Austevoll Seafood ASA

Annual Report • Apr 29, 2022

ÅRSRAPPORT 2021

INNHOLD

SIDE 07	ÅRSBERETNING
SIDE 31	RESULTATREGNSKAP KONSERN
SIDE 117	RESULTATREGNSKAP MORSELSKAP
SIDE 141	FINANSIELL KALENDER
SIDE 142	ERKLÆRING FRA STYRET
SIDE 143	REVISORS BERETNING
SIDE 150	ADRESSER

FORKORTELSER

AUSS Austevoll Seafood ASA Austral Austral Group S.A.A. BFARM Br. Birkeland Farming AS BRBI Br. Birkeland AS FC Foodcorp Chile S.A. Havfisk Lerøy Havfisk AS LNWS Lerøy Norway Seafoods AS LSG Lerøy Seafood Group ASA Pelagia Pelagia Holding AS

FORKORTELSER

ÅRSBERETNING 2021

ÅRSBERETNING 2021 FOR AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv eier av globalt ledene selskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:

«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»

AUSS har, gjennom sine porteføljeselskaper, eierskap til verdensledende aktører innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.

AUSS har siden oppstarten etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig, kompetent bruk av ferskvannsressurser og havet, i levende lokalsamfunn».

VERDIER - Fremtidsrettet

• Ansvarlig
• Kunnskapsbasert
• Kvalitet

Hele verdikjeden i AUSS sine porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet. Konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være, både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekraftskriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene. Utover det strategiske fundamentet å skape langsiktig bærekraftig verdiskapning, har selskapet i sin bærekraftsrapportering derfor lagt vekt på ytterligere fire hovedområder hvor vi kan gjøre en størst positiv forskjell; Bærekraftige hav, klimatiltak, levende lokalsamfunn, og ikke minst å utvikle konsernets ansatte.

Konsernets fundament er styrket gjennom 2021, samtidig som det tydeliggjøres gjennom selskapets prinsipper for bærekraftig styring, kontroll og rapportering i selskapets årsrapport for 2021.

Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune i Norge.

KONSERNETS VIRKSOMHET

Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområder og som reflekterer selskapets porteføljeselskaper; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), Foodcorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

2021 var også et krevende år der restriksjoner knyttet til Covid-19 pandemien fortsatt påvirket næringsvirksomhet, arbeidsliv og reisevirksomhet. I takt med utrulling av vaksinasjonsprogrammer ble det i løpet av sommeren 2021 innført lettelser i restriksjonene nasjonalt og internasjonalt. Oppblomstring av den muterte varianten Omicron senhøstes medførte imidlertid igjen innføring av restriksjoner som tidligere var opphevet. Ettersom myndigheter verden over fikk et bedre bilde av sykdomsforløpet knyttet til Omicron, har de fleste av restriksjonene igjen blitt opphevet i løpet av første kvartal av 2022. Gjennom året 2020 og 2021 har man erfart hvordan pandemi, herunder restriksjoner og frykt, kan påvirke etterspørselen og verdikjeder negativt. I andre halvdel av 2021 kom etterspørselen etter sjømat tilbake mot historisk høye nivå, drevet særlig av sterk etterspørsel i dagligvaremarkedet, men også som følge av at HoReCa-markedet fikk en gradvis positiv utvikling grunnet lettelser i restriksjoner knyttet til pandemien.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern samt sikre at porteføljeselskapene har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og skiftende rammevilkår. Også gjennom 2021 har vi erfart at konsernets ansatte har vært fleksible og hatt en god evne til omstilling. Dette har bidratt til at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag har vært opprettholdt ved at verdikjeden og dermed leveranser av mat har vært operativ også i et krevende 2021. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.

Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder midlertidige utfordringer knyttet til pandemien Covid-19, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2021. Spesielle situasjoner krever ekstraordinær innsats, og man får testet hva som bor i organisasjonene. Styret vil rette en stor takk til alle porteføljeselskaper og dets ansatte for god innsats, kreativitet og endringsvilje i 2020

og 2021. Det har vært noen krevende år for alle involverte.

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (EUROPA)

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et ledende helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, som kontrollerer hele verdikjeden innen rødfisk og hvitfisk fra egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker. Gjennom organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering av LSG, 3. juni 2002, er konsernet i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafood Group AS i 2016 gjør konsernet til Norges største aktør, og en betydelig global aktør, innen hvitfisk. Videre har konsernet i senere år videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og andre store internasjonale markeder. Konsernet har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med en stadig større global tilstedeværelse. LSG sitt mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Tillitsfull dialog med ulike myndigheter, samarbeid med leverandører og strategiske kunder samt fokus på effektivitet i egen verdikjede har gjort, og gjør, det mulig å skape innovative og konkurransedyktige løsninger for sluttkunden som er økonomisk- og miljømessig bærekraftig.

Hver eneste dag bidrar LSG med norsk sjømat tilsvarende fem millioner måltider til over 80 markeder. Denne veksten har vært mulig gjennom profesjonalisering, organisasjonsbygging samt tilgang på risikokapital. Det er en klar ambisjon om å videreutvikle denne posisjonen i årene som kommer.

LSG sin virksomhet er delt inn i tre hovedområder; Havbruk, Villfangst og VAP, Salg og Distribusjon.

LSG har i 2021 hatt en samlet omsetning på NOK 23.136 millioner (2020: NOK 19.966 millioner).

Det er oppnådd en EBITDA på NOK 3.778 millioner (2020: NOK 3.109 millioner). Driftsresultat før biomassejusteringer (EBIT) økte fra NOK 1.950 millioner i 2020 til NOK 2.519 millioner i 2021.

LSG sin inntjening i 2021 var sterkere enn i 2020, og er forbedret i samtlige virksomhetsområder. God utvikling i etterspørsel og høyere prisoppnåelse, sammen med operasjonelle forbedringer var viktige årsaker til den høyere inntjeningen.

LSG har tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora AS som er lokalisert i Troms og Finnmark, representerer region Nord. Lerøy Midt AS, som er lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag, representerer region Midt. De seks selskapene Lerøy Vest AS, Sjøtroll Havbruk AS, Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS, Lerøy Årskog AS, Norsk Oppdrettsservice AS og Lerøy Ocean Harvest AS, under fellesnavnet Lerøy Sjøtroll, utgjør region Vest.

I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50% eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd. Scottish Sea Farms Ltd. slaktet 32.300 tonn laks i 2021 (2020: 24.000 tonn).

Konsernet har de senere årene investert betydelig i økt smoltkapasitet, samt implementert en rekke forbedringstiltak. Det er derfor gledelig å se at dette har gitt en vesentlig økning i slaktevolumet. Slaktevolumet i 2021 ble 187.000 tonn, som er en vesentlig økning fra 171.000 tonn i 2020 og 158.000 tonn i 2019. Denne veksten er i tråd med konsernets planer. Veksten i slaktevolumet har, alt annet likt, redusert konsernets kostnad per slaktet kilo. Andre kostnadselementer og/ eller innsatsfaktorer, blant annet høyere fôrpris, har medført økte kostnader. Ledelsen og styrets vurdering er at konsernets relative konkurransekraft har bedret seg gjennom fjoråret. Det er, over tid, iverksatt en rekke forbedringstiltak for å øke konsernets produksjon og bedre konsernets konkurransekraft.

Etterspørsel etter laks og ørret har de senere år blitt vesentlig påvirket av negative etterspørselseffekter drevet av restriksjoner knyttet til den globale Covid-19 pandemien. I 2021 ble disse effektene gradvis redusert, og vi har igjen sett en rekordhøy etterspørsel etter laks og ørret. I sum ble LSG sin prisoppnåelse for laks og ørret i 2021 økt med om lag NOK 6 per kilo sammenlignet med 2020. Kontraktsandelen for laks var omlag 27%. Av slaktet volum i havbruk var 13% ørret. Gjennom 2021 var prisoppnåelsen for ørret omlag NOK 4 per kilo lavere enn for laks. Den negative prisdifferansen mellom laks og ørret er sterkt redusert sammenlignet med hva som har vært tilfellet i årene etter 2014.

Lerøy Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Lerøy Havfisk sine fiskerirettigheter / trålkonsesjoner gjør at det er knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

Fangstvolumet i Lerøy Havfisk i 2021 var omlag 72.000 tonn, som er en økning fra om lag 68.000 tonn i 2020. Økningen skyldes høyere kvoter. I 2021 åpnet myndighetene for overføring av inntil 15% av torskekvoten til 2022, målt per båt. Prisen for hyse og sei har vist en god utvikling og fikk et betydelig løft mot slutten av 2021. Lerøy Havfisk prioriterte fiskeriet av disse artene på tampen av fjoråret. Lerøy Havfisk overførte i størrelsesorden 5% av sin torskekvote, som utgjør omlag 1.350 tonn, fra 2021 til 2022. Kystflåten overførte også deler av sin kvote fra 2021 til 2022, noe som gjør at nedgangen i fangstvolumene av torsk i Norge i 2022 vil bli mindre enn reduksjonen i kvoten.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk.

Bearbeiding av hvitfisk, i Norge, har over flere år vært svært krevende. I 2021 var inntjeningen i landindustrien, negativ, men vesentlig forbedret fra 2020. Bedret inntjening kommer som følge av operasjonelle forbedringer, men også som følge av vesentlig bedre råstofftilgang sammenlignet med året 2020. LSG sitt fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid og fortsetter med uforminsket kraft, men alt annet likt gjør prisnivået ved inngangen til 2022 det mer krevende for landindustrien inneværende år. Det er over tid gjennomført organisatoriske endringer og betydelige investeringer i anlegg som vi, fremover, forventer skal gi en bærekraftig inntjening i landindustrien.

Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU og USA

EUs konkurransemyndigheter («Kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av disse sakene. I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også Lerøy Seafood Group - konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada.

Austral Group S.A.A. (Peru)

Austral Group S.A.A. (Austral) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har i underkant av 7% av anchovetakvoten i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. Utover dette kjøper selskapet også anchoveta fra tredjepart som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter til hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Fiskeriet etter anchoveta i senter/nord foregår i to sesonger, hvorav første sesong foregår i perioden april til juli og andre sesong i perioden november til januar. I forkant av hver sesong gjennomfører det peruanske instituttet IMARPE tokt for å fastsette størrelsen på biomassen av anchoveta, og basert på funnene i toktet gir instituttet sin anbefaling til totalkvote for den gjeldende sesongen.

I 2021 ble det fastsatt totale nasjonale fiskerikvoter for anchoveta i sonen senter/ nord på samlet 4,5 millioner tonn, fordelt med henholdsvis 2,5 millioner tonn for første sesong og 2,0 millioner tonn for andre sesong. Av de tildelte nasjonale kvotene ble 98% av kvoten for første sesong og 99% av andre sesong fisket innen sesongslutt i januar 2022. For tilsvarende sesonger i 2020 var de samlede nasjonale kvotene på 5,2 millioner tonn fordelt med henholdsvis 2,4 millioner tonn og 2,8 millioner tonn for første og andre sesong. Av de tildelte nasjonale kvotene i 2020 ble 98% av kvotene for første sesong fisket innen sesongslutt, og for andre sesong ble 88% fisket innen sesongslutt i januar 2021. I 2021 har det også vært et godt fiskeri i den sørlige sonen i Peru. Selskapets fabrikk i Ilo prosesserte 111.000 tonn i 2021 hvorav majoriteten av volumet er kjøpt fra kystflåten. I 2020 var det ikke mottak av råstoff til fabrikken i Ilo.

Selskapets totale råstoffvolum i 2021, egen fangst og kjøp fra tredjepart, var på 569.000 tonn, en økning fra tilsvarende 391.000 tonn råstoff i 2020. Volumveksten kommer i hovedsak som følge av det gode fiskeriet i den sørlige sonen av Peru, i tillegg til at deler av kvoten på 2,8 millioner tonn for andre sesong 2020 ble fisket i januar 2021.

Det ble solgt 128.000 tonn med fiskemel og -olje i 2021 mot tilsvarende 69.000 tonn i 2020. De lave salgsvolumene i 2020 var påvirket av en krevende andre sesong i 2019 hvor fisket ble stoppet tidlig i sesongen og kun 36% av den nasjonale kvoten var fisket innen sesongslutt. Dette medførte at selskapet gikk inn i år 2020 med uvanlig lave varelager av fiskemel og -olje. Selskapets prisoppnåelse for fiskemel var 11% høyere i 2021 sammenlignet med 2020. Selskapet selger majoriteten av sitt fiskemel til Asia, med Kina som største enkeltmarked. For fiskeolje var prisoppnåelsen 7% lavere i 2021 sammenlignet med 2020.

Selskapet hadde fisket hele sin kvote for andre sesong 2021 innen utgangen av året, og gikk inn i 2022 med en lagerbeholdning på 48.000 tonn fiskemel og olje. Ved inngangen til 2021 var tilsvarende lagerbeholdning på 38.000 tonn.

Austral har i 2021 hatt en omsetning på NOK 2.017 millioner (2020: NOK 1.241 millioner), en EBITDA på NOK 673 millioner (2020: NOK 338 millioner) og en EBIT på NOK 506 millioner (2020: NOK 134 millioner).

Den sterke økningen i omsetning og inntjening kommer som en kombinasjon av høyere salgsvolum og bedre prisoppnåelse for fiskemel i 2021 sammenlignet med 2020.

Det har også i 2021 vært strenge nasjonale restriksjoner som følge av Covid-19 pandemien. Smittetrykket knyttet til Covid-19 var avtagende fra mai 2021, men Peru fikk, som resten av verden, en ny smittebølge i slutten av 2021. Selskapet har opprettholdt sine omfattende sikkerhetsrutiner, herunder etterlevelse av myndighetenes reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/tilrettelegging for karantene. Utbruddet av Covid-19 har medført, og medfører, økt usikkerhet, økte kostnader knyttet til innsatsfaktorer og etterlevelse av myndighetenes reguleringer, samt betydelig større grad av uforutsigbarhet enn det vi regner som normalt.

Foodcorp Chile S.A. (Chile)

Foodcorp Chile S.A. (FC) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sin kvote tilsvarer nå 8,6% av den nasjonale kvoten for hestmakrell som blir fisket av den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.

Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/ november og har varighet ut desember.

EBITDA AND NIBD GROUP

EBITDA incl. 50% of Pelagia Holding Group

Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.

Selskapets råstofftilgang har hatt en god utvikling de siste årene. Selskapet tok imot totalt 105.000 tonn med råstoff i 2021, mot til svarende 92.000 tonn i 2020. Utover selskapets egen kvote av hestmakrell på 39.800 tonn har selskapet kjøpt kvote fra tredjepart, totalt 31.800 tonn. Samlet volum for 2021 ble derfor 71.600 tonn hestmakrell, mot tilsvarende 63.100 tonn i 2020. Volumveksten kommer som følge av større kvoter, men selskapet øker også volumene som selskapet kjøper, og fisker med egne fartøy, på andre sine kvoter.

