SPAREBANK 1 NORDMØRE

OM VIRKSOMHETEN

Relevant og tilstede	10
Viktige hendelser i 2021	12
Utvikling egnkapitalbevis	14
Hovedtall konsern	16
Banken og virksomheten	18

Innhold

SAMFUNNSANSVAR

Bærekraft 22 Samfunnsengasjement 40

ÅRSREGNSKAP

Årsberetning	48
Regnskap	62
Noter	68
Revisors beretning	132

140
00000
148

STYRE OG LEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse 140 Tillitsvalgte 148

VEDLEGG

Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering 150

LEDER 2021

2021 ble et historisk år for SpareBank 1 Nordmøre ved at SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank gjennomførte sammenslåing den 3. mai.

På samme måte som at året som har gått vil bli husket som det andre året med koronapandemi, ble det også et annerledes år for banken.

Jeg er meget godt fornøyd med utviklingen, resultatene og det vi klarte å oppnå i banken og konsernet i 2021. Dette var et resultat av fantastisk innstilling, engasjement og innsats blant alle mine dyktige kolleger, i godt samarbeid med våre kunder og samarbeidspartnere.

Sammenslåing

Det å slå sammen to sparebanker er en omfattende prosess. Det er mange regulatoriske og juridiske krav som skal følges, blant annet på grunn av den omfattende reguleringen av sparebanker, og at en stor andel av egenkapitalen i bankene er samfunnskapital, og med det «herreløs» kapital, som skal beskyttes.

SpareBank 1 Nordmøre skal bli enda bedre enn det de to bankene var hver for seg. Dermed har sammenslåingsprosessen egentlig vært et stort forbedrings- og utviklingsprogram som ble gjennomført innenfor et begrenset tidsrom.

Det ble i løpet av året lagt ned mye arbeid med å samordne, integrere og utvikle alle interne policyer, rutiner og prosesser, samt funksjoner og system, i alle avdelinger i hele banken.Den tekniske integrasjonen, som samlet alle våre 50.000 kunder i samme system og til felles digitale løsninger og produkter, samt samlet alle tekniske plattformer i de to bankene til ett felles system i SpareBank 1 Nordmøre, skjedde den første helgen i november.

Utviklingen

Mange nye kunder valgte oss som hovedbank i løpet av året, noe som har gitt oss en tilfredsstillende vekst. I tillegg har vi opplevd rekordstor interesse for våre produkter og tjenester innen forsikring, sparing og pensjon. Dette til tross for at vi har måttet fokusere mye mer enn normalt på interne prosesser.

Vi har som alltid gjort vårt beste for å sørge for at våre kunder skal bli godt ivaretatt, også de av våre kunder som har opplevd endringer som følge av sammenslåingen. Det har vært et meget stort behov for informasjon både internt og eksternt dette året, og det er lagt ned et betydelig arbeid i kommunikasjon og markedsføring.

Bærekraft og laget vårt

Bærekraft er et område som vi alle er - og må være opptatt av. Det berører både banken, våre kunder og samarbeidspartnere. Som en følge av ambisjonsnivået vårt om å være en drivkraft innen bærekraftig vekst og utvikling i regionen vår, har vi hatt behov for å øke kapasiteten, og har ansatt to nye dyktige kolleger som skal jobbe innenfor dette området. Også innenfor andre virksomhetsområder har vi i løpet av 2021 fått på plass nye dyktige kolleger, som bidrar til å styrke laget vårt. Vi opplever at vi er en attraktiv arbeidsgiver når vi rekrutterer nye lagspillere.

Vi har også styrket konsernet ved at vi i løpet av 2021 fikk med oss Trio Regnskapsservice som nytt datterselskap i konsernet. Med det fikk vi nær 30 nye flotte kolleger i konsernet, som skal være med å løfte oss videre.

Samfunnsengasjement og Stiftelsene

Som sparebanker har vi lange tradisjoner for stort samfunnsengasjement, blant annet gjennom omfattende sponsor- og gavevirksomhet. Dette for å bidra til å opprettholde og utvikle attraktive lokalsamfunn. Selv om det har vært et annerledes år på flere vis, har vi opprettholdt vårt samfunnsengasjement, og vært en stolt, sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for mange lag, foreninger, kulturbegivenheter, idrettsarrangementer og allmennyttige prosjekter i hele vårt markedsområde - fra Ålesund i sør til Trondheim i nord.

I forbindelse med sammenslåingen etablerte vi to stiftelser; Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank. Stiftelsene fikk tildelt en betydelig andel av samfunnskapitalen som var opparbeidet i de to bankene gjennom alle år. Dette ble gjennomført med at denne andelen av samfunnskapitalen ble omgjort til egenkapitalbevis og tildelt stiftelsene. Med dette er stiftelsene i dag de to største eierne i banken, og får dermed utbytte av det overskuddet SpareBank 1 Nordmøre skaper gjennom sin virksomhet. Med dette utbyttet kan stiftelsene bygge kapital, samt dele ut deler av dette utbyttet til allmennyttige formål.

Samarbeid

Vi er alle avhengig av å ha gode samarbeidspartnere og å samarbeide godt for å utvikle oss, og for å nå våre mål. I året som har gått, har vi i forbindelse med banksammenslåingen vært ekstra avhengige av dette. Jeg vil rette en stor takk til alle våre gode samarbeidspartnere som sammen med oss har bidratt til at vi har lykkes.

SpareBank 1 Alliansen er vår viktigste samarbeidspartner. Gjennom deltakelse i alliansen har vi mulighet til å tilby våre kunder et bredt spekter av gode produkter og tjenester. Samtidig er vi en del av Norges beste digitale utviklingsmiljø innen bank og finans. SpareBank 1 fortsetter å ha en ledende rolle i norsk finansnæring, noe som bidrar til at alliansebankene tilføres sterk konkurransekraft og omstillingsevne. Den økte satsingen innen digitalisering skal bidra til å sikre vår sterke posisjon fremover.

Strategi

Vi har gjennomført en strategiprosess for at vi skal ha best mulig forutsetning for å møte de utfordringer og gripe de muligheter som kommer fremover, samt innfri de forventningene våre interessenter har til videre utvikling av banken. I tillegg er det viktig å sikre at vi banken jobber i samme retning, og mot samme mål.

Som en del av denne strategiprosessen har vi også gjennomført et kulturprosjekt. I både strategiprosessen og kulturprosjektet har det vært omfattende og bred involvering av alle våre medarbeidere for å sikre forankring, eierskap og best mulig resultat.

Gjennom strategiprosessen er det fastsatt en misjon som beskriver hensikten med bankens virksomhet; SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet. Dette har vi allerede gjort i snart 190 år, og det skal vi fortsette å bidra med i mange år fremover – egentlig inn i evigheten. Alle medarbeidere i banken skal underbygge denne misjonen, og vi har utarbeidet en felles ledestjerne; Vi utgjør en forskjell! Vi i banken skal hver dag utgjøre en forskjell for våre kunder, for hverandre, for våre eiere og ikke minst for lokalsamfunnet rundt oss. Vi har også satt oss felles mål som vi skal jobbe mot, for å underbygge visjonen og oppfylle misjonen. Videre er det definert fokusområder som skal bidra til at vi når disse målene. Det viktigste fokusområdet dreier seg om kunden, og det å skape fantastiske kundeopplevelser. Dette skal også være vårt særpreg.

Fremtiden

For kort tid siden var vi meget optimistiske med tanke på året 2022 og fremtiden.

Dette med utgangspunkt i at koronapandemien og effekten av denne var i ferd med å avta, bedret utvikling i eiendomsmarkedet, redusert arbeidsledighet og ikke minst den gode utviklingen og optimismen i næringslivet i regionen vår. Dette presenterte vi i Konjunkturbarometeret i november. Men nå opplever vi grusomme handlinger i Ukraina, som ryster en hel verden. Vi har den dypeste medfølelse for alle som er berørt av krigen i Ukraina. Dette vil i stor grad påvirke den økonomiske utviklingen i Norge på mange måter, og dermed også bankens virksomhet og økonomi i 2022.

Her i banken har vi lagt et godt grunnlag for en god utvikling fremover og et godt år i 2022, men som følge av situasjonen i verden er jeg nå mer usikker på hvordan utviklingen vil bli fremover.

Avslutning

Jeg vil til slutt berømme alle mine gode kolleger i banken og konsernet for en fantastisk innstilling, engasjement og innsats. Dette har bidratt til at vi har gjennomført et meget vellykket år. Sammen ser vi frem til videre utvikling av banken til det beste for våre kunder, eiere og lokalsamfunn.

Kristiansund/Surnadal 22. mars 2022

2021 – ETABLERINGEN AV SPAREBANK 1 NORDMØRE

2021 vil for alltid stå igjen i historiebøkene som året da SpareBank 1 Nordmøre så dagens lys.

Det har i mange år vært gode relasjoner mellom de to sparebankene på Nordmøre. Men de første samtalene om å føre de to bankene tettere sammen, startet med et møte mellom de to toppledere på Nygard Lodge i Øvre Surnadal høsten 2019. Dette møtet ble fulgt med flere hemmelige samtaler blant annet i SpareBank 1 losjen på Kristiansund stadion, før også styreledere og flere i ledelsen ble involvert på nyåret 2020. I de påfølgende månedene ble det lagt et tett løp med hemmelige møter og sonderinger. Det ble utarbeidet et beslutningsgrunnlag for styrene i de to bankene om det var aktuelt å arbeide videre med en sammenslåing. Fremdeles uten at det var offisielt ble det i begge styrene i mai 2020 vedtatt at det skulle settes ned et utvalg som skulle utarbeide et beslutningsgrunnlag for et endelig vedtak om sammenslåing. Utvalget som besto av de styreleder, nestleder, ansattevalgt styremedlem, administrerende pluss ett medlem i ledergruppen, fra begge bankene.

Utvalget arbeidet hele sommeren 2020 med utredningsdokumentet som ble grunnlaget for beslutning om sammenslåing i styrene i bankene i august 2020 og senere i bankenes generalforsamlinger i november 2020.

Det var etter endelig styrevedtak i august 2020 at planene om en sammenslåing ble offentliggjort, en nyhet som brakte med seg stor glede og entusiasme i våre omgivelser. Det var da arbeidet med sammenslåing i de to organisasjonen kunne begynne.

10 måneder senere, etter et intenst år, avsluttet med noen svært hektiske måneder og med mange involverte, kunne vi den 3. mai gjennomføre den juridiske sammenslåingen av to banker til den enda mer slagkraftige nye lokalbanken, SpareBank 1 Nordmøre.

Markeringen av den store dagen skjedde imidlertid på pandemitilpasset vis; med møtepunkter på Teams og kakefest kun med de nærmeste.

For publikum var det duket for en digital åpningsfest for alle interesserte, direkte streamet via sosiale medier. Uten tilskuere i salen på Kulturfabrikken i Kristiansund loset Frode Alnæs seerne gjennom et variert program, med både de administrerende direktørene fra begge banker som gjester, samt underholdning fra Henning Sommerro og Frei barnekor.

Samtidig ble det jobbet intenst videre for å rigge den nye banken for det neste store steget; teknisk sammenslåing.

Etter et svært omfattende forarbeid og med stor spenning kunne man natt til mandag den 8. november fastslå at en vellykket teknisk sammenslåing av banksystemene til de to opprinnelige bankene ble gjennomført helgen 5. – 7. november.

Hele SpareBank 1 Nordmøre var nå på felles dataplattform i SpareBank 1 / TietoEVRY, og bankens drøyt 50.000 kunder hadde nå tilgang til samme produkter og digitale tjenester. Fra denne dato har dessuten bankens medarbeidere nå felles system, både infrastruktur og verktøy.

2. mai inviterte vi hele Nordmøre til direktesendt åpningssshow med inviterte gjester.

SPAREBANK 1 NORDMØRE

OM VIRKSOMHETEN

SPAREBANK 1 NORDMØRE

EIDE

MOLDE

ÅLESUND

RELEVANT OG TIL STEDE

Som èn av 14 banker i SpareBank 1 Alliansen, er SpareBank 1 Nordmøre en del av en større bankfamilie. SpareBank 1 Nordmøre skal bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester, samt relevant og personlig rådgiving til våre kunder. Vi ønsker å bidra til å skape bolyst, verdiskapning og et rikt og godt næringsliv gjennom å være lokale og nær våre kunder og vårt markedsområde. Skape trygghet, samt være relevant og til stede, uavhengig av kanal.

SpareBank 1 Nordmøre har en ambisjon om å gi fantastiske kundeopplevelser, uansett. En fantastisk kundeopplevelse vil være subjektiv og på mange måter fortjent ut ifra hvordan vi håndterer kundene våre. Vi ønsker å strekke oss, være mer enn bare en bank, mer enn forventet. Fantastiske kundeopplevelser er vårt lokale særpreg.

For oss i SpareBank 1 Nordmøre handler det om å være tydelig på hvem vi er og hvordan vi kan skille oss ut i et

kundeløfter, vil vi gjennom vårt lokale særpreg tydeliggjøre vår identitet som SpareBank 1 Nordmøre, samt kontinuerlig jobbe for å bidra til en bærekraftig utvikling i norske lokalsamfunn.

Bankmarkedet endres raskt, og krever nye måter å jobbe på. Mye av bankkonsernets virksomhet har det siste året skjedd fra hjemmekontor og ved digital samhandling. Gjennom moderne teknologi og digitale verktøy har våre kunder vært sikret tilgang til alle bankens produkter og tjenester.

Vi ser at kundene både mestrer og ønsker digital samhandling. Kundeadferden endrer seg raskt og i våre digitale flater ser vi at bruk av mobilbank og Vipps har hatt den største veksten de siste par årene. Kundene er i snitt inne èn gang pr. dag i mobilbanken. I fjor ble 98 prosent av utlån i privatmarked startet selvbetjent. Det har også vært en økning i digitale lånesøknader fra bedriftskunder.

Vi satser på en kombinasjon av dyktige rådgivere og gode digitale løsninger. Du finner oss her:

marked med stor konkurranse. Vi ønsker å bli gjenkjent, være attraktive, skape lojalitet og tillit. Vår innsats skal bygge verdier for kunder, eiere og lokalsamfunn.

Merkevare handler først og fremst om de opplevelsene kundene har med oss og de produktene og tjenestene vi leverer. Samtidig vil en sterk merkevare være bra for forretningen og vil kunne tiltrekke nye kunder, gode samarbeidspartnere, samt skape oppmerksomhet til en super plass å jobbe.

Vi har fire kundeløfter:

1) Best for folk og bedrifter flest

2) Alltid personlig

3) De mest nyttige innovasjonene

4) Sterke og engasjerte lokale partnere

Illustrasjonen under viser SpareBank 1- huset og alliansens felles merkevareplattform. I tillegg til å levere på felles

Kristiansund – Surnadal – Molde – Ålesund – Trondheim – Averøy – Eide – Smøla – Gjemnes – Heim – Tingvoll

HENDELSER I ÅRET SOM GIKK

Januar

Signerer ny to toårig avtale med

Averøy Kulturskole. Februar

Årsresultatet i konsernet SpareBank 1 Nordvest viser et resultat før skatt på 175,1 millioner kroner i 2020, sammenlignet med 263,4 millioner kroner i 2019.

Mars

Banken inngår samarbeidsavtale med Kristiansund og Nordmøre Turistforening.

Torvikbukt IL, Aure IL, Ørnvika og Ånes velforening og Smøla IL kan glede seg over å få ti skipakker hver fra banken. I pakkene er det både ski, staver, bindinger og sko.

Czardasfyrstinnen hadde premi ere. Kulturen trenger folket og folket trenger kulturen.

April

Styret i SpareBank 1 Nordvest har tilsatt Allan Troelsen som ny administrerende direktør i den sammenslåtte banken fra tidspunktet for registreringen av sammenslåingen 3. mai. Avtroppende administrerende direktør Odd Einar Folland fortsetter som strategisk rådgiver for konsernet SpareBank 1 Nordmøre.

Mai

mai marker vi sammenslåin gen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank til SpareBank 1 Nordmøre. Dette markeres med digital åpningsfest sendt fra Kultur fabrikken i Kristiansund.

Juni

81 lag og organisasjoner tildelt ga vemidler til allmennyttige formål for 690.000 kroner. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2021 endte på 10.336.000 kroner.

Inngikk sponsoravtale med: Kristiansund Golfklubb Action Now KBK Tahitifestivalen Kristiansund

Juli

Nordic Light Sommerutstilling

Gurispelet på Smøla

Sponsoravtale med Straumsnes skolekorps August

Kunstutstilling i Kallastua

Sjakkturnering i Kristiansund

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre oppnådde et resultat før skatt på 110 millioner kroner per andre kvartal 2021, sammenlignet med 90 millioner kroner i samme periode i 2020.

September

Regjeringen opphever korona restriksjonene og erklærer at vi kan gå tilbake til en normal hverdag. Dermed blir det slutt på de fleste smitteverntiltakene og samfunnet gjenåpnes.

Norges Bank hever styringsren ten fra null til 0,25 prosent.

Arrangerer Bankmila i Surnadal og SpareBank 1 Nordmøre

Open i Molde Oktober

Golfturneringen SpareBank 1 Challenge arran geres i Surnadal.

Den 16nde Nordic Light fotofestival arrangeres i Kristiansund.

Samfunnsregnskapet til akseleratorselskapet Zurf i regi av SpareBank 1 Nordmøre viser at de ti bedriftene som de siste 30 månedene har deltatt i programmet Zurf har skapt 52 stillinger under og i etterkant av deltakelsen i programmet.

Kundearrangement i Trondheim SpareBank-uka i Surnadal

November

5-7. november gjennomføres den tekniske sammenslåingen av ban kene. Hele SpareBank 1 Nordmøre er nå på felles dataplattform i SpareBank 1 / TietoEVRY.

La frem Konjunkturbarometer for Nordmøre 16. november.

Vi lanserer et grønt rammeverk for finansiering av grønne utlån.

Banken utsteder et nytt grønt senior usikret obligasjonslån på 150 millioner kroner.

Desember

Regjeringen innfører på ny nasjonale smit teverntiltak for å begrense spredningen av covid 19-viruset, denne gang omikron-varian ten. Det inkluderer å holde avstand til andre, munnbindpåbud skjenkestopp på utesteder og at det innføres hjemmekontor på de fleste arbeidsplasser hvor det er mulig.

Norges Bank hever styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent, og varsler at renten vil «øke grad vis de neste årene».

EGENKAPITALBEVISET

Dette er en oversikt over utviklingen i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre (SNOR).

Banken har et mål om å levere en egenkapitalavkastning på mellom 8-12 prosent over tid.

Banken hadde et mål om 16,0 prosent ren kjernekapitaldekning i 2021. (Målet er endret til én prosent over til enhver tids regulatoriske krav.)

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Bokført eierandelskapital etter gjennomført fusjon 3. mai 2021 var 1.098 millioner kronerfordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1 464 private og institusjonelle investorer. Største eiere var SpareBank 1 Stiftelsen Nordvest, som eide 37,7 prosent av egenkapitalbevisene og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 15,5 prosent av egenkapitalbevisene.

Målt i markedsverdier, er 99,78 prosent av egenkapitalbevisene eid av norske investorer. Ser vi på antall investorer ligger Kristiansund kommune på topp med 50,4 prosent, foran Surnadal kommune med 21,6 prosent.

Rating

SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings sist bekreftet 2. mars 2022.

Ved utgangen av 2021 var forretningskapitalen til Spare-Bank 1 Nordmøre på 32 milliarder kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 1,2 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 132 kroner.

Kursstigningen på SNOR for 2021 var på 14 prosent og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte var på 19,4 prosent. Kursen på egenkapitalbeviset ved utgangen av året tilsvarer en Pris/Bok på 1,01.

Høyeste notering i 2021 var 134 kroner i november, mens laveste var 114 kroner i første kvartal.

Mer informasjon er tilgjengelig på bankens nettside: www.sparebank1.no/nb/nordmore/om-oss/investor.html

Omsetning

Totalt ble det handlet 2,0 millioner SNOR egenkapitalbevis i 2021. (2 034 699 ekb i 3 404 handler)

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

De 20 største egenkapitalbeviseierne	Antall egenkapitalbevis	Andel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	345 301	3,8 %
Erik Ohr Eiendom AS	174 549	1,9 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	84 721	0,9 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Pikhaugen 3 AS	68 339	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
Roald Røsand	63 200	0,7 %
LJHH Holding AS	52 222	0,6 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
Oskar Sylte Invest AS	50 000	0,6 %
Odd Einar Folland / Offensive AS	49 670	0,5 %
Norsaga AS	43 448	0,5 %
Rindal Sparebank	39 518	0,4 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll	38 000	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 484 711	71,6 %
Øvrige eiere	2 577 126	28,4 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

16 17 HOVEDTALL KONSERN

Resultatsammendrag	2021	%	2020	%	2019	%	2018	%	2017	%
Netto renteinntekter	339	1,50	236	1,40	261	1,66	242	1,69	230	1,71
Netto provisjons- og andre inntekter	236	1,05		159 0,94		150 0,96		155 1,09	172	1,28
Netto avkastning på finansielle instrumenter		57 0,25		51 0,30		130 0,83		38 0,27		67 0,50
Sum inntekter		632 2,80		447 2,65		541 3,45		435 3,05		469 3,49
Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier		422 1,87		252 1,49		257 1,64		238 1,67		245 1,82
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		210 0,93	195	1,16	285	1,81		197 1,38		224 1,66
Nedskrivning på utlån og garantier	35	0,16	20	0,12	21	0,14	23	0,16	16	0,12
Driftsresultat før skatt		175 0,78		175 1,04		263 1,68		173 1,22	208	1,55
Skattekostnad	29	0,13	30	0,18	32	0,21		34 0,24		29 0,22
Resultat etter skatt		146 0,65		145 0,86		231 1,47		140 0,98		179 1,33

Nøkkeltall	2021	2020	2019	2018	2017
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 1)	5,2 %	6,5 %	11,4 %	7,1 %	10,2 %
Egenkapitalavkastning morbank 1)	5,6 %	5,3 %	11,6 %	7,0 %	11,0 %
Kostnadsprosent	66,7 %	56,3 %	47,4 %	54,8 %	52,3 %
Kostnadsprosent morbank	62,9 %	56,8 %	44,2 %	52,2 %	47,3 %
Gjennomsnittlig rentemargin	1,50 %	1,40 %	1,66 %	1,69 %	1,71 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder	21 390	14 205	13 122	12 189	11 114
Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak	27 757	19 004	17 869	16 650	15 516
Innskudd fra kunder	15 950	10 609	9 333	8 086	8 003
Innskuddsdekning	74,6 %	74,7 %	71,1 %	66,3 %	72,0 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	50,3 %	13,7 %	15,4 %	1,0 %	7,4 %
Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	46,1 %	6,3 %	7,3 %	7,3 %	7,0 %
Forvaltningskapital	25 583	17 391	15 940	14 490	13 603
Forvaltningskapital inkl kredittforetak	31 949	22 190	20 687	18 951	18 005
Nedskrivninger på utlån og mislighold
Nedskrivninger i % av brutto utlån	0,16 %	0,14 %	0,16 %	0,19 %	0,14 %
Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak	0,13 %	0,11 %	0,12 %	0,14 %	0,10 %
Engasjement med mislighold over 90 dager i % av brutto utlån	0,64 %	0,57 %	0,44 %	0,68 %	0,33 %
Øvrige kredittforringede engasjement i % av brutto utlån	1,03 %	0,92 %	1,09 %	0,44 %	0,70 %
Soliditet forholdsmessig konsolidert
Ren kjernekapitaldekning	17,7 %	16,7 %	17,0 %	15,5 %	16,4 %
Kjernekapitaldekning	19,4 %	18,5 %	19,0 %	17,5 %	18,7 %
Kapitaldekning	21,5 %	20,5 %	21,2 %	20,1 %	21,3 %
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio)	9,2 %	8,9 %	9,5 %	9,5 %	11,4 %
Ren Kjernekapital	2 810	1 911	1 827	1 712	1 549
Likividitet (morbank)
Likviditetsdekning (LCR)	219 %	267 %	286 %	147 %	136 %
Kontor og bemanning
Antall årsverk (morbank)	135	104	109	105	103
Antall årsverk	206	148	153	149	142
Antall bankkontorer	12	10	10	10	10

1) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhørende renter er fratrukket resultatet. Se www.bank.no for definisjoner på nøkkeltall (APM)

KONSERNRESULTAT FØR SKATT:

EGENKAPITAL-AVKASTNING:

PROFORMA UTLÅNSVEKST:

PROFORMA INNSKUDDSVEKST:

NETTO RENTEINNTEKTER:

ANTALL GRØNNE LÅNEPRODUKTER:

REN KJERNE-KAPITALDEKNING:

175,3 mill kr (175,1)

5,2 prosent (6,5)

5,0 prosent (5,7)

5,4 prosent (12,5)

5 antall (0)

17,7 prosent (16,7)

(fjorårets tall i parantes)

TILSTEDEVÆRELSE:

SPAREBANK 1 NORDMØRE

OM BANKEN OG VIRKSOMHETEN SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til 5 datterselskaper, som alle utvikler og leverer produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i sine lokalmarkeder.

Selskapet utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom LOfavør.

SpareBank 1 Gruppen AS eier:

SpareBank 1 Forsikring AS (100 %)
Fremtind Forsikring AS (65 %)
SpareBank 1 Factoring AS (100 %)
Modhi Finance AS (100 %)
SpareBank 1 Spleis AS (100 %)

SpareBank 1 Gruppen AS eier 10 % i SpareBank 1 Utvikling.

SpareBank 1 Gruppen AS er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og Landsorganisasjonen LO med følgende eierbrøker:

SpareBank 1 SR-Bank (19,5 %)
SpareBank 1 SMN (19,5 %)
SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 %)
Samarbeidende Sparebanker AS (19,5 %)
SpareBank 1 Østlandet (12,4 %)
Landsorganisasjonen og fagforbund tilknyttet LO (9,6 %)

SpareBank 1 Utvikling DA

SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet «SpareBank 1».

SpareBank 1 Utvikling DA er 100 % eid av SpareBank 1-bankene og SpareBank 1 Gruppen AS med følgende eierbrøker:

SpareBank 1 SR-Bank ASA (18 %)
SpareBank 1 SMN (18 %)
SpareBank 1 Nord-Norge (18 %)
Samarbeidende Sparebanker AS (18 %)
SpareBank 1 Østlandet (18 %)
SpareBank 1 Gruppen AS (10 %)

Selskapene i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør det som betegnes Alliansesamarbeidet.

Følgendeselskapene er også tilknyttet Alliansen og eid av flere av SpareBank 1-bankene:

SpareBank 1 Forvaltning AS, SpareBank 1 Mobilitet Holding AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Betaling AS, BN Bank ASA.

Bankene i SpareBank 1-alliansen består av 14 selvstendige sparebanker (juridiske enheter). Totalt er det ca. 8 400 ansatte i SpareBank 1, inkludert alle selskapene som de 14 bankene eier sammen

Konsernet

SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sammenslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Konsernet består av morbanken, 70 prosent av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og 70 % av Trio Regnskapsservice AS.

Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordmøre er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:

EiendomsMegler 1

SpareBank 1 Nordmøre er medeier i EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS som har virksomhet i Trøndelag-fylkene og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre er medeier i dette selskapet som tilbyr finansiering av bil og andre varige forbruksvarer gjennom lån og leasing-avtaler.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 12 kontorer i kommunene Surnadal, Smøla, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund og Trondheim.

SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.

SpareBank 1 Samarbeidet

SpareBank 1 Nordmøre har vært medlem i SpareBank 1-alliansen siden 1999. Alliansen ble grunnlagt i 1996 og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bankalternativ på nasjonalt nivå.

SpareBank 1-alliansen er samlet sett den nest største tilbyderen av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet.

Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

Trio Regnskapsservice AS har kontorer i Trondheim og Surnadal, og er leverandør av alle typer tjenester innenfor regnskap, økonomi og lønn/HR. Selskapet har i dag 28 ansatte fordelt på 16 i Trondheim og 12 i Surnadal.

Selskapets markedsområde er hovedsakelig Trøndelag og indre Nordmøre.

Selskapets visjon er "Fantastiske kundeopplevelser – hver dag". Alle våre medarbeidere går på jobb hver dag med mål om å gi en fantastisk kundeopplevelse for alle våre kunder.

Selskapets verdier er "Interessert", "Offensiv", og "Modig". Vi er interesserte i våre kunders virksomhet på deres premisser, og vi er offensive i å tilby våre kunder de beste og mest effektive løsningene som passer deres virksomhet best. Sammen med våre kunder tar vi de modige valgene som tar deres virksomhet til nye høyder og gir dem en bedre hverdag.

Trio Regnskapsservice har hatt et veldig positivt år i 2021. Vi har hatt god omsetningsvekst, og levert et sterkt årsresultat takket være veldig god innsats fra alle våre flinke medarbeidere. I tillegg har vi fått en ny eier i SpareBank 1 Nordmøre som fra 1.6.2021 tok over 70 % av aksjene i selskapet. Dette har på alle måter vært en positiv erfaring for oss, og vi ser fram til å skape verdier for våre kunder sammen med banken også i 2022.

SPAREBANK 1 REGNSKAPSHUSET NORDVEST AS

SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS har 53 ansatte, fordelt på 6 avdelinger på Halsa, Tingvoll, Aspøya, Eide, Aure og i Kristiansund. Våre kompetente og serviceinnstilte ansatte hjelper over 1 100 kunder både i og utenfor regionen med regnskap-, lønn- og HR-tjenester. Vi bistår også med rådgiving og forretningsutvikling. I 2021 var omsetningen på vel 51 millioner, og vi har ambisjoner om å ta en større markedsposisjon i årene som kommer.

Høsten 2021 flyttet hovedkontoret i Kristiansund inn i flotte lokaler i Fosnagata 13, regionens nye Campus-område. Her skal vi utvikle morgendagens regnskapshus.

SPAREBANK 1 NORDMØRE

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Bærekraft og samfunnsansvar 24

Initiativer vi støtter	25
Rammeverk vi følger	26
Slik prioriterer vi vårt bærekraftsarbeid	27
Ansvarlige utlån	29
Arbeid mot økonomisk kriminalitet	31
Etikk og antikorrupsjon	32
Etisk markedsføring av produkter og tjenester	33
Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering	34
Våre medarbeidere - mangfold, likestilling og inkludering	36

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig fremtid i regionen. Hensynet til bærekraft skal derfor være gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid.

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet ved å involvere kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.

SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftmål. Vi ønsker å forsterke vår positive påvirkning og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.

Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Definisjoner som er ofte brukt i kapittelet:

ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

GRI: Global Reporting Initiative. Rapporteringsstandard.

TCFD: Task force on climate-related financial disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.

Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet

Drivkrefter kommer både fra organisasjonen og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, forskning og media. For at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av bankens bærekraftambisjoner. Banken har valgt å fokusere på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til vår bærekraftsrapportering.

Initiativer vi støtter

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene.

Banken har gjennom sin virksomhet direkte eller indirekte påvirkning på samtlige bærekraftsmål. Vi ønsker å bidra noe på alle målene. I bankens strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål, der vi mener er spesielt relevant

FNs Global Compact

SpareBank 1 Nordmøre har vært medlem i Global Compact siden sommeren 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rapporten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)

FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). SpareBank 1 Nordmøre signerte prinsippene sommeren 2020. I 2021 gjennomførte vi en av våre forpliktelser, og utførte en påvirkningsanalyse (impactanalyse) for å identifisere hvor banken har størst påvirkning. Se resultat fra analysen under avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid».

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordmøre rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standarden. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering som er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten.

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko- og muligheter, og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedrifsmarkedsporteføljen, blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2 . Samt vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Vi beregner utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i porteføljen.

Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid

For å prioritere våre ressurser i bærekraftsarbeidet har vi i 2020 gjennomført en vesentlighetsanalyse for å målrette bankens arbeid. Vi har i tillegg i 2021 gjennomført en påvirkningsanalyse i regi av UNEP FI. Påvirkningsanalysen gir oss innsikt i de positive og negative påvirkningene vi som bank har, og er et supplement til vesentlighetsanalysen

Bærekraftrapporten fokuserer på de temaene som er identifisert som viktigst for både oss selv og våre eksterne interessenter. Banken har i tillegg tatt med temaet mangfold, likestilling og inkludering i denne rapporten. Fordi bankens ansatte er vår viktigste ressurs er et inkluderende arbeidsmiljø sentralt for å styrke bankens utvikling. Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er valgt tatt inn under dette temaet.

Aktivt eierskap	Krav til finansielle leverandører Negativ screening	Ansvarlig utlån Etikk og antikorrupsjon Økonomisk kriminalitet Personvern og informasjonssikkerhet Etisk markedsføring av produkter og tjenester Lokalt næringsutvikling Riktig kompetanse
	Energiforbruk og besparing Klimautslipp (CO2) Mangfold, likestilling og inkludering Positiv screening Sponsing og bidrag til lokalsamfunn	Interessentdialog Kundedialog- og tilfredshet Innovasjon og digitalisering Bankhåndverk Utvikling av ansatte
Anfallshåndtering Papirforbruk	Helse, miljø og sikkerhet	Nye produkter og grønn innovasjon
VIKTIG	VIKTIGERE	VIKTIGST
		VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 NORDMØRE

Banken gjennomførte i 2021 en påvirkningsanalyse etter mal fra UNEP FI. Resultatene fra analysen forteller oss hvor vi har størst positiv og negativ påvirkning på våre omgivelser og er et supplement til vesentlighetsanalysen. Vi vil derfor ha ekstra fokus på disse resultatene i vår redegjørelse for «Vesentlige temaer innen bærekraft og samfunn».

Bedriftsmarkedet

Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1 Inkluderende, sunne økonomier	Klima
2 Sysselsetting	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
3 Helse og sanitær	Avfall

Privatmarkedet

Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1 Sysselsetting	Inkluderende, sunne økonomier
2 Inkluderende, sunne økonomier	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
3 Bolig	Klima

Ansvarlige utlån

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det å gi lån til våre personkunder og bedriftskunder er en sentral del av vår kjernevirksomhet, og har vært det i over 180 år. Det er via våre utlån at vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Dette er et mål vi skal nå sammen med våre kunder og andre interessenter.

Hva har vi fått til i 2021?

Bedriftsmarkedet (BM)

Banken har i 2021 gjennomført en påvirkningsanalyse gjennom FNs miljøprogram for finansielle institusjoner (UNEP FI). Resultatet viser at det via utlån til bedriftsmarkedet er størst positiv påvirkning på «inkluderende, sunne økonomier», sysselsetting og helse og sanitær. Og størst negativ påvirkning på klima, ressursutnyttelse- og sikkerhet, samt avfall. Dette påvirker hva vi har prioritert på dette forretningsområdet i 2021. Noen av våre resultater er følgende:

Nytt rammeverk for grønne obligasjoner

For å motivere til bærekraftig omstilling har vi i 2021 utarbeidet et rammeverk for grønne obligasjoner, og vi har utstedt vår første grønne obligasjon. Rammeverket fikk en uavhengig annenhåndsvurdering av Cicero og fikk shadingen «Medium green» og «Good» på governance. Rammeverket og vurderingen finnes på vårt Bærekraftsbibliotek på våre nettsider.

Rammeverket inkluderer seks bransjer, og er basert på BM-porteføljen. BM-rådgivere har vært involvert i gjennomgang av porteføljen og kriteriene som er satt opp. Kriteriene tar i størst mulig grad utgangspunkt i etablerte standarder.

ESG-modul til kredittvurderinger

28 29 ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Vi har brukt 2021 til å klargjøre spørsmål til ESG modul som brukes for å kartlegge hvordan våre kunder forholder seg til ESG utfordringer. Modulen benyttes til behandling av utlån. Modulen består av en rekke spørsmål som skal måle både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, og sosiale forhold og eierstyring. BM-rådgivere har vært involvert i arbeidet med å identifisere forhold som bør vurderes relatert til bærekraft. Arbeidet har også bidratt til generelt økt bevissthet blant rådgiverne innenfor fagområdet.

Bedret beregningene på utslipp via vår portefølje

Vi har i 2021 beregnet bankens indirekte utslipp via vår BM-portefølje ved bruk av PCAFs metodikk. Dette gir oss mer presise data på de faktiske utslippene via vår utlånsportefølje. Se beregninger i vedlegg.

Privatmarkedet (PM)

Banken har etablert retningslinjer for bærekraft hvor det er besluttet at bankens bidrag innen personmarkedet i hovedsak består at å tilby grønne produkter og påvirke våre kunder til å ta bærekraftige valg. Noen av våre resultater for 2021 er:

Tilby grønne boliglån

Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011) og dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest.

Tilby grønt byggelån

Tilsvarende tilbyr vi byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B.

Opplæring

Det er gjennomført opplæring for våre rådgivere i bærekraftig rådgivning PM. Opplæringen fokuserte på de grønne produktene og kriteriene som er forbundet med disse og hvordan energiportalen skal benyttes. 56 rådgivere har gjennomført kurset i 2021. For alle grønne låneprodukter er kriteriesett gjennomgått med bankens rådgivere for å sikre etterlevelse av disse. Energiportalen er et nettbasert verktøy for å vurdere effekt av energitiltak i rekkehus og eneboliger.

Lansert «Mitt klimaspor»

Vi har lansert funksjonen «Mitt Klimaspor» i digitalbanken. Funksjonen må aktiveres av hver enkelt kunde, og setter privatpersoners økonomiske forbruk opp mot en formel for utslipp av C02 fordelt på kategorisering av personøkonomi. Kunden får så et estimat på sitt karbonutslipp basert på sitt forbruk. Hensikten med lanseringen av denne funksjonen er å skape bevisstgjøring hos våre kunder på sammenhengen mellom personlig forbruk og karbonutslipp.

Mål for 2022

30 31

Bedriftsmarkedet

Våre viktigste mål for det neste året er:

Videreutvikle ESG-modulen til å inneholde bransjespesifikke spørsmål, og lansere dette i andre halvår 2022. Inkludere resultatene fra dette i vår risikooppfølging.
Vi ønsker å definere og tilby grønne lån i første halvår 2022.
Jobbe for at en stadig større del av vår portefølje kvalifiserer i henhold til vårt rammeverk for grønne obligasjoner.
Jobbe med bærekraftsprosjekter med aktører i vårt nærmiljø; både for kompetanseutvikling, men også se på felles forretningsmuligheter.
Lage mer presise beregninger for utslipp via våre utlånsporteføljer i henhold til PCAF-metodikken, jobbe for å heve datakvaliteten.

Personmarkedet

Våre viktigste mål for personmarkedet det neste året er:

Sørge for at de grønne produktene er kjent både hos kunder og rådgivere og at flere lån kvalifiserer til kriteriene.
Vurdere andre grønne produkter, også i samarbeid med andre.
Gjennomføre ytterligere kompetanseheving for rådgiverne for å yte god veiledning for våre kunder, her skal vi for eksempel ta i bruk energiportalen.no.

I kommunikasjonen med våre kunder skal vi oppfordre til å ta bærekraftige valg for eksempel relatert til gjeldsbelastning, forbruk og klimarelaterte tiltak på bolig.

Vi ønsker også å sette mer presise KPIer for bærekraftsarbeidet vårt i 2022, slik at vi kan måle og rapportere vår fremgang på dette området. Dette gjelder både for bedriftsmarkedet og personmarkedet.

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet er viktig, både for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag.

Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder og deres bruk av våre produkter og tjenester. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Vi gjennomfører kundekontroller, rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim, og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet.

Fra bankens policy for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Bevisste handlinger eller beslutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres. Det skal alltid foretas en vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys, eller før ny teknologi tas i bruk».

Hva har vi fått til i 2021?

Banken oppdaterer løpende en omfattende risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til egen virksomhet. Risikovurderingen utarbeides med bred involvering av bankens ansatte, og ble behandlet av styret. Risikovurderingen identifiserer tiltak, og er grunnlag for å oppdatere bankens rutiner på området. Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til arbeid med antihvitvask

Arbeid mot økonomisk kriminalitet ANSTENDIG ARBEID

Det har vært gjennomført risikoworkshop med personmarked og bedriftsmarked med aktuelle tema.

transaksjoner identifisert for videre kontroll. Etter nærmere undersøkelser ble 31

I 2021 ble totalt 11 3801 saker rapportert til Økokrim.

Hva vi skal jobbe videre med i 2022?

• Oppdatere styrende dokumenter i tråd med endret regelverk, nye risikoer og trusler.

• Sørge for å gi relevant opplæring i bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering for bankens

• Vurdere bankens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket basert på aktuelle tilsynsrapporter og

styre og alle ansatte.
rundskriv/veiledninger fra Finanstilsynet.

Opplæring

Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: «Samtlige ansatte skal ha et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne gjøre vurderinger rundt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering».

SpareBank 1 Nordmøre har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av hvitvasking i banken.

1. Tall inkluderer ikke transaksjoner fra tidligere Surnadal Sparebank, frem til juridisk fusjon i mai 2021.

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

OG ØKONOMISK VEKST

Etikk og anti-korrupsjon

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske standarder i banken, og skaper et forhold basert på tillit til våre kunder, medarbeidere, eiere, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for samfunnsansvar og bærekraft.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter. Videre beskriver retningslinjene hvordan medarbeiderne skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon.

Banken har varslingsrutiner tilgjengelig via bankens intranett. Det er også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.

Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2021.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet, delmål 5 om å redusere i alle former for korrupsjon og bestikkelser.

Hva har vi fått til i 2021?

Det ble i 2021 gjort en grundig gjennomgang og revidering av våre etiske retningslinjer. Disse ble styregodkjent mai 2021.

De nye etiske retningslinjene ble gjennomgått for alle bankens ansatte etter at de ble vedtatt. Vi gir også en opplæring i etikk til alle nyansatte.

Hva skal vi jobbe videre med i 2022?

Vi har som målsetting å gjennomføre risikovurdering knyttet til korrupsjon og få på plass en egen policy for anti-korrupsjon.

Etisk markedsføring, sponsoraktiviteter og gavemidler

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Etisk markedsføring som gjør våre produkter og tjenester transparente og forståelige er svært viktig. Våre kunder skal være godt informert for å kunne ta gode beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring og ivaretar kundens personvern.

Banken har også stor påvirkning når vi inngår sponsoravtaler og andre samarbeidsavtaler. Derfor krever vi at alle vi inngår avtaler med skal overholde våre forventninger og krav om bærekraft og samfunnsansvar.

Hva har vi fått til i 2021?

Banken har et rammeverk for markedsaktiviteter, og all aktivitet i 2021 gjenspeiler dette. Vi har rutiner for ivaretagelse av kundens personvern, markedsføringsloven og finansavtalelovens krav knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven. Bankens markedsføring har som mål å være relevant for den enkelte kunde som kan bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.

Ved å kontinuerlig etterleve de fastsatte rammeverkene vil vi bli bedre kjent med kunden, levere mer relevant informasjon uten at dette går på bekostning av kundens personvern.

Alle vesentlige sponsoravtaler i 2021 omtaler bærekraft. I avtalene ønsker vi å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg.

Innen gaveprofilering har vi en sentral samarbeidspartner som vi har stilt krav til. Når vi handler lokalt legger vi vekt på bærekraft når banken foretar valg, blant annet ved å redusere unødvendig emballasje. På bankens arrangementer er vi i dialog med lokale arrangører om bærekraft, og i de tilfellene vi selv er arrangør er det et bærekraftfokus i hele prosessen.

Det er i 2021 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer for markedsføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.

Hva vi skal jobbe videre med i 2022?

I de avtaler som nå har inkludert vilkår knyttet til bærekraft skal banken i 2022 følge opp og evaluere etterlevelse. For vesentlige sponsoravtaler som skal fornyes eller inngås vil det tas inn vilkår om bærekraft i avtalen. I etterkant av fusjonen mellom Surnadal Sparebank og Spare-Bank 1 Nordvest jobber vi med å oppdatere alle avtaler med samme mal, hvor bærekraft er inkludert. Bankens hjemmeside skal oppdateres slik at bankens arbeid mot et mer bærekraftig samfunn blir mer synlig.

Et tiltak er «Skibanken» hvor vi gjennom denne ordningen har gitt ut 30 pakker med ski, sko og staver. Skiustyr kan være dyrt, og vi ønsker å bidra til at barn og unge kan delta i skiidrett uten at dette trenger å koste mye for foreldrene.

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

Hva har vi fått til i 2021?

Personvernerklæring gjennomgås minimum årlig og revisjon gjennomføres ved behov. Behandlingsprotokollen oppdateres ved endring i behandling av personopplysninger. Det gjennomføres personvernkonsekvensanalyser der det er behov og disse forankres til behandlingsansvarlig.

Bankens nyansatte har i 2021 underskrevet en datadisiplinerklæring som angir retningslinjer for bruk av IKT systemer for ytterligere å styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.

I 2021 ble kontrollinformasjon knyttet til Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) slått av. Bakgrunnen for dette er en personvernkonsekvensanalyse som er sendt til Datatilsynet. I denne fremkommer det at det er for høy risiko forbundet med at private opplysninger kan bli misbrukt som følge av at flere statlige etater har direkte tilgang på opplysninger fra bankenes systemer. Det er betydelig forskjell på å utlevere opplysninger etter en manuell behandling og å gi etatene direkte tilgang på å hente ut opplysninger fra bankenes systemer. Det avventes videre med DSOP til rettsgrunnlag er avklart med lovgiver.

Alle markedsføringskampanjer som er gjennomført i regi av banken er kontrollert i forhold til etterlevelse av personvernregelverket. Databehandleravtalen mellom banken og SpareBank 1 SamSpar er oppdatert, alle nye tjenester og produkter kontrolleres med blant annet henblikk på personvernregelverket i eget rammeverk. Dette rammeverket skal bidra til å forhindre fremtidige avvik, samt å dokumentere vurderinger og beslutninger.

Opplæring

Det er gjennomført opplæring av alle bankens ansatte i forbindelse med at SpareBank 1 Nordvest fusjonerte med Surnadal Sparebank. I tillegg er det gjennomført e-læringskurs i personvern rettet mot ledere.

I 2021 har alle ansatte gjennomført nanolæring gjennom SpareBank 1 alliansen holdningsprogram om informasjonssikkerhet. Dette er obligatorisk for ansatte i SpareBank 1 alliansen. Det er gjennomført 7 slike kurs i 2021.

Hva skal vi jobbe videre med i 2022?

Det er etablert et prosjekt som skal bidra til at alle ustrukturerte data i filstrukturen blir slettet.

Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Banken er avhengig av tillit fra våre interessenter. Ivaretakelsen av våre kunders rettigheter og SpareBank 1 Nordmøre sine plikter under personvernregelverket er derfor svært viktig. Personvernregelverket gir et sterkt vern for behandling av personopplysninger. Banken behandler informasjon og personopplysninger i stor skala og det er en høy grad av digitalisering. Informasjonssikkerhet gjennom konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er derfor viktige føringer for vår behandling av personopplysninger. Banken har et mål om å bevare kundens tillit når vi behandler personopplysninger.

Personvern og informasjonssikkerhet henger tett sammen. Banken har derfor etablert et eget rammeverk som skal bidra til et godt personvern og god informasjonssikkerhet. Dette består av policyer, standarder og ulike rutiner for vår behandling av personopplysninger som skal sikre at vi etterlever personvernregelverket og IKT-forskriften på en god måte. Rammeverket gjennomgås ved behov og minimum hvert andre år. På bankens hjemmeside har vi tilgjengeliggjort vår Personvernerklæring se link for mer informasjon. Det er etablert egen behandlingsprotokoll som gir oversikt over bankens behandlinger av personopplysninger for ulike formål.

Banken har eget personvernombud som gir råd til administrerende direktør om hvordan banken skal ivareta personverninteressene.

Banken sørger for at brudd på personvernregelverket meldes til Datatilsynet i tråd med personvernforordningen.

I 2021 er 10 hendelser meldt til Datatilsynet. Banken meldte i 2020 til sammenligning 3 hendelser til Datatilsynet

Banken mottok i 2021 ikke innsynsforespørseler.

Våre medarbeidere - Mangfold, likestilling og inkludering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god, dette er noe banken legger til rette for. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

Hva har vi fått til i 2021?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 %.

Mål: minst 97 % nærvær
	Mål	Resultat 2021	Måloppnåelse
Tilstedeværelse	97 %	97,4 %	Oppnådd

Det ble ikke gjennomført organisasjonsundersøkelse i banken i 2021 da banken i samarbeid med de andre bankene i SpareBank 1 skal velge ny leverandør av organisasjonsundersøkelse. Dette arbeidet nærmer seg ferdigstillelse og man planlegger å gjennomføre en organisasjonsundersøkelse i 2022.

Det ble i 2021 vedtatt nye etiske retningslinjer som tydeliggjør ytterligere krav og forventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet likestilling, mangfold og inkludering. Disse retningslinjene blir gjennomgått av våre medarbeidere årlig.

Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Likestilling

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning for å utjevne lønnsforskjeller. Det ble også i 2021 satt av midler til denne potten som ble benyttet til utjevning.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå:	2020	2021
Kunderådgiver	89 %	94 %
Rådgiver PM	93 %	95 %
Rådgiver BM	75 %	79 %
Stab/støtte	92 %	95 %
Teamleder	100 %	89 %
Mellomleder	103 %	94 %
Konsernledelse	77 %	70 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er en god kjønnsfordeling, se oversikt nedenfor.

Lisa Notøy, rådgiver forretningsstøtte i samtale med Evelyn Møst, kunderådgiver personmarked

57 %

Kvinner Menn Kvinner Menn

Kjønnsfordeling i konsernledelsen

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet som startet opp i 2020 ble satt på vent på grunn av koronasituasjonen. Vi har dessverre ikke fått ferdigstilt dette i 2021 på grunn av Covid pandemien. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.

Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS)

Banken gir i tillegg tilbud om deltakelse i vårt utviklingsprogram som skal gi muligheter til personlig og faglig videreutvikling og derigjennom videre karriereutvikling ved å styrke medarbeidere i dagens rolle eller kvalifisere for nye utfordringer og roller.

Hva skal vi jobbe videre med i 2022?

Det må fortsatt arbeides strategisk og målrettet med likestilling og mangfold.
Vi må i fremtiden jobbe med å få til en god kjønnsbalanse på alle ledernivå. I noen roller må det jobbes med å øke kvinneandelen, i andre områder er utfordringen å øke andelen menn.
I det videre arbeidet må vi sikre at våre mål og regelverk ivaretar like rettigheter og muligheter. Vi må sørge for at vi tilrettelegger for mangfold i våre rekrutteringsprosesser og utvikler kultur og ledelse som bygger opp under en ambisjon om mangfold og inkludering. Tiltak for mangfold og likestilling initieres og følges opp av HR-avdelingen.

GRI 401-1	Nyansettelser og turnover
a. 1	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder	12 nyansettelser Aldersfordeling: Under 30: 5 30-50: 6 Over 50: 1
a. 2	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	7
a. 3	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret	5
a. 4	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region	Alle nyansettelser er i Møre og Romsdal
b. 1	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under rapporteringsåret fordelt på alder	10 ansatte Under 30: 1 30-50: 2 Over 50: 7 (5 pensjonister)
b. 2	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	6 (3 pensjonister)
b. 3	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret	4 (2 pensjonister)
b. 4	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region	Vi er en region
GRI 401-3	Foreldrepermisjon
a. 1	Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
a. 2	Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
b. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	1
b. 2	Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	4
c. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	0 (permisjon ikke avsluttet)
c. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	4
d. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon	3 (permisjon i 2020)
d. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter	3 (permisjon i 2020)
e. 1	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 2	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 3	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	75 %
e. 4	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %

Noen arrangement vi har vært bidragsyter til i 2021.

Vårsøgkonsert i banken. Surnadal 29. mai
Åpning av utescene på Gamle Kvernes Bygdemuseum. Averøy 5. juni
Familiearrangement Syver & Beatrice. Kristiansund 12. juni
Åpning av sommerutstilling Nordic Light. Kristiansund 3. juli
Gurispelet. Smøla 23. juli
Skeidsdalen Rundt. Gjemnes 14. august
Fotballcup for KBK gatelag. Kristiansund 21. august
Sjakkturnering simultansjakk. Kristiansund 26. august
Gjenåpning av Surnadal Ungdomsklubb. Surnadal 26. august
Bankmila. Surnadal 4. september
Motormesse i Arena Nordvest. Kristiansund 11. september
SpareBank 1 Nordmøre Cup (fotball). Gjemnes 25. september
Nordic Light Fotofestival. Kristiansund 27. oktober
Trondheimstreff. Trondheim 18. oktober
Refleksens dag. Kristiansund og Surnadal 21. oktober
Sparebank-uka. Surnadal, Averøy og Smøla 23. oktober
Averøycup (fotball). Averøy 24. oktober
Tv-aksjon 2021. Kristiansund, Smøla og Gjemnes 24. oktober
LO-arrangement. Kristiansund 18. november

Sponsorat

SpareBank Nordmøres mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til attraktivitet, trivsel og vekst i regionen. Vi har derfor valgt å fokusere på sponsorobjekt som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

Gavemidler

Bankens gavemidler brukes til å støtte allmennyttige formål i Møre og Romsdal. Bidrag til slike formål gis i helhet som en gave eller som en kombinasjon av gave- og sponsormidler.

En andel av den totale potten markedsføres i mai og tildeling skjer medio juni.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Vi sier derfor at vi er den lokale forskjellen og bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling av samfunnet vi er en del av. Banken spiller på lag med barn og unge.

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller i hele regionen. Som lokalbank ønsker vi å støtte alle som skaper aktivitet i vårt primære markedsområde.

En viktig del av vår grunntanke som sparebank er tuftet på at vi skal gi tilbake penger tilbake til samfunnet hvor verdiene er skapt.

I likhet med året tidligere ble også 2021 preget av koronapandemien, med de begrensninger dette har gitt for arrangementer. Vi har likevel hatt mulighet til å gjennomføre en rekke aktiviteter i vårt markedsområde.

Brannmann Sam kom til Sparebankuka i Surnadal og skapte stor begeistring for alle frammøtte.

Hovedstøtteområder

I SpareBank 1 Nordmøre er vi takknemlige for at vi har en fantastisk mulighet til å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Vårt samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv, kulturliv og næringsliv. Vi bidrar også som finansieringskilde til realisering av kultur- og idrettsbygg. Vi har definert 8 hovedstøtteområder:

KOMPETANSE

For å skape vekst og å tiltrekke dyktige mennesker er det viktig med gode muligheter for utdanning, kompetanseutvikling og å utvikle nye kompetansearbeidsplasser. Vi samarbeider tett med skoler, undervisningsinstitusjoner og andre som bidrar til kompetanseutvikling i regionen vår.

NYSKAPING

Nye og spennende arbeidsplasser skapes via knoppskyting og gründermiljø. SpareBank 1 Nordmøre skal bidra til å støtte opp om attraktive miljøer hvor nyskaping kan skje og utvikles. Vi støtter nyskaping med både midler og kompetanse.

IDRETT

For SpareBank 1 Nordmøre er det viktig at spesielt barn og unge i vårt nærmiljø har et bredt og godt tilbud av meningsfylte aktiviteter på mange nivå og aldersgrupper. Vi er en aktiv sponsor og samarbeidspartner til mange idrettslag i mange ulike idretter.

KULTUR

Kultur skaper bolyst og bli(d)lyst. SpareBank 1 Nordmøre heier på de som bruker tid og krefter på å skape et levende og trivelig lokalsamfunn. Vi bidrar i mange sammenheng til et bredt kulturtilbud i vår region.

TALENT

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller i hele regionen. Vi bryr oss om fellesskap, kultur, vekst og utvikling av samfunnet. Vi styrker det lokale kultur og idrettsliv og vi støtter og heier på nye talenter.

NÆRINGSUTVIKLING

SpareBank 1 Nordmøre skal være en aktiv bidragsyter og medspiller til utvikling av vår region, og være med på å skape gode rammebetingelser for næringslivet. Vi er en aktiv medspiller og samarbeidspartner i flere næringsutviklingsselskap og i flere uviklingsprosjekter.

HJERTEBANK

Det er noen ting som gir hjertebank. Som gjør noe med oss, som berører og engasjerer. Der bare tanken på det får blodet til å bruse. Noen ting vekker følelser i hele nabolaget. Hjertesaker, som engasjerer lokalsamfunnet. Å fortelle historier som berører hjertet er en stor glede og tradisjon for oss som sparebank. SpareBank 1 Nordmøre heier på de lokale ildsjelene!

FELLESSKAP

I SpareBank 1 Nordmøre bygger vi en kultur for å heie som merkes i våre omgivelser. Vi skaper tilhørighet og en plattform for å trekke andre inn i et fellesskap. Enten det er at barna tar sine første skøytesteg, eller et nytt lokalt samlingssted.

Banken har også i 2021 vært en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet uttrykt i støtte gjennom gave og sponsormidler på i alt 20 millioner kroner.

Linda Tolcsiner Autorisert finansiell seniorrådgiver

Årsberetning	48
Resultatregnskap	62
Balanse	63
Endring i egenkapital	64
Kontantstrømoppstilling	66
Noter til regnskapet	68
Revisors beretning	132

Øystein Aandahl Autorisert finansiell seniorrådgiver

ÅRSBERETNING 2021

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken, 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og 70 % av Trio Regnskapsservice AS. Tallene i beretningen er knyttet til konsernet dersom ikke annet er opplyst.

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Banken har kontorer i kommunene Surnadal, Smøla, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde, Ålesund og Trondheim.

Noen hovedtall etter 2021

Forretningskapital 31.949 mill. kroner
Forvaltningskapital 25.583 mill. kroner
Utlånsvekst (proforma) inkl. avlastning til kredittforetak 5,0 %
Innskuddsvekst (proforma) 5,4 %
Driftsresultat før skatt 175 mill. kroner
Egenkapitalavkastning 5,2 %
Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 17,7 %

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivninger

Driftsresultat før skatt for konsernet er 175 mill. kroner. Netto renteinntekter utgjorde 339 mill. kroner, som utgjør en rentenetto på 1,50 %. Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 236 mill. kroner i 2021. Netto resultat fra finansielle eiendeler er bokført med 57 mill. kroner i driftsåret.

Mill. kr Driftskostnader og Kostnader/inntekter

Driftskostnader

Sum driftskostnader i 2021 utgjorde 422 mill. kroner, som er 1,87 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. De bokførte kostnadene for 2021 gjelder for den sammenslåtte banken fra 3. mai 2021, mens tallene for 2020 kun omfatter tidligere SpareBank 1 Nordvest.

Banken har tidligere kommunisert at bokførte fusjonskostnader for SpareBank 1 Nordmøre for 2021 i sum ville ligge i intervallet 110 – 120 mill. kroner. I sum ble fusjonskostnadene 118 mill, hvorav 40 mill. kroner er belastet regnskapet i tidligere Surnadal Sparebank.

Alle kostnader knyttet til fusjonen er ført på 2021, slik at 2022 blir er ordinært driftsår uten kostnader relatert til sammenslåingen av bankene.

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har mange sysselsatte årsverk. Målet for konsernet er å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Nedskrivning på utlån og garantier

Koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen. Samtidig er usikkerheten for at dette vil kunne skje fortsatt til stede, spesielt for enkelte bransjer som har vært sterkt påvirket av nedstengninger grunnet pandemien.

Banken har valgt å gjøre en generell justering både på identifiserte kunder og kundegrupper.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Også for dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten på dette tidspunktet vurderes å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som allerede er gjennomført.

Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene. Se nærmere beskrivelse i regnskapets note 1.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån utgjør 0,16 % pr 31.12.2021. Til sammenligning var gjennomsnittet for norske banker 0,04 % pr. 3. kvartal 2021.

Bankens virksomhet i 2021

Den 3. mai 2021 ble SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank fusjonert, og den sammenslåtte banken endret navn til SpareBank 1 Nordmøre. Sammenslåingen hadde regnskapsmessig virkning fra samme dato, og innebar at begge bankenes kundeforhold ble videreført i SpareBank 1 Nordmøre fra dette tidspunktet.

Året 2021 ble i stor grad preget av arbeidet med å samle alle våre 50.000 kunder i felles digitale løsninger og produkter. I den sammenslåtte banken er interne policyer og rutiner integrert og samordnet, i likhet med funksjoner og system i kundeavdelingene på person- og bedriftsmarked, samt i øvrige avdelinger.

Sammenslåingen skjedde i to etapper og den tekniske sammenslåingen, der alle tekniske plattformer i de to bankene ble til ett felles system i SpareBank 1 Nordmøre, ble gjennomført 5. – 7. november 2021.

Kaia i Kristiansund Foto: Einar Engdal, visitnorthwest.no

Bankens ansatte har lagt ned en formidabel innsats gjennom året og bidratt til en svært vellykket sammenslåing.

Banken er både direkte og indirekte medeier i svært mange selskaper i SpareBank 1 alliansen, og samarbeider bredt med disse i konsernets operative virksomhet. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg også i 2021.

Tallstørrelser i regnskap, balanse og noter for 2021 refererer seg til tidligere SpareBank 1 Nordvest. I note 45 er det utarbeidet proforma regnskapstall for den sammenslåtte banken.

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,64 % pr. 31.12.2021. Til sammenligning var gjennomsnittlig mislighold over 90 dager 0,80 % for norske banker pr. 3. kvartal 2021.

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med 35 millioner kroner i 2021. Pr. 31.12.2021 utgjør bankens nedskrivninger på utlån og garantier:

Nedskrivninger trinn 1	25,3 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 2	29,7 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 3	37,5 mill. kroner
Totalt	82,5 mill. kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2021 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i Spare-Bank 1 Utvikling DA.

Om SpareBank 1 i 2021

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen fikk et historisk godt resultat på 4,2 mrd. kroner før skatt for 2021, og 3,25 mrd. kroner etter skatt, hvorav 2,4 mrd. kroner utgjør majoritetens resultatandel etter skatt. Annualisert egenkapitalavkastning i 2021 ble 21,9 %.

Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat på 3,1 mrd. kroner før skatt for 2021, og 2,4 mrd. kroner etter skatt. Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig betydelig bedret forsikringsresultat, men også finansresultatet var bedre enn året før. Forsikringsresultatet ble 2,5 mrd. kroner, en forbedring på hele 1,4 mrd. kroner sammenlignet med 2020 som var preget av høye skadeprosenter innenfor Reise, og store avsetninger i Fremtind Livsforsikring etter overtatte porteføljer fra DNB Forsikring og SpareBank 1 Forsikring. I forsikringsresultatet er det inkludert inntektsføring av reserver tilknyttet overført portefølje fra DNB Liv på 160 mill. kroner. Netto finansinntekter ble 618 (417) mill. kroner. Bestandspremien økte med 769 mill. kroner, noe som tilsvarer en årlig vekst på 6 %.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 894 (298) mill. kroner. Resultatet etter skatt ble 778 (234) mill. kroner. Det er forbedring i samtlige resultatelementer, der verdiregulering av eiendommer og oppløsning av reserver er viktige årsaker til den betydelige resultatforbedringen. Risikoresultatet ble 143 (71) mill. kroner. Administrasjonsresultatet er forbedret med 188 mill. kroner fra året før. Renteresultatet ble 1.562 (5) mill. kroner. Verdiregulering av eiendommer i kollektiv-porteføljen utgjør 925 mill. kroner. Ved utløpet av 2020 var eiendommene i kollektivporteføljen verdiregulert med minus 289 mill. kroner.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et resultat før skatt på 72 (71) mill. kroner

Modhi konsern fikk et resultat før skatt på 180 (20) mill.

de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper, og her har banken regnskapsført et positivt resultatelement på 44,4 mill. kroner i 2021 mot 26,6 mill. kroner i 2020.

Datterselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS oppnådde en omsetning på 51,0 mill. kroner mot 48,2 mill. kroner i 2020. Resultatbidraget fra selskapet etter skatt er 6,4 mill. kroner mot 4,1 mill. kroner i 2020.

Datterselskapet Trio Regnskapsservice AS oppnådde en omsetning på 30,5 mill. kroner. Resultatbidraget fra selskapet etter skatt er 1,5 mill. kroner.

Disponering av årets overskudd

Morbankens resultat før skatt er 175 mill. kroner. Etter samlet skattekostnad på 26 mill. kroner er morbankens resultat etter skatt 149 mill. kroner for 2021. Morbankens overskudd er anvendt som følger:

Overført til gavefond	10 mill. kroner
Overført utjevningsfond	55 mill. kroner
Overført til eierne av fondsobligasjon	11 mill. kroner
Overført til sparebankens fond	73 mill. kroner
Totalt	149 mill. kroner

Balanseutvikling

Balanseendring fra 2020 til 2021 reflekterer at det i regnskapsåret som kjent ble gjennomført en banksammenslåing. Tallene kan derfor ikke direkte sammenlignes da regnskapet for 2020 kun gjelder tidligere SpareBank 1 Nordvest.

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 25.583 mill. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 31.948 mill. kroner.

Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 21.311 mill. kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 5.955 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 411 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har arbeidet målrettet for å imøtekomme kredittetterspørselen i markedsområdet, og kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2020.

Innskudd fra kunder utgjør totalt 15.950 mill. kroner. Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 5.803 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 300 mill.kroner i ansvarlige lån og fondsobligasjoner. I tillegg har banken 245 mill. kroner i fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 2.761 mill. kroner. Av dette var aksjeporteføljen 950 mill. kroner, hvorav 760 mill. kroner føres til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.811 mill. kroner føres til virkelig verdi.

Marked

Personmarked

Vår virksomhet innen personmarked har en ambisjon om å kunne tilby kundeopplevelser som oppleves som fantastiske, og å bygge stolthet knyttet til de kloke valgene vi sammen skal ta fremover. Sammen skal vi finne de beste løsningene for våre kunder, kollegaer og banken som helhet.

Det skal være enkelt å være personkunde i SpareBank 1 Nordmøre. Det er kort avstand mellom bank og kunde, og våre kunder skal oppleve seg ivaretatt på best mulig måte. Tilgjengelighet, lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning er et tydelig varemerke. SpareBank 1 Nordmøre skal være absolutt best på personlig kunderådgivning, og medlemskapet i SpareBank 1-alliansen gjør oss i stand til å gi kundene de beste teknologiske og mest innovative digitale løsningene.

Vi skal oppleves som en positivt annerledes og offensiv bank for kunder som ønsker gode løsninger, raske svar og fantastiske kundeopplevelser, enten i fysiske møter med rådgiver, på telefon eller på nett. Vi oppleves som annerledes på grunn av vårt servicenivå og kompetente rådgivere.

Vi skal være den foretrukne banken som tilbyr produkter og tjenester for kunder i alle livets ulike faser.

Vårt primærmarkedsområde er Møre og Romsdal og deler av Trøndelag, men vi har også mange privatkunder ellers i landet, og er landsdekkende.

SpareBank 1 Nordmøre er markedsleder i Nordmøre og er til stede med over 60 svært dyktige og dedikerte finansielle rådgivere i personmarkedet. Tilgjengelighet og service har vært viktig i et år preget av nedstengning og strenge smittevernstiltak gjennom året.

Covid 19-pandemien og sammenslåingen til én bank har påvirket vår arbeidsmåte og gitt både utfordringer og muligheter. Vi har oppnådd god vekst både på utlån og innskudd. Vi har en god økning i antall nye kunder og vårt forretningsvolum er økt. En viktig årsak til god kundevekst er vår avtale med LO og EiendomsMegler 1.

Utlån til personmarkedet økte med 900 mill. kroner som utgjør 4,5 prosent, og endte på 20,8 mrd. kroner ved utgangen av året. Innskuddsveksten var ved utgangen av året på hele 8,3 prosent tilsvarende 762 mill. kroner. Innskuddsvolumet for personmarkedet ble med dette 9,9 mrd. kroner ved årsskiftet.

I tillegg har vi gjennom 2021 opplevd meget stor etter-

kroner. Resultatet etter skatt ble 130 (6) mill. kroner. Det ble foretatt en oppskrivning av porteføljeverdiene i 2021 med 126 mill. kroner mens det for 2020 ble foretatt en nedskrivning på 3 mill. kroner.

SpareBank 1 Forvaltning AS

ODIN Forvaltning ble i 2. kvartal fisjonert ut fra SpareBank 1 Gruppen AS som datterselskap i det nye «Spare-konsernet» SpareBank 1 Forvaltning AS. Per 1. juli ble SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og SpareBank 1 Verdipapirservice AS kjøpt opp av SpareBank 1 Forvaltning AS. SpareBank 1 Alliansen har fått samlet sine spareprodukter i sitt nye «Spare-konsern».

Eierskapet av SpareBank 1 Forvaltning AS er flyttet ut til eierbankene via et tingsutbytte fra Samarbeidende Sparebanker AS. SpareBank 1 Nordmøre eier 1,51 % av SpareBank 1 Forvaltning ved periodens utgang. Aksjene i SpareBank 1 Forvaltning AS er bokført til virkelig verdi og gevinst tingsutbytte er inntektsført med 9,1 mill. kroner i SpareBank 1 Nordmøre-konsernet.

Helgeland Sparebank ble SpareBank 1-bank i 2021

Helgeland Sparebank har kjøpt 3 % i SamSpar-selskapene Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Transaksjonen ble gjennomført den 15. mars 2021 og er verdsatt til 150 mill. kroner. SpareBank 1 Nordvest solgte 0,3 %-poeng av sine aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA for 14,3 mill. Spare-Bank 1 Nordmøre har nå en eierandel på 7,53 % i Samarbeidende Sparebanker AS og 6,32 % i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Dette gir en indirekte eierandel på 1,47 % i SpareBank 1 Gruppen AS og 1,14 % i SpareBank 1 Utvikling DA. Gevinst fra transaksjonen var 10,7 mill. kroner, og ble bokført i 1. kvartal.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Banken og virksomheten».

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (Spare-Bank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker AS gjenspeiler

spørsel på skadeforsikring, livsforsikring og spareprodukter. Vår skadeforsikringsportefølje innen personmarked økte med 8 % til 176 mill. kroner og premievolumet innen livsforsikring endte på 57,7 mill. kroner.

I mesteparten av 2021 har det vært begrensinger når det gjelder å møte kundene våre fysisk. Vi har vært opptatt av rask responstid via kundeservice, telefon og i personalisert e -post dialog. Dette har ført til at stadig flere av våre kunder har valgt digitale møteplasser. Vi opplever også en økende bruk av bankens øvrige digitale løsninger. Samtidig ser vi at stadig flere ønsker å snakke med en rådgiver ved større livsendringer, økonomiske endringer og ved omstrukturering av egen økonomi.

Våre rådgivere gjennomfører årlige autorisasjonsordninger og oppdateres i markedskunnskap, systemopplæring og øver på god kunderådgivning. I tillegg sikres det at alle gjennomfører nødvendig opplæring innenfor personvern, informasjonssikkerhet og forebygging av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom sammenslåingen er kompetansen og kapasiteten forbedret og tilstedeværelsen utvidet. Vi har enda flere rådgivere med god kjennskap og gode relasjoner med våre kunder som med lokale fullmakter gir effektiv saksbehandlingsprosess.

De seneste årene har vi hatt et lavt rentenivå i Norge. Dette har bidratt positivt på kunders likviditet. Stadig flere av våre kunder har benyttet anledningen til å sette deler av ledig likviditet til sparing i bank, i fond og aksjemarkedet. I slutten av 2021 er renten hevet 2 ganger, og det forventes ytterligere renteøkning i 2022. Dette stiller krav til oss som bank og til våre rådgivere med tanke på god rådgivning i et noe annerledes økonomisk landskap enn de siste årene.

Det ble utviklet et bredt spekter av grønne produkter til våre personkunder i 2021, blant annet Grønt Boliglån som er bankens rimeligste lån. Sammen med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen har vi tatt i bruk applikasjon «Mitt klimaspor» som skal visualisere kunders klimafotavtrykk. Målet med denne applikasjon er at våre privatkunder skal ta mer bærekraftige valg gjennom gjennom å endre forbruksvaner.

Bedriftsmarked

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 429 mill. kroner som tilsvarer 6,7 % i 2021 inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt og utgjorde ved årsskiftet 6,9 mill. kroner. Uten denne avlastingen, var veksten 7,3 %. Den samlede utlånsveksten til ikke finansielle foretak i Norge var 4,9 % 2021 (kilde SSB). Også finansiering ved bruk at leasing var etterspurt i 2021 og det ble inngått nye leasingavtaler for hele 93 mill. kroner i løpet av året.

Etter banksammenslåingen utgjorde innskuddene ved årsskiftet 6,0 mrd. kroner. I tillegg har vi gjennom 2021 fra våre bedriftskunder opplevd meget stor etterspørsel etter skadeforsikring og pensjonsløsninger. Vår forsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med hele 23 % til 27,5 mill. kroner og premieveksten innen pensjonssparing økte med 16 %.

I Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene har utarbeidet for Midt-Norge høsten 2021, er en av hovedkonklusjonene at korona-pandemien har rammet næringslivet i mindre grad enn i utgangspunktet fryktet. Blant annet. viser omsetningen for bedrifter i Midt-Norge i 2020 en økning i omsetning på ca 3 % mot forventet nedgang på 2 %. Denne trenden har også fortsatt gjennom 2021. Varehandelen er den bransjen som har overrasket mest positivt sammen med IT, mens reiseliv har vært den store taperen.

Som en del av konjunkturbarometeret er det gjort intervju med 600 bedriftsledere i Midt-Norge i regi Sentio Research Norge høsten 2021. Forventningsindikatoren til Sentio viser større optimisme enn på ti år, og det tredje høyeste nivå siden målingen startet i 2001.

Utfordringen mot slutten av 2021 har vært tilgang på kompetent arbeidskraft, blant annet med bakgrunn i meget lav arbeidsledighet. Ifølge Norges Bank sitt Regionalt nettverk har kapasitetsutnyttelsen økt kraftig og er på sitt høyeste siden 2008. Veksten kan bli mindre enn forutsatt hvis bedriftens utfordringer med å få tak i tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft vedvarer eller forsterkes.

I tillegg til tilgang på arbeidskraft har 2021 vært preget av internasjonale logistikkutfordringer. Dette har medført manglende tilgang til flere varetyper og sterk prisvekst innenfor flere bransjer. Disse forstyrrelsene har forsterket utfordringene med å møte den økende etterspørselen og optimismen som er under oppseiling etter internasjonale lettelser i korona-restriksjonene.

Det er gitt statsgarantert lån for 620 mill. kroner til om lag 150 bedrifter i Møre og Romsdal fra oppstart av ordningen og fram til 31.12.2021. Gjennom kompensasjonsordningen er det gitt tilskudd på om lag 153 mill. kroner til bedrifter i Møre og Romsdal i 2021.

Regnskapstall fra 2020 for alle aksjeselskap registrert i Møre & Romsdal og Trøndelag viser at uten støtteordninger så ville det vært 700 flere bedrifter med negativt driftsresultat (med 8.300 årsverk) og 400 flere bedrifter med negativ egenkapital (med 4.000 årsverk). Dette gir en god indikasjon på at kompensasjonsordningene har vært dempende på den økonomiske krisen som bedriftene kunne opplevd uten statlige støtteordninger.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom de konsekvenser som Covid-19-effekter har hatt for næringslivet. Banken har lav eksponering i konjunkturutsatte næringer og dette bidrar til å dempe de negative konsekvensene. Bransjer som har hatt størst omsetningsfall er hotell, restaurant, og reiseliv.

En vesentlig del av norsk sjømateksport kommer fra Møre og Romsdal og 2021 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 mrd. kroner i fjor. Det er rekord i både volum og verdi og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Eksportvekst gir ikke økt lønnsomhet for alle, og utfordringer med markedsadgang og økte kostnader knyttet til drift, innkjøp og distribusjon førte til svekkede marginer i deler av næringen i 2021. Laks er fortsatt den arten med størst eksportverdi og økte fra 70,2 mrd. kroner i 2020 til 81,4 mrd kroner i 2021 (+16 %).

Gjennomsnittlig kronekurs har styrket seg både mot euro (5,2 %) og mot USD (8,6 %) i 2021. Dette forsterker inntrykket av den sterke posisjonen som sjømatnæringen har

internasjonalt. Hadde det ikke vært for denne kronestyrkingen, kunne eksportverdien ha vært ytterligere 6 mrd. kroner høyere.

Optimismen i oljeindustrien var tilbake i 2019, men fikk seg en kraftig tilbakegang gjennom 2020. Etter en gjennomsnittlig oljepris på 64 USD pr fat i 2019, falt denne til 42 USD i 2020, noe som er den laveste snittprisen siden 2004. Omstillingen i næringen har de siste årene vært omfattende, og avskalingen i næringen etter 2014 har vært stor både i antall bedrifter og i antall ansatte. Fokuset i retning fornybar energi har gitt næringen en mulighet til omstilling og ikke minst utnyttelse av teknologi som er opparbeidet gjennom tiår. Gjennomsnittlig oljepris i 2021 ble 71 USD (kilde US EIA) og har gitt sårt tiltrengt optimisme/investeringsvilje til oljeservice på kort og mellomlang sikt.

Verdien av naturgasseksporten endte på hele 475,8 mrd. kroner i 2021, mer enn en firedobling fra året før og den klart høyeste eksportverdien noensinne. Den store økningen skyldes skyhøye gasspriser, spesielt i siste halvdel av 2021. Økt etterspørsel etter gass i Europa, sammen med redusert tilbud blant annet som følge av lavere import fra Russland resulterte i rekordhøye priser.

Det er registrert 133 konkurser i Møre og Romsdal i 2021 mot 159 i 2020 og 179 i 2019. På tross av dette er usikkerheten stor bl.a. med bakgrunn i offentlige ordninger med utsatte frister for betaling av skatt og avgifter. Det forventes en økning i antall konkurser i tiden som kommer og minst tilbake til nivået før koronapandemien.

Når det gjelder varehandel har banken en relativ lav eksponering mot detaljhandel. Flere bransjer som dagligvare, møbel, sport og byggevare har de to siste årene hatt sine beste år siden årtusenskiftet. Butikkhandelen er det segmentet som møter størst konkurranse mot netthandel. Med bakgrunn i høy grad av pristransparens, lave inngangsbarrierer og konkurranse fra utenlandske aktører vil disse bransjene fortsatt kreve stor grad av omstillingsevne i årene som kommer.

Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen. Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring – kombinert med bransje- og lokalkunnskap – er vår styrke. Gjennom sammenslåingen er kompetansen og kapasiteten innen bedriftsmarkedet betydelig forbedret. Vi har flere rådgivere med enda bredere kompetanse og kjennskap til ulike bransjer, og vi har mer kapasitet til å finansiere det lokale næringslivet. Vi har også enda større evne til å bidra med næringsutvikling, og vi har etter årsskiftet ansatt en rådgiver som skal

jobbe spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god kjennskap og gode relasjoner med våre kunder.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.
Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.
Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften.

SpareBank 1 Nordmøre beregner kreditt- og markedsrisikoen etter standardmetoden, og den operasjonelle risikoen etter basismetoden.

Regulatorisk krav til soliditet		31.12.2021 31.12.2020
Ren kjernekapital inkl. pilar 2 - tillegg	13,7 %	13,4 %
Kjernekapital (Tier 1) inkl. pilar 2 - tillegg	15,2 %	14,9 %
Kapitaldekning (Tier 2) inkl. pilar 2 - tillegg	17,2 %	16,9 %

Regulatorisk krav til bankens soliditet er endret fra 2020 til 2021 med bakgrunn i at Finanstilsynet har vurdert at det er en forhøyet operasjonell risiko i forbindelse med fusjonen. Pilar 2-tillegget ble på denne bakgrunn økt fra 2,4 % til 2,7 %. Banken skal i 2022 få en ny vurdering som danner grunnlag for nytt pilar 2-vedtak. Banken inngår i Finanstilsynets gruppe 3. For denne gruppen gjennomgås ICAAP minimum hvert tredje år.

Pilar 2 - tillegg

I tråd med Finanstilsynets rundskriv 12/16 med nye vedlegg fra oktober 2019 skal banker til enhver tid ha ren kjernekapital som dekker pilar 2 - tillegget.

Finanstilsynet meddelte i brev av 2. februar 2021 sin tillatelse til sammenslåing av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank, som endret navn til SpareBank 1 Nordmøre etter juridisk fusjon 3. mai 2021. Sammenslåingen vil styrke SpareBank 1 Nordmøre sin kapitaldekning. I vedtaket om tillatelse til banksammenslåing forutsatte Finanstilsynet at den fusjonerte banken på konsolidert nivå minimum skal ha en ren kjernekapitaldekning på 13,7 % (som inkluderer et pilar 2-tillegg på 2,7 %).

Styret besluttet i desember 2021 at banken til enhver tid minimum skal ha ren kjernekapital som minimum er på 1 %-poeng høyere enn regulatorisk krav til ren kjernekapital. I 2022 øker krav til ren kjernekapital på følgende måte:

	Regulatorisk krav til ren kjernekapital
Regulatorisk krav til ren kjernekapital 01.01.22 inkl. 2,7 % Pilar 2 tillegg	13,7 %
Økning i motsyklisk buffer 30.06.22	0,5 %
Økning i systemrisikobuffer 31.12.22	1,5 %
Økning i motsyklisk buffer 31.12.22	0,5 %
Regulatorisk krav til ren kjernekapital 21.12.22	16,2 %

Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder ren kjernekapital og kjernekapital, til morbanken SpareBank 1 Nordmøre. Investering i datterselskap faller under vesentlighetsgrensen for rapportering av fullkonsolidert kapitaldekningsoppgave etter regelverket i CRR/CRD IV. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå.

Banken oppfyller regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning inklusiv Pilar 2-tillegg pr 31.12.2021.

Soliditet for morbanken SpareBank 1 Nordmøre	2021	2020
Netto ansvarlig kapital	2.931	1.976
Ren kjernekapital	17,4 %	16,5 %
Kjernekapital	19,1 %	18,5 %
Kapitaldekning	21,2 %	20,4 %
Uvektet egenkapital	10,3 %	10,3 %

Finanstilsynet har med hjemmel i finanstilsynsloven § 4 nummer 3, pålagt bankene utvidet konsolideringsplikt for eierforetak i samarbeidende gruppe for kapitaldekningsformål for eierandeler under 10 %. Kravet trådte i kraft 1. januar 2018 og gjelder selskapene i tabellen under jfr. finansforetaksloven § 17–13.

Tabellen under viser morbank konsolidert med samarbeidende gruppe med SpareBank 1 Boligkreditt AS eierandel 2,7 %, SpareBank 1 Næringskreditt eierandel 2,1 %, SpareBank 1 Kreditt AS eierandel 2,4 % og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS eierandel 6,3 %.

Soliditet for SpareBank 1 Nordmøre forholdsmessig konsolidert med samarbeidende gruppe	2021	2020
Netto ansvarlig kapital	3.435	2.352
Ren kjernekapital i %	17,7 %	16,7 %
Kjernekapital i %	19,4 %	18,5 %
Kapitaldekning i %	21,5 %	20,5 %
Uvektet egenkapital	9,2 %	8,9 %

Banken soliditet vurderes som tilfredsstillende.

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å oppnå verdiskapning gjennom å ta planlagt og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strategiske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapitalplan i hht regulatoriske krav som skal sikre langsiktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangspunkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske mål hensyntas. I tillegg utarbeides det en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur, det utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering, formålet med dette er å sette banken i stand til en effektiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft

Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg.

SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt egen bærekraftstrategi som skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av person og bedriftsmarkedsporteføljen. I 2021 har banken ferdigstilt et rammeverk for grønneobligasjoner og mottatt en uavhengig annenhåndsvurdering av Cicero. Rammeverket styres etter metoden «Use of Proceeds», hvilket innebærer at vi til enhver tid skal ha en større utestående «Eligible Green Loan Portfolio» enn det som er utestående i grønne obligasjoner. Ved gjennomgangen av porteføljen, ble dagens portefølje sammenstilt med spesifikke kriterier for hva som kvalifiserer til «Eligible Green Loan Portfolio». Disse kriteriene tar i bruk allerede etablerte standarder som for eksempel sertifisering av fisk (MSC), sertifisering av fiskefor, bygningsstandarder, «klimasmart landbruk» med mer. Her har vi inkludert hele seks bransjer: Fornybar energi, energieffektivisering, bygninger, transport, landog skogbruk samt fiskeri og havbruk.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, strategi for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko.

Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11.

Arbeidsledigheten i fylket er utgjorde 2,9 % ved utgangen av 2020. Registrerte faktisk ledige er ved utgangen av 2021 er redusert fra 2020 og utgjør 2,0 %, og ligger fortsatt under landsgjennomsnittet på 2,4 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2021 økt, for Kristiansund med 5,9 %, Molde med 6,0 % og Ålesund med 3,1 %.

Hovedtyngden av bankens utlånsportefølje i både bedrifts- og personmarkedet har ikke vesentlige endringer i risikoklassifisering på porteføljenivå. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Banken har tatt høyde for usikkerheten knyttet til Covid-19 ved at utsatte bransjer er nedskrevet over engasjementenes løpetid, se note 2 og 11 for informasjon om nedskrivning etter IFRS9. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og -utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1 811 mill. kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til Spare-Bank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 57 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 66 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Bankens innskuddsdekning vurderes som tilfredsstillende ved utgangen av året.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 5,8 mrd. kroner ved utgangen av 2021. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør ca. 750 mill. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 6,5 mrd.

kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 6,9 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 418 mill. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding På denne måten finansieres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har vært på et stabilt nivå over 100 % gjennom året. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Banken har gjennom 2021 hatt god likviditet, og hatt god tilgang på likviditet. Likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Spare-Bank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Strategi for operasjonell risiko som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. I 2021 er det lagt vekt på å styre, risikovurdere, teste og kontrollere migrasjon av data fra Surnadal Sparebank til SpareBank 1 Nordmøre i tilknytning til fusjonen. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Banken har gjennom 2021 hatt høyt fokus på å utvikle bankens strategier og rutiner og gjennomføre opplæring av ansatte etter gjennomført fusjon. Bankens kontrollplan er etablert i egen database. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være konkurransedyktig, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell!

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, samt over tid vært fokusert på bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter. Operasjonell risiko kan påvirkes av klimarisiko og banken har størst påvirkning på denne risikoen gjennom bankens utlånsporteføljer. Det arbeides derfor aktivt med bærekraft i personmarkedet, bedriftsmarkedet og knyttet til øvrige aktiviteter i banken. SpareBank 1 Nordmøre har som mål å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risiko vurderes å være lav til moderat.

Compliance-risiko (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelige de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliance-risikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliance-risiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Forsikring for styret og ledende ansatte

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating.

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nordmøre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir realisert.

Konsernet har følgende hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse:

En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
En effektiv risikostyring
Fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom generalforsamlingen, styret og ledelsen
Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og sikre balansert forhold til øvrige interessegrupper
Overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.»

Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er publisert i eget kapittel i årsrapporten, og på bankens hjemmeside www.bank.no.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PWC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.

Finansiering i % av forretningskapital

Samfunnsansvar og bærekraft

SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter.

Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med dette. Noen sentrale temaer innen bærekraft for oss er:

Ansvarlige utlån til våre kunder: det er gjennom våre utlån at vi har størst positiv- og negativ påvirkning. Vi ønsker å bistå til en bærekraftig omstilling i vårt næringsområde ved å tilby grønne produkter og være en aktiv rådgiver for våre kunder
Bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeid med etikk og anti-hvitvasking: vi som bank har et sentralt samfunnsoppdrag i å sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester
Etisk markedsføring av produkter og tjenester: vi ønsker å gjøre våre kunder i stand til å ta godt informerte valg
Personvern og informasjonssikkerhet: vi tar våre kunders personvern på alvor og sørger for at brudd meldes til Datatilsynet. Vi jobber mye med opplæring innenfor både personvern og informasjonssikkerhet
Våre medarbeidere: bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs. Banken skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, og vi har et mål om å ha høyt nærvær. Vi jobber også for å sikre likestilling og motvirke diskriminering, blant annet i våre rekrutteringsprosesser. Vi har fokus på god kjønnsbalanse i styret og ledelsen, hvilket vi også har.

Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i årsrapporten. Her står det om våre viktigste resultater av vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for året som kommer. Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).

Menneskerettigheter

SpareBank 1 Nordmøre har ikke utarbeidet egne retningslinjer på dette området. Risikoen for brudd på menneskerettigheter er liten, da foretaket har sin forretningsdrift i Norge og dermed opererer i samsvar med lover, regler og konvensjoner. I stedet for egen retningslinje anses området å være dekket gjennom konsernets etiske regler som angir hovedprinsipper for hvordan ansatte og tillitsvalgte i konsernet skal opptre og hvilke holdninger som skal ligge til grunn for beslutninger i gitte situasjoner.

For å sikre bred forståelse for og forankring av prinsippene i daglig arbeid har alle medarbeidere gjennomført en e-læring i løpet av året. Etter bankens vurdering fungerer ordningen hensiktsmessig.

Sosiale forhold – Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunnsengasjement i sitt markedsområde med ekstra fokus i Kristiansund og Surnadal kommune, der banken har sine hovedbaser. Banken skal også bidra i øvrige kommuner på Nordmøre, og prioritere kommuner der banken har kontorer. SpareBank 1 Nordmøre skal aktivt bidra til å styrke Nordmøre som region. I øvrige bykommuner der banken er lokalisert; Trondheim, Molde og Ålesund skal det i større grad være bidrag basert på sponsoravtaler og støtte til næringsutvikling.

Bankens misjon eller også kalt hensikt er: «Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. I dette ligger blant annet å være:

Samarbeidspartner og diskusjonspartner til næringslivskunder
Bidragsyter og deltaker i næringsutviklingsprosjekter
Arrangør av næringslivskonferanser og seminarer

I tillegg er banken aktiv bidragsyter innen blant annet følgende områder:

Utvikling innen idrett og kultur
Mange store lokale/regionale festivaler, med rolle som hovedsponsor
Utbredt samarbeid med skolene (Ungt entreprenørskap, Gründerbedrifter, undervisning mm)
Sponsing for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene
Gaver til allmennyttige formål
Gavemidler
Hjertebank-konseptet
Sponsormidler (både topp- og bredde)
Medeier i barnekonseptet «Syver og Beatrice»
Næringsutvikling ZURF –programmet
Medeier i Vindel AS
Største eier i Bølgen Invest AS
Bidragsyter til infrastruktur-utvikling (veiprosjekter, flyplass etc.)

I nærmere 200 år har SpareBank 1 Nordmøre sitt formål vært å ta del i samfunnsutviklingen som en lokal, engasjert og ansvarlig samfunnsaktør. Banken har røtter i mange sparebanker i vår region som har vært viktige samfunnsaktører i de områdene de ble etablert. Vi har skapt verdier og delt av vårt overskudd for å utvikle levende lokalsamfunn. I bankens samfunnsrolle ligger det en sterk verdiforankring. For oss er derfor mye av arbeidet med bærekraft en naturlig videreføring av profilen som sparebank.

SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Som et resultat av dette, har vi valgt å fokusere på sponsorater som jobber for et bredt og positivt tilbud i lokalmiljøene. Alle sponsoravtalene er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Banken har definert 8 hovedstøtteområder: kompetanse, nyskaping, idrett, kultur, talent, næringsutvikling, hjertebank og fellesskap.

Bankens arbeid innen sosiale forhold er aktiviteter ut over den klassiske arbeidshverdagen. Her inngår blant annet sosiale aktiviteter, sponsorat og undervisning i nærmiljøet. Banken har også retningslinjer på at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Bankens samfunnsengasjement rommer både hverdagsliv, kulturliv og næringsliv.

En betydelig del av bankens overskudd går til gavemidler. Midlene deles hvert år ut til allmennyttig formål innenfor kultur, idrett, utdanning og næringsliv.

Vi er i dag sponsor til mer enn 120 lag og foreninger med smått og stort, og vi opplever at våre bidrag i mange sammenhenger er avgjørende for at økonomien i foreningene skal være sunn.

Totalt har banken disponert sponsor- og gavemidler i 2021 på over 20 mill. kroner.

Ledelsen

Bankens konsernledelse består av administrerende direktør Allan Troelsen, direktør personmarked Leif Joar Almvik, direktør bedriftsmarked Rune Solli, direktør organisasjon og utvikling Kathrine Gjestad, direktør forretningsutvikling Tone Hammer, direktør forretningsstøtte Karina Wigum og CFO/direktør økonomi og finans Steinar Sogn.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene fremover

For SpareBank 1 Nordmøre ble året 2021 også et annerledes år, som for samfunnet vi er en del av. Igjen opplevde vi et år sterkt preget av koronapandemien som slo inn i mars 2020, men vi gledet oss over at Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest i 2021 slo seg sammen til Spare-Bank 1 Nordmøre den 3. mai.

SpareBank 1 Nordmøre er en større og sterkere lokalbank enn bankene var hver for seg. Sammen har vi en enda kraftigere motor til glede for hele regionen, med muskler til å utvikle både bedrifter og lokalsamfunn –med engasjerte medarbeidere og den samme nærhet til kundene som tidligere.

Ved inngangen til 2022 er SpareBank 1 Nordmøre som alle andre både lokalt, nasjonalt og i verden ellers, fortsatt preget av den usikkerheten pandemien gir. Selv om vi ennå ikke helt ser enden på pandemien, har vi fortsatt tro på en god utvikling for banken og regionen vi er en del av. Konjunktur- og forventningsbarometeret banken lanserte i 4. kvartal 2021 underbygger denne optimismen. Porteføljene både innen person- og næringsmarkedet har god kvalitet og vi ser ingen stor fare for betydelige tap i tiden fremover.

Det forventes lavere økning i boligprisene i 2022 der gjennomsnittlig prisvekst forventes å bli moderat for det norske eiendomsmarkedet. Eiendom Norge har prognostisert at de norske boligprisene forventes å øke med ca. 4 % i 2022, men med geografiske forskjeller. I Møre og Romsdal har boligprisene over tid vært på et moderat nivå, og dersom det skulle skje en korreksjon i markedet forventes eiendomsprisene i vår region å falle mindre enn i de store byene.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder at aktiviteten i næringslivet fortsetter å øke, og over halvparten har kapasitetsbegrensninger. Andelen som angir dette har ikke vært høyere siden høsten 2007.

Bedriftene har utfordringer med å få tak i kvalifiserte arbeidstakere, og selv om grensene er åpnet er det fort-

ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SPAREBANK 1 NORDMØRE

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, konsern og morbank, pr 31. desember 2021, inklusive sammendratte sammenligningstall pr 31. desember 2020.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2021 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet pr 31. desember 2021.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund, 22.03.2022 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

satt vanskelig å skaffe utenlands arbeidskraft. I tillegg er det utfordringer med logistikk og knapphet på innsatsvarer.

Konjunkturbarometeret for Midt-Norge, som banken samarbeider med SpareBank 1 SMN om å utgi, viser det samme. Den viser også at bedriftsledere i Midt-Norge er mer optimistiske om fremtidige muligheter, enn på 10 år.

Det planlegges for god vekst både i sysselsetting og investeringer fremover. Anslaget for årslønnsvekst i 2022 er 3,3 %. Ved utgangen av november utgjorde helt ledige 2,1 % i Norge. Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal var på samme tidspunkt 1,9 %.

Møre og Romsdal er et av fylkene med høyest eksport i Norge, hvorav fisk, møbler, olje og gass utgjør hoveddelen. Regionens næringsstruktur er differensiert, noe som bidrar til å utligne svingninger.

