Annual Report • Mar 10, 2022
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Vedtatt av bankens styre 10. mars 2022
| Investorinformasjon | 4 |
|---|---|
| Egenkapitalbevis |
4 |
| Utbytte |
4 |
| Nøkkeltall |
6 |
| Styrets beretning | 9 |
| Generelt |
9 |
| Om virksomheten | 9 |
| Hovedpunkter per 31.12.2021 10 |
|
| Utvikling siste 5 år |
11 |
| Styret i Nidaros Sparebank |
14 |
| Ledergruppen15 | |
| Strategi og verdier16 | |
| Bærekraft og samfunnsansvar 17 |
|
| Økonomiske utviklingstrekk 2021 | 22 |
| Strategisk samarbeid og leverandørstrategi | 24 |
| LOKALBANK – et nært samarbeid | 24 |
| Resultat og disponering av overskudd |
28 |
| Balanse | 32 |
| Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring 34 |
|
| Styrets arbeid | 38 |
| Organisasjon og arbeidsmiljø | 39 |
| Fremtidsutsikter | 39 |
| Årsregnskap 2021 | 41 |
| Resultat | 41 |
| Balanse | 42 |
| Kontantstrømoppstilling – direkte metode 43 |
|
| Egenkapitaloppstilling |
45 |
| Noter | 46 |
| NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER46 | |
| NOTE 2 - KREDITTRISIKO | 56 |
| NOTE 3 – BRUK AV ESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER61 | |
| NOTE 4 – KAPITALDEKNING |
63 |
| NOTE 5 – RISIKOSTYRING | 64 |
| NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KREDITTKVALITET 68 |
|
| NOTE 7 – FORDELING AV UTLÅN | 72 |
| NOTE 8 – MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT | 72 |
| NOTE 9 – FORFALTE OG TAPSUTSATTE LÅN | 74 |
| NOTE 10 – EKSPONERING PÅ UTLÅN | 75 |
| NOTE 11 – NEDSKRIVNINGER, TAP, FINANSIELL RISIKO | 76 |
| NOTE 12 – STORE ENGASJEMENT | 80 |
| NOTE 13 – SENSITIVITET 81 |
|
| NOTE 14 – LIKVIDITETSRISIKO |
82 |
| NOTE 15 – VALUTARISIKO | 85 |
| NOTE 16 – KURSRISIKO |
85 |
|---|---|
| NOTE 17 - RENTERISIKO |
85 |
| NOTE 18 – NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER |
88 |
| NOTE 19 – SEGMENTINFORMASJON |
88 |
| NOTE 20 – ANDRE INNTEKTER |
90 |
| NOTE 21 – LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER 91 |
|
| NOTE 22 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER94 | |
| NOTE 23 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE |
95 |
| NOTE 24 – SKATT |
95 |
| NOTE 25 – KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER | 97 |
| NOTE 26 – VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER |
98 |
| NOTE 27 – SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER | 99 |
| NOTE 28 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER | |
| RESULTATET | 101 |
| NOTE 29 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET | |
| RESULTAT |
101 |
| NOTE 30 – FINANSIELLE DERIVAT |
103 |
| NOTE 31 – TILKNYTTET SELSKAP |
103 |
| NOTE 32 – VARIGE DRIFTSMIDLER | 103 |
| NOTE 33 – ANDRE EIENDELER | 104 |
| NOTE 34 – INNLÅN FRA KREDITTINSTITUSJONER |
104 |
| NOTE 35 – INNSKUDD FRA KUNDER | 105 |
| NOTE 36 – VERDIPAPIRGJELD | 106 |
| NOTE 37 – ANNEN GJELD107 | |
| NOTE 38 – FONDSOBLIGASJONSKAPITAL 107 |
|
| NOTE 39 – EIERANDELSKAPITAL OG EIERSTRUKTUR | 108 |
| NOTE 40 –RESULTAT PR. EGENKAPITALBEVIS | 110 |
| NOTE 41 – GARANTIER | 111 |
| NOTE 42 – LEIEAVTALER | 112 |
| NOTE 43 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN | 113 |
| Styrets erklæring |
114 |
| Revisjonsberetning | 115 |
Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner. Bankens eierandelskapital er 111,9 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 333 eiere.
Banken har som et langsiktig mål å levere et konkurransedyktig utbytte basert på at bankens egenkapitalbevis er å anse som et utbyttepapir.
Egenkapitalbeviset er notert på Merkur Market på Oslo Børs. Noteringen ble gjennomført 14. juni 2019. Ticker-koden for egenkapitalbeviset på Oslo Børs er NISB.
Nidaros Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Banken har som målsetting å levere konkurransedyktig avkastning i forhold til sammenlignbare sparebanker.
Banken ønsker å ligge på en kontantandel av egenkapitalbeviseiernes utbytte på 60-80 prosent. Den delen av utbytte som ikke blir utbetalt til egenkapitalbeviseierne skal tilfalle utjevningsfondet eventuelt utgjøre annen eierandelskapital. Innenfor gjeldende lovverk og hensyntatt bankens kapitaldekning står styret fritt til å disponere utjevningsfondet for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Banken har god kapitaldekning per 31.12.2021.
Det er for 2021 foreslått en kontantandel på 80 prosent. Dette tilsvarer et utbytte på 5,86 kr pr egenkapitalbevis (5,37 kr pr egenkapitalbevis), og det avsettes 1,2 millioner kroner til utjevningsfond (0,6 millioner kroner).
| AR | TYPE ENDRING |
TEGNINGSKURS | ANTALL | PALYDENDE | EGENKAPITALBEVISKAPITAL |
|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | Grunnfonds- emisjon |
105 | 300,000 | 100 | 30.000.000 |
| 2017 | Fortrinnsrettet emisjon |
105 | 400,000 | 100 | 40.000.000 |
| 2019 | Fortrinnsrettet emision |
105 | 428.571 | 100 | 42.857.100 |
| SUM | 112.857.100 |
Pr. 31. desember 2021 var kursen på NISB kr. 113. Ligningsverdi er kr. 84,75 pr. egenkapitalbevis. Ligningsverdien egenkapitalbevis fastsettes til 75 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jfr sktl § 4-12 femte ledd.
| 31.12.2021 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| ARILD-ARNE ANDERSEN | 10 395 | 0,92 % |
| ARVE NYHUS AS | 10 349 | 0,92 % |
| Sum 20 største | 594 362 | 52,67 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 534 209 | 47,33 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
| Nøkkeltall er annualisert der ikke annet er spesifisert | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Resultat | ||
| Kostnader i % av inntekter | 67,4 % | 57,9 % |
| Kostnader i % av inntekter justert for VP | 70,3 % | 61,3 % |
| Kostnadsvekst siste 12 mnd | 16,6 % | 1,8 % |
| Andre inntekter i % av totale inntekter (eskl. VP) | 18,2 % | 17,2 % |
| Innskuddsmargin hittil i år | 0,1 % | -0,1 % |
| Utlånsmargin hittil i år | 2,0 % | 2,5 % |
| Netto rentemargin hittil i år | 1,74 % | 1,82 % |
| EK-avkastning etter beregnet skatt - Annualisert | 6,0 % | 6,2 % |
| Innskudd og Utlån | ||
| Andel av utlån til BM av totale utlån på balansen | 22,4 % | 25,5 % |
| Andel lån overført til EBK - kun PM | 17,4 % | 22,3 % |
| Innskuddsdekning | 79,3 % | 83,6 % |
| Soliditet | ||
| Kapitaldekning | 23,82 % | 24,32 % |
| Kjernekapitaldekning | 21,53 % | 21,94 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 19,69 % | 20,04 % |
| Ren kjernekapitaldekning for samarbeidende gruppe | 18,84 % | 18,95 % |
| Leverage ratio | 10,56 % | 10,85 % |
| Likviditet | ||
| LCR | 164 | 153 |
| NSFR | 139 | 129 |
Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken drives. Tap og gevinster på valuta og finansielle instrumenter kan svinge mye fra år til år og banken mener at man ved å beregne nøkkeltallet uten disse inntektene kan sammenligne bedre utviklingen i effektivitet over tid enn når inntekter fra valuta og verdipapirer inkluderes.
Kostnadsprosenten reflekterer bankens evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse. Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.
Kostnadsveksten siste 12 mnd tilsvarer bankens totale driftskostnader siste 12 måneder sammenlignet med foregående 12 månedersperiode. Nøkkeltallet vil følgelig reflektere endringen i bankens kostnadsnivå.
Nøkkeltallet viser avkastningen på egenkapitalen, og gir eierne av egenkapitalen informasjon om avkastningen på midlene de har skutt inn. Nøkkeltallet gir også et godt mål på hvor effektivt egenkapitalen brukes og hvor godt banken drives. Egenkapitalavkastningen (totalresultat) beregnes ved å dividere totalresultatet med gjennomsnittlig egenkapital siste året. I kvartalsrapportene er nøkkeltallet annualisert.
Nøkkeltallet angir andelen av totale inntekter som ikke knytter seg til bankens kjernevirksomhet. Tap og gevinster på valuta og finansielle instrumenter kan svinge mye fra år til år og banken mener at man ved beregne nøkkeltallet uten disse inntektene kan bedre sammenligne utviklingen over tid enn når inntekter fra valuta og verdipapirer inkluderes. Nøkkeltallet beregnes ved å dividere andre inntekter på totale inntekter for perioden.
Innskuddsmargin viser det underliggende kostnadsnivået knyttet til finansiering av bankens utlånsvirksomhet. Ved å vise innskuddsmarginen i forhold til 3 måneders NIBOR kan man se kostnadene knyttet til innskuddsfinansiering i forhold til rentenivået i
markedet, og det gjør det mulig å sammenligne innskuddsmargin over tid og mellom banker. Innskudd er den største finansieringskilden til banken og nivået på innskuddsmarginen er en indikator på bankens lønnsomhet over tid.
Innskuddsmargin er definert som differansen mellom 3 måneders NIBOR og rentekostnader på innskudd til kunder i forhold til gjennomsnittlig innskuddsvolum for perioden. Gjennomsnittlig innskuddsvolum er definert som månedlig gjennomsnitt av balanseverdiene.
Utlånsmargin viser den underliggende lønnsomheten i bankens utlånsaktivitet. Ved å vise utlånsmarginen i forhold til 3 måneders NIBOR kan man se inntektsevnen i forhold til rentenivået i markedet, og det gjør det mulig å sammenligne utlånsmarginer over tid og mellom banker. Utlånsrenten er den viktigste inntektskilden til banken og nivået på utlånsmargin er en indikator på bankens lønnsomhet over tid.
Utlånsmargin er definert som renteinntekter fra utlån i forhold til gjennomsnittlig utlånsvolum fratrukket 3 måneders NIBOR for perioden. Gjennomsnittlig utlånsvolum er regnet som et månedlig gjennomsnitt av balanseverdier.
Kundemargin er et nyttig mål for å vise den underliggende lønnsomheten i bankens drift. Utlånsrente og innskuddsrente er de primære kildene for hhv. bankens inntekter og kostnader. Nøkkeltallet gir leseren mulighet til å vurdere lønnsomheten i bankens netto eksponering mot kunder.
Kundemargin er definert som differansen mellom bankens utlåns- og innskuddsmargin (se definisjonene over).
Nøkkeltallet angir banken/konsernets eksponering mot bedriftsmarkedet i forhold til totale utlån på balansen og gir leseren innsikt i fordeling av utlånsporteføljen til banken/konsernets to hovedsegmenter, herunder person- og bedriftsmarkedet.
Nøkkeltallet er beregnet som sum utlån på balansen til bedriftsmarkedet dividert på totale utlån på balansen.
Banken kan styre om utlån plassers i egen balanse eller om de benytter Eika Boligkreditt AS (EBK). Lån som inngår i bankes låneportefølje i EBK formidles og forvaltes av banken. For å ha et riktigere bilde av hvilke lån banken formidler har banken valgt å vise bankens portefølje i EBK i sine nøkkeltall. Nøkkeltallet angir andelen av totale utlån som banken forvalter som er i balansen til EBK.
Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd på sum utlån.
Banken har i liket med resten av samfunnet vært preget av Covid-19 pandemien gjennom året. Siden innbyggerne i hovedsak er vaksinert og Omicron-varianten utgjør en langt lavere risiko enn tidligere varianter, har det vært en generell oppfatning at pandemien går mot slutten. Det gjør at virkningen for banken blir annerledes i sum enn for 2020:
Den mest negative påvirkningen på bankens årsresultat har kommet gjennom Norges banks "nullrente-regime" gjennom det meste av året. Dette påvirker vår bank betydelig negativt på 2 måter:
Bankens kunder har i sum klart seg godt gjennom pandemien. For banken har den negative innflytelsen på kundesiden først og fremst vært at enkelte prosjekter har blitt utsatt, noe som begrenser bankens vekstmuligheter på eksisterende bedriftskunder. En meget sterkt vekst i kostnader for byggevarer har vært med på å forsterke denne trenden.
Nidaros Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor i Klæbu i Trondheim og et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim.
Bankens forvaltningskapital var per 31.12.2021 på 4.302 millioner kroner (4.159 millioner kroner), en økning på 143 millioner kroner/ 3 prosent (218 millioner kroner/6 prosent). Det ble utført 25,2 (22,3) årsverk gjennom året (1,1 av disse på renhold og vaktmester).
Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2021 på henholdsvis 22 prosent (25 prosent) og 78 prosent (75 prosent). Bankens kunder hadde ved utgangen av året i tillegg 634 millioner kroner (696 millioner kroner) i boliglån i Eika Boligkreditt AS (EBK) og Verd Boligkreditt AS. I sum er 19 prosent (22,3 prosent) av bankens boliglån overført til boligkredittselskap. Bankens forretningskapital er 4.936 millioner kroner (4.855 millioner kroner).
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og denne forutsetningen bekreftes å være til stede. I årsberetningen er tall for 2020 angitt i parentes.
(Tall i parentes viser tall for samme periode i fjor)
12
Driver eget rådgivningsfirma innen eiendomsutvikling og investerer i eiendomsprosjekter. Cand.jur, ledererfaring fra offentlig og privat virksomhet. Spiss-kompetanse innenfor ledelse, eiendomsutvikling og eiendomsjus. Har flere styreverv.
| Leif Lihaug – Styrets nestleder | |
|---|---|
| Per Hangerhagen - Styremedlem | |
| Camilla Wadseth - Styremedlem | |
| Jarle Holberg - Styremedlem | |
| Hege Skaufel – Styremedlem valg av og blant ansatte | |
| Rune Johnsen - Varamedlem |
Ansatt i Nidaros Sparebank i 2001. Kom fra stillingen som direktør consulting i Merkantildata ASA. Tidligere har han bl.a. jobbet som adm.dir i Eika Gruppen AS. Han har over 20 års erfaring som leder og snart 30 års erfaring fra bank og bank-eide virksomheter. Utdannet EDB-ingeniør ved Trondheim Ingeniør-høgskole og Foretaksøkonom ved Handelshøgskolen i Trondheim
| Bård Einar Brenne – Kredittsjef og banksjefs stedfortreder | |
|---|---|
| Mariann Krogstad Bjørgen - Økonomisjef | |
| Torleif Lia – Risk manager | |
| Thomas Ulset – Compliance manager |
| Turi G. Johnsen – Leder bedriftsmarked | |
|---|---|
| Vibeke T. Bøgseth – Leder privatmarked | |
| Bente Storrø – AHV-ansvarlig |
Bankens verdier er
Vi er løsningsorienterte og positive, og tar samfunnsansvaret vårt på alvor.
Vi er aktivt til stede i lokalmiljøet.
Vi har lang erfaring og kan faget vårt.
Vi er fremoverlente og opptatt av ny teknologi.
Vi kjenner kundene våre og viser at vi bryr oss. Det er lett å komme i kontakt med oss.
Hovedmål for bankens strategi er økt attraktivitet; for kunder og investorer, som arbeidsgiver samfunnsaktør, samarbeidspartner og som Trondheimsbank.
Målet er å øke Nidaros Sparebanks konkurransekraft og kundeappell i Trondheimsmarkedet. For å ta denne strategiske posisjonen har vi valgt slagordet Mer enn penger.
Vi har knyttet opp 4 kundeløfter som gir innhold til slagordet:
• Skaper muligheter
Banken vil i tiden fremover ha fullt fokus på samarbeidet i LOKALBANK.
Bankens samfunnsansvar er også noe styret er opptatt av, og har som mål at banken skal ta en aktiv rolle i nærmiljøet i forhold til bærekraft.
På sikt skal banken få større synlighet og økt preferanse i Trondheimsregionen. Banken tar fortsatt samfunnsansvar ved å øke engasjementet i nærmiljøet og berike lokalsamfunnene i Trondheim.
Det er styrets oppfatning at hovedtiltakene er realisert, og som en del av ny strategi arbeides det også med nye hovedtiltak. Fortsatt vekst på privatmarked og fornyet vekst på bedriftsmarked, ytterligere gevinstrealisering, forbedret kostnadsprosent, økt egenkapitalavkastning og økt fokus på bærekraftig virksomhet er noe av hovedinnholdet i ny strategi og hovedtiltak.
Banken har over år arbeidet med å implementere bærekraft (ESG) som en grunnpilar i sin drift og strategi. EU sin «Green Deal» har som konsekvens at bank og finans skal være aktive medhjelpere for å omskape samfunnet fra sterkt avhengig av karbonutslipp til lavutslipp, sirkulærøkonomi og til slutt nullutslipp. Dette vil medføre mye arbeid, mange prosjekter, betydelig risiko, mange endringer og store investeringer over tiår. Som for nær sagt alle andre øvrige virksomheter, har det lenge vært utfordrende å bli konkret nok på hva bærekraft vil bety både for banken og kundene i fremtiden. Med varslede økte krav fra myndigheter og investorer fra 2022 ble 2021 benyttet til å løfte bankens bevissthet, kompetanse og rapportering til et vesentlig høyere nivå.
I 2021 gjorde banken et vedtak om å bli sertifisert som «miljøfyrtårn» (i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn) i samarbeid med de 9 andre bankene i LOKALBANK Alliansen (LBA). Prosjektet startet i 2. kvartal 2021, og i løpet av desember 2021 var alle bankene sertifisert. Prosessen har ført til at banken bedre har implementert bærekraft i sin strategi, det er utarbeidet ulike retningslinjer og rapporter og ikke minst har prosessen tilført banken økt kompetanse og bevissthet. For banker vil rådgivning om bærekraft til kunder være betydelig en del av virksomheten fremover, og da mener vi det er essensielt at vi selv har «feiet for egen dør».
Banksjef Bjørn Riise har vært 1 av 2 norske representanter i en arbeidsgruppe i regi av den Europeisk bankforening og FN som har arbeidet med hvordan bærekraft-taksonomien skal brukes i bankene. Rapporten ble publisert 15. februar. Banksjefen er en ledende ressurs i
landet på temaet bærekraft. Denne kompetansen skal gi kundene våre et fortrinn. I 2022 kommer banken til å invitere til flere kundearrangement der bærekraft er tema. Hva betyr fokus på bærekraft for kundene våre, og hvordan vi på en praktisk måte kan hjelpe våre kunder med å omstille seg.
Som en del av sertifiseringen er det lagt vekt på å etablere en systematisk rapportering opp til banken styre og ut til våre eiere, kunder og samfunnet. Rammene for dette er laget av bankene i LOKALBANK i fellesskap. Banken benytter blant annet informasjon fra våre datavarehus og data som samles inn som følge av miljøfyrtårnsertifiseringen. Dette gjør at banken i februar/mars 2022 for første gang kan publisere et klima- og miljøregnskap og klimarisikorapport. Dette er noe som forventes vil være etterspurt av investorer og myndigheter.
