3 2 15 39 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 39 15 Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen 57 69 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 69 57 5 6 Estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader pr. 1.1 6 5 - 33 Netto pensjonsforpliktelse overført ved fusjon 1.6 33 - 15 39 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 39 15 (2) (26) Innbetalt beløp til ytelsesbaserte ordninger/ utbetalt over drift (26) (3) 1 19 Årets estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader 20 1 75 139 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 140 75 Bevegelse brutto pensjonsforpliktelse i balansen (før a.g.a/fin.skatt) 52 63 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 70 59 - 264 Brutto pensjonsforpliktelse overført ved fusjon 1.6 264 - 10 16 Årets pensjonsopptjening 16 10 1 5 Renter på pensjonsforpliktelse 5 1 2 11 Effekt av planendring/ avvikling 11 2 (2) (8) Utbetalte pensjoner (inkl. utbetalt over drift) (8) (2) 1 17 Aktuarielt tap/(gevinst) 18 1 63 368 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (før a.g.a/fin.skatt) 377 70 Bevegelse virkelig verdi pensjonsmidler i balansen - - Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 1.1 7 7 - 236 Virkelig verdi pensjonsmidler overført ved fusjon 1.6 236 - - 18 Innbetalt til fondsbaserte ordninger 18 - - 2 Årets renteinntekter av midlene 2 - - (6) Utbetalte pensjoner (6) - - 1 Aktuarielt (tap)/gevinst 1 - - 251 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 31.12 259 7 18 Forventet innbetaling til ytelsesordningene i 2021 (før a.g.a/fin.skatt) 19 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 83 Morbank Konsern 2020 2021 (Beløp i mnok) 2021 2020 541 951 Resultat før skattekostnad 1.030 630 (77) (319) +/-permanente forskjeller * (319) (145) 4 49 +/- endring midlertidige forskjeller 50 1 468 680 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 761 485 117 170 Herav betalbar skatt 25% (22%) 178 121 - 35 Betalbar skatt i balansen fra Telemark 35 - 4 8 Formuesskatt og kildeskatt 8 4 121 212 Betalbar skatt i balansen inkl formuesskatt og kildeskatt 220 125 (1) (12) +/- endring i utsatt skatt (13) (1) 5 (4) For mye (-)/lite avsatt tidligere år (4) 5 121 154 Årets skattekostnad ekskl. formue - og kildesskatt 161 125 22,3 % 16,2 % Effektiv skattesats 15,6 % 19,9 % 2020 2021 Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt/skattefordel 2021 2020 (5) 2 Driftsmidler 4 (7) 9 18 Gevinst og tapskonto 19 9 50 21 Utlån til virkelig verdi/utestående forrdringer 21 50 (23) 33 Verdipapirer inkl. derivater 33 (23) (75) (168) Netto pensjonsforpliktelse (169) (75) (45) (94) Sum midlertidige forskjeller (93) (46) 25% 25% Skattesats 25% / 22% 25 %/ 22 % (11) (23) Utsatt skattefordel (23) (12) 2020 2021 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 2021 2020 135 238 25% av resultat før skatt 245 158 (20) (80) Permanente forskjeller (80) (34) 5 (4) For mye (-)/lite avsatt tidligere år (4) 2 121 154 Skattekostnad på ordinært resultat 161 125 2020 2021 Skattekostnad på totalresultat 2021 2020 121 154 Sum skattekostnad resultatregnskap 161 125 3 2 Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen 2 3 124 157 Sum skattekostnad på totalresultat 163 129 Note 25 – Skatt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202184 2020 2021 Avstemming av endring midlertidige forskjeller 2021 2020 (39) (45) Midlertidige forskjeller per 1.1 (46) (43) - (69) Midlertidige forskjeller Sparebanken Telemark per 1.1. (69) - - 88 Merverdier fusjon 1.6.2021 88 - - (19) +/- endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen (19) - (5) (49) +/- endring midlertidige forskjeller ført over resultat (46) (3) (45) (94) Midlertidige forskjeller per 31.12 (93) (46) * Inkluderer skattefritt utbytte, negativ goodwill ifm fusjon, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS-området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap). Formueskatt blir etter IFRS-regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad. Formueskatten for 2021 er kostnadsført med 7,8 millioner kroner (3,5 millioner kroner i 2020) og er klassifisert som andre driftskostnader. Note 26 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi Tabellene under viser klassifisering av finansielle instrumenter i;  Kategori 1 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat. Kategori 2 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Kategori 3 Finansielle derivater som sikringsinstrumenter Kategori 4 Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost inkludert forpliktelser som er utpekt som sikringsobjekter Konsern (beløp i mnok) 31.12.2021 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - 114 114 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - - - 2.153 2.153 Netto utlån til og fordringer på kunder 40.143 2.844 - 19.555 62.542 Rentebærende verdipapirer 6.146 - - - 6.146 Finansielle derivater - - 98 - 98 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2.203 - - - 2.203 Sum eiendeler 48.492 2.844 98 21.822 73.256 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - - 150 150 Innskudd fra og gjeld til kunder - - - 46.212 46.212 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.597 - - 11.316 16.913 Finansielle derivater - - 64 - 64 Ansvarlig lånekapital - - - 651 651 Sum gjeld 5.597 - 64 58.330 63.991 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 85 Konsern (beløp i mnok) 31.12.2020 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - 101 101 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - - - 1.074 1.074 Netto utlån til og fordringer på kunder 22.700 1.664 - 8.080 32.444 Rentebærende verdipapirer 4.433 - - - 4.433 Finansielle derivater - - 125 - 125 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 1.372 - - - 1.372 Sum eiendeler 28.504 1.664 125 9.255 39.549 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - - 200 200 Innskudd fra og gjeld til kunder - - - 25.864 25.864 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2.825 - - 5.084 7.909 Finansielle derivater - - 61 - 61 Ansvarlig lånekapital - - - 401 401 Sum gjeld 2.825 - 61 31.549 34.434 Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, statskasseveksler, statsobliga- sjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markeds- data. Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eien- delene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i et ikke aktivt marked. - Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. - Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve. - Virkelig verdi av obligasjoner og sertifikater (eiendeler og forpliktelser) er beregnet som nåverdien av estimert kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve, herunder inkludert en indikert kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste. - I kategorien inngår blant annet obligasjoner, sertifi- kater, egenkapitalinstrumenter, egen verdipapirgjeld til virkelig verdi og derivater. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare data. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon. - Virkelig verdi av fastrenteutlån: Banken bruker basis- rente/referanserente på lånene og diskonterer med egen swapkurve for beregning av fundingmargin. Banken har ikke «dag 1-gevinst». Ved verdiberegning av etterfølgende tidspunkt leser banken inn kunde- rente, korrigerer for funding- og kundemargin. Swaprenten på diskonteringsdatoen vil fremkomme. Denne blir så sammenlignet med swaprenten på beregningstidspunktet hensyntatt restløpetiden. Endring av kundemarginen (administrativt påslag, påslag for forventet tap og EK-avkastning) i lånets løpetid, blir ikke vurdert/hensyntatt. - Egenkapitalinvesteringer blir verdsatt til virkelig verdi etter følgende forhold: 1. Pris ved siste kapitalutvidelse eller siste omsetning mellom uavhengige parter, justert for endring i markedsforholdene siden kapitalutvidelsen/ omsetningen. 2. Virkelig verdi basert på forventede framtidige kontantstrømmer for investeringen. - På de resterende finansielle instrumentene blir virkelig verdi fastsatt på grunnlag av verdianslag innhentet fra eksterne parter. - I kategorien inngår blant annet egenkapitalinstru- menter, lån til virkelig verdi over utvidet resultat og bankens egne fastrenteutlån. - Som virkelig verdi på boliglån forstås: Lån i taps- kategori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert kost). Lån i tapskategori 2 og 3 - lånets nominelle verdi redusert med forventet tap (= amortisert kost). Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert med individuelle tapsavsetninger (= amortisert kost). SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202186 Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2021 Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Fastrenteutlån - - 2.844 2.844 - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat - - 40.143 40.143 - Obligasjoner og sertifikater 252 5.894 - 6.146 - Egenkapitalinstrumenter 199 - 2.004 2.203 - Derivater - 98 - 98 Sum eiendeler 451 5.992 44.991 51.434 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle forpliktelser til virkelig verdi - Verdipapirgjeld til virkelig verdi - 5.597 - 5.597 - Derivater - 64 - 64 Sum forpliktelser - 5.661 - 5.661 Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2020 Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Fastrenteutlån - - 1.664 1.664 - Lån til virkelig verdi over utvidet resultat - - 22.700 22.700 - Obligasjoner og sertifikater 208 4.225 - 4.433 - Egenkapitalinstrumenter 214 - 1.158 1.372 - Derivater - 125 - 125 Sum eiendeler 421 4.351 25.522 30.294 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Finansielle forpliktelser til virkelig verdi - Verdipapirgjeld til virkelig verdi - 2.825 - 2.825 - Derivater - 61 - 61 Sum forpliktelser - 2.886 - 2.886 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 87 (beløp i mnok) Fastrenteutlån Egenkapital- instrumenter Lån til virkelig verdi over utvidet resultat Inngående balanse 01.01.2021 1.664 1.158 22.700 Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark 1.444 866 14.852 Tilgang 694 134 21.864 Avgang (958) (153) (19.273) Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter - (1) - Utgående balanse 31.12.2021 2.844 2.004 40.143 Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2021 (beløp i mnok) Fastrenteutlån Egenkapital- instrumenter Lån til virkelig verdi over utvidet resultat Inngående balanse 01.01.2020 1.774 1.178 21.307 Tilgang 297 - 12.662 Avgang (408) (8) (11.269) Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter - (12) - Utgående balanse 31.12.2020 1.664 1.158 22.700 Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2020 Note 27 – Rentebærende verdipapirer 31.12.2021 31.12.2020 (beløp i mnok) Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi Stat 250 255 200 210 Annen offentlig utsteder 619 621 374 376 Finansielle foretak 5.178 5.270 3.778 3.827 Ikke finansielle foretak - - 20 20 Sum rentebærende verdipapirer 6.047 6.146 4.372 4.433 Rentebærende verdipapirer måles til virkelig verdi over resultatet. Det er kun konsern som vises da morbank er identiske med konserntallene. Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202188 31.12.2021 (beløp i mnok) Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt Stat - - 205 50 - 255 Annen offentlig utsteder 134 2 286 199 - 621 Finansielle foretak 289 196 1.860 2.556 369 5.270 Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 423 198 2.351 2.805 369 6.146 31.12.2020 (beløp i mnok) Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt Stat - - 210 - - 210 Annen offentlig utsteder - 75 245 55 - 376 Finansielle foretak 7 90 1.652 1.996 81 3.827 Ikke finansielle foretak - - - 20 - 20 Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 7 166 2.108 2.072 81 4.433 Rentebærende verdipapirer fordelt etter forfall Verdiendringer på rentebærende verdipapirer (beløp i mnok) Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Total Balanseført verdi 31.12.20 208 4.225 - 4.433 Tilgang fusjon - 1.420 - 1.420 Tilgang 53 2.614 - 2.667 Avgang - (2.388) - (2.388) Verdiregulering over resultatregnskapet (6) 20 - 14 Balanseført verdi 31.12.21 255 5.891 - 6.146 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 89 SpareBank 1 Sørøst-Norge har klassifisert aksjeporteføljen som tilgjengelig for salg iht IAS 39. Virkelig verdi er verdsatt etter verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsdata, estimerte kontantstrømmer eller vurdering av eiendeler og gjeld. Der virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig nok måte er kostpris benyttet. Konsern Beløp i mnok 31.12.21 31.12.20 - børsnoterte 175 194 - unoterte 2.028 1.178 Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2.203 1.372 Det er ikke akskjeinvesteringer i datterselskaper derfor kun konsern Selskapets navn Organisasjons- nummer Antall aksjer Eierandel i % Kostpris Markeds- verdi Balanseført verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 8 325 220 10,7 % 1.250 1.250 1.250 SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 992 650 12,3 % 252 252 252 SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 11 450 11,5 % 136 136 136 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 1 637 956 8,0 % 59 88 88 SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 273 630 9,5 % 85 85 85 SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 164 821 6,0 % 59 59 59 Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis - - - 89 110 110 Andre aksjer og andeler - - - 202 223 223 Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler - - - 2.132 2.203 2.203 Markedsverdiene til aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS og SpareBank 1 Forvaltning er satt til opprinnelig kostpris da dette anses som beste estimat basert på siste emisjonskurs og andel av bokført egenkapital. Selskapets navn Organisasjons- nummer Antall aksjer Eierandel i % Kostpris Markeds- verdi Balanseført verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 4 734 098 6,1 % 711 711 711 SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 896 005 11,7 % 239 239 239 SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 5 628 6,1 % 68 68 68 SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 181 030 6,4 % 56 56 56 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 883 799 4,7 % 18 47 47 Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis - - - 49 70 70 Andre aksjer og andeler - - - 166 181 181 Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler - - - 1.307 1.372 1.372 Note 28 – Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2021 Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2020 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202190 Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt Balanseført verdi 31.12.20 214 - 1.158 1.372 Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark (6) - 866 859 Tilgang/avgang (27) - (19) (46) Verdiregulering over resultatregnskapet 19 - (1) 18 Balanseført verdi 31.12.21 199 - 2.004 2.203 Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt Balanseført verdi 31.12.19 241 - 1.178 1.418 Tilgang/avgang (20) - (14) (34) Verdiregulering over resultatregnskapet (7) - (6) (13) Balanseført verdi 31.12.20 214 - 1.158 1.372 Verdiendringer på aksjer og andeler klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet etter følgende kategori : Kategori 1 Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked Kategori 2 Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Kategori 3 Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 91 Note 29 – Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper Selskapets navn (beløp i mnok) Type Organisasjons- nummer Anskaffet Forretnings- kontor Eierandel Stemmeandel Kostpris Bokført verdi Eiendomsmegler 1 BV AS Datter 982 832 632 Jan. 2000 Nøtterøy 100% 100% 12 22 Eiendomsmegler 1 Telemark AS Datter 971 225 793 Jun. 2021 Skien 51% 51% 1 1 Z Eiendom AS Datter 988 024 082 Jan. 2017 Nøtterøy 55% 55% 7 7 SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS Datter 998 867 770 Sep. 2012 Drammen 100% 100% 16 6 Imingen Holding AS Datter 990 507 007 Nov. 2006 Kongsberg 100% 100% 1 2 Larvik Marina AS Datter 989 866 990 Jan. 2017 Nøtterøy 100% 100% 0 0 Tufte Eiendom AS* Datter 986 844 058 Jun. 2021 Porsgrunn 100% 100% 9 9 Sparebankgården AS Datter 989 974 777 Jun. 2021 Porsgrunn 100% 100% 22 22 68 69 Tilknyttede - og felleskontrollerte selskaper Klassifisering Organisasjons- nummer Forretnings- kontor Eierandel Stemmeandel Antall aksjer Samarbeidende Sparebanker AS FKV 977 061 164 Oslo 22,8 % 10,0 % 201.975 BN Bank ASA TS 914 864 445 Trondheim 7, 5 % 7, 5 % 1.053.610 Morbank Konsern (beløp i mnok) BN Bank ASA SamSpar AS Balanseført verdi BN Bank ASA SamSpar AS EiendomsMegler 1 Næringsmegling AS Balanseført verdi Balanseført verdi 01.01 105 380 485 219 492 2 713 Fusjon med Sparebanken Telemark 111 270 381 111 270 (3) 378 Utfisjonering SpareBank 1 Forvaltning AS - (5) (5) - (5) - (5) Utbetalt utbytte 2021 - - - - (96) - (96) Resultatandel 2021 - - - 31 121 - 153 Verdiendring - - - - (3) - (3) Balanseført verdi 31.12 217 645 862 361 779 - 1.141 ) Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) er eiet i fellesskap av 10 deltagende sparebanker. Det vises for øvrig til seksjon 3 i årsrapporten for nærmere beskrivelse av Allianse-samarbeidet. Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i selskapet. **) Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i BN Bank ASA. ) De resterende 45 % i Z Eiendom AS eies av enkelte ansatte i selskapet. *) EiendomsMegler 1 Telemark AS, Tufte Eiendom AS og Sparebankgården AS kom inn i konsernet i forbindelse med fusjonen med Sparebanken Telemark i juni 2021. De resterende 49 % i EiendomsMegler 1 Telemark AS eies av Skien Boligbyggelag. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202192 Morbank Konsern Anlegg under utførelse Bruksrett IRFS 16 Bygning og annen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt 2021 (beløp i mnok) Anlegg under utførelse Bruksrett IRFS 16 Bygning og annen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt - 92 2 27 121 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 01.01.21 - 112 14 39 165 1 32 135 15 182 Tilgang v/fusjon 1 14 182 19 217 - 10 - 3 14 Tilgang - 12 - 5 17 - - - (18) (19) Avgang - - (12) (21) (33) 1 134 136 26 298 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 31.12.21 1 138 184 43 366 - (32) (1) (13) (47) Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.21 - (41) (8) (21) (70) - (21) (4) (6) (31) Årets avskrivning - (23) (6) (9) (38) - - - 18 19 Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler - - - 18 18 - (53) (5) (1) (59) Akk.avskr. og nedskr. korrigert for objekter nedskrevet til 0 31.12.21 - (64) (14) (11) (89) 1 80 131 26 239 Balanseført verdi pr. 31.12.21 1 74 170 32 277 Morbank Konsern Anlegg under utførelse Bruksrett IRFS 16 Bygning og annen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt 2020 (beløp i mnok) Anlegg under utførelse Bruksrett IRFS 16 Bygning og annen fast eiendom Maskiner, inventar og transport Totalt - 89 13 36 138 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 01.01.20 - 109 26 48 183 - 2 - 4 7 Tilgang - 2 - 6 8 - - (11) (13) (24) Avgang - - (12) (14) (26) - 92 2 27 121 Anskaffelseskost eller regulert verdi pr. 31.12.20 - 112 14 39 165 - (16) (3) (21) (41) Akkumulert avskrivning og nedskrivning 01.01.20 - (20) (10) (32) (61) - (16) - (5) (21) Årets avskrivning - (22) - (6) (28) - - 2 13 15 Avskrivning knyttet til utgåtte eiendeler - - 2 13 15 - (32) (1) (13) (47) Akk.avskr. og nedskr. korrigert for objekter nedskrevet til 0 31.12.20 - (34) (8) (21) (63) - 59 1 14 74 Balanseført verdi pr. 31.12.20 - 77 6 19 102 Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler. Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler: Bruttoverdien av anleggsmidler som fullt ut er avskrevet, beregnes å være utrangert. Utrangerte anleggsmidler vurderes til ikke lenger å være i bruk. Omvurderinger: Banken foretar ikke løpende omvurdinger av anleggsmidler. Note 30 – Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 93 Note 31 – Goodwill Morbank Konsern 2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020 Goodwill - - Anskaffelseskost pr 1.1 37 37 - - Tilgang 9 - - - Avgang - - - - Anskaffelseskost pr 31.12 46 37 - - Akkumulerte nedskrivninger 1.1 12 12 - - Årets nedskrivninger - - - - Avgang - - - - Akkumulerte nedskrivninger 31.12 12 12 - - Balanseført goodwill pr. 31.12 34 25 2020 2021 Balanseført verdi består av; 2021 2020 - - Fusjon mellom EiendomsMegler 1 Vestfold og EiendomsMegler 1 Buskerud i 2009 3 3 - - Oppkjøp regnskapsbyråer - datterselskaps kjøp av 100% av aksjene i 2013 15 15 - - Z Eiendom AS - fra fusjon med Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2017 7 7 - - Oppkjøp av Regnskapsdata Kongsberg AS og innfusjonering i Sb1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 9 - - - Balanseført verdi 31.12. 34 25 2020 2021 Årets nedskrivninger: 2021 2020 - - Årets nedskrivninger - - Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202194 IFRS 16 standarden påvirker primært leietakers regn- skapsføring og medfører at vesentlige leieavtaler for konsernet balanseføres. Standarden fjerner tidligere skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale leie for vesentlige leiekontrakter. IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet har benyttet seg av dette fritaket. Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere rester- ende leiebetalinger med bankens marginale lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. Resultatregnskapet er også påvirket da driftskostnader er erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskriv- ninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen. Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres risiko og avkastning knyttet til eierskap av den under- liggende eiendelen til leietaker. Morbank Balanse Konsern 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 60 83 Leieforpliktelser 75 74 59 80 Bruksrett 74 73 Morbank Resultatregnskap Konsern 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 16 21 Avskrivninger 20 21 (17) (22) Leiebetalinger (21) (20) 1 1 Renter 1 2 1 - Sum - 2 Note 32 – IFRS 16 Leieavtaler SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 95 Note 33 – Andre eiendeler Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 16 11 Kundefordringer 87 20 7 10 Opptjente ikke mottatte inntekter 11 14 16 31 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 41 17 4 42 Avsetnings- og interne konti 42 4 125 98 Finansielle derivater 98 125 169 193 Sum andre eiendeler 279 180 Note 34 – Innskudd fra kunder Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Andel Innskudd Andel Innskudd (beløp i mnok) Andel Innskudd Innskudd Andel 85,1 % 22.032 88,3 % 40.846 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 40.794 88,3 % 21.993 85,0 % 14,9 % 3.871 11,7 % 5.418 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 5.418 11,7 % 3.871 15,0 % 100,0 % 25.903 100,0 % 46.264 Sum innskudd fra kunder 46.212 100,00% 25.864 100,00% Andel Innskudd Andel Innskudd Innskudd fordelt på sektor og næring Andel Innskudd Innskudd Andel 61,3 % 15.885 65,4 % 30.255 Lønnstakere o.l. 30.255 65,5 % 15.885 61,4 % 12,6 % 3.269 13,3 % 6.149 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. 6.098 13,2 % 3.230 12,5 % 0,1 % 22 0,6 % 296 Eiendomsdrift borettslag 296 0,6 % 22 0,1 % 4,1 % 1.073 3,5 % 1.611 Varehandel/hotell og restaurant 1.611 3,5 % 1.073 4,2 % 0,9 % 223 0,9 % 421 Jordbruk/skogbruk 421 0,9 % 223 0,9 % 2,8 % 716 2,7 % 1.232 Bygg og anlegg 1.232 2,7 % 716 2,8 % 6,5 % 1.673 5,9 % 2.725 Transport og tjenesteytende næringer 2.725 5,9 % 1.673 6,5 % 1,5 % 385 1,4 % 658 Produksjon (industri) 658 1,4 % 385 1,5 % 7,2 % 1.858 3,6 % 1.684 Offentlig forvaltning 1.684 3,6 % 1.858 7,2 % 3,1 % 799 2,7 % 1.234 Utlandet og andre 1.234 2,7 % 799 3,1 % 100,0 % 25.903 100,0 % 46.264 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 46.212 100,0 % 25.864 100,0 % Andel Innskudd Andel Innskudd Innskudd fordelt på geografiske områder Andel Innskudd Innskudd Andel 61,6 % 15.949 71,4 % 33.023 Vestfold og Telemark 32.971 71,3 % 15.921 61,6 % 29,4 % 7.626 19,0 % 8.795 Viken 8.795 19,0 % 7.616 29,4 % 7,6 % 1.981 8,6 % 3.966 Norge forøvrig 3.966 8,6 % 1.981 7,7 % 1,3 % 346 1,0 % 481 Utlandet 481 1,0 % 346 1,3 % 100,0 % 25.903 100,0 % 46.264 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 46.212 100,0 % 25.864 100,0 % SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202196 Konsern 31.12.2021 31.12.2020 (beløp i mnok) Pålydende verdi Bokført verdi Pålydende verdi Bokført verdi Lån fra kredittinsitusjoner, herunder F-lån fra Norges Bank 150 150 200 200 Obligasjonsgjeld 15.293 15.293 7.794 7.794 Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 1.550 - - Verdijusteringer og påløpte renter - 70 - 115 Sum rentebærende verdipapirer 16.993 17.063 7.994 8.109 Gjennomsnittlig rente finansielle innlån 1,1 % 1,8 % Finansielle innlån fordelt på forfallstidspunkt 31.12.2021 31.12.2020 2021 - 1.019 2022 1.618 1.500 2023 2.875 1.375 2024 3.700 911 2025 4.200 1.569 2026 2.600 450 2027 og senere 2.000 1.041 Sum finansielle innlån, pålydende verdi 16.993 7.865 Alle bankens innlån i er i norske kroner (NOK) Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene. Note 35 – Finansielle innlån (beløp i mnok) 31.12. 2021 Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark Emittert Forfalt/ innløst Endring verdi- justering og påløpte renter 31.12. 2020 Emittert Forfalt/ innløst Endring verdi- justering og påløpte renter 31.12. 2019 Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi 150 150 - (200) - 200 200 - - - Obligasjonsgjeld 15.293 7. 216 2.900 (2.617) - 7.794 1.477 (1.906) - 8.223 Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 - 1.550 - - - - - - - Verdijusteringer og påløpte renter 70 75 - - (120) 115 - - 59 56 Sum rentebærende verdipapirer 17.063 7.441 4.450 (2.817) (120) 8.109 1.677 (1.906) 59 8.279 SpareBank 1 Sørøst-Norge emitterer og innløser verdipapirgjeld som et ledd i likviditetsstyringen. Refinansierings- behovet har også delvis blitt finansiert ved overføring av utlånsportefølje til SpareBank 1 Boligkreditt AS og Spare- Bank 1 Næringskreditt AS. Det er kun konsern som vises da morbank er identiske med konserntallene SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 97 (beløp i mnok) 31.12. 2021 Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark Emittert Forfalt/ innløst Endring verdi- justering og påløpte renter 31.12. 2020 Emittert Forfalt/ innløst Endring verdi- justering og påløpte renter 31.12. 2019 Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi 150 150 - (200) - 200 200 - - - Obligasjonsgjeld 15.293 7. 216 2.900 (2.617) - 7.794 1.477 (1.906) - 8.223 Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 - 1.550 - - - - - - - Verdijusteringer og påløpte renter 70 75 - - (120) 115 - - 59 56 Sum rentebærende verdipapirer 17.063 7.441 4.450 (2.817) (120) 8.109 1.677 (1.906) 59 8.279 Note 36 – Annen gjeld og forpliktelser Morbank Konsern 31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) Note 31.12.2021 31.12.2020 Annen gjeld og forpliktelser 75 139 Pensjonsforpliktelser 24 140 75 14 34 Avsetning tap på garantier 9 34 14 18 40 Leverandørgjeld 50 24 60 83 IFRS 16 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 32 78 74 102 129 Annen gjeld 147 111 13 31 Andre påløpte kostnader 41 20 19 30 Feriepenger 46 29 9 16 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 21 13 61 64 Finansielle derivater 17 64 61 372 566 Sum annen gjeld og forpliktelser 621 421 Forpliktelser utenfor balansen 1.913 4.414 Ubenyttede kreditter 4.410 1.908 490 901 Garantier 37 901 490 2.402 5.314 Sum forpliktelser utenfor balansen 5.311 2.397 Pantstillelser 869 414 Verdipapirer pantsatt i Norges Bank 414 869 869 414 Sum pantstillelser 414 869 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202198 Note 37 – Garantier Konsern (Beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Garantiansvar fordelt på garantiformer Lånegarantier 197 160 Betalingsgarantier 465 302 Kontraktsgarantier 113 4 Annet garantiansvar 126 24 Sum garantiansvar 901 490 Garantiansvar fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l. 45 47 Jordbruk/skogbruk 2 1 Produksjon (industri) 92 24 Bygg og anlegg 175 91 Varehandel/hotell og restaurant 105 43 Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. 334 238 Transport og tjenesteytende næringer 140 40 Offentlig forvaltning 7 5 Utlandet og andre 1 1 Sum garantiansvar fordelt på sektor og næring 901 490 Garantiansvar fordelt på geografiske område Vestfold og Telemark 698 311 Viken 139 141 Norge forøvrig 54 28 Utlandet 11 11 Sum garantiansvar fordel på geografiske område 901 490 Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 99 Tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån Konsern (Beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett utsteder 250 250 FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder 50 - FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett utsteder 150 150 FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder 50 - FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder 150 - Påløpte renter 1 1 Verdijusteringer - - Sum ansvarlig lån, tidsbegrenset 651 401 Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 2,1 % 2,4 % Note 38 – Ansvarlig lånekapital Endring ansvarlig lånekapital (beløp i mnok) 31.12.2021 Fusjon 01.06.2021 portefølje Sparebanken Telemark Emittert Forfalt/ innløst 31.12.2020 Emittert Forfalt/ innløst 31.12.2019 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 650 250 150 (150) 400 - - 400 Påløpte renter 1 - - - 1 - - 1 Verdijusteringer - - - - - - - - Sum ansvarlig lånekapital 651 250 150 (150) 401 - - 401 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021100 Note 39 – Nærstående parter Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Lån (beløp i mnok) 2021 2020 Lån utestående pr 01.01. 29 26 Tilgang med fusjon 01.06 15 - Netto lån i perioden (15) 3 Utestående lån per 31.12. 29 29 Renteinntekter 1 1 Resultatført tap ved utlån - 4 Innskudd (beløp i mnok) 2021 2020 Innskudd per 01.01. 57 30 Tilgang med fusjon 01.06 8 - Netto innskudd i perioden 25 27 Innskudd per 31.12. 91 57 Rentekostnader 0,7 0,1 Utstedte garantier - - Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felles kontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til andre nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår. Alle tall er morbank. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 101 Resultat pr Egenkapitalbevis (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Korrigert årsresultat Årsresultat i henhold til årsregnskapet 796 420 - korrigert for renter på fondsobligasjon ført direkte mot EK (11) (9) - korrigert for inntekts-/kostnadsføring via resultat - oveført til/fra FUG (3) 6 Korrigert årsresultat 782 417 Egenkapitaleiernes andel (60,3%) av korrigert resultat 471 228 Årsresultat som er tilordnet selskapets Egenkapitalbeviseiere 471 228 Antall utstedte Egenkapitalbevis (vektet snitt 01.01. til 31.12.2021) 95 63 Resultat pr Egenkapitalbevis 4,94 3,62 Pari verdi 15,00 15,00 Beregning av Egenkapitalbevisbrøk Morbank (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Eierandelskapital Overkursfond 1.778 - Utjevningsfond 2.777 - Avsatt til utbytte 811 537 Sum egenkapitalbeviseirenes kapital 297 - Sum egenkapitalbeviseirenes kapital 5.663 537 Grunnfondskapital/Sparebankens fond 3.532 2.072 Avsatt til gaver 202 - Sum samfunnseid kapital 3.734 2.072 Egenkapital eksklusiv Utbytte, gaver, hybridkapital og annen egenkapital 9.397 2.609 Eierandelsbrøk 60,3 % 20,6 % Samfunnskapital 39,7 % 79,4 % Foreslått utbytte for 2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Foreslått utbytte før offentliggjøring, ikke innregnet som fordeling til eierene i perioden (mnok) 296,7 119,9 Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis (nok) 2,50 1,90 Foreslått utbytte/gaver til samfunnskapitalen (mnok) 195,6 - Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets Egenkapitalbeviseiere (fratrukket eventuelle egne Egenkapital bevis) med et veid gjennomsnitt av antall Egenkapitalbevis gjennom året. Note 40 – Resultat pr. egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021102 Note 41 – Egenkapitalbeviseiere og spredning på egenkapitalbevis Antall % 1. SpareBank 1 Stiftelsen BV 24.141.356 20,3 % 2. Sparbankstiftelsen Telemark-Grenland 18.910.174 15,9 % 3. Sparbankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 10.925.503 9,2 % 4. Sparbankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde 10.273.723 8,7 % 5. VPF Eika Egenkapitalbevis 3.838.504 3,2 % 6. Spesialfondet Borea utbytte 2.456.235 2,1 % 7. Pareto Invest AS 1.771.308 1,5 % 8. Landkreditt Utbytte 1.100.000 0,9 % 9. Melesio Invest AS 928.150 0,8 % 10. Catilina Invest AS 912.032 0,8 % 11. Wenaasgruppen AS 907.432 0,8 % 12. Sanden AS 707.494 0,6 % 13. Foretakskonsulenter AS 621.230 0,5 % 14. Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige 582.614 0,5 % 15. Aars AS 534.737 0,5 % 16. Skogen Investering AS 520.000 0,4 % 17. Salt Value AS 497.211 0,4 % 18. Elgar Kapital AS 468.000 0,4 % 19. Babord AS 421.266 0,4 % 20.Hausta Investor AS 420.000 0,4 % Sum 20 største eiere 80.936.969 68,2 % SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) 188.826 0,2 % Øvrige eiere 37.564.122 31,6 % Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15) 118.689.917 100,0 % Egenkapitalbeviseiere Det var 5.929 egenkapitalbeviseiere per 31.12.2021 og de 20 største var: Egenkapitalbevis eiet av ledende ansatte, styre- og representantskapsmedlemmer Styret: Finn Haugan 30.000 Anne Berg Behring 5.881 Elisabeth Haug 2.700 Hanne Myhre Gravdal 6.871 Heine Wang (Wang Invest AS) 27.000 Jan Erling Nilsen 2.986 Frede Christensen 9.651 Representantskapet: Øystein Beyer 5.570 Ingebjørg Tollnes 2.000 Knut Åge Andersen 313 Inger Kristin Eide 1.749 Anne R. Jørgensen 7.466 Stein Erik Amlie 7.465 Halvor Aarnes 36.699 Reidun Sundal 15.094 Iver A. Juel 340.506 Sindre Iversen (Espedal & Co AS) 257.752 Bjørn Hellevammen 19.004 Hallgeir Skogen 95.113 Gro Aakre (AAJ AS) 11.262 Morten Wexels 2.986 Egil Stokken 340 Konsernledelsen: Per Halvorsen 13.687 Geir Å. Hansen 9.464 Lasse Olsen 17.363 Arent Kr Anfinsen 7.465 Marianne S. Evensen 7.574 Roar Snippen 20.463 Johan Hjerkinn 2.481 Marianne Thorsdal 8.827 Tonje Stormoen 9.620 I forbindelse med sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark er eierandelskapitalen forhøyet med 676,3 mnok ved utstedelse av 45.089.995 nye egenkapitalbevis herav 37.116.986 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark og 7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland, som vederlag for virksomheten som er overtatt fra Sparebanken Telemark. Det er også registrert forhøyelse av eierandelskapitalen med 157,5 mnok ved konvertering av grunnfondskapital til eier- andelskapital ved utstedelse av 10.498.569 nye egen- kapitalbevis til SpareBank 1 Stiftelsen BV se note 3 for ytterligere omtale. Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 1.780,3 mnok fordelt på 118.689.917 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per. egenkapitalbevis. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 188.826 egenkapitalbevis per utgangen av kvartalet. Egenkapitalbevisene er bevis i all egenkapitalbevis som SpareBank 1 BV eide i Sparebanken Telemark og vice versa før sammenslåingen. