Veidekke

Investor Presentation • Mar 31, 2022

Markedsoppdatering Våren 2022

1. mars 2021 Kristoffer Eide Hoen og Johanna Malkan Nyberg

Innhold

• Status ved inngangen til 2022 01.
• Etter invasjonen i Ukraina markedsobservasjoner 02.
• Største usikkerheter & oppsummering 03.

Vårt fokus: Entreprenørmarkedet i Skandinavia

Entreprenørmarkedet 2021

Produksjon av bygg* og infrastruktur i NOK milliarder

*Bolig og yrkesbygg: Alle nybygg, ombygg og tilbygg, ekskl. eneboliger og fritidsboliger, inkl. estimat på transparent ROT-marked i prosjektstørrelser >NOK 20 mill. Anleggsmarkedet: Omfatter kun nybygg

• Covid-19 i tilbakegang for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Covid-19-relaterte dødsfall, globalt

Estimert overdødelighet

Kilde: The Economist

• Covid-19 i tilbakegang, for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Knapphet på arbeidskraft

Dansk entreprenørbransje. % som svarer at forholdene hemmer produksjonsvekst

Kilde: Danmarks Statistik

• Covid-19 i tilbakegang, for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Ordreinngang nordisk entreprenørvirksomhet

Rapporterende selskaper, anslag i NOK milliarder

Infrastruktur – storprosjekter Kontrakter >500 millioner

Produksjonsverdi i NOK milliarder Produksjonsverdi i SEK milliarder

Norge Sverige

30,4

• Covid-19 i tilbakegang, for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Estimert ordreinngang, bygg, t.o.m. 4. kvartal 2021

NOK milliarder. Basert på registrerte byggetillatelser hos SSB, SCB og DST

Lagt til grunn 6 pp inflasjon i 2021

• Covid-19 i tilbakegang, for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Estimert ordreinngang, bygg, t.o.m. 4. kvartal 2021

NOK milliarder. Basert på registrerte byggetillatelser hos SSB, SCB og DST

• Covid-19 i tilbakegang, for denne gang
  • Fortsatt tiltak og høy aktualitet i flere land
• Høykonjunktur og mangel på arbeidskraft
  • Økt lønnspress?
• Solid entreprenørmarked i Norge og Sverige i Q4
  • Sterke måneder i boligmarkedet i starten av 2022

Kommentar Estimert ordreinngang, bygg, t.o.m. 4. kvartal 2021

NOK milliarder. Basert på registrerte byggetillatelser hos SSB og SCB

Økte produksjonskostnader og effekt totalt Boligblokkindeks, Norge

• Byggekostnadene opp 5,8 % år/år per februar
• Hvordan ser det ut fremover?
• Et estimat basert på observerte prisøkninger, direkte og indirekte:
  • Forventet lønnsvekst på 3,5–4,0 % i 2022
  • Stålpriser har økt ca. 40 % siden desember
  • Tømmer opp nesten 30 % siden desember
  • Betong opp 10 %, delvis tatt ut og delvis kommende, pga. prisøkninger i innsatsfaktorer (særlig kull)
  • Diesel opp nesten 30 % øker utgifter til transport og maskiner
• Gir estimert vekst på 8 % fra desember 2021 til desember 2022 – men stort utfallsrom både over og under

Kilde: SSB og Veidekke

Byggekostnadsnivå og etterspørsel nye prosjekter Eksempel boligblokk Norge

Effekt av prisøkninger: kostnader vs. inntekter Kommentar

Vekst februar 2021 til februar 2022

Kilde: Eiendom Norge, Samfunnsøkonomisk analyse og SSB

• Bidro til 15 % vekst i materialkostnader og 8 % vekst i byggekostnader totalt
• Hvordan kan det gå rundt?
  • Høy kostnadsvekst i 2021 ble i mange regioner kompensert av lik eller høyere boligprisvekst
  • Sterk flyttetrend til randsone-områder muliggjør reduserte tomtekostnader (inngår ikke i regnestykket til venstre)

Markedseffekter av invasjonen i Ukraina 02

ZEW-indeksen Ifo Business Cycle Clock

Nåværende markedssituasjon, justert for gjennomsnittsverdi

Kilde: Ifo

Observasjoner Renter

Risikopåslag Rentenivå

Selskaper* og banker Statsobligasjoner, 10 år

Kommentar

• Økte risikopåslag for europeiske selskapsobligasjoner, falt noe tilbake
• Små bevegelser i interbankrentene; tilsier lav systemrisiko
• Tydelige forventninger til økte rentenivåer fremover, også i EU og Sverige