Tilstedeværelsen av olje- og leverandørnæringen knyttet til olje og gassvirksomhet i Norskehavet er viktig og skaper ringvirkninger. Det er forventet at innovasjon og ny teknologi i denne industrien skal bidra til det grønne skiftet. Fokus på bærekraftig omstilling til et lavutslippssamfunn vil være viktig for oljeservicenæringen i vår region.

I banken opplever vi relativt god vekst både i utlån til personkunder og bedrifter, særlig sett i forhold til at vi i sammenslåingsåret naturlig nok har vært mer internt fokusert enn normalt. I 2022 vil vi i betydelig sterkere grad være utadrettet mot kunder og fokusere på økte markedsandeler. Vi forventer økt utlånsvekst både innen personmarked og bedriftsmarked i forhold til 2021.

Usikkerheten knyttet til utviklingen av koronapandemien er redusert, og vi har tro på en god fremtidig utvikling for banken og regionen vi er en del av.

Alle kjente kostnader med banksammenslåingen er utgiftsført i 2021, og preger dermed det bokførte resultatet. Vi legger til grunn at sammenslåingen vil gi gode synergieffekter på sikt, og med det bidra positivt til resultatutvikling i årene fremover. Vi forventer et vesentlig bedre regnskapsresultat i 2022 enn i 2021.

SpareBank 1 Nordmøre er godt i rute som den nye lokalbanken for hele regionen. Vi ser frem til å fortsatt være en god støttespiller og medspiller for alle våre kunder, samarbeidspartnere og eiere. Vi ønsker å sikre og utvikle attraktive lokale arbeidsplasser, bidra til et levende og sterkt næringsliv og en god samfunnsutvikling i regionen.

I SpareBank 1 Nordmøre har vi et meget godt lag, med dyktige og engasjerte medarbeidere som kjenner kundene, lokalsamfunnet og med lokale fullmakter. Vi ser frem til fortsettelsen – sammen!

Kristiansund, 22.03.2022 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

RESULTATREGNSKAP

	Morbank			Konsern
2020	2021		Noter	2021	2020
381		460 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	4,18	460	381
35		33 Renteinntekter, øvrige	4,18	33	35
180		155 Rentekostnader	4,18	155	180
236		338 Netto renteinntekter		339	236
120		165 Provisjonsinntekter	4,19	165	120
10		11 Provisjonskostnader	4,19	11	10
2		2 Andre driftsinntekter	4,19	83	50
112		155 Netto provisjons- og andre inntekter		236	159
12		26 Utbytte		26	12
17		61 Netto resultat fra eierinteresser	39	46	42
-3		-15 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	20	-15	-3
26		72 Netto resultat fra finansielle eiendeler		57	51
375		566 Sum netto inntekter		632	447

101		127 Personalkostnader	21,23	180	132
112		228 Andre driftskostnader	4,22	242	120
213		356 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier		422	252
162		210 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		210	195

20		35 Nedskrivning på utlån og garantier	4,11	35	20
142		175 Driftsresultat før skatt		175	175
28		26 Skattekostnad	24	29	30
113		149 Resultat før øvrige resultatposter		146	145
11		11 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat		11	11
103		138 Majoritetens andel av periodens resultat		131	133
		Minoritetens andel av periodens resultat		4	2
7,08		6,10 Resultat per egenkapitalbevis ek renter på hybridkapitalen	41	5,97	9,26

		Utvidet resultatregnskap
113		149 Resultat etter skatt		146	145
		Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
1		-4 Estimatavvik pensjoner	23	-4	1
0		1 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner	24	1	0
11		0 Verdiregulering virkelig verdi bygg	31	0	11
-3		0 Skatteeffekt verdiregulering virkelig verdi bygg	24	0	-3
		Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
0		5 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi	28	5	0
		Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV		0	1
0		-1 Skatteeffekt	24	-1	0
9		1 Sum periodens utvidede resultat		1	11
123		150 Totalresultat		147	155
		Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat		11	11
		Majoritetens andel av periodens totalresultat		132	143
		Minoritetens andel av periodens totalresultat		4	2

BALANSE

Morbank				Konsern
31.12.2020	31.12.2021		Noter	31.12.2021	31.12.2020

		Eiendeler
88		80 Kontanter og fordringer på sentralbanker	14	80	88
1 118		1 037 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7, 14, 28	1 039	1 120
14 153		21 312 Utlån til og fordringer på kunder	4,8,10,11,12,13,28	21 311	14 153
1 062		1 811 Sertifikater, obligasjoner og rentefond	14,25,28,29	1 811	1 062
0		2 Finansielle derivater	29	2	0
522		758 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	2, 28,29	760	524
17		32 Investering i konsernselskaper	39	0	0
89		87 Investering i eierinteresser	39	190	188
170		217 Varige driftsmidler	31	219	170
0		29 Immaterielle eiendeler	32	72	18
57		66 Andre eiendeler	24,31,34	99	68
17 275		25 431 Sum eiendeler		25 583	17 391

		Gjeld
10 634		15 961 Innskudd fra og gjeld til kunder	4,16,28,35	15 950	10 609
4 108		5 795 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	16,28,36	5 795	4 108
24		18 Finansielle derivater	30	18	24
63		97 Annen gjeld og forpliktelser	23,24,37	133	73
33		23 Betalbar skatt	24	26	35
9		25 Utsatt skatt	24	28	13
23		0 Fondsobligasjoner	16,28,38	0	23
201		301 Ansvarlig lånekapital	16,28,38	301	201
15 095		22 221 Sum gjeld		22 252	15 084

		Egenkapital
224		909 Eierandelskapital	41	909	224
8		116 Overkursfond		116	8
68		131 Utjevningsfond	41	131	68
1 617		1 712 Sparebankens fond		1 712	1 617
51		49 Fond for urealiserte gevinser		49	51
16		13 Gavefond		13	16
185		245 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital		245	185
10		36 Annen egenkapital		48	24
		Fond for vurderingsforskjeller		103	99
		Minoritetsinteresser		5	13
2 180		3 211 Sum egenkapital	5	3 331	2 307
17 275		25 431 Sum gjeld og egenkapital		25 583	17 391

Kristiansund N., 22.3.2022 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

ENDRING I EGENKAPITAL

SPA ENDRING I EGENKAPITAL RE BA
NK 1 N Morbank OR DM	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. kl. som egenkapital	Annen egen kapital	Sum egen kapital
ØR E Egenkapital pr 01.01.20	224	8	67	1 546	10	44	185	8	2 093
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK							-11		-11
Resultat			16	71	16		11		113
Estimatavvik pensjon								1	1
Avskrivning på verdiregulering						-2		2	0
Verdiregulering Eiendom						8			8
Utbetalt utbytte			-15						-15
Utdelt fra gavefond					-10				-10
Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi								0	0
Andre endringer								-1	-1
Egenkapital pr 31.12.20	224	8	68	1 617	16	51	185	10	2 180
Egenkapital pr 01.01.21	224	8	68	1 617	16	51	185	10	2 180
Fusjon Surnadal Sparebank	671	108	22	22	3		60	23	908
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-11	-11
Nytegnet fondsobl. klass som EK							85		85
Innløst fondsobl. klass som EK							-85		-85
Resultat			55	73	10			11	149
Estimatavvik pensjon								-3	-3
Avskrivning på verdiregulering						-2		2	0
Utbetalt utbytte			-15						-15
Utdelt fra gavefond					-17				-17
Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi								4	4
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	14								14
Egenkapital pr 31.12.21	909	116	131	1 712	13	49	245	36	3 211

											SPA RE
											BA NK
Konsern	Eier andels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gavefond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. kl. som egenkapital	Annen egen kapital	Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	1 N Sum OR egen DM kapital ØR
Egenkapital pr 01.01.20	224	8	67	1 546	10	44	185	19	71	11	E 2 187
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK							-11				-11
Resultat			16	71	16		11	3	27	2	145
Estimatavvik pensjon								1			1
Avskrivning på verdiregulering						-2		2			0
Verdiregulering Eiendom						8					8
Utbetalt utbytte			-15								-15
Utdelt fra gavefond					-10						-10
Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi								0			0
Andre inntekter og kostnader fra FKV									1		1
Andre endringer								-1			-1
Endringer ført direkte mot egenkapitalen									1		1
Egenkapital pr 31.12.20	224	8	68	1 617	16	51	185	24	99	13	2 307
Egenkapital pr 01.01.21	224	8	68	1 617	16	51	185	24	99	13	2 307
Fusjon Surnadal Sparebank	671	108	22	22	3	0	60	23			908
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK								-11			-11
Nytegnet fondsobl. klass som EK							85				85
Innløst fondsobl. klass som EK							-85				-85
Resultat			55	73	10			-1	5	4	146
Estimatavvik pensjon								-3			-3
Avskrivning på verdiregulering						-2		2			0
Utbetalt utbytte			-15								-15
Utdelt fra gavefond					-17						-17
Veriendring på utlån klassifisert til virkelig verdi								4			4
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	14										14
Andre inntekter og kostnader fra FKV									0		0
Andre endringer								9	-1	-11	-3
Egenkapital pr 31.12.21	909	116	131	1 712	13	49	245	48	103	5	3 331

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Morbank			Konsern
2020	2021		2021	2020

-1 085		-7 159 Endring utlån kunder	-7 155	-1 082
398		541 Renteinnbetaling på utlån til kunder	541	398
1 281		5 327 Endring innskudd kunder	5 316	1 255
-92		-91 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-91	-92
17		-754 Endring sertifikater og obligasjoner	-754	17
-85		-87 Renteutbetaling på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-87	-85
110		166 Provisjonsinnbetalinger	247	157
-207		-400 Utbetalinger til drift	-466	-246
-28		-16 Betalt skatt	-16	-28
20		1 035 Andre tidsavgrensninger	1 025	35
329		-1 437 A Netto kontantstrøm fra virksomhet	-1 439	329

27		-64 Investering i varige driftsmidler	-62	27
0		0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler	0	0
29		88 Utbytte og resultat fra investeringer	88	29
-73		-302 Kjøp av aksjer og fond	-299	-71
23		52 Salg av aksjer og fond	52	23
5		-226 B Netto kontantstrøm fra investeringer	-222	8

1 050		2 425 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2 425	1 050
-992		-730 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-730	-992
0		200 Opptak ansvarlig lånekapital	200	0
0		-301 Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital	-301	0
-11		-11 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	-11	-11
-4		-4 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse	-4	-4
0		14 Salg av egne aksjer	14	0
6		-13 Utbetalt fra gavefond	-13	6
-15		-15 Utbetalt utbytte	-15	-15
35		1 565 C Netto kontantstrøm fra finansiering	1 565	35
377		-98 A+B+C Netto endring likvider i året	-96	380

646		1 023 Likviditetsbeholdning periodens start	1 026	646
1 023		925 Likviditetsbeholdning periodens slutt	930	1 026
		Likviditetsbeholdning spesifisert
88		80 Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	88
936		845 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid	850	938
1 023		925 Likviditetsbeholdning	930	1 026

Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømsoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet redusert med 99 millioner i 2021.

Fra Operaen i Kristiansund sin årlige oppsetning Nøtteknekkeren

OVERSIKT NOTER

-

Kredittrisiko

-

Markedsrisiko

Likviditetsrisiko
-
-

Resultatregnskap

-

1 Generell informasjon	70	SPA
2 Regnskapsprinsipper	71	RE
3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper	76	BA NK
4 Segmentinformasjon	77	1 N
5 Kapitaldekning	78	OR
6 Finansiell risikostyring	80	DM ØR
		E
7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld	83
8 Utlån til og fordringer på kunder	83
9 Overføring av utlån til kredittforetak	87
10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån	88
11 Nedskrivning på utlån og garantier	89
12 Kredittforringede engasjement	95
13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser	95
14 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler	96

15 Markedsrisiko knyttet til rente- og valutarisiko	97

16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser	98
17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser	100

18 Netto renteinntekter	102
19 Netto provisjons- og andre inntekter	103
20 Inntekter fra andre finansielle investeringer	103
21 Personalkostnader	104
22 Andre driftskostnader	104
23 Pensjoner	105
24 Skatt	107

25 Sertifikater og obligasjoner	108
26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	109
27 Klassifikasjon av finansielle instrumneter	110
28 Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost	111
29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter	112
30 Finansielle derivater	114
31 Varige driftsmidler	115
32 Immaterielle eiendeler	116
33 Leieavtaler	117
34 Andre eiendeler	118
35 Innskudd fra og gjeld til kunder	119
36 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	120
37 Annen gjeld og forpliktelse	121
38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	122

39 Investeringer i eierinteresser	123
40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper	124
41 Eierandelskapital- og eierstruktur	125
42 Finansielle instrumenter og motregning	128
43 Hendelser etter balansedagen	128
44 Virksomhetssammenslutning	128
45 Proforma regnskapstall	130

Balanse

-

Øvrige opplysninger

- -

-

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken, 70 % av SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og 70 % av Trio Regnskapsservice AS. Selskapene er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2021. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er en av 10 eierbanker i Samarbeidende Sparebanker AS, som sammen med SpareBank 1 SR-Bank ASA, SpareBank 1 Nord-Norge, og SpareBank 1 SMN hver eier 19,5 % av finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS. Sammen med Sparebank 1 Østlandet (12,4 % eierandel) utgjør disse eierne SpareBank 1-alliansen, som SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv deltager i. Alliansen er et bank- og forsikringssamarbeid og samlet sett en av de største tilbydere av finansielle produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter og samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp. Sparebank 1 Nordmøre har inngått strategisk samarbeidsavtale med LO og LO favør.

Via samarbeidet i Alliansen er SpareBank 1 Nordmøre en totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken er medeier i EiendomsMegler 1 som tilbyr eiendomsmegling i hele Midt-Norge.

Fusjon

Sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble gjennomført 3. mai 2021 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. SpareBank 1 Nordvest er overtakende bank og endret samtidig navn til SpareBank 1 Nordmøre. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3.

Beskrivelse av virksomheten

SpareBank 1 Nordmøre er en sparebank i Norge som har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal samt sentrale og sørlige deler av Trøndelag. Banken har et godt utbygd kontornett med kontorer i kommunene Trondheim, Surnadal, Smøla, Aure, Heim, Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Ålesund.

SpareBank 1 Nordmøre har røtter tilbake til 5. april 1835 da Kristiansunds Sparebank startet sin virksomhet. Banken føler et særskilt ansvar for å bidra til en positiv utvikling for næringsliv og privatpersoner i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. I Trøndelag, Romsdal og på Sunnmøre er banken i en utfordrerposisjon. Årsregnskapet og konsernregnskapet for 2021 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 22. mars 2022.

SpareBank 1 Nordmøre har sin egen hjemmeside på www.bank.no. Banken sine egenkapitalbevis ble 2. oktober 2017 børsnotert på Oslo Børs under tickeren SNOR og har også børsnoterte obligasjoner og er dermed underlagt børsregelverket.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 5.4.2022 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Målegrunnlaget for konsernregnskapet er historisk kost med unntak for finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat og bankbygg til virkelig verdi.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser. Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført.

Utlån og tap på utlån

Måling av utlån avhenger i henhold IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. BM porteføljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele PM porteføljen med unntak av fastrenteutlån etter IFRS 9 reklassifiseres til målt til virkelig verdi over OCI. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse under av dette i note 11 Nedskrivning på utlån og garantier. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1:

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig.

Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder:

1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.
1. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:
2. a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller

b) Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance

En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler, som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordmøre har i hele 2021 vært satt til 80/10/10.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn ma kroøkonomiske prognosene (for eksempel til Norges Bank), men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid.

Derivater

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko.

Endringer i disse verdiene blir resultatført.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Overføring av utlån

SpareBank 1 Nordmøre ("Banken") har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Det vises til beskrivelse i note 9 og 37.

Eiendom, anlegg og utstyr

Eiendom, anlegg og utstyr omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Egne eide bygg verdireguleres periodisk hvert 3-5 år til virkelig verdi, som danner basis for lineære avskrivninger over forventet levetid. Siste innhentede verdier er pr Q3 2020 og disse verdiene er reflektert i regnskapet. Verdivurderingen utføres av uavhengige takstmenn hyppig nok til at den virkelige verdien av byggene ikke avviker vesentlig fra balanseført verdi. Øvrige bygninger og driftsløsøre førsteganginnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier eller verdifall, men vurderes som grupper. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Kostpris inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen.

Økninger i balanseført verdi som følge av verdiregulering av egne eide bygg føres over utvidet resultat til Fond for urealiserte gevinster i balansen. Hvert år overføres differansen mellom resultatførte avskrivninger, som er basert på driftsmidlenes verdiregulerte verdi, og de avskrivningene som ville blitt gjort basert på anskaffelseskost, fra Fond for urealiserte gevinster til Sparebankens fond. Nedreguleringer av tidligere verdiøkninger føres motsatt av verdiøkningene, inntil nedreguleringene eventuelt overstiger tidligere økninger. I så fall resultatføres ytterligere nedreguleringer.

Etterfølgende utgifter balanseføres som driftsmidler i den grad dette representerer påkostninger som kan måles pålitelig og øker driftsmidlenes fremtidige økonomiske fordeler som kommer banken til gode. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres i den perioden disse pådras.

Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten inngår i linjen Andre eiendeler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og balanseført forpliktelse.

Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner eller til omregning av beholdninger av pengeposter på balansedagen innregnes i resultatregnskapet under netto resultat fra andre finansielle instrumenter. Bankens beholdning av valuta begrenser seg til beholdning i 2 minibanker.

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er ført som driftskostnad.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.

Renter på Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital føres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Disse rentekostnadene behandles som skattemessig fradragsberettiget og skatteeffekten føres via resultatet.

Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

Lån innregnes første gang til opptakskost. Dette er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag av transaksjonsutgifter. Lån måles deretter til amortisert kost. Enhver forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir dermed periodisert over lånetiden ved hjelp av lånets effektive rente. Det benyttes ikke virkelig verdi opsjon for konsernets gjeld.

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen. Flytende ansvarlig lån måles etter amortisert kost slik som andre langsiktige lån med flytende rente.

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende rente, men konsernet har ingen plikt til å betale ut renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, det vil si rentene akkumuleres ikke.

Fondsobligasjonene klassifiseres som gjeld i balansen dersom de tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Renter på fondsobligasjoner klassifisert som gjeld resultatføres. Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller betingelsene klassifiseres som egenkapital. Renter på slike fondsobligasjoner presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Skatteeffekten på disse rentene presenteres som skattekostnad i resultatet.

Pensjoner

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/ grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.

Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.

Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Egenkapital

Bankens egenkapital består av eierandelskapital, fondsobligasjon klassifisert som egenkapital, overkursfond, utjevningsfond, grunnfond, verdireguleringsfond, gavefond, fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital som ikke er resultatført.

Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital

Banken sine fondsobligasjoner som er evigvarende uten plikt til å betale renter under gitte omstendigheter tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. De er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Rentene presenteres ikke som rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Rentene behandles som skattemessig fradragsberettiget og føres over resultatet

Utjevningsfond

Utjevningsfondet består av eierandelskapitaleiernes andel av resultatet. Utbytte som deles ut til eierandelskapitaleierne belastes utjevningsfondet.

Sparebankens fond

Sparebankens fond kan benyttes fritt innenfor de rammene finanslovgivningen og kravene til kapitaldekning gir. Bankens resultater fordeles mellom eierandelskapitaleierne og Sparebankens fond i den grad deler av resultatet etter lov eller vedtak ikke skal henføres andre fond. Sparebankens fond inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Gavefond

Banken har anledning til å overføre en viss andel av årets resultat til et gavefond for allmennyttige formål. Fondsmidlene representerer den ikke-benyttede delen av disse øremerkede midlene. Gavefondet inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Verdireguleringsfond

Forskjeller mellom bokførte verdier på egne bygg vurdert til virkelig verdi og tilsvarende avskrevet verdi etter historisk kost skal tillegges verdireguleringsfondet.

Fond for vurderingsforskjeller

Forskjeller mellom bokførte verdier på investeringer i felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden og tilsvarende verdi etter historisk kost, tillegges fond for vurderingsforskjeller, som inngår fullt ut i bankens ansvarlige kapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.

Segmentrapportering

Banken har forretningsområde som sitt primære rapporteringsformat. Selv om banken opererer i ulike byer, anser banken å operere innenfor ett og samme geografiske marked. Konsernet rapporter derfor kun segmentinformasjon knyttet til forretningsområdene, som er definert å være banktjenester for personmarked og bedriftsmarked samt regnskapstjenester.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Hendelser som vedrører forhold etter balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Nye og endrede standarder implementert i 2021

Ingen nye eller endre standarder er implementert i 2021.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Tap på utlån og garantier

Morbanken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås også kvartalsvis med utgangspunkt i at de er misligholdt mer en 65 dager eller dersom de har en særlig dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring. Banken foretar individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuelle nedskrivninger. For lån med flytende renter tas det hensyn til senere renteendringer.

Øvrige nedskrivninger i trinn 1 - 3 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD.

Se forøvrig beskrivelse av bankes tapsmodell i note 2.

Virkelig verdi på egenkapitalinteresser

Egenkapitalinteresser vurderes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Egenkapitalinteresser vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist omsatte kurs. Markedsverdiene vil i hovedsak være basert på verdivurderinger eller siste kjente omsetning av aksjen.

For eiendeler som ikke handles i aktivt marked baseres på beste estimat, f.eks. diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikatoranalyser eller andre beregningsmetoder. Slike estimat vil kunne være beheftet med betydelig usikkerhet. For egenkapitalinteresser som ikke lar seg verdivurdere anses kostpris som beste estimat på virkelig verdi såfremt ikke annet tilsier lavere verdi.

NOTE 4 SEGMENTINFORMASJON

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens forretningsområder PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt. Økning i tall skyldes i stor grad fusjon med Surnadal Sparebank gjennomført 3. mai 2021. Økning i Regnskapshus skyldes i all vesentlig grad oppkjøp av 70 % i Trio Regnskapsservice AS. Fusjonskostnader er ikke fordelt på forretningsområdene og fremkommer under Øvrige.

Konsern
31.12.2021		Personmarked Bedriftsmarked	Regnskapshus	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	174	164	0	0	339
Netto provisjons- og andre inntekter	133	23	81	0	236
Netto avkastning på finansielle investeringer	35	17	1	4	57
Driftskostnader	166	72	67	118	422
Nedskrivning på utlån og garantier	10	25	0	0	35
Driftsresultat før skatt	167	107	15	-114	175
Balanse
Brutto utlån til kunder	14 925	6 461	0	0	21 386
Nedskrivninger trinn 1 og 2	-16	-26	0	0	-42
Nedskrivninger trinn 3	-10	-27	0	0	-37
Andre eiendeler	0	0	80	4 196	4 277
Sum eiendeler pr segment	14 899	6 407	80	4 196	25 583
Innskudd fra og gjeld til kunder	9 905	6 044		0	15 950
Annen gjeld	0	0	43	6 259	6 302
Sum gjeld	9 905	6 044	43	6 259	22 252
Egenkapital			38	3 293	3 331
Sum egenkapital og gjeld pr segment	9 905	6 044	80	9 553	25 583

Konsern
31.12.2020		Personmarked Bedriftsmarked	Regnskapshus	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	115	121	0	0	236
Netto provisjons- og andre inntekter	93	16	47	2	159
Netto avkastning på finansielle investeringer	20	9	0	27	51
Driftskostnader	152	61	39	0	252
Nedskrivning på utlån og garantier	5	15	0	0	20
Driftsresultat før skatt	72	70	8	29	175
Balanse
Brutto utlån til kunder	9 678	4 527	0	0	14 205
Nedskrivninger trinn 3	-11	-17	0	0	-28
Nedskrivninger trinn 1 og 2	-4	-21	0	0	-24
Andre eiendeler	0	0	34	3 204	3 238
Sum eiendeler pr segment	9 664	4 489	34	3 204	17 391
Innskudd fra og gjeld til kunder	6 367	4 267		-25	10 609
Annen gjeld	0	0	15	4 461	4 476
Sum gjeld	6 367	4 267	15	4 435	15 084

Egenkapital			19	2 288	2 307

NOTE 5 KAPITALDEKNING

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 3,0 % og motsyklisk buffer 1,0 %. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 11,0 %, kjernekapitaldekning var på 12,5 % og kapitaldekning på 14,5 %. Fusjonen mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble godkjent av Finanstilsynet 2. februar 2021. Samtidig meddelte Finanstilsynet at den sammenslåtte banken fikk et pilar 2-krav på 2,7 %-poeng frem til ny SREP vurdering foreligger i løpet av 2022. Dette med bakgrunn i forventet økt operasjonell risiko i forbindelse med fusjonen. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 13,7 %, kjernekapitaldekning på 15,2 % og total kapitaldekning på 17,2 %.

Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 5 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1 %-poeng over de til enhver tid gjeldende regulatoriske krav.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering	31.12.21	31.12.20
Ren kjernekapital	2 810	1 911
Kjernekapital	3 082	2 121
Ansvarlig kapital	3 423	2 352
Totalt beregningsgrunnlag	15 893	11 462

Ren kjernekapitaldekning	17,7 %	16,7 %
Kjernekapitaldekning	19,4 %	18,5 %
Kapitaldekning	21,5 %	20,5 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	9,2 %	8,9 %

Morbank	31.12.21	31.12.20
Eierandelskapital	909	224
Overkursfond	116	8
Utjevningsfond	131	68
Sparebankens fond	1 712	1 617
Verdireguleringsfond	49	51
Gavefond	13	16
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	245	185
Annen egenkapital	36	10
Balanseført egenkapital	3 211	2 180
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	-245	-185
Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK	2 966	1 995
Del av delårs-resultat som ikke medregnes	-55	-25
Fradrag for immateriell goodwill	-22
Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse	-17	-11
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige	-26	-18
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-452	-337
Ren kjernekapital	2 392	1 603

Fondsobligasjoner	245	208
Reduksjon for fondsobligasjoner tatt opp før 31.12.2011 som er omfattet av overgangsordning		-18
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-5	-3
Kjernekapital	2 632	1 790

Kapitaldekning

Ansvarlig lånekapital		301	201
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-14	-15
Ansvarlig kapital		2 920	1 976

Risikovektet beregningsgrunnlag
Kredittrisiko		12 692	8 971
Operasjonell risiko		1 067	717
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater)		13	7
Totalt beregningsgrunnlag		13 771	9 694

Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning		17,4 %	16,5 %
Kjernekapitaldekning		19,1 %	18,5 %
Kapitaldekning		21,2 %	20,4 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)		10,3 %	10,3 %

Bufferkrav
Bevaringsbuffer	2,5 %	344	242
Motsyklisk buffer	1,0 %	138	97
Systemrisikobuffer	3,0 %	413	291
Sum bufferkrav til ren kjernekapital	6,5 %	895	630
Minimumskrav til ren kjernekapital	4,5 %	620	436

Bufferkrav Tilgjengelig ren kjernekapital 877 537 Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko

Sum kredittrisiko	12 692	8 971
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt	302	223
Egenkapitalposisjoner	371	255
Andeler i verdipapirfond	61	31
Obligasjoner med fortrinnsrett	99	60
Høyrisiko-engasjementer	562	40
Forfalte engasjementer	398	85
Pantesikkerhet i eiendom:	6 126	4 174
Massemarked	1 831	1 495
Foretak	2 660	2 356
Institusjoner	214	227
Lokale og regionale myndigheter	56	18
Stater	13	7
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko

NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Banken har høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko og kapitalstyring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategi og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Dette oppnås gjennom en sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av:

Høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag
God forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap
I størst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko
Å ha tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor bankens forretningsstrategi
Unngå at enkelthendelser skal skade konsernets stilling i alvorlig grad
Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter
Jobbe for tilpasning til ett lavutslippssamfunn

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget inn i følgende rammeverk:

Konsernets strategiske målbilde
Organisasjons- og bedriftskulturen
Risikokartlegging
Risikoanalyse
Finansiell framskrivning og stresstester
Risikostrategier som fastsetter risikoevne og risikovilje
Kapitalstyring inkludert risikojustert avkastning og kapitalbehovsvurderinger
Rapportering og oppfølging
Evaluering og tiltak
Krise og kontinuitetsplaner
Vurdering av etterlevelse (compliance)

Prosessen med risikoidentifikasjon skal gjennomføres jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige risikoområder.

Konsernet har mål om å ha lav til moderat risikoprofil samt å ha en god kvalitet i sin risikooppfølging slik at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifisert gjennom ulike mål for den enkelte risiko og nødvendig økonomisk kapital og regulatorisk kapitaldekning. Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning med varighet på minimum 3 år, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Banken har ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging og rapportering.

Definisjon av ulike typer risiko:

Kredittrisiko: risikoen for tap som følge kunder eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.
Konsentrasjonsrisiko: risikoen for tap som følge at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunde, bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers av eksponeringer som kan oppstå i ulike risikotyper og forretningsområder i konsernet, for eksempel på grunn av en felles underliggende risikodriver (f.eks. oljepris).
Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
Markedsrisikoen: risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, Eiendomspriser valutakurser og verdipapirmarkeder.
Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Nordmøre blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene.
Compliance-risiko: risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjon eller myndighetsreguleringer.
Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjeningen og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked eller myndigheter.
Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger.
Environmental, Social og Governance ESG risiko:
- o Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt.
- o Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk.

o Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll.

SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risikoer

Nedenfor er de risikoene som i størst grad påvirker finansiell rapportering beskrevet. For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til SpareBank 1 Nordmøre sin Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.snv.no under «Om oss» og «Investor».

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres av kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret minimum årlig.

Kredittstrategien består av rammer som skal sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Den gir blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjediversifisering for bedriftsmarkedet.

Banken har i tillegg høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer. Banken har egne rammer for eksponering mot store enkeltkunder og eksponering i enkeltbransjer i tillegg til regulering gjennom CRR.

Bankens rammeverk for bedriftsmarkedet og personmarkedet angir bankens retningslinjer og vilkår for kredittinnvilgelse som skal sikre at bankens risikoprofil og eksponering er i tråd med bankens strategi. Retningslinjene angir vilkår for innvilgelse innenfor ulike bransjer, eksempelvis settes det ved finansiering av utbygging av eiendom krav til forhåndssalg. I personmarkedet settes der for boligfinansiering krav som skal bidra til at utlånsforskriften etterleves.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til Administrerende Direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1-alliansen for risikoklassifisering, og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.
1. Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
1. Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser

bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i

(1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det analyseres om modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1-alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning som sammen med kredittstrategien til banken skal sikre en god kvalitet i bankens kredittportefølje over tid.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av porteføljen ved utgangen av året.

Likviditesrisiko

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig.

Likviditetsstyringen bygger på rammer og gjenspeiler bankens vedtatte risikoprofil. Strategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er satt ut til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare papirer i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Boligog Næringskreditt, samt børsnoterte verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til SpareBank 1 Nordmøre.

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Bankens utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider.

Det er etablert en egen beredskapsplan for likviditet, planen revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Det er finans- og økonomiavdelingen som har ansvaret for den daglige risikostyringen, mens risikostyring overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien til banken styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktor som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen.

Administrerende Direktør fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Eierrisiko

Dette er hovedsakelig risiko for at banken kan påføres negative resultater knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1-alliansen som vurderes som felleskontrollerte og tilknyttede selskaper samt risikoen knyttet til bankens datterselskaper.

For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40.

Compliance-risiko (etterlevelsesrisiko)

Risikoen styres av strategi for compliance som revideres minimum årlig og vedtas av styret. Strategi for compliance gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Strategien gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som operasjonaliserer etterlevelse av eksternt regelverk.

Banken er opptatt av å ha gode prosesser å sikre etterlevelse av gjeldende og kommende regulatoriske krav. Disse prosessene skal bidra til å sikre at banken ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglede implementering av og etterlevelse av lover og forskrifter.

Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsområdene og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på compliance området.