Analyser både eksternt og internt viser at bankens miljømessige fotavtrykk hold seg lavt også i 2021. Dette er dels påvirket av pandemien, som fører til mindre flyreiser og mindre reising med bil i forhold til hva som er "normalt". Som for 2020 har vi vært på ca 20 % av omfanget i 2019, noe vi tror ikke vil holde seg når pandemien gir seg. Samtidig tror vi at langt bedre tekniske løsninger og endrede vaner vil gjøre at reiseaktiviteter "post pandemi" blir liggende på rundt 60 % av aktiviteten før pandemien.
Nedenfor gjengis utdrag fra noen av bankens retningslinjer og rammer som allerede er gjort gjeldende:
Banken skal ha et aktivt forhold til samfunn, klima og miljø i sin kredittgivning. Bankens kunder skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling, gjennom å ha økt fokus på miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold i egen virksomhet. Banken skal også sikre ansvarlig utlånsvirksomhet gjennom å øke bedriftenes egen bevissthet og praksis rundt temaer som miljø, etikk, samfunnsansvar, forretningsdrift og eierstyring.
Klimarisikoen er et resultat av hvordan bankens kunder påvirkes av både fysiske klimaendringer som kan gi økte kostnader (fysisk risiko) og økonomisk risiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko).
Bærekraft (ESG) og klimarisiko skal inngå som en fast del av bankens kredittvurdering knyttet til BM-engasjementer.
I kredittsaker skal det for alle BM-kunder vurderes både om kundens betjeningsevne og sikkerhetens verdi er utsatt for risiko som følge av endringer i klima og økt fokus på bærekraft. En separat vurdering av dette området i kredittsaken er nødvendig, siden denne form for risiko ikke, eller i liten grad, inngår som grunnlag i beregning av kundens risikoklasse. Det skal gjøres en vurdering av kundens bransje, panteobjekter samt leverandører og kunder. For kunder som tilhører spesielt bransjer som er ekstra utsatt i forhold til klima og bærekraft, kreves det en grundigere vurdering. Kundens egen vurdering av sin klimarisiko og sitt forhold til bærekraft skal også beskrives i kredittsaken. For kunder som ikke i tilstrekkelig grad har tatt på alvor klima og risiko knyttet til bærekraft, skal det vurderes å iverksette en tiltaksplan som kunden må forplikte seg til.
Banken har i sin policy for markedsrisiko lagt vekt på at banken i størst mulig grad skal etterstrebe å gjøre investeringer i selskaper som støtter FNs bærekraftsmål og menneskerettigheter. Banken skal benytte leverandører som er opptatt av samfunnsansvar, og som produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Det gjelder også for bankens leverandører av finansielle investeringer, som bankens beholdning av papirer for likviditetsformål.
Banken har inngått avtale med SpareBank1 Kapitalforvaltning AS om forvaltning av verdipapirer, herunder bankens LCR-portefølje og deler av øvrig overskuddslikviditet. Avtalen sikrer at banken gis mulighet til god kontroll og oppfølging, og at forvaltningsselskapet har innført arbeidsdeling og kontrollsystemer som tilfreds-stiller bankens krav til dette. Som en del av SMN-konsernet og Sparebank 1 gruppen, er Sparebank1 Kapitalforvaltning del av et omfattende ESG-arbeid (Environmental, Social and Governance). Konsernet følger FNs bærekraftsmål og har sluttet seg til FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift.
mennesker, samfunn og miljø. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet.
Banken bidrar til bærekraft gjennom tildeling av gavemidler og sponsorater. Utdeling av gaver har lenge vært en viktig del av Nidaros Sparebanks aktiviteter. Banken har gjennom mange år hatt et sterkt samfunnsengasjement, særlig knyttet til sitt lokalmiljø. Gavetildelingen skal bidra til likhet for alle, og fremme økt fysisk aktivitet, bedre psykisk helse og miljøbevissthet. Målgruppen er primært barn og unge, samt mindre ressurssterke grupper. Gavetildelingene skal skje på et fritt og uavhengig grunnlag, og gis ikke til politiske og religiøse organisasjoner, miljøskadelige formål, eller prosjekter som virker diskriminerende med hensyn til kjønn, etnisitet eller nasjonalitet.
Banken behandler alle personopplysninger i tråd med gjeldende lovkrav og GDPR, EUs forordning for personvern. Bankens kunder og ansatte skal ha tillit til at personopplysninger oppbevares og behandles på en forsvarlig og sikker måte.
Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Banken beregner hvert år det samlede CO2-utslipp fra virksomheten. Nidaros Sparebank hadde i 2021 et klimagassutslipp på 14,6 tonn (17,4 tonn) CO2-ekvivalenter (tCO2e). Dette er en reduksjon på 2,8 tCO2e, tilsvarende 16,4 prosent i 2021 sammenlignet med 2020. Dette er hovedsakelig knyttet til en betraktelig reduksjon i antall flyreiser. Energiforbruk per areal har økt med 14,1 prosent. Det har vært en reduksjon i utslipp per årsverk, samt utslipp per mill. NOK omsetning, på henholdsvis 19,1 prosent og 16,6 prosent.
Strømforbruk og ansattes reiser er det som utgjør den største delen av bankens forurensning. I 2021 er utslipp fra flyreiser og kilometergodtgjørelse redusert med henholdsvis 41 prosent og 16,7 prosent fra 2020 som en effekt av Covid 19. Reiser forsøkes også ellers holdt til et minimum, og der det er hensiktsmessig deltas det via Teams som et alternativ til fysiske reiser.
Bankens klimaregnskap er beregnet av Cemasys.com AS. Fullstendig rapport finnes på bankens hjemmesider.
Banken er opptatt av å ha en god fordeling mellom kjønn ved ansettelser og i bankens styrende organer. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor det ellers står likt mellom kandidater. Pr. 31.12.2021 er det 27 ansatte i banken, og av disse er 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Av de 27 ansatte er 4 ansatte deltidsansatt imellom 20 – 90 prosent stilling. Ledergruppen består av 43 prosent kvinner. Styret består av 50 prosent kvinner. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende.
Banken deltar i Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) sitt rammeverk for grønn obligasjonsfinansiering.
KfS har utarbeidet et grønt rammeverk for finansiering av lån i den enkelte sparebank knyttet til boliger, næringsbygg, fornybar energi, elektriske transportmidler og tiltak innen energieffektivisering. Banken deltar med 50 millioner kroner til finansiering av grønne leiligheter, med emisjonsdato 03.02.2021.
KfS sitt grønne rammeverk har blitt godkjent av Systainalytics og vurdert til å være «credible and impactful» og i tråd med Green Bond Principles 2018.
Banken er i løpet av 2021 sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et tredjeparts sertifiseringssystem som ligger under «Stiftelsen Miljøfyrtårn». Kriterier for bank og finans er blant annet at virksomheten skal ha en klima- og miljøpolicy innenfor: Kredittgiving, finansiering, obligasjoner, spareprodukter/ plassering av kundenes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne midler.
Banken har i 2021 utdelt gaver gjennom gavetildeling og sponsor/samarbeidsavtaler, med til sammen 2,5 mill. kroner til allmennyttige formål innenfor idrett, kultur, psykisk helse og kunnskapsbygging. Avtalene skal bidra til økt aktivitet og engasjement i nærmiljøet. Banken har samarbeidsavtaler med Kirkens Bymisjon og MOT Norge som understøtter bankens arbeid med bærekraft.
Norsk økonomi har i løpet av 2021 hentet seg kraftig inn igjen etter tilbakeslaget som fulgte av pandemien og myndighetspålagte restriksjoner. Norges Bank har i to omganger hevet styringsrenten fra rekordlave null prosent, og har signalisert ytterligere tre rentehevinger i 2022. Aktiviteten i økonomien er tilbake på nivå før krisen inntraff, arbeidsledigheten er betydelig redusert og prisveksten har tatt seg opp. Høy vaksinasjonsgrad i befolkningen har dempet risiko for nye tilbakeslag og behov for nye restriksjoner som følge av virusmutasjoner.
Pandemien har i snart to år preget utviklingen i verdensøkonomien. Den økonomiske gjeninnhentingen har vært sterk også internasjonalt med reduksjon i restriksjoner og økt mobilitet. Økende smittetrend som følge av spredning av omikron-varianten og nye smitteverntiltak har siden i fjor høst lagt en demper på veksten. Flaskehalser i globale verdikjeder med påfølgende høy prisvekst i tillegg til høye strømpriser i Europa har påvirket vekstbildet negativt.
Ekspansiv penge- og finanspolitikk har bidratt til å dempe det økonomiske tilbakeslaget i de fleste land. Med stigende aktivitetsnivå, høyere inflasjon og fallende arbeidsledighet er det ventet at både penge- og finanspolitikken vil strammes til. Den amerikanske sentralbanken har signalisert nedtrapping av ekstraordinære pengepolitiske stimulanser gjennom støttekjøp av obligasjoner, og første renteheving siden 2018 er ventet i mars 2022. Den europeiske sentralbanken har tatt en mer avventende posisjon, og har signalisert renteheving først i starten av 2023.
Høyere priser på energi, råvarer, elektroniske komponenter og fraktrater har bidratt til markert oppgang i prisveksten. Utsikter til høyere prisvekst også i 2022 har bidratt til å trekke opp forventninger til høyere styringsrenter, noe som også har ført til større usikkerhet i aksjemarkedene.
Det er stor internasjonal usikkerhet om det videre forløpet av pandemien. Mye vil avhenge av vaksinasjonsgrad i befolkningen og effektiviteten til vaksinene mot nye mutasjoner. Samtidig er det risiko for fortsatt høy inflasjon, økende smitte og strenge myndighetspålagte tiltak.
I løpet av 2021 har norsk økonomi vært igjennom en rask innhenting, med sterk vekst i aktivitetsnivået og fallende arbeidsledighet. I Norge, som i resten av verden, har økt smittespredning av omikronvarianten mot slutten av fjoråret og omfattende smitteverntiltak lagt en demper på aktiviteten.
Våren 2021 startet myndighetene på en gradvis gjenåpning av samfunnet med lettelser i smitteverntiltakene. Gjenåpningen førte til en solid oppgang i norsk økonomi, og i tredje kvartal steg BNP for fastlands-Norge med 2,6 prosent.
Norske husholdninger har spart betydelig mer enn normalt gjennom pandemiperioden, med begrensede muligheter til forbruk og preget av usikkerhet. I takt med gradvis avvikling av restriksjoner er det ventet at økt konsum i husholdningene, særlig av tjenester, vil bidra til å løfte aktiviteten i norsk økonomi fremover.
Strømprisene har økt markert siden høsten 2021, og det er utsikter til at prisene vil holde seg høye. Prisøkningen bidrar til å trekke ned disponibel realinntekt, selv om regjeringens strømstøtteordning reduserer effekten noe. Utsikter til høyere rentekostnader og mindre overføringer fra det offentlige med avviklingen av ekstraordinære støtteordninger kan dempe veksten fremover. På den annen side er det ventet høyere lønnsvekst.
For å avdempe tilbakeslaget som følge av pandemien og statlige restriksjoner er det ført en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk. Norges Bank kuttet styringsrenten til null prosent i mai 2020, og holdt renten på et rekordlavt nivå frem til september 2021. Sentralbanken begrunnet rentehevingen med markert oppgang i norsk økonomi etter gjenåpningen, og at aktivitetsnivået høsten 2021 var høyere enn før pandemien inntraff. Norges Bank hevet renten igjen i desember, til 0,50 prosent, og signaliserte samtidig i renteprognosen tre ytterligere rentehevinger i løpet av 2022.
Ifølge nysaldert budsjett for 2021 er det anslått at de økonomiske tiltakene i møte med pandemien er på 90,4 milliarder kroner. Av dette er nær 34 milliarder til tiltak for bedrifter, herunder kompensasjonsordningen. Det er brukt om lag 20 milliarder i tiltak for husholdninger i 2021, hvorav brorparten gikk til Folketrygden. Resterende er målrettede tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver.
Flere bedrifter i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i november om en sterk oppgang i kapasitetsutnyttingen og at mangel på arbeidskraft og forsinkelser i globale verdikjeder begrenser produksjonen noe. Det er ventet at disse forholdene vil legge en demper på videre vekst. Kontaktene i nettverket rapporterer også dårligere samsvar mellom tilgjengelig og etterspurt arbeidskraft. NAVs statistikk for nye ledige stillinger og Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse for ledige stillinger bekrefter at etterspørselen etter arbeidskraft har vært svært høy i 2021.
Hjemmemarkedet til banken er i all hovedsak innenfor Trondheim kommune. Dette er et område av landet som tradisjonelt ikke har de store opp- og nedturer. Det er videre et område med et sterkt offentlig arbeidsmarked, og med private aktører som primært er rettet mot handel, bygg og anlegg m.v. Utdanningsnivået for befolkningen er også relativt høyt. Mengden av teknologibedrifter er fortsatt lav tatt i betraktning av at man er hjemby for NTNU, men vi ser en gradvis bedring.
Boligprisene har steget forholdvis mye over mange år og steg i 2021 med 5,2 prosent. Det er mer enn det som over tid regnes som en normal årsvekst. Boligprisveksten er på samme nivå som prisveksten for Norge som var 5,3 prosent. Veksten må i hovedsak ses i sammenheng med at Norges Bank i mai 2020 satte styringsrenten til null.
For en liten aktør som Nidaros Sparebank, er det flere smådriftsulemper sammenlignet med store banker. Dette er forsøkt kompensert for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati, evne til å snu seg raskt og generelt sett bedre kundeopplevelser og høyere kundetilfredshet.
En del slike oppgaver løses sammen med andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap og organisasjoner som Bits, VIPPS, Sparebank-foreningen, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) m.fl. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Eika Gruppen AS som har vært bankens viktigste samarbeidspartner de siste årene. Dette ble i 4. kvartal 2021 i sin helhet erstattet av vår nye allianse – LOKALBANK.
De 10 bankene som utgjør LOKALBANK-alliansen, sammen med vårt selskap LB Selskapet AS, er Nidaros Sparebank, Aasen Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank, Drangedal Sparebank, Selbu Sparebank, Sparebanken DIN, Sparebank 68° Nord, Stadsbygd Sparebank, Tolga – Os Sparebank og Ørland Sparebank.
Vi har undertegnet samarbeidsavtaler med de øvrige bankene i LOKALBANK og etablert et selskap, LB Selskapet AS, hvis formål er å realisere LOKALBANK´s strategi. LB Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim og ivaretar støttefunksjoner for bankene.
LOKALBANK´s alliansebyggingsprogram, som ble avsluttet ved nyttår, hadde 6 hovedprosjekter og en rekke delprosjekter, til sammen ca. 70 store og små prosjekter. Vi forberedte og la til rette for en utgang fra Eika Alliansen pr. 25. oktober 2021 med et godt produktsortiment og gode og kostnadseffektive IT-løsninger. Det er alltid noen tekniske utfordringer ved slike større endringer, men de fleste ble raskt løst.
Denne grundige og langvarige prosessen, som har pågått over flere år, har redusert bankens operasjonelle risiko ved økt fokus på rutiner og funksjoner innenfor alle bankens virksomhetsområder. Alle avtaler med tredjeparter er reforhandlet og bankens medarbeidere deltar aktivt i fag-HUB-er sammen med sine kollegaer i de ni andre bankene. Det tette og nære samarbeidet i LOKALBANK mellom banker med interesselikhet og lik innflytelse og kompetanseoppbyggingen i LB Selskapet og bankene reduserer også bankens strategiske risiko.
LOKALBANK skal ved bruk av bankenes ressurser, rekruttering av egne medarbeidere til vårt selskap og kontinuerlig kunnskapsinnhenting skape et utviklingsorientert fagmiljø som evner å skape merverdi for lokalbanker og lokalsamfunn over hele landet. LOKALBANK vil arbeide for et økt samarbeide innenfor norsk sparebankvesen og vil etablere samarbeide med produktselskaper og leverandører på tvers av andre allianser og samarbeidskonstellasjoner.
Bankene i LOKALBANK stiftet LB Selskapet AS 22. oktober 2019. Selskapet er alliansens verktøy for realisering av alliansestrategien. Selskapet har rekruttert medarbeidere med spisskompetanse. Disse skal støtte bankenes medarbeidere innenfor utvalgte fagområder. I tillegg skal selskapet levere fellestjenester så som depot-tjenester og myndighetsrapportering til de bankene i alliansen som ønsker slik tjenester.
Selskapet hadde ved årsskiftet 15 medarbeidere og noen innleide ressurser.
Banken har sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK inngått en rammeavtale med Skandinavisk Datacentral AS (SDC) for levering av IT-infrastruktur for en direkteløsning fra 25.10.2021.Dette er samme hovedleverandør av IT som tidligere, men avtalen er nå direkte med selskapet og ikke via Eika Gruppen AS. Avtalen har som tidligere en rullerende 3 års varighet.
SDC er bankens hovedleverandør av både datadrift og datasystemer for bankdrift. Selskapet eies og brukes av ca. 114 nordiske banker i Norge, Danmark, Sverige og Færøyene. Bankene i LOKALBANK er direkte eiere i selskapet.
Systemer som mobilappen, nettbank og bankens reskontrosystem leveres av SDC. SDC leverer og drifter bankløsninger for mer enn 114 banker med 676 avdelinger og over 7.500 bankmedarbeidere. Disse bankene har over 2,4 millioner kunder med mer enn 6,6 mill. konti til sammen. Eika Gruppen har varslet at de skal flytte sine banker over på finske TietoEVRY sine løsninger i løpet av 2023.
LOKALBANK´s IT-strategi er å satse på flest mulig fellesløsninger og minst mulig egenutvikling. Dette for å holde kostnadene lavest mulig. IT-kompetanse skal styrkes i alliansebankene, samtidig som LB Selskapet AS skal inneha medarbeidere med spisskompetanse innenfor IT-området.
De 10 bankene i LOKALBANK har inngått avtale med bankene som eier Verd boligkreditt AS om et samarbeid på like vilkår ved eierskap i boligkredittselskapet. Vårt eierskap i Eika boligkreditt AS vil reduseres i takt med naturlig reduksjon av utlånsvolum ved amortisering gjennom dette selskapet. Begge selskapene praktiserer dynamisk eierskapsprinsipp og eierskapet er avhengig av utlånsvolum i de respektive selskapene.
Utfasingen fra Eika Boligkreditt AS og innfasingen i Verd Boligkreditt AS vil skje gradvis. Banken har sikret sitt behov for OMF-finansiering ved sine avtaler med Eika Boligkreditt AS og Verd Boligkreditt AS.
Nidaros Sparebank og de 9 andre bankene i LOKALBANK-samarbeidet har signert avtale om distribusjon for Frende Forsikring AS fra 25.10.2021 og framtidig eierskap i morselskapet Frende Holding AS.
Ved utløpet av avtaleperioden med Eika Forsikring AS, ble agentforholdet og kundeporteføljen overlatt til andre banker i Eika-alliansen via Eika Gruppen AS. Våre forsikringskunder ble etter hva vi vet i hovedsak overlatt til Melhus Sparebank og Orkla Sparebank. Det var en portefølje på i overkant av 1.800 kunder og 31 millioner kroner i portefølje ved avgang. Samtidig startet vi å distribuere og selge forsikringer fra Frende Forsikring i stedet. Dette ble meget godt mottatt i markedet, og ved utløpet av 2021 hadde vi solgt forsikringer for 6 millioner kroner. Dette gjorde at vi til sammen mottok 0,6 millioner kroner i provisjon fra Frende for vårt forsikringssalg i 2021. Forsikringskunder melder om til dels svært aggressiv markedsføring fra Eikas nye distributører, men på tross av det har vi hatt godt resalg og lite avgang av kunder.
