Annual Report • Mar 9, 2022
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Redaksjon: Sparebanken Møre
Layout: Havnevik AS
Haakon Lundkvist (forsiden Slogen), Tony Hall, Tone Molnes, Kristin Støylen, Unni Lise Dahl.
Årsrapport 2021 Sparebanken Møre
Illustrasjoner: Havnevik AS
Enda et år har blitt historie, og vi i Sparebanken Møre kan se tilbake på innholdsrike kapitler i 2021.
Det var ingen overraskelse at også dette året skulle bli preget av koronapandemien. Det verdensomspennende virusutbruddet har ført til vedvarende ringvirkninger for både privatpersoner, næringslivsaktører, nasjoner og verdenssamfunn.
12 nye måneder med viruset har imidlertid gitt oss ny kunnskap og mer erfaring som gir meg sterk framtidstro på både regionen og forretningsmodellen vår. Fra et bankperspektiv er min klare konklusjon at sparebankenes rolle i samfunnet står sterkere enn noen gang.
Banken har hatt god vekst og positiv utvikling gjennom 2021. Vi har fått rekordmange nye kunder, og har en vekst på 4,3 prosent i personmarkedet og 5,4 prosent i næringslivsmarkedet. Dette gir signal om et godt aktivitetsnivå i regionen vår, samtidig som det bekrefter at mange velger Sparebanken Møre som sin bank.
Det er nærmest et paradoks at vi i tiden med mer fysisk avstand har kommet nærmere hverandre på
Sparebanken Møre Årsrapport 2021 4
Står sterkt som sparebank Leder
flere områder. Som bank har vi vært vitne til et regionalt samhold og fellesskap som har vokst seg større og sterkere gjennom perioden, og som har konkretisert seg gjennom et genuint ønske om å slå ring rundt det lokale. Mer enn noen gang har kundene formidlet at de setter pris på at den faste rådgiveren i banken kun er et direktenummer unna. I en periode med usikkerhet har sterk tilstedeværelse, tilgjengelighet og gode relasjoner bidratt til stabilitet og trygghet, både for kundene og oss.
Det er likevel ingen tvil om at perioden har vært utfordrende, og ved utgangen av 2021 opplever mange fortsatt usikkerhet som følge av koronapandemien. Samtidig vitner få konkurser og lave misligholdstall om solide merkevarer, sterke bedriftskulturer, omstillingsdyktige ansatte og fremtidsrettede bedriftsledere i regionen vår. Jeg føler meg også trygg på at banken har vært en god støttespiller og diskusjonspartner for aktørene rundt oss – akkurat slik vi som regional sparebank skal være.
Det er nærmest et paradoks at vi i tiden med mer fysisk avstand har kommet nærmere hverandre på flere områder.
For det er nemlig ikke slik at det er nok å bare være til stede. Konkurransen om bankkundene er tøff, og vi må virkelig levere varene og tilføre verdi for å være førstevalget. I 2021 fikk vi mange nye medarbeidere, og det gleder meg at vi stadig tiltrekker oss skarpe hoder som kan bidra i det kontinuerlige arbeidet vårt med å skape gode kundeopplevelser. Gjennom året gjorde vi flere grep for å bidra til nettopp dette, og vi ser allerede nå at det gir effekt.
Vi startet året med å utvide tjenestetilbudet vårt innen kapitalforvaltning, og kan nå tilby et skreddersydd team til kunder som ønsker rådgivning innen sparing og plassering. Vi har også etablert kundesenteret Næringsbasen, og vi har styrket satsingen vår på eiendomsmegling.
I tillegg har vi lansert en rekke nye digitale funksjoner i nettbank og mobilbank som gjør bankhverdagen enklere for kundene våre. Mindre fysisk kontakt som følge av smitteverntiltak har gjort smart bruk av teknologi mer aktuelt enn noen gang.
Utviklingsarbeidet vårt henger tett sammen med kundenes behov, og også her erfarer vi fordelen av en tett relasjon til kundene og god kjennskap til regionen. Det hjelper lite å utvikle ny funksjonalitet og nye tjenester dersom kundene våre egentlig trenger noe helt annet. I løpet av et år får vi mange konstruktive tilbakemeldinger som gir oss nyttig input i hva som er viktig for både privatpersoner og bedrifter i området vårt, og slik kan vi videreutvikle, justere eller forkaste ideer og løsninger.
I tillegg til løpende dialog, er også eksterne undersøkelser viktige kilder til innsikt for oss. I april ble kundesenteret til Sparebanken Møre kåret til Norges beste i kategorien bank, for tredje år på rad. Noen måneder senere slo EPSI fast at Sparebanken Møre har de mest fornøyde bedriftskundene i sin årlige måling av kundetilfredshet blant norske bankkunder. Vi havnet i øverste sjikt også blant personmarkedskundene, og fikk høyest score av alle på spørsmål relatert til bærekraft og samfunnsansvar.
Vi er både stolte og glade over slike resultat, som bekrefter at vi er en relevant og attraktiv bankpartner for kundene våre. Like fullt er vi takknemlige for alle konstruktive innspill som kan bidra til å løfte oss ytterligere. Vi setter aldri utviklingsarbeidet vårt på pause.
Denne holdningen er viktig for oss også når det gjelder innsatsen for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå, og finansnæringen har en sentral rolle i dette arbeidet. Det er liten tvil om at dette vil kreve en betydelig innsats fra oss alle, og i fjor gjorde vi flere grep som kan bidra til å akselerere omstillingstakten.
Eksempler er lansering av grønne boliglån og billån med gunstige betingelser, rutiner og systemstøtte for ESG-vurdering av næringslivsengasjementer, integrering av bærekraftshensyn i strategier og policydokumenter og ikke minst et betydelig fokus på intern kompetanseheving og bevisstgjøring.
Vi har et uttalt mål om å være en pådriver for bærekraftig utvikling av regionen vår, og som bank kan vi tilrettelegge for at midler og muligheter møtes. Det er et ansvar vi tar på største alvor.
Samfunnsansvaret vårt blir i høyeste grad aktualisert også gjennom arbeidet vårt med tildeling av midler til allmennyttige formål. Tall fra Sparebankforeningen viser at landets sparebanker og sparebankstiftelser delte ut hele 2,3 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i 2020. Dette gjør sparebanknæringen til en av Norges største private bidragsytere innen idrett, kultur og frivillighet.
Sparebankenes tradisjon med å bidra til positiv utvikling av samfunnet vi er en del av strekker seg langt tilbake i tid, og skyldes at deler av bankens kapital tilhører lokalsamfunnet. Hos oss utgjør denne andelen ca. 50 prosent, noe som innebærer at halvparten av bankens utdelte overskudd går tilbake til gode formål i lokalsamfunnet. De siste 10 årene har vi bidratt med godt over 1 milliard kroner til tiltak som skal bygge Nordvestlandet.
Dette har vært mulig som følge av sunn bankdrift, dyktige medarbeidere – og ikke minst det faktum at mange har valgt Sparebanken Møre som sin bankforbindelse. Uten kunder hadde vi ikke skapt resultater, og uten resultater hadde vi ikke hatt overskudd å dele ut.
Det er en sterk og solid bank som står på startstreken til 2022, og som er klar for å fortsette historien. Sterk regional tilknytning gir oss fortrinn som vi skal dyrke, mens sparebankmodellen skaper muligheter som vi skal gripe.
Dette gjør meg trygg på at de neste kapitlene skal fylles med godt innhold også i årene som kommer.
TROND LARS NYDAL ADM. DIREKTØR
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | Mill. kroner |
% | |
| Netto renteinntekter | 1 266 | 1,56 | 1 227 | 1,57 | 1 314 | 1,79 | 1 179 | 1,70 | 1 100 | 1,72 |
| Netto provisjons- og andre driftsinntekter |
218 | 0,27 | 206 | 0,27 | 219 | 0,30 | 207 | 0,30 | 194 | 0,30 |
| Netto avkastning på finansielle investeringer |
43 | 0,05 | 74 | 0,09 | 74 | 0,10 | 41 | 0,06 | 48 | 0,08 |
| Sum inntekter | 1 527 | 1,88 | 1 507 | 1,93 | 1 607 | 2,19 | 1 427 | 2,06 | 1 342 | 2,10 |
| Sum driftskostnader | 645 | 0,80 | 624 | 0,80 | 646 | 0,88 | 607 | 0,87 | 590 | 0,92 |
| Resultat før tap | 882 | 1,08 | 883 | 1,13 | 961 | 1,31 | 820 | 1,19 | 752 | 1,18 |
| Tap på utlån, garantier m.v | 49 | 0,06 | 149 | 0,19 | 50 | 0,07 | 16 | 0,02 | 13 | 0,02 |
| Resultat før skatt | 833 | 1,02 | 734 | 0,94 | 911 | 1,24 | 804 | 1,17 | 739 | 1,16 |
| Skattekostnad | 191 | 0,24 | 167 | 0,21 | 200 | 0,27 | 199 | 0,28 | 182 | 0,28 |
| Resultat for regnskapsåret | 642 | 0,78 | 567 | 0,73 | 711 | 0,97 | 605 | 0,89 | 557 | 0,88 |
| (Mill. kroner) | 31.12.2021 | 31.12.2020 | 31.12.2019 | 31.12.2018 | 31.12.2017 |
|---|---|---|---|---|---|
| Forvaltningskapital 3) | 82 797 | 79 486 | 74 875 | 71 040 | 66 491 |
| Gjennomsnittlig forvaltningskapital 3) |
80 942 | 78 450 | 73 496 | 69 373 | 64 000 |
| Utlån til kunder | 69 925 | 66 850 | 64 029 | 60 346 | 56 867 |
| Brutto utlån til personkunder |
47 557 | 45 592 | 43 847 | 41 917 | 39 817 |
| Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor |
22 697 | 21 534 | 20 441 | 18 616 | 17 168 |
| Innskudd fra kunder | 41 853 | 39 023 | 36 803 | 34 414 | 32 803 |
| Innskudd fra personkunder |
24 667 | 23 366 | 21 685 | 20 624 | 19 688 |
| Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor |
17 186 | 15 657 | 15 118 | 13 790 | 13 101 |
| Utlånsvekst i % 3) | 4,6 | 4,4 | 6,1 | 6,1 | 7,9 |
| Innskuddsvekst i % 3) | 7,3 | 6,0 | 6,9 | 4,9 | 0,7 |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalforrentning 1) 3) | 9,5 | 8,6 | 11,7 | 10,6 | 10,4 |
| Kostnader i prosent av inntekter 3) | 42,2 | 41,4 | 40,2 | 42,5 | 44,0 |
| Tap i % av utlån 1.1. 3) | 0,07 | 0,23 | 0,08 | 0,03 | 0,02 |
| Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier |
1,52 | 1,53 | 1,48 | 0,62 | 0,57 |
| Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier |
1,16 | 1,22 | 1,12 | 0,42 | 0,40 |
| Innskuddsdekning i % 3) | 59,6 | 58,1 | 57,2 | 57,0 | 57,7 |
| Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) |
122 | 138 | 165 | 158 | 159 |
| Ansvarlig kapital i % | 20,9 | 20,8 | 21,7 | 19,6 | 18,4 |
| Kjernekapital i % | 18,9 | 18,7 | 19,5 | 17,6 | 16,8 |
| Ren kjernekapital i % | 17,2 | 17,0 | 17,7 | 16,0 | 15,0 |
| Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) |
7,7 | 7,7 | 8,1 | 8,1 | 8,2 |
| Årsverk | 364 | 346 | 357 | 361 | 359 |
| Egenkapitalbevis: | |||||
| Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 2) |
31,10 | 27,10 | 34,50 | 29,60 | 27,70 |
| Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 2) |
30,98 | 26,83 | 32,00 | 28,35 | 27,00 |
| Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) |
16,00 | 13,50 | 14,00 | 15,50 | 14,00 |
| Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1. (morbank) |
49,7 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Kurs på Oslo Børs | 444 | 296 | 317 | 283 | 262 |
| Bokført egenkapital pr EKB (konsern, inkl. avsatt utbytte) |
350 | 332 | 320 | 303 | 289 |
| Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) | 1,27 | 0,89 | 0,99 | 0,93 | 0,91 |
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se vedlegg til årsrapport
Sparebanken Møres generalforsamling er bankens øverste organ. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8 medlemmer.
Generalforsamlingen har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling:
Styret i Sparebanken Møre består av 8 medlemmer, med 4 varamedlemmer. To av medlemmene er valgt blant de ansatte. Se organisasjonskart på neste side.
Konsernledelsen består av 9 medlemmer; administrerende direktør, leder divisjon Personmarked, leder divisjon Næringslivsmarked og 6 seksjonsledere. Leder for seksjon Kapitalforvaltning er ikke medlem av konsernledelsen, men rapporterer direkte til administrerende direktør på lik linje med øvrige seksjons- og divisjonsledere.
Divisjon Personmarked består av 27 avdelingskontorer på Nordvestlandet. Kontorene ledes av banksjefer som rapporterer til divisjonslederen.
Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nordmøre og Næringsliv Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunnmøre er igjen organisert i 5 bransjegrupper (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting). Lederne for disse enhetene rapporterer til divisjonslederen.
Sparebanken Møre Årsrapport 2021 16
Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten
Sparebanken Møre Årsrapport 2021
Organisasjon og ledelsesstruktur Virksomheten
Styreleder | EKB: 123.500
Leif-Arne Langøy (1956) er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Brattvåg i Ålesund kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas AS. I perioden 2003-2009 var Langøy konsernsjef i Aker ASA, og i 2006-2009 var han også styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy bl.a. vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag. Han har hatt og har en rekke styreverv, blant annet er han styreleder i Aker Solutions ASA og nestleder i TRG AS. Langøy ble valgt som styreleder i Sparebanken Møre i 2011. Han var også styreleder i banken i perioden fra 1998 til 2003. Langøy har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Henrik Grung Nestleder | EKB: 0
Henrik Grung (1970) er partner og advokat i advokatfirmaet KVALE. Grung arbeider med eierstyring og selskapsledelse, bedriftsstrategi og industriell utvikling med hovedvekt på virksomheter som i ulike faser er knyttet til oppkjøp, fusjoner, fisjoner, og allianser. Grung er spesialisert innenfor selskapsrett, kommersielle forhandlinger og kontrakter og jobber mot ulike sektorer, herunder industri, finans, fiskeri og fast eiendom. Han er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2015. Han har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Jill Aasen Styremedlem | EKB: 0
Jill Aasen (1971) er Finance Manager i Jets Vacuum AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde, og har tidligere jobbet som CFO/økonomisjef i Havila AS, revisor i BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS. Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA , er styremedlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivillige verv innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i styret i Sparebanken Møre siden 2014, og styremedlem fra 2018. Aasen er bosatt i Herøy kommune. Hun har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Ann Magritt B. Vikebakk Styremedlem | EKB: 133
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk (1977) er i dag daglig leder i HG International AS, et selskap i Hareid Group. I perioden 2013-2018 drev hun eget advokatfirma, Bjåstad Vikebakk Advokatfirma AS med skatterett, kontrakter og fast eiendom som hovedarbeidsområder. Vikebakk har tidligere vært ansatt i Skatteetaten og Advokatfirmaet Schjødt AS. Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo. Vikebakk har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2014, og har i tillegg styreverv i flere selskaper. Hun er bosatt i Hareid kommune. Vikebakk har deltatt på 10 av 11 styremøter i 2021.
Styremedlem | EKB: 0
Kåre Øyvind Vassdal (1981) er konsernsjef i Brunvoll. Han har tidligere erfaring som CFO i samme konsern, og har også hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI Sandvika og har i tillegg en Master of Technology Management på NTNU/Cambridge. Han har styreerfaring fra Vard Promar SA og er styreleder i Brunvoll Volda AS og Brunvoll Mar-El AS. Vassdal har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2020. Han er bosatt i Aukra kommune, og har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Therese Monsås Langset Styremedlem | EKB: 0
Therese Monsås Langset (1980) er Chief Our People and Operational Excellence Officer i Axess Group. Langset jobber med strategi og organisasjonsutvikling i Axess AS, og har styreerfaring fra bl.a. Axess, Reser AS og iKuben. Hun er utdannet sivilingeniør i Produktutvikling og produksjon, og har videreutdanning innen vedlikeholds- og risikostyring. Langset er bosatt i Molde kommune. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden 2021 og deltatt på 8 av 8 styremøter i 2021.
Styremedlem | EKB: 341
Marie Rekdal Hide (1985) er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. Handel og Tjenesteytende. Representant i styret siden 2017. Har en Master of Business Administration fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden 2007, og har erfaring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula kommune. Hide har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Helge Karsten Knudsen (1954) er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre. Han har vært styremedlem siden 2014, og var også styremedlem i perioden 2001- 2012. Han ble ansatt i Sparebanken Møre i 1973, og har mange års erfaring som kunderådgiver. Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. Han har deltatt på 11 av 11 styremøter i 2021.
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26)
Administrerende direktør fra 2017. Tidligere leder for divisjon Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i 1997. Han har hatt flere ledende stillinger i banken, som blant annet regionbanksjef og personalsjef. Nydal har vært medlem av bankens ledergruppe siden 2003. Siviløkonom fra NHH.
Terje Krøvel Født: 1959 | EKB: 5.489
Leder divisjon Næringslivsmarked fra 2017. Tidligere banksjef Næringsliv Sunnmøre. Ansatt i Sparebanken Møre i 1983. Har hatt ledende stillinger innenfor ulike bransjegrupper i banken, har vært regionbanksjef Næringsliv for Ålesund og Sula region. Økonomi og administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (1983).
Elisabeth Blomvik Født: 1978 | EKB: 1.099
Leder divisjon Personmarked fra 2017. Tidligere erfaring fra Nordea (2001-2017). Her hadde hun flere lederstillinger, sist som avdelingssjef for Nordea Ålesund. Master i ledelse fra BI Oslo, og har vært både deltaker og mentor i ulike lederutviklingsprogram.
John Arne Winsnes Født: 1970 | EKB: 0
CFO fra november 2021. Tidligere erfaring som CFO i Olympic Subsea ASA og adm. banksjef i Sparebank 1 Søre Sunnmøre. Før dette hadde han ledende roller i Aker Yards ASA, ABB Financial Services og GE Capital. Siviløkonom fra Universitetet Mannheim i Tyskland (1999).
Erik Røkke Født: 1969 | EKB: 6.593
Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra 2017. Tidligere leder seksjon Kreditt og Juridisk. Ansatt i Sparebanken Møre i 2012. Jobbet tidligere som revisor i PWC (1994- 2001) og som banksjef i Ørskog Sparebank (2001-2012). Siviløkonom fra NHH (1994) og statsautorisert revisor.
Perdy Karin Lunde Født: 1957 | EKB: 4.629
Leder seksjon Forretningsstøtte fra 2017. Tidligere leder for seksjon Forretningsutvikling. Ansatt i Sparebanken Møre i 1977. Har hatt flere ledende stillinger innen området produkt- og forretningsutvikling. Bedriftsøkonom fra BI (1990).
Tone Skotheim Gjerdsbakk Født: 1982 | EKB: 3.314
Kommunikasjonssjef og leder for seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte fra 2017. Tidligere leder for seksjon Informasjon og Administrasjon. Ansatt i Sparebanken Møre i 2014. Har erfaring som journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver i flere kommunikasjonsbyrå. Journalist fra Høgskulen i Volda (2003).
Arild Robert Sulebakk Født: 1963 | EKB: 909
Leder seksjon Kundeopplevelse fra 2018. Ansatt i Sparebanken Møre i 2006. Har vært leder for Møre Finans AS, regionbanksjef for indre region og leder for NL-stab. Jobbet tidligere i PAB Consulting og Norsk Hydro. Elektroingeniør fra Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole (1985) og Bedriftsøkonom fra BI (1991).
Kjetil Hauge Født: 1972 | EKB: 2.374
Leder seksjon Organisasjonsutvikling fra 2017. Ansatt i Sparebanken Møre i 1998. Har hatt ulike ledende stillinger i banken, bl.a. regionbanksjef, seksjonsleder Informasjon og Compliance, banksjef Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS. Siviløkonom fra NHH (1995).
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26)
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og tre heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sistnevnte er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne forretningseiendommer.
Daglig leder Bendik Tangen i Møremegling
Datterselskap Virksomheten
Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Boligkreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad.
28 971
Netto utlån
239 Resultat etter skatt
25 603 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF)
360 Netto renteinntekter
Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av Sparebanken Møre i 2005.
Møre Eiendomsmegling AS benytter Møremegling som markedsføringsnavn. Selskapet tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og Romsdal med 19 ansatte og kontor i Ålesund og Molde. Selskapet omsatte 470 eiendommer i 2021. Daglig leder er Bendik Tangen.
27,0 Omsetning
0,04 Resultat etter skatt
Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse i henhold til regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs regelbok II punkt 4.4.
Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 («Anbefalingen») så langt den passer for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no.
Finansforetaksloven gjelder for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Loven inneholder bestemmelser som i noen tilfeller avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven, og som medfører at Anbefalingen på enkelte punkt ikke passer fullt ut.
Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbefalingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken Møre.
Banken har i 2021 også fulgt det Europeiske banktilsynets Guidelines on Internal Governance GL 11/2017 så langt de passer for norske sparebanker. Retningslinjene er tilgjengelig på www.eba.europa. eu. Det redegjøres i det videre ikke for etterlevelsen av retningslinjene.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttede sparebankene kan spores tilbake til 1843.
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virksomhet som skal drives. Sparebanken Møre formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Møre kan herunder yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på Sparebanken Møres internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjennomføres en omfattende strategiprosess som definerer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjeldende strategiske plan, «Møre 2025», ble vedtatt av styret i november 2021. Her er det definert fem strategiske satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på målene i strategisk plan, og setter rammer for risikoeksponering, samt retningslinjer for overordnet styring og kontroll av de risikoområdene som Sparebanken Møre er eksponert for. ESG-faktorer er innarbeidet i dokumentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping.
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftsstrategi for Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid. Konsernet støtter videre opp om initiativer og prinsipper som innebærer forpliktelser til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar.
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhetsbestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon som førstevalget på Nordvestlandet for personkunder, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken Møre skal også være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og soliditet, samt god lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar 3-dokument som er tilgjengelig på bankens internettside. Gjennom året får markedet og andre interessenter informasjon om de strategiske målsettingene og utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og regnskapspresentasjoner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, virksomhet og risiko, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finansiering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har styret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier, risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger og rapporteringer.
Kapitaldekningen ligger ved utgangen av 2021 over
de regulatoriske og interne minimumskravene til kapital. Ansvarlig kapital utgjør 20,9 prosent, kjernekapital 18,9 prosent og ren kjernekapital 17,2 prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort, og gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider. Utbyttepolitikken er som følger:
"Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling."
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål. Styret ble på generalforsamlingen den 23. mars 2021 gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil 98 869 500 kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2022, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2022. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det.
Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Styret ble på generalforsamlingen den 25. november 2021 gitt fullmakt til å erverve/etablere pant i egne egenkapitalbevis med inntil 24,7 mill. kroner. Fullmakten er godkjent av Finanstilsynet.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Styrefullmakt til å forhøye eierandelskapitalen nevnt i punkt 3 over, inneholder bestemmelse om at egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett kan fravikes. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten må det likevel, på det aktuelle tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å fravike fortrinnsretten.
Styret ble på generalforsamlingen den 23. mars 2021 gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil 98 869 500 kroner dersom den finansielle situasjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2022, men likevel ikke lenger enn 31. mars 2022. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det ikke har vært behov for det.
Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere angitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det også oppnås 2/3 flertall av stemmene avgitt av generalforsamlingens medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken Møres internettside.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak (10% eller mer av kapitalen) gjelder det særskilte regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansforetakslovens kap. 6 og verdipapirhandelloven § 9-10.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de særregler som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler.
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondskapital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen er selveiende kapital. Det gjelder derfor andre krav til blant annet sammensetningen av generalforsamlingen enn det som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene er fastsatt i finansforetakslovens kap. 8. Sparebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. Anbefalingen punkt 6 passer derfor ikke fullt ut for sparebanker.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen i Sparebanken Møre har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer, hvorav 17 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis, 13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens kunder, 11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte og 3 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av generalforsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen.
Kravene til sammensetning følger av Sparebanken Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlemmene er tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt, og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamedlemmer som møter ved fravær.
Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens møter gjøres tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider senest 21 dager før møtet. I tillegg offentliggjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs, og innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsamlingen, eller andre som etter loven skal motta slike dokument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt.
Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles.
Medlemmer av styret, valgkomiteen og ekstern revisor deltar på generalforsamlingens møter. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å møte i generalforsamlingen.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant medlemmene i generalforsamlingen som ikke er ansatt i sparebanken. Generalforsamlingens leder er møteleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 6 passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis.
Sparebanken Møres vedtekter fastsetter bestemmelser om valgkomiteer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomité.
Generalforsamlingens valgkomité velges av generalforsamlingen og består av 4 medlemmer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen. Leder av komiteen velges av generalforsamlingen ved særskilt valg. Generalforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse.
Både styrets leder og adm. direktør skal innkalles til minst ett møte med valgkomiteen. Valgkomiteen mottar styrets evaluering av eget arbeid.
Komiteen har representanter fra alle grupper som er representert i generalforsamlingen. Det skal tilstrebes geografisk spredning av valgkomiteens medlemmer innenfor kommunene der sparebanken har sitt virksomhetsområde. Valgkomiteen er uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Hverken styremedlemmer eller ledende ansatte er medlemmer i komiteen. Medlemmer av valgkomiteene velges for 2 år av gangen, og ingen kan ha vervet i mer enn 6 år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomité foreslår kandidater til generalforsamlingsmedlemmer og varamedlemmer for samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i generalforsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret, samt valg av leder og medlemmer av valgkomiteen.
Valgkomiteens innstilling begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomité som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har 3 medlemmer. De kundevalgte medlemmene av generalforsamlingen velger en egen valgkomité som forbereder kundenes valg av medlemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har 4 medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike valgkomiteene finnes på Sparebanken Møres internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret består av 8 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er valgt blant de ansatte.
Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Finansforetaksloven og verdipapirhandelloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak og verdipapirforetak. Vurderingen omhandler kompetanse, kapasitet, uavhengighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.
Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for 2 år. Av de valgte medlemmer er fire på valg det ene året, og fire medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer og varamedlemmer som er på valg kan gjenvelges. Et valgt medlem av styret kan ikke ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom lengre enn 12 år, eller i mer enn 20 år sammenlagt.
Årsrapporten inneholder ytterligere opplysninger om styremedlemmene deltagelse på styremøtene, kompetanse og hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Sparebanken Møre og skal gjennom administrerende direktør sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling.
Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styrebehandles, administrerende direktørs arbeidsoppgaver og plikter overfor styret og regler om innkalling og møtebehandling.
Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dekker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myndighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsamlingen.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i konsernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig i en felles prosess mellom styret og bankens toppledergruppe. Styret sikrer på denne måten at Sparebanken Møre ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås.
Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennomgang av finansiell stilling og utvikling.
Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten.
Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapportering av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt 10 nedenfor.
Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven. Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de lovpålagte kravene.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter.
Styret sørger for at styremedlemmer og ledende ansatte gjør banken kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle.
Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om transaksjoner mellom nærstående parter.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige transaksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapitalbeviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved transaksjoner mellom selskap i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Sparebanken Møre pr. 31.12.21 er alle heleide av banken.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling av styrets nestleder eller annet styremedlem.
Det er etablert revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget og risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle er uavhengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har fire medlemmer, hvorav ett medlem fra de ansatte.
Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt 12 nedenfor.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risikostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll. For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken Møre benyttes den globale internkontrollstandarden COSO-modellen.
Styrevedtatte "Overordnede retningslinjer for styring og kontroll i Sparebanken Møre" har nedfelt som utgangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risikoer innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forvaltes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I "Instruks for styret i Sparebanken Møre" er styrets rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjennomføring definert. Inkludert her er også risikostyring, både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjonen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revisjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og at disse prosessene er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg, og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar med bankens og konsernets risikobærende evne, og forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir formidlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av konsernets overordnede styring og kontroll, herunder tar hensyn til interne og eksterne påvirkningsforhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunkturer og makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstillende risikostyring og internkontroll, mottar styret løpende gjennom året flere typer rapporter fra Sparebanken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling Risikostyring, avdeling Compliance, avdeling Operasjonell risiko, intern og ekstern revisor. Styret er selv aktiv i årlig ICAAP og Gjenopprettingsplanen gjennom implementering av disse i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikostyringsdokument. Administrerende direktørs rapportering om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjennomføres hvert år i fjerde kvartal.
Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar til styring og kontroll av konsernets virksomhet og tilstrekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksomhetsområder. Dette skal forhindre interessekonflikter, samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for organisering av finansforetak.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/eller styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensiktsmessige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og prosesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalueres.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalgenes medlemmer, fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomiteen.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengige. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som fastsetter at styrets medlemmer, eller selskap som de er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Sparebanken Møre utover styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tjenester skal godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar blir disse opplyst om i noter i årsrapporten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godtgjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir forelagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar med bestemmelser i allmennaksjeloven.
Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for generalforsamlingen for rådgivende avstemming.
For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens kap. 15.
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets medlemmer.
Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås minst en gang i året av internrevisor som fremlegger rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusordning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens ansatte, herunder ledende personer med unntak av adm. direktør. Med bakgrunn i den generelle usikkerheten knyttet til covid-19-pandemien, besluttet styret å ikke utbetale bonus for regnskapsåret 2020 i 2021.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et engangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrolloppgaver skal som et generelt krav baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende sin forretningsenhet og banken som helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel engangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over, og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til resultatgenererende enheter, legges det i større grad til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/seksjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og oppnåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd over en periode på 2 år. I vurderingene vektlegges også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende personer mv. som arbeider i resultatgenererende enheter skal de finansielle måltallene definert i Sparebanken Møres BMS (balansert målstyring), og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse personene skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederavtaler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle ansatte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende egenkapitalbevisene tidligere enn 1 år etter tildeling (se under vedrørende spesielle regler for ledende ansatte mv.).
Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på 3 år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsenhet, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende tre årene etter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir saklig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilgede variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis.
Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.
Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre følger Oslo Børs' IR-anbefaling av 1. mars 2021.
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av finansiell og annen investorinformasjon. Retningslinjene legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og samtidig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene omhandler også konsernets kontakt med egenkapitalbeviseiere utenom generalforsamlingen.
Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessenter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal foregå.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de vesentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Dette gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjennomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggelse av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig for markedet via Sparebanken Møres internettsider, herunder presentasjoner via webcast, og ved offentliggjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjoner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave. Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøkende aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og utvikling er blant temaene.
Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbyttepolitikk og finanskalender finnes på bankens internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondskapital og opptjent egenkapital.
Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan overtas av andre ved oppkjøp.
Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør 10 prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdepartementet ved sammenslåing av finansforetak, deling av finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig deler av et finansforetaks virksomhet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 14 passer ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utarbeider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet, og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der årsregnskapet behandles.
I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Videre gjennomgås også revisors syn på bankens risikoområder, interne kontrollrutiner, regnskapsprinsipper mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle områder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og fremmer forslag til forbedringstiltak der det er behov for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2020.
Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert finanskonsern som består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS.
Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.
I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nordvestlandet. Ved utgangen av 2021 hadde banken 364 årsverk fordelt på 27 kontorer i Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Ålesund.
Banken har over mange år bygget opp et stort kompetansemiljø relatert til person- og bedriftsmarkedet, samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen med datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er Sparebanken Møre en fullservicebank for personer, bedrifter og det offentlige på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle tjenester innen følgende områder:
Sparebanken Møres visjon er å være den fremste pådriveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag.
Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal bidra til å skape bl.a.:
Bankens kjerneverdier er nær, engasjert og handlekraftig.
Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som er førstevalget for personkunder og små og mellomstore bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i tillegg være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor.
Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og lønnsomme, og de skal bidra til verdiskaping i regionen.
Sparebanken Møre baserer seg på en contractbanking-modell, som innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/leverandører der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide med de beste partnerne.
Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste medarbeiderne, og kulturen skal være preget av samarbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Holdningene og arbeidsmåtene skal skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier for både banken og interessentene.
Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopplevelsen.
De økonomiske målsettingene for strategiperioden 2022-2025 er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn 40 prosent. Det er videre en målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennomsnittet blant norske banker.
Som regional sparebank har Sparebanken Møre en unik mulighet til å legge til rette for at midler og bærekraftige mål møtes, og banken har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. I 2021 er det gjennomført en rekke tiltak innenfor dimensjonene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) som er nærmere beskrevet i eget kapittel om bærekraft og samfunnsansvar i årsrapporten.
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er fortsatt tilfredsstillende på lengre sikt. De viktigste økonomiske risikofaktorer knyttet til veksten i verdensøkonomien er omtalt under kapitlet Utsiktene fremover.
Siden gjenåpningen i april 2021 har BNP for Fastlands-Norge vokst kraftig. Etter hvert som smitteverntiltakene fases ut, forventes det at innenlandsk produksjon og etterspørsel igjen vil stige. Den økonomiske utviklingen fra desember i fjor har imidlertid åpenbart vært svakere som følge av opptrappingen av smittevernstiltakene.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økte BNP i Fastlands-Norge med 4,2 prosent fra 2020 til 2021. Mange næringer som har vært rammet av pandemien bidrar til gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet av mindre konjunkturelle næringer. Med oppgangen i aktivitetsnivået i 2021 falt ledigheten markert. I desember lå den registrerte ledigheten i Norge på 2,2 prosent, ifølge NAV.
Den samlede kredittveksten i Norge (K2) lå på 5,0 prosent i desember 2021. For husholdningene var kredittveksten 5,0 prosent, mens den var på 4,9 prosent for ikke-finansielle foretak.
Prisene på brukte boliger har steget kraftig siden april 2020 og er på rekordhøye nivåer. Dette skyldes rekordlave renter og romslig likviditet i husholdningssektoren som følge av redusert tjenesteforbruk. Etter hvert som smitteverntiltakene avvikles, forventes det imidlertid at etterspørselen etter tjenester vil øke. Dette vil trolig gå på bekostning av boligetterspørselen. I tillegg ligger det an til minst tre renteøkninger i 2022. Prisveksten fremover vil derfor trolig bli mer avdempet. Prisutviklingen i desember 2021 kan være en indikasjon på at dette er i ferd med å skje. Da falt boligprisene med 0,2 prosent sesongkorrigert. De siste 12 måneder var det en prisoppgang på 5,2 prosent. Prisstatistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no.
Norges Bank økte styringsrenten to ganger i andre halvår i 2021. Dermed kom styringsrenten opp i 0,50 prosent. Sentralbanken var svært tydelige hva angår renteutsiktene ved sin siste rentebeslutning 16. desember. Renten skal videre opp for å holde inflasjonen nede. Banken skrev i sin pressemelding bl.a. at «Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå».
Norges Banks rentebane viser at hvis alt går som forventet, vil styringsrenten bli økt igjen i mars. I alt indikerer rentebanen tre renteøkninger i år, to i 2023 og en i 2024. Mye vil imidlertid avhenge av inflasjonsutviklingen og smittespredningen. Skulle lønns- og prisveksten bite seg fast på et høyt nivå som følge av kapasitetsproblemer og økte importpriser, vil renten kunne bli satt opp raskere enn rentebanen indikerer. Samtidig vil en forverring av koronasituasjonen og nye aktivitetsdempende smitteverntiltak kunne føre til at renteoppgangen blir utsatt.
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen på 59,6 prosent pr. 31.12.2021 er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang.
Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering. Etter en kraftig marginutgang for markedslån tidlig i pandemiperioden, kom risikopåslagene hurtig tilbake. Ekstraordinære tiltak fra sentralbanker og andre myndigheter bidro til nedgangen. Gjennom største delen av 2021 falt risikopåslagene bankene betaler for langsiktig obligasjonsfinansiering ytterligere, før ny usikkerhet bidro til marginutgang mot slutten av året.
Diversifisering av finansieringskilder har hatt fokus de siste årene. Et viktig instrument har vært Møre Boligkreditt AS sine semi benchmark Public Issues i det europeiske markedet. Sparebanken Møre etablerte i 2020, også som en del av bankens strategi for bærekraft, et grønt rammeverk for utstedelse av obligasjoner fra banken og Møre Boligkreditt AS. Konsernets første grønne finansiering i markedet under rammeverket ble etablert da Møre Boligkreditt AS 21. september i 2021 gikk i euromarkedet med en 5 års semi benchmark (EUR 250 million inaugural green covered bond). Emisjonen ble svært godt mottatt i markedet.
Sparebanken Møres positive utvikling i kredittverdighet ble bekreftet 20. januar 2021, da Moody`s Investor Service oppgraderte bankens langsiktige rating til A1 fra A2, begge med stabile utsikter.
Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr. 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4 prosent av justert beregningsgrunnlag.
For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5094 mill. kroner. Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke for EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen 2050.
En sentral del av handlingsplanen er innføring av et klassifiseringssystem som definerer hvilke typer aktiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifiseringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (EUs offentliggjøringsforordning).
I Norge vil de to forordningene implementeres gjennom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer» som ble vedtatt av Stortinget i desember 2021. Loven vil først i tre i kraft etter at forordningene er innlemmet i EØS-avtalen, og Finansdepartementet har uttrykt en forventning om at dette vil skje i første halvår 2022.
Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse seg det nye lovverket. Mer informasjon finnes i kapittel om bærekraft og samfunnsansvar.
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr. 31. desember 2021.
Netto renteinntekter endte på 1 266 mill. kroner (1 227 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,56 prosent (1,57 prosent). Rentenettoen utgjorde 82,9 prosent (81,4 prosent) av sum inntekter i 2021.
Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån, mens det er en økning i innskuddsmarginen sammenlignet med 2020. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå som i 2020, mens rentemarginen på innskudd er noe høyere.
Et lavere rentenivå i 2021 har gitt reduserte fundingkostnader, men også redusert netto rentebidrag fra bankens egenkapital. Rentenivået har økt fra 2. kvartal 2021, og det er gjennomført renteendringer både på utlån og innskudd fra november 2021.
Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden og redusert risiko i utlånsporteføljen har bidratt til press nedover på netto renteinntekter, mens et høyere utlåns- og innskuddsvolum har gitt økning i netto renteinntekter.
Sparebanken Møre Årsrapport 2021 38
I 2020 var utlåns- og innskuddsmarginen sterkt påvirket av renteendringene som ble gjennomført i løpet av 2. og 3. kvartal. Utlånsrentene ble redusert før innskuddsrentene, og dette påvirket netto renteinntekter og marginer for året i vesentlig grad.
Andre inntekter var i 2021 på 261 mill. kroner (0,32 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til 2020.
Utbytte utgjør 3 mill. kroner mot 22 mill. kroner i 2020. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 23 mill. kroner mot et tap på 4 mill. kroner i 2020. Kursgevinst på aksjer utgjør 18 mill. kroner mot et tap på 4 mill. kroner i 2020. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en reduksjon på 15 mill. kroner sammenlignet med 2020.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 12 mill. kroner sammenlignet med 2020.
Totale kostnader ble 645 mill. kroner som er 21 mill. kroner høyere enn i 2020. Personalkostnadene er økt med 23 mill. kroner sammenlignet med 2020 og utgjør 360 mill. kroner. Bemanningen er økt med 18 årsverk de siste 12 månedene til 364 årsverk. Øvrige kostnader er 2 mill. kroner lavere enn i 2020.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 42,2 prosent i 2021. Dette er en økning i forhold til 2020 på 0,8 p.e.
Resultatregnskapet er i 2021 belastet med 49 mill. kroner (149 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,06 prosent (0,19 prosent) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Av dette utgjør konstaterte tap 16 mill. kroner i 2021 (205 mill. kroner), og inngang på tidligere konstaterte tap utgjør 9 mill. kroner (8 mill. kroner).
Gjennomsnittlig beregnet forventet tap som resultatregnskapet er belastet med (steg 1, 2 og 3) i 4 års perioden 2018-2021 er 9 mill. kroner. Faktisk tap i 2021 utgjør 7 mill. kroner og består av konstaterte tap 16 mill. kroner med fratrekk av inngang på tidligere konstaterte tap på 9 mill. kroner.
Pr. utgangen av 2021 utgjør avsetning for forventet tap totalt 368 mill. kroner, tilsvarende 0,51 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (326 mill. kroner og 0,47 prosent). Av total avsetning for forventet tap er 15 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (18 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,03 prosent). 248 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (191 mill. kroner), tilsvarende 0,34 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,28 prosent).
Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 8 mill. kroner. Pr. utgangen av 2021 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 762 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 71 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,16 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,22 prosent).
Forvaltningskapitalen pr. utgangen av 2021 var 82 797 mill. kroner. Dette er en økning på 3 311 mill. kroner og 4,2 prosent sammenlignet med året før. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån. I tillegg har banken økt likviditetsberedskapen i 2021 gjennom en økning i likviditetsporteføljen.
0 25 50 75 2017 2018 2019 2020 2021 Årsverk Forvaltning (mrd. kr.) 0 100 200 300
Ved utgangen av 2021 utgjorde utlån til kunder 69 925 mill. kroner (66 850 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 3 075 mill. kroner, tilsvarende 4,6 prosent. Utlån til personkunder økte med 4,3 prosent, mens utlån til næringslivskunder har økt med 5,4 prosent siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2021 på 67,7 prosent (68,2 prosent).
Endringene i risikoklassifisert portefølje (målt med PD) har vært moderate i 2021. Samlet volumandel innenfor de tre beste risikoklassene (A,B og C) er for næringslivsporteføljen økt fra 49,8 prosent ved forrige årsskifte til 50,2 prosent ved utgangen av 2021. Andelen i høyrisikoklassene (H, i og J) har i samme periode økt fra 6,8 prosent til 10,6 prosent. For personkundeporteføljen har andelen i de tre beste risikoklassene blitt redusert fra 95,5 prosent til 92,9 prosent. Andelen i høyrisikoklassene (H, I og J) har i samme periode økt fra 0,8 prosent til 1,0 prosent.
Andelen kredittforringede engasjement (risikoklasse M og N) har blitt redusert i 2021.
Netto kredittforringede engasjement i prosent av utlån/garantiforpliktelser har for næringslivsporteføljen blitt redusert fra 3,27 prosent ved utgangen av 2020 til 3,12 prosent ved utgangen av 2021. For personkundeporteføljen har netto kredittforringede engasjement i prosent av utlån/garantiforpliktelser blitt redusert fra 0,20 prosent ved utgangen av 2020 til 0,15 prosent ved utgangen av 2021.
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 830 mill. kroner og 7,3 prosent. Ved utgangen av 2021 utgjør innskuddene 41 853 mill. kroner (39 023 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 5,6 prosent de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 9,5 prosent og innskudd fra det offentlige har økt med 15,1 prosent. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 58,9 prosent (59,9 prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 38,8 prosent (38,0 prosent) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,3 prosent (2,1 prosent).
Innskudd som andel av utlån utgjør 59,6 prosent ved utgangen av 2021 (58,1 prosent).
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2021 var ren kjernekapitaldekning 17,2 prosent (17,0 prosent). Dette er 4,5 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent, og 2,0 prosentpoeng over bankens interne kapitalmål på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 20,9 prosent (20,8 prosent), og kjernekapital utgjør 18,9 prosent (18,7 prosent).
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen 2021 på 7,7 prosent, det samme som ved utgangen av 2020. Det regulatoriske minimumskravet (3 prosent) og bufferkravet (2 prosent), samlet 5 prosent overholdes med god margin.
Det vises for øvrig til kapittelet Risiko- og kapitalstyring for en nærmere redegjørelse om kapitaldekningen.
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen med tillegg av overskuddslikviditetsporteføljen) var ved utgangen av 2021 på 10 185 mill. kroner mot 8 563 mill. kroner ved utgangen av 2020. Volumet på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle likviditetssituasjon.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av 2021.
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, til sammen pålydende 600 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til flytende rente.
Covid-19 har medført utfordringer for enkelte av bankens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal hverdag høsten 2021, førte omikronvarianten til en ny nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomien, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bransjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under covid-19. Det vil også komme endringer i økonomien på grunn av klimaspørsmålet og fokuset på bærekraft.
Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er større andeler av befolkningen som er vaksinert, og det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt.
I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020 og 2021.
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, foreslår styret overfor generalforsamlingen at 51,5 prosent av overskuddet i konsernet tilordnet egenkapitaleierne avsettes til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og Grunnfondet, tilfaller 49,66 prosent av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,34 prosent tilfaller grunnfondet.
Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i 2021 ble 31,10 kroner. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr. egenkapitalbevis for regnskapsåret 2021 settes til 16,00 kroner, totalt 158 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet utgjør 160 mill. kroner.
Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):
| Årets overskudd | 642 | |
|---|---|---|
| Andel tilordnet fondsobligasjonseierne | 23 | |
| Utbyttemidler (51,5 %) | ||
| Til kontantutbytte | 158 | |
| Til samfunnsutbytte | 160 | 318 |
| Styrking av egenkapitalen (48,5 %) | ||
| Til utjevningsfondet | 148 | |
| Til grunnfondet | 150 | |
| Til andre fond | 3 | 301 |
| Sum disponert | 642 |
Ved utgangen av 2021 var det 5 617 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 5,28 prosent ved utgangen av året. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 prosent av bankens totale egenkapital.
De 20 største eierne er notert med 53,6 prosent av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 9 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 54,2 prosent (57,3 prosent). I note 34 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet eide ansatte 240 061 egenkapitalbevis, noe som i sum plasserer ansatte som den tiende største MORG-eieren.
Pr. 31. desember 2021 eide banken 22 111 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet
Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlandet og har sterk tilstedeværelse med 135 autoriserte finansielle rådgivere i personmarkedet. Tilgjengelighet og god kompetanse i en solid bank har vært viktig for kundene i nok et spesielt år. Banken har hatt rekordhøy vekst i nye personkunder i 2021, noe som gir en god bekreftelse på bankens forretningsmodell. Veksten har vært særlig sterk i bankens prioriterte markedsområder.
Utlån til personmarkedet økte med 1,97 mrd. kroner (4,3 prosent), og endte på 47,6 mrd. kroner ved utgangen av året. Innskuddsveksten var sterk gjennom året og økte med 1,3 mrd. kroner (5,6 prosent). Innskuddsbalansen viste 24,7 mrd. kroner for personmarkedet ved årsskiftet. Også innenfor andre forretningsområder som forsikring og kredittkort har veksten vært sterk i 2021. Både skadeforsikring- og personforsikringsporteføljen har hatt rekordvekst i året som gikk. Forsikring har blitt en integrert del av bankens rådgivning, og rådgiverkompetansen innenfor området er betydelig økt de seneste årene. Alle rådgivere sertifiseres også innenfor skadeforsikring og personforsikring.
Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet, god kundeservice og kompetanse. Når det i perioder har vært begrenset mulighet for å møte kundene fysisk, har rask responstid via kundeservice, telefon, digitale møter og e-postdialog blitt høyt prioritert.