Selskapet har også kjøpt råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen var i 2021 i hovedsak anchoveta og sardiner.

Selskapet har i 2021 hatt en omsetning på NOK 716 millioner (2020: NOK 638 millioner), en EBITDA på NOK 192 millioner (2020: NOK 138 millioner) og en EBIT på NOK 150 millioner (2020: NOK 101 millioner).

Økningen i omsetning og inntjening kommer som følge av høyere volum solgte varer og bedre prisoppnåelse for frosne produkter sammenlignet med 2020.

I perioden 2008/2009 var det en kraftig nedgang i fiskeriet etter hestmakrell i Chile. Det ble derfor fra 2011 innført felles internasjonal forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO). For å ivareta oppbygging

av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen, igjen, hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17% i kvotene for 2018 og 3% for 2019. Fra og med år 2020 og til og med år 2022 har økningen i kvotene vært på 15% hvert år.

Chilenske myndigheter har fortsatt nasjonale restriksjoner som følge av pandemien Covid-19. Også i Chile var det en ny smittebølge i slutten av 2021. Selskapet har opprettholdt sine omfattende sikkerhetsrutiner, herunder etterlevelse av myndighetenes reguleringer, rutiner for testing og iverksetting/tilrettelegging for karantene. Utbruddet av Covid-19 har medført, og medfører, økt usikkerhet, økte kostnader knyttet til innsatsfaktorer og etterlevelse av myndighetenes reguleringer, samt betydelig større grad av uforutsigbarhet enn det vi regner som normalt.

Br. Birkeland AS/ Br. Birkeland Farming AS (Norge)

Br. Birkeland AS (BRBI) ble ved utgangen av 2017 fisjonert slik at havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. Ved utgangen av desember 2021 eide AUSS 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i Br. Birkeland AS.

BRBI eier, og driver, to pelagiske ringnotfartøy, hver med 681 basistonn ringnotkvote og 1,425 trålkvote for kolmule. I tillegg til dette har BRBI i 2021 hatt ett fartøy som driver fiske etter snøkrabbe. I september 2021 kjøpte selskapet et brukt fiskefartøy til erstatning for fartøyet «Northguider» som forliste ved Svalbard i desember 2018. Fartøyet har vært under ombygging/installering av fabrikk frem til ferdigstillelse i slutten av januar 2022. Fartøyet startet opp fiskeriet etter snøkrabbe medio februar.

For selskapene innen pelagisk fiskeri har det vært nok et godt driftsår og god prisoppnåelse på samtlige fiskeslag selskapet har kvoter på.

BRBI sin samlede omsetning i 2021 var på NOK 306 millioner (2020: NOK 249 millioner), en EBITDA på NOK 111 millioner (2020: NOK 103 millioner) og en EBIT på NOK 70 millioner (2020: NOK 59 millioner).

BFARM eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Vestland fylke. Selskapet slaktet 8.151 tonn, sløyd vekt, atlantisk laks i 2021, en økning fra 6.790 tonn i 2020. Selskapet fikk påvist utbrudd av ILA ved en av selskapets lokaliteter i juni. Denne fisken var i størrelsesorden mellom 1-2 kg da den ble slaktet ut i løpet av tredje kvartal. Den forserte utslaktingen har påvirket selskapets inntjening svært negativt. Selskapet selger all sin fisk i spotmarkedet, og uttakskost er fortsatt på et høyt nivå.

BFARM sin samlede omsetning i 2021 var på NOK 432 millioner (2020: NOK 306 millioner), EBITDA var på NOK 52 millioner (2020: NOK -30 millioner) og en negativ EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK -12 millioner (2020: NOK -80 millioner).

Nasjonale restriksjoner som følge av pandemien Covid-19 har i mindre grad påvirket gjennomføringen av driften innen pelagisk fiskeri, og sesongene har vært gjennomført tilnærmet som normalt. Driften i BFARM har bare i mindre grad vært påvirket av pandemien.

Pelagia Holding AS (Europa)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er i konsernregnskapet definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet Hordafor AS, som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri, til sin produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom et datterselskap, Epax, er Pelagia en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.

Pelagia økte sin eierandel fra 50% til å bli 100% eier av Hordafor AS 1. juli 2021. Hordafor AS er regnskapsmessig behandlet som et datterselskap fra og med transaksjonstidspunktet. Sammenligningstallene for 2020 er ikke omarbeidet.

Pelagia prosesserte ca. 1,2 millioner tonn råstoff i 2021. Tilsvarende volum i 2020 var på ca. 1,4 millioner tonn. Nedgangen i volum skyldes reduserte kvoter for pelagiske arter i Nord Atlanteren i 2021 sammenlignet med 2020.

Selskapet har i 2021 hatt en omsetning på NOK 10.001 millioner, inkludert i tallet er engangsgevinst på NOK 139 millioner (2020: NOK 8.814 millioner), en EBITDA på NOK 1.018 millioner (2020: NOK 655 millioner) og en EBIT på NOK 727 millioner (2020: NOK 409 millioner).

Nasjonale og internasjonale restriksjoner i forbindelse med utbruddet av Covid-19 har påvirket selskapets drift. Selskapets ansatte har imidlertid gjort sitt ytterste for å holde verdikjeden operativ i en krevende tid, og så langt har driften av selskapet gått tilnærmet normalt, men med noe økning i kostnadene, særlig knyttet til logistikk-kjedene.

Selskapet leverer gode resultater, er en betydelig aktør innenfor sitt segment og representerer store verdier for AUSS.

AKSJONÆRFORHOLD

Ved utgangen av 2021 hadde AUSS 8.277 aksjonærer. Tilsvarende hadde selskapet 7.294 aksjonærer ved utgangen av 2020. Aksjekursen var per 31.12.2021 NOK 106,40 per aksje. Tilsvarende var aksjekursen ved utgangen av 2020 NOK 87,70 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.2021 NOK 101.358.687 fordelt på 202.717.374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893.300 egne aksjer.

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2022 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20.271.737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2022 fullmakt til kjøp

Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på NOK 4,50 per aksje. Utbyttet for regnskapsåret 2020 var tilsvarende NOK 3,50 per aksje.

Styrets forslag reflekterer konsernets utbyttepolitikk, soliditet, sterke finansielle posisjon og forventningen til resultatutviklingen i årene som kommer.

av inntil 20.271.737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 150. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2022.

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20% til 40% av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) i utbytte.

Utbyttet som er foreslått vedtatt på den ordinære generalforsamlingen 24. mai 2022 for regnskapsåret 2021 utgjør dermed NOK 912.228.183. Av dette beløpet utgjør NOK 4.019.850 utbytte til egne aksjer. Utbetalingsdato er satt til 9. juni 2022 og aksjen handles ex utbytte fra og med 25. mai 2022.

Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), og UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten vedrørende eierstyring og selskapsledelse, samt selskapets Bærekraftsrapport.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og ledende ansatte for det personlige erstatningsansvar for formuesskade som de kan pådra seg i forbindelse med utøvelsene av sine verv (styre- og ledelsesansvar). Forsikringen er tegnet på markedsmessige vilkår i et internasjonalt forsikringsselskap med solid rating.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.

Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.

Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskaps-rapporteringsprosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse i selskapets årsrapport. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til årsrapport for 2021, samt selskapets Bærekraftsrapport for 2021, som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.

PERSONALFORHOLD

Også 2021 har vært et krevende år der restriksjoner knyttet til Covid-19 pandemien krevde endringer i arbeidshverdagen for konsernets ansatte. Det har vært stort og vedvarende fokus på å ivareta de ansattes helse og sikkerhet og virksomhetene har lagt ned et betydelig arbeid med smittevernstiltak og opplysning om avhjelpende tiltak for å unngå smitte. Vi må også i 2021 berømme de gode smittevernstiltakene som våre selskaper har etablert for å ivareta de ansatte.

Totalt antall årsverk i konsernet i 2021 utgjør 7.143, hvorav 1.916 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2020 var 6.342 årsverk, hvorav 1.781 var årsverk i Sør-Amerika.

Sykefraværet i 2021 utgjorde 5,8%, mens sammenlignbare tall for 2020 var 5,4%. Utviklingen må vurderes i lys av den globale pandemien som også har preget mye av 2021.

Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte,

INDEX AND SHAREPRICE

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 -20% -10% 0 10% 20% 30% 40% 02/01/21 02/02/21 02/03/21 02/04/21 02/05/21 02/06/21 02/07/21 02/08/21 02/09/21 02/10/21 02/11/21 02/12/21 AUSS volum aksjer Percent AUSS OSEBX OSEBX Seafood Index No. of shares

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA VS. OSLO SEAFOOD INDEX AND OSEBX 2021

SHAREPRICE AND DIVIDEND YIELD PER SHARE

mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. I de senere år har det imidlertid vært en økende andel av kvinner i det som tradisjonelt har vært mannsdominerte yrker, eksempelvis innen havbruk og fiskeri. Ved utgangen av 2021 var ca. 69% av konsernets ansatte menn og ca. 31% kvinner. Tilsvarende for 2020 var 68% av konsernets ansatte menn og 32% kvinner. Det er fire kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer, som tilsvarer en kvinneandel på 57%. Tilsvarende for 2020 var tre av styrets syv medlemmer kvinner, som utgjør 43%.

Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, seksuell legning, funksjonsvariasjon, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en inkluderende arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet legger videre vekt på å forebygge trakassering og har nulltoleranse for trakassering. De viktigste kjennetegnene ved trakassering er at adferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering kan forekomme i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

Ytterligere informasjon kan også finnes i AUSS sin Bærekraftsrapport for 2021.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Konsernet har et sterkt fokus på rutiner og etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar sikkerheten til alle medarbeidere. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot konsernets visjon om null skader.

Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har vært 237 (2020: 222) arbeidsulykker i løpet av året som har medført sykefravær, og 182 (2020: 276) arbeidsulykker uten sykefravær. Det var i første kvartal 2021 en arbeidsulykke der en ansatt omkom under arbeid. Denne svært tragiske hendelsen ble også omtalt i konsernets årsrapport for 2020 som ble offentliggjort i april 2021.

Det vises forøvrig til selskapets Bærekraftsrapport for 2021 for ytterligere informasjon om helse, miljø og sikkerhet, samt selskapets retningslinjer for Helse og Sikkerhet.

Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.

Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet (Klif). Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.

AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. Konsernets fartøy driver i all hovedsak fiskeri med såkalte «aktive fiskeredskap» i form av ringnot og trål. Som følge av dette er det minimal risiko for at konsernet faller innenfor problemstillingen «ghost fishing». Konsernet har to fartøy som har teiner som fangstredskap, og ved tap av bruk kan dette være en kilde til «Ghost fishing». Konsernet har som policy at tapt fangstredskap skal gjenfanges.

Austral har "Friends of the Sea"-sertifisering. "Friends of the Sea"- sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier

for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).

Marine Stewardship Council (MSC) er en uavhengig «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring. Peru har et pågående arbeid med å få MSC godkjenning på anchoveta i tillegg til «Friends of the Sea» sertifiseringen.

Hestmakrellbestanden, en viktig ressurs for virksomheten i Chile, ble MSC sertifisert i 2019. I Nord-Atlanteren har viktige fiskeslag som NVG-sild, nordsjøsild, kolmule, torsk, hyse, sei, reker, tobis, øyepål og havbrisling MSC sertifisering. Dessverre så har manglende enighet om felles kvoteavtaler mellom kyststatene som forvalter bestandene medført suspendering av MSC sertifisering på NVGsild og kolmule fra 2021. Fra april 2021 mistet hyse fisket innenfor 12 nautiske mil i Norge sin MSC sertifisering, og fra august 2021 mistet torsk fisket innenfor 12 nautiske mil i Norge sin MSC sertifisering. Grunnen til at det kystnære fisket etter hyse og torsk ble suspendert er for stor innblanding av kysttorsk som myndighetene har fastslått er under press.

Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.

Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg. Det vises videre til eget kapittel for bærekraftsrapportering i selskapets årsrapport.

Ytterligere informasjon finnes i AUSS sin Bærekraftsrapport for 2021.

SAMFUNNSANSVAR

AUSS har i en årrekke arbeidet aktivt med å følge opp sitt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn en redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av årsrapporten.

Styret og ledelsen har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte, i alle ledd, bevisstgjøres på å utøve godt samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor AUSS sine porteføljeselskaper er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljø og klimamessig bærekraftige driftsprinsipper.

Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.

Austevoll Seafood ASA tilsluttet seg FN initiativet «Global Compact Program» i 2020 og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. AUSS har videre etablert et utvalg for samfunnsansvar og bærekraft bestående av tre av styrets medlemmer.

AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for selskapets porteføljeselskaper og konsernets ansattes adferd.

Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.

Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold

AUSS er gjennom sine porteføljeselskaper representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at konsernets virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomhetene genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2021 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter.

AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen i porteføljeselskapene skal følge opp at selskapene gjennom sin virksomhet, som et minimum, tilbyr betingelser til de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette sammen med forretningsforbindelser og partnere. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Gjennom porteføljeselskapene er konsernet en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk. Konsernet gir et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere mat som er rik på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.

Det ytre miljø

Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder konsernets arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger og fotavtrykk etter konsernets aktiviteter.

Bekjempelse av korrupsjon

I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som selskapene inngår avtaler med. Alle konsernets ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og / eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»-rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor konsernets ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.

Skatt

AUSS vil bidra til verdiskapning i de lokalsamfunnene morselskapet og porteføljeselskapene er en del av. AUSS er opptatt av åpenhet og nøyaktighet i sin skatteforvaltning, og av å betale skatt der det skapes økonomiske verdier. AUSS sin landfor-land-rapportering skjer via AUSS sitt ultimate morselskap Laco AS i henhold til forskrift om land-for-land-rapportering fastsatt av Finansdepartementet 9. desember 2016.

Ytterligere informasjon finnes i AUSS sin bærekraftsrapportering for 2021.

KONSERNETS REGNSKAP

Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.

Konsernets inntekter utgjorde NOK 26.633 millioner i 2021 mot NOK 22.446 millioner i 2020. Av dette utgjorde andre gevinster og tap NOK 62 millioner i 2021, mot tilsvarende NOK 11 millioner i 2020.

Konsernets driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering utgjorde NOK 4.810 millioner i 2021, mot NOK 3.675 millioner i 2020.

Konsernets inntjening i 2021 var betydelige sterkere enn i 2020. God utvikling i etterspørsel og høyere prisoppnåelse, sammen med operasjonelle forbedringer er viktige årsaker til veksten i inntjening.

Driftsresultat (EBIT) før verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 3.218 millioner i 2021 og NOK 2.159 millioner i år 2020.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 4.332 millioner i 2021 mot NOK 1.205 millioner i år 2020. I 2021 var verdijustering av biologiske eiendeler positiv og utgjorde NOK 1.114 millioner. I 2020 var verdijusteringen av biologiske eiendeler negativ og utgjorde NOK -954 millioner.