Leasing og smålån
Vi har inngått avtale med Brage Finans AS som gjelder leasing til bedriftsmarkedet og salgspantelån til privatmarkedet. Bankene i LOKALBANK er medeiere i Brage Finans AS.
Overgangen til Brage Finans AS fra De Lage Landen AS (DLL) var den første produktavtalen som inntraff etter overgang fra Eika. Nysalget i løpet av 2021 var på 8 millioner kroner.
Banken har inngått samarbeide med Balder Betaling AS. Selskapet videreutvikler Vipps sammen med øvrige eiere og har en koordinerende rolle overfor bankene knyttet til opplæring og distribusjon av produkter og tjenester, samt bistand med kompetanse innen betaling og ID-området.
Vi har inngått avtale med Nordea Liv og Norne Securities for liv, pensjon- og spareområdet.
Innen spareområdet er Norne Securities en solid aktør som kan tilby et bredere investeringsunivers enn vi har tilbudt våre kunder via Eika. Nordea Liv og pensjon ble valgt blant annet på grunn av at de har meget gode tekniske løsninger.
Vi har i februar 2022, sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, valgt å selge vår aksjepost i Eika Gruppen AS. Se også note 43– Hendelser etter balansedagen. Oppnådd salgskurs NOK 242,50 er NOK 97,50 eller 67 % høyere enn den omstridte emisjonskursen på NOK 145 våren 2020 i en rettet emisjon mot Grong Sparebank.
Vi valgte samtidig å forlike en pågående rettsprosess vedrørende gyldigheten av en rettet emisjon i Eika Gruppen AS til en etter vår mening alt for lav kurs gjennomført våren 2020. Vår vurdering var at vi ikke lengre hadde interesser av en eventuell seier i lagmannsretten når vi ikke er aksjonærer i Eika Gruppen AS.
Vår bank har vært en del av Eika-alliansen helt fra starten for nær 25 år siden. Vi har gode og langvarige relasjoner til bankene i Eika-alliansen. Det at vi kom i et motsetningsforhold til våre gamle kollegaer i forbindelse med vår uttreden fra Eika-alliansen har ikke vært ønskelig. Det at vi nå kan skille lag uten å ha en pågående konflikt er viktig for oss.
Vi vil benytte anledningen til å takke våre kollegaer i Eika-alliansen for et langt og godt kollegialt samvær og ønsker både bankene og Eika Gruppen AS lykke til i tiden som kommer.
Som en del av uttreden av Eika Gruppen AS er det fremforhandlet avtaler med andre produktselskap og andre grupperinger. I hovedsak er de nye avtalene inngått med produktselskap eid av en gruppe mellomstore og større sparebanker på Sør- og Vestlandet (DSS).
Som et resultat av dette, investerte banken 10 millioner kroner i aksjer i Brage Finans AS i 2021. Et finansieringsselskap som tilbyr leasing og finansiering til næringslivet. Selskapet har hatt en meget god resultat- og balanseutvikling de senere år, og forventes å snart komme i utbytteposisjon.
Som en del av distribusjonsavtalen med Frende Forsikring AS er det også fremforhandlet en opsjon på aksjer i morselskapet. Som for Eika Gruppen AS er det bedre betalt å være eier enn å være distributør, og derfor har det vært viktig å sikre oss eierskap i forhold til antatt salgsbidrag. Investeringen i Frende Forsikring AS forventes å skje i løpet av 2022. Dette selskapet har også hatt en god balansevekst og en god utvikling i inntjeningen de senere år.
Ordinært resultat etter skatt ble 27,8 millioner kroner (27,7 millioner kroner) - en økning på 0,1 millioner (3,2 millioner) kroner eller 0,4 prosent (-10) prosent fra året før.
Banken har i 2021 inntektsført verdiendringer på aksjer med til sammen 2,2 millioner kroner over utvidet resultat. Verdiendringen er i all hovedsak knyttet til bankens beholdning av aksjer i Eika Gruppen AS. Utvidet resultat etter verdiendringer knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter er 29,9 millioner kroner (39,6 millioner kroner).
Sum inntekter er 95 millioner kroner (94,7 millioner kroner) og er økt med 0,3 millioner kroner (redusert med 5,6 millioner kroner) siden i fjor. Dette er primært et resultat av høyere provisjonsinntekter gjennom året. Netto rente- og provisjonsinntekter har økt med 0,4 millioner kroner i 2021 sammenlignet med 2020 (4,4 millioner kroner lavere) og endte på 74,5 millioner kroner.
Sum driftskostnader ble 64 millioner kroner (55 millioner kroner). Økning i driftskostnader på 9,1 millioner kroner skyldes hovedsakelig overgangskostnader forbundet med uttreden av Eika, samt at banken har flere ansatte.
Tapskostnader er redusert med 9,6 millioner kroner i 2021.
Alle resultatendringer (før skatt) sammenlignet med 2020 vises i følgende diagram:
Bankens kostnadsprosent er 67,4 % i 2021 (57,9 %). Dette er vesentlig høyere enn tidligere år, og skyldes nevnte overgangskostnader forbundet med etablering av ny samarbeidsallianse.
Veksten i kostnadsprosenten fra 2020 er banken styre ikke fornøyd med, men vi anser dette som et engangstilfelle og at kostnadsbrøken vil bli svært mye bedre i de nærmeste årene fra og med 2022. (Se avsnittet under om ekstraordinære kostnader relatert til migrering). Bankens langsiktige målsetning er å få denne kostnadsprosenten under 50 prosent.
Regnskapsåret 2021 inneholder en god del engangskostnader relatert til bankens uttreden av Eika Gruppen AS. Dels har man hatt «doble alliansekostnader» og dels er det brukt en god del ressurser på å planlegge, styre og gjennomføre uttredelsen.
I 2021 har banken hatt doble alliansekostnader, da Lokalbank Alliansen er bygget opp mens man var inne i sitt siste år som medlem av Eika Gruppen AS. Bankens andel av alliansekostnader for LOKALBANK var 2,2 millioner kroner i 2021, samtidig som det er betalt 4,2 millioner kroner i alliansekostnader til Eika Gruppen AS. Alliansekostnadene til Eika Gruppen AS bortfaller i sin helhet for 2022. I forbindelse med selve migreringen og 4. kvartal hadde banken ekstraordinære lønnskostnader på 1,5 millioner kroner til prosjektledelse og tilrettelegging i forkant av migreringen. Fra 01.01.2022 faller alliansekostnader til Eika Gruppen AS bort.
I 2020 ble det bokført ekstra tapsavsetninger på 5,2 millioner kroner som følge av Covid-19. Pandemien har ikke påvirket bankens tap på utlån i vesentlig grad, og disse tapsavsetningene er reversert i 2021. Det er avsatt 2,3 millioner kroner ekstra for modellusikkerhet. Samtidig har det hittil i år har vært en tilbakeføring av modellberegnede tapsavsetninger, og i sum er tapsavsetninger tilbakeført med 4,3 millioner kroner i årets regnskap, mens det i 2020 var økte tapsavsetninger med 5,4 millioner kroner. Endringen er dermed 9,6 millioner kroner fra 2020 til 2021.
For øvrige opplysninger på tap på utlån henvises det til NOTE 2 - KREDITTRISIKO og NOTE 11 – NEDSKRIVNINGER, TAP, FINANSIELL RISIKO.
En del av bankens overskuddslikviditet er plassert i rentebærende papirer. Verdistigning i slike papirer føres som inntekt på denne resultatlinjen. For 2021 utgjorde dette 58 tusen kroner.
I tillegg kommer utbytte som banken mottar for sine investeringer i aksjer (f. eks EBK og Eika Gruppen AS). Utbytte fra aksjer for 2021 ble 3,8 (4,3 millioner kroner) hvorav Eika Gruppen AS med 2,6 (2,6) millioner kroner og EBK med 1,1 (0,9) millioner kroner er de største postene.
Overskudd etter skatt for 2021 er 27,8 millioner (27,7 millioner kroner).
Styret foreslår for generalforsamlingen at overskudd til disponering fordeles på følgende måte:
| Disponering av årsresultat | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Utbytte | 6 612 | - |
| Annen egenkapital (til utbytte oktober 2021) | - | 6 062 |
| Utjevningsfond | 1 155 | 624 |
| Sparebankens fond | 17 394 | 13 701 |
| Gavefond | 3 300 | 4 000 |
| Renter fondsobligasjoner | 1 824 | 2 190 |
| Fond for urealiserte gevinster | -2 533 | 1 070 |
| Sum overføringer og disponeringer | 27 753 | 27 647 |
Bankens egenkapital øker fra 513 millioner kroner til 533 millioner kroner i løpet av 2021. Dette kommer av årets resultat som er disponert til gavefond, utjevningsfond, sparebankens fond og fond for urealiserte gevinster.
Sum ren kjernekapital ved utgangen av 2021 er 430 millioner kroner (421 millioner kroner).
Bankens kjernekapital er ved utgangen av 2021 er 470 millioner kroner (461 millioner kroner). Bankens ansvarlige kapital er 520 millioner kroner (511 millioner kroner).
Banken har lavt nivå på misligholdte lån. Misligholdsandel 0,5 %. Betalingsmislighold over 90 dager er 18 tusen kroner i 2021. Det har vært på et lavt nivå i hele 2021.
Misligholdte engasjement etter nedskrivninger i steg 3 er 16,4 millioner kroner (1,1 millioner kroner). Bakgrunnen for økningen er at det fra og med 01.01.2021 er innført en ny definisjon av mislighold, og det følger av disse reglene andre krav til at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt. Se også NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER– for mer informasjon.
Tap på utlån de siste tre årene har vært på omtrent 0,15-0,20 prosent av utlånsvolum, men sett i snitt over de siste 5-6 årene har banken hatt lavere tap på utlån.
Styret forventer at tapsavsetningene i årene fremover vil ligge på et lavt nivå gitt at vi ikke får store, negative konjunkturendringer.
Avsetningen på kredittforringede engasjementer (steg 3) på utlån er 1,7 millioner kroner (2,9 millioner kroner).
Tapsavsetninger i steg 1 og 2 er redusert med 5,7 millioner kroner (økt med 2 millioner kroner) og er på 4,4 millioner kroner (10,1 millioner kroner). Ekstraordinære avsetninger knyttet til Covid 19 fra 2020 på 5,2 millioner kroner er reversert i 2021. Bankens tapsavsetninger er et estimat, og det foreligger usikkerhet med hensyn til både tidspunkt og størrelse på de fremtidige kontantstrømmene. Banken har derfor satt av 2,3 millioner kroner ekstra for usikkerhet i modellberegnede tapsavsetninger.
Styret antar at misligholdet fremover vil øke noe fra de meget lave nivåene de siste årene, men forventer ikke mislighold på et betydelig nivå. Det er en klar tendens til at kunder velger å overholde forpliktelsene til banken i forhold til andre forpliktelser, og i noen grad selv går til oppbud før de misligholder sine forpliktelser til banken.
Forvaltningskapitalen er per 31.12.21 på 4.302 millioner kroner (4.159 millioner kroner), dette er en økning på 143 millioner kroner og 3 prosent (218 millioner kroner og 6 prosent.)
Innskudd fra kunder endte i 2021 på 2.843 millioner kroner (2.715 millioner kroner), en økning på 129 millioner kroner. Økningen over året ble på 5 prosent (3 prosent.) Innskudd fra privatmarkedet utgjør 60 prosent av totale innskudd. Innskuddsdekningen er 79,3 %.
Banken har opplevd god etterspørsel etter utlån til privatmarkedet i 2021, og hadde samlet sett en vekst på 364 millioner kroner på egen bok. Brutto utlån til privatmarkedet i egen balanse er 2.783 millioner kroner (2.419 millioner kroner).
| Periode | Utlånsvekst PM (eks. boligkreditt) |
|---|---|
| 1. kvartal | 116 |
| 2. kvartal | 125 |
| 3. kvartal | 114 |
| 4. kvartal | 9 |
| Sum | 364 |
Samtidig reduseres bankens brutto utlån til personmarkedet finansiert i EBK med 73 millioner kroner (redusert med 17 millioner kroner) fra 696 millioner kroner til 623 millioner kroner. Banken har i årets siste kvartal tatt i bruk Verd Boligkreditt, og har hittil finansiert 11 millioner kroner av bankens privatlån dit.
Økning i brutto utlån på privatmarkedet inklusiv boligkreditt er 301 millioner kroner / 10 prosent (124 millioner kroner / 4 prosent) siste år. Dette er i tråd med den veksten i utlån som var budsjettert for året, og en vekst styret er godt fornøyd med.
Banken har i 2021 som i 2020 lagt vekt på å betjene eksisterende kunder, på å utvikle en mer diversifisert portefølje og på å redusere konsentrasjonsrisiko.
Brutto utlån til bedriftsmarkedet (BM) er på 804 millioner kroner (827 millioner kroner), redusert med 23 millioner kroner (redusert med 89 millioner kroner). Det er et mål for banken å holde den gjennomsnittlige årlige utlånsveksten på bedriftsmarkedet under 15 prosent i tiden fremover.
Nedgangen i 2021 skyldes primært avslutning av flere store prosjekter uten at det ble oppstart av tilsvarende nye prosjekter i løpet av pandemien. Det er videreført tiltak for å øke veksten på bedriftsmarked, men pandemien har gjort at det nesten ikke har vært arrangementer der man kan treffe potensielle kunder, eller muligheter for å få møter med potensielle kunder. I 2022 er allerede åpning av samfunnet og en sannsynlig avslutning av pandemien, det som skal gi oss muligheten til å gjennomføre de tiltak som er planlagt og da skaffe den veksten vi trenger i 2022 og fremover.
Bankens obligasjonsgjeld er per 31.12.2021 på 792 millioner kroner (751 millioner kroner) inklusive påløpte, ikke forfalte renter.
Durasjon på bankens obligasjonsgjeld er forbedret gjennom året, gjennom utstedelse av nye lån med lang løpetid og tilbakekjøp av lån med kort gjenværende løpetid.
Banken jobber kontinuerlig med å forbedre styring og kontroll, og har gradvis iverksatt en forbedret rapportering av styring og kontroll de siste årene. Omfanget av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært viktig. Det siste året har det blant annet vært arbeidet mye med tilpasninger innenfor anti-hvitvask (AHV) og implementering av IFRS9.
Banken skal kjennetegnes ved kvalitet på sine produkter og tjenester. Dette skal oppnås gjennom gode, effektive og hensiktsmessige systemer og rutiner for internkontroll med god kvalitetssikring. Banken har egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren nedenfor. Dette gjelder bankens kreditt, markeds- og likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er beskrevet i et eget policydokument, som også må ses i sammenheng med de øvrige risikotypene. Banken har ikke etablert egne policydokumenter for risiko knyttet til strategiske beslutninger, forretningsmessige forhold og bankens omdømme. Denne risikoen er likevel hensyntatt ved vurdering av bankens kapitalbehov i ICAAP1 . Gjennom ICAAP vurderer styret hvor mye egenkapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoene gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Hensikten med denne prosessen er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne nødvendig risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet.
Nedenfor redegjøres for noen av de viktigste risikoområdene i banken:
Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold:
Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen.
1. Internal Capital Adequacy Assessment Process
Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering mv.
Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter.
Banken bruker et risikoklassifiseringssystem som beregner forventet sannsynlighet for mislighold.
Per 31.12.21 er andelen av brutto utlånsportefølje i høy risikoklasse på 3 prosent (6 prosent) for personmarkedet og andelen i næringsporteføljen i høy risikoklasse er 4 prosent (19 prosent).
Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Bankens kredittrisiko anses som middels.
Banken har pr. definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjoner representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet.
Bankens markedsrisiko vurderes som lav.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.
Årlig gjøres det risikoanalyse innenfor de vesentlige områdene i banken for å avdekke bankens viktigste risikoområder. I 2021 er det ikke registrert saker som har medført vesentlige kostnader for banken.
Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap eller juridiske kostnader.
Bankens driftsresultat før skatt er 30,9 millioner kroner, mens kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen er -110 millioner kroner. Poster som forklarer avvikene vil være utlånsvekst, innskuddsvekst, kjøp og salg av obligasjoner og avskrivninger.
Bankens operasjonelle risiko vurderes som lav.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd.
Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering.
I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av bankens likviditetsbehov gjennom obligasjonsmarkedet. Banken har definert rammer for forfallsstruktur på markedsfinansiering, som tilsier at vi skal ha en spredt forfallsstruktur.
Boligkredittfinansiering er en svært viktig finansieringskilde for bankene. Gjennom slike selskap finansierer bankene boliglån ved innlån med lengre gjennomsnittlig løpetid og til bedre betingelser enn bankenes egen pengemarkedsfinansiering. Vi har tidligere organisert denne finansieringskilden gjennom vårt medeierskap i Eika Boligkreditt AS (EBK).
EBK er et boligkredittselskap eid av de fleste av de bankene som eier Eika Gruppen AS (med noen store unntak), men ved vår uttreden av banksamarbeidet pr 31.12.2021 har vi ikke lenger anledning til å øke vår finansiering gjennom selskapet. Bankene må imidlertid opprettholde en låneportefølje tilpasset den underliggende finansieringen. Det betyr at bankens portefølje i EBK AS trappes gradvis og kontrollert ned over en del år.
Flere alternative løsninger for fremtidig boligkredittfinansiering ble nøye utredet. Til slutt falt valget på å tre inn som eiere i og brukere av Verd Boligkreditt AS, et selskap eid og brukt av bankene i DSS-samarbeidet (De Samarbeidende Sparebankene). Eierskapet i Verd Boligkreditt vil øke for den enkelte bank etter hvert som den enkelte bank tilfører låneportefølje. Samtidig vil lån overført til EBK bli ført tilbake til bankene etter hvert som den underliggende finansieringen forfaller. Disse lånene kan så finansieres i Verd Boligkreditt i stedet. Eierskapet i disse boligkredittselskapene skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen ved utgangen av foregående år. I disse
boligkredittselskapene er bankenes primære inntektskilde provisjon fra selskapet i forhold til tilført forretning. I tillegg tas alt overskudd ut av selskapet hvert år, og eierskapet rebalanseres. Organiseringen og samarbeidet oppleves som godt tilpasset hensikten og fremtiden. Interessant nok bruker DSS bankene og Verd boligkreditt i hovedsak IT-løsninger fra Tieto, mens LBA bankene i hovedsak bruker løsninger fra SDC. Det har ikke vært verken vanskelig eller dyrt å få til en god teknisk løsning mellom disse systemleverandørene relatert til boligkreditter.
LCR er en likviditetsindikator. Per 31.12.21 er LCR 164 prosent (153 prosent). Minstekravet til LCR er 100 prosent per 31.12.21. Banken skal tilstrebe å til enhver tid ha en likviditetsbeholdning på 12 prosent av forvaltningskapitalen.
Det er styrets oppfatning at bankens likviditetsrisiko er lav.
Konsentrasjonsrisiko i utlånsporteføljen kan arte seg på flere vis. Banken er eksponert for
Banken er eksponert mot 4 store konsolidert engasjement 2 . Engasjementet står for 6 prosent av brutto utlån. På samme tidspunkt i fjor var banken eksponert for 1 stort engasjement på til sammen 3,6 prosent av brutto utlån.
Engasjement er hovedsakelig eksponert innenfor næringseiendom og eiendomsutvikling og består av flere separate virksomheter innenfor bransjene.