Bruken av bankens digitale løsninger øker, og i løpet av 2021 ble det mulig for kunder å søke om å øke boliglån digitalt. Det er også mulig å gjøre endringer på egne lån selvbetjent. Dette gir rom til å bruke mer tid og ressurser på god rådgivning, som banken opplever stor etterspørsel etter. Mange kunder har hatt god likviditet som følge av et lavt rentenivå, og mange har valgt å plassere deler av sparingen sin i fond og i aksjemarkedet. Flere har gått i markedet for første gang, og har da søkt rådgivning fra sin faste rådgiver. Tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø har derfor vært et viktig konkurransefortrinn i året som har gått.
Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange personkunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene til å ta bærekraftige valg. I løpet av 2021 er grønne boliglån, grønne fond og grønne billån lansert. Etterspørselen er spesielt stor innenfor grønne investeringsmuligheter.
God rådgivningskompetanse kombinert med produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine autorisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving.
I 2021 vant Sparebanken Møre kundeserviceprisen «Best i test» i kategorien bank – for tredje år på rad. Dette er nok en bekreftelse på at bankens kompetanse kommer kundene til gode.
Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har vært viktige satsingsområder for banken i flere år, og i 2021 har arbeidet gitt resultater gjennom gode tilbakemeldinger fra eksisterende kunder, sterk tilvekst av nye kunder og gode resultater fra eksterne undersøkelser.
Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets største finansielle næringslivsmiljø, og opprettholdt også i 2021 god vekst innen både utlåns- og plasseringsområdet.
Utlån til bedriftsmarkedet økte med 1,2 mrd. kroner til totalt 22,7 mrd. kroner, tilsvarende en vekst på 5,4 prosent. Veksten er på nivå med 2020, men er noe mer dempet enn utlånsutviklingen de tre foregående årene. Innskuddsveksten utgjorde i overkant av 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 9,8 prosent, og innskudd fra næringslivskunder utgjorde totalt 17,2 mrd. kroner ved utgangen av året.
De største enkeltbransjene målt i utlån er næringseiendom og fiskeri. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god, og både mislighold og tap er fortsatt lave i de fleste bransjer. Tap i 2021 er i hovedsak relatert til sektoren offshore/supply.
Tilveksten av nye kunder er fortsatt økende, og etter at ca. 500 nye næringslivskunder i 2019 valgte å etablere et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre økte dette til ca. 600 nye kunder i 2020, og veksten fortsatte i 2021 til nærmere 650 nye kunder. Hovedtyngden av dette var bedrifter i SMB-segmentet.
I EPSIs kundetilfredshetsundersøkelse innenfor bedriftsmarkedet offentliggjort høsten 2021 havnet Sparebanken Møre helt på topp på landsbasis, med en poengscore på 71,4 mot et bransjesnitt på 65,1. Her gjorde banken det særlig sterkt innenfor områdene bransjekunnskap, proaktiv rådgivning, tett oppfølging og samfunnsansvar.
Undersøkelsen bekrefter at kompetente rådgivere er utslagsgivende for kundetilfredsheten, og videreutvikling av medarbeidernes kompetanse er et viktig satsingsområde. Alle kundeansvarlige i divisjon Næringslivsmarked er autoriserte finansielle rådgivere, og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autoriseringen. For å skape merverdi for kundene gjennom solid rådgivningskompetanse, arbeides det også målrettet for å utvikle spisset, oppdatert og relevant bransjekompetanse og kunnskap om lokale markedsforhold.
I tillegg til solid kompetanse, er nærhet til kundene og tett dialog gjennom enkeltvise kundemøter og tilstedeværelse på ulike bransjearenaer viktige elementer. 2021 ble et nytt år med sterke begrensninger i fysiske møteplasser, og kundekontakten har i stor grad blitt ivaretatt gjennom digitale kanaler. Funksjonalitet og driftsstabilitet har vært god, og banken har på denne måten likevel klart å opprettholde god tilgjengelighet og rådgivningsfunksjon for kundene.
Pandemien har gitt svært forskjellige konsekvenser for enkeltnæringer. Mange lokale handelsbedrifter har hatt svært god omsetning og lønnsomhet, mens andre bransjer har hatt betydelig negativ påvirkning på sine rammebetingelser som har medført omsetningsreduksjon og presset lønnsomhet. Fra bankens side er det lagt stor vekt på å bistå kundene med gode finansielle løsninger. Gjennom 2020 ble det introdusert en rekke statlige, økonomiske tiltakspakker. Disse ble videreført i 2021, samtidig som nye tiltak har blitt introdusert. Bankens har bistått kundene med rådgivning også innenfor tilgjengelige økonomiske tiltak.
Parallelt med videreutvikling og styrking av rådgiverens bransje- og øvrige fagkompetanse, arbeides det med digitalisering og effektivisering av interne prosesser og forbedrede selvbetjente løsninger. Målet er å forenkle prosessene for kundene når det gjelder kunde- og produktetablering. Dette gjelder også effektive, digitaliserte og selvbetjente kredittløsninger. Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som gir merverdi for kundene i 2022.
Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans og Seksjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og Finans følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet til finansiering og forvaltning for konsernet, mens avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer. Seksjon Kapitalforvaltning følger opp tjenesten Aktiv Forvaltning.
Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko skal være lav.
De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntekter på 101 mill. kroner i 2021, noe som utgjør nær 39 prosent av bankens andre inntekter i 2021, men en nedgang sammenlignet med 2020. Valuta- og rentehandel samt Aktiv Forvaltning er de viktigste inntektsområdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i divisjon Næringslivsmarked og divisjon Personmarked.
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 240 mill. kroner etter skatt i 2021 (232 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen 2021 utestående obligasjoner for 25,1 mrd. kroner, hvorav 41 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Av utstedt obligasjonsvolum fra selskapet holdes 510 mill. kroner (begge nominelle verdier) av morbank ved utgangen av 2021. Møre Boligkreditt AS har gitt 239 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 2021 (230 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har ikke gitt resultatbidrag i 2021 (0,5 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 17 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1 mill. kroner i 2021 (2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.
Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser.
Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her deltar banken aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi.
Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet utover det, men er en sterk bidragsyter til FoU-aktiviteter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og bransjeklynger.
Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å ivareta egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. God eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig verdiskaping.
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse", sist oppdatert 14. oktober 2021. Sparebanken Møre vurderer prinsippene årlig, og avlegger en redegjørelse i samsvar med anbefalingen og regnskapsloven § 3-3b.
Sparebanken Møres redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.
Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i november 2021 ny strategisk plan, "Møre 2025". Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og datterselskaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko.
De ulike retningslinjene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditetsog finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2021 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.
EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV er gjort gjeldende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regelverket. En revidering av regelverket antas å tre i kraft i Norge i løpet av 2022, og medfører flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR.
Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7 prosent gjeldende fra 31. mars 2019. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.
For Sparebanken Møre utgjør det totale minimumskravet til ren kjernekapital 12,7 prosent pr. 31. desember 2021. Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent fra og med 30. juni 2022, og videre til 2,0 prosent med virkning fra 31. desember 2022. Det er også varslet om en videre økning til 2,5 prosent fra første halvår 2023. Finansdepartementet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2022 for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende.
Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk, sannsynligvis med virkning fra 30. juni 2022, vil SMB-rabatten utvides. Det er anslått at effekten vil bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med 1,3 prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde 9. juni 2021 rundskriv 03/2021 vedrørende krav til IRB-modeller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-bankene av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket, noe som er kommunisert til Finansdepartementet. Sparebanken Møre har anslått effekten av endring i referansemodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på 0,4 prosentpoeng. Effekten er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Sparebanken Møre har søkt Finanstilsynet om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og avventer svar fra tilsynet.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2021 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 20,9 prosent (20,8 prosent), kjernekapital 18,9 prosent (18,7 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2 prosent (17,0 prosent).
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosentpoeng. Ved utgangen av 2021 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 7,7 prosent (7,7 prosent), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.
Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med den aksepterte risikotoleransen. I bankens gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalgene. I henhold til boliglånsforskriften og utlånsforskriften mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kontroll på dette området er god. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klimaet negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:
Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå.
Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand).
Fra og med regnskapsåret 2021 rapporteres klimarisiko i henhold til rammeverket Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).
Fra og med Q2 2021 er det implementert ESG-risikoanalyse som skal gjennomføres på alle næringslivskunder med engasjement over et gitt terskelnivå. I analysen gjennomføres det vurdering av selskapene innenfor de tre ESG-dimensjonene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, men med hovedvekt på miljø- og klimarisiko. Analysen gjennomføres i en egen ESG-risikomodul, og kunden scores med lav, moderat eller høy ESG-risiko. Resultat av analysene rapporteres til styret kvartalsvis.
Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse.
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert renteog valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske Risikorapport til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
Regulatorisk minimumskrav til LCR er på 100 prosent. Konsernet har etablert en intern minimumsmålsetting for LCR på 110, og rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med god margin til kravet.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Konsernets innskuddsdekning pr. utgangen av 2021 utgjør 59,6 prosent.
Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett. Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2021 er 40 prosent av konsernets totale utlån (ca. 59 prosent av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet hadde Møre Boligkreditt AS utstedt 8 lån som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody's.
Ratingbyrået Moody's oppgraderte i januar 2021 Sparebanken Møres langsiktige rating fra A2 til A1 med stabile utsikter. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody's.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 31,8 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 85 prosent av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2021 en vektet gjenstående løpetid på 2,55 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,53 år.
Sparebanken Møre har implementert styrerapportering knyttet til likviditetsområdet basert på rapporteringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likviditetsrisiko.
Styret får hver måned en gjennomgang av bankens likviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån, utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige innlånskostnader – samt prognoser for likviditetsbehov og kommentarer til refinansiering i perioden framover.
Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inngår flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utvikling i cost of funds. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som aksepteres for dette risikoområdet.
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde, og inkluderer blant annet juridisk risiko og omdømmerisiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredjepartsrisiko, adferdsrisiko, antihvitvask og personvern med mer.
Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sikre at ingen enkelthendelse kan skade Sparebanken Møres finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har vedtatt interne retningslinjer for området, og det gjennomføres risikovurderinger basert på eksterne og interne hendelser som banken er eksponert for. Det har ikke forekommet enkelthendelser i løpet av 2021 med betydelige konsekvenser.
Operasjonell risiko er i stor endring. Dette er drevet av digitaliseringen av samfunnet og finansnæringen. Risikoer knyttet til informasjonssikkerhet ved f.eks. hacking øker som følge av dette, samtidig som risikoen for menneskelig svikt kan reduseres på utvalgte områder.
Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2021. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på informasjonssikkerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens leverandører. Gjennom hele koronapandemien har det blitt gjennomført jevnlige obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken.
Bankens forretningsmodell med datterselskap, tilknyttede selskap gjennom utkontraktering av flere kritiske prosesser og økende krav til regulatorisk regelverk vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen. Covid-19 har også bidratt til en endring i risikobildet, og dette samlet understreker viktigheten av å ha styring og kontroll på den operasjonelle risikoen.
Banken vurderer arbeidet innen antihvitvask som svært viktig. Hvitvaskingsansvarlig rapporterer tett til styret, og det er i løpet av året tilført flere ressurser til dette arbeidet i banken.
Det jobbes kontinuerlig med etterlevelse av personvernregelverket i organisasjonen gjennom løpende vurderinger i enkeltsaker og involvering i prosjekter. Personvernavvik følges tett og er gjennom året rapportert til Datatilsynet.
De regulatoriske kravene og føringene for styring og kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken er i gang med å profesjonalisere dette området. Selv om styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser banken behov for en bred inngang til forbedringsarbeidet. Banken er i gang med et omfattende prosjekt for å designe og implementere et rammeverk for styring og kontroll av operasjonell risiko som bidrar til at risikoeksponeringen er innenfor risikotoleranse, ivaretar regulatoriske krav og forventninger og bidrar til kontinuerlig forbedring. Gjennom dette arbeidet er det i 2021 identifisert og kvantifisert operasjonelle risikoer som banken er eksponert for.
Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi kundene en god opplevelse. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger. De får også løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving.
Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. Styret mottar kvartalsvise risikorapporter som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå.
Styret mener at bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig.
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift.
Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner (tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompensasjon, og/eller erstatning for skade ved kontraktsbrudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av omdømme, begrense forretningsmuligheter og redusere ekspansjonspotensial.
Sparebanken Møres overordnede mål for compliance er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og forskrift, og toleranse for avvik skal være lav.
Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenheter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og forskrifter følges i det daglige.
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik.
Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer direkte til administrerende direktør og styret. Funksjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko.
Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse.
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt seksjon Økonomi og Finans.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom disse systemene og regnskapssystemet (BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering med tilhørende internregnskap gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot regnskapssystem og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap.
Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i tillegg av generalforsamlingen.
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig lederbekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå 1, 2 og 3 deltar.
Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen, og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møre har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har vedtatt konsernets bærekraftsstrategi, og det er etablert egne handlingsplaner og tiltak i bankens seksjoner/divisjoner for å integrere bærekraft og samfunnsansvar i konsernets virksomhet. Bærekraft er videre løftet frem som ett av fem hovedområder i konsernstrategien for perioden 2022-2025.
Sparebanken Møre har gjennom sin tilslutning til UNEP FIs Principles for responsible banking forpliktet seg til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk.
Konsernet avlegger en årlig redegjørelse om samfunnsansvar i samsvar med regnskapsloven § 3-3c. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).
Rapporteringen inneholder beskrivelser av mål, status og planer for bærekraftstemaer som er definert som de mest vesentlige for Sparebanken Møre. Rapporteringen inkluderer informasjon om hvordan Sparebanken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter.
Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv arbeidsgiver, og medarbeiderne skal trives, være i utvikling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger.
Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For 2021 ble AMU-score 7,9 på en skala fra 1-10, noe som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Det er likevel en svak nedgang fra resultatet i 2020 på 8,3, noe som til dels kan tilskrives Covid-19 situasjonen. Undersøkelsen, inkludert alle ansattes kommentarer, er nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en konkret handlingsplan.
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMSarbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt over tid, og i 2021 var det 2,62 prosent.
Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvikling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar.
Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåværende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med datterselskaper. Kontinuitetsdato 1. januar 2008.
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurdering av kvaliteten og effektiviteten av styring og kontroll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i 2021 vært utkontraktert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i 2021 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter.
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år.
Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedato som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Året 2021 ble i stor grad preget av økonomisk gjeninnhenting hjemme og ute. I de fleste land og regioner tok produksjon og etterspørsel seg opp etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene ble avviklet. Oppgangen førte til lavere ledighet og økt omsetning i næringslivet. Oppgangen var en følge av lettelser av mange og til dels inngripende smitteverntiltak gjennom lengre tid, en omfattende vaksineutrulling, økonomiske støttetiltak til bedrifter og husholdninger og rekordlave renter.
Også i Møre og Romsdal tok produksjon og etterspørsel seg opp i løpet av fjoråret. Riktignok steg ledigheten litt i desember som følge av innføringen av mer omfattende smittevernstiltak. I midten av måneden utgjorde andelen helt ledige 2,0 prosent av arbeidsstyrken ifølge NAV. Den tilsvarende ledighetsprosenten for landet som helhet var på 2,2 prosent. Det var særlig innenfor tjenesteytende næringer som hotell, restaurant, reiseliv og kultur at ledigheten steg. Ifølge NAV Møre og Romsdal har imidlertid den økte smitten og de strengere smitteverntiltakene ikke ført til noen stor økning i ledigheten. Det rapporteres også om stor mangel på etterspurt arbeidskraft.
Det var et høyt aktivitetsnivå i en rekke næringer i fjor. Blant annet gjelder dette innenfor sjømatnæringen, bygg og anlegg og de deler av industrien som er knyttet opp mot vareproduksjon. Videre har det vært en kraftig oppgang i detaljomsetningen som følge av periodevise nedstengninger av tjenestesektoren. Frem til november var det også en betydelig vekst i etterspørselen etter tjenester. Etter hvert som smittevernstiltakene avvikles, vil trolig produksjonen av tjenester i fylket igjen stige. Det forventes at ledigheten da vil kunne falle ned mot nivået fra før pandemien.
Bedringen i realøkonomien har i stor grad påvirket utviklingen i finansmarkedene. Blant annet ble oppgangen for hovedindeksen på Oslo Børs i fjor på hele 23 prosent. For den brede S&P 500 indeksen i USA var oppgangen på 27 prosent. Bedringen i investorenes risikovilje, kombinert med en svært kraftig oppgang i oljeprisen, førte til at den norske kronen styrket seg med nesten 50 øre til rundt kr. 10 mot euro. Samtidig steg de langsiktige rentene på forventninger om høyere styringsrenter.
Under gjeninnhentingen har inflasjonen tatt seg kraftig opp. Særlig har dette vært tilfellet i USA. Konsumprisveksten i USA lå i desember 2021 på 7,0 prosent. Dette er den høyeste konsumprisveksten siden 1982. Også i Norge var det en betydelig oppgang i konsumprisveksten gjennom fjoråret. De viktigste årsakene til oppgangen i prisveksten er høy etterspørsel etter varer under pandemien, problemer med å få tak i innsatsfaktorer og arbeidskraft samt høye råvare- og energipriser.
Det ligger an til at den økonomiske gjeninnhentingen vil fortsette i 2022. Samtidig vil inflasjonen, i hvert fall på kort sikt, holde seg høy. Som følge av dette har flere sentralbanker signalisert at de trolig vil øke sine styringsrenter i løpet av året. Blant annet gjelder dette den amerikanske sentralbanken som har signalisert at den første renteøkningen sannsynligvis vil finne sted i mars. Etter dette vil renten trolig bli satt ytterligere opp. Videre signaliserte Norges Bank i sin pengepolitiske rapport fra desember 2021 at styringsrenten vil bli satt opp tre ganger i år. Forventningene i rentemarkedene indikerer at risikoen på sentralbankenes renteanslag er på oppsiden.
Sentralbankene fremholder at det er stor usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene, blant annet knyttet til veksten i verdensøkonomien gjennom faren for nye og omfattende smitteutbrudd, inflasjon og renter samt eiendomssektoren i Kina. Den økonomiske usikkerheten framover forsterkes av Russlands invasjon i Ukraina. På kort sikt ser vi store utslag i aksje- valuta- og kapitalmarkedene med høy volatilitet, verdifall, marginutgang og bevegelse fra mindre sikre til sikre aktiva som solide statsobligasjoner og tilfluktsvalutaer. Innførte sanksjoner mot Russland, som vesentlig energiprodusent har medført at olje- og gassprisene har steget markert. I 2022 vil disse forholdene trolig være hovedtemaene i aksje-, rente-, valuta- og energimarkedet. Ut over 2022 vil høyere energipriser forsterke inflasjonen og kunne bidra til høyere renter enn det vi ellers ville ha hatt. I Norge er risikoen for et fall i boligprisene, høyere rente og flere konkurser etter hvert som støttetiltakene avvikles viktige risikofaktorer.
Banken registrerte god aktivitet gjennom 2021 med tiltakende veksttakt i totale utlån sammenlignet utgangen av 2020. 12-månedersveksten endte på 4,6 prosent, mot 4,4 prosent ved utgangen av 2020. 12-månedersveksten i utlån til personmarkedet endte på 4,3 prosent ved utgangen av året, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet endte på 5,4 prosent. Innskuddene økte med 7,3 prosent de tolv siste månedene fram til utgangen av 2021, og innskuddsdekningen holder seg høy.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet, og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.
Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent og en kostnadsandel under 40 prosent. De aktivitetsdempende tiltak som følge av koronapandemien har påvirket markedet slik at målene ikke ble nådd i 2021. Styret forventer en bedring av måltallene og at iverksatte tiltak gjør at målene vil nås i 2022.
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2021. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Ålesund, 2. mars 2022
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy STYRELEDER
Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Jill Aasen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Kåre Øyvind Vassdal
Therese Monsås Langset
Helge Karsten Knudsen
Marie Rekdal Hide
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
RESULTAT
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Mill. kroner) | Note | 2021 | 2020 |
| 1 954 | 1 723 | Renteinntekter | 1 168 | 1 309 | |
| 727 | 457 | Rentekostnader | 261 | 427 | |
| 1 227 | 1 266 | Netto renteinntekter | 15 | 907 | 882 |
| 210 | 226 | Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 226 | 209 | |
| 31 | 34 | Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester | 34 | 31 | |
| 27 | 26 | Andre driftsinntekter | 45 | 44 | |
| 206 | 218 | Netto provisjons- og andre driftsinntekter | 16 | 237 | 222 |
| 74 | 43 | Netto resultat fra finansielle instrumenter | 17 | 284 | 303 |
| 280 | 261 | Sum andre inntekter | 521 | 525 | |
| 1 507 | 1 527 | Sum inntekter | 4 | 1 428 | 1 407 |
| 337 | 360 | Lønn m.v. | 18 20 | 340 | 322 |
| 46 | 45 | Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler | 30 31 32 | 50 | 51 |
| 241 | 240 | Andre driftskostnader | 19 29 30 35 | 225 | 223 |
| 624 | 645 | Sum driftskostnader | 615 | 596 | |
| 883 | 882 | Resultat før tap | 813 | 811 | |
| 149 | 49 | Tap på utlån, garantier m.v. | 9 10 | 50 | 148 |
| 734 | 833 | Resultat før skatt | 4 | 763 | 663 |
| 167 | 191 | Skattekostnad | 21 | 124 | 102 |
| 567 | 642 | Resultat for regnskapsåret | 639 | 561 | |
| 540 | 619 | Tilordnet egenkapitaleiere | 616 | 534 | |
| 27 | 23 | Tilordnet fondsobligasjonseiere | 23 | 27 | |
| 135 | 160 | Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) | 160 | 135 | |
| 133 | 158 | Utbytte på egenkapitalbevis 1) | 158 | 133 | |
| 134 | 150 | Overført til grunnfond | 150 | 134 | |
| 132 | 148 | Overført til utjevningsfond | 148 | 132 | |
| 6 | 3 | Overført til annen egenkapital | 0 | 0 | |
| 540 | 619 | Sum foreslåtte disponeringer | 616 | 534 | |
| 27,10 | 31,10 | Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 34 | 30,98 | 26,83 |
| 27,10 | 31,10 | Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) | 34 | 30,98 | 26,83 |
1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Mill. kroner) | Note | 2021 | 2020 | |
| 567 | 642 | Resultat for regnskapsåret | 639 | 561 | ||
| Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat: | ||||||
| 3 | 3 | Verdiendring basisspreader | 0 | 0 | ||
| -1 | -1 | Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 21 | 0 | 0 | |
| Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat: | ||||||
| -36 | 12 | Estimatavvik pensjon | 20 | 12 | -36 | |
| 9 | -3 | Skatteeffekt av estimatavvik pensjon | 21 | -3 | 9 | |
| 542 | 653 | Totalresultat for regnskapsåret | 648 | 534 | ||
| 515 | 630 | Tilordnet egenkapitaleiere | 625 | 507 | ||
| 27 | 23 | Tilordnet fondsobligasjonseiere | 23 | 27 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | (Mill. kroner) | Note | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| 542 | 428 | Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 542 | |
| 1 166 | 355 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid |
354 | 1 165 | |
| 0 | 512 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid |
3 914 | 4 760 | |
| 1 166 | 867 | Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 29 | 4 268 | 5 925 |
| 66 850 | 69 925 | Utlån til og fordringer på kunder | 4 5 6 7 8 9 10 18 29 |
41 067 | 37 925 |
| 8 563 | 10 185 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
22 24 | 10 030 | 8 950 |
| 1 793 | 810 | Finansielle derivater | 25 | 278 | 677 |
| 178 | 204 | Aksjer og andre verdipapirer | 22 24 | 204 | 178 |
| 0 | 0 | Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) | 1 550 | 2 050 | |
| 0 | 0 | Eierinteresser i andre datterselskap | 21 | 21 | |
| 0 | 0 | Sum eierinteresser i datterselskap | 29 | 1 571 | 2 071 |
| 0 | 0 | Utsatt skattefordel | 21 | 9 | 0 |
| 56 | 51 | Immaterielle eiendeler | 32 | 51 | 56 |
| 13 | 14 | Maskiner, inventar og transportmidler | 31 | 14 | 13 |
| 211 | 190 | Bygninger og andre faste eiendommer | 30 31 | 142 | 170 |
| 224 | 204 | Sum varige driftsmidler | 156 | 183 | |
| 114 | 123 | Andre eiendeler | 33 | 117 | 111 |
| 79 486 | 82 797 | Sum eiendeler | 11 12 13 14 22 23 24 |
58 179 | 56 618 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | (Mill. kroner) | Note | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
| 1 009 | 180 | Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid |
1 077 | 1 913 | |
| 1 200 | 800 | Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid |
800 | 1 200 | |
| 2 209 | 980 | Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 29 | 1 877 | 3 113 |
| 28 116 | 30 865 | Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid | 30 882 | 28 142 | |
| 10 907 | 10 988 | Innskudd fra kunder med avtalt løpetid | 10 988 | 10 907 | |
| 39 023 | 41 853 | Sum innskudd fra kunder | 4 6 18 28 29 | 41 870 | 39 049 |
| 28 774 | 30 263 | Utstedte obligasjoner | 22 23 24 26 | 5 174 | 5 286 |
| 537 | 336 | Finansielle derivater | 25 | 264 | 521 |
| 78 | 80 | Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter | 80 | 79 | |
| 57 | 35 | Pensjonsforpliktelser | 20 | 35 | 57 |
| 111 | 334 | Betalbar skatt | 21 | 200 | 109 |
| 50 | 39 | Avsetninger på garantiansvar | 9 | 39 | 50 |
| 194 | 61 | Forpliktelse ved utsatt skatt | 21 | 0 | 65 |
| 543 | 543 | Andre forpliktelser | 30 | 626 | 633 |
| 1 033 | 1 092 | Sum avsetninger og andre forpliktelser | 980 | 993 | |
| 702 | 703 | Ansvarlig lånekapital | 23 27 | 703 | 702 |
| 72 278 | 75 227 | Sum forpliktelser | 11 12 13 14 22 23 24 26 |
50 868 | 49 664 |
| 989 | 989 | Egenkapitalbevis | 34 | 989 | 989 |
| -2 | -2 | Beholdning av egne egenkapitalbevis | 34 | -2 | -2 |
| 357 | 357 | Overkurs | 357 | 357 | |
| 599 | 599 | Fondsobligasjoner | 27 | 599 | 599 |
| 1 943 | 1 943 | Sum innskutt egenkapital | 1 943 | 1 943 | |
| 2 939 | 3 094 | Grunnfondskapital | 3 094 | 2 939 | |
| 125 | 125 | Gavefond | 125 | 125 | |
| 1 679 | 1 831 | Utjevningsfond | 1 831 | 1 679 | |
| 522 | 577 | Annen egenkapital | 318 | 268 | |
| 5 265 | 5 627 | Sum opptjent egenkapital | 5 368 | 5 011 | |
| 7 208 | 7 570 | Sum egenkapital | 3 | 7 311 | 6 954 |
| 79 486 | 82 797 | Sum forpliktelser og egenkapital | 58 179 | 56 618 |
| Leif-Arne Langøy | |
|---|---|
| STYRELEDER |
Henrik Grung STYRETS NESTLEDER Jill Aasen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Kåre Øyvind Vassdal
Therese Monsås Langset
Helge Karsten Knudsen
Marie Rekdal Hide
| KONSERN 31.12.2021 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) | 7 208 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | 522 |
| Endring egne egenkapitalbevis | 0 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -133 | -133 | ||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -135 | -135 | ||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -23 | -23 | ||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 6 917 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | 231 |
| Tilført grunnfondet | 150 | 150 | ||||||
| Tilført utjevningsfondet | 148 | 148 | ||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 23 | 23 | ||||||
| Tilført annen egenkapital | 3 | 3 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne |
158 | 158 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 160 | 160 | ||||||
| Resultat for regnskapsåret | 642 | 0 | 0 | 0 | 150 | 0 | 148 | 344 |
| Verdiendring basisspreader | 3 | 3 | ||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | -1 | -1 | ||||||
| Estimatavvik pensjoner | 12 | 6 | 6 | |||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | -3 | -1 | -2 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
11 | 0 | 0 | 0 | 5 | 0 | 4 | 2 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 653 | 0 | 0 | 0 | 155 | 0 | 152 | 346 |
| Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) | 7 570 | 987 | 357 | 599 | 3 094 | 125 | 1 831 | 577 |
| KONSERN 31.12.2020 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34) | 6 970 | 986 | 357 | 599 | 2 819 | 125 | 1 559 | 525 |
| Endring egne egenkapitalbevis | 2 | 1 | 1 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | ||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | ||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -27 | -27 | ||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 6 666 | 987 | 357 | 599 | 2 819 | 125 | 1 560 | 219 |
| Tilført grunnfondet | 134 | 134 | ||||||
| Tilført utjevningsfondet | 132 | 132 | ||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 27 | 27 | ||||||
| Tilført annen egenkapital | 6 | 6 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne |
133 | 133 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 135 | 135 | ||||||
| Resultat for regnskapsåret | 567 | 0 | 0 | 0 | 134 | 0 | 132 | 301 |
| Verdiendring basisspreader | 3 | 3 | ||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | -1 | -1 | ||||||
| Estimatavvik pensjoner | -36 | -18 | -18 | |||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 9 | 4 | 5 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
-25 | 0 | 0 | 0 | -14 | 0 | -13 | 2 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 542 | 0 | 0 | 0 | 120 | 0 | 119 | 303 |
| Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) | 7 208 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | 522 |
| MORBANK 31.12.2021 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) | 6 954 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | 268 |
| Endring egne egenkapitalbevis | 0 | |||||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -133 | -133 | ||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -135 | -135 | ||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -23 | -23 | ||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 6 663 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | -23 |
| Tilført grunnfondet | 150 | 150 | ||||||
| Tilført utjevningsfondet | 148 | 148 | ||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 23 | 23 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne |
158 | 158 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 160 | 160 | ||||||
| Resultat for regnskapsåret | 639 | 0 | 0 | 0 | 150 | 0 | 148 | 341 |
| Verdiendring basisspreader | 0 | 0 | ||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 0 | 0 | ||||||
| Estimatavvik pensjoner | 12 | 6 | 6 | |||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | -3 | -1 | -2 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
9 | 0 | 0 | 0 | 5 | 0 | 4 | 0 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 648 | 0 | 0 | 0 | 155 | 0 | 152 | 341 |
| Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) | 7 311 | 987 | 357 | 599 | 3 094 | 125 | 1 831 | 318 |
| MORBANK 31.12.2020 | Sum egen kapital |
Egen kapital bevis |
Over kurs |
Fonds obliga sjon |
Grunn fond |
Gave fond |
Utjev nings fond |
Annen egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34) | 6 724 | 986 | 357 | 599 | 2 819 | 125 | 1 559 | 279 |
| Endring egne egenkapitalbevis | 2 | 1 | 1 | |||||
| Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne | -138 | -138 | ||||||
| Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet | -141 | -141 | ||||||
| Renter på utstedt fondsobligasjon | -27 | -27 | ||||||
| Egenkapital før årets resultatdisponering | 6 420 | 987 | 357 | 599 | 2 819 | 125 | 1 560 | -27 |
| Tilført grunnfondet | 134 | 134 | ||||||
| Tilført utjevningsfondet | 132 | 132 | ||||||
| Tilført fondsobligasjonseiere | 27 | 27 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne |
133 | 133 | ||||||
| Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | 135 | 135 | ||||||
| Resultat for regnskapsåret | 561 | 0 | 0 | 0 | 134 | 0 | 132 | 295 |
| Verdiendring basisspreader | 0 | 0 | ||||||
| Skatteeffekt av verdiendring basisspreader | 0 | 0 | ||||||
| Estimatavvik pensjoner | -36 | -18 | -18 | |||||
| Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner | 9 | 4 | 5 | |||||
| Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat |
-27 | 0 | 0 | 0 | -14 | 0 | -13 | 0 |
| Totalresultat for regnskapsåret | 534 | 0 | 0 | 0 | 120 | 0 | 119 | 295 |
| Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) | 6 954 | 987 | 357 | 599 | 2 939 | 125 | 1 679 | 268 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Mill. kroner) | Note | 2021 | 2020 |
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | |||||
| 2 069 | 1 884 | Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer | 15 16 | 1 341 | 1 437 |
| -521 | -277 | Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer | 15 16 | -280 | -526 |
| 22 | 3 | Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag | 17 | 240 | 249 |
| -552 | -531 | Driftsutbetalinger | 18 19 20 30 | -482 | -508 |
| -99 | -104 | Utbetalinger av skatt | 21 | -109 | -88 |
| -78 | 299 | Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner |
1 657 | -2 667 | |
| -2 632 | -3 037 | Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder | -3 045 | 742 | |
| -207 | -90 | Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter | -144 | -195 | |
| 2 220 | 2 829 | Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 2 821 | 2 225 | |
| 222 | 976 | Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 1 999 | 669 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||||
| 115 | 94 | Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 100 | 118 | |
| 7 359 | 6 286 | Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | 7 404 | 8 882 | |
| -8 919 | -10 013 | Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer | -8 655 | -11 500 | |
| 0 | 0 | Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. | 31 32 | 0 | 0 |
| -37 | -17 | Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. | 31 32 | -15 | -37 |
| -65 | 135 | Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler | 32 33 | 635 | -73 |
| -1 547 | -3 515 | Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -531 | -2 610 | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||||
| -388 | -268 | Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital | -66 | -82 | |
| 1 392 | -1 229 | Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner |
-1 235 | 1 593 | |
| 5 821 | 6 346 | Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | 26 27 | 1 000 | 2 500 |
| -5 912 | -2 150 | Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld | 26 27 | -1 067 | -2 438 |
| -138 | -133 | Utbetalinger av utbytte | 34 | -133 | -138 |
| 47 | -118 | Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld | 4 20 | -58 | 3 |
| -27 | -23 | Betalte renter på utstedt fondsobligasjon | 27 | -23 | -27 |
| 795 | 2 425 | Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | -1 582 | 1 411 | |
| -530 | -114 | Netto endring likvider | -114 | -530 |
|---|---|---|---|---|
| 1 072 | 542 | Likviditetsbeholdning 01.01 | 542 | 1 072 |
| 542 | 428 | Likviditetsbeholdning 31.12 | 428 | 542 |
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på Norges Bank.
For spesifikasjon av konsernets finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked. Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, 6003 Ålesund, Norge. Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, 6003 Ålesund, Norge.
av styret 2. mars 2022. Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4. Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 26. januar 2022. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 2. mars 2022.
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.
Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses: Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2021.
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.
| Regnskapsprinsipp | Note | IFRS-standard |
|---|---|---|
| Nedskrivninger | Note 9 Tap på utlån og garantier | IFRS 9, IFRS 7 |
| Regnskapsprinsipp | Note | IFRS-standard |
| Finansielle derivater | Note 25 Finansielle derivater | IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13 |
| Nedskrivninger | Note 9 Tap på utlån og garantier | IFRS 9, IFRS 7 |
| Sikring | Note 26 Verdipapirgjeld | IFRS 9, IFRS 7 |
| Finansielle derivater | Note 25 Finansielle derivater | IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13 |
| Klassifisering av fin.instr. | Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument | IFRS 9, IFRS 7 |
| Sikring | Note 26 Verdipapirgjeld | IFRS 9, IFRS 7 |
| Amortisert kost | Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost | IFRS 9, IFRS 7 |
| Klassifisering av fin.instr. | Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument | IFRS 9, IFRS 7 |
| Virkelig verdi | Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi | IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7 |
| Amortisert kost | Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost | IFRS 9, IFRS 7 |
| Driftssegmenter | Note 4 Driftssegmenter | IFRS 8 |
| Virkelig verdi | Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi | IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7 |
| Inntektsføring | Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter | IFRS 15, IFRS 9 |
| Driftssegmenter | Note 4 Driftssegmenter | IFRS 8 |
| Leieavtaler | Note 30 Leieavtaler | IFRS 16 |
| Inntektsføring | Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter | IFRS 15, IFRS 9 |
| Pensjon | Note 20 Pensjon | IAS 19 |
| Leieavtaler | Note 30 Leieavtaler | IFRS 16 |
| Varige driftsmidler | Note 31 Varige driftsmidler | IAS 16, IAS 36 |
| Pensjon | Note 20 Pensjon | IAS 19 |
| Immaterielle eiendeler | Note 32 Immaterielle eiendeler | IAS 38, IAS 36 |
| Varige driftsmidler | Note 31 Varige driftsmidler | IAS 16, IAS 36 |
| Skatt | Note 21 Skatt | IAS 12 |
| Immaterielle eiendeler | Note 32 Immaterielle eiendeler | IAS 38, IAS 36 |
| Egenkapital | Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur | IAS 1 |
| Skatt | Note 21 Skatt | IAS 12 |
| Hendelser etter balansedagen | Note 36 Hendelser etter balansedagen | IAS 10 |
| Egenkapital | Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur | IAS 1 |
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat): Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL
| Finansielle derivater | FVPL |
|---|---|
| EIENDELER Aksjer og andre verdipapirer |
Kategori FVPL |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | AC |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner GJELD |
AC Kategori |
| Utlån til og fordringer på kunder Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner |
AC/FVPL AC |
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Innskudd fra kunder |
FVPL AC |
| Finansielle derivater Utstedte obligasjoner |
FVPL AC |
| Aksjer og andre verdipapirer Finansielle derivater |
FVPL FVPL |
| Ansvarlig lånekapital | AC |
| GJELD | Kategori |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | AC |
| Innskudd fra kunder | AC |
| Utstedte obligasjoner | AC |
| Finansielle derivater | FVPL |
| Ansvarlig lånekapital | AC |
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29.
Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.
gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29. Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2021.
Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2021.
På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2021. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp.
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater inkluderer:
Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9.
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert vesentlig risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen.
Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.
Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene.
Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.
Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.
I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.
Avdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og Finans.
Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes det om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.
Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre er konsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.
Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse. I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
• Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.
Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket.
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikoområdene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Økonomi og Finans.
Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er" Nær, Engasjert og Handlekraftig". Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer
med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:
Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.
Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, og om motparter blir satt på "negative outlook" eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12 for konsernets renterisiko.
• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 24 for konsernets aksjerisiko.
• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring av kundehandler, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.
Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres
valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 13 for konsernets valutarisiko.
• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader.
• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:
Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.
Styret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen.
Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør. Leder seksjon Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid.
Seksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av betalingstransaksjoner.
SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske "Risikorapport" til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.
Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet.
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når banken er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.
Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.
Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansiering, og har medført en større grad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Sparebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110 prosent. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 prosent.
Ved utgangen av 2021 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 122 % og NSFR 111 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utviklingen i cost of funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 59,6 %.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir
konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder.
I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi.
For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner.
Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.
Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging.
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima negativt og at den går i en grønnere retning (lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:
Det vises for øvrig til bankens rapport om Bærekraft og samfunnsansvar.
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som
koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer.
Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styre vedrørende konsernets internkontroll.
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv Forvaltning er organisert i seksjon Kapitalforvaltning.
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet.
Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
• Valutaterminer
En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse.
• Swapper
En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.
• FRA-kontrakter
En forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. Ved oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.
• Opsjoner
En rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til en på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en kjøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys med basis i et finansielt instrument.
Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko.
Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har
som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår.
Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument.
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor:
ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget og i styret.
Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene.
Rapportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.
En intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig og inneholdende kontroller mot budsjett og prognoser. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret.
Sparebanken Møres beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV. Konsernets kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 prosent. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP. Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2021 viser at konsernet har en svært god kapitalsituasjon med hensyn til å møte eventuelle stresshendelser.
Ved utgangen av 2021 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 20,9 prosent (20,8 prosent), kjernekapital 18,9 prosent (18,7 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2 prosent (17,0 prosent). Uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,7 prosent (7,7 prosent).
Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 11,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent i tillegg til en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.
Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent fra og med 30. juni 2022, og videre til 2,0 prosent med virkning fra 31.desember 2022. Det er også varslet om en videre økning til 2,5 prosent fra første halvår 2023. Finansdepartementet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2022 for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende.
Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk, sannsynligvis med virkning fra 30. juni 2022, vil SMBrabatten utvides. Det er anslått at effekten vil bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med 1,3 prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde 9. juni 2021 rundskriv 03/2021 vedrørende krav til IRBmodeller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-bankene av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket, noe som er kommunisert til Finansdepartementet. Sparebanken Møre har anslått effekten av endring i referansemodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på 0,4 prosentpoeng. Effekten er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Sparebanken Møre har søkt Finanstilsynet om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og avventer svar fra tilsynet.
Sparebanken Møre beregner økonomisk kapital som benyttes i den løpende styringen av banken og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning.
Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider, gir ytterligere informasjon.
Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4 prosent av justert beregningsgrunnlag. Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4 prosent av justert beregningsgrunnlag.
For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MRELbehov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner. For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MRELbehov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner.
| KONSERN KONSERN |
MORBANK MORBANK |
|||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| 989 | 989 | Egenkapitalbevis | 989 | 989 |
| 989 | 989 | Egenkapitalbevis | 989 | 989 |
| -2 | -2 | - egne egenkapitalbevis | -2 | -2 |
| -2 | -2 | - egne egenkapitalbevis | -2 | -2 |
| 357 | 357 | Overkursfond | 357 | 357 |
| 357 | 357 | Overkursfond | 357 | 357 |
| 599 | 599 | Fondsobligasjoner (AT1) | 599 | 599 |
| 599 | 599 | Fondsobligasjoner (AT1) | 599 | 599 |
| 1 679 | 1 831 | Utjevningsfond | 1 831 | 1 679 |
| 1 679 | 1 831 | Utjevningsfond | 1 831 | 1 679 |
| 125 | 125 | Gavefond | 125 | 125 |
| 125 | 125 | Gavefond | 125 | 125 |
| 2 939 | 3 094 | Grunnfondskapital | 3 094 | 2 939 |
| 2 939 | 3 094 | Grunnfondskapital | 3 094 | 2 939 |
| 44 | 158 | Foreslått utbytte | 158 | 44 |
| 44 | 158 | Foreslått utbytte | 158 | 44 |
| 45 | 160 | Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet | 160 | 45 |
| 45 | 160 | Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet | 160 | 45 |
| 179 | 0 | Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt | 0 | 179 |
| 179 | 0 | Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt | 0 | 179 |
| 254 | 259 | Annen egenkapital | 0 | 0 |
| 254 | 259 | Annen egenkapital | 0 | 0 |
| 7 208 | 7 570 | Sum balanseført egenkapital | 7 311 | 6 954 |
| 7 208 | 7 570 | Sum balanseført egenkapital | 7 311 | 6 954 |
| Kjernekapital (T1) Kjernekapital (T1) |
||||
| -56 | -51 | Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag | -51 | -56 |
| -56 | -51 | Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag | -51 | -56 |
| -16 | -16 | Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi | -17 | -12 |
| -16 | -16 | Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi | -17 | -12 |
| -599 | -599 | Fondsobligasjoner (AT1) | -599 | -599 |
| -599 | -599 | Fondsobligasjoner (AT1) | -599 | -599 |
| -480 | -498 | Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 | -444 | -424 |
| -480 | -498 | Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 | -444 | -424 |
| -44 | -158 | Fradrag for foreslått utbytte | -158 | -44 |
| -44 | -158 | Fradrag for foreslått utbytte | -158 | -44 |
| -45 | -160 | Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | -160 | -45 |
| -45 | -160 | Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet | -160 | -45 |
| -179 | 0 | Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt | 0 | -179 |
| -179 | 0 | Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt | 0 | -179 |
| 5 788 | 6 088 | Sum ren kjernekapital (CET1) | 5 882 | 5 595 |
| 5 788 | 6 088 | Sum ren kjernekapital (CET1) | 5 882 | 5 595 |
| 599 | 599 | Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital | 599 | 599 |
| 599 | 599 | Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital | 599 | 599 |
| 0 | 0 | Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld | 0 | 0 |
| 6 387 | 6 687 | Sum kjernekapital (T1) | 6 481 | 6 194 |
| 6 387 | 6 687 | Sum kjernekapital (T1) | 6 481 | 6 194 |
Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021.
| Tilleggskapital (T2) | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 702 | 703 | Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital | 703 | 702 | ||||
| 702 | 703 Sum tilleggskapital (T2) |
|||||||
| 7 089 | 7 390 | Netto ansvarlig kapital | 7 184 | 6 896 |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 248 | 336 | Lokale og regionale myndigheter | 330 | 248 |
| 99 | 195 | Offentlig foretak | 195 | 99 |
| 538 | 434 | Institusjoner | 1 329 | 3 542 |
| 0 | 0 | Foretak | 113 | 116 |
| 454 | 486 | Obligasjoner med fortrinnsrett | 479 | 498 |
| 173 | 173 | Egenkapitalposisjoner | 173 | 173 |
| 640 | 655 | Øvrige engasjement | 2 184 | 2 617 |
| 2 152 | 2 279 | Sum kredittrisiko, standardmetoden | 4 803 | 7 293 |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 9 932 | 10 409 | Massemarked pant i fast eiendom | 4 970 | 4 046 |
| 411 | 359 | Massemarked øvrige engasjementer | 359 | 410 |
| 18 419 | 19 138 | Foretak | 18 818 | 18 149 |
| 28 762 | 29 906 | Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode | 24 147 | 22 605 |
| 396 | 225 | Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko |
13 | 25 |
| 2 840 | 2 903 | Operasjonell risiko (basismetoden) | 2 704 | 2 637 |
| 34 150 | 35 313 | Risikovektede eiendeler (RWA) | 31 667 | 32 560 |
| 1 537 | 1 589 | Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent | 1 425 | 1 465 |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 854 | 883 | Bevaringsbuffer, 2,5 prosent | 792 | 814 |
| 1 025 | 1 059 | Systemrisikobuffer, 3,0 prosent | 950 | 977 |
| 342 | 353 | Motsyklisk kapitalbuffer, 1,0 prosent | 317 | 326 |
| 2 220 | 2 295 | Sum bufferkrav til ren kjernekapital | 2 058 | 2 116 |
| 2 032 | 2 204 | Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav | 2 399 | 2 013 |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 20,8 | 20,9 | Ansvarlig kapital | 22,7 | 21,2 |
| 18,7 | 18,9 | Kjernekapital | 20,5 | 19,0 |
| 17,0 | 17,2 | Ren kjernekapital | 18,6 | 17,2 |
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
|---|---|---|---|---|
| 82 643 | 86 890 | Beregningsgrunnlag | 65 307 | 82 084 |
| 7,7 | 7,7 | Uvektet kjernekapitalandel i prosent | 9,9 | 7,6 |
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader.
Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar til et negativt resultat.
Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment.
Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår.
| Rapporteringssegment | Selskapsnavn | Produkt/Virksomhet |
|---|---|---|
| Næringsliv | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Personmarked | Sparebanken Møre | Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv. |
| Møre Boligkreditt AS 1) | Finansiering (lån med pant i bolig) | |
| Eiendomsmegling | Møre Eiendomsmegling AS |
Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer |
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon.
| Resultat - 2021 | Konsern | Elimineringer | Annet 2) | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 266 | 2 | -24 | 526 | 762 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 261 | -64 | 97 | 98 | 103 | 27 |
| Sum inntekter | 1 527 | -62 | 73 | 624 | 865 | 27 |
| Driftskostnader | 645 | -62 | 149 | 123 | 408 | 27 |
| Resultat før tap | 882 | 0 | -76 | 501 | 457 | 0 |
| Tap på utlån | 49 | 0 | 0 | 45 | 4 | 0 |
| Resultat før skatt | 833 | 0 | -76 | 456 | 453 | 0 |
| Skattekostnad | 191 | |||||
| Resultat etter skatt | 642 |
| Nøkkeltall - 31.12.2021 | Konsern | Elimineringer | Annet 2) | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder 1) | 70 254 | -113 | 1 221 | 21 939 | 47 207 | 0 |
| Avsetning for forventet tap utlån |
-329 | 0 | 0 | -262 | -67 | 0 |
| Netto utlån til kunder | 69 925 | -113 | 1 221 | 21 677 | 47 140 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 41 853 | -17 | 611 | 14 957 | 26 302 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 732 | 0 | 0 | 1 728 | 4 | 0 |
| Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser |
39 | 0 | 0 | 39 | 0 | 0 |
| Innskuddsdekning | 59,6 | 15,0 | 50,0 | 68,2 | 55,7 | 0,0 |
| Antall årsverk | 364 | 0 | 175 | 40 | 132 | 17 |
| Resultat - 2020 | Konsern | Elimineringer | Annet 2) | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Netto renteinntekter | 1 227 | 2 | 14 | 485 | 726 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 280 | -56 | 110 | 101 | 102 | 23 |
| Sum inntekter | 1 507 | -54 | 124 | 586 | 828 | 23 |
| Driftskostnader | 624 | -55 | 133 | 128 | 396 | 22 |
| Resultat før tap | 883 | 1 | -9 | 458 | 432 | 1 |
| Tap på utlån | 149 | 0 | 0 | 149 | 0 | 0 |
| Resultat før skatt | 734 | 1 | -9 | 309 | 432 | 1 |
| Skattekostnad | 167 | |||||
| Resultat etter skatt | 567 |
| Nøkkeltall - 31.12.2020 | Konsern | Elimineringer | Annet 2) | Næringsliv | Personmarked 1) | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto utlån til kunder 1) | 67 126 | -116 | 1 312 | 20 906 | 45 024 | 0 |
| Avsetning for forventet tap utlån |
-276 | 0 | 0 | -216 | -60 | 0 |
| Netto utlån til kunder | 66 850 | -116 | 1 312 | 20 690 | 44 964 | 0 |
| Innskudd fra kunder 1) | 39 023 | -26 | 651 | 13 665 | 24 733 | 0 |
| Garantiforpliktelser | 1 530 | 0 | 0 | 1 525 | 5 | 0 |
| Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser |
50 | 0 | 0 | 50 | 0 | 0 |
| Innskuddsdekning | 58,1 | 0,0 | 49,6 | 65,4 | 54,9 | 0,0 |
| Antall årsverk | 346 | 0 | 156 | 49 | 130 | 11 |
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg.
| MØRE BOLIGKREDITT AS | ||
|---|---|---|
| Resultat | 2021 | 2020 |
| Netto renteinntekter | 360 | 345 |
| Andre driftsinntekter | -3 | -1 |
| Sum inntekter | 357 | 344 |
| Driftskostnader | 51 | 49 |
| Resultat før tap | 306 | 295 |
| Tap på utlån, garantier m.v. | 0 | 1 |
| Resultat før skatt | 306 | 294 |
| Skattekostnad | 67 | 64 |
| Resultat for perioden | 239 | 230 |
| Balanse | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Utlån til kunder | 28 971 | 29 041 |
| Egenkapital | 1 791 | 2 282 |
| KONSERN (Mill.kroner) | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Navn på foretak | Sparebanken Møre | Sparebanken Møre |
| Virksomhetsområde | Norge | Norge |
| Geografisk beliggenhet | Norge | Norge |
| Omsetning/sum inntekter | 1 527 | 1 507 |
| Antall årsverk | 364 | 346 |
| Resultat før skatt | 833 | 734 |
| Skatt | 191 | 167 |
| Mottatte offentlige tilskudd/subsidier | Ingen mottatt | Ingen mottatt |
Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
| Sektor/næring 2021 |
Brutto ECL ECL ECL Utlån til Netto utlån KONSERN utlån til Steg 1 Steg 2 Steg 3 virkelig |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring Jordbruk og skogbruk |
amortisert Brutto kost utlån til amortisert 623 kost |
ECL Steg 1 0 |
ECL Steg 2 -2 |
ECL Steg 3 -3 |
verdi Utlån til virkelig verdi 53 |
Netto utlån 671 |
|||
| Fiske og fangst | 3 480 | -4 | -2 | -1 | 2 | 3 475 | |||
| Jordbruk og skogbruk | 623 | 0 | -2 | -3 | 53 | 671 | |||
| Industri | 3 142 | -6 | -2 | -12 | 10 | 3 132 | |||
| Fiske og fangst | 3 480 | -4 | -2 | -1 | 2 | 3 475 | |||
| Bygg og anlegg | 1 006 | -2 | -1 | -3 | 5 | 1 005 | |||
| Industri | 3 142 | -6 | -2 | -12 | 10 | 3 132 | |||
| Varehandel og hotell | 1 065 | -1 | 0 | -1 | 5 | 1 068 | |||
| Bygg og anlegg | 1 006 | -2 | -1 | -3 | 5 | 1 005 | |||
| Supply/Offshore | 1 258 | -1 | -10 | -181 | 0 | 1 066 | |||
| Varehandel og hotell | 1 065 | -1 | 0 | -1 | 5 | 1 068 | |||
| Eiendomsdrift | 7 694 | -5 | -2 | -4 | 197 | 7 880 | |||
| Supply/Offshore | 1 258 | -1 | -10 | -181 | 0 | 1 066 | |||
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 785 | -1 | -1 | 0 | 16 | 799 | |||
| Eiendomsdrift | 7 694 | -5 | -2 | -4 | 197 | 7 880 | |||
| Transport, privat/offentlig Faglig/finansiell tjenesteytelse tjenesteytelse/utland |
3 319 785 |
-5 -1 |
-9 -1 |
-3 0 |
37 16 |
3 339 799 |
|||
| Transport, privat/offentlig Sum næringsliv tjenesteytelse/utland |
3 319 22 372 |
-5 -25 |
-9 -29 |
-3 -208 |
37 325 |
3 339 22 435 |
|||
| Personkunder | 43 925 | -7 | -39 | -21 | 3 632 | 47 490 | |||
| Sum næringsliv | 22 372 | -25 | -29 | -208 | 325 | 22 435 | |||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 66 297 | -32 | -68 | -229 | 3 957 | 69 925 | |||
| Personkunder | 43 925 | -7 | -39 | -21 | 3 632 | 47 490 | |||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 66 297 | -32 | -68 | -229 | 3 957 | 69 925 |
| 2020 | KONSERN | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring 2020 Sektor/næring |
Brutto utlån til amortisert Brutto kost utlån til |
ECL Steg 1 ECL Steg 1 |
ECL Steg 2 ECL Steg 2 |
ECL KONSERN Steg 3 ECL Steg 3 |
Utlån til virkelig verdi Utlån til virkelig |
Netto utlån Netto utlån |
|||||
| Jordbruk og skogbruk | amortisert 569 kost |
0 | -2 | -1 | verdi 53 |
619 | |||||
| Fiske og fangst | 3 449 | -2 | -2 | 0 | 3 | 3 448 | |||||
| Jordbruk og skogbruk | 569 | 0 | -2 | -1 | 53 | 619 | |||||
| Industri | 2 690 | -8 | -6 | -7 | 13 | 2 682 | |||||
| Fiske og fangst | 3 449 | -2 | -2 | 0 | 3 | 3 448 | |||||
| Bygg og anlegg | 965 | -3 | -6 | -1 | 6 | 961 | |||||
| Industri | 2 690 | -8 | -6 | -7 | 13 | 2 682 | |||||
| Varehandel og hotell | 686 | -1 | -2 | -2 | 6 | 687 | |||||
| Bygg og anlegg | 965 | -3 | -6 | -1 | 6 | 961 | |||||
| Supply/Offshore | 1 488 | -3 | -16 | -122 | 0 | 1 347 | |||||
| Varehandel og hotell | 686 | -1 | -2 | -2 | 6 | 687 | |||||
| Eiendomsdrift | 7 516 | -7 | -5 | -8 | 186 | 7 682 | |||||
| Supply/Offshore | 1 488 | -3 | -16 | -122 | 0 | 1 347 | |||||
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 909 | -1 | -1 | 0 | 24 | 931 | |||||
| Eiendomsdrift | 7 516 | -7 | -5 | -8 | 186 | 7 682 | |||||
| Transport, privat/offentlig Faglig/finansiell tjenesteytelse tjenesteytelse/utland |
2 941 909 |
-2 -1 |
-3 -1 |
-5 0 |
30 24 |
2 961 931 |
|||||
| Transport, privat/offentlig Sum næringsliv tjenesteytelse/utland |
2 941 21 213 |
-2 -27 |
-3 -43 |
-5 -146 |
30 321 |
2 961 21 318 |
|||||
| Personkunder | 41 541 | -6 | -34 | -20 | 4 051 | 45 532 | |||||
| Sum næringsliv | 21 213 | -27 | -43 | -146 | 321 | 21 318 | |||||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 62 754 | -33 | -77 | -166 | 4 372 | 66 850 | |||||
| Personkunder | 41 541 | -6 | -34 | -20 | 4 051 | 45 532 |
| 2021 | utlån til Steg 1 Steg 2 Steg 3 virkelig MORBANK amortisert verdi |
|||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst |
kost Brutto utlån til 591 amortisert kost 3 466 |
ECL Steg 1 0 -4 |
ECL Steg 2 -2 -2 |
ECL Steg 3 -3 -1 |
Utlån til virkelig 47 verdi 2 |
Netto utlån 633 3 461 |
||||
| Jordbruk og skogbruk | 591 | 0 | -2 | -3 | 47 | 633 | ||||
| Industri | 3 123 | -6 | -2 | -12 | 7 | 3 110 | ||||
| Fiske og fangst | 3 466 | -4 | -2 | -1 | 2 | 3 461 | ||||
| Bygg og anlegg | 938 | -2 | -1 | -3 | 2 | 934 | ||||
| Industri | 3 123 | -6 | -2 | -12 | 7 | 3 110 | ||||
| Varehandel og hotell | 1 019 | -1 | - | -1 | 5 | 1 022 | ||||
| Bygg og anlegg | 938 | -2 | -1 | -3 | 2 | 934 | ||||
| Supply/Offshore | 1 258 | -1 | -10 | -181 | 0 | 1 066 | ||||
| Varehandel og hotell | 1 019 | -1 | - | -1 | 5 | 1 022 | ||||
| Eiendomsdrift | 7 504 | -5 | -2 | -4 | 95 | 7 588 | ||||
| Supply/Offshore | 1 258 | -1 | -10 | -181 | 0 | 1 066 | ||||
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 722 | -1 | -1 | 0 | 6 | 726 | ||||
| Eiendomsdrift | 7 504 | -5 | -2 | -4 | 95 | 7 588 | ||||
| Transport, privat/offentlig | 3 117 | -5 | -8 | -3 | 15 | 3 116 | ||||
| tjenesteytelse/utland Faglig/finansiell tjenesteytelse |
722 | -1 | -1 | 0 | 6 | 726 | ||||
| Sum næringsliv Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland Personkunder |
21 738 3 117 13 936 |
-25 -5 -5 |
-28 -8 -34 |
-208 -3 -21 |
179 15 5 535 |
21 656 3 116 19 411 |
||||
| Sum næringsliv | 21 738 | -25 | -28 | -208 | 179 | 21 656 | ||||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 35 674 | -30 | -62 | -229 | 5 714 | 41 067 | ||||
| Personkunder | 13 936 | -5 | -34 | -21 | 5 535 | 19 411 | ||||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 35 674 | -30 | -62 | -229 | 5 714 | 41 067 |
| 2020 | MORBANK | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring 2020 Sektor/næring |
Brutto utlån til amortisert kost Brutto |
ECL Steg 1 ECL |
ECL Steg 2 ECL |
ECL Steg 3 MORBANK ECL |
Utlån til virkelig verdi Utlån til |
Netto utlån Netto utlån |
|||||
| Jordbruk og skogbruk | utlån til 537 amortisert |
Steg 1 0 |
Steg 2 -2 |
Steg 3 -1 |
virkelig 53 verdi |
587 | |||||
| Fiske og fangst | kost 3 434 |
-2 | -2 | 0 | 3 | 3 433 | |||||
| Jordbruk og skogbruk | 537 | 0 | -2 | -1 | 53 | 587 | |||||
| Industri | 2 685 | -8 | -6 | -7 | 13 | 2 677 | |||||
| Fiske og fangst | 3 434 | -2 | -2 | 0 | 3 | 3 433 | |||||
| Bygg og anlegg | 901 | -3 | -6 | -1 | 6 | 897 | |||||
| Industri | 2 685 | -8 | -6 | -7 | 13 | 2 677 | |||||
| Varehandel og hotell | 645 | -1 | -2 | -2 | 6 | 646 | |||||
| Bygg og anlegg | 901 | -3 | -6 | -1 | 6 | 897 | |||||
| Supply/Offshore | 1 488 | -3 | -16 | -122 | 0 | 1 347 | |||||
| Varehandel og hotell | 645 | -1 | -2 | -2 | 6 | 646 | |||||
| Eiendomsdrift | 7 311 | -7 | -5 | -8 | 186 | 7 477 | |||||
| Supply/Offshore | 1 488 | -3 | -16 | -122 | 0 | 1 347 | |||||
| Faglig/finansiell tjenesteytelse | 844 | -1 | -1 | 0 | 24 | 866 | |||||
| Eiendomsdrift Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland Faglig/finansiell tjenesteytelse |
7 311 2 707 844 |
-7 -2 -1 |
-5 -3 -1 |
-8 -5 0 |
186 30 24 |
7 477 2 727 866 |
|||||
| Sum næringsliv | 20 552 | -27 | -43 | -146 | 321 | 20 657 | |||||
| Transport, privat/offentlig | 2 707 | -2 | -3 | -5 | 30 | 2 727 | |||||
| tjenesteytelse/utland Personkunder |
12 578 | -4 | -27 | -19 | 4 740 | 17 268 | |||||
| Sum næringsliv | 20 552 | -27 | -43 | -146 | 321 | 20 657 | |||||
| Sum utlån og fordringer på kunder | 33 130 | -31 | -70 | -165 | 5 061 | 37 925 |
| Møre og Romsdal | Landet ellers | Utlandet | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN pr 31.12. | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 |
| Brutto utlån til kunder | 54 988 | 52 584 | 14 950 | 14 182 | 316 | 359 | 70 254 | 67 125 |
| Andel i % | 78,3 | 78,3 | 21,3 | 21,1 | 0,4 | 0,5 | 100,0 | 99,9 |
| Innskudd fra kunder | 33 574 | 31 366 | 7 919 | 7 135 | 360 | 522 | 41 853 | 39 023 |
| Andel i % | 80,2 | 80,4 | 18,9 | 18,3 | 0,9 | 1,3 | 100,0 | 100,0 |
| MORBANK pr 31.12. | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 |
| Brutto utlån til kunder | 36 241 | 35 213 | 4 856 | 2 673 | 291 | 305 | 41 388 | 38 191 |
| Andel i % | 87,6 | 92,2 | 11,7 | 7,0 | 0,7 | 0,8 | 100,0 | 100,0 |
| Innskudd fra kunder | 33 591 | 31 392 | 7 919 | 7 135 | 360 | 522 | 41 870 | 39 049 |
| Andel i % | 80,2 | 80,4 | 18,9 | 18,3 | 0,9 | 1,3 | 100,0 | 100,0 |
Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD):
| KONSERN 2021 | 0-0,5 % | 0,5-2,5 % | 2,5-5 % | 5-99,9 % | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 48 139 | 2 879 | 373 | 360 | 92 | -67 | 51 776 |
| Næringslivskunder (NL) | 12 293 | 8 071 | 1 756 | 1 386 | 1 004 | -301 | 24 209 |
| Sum kundeengasjement | 60 432 | 10 950 | 2 129 | 1 746 | 1 096 | -368 | 75 985 |
| KONSERN 2020 | 0-0,5 % | 0,5-2,5 % | 2,5-5 % | 5-99,9 % | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 47 265 | 1 640 | 273 | 223 | 111 | -60 | 49 452 |
| Næringslivskunder (NL) | 11 737 | 9 125 | 858 | 921 | 939 | -266 | 23 314 |
| Sum kundeengasjement | 59 002 | 10 765 | 1 131 | 1 144 | 1 050 | -326 | 72 766 |
| MORBANK 2021 | 0-0,5 % | 0,5-2,5 % | 2,5-5 % | 5-99,9 % | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 20 050 | 1 412 | 199 | 214 | 92 | -60 | 21 907 |
| Næringslivskunder (NL) | 12 170 | 7 671 | 1 756 | 1 385 | 1 004 | -300 | 23 686 |
| Sum kundeengasjement | 32 220 | 9 083 | 1 955 | 1 599 | 1 096 | -360 | 45 593 |
| MORBANK 2020 | 0-0,5 % | 0,5-2,5 % | 2,5-5 % | 5-99,9 % | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 18 304 | 794 | 164 | 149 | 111 | -50 | 19 472 |
| Næringslivskunder (NL) | 11 652 | 8 756 | 858 | 921 | 939 | -266 | 22 860 |
| Sum kundeengasjement | 29 956 | 9 550 | 1 022 | 1 070 | 1 050 | -316 | 42 332 |
| KONSERN 2021 | AAA | AA+ | AA | AA- | A- | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Offentlig forvaltning | 2 023 | 752 | 99 | 2 874 | ||
| Kredittinstitusjoner | 5 405 | 343 | 92 | 5 840 | ||
| Øvrige finansielle foretak | 1 420 | 51 | 1 471 | |||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir |
8 848 | 1 146 | 99 | 92 | - | 10 185 |
| KONSERN 2020 | AAA | AA+ | AA | AA- | A- | Sum |
| Offentlig forvaltning | 1 802 | 877 | 2 679 | |||
| Kredittinstitusjoner | 4 465 | 354 | 53 | 4 872 | ||
| Øvrige finansielle foretak | 960 | 52 | 1 012 | |||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir |
7 227 | 1 283 | 53 | - | 8 563 | |
| MORBANK 2021 | AAA | AA+ | AA | AA- | A- | Sum |
| Offentlig forvaltning | 1 993 | 752 | 99 | 2 844 | ||
| Kredittinstitusjoner | 5 280 | 343 | 92 | 5 715 | ||
| Øvrige finansielle foretak | 1 420 | 51 | 1 471 | |||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir |
8 693 | 1 146 | 99 | 92 | - | 10 030 |
| MORBANK 2020 | AAA | AA+ | AA | AA- | A- | Sum |
| Offentlig forvaltning | 1 756 | 877 | 53 | 2 686 | ||
| Kredittinstitusjoner | 4 898 | 354 | 5 252 | |||
| Øvrige finansielle foretak | 960 | 52 | 1 012 | |||
| Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir |
7 614 | 1 283 | 53 | - | 8 950 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| 475 | 369 | Fordringer på Norges Bank | 369 | 475 |
| 1 166 | 867 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4 268 | 5 925 |
| 66 850 | 69 925 | Utlån til og fordringer på kunder* | 41 067 | 37 925 |
| 8 563 | 10 185 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | 10 030 | 8 950 |
| 1 793 | 810 | Finansielle derivater | 278 | 677 |
| 78 847 | 82 156 | Kredittrisiko balanseposter | 56 012 | 53 952 |
| 1 480 | 1 693 | Garantiansvar overfor kunder* | 1 693 | 1 480 |
| 4 971 | 5 553 | Ubenyttede trekkfasiliteter kunder | 5 692 | 3 721 |
| 6 451 | 7 246 | Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder | 7 385 | 5 201 |
| 85 298 | 89 402 | Total kredittrisiko | 63 397 | 59 153 |
* Tallene er netto etter avsetning for forventet tap
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECLmodellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap.
Se note 9 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.
Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier.
| Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2021 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill totalt |
Andel i % totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 % - 60 % | 22 514 | 47,34 | 11 249 | 49,56 | 33 763 | 48,06 |
| 60 % - 70 % | 10 362 | 21,79 | 2 694 | 11,87 | 13 056 | 18,58 |
| 70 % - 80 % | 8 567 | 18,01 | 3 069 | 13,52 | 11 636 | 16,56 |
| 80 % - 90 % | 2 649 | 5,57 | 1 265 | 5,57 | 3 914 | 5,57 |
| 90 % - 100 % | 1 286 | 2,70 | 1 010 | 4,45 | 2 296 | 3,27 |
| Over 100 % | 1 959 | 4,12 | 2 994 | 13,19 | 4 953 | 7,05 |
| Usikret | 220 | 0,46 | 416 | 1,83 | 636 | 0,91 |
| Totalsum | 47 557 | 100,00 | 22 697 | 100,00 | 70 254 | 100,00 |
| Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2020 | Personkunder volum i mill |
Personkunder andel i % |
Næringsliv volum i mill |
Næringsliv andel i % |
Volum i mill totalt |
Andel i % totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 % - 60 % | 20 101 | 44,09 | 10 498 | 48,75 | 30 599 | 45,58 |
| 60 % - 70 % | 9 531 | 20,90 | 1 031 | 4,79 | 10 562 | 15,73 |
| 70 % - 80 % | 8 762 | 19,22 | 4 116 | 19,11 | 12 878 | 19,18 |
| 80 % - 90 % | 3 325 | 7,29 | 1 488 | 6,91 | 4 813 | 7,17 |
| 90 % - 100 % | 1 413 | 3,10 | 803 | 3,73 | 2 216 | 3,30 |
| Over 100 % | 2 201 | 4,83 | 3 421 | 15,89 | 5 622 | 8,38 |
| Usikret | 259 | 0,57 | 177 | 0,82 | 436 | 0,65 |
| Totalsum | 45 592 | 100,00 | 21 534 | 100,00 | 67 126 | 100,00 |
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
| Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) | 28 778 | 28 684 |
| Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet | 1 455 | 903 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler) | 540 | 1 176 |
| Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld) | -79 | -76 |
| Sum sikkerhetsmasse 1) | 30 694 | 30 687 |
| Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i % | 119,9 | 127,9 |
1) NOK 193 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 357 millioner i 2020).
Tap på utlån og garantier
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering, fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap.
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.
Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere
uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank.
Det er utviklet fire makromodeller for bruk i ECL-modellen, en modell for personkundeporteføljen og tre bransjemodeller for næringslivsporteføljen. Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv personkunder og næringslivskunder:
Personkunder:
Næringslivskunder:
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD'ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer.
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold.
Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD til IFRS LGD har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv.
Disse modifikasjonene innebærer at LGD benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er forventningsrette.
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av uttrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.
Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten
Det benyttes vektet, makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å avgjøre om risiko har økt vesentlig.
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking.
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:
En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:
En konto migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3.
Kontier som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.
Det utvikles tre scenarier; Basis, Best og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for hvert av de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå.
a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene til Statistisk sentralbyrå i "Konjunkturtendensene" og til Norges Bank i "Pengepolitisk rapport". BNP for Fastlands-Norge når nivået fra før koronapandemien og stiger videre gjennom framskrivingsperioden. Sterk utvikling i privat konsum, boliginvesteringer og eksport bidrar til vekst i fastlands-BNP. Arbeidsledigheten (AKU) når nivået fra før koronapandemien mot slutten av framskrivingsperioden. Boligprisene øker gjennom hele perioden, og stiger samlet med om lag 17 prosent, og prisene på næringseiendom stiger med 13 prosent. Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente stiger med nær 1 prosentpoeng i basisscenarioet. Det bidrar til at husholdningenes rentebelastning i 2024 når 6,53 prosent. Økningen i rentebelastningen skyldes økt rente og vekst i husholdningenes gjeld. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke for personmarked gjennom framskrivingsperioden, mens det samlet sett forventes et noe lavere misligholdsnivå for bedriftsmarkedet.
b) I best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en utvikling på linje med basisscenarioet, men at man i mindre grad møter kapasitetsproblemer og prisvekst som igjen resulterer i færre rentehevninger og lavere markedsrenter enn i basisscenarioet. Det medfører til at markedsrentene og husholdningenes rentebelastning først avtar for så å stige mot nivåene i basisscenarioet i slutten av prognoseperioden. Arbeidsledigheten forventes å ligge gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å avta noe for både personmarked og bedriftsmarkedet i perioden.
c) Worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker beskrevet i «Finansielt utsyn juni 2021». Det forutsettes at kapasitetsproblemer i produksjonen og sterk vekst i etterspørselen fører til
økt inflasjonspress etter gjenåpningen av samfunnet både internasjonalt og i Norge. Det forventes at den økte inflasjonen møtes med rentehevinger fra sentralbankene. Rentehevingene og økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen fører til sterk oppgang i markedsrentene internasjonalt. Inflasjonen, styringsrentene og markedsrentene blir derfor liggende høyt lenge. Dette fører til at bankenes gjennomsnittlige utlånsrente øker vesentlig. Det forventes at husholdningenes rentebelastning øker til et nivå med rentebelastningen under finanskrisen. Høy gjeld, økt rente og svak inntektsvekst blant husholdningene fører til kraftig innstramming i det private konsumet. Dette bidrar sammen med svak utvikling i realinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer og tjenester til svært svak utvikling i den økonomiske aktiviteten i Norge med høy arbeidsledighet. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke markant de første to årene, både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta noe mot slutten av perioden.
Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.
Misligholdsdefinisjonen er endret fra 1.1.2021 og er utvidet til å kunne omfatte brudd på særskilte engasjementsvilkår (covenants) og avtalte betalingslettelser (forbearance). Den nye misligholdsdefinisjonen har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og det er derfor ingen effekt av betydning i konsernets tap
Et engasjement defineres som misligholdt og credit-impaired (non-performing) dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering (lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.
Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3. En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser:
a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker, b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger,
En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager
c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert,
d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering,
e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap.
Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.
Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en nonperforming (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.
I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering
av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell.
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode.
For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges bank, supplert med egne prognoser utover dette.
Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2021. Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen. Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår vesentlige nedstengninger fremover.
Regnskapsført ECL pr 31.12.2021 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 10 % vekt på worst case-scenariet og 20 % vekt på best case-scenariet. Dersom man øker worst case-scenariets sannsynlighet fra 10 % til 70 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 36 mill. kroner til MNOK 150 i modellberegnet forventet tap. En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i tapsavsetningene på 7 mill. kroner. Utlånstapene i 2021 er primært preget av offshorenæringen, og det er fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier.
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen.
Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.
Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen.
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering i steg 3.
Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Det benyttes 3 (best, basis og worst case) vektede scenarier med forventede kontantstrømmer som neddiskonteres til nåverdi.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av tapsavsetning vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger.
Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden.
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter utgjør pr 31.12.2021 6 mill. kroner (13 mill. kroner).
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt.
Covid-19 har medført utfordringer for enkelte av bankens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal hverdag høsten 2021, førte omikronvarianten til en ny nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomien, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bransjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under Covid-19.
I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020 og 2021.
Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er større andeler av befolkningen som er vaksinert og det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt.
Sannsynligheten for pessimistisk scenario er redusert fra 20 prosent til 10 prosent, basis scenariet er 70 prosent og beste scenario er økt fra 10 prosent til 20 prosent sett i forhold til 31.12.2020.
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | Spesifikasjon av periodens tapskostnad | 2021 | 2020 | |
| -3 | - | Endring i ECL Steg 1 | -1 | -3 | |
| -15 | -12 | Endring i ECL Steg 2 | -11 | -17 | |
| -3 | -1 | Endring i ECL Steg 3 | - | -2 | |
| 25 | 59 | Økning i eksisterende forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) | 59 | 25 | |
| 113 | 19 | Nye forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) | 19 | 113 | |
| 161 | 9 | Konstaterte tap dekket av tidligere tapsavsetninger i steg 3 (individuelt vurdert) | 9 | 161 | |
| -165 | -23 | Reversering av tidligere forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) | -23 | -165 | |
| 44 | 7 | Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering | 7 | 44 | |
| -8 | -9 | Inngang på tidligere konstaterte tap | -9 | -8 | |
| 149 | 49 | Tap på utlån og garantier | 50 | 148 |
| KONSERN 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| ECL 01.01.2021 | 33 | 84 | 209 | 326 |
| Tilgang av nye engasjement | 13 | 12 | 0 | 25 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) | -8 | -20 | -4 | -32 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -5 | -5 | -1 | -11 |
| Migrering til steg 1 | 1 | -18 | -2 | -19 |
| Migrering til steg 2 | -1 | 22 | 0 | 21 |
| Migrering til steg 3 | 0 | -3 | 6 | 3 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | 55 | 55 |
| ECL 31.12.2021 | 33 | 72 | 263 | 368 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån PM | 7 | 39 | 21 | 67 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån NL | 25 | 29 | 208 | 262 |
| - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser | 1 | 4 | 34 | 39 |
| KONSERN 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| ECL 01.01.2020 | 36 | 99 | 240 | 375 |
| Tilgang av nye engasjement | 13 | 20 | 1 | 34 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) | -12 | -17 | -6 | -35 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -3 | -22 | -2 | -27 |
| Migrering til steg 1 | 3 | -22 | 0 | -19 |
| Migrering til steg 2 | -4 | 27 | -1 | 22 |
| Migrering til steg 3 | 0 | -1 | 5 | 4 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | -28 | -28 |
| ECL 31.12.2020 | 33 | 84 | 209 | 326 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån PM | 6 | 34 | 20 | 60 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån NL | 27 | 43 | 146 | 216 |
| - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser | 0 | 7 | 43 | 50 |
| MORBANK 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| ECL 01.01.2021 | 32 | 76 | 208 | 316 |
| Tilgang av nye engasjement | 12 | 11 | 2 | 25 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) | -8 | -20 | -4 | -32 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert | -5 | -3 | -1 | -9 |
| Migrering til steg 1 | 1 | -15 | -1 | -15 |
| Migrering til steg 2 | -1 | 19 | 0 | 18 |
| Migrering til steg 3 | 0 | -2 | 4 | 2 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | 55 | 55 |
| ECL 31.12.2021 | 31 | 66 | 263 | 360 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån PM | 5 | 34 | 21 | 60 |
| - herav avsetning for forventet tap på utlån NL | 25 | 28 | 208 | 261 |
| - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser | 1 | 4 | 34 | 39 |
| Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|
| 35 | 93 | 238 | 366 |
| 12 | 19 | 3 | 34 |
| -12 | -16 | -6 | -34 |
| -2 | -24 | -1 | -27 |
| 3 | -19 | 0 | -16 |
| -4 | 24 | -1 | 19 |
| 0 | -1 | 3 | 2 |
| - | - | -28 | -28 |
| 32 | 76 | 208 | 316 |
| 4 | 27 | 19 | 50 |
| 27 | 43 | 146 | 216 |
| 0 | 7 | 43 | 50 |
| KONSERN 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| ECL 01.01.2021 | 6 | 27 | 34 | 50 | 20 | 189 | 326 |
| Tilgang av nye engasjement | 3 | 10 | 8 | 4 | 0 | - | 25 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) |
-2 | -6 | -9 | -12 | -4 | - | -33 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert |
0 | -5 | 1 | -7 | -1 | - | -12 |
| Migrering til steg 1 | 0 | 1 | -8 | -8 | -1 | -1 | -17 |
| Migrering til steg 2 | 0 | -1 | 16 | 6 | - | 0 | 21 |
| Migrering til steg 3 | 0 | 0 | -3 | 0 | 6 | 0 | 3 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | - | - | 1 | 54 | 55 |
| ECL 31.12.2021 | 7 | 26 | 39 | 33 | 21 | 242 | 368 |
| KONSERN 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | ||
| ECL 01.01.2020 | 5 | 31 | 36 | 63 | 24 | 216 | 375 | |
| Tilgang av nye engasjement | 2 | 11 | 4 | 16 | - | 1 | 34 | |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) |
-1 | -11 | -10 | -7 | -4 | -2 | -35 | |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert |
- | - 3 |
- | -22 | - | -2 | -27 | |
| Migrering til steg 1 | 0 | 3 | -9 | -13 | 0 | - | -19 | |
| Migrering til steg 2 | 0 | -4 | 14 | 13 | -1 | - | 22 | |
| Migrering til steg 3 | 0 | 0 | -1 | 0 | 5 | 0 | 4 | |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | - | - | -4 | -24 | -28 | |
| ECL 31.12.2020 | 6 | 27 | 34 | 50 | 20 | 189 | 326 |
| MORBANK 2021 | Steg 1 Steg 2 Steg 3 |
||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| ECL 01.01.2021 | 4 | 27 | 27 | 50 | 19 | 189 | 316 |
| Tilgang av nye engasjement | 2 | 10 | 7 | 4 | 2 | - | 25 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) |
-1 | -6 | -8 | -12 | -4 | - | -31 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert |
0 | -5 | 4 | -8 | -1 | - | -10 |
| Migrering til steg 1 | 0 | 1 | -7 | -8 | 0 | -1 | -15 |
| Migrering til steg 2 | 0 | -1 | 13 | 6 | - | 0 | 18 |
| Migrering til steg 3 | 0 | 0 | -2 | 0 | 4 | 0 | 2 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | - | - | 1 | 54 | 55 |
| ECL 31.12.2021 | 5 | 26 | 34 | 32 | 21 | 242 | 360 |
| MORBANK 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| ECL 01.01.2020 | 4 | 31 | 30 | 63 | 22 | 216 | 366 |
| Tilgang av nye engasjement | - | 11 | 4 | 16 | 2 | 1 | 34 |
| Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) |
0 | -12 | -9 | -7 | -4 | -2 | -34 |
| Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert |
0 | -2 | -2 | -22 | 1 | -2 | -27 |
| Migrering til steg 1 | 0 | 3 | -6 | -13 | 0 | - | -16 |
| Migrering til steg 2 | 0 | -4 | 11 | 13 | -1 | - | 19 |
| Migrering til steg 3 | 0 | 0 | -1 | 0 | 3 | 0 | 2 |
| Endring steg 3 (individuelt vurdert) | - | - | - | - | -4 | -24 | -28 |
| ECL 31.12.2020 | 4 | 27 | 27 | 50 | 19 | 189 | 316 |
| KONSERN 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| Eksponering 01.01.2021 | 43 087 | 20 241 | 1 519 | 2 042 | 111 | 939 | 67 939 |
| Eksponering 01.01.2021 | 43 087 | 20 241 | 1 519 | 2 042 | 111 | 939 | 67 939 |
| Tilgang av nye engasjement | 13 761 | 9 011 | 292 | 219 | 1 | - | 23 284 |
| Tilgang av nye engasjement | 13 761 | 9 011 | 292 | 219 | 1 | - | 23 284 |
| Avgang av engasjement | -9 691 | -4 720 | -377 | -697 | -26 | -1 | -15 512 |
| Avgang av engasjement | -9 691 | -4 720 | -377 | -697 | -26 | -1 | -15 512 |
| Migrering til steg 1 | 552 | 577 | -566 | -593 | -12 | -10 | -52 |
| Migrering til steg 1 | 552 | 577 | -566 | -593 | -12 | -10 | -52 |
| Migrering til steg 2 | -1 052 | -552 | 1 013 | 536 | -2 | 0 | -57 |
| Migrering til steg 2 | -1 052 | -552 | 1 013 | 536 | -2 | 0 | -57 |
| Migrering til steg 3 | -11 | 0 | -27 | - | 36 | 0 | -2 |
| Migrering til steg 3 | -11 | 0 | -27 | - | 36 | 0 | -2 |
| Andre endringer | -721 | -897 | -16 | -53 | -16 | 76 | -1 627 |
| Andre endringer | -721 | -897 | -16 | -53 | -16 | 76 | -1 627 |
| Eksponering 31.12.2021* | 45 925 | 23 660 | 1 838 | 1 454 | 92 | 1 004 | 73 973 |
| Eksponering 31.12.2021* | 45 925 | 23 660 | 1 838 | 1 454 | 92 | 1 004 | 73 973 |
| KONSERN 2020 KONSERN 2020 |
Steg 1 Steg 2 Steg 1 Steg 2 |
Steg 3 Steg 3 |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| Eksponering 01.01.2020 | 41 402 | 19 016 | 1 330 | 2 383 | 110 | 866 | 65 107 |
| Eksponering 01.01.2020 | 41 402 | 19 016 | 1 330 | 2 383 | 110 | 866 | 65 107 |
| Tilgang av nye engasjement | 12 730 | 5 818 | 141 | 646 | 2 | 10 | 19 347 |
| Tilgang av nye engasjement | 12 730 | 5 818 | 141 | 646 | 2 | 10 | 19 347 |
| Avgang av engasjement | -9 380 | -3 214 | -315 | -701 | -28 | -7 | -13 645 |
| Avgang av engasjement | -9 380 | -3 214 | -315 | -701 | -28 | -7 | -13 645 |
| Migrering til steg 1 | 500 | 1 021 | -515 | -1 059 | -1 | - | -54 |
| Migrering til steg 1 | 500 | 1 021 | -515 | -1 059 | -1 | - | -54 |
| Migrering til steg 2 | -934 | -1 059 | 915 | 974 | -14 | - | -118 |
| Migrering til steg 2 | -934 | -1 059 | 915 | 974 | -14 | - | -118 |
| Migrering til steg 3 | -11 | 0 | -14 | - | 25 | - | 0 |
| Migrering til steg 3 | -11 | 0 | -14 | - | 25 | - | 0 |
| Andre endringer | 177 | -1 341 | -22 | -201 | 17 | 70 | -1 300 |
| Andre endringer | 177 | -1 341 | -22 | -201 | 17 | 70 | -1 300 |
| Eksponering 31.12.2020* | 44 484 | 20 241 | 1 520 | 2 042 | 111 | 939 | 69 337 |
| Eksponering 31.12.2020* | 44 484 | 20 241 | 1 520 | 2 042 | 111 | 939 | 69 337 |
| MORBANK 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| Eksponering 01.01.2021 | 12 976 | 19 584 | 759 | 1 966 | 111 | 939 | 36 335 |
| Tilgang av nye engasjement | 5 842 | 8 786 | 246 | 214 | 11 | - | 15 099 |
| Avgang av engasjement | -3 812 | -4 669 | -204 | -693 | -26 | -1 | -9 405 |
| Migrering til steg 1 | 234 | 563 | -244 | -578 | -9 | -10 | -44 |
| Migrering til steg 2 | -484 | -507 | 464 | 492 | -2 | 0 | -37 |
| Migrering til steg 3 | -5 | 0 | -17 | 0 | 21 | 0 | -1 |
| Andre endringer | 147 | -874 | -13 | -51 | -14 | 76 | -729 |
| Eksponering 31.12.2021* | 14 898 | 22 883 | 991 | 1 350 | 92 | 1 004 | 41 218 |
| MORBANK 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PM | NL | PM | NL | PM | NL | Sum | |
| Eksponering 01.01.2020 | 13 360 | 18 441 | 698 | 2 337 | 110 | 866 | 35 812 |
| Tilgang av nye engasjement | 4 463 | 5 617 | 71 | 633 | 19 | 10 | 10 813 |
| Avgang av engasjement | -4 149 | -4 146 | -191 | -708 | -26 | -7 | -9 227 |
| Migrering til steg 1 | 166 | 1 003 | -172 | -1 033 | 0 | - | -36 |
| Migrering til steg 2 | -385 | -1 000 | 371 | 937 | -8 | - | -85 |
| Migrering til steg 3 | -2 | 0 | -7 | - | 9 | - | 0 |
| Andre endringer | 921 | -329 | -11 | -200 | 7 | 70 | 458 |
| Eksponering 31.12.2020* | 14 374 | 19 586 | 759 | 1 966 | 111 | 939 | 37 735 |
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
| KONSERN 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 57 093 | 339 | - | 57 432 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 10 186 | 2 024 | - | 12 210 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 1 974 | 1 261 | - | 3 235 |
| Kredittforringede engasjement | - | - | 1 096 | 1 096 |
| Brutto engasjement før ECL | 69 253 | 3 624 | 1 096 | 73 973 |
| - Forventet tap (ECL) | -33 | -72 | -263 | -368 |
| Netto engasjement *) | 69 220 | 3 552 | 833 | 73 605 |
| KONSERN 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2020 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 54 498 | 640 | - | 55 138 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 8 951 | 2 204 | - | 11 155 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 884 | 1 110 | - | 1 994 |
| Kredittforringede engasjement | - | - | 1 050 | 1 050 |
| Brutto engasjement før ECL | 64 333 | 3 954 | 1 050 | 69 337 |
| - Forventet tap (ECL) | -33 | -84 | -209 | -326 |
| Netto engasjement *) | 64 300 | 3 870 | 841 | 69 011 |
| MORBANK 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 26 588 | 273 | - | 26 861 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 9 005 | 1 263 | - | 10 268 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 1 860 | 1 133 | - | 2 993 |
| Kredittforringede engasjement | - | - | 1 096 | 1 096 |
| Brutto engasjement før ECL | 37 453 | 2 669 | 1 096 | 41 218 |
| - Forventet tap (ECL) | -31 | -66 | -263 | -360 |
| Netto engasjement *) | 37 422 | 2 603 | 833 | 40 858 |
| MORBANK 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum 31.12.2020 |
|---|---|---|---|---|
| Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) | 24 406 | 578 | - | 24 984 |
| Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) | 8 341 | 1 544 | - | 9 885 |
| Høy risikoklasse (3 % - <100 %) | 819 | 997 | - | 1 816 |
| Kredittforringede engasjement | - | - | 1 050 | 1 050 |
| Brutto engasjement før ECL | 33 566 | 3 119 | 1 050 | 37 735 |
| - Forventet tap (ECL) | -32 | -76 | -208 | -316 |
| Netto engasjement *) | 33 534 | 3 043 | 842 | 37 419 |
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
| Worst Basis Best Beregnet ECL (MNOK) Normal utvikling 10% 70% 20% 115 Negativ utvikling 70% 20% 10% 150 Positiv utvikling 10% 20% 70% 107 |
KONSERN - 2021 | Scenariovekter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Worst | Basis | Best | Beregnet ECL (MNOK) |
|
|---|---|---|---|---|
| 100 % vekting av basis scenario | 0% | 100% | 0% | 113 |
| 100 % vekting av worst case scenario | 100% | 0% | 0% | 169 |
| 100 % vekting av best case scenario | 0% | 0% | 100% | 93 |
Sensitivitetsanalysen er gjennomført ved simulering av endringer i steg 1 og 2
| KONSERN/MORBANK 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Forbearance PM | 0 | 394 | 47 | 441 |
| Forbearance NL | 0 | 482 | 810 | 1 292 |
| Sum forbearance 31.12.2021 | 0 | 876 | 857 | 1 733 |
| KONSERN/MORBANK 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Forbearance PM | 0 | 417 | 43 | 460 |
| Forbearance NL | 0 | 246 | 823 | 1 069 |
| Sum forbearance 31.12.2020 | 0 | 663 | 866 | 1 529 |
Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 9. Forfalte engasjement og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden.
Tabellen kredittforringede engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.)
Sum av engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjement (uten betalingsmislighold over 90 dager).
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
| Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager | 46 | 41 | 5 | 83 | 72 | 11 |
| Brutto øvrige kredittforringede engasjement | 1 050 | 51 | 999 | 967 | 39 | 928 |
| Brutto kredittforringede engasjement | 1 096 | 92 | 1 004 | 1 050 | 111 | 939 |
| Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 | 15 | 11 | 4 | 18 | 12 | 6 |
| dager | ||||||
| Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement | 248 | 10 | 238 | 191 | 8 | 183 |
| Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement | 263 | 21 | 242 | 209 | 20 | 189 |
| Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager | 31 | 30 | 1 | 65 | 60 | 5 |
| Netto øvrige kreditforringede engasjement | 802 | 41 | 761 | 776 | 31 | 745 |
| Netto kredittforringede engasjement | 833 | 71 | 762 | 841 | 91 | 750 |
| Brutto utlån konsern | 70 254 | 47 557 | 22 697 | 67 126 | 45 592 | 21 534 |
| Garantier konsern | 1 732 | 4 | 1 728 | 1 530 | 5 | 1 525 |
| Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier | 1,52 | 0,19 | 4,11 | 1,53 | 0,24 | 4,09 |
| Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier | 1,16 | 0,15 | 3,12 | 1,22 | 0,20 | 3,27 |
| MORBANK | Sum | PM | NL | Sum | PM | NL |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager | 44 | 39 | 5 | 83 | 72 | 11 |
| Brutto øvrige kredittforringede engasjement | 1 045 | 46 | 999 | 967 | 39 | 928 |
| Brutto kredittforringede engasjement | 1 089 | 85 | 1 004 | 1 050 | 111 | 939 |
| Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager |
15 | 11 | 4 | 18 | 12 | 6 |
| Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement | 248 | 10 | 238 | 191 | 8 | 183 |
| Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement | 263 | 21 | 242 | 209 | 20 | 189 |
| Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager | 29 | 28 | 1 | 65 | 60 | 5 |
| Netto øvrige kreditforringede engasjement | 797 | 36 | 761 | 776 | 31 | 745 |
| Netto kredittforringede engasjement | 826 | 64 | 762 | 841 | 91 | 750 |
| Brutto utlån morbank | 42 174 | 19 477 | 22 697 | 42 951 | 17 309 | 25 642 |
| Garantier morbank | 1 732 | 4 | 1 728 | 1 530 | 5 | 1 525 |
| Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier | 2,48 | 0,44 | 4,11 | 2,36 | 0,64 | 3,46 |
| Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier | 1,88 | 0,33 | 3,12 | 1,89 | 0,53 | 2,76 |
Kredittforringede engasjement med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer
| 2021 | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Vurdert verdi sikkerheter |
|
|---|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 92 | -21 | 119 | |
| Næringslivskunder (NL) | 1 004 | -242 | 702 | |
| Sum | 1 096 | -263 | 821 |
| 2020 | Kredittforringede engasjement |
Avsetning for forventet tap |
Vurdert verdi sikkerheter |
|---|---|---|---|
| Personkunder (PM) | 111 | -20 | 94 |
| Næringslivskunder (NL) | 939 | -189 | 705 |
| Sum | 1 050 | -209 | 799 |
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.
Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og finansielle derivat er beskrevet i note 25.
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen.
Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 33 mill. kroner.