ESG – Risiko

Banken har egen bærekraftstrategi som styrer arbeidet på dette området og som skal bidra til overgangen til et lavutslippssamfunn. Vår største påvirkning er gjennom våre utlån til privat- og bedriftsmarkedet. Noen av våre tiltak for å redusere denne risikoen er å tilby grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering.

Banken har i 2021 ferdigstilt et rammeverk for grønne obligasjoner og mottatt en uavhengig annenhåndsvurdering av Cicero (medium green). Rammeverket styres etter metoden «Use of Proceeds», hvilket innebærer at vi til enhver tid skal ha en større utestående «Eligible Green Loan Portfolio» enn det som er utestående i grønne obligasjoner. Ved gjennomgangen av porteføljen, ble dagens portefølje sammenstilt med spesifikke kriterier for hva som kvalifiserer til «Eligible Green Loan Portfolio». Dissekriteriene tar i bruk allerede etablerte standarder som for eksempel sertifisering av fisk (MSC), sertifisering av fiskefor, bygningsstandarder, «klimasmart landbruk» med mer. Her har vi inkludert hele seks bransjer: Fornybar energi, Energieffektivisering, Bygninger, Transport, Land- og skogbruk samt Fiskeri og havbruk. Arbeidet har gitt oss god innsikt i vår portefølje.

Rammer for oppfølging av vår utlånsportefølje er under utvikling. Det vises til kapittel «Vesentlige temaer innen bærekraft» for flere detaljer. Se også vedlegg for TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Dislosures) for ytterligere informasjon om vår klimarisiko og hvordan dette styres i banken.

NOTE 7 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER

	Morbank/Konsern
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2021	2020
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid	845	938
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid	191	182
Sum	1 037	1 120

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har i flytende rente. Fordringer og gjeld mot kredittinstitusjoner er klassifisert som utlån og fordringer iht. IAS 39 og er vurdert til amortisert kost.

NOTE 8 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

I bankens interne risikoklassifiseringssystem klassifiseres alle engasjementer med individuelle nedskrivninger som misligholdt uavhengig av ekstern definisjon på mislighold (jmf note 2). De fordeles ikke på ulike risikogrupper slik som øvrige engasjement.

Fordeling på risikogrupper er basert på at banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen basert på objektive historiske data. Misligholdssannsynligheten benyttes deretter til å klassifisere kundene i ulike risikogrupper. Kundene rescores månedlig i bankens porteføljesystem.

Banken beregner misligholdssannsynlighet for alle kunder i utlånsporteføljen på innvilgelsestidspunktet. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av nøkkeltall knyttet til inntjening, tæring og adferd. Misligholdssannsynligheten benyttes som grunnlag for risikoklassifisering av kunden. Kundene re-scores månedlig i bankens porteføljestyringssystem. Engasjementsoppfølging gjøres ut i fra engasjementets størrelse, risiko og migrering. Risikoprising av næringslivsengasjement gjøres med bakgrunn i forventet tap og nødvendig økonomisk kapital for det enkelte engasjement. Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er beregnet for de neste 12 måneder. Beregning av nedskrivninger på gruppenivå er knyttet til vekst i utlånsvolum, konjunktursituasjon og porteføljesammensetning næring.

Kredittkvaliteten måles og håndteres ved et kredittratingssystem utviklet for og med interne retningslinjer for SpareBank 1 – alliansen. SpareBank 1 Nordmøre fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Den konservative vurderingen innebærer at faktisk oppnådd realisasjonsverdi kan bli høyere enn estimert realisasjonsverdi.

		Morbank/Konsern
Utlån fordelt på fordringstype	31.12.21	31.12.20
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1 200	1 047
Byggelån	506	356
Nedbetalingslån	19 674	12 772
Brutto utlån	21 380	14 175

Utlån fordelt på sektorer
Personmarked	14 854	9 590
Bedriftsmarked	6 526	4 586
Brutto utlån	21 380	14 175

Virkelig verdivurdering fastrente utlån	5	26
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat	9	4
Nedskrivninger privatmarked	-27	-15
Nedskrivninger bedriftsmarkedet	-53	-37
Utlån og fordringer på kunder	21 314	14 153

	Morbank/Konsern
Brutto utlån fordelt på geografiske områder	31.12.21	31.12.20
Kristiansund	7 436	5 418
Surnadal	1 873	81
Øvrige kommuner på Nordmøre	2 949	2 922
Molde	1 093	1 097
Øvrige kommuner i Romsdal	995	943
Ålesund	1 433	1 288
Øvrige kommuner på Sunnmøre	573	533
Kommuner utenfor Møre og Romsdal	5 028	1 892
Totalt	21 380	14 175

Morbank/Konsern	Brutto utlån		Engasjement
Fordelt på sektor og næring	31.12.21	31.12.20	31.12.21	31.12.20
Personkunder	14 854	9 590	15 372	10 034
Jordbruk og skogbruk	361	92	384	105
Havbruk, fiske og fangst	1 084	1 185	1 142	1 269
Annen industri	254	100	365	145
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	309	193	409	265
Varehandel	179	150	335	273
Overnattings- og serveringsvirksomhet	142	43	150	50
Eiendomsdrift, borettslag	3 323	2 361	3 554	2 564
Forretningsmessig tjenesteyting	449	184	529	225
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	127	97	170	120
Offentlig forvaltning	150	102	170	123
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	92	46	92	46
Øvrige sektorer	57	32	69	44
Sum totalt fordelt på sektor og næring	21 380	14 175	22 740	15 265

Kredittrisiko - konsern

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 7 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.

Morbank/ Konsern		Brutto utlån	Engasjement			Gjennomsnittlig forventet tap		Usikret eksponering
Fordelt på risikogruppe	31.12.21	31.12.20	31.12.21	31.12.20	31.12.21	31.12.20	31.12.21	31.12.20
Lavest	7 715	4 396	8 474	5 096	2	1	6,8 %	8,4 %
Lav	6 623	5 030	6 833	5 201	4	3	31,2 %	32,2 %
Middels	5 316	3 791	5 581	3 893	16	13	35,2 %	36,7 %
Høy	795	478	872	574	10	8	31,7 %	45,3 %
Høyest	553	281	590	294	17	9	31,6 %	49,1 %
Misligholdt og nedskrevet	378	199	391	207	17	6	48,9 %	50,5 %
Totalt	21 380	14 175	22 740	15 265	67	41	23,4 %	26,5 %

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forrventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.

* Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til

risikogruppe mislighold.

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i %	2021		2020
Morbank/Konsern	PM	BM	Totalt	PM	BM	Totalt
Sikkerhetsklasse 7 under 20 %	123	233	356	103	147	250
Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 %	205	252	457	171	139	310
Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 %	960	1 437	2 396	1 002	1 065	2 067
Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 %	6 488	1 692	8 180	4 528	1 299	5 828
Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 %	3 938	989	4 928	2 100	903	3 003
Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 %	1 984	931	2 915	1 024	432	1 455
Sikkerhetsklasse 1 - over 120 %	1 156	992	2 148	662	602	1 264
SUM	14 854	6 526	21 380	9 590	4 586	14 175

Risikogruppe	PD*		Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7
	(Misligholds sannsynlighet) Over 120% 100 - 120% 80 - 100%	60 - 80%	40 - 60%	20 - 40%	0 - 20%
A	0,00 - 0,10 %
B	0,10 - 0,25 %
C	0,25 - 0,50 %
D	0,50 - 0,75 %
E	0,75 - 1,25 %
F	1,25 - 2,50 %
G	2,50 - 5,00 %
H	5,00 - 10,00 %
I	10,00 - 99,99 %
J	Mislighold
K	Mislighold

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

2021	Brutto beløp	Taps avsetninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	720	20	699	532
Næringslivsmarked	739	64	675	559
Jordbruk/skogbruk	16	0	15	13
Fiske og fangst	168	0	168	150
Havbruk	66	0	66	61
Industri	17	0	17	17
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	23	7	17	33
Varehandel	19	0	19	14
Transport og kommunikasjon	4	0	4	3
Hotell- og restaurantdrift	12	1	11	16
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	266	28	239	174
Forretningsmessig tjenesteyting	123	22	101	60
Øvrig næring	25	6	18	17
Totalt	1 458	84	1 374	1 091

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2021	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	14	54	68
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser		36	36
Totale engasjement med betalingslettelser	14	89	104

2020		Taps avsetninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	522	4	518	361
Næringslivsmarked		20	723	498
Jordbruk/skogbruk	12	0	12	16
Fiske og fangst	243	2	241	190
Havbruk	13	0	13	14
Industri	19	0	19	15
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	17	2	15	23
Varehandel	18	0	18	4
Transport og kommunikasjon	3	0	3	5
Hotell- og restaurantdrift	5	0	5	6
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	379	13	366	204
Forretningsmessig tjenesteyting	13	1	11	6
Øvrig næring	22	3	20	14
Totalt	1 265	24	1 240	859

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

31.12.2020	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	21	13	35
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser		0	0
Totale engasjement med betalingslettelser	21	13	35

NOTE 9 OVERFØRING AV UTLÅN TIL KREDITTFORETAK

SpareBank 1 Normøre har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordmøre forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordmøre mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordmøre sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 2,68 % pr 31. desember 2021. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2021 er bokført verdi av solgte utlån 5,955 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og 2020.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 2,21 % pr 31. desember 2021. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2021 er bokført verdi av solgte utlån 411 millioner kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og 2020.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en managementbuffer på 0,4%. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

NOTE 10 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislihold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

2021	Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	55	13	23	91
- Bedriftsmarked	3	8	27	37
Sum	58	21	50	128

2020	Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	65	17	14	95
- Bedriftsmarked	75	0	7	82
Sum	140	17	20	178

NOTE 11 BALANSEFØRTE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN, BEVILGNINGER OG GARANTIER

Nedskrivningene er like for morbank og konsern.

Situasjonen med koronapandemien har utfordret konsernets estimering av forventet kredittap (ECL). På balansetidspunktet er det lite tegn til svekkelse av kredittkvaliteten i utlånsporteføljen, men samtidig er forventningen at dette kan skje gradvis gjennom året etter hvert som bedrifter og privatpersoner påvirkes av krisen i større grad. Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighet og varighet er høyst usikker. I tillegg er det utfordrende å vurdere effekten og varigheten av de statlige tiltakene.

Banken har valgt å gjøre både en generell justering på bransjenivå (Hotell, reiseliv og restaurant) og på identifiserte kunder og kundegrupper. Det er følgelig foretatt en modelloverstyring hvor det forutsettes at et utvalg kunder i utsatte bransjer eller av andre hensynerl er migrrert fra trinn 1 til trinn 2 som følge av antatt, men ikke observert, vesentlig grad av kredittforverring. I denne prosessen er alle vesentlige BM engasjement gjennomgått enkeltvis.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. For dette kvartalet har banken valgt å la scenariovektene være uendret. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført, samt at forventet scenario i modellen hensyntar Covid-19 basert på Norges Banks rapport for finansiell stabilitet. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene. • nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.
Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån, bevilgninger og garantier	2021			2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	16	14	24	54	14	11	30	55
Overført til (fra) trinn 1	4	-4	0	0	3	-2	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-2	2	0	0	-1	2	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	-1	1	0	-1	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	14	6	15	35	7	2	1	10
Økning i trekk på eksisterende lån	5	9	4	17	2	6	13	22
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-11	-4	-3	-18	-6	-2	-3	-11
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	-1	-4	-4	-2	-7	-12
Konstaterte nedskrivninger	0	0	-2	-2	0	0	-10	-10
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
UB 31.12.	25	20	37	82	16	14	24	54

Engasjement totalt	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	14 036	1 028	202	15 265	12 994	780	204	13 978
Overført til (fra) trinn 1	391	-389	-2	0	216	-207	-9	0
Overført til (fra) Trinn 2	-624	624	0	0	-500	509	-9	0
Overført til (fra) Trinn 3	-27	-21	48	0	-60	-20	80	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	9 794	432	181	10 408	5 836	252	91	6 180
Økning i trekk på eksisterende lån	3 781	156	33	3 971	285	36	8	328
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-4 203	-305	-34	-4 542	-1 221	-147	-87	-1 455
Utlån som har blitt fraregnet	-2 156	-167	-24	-2 346	-3 514	-176	-50	-3 740
Konstaterte nedskrivninger	0	0	-18	-18	0	0	-26	-27
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	4	4	0	0	0	0
UB 31.12.	20 993	1 357	391	22 740	14 036	1 028	202	15 265
01.01. Avsetning til tap i % av engasjement	0,11 %	1,35 %	12,05 %	0,36 %	0,11 %	1,45 %	14,52 %	0,39 %
31.12. Avsetning til tap i % av engasjement	0,12 %	1,45 %	9,59 %	0,36 %	0,11 %	1,35 %	12,05 %	0,36 %

Kredittrisiko utlån, bevilgninger og garantier	2021			2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	8 400	74	0	8 474	5 078	18	0	5 096
Lav	6 715	117	0	6 833	5 106	94	0	5 201
Middels	4 948	634	0	5 581	3 375	518	0	3 893
Høy	628	243	0	872	353	221	0	574
Svært høy	302	288	0	590	124	176	0	300
Misligholdte og nedskrevne	0	0	391	391	0	0	202	202
UB 31.12.	20 993	1 357	391	22 740	14 036	1 028	202	15 265

Nedskrivning på utlån	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	14	13	24	52	13	11	30	54
Overført til (fra) trinn 1	4	-3	0	0	3	-2	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-2	2	0	0	-1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	-1	1	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	14	6	7	27	6	2	1	9
Økning i trekk på eksisterende lån	5	8	11	23	2	6	12	20
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-10	-4	-3	-17	-6	-2	-2	-10
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	-1	-4	-3	-2	-5	-11
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-10	-10
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-2	-2	0	0	0	0
UB 31.12.	24	18	37	80	14	13	24	52

Utlån	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	13 000	977	199	14 175	12 167	756	198	13 122
Overført til (fra) trinn 1	356	-354	-1	0	210	-203	-8	0
Overført til (fra) Trinn 2	-551	551	0	0	-454	463	-9	0
Overført til (fra) Trinn 3	-27	-21	48	0	-57	-18	76	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	9 692	408	171	10 271	5 594	254	13	5 861
Økning i trekk på eksisterende lån	3 525	147	34	3 706	194	22	7	223
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-4 207	-266	-31	-4 504	-1 146	-133	-34	-1 314
Utlån som har blitt fraregnet	-2 064	-164	-23	-2 251	-3 506	-165	-18	-3 689
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-26	-27
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-18	-18	0	0	0	0
UB 31.12.	19 726	1 277	378	21 380	13 000	977	199	14 175
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,11 %	1,36 %	12,23 %	0,37 %	0,11 %	1,44 %	14,92 %	0,41 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,12 %	1,44 %	9,89 %	0,37 %	0,11 %	1,36 %	12,23 %	0,37 %

Kredittrisiko utlån	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	7 648	67	0	7 715	4 379	18	0	4 396
Lav	6 508	116	0	6 623	4 936	94	0	5 030
Middels	4 701	615	0	5 316	3 301	490	0	3 791
Høy	578	217	0	795	266	212	0	478
Svært høy	291	263	0	553	119	163	0	281
Misligholdte og nedskrevne	0	0	378	378	0	0	199	199
UB 31.12.	19 726	1 277	378	21 380	13 000	977	199	14 175

Nedskrivning på utlån til privatmarked	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	4	7	4	15	3	6	9	18
Overført til (fra) trinn 1	1	-1	0	0	1	-1	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	0	0	0	0	0	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	-1	1	0	0	0	0	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	6	3	4	12	2	1	0	2
Økning i trekk på eksisterende lån	2	3	4	9	0	4	2	6
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-3	-2	-1	-6	-2	-1	-2	-5
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	0	-2	-1	-1	0	-2
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-5	-5
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-1	-1	0	0	0	0
UB 31.12.	8	8	10	27	4	7	4	15

Brutto utlån til privatmarked	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	9 035	505	50	9 590	8 302	521	46	8 870
Overført til (fra) trinn 1	141	-140	-1	0	159	-157	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-220	220	0	0	-240	249	-9	0
Overført til (fra) Trinn 3	-13	-12	25	0	-12	-8	20	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	7 770	215	34	8 019	4 454	69	4	4 527
Økning i trekk på eksisterende lån	2 668	87	4	2 759	140	18	3	161
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-3 369	-167	-6	-3 542	-958	-62	-2	-1 022
Utlån som har blitt fraregnet	-1 876	-83	-8	-1 967	-2 809	-126	-2	-2 937
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-8	-9
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-4	-4	0	0	0	0
UB 31.12.	14 135	626	93	14 854	9 035	505	50	9 590
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,04 %	1,39 %	7,61 %	0,15 %	0,04 %	1,24 %	18,44 %	0,21 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,06 %	1,31 %	10,88 %	0,18 %	0,04 %	1,39 %	7,61 %	0,15 %

Kredittrisiko utlån til privatmarked		2021			2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	5 938	4	0	5 942	3 416	1	0	3 417
Lav	5 406	22	0	5 429	4 027	23	0	4 050
Middels	2 489	347	0	2 836	1 523	261	0	1 785
Høy	104	117	0	221	26	89	0	115
Svært høy	198	136	0	333	43	131	0	173
Misligholdte og nedskrevne	0	0	93	93	0	0	50	50
UB 31.12.	14 135	626	93	14 854	9 035	505	50	9 590

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	11	6	21	37	10	4	21	35
Overført til (fra) trinn 1	2	-2	0	0	2	-1	-1	0
Overført til (fra) Trinn 2	-1	1	0	0	-1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	-1	1	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	8	3	4	15	5	2	1	7
Økning i trekk på eksisterende lån	4	5	6	14	2	2	10	14
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-7	-2	-2	-11	-4	-1	-1	-5
Utlån som har blitt fraregnet	0	0	-1	-2	-2	-1	-5	-8
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-5	-5
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-1	-1	0	0	0	0
UB 31.12.	16	10	27	53	11	6	21	37

Brutto utlån til bedriftsmarked	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	3 965	472	149	4 586	3 864	235	152	4 252
Overført til (fra) trinn 1	215	-215	0	0	52	-45	-6	0
Overført til (fra) Trinn 2	-331	331	0	0	-214	214	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	-14	-9	23	0	-45	-11	56	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1 923	193	136	2 252	1 140	185	9	1 334
Økning i trekk på eksisterende lån	858	60	30	948	54	4	4	62
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-838	-99	-25	-962	-188	-72	-32	-292
Utlån som har blitt fraregnet	-187	-81	-15	-284	-698	-39	-16	-752
Konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-18	-18
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	-14	-14	0	0	0	0
UB 31.12.	5 590	651	284	6 526	3 965	472	149	4 586
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,27 %	1,33 %	13,77 %	0,82 %	0,25 %	1,90 %	13,84 %	0,83 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,28 %	1,56 %	9,56 %	0,82 %	0,27 %	1,33 %	13,77 %	0,82 %

Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	1 710	63	0	1 773	962	17	0	979
Lav	1 101	93	0	1 195	909	72	0	981
Middels	2 213	268	0	2 480	1 778	228	0	2 006
Høy	474	100	0	574	239	123	0	362
Svært høy	93	127	0	220	76	32	0	108
Misligholdte og nedskrevne	0	0	284	284	0	0	149	149
UB 31.12.	5 590	651	284	6 526	3 965	472	149	4 586

Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	2021 2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	2	1	0	2	1	0	0	1
Overført til (fra) trinn 1	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	0	0	0	0	0	0	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1	0	7	8	1	0	0	1
Økning i trekk på eksisterende lån	0	1	-7	-6	0	0	1	2
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-1	0	0	-1	0	0	0	-1
Utlån som har blitt fraregnet	0	0	0	0	0	0	-1	-2
Konstaterte nedskrivninger	0	0	-2	-2	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	2	2	0	0	0	0
UB 31.12.	1	1	0	3	2	1	0	2

Ikke balanseførte poster (ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn)		2021
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	1 036	51	3	1 090	827	24	5	856
Avsetning til tap overført til Trinn 1	35	-35	0	0	6	-5	-1	0
Avsetning til tap overført til Trinn 2	-73	73	0	0	-46	46	0	0
Avsetning til tap overført til Trinn 3	0	0	0	0	-3	-1	4	0
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler	102	24	11	136	242	-2	79	319
Økning i trekk på eksisterende lån	256	10	-1	265	91	14	1	106
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	3	-39	-3	-38	-74	-13	-53	-140
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet	-92	-3	0	-95	-7	-11	-32	-51
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap)	0	0	-18	-18	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	21	21	0	0	0	0
UB 31.12.	1 267	80	13	1 360	1 036	51	3	1 090
01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,17 %	1,06 %	0,00 %	0,21 %	0,10 %	1,58 %	0,03 %	0,14 %
31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,09 %	1,71 %	0,86 %	0,19 %	0,17 %	1,19 %	0,00 %	0,21 %

Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	2021				2020
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	752	8	0	759	699	1	0	700
Lav	208	2	0	209	170	0	0	170
Middels	247	19	0	265	74	28	0	102
Høy	50	26	0	77	87	8	0	96
Svært høy	11	26	0	37	5	13	0	13
Misligholdte og nedskrevne	0	0	13	13	0	0	3	9
UB 31.12.	1 267	80	13	1 360	1 036	51	3	1 090

Periodens tap på utlån og garantier	2021
	PM	BM	2021	PM	BM	2020
Endring i nedskrivning	4	0	4	3	11	14
Konstaterte tap	7	19	26	2	2	4
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger	-1	0	-1	-1	-0	-1
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger	-0	6	6	1	3	3
Sum tap på utlån og garantier	10	25	35	5	15	20

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen se note 2.

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Valgt scenariovekting 2021			Valgt scenariovekting 2020
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	80 %	20	47	54	80 %	13	33	37
Scenario 2 (Stress)	10 %	91	148	24	10 %	34	110	14
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	13	37	5	10 %	8	22	3
Totalt	100 %	27	56	82	100 %	15	40	54

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Alternativt scenariovekting, økt best case				Alternativt scenariovekting, økt worst case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %	20	47	47	75 %	13	33	35
Scenario 2 (Stress)	10 %	91	148	24	15 %	34	110	22
Scenario 3 (Positiv utvikling)	20 %	13	37	10	10 %	8	22	3
Totalt	100 %	26	55	81	100 %	16	44	59

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Alternativt scenariovekting, økt worst case			Alternativt scenariovekting, økt worst case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %	20	47	47	70 %	13	33	32
Scenario 2 (Stress)	20 %	91	148	48	20 %	34	110	29
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	13	37	5	10 %	8	22	3
Totalt	100 %	34	66	100	100 %	17	47	64

Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring i trinn 3	2021	2020
Lønnstakere o.l	9	4
Havbruk, fiske og fangst	4	2
Industri	0	0
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	6	2
Varehandel	0	0
Transport og kommunikasjon	0	0
Hotell- og restaurantdrift	0	0
Eiendomsdrift	9	13
Forretningsmessig tjenesteyting	1	1
Øvrig næring	5	3
Sum nedskrivninger trinn 3	35	24

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet i men som fremdeles er gjenstand for håndhevningsaktiviteter utgjorde 14,7 (14,3) millioner kroner.

NOTE 12 KREDITTEKSPONERING FOR HVER INTERNE RISIKORATING

Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's.

Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor.

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement bedriftsmarked	2021	2020
Laveste risiko	2 055	1 090
Lav risiko	1 325	1 044
Middels risiko	2 750	2 252
Høy risiko	648	491
Høyeste risiko	264	146
Misligholdt og nedskrevet	294	158
Totalt	7 337	5 182

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement personmarked	2021	2020
Laveste risiko	6 421	3 896
Lav risiko	5 460	4 064
Middels risiko	2 849	1 785
Høy risiko	222	115
Høyeste risiko	336	173
Misligholdt og nedskrevet	97	50
Totalt	15 385	10 083

NOTE 13 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING, IKKE HENSYNTATT PANTESTILLELSER

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

		Konsern/ Morbank
EIENDELER	2021	2020
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 039	1 120
Brutto utlån til og fordringer på kunder	21 311	14 205
Verdipapirer - til virkelig verdi	1 811	1 062
Finansielle derivater	2	0
Sum eiendeler	24 243	16 475

		Konsern/ Morbank
FORPLIKTELSER	2021	2020
Betingede forpliktelser	285	212
Ubenyttede kreditter	1 076	884
Lånetilsagn	359	417
Finansielle garantistillelser	856	654
Total kredittrisikoeksponering	28 840	18 642

NOTE 14 KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER

Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern utgjør 0,0 mill på utlån til og fordringer på kunder. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Konsern 2021	Hverken forfalt eller nedskrevet				Misligholdt	Sum
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	eller individuelt nedskrevet
Fordringer på sentralbanken	68	0	0	0	0	0	68
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 039	0	0	0	0	1 039
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked	5 942	5 429	2 836	221	333	93	14 854
Bedriftsmarked	1 773	1 195	2 480	574	220	284	6 526
Sum	7 783	7 662	5 316	795	553	378	22 488

Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	97	0	0	0	0	0	97
Noterte andre obligasjoner	211	1 169	0	0	0	0	1 380
Unoterte obligasjoner	0	335	0	0	0	0	335
Sum	307	1 504	0	0	0	0	1 811

Totalt	8 090	9 167	5 316	795	553	378	24 299

Konsern 2020	Hverken forfalt eller nedskrevet				Misligholdt	Sum
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	eller individuelt nedskrevet
Fordringer på sentralbanken	69	0	0	0	0	0	69
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 120	0	0	0	0	1 120
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked	3 417	4 050	1 785	115	173	50	9 590
Bedriftsmarked	979	981	2 006	362	108	149	4 586
Sum	4 465	6 150	3 791	478	281	199	15 364

Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	47	0	0	0	0	0	47
Noterte andre obligasjoner	103	730	0	0	0	0	833
Unoterte obligasjoner	0	181	0	0	0	0	181
Sum	150	911	0	0	0	0	1 062
Totalt	4 615	7 062	3 791	478	281	199	16 426

NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO

Renterisiko er sannsynligheten for at endringer i markedsrenten vil påvirke kontansstrømmer eller virkelig verdi av bankens finansielle instrumenter.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter:

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter	2021	2020
Obligasjoner og sertifikater	-16	-10
Fastrente utlån til kunder	-151	-141
Derivater relatert til fastrenteutlån til kunder	212	113
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat)	65	46
Total renterisiko etter skatt	110	9

Rentefølsomhet pr. tidsperiode	2021	2020
0 - 3 mnd	40	27
3 - 12 mnd	-1	1
12 - 36 mnd	12	-17
36 - 60 mnd	-25	39
> 60 mnd	85	-40
Total renterisiko etter skatt	110	9

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordvest er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO/GJENVÆRENDE KONTRAKTSMESSIG LØPETID PÅ FORPLIKTELSER

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Morbank

Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 834	366	416		15 959
Renteutbetalinger			2			2

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer		100	654	4 392	649	5 795
Renteutbetalinger		21	60	146	14	240
Finansielle derivater		350	50	834	350	1 584
Renteutbetalinger		2	3	6	0	11

Ansvarlig lånekapital				301		301
Renteutbetalinger		2	19	14		35

Fondsobligasjon klassifisert som gjeld
Renteutbetalinger

Sum kontantstrømforpliktelser	11 344	4 308	1 154	6 108	1 013	23 928
Konsern
Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 822	366	416		15 948
Renteutbetalinger			2			2

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer		100	654	4 392	649	5 795
Renteutbetalinger		21	60	146	14	240

Finansielle derivater		350	50	834	350	1 584
Renteutbetalinger		2	3	6	0	11
Ansvarlig lånekapital				301		301
Renteutbetalinger		2	19	14		35

Fondsobligasjon klassifisert som gjeld

Renteutbetalinger						- -

Morbank

Pr 31.12.2020	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	8 618	1 363	313	333		10 627
Renteutbetalinger			7			7
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			208	3 555	344	4 108
Renteutbetalinger		11	33	83	1	128
Finansielle derivater			100	650	350	1 100
Renteutbetalinger		0	1	3	1	5
Ansvarlig lånekapital			100	100		201
Renteutbetalinger		1	1	5		8
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld			23			23
Renteutbetalinger		0	0			1

Sum kontantstrømforpliktelser Konsern	8 618	1 376	786	4 730	696	16 207
Pr 31.12.2020	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	8 618	1 338	313	333		10 602
Renteutbetalinger			7			7
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer			208	3 555	344	4 108
Renteutbetalinger		11	33	83	1	128
Finansielle derivater			100	650	350	1 100
Renteutbetalinger		0	1	3	1	5
Ansvarlig lånekapital			100	100		201
Renteutbetalinger		1	1	5		8
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld			23			23
Renteutbetalinger		0	0			1

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.

NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Morbank

Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt

Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80					80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	845			191		1 037
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 646	24	155	705	18 782	21 312
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	305	60	395	961	91	1 811
Finansielle derivater				0	2	2
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	758					758
Investering i konsernselskaper	32					32
Investering i eierinteresser	87					87
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	247					247
Andre eiendeler	-12	70		3	4	66
Sum eiendeler	3 987	155	550	1 860	18 879	25 431

Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 834	368	416		15 961
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer		100	654	4 392	649	5 795
Finansielle derivater		0	0	16	2	18
Annen gjeld		71	13	1		85
Leieforpliktelse			4	8		12
Betalbar skatt			23			23
Utsatt skatt					25	25
Ansvarlig lånekapital				301		301
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld						-
Sum gjeld	11 344	4 005	1 062	5 135	675	22 221

Konsern
Pr 31.12.2021	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt

Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	80	-	-	-	-	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	848	-	-	191	-	1 039
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 645	24	155	705	18 782	21 311
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	305	60	395	961	91	1 811
Finansielle derivater	-	-	-	0	2	2
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	758	-	-	-	3	760
Investering i konsernselskaper	-	-	-	-	-	-
Investering i eierinteresser	190	-	-	-	-	190
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	291	-	-	-	-	291
Andre eiendeler	-12	75	-	31	4	99
Sum eiendeler	4 103	160	550	1 888	18 882	25 583

Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 344	3 822	368	416	-	15 950
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer	-	100	654	4 392	649	5 795
Finansielle derivater	-	0	0	16	2	18
Annen gjeld	-	75	13	18	-	106
Leieforpliktelse	-	-	8	19	-	27
Betalbar skatt	-	-	26	-	-	26
Utsatt skatt	-	-	-	-	28	28
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	301	-	301
Fondsobligasjon klassifisert som gjeld	-	-	-	-	-	-
Sum gjeld	11 344	3 998	1 069	5 163	679	22 252

NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER

		Morbank / Konsern
2020	2021 Renteinntekter	2021	2020
9	5 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitsjoner	5	9
187	204 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost	204	187
-5	260 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	260	-5
191	-9 Andre renteinntekter	-9	191
381	460 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	460	381
15	14 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi	14	15
21	19 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer	19	21
35	33 Renteinntekter, øvrige	33	35
417	493 Sum renteinntekter	493	416

2020	2021 Rentekostnader	2021	2020
92	79 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder	79	92
72	61 Renter på utstedte verdipapirer	61	72
8	6 Renter på ansvarlig lånekapital	6	8
8	9 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond)	9	8
180	155 Sum rentekostnader	155	180

236	338 Sum netto renteinntekter	338	236

2020	2021 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld	2021	2020
	Eiendeler
13 547	15 354 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder	15 354	13 546 501
2,8 %	3,3 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder	3,3 %	2,8 %
	Gjeld
10 173 380	11 951 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd	11 951	10 173 380
0,9 %	0,8 % Gjennomsnittsrente innskudd	0,8 %	0,9 %

NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER

Morbank			Konsern
2020	2021		2021	2020
5		5 Provisjon finansiering	5	5
33		53 Provisjon kredittforetak	53	33
38		52 Inntekter betalingsformidling	52	38
23		29 Provisjon Skadeforsikring	29	23
10		11 Provisjon Liv og Fond	11	10
3		6 Provisjon Sparing	6	3
2		2 Garantiprovisjon	2	2
5		7 Øvrige provisjoner	7	5
120		165 Provisjonsinntekter	165	120
10		9 Kostnader betalingsformidling	9	10
1		2 Øvrige provisjonskostnader	2	1
10		11 Provisjonskostnader	11	10
2		2 Driftsinntekter faste eiendommer	2	2
0		0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet	81	47
1		0 Andre driftsinntekter	0	1
2		2 Andre driftsinntekter	83	50

112		155 Netto provisjons- og andre inntekter	236	159

NOTE 20 INNTEKTER FRA ANDRE FINANSIELLE INVESTERINGER

Morbank		Konsern
2020	2021 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	2021	2020
1	-4 Verdiendring på renteinstrumenter	-4	1
4	3 - Verdiøkning obligasjoner og sertifikater	3	4
3	7 - Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater	7	3
-9	-6 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter	-6	-9
8	12 - Verdiøkning egenkapitalinstrumenter	12	8
17	18 - Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter	18	17
6	-3 Verdiendring på derivater	-3	6
33	30 - Verdiøkning på derivater	30	33
27	33 - Verdinedgang på derivater	33	27
-3	-13 Sum netto inntekter fra finansielle eiendeler	-13	-3

	Valutahandel
0	0 Resultat netto inntekter fra valutahandel	0	0
-3	-13 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	-13	-3

NOTE 21 PERSONALKOSTNADER

Banken har en godtgjørelsesmodell med fast lønn som vesentligste komponent. Bankens ledelse inngår i den ordinære bonusordningen som omfatter alle bankens fast ansatte. Ved maksimal oppnåelse utbetales inntil 10 % av årslønnen til den enkelte. I 2021 har ikke banken hatt en slik bonsuordning.