De største tilknyttede selskapene er Pelagia og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd.). Selskapene har levert stabilt gode resultater over tid og representerer vesentlige verdier for konsernet. I 2021 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 394 millioner mot NOK 250 millioner i 2020. I 2020 inneholdt resultatet engangsgevinst som utgjorde NOK 70 millioner.

Netto finanskostnader utgjorde NOK -350 millioner i 2021, tilsvarende netto finanskostnader i 2020 var NOK -427 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2021 NOK 3.437 millioner. I 2020 var årets resultat etter skatt NOK 823 millioner.

Konsernets netto kontantstrøm fra drift var på NOK 4.635 millioner i 2021 sammenlignet med NOK 2.944 millioner i 2020. Det er betalt NOK 447 millioner i skatt i 2021 mot tilsvarende NOK 491 millioner i 2020.

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -1.650 millioner i 2021. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2020 var på NOK -1.403 millioner. Konsernet har de siste årene, som tidligere beskrevet, investert betydelige beløp innenfor sine kjernevirksomheter, hvor den største enkeltinvesteringen i 2021 er postsmoltanlegget i Lerøy Midt. Konsernet har videre gjort oppkjøp i Danmark og i UK gjennom det tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Konsernet har mottatt utbytte, stort NOK 114 millioner, fra tilknyttet virksomhet mot tilsvarende NOK 130 millioner i 2020.

Årets netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var NOK -2.128 millioner. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 1.335 millioner i 2021, tilsvarende utbetaling i 2020 var NOK 983 millioner. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i 2020 var NOK -1.326 millioner.

Konsernet har en bankbeholdning på NOK 5.329 millioner ved utgangen av 2021 som er en økning fra NOK 4.463 millioner ved utgangen av 2020.

Konsernet hadde ved utgangen av 2021 en totalbalanse på NOK 43.781 millioner. Ved utgangen av 2020 var totalbalansen NOK 39.741 millioner.

Konsernet er solid. Regnskapsmessig egenkapital per 31.12.2021 utgjorde NOK 25.187 millioner. Dette gir en egenkapitalandel i størrelsesorden 58%. Egenkapitalen per 31.12.2020 var NOK 22.991 millioner som også tilsvarte en egenkapitalandel på 58%.

VERDIER

• FREMTIDSRETTET
• ANSVARLIG
• KUNNSKAPSBASERT
• KVALITET

Konsernet hadde ved utgangen av 2021 en netto rentebærende gjeld på NOK 3.970 millioner, tilsvarende var konsernets netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2020 på NOK 4.650 millioner. Dersom en inkluderer leieforpliktelser, til andre enn kredittinstitusjoner, på NOK 1.659 millioner, var netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2021 NOK 5.630 millioner. Tilsvarende var netto rentebærende gjeld utgangen av 2020 NOK 5.942 millioner. Konsernet har god tilgang på fremmedkapital til gode betingelser. Austevoll Seafood ASA har gjennom flere år opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.

SENTRALE RISIKOFAKTORER

AUSS er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i porteføljeselskapene ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere. De to siste årene har man også sett hvordan pandemier, og restriksjoner knyttet til bekjempelse av pandemier, kan påvirke etterspørselen og driften i verdikjedene negativt.

Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer. Selv om det oppstår uro som kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige klima, miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.

Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som er lagt på norsk laks og ørret til Russland, og fortsatt kompleksitet i handelen med Kina, synliggjør også politisk risiko i praksis. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for NOK 6,2 milliarder i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. Forøvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen i Norge og de øvrige jurisdiksjonene hvor konsernet har sin fiskeriaktivitet.

Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2021 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 24% av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle «covenants» er godt tilpasset konsernets virksomhet.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og "Letter of Credit" som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.

Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernets porteføljeselskaper som tilfredsstillende.

FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT

Konsernet, herunder morselskapet, har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets- og morselskapets regnskaper er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

SELSKAPSREGNSKAPET TIL AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2021 var det tre ansatte i selskapet, det har ikke vært sykefravær hverken i 2021 eller 2020. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i forretningsutvikling, strategiprosesser, styrearbeid med mer.

Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.

Morselskapets inntekter utgjorde NOK 1,9 millioner i 2021, mot tilsvarende NOK 2,1 millioner i 2020. Driftsresultatet utgjorde NOK -33,2 millioner i 2021, mot NOK -32,3 millioner i 2020.

Netto finansposter var positive og utgjorde NOK 944 millioner i 2021. Netto finansposter i 2020 var positiv med NOK 760 millioner. Finansinntektene er i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering.

Årets resultat i 2021 ble NOK 911 millioner mot tilsvarende NOK 728 millioner i 2020.

Morselskapets netto kontantstrøm fra drift var på NOK -26 millioner i 2021, mot tilsvarende NOK -36 millioner i 2020. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter reflekterer i hovedsak mottatte utbytter og konsernbidrag og var i 2021 positiv og utgjorde NOK 989 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2020 var NOK 634 millioner.

I 2021 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -1.349 millioner. Utover utbetalt utbytte med NOK 706 millioner innfridde selskapet et obligasjonslån stort NOK 500 millioner.

Obligasjonslånet ble innfridd ved bruk av deler av selskapets kontantbeholdning. I 2020 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -583 millioner som hovedsakelig bestod av utbetaling av utbytte med NOK 505 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld.

Ved inngangen til 2021 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 743 millioner og ved utgangen av 2021 var kontantbeholdningen NOK 358 millioner.

Morselskapet har en totalbalanse på NOK 5.940 millioner (2020: NOK 6.292 millioner). Regnskapsmessig egenkapital er på NOK 4.395 millioner (2020: NOK 4.392 millioner) som reflekterer en egenkapitalandel på 74% (2020: 70%).

Morselskapet har en ekstern netto rentebærende gjeld på NOK 136 millioner ved utgangen av 2021 (2020: NOK 359 millioner). Morselskapet har netto rentebærende fordringer på datterselskap, ved utgangen av 2021 utgjorde slike fordringer NOK 7 millioner (2020: NOK 171 millioner).

Morselskapets årsregnskap reflekterer et overskudd på NOK 911 millioner. Styret foreslår at NOK 912 millioner avsettes til utbytte, av dette NOK 4,0 millioner i utbytte til egne aksjer, og at NOK 1 million overføres fra annen fri egenkapital.

Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet.

UTSIKTENE FREMOVER Atlantisk laks og ørret og hvitfisk

Konsernets produksjon av rødfisk foregår i dag i hovedsak i Norge. Norsk og global produksjon av laks og ørret preges av relativt beskjeden vekst, dette sammen med en svekket norsk krone har gitt svært høye priser. Dette gir insentiver til produksjon av laks også i nye områder og med nye alternative teknologier. Disse insentivene har vært tilstede i noen år, men av mange årsaker har norsk sjøbasert produksjon beholdt sin globalt dominerende posisjon. Slaktevolumet fra landbasert produksjon av laks er fortsatt ubetydelig i sluttmarkedene. Markedsandelen til norsk atlantisk laks vil, på lang sikt, kunne påvirkes av produksjon fra regioner og steder der det tidligere ikke har vært produksjon av laks og ørret. Konsernet skal gjennom forretningsutvikling, investeringer og et tydelig driftsfokus på konkurransekraft sikre at konsernets verdikjede skal stå seg godt i konkurransen, også på lang sikt. Utover utvikling av eksisterende havbruksvirksomhet bygger konsernet kunnskap og/eller kompetanse innenfor både landbasert og offshore basert produksjon av laks.

LSG har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. I Lerøy Midt vil den første smolten, som planlagt, i første kvartal 2022, bli satt inn i anlegget som utgjør siste steget av utbyggingen. Dette vil gi vekst i slaktevolumene til Lerøy Midt fra 2023. Disse investeringene ble gjort for å heve selskapets smoltkvalitet, øke produksjonen gjennom bedre lisensutnyttelse og redusere kostnadene. Investeringene innenfor konsernets smoltproduksjon har vært en viktig driver for veksten i konsernets slaktevolum i Norge som har økt fra 158.000 tonn i 2019 til 187.000 tonn i 2021. Samtidig muliggjør de nye smoltanleggene vesentlige endringer i driften som skal gi rom for realisering av forbedringer i årene som kommer.

Konsernets kostnader per kilo produsert laks og ørret har, som for hele industrien, økt vesentlig i den siste ti års perioden. Det er flere årsaker til dette, men utfordringen blir ikke mindre med den globale kostnadsinflasjonen verden nå erfarer. I dette bildet er operasjonell effektivitet viktigere enn noen gang, og har derfor høyeste fokus i arbeidet som gjøres i konsernets havbruksvirksomhet.

For konsolidert virksomhet forventer LSG per i dag å slakte om lag 185.000 tonn i 2022. LSG sin andel fra tilknyttet selskap forventes å bli 23.000 tonn. Dette inkluderer forventet volum fra Scottish Sea Farms Ltd sitt nylig ervervede Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd. LSG sitt totale slaktevolum i år 2022 forventes derfor å bli i størrelsesorden 208.000 tonn mot tilsvarende 203.000 tonn i 2021.

Konsernet har de senere år gjort betydelige investeringer innenfor fangst og prosessering av hvitfisk. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord ble ytterligere bedring av kvaliteten på fisken prioritert. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende. God kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst. Innen flåteleddet setter LSG sitt mål om å vesentlig redusere klimagassutslipp nye krav til teknologi. Konsernet følger utviklingen tett, og er selvsagt oppmerksom på de utfordringer, både tidsmessig og teknologisk, som ligger i skiftet fra fossilt brennstoff til mer bærekraftige løsninger.

Innen Hvitfisk segmentet har utviklingen i 2021 vært positiv. Etterspørselsutviklingen har gradvis gitt økte salgspriser samtidig som man har lykkes noe med operasjonelle forbedringer i landindustrien. Prisene for relevante hvitfiskarter er ved inngangen til 2022 vesentlig høyere enn ved inngangen til 2021. Dette er samlet sett positivt, men, på kort sikt, representerer det en krevende situasjon for landindustrien. Kraftig oppgang i råstoff-prisene tar noe tid å gjenvinne i markedet, dette forholdet vil påvirke inntjeningen i landindustrien negativt i store deler av 2022. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengig fortsetter. Dette, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener man vil gi resultater.

Kvotene for torsk og hyse blir noe redusert i 2022. Endelig kvotefastsettelse på fartøynivå er ikke fastsatt på grunn av sluttføring av statistikk og overføringer fra 2021. For trålerflåten forventes det en reduksjon i torskekvotene med om lag 20% sammenlignet med 2021. For hyse er reduksjonen om lag 23% mens det for sei, fisket nord for 62 graden, forventes samme kvote-nivå som i 2021. Fangstvolumene i Havfisk vil, i tillegg til kvoteendringer, bli påvirket av at om lag 1.350 tonn av torske-kvoten ble flyttet fra 2021 til 2022. Det er dessuten positivt for landindustrien at også kystflåten har flyttet kvote fra 2021 til 2022.

LSG arbeider med å stadig utvikle en mer effektiv og mer bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, som enda er under innkjøring, vil bidra positivt i årene som kommer.

Norskott Havbruk AS, gjennom Scottish Sea Farms, sitt oppkjøp av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd. ble endelig gjennomført i desember 2021. Dette er et selskap med operasjon på Shetland, en region SSF kjenner svært godt, og selv om det vil ta tid, er det ventet at SSF skal realisere vesentlige synergier gjennom integrasjonen av disse selskapene.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* økte fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren i 2021 med 3,1% sammenlignet med 2020. Økningen i produksjon kommer fra Peru og Chile med en økning på henholdsvis 15,3% og 6,5%. I Nord Atlanteren var det en nedgang i produksjon på 26,9% sammenlignet med 2020.

Kvoten for andre fiskerisesong, anchoveta, i Peru i 2021 ble satt til 2,05 millioner tonn, med oppstart av sesongen 15. november.

Ved sesongslutt medio januar 2022 var 99% av totalkvoten fisket. Hovedforklaringen til at produksjonen i Nord Atlanteren, ble redusert i 2021, sammenlignet med 2020, var lavere kolmulekvoter og tobiskvoter i 2021 sammenlignet med 2020.

ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2022 er en nedgang på 19% i forhold til kvoterådet for 2021. Kvoten for fangst av lodde ved Island er økt betydelig i forhold til 2021. Kvoten for 2022 ble satt til 904.000 tonn opp fra 127.000 tonn i 2021.

* Kilde: IFFO, 52 week, 2021 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april, og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket er om høsten og starter normalt opp i september, ikke som i 2021 da sesongen startet allerede tidlig i august. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.

ICES sine kvoteråd, for fangster i Nord Atlanteren i 2022, innebærer en nedgang i fangst av makrell og norsk vårgytende sild sammenlignet med kvoterådet for 2021. Nedgangen utgjør henholdsvis 7% og 8% for de to artene. ICES sitt kvoteråd for fangst av Nordsjøsild i 2022 reflekterer imidlertid en økning i fangst på hele 45% i forhold til kvoterådet for 2021. ICES gav videre råd om et fiske på inntil 70.000 tonn lodde i Barentshavet i 2022. For 2021 var kvoterådet at det ikke ble fisket lodde i Barentshavet. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2022 viderefører de senere års gode utvikling i dette fiskeriet, det ble besluttet en økning på ca. 15% sammenlignet med kvoten i 2021. Dette var også økningen i kvoter for 2021 sammenlignet med året før.

KONSERNET

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og leveranser av mat skal være operativ også i krevende tider.

Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt. I andre halvdel av 2021 kom etterspørselen etter sjømat tilbake mot historisk høye nivå, drevet særlig av sterk etterspørsel i dagligvaremarkedet, men også som følge av at HoReCa-markedet har vist en gradvis positiv utvikling som følge av lettelser i restriksjoner knyttet til Covid-19 pandemien. Samtidig erfarer konsernet stigende priser for viktige innsatsfaktorer, dette vil påvirke kostnadsutviklingen i 2022. Det er likefult styrets vurdering at konsernet er godt posisjonert for kommende år.