Banken ønsker å ha et begrenset omfang av store næringskunder.
En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til næringseiendom den største bransjen. Utlån til eiendomsdrift og tjenesteyting er 483 millioner kroner, og tilsvarer 13 prosent av bankens utlån (485 millioner kroner og 15 prosent av bankens utlån). Banken forventer å være eksponert mot denne bransjen i årene framover omtrent på samme nivå som i dag, men har som langsiktig mål å redusere konsentrasjonsrisikoen knyttet til næringseiendom.
Banken er ikke eksponert mot bedrifter som er avhengige av olje- og gass-sektoren i vesentlig grad.
2. [1] Store engasjement er definert som konsoliderte engasjement som er større enn 10 prosent av ansvarlig kapital.
Banken har heller ikke noen hjørnestensbedrift i vårt marked som en stor del av kundene er avhengige av.
Banken har en geografisk konsentrasjonsrisiko gjennom at det aller meste av utlån er relatert til virksomheter i Trondheim med randkommuner.
Det er styrets oppfatning at det medfører høyere risiko å orientere seg mot andre geografiske områder som vi ikke kjenner enn å holde oss til det vi oppfatter som lokalmarkedet vårt.
Gjennom ICAAP blir det satt av ekstra egenkapital for konsentrasjonsrisiko.
Etter styrets vurdering er ICAAP en viktig prosess i banken. Konsentrasjonsrisiko og markedsrisiko er de områdene med høyest pilar 2-tillegg. I tillegg er risikovurderinger knyttet til uttreden av Eika Gruppen AS og mulige effekter av covid 19 sentralt.
Finanstilsynet har vedtatt at bankens konsoliderte pilar2-krav utover minstekrav og bufferkrav skal være 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget for pilar 1, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige egendefinerte minimums-nivå for ren kjernekapitaldekning er 17,7 prosent. Det er styrets syn at banken er tilstrekkelig kapitalisert.
Styret har avholdt 13 styremøter i 2021, i tillegg til 2-dagers strategisamling og 6 møter pr. epost. Møtene skjer etter fast årsplan.
Styret har i løpet av året blitt utvidet med ett ekstra styremedlem, og består nå av 6 styremedlemmer og 2 varamedlemmer.
I 2021 har styret lagt stor vekt på arbeidet med antihvitvask og risikostyring. Bærekraft er også høyt på agendaen, og har de to siste årene vært tema under årets strategisamling. Styret har viet prosessene rundt Eika Gruppen AS og LOKALBANK betydelig oppmerksomhet. Som for tidligere år har også kredittområdet fått stor oppmerksomhet., herunder arbeidet med å redusere konsentrasjonsrisiko i bedrifts-porteføljen. I tillegg har det vært fokus på likviditet og operasjonell risiko.
Styret er av den oppfatning at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til både gjeldende og varslede krav til bankenes egenkapital.
Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. I tillegg utarbeider risk manager kvartalsvise risikorapporter som gjennomgås i styremøtene.
Fellesmøte mellom revisor og styret for 2021 er avholdt i desember 2021. Styret vil karakterisere samarbeidet med revisor som åpent og godt. Revisor mottar de samme sakspapirer som styret.
Styret fungerer også som risiko- og revisjonsutvalg i banken.
Nidaros Sparebank har tegnet styreansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretak og tredjepersoner.
Det er i 2021 gjennomført 25,2 årsverk i banken.
I løpet av 2021 har banken ansatt 2 rådgivere på forsikring, mens en forsikringsrådgiver har sluttet i løpet av året og 1 sluttet i 2020 uten å bli erstattet. Ved utgangen av 2021 var det 24,7 årsverk (23,9 årsverk) i aktivitet (inklusive 1,1 i renhold og vaktmester).
Banken har en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Som en del av denne foretas det en årlig HMS-gjennomgang sammen med verneombud og banksjef. Høsten 2021 ble det foretatt en ergonomisk gjennomgang for alle ansatte, og alle ansatte fikk tilbud om årets influensavaksine. Det er også avtalt med Bedriftshelsetjenesten at de som ønsker det får en helsesjekk i løpet av 1. kvartal 2022. Bedriftshelsetjenesten leverer også en egen årsrapport.
Sykefraværet har samlet sett vært på 1,85 prosent (1,06 prosent). Sykefraværet har etter styrets vurdering ikke noen bakgrunn i arbeidsmiljøet eller andre interne forhold i banken. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2021.
2020 og 2021 med sine ekstremt lave renter representerer en stor utfordring for inntjeningen for banker som oss. Det vil si banker med høy innskuddsdekning og betydelig fri egenkapital. Dersom dette nullrenteregimet hadde vedvart mye lengre, ville vi og mange andre banker måttet vurdere mer omfattende tilpasninger for å beskytte inntjeningen. Det at renten nå allerede har løftet seg noe og at det ser ut som om den skal opp ytterligere 1-1,5 prosentpoeng de neste par årene er veldig positivt for vår inntjening. Dette skyldes flere forhold:
• En vesentlig del av en banks kostnader er relatert til brukskonti av ulike slag. Det vil si IT-
kostnader, dagligbank, anti-hvitvask arbeid osv. Når renten på brukskonti er null og gebyrinntekter er lave betyr det at banken ikke får dekning for sine kostnader til disse områdene. Når renten går noe opp, vil renten på brukskonto bli liggende noe lavere, noe som vil bedre bankens inntjening samtidig som det vil dekke inn kostnadene på en bedre måte. Med dagens balansestruktur vil en bedring av rentemarginen med ca 10 promille utgjøre rundt 5 mill NOK pr år i økt inntjening.
Bankens samlede kostnadsnivå i 2022 bør være vesentlig lavere enn for 2021 (se avsnittet om migreringskostnader). Det er rett nok forventninger om betydelig inflasjon i 2022, men vi ser det ikke slik at dette skal spise opp bortfallet av merkostnader fra 2021.
| Ordinært resultat - Tall i tusen kroner | Noter | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost og virkelig verdi | 95 330 | 106 991 | |
| Renteinntekter fra øvrige eiendeler | 5 881 | 7 152 | |
| Rentekostnader og lignende kostnader | 26 672 | 40 008 | |
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | Note 18 | 74 538 | 74 134 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | Note 20 | 18 539 | 17 402 |
| Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester | Note 20 | 2 401 | 2 258 |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | Note 20 | 3 841 | 4 285 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | Note 20 | 58 | 866 |
| Andre driftsinntekter | 416 | 276 | |
| Netto andre driftsinntekter | 20 452 | 20 569 | |
| Lønn og andre personalkostnader | Note 21 | 30 371 | 26 052 |
| Andre driftskostnader | Note 22 | 31 401 | 27 484 |
| Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler | Note 32 | 2 240 | 1 356 |
| Sum driftskostnader | 64 011 | 54 891 | |
| Resultat før tap | 30 979 | 39 813 | |
| Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer | Note 11 | -4 292 | 5 352 |
| Resultat før skatt | 35 271 | 34 460 | |
| Skattekostnad | Note 24 | 7 518 | 6 813 |
| Resultat av ordinær drift etter skatt | 27 753 | 27 647 | |
| Utvidet resultat - Tall i tusen kroner | |||
| Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat | 2 158 | 11 998 | |
| Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet | 2 158 | 11 998 | |
| Totalresultat | 29 911 | 39 645 | |
| Totalresultat per egenkapitalbevis | 6,81 | 9,12 | |
| Resultat etter skatt per egenkapitalbevis | 6,29 | 6,20 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | 3 751 | |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 68 931 | 209 332 | |
| Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi | Note 7 | 2 779 063 | - |
| Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost | Note 7 | 801 563 | 3 233 367 |
| Rentebærende verdipapirer | Note 27 | 460 529 | 597 754 |
| Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | Note 28 og 29 | 103 567 | 92 334 |
| Eierinteresser i konsernselskaper | Note 23 | 6 328 | 6 328 |
| Varige driftsmidler | Note 32 | 11 036 | 7 140 |
| Andre eiendeler | Note 33 | 4 272 | 4 915 |
| Utsatt skattefordel | Note 33 | 3 941 | 4 307 |
| Sum eiendeler | 4 302 043 | 4 159 229 |
| Tall i tusen kroner | Noter | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner | Note 34 | 62 529 | 116 226 |
| Innskudd fra kunder | Note 35 | 2 843 426 | 2 714 604 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | Note 36 | 791 714 | 751 388 |
| Annen gjeld | Note 37 | 14 071 | 7 086 |
| Betalbar skatt | Note 24 | 7 144 | 7 343 |
| Ansvarlig lånekapital | Note 36 | 50 094 | 50 080 |
| Sum gjeld | 3 768 979 | 3 646 725 | |
| Eierandelskapital | Note 39 | 112 857 | 112 857 |
| - Egne aksjer/egenkapitalbevis | -936 | -936 | |
| Fondsobligasjonskapital | Note 38 | 40 000 | 40 000 |
| Sum innskutt egenkapital | 151 922 | 151 922 | |
| Fond for urealiserte gevinster | 29 729 | 30 103 | |
| Sparebankens fond | 325 594 | 308 152 | |
| Gavefond | 14 768 | 12 981 | |
| Utjevningsfond | 4 440 | 3 285 | |
| Annen egenkapital | 6 612 | 6 062 | |
| Sum opptjent egenkapital | 381 143 | 360 582 | |
| Sum egenkapital | 533 064 | 512 504 | |
| Sum gjeld og egenkapital | 4 302 043 | 4 159 229 | |
| Forretningskapital | 4 935 764 | 4 855 100 |
| Poster utenom balansen | Noter | 2021 | 2020 |
|---|---|---|---|
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | Note 7 | 623 117 | 695 871 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | Note 7 | 10 604 | - |
| Garantiansvar | Note 41 | 12 490 | 11 959 |
| Garantier til Eika Boligkreditt AS | Note 41 | 41 249 | 6 959 |
| Tall i tusen kroner | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Netto utbetaling av lån til kunder | -347 259 | -59 761 |
| Renteinnbetalinger på utlån til kunder | 94 756 | 105 236 |
| Overtatte eiendeler | - | - |
| Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder | 128 822 | 82 306 |
| Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | -13 410 | -23 984 |
| Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner | -53 697 | 104 659 |
| Renteutbetalinger på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbetalinger på innskudd kredittinstitusjoner |
-282 | 935 |
| Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner | 137 225 | -178 326 |
| Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner | 5 881 | 7 195 |
| Netto provisjonsinnbetalinger | 16 138 | 15 143 |
| Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer | -2 729 | 138 480 |
| Utbetalinger til drift | -68 367 | -54 321 |
| Betalt skatt | -7 031 | -11 770 |
| Utbetalte gaver | - | -6 165 |
| A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -109 951 | 119 627 |
| Tall i tusen kroner | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved investering i varige driftsmidler | -740 | -100 |
| Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | - | - |
| Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i verdipapirer | -306 | -3 493 |
| Innbetaling fra salg av langsiktige investeringer i verdipapirer | 7 386 | 4 165 |
| Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | 3 841 | 4 285 |
| B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet | 10 181 | 4 857 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 40 326 | -6 675 |
| Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld | - | - |
| Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld | - | - |
| Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | -11 192 | -13 451 |
| Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner | - | - |
| Renter på gjeld til kredittinstitusjoner | - | - |
| Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån | 14 | -14 |
| Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån | - | - |
| Utbetaling ved forfall ansvarlig lån | - | - |
| Renteutbetalinger på ansvarlige lån | -1 215 | -1 796 |
| Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital | - | - |
| Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital | - | - |
| Renter på fondsobligasjon | -1 824 | -2 190 |
| Kjøp og salg av egne aksjer | - | - |
| Utbetalinger fra gavefond | -1 513 | -1 230 |
| Emisjon av egenkapitalbevis | - | - |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | -6 165 | - |
| C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet | 18 432 | -25 356 |
| A + B + C Netto endring likvider i perioden | -81 339 | 99 128 |
| Likviditetsbeholdning 1.1 | 213 083 | 113 955 |
| Likviditetsbeholdning 31.12 | 131 744 | 213 083 |
| Likviditetsbeholdning spesifisert: | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | 3 751 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker | 68 931 | 209 332 |
| Likviditetsbeholdning | 131 744 | 213 083 |
Avvik mellom kontantstrøm av operasjonelle aktiviteter og driftsresultat før skatt forklares av utlånsvekst, innskuddsvekst, kjøp og salg av obligasjoner og avskrivninger.
| Tall i tusen kroner | Egenkapital bevis |
Egne egenkapital bevis |
Hybrid kapital |
Sparebankens fond |
Utjevnings fond |
Utbytte | Gavefond | Fond for vurderings forskjeller |
Fond for urealiserte gevinster |
Annen opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 31.12.2020 | 112 857 | -936 | 40 000 | 308 152 | 3 285 | - | 12 981 | - | 30 103 | 6 062 | 512 504 |
| Resultat etter skatt | - | - | 1 824 | 17 394 | 1 155 | 6 612 | 3 300 | - | -2 533 | - | 27 753 |
| Verdiendring aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat |
- | - | - | - | - | - | - | - | 2 158 | - | 2 158 |
| Totalresultat 31.12.2021 | - | - | 1 824 | 17 394 | 1 155 | 6 612 | 3 300 | - | -375 | - | 29 911 |
| Transaksjoner med eierne: | |||||||||||
| Utbetalt utbytte/gaver | - | - | - | 49 | - | - | -1 513 | - | - | -6 062 | -7 526 |
| Utbetalte renter hybridkapital | - | - | -1 824 | - | - | - | - | - | - | - | -1 824 |
| Egenkapital 31.12.2021 | 112 857 | -936 | 40 000 | 325 594 | 4 440 | 6 612 | 14 768 | - | 29 729 | - | 533 064 |
| Egenkapital 31.12.2019 | 112 857 | -1 167 | - | 296 446 | 3 410 | - | 10 211 | - | - | - | 421 756 |
| Overgang til IFRS | - | - | 40 000 | -1 996 | -749 | - | - | - | 17 036 | - | 54 291 |
| Egenkapital 01.01.2020 | 112 857 | -1 167 | 40 000 | 294 451 | 2 660 | - | 10 211 | - | 17 036 | - | 476 047 |
| Resultat etter skatt | - | - | 2 190 | 13 701 | 624 | - | 4 000 | - | 1 070 | 6 062 | 27 647 |
| Verdiendring aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat |
- | - | - | - | - | - | - | - | 11 998 | - | 11 998 |
| Totalresultat 31.12.2020 | - | - | 2 190 | 13 701 | 624 | - | 4 000 | - | 13 067 | 6 062 | 39 644 |
| Transaksjoner med eierne: | |||||||||||
| Utbetalt utbytte/gaver | - | - | - | - | - | - | -1 230 | - | - | - | -1 230 |
| Utbetalte renter hybridkapital | - | - | -2 190 | - | - | - | - | - | - | - | -2 190 |
| Endring egne egenkapitalbevis | - | 232 | - | - | - | - | - | - | - | - | 232 |
| Egenkapital 31.12.2020 | 112 857 | -936 | 40 000 | 308 152 | 3 285 | - | 12 981 | - | 30 103 | 6 062 | 512 504 |
Regnskapet for 2021 ble godkjent av styret 10.03.2022.
Fra 2021 avlegger banken regnskap i samsvar med IFRS som fastsatt av EU i tråd med § 1-4, 2. ledd b) i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Banken har valgt å ikke omarbeide sammenligningstall iht. forskriftens § 9-2.
Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen av selskapets årsregnskap for 2021.
I henhold til forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Nidaros Sparebank har ikke utarbeidet konsernregnskap. Banken har ett datterselskap, jf. NOTE 23 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE:
• Agdenes Fyr AS, org.nr. 986 203 672
I forbindelse med implementeringen av IFRS i samsvar med årsregnskapsforskriften for banker har Nidaros Sparebank evaluert eksisterende konsolideringsprinsipper. Utgangspunktet etter IFRS 10 er at alle datterselskaper skal konsolideres. Datterselskaper som alene eller sammen med andre er uvesentlige kan unnlates fra konsolidering også etter IFRS. Nidaros Sparebank sin vurdering er at unnlatelse av konsolidering av de nevnte datterselskaper ikke vil påvirke de primære regnskapsbrukere sitt behov, herunder de beslutninger regnskapsbrukerne vil gjøre på bakgrunn av finansiell informasjon om Nidaros Sparebank.
Investering i datterselskap måles til kost i samsvar med IAS 27 punkt 10.
IFRS med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften har vært gjeldende siden 01.01.2020, for periodene til og med 31.12.2019 har banken benyttet Regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker, samt god regnskapsskikk.
Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).
Nidaros Sparebank beregner effektiv rente på to ulike måter avhengig av om instrumentet (lånet) er, eller ikke er, kredittforringet ved første gangs balanseføring. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. For lån som ikke er kredittforringet ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap. For lån som er kredittforringet ved første gangs balanseføring korrigeres kontraktsfestede kontantstrømmer for forventede tap. Den effektive renten betegnes da som en kredittjustert effektiv rente. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.
Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.
Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler inntektsføres med like beløp løpende, etter hvert som de opptjenes.
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.:
Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.
Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost.
Utlån til boligformål som kan overføres til boligkredittselskaper er klassifisert til virkelig verdi i balansen.
Utlån med fast rente der banken har som formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, er sikret med derivater for å matche finansieringen til flytende rente. Banken benytter derfor opsjonen til å klassifisere disse utlånene til virkelig verdi med verdiendring over resultat for å unngå et regnskapsmessig misforhold på disse utlånene.
Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.
Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.
Nidaros Sparebank har formidlet lån til Verd Boligkreditt AS (Verd). Porteføljen av lån formidlet til Verd bokføres ikke i bankens balanse. Lån som kan overføres til Verd Boligkreditt AS er klassifisert til virkelig verdi i balansen.
Ved formidling av lån til Verd kan lånene som formidles defineres under tre kategorier:
Nidaros Sparebank etablerer nytt lån i Verd gjennom ny låneavtale hvor Verd er eneste långiver og motpart.
Nidaros Sparebank oppretter et nytt lån i Verd under ordinær kreditt-saksgang, men hele eller deler av lånet benyttes til å innfri et løpende låneforhold i banken. Nidaros Sparebank er ikke, og vil ikke være, part i den nye låneavtalen. Bankens vurdering er da at lånet som er innfridd i banken fraregnes på bankens balanse på vanlig måte.
Nidaros Sparebank har anledning til å overføre lån med pant i boligeiendom innenfor 60 prosent av markedsverdi til Verd. Dette er lån hvor banken har et løpende kundeforhold og banken overdrar låneforholdet til Verd uten etablering av nye låneavtaler, og Verd overtar bankens rettigheter og forpliktelser. Slike forhold kan gi grunnlag for nærmere vurdering av hvorvidt lånet kan fraregnes i bankens balanse. Nidaros Sparebank benytter ikke denne måten å overføre lån til Verd. Porteføljen av lån formidlet av Nidaros Sparebank til Verd består av «Nye lån». For «Nye lån som innfrir lån i banken» er bankens vurdering av alle rettigheter og plikter til låneforholdet, herunder risiko og fortjenestepotensialet, er overført til Verd. Banken har ikke volum i kategorien «Løpende lån som overføres fra Nidaros Sparebank til Verd». Alle lån som er formidlet til Verd er derfor fraregnet bankens balanse.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.
For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.
Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.
Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.
Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.
12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.
Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.
For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert.
Dersom det oppstår en kredittforringelse skal instrumentet flyttes til steg 3. Renteinntekter innregnes da basert på amortisert kost og tapsavsetningen settes normalt på individuell basis.