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 103 Proformaresultater, balanse og nøkkeltall for 2021 og 2020 er resultater, balanse og nøkkeltall for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i denne perioden slik at resultatene for perioden kun er slått sammen. Konsern (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Renteinntekter 1.525 1.713 Rentekostnader 408 611 Netto renteinntekter 1.117 1.102 Provisjonsinntekter 612 555 Provisjonskostnader 37 38 Andre driftsinntekter 257 235 Netto provisjons- og andre inntekter 831 752 Utbytte 41 52 Netto resultat fra eierinteresser 168 152 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 179 (5) Netto resultat fra finansielle eiendeler 388 200 Sum netto inntekter 2.336 2.054 Personalkostnader 605 536 Andre driftskostnader 444 401 Sum driftskostnader 1.050 937 Resultat før tap og skatt 1.286 1.117 Tap på utlån og garantier 86 66 Resultat før skatt 1.200 1.050 Skattekostnad 197 212 Resultat før øvrige resultatposter 1.004 839 1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten Note 42 – Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall Sammendratte resultater (proforma) 1) SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021104 Sammendratte balanse og nøkkeltall (proforma) 1) Konsern (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 10,6 % 9,5 % Rentenetto ekskl. renter FO 1,54% 1,63% Kostnadsprosent 44,9 % 45,6 % Balansetall Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak 88.105 82.927 Brutto utlån til kunder på balanse 62.771 58.128 Utlån overført til kredittforetak 25.334 24.799 Utlånsvekst siste 12 mnd 6,2 % 7,9 % Innskudd fra kunder 46.212 43.579 Innskuddsdekning på balanse 73,6 % 75,0 % Innskuddsdekning inkl. kredittforetak 52,5 % 52,6 % Innskuddsvekst siste 12 mnd 6,0 % 7,5 % Forvaltningskapital 74.911 70.155 Forvaltningskapital inkl. kredittforetak 100.245 94.954 Egenkapital ekskl. hybridkapital 9.750 8.947 Bemanning Antall årsverk 533,2 539,1 herav morbank 37 7, 8 380,4 1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten Note 43 – Hendelser etter balansedagen Styret besluttet i januar 2022 å tilby sluttpakker til samtlige ansatte i banken født i 1960 eller tidligere. Dette som et ledd i å realisere forventede synergi- effekter i forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Tilbudet omfatter 45 ansatte og frist for aksept er satt til 28. februar 2022. Ved 100 % aksept vil engangskostnad for banken utgjøre ca 45 mill. kroner SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 105 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021106 Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 01. januar til 31. desember 2021, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskaps- standarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhets- faktorer foretaket står ovenfor. Erklæring fra styrets medlemmer og konsernsjef Sandefjord, 1. mars 2022 Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge Hanne Myhre Gravdal Ansattes representant Finn Haugan Styrets leder Elisabeth Haug Jan Erling Nilsen Heine Wang Anne Berg Behring Nestleder Frede Christensen Ansattes representant Per Halvorsen Konsernsjef SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 107 Alternative resultatmål SpareBank 1 Sørøst-Norge presenterer alternative resultatmål (APM’er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM’er er inkludert i rapporter for å gi innsikt og forståelse for konsernets resultatoppnåelse, og representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer selskapene og aktivitetene i konsernet. APM’er er ikke ment å erstatte eller over- skygge regnskapstallene. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alterna- tive resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge sine alternative resultatmål er presentert i oversikten over hoved-/ nøkkeltall samt i styrets beretning. Alle APM’ene er presentert på egen side sammen med årsrapporten og viser sammenlignbare tall. https://www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/finansiell-info/kvartals-og-aarsrapporter.html SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021108 Revisjonsberetning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021108 KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 109 KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021110 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 2 Vi har vært SpareBank 1 Sørøst-Norges revisor sammenhengende i 13 år fra valget på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger , note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Forventet kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 168 for morselskapet og konsernet per 31.12.2021. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 95 for morselskapet og konsernet per 31.12.2021. For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • sannsynlighet for mislighold (PD), • tap ved mislighold (LGD), • eksponering ved mislighold (EAD), • definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • vekting av ulike framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: • identifisering av kredittforringede engasjementer, Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap. Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: • at beregningen av PD, LGD og EAD som inngår i ECL-modellen er korrekt • at datagrunnlaget som benyttes i ECL- modellen er korrekt, og • at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9 Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist, evaluert resultatene i disse rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL. For å utfordre ledelsens estimater og forventninger som er lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for trinn 1 og 2 har vi: • evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer, • vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede engasjementer har vi utfordret ledelsens estimater ved å vurdere størrelse på kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser. For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 111 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 2 Vi har vært SpareBank 1 Sørøst-Norges revisor sammenhengende i 13 år fra valget på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Forventet kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 168 for morselskapet og konsernet per 31.12.2021. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 95 for morselskapet og konsernet per 31.12.2021. For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • sannsynlighet for mislighold (PD), • tap ved mislighold (LGD), • eksponering ved mislighold (EAD), • definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • vekting av ulike framtidsrettede makroøkonomiske scenarioer For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: • identifisering av kredittforringede engasjementer, Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap. Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra uavhengig revisor som har vurdert: • at beregningen av PD, LGD og EAD som inngår i ECL-modellen er korrekt • at datagrunnlaget som benyttes i ECL- modellen er korrekt, og • at ECL-modellen beregner tap i overenstemmelse med kravene i IFRS 9 Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår spesialist, evaluert resultatene i disse rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre utført egne handlinger for å påse at det ikke foreligger avvik i datagrunnlaget som kan medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL. For å utfordre ledelsens estimater og forventninger som er lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for trinn 1 og 2 har vi: • evaluert bankens benyttede definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko og bankens vekting av ulike scenarioer, • vurdert modellberegnede forventede kredittap mot sammenlignbare banker og vår kjennskap til bransjen. For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede engasjementer har vi utfordret ledelsens estimater ved å vurdere størrelse på kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier mot interne og eksterne verdsettelser. For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 3 • forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerheter. På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, kompleksiteten av modellberegningene og graden av ledelsens skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. tapsvurdering, har vi dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som er kredittforringet ved bruk av eksterne kredittopplysninger og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. 2. IT-systemer og applikasjonskontroller Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming SpareBank 1 Sørøst-Norge er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for konsesjonspliktige virksomheter. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: • om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og • om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021112 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 4 3. Virksomhetssammenslutning med Sparebanken Telemark Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 samt i innledningen til styrets årsberetning. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Den 1. juni 2021 fullførte SpareBank 1 BV virksomhetssammenslutningen med Sparebanken Telemark, der SpareBank 1 BV er overtakende part i fusjonen. SpareBank 1 BV foretok samtidig en navneendring til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og måling, samt tilhørende informasjon i noter. For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter. Vurderingen bestemmer størrelsen på negativ goodwill i transaksjonen. Følgelig krever transaksjonen betydelig oppmerksomhet gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy grad av revisorskjønn. Ved vår gjennomgang har vi blant annet: • lest avtalen om virksomhetssammenslutningen og på den bakgrunn vurdert verdsettelsen av vederlaget, • kontrollert ledelsens verdsettelse og identifisering av mer-/mindreverdier mot rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets, • gjennomgått finansiell Due Diligence rapport utarbeidet av Deloitte, • kontrollert innregning av transaksjonen, herunder egenkapital effekten, og påfølgende behandling av beregnet negativ goodwill mot oppkjøpsanalysen og; • vurdert om noteinformasjonen som omhandler virksomhetssammenslutningen er dekkende. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om virksomheten og samfunnsansvar. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 113 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 4 3. Virksomhetssammenslutning med Sparebanken Telemark Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 samt i innledningen til styrets årsberetning. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Den 1. juni 2021 fullførte SpareBank 1 BV virksomhetssammenslutningen med Sparebanken Telemark, der SpareBank 1 BV er overtakende part i fusjonen. SpareBank 1 BV foretok samtidig en navneendring til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og måling, samt tilhørende informasjon i noter. For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter. Vurderingen bestemmer størrelsen på negativ goodwill i transaksjonen. Følgelig krever transaksjonen betydelig oppmerksomhet gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy grad av revisorskjønn. Ved vår gjennomgang har vi blant annet: • lest avtalen om virksomhetssammenslutningen og på den bakgrunn vurdert verdsettelsen av vederlaget, • kontrollert ledelsens verdsettelse og identifisering av mer-/mindreverdier mot rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets, • gjennomgått finansiell Due Diligence rapport utarbeidet av Deloitte, • kontrollert innregning av transaksjonen, herunder egenkapital effekten, og påfølgende behandling av beregnet negativ goodwill mot oppkjøpsanalysen og; • vurdert om noteinformasjonen som omhandler virksomhetssammenslutningen er dekkende. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om virksomheten og samfunnsansvar. Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 5 Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021114 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 6 avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 5967007LIEEXZX4VQO21-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket). Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet. Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 1. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 115 Presentasjon av konsernledelsen Per Halvorsen (1962) – Konsernsjef Per Halvorsen har vært konsernsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge siden etableringen og sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark. Han er utdannet fra Handelshøyskolen BI/Norges Markedshøyskole. Halvorsen har vært adm. direktør i Sparebanken Telemark siden 2006 og ledet banken gjennom fire fusjoner og en børsnotering (2018). Han har mange års erfaring fra leder- stillinger i Vesta Liv/Skandia (i dag Nordea Liv) og Vital Forsikring ASA (i dag DnB Liv). Han har bred styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1-alliansen, Samarbeidende Sparebanker (Samspar), EiendomsMegler 1 Telemark og SpareBank 1 Forsikring, samt styremedlem i BN Bank, SpareBank 1 Markets og EiendomsMegler 1 Næringsmegling. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 13.687 Geir Årstein Hansen (1959) – Viseadministrerende direktør Geir Årstein Hansen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance Management. Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger, innenfor mange områder. Før dette har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning. I tillegg til å være visekonsernsjef har han i dag ansvar for finans- og kredittstyringsområdet. Han har bred erfaring fra styrearbeid i konsernet, og er i dag varamedlem i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 Samspar AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.464 Roar Snippen (1963) – Konserndirektør økonomi og analyse Roar Snippen har 30 års erfaring fra finansnæringen med ulike stillinger. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO), og har revisjonsutdannelse fra Høgskolen i Sørøst-Norge, samt Solstrandprogrammet. Han arbeidet i Storebrand i perioden 1998 til 2006 som direktør med ansvar for strategisk risikostyring og investeringsstrategi. Fra 2006 var han administrerende banksjef i Holla og Lunde Sparebank, og etter fusjonen i 2012 med Sparebanken Telemark var han banksjef Økonomi og finans. Roar Snippen har flere års erfaring som styremedlem i Eika Forvaltning, og er i dag styremedlem i Skagerak Maturo Seed AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 20.463 Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge 6 avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 5967007LIEEXZX4VQO21-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket). Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet. Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 1. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021116 Lasse Olsen (1975) – Konserndirektør personmarkedet Lasse Olsen er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi og ledelse. Han har 18 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning, fagspesialist og ledelse. Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i person- markedsdivisjonen. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked i SpareBank 1 BV i november 2015. Lasse Olsen er i dag styreleder i EiendomsMegler 1 BV. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 17.363 Marianne Sommero Evensen (1970) – Konserndirektør risikostyring, compliance og konsernadministrasjon Marianne Sommerro Evensen er statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar innenfor bedriftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsern- administrasjonen. Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet i KPMG og Møller & co, både som manager og fagansvarlig. Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere som styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.574 Arent Anfinsen (1970) – Konserndirektør bedriftsmarkedet Arent Anfinsen er utdannet siviløkonom og MBA fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Han har vært leder for bedriftsavdelingen i Sparebanken Telemark siden 2012 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Han har erfaring fra lederstillinger i Storebrand og Statens Pensjonskasse, samt finansiell kompetanse fra stillinger i DnB Markets og Vital. Han har styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS og styremedlem i Eiendomsmegler 1 Næringsmegling. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.465 Marianne Thorsdal (1963) – Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling Marianne Thorsdal har pedagogisk utdanning og samfunnsfaglig mastergrad med spesialisering innen ledelse og arbeidshelse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg enkeltfag innen jus, økonomi og personalfag fra BI og Universitetet i Oslo (UiO). Hun har lang erfaring fra statlig og privat sektor, bl.a. Helse Sør, Høgskolen i Telemark og IKEA Norge. Hun ble ansatt som banksjef HR og Organisasjon i Sparebanken Telemark i 2012 i forbindelse med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Hennes kjerneområder er ledelse, kultur, kommunikasjon og kompetanse. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.827 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 117 Johan Hjerkinn (1970) – Konserndirektør forretnings- og organisasjonsutvikling Johan Hjerkinn er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen samt NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse». Han har 20 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-2017) hvorav 15 år som leder med blant annet ansvar for strategi og større endringsprosjekter i DNB. Ble ansatt i SpareBank 1 BV i mai 2017. Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08). Han har p.t ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.481 Tonje Stormoen (1965) – Konserndirektør forretningsstøtte Tonje Stormoen er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i markedsføring og internasjonal ledelse. Har tilleggsutdanning i endringsledelse og prosjektledelse. Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i Intrum Justitia AS, avdelingsbanksjef, leder for forretningsutvikling og markedsdirektør i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. Ansatt i SpareBank 1 BV fra 2017. Har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media og inkasso. Har p.t ingen styreverv. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.620 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021118 Presentasjon av styret Finn Haugan (1953) – Styreleder Finn Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. Siden 1991 har han vært konsernsjef/administrerende direktør i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge). Har tidligere sittet i ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank, sist som viseadministrerende direktør 1989–1991. Haugan har de senere årene hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen, bl.a. ivare- tatt roller som styreleder i SpareBank 1 Gruppen AS, Bankenes Sikringsfond, Finans Norge og Sparebankforeningen. I dag er han styreleder i Sinkaberg-Hansen AS Fiskeoppdrett, Norbit ASA, Forte Fonds- forvaltning AS, SOLON Eiendom AS og Elekt AS, samt styrets nestleder i LL Holding, og styremedlem i Okea ASA. Leder av Godtgjørelsesutvalget og Risikoutvalg. Deltaker i Revisjonsutvalget. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 30.000 Anne Berg Behring (1964) – Nestleder Anne Berg Behring bor i Porsgrunn, og har en bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Hun var styreleder i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Berg Behring er administrerende direktør i Coop Sørøst SA (tidligere Coop Vestfold og Telemark SA), og har bred erfaring fra detaljhandel, eiendom og styrearbeid i Coop Norge. Hun er styremedlem i COOP Norge SA. Deltaker i Godgjørelsesutvalget og Risikoutvalg. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 5.881 Elisabeth Haug (1977) – Styremedlem Elisabeth Haug bor i Oslo og er utdannet sivilmarkedsfører fra BI. Hun har strategisk og operativ ledererfaring fra digitale teknologiselskaper som Vipps, der hun først var nestsjef og deretter leder av det nystartede Vipps Mobil AS. Haug var administrerende direktør i mCash før fusjonen mellom mCASH og Vipps i 2017. Tidligere har hun innehatt ledende stillinger i FINN og Schibsted. I dag er hun administrerende direktør i nettapoteket Farmasiet AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.700 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 119 Jan Erling Nilsen (1979) – Styremedlem Jan Erling Nilsen bor i Porsgrunn. Han er utdannet master i regnskap og revisjon fra BI og master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har vært styremedlem i Sparebanken Telemark siden 2017. Nilsen jobber med forretningsutvikling i egen virksomhet og var før dette COO/CFO i Movement Group AS fra 2015 til 2021 og COO/CFO i Borgestad ASA fra 2013 til 2015. Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra EY i perioden 2006 til 2013. Leder av Revisjonsutvalget. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.986 Heine Wang (1963) – Styremedlem Heine Wang bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv inkludert tidligere president i NHO. Han har vært konsernsjef i Nokas, en virksomhet han har vært med å bygge opp, som i dag har en omsetning på ca. 8,3 milliarder og 17.000 ansatte i seks land. Wang har vært styremedlem og nestleder i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015 og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV, der han også ble nestleder i styret. Deltaker i Revisjonsutvalget og Risikoutvalg. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 27.000 Frede Christensen (1961) – Styremedlem ansattrepresentant Frede Christensen bor i Skien, og er Diplomøkonom fra BI i bankfag. I tillegg har han eksamen fra Norges Fondsmeglers Forbunds autorisasjonsordning. Han har 40 års bred bankerfaring, og har vært leder for Verdipapirforetaket til Sparebanken Telemark siden 2007. Christensen har også vært leder for Prosessteam Plassering i SpareBank 1 Alliansen og i Samarbeidende SpareBanker (SamSpar). I dag jobber han som kapitalrådgiver. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.651 Hanne Myhre Gravdal (1964) – Styremedlem ansattrepresentant Hanne Myhre Gravdal bor i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg utdanning i styrekompetanse fra BI. Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som filialleder i Sparebanken Øst. Gravdal har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior plasseringsrådgiver i privatmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet i kommunestyret og formannskapet i Lier. Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2011. Deltaker i Godtgjørelsesutvalget. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 6.871 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021120 Styrende organer Representantskap Innskytervalgte representanter Lars Ole Bjørnsrud, leder Øystein Beyer, nestleder Ingebjørg Tollnes Helge Standeren Tom Mello Kristin Storhaug Ellen Mette Oredalen Knut Åge Andersen Thale Knudsen Karl Arne Lia, varamedlem Kjell E. Nilsen, varamedlem Inger Joh. Toset, varamedlem Egenkapitalbeviseieres representanter Bjørn R. Hellevammen Iver A. Juel Bjørn Solheim Sindre Iversen Reidun Sundal Hallgeir Skogen Gro Aakre Morten Wexels Egil Stokken Gjertrud Eide, varamedlem Jørn Pettersen, varamedlem Christine Lindefjell, varamedlem Ansattevalgte representanter Inger Kristin Eide Hege V. Simonsen Tom Sørensen Anne Rundtom Jørgensen Stein Erik Amilie Halvor Aarnes Bente Melum Svendsen, varamedlem Hanne Grøtterød, varamedlem Valgkomitéen Jan Terje Olsen, leder Svein Aaser Lars Ole Bjørnsrud Tom Sørensen Bjørn Solheim Helge Standeren Anne Rundtom Jørgensen Styret Finn Haugan, leder Anne Berg Behring, nestleder Elisabeth Haug Heine Wang Jan Erling Nilsen Hanne Myhre Gravdal, ansattrep. Frede Christensen, ansattrep. Lene Marie Aas Thorstensen, varamedlem Gisle Fauskanger, varamedlem Helga Marie Finsveen, varamedlem ansattrep. Geir A. Vestre, varamedlem ansattrep. Revisjonsutvalg Jan Erling Nilsen, leder Finn Haugan Heine Wang Risikoutvalg Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Heine Wang Godtgjørelsesutvalg Finn Haugan, leder Anne Berg Behring Hanne Myhre Gravdal SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 121 Ekstern revisor KPMG AS v/statsaut. revisor Svein Arthur Lyngroth Internrevisjon Ernst & Young AS v/statsaut. revisor Kjetil Kristensen Oversikt styremøter 2021 2021 Antall møter Styret 29 Styrets underutvalg; Godtgjørelesutvalget 9 Revisjonsutvalget 5 Risikoutvalget 6 ) fra 1.januar til 1. juni er møter avholdt i SpareBank 1 BV medtatt i oppstillingen. Styret - sentrale saker 2021 For- behandlet i styrets underutvalg GU,RU,RI Styremøter 2021 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Q1 Q2 Q3 Q4 Transaksjon og implementering sammenslåing av Sparebanken Telemark/SpareBank 1 BV Rep. skaps beslut- ning 25. mars Juridisk dato for sam- men- slåing 1. juni Fusjonsimplementering Transaksjon og implementering sammenslåing av SpareBank 1 Sørøst- Norge og SpareBank 1 Modum Inten- sjons- avtale 15. sept Rep. skaps beslut- ning 16. des. Konsernstrategi 2022-2025, vedtatt 7 strategiske intitativ; Bærekraft, Kundeorientering, Styrke topplinjen, Data og innsiktsdrevet, Attraktiv arbeidsplass, Kvalitet, Ambisjoner som regionbank Etablerte strategiprosjekt - vurderte rammebetingelser, fikk oversikt over nåsituasjon og etablerte målbilde Strate- gi be- sluttet Finansielle prognoser og likviditets- og kapitalbehovsberegninger - ICAAP/ILAAP/MREL RI Etiske retningslinjer, policyer for virksomhetsstyring, bærekraft, risiko og kapitalstyring inkl beredskaps- planer (fastsettelse av risikovilje) RI,GU Justerte policyer og fullmakter ifb med sammen- slåingen Behandlet og besluttet policydokumenter for sammenstilt konsern gjeldende for 2022 Faste agendapunkter; Agenda, protokoll, habilitet, konsernsjefs orientering og driftrapportering Bærekraft-, risiko-, compliance- og hendelsesrapportering RI Q4 Q1 Q2 Q3 Måloppfølging via balansert målekort Q4 Q1 Q2 Q3 Offisiell finansiell rapportering RI/RU Q4 2020 Q1 Q2 Q3 Plan og rapportering fra ekstern- revisor Q4 plan - årsrap- port Q1 Q2 Q3 Plan og rapportering fra intern- revisor plan - årsrap- port halvårs- rapport Årsrapport styring og kontroll (ledelsesrapportering internkontroll) RI Årsrapport bærekraft Godtgjørelser rapportering av etterlevelse og fastsettelse av godtgjørelse til ledelse GU Styrets årsplan, Styrets retningslinjer og instrukser for underutvalg Vedtatt i fb med sammen- slåing for 2022 Valg til styrets underutvalg Styrets og underutvalgenes årlige egenevaluering GU - godtgjørelsesutvalg RU- Revisjonsutvalg RI- Risikoutvalg Styrets aktiviteter 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021122 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 123 Eierstyring og selskapsledelse Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eier- styring og selskapsledelse. Rapporten er omtalt i eget avsnitt i årsberetningen, mens den fullstendige rapporten ligger publisert på bankens hjemmeside www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021124 TEMA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG DEFINISJON AV RISIKOVILJE OG RISIKOEVNE Oversikt Gi en helhetlig oversikt over konsernets sentrale risikoer Risikoevne Synliggjøre konsernets risikoevne definert som; Totaleksponering som konsernet kan stå imot før det går inn i en gjenopprettingssituasjon (recovery) og må: • Iverksette vesentlige korrigerende og eller begrensende tiltak • Gjennomføre en uønsket endring av forretningsmodell Risikovilje Definere hvilken risiko konsernet er villig til å ta for å nå strategiske mål, slik de er definert i forretningsstrategien. Rammer for risikovilje settes med utgangspunkt i; • Maksimal ønsket risikoeksponering settes ut fra et lønnsomhets- og tapsperspektiv, hvor bærekraft og opprettholdelse av konsernets omdømme og tillit også står sentralt. • Risikoviljen er vurdert både med hensyn til aggregert nivå av total risikoeksponering, eksponering i enkeltrisikoer og gjennomførte stresstester. Styring og kontroll Definere prosesser for styring og kontroll av de ulike risikoene Roller og ansvar Definere ansvar og roller Risikostyring og internkontroll Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og den skal samtidig bidra til å sikre bærekraftig utvikling, finansiell stabilitet og for- svarlig formuesforvaltning. Overordnet Policy for bærekraft, compliance-risiko og kapitalstyring Virkeområde Policyen omfatter konsernet, herunder både morbank, datterselskaper, samt tilknyttet virksomhet og felles- kontrollert virksomhet, der det er aktuelt og relevant. Formål og definisjon av risikovilje og risikoevne Policyen med underliggende dokumenter er retnings- givende for arbeidet med risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den definerer hvilken risiko konsernet er villig til a ta for a nå sine strategiske mål, samt hvordan risikoen skal styres og følges opp. For- målet med policyen er oppsummert i tabellen nedenfor. Dette skal sikres ved at det er etablert: • En tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av etisk adferd og høy bevissthet om bærekraft og innarbeidet risikostyring. • En forståelse av lønnsomhet i et bærekraft- og risikoperspektiv som sikrer god kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. • En god kultur for risikoanalyse og kontinuerlig forbedring som sikrer at uventede enkelthendelser ikke skader konsernets finansielle stilling i alvorlig grad • Strukturer som sikrer at en til enhver tid driver virksomheten i samsvar med lov og regulatoriske krav. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 125 # RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE 1 ESG risiko Lav til moderat Konsernet har utarbeidet en bærekraftstrategi som tydelig signaliserer at konsernet ønsker å være en pådriver på bærekraftsområdet. Konsernet har forpliktet seg til å følge: • Global Reporting Initiative (GRI) • TCFD -Task Force on Climate related Financial Disclosures Initiativ som støttes av SpareBank1 Sørøst-Norge: • FNs Global Compact • Prinsippene for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål Konkretisering av mål og risikovilje/rammer innenfor bærekraft- området er inntatt i de underliggende policydokumentene for de ulike risikoområdene. 2 Forretningsrisiko Lønnsomhet Lav Lønnsomheten skal være tilstrekkelig til å bidra til at konsernet opprett- holder en soliditet som bygger oppunder konsernets langsiktige mål og samtidig gir eierne en forsvarlig avkastning på investert kapital. 3 Kredittrisiko Konsentrasjons- risiko Lav til moderat Konsernet skal innvilge kreditter og styre kredittporteføljen innenfor akseptable risikonivåer, som tilsier at hovedtyngden av person- og bedriftsmarkedsporteføljen skal ha lav til moderat risiko basert på misligholds sannsynlighet og tapsrisiko. Konsernet skal ha en god kredittkultur og ledelsesfokus på styring av kredittrisiko gjennom overvåking, måling og sikre etterlevelse av etablerte kredittprosesser og definert risikovilje. Kredittporteføljene skal være tilfredsstillende differensiert sett opp mot risiko for konsentrasjon innenfor sektor, bransje, geografisk området og størrelse det enkelte kundeengasjement. 4 Markedsrisiko Lav Konsernets skal i sin virksomhet prioritere risikotaking knyttet til utvikling av lokalsamfunnet ved bidrag til leveranse av kredittprodukter i person- og bedriftsmarkedet og ved dette er det fastlagt at risikoen knyttet til finansiell risikotaking skal være lav. Konsernet skal søke å ha verdipapirer med god rating og omsettelighet. Aksje- Rente- og motpartsrisikoen skal være lav og skal fordeles på ulike utstedere og motparter for å redusere tapspotensialet som følge av eventuelle mislighold. Oppfølgning Risikorammene følges opp med løpende rapportering av status opp mot rammer. Hvor det blant annet frem- går; • Definering av ansvarslinjer for de ulike risiko- områdene med tilhørende risikorammer • krav til rapportering ved avvik • Ved negativ utvikling krav til å vurdere og implementere avhjelpende tiltak. Risikovilje Konsernets risikovilje er definert både fra et kvalitativt og et kvantitativt ståsted. Konsernets kvalitative risikovilje er overordnet presentert i tabellen nedenfor. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021126 # RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE 5 Likviditets- og finansieringsrisiko Lav Konsernet har en lav risikoprofil på likviditetsrisiko der ingen enkelt- hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. For å sikre dette er rammene satt slik at det er tilstrekkelig buffer mot minste regulatoriske nivåer, samt en tilstrekkelig overlevelsesperiode i et stresset scenario. Soliditet og kapi- talallokering Systemrisiko Rating Konsernets skal fremstå som riktig kapitalisert i forhold til risikonivå, regulatoriske krav og markedets forventning til soliditet. I en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag skal konsernet ha en soliditet til å tåle å gå med underskudd/betydelig svekkede resultater over en tre- årsperiode. Konsernet skal ha tilstrekkelig buffere til å kunne sikre tilbud av finansielle tjenester i konsernets region når uforutsette hendelser som utfordrer finansiell stabilitet inntreffer. Dette for å bidra til å redusere negative virkninger på produksjon og sysselsetting, Konsernet skal ha rating på linje med sammenlignbare sparebanker i Norge 6 Eierrisiko Lav Det er sentralt forutsetning for måloppnåelse at konsernet er en del av SpareBank1 alliansen, banksamarbeidet og Samspar. Ved vurderingen av strategiske eierposter legges det også vekt på å vurdere avkastnings- forventinger opp mot kapitalbinding. 7 Operasjonell risiko Lav Konsernet skal ha en lav risikoprofil for operasjonell risiko, kvantifisert og fulgt opp i forhold til forhåndsdefinerte hendelseskategorier. 8 Forsikringsrisiko Lav til moderat Som eier i forsikringsvirksomhet: Forsikringsrisiko oppstår som følge av og er knyttet til eierskapet i SpareBank1 gruppen og ved dette indirekte eierskap i Fremtind. Intern forsikringsrisiko i konsernet: De identifiserte største risikodriverne for konsernet blir bearbeidet hvor det blant annet vurderes sannsynlig- het for at risikoene kan inntreffe, og hvilken konsekvens som kan oppstå dersom den inntreffer. Konsekvens blir beregnet som et økonomisk beløp. Tallene for sannsynlighet og konsekvens som legges inn for hver risiko- driver utgjør grunnlaget for beregningen av forventet og uventet tap (standardavvik). For hver risikodriver gjøres en vurdering av forsikrings- dekningen for de ulike risikoene. I tillegg gjøres det en vurdering av tillitt til implementerte risikoreduserende kontrolltiltak. Samlet vil internkontroll- tiltak og forsikringsdekning gi risikoreduserende økonomisk konsekvens som skal være lav. Samlet risikovilje Lav til moderat Samlet skal konsernet ha lav til moderat risiko basert på overordnet. Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen opera- sjonaliseres gjennom kvantitativt definerte risikorammer og måltall innenfor hvert av de definerte risikoområdene. Dette setter videre retning for underliggende styrende dokumenter. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 127 Organisering, gjennomføring og oppfølging SpareBank 1 Sørøst-Norge har i flere år, både i egen regi og gjennom samarbeid i SpareBank 1-alliansen, lagt ned store ressurser i å utvikle effektive prosesser for a identi- fisere, måle og styre risiko. Konsernets organisering skal underbygge, og være i tråd med, regulatoriske krav og interne ambisjoner knyttet til risikostyring og intern- kontroll. Det er etablert en modell med tre forsvarslinjer. Dette er nærmere illustrert og beskrevet i modellen nedenfor. Styret • Har overordnet ansvar for forsvarlig organisering, herunder at krav til forsvarlige styrings- og kontrollsystemer etableres. • Skal fastsette retningslinjer for styring av risiko, herunder rammer for risikovilje. Konsernsjef • Har ansvar for daglig ledelse iht. instruks gitt av styret. • Sørge for at risikostyring og internkontroll er iverksatt på en betryggende måte. Ekstern revisor Tilsynsmyndigheter 1. forsvarslinje Forretningsområder og fagavdelinger • Sørge for å etablere tilstrekkelig intern- kontroll av prosesser og aktiviteter innenfor organisasjonen • Gjennomføre kontrollaktiviteter • Rapportere hendelser og avvik og sette tiltak 2. forsvarslinje Risikostyring og compliance • Gi råd og veilede 1. linje • Overvåke, kontrollere og vurdere intern- kontroll og risiko • Rapportere, informere og gi anbefalinger til ledelse og styret 3. forsvarslinje Internrevisor • Uavhengige vurderinger av styring og kontroll • overvåker at risikostyrings- prosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021128 Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge har ansvaret for å vedta en forsvarlig risikovilje/profil, soliditet og av- kastningsmål, overordnede rammeverk for bærekraft, compliance, risiko- og kapitalstyring, inkludert IRB- systemet, og risikomodeller generelt. Styret er videre ansvarlig for a vedta risikorammer og fullmakter samt ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process), ILAAP (internal liquidity adequacy assessment process) og MREL (minimum requirement for own funds an eligible liabilities) med tilhørende vurdering av forsvarlig soliditet, finansiering og likviditet sett opp mot konsernets risikoeksponering, beredskap, herunder ivareta regulatoriske krav. Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrekkelig kommunisert og implementert i hele konsernet. Styret skal videre forsikre seg om at rammeverket følges opp med tilstrekkelig autoritet og ressurser. Styrets opp- gaver er formalisert i en egen plan som oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret prioriterer og ivaretar tillagte sentrale oppgaver på en tilfredsstillende måte. Risikoutvalget som ett av styrets arbeidsutvalg, er ansvarlig for innledende behandling av tema relatert til bærekraft, compliance, risikostyring, kapitalstyring og internkontroll mv. for endelig styrebehandling og -godkjenning. Dette innbefatter blant annet prosesser knyttet til ICAAP, ILAAP, MREL og validering av kreditt- modeller, risikovilje og risikorapportering. Konsernsjef har ansvaret for å etablere gode strukturer for å ivare bærekraft-, compliance-, risiko- og kapitalsty- ring. Dette betyr at konsernsjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i kon- sernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Konsern- sjef er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Internkontroll og lederbekreftelse Internkontrollen baserer seg på COSO-rammeverket (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions) som inneholder fem nivåer: 1. Kontrollmiljø: Omfatter menneskene i virksomheten, herunder deres individuelle egenskaper og integritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse, samt hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi, lederstil og driftsform inngår også i kontrollmiljøet. 2. Risikovurdering: Vurdering av interne og eksterne forhold som påvirker måloppnåelsen. 3. Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer som skal sikre at risikoer reduseres og håndteres på en effektiv måte. 4. Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som sikrer at relevant informasjon identifiseres og kommuniseres i tide. 5. Overvåking: Prosesser for a sikre at internkontrollen er hensiktsmessig definert og gjennomført, og at den er effektiv og tilpasningsdyktig. Kontrollmiljø Risikovurdering Kontrollaktiviteter Overvåkning Informasjon Kommunikasjon SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 129 De fem nivåene skal bidra til at konsernet når sine strate- giske mål gjennom god risiko- og virksomhetsstyring. COSO-rammeverket er etablert i tråd med konsernets øvrige prinsipper for bærekraft, risiko- og kapitalstyring, hvor kontinuerlig forbedring, effektivitet i driften, pålitelig finansiell rapportering, og etterlevelse av lover og regler er viktige aspekter. Direktører, ledere av forretningsenheter, kontroll-, fag- og støttemiljøer avgir årlig en rapport som synliggjør hvordan risikostyringen og intern kontroll innenfor deres ansvarsområder er gjennomført (Lederbekreftelsen). Hensikten med den årlige lederbekreftelsen er å: • Gi styret og konsernledelsen en oppsummering av gjennomføringen av internkontrollen og risiko- styring. • Kartlegge konsernets styrker og svakheter innen internkontroll og risikostyring, slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. • Legge grunnlaget for et aktivt engasjement og forståelse rundt internkontroll og risikostyring blant ledere på alle nivå i konsernet. Rapporteringen skal benyttes aktivt i en leder- utviklings- prosess, som skaper økt forståelse for viktigheten av god risikostyring og kvalitet. For IT-området (informa- sjonsteknologi) brukes COBIT-rammeverket (Control Objectives for Information and Related Technology) som grunnlag for intern kontroll og risikostyring. COBIT er et rammeverk som skal sikre helhetlig styring og kontroll innenfor tre sentrale områder: • Interne og regulatoriske krav og kontroller. • Tekniske problemstillinger og utfordringer. • IT-risiko Rammeverket forener anerkjente IT-standarder og beste praksis med øvrige over-ordnede og strategiske mål. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 131 Eierandelskapitalen til SpareBank 1 Sørøst-Norge ut- gjorde 1.778 mill. kroner per utgangen av året fordelt på 118 689 917 egenkapitalbevis, hvert pålydende 15 kroner. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og antall eiere per 31.12.21 var 5.929 (4.218). Av bankens eiere er 98,8 (96,6) % norske eiere, herav 54,1 (38,9) % sparebank- stiftelsene (ref kapittel 3.7.0) I note 40 finnes en oversikt over egenkapitalbevis eid av bankens ledere og tillitsvalgte. Tabellen nedenfor inne- holder informasjon over de 20 største eierne, samt endringen i deres beholdning det siste året. Endringene i antall bevis for sparebankstiftelsene skyldes fusjon og tilhørende emisjon i forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021. Det ble da utstedt 55.588.564, nye egenkapitalbevis herav 10.498.569 til SpareBank 1 Stiftelsen BV og 7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Tele- mark – Grenland og 37.116.986 egenkapitalbevis til øvrige eiere i Sparebanken Telemark. Det innebar at ett egen- kapitalbevis i Sparebanken Telemark ble byttet med ca. 3,41 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Egenkapitalbevis SpareBank 1 Sørøst-Norge har to eiergrupperinger: eiere av de børsnoterte egenkapitalbevisene (eierandels- kapital) og den samfunnseide kapitalen (grunnfondskapital). Ved årsskiftet utgjorde egenkapitalbevisene 60,3 % (eierandelsbrøken) av bankens egenkapital, mens 39,7 % var samfunnseid. Eier 31.12.2021 31.12.2020 Endring antall siste år SpareBank 1 Stiftelsen BV 24.141.356 13.642.787 10.498.569 Sparbankstiftelsen Telemark-Grenland 18.910.174 - 18.910.174 Sparbankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 10.925.503 10.925.503 - Sparbankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde 10.273.723 - 10.273.723 VPF Eika Egenkapitalbevis 3.838.504 2.291.750 1.546.754 Spesialfondet Borea utbytte 2.456.235 158.082 2.298.153 Pareto Invest AS 1.771.308 1.532.868 238.440 Landkreditt Utbytte 1.100.000 1.000.000 100.000 Melesio Invest AS 928.150 853.368 74.782 Catilina Invest AS 912.032 731.950 180.082 Wenaasgruppen AS 907.432 907.432 - Sanden AS 707.494 588.000 119.494 Foretakskonsulenter AS 621.230 621.230 - Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige 582.614 - 582.614 Aars AS 534.737 - 534.737 Skogen Investering AS 520.000 40.000 480.000 Salt Value AS 497.211 343.071 154.140 Elgar Kapital AS 468.000 231.400 236.600 Babord AS 421.266 - 421.266 Hausta Investor AS 420.000 420.000 - Sum 20 største eiere 80.936.969 34.287.441 46.649.528 Andel av eierandelskapitalen 68,2 % 54,3 % - SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021132 Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge Lovbestemmelsene for egenkapitalbevis trekker opp rammer som i store trekk ligner de som gjelder for ak- sjer i forretningsbanker. Lover og forskrifter Bankens utstedte egenkapitalbevis reguleres av finans- foretakslovens kapittel 10.. Børsnoterte egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevis indeks). Årlig utbytte på egenkapitalbevisene kan utdeles av årsoverskuddet i henhold til selskapsregnskapet for sis- te regnskapsår. Utbyttets størrelse foreslås av bankens styre og vedtas av representantskapet. Utbyttet kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslut- ning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Dagens skatteregler innebærer at utbyttebetaling blir beskattet. Grunnlaget for beskatningen er utbyttet i prosent fratrukket en fast prosent, det såkalte skjer- mingsfradraget. Egenkapitalbeviset som egenkapitalinstrument Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og kursutviklingen på egenkapitalbeviset. Eierandelskapita- len er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har prioritet foran sparebankens fond. Eier og utbyttepolitikk Egenkapitalbeviseierne velger 9 (37,5 %) av de 24 repre- sentantene til bankens representantskap. Det vises for øvrig til bankens prinsipper for eierstyring (ref. kapittel 3.2.0). SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul- tater som gir god avkastning på bankens egenkapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurran- sedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbeisene. Det vises for øvrig til bankens utbyttepolicy som omtales under bankens prinsipper for eierstyring (ref. kapittel 3.2.0) Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels - og grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av ban- kens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at om lag 50 % av eierkapitalens andel av årsover- skuddet utbetales som kontantutbytte. For å opprett- holde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbyttemidler tilsvarende om lag 50 % av grunnfondska- pitalens andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets solidi- tet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske planer. Resultat etter skatt per egenkapitalbevis konsern for 2021 ble 5,03 (4,34) nok og 4,05 (3,64) nok av morbank resultat etter skatt. Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å utbetale et utbytte på 2,50 (1,90) nok per egenkapitalbevis for 2021 totalt 297 (120) mnok. Utjevningsfondet blir godskrevet med 1,55 (1,74) nok per egenkapitalbevis for 2021 totalt 183 (110) mnok. Finanskalender for 2022 • Ex- utbytte dato: 23. mars • 1. kvartal 11. mai • 2. kvartal 11. august • 3. kvartal 10. november Utbytte siste 5 årene Informasjon til markedet En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon underbygger tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen og sørger for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken samtidig. Bankens retningslinjer for inves- torkommunikasjon legger derfor vekt på en utstrakt dialog med bankens ulike interessegrupper der åpen- het, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise delårsrappor- ter og investorpresentasjoner. Alle kvartalsrapporter, pressemeldinger og presentasjoner finnes på bankens hjemmeside. Børsnotering Bankens egenkapitalbevisen er fritt omsettelige verdi- papirer og er tatt opp til notering på Oslo Børs. Egen- kapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Egenkapitalbevisene har ticker kode SOON. En nærmere spesifisering av Egenkapitalbevis er gitt i note 40 og 41. År Utbytte Kurs 31.12 Direkte avkastning 2017 2,40 33,90 7,1 % 2018 2,95 35,60 8,3 % 2019 2,42 39,60 6,1 % 2020 1,90 41,30 4,6 % 2021 2,50 65,40 3,8 % SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 133 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2021 kurs, nok Kursutvikling siste 2 årene SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021134 Virksomhetsredegjørelse SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern for Sørøst-Norge med et bredt utvalg av finansielle tjenester, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Vi er til stede for lokalt næringsliv, folk og samfunn i vår region. Konsernet har 16 betjente kontor i Vestfold, Telemark og nedre del av Buskerud. Vi legger stor vekt på å være til stede for våre kunder, i den til enhver tid prefererte kanalen – fysisk og/eller digitalt. Året 2021 har vært preget av fusjonen mellom Spare- Bank 1 BV og Sparebanken Telemark, med juridisk fusjon og skifte av navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge 1. juni 2021. De nye konsernet har betydelige markedsposi - sjoner i Sørøst-Norge, og en klar ambisjon om å ivareta lokalbankens fordeler – sammen med solide finansielle muskler. Gjennom året har konsernet vist god vekst, både innenfor privat- og bedriftsmarkedet. Markedsposisjo - nen styrkes i flere av våre lokalområder, og det er god tilgang på nye kunder. Positiv utvikling både innenfor utlån og sparing. Bank- og finansbransjen og samfunnet generelt er i kontinuerlig utvikling – spesielt innenfor det digitale. Konsernet har digital utvikling som et av de store satsingsområdene. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være den personlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn. Vi er til stede for kundene både fysisk og digitalt. Kundene er i økende grad digitale, med utstrakt bruk av våre gode digitale løsninger. Bruken av mobilbank øker gjennom 2021 – antall innlogginger er på hele 48,6 millioner. Personmarkedet SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon i Vestfold og Telemark og deler av Buskerud. Den ny- fusjonerte banken leverte også i 2021 gode økonomiske resultater til glede for eiere, frivilligheten og lokalsam - funnene. Vi skal fortsatt være relasjonsbanken som møter kundene i den foretrukne kanalen – enten digitalt, eller fysisk på ett av våre 16 kontorer. Kampen om kundene er stor. I tillegg til å ha konkurran - sedyktige priser på boliglån, tror vi på å møte kundene personlig. Tilbakemeldinger fra kunder bekrefter at de opplever det enkelt å ta kontakt med oss. Vi har strukket oss langt for å ha mest mulig åpne banklokaler under pandemien, og vi er glade for at vi klarte å hjelpe de aller fleste kunder som ble økonomisk rammet av smittevernregler. Å ha en lokal forankring står sterkt i vår strategi. Kundene setter pris på våre gode digitale tjenester. SpareBank 1 har Norges beste og mest brukervennlige digitalbank, og vi er tilgjengelige for kundene hver dag frem til kl. 24 via kundesenteret. Konsernet ser det som en viktig oppgave å bidra til at hver enkelt kunde har en trygg og god personlig økonomi. Vi er stolte av å kunne si at en stor andel av våre kunder har bufferkonto, og opp mot 25 % av våre boliglånskunder sparer regelmessig i fond. Vi registre - rer også at en stadig økende andel av yngre kunder er gode sparere. Etterspørselen etter grønne fond og ESG fond generelt, øker kraftig. Interessen for bærekraft i markedet er sterkt økende, og bærekraft er en integrert del av konsernets virksom - het. Gjennom tjenesten «Mitt Klimaspor» i digitalbanken får kundene våre hjelp til å leve mer bærekraftig ved å følge med på hvordan pengebruken deres påvirker klimaet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 135 Bedriftsmarkedet Året 2021 har vært preget av fusjonen mellom Spare- Bank 1 BV og Sparebanken Telemark. Konsernet har brukt ressurser på å etablere en ny felles kultur, samt nye felles policyer og retningslinjer. SpareBank 1 Sør - øst-Norge er godt rustet for fremtiden, og opplever en volumvekst i bedriftsmarkedet på 7,2 % gjennom året 2021. Det er god tilgang på nye kunder, og konsernet styrker sin markedsposisjon i regionen. Konsernet har hatt høyt fokus på lanseringen av Bank + Regnskap, noe som styrker attraktiviteten både for eksisterende og potensielle nye kunder. Det jobbes godt for at kundene opplever konsernet som et naturlig sted for å løse sine finansielle og økonomiske utfordringer. Mange kredittbeslutninger er avhengig av god kvalitet på regnskap og forsikringer. Ved å samle slike produkter i ett finanshus, sikres kundene at disse samsvarer med bankens krav og forventninger. 2021 var ellers preget av forventninger om en avslutning av pandemien. Dette viste seg å ikke stemme. Reduksjo - nen av de økonomiske tiltakene ble utsatt, og de fleste bedrifter klarte seg bra. Vi er spente på hva det nye året bringer. Fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Spare- banken Telemark Fusjonen mellom de to bankene har bidratt til å befes- te vår posisjon i regionen. Konsernet vil fremover ha fokus på å bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge. Vi ønsker å gjør oss attraktive – både for kunder, investorer og ansatte. Ambisjonen vår er å bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge, samtidig som vi legger til rette for en lønnsom vekst. Ny visjon, verdier og lokal merkevareidentitet Gjennom god involvering internt er det utviklet og eta- blert ny visjon og verdier. Visjonen vår «Sammen skaper vi verdier gir en tydelig retning – både på kort og lang sikt. Verdiene «Til stede, kraft, bevegelse» gir alle ansatte god veiledning i daglig arbeid. Til stede betyr tilgjengelighet for omgivelser og for hverandre internt. Kraft har vi gjennom menneskene som jobber her. Sammen har vi en sterk og solid organisasjon, rik på erfaring og kompetanse. Vi er i kontinuerlig bevegelse. Ser bakover for læring, og fremover for utvikling. Vi støtter og bidrar til å gjøre drømmer til virkelighet. Arbeidet med å etablere en lokal merkevareidentitet har vært prioritert høyt. En tydelig merkevare er bra for forretningen. Merkevare handler først og fremst om de opplevelsene kundene har med oss, og produktene og Antall privatkunder i 2020 114.500 10.308 118.500 11.222 Antall bedriftskunder i 2020 Antall privatkunder i 2021 Antall bedriftskunder i 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021136 tjenestene vi leverer. En sterk merkevare gjør det enkelt for kundene å velge oss. Vi har definert vår lokale merkevareidentitet - eller etterlatt inntrykk slik; Denne identiteten bidrar til å skille oss ut fra konkur- renter i vår region, gjøre oss unike. Den understøtter strategien vår om å være en attraktiv bank for regionen, med høy kundetilfredshet. Forretningsutvikling SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å til- passe konsernets virksomhet til kundenes forventninger og et konkurransebilde som stadig er i endring. I tillegg skaper endrede rammevilkår nye forretningsmuligheter. I arbeidet med konsernstrategi, har vi sett på flere viktige trender som påvirker bank og finans de neste årene; herunder: • Fra klimaholdning til klimahandling • Viktigere å kjenne sine kunder • Varig skifte i digital samhandling Endringskondisjon Selv om det er vanskelig å forutsi fremtiden, er det nyt- tig å ha et bevisst forhold til fremtiden og ha en orga- nisasjon som evner å snu seg raskt. Endringskondisjon defineres som en varig utholdenhet til å stå i kontinuer - lig uforutsigbarhet, og å implementere endringer for økt konkurransekraft med entusiasme og høyt tempo. Når den digitale utviklingen akselererte i 2020 som følge av et nedstengt Covid-19 samfunn, var det nettopp mulighetene som var viktig å utnytte. Ledere og medarbeidere har gjennom 2021 fortsatt denne utviklingen. Å ha ferdigheter til stadig å møte nye krav og endringer er kanskje en av de viktigste ferdighetene fremover. Derfor er konsernet opptatt av å legge til rette for læring og utvikling for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Kraft og bevegelse er to av våre verdier. Sammen skaper vi verdier SpareBank 1 bankene samarbeider på tjenesteutvikling gjennom SpareBank 1 Utvikling AS. Det bidrar til skala - fordeler som kommer kunder og eiere til gode. Spare- Bank 1 Sørøst-Norge skal bevare særpreget som en lokal regionbank, samtidig som vi er i front på digitale tjenester som gjør hverdagen til kundene enklere og bedre. Gjennom å være tett på utviklingen bygges kompetanse og beste praksis på tvers av alliansen. Digitalbank Norske bankkunder er svært opptatt av en god digital- bank, og i økende grad er dette en driver av kunderela- sjonene. Kundeundersøkelser viser at tilfredsheten med vår digitalbank er svært høy, men den gode kvaliteten er i stor grad kun kjent blant eksisterende kunder. Frem - over blir det viktig å synliggjøre fordelene av å ha en av markedets beste digitalbanker for person- og bedrifts - kunder. Data og innsikt God kundekjennskap er avgjørende for å lykkes som relasjonsbank. Et viktig strategisk satsingsområde er arbeidet med å bli en data- og innsiktsdreven organisa - sjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge har de siste årene hatt en innovasjonssatsing knyttet til utnyttelse av kunde- data. Bearbeiding og strukturering av data gjør at vi i dag sitter på gode segmenteringsmodeller både for privat- og bedriftskundene våre. Dette gir muligheter for bedre kundesegmentering, og danner et godt grunnlag for videre arbeid med betjeningskonsepter. En parallell satsing er fokus på datadrevet kundedialog hvor vi jobber innsiktsbasert for å kunne være aktivt til stede og relevante for kundene. Vi vet at kundene våre ønsker å høre mer fra oss, data og innsikt gir høyere kvalitet og relevans for den videre dialog med kundene. Det gir gode salgsmuligheter, og vil på sikt bidra til høyere kundetilfredshet. Den personlige region banken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og samfunn “ „ Fakta om 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021136 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 137 Andel boliglånssøknader som startes digitalt: Antall kunder med egen Pensjonskonto Antall boliger solgt gjennom Eiendomsmegler 1 BV og Eiendomsmegler 1 Telemark: Antall kunder med spareavtaler i fond: Antall nye: Antall pålogginger i mobilbanken: (privat) Privatkunder Bedriftskunder Dette tilsvarer en økning på 11 % fra 2020. 92,8 % 1.315 3176 22.022 4.000 914 48,6 millioner SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 137 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021138 Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet og soliditet, gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. Spare- Bank 1-alliansen har i dag totalt ca. 8.400 ansatte, hvor rundt 1.844 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper. SpareBank 1 Sørøst-Norges deltagelse i alliansen ivaretas gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar AS). Bankens eierandel i SamSpar AS per 31.12.21 er 22,8 prosent. Organisering av samarbeidet Samarbeidet i alliansen er organisert gjennom de to felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper, og gjennom en rekke andre selskaper som er direkte eid av de 14 bankene. Det er selskapene innenfor SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA som utgjør grunnsteinen i samarbeidet, selskapene som betegnes som Alliansesamarbeidet. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap med 5 datterselskaper. Disse selskapene utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr dette til kunder i sine lokalmarkeder. Holdingselskapets opp- gaver er økonomistyring, risikostyring og compliance, juridiske tjenester og myndighetskontakt. Morselskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom LOfavør. LO er medeier i SpareBank 1 Gruppen AS med 9,6 prosent. SpareBank 1-alliansen SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996, i kjølvannet av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Samlet er den Norges nest største finansgruppering, målt i forvaltnings- kapital. SpareBank 1-alliansen består i dag av 14 selvstendige sparebanker, som alle er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i sine lokalmarkeder rundt om i Norge. SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Hallingdal Valdres SpareBank 1 Lom og Skjåk SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Nordmøre SpareBank 1 Østlandet SpareBank 1 Helgeland SpareBank1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SR Bank SpareBank 1 Søre Sunnmøre SpareBank 1 Østfold Akershus SpareBank 1 Nord-Norge Disse 14 bankene utgjør SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 139 SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Utvikling DA består av en rekke utviklings- og fagmiljøer, som leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til de 14 eier- bankene. Selskapet bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefor- deler. Selskapet eier og forvalter alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «Spare- Bank 1». Selskapet har to datterselskaper som også leverer fellestjenester til de 14 alliansebankene. Fremtind Forsikring AS Fremtind er et resultat av en fusjon mellom forsikrings- selskapene til SpareBank 1 og DNB. Selskapet er et av Norges største forsikringsselskap – og den største leverandøren til forsikring som selges i bank. Fremtinds distribusjon skjer gjennom bankenes lokale kontorer ut- over hele landet, via kundesenter og digitalt. SpareBank 1- bankene distribuerer forsikringene under SpareBank 1- merkevaren, mens DNB distribuerer forsikringene under DNB-merkevaren. Selskapet leverer også produkter til LO-forbundenes 930.000 medlemmer gjennom merke- varen LOfavør. SpareBank 1 Forvaltning AS SpareBank 1 Forvaltning ble etablert 1. mai 2021. På samme tidspunkt ble ODIN Forvaltning AS fisjonert ut av Spare- Bank 1 Gruppen AS og inn i SpareBank 1 Forvaltning AS til kontinuitet. SpareBank 1 Forvaltning AS hadde ved over- føringstidspunktet identiske eiere og eierandeler som SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Forvaltning AS kjøpte 1. juli SpareBank 1 Kapitalforvaltning og SpareBank 1 Verdipapirservice AS. Den 15. september 2021 ble det undertegnet avtale om å kjøpe SpareBank 1 SR-Forvaltning. Det ble gjort en rebalansering av eierandeler i Spare- Bank 1 Forvaltning AS den 29. desember 2021 i forbindelse med SR-Forvaltning transaksjonen. Finanstilsynet gav sin godkjenning for kjøpet 29. desember 2021. Balansen til SR-Forvaltning er konsolidert inn i SpareBank 1 Forvaltning per 31.12.2021. Eier- og selskapsstruktur i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Forsikring AS (Pensjonsforsikring) EiendomsMegler 1 Norge AS SpareBank 1 Kundesenter AS SpareBank 1 Factoring AS SpareBank 1 Spleis AS (Folkefinansiering) Fremtind Forsikring AS (DNB eier 35 %) (Skadeforsikring) Fremtind Livsforsikring AS (100 % datter) (livsforsikring) Fremtind Service AS (100 % datter) (AutoPASS-utsteder) Modhi Finance AS (Porteføljekjøp og -forvaltning) Modhi Norge og Modhi Collect, Modhi Sverige, Modhi Finland (Inkasso) SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Forvalting AS SpareBank 1 Betaling AS SpareBank 1 Kreditt AS SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Næringskreditt AS SpareBank 1 Markets AS BN Bank AS SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS SpareBank 1 Bank og Regnskap AS SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021140 I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank i 2012 ble det opprettet to sparebankstiftelser; Sparebankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland. Tilsvarende ble SpareBank 1 Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy- Tønsberg etablert i 2017 som følge av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. Våre fire stiftelser skal sikre at den kapitalen banken har bygd opp over nesten 200 år, forblir i de områder den er skapt. Sparebankstiftelsene sikrer at sparebank- tradisjonene videreføres på en god måte, og er ikke minst langsiktige og stabile eiere for banken. Stiftelsene deler hvert år ut betydelige gaver til blant annet lokale organisasjoner, idrettslag og kultur- institusjoner – og vektlegger gaver til barn og unge i sine respektive lokalområder. Det stilles ingen krav eller forventninger fra stiftelsene til gavemottakerne om gjenytelser knyttet til gaveutdelingene. Gjennom 2021 delte de fire sparebankstiftelsene ut gaver til allmennyttige formål på til sammen 59 millioner kroner innenfor vårt markedsområde. Sparebankstiftelsenes egne nettsider og sosiale kanaler oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Banken deler også nyheter og gode historier knyttet til gaveutdelinger på sine nettsider og i sosiale flater. Sparebankstiftelsene SpareBank 1 Sørøst-Norge har en klar ambisjon om å være en attraktiv regionbank for Sørøst-Norge, med sterk lokal tilstedeværelse i tråd med sparebanktradisjonene. Et tett og godt samarbeid med sparebankstiftelsene er viktig for å underbygge dette. Sparebankstiftelsene har en viktig samfunnsrolle, og bidrar til lokal verdiskaping i hele vårt markedsområde. Stiftelsene er også en viktig egenkapitalkilde for banken dersom det oppstår kapital- behov for konsernet i fremtiden. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 141 Medarbeiderne Attraktiv arbeidsplass gjennom fusjonen Fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har naturlig nok preget året 2021, og en av de viktigste ambisjonene har vært å skape en attraktiv arbeidsplass for de nå 552 ansatte. Overordnede før- inger for arbeidet med en attraktiv arbeidsplass har vært arbeidsglede, kulturbygging, læring og utvikling, samhandling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen, og fokus på bærekraft. Gjennom nok et år med pandemi har vi lært og bygget på våre tidligere erfaringer. Vi har blitt gode på digitale løsninger for samhandling, og vi har sett at økt fleksibi - litet i arbeidshverdagen har gitt både fornøyde ansatte og gode resultater. Den hybride arbeidshverdagen er kommet for å bli. Som et resultat har vi utarbeidet retningslinjer for fleksibelt arbeidssted som innebærer at kontoret fortsatt vil være vårt sosiale og faglige sam - lingspunkt, men ansatte har også mulighet til å jobbe hjemmefra. Gjennom dette vil vi blant annet tilstrebe en god balanse mellom jobb og fritid, som både reduserer utslipp og stress. Ordningen vil evalueres hver tredje måned, slik at vi lærer og forbedrer oss underveis. En ny strategi har sett dagens lys etter fusjonen, og medarbeiderne våre har i stor grad vært med å forme den. Aktiv medvirkning fra medarbeiderne i arbeidet med hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit er en kritisk suksessfaktor for en vellykket strategi. Arbeidsmiljø, likestilling og mangfold I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi alle et felles ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø hvor alle trives, viser respekt og har en høy grad av tillit til hverandre. Både Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV har tid - ligere år gjennomført årlige medarbeiderundersøkelser i fellesskap med SpareBank 1 Samspar. I 2021 ble avtalen med tidligere leverandør sagt opp. Dermed ble det i 2021 ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse. Det har vært jobbet aktivt med å få på plass en ny leveran - dør for 2022. Med bakgrunn i den spesielle situasjonen vi er i med både fusjon og pandemi, ønsker konsernet i tillegg å utarbeide en egen undersøkelse som om- handler arbeidsglede. Denne vil bli sendt ut kvartalsvis i 2022 til alle medarbeidere slik at vi får bedre kontinuitet og innsikt i hvordan vi har det på jobb, og får mulighet til å forbedre gjennom året. Balanse mellom jobb og privatliv er viktig. SpareBank 1 Sørøst-Norge har inngått et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge for å gjennomføre et forskningsprosjekt i 2022 for å lære mer om arbeidsrelatert helse i den hybride arbeidshverdagen. Prosjektet skal lære oss metoder for jobbrestitusjon, for så å undersøke om noen ansatte har bedre effekt av jobbrestitusjon enn andre. I tillegg vil prosjektet lære oss hvordan tiltak på arbeidsplassen bør gjennomføres for å skape gode resultater. I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi mål om å være en arbeidsplass som synliggjør, verdsetter, lærer av og fokuserer på mangfold og likestilling blant våre ansatte. Sosial bærekraft har fått stor plass i strategiarbeidet vårt. Vi er i startgropen med å strukturere arbeidet med mangfold og likestilling. Vi ønsker mer kunnskap, derfor står kartlegging og innsikt på agendaen for 2022. Iverksetting av gode, målrettede tiltak på de områdene som utgjør størst risiko for oss vil være et naturlig neste steg. Enkelte tiltak er allerede besluttet, Hver enkelt medarbeider i SpareBank 1 Sørøst-Norge er verdifull, og vi mener motiverte og fornøyde ansatte er den viktigste ressursen for å skape en konkurransedyktig virksomhet. Gjennom menneskene som jobber hos oss har vi kraft til utvikling, og når vi beveger oss fremover sammen skaper det trygghet, mestring og motivasjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021142 og disse er systematisert inn i tabellen. Årlig evaluering av iverksatte tiltak vil bli innarbeidet i våre rutiner. Det er viktig for oss å følge likestillings- og diskriminerings- loven, og aktivitets- og redegjørelsesplikten som frem- kommer av denne. Kjønnsfordelingen i konsernet i 2021 var 59 % kvinner og 41 % menn, og kvinneandelen blant ledere er 37 %. Vi har en klar målsetning om å øke kvinneandelen i leder - roller. Besluttede tiltak inkluderer blant annet å signere «Kvinner i Finans Charter.» Ved nyrekruttering er vi opptatt av å ansette kompe- tente medarbeidere uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn. Det er besluttet i 2021 at vi skal starte opp et pilotprosjekt i rekrutteringsøyemed, hvor vi skal benytte anonymiserte CVer i utvelgelsesfasen. Dette vil kunne bidra til å hindre diskriminering i rekrutteringsprosesser. Med en gjennomsnittsalder på 49 år i morbanken er nyrekruttering en viktig arena for å tilknytte oss yngre medarbeidere med komplementære ferdigheter og ulik bakgrunn. Av 29 nyrekrutteringer i 2021, er 17 under 30 år. For å tilrettelegge og gjøre det mer attraktivt for yngre ansatte som er i småbarnsfasen gis det inntil 1 time velferdspermisjon med lønn for hente-/bringe- situasjon til og fra barnehage, barnets første år i barnehagen. I kalenderåret har 31 ansatte sagt opp sin stilling i kon- sernet. Dette utgjør en turnover på 7 %. Ved utgangen av 2021 hadde konsernet totalt 552 fast ansatte, fordelt på 533 årsverk. SpareBank 1 Sørøst-Norge ønsker i alle sammenhenger å unngå diskriminering. Det ble ikke rapportert om noen tilfeller av dette i 2021. Det var heller ingen varslingssaker i 2021. BAKGRUNN FOR TILTAKET TILTAK MÅL STATUS ANSVARLIG FRIST LANGSIKTIG RESULTAT ANSVAR Arbeidet med like- stilling og mangfold må bli tatt på alvor. Dette gjøres ved å forankre det i topp- ledelsen og deretter blant ansatte. • Dedikere arbeidet med likestilling og mangfold til toppledelsen. ✓ Konserndirektør HR og organisa- sjonsutvikling har dedikert ansvar til arbeidet med likestilling- og mangfold Gjennomført Konserndirektør HR og organisa- sjonsutvikling 2021 Ved å dedikere arbeidet med like- stilling og mangfold sikrer vi gjennom- føringsevne og viser at vi tar arbeidet på alvor. KUNNSKAP OG INNSIKT For å sette gode, målrettede tiltak og mål må vi ha kunnskap og innsikt i dagens situasjon. Vi ønsker å arbeide systematisk og mål- rettet med likestilling og mangfold, og en grundig kartlegging vil hjelpe oss på veien videre. • Kartlegging av status på likestill- ing og mangfold i konsernet ✓ Økt kunnskap og innsikt om situasjonen på likestilling og mangfold i konsernet Planlagt Konserndirektør HR og organisa- sjonsutvikling 2022 Sette gode, mål- rettede tiltak og målsettinger for å ta likestillings- og mangfoldsansvar KJØNN Andelen kvinnelige ledere gjenspeiler ikke kvinneandelen i bedriften for øvrig. Kvinneandelen i konsernet er 59%, mens kvinneandel i lederroller er 37%. • Signere «Kvinner i Finans Charter» og dermed blant annet sette mål om kjønnsbalanse og rapportere på fremgang. ✓ Kvinneandelen i lederroller (på ulike nivåer og i ulike avdelinger) skal gjenspeile kvinneandelen i konsernet Planlagt Konserndirektør HR og organisa- sjonsutvikling 2022 Øke andel kvinner i lederroller KJØNN/ ETNISITET Vi ønsker å gjenspeile samfunnet vi er en del av, og har vurdert homogent arbeids- miljø som en risiko. • Pilotprosjekt: Anonymiserte CVer i utvelgelses- prosessen ved rekruttering. ✓ Ansette kompe- tente med- arbeidere uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn Planlagt Konserndirektør HR og organisa- sjonsutvikling 2022 Ingen diskriminering ved rekruttering Tabellen er basert på Likestillings- og diskrimineringsombudets mal for redegjørelse om tiltak. Tabellen anses ikke som ferdig utfylt, heller som et verktøy for å konkretisere vårt arbeid innen likestilling og mangfold. Flere tiltak og mål innen nye områder vil bli utarbeidet. OMRÅDER TILTAK OG MÅL INNEN VÅRT ARBEID MED LIKESTILLING OG MANGFOLD SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 143 Kategori 2020 2021 Morbank Konsern Morbank Konsern Likestilling og mangfold Antall ansatte totalt 240 354 385 552 Antall årsverk 236,0 343,9 37 7,8 533,0 Kvinneandel 55% 57% 55% 59% Mannsandel 45% 43% 45% 41% Ansatte under 30 år 11% 11% 6% 9% Ansatte 30-50 år 41% 45% 40% 42% Ansatte over 50 år 48% 44% 54% 49% Andel kvinner fordelt på stillingsnivå Ledernivå 2 33% 33% 38% 38% Ledernivå 3-4 32% 35% 31% 37% Ledere under 30 år - - - - Ledere 30-50 år 35% 45% 27% 36% Ledere over 50 år 27% 55% 33% 36% Andel kvinner i Styret 43% 40% 43% 26% Kvinneandel styremedlem under 30 år - - - - Kvinneandel styremedlem 30-50 år 67% 37% 50% 38% Kvinneandel styremedlem over 50 år 33% 63% 40% 25% Gjennomsnittslønn Gjennomsnittslønn ledere Kvinner 950.500 951.515 1.008.166 1.021.060 Menn 1.020.625 1.047.620 1.006.312 1.056.596 Kvinners lønn i % av menns lønn 93% 91% 100% 97% Gjennomsnittslønn øvrige ansatte Kvinner 537.8 81 558.606 572.238 564.029 Menn 619.289 681.197 643.726 686.678 Kvinners lønn i % av menns lønn 87% 82% 89% 82% Sykefravær Totalt 2,7 % 4,0 % 2,8 % 4,3 % Fravær pga. syke barn (dagsverk) menn - - 45 69 Fravær pga. syke barn (dagsverk) kvinner - - 122 192 Arbeidsforhold Antall nyansettelser 11 21 13 29 Turnover 4,6 % 6,0 % 5,0 % 6,8 % Antall nyansettelser, fordelt på alder Antall nyansettelser under 30 år 6 9 8 17 Antall nyansettelser 30-50 år 5 11 5 11 Antall nyansettelser over 50 år - 1 - 1 Totalt antall ansatte som tok ut foreldrepermisjon 6 8 7 14 Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon (antall mulige) 5 (5) 6 (6) 5 (2) 10 (10) Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon (antall mulige) 1 (1) 2 (2) 2 (2) 4 (4) Foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker kvinner 31 31 34 31 Foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker menn 14 14 20 15 Andel deltid Andel deltid menn - - - - Andel deltid kvinner - - 3,7 % 6,0 % ) Alle tall per 31.12 om ikke annet spesifisert ) Sykefravær er gjennom året SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021144 Kompetanse Vi er opptatt av kontinuerlig læring på en stadig mer digital arbeidsplass. Som arbeids- giver mener vi det er viktig å tilrettelegge for kompetanseheving, samtidig som vi ønsker å motivere medarbeiderne til å ta ansvar for egen læring i arbeidshverdagen. SpareBank 1 Sørøst-Norge ser positivt på ansattes ønsker om å videreutvikle seg, og gir derfor også studi - estøtte til videre- og etterutdanning. Basert på studiets relevans knyttet opp mot jobbinnhold for den enkelte og konsernets fremtidige kompetansebehov, dekker bedriften helt eller delvis de ulike kostnadene knyttet til studiet. Utvikling av formell kompetanse i konsernet blir blant annet ivaretatt gjennom tilknytning til flere bransjerelaterte autorisasjonsordninger. Både SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har de siste årene jobbet mye med lederutvikling. Spare- Bank 1 BV har i tillegg gjennomført et medarbeider- skapsprogram som løp helt frem til fusjonen i 2021. Både lederutvikling og medarbeiderskapsprogram vil videreføres i SpareBank 1 Sørøst-Norge i den nye strategiperioden, og er en viktig del av arbeidet med å skape en attraktiv arbeidsplass. Medarbeidersamtaler er viktig for å blant annet kartlegge behov og sette ambisjoner for læring og kompetanseutvikling. 