Kilde: Macrobond

* Macrobond, Euro Area, Corporate Benchmarks, Euro Denominated, BBB Rated" – "Germany, Government Benchmarks", 5 Year Yield

Observasjoner Energi/råvarer

Metaller Energi

Indeks: 1. januar 2022 = 100 Indeks: 1. januar 2022 = 100

Kommentar

• Voldsomme prisoppganger for både metaller og energi etter invasjonen; avtatt noe
• Brå prisøkninger og sanksjoner, som skaper utfordringer i deler av Veidekkes verdikjede
• Store utfallsrom; kan bli verre, men kan også bli bedre…

Kilde: Macrobond

Import fra konfliktområder

• Energi naturgass er en stor utfordring
• Øvrige relevante sektorer:
  • Utfordrer viktige nisjer (f.eks. nikkel)
  • Utfordrer verdikjeder og leverandører
  • Håndterbart med på litt lengre sikt?
• Viktig skille: akutte vs. permanente utfordringer

Kommentar Importandeler i invaderte/sanksjonerte land

Russland, Hviterussland og Ukraina (RH/U)

Kilde: Eurostat

Import fra konfliktområder på utvalgte områder Begrenset eksponering, men enkeltnisjer er kritiske

RH/U = de sanksjonerte landene Russland og Hviterussland, samt Ukraina

EU importerer malm til metaller fra RH/U for ca. NOK 20 mrd., som utgjør 6 % av tilgangen Kilde: Eurostat

EU importerer metaller fra RH/U for ca. NOK 130 mrd., som utgjør 4 % av tilgangen

EU importerer trevirke fra RH/U for ca. NOK 30 mrd., som utgjør 1% av tilgangen.

Krig har historisk hatt stor påvirkning på råvarepriser

Den europeiske sentralbanken 10. mars 2022

		Real GDP growth			HICP inflation
	Date of release	2021	2022	2023	2024	2021	2022	2023	2024
ECB staff projections	March 2022	5.4	3.7	2.8	1.6	2.6	5.1	2.1	1.9
Euro Zone Barometer	February 2022	5.2	3.9	2.6	1.6	2.6	3.7	1.8	1.7
European Commission	February 2022	5.3	4.0	2.7		2.6	3.5	1.7
Consensus Economics	February 2022		3.9	2.5	1.7	-	3.9	1.7	1.8
Survey of Professional Forecasters	February 2022		4.2	2.7	1.7		3.0	1.8	1.9
IMF	January 2022	5.2	3.9	2.5		2.6	3.0	1.7
OECD	December 2021	5.2	4.3	2.5		2.4	2.7	1.8

Kilde: ECB

• Fortsetter nedskalering av støttekjøp; noe raskere enn planlagt
• En renteøkning kan komme i Q3, men «døra på vidt gap»
• Relativt «snille» alternative scenarier, verre kan tenkes
• Observerer ikke tegn til økt lønnsvekst i EU i Q4

Federal reserve 16. mars 2022

Kilde: FED

Kommentar

• Første renteheving siden 2018 (+25 bp)
• Ytterligere seks rentehevinger forventes i år
• Inflasjonen markant oppjustert, BNP nedjustert
• Renteforutsetninger vesentlig oppjustert (+100 bp) i år

Høy vekst – forbigående inflasjon – er hovedbildet BNP og inflasjon

BNP-vekst Inflasjon

Kilde: Konjunkturinsitutet (30. mars), Norges Bank (24. mars), Federal Reserve (16. mars), Danmarks Riksbank (16. mars), ECB (10. mars)

Utviklingstrekk med høy grad av sikkerhet

• Fortsatt sterk skandinavisk konjunktur i år press på markedet for arbeidskraft og i deler av verdikjedene
• Høy generell inflasjon ut 2022, og ny oppgang i byggekostnadsindeksene
• Sikkerhet for leveranser og priser i pågående prosjekter vil være fremste prioritet for bedrifter
• Kunder vil etterspørre sikkerhet for leveranser og priser leverandører vil etterspørre fleksibilitet
• Hva vet vi ikke?

Største usikkerheter & oppsummering 03

Hva vet vi ikke?