Storebø, 22. april 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA

Helge Singelstad Helge Møgster Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Siren M. Grønhaug Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

KONSERN

SIDE 34	RESULTATREGNSKAP
SIDE 35	TOTALRESULTAT
SIDE 36	BALANSE
SIDE 37	ENDRING I KONSERNETS EGENKAPITAL
SIDE 38	KONTANTSTRØMOPPSTILLING
SIDE 39	NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET

INNHOLD

INNHOLD	SIDE
Resultatregnskap	34
Totalresultat	35
Balanse	36
Endring i konsernets egenkapital	37
Kontantstrømoppstilling	38
Noter til konsernregnskapet
NOTE 1 GENERELT	39
NOTE 2 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER	39
NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON	43
NOTE 4 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET	47
NOTE 5 RESULTAT OG UTBYTTE PER AKSJE	51
NOTE 6 KJØP/SALG AV SELSKAP	52
NOTE 7 BIOLOGISKE EIENDELER	56
NOTE 8 VARELAGER	61
NOTE 9 KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER	61
NOTE 10 IMMATERIELLE EIENDELER	63
NOTE 11 VARIGE DRIFTSMIDLER	68
NOTE 12 FINANSIELLE INSTRUMENTER	70
NOTE 13 SIKKERHETSSTILLELSER	76
NOTE 14 BUNDNE BANKINNSKUDD	76
NOTE 15 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN	77
NOTE 16 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON	77
NOTE 17 RENTEBÆRENDE GJELD	79
NOTE 18 BETINGEDE FORPLIKTELSER	83
NOTE 19 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER	83
NOTE 20 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, FORPLIKTELSER OG ANDRE GODTGJØRELSER	84
NOTE 21 ANDRE GEVINSTER OG TAP	86
NOTE 22 ANNEN KORTSIKTIG GJELD	86
NOTE 23 LEIEAVTALER	86
NOTE 24 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER	89
NOTE 25 NÆRSTÅENDE PARTER	90
NOTE 26 SKATT	91
NOTE 27 SELSKAPER I KONSERNET	93
NOTE 28 ALTERNATIVE RESULTATMÅL	96
NOTE 29 REGNSKAPSPRINSIPPER	98

31

Resultatregnskap

Beløp i MNOK	Note	2021	2020
Salgsinntekter	3,25	26.571	22.435
Andre gevinster og tap	3,21	62	11
Varekostnad		-14.109	-13.079
Lønnskostnader	20	-4.064	-3.605
Andre driftskostnader	20,23,25	-3.651	-2.088
Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	2,3,28	4.810	3.675
Avskrivning av varige driftsmidler	11	-968	-929
Avskrivning på bruksretteiendeler	11,23	-566	-542
Avskrivning av immaterielle eiendeler	10	-45	-48
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	-13	3
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler	28	3.218	2.159
Verdijustering biologiske eiendeler	7	1.114	-954
Driftsresultat	3,28	4.332	1.205
Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	394	250
Finansinntekter	19	394	290
Finanskostnader	19	-744	-717
Resultat før skatt	28	4.376	1.027
Skattekostnad	2,26	-939	-205
Årsresultat		3.437	823
Ikke-kontrollerende interesser sin andel	3	1.455	329
Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel	5	1.982	494
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	5	201.824.074	201.824.074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	5	9,82	2,45
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	5	4,50	3,50

Totalresultat

Beløp i MNOK	Note	2021	2020
Årets resultat		3.437	823
Resirkulerbare poster i utvidet resultat
Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring)	12	63	-34
Omregningsdifferanser		-76	-139
Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap		-1	-5
Resirkulering av tidligere omregningsdifferanser		0	0
Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat		-2	4
Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat
Aktuaravvik pensjonsforpliktelser	20	0	0
Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap		0	0
Skatteeffekt på ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat		0	0
Sum utvidet resultat etter skatt		-16	-174
Årets totalresultat		3.420	648
Tilordnes:
Ikke-kontrollerende interesser		1.450	312
Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA		1.970	336
Årets totalresultat		3.420	648

Balanse

Beløp i MNOK	Note	2021	2020
Eiendeler
Goodwill	2,10	2.217	1.958
Utsatt skattefordel	26	69	58
Konsesjoner	2,10	9.412	9.460
Varemerke	10	50	50
Skip	11	2.385	2.103
Tomter, bygninger og andre driftsmidler	11	6.896	6.275
Bruksretteiendeler	11,23	3.064	3.106
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper	3,4	3.002	2.527
Investeringer i andre selskaper	12,24	47	42
Andre langsiktige fordringer	9	168	164
Sum anleggsmidler		27.310	25.743
Varebeholdning	2,8	1.932	1.569
Biologiske eiendeler	2,7	6.173	5.166
Kundefordringer	2,9,12,25	2.321	2.045
Andre fordringer	9,12	717	754
Betalingsmidler	12,14,17	5.329	4.463
Sum omløpsmidler		16.471	13.998
Sum eiendeler	3	43.781	39.741
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16	101	101
Egne aksjer		-18	-18
Overkurs		3.714	3.714
Opptjent egenkapital		9.575	8.312
Ikke-kontrollerende eierinteresser		11.815	10.882
Sum egenkapital		25.187	22.991
Utsatt skatt	26	3.512	3.261
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser	12,17,20	11	43
Lån	12,17	6.663	5.651
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	12,17,23,27	1.025	1.094
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	17,23	1.382	1.056
Øvrig langsiktig gjeld	17,25	30	26
Sum langsiktig gjeld		12.623	11.130
Lån	12,17,	1.315	2.072
Kortsiktig leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	12,17,23,27	265	271
Kortsiktig leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	17,23	277	235
Leverandørgjeld	12,25	1.921	1.369
Betalbar skatt	26	686	405
Annen kortsiktig gjeld	7,12,18,22	1.507	1.267
Sum kortsiktig gjeld		5.971	5.620
Sum gjeld	3	18.594	16.750
Sum egenkapital og gjeld		43.781	39.741

Helge Singelstad Styrets leder

Siren M. Grønhaug Styremedlem

Storebø, 22. april 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA

Helge Møgster Styremedlem

Eirik Drønen Melingen Styremedlem

Hege Solbakken Styremedlem

Lill Maren Møgster Styremedlem

Hege Charlotte Bakken Styrets nestleder

Arne Møgster Konsernleder

Endring i konsernets egenkapital

Beløp i MNOK	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Akkumulerte omregnings differanser	Kontant strøm sikring	Opptjent egen kapital	Ikke kontrollerende eierinteresser	Sum egen kapital
Egenkapital 01.01.2020		101	-18	3.714	1.241	51	7.189	11.052	23.332
Årsresultat		0	0	0	0		494	329	823
Årets utvidede resultat		0	0	0	-129	-34	5	-17	-174
Årets totalresultat		0	0	0	-129	-34	500	312	648
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-507	-477	-983
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser	27	0	0	0	0	0	0	-6	-5
Sum transaksjoner med aksjonærer
i perioden		0	0	0	0	0	-506	-482	-989
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	-129	-34	-7	-170	-340
Egenkapital 31.12.2020		101	-18	3.714	1.112	17	7.183	10.882	22.991
Årsresultat		0	0	0	0	0	1.982	1.455	3.437
Årets utvidede resultat		0	0	0	-79	63	5	-5	-16
Årets totalresultat		0	0	0	-79	63	1.987	1.450	3.420
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-706	-628	-1.335
Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser	27	0	0	0	0	0	0	111	111
Sum transaksjoner med aksjonærer
i perioden		0	0	0	0	0	-706	-517	-1.223
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	-79	63	1.279	933	2.196
Egenkapital 31.12.2021		101	-18	3.714	1.033	80	8.462	11.815	25.187

Kontantstrømoppstilling

Beløp i MNOK	Note	2021	2020
Resultat før skattekostnad		4.376	1.027
Betalte skatter		-447	-491
Avskrivninger	10,11	1.580	1.519
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	13	-3
Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom	21	-62	-7
Urealisert agio/disagio		-45	58
Andel av resultat fra tilknyttede selskaper	4	-394	-250
Rentekostnad	19	322	341
Renteinntekt	19	-39	-46
Verdijustering biologiske eiendeler	7	-1.114	954
Endring i varelager		-87	-400
Endring i kundefordringer og andre fordringer	9	-15	630
Endringer i leverandørgjeld		443	-335
Endringer i netto pensjonsforpliktelser		2	1
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		95	15
Valutadifferanser		6	-70
Netto kontantstrøm fra drift		4.635	2.944
Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler		43	17
Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler	10,11	-1.338	-1.529
Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper		-509	-37
Kontanter og kontantekvivalenter fra virksomhetsammenslutninger	6	4	0
Mottatt utbytte	4	114	130
Mottatte renter		39	46
Endring i andre langsiktige fordringer		-4	-28
Valutadifferanser på investert kapital Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		0 -1.650	-2 -1.403
Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld	17	2.394	2.111
Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld	17	-2.467	-2.225
Endring i kortsiktig rentebærende gjeld	17	-410	144
Betalte renter		-326	-345
Betalt utbytte	5	-706	-507
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser		-634	-477
Valutadifferanser på finansieringsaktiviteter		21	-29
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-2.128	-1.326
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		856	215
Betalingsmidler per 01.01.		4.463	4.251
Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		9	-3
Betalingsmidler per 31.12.		5.329	4.463
Denne består av
Bankinnskudd mv.		5.329	4.463
Herav bundne midler	14	188	178
Ubenyttet kassekreditt	17	3.681	3.268
Ubenyttet trekkfasilitet	17	1.875	1.566

NOTE 1 Generelt

Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).

Selskapet er notert på Oslo Børs.

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 22. april 2022.

I det videre vil «Konsernet» bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens «Selskapet» blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.

Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert

NOTE 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

GJENVINNBARE BELØP AV GOODWILL OG KONSESJONER

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.

INNTEKTSSKATT

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.

VARELAGER

Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien.

VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats.

For fisk som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til

NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.

(1) Pris

En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportørmargin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.

(2) Kostnad

For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.

(3) Volum

Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for ørret). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smoltantallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 0,5% til 1,25% av inngående antall fisk per måned, avhengig av region.

(4) Diskontering

Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.

(4.1) Risikojustering

Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.

(4.2) Hypotetisk konsesjonsleie

Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner. Men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner, er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).

(4.3) Tidsverdi

Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.

(4.4) Vurdering diskonteringssats

Det er i hovedsak benyttet en månedlig diskonteringssats på 4% per måned i 2021, i 2020 var denne 5%. Kun i et mindre selskap i konsernet er diskonteringssatsen 5% i 2021, den samme som i 2020. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville påvirket verdien på fisk i sjø. Diskonteringssatsen vurderes periodisk.

Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter.

Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen på laks og forventninger til fremtidig kostnadsnivå har derfor stor betydning på forventet fremtidig margin. Jo høyere utsiktene til gode marginer er, jo høyere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien på konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette på sikt bidra til å redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene.

Det har også betydning hvordan endringen i forventet margin oppstår. Det legges det til grunn at en uventet lavere (høyere) pris på måletidspunktet ikke vil kunne føre til en umiddelbar reduksjon (økning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sjøen, men heller en gradvis reduksjon (økning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner må antas at det er forhåndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger å stå i sjø frem til slakt. Når det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsnivå ikke vil påvirke verdien på de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som følge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil være bestemt av forventninger om fremtidig margin.

I praksis betyr dette at endringer i forward pris kommer direkte til uttrykk i virkelig verdi på fisk i sjø, gjennom en endring i telleren på kontantstrømmen, mens kostnadsendringer ikke kommer til direkte uttrykk i virkelig verdi på fisk i sjø, siden produksjonskostnaden ikke inngår i telleren til kontantstrømmen. Men et antatt varig kostnadsskifte som følge av innføring av produksjonsavgift og kostnadsinflasjon som følge av pandemien, påvirker forventning til fremtidig margin negativt, og tilsvarende den hypotetiske konsesjonsleien. Dermed påvirkes kontantstrømmen indirekte gjennom diskonteringssatsen i nevneren. Av denne grunn er benyttet diskonteringssats redusert fra 5% til 4%.

SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV FISK I SJØ

Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er:

• (1) vektet snittpris,
• (2) forventet optimal slaktevekt,
• (3) månedlig diskonteringsrente og
• (4) estimert antall fisk.

NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:

SENSITIVITETSANALYSE FOR VIRKELIG VERDI AV BIOLOGISKE EIENDELER

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt

						Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe
				3,5	3,8	4,0	4,3	4,5
						Endring i forventet vekt per kg gwe
				(0,50)	(0,25)	-	0,25	0,50
	51,1		-5,00	4.230	4.604	5.002	5.410	5.846
	54,1		-2,00	4.633	5.033	5.457	5.913	6.341
Snittpris per kg (kr)	55,1	Endring i pris per kg	-1,00	4.768	5.177	5.609	6.070	6.507
	56,1		-	4.903	5.321	5.787	6.228	6.672
	57,1		1,00	5.040	5.466	5.937	6.386	6.838
	58,1		2,00	5.177	5.610	6.087	6.543	7.004
	61,1		5,00	5.587	6.064	6.536	7.016	7.500

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktevekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

						Månedlig diskonteringsrente (%)
				2,0%	3,0%	4,0%	5,0%	6,0%
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0%	-1,0%	0,0%	1,0%	2,0%
	51,1		-5,00	5.645	5.308	5.002	4.724	4.470
	54,1		-2,00	6.171	5.797	5.457	5.148	4.867
Snittpris per kg (kr)	55,1	Endring i pris per kg	-1,00	6.347	5.960	5.609	5.290	5.000
	56,1		-	6.549	6.149	5.787	5.458	5.158
	57,1		1,00	6.723	6.310	5.937	5.598	5.289
	58,1		2,00	6.896	6.472	6.087	5.737	5.419
	61,1		5,00	7.417	6.955	6.536	6.156	5.810

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det

simulert med en absolutt endring på hhv. +/- 1% og +/- 2% (100 og 200 punkter).

				52,5	54,1	55,2	56,3	58,0
						Endring i antall fisk i beholdning
				-5%	-2%	0%	2%	5%
	51,1		-5,00	4.624	4.851	5.002	5.154	5.380
	54,1		-2,00	5.056	5.297	5.457	5.618	5.858
	55,1		-1,00	5.201	5.446	5.609	5.773	6.018
Snittpris per kg (kr)	56,1	Endring i pris per kg	-	5.371	5.621	5.787	5.953	6.203
	57,1		1,00	5.513	5.767	5.937	6.106	6.360
	58,1		2,00	5.656	5.914	6.087	6.259	6.518
	61,1		5,00	6.083	6.355	6.536	6.718	6.990

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning

Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 2% og +/- 5% i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.

NOTE 3 Segmentinformasjon

FORRETNINGSSEGMENTER

Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.

LERØY SEAFOOD GROUP ASA

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.

AUSTRAL GROUP S.A.A. - PERU

Austral Group S.A.A. (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.

FOODCORP CHILE S.A. - CHILE

FoodCorp Chile S.A. (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.

BR. BIRKELAND AS

Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt på to ringnot/trålere, i tillegg eier selskapet to fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe.

BR. BIRKELAND FARMING AS

Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.

NOTE 3 forts. Segmentinformasjon

PELAGIA HOLDING AS

Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje og frosne pelagiske produkter i Norge, UK og Irland. Selskapet kjøpte de resterende 50% av aksjene i Hordafor AS 1. juli 2021. Etter gjennomføring av denne transaksjonen eier Pelagia 100% av Hordafor AS (HF) og HF er gått fra å være tilknyttet selskap til datterselskap, og fullt konsolidert i Pelagia konsernet fra 1. juli 2021. HF er en stor produsent av proteinkonsentrat og olje basert på avskjær fra lakseindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk avskjær. Pelagia er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.