For ytterligere detaljer henvises det til IFRS 9.
Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.
Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet.
I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i NOTE 2 - KREDITTRISIKO.
Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.
Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.
Nidaros Sparebank benytter ikke sikringsbokføring.
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.
Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.
Immaterielle eiendeler vil innregnes når kravene til balanseføring er til stede. Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig.
Goodwill: Oppstår ved kjøp av virksomhet og er forskjellen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper vil være inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå der det er mulig å identifisere kontantstrømmer.
Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.
Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.
En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 har banken fulgt prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler, se note 42 for ytterligere detaljer.
Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 prosent og 50 prosent). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg
av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra moreller søsterselskap som blir resultatført.
Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken har innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP- ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.
Utstedte fondsobligasjoner oppfyller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. når begge betingelsene i a) og b) er oppfylt:
a) Instrumentet inneholder ingen kontraktsmessig plikt til å:
1) Levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, eller
2) Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være ugunstige for utstederen.
b) Dersom instrumentet vil eller kan bli gjort opp i utstederens egne egenkapitalinstrumenter, må det være:
1) Et ikke-derivat som ikke inneholder noen kontraktsmessige forpliktelser for utstederen til å levere et variabelt antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter, eller
2) Et derivat som bare vil bli gjort opp av utstederen ved et bytte av et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av utsteders egne egenkapitalinstrumenter.
Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.
Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/ motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko.
Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak:
Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer.
Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.
Banken har ikke observert vesentlige effekter på forringet kredittkvalitet på hverken bedrifts- eller privatmarkedet som følge av pandemien. De spesifikke avsetninger på tap på utlån knyttet til pandemien er reversert per 31.12.21 og vurderinger knyttet til fremtidige effekter av pandemien er hensyntatt i makrofaktoren.
I 2021 er det innført ny definisjon av mislighold, det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Dersom betalingsmisligholdet gjøres opp, og det er sannsynlig at kunden vil innfri sine betalingsforpliktelser, vil kunden friskmeldes etter en karensperiode på 90 dager. For kunder som har fått betalingslettelser (forbearance), er karensperioden 1 år.
For 2020 er mislighold definert som overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 90 sammenhengende dager. En kundes engasjement vil også bli klassifisert som misligholdt dersom banken vurderer at kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at kundens finansielle forpliktelser overfor banken ikke vil bli oppfylt.
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.
Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.
Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.
Estimat for LGD er basert på historiske tap blant bankene i SDC. Modellen inneholder en blankodel som er tap i prosent av eksponering fratrukket sikkerhet og en faktor som beregner andel av eksponeringen som ikke dekkes av sikkerheten. Produktet av blankodelen og faktoren er tap gitt mislighold.
Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.
Verdien av sikkerheter er basert på estimerte realisasjonsverdier.
PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd
Som følge av uttreden fra Eika Gruppen bruker banken en ny PD-modell 31.12.2021. Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD12mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen ved opprettelse av nytt kundeforhold og kunden ikke har hatt kundeforhold i banken tidligere, samt eksisterende kunder hvor kundeforholdet er kortere enn to måneder. Det vil kun bli benyttet adferdsmodell for eksisterende kunder hvor det har gått mer enn 13 måneder siden seneste generiske score. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes.
Generisk modell angir PD12mnd basert på offentlig informasjon. For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.
Adferdsmodellen angir PD12mnd basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Følgelig benytter denne modellen seg av informasjon om kundens adferd i banken og krever derfor en gitt tidshorisont med kundedata før den trer i kraft.
Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller. Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.).
Beskrivelse av den gamle modellen er i årsregnskapet for 2020.
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. PD slik den ble estimert å være på rapporteringstidspunktet den gangen eiendelen for første gang ble innregnet (PD ini), sammenlignes med det PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom PD er høyere enn forventet på rapporteringstidspunktet må det vurderes om det har forekommet en vesentlig økning i kredittrisiko.
For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som vesentlig. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 prosent kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1prosent er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 prosent eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 prosent.
Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.
Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. I bankens ECL-modell benyttes en makrofaktor som skal hensynta denne effekten (faktoren for forventninger til fremtiden (FtF)). Denne kan variere fra år til år i tillegg til spesifiseres på bransjer. Det er komplisert å utvikle gode makromodeller som ivaretar kompleksiteten i makroøkonomien og effekten på tap i bankene. Banken har derfor valgt en enkel og robust tilnærming til modellering av makroeffekter basert på spesifikasjon av tre scenarioer som representerer henholdsvis lav-, normal- og høykonjunktur. Beregningen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konstatert og bokført tap i perioden 1990-2020. Basert på disse beregningen har man estimert en lav-, høy- og normal konjunktur, der en lavkonjunktur er definert som et tidspunkt der bokførte/konstaterte tap er større er enn gjennomsnittet og motsatt for høykonjunktur. Per 31.12.2021 er det lagt til grunn følgende sannsynlighet for scenarioene:
For banken har dette gitt en makrofaktor på 1,28.
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse.
I tråd med Finanstilsynets anbefaling overføres alle engasjementer som er misligholdt i henhold til den nye mislighetsdefinisjonen til steg 3. Avsetning for forventet kredittap for kredittforringede engasjementer beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiene av de forventede fremtidig kontantstrømmene neddiskontert med effektiv rente.
Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.
Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Risikoklassifiseringen er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold. Overvåking skjer med bakgrunn i engasjementsstørrelse, risikoklasse og evt. mislighold. I forbindelse med vurderingen av kvalitet samt migrasjon i bankens utlånsportefølje benyttes et risikoklassifiseringssystem basert på 10 friske risikoklasser og 1 klasse for misligholdte engasjement. Risikoklassifiseringssystem bidrar til at endringer (migrasjon) på kundenivå vil være synlig på et tidligst mulig tidspunkt. Dette vil også bidra til et godt totalbilde av utviklingen av kvaliteten i bankens utlån. Modellen inneholder ikke vurderinger basert på sikkerhetsverdier og kundens risikoklasse er derfor en sammensetning av eksterne og interne data som gir kunden en sannsynlighetsvurdering av fremtidig mislighold (PD-verdi). Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikogrupper og steg er presentert i NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KREDITTKVALITET.
| Risikogruppe | Sannsynlighet for mislighold fra | Sannsynlighet for mislighold til |
|---|---|---|
| Lav | 0,0% | 0,5% |
| Middels | 0,5% | 3,0% |
| Høy | 3,0% | 99,99% |
| Misligholdt | 100% |
Tabellen nedenfor viser grupperingen av PD i lav-, middels- og høy risikogruppe for både PM og BM:
Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.
Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.
Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig, i henhold til kredittpolicy. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har dårlig betalingshistorikk.
Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.
Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Se note 13 for sensitivitetsberegninger.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.
Se note 13 for sensitivitetsberegninger.
Den ansvarlige kapitalen består av ren kjernekapital, annen kjernekapital (hybridkapital) og tilleggskapital (ansvarlig lånekapital). Kravet til kapitaldekning er at ren kjernekapital skal minst utgjøre 11,0 prosent og netto ansvarlig kapital skal minst utgjøre 14,5 prosent per 31.12.21. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for banken på 2,9 prosent, dog minimum 64,5 millioner kroner. Bankens langsiktige konsoliderte kapitalmål til ren kjernekapital er 17,7 prosent. I fastsettelse av dette målet har banken lagt til grunn full motsyklisk buffer.
Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes en eksponeringskategori og gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer.
Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper.
Banken har en eierandel på 0,52 prosent i Eika Gruppen AS, 0,87 prosent i Eika Boligkreditt AS, 0,82 prosent i Verd Boligkreditt AS og 0,53 prosent i Brage Finans AS per 31.12.2021.
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
|||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 |
| Opptjent egenkapital | 325 594 | 308 152 | 284 082 | 263 240 |
| Overkursfond | - | - | 40 905 | 37 459 |
| Utjevningsfond | 4 440 | 3 285 | - | - |
| Annen egenkapital | - | - | 30 103 | 30 452 |
| Egenkapitalbevis | 111 922 | 111 922 | 130 063 | 123 297 |
| Gavefond | 14 768 | 12 981 | 14 768 | 12 981 |
| Fond for urealiserte gevinster | 29 729 | 30 103 | - | - |
| Sum egenkapital | 486 452 | 466 442 | 499 921 | 467 429 |
| Immaterielle eiendeler | - | - | -333 | -131 |
| Fradrag for forsvarlig verdsetting | -570 | -696 | -778 | -894 |
| Fradrag i ren kjernekapital | -55 749 | -44 733 | -6 027 | -5 436 |
| Ren kjernekapital | 430 133 | 421 012 | 492 783 | 460 969 |
| Fondsobligasjoner | 40 000 | 40 000 | 46 384 | 45 356 |
| Fradrag i kjernekapital | - | - | - | - |
| Sum kjernekapital | 470 133 | 461 012 | 539 167 | 506 324 |
| Tilleggskapital - ansvarlig lån | 50 000 | 50 000 | 58 145 | 56 750 |
| Fradrag i tilleggskapitalkapital | - | - | - | - |
| Netto ansvarlig kapital | 520 133 | 511 012 | 597 312 | 563 074 |
| Morbank | Konsolidert kapitaldekning inkl. andel samarb.gruppe |
|||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | 2021 | 2020 | 2021 | 2020 |
| Eksponeringskategori (vektet verdi) | ||||
| Stater | - | - | 31 | 19 |
| Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) | 21 265 | 21 060 | 30 112 | 29 688 |
| Offentlige eide foretak | - | - | 2 | - |
| Institusjoner | 34 822 | 95 084 | 56 150 | 113 210 |
| Foretak | 252 728 | 149 310 | 294 872 | 153 303 |
| Massemarked | - | - | 44 358 | 10 808 |
| Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom | 1 500 729 | 1 382 981 | 1 784 624 | 1 642 965 |
| Forfalte engasjementer | 17 807 | 10 | 18 986 | 315 |
| Høyrisiko-engasjementer | 51 059 | 149 312 | 51 059 | 149 312 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 14 280 | 14 159 | 20 597 | 20 502 |
| Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating | 13 246 | 11 957 | 13 246 | 11 957 |
| Andeler i verdipapirfond | - | - | 535 | 524 |
| Egenkapitalposisjoner | 56 741 | 54 728 | 60 742 | 49 111 |
| Øvrige engasjement | 46 096 | 47 043 | 36 953 | 48 435 |
| Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko | 2 008 773 | 1 925 644 | 2 412 268 | 2 230 148 |
| CVA-tillegg | - | - | 15 550 | 18 361 |
| Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko | 175 245 | 175 245 | 187 753 | 183 809 |
| Sum beregningsgrunnlag | 2 184 018 | 2 100 889 | 2 615 570 | 2 432 317 |
| Kapitaldekning i % | 23,82 % | 24,32 % | 22,84 % | 23,15 % |
| Kjernekapitaldekning | 21,53 % | 21,94 % | 20,61 % | 20,82 % |
| Ren kjernekapitaldekning i % | 19,69 % | 20,04 % | 18,84 % | 18,95 % |
| Uvektet kjernekapitalandel i % | 10,56 % | 10,85 % | 9,62 % | 9,66 % |
Nidaros Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og internkontrollforskriften. Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risiki. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom konkurransedyktig egenkapitalavkastning og risiko, og å minimere mulige negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.
Figuren nedenfor viser hvilke risikostrategier bankens styre har vedtatt:
| Policy for virksomhets- og risikostyring |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Policy for kredittrisiko |
Policy for markedsrisiko |
Policy for likviditetsrisiko |
Policy for bærekraft og samfunnsansvar |
|||||
| Policy for operasjonell risiko |
I tillegg til risikiene vist i figuren ovenfor er bankens overordnede strategisk- og forretningsrisiko. Innenfor alle områder vurderes risiko etter en skala med tre nivåer: lav, moderat og høy.
Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikiområder. Banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring og alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av banksjef i samråd med bankens ledergruppe.
Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.
Kredittrisiko er omhandlet i note 2.
Likviditetsrisiko er omhandlet i note 14.
Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurs og aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen.
Banken har et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. For banken handler samfunnsansvar særlig om å ivareta disse hensynene i investeringer og lån. Tillit fra omverdenen og godt omdømme er viktig for banken. Det å skape verdier og være lønnsom er en del av bankens samfunnsrolle, og banken vil på denne måten bidra til vekst og utvikling i samfunnet. Det er ikke likegyldig hvordan banken tjener sine penger, valg av produkter og tjenester skal ikke gå på bekostning av mennesker, etikk eller miljø.
Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av banken. Banken har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer med videre som sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet beredskapsplan innenfor IKT for å håndtere krisesituasjoner.
Strategisk risiko er risiko for tap eller sviktende inntjening på grunn av feilslåtte strategiske satsninger, herunder vekstambisjoner, inntreden i nye markeder og/eller oppkjøp.
Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og/ eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger, endret kundeadferd og endret konkurransesituasjon.
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.
Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.
NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KREDITTKVALITET
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Brutto utlån | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 560 912 | 944 | - | 2 305 215 | 2 561 856 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 812 206 | 78 877 | - | 387 107 | 891 083 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 39 649 | 76 026 | - | 84 631 | 115 675 |
| Misligholdt | - | - | 18 142 | 2 110 | 18 142 |
| Sum brutto utlån | 3 412 767 | 155 847 | 18 142 | 2 779 063 | 3 586 757 |
| Nedskrivninger | -1 587 | -2 823 | -1 721 | -1 242 | -6 131 |
| Sum utlån til bokført verdi | 3 411 180 | 153 024 | 16 421 | 2 777 821 | 3 580 626 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Personmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 297 224 | 0 | - | 2 305 215 | 2 297 224 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 312 404 | 74 949 | - | 387 107 | 387 353 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 19 628 | 65 593 | - | 84 631 | 85 221 |
| Misligholdt | - | - | 12 770 | 2 110 | 12 770 |
| Sum brutto utlån | 2 629 256 | 140 542 | 12 770 | 2 779 063 | 2 782 568 |
| Nedskrivninger | -480 | -301 | -475 | -1 242 | -1 256 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 628 776 | 140 241 | 12 295 | 2 777 821 | 2 781 312 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Bedriftsmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 263 688 | 944 | - | - | 264 632 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 499 802 | 3 928 | - | - | 503 730 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 20 021 | 10 433 | - | - | 30 454 |
| Misligholdt | - | - | 5 372 | - | 5 372 |
| Sum brutto utlån | 783 511 | 15 305 | 5 372 | - | 804 188 |
| Nedskrivninger | -1 107 | -2 522 | -1 246 | -4 875 | |
| Sum utlån til bokført verdi | 782 404 | 12 783 | 4 126 | - | 799 313 |
| Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi |
Sum eksponering |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 348 064 | 0 | - | 205 145 | 348 064 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 55 250 | 1 931 | - | 9 767 | 57 181 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 52 | 9 | - | - | 61 |
| Misligholdt | 0 | 0 | 5 | - | 5 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 403 366 | 1 940 | 5 | 214 912 | 405 311 |
| Nedskrivninger | -141 | -2 | - | -38 | -143 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 403 225 | 1 938 | 5 | 214 874 | 405 168 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Brutto utlån | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi |
Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 378 721 | 25 543 | - | - | 2 404 264 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 472 765 | 162 393 | - | - | 635 158 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 65 579 | 137 407 | - | - | 202 985 |
| Misligholdt | - | - | 3 958 | - | 3 958 |
| Sum brutto utlån | 2 917 065 | 325 343 | 3 958 | - | 3 246 365 |
| Nedskrivninger | -2 602 | -7 543 | -2 853 | - | -12 998 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 914 462 | 317 800 | 1 105 | - | 3 233 367 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet |
Personmarkedet | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 2 240 820 | 1 | - | - | 2 240 820 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 113 211 | 20 768 | - | - | 133 979 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 10 645 | 33 466 | - | - | 44 111 |
| Misligholdt | - | - | 11 | - | 11 |
| Sum brutto utlån | 2 364 676 | 54 235 | 11 | - | 2 418 921 |
| Nedskrivninger | -255 | -529 | - | - | -784 |
| Sum utlån til bokført verdi | 2 364 420 | 53 706 | 11 | - | 2 418 137 |
| Utlån til kunder fordelt på nivå for | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| kredittkvalitet | Bedriftsmarkedet | ||||
| Pr. klasse finansielt instrument: | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav utlån til virkelig verdi | Sum utlån |
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 137 901 | 25 543 | - | - | 163 444 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 359 554 | 141 625 | - | - | 501 179 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 54 933 | 103 941 | - | - | 158 874 |
| Misligholdt | - | - | 3 947 | - | 3 947 |
| Sum brutto utlån | 552 389 | 271 108 | 3 947 | - | 827 444 |
| Nedskrivninger | -2 347 | -7 014 | -2 853 | - | -12 214 |
| Sum utlån til bokført verdi | 550 042 | 264 094 | 1 094 | - | 815 230 |
| (Pr. klasse finansielt instrument: ) | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Herav ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi |
Sum eksponering |
|---|---|---|---|---|---|
| Lav risiko (PD 0-0,49%) | 229 555 | 7 458 | - | - | 237 014 |
| Middels risiko (PD 0,5-2,99%) | 18 630 | 7 113 | - | - | 25 743 |
| Høy risiko (PD 3,00-99,99%) | 2 371 | 4 632 | - | - | 7 004 |
| Misligholdt | 0 | 511 | - | - | 511 |
| Sum ubenyttede kreditter og garantier | 250 557 | 19 715 | - | - | 270 272 |
| Nedskrivninger | -36 | -128 | - | - | -165 |
| Netto ubenyttede kreditter og garantier | 250 520 | 19 587 | - | - | 270 107 |
| Utlån fordelt på fordringstyper | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Kasse-, drifts- og brukskreditter | 415 988 | 406 691 |
| Byggelån | 71 806 | 53 716 |
| Nedbetalingslån | 3 098 963 | 2 785 958 |
| Brutto utlån og fordringer på kunder | 3 586 757 | 3 246 365 |
| Avsetning steg 1 | -1 587 | -2 602 |
| Avsetning steg 2 | -2 823 | -7 543 |
| Avsetning steg 3 | -1 721 | -2 853 |
| Netto utlån og fordringer på kunder | 3 580 626 | 3 233 367 |
| Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS | 623 117 | 695 871 |
| Utlån formidlet til Verd Boligkreditt AS | 10 604 | - |
| Utlån inkl. boligkreditt | 4 214 347 | 3 929 238 |
| Brutto utlån fordelt på geografi | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Trondheim | 2 809 371 | 2 626 827 |
| Andre | 777 386 | 619 539 |
| Sum | 3 586 757 | 3 246 365 |
Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.
Banken har per 31.12.2021 3,5 mill. i nedskrevet engasjement som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger. Tilsvarende tall for 2020 var 0,9 mill.
| 2021 Fordelt etter sektor/næring | Brutto nedskrevne engasjement |
Avsetning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement |
|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 12 762 | 475 | 12 287 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Bygg, anlegg | 3 392 | 778 | 2 614 |
| Varehandel | 1 979 | 468 | 1 512 |
| Sum | 18 134 | 1 721 | 16 413 |
Banken har ingen lån i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskriving grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen.