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||
| Løpetidsbånd | |||||
| 9 | 8 | Inntil 1 mnd | -3 | -2 | |
| 2 | 13 | 1 - 3 mnd | 15 | 16 | |
| 11 | 9 | 3 - 12 mnd | 7 | 9 | |
| -8 | -7 | 1 - 5 år | 6 | 2 | |
| -2 | -1 | Over 5 år | - | -1 | |
| 12 | 22 | Totalt | 25 | 24 | |
| -13 | -17 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer | -16 | -13 | |
| -11 | -13 | Utlån til og fordringer på kunder med fast rente | 7 | 3 | |
| -78 | -83 | Øvrige utlån | -53 | -48 | |
| 72 | 82 | Innskudd fra kunder | 82 | 72 | |
| 36 | 50 | Utstedte obligasjoner | 4 | 4 | |
| 6 | 3 | Øvrige balanseposter | 1 | 6 | |
| 12 | 22 | Totalt | 25 | 24 |
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter kurs på balansedagen. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.
| KONSERN - 2021 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | CHF | DKK | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | 0 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 867 | 661 | 206 | 33 | 89 | 2 | 23 | 59 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 69 925 | 67 057 | 2 868 | 1 508 | 348 | 405 | 435 | 172 |
| Sertifikater og obligasjoner | 10 185 | 9 237 | 948 | 640 | 101 | 207 | ||
| Øvrige eiendeler | 1 392 | 1 364 | 28 | 14 | 6 | 2 | 2 | 4 |
| Sum eiendeler | 82 797 | 78 747 | 4 050 | 1 555 | 1 083 | 409 | 561 | 442 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 980 | 969 | 11 | 8 | 1 | 2 | ||
| Innskudd fra kunder | 41 853 | 41 382 | 471 | 130 | 281 | 5 | 55 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
30 263 | 19 617 | 10 646 | 10 646 | ||||
| Øvrige forpliktelser | 1 428 | 1 405 | 23 | 5 | 18 | |||
| Ansvarlig lånekapital | 703 | 703 | 0 | |||||
| Egenkapital | 7 570 | 7 570 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 82 797 | 71 646 | 11 151 | 143 | 10 927 | 0 | 24 | 57 |
| Valutakontrakter | 7 117 | -1 401 | 9 844 | -407 | -536 | -383 | ||
| Netto valutaeksponering | 16 | 11 | 0 | 2 | 1 | 2 | ||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| KONSERN - 2020 | Totalt | Norske kroner |
Valuta | Herav: USD |
EUR | JPY | CHF | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 542 | 542 | 0 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 166 | 837 | 329 | 83 | 129 | 10 | 1 | 106 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 66 850 | 63 927 | 2 923 | 1 208 | 447 | 12 | 527 | 729 |
| Sertifikater og obligasjoner | 8 563 | 7 402 | 1 161 | 687 | 474 | |||
| Øvrige eiendeler | 2 365 | 2 344 | 21 | 7 | 9 | 2 | 3 | |
| Sum eiendeler | 79 486 | 75 052 | 4 434 | 1 298 | 1 272 | 22 | 530 | 1 312 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 209 | 2 199 | 10 | 8 | 2 | |||
| Innskudd fra kunder | 39 023 | 38 228 | 795 | 134 | 549 | 10 | 102 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
28 774 | 20 116 | 8 658 | 8 658 | ||||
| Øvrige forpliktelser | 1 570 | 1 564 | 6 | 2 | 2 | 2 | ||
| Ansvarlig lånekapital | 702 | 702 | 0 | |||||
| Egenkapital | 7 208 | 7 208 | 0 | |||||
| Sum forpliktelser og egenkapital | 79 486 | 70 017 | 9 469 | 144 | 9 209 | 10 | 0 | 106 |
| Valutakontrakter | 5 049 | -1 149 | 7 938 | -12 | -527 | -1 201 | ||
| Netto valutaeksponering | 14 | 5 | 1 | 0 | 3 | 5 | ||
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| MORBANK - 2021 Kontanter og fordringer på Norges Bank |
Totalt 428 |
kroner Norske kroner 428 |
Valuta 0 |
USD Herav: USD |
EUR | CHF | DKK | Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
428 4 268 |
428 4 062 |
0 206 |
33 | 89 | 2 | 23 | 59 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder |
4 268 41 067 |
4 062 38 199 |
206 2 868 |
33 1 508 |
89 348 |
2 405 |
23 435 |
59 172 |
| Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner |
41 067 10 030 |
38 199 9 082 |
2 868 948 |
1 508 | 348 640 |
405 | 435 101 |
172 207 |
| Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler |
10 030 2 386 |
9 082 2 358 |
948 28 |
14 | 640 6 |
2 | 101 2 |
207 4 |
| Øvrige eiendeler Sum eiendeler |
2 386 58 179 |
2 358 54 129 |
28 4 050 |
14 1 555 |
6 1 083 |
2 409 |
2 561 |
4 442 |
| Sum eiendeler Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner |
58 179 1 877 |
54 129 1 866 |
4 050 11 |
1 555 8 |
1 083 | 409 | 561 1 |
442 2 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder |
1 877 41 870 |
1 866 41 399 |
11 471 |
8 130 |
281 | 1 5 |
2 55 |
|
| Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av |
41 870 5 174 |
41 399 5 174 |
471 0 |
130 | 281 | 5 | 55 | |
| verdipapirer Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrige forpliktelser |
5 174 1 244 |
5 174 1 221 |
0 23 |
5 | 18 | |||
| Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital |
1 244 703 |
1 221 703 |
23 0 |
5 | 18 | |||
| Ansvarlig lånekapital Egenkapital |
703 7 311 |
703 7 311 |
0 0 |
|||||
| Egenkapital Sum forpliktelser og egenkapital |
7 311 58 179 |
7 311 57 674 |
0 505 |
143 | 281 | 0 | 24 | 57 |
| Sum forpliktelser og egenkapital Valutakontrakter |
58 179 | 57 674 | 505 -3 529 |
143 -1 401 |
281 -802 |
0 -407 |
24 -536 |
57 -383 |
| Valutakontrakter Netto valutaeksponering |
-3 529 16 |
-1 401 11 |
-802 0 |
-407 2 |
-536 1 |
-383 2 |
||
| Netto valutaeksponering Effekt ved 10 % kursendring |
2 | 16 | 11 | 0 | 2 | 1 | 2 | |
| Effekt ved 10 % kursendring | 2 |
| MORBANK - 2020 MORBANK - 2020 |
Totalt Totalt |
Norske kroner Norske |
Valuta Valuta |
Herav: USD Herav: |
EUR EUR |
JPY JPY |
CHF CHF |
Øvrige Øvrige |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 542 | kroner 542 |
0 | USD | ||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
542 5 925 |
542 5 596 |
0 329 |
83 | 129 | 10 | 1 | 106 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder |
5 925 37 925 |
5 596 35 002 |
329 2 923 |
83 1 208 |
129 447 |
10 12 |
1 527 |
106 729 |
| Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner |
37 925 8 950 |
35 002 7 789 |
2 923 1 161 |
1 208 | 447 687 |
12 | 527 | 729 474 |
| Sertifikater og obligasjoner Øvrige eiendeler |
8 950 3 276 |
7 789 3 255 |
1 161 21 |
7 | 687 9 |
2 | 474 3 |
|
| Øvrige eiendeler Sum eiendeler |
3 276 56 618 |
3 255 52 184 |
21 4 434 |
7 1 298 |
9 1 272 |
22 | 2 530 |
3 1 312 |
| Sum eiendeler Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner |
56 618 3 113 |
52 184 3 103 |
4 434 10 |
1 298 8 |
1 272 | 22 | 530 | 1 312 2 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder |
3 113 39 049 |
3 103 38 254 |
10 795 |
8 134 |
549 | 10 | 2 102 |
|
| Innskudd fra kunder Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer Forpliktelser stiftet ved utstedelse av |
39 049 5 286 5 286 |
38 254 5 286 5 286 |
795 0 0 |
134 | 549 | 10 | 102 | |
| verdipapirer Øvrige forpliktelser |
1 514 | 1 508 | 6 | 2 | 2 | 2 | ||
| Øvrige forpliktelser Ansvarlig lånekapital |
1 514 702 |
1 508 702 |
6 0 |
2 | 2 | 2 | ||
| Ansvarlig lånekapital Egenkapital |
702 6 954 |
702 6 954 |
0 0 |
|||||
| Egenkapital Sum forpliktelser og egenkapital |
6 954 56 618 |
6 954 55 807 |
0 811 |
144 | 551 | 10 | 0 | 106 |
| Sum forpliktelser og egenkapital Valutakontrakter |
56 618 | 55 807 | 811 -3 609 |
144 -1 149 |
551 -720 |
10 -12 |
0 -527 |
106 -1 201 |
| Valutakontrakter Netto valutaeksponering |
-3 609 14 |
-1 149 5 |
-720 1 |
-12 0 |
-527 3 |
-1 201 5 |
||
| Netto valutaeksponering Effekt ved 10 % kursendring |
2 | 14 | 5 | 1 | 0 | 3 | 5 |
Effekt ved 10 % kursendring 2 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 114
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 59,6 % ved utgangen av 2021, mot 58,1 % ved utgangen av 2020.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 2,6 år og 3,5 år ved utgangen av 2021, mot 3,2 år og 3,7 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 22 og 24.
Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 867 | 867 | ||||
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 221 | 322 | 2 997 | 18 027 | 53 892 | 83 459 |
| Sertifikater og obligasjoner | 299 | 600 | 1 475 | 6 969 | 1 118 | 10 461 |
| Sum eiendeler | 9 815 | 922 | 4 472 | 24 996 | 55 010 | 95 215 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 980 | 980 | ||||
| Innskudd fra kunder | 40 567 | 432 | 843 | 17 | 41 859 | |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
10 | 1 042 | 3 465 | 25 077 | 1 620 | 31 214 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 3 | 1 | 210 | 512 | 726 | |
| Sum forpliktelser | 41 560 | 1 475 | 4 518 | 25 606 | 1 620 | 74 779 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 9 | 57 | 271 | 811 | 234 | 1 382 |
| Kontantstrømmer ut | 16 | 96 | 285 | 900 | 214 | 1 511 |
| Sum finansielle derivat | -7 | -39 | -14 | -89 | 20 | -129 |
| KONSERN | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | ||||||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 542 | 0 | 0 | 0 | 0 | 542 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 166 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 166 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 8 504 | 726 | 2 320 | 15 590 | 51 853 | 78 993 |
| Sertifikater og obligasjoner | 175 | 196 | 1 204 | 6 619 | 482 | 8 676 |
| Sum eiendeler | 10 387 | 922 | 3 524 | 22 209 | 52 335 | 89 377 |
| Forpliktelser | ||||||
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 710 | 1 | 5 | 513 | 0 | 2 229 |
| Innskudd fra kunder | 37 437 | 611 | 985 | 21 | 0 | 39 054 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
5 | 370 | 3 855 | 23 347 | 1 676 | 29 253 |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 2 | 1 | 10 | 55 | 735 | 803 |
| Sum forpliktelser | 39 154 | 983 | 4 855 | 23 936 | 2 411 | 71 339 |
| Finansielle derivat | ||||||
| Kontantstrømmer inn | 2 | 49 | 237 | 791 | 234 | 1 313 |
| Kontantstrømmer ut | 8 | 74 | 249 | 721 | 186 | 1 238 |
| Sum finansielle derivat | -6 | -25 | -12 | 70 | 48 | 75 |
MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 Likviditetsrisiko 31.12.2021
| MORBANK Eiendeler |
Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank Eiendeler |
428 | 428 | ||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kontanter og fordringer på Norges Bank |
4 268 428 |
4 268 428 |
||||
| Utlån til og fordringer på kunder Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
4 031 4 268 |
228 | 2 501 | 15 476 | 25 900 | 48 136 4 268 |
| Sertifikater og obligasjoner Utlån til og fordringer på kunder |
298 4 031 |
610 228 |
1 061 2 501 |
7 231 15 476 |
1 118 25 900 |
10 318 48 136 |
| Sum eiendeler Sertifikater og obligasjoner |
9 025 298 |
838 610 |
3 562 1 061 |
22 707 7 231 |
27 018 1 118 |
63 150 10 318 |
| Forpliktelser Sum eiendeler |
9 025 | 838 | 3 562 | 22 707 | 27 018 | 63 150 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Forpliktelser |
1 877 | 1 877 | ||||
| Innskudd fra kunder Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner |
40 584 1 877 |
432 | 843 | 17 | 41 876 1 877 |
|
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av Innskudd fra kunder verdipapirer |
10 40 584 |
1 432 |
754 843 |
4 637 17 |
5 402 41 876 |
|
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av Ansvarlige lån og fondsobligasjoner verdipapirer |
10 3 |
1 1 |
754 210 |
4 637 512 |
5 402 726 |
|
| Sum forpliktelser Ansvarlige lån og fondsobligasjoner |
42 474 3 |
434 1 |
1 807 210 |
5 166 512 |
0 | 49 881 726 |
| Finansielle derivat Sum forpliktelser |
42 474 | 434 | 1 807 | 5 166 | 0 | 49 881 |
| Kontantstrømmer inn Finansielle derivat |
8 | 37 | 160 | 478 | 157 | 840 |
| Kontantstrømmer ut Kontantstrømmer inn |
9 8 |
50 37 |
150 160 |
507 478 |
164 157 |
880 840 |
| Sum finansielle derivat Kontantstrømmer ut |
-1 9 |
-13 50 |
10 150 |
-29 507 |
-7 164 |
-40 880 |
| Sum finansielle derivat | -1 | -13 | 10 | -29 | -7 | -40 |
| MORBANK Likviditetsrisiko 31.12.2020 |
Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK Eiendeler |
Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
Totalt |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank Eiendeler |
542 | 0 | 0 | 0 | 0 | 542 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kontanter og fordringer på Norges Bank |
5 925 542 |
0 0 |
0 0 |
0 0 |
0 0 |
5 925 542 |
| Utlån til og fordringer på kunder Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner |
4 263 5 925 |
639 0 |
1 921 0 |
13 104 0 |
24 093 0 |
44 020 5 925 |
| Sertifikater og obligasjoner Utlån til og fordringer på kunder |
176 4 263 |
197 639 |
1 136 1 921 |
7 086 13 104 |
482 24 093 |
9 077 44 020 |
| Sum eiendeler Sertifikater og obligasjoner |
10 906 176 |
836 197 |
3 057 1 136 |
20 190 7 086 |
24 575 482 |
59 564 9 077 |
| Forpliktelser Sum eiendeler |
10 906 | 836 | 3 057 | 20 190 | 24 575 | 59 564 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Forpliktelser |
2 614 | 1 | 5 | 513 | 0 | 3 133 |
| Innskudd fra kunder Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner |
37 411 2 614 |
611 1 |
985 5 |
21 513 |
0 0 |
39 028 3 133 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av Innskudd fra kunder verdipapirer |
5 37 411 |
331 611 |
683 985 |
4 438 21 |
0 0 |
5 457 39 028 |
| Forpliktelser stiftet ved utstedelse av Ansvarlige lån og fondsobligasjoner verdipapirer |
5 2 |
331 1 |
683 10 |
4 438 55 |
0 735 |
5 457 803 |
| Sum forpliktelser Ansvarlige lån og fondsobligasjoner |
40 032 2 |
944 1 |
1 683 10 |
5 027 55 |
735 735 |
48 421 803 |
| Finansielle derivat Sum forpliktelser |
40 032 | 944 | 1 683 | 5 027 | 735 | 48 421 |
| Kontantstrømmer inn Finansielle derivat |
2 | 31 | 131 | 393 | 124 | 681 |
| Kontantstrømmer ut Kontantstrømmer inn |
4 2 |
45 31 |
147 131 |
443 393 |
130 124 |
769 681 |
| Sum finansielle derivat Kontantstrømmer ut |
-2 4 |
-14 45 |
-16 147 |
-50 443 |
-6 130 |
-88 769 |
Sum finansielle derivat -2 -14 -16 -50 -6 -88 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 117
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2021 | |||||
| Vurdert til virkelig verdi |
Vurdert til amortisert kost |
Totalt | Totalt | Vurdert til amortisert kost |
Vurdert til virkelig verdi |
|
| Renteinntekter av: | ||||||
| 2 | 2 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 33 | 33 | ||
| 67 | 1 581 | 1 648 | Utlån til og fordringer på kunder | 1 056 | 1 032 | 24 |
| 73 | - | 73 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
79 | - | 79 |
| 140 | 1 583 | 1 723 | Sum renteinntekter | 1 168 | 1 065 | 103 |
| Rentekostnader på: | ||||||
| - | 4 | 4 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 15 | 15 | - |
| - | 140 | 140 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 140 | 140 | - |
| - | 254 | 254 | Utstedte sertifikater og obligasjoner | 52 | 52 | - |
| - | 14 | 14 | Ansvarlig lånekapital | 14 | 14 | - |
| - | 45 | 45 | Andre rentekostnader | 40 | 40 | - |
| - | 457 | 457 | Sum rentekostnader | 261 | 261 | - |
| 140 | 1 126 | 1 266 | Netto renteinntekter | 907 | 804 | 103 |
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2020 | |||||
| Vurdert til virkelig verdi |
Vurdert til amortisert kost |
Totalt | Totalt | Vurdert til amortisert kost |
Vurdert til virkelig verdi |
|
| Renteinntekter av: | ||||||
| - | 7 | 7 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 32 | 32 | - |
| 91 | 1 755 | 1 846 | Utlån til og fordringer på kunder | 1 172 | 1 108 | 64 |
| 101 | - | 101 | Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer |
105 | - | 105 |
| 192 | 1 762 | 1 954 | Sum renteinntekter | 1 309 | 1 140 | 169 |
| Rentekostnader på: | ||||||
| - | 12 | 12 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 22 | 22 | - |
| - | 280 | 280 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 280 | 280 | - |
| - | 370 | 370 | Utstedte sertifikater og obligasjoner | 65 | 65 | - |
| - | 17 | 17 | Ansvarlig lånekapital | 17 | 17 | - |
| - | 48 | 48 | Andre rentekostnader | 43 | 43 | - |
| - | 727 | 727 | Sum rentekostnader | 427 | 427 | - |
| 192 | 1 035 | 1 227 | Netto renteinntekter | 882 | 713 | 169 |
Netto provisjons- og andre inntekter
Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter.
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 36 | 39 | Garantiprovisjon | 39 | 36 |
| 23 | 26 | Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) | 26 | 23 |
| 11 | 15 | Inntekter fra fondssalg/verdipapirer | 15 | 11 |
| 36 | 42 | Inntekter fra aktiv forvaltning | 42 | 36 |
| 81 | 79 | Inntekter fra betalingsformidling | 79 | 81 |
| 23 | 25 | Andre gebyrer og provisjonsinntekter | 25 | 22 |
| 210 | 226 | Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 226 | 209 |
| -31 | -34 | Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | -34 | -31 |
| 23 | 25 | Inntekter eiendomsmegling | 0 | 0 |
| 4 | 1 | Øvrige driftsinntekter | 45 | 44 |
| 27 | 26 | Andre driftsinntekter | 45 | 44 |
| 206 | 218 | Netto provisjons- og andre driftsinntekter | 237 | 222 |
Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment.
| Eiendomsmegling | Personmarked | Næringsliv | Annet | Konsern | Andre inntekter - 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 | 0 | 36 | 3 | 39 | Garantiprovisjon | |
| 0 | 20 | 2 | 4 | 26 | Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) |
|
| 0 | 10 | 1 | 4 | 15 | Inntekter fra fondssalg/verdipapirer | |
| 0 | 19 | 21 | 2 | 42 | Inntekter fra aktiv forvaltning | |
| 0 | 52 | 18 | 9 | 79 | Inntekter fra betalingsformidling | |
| 0 | 18 | 8 | -1 | 25 | Andre gebyrer og provisjonsinntekter | |
| 0 | 119 | 86 | 21 | 226 | Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester |
|
| 0 | -23 | -2 | -9 | -34 | Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester |
|
| 25 | 0 | 0 | 0 | 25 | Inntekter eiendomsmegling | |
| 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | Øvrige driftsinntekter | |
| 25 | 0 | 0 | 1 | 26 | Andre driftsinntekter | |
| 25 | 96 | 84 | 13 | 218 | Netto provisjons- og andre driftsinntekter | |
| Andre inntekter - 2020 | Konsern | Annet | Næringsliv | Personmarked | Eiendomsmegling |
|---|---|---|---|---|---|
| Garantiprovisjon | 36 | 0 | 36 | 0 | 0 |
| Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) |
23 | 0 | 2 | 21 | 0 |
| Inntekter fra fondssalg/verdipapirer | 11 | 0 | 0 | 11 | 0 |
| Inntekter fra aktiv forvaltning | 36 | 4 | 18 | 14 | 0 |
| Inntekter fra betalingsformidling | 81 | 13 | 17 | 51 | 0 |
| Andre gebyrer og provisjonsinntekter | 23 | 4 | 7 | 12 | 0 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester |
210 | 21 | 80 | 109 | 0 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester |
-31 | -13 | -1 | -17 | 0 |
| Inntekter eiendomsmegling | 23 | 0 | 0 | 0 | 23 |
| Øvrige driftsinntekter | 4 | 3 | 1 | 0 | 0 |
| Andre driftsinntekter | 27 | 3 | 1 | 0 | 23 |
| Netto provisjons- og andre driftsinntekter | 206 | 11 | 80 | 92 | 23 |
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | Note | 2021 | 2020 | |
| 16 | 12 | Renteforretninger (for kunder) | 10 | 14 | |
| 52 | 35 | Valutaforretninger (for kunder) | 35 | 52 | |
| 22 | 3 | Mottatt utbytte 29 |
240 | 249 | |
| -4 | 18 | Kursgevinst/-tap aksjer | 18 | -4 | |
| -4 | -23 | Kursgevinst/-tap obligasjoner | -21 | -2 | |
| 78 | -107 | Verdiendring på fastrenteutlån 24 |
-40 | 103 | |
| -77 | 113 | Derivat knyttet til fastrenteutlån | 43 | -104 | |
| -600 | 771 | Verdiendring på utstedte obligasjoner | 49 | -14 | |
| 595 | -777 | Derivat knyttet til utstedte obligasjoner | -49 | 12 | |
| -4 | -2 | Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte obligasjoner | -1 | -3 | |
| 74 | 43 | Netto resultat fra finansielle instrumenter | 284 | 303 |
| KONSERN | MORBANK | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |||
| -658 | 765 | Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet | 60 | -14 | ||
| 664 | -769 | Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring | -62 | 13 | ||
| 6 | -4 | Totalt | -2 | -1 |
Lønn
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Mill. kroner) | 2021 | 2020 | |
| 247 | 260 | Lønn, feriepenger og andre kontantytelser | 243 | 233 | |
| 2 | 2 | Honorarer styret | 2 | 2 | |
| 0 | 0 | Bonus/overskuddsdeling | 0 | 0 | |
| 21 | 23 | Pensjonskostnad (note 20) | 23 | 21 | |
| 39 | 42 | Arbeidsgiveravgift | 40 | 38 | |
| 14 | 14 | Arbeidsgiveravgift (finansskatt) | 14 | 14 | |
| 14 | 19 | Andre personalkostnader | 18 | 14 | |
| 337 | 360 | Sum lønn m.v. | 340 | 322 | |
| 2020 | 2021 | Bemanning: | 2021 | 2020 | |
| 346 | 364 | Årsverk pr. 31.12 | 347 | 335 | |
| 354 | 355 | Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret | 340 | 341 |
Banken har pr. 31.12.2021 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.
Lønn til adm.direktør utgjorde 2 575 845 kroner i 2021 (2020: 2 814 493 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 215 411 kroner (2020: 463 880 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 136 826 kroner (2020: 129 550 kroner) (jfr.note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
| KONSERN (Tall i tusen kroner) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Styret | 1 766 | 1 896 |
| KONSERN (Mill. kroner) | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån | Innskudd | Utlån | Innskudd | ||
| Styret | 19 | 6 | 26 | 7 | |
| Ansatte | 1 084 | 148 | 1 056 | 148 |
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte.
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 1,43 % i 2021) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 2 243 429 kroner i 2021 (2020: 5 138 288 kroner)
| (Tall i tusen kroner) | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Renteinntekter | 407 | 612 |
| Rentekostnader | 11 | 23 |
| Tall i tusen kroner | Lønn/honorar | Annen godtgjørelse | ||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Styret | ||||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 416 | 422 | ||
| Henrik Grung, styrets nestleder | 230 | 242 | ||
| Kåre Øyvind Vassdal | 191 | 120 | ||
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 221 | 229 | ||
| Jill Aasen | 224 | 242 | ||
| Therese Monsås Langset | 132 | - | ||
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1) | 182 | 188 | ||
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2) | 170 | 170 | ||
| Tidligere styremedlemmer: | ||||
| Ragna Brenne Bjerkeset | - | 208 | ||
| Roy Reite | - | 75 | ||
| Sum ytelser til styret | 1 766 | 1 896 | 0 | 0 |
| Administrerende direktør | ||||
| Trond Lars Nydal | 2 576 | 2 814 | 215 | 464 |
| Konsernledelsen | ||||
| Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel | 1 447 | 1 419 | 211 | 321 |
| Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik | 1 244 | 1 318 | 214 | 328 |
| Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 3) | 325 | - | 2 | - |
| Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 3) | 1 147 | 1 189 | 199 | 289 |
| Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde | 1 361 | 1 419 | 199 | 270 |
| Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge | 1 056 | 1 118 | 197 | 263 |
| Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk | 1 055 | 1 112 | 203 | 290 |
| Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk | 1 068 | 1 130 | 199 | 282 |
| Tidligere medlemmer av konsernledelsen: | ||||
| Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger | - | 1 615 | - | 298 |
| Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy | - | 1 223 | - | 268 |
| Sum ytelser til konsernledelsen | 8 701 | 11 543 | 1 423 | 2 610 |
| Daglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad | 1 061 | 1 054 | 23 | 34 |
|---|---|---|---|---|
| Leder avdeling Treasury Ove Ness | 942 | 937 | 187 | 194 |
| Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik | 842 | 841 | 171 | 166 |
| Øvrige ansatte med kontrolloppgaver | ||||
| Leder avdeling Compliance Olav Heggheim | 674 | 708 | 165 | 172 |
| Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling | 889 | 883 | 191 | 205 |
| Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen | 962 | 968 | 17 | 27 |
1) Ordinær lønn utgjør kr 559.733 (2020: kr 540 196).
2) Ordinær lønn utgjør kr 614 309 (2020: kr 607 644).
3) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
| (Tall i tusen kroner) | Utlån | ||
|---|---|---|---|
| 31.12.2021 | 31.12.2020 | ||
| Styret | |||
| Leif-Arne Langøy, styreleder | 0 | 0 | |
| Henrik Grung, styrets nestleder | 0 | 0 | |
| Kåre Øyvind Vassdal | 4 051 | 7 173 | |
| Ann Magritt Bjåstad Vikebakk | 6 551 | 6 999 | |
| Jill Aasen | 0 | 0 | |
| Therese Monsås Langset | 0 | - | |
| Helge Karsten Knudsen, ansattes representant | 3 577 | 3 660 | |
| Marie Rekdal Hide, ansattes representant | 5 290 | 5 398 | |
| Tidligere styremedlem | |||
| Ragna Brenne Bjerkeset | - | 2 298 | |
| Administrerende direktør | |||
| Trond Lars Nydal | 2 234 | 2 971 | |
| Ansatte | 1 083 603 | 1 056 227 |
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller bankens ansatte.
Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår.
Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter.
| KONSERN | MORBANK | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Mill.kroner) | 2021 | 2020 | |
| 19 | 19 | Driftskostnader egne og leide lokaler | 15 | 16 | |
| 9 | 7 | Vedlikehold driftsmidler | 7 | 9 | |
| 118 | 128 | IT-kostnader | 126 | 116 | |
| 26 | 28 | Markedsføringskostnader | 28 | 27 | |
| 27 | 22 | Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til ekstern revisor) | 20 | 22 | |
| 10 | 7 | Porto, telefon, aviser m.v. | 7 | 10 | |
| 4 | 2 | Reisekostnader | 2 | 2 | |
| 5 | 5 | Formuesskatt | 5 | 5 | |
| 23 | 22 | Andre driftskostnader | 15 | 16 | |
| 241 | 240 | Sum andre driftskostnader | 225 | 223 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | (Tall i tusen kroner) | 2021 | 2020 |
| 1 391 | 1 372 | Honorar for lovpålagt revisjon | 1 054 | 1 022 |
| 330 | 304 | Honorar andre attestasjonstjenester | 18 | 6 |
| 221 | 68 | Honorar skatterådgivning | 10 | 88 |
| 636 | 808 | Honorar andre tjenester utenfor revisjon | 771 | 618 |
| 2 578 | 2 552 | Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) | 1 853 | 1 734 |
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19.
Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.
Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.
Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 20 (2020: 31) aktive medlemmer og 290 (2020: 285) pensjonister ved utgangen av 2021.
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 16 mill. kroner i 2021 (14 mill. kroner i 2020).
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020). Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet. AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020).
Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
| Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger | 31.12.2021 31.12.2020 Forpliktelser |
2021 2020 Kostnader |
||
|---|---|---|---|---|
| Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene | 2,00 Forpliktelser 31.12.2021 |
1,50 31.12.2020 |
1,50 Kostnader 2021 |
2,30 2020 |
| Lønnsregulering Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene |
2,50 31.12.2021 2,00 |
2,00 31.12.2020 1,50 |
2,00 2021 1,50 |
2,25 2020 2,30 |
| Pensjonsregulering | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene | 2,00 | 1,50 | 1,50 | 2,30 |
| Lønnsregulering | 2,50 | 2,00 | 2,00 | 2,25 |
| Regulering av folketrygdens grunnbeløp | 2,25 | 1,75 | 1,75 | 2,00 |
| Lønnsregulering | 2,50 | 2,00 | 2,00 | 2,25 |
| Pensjonsregulering | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Arbeidsgiveravgift | 19,10 | 19,10 | 19,10 | 19,10 |
| Pensjonsregulering | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Regulering av folketrygdens grunnbeløp | 2,25 | 1,75 | 1,75 | 2,00 |
| Dødelighetsrisiko mv. | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE |
| Regulering av folketrygdens grunnbeløp | 2,25 | 1,75 | 1,75 | 2,00 |
| Arbeidsgiveravgift | 19,10 | 19,10 | 19,10 | 19,10 |
| Uføretariff | IR02 | IR02 | IR02 | IR02 |
| Arbeidsgiveravgift | 19,10 | 19,10 | 19,10 | 19,10 |
| Dødelighetsrisiko mv. | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE |
| Dødelighetsrisiko mv. | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE | K 2013BE |
| Uføretariff | IR02 | IR02 | IR02 | IR02 |
| Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader | 2 | 3 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader i ordinært resultat | 2021 | 2020 |
| Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser | 5 | 7 |
| Pensjonskostnader i ordinært resultat | 2021 | 2020 |
| Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader | 2 | 3 |
| Forventet avkastning av pensjonsmidler | -4 | -7 |
| Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader | 2 | 3 |
| Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser | 5 | 7 |
| Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen | 3 | 3 |
| Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser | 5 | 7 |
| Forventet avkastning av pensjonsmidler | -4 | -7 |
| Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger Forventet avkastning av pensjonsmidler Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen |
-2 -4 3 22 |
-2 -7 3 |
| Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene | 20 | |
| Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen | 3 | |
| Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger | -2 | |
| Totale pensjonskostnader | 21 | |
| Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger | -2 | |
| Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene | 20 | |
| Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene | 20 | |
| Totale pensjonskostnader | 21 | |
| Totale pensjonskostnader | 23 | 21 |
| Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat | 2020 | |
| Endring i diskonteringsrenten | 21 | -38 |
| Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat | 2021 | 2020 |
| Endring i andre økonomiske forutsetninger | 4 | |
| Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat | 2020 | |
| Endring i diskonteringsrenten | -38 | |
| Estimatavvik på pensjonsmidler Endring i diskonteringsrenten Endring i andre økonomiske forutsetninger |
21 0 21 -9 |
-2 -38 4 |
| Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) | 12 | -36 |
| Endring i andre økonomiske forutsetninger | -9 | 4 |
| Estimatavvik på pensjonsmidler | 0 | -2 |
| Totale pensjonsforpliktelser/-midler | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse | 317 | 342 |
| Verdi av pensjonsmidler | -311 | -315 |
| Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen | 6 | 27 |
| Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer | 30 | |
| Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler | 35 | 57 |
| Sensitivitetsanalyse | Endring i diskonteringsrenten i % |
Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2021 |
Effekt på pensjonskostnaden i % i 2021 |
|---|---|---|---|
| Sikret ordning (Pensjonskassen) | 0,5 | -5,8 | -5,6 |
| Sikret ordning (Pensjonskassen) | -0,5 | 6,3 | 6,2 |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | 0,5 | -5,2 | -5,4 |
| Usikrede ordninger (øvrige ordninger) | -0,5 | 5,7 | 5,8 |
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen.
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.
Pensjonskassen har investert i 1 950 (1 950) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 10 mill. kroner i 2021 (56 mill. kroner).
| Investeringsprofil pensjonsmidler | 31.12.2021 31.12.2020 |
|||
|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Andel i % | Virkelig verdi | Andel i % | |
| Aksjer | 83 | 14,2 | 83 | 14,4 |
| Fondsandeler | 76 | 13,0 | 72 | 12,5 |
| Obligasjoner/sertifikat | 387 | 66,2 | 339 | 58,9 |
| Bankinnskudd | 39 | 6,7 | 82 | 14,2 |
| Sum pensjonsmidler | 585 | 100,0 | 576 | 100,0 |
Av de totale pensjonsmidlene på 585 mill. kroner (576 mill. kroner) er 311 mill. kroner (315 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 69 mill.kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
| Verdijustert kapitalavkastning i % | 31.12.2021 | 31.12.2020 |
|---|---|---|
| Sum pensjonsmidler | 3,84 | 3,10 |
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført.
Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.
Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat.
Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2020 og 2021. Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2020 og 2021. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 111 | 333 | Betalbar skatt på periodens resultat | 200 | 109 |
| 56 | -142 | Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat | -76 | -7 |
| 0 | 0 | For mye/lite kostnadsført tidligere år | 0 | 0 |
| 167 | 191 | Skattekostnad | 124 | 102 |
| 22,8 | 22,9 | Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) | 16,3 | 15,4 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| -9 | 3 | Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon | 3 | -9 |
| 1 | 1 | Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader | 0 | 0 |
| -8 | 4 | Skattekostnad i utvidet resultat | 3 | -9 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 734 | 833 | Resultat før skattekostnad | 763 | 663 |
| -14 | -21 | Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer |
-258 | -242 |
| -27 | -23 | Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital | -23 | -27 |
| 10 | 13 | Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader | 12 | 11 |
| -308 | 604 | Endringer i midlertidige forskjeller | 307 | 31 |
| 395 | 1 406 | Skattepliktig inntekt | 801 | 436 |
| 111 | 333 | Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) |
200 | 109 |
| 0 | 1 | Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) |
0 | 0 |
| 111 | 334 | Skyldig betalbar skatt i balansen | 200 | 109 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| Midlertidige forskjeller knyttet til: | ||||
| -30 | -24 | Driftsmidler | -28 | -37 |
| 227 | 237 | Pensjonsforpliktelser | 237 | 227 |
| 974 | 337 | Andre midlertidige forskjeller | 20 | 347 |
| 1 171 | 550 | Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat | 229 | 537 |
| -284 | -272 | Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap | -272 | -284 |
| 5 | 6 | Deltakerlignede selskaper | 6 | 5 |
| 892 | 284 | Totale negative (-)/positive forskjeller | -37 | 258 |
| -47 | 0 | Underskudd til fremføring | 0 | 0 |
| 194 | 61 | Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene) |
-9 | 65 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 175 | 199 | 25 % av resultat før skatt (22 % for datterselskapene) | 191 | 166 |
| -4 | -5 | Aksjer 25 % (22 %) | -65 | -61 |
| -4 | -3 | Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %) |
-3 | -4 |
| 0 | 0 | For mye/lite kostnadsført tidligere år | 0 | 0 |
| 167 | 191 | Sum skattekostnad | 124 | 102 |
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning.
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av
fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.
Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
| KONSERN - 31.12.2021 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle derivater som sikringsinstrument |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Sum bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 867 | 867 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 957 | 65 968 | 69 925 | |
| Sertifikater og obligasjoner | 10 185 | 10 185 | ||
| Aksjer og andre verdipapirer | 204 | 204 | ||
| Finansielle derivater | 269 | 541 | 810 | |
| Sum finansielle eiendeler | 14 615 | 541 | 67 263 | 82 419 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 980 | 980 | ||
| Innskudd fra kunder | 41 853 | 41 853 | ||
| Finansielle derivater | 241 | 95 | 336 | |
| Verdipapirgjeld | 30 263 | 30 263 | ||
| Ansvarlige lån | 703 | 703 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | 241 | 95 | 73 799 | 74 135 |
| KONSERN - 31.12.2020 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle derivater som sikringsinstrument |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Sum bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 542 | 542 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 1 166 | 1 166 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 372 | 62 478 | 66 850 | |
| Sertifikater og obligasjoner | 8 563 | 8 563 | ||
| Aksjer og andre verdipapirer | 178 | 178 | ||
| Finansielle derivater | 589 | 1 204 | 1 793 | |
| Sum finansielle eiendeler | 13 702 | 1 204 | 64 186 | 79 092 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 2 209 | 2 209 | ||
| Innskudd fra kunder | 39 023 | 39 023 | ||
| Finansielle derivater | 525 | 12 | 537 | |
| Verdipapirgjeld | 28 774 | 28 774 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 702 | 702 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | 525 | 12 | 70 708 | 71 245 |
| MORBANK - 31.12.2021 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle derivater som sikringsinstrument |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Sum bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4 268 | 4 268 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 5 714 | 35 353 | 41 067 | |
| Sertifikater og obligasjoner | 10 030 | 10 030 | ||
| Aksjer og andre verdipapirer | 204 | 204 | ||
| Finansielle derivater | 269 | 9 | 278 | |
| Sum finansielle eiendeler | 16 217 | 9 | 40 049 | 56 275 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 877 | 1 877 | ||
| Innskudd fra kunder | 41 870 | 41 870 | ||
| Finansielle derivater | 221 | 43 | 264 | |
| Verdipapirgjeld | 5 174 | 5 174 | ||
| Ansvarlige lån | 703 | 703 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | 221 | 43 | 49 624 | 49 888 |
| MORBANK - 31.12.2020 | Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet |
Finansielle derivater som sikringsinstrument |
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost |
Sum bokført verdi |
|---|---|---|---|---|
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 542 | 542 | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 5 925 | 5 925 | ||
| Utlån til og fordringer på kunder | 5 061 | 32 864 | 37 925 | |
| Sertifikater og obligasjoner | 8 950 | 8 950 | ||
| Aksjer og andre verdipapirer | 178 | 178 | ||
| Finansielle derivater | 648 | 29 | 677 | |
| Sum finansielle eiendeler | 14 837 | 29 | 39 331 | 54 197 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 3 113 | 3 113 | ||
| Innskudd fra kunder | 39 049 | 39 049 | ||
| Finansielle derivater | 509 | 12 | 521 | |
| Verdipapirgjeld | 5 286 | 5 286 | ||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 702 | 702 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | 509 | 12 | 48 150 | 48 671 |
Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør. rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.
| KONSERN | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| KONSERN Kontanter og fordringer på Norges Bank |
428 | 31.12.2021 428 |
31.12.2020 542 |
542 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | |
| 867 | 867 | 1 166 | 1 166 | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | 542 | 542 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 65 968 | 65 968 | 62 478 | 62 478 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 867 | 867 | 1 166 | 1 166 | |
| Sum finansielle eiendeler | 67 263 | 67 263 | 64 186 | 64 186 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 65 968 | 65 968 | 62 478 | 62 478 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 980 | 980 | 2 209 | 2 209 | |
| Sum finansielle eiendeler | 67 263 | 67 263 | 64 186 | 64 186 | |
| Innskudd fra kunder | 41 853 | 41 853 | 39 023 | 39 023 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 980 | 980 | 2 209 | 2 209 | |
| Verdipapirgjeld | 30 387 | 30 263 | 28 907 | 28 774 | |
| Innskudd fra kunder | 41 853 | 41 853 | 39 023 | 39 023 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 710 | 703 | 714 | 702 | |
| Verdipapirgjeld | 30 387 | 30 263 | 28 907 | 28 774 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 73 930 | 73 799 | 70 853 | 70 708 |
| MORBANK | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | ||
| MORBANK Kontanter og fordringer på Norges Bank |
428 | 31.12.2021 428 |
31.12.2020 542 |
542 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | Virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | Bokført verdi | |
| 4 268 | 4 268 | 5 925 | 5 925 | ||
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | 428 | 428 | 542 | 542 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 35 353 | 35 353 | 32 864 | 32 864 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 4 268 | 4 268 | 5 925 | 5 925 | |
| Sum finansielle eiendeler | 40 049 | 40 049 | 39 331 | 39 331 | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 35 353 | 35 353 | 32 864 | 32 864 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 877 | 1 877 | 3 113 | 3 113 | |
| Sum finansielle eiendeler | 40 049 | 40 049 | 39 331 | 39 331 | |
| Innskudd fra kunder | 41 870 | 41 870 | 39 049 | 39 049 | |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | 1 877 | 1 877 | 3 113 | 3 113 | |
| Verdipapirgjeld | 5 197 | 5 174 | 5 300 | 5 286 | |
| Innskudd fra kunder | 41 870 | 41 870 | 39 049 | 39 049 | |
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | 710 | 703 | 714 | 702 | |
| Verdipapirgjeld | 5 197 | 5 174 | 5 300 | 5 286 | |
| Sum finansielle forpliktelser | 49 654 | 49 624 | 48 176 | 48 150 |
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1.
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer.
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2021. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (78 mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (68 mill. kroner).
Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi.
| KONSERN - 31.12.2021 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 957 | 3 957 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 7 082 | 3 103 | 10 185 | |
| Aksjer | 10 | 194 | 204 | |
| Finansielle derivat | 810 | 810 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 7 092 | 3 913 | 4 151 | 15 156 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 336 | 336 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 336 | - | 336 |
| KONSERN - 31.12.2020 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 4 372 | 4 372 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 121 | 2 442 | 8 563 | |
| Aksjer | 14 | 164 | 178 | |
| Finansielle derivat | 1 793 | 1 793 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 6 135 | 4 235 | 4 536 | 14 906 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 537 | 537 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 537 | - | 537 |
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
| MORBANK - 31.12.2021 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 5 714 | 5 714 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 509 | 3 521 | 10 030 | |
| Aksjer | 10 | 194 | 204 | |
| Finansielle derivat | 278 | 278 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 6 519 | 3 799 | 5 908 | 16 226 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 264 | 264 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 264 | - | 264 |
| MORBANK - 31.12.2020 | Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked |
Verdsettelse basert på observerbare markedsdata |
Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata |
|
|---|---|---|---|---|
| Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Totalt | |
| Kontanter og fordringer på Norges Bank | - | |||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | - | |||
| Utlån til og fordringer på kunder | 5 061 | 5 061 | ||
| Sertifikater og obligasjoner | 6 004 | 2 946 | 8 950 | |
| Aksjer | 14 | 164 | 178 | |
| Finansielle derivat | 677 | 677 | ||
| Sum finansielle eiendeler | 6 018 | 3 623 | 5 225 | 14 866 |
| Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner | - | |||
| Innskudd fra kunder | - | |||
| Verdipapirgjeld | - | |||
| Ansvarlige lån og fondsobligasjoner | - | |||
| Finansielle derivat | 521 | 521 | ||
| Sum finansielle forpliktelser | - | 521 | - | 521 |
| KONSERN - Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer |
|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.20 | 4 372 | 164 |
| Kjøp/økning | 648 | 9 |
| Salg/reduksjon | -1 170 | -8 |
| Overført til Nivå 3 | ||
| Overføring ut av Nivå 3 | ||
| Gevinst/tap i perioden | 107 | 29 |
| Balanseført verdi pr 31.12.21 | 3 957 | 194 |
| MORBANK - Nivå 3 utvikling | Utlån til og fordringer på kunder | Aksjer |
|---|---|---|
| Balanseført verdi pr 31.12.20 | 5 061 | 164 |
| Kjøp/økning | 292 | 9 |
| Salg/reduksjon | 321 | -8 |
| Overført til Nivå 3 | ||
| Overføring ut av Nivå 3 | ||
| Gevinst/tap i perioden | 40 | 29 |
| Balanseført verdi pr 31.12.21 | 5 714 | 194 |
| KONSERN/MORBANK 2021 | Eierandel | Antall aksjer/ andeler |
Anskaffelseskost | Bokført verdi/ markedsverdi |
|---|---|---|---|---|
| Eksportfinans ASA | 1,35% | 3 551 | 46 | 78 |
| Vipps AS | 1,13% | 13 440 | 22 | 68 |
| VN Norge AS | 1,55% | - | 17 | |
| Novela Kapital I AS | 15,00% | 11 | 11 | |
| Visa Norge Forvaltning AS | 2,22% | 6 | ||
| Solstad Offshore ASA | 1,29% | 965 728 | 22 | 5 |
| Sparebank 1 Nordmøre | 0,42% | 37 756 | 4 | 5 |
| Sparebank 1 Søre-Sunnmøre | 4,81% | 48 070 | 5 | 5 |
| Øvrige | 22 | 9 | ||
| Totalt | 132 | 204 |
Sertifikater og obligasjoner
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| Offentlig forvaltning | ||||
| 2 675 | 2 867 | Anskaffelsesverdi | 2 836 | 2 628 |
| 2 732 | 2 874 | Bokført verdi | 2 844 | 2 686 |
| Kredittinstitusjoner | ||||
| 4 732 | 5 824 | Anskaffelsesverdi | 5 692 | 5 159 |
| 4 819 | 5 840 | Bokført verdi | 5 715 | 5 252 |
| Øvrige finansielle foretak | ||||
| 993 | 1 478 | Anskaffelsesverdi | 1 478 | 993 |
| 1 012 | 1 471 | Bokført verdi | 1 471 | 1 012 |
| Sum sertifikater og obligasjoner | ||||
| 8 400 | 10 169 | Anskaffelsesverdi | 10 006 | 8 780 |
| 8 563 | 10 185 | Bokført verdi | 10 030 | 8 950 |
balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet. Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet.