Annet/elimineringer

Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.

					Br.	Pelagia
		Austral	FoodCorp	Br.	Birkeland	Holding	Annet/
2021	LSG	Group	Chile	Birkeland	Farming	50%	elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	23.054	2.018	716	304	432	5.001	-4.953	26.571
Internt salg	20	0	0	2	0	0	-22	0
Andre gevinster og tap	63	-1	0	0	0	0	0	62
Sum segment inntekter	23.136	2.017	716	306	432	5.001	-4.974	26.634
Driftskostnader	-19.359	-1.344	-524	-196	-380	-4.492	4.470	-21.823
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger
og verdijustering biologiske eiendeler	3.778	673	192	111	52	509	-504	4.810
Avskrivninger	-1.252	-167	-35	-41	-65	-145	126	-1.579
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger *	-6	1	-7	0	0	0	0	-13
Driftsresultat før verdijustering
biologiske eiendeler	2.519	506	150	70	-12	363	-378	3.217
Verdijustering biologiske eiendeler	1.085	0	0	0	29	0	0	1.114
Driftsresultat	3.604	506	150	70	17	363	-378	4.332

2021	LSG	Austral Group	FoodCorp Chile	Br. Birkeland	Br. Birkeland Farming	Pelagia Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Inntekter fra tilknyttet selskap	122	0	0	-2	0	11	263	394
Finansinntekter	73	318	2	1	0	2	-1	394
Finanskostnader	-267	-418	-5	-5	-6	-51	7	-744
Resultat før skatt	3.532	407	147	64	12	325	-109	4.376
Skattekostnad	-751	-128	-40	-14	-2	-42	37	-939
Årsresultat	2.781	279	107	50	9	282	-71	3.437
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat	1.394	28	0	29	4	0	0	1.455
Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA	1.387	251	107	22	5	282	-71	1.982
Andel utbytte inntektsført i morselskap Austevoll Seafood ASA	785	0	11	33	0	100	0	929

					Br.	Pelagia
2020	LSG	Austral Group	FoodCorp Chile	Br. Birkeland	Birkeland Farming	Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	19.958	1.241	638	246	301	4.407	-4.356	22.435
Internt salg	2	0	0	3	0	0	-5	0
Andre gevinster og tap	7	0	0	0	5	0	-1	11
Sum segment inntekter	19.966	1.241	638	249	306	4.407	-4.361	22.447
Driftskostnader	-16.857	-904	-500	-146	-337	-4.080	4.052	-18.772
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger
og verdijustering biologiske eiendeler	3.109	338	138	103	-30	327	-309	3.675
Avskrivninger	-1.158	-205	-40	-43	-50	-123	100	-1.519
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger *	-2	1	3	0	0	0	0	3
Driftsresultat før verdijustering
biologiske eiendeler	1.950	133	101	59	-80	204	-209	2.159
Verdijustering biologiske eiendeler	-827	0	0	0	-127	0	0	-954
Driftsresultat	1.123	133	101	59	-207	204	-209	1.205

2020	LSG	Austral Group	FoodCorp Chile	Br. Birkeland	Br. Birkeland Farming	Pelagia Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Inntekter fra tilknyttet selskap	105	0	0	7	9	14	113	250
Finansinntekter	33	237	3	3	0	3	11	290
Finanskostnader	-274	-386	-7	-7	-6	-64	27	-716
Resultat før skatt	987	-16	97	62	-203	157	-58	1.027
Skattekostnad	-197	-11	-24	-11	47	-30	22	-204
Årsresultat	790	-27	73	51	-156	127	-36	823
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat	370	0	0	29	-70	0	0	329
Andel resultat til aksjonærene i
Austevoll Seafood ASA	420	-26	73	22	-86	127	-36	494
Andel utbytte inntektsført i morselskap Austevoll Seafood ASA	628	0	0	17	0	100	0	745

* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11

NOTE 3 forts. Segmentinformasjon

	Anleggsmidler		Sum investering i anleggsmidler
Segment	2021	2020	2021	2020
Lerøy Seafood Group ASA	18.041	16.756	1.019	1.377
Pelagia Holding AS	IA	IA	IA	IA
Br. Birkeland AS	1.025	888	176	6
Br. Birkeland Farming AS	543	525	5	37
Andre	4.954	4.729	4	12
Sum for Norge	24.562	22.899	1.203	1.433
Austral Group S.A.A. - Peru	2.080	2.200	132	92
FoodCorp Chile S.A. - Chile	599	586	3	4
Sum	27.241	25.685	1.338	1.529

	Tilknyttede selskap og		Sum gjeld
	felleskontrollert virksomhet
Segment	2021	2020	2021	2020
Lerøy Seafood Group ASA	1.379	1.086	15.179	12.856
Pelagia Holding AS	1.473	1.289	IA	IA
Br. Birkeland AS	45	46	391	405
Br. Birkeland Farming AS	98	99	663	578
Andre	7	6	661	1.277
Sum for Norge	3.002	2.526	16.893	15.117
Austral Group S.A.A. - Peru	1	1	1.476	1.440
FoodCorp Chile S.A. - Chile	0	0	223	194
Sum	3.002	2.527	18.593	16.750
Inntekter fordelt på geografiske områder	2021	%	2020	%
Norge	4.874	18%	4.634	21%
EU	12.697	48%	10.888	49%

Sum	26.570	100%	22.436	100%
Andre	1.820	7%	0	0%
Sør Amerika	509	2%	482	2%
Asia	3.487	13%	4.232	19%
Nord Amerika	1.199	5%	894	4%
Afrika	462	2%	355	2%
Øst Europa	997	4%	952	4%
Storbritannia	524	2%	I/A	N/A

Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning

NOTE 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet

Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger

Beløp i MNOK	2021	2020
Tilknyttede selskap	1.529	1.238
Felleskontrollert virksomhet	1.473	1.289
Per 31.12.	3.002	2.527

Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som følger

Beløp i MNOK	2021	2020
Tilknyttede selskap	121	123
Felleskontrollert virksomhet	272	127
Per 31.12.	393	250

Under vises de største tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12.2021.Eierandel i Seafood Danmark A/S er i 2021 økt fra 33,33% til 77,59%, og blir nå behandlet som datterselskap.

Selskap	Sted	Stemmeandel	Bokføringsmetode
2021
Norskott Havbruk AS	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seistar Holding AS	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seafood Danmark A/S	Danmark	77,59%	Konsolidert
2020
Norskott Havbruk AS	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seistar Holding AS	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seafood Danmark A/S	Danmark	33,33%	Egenkapitalmetoden

NOTE 4 forts. Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet

I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.

Selskap	Seafood Danmark A/S konsern* Norskott Havbruk AS konsern				Seistar Holding AS konsern
Årsslutt	2021	2020	2021	2020	2021	2020
Resultat
Inntekter	1.810	1.685	2.307	1.699	232	201
Resultat før skatt	94	98	242	143	39.617	43
Herav virkelig verdijustering
biologiske eiendeler	0	0	6	-143	0	0
Resultat etter skatt	70	87	187	98	37	42
Utvidet resultat	3	0	27	-7	0	0
Balanse
Sum kortsiktige eiendeler	370	414	2.127	1.284	88	69
Sum kortsiktig gjeld	-263	-298	-798	-681	-40	-34
Sum anleggsmidler	378	398	3.276	1.665	741	759
Sum langsiktig gjeld	-60	-89	-2.415	-902	-399	-433
Netto eiendeler	425	425	2.190	1.365	390	361
Bokført verdi i AUSS	0	139	1.126	714	219	198

Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100 prosent basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene. Avstemming av den finansielle informasjonen:

Selskap	Seafood Danmark A/S konsern* Norskott Havbruk AS konsern				Seistar Holding AS konsern
Årsslutt	2021	2020	2021	2020	2021	2020
Per 01.01.	139	124	714	668	198	157
Tilgang	0	0	306	0	0	0
Avgang	-125	0	0	0	0	0
Andel av overskudd/(tap)	6	32	94	49	21	19
Valutadifferanser	-7	9	13	0	0	0
Utbytter	-14	-24	0	0	0	-3
Andre egenkapitalendringer	0	-1	0	-4	0	25
Bokført verdi per 31.12.	0	139	1.126	714	219	198

* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.

**Datterselskap fra 2021. Resultattallene for 2021 viser hele året, balanse viser status per 31.12.2021

	Andre		Sum
Årsslutt	2021	2020	2021	2020
Per 01.01.	216	187	1.238	1.106
Tilgang	0	61	306	61
Avgang	0	0	-125	0
Andel av overskudd/(tap)	1	23	121	123
Valutadifferanser	0	0	7	9
Utbytter	0	-3	-14	-30
Andre egenkapitalendringer	-3	-52	-3	-32
Bokført verdi per 31.12.	213	216	1.529	1.238

INFORMASJON OM VESENTLIGE TRANSAKSJONER

Det ble i desember 2021 foretatt en kapitalforhøyelse i Norskott Havbruk AS på tilsammen NOK 611 millioner. Norskott Havbruk AS foretok samtidig en kapitalforhøyelse i det heleide datterselskapet Scottish Seafarms Ltd (SSF) på GBP 50 millioner. Kapitalinnskuddet i Scottish Seafarms Ltd ble benyttet som en del av finansieringen av oppkjøpet av Grieg Seafood Hjaltland, hvor Scottish Seafarms Ltd var kjøper. Samlet kjøpesum for Grieg Seafood Hjaltland var GBP 172,6 millioner. Etter oppkjøpet skiftet det oppkjøpte selskapet navn til SSF Hjaltland. Det oppkjøpte selskapet driver med samme type virksomhet som Scottish Seafarms Ltd, produksjon av smolt og laks hovedsakelig på Shetland.

NOTE 4 forts. Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet

Investering i felleskontrollert selskap	Sted	Virksomhet	Stemmeandel	Bokførings metode
Pelagia Holding AS	Norge	Pelagisk	50%	Egenkapitalmetoden

Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.

	Pelagia Holding AS konsern
Eiendeler	2021	2020
Anleggsmidler	4.213	3.387
Kontanter og kontantekvivalenter	216	176
Andre omløpsmidler	3.078	3.363
Sum eiendeler	7.506	6.927
Langsiktig gjeld	2.633	3.298
Kortsiktig gjeld	1.779	924
Sum gjeld	4.412	4.222
Sum egenkapital	3.094	2.705
Sum egenkapital og gjeld	7.506	6.927
Inntekter	10.002	8.814
Avskrivning og nedskrivning	-291	-246
Driftskostnader	-8.984	-8.159
Netto rentekostnader	-85	-60
Andre finansposter	8	-34
Resultat før skatt	649	314
Skattekostnad	-85	-59
Resultat etter skatt	565	255
Annen totalinntekt	0	0
Totalinntekt	565	255

		Pelagia Holding AS konsern
Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel	2021	2020
Per 01.01.	1.289	1.249
Tilgang	0	0
Avgang	0	0
Andel av overskudd/(tap)	272	127
Annen inntekt fra totalresultat	0	0
Valutadifferanser	12	13
Utbytter	-100	-100
Andre egenkapitalendringer	0	0
Bokført verdi per 31.12.	1.473	1.289

NOTE 5 Resultat og utbytte per aksje

Utdelt utbytte per aksje i 2021, basert på resultatet i 2020, var NOK 3,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 709.511. Basert på resultatet for 2021, foreslås det et utbytte på NOK 4,50 per aksje, til utbetaling i 2022. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 912.228. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 24. mai 2022.

	Andel resultat
År	etter skatt til AUSS aksjonærer	Antall aksjer 31.12.	Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	Resultat per aksje	Foreslått utbytte
2021	1.982	202.717.374	201.824.074	9,82	912
2020	494	202.717.374	201.824.074	2,45	710
2019	1.256	202.717.374	201.824.407	6,22	507
2018	2.299	202.717.374	201.824.407	11,39	710
2017	1.009	202.717.374	201.824.074	5,00	568
2016	1.645	202.717.374	201.409.613	8,17	507
2015	722	202.717.374	200.995.151	3,59	1.419
2014	555	202.717.374	200.995.151	2,76	405
2013	699	202.717.374	200.995.151	3,48	324
2012	419	202.717.374	202.717.374	2,07	243
2011	369	202.717.374	202.717.374	1,82	203
2010	1.222	202.717.374	202.717.374	6,03	304
2009	723	202.717.374	188.917.000	3,83	243
2008	122	184.317.374	184.317.374	0,66	0
2007	499	184.317.374	183.302.000	2,72	55
2006	264	178.223.624	145.550.000	1,82	0
Sum	14.280				7.110

År	Foreslått utbytte per aksje	Foreslått utbytte i% av årsresultat ekskl. verdijustering biologiske eiendeler	Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år)	Antall aksjer som utbyttet er fordelt på	Utbetalt utbytte per aksje
2021	4,50	36%	710	202.717.374	3,50
2020	3,50	45%	507	202.717.374	2,50
2019	2,50	21%	708	202.717.374	3,50
2018	3,50	20%	566	202.717.374	2,80
2017	2,80	18%	505	202.717.374	2,50
2016	2,50	20%	1.419	202.717.374	7,00
2015	7,00	129%	405	202.717.374	2,00
2014	2,00	32%	324	202.717.374	1,60
2013	1,60	32%	243	202.717.374	1,20
2012	1,20	59%	203	202.717.374	1,00
2011	1,00	21%	304	202.717.374	1,50
2010	1,50	20%	243	202.717.374	1,20
2009	1,20	26%	0	202.717.374	0,00
2008	0,00	0%	55	184.317.374	0,30
2007	0,30	12%	0	184.317.374	0,00
2006	0,00	0%	0	178.223.624	0,00
Sum	35,10		6.192		30,60

NOTE 5 forts. Resultat og utbytte per aksje

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

NOTE 6 Kjøp/salg av selskap

TRANSAKSJONER I 2021

Virksomhetssammenslutninger og transaksjoner med ikkekontrollerende eierinteresser i 2021:

Dragøy Grossist AS

Konsernet kjøpte seg opp fra 34% til 51% i Dragøy Grossist AS den 1. januar 2021. Oppkjøpet er behandlet som et trinnvist oppkjøp, med ny verdimåling og gevinstberegning på den tidligere eierandelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen vært bokført som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Lerøy Nord AS. Det oppkjøpte selskapet driver med grossistvirksomhet, og er lokalisert i Tromsø.

Sørøya Isanlegg AS

Konsernet kjøpte seg opp fra 33,3% til 100% i Sørøya Isanlegg AS den 1. januar 2021. Oppkjøpet er behandlet som et trinnvist oppkjøp, med ny verdimåling og gevinstberegning på den tidligere eierandelen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen vært bokført som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Lerøy Norway Seafoods AS. Det oppkjøpte selskapet driver med tjenesteyting overfor hvitfiskindustri i nord, i form av produksjon av is. Selskapet driver sin virksomhet i Hasvik kommune.