2021 ble et annerledes år, og grunnet store organisasjonsendringer i forbindelse med fusjonen har det ikke vært naturlig å gjennomføre medarbeidersamtaler på samme måte som tidligere år. Gjennomføringen har derfor vært varierende. Risikovurderinger internt, og vesentlighetsanalysen, peker på at vi må satse på utvikling av våre ansatte. Kompetanseløft på bærekraft er derfor løftet frem som en stor satsing i bærekraftstrategien. Banken har satt seg som mål at innen utgangen av 2022 skal alle ansatte i SpareBank 1 Sørøst-Norge bli trygge på at de har nok kunnskap om bærekraft til å utføre jobben sin på en god måte. Dette vil igjen være med å bidra til å oppnå bærekraftmålet vårt om være kompetente PM- og BM-rådgivere for kunden innenfor bærekraft. Via interne kurs rettet direkte mot de ulike avdelingene, jobbing med case på tvers av avdelinger og oppfølging videre vil ansatte lære seg mer om bærekraft. KPI knyttet til målet om kompetanseløft vil være andel ansatte som har fullført kurs (og antall kurs der det er relevant). PRB: 5.2 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 145 Kompetansesatsingen hos SpareBank 1 Sørøst-Norge skaper en attraktiv arbeidsplass ved at hver enkelt får mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og føle mestring. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS-arbeidet har hatt stort fokus gjennom hele 2021. Frem til fusjonstidspunktet gjennomførte bankene hver for seg SAMU-møter iht. oppsatte planer og andre nødvendige møter for å oppfylle og ivareta ulike behov. I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV ble et nytt Samarbeids- utvalg (SAMU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) konstituert. Førsteprioritet i den nye banken har vært å få på plass ny bedriftsavtale. Dette arbeidet er gjennomført og ny avtale ble gjeldende allerede fra 1. desember 2021. SAMU/AMU-møter er også gjennomført etter ny opp - satt plan. I tillegg til konstituering av nytt SAMU og AMU har en rekke andre utvalg og ombud konstituert seg som en følge av fusjonen. Dette er ansettelsesutvalg, godt- gjørelsesutvalg, hovedverneombud og verneombud- roller i lokalbankene. Bankens kriseledelse, som ble satt i 2020 da Norge ble rammet av Covid-19, har også vært aktiv gjennom hele 2021. Krisestab har kommet med anbefalinger til kriseledelsen hvordan vi best kan gjennomføre god og daglig drift gjennom pandemien. Kriseledelsen har besluttet og innført ulike tiltak iht. myndighetenes krav og anbefalinger. Vi opplever at både arbeidsgiver og medarbeidere også i 2021 har vist stor grad av fleksibilitet og endringsvilje for å levere godt arbeid på en tilfreds - stillende måte over lang tid. Begge parter har vist at fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg nye behov har vært en styrke og avgjørende faktor for å vise til gode resultater. Ikke bare har vi tilfredsstillende resultater å vise til, vi kan også vise til profesjonalitet som en rød tråd gjen - nom alt arbeid som blir utført på ulike arenaer. Det er åpenhet om forventninger til leveranser og at vi har lojale medarbeidere med på laget. Det er viktig for oss at alt vi gjør har en sammenheng og at vi kan spille hverandre gode. Samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene Konsernet har et godt samarbeid med arbeidstaker- organisasjonene. Spesielt i forbindelse med fusjonen har samarbeidet vært både konstruktivt og givende. Her har det vært gode bidrag, som på en hensikts- messig måte har ført til en vellykket fusjon. Godtgjørelse til ansatte SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert felles godt- gjørelsespolicy. I tillegg hadde begge de tidligere bankene ordninger for resultatbasert belønning. Ordningene var i det store bildet forholdsvis like med indikatorer knyttet til finansielle mål, kunder og ansatte. Målet med ordningene var å være et strate - gisk virkemiddel som sikrer oppmerksomhet mot mål, verdiskaping og utvikling, i tillegg til å gjøre oss til en attraktiv arbeidsgiver. Det tas sikte på å utarbeide en felles, fremtidig ordning med samme mål. For rapport om godtgjørelse til ledende personer (Lederlønnsrapport) og Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge, se vedlegg 5.1.0 og 5.1.1 årsrapporten. RETNINGSLINJER • Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.4 Ta likestillings- og mangfoldsansvar OVERORDNEDE TILTAK • Gjennomføre kurs for alle ansatte som gir de detaljert innsikt i bærekraft knyttet til deres fagområde • Signere «Kvinner i Finans Charter» • Økt fokus på likestilling og mangfold. Kartlegging med tilhørende tiltak og målsettinger • Mangfold i rekrutteringsprosessen • Pilot «Anonym CV» • Fremme mangfold i stillings-beskrivelsen GRI 401-1, 2, 3, 404-1,2,3, 405-1,2, 406 FNs GC 1-3, 6 ANSVARLIG AVDELING • HR Organisasjons-utvikling OPPLÆRING • Økt bevissthet rundt bærekraft via blant annet risikoworkshop og prosjekt • Videre: Kompetanseløft om sosial bærekraft, håndtering av likestilling og mangfold med mer SDG 8.3, 8.5 LDL § 26a STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021146 Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021146 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 147 Ved etableringen av SpareBank 1 Sørøst- Norge i 2021 ble bærekraftig utvikling løftet frem som et prioritert strategiområde. Den nye banken har vedtatt en ny, ambisiøs bærekraftstrategi som trer i kraft fra 2022. Det er viktig for banken å involvere og engasjere alle våre med - arbeidere i bærekraftarbeidet. Bærekraftstrategien inkluderer en kraftfull satsing på intern kompetanse- bygging for å bli kundenes rådgiver i den grønne omstillingen, les mer om dette i medarbeiderkapittelet under «kompetanse». Det er etablert en styringsstruktur hvor risikorapportering på bærekraft- og klimarisiko skjer som del av regulær risikorapportering til konsern- ledelse og styret, og styret reviderer bærekraftstrate- gien årlig, konsernledelsen har faste møter om bærekraft og innovasjon, og et eget forum for koordinering mellom ulike avdelinger og initiativer på bærekraft skal nå opp- rettes. Vårt arbeid med bærekraft er forklart i ramme- verket under, se også vår bærekraftspolicy på våre nettsider for mer detaljer om vårt bærekraftarbeid, og for hvorfor vi har valgt å fokusere ekstra på fem av FNs bærekraftmål. Banken har i 2021 tatt viktige skritt for å kartlegge, vurdere og håndtere klima- og bærekraftrisiko, sammen med kundene våre. Vi har etablert et grønt obligasjonsrammeverk rettet både mot våre største eksponeringer og områder vi ser vekstmuligheter i, har fått mange kunder i tale om risiko og muligheter, og alle nye næringslån blir nå bærekraftvurdert. Vi kartlegger fysisk klimarisiko for det banken tar pant i, tilbyr bedre lånevilkår for å stimulere omstilling innen eiendom, bygg og anlegg og transport, og reflekterer fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i vår kredittpolicy og kredittstrategi. Se note 7 samt kapittel 3.3.0 for mer informasjon om bærekraft- og klimarisiko. Risiko og muligheter på klima- og bærekraftområdet vil bli enda tydeligere integrert i kjernevirksomheten vår i året som kommer. Se vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko» for utdypende informasjon om vårt fokus på bærekraft- og klimarisiko. I over 160 år har banken hatt en viktig rolle som lokal støttespiller og bidratt til at lokalsamfunn har levd videre. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap skal banken bidra til verdiskapning og bærekraftig utvikling i vårt markedsområde i Vestfold og Telemark samt i nedre del av tidligere Buskerud fylke. SpareBank 1 Sørøst- Norges ambisjon er å merkbart forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. PRB: 5.1-3 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021148 Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16 MÅL DELMÅL FNS BÆREKRAFTSMÅL ANSVARLIG Vi skal forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet 1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering 1.2 Forebygge e-bedrag 1.3 Håndtere personvern 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) Samfunnsengasjert Vi skal bli bærekraftbanken i vårt område 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.4 Ta likestillings- og mangfoldsansvar 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bærekraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier) Klimaoffensiv Vi skal bli klimaoffensive, og hjelpe kundene våre å bli det 3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak 3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi 3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: solcellefinans, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi 3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko BÆREKRAFTSTRATEGI SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE 16.4 16.5 8.3 8.4 9.3 9.4 11.a 13.a 9.2 11.b 13.1 13.a SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å «Merkbart forsterke vår positive, samt redusere vår negative, påvirkning innen miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)», i henhold til FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (Principles for Responsible Banking (PRB)). Rammeverket for vårt bærekraftarbeid Miljøfyrtårn, TCFD Forsterke positiv påvirkning Redusere negativ påvirkning SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 149 Områder hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har størst mulighet for å forsterke positiv – og redusere negativ påvirkning SpareBank 1 Sørøst-Norges viktigste temaer innen bærekraft Vesentlighetsanalyse utarbeidet med ulike eksterne og interne interessenter Nye grønne produkter og grønn innovasjon Policy/retningslinjer for ansvarlig kreditt Finansielle leverandører Positiv screening Håndtering av klimarisiko Bidrag til lokalsamfunnet Interessentdialog Mangfold og likestilling Leverandørkjedeoppfølging Negativ screening og eksklusjon Bankhåndverk Papirforbruk Avfallshåndtering Energiforbruk og besparing Tiltak for de som faller utenfor Klimagassutslipp (Co2) Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) Personvern og informasjonssikkerhet Markedsføring av produkter og tjenester VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE VIKTIGHET FOR EKSTERNE INTERESSENTER VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST ▶ ▶ VIKTIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT Økonomisk kriminalitet Utvikling av ansatte Etikk og anti-korrupsjon Lokal næringsutvikling Policyer og retningslinjer Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy Rammeverk: GRI, bærekraftmål, PRB, FNs GC, TCFD, Miljøfyrtårn Sentrale lovverk: Regnskapsloven §3-3a og c, Åpenhetsloven og Lov om bærekraftig finans (offentliggjøringsforordningen og EU taksonomien) Likestillings- og diskrimineringsloven Rammeverket er et verktøy for å sikre at vårt arbeid med bærekraft er sammenhengende og fullstendig. Se vedlegget «GRI-indeks». Påvirkningsanalyse gjennomført i 2021 POSITIV PÅVIRKNING NEGATIV PÅVIRKNING Arbeid Bærekraftige markeder Bærekraftige markeder Arbeid Bolig Avfall SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021150 Vi tar del i den globale dugnaden FNs bærekraftmål SpareBank 1 Sørøst-Norge skal understøtte FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for en bærekraftig framtid. Banken har plukket ut fem bærekraftmål vi har vesentlig mulighet til å påvirke i positiv retning, og/eller risiko for å påvirke i negativ retning: mål 8, 9, 11, 13 og 16. Relevante delmål er knyttet til målene i vår Bærekraftstrategi. Mål 17 om samarbeid styrer vårt bærekraftarbeid. FNs Global Compact Banken har vært tilsluttet FNs Global Compact siden 2019. Global Compact er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Banken forplikter seg til å «operere basert på universelle bærekraftprinsipper, støtte lokalsamfunnet, gjøre bærekraft en del av virk - somhetens DNA og rapportere årlig om virksomhetens innsats». I vedlegget «GRI-Indeks» viser vi hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper. FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift Banken signerte prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB) da de ble etablert i 2019. Der forpliktet vi oss til å tilpasse vår strategi til bærekraftmålene og Parisavtalen, og analysere vår (positive og negative) påvirkning innen bærekraft. Vi var den første banken i verden FN vurderte på fremdrift i arbeidet med prinsippene. Vi har satt oss mål med tilhørende tiltak for å forbedre oss. Vi har markert avsnittene i årsrapporten som viser hvordan vi følger opp prinsippene (se også vedlegget «GRI-indeks»). Global Reporting Initiative (GRI) Vi bestreber oss på å rapportere i henhold til GRI «core», den internasjonalt ledende standarden for bærekraftrapportering anbefalt av Oslo Børs. Se vedlegget «GRI-indeks». Miljøfyrtårn SpareBank 1 Sørøst-Norge er miljøfyrtårnsertifisert. Dette miljøledelsessystemet brukes for å redusere og rapportere på direkte (scope 1) og indirekte (scope 2 og 3) klimagassutslipp. Se vår rapportering i vedlegget «Energi- og klimaregnskap 2021». «Task force on climate-related financial disclosures» (TCFD) SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer på bærekraft- og klimarisiko i tråd med anbefalingene til TCFD. Dette hjelper oss til å forstå risikoer og muligheter innen klima og bærekraft. Se vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko» Vitenskapsbasert mål SpareBank 1 Sørøst-Norge har satt seg et vitenskaps- basert mål, i tråd med UNEP Finance Initiatives Emissions Gap Report, om å redusere karbonintensiteten til både driften og utlånsporteføljen med 7 %/år, uten sluttpunkt, med 2019 som basisår, i tråd med bærekraftmål 13 og Norges mål under Parisavtalen om å redusere utslippene med opptil 50-55 % innen 2030, og Klimalovens mål om 90-95 % reduksjon innen 2050. SpareBank 1 Sørøst-Norge tar del i den globale dugnaden for å oppnå bærekraftmålene innen 2030 og Parisavtalen. Det er viktig for banken å støtte bærekraftarbeidet i finans- sektoren og andre sektorer, samtidig som vi kvalitetssikrer eget arbeid. PRB: 1.2 Vi støtter globale initiativer og følger en rekke rammeverk SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 151 God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftarbeidet i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Basert på vesentlighetsanalysen, påvirkningsanalysen og våre interne risikovurderinger av bærekraftområdet fokuserer vi på følgende temaer: Vesentlighetsanalyse og interessentdialog Interessentkart Våre viktigste temaer innen bærekraft Konsernet gjennomførte en vesentlig- hetsanalyse i 2018 (SpareBank 1 BV) og 2019 (Sparebanken Telemark) gjennom en omfattende interessentdialog. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en rekke interessenter som er med og påvirker konsernets arbeid med bærekraft. Analysen pekte på områder der konsernet kan forsterke sin positive påvirkning, og på risikoområder der konsernet bør redusere sin negative påvirkning. De mest vesentlige temaene i analysene var samlet sett å: • Bekjempe økonomisk kriminalitet • Utvikle våre ansatte • Arbeide med etikk og anti-korrupsjon • Drive lokal næringsutvikling Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget «Interessentdialog». PRB: 4.1 ANSVARLIGE UTLÅN ARBEID MOT ØKONOMISK KRIMINALITET ETIKK OG ANTI- KORRUPSJON LOKALT SAMFUNNS- ANSVAR OG NÆRINGS- UTVIKLING ETISK MARKEDS- FØRING BÆREKRAFTIG FONDS- FORVALTNING BÆREKRAFT I INNKJØP Ansatte Kunder Eiere Datter- selskaper Deleide selskaper Myndig- heter Kapital- markedet Leve- randører Konkurrenter Sponsorater Samarbeids -partnere Gave- mottakere Interesse- organisasjo ner Samfunnet, opinionen, frivillige organisa- sjoner Media Sosiale medier Rating- byråer og analytikere Oslo Børs SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021152 Påvirkningsanalyse Som del av arbeidet med å følge opp FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift opp- daterte SpareBank 1 Sørøst-Norge sin påvirkningsanalyse i 2021. Analyseverktøyet Portfolio Impact Analysis Tool for Banks – Version 2, utviklet av finansinitiativet til FNs Miljøprogram (UNEP FI), ble benyttet. Banken har virksomhet kun i Norge (Vest- fold og Telemark og nedre del av tidligere Buskerud fylke), og analysen er gjort på bankens største forretnings- områder: personmarkedet (ca 70 % totalt: inkluderer også forsikring 5 %, eiendomsmegling 8 % og fonds- forvaltning 2 %) og bedriftsmarkedet (ca. 30 %). Analysen viser at konsernet har størst positiv påvirkning på områdene arbeid (jobbskaping, gode sosiale for- hold på arbeidsplassen), bærekraftige markeder (tilgang til arbeid og finansielle tjenester for folk og småbedrifter), og boligforhold og størst negativ påvirk - ning på bærekraftige markeder, arbeid og avfall (se figur om påvirkningsanalyse i bærekraftrammeverket over). Hvordan vi jobber med å forsterke vår positive påvirkning og redusere vår negative påvirkning er for- klart i de neste delkapitlene (arbeid og sosiale forhold er beskrevet i kapittelet «Medarbeidere»). Hvordan vi jobber for ansvarlig intern drift, eksempelvis redusere avfall og utslipp i tråd med påvirkningsanalysen, er forklart i vedlegget «Energi- og klimaregnskap». Våre viktigste temaer Videre vil rapporten se nærmere på hvordan vi jobber med våre viktigste temaer innen bærekraft. Vi vil vise hva vi har gjort, hva vi vil jobbe med videre og risikoene og mulighetene vi ser på området. Alle områdene er strategisk forankret med ansvar, retningslinjer, opp- læring, mål i bærekraftstrategien og tiltak. Dette blir vist i grønn figur i slutten av hvert tema. En figur i med- arbeiderkapittelet gir mer utdypende informasjon om våre ansatte og mål 2.4 i vår bærekraftstrategi: Ta likestilling- og mangfoldsansvar. Figuren kobler også vårt arbeid med bærekraft til relevante GRI-standarder (GRI), FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB), FNs Global Compact (FNs GC), FNs bærekraftmål (SDG), Miljøfyrtårn og artikler i EU-taksonomien. PRB: 2.1 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 153 Ansvarlige utlån Personmarkedet (PM) Satsingen mot personmarkedet (PM) er knyttet til bærekraftmål 8 og 13. Vår risikovurdering og påvir - kningsanalyse sier vi har størst mulighet for positiv påvirkning innen arbeid, bærekraftige markeder og boligforhold og størst risiko for negativ påvirkning innen avfall, klima og ressurssikkerhet. Grønt boliglån Vi tilbyr grønt boliglån til med gunstigere rentevilkår for nybygde og eksisterende boliger med energiklasse A og B, og boliger som i utgangspunktet har lavere energiklasse, men oppgraderes slik at de oppnår energiklasse C eller bedre. Slik reduserer vi vår negative påvirkning innenfor både klima, ressursbruk og avfall (gjennom lavere energibruk og dermed lavere utslipp, samt reduksjon av avfall ved renovering i stedet for riving). Ved utgangen av 2021 hadde vi samlet utlåns- volum på 298 millioner kroner (en kraftig økning fra 39,1 millioner kroner i 2020) til grønne boliglån. Andel boliger som kvalifiserer under det grønne obligasjons - rammeverket utgjorde 9 % av utlånsvolumet i 2021. Boligene fordeler seg som vist i diagrammet. Bankens kjernevirksomhet er å gi lån til personkunder og bedriftskunder. Ansvarlige utlån er en sentral del av bankens samfunnsoppdrag. Det er viktig for banken å være pådriver for bærekraftig utvikling hos våre kunder. * Boliger med mulig høy klimarisiko er ikke fjernet fra datagrunnlaget. Grønne boliger Resterende boliger 91 % 9 % Andel grønne boliger som kvalifiserer under grønt obligasjonsrammeverk TOTALT VOLUM I MNOK ANTALL OBJEKTER Delt bolig 939 70 A og B 321 25 TEK10 og TEK17 619 45 Enebolig 4452 233 A og B 1498 68 TEK10 og TEK17 2954 165 Selveierleilighet 1673 147 A og B 476 41 TEK10 og TEK17 1197 106 Totalt 7064 450 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021154 Produkter med sosial profil Vi utnytter vår mulighet til positiv påvirkning innen boforhold og arbeid ved å tilby produkter og tjenester med sosial profil som gir økonomiske fordeler for kunder: • LOfavør depositumslån ung er et tilbud til unge kunder som ønsker seg inn på leiemarkedet • Boliglån ung og LOfavør Boliglån ung er rabatterte produkter som skal hjelpe unge boligkjøpere inn på boligmarkedet • LOfavør førstehjemslån er våre rimeligste lån til kjøp av første bolig, uansett alder • Lån lønnsgarantifondet LO er et lån til boliglånsrente dersom bedriften kunden jobber i skulle gå konkurs, i påvente av utbetaling fra lønnsgarantifondet • LOfavør konfliktlån er et lån med boliglånsrente til kunder som havner i langvarig arbeidskonflikt i forbindelse med tariffoppgjør Fleksibilitetskvote aldersfordeling Boliglånsforskriften gjør det mulig å ha en fleksibilitets- kvote på antall kunder som bryter med enkelte krav i forskriften (betjeningsevne, gjeldsgrad og belånings - grad). Unge førstegangskjøpere blir ofte prioritert inn i denne kvoten. I 2021 ble 49 % av kvoten brukt til unge mellom 18 og 34 år. Dette utgjorde 931 millioner kroner. Bedriftsmarkedet (BM) Ansvarlige utlån til bedrifter er en av konsernets kjernevirksomheter, og det området hvor vi har størst mulighet for påvirkning til bærekraftig utvikling og omstilling. Vår risikovurdering og påvirkningsanalyse sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen bransjen der utlånsvolumet vårt er størst, eiendomsutleie. Ekspo - neringen er også vesentlig innen eiendomsprosjekter. Andre bransjer som bygg og anlegg, driftsselskaper, transportbedrifter og landbruk har overgangsrisiko på nokså kort sikt knyttet til myndighets- og kundekrav om nullutslippsløsninger. Åpenhetsloven Store bedrifter 1 og børsnoterte selskaper er dekket av Åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022. Dette betyr at både banken og de største kundene våre må vurdere risikoen for brudd på menneske- og arbeids - rettigheter i egen drift, leverandørkjeden og hos samarbeidspartnere. 1) Bedrifter som møter to av følgende tre vilkår: salgsinntekt 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner, og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapet på 50 årsverk. Hva ble gjort i 2021? Vi skal være trygge og kompetente rådgivere for kunden i den grønne omstillingen. Derfor har vi: • Startet å inkludere miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) i kundedialogen i bedrifts- markedet, særlig for de større kundene i bransjer med risiko og der vi har stor eksponering, og våre BM-rådgivere gjør nå en aktsomhetsvurdering (i en ESG-modul) i alle nye lånesaker. • Gjort en kartlegging av fysisk klimarisiko i utlånsporte- føljen, og vil begynne dialogen om tiltak med kundene som har størst risiko. • Bedre lånevilkår til næringseiendom som er energi- effektiv, har lav fysisk klimarisiko og/eller er miljø- sertifisert, og vi får byggkontrollør til å sjekke • at store prosjekter tar sosiale forhold og styring seriøst. Andel næringsbygg som kvalifiserer som grønne utgjorde 25 % av utlånsvolumet per 2021. Andel grønne næringsbygg i bedrifts- markedsporteføljen 18-34 år Over 34 år 51 % 49 % Grønne næringsbygg Resterende næringsbygg 75 % 25 % 320 kunder er vurdert i ESG- modulen SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 155 Grønt rammeverk SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert et grønt obliga- sjonsrammeverk, og utstedte sitt første grønne obliga- sjonslån i desember 2021 (volum inntil 400MNOK). Rammeverket er i tråd med ICMA Green Bond Principles, og ambisjonen er å følge EU Green Bond Standard. Det inkluderer: ✓ Grønne boliger og næringsbygg ✓ Fjernvarme ✓ Fornybar energi ✓ Bærekraftig produksjon og teknologi (for å stimulere omstilling i eksisterende industri samt innovative teknologiselskaper i tråd med EU-taksonomiens miljømål) EU-Taksonomien Gjennom EU-taksonomien definerer EU hvilke økonom- iske aktiviteter som er bærekraftige, for å sette retningen for investorer og bedrifter mot netto nullutslipp i 2050 og oppnåelse av en rekke miljø- og sosiale mål. Hen- synet til EU-taksonomien har vært viktig i utformingen av bankens bærekraft- og kredittstrategi. Gjennom Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finans- sektoren, som trolig vil tre i kraft i første halvdel av 2022, vil banken bli pålagt å rapportere i hvilken grad våre aktiviteter er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien. Andelen av bankens totale eksponering som møter taksonomi-kravene vil trolig påvirke hvor mye reserve- kapital vi må sette av for lånene vi gir, og dermed påvirke lønnsomheten vår. Selv om kundene våre er for små til å ha plikt til å rapportere under taksonomien, vil de møte dokumentasjonskrav både fra oss, investorer, store kunder, og hvis de søker om statlige tilskudd. Andel av vår totale utlånsportefølje som antas dekket av (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien Banken har som ambisjon å rapportere i henhold til EU- taksonomien for 2022. Se mer utdypende informasjon i vedlegget «EU-taksonomien». Veien videre Øke vår grønne eksponering for å nå målet om 7 % årlig reduksjon i karbonintensiteten til utlånsporteføljen, posisjonere oss overfor kravene i EU-taksonomien, og redusere bærekraftrisiko: • Konsernet skal doble sin grønne eksponering til 25 mrd. NOK innen 2025 • Byggeår og tilgjengelig energimerke skal være kartlagt for hele eiendomsporteføljen • Fysisk klimarisiko skal være vurdert for hele eiendomsporteføljen • Vi skal klima-stressteste bankens eksponering mot inntekter fra utslippsintensive bransjer, samt over - gangsrisiko og fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen • Vi skal kartlegge hvilke ytterligere aktiviteter banken har i bransjene dekket av alle seks miljømål i EU-tak - sonomien som er i tråd med taksonomikriteriene • SpareBank 1 skal revidere spørsmålene vi stiller ved vurdering av bærekraft i nye lån slik at de tydeligere skiller mellom høy og lav risiko. Banken skal begynne å vurdere også eksisterende lån og større kunder med annen eksponering enn kreditt. Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klima- risiko i vår utlånsportefølje: • Vi vil bli medlem av Partnership for Carbon Accoun - ting Financials (PCAF), et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner, og bruke PCAFs verktøy for å rapportere på klimagassutslipp. • Regnskapshuset skal utvikle og tilby klimaregnskap som produkt • Vi skal bevisstgjøre kundene via god dialog ° Kundeansvarlige og leder bærekraft skal ha dialog om risiko og muligheter innen bærekraft og klima, samt tiltak, med utvalgte lånekunder med vesentlig eksponering, risiko eller muligheter i alle de viktigste bransjene i bedriftsmarkedet. Opp - følging av Åpenhetsloven vil inngå for kunder som dekkes av loven, og vi vil informere kundene om hvordan EU-taksonomien kan påvirke dem. Mål for bedriftsmarkedet: Møter om bærekraft med 50 kunder 600 mNOK netto utlånsøkning til aktiviteter som kvalifiserer i grønt rammeverk Dekket av EU-taksonomien (eligible) Dekket (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien Ikke dekket av EU-taksonomien 6 % 11 % 83 % SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021156 Risiko og muligheter Personmarked Bankens boliglånsportefølje er relativt gammel (ca. 90 % bygget før 2012). Mange av disse boligene er renovert allerede; likevel er det et betydelig potensiale til å bidra til mer energieffektive boliger og økt grønn ekspone- ring for banken, gjennom dialog med kunder om renovering. Dette er også sentralt for å redusere vår negative påvirkning innen avfall (jfr. påvirkningsanalysen): Renoveres et bygg i stedet for at det rives, unngås både avfall fra rivingen og nybygget. Strømkrisen vil antagelig gjøre disse samtalene mer vanlige, og enklere enn før. På samme måte vil samtalene om klimatilpasning (drene- ring, overvannsløsninger etc.) bli vanligere hvis fysisk klimarisiko melder seg, i form av flomregn etc. Begge typer samtaler krever imidlertid mye kompetanse hos rådgiver, om hvilke løsninger som bedrer energieffek- tiviteten tilstrekkelig innenfor en rimelig kostnad. Forsikring er en forutsetning for at boligeieren skal håndtere risikoen for ekstremvær, og koblingen vil trolig bli enda viktigere for oss som långiver. Også på andre områder er det utfordringer og muligheter mot personkunder innen forsikring. I dag skrotes for mange brukbare forsikringsobjekter fordi det ikke anses som mulig å reparere dem. Vårt skadeforsikringsselskap, Fremtind, dreier nå fokus mot gjenbruk og reparasjon i skadesaker: en skadet bil kan nå vrakes først hvis skadene beløper seg til 80 % av verdien til bilen, mot 60 % tidligere. Balansen mellom miljømessig og sosial ansvarlighet vil bli krevende fremover, og skriker etter innovative løsninger. Det vil for eksempel være naturlig å rette oss mer inn på finansiering av nullutslippsbiler fremover for å nå taksonomi- og klimamål, men de er det velstående kunder som har råd til. Det samme gjelder nye, energi - effektive hus, og klimatilpasningstiltak. Bedriftsmarked Banken har relativt lav overgangsrisiko, blant annet grunnet meget lav eksponering mot de mest karbonin - tensive bransjene (se vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen»). Men våre låntagere innen eiendoms- utleie kan møte økte kundekrav om miljøsertifiserte, energieffektive og fleksible bygg, i kjølvannet av strøm- krisen og endringene i arbeidslivet under COVID-19. Disse endringene, sammen med økt netthandel, kan medføre butikkdød, og dermed mindre etterspørsel etter lokaler. Hendelser relatert til klimaendringer (f.eks. barkebilleangrep i Canada) og overgangsrisiko (høye priser på kraft, gass og utslippskvoter, nedstenging av europeisk industri som følge av kostnadene, og krav til klimavennlige materialer) gjør at utbyggere får økte kostnader og forsinkelser. Industri- og varehandels- kunder kan oppleve de samme vanskene. Aktører innen bygg og anlegg og transport møter overgangsrisiko knyttet til myndighetskrav om nullutslippsløsninger, og usikre teknologialternativer (el., biodrivstoff, hydrogen). Enkelte kunder har også objekter på steder med høy fysisk klimarisiko. God dialog og rådgivning som balanserer både risiko - ene, kostnadene og mulighetene ved mulige løsninger (f.eks. renovering og klimatilpasning av bygg, egen - produksjon av fornybar energi, el. drevne kjøretøy og maskiner) vil bli stadig viktigere. Se mer informasjon om bærekraft- og klimarisikoer i vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko». Se beskrivelse av panteobjekter med mulig fysisk klimarisiko i vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen». Vi har utarbeidet varslingsrutiner for bærekraft- og klimarisikohendelser. Se vår bærekraftpolicy på våre nettsider for mer informasjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 157 Vår kredittpolicy og bærekraftpolicy sier at vi ikke skal gi lån til selskaper som bevisst eller uaktsomt: • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til å gjen - nomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve miljømessige pålegg • Har som sin hovedvirksomhet å bidra til økt eller mer effektiv utvinning av fossile brensler, eller transport og lagring av fossile brensler (med unntak av lån som bidrar til omstilling hos eksisterende kunder som har slik virksomhet) • Driver utvinning av, eller kraftproduksjon basert på, fossile brensler termisk kull, oljesand, eller atomkraft, eller vannkraftproduksjon som ikke tilfredsstiller prinsippene til World Commission on Dams • Driver lobbyvirksomhet rettet mot å svekke en nød - vendig omstilling til et lavutslippssamfunn i tråd med Norges mål gjennom Klimaloven og verdens mål gjennom Parisavtalen • Benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller avskoging, eller ødelegger tropiske regnskoger, fjerner primærskog eller fredede skoger (High Conservation Value Forests) • Eksporterer våpen eller komponenter eksklusivt beregnet til bruk i våpen, til områder med systematiske og grove krenkelser av menneskerettigheter, utbredt korrupsjon, eller borgerkrig • Er involvert i utvikling, testing, produksjon, lagring, eller transport av kontroversielle våpen eller kompo - nenter eksklusivt beregnet på slike våpen, herunder klasevåpen, antipersonellminer, atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske våpen • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinansie- ring, herunder kunder som ikke har tilfredsstilt våre dokumentasjonskrav om reelle rettighetshavere eller midlenes opprinnelse. • Driver utvinning/produksjon av kryptovaluta • Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av, grove og systema- tiske krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter. RETNINGSLINJER • Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft 2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bære- kraftige bygg 2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi 3.4 Solcellefinansiering 3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: solcellefinans, klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi 3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko OVERORDNEDE TILTAK • Øke våre grønne eksponeringer for å nå målet om 7 % årlig reduksjon av karbonintensiteten til utlånsporteføljen og redusere bærekraftsrisiko • Aktivt jobbe for å redusere bærekrafts- og klimarisiko i vår utlånsportefølje GRI 201-2, FS7, FS8, FS10, FS11. 