Banken har per 31.12.2021 3,5 mill. nedskrevne engasjementer som fortsatt inndrives. Inntekter fra denne aktiviteten vil føres som en reduksjon av nedskrivinger. Tilsvarende tall for 2020 var 0,9 mill.
| 2020 Fordelt etter sektor/næring | Brutto nedskrevne engasjement |
Avsetning steg 3 | Netto nedskrevne engasjement |
|---|---|---|---|
| Personmarkedet | 11 | - | 11 |
| Næringssektor fordelt: | |||
| Bygg, anlegg | - | - | - |
| Varehandel | 3 947 | 2 853 | 1 094 |
| Sum | 3 958 | 2 853 | 1 105 |
| Kredittforringede engasjementer | ||
|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |
| Kredittforringede engasjementer - betalingsmislighold | 18 | 11 |
| Avsetning steg 3 | 7 | - |
| Netto misligholdte lån | 11 | 11 |
| Kredittforringede engasjementer - UTP | 18 116 | 3 947 |
| Avsetning steg 3 | 1 714 | 2 853 |
| Netto kredittforringede ikke misligholdte lån | 16 402 | 1 094 |
| Netto misligholdt og kredittforringede engasjement | 16 413 | 1 105 |
| Kredittforringede lån fordelt etter sikkerheter | ||||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |||
| Tall i tusen kroner | Beløp | % | Beløp | % |
| Utlån med pant i bolig | 14 078 | 77,6 % | - | 0,0 % |
| Utlån med pant i annen sikkerhet | 4 038 | 22,3 % | 3 947 | 99,7 % |
| Utlån til offentlig sektor | - | 0,0 % | - | 0,0 % |
| Utlån uten sikkerhet | 18 | 0,1 % | 11 | 0,3 % |
| Ansvarlig lånekapital | - | 0,0 % | - | 0,0 % |
| Sum kredittforringede utlån | 18 134 | 100 % | 3 958 | 100 % |
Sikkerhetene er vurdert til markedsverdi, og er i all hovedsak sikkerhet i fast eiendom.
| 2021 | Privatmarkedet | Bedriftsmarkedet | Totalt |
|---|---|---|---|
| Ikke forfalte lån | 2 775 272 | 803 724 | 3 578 996 |
| Under 1 mnd. | 7 295 | 464 | 7 758 |
| Over 3 mnd | - | - | - |
| 3-6 mnd | 1 | 1 | 2 |
| 6-12 mnd | - | - | - |
| Over 1 år | - | - | - |
| Sum forfalte lån | 7 296 | 464 | 7 760 |
| Kredittforringede lån | 12 762 | 5 372 | 18 134 |
| Sikkerhet for forfalte lån | 8 616 | - | 8 616 |
| Sikkerhet for kredittforringede lån | 17 144 | 4 004 | 21 148 |
| 2020 | Privatmarkedet | Bedriftsmarkedet | Totalt |
|---|---|---|---|
| Ikke forfalte lån | 2 409 995 | 826 956 | 3 236 951 |
| Under 1 mnd. | 8 891 | 488 | 9 379 |
| Over 3 mnd | 25 | 1 | 25 |
| 3-6 mnd | - | - | - |
| 6-12 mnd | 11 | - | 11 |
| Over 1 år | - | - | - |
| Sum forfalte lån | 8 926 | 488 | 9 415 |
| Kredittforringede lån | 11 | 3 947 | 3 958 |
| Sikkerhet for forfalte lån | 12 408 | - | 12 408 |
| Sikkerhet for kredittforringede lån | - | 3 122 | 3 122 |
| 2021 | Nedskriving | Nedskriving | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | Maks kreditteksponering |
| Personmarkedet | 2 782 568 | -480 | -301 | -475 | 214 926 | 41 449 | -38 | - | - | 3 037 649 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 57 937 | -235 | 0 | - | 11 454 | - | - | - | - | 69 156 |
| Industri | 14 389 | -21 | 0 | - | 2 281 | - | - | - | - | 16 649 |
| Bygg, anlegg | 216 144 | -280 | -77 | -778 | 48 858 | 2 647 | - | - | - | 266 514 |
| Varehandel | 15 474 | -14 | 0 | -468 | 2 682 | 1 152 | - | - | - | 18 826 |
| Transport og lagring | 6 148 | -3 | 0 | - | 794 | 2 531 | - | - | - | 9 470 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 482 199 | -539 | -2 417 | - | 69 773 | 3 279 | -103 | -2 | - | 552 190 |
| Annen næring | 11 897 | -15 | -28 | - | 804 | 2 681 | - | - | - | 15 339 |
| Sum | 3 586 756 | -1 587 | -2 823 | -1 721 | 351 572 | 53 739 | -141 | -2 | - | 3 985 793 |
| 2020 | Nedskriving | Nedskriving | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Brutto utlån | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | Ubenyttede kreditter | Garantier | steg 1 | steg 2 | steg 3 | Maks kreditteksponering |
| Personmarkedet | 2 418 921 | -255 | -529 | 0 | 201 784 | 7 159 | -5 | -18 | - | 2 627 057 |
| Næringssektor fordelt: | ||||||||||
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 31 314 | -1 | 0 | 0 | 10 907 | - | 0 | - | - | 42 220 |
| Industri | 16 344 | -4 | -246 | 0 | 2 161 | - | 0 | -7 | - | 18 248 |
| Bygg, anlegg | 212 853 | -1 112 | -2 740 | 0 | 18 943 | 2 332 | -16 | -5 | - | 230 256 |
| Varehandel | 25 416 | -42 | -63 | -2 853 | 2 831 | 1 152 | 0 | -19 | - | 26 421 |
| Transport og lagring | 6 426 | -11 | -16 | 0 | 847 | 2 676 | 0 | -4 | - | 9 918 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 484 524 | -970 | -3 422 | 0 | 11 111 | 5 185 | -16 | -75 | - | 496 337 |
| Annen næring | 50 568 | -206 | -527 | 0 | 9 728 | 413 | 0 | - | 59 976 | |
| Sum | 3 246 365 | -2 602 | -7 543 | -2 853 | 258 312 | 18 918 | -37 | -128 | - | 3 510 433 |
Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement. Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2021 | 260 | 4 406 | 1 | 4 668 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 5 | -166 | - | -161 |
| Overføringer til steg 2 | -11 | 138 | - | 127 |
| Overføringer til steg 3 | -3 | -137 | 252 | 112 |
| Avsetning på nye engasjementer | 356 | 136 | 235 | 726 |
| Avgang | -36 | -172 | - | -208 |
| Konstaterte tap | - | - | -11 | -11 |
| Endring avsetning uten migrering | -51 | -3 905 | -1 | -3 958 |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2021 | 519 | 301 | 476 | 1 296 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 481 | 301 | 475 | 1 257 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | 39 | 0 | 0 | 39 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2021 | 2 567 723 | 57 374 | - | 2 625 096 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 16 473 | -16 473 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -81 363 | 81 363 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | -4 099 | -7 727 | 11 825 | - |
| Nye engasjementer | 878 571 | 43 523 | 950 | 923 045 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | -532 338 | -16 678 | - | -549 016 |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2021 | 2 844 968 | 141 381 | 12 776 | 2 999 125 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2021 | 2 378 | 3 265 | 2 851 | 8 494 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 169 | -2 015 | - | -1 847 |
| Overføringer til steg 2 | -8 | 46 | - | 38 |
| Overføringer til steg 3 | -7 | -45 | - | -52 |
| Avsetning på nye engasjementer | 589 | 0 | 978 | 1 567 |
| Avgang | -1 329 | -1 061 | - | -2 389 |
| Konstaterte tap | - | - | -2 722 | -2 722 |
| Endring avsetning uten migrering | -584 | 2 334 | 138 | 1 888 |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2021 | 1 209 | 2 523 | 1 246 | 4 978 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 1 106 | 2 522 | 1 246 | 4 874 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | 102 | 2 | 0 | 104 |
| 2021 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2021 | 599 898 | 287 684 | 3 958 | 891 541 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 153 311 | -153 311 | - | - |
| Overføringer til steg 2 | -6 869 | 6 869 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | -1 560 | -3 391 | 4 951 | - |
| Nye engasjementer | 485 636 | 43 | - | 485 679 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | -259 251 | -121 489 | -3 537 | -384 278 |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2021 | 971 165 | 16 406 | 5 371 | 992 942 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2020 | 231 | 859 | 1 | 1 091 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 23 | -462 | - | -439 |
| Overføringer til steg 2 | -1 | 43 | - | 42 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Avsetning på nye engasjementer | 159 | 132 | - | 292 |
| Avgang | -39 | -146 | - | -185 |
| Konstaterte tap | - | - | - | - |
| Endring avsetning uten migrering | -113 | 3 981 | - | 3 868 |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2020 | 260 | 4 406 | 1 | 4 668 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 255 | 4 388 | 1 | 4 645 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | 5 | 18 | - | 23 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - personmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2020 | 2 331 737 | 143 670 | 1 764 | 2 477 171 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 81 979 | -80 270 | -1 709 | - |
| Overføringer til steg 2 | -5 702 | 5 702 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nye engasjementer | 546 153 | 12 221 | - | 558 374 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | -386 445 | -23 949 | -55 | -410 449 |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2020 | 2 567 723 | 57 374 | - | 2 625 096 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i forventet kredittap - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Avsetning til tap pr. 01.01.2020 | 1 730 | 1 700 | 7 668 | 11 097 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 77 | -542 | - | -465 |
| Overføringer til steg 2 | -473 | 1 797 | - | 1 324 |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Avsetning på nye engasjementer | 1 409 | 4 384 | - | 5 793 |
| Avgang | -459 | -163 | - | -622 |
| Konstaterte tap | - | - | -4 603 | -4 603 |
| Endring avsetning uten migrering | 95 | -3 912 | -214 | -4 031 |
| Avsetning til tap pr. 31.12.2020 | 2 378 | 3 265 | 2 851 | 8 494 |
| Bokført som reduksjon av brutto utlån | 2 378 | 3 123 | 2 851 | 8 353 |
| Bokført som avsetning på garantier og ubenyttede kreditter | - | 142 | - | 142 |
| 2020 | Steg 1 | Steg 2 | Steg 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Endring i totalengasjement - bedriftsmarked | 12 mnd. tap | Livstid tap | Livstid tap | Totalt |
| Samlet engasjementer pr. 01.01.2021 | 862 794 | 115 421 | 12 192 | 990 406 |
| Overføringer mellom steg: | ||||
| Overføringer til steg 1 | 44 219 | -43 969 | -250 | - |
| Overføringer til steg 2 | -141 416 | 141 416 | - | - |
| Overføringer til steg 3 | - | - | - | - |
| Nye engasjementer | 165 098 | 224 205 | - | 389 304 |
| Endring utlån uten migrering, inkl avgang | -330 797 | -149 388 | -7 984 | -488 169 |
| Samlet engasjement pr. 31.12.2020 | 599 898 | 287 684 | 3 958 | 891 541 |
| Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Endring i perioden steg 1 | 910 | -678 |
| Endring i perioden steg 2 | 4 846 | -5 112 |
| Endring i perioden steg 3, inkl rente på kredittforringede engasjementer | 1 258 | 5 041 |
| Konstaterte tap, tidligere avsetning | -2 747 | -4 603 |
| Konstaterte tap, uten tidligere avsetning | - | - |
| Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger | 25 | - |
| Tapskostnader i perioden | 4 291 | -5 352 |
Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer.
Pr. 31.12.2021 utgjorde de 10 største konsoliderte kredittengasjementene i morbank 15,5 % (2020: 15,2 %) av brutto engasjement.
Banken har 4 konsoliderte engasjement som blir rapportert som store engasjement, mer enn 10,0 % av ansvarlig kapital.
Det største konsoliderte kredittengasjementet er på 16,3 % av ansvarlig kapital.
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| 10 største engasjement | 556 761 | 491 796 |
| Totalt brutto engasjement | 3 586 757 | 3 246 365 |
| i % brutto engasjement | 15,52 % | 15,15 % |
| Ansvarlig kapital | 520 133 | 511 012 |
| i % ansvarlig kapital | 107,04 % | 96,24 % |
| Største engasjement utgjør | 16,31 % | 22,79 % |
Beskrivelse av scenarioene:
Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden".
Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid.
Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.
Scenarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default scenarioet, viser effekten ved en isolertstigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.
| Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier | Basis | Scenario 1 | Scenario 2 | Scenario 3 | Scenario 4 |
|---|---|---|---|---|---|
| Steg 1 | 1 446 000 | 1 369 477 | 1 804 979 | 1 887 336 | 1 570 069 |
| Steg 2 | 2 825 000 | 2 723 894 | 2 705 544 | 2 862 111 | 2 746 267 |
Risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker drastisk. Ut ifra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens konservative risikoprofil på området.
Trekkrettighet med DNB ASA og obligasjons-/sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd.
Banken har også en egen modell for stresstesting av likviditet. Denne modellen tar for seg tre scenarier hvor banken estimerer hvordan likviditetsbehovet blir frem i tid.
Av nøkkeltall per 31.12.21 kan nevnes:
| 2021 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten løpetid | Totalt |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | 62 814 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | 68 931 | 68 931 | |||||
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 34 449 | 30 267 | 347 876 | 368 559 | 2 799 475 | - | 3 580 626 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 5 047 | 455 482 | - | 460 529 | |||
| Finansjelle derivater | - | - | |||||
| Øvrige eiendeler | 129 144 | 129 144 | |||||
| Sum eiendeler | 34 449 | 30 267 | 352 923 | 824 041 | 2 799 475 | 260 888 | 4 302 043 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 62 529 | 62 529 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 39 922 | 658 028 | 53 789 | 2 158 | 2 089 529 | 2 843 426 | |
| Obligasjonsgjeld | - | 50 000 | 200 000 | 541 714 | - | - | 791 714 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 21 216 | 21 216 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 094 | - | - | 50 094 |
| Sum gjeld | 39 922 | 708 028 | 253 789 | 593 966 | - | 2 173 274 | 3 768 979 |
| Netto | -5 473 | -677 761 | 99 134 | 230 075 | 2 799 475 | -1 912 385 | 533 065 |
| 2020 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avtalt løpetid for hovedposter i balansen | 0- 1 mnd | 1-3 mnd | 3 mnd-1 år | 1-5 år | Over 5 år | Uten løpetid | Totalt |
| Kontanter og kontantekvjvalenter | - | - | - | - | - | 3 751 | 3 751 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker | - | - | - | - | - | 209 332 | 209 332 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 29 185 | 28 404 | 660 757 | 412 970 | 2 115 050 | -12 998 | 3 233 368 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 627 | - | - | 597 127 | - | - | 597 754 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 115 025 | 115 025 |
| Sum eiendeler | 29 812 | 28 404 | 660 757 | 1 010 096 | 2 115 050 | 315 110 | 4 159 228 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 357 | 100 000 | - | - | - | 15 869 | 116 225 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | 90 179 | 34 278 | - | 2 590 146 | 2 714 604 |
| Obligasjonsgjeld | - | - | 10 017 | 575 968 | 165 403 | - | 751 388 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 14 428 | 14 428 |
| Ansvarlig lånekapital | - | - | - | 50 080 | - | - | 50 080 |
| Sum gjeld | 357 | 100 000 | 100 196 | 660 326 | 165 403 | 2 620 443 | 3 646 725 |
| Netto | 29 455 | -71 596 | 560 561 | 349 770 | 1 949 647 | -2 305 333 | 512 503 |
Banken har ingen aktiva- eller passivaposter i utenlandsk valuta pr. 31.12.2021.
Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.
Renterisiko oppstår som følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendringer på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring i markedsrenten vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Bankens maksimale ramme for renterisiko er fastsatt til 3 millioner kroner. Ved årets slutt utgjorde bankens renterisiko 0,5 millioner kroner. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor fastsatte rammer.
Tid fram til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser kommer frem av tabellen nedenfor.
