Annual Report (ESEF) • Mar 3, 2022
Preview not available for this file type.
Download Source FileUntitled Årsrapport Årsrapport Sparebanken Møre Redaksjon: Sparebanken Møre Layout: Havnevik AS Foto: Haakon Lundkvist (forsiden Slogen), Tony Hall, Tone Molnes, Kristin Støylen, Unni Lise Dahl. Illustrasjoner: Havnevik AS Innhold Leder Virksomheten Tilbakeblikk Hovedtall konsern Organisasjon og ledelsesstruktur Styret Konsernledelsen Datterselskap Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Resultat Balanse Egenkapitaloppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Erklæring i henhold til verdipapir- handellovens § - Uavhengig revisors beretning Alternative resultatmål – APM Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Våre forpliktelser Strategiske mål Vesentlige temaer Klimarisiko (TCFD) GRI-indeks og PRB-indeks TCFD indeks Energi & klimaregnskap Revisors erklæring Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Står sterkt som sparebank Leder Står sterkt som sparebank Enda et år har blitt historie, og vi i Sparebanken Møre kan se tilbake på innholdsrike kapitler i 2021. Det var ingen overraskelse at også dette året skulle bli preget av koronapandemien. Det verdensomspennen- de virusutbruddet har ført til vedvarende ringvirkninger for både privatpersoner, næringslivsaktører, nasjoner og verdenssamfunn. nye måneder med viruset har imidlertid gitt oss ny kunnskap og mer erfaring som gir meg sterk fram- tidstro på både regionen og forretningsmodellen vår. Fra et bankperspektiv er min klare konklusjon at spare bankenes rolle i samfunnet står sterkere enn noen gang. Et direktenummer unna Banken har hatt god vekst og positiv utvikling gjen- nom . Vi har fått rekordmange nye kunder, og har en vekst på , prosent i personmarkedet og , prosent i næringslivsmarkedet. Dette gir signal om et godt aktivitetsnivå i regionen vår, samtidig som det bekrefter at mange velger Sparebanken Møre som sin bank. Det er nærmest et paradoks at vi i tiden med mer fysisk avstand har kommet nærmere hverandre på Leder Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Står sterkt som sparebank Leder flere områder. Som bank har vi vært vitne til et regio- nalt samhold og fellesskap som har vokst seg større og sterkere gjennom perioden, og som har konkreti- sert seg gjennom et genuint ønske om å slå ring rundt det lokale. Mer enn noen gang har kundene formidlet at de setter pris på at den faste rådgiveren i banken kun er et direktenummer unna. I en periode med usik- kerhet har sterk tilstedeværelse, tilgjengelighet og gode relasjoner bidratt til stabilitet og trygghet, både for kundene og oss. Det er likevel ingen tvil om at perioden har vært ut- fordrende, og ved utgangen av opplever mange fortsatt usikkerhet som følge av koronapandemien. Samtidig vitner få konkurser og lave misligholdstall om solide merkevarer, sterke bedriftskulturer, omstil- lingsdyktige ansatte og fremtidsrettede bedriftslede- re i regionen vår. Jeg føler meg også trygg på at ban- ken har vært en god støttespiller og diskusjonspartner for aktørene rundt oss – akkurat slik vi som regional sparebank skal være. Det er nærmest et paradoks at vi i tiden med mer fysisk avstand har kommet nærmere hverandre på flere områder. Har styrket totaltilbudet For det er nemlig ikke slik at det er nok å bare være til stede. Konkurransen om bankkundene er tøff, og vi må virkelig levere varene og tilføre verdi for å være første- valget. I fikk vi mange nye medarbeidere, og det gleder meg at vi stadig tiltrekker oss skarpe hoder som kan bidra i det kontinuerlige arbeidet vårt med å ska- pe gode kundeopplevelser. Gjennom året gjorde vi flere grep for å bidra til nettopp dette, og vi ser allerede nå at det gir effekt. Vi startet året med å utvide tjenestetilbudet vårt innen kapitalforvaltning, og kan nå tilby et skreddersydd team til kunder som ønsker rådgivning innen sparing og plas- sering. Vi har også etablert kundesenteret Næringsba- sen, og vi har styrket satsingen vår på eiendomsmegling. I tillegg har vi lansert en rekke nye digitale funksjoner i nettbank og mobilbank som gjør bankhverdagen enkle- re for kundene våre. Mindre fysisk kontakt som følge av smitteverntiltak har gjort smart bruk av teknologi mer aktuelt enn noen gang. Verdifull kundeinnsikt Utviklingsarbeidet vårt henger tett sammen med kun- denes behov, og også her erfarer vi fordelen av en tett relasjon til kundene og god kjennskap til regionen. Det hjelper lite å utvikle ny funksjonalitet og nye tjenester dersom kundene våre egentlig trenger noe helt annet. I løpet av et år får vi mange konstruktive tilbakemel- dinger som gir oss nyttig input i hva som er viktig for både privatpersoner og bedrifter i området vårt, og slik kan vi videreutvikle, justere eller forkaste ideer og løsninger. I tillegg til løpende dialog, er også eksterne undersø- kelser viktige kilder til innsikt for oss. I april ble kunde- senteret til Sparebanken Møre kåret til Norges beste i kategorien bank, for tredje år på rad. Noen måne- der senere slo EPSI fast at Sparebanken Møre har de mest fornøyde bedriftskundene i sin årlige måling av kundetilfredshet blant norske bankkunder. Vi havnet i øverste sjikt også blant personmarkedskundene, og fikk høyest score av alle på spørsmål relatert til bære- kraft og samfunnsansvar. Vi er både stolte og glade over slike resultat, som bekrefter at vi er en relevant og attraktiv bankpartner for kundene våre. Like fullt er vi takknemlige for alle konstruktive innspill som kan bidra til å løfte oss ytter- ligere. Vi setter aldri utviklingsarbeidet vårt på pause. Grønn omstilling Denne holdningen er viktig for oss også når det gjelder innsatsen for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med - prosent innen sammenlignet med - nivå, og finansnæringen har en sentral rolle i dette ar- beidet. Det er liten tvil om at dette vil kreve en betyde- lig innsats fra oss alle, og i fjor gjorde vi flere grep som kan bidra til å akselerere omstillingstakten. Eksempler er lansering av grønne boliglån og billån med gunstige betingelser, rutiner og systemstøtte for ESG-vurdering av næringslivsengasjementer, integre- ring av bærekraftshensyn i strategier og policydoku- menter og ikke minst et betydelig fokus på intern kom- petanseheving og bevisstgjøring. Vi har et uttalt mål om å være en pådriver for bære- kraftig utvikling av regionen vår, og som bank kan vi tilrettelegge for at midler og muligheter møtes. Det er et ansvar vi tar på største alvor. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Står sterkt som sparebank Leder Overskudd tilfaller regionen Samfunnsansvaret vårt blir i høyeste grad aktualisert også gjennom arbeidet vårt med tildeling av midler til allmennyttige formål. Tall fra Sparebankforeningen viser at landets sparebanker og sparebankstiftelser delte ut hele , milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i . Dette gjør sparebanknæringen til en av Norges største private bidragsytere innen idrett, kul- tur og frivillighet. Sparebankenes tradisjon med å bidra til positiv ut- vikling av samfunnet vi er en del av strekker seg langt tilbake i tid, og skyldes at deler av bankens kapital til- hører lokalsamfunnet. Hos oss utgjør denne andelen ca. prosent, noe som innebærer at halvparten av bankens utdelte overskudd går tilbake til gode formål i lokalsamfunnet. De siste årene har vi bidratt med godt over milliard kroner til tiltak som skal bygge Nordvestlandet. Dette har vært mulig som følge av sunn bankdrift, dyk- tige medarbeidere – og ikke minst det faktum at man- ge har valgt Sparebanken Møre som sin bankforbin- delse. Uten kunder hadde vi ikke skapt resultater, og uten resultater hadde vi ikke hatt overskudd å dele ut. Det er en sterk og solid bank som står på startstreken til , og som er klar for å fortsette historien. Sterk regional tilknytning gir oss fortrinn som vi skal dyrke, mens sparebankmodellen skaper muligheter som vi skal gripe. Dette gjør meg trygg på at de neste kapitlene skal fylles med godt innhold også i årene som kommer. TROND LARS NYDAL ADM. DIREKTØR Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Står sterkt som sparebank Leder Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Virksomheten Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR – Tilbakeblikk Virksomheten – Tilbakeblikk Resultat + , % mill. NOK Antall årsverk Nye ansatte Ren kjernekapital , % Egenkapital- avkastning ,% Vekst i andre inntektsområder Sparing i fond/verdipapir: % Forsikring: % Eiendomsmegling: % Aktiv Forvaltning: % MORG-kurs: NOK Sterk kursutvikling , % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 – Tilbakeblikk Virksomheten – Tilbakeblikk Kundetilfredshet Norges mest fornøyde bedriftskunder og svært fornøyde personkunder (EPSI, 2021) PrivatNæringsliv Sparebanken Møre leverer et sterkt resultat, langt over bransjestandarden både sammenlagt og på viktige individuelle parametre. ESG risk rating: Medium , Sustainalytics ESG Risk Rating report Rekordmange nye kunder Innskuddsvekst: , % Utlånsvekst: , % Kundeservice – best i test . beste mobil- banken i Norge Norges beste kundesenter i kategorien bank for tredje år på rad. Kundeservice- prisen deles ut av SeeYou. Kilde: Den store mobilbank- rapporten «Under lupen» (Cicero). SBM , SBM , Snitt , Snitt , Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Hovedtall konsern Virksomheten Resultat Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Netto renteinntekter 1 266 1,56 1 227 1,57 1 314 1,79 1 179 1,70 1 100 1,72 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 218 0,27 206 0,27 219 0,30 207 0,30 194 0,30 Netto avkastning på finansielle investeringer 43 0,05 74 0,09 74 0,10 41 0,06 48 0,08 Sum inntekter 1 527 1,88 1 507 1,93 1 607 2,19 1 427 2,06 1 342 2,10 Sum driftskostnader 645 0,80 624 0,80 646 0,88 607 0,87 590 0,92 Resultat før tap 882 1,08 883 1,13 961 1,31 820 1,19 752 1,18 Tap på utlån, garantier m.v 49 0,06 149 0,19 50 0,07 16 0,02 13 0,02 Resultat før skatt 833 1,02 734 0,94 911 1,24 804 1,17 739 1,16 Skattekostnad 191 0,24 167 0,21 200 0,27 199 0,28 182 0,28 Resultat for regnskapsåret 642 0,78 567 0,73 711 0,97 605 0,89 557 0,88 Balanse (Mill. kroner) .. .. .. .. .. Forvaltningskapital 3) 82 797 79 486 74 875 71 040 66 491 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 3) 80 942 78 450 73 496 69 373 64 000 Utlån til kunder 69 925 66 850 64 029 60 346 56 867 Brutto utlån til personkunder 47 557 45 592 43 847 41 917 39 817 Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor 22 697 21 534 20 441 18 616 17 168 Innskudd fra kunder 41 853 39 023 36 803 34 414 32 803 Innskudd fra personkunder 24 667 23 366 21 685 20 624 19 688 Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 17 186 15 657 15 118 13 790 13 101 Utlånsvekst i % 3) 4,6 4,4 6,1 6,1 7,9 Innskuddsvekst i % 3) 7,3 6,0 6,9 4,9 0,7 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Hovedtall konsern Virksomheten Nøkkeltall Egenkapitalforrentning 1) 3) 9,5 8,6 11,7 10,6 10,4 Kostnader i prosent av inntekter 3) 42,2 41,4 40,2 42,5 44,0 Tap i % av utlån 1.1. 3) 0,07 0,23 0,08 0,03 0,02 Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,52 1,53 1,48 0,62 0,57 Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,16 1,22 1,12 0,42 0,40 Innskuddsdekning i % 3) 59,6 58,1 57,2 57,0 57,7 Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) 122 138 165 158 159 Ansvarlig kapital i % 20,9 20,8 21,7 19,6 18,4 Kjernekapital i % 18,9 18,7 19,5 17,6 16,8 Ren kjernekapital i % 17,2 17,0 17,7 16,0 15,0 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) 7,7 7,7 8,1 8,1 8,2 Årsverk 364 346 357 361 359 Egenkapitalbevis: Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 2) 31,10 27,10 34,50 29,60 27,70 Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 2) 30,98 26,83 32,00 28,35 27,00 Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) 16,00 13,50 14,00 15,50 14,00 Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1. (morbank) 49,7 49,6 49,6 49,6 49,6 Kurs på Oslo Børs 444 296 317 283 262 Bokført egenkapital pr EKB (konsern, inkl. avsatt utbytte) 350 332 320 303 289 Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,27 0,89 0,99 0,93 0,91 1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne. 2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne. 3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se vedlegg til årsrapport Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Organisasjon og ledelsesstruktur Sparebanken Møres generalforsamling er bankens øverste organ. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8 medlemmer. Generalforsamlingen har medlemmer med vara- medlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling: • medlemmer og varamedlemmer velges av og blant bankens kunder • medlemmer og varamedlemmer velges av og blant eierne av egenkapitalbevis • medlemmer og varamedlemmer velges av og blant de ansatte • medlemmer og varamedlemmer, velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen Styret i Sparebanken Møre består av medlemmer, med varamedlemmer. To av medlemmene er valgt blant de ansatte. Se organisasjonskart på neste side. Konsernledelsen består av medlemmer; adminis- trerende direktør, leder divisjon Personmarked, leder divisjon Næringslivsmarked og seksjonsledere. Leder for seksjon Kapitalforvaltning er ikke medlem av konsernledelsen, men rapporterer direkte til adminis- trerende direktør på lik linje med øvrige seksjons- og divisjonsledere. Divisjon Personmarked består av avdelingskonto- rer på Nordvestlandet. Kontorene ledes av banksjefer som rapporterer til divisjonslederen. Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nord- møre og Næringsliv Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunn- møre er igjen organisert i bransjegrupper (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenes- teyting). Lederne for disse enhetene rapporterer til divisjonslederen. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Generalforsamling Jan Kåre Aurdal (leder) Adm. direktør Trond Lars Nydal Ekstern revisjon KPMG Valgkomitéen Mette Brit Bjordal (leder) Intern revisjon EY Revisjonsutvalg Jill Aasen Kåre Øyvind Vassdal Ann Magritt B. Vikebakk Risikoutvalg Ann Magritt B. Vikebakk Kåre Øyvind Vassdal Jill Aasen Godtgjørelsesutvalg Leif-Arne Langøy Henrik Grung Therese Monsås Langset Helge Knudsen EKB-eiere , % Kunder , % Samfunnsutbytte , % Ansatte % Styret Leif-Arne Langøy (styreleder), Henrik Grung (styrets nestleder) Jill Aasen, Ann Magritt B. Vikebakk, Kåre Øyvind Vassdal, Therese Monsås Langset, Helge Knudsen, Marie Rekdal Hide Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Administrerende direktør Trond Lars Nydal Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone Skotheim Gjerdsbakk Risikostyring og Compliance Erik Røkke Divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik Økonomi og Finans John Arne Winsnes Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge Divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel Kapitalforvaltning Trond Moldskred Kundeopplevelse Arild Sulebakk Forretningsstøtte Perdy Lunde Organisasjonskart Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styret Virksomheten Styret Leif-Arne Langøy Styreleder | EKB: . Leif-Arne Langøy () er utdannet siviløkonom fra Nor- ges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Brattvåg i Ålesund kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas AS. I perioden - var Langøy konsernsjef i Aker ASA, og i - var han også styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy bl.a. vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag. Han har hatt og har en rekke styre verv, blant annet er han styreleder i Aker Solutions ASA og nestleder i TRG AS. Langøy ble valgt som styre- leder i Sparebanken Møre i . Han var også styreleder i banken i perioden fra til . Langøy har deltatt på av styremøter i . Henrik Grung Nestleder | EKB: Henrik Grung () er partner og advokat i advokatfirmaet KVALE. Grung arbeider med eierstyring og selskapsledelse, bedriftsstrategi og industriell utvikling med hovedvekt på virksomheter som i ulike faser er knyttet til oppkjøp, fusjoner, fisjoner, og allianser. Grung er spesialisert innenfor selskapsrett, kommersielle forhandlinger og kontrakter og jobber mot ulike sektorer, herunder industri, finans, fiskeri og fast eiendom. Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden . Han har deltatt på av styre møter i . Ann Magritt B. Vikebakk Styremedlem | EKB: Ann Magritt Bjåstad Vikebakk () er i dag daglig leder i HG Internati- onal AS, et selskap i Hareid Group. I perioden - drev hun eget advokatfirma, Bjåstad Vikebakk Advokatfirma AS med skatterett, kontrakter og fast eiendom som hovedarbeidsområder. Vikebakk har tidligere vært ansatt i Skatteetaten og Advokatfirmaet Schjødt AS. Hun er utdannet cand. jur. ved Univer- sitetet i Oslo. Vikebakk har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden , og har i tillegg styreverv i flere selskaper. Hun er bosatt i Hareid kommune. Vikebakk har deltatt på av styremøter i . Jill Aasen Styremedlem | EKB: Jill Aasen () er Finance Manager i Jets Vacuum AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde, og har tidligere jobbet som CFO/øko- nomisjef i Havila AS, revisor i BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS. Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA , er styremedlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivilli- ge verv innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i styret i Spareban- ken Møre siden , og styremed- lem fra . Aasen er bosatt i Herøy kommune. Hun har deltatt på av styremøter i . Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styret Virksomheten Kåre Øyvind Vassdal Styremedlem | EKB: Kåre Øyvind Vassdal () er konsernsjef i Brunvoll. Han har tidligere erfa- ring som CFO i samme konsern, og har også hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI Sandvika og har i tillegg en Master of Technology Management på NTNU/Cambridge. Han har styreerfaring fra Vard Promar SA og er styreleder i Brunvoll Volda AS og Brunvoll Mar-El AS. Vassdal har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden . Han er bosatt i Aukra kommune, og har deltatt på av styremøter i . Marie Rekdal Hide Styremedlem | EKB: Marie Rekdal Hide () er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. Handel og Tjenesteytende. Representant i styret siden . Har en Master of Business Administration fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden , og har erfaring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula kommune. Hide har deltatt på av styremøter i . Helge Karsten Knudsen Styremedlem | EKB: . Helge Karsten Knudsen () er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre. Han har vært styremedlem siden , og var også styremedlem i perioden - . Han ble ansatt i Sparebanken Møre i , og har mange års erfaring som kunderådgiver. Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. Han har deltatt på av styremøter i . Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26) Therese Monsås Langset Styremedlem | EKB: Therese Monsås Langset () er Chief Our People and Operational Excellence Officer i Axess Group. Langset jobber med strategi og organisasjonsutvikling i Axess AS, og har styreerfaring fra bl.a. Axess, Reser AS og iKuben. Hun er utdannet sivilingeniør i Produktutvikling og produksjon, og har videreutdanning innen vedlikeholds- og risikostyring. Langset er bosatt i Molde kommune. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden og deltatt på av styremøter i . Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Konsernledelsen Virksomheten Konsernledelsen Trond Lars Nydal Født: | EKB: . Administrerende direktør fra . Tidligere leder for di- visjon Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i . Han har hatt flere ledende stillinger i banken, som blant annet regionbanksjef og personalsjef. Nydal har vært medlem av bankens ledergruppe siden . Siviløko- nom fra NHH. John Arne Winsnes Født: | EKB: CFO fra november . Tidligere erfaring som CFO i Olympic Subsea ASA og adm. banksjef i Sparebank Søre Sunnmøre. Før dette hadde han ledende roller i Aker Yards ASA, ABB Financial Services og GE Capital. Siviløkonom fra Universitetet Mann- heim i Tyskland (). Elisabeth Blomvik Født: | EKB: . Leder divisjon Personmarked fra . Tidligere erfaring fra Nordea (-). Her hadde hun flere lederstillinger, sist som avdelingssjef for Nordea Ålesund. Master i ledelse fra BI Oslo, og har vært både deltaker og mentor i ulike lederutviklingspro- gram. Terje Krøvel Født: | EKB: . Leder divisjon Næringslivsmarked fra . Tidligere banksjef Næringsliv Sunnmøre. Ansatt i Sparebanken Møre i . Har hatt ledende stillin- ger innenfor ulike bransjegrupper i banken, har vært regionbanksjef Næ- ringsliv for Ålesund og Sula region. Økonomi og administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (). Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Konsernledelsen Virksomheten Kjetil Hauge Født: | EKB: . Leder seksjon Organisasjonsutvik- ling fra . Ansatt i Sparebanken Møre i . Har hatt ulike ledende stillinger i banken, bl.a. regionbank- sjef, seksjonsleder Informasjon og Compliance, banksjef Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS. Siviløkonom fra NHH (). Perdy Karin Lunde Født: | EKB: . Leder seksjon Forretningsstøtte fra . Tidligere leder for sek- sjon Forretningsutvikling. Ansatt i Sparebanken Møre i . Har hatt flere ledende stillinger innen området produkt- og forretningsutvikling. Bedriftsøkonom fra BI (). Arild Robert Sulebakk Født: | EKB: Leder seksjon Kundeopplevelse fra . Ansatt i Sparebanken Møre i . Har vært leder for Møre Finans AS, regionbanksjef for indre region og leder for NL-stab. Jobbet tidligere i PAB Consulting og Norsk Hydro. Elektroingeniør fra Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole () og Bedrifts- økonom fra BI (). Erik Røkke Født: | EKB: . Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra . Tidligere leder seksjon Kreditt og Juridisk. Ansatt i Sparebanken Møre i . Jobbet tidligere som revisor i PWC (- ) og som banksjef i Ørskog Sparebank (-). Siviløkonom fra NHH () og statsautorisert revisor. Tone Skotheim Gjerdsbakk Født: | EKB: . Kommunikasjonssjef og leder for seksjon Kommunikasjon og Kon- sernstøtte fra . Tidligere leder for seksjon Informasjon og Adminis- trasjon. Ansatt i Sparebanken Møre i . Har erfaring som journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgi- ver i flere kommunikasjonsbyrå. Jour- nalist fra Høgskulen i Volda (). Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26) Daglig leder Bendik Tangen i Møremegling Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Datterselskap Virksomheten Datterselskap Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sistnevnte er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Datterselskap Virksomheten Møre Boligkreditt AS Møre Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Møre. Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Bolig- kreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Bolig- kreditt AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad. Nøkkeltall - tall i NOK mill. Møre Eiendomsmegling AS Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av Sparebanken Møre i 2005. Møre Eiendomsmegling AS benytter Møremegling som markedsføringsnavn. Selskapet tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og Romsdal med ansatte og kontor i Ålesund og Molde. Selskapet omsatte eiendommer i . Daglig leder er Bendik Tangen. Nøkkeltall - tall i NOK mill. , Netto utlån Omsetning , Netto renteinntekter Egenkapital Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF) , Resultat etter skatt Resultat etter skatt Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs regelbok II punkt 4.4. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier- styring og selskapsledelse av . oktober («An- befalingen») så langt den passer for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen- gelig på www.nues.no. Finansforetaksloven gjelder for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Loven inneholder bestem- melser som i noen tilfeller avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven, og som medfører at Anbefalingen på enkelte punkt ikke passer fullt ut. Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbe- falingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken Møre. Banken har i også fulgt det Europeiske bank- tilsynets Guidelines on Internal Governance GL / så langt de passer for norske sparebanker. Retningslinjene er tilgjengelig på www.eba.europa. eu. Det redegjøres i det videre ikke for etterlevelsen av retningslinjene. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 2. Virksomhet Sparebanken Møre ble dannet . april ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammen- sluttede sparebankene kan spores tilbake til . Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk- somhet som skal drives. Sparebanken Møre formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig el- ler naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Møre kan herunder yte investeringstjenester og til- knyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på Sparebanken Møres internettside. Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasserin- ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, for- muesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen- nomføres en omfattende strategiprosess som define- rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden- de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i november . Her er det definert fem strategiske satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten målene i strategisk plan, og setter rammer for risikoek- sponering, samt retningslinjer for overordnet styring og kontroll av de risikoområdene som Sparebanken Møre er eksponert for. ESG-faktorer er innarbeidet i do- kumentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping. Styret har vedtatt en overordnet bærekraftsstrate- gi for Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid. Konsernet støtter videre opp om initiativer og prinsipper som innebærer forpliktelser til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari- savtalen. Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utø- velse av samfunnsansvar. Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets- bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter. Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon som førstevalget på Nordvestlandet for personkun- der, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken Møre skal også være en attraktiv partner for større be- drifter og offentlig sektor. Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og so- liditet, samt god lønnsomhet. De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar -dokument som er tilgjengelig på bankens internett- side. Gjennom året får markedet og andre interessen- ter informasjon om de strategiske målsettingene og utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og regnskapspresentasjoner. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 3. Selskapskapital og utbytte Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, virksom- het og risiko, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finan- siering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan. Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har sty- ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier, risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger og rapporteringer. Kapitaldekningen ligger ved utgangen av over de regulatoriske og interne minimumskravene til kapi- tal. Ansvarlig kapital utgjør , prosent, kjernekapital , prosent og ren kjernekapital , prosent. Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort, og gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett- sider. Utbyttepolitikken er som følger: ”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko- nomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig av- kastning i form av utbytte og verdistigning på egen- kapitalen. Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe- viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud- det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi- tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.” Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål. Styret ble på generalforsamlingen den . mars gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge- neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn . mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det. Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens ram- mer. Styret ble på generalforsamlingen den . no- vember gitt fullmakt til å erverve/etablere pant i egne egenkapitalbevis med inntil , mill. kroner. Fullmakten er godkjent av Finanstilsynet. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis- terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Styrefullmakt til å forhøye eierandelskapitalen nevnt i punkt over, inneholder bestemmelse om at egen- kapitalbeviseiernes fortrinnsrett kan fravikes. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten må det likevel, på det aktuelle tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å fravike fortrinnsretten. Styret ble på generalforsamlingen den . mars gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge- neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn . mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det. Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital- bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi- talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet. For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere an- gitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det også oppnås / flertall av stemmene avgitt av ge- neralforsamlingens medlemmer valgt av egenkapital- beviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken Møres internettside. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 5. Fri omsettelighet Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på om- setteligheten. Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore- tak (% eller mer av kapitalen) gjelder det særskilte regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansfore- takslovens kap. og verdipapirhandelloven § -. Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær- regler som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler. 6. Generalforsamling Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka- pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska- pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen er selveiende kapital. Det gjelder derfor andre krav til blant annet sammensetningen av generalforsam- lingen enn det som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene er fastsatt i finansforetakslovens kap. . Spa- rebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. An- befalingen punkt passer derfor ikke fullt ut for spa- rebanker. Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Gene- ralforsamlingen i Sparebanken Møre har medlem- mer med varamedlemmer, hvorav medlemmer og varamedlemmer velges av eierne av egenkapital- bevis, medlemmer og varamedlemmer velges av og blant bankens kunder, medlemmer og vara- medlemmer velges av og blant de ansatte og med- lemmer og varamedlemmer velges av generalfor- samlingen til å representere samfunnsfunksjonen. Kravene til sammensetning følger av Sparebanken Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlemmene er tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside. Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed- lemmer som møter ved fravær. Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens møter gjøres tilgjengelig på Sparebanken Møres inter- nettsider senest dager før møtet. I tillegg offentlig- gjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs, og innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsam- lingen, eller andre som etter loven skal motta slike do- kument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt. Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles. Medlemmer av styret, valgkomiteen og ekstern revisor deltar på generalforsamlingens møter. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å møte i general- forsamlingen. Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an- satt i sparebanken. Generalforsamlingens leder er mø- teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen. Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenka- pitalbevis. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten 7. Valgkomiteer Sparebanken Møres vedtekter fastsetter bestemmel- ser om valgkomiteer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomité. Generalforsamlingens valgkomité velges av general- forsamlingen og består av medlemmer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen. Leder av komiteen velges av generalforsamlingen ved særskilt valg. Gene- ralforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse. Både styrets leder og adm. direktør skal innkalles til minst ett møte med valgkomiteen. Valgkomiteen mot- tar styrets evaluering av eget arbeid. Komiteen har representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Det skal tilstrebes geografisk spredning av valgkomiteens medlemmer innenfor kommunene der sparebanken har sitt virk- somhetsområde. Valgkomiteen er uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Hverken styremedlemmer eller ledende ansatte er medlemmer i komiteen. Med- lemmer av valgkomiteene velges for år av gangen, og ingen kan ha vervet i mer enn år sammenhengende. Generalforsamlingens valgkomité foreslår kandidater til generalforsamlingsmedlemmer og varamedlemmer for samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i general- forsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret, samt valg av leder og medlemmer av valgkomiteen. Valgkomiteens innstilling begrunnes. Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomité som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med- lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general- forsamlingen velger en egen valgkomité som forbere- der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin- gen. Denne komiteen har medlemmer. Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike valg- komiteene finnes på Sparebanken Møres internettsider. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 8. Styre, sammensetning og uavhengighet Styret består av medlemmer, med varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant de ansatte. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Finansfore- taksloven og verdipapirhandelloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styre- medlemmer i finansforetak og verdipapirforetak. Vur- deringen omhandler kompetanse, kapasitet, uavhen- gighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem. Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av leden- de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og stør- ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg. Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for år. Av de valgte medlemmer er fire på valg det ene året, og fire medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer og varamedlemmer som er på valg kan gjenvelges. Et valgt medlem av styret kan ikke ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom lengre enn år, eller i mer enn år sammenlagt. Årsrapporten inneholder ytterligere opplysninger om styremedlemmene deltagelse på styremøtene, kom- petanse og hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 9. Styrets arbeid Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Sparebanken Møre og skal gjennom administreren- de direktør sørge for forsvarlig organisering av virk- somheten. Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks- behandling, herunder hvilke saker som skal styrebe- handles, administrerende direktørs arbeidsoppgaver og plikter overfor styret og regler om innkalling og mø- tebehandling. Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dek- ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myn- dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsam- lingen. Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig i en felles prosess mellom styret og bankens topple- dergruppe. Styret sikrer på denne måten at Spareban- ken Møre ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås. Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom- gang av finansiell stilling og utvikling. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsitu- asjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten. Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte- ring av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt nedenfor. Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven. Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de lovpålagte kravene. Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter. Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an- satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle. Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om transaksjoner mellom nærstående parter. Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans- aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital- beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det fore- ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalfor- samlingen. Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved transaksjoner mellom selskap i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare- banken Møre pr. .. er alle heleide av banken. I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er el- ler har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling av styrets nestleder eller annet styremedlem. Det er etablert revisjonsutvalg, risikoutvalg og godt- gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget og risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle er uav- hengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har fire medlemmer, hvorav ett medlem fra de ansatte. Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling. Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt nedenfor. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse med sikte på forbedringstiltak. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 10. Risikostyring og internkontroll Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi- kostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll. For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken Møre benyttes den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Styrevedtatte ”Overordnede retningslinjer for styring og kontroll i Sparebanken Møre” har nedfelt som ut- gangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko- er innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval- tes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte. I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen- nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring, både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo- nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi- sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen instruks for godtgjørelsesutvalget. Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og at disse prosessene er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg, og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset- ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar med bankens og konsernets risikobærende evne, og forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir for- midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av konsernets overordnede styring og kontroll, her- under tar hensyn til interne og eksterne påvirknings- forhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu- rer og makroøkonomiske rammebetingelser. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstil- lende risikostyring og internkontroll, mottar styret løpende gjennom året flere typer rapporter fra Spare- banken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling Risikostyring, avdeling Compliance, avdeling Opera- sjonell risiko, intern og ekstern revisor. Styret er selv aktiv i årlig ICAAP og Gjenopprettingsplanen gjennom implementering av disse i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikostyringsdokument. Administreren- de direktørs rapportering om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjen- nomføres hvert år i fjerde kvartal. Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar til styring og kontroll av konsernets virksomhet og til- strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom- hetsområder. Dette skal forhindre interessekon flikter, samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for orga nisering av finansforetak. Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/el- ler styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts- messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og prosesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalu- eres. Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken Møres risikostyring og internkontroll. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 11. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge- nes medlemmer, fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomiteen. Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi- ge. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som fastsetter at styrets medlemmer, eller selskap som de er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban- ken Møre utover styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tje- nester skal godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar blir disse opplyst om i noter i årsrapporten. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt- gjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir fore- lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar med bestemmelser i allmennaksjeloven. Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for ge- neralforsamlingen for rådgivende avstemming. For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens kap. . Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets medlemmer. Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være et virkemiddel for god styring og kontroll med konser- nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås minst en gang i året av internrevisor som fremlegger rapport fra gjennomgangen til styret. Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord- ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens an- satte, herunder ledende personer med unntak av adm. direktør. Med bakgrunn i den generelle usikkerheten knyttet til covid--pandemien, besluttet styret å ikke utbetale bonus for regnskapsåret i . Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en- gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansat- te med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrol- loppgaver skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende sin forretningsenhet og banken som helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel en- gangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat. For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over, og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til resultatgenererende enheter, legges det i større grad til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek- sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp- nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten over en periode på år. I vurderingene vektlegges også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste år. For ledende personer mv. som arbeider i resultatge- nererende enheter skal de finansielle måltallene de- finert i Sparebanken Møres BMS (balansert målsty- ring), og oppfyllelse av disse de siste år, legges til grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse personene skal oppfyllelse av den enkeltes og avde- lingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederav- taler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater. For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak. Minst halvparten av den generelle bonusen til alle an- satte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbe- vis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende egenkapitalbevisene tidligere enn år etter tildeling (se under vedrørende spesielle regler for ledende an- satte mv.). Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel- te tidligere enn jevnt fordelt over en periode på år. Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsen- het, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende tre årene et- ter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir sak- lig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilge- de variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis. Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling. Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsik- ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godt- gjørelse. Avvik fra Anbefalingen: Ingen 13. Informasjon og kommunikasjon Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av . mars . Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av fi- nansiell og annen investorinformasjon. Retningslinje- ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og samti- dig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene om- handler også konsernets kontakt med egenkapitalbe- viseiere utenom generalforsamlingen. Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessenter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal fore- gå. Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de ve- sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Det- te gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjen- nomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggel- se av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig for markedet via Sparebanken Møres internettsider, herunder presentasjoner via webcast, og ved offent- liggjøring på Oslo Børs. Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjo- ner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave. Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøken- de aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og ut- vikling er blant temaene. Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbyttepoli- tikk og finanskalender finnes på bankens internettsider. Avvik fra Anbefalingen: Ingen Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Virksomheten 14. Selskapsovertakelse Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka- pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska- pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp. Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdeparte- mentet ved sammenslåing av finansforetak, deling av finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig de- ler av et finansforetaks virksomhet. Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis 15. Revisor Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar- beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet, og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget. Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der årsregnskapet behandles. I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Vi- dere gjennomgås også revisors syn på bankens risiko- områder, interne kontrollrutiner, regnskapsprinsipper mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle områder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og fremmer for- slag til forbedringstiltak der det er behov for det. Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor hvor bankens ledelse ikke er til stede. Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel- sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Avvik fra Anbefalingen: Ingen Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse og resultater Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse og resultater Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Resultat Balanse Egenkapitaloppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Erklæring i henhold til verdipapir- handellovens § - Uavhengig revisors beretning Alternative resultatmål – APM Noter Overordnet informasjon Regnskapsprinsipper Risikostyring Kapitaldekning Driftssegmenter Kredittrisiko Utlån fordelt på kundegrupper Utlån og innskudd fordelt geografisk Engasjementer fordelt på risikoklasser Utlån fordelt på sikkerhetsnivå Tap på utlån og garantier Kredittforringede engasjementer Markedsrisiko Markedsrisiko Renterisiko Valutarisiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko Resultatregnskap Netto renteinntekter Netto provisjons- og andre inntekter Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter Lønn Driftskostnader ekskl. personal Pensjon Skatt Balansen Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi Finansielle derivater Verdipapirgjeld Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Innskudd fra kunder Datterselskap Leieavtaler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Andre eiendeler Øvrige noteopplysninger Egenkapitalbevis og eierstruktur Transaksjoner med nærstående parter Hendelser etter balansedagen Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2020. Virksomhetens art Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert finanskonsern som består av morbanken, kredittfore- taket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Spare bankeiendom AS. Sparebanken Møre ble etablert i gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røv- de Sparebank, som ble etablert i . I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nord- vestlandet. Ved utgangen av hadde banken årsverk fordelt på kontorer i Møre og Romsdal. Ho- vedkontoret ligger i Ålesund. Banken har over mange år bygget opp et stort kom- petansemiljø relatert til person- og bedriftsmarkedet, samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen med datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er Spare- banken Møre en fullservicebank for personer, bedrifter og det offentlige på Nordvestlandet. Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle tjenester innen følgende områder: • Finansiering • Innskudd og plasseringer • Formuesforvaltning • Økonomisk rådgivning • Betalingsformidling • Valuta- og rentehandel • Forsikring • Eiendomsmegling Nøkkeltall 2021 Hovedtall konsern • Resultat etter skatt: mill. kroner ( mill. kroner) • Egenkapitalavkastning etter skatt: , prosent, (, prosent) • Utlånsvekst siste mnd.: , prosent (, prosent) • Innskuddsvekst siste mnd.: , prosent (, prosent) • Ansvarlig kapital utgjør , prosent (, prosent), kjernekapital , prosent (, prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør , prosent (, prosent) • Resultat pr egenkapitalbevis: , kroner (, kroner) • Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på , kroner pr. egenkapitalbevis, samt avsette mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Hovedtall morbank • Resultat etter skatt: mill. kroner ( mill. kroner) • Ansvarlig kapital utgjør , prosent (, prosent), kjernekapital , prosent (, prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør , prosent (, prosent) • Resultat pr. egenkapitalbevis: Kr , (kr ,) Noter Overordnet informasjon Regnskapsprinsipper Risikostyring Kapitaldekning Driftssegmenter Kredittrisiko Utlån fordelt på kundegrupper Utlån og innskudd fordelt geografisk Engasjementer fordelt på risikoklasser Utlån fordelt på sikkerhetsnivå Tap på utlån og garantier Kredittforringede engasjementer Markedsrisiko Markedsrisiko Renterisiko Valutarisiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko Resultatregnskap Netto renteinntekter Netto provisjons- og andre inntekter Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter Lønn Driftskostnader ekskl. personal Pensjon Skatt Balansen Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter til virkelig verdi Finansielle derivater Verdipapirgjeld Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Innskudd fra kunder Datterselskap Leieavtaler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Andre eiendeler Øvrige noteopplysninger Egenkapitalbevis og eierstruktur Transaksjoner med nærstående parter Hendelser etter balansedagen Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Strategi og mål Visjon og verdier Sparebanken Møres visjon er å være den fremste påd- riveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag. Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal bi- dra til å skape bl.a.: • resultater og overskudd • gode kundeopplevelser • bærekraftig utvikling • nye og bedre produkter • nye samarbeid • nye lag på vei mot toppen • engasjement og stolthet for Nordvestlandet Bankens kjerneverdier er nær, engasjert og handle- kraftig. Forretningsmodell Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som er førstevalget for personkunder og små og mellom- store bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i til- legg være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor. Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og lønnsom- me, og de skal bidra til verdiskaping i regionen. Sparebanken Møre baserer seg på en contract- banking-modell, som innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/leverandører der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide med de beste partnerne. Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste medarbeiderne, og kulturen skal være preget av sam- arbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Hold- ningene og arbeidsmåtene skal skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier for både banken og interessentene. Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopp- levelsen. Økonomiske målsettinger De økonomiske målsettingene for strategiperioden - er en egenkapitalavkastning som oversti- ger prosent, og en kostnadsandel i prosent av inn- tekter som er lavere enn prosent. Det er videre en målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennomsnittet blant norske banker. Pådriver for bærekraftig utvikling Som regional sparebank har Sparebanken Møre en unik mulighet til å legge til rette for at midler og bære- kraftige mål møtes, og banken har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. I er det gjennomført en rekke tiltak innenfor dimen- sjonene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring 0 200 400 600 800 1000 20212020201920182017 0 4 8 12 16 20 Egenkapital- avkasting % Resultat før skatt Resultat og egenkapital avkastning MNOK % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater (ESG) som er nærmere beskrevet i eget kapittel om bærekraft og samfunnsansvar i årsrapporten. Sentrale rammebetingelser Pandemipreget konjunkturutvikling, men utsikter til ny vekst Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er fort- satt tilfredsstillende på lengre sikt. De viktigste økono- miske risikofaktorer knyttet til veksten i verdensøko- nomien er omtalt under kapitlet Utsiktene fremover. Siden gjenåpningen i april har BNP for Fast- lands-Norge vokst kraftig. Etter hvert som smitte- verntiltakene fases ut, forventes det at innenlandsk produksjon og etterspørsel igjen vil stige. Den øko- nomiske utviklingen fra desember i fjor har imidlertid åpenbart vært svakere som følge av opptrappingen av smittevernstiltakene. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økte BNP i Fast- lands-Norge med , prosent fra til . Mange næringer som har vært rammet av pandemien bidrar til gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet av mindre konjunkturelle næringer. Med oppgan- gen i aktivitetsnivået i falt ledigheten markert. I desember lå den registrerte ledigheten i Norge på , prosent, ifølge NAV. Den samlede kredittveksten i Norge (K) lå på , pro- sent i desember . For husholdningene var kreditt- veksten , prosent, mens den var på , prosent for ikke-finansielle foretak. Prisene på brukte boliger har steget kraftig siden april og er på rekordhøye nivåer. Dette skyldes rekordlave renter og romslig likviditet i husholdnings- sektoren som følge av redusert tjenesteforbruk. Etter hvert som smitteverntiltakene avvikles, forventes det imidlertid at etterspørselen etter tjenester vil øke. Det- te vil trolig gå på bekostning av boligetterspørselen. I tillegg ligger det an til minst tre renteøkninger i . Prisveksten fremover vil derfor trolig bli mer avdem- pet. Prisutviklingen i desember kan være en in- dikasjon på at dette er i ferd med å skje. Da falt bolig- prisene med , prosent sesongkorrigert. De siste måneder var det en prisoppgang på , prosent. Pris- statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no. Styringsrenten Norges Bank økte styringsrenten to ganger i andre halvår i . Dermed kom styringsrenten opp i , prosent. Sentralbanken var svært tydelige hva angår renteutsiktene ved sin siste rentebeslutning . de- sember. Renten skal videre opp for å holde inflasjonen nede. Banken skrev i sin pressemelding bl.a. at «Opp- gangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledighe- ten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå». Norges Banks rentebane viser at hvis alt går som for- ventet, vil styringsrenten bli økt igjen i mars. I alt indi- kerer rentebanen tre renteøkninger i år, to i og en i . Mye vil imidlertid avhenge av inflasjons- utviklingen og smittespredningen. Skulle lønns- og prisveksten bite seg fast på et høyt nivå som følge av kapasitetsproblemer og økte importpriser, vil renten kunne bli satt opp raskere enn rentebanen indikerer. Samtidig vil en forverring av koronasituasjonen og nye aktivitetsdempende smitteverntiltak kunne føre til at renteoppgangen blir utsatt. Utvikling i finansmarkedene Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen på , prosent pr. .. er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang. Norske banker har god tilgang til markedsfinansi- ering. Etter en kraftig marginutgang for markedslån tidlig i pandemiperioden, kom risikopåslagene hurtig tilbake. Ekstraordinære tiltak fra sentralbanker og an- dre myndigheter bidro til nedgangen. Gjennom stør- ste delen av falt risikopåslagene bankene beta- ler for langsiktig obligasjonsfinansiering ytterligere, før ny usikkerhet bidro til marginutgang mot slutten av året. Diversifisering av finansieringskilder har hatt fokus de siste årene. Et viktig instrument har vært Møre Bo- ligkreditt AS sine semi benchmark Public Issues i det europeiske markedet. Sparebanken Møre etablerte i , også som en del av bankens strategi for bære- kraft, et grønt rammeverk for utstedelse av obligasjo- ner fra banken og Møre Boligkreditt AS. Konsernets første grønne finansiering i markedet under ramme- verket ble etablert da Møre Boligkreditt AS . sep- tember i gikk i euromarkedet med en års semi benchmark (EUR million inaugural green covered bond). Emisjonen ble svært godt mottatt i markedet. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Sparebanken Møres positive utvikling i kredittverdig- het ble bekreftet . januar , da Moody`s Investor Service oppgraderte bankens langsiktige rating til A fra A, begge med stabile utsikter. MREL Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på , prosent av jus- tert beregningsgrunnlag basert på relevante kapital- krav pr. ... Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samti- dig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte buffer- kravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvar- lig kapital og konvertibel gjeld effektivt , prosent av justert beregningsgrunnlag. For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre mill. kro- ner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et mi- nimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra . januar . Fra . januar er det effektive kra- vet til etterstillelse prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til mill. kroner. Beregnet tilgjenge- lig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør mill. kroner. Sparebanken Møre har utstedt mill. kro- ner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av . Bærekraftig finans EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke for EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen . En sentral del av handlingsplanen er innføring av et klassifiseringssystem som definerer hvilke typer ak- tiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifise- ringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekrafts- informasjon i finanssektoren (EUs offentliggjørings- forordning). I Norge vil de to forordningene implementeres gjen- nom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinforma- sjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraf- tige investeringer» som ble vedtatt av Stortinget i desember . Loven vil først i tre i kraft etter at for- ordningene er innlemmet i EØS-avtalen, og Finansde- partementet har uttrykt en forventning om at dette vil skje i første halvår . Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse seg det nye lovverket. Mer informasjon finnes i kapittel om bærekraft og samfunnsansvar. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Fi- nancial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og god- kjent av EU pr. . desember . Rentenetto Netto renteinntekter endte på mill. kroner ( mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette , prosent (, prosent). Rentenettoen utgjorde , prosent (, prosent) av sum inntekter i . Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån, mens det er en økning i inn- skuddsmarginen sammenlignet med . Innen næ- ringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på sam- me nivå som i , mens rentemarginen på innskudd er noe høyere. Et lavere rentenivå i har gitt reduserte funding- kostnader, men også redusert netto rentebidrag fra bankens egenkapital. Rentenivået har økt fra . kvartal , og det er gjennomført renteendringer både på utlån og innskudd fra november . Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssi- den og redusert risiko i utlånsporteføljen har bidratt til press nedover på netto renteinntekter, mens et høyere utlåns- og innskuddsvolum har gitt økning i netto ren- teinntekter. 0 300 600 900 1200 1500 20212020201920182017 Rentenetto % Rentenetto MNOK Rentenetto 0 1 2 3 4 5 MNOK % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater I var utlåns- og innskuddsmarginen sterkt på- virket av renteendringene som ble gjennomført i løpet av . og . kvartal. Utlånsrentene ble redusert før inn- skuddsrentene, og dette påvirket netto renteinntekter og marginer for året i vesentlig grad. Andre inntekter Andre inntekter var i på mill. kroner (, prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på mill. kroner i forhold til . Utbytte utgjør mill. kroner mot mill. kroner i . Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør mill. kroner mot et tap på mill. kroner i . Kursgevinst på aksjer utgjør mill. kroner mot et tap på mill. kro- ner i . Inntekter fra øvrige finansielle instrumen- ter viser en reduksjon på mill. kroner sammenlignet med . Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på mill. kroner sammenlignet med . Kostnader Totale kostnader ble mill. kroner som er mill. kroner høyere enn i . Personalkostnadene er økt med mill. kroner sammenlignet med og utgjør mill. kroner. Bemanningen er økt med årsverk de siste månedene til årsverk. Øvrige kostna- der er mill. kroner lavere enn i . Kostnader som andel av inntekter utgjorde , pro- sent i . Dette er en økning i forhold til på , p.e. Avsetning for forventet tap og mislighold Resultatregnskapet er i belastet med mill. kroner ( mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør , prosent (, prosent) av gjennom- snittlig forvaltningskapital. Av dette utgjør konstater- te tap mill. kroner i ( mill. kroner), og inn- gang på tidligere konstaterte tap utgjør mill. kroner ( mill. kroner). Gjennomsnittlig beregnet forventet tap som resul- tatregnskapet er belastet med (steg , og ) i års perioden - er mill. kroner. Faktisk tap i utgjør mill. kroner og består av konstaterte tap mill. kroner med fratrekk av inngang på tidligere konstaterte tap på mill. kroner. Pr. utgangen av utgjør avsetning for forventet tap totalt mill. kroner, tilsvarende , prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser ( mill. kroner og , prosent). Av total avsetning for forventet tap er mill. kroner knyttet til kredittforringede engasje- ment med mislighold over dager ( mill. kroner), noe som utgjør , prosent av brutto utlån og garan- tiforpliktelser (, prosent). mill. kroner er rela- tert til øvrige kredittforringede engasjementer ( mill. kroner), tilsvarende , prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (, prosent). 0 50 100 150 200 250 300 20212020201920182017 I % av gj. forvanltningskap. Andre inntekter Andre inntekter 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 MNOK % 0 20 40 60 80 20212020201920182017 I % av gj. forvanltningskap. Kostnader i % av inntekter Kostnader 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 % % 0 30 60 90 120 150 20212020201920182017 I % av gj. forvanltningskap. Tap Tap 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 MNOK % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over dager og øvrige engasjement i steg ) har de siste månedene hatt en reduksjon på mill. kroner. Pr. utgangen av fordeler netto kre- dittforringede engasjement seg med mill. kroner på næringslivsmarkedet og mill. kroner på person- markedet. Totalt utgjør dette , prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (, prosent). Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen pr. utgangen av var mill. kroner. Dette er en økning på mill. kroner og , prosent sammenlignet med året før. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån. I tillegg har banken økt likviditetsberedskapen i gjennom en økning i likviditetsporteføljen. Utlån til kunder Ved utgangen av utgjorde utlån til kunder mill. kroner ( mill. kroner). De siste må- nedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt mill. kroner, tilsvarende , prosent. Utlån til personkunder økte med , prosent, mens utlån til næringslivskunder har økt med , prosent siste måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved ut- gangen av på , prosent (, prosent). Endringene i risikoklassifisert portefølje (målt med PD) har vært moderate i . Samlet volumandel innenfor de tre beste risikoklassene (A,B og C) er for næringslivsporteføljen økt fra , prosent ved forrige årsskifte til , prosent ved utgangen av . Ande- len i høyrisikoklassene (H, i og J) har i samme periode økt fra , prosent til , prosent. For personkunde- porteføljen har andelen i de tre beste risikoklassene blitt redusert fra , prosent til , prosent. Ande- len i høyrisikoklassene (H, I og J) har i samme periode økt fra , prosent til , prosent. Andelen kredittforringede engasjement (risikoklasse M og N) har blitt redusert i . Netto kredittforringede engasjement i prosent av ut- lån/garantiforpliktelser har for næringslivsporteføljen blitt redusert fra , prosent ved utgangen av til , prosent ved utgangen av . For person- kundeporteføljen har netto kredittforringede enga- sjement i prosent av utlån/garantiforpliktelser blitt re- dusert fra , prosent ved utgangen av til , prosent ved utgangen av . Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder har de siste månedene økt med mill. kroner og , prosent. Ved utgangen av utgjør innskuddene mill. kroner ( mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med , prosent de siste månedene, innskudd fra næringsliv har økt med , prosent og innskudd fra det offentlige har økt med , prosent. Personmarke- dets relative andel av innskuddene utgjør , prosent (, prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet ut- gjør , prosent (, prosent) og det offentliges an- del av innskuddene utgjør , prosent (, prosent). Innskudd som andel av utlån utgjør , prosent ved utgangen av (, prosent). Kapitaldekning Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av var ren kjernekapitaldekning , prosent (, prosent). Dette er , prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjerne- kapitaldekning på , prosent, og , prosentpoeng over bankens interne kapitalmål på , prosent. An- svarlig kapital utgjør , prosent (, prosent), og kjernekapital utgjør , prosent (, prosent). 20000 40000 60000 80000 100000 20212020201920182017 Utlån Forvanltningskap. Innskudd Balanse- utvikling MNOK 0 25 50 75 100 20212020201920182017 Årsverk Forvaltning (mrd. kr.) Forvaltnings- kapital og antall årsverk 0 100 200 300 400 MRD.NOK % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen på , prosent, det samme som ved utgangen av . Det regulatoriske minimum- skravet ( prosent) og bufferkravet ( prosent), sam- let prosent overholdes med god margin. Det vises for øvrig til kapittelet Risiko- og kapitalsty- ring for en nærmere redegjørelse om kapitaldekningen. Verdipapirer Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-por- teføljen med tillegg av overskuddslikviditetsporteføl- jen) var ved utgangen av på mill. kroner mot mill. kroner ved utgangen av . Volumet på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle likviditetssituasjon. Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av . Bankens fondsobligasjoner består av lån, til sammen pålydende mill. kroner. Begge lånene er utstedt til flytende rente. Covid-19 Covid- har medført utfordringer for enkelte av ban- kens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal hverdag høsten , førte omikronvarianten til en ny nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomi- en, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bran- sjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under covid-. Det vil også komme endringer i økonomien på grunn av klimaspørsmålet og fokuset på bærekraft. Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er stør- re andeler av befolkningen som er vaksinert, og det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt. I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom og . Forslag til disponering av årets overskudd I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, foreslår styret overfor generalforsamlingen at , prosent av overskuddet i konsernet tilordnet egenkapitaleierne avsettes til kontantutbytte og ut- byttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenka- pitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og Grunnfondet, tilfaller , prosent av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og , prosent tilfaller grunnfondet. Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i ble , kroner. Styret foreslår overfor generalforsam- lingen at kontantutbytte pr. egenkapitalbevis for regnskapsåret settes til , kroner, totalt mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokal samfunnet utgjør mill. kroner. Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner): Årets overskudd Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 23 Utbyttemidler (, %) Til kontantutbytte 158 Til samfunnsutbytte 160 318 Styrking av egenkapitalen (, %) Til utjevningsfondet 148 Til grunnfondet 150 Til andre fond 3 301 Sum disponert 0 5 10 15 20 20212020201920182017 Fondsobligasjoner Ren kjernekapital Kapital- dekning % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Egenkapitalbevis og utbytte Ved utgangen av var det eiere av Spare- banken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapital- bevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde , prosent ved utgangen av året. Antall utstedte egenkapitalbevis er . Eierandelskapitalen utgjør , prosent av bankens totale egenkapital. De største eierne er notert med , prosent av ei- erandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er hjem- mehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eieran- del blant de største på , prosent (, prosent). I note finnes en oversikt over de største eierne av bankens egenkapitalbevis. Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet eide ansatte egenkapitalbevis, noe som i sum plasserer ansatte som den tiende største MORG -eieren. Pr. . desember eide banken egne egen- kapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til mar- kedskurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenka- pital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe- viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud- det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi- tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Forretningsområder Personmarked Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlan- det og har sterk tilstedeværelse med autoriserte finansielle rådgivere i personmarkedet. Tilgjengelighet og god kompetanse i en solid bank har vært viktig for kundene i nok et spesielt år. Banken har hatt rekordhøy vekst i nye personkunder i , noe som gir en god bekreftelse på bankens forretningsmodell. Veksten har vært særlig sterk i bankens prioriterte markedsområder. Utlån til personmarkedet økte med , mrd. kroner (, prosent), og endte på , mrd. kroner ved utgan- gen av året. Innskuddsveksten var sterk gjennom året og økte med , mrd. kroner (, prosent). Innskudds- balansen viste , mrd. kroner for personmarkedet ved årsskiftet. Også innenfor andre forretningsområder som forsikring og kredittkort har veksten vært sterk i . Både skadeforsikring- og personforsikringspor- teføljen har hatt rekordvekst i året som gikk. Forsikring har blitt en integrert del av bankens rådgivning, og rådgiverkompetansen innenfor området er betydelig økt de seneste årene. Alle rådgivere sertifiseres også innenfor skadeforsikring og personforsikring. Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet, god kundeservice og kompetanse. Når det i perioder har vært begrenset mulighet for å møte kundene fy- sisk, har rask responstid via kundeservice, telefon, di- gitale møter og e-postdialog blitt høyt prioritert. Bruken av bankens digitale løsninger øker, og i løpet av ble det mulig for kunder å søke om å øke bo- liglån digitalt. Det er også mulig å gjøre endringer på egne lån selvbetjent. Dette gir rom til å bruke mer tid og ressurser på god rådgivning, som banken opp- lever stor etterspørsel etter. Mange kunder har hatt god likviditet som følge av et lavt rentenivå, og man- ge har valgt å plassere deler av sparingen sin i fond og i aksjemarkedet. Flere har gått i markedet for første gang, og har da søkt rådgivning fra sin faste rådgiver. Tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø har derfor vært et viktig konkurransefortrinn i året som har gått. Sparebanken Møre skal være en pådriver for bære- kraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange per- sonkunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene til å ta bærekraftige valg. I løpet av er grønne boliglån, grønne fond og grønne billån lansert. Etterspørselen er spesielt stor innenfor grønne investeringsmuligheter. God rådgivningskompetanse kombinert med produk- ter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine au- torisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. I vant Sparebanken Møre kundeserviceprisen «Best i test» i kategorien bank – for tredje år på rad. Dette er nok en bekreftelse på at bankens kompetan- se kommer kundene til gode. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har vært viktige satsingsområder for banken i flere år, og i har arbeidet gitt resultater gjennom gode tilba- kemeldinger fra eksisterende kunder, sterk tilvekst av nye kunder og gode resultater fra eksterne undersø- kelser. Næringslivsmarked Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets største finansielle næringslivsmiljø, og opprettholdt også i god vekst innen både utlåns- og plasseringsområdet. Utlån til bedriftsmarkedet økte med , mrd. kroner til totalt , mrd. kroner, tilsvarende en vekst på , prosent. Veksten er på nivå med , men er noe mer dempet enn utlånsutviklingen de tre foregående åre- ne. Innskuddsveksten utgjorde i overkant av , mrd. kroner, tilsvarende , prosent, og innskudd fra næ- ringslivskunder utgjorde totalt , mrd. kroner ved utgangen av året. De største enkeltbransjene målt i utlån er næringsei- endom og fiskeri. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god, og både mislighold og tap er fortsatt lave i de fleste bransjer. Tap i er i hovedsak relatert til sektoren offshore/supply. Tilveksten av nye kunder er fortsatt økende, og etter at ca. nye næringslivskunder i valgte å etablere et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre økte det- te til ca. nye kunder i , og veksten fortsatte i til nærmere nye kunder. Hovedtyngden av dette var bedrifter i SMB-segmentet. I EPSIs kundetilfredshetsundersøkelse innenfor be- driftsmarkedet offentliggjort høsten havnet Sparebanken Møre helt på topp på landsbasis, med en poengscore på , mot et bransjesnitt på ,. Her gjorde banken det særlig sterkt innenfor områdene bransjekunnskap, proaktiv rådgivning, tett oppfølging og samfunnsansvar. Undersøkelsen bekrefter at kompetente rådgivere er utslagsgivende for kundetilfredsheten, og videre- utvikling av medarbeidernes kompetanse er et viktig satsingsområde. Alle kundeansvarlige i divisjon Næ- ringslivsmarked er autoriserte finansielle rådgivere, og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autori- seringen. For å skape merverdi for kundene gjennom solid rådgivningskompetanse, arbeides det også målrettet for å utvikle spisset, oppdatert og relevant bransjekompetanse og kunnskap om lokale markeds- forhold. I tillegg til solid kompetanse, er nærhet til kundene og tett dialog gjennom enkeltvise kundemøter og tilste- deværelse på ulike bransjearenaer viktige elementer. ble et nytt år med sterke begrensninger i fysiske møteplasser, og kundekontakten har i stor grad blitt ivaretatt gjennom digitale kanaler. Funksjonalitet og driftsstabilitet har vært god, og banken har på denne måten likevel klart å opprettholde god tilgjengelighet og rådgivningsfunksjon for kundene. Pandemien har gitt svært forskjellige konsekvenser for enkeltnæringer. Mange lokale handelsbedrifter har hatt svært god omsetning og lønnsomhet, mens an- dre bransjer har hatt betydelig negativ påvirkning på sine rammebetingelser som har medført omsetnings- reduksjon og presset lønnsomhet. Fra bankens side er det lagt stor vekt på å bistå kundene med gode finan- sielle løsninger. Gjennom ble det introdusert en rekke statlige, økonomiske tiltakspakker. Disse ble vi- dereført i , samtidig som nye tiltak har blitt intro- dusert. Bankens har bistått kundene med rådgivning også innenfor tilgjengelige økonomiske tiltak. Parallelt med videreutvikling og styrking av rådgive- rens bransje- og øvrige fagkompetanse, arbeides det med digitalisering og effektivisering av interne pro- sesser og forbedrede selvbetjente løsninger. Målet er å forenkle prosessene for kundene når det gjelder kunde- og produktetablering. Dette gjelder også ef- fektive, digitaliserte og selvbetjente kredittløsninger. Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som gir merverdi for kundene i . Kapitalmarkedet Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans og Sek- sjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og Finans følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet til fi- nansiering og forvaltning for konsernet, mens avde- ling Markets forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer. Sek- sjon Kapitalforvaltning følger opp tjenesten Aktiv For- valtning. Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko skal være lav. De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntek- ter på mill. kroner i , noe som utgjør nær prosent av bankens andre inntekter i , men en Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater nedgang sammenlignet med . Valuta- og rente- handel samt Aktiv Forvaltning er de viktigste inntekts- områdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i divisjon Næringslivsmarked og divisjon Personmarked. Datterselskaper Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble mill. kroner etter skatt i ( mill. kroner). Møre Boligkreditt Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konser- nets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittfo- retakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og interna- sjonale investorer. Selskapet har ved utgangen utestående obligasjoner for , mrd. kroner, hvorav prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Av ut- stedt obligasjonsvolum fra selskapet holdes mill. kroner (begge nominelle verdier) av morbank ved utgangen av . Møre Boligkreditt AS har gitt mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i ( mill. kroner). Møre Eiendomsmegling AS Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eien- domsomsetning til både personkunder og næringsli- vet. Selskapet har ikke gitt resultatbidrag i (, mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet års- verk i selskapet. Sparebankeiendom AS Sparebankeiendom AS har som formål å eie og for- valte bankens egne forretningseiendommer. Selska- pet har gitt et resultatbidrag på mill. kroner i ( mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet. Forskning og utvikling Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser. Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her del- tar banken aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi. Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet ut- over det, men er en sterk bidragsyter til FoU-aktivite- ter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og bran- sjeklynger. Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som kon- sernet styres og kontrolleres etter for å ivareta egen- kapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. God eierstyring og selskapsle- delse er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig verdiskaping. Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert . oktober . Sparebanken Møre vurderer prinsippene årlig, og avlegger en redegjø- relse i samsvar med anbefalingen og regnskapsloven § -b. Sparebanken Møres redegjørelse for eierstyring og sel- skapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten. Risiko- og kapitalstyring Et grunnleggende element med å drive bankvirksom- het er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risi- kostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virk- somhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunde- relaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risiko- er som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen. De overordnede rammene for Sparebanken Møres ri- sikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i november ny strategisk plan, ”Møre ”. Årlig vedtar også styret overordnede retnings- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater linjer for styring og kontroll i konsernet, og dattersel- skaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredit- trisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjons- risiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser- nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta- blerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP viser at konsernets kapitaldekning er ro- bust for å kunne møte vesentlig mer negativ økono- misk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økono- miske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester. Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risi- koeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt. Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko- eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god. EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV er gjort gjel- dende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regelverket. En revidering av regel- verket antas å tre i kraft i Norge i løpet av , og medfører flere endringer som utvidelse av SMB-rabat- ten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Basert på kapitaldekningsregelverket består mini- mumskravet for kapitaldekning av et Pilar - og et Pilar krav. Pilar -tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar . Finans- tilsynet fastsatte bankens Pilar -krav til , prosent gjeldende fra . mars . Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar -kravet i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (PG) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet. For Sparebanken Møre utgjør det totale minimumskra- vet til ren kjernekapital , prosent pr. . desember . Norges Bank har besluttet å øke kravet til mot- syklisk kapitalbuffer til , prosent fra og med . juni , og videre til , prosent med virkning fra . de- sember . Det er også varslet om en videre økning til , prosent fra første halvår . Finansdeparte- mentet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes fra , til , prosent med virkning fra . desember for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende. Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk, sannsynligvis med virkning fra . juni , vil SMB-rabatten utvides. Det er anslått at effekten vil bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med , prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde . juni rundskriv / vedrørende krav til IRB-mo- deller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-banke- ne av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket, noe som er kommunisert til Finansdepartementet. Spare- banken Møre har anslått effekten av endring i referan- semodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på , prosentpoeng. Effekten er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Spare- banken Møre har søkt Finanstilsynet om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og av- venter svar fra tilsynet. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyt- tet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden. Ved utgangen av har Sparebanken Møre en kapi- taldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på , prosent. Ansvarlig kapital utgjør , prosent (, prosent), kjernekapital , pro- sent (, prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør , prosent (, prosent). Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fast- satt til prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst prosentpoeng. Ved utgangen av var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre , prosent (, prosent), som gir en god margin til det to- tale kravet på prosent. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som sam- svarer med den aksepterte risikotoleransen. I bankens gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som kon- sernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Kredittrisiko Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestå- ende krav. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, her- under risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder. Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres stør- ste risikoområde. Konsernet har en moderat risikopro- fil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå. Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennom- ganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalge- ne. I henhold til boliglånsforskriften og utlånsforskrif- ten mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål. Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klas- sifiseres etter: • Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold. • Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. • Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kre- dittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kre- dittbevilgningsprosessen. Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rap- porter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittri- siko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bran- sjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument. Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med den- ne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholds- prosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte enga- sjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig be- handling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelses- hierarkiet uavhengig av linjen. Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredit- trisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kon- troll på dette området er god. Styret mener at Spare- banken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover. Klimarisiko Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima- endringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kre- dittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal ban- ken være pådriver for at kunden ikke påvirker klimaet negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp). I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vur- deres; fysisk risiko og overgangsrisiko: Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stor- mer, ras og stigende havnivå. Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opp- trapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbru- kere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiende- ler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, olje- skifer og tjæresand). Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Fra og med regnskapsåret rapporteres klimari- siko i henhold til rammeverket Task Force on Clima- te-related Financial Disclosures (TCFD). Fra og med Q er det implementert ESG-risiko- analyse som skal gjennomføres på alle næringslivs- kunder med engasjement over et gitt terskelnivå. I analysen gjennomføres det vurdering av selskapene innenfor de tre ESG-dimensjonene miljø, sosiale for- hold og virksomhetsstyring, men med hovedvekt på miljø- og klimarisiko. Analysen gjennomføres i en egen ESG-risikomodul, og kunden scores med lav, moderat eller høy ESG-risiko. Resultat av analysene rapporte- res til styret kvartalsvis. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Markedsrisiko Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i ho- vedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre lå- neadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel. I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrel- sene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikopro- fil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Spare- banken Møres periodiske Risikorapport til ledelse, risiko utvalg og styre. Månedlig rapporteres resultat- utvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer som gjel- der for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko. Styret mener at konsernets risikoeksponering innen- for markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risi- kotoleransegrensene. Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruk- tur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike om- råder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finans- markeder. Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likvidi- tet: • Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR) • Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR) LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsik- tigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. Regulatorisk minimumskrav til LCR er på prosent. Konsernet har etablert en intern minimumsmålsetting for LCR på , og rapporteringen viser at Spareban- ken Møre ligger med god margin til kravet. Generelt innebærer strengere likviditetskrav en ve- sentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det ban- ken mer utsatt for endringer i kredittspread. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansi- eres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Konsernets innskuddsdekning pr. utgangen av utgjør , prosent. Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifise- ring av finansieringskildene. Selskapet utsteder obli- gasjoner med fortrinnsrett. Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmu- lighetene. Ved utgangen av er prosent av konsernets totale utlån (ca. prosent av lån til per- sonmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Spare- banken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Bo- ligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet hadde Møre Boligkreditt AS ut- stedt lån som kvalifiserer til Nivå A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien. For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Ratingbyrået Moody’s oppgraderte i januar Spa- rebanken Møres langsiktige rating fra A til A med stabile utsikter. Obligasjoner utstedt av Møre Bolig- kreditt AS er ratet Aaa av Moody’s. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto , mrd. kroner ved årsskiftet – vel prosent av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morban- kens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av en vektet gjenståen- de løpetid på , år, mens finansieringen fra obliga- sjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenståen- de løpetid på , år. Sparebanken Møre har implementert styrerapporte- ring knyttet til likviditetsområdet basert på rapporte- ringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likviditets- risiko. Styret får hver måned en gjennomgang av bankens li- kviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån, utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige inn- lånskostnader – samt prognoser for likviditetsbehov og kommentarer til refinansiering i perioden framover. Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende el- ler framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inn- går flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utvik- ling i cost of funds. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet. Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den lø- pende likviditetsstyringen i konsernet er god. Operasjonell risiko Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som aksepteres for dette risikoområdet. Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som føl- ge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendel- ser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde, og inkluderer blant annet juridisk risiko og omdømme- risiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredjepartsrisiko, adferdsrisiko, antihvitvask og personvern med mer. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sikre at ingen enkelthendelse kan skade Sparebanken Mø- res finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har vedtatt interne retningslinjer for området, og det gjennomfø- res risikovurderinger basert på eksterne og interne hendelser som banken er eksponert for. Det har ikke forekommet enkelthendelser i løpet av med be- tydelige konsekvenser. Operasjonell risiko er i stor endring. Dette er drevet av digitaliseringen av samfunnet og finansnæringen. Risikoer knyttet til informasjonssikkerhet ved f.eks. hacking øker som følge av dette, samtidig som risi- koen for menneskelig svikt kan reduseres på utvalgte områder. Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var pre- get av god kvalitet og stabilitet i . Godt samar- beid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målret- tede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på informasjonssik- kerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens leverandører. Gjennom hele koronapandemien har det blitt gjennomført jevnlige obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Bankens forretningsmodell med datterselskap, til- knyttede selskap gjennom utkontraktering av flere kri- tiske prosesser og økende krav til regulatorisk regel- verk vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen. Covid- har også bidratt til en endring i risikobildet, og dette samlet understreker viktigheten av å ha sty- ring og kontroll på den operasjonelle risikoen. Banken vurderer arbeidet innen antihvitvask som svært viktig. Hvitvaskingsansvarlig rapporterer tett til styret, og det er i løpet av året tilført flere ressurser til dette arbeidet i banken. Det jobbes kontinuerlig med etterlevelse av person- vernregelverket i organisasjonen gjennom løpende vurderinger i enkeltsaker og involvering i prosjekter. Personvernavvik følges tett og er gjennom året rap- portert til Datatilsynet. De regulatoriske kravene og føringene for styring og kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken er i gang med å profesjonalisere dette området. Selv om styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser ban- ken behov for en bred inngang til forbedringsarbei- det. Banken er i gang med et omfattende prosjekt for å designe og implementere et rammeverk for styring og kontroll av operasjonell risiko som bidrar til at risi- koeksponeringen er innenfor risikotoleranse, ivaretar regulatoriske krav og forventninger og bidrar til kon- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater tinuerlig forbedring. Gjennom dette arbeidet er det i identifisert og kvantifisert operasjonelle risikoer som banken er eksponert for. Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede ak- tiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dek- ke kundenes behov er viktige bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi kundene en god opplevelse. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger. De får også løpen- de oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. Sparebanken Møres operative og etablerte intern- kontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. Styret mottar kvartalsvise risikorapporter som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. Styret mener at bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig. Compliancerisiko Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift. Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner (tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompen- sasjon, og/eller erstatning for skade ved kontrakts- brudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av om- dømme, begrense forretningsmuligheter og redusere ekspansjonspotensial. Sparebanken Møres overordnede mål for compliance er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og forskrift, og toleranse for avvik skal være lav. Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenhe- ter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og for- skrifter følges i det daglige. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve ru- tiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og for- skrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik. Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevel- se av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer direkte til administrerende direktør og styret. Funk- sjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko. Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse. Internkontroll knyttet til regnskaps- rapporteringsprosessen Formålet med internkontrollen knyttet til regnskaps- rapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regn- skap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analyti- kere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon. Ansvar for regnskapsrapporterings prosessen er til- lagt seksjon Økonomi og Finans. Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemmin- ger mellom disse systemene og regnskapssystemet (BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuel- le registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, ri- sikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering med tilhørende internregnskap gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot regnskapssys- tem og tidligere rapporteringer. Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før en- delig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i tillegg av generalforsamlingen. Rapportering av internkontroll Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig lederbe- kreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå , og deltar. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Administrerende direktør har videre avlagt årlig rap- port til styret vedrørende en samlet vurdering av risi- kosituasjonen, og en vurdering av om de etablerte in- ternkontrollene fungerer. Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er for- svarlig ivaretatt i Sparebanken Møre. Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har ved- tatt konsernets bærekraftsstrategi, og det er etablert egne handlingsplaner og tiltak i bankens seksjoner/di- visjoner for å integrere bærekraft og samfunnsansvar i konsernets virksomhet. Bærekraft er videre løftet frem som ett av fem hovedområder i konsernstrategien for perioden -. Sparebanken Møre har gjennom sin tilslutning til UNEP FIs Principles for responsible banking forplik- tet seg til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk. Konsernet avlegger en årlig redegjørelse om sam- funnsansvar i samsvar med regnskapsloven § -c. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ). Rapporteringen inneholder beskrivelser av mål, status og planer for bærekraftstemaer som er definert som de mest vesentlige for Sparebanken Møre. Rapporte- ringen inkluderer informasjon om hvordan Spareban- ken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen men- neskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til in- teressenter. Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsan- svar finnes i eget kapittel i årsrapporten. Medarbeidere og arbeidsmiljø Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv ar- beidsgiver, og medarbeiderne skal trives, være i utvik- ling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflek- terte tilbakemeldinger. Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både ar- beidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For ble AMU-score , på en skala fra -, noe som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Det er like- vel en svak nedgang fra resultatet i på ,, noe som til dels kan tilskrives Covid- situasjonen. Un- dersøkelsen, inkludert alle ansattes kommentarer, er nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en konkret handlingsplan. Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS - arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt over tid, og i var det , prosent. Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvik- ling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar. Styreansvarsforsikring Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåvæ- rende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med datterselskaper. Kontinuitetsdato . januar . Intern revisjon Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurde- ring av kvaliteten og effektiviteten av styring og kon- troll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter. Konsernets internrevisjon har i vært utkontrak- tert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutval- get og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og sty- ret har i mottatt regelmessige rapporter fra in- ternrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller for- skrifter. Fortsatt drift I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning be- krefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutset- ning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konser- nets langsiktige prognoser for de kommende år. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Hendelser etter balansedagen Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse- dato som påvirker det avlagte årsregnskapet. Utsiktene fremover Året ble i stor grad preget av økonomisk gjeninn- henting hjemme og ute. I de fleste land og regioner tok produksjon og etterspørsel seg opp etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene ble avviklet. Oppgangen førte til lavere ledighet og økt omsetning i næringslivet. Oppgangen var en følge av lettelser av mange og til dels inngripende smitteverntiltak gjen- nom lengre tid, en omfattende vaksineutrulling, øko- nomiske støttetiltak til bedrifter og husholdninger og rekordlave renter. Også i Møre og Romsdal tok produksjon og etterspør- sel seg opp i løpet av fjoråret. Riktignok steg ledighe- ten litt i desember som følge av innføringen av mer omfattende smittevernstiltak. I midten av måneden utgjorde andelen helt ledige , prosent av arbeids- styrken ifølge NAV. Den tilsvarende ledighetsprosen- ten for landet som helhet var på , prosent. Det var særlig innenfor tjenesteytende næringer som hotell, restaurant, reiseliv og kultur at ledigheten steg. Ifølge NAV Møre og Romsdal har imidlertid den økte smitten og de strengere smitteverntiltakene ikke ført til noen stor økning i ledigheten. Det rapporteres også om stor mangel på etterspurt arbeidskraft. Det var et høyt aktivitetsnivå i en rekke næringer i fjor. Blant annet gjelder dette innenfor sjømatnæringen, bygg og anlegg og de deler av industrien som er knyt- tet opp mot vareproduksjon. Videre har det vært en kraftig oppgang i detaljomsetningen som følge av pe- riodevise nedstengninger av tjenestesektoren. Frem til november var det også en betydelig vekst i etter- spørselen etter tjenester. Etter hvert som smittevern- stiltakene avvikles, vil trolig produksjonen av tjenester i fylket igjen stige. Det forventes at ledigheten da vil kunne falle ned mot nivået fra før pandemien. Bedringen i realøkonomien har i stor grad påvirket ut- viklingen i finansmarkedene. Blant annet ble oppgan- gen for hovedindeksen på Oslo Børs i fjor på hele prosent. For den brede S&P indeksen i USA var oppgangen på prosent. Bedringen i investorenes risikovilje, kombinert med en svært kraftig oppgang i oljeprisen, førte til at den norske kronen styrket seg med nesten øre til rundt kr. mot euro. Samtidig steg de langsiktige rentene på forventninger om høy- ere styringsrenter. Under gjeninnhentingen har inflasjonen tatt seg kraf- tig opp. Særlig har dette vært tilfellet i USA. Konsum- prisveksten i USA lå i desember på , prosent. Dette er den høyeste konsumprisveksten siden . Også i Norge var det en betydelig oppgang i konsum- prisveksten gjennom fjoråret. De viktigste årsakene til oppgangen i prisveksten er høy etterspørsel et- ter varer under pandemien, problemer med å få tak i innsatsfaktorer og arbeidskraft samt høye råvare- og energipriser. Det ligger an til at den økonomiske gjeninnhentingen vil fortsette i . Samtidig vil inflasjonen, i hvert fall på kort sikt, holde seg høy. Som følge av dette har flere sentralbanker signalisert at de trolig vil øke sine sty- ringsrenter i løpet av året. Blant annet gjelder dette den amerikanske sentralbanken som har signalisert at den første renteøkningen sannsynligvis vil finne sted i mars. Etter dette vil renten trolig bli satt ytterligere opp. Videre signaliserte Norges Bank i sin pengepo- litiske rapport fra desember at styringsrenten vil bli satt opp tre ganger i år. Forventningene i rente- markedene indikerer at risikoen på sentralbankenes rente anslag er på oppsiden. Sentralbankene fremholder at det er stor usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene, blant annet knyt- tet til veksten i verdensøkonomien gjennom faren for nye og omfattende smitteutbrudd, inflasjon og renter samt eiendomssektoren i Kina. Den økonomiske usik- kerheten framover forsterkes av Russlands invasjon i Ukraina. På kort sikt ser vi store utslag i aksje- valu- ta- og kapitalmarkedene med høy volatilitet, verdifall, marginutgang og bevegelse fra mindre sikre til sikre aktiva som solide statsobligasjoner og tilfluktsvalu- taer. Innførte sanksjoner mot Russland, som vesent- lig energiprodusent har medført at olje- og gasspri- sene har steget markert. I vil disse forholdene trolig være hovedtemaene i aksje-, rente-, valuta- og energimarkedet. Ut over vil høyere energipriser forsterke inflasjonen og kunne bidra til høyere renter enn det vi ellers ville ha hatt. I Norge er risikoen for et fall i boligprisene, høyere rente og flere konkurser etter hvert som støttetiltakene avvikles viktige risiko- faktorer. Banken registrerte god aktivitet gjennom med tiltakende veksttakt i totale utlån sammenlignet ut- gangen av . -månedersveksten endte på , prosent, mot , prosent ved utgangen av . -månedersveksten i utlån til personmarkedet endte på , prosent ved utgangen av året, mens utlån- sveksten til næringslivsmarkedet endte på , pro- sent. Innskuddene økte med , prosent de tolv siste månedene fram til utgangen av , og innskudds- dekningen holder seg høy. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Banken har en solid kapitalbase og god likviditet, og vil også framover være en sterk og engasjert støtte- spiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet. Sparebanken Møres strategiske finansielle resultat- mål er en egenkapitalavkastning som overstiger prosent og en kostnadsandel under prosent. De aktivitetsdempende tiltak som følge av koronapan- demien har påvirket markedet slik at målene ikke ble nådd i . Styret forventer en bedring av måltallene og at iverksatte tiltak gjør at målene vil nås i . Takk Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i . Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige for- bindelser for det gode samarbeidet gjennom året. Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Ålesund, . mars I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Helge Karsten Knudsen Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Marie Rekdal Hide Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Galten i Volda Resultat RESULTAT KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill. kroner) Note 2021 2020 1 954 1 723 Renteinntekter 1 168 1 309 727 457 Rentekostnader 261 427 1 227 1 266 Netto renteinntekter 15 907 882 210 226 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 209 31 34 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 34 31 27 26 Andre driftsinntekter 45 44 206 218 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 16 237 222 74 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter 17 284 303 280 261 Sum andre inntekter 521 525 1 507 1 527 Sum inntekter 4 1 428 1 407 337 360 Lønn m.v. 18 20 340 322 46 45 Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler 30 31 32 50 51 241 240 Andre driftskostnader 19 29 30 35 225 223 624 645 Sum driftskostnader 615 596 883 882 Resultat før tap 813 811 149 49 Tap på utlån, garantier m.v. 9 10 50 148 734 833 Resultat før skatt 4 763 663 167 191 Skattekostnad 21 124 102 567 642 Resultat for regnskapsåret 639 561 540 619 Tilordnet egenkapitaleiere 616 534 27 23 Tilordnet fondsobligasjonseiere 23 27 135 160 Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) 160 135 133 158 Utbytte på egenkapitalbevis 1) 158 133 134 150 Overført til grunnfond 150 134 132 148 Overført til utjevningsfond 148 132 6 3 Overført til annen egenkapital 0 0 540 619 Sum foreslåtte disponeringer 616 534 27,10 31,10 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34 30,98 26,83 27,10 31,10 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34 30,98 26,83 1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger. 2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR UTVIDET RESULTAT KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill. kroner) Note 2021 2020 567 642 Resultat for regnskapsåret 639 561 Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat: 3 3 Verdiendring basisspreader 00 -1 -1 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 21 00 Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat: -36 12 Estimatavvik pensjon 20 12 -36 9 -3 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon 21 -3 9 542 653 Totalresultat for regnskapsåret 648 534 515 630 Tilordnet egenkapitaleiere 625 507 27 23 Tilordnet fondsobligasjonseiere 23 27 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Balanse EIENDELER KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 (Mill. kroner) Note 31.12.2021 31.12.2020 542 428 Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 542 1 166 355 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 354 1 165 0 512 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 3 914 4 760 1 166 867 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 4 268 5 925 66 850 69 925 Utlån til og fordringer på kunder 4 5 6 7 8 9 10 18 29 41 067 37 925 8 563 10 185 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 22 24 10 030 8 950 1 793 810 Finansielle derivater 25 278 677 178 204 Aksjer og andre verdipapirer 22 24 204 178 0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 550 2 050 0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21 0 0 Sum eierinteresser i datterselskap 29 1 571 2 071 0 0 Utsatt skattefordel 21 9 0 56 51 Immaterielle eiendeler 32 51 56 13 14 Maskiner, inventar og transportmidler 31 14 13 211 190 Bygninger og andre faste eiendommer 30 31 142 170 224 204 Sum varige driftsmidler 156 183 114 123 Andre eiendeler 33 117 111 79 486 82 797 Sum eiendeler 11 12 13 14 22 23 24 58 179 56 618 FORPLIKTELSER og EGENKAPITAL KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 (Mill. kroner) Note 31.12.2021 31.12.2020 1 009 180 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 1 077 1 913 1 200 800 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 800 1 200 2 209 980 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 29 1 877 3 113 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 28 116 30 865 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 30 882 28 142 10 907 10 988 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 10 988 10 907 39 023 41 853 Sum innskudd fra kunder 4 6 18 28 29 41 870 39 049 28 774 30 263 Utstedte obligasjoner 22 23 24 26 5 174 5 286 537 336 Finansielle derivater 25 264 521 78 80 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 80 79 57 35 Pensjonsforpliktelser 20 35 57 111 334 Betalbar skatt 21 200 109 50 39 Avsetninger på garantiansvar 9 39 50 194 61 Forpliktelse ved utsatt skatt 21 0 65 543 543 Andre forpliktelser 30 626 633 1 033 1 092 Sum avsetninger og andre forpliktelser 980 993 702 703 Ansvarlig lånekapital 23 27 703 702 72 278 75 227 Sum forpliktelser 11 12 13 14 22 23 24 26 50 868 49 664 989 989 Egenkapitalbevis 34 989 989 -2 -2 Beholdning av egne egenkapitalbevis 34 -2 -2 357 357 Overkurs 357 357 599 599 Fondsobligasjoner 27 599 599 1 943 1 943 Sum innskutt egenkapital 1 943 1 943 2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939 125 125 Gavefond 125 125 1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679 522 577 Annen egenkapital 318 268 5 265 5 627 Sum opptjent egenkapital 5 368 5 011 7 208 7 570 Sum egenkapital 3 7 311 6 954 79 486 82 797 Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 56 618 Balanse EIENDELER KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 (Mill. kroner) Note 31.12.2021 31.12.2020 542 428 Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 542 1 166 355 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 354 1 165 0 512 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 3 914 4 760 1 166 867 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 4 268 5 925 66 850 69 925 Utlån til og fordringer på kunder 4 5 6 7 8 9 10 18 29 41 067 37 925 8 563 10 185 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 22 24 10 030 8 950 1 793 810 Finansielle derivater 25 278 677 178 204 Aksjer og andre verdipapirer 22 24 204 178 0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 550 2 050 0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21 0 0 Sum eierinteresser i datterselskap 29 1 571 2 071 0 0 Utsatt skattefordel 21 9 0 56 51 Immaterielle eiendeler 32 51 56 13 14 Maskiner, inventar og transportmidler 31 14 13 211 190 Bygninger og andre faste eiendommer 30 31 142 170 224 204 Sum varige driftsmidler 156 183 114 123 Andre eiendeler 33 117 111 79 486 82 797 Sum eiendeler 11 12 13 14 22 23 24 58 179 56 618 FORPLIKTELSER og EGENKAPITAL KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 (Mill. kroner) Note 31.12.2021 31.12.2020 1 009 180 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 1 077 1 913 1 200 800 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 800 1 200 2 209 980 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 29 1 877 3 113 Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Ålesund, . mars I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Helge Karsten Knudsen Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Marie Rekdal Hide Egenkapitaloppstilling KONSERN 31.12.2021 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga- sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 522 Endring egne egenkapitalbevis 0 Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -133 -133 Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -135 -135 Renter på utstedt fondsobligasjon -23 -23 Egenkapital før årets resultatdisponering 6 917 987 357 599 2 939 125 1 679 231 Tilført grunnfondet 150 150 Tilført utjevningsfondet 148 148 Tilført fondsobligasjonseiere 23 23 Tilført annen egenkapital 3 3 Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 158 158 Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160 Resultat for regnskapsåret 642 0 0 0 150 0 148 344 Verdiendring basisspreader 3 3 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader -1 -1 Estimatavvik pensjoner 12 6 6 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -3 -1 -2 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 11 0 0 0 5 0 4 2 Totalresultat for regnskapsåret 653 0 0 0 155 0 152 346 Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 577 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Egenkapital før årets resultatdisponering 6 666 987 357 599 2 819 125 1 560 219 134 134 132 132 27 27 6 6 133 133 Tilført grunnfondet Tilført utjevningsfondet Tilført fondsobligasjonseiere Tilført annen egenkapital Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 135 135 Resultat for regnskapsåret 567 0 0 0 134 0 132 301 3 3 -1 -1 Verdiendring basisspreader Skatteeffekt av verdiendring basisspreader Estimatavvik pensjoner Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -36 9 -18 4 -18 5 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -25 0 0 0 -14 0 -13 2 Totalresultat for regnskapsåret 542 0 0 0 120 0 119 303 Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 522 KONSERN 31.12.2020 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga- sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital 6 970 986 357 599 2 819 125 1 559 525 21 1 -138 -138 -141 -141 Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34) Endring egne egenkapitalbevis Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet Renter på utstedt fondsobligasjon -27 -27 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter MORBANK 31.12.2021 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga- sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital 6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268 0 -133 -133 -135 -135 Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) Endring egne egenkapitalbevis Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet Renter på utstedt fondsobligasjon -23 -23 Egenkapital før årets resultatdisponering 6 663 987 357 599 2 939 125 1 679 -23 150 150 148 148 23 23 158 158 Tilført grunnfondet Tilført utjevningsfondet Tilført fondsobligasjonseiere Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160 Resultat for regnskapsåret 639 0 0 0 150 0 148 341 0 0 0 0 Verdiendring basisspreader Skatteeffekt av verdiendring basisspreader Estimatavvik pensjoner 12 6 6 Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -3 -1 -2 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 9 00 0 504 0 Totalresultat for regnskapsåret 648 0 0 0 155 0 152 341 Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 31.12.2020 Sum egen- kapital Egen- kapital- bevis Over- kurs Fonds- obliga- sjon Grunn- fond Gave- fond Utjev- nings- fond Annen egen- kapital 6 724 986 357 599 2 819 125 1 559 279 21 1 -138 -138 -141 -141 Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34) Endring egne egenkapitalbevis Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet Renter på utstedt fondsobligasjon -27 -27 Egenkapital før årets resultatdisponering 6 420 987 357 599 2 819 125 1 560 -27 134 134 132 132 27 27 133 133 Tilført grunnfondet Tilført utjevningsfondet Tilført fondsobligasjonseiere Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 135 135 Resultat for regnskapsåret 561 0 0 0 134 0 132 295 0 0 0 0 Verdiendring basisspreader Skatteeffekt av verdiendring basisspreader Estimatavvik pensjoner Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -36 9 -18 4 -18 5 Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -27 0 0 0 -14 0 -13 0 Totalresultat for regnskapsåret 534 0 0 0 120 0 119 295 Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Kontantstrømoppstilling KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill. kroner) Note 2021 2020 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2 069 1 884 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer 15 16 1 341 1 437 -521 -277 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer 15 16 -280 -526 22 3 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag 17 240 249 -552 -531 Driftsutbetalinger 18 19 20 30 -482 -508 -99 -104 Utbetalinger av skatt 21 -109 -88 -78 299 Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner 1 657 -2 667 -2 632 -3 037 Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder -3 045 742 -207 -90 Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter -144 -195 2 220 2 829 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 2 821 2 225 222 976 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 999 669 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 115 94 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 100 118 7 359 6 286 Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 7 404 8 882 -8 919 -10 013 Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer -8 655 -11 500 0 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. 