404-2,3 PRB 1.1, 2.2-4, 3.1-2, 6.1 ANSVARLIG AVDELING • BM • PM • Bærekraft FNs GC 1, 2 , 4-9 SDG 8.3, 9.2, 9.3, 9.4, 11a), 16.4 OPPLÆRING • BM: opplæring og veiledning i bærekrafts- vurdering ved innvilgelse av nye næringslån • Videre: Kompetanseløft hos rådgivere MILJØFYRTÅRN 2066-70, 2072 EU-TAKSONOMI §3, §10-17 STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021158 Arbeid mot økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kompleks, og bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet blir viktigere. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Hva ble gjort i 2021? • Etablerte et webbasert dashboard for løpende opp - følging på området, og ga de ansvarlige opplæring i bruken av dashbordet • Gjennomførte risikovurderinger og iverksatte tiltak for å redusere identifiserte risikoer, inkludert for misbruk av korona-midler • Etablerte en egen anti svindelfunksjon, og doblet antall ansatte i avdelingen for økonomisk kriminalitet fra 3 til 6 Veien videre SpareBank 1 Sørøst-Norge vil fortsette å forbedre rutiner og etterlevelse, gjennom: • Søkelys på bruk av gode digitale verktøy ved mottak og behandling av svindelsaker • Økt og tettere samarbeid med blant annet Spare - Bank 1-alliansen • Å ta dashbordet i bruk fortløpende • Informasjonsarbeid mot kunder, marked og internt ° Foredrag om økonomisk kriminalitet ° Opplæring internt (6-8 digitale kurs og fysiske besøk på kontorer minst årlig) Risiko og muligheter Risikoen ved å ikke bekjempe økonomisk kriminalitet er å bryte lovkrav og miste tilliten hos kunder og i sam - funnet ellers. SpareBank 1 Sørøst-Norges arbeid mot økonomisk kriminalitet bygger tillit til banken samtidig som det opprettholder et velfungerende økonomisk system. Med søkelys på dette området kan vi bidra til å minimere risikoen for svindel og andre former for organisert kriminalitet. Bærekraftstrategien løfter arbeid mot økonomisk kriminalitet som en stor del av vårt arbeid for å drive ansvarlig. Vi som bank ønsker å ta et ansvar ut over det som er lovpålagt: vi har både kompetanse, ressurser, mulighet til positiv påvirkning og behov for å redusere risiko innen svindel, antihvitvask og terrorfinansiering. 10014 049 Flaggede transaksjoner Saker rapportert til ØKOKRIM STRATEGISK FORANKRING: RETNINGSLINJER • Policy for antihvitvask og terror- finansiering MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering 1.2 Forebygge e-bedrag 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft TILTAK • Økt fokus på bruk av digitale verktøy • Tett samarbeid med SpareBank 1-alliansen • Informasjonsarbeid internt og eksternt: foredrag, opplæring m.m. GRI SB1SON-1, 205-1,2,3404-2,3 PRB 5.1 ANSVARLIG AVDELING • Økonomisk kriminalitet FNs GC 2, 10 SDG 16.4 OPPLÆRING • Alle ansatte har hatt nanolæring i blant annet å oppdage svindel og antihvitvask • Videre: Kompetanseløft om bærekraft i økonomisk kriminalitet EU-TAKSONOMI §3(c),§18 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 159 RETNINGSLINJER • Policy for antihvitvask og terror- finansiering MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering 1.2 Forebygge e-bedrag 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk kriminalitet 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft TILTAK • Økt fokus på bruk av digitale verktøy • Tett samarbeid med SpareBank 1-alliansen • Informasjonsarbeid internt og eksternt: foredrag, opplæring m.m. GRI SB1SON-1, 205-1,2,3404-2,3 PRB 5.1 ANSVARLIG AVDELING • Økonomisk kriminalitet FNs GC 2, 10 SDG 16.4 OPPLÆRING • Alle ansatte har hatt nanolæring i blant annet å oppdage svindel og antihvitvask • Videre: Kompetanseløft om bærekraft i økonomisk kriminalitet EU-TAKSONOMI §3(c),§18 Personvern SpareBank 1 Sørøst-Norge håndterer store mengder personopplysninger som en del av daglig drift. Dette gjelder både personopplysninger om kunder og om egne medarbeidere. I de prosesser og oppgaver Spare- Bank 1 Sørøst-Norge utfører er det viktig å ivareta den registrertes personvern og håndtere personopplysninger på en god og sikker måte, i tråd med personvernregel- verket. Dette vil skape tillit hos kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere, eiere og tilsynsmyndigheter, og kunne skape nye forretningsmuligheter. Den overordnede målsettingen for alt arbeid med per - sonvern i SpareBank 1 Sørøst-Norge er derfor gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming å: • Ivareta de registrertes personvern og sikre omdømmet til SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1-alliansen gjennom korrekt håndtering av personopplysninger • Understøtte forretningsdriften ved at banken til enhver tid har kontroll på sine behandlinger av personopplysninger • Sikre etterlevelse av personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR), øvrig personvernregel- verk og relevante bransjenormer Hva ble gjort i 2021? • Styret har i 2021 vedtatt policy for styring av interne misligheter, etiske retningslinjer, policy for styring av interessekonflikter, policy for egnethetsvurdering og policy for habilitet for styremedlemmer. Det er i tillegg utarbeidet en standard for varsling av kritikk - verdige forhold. • Status på etterlevelse av regelverk (herunder eventu- elle avvik) rapporteres kvartalsvis til styret og konsern- ledelsen • Gjennomført internkontroll for å forhindre, avdekke og håndtere hendelser innen etikk og antikorrupsjon; ingen hendelser ble avdekket • Utarbeidet etiske retningslinjer for hele SpareBank 1 Sørøst-Norge • Detaljert gjennomgang av hvilke bærekraftaspekter som er relevante å følge opp gjennom internkontroller; blant områdene som følges opp er kvaliteten på bærekraftvurdering av lån i bedriftsmarkedet, i lys av kredittstrategi, bærekraftpolicy, grønt obligasjons - rammeverk, Åpenhetsloven og EU-taksonomien • Banken har varslingskanaler både internt og eksternt hvor man anonymt kan varsle om bekymringer, utfordringer og kritikkverdige forhold (også innen bærekraft); ingen varsler er mottatt i 2021 • Gjennomført bærekraft- og klimarisikovurderinger med fagmiljøer for å belyse risikoer og muligheter ° Følgende fagmiljøer har deltatt: Bedriftsmarkedet, personmarkedet, regnskapshuset, intern drift, økonomi, finans, eiendomsmegling, innskudd- og plassering, HR og organisasjonsutvikling, verdi - papirhandel og formuesforvaltning, marked og kommunikasjon ° Øvrige fagmiljøer har egne risikovurderinger hvor bærekraft og klima er inkludert (eksempel - vis økonomisk kriminalitet og antihvitvask) ° Risikomatrisen inkluderer nå koblingen mellom risiko innen miljø/klima, sosiale forhold og sel - skapsstyring på den ene siden, og konsekvenser som tap av omdømme, inntekter, eller kunder på den andre siden Veien videre SpareBank 1 Sørøst-Norge vil kontinuerlig arbeide for å forbedre kompetanse, arbeidsprosesser, kontrolltiltak og etterlevelse av rutiner og lovverk. • Personvern er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge, og derfor skal vi: ° Øke bevissthet rundt fildeling ° Innføre en årlig kampanje for å slette unødige eposter (reduserer energibruk og klimagass - utslipp, og reduserer risikoen for at sensitiv informasjon lagres for lenge eller kommer på avveie) • Årlige bærekraft- og klimarisikovurderinger • Oppdaterte etiske retningslinjer skal lanseres og integreres Etikk og antikorrupsjon Tillit hos kunder, investorer og andre interessenter i samfunnet er viktig for oss som bank. SpareBank 1 Sørøst- Norge skal kjennetegnes av høy etisk standard. Våre medarbeidere skal gi faglig og ansvarlig rådgivning og ikke bryte etiske retningslinjer. Beslutninger og adferd skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunns- ansvar. 20 Antall kjente tilfeller av korrupsjon Antall kundeklager på brudd på personvern Alle saker anses som løst SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021160 Risiko og muligheter Økt og tettere samarbeid med blant annet SpareBank 1- alliansen, aktører i verdikjeden og andre i finansbransjen vil øke kompetansemiljøet og redusere risiko knyttet til nye trusler og svindel- og korrupsjonsmetoder. RETNINGSLINJER • Policy for styring av interne misligheter • Etiske retningslinjer • Policy for styring av interesse- konflikter • Policy for egnethetsvurdering • Policy habilitet for styremedlemmer MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.3 Håndtere personvern 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak TILTAK • Øke bevissthet internt rundt fildeling • Innføre årlig mailslettingskampanje • Bærekraft- og klimarisikovurderinger • Integrere etiske retningslinjer GRI 205-2,3 og 418-1. 404-2,3 PRB 5.1, 5.2 FNs GC 2, 10 SDG 16.5 ANSVARLIG AVDELING • Compliance • HR OPPLÆRING • Alle ansatte har opplæring i informasjonssikkerhet via nanolæring. Temaer: cybertrusler, bruk av samhandlingsløsninger, sikkerhetstiltak/kultur, snoking • Alle ansatte hadde også et e-læringskurs på personvern i temaene taushetsplikt, oppslag og internkontroll • Videre: alle ansatte i Risk – og compliance skal bli trygge på bærekraftkrav, retningslinjer, lovverk, risikoer STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 161 RETNINGSLINJER • Policy for styring av interne misligheter • Etiske retningslinjer • Policy for styring av interesse- konflikter • Policy for egnethetsvurdering • Policy habilitet for styremedlemmer MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.3 Håndtere personvern 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift 3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak TILTAK • Øke bevissthet internt rundt fildeling • Innføre årlig mailslettingskampanje • Bærekraft- og klimarisikovurderinger • Integrere etiske retningslinjer GRI 205-2,3 og 418-1. 404-2,3 PRB 5.1, 5.2 FNs GC 2, 10 SDG 16.5 ANSVARLIG AVDELING • Compliance • HR OPPLÆRING • Alle ansatte har opplæring i informasjonssikkerhet via nanolæring. Temaer: cybertrusler, bruk av samhandlingsløsninger, sikkerhetstiltak/kultur, snoking • Alle ansatte hadde også et e-læringskurs på personvern i temaene taushetsplikt, oppslag og internkontroll • Videre: alle ansatte i Risk – og compliance skal bli trygge på bærekraftkrav, retningslinjer, lovverk, risikoer Lokalt engasjement Sparebankstiftelsene er bankens fire største eiere. Sparebankstiftelsene bidrar til positiv utvikling i eget nærmiljø gjennom å dele ut deler av overskuddet til ulike allmennyttige formål. Sparebankstiftelsenes arbeid kommer lag og foreninger over hele regionen til gode gjennom støtte til initiativ og prosjekter som fremmer bolyst, gode oppvekstmiljø og mangfoldig aktivitet innen blant annet kultur, idrett og frivillighet. I tillegg bidrar sparebankstiftelsene også med gavetildelinger som fremmer positiv samfunnsutvikling på områder som blant annet forskning, kunnskapsformidling og næringsutvikling. Hva ble gjort i 2021? • Styrket nettverket vårt til oppstartsmiljøer ° Etablert et gründerforum (egen faggruppe med fokus på gründermiljøene) ° Banken er med i satsingen om å fremme gründer- miljøet i Drammen. Ny avtale ble inngått i 2021 med Gründerhuset i Drammen by Drammen Works. ° Kompetanseheving for oppstartsbedrifter ° Via et samarbeid med Gründeriet i Sandefjord hadde vi seks webinarer rettet mot oppstarts - bedrifter for å heve kompetanse på kilder til finansiering, styrearbeid, skatt- og avgifts - spørsmål, budsjettering og likviditetsstyring, opprettelse av selskap og valg av selskapsform ° Samarbeid med Kongsberg Innovasjon hvor vi holdt frokostmøter for gründerbedrifter og små etablerte selskaper • Bærekraftkriterier brukes i større sponsorater og samarbeidsavtaler • Hjalp flere oppstartsbedriftskunder innen bære- kraft å få tilskudd og vekstgarantilån • Delte ut talentstipend til idrettsungdom, unge musikere og kunstnere i lokalmiljøene • Sparebankstiftelsene delte i 2021 ut 58.5 millioner kroner til kunst og kultur, idrett og humanitært arbeid: Veien videre Banken vil fortsette å bidra til lokal næringsutvikling ved å: • Støtte nystartede bedrifter (gründere) ved å tilby dem effektive løsninger for henholdsvis klimaregn - skap, deltagelse i anbud, og søking om offentlig støtte • Styrke gründersatsingen gjennom å forberede prosjektstøtte, utdeling av gründerpriser og garantier • Fortsette Gründerforums arbeid med kompetanse- heving både internt i faggruppa og mot oppstarts- miljøer • Kartlegge mulighetene for samarbeid med lokale investornettverk • Lansere konjunkturbarometeret «Konjunktur Sørøst», som vil gi data og statistikk både for markedsområdet som helhet og spesifikt for 13 ulike byer/steder • Utforske hvordan bærekraft kan integreres tettere i samfunnsansvarsarbeidet Risiko og muligheter Påvirkningsanalysen viste at vi har vesentlig mulighet for positiv påvirkning, men også behov for å unngå negativ påvirkning, innenfor arbeid (jobbskaping) og bære- kraftige markeder. Interessentene våre ønsker også at vi satser på lokal næringsutvikling. Mange av våre kunder er mindre bedrifter. De har måttet takle både COVID-19- nedstengninger, økt konkurranse fra netthandel, økte strømpriser og leverandørkjedeutfordringer i parallell, og mangler dessuten ofte båndbredde og kompetanse til å møte nye krav fra storkunder og myndigheter på bærekraftsområdet. Den nye bærekraftstrategien styrker derfor vår satsing mot gründere og SMBer. Vi skal gjøre banken mer rele - vant for disse kundene ved å hjelpe dem å få statlige tilskudd, vinne anbud og utnytte forretningsmuligheter innen bærekraft. Vi har satt oss som mål å bli banken for grønne SMBer og oppstartsbedrifter, og være støtteapparatet for SMB-kunden innen klimaregnskap, Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling Banken skal være en offensiv lokal aktør som bidrar til verdiskapning i vårt markedsområde. Det er viktig for oss, og våre kunder, at vi har en lokal tilstedeværelse, solid rådgiverkompetanse og kjennskap til markedsområdet vårt. Konsernets strategiske hovedmålsetting er å skape verdi for kundene og regionen vår. 18.523.000 kr SpareBank 1 Stiftelsen BV 15.252.850 kr Sparebankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde 12.748.725 kr Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland 11.800.000kr Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021162 søknader om tilskudd og i anbudsprosesser innen 2023. Vi vil følge utviklingen gjennom å måle salg av klimaregnskap, antall SMB-kunder og Vekstgarantilån. Det kan også være relevant å følge utviklingen av for eksempel Enova-støtte i vårt markedsområde. RETNINGSLINJER • Bærekraftpolicy • Etiske retningslinjer MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier) TILTAK • Gründersatsing • Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur Sørøst • Integrere bærekrafti samfunnsansvarsarbeidet GRI 404-2,3 FNs GC 7-9 ANSVARLIG AVDELING • Marked • BM • Bærekraft SDG 8.3, 8.5, 9.2, 9.4, 11 a), 13 a) OPPLÆRING • Gründerforum får månedlig påfyll av kompetanse rettet mot gründere • Videre: Bedriftsrådgivere og regnskapsførere vil delta på kurs om støtteordninger som er relevante for henholdsvis oppstartsbedrifter, modnere vekstbedrifter og etablerte selskaper i omstilling. STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 163 RETNINGSLINJER • Bærekraftpolicy • Etiske retningslinjer MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst 2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene 2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig støtte og vinne anbud 2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier) TILTAK • Gründersatsing • Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur Sørøst • Integrere bærekrafti samfunnsansvarsarbeidet GRI 404-2,3 FNs GC 7-9 ANSVARLIG AVDELING • Marked • BM • Bærekraft SDG 8.3, 8.5, 9.2, 9.4, 11 a), 13 a) OPPLÆRING • Gründerforum får månedlig påfyll av kompetanse rettet mot gründere • Videre: Bedriftsrådgivere og regnskapsførere vil delta på kurs om støtteordninger som er relevante for henholdsvis oppstartsbedrifter, modnere vekstbedrifter og etablerte selskaper i omstilling. Banken har stor påvirkningskraft i markedsføringen ut mot kunder og når vi inngår sponsorater og andre samarbeidsavtaler. Vi skal unngå grønnvasking ved å ikke markedsføre produkter som bærekraftige hvis de ikke er det. I tillegg kan vi påvirke at alle vi inngår avtale med skal ta hensyn til miljø, sosiale forhold og ansvarlig selskapsstyring. Hva ble gjort i 2021? I 2021 har bærekraft fått tydeligere fokus i vår markeds- føring. • Vi gjennomførte prosjekt for bærekraft i merkevare hvor vi definerte tiltak for videre arbeid med bære - kraft i markedsføring, blant annet rutiner for å ta hensyn til bærekraft i nye markedsinitiativ • Våre sponsoravtaler ble fulgt opp i forhold til bærekraft ° Arbeidet med å følge opp bærekraft i våre sponsoravtaler har blitt påbegynt. Vi har dialog med våre sponsorobjekter for å sikre at sam- arbeidet er i tråd med vår bærekraftspolicy, og følger Åpenhetslovens krav knyttet til menneske- og arbeidsrettigheter. • Våre innkjøp av markedsføringsmateriell følger bankens regler for bærekraft i innkjøp • SpareBank 1-merkevaren blir sett på som nest best blant norske banker på bærekraft og samfunnsansvar 2 Det er i 2021 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt- og tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer for markedsføring, inkludert reklame, promotering og sponsing. Veien videre SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være bevisste i vår markedsføring ved å: • Signere grønnvaskingsplakaten • Utarbeide retningslinjer for integrering av bærekraft i merkevare • Oppdatere sponsorstrategien vår slik at den tar klarere hensyn til bærekraft, inkludert kravene i Åpenhetsloven Risiko og muligheter Det er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge å ha en bevisst holdning til bærekraft gjennom hele verdikjeden vår. Tar vi ikke hensyn til bærekraft risikerer vi å tape omdømme, tillit og kunder. Etisk markedsføring på tvers av våre markeds- og kommunikasjonskanaler vil kunne bidra til økt bevissthet omkring temaet eller området. 2) Sustainable Brand Index 2021 Etisk markedsføring Det er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge å markedsføre våre produkter og tjenester på en etisk forsvarlig måte. Slik gjør vi produktene og tjenestene våre forståelige, og sikrer at kunden er godt informert og kan ta gode beslutninger for egen økonomi. RETNINGSLINJER • Bærekraftpolicy • Etiske retningslinjer MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt TILTAK • Utarbeide retningslinjer for integrering av bærekraft i markedsføringskampanjer og imerkevarearbeidet • Signere grønnvaskingsplakaten • Sponsorstrategi skal hensynta bærekraft enda tydeligere GRI 203-1 og 417-1,2,3 404-2,3 FNs GC 2 ANSVARLIG AVDELING • Marked • Bærekraft OPPLÆRING • Bevissthet rundt temaet via blant annet risikoworkshop og prosjekt • Videre: Kompetanseløft om bærekraft i markedsføring. SDG 8.3, 9.4, 13.3, 16.5 STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021164 Bærekraftig fondsforvaltning SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond. Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med, dokumenterer at de har bære- kraftkrav til investeringene de gjør. SpareBank 1 vil tydelig merke hvilke fond som er, og ikke er, i tråd med våre retningslinjer. Fondsforvalterne skal signere FNs prin - sipper for ansvarlige investeringer og rapportere på hvordan de etterlever dem. Hva ble gjort i 2021? SpareBank 1 lanserte ESG-merking av fond i 2020. Merkingen viser hvordan selskapene har dokumentert det arbeidet de gjør med bærekraft gjennom ansvarlig eierskap, samfunnsnyttige investeringer eller eksklusjon. Retningslinjene for bærekraftig distribusjon og anbefa - ling av verdipapirfond ble oppdatert i 2021, hvor leder for bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge har vært invol - vert. Banken har også gjort viktige forberedelser for å møte kravene i lov om bærekraftig finans på fonds- og spareområdet. Grunnlaget for fondsmerkingen er en årlig bærekraft- analyse The Governance Group gjør av alle 285 verdi- papirfond SpareBank 1-alliansen distribuerer (ved utgan- gen av 2021 distribuerte SpareBank 1 Sørøst-Norge 274 fond). Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike kriteriene i undersøkelsen: Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. Vi har derfor mulighet til å påvirke fondene til å legge mer vekt på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sine investeringer. * Merkeordningen er basert på våre retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond. The Governance Group anbefalte oss å fjerne forventningen om at fond ikke skulle investere i produksjon av pornografi fra retningslinjene, fordi fond som ellers presterte svært godt, men ikke så det som relevant å ha en slik eksklusjon og ikke investerte i pornografi, ble straffet uforholdsmessig hardt for det. Den er derfor ikke lenger inkludert i merkeordningen. I tillegg er andelsklasser fjernet fra fondene. NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: 2020 2021 Investerer i kontroversielle våpen 234 220 Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land 230 204 Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet på termisk kull 187 200 Bidrar til alvorlig miljøskade 206 204 På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser 181 192 Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter 211 204 Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt 207 200 Er involvert i grov korrupsjon 207 198 Investerer i produksjon av pornografi 189 Investerer i tobakksproduksjon 208 198 POSITIV SCREENING 2020 2021 Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke-finansielle forhold 9 7 AKTIVT EIERSKAP 2020 2021 Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG 228 216 Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på generalforsamlinger 229 216 Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves 213 216 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 165 * Kun fond som har bærekraftige investeringer (positiv seleksjon) som sitt mandat kan få toppkarakter i vår merke- ordning. Kun et fåtall fond har et slikt mandat. Siden svært mange fond allerede får karakter B, men ikke har bære- kraftsinvesteringer som sitt mandat (positiv seleksjon), har de derfor ingen positiv endring i sin score. Det er utarbeidet et spørreskjema som alle fondsfor- valtere må svare på for å kartlegge fondenes ESG- forhold. Dette bestemmer poengscoren fondet får. Et fond kan få til sammen fem poeng, på de tre kriteriene: negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap. Fondene får deretter en karakter fra A til F, basert på hvor mange poeng som er oppnådd. Svarene hentes inn årlig og er med på å bestemme bærekraftscoren. I tillegg gjøres stikkprøver etter for å sørge for at fondene får riktig karakter. Fond med karakter A, B eller C (i 2021 var dette 217 fond) møter våre minimumskrav innen bærekraft, og kan inkluderes blant våre anbefalte fond hvis de møter andre kriterier. Vi har i 2021 stoppet nysalg av ett fond fordi det ikke møtte vårt krav om å ikke investere i kontroversielle våpen. Både retningslinjene for fond som anbefales og distri- bueres av SpareBank 1, og merkeordningen, er vurdert i lys av kravene i offentliggjøringsforordningen (SFDR; Lov om bærekraftig finans, se kapittel «Ansvarlig utlån» for mer informasjon). SpareBank 1 har valgt å beholde eksisterende merkeordning inntil det er klarere hvordan fondsforvalterne i praksis kategoriserer fondene sine. I vår oppfølging av fondsforvalterne undersøkte vi hvorvidt og hvordan de kategoriserer sine fond etter offentliggjøringsforordningen til EU. Totalt 164 fond kategoriseres innen Artikkel 8 (vektlegger miljømessige og sosiale aspekter) og Artikkel 9 (har bærekraftige investeringer som mandat). Antall fond kategorisert etter offentlig- gjøringsforordningen Karakterutviklingen per fond har vært positiv sammenlignet med året før. 0 2 2 26 184 7 fond får 0 poeng fond får 1 poeng fond får 2 poeng fond får 3 poeng fond får 4 poeng fond får 5 poeng Poengfordeling blant 221 kartlagte fond 68 fond går 1 karakter opp 2 fond går 1 karakter ned 137 fond har ingen endring 14 fond ikke besvart F E D C B A Artikkel 8 Artikkel 9 Ikke oppgitt 153 84 11 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021166 En betydelig andel av verdipapirfondene banken dis- tribuerer er fra ODIN, som SpareBank 1 eier. Alle ODINs fond er Artikkel 8-fond, med unntak av nylanseringen ODIN Bærekraft. Dette fondet har bærekraftige investe - ringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9 i SFDR. Investeringene vil knyttes opp mot miljømålene og de sosiale målene i EU-taksonomien. Vi har begynt dialogen rundt fondenes karboninten - sitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har et betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning – både på klima, avfall og ressursbruk gjennom fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder, og karbonintensitet er én mulig samleindikator for slik påvirkning. Karbonintensiteten (utslipp pr. dollar under management) varierer betydelig mellom fondene. Den må analyseres i lys av hvilke bransjer forvalterne investerer i, og hvordan de følger opp porteføljeselskapene på bærekraft. ODIN Norge er for eksempel mer eksponert mot olje og gass enn de andre fondene i oversikten, og har derfor høyere karbonintensitet, men hvis fondet påvirker selskapene til en raskere grønn omstilling kan dette fondets bærekrafteffekt likevel være større enn de andre fondenes. Veien videre • SpareBank 1 Utvikling utarbeider et rådgiververktøy som skal være i tråd med lov om bærekraftig finans • Revidering av rutiner for investeringsrådgivning slik at vi informerer kunden om bærekraftrisiko i investe - ringer, og investeringsrisiko i bærekraftinvesteringer, før kunden investerer • Årlig gjennomgang av fond, inkludert deres rapportering av sin grønne andel i tråd med EU- taksonomien, og oppdatering av retningslinjer og merkeordning i lys av offentliggjøringsforordningen Risiko og muligheter Det er økende etterspørsel etter fond med en tydelig bærekraftprofil, og banken har mulighet til å påvirke til bærekraftige investeringer. Men utviklingen setter krav til at våre rådgivere gir kunden balanserte råd: konven - sjonelle fond kan ha bærekraftrisiko, men samtidig kan det være risikabelt å investere i dedikerte bærekraftfond, fordi de har et begrenset investeringsunivers. En risiko knyttet til bærekraftige investeringer er mangel på informasjon og gode data for å klassifisere noe som bærekraftig. STRATEGISK FORANKRING: En betydelig andel av verdipapirfondene banken distribuerer er fra ODIN, som SpareBank 1 eier. Alle ODINs fond er Artikkel 8-fond, med unntak av nylanseringen ODIN Bærekraft. Dette fondet har bærekraftige investeringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9 i SFDR. Investeringene vil knyttes opp mot miljømålene og de sosiale målene i EU-taksonomien. Vi har begynt dialogen rundt fondenes karbonintensitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har et betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning – både på klima, avfall og ressursbruk gjennom fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder, og karbonintensitet er én mulig samleindikator for slik påvirkning. Karbonintensiteten (utslipp pr. dollar under management) varierer betydelig mellom fondene. Den må analyseres i lys av hvilke bransjer forvalterne investerer i, og hvordan de følger opp porteføljeselskapene på bærekraft. ODIN Norge er for eksempel mer eksponert mot olje og gass enn de andre fondene i oversikten, og har derfor høyere karbonintensitet, men hvis fondet påvirker selskapene til en raskere grønn omstilling kan dette fondets bærekrafteffekt likevel være større enn de andre fondenes. 153 11 84 Antall fond kategorisert etter offentliggjøringsforordningen Artikkel 8 Artikkel 9 Ikke oppgitt 60,64 18,22 59,87 159,2 36,12 116,41 91,18 124,06 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 Odin Aksje Odin Global Odin Norden Odin Norge DNB Teknologi KLP AksjeGlobalIndeks Skagen Global Storebrand Global… Antall tonn cO2-ekvivalenter per million USD Utvalg av våre mest populære fond KARBONINTENSITET I VÅRE FOND RETNINGSLINJER • Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft TILTAK • Årlig oppdatering av bærekraftmerking av fond, og oppdatering av rutiner GRI FS10 og FS11 404-2,3 FNs GC 1-2, 4-8 SDG 8.3, 9.4, 13 a), 16.4 SFDR §3(2), §6(2) ANSVARLIG AVDELING • Sparing og plassering OPPLÆRING • E-læring PM: opplæring av fondsmerking • Videre: Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere om å informere kunden om bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i bærekraftsinvesteringer, i tråd med Offentliggjøringsforordningen (SFDR) MILJØ-FYRTÅRN 2065, 2069, 2070, 2071, 2072 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 167 RETNINGSLINJER • Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft TILTAK • Årlig oppdatering av bærekraftmerking av fond, og oppdatering av rutiner GRI FS10 og FS11 404-2,3 FNs GC 1-2, 4-8 SDG 8.3, 9.4, 13 a), 16.4 SFDR §3(2), §6(2) ANSVARLIG AVDELING • Sparing og plassering OPPLÆRING • E-læring PM: opplæring av fondsmerking • Videre: Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere om å informere kunden om bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i bærekraftsinvesteringer, i tråd med Offentliggjøringsforordningen (SFDR) MILJØ-FYRTÅRN 2065, 2069, 2070, 2071, 2072 Hva ble gjort i 2021? Åpenhetsloven pålegger banken, samt en del av våre større bedriftskunder, å offentliggjøre info om hvordan vi håndterer menneskerettighets- og arbeiderrettighets- utfordringer internt, mot forretningspartnere, og i leverandørkjeden. Det er en risiko for at innkjøp kan skje fra leverandører som bryter menneske- og arbeider- rettigheter, og banken har også en mulig risiko knyttet til utkontraktering av tjenester. Derfor har bærekraft- hensyn blitt integrert ytterligere i både innkjøp og utkontraktering i 2021. SpareBank 1 har årlig oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning. SpareBank 1 gjorde i 2019 en risikovurdering av 249 leverandører: • 91 har økt risiko for negativ påvirkning • Disse ble spurt om de har retningslinjer for ESG, om de kan dokumentere at de bruker et miljøledelses - system, og om de har kartlagt hva deres vesentligste negative ESG-påvirkning er • 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere oppfølging ° 158 leverandører vurdert til å ha lav risiko følges ikke opp ° 48 leverandører vurdert til å ha middels risiko følges ikke videre opp ° 43 leverandører vurdert til å ha økt risiko følges nærmere opp Av de 43 leverandørene med høy risiko for negativ påvirkning ble tre hovedkategorier valgt ut til nærmere oppfølging i 2021: • IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr • Administrative anskaffelser: Møbler • Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter Det ble gjennomført to dybdeundersøkelser innen IT-utstyr og IT-tjenester. Leverandørene ble bedt om å dokumentere sine overordnede retningslinjer, handlingsplaner og faktisk risiko innen bærekraft. Alle leverandørene har retningslinjer på plass, mens færre har lagt frem handlingsplaner. Når det gjelder faktisk risiko er det mottatt lite informasjon. Det blir da vanske - lig å se hvilke konkrete områder den enkelte leverandør bør fokusere på for å redusere risiko. Veien videre • Følge opp faktisk risiko i leverandørkjeden til leveran - dørene som ble undersøkt i 2021 • Gjennomføre nye undersøkelser for flere leverandører/kategorier • Alle nye leverandører vil bli vurdert med tanke på bærekraft, både gjennom kvalifikasjonskrav, kontrakt - krav og tildelingskriterier • Støtte lokal næringsutvikling ved å informere lokale leverandører om Åpenhetslovens aktsomhetskrav knyttet til arbeidstaker- og menneskerettigheter og være en trygg og sikker kunde for dem Risiko og muligheter Det er en risiko for SpareBank 1 Sørøst-Norge om vi ikke følger opp våre leverandørers bevissthet rundt bærekraft. Risiko kan være rundt utkontraktering til land hvor ikke arbeider- og menneskerettigheter blir tatt hensyn til eller hvis våre leverandører forårsaker miljø- problemer. SpareBank 1 Sørøst-Norge følger derfor retningslinjer for bærekraft i innkjøp. Bærekraft i innkjøp Banken har et ansvar for å ivareta arbeidstaker- og menneskerettigheter, miljø og samfunn i alle våre leverandør- kjeder. SpareBank 1 Sørøst-Norge stiller derfor krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling. MÅL FOR 2021 RESULTAT 2021 MÅL FOR 2022 MÅL FOR 2022-2024 • Ferdigstille- handlingsplan og følge opp visse kategorier i Q1 • Følge opp øvrige leverandører Q2-Q4 • Innføre systemstøtte i bærekraft- arbeidet ✓ Handlings- plan ferdig- stilt ✓ Fulgt opp visse kategorier i Q2-Q4 ✓ Innført systemstøtte • Compliant med Åpen- hetsloven • Oppfølging av visse kate- gorier • Arbeide med nye lever- andører • Evaluere og videreutvikle arbeidet med bærekraft i innkjøp • Forbedre systemer og oppfølging av lever- andørene Lav risiko Middels risiko 249 LEVERANDØRER FORDELT ETTER RISIKO Høy risiko 91 158 64 % 36 % 43 17 % 48 19 % SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021168 En svært stor andel av innkjøpene til bankene i Spare- Bank 1-alliansen gjøres via felles avtaler. Vi bruker allerede den betydelige innkjøpsmakten dette gir oss til å påvirke hvorvidt og hvordan våre leverandører arbeider for å redusere negativ påvirkning innen bærekraft i hele leverandørkjeden sin. Gjennom opp- følging av våre leverandører har vi mulighet til å avdekke og unngå menneskerettighetsbrudd og brudd på arbeidstakerrettigheter. RETNINGSLINJER • Bærekraftpolicy • Retningslinjer forbærekraft i innkjøp MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift TILTAK • Utarbeide policy med kriterier (inkludert bærekraft) og anbudsterskler for lokale innkjøp, basere på dokumentasjon fra SpareBank 1 Alliansen om mulig • Klimaregnskap i virksomhetsstyring GRI 308-1,2, 414-1,2 PRB 5.1 FNs GC 1-9 ANSVARLIG AVDELING • Økonomi OPPLÆRING • Kompetansehevende tiltak via SpareBank 1 Allianseinnkjøp. • Videre: Kompetanseløft innen rapportering, åpenhetsloven og krav til leverandører SDG 9.2, 13 a), 16.4 STRATEGISK FORANKRING: SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 169 RETNINGSLINJER • Bærekraftpolicy • Retningslinjer forbærekraft i innkjøp MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN 1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt 1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap) 2.1 Kompetanseløft i bærekraft 3.1 Tiltak for bærekraftig drift TILTAK • Utarbeide policy med kriterier (inkludert bærekraft) og anbudsterskler for lokale innkjøp, basere på dokumentasjon fra SpareBank 1 Alliansen om mulig • Klimaregnskap i virksomhetsstyring GRI 308-1,2, 414-1,2 PRB 5.1 FNs GC 1-9 ANSVARLIG AVDELING • Økonomi OPPLÆRING • Kompetansehevende tiltak via SpareBank 1 Allianseinnkjøp. • Videre: Kompetanseløft innen rapportering, åpenhetsloven og krav til leverandører SDG 9.2, 13 a), 16.4 Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet som er dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taks- onomien), og har kartlagt hvilke utlån som antas å være tilpasset EU-taksonomien (“aligned”) som del av arbeidet med publisering av grønt obligasjonsrammeverk. Dette må imidlertid betraktes som et pågående arbeid. Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som i dag har definerte minimumskriterier, og under de fire andre miljømålene, og enkelte aktiviteter vil antagelig diskvalifiseres basert på mer nøyaktig informasjon om kriterier. * Annet inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk, vann- og avløp, kulturell virksomhet, undervisning, informasjon og kommunikasjon, helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting, annen tjenesteyting og finansiering - og forsikring. EU-Taksonomien Den norske loven som setter taksonomien ut i livet er vedtatt, og trer trolig i kraft i løpet av våren. En bærekraftig aktivitet bidrar vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere utslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare artsmangfold) samtidig som den ikke skader de andre miljømålene vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. Dekket av EU-taksonomien (eligible) Dekket (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien Ikke dekket av EU-taksonomien 83 % 11 % 6 % Skogbruk Bolig Industri Eiendom Energi Annet Transport Bygg- og anlegg 19 % 3 % 1 % 1 % 76 % Andel av vår totale utlånsportefølje som antas dekket av (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien (utlånsvolum) Andel av totalt utlånsvolum (fordelt på våre hoved- næringer) som dekkes av EU-taksonomien (eligible) SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021170 PRESISERING Dette dokumentet er ment som frivillig rapportering som et første skritt mot formelt korrekt rapportering i tråd med Art. 8 i taksonomiforordningen, i lys av Finans- departementets oppfordring 14.12.2021. Som SMB-bank har ikke banken utlån til bedriftskunder som er så store at de er rapporteringspliktige. Figuren viser derfor lån til bedriftskunder som er i bransjer dekket av EU-taksonomien (“eligible”) og dermed frivillig kan rapportere under taksonomien, samt aktiviteter i disse bransjene som vi hittil har funnet å være i tråd med taksonomiens kriterier (“aligned”). Den vesentligste andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffek- tive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet med grønt obligasjonsrammeverk. Tallet inkluderer kun utlån, ikke andre finansielle instrumenter (slik som innskudd) eller andre inntekter. Tallet inkluderer heller ikke kvalifise- rende objekter knyttet til bankens eierandeler i datter- selskap eller andre eide selskap (f.eks. andel av elbil- leasing via SMN Finans). METODE Analysen av hvilke av bankens aktiviteter som er dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klima- målene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien) tar utgangspunkt i • hvilke finansielle instrumenter banken har eksponering i (i årets rapportering dekkes kun utlån, ikke f.eks. inn- skudd, egenkapitalinvesteringer eller obligasjoner) • hvilke av sektorene som er dekket som vi har eksponering i via disse finansielle instrumentene • hvilke økonomiske aktiviteter i de eksponerte sektorene har banken eksponering i • hvilke kunder banken har innenfor disse sektorene, og hvorvidt disse er rapporteringspliktige under taksonomiforordningen • hvorvidt en aktuell aktivitet møter minst ett teknisk kriterium for minst ett av de to miljømålene som det hittil er vedtatt tekniske kriterier for (reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning). For å finne vårt totale utlånsvolum i de ulike NACE- kodene i EU-taksonomien har vi brukt følgende utregning: (Total kredittramme – totalt utlån)/ 2 + totalt utlån = totalt utlånsvolum Totalt utlånsvolum i hver NACE-kode er deretter fordelt i følgende næringer: bolig, eiendom, bygg og anlegg, industri, skogbruk, energi, transport og annet (se hva annet inkluderer under figuren «Andel av totalt utlåns- volum (fordelt på våre hovednæringer) som dekkes av EU-taksonomien (eligible)»). VEIEN VIDERE Banken har satt kredittstrategiske måltall knyttet til energi- klasse og klimarisiko for både person- og bedrifts- markedet, samt knyttet til objekter som kvalifiserer i vårt grønne obligasjonsrammeverk. Bedrede lånevilkår gis også til både nye og eksisterende boliger og nærings- eiendommer som kvalifiserer under taksonomien. Fordi norsk lovgivning er god på mange relevante områder, kan det være enklere i Norge enn mange EU- land å vise at et lån som bidrar vesentlig til å oppnå ett miljømål ikke skader andre miljømål eller har betydelig sosial slagside. Men svært få nye bygg i vårt markeds- område møter i dag kravene EU-taksonomien setter, og endringene vil trolig komme for større bygg i toppseg- mentet i Oslo-området først. Det vil av den grunn bli krevende å utvikle en portefølje av nybygg som kvalifi- serer under EU-taksonomien. Det er derfor viktig forstå potensialet under taksonomien for omstillingsaktiviteter både innen eiendom, bygg og anlegg, transport og industri. Innskudd, egenkapitalinvesteringer og obligasjoner dekket av og tilpasset taksonomien vil kartlegges i løpet av 2022 som forberedelse til fremtidig rapportering. Det samme gjelder i neste omgang kvalifiserende andre inntekter. Panteobjekter med vesentlig klimarisiko er ikke ekskludert fra estimatet over aktiviteter som er tilpasset EU-taks- onomien (se vedlegget “Fysisk klimarisiko i utlånsporte- føljen” for mer detaljer). Fordi norsk lovgivning er streng på de fleste miljøområder er trolig behovet begrenset for å nedjustere volumet på grunn av skade på andre miljømål. Risikoen for nedjustering fordi aktiviteter bryter sosiale minstestandarder vurderes også som begrenset: Banken gjør en bærekraftvurdering av både kunden og det aktuelle lånet, og har ytterligere rutiner for sjekking av kunder knyttet til risikoen for økonomisk kriminalitet. Det som hittil er kjent om hvilke aktiviteter som kan defineres som skadelige under EU-taksonomien, tyder på at banken har svært begrenset eksponering mot slike aktiviteter, og at disse i stor grad er ekskludert i vår kredittpolicy. Banken følger arbeidet med, og har startet arbeidet med å utforske risikoer og muligheter knyttet til, den sosiale taksonomien EU utvikler. Kartlegging av lån som er dekket av, og tilpasset til, de fire siste miljømålene i taksonomien er påbegynt, basert på utkast til EU-lovgivning. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 171 VIRKSOMHETSSTYRING STYRETS INNSIKT I BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Styret har deltagende rolle og innsikt i klima- og bærekraftsrisiko. Styret har: ✓ Godkjent ny bærekraftstrategi (2022-25) ✓ Godkjent bærekraft- og klimamål og tiltak i strategien ✓ Godkjent struktur for styrets årlige revidering av bærekraftsstrategi (inkludert klimamål), samt kvartals - messig risikorapportering til styret på bærekraft og klima Bærekraft- og klimarisiko har vært tema på tre styre- møter (det første i SpareBank 1 BV og de to siste i SpareBank 1 Sørøst-Norge) i 2021. Der fikk styret innsikt i, og vedtok: • Status for konsernets klima- og bærekraftarbeid • Oppdatert bærekraftstrategi (inkludert initiativer relevante for å redusere klimarisiko og utnytte mulig - heter) og bakgrunnen for denne • Endringer i bærekraft- og kredittpolicy for å hensynta klimarisiko samt innpasse bærekraftaspekter i policyer og retningslinjer for hhv godtgjørelse, interessekonflikter, motpartsrisiko (inkl. hhv. likviditets- forvaltning og egenkapitalinvesteringer), innskudds- og plasseringsområdet, og eierstyring. Se vår bærekraftpolicy for utdypende forklaring om styrets rolle. For mer informasjon om prosess for kvanti- fisering av klimarisiko, se punkt om stresstesting under Risikostyring. LEDELSENS ROLLE I VURDERINGEN OG HÅNDTERINGEN AV BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER Ansvaret for å innarbeide bærekraft- og klimarisiki i risikostyring ligger hos leder for bærekraft, i samarbeid med leder for risikostyring. Konsernledelsen har satt de overordnede ambisjonene og er tett på arbeidet. De har behandlet temaet på flere møter i 2021. Klima- og bærekraftrisiko har vært en viktig del i behandlingen av bærekraftstrategien. Alle styresakene er behandlet av konsernledelsen. STRATEGI HVILKE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER VIRKSOMHETEN HAR IDENTIFISERT PÅ KORT, MEDIUM OG LANG SIKT Banken har i 2021 oppdatert vurderingen av bærekraft- risikoer og -muligheter for banken som del av strategi- arbeidet. Vi har identifisert at vi kan være utsatt for klimarisiko både gjennom utlån til bedriftsmarkedet og boliglån til personmarkedet. Vi har høy risiko, men også store muligheter for positiv påvirkning innen eiendom (både boliger, prosjekter og utleie). Vi har i 2021 frem- skaffet data på fysisk klimarisiko for bankens pante- objekter både innen næring og boliger, og har også vesentlig bedret vår oversikt over hvor energieffektive byggene og boligene vi finansierer er. Fysisk klimarisiko kan slå inn primært på lang sikt (hoved- sakelig 10+ år), hvis boliger eller næringseiendommer er lokalisert på steder med økt risiko for regnflom, stormflo, kvikkleire, skred eller ras, og situasjoner eller hendelser som oppstår ikke dekkes av låntagers forsikring. På middels til lang sikt kan vi få økt reutleierisiko (hvis vår låntager leier ut et bygg av dårlig teknisk kvalitet, leie- tager ikke ønsker fornye leiekontrakten, og vår låntager Bærekraft- og klimarisiko INKLUDERER RAPPORTERING PÅ “TASK FORCE ON CLIMATE RELATED FINANCIAL DISCLOSURE” (TCFD) SpareBank 1 Sørøst-Norge har gjennom 2021 satt bærekraft- og klimarisiko på agendaen internt og eksternt. Banken rapporterer på klimarisiko i tråd med anbefalingene til TCFD. Dette hjelper oss til å bedre forstå våre risikoer og muligheter innen klima og bærekraft. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021172 ikke har råd til å oppgradere bygget slik at det tilfreds- stiller mulige leietageres bærekraft- og klimakrav). Vi differensierer prising på boliglån basert på energi- effektivitet. Aktiviteter med særlig høy risiko for miljø- skade, inkludert klimarisiko, kan ikke få lån hos oss. Vi er på kort og middels lang sikt eksponert mot over- gangsrisiko knyttet til elektrifisering og overgang til nullutslippsdrift i flere bransjer vi hver for seg har liten eksponering mot, men som samlet utgjør en viktig andel av utlånsporteføljen: bygg og anlegg, transport, driv- stoffsalg, driftsselskaper og landbruk. Utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet har noe ekspone- ring mot metallindustri. Høye priser på energi og/eller klimakvoter kan være en utfordring for denne typen industri. Vi har begynt å utforske forretningsmuligheter innen finansiering, ved å tilby bedre vilkår for leasing av nullut- slippskjøretøy og maskiner samt til solcelleprosjekter. Vi ser også potensiale for økt etterspørsel etter grønne boliglån, grønne innskudd og bærekraftig fondssparing. HVILKEN PÅVIRKNING BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERT RISIKO OG -MULIGHETER HAR PÅ VIRKSOMHETENS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING Ett av bærekraftmålene SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt, er mål 13: Stoppe klimaendringene. Arbeidet er strategisk forankret i bærekraftstrategi, bærekraft- policy, kredittpolicy, og retningslinjer for distribusjon av verdipapirfond. Vi har signert på FNs prinsipper for ansvarlig bankvirk- somhet, og bærekraftstrategien inkluderer bl.a. tiltak for å hjelpe personmarkeds- og bedriftskunder i klima- omstillingen, både gjennom reduksjon av utslipp og klimatilpasning. Dette inkluderer bl.a. en satsing på kompetanse og rådgivning og partnersamarbeid inn mot renovering samt klimatilpasning av boliger og næringsbygg. Andre konkrete tiltak for oppfølging i bærekraftstrategien inkluderer satsing på finansiering av nullutslippskjøretøy og -maskiner; solcellefinansiering for boliger og næringsbygg; og samarbeid på tvers av relevante avdelinger i banken langs verdikjeden for grønne bygg og boliger. Banken er involvert i utvikling av spørsmål som stilles i ESG- og klimarisikomodul for vurdering av nye næringslån, og har sørget for å inkludere hvert enkelt av risikoelementene nevnt i scenariene under, samt f. eks. bærekraftrisiko knyttet til Åpenhets- lovens aktsomhetskrav, i spørsmål stilt for bransjene nevnt i oversikten samt for andre relevante bransjer. Disse spørsmålene vil i løpet av 2022 kobles til analyse av kredittrisiko. Scenariene under vil også knyttes direkte opp mot dedikerte læringsløp rådgivere i person- og bedriftsmarkedet vil gå gjennom i strategiperioden, med oppstart i 2022. SpareBank 1 Sørøst-Norge vil sammen med bransjen følge opp anbefalingene i Veikart for grønn konkurranse- kraft i finansnæringen, lansert i juni 2018. Vi har som mål å innfri målene i veikartet i denne strategiperioden (2022- 2025) selv om målene i veikartet skal nås innen 2030. ULIKE SCENARIERS MULIGE PÅVIRKNING PÅ VIRKSOM- HETENS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING (INKLUDERT ET 2°C-SCENARIO) Arbeidet med scenarioanalyser er påbegynt. Vi har så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra Network for Greening the Financial System (se under); ett med relativt høy overgangsrisiko på kort sikt, men lavere fysisk klimarisiko i tråd med 2°C-målet («Ordnet»), ett med lav overgangsrisiko på kort sikt, men kraftig overgangsrisiko på noe lengre sikt, samt høyere fysisk klimarisiko (et 3°C-scenario) («Uordnet»), og et scenario uten overgangsrisiko, men med ditto kraftigere fysisk klimarisiko (et 4°C-scenario) («Varm verden»). Disse er valgt for å få frem bredden i mulige påvirkninger fra både overgangsrisiko og fysiske klimarisikoer innenfor ulik tidshorisont. Scenariene vil bli videreutviklet i arbeidet i 2022 med klimastresstesting av bankens eksponering mot fysisk klimarisiko, samt inntekter fra/utlån til karbon- intensive bransjer. Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Vår portefølje har også et relativt lavt CO2-avtrykk sammenlignet med mange norske og utenlandske banker, fordi vi ikke er direkte eksponert mot shipping, fiskeri, havbruk eller fossil energiproduksjon (kun indirekte via et lite fåtall engasjementer innen oljeservice), og har liten ekspone- ring mot landbruk. Vår analyse forteller oss blant annet at vår utlånsportefølje: • På kort sikt (1-5 år) har overgangsrisiko innenfor segmenter som bruker, eller selger drivstoff til, fossile kjøretøy og maskiner, samt potensielt enkeltkunder innen industri som kan være sårbare for økte energi- eller kvotepriser • På kort- og mellomlang sikt (1-10 år) har begrenset fysisk klimarisiko, selv om et lite segment har indika - sjon på høy klimarisiko (se eget vedlegg på fysisk klimarisiko) • På mellomlang sikt (6-10 år) har overgangsrisiko knyttet til teknologiutvikling og markedsendring (f. eks. om bygg tilfredsstiller miljøkrav eller om eier har penger til å oppgradere iht. miljøkrav) • På lang sikt (10+ år) kan ha større fysisk klimarisiko (spesielt i utlån til utleieeiendom og boliger) Eiendomsprosjekter i figuren under inkluderer boliger, og eiendomsutleie inkludere boligutleie/boligsalg. Kategorien fossile kjøretøy/maskiner er også relevant for private kjøretøy/maskiner. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 173 RISIKOSTYRING VIRKSOMHETENS PROSESS FOR Å IDENTIFISERE OG VURDERE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER På overordnet nivå og operasjonell risiko: Banken anser overgangsrisiko som viktigere enn fysisk klimarisiko på kort sikt, og overgangsrisiko øker i viktig- het i det generelle risikobildet til banken, dog fra et lavt utgangspunkt. Vi gjør årlig en overordnet vurdering av bærekraft- og klimarisiko for hver enkelt av konsernets områder. I 2021 deltok egne arbeidsgrupper på hvert av konsernets sentrale virksomhetsområder (person- marked, bedriftsmarked, finans, innskudd og plassering, Regnskapshuset, Eiendomsmegler 1 og Z-eiendom, HR, marked, kommunikasjon, økonomi og drift), i vurderingen. Potensielle risikoer ble identifisert og systematisert av en egen arbeidsgruppe på hvert av områdene. Områder med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant, integrert i bærekraftavdelingens tiltaksplan og i compliance/risk- avdelingens internkontroller. Klima- og bærekraftrisiko vil være et sentralt tema på flere fagsamlinger for risiko- styring og compliance. I utlånsporteføljen: Risiko og compliance-avdelingen har i samarbeid med leder for bærekraft gjort en overordnet risikoanalyse av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for bransjene i vår utlånsportefølje. Inndelingen ble gjort etter tosifret NACE-kode. Dette har gitt oss en foreløpig oversikt over klimarisiko. Vi vurderer både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Innen overgangsrisiko vurderer vi politisk og juridisk risiko, omdømmerisiko, markedsrisiko og klimadrevet teknologisk innovasjon. Vi kommer frem til klimarisiko ved å vurdere sannsynlighet, sårbarhet og eksponering. Banken har anskaffet data på estimert fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) fra Nor- kart for alle panteobjekter (se eget vedlegg om fysisk klimarisiko), samt en innsynsklient hvor enkeltobjekter kan vurderes i forkant av innvilgelse. Innsynsklienten gjør det også mulig å analysere klimarisiko som konsentrasjons- risiko (risikoen for at en for stor andel av bankens ekspo- nering er konsentrert i et lite geografisk område), og vurdere samvariasjon av klimarisikofaktorer på tvers av objekter. Løsningen vil tas i bruk i klimastresstesting (f. eks. kan objekter med høy risiko/sårbarhet analyseres i lys av ulike scenarier hvor man justerer reduksjonsfaktor og øker lånets andel av pantets verdi (loan to value; LTV) for alle slike objekter). Vi involverte kunderådgivere i risikoanalysene nevnt over. Slik får de mer kunnskap om temaet, samtidig som de bidrar med førstehåndskunnskap om kunden inn i analysen. SpareBank 1-alliansen kjøpte i 2021 en modul rådgivere på bedriftsmarkedet bruker til å vurdere et låns bærekraft- risiko. Bankens bærekraftsleder satt i arbeidsgruppen som satte dette i verk, og i arbeidsgruppen som nå ut- arbeider et felles spørsmålssett i SpareBank 1-alliansen, til bruk i risikoanalyse og vurdering av kredittrisiko. På kundenivå: Dialog med kundene på personmarked og bedrifts- ORDNET UORDNET EIENDOMSPROSJEKTER EIENDOMSUTLEIE FOSSILE KJØRETØY/MASKINER (TRANSPORT, BYGG & ANLEGG, LANDBRUK, DRIFTSSELSKAP) Høyere karbonpris gir økt materialkostnad. Miljøstandarder, forskrifter og kunder krever sikker energitilgang, egen energiproduksjon og nærhet til kollektivknutepunkter. Krav til sirkulær byggeprosess, utslippsfri anleggsplass og energieffektive bygg med lavkarbonmaterialer øker kostnadene. Lav karbonpris på kort sikt, øker deretter raskt; øker materialpriser. Krav til nye typer teknologi/materialer i bygningen medfører økte kostnader. Myndighetene bruker sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser seg regulatoriske krav. Erstatningskrav pga. miljøpåvirkning. Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskelig og usikkert, og stiller tøffere krav, som igjen øker kostnader. Sterke klimaendringer: Ustabile/dyre leveranser av materialer (tørke, sykdommer, sosial uro, krig). Prosjekter i områder med (snø)aktiviteter som bortfaller blir mindre attraktive. Begrenset reiseaktivitet pga. belastning på infrastrukturen. Høyere karbonpris og klimakrav i byggeprosessen gir dyrere bygg, høyere leie, og derfor potensielt færre kunder. Endrede kundepreferanser (romløsninger, energieffektivitet, miljøsertifisering) øker drifts- og vedlikeholdskostnad. Krav: eldre bygninger må rehabilitere; øker kostnader. Få krav initielt, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighets- krav gir bortfall av kundegrupper. Forbud mot bruk av tekniske løsninger f.eks. fyring, materialer etc. medfører økte kostnader. Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser seg regulatoriske krav. Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging vanskeligere, gir færre utleieobjekter. Sterke klimaendringer, grunnlaget for (snø)aktiviteter bortfaller. Begrenset reiseaktivitet eller hindringer pga. belastning på infrastrukturen. Vedlikeholdskostnader øker kraftig pga. ekstremvær. Lovkrav gir rask omstilling til el-drift, økte kostnader. Restverdi på fossile kjøretøy/ maskiner faller. Små aktører avhengige av offentlige oppdrag rammes. Høyere karbonpris/kostnad for utslipp. Endrede kundepreferanser øker press for el/ hydrogen/bio for større maskiner/kjøretøy Få krav initielt, særlig til større maskiner/ kjøretøy, men deretter bruker myndighetene sterke virkemidler for å snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller det koster svært mye. Endrede kundepreferanser og myndighetskrav gir bortfall av kundegrupper. Påbud om nullutslippskjøretøy/maskiner krever raske, store investeringer. Ekstremvær skader veier og ladeinfrastruktur, og hindrer leveranser av komponenter til kjøretøy. Naturskade gir flere oppdrag for maskinentreprenører. VARM VERDEN SCENARIER BRANSJER SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021174 marked om klima- og bærekraftrisiko og -muligheter er påbegynt (se avsnitt om mål under for mer detaljer). Nye produkter/tjenester: Banken har implementert policy for nye og endrede produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk for produkteier å besvare konkrete kontroll- spørsmål knyttet til bærekraft- og klimarisiko før lanse- ring av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både for egenutviklede produkter, og produkter som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling. Alle nye verdipapirfond banken distribuerer ESG-merkes. VIRKSOMHETENS PROSESSER FOR Å HÅNDTERE KLIMARELATERTE RISIKOER Klimarisiko identifiseres, vurderes og håndteres på ulike nivåer og med ulike metoder, herunder: • På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Assessment Process; ICAAP), risikostrategi, øvrige styrende dokumenter mv. • På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger, produktutvikling mv. • Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra administrasjonen til styret og ledelsen. • Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjeparts- vurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU- taksonomien, som skal bidra til å synliggjøre hvor stor andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd med internasjonale krav til grønne obligasjoner. Bedriftavdelingen har i samarbeid med leder for bære- kraft sett på hvilke bransjer som er mest CO2-intensive. Denne oversikten blir brukt for å se hvilke bransjer som vil gjennomgå de største endringene i tiden fremover og hvor vi finner størst overgangsrisiko. Derfor har bedriftsavdelingen i sin strategi inkludert satsinger på disse bransjene. I tillegg inkluderer bærekraftstrategien en tung satsing på kompetanse hos rådgivere mot person- og bedriftsmarkedet for å gjøre dem bedre i stand til å rådgi kundene om risiko på klimaområdet (spesielt innen eiendom, og bransjer med overgangsrisiko knyttet til elektrifisering). Vi vil også utnytte det voksende kravet om klimaregnskap for SMBer til å tilby dette via vårt regnskapshus. Bærekraftstrategien inkluderer også en satsing på «trekantsamarbeid» om finansiering og meg- ling av grønne næringsbygg, megling av boliger i disse byggene, og salg av grønne boliglån knyttet til disse boligene. Banken tilbyr grønne lån til nye, eksisterende og reno- verte boliger med høy energieffektivitet, som vi på sikt mener vil bidra til å redusere risiko i utlånsporteføljen. Næringsbygg med energiklasse A eller B, eller som er Svanemerket eller BREEAM Excellent-sertifisert, kan få bedre lånevilkår. Operasjonell risiko: Banken er delvis Miljøfyrtårn-sertifisert etter bransje- reglene for bank og finans (SpareBank 1 BV er over- tagende bank i fusjonen og er miljøfyrtårnsertifisert, mens kontorene til tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres i 2022). Banken lager eget klimaregnskap for hele konsernet, og planlegger i 2022 å integrere dette i virksomhetsstyringen. Banken opp- lever derfor å ha kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima. HVORDAN ER PROSESSER FOR Å IDENTIFISERE, VURDERE OG HÅNDTERE BÆREKRAFT- OG KLIMA- RELATERT RISIKO INTEGRERT I VIRKSOMHETENS OVERORDNEDE RISIKOSTYRING Bærekraft, og klimarisiko mer spesifikt, er en egen konsernsatsing i virksomhetens overordnede strategi 2022-25, noe som også reflekteres i bærekraftpolicyen. Ansvaret for å innarbeide bærekraft- og klimarisiko i risikostyring ligger hos leder for bærekraft, i samarbeid med leder for risikostyring. Vi opplever derfor at pro- sesser for å identifisere, vurdere og håndtere klima- relatert risiko er godt integrert i virksomhetens over- ordnede risikostyring, men vil fortsette å ha fokus på dette fremover. Vi anser området som viktig i vår risikostyring, og har derfor stor oppmerksomhet rettet mot temaet. MÅL RAPPORTER PÅ BEREGNINGER OG MÅL SOM BRUKES AV VIRKSOMHETEN FOR Å VURDERE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER, I TRÅD MED STRATEGI OG RISIKOHÅNDTERINGSPROSESSER Virksomheten har som mål å redusere klimagassutslipp pr enhet verdiskaping fra driften til konsernet med 7 %/ år fra 2019-nivå, og tilvarende for utlånsporteføljen, for å bidra til Norges mål om å redusere utslipp med 50-55 % innen 2030 og 90-95 % innen 2050. Vi er avhengig av innsatsfaktorer som inntil videre ikke har null utslipp. Gjenværende utslipp fra driften, samt eventuell diffe- ranse mellom oppnådde reduksjoner i låneporteføljen og målsetningen for det gjeldende året, kompenserer vi ved å kjøpe klimakvoter av høy kvalitet, eller hvis mulig investere i lokale klimaprosjekter, for å redusere vår klima- relaterte omdømmerisiko og utnytte lokale investerings- muligheter. Vi bruker miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn, og vår miljøsertifisering blir eksternt verifisert. Vi har iverksatt kriteriene for bank og finans for kredittgiving, finansie- ring, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kun- denes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler. Vi rapporterer på disse kriteriene i årsrapporten for 2021. Vi offentliggjør estimerte utslipp fra vår utlånsportefølje (scope 3; se avsnitt under samt vedlegget «Energi og SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 175 klimaregnskap» for mer detaljer om hva som er inkludert i scope 3) i denne årsrapporten, men understreker at estimatet er basert på aggregerte sektortall for Norge, ikke spesifikke data for våre lånekunder. I situasjonsanalyse for bærekraftstrategi, samt i risiko- vurdering av utvalgte lånesaker, har vi brukt scenario- analysene på bransjenivå utviklet av Cicero senter for klimaforskning som del av prosjektet Sustainable Edge, som vi har deltatt i gjennom SamSpar. Målet er at finanssektoren skal få bedre informasjon om klimarisiko i selskapene vi investerer i. Prosjektet utvikler et praktisk verktøy for investorer og utlånere, som gjør oss i stand til å analysere klimarisiko og i hvilken grad selskapene vi investerer i bidrar i overgangen til lavutslippssamfunnet. Analysen er på tosifret NACE-kodenivå. Fordi SpareBank 1 BV har signert FNs prinsipper for an- svarlig bankdrift gjennomførte SpareBank 1 BV i 2020 en påvirkningsanalyse. Den viste at bankens mest vesentlige negative påvirkning var innenfor klima, ressurssikkerhet og avfall (analysen har blitt oppdatert i 2021 for den fusjonerte banken, med noe annerledes resultat, se innledningen til bærekraftkapittelet). I den reviderte bærekraftstrategien har vi derfor, i tillegg til klima, lagt inn et mål om å bli kundens rådgiver på sirkulærøkonomi og naturrisiko. For fullstendig oversikt over våre mål og tiltak innen klimarisiko, se vår bærekraftpolicy. RAPPORTER PÅ SCOPE 1, SCOPE 2, OG DERSOM RELEVANT, SCOPE 3 KLIMAGASSUTSLIPP (GHG), OG RELATERT RISIKO For klimaregnskap for Scope 1-3, unntatt utslipp hos våre leverandører, fra utlån, og fra fondsporteføljen: Se årsrapport, vedlegget «Energi- og klimaregnskap». For scope 3, utlånsporteføljen er det gjort en foreløpig beregning. Se årsrapport, vedlegget «Utslipp i utlåns- porteføljen». Fordi vi ikke har egen fondsforvaltning, men viderefor- midler fond fra andre leverandører har vi foreløpig ikke gjort en beregning av utslipp i vår fondsportefølje. Vi har imidlertid innhentet data om totale Scope 1 og Scope 2-utslipp samt andre relevante parametere (f. eks. karbonintensitet) fra 195 av verdipapirfondene vi distribuerer, og vil arbeide for at SpareBank 1 bruker dataene i bærekraftsvurdering av fondene fremover. Vi har ikke beregnet utslipp hos våre andre leveran- dører, fordi vesentlighets- og påvirkningsanalyse sier at dette er et lite vesentlig område for oss og en svært høy andel av leverandørrelasjonene håndteres sentralt av SpareBank 1 Utvikling. HVILKE MÅL BRUKER VIRKSOMHETEN FOR Å HÅNDTERE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERT RISIKO OG MULIGHETER, SAMT MÅLOPPNÅELSE Vi estimerer utlånsporteføljens klimagassutslipp og karbonintensitet i lys av reduksjonsmålet nevnt over, og i 2021 gjorde vi en kartlegging av bransjer og enkelt- kunder med størst utslipp. Vi begynte dialogen med relevante enkeltkunder i 2021, og vil åpne dialog med ca. 50 kunder i 2022 for mulige forebyggende tiltak. Dette er selskaper der vi har stor eksponering i en bransje som anses være utsatt for overgangsrisiko og i noen grad fysisk klimarisiko; selskaper i bransjer be- driftsmarkedsavdelingen prioriterer i sin strategi bl.a. grunnet muligheter på klima- og bærekraftområdet, og som banken derfor trenger å kjenne bedre; selskaper som har scoret svakt på ESG-vurderinger; og kunder på andre områder banken ser kommersielle muligheter knyttet til klimarisiko. I tråd med bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn evalu- erer vi mål, tiltak og eksklusjoner årlig. Som del av bærekraftstrategien ble det satt et mål om å doble andelen grønne eksponeringer fra 2020-nivå til 25 mrd. NOK i 2025, fordelt mellom personmarkedet (10 mrd. NOK) og bedriftsmarkedet (2.5 mrd. NOK). Det er også satt kredittstrategiske måltall knyttet til økt andel energieffektiv næringseiendom/boliger uten høy klima- risiko, og redusert andel energisløsende næringseien- dom/boliger og/eller bygg med høy fysisk klimarisiko. I bedriftsmarkedet er det planlagt kommersielle sats- inger med fokus på bærekraft inn mot to spesifikke bransjer med tilhørende resultatmål, samt salgsmål for klimaregnskap. Salgsmål for grønne boliglån vil også bli etablert etter fusjon med SpareBank 1 Modum. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021176 Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk klimarisiko i internasjonal sammenheng. Det er likevel viktig for banken å identifisere vesentlig fysisk klimarisiko for å kunne hjelpe våre lånekunder å redusere sin – og dermed vår – risiko. Banken har analysert alle pante- objekter (både i person- og bedriftsmarkedet) i lys av risiko- og sårbarhetsdata fra NVE. Dataene er levert samlet av Norkart. Figuren under viser objekter med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko i vår utlåns- portefølje (dette må ikke forveksles med faktisk risiko, se utdyping under figuren). Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klimarisiko i vår utlånsportefølje. Vi har derfor anskaffet data på fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) for alle panteobjekter og begynt kart- leggingsarbeidet. * Objektene kan ha vesentlig fysisk klimarisiko. Vi vil analysere objekter i faresoner for å kartlegge faktisk risiko, men vil ikke inkludere objekter kun omfattet av aktsomhetsområder, da slike områder er modellestimater uten hensyn til lokale forhold. Indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko (hhv. med- og uten flom-aktsomhetsområde). Det lille kakestykket viser objekter uten flom-aktsomhetsområde. Ingen indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko 6 % Objekter med indikasjon på fysisk klimarisiko SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 177 Ca 6 % av panteobjektene (både i person- og bedrifts- markedet) i porteføljen pr 31.12.2021 er utsatt for 10/20 års flom, er både innenfor snøskred- og steinsprang- sone, har høy faregrad for kvikkleire, er utsatt for 20 års stormflo, og/eller er utsatt for skredhendelser. Disse er kontrollert for overlapp mellom risikohendelser. DETALJERT OVERSIKT OVER ANTALL OBJEKTER MED INDIKASJON PÅ VESENTLIG FYSISK KLIMARISIKO INNEN DE ULIKE SCENARIOENE Sirklene indikerer kun relative størrelser innen hver figur, størrelsesforholdene i figurene kan ikke sammenlignes på tvers: Flomsone 10+20 år Høy fare for kvikkleire Flomsone 10+20 år 276 Aktsomhetsområde flom 258 Snøskred (innenfor) 30 Steinsprang (innenfor) 20 Kvikkleire (høy) 3 Stormflo (20 år) 8 Flomsone 10 + 20 år Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 12 16 0 19 Privat 102 2 27 44 Ukjent/ annen 36 9 0 9 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 276-30-3-8=235 Totalt antall objekter m/aktsomhet: 276-258=18 Kvikkleire (høy) 114 Aktsomhetsområde flom 73 Snøskred (innenfor) 11 Steinsprang (innenfor) 8 Flomsone (10+20) 3 Høy fare for kvikkleire Snøskred (innenfor) 2 Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 5 1 0 1 Privat 51 0 15 26 Ukjent/ annen 15 0 0 0 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 114-11-3-2=98 Totalt antall objekter m/aktsomhet: 114-73-2= 39 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma 12 16 - 19 Privat 102 2 27 44 Ukjent/ annen 36 9 - 9 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma 5 1 - 1 Privat 51 - 15 26 Ukjent/ annen 15 - - - SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021178 Stormflo 20 år 858 Aktsomhetsområde flom 153 Snøskred (innenfor) 39 Steinsprang (innenfor) 28 Flomsone (10+20 år) 8 Stormflo 20 år Snøskred (innenfor) 57 Steinsprang (innenfor) 22 Flomsone (10+20 år) 11 Skred 3 (2/3 med omkomne) Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 22 22 1 57 Privat 386 4 63 149 Ukjent/ annen 134 3 0 17 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 858-57-39-8-11=743 Totalt antall objekter m/aktsomhet: 858-153-57-11= 637 Stormflo 20 år Skredhendelser Skredhendelser 39 Aktsomhetsområde flom 30 Steinsprang (innenfor) 18 Stormflo (20 år) 1 Skredhendelser Stormflo (20 år) 1 Snøskred (innenfor) 19 Stormflo (20 år) 3 Skred (omkomne) 11 Snøskred (innenfor) 1 Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 0 0 0 1 Privat 8 0 15 11 Ukjent/ annen 3 0 0 1 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 39-19-1-1=18 Totalt antall objekter m/aktsomhet: 39-30-1=8 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma 22 22 1 57 Privat 386 4 63 149 Ukjent/ annen 134 3 - 17 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma - - - 1 Privat 8 - 15 11 Ukjent/ annen 3 - - 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 179 Aktsomhetsområde flom 6388 Snøskred (innenfor) 30 Steinsprang (innenfor) 20 Kvikkleire (høy) 3 Stormflo (20 år) 145 Aktsomhetsområde for flom Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 128 184 9 214 Privat 2867 23 904 1335 Ukjent/ annen 578 22 0 124 Flomsone (10+20 år) 258 Stormflo (20 år) 8 Kvikkleire (høy) 67 Snøskred (innenfor) 9 Steinsprang (innenfor) 8 Skredhendelser 3 (2/3 med omkomne) Totalt antall objekter m/aktsomhet: 6388-145-67-9-258=5909 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 0 (regnes ikke med) Aktsomhetsområde for flom Snøskred Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert Snøskred 2208 Aktsomhetsområde flom 1130 Steinsprang (innenfor) 573 Kvikkleire (høy) 2 Stormflo (20 år) 57 Snøskred Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert Steinsprang (innenfor) 286 Stormflo (20 år) 22 Stormflo (20 år) 28 Kvikkleire (høy) 8 Kvikkleire (høy) 3 Stormflo (20 år) 11 Skred 3 (2/3 med omkomne) Bolig og fritidseiendom Næring Landbruk /fiske Annet/ ukjent Firma 17 15 0 6 Privat 389 3 135 173 Ukjent/ annen 12 1 0 7 Totalt antall objekter u/aktsomhet: 2208-2-57-286-573-3-11=1276 Totalt antall objekter m/aktsomhet: 2208-1130-2-57-286= 733 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma 128 184 9 214 Privat 2867 23 904 1335 Ukjent/ annen 578 22 - 124 Bolig og fritids- eiendom Næring Landbruk/ fiske Annet/ ukjent Firma 17 15 - 6 Privat 389 3 135 173 Ukjent/ annen 12 1 - 7 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021180 PRESISERING Bygg som ligger i et risikoområde vil ikke automatisk være utsatt for den indikerte risikoen, og risikoen trenger ikke være så høy som angitt. Byggeier kan ha gjort tiltak (for eksempel drenering), bygget kan være plassert på en del av tomta som ikke er utsatt for risiko, eller det kan være andre detaljer i lokal topografi som gjør at bygget ikke er utsatt. Datakildene som er brukt inneholder også i noen grad en blanding av faredata og aktsomhetsdata, hvor sistnevnte dekker svært mange områder med lav risiko (se under for mer detaljer). I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk klimarisiko vil dette kun være et problem for banken i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke dekker. Motsatt kan det også være bygg utenfor risikosoner som er utsatt av årsaker kartdataene ikke fanger opp. For eksempel kan et bygg i et byområde få et overvanns- problem ved styrtregn hvis naturlige bekkeløp og grøntområder som tidligere tok unna vannmengdene, er havnet under asfalt. METODE Som et første forsøk på å indikere hva som er vesentlig fysisk klimarisiko er det gjort noen vurderinger av hvilke aktsomhets- og faresoner som skal inkluderes i analysen. Objekter innenfor 10- og 20 års flomsoner, samt 20 års stormflo, er inkludert. Dette tidsperspektivet er innenfor løpetiden til mange lån. Avhengig av resultater av mer detaljert kartlegging kan det være aktuelt å inkludere også objekter i 50-, 100- og 200 års flomsone (dette ville økt totalt antall objekter innenfor flomsoner med hhv 47, 143 og 341; nær alle disse objektene er også inkludert i flomaktsomhetssone). Det finnes både fare-, konsekvens- og risikodata for kvikkleire. Vi har foreløpig fokusert på faredata, fordi disse er ment å gi en indikasjon på sannsynlighet for hendelser. Konsekvens- og dermed også risikodataene er mer sekundære ettersom vårt fokus er på vårt pante- objekt og ikke andre konsekvenser den analysen dekker. Avhengig av resultater av videre undersøkelser kan det likevel være relevant å inkludere kvikkleiresoner i høyere risikoklasser (4 og 5). Aktsomhetsområder for hhv. snøskred, steinsprang og flom er inkludert i analysen, men er såpass generelle (se under) at de har begrenset interesse for vurdering av risiko. Vurdert i sammenheng med andre parametere (jfr. figurene over) kan de imidlertid synliggjøre objekter som er lokalisert i flere ulike fare- og aktsomhets- områder, og dermed må antas å ha større risiko totalt sett. Dette gjelder bl.a. data om skredhendelser og omkomne knyttet til slike hendelser, som baserer seg på data om mer enn 50000 slike hendelser, og rapporteres inn av mange ulike samfunnsaktører. En grov terrengmodell (25 x 25 m; mer detaljert for jord- og flomskred) indikerer automatisk aktsomhetsområder ut fra kjennetegn ved terrenget (f.eks. helning på terrenget for snøskred, og helning/geologi for stein- sprang). Den vil ikke alltid fange opp særegenheter ved en spesifikk adresse, og tar ikke hensyn til lokalt klima eller vegetasjonsforhold. Det er ikke gjort feltarbeid for å avgrense områdene basert på lokale faktorer (f.eks. skog, terrengdetaljer, utførte sikringstiltak o.l.). Derfor vil for store områder bli inkludert i aktsomhetsområder. Aktsomhetssonen for snøskred rommer for eksempel områder uten nok nedbør i form av snø til at det er reell snøskredfare der. De fleste kvikkleirefaresonene er basert på svært få undersøkelsesboringer. Kvikkleireskred er en risiko i områder som før har vært dekket av vann, der det er løsmasser og tilstrekkelig helning. Mange av disse områdene er ikke kartlagt i detalj. Ca. 21 % av våre panteobjekter er i slike områder. Dataene for snøskred inneholder data fra datasettene «Snøskred aktsomhetsområde», «Snø- og steinsprang aktsomhetsområde» og «Skredfaresone». «Skredfare- sone» inkluderer alle typer skred, inkludert f.eks. jord- skred. Skredfare knyttet til sørpeskred er ikke inkludert. ANVENDELSE AV RESULTATER Dataene som ligger til grunn for analysen er kun egnet til å gi en overordnet oversikt over klimarisiko. De er ikke presise nok til å angi slik risiko for det enkelte pante- objekt. Vi vil kartlegge denne risikoen for de 6 % av objektene med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko gjennom en kombinasjon av feltbesøk, interaksjon med kunde, og mer avanserte og presise kartverktøy. Vi vil starte med objektene som har sammenfall av flere ves- entlige risikoer, inkludert risikoer utenfor bærekraftområ- det, og i lys av løpetiden til det aktuelle lånet. Aktsomhetskartene fra Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) som er brukt i analysen (for flom, snøskred og steinsprang) har, som nevnt over, klare svakheter det er viktig å være klar over ved tolkning av resultatene. De er nasjonale oversiktskart som viser hvilke arealer som kan være utsatt for fare. Kartene er ikke ment for vurdering av en spesifikk adresse, men for å indikere hvor risiko bør vurderes nærmere. At et panteobjekt ligger innenfor en slik aktsomhetssone er derfor ikke i seg selv en bekreftelse på at objektet har en høy risiko. De kan heller ikke brukes som basis for å beregne sannsynlighet for hendelser. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 181 Energi- og klimaregnskap 2021 Vi skal aktivt jobbe for å redusere utslipp i intern drift: • Kontorene i tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres for å redusere utslipp i intern drift. ° Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV ble i 2020 sertifisert under de nye bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn. • Vi skal revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer hybrid hverdag (digitale møter, fleksibelt arbeidssted etc.) • Klimaregnskap skal inn i virksomhetsstyring • Vi skal inkludere kontorene i tidligere Sparebanken Telemark inn i vår avtale med GreenTech ° SpareBank 1 BV leverer sitt IT-avfall til GreenTech, som selger brukt IT-utstyr og bidrar til sirkulærøkonomi • Vi vil inkludere datasentre inn i Scope 3 SPAREBANK 1 SØRØST-NORGES ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker Cemasys til å bistå med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt mål om 7 % årlig utslippsreduksjon pr krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp var på 232,4 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) i 2021. Dette er en reduksjon på 9,5 % fra året før. Banken kjøper klimakvoterNOTE og opprinnelsesgarantier for å kompensere for våre utslipp. Oversikt over våre viktigste utslippskategorier ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt mål om 7 % årlig utslippsreduksjon pr krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp var på 232,4 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e) i 2021. Dette er en reduksjon på 9,5 % fra året før. Banken kjøper klimakvoterNOTE og opprinnelsesgarantier for å kompensere for våre utslipp. Vi skal aktivt jobbe for å redusere utslipp i intern drift: • Kontorene i tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres for å redusere utslipp i intern drift. o Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV ble i 2020 sertifisert under de nye bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn. • Vi skal revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer hybrid hverdag (digitale møter, fleksibelt arbeidssted etc.) • Klimaregnskap skal inn i virksomhetsstyring • Vi skal inkludere kontorene i tidligere Sparebanken Telemark inn i vår avtale med GreenTech o SpareBank 1 BV leverer sitt IT-avfall til GreenTech, som selger brukt IT-utstyr og bidrar til sirkulærøkonomi • Vi vil inkludere datasentre inn i Scope 3 0 20 40 60 80 100 120 140 160 2019 2020 2021 Tonn CO2-ekvivalenter Oversikt over våre viktigste utslippskategorier Scope 1 Transport totalt Scope 2 Fjernvarme totalt Scope 2 El-biler totalt Scope 3 avfall totalt Scope 3 Vannforbruk totalt Scope 3 Papir totalt Scope 2 Elektrisitet totalt Scope 3 Tjenestereiser totalt SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021182 SPAREBANK 1 SØRØST-NORGES ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker Cemasys til å bistå med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO 2 -ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. R apporteringsår Energi og GHG-utslipp 2 Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel (MWh) tCO 2 e Transpor t total 53.4 12.9 6.9 % Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 % Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 % Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 % Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 % Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 % Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok. total 441.7 11.3 6.0 % Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 % El-biler total 9.5 0.4 0.2 % El-bil Nordisk 9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 % Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 % Avfall total - 12.0 6.4 % Restavfall, forbrennet 22,777.0 kg - 11.4 6.1 % Papiravfall, resirkulert 19,218.0 kg - 0.4 0.2 % Glassavfall, resirkulert 319.0 kg - - - Metallavfall, resirkulert 165.0 kg - - - Organisk avfall, resirkulert 4,346.0 kg - 0.1 - Plastavfall, resirkulert 408.0 kg - - - WEEE-avfall, resirkulert (OL) 976.0 kg - - - Treavfall, resirkulert 358.0 kg - - - Tjenestereiser total - 60.9 32.6 % Km.godtgjørelse el-bil Nordisk 27,952.0 km - 0.2 0.1 % Kontinental/Nordisk, RF 3,324.0 pkm - 0.5 0.3 % Interkontinental, RF 5,800.0 pkm - 1.1 0.6 % Nordisk, RF 10,649.0 pkm - - - Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil 344,983.0 km - 59.1 31.6 % Scope 3 total - 72.9 39.0 % Total 2,684.9 186.8 100.0 % KJ 9,665,646,242.4 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kateg or i Enhet 2020 Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 573.4 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 585.1 Total markedsbasert tCO 2 e 670.8 SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 232,4 tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO 2 e). I 2021 slo bankene SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark seg sammen og ble SpareBank 1 Sørøst- Norge. SpareBank 1 BV hadde i 2020 utslipp på 182 tCO 2 e, og Sparebanken Telemark hadde et utslipp på 74,8, totalt 256,8 tCO 2 e. På tross av dette har det vært en nedgang i utslippene på 9,5 % eller 24,4 tCO 2 e. En viktig grunn til den betydelige nedgangen har vært påbudet om hjemmekontor på grunn av Covid-19-pandemien. Dette har ført til at det har vært et lavere forbruk av elektrisitet på kontorene, samt at det har vært færre forretningsreiser. Pandemien har også ført med seg nye arbeidsvaner og digitale møter, som også reduserer behovet for å reise. Scope 1: Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av diesel (B5) og bensin sto i 2021 for utslipp tilsvarende 19,2 tCO 2 e. Dette er en reduksjon på 0,9 tCO 2 e sammenlignet med 2020. Scope 2: Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget med et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked og det er dermed naturlig å velge Norden som en geografisk avgrensning da dette best representerer det kraftmarkedet Norge opererer i, ihht GHG protokollen (side 53 i Scope 2 Guidance). Utslippsfaktoren er redusert fra 41 gCO 2 e per kWh i 2020 til 31 gCO 2 e per kWh i 2021, en reduksjon på 24%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 96,2 tCO 2 e og utgjør 54,8 % av det totale utslippet. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 32,8 tCO 2 e. Markedsbasert elektrisitet har null utslipp i 2021 fordi det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier. Fjernvarme: Målt forbruk av fjernvarme i leide lokaler/bygg. Utslippet fra «Varme, avfallsforbrenning 70 % (Nordisk)» har hatt en reduksjon fra 4,3 tCO 2 e i 2020 til 0 i 2021. Dette er fordi fjernvarmen har en høyere grad av fornybar energi, og fra 2021 er det dermed mer riktig å benytte «Fjernvarme, norsk miks» for all fjernvarme. Utslipp fra fjernvarme i 2021 tilsvarer 18.4 tCO 2 e og tilsvarer 10,4 %. Scope 3: Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen. Totale utslipp fra avfall i 2021 er 16,3 tCO 2 e. En andel av dette kom fra et renoveringsprosjekt gjennomført i 2021. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 183 2 Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel (MWh) tCO 2 e Transpor t total 53.4 12.9 6.9 % Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 % Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 % Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 % Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 % Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 % Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok. total 441.7 11.3 6.0 % Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 % El-biler total 9.5 0.4 0.2 % El-bil Nordisk 9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 % Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 % Avfall total - 12.0 6.4 % Restavfall, forbrennet 22,777.0 kg - 11.4 6.1 % Papiravfall, resirkulert 19,218.0 kg - 0.4 0.2 % Glassavfall, resirkulert 319.0 kg - - - Metallavfall, resirkulert 165.0 kg - - - Organisk avfall, resirkulert 4,346.0 kg - 0.1 - Plastavfall, resirkulert 408.0 kg - - - WEEE-avfall, resirkulert (OL) 976.0 kg - - - Treavfall, resirkulert 358.0 kg - - - Tjenestereiser total - 60.9 32.6 % Km.godtgjørelse el-bil Nordisk 27,952.0 km - 0.2 0.1 % Kontinental/Nordisk, RF 3,324.0 pkm - 0.5 0.3 % Interkontinental, RF 5,800.0 pkm - 1.1 0.6 % Nordisk, RF 10,649.0 pkm - - - Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil 344,983.0 km - 59.1 31.6 % Scope 3 total - 72.9 39.0 % Total 2,684.9 186.8 100.0 % KJ 9,665,646,242.4 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kateg or i Enhet 2020 Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 573.4 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 585.1 Total markedsbasert tCO 2 e 670.8 SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 232,4 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). I 2021 slo bankene SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark seg sammen og ble SpareBank 1 Sørøst- Norge. SpareBank 1 BV hadde i 2020 utslipp på 182 tCO2e, og Sparebanken Telemark hadde et utslipp på 74,8, totalt 256,8 tCO2e. På tross av dette har det vært en nedgang i utslippene på 9,5 % eller 24,4 tCO2e. En viktig grunn til den betydelige nedgangen har vært påbudet om hjemmekontor på grunn av Covid-19-pandemien. Dette har ført til at det har vært et lavere forbruk av elektrisitet på kontorene, samt at det har vært færre forretningsreiser. Pandemien har også ført med seg nye arbeidsvaner og digitale møter, som også reduserer behovet for å reise. Scope 1: Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av diesel (B5) og bensin sto i 2021 for utslipp tilsvarende 19,2 tCO2e. Dette er en reduksjon på 0,9 tCO2e sammenlignet med 2020. Scope 2: Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget med et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked og det er dermed naturlig å velge Norden som en geografisk avgrensning da dette best representerer det kraft - markedet Norge opererer i, ihht GHG protokollen (side 53 i Scope 2 Guidance). Utslippsfaktoren er redusert fra 41 gCO2e per kWh i 2020 til 31 gCO2e per kWh i 2021, en reduksjon på 24%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 96,2 tCO2e og utgjør 54,8 % av det totale utslippet. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 32,8 tCO2e. Markedsbasert elektrisitet har null utslipp i 2021 fordi det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier. Fjernvarme: Målt forbruk av fjernvarme i leide lokaler/bygg. Utslippet fra «Varme, avfallsforbrenning 70 % (Nordisk)» har hatt en reduksjon fra 4,3 tCO2e i 2020 til 0 i 2021. Dette er fordi fjernvarmen har en høyere grad av fornybar energi, og fra 2021 er det dermed mer riktig å benytte «Fjernvarme, norsk miks» for all fjernvarme. Utslipp fra fjern - varme i 2021 tilsvarer 18.4 tCO2e og tilsvarer 10,4 %. Scope 3: Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen. Totale utslipp fra avfall i 2021 er 16,3 tCO2e. En andel av dette kom fra et renoveringsprosjekt gjennomført i 2021. Enkelte avfallskategorier vises med null i utslipp fordi de inneholder utslipp på mindre enn 0,1 tCO2e. Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syns ikke i tabellen fordi det er veldig lavt. Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2021 er 8,1 tCO2e. Flyreiser har hatt en økning fra 2020, som skyldes bankens økte størrelse etter fusjonen. Km-godtgjørelse: I 2021 var det et totalt utslipp på 11,5 tCO2e fra bensin- og dieselbiler og 0,4 tCO2e fra elbiler. Historiske data fra SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har blitt lagt inn i samme klimaregnskap, og det vil derfor være noen ulikheter fra rapportering i 2020. De mest vesentlige kategoriene for endring i utslipp er elektrisitet, avfall og forretningsreiser. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021184 *Enkelte avfallskategorier vises med null i utslipp fordi de inneholder utslipp på mindre enn 0,1 tCO 2 e. Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syns ikke i tabellen fordi det er veldig lavt. Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2021 er 8,1 tCO 2 e. Flyreiser har hatt en økning fra 2020, som skyldes bankens økte størrelse etter fusjonen. Km-godtgjørelse: I 2021 var det et totalt utslipp på 11,5 tCO 2 e fra bensin- og dieselbiler og 0,4 tCO 2 e fra elbiler. Historiske data fra SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har blitt lagt inn i samme klimaregnskap, og det vil derfor være noen ulikheter fra rapportering i 2020. De mest vesentlige kategoriene for endring i utslipp er elektrisitet, avfall og forretningsreiser. 2 Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel (MWh) tCO 2 e Transpor t total 53.4 12.9 6.9 % Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 % Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 % Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 % Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 % Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 % Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok. total 441.7 11.3 6.0 % Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 % El-biler total 9.5 0.4 0.2 % El-bil Nordisk 9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 % Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 % Avfall total - 12.0 6.4 % Restavfall, forbrennet 22,777.0 kg - 11.4 6.1 % Papiravfall, resirkulert 19,218.0 kg - 0.4 0.2 % Glassavfall, resirkulert 319.0 kg - - - Metallavfall, resirkulert 165.0 kg - - - Organisk avfall, resirkulert 4,346.0 kg - 0.1 - Plastavfall, resirkulert 408.0 kg - - - WEEE-avfall, resirkulert (OL) 976.0 kg - - - Treavfall, resirkulert 358.0 kg - - - Tjenestereiser total - 60.9 32.6 % Km.godtgjørelse el-bil Nordisk 27,952.0 km - 0.2 0.1 % Kontinental/Nordisk, RF 3,324.0 pkm - 0.5 0.3 % Interkontinental, RF 5,800.0 pkm - 1.1 0.6 % Nordisk, RF 10,649.0 pkm - - - Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil 344,983.0 km - 59.1 31.6 % Scope 3 total - 72.9 39.0 % Total 2,684.9 186.8 100.0 % KJ 9,665,646,242.4 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kateg or i Enhet 2020 Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 573.4 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 585.1 Total markedsbasert tCO 2 e 670.8 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 185 Les hele vårt energi- og klimaregnskap på våre nettsider. Les hele vårt energi- og klimaregnskap på våre nettsider. 2 Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel (MWh) tCO 2 e Transpor t total 53.4 12.9 6.9 % Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 % Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 % Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 % Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 % Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 % Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok. total 441.7 11.3 6.0 % Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 % El-biler total 9.5 0.4 0.2 % El-bil Nordisk 9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 % Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 % Avfall total - 12.0 6.4 % Restavfall, forbrennet 22,777.0 kg - 11.4 6.1 % Papiravfall, resirkulert 19,218.0 kg - 0.4 0.2 % Glassavfall, resirkulert 319.0 kg - - - Metallavfall, resirkulert 165.0 kg - - - Organisk avfall, resirkulert 4,346.0 kg - 0.1 - Plastavfall, resirkulert 408.0 kg - - - WEEE-avfall, resirkulert (OL) 976.0 kg - - - Treavfall, resirkulert 358.0 kg - - - Tjenestereiser total - 60.9 32.6 % Km.godtgjørelse el-bil Nordisk 27,952.0 km - 0.2 0.1 % Kontinental/Nordisk, RF 3,324.0 pkm - 0.5 0.3 % Interkontinental, RF 5,800.0 pkm - 1.1 0.6 % Nordisk, RF 10,649.0 pkm - - - Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil 344,983.0 km - 59.1 31.6 % Scope 3 total - 72.9 39.0 % Total 2,684.9 186.8 100.0 % KJ 9,665,646,242.4 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kateg or i Enhet 2020 Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 573.4 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 585.1 Total markedsbasert tCO 2 e 670.8 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021186 Banken skal redusere klimagassutslipp knyttet til utlån- sporteføljen vår med 7 % per år per enhet verdiskaping. Hvis vi ikke når målet skal vi årlig kjøpe klimakvoter av høy kvalitet for å kompensere differansen, eller hvis det er hensiktsmessig, investere et tilsvarende beløp lokalt for å redusere klimagassutslipp. BEDRIFTSMARKED Estimert CO2-avtrykk for bankens utlånsportefølje (scope 3) til næringsdrivende utgjør: 157 000 tCO2e. CO2-avtrykket for 2021 kan ikke sammenliknes med fjorårets beregning da kun SpareBank 1 BV gjorde en slik beregning, og ikke Sparebanken Telemark. Klimagassutslipp i utlånsporteføljen Presiseringer rundt næringsfordeling Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tjenester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert, siden banken ikke er eksponert i disse næringene. * Omsetning og drift av fast eiendom: Tildeles utslipp fra oppvarming av næringsbygg. ** Utvikling av byggeprosjekter/bygg- og anleggsvirksomhet: Utslipp relatert til bygg og anlegg er fordelt på disse næringene etter utlånsvolum. *** Tjenesteytende næring ellers: Banken har et, svært begrenset, volum av utlån til oljeserviceselskap, som inngår i denne kategorien. Industri: Oljeraffinering er ekskludert fordi banken ikke er eksponert mot næringen. * Transport og lagring: Innenlands sjøfart er ekskludert fordi banken ikke er eksponert mot næringen Sektor Omsetning og drift av fast eiendom 687.72 0 13.320.446.603 1,9 % 67 1,30 0,000 Utvikling av byggeprosjekter 148.389 3.511.346.451 2,4 % 1.662 39,32 0,011 Bygge og anleggsvirksomhet ellers 46.382 1.044.610.026 2,3 % 494 11,13 0,011 Varehandel reparasjon av motorvogner 77.010 1.023.703.129 1,3 % 1.070 14,22 0,014 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 86.025 994.792.140 1,2 % 1 0,01 0,000 Tjenesteytende næringer ellers 49.134 918.681.886 1,9 % 313 5,85 0,006 Industri 77.463 612.928.529 0,8 % 6.684 52,89 0,086 Jordbruk 56.667 543.182.566 1,0 % 522 5,00 0,009 Transport ellers og lagring 69.687 329.876.641 0,5 % 3.492 16,53 0,050 El gass damp og varmtvannsforsyning 57.1 9 5 303.778.387 0,5 % 1.554 8,25 0,027 Overnatting og serveringsvirksomhet 19.845 166.792.722 0,8 % 51 0,43 0,003 Skogbruk 4.067 153.826.492 3,8 % 48 1,82 0,012 Informasjon og kommunikasjonsteknologi 18.760 145.450.698 0,8 % 10 0,08 0,001 Fiske og fangst 42.345 21.470.562 0,1 % 844 0,43 0,020 Akvakultur 41.011 5.849.996 0,0 % 47 0,01 0,001 Total 1.481.700 23.096.736.829 1,6 % 16.859 157 0,007 * Kilde: SSB-tabell 08116 «Finansforetak. Utlån, etter låntakernæring» ** Kilde: SSB-tabell 09288 «Klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet, etter næring og komponent» *** Bankens utslippsintensitet viser hvor karbonintensive de ulike sektorene er, og er dermed en indikator på overgangsrisiko. Totale utlån Norge (MNOK) Totale utslipp til luft (tusen tonn CO2-ekvivalenter)** Bankens utlån per 31.12.2021 Bankens andel utslipp (beregnet utslipp av bankens utlånsportefølje i tusen tonn CO2-ekvivalenter) Bankens utslippsintensitivitet per mill nok utlån Bankens andel av totale utlån Norge Verden, og Norge, står overfor omfattende utfordringer på grunn av klimaendringer. Parisavtalen, signert av omtrent alle FNs medlemsland, har som mål å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C sammenlignet med førindustriell tid. Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering Estimert CO2-avtrykk for bankens BM- utlånsportefølje: 157 000 tCO2e SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 187 Metode Beregningen baserer seg på hvor stor andel av norske bankers og finansforetaks utlån SpareBank 1 Sørøst-Norge står for i de enkelte bransjene. Denne andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp (CO2-ekvivalenter) fra den enkelte bransje. Forutsetninger Estimatet forutsetter at lånebehovet for den enkelte bransje er likt fordelt i landet, og at utslippsintensi - teten for den enkelte bransje er likt fordelt i landet. Modellen tar derfor ikke hensyn til regionale forskjeller i lånebehov og utslippsintensitet. Banken kan være både underrepresentert og overrepresentert i enkelte bransjer. Anvendelse av resultater Modellen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditt - eksponering og karbonintensitet i bransjene banken har utlån til. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som sammenligningsgrunnlag mot andre banker. Presiseringer rundt næringsfordeling Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tje - nester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert, siden banken ikke er eksponert i disse næringene. PERSONMARKED Estimert CO2-avtrykk for boliglånsporteføljen (scope 3) utgjør: SNITT CO2 PER OBJEKT TONN CO2 ANTALL OBJEKTER A 1,82 31 17 B 2,46 287 117 C 2,50 731 293 D 3,07 1030 336 E 4,26 1782 418 F 5,47 2747 502 G 6,25 5008 801 TEK17 2,06 181 88 TEK10 2,22 507 228 TEK07 2,42 237 98 TEK97 3,44 1519 441 TEK87 4,32 1917 444 TEK69 5,77 6081 1052 TEK49 5,76 8090 1405 ELDRE 8,18 8057 985 Totalt 5,30 CO2 38 333 7225 Beregning av karbonrelatert kreditteksponering i vår boliglånsportefølje Metode CO2-avtrykket til bankens boliglånsportefølje beregnes basert på antatt strømforbruk for boligen. 126 gram CO2-ekvivalenter (gCO2e) per kWh benyttes som beste estimat på klimagassutslippet. Dette baserer seg på en europeisk strøm-mix, og således et prinsipp om fri flyt av kraft på tvers av landegrenser i Europa. Til sammen - ligning ville nordisk miks gitt 31gCO2e/kWh, mens siste tilgjengelige data for utslipp fra NVEs beregnede faktiske strømleveranser i Norge (2020) er 8gCO2e/ kWh. Anslaget om strømforbruk baserer seg på bygge- standard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard settes likt byggeår minus 2 år. Altså vil et hus bygd i 2010 klassifiseres til TEK07 og ikke TEK10. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021188 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 A B C D E F G TE K1 7 TE K1 0 TE K0 7 TE K9 7 TE K8 7 TE K6 9 TE K4 9 ELDRE 3,1 3,0 3,1 4,0 4,7 5,8 6,7 2,6 2,7 2,9 3,9 4,6 5,9 5,8 8,5 Gjennomsnittlige utslipp i tonn CO 2 Gjennomsnittlige utslipp fra vår boliglånsportefølje Enebolig Leilighet Beregning av karbonrelatert kreditteksponering i vår boliglånsportefølje Det beregnes klimagassutslipp for bankens sikkerhets- masse innen sikkerhetsklassene enebolig, delt bolig og leilighet, med tilhørende finansiering innenfor privat- markedet. Uttrekket korrigeres for duplikate oppføringer, sekundærboliger eller tilleggssikkerheter, samt for manglende og/eller misvisende dataregistreringer. Uttrekket representerer eneboliger og leiligheter i vår utlånsportefølje til privatmarkedet. Gjennomsnittlig byggeår i uttrekket er 1969 og gjennomsnittlig størrelse på boligen (BRA) er 169 kvm. Banken vil fremover jobbe for å styrke kvaliteten i dataene som benyttes til be- regningen. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 189 Interessentdialog OVERSIKT OVER VESENTLIGE DELER AV VÅR DIALOG MED INTERESSENTER I 2021 INTERESSENTDIALOG OVERSIKT OVER VESENTLIGE DELER AV VÅR DIALOG MED INTERESSENTER I 2021 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021190 GRI-indeks Fra og med 2020 bestreber SpareBank 1 Sørøst-Norge å rapportere i henhold til standarden til Global Reporting Initiative (GRI), ledende standard innen bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer selskaper kan bruke til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold (se www.globalreporting.org for mer informasjon). Der det er relevant er konsernets GRI-rapportering koblet til rapportering på oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB), kon - sernets oppfølging av de ti prinsippene til FNs Global Compact (GC), samt bærekraftsmålene konsernet fokuserer spesifikt på (Sustainable Development Goals; SDG). GENERELL INFORMASJON GRI- indikator Beskrivelse Principles for responsible banking (PRB) FNs Global Compact (GC) Bære- krafts- mål (SDG) SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2021 Organisasjonen og dens rapporteringspraksis 2-1 Detaljer om organisasjonen PRB 1.1 Navn: SpareBank 1 Sørøst-Norge. Hovedkontor er lokalisert i Anton Jenssens gate 2, Tønsberg. Banken driver kun virksomhet i Norge. Års- rapport, kapittel 1: «SpareBank 1 Sørøst-Norge», delkapittel 1.2.0 «Konsernstrategi», 1.4.0 «Om oss» og kapittel 2 «Årsregnskap 2021». 2-2 Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftrapportering Årsrapport, note 1: «Generell informasjon» og note 29: «Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)» 2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson 2021, årlig. Kontaktperson: [email protected]. 2-4 Endring av historiske data fra tidligere rapporter SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark slo seg sammen og ble SpareBank 1 Sørøst-Norge fra 1. juni 2022. Se årsrapport, note 4 «Sammen- slåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021» 2-5 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen Rapporten er ikke eksternt verifisert. Det planlegges ekstern verifikasjon fra 2022. Aktiviteter og ansatte 2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre forretningsforbindelser PRB 1.1 Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst- Norge", delkapittel 1.2.0 "Konsernstrategi" og delkapittel 1.5.0 «Hoved-/nøkkeltall». Kapittel 2 "Årsregnskap 2021". Kapittel 4 "Samfunnsansvar" delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: viktigste områder, bærekraft i innkjøp». Ingen vesentlige endringer fra i fjor. 2-7 Ansatte Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 "Medarbeiderne" 2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Vi har 2 personer som er ansatt via Manpower per 31.12.2021. Vikarer er tilsluttet pensjonsord- ning og yrkesskadeforsikring. Styring 2-9 Styringsstruktur og sammen- setning PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten" 2-10 Nominering og utvelgelse av øver- ste beslutningsorgan Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse: www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/ virksomhetsstyring.html.» SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 191 2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.1.1 "Presentasjon av styret" 2-12 Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.1.2 «Styrende organer», 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse" og vedlegg "Bærekraft- og klimarisiko". Se vår bærekraftpolicy. 2-13 Delegering av ansvar for å hånd- tere organisasjonens påvirkning 2-14 Styrets godkjenning av bærekraftrapportering 2-15 Interessekonflikter Behandles i hvert styremøte + godtgjørelses- politikk. Identifisert og vurdert 3 tilfeller. Avvik: ingen. 2-16 Varsling og bekymringsmeldinger Vi har rutiner for varsling, se våre etiske retnings- linjer. Avvik: ingen 2-17 Styrets samlede kunnskap Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.1.1 "Presentasjon av styret" 2-18 Evaluering av styrets ytelse Evalueres årlig, foreligges valgkomiteen. Års- rapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse: www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/ virksomhetsstyring.html". 2-19 Kompensasjonspolicy Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse: www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/ virksomhetsstyring.html" 2-20 Prosess for å ta beslutninger om avlønning Blir besluttet i representantskapet (generalfor- samlingen). Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse: www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/ virksomhetsstyring.html". 2-21 Årlig total kompensasjonsratio Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse: www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/ virksomhetsstyring.html". Strategiutforming og -utførelse 2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi PRB 1.2 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft". 2-23 Policyforpliktelser PRB 5.2 GC 7 og 10 SDG 8 og 16 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse" og 3.3.0 "Risikostyring og internkontroll". Se vår bærekrafts- policy. 2-24 Innarbeidelse av policyforpliktelser i aktiviteter og samarbeid med andre bedrifter Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar», del- kapittel 4.1.0 «Bærekraft: Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling, bærekraftig fondsforvaltning, bærekraft i innkjøp», vedleggene «Bærekrafts- og klimarisiko» og «Interessentdialog». Se vår bærekraftpolicy. 2-25 Prosesser for å utbedre negative påvirkninger PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft" 2-26 Ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger Vi har rutiner for varsling, se våre etiske retnings- linjer. Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft" 2-27 Etterlevelse av lover og regul- eringer GC 7 og 8 SDG 13.3 og 16.6 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.3.0 "Risikostyring og internkontroll" 2-28 Medlemskap i bransjeorganisa- sjoner eller andre sammenslutninger SDG 17 Finans Norge. Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021192 Interessenter 2-29 Tilnærming til interessentsamar- beid PRB 4.1 SDG 17 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft", vedlegg "Interessentdialog" 2-30 Tariffavtaler PRB 4.1 GC 3 SDG 8 100% av medarbeiderne er dekket av kollektive tariffavtaler GRI 3 3-1 Prosessen for å avgrense vesent- lige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft: Rammeverket vårt, våre viktigste temaer" 3-2 Liste over vesentlige temaer 3-3 Håndtering av vesentlige temaer SPESIFIKK INFORMASJON GRI- indikator Beskrivelse Principles for responsible banking (PRB) FNs Global Compact (GC) Bære- kraftmål (SDG) SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2021 ØKONOMI Overordnet økonomisk rapportering 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst-Norge", delkapittel 1.2.0 "Konsernstrategi", kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse", kapittel 4 "Samfunnsansvar", del- kapittel 4.1.0 "Bærekraft: Rammeverket og lokalt samfunnansvar og næringsutvikling", vedlegget "Bærekraft- og klimarisiko" Økonomiske resultater 201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert SDG 8.5 og 9.4 Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst-Norge", delkapittel 1.5.0 «Hoved-/nøkkeltall» og kpaittel 2 "Årsregnskap 2021", delkapittel 2.1.0 «Resultat» 201-2 Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer GC 7, 8 og 10 SDG 11.b og 13.3 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", del- kapittel 4.1.0 "Bærekraft: Ansvarlige utlån" og vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko» og "Fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje" Rapporterer på risiko og muligheter som drivere for nytenkning og produkttilpasning, men ikke metode og finansielle beregninger. 