Lerøy Årskog AS

Konsernet kjøpte seg opp fra 0% til 100% i selskapet FMV Eiendom AS den 30. mars 2021. Selskapet skiftet navn til Lerøy Årskog AS. Oppkjøpet er behandlet som et oppkjøp til virkelig verdi. Selskapet var eid av konsernspissen Laco AS. Transaksjonen er klassifisert som transaksjon med nærstående. Ekstern verdivurdering ble innhentet og benyttet som grunnlag for salgspris. Eierandelen eies av Lerøy Seafood Group ASA. Det oppkjøpte selskapet eier tomtearealer regulert for produksjon av smolt og laks/ørret på land, med et samlet volum på inntil 10 tusen MTB. Eiendommen er lokalisert i Fitjar kommune. Det er startet grunnarbeider for tilrettelegging av anlegg på tomten.

Seafood Danmark A/S

Konsernet kjøpte seg opp fra 33,3% til 77,6% i det danske sjømatkonsernet Seafood Danmark A/S den 1. april 2021. Oppkjøpet er behandlet som et trinnvist oppkjøp, med ny verdimåling og gevinstberegning på den tidligere eierandelen. Resultatført akkumulert omregningsdifferanse frem til oppkjøpstidspunktet, ført over OCI, er resirkulert og inkludert i gevinstberegningen. Frem til transaksjonstidspunktet har den tidligere eierandelen vært bokført som et tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. Eierandelen eies av Lerøy Seafood Group ASA. Det oppkjøpte selskapet driver med bearbeiding og salg av sjømat i Danmark. Selskapet eier og driver flere fabrikker i Danmark.

Wannebo International AS

Konsernet løste ut de gjenværende ikke-kontrollerende eierinteressene i selskapet Wannebo International AS den 1. juli 2021. Siden selskapet allerede var et konsernselskap, eid via Seafood Danmark A/S, er utløsingssummen behandlet som en egenkapitaltransaksjon. Selskapet driver med innkjøp og eksport av sjømat fra Norge til Seafood Danmark A/S.

SSF Hjaltland UK Ltd

Konsernet har også deltatt indirekte i oppkjøpet av Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd gjennom det 50% eide tilknyttede selskapet Norskott Havbruk AS. Overtakende selskap var Scottish Seafarms Ltd, et heleid datterselskap av Norskott Havbruk AS. Navnet på det oppkjøpte selskapet ble endret til SSF Hjaltland Ltd like etter kontrolltidspunktet den 15. desember 2021. Denne transaksjonen inngår ikke i konsernets virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3, som er oppsummert nedenfor. Det vises til nærmere informasjon og tall i noten om tilknyttede selskaper.

Oppsummering av virksomhetssammenslutninger	Dragøy Grossist AS	Lerøy Årskog AS	Seafood Danmark A/S	Sørøya Isanlegg AS	Sum
Andel før virksomhetssammenslutningstidspunktet	34,0%	0,0%	33,3%	33,3%
Økning i eierandel	17,0%	100,0%	44,3%	66,7%
Andel etter virksomhetssammenslutningstidspunktet	51,0%	100,0%	77,6%	100,0%
Konsolideringstidspunkt	01.01.2021	31.03.2021	01.04.2021	01.01.2021
Kjøpesum for kjøp gjennomført i 2021	3	39	207	1	249
Herav betalt i 2021	3	39	158	1	200

Herav ubetalt per 31.12.2021, avsatt som betinget vederlag 49

Innkonsoliderte balanser inkludert merverdier	Dragøy	Lerøy	Seafood	Sørøya
og goodwill *	Grossist AS	Årskog AS	Danmark A/S	Isanlegg AS	Sum
Immaterielle eiendeler	14	5	285	0	304
Bruksretteiendeler	2	0	10	0	12
Varige driftsmidler	1	59	194	4	257
Finansielle anleggsmidler	0	0	4	0	5
Varebeholdning	1	0	156	0	157
Fordringer	4	0	229	0	234
Bankinnskudd	3	0	0	1	4
Sum eiendeler	25	64	879	5	972
Egenkapital (EK) inkludert IKE	16	39	473	1	530
Langsiktig gjeld	3	11	74	3	91
Kortsiktig gjeld	5	15	332	0	351
Sum egenkapital og gjeld	25	64	879	5	972
Netto rentebærende gjeld (NIBD)	-1	14	179	1	193

* På oppkjøpstidspunktene, og på 100% basis

KE = Kontrollerende eierinteresser (majoritet)

IKE = Ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritet)

NOTE 6 forts. Kjøp/salg av selskap

	Andel fra før (som TS) ved trinnvise oppkjøp
	Kjøp i	Historisk kjøpspris på tidligere	Verdiendr. i eierperioden ihht EK	Gevinst v/ ny verdi			Sum
Sum alle oppkjøp	2021	eierandel	metoden	måling	Sum KE	IKE	konsern
Vederlag består av
Vederlag betalt (kontanter)	200	81	0	0	281	0	281
Betinget vederlag med utsatt forfall (avsatt gjeld)	49	0	0	0	49	0	49
Beregnet hypotetisk vederlag fra ny verdimåling	0	0	49	32	81	0	81
Beregnet hypotetisk vederlag på IKE`s andel	0	0	0	0	0	113	113
Sum	249	81	49	32	411	113	524
Vederlag utover andel egenkapital
Andel EK i kjøpt selskap	169	127	0	0	296	86	383
Vederlag, inkl. gevinst ved ny verdimåling	249	81	49	32	411	113	524
Sum	80	-46	49	32	115	26	141
Identifiserte mer- og mindreverdier
Merverdi kundeportefølje (immateriell eiendel)	1	3	0	0	4	4	8
Merverdi tomt	49	0	0	0	49	0	49
Mindreverdier (diverse ikke-bokførte forpliktelser)	-7	-6	0	0	-13	-4	-17
Utsatt skatt på mer- og mindreverdier	-9	1	0	0	-9	0	-9
Goodwill bokført i oppkjøpt selskap	-76	-57	0	0	-133	-38	-171
Netto mer- og mindreverdier	-42	-59	0	0	-102	-38	-140
Identifiserte verdier
Regnskapsført EK i selskapet	169	127	0	0	296	86	383
Netto mer- og mindreverdier	-42	-59	0	0	-102	-38	-140
Sum	127	68	0	0	195	48	243
Virkelig verdi inkludet IKE i underkonsern
Vederlag/virkelig verdi	249	81	49	32	411	113	524
Overtatte minoritetsinteresser i underkonsern	0	0	0	0	0	6	6
Sum	249	81	49	32	411	119	530
Beregning av goodwill
Vederlag/virkelig verdi eksklusive IKE i underkonsern	249	81	49	32	411	113	524
Identifiserte verdier	127	68	0	0	195	48	243
Goodwill	123	13	49	32	217	65	281
Virkelig verdi består av
Bokført EK	169	127	0	0	296	86	383
Netto mer- og mindreverdier	-42	-59	0	0	-102	-38	-140
Goodwill	123	13	49	32	217	65	281
Sum	249	81	49	32	411	113	524
Kontantstrømeffekter
Vederlag betalt ifm virksomhetssammenslutninger	200	0	0	0	0	0	200
Utløsing av IKE i underkonsern	0	0	0	0	0	6	6
Sum	200	0	0	0	0	6	206

Nærmere om vesentlige oppkjøp

Oppkjøpet av Seafood Danmark A/S regnes som et vesentlig oppkjøp.

Seafood Danmark A/S-konsernet er konsolidert inn fra og med 01.04.2021. Resultatpostene består således av kun 9 av 12 måneder.

Resultat-tall for Seafood Danmark A/S konsern	Konsolidert 2-4. kvartal	2021 Ikke Konsolidert 1. kvartal	Totalt 2021	2020
Omsetning	1.410	399	1.810	1.685
Andre gevinster (+) og tap (-)	5	0	5	0
Driftsresultat	76	22	98	102
Resultat før skatt	73	21	94	98
Årsresultat	54	16	70	87
Poster over utvidet resultat	2	1	3	-4

		Andel fra før (som TS) 33,3%
Oppkjøpsanalyse for Seafood Danmark A/S	Kjøp i 2021 (44,25%)	Historisk kjøps pris på tidligere eierandel	Verdiendr. i eier perioden ihht EK metoden	Gevinst v/ny verdimåling	KE (77,6%)	IKE (22,4%)	Konsern (100%)
Vederlag består av
Vederlag betalt (kontanter)	158	77			235	0	235
Betinget vederlag med utsatt forfall (avsatt gjeld)	49				49	0	49
Beregnet hypotetisk vederlag fra ny verdimåling			48	30	79	0	79
Beregnet hypotetisk vederlag på IKE`s andel					0	105	105
Sum	207	77	48	30	363	105	467
Vederlag utover andel egenkapital
Andel EK i kjøpt selskap	166	125			292	84	376
Vederlag, inkl. gevinst ved ny verdimåling	207	77	48	30	363	105	467
Sum	40	-48	48	30	71	20	91
Identifiserte mer- og mindreverdier
Mindreverdier (diverse ikke-bokførte forpliktelser)	-7	-5	0	0	-13	-4	-16
Utsatt skatt på mer- og mindreverdier	2	1	0	0	3	1	4
Goodwill bokført i oppkjøpt selskap	-76	-57	0	0	-133	-38	-171
Netto mer- og mindreverdier	-81	-61	0	0	-143	-41	-184
Identifiserte verdier
Regnskapsført EK i selskapet	166	125	0	0	292	84	376
Netto mer- og mindreverdier	-81	-61	0	0	-143	-41	-184
Sum	85	64	0	0	149	43	192
Virkelig verdi inkludert IKE i underkonsern
Vederlag / virkelig verdi	207	77	48	30	363	105	467
Overtatte IKE i underkonsern	0	0	0	0	0	6	6
Sum	207	77	48	30	363	111	473

NOTE 6 forts. Kjøp/salg av selskap

	Andel fra før (som TS) 33,3%
Oppkjøpsanalyse for Seafood Danmark A/S	Kjøp i 2021 (44,25%)	Historisk kjøps pris på tidligere eierandel	Verdiendr. i eier perioden ihht EK metoden	Gevinst v/ny verdimåling	KE (77,6%)	IKE (22,4%)	Konsern (100%)
Beregning av goodwill
Vederlag / virkelig verdi eksklusive IKE i underkonsern	207	77	48	30	363	105	467
Identifiserte verdier	85	64	0	0	149	43	192
Goodwill	122	13	48	30	213	62	275
Virkelig verdi består av
Bokført EK	166	125	0	0	292	84	376
Netto mer- og mindreverdier	-81	-61	0	0	-143	-41	-184
Goodwill	122	13	48	30	213	62	275
Sum	207	77	48	30	363	105	467
Kontantstrømeffekter
Vederlag betalt ifm virksomhetssammenslutninger	158						158
Utløsing av IKE i underkonsern						6	6
Sum	158					6	164

TRANSAKSJONER I 2020

Det har ikke vært virksomhetssammenslutninger av betydning i

2020, og det har vært ubetydelige transaksjoner med ikke kontrollerende eierinteresser i året.

NOTE 7 Biologiske eiendeler

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.

Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten (note 29) inneholder en nærmere beskrivelse.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgs- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balanseført ved inngangen til året. For nye kontrakter inngått i 2021 er verdiendringen ført over utvidet resultat (OCI), som følge av kontantstrømsikring.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Balanseført verdi på biologiske eiendeler	2021	2020
Fisk i sjø til historisk kost *	4.320	4.497
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost *	386	362
Sum biologiske eiendeler før verdijustering	4.705	4.859
Verdijustering på biologiske eiendeler	1.467	307
Sum biologiske eiendeler	6.173	5.166
Fisk i sjø til virkelig verdi	5.787	4.804
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi	386	362
Sum biologiske eiendeler	6.173	5.166
* Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet
Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter
Sum tapskontrakter i balansen per 31.12.	44	0
Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	1.160	-981
Endring i verdi på tapskontrakter	-44	26
Endring i verdi på Fish Pool kontrakter	-2	0
Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	1.114	-954
Avstemming balanseført verdi på verdijustering på biologiske eiendeler
Verdijustering på biologiske eiendeler per 01.01	306	1.287
Endring i verdijustering på fisk i sjø	1.160	-981
Verdijustering på biologiske eiendeler per 31.12	1.467	306

NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler

Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er nærmere spesifisert nedenfor.

Avstemming av endringer i balanseført verdi på biologiske eiendeler	Rogn, yngel, smolt og rensefisk*	Fisk i sjø (laks og ørret)*	Virkelig verdijustering	Sum biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler 31.12.2019	343	4.279	1.287	5.910
Endringer i 2020
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	840	6.931	0	7.770
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-821	0	0	-821
Reduksjon som følge av slakting	0	-6.450	0	-6.450
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-263	0	-263
Reduksjon som følge av rømming	0	0	0	0
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	-981	-981
Biologiske eiendeler 31.12.2020	361	4.497	306	5.166
Endringer i 2021
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	1.120	7.613	0	8.734
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-1.097	0	0	-1.097
Reduksjon som følge av slakting	0	-7.615	0	-7.615
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	0	-175	0	-175
Reduksjon som følge av rømming	0	0	0	0
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	1.160	1.160
Biologiske eiendeler 31.12.2021	385	4.320	1.466	6.173

* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)

Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø	2021	2020
Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn)	125.100	116.296
Endringer gjennom året
Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst)	225.972	232.054
Reduksjon som følge av slakting	-228.058	-209.442
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-11.393	-13.807
Reduksjon som følge av rømming	0	-2
Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn)	111.622	125.100

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12.	2021	2020
Fisk i sjø, 0 - 1 kg	9.592	10.766
Fisk i sjø, 1 - 2 kg	20.262	15.700
Fisk i sjø, 2 - 3 kg	26.084	36.427
Fisk i sjø, 3 - 4 kg	32.921	34.600
Fisk i sjø: laks 4–4,65 kg, ørret 4-4,76 kg	17.399	19.806
Fisk i sjø: laks > 4,65 kg, ørret > 4,76 kg (slakteklar fisk)	5.363	7.802
Fisk i sjø, totalt laks og ørret	111.622	125.100

Inndeling etter art og hovedgruppe	2021	2020
Slakteklar fisk	5.363	7.802
Laks (fisk med levende vekt > 4,65 kg)	4.776	7.802
Ørret (fisk med levende vekt > 4,76 kg)	587	0
Ikke-slakteklar fisk	106.258	117.298
Laks (fisk med levende vekt < 4,65 kg)	93.146	103.636
Ørret (fisk med levende vekt < 4,76 kg)	13.112	13.662
Samlet volum	111.622	125.100
Laks	97.923	111.438
Ørret	13.699	13.662
Antall individ
Antall individ, alle grupper (i 1.000)	55.214	58.051

Pris-parametre 2020 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward pris*	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward pris
1. kvartal 2021	50,33	-0,75	-0,185	49,40
2. kvartal 2021	56,77	-0,75	-0,185	55,83
3. kvartal 2021	53,67	-0,75	-0,185	52,73
4. kvartal 2021	55,83	-0,75	-0,185	54,90
1. kvartal 2022	60,30	-0,75	-0,185	59,37
2. kvartal 2022	63,40	-0,75	-0,185	62,47

Pris-parametre 2021 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward pris*	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward pris
1. kvartal 2022	67,73	-0,75	-0,185	66,80
2. kvartal 2022	67,30	-0,75	-0,185	66,37
3. kvartal 2022	55,50	-0,75	-0,185	54,57
4. kvartal 2022	61,33	-0,75	-0,185	60,40
1. kvartal 2023	64,07	-0,75	-0,185	63,14
2. kvartal 2023	64,57	-0,75	-0,185	63,64

* Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12.