Bankens ledelse deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som beskrevet i note 23 Pensjon. For informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er veldagt årsrapporten og publisert på vår hjemmeside www.bank.no

	Morbank		Konsern
2020	2021		2021	2020
69		92 Lønn	132	94
12		10 Pensjonskostnader	13	13
19		25 Sosiale kostnader	35	25
101		127 Sum personalkostnader	180	132
108		136 Gjennomsnittlig antall ansatte	206	152
104		141 Antall årsverk pr 31.12.	211	148
106		143 Antall ansatte pr 31.12.	218	150

NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

	Morbank			Konsern
2020	2021		2021	2020
38		50 IKT-kostnader	54	40
11		17 Markedsføring	17	12
21		22 Av- og nedskrivninger (note 31)	23	21
13		14 Driftskostnader faste eiendommer	19	13
20		112 Eksterne honorarer	112	20
10		15 Andre driftskostnader	18	13
112		228 Sum andre driftskostnader	242	120

		Godtgjørelse til revisor
1,1		0,5 Lovpålagt revisjon	0,6	1,1
0,0		0,1 Andre attestasjonstjenester	0,1	0,0
0,0		0,0 Skatterådgivning	0,0	0,0
0,6		0,8 Andre tjenester	0,8	0,6
1,7		1,4 Sum inklusiv merverdiavgift	1,5	1,8

NOTE 23 PENSJONER

Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.

Selskapets pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for våre ansatte. Årlig sparing til alderspensjon utgjør 7 % av lønn fra 0 – 7,1 G og 22 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.

Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.

Banken har også en ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt for lukking av ytelsesordningen, er overført til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved overgang fra ytelsespensjonsordningen til innskuddspensjonsordningen, fikk en lavere samlet beregnet pensjonskapital med fripolise fra ytelsesordningen og ny kapital i innskuddsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet tas over drift. Denne kompensasjonen utbetales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering for de øvrige.

Pensjonister som mottar ytelsespensjon omfattes fortsatt av ytelsespensjonsordningen. Det foreligger ingen forpliktelse om regulering av løpende pensjoner.

Ordningen omfatter ved årets slutt 0 aktive medlemmer og 73 pensjonister.

En person opptjener pensjonstillegg for lønn som overstiger 12G gjennom en individuell avtale om tilleggspensjon. Opptjente pensjonsrettigheter sikres gjennom innbetaling til forsikringsselskap.

Selskapet er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor. Det medfører at medarbeidere får et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 1,3 mill. kroner i 2021 (1,3 mill. kroner i 2020).

To personer har til utbetaling livsvarig gavepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.

Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.

Pr. 31. desember	2021	2020
Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	89	89
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	93	97
Overdekning	4	8

	Morbank/Konsern
Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen	2021	2020
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger	89	89
Virkelig verdi av pensjonsmidler	93	97
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger	-4	-8
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger	-4	-8

DBO ved periodens slutt usikret ordning	6	7
Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning	6	7

Periodens pensjonskostnad
Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden	-1	2
Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør	0	0
Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad	-1	2
AFP-ordning	1	1
Gavepensjon/kompensasjoner	1	2
Innskuddsbasert pensjonskostnad	9	7
Periodens pensjonskostnad	11	12

Periodens pensjonskostnad

Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1.	7	8
Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg.	1	0
Curtailment,settlement, betaling over drift	0	0
Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat	-3	-1
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	1	0
Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler	0	0
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (Note 36)	6	7

Endringer i pensjonsmidler i løpet av året
Saldo 1. januar	97	90
Forventet avkastning på pensjonsmidler	1	2
Estimatavvik - tap og (gevinst)	1	10
Innbetaling fra arbeidsgiver	0	1
Utbetalte ytelser	-6	-6
Oppgjør	0	0
Saldo 31. desember	93	97

Pensjonsmidlene 31. desember består av
Aksjer	12	13
Obligasjoner	63	66
Eiendom	17	18
Annet	1	1
Sum	93	97

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene	2	12

Medlemmer ytelsesbasert pensjon
Antall personer som er med i pensjonsordningen	78	89
-herav aktive	5	14
-herav pensjonister og uføre	73	75

		2021		2020
Økonomiske forutsetninger		Kostnader Forpliktelser		Kostnader Forpliktelser
Diskonteringsrente	1,90 %	1,90 %	2,30 %	1,50 %
Forventet avkastning på midlene	1,90 %	1,90 %	3,80 %	1,50 %
Forventet fremtidig lønnsutvikling	2,75 %	2,75 %	2,25 %	2,00 %
Forventet G-regulering	2,50 %	2,50 %	2,00 %	1,75 %
Forventet pensjonsregulering	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %
Forventet frivillig avgang (etter 50år)	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Dødelighetstabell	GAP		GAP

GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønns- og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

NOTE 24 SKATT

		Konsern
2020	2021 Oversikt over resultatført skatt	2021	2020
142	175 Resultat før skattekostnad	175	175
-11	-11 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	-11	-11
13	2 Resultatposter ført over utvidet resultat	1	14
143	166 Totalresultat før skatt	166	178
-21	-60 +/-permanente forskjeller	-61	-32
0	-18 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller	-18	1
122	88 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet	87	147

122	88 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt	87	158

31	22 Herav betalbar skatt	25	33
1	0 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år	0	1
0	5 +/- endring i utsatt skatt	5	0
31	26 Årets skattekostnad	30	33
3	0 herav ført over utvidet resultat	0	3

22,2 %	15,1 % Effektiv skattesats i %	17,0 %	19,1 %

31	27 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS)	30	32

		Konsern
2020	2021 Oversikt over balanseført utsatt skatt	2021	2020
33	52 Driftsmidler	52	40
0	1 Gevinst og tapskonto	1	0
2	-2 Netto pensjonsforpliktelse	-2	2
4	9 Utlån og tap	9	4
0	-29 Immaterielle eiendeler	-29	0
0	0 Andre forhold	0	5
38	31 Sum midlertidige forskjeller	31	50
9	8 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-)	8	13

2020	2021 Oversikt over resultatført utsatt skatt	2021	2020
2	15 Driftsmidler	15	2
0	0 Gevinst og tapskonto	0	0
1	-3 Netto pensjonsforpliktelse	-3	1
-3	7 Utlån og tap	7	-3
0	0 Immaterielle eiendeler	0	0
0	0 Andre forhold	0	-1
0	18 Sum endring midlertidige forskjeller	18	-1
0	5 Endring i utsatt skatt	5	0

		Morbank/Konsern
Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor	2021	2020
Stat
- pålydende verdi	65	35
- virkelig verdi	65	35
Annen offentlig utsteder
- pålydende verdi		692 310
- virkelig verdi		699 317
Finansielle foretak
- pålydende verdi	1 037	705
- virkelig verdi	1 047	710
Ikke-finansielle foretak
- pålydende verdi		0 0
- virkelig verdi		0 0
Sum rentepapirer, pålydende verdi	1 794	1 050
Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet	1 811	1 062

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

NOTE 26 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER

Generell beskrivelse

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Morbank	Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	Konsern
2020	2021 (i hele tusen kroner)	2021	2020
	Til virkelig verdi over resultatet
11	0 - Børsnoterte	0	11
511	758 - Unoterte	761	513
	Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat
0	0 - Børsnoterte	0	0
0	0 - Unoterte	0	0
522	758 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	761	524

Morbank og Konsern

		Eierandel %		Antall aksjer Anskaffelses	Markeds	Bokført verdi
Spesifikasjon av aksjer og andeler:			kost	verdi
Børsnoterte selskaper:	Org.nummer
Romsdal Sparebank	937 900 775		1000	0,1	0,1	0,1
Sunndal Sparebank	937 899 963		1000	0,1	0,1	0,1
Unoterte selskaper:	Org.nummer
SpareBank 1 Boligkreditt AS	988 738 387	2,68 %	2 086 521	313	313	313
SpareBank 1 Næringskreditt AS	894 111 232	2,21 %	358 181	45	45	45
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS	938 521 549	6,30 %	6 300	70	78	78
SpareBank 1 Kreditt AS	975 966 453	2,28 %	66 754	20	22	22
SpareBank 1 Betaling AS	919 116 749	1,78 %	324 884	9	20	20
SpareBank 1 Forvaltning AS	925 239 690	0,76 %	21 404	7	8	8
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS	917 143 501	2,24 %	448	4	4	4
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS	936 159 419	7,57 %	417	17	15	15
SpareBank 1 Markets AS	992 999 101	0,74 %	23 406	5	6	6
Øvrige aksjer				187	246	246
Sum aksjer i morbank				687	758	758
Øvrig aksjer				3	3	3
Sum aksjer i konsern				690	761	761

		Eierandel %		Antall aksjer Anskaffelses	Markeds	Bokført verdi
Spesifikasjon av aksjer og andeler:			kost	verdi
Børsnoterte selskaper:	Org.nummer
Romsdal Sparebank	937 900 775		1000	0,1	0,1	0,1
Sunndal Sparebank	937 899 963		1000	0,1	0,1	0,1
Unoterte selskaper:	Org.nummer
SpareBank 1 Boligkreditt AS	988 738 387	2,68 %	2 086 521	313	313	313
SpareBank 1 Næringskreditt AS	894 111 232	2,21 %	358 181	45	45	45
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS	938 521 549	6,30 %	6 300	70	78	78
SpareBank 1 Kreditt AS	975 966 453	2,28 %	66 754	20	22	22
SpareBank 1 Betaling AS	919 116 749	1,78 %	324 884	9	20	20
SpareBank 1 Forvaltning AS	925 239 690	0,76 %	21 404	7	8	8
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS	917 143 501	2,24 %	448	4	4	4
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS	936 159 419	7,57 %	417	17	15	15
SpareBank 1 Markets AS	992 999 101	0,74 %	23 406	5	6	6
Øvrige aksjer				187	246	246
Sum aksjer i morbank				687	758	758
Øvrig aksjer				3	3	3
Sum aksjer i konsern				690	761	761

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Konsern / Morbank 2021	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintrument	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	80	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 039	1 039
Netto utlån til og fordringer på kunder	779	14 118	0	6 414	21 311
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 811	0	0	0	1 811
Finansielle derivater*	2	0	0	0	2
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	760	0	0	0	760
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 353	14 118	0	7 533	25 004

Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner)
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	15 961	15 961
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	5 795	5 795
Finansielle derivater*	0	0	18	0	18
Fondsobligasjoner	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	301	301
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	18	22 058	22 076
Konsern / Morbank 2020	Finansielle	Finansielle	Finansielle	Finansielle	Totalt

	instrumenter til virkelig verdi over resultatet	instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	derivater som sikringsintrument	instrumenter til amortisert kost
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	88	88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 120	1 120
Netto utlån til og fordringer på kunder	765	8 899	0	4 489	14 153
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 062	0	0	0	1 062
Finansielle derivater*	0	0	0	0	0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	524	0	0	0	524
Sum finansielle instrumenter eiendeler	2 351	8 899	0	5 697	16 947

Finansielle instrumenter gjeld (i hele tusen kroner)
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	10 609	10 609
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	4 108	4 108
Finansielle derivater*	0	0	24	0	24
Fondsobligasjoner	0	0	0	23	23
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	201	201
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	24	14 940	14 964

* For nermere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derrivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

NOTE 28 VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL AMORTISERT KOST

Morbank	Nivå*	31.12.21		31.12.20
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 037	1 037	1 118	1 118
Utlån til og fordringer på kunder:	3	6 494	6 494	4 489	4 489
Sum finansielle eiendeler		7 531	7 531	5 607	5 607

FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	15 961	15 961	10 634	10 634
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	5 795	5 795	4 108	4 108
Fondsobligasjoner	2	0	0	23	23
Ansvarlig lånekapital	2	301	301	201	201
Sum finansielle forpliktelser		22 058	22 058	14 965	14 965

Konsern Nivå*		31.12.21		31.12.20
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 039	1 039	1 120	1 120
Utlån til og fordringer på kunder:	3	6 494	6 494	4 489	4 489
Sum finansielle eiendeler		7 533	7 533	5 610	5 610

FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	15 950	15 950	10 609	10 609
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	5 795	5 795	4 108	4 108
Fondsobligasjoner	2	0	0	23	23
Ansvarlig lånekapital	2	301	301	201	201
Sum finansielle forpliktelser		22 046	22 046	14 940	14 940

* Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 28 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene.

Prinsipper som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi på finansielle instrumenter:

Bankens utlån og innlån kan hovedsakelig ikke omsettes i et aktivt marked. Overføringer av blant annet innlån til en annen part vil kreve godkjennelse fra den enkelte kunde. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kredittpåslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen.

Banken har justert kredittrisikopåslaget gjennom året for lån med referansebaserte betingelser som følge av volaliteten i kredittspreadene gjennom året. Banken har ved årets slutt foretatt en fornyet vurdering av kredittrisikoen og vurdert at en reprising av lånene ville blitt foretatt til de samme påslagene. Kundene kan innfri denne type lån til pålydende. Banken vurderer derfor at lån med referansebaserte betingelser innregnet til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital vurdert til amortisert kost representerer beste estimat på virkelig verdi. Instrumentene har flytende rente og det er ingen endringer i kredittspreadene.

NOTE 29 VURDERING AV VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 - Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Rentebytteavtaler: Virkelig verdi er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve.
Aksjer: Eierandelene i Nets Holding og Nordito Property verdivurderes hvert kvartal av SpareBank 1 Gruppen AS og distribueres til alle alliansebankene. Denne verdivurderingen er basert på et gjennomsnitt av fem ulike metoder hvor siste kjente transaksjonskurs, resultat per aksje, utbytte per aksje og EBITDA er input i vurderingene. Verdsettelsen av øvrige aksjeposter til virkelig verdi er tilnærmet lik kapitalen som er skutt inn i selskapene.
Bygg og andre faste eiendommer: Bankens egne eide bygg verdireguleres til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34.

Sensitivitetsanalyse, nivå 3:

Investeringene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS utgjør størsteparten av aksjebeholdningen. Det er et samspill mellom overføring av utlån til disse selskapene, stille nødvendig kapital og nivået på provisjonen som mottas. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vurderes å være begrenset.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.21:

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	2	0	2
- Fastrenteutlån	0	0	779	779
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	14 119	14 119
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 811	0	1 811
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	760	760
- Bygg og andre faste eiendommer	0	0	157	157
Sum eiendeler	0	1 814	15 816	17 630

Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	18	0	18
Sum forpliktelser	0	18	0	18

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.20:

- Finansielle eiendeler til virkelig verdi:

-

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	0	0
- Fastrenteutlån	0	0	765	765
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	8 899	8 899
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 062	0	1 062
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	524	524
- Bygg og andre faste eiendommer	0	0	115	115
Sum eiendeler	0	1 062	10 303	11 365
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	24	0	24
Sum forpliktelser	0	24	0	24

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3: Egenkapital-

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3:	Egenkapital instrumenter		Bygg og andre faste eiendommer		Utlån til kunder
	2021	2020	2021	2020	2021	2020
Bokført verdi 01.01.	524	548	116	119	9 664	8 852
Anskaffelser i perioden	302	23	48	5	10 733	4 759
Salg i perioden (salgsverdi)	-52	-23	0	0	-5 509	-3 968
Gevinst eller tap ført i resultatet	11	0	0	0	0	0
Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet	0	0	0	0	0	0
Avskrivninger i perioden	0	0	-7	-3	-4	-9
Verdiregulering til virkelig verdi	-25	-25	0	-6	14	30
Bokført verdi 31.12	760	524	157	116	14 899	9 664
Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for eiendeler eiet	-14	-25

31.12.21	31.12.20
-11	O
-3	0
-14	9

Gevinst eller tap for perioden inkludert i resultatet for eiendeler eiet på balansedagen

Effekt i resultat av finansielle intrumenter tilhørende nivå 3: 31.12.21 31.12.20

Sum effekt i resultat	-14	9
Endring i urealisert gevinst/tap	-3	9
Realisert gevinst/tap	-11	0

NOTE 30 FINANSIELLE DERIVATER

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraksvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern

Morbank/konsern

Til virkelig verdi over resultatet	2021			2020
	Kontrakts Virkelig verdi sum		Kontrakts sum	Virkelig verdi
Renteinstrumenter		Eiendeler	Forpliktelser		Eiendeler	Forpliktelser
Renteswapper fastrente utlån
Renteswapper fastrente utlån	1 050	2	1	750	0	17
Renteswapper fastrente obl. lån
Valutarenteswap obligasjoner
Påløpte renter på rente- og valutaswapper		0	0		0	1
Sum renteinstrumenter	1 050	2	1	750	0	17
Sikring, Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler,	500	0	17	350	0	7
Sum renteinstrumenter	500	0	17	350	0	7
Toralt renteinstrumenter	1 550	2	18	1 100	0	24

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Sikringsbokføring

Status pr 31.12.21	Sikrings instrument pålydende	Sikrings objekt pålydende	Ineffektivitet pålydende	Sikrings instrument pålydende	Sikrings objekt pålydende	Ineffektivitet pålydende
Innlån til fastrente	Rente-swap			Rente-swap
Pålydende NOK	500	500	0	350	350	0

Status pr 31.12.21	Sikrings instrument Blanseverdi	Sikrings objekt balanseverdi	Resultatført ineffektivitet	Sikrings instrument Blanseverdi	Sikrings objekt balanseverdi	Resultatført ineffektivitet

Bokført verdi eiendeler	2	779		0	765
Bokført verdi gjeld	18	481		24	343

Akkumulert verdiendringer utgående balanse	16	-5		-24	-26
Akkumulert verdiendringer inngående balanse	24	-26		4	0
Endringer vireklig verdi	-8	21	29	28	-26	2

NOTE 31 VARIGE DRIFTSMIDLER

	Morbank	Konsern
Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt		Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt
				Pr 1. januar 2020
207	87	11		305 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	207	87	12	305
0	0	0		0 Akkumulerte nedskrivninger	0	0	0	0
88	28	7		123 Akkumulerte avskrivninger	88	28	7	123
118	59	4		182 Balanseført verdi 01.01	118	59	4	182
				Regnskapsåret 2020
0	0	0		0 Verdiregulering	0	0	0	0
5	1	1		8 Tilgang	5	1	1	8
0	0	0		0 Avgang til anskaffelseskost	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang avskrivninger	0	0	0	0
6	0	0		6 Årets nedskrivninger	6	0	0	6
3	8	2		13 Årets avskrivninger	3	8	2	13
115	52	3		170 Balanseført verdi 31.12	115	52	3	170
				Pr 31. desember 2020
212	88	12		312 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	212	88	13	313
97	36	10		142 Akkumulerte av/nedskrivninger	97	36	11	143
115	52	3		170 Balanseført verdi 31.12	115	52	2	170
				Regnskapsåret 2021
0	0	0		0 Verdiregulering	0	0	0	0
42	15	38		95 Tilgang	42	15	81	139
0	0	0		0 Årets nedskrivninger	0	0	0	0
7	5	7		19 Årets avskrivninger	7	5	6	18
150	63	34		247 Balanseført verdi 31.12	151	62	78	291
				Pr 31.desember 2021
254	103	50		407 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	254	103	95	407
104	41	16		161 Akkumulerte av/nedskrivninger	104	41	16	161
150	63	34		247 Balanseført verdi 31.12	150	62	78	291

Investeringseiendommer

Banken besitter ingen eiendomer som klassifiseres som investeringseiendom

Eiendeler holdt for salg

Banken har ingen boliger eller driftsbygninger holdt for salg.

Tomter og bygninger til virkelig verdi

Bankens egne eide bygg verdireguleres nå regelmessig til virkelig verdi, der verdien fastsettes av uavhengige takstmenn. Banken innhenter takster innenfor et intervall på 3-5 år ihht IAS 16.31 og 16.34. Det ble innhentet takst høsten 2020.

Dersom egne eide bygg hadde blitt regnskapsført til historisk kost, ville balanseført verdi vært:

	2021	2020
Anskaffelseskost	139	97
Akkumulerte avskrivninger	48	41
Balanseført verdi 31.12.	92	54

	NOTE 32 IMMATERIELLE EIENDELER
	Morbank				Konsern
Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje	Goodwill	Totalt	Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje

Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje	Goodwill	Totalt		Programvare og lisenser	Merverdi kundeporte følje	Goodwill	Totalt
				Regnskapsåret 2020
724	0	0		724 Balanseført verdi 01.01.2020	724	0	18 000	724
0	0	0	0	Tilgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang avskrivninger	0	0	0	0
145	0	0	145	Årets avskrivninger	145	0	0	145
579	0	0		579 Balanseført verdi 31.12.2020	579	0	18 000	18 579

				Pr 31.desember 2020
724	0	0	724	Anskaffelseskost	724	0	18 000	724
435	0	0	435	Akkumulerte avskrivninger	435	0	0	435
290	0	0		290 Balanseført verdi 31.12.2020	290	0	0	290
				Regnskapsåret 2021
290	0	0	290	Balanseført verdi 01.01.2021	290	0	18 000	18 290
0	15 100	15 300	30 400	Tilgang i året	0	15 100	39 405	54 505
0	0	0	0	Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0	0	Avgang avskrivninger	0	0	0	0
145	1 087	0	1 232	Årets avskrivninger	145	1 087	0	1 232
145	14 013	15 300		29 457 Balanseført verdi 31.12.2021	145	14 013	57 405	71 562

				Pr 31.desember 2021
724	15 100	15 300	31 124	Anskaffelseskost	724	15 100	57 405	73 229
579	1 087	0	1 667	Akkumulerte avskrivninger	579	1 087	0	1 667

145 14 013 15 300 29 457 Balanseført verdi 31.12.2021 145 14 013 57 405 71 562

NOTE 33 LEIEAVTALER

Opsjoner til å forlenge leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert og benytter en rentesats på 2,2 % i disse beregningene.

SpareBank 1 Nordmøre har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 millioner kroner.

Balanse

	Morbank		Konsern
2020		2021 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34)	2021	2020
14,6		11,3 IB 01.01.	11,3	14,6
0,0		3,1 Nye kontrakter	19,8	0,0
0,0		0,0 Terminerte kontrakter	0,0	0,0
-3,7		-2,1 Avskrivninger	-4,1	-3,7
11,3		12,3 UB 31.12.	27,0	10,9

2020	2021	Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balanseført forpliktelse, se note 37)	2021	2020
14,9		11,2 IB 01.01.	11,2	14,9
0,0		3,1 Nye kontrakter	19,0	0,0
-3,8		-2,2 Husleiebetalinger i 2020	-3,2	-3,8
0,3		0,1 Kapitalisert rente	0,3	0,3
11,2		12,3 UB 31.12.	27,4	11,3

Morbank	Konsern
2020	2021 Forfallsstruktur på leieforpliktelsen	2021	2020
3,7	2021		3,7
3,1	4,1 2022	8,5	3,1
2,6	3,4 2023	5,1	2,6
1,9	2,4 2024	4,4	1,9
0,1	1,4 2025	2,4	0,1
0,0	1,0 2026 eller senere	6,9	0,0
11,3	12,3 Sum leieforpliktelse	27,2	11,3

Morbank		Konsern
2020	2021 Resultatposter	2021	2020
0,3	0,1 Renter	0,3	0,3
3,7	2,1 Avskrivninger	3,1	3,7
3 971,6	2,2 Sum	3,4	4,0

SpareBank 1 Nordmøre har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Morbank		Konsern
2020		2021 Innregningsunntak	2021	2020
1,0		2,0 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler	3,7	1,0

Morbank		Konsern
2020	2021 Effekter etter IFRS 16 for resultatet	2021	2020
3,8	2,2 Reduserte driftskostnader (Leie) etter IAS 17	3,2	3,8
4,0	2,2 Økning i kostnader etter IFRS 16	3,4	4,0
-0,1	0,0 Endring i resultat før skatt i perioden	-0,3	-0,1

NOTE 34 ANDRE EIENDELER

Morbank			Konsern
31.12.2020	31.12.2021		31.12.2021	31.12.2020
7		8 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter	12	7
4		6 Forskuddsbetalte kostnader	7	10
11		12 Bruksrett leieavtaler (Note 32)	27	11
36		40 Øvrige eiendeler	53	40
57		66 Andre eiendeler	99	68

NOTE 35 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER

Morbank		Konsern
31.12.2020	31.12.2021 Innskudd fordelt på løpetid	31.12.2021	31.12.2020
8 095	11 935 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid	11 924	8 070
2 539	4 026 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid	4 026	2 539
10 634	15 961 Sum innskudd fra kunder	15 950	10 609

696	572 Fastrenteinnskudd	572	696
6,5 %	3,6 % Andel av totale innskudd	3,6 %	6,6 %

31.12.2020	31.12.2021 Innskudd fordelt på sektor og næring	31.12.2021	31.12.2020
6 220	9 677 Lønnstakere o.l	9 677	6 220
1 388	1 807 Offentlig forvaltning	1 807	1 388
91	149 Jordbruk	149	91
475	600 Fiske/oppdrett/foredling	600	475
342	281 Industri og bergverk	281	342
152	364 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning	364	152
173	220 Varehandel	220	173
118	206 Transport og annen tjenesteytende virksomhet	206	118
39	66 Hotell og annen overnattingsvirksomhet	66	39
129	126 Borettslag	126	129
450	673 Eiendomsdrift	673	450
380	766 Forretningsmessig tjenesteyting	756	355
66	99 Tjenesteytende næringer ellers	98	66
610	927 Øvrige sektorer	927	610
10 634	15 961 Sum innskudd fordelt på sektor og næring	15 950	10 609

31.12.2020	31.12.2021 Innskudd fordelt på geografiske områder	31.12.2021	31.12.2020
3 684	4 685 Kristiansund	4 685	3 658
16	1 684 Surnadal	1 673	16
3 908	4 436 Øvrige kommuner på Nordmøre	4 436	3 908
380	435 Molde	435	380
315	344 Øvrige kommuner i Romsdal	344	315
584	469 Ålesund	469	584
248	245 Øvrige kommuner på Sunnmøre	245	248
1 430	3 570 Norge for øvrig	3 570	1 430
70	93 Utlandet	93	70
10 634	15 961 Totalt	15 950	10 609

NOTE 36 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

Morbank / Konsern Obligasjonsgjeld 2021 2020 Obligasjonsgjeld 5 803 4 108 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi 5 803 4 108 Verdijusteringer -20 -5 Påløpte renter 12 5 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi 5 795 4 108 Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt 2021 2020

Forfall i løpet av 2021		208
Forfall i løpet av 2022	753	800
Forfall i løpet av 2023	1 650	1 350
Forfall i løpet av 2024	1 200	1 000
Forfall i løpet av 2025	500	400
Forfall i løpet av 2026	1 050	350
Forfall i løpet av 2027	150	0
Forfall i løpet av 2028	350	0
Forfall i løpet av 2031	150	0
Sum obligasjonsgjeld	5 803	4 108

Endring i verdipapirgjeld	2021	2020
IB 01.01.	4 108	4 064
Utstedt	1 225	1 050
Fusjon	1 200
Forfalt / Innløst	-730	-992
Verdijusteringer	-20	-7
Opptjente renter	12	-8
UB 31.12.	5 795	4 108

NOTE 37 ANNEN GJELD OG FORPLIKTELSER

Morbank				Konsern
2020		2021 Andre forpliktelser	2021	2020
7		6 Pensjonsforpliktelser (note 24)	6	7
46		30 Annen gjeld	43	51
11		12 Leieforpliktelse (note 33)	27	11
8		20 Leverandørgjeld	23	10
2		30 Påløpne kostnader og forpliktelser	35	5
63		97 Annen gjeld og balanseført forpliktelse	133	73

		Stilte garantier
57		96 Betalingsgarantier	96	57
59		71 Kontraktsgarantier	71	59
4		4 Lånegarantier	4	4
29		30 Garantier for skattetrekk	30	29
62		83 Andre garantier	83	62
212		285 Sum stilte garantier	285	212

		Andre forpliktelser
884		1 076 Ubenyttede kreditter	1 076	884
417		359 Innvilgede lånetilsagn	359	417
1 301		1 435 Sum andre forpliktelser	1 435	1 301

1 576		1 817 Sum annen gjeld og forpliktelser	1 853	1 586

Sum	Sum	Pantstillelser	Sum	Sum
654		856 Deponert i Norges Bank	856	654

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

NOTE 38 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL OG FONDSOBLIGASJONSLÅN

		Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	2021	2020
Fondsobligasjoner:
Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,50% (Call opsjon 2020)	0	23
Påløpte renter	0	0
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum fondsobligasjon (Kjernekapital)	0	23

Tidsbegrenset ansvarlig lån:	2021	2020
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 3,500% (Call opsjon 2021)		100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024)	100	0
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026)	100	0
Påløpte renter	1	1
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum tidsbegrenset ansvarlig lån	301	201

Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner	301	223

Endring i ansvarlig lån og fondsobligasjon	2021	2020
IB 01.01.	223	223
Utstedt	200	0
Forfalt / Innløst	-323	0
Fusjon	200	0
Verdijusteringer	0	0
Opptjente renter	1	-1
Sum obligasjonsgjeld	301	223

Fondsobligasjoner klassifisert som EK:	2021	2020
Evigvarende 3 mnd Nibor + 5,50% (Call opsjon 2021)		85
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,70% (Call opsjon 2022)	60	0
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,60% (Call opsjon 2022)	100	100
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026)	85	0
Sum fondsobligasjon klassifisert som EK	245	185

NOTE 39 INVESTERINGER I EIERINTERESSER

Firma				Type	Anskaffelses tidspunkt	Forretnings kontor	Eierandel i prosent	Stemmeandel i prosent
Investering i datterselskaper
	SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS			Datter	27.02.2013	Kristiansund	70 %	70 %
Trio Regnskapsservice AS				Datter	01.06.2021	Surnadal	70 %	70 %
	Investeringer i felleskontrollert virksomhet

	Samarbeidende Sparebanker AS			FKV	19.10.1999	Oslo	7,53 %	10 %
	Morbankens aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap)
	Sparebank 1 Regnskapshuset Nordvest AS
	Selskapets aksjekapital	Antall aksjer	Pålydende verdi	Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Selskapets årsresultat	Bokført verdi
2021	0,2	140	1 000	29,9	16,0	51,0	41,1	9,2	16,7

	Selskapets aksjekapital	Antall aksjer	Pålydende verdi	Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Selskapets årsresultat	Bokført verdi
2021	0,1	86 690	1	12,5	9,5	30,5	27,1	3,4	15,4

					Investeringer i felleskontrollerte virksomheter (FKV), Sammarbeidende Sparebanker
Bokførte verdier i FKV						Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Årsresultat	Egenkapital	Morbank	Konsern
2021	7,53 %	2 312	23	699	114	585	2 289	87	190
2020	7,82 %	2 313	35	619	84	535	2 277	89	188

Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.