201-3 Ytelsesbaserte forpliktelser og andre pensjonsordninger Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets- analyse. 201-4 Økonomisk bistand mottatt fra staten Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets- analyse. Indirekte økonomisk påvirkning 203-1 Investeringer i infrastruktur og andre tjenester SDG 8.3 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Lokalt samfunns- ansvar og næringsutvikling». Det rapporteres på investeringer i andre tjenester (utdelinger fra Stiftelsense, kunde- utbytte, sponsorater mm.), ikke investering i infrastruktur. 203-2 Betydelige indirekte konsekvenser Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets- analyse. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 193 Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", del- kapittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og etikk og antikorrupsjon" Anti-korrupsjon 205-1 Transaksjoner som er risikovurdert GC 10 SDG 16.5 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delka- pittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet og etikk og antikorrupsjon" Ikke brutt ned på forretningspartnere og regional tilhørighet 205-2 Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til antikorrupsjon 205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak Økonomisk kriminalitet SB1SON-1 Arbeid mot hvitvasking og terror- finansiering SDG 16.4 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk kriminalitet" MILJØ Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft" og vedleggene "Energi- og klimaregnskap" og "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen" Utslipp 305-1 Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1) GC 7, 8 og 9 SDG 12.2, 12.6, 12.8, 13.3, 15.a og b Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", vedleggene «Energi – og klimaregnskap» og «Klimagassutlipp i utlånsporteføljen» 305-2 Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2) 305-3 Andre indirekte utslipp av klima- gasser (Scope 3) 305-4 Intensitet på klimagassutslipp 305-5 Reduksjon av klimagasser 305-6 Utslipp av ozonreduserende stoffer (ODS) Ikke vesentlig. 305-7 Nitrogenoksider (NOX), svovel- oksider (SOX) og andre betydelige luftutslipp Ikke vesentlig. Oppfølging av leverandører - miljø 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp» Miljøvurdering av leverandører 308-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier GC 7, 8 og 9 SDG 13.3 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp» 308-2 Negativ påvirkning på miljø i leve- randørkjeden og iverksatte tiltak SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021194 SAMFUNN Ansatte 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne». Se våre etiske retnings- linjer og vår bærekraftpolicy. Arbeidsforhold 401-1 Antall nyansettelser og turnover GC 1 og 6 SGD 8.5, 8.8 og 16b Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne», se tabell 401-2 Fordeler gitt til fulltids-ansatte, men ikke til midlertidige eller del- tidsansatte Alle fast ansatte med 20% stilling eller mer har samme rettigheter og ansattegoder. Vikarer er kun tilsluttet pensjonsordning og yrkesskade- forsikring. 401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne», se tabell Opplæring 404-1 Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt SDG 4.4, 4.7 og 8.5 Opplæring er ikke brutt ned på timer per ansatt. 404-2 Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonist- tilværelsen. Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne: kompetanse» 404-3 Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeider- samtaler Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne» Mangfold og like muligheter 405-1 Kjønnssammensetting av styrende organer og ledelsen GC 6 SDG 8.5 og 16b Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel 3.8.0 «Medarbeiderne: likestilling og mangfold», se tabeller 405-2 Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Ikke-diskriminering 406-1 Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak som er iverksatt GC 1, 2 og 6 SDG 8.8 og 16.b Ingen kjente tilfeller av diskriminering Oppfølging av leverandører – sosialt 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Sosial vurdering av leverandører 414-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier GC 1-6 SDG 12.6 og 16.6 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp» 414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak Markedsføring og personvern 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etisk markedsføring og etikk og antikorrupsjon" Markedsføring og produktmerking SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 195 417-1 Krav til merking av produkt- og tjenester GC 2 SDG 9.4, 12.6, 12.8, 13.3 og 16.5 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etisk markedsføring» 417-2 Tilfeller av manglende overholdel- se av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester 417-3 Tilfeller av manglende overholdel- se av krav knyttet til kommunika- sjon og markedsføring Personvern 418-1 Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etikk og anti- korrupsjon» Produktansvar og aktivt eierskap 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar», delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån» Produktansvar FS7 Pengeverdien av produkter og tjenester utviklet for å gi en spesifikk sosial fordel GC 1 SDG 8.10, 9.4 og 12.6 Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar», delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån» FS8 Pengeverdien av produkter og tjenester utviklet for å levere en miljømessig fordel GC 8 og 9 SDG 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3, 15a og b Aktivt eierskap FS10 Andel og antall selskaper i porte- føljen som det rapporterende selskapet har samhandlet med om miljømessige eller sosiale forhold. GC 8 SDG 8.10, 11.a, 12.6, 12.8, 13.3 Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar», delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån» FS11 Andel av selskaper i investerings- porteføljen med positiv og negativ screening for miljø- og samfunns- messige forhold GC 1,2, 4-6 og 7 Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft: Bærekraftig fondsforvaltning" SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021196 Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021196 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 197 1. Formål s. 198 2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge s. 198 2.1. Overordnede styringsdokumenter s. 198 3. Overordnede føringer og myndighetskrav s. 198 4. Godtgjørelsesutvalg s. 198 5. Definisjon s. 199 6. Hvem omfattes s. 199 7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller s. 199 7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver s. 199 7.1.1. Likelønn s. 200 7.1.2. Fast lønn s. 200 7.1.3. Variabel lønn s. 200 7.1.4. Pensjonsordning s. 200 7.1.5. Kollektive goder s. 200 7.1.6. Naturalytelser s. 200 7.1.7. Etterlønnsordninger s. 200 7.1.8. Opsjoner s. 200 7.2. Særskilte regler for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver s. 200 7.2.1. Retningslinjer for variabel godtgjørelse s. 200 7.2.2. Risikojustert resultat s. 201 7.3. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko s. 201 7.3.1. Styret s. 201 7.3.2. Konsernsjef s. 201 7.3.3. Godtgjørelsesutvalget s. 201 7.3.4. Intern revisor s. 201 7.3.5. Ekstern revisor s. 201 7.3.6. Representantskapet s. 202 8. Rapportering s. 202 8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering s. 202 8.2. Lederlønnsrapport s. 202 8.3. Unntak fra opplysningsplikten s. 202 9. Vedlikehold s. 202 10. Henvisning s. 202 Innhold SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 197 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021198 1. Formål Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde bankens konkurranse- kraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd. Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godt- gjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser. 2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge 2.1. Overordnede styringsdokumenter 3. Overordnede føringer og myndighetskrav Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse: • Lov om finansforetak og finanskonsern • Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) • Lov om allmennaksjeselskaper • Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer • Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020. 4. Godtgjørelsesutvalg Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godt- gjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Utvalget skal ha minst en representant for de ansatte og skal for øvrig bestå av hele eller deler av styret. Utvalget skal ha tilstrekkelige kunnskaper og erfaring med risikoanalyser for å kunne vurdere om godtgjørelsespolitikken er passende for banken. Godtgjørelsesutvalget i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bestå av tre medlemmer, styrets leder, nestleder og et medlem valgt blant styrets ansatterepresentanter. Utvalget ledes av styrets leder. Viser til Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg. Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge Side 4 av 10 I N T E R N - A L L I A N S E N 1. Formål Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde bankens konkurransekraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd. Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser. 2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst- No rge 2.1. Overordnede styringsdokumenter 3. Overordnede føringer og myndighetskrav Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse: • Lov om finansforetak og finanskonsern • Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) • Lov om allmennaksjeselskaper • Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer • Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020. Nivå 4: Håndbøker, rapportering og kontrolltiltak Nivå 3: Standard/metode/ retningslinjer for risikoområdet Nivå 2: Policy for risikoområdet HR og Organisasjonsutvikling Nivå 1: Strategi Konsernets strategiske plan Interessekonflikter Standard for interessekonflikter Habilitet Hendelses- håndtering Etikk Habilitet Taushetsplikt Innsideregelverk Opplæring Egnethets- vurderinger Standard for egnethets- vurderinger Kontrolltiltak Rapportering Godtgjørelser Modell for resultatbasert belønning Rapporering Interne misligheter* Standard for varsling Rapportering SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 199 5. Definisjon Godtgjørelse omfatter alle fordeler en person mottar i kraft av sin stilling i banken. Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av: • basislønn • naturalytelser • bonuser • tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevis i selskapet • pensjonsordninger • førtidspensjonsordninger • etterlønnsordninger • alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønn. 6. Hvem omfattes Policy for godtgjørelse gjelder for alle ansatte SpareBank 1 Sørøst-Norge morbank. Det stilles spesielle krav til godtgjørelsesordninger for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte, se punkt 7.2. Ledende ansatte er i SpareBank 1 Sørøst-Norge definert til: • Konsernledelsen SpareBank 1 Sørøst-Norge har lagt til grunn et overordnet prinsipp om at konsernledelsen, som øverste leder for det enkelte forretningsområde ivaretar styring og kontroll av risiko i egen virksomhet gjennom sitt lederskap. Øvrige skjønnsmessige kriterier for identifisering av ledende personer skal følge de til enhver tid gjeldende kriterier fastsatt av Finanstilsynet. For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være: ‒ Konsernledelsen ‒ Styret ‒ Leder for representantskapet Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering: ‒ Regionledere BM og PM ‒ Ledere for kredittområdet BM og PM ‒ Leder finans Ansatte med kontrolloppgaver: ‒ Leder risikostyring ‒ Leder compliance En person anses for å være risikotaker dersom vedkommende i forrige regnskapsår ble tildelt samlet godtgjørelse lik eller høyere enn et medlem av konsernledelsen. 7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller Banken skal ha en lav risikoprofil på godtgjørelse der ingen enkelthendelser (utbetaling, tildeling) skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. 7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver Banken skal være en attraktiv arbeidsgiver med en lønnspolitikk som er konkurransedyktig. Bankens godtgjørelsesordning skal motivere til etterlevelse av konsernets visjon, verdier og strategi. Lønn skal bidra til motivasjon, innsats, resultater og bærekraftig utvikling av banken. Den skal gi rom for individuell avlønning og skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde dyktige medarbeidere med relevant kompetanse, og for øvrige være i tråd med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021200 Lønnsdannelsen i banken skal stå i et balansert forhold til lønnsomhet, inntjening, samfunnsøkonomiske hensyn, det arbeid som utføres, og stillingens ansvars og myndighetsforhold, i tillegg til kompetansekrav, problemløsningsnivå og markedsmessige hensyn. 7.1.1. Likelønn Godtgjørelse skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn. Likelønnsprinsippet innebærer at medarbeidere skal lønnes likt for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn. Alle medarbeidere i banken skal kjenne sammensetningen av sin totale godtgjørelse. En enkel, klar og forståelig godtgjørelsesprofil er et virkemiddel i konkurransen om kompetanse og arbeidskraft. 7.1.2. Fast lønn Føringer i lønnssystemet er at fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Videre består den enkelte medarbeiders faste lønn av følgende forhold: ‒ Stillingsvurdering – jobbkrav (kompleksitet, ansvar og myndighet) ‒ Dyktighetsvurdering - kompetanse, resultater, atferd ‒ Markedsvurdering - tilbud, etterspørsel, benchmark Medarbeidere skal ikke motta styrehonorar for verv de påtar seg innenfor konsernet, eventuelle styrehonorarer utenfor konsernet avklares med konsernsjef. Ansatterepresentanter i bankens styre omfattes ikke av denne regelen. 7.1.3. Variabel lønn Banken kan ha individuelle ordninger for variabel lønn knyttet til måloppnåelse. Resultatbaserte belønnings- ordninger kan avtales. 7.1.4. Pensjonsordning Bankens medarbeidere opparbeider pensjonsrettigheter i henhold til bankens enhver tid gjeldende pensjonsordning. 7.1.5. Kollektive goder Alle medarbeidere er berettiget de til enhver tid gjeldende kollektive goder som er beskrevet i bankens personalhåndbok. 7.1.6. Naturalytelser Naturalytelser er lønn i annet enn penger som medarbeidere får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkonomisk fordel. Ledende ansatte vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger og der det foreligger et tjenstlig behov. 7.1.7. Etterlønnsordninger Hovedregelen er å ikke ha egne ordninger som regulerer etterlønn, pensjon og andre individuelle forhold, utover det som er normalt for stillingen, for ansatte i konsernet. Markedsmessige forhold kan allikevel gjøre at det er behov for å inngå slike avtaler. Sluttavtaler som inngås med andre enn konsernsjef skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke belønnes. 7.1.8. Opsjoner Banken kan ha ordninger for tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevisene i banken. 7.2. Særskilte regler for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver 7.2.1. Retningslinjer for variabel godtgjørelse • Det skal være et balansert forhold mellom fast og variabel godtgjørelse for ledende ansatte. Fastlønnen skal være tilstrekkelig høy til at banken kan unnlate å betale variabel godtgjørelse. • For konsernsjef og konsernledelsen skal variabel godtgjørelse ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Dette prinsippet skal som hovedregel også gjelde for øvrige ledende ansatte i banken. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 201 • For ledere, risikotakere og ansatte med kontrolloppgaver skal variabel godtgjørelse fastsettes basert på funksjonsspesifikke målsettinger og ikke være basert på resultatet i enheten de overvåker. Godtgjørelsesordningen må ikke utfordre deres uavhengighet. Øvrige forhold er beskrevet i Forskrift om finansforetak og finanskonsern. 7.2.2. Risikojustert resultat Variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende avdeling og banken som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas. Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Prosessen for å fastsette godtgjørelsen skal ta høyde for risikoer som følger av foretakets virksomhet, inklusive kostnaden for kapital og likviditet som virksomheten trenger. Det bør fremgå i styrets vedtak at risikovurderinger er gjort ved tildeling. Før utbetaling av utsatt godtgjørelse til ledende ansatte skal det gjøres en vurdering om forutsetninger og kriterier for å foreta en forsvarlig utdeling fortsatt foreligger, herunder vurdering av risikojustert resultat, hvorvidt vekst er innenfor vedtatte rammer, hvorvidt det er behov for ytterligere emisjoner, i hvilken grad kapitaldekningen er tilfredsstillende og hvorvidt utbetaling vil kunne påvirke utbyttegrad. 7.3. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko 7.3.1. Styret Styret har ansvar for: • å godkjenne policy for godtgjørelse, samt påse at dokumentasjonen som ligger til grunn for beslutninger er ivaretatt. • å fastsette ramme for variabel lønn • å fastsette lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef årlig • å godkjenne «Rapport om årlig gjennomgåelse og praktisering» og «Lederlønnsrapport» • å fremlegge «Lederlønnsrapport» for representantskapet. 7.3.2. Konsernsjef Konsernsjef har ansvar for: • å fastsette årlig lønn og annen godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i godtgjørelsesutvalget. 7.3.3. Godtgjørelsesutvalget Godtgjørelsesutvalget har ansvar for: • å forberede alle saker om godtgjørelser som skal behandles av styret i henhold til «Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg». • å foreta en årlig gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som forelegges styret. • å forberede «Lønnsrapport» i henhold til pkt. 8.2. • å være rådgiver for konsernsjef når det gjelder godtgjørelse til konsernledelsen. 7.3.4. Intern revisor Intern revisor har ansvar for: • å gjennomgå rapport om årlig praktisering av godtgjørelse og gi styret sine anbefalinger. 7.3.5. Ekstern revisor Ekstern revisor har ansvar for: • å gjennomgå rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det foregående regnskapsåret (Lederlønnsrapporten) før rapporten behandles av representantskapet. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021202 7.3.6. Representantskapet Representantskapet har ansvar for: • å behandle og vedta «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år, jf. Lov om allmennaksjeselskaper § 6-16a. (5). • å behandle og vedta «Lederlønnsrapport». 8. Rapportering 8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering Banken skal minst en gang i året foreta en gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som forelegges styret. Rapporten skal gjennomgås av uavhengig kontrollfunksjon (intern revisor). 8.2. Lederlønnsrapport Styret skal utarbeide en rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det foregående regnskapsåret. Rapporten skal omfatte godtgjørelse som tidligere, nåværende og frem- tidige ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av ett regnskapsår jf. Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer §6 (2). Informasjonen skal individualiseres per ledende person. Lederlønnsrapporten skal behandles og vedtas av representantskapet. Ledende personer, som skal inngå i rapporten, defineres til konsernledelsen, styret og leder av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet inngår også i rapporten, men individualiseres ikke. Banken skal offentliggjøre informasjon om godtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning. 8.3. Unntak fra opplysningsplikten Rapporten skal ikke inneholde personopplysninger som nevnt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen) artikkel 9 nr. 1. Styret skal sørge for at rapporten ikke inneholder opplysninger som viser til den enkelte ledende persons familiesituasjon. Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt omfattes ikke av rapporteringsplikten, og skal ikke offentliggjøres. Opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade på selskapet kan også unntas offentliggjøring, dersom det er nødvendig. 9. Vedlikehold Policy for godtgjørelse gjelder for ett år av gangen og revideres årlig. Endring av godtgjørelsesordninger skal drøftes med tillitsvalgte. Godtgjørelsesutvalget skal forberede styrets behandling av Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge. 10. Henvisning Instruks for styrets godgjørelsesutvalg SpareBank 1 Sørøst-Norge. Policy for styring av interessekonflikter SpareBank 1 Sørøst Norge. Revisjonshistorikk Dato Beskrivelse Dokumenteier 05.10.2021 Behandlet av konsernledelsen Marianne Thorsdal 06.10.2021 Orientert SAMU Marianne Thorsdal 14.10.2021 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal 14.10.2021 Vedtatt av styret Marianne Thorsdal 09.02.2022 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal 09.02.2022 Behandlet av styret Marianne Thorsdal 22.03.2022 Vedtatt av representantskapet Marianne Thorsdal SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 203 Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2021 (Lederlønnsrapport) Innledning Rapporten er forberedt og utarbeidet på bakgrunn av de krav som fremgår av allmennaksjeloven § 6-16b og tilhørende forskrift, samt forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fusjonerte 1. juni 2021, hvor SpareBank 1 BV var overtakende bank. Samtidig endret den fusjonerte banken navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Denne rapporten omhandler ledende personer i morbank, definert til konsernledelsen, styret og representantskapet. Godtgjørelser for ledende personer fra tidligere SpareBank 1 BV inngår i rapporten for hele regnskapsåret 2021, mens godtgjørelser for ledende personer fra tidligere Sparebanken Telemark inngår kun fra fusjonstidspunktet. Som følge av fusjonen er konsernledelsen i 2021 utvidet med to personer fra syv til ni medlemmer. To medlemmer av konsernledelsen i tidligere SpareBank 1 BV har avsluttet arbeidsforholdet i 2021, mens fire medlemmer fra tidligere Sparebanken Telemark inngår i ny konsernledelse. Personalkostnader relatert til engangskostnader som følge av fusjonen, utgjør i hovedsak endringer i pensjons- avsetning for nytilsatt konsernsjef og sluttvederlag til tidligere administrerende direktør. Dette påvirker og inngår i både regnskap og samlede godtgjørelser. Begge de fusjonerte bankene hadde hver sin policy for godtgjørelser, etter fusjonen var det behov for samordning og ny felles «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» er behandlet av styret i møte 9. februar 2022. Policyen fremlegges for representantskapet til behandling og godkjenning på ordinært møte 22. mars 2022. Alle tall er oppgitt i hele tusen hvis ikke annet er oppgitt. For mer informasjon, se bankens delårsregnskap og årsrapport for 2021. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021204 Total godtgjørelse Forklaring tabell pr. ledende person: Ingen rapportering i kolonne 3 ekstraordinære gjenstander. Egenkapitalbevis Det er ikke tildelt eller tilbudt egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse knyttet til egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge eller andre foretak innenfor samme konsern, samt i SpareBank 1-alliansen. Selskapets adgang til å tilbakekreve variabel godtgjørelse Dagens retningslinjer åpner for å kunne kreve tilbake utbetalt variabel godtgjørelse. Det har ikke vært tilbakekrevd variabel godtgjørelse i regnskapsåret 2021. Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021 Alle tall i hele tusen 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 % Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0 Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 % Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 % Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 % Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 % Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring , compliance og konsernadministrasjon 1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5 304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 % Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 % Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 % Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra juni 2021 0,0 690,8 0,0 85,0 0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 % Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 % Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 % Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 % Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 % Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 % Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 % Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 % Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 % Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 % Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 % Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 % Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 % Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 % Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0 7 Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse Ekstraordinære gjenstander Fastlønn Honorar 5 6 Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast og variabel godtgjørelse Andel fast Variabel Navn på ledende person, stilling 1 2 3 4 Foretak i samme konsern eller foretaksgruppe Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021 Alle tall i hele tusen 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 % Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0 Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 % Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 % Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 % Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 % Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring , compliance og konsernadministrasjon 1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5 304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 % Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 % Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 % Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra juni 2021 0,0 690,8 0,0 85,0 0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 % Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 % Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 % Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 % Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 % Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 % Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 % Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 % Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 % Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 % Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 % Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 % Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 % Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 % Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0 7 Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse Ekstraordinære gjenstander Fastlønn Honorar 5 6 Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast og variabel godtgjørelse Andel fast Variabel Navn på ledende person, stilling 1 2 3 4 Foretak i samme konsern eller foretaksgruppe Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021 Alle tall i hele tusen 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 % Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0 Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 % Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 % Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 % Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 % Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring , compliance og konsernadministrasjon 1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5 304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 % Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 % Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 % Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra juni 2021 0,0 690,8 0,0 85,0 0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 % Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 % Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 % Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 % Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 % Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 % Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 % Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 % Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 % Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 % Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 % Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 % Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 % Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 % Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0 7 Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse Ekstraordinære gjenstander Fastlønn Honorar 5 6 Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast og variabel godtgjørelse Andel fast Variabel Navn på ledende person, stilling 1 2 3 4 Foretak i samme konsern eller foretaksgruppe SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 205 Informasjon om hvordan godtgjørelsen samsvarer med godtgjørelsens retningslinjer og hvordan ytelseskriterier ble brukt Samlet godtgjørelse til konsernledelse består av fastlønn og variabel godtgjørelse, naturalytelser og pensjons- og forsikringsordninger. Fastlønn og variabel godtgjørelse til konsernsjef er fastsatt av styret etter vurdering og innstilling fra godtgjørelsesutvalget. Fastsettelse av godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen er fast - satt av konsernsjef etter forankring i godtgjørelsesutvalget. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i oppnådde resultater på definerte målområder i henhold til balansert målstyring og individuelle prestasjoner samt lønns- utviklingen i sammenlignbare stillinger. Fastlønnen utgjør hoveddelen av godtgjørelsen og variabel godtgjørelse utgjør ikke mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. Godtgjørelse til styret og representantskapet er fastsatt av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen og inngår ikke i oversikter som viser årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat. For å nå bankens ambisjoner om å bli en regionbank for Sørøst-Norge, kreves et høyt kompetansenivå for ledelse og ledende personer. Det er vesentlig at banken har kontinuitet og forutsigbarhet for denne ansattgruppen og betingelsene må være konkurransedyktige. Når lønn og andre godtgjørelser reflekterer kompetansekrav og nivå på oppgaveløsing som er nødvendig, mener vi det bidrar det til bankens langsiktige resultater. Unntak og avvik fra godtgjørelsespolitikken og prosedyren for implementering Det er ingen unntak eller avvik fra godtgjørelsespolicy og prosedyren for implementering. Årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat Tabell over samlet godtgjørelse og endring fra foregående år Navn 2016 2017 Endring 2016/2017 2018 Endring 2017/2018 2019 Endring 2018/2019 2020 Endring 2019/2020 2021 Endring 2020/2021 Rune Fjeldstad til juni 2021 (1) 2.619 2.862 243 3.039 177 3.108 69 3.229 121 2.755 (474) Geir Årstein Hansen 1.538 1.726 188 1.829 103 1.849 20 1.900 51 2.289 389 Marianne Sommerro Evensen 1.073 1.123 50 1.225 102 1.296 71 1.524 228 1.575 51 Beate Steen Kolstø til des. 2016 1.200 - (1.200) - - - - - - - - Stian Thomassen til juni 2021 (2) 1.602 1.714 112 1.808 94 1.859 51 1.903 44 1.776 (127) Lasse Olsen 1.367 1.709 342 1.832 123 1.884 52 1.947 63 2.037 90 Johan Hjerkinn fra mai 2017 - 824 824 1.479 655 1.617 138 1.689 72 1.717 28 Tonje Stormoen - 1.008 1.008 1.193 185 1.316 123 1.468 152 1.518 50 Roar Snippen, fra juni 2021 - - - - - - - - - 1.042 1.042 Marianne Thorsdal, fra juni 2021 - - - - - - - - - 776 776 Arent K. Anfinsen fra juni 2021 - - - - - - - - - 933 933 Per Halvorsen fra juni 2021 - - - - - - - - - 1.916 1.916 9.399 10.966 1.567 12.405 1.439 12.929 524 13.660 731 18.334 4.674 (1) Det er inngått en sluttavtale der han fratrer som administrerende direktør med virkning fra 1. juni 2021. (2) Det er inngått en sluttavtale der han fratrer som direktør BM med virkning fra 1. juni 2021 og arbeidsforholdet opphørte fra 1. september 2021. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021206 Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på årsverk Årsverk Samlet godtgjørelse Gjennomsnittlig godtgjørelse År 172 124.221 722 2016 223 164.108 735 2017 220 145.846 663 2018 223 151.284 678 2019 228 154.997 680 2020 308 225.019 731 2021 Tabellen over viser gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på antall årsverk ekskludert ledende personer i perioden 2016 – 2021. Gjennomsnittlig årsverk og lønn er hensyntatt at ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark er med i oversikten fra 1. juni 2021. Årsoverskudd før øvrige resultatposter 2016 307.659 2017 508.738 2018 596.086 2019 538.564 2020 504.720 Tabellen over viser bankens resultat i perioden 2016-2020 Informasjon vedrørende representantskapets vedtak Dette er første året SpareBank 1 Sørøst-Norge har utarbeidet og rapporter godtgjørelse til ledende personer, jfr. forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelser til ledende personer § 6 annet ledd for 2021. SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 207 KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at Sparebank 1 Sørøst- Norges rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer (lønnsrapporten) for regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styrets ansvar for lønnsrapporten Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift, og at opplysningene i lønnsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer som er godkjent av generalforsamlingen. Våre handlinger omfatter opparbeidelse av en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelse av lønnsrapporten. Formålet er å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Vi har videre utført kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av opplysningene i lønnsrapporten, herunder om den inneholder de KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sørøst-Norge Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at Sparebank 1 Sørøst- Norges rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer (lønnsrapporten) for regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styrets ansvar for lønnsrapporten Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift, og at opplysningene i lønnsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer som er godkjent av generalforsamlingen. Våre handlinger omfatter opparbeidelse av en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelse av lønnsrapporten. Formålet er å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Vi har videre utført kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av opplysningene i lønnsrapporten, herunder om den inneholder de SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021208 2 opplysningene som kreves etter loven. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 1. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor 2 opplysningene som kreves etter loven. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 1. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor PRODUKSJON: ZOOM GRAFISK AS, DRAMMEN

AI Terminal

More from SpareBank 1 Sørøst-Norge

Talk to a Data Expert