Det justeres også for	2021	2020
Prispremium (+/-) for ørret	-2,00	-6,00
Prispremium (+/-) for økologisk laks	15,00	30,00
Reduksjon for kvalitetsavvik laks	-1,30	-0,79
Reduksjon for kvalitetsavvik ørret	-1,68	-1,68
Reduksjon for størrelsesavvik laks	-0,26	-0,21
Reduksjon for størrelsesavvik ørret	-0,80	-0,80

NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler

I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primærprosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.

Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrømberegningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.

	2021	2020
Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle størrelser (NOK/kg)	56,10	49,40
Andre parametere
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord	0,45%	0,50%
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Midt	0,60%	0,67%
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Vest	1,10%	1,25%
Benyttet faktor for sløyesvinn for laks	14%	14%
Benyttet faktor for sløyesvinn for ørret	16%	16%
Forventet vekt på slaktetidspunktet laks	4,65 kg	4,65 kg
Forventet vekt på slaktetidspunktet ørret	4,76 kg	4,76 kg
Diskonteringssats (månedlig)*	4-5%	5%

*Ett mindre selskap i konsernet har brukt diskonteringssats 5% i 2021

RØMMING I 2021

Konsernet ser på all rømming som alvorlig og har som mål at rømming ikke skal forekomme. Rømming kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømmingens størrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har rømt. I 2021 har ikke konsernet opplevd rømming av økonomisk betydning. Totalt rømte kun 4 (fire) individ, av en beholdning på omlag 53 millioner individ. Rømmingen er fordelt på tre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i konsernets årsrapport, tilgjengelig på www.auss.no.

HENDELSESBASERT DØDELIGHET

Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5% av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler (I).

Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2021 har hendelsesbasert dødelighet vært dominert av ettervirkninger for behandling av lus.

Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har fortsatt den positive utviklingen i 2022.

NOTE 8 Varelager

	2021	2020
Råvarer	690	444
Varer i arbeid	5	50
Ferdigvarer	1.252	1.102
Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans	-15	-27
Sum	1.932	1.569
Kostnadsført nedskrivning av varelager	8	4

NOTE 9 Kundefordringer og andre fordringer

	2021	2020
Kundefordringer	2.345	2.073
Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer	-24	-27
Kundefordringer - netto	2.321	2.045

Andre kortsiktige fordringer	2021	2020
Forskuddsbetalinger	95	112
Kundefordring på nærstående parter	1	0
Lån til nærstående parter	2	7
Kortsiktige utlån	30	31
Offentlige avgifter og skatter til gode	358	291
Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring	62	111
Til gode forsikringserstatninger	0	37
Kortsiktige lån	18	51
Andre kortsiktige fordringer	151	115
Sum andre kortsiktige fordringer	717	754
Sum kortsiktige fordringer	3.038	2.799

NOTE 9 forts. Kundefordringer og andre fordringer

Andre langsiktige fordringer	2021	2020
Lån til nærstående parter	31	31
Lån til tredjeparter	92	91
Andre langsiktige fordringer	45	41
Sum andre langsiktige fordringer	168	164
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet	2021	2020
0 til 3 måneder	330	332
3 til 6 måneder	12	69
Over 6 måneder	5	28
Sum	347	428
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet	2021	2020
0 til 3 måneder	5	4
3 til 6 måneder	0	2
Over 6 måneder	14	20
Sum	19	27

Konsernets kundefordringer på MNOK 2.321 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12. var MNOK 2.345, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 24.

Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 347 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 280 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2022 var mer enn 95,6% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.

Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta	2021	2020
USD	397	334
GBP	33	17
EUR	965	777
NOK	1.260	1.341
DKK	123	0
CLP	17	31
PEN	71	53
SEK	124	168
JPY	33	29
Andre	15	49
Sum	3.038	2.799

Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger:	2021	2020
Per 01.01.	-27	-21
Årets endring i avsetninger	0	1
Årets avsetning for tap på fordringer	1	-8
Valutadifferanser	2	0
Reverserte avsetninger for tap på fordringer	0	0
Per 31.12.	-24	-27

NOTE 10 Immaterielle eiendeler

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2020	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2.105	4.201	4.444	1.230	50	12.031
Akkumulerte avskrivninger	0	-190	-212	-30	0	-433
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 01.01.	1.977	3.993	4.232	1.179	50	11.430
Bokført verdi 01.01.	1.977	3.993	4.232	1.179	50	11.430
Valutadifferanser	-18		-5	-71	0	-92
Årets tilgang	0	183	0	0	0	183
Årets avgang	-2	0	0	0	0	-2
Avskrivninger	0	-20	-28	-2	0	-50
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	0	0	0	0	0	0
Bokført verdi 31.12.	1.958	4.156	4.199	1.106	50	11.468
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.086	4.410	4.439	1.159	50	12.144
Akkumulerte avskrivninger	0	-236	-240	-33	0	-508
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	1.958	4.156	4.199	1.106	50	11.468
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	1.958	4.154	3.785	1.106	50	11.053
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	2	413	0	0	415
- levetid til eiendeler med begrenset levetid (år)		10-12	9 -14

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

		Konsesjoner fiskeoppdrett	Konsesjoner hvitfisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2021	Goodwill	Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Bokført verdi 01.01.	1.958	4.156	4.199	1.106	50	11.468
Valutadifferanser	-22		11	-15	0	-24
Virksomhetssammenslutning	281	0	0	0	0	282
Årets tilgang	0	3	0	0	0	4
Årets avgang	0	0	0	0	0	0
Avskrivninger	0	-21	-28	-2	0	-51
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	0	0	0	0	0	0
Bokført verdi 31.12.	2.218	4.139	4.182	1.090	50	11.679
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.346	4.439	4.449	1.145	50	12.429
Akkumulerte avskrivninger	0	-282	-267	-35	0	-584
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	2.218	4.139	4.182	1.090	50	11.679
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	2.218	4.159	3.796	1.090	50	11.312
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	-19	385	0	0	366
- levetid til eiendeler med begrenset levetid (år)		10-12	8 -13

Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.

KONTANTGENERERENDE ENHETER (KGE)

Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:

Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE	Goodwill	Konsesjoner	Varemerke
Lerøy Seafood Group ASA	1.773	7.555	50	9.379
Br. Birkeland AS	169	588	0	757
Br. Birkeland Farming AS	21	174	0	195
Austral Group S.A.A.	253	743	0	996
FoodCorp Chile S.A.	0	352	0	352
Sum	2.217	9.412	50	11.679

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (LSG)

LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 31 konsesjoner i Nord-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visnings- og undervisningskonsesjoner),61 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visningsog undervisningskonsesjoner) og 63 konsesjoner på Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, grønn-, visnings- og undervisningskonsesjoner). LSG har i tillegg 20 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,3%, og nominell vekstrate på 2%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2021 eller 2020. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10-15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst på 2%.

Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Lerøy Havfisk AS (Havfisk) (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt «industriplikt» (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.

Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torskog hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datter-datterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/rettigheter i 2021. Det har vært solgt ett fartøy mellom de to av rederiene innad i Lerøy Havfisk-konsernet for å oppnå en maksimal utnyttelse av kvoterettighetene i konsernet i årene fremover.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2021 (2020) var det tillatt å ha inntil fire (fire)kvoterenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantummet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte «retildelinger». En torskekonsesjon tilsvarte i 2021 (2020) en rett til å fiske 1.404 (1.196) tonn med torsk, 578 (474) tonn med hyse og 514 (440) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2021 (2020) er dette en endring på +17% (+8%) på torsk, +17% (+10%) på hyse og +22% (+16%) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

Havfisk, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Havfisk har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelsesforskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk i 2016 ble gitt basert på LSGs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk , LSG og AUSS ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Havfisk, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk, LSG og AUSS plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk mister konsesjonsrettighetene sine.

BR. BIRKELAND AS (BRBI)

BRBI eier fire fiskefartøy, hvorav to fartøy er pelagiske ringnot/ trålfartøy. De pelagiske fartøyene har hvert 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon. Ett fartøy fisket etter snøkrabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. BRBI kjøpte i september 2021 et brukt fiskefartøy til erstatning for fartøyet «Northguider» som forliste ved Svalbard i desember 2018. Fartøyet har vært under ombygging/installering av fabrikk frem til ferdigstillelse i slutten av januar 2022. Fartøyet startet opp fiskeriet etter snøkrabbe i slutten av februar 2022. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier

BR. BIRKELAND FARMING AS (BFARM)

BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks på Vestlandet.

Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,3%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en inflasjonsrate på 2%. Test av verdifall for BFARM ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2021 eller 2020. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.

AUSTRAL GROUP S.A.A. (AUSTRAL)

Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/ makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,98% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,2%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2021-2030. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,2 millioner tonn i sør, totalt 4,7 millioner tonn. Dette er i tråd med gjennomsnittlig fangstet volum de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2021 eller 2020. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1.435. Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2021 USD 1.493 og i 2020 USD 1.369 (Kilde: SUNAT).

Anchoveta fangst i Senter-Nord og Sør i Peru (figur i 1.000 tonn)

FOODCORP CHILE S.A. (FC)

FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2021 8,6% av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2020 og 2021 økte med 15% begge år. Kvotene for 2022 har også en økning på 15%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,4%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2021-2030. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på SPRFMO sine modeller. Det er etter dette lagt inn en gradvis økning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 774.000 tonn. Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2021.

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

0 100 200 300 400 500 600 700 800 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Kvoter Fangst * Combined catch of Chilean EEZ and HS *

Hestmakrell kvoter og fangst i Chile (figur i 1.000 tonn)

NOTE 11 Varige driftsmidler

		Prosjekter	Bygninger/	Maskiner
2020	Tomter	under arbeid	fast eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	425	497	4.822	9.154	4.776	19.674
Akkumulerte avskrivninger	0	-7	-1.249	-4.671	-2.496	-8.424
Akkumulerte nedskrivninger	-18	0	-51	-15	-213	-296
Balanseført verdi 01.01.	407	490	3.521	4.468	2.068	10.954
Omregningsdifferanser	-7	-13	-17	-15	-45	-97
Reklassifisering	3	-515	740	-1.163	935	0
Tilgang	24	435	257	762	624	2.102
Avgang	-1	0	-3	-18	-9	-31
Avskrivning	0	0	-347	-712	-410	-1.469
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	10	7	3	20
Reklassifisering avhendet virksomhet	0	6	-6	0	0	0
Nedskrivning	0	0	0	0	0	0
Reversering av nedskrivning	0	0	1	0	0	1
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	0	0	0	0	5	5
Bokført verdi 31.12.	426	403	4.156	3.329	3.170	11.485

2020	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 31.12.
Anskaffelseskost	443	404	5.784	8.596	6.130	21.356
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-1.579	-5.252	-2.754	-9.585
Akkumulerte nedskrivninger	-16	0	-48	-15	-207	-286
Bokført verdi 31.12.	426	403	4.155	3.329	3.170	11.485
Bokført verdi av bruksretteiendeler som er
inkludert ovenfor	0	0	629	1.411	1.066	3.106
Avskrivning på bruksretteiendeler som er
inkludert ovenfor	0	0	62	290	189	542

2021	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Balanseført verdi 01.01.	426	403	4.155	3.329	3.170	11.485
Omregningsdifferanser	-6	-5	-29	-33	-8	-81
Reklassifisering	0	-228	74	225	57	128
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	59	1	107	121	0	287
Tilgang	78	591	239	627	869	2.403
Avgang	-8	0	-109	-55	-115	-287
Avskrivning	0	0	-362	-733	-433	-1.529
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	57	45	7	109
Reklassifisering avhendet virksomhet	0	0	-20	-139	0	-159
Nedskrivning	-6	0	0	-6	0	-13
Reversering av nedskrivning	0	0	1	0	0	1
Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon	0	0	0	0	0	0
Bokført verdi 31.12.	542	761	4.112	3.380	3.547	12.344

2021	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 31.12.
Anskaffelseskost	564	762	6.059	9.414	6.893	23.692
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-1.899	-6.014	-3.138	-11.050
Akkumulerte nedskrivninger	-22	0	-47	-21	-208	-297
Bokført verdi 31.12.	542	761	4.113	3.380	3.547	12.344
Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	516	1.385	1.162	3.064
Avskrivning på bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	63	290	213	566

NOTE 12 Finansielle instrumenter

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.

MARKEDSRISIKO

(i) Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.

Endringer i valutakurser som påvirker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.

Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2021 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 13. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.

Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2021 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 71. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på betalingsmidler, kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/ tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.

Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.

(ii) Prisrisiko

Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks, ørret og hvitfisk. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.

Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.

Per 31.12.2021 har konsernet en samlet gevinst på MNOK 25 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.

Dersom rentenivået hadde vært 0,5% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 14 i 2021 og MNOK 15 i 2020 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2021 og 2020, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.

Beløp i NOK mill	Økning/reduksjon i rentepoeng	2021	2020
Påvirkning resultat før skatt	-/+ 50	-/+ 14	-/+ 15

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossistog sluttkunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer på kreditt, har konsernet etablert rutiner med det formål at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert på blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overvåkes løpende. For virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av pålydende. For virksomhetene i Sør-Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet og andre parter som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko.

LIKVIDITETSRISIKO

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.

Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer, det vil si avdrag og estimerte renter i kontraktsperiode er tillagt lånegjeld.

	Mindre enn
31.12.2021	1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år
Lånegjeld	1.505	2.368	1.972	3.010
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	290	641	271	160
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	557	877	703	1.081
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	3	0	0	0

	Mindre enn
31.12.2020	1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år
Lånegjeld	2.272	2.387	1.444	2.410
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	302	565	390	210
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	282	523	301	393
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	2.328	0	0	0

KAPITALSTYRING

Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.

Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.

NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter

Gearing per 31.12.2021 og 31.12.2020 er vist under.