• Geopolitisk situasjon, videre forløp
  • Stabilisering vs. eskalering
  • Energipriser, med utfallsrom i begge retninger
  • Graden av inflasjon og tilgang på materialer og folk
• Rentenivå og finansiell stabilitet
  • Forventede økninger 2022; 3 i Norge, 6 i USA, 1 i Euro og Sverige – hva blir fasiten?
  • Hauk eller due?
  • «Relief»-rally vs. kraftige risikopremier og uro

Scenarier langs to dimensjoner

Usikre drivkrefter – og hovedscenarier

27

Oppsummering og hovedtrekk

Kommentar

• Sterk etterspørsel i det skandinaviske markedet ved inngangen til 2022 tilsier høyt aktivitetsnivå langt inn i 2022, hvis ikke produksjonen «forstyrres»
• Høy vekst i byggekostnader er så langt kompensert med høy prisvekst, ikke minst i boligmarkedet
• Stor usikkerhet for videre utvikling og for prognosene for 2022 og 2023

Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2020	2021	2022	2023
Norge	-1 %	2 % (0 %)	6 % (2 %)	1 % (2 %)
Sverige	4 %	1 % (3 %)	15 % (2 %)	-2 % (0 %)
Danmark	1 %	-4 % (-4 %)	0 % (-1 %)	2 % (5 %)
Skandinavia	2 %	0 % (0 %)	8 % (1 %)	0 % (2 %)
Skandinavia, faste priser	2 %	-6 % (-2 %)	0 % (-1 %)	-2 % (0 %)

Det er lagt til grunn 6 % prisøkning i 2021, mot en normal økning på 1–3 %. For 2022 det lagt til grunn 8 % prisøkning – som kun reflekterer observerte prisøkninger så langt i 2022, og der utfallsrommet er stort i begge retninger. For 2023 er det lagt til grunn en prisøkning på 2 %. Kilde: SSB, SCB, DST og Veidekke

Detaljerte anslag og markedsdata

Entreprenørmarkedet i Skandinavia Historikk og prognoser

Kilde: Veidekkes markedsdata, SSB, SCB, DST

Danmark, produksjon

Per sektor, NOK milliarder

Leiligheter og småhus i Norge og Sverige Estimert verdi av ordreinngang per kvartal

Norge, igangsatt Sverige, igangsatt

Kilde: SSB, SCB, Veidekke

Private yrkesbygg i Norge og Sverige Estimert verdi av ordreinngang per kvartal

Kilde: SSB, SCB, Veidekke

Norge, igangsatt Sverige, igangsatt

NOK milliarder NOK milliarder

Anleggsmarkedet i Norge og Sverige

Produksjon, per anleggssegment Produksjon, per anleggssegment

Norge, NOK milliarder Sverige, NOK milliarder

Samferdsel i Norge

10% 8% 4% 7% 14% 13% 4% -4% 1% 11% 9% 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Kommune Fylke Riksvei/SVV OPS/SVV Nye Veier AS Vekst NOK milliarder NOK milliarder

Kilde: SSB, Statens vegvesen, Nye Veier, Bane NOR, Regjeringen, Veidekke

Veimarkedet, produksjon Banemarkedet, produksjon

Bane NOR mv. Vekst

Samferdsel i Sverige

NOK milliarder NOK milliarder

Veimarkedet, produksjon Banemarkedet, produksjon

Energi og VA

Energianlegg, produksjon Vann- og avløpsanlegg, produksjon

NOK milliarder NOK milliarder

Veidekkes markedsdata Endringer av metodikk

• Metode for beregning av entrepriseverdi i kroner/øre og i produksjon er endret siden forrige rapport.
  • Rådata er fortsatt data for tillatelser og godkjennelser til bygg, slik SSB, SCB og DST rapporterer dette.
  • Endringene berører metodikk for både historikk og prognoser.
  • Innebærer justeringer av historiske tall, hovedsakelig på nivå, ikke trender/endringer.
• Forenkling og økt transparens
  • Bakgrunn for endringene er å øke transparens i beregningene av både historiske data og prognoser.
  • I foregående metodikk inngikk flere detaljerte beregningstillegg som medførte betydelig merarbeid uten å tilføre tilstrekkelig analyseverdi, og som økte kompleksiteten i beregningene betydelig.
• Prognoser
  • Veidekkes prognosemodell basert på maskinlæring avvikles inntil videre, fordi vi ønsker bedre forståelse av hvordan prognosene fremkommer enn disse verktøyene ga innsikt i.
  • Den nye modellen er en langtidsmodell som estimerer et igangsettelsesnivå om 12 kvartaler og forutsetninger om «banen» til dette punktet fra siste observasjoner av markedsnivå. Våre forklaringsvariabler er rentenivå, netto innflytting og arbeidsledighet.
  • Prognosene utarbeides med «byggesten» kommune/segmentnivå, men er tilgjengelig kun på mer aggregerte nivåer.
• Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med kristoffer.eide.hoen@veidekke.no og anders.wettre@veidekke.no