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi
nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner). Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner).
| 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Nominell verdi |
Eiendel 2021 |
Forpliktelse | Nominell verdi |
Eiendel 2020 |
Forpliktelse |
| KONSERN Renteinstrumenter |
Nominell verdi |
Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi |
Eiendel | Forpliktelse |
| Rentebytteavtaler Renteinstrumenter |
11 967 | 137 | 195 | 11 331 | 188 | 328 |
| Sum renteinstrumenter Rentebytteavtaler |
11 967 11 967 |
137 137 |
195 195 |
11 331 11 331 |
188 188 |
328 328 |
| Sum renteinstrumenter Valutainstrumenter |
11 967 | 137 | 195 | 11 331 | 188 | 328 |
| Valutabytteavtaler Valutainstrumenter |
1 701 | - | 15 | 1 867 | - | 150 |
| Valutaterminer Valutabytteavtaler |
8 280 1 701 |
132 - |
31 15 |
8 827 1 867 |
440 - |
47 150 |
| Sum valutainstrumenter Valutaterminer |
9 981 8 280 |
132 132 |
46 31 |
10 694 8 827 |
440 440 |
197 47 |
| Sum valutainstrumenter Sikringsinstrumenter |
9 981 | 132 | 46 | 10 694 | 440 | 197 |
| Rentebytteavtaler Sikringsinstrumenter |
4 775 | 186 | 43 | 4 775 | 300 | 12 |
| Valutabytteavtaler Rentebytteavtaler |
10 107 4 775 |
355 186 |
52 43 |
7 782 4 775 |
865 300 |
- 12 |
| Sum sikringsinstrumenter Valutabytteavtaler |
14 882 10 107 |
541 355 |
95 52 |
12 557 7 782 |
1 165 865 |
12 - |
| Sum sikringsinstrumenter Sum finansielle derivater |
14 882 36 830 |
541 810 |
95 336 |
12 557 34 582 |
1 165 1 793 |
12 537 |
| 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| MORBANK | Nominell verdi |
Eiendel | Forpliktelse | Nominell verdi |
Eiendel | Forpliktelse |
| Renteinstrumenter | ||||||
| Rentebytteavtaler | 14 440 | 133 | 145 | 13 978 | 205 | 326 |
| Sum renteinstrumenter | 14 440 | 133 | 145 | 13 978 | 205 | 326 |
| Valutainstrumenter | ||||||
| Valutabytteavtaler | 1 391 | 4 | 25 | 1 549 | 3 | 136 |
| Valutaterminer | 8 280 | 132 | 51 | 8 827 | 440 | 47 |
| Sum valutainstrumenter | 9 671 | 136 | 76 | 10 376 | 443 | 183 |
| Sikringsinstrumenter | ||||||
| Rentebytteavtaler | 1 725 | 9 | 43 | 1 725 | 29 | 12 |
| Valutabytteavtaler | - | - | - | - | - | - |
| Sum sikringsinstrumenter | 1 725 | 9 | 43 | 1 725 | 29 | 12 |
| Sum finansielle derivater | 25 836 | 278 | 264 | 26 079 | 677 | 521 |
| KONSERN - 2021 | Valuta | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 1 000 | 2 775 | 1 000 | ||
| Gjennomsnittlig fast rente | 1,5 % | 2,9 % | 2,8 % | |||
| Nominelt beløp | EUR | 250 | 750 | 25 | ||
| Gjennomsnittlig fast rente | 0,1 % | 0,1 % | 2,8 % | |||
| KONSERN - 2020 | Valuta | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
| Nominelt beløp | NOK | 3 775 | 1 000 | |||
| Gjennomsnittlig fast rente | 2,5 % | 2,8 % | ||||
| Nominelt beløp | EUR | 750 | 25 |
| MORBANK - 2021 | Valuta | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nominelt beløp | NOK | 1 725 | ||||
| Gjennomsnittlig fast rente | 1,7 % | |||||
| MORBANK - 2020 | Valuta | Inntil 1 mnd | 1-3 mnd | 3-12 mnd | 1-5 år | Over 5 år |
| Nominelt beløp | NOK | 1 725 |
Gjennomsnittlig fast rente 0,2 % 2,8 %
Gjennomsnittlig fast rente 1,7 %
| KONSERN | 2021 | 2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente- og valutaswapper | Termin-kontrakter | Rente- og valutaswapper | Termin-kontrakter | |
| 2021 | 2 187 | 8 633 | |||
| 2022 | 5 109 | 8 185 | 5 199 | 119 | |
| 2023 | 5 181 | 34 | 4 883 | 21 | |
| 2024 | 3 853 | 20 | 3 732 | 11 | |
| 2025 | 3 994 | 10 | 4 187 | 11 | |
| 2026 | 4 694 | 11 | 1 200 | 11 | |
| 2027 | 698 | 11 | 437 | 11 | |
| 2028 | 1 788 | 6 | 1 678 | 7 | |
| 2029 | 907 | 3 | 921 | 3 | |
| 2030 | 1 199 | 1 112 | |||
| 2031 | 776 | ||||
| 2032 | 350 | 219 | |||
| 28 549 | 8 280 | 25 755 | 8 827 |
| MORBANK | 2021 | 2020 | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Forfall | Rente- og valutaswapper | Termin-kontrakter | Rente- og valutaswapper | Termin-kontrakter | |
| 2021 | 2 187 | 8 633 | |||
| 2022 | 1 680 | 8 185 | 1 707 | 119 | |
| 2023 | 2 747 | 34 | 2 385 | 21 | |
| 2024 | 1 357 | 20 | 1 172 | 11 | |
| 2025 | 2 944 | 10 | 3 137 | 11 | |
| 2026 | 2 172 | 11 | 1 200 | 11 | |
| 2027 | 388 | 11 | 119 | 11 | |
| 2028 | 563 | 6 | 447 | 7 | |
| 2029 | 907 | 3 | 921 | 3 | |
| 2030 | 3 673 | 3 758 | |||
| 2031 | 776 | ||||
| 2032 | 350 | 219 | |||
| 17 557 | 8 280 | 17 252 | 8 827 |
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling. Endringer i verdipapirgjeld
| Balanse 31.12.20 27 569 |
Emittert 6 170 |
Forfalt/innløst -4 066 |
Øvrige endringer |
31.12.21 Balanse 31.12.21 29 673 |
|---|---|---|---|---|
| 60 27 569 |
6 170 | 2 -4 066 |
62 29 673 |
|
| 1 145 60 |
2 | -617 | 528 62 |
|
| 1 145 28 774 |
6 170 | -4 064 | -617 | 528 30 263 |
| 28 774 | 6 170 | -4 064 | -617 | 30 263 Balanse |
| 31.12.20 Balanse |
Emittert | Forfalt/innløst | endringer Øvrige |
| Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi MORBANK |
27 569 Balanse 31.12.20 |
6 236 Emittert |
-4 066 Forfalt/innløst |
Øvrige endringer |
29 739 Balanse 31.12.21 |
|---|---|---|---|---|---|
| Opptjente renter MORBANK |
60 Balanse |
Emittert | 2 Forfalt/innløst |
Øvrige | 62 Balanse |
| Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi | 31.12.20 5 261 |
1 000 | -1 066 | endringer | 31.12.21 5 195 |
| Verdijusteringer Opptjente renter Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
1 145 12 5 261 28 774 |
1 000 6 236 |
-1 066 -4 064 |
-683 3 -683 |
462 15 5 195 30 263 |
| Verdijusteringer Opptjente renter |
13 12 |
-49 3 |
-36 15 |
||
| Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Verdijusteringer |
5 286 13 |
1 000 | -1 066 | -46 -49 |
5 174 -36 |
MORBANK Balanse Emittert Forfalt/innløst Øvrige Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
| 31.12.20 | endringer | 31.12.21 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| KONSERN | Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi | MORBANK 5 261 1 000 -1 066 |
|||||
| NOK Opptjente renter |
Valuta | Sum | Forfall 12 |
NOK | Valuta 3 |
5 195 Sum 15 |
|
| 1 685 Verdijusteringer |
2 363 | 4 048 | 2022 13 |
695 | -49 | 695 -36 |
|
| 1 000 | 2 375 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer |
3 375 | 2023 5 286 1 000 |
1 000 -1 066 |
-46 | 1 000 5 174 |
|
| 4 500 | 2 498 | 6 998 | 2024 | 1 500 | 1 500 | ||
| 7 550 | 7 550 | 2025 | 1 000 | 1 000 | |||
| 2 700 | 2 550 | 5 250 | 2026 | ||||
| 321 | 321 | 2027 | 1 000 | 1 000 | |||
| 1 000 | 201 | 1 201 | 2028 | ||||
| 18 435 | 10 308 | 28 743 | Sum | 5 195 | - | 5 195 | |
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 149
| ISIN.NR. NO0010809304 NO0010791692 |
Valuta NOK NOK |
Låneopptak 31.10.2017 03.05.2017 |
Innløsningsrett 2023 2022 |
Rente 3 mnd NIBOR + 1,55 3 mnd NIBOR + 1,46 |
31.12.2021 502 201 |
|---|---|---|---|---|---|
| NO0010809304 NO0010791692 Ansvarlige lån |
NOK NOK |
31.10.2017 03.05.2017 |
2023 2022 |
3 mnd NIBOR + 1,55 3 mnd NIBOR + 1,46 |
502 201 703 |
| NO0010791692 Ansvarlige lån |
NOK | 03.05.2017 | 2022 | 3 mnd NIBOR + 1,46 | 201 703 |
| Ansvarlige lån ISIN.NR. |
Valuta | Låneopptak | Innløsningsrett | Rente | 703 31.12.2021 |
| ISIN.NR. NO0010796154 ISIN.NR. NO0010796154 NO0010856495 |
Valuta NOK Valuta NOK NOK |
Låneopptak 15.06.2017 Låneopptak 15.06.2017 12.06.2019 |
Innløsningsrett 2022 Innløsningsrett 2022 2024 |
Rente 3 mnd NIBOR + 3,25 Rente 3 mnd NIBOR + 3,25 3 mnd NIBOR + 3,50 |
31.12.2021 349 31.12.2021 349 250 |
| NO0010796154 NO0010856495 Fondsobligasjoner |
NOK NOK |
15.06.2017 12.06.2019 |
2022 2024 |
3 mnd NIBOR + 3,25 3 mnd NIBOR + 3,50 |
349 250 599 |
| NO0010856495 Fondsobligasjoner |
NOK | 12.06.2019 | 2024 | 3 mnd NIBOR + 3,50 | 250 599 |
| Fondsobligasjoner Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i |
599 |
kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside. skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne. Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
| Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK Endringer i ansvarlige lån KONSERN OG MORBANK |
Balanse 31.12.20 Balanse |
Emittert Emittert |
Forfalt/innløst Forfalt/innløst |
Øvrige endringer Øvrige |
Balanse 31.12.21 Balanse |
|---|---|---|---|---|---|
| Ansvarlige lån, nominell verdi KONSERN OG MORBANK |
31.12.20 700 Balanse |
Emittert | Forfalt/innløst | endringer Øvrige |
31.12.21 700 Balanse |
| Ansvarlige lån, nominell verdi Opptjente renter |
31.12.20 700 2 |
endringer 1 |
31.12.21 700 3 |
||
| Ansvarlige lån, nominell verdi Opptjente renter Verdijusteringer |
700 2 0 |
1 | 700 3 0 |
||
| Opptjente renter Verdijusteringer Sum ansvarlige lån |
2 0 702 |
1 1 |
3 0 703 |
| Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) KONSERN OG MORBANK |
Balanse 31.12.20 Balanse |
Emittert Emittert |
Forfalt/innløst Forfalt/innløst |
Øvrige endringer Øvrige |
Balanse 31.12.21 Balanse |
|---|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjoner, nominell verdi KONSERN OG MORBANK |
31.12.20 600 Balanse |
Emittert | Forfalt/innløst | endringer Øvrige |
31.12.21 600 Balanse |
| Fondsobligasjoner, nominell verdi Opptjente renter |
31.12.20 600 0 |
endringer | 31.12.21 600 0 |
||
| Fondsobligasjoner, nominell verdi Opptjente renter Verdijusteringer |
600 0 -1 |
600 0 -1 |
|||
| Opptjente renter Verdijusteringer Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) Verdijusteringer Sum fondsobligasjoner (klassifisert som |
0 -1 599 -1 599 |
0 -1 599 -1 599 |
Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
| INNSKUDD FRA KUNDER | Konsern | Morbank | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Sektor/næring | 31.12.2021 | 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| Jordbruk og skogbruk | 234 | 196 | 234 | 196 | |
| Fiske og fangst | 1 679 | 1 446 | 1 679 | 1 446 | |
| Industri | 2 600 | 2 321 | 2 600 | 2 321 | |
| Bygg og anlegg | 836 | 909 | 836 | 909 | |
| Varehandel og hotell | 1 682 | 1 082 | 1 682 | 1 082 | |
| Eiendomsdrift | 2 306 | 1 802 | 2 306 | 1 802 | |
| Transport, privat/offentlig tjenesteytelse | 4 400 | 4 773 | 4 417 | 4 799 | |
| Offentlig forvaltning | 946 | 822 | 946 | 822 | |
| Utlandet | 3 | 2 | 3 | 2 | |
| Andre | 2 500 | 2 304 | 2 500 | 2 304 | |
| Sum næringsliv/offentlig | 17 186 | 15 657 | 17 203 | 15 683 | |
| Personkunder | 24 667 | 23 366 | 24 667 | 23 366 | |
| Sum | 41 853 | 39 023 | 41 870 | 39 049 |
KONSERNSTRUKTUR
| Morselskap | Hjemland | Hovedvirksomhet |
|---|---|---|
| Sparebanken Møre | Norge | Bank |
| Selskap | Hjemland | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel | Bokført verdi 2021 |
Bokført verdi 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Møre Boligkreditt AS | Norge | Finansiering | 100 % | 100 % | 1 550 | 2 050 |
| Selskap | Hjemland | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel | Bokført verdi 2021 |
Bokført verdi 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Møre Eiendomsmegling AS | Norge | Eiendomsmegling | 100 % | 100 % | 9 | 9 |
| Sparebankeiendom AS | Norge | Eiendomsforvaltning | 100 % | 100 % | 12 | 12 |
| Sum eierinteresser i andre datterselskap | 21 | 21 | ||||
| Sum eierinteresser i datterselskap | 1 571 | 2 071 |
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (1,23 % i 2021 og 1,46 % i 2020).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs.
Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.
| MORBANK | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper | 32 | 24 |
| Mottatt utbytte fra datterselskap | 237 | 227 |
| Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS | 44 | 41 |
| Betalt husleie til Sparebankeiendom AS | 14 | 14 |
| Balanse pr 31.12. | ||
| Fordring på datterselskap | 3 514 | 4 876 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 514 | 503 |
| Gjeld til datterselskap | 1 061 | 1 475 |
| Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS | 85 | 96 |
| Konsernintern sikring | 8 | 60 |
| Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS | 28 975 | 29 045 |
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31. Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
| MORBANK Husleie betalt til: MORBANK |
2021 2021 |
2020 2020 |
|---|---|---|
| Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS |
16 | 16 |
| Husleie betalt til: Sparebankeiendom AS Andre eksterne utleiere |
16 10 |
16 11 |
| Sparebankeiendom AS Andre eksterne utleiere |
16 10 |
16 11 |
| Andre eksterne utleiere | 10 | 11 |
| Varighet leieavtaler |
gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Leieavtaler iht. IFRS 16 Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris. Varighet leieavtaler Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom. Leieavtaler iht. IFRS 16 Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper.
lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under
(12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner). Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 (12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner). Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021 (12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i 2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene
| Bruksrett ihht IFRS 16 KONSERN Bruksrett ihht IFRS 16 |
MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| KONSERN 2020 KONSERN |
2021 | MORBANK 2021 MORBANK |
2020 | |
| 2020 | 2021 | Bruksrett IB | 2021 | 2020 |
| 65 | 53 | 149 | 172 | |
| 2020 65 0 |
2021 53 0 |
Bruksrett IB Justeringer |
2021 149 1 |
2020 172 0 |
| 65 | 53 | Bruksrett IB | 149 | 172 |
| 0 | 0 | Justeringer | 1 | 0 |
| 0 | 1 | Tilganger | 1 | 1 |
| 0 | 0 | Justeringer | 1 | 0 |
| 0 | 1 | Tilganger | 1 | 1 |
| 0 | 3 | Avganger | 3 | 0 |
| 0 | 1 | Tilganger | 1 | 1 |
| 0 | 3 | Avganger | 3 | 0 |
| 12 | 12 | Avskrivninger | 24 | 24 |
| 0 | 3 | Avganger | 3 | 0 |
| 12 | 12 | Avskrivninger | 24 | 24 |
| 53 | 39 | Bruksrett UB | 124 | 149 |
| 12 | 12 | Avskrivninger | 24 | 24 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 66 | 53 | Leieforpliktelse IB | 152 | 174 |
| 0 | 0 | Justeringer | 1 | 0 |
| 0 | 1 | Tilganger | 1 | 1 |
| 0 | 3 | Avganger | 3 | 0 |
| 15 | 13 | Leiebetalinger | 26 | 26 |
| 2 | 1 | Renter | 2 | 3 |
| 53 | 39 | Leieforpliktelse UB | 127 | 152 |
| 2021 | |
|---|---|
| Mindre enn 1 år | 26 |
| 1-2 år | 23 |
| 2-3 år | 21 |
| 3-4 år | 20 |
| 4-5 år | 18 |
| Mer enn 5 år | 33 |
| Totalt udiskontert kontantstrøm | 141 |
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en årlig fastpris på NOK 67 millioner kroner. Avtalen ble i desember 2018 forlenget og løper ut 2021, deretter med årlig forlengelse. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra TietoEVRY.
TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur.
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført.
Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:
| Driftsmiddel | Tidsprofil avskrivning |
|---|---|
| Tomter | Avskrives ikke |
| Fritidseiendommer | Avskrives ikke |
| Bygninger | 50 år |
| Tekniske installasjoner | 10 år |
| Inventar | 8-10 år |
| Biler | 5 år |
| Kontormaskiner | 5 år |
| IT-utstyr | 3-5 år |
Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.
Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.
Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.
Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner.
Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse. er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.
| 31.12.2021 | Sum | Bygg, inkl. | Biler, IT og | Inventar |
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 KONSERN 31.12.2021 Anskaffelseskost 01.01 |
Sum Sum 385 |
tekn.install., Bygg, inkl. tomter/hytter tekn.install., tomter/hytter Bygg, inkl. 288 |
kontor Biler, IT og maskiner kontor maskiner Biler, IT og 30 |
Inventar Inventar 67 |
| Anskaffelseskost 01.01 Tilgang |
385 5 |
tekn.install., 288 tomter/hytter 4 |
kontor 30 maskiner 1 |
67 0 |
| Tilgang | 5 | 4 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 01.01 | 385 | 288 | 30 | 67 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tilgang | 5 | 4 | 1 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 390 | 292 | 31 | 67 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 390 | 292 | 31 | 67 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 215 | 130 | 27 | 58 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 215 | 130 | 27 | 58 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 390 | 292 | 31 | 67 |
| Årets avskrivninger | 16 | 11 | 2 | 3 |
| Årets avskrivninger | 16 | 11 | 2 | 3 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 215 | 130 | 27 | 58 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Årets avskrivninger | 16 | 11 | 2 | 3 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 231 | 141 | 28 | 61 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 231 | 141 | 28 | 61 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 160 | 151 | 3 | 6 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 160 | 151 | 3 | 6 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 231 | 141 | 28 | 61 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 160 | 10-50 | 3-5 | 8-10 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 151 | 3 | 6 | |
| Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk Lineær avskrivningstid (år) |
102 102 |
20 20 10-50 |
26 26 3-5 |
56 56 8-10 |
| Sum Sum |
Bygg, inkl. tekn.install., Bygg, inkl. tomter/hytter tekn.install., |
Biler, IT og kontor Biler, IT og maskiner kontor |
Inventar Inventar |
|---|---|---|---|
| Sum 372 |
Bygg, inkl. 280 tekn.install., |
Biler, IT og 27 kontor |
Inventar 65 |
| 15 | tomter/hytter 8 |
maskiner 3 |
65 4 |
| 372 2 |
280 0 |
27 0 |
4 65 2 |
| 15 385 |
8 288 |
3 30 |
2 4 67 |
| 2 201 |
0 118 |
0 26 |
67 2 57 |
| 385 16 |
288 12 |
30 1 |
57 67 3 |
| 201 0 |
118 0 |
26 0 |
3 57 0 |
| 16 2 |
12 0 |
1 0 |
0 3 2 |
| 0 215 |
0 130 |
0 27 |
2 0 58 |
| 2 171 |
0 158 |
0 3 |
58 2 10 |
| 215 | 130 10-50 |
27 3-5 |
10 58 8-10 |
| 171 63 |
158 0 |
3 25 |
8-10 10 38 |
| 372 15 2 385 201 16 0 2 215 171 |
tomter/hytter 280 8 0 288 118 12 0 0 130 158 10-50 |
maskiner 27 3 0 30 26 1 0 0 27 3 3-5 |
Lineær avskrivningstid (år) 3-5 Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter 157
| 31.12.2021 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 136 | 41 | 29 | 66 |
| Tilgang | 2 | 1 | 1 | 0 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 139 | 43 | 30 | 66 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 102 | 20 | 26 | 56 |
| Årets avskrivninger | 9 | 4 | 2 | 3 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 111 | 24 | 28 | 59 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 28 | 19 | 2 | 7 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 80 | 0 | 26 | 54 |
| 31.12.2020 | Sum | Bygg, inkl. tekn.install. |
Biler, IT og kontor maskiner |
Inventar |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 122 | 33 | 26 | 63 |
| Tilgang | 15 | 8 | 3 | 4 |
| Avgang | 2 | 0 | 0 | 2 |
| Anskaffelseskost 31.12 | 136 | 41 | 29 | 66 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 97 | 17 | 25 | 56 |
| Årets avskrivninger | 8 | 3 | 1 | 3 |
| Årets nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | 2 | 0 | 0 | 2 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 103 | 20 | 26 | 56 |
| Regnskapsført verdi 31.12 | 34 | 21 | 3 | 10 |
| Lineær avskrivningstid (år) | 10-50 | 3-5 | 8-10 | |
| Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk | 61 | 0 | 25 | 36 |
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.
Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år.
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 2020 | 2021 | 2021 | 2020 | |
| 170 | 192 | Anskaffelseskost 01.01 | 191 | 169 |
| 22 | 13 | Tilgang | 13 | 22 |
| 0 | 0 | Avgang | 0 | 0 |
| 192 | 205 | Anskaffelseskost 31.12 | 204 | 191 |
| 116 | 135 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 | 134 | 115 |
| 19 | 19 | Avskrivninger | 18 | 19 |
| 0 | 0 | Nedskrivninger | 0 | 0 |
| 0 | 0 | Avgang | 0 | 0 |
| 135 | 154 | Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 | 153 | 134 |
| 53 | 56 | Bokført verdi 01.01 | 56 | 53 |
| 56 | 51 | Bokført verdi 31.12 | 51 | 56 |
| 20 | 20 | Lineære avskrivningssatser i prosent | 20 | 20 |
| 5 | 5 | Økonomisk levetid i antall år | 5 | 5 |
| KONSERN | MORBANK | |||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2020 | 31.12.2021 | 31.12.2021 | 31.12.2020 | |
| 11 | 8 | Overtatte eiendeler | 8 | 11 |
| 69 | 69 | Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse | 69 | 69 |
| 34 | 46 | Øvrige fordringer | 40 | 31 |
| 114 | 123 | Sum andre eiendeler | 117 | 111 |
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.
Overtatte eiendeler utgjør totalt 8 mill. kroner (11 mill. kroner i 2020). Dette består av eiendommer 2 mill. kroner (6 mill. kroner) og tomter 6 mill. kroner (5 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav.
Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.
| KONSERN | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2) | 31,10 | 27,10 |
| Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) | 31,10 | 27,10 |
| Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne: | ||
| Årets resultat | 619 | 540 |
| Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1) | 307 | 268 |
| Veid antall EKB egenbeholdning | 22 111 | 22 540 |
| Antall egne EKB 31.12 | 22 111 | 22 111 |
| Antall egne EKB 01.01 | 22 111 | 25 251 |
| Veid gjennomsnittlig utestående EKB | 9 864 843 | 9 864 414 |
| Antall utestående EKB 31.12 | 9 864 843 | 9 864 843 |
| Antall utestående EKB 01.01 | 9 864 843 | 9 861 703 |
| Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Antall EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 |
1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var 49,7 % i 2021 og 49,6 % i 2020.
2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2021 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 831 mill. kroner og overkurs på 357 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:
| År | Emisjonstype | Endring i egenkapitalbeviskapital |
Total egenkapitalbeviskapital | Antall egenkapitalbevis |
|---|---|---|---|---|
| 1988 | Offentlig emisjon | 100,0 | 100,0 | 1 000 000 |
| 1993 | Offentlig emisjon | 100,0 | 200,0 | 2 000 000 |
| 1994 | Offentlig emisjon | 150,0 | 350,0 | 3 500 000 |
| 1996 | Offentlig emisjon | 100,0 | 450,0 | 4 500 000 |
| 1996 | Ansatte emisjon | 1,7 | 451,7 | 4 516 604 |
| 1998 | Offentlig emisjon | 100,0 | 551,7 | 5 516 604 |
| 1998 | Ansatte emisjon | 0,9 | 552,6 | 5 526 154 |
| 2008 | Utbytteemisjon | 42,3 | 594,9 | 5 949 153 |
| 2009 | Rettet emisjon | 58,5 | 653,4 | 6 534 264 |
| 2010 | Fondsemisjon | 130,7 | 784,1 | 7 841 116 |
| 2013 | Rettet emisjon | 148,6 | 932,7 | 9 327 603 |
| 2013 | Reparasjonsemisjon | 54,1 | 986,8 | 9 868 144 |
| 2013 | Ansatte emisjon | 1,9 | 988,7 | 9 886 954 |
av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet. Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet
| 20 største eierne pr 31.12.2021 | Antall | Andel av EKB i % |
|---|---|---|
| Cape Invest AS | 975 469 | 9,87 |
| Sparebankstiftelsen Tingvoll | 974 300 | 9,85 |
| Verdipapirfondet Eika egenkapital | 382 630 | 3,87 |
| Wenaasgruppen AS | 380 000 | 3,84 |
| MP Pensjon | 339 781 | 3,44 |
| Pareto AS | 305 189 | 3,09 |
| Verdipapirfond Nordea Norge Verdi | 283 012 | 2,86 |
| Spesialfondet Borea utbytte | 271 334 | 2,74 |
| Verdipapirfond Pareto Aksje Norge | 250 257 | 2,53 |
| Wenaas EFTF AS | 200 000 | 2,02 |
| Brown Brothers Harriman & Co. | 199 377 | 2,02 |
| Beka Holding AS | 150 100 | 1,52 |
| Lapas AS (Leif-Arne Langøy) | 123 500 | 1,25 |
| Kommunal Landspensjonskasse | 90 751 | 0,92 |
| Forsvarets personellservice | 87 000 | 0,88 |
| Stiftelsen Kjell Holm | 80 750 | 0,82 |
| BKK Pensjonskasse | 70 670 | 0,71 |
| U Aandahls Eftf AS | 50 000 | 0,51 |
| PIBCO AS | 45 900 | 0,46 |
| Borghild Hanna Møller | 40 244 | 0,41 |
| Sum 20 største | 5 300 264 | 53,61 |
| Totalt | 9 886 954 | 100,00 |
| 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Børskurs | 444 | 296 | 317 | 283 | 262 |
| Antall utstedte egenkapitalbevis | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 | 9 886 954 |
| Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) | 989 | 989 | 989 | 989 | 989 |
| Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt | 49,7 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Egenkapitalbevisbrøk 31.12 | 49,7 | 49,6 | 49,6 | 49,6 | 49,6 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis | 16,00 | 13,50 | 14,00 | 15,50 | 14,00 |
| Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 | 3,60 | 4,6 | 4,4 | 5,5 | 5,3 |
| Effektiv avkastning (prosent) 3) | 54,6 | -2,2 | 17,0 | 13,4 | 8,7 |
| Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1) |
51,6 | 50,2 | 43,6 | 54,7 | 51,8 |
| Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1) | 30,98 | 26,83 | 32,00 | 28,35 | 27,00 |
| Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2) | 350 | 332 | 320 | 303 | 289 |
| P/E (børskurs/fortjeneste) 1) 4) | 14,3 | 10,9 | 9,2 | 9,5 | 9,4 |
| P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) 2) | 1,27 | 0,89 | 0,99 | 0,93 | 0,91 |
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017)
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
3) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
4) Beregnet basert på konsernets resultat
| Antall EKB | EKB kapital | Overkurs | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Endring i EKB og overkurs: | ||||||
| Ordinære EKB 01.01 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 357 | 357 |
| Endringer | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ordinære EKB 31.12 | 9 886 954 | 9 886 954 | 989 | 989 | 357 | 357 |
| Egne EKB: | ||||||
| Egne EKB 01.01 | 22 111 | 25 251 | 2 | 3 | ||
| Endringer | 0 | -3 140 | 0 | -1 | ||
| Egne EKB 31.12 | 22 111 | 22 111 | 2 | 2 |
| Totalt beløp (Tall i tusen kroner) |
|
|---|---|
| Utbetalt utbytte EKB | |
| NOK 14,00 pr EKB i 2018 | 138 417 |
| NOK 15,50 pr EKB i 2019 | 153 248 |
| NOK 14,00 pr EKB i 2020 | 138 417 |
| NOK 13,50 pr EKB i 2021 | 133 474 |
| NOK 15,50 pr EKB i 2018 | 153 248 |
|---|---|
| NOK 14,00 pr EKB i 2019 | 138 417 |
| NOK 13,50 pr EKB i 2020 | 133 474 |
| NOK 16,00 pr EKB i 2021 | 158 191 |
Transaksjoner med nærstående parter
Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2021.
For 2020 var styrets nestleder Henrik Grung frem til 1. mars 2020 partner i advokatselskapet SANDS advokatfirma DA. SANDS fakturerte i denne perioden Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 103 322 kroner. Transaksjonen ble inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.
For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18.
Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2021.
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2021 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 2. mars 2022
Leif-Arne Langøy STYRELEDER
MARIE REKDAL HIDE Henrik Grung STYRETS NESTLEDER
Jill Aasen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Kåre Øyvind Vassdal
Therese Monsås Langset
Helge Karsten Knudsen
Marie Rekdal Hide
Trond Lars Nydal ADM. DIREKTØR
KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Vi har revidert Sparebanken Møres årsregnskap, som består av:
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Sparebanken Møres revisor sammenhengende i 4 år fra valget på generalforsamlingen den 21.03.2018 for regnskapsåret 2018.
| UIILCO III. | ||||
|---|---|---|---|---|
| KPMG AS, a Norwegian limited liability company and member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated | Oslo | Elverum | Mo i Rana | Stord |
| with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity. | Alta Arendal |
Finnsnes Hamar |
Molde Skien |
Straume Tromsø |
| Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening | Bergen Bodø |
Haugesund Knarvik |
Sandefjord Sandnessiøen |
Trondheim Tynset |
| Drammen | Kristiansand | Stavanger | Alesund |
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Det vises til Note 2 Risikostyring, Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper, Note 9 Tap på utlån og garantier, Note 10 Kredittforringede engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Konsernets samlede forventede kredittap på utlån og garantier som ikke er kredittforringet utgjør MNOK 105 per 31.12.2021. Forventet kredittap på utlån og garantier som er kredittforringet utgjør MNOK 263 per 31.12.2021. |
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for innregning og måling av forventet kredittap samt kontrollert om de er i tråd med standardens krav. Vi har blant annet; |
| For utlån og garantier krever IFRS 9 at konsernet beregner forventet kredittap for de neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet kredittap over hele lånets løpetid for lån som har vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2). Konsernet anvender modeller for beregning av forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er komplekst og omfatter store mengder data. Samtidig innebærer beregningen at ledelsen utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende parametere; • Sannsynlighet for mislighold (PD), • Tap ved mislighold (LGD), • Eksponering ved mislighold (EAD), • Definisjon av vesentlig økning i kredittrisiko, • Vekting av ulike fremtidsrettede scenarioer. |
• vurdert om konsernets validering av IRB-modeller og ECL-modell er utført på en faglig forsvarlig måte, • vurdert og testet om konsernets dokumentasjon av modell for beregning av forventede tap er i overenstemmelse med IFRS 9, • vurdert om ECL-modellens resultater er en god prediksjon på de erfarte tapene konsernet til slutt konstaterer, • testet fullstendighet og nøyaktighet av datagrunnlaget i ECL-modellen, • vurdert vekting av ulike scenarioer og sensitiviteten ved ulike vektinger, • etterkontrollert ECL-modellens matematiske nøyaktighet. I vårt arbeid med vurdering av valideringer og modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2 har vi benyttet vår spesialist. |
| Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene har konsernet utviklet en egen modell for beregning av forventet kredittap (ECL). For utlån og garantier hvor det er vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det foreligger indikasjoner på at engasjementet er kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en individuell vurdering av forventet kredittap over hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av forventet kredittap innebærer stor grad av skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens vurderinger er: |
For å utfordre ledelsens skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn i beregningene av forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant annet; • vurdert og testet ledelsens kontroll med modellens beregninger, • utført analyser av sentrale nøkkeltall, • vurdert modellberegnede forventede kredittap opp mot sammenlignbare banker, Vi har dannet oss en forståelse av hvordan konsernet identifiserer og følger opp engasjementer som er kredittforringet (steg 3). |
2
Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
| • identifisering av kredittforringede engasjementer, • forutsetninger for fastsettelsen av forventede kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerheter. |
For et utvalg av kredittforringede engasjementer har vi etterberegnet forventet tap samt vurdert ledelsens forutsetninger til forventede kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger. |
|---|---|
| På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån, iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse og estimatene som ligger til grunn for ledelsens vurderinger, anser vi forventet kredittap som et sentralt forhold ved revisjonen. |
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært andre engasjementer under individuell tapsvurdering, har vi, basert på offentlig tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på om det foreligger indikasjoner på at engasjementer i næringslivsporteføljen er kredittforringet. Vi vurderte om noteopplysninger knyttet til IFRS 9 og ECL var tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7. |
Det vises til note 30 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler.
| Beskrivelse av forholdet | Vår revisjonsmessige tilnærming |
|---|---|
| Sparebanken Møre er avhengig av at IT infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet. Banken benytter et standard kjernesystem levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God styring og kontroll med IT-systemene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Videre understøtter IT-systemene regulatorisk etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe som er sentralt for banken som konsesjonspliktig virksomhet. Systemet beregner blant annet rente på innlån og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og bankens interne kontrollsystemer bygger på systemgenererte rapporter. På bakgrunn av IT-systemenes betydning for |
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle IT kontroller fungerer som forutsatt og understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har vurdert og testet internkontroller knyttet til IT systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren har tilfredsstillende internkontroll på områder av vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi har vurdert revisorens kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår revisjon. Vi har bedt uavhengig revisor hos |
| bankens virksomhet har vi identifisert dette området som et sentralt forhold ved vår revisjon. |
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i kjernesystemet for å vurdere: • om utvalgte standardrapporter fra systemet inneholder all relevant data, og • om nøkkelfunksjonalitetene, herunder kontroller knyttet til renteberegninger, annuiteter og gebyrer fungerer som forutsatt. Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og oppfølging av uavhengig revisors rapport hos |
| tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle funn er hensiktsmessig fulgt opp. |
|---|
| I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og gjennomgå rapportene har vi benyttet våre spesialister innen IT-revisjon. |
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
4
Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 5967007LIEEXZX5PU005-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).
Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen.
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet.
Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 2. mars 2022 KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor
6
Sparebanken Møre har utarbeidet alternative resultatmål (APM) i henhold til ESMA sine retningslinjer for APM'er. Vi bruker APM'er i våre rapporter for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet og i tillegg representerer dette viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet. APM'ene har ikke til hensikt å være et substitutt for regnskapstall som er utarbeidet iht IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn disse. Nøkkeltallene er ikke definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper.
| Definisjon | Sum eiendeler. | |
|---|---|---|
| Forvaltnings kapital |
Begrunnelse | Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler. |
| Formel | Sum eiendeler. | |
| Definisjon | Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt. | |
| Gjennomsnittlig Begrunnelse forvaltnings |
Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forholdstall for resultatpostene. |
|
| kapital | Formel | Dette tallet fremkommer gjennom daglige beregninger i regnskapssystemet og kan ikke direkte avstemmes mot balansen. |
| Definisjon | Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året (forventet utbytte i tråd med konsernets utbyttepolitikk trekkes fra). Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor beregningen både i resultat og i egenkapital. |
|
| Egenkapital avkastning |
Begrunnelse | Egenkapitalavkastning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet korrigeres for renter på fondsobligasjoner(FO) som iht. IFRS er klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på utbytteutbetalinger. |
| Formel | Res.(etter skatt)-renter FO. ((IB EK-FO-avsatt utbytte-gaver)+(UB EK-FO-renter FO-forventet utbytte/gaver))/2 |
|
| 31.12.2021: (642-23)*100/(((7.208-599-44-45-89-90)+(7.570-599-158- 160))/2)=9,5 % |
||
| Tall | 31.12.2020: (567-27)*100/(((6.970-599-138-141)+(7.208-599-44-45))/2) = 8,6 % |
|
| Definisjon | Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter. | |
| Begrunnelse | Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter og kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets kostnadseffektivitet. |
|
| Kostnader i % av inntekter |
Formel | Sum driftskostnader Sum inntekter |
| 31.12.2021: 645/1.527=42,2 % | ||
| Tall | 31.12.2020: 624/1.507 = 41,4 % |
| Definisjon | «Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert). |
|
|---|---|---|
| Tap i % av utlån |
Begrunnelse | Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet. |
| Formel | Tap på utlån og garantier Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1. |
|
| 31.12.2021: 49/67.126=0,07 % | ||
| Tall | 31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 % | |
| Definisjon | «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder. | |
| Begrunnelse Innskudds dekning Formel 31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 % Tall 31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 % |
Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan konsernet finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering. |
|
| Innskudd fra kunder Sum brutto utlån og fordringer på kunder |
||
| Definisjon | Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån til og fordringer på kunder» siste 12 mnd. |
|
| Begrunnelse | Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets utlånsvirksomhet. |
|
| Utlånsvekst i % | Formel | UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder IB Utlån til og fordringer på kunder |
| 31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 % | ||
| Tall | 31.12.2020: (66.850-64.029)/64.029 = 4,4 % | |
| Definisjon | Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra kunder» siste 12 mnd. |
|
| Begrunnelse | Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet. |
|
| Innskuddsvekst i % |
Formel | UB Innskudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder IB Innskudd fra kunder |
| 31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3 % | ||
| Tall | 31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 % |
| Definisjon | Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis (egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte) dividert på antall utstedte egenkapitalbevis |
|
|---|---|---|
| Begrunnelse Bokført egenkapital pr egenkapital bevis Formel |
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis. |
|
| (Sum EKB-kapitalen+overkursfond+utjevningsfond+EKB-eiernes andel av annen EK, inkl. avsatt utbytte) Antall utstedte EKB |
||
| Tall | 31.12.2021: (989+357+1.831+(577*0,4966))/9.886954=350 | |
| 31.12.2020: (989+357+1.679+(522*0,496))/9,886954 = 332 | ||
| Definisjon | Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført egenkapital pr egenkapitalbevis for konsernet. |
|
| Begrunnelse Pris/Bokført |
Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset. |
|
| verdi (P/B) Formel |
Børskurs pr egenkapitalbevis Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis |
|
| 31.12.2021: 444/350=1,27 | ||
| Tall | 31.12.2020: 296/332 = 0,89 |
I tiden som kommer står både Norge og verdenssamfunnet overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030. Som regional sparebank har vi påvirkningskraft, både gjennom bankdrift og prosjektene vi engasjerer oss i. Det gir oss et ansvar og muligheter som vi tar på største alvor.
Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.
Helt siden de første bankene så dagens lys, har samfunnsrollen stått sterkt i de ulike lokalsamfunnene. Det gjør den også i dag.
Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Sparebanken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være en pådriver i dette arbeidet gjennom bankens visjon om å være den fremste pådriveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag.
Visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å utvikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både personer, næringsliv og samfunnet til gode.
I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen bærekraftig utvikling som en ressursbruk som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.
Som en regional aktør på Nordvestlandet er vi opptatt av bærekraft, vekst og utvikling i omgivelsene som banken er en del av, og dette vil være vårt fokusområde. Vi skal også se bankens bærekraftsarbeid i et nasjonalt og globalt perspektiv.
I løpet av 2021 har banken både intensivert og strukturert arbeidet med bærekraft ytterligere. For å rette innsatsen mot de områdene som er viktigst for både interessentene og bankens langsiktige verdiskaping ble det i 2020 gjennomført en vesentlighetsanalyse. Det er ikke gjort endringer i denne siden. Basert på vesentlighetsanalysen er det formulert konkrete mål som inngår i en overordnet strategi for bærekraft som er vedtatt av styret.
Bærekraft er videre løftet inn som et prioritert satsingsområde i bankens konsernstrategi for perioden 2022-2025. Den overordnede målsettingen er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Målsettingen er konkretisert gjennom egne handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/divisjoner.
I løpet av året har bærekraft i større grad blitt implementert i bankens styrende dokumenter, og det er gjennomført ytterligere kompetansehevende tiltak for hele organisasjonen. Det er også igangsatt flere interne prosesser for å implementere bærekraft i bankens drift. En nærmere beskrivelse av dette finnes under «Vesentlige temaer».
Sparebanken Møre vil fortsette arbeidet med full styrke i 2022 – både i og utenfor banken. Vi skal ta vår del av ansvaret for en felles framtid gjennom å være en pådriver for bærekraftig utvikling på Nordvestlandet.
Banken redegjør årlig for sitt arbeid med bærekraft og samfunnsansvar i forbindelse med årsrapporten, i henhold til regnskapslovens §3-3c. Denne stiller krav til rapportering knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter.
For å sikre en systematisk og strukturert tilnærming, rapporterer banken i henhold til GRI-standard, Core option. Dette innebærer også rapportering av konsernets CO2-utslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Banken vil i 2022 starte arbeidet med å tilpasse seg ny GRI-standard og vil i den forbindelse gjennomføre en ny vesentlighetsanalyse.
Som følge av tilslutning til UNEP FI Principles for Responsible Banking - PRB i 2019, vil banken rapportere på status innenfor de seks prinsippene som del av årsrapporten fra regnskapsåret 2021.
Vi har gjennom 2021 startet arbeidet med rapportering i henhold til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), og vår første rapport på området er del av denne bærekraftsrapporten.
Sparebanken Møre skal videre følge markedspraksis samt relevante anbefalinger. Den rapporterte informasjonen skal være presis, balansert, forståelig, sammenlignbar, rettidig og pålitelig. Bankens bærekraftsrapportering inngår i årsrapporten. Den vil også fungere som et selvstendig dokument som publiseres på bankens internettside.
Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer og strategi for bankens bærekraftsarbeid, mens administrerende direktør har ansvaret for implementering av strategien.
Banken etablerte i 2020 en egen bærekraftskomite, som består av bærekraftansvarlige som representerer ulike fagområder i banken. Komiteen har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekraftsstrategi, og rapporterer til konsernledelsen. Komiteen vil med sin tverrfaglige organisering bidra til å bringe bærekraft ut til alle ansatte. Det har vært gjort mindre endringer i komiteens medlemmer i løpet av året og det er også tilført et nytt område.
I tilknytning til etablering av grønt rammeverk for utstedelse av obligasjoner, er det også etablert en Green Bond Committee som skal sikre oppfølging og etterlevelse av grønt rammeverk.
Sparebanken Møre har valgt FNs bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, som et sentralt fokusområde i bærekraftsarbeidet.
Vi har en bred og sammensatt interessentgruppe, og opplever at alle gruppene i økende grad er opptatt av hvordan banken ivaretar samfunnsoppdraget sitt og hvordan vi sammen kan nå målene.
Vi har definert de viktigste interessentene våre til å være følgende:
| Medarbeidere | Kunder | Kapitalmarkedet | Ratingbyråer og analytikere |
|---|---|---|---|
| Leverandører | Samarbeidspartnere | Konkurrenter | Myndigheter |
| Lag og organisasjoner |
Forskning og akademia |
Bransje- og interesse organisasjoner |
Media |
| Eiere | Lokalsamfunn | Långivere |
I 2020 ble det gjennomført en vesentlighetsanalyse for å avdekke hvilke bærekrafttemaer som er viktig for interessentene våre, og som samtidig er viktig for bankens evne til langsiktig verdiskaping.
Analysen viser hvor banken kan forsterke sin positive påvirkning, og hvor den kan redusere sin negative påvirkning innen bærekraft. Basert på en samlet vurdering ble følgende 10 temaer definert som de mest vesentlige for bærekraftsarbeidet i Sparebanken Møre:
Temaer som havnet i områdene nederst og ytterst til venstre er tatt ut av matrisen. Temaene som gjenstår anses som de mest vesentlige, og rapporteres i henhold til GRI i årsrapporten.