| 2021 - Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. |
Rentebinding1 - 3 mnd. |
Rentebinding 3 mnd. - 1år |
Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år |
Uten rente eksponering |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | 62 814 | |||||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker |
- | - | - | - | - | 68 931 | 68 931 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | - | - | 428 264 | 31 817 | - | 3 120 545 | 3 580 626 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 82 064 | 378 465 | - | - | -0 | 460 529 | |
| Finansielle derivater | - | - | |||||
| Øvrige eiendeler | 129 144 | 129 144 | |||||
| Sum eiendeler | 82 064 | 378 465 | 428 264 | 31 817 | - | 3 381 433 | 4 302 043 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 62 529 | 62 529 | |||||
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 39 922 | 5 856 | 53 789 | 2 158 | 2 741 701 | 2 843 426 | |
| Obligasjonsgjeld | 265 000 | 526 714 | 0 | 791 714 | |||
| Finansielle derivater | - | - | |||||
| Øvrig gjeld | 21 216 | 21 216 | |||||
| Ansvarlig lånekapital | 30 000 | 20 094 | -0 | 50 094 | |||
| Sum gjeld | 334 922 | 552 664 | 53 789 | 2 158 | - | 2 825 446 | 3 768 979 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -252 858 | -174 199 | 374 475 | 29 659 | - | 555 987 | 533 064 |
| 2020 - Tall i tusen kroner | Rentebinding 0 - 1 mnd. |
Rentebinding1 - 3 mnd. |
Rentebinding 3 mnd. - 1år |
Rentebinding 1 - 5 år | Rentebinding over 5 år |
Uten rente eksponering |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | - | - | - | - | - | 3 751 | 3 751 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker |
- | - | - | - | - | 209 332 | 209 332 |
| Netto utlån til og fordringer på kunder | 3 632 | - | 732 000 | 26 516 | - | 2 471 219 | 3 233 367 |
| Obligasjoner, sertifikat og lignende | 126 465 | 471 289 | - | - | - | - | 597 754 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | |
| Øvrige eiendeler | - | - | - | - | - | 115 025 | 115 025 |
| Sum eiendeler | 130 097 | 471 289 | 732 000 | 26 516 | - | 2 799 327 | 4 159 229 |
| -herav i utanlandsk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | - | - | - | - | - | 116 226 | 116 226 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | - | - | 2 225 | - | - | 2 712 379 | 2 714 604 |
| Obligasjonsgjeld | 365 704 | 385 684 | - | 751 388 | |||
| Finansielle derivater | - | - | - | - | - | - | - |
| Øvrig gjeld | - | - | - | - | - | 14 428 | 14 428 |
| Ansvarlig lånekapital | - | 50 080 | - | - | - | - | 50 080 |
| Fondsobligasjonskapital | - | - | - | - | - | - | - |
| Sum gjeld | 365 704 | 435 764 | 2 225 | - | - | 2 843 033 | 3 646 726 |
| - herav i utanlansk valuta | - | - | - | - | - | - | - |
| Netto renteeksponering eiendeler og gjeld | -235 607 | 35 525 | 729 775 | 26 516 | - | -43 706 | 512 503 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost) | 574 | 1 712 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost) | 40 592 | 57 238 |
| Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (virkelig verdi) | 54 164 | 48 041 |
| Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir (virkelig verdi) |
5 881 | 7 195 |
| Andre renteinntekter og lignende inntekter | - | -43 |
| Sum renteinntekter og lignende inntekter | 101 211 | 114 143 |
| Gjennomsnittlig rentesats | Gjennomsnittlig rentesats | |||
|---|---|---|---|---|
| 2021 | 2020 | 2021 | 2020 | |
| Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner | 855 | 778 | 0,84 % | 0,96 % |
| Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder |
11 982 | 22 121 | 0,43 % | 0,83 % |
| Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer | 11 192 | 13 451 | 1,45 % | 1,77 % |
| Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital | 1 215 | 1 796 | 2,43 % | 3,85 % |
| Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital | - | - | - | - |
| Andre rentekostnader og lignende kostnader | 1 429 | 1 864 | - | - |
| Sum rentekostnader og lignende kostnader | 26 672 | 40 008 | ||
| Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter | 74 538 | 74 134 |
Nidaros Sparebank utarbeider ikke egne segmentregnskap for privatmarked og bedriftsmarked. Banken opererer i et geografisk avgrenset område, og rapportering på geografiske segment gir lite tilleggsinformasjon. Utlån og innskudd til kunder følges opp på disse segmentene:
| Segmentinformasjon | 2021 | 2020 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BALANSETALL | PM | BM | Totalt | PM | BM | Totalt | |
| Utlån til og fordringer på kunder | 2 782 568 | 804 188 | 3 586 757 | 2 418 921 | 827 444 | 3 246 365 | |
| Innskudd fra kunder | 1 714 353 | 1 129 072 | 2 843 426 | 1 679 297 | 1 035 307 | 2 714 604 |
| Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | ||
|---|---|---|
| 2021 | 2020 | |
| Garantiprovision | 306 | 315 |
| Formidlingsprovisjoner | 659 | 810 |
| Provisjoner fra Eika Boligkreditt | 4 884 | 4 708 |
| Betalingsformidling | 4 489 | 4 277 |
| Verdipapirforvaltning | 1 892 | 1 816 |
| Provisjon ved salg av forsikringstjenester | 4 900 | 4 462 |
| Andre provisjons- og gebyrinntekter | 1 410 | 1 015 |
| Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester | 18 539 | 17 402 |
| Provisjonskostnader | ||
| 2021 | 2020 | |
| Betalingsformidling | 1 460 | 1 263 |
| Andre gebyr- og provisjonskostnader | 941 | 995 |
| Sum provisjonskostnader med mer | 2 401 | 2 258 |
| Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter | ||
| 2021 | 2020 | |
| Netto gevinst/tap på utlån og fordringer | - | - |
| Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner | -713 | -721 |
| Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning | 2 786 | 1 488 |
| Netto gevinst/tap på derivater | - | - |
| Netto gevinst/tap på valuta | -2 016 | 99 |
| Netto gevinst/tap på finansielle instrument | 58 | 866 |
| Andre driftsinntekter | ||
| 2021 | 2020 | |
| Driftsinntekter faste eiendommer | 303 | 326 |
| Andre driftsinntekter | 113 | -50 |
| Sum andre driftsinntekter | 416 | 276 |
| Utbytte | ||
| 2021 | 2020 | |
| Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter | 3 841 | 4 285 |
| Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet | - | - |
| Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper | - | - |
| Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter | 3 841 | 4 285 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Lønn | 21 997 | 18 313 |
| Arbeidsgiveravgift og finansskatt | 4 881 | 4 115 |
| Pensjoner | 2 833 | 2 992 |
| Sosiale kostnader | 661 | 632 |
| Sum lønn og andre personalkostnader | 30 371 | 26 052 |
| Pensjonskostnader | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnad kollektiv ordning | 1 749 | 1 753 |
| Kostnader AFP inkl. arbeidsgiveravgift | 334 | 295 |
| Pensjonsavtale adm. banksjef | 750 | 943 |
| Sum pensjonskostnader | 2 833 | 2 992 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Antall årsverk i banken pr. 31.12.2021 | 24,7 | 23,9 |
| Gjennomsnittlig utført årsverk i 2021 | 25,2 | 22,3 |
| Kostnader til rentesubsidiering av lån til ansatte i regnskapsåret (i hele tusen) | 481,0 | 591,0 |
| 2021 Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjonskostnad | Lån og sikk. still. | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Riise | 1 753 | - | 202 | 3 148 | |
| Samlede ytelser til banksjef | 1 753 | - | 202 | 3 148 |
| 2021 Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjonskostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Bård Einar Brenne, kredittsjef / banksjefs stedfortreder | 1 523 | - | 192 | 1 884 |
| Samlede ytelser til ledende ansatte | 1 523 | - | 192 | 1 884 |
| 2021 Styret | Ordinært honorar | Tilleggshonorar | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|
| Bente Haugrønning, styrets leder | 168 | - | - |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 180 | - | - |
| Øvrige styremedlemmer | 674 | - | 18 783 |
| Samlede ytelser til styret | 1 022 | - | 18 783 |
| 2020 Banksjef | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjonskostnad | Lån og sikk. still. | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjørn Riise | 1 731 | - | 196 | 3 166 | |
| Samlede ytelser til banksjef | 1 731 | - | 196 | 3 166 |
| 2020 Ledende ansatte | Lønn m.v. | Opptjent bonus | Pensjonskostnad | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|---|
| Bård Einar Brenne, kredittsjef / banksjefs stedfortreder | 1 352 | - | 200 | 1 545 |
| Samlede ytelser til ledende ansatte | 1 352 | - | 200 | 1 545 |
| 2020 Styret | Ordinært honorar | Tilleggshonorar | Lån og sikk. still. |
|---|---|---|---|
| Bente Haugrønning, styrets leder | 125 | - | - |
| Leif Lihaug, styrets nestleder | 85 | - | - |
| Øvrige styremedlemmer | 326 | - | 9 284 |
| Samlede ytelser til styret | 536 | - | 9 284 |
Ledende ansatte er definert til å være administrerende banksjef og kredittsjef/banksjefs stedfortreder. Det er ikke avtalt sluttvederlag for banksjef, ledende ansatte eller medlemmer av styret. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef eller medlemmer av styret. Det foreligger ingen avtale om bonusutbetaling. Banksjefen inngår i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Det er gjort avtale med adm. banksjef om gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Ut over dette er det ikke avtalt noen form for opphørsvederlag eller lignende, verken til adm. banksjef eller styrets leder. Banksjefen inngår ikke i noen bonusordning.
Banken har i 2019, med virkning fra 2018, inngått en særskilt pensjonsavtale i DNB for banksjefen. Pensjonsavtalen er en innskuddsbasert ordning, som er definert som en driftspensjonsavtale, og som utbetales over bankens drift. Pensjonsinnskuddene innbetales til et eget fond ihht inngått avtale. Banken har ingen ytterligere forpliktelse ut over de innbetalinger som gjøres til fondet.
Avtalen innebærer at banksjefen har rett til Top-hat pensjon ved fratreden fra fylte 67 år, og en eventuell førtidspensjon ved fratreden fra fylte 64 år. Banken har i 2021 kostnadsført 750 TNOK tilknyttet denne avtalen.
Ansatte og banksjef kan som en del av ansettelsesavtalen få lån på gunstige vilkår gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Denne fordelen er skattepliktig, ut fra normalrentesats som fastsettes av skattemyndighetene. I bankens inntekter er kun tatt inn de faktiske inntekter. Ut fra retningslinjene subsidierer banken utlån til sine ansatte, som i 2021 utgjorde 481 tusen kroner (inkl. utlån via Eika Boligkreditt AS). Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom normalrentesats og ansattes rentevilkår.
Lån / kreditter til styrets medlemmer og medlemmer av kontrollkomiteen og forstanderskapet er gitt på ordinære kundevilkår. Det er ikke stilt garantier for tillits- og tjenestemenn.
Banken er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon i henhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon, og bankens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i loven.
Den kollektive innskuddspensjonen har følgende satser: 7 % av brutto lønn fra 0-7,1 G og 25,1 % for brutto lønn mellom 7,1 – 12 G. For regnskapsåret 2021 er det kostnadsført 1.8 millioner kroner i ordinær innskuddspensjon.
Banken deltar også i en AFP-ordning som er en ytelsesbasert flerforetaksordning.
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. I 2021 har premiesatsen vært 2,5 %. Det betales premie av den ansattes lønn mellom 1 og 7,1 G. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen.
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Kjøp eksterne tjenester | 6 957 | 6 281 |
| Ekstern revisor | 2 102 | 1 809 |
| IT-kostnader | 13 238 | 12 347 |
| Leide lokaler | 290 | 1 200 |
| Eide lokaler | 878 | 710 |
| Kontorrekvisita, porto, telekostnader | 410 | 722 |
| Reiser | 277 | 348 |
| Markedsføring | 2 421 | 2 477 |
| Migreringskostnader | 2 976 | 715 |
| Andre driftskostnader | 1 851 | 876 |
| Sum andre driftskostnader | 31 401 | 27 484 |
| Honorar til ekstern revisor | 2021 | 2020 |
| Lovpålagt revisjon | 654 | 578 |
| Andre attestasjonstjenester | 439 | 356 |
| Sum honorar til ekstern revisor | 1 093 | 934 |
Banken har ett datterselskap, Agdenes Fyr AS, som banken eier 100 %.
Banken har avgitt lån til Agdenes Fyr AS. Pr 31.12.2021 er lånet på 8,99 millioner kroner.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap siden datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.
I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Nidaros Sparebank.
| Selskapets navn | Agdenes Fyr AS |
|---|---|
| Kontorkommune | Trondheim |
| Selskapskapital | 200000 |
| Antall aksjer | 2000 |
| Eier/stemmeandel | 1 |
| Total EK 2020 | -1476,916 |
| Resultat 2020 | -632,163 |
| Bokført verdi | 6328 |
| Betalbar inntektsskatt | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 35 271 | 34 460 |
| Permanente forskjeller | - 3 404 | - 7 246 |
| Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen | -1 824 | -2 190 |
| Virkning av implementering IFRS 9 | - | -2 976 |
| Endring i midlertidige forskjeller | - 1 467 | 4 985 |
| Sum skattegrunnlag | 28 577 | 27 034 |
| Betalbar skatt | 7 144 | 6 758 |
| Årets skattekostnad | ||
| Betalbar inntektsskatt | 7 600 | 7 306 |
| Formueskatt* | 0 | 584 |
| Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen | -456 | -547 |
| Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkaptalen 01.01.2020 | - | 744 |
| Årets endring utsatt skatt | 367 | - 1 246 |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 7 | - 27 |
| Årets skattekostnad | 7 518 | 6 813 |
| * Formueskatt for 2021 er klassifisert som driftskostnad og utgjør 645 |
Resultat før skattekostnad 35 271 34 460
| Betalbar inntektsskatt | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| 25 % skatt av: | ||
| Resultat før skattekostnad | 8 818 | 8 615 |
| Formueskatt | 0 | 584 |
| Permanente forskjeller | - 851 | - 1 811 |
| Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen | -456 | -547 |
| Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen | - | - |
| For lite/(mye) avsatt skatt forrige år | 7 | - 27 |
| Andre poster | 0 | 0 |
| Skattekostnad | 7 518 | 6 813 |
| Effektiv skattesats (%) | 21 % | 20 % |
| Endring balanseført utsatt skatt | ||
| Balanseført utsatt skatt 01.01 | 4 307 | 3 061 |
| Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkaptalen 01.01.2020 | - | 744 |
| Resultatført i perioden | - 367 | 502 |
| Skatt på verdiendringer over utvidet resultat | - | - |
| Balanseført utsatt skatt 31.12 | 3 941 | 4 307 |
| Grunnlag utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | - 11 664 | - 11 281 |
| Leieavtaler | -60 | - |
| Gevinst- og tapskonto | - 35 | - 43 |
| Avsetning til forpliktelser | -1 430 | -4 192 |
| Rentebærende verdipapirer | - 2 573 | - 1 712 |
| Sum grunnlag utsatt skatt | -15 761 | -17 228 |
| Resultatført utsatt skatt | ||
| Driftsmidler | -96 | -134 |
| Leieavtaler | - | |
| -15 | ||
| Gevinst- og tapskonto | 2 | 3 |
| Avsetning til forpliktelser | 691 | -1 048 |
| Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over resultat | -215 | -67 |
| Over- / underfinansiert pensjonsforpliktelse | - | - |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 62 814 | - | - | 62 814 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken |
68 931 | - | - | 68 931 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 580 626 | - | - | 3 580 626 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning |
- | 460 529 | - | 460 529 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning |
- | 16 156 | 87 412 | 103 568 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansielle eiendeler | 3 712 370 | 476 685 | 87 412 | 4 276 467 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 62 529 | - | - | 62 529 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 843 426 | - | - | 2 843 426 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 791 714 | - | - | 791 714 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 094 | - | - | 50 094 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansiell gjeld | 3 747 763 | - | - | 3 747 763 |
| 2020 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Tall i tusen kroner | Amortisert kost | Virkelig verdi over resultatet |
Virkelig verdi over utvidet resultat |
Totalt |
| Finansielle eiendeler | ||||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 64 177 | - | - | 64 177 |
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken |
148 905 | - | - | 148 905 |
| Utlån til og fordringer på kunder | 3 233 367 | - | - | 3 233 367 |
| Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning |
- | 597 754 | - | 597 754 |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning |
- | - | 92 333 | 92 333 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansielle eiendeler | 3 446 450 | 597 754 | 92 333 | 4 136 538 |
| Finansiell gjeld | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 116 226 | - | - | 116 226 |
| Innskudd fra og gjeld til kunder | 2 714 604 | - | - | 2 714 604 |
| Gjeld ved utstedelse av verdipapirer | 751 388 | - | - | 751 388 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 080 | - | - | 50 080 |
| Fondsobligasjonskapital | 0 | - | - | 0 |
| Finansielle derivater | - | - | - | - |
| Sum finansiell gjeld | 3 632 297 | - | - | 3 632 297 |
Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.
Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.
I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.
I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.
Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Eika Gruppen AS: Se note 43.
| Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle eiendeler og gjeld |
2021 | 2020 | ||
|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | Balanseført verdi | Virkelig verdi | |
| Eiendeler bokført til amortisert kost | ||||
| Kontanter | 62 814 | 62 814 | 3 751 | 3 751 |
| Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker |
68 931 | 68 931 | 209 332 | 209 332 |
| Utlån til kunder | 801 563 | 801 563 | 3 233 367 | 3 233 367 |
| Sum eiendeler vurdert til amortisert kost | 933 307 | 933 307 | 3 446 450 | 3 446 450 |
| Gjeld bokført til amortisert kost | ||||
| Innskudd fra kunder | 2 843 426 | 2 843 426 | 2 714 604 | 2 714 604 |
| Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 791 714 | 794 548 | 751 388 | 754 285 |
| Ansvarlig lånekapital | 50 094 | 50 533 | 50 080 | 50 645 |
| Sum gjeld vurdert til amortisert kost | 3 685 234 | 3 688 507 | 3 516 071 | 3 519 534 |
Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.
| Nivåfordeling finansielle instrumenter | Beskrivelse av nivå | Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet |
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat |
|---|---|---|---|
| NIVÅ 1 | Kvoterte priser i aktive markeder |
- | - |
| NIVÅ 2 | Verdsettingsteknikk basert på observerbare markedsdata |
460 529 | - |
| NIVÅ 3 | Verdsettingsteknikk basert på ikke observerbare markedsdata |
- | 87 412 |
| Sum eiendeler | - | 460 529 | 87 412 |
| Avstemming av nivå 3 | Virkelig verdi over utvidet resultat |
Virkelig verdi over resultatet |
|---|---|---|
| Inngående balanse | 92 334 | - |
| Realisert gevinst resultatført | - | - |
| Urealisert gevinst og tap resultatført | 58 | - |
| Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter | 2 100 | - |
| Investering | 306 | - |
| Salg | -7 386 | - |
| Utgående balanse | 87 412 | - |
| 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Kursendring | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | - | - | - | - |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum eiendeler | 74 992 | 84 366 | 103 113 | 112 487 |
| 2020 | ||||
| Kursendring | ||||
| Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3 | -20 % | -10 % | 10 % | 20 % |
| Verdipapir til virkelig verdi over resultatet | - | - | - | - |
| Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat | 73 867 | 83 100 | 101 567 | 110 800 |
| Sum eiendeler | 73 867 | 83 100 | 101 567 | 110 800 |
Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultatet. Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir nokført over egenkapitalen og vist i «totalresultatet» som «endring på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg». Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.
Banken skal ha en moderat risikotoleranse. Instrumentene skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCRkvalitet).
| 2021 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 78 899 | 76 403 | 76 403 |
| Kommune / fylke | 106 176 | 106 325 | 106 325 |
| Bank og finans | 134 747 | 135 002 | 135 002 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 142 630 | 142 799 | 142 799 |
| Industri | - | - | - |
| Sum obligasjonsportefølje | 462 452 | 460 529 | 460 529 |
| Herav børsnoterte verdipapir | - | - | - |
| 2020 | Kostpris | Virkelig verdi | Bokført verdi |
| Obligasjonsportefølje | |||
| Stat / statsgaranterte | 104 744 | 102 606 | 102 606 |
| Kommune / fylke | 79 989 | 80 244 | 80 244 |
| Institusjoner | 272 834 | 273 315 | 273 315 |
| Obligasjoner med fortrinnsrett | 141 271 | 141 590 | 141 590 |
| Industri | - | - | - |
| Sum obligasjonsportefølje | 598 838 | 597 754 | 597 754 |
| 2021 | 2020 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Antall | Kostpris | Bokført verdi | |
| Sum sertifikat og obligasjoner (overført fra forrige tabell) | 462 452 | 460 529 | 598 838 | 597 754 | |||
| Aksjer | |||||||
| Brage Finans AS | 995 610 760 | 718 907 | 10 000 | 10 554 | - | - | - |
| Verd Boligkreditt | 994 322 427 | 5 273 | 5 602 | 5 602 | - | - | - |
| Sum aksjer | 15 602 | 16 156 | - | - | |||
| Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet | 15 602 | 16 156 | - | - | |||
| Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet | 478 054 | 476 685 | 598 838 | 597 754 |
| 2021 | 2020 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | |
| Aksjer til virkelig verdi over utvidet resultat | |||||||||
| Eika Boligkreditt | 885 621 252 | 9 570 012 | 40 299 | 40 221 | 1 142 | 10 309 761 | 43 414 | 44 126 | 874 |
| Spama AS | 916 148 690 | 50 | 5 | 80 | 10 | 50 | 5 | 56 | 14 |
| Eika Gruppen AS | 979 319 568 | 129 774 | 6 126 | 31 470 | 2 563 | 129 774 | 6 126 | 29 199 | 2 595 |
| Eiendomskreditt | 979 391 285 | 22 510 | 2 302 | 3 602 | 122 | 22 510 | 2 302 | 2 741 | 125 |
| SDC AF 1993 H. A | 2 000 | 893 | 1 055 | - | 2 000 | 893 | 1 101 | - | |
| Factoring Finans AS | 991 446 508 | - | - | - | - | 227 | 4 473 | 3 973 | - |
| Visa-C | 332 | 149 | 2 596 | 4 | 332 | 149 | 2 482 | - | |
| Visa-A | 142 | 64 | 1 111 | - | 142 | 64 | 1 062 | - | |
| Eika VBB AS | 921 859 708 | 1 078 | 3 437 | 4 487 | - | 1 008 | 3 145 | 3 989 | - |
| Trondheim Aktiv Eiendomsmegling | 913 124 790 | 630 | 1 800 | 630 | - | 630 | 1 800 | 630 | - |
| Kredittforeningen for Sparebanker | 986 918 930 | 920 | 948 | 948 | - | 920 | 948 | 948 | - |
| 2021 | 2020 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Orgnummer | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | Antall | Kostpris | Bokført verdi | Mottatt utbytte | |
| North Bridge | 992 073 861 | 8 083 | 391 | 297 | - | 8 083 | 391 | 297 | - |
| Lokalbankalliansen | 923 665 617 | 1 000 | 100 | 100 | - | 1 000 | 100 | 100 | - |
| VN Norge* | 821 083 052 | - | - | 774 | - | - | - | 738 | 676 |
| VN Norge Forvaltning | 918 056 076 | - | - | - | - | 8 | - | 88 | - |
| Bankenes ID-tjenester | 988 477 052 | 6 700 | 7 | 7 | - | - | - | - | - |
| Norsk Gjeldsinformasjon | 920 013 015 | 108 | 8 | 34 | - | - | - | - | - |
| Sum aksjer tilgjengelig for salg | 56 527 | 87 412 | 3 841 | 63 809 | 91 529 | 4 285 | |||
| Egenkapitalbevis | |||||||||
| Kvinesdal Sparebank | 937 894 805 | - | - | 8 472 | 847 | 804 | - | ||
| Sum egenkapitalbevis | - | - | 847 | 804 | - | ||||
| Sum aksjer og egenkapitalbevis | 56 527 | 87 412 | 3 841 | - | 64 656 | 92 333 | 4 285 |
*) Ved opprettelse av VN Norge fikk banken et meget høyt antall aksjer til en svært lav pålydende verdi. Bankens eierskap av VN Norge AS er 0,06707%
| Aksjer og egenkapitalbevis | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 92 333 | 81 008 |
| Tilgang | 306 | 3 492 |
| Avgang | -7 386 | -4 165 |
| Utvidet resultat | 2 158 | 11 998 |
| Nedskriving | - | - |
| Netto urealisert gevinst ved verdiregulering | - | - |
| Balanseført verdi 31.12. | 87 412 | 92 333 |
Banken har ingen finansielle derivater pr. 31.12.2021.