31 32 0 0 -37 -17 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. 31 32 -15 -37 -65 135 Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler 32 33 635 -73 -1 547 -3 515 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -531 -2 610 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -388 -268 Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital -66 -82 1 392 -1 229 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner -1 235 1 593 5 821 6 346 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld 26 27 1 000 2 500 -5 912 -2 150 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld 26 27 -1 067 -2 438 -138 -133 Utbetalinger av utbytte 34 -133 -138 47 -118 Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld 4 20 -58 3 -27 -23 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon 27 -23 -27 795 2 425 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -1 582 1 411 -530 -114 -114 -530 1 072 542 Netto endring likvider Likviditetsbeholdning 01.01 542 1 072 542 428 Likviditetsbeholdning 31.12 428 542 62 INDEKS VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på Norges Bank. For spesifikasjon av konsernets finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 1 Regnskapsprinsipper 1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs. Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, 6003 Ålesund, Norge. Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt. Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 26. januar 2022. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 2. mars 2022. Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4. 1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2021. Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses: Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder. Regnskapsprinsipp Note IFRS-standard Nedskrivninger Note 9 Tap på utlån og garantier IFRS 9, IFRS 7 Finansielle derivater Note 25 Finansielle derivater IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13 Sikring Note 26 Verdipapirgjeld IFRS 9, IFRS 7 Klassifisering av fin.instr. Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument IFRS 9, IFRS 7 Amortisert kost Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost IFRS 9, IFRS 7 Virkelig verdi Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7 Driftssegmenter Note 4 Driftssegmenter IFRS 8 Inntektsføring Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter IFRS 15, IFRS 9 Leieavtaler Note 30 Leieavtaler IFRS 16 Pensjon Note 20 Pensjon IAS 19 Varige driftsmidler Note 31 Varige driftsmidler IAS 16, IAS 36 Immaterielle eiendeler Note 32 Immaterielle eiendeler IAS 38, IAS 36 Skatt Note 21 Skatt IAS 12 Egenkapital Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur IAS 1 Hendelser etter balansedagen Note 36 Hendelser etter balansedagen IAS 10 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 64 INDEKS VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Målegrunnlag Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat): EIENDELER Kategori Kontanter og fordringer på Norges Bank AC Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner AC Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPL Finansielle derivater FVPL Aksjer og andre verdipapirer FVPL GJELD Kategori Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner AC Innskudd fra kunder AC Utstedte obligasjoner AC Finansielle derivater FVPL Ansvarlig lånekapital AC Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29. Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper. Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer) Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2021. Nye eller endrede standarder Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2021. Fremtidige standarder På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. Årlig forbedringsprosjekt IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. 1.3 VALUTA Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta. Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2021. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden. 1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp. 1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet. Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er: Forventet tap på utlån Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap. Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater inkluderer: Målegrunnlag Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat): EIENDELER Kategori Kontanter og fordringer på Norges Bank AC Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner AC Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPL Finansielle derivater FVPL Aksjer og andre verdipapirer FVPL GJELD Kategori Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner AC Innskudd fra kunder AC Utstedte obligasjoner AC Finansielle derivater FVPL Ansvarlig lånekapital AC Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29. Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper. Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer) Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2021. Nye eller endrede standarder Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2021. Fremtidige standarder På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. Årlig forbedringsprosjekt IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre. 1.3 VALUTA Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta. Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2021. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden. 1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp. 1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet. Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er: Forventet tap på utlån Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap. Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater inkluderer: Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold) Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved mislighold) Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9. Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR N ote 2 R isikostyring S trategi S parebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og k apitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår fastsatte mål, sikre e ffektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og e kstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og i nterne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er s åledes et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus. S tyret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. K onsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte a ktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert vesentlig r isikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. R isikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. K onsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans o verordnede rammeverk blir overholdt. B edriftskultur, organisering og ansvar R isikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer l edelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske h oldninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og s tyringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre e tablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele o rganisasjonen. S parebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av r isikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere. S tyret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en k apitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at S parebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at r isikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og f orskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og r etningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene. R evisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, h vis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. R evisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern r evisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og f orskrifter. A dministrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på b asis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er a nsvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende o ppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets r etningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er d okumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året u tarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling. A vdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, m åle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold) Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved mislighold) Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9. Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder r esultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for k onsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen k nyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensy n t il risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen i nngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør. I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres s tyre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for f unksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. C ompliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk u nderlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance. A vdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og r egnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og Finans. S parebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i p rosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. D et legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt a nsvarsområde. S parebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi e n uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i t ilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette v urderes det om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, b evilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I nternrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar s ystematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å v urdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens r essurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med r evisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY. K apitalstruktur S parebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det i nternasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre er k onsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur S parebanken Møre skal ha. V urdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres l angsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig I CAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte r isikotoleranse. I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre d ersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse a v tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig. S parebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på e genkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i f orm av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som a vsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal p åse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. K apitaldekningsregelverket K apitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer r isikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet. K apitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer: • Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR • Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP) • Pilar III – Offentliggjøring av informasjon Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til. Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket. Risikoeksponering og strategisk risikostyring Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikoområdene er: • Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko • Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter • Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid • Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene: • Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko • Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko • Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko • Operasjonell risiko: Det aksepteres lav risiko Kredittrisiko Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Økonomi og Finans. Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan. Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement. Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik. Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå. Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen. Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres: 1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier. 2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer. 3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold. De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder. Treasuryrisiko Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området. Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR å være høy, hovedsakelig som følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det v ises til note 7 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje. S parebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre d ebitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de offisielle ratingbyråene. K redittrisikoen skal være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative outlook” eller får n edgradert rating gjennomføres det en ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende k redittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes. T reasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har m edført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte p apirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et g jensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig k onkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig o g geografisk diversifisert. D ersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres a ktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt sette s b egrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper a v land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv. S parebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) f ør derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere m otpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt e ksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre p raktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken M øre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad e limineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med m arkedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til t ransaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre h ar inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House. M arkedsrisiko S parebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. S tyring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, o g gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for S parebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer. K onsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer: • Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, h erunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, s amt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12 f or konsernets renterisiko. • Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i d atterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres f inansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 24 for konsernets aksjerisiko. • Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige p osisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si v alutarisiko som oppstår som et resultat av sikring av kundehandler, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet , v urderes særskilt og har et eget sett av risikorammer. S parebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom u nderliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskont i i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres v alutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i u tenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser. LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansier ing, og har medført en større grad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån. Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndigh etene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene. Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Sparebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110 prosent. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 prosent. Ved utgangen av 2021 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 122 % og NSFR 111 %. I sammensetningen av den eksterne finansierin gen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år. Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt. Likviditetskontrollen ivaretas både gj ennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring. Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer: • Administrerende direktør • Leder Seksjon Økonomi og Finans • Kommunikasjonssjef • Leder Seksjon Risikostyring og Compliance • Leder avdeling Risikostyring Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidl ige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utviklingen i cost of funds. Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirg jeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 59,6 %. Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssit uasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet. Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir v alutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 13 for konsernets v alutarisiko. • Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som f ølge av generelle endringer i kredittspreader. • Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra o mrådene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere d et samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer: • Eksponering • Risikospredning • Markedslikviditet D et tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene. S tyret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset k onsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den å rlige gjennomgangen. T otal markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk l egges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør. L eder seksjon Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike u nderporteføljer blir overholdt til enhver tid. S eksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner i nnenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold t il aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av m arkedsrisikoområdet. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige r apporteringsinstrukser. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av b etalingstransaksjoner. S imCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til m arkedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter b lir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at v erdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant. R apportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, r isikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver p ortefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total m arkedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på r ammer, strategi eller lov og forskrift. D et er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet u tover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle a nsatte i konsernet. L ikviditetsrisiko L ikviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine f orpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når banken er i s tand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller. S tyring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi s om blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate r isikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. K onsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter a v innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse i nnskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større l ikviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er b egrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenhen g m ed de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres o g andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser . L CR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide e iendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansiering, og har medført en større g rad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil f inansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at b anken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån. K onsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om u tviklingen knyttet til likviditetsindikatorene. G jennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. S parebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110 prosent. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 p rosent. V ed utgangen av 2021 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 122 % og NSFR 111 %. I sammensetningen av d en eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år. L ikviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer s åledes dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. U tnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt. L ikviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det s killes i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den d aglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede r isikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring. N år det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens b eredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer: • Administrerende direktør • Leder Seksjon Økonomi og Finans • Kommunikasjonssjef • Leder Seksjon Risikostyring og Compliance • Leder avdeling Risikostyring S tyret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg r apporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold o g utviklingen i cost of funds. L ikviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og l øpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i h ovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære i nnskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets i nnskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 59,6 %. S tyret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer v iktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å i dentifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens s tresskapasitet. M øre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder. O perasjonell risiko I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av S parebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier: • Internt bedrageri • Eksternt bedrageri • Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen • Kunder, produkter og forretningspraksis • Skade på fysiske eiendeler • Avbrudd i drift og/eller systemer • Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling S tyret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. D et er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som u nderbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, b eredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer o g forsikringsstrategi. F or Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner. D et operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i S parebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike r etningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og e tterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis o gså forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten f rem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige r isikoområder, inklusive operasjonell risiko. K onsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både f or avdekking og oppfølging. K limarisiko K limarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. D et er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes f orretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima n egativt og at den går i en grønnere retning (lavutslipp). I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko: Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå. Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand). D et vises for øvrig til bankens rapport om Bærekraft og samfunnsansvar. I nternkontroll I nternkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk u tvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også e tterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre a t konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil. I nternkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance o vervåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte o verholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne i nstrukser mv. i den daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, r etningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende r isikoer. D et rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. A dministrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de e tablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra l edere på ulike nivå i Sparebanken Møre. S parebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styre vedrørende k onsernets internkontroll. A ktiv Forvaltning K onsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende e iendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv Forvaltning er organisert i seksjon K apitalforvaltning. F inansielle derivater S parebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens o rdinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående f orretning i markedet. F ølgende derivater benyttes i Sparebanken Møre: • Valutaterminer E n avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på f orhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse . • Swapper E n byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en r enteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser. • FRA-kontrakter E n forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. V ed oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente. • Opsjoner E n rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til e n på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en k jøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys m ed basis i et finansielt instrument. R isikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig k larert av styret, samt operasjonell risiko. D isse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket r isikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de r espektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver e nkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige u tviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for a t den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet f or rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge a v kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle k under som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken o ppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for e tablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen i nstrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår. A vdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til m yndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle i nstrument. R apportering S parebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. M ed bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens l edergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, h erunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året a ngis nedenfor: I CAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap t il prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet e gne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, r isikoutvalget og i styret. B alansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de v iktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og b ankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret. R isikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging a v risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra u like fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. I nternkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen e r tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med i nternkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og i nternt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i b ankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. C ompliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av c ompliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for i mplementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av m erknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i b ankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret. R apporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og s tyret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene. R apportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre. E n intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med k undeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er h ierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. R apporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre k undeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle i nstrument. Ø konomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig og inneholdende kontroller mot budsjett og p rognoser. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 3 Kapitaldekning Sparebanken Møres beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV. Konsernets kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 prosent. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP. Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2021 viser at konsernet har en svært god kapitalsituasjon med hensyn til å møte eventuelle stresshendelser. Ved utgangen av 2021 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 20,9 prosent (20,8 prosent), kjernekapital 18,9 prosent (18,7 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2 prosent (17,0 prosent). Uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,7 prosent (7,7 prosent). Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 11,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent i tillegg til en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet. Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent fra og med 30. juni 2022, og videre til 2,0 prosent med virkning fra 31.desember 2022. Det er også varslet om en videre økning til 2,5 prosent fra første halvår 2023. Finansdepartementet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2022 for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende. Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk, sannsynligvis med virkning fra 30. juni 2022, vil SMB- rabatten utvides. Det er anslått at effekten vil bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med 1,3 prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde 9. juni 2021 rundskriv 03/2021 vedrørende krav til IRB- modeller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-bankene av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket, noe som er kommunisert til Finansdepartementet. Sparebanken Møre har anslått effekten av endring i referansemodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på 0,4 prosentpoeng. Effekten er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Sparebanken Møre har søkt Finanstilsynet om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og avventer svar fra tilsynet. Sparebanken Møre beregner økonomisk kapital som benyttes i den løpende styringen av banken og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning. Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider, gir ytterligere informasjon. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4 prosent av justert beregningsgrunnlag. For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL- behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner. Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021. KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 989 989 Egenkapitalbevis 989 989 -2 -2 - egne egenkapitalbevis -2 -2 357 357 Overkursfond 357 357 599 599 Fondsobligasjoner (AT1) 599 599 1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679 125 125 Gavefond 125 125 2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939 44 158 Foreslått utbytte 158 44 45 160 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 160 45 179 0 Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 179 254 259 Annen egenkapital 0 0 7 208 7 570 Sum balanseført egenkapital 7 311 6 954 Kjernekapital (T1) -56 -51 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag -51 -56 -16 -16 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi -17 -12 -599 -599 Fondsobligasjoner (AT1) -599 -599 -480 -498 Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 -444 -424 -44 -158 Fradrag for foreslått utbytte -158 -44 -45 -160 Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet -160 -45 -179 0 Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 -179 5 788 6 088 Sum ren kjernekapital (CET1) 5 882 5 595 599 599 Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital 599 599 0 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 0 6 387 6 687 Sum kjernekapital (T1) 6 481 6 194 MREL Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4 prosent av justert beregningsgrunnlag. For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL- behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner. Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021. KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 989 989 Egenkapitalbevis 989 989 -2 -2 - egne egenkapitalbevis -2 -2 357 357 Overkursfond 357 357 599 599 Fondsobligasjoner (AT1) 599 599 1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679 125 125 Gavefond 125 125 2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939 44 158 Foreslått utbytte 158 44 45 160 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 160 45 179 0 Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 179 254 259 Annen egenkapital 0 0 7 208 7 570 Sum balanseført egenkapital 7 311 6 954 Kjernekapital (T1) -56 -51 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag -51 -56 -16 -16 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi -17 -12 -599 -599 Fondsobligasjoner (AT1) -599 -599 -480 -498 Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 -444 -424 -44 -158 Fradrag for foreslått utbytte -158 -44 -45 -160 Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet -160 -45 -179 0 Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 -179 5 788 6 088 Sum ren kjernekapital (CET1) 5 882 5 595 599 599 Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital 599 599 0 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 0 6 387 6 687 Sum kjernekapital (T1) 6 481 6 194 MREL Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Tilleggskapital (T2) 702 703 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 703 702 702 703 Sum tilleggskapital (T2) 703 702 7 089 7 390 Netto ansvarlig kapital 7 184 6 896 RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) FORDELT ETTER ENGASJEMENTSKATEGORIER Kredittrisiko - standardmetoden 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 248 336 Lokale og regionale myndigheter 330 248 99 195 Offentlig foretak 195 99 538 434 Institusjoner 1 329 3 542 0 0 Foretak 113 116 454 486 Obligasjoner med fortrinnsrett 479 498 173 173 Egenkapitalposisjoner 173 173 640 655 Øvrige engasjement 2 184 2 617 2 152 2 279 Sum kredittrisiko, standardmetoden 4 803 7 293 Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 9 932 10 409 Massemarked pant i fast eiendom 4 970 4 046 411 359 Massemarked øvrige engasjementer 359 410 18 419 19 138 Foretak 18 818 18 149 28 762 29 906 Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode 24 147 22 605 396 225 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko 13 25 2 840 2 903 Operasjonell risiko (basismetoden) 2 704 2 637 34 150 35 313 Risikovektede eiendeler (RWA) 31 667 32 560 1 537 1 589 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 425 1 465 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 4 Driftssegmenter Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene. Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader. Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar til et negativt resultat. Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment. Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene. Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår. Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment: Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/Virksomhet Næringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Møre Boligkreditt AS 1) Finansiering (lån med pant i bolig) Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling AS Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer 1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet. Geografisk fordeling Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon. 342 353 Motsyklisk kapitalbuffer, 1,0 prosent 317 326 2 220 2 295 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2 058 2 116 2 032 2 204 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 2 399 2 013 Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 20,8 20,9 Ansvarlig kapital 22,7 21,2 18,7 18,9 Kjernekapital 20,5 19,0 17,0 17,2 Ren kjernekapital 18,6 17,2 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR) 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 82 643 86 890 Beregningsgrunnlag 65 307 82 084 7,7 7,7 Uvektet kjernekapitalandel i prosent 9,9 7,6 Bufferkrav 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 854 883 792 814 1 025 1 059 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent Systemrisikobuffer, 3,0 prosent 950 977 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 4 Driftssegmenter Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene. Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader. Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar til et negativt resultat. Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment. Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene. Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår. Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment: Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/Virksomhet Næringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. Møre Boligkreditt AS 1) Finansiering (lån med pant i bolig) Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling AS Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer 1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet. Geografisk fordeling Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Nøkkeltall - 31.12.2020 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling Brutto utlån til kunder 1) 67 126 -116 1 312 20 906 45 024 0 Avsetning for forventet tap utlån -276 0 0 -216 -60 0 Netto utlån til kunder 66 850 -116 1 312 20 690 44 964 0 Innskudd fra kunder 1) 39 023 -26 651 13 665 24 733 0 Garantiforpliktelser 1 530 0 0 1 525 5 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 50 0 0 50 0 0 Innskuddsdekning 58,1 0,0 49,6 65,4 54,9 0,0 Antall årsverk 346 0 156 49 130 11 1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell. 2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg. MØRE BOLIGKREDITT AS Resultat 2021 2020 Netto renteinntekter 360 345 Andre driftsinntekter -3 -1 Sum inntekter 357 344 Driftskostnader 51 49 Resultat før tap 306 295 Tap på utlån, garantier m.v. 0 1 Resultat før skatt 306 294 Skattekostnad 67 64 Resultat for perioden 239 230 Balanse 31.12.2021 31.12.2020 Utlån til kunder 28 971 29 041 Egenkapital 1 791 2 282 Resultat - 2021 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling Netto renteinntekter 1 266 2 -24 526 762 0 Andre driftsinntekter 261 -64 97 98 103 27 Sum inntekter 1 527 -62 73 624 865 27 Driftskostnader 645 -62 149 123 408 27 Resultat før tap 882 0 -76 501 457 0 Tap på utlån 49 0 0 45 4 0 Resultat før skatt 833 0 -76 456 453 0 Skattekostnad 191 Resultat etter skatt 642 Nøkkeltall - 31.12.2021 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling Brutto utlån til kunder 1) 70 254 -113 1 221 21 939 47 207 0 Avsetning for forventet tap utlån -329 0 0 -262 -67 0 Netto utlån til kunder 69 925 -113 1 221 21 677 47 140 0 Innskudd fra kunder 1) 41 853 -17 611 14 957 26 302 0 Garantiforpliktelser 1 732 0 0 1 728 4 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 39 0 0 39 0 0 Innskuddsdekning 59,6 15,0 50,0 68,2 55,7 0,0 Antall årsverk 364 0 175 40 132 17 Resultat - 2020 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling Netto renteinntekter 1 227 2 14 485 726 0 Andre driftsinntekter 280 -56 110 101 102 23 Sum inntekter 1 507 -54 124 586 828 23 Driftskostnader 624 -55 133 128 396 22 Resultat før tap 883 1 -9 458 432 1 Tap på utlån 149 0 0 149 0 0 Resultat før skatt 734 1 -9 309 432 1 Skattekostnad 167 Resultat etter skatt 567 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Nøkkeltall - 31.12.2020 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling Brutto utlån til kunder 1) 67 126 -116 1 312 20 906 45 024 0 Avsetning for forventet tap utlån -276 0 0 -216 -60 0 Netto utlån til kunder 66 850 -116 1 312 20 690 44 964 0 Innskudd fra kunder 1) 39 023 -26 651 13 665 24 733 0 Garantiforpliktelser 1 530 0 0 1 525 5 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 50 0 0 50 0 0 Innskuddsdekning 58,1 0,0 49,6 65,4 54,9 0,0 Antall årsverk 346 0 156 49 130 11 1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell. 2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg. MØRE BOLIGKREDITT AS Resultat 2021 2020 Netto renteinntekter 360 345 Andre driftsinntekter -3 -1 Sum inntekter 357 344 Driftskostnader 51 49 Resultat før tap 306 295 Tap på utlån, garantier m.v. 0 1 Resultat før skatt 306 294 Skattekostnad 67 64 Resultat for perioden 239 230 Balanse 31.12.2021 31.12.2020 Utlån til kunder 28 971 29 041 Egenkapital 1 791 2 282 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. 2021 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671 Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475 Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132 Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005 Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880 Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 319 -5 -9 -3 37 3 339 Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435 Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490 Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925 2020 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619 Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448 Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682 Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961 Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682 909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 941 -2 -3 -5 30 2 961 Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318 Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532 Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850 Navn på foretak Sparebanken Møre Sparebanken Møre Virksomhetsområde Norge Norge Geografisk beliggenhet Norge Norge Omsetning/sum inntekter 1 527 1 507 Antall årsverk 364 346 Resultat før skatt 833 734 Skatt 191 167 Mottatte offentlige tilskudd/subsidier Ingen mottatt Ingen mottatt Land-for-land rapportering KONSERN (Mill.kroner) 31.12.2021 31.12.2020 Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. 2021 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671 Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475 Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132 Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005 Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880 Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 319 -5 -9 -3 37 3 339 Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435 Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490 Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925 2020 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619 Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448 Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682 Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961 Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682 909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 941 -2 -3 -5 30 2 961 Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318 Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532 Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. 2021 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671 Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475 Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132 Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005 Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880 Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 319 -5 -9 -3 37 3 339 Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435 Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490 Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925 2020 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619 Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448 Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682 Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961 Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682 909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 941 -2 -3 -5 30 2 961 Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318 Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532 Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850 Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. 2021 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671 Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475 Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132 Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005 Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068 Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880 Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 319 -5 -9 -3 37 3 339 Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435 Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490 Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925 2020 KONSERN Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619 Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448 Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682 Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961 Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682 909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 941 -2 -3 -5 30 2 961 Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318 Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532 Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 2020 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 537 0 -2 -1 53 587 Fiske og fangst 3 434 -2 -2 0 3 3 433 Industri 2 685 -8 -6 -7 13 2 677 Bygg og anlegg 901 -3 -6 -1 6 897 Varehandel og hotell 645 -1 -2 -2 6 646 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 311 -7 -5 -8 186 7 477 844 -1 -1 0 24 866Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 707 -2 -3 -5 30 2 727 Sum næringsliv 20 552 -27 -43 -146 321 20 657 Personkunder 12 578 -4 -27 -19 4 740 17 268 Sum utlån og fordringer på kunder 33 130 -31 -70 -165 5 061 37 925 2021 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån 591 0 -2 -3 47 633 3 466 -4 -2 -1 2 3 461 3 123 -6 -2 -12 7 3 110 938 -2 -1 -3 2 934 1 019 -1 - -1 5 1 022 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 7 504 -5 -2 95 7 588 722 -1 -1 -4 0 6 726 Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Industri Bygg og anlegg Varehandel og hotell Supply/Offshore Eiendomsdrift Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 117 -5 -8 -3 15 3 116 Sum næringsliv 21 738 -25 -28 -208 179 21 656 Personkunder 13 936 -5 -34 -21 5 535 19 411 Sum utlån og fordringer på kunder 35 674 -30 -62 -229 5 714 41 067 2020 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån Jordbruk og skogbruk 537 0 -2 -1 53 587 Fiske og fangst 3 434 -2 -2 0 3 3 433 Industri 2 685 -8 -6 -7 13 2 677 Bygg og anlegg 901 -3 -6 -1 6 897 Varehandel og hotell 645 -1 -2 -2 6 646 Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347 Eiendomsdrift 7 311 -7 -5 -8 186 7 477 844 -1 -1 0 24 866Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 2 707 -2 -3 -5 30 2 727 Sum næringsliv 20 552 -27 -43 -146 321 20 657 Personkunder 12 578 -4 -27 -19 4 740 17 268 Sum utlån og fordringer på kunder 33 130 -31 -70 -165 5 061 37 925 2021 MORBANK Sektor/næring Brutto utlån til amortisert kost ECL Steg 1 ECL Steg 2 ECL Steg 3 Utlån til virkelig verdi Netto utlån 591 0 -2 -3 47 633 3 466 -4 -2 -1 2 3 461 3 123 -6 -2 -12 7 3 110 938 -2 -1 -3 2 934 1 019 -1 - -1 5 1 022 1 258 -1 -10 -181 0 1 066 7 504 -5 -2 95 7 588 722 -1 -1 -4 0 6 726 Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Industri Bygg og anlegg Varehandel og hotell Supply/Offshore Eiendomsdrift Faglig/finansiell tjenesteytelse Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 3 117 -5 -8 -3 15 3 116 Sum næringsliv 21 738 -25 -28 -208 179 21 656 Personkunder 13 936 -5 -34 -21 5 535 19 411 Sum utlån og fordringer på kunder 35 674 -30 -62 -229 5 714 41 067 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet Sum KONSERN pr 31.12. 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 54 988 52 584 14 950 14 182 316 359 70 254 67 125 78,3 78,3 21,3 21,1 0,4 0,5 100,0 99,9 33 574 31 366 7 919 7 135 360 522 41 853 39 023 Brutto utlån til kunder Andel i % Innskudd fra kunder Andel i % 80,2 80,4 18,9 18,3 0,9 1,3 100,0 100,0 MORBANK pr 31.12. 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 36 241 35 213 4 856 2 673 291 305 41 388 38 191 87,6 92,2 11,7 7,0 0,7 0,8 100,0 100,0 33 591 31 392 7 919 7 135 360 522 41 870 39 049 Brutto utlån til kunder Andel i % Innskudd fra kunder Andel i % 80,2 80,4 18,9 18,3 0,9 1,3 100,0 100,0 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD): KONSERN 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum 48 139 2 879 373 360 92 -67 51 776Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 12 293 8 071 1 756 1 386 1 004 -301 24 209 Sum kundeengasjement 60 432 10 950 2 129 1 746 1 096 -368 75 985 KONSERN 2020 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum 47 265 1 640 273 223 111 -60 49 452Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 11 737 9 125 858 921 939 -266 23 314 Sum kundeengasjement 59 002 10 765 1 131 1 144 1 050 -326 72 766 MORBANK 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum 20 050 1 412 199 214 92 -60 21 907Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 12 170 7 671 1 756 1 385 1 004 -300 23 686 Sum kundeengasjement 32 220 9 083 1 955 1 599 1 096 -360 45 593 MORBANK 2020 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Sum 18 304 794 164 149 111 -50 19 472Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 11 652 8 756 858 921 939 -266 22 860 Sum kundeengasjement 29 956 9 550 1 022 1 070 1 050 -316 42 332 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer KONSERN 2021 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 2 023 752 99 2 874 Kredittinstitusjoner 5 405 343 92 5 840 Øvrige finansielle foretak 1 420 51 1 471 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 848 1 146 99 92 - 10 185 KONSERN 2020 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 802 877 2 679 Kredittinstitusjoner 4 465 354 53 4 872 Øvrige finansielle foretak 960 52 1 012 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 7 227 1 283 53 - 8 563 MORBANK 2021 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 993 752 99 2 844 Kredittinstitusjoner 5 280 343 92 5 715 Øvrige finansielle foretak 1 420 51 1 471 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 693 1 146 99 92 - 10 030 MORBANK 2020 AAA AA+ AA AA- A- Sum Offentlig forvaltning 1 756 877 53 2 686 Kredittinstitusjoner 4 898 354 5 252 Øvrige finansielle foretak 960 52 1 012 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 7 614 1 283 53 - 8 950 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader. I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL- modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap. Se note 9 for ytterligere informasjon. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker. Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene. Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier. 1 793 810 Finansielle derivater 278 677 78 847 82 156 Kredittrisiko balanseposter 56 012 53 952 1 480 1 693 Garantiansvar overfor kunder 1 693 1 480 4 971 5 553 Ubenyttede trekkfasiliteter kunder 5 692 3 721 6 451 7 246 Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder 7 385 5 201 85 298 89 402 Total kredittrisiko 63 397 59 153 * Tallene er netto etter avsetning for forventet tap Total kredittrisiko KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 475 369 369 475 1 166 867 4 268 5 925 66 850 69 925 41 067 37 925 8 563 10 185 Fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 10 030 8 950 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader. I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL- modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap. Se note 9 for ytterligere informasjon. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker. Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene. Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 9 Tap på utlån og garantier Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9 Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9: Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement. Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3. En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»). Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper: Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative. Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og volumet av usikrede lån er marginalt. For avtaler hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap, og hele kundens engasjement blir tilordnet steg 3. Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering, fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap. Segmentering og makrojusteringer Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer. Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS 31.12.2021 31.12.2020 Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) 28 778 28 684 Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 1 455 903 Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler) 540 1 176 Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld) -79 -76 Sum sikkerhetsmasse 1) 30 694 30 687 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i % 119,9 127,9 1) NOK 193 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 357 millioner i 2020). 80 % - 90 % 2 649 5,57 1 265 5,57 3 914 5,57 90 % - 100 % 1 286 2,70 1 010 4,45 2 296 3,27 Over 100 % 1 959 4,12 2 994 13,19 4 953 7,05 Usikret 220 0,46 416 1,83 636 0,91 Totalsum 47 557 100,00 22 697 100,00 70 254 100,00 Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2020 Personkunder volum i mill Personkunder andel i % Næringsliv volum i mill Næringsliv andel i % Volum i mill totalt Andel i % totalt 0 % - 60 % 20 101 44,09 10 498 48,75 30 599 45,58 60 % - 70 % 9 531 20,90 1 031 4,79 10 562 15,73 70 % - 80 % 8 762 19,22 4 116 19,11 12 878 19,18 80 % - 90 % 3 325 7,29 1 488 6,91 4 813 7,17 90 % - 100 % 1 413 3,10 803 3,73 2 216 3,30 Over 100 % 2 201 4,83 3 421 15,89 5 622 8,38 Usikret 259 0,57 177 0,82 436 0,65 Totalsum 45 592 100,00 21 534 100,00 67 126 100,00 Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2021 Personkunder volum i mill Personkunder andel i % Næringsliv volum i mill Næringsliv andel i % Volum i mill totalt Andel i % totalt 0 % - 60 % 22 514 47,34 11 249 49,56 33 763 48,06 60 % - 70 % 10 362 21,79 2 694 11,87 13 056 18,58 70 % - 80 % 8 567 18,01 3 069 13,52 11 636 16,56 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 9 Tap på utlån og garantier Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9 Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9: Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement. Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3. En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»). Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper: Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative. Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og volumet av usikrede lån er marginalt. For avtaler hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap, og hele kundens engasjement blir tilordnet steg 3. Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering, fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap. Segmentering og makrojusteringer Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer. Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Det er utviklet fire makromodeller for bruk i ECL-modellen, en modell for personkundeporteføljen og tre bransjemodeller for næringslivsporteføljen. Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv personkunder og næringslivskunder: Personkunder: Arbeidsledighet Konsumprisindeks Husholdningenes rentebelastning Næringslivskunder: Pengemarkedsrente Euro-kurs Eksportmarkedsindikator Bruttoinvestering i boliger Arbeidsledighet Sannsynlighet for mislighold (PD) Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer. Tap ved mislighold (LGD) LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold. Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD til IFRS LGD har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv. Disse modifikasjonene innebærer at LGD benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av uttrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren. Vesentlig økning i kredittrisiko Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede: Kvantitative kriterier Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR a v om økningen er vesentlig. V esentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng D et benyttes vektet, makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å a vgjøre om risiko har økt vesentlig. K valitative kriterier I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt e ngasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt o vervåking. « Backstops» K redittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet: Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3. V esentlig reduksjon i kredittrisiko - friskmelding E n konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis: Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder) E n konto migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til s teg 3. K ontier som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, o g beholder stegtilhørighet fra forrige måned. S cenarier D et utvikles tre scenarier; Basis, Best og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike p arametere for hvert av de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de t re scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt n ivå. a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene til Statistisk s entralbyrå i "Konjunkturtendensene" og til Norges Bank i "Pengepolitisk rapport". BNP for Fastlands- N orge når nivået fra før koronapandemien og stiger videre gjennom framskrivingsperioden. Sterk utvikling i p rivat konsum, boliginvesteringer og eksport bidrar til vekst i fastlands-BNP. Arbeidsledigheten (AKU) når n ivået fra før koronapandemien mot slutten av framskrivingsperioden. Boligprisene øker gjennom hele p erioden, og stiger samlet med om lag 17 prosent, og prisene på næringseiendom stiger med 13 prosent. B ankenes gjennomsnittlige utlånsrente stiger med nær 1 prosentpoeng i basisscenarioet. Det bidrar til at h usholdningenes rentebelastning i 2024 når 6,53 prosent. Økningen i rentebelastningen skyldes økt rente o g vekst i husholdningenes gjeld. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke for p ersonmarked gjennom framskrivingsperioden, mens det samlet sett forventes et noe lavere m isligholdsnivå for bedriftsmarkedet. b ) I best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en utvikling på linje med b asisscenarioet, men at man i mindre grad møter kapasitetsproblemer og prisvekst som igjen resulterer i f ærre rentehevninger og lavere markedsrenter enn i basisscenarioet. Det medfører til at markedsrentene og h usholdningenes rentebelastning først avtar for så å stige mot nivåene i basisscenarioet i slutten av p rognoseperioden. Arbeidsledigheten forventes å ligge gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet. B ankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å avta noe for både personmarked og bedriftsmarkedet i p erioden. c ) Worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker beskrevet i «Finansielt utsyn j uni 2021». Det forutsettes at kapasitetsproblemer i produksjonen og sterk vekst i etterspørselen fører til Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell. Sensitivitetsanalyser Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen. Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges bank, supplert med egne prognoser utover dette. Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen. Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2021. Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen. Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår vesentlige nedstengninger fremover. Regnskapsført ECL pr 31.12.2021 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 10 % vekt på worst case-scenariet og 20 % vekt på best case-scenariet. Dersom man øker worst case-scenariets sannsynlighet fra 10 % til 70 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 36 mill. kroner til MNOK 150 i modellberegnet forventet tap. En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i tapsavsetningene på 7 mill. kroner. Utlånstapene i 2021 er primært preget av offshorenæringen, og det er fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. Overstyring Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier. Validering Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid. Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset. økt inflasjonspress etter gjenåpningen av samfunnet både internasjonalt og i Norge. Det forventes at den økte inflasjonen møtes med rentehevinger fra sentralbankene. Rentehevingene og økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen fører til sterk oppgang i markedsrentene internasjonalt. Inflasjonen, styringsrentene og markedsrentene blir derfor liggende høyt lenge. Dette fører til at bankenes gjennomsnittlige utlånsrente øker vesentlig. Det forventes at husholdningenes rentebelastning øker til et nivå med rentebelastningen under finanskrisen. Høy gjeld, økt rente og svak inntektsvekst blant husholdningene fører til kraftig innstramming i det private konsumet. Dette bidrar sammen med svak utvikling i realinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer og tjenester til svært svak utvikling i den økonomiske aktiviteten i Norge med høy arbeidsledighet. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke markant de første to årene, både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta noe mot slutten av perioden. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen. Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance Misligholdsdefinisjonen er endret fra 1.1.2021 og er utvidet til å kunne omfatte brudd på særskilte engasjementsvilkår (covenants) og avtalte betalingslettelser (forbearance). Den nye misligholdsdefinisjonen har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og det er derfor ingen effekt av betydning i konsernets tap Et engasjement defineres som misligholdt og credit-impaired (non-performing) dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering (lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket. Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3. En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser: a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker, b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger, En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert, d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering, e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap. Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet. Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning. Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non- performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3. I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell. Sensitivitetsanalyser Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen. Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges bank, supplert med egne prognoser utover dette. Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen. Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2021. Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen. Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår vesentlige nedstengninger fremover. Regnskapsført ECL pr 31.12.2021 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 10 % vekt på worst case-scenariet og 20 % vekt på best case-scenariet. Dersom man øker worst case-scenariets sannsynlighet fra 10 % til 70 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 36 mill. kroner til MNOK 150 i modellberegnet forventet tap. En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i tapsavsetningene på 7 mill. kroner. Utlånstapene i 2021 er primært preget av offshorenæringen, og det er fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier. Overstyring Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier. Validering Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid. Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen. Individuelle tapsvurderinger i steg 3 Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering i steg 3. Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Det benyttes 3 (best, basis og worst case) vektede scenarier med forventede kontantstrømmer som neddiskonteres til nåverdi. For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av tapsavsetning vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger. Konstatering av tap Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden. Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter utgjør pr 31.12.2021 6 mill. kroner (13 mill. kroner). Konsekvenser av covid-19 og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt. Covid-19 har medført utfordringer for enkelte av bankens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal hverdag høsten 2021, førte omikronvarianten til en ny nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomien, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bransjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under Covid-19. I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020 og 2021. Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er større andeler av befolkningen som er vaksinert og det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sannsynligheten for pessimistisk scenario er redusert fra 20 prosent til 10 prosent, basis scenariet er 70 prosent og beste scenario er økt fra 10 prosent til 20 prosent sett i forhold til 31.12.2020. Tap på utlån og garantier KONSERN MORBANK 2020 2021 Spesifikasjon av periodens tapskostnad 2021 2020 -3 - Endring i ECL Steg 1 -1 -3 -15 -12 Endring i ECL Steg 2 -11 -17 -3 -1 Endring i ECL Steg 3 - -2 25 59 Økning i eksisterende forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) 59 25 113 19 Nye forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) 19 113 161 9 Konstaterte tap dekket av tidligere tapsavsetninger i steg 3 (individuelt vurdert) 9 161 -165 -23 Reversering av tidligere forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) -23 -165 44 7 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering 7 44 -8 -9 Inngang på tidligere konstaterte tap -9 -8 149 49 Tap på utlån og garantier 50 148 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -8 -20 -4 -32 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -5 -1 -11 Migrering til steg 1 1 -18 -2 -19 Migrering til steg 2 -1 22 0 21 Migrering til steg 3 0 -3 6 3 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 55 55 ECL 31.12.2021 33 72 263 368 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 7 39 21 67 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 25 29 208 262 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 43439 KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum ECL 01.01.2020 36 99 240 375 Tilgang av nye engasjement 13 20 1 34 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -12 -17 -6 -35 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -3 -22 -2 -27 Migrering til steg 1 3 -22 0 -19 Migrering til steg 2 -4 27 -1 22 Migrering til steg 3 0 -1 5 4 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -28 -28 ECL 31.12.2020 33 84 209 326 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 6 34 20 60 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 43 146 216 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 0 7 43 50 Endring i ECL i perioden KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 33 84 209 326ECL 01.01.2021 Tilgang av nye engasjement 13 12 0 25 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 32 76 208 316 12 11 2 25 -8 -20 -4 -32 -3 -1 -9-5 1 -15 19 -2 ECL 01.01.2021 Tilgang av nye engasjement Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert Migrering til steg 1 Migrering til steg 2 Migrering til steg 3 Endring steg 3 (individuelt vurdert) -1 0 -- -1 0 4 55 -15 18 2 55 ECL 31.12.2021 31 66 263 360 5 34 21 60 25 28 208 261 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM - herav avsetning for forventet tap på utlån NL - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 43439 MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 35 93 238 366 12 19 3 34 -12 -16 -6 -34 -24 -27-2 3 -1 0-19 24 -1 -1 3 -16 19 2 ECL 01.01.2020 Tilgang av nye engasjement Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert Migrering til steg 1 Migrering til steg 2 Migrering til steg 3 Endring steg 3 (individuelt vurdert) -4 0 - - -28 -28 ECL 31.12.2020 32 76 208 316 4 27 19 50 27 43 146 216 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM - herav avsetning for forventet tap på utlån NL - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 0 7 43 50 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2021 6 27 34 50 20 189 326 Tilgang av nye engasjement 3 10 8 4 0 - 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -2 -6 -9 -12 -4 - -33 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -5 1 -7 -1 - -12 Migrering til steg 1 0 1 -8 -8 -1 -1 -17 Migrering til steg 2 0 -1 16 6 - 0 21 Migrering til steg 3 00-3 0 6 03 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55 ECL 31.12.2021 7 26 39 33 21 242 368 2 11 4 16 - 134 -1 -11 -10 -7 -4 -2 -35 Tilgang av nye engasjement Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert - - - -22 - -2 -27 0 3 3 -9 0 - -19 0 14 - Migrering til steg 1 Migrering til steg 2 Migrering til steg 3 0 -4 0 -13 13 0 -1 50 22 4 Endring steg 3 (individuelt vurdert) -- -1 - - -4 -24 -28 ECL 31.12.2020 6 27 34 50 20 189 326 KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2020 5 31 36 63 24 216 375 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2021 4 27 27 50 19 189 316 Tilgang av nye engasjement 2 10 7 4 2 - 25 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -1 -6 -8 -12 -4 - -31 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -5 4 -8 -1 - -10 Migrering til steg 1 0 1 -7 -8 0 -1 -15 Migrering til steg 2 0 -1 13 6 - 0 18 Migrering til steg 3 00-2 0 4 02 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55 ECL 31.12.2021 5 26 34 32 21 242 360 MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2020 4 31 30 63 22 216 366 Tilgang av nye engasjement - 11 4 16 2 134 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) 0 -12 -9 -7 -4 -2 -34 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert 0 -2 -2 -22 1 -2 -27 Migrering til steg 1 0 3 -6 -13 0 - -16 Migrering til steg 2 0 -4 11 13 -1 - 19 Migrering til steg 3 00 -1 0 3 02 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - -4 -24 -28 ECL 31.12.2020 4 27 27 50 19 189 316 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Endring i eksponering i perioden KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2021 43 087 20 241 1 519 2 042 111 939 67 939 Tilgang av nye engasjement 13 761 9 011 292 219 1 - 23 284 Avgang av engasjement -9 691 -4 720 -377 -697 -26 -1 -15 512 Migrering til steg 1 552 577 -566 -593 -12 -10 -52 Migrering til steg 2 -1 052 -552 1 013 536 -2 0 -57 Migrering til steg 3 -11 0 -27 - 36 0 -2 Andre endringer -721 -897 -16 -53 -16 76 -1 627 Eksponering 31.12.2021 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973 KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2020 41 402 19 016 1 330 2 383 110 866 65 107 12 730 5 818 141 646 2 10 19 347 -315 -701 -28 -7 -13 645-9 380 500 -3 214 1 021 -1 - -54 -934 -1 059 -515 915 -1 059 974 -14 - -118 -11 0 -14 -0 Tilgang av nye engasjement Avgang av engasjement Migrering til steg 1 Migrering til steg 2 Migrering til steg 3 Andre endringer 177 -1 341 -22 -201 - 25 17 70 -1 300 Eksponering 31.12.2020 44 484 20 241 1 520 2 042 111 939 69 337 Endring i eksponering i perioden KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2021 43 087 20 241 1 519 2 042 111 939 67 939 Tilgang av nye engasjement 13 761 9 011 292 219 1 - 23 284 Avgang av engasjement -9 691 -4 720 -377 -697 -26 -1 -15 512 Migrering til steg 1 552 577 -566 -593 -12 -10 -52 Migrering til steg 2 -1 052 -552 1 013 536 -2 0 -57 Migrering til steg 3 -11 0 -27 - 36 0 -2 Andre endringer -721 -897 -16 -53 -16 76 -1 627 Eksponering 31.12.2021 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973 KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2020 41 402 19 016 1 330 2 383 110 866 65 107 12 730 5 818 141 646 2 10 19 347 -315 -701 -28 -7 -13 645-9 380 500 -3 214 1 021 -1 - -54 -934 -1 059 -515 915 -1 059 974 -14 - -118 -11 0 -14 -0 Tilgang av nye engasjement Avgang av engasjement Migrering til steg 1 Migrering til steg 2 Migrering til steg 3 Andre endringer 177 -1 341 -22 -201 - 25 17 70 -1 300 Eksponering 31.12.2020 44 484 20 241 1 520 2 042 111 939 69 337 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2021 12 976 19 584 759 1 966 111 939 36 335 Tilgang av nye engasjement 5 842 8 786 246 214 11 - 15 099 Avgang av engasjement -3 812 -4 669 -204 -693 -26 -1 -9 405 Migrering til steg 1 234 563 -244 -578 -9 -10 -44 Migrering til steg 2 -484 -507 464 492 -2 0 -37 Migrering til steg 3 -5 0 -17 0 21 0 -1 Andre endringer 147 -874 -13 -51 -14 76 -729 Eksponering 31.12.2021 14 898 22 883 991 1 350 92 1 004 41 218 MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2020 13 360 18 441 698 2 337 110 866 35 812 Tilgang av nye engasjement 4 463 5 617 71 633 19 10 10 813 Avgang av engasjement -4 149 -4 146 -191 -708 -26 -7 -9 227 Migrering til steg 1 166 1 003 -172 -1 033 0 - -36 Migrering til steg 2 -385 -1 000 371 937 -8 - -85 Migrering til steg 3 -2 0 -7 - 9 - 0 Andre endringer 921 -329 -11 -200 7 70 458 Eksponering 31.12.2020 14 374 19 586 759 1 966 111 939 37 735 ) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Sensitivitetsanalyse KONSERN - 2021 Scenariovekter Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) Normal utvikling 10% 70% 20% 115 Negativ utvikling 70% 20% 10% 150 Positiv utvikling 10% 20% 70% 107 Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) 100 % vekting av basis scenario 0% 100% 0% 113 100 % vekting av worst case scenario 100% 0% 0% 169 100 % vekting av best case scenario 0% 0% 100% 93 Sensitivitetsanalysen er gjennomført ved simulering av endringer i steg 1 og 2 Forbearance fordelt på ECL steg KONSERN/MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 394 47 441 Forbearance NL 0 482 810 1 292 Sum forbearance 31.12.2021 0 876 857 1 733 KONSERN/MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 417 43 460 Forbearance NL 0 246 823 1 069 Sum forbearance 31.12.2020 0 663 866 1 529 Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2021 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 57 093 339 - 57 432 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 10 186 2 024 - 12 210 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 974 1 261 - 3 235 Kredittforringede engasjement - - 1 096 1 096 Brutto engasjement før ECL 69 253 3 624 1 096 73 973 - Forventet tap (ECL) -33 -72 -263 -368 Netto engasjement ) 69 220 3 552 833 73 605 KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2020 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 54 498 640 - 55 138 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 8 951 2 204 - 11 155 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 884 1 110 - 1 994 Kredittforringede engasjement - - 1 050 1 050 Brutto engasjement før ECL 64 333 3 954 1 050 69 337 - Forventet tap (ECL) -33 -84 -209 -326 Netto engasjement ) 64 300 3 870 841 69 011 MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2021 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 26 588 273 - 26 861 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 9 005 1 263 - 10 268 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 860 1 133 - 2 993 Kredittforringede engasjement - - 1 096 1 096 Brutto engasjement før ECL 37 453 2 669 1 096 41 218 - Forventet tap (ECL) -31 -66 -263 -360 Netto engasjement ) 37 422 2 603 833 40 858 MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2020 Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 24 406 578 - 24 984 Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 8 341 1 544 - 9 885 Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 819 997 - 1 816 Kredittforringede engasjement - - 1 050 1 050 Brutto engasjement før ECL 33 566 3 119 1 050 37 735 - Forventet tap (ECL) -32 -76 -208 -316 Netto engasjement ) 33 534 3 043 842 37 419 ) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sensitivitetsanalyse KONSERN - 2021 Scenariovekter Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) Normal utvikling 10% 70% 20% 115 Negativ utvikling 70% 20% 10% 150 Positiv utvikling 10% 20% 70% 107 Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) 100 % vekting av basis scenario 0% 100% 0% 113 100 % vekting av worst case scenario 100% 0% 0% 169 100 % vekting av best case scenario 0% 0% 100% 93 Sensitivitetsanalysen er gjennomført ved simulering av endringer i steg 1 og 2 Forbearance fordelt på ECL steg KONSERN/MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 394 47 441 Forbearance NL 0 482 810 1 292 Sum forbearance 31.12.2021 0 876 857 1 733 KONSERN/MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum Forbearance PM 0 417 43 460 Forbearance NL 0 246 823 1 069 Sum forbearance 31.12.2020 0 663 866 1 529 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 10 Kredittforringede engasjementer Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 9. Forfalte engasjement og overtrekk blir løpe nde overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden. Tabellen kredittforringede engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.) Kredittforringede engasjement Sum av engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjement (uten betalingsmislighold over 90 dager). 31.12.2021 31.12.2020 KONSERN Sum PM NL Sum PM NL 46 41 5 83 72 11Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Brutto øvrige kredittforringede engasjement 1 050 51 999 967 39 928 Brutto kredittforringede engasjement 1 096 92 1 004 1 050 111 939 15 11 4 18 12 6Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 248 10 238 191 8 183 Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 263 21 242 209 20 189 31 30 1 65 60 5Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Netto øvrige kreditforringede engasjement 802 41 761 776 31 745 Netto kredittforringede engasjement 833 71 762 841 91 750 70 254 47 557 22 697 67 126 45 592 21 534 1 732 4 1 728 1 530 5 1 525 1,52 0,19 4,11 1,53 0,24 4,09 Brutto utlån konsern Garantier konsern Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,16 0,15 3,12 1,22 0,20 3,27 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Kredittforringede engasjement med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer KONSERN/MORBANK 2021 Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Vurdert verdi sikkerheter 92 -21 119Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 1 004 -242 702 Sum 1 096 -263 821 KONSERN/MORBANK 2020 Kredittforringede engasjement Avsetning for forventet tap Vurdert verdi sikkerheter 111 -20 94Personkunder (PM) Næringslivskunder (NL) 939 -189 705 Sum 1 050 -209 799 44 39 5 83 72 11Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Brutto øvrige kredittforringede engasjement 1 045 46 999 967 39 928 Brutto kredittforringede engasjement 1 089 85 1 004 1 050 111 939 15 11 4 18 12 6Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 248 10 238 191 8 183 Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 263 21 242 209 20 189 29 28 1 65 60 5Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager Netto øvrige kreditforringede engasjement 797 36 761 776 31 745 Netto kredittforringede engasjement 826 64 762 841 91 750 42 174 19 477 22 697 42 951 17 309 25 642 1 732 4 1 728 1 530 5 1 525 2,48 0,44 4,11 2,36 0,64 3,46 Brutto utlån morbank Garantier morbank Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,88 0,33 3,12 1,89 0,53 2,76 MORBANK Sum PM NL Sum PM NL Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 12 Renterisiko Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 33 mill. kroner. Renterisiko KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Løpetidsbånd 9 8 Inntil 1 mnd -3 -2 2 13 1 - 3 mnd 15 16 11 9 3 - 12 mnd 7 9 -8 -7 1 - 5 år 6 2 -2 -1 Over 5 år - -1 12 22 Totalt 25 24 -13 -17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -16 -13 -11 -13 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente 7 3 -78 -83 Øvrige utlån -53 -48 72 82 Innskudd fra kunder 82 72 36 50 Utstedte obligasjoner 4 4 6 3 Øvrige balanseposter 1 6 12 22 Totalt 25 24 Note 11 Markedsrisiko Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene. Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig. Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og finansielle derivat er beskrevet i note 25. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 12 Renterisiko Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 33 mill. kroner. Renterisiko KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Løpetidsbånd 9 8 Inntil 1 mnd -3 -2 2 13 1 - 3 mnd 15 16 11 9 3 - 12 mnd 7 9 -8 -7 1 - 5 år 6 2 -2 -1 Over 5 år - -1 12 22 Totalt 25 24 -13 -17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -16 -13 -11 -13 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente 7 3 -78 -83 Øvrige utlån -53 -48 72 82 Innskudd fra kunder 82 72 36 50 Utstedte obligasjoner 4 4 6 3 Øvrige balanseposter 1 6 12 22 Totalt 25 24 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 13 Valutarisiko Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter kurs på balansedagen. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året. Øvrige eiendeler 2 365 2 344 21 7 9 23 Sum eiendeler 79 486 75 052 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 199 10 8 2 Innskudd fra kunder 39 023 38 228 795 134 549 10 102 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 20 116 8 658 8 658 Øvrige forpliktelser 1 570 1 564 6 2 2 2 Ansvarlig lånekapital 702 702 0 Egenkapital 7 208 7 208 0 Sum forpliktelser og egenkapital 79 486 70 017 9 469 144 9 209 10 0 106 Valutakontrakter 5 049 -1 149 7 938 -12 -527 -1 201 Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5 Effekt ved 10 % kursendring 2 KONSERN - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige 428 428 0 867 661 206 33 89 2 23 59 69 925 67 057 2 868 1 508 348 405 435 172 10 185 9 237 948 640 101 207 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler 1 392 1 364 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 82 797 78 747 4 050 1 555 1 083 409 561 442 980 969 11 8 12 41 853 41 382 471 130 281 5 55 30 263 19 617 10 646 10 646 1 428 1 405 23 5 18 703 703 0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital 7 570 7 570 0 Sum forpliktelser og egenkapital 82 797 71 646 11 151 143 10 927 0 24 57 7 117 -1 401 9 844Valutakontrakter Netto valutaeksponering 16 11 0 -407 2 -536 1 -383 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 KONSERN - 2020 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige 542 542 0 1 166 837 329 83 129 10 1 106 66 850 63 927 2 923 1 208 447 12 527 729 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner 8 563 7 402 1 161 687 474 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Øvrige eiendeler 2 365 2 344 21 7 9 23 Sum eiendeler 79 486 75 052 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 199 10 8 2 Innskudd fra kunder 39 023 38 228 795 134 549 10 102 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 20 116 8 658 8 658 Øvrige forpliktelser 1 570 1 564 6 2 2 2 Ansvarlig lånekapital 702 702 0 Egenkapital 7 208 7 208 0 Sum forpliktelser og egenkapital 79 486 70 017 9 469 144 9 209 10 0 106 Valutakontrakter 5 049 -1 149 7 938 -12 -527 -1 201 Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5 Effekt ved 10 % kursendring 2 KONSERN - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige 428 428 0 867 661 206 33 89 2 23 59 69 925 67 057 2 868 1 508 348 405 435 172 10 185 9 237 948 640 101 207 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler 1 392 1 364 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 82 797 78 747 4 050 1 555 1 083 409 561 442 980 969 11 8 12 41 853 41 382 471 130 281 5 55 30 263 19 617 10 646 10 646 1 428 1 405 23 5 18 703 703 0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital 7 570 7 570 0 Sum forpliktelser og egenkapital 82 797 71 646 11 151 143 10 927 0 24 57 7 117 -1 401 9 844Valutakontrakter Netto valutaeksponering 16 11 0 -407 2 -536 1 -383 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 KONSERN - 2020 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige 542 542 0 1 166 837 329 83 129 10 1 106 66 850 63 927 2 923 1 208 447 12 527 729 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner 8 563 7 402 1 161 687 474 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 Utlån til og fordringer på kunder 8 221 322 2 997 18 027 53 892 83 459 Sertifikater og obligasjoner 299 600 1 475 6 969 1 118 10 461 Sum eiendeler 9 815 922 4 472 24 996 55 010 95 215 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 Innskudd fra kunder 40 567 432 843 17 41 859 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 042 3 465 25 077 1 620 31 214 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 41 560 1 475 4 518 25 606 1 620 74 779 Finansielle derivat 9 57 271 811 234 1 382Kontantstrømmer inn Kontantstrømmer ut 16 96 285 900 214 1 511 Sum finansielle derivat -7 -39 -14 -89 20 -129 Note 14 Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål. Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 59,6 % ved utgangen av 2021, mot 58,1 % ved utgangen av 2020. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 2,6 år og 3,5 år ved utgangen av 2021, mot 3,2 år og 3,7 år ett år tidligere. Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 22 og 24. Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen. Likviditetsrisiko 31.12.2021 Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 542 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 596 329 83 129 10 1 106 Utlån til og fordringer på kunder 37 925 35 002 2 923 1 208 447 12 527 729 Sertifikater og obligasjoner 8 950 7 789 1 161 687 474 Øvrige eiendeler 3 276 3 255 21 7 9 23 Sum eiendeler 56 618 52 184 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 103 10 8 2 Innskudd fra kunder 39 049 38 254 795 134 549 10 102 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 5 286 0 Øvrige forpliktelser 1 514 1 508 6 2 2 2 Ansvarlig lånekapital 702 702 0 Egenkapital 6 954 6 954 0 Sum forpliktelser og egenkapital 56 618 55 807 811 144 551 10 0 106 Valutakontrakter -3 609 -1 149 -720 -12 -527 -1 201 Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5 Effekt ved 10 % kursendring 2 MORBANK - 2020 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige MORBANK - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige 428 428 0 4 268 4 062 206 33 89 2 23 59 41 067 38 199 2 868 1 508 348 405 435 172 10 030 9 082 948 640 101 207 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler 2 386 2 358 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 58 179 54 129 4 050 1 555 1 083 409 561 442 1 877 1 866 11 8 12 41 870 41 399 471 130 281 5 55 5 174 5 174 0 1 244 1 221 23 5 18 703 703 0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital 7 311 7 311 0 Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 57 674 505 143 281 0 24 57 -3 529 -1 401Valutakontrakter Netto valutaeksponering 16 11 -802 0 -407 2 -536 1 -383 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 542 0 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 596 329 83 129 10 1 106 Utlån til og fordringer på kunder 37 925 35 002 2 923 1 208 447 12 527 729 Sertifikater og obligasjoner 8 950 7 789 1 161 687 474 Øvrige eiendeler 3 276 3 255 21 7 9 23 Sum eiendeler 56 618 52 184 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 103 10 8 2 Innskudd fra kunder 39 049 38 254 795 134 549 10 102 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 5 286 0 Øvrige forpliktelser 1 514 1 508 6 2 2 2 Ansvarlig lånekapital 702 702 0 Egenkapital 6 954 6 954 0 Sum forpliktelser og egenkapital 56 618 55 807 811 144 551 10 0 106 Valutakontrakter -3 609 -1 149 -720 -12 -527 -1 201 Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5 Effekt ved 10 % kursendring 2 MORBANK - 2020 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR JPY CHF Øvrige MORBANK - 2021 Totalt Norske kroner Valuta Herav: USD EUR CHF DKK Øvrige 428 428 0 4 268 4 062 206 33 89 2 23 59 41 067 38 199 2 868 1 508 348 405 435 172 10 030 9 082 948 640 101 207 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler 2 386 2 358 28 14 6 2 2 4 Sum eiendeler 58 179 54 129 4 050 1 555 1 083 409 561 442 1 877 1 866 11 8 12 41 870 41 399 471 130 281 5 55 5 174 5 174 0 1 244 1 221 23 5 18 703 703 0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital 7 311 7 311 0 Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 57 674 505 143 281 0 24 57 -3 529 -1 401Valutakontrakter Netto valutaeksponering 16 11 -802 0 -407 2 -536 1 -383 2 Effekt ved 10 % kursendring 2 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 Utlån til og fordringer på kunder 8 221 322 2 997 18 027 53 892 83 459 Sertifikater og obligasjoner 299 600 1 475 6 969 1 118 10 461 Sum eiendeler 9 815 922 4 472 24 996 55 010 95 215 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 Innskudd fra kunder 40 567 432 843 17 41 859 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 042 3 465 25 077 1 620 31 214 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 41 560 1 475 4 518 25 606 1 620 74 779 Finansielle derivat 9 57 271 811 234 1 382Kontantstrømmer inn Kontantstrømmer ut 16 96 285 900 214 1 511 Sum finansielle derivat -7 -39 -14 -89 20 -129 Note 14 Likviditetsrisiko Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål. Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 59,6 % ved utgangen av 2021, mot 58,1 % ved utgangen av 2020. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 2,6 år og 3,5 år ved utgangen av 2021, mot 3,2 år og 3,7 år ett år tidligere. Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 22 og 24. Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen. Likviditetsrisiko 31.12.2021 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Likviditetsrisiko 31.12.2020 KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 0 0 0 0 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 166 0 0 0 0 1 166 Utlån til og fordringer på kunder 8 504 726 2 320 15 590 51 853 78 993 Sertifikater og obligasjoner 175 196 1 204 6 619 482 8 676 Sum eiendeler 10 387 922 3 524 22 209 52 335 89 377 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 710 1 5 513 0 2 229 Innskudd fra kunder 37 437 611 985 21 0 39 054 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 370 3 855 23 347 1 676 29 253 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2 1 10 55 735 803 Sum forpliktelser 39 154 983 4 855 23 936 2 411 71 339 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 2 49 237 791 234 1 313 Kontantstrømmer ut 8 74 249 721 186 1 238 Sum finansielle derivat -6 -25 -12 70 48 75 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 Innskudd fra kunder 40 584 432 843 17 41 876 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 754 4 637 5 402 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 42 474 434 1 807 5 166 0 49 881 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 8 37 160 478 157 840 Kontantstrømmer ut 9 50 150 507 164 880 Sum finansielle derivat -1 -13 10 -29 -7 -40 Likviditetsrisiko 31.12.2020 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 0 0 0 0 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 0 0 0 0 5 925 Utlån til og fordringer på kunder 4 263 639 1 921 13 104 24 093 44 020 Sertifikater og obligasjoner 176 197 1 136 7 086 482 9 077 Sum eiendeler 10 906 836 3 057 20 190 24 575 59 564 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 614 1 5 513 0 3 133 Innskudd fra kunder 37 411 611 985 21 0 39 028 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 331 683 4 438 0 5 457 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2 1 10 55 735 803 Sum forpliktelser 40 032 944 1 683 5 027 735 48 421 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 2 31 131 393 124 681 Kontantstrømmer ut 4 45 147 443 130 769 Sum finansielle derivat -2 -14 -16 -50 -6 -88 Likviditetsrisiko 31.12.2021 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt 428 428 4 268 4 268 4 031 228 2 501 15 476 25 900 48 136 Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner 298 610 1 061 7 231 1 118 10 318 Sum eiendeler 9 025 838 3 562 22 707 27 018 63 150 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 Innskudd fra kunder 40 584 432 843 17 41 876 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 1 754 4 637 5 402 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726 Sum forpliktelser 42 474 434 1 807 5 166 0 49 881 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 8 37 160 478 157 840 Kontantstrømmer ut 9 50 150 507 164 880 Sum finansielle derivat -1 -13 10 -29 -7 -40 Likviditetsrisiko 31.12.2020 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 0 0 0 0 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 0 0 0 0 5 925 Utlån til og fordringer på kunder 4 263 639 1 921 13 104 24 093 44 020 Sertifikater og obligasjoner 176 197 1 136 7 086 482 9 077 Sum eiendeler 10 906 836 3 057 20 190 24 575 59 564 Forpliktelser Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 614 1 5 513 0 3 133 Innskudd fra kunder 37 411 611 985 21 0 39 028 Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 331 683 4 438 0 5 457 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2 1 10 55 735 803 Sum forpliktelser 40 032 944 1 683 5 027 735 48 421 Finansielle derivat Kontantstrømmer inn 2 31 131 393 124 681 Kontantstrømmer ut 4 45 147 443 130 769 Sum finansielle derivat -2 -14 -16 -50 -6 -88 Likviditetsrisiko 31.12.2021 MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Totalt 428 428 4 268 4 268 4 031 228 2 501 15 476 25 900 48 136 Eiendeler Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner 298 610 1 061 7 231 1 118 10 318 Sum eiendeler 9 025 838 3 562 22 707 27 018 63 150 Forpliktelser Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Vurdert til virkelig verdi Vurdert til amortisert kost Totalt Totalt Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Renteinntekter av: - 7 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 32 32 - 91 1 755 1 846 Utlån til og fordringer på kunder 1 172 1 108 64 101 - 101 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 105 - 105 192 1 762 1 954 Sum renteinntekter 1 309 1 140 169 Rentekostnader på: - 12 12 Gjeld til kredittinstitusjoner 22 22 - - 280 280 Innskudd fra og gjeld til kunder 280 280 - - 370 370 Utstedte sertifikater og obligasjoner 65 65 - - 17 17 Ansvarlig lånekapital 17 17 - - 48 48 Andre rentekostnader 43 43 - - 727 727 Sum rentekostnader 427 427 - 192 1 035 1 227 Netto renteinntekter 882 713 169 KONSERN MORBANK 2020 2020 Note 15 Netto renteinntekter Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter". Netto renteinntekter KONSERN MORBANK 2021 2021 Vurdert til virkelig verdi Vurdert til amortisert kost Totalt Totalt Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Renteinntekter av: 2 2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 33 33 67 1 581 1 648 Utlån til og fordringer på kunder 1 056 1 032 24 73 - 73 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 79 - 79 140 1 583 1 723 Sum renteinntekter 1 168 1 065 103 Rentekostnader på: - 4 4 Gjeld til kredittinstitusjoner 15 15 - - 140 140 Innskudd fra og gjeld til kunder 140 140 - - 254 254 Utstedte sertifikater og obligasjoner 52 52 - - 14 14 Ansvarlig lånekapital 14 14 - - 45 45 Andre rentekostnader 40 40 - - 457 457 Sum rentekostnader 261 261 - 140 1 126 1 266 Netto renteinntekter 907 804 103 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vurdert til virkelig verdi Vurdert til amortisert kost Totalt Totalt Vurdert til amortisert kost Vurdert til virkelig verdi Renteinntekter av: - 7 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 32 32 - 91 1 755 1 846 Utlån til og fordringer på kunder 1 172 1 108 64 101 - 101 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 105 - 105 192 1 762 1 954 Sum renteinntekter 1 309 1 140 169 Rentekostnader på: - 12 12 Gjeld til kredittinstitusjoner 22 22 - - 280 280 Innskudd fra og gjeld til kunder 280 280 - - 370 370 Utstedte sertifikater og obligasjoner 65 65 - - 17 17 Ansvarlig lånekapital 17 17 - - 48 48 Andre rentekostnader 43 43 - - 727 727 Sum rentekostnader 427 427 - 192 1 035 1 227 Netto renteinntekter 882 713 169 KONSERN MORBANK 2020 2020 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Inntekter fra betalingsformidling 79 9 18 52 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 -1 8 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 21 86 119 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -9 -2 -23 0 Inntekter eiendomsmegling 25 0 0 0 25 Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0 Andre driftsinntekter 26 1 0 0 25 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 218 13 84 96 25 Andre inntekter - 2020 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling Garantiprovisjon 36 0 36 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 23 0 2 21 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 11 0 0 11 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 36 4 18 14 0 Inntekter fra betalingsformidling 81 13 17 51 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 23 4 7 12 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 210 21 80 109 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -31 -13 -1 -17 0 Inntekter eiendomsmegling 23 0 0 0 23 Øvrige driftsinntekter 4 3 1 0 0 Andre driftsinntekter 27 3 1 0 23 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 206 11 80 92 23 Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment. Andre inntekter - 2021 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling 39 3 36 0 0 26 4 2 20 0 15 4 1 10 0 Garantiprovisjon Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) Inntekter fra fondssalg/verdipapirer Inntekter fra aktiv forvaltning 42 2 21 19 0 Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter. Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt. KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 36 39 Garantiprovisjon 3936 23 26 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 26 23 11 15 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 11 36 42 Inntekter fra aktiv forvaltning 42 36 81 79 Inntekter fra betalingsformidling 79 81 23 25 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 22 210 226 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 209 -31 -34 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -31 23 25 Inntekter eiendomsmegling 00 4 1 Øvrige driftsinntekter 45 44 27 26 Andre driftsinntekter 45 44 206 218 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 237 222 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Inntekter fra betalingsformidling 79 9 18 52 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 -1 8 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 21 86 119 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -9 -2 -23 0 Inntekter eiendomsmegling 25 0 0 0 25 Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0 Andre driftsinntekter 26 1 0 0 25 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 218 13 84 96 25 Andre inntekter - 2020 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling Garantiprovisjon 36 0 36 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 23 0 2 21 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 11 0 0 11 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 36 4 18 14 0 Inntekter fra betalingsformidling 81 13 17 51 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 23 4 7 12 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 210 21 80 109 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -31 -13 -1 -17 0 Inntekter eiendomsmegling 23 0 0 0 23 Øvrige driftsinntekter 4 3 1 0 0 Andre driftsinntekter 27 3 1 0 23 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 206 11 80 92 23 Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment. Andre inntekter - 2021 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling 39 3 36 0 0 26 4 2 20 0 15 4 1 10 0 Garantiprovisjon Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) Inntekter fra fondssalg/verdipapirer Inntekter fra aktiv forvaltning 42 2 21 19 0 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 18 Lønn KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill. kroner) 2021 2020 247 260 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 243 233 2 2 Honorarer styret 2 2 0 0 Bonus/overskuddsdeling 0 0 21 23 Pensjonskostnad (note 20) 23 21 39 42 Arbeidsgiveravgift 40 38 14 14 Arbeidsgiveravgift (finansskatt) 14 14 14 19 Andre personalkostnader 18 14 337 360 Sum lønn m.v. 340 322 2020 2021 Bemanning: 2021 2020 346 364 Årsverk pr. 31.12 347 335 354 355 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 340 341 Banken har pr. 31.12.2021 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene. KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon Lønn til adm.direktør utgjorde 2 575 845 kroner i 2021 (2020: 2 814 493 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 215 411 kroner (2020: 463 880 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 136 826 kroner (2020: 129 550 kroner) (jfr.note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Note 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter KONSERN MORBANK 2020 2021 Note 2021 2020 16 12 Renteforretninger (for kunder) 10 14 52 35 Valutaforretninger (for kunder) 35 52 22 3 Mottatt utbytte 29 240 249 -4 18 Kursgevinst/-tap aksjer 18 -4 -4 -23 Kursgevinst/-tap obligasjoner -21 -2 78 -107 Verdiendring på fastrenteutlån 24 -40 103 -77 113 Derivat knyttet til fastrenteutlån 43 -104 -600 771 Verdiendring på utstedte obligasjoner 49 -14 595 -777 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner -49 12 -4 -2 Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte obligasjoner -1 -3 74 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter 284 303 Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 -658 765 Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet 60 -14 664 -769 Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring -62 13 6 -4 Totalt -2 -1 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 18 Lønn KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill. kroner) 2021 2020 247 260 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 243 233 2 2 Honorarer styret 2 2 0 0 Bonus/overskuddsdeling 0 0 21 23 Pensjonskostnad (note 20) 23 21 39 42 Arbeidsgiveravgift 40 38 14 14 Arbeidsgiveravgift (finansskatt) 14 14 14 19 Andre personalkostnader 18 14 337 360 Sum lønn m.v. 340 322 2020 2021 Bemanning: 2021 2020 346 364 Årsverk pr. 31.12 347 335 354 355 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 340 341 Banken har pr. 31.12.2021 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene. KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon Lønn til adm.direktør utgjorde 2 575 845 kroner i 2021 (2020: 2 814 493 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 215 411 kroner (2020: 463 880 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 136 826 kroner (2020: 129 550 kroner) (jfr.note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Styret 1 766 1 896 Utlån, innskudd og garantier KONSERN (Mill. kroner) 31.12.2021 31.12.2020 Utlån Innskudd Utlån Innskudd Styret 19 6 26 7 Ansatte 1 084 148 1 056 148 Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår. Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte. Rentesubsidiering av lån til ansatte Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 1,43 % i 2021) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 2 243 429 kroner i 2021 (2020: 5 138 288 kroner) Renteinntekter og rentekostnader knyttet til styret (Tall i tusen kroner) 2021 2020 Renteinntekter 407 612 Rentekostnader 11 23 KONSERN (Tall i tusen kroner) 2021 2020 Honorar til styret Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Ragna Brenne Bjerkeset - 208 Roy Reite - 75 Sum ytelser til styret 1 766 1 896 0 0 Administrerende direktør Trond Lars Nydal 2 576 2 814 215 464 Konsernledelsen Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel 1 447 1 419 211 321 Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik 1 244 1 318 214 328 Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 3) 325 - 2 - Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 3) 1 147 1 189 199 289 Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde 1 361 1 419 199 270 Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 1 056 1 118 197 263 Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk 1 055 1 112 203 290 Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk 1 068 1 130 199 282 Tidligere medlemmer av konsernledelsen: Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger - 1 615 - 298 Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy - 1 223 - 268 Sum ytelser til konsernledelsen 8 701 11 543 1 423 2 610 Lønn, annen godtgjørelse - MORBANK Tall i tusen kroner Lønn/honorar Annen godtgjørelse 2021 2020 2021 2020 416 422 230 242 191 120 221 229 224 242 132 - 182 188 170 170 Styret Leif-Arne Langøy, styreleder Henrik Grung, styrets nestleder Kåre Øyvind Vassdal Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Jill Aasen Therese Monsås Langset Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1) Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2) Tidligere styremedlemmer: Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Utlån (Tall i tusen kroner) Utlån 31.12.2021 31.12.2020 Styret Leif-Arne Langøy, styreleder 0 0 Henrik Grung, styrets nestleder 0 0 Kåre Øyvind Vassdal 4 051 7 173 Ann Magritt Bjåstad Vikebakk 6 551 6 999 Jill Aasen 0 0 Therese Monsås Langset 0 - Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 3 577 3 660 Marie Rekdal Hide, ansattes representant 5 290 5 398 Tidligere styremedlem Ragna Brenne Bjerkeset - 2 298 Administrerende direktør Trond Lars Nydal 2 234 2 971 Ansatte 1 083 603 1 056 227 Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår. Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller bankens ansatte. Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår. 1 061 1 054 23 34 942 937 187 194 842 841 171 166 674 708 165 172 889 883 191 205 Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Daglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad Leder avdeling Treasury Ove Ness Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik Øvrige ansatte med kontrolloppgaver Leder avdeling Compliance Olav Heggheim Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen 962 968 17 27 1) Ordinær lønn utgjør kr 559.733 (2020: kr 540 196). 2) Ordinær lønn utgjør kr 614 309 (2020: kr 607 644). 3) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR N ote 19 D riftskostnader ekskl. personal T abellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter. KONSERN MORBANK 2020 2021 (Mill.kroner) 2021 2020 19 19 Driftskostnader egne og leide lokaler 15 16 9 7 Vedlikehold driftsmidler 7 9 118 128 IT-kostnader 126 116 26 28 Markedsføringskostnader 28 27 27 22 Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til ekstern revisor) 20 22 10 7 Porto, telefon, aviser m.v. 7 10 4 2 Reisekostnader 2 2 5 5 Formuesskatt 5 5 23 22 Andre driftskostnader 15 16 241 240 Sum andre driftskostnader 225 223 S pesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) KONSERN MORBANK 2020 2021 (Tall i tusen kroner) 2021 2020 1 391 1 372 Honorar for lovpålagt revisjon 1 054 1 022 330 304 Honorar andre attestasjonstjenester 18 6 221 68 Honorar skatterådgivning 10 88 636 808 Honorar andre tjenester utenfor revisjon 771 618 2 578 2 552 Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) 1 853 1 734 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 20 Pensjon Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon. Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19. Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår. Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten. Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap. Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 20 (2020: 31) aktive medlemmer og 290 (2020: 285) pensjonister ved utgangen av 2021. Innskuddsbasert pensjonsordning For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v. Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn. Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 16 mill. kroner i 2021 (14 mill. kroner i 2020). Pensjonsavtale adm. direktør Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Avtalefestet pensjon (AFP) AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Forpliktelser Kostnader 31.12.2021 31.12.2020 2021 2020 Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 2,00 1,50 1,50 2,30 Lønnsregulering 2,50 2,00 2,00 2,25 Pensjonsregulering 0 0 0 0 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 1,75 1,75 2,00 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat 2021 2020 Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 3 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 5 7 Forventet avkastning av pensjonsmidler -4 -7 Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 3 3 Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2 Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 22 20 Totale pensjonskostnader 23 21 Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2021 2020 Endring i diskonteringsrenten 21 -38 Endring i andre økonomiske forutsetninger -9 4 Estimatavvik på pensjonsmidler 0 -2 Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36 Avtalefestet pensjon (AFP) AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Forpliktelser Kostnader 31.12.2021 31.12.2020 2021 2020 Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 2,00 1,50 1,50 2,30 Lønnsregulering 2,50 2,00 2,00 2,25 Pensjonsregulering 0 0 0 0 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 1,75 1,75 2,00 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat 2021 2020 Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 3 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 5 7 Forventet avkastning av pensjonsmidler -4 -7 Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 3 3 Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2 Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 22 20 Totale pensjonskostnader 23 21 Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2021 2020 Endring i diskonteringsrenten 21 -38 Endring i andre økonomiske forutsetninger -9 4 Estimatavvik på pensjonsmidler 0 -2 Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36 Avtalefestet pensjon (AFP) AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Forpliktelser Kostnader 31.12.2021 31.12.2020 2021 2020 Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 2,00 1,50 1,50 2,30 Lønnsregulering 2,50 2,00 2,00 2,25 Pensjonsregulering 0 0 0 0 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 1,75 1,75 2,00 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat 2021 2020 Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 3 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 5 7 Forventet avkastning av pensjonsmidler -4 -7 Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 3 3 Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2 Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 22 20 Totale pensjonskostnader 23 21 Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2021 2020 Endring i diskonteringsrenten 21 -38 Endring i andre økonomiske forutsetninger -9 4 Estimatavvik på pensjonsmidler 0 -2 Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Totale pensjonsforpliktelser/-midler 31.12.2021 31.12.2020 Pensjonsforpliktelse 317 342 Verdi av pensjonsmidler -311 -315 Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen 6 27 Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer 29 30 Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler 35 57 Sensitivitetsanalyse Endring i diskonteringsrenten i % Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2021 Effekt på pensjonskostnaden i % i 2021 Sikret ordning (Pensjonskassen) 0,5 -5,8 -5,6 Sikret ordning (Pensjonskassen) -0,5 6,3 6,2 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) 0,5 -5,2 -5,4 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) -0,5 5,7 5,8 Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante. Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen. Forvaltning av Pensjonskassens midler Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år. Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser. Pensjonskassen har investert i 1 950 (1 950) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken. Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 10 mill. kroner i 2021 (56 mill. kroner). Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 387 66,2 339 58,9Obligasjoner/sertifikat Bankinnskudd 39 6,7 82 14,2 Sum pensjonsmidler 585 100,0 576 100,0 Av de totale pensjonsmidlene på 585 mill. kroner (576 mill. kroner) er 311 mill. kroner (315 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 69 mill.kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse. Verdijustert kapitalavkastning i % 31.12.2021 31.12.2020 Sum pensjonsmidler 3,84 3,10 Investeringsprofil pensjonsmidler 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Andel i % Virkelig verdi Andel i % Aksjer 83 14,2 83 14,4 Fondsandeler 76 13,0 72 12,5 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 21 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført. Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den. Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi. Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2020 og 2021. Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2020 og 2021. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %. Hele skattekostnaden er knyttet til Norge. Skattekostnad i resultatregnskapet KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 111 333 Betalbar skatt på periodens resultat 200 109 56 -142 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat -76 -7 0 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0 167 191 Skattekostnad 124 102 22,8 22,9 Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) 16,3 15,4 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR 2020 2021 2021 2020 -9 3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon 3 -9 1 1 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0 -8 4 Skattekostnad i utvidet resultat 3 -9 Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 734 833 Resultat før skattekostnad 763 663 -14 -21 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer -258 -242 -27 -23 Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital -23 -27 10 13 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 12 11 -308 604 Endringer i midlertidige forskjeller 307 31 395 1 406 Skattepliktig inntekt 801 436 111 333 Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) 200 109 0 1 Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) 0 0 111 334 Skyldig betalbar skatt i balansen 200 109 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Midlertidige forskjeller knyttet til: -30 -24 Driftsmidler -28 -37 227 237 Pensjonsforpliktelser 237 227 974 337 Andre midlertidige forskjeller 20 347 1 171 550 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat 229 537 -284 -272 Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap -272 -284 5 6 Deltakerlignede selskaper 6 5 892 284 Totale negative (-)/positive forskjeller -37 258 -47 0 Underskudd til fremføring 0 0 194 61 Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) -9 65 Skattekostnad i utvidet resultat KONSERN MORBANK Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. KLASSIFISERING OG MÅLING Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier: • amortisert kost • virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer: • formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet • de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt: • eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer • kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid. Utlån og fordringer Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden. Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av 2020 2021 2021 2020 -9 3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon 3 -9 1 1 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0 -8 4 Skattekostnad i utvidet resultat 3 -9 Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 734 833 Resultat før skattekostnad 763 663 -14 -21 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer -258 -242 -27 -23 Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital -23 -27 10 13 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 12 11 -308 604 Endringer i midlertidige forskjeller 307 31 395 1 406 Skattepliktig inntekt 801 436 111 333 Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) 200 109 0 1 Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) 0 0 111 334 Skyldig betalbar skatt i balansen 200 109 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Midlertidige forskjeller knyttet til: -30 -24 Driftsmidler -28 -37 227 237 Pensjonsforpliktelser 237 227 974 337 Andre midlertidige forskjeller 20 347 1 171 550 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat 229 537 -284 -272 Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap -272 -284 5 6 Deltakerlignede selskaper 6 5 892 284 Totale negative (-)/positive forskjeller -37 258 -47 0 Underskudd til fremføring 0 0 194 61 Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) -9 65 Skattekostnad i utvidet resultat KONSERN MORBANK Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 175 199 25 % av resultat før skatt (22 % for datterselskapene) 191 166 -4 -5 Aksjer 25 % (22 %) -65 -61 -4 -3 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %) -3 -4 0 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0 167 191 Sum skattekostnad 124 102 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. KLASSIFISERING OG MÅLING Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier: • amortisert kost • virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer: • formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet • de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt: • eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer • kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid. Utlån og fordringer Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden. Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper. Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Utlån til og fordringer på kunder 4 372 62 478 66 850 Sertifikater og obligasjoner 8 563 8 563 Aksjer og andre verdipapirer 178 178 Finansielle derivater 589 1 204 1 793 Sum finansielle eiendeler 13 702 1 204 64 186 79 092 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 209 Innskudd fra kunder 39 023 39 023 Finansielle derivater 525 12 537 Verdipapirgjeld 28 774 28 774 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 702 702 Sum finansielle forpliktelser 525 12 70 708 71 245 KONSERN - 31.12.2021 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikringsinstrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi 428 428 867 867 3 957 65 968 69 925 10 185 10 185 204 204 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andre verdipapirer Finansielle derivater 269 541 810 Sum finansielle eiendeler 14 615 541 67 263 82 419 980 980 41 853 41 853 241 95 336 30 263 30 263 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Ansvarlige lån 703 703 Sum finansielle forpliktelser 241 95 73 799 74 135 KONSERN - 31.12.2020 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikringsinstrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi 542 542Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 166 1 166 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. KONSERN 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 1 166 1 166 Utlån til og fordringer på kunder 65 968 65 968 62 478 62 478 Sum finansielle eiendeler 67 263 67 263 64 186 64 186 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 2 209 2 209 Innskudd fra kunder 41 853 41 853 39 023 39 023 Verdipapirgjeld 30 387 30 263 28 907 28 774 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 73 930 73 799 70 853 70 708 MORBANK 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 5 925 5 925 Utlån til og fordringer på kunder 35 353 35 353 32 864 32 864 Sum finansielle eiendeler 40 049 40 049 39 331 39 331 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 3 113 3 113 Innskudd fra kunder 41 870 41 870 39 049 39 049 Verdipapirgjeld 5 197 5 174 5 300 5 286 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 49 654 49 624 48 176 48 150 Utlån til og fordringer på kunder 5 061 32 864 37 925 Sertifikater og obligasjoner 8 950 8 950 Aksjer og andre verdipapirer 178 178 Finansielle derivater 648 29 677 Sum finansielle eiendeler 14 837 29 39 331 54 197 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 113 Innskudd fra kunder 39 049 39 049 Finansielle derivater 509 12 521 Verdipapirgjeld 5 286 5 286 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 702 702 Sum finansielle forpliktelser 509 12 48 150 48 671 MORBANK - 31.12.2021 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikringsinstrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi 428 428 4 268 4 268 5 714 35 353 41 067 10 030 10 030 204 204 Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andre verdipapirer Finansielle derivater 269 9 278 Sum finansielle eiendeler 16 217 9 40 049 56 275 1 877 1 877 41 870 41 870 221 43 264 5 174 5 174 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Ansvarlige lån 703 703 Sum finansielle forpliktelser 221 43 49 624 49 888 MORBANK - 31.12.2020 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle derivater som sikringsinstrument Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Sum bokført verdi 542 542Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 925 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. KONSERN 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 1 166 1 166 Utlån til og fordringer på kunder 65 968 65 968 62 478 62 478 Sum finansielle eiendeler 67 263 67 263 64 186 64 186 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 2 209 2 209 Innskudd fra kunder 41 853 41 853 39 023 39 023 Verdipapirgjeld 30 387 30 263 28 907 28 774 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 73 930 73 799 70 853 70 708 MORBANK 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 5 925 5 925 Utlån til og fordringer på kunder 35 353 35 353 32 864 32 864 Sum finansielle eiendeler 40 049 40 049 39 331 39 331 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 3 113 3 113 Innskudd fra kunder 41 870 41 870 39 049 39 049 Verdipapirgjeld 5 197 5 174 5 300 5 286 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 49 654 49 624 48 176 48 150 Note 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. KONSERN 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 1 166 1 166 Utlån til og fordringer på kunder 65 968 65 968 62 478 62 478 Sum finansielle eiendeler 67 263 67 263 64 186 64 186 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 2 209 2 209 Innskudd fra kunder 41 853 41 853 39 023 39 023 Verdipapirgjeld 30 387 30 263 28 907 28 774 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 73 930 73 799 70 853 70 708 MORBANK 31.12.2021 31.12.2020 Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 5 925 5 925 Utlån til og fordringer på kunder 35 353 35 353 32 864 32 864 Sum finansielle eiendeler 40 049 40 049 39 331 39 331 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 3 113 3 113 Innskudd fra kunder 41 870 41 870 39 049 39 049 Verdipapirgjeld 5 197 5 174 5 300 5 286 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702 Sum finansielle forpliktelser 49 654 49 624 48 176 48 150 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi NIVÅER Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1. Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1. Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer. Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet: Fastrenteutlån Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2021. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene Aksjer Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (78 mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (68 mill. kroner). Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KONSERN - 31.12.2020 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 4 372 4 372 Sertifikater og obligasjoner 6 121 2 442 8 563 Aksjer 14 164 178 Finansielle derivat 1 793 1 793 Sum finansielle eiendeler 6 135 4 235 4 536 14 906 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder - Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 537 537 Sum finansielle forpliktelser - 537 - 537 7 082 3 103 10 185 10 194 204 Sertifikater og obligasjoner Aksjer Finansielle derivat 810 810 Sum finansielle eiendeler 7 092 3 913 4 151 15 156 - - - - Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Verdipapirgjeld Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Finansielle derivat 336 336 Sum finansielle forpliktelser - 336 - 336 KONSERN - 31.12.2021 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt - - Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 3 957 3 957 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 5 714 5 714 Sertifikater og obligasjoner 6 509 3 521 10 030 Aksjer 10 194 204 Finansielle derivat 278 278 Sum finansielle eiendeler 6 519 3 799 5 908 16 226 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder - Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 264 264 Sum finansielle forpliktelser - 264 - 264 MORBANK - 31.12.2020 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Kontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 5 061 5 061 Sertifikater og obligasjoner 6 004 2 946 8 950 Aksjer 14 164 178 Finansielle derivat 677 677 Sum finansielle eiendeler 6 018 3 623 5 225 14 866 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder - Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 521 521 Sum finansielle forpliktelser - 521 - 521 MORBANK - 31.12.2021 Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Kjøp/økning 648 9 Salg/reduksjon -1 170 -8 Overført til Nivå 3 Overføring ut av Nivå 3 Gevinst/tap i perioden 107 29 Balanseført verdi pr 31.12.21 3 957 194 MORBANK - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer Balanseført verdi pr 31.12.20 5 061 164 Kjøp/økning 292 9 Salg/reduksjon 321 -8 Overført til Nivå 3 Overføring ut av Nivå 3 Gevinst/tap i perioden 40 29 Balanseført verdi pr 31.12.21 5 714 194 KONSERN - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer Balanseført verdi pr 31.12.20 4 372 164 2 675 2 867 Anskaffelsesverdi 2 836 2 628 2 732 2 874 Bokført verdi 2 844 2 686 Kredittinstitusjoner 4 732 5 824 Anskaffelsesverdi 5 692 5 159 4 819 5 840 Bokført verdi 5 715 5 252 Øvrige finansielle foretak 993 1 478 Anskaffelsesverdi 1 478 993 1 012 1 471 Bokført verdi 1 471 1 012 Sum sertifikater og obligasjoner 8 400 10 169 Anskaffelsesverdi 10 006 8 780 8 563 10 185 Bokført verdi 10 030 8 950 Sertifikater og obligasjoner KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Offentlig forvaltning Aksjer, egenkapitalbevis og andeler KONSERN/MORBANK 2021 Eierandel Antall aksjer/ andeler Anskaffelseskost Bokført verdi/ markedsverdi 1,35% 3 551 46 78 1,13% 13 440 22 68 1,55% - 15,00% 11 2,22% 1,29% 965 728 22 0,42% 37 756 4 4,81% 48 070 5 Eksportfinans ASA Vipps AS VN Norge AS Novela Kapital I AS Visa Norge Forvaltning AS Solstad Offshore ASA Sparebank 1 Nordmøre Sparebank 1 Søre-Sunnmøre Øvrige 22 17 11 6 5 5 5 9 Totalt 132 204 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 2 675 2 867 Anskaffelsesverdi 2 836 2 628 2 732 2 874 Bokført verdi 2 844 2 686 Kredittinstitusjoner 4 732 5 824 Anskaffelsesverdi 5 692 5 159 4 819 5 840 Bokført verdi 5 715 5 252 Øvrige finansielle foretak 993 1 478 Anskaffelsesverdi 1 478 993 1 012 1 471 Bokført verdi 1 471 1 012 Sum sertifikater og obligasjoner 8 400 10 169 Anskaffelsesverdi 10 006 8 780 8 563 10 185 Bokført verdi 10 030 8 950 Sertifikater og obligasjoner KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 Offentlig forvaltning Aksjer, egenkapitalbevis og andeler KONSERN/MORBANK 2021 Eierandel Antall aksjer/ andeler Anskaffelseskost Bokført verdi/ markedsverdi 1,35% 3 551 46 78 1,13% 13 440 22 68 1,55% - 15,00% 11 2,22% 1,29% 965 728 22 0,42% 37 756 4 4,81% 48 070 5 Eksportfinans ASA Vipps AS VN Norge AS Novela Kapital I AS Visa Norge Forvaltning AS Solstad Offshore ASA Sparebank 1 Nordmøre Sparebank 1 Søre-Sunnmøre Øvrige 22 17 11 6 5 5 5 9 Totalt 132 204 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 25 Finansielle derivater Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet. Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner). 2021 2020 KONSERN Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 11 967 137 195 11 331 188 328 Sum renteinstrumenter 11 967 137 195 11 331 188 328 Valutainstrumenter Valutabytteavtaler 1 701 - 15 1 867 - 150 Valutaterminer 8 280 132 31 8 827 440 47 Sum valutainstrumenter 9 981 132 46 10 694 440 197 Sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler 4 775 186 43 4 775 300 12 Valutabytteavtaler 10 107 355 52 7 782 865 - Sum sikringsinstrumenter 14 882 541 95 12 557 1 165 12 Sum finansielle derivater 36 830 810 336 34 582 1 793 537 Note 25 Finansielle derivater Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet. Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner). 2021 2020 KONSERN Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 11 967 137 195 11 331 188 328 Sum renteinstrumenter 11 967 137 195 11 331 188 328 Valutainstrumenter Valutabytteavtaler 1 701 - 15 1 867 - 150 Valutaterminer 8 280 132 31 8 827 440 47 Sum valutainstrumenter 9 981 132 46 10 694 440 197 Sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler 4 775 186 43 4 775 300 12 Valutabytteavtaler 10 107 355 52 7 782 865 - Sum sikringsinstrumenter 14 882 541 95 12 557 1 165 12 Sum finansielle derivater 36 830 810 336 34 582 1 793 537 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 2021 2020 MORBANK Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Nominell verdi Eiendel Forpliktelse Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 14 440 133 145 13 978 205 326 Sum renteinstrumenter 14 440 133 145 13 978 205 326 Valutainstrumenter Valutabytteavtaler 1 391 4 25 1 549 3 136 Valutaterminer 8 280 132 51 8 827 440 47 Sum valutainstrumenter 9 671 136 76 10 376 443 183 Sikringsinstrumenter Rentebytteavtaler 1 725 9 43 1 725 29 12 Valutabytteavtaler - - - - - - Sum sikringsinstrumenter 1 725 9 43 1 725 29 12 Sum finansielle derivater 25 836 278 264 26 079 677 521 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Nominelt beløp EUR 750 25 Gjennomsnittlig fast rente 0,2 % 2,8 % MORBANK - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 1 725 Gjennomsnittlig fast rente 1,7 % MORBANK - 2020 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Nominelt beløp NOK 1 725 Gjennomsnittlig fast rente 1,7 % Pr 31.12.2021 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko. KONSERN - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år NOK 1 000 2 775 1 000Nominelt beløp Gjennomsnittlig fast rente 1,5 % 2,9 % 2,8 % EUR 250 750 25Nominelt beløp Gjennomsnittlig fast rente 0,1 % 0,1 % 2,8 % KONSERN - 2020 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år NOK 3 775 1 000Nominelt beløp Gjennomsnittlig fast rente 2,5 % 2,8 % Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 26 Verdipapirgjeld Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro. Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling. Endringer i verdipapirgjeld KONSERN Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 236 -4 066 29 739 Opptjente renter 60 2 62 Verdijusteringer 1 145 -683 462 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 236 -4 064 -683 30 263 MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195 Opptjente renter 12 3 15 Verdijusteringer 13 -49 -36 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174 2022 1 680 8 185 1 707 119 2023 2 747 34 2 385 21 2024 1 357 20 1 172 11 2025 2 944 10 3 137 11 2026 2 172 11 1 200 11 2027 388 11 119 11 2028 563 6 447 7 2029 907 3 921 3 2030 3 673 3 758 2031 776 2032 350 219 17 557 8 280 17 252 8 827 Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi KONSERN 2021 2020 Forfall Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter 2021 2 187 8 633 2022 5 109 8 185 5 199 119 2023 5 181 34 4 883 21 2024 3 853 20 3 732 11 2025 3 994 10 4 187 11 2026 4 694 11 1 200 11 2027 698 11 437 11 2028 1 788 6 1 678 7 2029 907 3 921 3 2030 1 199 1 112 2031 776 2032 350 219 28 549 8 280 25 755 8 827 MORBANK 2021 2020 Forfall Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter 2021 2 187 8 633 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 26 Verdipapirgjeld Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro. Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling. Endringer i verdipapirgjeld KONSERN Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 236 -4 066 29 739 Opptjente renter 60 2 62 Verdijusteringer 1 145 -683 462 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 236 -4 064 -683 30 263 MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195 Opptjente renter 12 3 15 Verdijusteringer 13 -49 -36 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174 NOK Valuta Sum Forfall NOK Valuta Sum 1 685 2 363 4 048 2022 695 695 1 000 2 375 3 375 2023 1 000 1 000 4 500 2 498 6 998 2024 1 500 1 500 7 550 7 550 2025 1 000 1 000 2 700 2 550 5 250 2026 321 321 2027 1 000 1 000 1 000 201 1 201 2028 18 435 10 308 28 743 Sum 5 195 - 5 195 Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14. Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi KONSERN MORBANK Endringer i verdipapirgjeld KONSERN Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 170 -4 066 29 673 Opptjente renter 60 2 62 Verdijusteringer 1 145 -617 528 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 170 -4 064 -617 30 263 MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195 Opptjente renter 12 3 15 Verdijusteringer 13 -49 -36 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174 Endringer i verdipapirgjeld KONSERN Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 170 -4 066 29 673 Opptjente renter 60 2 62 Verdijusteringer 1 145 -617 528 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 170 -4 064 -617 30 263 MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195 Opptjente renter 12 3 15 Verdijusteringer 13 -49 -36 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån KONSERN OG MORBANK ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502 NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201 Ansvarlige lån 703 ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349 NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250 Fondsobligasjoner 599 Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside. Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700 Opptjente renter 2 1 3 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlige lån 702 1 703 Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600 Opptjente renter 0 0 Verdijusteringer -1 -1 Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 599 599 Note 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån KONSERN OG MORBANK ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502 NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201 Ansvarlige lån 703 ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349 NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250 Fondsobligasjoner 599 Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside. Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700 Opptjente renter 2 1 3 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlige lån 702 1 703 Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600 Opptjente renter 0 0 Verdijusteringer -1 -1 Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 599 599 Note 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån KONSERN OG MORBANK ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502 NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201 Ansvarlige lån 703 ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021 NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349 NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250 Fondsobligasjoner 599 Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside. Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700 Opptjente renter 2 1 3 Verdijusteringer 0 0 Sum ansvarlige lån 702 1 703 Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK Balanse 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endringer Balanse 31.12.21 Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600 Opptjente renter 0 0 Verdijusteringer -1 -1 Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 599 599 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 28 Innskudd fra kunder Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling. INNSKUDD FRA KUNDER Konsern Morbank Sektor/næring 31.12.2021 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2020 Jordbruk og skogbruk 234 196 234 196 Fiske og fangst 1 679 1 446 1 679 1 446 Industri 2 600 2 321 2 600 2 321 Bygg og anlegg 836 909 836 909 Varehandel og hotell 1 682 1 082 1 682 1 082 Eiendomsdrift 2 306 1 802 2 306 1 802 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse 4 400 4 773 4 417 4 799 Offentlig forvaltning 946 822 946 822 Utlandet 3 2 3 2 Andre 2 500 2 304 2 500 2 304 Sum næringsliv/offentlig 17 186 15 657 17 203 15 683 Personkunder 24 667 23 366 24 667 23 366 Sum 41 853 39 023 41 870 39 049 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget. For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner. I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen. De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger: MORBANK 2021 2020 Resultat Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 32 24 Mottatt utbytte fra datterselskap 237 227 Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 44 41 Betalt husleie til Sparebankeiendom AS 14 14 Balanse pr 31.12. Fordring på datterselskap 3 514 4 876 Obligasjoner med fortrinnsrett 514 503 Gjeld til datterselskap 1 061 1 475 Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS 85 96 Konsernintern sikring 8 60 Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 28 975 29 045 Trans aksjoner med datterselskaper Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser. Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (1,23 % i 2021 og 1,46 % i 2020). Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie. Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører. Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs. Note 29 Datterselskap KONSERNSTRUKTUR Morselskap Hjemland Hovedvirksomhet Sparebanken Møre Norge Bank Eierinteresser i kredittinstitusjoner Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført verdi 2021 Bokført verdi 2020 Møre Boligkreditt AS Norge Finansiering 100 % 100 % 1 550 2 050 Eierinteresser i andre datterselskap Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført verdi 2021 Bokført verdi 2020 Norge Eiendomsmegling 100 % 100 % 9 9Møre Eiendomsmegling AS Sparebankeiendom AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 12 12 Sum eierinteresser i andre datterselskap 21 21 Sum eierinteresser i datterselskap 1 571 2 071 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget. For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner. I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen. De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger: MORBANK 2021 2020 Resultat Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 32 24 Mottatt utbytte fra datterselskap 237 227 Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 44 41 Betalt husleie til Sparebankeiendom AS 14 14 Balanse pr 31.12. Fordring på datterselskap 3 514 4 876 Obligasjoner med fortrinnsrett 514 503 Gjeld til datterselskap 1 061 1 475 Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS 85 96 Konsernintern sikring 8 60 Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 28 975 29 045 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 30 Leieavtaler Leie av forretningslokaler Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31. MORBANK 2021 2020 Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS 16 16 Andre eksterne utleiere 10 11 Varighet leieavtaler Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Leieavtaler iht. IFRS 16 Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 (12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner). Bruksrett ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 65 53 Bruksrett IB 149 172 0 0 Justeringer 1 0 0 1 Tilganger 1 1 0 3 Avganger 3 0 12 12 Avskrivninger 24 24 53 39 Bruksrett UB 124 149 Note 30 Leieavtaler Leie av forretningslokaler Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31. MORBANK 2021 2020 Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS 16 16 Andre eksterne utleiere 10 11 Varighet leieavtaler Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Leieavtaler iht. IFRS 16 Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 (12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner). Bruksrett ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 65 53 Bruksrett IB 149 172 0 0 Justeringer 1 0 0 1 Tilganger 1 1 0 3 Avganger 3 0 12 12 Avskrivninger 24 24 53 39 Bruksrett UB 124 149 Note 30 Leieavtaler Leie av forretningslokaler Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31. MORBANK 2021 2020 Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS 16 16 Andre eksterne utleiere 10 11 Varighet leieavtaler Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Leieavtaler iht. IFRS 16 Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 (12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner). Bruksrett ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 65 53 Bruksrett IB 149 172 0 0 Justeringer 1 0 0 1 Tilganger 1 1 0 3 Avganger 3 0 12 12 Avskrivninger 24 24 53 39 Bruksrett UB 124 149 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Leieforpliktelse ihht IFRS 16 KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 66 53 Leieforpliktelse IB 152 174 0 0 Justeringer 1 0 0 1 Tilganger 1 1 0 3 Avganger 3 0 15 13 Leiebetalinger 26 26 2 1 Renter 2 3 53 39 Leieforpliktelse UB 127 152 Andre vesentlige avtaler Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en årlig fastpris på NOK 67 millioner kroner. Avtalen ble i desember 2018 forlenget og løper ut 2021, deretter med årlig forlengelse. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra TietoEVRY. TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur. MORBANK - Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm 2021 Mindre enn 1 år 26 23 21 20 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 18 Mer enn 5 år 33 Totalt udiskontert kontantstrøm 141 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 31 Varige driftsmidler Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført. Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi: Driftsmiddel Tidsprofil avskrivning Tomter Avskrives ikke Fritidseiendommer Avskrives ikke Bygninger 50 år Tekniske installasjoner 10 år Inventar 8-10 år Biler 5 år Kontormaskiner 5 år IT-utstyr 3-5 år Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest. Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper. Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende. Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. KONSERN 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67 Tilgang 5 4 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58 Årets avskrivninger 16 11 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61 Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56 KONSERN 31.12.2020 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65 Tilgang 15 8 3 4 Avgang 2 0 0 2 Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57 Årets avskrivninger 16 12 1 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 2 0 0 2 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58 Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10 3-5Lineær avskrivningstid (år) Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63 10-50 0 25 8-10 38 Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. KONSERN 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67 Tilgang 5 4 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58 Årets avskrivninger 16 11 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61 Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56 KONSERN 31.12.2020 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65 Tilgang 15 8 3 4 Avgang 2 0 0 2 Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57 Årets avskrivninger 16 12 1 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 2 0 0 2 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58 Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10 3-5Lineær avskrivningstid (år) Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63 10-50 0 25 8-10 38 Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. KONSERN 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67 Tilgang 5 4 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58 Årets avskrivninger 16 11 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61 Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56 KONSERN 31.12.2020 Sum Bygg, inkl. tekn.install., tomter/hytter Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65 Tilgang 15 8 3 4 Avgang 2 0 0 2 Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57 Årets avskrivninger 16 12 1 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 2 0 0 2 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58 Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10 3-5Lineær avskrivningstid (år) Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63 10-50 0 25 8-10 38 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 32 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år. Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 170 192 Anskaffelseskost 01.01 191 169 22 13 Tilgang 13 22 0 0 Avgang 0 0 192 205 Anskaffelseskost 31.12 204 191 116 135 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 134 115 19 19 Avskrivninger 18 19 0 0 Nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 135 154 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 153 134 53 56 Bokført verdi 01.01 56 53 56 51 Bokført verdi 31.12 51 56 20 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 20 5 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5 MORBANK 31.12.2021 Sum Bygg, inkl. tekn.install. Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 136 41 29 66 Tilgang 2 1 1 0 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 139 43 30 66 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 102 20 26 56 Årets avskrivninger 9 4 2 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 111 24 28 59 Regnskapsført verdi 31.12 28 19 2 7 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 80 0 26 54 MORBANK 31.12.2020 Sum Bygg, inkl. tekn.install. Biler, IT og kontor- maskiner Inventar Anskaffelseskost 01.01 122 33 26 63 Tilgang 15 8 3 4 Avgang 2 0 0 2 Anskaffelseskost 31.12 136 41 29 66 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 97 17 25 56 Årets avskrivninger 8 3 1 3 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 2 0 0 2 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 103 20 26 56 Regnskapsført verdi 31.12 34 21 3 10 Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10 Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 61 0 25 36 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 32 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år. Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. KONSERN MORBANK 2020 2021 2021 2020 170 192 Anskaffelseskost 01.01 191 169 22 13 Tilgang 13 22 0 0 Avgang 0 0 192 205 Anskaffelseskost 31.12 204 191 116 135 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 134 115 19 19 Avskrivninger 18 19 0 0 Nedskrivninger 0 0 0 0 Avgang 0 0 135 154 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 153 134 53 56 Bokført verdi 01.01 56 53 56 51 Bokført verdi 31.12 51 56 20 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 20 5 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 33 Andre eiendeler KONSERN MORBANK 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020 11 8 Overtatte eiendeler 8 11 69 69 Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse 69 69 34 46 Øvrige fordringer 40 31 114 123 Sum andre eiendeler 117 111 Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler utgjør totalt 8 mill. kroner (11 mill. kroner i 2020). Dette består av eiendommer 2 mill. kroner (6 mill. kroner) og tomter 6 mill. kroner (5 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid. Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis. KONSERN 2021 2020 Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2) 31,10 27,10 Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 31,10 27,10 Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne: Årets resultat 619 540 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1) 307 268 Veid antall EKB egenbeholdning 22 111 22 540 Antall egne EKB 31.12 22 111 22 111 Antall egne EKB 01.01 22 111 25 251 Veid gjennomsnittlig utestående EKB 9 864 843 9 864 414 Antall utestående EKB 31.12 9 864 843 9 864 843 Antall utestående EKB 01.01 9 864 843 9 861 703 Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt 9 886 954 9 886 954 Antall EKB 31.12 9 886 954 9 886 954 Antall EKB 01.01 9 886 954 9 886 954 1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var 49,7 % i 2021 og 49,6 % i 2020. 2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbevis Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2021 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 831 mill. kroner og overkurs på 357 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Egne egenkapitalbevis Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen. Investorpolitikk Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven. Klassifisering av utbytte Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling. Egenkapitalbeviskapital Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger: År Emisjonstype Endring i egenkapitalbeviskapital Total egenkapitalbeviskapital Antall egenkapitalbevis 1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 000 1993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 000 1994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 000 1996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 000 1996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 604 1998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 604 1998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 154 2008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 153 2009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 264 2010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 116 2013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 603 2013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 144 2013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 954 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet. 20 største eierne pr 31.12.2021 Antall Andel av EKB i % Cape Invest AS 975 469 9,87 Sparebankstiftelsen Tingvoll 974 300 9,85 Verdipapirfondet Eika egenkapital 382 630 3,87 Wenaasgruppen AS 380 000 3,84 MP Pensjon 339 781 3,44 Pareto AS 305 189 3,09 Verdipapirfond Nordea Norge Verdi 283 012 2,86 Spesialfondet Borea utbytte 271 334 2,74 Verdipapirfond Pareto Aksje Norge 250 257 2,53 Wenaas EFTF AS 200 000 2,02 Brown Brothers Harriman & Co. 199 377 2,02 Beka Holding AS 150 100 1,52 Lapas AS (Leif-Arne Langøy) 123 500 1,25 Kommunal Landspensjonskasse 90 751 0,92 Forsvarets personellservice 87 000 0,88 Stiftelsen Kjell Holm 80 750 0,82 BKK Pensjonskasse 70 670 0,71 U Aandahls Eftf AS 50 000 0,51 PIBCO AS 45 900 0,46 Borghild Hanna Møller 40 244 0,41 Sum 20 største 5 300 264 53,61 Totalt 9 886 954 100,00 Egne egenkapitalbevis Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen. Investorpolitikk Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling. Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven. Klassifisering av utbytte Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling. Egenkapitalbeviskapital Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger: År Emisjonstype Endring i egenkapitalbeviskapital Total egenkapitalbeviskapital Antall egenkapitalbevis 1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 000 1993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 000 1994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 000 1996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 000 1996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 604 1998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 604 1998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 154 2008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 153 2009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 264 2010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 116 2013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 603 2013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 144 2013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 954 Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter NOK 14,00 pr EKB i 2019 138 417 NOK 13,50 pr EKB i 2020 133 474 NOK 16,00 pr EKB i 2021 158 191 Utbetalt og foreslått utbytte Totalt beløp (Tall i tusen kroner) 138 417 153 248 138 417 Utbetalt utbytte EKB NOK 14,00 pr EKB i 2018 NOK 15,50 pr EKB i 2019 NOK 14,00 pr EKB i 2020 NOK 13,50 pr EKB i 2021 133 474 Foreslått utbytte NOK 15,50 pr EKB i 2018 153 248 Antall EKB EKB kapital Overkurs 2021 2020 2021 2020 2021 2020 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357 0 00000 Endring i EKB og overkurs: Ordinære EKB 01.01 Endringer Ordinære EKB 31.12 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357 Egne EKB: Egne EKB 01.01 22 111 25 251 2 3 Endringer 0 -3 140 0 Egne EKB 31.12 22 111 22 111 2 -1 2 16,00 13,50 14,00 15,50 14,00 3,60 4,6 4,4 5,5 5,3 54,6 -2,2 17,0 13,4 8,7 51,6 50,2 43,6 54,7 51,8 30,98 26,83 32,00 28,35 27,00 350 332 320 303 289 14,3 10,9 9,2 9,5 9,4 Kontantutbytte pr egenkapitalbevis Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 Effektiv avkastning (prosent) 3) Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1) Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1) Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2) P/E (børskurs/fortjeneste) 1) 4) P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) 2) 1,27 0,89 0,99 0,93 0,91 1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017) 2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte 3) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år. 4) Beregnet basert på konsernets resultat Nøkkeltall (morbank) 2021 2020 2019 2018 2017 444 296 317 283 262 9 886 954 9 886 954 9 886 954 9 886 954 9 886 954 989 989 989 989 989 49,7 49,6 49,6 49,6 49,6 Børskurs Antall utstedte egenkapitalbevis Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt Egenkapitalbevisbrøk 31.12 49,7 49,6 49,6 49,6 49,6 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR NOK 14,00 pr EKB i 2019 138 417 NOK 13,50 pr EKB i 2020 133 474 NOK 16,00 pr EKB i 2021 158 191 Utbetalt og foreslått utbytte Totalt beløp (Tall i tusen kroner) 138 417 153 248 138 417 Utbetalt utbytte EKB NOK 14,00 pr EKB i 2018 NOK 15,50 pr EKB i 2019 NOK 14,00 pr EKB i 2020 NOK 13,50 pr EKB i 2021 133 474 Foreslått utbytte NOK 15,50 pr EKB i 2018 153 248 Antall EKB EKB kapital Overkurs 2021 2020 2021 2020 2021 2020 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357 0 00000 Endring i EKB og overkurs: Ordinære EKB 01.01 Endringer Ordinære EKB 31.12 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357 Egne EKB: Egne EKB 01.01 22 111 25 251 2 3 Endringer 0 -3 140 0 Egne EKB 31.12 22 111 22 111 2 -1 2 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter Note 35 Transaksjoner med nærstående parter Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2021. For 2020 var styrets nestleder Henrik Grung frem til 1. mars 2020 partner i advokatselskapet SANDS advokatfirma DA. SANDS fakturerte i denne perioden Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 103 322 kroner. Transaksjonen ble inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18. Note 36 Hendelser etter balansedagen Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig. Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2021. Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2021 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor. Ålesund, 31. desember 2021 2. mars 2022 I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE LEIF-ARNE LANGØY, styreleder HENRIK GRUNG, styrets nestleder JILL AASEN ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK KÅRE ØYVIND VASSDAL THERESE MONSÅS LANGSET HELGE KARSTEN KNUDSEN MARIE REKDAL HIDE TROND LARS NYDAL, adm.direktør Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR Ålesund, . mars I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE Leif-Arne Langøy STYRELEDER Kåre Øyvind Vassdal Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Therese Monsås Langset Jill Aasen Helge Karsten Knudsen Ann Magritt Bjåstad Vikebakk Marie Rekdal Hide Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Sparebanken Møres årsregnskap, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært Sparebanken Møres revisor sammenhengende i 4 år fra valget på generalforsamlingen den 21.03.2018 for regnskapsåret 2018. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre 2 Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 1. Forventet kredittap på utlån og garantier innenfor driftssegmentet næringsliv Det vises til Note 2 Risikostyring, Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper, Note 9 Tap på utlån og garantier, Note 10 Kredittforringede engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Konsernets samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 105 per 31.12.2021. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 263 per 31.12.2021. For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • Sannsynlighet for mislighold (PD), • Tap ved mislighold (LGD), • Eksponering ved mislighold (EAD), • Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • Vekting av ulike fremtidsrettede scenarioer. Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene har konsernet utviklet en egen modell for beregning av forventet kredittap (ECL). For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap samt kontrollert om de er i tråd med standardens krav. Vi har blant annet; • vurdert om konsernets validering av IRB-modeller og ECL-modell er utført på en faglig forsvarlig måte, • vurdert og testet om konsernets dokumentasjon av modell for beregning av forventede tap er i overenstemmelse med IFRS 9, • vurdert om ECL-modellens resultater er en god prediksjon på de erfarte tapene konsernet til slutt konstaterer, • testet fullstendighet og nøyaktighet av datagrunnlaget i ECL-modellen, • vurdert vekting av ulike scenarioer og sensitiviteten ved ulike vektinger, • etterkontrollert ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med vurdering av valideringer og modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2 har vi benyttet vår spesialist. For å utfordre ledelsens skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant annet; • vurdert og testet ledelsens kontroll med modellens beregninger, • utført analyser av sentrale nøkkeltall, • vurdert modellberegnede forventede kredittap opp mot sammenlignbare banker, Vi har dannet oss en forståelse av hvordan konsernet identifiserer og følger opp engasjementer som er kredittforringet (steg 3). Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre 3 • identifisering av kredittforringede engasjementer, • forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerheter. På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse og estimatene som ligger til grunn for ledelsens vurderinger, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. For et utvalg av kredittforringede engasjementer har vi etterberegnet forventet tap samt vurdert ledelsens forutsetninger til forventede kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger. For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell tapsvurdering, har vi, basert på offentlig tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på at engasjementer i næringslivsporteføljen er kredittforringet. Vi vurderte om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL var tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. 2. IT-systemer og applikasjonskontroller Det vises til note 30 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler. Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming Sparebanken Møre er avhengig av at IT- infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for banken som konsesjonspliktig virksomhet. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: • om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og • om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre 4 tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre 5 avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 5967007LIEEXZX5PU005-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket). Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre 6 Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet. Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 2. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor A lternative resultatmål - APM S parebanken Møre har utarbeidet alternative resultatmål (APM) i henhold til ESMA sine retningslinjer for A PM'er. Vi bruker APM'er i våre rapporter for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet og i tillegg r epresenterer dette viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet. APM'ene har ikke til hensikt å v ære et substitutt for regnskapstall som er utarbeidet iht IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn d isse. Nøkkeltallene er ikke definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis direkte s ammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper. Forvaltnings- kapital Definisjon Sum eiendeler. Begrunnelse Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler. Formel Sum eiendeler. Gjennomsnittlig forvaltnings- kapital Definisjon Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt. Begrunnelse Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forhold stall for resultatpostene. Formel Dette tallet fremkommer gjennom daglige beregninger i regnskapssystemet og kan ikke direkte avstemmes mot balansen. Egenkapital- avkastning Definisjon Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året (forventet utbytte i tråd med konsernets utbyttepolitikk trekkes fra). Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor beregningen både i resultat og i egenkapital. Begrunnelse Egenkapitalavkastning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet korrigeres for renter på fondsobligasjoner(FO) som iht. IFRS er klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på utbytteutbetalinger. Formel Res.(etter skatt)-renter FO. ((IB EK-FO-avsatt utbytte-gaver)+(UB EK-FO-renter FO-forventet utbytte/gaver))/2 Tall 31.12.2021: (642-23)100/(((7.208-599-44-45-89-90)+(7.570-599-158- 160))/2)=9,5 % 31.12.2020: (567-27)100/(((6.970-599-138-141)+(7.208-599-44-45))/2) = 8,6 % Kostnader i % av inntekter Definisjon Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter. Begrunnelse Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter o g kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets kostnadseffektivitet. Formel Sum driftskostnader Sum inntekter Tall 31.12.2021: 645/1.527=42,2 % 31.12.2020: 624/1.507 = 41,4 % A lternative resultatmål - APM S parebanken Møre har utarbeidet alternative resultatmål (APM) i henhold til ESMA sine retningslinjer for A PM'er. Vi bruker APM'er i våre rapporter for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet og i tillegg r epresenterer dette viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet. APM'ene har ikke til hensikt å v ære et substitutt for regnskapstall som er utarbeidet iht IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn d isse. Nøkkeltallene er ikke definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis direkte s ammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper. Forvaltnings- kapital Definisjon Sum eiendeler. Begrunnelse Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler. Formel Sum eiendeler. Gjennomsnittlig forvaltnings- kapital Definisjon Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt. Begrunnelse Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forhold stall for resultatpostene. Formel Dette tallet fremkommer gjennom daglige beregninger i regnskapssystemet og kan ikke direkte avstemmes mot balansen. Egenkapital- avkastning Definisjon Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året (forventet utbytte i tråd med konsernets utbyttepolitikk trekkes fra). Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor beregningen både i resultat og i egenkapital. Begrunnelse Egenkapitalavkastning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet korrigeres for renter på fondsobligasjoner(FO) som iht. IFRS er klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på utbytteutbetalinger. Formel Res.(etter skatt)-renter FO. ((IB EK-FO-avsatt utbytte-gaver)+(UB EK-FO-renter FO-forventet utbytte/gaver))/2 Tall 31.12.2021: (642-23)100/(((7.208-599-44-45-89-90)+(7.570-599-158- 160))/2)=9,5 % 31.12.2020: (567-27)100/(((6.970-599-138-141)+(7.208-599-44-45))/2) = 8,6 % Kostnader i % av inntekter Definisjon Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter. Begrunnelse Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter o g kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets kostnadseffektivitet. Formel Sum driftskostnader Sum inntekter Tall 31.12.2021: 645/1.527=42,2 % 31.12.2020: 624/1.507 = 41,4 % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Redegjørelse og resultater Tap i % av utlån Definisjon «Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert). Begrunnelse Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet. Formel Tap på utlån og garantier Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1. Tall 31.12.2021: 49/67.126=0,07 % 31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 % Innskudds- dekning Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder. Begrunnelse Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan konsernet finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av konsernets u tlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering. Formel Innskudd fra kunder Sum brutto utlån og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 % 31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 % Utlånsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder IB Utlån til og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 % 31.12.2020: (66.850-64.029)/64.029 = 4,4 % Innskuddsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Inn skudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder IB Innskudd fra kunder Tall 31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3 % 31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 % Bokført egenkapital pr egenkapital- bevis Definisjon Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis (egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte) dividert på antall utstedte egenkapitalbevis Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Redegjørelse og resultater Tap i % av utlån Definisjon «Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert). Begrunnelse Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet. Formel Tap på utlån og garantier Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1. Tall 31.12.2021: 49/67.126=0,07 % 31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 % Innskudds- dekning Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder. Begrunnelse Innskuddsdekningen gir viktig info rmasjon om hvordan konsernet finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering. Formel Innskudd fra kunder Sum brutto utlån og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 % 31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 % Utlånsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder IB Utlån til og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 % 31.12.2020: (66.850-64.0 29)/64.029 = 4,4 % Innskuddsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Innskudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder IB Innskudd fra kunder Tall 31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3 % 31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 % Bokført egenkapital pr egenkapital- bevis Definisjon Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis (egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte) dividert på antall utstedte egenkapitalbevis Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokf ørt egenkapital pr egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis. Formel (Sum EKB-kapitalen+overkursfond+utjevningsfond+EKB-eiernes andel av annen EK, inkl. avsatt utbytte) Antall utstedte EKB Tall 31.12.2021: (989+357+1.831+(5770,4966))/9.886954=350 31.12.2020: (989+357+1.679+(5220,496))/9,886954 = 332 Pris/Bokført verdi (P/B) Definisjon Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført egenkapital pr egenkapitalbevis for konsernet. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tid spunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Formel Børskurs pr egenkapitalbevis Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis Tall 31.12.2021: 444/350=1,27 31.12.2020: 296/332 = 0,89 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Styrets årsberetning Redegjørelse og resultater Tap i % av utlån Definisjon «Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert). Begrunnelse Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet. Formel Tap på utlån og garantier Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1. Tall 31.12.2021: 49/67.126=0,07 % 31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 % Innskudds- dekning Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder. Begrunnelse Innskuddsdekningen gir viktig info rmasjon om hvordan konsernet finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering. Formel Innskudd fra kunder Sum brutto utlån og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 % 31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 % Utlånsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder IB Utlån til og fordringer på kunder Tall 31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 % 31.12.2020: (66.850-64.0 29)/64.029 = 4,4 % Innskuddsvekst i % Definisjon Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra kunder» siste 12 mnd. Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet. Formel UB Innskudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder IB Innskudd fra kunder Tall 31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3 % 31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 % Bokført egenkapital pr egenkapital- bevis Definisjon Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis (egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte) dividert på antall utstedte egenkapitalbevis Begrunnelse Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokf ørt egenkapital pr egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis. Formel (Sum EKB-kapitalen+overkursfond+utjevningsfond+EKB-eiernes andel av annen EK, inkl. avsatt utbytte) Antall utstedte EKB Tall 31.12.2021: (989+357+1.831+(5770,4966))/9.886954=350 31.12.2020: (989+357+1.679+(5220,496))/9,886954 = 332 Pris/Bokført verdi (P/B) Definisjon Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført egenkapital pr egenkapitalbevis for konsernet. Begrunnelse Nøkkel tallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Formel Børskurs pr egenkapitalbevis Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis Tall 31.12.2021: 444/350=1,27 31.12.2020: 296/332 = 0,89 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Våre forpliktelser Strategiske mål Vesentlige temaer Økonomiske resultater Bidrag til næringsutvikling Støttespiller for lokalsamfunnet Åpen og etisk forretningsførsel Ansvarlig utlånspraksis Likestilling og mangfold Kompetanse og omstilling Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon Krav til leverandører Klima og miljø Klimarisiko (TCFD) GRI-indeks og PRB-indeks TCFD indeks Energi & klimaregnskap Revisors erklæring Sparebanken Møre Årsrapport 2021 En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar En pådriver for bærekraftig utvikling I tiden som kommer står både Norge og verdenssamfunnet overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030. Som regional sparebank har vi påvirkningskraft, både gjennom bankdrift og prosjektene vi engasjerer oss i. Det gir oss et ansvar og muligheter som vi tar på største alvor. Sparebanken Møre ble etablert i gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i . Helt siden de første bankene så dagens lys, har sam- funnsrollen stått sterkt i de ulike lokalsamfunnene. Det gjør den også i dag. Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Spare- banken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være en pådriver i dette arbeidet gjennom bankens visjon om å være den fremste pådriveren for skaperglede på Nord- vestlandet. Hver dag. Visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å ut- vikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både personer, næringsliv og samfunnet til gode. I definerte Brundtland-kommisjonen bærekraf- tig utvikling som en ressursbruk som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for kom- mende generasjoner til å få dekket sine behov. Som en regional aktør på Nordvestlandet er vi opptatt av bærekraft, vekst og utvikling i omgivelsene som banken er en del av, og dette vil være vårt fokusområ- de. Vi skal også se bankens bærekraftsarbeid i et na- sjonalt og globalt perspektiv. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar En integrert del av strategien I løpet av har banken både intensivert og struk- turert arbeidet med bærekraft ytterligere. For å rette innsatsen mot de områdene som er viktigst for både interessentene og bankens langsiktige verdiskaping ble det i gjennomført en vesentlighetsanalyse. Det er ikke gjort endringer i denne siden. Basert på vesentlighetsanalysen er det formulert konkrete mål som inngår i en overordnet strategi for bærekraft som er vedtatt av styret. Bærekraft er videre løftet inn som et prioritert sat- singsområde i bankens konsernstrategi for perioden -. Den overordnede målsettingen er at Spa- rebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Målsettingen er konkretisert gjennom egne handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/di- visjoner. I løpet av året har bærekraft i større grad blitt imple- mentert i bankens styrende dokumenter, og det er gjennomført ytterligere kompetansehevende tiltak for hele organisasjonen. Det er også igangsatt flere inter- ne prosesser for å implementere bærekraft i bankens drift. En nærmere beskrivelse av dette finnes under «Vesentlige temaer». Sparebanken Møre vil fortsette arbeidet med full styr- ke i – både i og utenfor banken. Vi skal ta vår del av ansvaret for en felles framtid gjennom å være en pådriver for bærekraftig utvikling på Nordvestlandet. Rapporteringsstandard Banken redegjør årlig for sitt arbeid med bærekraft og samfunnsansvar i forbindelse med årsrapporten, i henhold til regnskapslovens §-c. Denne stiller krav til rapportering knyttet til menneskerettigheter, ar- beidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. For å sikre en systematisk og strukturert tilnærming, rapporterer banken i henhold til GRI-standard, Core option. Dette innebærer også rapportering av konser- nets CO -utslipp i henhold til Greenhouse Gas Pro- tocol Initiative (GHG-protokollen). Banken vil i starte arbeidet med å tilpasse seg ny GRI-standard og vil i den forbindelse gjennomføre en ny vesentlig- hetsanalyse. Som følge av tilslutning til UNEP FI Principles for Re- sponsible Banking - PRB i , vil banken rapporte- re på status innenfor de seks prinsippene som del av årsrapporten fra regnskapsåret . Vi har gjennom startet arbeidet med rapporte- ring i henhold til Task Force on Climate-related Finan- cial Disclosures (TCFD), og vår første rapport på om- rådet er del av denne bærekraftsrapporten. Sparebanken Møre skal videre følge markedsprak- sis samt relevante anbefalinger. Den rapporterte in- formasjonen skal være presis, balansert, forståelig, sammenlignbar, rettidig og pålitelig. Bankens bære- kraftsrapportering inngår i årsrapporten. Den vil også fungere som et selvstendig dokument som publiseres på bankens internettside. Organisering av arbeidet Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer og stra- tegi for bankens bærekraftsarbeid, mens adminis- trerende direktør har ansvaret for implementering av strategien. Banken etablerte i en egen bærekraftskomite, som består av bærekraftansvarlige som represente- rer ulike fagområder i banken. Komiteen har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekrafts- strategi, og rapporterer til konsernledelsen. Komiteen vil med sin tverrfaglige organisering bidra til å bringe bærekraft ut til alle ansatte. Det har vært gjort mindre endringer i komiteens medlemmer i løpet av året og det er også tilført et nytt område. I tilknytning til etablering av grønt rammeverk for ut- stedelse av obligasjoner, er det også etablert en Green Bond Committee som skal sikre oppfølging og etterle- velse av grønt rammeverk. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 En pådriver for bærekraftig utvikling Bærekraft og samfunnsansvar Bærekraftsansvarlig Kreditt Signe Sølvik Bærekraftsansvarlig Risikostyring Monika Valderhaug Larsen Bærekraftskomité ADLG Green Bond comittee Ansvarlig for koordinering av bærekraftsarbeidet Signe Sølvik og Cecilie Myrstad Bærekraftsansvarlig Finansiering og investering Ole Andre Kjerstad Bærekraftsansvarlig Produkter og tjenester Marlene Fjørtoft Bærekraftsansvarlig Organisasjon/HR Guro Klubbenes Bærekraftsansvarlig Partnere/ leverandører Lilian Thomas Bærekraftsansvarlig Kommunika- sjon og samfunnsansvar Cecilie Myrstad Bærekraftsansvarlig Personmarked Nancy F. Rogne Bærekraftsansvarlig Næringslivsmarked Mette Kolvik Bærekraftsansvarlig Plassering Kjersti Blomvik Bærekraftsansvarlig Kundeopplevelse Ove Skjeret AD Styret Ansvarsforhold Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Våre interessenter Vi har definert de viktigste interessentene våre til å være følgende: Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Sparebanken Møre har valgt FNs bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, som et sentralt fokusområde i bærekraftsarbeidet. Vi har en bred og sammensatt interessentgruppe, og opplever at alle gruppene i økende grad er opptatt av hvor- dan banken ivaretar samfunnsoppdraget sitt og hvordan vi sammen kan nå målene. Medarbeidere Kunder Kapitalmarkedet Ratingbyråer og analytikere Leverandører Samarbeidspartnere Konkurrenter Myndigheter Lag og organisa sjoner Forskning og akademia Bransje- og interesse- organisasjoner Media Eiere Lokalsamfunn Långivere Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar • Støttespiller for lokalsamfunnet • Bidra til næringsutvikling • Krav til leverandører • Klima og miljø • Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet • Økonomiske resultater • Åpen og etisk forretningsførsel • Ansvarlig utlånspraksis • Kompetanse og omstilling • Likestilling og mangfold Vesentlighetsanalyse I 2020 ble det gjennomført en vesentlighetsanalyse for å avdekke hvilke bærekrafttemaer som er viktig for interessentene våre, og som samtidig er viktig for bankens evne til langsiktig verdiskaping. Analysen viser hvor banken kan forsterke sin positive påvirkning, og hvor den kan redusere sin negative påvirk- ning innen bærekraft. Basert på en samlet vurdering ble følgende temaer definert som de mest vesentlige for bærekraftsarbeidet i Sparebanken Møre: Temaer som havnet i områdene nederst og ytterst til venstre er tatt ut av matrisen. Temaene som gjenstår anses som de mest vesentlige, og rapporteres i henhold til GRI i årsrapporten. Viktig Viktighet for Sparebanken Møres langsiktige verdiskaping Viktighet for eksterne interessenter Viktig Viktigere Viktigere Viktigst Viktigst Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessentdialog i Dialog med omgivelsene prioriteres høyt i Sparebanken Møre, og gjennom 2021 har vi hatt kontakt med interessentene våre på ulike måter. Her følger en skjematisk oppsummering av hovedtrekkene i interessentdialogen: Interessent Dialog/møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Kunder • Kundemøter/ kundekontakt • Kontakt med Kundeservice • Sosiale medier • Arrangement • Nærhet, tempo og lokalkunnskap • Brukervennlige produkter og tjenester • Kompetanse og omstilling • Bidrag til næringsutvikling • Dialog knyttet til hvordan bærekraft påvirker den enkelte bransje og kunde • Bankens samfunnsengasjement • Etablering/videreutvikling av digitale og selvbetjente løsninger • Tett oppfølging og økonomisk rådgivning som følge av ny nedstenging grunnet Covid- • Gjennomføring av temamøter • Deltakelse i vekstgarantiordning • Gjennomføring av digital Næringsteft • Tilrettelegging av informasjon for gründere på sbm.no • Bærekraft er innlemmet i bankens bransjeanalyser • ESG scoring i kreditt-arbeidet på næringsliv Medarbeidere • Arbeidsmiljø- undersøkelse • Medarbeider- utvikling • Lederutvikling • Medarbeider- samtaler • Møter med konsern tillits utvalg • Likestilling og mangfold • Attraktiv arbeidsplass • Kultur for læring og utvikling • Arbeidsrett og arbeidsmiljø • Bærekraft i SBM • Deltar i ulike nasjonale autorisasjonsordninger for finansrådgivere (FinAut) • Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelse ble fulgt opp i alle avdelinger • Kommunikasjon fra bærekraftskomite og ulike bærekraftsworkshops • Kompetanseheving gjennom deltakelse i ulike workshops og bærekraftsfora • Gjennomføring av en rekke kurs gjennom NanoLearning • Tilrettelegging for kurs og videreutdanninger Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessent Dialog/møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Kapitalmarkedet, ratingbyråer og analytikere • Løpende kontakt via telefon-/videomøter • Børsmeldinger og kvartalsrapporter • Generalforsamling • Andre arrangement i intern eller ekstern regi • Økonomiske resultater • Åpen og etisk forretningsførsel • Konkurransedyktig avkastning for eierne • Bærekraft i SBM • Fokus på tett oppfølging, transparens og likebehandling • ESG-informasjon ytterligere utvidet og gjort tilgjengelig i bankens kanaler både på norsk og engelsk • Dialog knyttet til ESG-risk rating • Investormøter i tilknytning til utstedelse av obligasjon • Gjennomføring av kvartalspresentasjoner Leverandører • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Jevnlige oppfølgingsmøter • Åpen og etisk forretningsførsel • Krav til leverandører • Kompetanse og omstilling • Bærekraft, prinsipper, materialvalg, transport, klima • Flere partnermøter gjennom året, der bærekraft er et av flere temaer på agendaen • Bærekraft inngår som vurderingskriterium når nye partnere vurderes • Bærekraft er innarbeidet som eget punkt i rutiner for anskaffelse Samarbeids- partnere • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Jevnlige oppfølgingsmøter • Støtte til forskning på bærekraftstemaer • Bidrag til næringsutvikling • Støtte til lokalsamfunnet • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling på bærekraft • EU green deal og taksonomien • Bærekraftig finans • Støtte til flere forsknings pro sjekter med Møreforskning og NTNU • Samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune for å kartlegge fylket i tråd med USSC om bærekraftig regionsutvikling • Partner i FN futurelab, og delaktig i ulike bærekraftsprosjekter • Samarbeid om seminar og konfe - ranser der bærekraft er gjen nom- gående tema, blant annet North West, The Next Wave, FARM osv. • Deltakelse og faglige bidrag i ulike nettverksgrupper og forum • Tett samarbeid med partnere ved gjennomføring av Næringsteft • Deltatt i ulike workshops med bærekraft som tema hos partnere Konkurrenter • Telefon-/video-/ fysiske møter • E-post korrespondanse • Kompetanse og omstilling • Bærekraftige forretningsmodeller • Bærekraftsrapportering • Samarbeid om utviklingsarbeid • Utveksling av erfaring og muligheter knyttet til ulike bærekraftsforpliktelser-/initiativ • Utveksling av erfaring og kunnskap gjennom deltakelse i tverrfaglige referansegrupper, blant annet i regi av Finans Norge og Sparebankforeningen Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessent Dialog/møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Myndigheter • Deltakelse i ulike råd og utvalg • Telefon-/video-/ fysiske møter • Risikovurderinger i et bærekraftsperspektiv • Ansvarlig utlånspraksis • Antihvitvaskarbeid • Forhindre korrupsjon og økonomisk kriminalitet • God virksomhetsstyring • Stabile og sikre IT-løsninger • Personvern og informasjonssikkerhet • Implementering av EUs bærekraftsregelverk • Innarbeiding av ESG-faktorer i kredittarbeidet • Innhenting av gyldig legitimasjon og løpende oppdatering av kunder • Rapportering i henhold til krav og forventninger • Implementering av ESG-faktorer i interne overordene retningslinjer og rammeverk Lag og organisasjoner (støtte gjennom allmennyttige midler) • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement • Støtte til lokalsamfunnet • Kompetanse og omstilling • Covid- konsekvenser • Utenforskap og likestilling • Mangfold • Bærekraft i sponsoravtaler • Støtte til lag og organisasjoner, herunder også koronarelaterte støttetiltak • Ekstra støtte til kor, korps og musikere • Tildeling av talentstipend til unge talent på Nordvestlandet • Miljøtiltak knyttet til granulatfangere ved kunstgress Forskning og akademia • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement • Styreverv • Studieprogramråd • Gjesteforelesninger • Kompetanse og omstilling • Støtte til forskning • Bærekraftige forretningsmodeller • Studieprogramråd NTNU • Gjesteforelesning ved universitet og høgskoler • Betydelig økonomisk bidragsyter til forskningsaktiviteter • Hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal • Støtte til ungdoms- og studentbedrifter • Aktiv bidragsyter til aktivitet i TEFT- lab • Summerinternships TEFT-lab • I samarbeid med NTNU og Forskningsrådet støtter Sparebanken Møre et doktorgrads- stipendiat i Industriell Økonomi Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft og samfunnsansvar Interessent Dialog/møteplass Viktigste temaer for interessent Relevante tiltak Bransje- og interesse- organisasjoner • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement • Deltakelse i nettverks-/ referansegrupper • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Bærekraftsrisiko • Bærekraftig finans • Deltakelse i referansegruppe for bærekraft og klimagruppe i regi av Finans Norge • Deltager i bærekraftsgruppen til Nordic Future Innovation • Deltager i klimagruppe med FNs Framtidslab Media • Løpende dialog gjennom digitale og fysiske møter • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Bærekraft • Sparing • Økonomiske råd • Fokus på åpenhet, tilgjengelighet, presis informasjon og rask respons • Tips om aktuelle saker • Tilrettelegging av relevant informasjon • intervju med nasjonale, regionale og lokale medier Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Våre forpliktelser Banken har sluttet seg til flere nasjonale og globale bærekrafts- initiativer, målsettinger og rammeverk, som alle legger føringer for bankens arbeid innen bærekraft. FNs bærekraftsmål Sparebanken Møre støtter opp om alle FNs bære- kraftsmål. Basert på innsiktsarbeid, dialog med inter- essentene og funn fra tidligere gjennomført vesent- lighetsanalyse () har vi valgt fem bærekraftsmål (SDG-profil) som vi mener banken har særskilte mu- ligheter til å påvirke. I tillegg har vi identifisert mål , , , og som delmål som vi også vil ha fokus på gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunns- aktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansielle tjenester. Vi vil arbeide med å forsterke po- sitiv påvirkning og redusere negativ påvirkning innen- for disse målene. Våre hovedmål Våre delmål Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Mål : Anstendig arbeid og økonomisk vekst Som regional sparebank og det største finan- sielle miljøet mellom Bergen og Trondheim er Sparebanken Møre en viktig kilde for finansiell informasjon og finansielle tjenester for både mennesker og næringsliv på Nordvestlandet. Vi jobber målrettet med entreprenørskap og inn- ovasjon for å styrke verdiskapingen og syssel- setting i området vårt, og bidrar inn mot aktivi- teter som styrker dette. Mål : Innovasjon og infrastruktur For at Nordvestlandet skal være en attraktiv region også fremover, er det viktig at vi jobber aktivt med å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Sparebanken Møre øn- sker å være både en pådriver og støttespiller for slike aktiviteter. Mål : Bærekraftige byer og samfunn Helt siden starten i har Sparebanken Møre bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Dette er sentralt for både livskva- litet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling og verdiskaping. Samfunnet vårt trenger sterke lo- kalmiljø for å utvikle seg, og Sparebanken Møre skal være en støttespiller for lokalsamfunnet også fremover. Mål : Ansvarlig forbruk og produksjon For å kunne bidra til en bærekraftig regions- utvikling, må både det offentlige, næringslivet og enkeltmennesker endre sitt forbruk. Som samfunn forbruker vi i dag mer enn det som er miljømessig bærekraftig. Sparebanken Møre vil bidra til å snu dette ved å øke kunnskap og be- vissthet, stille krav og gi råd til kunder og leve- randører, bidra til forskning på området og selv gjøre grep i egen organisasjon. Mål : Samarbeid for å nå målene For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det sterke og gode partnerskap. Myndigheter, næ- ringslivet og lokalsamfunn må samarbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling. Sparebanken Møre kan som en stor regional aktør utgjøre en forskjell. Vi vil oppmuntre til samarbeid og bidra til å knytte kunnskap og relasjoner på tvers av fag og bransjer gjennom å skape og støtte ulike møteplasser. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Våre forpliktelser Bærekraft og samfunnsansvar Finans Norge - «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» Finans Norge har utviklet et Veikart for grønn konkur- ransekraft i finansnæringen. Dette uttrykker følgende visjon: «Finansnæringen i er lønnsom og bærekraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunnskap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkur- ransekraft». Sparebanken Møre støtter opp om veikartet, og vil bidra i arbeidet for å nå både nasjonale og globale bære kraftsmål. Finans Norge har også arbeids- og referansegrup- per relatert til bærekraft og klimarisiko. Sparebanken Møre har vært delaktig i disse gjennom . EUs handlingsplan for bærekraftig finans EU har utarbeidet en handlingsplan for bærekraf- tig finans, der EUs taksonomi er et av virkemidler. For å bidra til målet om «net zero» klimautslipp innen , vil Sparebanken Møre tilpasse seg og følge opp forventninger og krav som følge av dette overfor våre interessenter. Vi vil også ta rollen som pådriver i vårt nedslagsfelt. EUs handlingsplan for bærekraftig finans gjenspeiler at finanssektorens rolle i utviklingen av samfunnet vil endres for å støtte agendaen for global bærekraft. Sparebanken Møre kan og vil være en viktig aktør når det gjelder å støtte og legge til rette for en bærekraftig utvikling av samfunnet. Dette innebærer innarbeidel- se av klima- og miljøhensyn så vel som sosiale hensyn, respekt for menneskerettigheter og økonomisk ansvar i forretningsaktiviteter. FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (PRB) FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). Program- met består av prinsipper, som har som mål å gjøre banknæringen i stand til å ta en lederrolle i å nå bære- kraftsmålene og oppfylle Parisavtalen. Sparebanken Møre sluttet seg til UNEP FIs «Princi- ples for Responsible Banking» i oktober . Dette innebærer en forpliktelse til å implementere og gjen- nomføre tiltak som støtter opp om de seks prinsippe- ne frem til utgangen av . Banken publiserte sin første selvevalueringsrapport i april , og rappor- ten ble gjennomgått av uavhengig tredjepart. Rappor- tering vil fra og med regnskapsåret gjennomfø- res i sammenheng med årlig bærekraftsrapportering i årsrapporten. UN Guidelines for Business and Human Rights/ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Retningslinjene handler om hvilket ansvar nærings- livsaktører forventes å påta seg for mennesker, sam- funn og miljø som påvirkes av virksomheten. Regjerin- gen forventer at alle norske selskaper forholder seg til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP) og OECDs ret- ningslinjer for flernasjonale selskaper. Sparebanken Møre jobber for å etterleve retningslinjene, blant an- net gjennom bankens Retningslinjer for Etikk og Sam- funnsansvar. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Strategiske mål Bærekraft og samfunnsansvar Strategiske mål Basert på bankens målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål 8, 9, 11, 12 og 17 og avdekte vesentlige temaer, har Sparebanken Møre følgende strategiske mål for strategiperioden: Oss selv: • Vi skal redusere egne klimautslipp (CO ) med minst prosent for perioden til . • Vi skal bli klimakompensert i løpet av , i tråd med FNs initiativ Climate Neutral Now. • Vi skal fremme likestilling og mangfold. Spare- banken Møre har en langsiktig ambisjon om minst % av hvert kjønn på alle nivå i banken. • Bærekraft er en integrert del av alle innovasjons- og utviklingsprosesser. • Vi vektlegger åpenhet og transparens i vår kommunikasjon. Kunder og leverandører: • Vi tilbyr personmarked og næringslivskunder et utvalg av bærekraftige produkter og tjenester. • Ansatte har kompetanse til å gi kundene råd om bærekraftige valg som bidrar til omstilling og mulige nye forretningsmuligheter. • For næringslivskunder med kreditteksponering over en gitt terskelgrense skal det minimum årlig gjennomføres ESG- vurdering. Utvikling måles årlig. • Vi skal utstede grønne obligasjonslån. • Våre leverandører skal periodisk levere ESG-leverandørerklæring. Samfunnet: • Bærekraft skal være et fast vurderingskriterium ved tildeling av samfunnsutbytte. • Bærekraft inngår som eget punkt i alle sponsoravtaler. • Vi tar initiativ til og støtter gode bærekraftsprosjekter på Nordvestlandet • Vi bidrar aktivt til å redusere økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon. De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmes- sige forhold (Governance). Årlig etableres nye delmål som skal bidra til at banken når de strategiske målene. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Vesentlige temaer Som følge av gjennomført vesentlighetsanalyse, våre valgte bærekraftsmål og langsiktige strategi er det definert 10 temaer som er særlig viktige for både banken og interessentene våre. I dette kapittelet presenteres temaene nærmere i henhold til GRI-standarden. De mest vesentlige temaene er: Økonomiske resultater Bidrag til næringsutvikling Støttespiller for lokalsamfunnet Åpen og etisk forretningsførsel Ansvarlig utlånspraksis Likestilling og mangfold Kompetanse og omstilling Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon Krav til leverandører Klima og miljø I beskrivelsene av de ulike temaene finnes informasjon om: • Hvorfor temaet er viktig • Gjennomførte tiltak i • Planlagte tiltak fremover • Måling og evaluering • Ansvarlig enhet • Viktigste styrende dokumenter • GRI-indikatorer Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Økonomiske resultater Gode økonomiske prestasjoner er en forutsetning for bankens eksistens, og avgjørende for at vi skal kunne legge til rette for verdiskaping i området vårt. Temaet er derfor svært viktig både for banken og interessentene våre. Vi har eiere som forventer en avkastning på investe- ringene sine, og vi har långivere som låner oss pen- ger basert på bankens lønnsomhet og soliditet. Vi har videre kunder som ønsker konkurransedyktige betingelser, samtidig som våre ansatte er opptatt av en god og trygg arbeidsgiver. Gode økonomiske prestasjoner er også viktig for at vi skal kunne støtte samfunnet rundt oss gjennom bankens samfunnsen- gasjement. De økonomiske målsettingene for strategiperioden - er en egenkapitalavkastning som overstiger prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn prosent. Målet er også et lavere tapsnivå enn gjennomsnittet blant norske banker. Det finnes detaljert informasjon om temaet «Økono- miske resultater» i bankens årsrapport, se henvisnin- ger i GRI-indeks. Bidrag til næringsutvikling Utvikling av næringslivet på Nordvestlandet er viktig både for verdiskaping og sysselsetting, og det er viktig at dette skjer på en bærekraftig måte som ivaretar regionens fremtid. En sentral oppgave for banken er å bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser, og derigjennom også lokalsamfunn. Banken er en betydelig bidragsyter til regional næringsutvikling og verdiskaping. Gjennom både samfunnsengasjement (gründerprogram, støtte til møteplasser og konseptet Næringsteft), og gjen- nom ordinær utlånsvirksomhet, deltakelse i vekstga- rantiordningen og ulike kompetansehevende tiltak skal vi bidra til bærekraftsmål om økonomisk vekst, mål om innovasjon og infrastruktur og mål om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Nordvestlandet har et konkurransedyktig næringsliv, og mange av bedriftene er ledende innen sine bran- sjer. Bankens næringslivsrådgivere er lokale, og har spesialisert seg innenfor enkeltbransjer. Dette har vi gjort for å forstå behov, og for å kunne være aktive samtalepartnere i bedriftens utvikling. Samtidig øn- sker banken å skape møteplasser der bedrifter innen- for ulike bransjer og fagmiljøer møtes. Dette motiverer og er utviklende for innovasjon og samarbeid. Gjennomførte tiltak i Sparebanken Møre har ca. aktive næringslivs- kunder fordelt på geografiske enheter og forskjelli- ge bransjer. I har våre rådgivere på næringsliv invitert og hatt samtale med ca. kunder. I tillegg har vi egen kundeservice for næringsliv; Næringsba- sen, som er i daglig dialog med kundene. Avdelingen ble betydelig oppbemannet i for å bidra med hjelp til bedrifter i startfasen og i driftsfasen innen blant annet betalingstjenester, forsikring, leasing og finansiering. Tett dialog med kundene har vært ekstra viktig også gjennom , for å være en støttespiller for kunde- ne knyttet til konsekvensene av covid-. Selv om vi i større grad har fått treffe og besøke kunder gjennom året, har mye av dialogen foregått digitalt og via tele- fon. Vi har orientert kundene våre kontinuerlig om til- tak og endringer i offentlige støtteordninger som følge av pandemien, og det har vært viktig for oss å være gode sparringspartnere for bedriftene i en uoversiktlig Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar situasjon. Vi har fulgt opp kundene våre gjennom en- til-en samtaler, og samtidig bistått med informasjon gjennom nyhetsbrev, artikler og via sbm.no. Bærekraft skal være et sentralt tema i kundemøter. Våre rådgivere stiller spørsmål til kundene i forbin- delse med utarbeidelsen av ESG-analyse. For å bli en pådriver og en aktiv diskusjonspartner trenger vi enda mer kjennskap til de spesifikke bærekraftutfordringe- ne og mulighetene i hver enkelt bransje. Verktøy og kompetanseutvikling på dette området forsterkes i . Program for gründere Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse i regi av Sparebanken Møre for gründere i tidlig fase på Nordvestlandet. Totalt gründerteam/bedrifter har vært deltagere i programmet siden oppstarten i . Dette har skapt nye arbeidsplasser gjennom etablering av flere selskaper på Nordvestlandet. I startet gjennomføringen av den femte runden av Næringsteft, hvor ulike gründerteam er med. Gjen- nom å gi disse entreprenørene tilgang til mentorer fra akademia, offentlig virkemiddelapparat, etablert næ- ringsliv og investormiljø, gis de muligheter til å utvikle seg med større kraft og fart enn de kanskje hadde hatt mulighet til på egenhånd. Programmet treffer på bærekraftsmål om økono- misk vekst, og bærekraftsmål om innovasjon og in- frastruktur. I tillegg legges det opp til å bygge nettverk og samarbeid på tvers av bedriftene i tråd med bæ- rekraftsmål om samarbeid. Gjennomgående skal bærekraft være en integrert del av forretningsideen til bedriftene som er med i Næringsteft. Møteplasser Næringsrelaterte møteplasser, er viktig for å inspire- re til innovasjon, samarbeid og bærekraftig omstilling. Møteplasser blir svært relevante når de spisses inn mot enkeltbransjer. Sparebanken Møre har gjennom bidratt til blant annet Midsundkonferansen – Fis- keri, The Next Wave - Marine næringer, IDC - Industri- design konferanse, Byggebørsen - Eiendom, Bygg og Anlegg, Nordmørskonferansen, Damene Først, Kvin- ner Midt i og nettverket U. I har flere av disse hatt et spesielt fokus på hvordan bransjene påvirkes av bærekraft, og hvordan omstilling kan skje fremover. Til tross for flere gode møteplasser, har pandemien ført til lavere aktivitet på dette området i enn tidlige- re år. Det har i perioden vært vanskelig å samle mange mennesker til fysiske konferanser, og kompetansehe- vende program har blitt utsatt eller gjennomført digi- talt. Et av programmene som vi hadde ambisjoner om å starte opp i var investor/gründerprogrammet Angel Challenge, men dette ble ikke igangsatt som følge av pandemien og usikkerheten. Samarbeid I har vi samarbeidet med klyngeprogrammet NCE Blue Legasea om tre delprosjekter som bidrar til utviklingen av den marine/biomarine næringen, bære- kraftig utvikling, økt verdiskaping og næringsrelaterte møteplasser. Det ble gjennomført flere workshops i sammen med klyngen der tema var å utvikle en «verktøykasse for bærekraft» for den marine og biomarine industrien i Møre og Romsdal. Prosjektet Medvind er et samarbeid mellom Brisk Kompetansesenter, AaFK og banken. Prosjektet har som mål å få ungdom som trenger hjelp ut i arbeid. Ungdom som står utenfor får en arbeidsplass i AaFK, med faglig oppfølging gjennom Brisk Kompetanse- senter. I har ungdommer vært med i program- met. Av de har personer nå fått seg arbeid og har gått over i arbeidstreningstilbud. Å skaffe tilstrekkelig og riktig kompetanse innen de maritime næringene er en utfordring. I har ban- ken inngått et samarbeid med MAFOSS (Maritim Forening for Søre Sunnmøre). Hovedformålet med prosjektet er å sikre og utvikle viktig kompetanse innenfor de maritime næringene. Økt og utvidet samarbeid med næringsforeningene i fylket har også resultert i bransjerelaterte aktiviteter. Sparebanken Møre engasjerer seg også i foreningenes styrer. Innovasjon Norges Vekstgarantiordning Innovasjon Norge har siden testet vekstgaran- tiordningen i samarbeid med utvalgte banker. Spare- banken Møre ble tatt opp i programmet i , og fikk da en ramme på mill. kroner som var øremerket ka- pital til vekstbedrifter i tidlig fase på Nordvestlandet. Sparebanken Møre fikk i økt bevilgningen med mill. kroner for perioden -. bedrif- ter har fått innvilget lån i Sparebanken Møre gjennom vekstgarantiordningen siden . Planlagte tiltak Vi fortsetter med programmet Næringsteft, og femte runde avsluttes i mars . Da annonseres de tre fi- nalistene og vinneren av million kroner. Frem til da er gründerteam med på kompetansereisen. Ny runde av Næringsteft planlegges med oppstart høsten . Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar I vil banken lansere en bærekraftsportal for be- drifter på bankens nettside sbm.no. Dette er et prak- tisk verktøy hvor bedrifter kan arbeide med bærekraft. I portalen, som er inndelt i bransjer, vil bedriften få inn- sikt i mål bransjene har satt seg, nyttige tiltak, henvis- ninger til informasjon om sertifiseringer etc. Bedrifte- ne kan arbeide med bærekraft via en bærekraftsguide hvor de går gjennom stegene fra vesentlighetsanaly- se, visjon og mål, handlingsplaner og måling, rappor- tering og kommunikasjon. Vi vil også arbeide med å videreutvikle portalen og oppdatere den i tråd med endringer som skjer på området. I tråd med bærekraftsmål er bidrag til møteplasser og konferanser viktig for utviklingen av regionen, og for kompetansedeling og nettverksbygging både inn- ad og på tvers av bransjene. Støtte og samarbeid om disse konferansene er viktig og planlegges gjennom- ført i . Det planlegges flere ulike konferanser med fokus på bærekraft første halvår . Konferansene vil ar- rangeres i samarbeid med partnere innenfor energi, finans, akademia og kommuner og ta utgangspunkt i hvordan bedrifter kan arbeide med bærekraft i praksis. Samarbeidet med klyngeprogrammet NCE Blue Le- gasea videreføres i , et klyngeprogram som er tilrettelagt for å drive en bærekraftig utvikling av ma- rine produkter i Norge. Programmet jobber mot bære- kraftsmål , , , , og . Det sterke og gode samarbeidet med næringsforenin- gene videreføres og utvides til å inkludere flere felles aktiviteter. Blant annet gjennomføres det et felles ar- rangement i Oslo som et samarbeid mellom alle tre næringsforeningen for å synliggjøre næringslivet på Nordvestlandet og bidra til å rekruttere nye medar- beidere. Sparebanken Møre er hovedpartner for dette arrangementet. Vekstgarantiordningen viser seg å være et godt tilbud og treffer vekstbedriftene godt. Vi har ambisjoner om å videreføre denne ordningen i samarbeid med Inno- vasjon Norge for en ny periode. Måling og evaluering Vi opplever god interesse og deltagelse på arrange- mentene våre. I tillegg gjør vi alltid evalueringer og tar med oss de tilbakemeldinger vi får fra deltagere og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vårt mål med aktivitetene er at de skal bidra til næringsutvik- ling i regionen. Økt kunnskap om bærekraft, innova- sjon og omstillingsevne har derfor vært viktige ele- ment i dette arbeidet. Når det gelder Næringsteft spesielt, evalueres og jus- teres innholdet etter hver sesong gjennom spørreun- dersøkelser og workshoper med deltakere, mentorer og andre bidragsytere. En kartlegging av semifinalis- tene fra de tre første årene viser at av bedrifter fremdeles er i drift våren . Ansvarlig enhet Divisjon Næringslivsmarked og seksjon Kommunika- sjon og Konsernstøtte, avd. Kommunikasjon og Sam- funnsansvar. Styrende dokumenter • Møre (konsernstrategi) • Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte • Kredittrisikostrategi GRI indikatorer -, -, -, SBM-N, SBM-N Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Støttespiller for lokalsamfunnet Sparebanken Møre har engasjert seg sterkt i arbeidet med å bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn gjennom en årrekke. I tillegg til bankens sponsoravtaler med et hundretalls klubber i regionen, yter Sparebanken Møre støtte til små og store prosjekter i regionen gjennom tildeling av samfunnsutbytte. Det er bankens eierstruktur som gjør utdelingen av samfunnsutbytte mulig. Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsam- funnet, og bankens utbyttepolitikk legger til grunn at gruppene skal likebehandles. Ettersom lokalsamfun- nene i Møre og Romsdal eier ca. prosent av Spa- rebanken Møre, fases halvparten av bankens utdelte overskudd tilbake til regionen gjennom samfunnsut- bytte til allmennyttige formål. Som følge av dette er banken en betydelig bidragsyter til gode tiltak innen kultur, idrett, nærmiljø, infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling på Nordvestlandet. Banken har valgt å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene TEFT-mid- ler, TEFT-stipend og Næringsteft. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Gjennomførte tiltak i Sponsorområdet Sparebanken Møre er en stor sponsor på Nordvestlan- det, og vi har avtaler med rundt store og små sam- arbeidspartnere innen idrett og kultur i nedslagsfeltet vårt. Alle nye sponsoravtaler som er inngått har et eget avsnitt som omhandler bærekraft der vi vektlegger bærekraftig økonomistyring, tiltak for likestilling og mangfold og reduksjon av klima- og miljøutslipp i vår oppfølging. Vi opplever at det er forskjeller på kompe- tanse og engasjement knyttet til området, spesielt i en tid der flertallet har hatt utfordringer som følge av covid. TEFT-midler Lag og organisasjoner i Møre og Romsdal kan søke om TEFT-midler til allmennyttige formål. Banken mottar årlig rundt søknader om støtte til gode formål i vår region. Banken er gjennom dette en viktig støtte- spiller for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i tråd med bærekraftsmål . I tillegg omhandler man- ge av prosjektene tiltak relatert til god helse og livs- kvalitet, like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet og utenforskap. Søknadene favner bredt, og det søkes blant annet om støtte til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av turstier, bygging av gapahuker og andre trivselsska- pende tiltak knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene søker om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og utstyr, samt om støtte til gjennomføring av arrange- ment. Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte til gjennomføring av arrangement og til innkjøp av in- strument, kostymer og tilsvarende. Banken har tidlige- re støttet organisasjoner som driver med ulike former for hjelpearbeid innad i fylket, og banken har forma- lisert flere slike større samarbeid med mellom annet Kirkens Bymisjon, Røde Kors Hjelpekorps og Kirkens SOS. Dette gjorde vi for å hjelpe de som faller utenfor, samt støtte de som setter fokus på psykisk helse og utenforskap. I ble det inngått flere større bærekraftsprosjekt som vil pågå også fremover, og som derfor også nev- nes i rapporten for . Eksempler på bærekraftsprosjekter som Sparebanken Møre er involvert i: Prosjektstøtte til humanitære organisasjoner som jobber i regionen Frelsesarmeens Varmestue, Kirkens SOS, Landsfore- ningen for Pårørende innen Psykisk helse, Funksjons- hemmede Barns Familieforening, Ålesund Kommunes satsing på tilrettelagt e-sport, Suppebilen, Sykehus- klovnene, ulike hjelpegrupper, Lokallag av Røde Kors hjelpekorps og lignende organisasjoner. Reduksjon av svinn av gummigranulat fra kunstgressbaner I kom det nye regelverk for kunstgressbaner som skal forhindre at gummigranulat forsvinner fra kunst- gressbanene og havner i naturen. Sparebanken Møre støtter inntil prosent av kostnadene til gjennom- føring av nødvendige tiltak for kunstgressbaner eid av klubber som banken har samarbeidsavtale med. Dette prosjektet vil bli videreført i . Banken gir også støt- te til miljøvennlig sanering av gamle kunstgressbaner. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Sunnmøre Fotballkrets og Nordmøre og Romsdal Fotballkrets som står for kvalitetssikring og oppfølging av tiltakene. Bærekraftsmåling av kommuner med programmet USSC Gjennom ble alle kommuner i Møre og Roms- dal målt på en rekke bærekraftsindikatorer i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig regions- utvikling (United for Smart and Sustainable Cities - USSC). Dette er første fylket i Norge der alle kommu- nene får en slik kartlegging, som bidrar til et godt bilde av hvilke bærekraftsutfordringer- og muligheter som finnes i regionen. Den endelige rapporten for målingen av Møre og Romsdal fylke ble offentliggjort i mai . Med innsikt og kunnskap er det lettere å prioritere til- tak som er riktige for å ta tak i de utfordringene som ble avdekket. Sparebanken Møre støttet tiltaket øko- nomisk slik at alle kommuner kunne delta. Jakta på bærekraftsmetoden «Jakta på bærekraftsmetoden» er et prosjekt i for- lengelse av samarbeidet med FNs framtidslab og KPI- målingene av kommunene i Møre og Romsdal. Spare- banken Møre har bidratt både økonomisk og med faglige ressurser til dette pilotprosjektet som ble gjen- nomført i Møre og Romsdal. Målet var å øke samhand- lingen mellom det offentlige, akademia og næringsli- vet for å få fart på bærekraftig utvikling. Prosjektet har hatt spesielt fokus på sirkulær økonomi, utjevning av forskjeller og behandling av avfall, og flere av prosjek- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar tene er nå over i en ny fase for realisering. Metoden kan bli aktuell også for næringslivet i landet for øvrig, og gjøres tilgjengelig gjennom programmet til USSC. Sparebanken Møre er partner for FN Futurelab Ålesund Laben er etablert i Ålesund, og er den andre fram- tidslaben for utvikling av bærekraftige byer og lo- kalsamfunn i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig regionsutvikling (United for Smart and Sustainable Cities - USSC). Den første laben er eta- blert i Wien. FN Futurelab Ålesund har partnere fra en rekke ulike bransjer, og fra ulike deler av Norge. Målet er at laben skal fungere som et økosystem for grønn omstilling. Sparebanken Møre sitter i Framtidsrådet sammen med andre partnere, og har engasjert seg i flere prosjekter i samarbeid med andre partnere i laben. Et løft for kvinnefotballen i fylket Gjennom dialog og samarbeid med Sunnmøre Fotball- krets, Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, Molde FK og AaFK Fortuna, har Sparebanken Møre vært en viktig samtalepartner og premissgiver for kvinnefotballen i fylket. For perioden - bidrog vi med milli- oner kroner til denne satsingen, og det er gjennomført tiltak både i krets, breddeklubber og toppklubber. Til- taket skal bidra til å utligne forskjeller, og treffer blant annet på bærekraftsmål om likestilling og mål om mindre ulikhet. Samarbeid med akademia og forskning TEFT-lab TEFT-lab er et forskningssamarbeid med NTNU i Åle- sund, og et knutepunkt for forskning og utvikling innen tjenesteinnovasjon, entreprenørskap, finans og teknolo- gi. Her utforsker vi mulighetene det teknologiske skiftet byr på, og deltar aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknolo- gi. I TEFT-lab er det samlet PHD kandidater, hvorav næringstipendiat fra Sparebanken Møre. I tillegg er forskere ved NTNU knyttet til forskningsmiljøet i TEFT- lab. Sommeren gjennomførte vi summer internship i samarbeid med NTNU i Ålesund med fire ulike prosjek- ter, der et av prosjektene omhandlet å lage en bære- kraftsportal for bedrifter. Totalt var det studenter in- volvert i de ulike prosjektene. Støtte til forskningsprosjekter ved NTNU Sparebanken Møre har for perioden - støt- tet to forskningsprosjekter ved NTNU Ålesund relatert til klimaendringer i havet. Det første prosjektet benyt- ter «big data» og maskinlæring til å modellere plast i havet i Møre og Romsdal, mens det andre prosjektet, «Mikrofisk», har et tredelt mål. Forskning på miljøgifter og mikroplast i fisk er det ene, mens åpning av univer- sitetet mot barn og unge og formidling av kunnskap til disse gjennom aktiv deltagelse i et reelt forsknings- Næringsteft kick off i Molde høsten 2021 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar prosjekt er det andre. I tillegg skal man utforske hvilke rådata barn og unge kan samle for analyser av miljø- gifter og mikroplast i fisk. Undervisning i personlig økonomi og entreprenørskap Som hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenør- skap Møre og Romsdal bidrar vi til økt kompetanse innen personlig økonomi for elever både i grunnskolen og på videregående skole. Hvert skoleår får nærmere elever opplæring gjennom programmene Øko- nomi og Karrierevalg og Sjef i eget liv. Rundt auto- riserte finansielle rådgivere bidrar med undervisning i skolene. Som følge av covid- har det vært krevende å gjennomføre programmene gjennom , og flere gjennomføringer har blitt avlyst eller utsatt mens an- dre har blitt gjennomført digitalt. Sparebanken Møre er også med som veileder og jury knyttet til entrepre- nørskapsprogrammene til Ungt Entreprenørskap. Øke interessen for realfag Gjennom støtte til etablering av Newtonrom og flere skaper-verksteder, samt First Lego League - verdens største teknologiturnering for barn, ønsker vi også å bidra til læreglede og kompetanse knyttet til realfag. Vi er i tillegg jevnlig ute i skolene med foredrag om både samfunnsøkonomi og makroøkonomi. Næringsteft Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse for gründere, med mål om å bidra til et større mangfold av gründere og vekstbedrifter i regionen. I er gründerteam med. Se ellers utdypende informasjon om Næringsteft i temaavsnittet «Bidrag til næringsut- vikling». TEFT-stipend Unge talenter er gode forbilder, og gjennom TEFT-sti- pendet gir vi ungdommer muligheten til å satse videre på sitt talent innen kategoriene idrett, kultur og åpen klasse. Stipendene var i på kroner, og ungdommer fikk tildelt totalt . kroner. Vi opp- lever at stipendet har stor betydning for mottakernes utvikling, og vi har tett dialog med blant annet fotball-, friidretts- og skikretsene i fylket i juryarbeidet. Mot- takerne selv uttrykker stor glede av å bli sett, og for- midler at dette gir motivasjon til videre arbeid utover stipendet. Siden starten i har mer enn lokale talenter mottatt TEFT-stipend. Eksempler på tidligere mottakere er Sigrid Raabe, Karsten Warholm og Se- bastian Foss Solevåg for å nevne noen. Planlagte tiltak Sparebanken Møre planlegger å videreføre en rekke av tiltakene som er nevnt over, og vurderer også fortlø- pende nye tiltak som er direkte relatert til prioriterte bærekraftsmål. Vi vektlegger også prosjekter der flere aktører jobber sammen for å nå målene. Et konkret prosjekt for er å bidra til å øke kompe- tansen på bærekraftsområdet for lag/organisasjoner. Dette vil gjøres i samarbeid med krets og forbund. Vi vil også se nærmere på prosjekter og tiltak knyttet til sosiale forhold i vår region, og samarbeide med pro- fesjonelle aktører for langsiktige og varige resultater. Ansvarlig enhet Seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte ved avde- ling Kommunikasjon og Samfunnsansvar har ansvar for strategi, oppfølging og rapportering. Måling og evaluering Bærekraft er tema i møter med bankens sponsorater, og det gjennomføres minst ett møte årlig. For samfunnsutbytte gjennomføres det halvårlig rap- portering til konsernledelse og styret. For samfunns- utbytte har vi fordelt alle tildelinger i tråd med nye ka- tegorier fra Sparebankforeningen. Alle prosjekter som tildeles midler er gjenstand for evaluering både underveis og i forkant av evt. forlen- gelse av støtte. For de større prosjektene er det tett dialog, og Sparebanken Møre er også selv delaktig i flere av prosjektene. Viktigste styrende dokumenter • Møre (konsernstrategi) • Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Rutiner for sponsorarbeid GRI indikator -,-,-,-, SBM-L Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Åpen og etisk forretningsførsel Sparebanken Møres virksomhet er avhengig av tillit fra både kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Banken jobber derfor systematisk og målrettet for å sikre dette gjennom høy etisk standard, og åpenhet rundt intensjoner, standpunkt, aktiviteter og fremtidsutsikter. Sparebanken Møre skal utvise profesjonalitet og dyk- tighet i alle ledd. Det gjelder både for konsernets for- retningsdrift og for handlemåten til hver enkelt. Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal opptre med aktsom- het, redelighet og saklighet, og avstå fra handlinger som kan svekke tilliten til konsernet. Ledere og tillits- valgte har et særlig ansvar og skal fremstå som gode eksempler for andre. Gjennomførte tiltak i Sparebanken Møre har forpliktet seg til å følge «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling», en bransjenorm forvaltet av FinAut. Alle ansatte i kunde- posisjon har gjennomgått dette og det er et obligato- risk kurs for nyansatte, og brukes også i opplærings- og kontrolløyemed. Bankens Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar gir føringer for hvordan bankens medarbeidere skal opptre og håndtere forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeids- takerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene ble oppdatert i første kvartal , og er gjennomgått for alle ansatte gjennom egne obliga- toriske e-læringskurs. Retningslinjer for identifisering og håndtering av in- teressekonflikter har som formål å beskrive de orga- nisatoriske og administrative prosedyrene for å iden- tifisere, forhindre og håndtere interessekonflikter når finansielle tjenester tilbys eller andre aktiviteter ut- føres i Sparebanken Møre. Retningslinjene har vært gjennomgått av alle ansatte gjennom egne obligato- riske e-læringskurs. Som børsnotert konsern, er det viktig for Sparebanken Møre å sikre at markedsaktører får korrekt, tydelig, re- levant og samtidig informasjon. I er bærekrafts- biblioteket på bankens nettside sbm.no utvidet og oppdatert, på både norsk og engelsk. I mai fikk ban- ken en ESG-rating . fra analyseselskapet Sustai- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar nalytics. Dette er i nedre del av kategorien «Medium Risk». Ratingen gir bankens fremmedkapitalinvestorer et bedre informasjonsgrunnlag for sine investerings- beslutninger. Sparebanken Møre er også vurdert av The Governance Group i deres analyse av bærekraftsrapporteringen til de største selskapene på Oslo Børs. Sparebanken Møre fikk karakteren B for sin rapport i , et bety- delig løft fra karakteren D i . Sparebanken Møre er videre tilsluttet UNEP FI Prin- ciples for Responsible Banking (PRB), som bidrar til åpenhet gjennom jevnlig rapportering av status innen forhold knyttet til ESG. Banken publiserte sin første PRB selvevaluering i april . Det ble på høsten gjennomført et møte med representant for UNEP FI der banken fikk god tilbakemelding og nyttige innspill til det videre arbeidet. Planlagte tiltak I skal banken jobbe med videreutvikling av ban- kens rapportering av bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom dialog med parter som Sustainalytics, UNEP FI, the Governance Group, Energiråd, BDO og KPMG har vi fått gode innspill på vårt arbeid som danner grunnlag for hvordan banken kan forbedre sin rappor- tering ytterligere. En ytterligere oppdatering av bærekraft og ESG-for- hold i relevante arbeidsdokumenter, retningslinjer og policydokumenter vil fortsette utover som ledd i dette arbeidet. Det jobbes med å ferdigstille vår første påvirknings- analyse og dette arbeidet vil ferdigstilt innen utgan- gen av mars . Banken vil i første halvdel av gjennomføre en ny vesentlighetsanalyse og starte ar- beidet med å tilpasse seg rapportering til ny GRI-stan- dard. Banken vil også rapportere i henhold til kravene i Miljøfyrtårn ved neste årsrapport. Måling og evaluering Det gjennomføres jevnlig kompetanseoppdateringer innen bankens ulike retningslinjer for alle ansatte i Sparebanken Møre. For alle finansielle rådgivere innen personmarked, næ- ringsliv og kundeservice som skal gjennom autorisa- sjonsordningen, er etikk også en del av den årlige og obligatoriske oppdateringen. Ansvarlig enhet Kravet om åpen og etisk forretningsførsel gjelder for alle ansatte i Sparebanken Møre. Seksjon Organisa- sjonsutvikling har ansvar for dokumentet «Retnings- linjer for etikk og samfunnsansvar i Sparebanken Møre». Viktigste styrende dokumenter • Konsernstrategi Møre • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Retningslinjer for identifisering og håndtering av interessekonflikter • Retningslinjer for rapportering av finansiell og annen investorinformasjon • Rutine for intern varsling • Overordnet bærekraftsstrategi GRI indikatorer -, -, -, -, -, - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Ansvarlig utlånspraksis Å gi lån til personkunder og næringslivskunder er bankens kjernevirksomhet. Vår langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder tar ansvarlige valg. Som långiver har vi påvirkningskraft til å bidra til bærekraftige initiativer og løsninger. ESG-vurderinger i dette arbeidet vil også være viktig fra et risikostyringsperspektiv. Bankens kredittrisikostrategi vektlegger at kundens kredittverdighet skal sees i et langsiktig perspektiv. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan- dard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har et tvilsomt renommé. Spareban- ken Møre er åpen for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og vil ikke diskriminere kunder basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksom- het som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kreditt- givningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet. I henhold til bankens kredittpolicy skal det ikke ytes finansiering til kunder: • med virksomhet innen tobakk, pornografi og kontroversielle våpen • med vesentlig virksomhet rettet mot utvinning av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand • med vesentlig del av virksomheten og inntekten knyttet til kryptovaluta • vi har grunn til å tro ikke følger bankens retningslinjer for etikk og samfunnsansvar eller som på andre måter driver virksomhet som strider med allmennhetens oppfatning av god etisk atferd • har opptrådt uredelig overfor banken eller det er kjent at har opptrådt uredelig overfor andre aktører eller hvor det er kjent at selskapet eller eiere har vært involvert i kriminell virksomhet • som driver i strid med offentlige lover, forskrifter og pålagte miljøkrav Gjennomførte tiltak i 2021 Næringsliv Sparebanken Møre har en utlånsportefølje som forde- les ca. prosent til personkunder og prosent til næringslivsmarkedet. Næringslivsporteføljen er bredt differensiert innenfor næringene handel/tjenestey- tende, industri, marin, eiendom og offshore/supply. Selv om næringslivsporteføljen kun utgjør prosent av bankens totale utlånsportefølje, er det mot næ- ringslivskundene banken vil ha størst påvirkningskraft mht. bærekraft/ESG. Det er utarbeidet retningslinjer og krav til ESG-vurde- ringer i forbindelse med kredittgivning på nærings- liv. Følgende konkrete tiltak er gjennomført i kreditt- prosessen: • Det er utviklet et eget analyseverktøy som skal bidra til å kartlegge bankens kunder mht. ESG. Analyseverktøyet består av en rekke spørsmål innenfor de tre ESG-dimensjonene hvor kundene basert på analysen scores som lav, moderat eller høy risiko mht. ESG. Vurderingen skal gjennomføres i tett dialog med kundene. Selv om alle dimensjonene er inkludert, er likevel hovedvekten av vurderingene rettet mot klima- og miljø. Analyser og vurderinger skal dokumenteres og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse eller årlige engasjementsgjennomganger av kredittengasjement. Det betyr at kundene scores minimum årlig. Scoringene følges opp og rapporteres på porteføljenivå i bankens porteføljestyringssystem. På kunder med høy ESG-risiko skal det etableres handlingsplan med konkrete tiltak mot kunden slik at risikoen reduseres på sikt. • I tillegg til ovennevnte skal det i tilknytning til kredittsak gjennomføres en skriftlig analyse mht. klimarisiko (herunder fysisk og overgangsrisiko). Her skal det drøftes hvordan kunden/bransjen påvirkes av fysisk- og overgangsrisiko og hvordan dette igjen påvirker bankens kredittrisiko. Videre skal det drøftes hvordan kunden påvirker miljøet, sett opp mot kundens drift og forretningsmodell. For eksempel forurensing av grunn, vann, luft samt bruk av ikke nedbrytbare materialer/emballasjer. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Vurdering av eiere/styret skal også vurderes ut ifra et bærekraftperspektiv, eksempelvis AHV, compliance, transparens, likestilling, mangfold, sirkulær økonomi, og etisk policy. I forbindelse med nye retningslinjer og ESG-vurderin- ger i kredittprosessen er det gjennomført omfattende opplæringstiltak for næringslivsmiljøet i banken. Det er også gjennomført TCFD-klimarisikorapporte- ring. Det vises til egen rapportering på dette. Videre er bankens bransjestrategier ytterligere spisset mht. bærekraft og da spesielt klimarisiko. Personmarked I har banken lansert grønne boliglån, grønne billån samt grønne fond. Videre er det gjennomført et betydelig kompetanseløft internt i innenfor bæ- rekraftsområdet. Blant annet er bærekraftig finans et eget emne i autorisasjonsordningen. Alle rådgivere på personmarked er autoriserte eller i et autoriserings- løp. Alle må dermed gjennomføre en bærekraftmodul i sine kunnskapsprøver og i kunnskapsoppdateringene videre. Det er også gitt flere opplæringsmoduler i bæ- rekraftrelaterte emner for alle ansatte. Flere av disse har vært obligatoriske moduler. Grønne lån kan innvilges til følgende formål • Boliger med energiklasse A og B • Kjøp av null-utslippsbiler (ikke hybrid) Samlet volum for denne porteføljen var ved utgangen av ca millioner kroner, som utgjør , pro- sent av personmarkedsporteføljen. Dette anser vi na- turlig siden tilbudet er nytt. Vi forventer en økt andel grønne lån de neste årene. Personmarked har som fokus at bærekraftkompetan- sen skal komme kundene, samfunnet og banken til gode ved å utøve god kunderådgivning og bærekraf- tig engasjement. Banken jobber for at bærekraft skal være en naturlig del av kundesamtalen. Vi skal gi kun- dene gode råd som bidrar til at de kan ta gode og bæ- rekraftige valg, om det gjelder oppgradering av bolig eller plassering av midler. Personmarked skal oppfordre til lokal handel, benyt- te samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig måte, samt drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har god oversikt og kontroll med eget for- bruk er også en viktig oppgave for banken. Banken tilbyr også flere produkter og tjenester med sosial profil for kundene. • Studentlån (forbrukslån til studieformål med lavere pris) • Førstehjemslån • Møre Ung boliglån (rimeligere boliglån for kunder mellom - år) Samlet tall for denne porteføljen var ved utgangen av tett under milliarder kroner, ca. prosent av totalt utlån for personmarked. I tillegg har kundene på personmarked egen personlig rådgiver som årlig følger opp kunden med totalrådgiv- ning. Våre rådgivere på personmarked er autorisert i hele bredden, dvs. innenfor investering og sparing, skadeforsikring, personforsikring og kreditt. For kun- den betyr dette at en rådgiver kan bistå med et hel- hetsperspektiv. I har vi utstedt vår første obligasjon på EUR millioner grønt Covered Bond i tråd med det grønne obligasjonsrammeverket. Det grønne rammeverket innbefatter både Sparebanken Møre og det heleide datterselskapet Møre Boligkreditt AS. Midler under det grønne rammeverket anvendes til å finansiere og/ eller refinansiere lån knyttet til energieffektive boliger og næringsbygg, fornybar energi, samt lån til miljøef- fektive og sirkulær økonomisk tilpassede produkter og tjenester og prosesser innenfor havbruksnærin- gen. Swedbank har bidratt i utarbeidelsen av ramme- verket, Multiconsult har levert sin tekniske rapport og rammeverket har en uavhengig vurdering av Sustai- nalytics. Situasjonen med covid- og nedstengingen av Norge i mars førte til at mange bedrifter og personmar- kedskunder sto i en usikker situasjon. Deler av har også vært utfordrende for enkelte bransjer, mens andre bransjer har klart seg godt gjennom pandemien. I har det ikke vært behov for strakstiltak tilsva- rende som i , men vi har bistått enkelt kunder ved behov. Bankens bærekraftkomite har fortsatt sitt målrettede arbeid i . Kredittmiljøet er representert ved kre- dittsjef, leder for næringsliv stab og personmarked stab. Planlagte tiltak Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og kompetanse- heving for alle ansatte som jobber med kreditt i ban- ken. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Næringsliv • Resultat fra ESG-score skal analyseres ytterligere og flere og mer konkrete tiltak mot kundene skal etableres (verktøykasse). • Det skal også settes mer konkrete rammer og mål for ESG-risiko i bankens kredittrisiko basert på bl.a. ESG-score. • Bankens næringslivsportefølje skal ytterligere kartlegges mht. klimarisiko. Vi skal forstå mer og helst kvantifisere den klimarisikoen som ligger i porteføljen. Det jobbes med ulike tiltak for å forsøke å kvantifisere denne risikoen. • Utvikle bærekraftsansvarlige innenfor de ulike bransjegruppene. • Vi skal delta i prosjekt/brukergruppe ledet av Finans Norge som skal utarbeide en anbefaling for beregning av klimagassutslipp i utlåns- og investeringsporteføljer. • Det skal etableres grønne næringslivsprodukt og tjenester. Personmarked • Vi skal videreutvikle rådgivernes kompetanse slik at de kan gi god kunderådgivning og bærekraftig engasjement. Bærekraft som en naturlig del av kundesamtalen skal videreføres og forsterkes. • Utvikle retningslinjer for bærekraft i kredittprosessen (kvalitativ vurdering) • Sette konkrete målsettinger for utvikling av produkt-porteføljen • Personmarked skal fortsatt oppfordre til lokal handel, benytte samfunnsutbytte samt drive på en smart og bærekraftig måte, drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har god oversikt og en viktig kontroll med eget forbruk vil også fortsatt være viktig oppgave for banken. Måling og evaluering I Sparebanken Møre er det fordelt kundeansvarlige på prosent av både person og næringslivskunder, og disse skal følges opp av kundeansvarlig med samtale minst en gang årlig. Øvrige kunder får hjelp og rådgiv- ning ved behov gjennom bankens kontornett og kun- deservice. I tillegg er det ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte engasjementer. Vi har i også hatt tett oppfølging som følge av covid-, for å bistå i den uavklarte situasjonen som har vært. Dette har gitt oss god kunnskap om situasjo- nen for både personmarked- og næringslivskundene våre. Oppfølging vil fortsette utover . Basert på ESG-score og det arbeidet som er gjort i forbindelse med kredittprosessen på næringsliv, vil vi i gå mer i dybden på resultatene og se ytterlige- re på hvilke tiltak som bør iverksettes på både kort og lang sikt. De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut- lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo- ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt- håndboken oppdateres/revideres løpende. Ansvarlig enhet Seksjon Risikostyring og Compliance ved avdeling kreditt Viktigste styrende dokumenter • Strategidokumentet Møre • Kredittrisikostrategi • Kreditthåndboken • Risikorapporter GRI indikator -, -, -, FS, FS Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Likestilling og mangfold Dette avsnittet om likestilling og mangfold og påfølgende avsnitt om kompetanse og omstilling utgjør i fellesskap bankens rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Mangfold på arbeidsplassen innebærer at vi gjenspeiler samfunnet vi er en del av. Sparebanken Møre skal fremme likestilling og mang- fold. I et internt perspektiv skal likestilling og mang- fold være en integrert og naturlig del av vår personal- politikk. Alle skal ha like muligheter og rettigheter, og dette skal gjenspeiles i våre rutiner for arbeidsmiljø, rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, tilrettelegging, utvikling og forfremmelser. Et diversifisert arbeidsmi- ljø bidrar til bedre beslutningsprosesser, økt innova- sjon og bedre kundeopplevelser. I et eksternt perspek- tiv skal vi påvirke gjennom å stille krav til leverandører, kunder og samarbeidspartnere, i tråd med etablerte retningslinjer på området. Banken har nulltoleranse for alle former for diskrimi- nering, inkludert verbal, fysisk og seksuell trakasse- ring, diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, foreldrepermisjon eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, alder, språk, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller fysisk funk- sjonsevne. Vi arbeider for å redusere forskjellene i andelen kvin- nelige og mannlige ledere, og for å tette lønnsgapet mellom kjønn i tråd med bærekraftsmål knyttet til li- kestilling mellom kjønnene. Gjennom en rekke tiltak og goder arbeider vi for å fremme fysisk og psykisk helse blant ansatte, i tråd med bærekraftsmål om god hel- se og livskvalitet. Videre forsøker vi å inkludere flere grupper og hindre utenforskap via økt mangfoldsre- kruttering, og tar et aktivt standpunkt for å bekjempe rasisme basert på kjønn, alder, funksjonsevne, seksu- ell identitet, religion og/eller etnisitet som treffer på bærekraftsmål om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål mindre ulikhet. Av totalt medarbeidere i banken ved utgangen av var det kvinner (, prosent) og menn (, prosent). De påfølgende tabellene viser nøkkel- informasjon for ansatte i Sparebanken Møre (ekskl. Møremegling). Tabellen under viser kjønnsfordeling per stillingsnivå, oppgitt i prosent (GRI -): Andel kjønn fordelt på stillingsnivå Kvinner Menn Nivå 1 0,0 % 100,0 % Nivå 2 33,3 % 66,7 % Nivå 3 44,8 % 55,2 % Nivå 4 48,9 % 51,1 % Nivå 5 70,0 % 30,0 % Nivå 6 50,0 % 50,0 % Totalt 57,6 % 42,4 % Andel i bankens styre 50,0 % 50,0 % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar I er dette alderssammensetning fordelt på stillingsnivå, oppgitt i % (GRI -). Under - og over Nivå 1 0,0 % 0,0 % 0,3 % Nivå 2 0,0 % 0,8 % 1,7 % Nivå 3 0,0 % 4,5 % 11,5 % Nivå 4 0,3 % 11,5 % 14,5 % Nivå 5 2,5 % 21,3 % 20,7 % Nivå 6 3,1 % 5,6 % 1,7 % Totalt 5,9 % 43,7 % 50,4 % Tabellen under viser kvinners lønn i prosent av menns ved prosent stilling fordelt på stillingsnivå (GRI – ). For deltidsansatte er lønn estimert opp til fulltidsekvivalent. Andel kvinner Kvinners lønn i % av menns (snitt ved % stilling) Nivå 1 AD 0,0 % NA Nivå 2 ADLG 33,3 % 89,2% Nivå 3 44,8 % 97,5% Nivå 4 48,9 % 91,2% Nivå 5 70,0 % 91,8% Nivå 6 50,0 % 88,4% Totalt 57,6 % 84,3% Kvinners lønn i prosent av menns (snitt ved 100% stilling) var til sammenligning 82,4 prosent i 2020. Gjennomsnittslønn Andel kjønn NOK i snitt ved % stilling Menn 42,1% 707.082 Kvinner 57,9% 596.816 Totalt 100,00 % 644.266 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre skal legge til rette for uttak av lovfestede permisjoner og ønsker å fremme en jevnere forde- ling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Tabellen under viser uttak av foreldrepermisjon i samlet antall dagsverk og i prosent av eget kjønn (GRI -). Uttak av foreldrepermisjon Samlet antall dagsverk I % av eget kjønn Menn 450 1,07 % Kvinner 3333 6,05 % Totalt 3783 3,89 % Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobb- relatert sykefravær. Vi har over tid hatt lavt legemeldt sykefravær som i var på , prosent. Tabellen under viser legemeldt sykefravær i samlet antall dagsverk og i prosent av eget kjønn. Sykefravær Samlet antall dagsverk I % av eget kjønn Menn 726 1,72 % Kvinner 1824 3,31 % Totalt 2550 2,62 % Det ble rekruttert nye medarbeidere til banken i (GRI - a). Nyansatte Under - og over PM 2 13 1 NL 0 1 1 Seksjon 4 9 1 Totalt 6 23 3 Det var medarbeidere som sluttet i banken i (GRI - b). Sluttet Under - og over PM 2 5 5 NL 0 2 0 Seksjon 2 4 8 Totalt 4 11 13 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Møre skal legge til rette for muligheten for redusert arbeidstid ved helsemessige, sosiale eller velferdsmessige årsaker. I hadde vi av totalt medarbeidere med redusert stilling. Det var også midlertidig ansatte i banken. Tabellen under viser ansettelser fordelt på kontraktstype for banken og for Møre- megling (GRI -). Ansettelseskontrakt/ ansettelsestype Morbank Møremegling Fast heltidsansatte 343 16 Fast deltidsansatte 30 1 Totalt fast ansatte (inkl. permisjoner og sykmeldte) 373 17 Midlertidig ansatte 8 2 Gjennomførte tiltak i 2021 I ble det vedtatt egne «Retningslinjer for like- stilling, mangfold og ikke-diskriminering». Retnings- linjene har som formål å sikre at Sparebanken Møre opererer i samsvar med de til enhver tid gjeldende re- gel- og lovverk som omhandler likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. De skal også gi føringer for hvordan banken skal være en pådriver for likestilling, mangfold og ikke-dis- kriminering overfor kunder, leverandører og sam- arbeidspartnere. Eksempelvis er det et krav at våre kunder, leverandører og partnere følger aktuelle lov- verk og avtaler. Dette inkluderer anerkjente normer for samfunnsansvar og forpliktende nasjonale og in- ternasjonale avtaler og konvensjoner, herunder FNs menneskerettigheter, ILO-konvensjoner og FNs bære- kraftsmål. I forbindelse med strengere krav knyttet til aktivitets- og redegjørelsesplikten ble det i siste kvartal i foretatt en gjennomgang av personalpolitiske doku- menter og prosedyrer for å avdekke risiko for trakasse- ring og diskriminering. Risikokartleggingen resulterte i en tiltaksplan gjennomgått med tillitsvalgte. Nedenfor vises en oversikt over våre generelle personalpolitiske prosedyrer og noen av de viktigste tiltakene som ble gjennomført i . Arbeidsmiljø Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for arbeids- plasser skapt av interesserte og engasjerte medar- beidere. Vi er opptatt av et godt arbeidsmiljø gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger. Gode tilbakemeldinger på dette og høy medarbeidertilfreds- het vil i neste omgang gjenspeiles i en oppfatning av oss som en attraktiv arbeidsgiver. Årlig måler vi medarbeidernes tilfredshet og kartleg- ger både arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kom- munikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre. Resultatene gir oss en forståelse av hva vi som orga- nisasjon er gode på og hvor vi kan bli bedre. For fikk vi en AMU-score på , på en skala fra -, noe som vi mener gjenspeiler et meget godt arbeidsmiljø. Det er likevel en svak nedgang fra resultatet i på ,, noe som til dels kan tilskrives covid- situa- sjonen med mange på hjemmekontor, mindre fysiske treffpunkt og utfordringer med å bygge kultur. Likevel er undersøkelsen, inkludert alle ansattes kommenta- rer, nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en handlingsplan som er forankret i konsernledelsen og styret. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser som tidli- gere at bankens ansatte i meget stor grad vil anbefale Sparebanken Møre som arbeidsplass. Sparebanken Møre har tradisjon for å involvere an- satte i implementering av bankens strategi gjennom utarbeidelse av egne avdelingsplaner med tilhørende medarbeider- eller lederavtaler. I ble alle ansatte i tillegg involvert i selve utformingen av bankens stra- tegi. Rekruttering Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en re- krutteringsprosess basert på DNV-sertifisert modell. Prosessen skal sørge for en rettferdig og objektiv vur- dering av kandidater, og hensynta arbeidsmiljølovens og diskrimineringslovens krav. Det er etablert et mål om minst prosent av hvert kjønn på alle nivå i or- ganisasjonen. Personalavdelingen er i førersetet i alle rekrutteringsprosesser, men i har standardinfor- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar masjon om rekrutteringsprosessen blitt forbedret for å sikre at alle ansatte involvert i rekruttering er orien- tert om tema som spørreforbud og bankens rekrutte- ringsstrategi. I stillingsannonser har det vært en prioritering å få frem at banken ønsker å være en mangfoldig virksom- het, blant annet ved å bruke en inviterende og inklu- derende tone. Det er fremhevet at vi ser etter medar- beidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper og perspektiv, og at dette er noe vi mener gir bedre løsninger for våre kunder. I har det vært rekord i antall rekrutteringsprosesser og nyansattes bakgrunn oppleves som mer variert enn tidligere. På bankens karrieresider er det som standard blitt oppført en kvinnelig og mannlig kontaktperson, og det har gjennom bevisst bruk av medier vært et formål å forsøke å nå ut til flere søkergrupper. Banken har vært representert på ulike karrieredager, herunder for stu- dieretninger med engelsk som undervisningsspråk. Lønns- og arbeidsvilkår Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til kon- sernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekon- flikter. Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fast- satt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariff- avtaler) eller ved administrativ beslutning. Spareban- ken Møre har etablert hovedprinsipper for konsernets belønningsstrategi. Disse ordningene kan inngå i Sparebanken Møres godtgjørelser (GRI -): • Fast lønn • Variabel engangsgodtgjørelse basert på leveranser og prestasjoner • Bonus • Pensjonsordning • Personalforsikringer, inkl. helseforsikring • Funksjonærlån • Felles goder Det har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjevning av større lønnsforskjeller i lønnsoppgjør, og disse midlene ble doblet fra til . Det ble i også vedtatt forbedret lånestruktur og rentebe- tingelser på funksjonærlån for bankens ansatte. Forfremmelse og utviklingsmuligheter Sparebanken Møre skal legge til rette for karriereut- vikling både mot ledelse- og fagorientering og skal ha fokus på begge karriereveier. Det foretas årlig gjen- nomgang av stedfortredere og mulige etterfølgere av ledende ansatte i bankens godtgjørelsesutvalg. Det arbeides etter et prinsipp om minst prosent av hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere for ledende ansatte. Det gjennomføres minimum fire oppfølgingssamta- ler årlig, hvorav den ene er en medarbeidersamtale. Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at prosent av de spurte gjennomførte medarbeidersamtaler i løpet av (GRI – ). I informasjon til ansatte i forbin- delse med oppfølgingssamtaler er det fremhevet at forhold som familieplanlegging, sykefravær, varsel om trakassering, etnisitet, religion, livssyn og politisk ståsted ikke skal kunne føre til forskjellsbehandling ved forfremmelser eller utviklingsmuligheter. Det ble i etablert en karriereportal der det er mu- lig å melde inn karriereønsker konfidensielt til perso- nalavdelingen. Formålet er at alle ansatte skal gis like muligheter for karriereutvikling, og at karriereplaner og utvikling av talenter skal følges opp mer systema- tisk og enhetlig i konsernet. Tilrettelegging og balanse arbeidsliv og familie Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderen- de arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Banken jobber med helseforebyggende tiltak og stimulerer til fysisk aktivitet blant annet gjen- nom et aktivt bedriftsidrettslag og støtte til egen tre- ning. Det skal legges til rette for tilpasning av arbeids- plass og arbeidsinnhold når helse eller andre årsaker tilsier det. Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god be- driftshelsetjeneste. Årlig rapporterer leverandør av bedriftshelsetjenester eventuelle forbedringsområder med hensyn til arbeidssituasjon/ergonomi på organi- sasjonsnivå. Som et supplement til bedriftshelsetje- nesten har Sparebanken Møre også inngått avtale om psykologbistand med ekstern aktør. Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god balan- se mellom arbeidsliv og familie. Vi har fleksitidsord- ning og praktiserer det vi omtaler som «fleksibilitet begge veier». Totalt sett skal Sparebanken Møre i be- grenset grad basere virksomheten på overtidsarbeid. Vi har gode sosiale ordninger som bedriftsidrettslag, gode personalforsikringer og firmahytter/leiligheter som ansatte med familie kan benytte seg av. Det ble i utarbeidet en rutine for bruk av hjem- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar mekontor. Rutinen har som formål å sørge for økt flek- sibilitet i arbeidshverdagen, samtidig som den ivaretar sikker og effektiv drift av banken. Varsling Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for ar- beidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomhe- ten skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig at ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik avdekkes og følges opp så tidlig som mulig. Spareban- ken Møre har fokus på at ansatte skal føle seg trygg på at det å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen. Sparebanken Møre har gode varslingsrutiner som skal legge til rette for en trygg og forsvarlig varsling. An- satte har en lovfestet rett etter arbeidsmiljøloven til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og i enkelte tilfeller har ansatte også en lovfestet plikt til å varsle, herunder ved mistanke om mobbing, trakasse- ring eller diskriminering. Varslingsrutinene er gjort til- gjengelig for alle ansatte via intranett. Alle ansatte får også jevnlig opplæring i våre varslingsrutiner via e-læ- ringskurs. Det ble ikke mottatt varsler eller rapportert om tilfeller av diskriminering i (GRI -). Planlagte tiltak Gjennomgangen av personalpolitiske dokumenter og prosedyrer gjennom - ga et totalinntrykk av at Sparebanken Møre har gode retningslinjer, prinsip- per og standarder som ivaretar hensynet til mangfold, likestilling og ikke-diskriminering. Arbeidet skal likevel være kontinuerlig, og vi kommer til å fortsette videre i , med et spesielt fokus på utjevning av lønn og kjønnsbalanse per organisasjonsnivå, og tiltak for å øke mangfoldet via rekruttering. Det planlegges i blant annet en gjennom- gang av Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering for å sørge for at de oppfyller krav i endringer i regnskapsloven § -b. I tillegg gjøres det en gjennomgang av Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering, Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og ESG leverandørerklæ- ring for å sørge for at de oppfyller kravene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) og Lov om offentliggjøring av bære- kraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Nedenfor vises en oversikt over noen av de planlagte interne tiltakene for . Arbeidsmiljø Vi skal ta godt vare på det sterke kollegiale fellesska- pet vårt, og for økes målsettingen for medarbei- derstilfredsheten fra , til ,. Vi skal legge til rette for at hver enkelt medarbeider blir involvert, respek- tert og får mulighet til å påvirke, og vil også i in- volvere alle ansatte i bankens strategiarbeid. Rekruttering I planlegges en proaktiv strategi for mang- folds-rekruttering. Vi skal sikre at bedriften når ut til et bredt spekter av kandidater, og at bredden i våre fag- og spesialiststillinger er godt kjent i vårt nedslagsfelt. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Det planlegges økt deltakelse på relevante arenaer og arrangement, og vi skal være aktive i sosiale medier og dele både jobbmuligheter og historier som under- bygger det gode og inkluderende arbeidsmiljøet. Det vurderes gjennomføring av bevissthetstrening blant ledere og nøkkelpersonell om potensialet i økt mang- fold. Ved bruk av eksterne rekrutteringstjenester skal bankens rekrutteringsstrategi være godt kjent. Prin- sippet om minst prosent av hvert kjønn på hvert nivå videreføres. Lønns- og arbeidsvilkår I tillegg til å belønne gode prestasjoner vil det også i være økt fokus på utjevning av lønnsforskjeller. Det vurderes overgang til trinnløst lønnssystem som gir mulighet for en mer fleksibel fordeling av lønns- massen ved lønnsoppgjør. Forfremmelse og utviklingsmuligheter For er det satt et mål om at alle ansatte skal være kjent med ulike karriereveier i konsernet, og alle har sin egen plan for kompetanseutvikling der både in- terne og eksterne tiltak kan inngå. Karriereveier i kon- sernet skal visualiseres og kommuniseres, og det skal tilrettelegges for at alle har en plan for egen kompe- tanseutvikling basert på egen rolle og eventuelle kar- riereønsker. Prinsippet om minst prosent av hvert kjønn i lister for stedfortredere og etterfølgere av le- dende ansatte videreføres. Tilrettelegging og balanse arbeidsliv og familie Rutine for hjemmekontor skal evalueres i . Det skal sendes en spørreundersøkelse til alle ansatte som gjør det mulig å fange opp eventuelle behov for endringer og tilpasninger. Ufrivillig deltid Iht. aktivitets- og redegjørelsesplikten skal kartleg- ging av ufrivillig deltid gjennomføres hvert . år. Det ble gjennomført en kartlegging av ufrivillig deltid i , og det skal derfor gjennomføres en ny kartleg- ging i løpet av . Måling og evaluering Kjønnsfordeling og lønnsforhold per stillingsnivå, ut- tak av foreldrepermisjon, sykefravær, antall deltids- og midlertidig ansatte, antall varsler og resultat av ar- beidsmiljøundersøkelsen følges opp årlig. Utjevning av kjønnsfordeling per nivå er en viktig strategisk målsetning for banken, og det vil derfor være et ekstra fokus på dette ved årlig evaluering av tiltak. Det arbei- des jevnlig med varslingsrutiner for å sikre at de er til- gjengelig og fungerer etter hensikten. Ansvarlig enhet Tiltak for likestilling og mangfold initieres og følges opp av Personalavdelingen, som er del av Seksjon Organisasjonsutvikling. Større endringer i rettighe- ter som berører bankens ansatte skal godkjennes av ledelsen og tillitsvalgte, og eventuelt behandles av godtgjørelsesutvalget og besluttes av styret i banken. Godtgjørelsesutvalget er valgt av og blant styrets medlemmer og skal bidra til grundig og uavhengig be- handling av saker som gjelder godtgjørelser til leden- de ansatte mv. i banken. Det er også etablert anset- telsesutvalg i henhold til hovedavtale mellom Finans Norge og Finansforbundet. Utvalget behandler lønns- og arbeidsvilkår ved ansettelser samt årlig vurdering av medarbeideres lønnsvilkår. Begge de to omtalte utvalg skal ivareta hensynet til li- kestilling, mangfold og ikke-diskriminering knyttet til lønns- og arbeidsbetingelser. Styrende dokumenter Styrende lovverk er Arbeidsmiljøloven og Likestil- lings- og diskrimineringsloven. I tillegg styres vilkår for ansatte av hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet. Andre vesentlige styringsdokumen- ter er Bedriftsavtalen som er inngått mellom ledelsen og de tillitsvalgte i Sparebanken Møre, Personalhånd- boken, Retningslinjer for godtgjøringsordningen, In- struks for ansettelsesutvalget, Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering i tillegg til bankens (bærekrafts-) strategi. GRI indikatorer -, -, -, -, -, -, -, -, - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Kompetanse og omstilling Kompetanse og omstilling skal bidra til god virksomhetsstyring, høy kvalitet i rådgivningen, samt at banken møter endringer i kundeadferd, regulatoriske endringer og endringer i konkurransesituasjonen på en god og effektiv måte. GRI Vi arbeider for å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning uavhengig av kjønn eller andre faktorer, og fremmer muligheter for livslang læring gjennom blant annet årlige kompetanseplaner og mulighet for subsi- diert videreutdanning i tråd med bærekraftsmål om god utdanning og mål om likestilling mellom kjøn- nene. Gjennomførte tiltak i 2021 Ansatte i kundeposisjon autoriseres innen ulike fag- områder definert av FinAut. Banken har medar- beidere som er autoriserte innen sparing og investe- ring, autoriserte i skadeforsikring, autoriserte i kreditt og autoriserte på personforsikring. Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom årlige oppdateringsprøver, og dette utgjør rundt kom- petanseoppdateringer i . nyansatte har startet i et autorisasjonsløp i . Opplæringsprogram tilpasses hver enkelt, og mentor- ordning med erfarne rådgivere gir en god start i rådgi- verrollen. Vårt onboardingprogram videreutvikles med digital prebording. Det er etablert nye kompetansekrav for alle ban- kens ansatte; basiskompetanser innen digitalise- ring, personlige egenskaper og rammeverk, samt egne rollekompetanser og lederkompetanser. Det er gjennomført tilhørende kompetansekartlegging, og gjennomførte kompetansetiltak i og planlagt opplæring i baseres på kompetansegap fra kart- leggingen. I er det gjennomført tiltak for å heve basiskom- petansen for alle ansatte; m.a. kurs innen LinkedIn, OneNote og GTD (produktivitet), JTI preferansetester for nyansatte og teamgjennomganger. Det har vært et kompetanseløft innen bærekraft og AHV. Det har blitt gjennomført e-læringskurs i bærekraft for alle ansatte, i tillegg til faglig seminar og workshop. Det er lansert kompetanseapp innen AHV-regelverk. Ap- pen er tilpasset ulike målgrupper, og er obligatorisk å gjennomføre for alle ansatte og styremedlemmer. Det er gjennomført intern workshop med casegjennom- gang innen interne retningslinjer og arbeidsprosesser. AHV-opplæringen er basert på den norske hvitvas- kingsloven og en rekke andre rammeverk og regule- ringer, inkludert relevante EU-direktiv, veiledning fra Finanstilsynet, FATF anbefalinger og rapporter, Nasjo- nal risikovurdering (NRA), Risikovurdering fra Finans- tilsynet, Risikovurdering fra politiet, Indikatorlister fra NTAES og sanksjonsloven. Potensial Antall % av Potensial 0 50 100 150 200 250 300 Kreditt PMPersonforsikringSkadeforsikringSparing og investering 0 25 50 75 100 Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Korte e-læringer gjennomføres hver måned innen in- formasjonssikkerhet, i tillegg til årlige påminnelser av retningslinjer innen personvern, HMS, interesse- konflikt og etikk og samfunnsansvar. Det gjennomfø- res teamsmøter ganger i måneden for alle ansatte med fagtema innen kreditt, forsikring, kundesystemer mm. Ikke minst har bærekraft vært et gjennomgående tema i . Banken har hvert år med unge talenter og deres le- dermentorer i eksternt nettverk «Talent Sunnmøre», i tillegg til deltagelse i nettverk for unge ledere og ta- lenter «U Sunnmøre». Det er etablert internt nett- verk og møteplass for bankens yngre ansatte som har fått navnet «Unge lovende». Det vil gjennomføres samlinger i året. Kompetanseutvikling i spesialist- og fagroller sty- res målrettet mot læringsarenaer som konferanser, workshop og studier/videreutdanninger. I perioden - har ansatte deltatt i et høyere studieløp med støtte fra banken, bl.a. et doktorgradsstipendiat i Industriell økonomi og teknologiledelse, samt studie- kontrakt på studiet «Bærekraft som konkurransefor- trinn». Kjønnsfordelingen blant de som har tatt videre- utdanning er prosent kvinner og prosent menn. Banken har egne utviklingsprogram for ledere og medarbeidere, med en praktisk tilnærming til egen arbeidshverdag og hva de trenger og ønsker å utvikle seg på. Tema innen ledelse og kommunikasjon er en del av lederutviklingsprogrammet. Tre ledelsesverdier er implementert i organisasjonen. For å nå våre mål- settinger er vi er avhengige av ledere som inspirerer medarbeiderne til å nå sine mål, utvikler slagkraftige team og medarbeidernes kompetanse og trygghet, og presterer gjennom sine ansatte ved hjelp av tett opp- følging og tydelige tilbakemeldinger. Det er gjennomført medarbeiderutvikling for ny- ansatte, med en digital oppfølgingssamling. Det er gjennomført ledersamling for bankens nærmere ledere på alle nivå, hvor tema var coaching av medar- beidere, sosial og emosjonell intelligens, digital leder- kompetanse, modellbruk og verktøykasse for ledere. Lederne har fått månedlige nyhetsbrev som støtte i ledergjerningen innen viktige tema som tilbakemel- dinger, selvledelse, mestringsledelse, LinkedIn og on- boarding av nyansatte. Det er etablert et digitalt leder- utviklingsprogram som er basert på kompetansegap innen ledelse, og som vil gi lederne løpende ledertre- ning over ett år. Planlagte tiltak Kompetanseplan for tar utgangspunkt i nye kompetansekrav basert på viktige fremtidskompetan- ser. Onboarding av nyansatte, lederutvikling og team- utvikling sammen med digitale basiskompetanser og personlige egenskaper vil være viktig. Det samme gjel- der spesialistkompetanser. Antihvitvask og bærekraft vil fortsatt få et løpende fokus fremover. Det vil gjen- nomføres workshops relatert til bærekraft for bankens seksjoner for å spisse dette arbeidet ytterligere i flere deler av organisasjonen. Det vil fortsatt være behov for kompetanseheving innen pensjonsrådgivning. Lovgivning og reguleringer er en saksforutsetning som må tas høyde for, og ny finansavtalelov vil fordre opplæring i bred skala. Autorisering i egen rolle er et krav ved nyansettelser, og nyansatte innen personmarked skal gjennom et studieløp i opptil fire autorisasjonsordninger. I tillegg har det kommet to nye autorisasjoner innen nærings- forsikring hvor aktuelle kandidater er innmeldt og har startet autorisasjonsløpet. De som allerede er autori- serte skal gjennom en årlig kompetanseoppdatering. Autoriseringer er et løpende og prioritert arbeid også i . Måling og evaluering Kompetansearbeid styres av styringsgruppe i Møre- skolen gjennom vedtak av årlig kompetanseplan og oppfølging i styringsgruppemøter. Avdeling Compli- ance foretar en gjennomgang og rapporterer til FinAut årlig. Bankens kompetansebudsjett blir diskutert i konsernledelsen og vedtas av styret. Ansvarlig enhet Kompetanseutvikling gjennomføres i regi av bankens Møreskole, som tilhører Seksjon Organisasjonsutvik- ling. Møreskolen har en styringsgruppe som består av overordnede ledere som bistår i kompetansearbeidet og prioriterer målrettede kompetansetiltak. GRI indikatorer -, -, -, -, -, -, - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon Økonomisk kriminalitet, som bedragerier, korrupsjon, arbeids- livskriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet, er et samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet. Bekjempelse er et krevende og viktig arbeid. Sparebanken Møre ser det som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å motarbeide at banken og næ- ringen misbrukes til økonomisk kriminalitet, og som finansinstitusjon er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre ty- per økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet og finansiering av ter- rorvirksomhet. Området har hatt høy prioritet i Sparebanken Møre i og vil ha høy prioritet også i tiden fremover. Vi har mål om å redusere økonomisk tap for samfunnet, bankens kunder og banken selv. Alle våre interessen- ter skal ha tillit til at vi har høy kompetanse, at vi kan forebygge, identifisere og håndtere risikoer innen øko- nomisk kriminalitet, og at vi har tjenester som er tryg- ge å bruke. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan- dard, og vi har nulltoleranse for interne misligheter. Vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt renommé. Gjennomførte tiltak i 2021 Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet kre- ver høy kompetanse og årvåkenhet. Gjennom har samtlige ansatte i banken gjennomgått sertifise- ring i grunnleggende kunnskap om fagområdet, og trening i identifisering og håndtering av mistenkelige forhold. Til dette tiltaket er det benyttet spillteknologi levert av Attensi. Bankens konsernledelse og styre har også gjennomgått denne opplæringen. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Bankens risikovurdering innen hvitvasking, terrorfi- nansiering og informasjonssikkerhet (IKT) ble i gjennomført i henhold til plan. I risikovurderingen ble det formulert nødvendige tiltak for å håndtere identi- fisert risiko. Gjennomførte tiltak har ført til nyetablerte kontroller og oppdaterte arbeidsmåter. Bankens risikovurdering innen operasjonell risiko vur- derer risiko for internt bedrageri og korrupsjon. Ban- ken har ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i . I ble totalt . transaksjoner merket for vide- re kontroll for å avdekke eventuelle mistenkeligheter. Etter at bankens spesialister undersøkte transaksjo- nene, ble saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim. I er registrert hendelser innen eksternt be- drageri. Banken har et lavt, men stabilt nivå i antall svindelsaker, hvor kunder blir lurt eller forsøkt lurt. Banken hjelper kunder som tar kontakt om svindel. I er det ikke registrert hendelser knyttet til in- ternt bedrageri. Sparebanken Møre har gjennomført korte månedlige påminnelser om sentrale temaer innen informasjonssikkerhet mot egne ansatte. Den årlige større kampanjen om informasjonssikkerhet, «Digital Security Awareness », er gjennomført. I tillegg er det gjennomført to phishingkampanjer mot egne ansatte. Økt bevissthet og årvåkenhet blant an- satte er viktige virkemidler som bidrar til å bekjempe økonomisk kriminalitet i samfunnet generelt og mot kunder spesielt. Planlagte tiltak Forebygging av svindel, hvitvasking, økonomisk kri- minalitet og informasjonssikkerhet (IKT) er et kon- tinuerlig arbeid. Banken vil prioritere sitt arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering i tråd med føringer fra myndighetene. Vi vil fortsette arbeidet med å be- visstgjøre ansatte i dette viktige temaet, øke intern kompetanse, og jobbe med å forbedre treffsikkerhet i identifisering av mistenkelige forhold. Måling og evaluering Arbeidet følges tett og rapporteres av ansatte i første- og andre forsvarslinje, bankens ledelse, interne og ek- sterne revisorer og Finanstilsynet. Det gjennomføres årlige interne evalueringer ved re- visjon av retningslinjer og rutiner, og periodisk uav- hengige evalueringer av områdets etterlevelse av sty- ringssystemet utført av revisorer eller tilsyn. Ansvarlig enhet i banken Seksjon Forretningsstøtte ved avdeling Økonomisk kriminalitet er ansvarlig for relevant rutineverk innen hvitvasking, terrorfinansiering og svindel. Seksjon Forretningsstøtte ved avdeling IT Drift og forvaltning er ansvarlig for IKT-arbeidet. Viktigste styrende dokumenter Aktiviteter styres gjennom lovverk, retningslinjer og rutiner som skal hindre at Sparebanken Møre blir mis- brukt til korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering. Retningslinjene revideres minimum årlig og beslut- tes på styrenivå. De vesentligste retningslinjene er følgende: • Retningslinjer for arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering • Tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering ved etablering og utvidelse av kundeforhold • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Retningslinjer for Informasjonssikkerhet GRI indikatorer -,-,-, -, - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Krav til leverandører Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig sparebank og står fritt til å velge de partnerne vi ønsker. Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og bidra til konsernets lønnsomhet. Dette gir fleksibilitet til å velge drift og utvikling av tjenester i egen regi, eller sammen med partnere der det anses for å være det beste alternativet. Som en følge av det har Sparebanken Møre små og store partnere og leverandører. Disse er primært delt inn i fire kategorier; • produktpartnere, • system- og tjenesteleverandører, • kompetanse og nettverksaktører og • partnere for fremmed- og egenkapital, samt risikoavdekking. Det er viktig for banken å ha en risikotilnærmet oppføl- ging av våre partnere, noe som innebærer hyppigere og mer omfattende samhandling og oppfølging av de viktige og kritiske. Gjennom å stille krav, følge opp og samarbeide skal vi sikre at våre leverandører og partnere følger norsk lov og anerkjente normer for samfunnsansvar, samt forpliktende internasjonale avtaler og konvensjoner. Varer og tjenester som leveres til Sparebanken Møre skal være fremstilt under forhold som er forenlige med kravene nedfelt i bankens retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Når det gjelder bankens fondsleverandører, er det tett dialog mellom banken og de ulike aktørene gjennom året. Sparebanken Møre forvalter ikke fond selv, men distribuerer fond fra leverandørene Storebrand Asset Management, SKAGEN, DNB Asset Management, Alfred Berg Kapitalforvaltning og Holberg Fondsforvaltning. Gjennomførte tiltak i 2021 Sparebanken Møre har økt fokuset på bærekraft i di- alog med våre partnere gjennom . Bærekraft er på agendaen i periodiske samarbeidsmøter, og flere av våre viktigste, blant annet Tietoevry og Eika Forsik- ring, har presentert sitt arbeid med bærekraft for ban- ken. Alle nye partnere og leverandører blir vurdert på forhold innenfor bærekraft i anskaffelsesprosessen. Storebrand Asset Management og SKAGEN ble lan- sert som nye fondsleverandører første kvartal . Disse har jobbet målrettet og systematisk med bæ- rekraft i mange år, og lanseringen har vært et viktig bidrag for at banken skal kunne tilby kundene bære- kraftige fondsprodukter. Storebrand har også bidratt med kompetanseheving innenfor bærekraftige inves- teringer til rådgivere og fagpersoner. Banken lanserte mot slutten av året en ny fondsløs- ning på sbm.no basert på kvalitetssikret informasjon fra Morningstar. Løsningen skal gjøre det enklere for kundene å ta gode, informerte valg for sine investerin- ger og kundene kan sortere fondene basert på blant annet risiko, morningstar rating, morningstar bære- kraftsrating og lavkarboninformasjon. Planlagte tiltak 2022 Et av målene for leverandørarbeidet var å ferdigstil- le en ESG leverandørerklæring i . For å sikre at erklæringen er tilpasset den nye åpenhetsloven, vil arbeidet sluttføres i . Arbeidet er godt i gang. Banken vil også innarbeide bærekraft som element i gjeldende retningslinjer for leverandøroppfølging. Banken skal gjennomføre aktsomhetsvurdering av våre partnere og leverandører, hvor vi kartlegger for- hold som blant annet volum, leverandørens kjernevirk- somhet, leverandørens kompleksitet og i hvilken grad leverandøren har risiko for negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og etisk forretningsførsel. Basert på resultatet av aktsomhetsvurderingen vil vi i løpet av legge en plan for oppfølging basert på nevnte forhold. Ansvaret for leverandøroppfølging er fordelt på flere forretningsenheter og flere ansatte i banken, avhen- gig av type aktør. Banken anser det derfor som viktig Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar å gi målrettet opplæring i områder innenfor bærekraft til ansatte med leverandøransvar for å sikre at opp- følging blir gjennomført på en verdiskapende og kon- struktiv måte. Banken har også utarbeidet kriterier innenfor bære- kraft som skal hensyntas når man risikovurderer nye produkter og tjenester. Dette innebærer: • Risiko for negativ påvirkning på klima og miljø • Risiko for negativ påvirkning på bankens arbeid med å hindre hvitvasking etc. • Risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter • Om produktet/tjenesten bidrar til ansvarlig forbruk og produksjon Disse kriteriene vil bli inkludert i bankens retningslinje for produkthåndtering i løpet av Q . Vi opplever at forventingene knyttet til hvordan vi iva- retar bærekraft øker, både fra kunder, investorer og an- dre interessenter. Regelverket rundt ansvarlig leveran- dørkjede er i utvikling, og spesielt ikrafttredelse av den nye åpenhetsloven vil legge føringer for bankens videre arbeid med leverandører og samarbeidspartnere. Ansvarlig enhet i banken Seksjon Forretningsstøtte er ansvarlig for produkt- partnere og hovedvekten av bankens system- og tje- nesteleverandører. Seksjon Økonomi og Finans har ansvar for partnere ift. fremmed- og egenkapital, samt for risikoavdekking. Måling og evaluering Retningslinjene er gjenstand for årlig evaluering. Ar- beidet måles i dag gjennom dialog med våre leveran- dører og kunder. Når vi kommer i gang med leveran- døroppfølgingen som nevnt vil vi sette konkrete mål for arbeidet. Viktigste styrende dokumenter • Møre (konsernstrategi) • Rutine for anskaffelse av IKT-systemer • Partnervurdering • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Retningslinjer for produkthåndtering GRI indikatorer -, -, -, - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Klima og miljø Som et ansvarlig finanskonsern har Sparebanken Møre et aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet har en overordnet målsetting for bærekraftsarbeidet gjennom å «være en pådriver for bærekraftig utvikling». Det forplikter konsernet til å bidra i omstillingsarbei- det som kreves av samfunnet for å nå klimamålene for Norge fastsatt i Paris-avtalen. Sparebanken Møre har mål om å bli et klimakompensert konsern innen utgan- gen av , i tråd med FNs initiativ Climate Neutral Now. I tillegg skal vi stille krav til både kunder, leveran- dører og samarbeidspartnere. Slik kan vi bidra til å nå uttalte klimamål, både direkte og indirekte. For å redusere miljøbelastningen både bruker og in- vesterer vi i teknologi, blant annet for å redusere beho- vet for reisevirksomhet. Ansatte skal ha kompetanse til å selv ta miljøvennlige valg, og påvirke interessente- ne våre til å gjøre det samme. Gjennomførte tiltak i 2021 Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn- skap basert på den internasjonale standarden A Cor- porate Accounting and Reporting Standard som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- protokollen. Klimaregnskapet viser tonn CO som er direkte og indirekte utslipp relatert til konser- net, og det gis informasjon om blant annet klimagass- utslipp som følge av forbruk fra reiser, avfallshåndte- ring og energiforbruk. I har banken ytterligere forsterket bærekraftsarbeidet, og det er etablert kon- krete mål for å redusere klimagassutslippet i egen drift. Et viktig ledd i dette arbeidet er å bli Miljøfyrtårn- sertifisert, en prosess som ble startet mot slutten av . I har vi gjennomført ESG-analyser av vår næ- ringslivsportefølje. Dette er et viktig verktøy for å iden- tifisere og redusere klimarisiko i den eksisterende por- teføljen, samt kartlegge hvilke sektorer og prosjekter som bidrar til omstilling og nye inntjeningsmuligheter. Vi har innarbeidet bærekraftsprinsipper i alle våre nye sponsoravtaler, et av disse omhandler en bevisst holdning og tiltak for å redusere klimautslippene fra idrettslagenes aktivitet. Ved utgangen av hadde av våre avtaler dette prinsippet i sine avtaler. Vi vil følge opp dette med tiltak for å øke kompetansen for lag/organisasjoner gjennom . Et konkret tiltak opp mot idrettslag er blant annet støtte til granulat- fangere – se nærmere beskrivelse i avsnitt «Bidrag til lokalsamfunnet». Klimaregnskapet for viser , prosent reduk- sjon fra til , hovedsakelig grunnet covid-, reduksjon i transport mellom kontorene og noen min- dre miljøtiltak. Konsernet hadde et utslipp på , tonn CO -ekvivalenter (tCO ) i . Klimagassut- slippene hadde følgende fordeling i : Fordeling av klimagassutslipp i Scope 1, direkte utslipp: 2,2 % Scope 2, indirekte utslipp: 66,4 % Scope 3, andre indirekte utslipp: 31,4 % Sparebanken Møre har fortsatt oppgradering og mo- dernisering av kontor og avdelinger gjennom , der miljøvennlige materialvalg og gjenbruk av møbler i tråd med bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon og mål om å stoppe klimaendringene har vært sentralt. Planlagte tiltak Bankens klimaregnskap gir kunnskap om ulike kilders påvirkning på det ytre miljø. Dette gir et godt og viktig utgangspunkt for å utarbeide en plan for reduksjon. Vi vil i løpet av identifisere hvordan vi kan redusere klimautslippene våre ytterligere, og det vil utarbeides en konkret tiltaksplan, i tråd med kravene i Climate Neutral Now. Vi har inngått et samarbeid med Ener- giråd som bistår oss i arbeidet med å bli Miljøfyrtårn- sertifisert. Målsettingen er at hovedkontoret skal være ferdig sertifisert og at en plan for videre sertifisering av avdelingskontorene foreligger innen utgangen av . Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Gjennom arbeidet med ESG-analyser av vår nærings- livsportefølje har vi fått økt kunnskap om porteføljen vår. Gjennom vi vi ytterligere evaluere dette og konkretisere tiltak/målsettinger for enkeltbransjer. Vi vil også stille tydeligere ESG-krav til våre leverandø- rer og sørge for at kravene i Åpenhetsloven og Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finansnæ- ringen og et rammeverk for bærekraftige investeringer er ivaretatt i dette arbeidet. Vi vil i også gjennomføre en pendlerundersøkel- se blant bankens ansatte for å kartlegge hvilke tiltak som kan ha effekt i denne sammenhengen. Hjemmekontor og bruk av digitale plattformer har bi- dratt til å øke ansattes fleksibilitet, kunnskap og erfa- ring med digitale møter. Selv om fysiske møter fore- trekkes i flere sammenhenger, vil disse erfaringene bidra til at det blir redusert reisevirksomhet både inn- ad i fylket og nasjonalt/internasjonalt. Et konkret tiltak som vil innføres er en reisepolicy. Ved oppgradering av kontorlokaler vil det tas hensyn til gjenbruk og miljøvennlig materialvalg i tråd med bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål om klimaendringer. Ansvarlig enhet Avd. Økonomi og regnskap, avd. Sikkerhet og eien- domsforvaltning, avd. Personal og avd. Kommunika- sjon og samfunnsansvar har ansvaret for bankens kli- maregnskap. Bankens bærekraftskomite har et felles ansvar for å utarbeide konkret tiltaksplan for å redusere bankens CO -utslipp. De ulike tiltakene skal spesifiseres med ansvarlig avdeling. Måling og evaluering Det er for etablert et klimaregnskap i tråd med The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- proto- kollen for Sparebanken Møre. Siden også i stor grad er påvirket av covid- tiltak, vil vi se tilbake på basisåret når vi vurderer tiltak som kan bidra til å redusere utslippene ytterligere. Viktigste styrende dokumenter • Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar • Overordnet bærekraftsstrategi GRI indikatorer -, -, -, -, -, -, -, - , - Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Klimarisiko (TCFD) Arbeid med klimarisiko i Sparebanken Møre Sparebanken Møres klimarisikorapport er utarbeidet i henhold til TCFDs (Task Force on Climate Related Financial Disclosure) rammeverk, og med særlig fokus på anbefalingene fra Finans Norge. Sparebanken Møre legger til grunn alle dimensjonene av ESG begrepet i sitt bærekraftsarbeid, der klimarelaterte spørsmål inngår i dette. Dette nevnes flere steder i rapporten. Der klima- relaterte vurderinger gjennomføres som et eget, selv- stendig arbeid utdypes dette i teksten. Videre benytter banken ESG og bærekraft som to likeverdige begreper. Virksomhetsstyring Styrets oppsyn om klimarelaterte trusler og muligheter Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen- nomføres en omfattende strategiprosess som definerer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjeldende strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i november . Her er det definert fem strategiske sat- singsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret opp- dateres jevnlig om status. Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. ESG-faktorer er inn- arbeidet i dokumentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes tett opp mot bankens virksom- het og verdiskaping. Det er utarbeidet en egen bæ- rekraftsstrategi som ligger til grunn for både stra- tegiske beslutninger og løpende operativt arbeid. Klimarisiko er en integrert del av strategien. Det er etablert en egen kompetanseplan for styret som inkluderer bærekraftsområdet generelt, og klimarisiko spesielt. ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartalsvise ri- sikorapporter som legges frem for styret. Vurdering av ESG-risiko inngår også i bankens vurdering av risiko og kapitalbehov i bankens ICAAP-rapport som vedtas av styret. Videre får styrets risikoutvalg kvartalsvise pre- sentasjoner av status fra bankens bærekraftskomite. ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som fremlegges for styrebe- handling. Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter Bankens konsernledelse er drivere av den årlige strate- giprosessen, og sørger for at det utarbeides en helhet- lig plan som skal forelegges styret. Det er definert fem strategiske satsingsområder for inneværende strategi- periode, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Klimarelaterte tiltak inngår i dette. Konsernledelsen påser at det ut- arbeides avdelingsplaner som reflekterer de ulike fag- miljøenes bidrag, og videre at det utarbeides medarbei- der- og lederavtaler med konkrete tiltak på individnivå. Bankens håndtering av ESG-risiko og -muligheter dis kuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse med ban- kens løpende strategioppfølging. Videre blir rele vante styringsdokumenter og bærekraftsstrategi diskutert og behandlet i konsernledelsen før de forelegges styret. ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunn laget i en rekke enkeltsaker som behandles av bankens ledelse. Konsernledelsen får kvartalsvis oppdatering av status for bærekraftstiltak som gjennomføres i ulike deler av organisasjonen fra bankens bærekraftskomite. Komi- teen består av elleve medlemmer fra ulike områder i banken, som har et særskilt ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor sine respektive områder. Komiteens medlemmer fra seksjon Risikostyring og Compliance har et særlig ansvar for klimarisiko, og ak- tuell seksjonsleder følger opp bankens styring og kontroll innenfor området. Les mer om organisering av bærekraftsarbeidet i avsnitt «Organisering av arbei- det» i rapporten. Det utarbeides kvartalsvise risikorapporter hvor ESG-risiko/klimarisiko inngår, og rapportene gjen- Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar nomgås av konsernledelsen. I har banken startet ESG- og klimarisikovurdering på kundenivå for næ- ringslivskunder, og også her får ledelsen en kvartals- vis gjennomgang av status. Gjennom året har alle medarbeidere, herunder konsernledelsen, gjennomført kompetanseheven- de tiltak knyttet til ESG området, med særlig fo- kus på EUs taksonomi og vurdering av klimarisiko. Strategi Klimarelaterte risikoer og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt Sparebanken Møre har kartlagt og vurdert klimare- laterte trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt. I tillegg til en intern prosess har banken også gjort en kartlegging av klimarisiko sammen med næ- ringslivsaktører på Nordvestlandet. For å identifisere klimarelaterte risikoer og mulighe- ter har banken vurdert hvordan fysisk risiko og over- gangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i person- og næringslivsmarkedet med særlig fokus på kredittrisi- ko, samt bankens håndtering av markeds- likviditets- og operasjonell risiko/omdømmerisiko. Overordnet vurderer banken at overgangsrisiko vil påvirke sterke- re enn fysisk risiko på kort- til mellomlang sikt. Tidshorisonter benyttet av banken er satt på bak- grunn av bankens strategiperiode, samt nasjonale og internasjonale mål satt for klimareduksjon. Benyttede faser Tidshorisont Begrunnelse for valg av tidshorisont Kort sikt 1-5 år Tidshorisonten er i tråd med bankens strategiperiode Mellomlang sikt 5-10 år Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Norges mål om å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Lang sikt 10-30 år Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Parisavtalens mål om nullutslipp innen 2050. Klimarelaterte risikoer og muligheter i personmarkedet (PM) Fysisk risiko Det er identifisert lav fysisk risiko på et overordnet nivå i personmarkedsporteføljen. På mellomlang og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan utgjøre en mulig risiko for verdivurderinger av boliger i ban- kens kredittarbeid. Videre kan klimaendringer gi utfor- dringer med nye sykdommer og nedgang i biologisk mangfold. Dette kan redusere inntektspotensialet til større eller mindre kundegrupper, og kan utgjøre en mulig risiko for bankens samlede eksponering knyttet til disse kundegruppene. Overgangsrisiko Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko for per- sonmarkedsporteføljen. På kort og mellomlang sikt kan det oppstå omdømmerisiko knyttet til rådgivning. Bærekraft og klimarisiko er et tema i stadig utvikling, ny kunnskap kommer til og innebærer risiko for at ban- kens rådgivning viser seg å være mangelfull i ettertid. På mellomlang sikt kan verdivurderinger av boliger i bankens kredittarbeid være utsatt for politisk risiko ved videre utvikling i TEK-forskrifter og dreiing i etter- spørsel mot mer energieffektive hus. Det kan i tillegg oppstå risiko for svakere betjeningsevne og evne til sparing hos kunder dersom næringslivet i markeds- området ikke evner å omstille seg tilstrekkelig til en lavutslippsøkonomi. Muligheter Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens privatkunder i deres økonomiske valg. Dette gir banken nye rådgivnings- og produkt- muligheter som blant annet grønne lån og integrasjon av bærekraft som et element i kunderådgivningen. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Klimarelaterte risikoer og mulig- heter i næringslivsmarkedet (NL) Fysisk risiko Det er identifisert lav til moderat fysisk risiko for ban- kens næringslivportefølje. På kort sikt kan manglen- de tilpasning til klimaendring forårsake enkelte stans i produksjon, kapasitetsproblemer for transport eller økte råvarepriser. På mellomlang og lang sikt kan en- kelte næringseiendommer være utsatt for akutt eller kronisk klimarisiko. Videre kan klimaendringer og ned- gang i biologisk mangfold gi utfordringer med nye sykdommer som reduserer inntektspotensialet til næ- ringslivskunder på mellomlang og lang sikt. For verft- sindustrien kan fysisk klimarisiko opptre på mellom- lang sikt på grunn av værutsatt beliggenhet. Videre er det identifisert fysisk risiko for fiskeribransjen knyttet til økt vandring, sykdom og redusert fiskebestand på lang sikt. Overgangsrisiko Generelt for bankens næringslivportefølje er det iden- tifisert lav til moderat overgangsrisiko på kort sikt og moderat risiko på mellomlang og lang sikt. Banken for- venter at denne overgangsrisikoen vil gjelde de fleste bransjer i bankens portefølje. Omfanget av risikoen vil være avhengig av aktivitet, bransje og bedriftsstørrel- se. Banken ser blant annet en særskilt overgangsrisiko hos små og mellomstore bedrifter på grunn av knappe ressurser og redusert mulighet for kompetansebyg- ging. Det forventes overgangsrisiko for kundegrupper som omfattes av taksonomien (EUs retningslinjer for bærekraftige aktiviteter) i den grad de ikke tilpasser sine forretningskonsepter tilstrekkelig til nye krav og forventninger. For kunder i bransjer på utsiden av taksonomien forventer banken en viss grad av over- gangsrisiko. Her kan kundenes konkurransekraft i ka- pitalmarkedet svekkes og påvirke deres økonomiske resultater. For eiendom er det identifisert risiko for strengere krav til energieffektivisering på kort sikt, etterfulgt av risi- ko for større prisdifferensiering mellom klimavennli- ge bygg og andre, på mellomlang sikt. Det er også en risiko for at det norske regelverket som bransjen må forholde seg til ikke oppdateres raskt nok, slik at til- gjengelige omstillingsløsninger ikke kan benyttes. Generelt forventes det risiko innen offshore, fiskeri og annen transport grunnet økte CO -avgifter på kort og mellomlang sikt. For fiskeri er det identifisert risiko for økte krav til MSC-sertifisering og fangstmetoder på kort sikt. På mellomlang sikt er det identifisert økt risi- ko knyttet til trål som utfordrende fangstmetode, som følge av negativ påvirkning på klima. For offshore er det identifisert risiko på kort og mellomlang sikt som følge av redusert eller dyrere olje/gass-aktivitet. Det er og risiko for begrenset kapitaltilgang til omstilling for denne næringen. For verftsindustrien er det identi- fisert overgangsrisiko på mellomlang sikt på grunn av nye krav eller endret etterspørsel. Generelt forventes overgangsrisiko for de fleste bran- sjer knyttet til sterkere krav og forventninger til over- gang til sirkulærøkonomi i de ulike bransjene. Muligheter Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil kreve handling fra bankens næringslivskunder. Dette gir banken nye muligheter for både produkter og råd- givning, men det er også ventet at dette vil variere med aktivitet, bransje og størrelse. Som et bidrag inn mot kunderådgivning, har banken blant annet utviklet en bærekraftsportal for bedrifter. Denne vil ytterligere ut- vikles i tiden fremover. Eksempler på nye produktmu- ligheter for banken kan være innen eiendomssektoren samt bygg- og anleggsektoren. Her kan klimaopp- gradering av eksisterende eiendomsmasse gi vekst i bransjen. Videre ser banken muligheter innen fiskeri- sektoren. Trender tilsier at vi vil få et skifte i matvaner bort fra kjøttkonsum til økt etterspørsel etter fisk på mellomlang sikt. Dette kan føre til vekst i bransjen og økt behov for bankens produkter og tjenester. For kun- der innen energi forventer banken vekst innen havvind og andre innovative energiløsninger. Disse endringene vil være viktig å følge med på og kan danne grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester tilpasset nevnte kundegrupper. Markedsrisiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko på kort, mel- lomlang og lang sikt. Det er identifisert overgangsrisiko knyttet til poten- siell svakere avkastning for bankens investeringer i likviditetsportefølje dersom banken ikke hensyntar klimarelaterte kriterier i tilstrekkelig grad ved investe- ringsbeslutninger. Overgangsrisikoen vurderes høye- re på kort sikt enn på mellomlang og lang sikt. Dette forklares med at det foreløpig mangler en entydig og innarbeidet ESG-merking av obligasjoner, og fordi det vil ta tid å etablere kompetanse og rutiner for identi- fisering av ESG-risiko. Tilsvarende er det identifisert muligheter dersom banken hensyntar klimakriterier på en spesielt hensiktsmessig måte. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Likviditetsrisiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Det er ri- siko knyttet til endrede krav til refinansiering gjennom grønne obligasjoner, og som kan redusere bankens til- gang til likviditet og/eller gi økt kostnad på likviditet. Det er også identifisert overgangsrisiko som følge av utilstrekkelig vurdering av klimarisiko, svak håndte- ring i banken eller dårlig klimahåndtering hos kunder. Begge deler kan føre til økt omdømmerisiko og dårli- gere eller dyrere tilgang til likviditet. Tilsvarende er det identifisert en mulighet dersom banken videreutvikler egne krav til grønne obligasjo- ner og samtidig har tilgang til tilsvarende sikkerheter, og på denne måten kan sikre eller styrke refinansier- ingsmuligheter basert på grønne obligasjoner. Det er også identifisert muligheter for økt tilgang til likviditet, eller redusert likviditetspåslag dersom banken har til- strekkelig vurdering og håndtering av klimarisiko. Operasjonell risiko Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for bankens drift, da bankens drift i all vesentlighet er sikret gjen- nom klimastabile IT-leveranser og fleksibel kunde- betjening og drift av banken uavhengig av fysiske lo- kaler. Tilsvarende gjelder for overgangsrisiko. Banken forventer lav risiko som følge av generelt lave egne klimautslipp og sitt systematiske arbeid for å redusere disse ytterligere. Klimarelaterte trusler og muligheter og dens betydning for bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging Sparebanken Møres identifiserte klimarisikoer og mu- ligheter har påvirket banken på flere måter. For å redu- sere risikoen knyttet til klima i bankens kredittarbeid har banken utviklet og implementert ESG-vurderinger i sin kredittprosess for næringslivskunder. I dette inn- går eksplisitte vurderinger av hvorvidt kredittkunden kan påvirkes av fysisk risiko og overgangsrisiko. Vur- deringene gjelder alle næringslivskunder med enga- sjement over fastsatt terskelgrense og oppdateres ved årlig gjennomgang av kredittengasjementene, samt ved vurdering av nytt kredittbehov. I privatkun- demarkedet tilbyr banken grønne bolig- og billån, og har startet implementering av bærekraft som eget tema i bankens kunderådgivning. Banken har definert bærekraftig utvikling som et stra- tegisk område. I dette inngår blant annet videreutvik- ling av grønne produkter og ESG-vurderinger i kre- dittprosessen, samt å fortsette utstedelse av grønne obligasjoner og sette klimamål for egen drift. Banken stiller overordnede miljøkrav til sine leverandører, det- te vil ytterligere forsterkes gjennom med mer formelle krav. Banken er i ferd med å innarbeide bærekraft som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier som mar- keds- og motpartsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og kredittrisiko. Tilsvarende risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP. Banken har identifisert kvalitativ påvirkning fra klimarisiko og muligheter på bankens finansielle størrelse som inntekter, kostna- der, eiendeler og kapital. Sparebanken Møre har fore- løpig ikke inkludert kvantitative analyser i sin finansi- elle planlegging. Ulike scenariers potensielle påvirkning av bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging, inkludert et 2C-scenario Sparebanken Møre har i gjennomført en kvalita- tiv vurdering av to scenarioer og deres betydning på ulike områder i banken. Scenariene har tatt utgangs- punkt i NGFS (Network for Greening the Financial Sys- tem), der det ene har sett på virkninger av høy fysisk risiko hvor det forutsettes at temperaturen øker med grader eller mer. Det andre scenariet går ut ifra høy overgangsrisiko på grunn av sterke reguleringer for å hindre økte temperaturer. Med dette ønsker banken å se nærmere på antatte ytterpunkter i scenariene. De kvalitative vurderingene har tatt utgangspunkt i hvor robust bankens forretninger, strategi og finansiel- le planlegging vil være når det gjelder endringene som vil komme av scenarioene. Banken har også vurdert hvor svakheter kan forventes, og dette vil danne grunn- lag for videre vurderinger av behov for tiltak. Funnene fra bankens analyser er gitt i tabellen nedenfor. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Høy fysisk risiko Person- marked Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor fysisk risiko inngår. Planlagt videreutvikling av grønne produkter kan styrke bankens mar- kedsposisjon. Banken har gjennomført flere kompe- tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte- følje. Banken har behov for å styrke kompetan- se relatert til betydningen av fysisk risiko i kundeforholdet ytterligere. Nærings- livsmarked Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betydnin- gen av fysisk risiko vurderes eksplisitt. Banken har som strategisk mål om å fortsette utvikling av disse vurderin- gene. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har målsetting om å utvikle grønne produkter og tjenester for næ- ringslivskunder. Banken har gjennomført flere kompe- tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Vurderinger av fysisk risiko reflekteres foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Banken har behov for å styrke bransjedif- ferensiert kompetanse relatert til betyd- ningen av fysisk risiko i kundeforholdet. Høy overgangs- risiko Person- marked Banken gir i dag tilbud på grønne lån som tar hensyn til overgangen til lavut- slippsbiler og -energieffektive boliger. Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor over- gangsrisiko inngår. Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte områder eller boligtyper for overgangsrisiko og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte- følje. Banken har behov for å styrke kompetan- se relatert til betydningen av overgangs- risiko i kundeforholdet ytterligere. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. Nærings- livsmarked Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betyd- ningen av overgangsrisiko vurderes eksplisitt. Banken har som strategisk mål å fortsette utvikling av disse vur- deringene. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har målsetting om å utvikle grønne produkter og tjenester for næ- ringslivskunder. Banken har gjennomført flere kompe- tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av over- gangsrisiko i kredittprosessen. Vurderinger av overgangsrisiko reflekte- res foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Banken har behov for å styrke bran- sjedifferensiert kompetanse relatert til betydningen av overgangsrisiko i kunde- forholdet. Høy fysisk risiko eller høy over- gangsrisiko Markeds- risiko, likviditets- risiko og operasjo- nell risiko Bankens risikostrategier innen disse områdene formulerer forventning om at ESG-relatert risiko inngår i vurde- ringer og beslutninger. I dette inngår også vurdering av fysisk risiko og overgangsrisiko. Banken utsteder i dag grønne obli- gasjoner. Videreutvikling av grønne produkter kan styrke bankens tilgang på kapital og redusere refinansier- ingskostnader. Banken har mål om klimanøytralitet innen 31.12.2022 basert på scope 1 og 2, samt deler av scope 3 i sitt GHG-regnskap. Banken støtter gjennomføring av bæ- rekraftsanalyse (KPI-analyse) av hele regionen, både på kommunenivå og fylkesnivå. Banken stiller miljø/klima krav til sine leverandører. Banken er i gang med arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert, og har som mål å bli sertifisert innen utgangen av 2022. Banken har ikke definert eksplisitte ESG-kriterier for sine risikovurderinger innen markeds- og likviditetsrisiko. Banken har behov for å øke helhetlig og gjennomgående fokus på bærekraft ytterligere. Banken bør søke muligheter for å syste- matisere og automatisere innhenting og lagring av klimarelevant datagrunnlag, for økt innsikt i egen risikosituasjon. Bankens scenariovurdering har avdekket styrker og potensielle svakheter i bankens strategi og drift. Ban- ken vil fortsette sine analyser i og definere hen- siktsmessige målsettinger og tiltak på bakgrunn av sine vurderinger. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Risikostyring Beskriv prosessene banken benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko Sparebanken Møre har fulgt TCFD-rammeverket for en helhetlig identifikasjon av klimarelatert risiko. Denne prosessen er planlagt oppdatert årlig. Utover dette har banken flere prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko. Banken har utviklet et verktøy for å vurdere ESG-risiko, inkludert klimarisiko, i kreditt- prosessen for næringslivskunder. I dette arbeidet ble relevante klimarelaterte risikofaktorer identifisert og vurdert gjennom prosjektets diskusjon med interne og eksterne fageksperter, etterfulgt av endelig beslut- ning i prosjektets styringsgruppe. Identifikasjon og vurdering knyttet til ESG- og klima- risiko inngår i bankens ICAAP. Det gjennomføres også eksplisitte ESG- og klimarisikovurderinger i bankens tjeneste- og produktutvikling. Videre rapporterer ban- ken kvartalsvis ESG-risiko, hvor klimarisiko inngår, i sin risikorapport. I tillegg er det igangsatt implemen- tering av ESG-risiko i relevante risikostrategier med utgangspunkt i ECB-retningslinjen for helhetlig risiko- styring . Banken inkluderer i stor grad klimarisikovurderinger i sine ESG-vurderinger. Banken har et særlig fokus på klimarisiko i ESG-vurderingene knyttet til kredittpro- sessen for næringslivskunder. I denne vurderingen skal klimarisiko vektes høyere enn de øvrige ESG-fak- torene. Banken vil også ha et særlig fokus på klima- risiko i videreutviklingen av egen risikostyring med utgangspunkt i den nevnte ECB-retningslinjen. Utover dette betrakter banken klimarisiko som en av flere risi- kofaktorer for sitt strategiske arbeid. Vurdering av eksisterende og forventede reguleringer relatert til klima Banken vurderer eksisterende reguleringer relatert til klima som hensiktsmessig og er positive til nødven- dige endringer. Retningslinjene kombinerer tydelige signaler om å inkludere klimavurderinger i bankens ar- beid, samtidig som det gis handlingsrom til å utforske beste praksis. Fordi temaet oppfattes som relativ nytt, vurderes dette handlingsrommet som svært viktig. Banken forventer en videreutvikling av dagens ret- ningslinjer og krav, noe som blant annet vil øke kra- vene til bankens risikostyring. Sparebanken Møre vil følge videre arbeid tett, og stiller seg positiv til en slik utvikling. Bankens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko Sparebanken Møre har flere prosesser for å motvir- ke, omstille, akseptere eller kontrollere klimarelatert risiko. Banken gjør en ESG- og klimarisikovurdering på kundenivå for næringslivskunder ved låneopptak etterfulgt av en årlig revurdering. Kreditter med høy ESG-risiko eskaleres i kredittbeslutninger og kre- ver særlige vurderinger og oppfølging. Vurderingene ble innført i løpet av første halvår og banken gjennomførte disse for prosent av alle saker/kre- dittkunder innen ... Fysisk risiko og overgangsrisiko vurderes i alle utlåns- saker – se forøvrig beskrivelse i tema «ansvarlig ut- lån». På bakgrunn av vurderingene gjort i har banken som målbilde å kartlegge sin ESG- og klimarisiko på porteføljenivå i . Kartleggingen skal benyttes som grunnlag for videre utvikling av egen risikostyring. Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i bankens helhetlige risikostyring Banken har fulgt TCFD sitt rammeverk for helhet- lig identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko. Denne prosessen er planlagt oppdatert årlig. Videre planlegger banken å ta utgangspunkt i ECB-guideline for helhetlig risikostyring. Bærekraft skal inn i alle ri- sikostrategiområdene til banken. Bærekraftskomiteen har klimarisiko på sin agenda og sikrer på den måte en helhetlig håndtering av denne risikoen i de ulike om- rådene i banken. Banken har også sikret bærekrafts- kompetanse i relevante fagområder og avdelinger. https://www.bankingsupervision.europa.eu/ecb/pub/pdf/ssm.202011finalguideonclimate -relatedandenvironmentalrisks~58213f6564.en.pdf Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Mål og metode Metoden virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring Næringslivskunder Banken måler klimarelaterte risikoer og muligheter gjennom sine ESG-vurderinger og klimarisikoanalyser i kredittprosessen for næringslivskunder. Rådgiverne vurderer hver enkelt kunde individuelt. Vurderingene tar for seg både fysisk risiko og overgangsrisiko knyt- tet til kunders betjeningsevne, sikkerheter og saker/ prosjekter. Dette måles generelt, men og for spesifikke bransjer: • Eiendom – energiklasser og rehabilitering • Oppføring av bygg • Verft • Offshore • Fiskeri Gjennom vurderingene beregnes det en score og kun- den tildeles en risikoklasse. Vurderingene oppdateres ved opprettelsen av nye kredittsaker. Vurderingene av de enkelte risikofaktorene, samlet score og risikoklasse lagres i databaser og benyttes som grunnlag for porte- føljevurderinger. Sparebanken Møre startet vurderinge- ne av klimarelatert risiko i sin kredittprosess i , og planlegger å måle utviklingen i klimarisiko i relevante porteføljer, samt definere mål og styrings parametere. Banken har også startet måling av utslipp i utlånspor- teføljen ved hjelp av karbonrelatert kredittekspo- nering i henhold til SSB-ekvivalenter. Resultatet av denne målingen vises i nedenstående tabell. Karbonrelatert kreditteksponering Næring Totalt utlån til næring i Norge (i mill. kroner) Totalt ut- slipp til luft (. tonn CO -ekviva- lenter) Utslipps- intensivitet: tonn CO - ekvivalenter per mnok utlånt Nærings- livsporte- følje i SBM - andel av totalt utlån i Norge Næringslivs- portefølje i SBM - bereg- nede utslipp (. CO ekviva lenter) Jordbruk og skogbruk , ,% , Havbruk, fiske og fangst , ,% , Bergverksdrift og utvinning , ,% , Industri , ,% , El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning , ,% , Vannforsyning, avløps- og renovasjons- virksomhet , ,% , Bygge- og anleggsvirksomhet , ,% , Varehandel, reparasjon av motorvogn , ,% , Utenriks sjøfart og rørtransport , ,% , Transport og lagring , ,% , Overnattings – og serveringsvirksomhet , ,% , Omsetning og drift av fast eiendom , ,% , Tjenesteytende næringer ellers , ,% , Tabell 1 Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. Kilde; SSB - tabell 08116, tabell 09288 * Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er ikke tatt med, da banken ikke har utlån i næringen. ** Utvikling av byggeprosjekter og bygg- og anleggsvirksomhet ellers er samlet i en kategori. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Klimarisiko (TCFD) Bærekraft og samfunnsansvar Metode: Beregningen er basert på Sparebanken Møres andel av norske bankers og finansforetaks ut- lån fordelt på ulike bransjer. Bransjeinndelingen er i tråd med SSBs tabell . Denne andelen er deret- ter multiplisert med SSBs beregning av totalt utslipp (CO - ekvivalenter) fra den enkelte bransje. Denne beregningen viser at banken er mest ekspo- nert for klimautslipp i bransjene ”Industri”, ”Utenriks sjøfart og rørtransport” samt ”Transport og lagring”. Beregnet klimautslipp fra disse bransjene utgjør ca. prosent av de totale utslipp i næringslivsporteføljen til Sparebanken Møre. Bankens utlån til disse bransjene utgjør ca. prosent av bankens totale utlån til næ- ringslivskunder. Metodens begrensinger: Modellen går ut ifra et be- regnet samlet utslipp for en gitt sammensetning av en rekke underliggende bransjer innen en bransjeklasse. Banken kan være både underrepresentert og overre- presentert i enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke hensyntatt i modellen. Modellen tar heller ikke hensyn til eventuelle regionale forskjeller av utslippsintensivi- tet i bransjen generelt eller individuelle forskjeller mel- lom selskap i en bransje. Ekvivalentene som legges til grunn uttrykker et gjennomsnitt for hele Norge og kan avvike fra gjennomsnittlig utslippsintensitet i bankens region. Metoden og data som er brukt er videre behef- tet med en del usikkerhet, da sammenhengen mellom utlån og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir be- nyttet til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke dette hensyntatt i modellen. Modellen legger samtli- ge aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger. Metoden gjør det derfor vanskelig å sammenlikne ban- kers faktiske karboneksponering. Modellen gir kun et første estimat på karbonrelatert kreditteksponering i Sparebanken Møre. Personkunder (PM) I personkundemarkedet gir to nye produkter banken grunnlag for å måle klimarelaterte muligheter og risi- ko. Sparebanken Møre startet salg av grønne bolig- og billån i , og følger opp salgsvolum regelmessig. Ved å sammenlikne salgsutvikling i de grønne lånene med de tradisjonelle bil- og boliglånsproduktene får banken en forenklet målemetode. For eksempel kan differansen mellom faktisk og estimert salgsutvikling i den grønne boliglånsporteføljen benyttes som måltall for å vurdere hvorvidt det kan være risiko knyttet til bankens fremtidi- ge potensial for utstedelse av grønne obligasjoner. For å vurdere klimarelaterte muligheter sammenlig- ner banken for eksempel salgsutviklingen for grønne billån med biler finansiert med tradisjonelt billån. Ved å se nærmere på bilmodellene som er finansiert i dis- se to produktene kan banken avdekke om mer av bil- finansieringen kunne vært gjennomført med det nye produktet. I tillegg til dette utfører banken kvartalsvis oppdatering av energiklasser i boligporteføljen og dette gir grunnlag for måling og analyse. Egen drift Banken måler eget klimagassutslipp i henhold til GHG-protokoll (se eget avsnitt for klimaregnskap). Banken har gjennomført disse målingene siden og tallet for viser en ytterligere nedgang i ut- slipp. Dette er en positiv utvikling, mye er knyttet til konsekvenser av covid- og noe til endring i arbeids- oppgaver. Det legges en plan for å sikre en videre ned- gang i utslipp i tråd med langsiktig målsetting. Banken rapporterer eget klimagassutslipp (GHG- utslipp). Analysen er basert på den internasjonale standarden utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol Initiative». Utregningen er gjort av CEMAsys (se eget avsnitt for Energi – og klimaregnskap for ). I dag rapporterer banken på scope og , samt delvis på scope . Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene Banken planlegger å utvikle nøkkelmåltall for å styrke håndteringen av klimarelaterte risikoer og muligheter i tråd med Finans Norge sin veiledning på KPI ytterli- gere gjennom -. Ved utgangen av var status på området; • Redusere egne utslipp med minst prosent i perioden - og bli klimanøytral i tråd med FN initai tivet Climate Neutral Now innen utgangen av . • Av alle næringslivsengasjement hvor det skal gjen nomføres ESG analyser er måloppnåelse pr. .. på prosent. • Alle ansatte i divisjon næringsliv ( rådgivere) har gjennom gjennomført opplæring i vurdering av klimarisiko og EUs taksonomi. • Det er i utstedt en grønn obligasjon pålydende EUR mill. • Banken planlegger for å definere andel av kredittporteføljen som er i tråd med EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. I tillegg vil det gjøres en mer detaljert analyse av bankens utlånsportefølje hva gjelder forhold innen overgangs- og fysisk risiko. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Bærekraft og samfunnsansvar Vedlegg/indeks GRI-indeks og PRB-indeks TCFD indeks Energi & klimaregnskap Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI-indeks og PRB-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende stan- darden for bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Spa- rebanken Møre har siden rapportert i henhold til GRI-standard, «core option». Mer informasjon om GRI finnes på globalreporting.org. Sparebanken Møre signerte UNEP FI, the Principles for Responsible Banking – PRB i . Vi leverte vår første selv evaluering i april og i denne rapporten følger status på området ved utgangen av . Sparebanken Møre jobber aktivt for å realisere prinsippene. Under føl- ger en kombinert GRI og PRB indeks. Der det er overlap- pende informasjon knyttet til GRI og PRB finnes dette i første del, de resterende PRB indikatene kommer på slutten av tabellen. Generell informasjon GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering 2021 Kommentar/direkte rapportering ORGANISASJONSPROFIL 102-1 Navn på virksomheten PRB 1.1 Sparebanken Møre 102-2 De viktigste produktene og tjenestene PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse – avsnitt «Virksomhet» 102-3 Lokalisering av virksom- hetens hovedkontor PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» 102-4 Antall land der virksom- heten har virksomhet PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» 102-5 Eierskap og juridisk selskapsform PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse 102-6 Beskrivelse av de markede- ne virksomheten opererer i PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» 102-7 Virksomhetens størrelse og omfang PRB 1.1 Årsrapport – Hovedtall Årsrapport – Årsberetning 2021 102-8 Totalt antall ansatte etter ansettelsestype, anset- telseskontrakt og region, fordelt på kjønn Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Likestilling og mangfold Antall ansatte per kontraktstype er ikke brutt ned på region. 102-9 Beskrivelse av selskapets leverandørkjede Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Krav til leverandører 102-10 Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struk- tur eller eierskap Ingen vesentlige endringer * Bærekraftsmål (SDG) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB) Sparebanken Møre Årsrapport 2021 GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering 2021 Kommentar/direkte rapportering 102-11 Beskrivelse av om og hvordan man anvender «føre-var»-prinsippet i organisasjonen Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – «Våre forpliktelser», «Åpen og etisk forret- ningsførsel» og «Ansvarlig utlån» 102-12 Eksterne initiativer, chartre eller prinsipper for det øko- nomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området som organisasjonen støtter eller har gitt sin tilslutning til SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser 102-13 Medlemskap i bransjeor- ganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser Finans Norge STRATEGI 102-14 Uttalelse fra adm. direktør SDG 3, 8, 11 og 17 PRB 1.2 Årsrapport – «Leder» PRB 1.2 Årsrapport – «Leder» ETIKK OG INTEGRITET 102-16 Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd SDG 5, 8, 11, 12, 13, 16 og 17 PRB 5.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar på bankens internettsider: https://www.sbm.no/ samfunnsansvar/retningslinjer-etikk/ STYRING OG KONTROLL 102-18 Organisasjonens styrings- struktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslut- ninger på økonomiske, miljømessige og samfunns- messige temaer PRB 5.1 Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse – avsnitt «Generalforsamling», «Valgkomiteer», «Styre, sammensetning og uavhengighet» Årsrapport – Organisasjon og ledelsesstruktur Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «Organisering av arbeidet» INTERESSENTDIALOG 102-40 Interessentgrupper som virksomheten er i dialog med SDG 17 PRB 4.1 Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig- hetsanalyse 102-41 Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler SDG 8 PRB 4.1 96,5% av medarbei- dere er dekket av kollektive tariffav- taler 102-42 Beskrivelse av hvordan virk- somheten velger relevante interessenter SDG 17 PRB 4.1 Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig- hetsanalyse Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering 2021 Kommentar/direkte rapportering 102-43 Tilnærming til interes- sentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene involveres fordelt på type og interessentgruppe SDG 17 PRB 4.1 Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig- hetsanalyse 102-44 Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjen- nom dialog med interessen- ter og selskapets respons SDG 17 PRB 4.1 Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig- hetsanalyse Rapporteringspraksis 102-45 Oversikt over alle enhetene som omfattes av virksom- hetens årsregnskap eller tilsvarende dokumenter Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» 102-46 Definering av rapportens innhold og eventuelle av- grensninger og implemen- tering av rapporteringsprin- sippene PRB 6.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «En integrert del av strategien», «Rapporteringsstandard» og «Vesentlig- hetsanalyse» Fra 2022 vil også impact analyse inngå i bankens vesentlighets- analyse og vurde- ring. 102-47 Oversikt over alle tema som er identifisert som vesent- lige Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Interessentdialog og vesentlighetsanalyse – avsnitt «Vesentlighetsanalyse» 102-48 Endring av historiske data fra tidligere rapporter Inkluderer TCFD 102-49 Vesentlige endringer fra forrige rapport med hensyn til innholdets omfang, avgrensning av rapporten eller målemetoder Inkluderer TCFD 102-50 Rapporteringsperiode 2021 102-51 Dato for utgivelse av forrige rapport Mars 2020 102-52 Rapporteringsfrekvens Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «Rapporteringsstandard» Årlig 102-53 Kontaktperson for spørs- mål vedr. rapporten eller innholdet Cecilie Myrstad cecilie.myrstad@ sbm.no 102-54 Rapporteringsnivå GRI standardnivå «Core» 102-55 GRI-indeks Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – GRI-indeks 102-56 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen Rapporten er eksternt verifisert av KPMG. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar Spesifikk informasjon GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering Kommentar/direkte rapportering Ansvarlig utlånspraksis 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 8, 9, 12, 13, 14 og 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis 103-3 Evaluering av styrings- systemet PRB 5.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis FS7 Pengeverdien av produkter og tjenester designet for å levere en spesifikk sosial fordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis FS8 Pengeverdien av produkter og tjenester som er utformet for å gi en spesifikk miljøfordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 4, 8, 16, 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesent- lig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet 205-2 Kommunikasjon og opplæring i retningslinje og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet 205-3 Bekreftede korrupsjons- hendelser og tiltak Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet Krav til leverandører 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 8, 9, 12, 13 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører 103-2 Beskrivelse av styringssys- temet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører 308-1 Nye leverandører som ble screenet ved hjelp av miljø- kriterier Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering Kommentar/direkte rapportering Kompetanse og omstilling 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 4 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling 103-3 Evaluering av styrings- systemet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling 402-1 Minimum oppsigelsestid angående driftsendringer Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling Følger gjeldende lovverk 404-1 Gjennomsnittlig timer med trening per år per ansatt Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling 404-2 Programmer for videre- utdanning og overgang til pensjonisttilværelsen. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling 404-3 Andel ansatte som får regelmessige medarbeider- samtaler Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling Likestilling og mangfold 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 1, 3, 5, 8, 10 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 103-3 Evaluering av styrings- systemet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 405-1 Kjønnssammensetning i styrende organer og ansatte Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold Ingen registering på annen form for mangfold (f. eks minioritet eller sårbare grupper) for ansatte. 405-2 Forhold mellom grunnlønn og godtgjørelse for kvinner til menn Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 406-1 Antall tilfeller av diskrimine- ring og korrigerende tiltak som er iverksatt Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold Sparebanken Møre Årsrapport 2021 GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering Kommentar/direkte rapportering Bidra til næringsutvikling 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 8, 9, 13, 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik- ling 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik- ling 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik- ling SBM-N1 Antall deltagere i NT programmet Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik- ling SBM-N2 Antall lån til gründere som følge av Vekstgarantiord- ningen, og rammen som er tilgjengelig. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik- ling Støttespiller for lokalsamfunnet 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 14, 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet 103-2 Beskrivelse av styringssys- temet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet 413-1 Operasjoner med lokalsam- funnets engasjement, konse- kvensanalyser og utviklings- programmer Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet SBM-L1 Støtte til min 5 prosjekter som bidrar til en konkret bære- krafts problemstilling Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet SBM-L2 Antall søknader om sam- funnsutbytte Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet SBM-L3 Antall rådgivere i personlig økonomi og antall studenter som har deltatt på program- mene. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet Klima og miljø 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 12, 13, 14, 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering Kommentar/direkte rapportering 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø 305-1 Direkte (scope 1) GHG utslipp Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» 305-2 Indirekte energi (scope 2) GHG utslipp. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» 305-3 Andre indirekte (scope 3) GHG utslipp. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» 305-4 GHG utslippsintensitet – målt opp mot antall ansatte Årsrapport – Vedlegg «Klimaregnskap» 305-5 Reduksjon av GHG utslipp. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – vedlegg «Klimaregnskap» 307-1 Manglende overholdelse av miljølover og forskrifter Ingen rapporterte tilfeller av brudd på miljølover og for- skrifter som banken er kjent med. Åpen og etisk forretningsførsel 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 4, 16, Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret- ningsførsel 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret- ningsførsel 103-3 Evaluering av styringssys- temet PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret- ningsførsel 417-2 Hendelser med manglende overholdelse av informasjon om produkter og tjenester og merking. Ingen rapporterte tilfeller av brudd som følge av krav om merking. 417-3 Hendelser med manglende overholdelse av markeds- føringskommunikasjon. Ingen rapporterte tilfeller av brudd som følge av mar- kedsføring. 418-1 Begrunnede klager angående brudd på personvern og tap av kundedata Ingen brudd som har ført til konse- kvenser for banken. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar GRI- indikator Beskrivelse SDG og PRB* SBMs rapportering Kommentar/direkte rapportering Økonomiske resultater 103-1 Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema SDG 8 og 9 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – «Økonomiske resulta- ter» og «Støttespiller for lokalsamfunnet» Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «strategi og mål», «Egenkapital og utbytte» 103-2 Beskrivelse av styrings- systemet som dekker vesentlig tema PRB 5.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og kapitalstyring 103-3 Evaluering av styrings- systemet PRB 5.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og kapitalstyring – avsnitt «Internkontroll knyt- tet til regnskapsrapporteringsprosessen», «Rapportering av internkontroll» og «Intern revisjon» 201-1 Direkte økonomisk verdi gene- rert og distribuert Årsrapport – Hovedtall konsern Årsrapport – Resultat 201-2 Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer Årsrapport – Bærekraf og samfunnsansvar – TCFD rapport og indeks. 203-1 Investeringer i infrastruktur og andre tjenester Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – «Støttespiller for lokal- samfunnet» og «bidra til næringsutvikling» Årsrapport – Årsberetning 2020 – «Forret- ningsområder» og «Forskning og utvikling» Medarbeidere 401-1 Nyansettelser og ansattes turnover. SDG 5 og 10 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 401-2 Fordeler gitt til heltidsansatte, men ikke gitt til midlertidige eller deltidsansatte Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold 401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR GRI-indeks og PRB-indeks Bærekraft og samfunnsansvar Øvrige PRB indikatorer (som ikke er ivaretatt over) Beskrivelse SDG og PRB SBMs rapportering Vis at banken har identifisert områder hvor banken har størst mulighet for positiv og negativ påvirkning gjennom en påvirkningsanalyse PRB 2.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel» og «Ansvarlig utlån» Vis at banken har satt opp og publisert minimum to mål som er spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbegrenset PRB 2.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis- ke målsettinger» Vis at banken har definert tiltak og mi- lepæler for å oppnå målene. Vis at ban- ken har fått på plass måter å måle og overvåke fremdriften for å nå målene. PRB 2.3 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis- ke målsettinger» og «organisering av arbeidet» Vis at banken har iverksatt tiltakene for å oppnå målene. PRB 2.4 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis- ke målsettinger» og «organisering av arbeidet» Gi en oversikt over retningslinjene ban- ken har på plass og/eller planlegger å innføre for å fremme ansvarlige forhold til sine kunder PRB 3.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel», avsnitt for «Ansvarlig utlån» avsnitt for «Partnere og leverandører» og bærekraftsbibliotek på sbm.no, samt Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter Beskriv hvordan banken har arbeidet med og/ eller planlegger å arbeide med sine kunder for å fremme en bærekraf- tig praksis og/ eller muliggjør bærekraf- tige økonomiske aktiviteter. PRB 3.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel», avsnitt for «Ansvarlig utlån», avsnitt for «Partnere og leveran- dører», avsnitt for «Støttespiller for lokalsamfunnet» og avsnitt «Bidrag til næringsutvikling» og bærekraftsbibliotek på sbm. no, samt Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter Vis at banken har en styringsstruktur på plass for implementering av PRB PRB 5.3 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «organise- ring av arbeidet» Vis at banken har hatt fremdrift på implementeringen av de 6 prinsippene over de siste 12 mnd , og i tillegg til å sette seg og implementere mål i mini- mum to av bankens områder. Vis at banken din har vurdert eksis- terende og fremvoksende interna- sjonal/ regional god praksis som er relevant for implementeringen av de 6 prinsippene for ansvarlig bankdrift. Basert på dette skal banken ha laget prioriteringer og definert ambisjoner for å for å tilpasse seg god praksis. Vis at banken din har implementert/ jobber med å implementere endringer i eksisterende praksis for å reflektere over og være i tråd med eksisterende og fremvoksende internasjonal/ regio- nal god praksis og har gjort fremskritt med implementeringen av prinsippene. PRB 6.1 1. prinsipp – tilpasning - Årsrapport – Bærekraft og sam- funnsansvar – Avsnitt «strategiske målsettinger» og «orga- nisering av arbeidet» 2. prinsipp – påvirkning og målsetting - Årsrapport – Bæ- rekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt «strategiske målsettinger» og «Ansvarlig utlån» 3. prinsipp – Kunder - Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan- svar - Vesentlige temaer – avsnitt «Bidrag til næringsutvik- ling» og «Ansvarlig utlån» 4. prinsipp – Interessenter - Årsrapport – Bærekraft og sam- funnsansvar - Interessentdialog 5. prinsipp – Styring og kultur - Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt organisering av arbeidet» 6. prinsipp – Åpenhet og ansvarlighet - Årsrapport – Bære- kraft og samfunnsansvar – avsnitt «Åpen og etisk forret- ningsførsel» Sparebanken Møre Årsrapport 2021 TCFD indeks Bærekraft og samfunnsansvar Område Beskrivelse Kryss referanse til hvor informasjonen finnes tilgjengelig i rapporten Styring a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter TCFD rapport – avsnitt styring, del 1 s. 222 b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimare- laterte trusler og muligheter TCFD rapport – avsnitt styring, del 2 s. 222 Strategi a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomhe- ten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt TCFD rapport – avsnitt strategi, del 1 b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging. TCFD rapport – avsnitt strategi, del 2 c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenario- er, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forret- ninger, strategi og finansielle planlegging. TCFD rapport – avsnitt strategi, del 3 Risikostyring a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identi- fisere og vurdere klimarelatert risiko. TCFD rapport – avsnitt risiko styring, del 1 b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko TCFD rapport – avsnitt risikostyring, del 2 c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhe- tens helhetlige risikostyring. TCFD rapport – avsnitt risikostyring, del 3 Mål og metode a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lyd av dens strate- gi og prosesser for risikostyring. TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 1 b) Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og hvis hensiktsmessig scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene. TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 2 c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarrelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene. TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 3 TCFD indeks Denne indeksen viser hvor i rapporten du finner svar på anbefalingene i TCFD rammeverket. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energi- forbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rap- porten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter alt av registrert datagrunnlag re- latert til klimagassutslipp for Sparebanken Møre. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stam- mer både fra eksterne og interne kilder, og blir omreg- net til tonn CO -ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden ”A Corporate Accoun- ting and Reporting Standard”, som er utviklet av ”the Greenhouse Gas Protocol Initiative” - GHG protokol- len. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard -I er basert på denne. Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp tCO 2 e Utslipps- andel Transport total 14,8 3,0 2,2 % DIESEL (NO) 1 426,0 liters 14,8 3,0 2,2 % Bensin - liters - - - Stasjonær forbrenning total - - - Lett fyringsolje - liters - - - Scope 1 total 14,8 3,0 2,2 % Elektrisitet total 2 883,4 89,4 66,0 % Elektrisitet Nordisk miks 2 883 359,0 kWh 2 883,4 89,4 65,8 % Fjernvarmested total 433,3 0,6 0,4 % Fjernvarme Ålesund 433 300,0 kWh 433,3 0,6 0,4 % Scope 2 total 3 316,7 89,9 66,4 % Tjenestereiser total - , , % Continental/Nordic, incl. RF Norden - pkm - - - Continental/Nordic, incl. RF Europa - pkm - - - Intercontinental, RF Interkon- tinental - pkm - - - Domestic, RF Innenlands 31 448,0 pkm - 7,7 5,7 % Km-godtgj.bil(NO) 173 268,0 km - 17,0 12,6 % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp tCO 2 e Utslipps- andel Mileage all. el car Nordic - km - - - Hotel nights, Europe 283,0 nights - 6,0 4,4 % Taxi - km - - - Avfall total - 11,9 8,8 % Residual waste, incinerated 23 190,0 kg - 11,6 8,6 % Paper waste, recycled 9 629,0 kg - 0,2 0,2 % Glass waste, recycled - kg - - - Metal waste, recycled 2 900,0 kg - 0,1 - Organic waste, recycled - kg - - - Plastic waste, recycled - kg - - - EE waste, recycled 380,0 kg - - - Innkjøpt papir total - - - Paper waste, recycled - kg - - - Scope 3 total - 42,6 31,4 % Total 3 331,5 135,5 100,0 % KJ 11 993 413 176,0 Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret Kategori Enhet Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 18,7 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 19,2 Total markedsbasert tCO 2 e 64,8 Klimaregnskap I løpet av hadde Sparebanken Møre et totalt klimagassutslipp på , tonn CO 2 -ekvivalenter (tCO e). Sammenlignet med er dette en reduk- sjon på ,%. Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte for : • Scope : tCO 2 e (, %) • Scope : , tCO 2 e (, %) • Scope : , tCO 2 e (, %) KPI Utslipp per årsverk er redusert med ,% fra til . I samme periode er antall årsverk økt med ,% og totale utslipp redusert med ,%. Scope Transport: Forbruk av drivstoff for egeneide og lease- de biler. Utslipp fra drivstoff i var tCO e. Det er en nedgang fra da det ble rapportert , tCO e. Scope Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide bygg for Sparebanken Møre. Tabellen over viser klima- gassutslipp fra elektrisitet utregnet ved bruk av den lo- kasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Bankens kontorer hadde et forbruk på kWh i løpet av , noe som tilsvarer et utslipp på , tCO e. I løpet av hadde Sparebanken Møre et elektrisitetsforbruk på kWh. I løpet av ble utslippsfaktoren Nordisk Miks oppdatert basert på en økning av fornybar energi produsert i Danmark. Dermed sank CO e utslip- pene per kWh med ,%. Dette bidrar til den store ned- gangen av CO e utslipp for Sparebanken Møre. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Klimagassutslipp beregnet med markedsbasert fak- tor finnes i tabellen ”Markedsbaserte utslipp i rappor- teringsåret”. Praksisen med å presentere utslippene fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er videre forklart under Scope i ”Metodikk og kilder ”. Sparebanken Møre kjøpte opprinnelsesgarantier (OG/ REC) for deler av sitt forbruk av elektrisitet i , og utslipp med en markedsbasert utslippsfaktor er be- regnet til , tCO e. Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme i eide og leide bygg. Banken brukte kWh fjernvarme i sine kontorer i løpet av . Dette tilsvarer et utslipp på , tCO e. Dette er en reduksjon på ,% fra . Scope Forretningsreiser: De totale utslippene fra forretnings- reiser (flyreiser, hotellovernattinger og kilometergodt- gjørelse) for var , tCO e. Til sammenligning var utslipp fra forretningsreiser i , tCO e. Flyreiser: Antall reiste personkilometer (pkm). I løpet av reiste de ansatte i Sparebanken Møre pkm innenlands med fly, noe som er færre pkm enn i . Utslipp fra flyreiser i var , tCO e, noe som tilsvarer en reduksjon på % fra forrige år. Hotellovernattinger: Antall netter på hotell økte fra netter i til netter . Dette tilsvarer en øk- ning i utslipp på , %. Kilometergodtgjørelse: Bruk av privat bil i tjenes- te rapportert i kilometer kjørt. Totalt antall kilometer kjørt i var km, noe som resulterte i et utslipp på tCO e. Dette er en reduksjon på , % sammenlignet med . Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfalls- fraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, til forbrenning og energigjenvunnet). Rapportere avfalls- fraksjoner i løpet av var restavfall til forbrenning, papiravfall til resirkulering, metallavfall til resirkulering og elektronisk avfall til resirkulering. Totalt avfall i løpet av var kg. Klimagass- utslipp fra avfall tilsvarer , tCO e i og er en reduksjon på ,% sammenlignet med . Årlige klimagassutslipp Utslippskilde Forklaring % endring fra Transport total 5,2 6,4 3,0 -53,6 % DIESEL (NO) 5,2 6,4 3,0 -53,6 % Bensin - - - - Stasjonær forbrenning total - - - - Lett fyringsolje - - - Scope 1 total 5,2 6,4 3,0 -53,6 % Elektrisitet total 112,4 118,5 89,4 -24,6 % Elektrisitet Nordisk miks 112,4 118,5 89,4 -24,6 % Fjernvarmested total 6,9 2,2 0,6 -74,9 % Fjernvarme Ålesund 6,9 2,2 0,6 -74,9 % Scope 2 total 119,3 120,8 89,9 -25,5 % Tjenestereiser total , , , -, % Continental/Nordic, incl. RF Norden 1,1 0,7 - -100,0 % Continental/Nordic, incl. RF Europa 14,5 1,3 - -100,0 % Intercontinental, RF Inter konti nental - - - - Domestic, RF Innenlands 55,9 11,7 7,7 -34,0 % Km-godtgj.bil(NO) 51,3 29,7 17,0 -42,9 % Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Utslippskilde Forklaring % endring fra Mileage all. el car Nordic - - - - Hotel nights, Europe 39,6 1,8 6,0 227,2 % Taxi - - - - Avfall total 15,0 12,6 11,9 -5,7 % Residual waste, incinerated 14,7 12,2 11,6 -4,6 % Paper waste, recycled 0,3 0,3 0,2 -35,4 % Glass waste, recycled - - - - Metal waste, recycled - 0,1 0,1 3,6 % Organic waste, recycled - - - - Plastic waste, recycled - - - - EE waste, recycled - 0,1 - -87,0 % Innkjøpt papir total - - - - Paper waste, recycled - - - - Scope 3 total 177,3 57,8 42,6 -26,4 % Total 301,8 185,0 135,5 -26,8 % KJ 100,0 % -38,7 % -26,8 % 2020 2019 2021 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Scope2Scope1 Årlig energi- forbruk Scope 1 & 2 MWh Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar Årlige markedsbaserte utslipp Forklaring Enhet Elektrisitet markedsbasert tCO 2 e 3,3 32,7 18,7 Scope 2 markedsbasert tCO 2 e 10,1 34,9 19,2 Total markedsbasert tCO 2 e 192,7 99,2 64,8 Prosentvis endring 100,0 % -48,5 % -34,7 % Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer Navn % endring fra forrige år Scope 1 + 2 utslipp (tCO 2 e) 124,5 127,2 92,9 -26,9 % Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO 2 e) 301,8 185,0 135,5 -26,8 % Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) 3 408,9 3 389,2 3 331,5 -1,7 % Sum energforbruk per lokasjon (MWh) 3 386,7 3 358,8 3 316,7 -1,3 % Sum kvadratmeter(m2) - - 19 437,0 - Sum kWh/m2 - - 170,6 100,0 % kgCO 2 e (S1+S2+S2) / Årsverk 813,4 501,4 363,3 -27,5 % Årsverk (antall) 371,0 369,0 373,0 1,1 % Metodikk og kilder GHG-protokollen er utviklet av «World Resources In- stitute» (WRI) og «World Business Council for Sustai- nable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. “A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition”, én av fire regn- skapsstandarder under GHG-protokollen. Standar- den omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO -ekvivalenter: CO , CH (metan), N O (lystgass), SF, NF, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I me- toden skilles det mellom operasjonell kontroll og fi- nansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organi- sasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslipp- skilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope , ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope Obligatorisk rapportering inkluderer alle ut- slippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope Obligatorisk rapportering av indirekte ut- slipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjern- varme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency’s statistikk (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til ut- slippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser ba- sert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Energi & klimaregnskap Bærekraft og samfunnsansvar I januar ble GHG Protokollens () nye ret- ningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsfor- bruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyt- tet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av for- nybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (mar- ked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt områ- de. Innenfor dette området er det ulike energiprodu- senter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direk- te utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflek- teres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslipps- faktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprin- nelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på gram CO e per kWh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgaran- tier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er ut- slipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens ak- tiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (der- av indirekte). Typisk scope rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk avulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutnings- støtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: Department for Business, Energy & Industrial Strategy (). Government emission conversion factors for greenhouse gas company reporting (DEFRA) IEA (). CO emission from fuel combustion, In- ternational Energy Agency (IEA), Paris. IEA (). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study (Final report). Interna- tional Maritime Organisation, http://www.iadc.org/ wp-content/uploads///MEPC---INF- -Final- Report-complete.pdf IPCC (). IPCC fifth assessment report: Climate change (AR updated version November ). http://www.ipcc.ch/report/ar/ AIB, RE-DISS (). Reliable disclosure systems for Europe – Phase : European residual mixes. WBCSD/WRI (). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable De- velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. WBCSD/WRI (). Corporate value chain (Scope ) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable De- velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. WBCSD/WRI (). GHG protocol Scope guidan- ce: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable De- velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re- source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp. Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I til- legg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA Til leserne av Sparebanken Møres bærekraftsrapport for 2021 Uavhengig attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporten for 2021 Vi har blitt engasjert av styret og daglig leder (ledelsen) i Sparebanken Møre («SBM») til å utføre et attestasjonsoppdrag for å oppnå moderat sikkerhet for at SBM’s bærekraftsrapport for 2021 (“bærekraftsrapporten), som presentert i SBMs årsrapport for 2021, er utarbeidet i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering som beskrevet på side 182 av årsrapporten («Rapporteringsstandard»). De deler av bærekraftsrapporten som er omfattet av våre handlinger er følgende kapitler: En pådriver for bærekraftig utvikling, Interessent dialog og vesentlighetsanalyse, Våre forpliktelser og strategiske mål og Vesentlige temaer. Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke fremtidige hendelser, SBMs måloppnåelse eller informasjonen på SBMs nettsider som det er referert til i bærekraftsrapporten, med mindre det er spesifisert i denne uttalelsen. Konklusjon Vår konklusjon er formet på bakgrunn av og er underlagt de forhold som er skissert i denne uttalelsen. Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, har vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke er utarbeidet og presentert i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide og presentere bærekraftsrapporten i samsvar SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering. Det er viktig å lese informasjonen i bærekraftsrapporten i sammenheng med disse prinsippene. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Sparebanken Møre Årsrapport 2021 Sparebanken Møre 2 Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å avgi en uttalelse hvor det konkluderes med moderat sikkerhet om SBMs utarbeidelse og presentasjon av bærekraftsrapporten. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». ISAE 3000 krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet om hvorvidt informasjonen i bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Handlinger som utføres i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra, og er mindre i omfang, enn et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet, og følgelig er sikkerheten som er oppnådd vesentlig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd hadde et oppdrag med betryggende sikkerhet blitt utført. Våre utførte handlinger avhenger av vår forståelse av bærekraftsrapporten og andre relevante omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av områder hvor det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon vil kunne oppstå. De handlinger som er utført for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering omfatter blant annet: • En risikoanalyse, inkludert et mediesøk, for å identifisere relevante bærekraftsspørsmål for SBM i rapporteringsperioden, • Intervjuer med ledelsen og relevante ansatte på bedriftsnivå angående bærekraftsstrategi og retningslinjer for vesentlige spørsmål, og håndtering og implementering av disse på tvers av virksomheten, • Intervjuer med relevante ansatte på bedriftsnivå som er ansvarlige for å frembringe informasjonen, samt utføre interne kontrollprosedyrer og konsolidere dataene i bærekraftsrapporten, • Gjennomgang av relevant intern og ekstern dokumentasjon, på stikkprøvebasis, for å fastslå påliteligheten til bærekraftsrapporten, • Vurdering av SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering, og • Gjennomlesning av bærekraftsrapporten for å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig feilinformasjon eller vesentlig inkonsistens basert på vår forståelse oppnådd gjennom attestasjonsoppdraget. Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 2. mars 2022 KPMG AS Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor 5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-315967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.