Dialog med omgivelsene prioriteres høyt i Sparebanken Møre, og gjennom 2021 har vi hatt kontakt med interessentene våre på ulike måter. Her følger en skjematisk oppsummering av hovedtrekkene i interessentdialogen:
| Interessent | Dialog/møteplass | Viktigste temaer for interessent |
Relevante tiltak |
|---|---|---|---|
| Kunder | • Kundemøter/ kundekontakt • Kontakt med Kundeservice • Sosiale medier • Arrangement |
• Nærhet, tempo og lokalkunnskap • Brukervennlige produkter og tjenester • Kompetanse og omstilling • Bidrag til næringsutvikling • Dialog knyttet til hvordan bærekraft påvirker den enkelte bransje og kunde • Bankens samfunnsengasjement |
• Etablering/videreutvikling av digitale og selvbetjente løsninger • Tett oppfølging og økonomisk rådgivning som følge av ny nedstenging grunnet Covid-19 • Gjennomføring av temamøter • Deltakelse i vekstgarantiordning • Gjennomføring av digital Næringsteft • Tilrettelegging av informasjon for gründere på sbm.no • Bærekraft er innlemmet i bankens bransjeanalyser • ESG scoring i kreditt-arbeidet på næringsliv |
| Medarbeidere | • Arbeidsmiljø undersøkelse • Medarbeider utvikling • Lederutvikling • Medarbeider samtaler • Møter med konserntillitsutvalg |
• Likestilling og mangfold • Attraktiv arbeidsplass • Kultur for læring og utvikling • Arbeidsrett og arbeidsmiljø • Bærekraft i SBM |
• Deltar i 6 ulike nasjonale autorisasjonsordninger for finansrådgivere (FinAut) • Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelse ble fulgt opp i alle avdelinger • Kommunikasjon fra bærekraftskomite og ulike bærekraftsworkshops • Kompetanseheving gjennom deltakelse i ulike workshops og bærekraftsfora • Gjennomføring av en rekke kurs gjennom NanoLearning • Tilrettelegging for kurs og videreutdanninger |
| Interessent | Dialog/møteplass | Viktigste temaer for interessent |
Relevante tiltak |
|---|---|---|---|
| Kapitalmarkedet, ratingbyråer og analytikere |
• Løpende kontakt via telefon-/videomøter • Børsmeldinger og kvartalsrapporter • Generalforsamling • Andre arrangement i intern eller ekstern regi |
• Økonomiske resultater • Åpen og etisk forretningsførsel • Konkurransedyktig avkastning for eierne • Bærekraft i SBM |
• Fokus på tett oppfølging, transparens og likebehandling • ESG-informasjon ytterligere utvidet og gjort tilgjengelig i bankens kanaler både på norsk og engelsk • Dialog knyttet til ESG-risk rating • Investormøter i tilknytning til utstedelse av obligasjon • Gjennomføring av kvartalspresentasjoner |
| Leverandører | • Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Jevnlige oppfølgingsmøter |
• Åpen og etisk forretningsførsel • Krav til leverandører • Kompetanse og omstilling • Bærekraft, prinsipper, materialvalg, transport, klima |
• Flere partnermøter gjennom året, der bærekraft er et av flere temaer på agendaen • Bærekraft inngår som vurderingskriterium når nye partnere vurderes • Bærekraft er innarbeidet som eget punkt i rutiner for anskaffelse |
| Samarbeids partnere |
• Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Jevnlige oppfølgingsmøter |
• Støtte til forskning på bærekraftstemaer • Bidrag til næringsutvikling • Støtte til lokalsamfunnet • Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling på bærekraft • EU green deal og taksonomien • Bærekraftig finans |
• Støtte til flere forskningsprosjekter med Møreforskning og NTNU • Samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune for å kartlegge fylket i tråd med U4SSC om bærekraftig regionsutvikling • Partner i FN futurelab, og delaktig i ulike bærekraftsprosjekter • Samarbeid om seminar og konfe - ranser der bærekraft er gjennom gående tema, blant annet North West, The Next Wave, FARM osv. • Deltakelse og faglige bidrag i ulike nettverksgrupper og forum • Tett samarbeid med partnere ved gjennomføring av Næringsteft • Deltatt i ulike workshops med bærekraft som tema hos partnere |
| Konkurrenter | • Telefon-/video-/ fysiske møter • E-post korrespondanse |
• Kompetanse og omstilling • Bærekraftige forretningsmodeller • Bærekraftsrapportering |
• Samarbeid om utviklingsarbeid • Utveksling av erfaring og muligheter knyttet til ulike bærekraftsforpliktelser-/initiativ • Utveksling av erfaring og kunnskap gjennom deltakelse i tverrfaglige referansegrupper, blant annet i regi av Finans Norge og Sparebankforeningen |
| Interessent | Dialog/møteplass | Viktigste temaer for interessent |
Relevante tiltak |
|---|---|---|---|
| Myndigheter | • Deltakelse i ulike råd og utvalg • Telefon-/video-/ fysiske møter |
• Risikovurderinger i et bærekraftsperspektiv • Ansvarlig utlånspraksis • Antihvitvaskarbeid • Forhindre korrupsjon og økonomisk kriminalitet • God virksomhetsstyring • Stabile og sikre IT-løsninger • Personvern og informasjonssikkerhet • Implementering av EUs bærekraftsregelverk |
• Innarbeiding av ESG-faktorer i kredittarbeidet • Innhenting av gyldig legitimasjon og løpende oppdatering av kunder • Rapportering i henhold til krav og forventninger • Implementering av ESG-faktorer i interne overordene retningslinjer og rammeverk |
| Lag og organisasjoner (støtte gjennom allmennyttige midler) |
• Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement |
• Støtte til lokalsamfunnet • Kompetanse og omstilling • Covid-19 konsekvenser • Utenforskap og likestilling • Mangfold • Bærekraft i sponsoravtaler |
• Støtte til lag og organisasjoner, herunder også koronarelaterte støttetiltak • Ekstra støtte til kor, korps og musikere • Tildeling av talentstipend til 16 unge talent på Nordvestlandet • Miljøtiltak knyttet til granulatfangere ved kunstgress |
| Forskning og akademia |
• Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement • Styreverv • Studieprogramråd • Gjesteforelesninger |
• Kompetanse og omstilling • Støtte til forskning • Bærekraftige forretningsmodeller |
• Studieprogramråd NTNU • Gjesteforelesning ved universitet og høgskoler • Betydelig økonomisk bidragsyter til forskningsaktiviteter • Hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal • Støtte til ungdoms- og studentbedrifter • Aktiv bidragsyter til aktivitet i TEFT lab • Summerinternships TEFT-lab • I samarbeid med NTNU og Forskningsrådet støtter Sparebanken Møre et doktorgrads stipendiat i Industriell Økonomi |
| Interessent | Dialog/møteplass | Viktigste temaer for interessent |
Relevante tiltak |
|---|---|---|---|
| Bransje- og interesse organisasjoner |
• Løpende kontakt via telefon-/video-/ fysiske møter • Deltakelse på arrangement • Deltakelse i nettverks-/ referansegrupper |
• Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Bærekraftsrisiko • Bærekraftig finans |
• Deltakelse i referansegruppe for bærekraft og klimagruppe i regi av Finans Norge • Deltager i bærekraftsgruppen til Nordic Future Innovation • Deltager i klimagruppe med FNs Framtidslab |
| Media | • Løpende dialog gjennom digitale og fysiske møter |
• Åpen og etisk forretningsførsel • Kompetanse og omstilling • Bærekraft • Sparing • Økonomiske råd |
• Fokus på åpenhet, tilgjengelighet, presis informasjon og rask respons • Tips om aktuelle saker • Tilrettelegging av relevant informasjon • intervju med nasjonale, regionale og lokale medier |
Banken har sluttet seg til flere nasjonale og globale bærekraftsinitiativer, målsettinger og rammeverk, som alle legger føringer for bankens arbeid innen bærekraft.
Sparebanken Møre støtter opp om alle FNs 17 bærekraftsmål. Basert på innsiktsarbeid, dialog med interessentene og funn fra tidligere gjennomført vesentlighetsanalyse (2020) har vi valgt fem bærekraftsmål (SDG-profil) som vi mener banken har særskilte muligheter til å påvirke. I tillegg har vi identifisert mål 3, 4, 5, 13 og 14 som delmål som vi også vil ha fokus på gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunnsaktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansielle tjenester. Vi vil arbeide med å forsterke positiv påvirkning og redusere negativ påvirkning innenfor disse målene.
Som regional sparebank og det største finansielle miljøet mellom Bergen og Trondheim er Sparebanken Møre en viktig kilde for finansiell informasjon og finansielle tjenester for både mennesker og næringsliv på Nordvestlandet. Vi jobber målrettet med entreprenørskap og innovasjon for å styrke verdiskapingen og sysselsetting i området vårt, og bidrar inn mot aktiviteter som styrker dette.
For at Nordvestlandet skal være en attraktiv region også fremover, er det viktig at vi jobber aktivt med å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Sparebanken Møre ønsker å være både en pådriver og støttespiller for slike aktiviteter.
Helt siden starten i 1843 har Sparebanken Møre bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Dette er sentralt for både livskvalitet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling og verdiskaping. Samfunnet vårt trenger sterke lokalmiljø for å utvikle seg, og Sparebanken Møre skal være en støttespiller for lokalsamfunnet også fremover.
For å kunne bidra til en bærekraftig regionsutvikling, må både det offentlige, næringslivet og enkeltmennesker endre sitt forbruk. Som samfunn forbruker vi i dag mer enn det som er miljømessig bærekraftig. Sparebanken Møre vil bidra til å snu dette ved å øke kunnskap og bevissthet, stille krav og gi råd til kunder og leverandører, bidra til forskning på området og selv gjøre grep i egen organisasjon.
For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det sterke og gode partnerskap. Myndigheter, næringslivet og lokalsamfunn må samarbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling. Sparebanken Møre kan som en stor regional aktør utgjøre en forskjell. Vi vil oppmuntre til samarbeid og bidra til å knytte kunnskap og relasjoner på tvers av fag og bransjer gjennom å skape og støtte ulike møteplasser.
Finans Norge har utviklet et Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen. Dette uttrykker følgende visjon:
«Finansnæringen i 2030 er lønnsom og bærekraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunnskap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkurransekraft».
Sparebanken Møre støtter opp om veikartet, og vil bidra i arbeidet for å nå både nasjonale og globale bærekraftsmål.
Finans Norge har også arbeids- og referansegrupper relatert til bærekraft og klimarisiko. Sparebanken Møre har vært delaktig i disse gjennom 2021.
EU har utarbeidet en handlingsplan for bærekraftig finans, der EUs taksonomi er et av 10 virkemidler. For å bidra til målet om «net zero» klimautslipp innen 2050, vil Sparebanken Møre tilpasse seg og følge opp forventninger og krav som følge av dette overfor våre interessenter. Vi vil også ta rollen som pådriver i vårt nedslagsfelt.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans gjenspeiler at finanssektorens rolle i utviklingen av samfunnet vil endres for å støtte agendaen for global bærekraft. Sparebanken Møre kan og vil være en viktig aktør når det gjelder å støtte og legge til rette for en bærekraftig utvikling av samfunnet. Dette innebærer innarbeidelse av klima- og miljøhensyn så vel som sosiale hensyn, respekt for menneskerettigheter og økonomisk ansvar i forretningsaktiviteter.
FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). Programmet består av 6 prinsipper, som har som mål å gjøre banknæringen i stand til å ta en lederrolle i å nå bærekraftsmålene og oppfylle Parisavtalen.
Sparebanken Møre sluttet seg til UNEP FIs «Principles for Responsible Banking» i oktober 2019. Dette innebærer en forpliktelse til å implementere og gjennomføre tiltak som støtter opp om de seks prinsippene frem til utgangen av 2023. Banken publiserte sin første selvevalueringsrapport i april 2021, og rapporten ble gjennomgått av uavhengig tredjepart. Rapportering vil fra og med regnskapsåret 2021 gjennomføres i sammenheng med årlig bærekraftsrapportering i årsrapporten.
Retningslinjene handler om hvilket ansvar næringslivsaktører forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Regjeringen forventer at alle norske selskaper forholder seg til og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights – UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Sparebanken Møre jobber for å etterleve retningslinjene, blant annet gjennom bankens Retningslinjer for Etikk og Samfunnsansvar.
Basert på bankens målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål 8, 9, 11, 12 og 17 og avdekte vesentlige temaer, har Sparebanken Møre følgende strategiske mål for strategiperioden:
De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmessige forhold (Governance). Årlig etableres nye delmål som skal bidra til at banken når de strategiske målene.
Som følge av gjennomført vesentlighetsanalyse, våre valgte bærekraftsmål og langsiktige strategi er det definert 10 temaer som er særlig viktige for både banken og interessentene våre. I dette kapittelet presenteres temaene nærmere i henhold til GRI-standarden.
Gode økonomiske prestasjoner er en forutsetning for bankens eksistens, og avgjørende for at vi skal kunne legge til rette for verdiskaping i området vårt. Temaet er derfor svært viktig både for banken og interessentene våre.
Vi har eiere som forventer en avkastning på investeringene sine, og vi har långivere som låner oss penger basert på bankens lønnsomhet og soliditet. Vi har videre kunder som ønsker konkurransedyktige betingelser, samtidig som våre ansatte er opptatt av en god og trygg arbeidsgiver. Gode økonomiske prestasjoner er også viktig for at vi skal kunne støtte samfunnet rundt oss gjennom bankens samfunnsengasjement.
De økonomiske målsettingene for strategiperioden 2022-2025 er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn 40 prosent. Målet er også et lavere tapsnivå enn gjennomsnittet blant norske banker.
Det finnes detaljert informasjon om temaet «Økonomiske resultater» i bankens årsrapport, se henvisninger i GRI-indeks.
Utvikling av næringslivet på Nordvestlandet er viktig både for verdiskaping og sysselsetting, og det er viktig at dette skjer på en bærekraftig måte som ivaretar regionens fremtid.
En sentral oppgave for banken er å bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser, og derigjennom også lokalsamfunn. Banken er en betydelig bidragsyter til regional næringsutvikling og verdiskaping. Gjennom både samfunnsengasjement (gründerprogram, støtte til møteplasser og konseptet Næringsteft), og gjennom ordinær utlånsvirksomhet, deltakelse i vekstgarantiordningen og ulike kompetansehevende tiltak skal vi bidra til bærekraftsmål 8 om økonomisk vekst, mål 9 om innovasjon og infrastruktur og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Nordvestlandet har et konkurransedyktig næringsliv, og mange av bedriftene er ledende innen sine bransjer. Bankens næringslivsrådgivere er lokale, og har spesialisert seg innenfor enkeltbransjer. Dette har vi gjort for å forstå behov, og for å kunne være aktive samtalepartnere i bedriftens utvikling. Samtidig ønsker banken å skape møteplasser der bedrifter innenfor ulike bransjer og fagmiljøer møtes. Dette motiverer og er utviklende for innovasjon og samarbeid.
Sparebanken Møre har ca. 6200 aktive næringslivskunder fordelt på 3 geografiske enheter og 5 forskjellige bransjer. I 2021 har våre 46 rådgivere på næringsliv invitert og hatt samtale med ca. 3000 kunder. I tillegg har vi egen kundeservice for næringsliv; Næringsbasen, som er i daglig dialog med kundene. Avdelingen ble betydelig oppbemannet i 2021 for å bidra med hjelp til bedrifter i startfasen og i driftsfasen innen blant annet betalingstjenester, forsikring, leasing og finansiering.
Tett dialog med kundene har vært ekstra viktig også gjennom 2021, for å være en støttespiller for kundene knyttet til konsekvensene av covid-19. Selv om vi i større grad har fått treffe og besøke kunder gjennom året, har mye av dialogen foregått digitalt og via telefon. Vi har orientert kundene våre kontinuerlig om tiltak og endringer i offentlige støtteordninger som følge av pandemien, og det har vært viktig for oss å være gode sparringspartnere for bedriftene i en uoversiktlig situasjon. Vi har fulgt opp kundene våre gjennom entil-en samtaler, og samtidig bistått med informasjon gjennom nyhetsbrev, artikler og via sbm.no.
Bærekraft skal være et sentralt tema i kundemøter. Våre rådgivere stiller spørsmål til kundene i forbindelse med utarbeidelsen av ESG-analyse. For å bli en pådriver og en aktiv diskusjonspartner trenger vi enda mer kjennskap til de spesifikke bærekraftutfordringene og mulighetene i hver enkelt bransje. Verktøy og kompetanseutvikling på dette området forsterkes i 2022.
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse i regi av Sparebanken Møre for gründere i tidlig fase på Nordvestlandet. Totalt 549 gründerteam/bedrifter har vært deltagere i programmet siden oppstarten i 2017. Dette har skapt nye arbeidsplasser gjennom etablering av flere selskaper på Nordvestlandet. I 2021 startet gjennomføringen av den femte runden av Næringsteft, hvor 65 ulike gründerteam er med. Gjennom å gi disse entreprenørene tilgang til mentorer fra akademia, offentlig virkemiddelapparat, etablert næringsliv og investormiljø, gis de muligheter til å utvikle seg med større kraft og fart enn de kanskje hadde hatt mulighet til på egenhånd.
Programmet treffer på bærekraftsmål 8 om økonomisk vekst, og bærekraftsmål 9 om innovasjon og infrastruktur. I tillegg legges det opp til å bygge nettverk og samarbeid på tvers av bedriftene i tråd med bærekraftsmål 17 om samarbeid. Gjennomgående skal bærekraft være en integrert del av forretningsideen til bedriftene som er med i Næringsteft.
Næringsrelaterte møteplasser, er viktig for å inspirere til innovasjon, samarbeid og bærekraftig omstilling. Møteplasser blir svært relevante når de spisses inn mot enkeltbransjer. Sparebanken Møre har gjennom 2021 bidratt til blant annet Midsundkonferansen – Fiskeri, The Next Wave - Marine næringer, IDC - Industridesign konferanse, Byggebørsen - Eiendom, Bygg og Anlegg, Nordmørskonferansen, Damene Først, Kvinner Midt i og nettverket U37. I 2021 har flere av disse hatt et spesielt fokus på hvordan bransjene påvirkes av bærekraft, og hvordan omstilling kan skje fremover.
Til tross for flere gode møteplasser, har pandemien ført til lavere aktivitet på dette området i 2021 enn tidligere år. Det har i perioden vært vanskelig å samle mange mennesker til fysiske konferanser, og kompetansehevende program har blitt utsatt eller gjennomført digitalt. Et av programmene som vi hadde ambisjoner om å starte opp i 2021 var investor/gründerprogrammet Angel Challenge, men dette ble ikke igangsatt som følge av pandemien og usikkerheten.
I 2021 har vi samarbeidet med klyngeprogrammet NCE Blue Legasea om tre delprosjekter som bidrar til utviklingen av den marine/biomarine næringen, bærekraftig utvikling, økt verdiskaping og næringsrelaterte møteplasser.
Det ble gjennomført flere workshops i 2021 sammen med klyngen der tema var å utvikle en «verktøykasse for bærekraft» for den marine og biomarine industrien i Møre og Romsdal.
Prosjektet Medvind er et samarbeid mellom Brisk Kompetansesenter, AaFK og banken. Prosjektet har som mål å få ungdom som trenger hjelp ut i arbeid. Ungdom som står utenfor får en arbeidsplass i AaFK, med faglig oppfølging gjennom Brisk Kompetansesenter. I 2021 har 12 ungdommer vært med i programmet. Av de 12 har 5 personer nå fått seg arbeid og 2 har gått over i arbeidstreningstilbud.
Å skaffe tilstrekkelig og riktig kompetanse innen de maritime næringene er en utfordring. I 2021 har banken inngått et samarbeid med MAFOSS (Maritim Forening for Søre Sunnmøre). Hovedformålet med prosjektet er å sikre og utvikle viktig kompetanse innenfor de maritime næringene.
Økt og utvidet samarbeid med næringsforeningene i fylket har også resultert i bransjerelaterte aktiviteter. Sparebanken Møre engasjerer seg også i foreningenes styrer.
Innovasjon Norge har siden 2017 testet vekstgarantiordningen i samarbeid med utvalgte banker. Sparebanken Møre ble tatt opp i programmet i 2018, og fikk da en ramme på 50 mill. kroner som var øremerket kapital til vekstbedrifter i tidlig fase på Nordvestlandet. Sparebanken Møre fikk i 2020 økt bevilgningen med 125 mill. kroner for perioden 2020-2022. 30 bedrifter har fått innvilget lån i Sparebanken Møre gjennom vekstgarantiordningen siden 2018.
Vi fortsetter med programmet Næringsteft, og femte runde avsluttes i mars 2022. Da annonseres de tre finalistene og vinneren av 1 million kroner. Frem til da er 65 gründerteam med på kompetansereisen. Ny runde av Næringsteft planlegges med oppstart høsten 2022. I 2022 vil banken lansere en bærekraftsportal for bedrifter på bankens nettside sbm.no. Dette er et praktisk verktøy hvor bedrifter kan arbeide med bærekraft. I portalen, som er inndelt i bransjer, vil bedriften få innsikt i mål bransjene har satt seg, nyttige tiltak, henvisninger til informasjon om sertifiseringer etc. Bedriftene kan arbeide med bærekraft via en bærekraftsguide hvor de går gjennom stegene fra vesentlighetsanalyse, visjon og mål, handlingsplaner og måling, rapportering og kommunikasjon. Vi vil også arbeide med å videreutvikle portalen og oppdatere den i tråd med endringer som skjer på området.
I tråd med bærekraftsmål 17 er bidrag til møteplasser og konferanser viktig for utviklingen av regionen, og for kompetansedeling og nettverksbygging både innad og på tvers av bransjene. Støtte og samarbeid om disse konferansene er viktig og planlegges gjennomført i 2022.
Det planlegges flere ulike konferanser med fokus på bærekraft første halvår 2022. Konferansene vil arrangeres i samarbeid med partnere innenfor energi, finans, akademia og kommuner og ta utgangspunkt i hvordan bedrifter kan arbeide med bærekraft i praksis.
Samarbeidet med klyngeprogrammet NCE Blue Legasea videreføres i 2022, et klyngeprogram som er tilrettelagt for å drive en bærekraftig utvikling av marine produkter i Norge. Programmet jobber mot bærekraftsmål 2, 3, 9, 12, 14 og 17.
Det sterke og gode samarbeidet med næringsforeningene videreføres og utvides til å inkludere flere felles aktiviteter. Blant annet gjennomføres det et felles arrangement i Oslo som et samarbeid mellom alle tre næringsforeningen for å synliggjøre næringslivet på Nordvestlandet og bidra til å rekruttere nye medarbeidere. Sparebanken Møre er hovedpartner for dette arrangementet.
Vekstgarantiordningen viser seg å være et godt tilbud og treffer vekstbedriftene godt. Vi har ambisjoner om å videreføre denne ordningen i samarbeid med Innovasjon Norge for en ny periode.
Vi opplever god interesse og deltagelse på arrangementene våre. I tillegg gjør vi alltid evalueringer og tar med oss de tilbakemeldinger vi får fra deltagere og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vårt mål med aktivitetene er at de skal bidra til næringsutvikling i regionen. Økt kunnskap om bærekraft, innovasjon og omstillingsevne har derfor vært viktige element i dette arbeidet.
Når det gelder Næringsteft spesielt, evalueres og justeres innholdet etter hver sesong gjennom spørreundersøkelser og workshoper med deltakere, mentorer og andre bidragsytere. En kartlegging av semifinalistene fra de tre første årene viser at 31 av 35 bedrifter fremdeles er i drift våren 2021.
Divisjon Næringslivsmarked og seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte, avd. Kommunikasjon og Samfunnsansvar.
103-1, 103-2, 103-3, SBM-N1, SBM-N2
Sparebanken Møre har engasjert seg sterkt i arbeidet med å bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn gjennom en årrekke. I tillegg til bankens sponsoravtaler med et hundretalls klubber i regionen, yter Sparebanken Møre støtte til små og store prosjekter i regionen gjennom tildeling av samfunnsutbytte.
Det er bankens eierstruktur som gjør utdelingen av samfunnsutbytte mulig. Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet, og bankens utbyttepolitikk legger til grunn at gruppene skal likebehandles. Ettersom lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier ca. 50 prosent av Sparebanken Møre, fases halvparten av bankens utdelte overskudd tilbake til regionen gjennom samfunnsutbytte til allmennyttige formål. Som følge av dette er banken en betydelig bidragsyter til gode tiltak innen kultur, idrett, nærmiljø, infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling på Nordvestlandet. Banken har valgt å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene TEFT-midler, TEFT-stipend og Næringsteft.
Sparebanken Møre Årsrapport 2021 198
Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar
Sparebanken Møre er en stor sponsor på Nordvestlandet, og vi har avtaler med rundt 120 store og små samarbeidspartnere innen idrett og kultur i nedslagsfeltet vårt. Alle nye sponsoravtaler som er inngått har et eget avsnitt som omhandler bærekraft der vi vektlegger bærekraftig økonomistyring, tiltak for likestilling og mangfold og reduksjon av klima- og miljøutslipp i vår oppfølging. Vi opplever at det er forskjeller på kompetanse og engasjement knyttet til området, spesielt i en tid der flertallet har hatt utfordringer som følge av covid.
Lag og organisasjoner i Møre og Romsdal kan søke om TEFT-midler til allmennyttige formål. Banken mottar årlig rundt 1200 søknader om støtte til gode formål i vår region. Banken er gjennom dette en viktig støttespiller for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i tråd med bærekraftsmål 11. I tillegg omhandler mange av prosjektene tiltak relatert til god helse og livskvalitet, like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet og utenforskap.
Søknadene favner bredt, og det søkes blant annet om støtte til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av turstier, bygging av gapahuker og andre trivselsskapende tiltak knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene søker om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og utstyr, samt om støtte til gjennomføring av arrangement. Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte til gjennomføring av arrangement og til innkjøp av instrument, kostymer og tilsvarende. Banken har tidligere støttet organisasjoner som driver med ulike former for hjelpearbeid innad i fylket, og banken har formalisert flere slike større samarbeid med mellom annet Kirkens Bymisjon, Røde Kors Hjelpekorps og Kirkens SOS. Dette gjorde vi for å hjelpe de som faller utenfor, samt støtte de som setter fokus på psykisk helse og utenforskap.
I 2020 ble det inngått flere større bærekraftsprosjekt som vil pågå også fremover, og som derfor også nevnes i rapporten for 2021.
Frelsesarmeens Varmestue, Kirkens SOS, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Funksjonshemmede Barns Familieforening, Ålesund Kommunes satsing på tilrettelagt e-sport, Suppebilen, Sykehusklovnene, ulike hjelpegrupper, Lokallag av Røde Kors hjelpekorps og lignende organisasjoner.
I 2021 kom det nye regelverk for kunstgressbaner som skal forhindre at gummigranulat forsvinner fra kunstgressbanene og havner i naturen. Sparebanken Møre støtter inntil 80 prosent av kostnadene til gjennomføring av nødvendige tiltak for kunstgressbaner eid av klubber som banken har samarbeidsavtale med. Dette prosjektet vil bli videreført i 2022. Banken gir også støtte til miljøvennlig sanering av gamle kunstgressbaner. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Sunnmøre Fotballkrets og Nordmøre og Romsdal Fotballkrets som står for kvalitetssikring og oppfølging av tiltakene.
Gjennom 2020 ble alle kommuner i Møre og Romsdal målt på en rekke bærekraftsindikatorer i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig regionsutvikling (United for Smart and Sustainable Cities - U4SSC). Dette er første fylket i Norge der alle kommunene får en slik kartlegging, som bidrar til et godt bilde av hvilke bærekraftsutfordringer- og muligheter som finnes i regionen. Den endelige rapporten for målingen av Møre og Romsdal fylke ble offentliggjort i mai 2021. Med innsikt og kunnskap er det lettere å prioritere tiltak som er riktige for å ta tak i de utfordringene som ble avdekket. Sparebanken Møre støttet tiltaket økonomisk slik at alle kommuner kunne delta.
«Jakta på bærekraftsmetoden» er et prosjekt i forlengelse av samarbeidet med FNs framtidslab og KPImålingene av kommunene i Møre og Romsdal. Sparebanken Møre har bidratt både økonomisk og med faglige ressurser til dette pilotprosjektet som ble gjennomført i Møre og Romsdal. Målet var å øke samhandlingen mellom det offentlige, akademia og næringslivet for å få fart på bærekraftig utvikling. Prosjektet har hatt spesielt fokus på sirkulær økonomi, utjevning av forskjeller og behandling av avfall, og flere av prosjek-
Næringsteft kick off i Molde høsten 2021
tene er nå over i en ny fase for realisering. Metoden kan bli aktuell også for næringslivet i landet for øvrig, og gjøres tilgjengelig gjennom programmet til U4SSC.
Laben er etablert i Ålesund, og er den andre framtidslaben for utvikling av bærekraftige byer og lokalsamfunn i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig regionsutvikling (United for Smart and Sustainable Cities - U4SSC). Den første laben er etablert i Wien. FN Futurelab Ålesund har partnere fra en rekke ulike bransjer, og fra ulike deler av Norge. Målet er at laben skal fungere som et økosystem for grønn omstilling. Sparebanken Møre sitter i Framtidsrådet sammen med 9 andre partnere, og har engasjert seg i flere prosjekter i samarbeid med andre partnere i laben.
Gjennom dialog og samarbeid med Sunnmøre Fotballkrets, Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, Molde FK og AaFK Fortuna, har Sparebanken Møre vært en viktig samtalepartner og premissgiver for kvinnefotballen i fylket. For perioden 2019-2021 bidrog vi med 8 millioner kroner til denne satsingen, og det er gjennomført tiltak både i krets, breddeklubber og toppklubber. Tiltaket skal bidra til å utligne forskjeller, og treffer blant annet på bærekraftsmål 5 om likestilling og mål 10 om mindre ulikhet.
TEFT-lab er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund, og et knutepunkt for forskning og utvikling innen tjenesteinnovasjon, entreprenørskap, finans og teknologi. Her utforsker vi mulighetene det teknologiske skiftet byr på, og deltar aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi. I TEFT-lab er det samlet 7 PHD kandidater, hvorav 1 næringstipendiat fra Sparebanken Møre. I tillegg er 15 forskere ved NTNU knyttet til forskningsmiljøet i TEFTlab. Sommeren 2021 gjennomførte vi summer internship i samarbeid med NTNU i Ålesund med fire ulike prosjekter, der et av prosjektene omhandlet å lage en bærekraftsportal for bedrifter. Totalt var det 10 studenter involvert i de ulike prosjektene.
Sparebanken Møre har for perioden 2020-2021 støttet to forskningsprosjekter ved NTNU Ålesund relatert til klimaendringer i havet. Det første prosjektet benytter «big data» og maskinlæring til å modellere plast i havet i Møre og Romsdal, mens det andre prosjektet, «Mikrofisk», har et tredelt mål. Forskning på miljøgifter og mikroplast i fisk er det ene, mens åpning av universitetet mot barn og unge og formidling av kunnskap til disse gjennom aktiv deltagelse i et reelt forskningsprosjekt er det andre. I tillegg skal man utforske hvilke rådata barn og unge kan samle for analyser av miljøgifter og mikroplast i fisk.
Som hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal bidrar vi til økt kompetanse innen personlig økonomi for elever både i grunnskolen og på videregående skole. Hvert skoleår får nærmere 3000 elever opplæring gjennom programmene Økonomi og Karrierevalg og Sjef i eget liv. Rundt 50 autoriserte finansielle rådgivere bidrar med undervisning i skolene. Som følge av covid-19 har det vært krevende å gjennomføre programmene gjennom 2021, og flere gjennomføringer har blitt avlyst eller utsatt mens andre har blitt gjennomført digitalt. Sparebanken Møre er også med som veileder og jury knyttet til entreprenørskapsprogrammene til Ungt Entreprenørskap.
Gjennom støtte til etablering av Newtonrom og flere skaper-verksteder, samt First Lego League - verdens største teknologiturnering for barn, ønsker vi også å bidra til læreglede og kompetanse knyttet til realfag. Vi er i tillegg jevnlig ute i skolene med foredrag om både samfunnsøkonomi og makroøkonomi.
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse for gründere, med mål om å bidra til et større mangfold av gründere og vekstbedrifter i regionen. I 2021 er 65 gründerteam med. Se ellers utdypende informasjon om Næringsteft i temaavsnittet «Bidrag til næringsutvikling».
Unge talenter er gode forbilder, og gjennom TEFT-stipendet gir vi ungdommer muligheten til å satse videre på sitt talent innen kategoriene idrett, kultur og åpen klasse. Stipendene var i 2021 på 50 000 kroner, og 16 ungdommer fikk tildelt totalt 800.000 kroner. Vi opplever at stipendet har stor betydning for mottakernes utvikling, og vi har tett dialog med blant annet fotball-, friidretts- og skikretsene i fylket i juryarbeidet. Mottakerne selv uttrykker stor glede av å bli sett, og formidler at dette gir motivasjon til videre arbeid utover stipendet. Siden starten i 2007 har mer enn 381 lokale talenter mottatt TEFT-stipend. Eksempler på tidligere mottakere er Sigrid Raabe, Karsten Warholm og Sebastian Foss Solevåg for å nevne noen.
Sparebanken Møre planlegger å videreføre en rekke av tiltakene som er nevnt over, og vurderer også fortløpende nye tiltak som er direkte relatert til prioriterte bærekraftsmål. Vi vektlegger også prosjekter der flere aktører jobber sammen for å nå målene.
Et konkret prosjekt for 2022 er å bidra til å øke kompetansen på bærekraftsområdet for lag/organisasjoner. Dette vil gjøres i samarbeid med krets og forbund.
Vi vil også se nærmere på prosjekter og tiltak knyttet til sosiale forhold i vår region, og samarbeide med profesjonelle aktører for langsiktige og varige resultater.
Seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte ved avdeling Kommunikasjon og Samfunnsansvar har ansvar for strategi, oppfølging og rapportering.
Bærekraft er tema i møter med bankens sponsorater, og det gjennomføres minst ett møte årlig.
For samfunnsutbytte gjennomføres det halvårlig rapportering til konsernledelse og styret. For samfunnsutbytte har vi fordelt alle tildelinger i tråd med nye kategorier fra Sparebankforeningen.
Alle prosjekter som tildeles midler er gjenstand for evaluering både underveis og i forkant av evt. forlengelse av støtte. For de større prosjektene er det tett dialog, og Sparebanken Møre er også selv delaktig i flere av prosjektene.
103-1,103-2,103-3,413-1, SBM-L1
Sparebanken Møres virksomhet er avhengig av tillit fra både kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Banken jobber derfor systematisk og målrettet for å sikre dette gjennom høy etisk standard, og åpenhet rundt intensjoner, standpunkt, aktiviteter og fremtidsutsikter.
Sparebanken Møre skal utvise profesjonalitet og dyktighet i alle ledd. Det gjelder både for konsernets forretningsdrift og for handlemåten til hver enkelt. Alle medarbeidere og tillitsvalgte skal opptre med aktsomhet, redelighet og saklighet, og avstå fra handlinger som kan svekke tilliten til konsernet. Ledere og tillitsvalgte har et særlig ansvar og skal fremstå som gode eksempler for andre.
Sparebanken Møre har forpliktet seg til å følge «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling», en bransjenorm forvaltet av FinAut. Alle ansatte i kundeposisjon har gjennomgått dette og det er et obligatorisk kurs for nyansatte, og brukes også i opplæringsog kontrolløyemed. Bankens Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar gir føringer for hvordan bankens medarbeidere skal opptre og håndtere forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene ble oppdatert i første kvartal 2021, og er gjennomgått for alle ansatte gjennom egne obligatoriske e-læringskurs.
Retningslinjer for identifisering og håndtering av interessekonflikter har som formål å beskrive de organisatoriske og administrative prosedyrene for å identifisere, forhindre og håndtere interessekonflikter når finansielle tjenester tilbys eller andre aktiviteter utføres i Sparebanken Møre. Retningslinjene har vært gjennomgått av alle ansatte gjennom egne obligatoriske e-læringskurs.
Som børsnotert konsern, er det viktig for Sparebanken Møre å sikre at markedsaktører får korrekt, tydelig, relevant og samtidig informasjon. I 2021 er bærekraftsbiblioteket på bankens nettside sbm.no utvidet og oppdatert, på både norsk og engelsk. I mai fikk banken en ESG-rating 20.6 fra analyseselskapet Sustainalytics. Dette er i nedre del av kategorien «Medium Risk». Ratingen gir bankens fremmedkapitalinvestorer et bedre informasjonsgrunnlag for sine investeringsbeslutninger.
Sparebanken Møre er også vurdert av The Governance Group i deres analyse av bærekraftsrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo Børs. Sparebanken Møre fikk karakteren B for sin rapport i 2020, et betydelig løft fra karakteren D i 2019.
Sparebanken Møre er videre tilsluttet UNEP FI Principles for Responsible Banking (PRB), som bidrar til åpenhet gjennom jevnlig rapportering av status innen forhold knyttet til ESG. Banken publiserte sin første PRB selvevaluering i april 2021. Det ble på høsten gjennomført et møte med representant for UNEP FI der banken fikk god tilbakemelding og nyttige innspill til det videre arbeidet.
I 2022 skal banken jobbe med videreutvikling av bankens rapportering av bærekraft og samfunnsansvar. Gjennom dialog med parter som Sustainalytics, UNEP FI, the Governance Group, Energiråd, BDO og KPMG har vi fått gode innspill på vårt arbeid som danner grunnlag for hvordan banken kan forbedre sin rapportering ytterligere.
En ytterligere oppdatering av bærekraft og ESG-forhold i relevante arbeidsdokumenter, retningslinjer og policydokumenter vil fortsette utover 2022 som ledd i dette arbeidet.
Det jobbes med å ferdigstille vår første påvirkningsanalyse og dette arbeidet vil ferdigstilt innen utgangen av mars 2022. Banken vil i første halvdel av 2022 gjennomføre en ny vesentlighetsanalyse og starte arbeidet med å tilpasse seg rapportering til ny GRI-standard. Banken vil også rapportere i henhold til kravene i Miljøfyrtårn ved neste årsrapport.
Det gjennomføres jevnlig kompetanseoppdateringer innen bankens ulike retningslinjer for alle ansatte i Sparebanken Møre.
For alle finansielle rådgivere innen personmarked, næringsliv og kundeservice som skal gjennom autorisasjonsordningen, er etikk også en del av den årlige og obligatoriske oppdateringen.
Kravet om åpen og etisk forretningsførsel gjelder for alle ansatte i Sparebanken Møre. Seksjon Organisasjonsutvikling har ansvar for dokumentet «Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i Sparebanken Møre».
103-1, 103-2, 103-3, 417-2, 417-3, 418-1
Å gi lån til personkunder og næringslivskunder er bankens kjernevirksomhet. Vår langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder tar ansvarlige valg. Som långiver har vi påvirkningskraft til å bidra til bærekraftige initiativer og løsninger. ESG-vurderinger i dette arbeidet vil også være viktig fra et risikostyringsperspektiv.
Bankens kredittrisikostrategi vektlegger at kundens kredittverdighet skal sees i et langsiktig perspektiv. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har et tvilsomt renommé. Sparebanken Møre er åpen for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og vil ikke diskriminere kunder basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kredittgivningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet. I henhold til bankens kredittpolicy skal det ikke ytes finansiering til kunder:
Sparebanken Møre har en utlånsportefølje som fordeles ca. 70 prosent til personkunder og 30 prosent til næringslivsmarkedet. Næringslivsporteføljen er bredt differensiert innenfor næringene handel/tjenesteytende, industri, marin, eiendom og offshore/supply. Selv om næringslivsporteføljen kun utgjør 30 prosent av bankens totale utlånsportefølje, er det mot næringslivskundene banken vil ha størst påvirkningskraft mht. bærekraft/ESG.
Det er utarbeidet retningslinjer og krav til ESG-vurderinger i forbindelse med kredittgivning på næringsliv. Følgende konkrete tiltak er gjennomført i kredittprosessen:
Vurdering av eiere/styret skal også vurderes ut ifra et bærekraftperspektiv, eksempelvis AHV, compliance, transparens, likestilling, mangfold, sirkulær økonomi, og etisk policy.
I forbindelse med nye retningslinjer og ESG-vurderinger i kredittprosessen er det gjennomført omfattende opplæringstiltak for næringslivsmiljøet i banken.
Det er også gjennomført TCFD-klimarisikorapportering. Det vises til egen rapportering på dette. Videre er bankens bransjestrategier ytterligere spisset mht. bærekraft og da spesielt klimarisiko.
I 2021 har banken lansert grønne boliglån, grønne billån samt grønne fond. Videre er det gjennomført et betydelig kompetanseløft internt i 2021 innenfor bærekraftsområdet. Blant annet er bærekraftig finans et eget emne i autorisasjonsordningen. Alle rådgivere på personmarked er autoriserte eller i et autoriseringsløp. Alle må dermed gjennomføre en bærekraftmodul i sine kunnskapsprøver og i kunnskapsoppdateringene videre. Det er også gitt flere opplæringsmoduler i bærekraftrelaterte emner for alle ansatte. Flere av disse har vært obligatoriske moduler.
Grønne lån kan innvilges til følgende formål
Samlet volum for denne porteføljen var ved utgangen av 2021 ca 280 millioner kroner, som utgjør 0,6 prosent av personmarkedsporteføljen. Dette anser vi naturlig siden tilbudet er nytt. Vi forventer en økt andel grønne lån de neste årene.
Personmarked har som fokus at bærekraftkompetansen skal komme kundene, samfunnet og banken til gode ved å utøve god kunderådgivning og bærekraftig engasjement. Banken jobber for at bærekraft skal være en naturlig del av kundesamtalen. Vi skal gi kundene gode råd som bidrar til at de kan ta gode og bærekraftige valg, om det gjelder oppgradering av bolig eller plassering av midler.
Personmarked skal oppfordre til lokal handel, benytte samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig måte, samt drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har god oversikt og kontroll med eget forbruk er også en viktig oppgave for banken.
Banken tilbyr også flere produkter og tjenester med sosial profil for kundene.
Samlet tall for denne porteføljen var ved utgangen av 2021 tett under 11 milliarder kroner, ca. 23 prosent av totalt utlån for personmarked.
I tillegg har kundene på personmarked egen personlig rådgiver som årlig følger opp kunden med totalrådgivning. Våre rådgivere på personmarked er autorisert i hele bredden, dvs. innenfor investering og sparing, skadeforsikring, personforsikring og kreditt. For kunden betyr dette at en rådgiver kan bistå med et helhetsperspektiv.
I 2021 har vi utstedt vår første obligasjon på EUR 250 millioner grønt Covered Bond i tråd med det grønne obligasjonsrammeverket. Det grønne rammeverket innbefatter både Sparebanken Møre og det heleide datterselskapet Møre Boligkreditt AS. Midler under det grønne rammeverket anvendes til å finansiere og/ eller refinansiere lån knyttet til energieffektive boliger og næringsbygg, fornybar energi, samt lån til miljøeffektive og sirkulær økonomisk tilpassede produkter og tjenester og prosesser innenfor havbruksnæringen. Swedbank har bidratt i utarbeidelsen av rammeverket, Multiconsult har levert sin tekniske rapport og rammeverket har en uavhengig vurdering av Sustainalytics.
Situasjonen med covid-19 og nedstengingen av Norge i mars 2020 førte til at mange bedrifter og personmarkedskunder sto i en usikker situasjon. Deler av 2021 har også vært utfordrende for enkelte bransjer, mens andre bransjer har klart seg godt gjennom pandemien. I 2021 har det ikke vært behov for strakstiltak tilsvarende som i 2020, men vi har bistått enkeltkunder ved behov.
Bankens bærekraftkomite har fortsatt sitt målrettede arbeid i 2021. Kredittmiljøet er representert ved kredittsjef, leder for næringsliv stab og personmarked stab.
Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og kompetanseheving for alle ansatte som jobber med kreditt i banken.
I Sparebanken Møre er det fordelt kundeansvarlige på 80 prosent av både person og næringslivskunder, og disse skal følges opp av kundeansvarlig med samtale minst en gang årlig. Øvrige kunder får hjelp og rådgivning ved behov gjennom bankens kontornett og kundeservice. I tillegg er det ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte engasjementer.
Vi har i 2021 også hatt tett oppfølging som følge av covid-19, for å bistå i den uavklarte situasjonen som har vært. Dette har gitt oss god kunnskap om situasjonen for både personmarked- og næringslivskundene våre. Oppfølging vil fortsette utover 2022.
Basert på ESG-score og det arbeidet som er gjort i forbindelse med kredittprosessen på næringsliv, vil vi i 2022 gå mer i dybden på resultatene og se ytterligere på hvilke tiltak som bør iverksettes på både kort og lang sikt.
De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig utlånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndboken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditthåndboken oppdateres/revideres løpende.
Seksjon Risikostyring og Compliance ved avdeling kreditt
103-1, 103-2, 103-3, FS7, FS8
Dette avsnittet om likestilling og mangfold og påfølgende avsnitt om kompetanse og omstilling utgjør i fellesskap bankens rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Mangfold på arbeidsplassen innebærer at vi gjenspeiler samfunnet vi er en del av.
Sparebanken Møre skal fremme likestilling og mangfold. I et internt perspektiv skal likestilling og mangfold være en integrert og naturlig del av vår personalpolitikk. Alle skal ha like muligheter og rettigheter, og dette skal gjenspeiles i våre rutiner for arbeidsmiljø, rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, tilrettelegging, utvikling og forfremmelser. Et diversifisert arbeidsmiljø bidrar til bedre beslutningsprosesser, økt innovasjon og bedre kundeopplevelser. I et eksternt perspektiv skal vi påvirke gjennom å stille krav til leverandører, kunder og samarbeidspartnere, i tråd med etablerte retningslinjer på området.
Banken har nulltoleranse for alle former for diskriminering, inkludert verbal, fysisk og seksuell trakassering, diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, foreldrepermisjon eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, alder, språk, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller fysisk funksjonsevne.
Vi arbeider for å redusere forskjellene i andelen kvinnelige og mannlige ledere, og for å tette lønnsgapet mellom kjønn i tråd med bærekraftsmål 5 knyttet til likestilling mellom kjønnene. Gjennom en rekke tiltak og goder arbeider vi for å fremme fysisk og psykisk helse blant ansatte, i tråd med bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet. Videre forsøker vi å inkludere flere grupper og hindre utenforskap via økt mangfoldsrekruttering, og tar et aktivt standpunkt for å bekjempe rasisme basert på kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell identitet, religion og/eller etnisitet som treffer på bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål 10 mindre ulikhet.
Av totalt 373 medarbeidere i banken ved utgangen av 2021 var det 215 kvinner (57,6 prosent) og 158 menn (42,4 prosent). De påfølgende tabellene viser nøkkelinformasjon for ansatte i Sparebanken Møre (ekskl. Møremegling).
Tabellen under viser kjønnsfordeling per stillingsnivå, oppgitt i prosent (GRI 405 -1):
| Andel kjønn fordelt på stillingsnivå | Kvinner | Menn |
|---|---|---|
| Nivå 1 | 0,0 % | 100,0 % |
| Nivå 2 | 33,3 % | 66,7 % |
| Nivå 3 | 44,8 % | 55,2 % |
| Nivå 4 | 48,9 % | 51,1 % |
| Nivå 5 | 70,0 % | 30,0 % |
| Nivå 6 | 50,0 % | 50,0 % |
| Totalt | 57,6 % | 42,4 % |
| Andel i bankens styre | 50,0 % | 50,0 % |
| Under 30 | 30-49 | 50 og over | |
|---|---|---|---|
| Nivå 1 | 0,0 % | 0,0 % | 0,3 % |
| Nivå 2 | 0,0 % | 0,8 % | 1,7 % |
| Nivå 3 | 0,0 % | 4,5 % | 11,5 % |
| Nivå 4 | 0,3 % | 11,5 % | 14,5 % |
| Nivå 5 | 2,5 % | 21,3 % | 20,7 % |
| Nivå 6 | 3,1 % | 5,6 % | 1,7 % |
| Totalt | 5,9 % | 43,7 % | 50,4 % |
I 2021 er dette alderssammensetning fordelt på stillingsnivå, oppgitt i % (GRI 405 -1).
Tabellen under viser kvinners lønn i prosent av menns ved 100 prosent stilling fordelt på stillingsnivå (GRI 405 – 2). For deltidsansatte er lønn estimert opp til fulltidsekvivalent.
| Andel kvinner | Kvinners lønn i % av menns (snitt ved 100% stilling) | |
|---|---|---|
| Nivå 1 AD | 0,0 % | NA |
| Nivå 2 ADLG | 33,3 % | 89,2% |
| Nivå 3 | 44,8 % | 97,5% |
| Nivå 4 | 48,9 % | 91,2% |
| Nivå 5 | 70,0 % | 91,8% |
| Nivå 6 | 50,0 % | 88,4% |
| Totalt | 57,6 % | 84,3%* |
*Kvinners lønn i prosent av menns (snitt ved 100% stilling) var til sammenligning 82,4 prosent i 2020.
| Gjennomsnittslønn | Andel kjønn | NOK i snitt ved 100% stilling |
|---|---|---|
| Menn | 42,1% | 707.082 |
| Kvinner | 57,9% | 596.816 |
| Totalt | 100,00 % | 644.266 |
Sparebanken Møre skal legge til rette for uttak av lovfestede permisjoner og ønsker å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Tabellen under viser uttak av foreldrepermisjon i samlet antall dagsverk og i prosent av eget kjønn (GRI 401-3).
| Uttak av foreldrepermisjon |
Samlet antall dagsverk | I % av eget kjønn |
|---|---|---|
| Menn | 450 | 1,07 % |
| Kvinner | 3333 | 6,05 % |
| Totalt | 3783 | 3,89 % |
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobbrelatert sykefravær. Vi har over tid hatt lavt legemeldt sykefravær som i 2021 var på 2,62 prosent. Tabellen under viser legemeldt sykefravær i samlet antall dagsverk og i prosent av eget kjønn.
| Sykefravær | Samlet antall dagsverk | I % av eget kjønn |
|---|---|---|
| Menn | 726 | 1,72 % |
| Kvinner | 1824 | 3,31 % |
| Totalt | 2550 | 2,62 % |
Det ble rekruttert 32 nye medarbeidere til banken i 2021 (GRI 401-1 a).
| Nyansatte | Under 30 | 30-49 | 50 og over |
|---|---|---|---|
| PM | 2 | 13 | 1 |
| NL | 0 | 1 | 1 |
| Seksjon | 4 | 9 | 1 |
| Totalt | 6 | 23 | 3 |
Det var 28 medarbeidere som sluttet i banken i 2021 (GRI 401-1 b).
| Sluttet | Under 30 | 30-49 | 50 og over |
|---|---|---|---|
| PM | 2 | 5 | 5 |
| NL | 0 | 2 | 0 |
| Seksjon | 2 | 4 | 8 |
| Totalt | 4 | 11 | 13 |
Sparebanken Møre skal legge til rette for muligheten for redusert arbeidstid ved helsemessige, sosiale eller velferdsmessige årsaker. I 2021 hadde vi 30 av totalt 373 medarbeidere med redusert stilling. Det var også 8 midlertidig ansatte i banken. Tabellen under viser ansettelser fordelt på kontraktstype for banken og for Møremegling (GRI 102-8).
| Ansettelseskontrakt/ ansettelsestype | Morbank | Møremegling |
|---|---|---|
| Fast heltidsansatte | 343 | 16 |
| Fast deltidsansatte | 30 | 1 |
| Totalt fast ansatte (inkl. permisjoner og sykmeldte) | 373 | 17 |
| Midlertidig ansatte | 8 | 2 |
I 2021 ble det vedtatt egne «Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering». Retningslinjene har som formål å sikre at Sparebanken Møre opererer i samsvar med de til enhver tid gjeldende regel- og lovverk som omhandler likestilling, mangfold og ikke-diskriminering.