NOTE 40 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE SELSKAPER

Transaksjoner mellom nærstående parter. Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig funding kilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i note 21.

		Datterselskaper	Felleskontrolerte virksomheter
Lån	2021	2020	2021	2020
Lån utestående pr 1.1.	0	0	81	72
Lån innvilget i perioden	0	0	0	0
- Tilbakebetaling	0	0	0	0
Utestående lån per 31.12.	0	0	81	72

Renteinntekter	0	0	1	2
Nedskrivning ved utlån	0	0	0	0

Innskudd
Innskudd per 1.1.	9	20	0	0
Nye innskudd i perioden	0	5	0	0
- Uttak	12	0	0	0
Innskudd per 31.12.	9	25	0	0

Rentekostnader	0,3	0,3	0	0
Valutahandel	0	0	0	0
Provisjonsinntekt	0	0	0	0
Utstedte garantier og kausjonsansvar	0	0	0	0

SpareBank 1 Boligkreditt			2021	2020
Provisjoninntekter			56	31
Godkjent volum ikke overført			6 860	4 271
Godkjent volum overførte utlån			5 955	4 377

SpareBank 1 Næringskreditt	2021	2020
Provisjoninntekter	3	2
Overførte utlån	411	422

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9

NOTE 41 EIERANDELSKAPITAL- OG EIERSTRUKTUR

Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 906.183.700 kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.21 var det 1464 egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År	Endring		Eierandelskapital	Antall egenkapitalbevis
2013	Offentlig emisjon		120 000 000	1 200 000
2017	Offentlig emisjon		104 347 800	1 043 478
2021	Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon		681 835 900	6 818 359
Total eierandelskapital			906 183 700	9 061 837

	Beregning av egenkapitalbevisbrøk		03.05.2021	01.01.2020
Egenkapitalbeviskapital			906	224
Overkursfond			116	8
	Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster		76	52
	A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital		1 098	285

Sparebankens fond			1 639	1 546
B. Sum samfunnseid kapital		1 639	1 546

	Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster		2 737	1 842
	Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B))		40,11 %	15,47 %
Resultat pr egenkapitalbevis			2021	2020
	Årsresultat i henhold til årsregnskapet		138	113
	Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele regnskapsåret		55	18
Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret			6,11	7,80
	Utvannet resultat pr egenkapitalbevis er lik resultat pr egenkapitalbevis. Ved beregning av egenkapitalbevisbrøken er Sparebankens fond pr 1.1. lagt til grunn. Egenkapitalbrøken for 2021 er beregnet på fusjonerte tall.
Styret				Antall egenkapitalbevis
Runar Wiik		Styreleder		574
Inger Grete Lundemo		Nestleder		20 042

Styret		Antall egenkapitalbevis
Runar Wiik	Styreleder	574
Inger Grete Lundemo	Nestleder	20 042
Heidi Blakstad Dahl (inkl ADH Invest)		7 734
Gerd Marit Langøy		0
Halvard Fjeldvær		343
Øystein Aandahl	Ansatterepresentant	365
Brit Marie Blekken	Ansatterepresentant	1284
Sum styret		30 342

Ledelse		Antall egenkapitalbevis
Allan Troelsen	Administrerende direktør	23 908
Steinar Sogn	Direktør økonomi og finans	16 044
Rune Solli	Direktør Bedriftsmarked	275
Tone Hammer	Direktør Forretningsutvikling	860
Kathrine Gjestad	Direktør Organisasjon og utvikling	898
Leif Joar Almvik	Dirrektør Personmarked	1 868
Karina Wigum	Direktør Forretningsstøtte	6 767
Sum styret		111 304

Andel	Antall egenkapitalbevis
8,0 %	178 829
6,0 %	135 556
4,3 %	95 437
3,9 %	87 473
3,7 %	82 930
3,1 %	69 423
3,0 %	66 371
2,9 %	64 092
2,7 %	61 279
2,3 %	50 731
2,3 %	50 547
2,2 %	50 000
1,9 %	43 448
1,8 %	41 205
1,7 %	38 000
1,7 %	37 756
1,6 %	34 909
1,1 %	24 000
0,9 %	20 000
0.9 %	19 086
55,8 %	1 251 072
44,2 %	992 406
100 0 %	2 242 478

De 20 største egenkapitalbeviseierne	Antall egenkapitalbevis	Andel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 418 159	37,7 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	15,5 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	345 301	3,8 %
Erik Ohr Eiendom AS	174 549	1,9 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	84 721	0,9 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Pikhaugen 3 AS	68 339	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
Roald Røsand	63 200	0,7 %
LJHH Holding AS	52 222	0,6 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
Oskar Sylte Invest AS	50 000	0,6 %
Odd Einar Folland / Offensive AS	49 670	0,5 %
Norsaga AS	43 448	0,5 %
Rindal Sparebank	39 518	0,4 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll	38 000	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 484 711	71,6 %
Øvrige eiere	2 577 126	28,4 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

	Antall
Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere	eiere	%	Antal EK-bevis	%
Sparebankstiftelsene	2	0,14 %	4 827 258	53,27 %
Kristiansund	326	22,27 %	1 152 908	12,72 %
Surnadal	151	10,31 %	548 034	6,05 %
Øvrige kommuner på Nordmøre	263	17,96 %	925 954	10,22 %
Molde og øvrige kommuner i Romsdal	56	3,83 %	128 332	1,42 %
Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre	45	3,07 %	112 606	1,24 %
Sum Møre og Romsdal	843	57,58 %	7 695 092	84,92 %
Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag	94	6,42 %	238 151	2,63 %
Oslo	259	17,69 %	770 416	8,50 %
Øvrige kommuner i Norge	258	17,62 %	337 829	3,73 %
Utlandet	10	0,68 %	20 349	0,22 %
Totalt		1 464 100,00 %	9 061 837	100,00 %

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2020			Antall egenkapitalbevis	Andel
Erik Ohr Eiendom AS			178 829	8,0 %
Togro Holding AS			135 556	6,0 %
Bentneset Invest AS	95 437			4,3 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	87 473			3,9 %
LLH 2 AS			82 930	3,7 %
SpareBank 1 SMN			69 423	3,1 %
Mase Invest AS			66 371	3,0 %
JBT AS			64 092	2,9 %
Nistuå 3 AS	61 279			2,7 %
Pikhaugen 3 AS			50 731	2,3 %
Roald Røsand			50 547	2,3 %
Oskar Sylte Invest AS			50 000	2,2 %
Norsaga AS			43 448	1,9 %
Odd Einar Folland / Offensive AS			41 205	1,8 %
Sparebankstiftelsen Tingvoll			38 000	1,7 %
Sparebanken Møre			37 756	1,7 %
Løvold Finans AS			34 909	1,6 %
Nyctea AS			24 000	1,1 %
Rio Consulting AS			20 000	0,9 %
Bud og Hustad forsikring Gjensidig			19 086	0,9 %
Sum 20 største eiere			1 251 072	55,8 %
Øvrige eiere			992 406	44,2 %
Utstedte egenkapitalbevis			2 243 478	100,0 %
	Antall
Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere	eiere	%	Antal EK-bevis	%
Kristiansund	299	32,25 %	993 355	44,28 %

Geografisk fordeling egnekapitalbeviseiere	Antall eiere	%	Antal EK-bevis	%
Kristiansund	299	32,25 %	993 355	44,28 %
Øvrige kommuner på Nordmøre	151	16,29 %	557 442	24,85 %
Molde	22	2,37 %	26 025	1,16 %
Øvrige kommuner i Romsdal	10	1,08 %	24 115	1,07 %
Ålesund	21	2,27 %	98 123	4,37 %
Øvrige kommuner på Sunnmøre	17	1,83 %	8 091	0,36 %
Sum	520	56,09 %	1 707 151	76,09 %
Trondheim	20	2,16 %	96 339	4,29 %
Oslo	189	20,39 %	241 243	10,75 %
Øvrige kommuner i Norge	189	20,39 %	182 081	8,12 %
Utlandet	9	0,97 %	16 664	0,74 %
Totalt		927 100,00 %	2 243 478	100,00 %

NOTE 42 FINANSIELLE INSTRUMENTER OG MOTREGNING

Fra og med 2013 skal banken opplyse om hvilke finansielle instrumenter banken anser å oppfylle kravene til nettoføring ihht. IAS 32.42, samt hvilke finansielle instrumenter man har inngått motregningsavtaler på. Begge ihht. IFRS 7.13 A-F. I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

NOTE 43 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med hendelser etter 31. desember 2021 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

NOTE 44 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING

Sammenslåingen av SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank ble gjennomført 3. mai 2021 med regnskapsmessig virkning fra samme dato. SpareBank 1 Nordvest er overtakende bank og endret samtidig navn til SpareBank 1 Nordmøre. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3.

august 2020 vedtok styrene i bankene en intensjonsavtale om mulig fusjon mellom SpareBank 1 Nordvest og Surnadal Sparebank. Bakgrunnen for sammenslåingen var at bankene sammen ønsket å skape en større og mer slagkraftig bank med økt attraktivitet for kunder, eiere, ansatte og lokalsamfunnene i regionen.

Den sammenslåtte banken får en bredere tilstedeværelse i regionen, med kontorer fra Trondheim i nord til Ålesund i sør.

I forbindelse med sammenslåingen er det opprettet to stiftelser som skal fremme sparebankvirksomhet i de områdene bankene har drevet sin virksomhet, gjennom å eie egenkapitalbevis i den sammenslåtte banken og disponere utbyttet til allmennyttige formål.

oktober 2020 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes generalforsamlinger 24. november 2020. Finanstilsynet ga 2. februar 2021 de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 3. mai 2021.

I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til 67,29 prosent til SpareBank 1 Nordvest og 32,71 prosent til Surnadal Sparebank.

Vederlaget for overtagelsen av virksomheten til Surnadal Sparebank ytes i form av nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre. I forbindelse med sammenslåingen er eierandelskapitalen forhøyet med 340 mnok ved utstedelse av 3.400.200 nye egenkapitalbevis herav 1.991.101 egenkapitalbevis til tidligere egenkapitalbeviseiere i Surnadal Sparebank og 1.409.099 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank.

Disse egenkapitalbevisene utstedes med pålydende 100 nok per egenkapitalbevis og til tegningskurs 108 nok per egenkapitalbevis, som tilsvarer siste omsetningskurs 30. september 2020 i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordvest.

Det er også registrert forhøyelse av eierandelskapitalen med 341,8 mnok ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital ved utstedelse av 3.418.159 nye egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Nordvest til konverteringskurs 127 per egenkapitalbevis. Konverteringskursen tilsvarer morbankens bokførte egenkapital per egenkapitalbevis (eksklusive fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital) per 30. september 2020.

Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total eierandelskapital utgjøre 906.183.700 fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 per egenkapitalbevis.

Virkelig verdi av de 3.400.200 egenkapitalbevisene som er utstedt som vederlag til egenkapitalbeviseierne i Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Surnadal er 108 nok per egenkapitalbevis, som tilsvarer siste omsetningskurs 30. september 2020 i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordvest.

I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiendeler og gjeld fra Surnadal Sparebank per 3. mai (gjennomføringstidspunktet).

Vederlag	Antall		Kurs (nok) Vederlag (mnok)
Eierandelskapital - Surnadal Sparebank	1 991 101	125	249
Eierandelskapital - Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 409 099	125	176
Sum vederlag	3 400 200		426

Oppkjøpsanalyse	Surnadal Sparebank
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser	Balanseført verdi	Mer/-mindre verdier	Virkelig verdi
Kontanter og kontantekvivalenter	2	-	2
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og fordringer på sentralbanker	179	-	179
Utlån til og fordringer på kunder	6 057	5	6 063
Sertifikater, obligasjoner og rentefond		-
	643		643
Finansielle derivater	-	-	-
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	200	-	200
Investering i eierinteresser	0	-	0
Kunderelasjoner	-	15	15
Varige driftsmidler	58	-	58
Andre eiendeler	3	-	3
Sum eiendeler	7 143	20	7 163

Innlån fra kredittinstitusjoner	162	-	162
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 721	-	4 721
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	1 202	-	1 202
Finansielle derivater	0	-	0
Annen gjeld og balanseført forpliktelse	21	-	21
Forpliktelser ved skatt	8	5	13
Ansvarlig lånekapital	100	-	100
Sum gjeld	6 215	5	6 220

Hybridkapital (fondsobligasjon)	60		60
Netto eiendeler	868	15	884
Goodwill			15
Estimert kjøpssum			899

Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 125 NOK og bytteforhold 67,29 SNV / 32,71 SSB			47,4 %

Oversikt over tilgang goodwill

Sum justering goodwill 34

Tilgang kjøp av aksjer i Trio Regnskapsservice AS 1) 19 konsern
Tilgang fusjon Surnadal Sparebank 15 morbank og konsern

1) Tilgang goodwill ved kjøp av Trio Regnskapsservice AS utgjør NOK 25,1 millioner. Bokført verdi av goodwill i Trio Regnskapsservice AS sin balanse per 31.12.2020 utgjør NOK 6,4 millioner som ikke innregnes som separat eiendel ved oppkjøpet. Tilgang i proforma balanse utgjør NOK 18,8 millioner etter korrigering for NOK 6,4 millioner som allerede er innregnet i selskapsregnskapet.

H-1 C

NOTE 45 PROFORMA REGNSKAPSTALL

Proformaresultat for perioden 1.1 til 31.12.2021 er resultat for begge bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar. Resultatet for SpareBank 1 Nordmøre pr 31.12.2021 er tillagt 01.01. - 30.04.21 for Surnadal Sparebank. For perioden 31.12.20 er tallene sum av regnskapene til Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest på dette tidspunktet forrige år. Bankene kostnadsførte i sum 8,8 millioner i fusjonskostnader i fjerde kvartal 2020. Det er i proformaregnskapet for perioden frem til 31.12.2021 bokført 117,8 millioner i fusjonskostnader.

Morbank	Morbank	Konsern	Konsern
2021	2020	2021	2020
551	613	551	613
173	259	173	259
377	354	377	354
179	166	179	166
13	16	13	16
2	2	83	50
168	152	249	199
26	26	26	26
61	17	46	42
-13	-1	-13	-1
74	42	59	67
619	548	685	621
138	134	191	166
270	151	284	158
409	285	475	324
210	263	211	296
35	29	35	29
175	234	176	267
26	49	30	51
149	185	146	217

Nøkkeltall

Lønnsomhet			2021	2020
Egenkapitalavkastning			4,8 %	7,6 %
Kostnadsprosent	66,0 %	52,1 %	69,3 %	52,2 %
Gjennomsnittlig rentemargin			1,49 %	1,50 %

Balansetall
Brutto utlån til kunder	21 390	20 041
Brutto utlån til kunder inkl. kredittforetak	27 757	26 434
Utlån overført til kredittforetak	6 367	6 393
Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	5,0 %	5,7 %

Innskudd fra kunder	15 950	15 128
Innskuddsdekning	74,6 %	75,5 %
Innskuddsdekning inkl. kredittforetak	57,5 %	57,2 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	5,4 %	12,5 %

Forvaltningskapital	25 583	24 463
Forvaltningskapital inkl kredittforetak	31 949	30 856

Egenkapital ekskl. hybridkapital	3 086	2 978

Kontor og bemanning
Antall årsverk (bank)	136	141
Antall bankkontorer	12	13

Deltakere på sommerakademiet til Operaen i Kristiansund i samarbeid med Stangvikfestivalen foran Knudzonlunden på Frei

132 133 REVISORS BERETNING

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordmøre

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert SpareBank 1 Nordmøres årsregnskap, som består av:

selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordmøre

Vi har vært SpareBank 1 Nordmøres revisor sammenhengende i 10 år fra valget på

generalforsamlingen den 30. oktober 2012 for regnskapsåret 2012.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Banken har i 2021 fusjonert med Surnadal Sparebank. Virksomhetsoverdragelsen har vært et fokusområde for oss i årets revisjon. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2021.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

SpareBank 1 Nordmøre fusjonerte med Surnadal Sparebank, med regnskapsmessig virkning i 2021. Oppkjøpet resulterte i kr 6 mrd nye utlån til kunder. Disse lånene ble migrert inn i bankens systemer i løpet av 2021.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:

kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
at modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle,
påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.

Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vi testet migrering av lån fra Surnadal Sparebanks systemer til SpareBank 1 Nordmøres systemer uten at det ble avdekket avvik av betydning.

Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer som er relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet tester om

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordmøre

klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn,
ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorer, og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet og modellene som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til hver av disse segmentene.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn. Ledelsen har vurdert hvordan pandemien vil påvirke verdien av utlån. Disse vurderingene krever også at ledelsen bruker skjønn.

sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer.

Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi har også gjennomført testing av tilgangskontroller til ITsystemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til vår revisjon.

Våre vurderinger og tester underbygger at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i- og beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Virkningen av pandemien, herunder påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen. For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjons-verdien gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i takstene og metoden benyttet i beregningen. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår testing var uten vesentlig betydning.

Note 4, 8, 10, 11, 12, 13 og 28 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Virksomhetsoverdragelse

SpareBank 1 Nordmøre fusjonerte med Surnadal Sparebank, med regnskapsmessig virkning i 2021. Den avtalte kjøpesummen var 899 mnok.

Vi har innhentet og lest hovedavtalen mellom SpareBank 1 Nordmøre og Surnadal Sparebank og gjennomført møter med ledelsen for å forstå detaljer i transaksjonen.

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordmøre

Vi fokuserte på dette området på grunn av transaksjonens betydelige påvirkning på sentrale poster i balansen. Resultatet av oppkjøpsanalysen var at betydelige immaterielle eiendeler ble regnskapsført i balansen. Verdsettelse av immaterielle eiendeler inneholder normalt en betydelig grad av skjønnsbruk basert på estimater, og vil således alltid inneholde en grad av usikkerhet. Identifikasjonen av ulike typer immaterielle eiendeler kan påvirke fremtidige resultater.

Ledelsen beskriver virksomhetskjøpet i note 44 og 45 til regnskapet.

Ledelsen har engasjert ekspert for å foreta vurdering av virkelig verdi og allokering av kjøpsprisen til identifiserte immaterielle eiendeler og utvalgte materielle eiendeler i forbindelse med transaksjonen. Vi innhentet oppkjøpsanalysen, gjennomførte møter med eksperten, vurderte den anvendte metoden og kontrollerte matematisk nøyaktighet. Vi fant at netto merverdier var allokert til immaterielle eiendeler, herunder utlån til kunder, kunderelasjoner, andre eiendeler, forpliktelser og goodwill. Estimatene benyttet i forbindelse med oppkjøpsanalysen er underbygget av beregninger utført ved hjelp av verdsettelsesmetoder og sammenlignbare transaksjoner. Vi fant at oppkjøpsanalysen benyttet anerkjente metoder bygget på kravene i IFRS og at de estimerte verdiene bygget på hensiktsmessig grunnlagsdata og rimelige forutsetninger. Vår testing viste også at beregningene i oppkjøpsanalysen var gjennomført med matematisk nøyaktighet.

Vi har lest notene og fant at informasjonen knyttet til virksomhetskjøpet var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

er konsistent med årsregnskapet og
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik

(5)

intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Nordmøre

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn sparebank1nordmre-2021-12-31-nb er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).

Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Bodø, 22. mars 2022 PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Signers:

Name

This document package contains:

- Closing page (this page) - The original document(s) - The electronic signatures. These are not visible in the document, but are electronically integrated.

This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.

Method Date

Revisjonsberetning

Eriksen, Silja BANKID_MOBILE 2022-03-22 15:45

SPAREBANK 1 NORDMØRE

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp i SpareBank 1 Nordmøre. Anbefalingen gjelder så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er kommentert under det enkelte punkt.

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Banken skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at bankens uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes, medarbeidernes og andre gruppers interesser.

Banken har særlig vektlagt:

En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll
Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
En effektiv risikostyring
Helhetlig informasjon og effektiv kommunikasjon
Likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper
Overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Medarbeiderne skal kjennetegnes ved at de har enn høy etisk standard. Dette innebærer at

de ansatte skal vise en tillitsvekkende, ærlig og redelig atferd som er i samsvar med de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Bankens etiske retningslinjer gjelder for alle ansatte og styrets medlemmer.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1 Nordmøre er et selvstendig finanskonsern og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.

Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre kjerneverdier er nyskapende, ærlig og raus (NÆR). Bankens misjon er: «SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet». Styret vurderer mål, strategier og risikoappetitt

løpende, og minimum årlig.

Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker forvaltningen av bankens ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning på egenkapitalbevisene.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside. Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbytte.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. For 2022 vil det foreslås for generalforsamlingen 5. april 2022 at styret gis fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital

Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser bør gis på grunnlag av definerte og konkrete formål og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. For 2022 vil det foreslås for generalforsamlingen 5. april 2022 at styret gis fullmakt til utstedelse av egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital. Formålene er ikke definert, men varigheten på fullmakten er kun til neste ordinære generalforsamling.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: NUES-anbefalingen sier at styrefullmakter bør begrunnes og avgrenses til identifiserte formål. Styret er grunnleggende enig i dette prinsippet, men mener det er behov for en viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og omfang, vurderer styret det slik at det bør tilligge styrets forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å måtte avholde ekstraordinære generalforsamlinger.

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer atskiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer og er satt sammen slik:

Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer
Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 varamedlemmer
Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.

Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes

§ 3-7. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene som skal behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt. 6: Når det gjelder bankes sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser. NUES-anbefalingen sier at det bør tilrettelegges for at det kan stemmes på enkeltkandidater til styre og valgkomité. Det er en omfattende prosess rundt valg i finansforetak, delvis på grunn av myndighetsbestemte egnethetskrav. Det legges derfor opp til at generalforsamlingen stemmer over

valgkomiteens samlede innstilling.

7. Valgkomité

Banken har etter vedtektene §§ 5-2 og 5-3 følgende valgkomiteer:

Generalforsamlingens valgkomite
Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
Valgkomité for ansatte

Generalforsamlingens valgkomite har 7 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere, ansatte og en uavhengig representant. Styrets medlemmer eller ledende ansatte er ikke medlem av valgkomiteen. Informasjons om hvem som er medlemmer av valgkomiteen ligger på bankens nettside.

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til, og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité.

Valgkomiteen for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av de ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Medlemmene av valgkomiteen til generalforsamlingen velges blant de gruppene som er representert i generalforsamlingen i henhold til bestemmelser i vedtektene (i tillegg til en uavhengig representant).

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen for to år av gangen. To av medlemmene og to av varamedlemmene er valgt blant bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Av styrets 7 medlemmer, er det 4 kvinner og 3 menn.

Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 4-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret har avholdt 14 møter i 2021, enkelte digitale per Teams grunnet covid 19-situasjonen. I tillegg har behandling av tre saker blitt gjennomført på sirkulasjon. Styremedlemmene har effektiv tilgang til relevant materiale gjennom egen styreportal.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Bankens samlede styre fungerer som godtgjørelsesutvalg. Styret har eget revisjonsutvalg og eget risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremedlemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes oppgaver er definert i styreinstruksen.

Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets nestleder møteledelsen.

Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styret og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetanse i styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i Spare-Bank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget av snitt om soliditet

og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.

Compliance

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Compliance vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Compliance skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliance-risiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise compliance-rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette.

Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av note i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.

Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.

Styret beslutter årlig om banken skal ha en ordning for overskuddsdeling. Ordningen omfatter alle ansatte med unntak av administrerende direktør. Nærmere kriterier og vilkår knyttet til ordningen vedtas årlig av styret. Avtalen om overskuddsdeling er knyttet til om fastsatte mål oppnås, og eventuell andel av overskuddet utbetales etter at årets regnskap er fastsatt av generalforsamlingen.

Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende personer ble behandlet av generalforsamlingen i september

Vindøldalen Foto: Sindre Krane Olsen, visitnorthwest.no

2021, og er tilgjengelig på bankens nettsider. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i lederlønns rapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en lø pende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med etis ke retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrensninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrappor ter, eget Investor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avhol des regelmessige presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.

Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vekt legges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eierandelskapitalen, grunn fondskapitalen og opptjent egenkapital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstruktu ren i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelskapitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrensning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjons utvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i styrets og revisjonsutvalgets møter.

Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er tilstede. Det er fastsett særskilte retnings linjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenes ter enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjø relse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.

Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i re visjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens inter ne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

Trafikk over Romsdalsfjorden

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Generalforsamling

Kundevalgte medlemmer

Lars Liabø Line Hoem Liv Berit Bach Jan-Erik Hoem

Nina Mack Korsfur Sverre Jansen Mette Belden Edit Bjerkan Knut Garshol Hugo Pedersen Bergsvein Brøske Eli Wullum Kvande Anne Lise Wullum Ivar Vikan

Varamedlemmer Kari Ansnes Steve Runar Kalvøy Jan Steinar Engeli Johansen Merete Haugen P.K. Øye

Egenkapitalbeviseiere

Medlemmer

Erik Ohr Ole Morten Sørvik Stine Olsen Roald Røsand Trond Aasgård Ottar Brage Guttelvik Lars Løseth Anders Garte Oddrun Aakvik Heid Snekvik

Varamedlemmer Tore Dyrnes Thomas Hoem Ivar Melkild Anna Ingeborg Nordvik

Ansatte

Medlemmer Bjørn Rød Hans Mellemsæther Hilde Sofie Hvitsand Leif Johan Hestvik Malene Waage Liv Dalsegg Marit Fiske Nes Ruth Marit Schei Dannevig

Varamedlemmer Lars Naalsund Elin Mo

Styret

Runar Wiik styreleder Inger Grete Lundemo nestleder Halvard Fjeldvær medlem Heidi Blakstad Dahl medlem Gerd Marit Langøy medlem Brit Marie Blekken ansattevalgt Øystein Aandahl ansattevalgt

Varamedlemmer Harald Moen Rannveig Eikrem Arne Berset Randi Lisberg

Veidholmen, Smøla Foto: Sindre Krane Olsen , visitnorthwest.no

SPAREBANK 1 NORDMØRE

VEDLEGG BÆREKRAFTSRAPPORTERING

I dette vedlegget presenterer banken utdypende fakta om vårt

bærekraftsarbeid. Vedlegget inkluderer

Interessentdialog	xx
Bærekraft i innkjøp	xx
Klima- og energiregnskap for vår drift (scope 1-3)	xx
Beregnet utslipp for våre utlånsporteføljer	xx
Rapportering på klimarisiko i henhold til TCFD-rammeverket	xx
Taksonomi-rapportering	xx
GRI-indeks	xx

INTERESSENTDIALOG

God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er viktig for våre interessenter og finne gode tiltak. Tabellene nedenfor oppgir vår interessentdialog.

Kunder

Møteplass		Tema		Tiltak
•	Kunde- og markedsundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet	•	Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre	•	Utvikling av forretnings-strategi. Dialog med kundene og svar på spørsmål via
•	Digitale kanaler (snv.no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank, SMS, mobilbank, chat)	• •	Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedeværelse Kompetansedeling		ulike kanaler
•	Kundesenter person- og bedriftsmar kedet
•	Dialog med rådgiver

Medarbeidere

Møteplass	Tema	Tiltak
• Årlig organisasjonsundersøkelse	• Arbeidsmiljø	• Forbedringstiltak i samråd med ledelse
• Årlig medarbeidersamtale	• Utvikling av ansatte	og ansatte
• Samarbeid med fagforeninger	• Trivsel	• Utviklingsprogram som ansatte kan søke om opptak til.
• Leder- og medarbeiderutvikling	• Involvering av ansatte	• Fagforening som ressurs
	• Kompetanse og kultur

Eiere

Møteplass		Tema
•	Halvårlige møter med egenkapitalbe viseierne		Resultatutvikling og samfunnsansvar
•	• Generalforsamling • Børsmelding og kvartalsrapporter •		Regional utvikling
•			Valg av medlemmer til generalforsamlingen Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd
		•	Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Myndigheter

Møteplass	Tema	Tiltak
• Kontakt med kontroll- og tilsynsmyndig heter (Finanstilsynet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Økokrim m.fl.)	• Forsvarlig drift, informasjons-sikkerhet hvor konfidensialitet, integritet og til gjengelighet er viktig, personvern mm. regelverk • Helse, miljø og sikkerhet • Etisk markedsføring	• Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inkludert Personvern • Markedsføring gjennomføres i hht innhentede samtykker fra kunder

Samfunnet for øvrig

Møteplass		Tema		Tiltak
•	Samarbeid med LO gjennom LO-Favør	•	Tilbud til LO-medlemmer	•	LO arrangement i regi av banken
•	Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og sponsorater	•	Oppfølging av bærekraftstemaer i våre avtaler	•	Bidra til å skape nye markedsområder for regionale virksomheter
•	Undervisning i undomskoler og videre	•	Dialog om personlig økonomi	•	Webinar med informasjon til bedrifts
	gående skoler om personlig økonomi	•	Innovativ gründersatsing		markedskunder
•	Zurf Akselerator	• •			Makro og bransjeutvikling i regionen
•	Konjunkturbarometret for Trøndelag og Møre og Romsdal				Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer
•	Action Now: næringslivsnettverk for bærekraft på Nordmøre	•	Kompetansebygging innen bærekraft
	Interessentorganisasjoner

Møteplass		Tema		Tiltak
•	UN Global Compact	•	Rapportering	•	Bidra til utvikling i lokalt næringsliv
•	UNEP FI	•	Samarbeid bærekrafttemaer	•	Beregning av utslipp
•	Finans Norge	•	Principles for responsible banking
•	Finansforbundet	•	Lokal næringsutvikling
•	LO Finans	•	Beregning av utslipp fra våre utlånspor teføljer
•	Lokale næringsforeninger
•	PCAF

Leverandører (både til banken og alliansen)

Møteplass	Tema	Tiltak
• Inngåelse av kontrakter • Digitale kanaler • Telefon/samtaler	• Aktsomhetsvurderinger • Dialog rundt ESG • Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft	• Kartlegge og tydeliggjøring av hva som ligger i våre bærekraftskrav

Enhet	Utslipp (tCO2e)

Liter	10,90
	10,90


kWh	61,50
km	0,20
	61,50



Antall reiser	5,60
Km	9.00

kg	6,70
kg
kg
kg	0,70

BÆREKRAFT I INNKJØP

SpareBank 1-alliansen er en betydelig innkjøper av varer og tjenester gjennom avtaler som gjøres på vegne av alliansebankene, deriblant SpareBank 1 Nordmøre.

Bærekraft i innkjøp omhandler leverandørenes bevissthet om sin leverandørkjede og arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i hele sin leverandørkjede. SpareBank 1 stiller krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft, og at disse skal omsettes til handling.

Oppfølging av leverandører med økt risiko for negativ påvirkning

SpareBank 1 har tidligere gjennomført en kategorivis risikovurdering (aktsomhetsvurdering) av 249 leverandører. Man fant ved denne gjennomgangen at 91 av leverandørene har økt risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Disse 91 leverandørene ble nærmere fulgt opp, og 43 av disse ble identifisert som aktuell for videre oppfølging.

Av de 43 leverandører ble tre hovedkategorier valgt til nærmere oppfølging:

IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr
Administrative anskaffelser: Møbler
Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter

Gjennomføring av undersøkelsene

Det ble i 2021 gjennomført to dybdeundersøkelser innen to innkjøpsområder: IT-utstyr og IT-tjenester. Leverandørene ble bedt om å dokumentere sine overordnede retningslinjer, handlingsplaner og faktisk risiko innen bærekraft i leverandørkjeden. Alle leverandørene har retningslinjer m.m. på plass, mens færre har lagt frem handlingsplaner. Når det gjelder faktisk risiko er det mottatt lite informasjon. Det blir da vanskelig å se hvilke konkrete områder den enkelte leverandør bør fokusere på for å redusere risiko.
Det blir derfor et satsingsområde i 2022 å følge opp faktisk risiko i leverandørkjedene for de leverandørene som alt er inkludert i undersøkelsen. I tillegg vil det bli gjennomført nye undersøkelser for flere leverandører/kategorier.
I tillegg vil bærekraftarbeidet mot nye leverandører bli forsterket.