Banken har ingen tilknyttede selskaper pr. 31.12.2021.
| Fast eiendom | Driftsmidler | Kunst | Tomt | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kostpris pr. 01.01.20 | 25 929 | 18 221 | 1 293 | 374 | 45 817 |
| Tilgang | - | 100 | - | - | 100 |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - |
| Utrangert til kostpris | - | - | - | - | - |
| Kostpris pr. 31.12.20 | 25 929 | 18 321 | 1 293 | 374 | 45 917 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.20 | 21 634 | 17 143 | - | - | 38 777 |
| Bokført verdi pr. 31.12.20 | 4 295 | 1 178 | 1 293 | 374 | 7 140 |
| Kostpris pr. 01.01.21 | 25 929 | 18 319 | 1 293 | 374 | 45 915 |
| Tilgang | - | 740 | - | - | 740 |
| Avgang til kostpris | - | - | - | - | - |
| Leierettigheter | 5 396 | - | - | - | 5 396 |
| Kostpris pr. 31.12.20 | 31 325 | 19 059 | 1 293 | 374 | 52 051 |
| Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.21 | 23 554 | 17 462 | - | - | 41 017 |
| Bokført verdi pr. 31.12.21 | 7 771 | 1 597 | 1 293 | 374 | 11 036 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Utsatt skattefordel | 3 941 | 4 307 |
| Opptjente, ikke mottatte inntekter | 1 095 | 3 004 |
| Andre forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader | 1 361 | 291 |
| Overtatte eiendeler | - | - |
| Andre eiendeler | 1 816 | 1 620 |
| Sum forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter | 8 213 | 9 223 |
Rentesatsen vist som gjennomsnittlig effektiv rente beregnet på avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.
Banken hadde ingen innskudd fra låneformidlere pr. 31.12.21 eller 31.12.20.
| 2021 | Rente | 2020 | Rente | |
|---|---|---|---|---|
| Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost | 12 413 | 0,84 % | 15 869 | 0,96 % |
| F-lån fra Norges Bank | - | - | 100 357 | 0,33 % |
| Markedsinnlån KfS (Kredittforeningen for Sparebanker) | 50 116 | 1,14 % | - | - |
| Sum innlån fra kredittinstitusjoner | 62 529 | 116 226 |
| Innskudd fra kunder | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Innskudd fra og gjeld til kunder til amortisert kost | 2 843 426 | 2 714 604 |
| Sum innskudd kunder | 2 843 426 | 2 714 604 |
| Innskudd fordelt på geografiske områder | 2021 | 2020 |
| Trondheim | 2 028 376 | 1 918 733 |
| Andre | 815 050 | 795 870 |
| Sum innskudd | 2 843 426 | 2 714 603 |
| Innskuddsfordeling | ||
|---|---|---|
| Lønnstakere | 1 714 353 | 1 679 297 |
| Jordbruk, skogbruk og fiske | 46 292 | 48 131 |
| Industri | 15 512 | 7 476 |
| Bygg, anlegg | 165 524 | 137 924 |
| Varehandel | 37 039 | 46 528 |
| Transport og lagring | 61 761 | 62 577 |
| Eiendomsdrift og tjenesteyting | 598 567 | 281 989 |
| Annen næring | 204 377 | 450 682 |
| Sum innskudd | 2 843 426 | 2 714 604 |
| Bokført verdi | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Lånetype/ISIN | Låneopptak | Siste forfall | Pålydende | 2021 | 2020 | Rentevilkår |
| Sertifikat- og obligasjonslån | ||||||
| NO0010791676 | 09.05.2017 | 09.11.2021 | 10 000 | - | 10 017 | 3m Nibor + 0,94% |
| NO0010809247 | 31.10.2017 | 31.10.2022 | 100 000 | 100 298 | 100 292 | 3m Nibor + 0,97% |
| NO0010811383 | 27.11.2017 | 27.05.2022 | 100 000 | 100 160 | 100 156 | 3m Nibor + 0,90% |
| NO0010814718 | 02.02.2018 | 01.03.2023 | 100 000 | 100 145 | 100 142 | 3m Nibor + 0,92% |
| NO0010850043 | 11.04.2019 | 11.02.2022 | 100 000 | 50 094 | 100 180 | 3m Nibor + 0,56% |
| NO0010864945 | 03.10.2019 | 03.10.2024 | 100 000 | 100 336 | 100 136 | 3m Nibor + 0,78% |
| NO0010873466 | 20.01.2020 | 20.04.2026 | 100 000 | 100 261 | 100 233 | 3m Nibor + 0,87% |
| NO0010874217 | 31.01.2020 | 30.04.2025 | 100 000 | 65 176 | 65 170 | 3m Nibor + 0,75% |
| NO0010886211 | 19.06.2020 | 19.06.2024 | 75 000 | 75 047 | 75 061 | 3m Nibor + 1,05% |
| NO0010928450 | 09.02.2021 | 09.02.2024 | 100 000 | 100 197 | - | 3m Nibor + 0,53% |
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 791 714 | 751 388 | ||||
| Ansvarlig lånekapital | ||||||
| NO0010818313 | 15.03.2018 | 15.03.2028 | 30 000 | 30 040 | 30 034 | 3 mnd. NIBOR + 2,05 % |
| NO0010891443 | 26.08.2020 | 26.08.2030 | 20 000 | 20 054 | 20 046 | 3 mnd. NIBOR + 1,90 % |
| Sum ansvarlig lånekapital | 50 094 | 50 080 |
| Endringer i verdipapirgjeld i perioden | Balanse 31.12.2020 | Emittert | Forfalte/ innløste |
Andre endringer | Balanse 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Obligasjonsgjeld | 751 388 | 100 000 | -60 000 | 326 | 791 714 |
| Sum gjeld ved utstedte verdipapirer | 751 388 | 100 000 | -60 000 | 326 | 791 714 |
| Ansvarlige lån | 50 080 | - | - | 14 | 50 094 |
| Sum ansvarlige lån | 50 080 | - | - | 14 | 50 094 |
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Annen gjeld | ||
| Påløpte kostnader | 244 | 1 606 |
| Bankremisser | 181 | 246 |
| Arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift | 1 656 | 1 300 |
| Skattetrekk | 1 806 | 1 270 |
| Forpliktelser knyttet til leieavtaler | 4 505 | - |
| Øvrig gjeld | 5 680 | 2 485 |
| Sum annen gjeld | 14 071 | 7 086 |
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.
| ISIN | Låneopptak | Første tilbakekallingsdato | Pålydende | Rentevilkår |
|---|---|---|---|---|
| NO0010833791 | 09.10.2018 | 09.10.2023 | 40 000 | 3m Nibor + 415 bp |
| Bokført verdi | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| NO0010833791 | 40 000 | 40 000 |
| Sum fondsobligasjonskapital | 40 000 | 40 000 |
| Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden | Balanse 31.12.2020 | Emittert | Innløste | Balanse 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|
| Fondsobligasjonskapital | 40 000 | - | - | 40 000 |
| Sum fondsobligasjonskapital | 40 000 | - | - | 40 000 |
Første tilbakekallingsdato er tidspunkt for utsteders rett til å førtidig innløse fondsobligasjonen.
Bankens eierandelskapital er 111,7 millioner kroner fordelt på 1.128.571 egenkapitalbevis og 333 eiere. Banken har utstedt egenkapitalbevis i tre emisjoner.
| Eierandelsbrøk | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| EK-bevis | 111 922 | 111 922 |
| Overkursfond | - | - |
| Utjevningsfond | 4 440 | 3 285 |
| Sum eierandelskapital (A) | 116 361 | 115 206 |
| Sparebankens fond | 325 594 | 308 152 |
| Gavefond | 14 768 | 12 981 |
| Grunnfondskapital (B) | 340 362 | 321 133 |
| Fond for urealisert gevinst | 29 729 | 30 103 |
| Fondsobligasjon | 40 000 | 40 000 |
| Annen opptjent egenkapital | - | 6 062 |
| Avsatt utbytte | 6 612 | - |
| Sum egenkapital | 533 064 | 512 504 |
| Eiernandelsbrøk A/(A+B) | 25,48 % | 26,40 % |
| Utbytte | ||
| Antall egenkapitalbevis | 1 128 571 | 1 128 571 |
| Avsatt utbytte per egenkapitalbevis (i hele kr.) | 5,86 | 5,37 |
| Samlet utbytte | 6 612 | 6 062 |
| 31.12.2021 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| NIKLAUS HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13 000 | 1,15 % |
| ARILD-ARNE ANDERSEN | 10 395 | 0,92 % |
| ARVE NYHUS AS | 10 349 | 0,92 % |
| Sum 20 største | 594 362 | 52,67 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 534 209 | 47,33 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
| 31.12.2020 | ||
|---|---|---|
| Navn | Beholdning | Eierandel |
| A. R. HOLDING AS | 112 869 | 10,00 % |
| PER WULLUM | 55 736 | 4,94 % |
| BERIT WULLUM | 54 736 | 4,85 % |
| SHELTER AS | 43 000 | 3,81 % |
| PENTO HOLDING AS | 41 424 | 3,67 % |
| LORD EIENDOM AS | 34 285 | 3,04 % |
| OLE DRAGSTEN INVEST AS | 28 486 | 2,52 % |
| LARS HØYEM | 27 840 | 2,47 % |
| J S HOLDING AS | 24 324 | 2,16 % |
| FORSET GRUS AS | 21 900 | 1,94 % |
| HAUGRØNNING | 21 500 | 1,91 % |
| ARNE-JULIUS MASKE | 20 968 | 1,86 % |
| HEIMDAL GRANITT OG BETONG AS | 20 800 | 1,84 % |
| TRONDHEIM KONTORUTVIKLING HOLDING | 20 686 | 1,83 % |
| PETRONELLA AS | 20 000 | 1,77 % |
| E AARNES HOLDING AS | 19 800 | 1,75 % |
| VIER AS | 19 515 | 1,73 % |
| PERSONELLSERVICE TRØNDELAG | 14 173 | 1,26 % |
| INVESTITUDE AS | 13 888 | 1,23 % |
| TORSTEIN STORSVE | 13000 | 1,15 % |
| Sum 20 største | 628 930 | 55,73 % |
| Øvrige egenkapitalbeviseiere | 499 641 | 44,27 % |
| Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 100) | 1 128 571 | 100,00 % |
| Tall i tusen kroner | 2021 | 2020 |
|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 27 753 | 27 647 |
| Renter på fondsobligasjon ført mot egenkapitalen | -1 824 | -2 190 |
| Resultat som fordeles mellom eierandelskapital og grunnfondskapital | 25 929 | 25 457 |
| Eierbrøk disponering1 | 27,3 % | 27,4 % |
| Resultat som er tilordnet banken sine egenkapitalbeviseiere | 7 076 | 6 978 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedt egenkapitalbevis | 1 126 | 1 126 |
| Resultat pr egenkapitalbevis | 6,29 | 6,20 |
1) Årets overskudd fordeles mellom etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Ved endringer i egenkapitalen i løpet av året, skal den nye egenkapitalen vektes ut fra gjenstående del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Banken stiller garanti for lån som kundene har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som vilkår at lånet er innenfor 75 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr 31.12.21 lån for 623 mill. kroner hos EBK. Garantibeløpet til EBK er todelt:
Saksgaranti: Banken garanterer for hele lånebeløpet i perioden fra utbetaling til pantesikkerhet for lånet har oppnådd rettsvern. Saksgarantien er oppad begrenset til hele lånets hovedstol med tillegg av renter og omkostninger.
Tapsgaranti. Banken garanterer for ethvert tap som EBK blir påført som følge av misligholdte lån, med de begrensninger som følger nedenfor. Med «tap» menes restkravet mot lånekunden under det aktuelle lånet etter at alle tilhørende pantesikkerheter er realisert, og skal anses konstatert på det tidspunktet hvor alle tilhørende pantesikkerheter for et misligholdt lån er realisert og utbetalt til EBK. Bankens tapsgaranti dekker inntil 80 prosent av det tap som konstateres på hvert enkelt lån. Samlet tapsgaranti er begrenset oppad til 1 prosent av bankens til enhver tid samlede låneportefølje i EBK, likevel slik at (i) for låneporteføljer opp til 5 millioner kroner er tapsgarantien lik verdien av låneporteføljen og (ii) for låneporteføljer som overstiger 5 millioner kroner utgjør tapsgarantien minimum 5 millioner kroner, i alle tilfeller beregnet over de siste 4 kvartaler på rullerende basis. Dette betyr at dersom bankens andel av de tap som konstateres på hvert enkelt lån i sum overstiger nevnte grense, dekker EBK det overstigende. Bankens andel av tapet dekket av tapsgarantien kan derfor maksimalt bli 80 prosent, men dersom de samlede konstaterte tap overstiger rammen, blir andelen i sum lavere enn 80 prosent.
Rett til motregning i bankens provisjon: Bankens ansvar for saksgaranti og tapsgaranti forfaller til betaling etter påkrav, men EBK kan også velge å motregne kravet i bankens fremtidige og forfalte, men ikke utbetalte provisjoner i henhold til provisjonsavtalen. Retten til motregning gjelder for en periode på inntil fire etterfølgende kvartaler fra den dato tapet ble konstatert.
Likviditetsstøtte til EBK er regulert i avtale datert 10. mai 2012 om kjøp av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedtrekkene i avtalen er at eierbankene, så lenge de har utlånsportefølje i selskapet, under gitte forutsetninger er forpliktet til å tilføre EBK likviditet. Likviditetsforpliktelsen er begrenset til forfall på selskapets obligasjoner med fortrinnsrett utstedt under Euro Medium Term Covered Note Programme (EMTCN – Programme) og tilhørende swapavtaler de kommende tolv måneder. I den grad eierbankene har kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett under likviditetsavtalen, uten at disse er tilbakebetalt, kommer de til fratrekk ved beregning av eierbankens gjenstående likviditetsforpliktelse. Den enkelte eierbanks likviditetsforpliktelse er primært begrenset til dens pro-rata andel av utstedelsesbeløpet, som beregnes på grunnlag av hver eierbanks andel av selskapets utlånsportefølje. Dersom en eller flere eierbanker unnlater å oppfylle sine likviditetsforpliktelser under avtalen, kan likviditetsforpliktelsen for øvrige eierbanker økes til
inntil det dobbelte av deres opprinnelige pro-rata andel. Avtalen om kjøp av OMF kan under visse vilkår termineres. Det er knyttet betingelser til långiver i forhold til overpantsettelse. For obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som er tilordnet foretakets sikkerhetsmasse gjelder krav om overpantsettelse på 5 prosent for lån som inngår EMTCN- Programme. Dette innebærer at selskapet til enhver tid skal ha verdier i sin sikkerhetsmasse som utgjør minst 105 prosent av sum utestående OMF.
I tilknytning til at eierbankene i 2012 ble aksjonærer i EBK etter utskillelsen fra Eika Gruppen AS, ble det etablert en aksjonæravtale som blant annet regulerer at eierskapet i selskapet på årlig basis skal rebalanseres. Dette vil sikre en årlig justering hvor eierandelen til den enkelte bank skal tilsvare eierbankens andel av utlånsbalansen i selskapet.
| 2021 | 2020 | |
|---|---|---|
| Betalingsgarantier | 8 348 | 7 095 |
| Kontraktsgarantier | 4 142 | 4 864 |
| Lånegarantier | - | - |
| Andre garantier | - | - |
| Sum garantier overfor kunder | 12 490 | 11 959 |
| Garantier Eika Boligkreditt | ||
| Saksgaranti | 35 018 | - |
| Tapsgaranti | 6 231 | 6 959 |
| Sum garantier overfor Eika Boligkreditt | 41 249 | 6 959 |
| Sum garantier | 53 740 | 18 918 |
| 2021 | 2020 | |||
|---|---|---|---|---|
| Garantier fordelt geografisk | Kr. | % | Kr. | % |
| Trondheim | 52 825 | 98,3 % | 18 040 | 95,4 % |
| Andre | 914 | 1,7 % | 878 | 4,6 % |
| Sum garantier | 53 740 | 100 % | 18 918 | 100 % |
Banken implementerte IFRS16 fra 01.01.2021. Standarden gjelder for alle leieavtaler. Ved implementeringen av IFRS16 måles leieforpliktelsen til nåverdien av fremtidige leiebetalinger og bruksrettseiendelen settes lik leieforpliktelsen. Bruksrettseiendelen avskrives over leieperioden, og rentene innregnes i resultatregnskapet som rentekostnader.
Bankens bruksrettseiendeler består av leiekontrakt for avdelingskontoret på Heimdal. Denne leiekontrakten har utløp 30.09.2026. Diskonteringsrente som er benyttet ved beregning av leieforpliktelse er 1,38 %, som er bankens marginale innlånsrente på beregningstidspunktet.
| Bruksretteiendeler | Bygninger | Maskiner og utstyr |
Kjøretøy | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost 1. januar 2021 | 5 396 | - | - | 5 396 |
| Tilgang av bruksretteiendeler | - | - | - | - |
| Avhendinger | - | - | - | - |
| Anskaffelseskost 31. desember 2021 | 5 396 | - | - | 5 396 |
| Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar 2021 | - | - | - | |
| Avskrivninger | 967 | - | - | 967 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2021 | 967 | - | - | 967 |
| Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember 2021 | 4 429 | - | - | 4429 |
| Avskrivningsmetode | Lineær | Lineær | Lineær |
| Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger | |
|---|---|
| Mindre enn 1 år | - |
| 1-2 år | 1 918 |
| 2-3 år | 959 |
| 3-4 år | 959 |
| 4-5 år | 719 |
| Mer enn 5 år | - |
| Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 2021 |
Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen, er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
Banken har den 10. februar 2022, sammen med de øvrige bankene i LOKALBANK, inngått avtale med 19 aksjonærer i Eika Gruppen AS om salg av våre aksjer i Eika Gruppen AS. Samlet solgte bankene en aksjepost på 2.937.406 aksjer (11,88 % i Eika Gruppen AS), hvorav Nidaros Sparebank sin andel var 129.774 aksjer (0,52 %). Aksjene ble solgt til kurs kr. 242,5 pr. aksje, som tilsvarer kr. 31.470.195 for Nidaros Sparebank. Denne verdien er benyttet i bankens balanse pr. 31.12.2021. Bankens anskaffelseskost var kr. 6.125.599. Dette gir en gevinst på kr. 25.344.595, som er resultatført over utvidet resultat over flere år.
Det har ikke forekommet andre hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter i regnskapet.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for 2021 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsregelverk og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står ovenfor i neste regnskapsperiode samt vesentlige transaksjoner med nærstående.
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.