De skal også gi føringer for hvordan banken skal være en pådriver for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Eksempelvis er det et krav at våre kunder, leverandører og partnere følger aktuelle lovverk og avtaler. Dette inkluderer anerkjente normer for samfunnsansvar og forpliktende nasjonale og internasjonale avtaler og konvensjoner, herunder FNs menneskerettigheter, ILO-konvensjoner og FNs bærekraftsmål.
I forbindelse med strengere krav knyttet til aktivitetsog redegjørelsesplikten ble det i siste kvartal i 2020 foretatt en gjennomgang av personalpolitiske dokumenter og prosedyrer for å avdekke risiko for trakassering og diskriminering. Risikokartleggingen resulterte i en tiltaksplan gjennomgått med tillitsvalgte. Nedenfor vises en oversikt over våre generelle personalpolitiske prosedyrer og noen av de viktigste tiltakene som ble gjennomført i 2021.
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for arbeidsplasser skapt av interesserte og engasjerte medarbeidere. Vi er opptatt av et godt arbeidsmiljø gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger. Gode tilbakemeldinger på dette og høy medarbeidertilfredshet vil i neste omgang gjenspeiles i en oppfatning av oss som en attraktiv arbeidsgiver.
Årlig måler vi medarbeidernes tilfredshet og kartlegger både arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre. Resultatene gir oss en forståelse av hva vi som organisasjon er gode på og hvor vi kan bli bedre. For 2021 fikk vi en AMU-score på 7,9 på en skala fra 1-10, noe som vi mener gjenspeiler et meget godt arbeidsmiljø. Det er likevel en svak nedgang fra resultatet i 2020 på 8,3, noe som til dels kan tilskrives covid-19 situasjonen med mange på hjemmekontor, mindre fysiske treffpunkt og utfordringer med å bygge kultur. Likevel er undersøkelsen, inkludert alle ansattes kommentarer, nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en handlingsplan som er forankret i konsernledelsen og styret. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser som tidligere at bankens ansatte i meget stor grad vil anbefale Sparebanken Møre som arbeidsplass.
Sparebanken Møre har tradisjon for å involvere ansatte i implementering av bankens strategi gjennom utarbeidelse av egne avdelingsplaner med tilhørende medarbeider- eller lederavtaler. I 2021 ble alle ansatte i tillegg involvert i selve utformingen av bankens strategi.
Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en rekrutteringsprosess basert på DNV-sertifisert modell. Prosessen skal sørge for en rettferdig og objektiv vurdering av kandidater, og hensynta arbeidsmiljølovens og diskrimineringslovens krav. Det er etablert et mål om minst 40 prosent av hvert kjønn på alle nivå i organisasjonen. Personalavdelingen er i førersetet i alle rekrutteringsprosesser, men i 2021 har standardinformasjon om rekrutteringsprosessen blitt forbedret for å sikre at alle ansatte involvert i rekruttering er orientert om tema som spørreforbud og bankens rekrutteringsstrategi.
I stillingsannonser har det vært en prioritering å få frem at banken ønsker å være en mangfoldig virksomhet, blant annet ved å bruke en inviterende og inkluderende tone. Det er fremhevet at vi ser etter medarbeidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper og perspektiv, og at dette er noe vi mener gir bedre løsninger for våre kunder. I 2021 har det vært rekord i antall rekrutteringsprosesser og nyansattes bakgrunn oppleves som mer variert enn tidligere.
På bankens karrieresider er det som standard blitt oppført en kvinnelig og mannlig kontaktperson, og det har gjennom bevisst bruk av medier vært et formål å forsøke å nå ut til flere søkergrupper. Banken har vært representert på ulike karrieredager, herunder for studieretninger med engelsk som undervisningsspråk.
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd.
Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn.
Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fastsatt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariffavtaler) eller ved administrativ beslutning. Sparebanken Møre har etablert hovedprinsipper for konsernets belønningsstrategi.
Disse ordningene kan inngå i Sparebanken Møres godtgjørelser (GRI 401 -2):
Det har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjevning av større lønnsforskjeller i lønnsoppgjør, og disse midlene ble doblet fra 2020 til 2021. Det ble i 2021 også vedtatt forbedret lånestruktur og rentebetingelser på funksjonærlån for bankens ansatte.
Sparebanken Møre skal legge til rette for karriereutvikling både mot ledelse- og fagorientering og skal ha fokus på begge karriereveier. Det foretas årlig gjennomgang av stedfortredere og mulige etterfølgere av ledende ansatte i bankens godtgjørelsesutvalg. Det arbeides etter et prinsipp om minst 40 prosent av hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere for ledende ansatte.
Det gjennomføres minimum fire oppfølgingssamtaler årlig, hvorav den ene er en medarbeidersamtale. Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at 91 prosent av de spurte gjennomførte medarbeidersamtaler i løpet av 2021 (GRI 404 – 3). I informasjon til ansatte i forbindelse med oppfølgingssamtaler er det fremhevet at forhold som familieplanlegging, sykefravær, varsel om trakassering, etnisitet, religion, livssyn og politisk ståsted ikke skal kunne føre til forskjellsbehandling ved forfremmelser eller utviklingsmuligheter.
Det ble i 2021 etablert en karriereportal der det er mulig å melde inn karriereønsker konfidensielt til personalavdelingen. Formålet er at alle ansatte skal gis like muligheter for karriereutvikling, og at karriereplaner og utvikling av talenter skal følges opp mer systematisk og enhetlig i konsernet.
Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderende arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og livsfaser. Banken jobber med helseforebyggende tiltak og stimulerer til fysisk aktivitet blant annet gjennom et aktivt bedriftsidrettslag og støtte til egen trening. Det skal legges til rette for tilpasning av arbeidsplass og arbeidsinnhold når helse eller andre årsaker tilsier det.
Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god bedriftshelsetjeneste. Årlig rapporterer leverandør av bedriftshelsetjenester eventuelle forbedringsområder med hensyn til arbeidssituasjon/ergonomi på organisasjonsnivå. Som et supplement til bedriftshelsetjenesten har Sparebanken Møre også inngått avtale om psykologbistand med ekstern aktør.
Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god balanse mellom arbeidsliv og familie. Vi har fleksitidsordning og praktiserer det vi omtaler som «fleksibilitet begge veier». Totalt sett skal Sparebanken Møre i begrenset grad basere virksomheten på overtidsarbeid. Vi har gode sosiale ordninger som bedriftsidrettslag, gode personalforsikringer og firmahytter/leiligheter som ansatte med familie kan benytte seg av.
Det ble i 2021 utarbeidet en rutine for bruk av hjem-
mekontor. Rutinen har som formål å sørge for økt fleksibilitet i arbeidshverdagen, samtidig som den ivaretar sikker og effektiv drift av banken.
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomheten skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig at ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik avdekkes og følges opp så tidlig som mulig. Sparebanken Møre har fokus på at ansatte skal føle seg trygg på at det å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen.
Sparebanken Møre har gode varslingsrutiner som skal legge til rette for en trygg og forsvarlig varsling. Ansatte har en lovfestet rett etter arbeidsmiljøloven til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og i enkelte tilfeller har ansatte også en lovfestet plikt til å varsle, herunder ved mistanke om mobbing, trakassering eller diskriminering. Varslingsrutinene er gjort tilgjengelig for alle ansatte via intranett. Alle ansatte får også jevnlig opplæring i våre varslingsrutiner via e-læringskurs. Det ble ikke mottatt varsler eller rapportert om tilfeller av diskriminering i 2021 (GRI 406-1).
Gjennomgangen av personalpolitiske dokumenter og prosedyrer gjennom 2020-2021 ga et totalinntrykk av at Sparebanken Møre har gode retningslinjer, prinsipper og standarder som ivaretar hensynet til mangfold, likestilling og ikke-diskriminering. Arbeidet skal likevel være kontinuerlig, og vi kommer til å fortsette videre i 2022, med et spesielt fokus på utjevning av lønn og kjønnsbalanse per organisasjonsnivå, og tiltak for å øke mangfoldet via rekruttering.
Det planlegges i 2022 blant annet en gjennomgang av Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering for å sørge for at de oppfyller krav i endringer i regnskapsloven § 3-3b. I tillegg gjøres det en gjennomgang av Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering, Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og ESG leverandørerklæring for å sørge for at de oppfyller kravene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) og Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.
Nedenfor vises en oversikt over noen av de planlagte interne tiltakene for 2022.
Vi skal ta godt vare på det sterke kollegiale fellesskapet vårt, og for 2022 økes målsettingen for medarbeiderstilfredsheten fra 7,5 til 8,0. Vi skal legge til rette for at hver enkelt medarbeider blir involvert, respektert og får mulighet til å påvirke, og vil også i 2022 involvere alle ansatte i bankens strategiarbeid.
I 2022 planlegges en proaktiv strategi for mangfolds-rekruttering. Vi skal sikre at bedriften når ut til et bredt spekter av kandidater, og at bredden i våre fagog spesialiststillinger er godt kjent i vårt nedslagsfelt. Det planlegges økt deltakelse på relevante arenaer og arrangement, og vi skal være aktive i sosiale medier og dele både jobbmuligheter og historier som underbygger det gode og inkluderende arbeidsmiljøet. Det vurderes gjennomføring av bevissthetstrening blant ledere og nøkkelpersonell om potensialet i økt mangfold. Ved bruk av eksterne rekrutteringstjenester skal bankens rekrutteringsstrategi være godt kjent. Prinsippet om minst 40 prosent av hvert kjønn på hvert nivå videreføres.
I tillegg til å belønne gode prestasjoner vil det også i 2022 være økt fokus på utjevning av lønnsforskjeller. Det vurderes overgang til trinnløst lønnssystem som gir mulighet for en mer fleksibel fordeling av lønnsmassen ved lønnsoppgjør.
For 2022 er det satt et mål om at alle ansatte skal være kjent med ulike karriereveier i konsernet, og alle har sin egen plan for kompetanseutvikling der både interne og eksterne tiltak kan inngå. Karriereveier i konsernet skal visualiseres og kommuniseres, og det skal tilrettelegges for at alle har en plan for egen kompetanseutvikling basert på egen rolle og eventuelle karriereønsker. Prinsippet om minst 40 prosent av hvert kjønn i lister for stedfortredere og etterfølgere av ledende ansatte videreføres.
Rutine for hjemmekontor skal evalueres i 2022. Det skal sendes en spørreundersøkelse til alle ansatte som gjør det mulig å fange opp eventuelle behov for endringer og tilpasninger.
Iht. aktivitets- og redegjørelsesplikten skal kartlegging av ufrivillig deltid gjennomføres hvert 2. år. Det ble gjennomført en kartlegging av ufrivillig deltid i 2020, og det skal derfor gjennomføres en ny kartlegging i løpet av 2022.
Kjønnsfordeling og lønnsforhold per stillingsnivå, uttak av foreldrepermisjon, sykefravær, antall deltids- og midlertidig ansatte, antall varsler og resultat av arbeidsmiljøundersøkelsen følges opp årlig. Utjevning av kjønnsfordeling per nivå er en viktig strategisk målsetning for banken, og det vil derfor være et ekstra fokus på dette ved årlig evaluering av tiltak. Det arbeides jevnlig med varslingsrutiner for å sikre at de er tilgjengelig og fungerer etter hensikten.
Tiltak for likestilling og mangfold initieres og følges opp av Personalavdelingen, som er del av Seksjon Organisasjonsutvikling. Større endringer i rettigheter som berører bankens ansatte skal godkjennes av ledelsen og tillitsvalgte, og eventuelt behandles av godtgjørelsesutvalget og besluttes av styret i banken.
Godtgjørelsesutvalget er valgt av og blant styrets medlemmer og skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelser til ledende ansatte mv. i banken. Det er også etablert ansettelsesutvalg i henhold til hovedavtale mellom Finans Norge og Finansforbundet. Utvalget behandler lønnsog arbeidsvilkår ved ansettelser samt årlig vurdering av medarbeideres lønnsvilkår.
Begge de to omtalte utvalg skal ivareta hensynet til likestilling, mangfold og ikke-diskriminering knyttet til lønns- og arbeidsbetingelser.
Styrende lovverk er Arbeidsmiljøloven og Likestillings- og diskrimineringsloven. I tillegg styres vilkår for ansatte av hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet. Andre vesentlige styringsdokumenter er Bedriftsavtalen som er inngått mellom ledelsen og de tillitsvalgte i Sparebanken Møre, Personalhåndboken, Retningslinjer for godtgjøringsordningen, Instruks for ansettelsesutvalget, Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering i tillegg til bankens (bærekrafts-) strategi.
103-1, 103-2, 13-3, 405-1, 405-2, 406-1, 401-1, 401-2, 401-3
Kompetanse og omstilling skal bidra til god virksomhetsstyring, høy kvalitet i rådgivningen, samt at banken møter endringer i kundeadferd, regulatoriske endringer og endringer i konkurransesituasjonen på en god og effektiv måte.
Vi arbeider for å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning uavhengig av kjønn eller andre faktorer, og fremmer muligheter for livslang læring gjennom blant annet årlige kompetanseplaner og mulighet for subsidiert videreutdanning i tråd med bærekraftsmål 4 om god utdanning og mål 5 om likestilling mellom kjønnene.
Ansatte i kundeposisjon autoriseres innen ulike fagområder definert av FinAut. Banken har 239 medarbeidere som er autoriserte innen sparing og investering, 185 autoriserte i skadeforsikring, 184 autoriserte i kreditt og 147 autoriserte på personforsikring. Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom årlige oppdateringsprøver, og dette utgjør rundt 900 kompetanseoppdateringer i 2021.
21 nyansatte har startet i et autorisasjonsløp i 2021. Opplæringsprogram tilpasses hver enkelt, og mentorordning med erfarne rådgivere gir en god start i rådgiverrollen. Vårt onboardingprogram videreutvikles med digital prebording.
Det er etablert nye kompetansekrav for alle bankens ansatte; basiskompetanser innen digitalisering, personlige egenskaper og rammeverk, samt egne rollekompetanser og lederkompetanser. Det er gjennomført tilhørende kompetansekartlegging, og gjennomførte kompetansetiltak i 2021 og planlagt opplæring i 2022 baseres på kompetansegap fra kartleggingen.
I 2021 er det gjennomført tiltak for å heve basiskompetansen for alle ansatte; m.a. kurs innen LinkedIn, OneNote og GTD (produktivitet), JTI preferansetester for 41 nyansatte og 12 teamgjennomganger. Det har vært et kompetanseløft innen bærekraft og AHV. Det har blitt gjennomført e-læringskurs i bærekraft for alle ansatte, i tillegg til faglig seminar og workshop. Det er lansert kompetanseapp innen AHV-regelverk. Appen er tilpasset ulike målgrupper, og er obligatorisk å gjennomføre for alle ansatte og styremedlemmer. Det er gjennomført intern workshop med casegjennomgang innen interne retningslinjer og arbeidsprosesser. AHV-opplæringen er basert på den norske hvitvaskingsloven og en rekke andre rammeverk og reguleringer, inkludert relevante EU-direktiv, veiledning fra Finanstilsynet, FATF anbefalinger og rapporter, Nasjonal risikovurdering (NRA), Risikovurdering fra Finanstilsynet, Risikovurdering fra politiet, Indikatorlister fra NTAES og sanksjonsloven.
Vesentlige temaer Bærekraft og samfunnsansvar Korte e-læringer gjennomføres hver måned innen informasjonssikkerhet, i tillegg til årlige påminnelser av retningslinjer innen personvern, HMS, interessekonflikt og etikk og samfunnsansvar. Det gjennomføres teamsmøter 2 ganger i måneden for alle ansatte med fagtema innen kreditt, forsikring, kundesystemer mm. Ikke minst har bærekraft vært et gjennomgående tema i 2021.
Banken har hvert år med 3 unge talenter og deres ledermentorer i eksternt nettverk «Talent Sunnmøre», i tillegg til deltagelse i nettverk for unge ledere og talenter «U37 Sunnmøre». Det er etablert internt nettverk og møteplass for bankens yngre ansatte som har fått navnet «Unge lovende». Det vil gjennomføres 4 samlinger i året.
Kompetanseutvikling i spesialist- og fagroller styres målrettet mot læringsarenaer som konferanser, workshop og studier/videreutdanninger. I perioden 2014-2021 har 28 ansatte deltatt i et høyere studieløp med støtte fra banken, bl.a. et doktorgradsstipendiat i Industriell økonomi og teknologiledelse, samt studiekontrakt på studiet «Bærekraft som konkurransefortrinn». Kjønnsfordelingen blant de som har tatt videreutdanning er 64 prosent kvinner og 36 prosent menn.
Banken har egne utviklingsprogram for ledere og medarbeidere, med en praktisk tilnærming til egen arbeidshverdag og hva de trenger og ønsker å utvikle seg på. Tema innen ledelse og kommunikasjon er en del av lederutviklingsprogrammet. Tre ledelsesverdier er implementert i organisasjonen. For å nå våre målsettinger er vi er avhengige av ledere som inspirerer medarbeiderne til å nå sine mål, utvikler slagkraftige team og medarbeidernes kompetanse og trygghet, og presterer gjennom sine ansatte ved hjelp av tett oppfølging og tydelige tilbakemeldinger.
Det er gjennomført medarbeiderutvikling for 40 nyansatte, med en digital oppfølgingssamling. Det er gjennomført ledersamling for bankens nærmere 70 ledere på alle nivå, hvor tema var coaching av medarbeidere, sosial og emosjonell intelligens, digital lederkompetanse, modellbruk og verktøykasse for ledere. Lederne har fått månedlige nyhetsbrev som støtte i ledergjerningen innen viktige tema som tilbakemeldinger, selvledelse, mestringsledelse, LinkedIn og onboarding av nyansatte. Det er etablert et digitalt lederutviklingsprogram som er basert på kompetansegap innen ledelse, og som vil gi lederne løpende ledertrening over ett år.
Kompetanseplan for 2022 tar utgangspunkt i nye kompetansekrav basert på viktige fremtidskompetanser. Onboarding av nyansatte, lederutvikling og teamutvikling sammen med digitale basiskompetanser og personlige egenskaper vil være viktig. Det samme gjelder spesialistkompetanser. Antihvitvask og bærekraft vil fortsatt få et løpende fokus fremover. Det vil gjennomføres workshops relatert til bærekraft for bankens seksjoner for å spisse dette arbeidet ytterligere i flere deler av organisasjonen. Det vil fortsatt være behov for kompetanseheving innen pensjonsrådgivning. Lovgivning og reguleringer er en saksforutsetning som må tas høyde for, og ny finansavtalelov vil fordre opplæring i bred skala.
Autorisering i egen rolle er et krav ved nyansettelser, og nyansatte innen personmarked skal gjennom et studieløp i opptil fire autorisasjonsordninger. I tillegg har det kommet to nye autorisasjoner innen næringsforsikring hvor aktuelle kandidater er innmeldt og har startet autorisasjonsløpet. De som allerede er autoriserte skal gjennom en årlig kompetanseoppdatering. Autoriseringer er et løpende og prioritert arbeid også i 2022.
Kompetansearbeid styres av styringsgruppe i Møreskolen gjennom vedtak av årlig kompetanseplan og oppfølging i styringsgruppemøter. Avdeling Compliance foretar en gjennomgang og rapporterer til FinAut årlig. Bankens kompetansebudsjett blir diskutert i konsernledelsen og vedtas av styret.
Kompetanseutvikling gjennomføres i regi av bankens Møreskole, som tilhører Seksjon Organisasjonsutvikling. Møreskolen har en styringsgruppe som består av overordnede ledere som bistår i kompetansearbeidet og prioriterer målrettede kompetansetiltak.
103-1, 103-2, 103-3, 402-1, 404-1, 404-2, 404-3
Økonomisk kriminalitet, som bedragerier, korrupsjon, arbeidslivskriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet, er et samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet. Bekjempelse er et krevende og viktig arbeid.
Sparebanken Møre ser det som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å motarbeide at banken og næringen misbrukes til økonomisk kriminalitet, og som finansinstitusjon er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet og finansiering av terrorvirksomhet.
Området har hatt høy prioritet i Sparebanken Møre i 2021 og vil ha høy prioritet også i tiden fremover. Vi har mål om å redusere økonomisk tap for samfunnet, bankens kunder og banken selv. Alle våre interessenter skal ha tillit til at vi har høy kompetanse, at vi kan forebygge, identifisere og håndtere risikoer innen økonomisk kriminalitet, og at vi har tjenester som er trygge å bruke.
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og vi har nulltoleranse for interne misligheter. Vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt renommé.
Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet krever høy kompetanse og årvåkenhet. Gjennom 2021 har samtlige ansatte i banken gjennomgått sertifisering i grunnleggende kunnskap om fagområdet, og trening i identifisering og håndtering av mistenkelige forhold. Til dette tiltaket er det benyttet spillteknologi levert av Attensi. Bankens konsernledelse og styre har også gjennomgått denne opplæringen.
Bankens risikovurdering innen hvitvasking, terrorfinansiering og informasjonssikkerhet (IKT) ble i 2021 gjennomført i henhold til plan. I risikovurderingen ble det formulert nødvendige tiltak for å håndtere identifisert risiko. Gjennomførte tiltak har ført til nyetablerte kontroller og oppdaterte arbeidsmåter.
Bankens risikovurdering innen operasjonell risiko vurderer risiko for internt bedrageri og korrupsjon. Banken har ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i 2021.
I 2021 ble totalt 12.591 transaksjoner merket for videre kontroll for å avdekke eventuelle mistenkeligheter. Etter at bankens spesialister undersøkte transaksjonene, ble 271 saker rapportert til enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim.
I 2021 er registrert 378 hendelser innen eksternt bedrageri. Banken har et lavt, men stabilt nivå i antall svindelsaker, hvor kunder blir lurt eller forsøkt lurt. Banken hjelper kunder som tar kontakt om svindel.
I 2021 er det ikke registrert hendelser knyttet til internt bedrageri. Sparebanken Møre har gjennomført korte månedlige påminnelser om sentrale temaer innen informasjonssikkerhet mot egne ansatte. Den årlige større kampanjen om informasjonssikkerhet, «Digital Security Awareness 2021», er gjennomført. I tillegg er det gjennomført to phishingkampanjer mot egne ansatte. Økt bevissthet og årvåkenhet blant ansatte er viktige virkemidler som bidrar til å bekjempe økonomisk kriminalitet i samfunnet generelt og mot kunder spesielt.
Forebygging av svindel, hvitvasking, økonomisk kriminalitet og informasjonssikkerhet (IKT) er et kontinuerlig arbeid. Banken vil prioritere sitt arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering i tråd med føringer fra myndighetene. Vi vil fortsette arbeidet med å bevisstgjøre ansatte i dette viktige temaet, øke intern kompetanse, og jobbe med å forbedre treffsikkerhet i identifisering av mistenkelige forhold.
Arbeidet følges tett og rapporteres av ansatte i førsteog andre forsvarslinje, bankens ledelse, interne og eksterne revisorer og Finanstilsynet.
Det gjennomføres årlige interne evalueringer ved revisjon av retningslinjer og rutiner, og periodisk uavhengige evalueringer av områdets etterlevelse av styringssystemet utført av revisorer eller tilsyn.
Seksjon Forretningsstøtte ved avdeling Økonomisk kriminalitet er ansvarlig for relevant rutineverk innen hvitvasking, terrorfinansiering og svindel. Seksjon Forretningsstøtte ved avdeling IT Drift og forvaltning er ansvarlig for IKT-arbeidet.
Aktiviteter styres gjennom lovverk, retningslinjer og rutiner som skal hindre at Sparebanken Møre blir misbrukt til korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering. Retningslinjene revideres minimum årlig og besluttes på styrenivå. De vesentligste retningslinjene er følgende:
103-1,103-2,103-3, 205-2, 205-3
Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig sparebank og står fritt til å velge de partnerne vi ønsker. Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og bidra til konsernets lønnsomhet. Dette gir fleksibilitet til å velge drift og utvikling av tjenester i egen regi, eller sammen med partnere der det anses for å være det beste alternativet.
Som en følge av det har Sparebanken Møre 150 små og store partnere og leverandører. Disse er primært delt inn i fire kategorier;
Det er viktig for banken å ha en risikotilnærmet oppfølging av våre partnere, noe som innebærer hyppigere og mer omfattende samhandling og oppfølging av de viktige og kritiske.
Gjennom å stille krav, følge opp og samarbeide skal vi sikre at våre leverandører og partnere følger norsk lov og anerkjente normer for samfunnsansvar, samt forpliktende internasjonale avtaler og konvensjoner. Varer og tjenester som leveres til Sparebanken Møre skal være fremstilt under forhold som er forenlige med kravene nedfelt i bankens retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Når det gjelder bankens fondsleverandører, er det tett dialog mellom banken og de ulike aktørene gjennom året. Sparebanken Møre forvalter ikke fond selv, men distribuerer fond fra leverandørene Storebrand Asset Management, SKAGEN, DNB Asset Management, Alfred Berg Kapitalforvaltning og Holberg Fondsforvaltning.
Sparebanken Møre har økt fokuset på bærekraft i dialog med våre partnere gjennom 2021. Bærekraft er på agendaen i periodiske samarbeidsmøter, og flere av våre viktigste, blant annet Tietoevry og Eika Forsikring, har presentert sitt arbeid med bærekraft for banken. Alle nye partnere og leverandører blir vurdert på forhold innenfor bærekraft i anskaffelsesprosessen.
Storebrand Asset Management og SKAGEN ble lansert som nye fondsleverandører første kvartal 2021. Disse har jobbet målrettet og systematisk med bærekraft i mange år, og lanseringen har vært et viktig bidrag for at banken skal kunne tilby kundene bærekraftige fondsprodukter. Storebrand har også bidratt med kompetanseheving innenfor bærekraftige investeringer til rådgivere og fagpersoner.
Banken lanserte mot slutten av året en ny fondsløsning på sbm.no basert på kvalitetssikret informasjon fra Morningstar. Løsningen skal gjøre det enklere for kundene å ta gode, informerte valg for sine investeringer og kundene kan sortere fondene basert på blant annet risiko, morningstar rating, morningstar bærekraftsrating og lavkarboninformasjon.
Et av målene for leverandørarbeidet var å ferdigstille en ESG leverandørerklæring i 2021. For å sikre at erklæringen er tilpasset den nye åpenhetsloven, vil arbeidet sluttføres i 2022. Arbeidet er godt i gang. Banken vil også innarbeide bærekraft som element i gjeldende retningslinjer for leverandøroppfølging.
Banken skal gjennomføre aktsomhetsvurdering av våre partnere og leverandører, hvor vi kartlegger forhold som blant annet volum, leverandørens kjernevirksomhet, leverandørens kompleksitet og i hvilken grad leverandøren har risiko for negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og etisk forretningsførsel. Basert på resultatet av aktsomhetsvurderingen vil vi i løpet av 2022 legge en plan for oppfølging basert på nevnte forhold.
Ansvaret for leverandøroppfølging er fordelt på flere forretningsenheter og flere ansatte i banken, avhengig av type aktør. Banken anser det derfor som viktig å gi målrettet opplæring i områder innenfor bærekraft til ansatte med leverandøransvar for å sikre at oppfølging blir gjennomført på en verdiskapende og konstruktiv måte.
Banken har også utarbeidet kriterier innenfor bærekraft som skal hensyntas når man risikovurderer nye produkter og tjenester. Dette innebærer:
Disse kriteriene vil bli inkludert i bankens retningslinje for produkthåndtering i løpet av Q1 2022.
Vi opplever at forventingene knyttet til hvordan vi ivaretar bærekraft øker, både fra kunder, investorer og andre interessenter. Regelverket rundt ansvarlig leverandørkjede er i utvikling, og spesielt ikrafttredelse av den nye åpenhetsloven vil legge føringer for bankens videre arbeid med leverandører og samarbeidspartnere.
Seksjon Forretningsstøtte er ansvarlig for produktpartnere og hovedvekten av bankens system- og tjenesteleverandører. Seksjon Økonomi og Finans har ansvar for partnere ift. fremmed- og egenkapital, samt for risikoavdekking.
Retningslinjene er gjenstand for årlig evaluering. Arbeidet måles i dag gjennom dialog med våre leverandører og kunder. Når vi kommer i gang med leverandøroppfølgingen som nevnt vil vi sette konkrete mål for arbeidet.
103-1, 103-2, 103-3, 308-1
Som et ansvarlig finanskonsern har Sparebanken Møre et aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet har en overordnet målsetting for bærekraftsarbeidet gjennom å «være en pådriver for bærekraftig utvikling».
Det forplikter konsernet til å bidra i omstillingsarbeidet som kreves av samfunnet for å nå klimamålene for Norge fastsatt i Paris-avtalen. Sparebanken Møre har mål om å bli et klimakompensert konsern innen utgangen av 2022, i tråd med FNs initiativ Climate Neutral Now. I tillegg skal vi stille krav til både kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Slik kan vi bidra til å nå uttalte klimamål, både direkte og indirekte.
For å redusere miljøbelastningen både bruker og investerer vi i teknologi, blant annet for å redusere behovet for reisevirksomhet. Ansatte skal ha kompetanse til å selv ta miljøvennlige valg, og påvirke interessentene våre til å gjøre det samme.
Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregnskap basert på den internasjonale standarden A Corporate Accounting and Reporting Standard som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- protokollen. Klimaregnskapet viser tonn CO2 som er direkte og indirekte utslipp relatert til konsernet, og det gis informasjon om blant annet klimagassutslipp som følge av forbruk fra reiser, avfallshåndtering og energiforbruk. I 2021 har banken ytterligere forsterket bærekraftsarbeidet, og det er etablert konkrete mål for å redusere klimagassutslippet i egen drift. Et viktig ledd i dette arbeidet er å bli Miljøfyrtårnsertifisert, en prosess som ble startet mot slutten av 2021.
I 2021 har vi gjennomført ESG-analyser av vår næringslivsportefølje. Dette er et viktig verktøy for å identifisere og redusere klimarisiko i den eksisterende porteføljen, samt kartlegge hvilke sektorer og prosjekter som bidrar til omstilling og nye inntjeningsmuligheter.
Vi har innarbeidet bærekraftsprinsipper i alle våre nye sponsoravtaler, et av disse omhandler en bevisst holdning og tiltak for å redusere klimautslippene fra idrettslagenes aktivitet. Ved utgangen av 2021 hadde 76 av våre 122 avtaler dette prinsippet i sine avtaler. Vi vil følge opp dette med tiltak for å øke kompetansen for lag/organisasjoner gjennom 2022. Et konkret tiltak opp mot idrettslag er blant annet støtte til granulatfangere – se nærmere beskrivelse i avsnitt «Bidrag til lokalsamfunnet».
Klimaregnskapet for 2021 viser 26,8 prosent reduksjon fra 2020 til 2021, hovedsakelig grunnet covid-19, reduksjon i transport mellom kontorene og noen mindre miljøtiltak. Konsernet hadde et utslipp på 135,5 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2) i 2021. Klimagassutslippene hadde følgende fordeling i 2021:
| Scope 1, direkte utslipp: | 2,2 % |
|---|---|
| Scope 2, indirekte utslipp: | 66,4 % |
| Scope 3, andre indirekte utslipp: | 31,4 % |
Sparebanken Møre har fortsatt oppgradering og modernisering av kontor og avdelinger gjennom 2021, der miljøvennlige materialvalg og gjenbruk av møbler i tråd med bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og mål 13 om å stoppe klimaendringene har vært sentralt.
Bankens klimaregnskap gir kunnskap om ulike kilders påvirkning på det ytre miljø. Dette gir et godt og viktig utgangspunkt for å utarbeide en plan for reduksjon. Vi vil i løpet av 2022 identifisere hvordan vi kan redusere klimautslippene våre ytterligere, og det vil utarbeides en konkret tiltaksplan, i tråd med kravene i Climate Neutral Now. Vi har inngått et samarbeid med Energiråd som bistår oss i arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Målsettingen er at hovedkontoret skal være ferdig sertifisert og at en plan for videre sertifisering av avdelingskontorene foreligger innen utgangen av 2022.
Sparebanken Møre Årsrapport 2021 220
Gjennom arbeidet med ESG-analyser av vår næringslivsportefølje har vi fått økt kunnskap om porteføljen vår. Gjennom 2022 vi vi ytterligere evaluere dette og konkretisere tiltak/målsettinger for enkeltbransjer. Vi vil også stille tydeligere ESG-krav til våre leverandører og sørge for at kravene i Åpenhetsloven og Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finansnæringen og et rammeverk for bærekraftige investeringer er ivaretatt i dette arbeidet.
Vi vil i 2022 også gjennomføre en pendlerundersøkelse blant bankens ansatte for å kartlegge hvilke tiltak som kan ha effekt i denne sammenhengen.
Hjemmekontor og bruk av digitale plattformer har bidratt til å øke ansattes fleksibilitet, kunnskap og erfaring med digitale møter. Selv om fysiske møter foretrekkes i flere sammenhenger, vil disse erfaringene bidra til at det blir redusert reisevirksomhet både innad i fylket og nasjonalt/internasjonalt. Et konkret tiltak som vil innføres er en reisepolicy.
Ved oppgradering av kontorlokaler vil det tas hensyn til gjenbruk og miljøvennlig materialvalg i tråd med bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13 om klimaendringer.
Avd. Økonomi og regnskap, avd. Sikkerhet og eiendomsforvaltning, avd. Personal og avd. Kommunikasjon og samfunnsansvar har ansvaret for bankens klimaregnskap.
Bankens bærekraftskomite har et felles ansvar for å utarbeide konkret tiltaksplan for å redusere bankens CO2-utslipp. De ulike tiltakene skal spesifiseres med ansvarlig avdeling.
Det er for 2021 etablert et klimaregnskap i tråd med The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- protokollen for Sparebanken Møre. Siden også 2021 i stor grad er påvirket av covid-19 tiltak, vil vi se tilbake på basisåret 2019 når vi vurderer tiltak som kan bidra til å redusere utslippene ytterligere.
103-1, 103-2, 103-3, 305-1, 305-2, 305-3, 305-4, 305- 5, 307-1
Sparebanken Møres klimarisikorapport er utarbeidet i henhold til TCFDs (Task Force on Climate Related Financial Disclosure) rammeverk, og med særlig fokus på anbefalingene fra Finans Norge. Sparebanken Møre legger til grunn alle dimensjonene av ESG begrepet i sitt bærekraftsarbeid, der klimarelaterte spørsmål inngår i dette. Dette nevnes flere steder i rapporten. Der klimarelaterte vurderinger gjennomføres som et eget, selvstendig arbeid utdypes dette i teksten. Videre benytter banken ESG og bærekraft som to likeverdige begreper.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjennomføres en omfattende strategiprosess som definerer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjeldende strategiske plan, «Møre 2025», ble vedtatt av styret i november 2021. Her er det definert fem strategiske satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret oppdateres jevnlig om status.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og styringsdokumenter som skal danne basis for god og effektiv intern risikostyring. ESG-faktorer er innarbeidet i dokumentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping. Det er utarbeidet en egen bærekraftsstrategi som ligger til grunn for både strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid. Klimarisiko er en integrert del av strategien.
Det er etablert en egen kompetanseplan for styret som inkluderer bærekraftsområdet generelt, og klimarisiko spesielt.
ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartalsvise risikorapporter som legges frem for styret. Vurdering av ESG-risiko inngår også i bankens vurdering av risiko og kapitalbehov i bankens ICAAP-rapport som vedtas av styret. Videre får styrets risikoutvalg kvartalsvise presentasjoner av status fra bankens bærekraftskomite.
ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som fremlegges for styrebehandling.
Bankens konsernledelse er drivere av den årlige strategiprosessen, og sørger for at det utarbeides en helhetlig plan som skal forelegges styret. Det er definert fem strategiske satsingsområder for inneværende strategiperiode, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Klimarelaterte tiltak inngår i dette. Konsernledelsen påser at det utarbeides avdelingsplaner som reflekterer de ulike fagmiljøenes bidrag, og videre at det utarbeides medarbeider- og lederavtaler med konkrete tiltak på individnivå.
Bankens håndtering av ESG-risiko og -muligheter diskuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse med bankens løpende strategioppfølging. Videre blir relevante styringsdokumenter og bærekraftsstrategi diskutert og behandlet i konsernledelsen før de forelegges styret.
ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som behandles av bankens ledelse.
Konsernledelsen får kvartalsvis oppdatering av status for bærekraftstiltak som gjennomføres i ulike deler av organisasjonen fra bankens bærekraftskomite. Komiteen består av elleve medlemmer fra ulike områder i banken, som har et særskilt ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor sine respektive områder.
Komiteens medlemmer fra seksjon Risikostyring og Compliance har et særlig ansvar for klimarisiko, og aktuell seksjonsleder følger opp bankens styring og kontroll innenfor området. Les mer om organisering av bærekraftsarbeidet i avsnitt «Organisering av arbeidet» i rapporten.
Det utarbeides kvartalsvise risikorapporter hvor ESG-risiko/klimarisiko inngår, og rapportene gjennomgås av konsernledelsen. I 2021 har banken startet ESG- og klimarisikovurdering på kundenivå for næringslivskunder, og også her får ledelsen en kvartalsvis gjennomgang av status.
Gjennom året har alle medarbeidere, herunder konsernledelsen, gjennomført kompetansehevende tiltak knyttet til ESG området, med særlig fokus på EUs taksonomi og vurdering av klimarisiko.
Sparebanken Møre har kartlagt og vurdert klimarelaterte trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt. I tillegg til en intern prosess har banken også gjort en kartlegging av klimarisiko sammen med næringslivsaktører på Nordvestlandet.
For å identifisere klimarelaterte risikoer og muligheter har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i person- og næringslivsmarkedet med særlig fokus på kredittrisiko, samt bankens håndtering av markeds- likviditetsog operasjonell risiko/omdømmerisiko. Overordnet vurderer banken at overgangsrisiko vil påvirke sterkere enn fysisk risiko på kort- til mellomlang sikt.
Tidshorisonter benyttet av banken er satt på bakgrunn av bankens strategiperiode, samt nasjonale og internasjonale mål satt for klimareduksjon.
| Benyttede faser | Tidshorisont | Begrunnelse for valg av tidshorisont |
|---|---|---|
| Kort sikt | 1-5 år | Tidshorisonten er i tråd med bankens strategiperiode |
| Mellomlang sikt | 5-10 år | Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Norges mål om å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. |
| Lang sikt | 10-30 år | Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for Parisavtalens mål om nullutslipp innen 2050. |
Det er identifisert lav fysisk risiko på et overordnet nivå i personmarkedsporteføljen. På mellomlang og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan utgjøre en mulig risiko for verdivurderinger av boliger i bankens kredittarbeid. Videre kan klimaendringer gi utfordringer med nye sykdommer og nedgang i biologisk mangfold. Dette kan redusere inntektspotensialet til større eller mindre kundegrupper, og kan utgjøre en mulig risiko for bankens samlede eksponering knyttet til disse kundegruppene.
Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko for personmarkedsporteføljen. På kort og mellomlang sikt kan det oppstå omdømmerisiko knyttet til rådgivning. Bærekraft og klimarisiko er et tema i stadig utvikling, ny kunnskap kommer til og innebærer risiko for at bankens rådgivning viser seg å være mangelfull i ettertid. På mellomlang sikt kan verdivurderinger av boliger i bankens kredittarbeid være utsatt for politisk risiko ved videre utvikling i TEK-forskrifter og dreiing i etterspørsel mot mer energieffektive hus. Det kan i tillegg oppstå risiko for svakere betjeningsevne og evne til sparing hos kunder dersom næringslivet i markedsområdet ikke evner å omstille seg tilstrekkelig til en lavutslippsøkonomi.
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens privatkunder i deres økonomiske valg. Dette gir banken nye rådgivnings- og produktmuligheter som blant annet grønne lån og integrasjon av bærekraft som et element i kunderådgivningen.
Det er identifisert lav til moderat fysisk risiko for bankens næringslivportefølje. På kort sikt kan manglende tilpasning til klimaendring forårsake enkelte stans i produksjon, kapasitetsproblemer for transport eller økte råvarepriser. På mellomlang og lang sikt kan enkelte næringseiendommer være utsatt for akutt eller kronisk klimarisiko. Videre kan klimaendringer og nedgang i biologisk mangfold gi utfordringer med nye sykdommer som reduserer inntektspotensialet til næringslivskunder på mellomlang og lang sikt. For verftsindustrien kan fysisk klimarisiko opptre på mellomlang sikt på grunn av værutsatt beliggenhet. Videre er det identifisert fysisk risiko for fiskeribransjen knyttet til økt vandring, sykdom og redusert fiskebestand på lang sikt.
Generelt for bankens næringslivportefølje er det identifisert lav til moderat overgangsrisiko på kort sikt og moderat risiko på mellomlang og lang sikt. Banken forventer at denne overgangsrisikoen vil gjelde de fleste bransjer i bankens portefølje. Omfanget av risikoen vil være avhengig av aktivitet, bransje og bedriftsstørrelse. Banken ser blant annet en særskilt overgangsrisiko hos små og mellomstore bedrifter på grunn av knappe ressurser og redusert mulighet for kompetansebygging.
Det forventes overgangsrisiko for kundegrupper som omfattes av taksonomien (EUs retningslinjer for bærekraftige aktiviteter) i den grad de ikke tilpasser sine forretningskonsepter tilstrekkelig til nye krav og forventninger. For kunder i bransjer på utsiden av taksonomien forventer banken en viss grad av overgangsrisiko. Her kan kundenes konkurransekraft i kapitalmarkedet svekkes og påvirke deres økonomiske resultater.
For eiendom er det identifisert risiko for strengere krav til energieffektivisering på kort sikt, etterfulgt av risiko for større prisdifferensiering mellom klimavennlige bygg og andre, på mellomlang sikt. Det er også en risiko for at det norske regelverket som bransjen må forholde seg til ikke oppdateres raskt nok, slik at tilgjengelige omstillingsløsninger ikke kan benyttes. Generelt forventes det risiko innen offshore, fiskeri og annen transport grunnet økte CO2-avgifter på kort og mellomlang sikt. For fiskeri er det identifisert risiko for økte krav til MSC-sertifisering og fangstmetoder på kort sikt. På mellomlang sikt er det identifisert økt risiko knyttet til trål som utfordrende fangstmetode, som følge av negativ påvirkning på klima. For offshore er det identifisert risiko på kort og mellomlang sikt som følge av redusert eller dyrere olje/gass-aktivitet. Det er og risiko for begrenset kapitaltilgang til omstilling for denne næringen. For verftsindustrien er det identifisert overgangsrisiko på mellomlang sikt på grunn av nye krav eller endret etterspørsel.
Generelt forventes overgangsrisiko for de fleste bransjer knyttet til sterkere krav og forventninger til overgang til sirkulærøkonomi i de ulike bransjene.
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil kreve handling fra bankens næringslivskunder. Dette gir banken nye muligheter for både produkter og rådgivning, men det er også ventet at dette vil variere med aktivitet, bransje og størrelse. Som et bidrag inn mot kunderådgivning, har banken blant annet utviklet en bærekraftsportal for bedrifter. Denne vil ytterligere utvikles i tiden fremover. Eksempler på nye produktmuligheter for banken kan være innen eiendomssektoren samt bygg- og anleggsektoren. Her kan klimaoppgradering av eksisterende eiendomsmasse gi vekst i bransjen. Videre ser banken muligheter innen fiskerisektoren. Trender tilsier at vi vil få et skifte i matvaner bort fra kjøttkonsum til økt etterspørsel etter fisk på mellomlang sikt. Dette kan føre til vekst i bransjen og økt behov for bankens produkter og tjenester. For kunder innen energi forventer banken vekst innen havvind og andre innovative energiløsninger. Disse endringene vil være viktig å følge med på og kan danne grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester tilpasset nevnte kundegrupper.
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko på kort, mellomlang og lang sikt.
Det er identifisert overgangsrisiko knyttet til potensiell svakere avkastning for bankens investeringer i likviditetsportefølje dersom banken ikke hensyntar klimarelaterte kriterier i tilstrekkelig grad ved investeringsbeslutninger. Overgangsrisikoen vurderes høyere på kort sikt enn på mellomlang og lang sikt. Dette forklares med at det foreløpig mangler en entydig og innarbeidet ESG-merking av obligasjoner, og fordi det vil ta tid å etablere kompetanse og rutiner for identifisering av ESG-risiko. Tilsvarende er det identifisert muligheter dersom banken hensyntar klimakriterier på en spesielt hensiktsmessig måte.
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.
Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Det er risiko knyttet til endrede krav til refinansiering gjennom grønne obligasjoner, og som kan redusere bankens tilgang til likviditet og/eller gi økt kostnad på likviditet. Det er også identifisert overgangsrisiko som følge av utilstrekkelig vurdering av klimarisiko, svak håndtering i banken eller dårlig klimahåndtering hos kunder. Begge deler kan føre til økt omdømmerisiko og dårligere eller dyrere tilgang til likviditet.
Tilsvarende er det identifisert en mulighet dersom banken videreutvikler egne krav til grønne obligasjoner og samtidig har tilgang til tilsvarende sikkerheter, og på denne måten kan sikre eller styrke refinansieringsmuligheter basert på grønne obligasjoner. Det er også identifisert muligheter for økt tilgang til likviditet, eller redusert likviditetspåslag dersom banken har tilstrekkelig vurdering og håndtering av klimarisiko.
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for bankens drift, da bankens drift i all vesentlighet er sikret gjennom klimastabile IT-leveranser og fleksibel kundebetjening og drift av banken uavhengig av fysiske lokaler. Tilsvarende gjelder for overgangsrisiko. Banken forventer lav risiko som følge av generelt lave egne klimautslipp og sitt systematiske arbeid for å redusere disse ytterligere.