Aktivitetsplan for bærekraft i innkjøp

Mål for 2021		Resultat 2021	Mål for 2022	Mål for 2022-2024
•	Ferdigstille handlingsplan og følge opp visse katego rier i Q1	- Handlingsplan ferdigstilt	- Etterleve Åpenhetsloven - Oppfølging av visse kategorier	- Evaluere og videreutvikle arbeidet med bærekraft i innkjøp
•	Følge opp øvrige leveran dører Q2 – Q4	- Fulgt opp visse kategorier i Q2-Q4 - Innført systemstøtte	- Arbeide med nye leverandører	- Forbedre systemer og oppfølging av leverandørene
•	Innføre systemstøtte i bærekraftsarbeidet

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP

Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verktøy for å identifisere tiltak for å redusere vårt eget energiforbruk og tilhørende utslipp. Vi benytter CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes i kommer fra både eksterne og interne kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope.

De ulike Scopene inneholder følgende:

Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. For banken gjelder dette all bruk av fossilt brensel for transportbehov – altså våre kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser
Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer banken disponerer
Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knuttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inkludere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger

Tabellen nedenfor viser vårt energi- og klimaregnskap i 2021 (etter lokasjonsbasert metode):

	Kategori	Forbruk		Enhet Utslipp (tCO2e)
Scope 1
	Diesel og hybridbiler	4.454	Liter	10,90
SUM Scope 1				10,90

Scope 2
	Elektrisitet	1.982.327	kWh	61,50
	El-biler	27.500	km	0,20
SUM Scope 2			-	61,50

Scope 3
Forretningsreiser
	Flyreiser i Norge (t/r)	26	Antall reiser	5,60
	Kilometergodtgjørelse	91.980	Km	9,00
Avfall
	Restavfall	13.334	kg	6,70
	Resirkulert papir	1.869	kg	-
	EE-avfall	660	kg	-
	Metall/jern sortert	32.100	kg	0,70
SUM Scope 3			-	22,00

Totale utslipp 94,40

Totale utslipp er 94,4 tonn CO2-ekvivalenter. Se fordeling i figur på neste side.

FN mål: 12, 13, 16

Antall leverandører som er vurdert til å ha økt risiko: 43 Antall leverandører som er vurdert til å ha lav risiko: 158

GRI nr: 102-9, 103-1, 103-2, 103-3, 308-1, 308-2, 414-1, 414-2

Her ser vi at det er klart «energi/oppvarming» som er vår største utslippskilde i egen drift. Dette står for over 65 % av våre utslipp i egen portefølje.

Fordeling CO2-utslipp

Diesel/hybridbiler Energi/oppvarming Forretningsreiser og avfall

Utvikling over tid

Merk: tallene for 2018-2020 er kun for SpareBank 1 Nordvest, og inkluderer ikke klimagassutslipp fra Surnadal Sparebank.

Som vi ser har det vært en liten økning fra 2020 til 2021 i beregnede utslipp (+12,6 tonn CO2e). Dette skyldes i all hovedsak økt reiseaktivitet i 2021 kontra 2020, samt at vi har flere lokasjoner som forbruker elektrisitet/fjernvarme. Det har vært noe økt aktivitet da det har vært perioder med korona-lettelser i året, i tillegg har det vært en del reising mellom våre lokasjoner (i hovedsak mellom hovedkontorene i Surnadal og Kristiansund).

Kjøp av opprinnelsessertifikat, markedsbasert beregning

En endring fra 2020 til 2021 er kjøp av opprinnelsessertifikat fra EcoHZ. Opprinnelsessertifikatet bekrefter at 1545 MWh av vårt energiforbruk kommer fra fornybare kilder. Kjøp av opprinnelsessertifikat (Guarantees of Origion, GOs) er i henhold til veiledningen for Scope 2 i GHG-protokollen.

Ved kjøp av opprinnelsessertifikat skal utslipp også beregnes etter markedsbasert metode. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.

Vårt beregnede utslipp med residual miks (for Scope 2):

Scope 2
	Elektrisitet, markedsbasert	108,10
SUM Scope 2, tonn
CO2e		108,10

Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 141,3 tCO2e.

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJE:

BRANSJEVIS BEREGNING AV KARBONRELATERT KREDITTEKSPONERING

Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine utslipp. Metoden som er brukt er basert på Partnership for Carbon Accouting Financials (PCAF).

Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester.

		Totale utslipp	Karbonintensitet (tonn CO2 ekv. Per MNOK i utlån)
Bransje	Utlån til næring (MNOK)	Scope 1 og 2	Scope 3	Scope 1 og 2	Scope 1,2 og 3
Jordbruk og skogbruk	361	53.953	12.971	149,4	185,3
Havbruk, fiske og fangst	1.084	13.410	30.970	12,4	40,9
Annen industri	254	3.419	11.931	13,5	60,5
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	309	1.959	16.053	6,3	58,3
Varehandel	179	2.345	4.636	13,1	39,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet	142	1.604	4.515	11,3	43,2
Eiendomsdrift, borettslag	3.323	4.457	42.856	1,3	14,2
Forretningsmessig tjenesteyting	449	10.256	15.631	22,9	57,7
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	127	6.015	6.453	47,4	98,3
Offentlig forvaltning	150	559	7.227	3,7	52,0

Finansierings- og forsikringsvirksomhet	92	417	720	4,5	12,4
Øvrige sektorer	57	852	1.482	14,9	40,8
Sum næring	6.526	99.246	155.445	25,1	58,5

Totalt er det beregnet 99,2 tonn CO2 ekvivalenter i BM-porteføljen for Scope 1 og 2.

Forutsetninger i beregningene

Analysen er basert på norske utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder). Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode).

Beregnet utslipp = lån PCAF balansefaktor*

Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (scope 3). Dette fordi en summering av scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.

Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet

Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp
Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som representerer den faktiske aktiviteten
Etter hvert som vi øker datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet

Scope 1 og 2: andel av totale utslipp i BM-portefølje

Resultater

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransje som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også en av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner, det samme gjelder også havbruk og landbruk.

Landbruk vil fortsatt være et satsingsområde for banken, og en bransje hvor vi ønsker å bidra med positiv påvirkning.

BOLIGLÅN:

BEREGNET UTSLIPP I PORTEFØLJEN

Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av karbonutslipp i porteføljen.

Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller fleksilån.

Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet på følgende måte:

Beregnet utslipp= kWh per år, per hustand * utslippsfaktor per kWh

For å estimere kWh per år per husstand har vi hatt dialog med vårt lokale energiselskap som er hovedleverandør av strøm, internett, tv og telefoni i Kristiansund og omegn. Det er oppgitt at gjennomsnittlig kWh forbrukt for husstander i vårt markedsområde er 16 400 kWh/år. Dette samsvarer også med siste tilgjengelige statistikk fra SSB på gjennomsnittlig forbruk av kWh for husholdninger. Energiselskapet har tilsvarende gjennomsnittlig byggeår (1973) som vi har i vår portefølje.

Ved å benytte CemaSys sin utslippsfaktor for elektrisitet kommer vi frem til følgende beregning:

Type bolig	Antall lån	Gjennomsnittlig kvm	Gjennomsnittlig byggeår	Gjennomsnittlig kWh per år	Totalt forbrukte kWh	Beregnet tonn CO2e
Andel i borettslag	858	70	1.969	7.097	6.088.917	189
Delt bolig	418	135	1.982	13.458	5.625.390	174
Enebolig	4.912	169	1.973	18.518	90.960.642	2.820
Landbrukseiendom	496	178	1.964	21.148	10.489.579	325
Selveierleilighet	675	99	1.973	11.090	7.486.052	232

Totalsum	7.359	150	1.973	16.395	120.650.581	3.740

Beregnet tonn CO2e i boliglånsporteføljen

Andel i borettslag Delt bolig Enebolig Landbrukseiendom Selveierleilighet

Vi benytter utslippsfaktor tilsvarende 0,031 gram CO2e per kWh. Med totalt estimert 121 millioner kWh fordelt på våre 7 359 lån så gir dette et utslipp på 3 740 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er i all hovedsak på eneboligene.

Merk at det er stor usikkerhet knyttet til beregningen, og det er ikke egnet til sammenligning med andre banker.

Vi vil i 2022 jobbe for å gjøre beregningen mer presis, blant annet vil PCAF (hvor vi er medlem) komme med oppdaterte utslippsfaktorer for boliglån i Norge.

Frivillig Taksonomirapportering

SpareBank 1 Nordmøre har per 31.12.2021 ingen kunder som selv er dekket av Taksonomirapportering i henhold til EUs Taksonomiregulering. Årsaken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter. Og våre børsnoterte kunder er ikke dekket av taksonomien selv per årsslutt.

Vi har imidlertid foretatt en kartlegging av hvilke små- og mellomstore bedrifter i vår utlånsportefølje som er inkludert i taksonomien. Dette har vi gjort på frivillig basis da vi mener at det gir verdifull informasjon om sammensetning av vår portefølje og hvorvidt disse er kategorisert (eligible) i henhold til EUs Taksonomi.

Følgende framgangsmåte er benyttet:

Vi har tatt utgangspunkt i «EU Taxonomy Compass» i Excel og de NACE-kodene som er inkludert for de to kriteriene «bekjempe klimaendringer» og «tilpasning til klimaendringer»
Vi har sammenstilt disse NACE-kodene med næringskoder for våre bedriftsutlån for å identifisere utlån som er kartlagt i henhold til taksonomien

Merk at dette kun er et estimat, og sier heller ikke noe om hvorvidt disse lånene oppfyller de tekniske screening kriteriene i taksonomien (alignment). Selskapenes aktiviteter kan være andre enn det som er i NACE-kodene.

Kriteriet 1) Bekjempe klimaendringer

For bekjempelse av klimaendringer er følgende bransjer og utlån assosiert med disse NACE-kodene:

Bransje	Utlån per 31.12
BORETTSLAG	750.609.397,00
Omsetning og drift av fast eiendom	750.609.397,00
BYGG OG ANLEGG	169.053.038,47
Anleggsvirksomhet	3.466.437,86
Oppføring av bygninger	172.519.476,33
EIENDOM PROSJEKT	548.947.426,02
Oppføring av bygninger	548.947.426,02
ENERGIPRODUKSJON OG -FORSYNING	46.198.828,89
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	46.198.828,89
LANDBRUK	354.275.281,93
Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell	340.349.550,62
Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk	13.925.731,31
TRANSPORT OG LAGRING	33.253.546,20
Landtransport og rørtransport	33.253.546,20
ØVRIG EIENDOM	13.005.925,42
Oppføring av bygninger	13.005.925,42
ØVRIGE	11.776.716,87
Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann	11.776.716,87
Totalsum	1.176.510.763,80

Totalt 1,2 milliarder av våre utlån til bedriftskundene våre er inkludert i taksonomien for kriteriet «bekjempe klimaendringer».

Kriteriet 2) Tilpasning til klimaendringer

For tilpasning til klimaendringer er følgende bransjer og utlån assosiert med disse NACE-kodene:

Bransje	Utlån per 31.12
BORETTSLAG	750.609.397,00
Omsetning og drift av fast eiendom	750.609.397,00
BYGG OG ANLEGG	169.053.038,47
Anleggsvirksomhet	- 3.466.437,86
Oppføring av bygninger	172.519.476,33
EIENDOM PROSJEKT	822.845.292,64
Omsetning og drift av fast eiendom	273.897.866,62
Oppføring av bygninger	548.947.426,02
EIENDOM UTLEIE	2.053.967.764,37
Omsetning og drift av fast eiendom	2.053.967.764,37
ENERGIPRODUKSJON OG -FORSYNING	46.198.828,89
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning	46.198.828,89
INFORMASJON OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI	- 94.114,66
Informasjonstjenester	- 94.114,66
LANDBRUK	354.275.281,93
Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell	340.349.550,62
Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk	13.925.731,31
TRANSPORT OG LAGRING	33.253.546,20
Landtransport og rørtransport	33.253.546,20
ØVRIG EIENDOM	96.033.577,02
Omsetning og drift av fast eiendom	83.027.651,60
Oppføring av bygninger	13.005.925,42
ØVRIGE	11.776.716,87
Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann	11.776.716,87
Totalsum	4.337.919.328,73

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI - 94.114,66

Totalt 4,3 milliarder av våre utlån er til bransjer assosiert med taksonomiens andre kriteriet «tilpasning til klimaendringene».

Vi vil i 2022 jobbe med å forbedre datagrunnlag for vår taksonomirapportering.

162

KLIMARISIKO – TCFD

Klimaendringer utgjør en risiko som styret og ledelsen må håndtere. Finansiering, forsikring og investeringer har høy sannsynlighet for å bli påvirket av endringer i klima og klimapolitikk.

Vi følger anbefalingene fra Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD) når det gjelder rapportering av klimarisiko. Det innebærer å rapportere på styring, strategi, risikostyring og mål.

Selskapsstyring	Strategi	Risikostyring	Mål
Beskriv selskapets styring av klimarelaterte risikoer og muligheter	Beskriv faktisk og potensiell påvirkning av klimarelatert risiko og muligheter på virksomhetens operasjoner, strategi og finansiell planlegging.	Beskriv hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.	Beskriv beregninger og mål som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte risiko og muligheter.
a) Styrets innsikt i klimarelaterte risikoer og muligheter: Styret har fått informasjon om bankens videre arbeid med klimarisiko. Styret har fått informasjon om klimarisiko og hvordan vår portefølje fordeler seg med tanke på klimarisiko (både fysisk risiko og overgangsrisiko). Klima og bærekraft har vært tema på flere styremøter. Styret behandler klimarisiko ved revidering av risikostrategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. ICAAP er en vurdering av samlet kapitalbehov i banken. Klimarisiko er inkludert i strategi for risiko og kapitalstyring, likviditetsstrategi og strategi for markedsrisiko. Styret har godkjent bærekraftsstrategi (for 2019- 2021) og skal i 2022 behandle ny bærekraftsstrategi og nye mål for vårt bærekraftsaarbeid. Dette vil rapporteres minimum halvårlig i risikorapport til styret. Det vil også jobbes videre med å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og muligheter.	a) Hvilke klimarelaterte risikoer og muligheter virksomheten har identifisert på kort, medium og lang sikt: Gjennom bærekraft- og ESG-arbeid i 2021, har vi identifisert at vi er i størst grad utsatt for klimarelatert risiko, og muligheter, gjennom utlån til bedriftsmarkedet. Dette ble særlig synlig når vi i 2021 gjennomførte en påvirkningsanalyse i regi av UNEP FI. Personmarkedet: Det er relativt lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen, iallefall på kort og medium sikt. Det er imidlertid noe overgangsrisiko som følge av at forbrukere vil etterspørre mer grønne produkter og tjenester av oss som bank. Fordi vi også ønsker å bidra til mindre klimarisiko i PM bidrar vi med incentiver og produkter som er særlig rettet mot å gjøre boliger mer energieffektive og derfor mer klimavennlige. Vi har i 2021 tilbudt grønne låneprodukter til PM kunder. Bedriftsmarked: Det er noe høyere klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen, både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Vi ser at vi har mulighet til å bidra til overgang til et lavutslippssamfunn gjennom å tilby grønne låneprodukter. Vi vil ta i bruk ESG-modul for BM-porteføljen fra 2022, for å få enda bedre innsikt i klimarelaterte trusler og muligheter i vår BM-portefølje (se kapittel om Ansvarlige utlån).	a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko Ved utrulling av nye produkter og tjenester blir ESG-forhold vurdert. Dette er inkludert i rutinen "Rammeverk for etterlevelse". Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen hvor klimarisiko er en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/ omdømmerisiko. I bankens overordnede risikoanalyse er klimarisiko med som et spørsmål til ledelsen. I 2022 vil det bli gjennomført en risikoanalyse av ESG-faktorer, der ledelsen vil besvare en rekke spørsmål knyttet til dette. Videre har banken tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette vil gi oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår PM-portefølje og våre næringseiendommer i porteføljen. Vi vil se hvilken verdi denne informasjonen gir oss, og vurdere å benytte det i oppdatering av kreditthåndbøker og i opplæring. Det er ikke tenkt at dette skal benyttes av den enkelte rådgiver, men at dette skal gi oss en oversikt over spesielt utsatte områder. Se tabell under for oversikt over fysisk klimarisiko i porteføljen.	a) Beskriv prosessene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring For utslipp i vår utlånsportefølje (scope 3), jobber vi med utvikling av metoder for beregning. Vi offentliggjør en foreløpig bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering i denne rapporten, men erkjenner at metoden er mangelfull og at vi ikke har tilstrekkelig med data på bransje- og virksomhetsnivå for å gjøre en tilfredsstillende beregning. Det jobbes videre med dette i samarbeid med andre banker og UNEP FI. Vi har valgt å tilslutte oss PCAF for å bedre presisjonsnivået på beregningene.

STOPPE

KLIMAENDRINGENE b) En beskrivelse av ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter

rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter Ledelsen har fått informasjon om bankens videre arbeid med klimarisiko, og hvilke tiltak som gjøres for å begrense vår overgangsrisiko. Leder for risikostyring er	b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging SpareBank 1 Nordmøre signerte UNEP FI sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet i 2020, og fulgte opp i 2021 med å gjennomføre en påvirkningsanalyse.	b) Beskriv virksomhetens b) Rapportering på bankens prosesser for håndtering av energiforbruk: Scope klimarelatert risiko 1 - transport og Scope 2 - elektrisitet. Scope 3- Vi har startet arbeidet med reisevirksomhet og avfall å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert Vi beregner både Scope 1, risiko. Ved innvilgelse av lån 2 og 3. Se bankens klima- og kommer bedriftene til å bli stilt energiregnskap for dette. generelle ESG spørsmål, samt bransjespesifikke spørsmål om hvordan de forholder seg
ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Men dette fritar ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innenfor sitt område. Arbeidet med klimarisiko skal involvere følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft og bedriftsmarked. Konsernledelsen skal sette overordnede ambisjoner og være engasjert i arbeidet, samt behandle bærekraftsstrategien før denne behandles av styret.	Banken følger anbefalingene i Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen, som ble lansert i juni 2018. Klimarelaterte trusler og muligheter er en del av bankens bærekraftsstrategi (2020-2022). Finansiell planlegging: banken utarbeidet i 2021 et rammeverk for grønne obligasjoner. Rammeverket inkluderer seks bransjer, og tar utgangspunkt i etablerte standarder. Banken skal oppdatere sin bærekraftsstrategi i 2022. Her vil klimarelaterte trusler og muligheter være en sentral del av strategien.	til klimarisiko, både fysisk og overgangsrisiko. Vi har en ambisjon om å tilby grønne produkter på bedriftsmarkedet i løpet av 2022, tanken er å bidra til å redusere risiko i de gjeldende utlånsporteføljene, hvor klimarelatert risiko er størst.	Scope 3 har flere kategorier av klimapåvirkning som banken skal rapportere både direkte og indirekte påvirkning. Banken har som mål å inkludere utslipp knyttet til utlånsporteføljene i person- og bedriftsmarkedet, for å ta hensyn til bankens indirekte utslipp som følge av finansiering.
	c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging	c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring	c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene
	Banken har gjennomført en analyse over utlånsporteføljens CO2 avtrykk. Med bakgrunn i dette fremkommer det at banken har et relativt lavt CO2 avtrykk gjennom utlånsporteføljen. Vi har ikke gjennomført kvantitative scenario-analyser av utlånsporteføljen. Men vi har foretatt en gjennomgang av porteføljen ved utarbeidelse av grønn obligasjonsrammeverk. Banken skal implementere verktøy for ESG-vurderinger i innvilgelse av utlån på bedriftsmarkedet. Vi vurderer ut fra tilgjengelige verktøy når en scenario-analyse kan gjennomføres.	Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring. Dette rapporteres til styret. Klima skal bli integrert i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas dette inn i risikostyring.	Vi har enda ikke utarbeidet kvantitative mål for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter. Men dette vil bli etablert i første halvår 2022.

Oversikt over klimarisiko for våre panteobjekter

		Andel panteobjekter med middels eller høyere risiko
Fysisk klimarisiko Totalt risikobilde		Andel av totalt antall panteobjekter	Andel av panteobjekter BM	Andel av panteobjekter PM	Områder med høyest risiko i porteføljen
Kvikkleire	Totalt 74 panteobjekter med middels og høy risiko for kvikkleire.	0,34 %	0,60 %	0,55 %	Trondheim og Molde
Stormflo	Totalt 1657 panteobjekter har økt risiko for stormflo	12,37 %	17,87 %	11,76 %	Smøla og Averøy
Flom	Totalt 219 panteobjekter har høyere risiko for flom	1,64 %	4,02 %	1,37 %	Surnadal og Gjemnes
Snøskred	Totalt 1404 panteobjekter har økt risiko for snøskred	10,48 %	4,77 %	11,12 %	Surnadal, Gjemnes og Tingvoll

Dataene er basert på tall fra samlet inn av Norkart fra andre kilder (bla NVE). Dette inkluderer kun informasjon om våre panteobjekter i eiendom, og ikke andre typer sikkerheter. Vi ønsker å inkludere informasjon om fysisk klimarisiko i våre kreditthåndbøker fra og mer 2022.

GRI-INDEKS

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for rapportering på bærekraft. Banken har siden 2020 rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for med informasjon om standarden.

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås.

Generell informasjon

GRI indikator	Beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB)	Rapportering 2021
Organisasjonsprofil
102-1	Navn på virksomhet	PRB 1.1	SpareBank 1 Nordmøre
102-2	De viktigste produktene og/eller tjenestene	PRB 1.1	Årsrapport, kapitel Om SpareBank 1 Nordmøre
102-3	Lokalisering av virksomhetens hovedkontor	PRB 1.1	Kristiansund og Surnadal, Norge
102-4	Antall land der virksomheten har virksomhet	PRB 1.1	Norge
102-5	Eierskap og juridisk selskapsform	PRB 1.1	Sparebank med egenkapitalbevis
102-6	Beskrivelse av de markedene virksomheten opererer i	PRB 1.1	Møre og Romsdal, Trøndelag
102-7	Virksomhetens størrelse og omfang	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene Hovedtall fra konsern, Resultatregnskap, Styrets beretning
102-8	Antall ansatte etter ansettelsestype, ansettelseskontrakt og region, fordelt på kjønn		Årsrapport, kapitlene Hovedtall fra konsern, Våre medarbeidere
102-9	Beskrivelse av selskapets leverandørkjede		Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, Bærekraft i innkjøp
102-10	Vesentlige endringer i løpet av rapporteringsperioden som gjelder størrelse, struktur eller eierskap		I 2020 ble det vedtatt sammenslåing mellom Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Juridisk sammenslåing ble gjennomført i mai 2021
102-11	Beskrivelse av om og hvordan «føre-var» -prinsippet anvendes i organisasjonen	GC 7	Viser til Global Compact prinsipp 7, samt årsrapporten, kapittel Ansvarlige utlån
102-12	Eksterne initiativer, chartre eller prinsipper for det økonomiske, miljømessige eller samfunnsmessige området som organisasjonen støtter eller har gitt sin tilslutning til	SDG 17	Årsrapport, avsnitt «Initiativer vi følger»
102-13	Medlemskap i bransjeorganisasjoner eller andre sammenslutninger, og nasjonale/internasjonale lobbyorganisasjoner		Årsrapport, avsnitt «Initiativer vi følger»
Strategi
102-14	Uttalelsene fra administrerende direktør	PRB 1.2	Årsrapport, Året 2021
Etikk og integritet
102-16	Virksomhetens verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd	SDG 8 og 16, GC 10, PRB 5.2	Årsrapport, avsnitt Etikk og anti korrupsjon

SPAREBANK 1 NORDMØRE

Styring og kontroll
102-18	Virksomhetens styringsstruktur, herunder øverste myndighet og komiteer som er ansvarlige for PRB 5.1 beslutninger på økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige temaer		Årsrapport Eierstyring og ledelse, Styrets beretning
Interessentdialog
102-40	Interessenter som virksomheten er i dialog med	SDG 17, PRB 4.1	Årsrapport, Vedlegg til vårt bærekraftsarbeid, avsnitt Interessentdialog
102-41	Prosent medarbeidere som er dekket av kollektive tariffavtaler	SDG 8, GC 3, PRB 4.1	Årsrapport, Våre medarbeidere
102-42	Beskrivelse av hvordan virksomheten velger relevante interessenter
102-43	Tilnærming til interessentsamarbeid, inkludert hvor ofte interessentene er involvert, fordelt på type og interessentgruppe	SDG 17, PRB 4.1	Årsrapport, Vedlegg til vårt bærekraftsarbeid, avsnitt Interessentdialog
102-44	Viktige temaer og spørsmål som er blitt tatt opp gjennom dialog med interessenter
Rapporteringspraksis
102-45	Oversikt over alle enhetene som omfattes av organisasjonens årsregnskap eller tilsvarende dokumenter		Årsrapport, Note 1 Generell informasjon,
102-46	Beskrivelse av prosess for å definere rapportens innhold og avgrensninger samt implementering av rapporteringsprinsippene		Årsrapport, avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid»
102-47	Oversikt over alle tema som er identifisert som vesentlige		Årsrapport, avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid» Vesentlighetsanalyse og påvirkningsanalyse
102-48	Endring av historiske data fra tidligere rapporter		Ingen endringer
102-49	Vesentlige endringer fra forrige rapport med hensyn til innholdets omfang, avgrensning av rapporten eller målemetoder		Tatt i bruk PCAF for beregning av utslipp via BM-utlånsporteføljen.
102-50	Rapporteringsperiode		Regnskapsåret 2021
102-51	Dato for utgivelse av forrige rapport		apr.21
102-52	Rapporteringsfrekvens		Årlig
102-53	Kontaktperson for spørsmål vedrørende rapporten eller innholdet		Solfrid Holm Elgenes, [email protected], Lise Mari Brøske, lise.mari.broske@ snv.no, Steinar Sogn, [email protected]
102-54	Rapporteringsnivå		GRI standard nivå «Core»
102-55	GRI Indeks		GRI Indeks
102-56	Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapportering		Har ikke benyttet ekstern verifikasjon av rapportering

Spesifikk informasjon

GRI indikator	Beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB)	Rapportering 2021

	Overordnet økonomisk rapportering
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport, Resultatregnskap
201-1	Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	SDG 8 og 9
201-2	Finansielle konsekvenser og andre risikoer og muligheter som følge av klimaendringer	GC 7,8 og 10. SDG 13
Etikk og antikorrupsjon
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema		Årsrapport, kapitelene Etikk og anti korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1	Årsrapport, kapitelene Etikk og anti korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport, kapitelene Etikk og anti korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet
205-1	Transaksjoner som er risikovurdert		Årsrapport, kapitelene Etikk og anti korrupsjon, Arbeid mot økonomisk kriminalitet
205-2	Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon	SDG 16, GC 10	Årsrapport, Etikk og anti-korrupsjon
205-3	Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak		Årsrapport, Etikk og anti-korrupsjon
Miljø
	Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
		Bærekraftsmål (SDG), Global
GRI indikator	Beskrivelse	Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB)	Rapportering 2021
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema		Årsrapport i Vedlegg til vårt bærekraftsarbeid, avsnitt Energi og klimaregnskap
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap
305-1	Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1)
305-2	Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2)	SDG 12 og 13.	Årsrapport i Vedlegg knyttet til
305-3	Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3)	GC 7, 8 og 9, SDG	bærekraftarbeid, kapitel Energi og klimaregnskap
305-4	Intensitet på klimagassutslipp
305-5	Reduksjon av klimagasser

Oppfølging av leverandører
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema		Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
308-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier	SDG 13, GC 7, 8, 9	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
308-2	Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak SDG 13, GC 7, 8, 9		Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
414-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier	SDG 12, 16	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp
414-2	Negative påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak	GC 1, 2, 3, 4, 5, 6	Årsrapport i Vedlegg knyttet til bærekraftarbeid, kapitel Bærekraft i innkjøp

Samfunn

Ansatte
GRI indikator	Beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG), Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB)	Rapportering 2021
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1
401-1	Antall nyansettelser og turnover		Årsrapport, Våre medarbeidere
401-2	Fordeler gitt til fulltids-ansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte	SDG 8, 16, GC 1, 6
401-3	Foreldrepermisjon
Opplæring
404-2	Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelsen
404-3	Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler	SDG 4, 8	Årsrapport, Våre medarbeidere
Mangfold og likestilling
405-1	Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen	SDG 5, 8, 16. GC 6	Årsrapport, Våre medarbeidere
405-2	Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner

Ikke diskriminering
406-1	Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak som er iverksatt	SDG 8, 16, GC 1, 2, 6	Ingen tilfeller, ingen tiltak
	Markedsføring og produktmerking
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema		Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1	Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester
417-2	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester	SDG 9, 12, 13, 16, GC 2	Årsrapport, Etisk markedsføring av produkter og tjenester
417-3	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring
Personvern og informasjonssikkerhet
103-1	Beskrivelse av avgrensning for vesentlig(e) tema	SDG 16, GC 2	Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering
103-2	Beskrivelse av styringssystemet som dekker vesentlig(e) tema	PRB 5.1	Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering
103-3	Evaluering av styringssystemet	PRB 5.1	Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering
418-1	Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata		Årsrapport, Personvern og informasjonssikkerhet, innovasjon og digitalisering

Langveien 21, 6509 Kristiansund Organisasjonsnummer: 937 899 408 Telefon: 915 03900 E-post: [email protected] www.bank.no

170

AI Terminal

SpareBank 1 Nordmøre

3758_10-k_2022-03-23_5156d8ae-869e-458b-ae9c-356ddefd3c0d.pdf

OM VIRKSOMHETEN

Innhold

SAMFUNNSANSVAR

ÅRSREGNSKAP

STYRE OG LEDELSE

VEDLEGG

LEDER 2021

Sammenslåing

Utviklingen

Bærekraft og laget vårt

Samfunnsengasjement og Stiftelsene

Samarbeid

Strategi

Fremtiden

Avslutning

2021 – ETABLERINGEN AV SPAREBANK 1 NORDMØRE

OM VIRKSOMHETEN

RELEVANT OG TIL STEDE

Vi har fire kundeløfter:

HENDELSER I ÅRET SOM GIKK

Averøy Kulturskole. Februar

Mars

Juni

Juli

September

Open i Molde Oktober

November

Desember

EGENKAPITALBEVISET

Dette er en oversikt over utviklingen i egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre (SNOR).

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Rating

Omsetning

Utbyttepolitikk

16 17 HOVEDTALL KONSERN

ANTALL GRØNNE LÅNEPRODUKTER:

TILSTEDEVÆRELSE:

SPAREBANK 1 NORDMØRE

OM BANKEN OG VIRKSOMHETEN SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Utvikling DA

Konsernet

EiendomsMegler 1

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

Markedsområde

SpareBank 1 Samarbeidet

TRIO REGNSKAPSSERVICE AS

SPAREBANK 1 REGNSKAPSHUSET NORDVEST AS

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Definisjoner som er ofte brukt i kapittelet:

Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet

Initiativer vi støtter

FNs Global Compact

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

Task Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD)

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid

Bedriftsmarkedet

Privatmarkedet

Ansvarlige utlån

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Hva har vi fått til i 2021?

Bedriftsmarkedet (BM)

Nytt rammeverk for grønne obligasjoner

ESG-modul til kredittvurderinger

Bedret beregningene på utslipp via vår portefølje

Privatmarkedet (PM)

Tilby grønne boliglån

Tilby grønt byggelån

Opplæring

Lansert «Mitt klimaspor»

Mål for 2022

Bedriftsmarkedet

Personmarkedet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?