Sparebanken Møres identifiserte klimarisikoer og muligheter har påvirket banken på flere måter. For å redusere risikoen knyttet til klima i bankens kredittarbeid har banken utviklet og implementert ESG-vurderinger i sin kredittprosess for næringslivskunder. I dette inngår eksplisitte vurderinger av hvorvidt kredittkunden kan påvirkes av fysisk risiko og overgangsrisiko. Vurderingene gjelder alle næringslivskunder med engasjement over fastsatt terskelgrense og oppdateres ved årlig gjennomgang av kredittengasjementene, samt ved vurdering av nytt kredittbehov. I privatkundemarkedet tilbyr banken grønne bolig- og billån, og har startet implementering av bærekraft som eget tema i bankens kunderådgivning.
Banken har definert bærekraftig utvikling som et strategisk område. I dette inngår blant annet videreutvikling av grønne produkter og ESG-vurderinger i kredittprosessen, samt å fortsette utstedelse av grønne obligasjoner og sette klimamål for egen drift. Banken stiller overordnede miljøkrav til sine leverandører, dette vil ytterligere forsterkes gjennom 2022 med mer formelle krav.
Banken er i ferd med å innarbeide bærekraft som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier som markeds- og motpartsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og kredittrisiko. Tilsvarende risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP. Banken har identifisert kvalitativ påvirkning fra klimarisiko og muligheter på bankens finansielle størrelse som inntekter, kostnader, eiendeler og kapital. Sparebanken Møre har foreløpig ikke inkludert kvantitative analyser i sin finansielle planlegging.
Sparebanken Møre har i 2021 gjennomført en kvalitativ vurdering av to scenarioer og deres betydning på ulike områder i banken. Scenariene har tatt utgangspunkt i NGFS (Network for Greening the Financial System), der det ene har sett på virkninger av høy fysisk risiko hvor det forutsettes at temperaturen øker med 2 grader eller mer. Det andre scenariet går ut ifra høy overgangsrisiko på grunn av sterke reguleringer for å hindre økte temperaturer. Med dette ønsker banken å se nærmere på antatte ytterpunkter i scenariene.
De kvalitative vurderingene har tatt utgangspunkt i hvor robust bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging vil være når det gjelder endringene som vil komme av scenarioene. Banken har også vurdert hvor svakheter kan forventes, og dette vil danne grunnlag for videre vurderinger av behov for tiltak. Funnene fra bankens analyser er gitt i tabellen nedenfor.
| Scenario | Områder | Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
|---|---|---|---|
| Høy fysisk risiko |
Person marked |
Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor fysisk risiko inngår. Planlagt videreutvikling av grønne produkter kan styrke bankens mar kedsposisjon. Banken har gjennomført flere kompe tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. |
Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte følje. Banken har behov for å styrke kompetan se relatert til betydningen av fysisk risiko i kundeforholdet ytterligere. |
| Nærings livsmarked |
Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betydnin gen av fysisk risiko vurderes eksplisitt. Banken har som strategisk mål om å fortsette utvikling av disse vurderin gene. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har målsetting om å utvikle grønne produkter og tjenester for næ ringslivskunder. Banken har gjennomført flere kompe tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av fysisk risiko i kredittprosessen. |
Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte geografiske områder for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Vurderinger av fysisk risiko reflekteres foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Banken har behov for å styrke bransjedif ferensiert kompetanse relatert til betyd ningen av fysisk risiko i kundeforholdet. |
|
| Høy overgangs risiko |
Person marked |
Banken gir i dag tilbud på grønne lån som tar hensyn til overgangen til lavut slippsbiler og -energieffektive boliger. Banken gjennomfører rådgivning rettet mot bærekraftig økonomi, hvor over gangsrisiko inngår. |
Banken har ikke gjennomført analyser for å avdekke særlig utsatte områder eller boligtyper for overgangsrisiko og potensielle konsekvenser for bankens sikkerheter. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp eller krav til energiklasse for sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte følje. Banken har behov for å styrke kompetan se relatert til betydningen av overgangs risiko i kundeforholdet ytterligere. |
| Scenario | Områder | Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
Potensielle svakheter som kan svekke robustheten i bankens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
|---|---|---|---|
| Nærings livsmarked |
Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine kredittprosesser hvor betyd ningen av overgangsrisiko vurderes eksplisitt. Banken har som strategisk mål å fortsette utvikling av disse vur deringene. Vurdering skjer i tett dialog med kundene. Banken har målsetting om å utvikle grønne produkter og tjenester for næ ringslivskunder. Banken har gjennomført flere kompe tansetiltak for å sikre grunnleggende forståelse for betydningen av over gangsrisiko i kredittprosessen. |
Vurderinger av overgangsrisiko reflekte res foreløpig ikke i bankens risikoprising i kreditt. Banken har ikke satt mål for reduksjon av klimautslipp i sin kredittportefølje. Banken har behov for å styrke bran sjedifferensiert kompetanse relatert til betydningen av overgangsrisiko i kunde forholdet. |
|
| Høy fysisk risiko eller høy over gangsrisiko |
Markeds risiko, likviditets risiko og operasjo nell risiko |
Bankens risikostrategier innen disse områdene formulerer forventning om at ESG-relatert risiko inngår i vurde ringer og beslutninger. I dette inngår også vurdering av fysisk risiko og overgangsrisiko. Banken utsteder i dag grønne obli gasjoner. Videreutvikling av grønne produkter kan styrke bankens tilgang på kapital og redusere refinansier ingskostnader. Banken har mål om klimanøytralitet innen 31.12.2022 basert på scope 1 og 2, samt deler av scope 3 i sitt GHG-regnskap. Banken støtter gjennomføring av bæ rekraftsanalyse (KPI-analyse) av hele regionen, både på kommunenivå og fylkesnivå. Banken stiller miljø/klima krav til sine leverandører. Banken er i gang med arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert, og har som mål å bli sertifisert innen utgangen av 2022. |
Banken har ikke definert eksplisitte ESG-kriterier for sine risikovurderinger innen markeds- og likviditetsrisiko. Banken har behov for å øke helhetlig og gjennomgående fokus på bærekraft ytterligere. Banken bør søke muligheter for å syste matisere og automatisere innhenting og lagring av klimarelevant datagrunnlag, for økt innsikt i egen risikosituasjon. |
Bankens scenariovurdering har avdekket styrker og potensielle svakheter i bankens strategi og drift. Banken vil fortsette sine analyser i 2022 og definere hensiktsmessige målsettinger og tiltak på bakgrunn av sine vurderinger.
Sparebanken Møre har fulgt TCFD-rammeverket for en helhetlig identifikasjon av klimarelatert risiko. Denne prosessen er planlagt oppdatert årlig. Utover dette har banken flere prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko. Banken har utviklet et verktøy for å vurdere ESG-risiko, inkludert klimarisiko, i kredittprosessen for næringslivskunder. I dette arbeidet ble relevante klimarelaterte risikofaktorer identifisert og vurdert gjennom prosjektets diskusjon med interne og eksterne fageksperter, etterfulgt av endelig beslutning i prosjektets styringsgruppe.
Identifikasjon og vurdering knyttet til ESG- og klimarisiko inngår i bankens ICAAP. Det gjennomføres også eksplisitte ESG- og klimarisikovurderinger i bankens tjeneste- og produktutvikling. Videre rapporterer banken kvartalsvis ESG-risiko, hvor klimarisiko inngår, i sin risikorapport. I tillegg er det igangsatt implementering av ESG-risiko i relevante risikostrategier med utgangspunkt i ECB-retningslinjen for helhetlig risikostyring1.
Banken inkluderer i stor grad klimarisikovurderinger i sine ESG-vurderinger. Banken har et særlig fokus på klimarisiko i ESG-vurderingene knyttet til kredittprosessen for næringslivskunder. I denne vurderingen skal klimarisiko vektes høyere enn de øvrige ESG-faktorene. Banken vil også ha et særlig fokus på klimarisiko i videreutviklingen av egen risikostyring med utgangspunkt i den nevnte ECB-retningslinjen. Utover dette betrakter banken klimarisiko som en av flere risikofaktorer for sitt strategiske arbeid.
Banken vurderer eksisterende reguleringer relatert til klima som hensiktsmessig og er positive til nødvendige endringer. Retningslinjene kombinerer tydelige signaler om å inkludere klimavurderinger i bankens arbeid, samtidig som det gis handlingsrom til å utforske beste praksis. Fordi temaet oppfattes som relativ nytt, vurderes dette handlingsrommet som svært viktig.
Banken forventer en videreutvikling av dagens retningslinjer og krav, noe som blant annet vil øke kravene til bankens risikostyring. Sparebanken Møre vil følge videre arbeid tett, og stiller seg positiv til en slik utvikling.
Sparebanken Møre har flere prosesser for å motvirke, omstille, akseptere eller kontrollere klimarelatert risiko. Banken gjør en ESG- og klimarisikovurdering på kundenivå for næringslivskunder ved låneopptak etterfulgt av en årlig revurdering. Kreditter med høy ESG-risiko eskaleres i kredittbeslutninger og krever særlige vurderinger og oppfølging. Vurderingene ble innført i løpet av første halvår 2021 og banken gjennomførte disse for 95 prosent av alle saker/kredittkunder innen 31.12.2021.
Fysisk risiko og overgangsrisiko vurderes i alle utlånssaker – se forøvrig beskrivelse i tema «ansvarlig utlån».
På bakgrunn av vurderingene gjort i 2021 har banken som målbilde å kartlegge sin ESG- og klimarisiko på porteføljenivå i 2022. Kartleggingen skal benyttes som grunnlag for videre utvikling av egen risikostyring.
Banken har fulgt TCFD sitt rammeverk for helhetlig identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko. Denne prosessen er planlagt oppdatert årlig. Videre planlegger banken å ta utgangspunkt i ECB-guideline for helhetlig risikostyring. Bærekraft skal inn i alle risikostrategiområdene til banken. Bærekraftskomiteen har klimarisiko på sin agenda og sikrer på den måte en helhetlig håndtering av denne risikoen i de ulike områdene i banken. Banken har også sikret bærekraftskompetanse i relevante fagområder og avdelinger.
https://www.bankingsupervision.europa.eu/ecb/pub/pdf/ssm.202011finalguideonclimate-relatedandenvironmentalrisks~58213f6564.en.pdf
Banken måler klimarelaterte risikoer og muligheter gjennom sine ESG-vurderinger og klimarisikoanalyser i kredittprosessen for næringslivskunder. Rådgiverne vurderer hver enkelt kunde individuelt. Vurderingene tar for seg både fysisk risiko og overgangsrisiko knyttet til kunders betjeningsevne, sikkerheter og saker/ prosjekter.
Dette måles generelt, men og for spesifikke bransjer:
Gjennom vurderingene beregnes det en score og kunden tildeles en risikoklasse. Vurderingene oppdateres ved opprettelsen av nye kredittsaker. Vurderingene av de enkelte risikofaktorene, samlet score og risikoklasse lagres i databaser og benyttes som grunnlag for porteføljevurderinger. Sparebanken Møre startet vurderingene av klimarelatert risiko i sin kredittprosess i 2021, og planlegger å måle utviklingen i klimarisiko i relevante porteføljer, samt definere mål og styringsparametere.
Banken har også startet måling av utslipp i utlånsporteføljen ved hjelp av karbonrelatert kreditteksponering i henhold til SSB-ekvivalenter. Resultatet av denne målingen vises i nedenstående tabell.
| Næring | Totalt utlån til næring i Norge (i mill. kroner) |
Totalt ut slipp til luft (1.00 tonn CO2-ekviva lenter) |
Utslipps intensivitet: tonn CO2- ekvivalenter per mnok utlånt |
Nærings livsporte følje i SBM - andel av totalt utlån i Norge |
Næringslivs portefølje i SBM - bereg nede utslipp (1.000 CO2 ekvivalenter) |
|---|---|---|---|---|---|
| Jordbruk og skogbruk | 60734 | 4966 | 81,77 | 1,1% | 55,11 |
| Havbruk, fiske og fangst | 83356 | 900 | 10,80 | 4,6% | 41,34 |
| Bergverksdrift og utvinning | 19234 | 14963 | 777,95 | 0,1% | 13,23 |
| Industri* | 81019 | 7088 | 87,49 | 2,8% | 197,19 |
| El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning | 57195 | 1670 | 29,20 | 1,8% | 30,05 |
| Vannforsyning, avløps- og renovasjons virksomhet |
7100 | 1410 | 198,59 | 0,6% | 8,54 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet** | 194771 | 2186 | 11,22 | 0,5% | 11,34 |
| Varehandel, reparasjon av motorvogn | 77010 | 1104 | 14,34 | 0,9% | 9,96 |
| Utenriks sjøfart og rørtransport | 56217 | 16214 | 288,42 | 1,8% | 295,34 |
| Transport og lagring | 69687 | 5229 | 75,04 | 2,5% | 133,26 |
| Overnattings – og serveringsvirksomhet | 19845 | 116 | 5,85 | 1,8% | 2,14 |
| Omsetning og drift av fast eiendom | 687720 | 85 | 0,12 | 1,2% | 1,02 |
| Tjenesteytende næringer ellers | 49134 | 338 | 6,88 | 0,3% | 0,91 |
Tabell 1 Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. Kilde; SSB - tabell 08116, tabell 09288
* Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er ikke tatt med, da banken ikke har utlån i næringen.
** Utvikling av byggeprosjekter og bygg- og anleggsvirksomhet ellers er samlet i en kategori.
Metode: Beregningen er basert på Sparebanken Møres andel av norske bankers og finansforetaks utlån fordelt på ulike bransjer. Bransjeinndelingen er i tråd med SSBs tabell 09288. Denne andelen er deretter multiplisert med SSBs beregning av totalt utslipp (CO2- ekvivalenter) fra den enkelte bransje.
Denne beregningen viser at banken er mest eksponert for klimautslipp i bransjene "Industri", "Utenriks sjøfart og rørtransport" samt "Transport og lagring". Beregnet klimautslipp fra disse bransjene utgjør ca. 78 prosent av de totale utslipp i næringslivsporteføljen til Sparebanken Møre. Bankens utlån til disse bransjene utgjør ca. 22 prosent av bankens totale utlån til næringslivskunder.
Metodens begrensinger: Modellen går ut ifra et beregnet samlet utslipp for en gitt sammensetning av en rekke underliggende bransjer innen en bransjeklasse. Banken kan være både underrepresentert og overrepresentert i enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke hensyntatt i modellen. Modellen tar heller ikke hensyn til eventuelle regionale forskjeller av utslippsintensivitet i bransjen generelt eller individuelle forskjeller mellom selskap i en bransje. Ekvivalentene som legges til grunn uttrykker et gjennomsnitt for hele Norge og kan avvike fra gjennomsnittlig utslippsintensitet i bankens region. Metoden og data som er brukt er videre beheftet med en del usikkerhet, da sammenhengen mellom utlån og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir benyttet til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke dette hensyntatt i modellen. Modellen legger samtlige aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger. Metoden gjør det derfor vanskelig å sammenlikne bankers faktiske karboneksponering. Modellen gir kun et første estimat på karbonrelatert kreditteksponering i Sparebanken Møre.
I personkundemarkedet gir to nye produkter banken grunnlag for å måle klimarelaterte muligheter og risiko. Sparebanken Møre startet salg av grønne bolig- og billån i 2021, og følger opp salgsvolum regelmessig. Ved å sammenlikne salgsutvikling i de grønne lånene med de tradisjonelle bil- og boliglånsproduktene får banken en forenklet målemetode. For eksempel kan differansen mellom faktisk og estimert salgsutvikling i den grønne boliglånsporteføljen benyttes som måltall for å vurdere hvorvidt det kan være risiko knyttet til bankens fremtidige potensial for utstedelse av grønne obligasjoner.
For å vurdere klimarelaterte muligheter sammenligner banken for eksempel salgsutviklingen for grønne billån med biler finansiert med tradisjonelt billån. Ved å se nærmere på bilmodellene som er finansiert i disse to produktene kan banken avdekke om mer av bilfinansieringen kunne vært gjennomført med det nye produktet. I tillegg til dette utfører banken kvartalsvis oppdatering av energiklasser i boligporteføljen og dette gir grunnlag for måling og analyse.
Banken måler eget klimagassutslipp i henhold til GHG-protokoll (se eget avsnitt for klimaregnskap). Banken har gjennomført disse målingene siden 2019 og tallet for 2021 viser en ytterligere nedgang i utslipp. Dette er en positiv utvikling, mye er knyttet til konsekvenser av covid-19 og noe til endring i arbeidsoppgaver. Det legges en plan for å sikre en videre nedgang i utslipp i tråd med langsiktig målsetting.
Banken rapporterer eget klimagassutslipp (GHGutslipp). Analysen er basert på den internasjonale standarden utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol Initiative». Utregningen er gjort av CEMAsys (se eget avsnitt for Energi – og klimaregnskap for 2021).
I dag rapporterer banken på scope 1 og 2, samt delvis på scope 3.
Banken planlegger å utvikle nøkkelmåltall for å styrke håndteringen av klimarelaterte risikoer og muligheter i tråd med Finans Norge sin veiledning på KPI ytterligere gjennom 2022-2023. Ved utgangen av 2021 var status på området;
Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Sparebanken Møre har siden 2020 rapportert i henhold til GRI-standard, «core option». Mer informasjon om GRI finnes på globalreporting.org.
Sparebanken Møre signerte UNEP FI, the Principles for Responsible Banking – PRB i 2019. Vi leverte vår første selv evaluering i april 2021 og i denne rapporten følger status på området ved utgangen av 2021. Sparebanken Møre jobber aktivt for å realisere prinsippene. Under følger en kombinert GRI og PRB indeks. Der det er overlappende informasjon knyttet til GRI og PRB finnes dette i første del, de resterende PRB indikatene kommer på slutten av tabellen.
* Bærekraftsmål (SDG) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB)
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering 2021 | Kommentar/direkte rapportering |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ORGANISASJONSPROFIL | ||||||||
| 102-1 | Navn på virksomheten | PRB 1.1 | Sparebanken Møre | |||||
| 102-2 | De viktigste produktene og tjenestene |
PRB 1.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse – avsnitt «Virksomhet» |
|||||
| 102-3 | Lokalisering av virksom hetens hovedkontor |
PRB 1.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» |
|||||
| 102-4 | Antall land der virksom heten har virksomhet |
PRB 1.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» |
|||||
| 102-5 | Eierskap og juridisk selskapsform |
PRB 1.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse |
|||||
| 102-6 | Beskrivelse av de markede ne virksomheten opererer i |
PRB 1.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» |
|||||
| 102-7 | Virksomhetens størrelse og omfang |
PRB 1.1 | Årsrapport – Hovedtall Årsrapport – Årsberetning 2021 |
|||||
| 102-8 | Totalt antall ansatte etter ansettelsestype, anset telseskontrakt og region, fordelt på kjønn |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Likestilling og mangfold |
Antall ansatte per kontraktstype er ikke brutt ned på region. |
|||||
| 102-9 | Beskrivelse av selskapets leverandørkjede |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Krav til leverandører |
||||||
| 102-10 | Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struk tur eller eierskap |
Ingen vesentlige endringer |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering 2021 | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| 102-11 | Beskrivelse av om og hvordan man anvender «føre-var»-prinsippet i organisasjonen |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – «Våre forpliktelser», «Åpen og etisk forret ningsførsel» og «Ansvarlig utlån» |
||
| 102-12 | Eksterne initiativer, chartre eller prinsipper for det øko nomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området som organisasjonen støtter eller har gitt sin tilslutning til |
SDG 17 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser |
|
| 102-13 | Medlemskap i bransjeor ganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner |
SDG 17 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser |
Finans Norge |
| STRATEGI | ||||
| 102-14 | Uttalelse fra adm. direktør | SDG 3, 8, 11 og 17 PRB 1.2 |
Årsrapport – «Leder» | |
| PRB 1.2 | Årsrapport – «Leder» | |||
| ETIKK OG INTEGRITET | ||||
| 102-16 | Organisasjonens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd |
SDG 5, 8, 11, 12, 13, 16 og 17 PRB 5.2 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Våre forpliktelser Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar på bankens internettsider: https://www.sbm.no/ samfunnsansvar/retningslinjer-etikk/ |
|
| STYRING OG KONTROLL | ||||
| 102-18 | Organisasjonens styrings struktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for beslut ninger på økonomiske, miljømessige og samfunns messige temaer |
PRB 5.1 | Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse – avsnitt «Generalforsamling», «Valgkomiteer», «Styre, sammensetning og uavhengighet» Årsrapport – Organisasjon og ledelsesstruktur Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «Organisering av arbeidet» |
|
| INTERESSENTDIALOG | ||||
| 102-40 | Interessentgrupper som virksomheten er i dialog med |
SDG 17 PRB 4.1 |
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig hetsanalyse |
|
| 102-41 | Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler |
SDG 8 PRB 4.1 |
96,5% av medarbei dere er dekket av kollektive tariffav taler |
|
| 102-42 | Beskrivelse av hvordan virk somheten velger relevante interessenter |
SDG 17 PRB 4.1 |
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig hetsanalyse |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering 2021 | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| 102-43 | Tilnærming til interes sentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene involveres fordelt på type og interessentgruppe |
SDG 17 PRB 4.1 |
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig hetsanalyse |
|
| 102-44 | Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjen nom dialog med interessen ter og selskapets respons |
SDG 17 PRB 4.1 |
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig hetsanalyse |
|
| Rapporteringspraksis | ||||
| 102-45 | Oversikt over alle enhetene som omfattes av virksom hetens årsregnskap eller tilsvarende dokumenter |
Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle opplysninger» |
||
| 102-46 | Definering av rapportens innhold og eventuelle av grensninger og implemen tering av rapporteringsprin sippene |
PRB 6.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «En integrert del av strategien», «Rapporteringsstandard» og «Vesentlig hetsanalyse» |
Fra 2022 vil også impact analyse inngå i bankens vesentlighets analyse og vurde ring. |
| 102-47 | Oversikt over alle tema som er identifisert som vesent lige |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Interessentdialog og vesentlighetsanalyse – avsnitt «Vesentlighetsanalyse» |
||
| 102-48 | Endring av historiske data fra tidligere rapporter |
Inkluderer TCFD | ||
| 102-49 | Vesentlige endringer fra forrige rapport med hensyn til innholdets omfang, avgrensning av rapporten eller målemetoder |
Inkluderer TCFD | ||
| 102-50 | Rapporteringsperiode | 2021 | ||
| 102-51 | Dato for utgivelse av forrige rapport |
Mars 2020 | ||
| 102-52 | Rapporteringsfrekvens | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt «Rapporteringsstandard» |
Årlig | |
| 102-53 | Kontaktperson for spørs mål vedr. rapporten eller innholdet |
Cecilie Myrstad cecilie.myrstad@ sbm.no |
||
| 102-54 | Rapporteringsnivå | GRI standardnivå «Core» |
||
| 102-55 | GRI-indeks | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – GRI-indeks |
||
| 102-56 | Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen |
Rapporten er eksternt verifisert av KPMG. |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| Ansvarlig utlånspraksis | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 8, 9, 12, 13, 14 og 17 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis |
|
| 103-3 | Evaluering av styrings systemet |
PRB 5.2 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis |
|
| FS7 | Pengeverdien av produkter og tjenester designet for å levere en spesifikk sosial fordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis |
||
| FS8 | Pengeverdien av produkter og tjenester som er utformet for å gi en spesifikk miljøfordel for hver virksomhetslinje fordelt på formål. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis |
||
| Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 4, 8, 16, 17 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesent lig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet |
|
| 205-2 | Kommunikasjon og opplæring i retningslinje og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet |
||
| 205-3 | Bekreftede korrupsjons hendelser og tiltak |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet |
||
| Krav til leverandører | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 8, 9, 12, 13 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssys temet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører |
|
| 308-1 | Nye leverandører som ble screenet ved hjelp av miljø kriterier |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Krav til leverandører |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| Kompetanse og omstilling | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 4 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
|
| 103-3 | Evaluering av styrings systemet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
|
| 402-1 | Minimum oppsigelsestid angående driftsendringer |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
Følger gjeldende lovverk |
|
| 404-1 | Gjennomsnittlig timer med trening per år per ansatt |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
||
| 404-2 | Programmer for videre utdanning og overgang til pensjonisttilværelsen. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
||
| 404-3 | Andel ansatte som får regelmessige medarbeider samtaler |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og omstilling |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 1, 3, 5, 8, 10 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
|
|---|---|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
|
| 103-3 | Evaluering av styrings systemet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
|
| 405-1 | Kjønnssammensetning i styrende organer og ansatte |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
Ingen registering på annen form for mangfold (f. eks minioritet eller sårbare grupper) for ansatte. |
|
| 405-2 | Forhold mellom grunnlønn og godtgjørelse for kvinner til menn |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
||
| 406-1 | Antall tilfeller av diskrimine ring og korrigerende tiltak som er iverksatt |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| Bidra til næringsutvikling | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 8, 9, 13, 17 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik ling |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik ling |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik ling |
|
| SBM-N1 | Antall deltagere i NT programmet |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik ling |
||
| SBM-N2 | Antall lån til gründere som følge av Vekstgarantiord ningen, og rammen som er tilgjengelig. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik ling |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 14, 17 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styringssys temet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
|||
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
|||
| 413-1 | Operasjoner med lokalsam funnets engasjement, konse kvensanalyser og utviklings programmer |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
||||
| SBM-L1 | Støtte til min 5 prosjekter som bidrar til en konkret bære krafts problemstilling |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
||||
| SBM-L2 | Antall søknader om sam funnsutbytte |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
||||
| SBM-L3 | Antall rådgivere i personlig økonomi og antall studenter som har deltatt på program mene. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for lokalsamfunnet |
||||
| Klima og miljø | ||||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 12, 13, 14, 17 |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø |
|||
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø |
|
| 305-1 | Direkte (scope 1) GHG utslipp | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» |
||
| 305-2 | Indirekte energi (scope 2) GHG utslipp. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» |
||
| 305-3 | Andre indirekte (scope 3) GHG utslipp. |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg «Klimaregnskap» |
||
| 305-4 | GHG utslippsintensitet – målt opp mot antall ansatte |
Årsrapport – Vedlegg «Klimaregnskap» | ||
| 305-5 | Reduksjon av GHG utslipp. | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Klima og miljø – vedlegg «Klimaregnskap» |
||
| 307-1 | Manglende overholdelse av miljølover og forskrifter |
Ingen rapporterte tilfeller av brudd på miljølover og for skrifter som banken er kjent med. |
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 4, 16, | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret ningsførsel |
|
|---|---|---|---|---|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret ningsførsel |
|
| 103-3 | Evaluering av styringssys temet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret ningsførsel |
|
| 417-2 | Hendelser med manglende overholdelse av informasjon om produkter og tjenester og merking. |
Ingen rapporterte tilfeller av brudd som følge av krav om merking. |
||
| 417-3 | Hendelser med manglende overholdelse av markeds føringskommunikasjon. |
Ingen rapporterte tilfeller av brudd som følge av mar kedsføring. |
||
| 418-1 | Begrunnede klager angående brudd på personvern og tap av kundedata |
Ingen brudd som har ført til konse kvenser for banken. |
| GRI indikator |
Beskrivelse | SDG og PRB* |
SBMs rapportering | Kommentar/direkte rapportering |
|---|---|---|---|---|
| Økonomiske resultater | ||||
| 103-1 | Beskrivelse og avgrensning for vesentlig tema |
SDG 8 og 9 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – «Økonomiske resulta ter» og «Støttespiller for lokalsamfunnet» Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt «strategi og mål», «Egenkapital og utbytte» |
|
| 103-2 | Beskrivelse av styrings systemet som dekker vesentlig tema |
PRB 5.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og kapitalstyring |
|
| 103-3 | Evaluering av styrings systemet |
PRB 5.1 | Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og kapitalstyring – avsnitt «Internkontroll knyt tet til regnskapsrapporteringsprosessen», «Rapportering av internkontroll» og «Intern revisjon» |
|
| 201-1 | Direkte økonomisk verdi gene rert og distribuert |
Årsrapport – Hovedtall konsern Årsrapport – Resultat |
||
| 201-2 | Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer |
Årsrapport – Bærekraf og samfunnsansvar – TCFD rapport og indeks. |
||
| 203-1 | Investeringer i infrastruktur og andre tjenester |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – «Støttespiller for lokal samfunnet» og «bidra til næringsutvikling» Årsrapport – Årsberetning 2020 – «Forret ningsområder» og «Forskning og utvikling» |
||
| Medarbeidere | ||||
| 401-1 | Nyansettelser og ansattes turnover. |
SDG 5 og 10 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
|
| 401-2 | Fordeler gitt til heltidsansatte, men ikke gitt til midlertidige eller deltidsansatte |
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
||
| 401-3 | Foreldrepermisjon | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold |
| Beskrivelse | SDG og PRB |
SBMs rapportering |
|---|---|---|
| Vis at banken har identifisert områder hvor banken har størst mulighet for positiv og negativ påvirkning gjennom en påvirkningsanalyse |
PRB 2.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel» og «Ansvarlig utlån» |
| Vis at banken har satt opp og publisert minimum to mål som er spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbegrenset |
PRB 2.2 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis ke målsettinger» |
| Vis at banken har definert tiltak og mi lepæler for å oppnå målene. Vis at ban ken har fått på plass måter å måle og overvåke fremdriften for å nå målene. |
PRB 2.3 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis ke målsettinger» og «organisering av arbeidet» |
| Vis at banken har iverksatt tiltakene for å oppnå målene. |
PRB 2.4 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis ke målsettinger» og «organisering av arbeidet» |
| Gi en oversikt over retningslinjene ban ken har på plass og/eller planlegger å innføre for å fremme ansvarlige forhold til sine kunder |
PRB 3.1 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel», avsnitt for «Ansvarlig utlån» avsnitt for «Partnere og leverandører» og bærekraftsbibliotek på sbm.no, samt Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter |
| Beskriv hvordan banken har arbeidet med og/ eller planlegger å arbeide med sine kunder for å fremme en bærekraf tig praksis og/ eller muliggjør bærekraf tige økonomiske aktiviteter. |
PRB 3.2 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel», avsnitt for «Ansvarlig utlån», avsnitt for «Partnere og leveran dører», avsnitt for «Støttespiller for lokalsamfunnet» og avsnitt «Bidrag til næringsutvikling» og bærekraftsbibliotek på sbm. no, samt Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter |
| Vis at banken har en styringsstruktur på plass for implementering av PRB |
PRB 5.3 | Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «organise ring av arbeidet» |
| Vis at banken har hatt fremdrift på implementeringen av de 6 prinsippene over de siste 12 mnd , og i tillegg til å sette seg og implementere mål i mini mum to av bankens områder. Vis at banken din har vurdert eksis terende og fremvoksende interna sjonal/ regional god praksis som er relevant for implementeringen av de 6 prinsippene for ansvarlig bankdrift. Basert på dette skal banken ha laget prioriteringer og definert ambisjoner for å for å tilpasse seg god praksis. Vis at banken din har implementert/ jobber med å implementere endringer i eksisterende praksis for å reflektere over og være i tråd med eksisterende og fremvoksende internasjonal/ regio nal god praksis og har gjort fremskritt med implementeringen av prinsippene. |
PRB 6.1 | 1. prinsipp – tilpasning - Årsrapport – Bærekraft og sam funnsansvar – Avsnitt «strategiske målsettinger» og «orga nisering av arbeidet» 2. prinsipp – påvirkning og målsetting - Årsrapport – Bæ rekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt «strategiske målsettinger» og «Ansvarlig utlån» 3. prinsipp – Kunder - Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan svar - Vesentlige temaer – avsnitt «Bidrag til næringsutvik ling» og «Ansvarlig utlån» 4. prinsipp – Interessenter - Årsrapport – Bærekraft og sam funnsansvar - Interessentdialog 5. prinsipp – Styring og kultur - Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – avsnitt organisering av arbeidet» 6. prinsipp – Åpenhet og ansvarlighet - Årsrapport – Bære kraft og samfunnsansvar – avsnitt «Åpen og etisk forret ningsførsel» |
Denne indeksen viser hvor i rapporten du finner svar på anbefalingene i TCFD rammeverket.
| Område | Beskrivelse | Kryss referanse til hvor informasjonen finnes tilgjengelig i rapporten |
|---|---|---|
| Styring | ||
| a) | En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter |
TCFD rapport – avsnitt styring, del 1 s. 222 |
| b) | Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimare laterte trusler og muligheter |
TCFD rapport – avsnitt styring, del 2 s. 222 |
| Strategi | ||
| a) | Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomhe ten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt |
TCFD rapport – avsnitt strategi, del 1 |
| b) | Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging. |
TCFD rapport – avsnitt strategi, del 2 |
| c) | Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenario er, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forret ninger, strategi og finansielle planlegging. |
TCFD rapport – avsnitt strategi, del 3 |
| Risikostyring | ||
| a) | Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identi fisere og vurdere klimarelatert risiko. |
TCFD rapport – avsnitt risikostyring, del 1 |
| b) | Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko |
TCFD rapport – avsnitt risikostyring, del 2 |
| c) | Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhe tens helhetlige risikostyring. |
TCFD rapport – avsnitt risikostyring, del 3 |
| Mål og metode | ||
| a) | Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lyd av dens strate gi og prosesser for risikostyring. |
TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 1 |
| b) | Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og hvis hensiktsmessig scope 3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene. |
TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 2 |
| c) | Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarrelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene. |
TCFD rapport – avsnitt mål og metode, del 3 |
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi.
Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter alt av registrert datagrunnlag relatert til klimagassutslipp for Sparebanken Møre.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne.
| Utslippskilde | Forklaring | Forbruk Enhet | Energi (MWh) |
Utslipp tCO2e |
Utslipps andel |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| Transport total | 14,8 | 3,0 | 2,2 % | |||
| DIESEL (NO) | 1426,0 | liters | 14,8 | 3,0 | 2,2 % | |
| Bensin | - | liters | - | - | - | |
| Stasjonær forbrenning total | - | - | - | |||
| Lett fyringsolje | - liters | - | - | - | ||
| Scope 1 total | 14,8 | 3,0 | 2,2 % | |||
| Elektrisitet total | 2883,4 | 89,4 | 66,0 % | |||
| Elektrisitet Nordisk miks | 2883359,0 kWh | 2883,4 | 89,4 | 65,8 % | ||
| Fjernvarmested total | 433,3 | 0,6 | 0,4 % | |||
| Fjernvarme Ålesund | 433300,0 kWh | 433,3 | 0,6 | 0,4 % | ||
| Scope 2 total | 3316,7 | 89,9 | 66,4 % | |||
| Tjenestereiser total | - | 30,7 | 22,8 % | |||
| Continental/Nordic, incl. RF | Norden | - | pkm | - | - | - |
| Continental/Nordic, incl. RF | Europa | - | pkm | - | - | - |
| Intercontinental, RF | Interkon tinental |
- | pkm | - | - | - |
| Domestic, RF | Innenlands | 31448,0 | pkm | - | 7,7 | 5,7 % |
| Km-godtgj.bil(NO) | 173268,0 km | - | 17,0 | 12,6 % |
| Utslippskilde | Forklaring | Forbruk Enhet | Energi (MWh) |
Utslipp tCO2e |
Utslipps andel |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| Mileage all. el car Nordic | - | km | - | - | - | |
| Hotel nights, Europe | 283,0 | nights | - | 6,0 | 4,4 % | |
| Taxi | - km | - | - | - | ||
| Avfall total | - | 11,9 | 8,8 % | |||
| Residual waste, incinerated | 23190,0 kg | - | 11,6 | 8,6 % | ||
| Paper waste, recycled | 9629,0 kg | - | 0,2 | 0,2 % | ||
| Glass waste, recycled | - kg | - | - | - | ||
| Metal waste, recycled | 2900,0 kg | - | 0,1 | - | ||
| Organic waste, recycled | - kg | - | - | - | ||
| Plastic waste, recycled | - kg | - | - | - | ||
| EE waste, recycled | 380,0 kg | - | - | - | ||
| Innkjøpt papir total | - | - | - | |||
| Paper waste, recycled | - kg | - | - | - | ||
| Scope 3 total | - | 42,6 | 31,4 % | |||
| Total | 3331,5 | 135,5 | 100,0 % | |||
| KJ | 11993413176,0 |
| Kategori | Enhet | 2021 |
|---|---|---|
| Elektrisitet markedsbasert | tCO2e | 18,7 |
| Scope 2 markedsbasert | tCO2e | 19,2 |
| Total markedsbasert | tCO2e | 64,8 |
I løpet av 2021 hadde Sparebanken Møre et totalt klimagassutslipp på 135,5 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Sammenlignet med 2020 er dette en reduksjon på 26,8%.
Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte for 2021:
Utslipp per årsverk er redusert med 27,9% fra 2020 til 2021. I samme periode er antall årsverk økt med 1,1% og totale utslipp redusert med 26,8%.
Transport: Forbruk av drivstoff for egeneide og leasede biler. Utslipp fra drivstoff i 2021 var 3 tCO2e. Det er en nedgang fra 2020 da det ble rapportert 6,4 tCO2e.
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide bygg for Sparebanken Møre. Tabellen over viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet ved bruk av den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Bankens kontorer hadde et forbruk på 2 890 607 kWh i løpet av 2021, noe som tilsvarer et utslipp på 89,4 tCO2e. I løpet av 2020 hadde Sparebanken Møre et elektrisitetsforbruk på 2 890 607 kWh. I løpet av 2021 ble utslippsfaktoren Nordisk Miks oppdatert basert på en økning av fornybar energi produsert i Danmark. Dermed sank CO2e utslippene per kWh med 24,4%. Dette bidrar til den store nedgangen av CO2e utslipp for Sparebanken Møre.
Klimagassutslipp beregnet med markedsbasert faktor finnes i tabellen "Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret". Praksisen med å presentere utslippene fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er videre forklart under Scope 2 i "Metodikk og kilder ". Sparebanken Møre kjøpte opprinnelsesgarantier (OG/ REC) for deler av sitt forbruk av elektrisitet i 2021, og utslipp med en markedsbasert utslippsfaktor er beregnet til 19,2 tCO2e.
Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme i eide og leide bygg. Banken brukte 433 300 kWh fjernvarme i sine kontorer i løpet av 2021. Dette tilsvarer et utslipp på 0,6 tCO2e. Dette er en reduksjon på 74,9% fra 2020.
Forretningsreiser: De totale utslippene fra forretningsreiser (flyreiser, hotellovernattinger og kilometergodtgjørelse) for 2021 var 30,7 tCO2e. Til sammenligning var utslipp fra forretningsreiser i 2020 45,2 tCO2e.
Flyreiser: Antall reiste personkilometer (pkm). I løpet av 2021 reiste de ansatte i Sparebanken Møre 31 448 pkm innenlands med fly, noe som er 16 498 færre pkm enn i 2020. Utslipp fra flyreiser i 2021 var 7,7 tCO2e, noe som tilsvarer en reduksjon på 34 % fra forrige år.
Hotellovernattinger: Antall netter på hotell økte fra 77 netter i 2020 til 283 netter 2021. Dette tilsvarer en økning i utslipp på 227,2 %.
Kilometergodtgjørelse: Bruk av privat bil i tjeneste rapportert i kilometer kjørt. Totalt antall kilometer kjørt i 2021 var 173 268 km, noe som resulterte i et utslipp på 17 tCO2e. Dette er en reduksjon på 42,9 % sammenlignet med 2020.
Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, til forbrenning og energigjenvunnet). Rapportere avfallsfraksjoner i løpet av 2021 var restavfall til forbrenning, papiravfall til resirkulering, metallavfall til resirkulering og elektronisk avfall til resirkulering.
Totalt avfall i løpet av 2021 var 36 099 kg. Klimagassutslipp fra avfall tilsvarer 11,9 tCO2e i 2021 og er en reduksjon på 5,7% sammenlignet med 2020.
| Utslippskilde | Forklaring | 2019 | 2020 | 2021 | % endring fra 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Transport total | 5,2 | 6,4 | 3,0 | -53,6 % | |
| DIESEL (NO) | 5,2 | 6,4 | 3,0 | -53,6 % | |
| Bensin | - | - | - | - | |
| Stasjonær forbrenning total | - | - | - | - | |
| Lett fyringsolje | - | - | - | ||
| Scope 1 total | 5,2 | 6,4 | 3,0 | -53,6 % | |
| Elektrisitet total | 112,4 | 118,5 | 89,4 | -24,6 % | |
| Elektrisitet Nordisk miks | 112,4 | 118,5 | 89,4 | -24,6 % | |
| Fjernvarmested total | 6,9 | 2,2 | 0,6 | -74,9 % | |
| Fjernvarme Ålesund | 6,9 | 2,2 | 0,6 | -74,9 % | |
| Scope 2 total | 119,3 | 120,8 | 89,9 | -25,5 % | |
| Tjenestereiser total | 162,3 | 45,2 | 30,7 | -32,1 % | |
| Continental/Nordic, incl. RF | Norden | 1,1 | 0,7 | - | -100,0 % |
| Continental/Nordic, incl. RF | Europa | 14,5 | 1,3 | - | -100,0 % |
| Intercontinental, RF | Interkontinental | - | - | - | - |
| Domestic, RF | Innenlands | 55,9 | 11,7 | 7,7 | -34,0 % |
| Km-godtgj.bil(NO) | 51,3 | 29,7 | 17,0 | -42,9 % |
| Utslippskilde | Forklaring | 2019 | 2020 | 2021 | % endring fra 2020 |
|---|---|---|---|---|---|
| Mileage all. el car Nordic | - | - | - | - | |
| Hotel nights, Europe | 39,6 | 1,8 | 6,0 | 227,2 % | |
| Taxi | - | - | - | - | |
| Avfall total | 15,0 | 12,6 | 11,9 | -5,7 % | |
| Residual waste, incinerated | 14,7 | 12,2 | 11,6 | -4,6 % | |
| Paper waste, recycled | 0,3 | 0,3 | 0,2 | -35,4 % | |
| Glass waste, recycled | - | - | - | - | |
| Metal waste, recycled | - | 0,1 | 0,1 | 3,6 % | |
| Organic waste, recycled | - | - | - | - | |
| Plastic waste, recycled | - | - | - | - | |
| EE waste, recycled | - | 0,1 | - | -87,0 % | |
| Innkjøpt papir total | - | - | - | - | |
| Paper waste, recycled | - | - | - | - | |
| Scope 3 total | 177,3 | 57,8 | 42,6 | -26,4 % | |
| Total | 301,8 | 185,0 | 135,5 | -26,8 % | |
| KJ | 100,0 % | -38,7 % | -26,8 % |
| Forklaring | Enhet | 2019 | 2020 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Elektrisitet markedsbasert | tCO2e | 3,3 | 32,7 | 18,7 |
| Scope 2 markedsbasert | tCO2e | 10,1 | 34,9 | 19,2 |
| Total markedsbasert | tCO2e | 192,7 | 99,2 | 64,8 |
| Prosentvis endring | 100,0 % | -48,5 % | -34,7 % |
| Navn | 2019 | 2020 | 2021 | % endring fra forrige år |
|---|---|---|---|---|
| Scope 1 + 2 utslipp (tCO2e) | 124,5 | 127,2 | 92,9 | -26,9 % |
| Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO2e) | 301,8 | 185,0 | 135,5 | -26,8 % |
| Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) | 3408,9 | 3389,2 | 3331,5 | -1,7 % |
| Sum energforbruk per lokasjon (MWh) | 3386,7 | 3358,8 | 3316,7 | -1,3 % |
| Sum kvadratmeter(m2) | - | - | 19437,0 | - |
| Sum kWh/m2 | - | - | 170,6 | 100,0 % |
| kgCO2e (S1+S2+S2) / Årsverk | 813,4 | 501,4 | 363,3 | -27,5 % |
| Årsverk (antall) | 371,0 | 369,0 | 373,0 | 1,1 % |
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. "A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition", én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, NF3, HFK og PFK gasser.
Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier).
Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene).
Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale brutto produksjonsmikser fra International Energy Agency's statistikk (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning).
I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk.
I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet.
Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker.
Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kWh.
Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.
Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk avulike råstoff etc.
Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med.
Department for Business, Energy & Industrial Strategy (2020). Government emission conversion factors for greenhouse gas company reporting (DEFRA)
IEA (2020). CO2 emission from fuel combustion, International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2020). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris.
IMO (2020). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime Organisation, http://www.iadc.org/ wp-content/uploads/2014/02/MEPC-67-6-INF3- 2014-Final- Report-complete.pdf
IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). http://www.ipcc.ch/report/ar5/
AIB, RE-DISS (2020). Reliable disclosure systems for Europe – Phase 2: European residual mixes.
WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp.
WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp.
WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp.
Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes.
KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63 Fax Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA
Til leserne av Sparebanken Møres bærekraftsrapport for 2021
Vi har blitt engasjert av styret og daglig leder (ledelsen) i Sparebanken Møre («SBM») til å utføre et attestasjonsoppdrag for å oppnå moderat sikkerhet for at SBM's bærekraftsrapport for 2021 ("bærekraftsrapporten), som presentert i SBMs årsrapport for 2021, er utarbeidet i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering som beskrevet på side 182 av årsrapporten («Rapporteringsstandard»).
De deler av bærekraftsrapporten som er omfattet av våre handlinger er følgende kapitler: En pådriver for bærekraftig utvikling, Interessent dialog og vesentlighetsanalyse, Våre forpliktelser og strategiske mål og Vesentlige temaer. Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke fremtidige hendelser, SBMs måloppnåelse eller informasjonen på SBMs nettsider som det er referert til i bærekraftsrapporten, med mindre det er spesifisert i denne uttalelsen.
Vår konklusjon er formet på bakgrunn av og er underlagt de forhold som er skissert i denne uttalelsen.
Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, har vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke er utarbeidet og presentert i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide og presentere bærekraftsrapporten i samsvar SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering. Det er viktig å lese informasjonen i bærekraftsrapporten i sammenheng med disse prinsippene.
Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.
Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
| Offices in: | ||||
|---|---|---|---|---|
| KPMG AS, a Norwegian limited liability company and member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated | Oslo | Elverum | Mo i Rana | Stord |
| with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity. | Alta | Finnsnes | Molde | Straume |
| Arendal | Hamar | Skien | Tromsø | |
| Statsautoriserte revisorer - medlemmer av Den norske Revisorforening | Bergen | Haugesund | Sandefiord | Trondheim |
| Bodø | Knarvik | Sandnessiøen | Tynset | |
| Dramman | Krietianeand | Stavenger | Algerind |
Vår oppgave er å avgi en uttalelse hvor det konkluderes med moderat sikkerhet om SBMs utarbeidelse og presentasjon av bærekraftsrapporten. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
ISAE 3000 krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet om hvorvidt informasjonen i bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
Handlinger som utføres i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra, og er mindre i omfang, enn et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet, og følgelig er sikkerheten som er oppnådd vesentlig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd hadde et oppdrag med betryggende sikkerhet blitt utført.
Våre utførte handlinger avhenger av vår forståelse av bærekraftsrapporten og andre relevante omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av områder hvor det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon vil kunne oppstå. De handlinger som er utført for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering omfatter blant annet:
Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 2. mars 2022 KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.