Beløp i NOK mill	2021	2020
Totale lån (note 17)	9.298	9.113
Minus betalingsmidler	5.329	4.463
Minus andre rentebærende eiendeler	0	0
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	3.970	4.650
Total egenkapital	25.187	22.991
Totalkapital	29.157	27.640
Gjeldsgrad	14%	17%

VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

Finansielle instrumenter etter kategori

31.12.2021		Virkelig verdi	Virkelig verdi
Eiendeler	Amortisert kost	over resultatet	over utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	47	0	47
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	12	12
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	2.933	0	0	2.933
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	58	0	58
Betalingsmidler	5.329	0	0	5.329
Sum	8.262	105	12	8.379

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2021 Forpliktelser		Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat
	Amortisert kost			Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	8.008 1.290	0 0	0 0	8.008 1.290
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.660	0	0	1.660
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	1	1
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2.985	0	0	2.985
Sum	13.944	0	1	13.944

31.12.2020	Amortisert	Virkelig verdi over	Virkelig verdi over utvidet
Eiendeler	kost	resultatet	resultat	Sum
Investering i aksjer	0	42	0	42
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	0	0
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	2.688	0	0	2.688
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	111	0	111
Betalingsmidler	4.463	0	0	4.463
Sum	7.150	152	0	7.303

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2020		Virkelig verdi	Virkelig verdi
Forpliktelser	Amortisert kost	over resultatet	over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	7.749	0	0	7.749
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.364	0	0	1.364
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.292	0	0	1.292
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	48	48
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	2.329	0	18	2.347
Sum	12.733	0	66	12.799

NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE

Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

• Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
• Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert på pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller

indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2)

Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2021.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
– Investering i aksjer	0	0	47
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	58	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	0	0
Sum eiendeler	0	58	47
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	0	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	1	0
Sum gjeld	0	1	0

Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2020.

Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
-Investering i aksjer	0	0	42
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	111	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	0	0
Sum eiendeler	0	111	42
Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3
Derivater benyttet til sikring
– Virkelig verdisikring - virkelig verdi over resultat	0	0	0
– Kontantstrømsikring - virkelig verdi over utvidet resultat	0	66	0
Sum gjeld	0	66	0

Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.

(a) Finansielle instrumenter på nivå 1

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs.

(b) Finansielle instrumenter på nivå 2

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter:

• › Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter;
• › Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar avkastningskurve;
• › Virkelig verdi av forwardkontrakter i fremmed valuta er bestemt ved å benytte terminkursen for valutaen på balansedagen, med resultatverdi diskontert tilbake til nåverdi;
• › Andre teknikker, slik som analyser av diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi av de resterende finansielle instrumentene.

Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.

Valutaterminkontrakter

Verdien av den norske kronen er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK.

Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter. Konsernet behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn (virkelig verdi sikring).

Konsernet har per 31.12.2021 bokført valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi på MNOK 61,5 (MNOK 110,6 i 2020). Valutaterminkontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2021. MNOK 0,6 (MNOK 72,3 i 2020) av den beregnede positive verdien på valutaterminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig gjeld.

Netto agio/disagio i 2021 er en kostnad på MNOK 44 (MNOK 122 i 2020). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsløpet.

Rente swap kontrakter

Avtaler med utløp innen ett år:

› Avtale fra 2012: MNOK 500, startdato på avtaletidspunkt, varighet 10 år, sluttdato 16.01.2022, rente 3,29%, LSG

Avtaler med utløp senere enn ett år:

• › Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438%, Havfisk (erstatter tidligere avtale)
• › Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440%, Havfisk (erstatter tidligere avtale)

Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst på MNOK 25 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2021.

NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter

Rentebytte avtaler	Nominelt beløp	Rentesats/ grensesnitts rente	Brutto balanseført forpliktelse	Tilhørende utsatt skatt	Egenkapital effekt
Virkelig verdi 31.12.2020	1.722	2,59%	24	5	-19
Virkelig verdi justering 31.12.2021	1.184	2,22%	-57	-12	44
Virkelig verdi 31.12.2021			-33	-7	25

Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som «annen langsiktig gjeld». Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.

NOTE 13 Sikkerhetsstillelser

Beløp i NOK mill	2021	2020
Garanti stilt av datterselskap	534	519
Garanti overfor felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap	0	0
Garanti stilt for annet selskap	9	9
Sum	543	528

Inkludert i posten garanti stilt av datterselskap er avgitte skattetrekksgarantier, garantier til Norges Råfisklag og andre eksterne leverandører.

NOTE 14 Bundne bankinnskudd

Beløp i NOK mill	2021	2020
Bundet til dekning av skattetrekk	157	111
Andre bundne midler	31	67
Sum	188	178

NOTE 15 Hendelser etter balansedagen

Krig i Ukraina

I februar 2022 angrep Russland Ukraina i en opptrapping av den pågående konflikten som startet i 2014. Denne krigen har en rekke indikerte og direkte konsekvenser for konsernet. De direkte konsekvenser er at konsernets salg til Hviterussland er stoppet, og salg til Ukraina ikke er mulig. I 2021 utgjorde omsetning til Hviterussland om lag MNOK 316 og til Ukraina MNOK 493. Konsernet har ikke utestående fordringer mot Hviterussland, og eksponering mot Ukraina er under MNOK 5. For konsernets felleskontrollerte virksomhet, Pelagia Holding AS, utgjorde salg til Ukraina om lag MNOK 77, og totalt salg til regionen som omfattet Ukraina, Hviterussland, Moldova og Georgia om lag 3% av omsetningen til det felleskontrollerte selskapet i 2021.

De indirekte konsekvenser er flere. Den viktigste er trolig økt pris på innsatsfaktorer i konsernets produksjon, herunder både drivstoff og råmaterialer til for.

NOTE 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

AKSJEKAPITAL

Per 31.12.2021 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50, herav 893.300 egne aksjer.

Registreringsdato	Type endring	Pålydende	Sum aksjekapital (NOK)	Antall ordinære aksjer
01.01.2008/30.09.2009	Kapitaløkning	0,50	101.358.687	202.717.374
2010 - 2021	Ingen endringer
31.12.2021		0,50	101.358.687	202.717.374

NOTE 16 forts. Aksjekapital og aksjonærinformasjon

	2021		2020
Oversikt over aksjonærer per 31.12.	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
Laco AS	112.605.876	55,55%	112.605.876	55,55%
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Fund Number: OM80	7.375.219	3,64%	6.594.450	3,25%
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Omnibus F, Ref: OM06	4.505.171	2,22%	5.099.287	2,52%
J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch	4.370.989	2,16%	0	0,00%
Folketrygdfondet	2.980.544	1,47%	3.120.241	1,54%
SIX SIS AG	2.665.170	1,31%	2.904.861	1,43%
OM Holding AS	2.411.308	1,19%	1.701.661	0,84%
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	2.092.555	1,03%	2.110.655	1,04%
The Bank of New York Mellon SA/NV	1.708.419	0,84%	1.516.304	0,75%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	1.618.572	0,80%	0	0,00%
The Northern Trust Comp, London Br	1.428.566	0,70%	0	0,00%
State Street Bank and Trust Comp A/C West Non-Treaty Account	1.355.913	0,67%	1.159.530	0,57%
J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch	1.269.384	0,63%	0	0,00%
Danske Invest Norske Instit. II.	1.168.163	0,58%	1.500.363	0,74%
J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch	1.149.991	0,57%	0	0,00%
Verdipapirfondet Alfred Berg Norge	1.128.015	0,56%	784.827	0,39%
Clearstream Banking S.A.	1.077.941	0,53%	1.381.630	0,68%
Pareto Invest AS	953.500	0,47%	744.169	0,37%
Storebrand Norge i Verdipapirfond	946.750	0,47%	980.223	0,48%
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Omnibus F, Ref: OM01	894.320	0,44%	1.008.450	0,50%
Austevoll Seafood ASA	893.300	0,44%	893.300	0,44%
J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A.	0	0,00%	4.878.741	2,41%
Mitsui and Co., Ltd	0	0,00%	1.782.236	0,88%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	0	0,00%	1.496.849	0,74%
Verdipapirfondet Nordea Kapital	0	0,00%	796.636	0,39%
Sum 20 største aksjonærer	154.599.666	76,26%	153.060.289	75,50%
Øvrige aksjonærer	48.117.708	23,74%	49.657.085	24,50%
Sum alle aksjonærer	202.717.374	100,00%	202.717.374	100,00%

AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE

Styret

Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Ledende ansatte

Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.

NOTE 17 Rentebærende gjeld

Langsiktig gjeld	2021	2020
Pantelån	4.674	5.145
Obligasjonslån	1.990	507
Andre lån	30	25
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.025	1.093
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner
Sum langsiktig gjeld	7.718	6.770
Kortsiktig gjeld	2021	2020
Kassekreditt	583	1.050
Pantelån	732	523
Obligasjonslån	-	500
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	265	271
Sum kortsiktig gjeld	1.580	2.343
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld	9.298	9.113
Netto rentebærende gjeld
Betalingsmidler	5.329	4.463
Andre rentebærende eiendeler - langsiktig	0	0
Sum netto rentebærende gjeld (ref. note 28)	3.970	4.650
Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.382	1056
Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	277	235
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	1.660	1.292
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld	10.958	10.404
Betalingsmidler	-5.329	-4.463
Sum netto rentebærende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	5.630	5.942

NOTE 17 forts. Rentebærende gjeld

Avdragsprofil på rentebærende gjeld	2022*	2023	2024	2025	2026	Deretter	Sum*
Pantelån*	732	518	1.039	837	434	1.846	5.406
Kassekreditt	583	0	0	0	0	0	583
Obligasjonslån	0	490	7	0	498	995	1.990
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	265	314	296	164	95	155	1.289
Annen langsiktig gjeld	0	5	6	0	0	18	30
Sum	1.581	1.328	1.348	1.002	1.027	3.014	9.298
Avdragsprofil på langsiktig ikke rentebærende gjeld
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	277	244	198	192	174	575	1.660
Sum	277	244	198	192	174	575	1.660
Sum	1.858	1.572	1.546	1.193	1.201	3.589	10.958

* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2022 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.

Gjeld sikret ved pant	2021	2020
Kortsiktig gjeld	745	1.188
Langsiktig gjeld	6.013	6.744
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler	6.758	7.932
Eiendeler stilt som sikkerhet
Driftsmidler	6.000	6.882
Konsesjoner *	1.643	1.462
Varelager	845	616
Biologiske eiendeler	6.137	5.019
Aksjer	1.380	884
Kundefordringer	1.360	1.501
Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner	1.070	1.830
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	18.435	18.193

* Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkjøpsanalyser.

Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 84,5 millioner. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.

Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur:	2021	2020
6 måneder eller mindre	2.293	2.397
6 - 12 måneder	0	525
1 - 5 år	0	698
Over 5 år	1.182	728
Sum	3.474	4.348

	Bokført verdi		Virkelig verdi
Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er som følger:	2021	2020	2021	2020
Pantelån	4.674	5.145	4.641	5.193
Obligasjonslån	1.990	507	1.995	502
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1.025	1.093	1.025	1.093
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	0	1.056	0	1.056
Annen langsiktig gjeld	30	25	30	25
Sum	7.718	7.826	7.691	7.869

Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2021, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonslånene ble tatt opp i 2021 og er såkalt grønne. Det betyr at det er etablert et grønt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra lånene anvendes.

Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2021 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall på obligasjonslån er i juni 2023.

Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger	2021	2020
NOK	8.018	7.894
SEK	109	127
DKK	137	0
USD	766	780
GBP	0	0
EUR	258	246
Andre valuta	11	66
Sum	9.298	9.113

FINANSIELLE COVENANTS

Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.

Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2021 og er ikke i brudd per 31.12.2021.

Kassekreditt	2021	2020
Kassekreditt	583	1.050
Ubrukt kassekreditt	3.681	3.268
Limit kassekreditt	4.263	4.318
Ubenyttet trekkfasilitet	1.875	1.566

NOTE 17 forts. Rentebærende gjeld

Tabellene under viser en analyse av bevegelsene i netto rentebærende gjeld for 2021 og 2020.

Netto rentebærende gjeld	2021	2020
Kontanter og kontantekvivalenter	5.329	4.463
Kortsiktig gjeld	-1.580	-2.343
Langsiktig gjeld	-7.718	-6.770
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	-3.970	-4.650
Kontanter og likvide investeringer	5.329	4.463
Bruttogjeld - fastrente	-1.184	-1.722
Bruttogjeld - variable rentesatser	-8.114	-7.391
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	-3.970	-4.650

	Andre eiendeler		Kortsiktig gjeld		Langsiktig gjeld inkl. 1. års avdrag
	Betalings midler	Likvide investeringer	Kasse kreditt	Factoring gjeld	Banklån	Leasing gjeld fra kreditt institusjoner	Annen gjeld	Sum
Netto gjeld 01.01.2020	4.251	0	-824	-16	-6.209	-1.246	-29	-4.073
Endring bankinnskudd	236	0	0	0	0	0	0	236
Kontantstrøm	0	0	-357	0	-79	339	0	-97
Tilgang lease fra kredittinstitusjoner og lease insitament	0	0	0	0	0	-22	0	-22
Omregningdifferanser	-24	0	132	16	-464	130	0	-210
Andre bevegelser uten kontanteffekt	0	0	0	0	80	-565	0	-484
Netto gjeld 31.12.2020	4.463	0	-1.049	0	-6.672	-1.364	-29	-4.650
Endring bankinnskudd	862	0	0	0	0	0	0	862
Kontantstrøm	0	0	410	0	-885	-891	0	-1.366
Tilgang lease fra kredittinstitusjoner og lease insitament	0	0	0	0	0	966	0	966
Omregningsdifferanser	8	0	-1	0	-23	0	0	-16
Andre bevegelser uten kontanteffekt	-4	0	56	0	184	-1	-1	234
Netto gjeld 31.12.2021	5.329	0	-583	0	-7.396	-1.290	-30	-3.970

NOTE 18 Betingede forpliktelser

CORMAR

Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 18 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.

AUSTRAL

Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2021 beløp seg til MNOK 71, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 12 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.

NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader

	2021	2020
Andre renteinntekter	39	46
Valutagevinster (realiserte og urealiserte)	351	235
Andre finansinntekter	5	9
Sum finansinntekter	394	290
Rentekostnader	238	260
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	29	33
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre	55	48
Valutatap (realiserte og urealiserte)	395	357
Andre finanskostnader	27	19
Sum finanskostnader	744	717
Netto finanskostnader	-350	-427

NOTE 20 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser

	2021	2020
Lønn og feriepenger	3.070	2.782
Innleid arbeidskraft	258	222
Andre godtgjørelser	135	92
Arbeidsgiveravgift	256	240
Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift)	154	121
Godtgjørelse til medlemmer av styret	2	2
Andre ytelser	189	146
Sum lønnskostnader	4.064	3.605
Antall årsverk	7.143	6.342

Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.

Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke opp en forventet utbetaling knyttet til en

underdekning i den tidligere AFP-ordningen.

Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2021. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.

Pensjonskostnad	2021	2020
Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning	131	95
Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning	18	10
Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning	149	105
Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning	6	16
Totale pensjonskostnader	154	121
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	8	8
Virkelig verdi av rentebytteavtaler (ref. note 12)	-33	48
Andre forpliktelser	36	-14
Sum	11	43

RETNINGSLINJER FOR YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE

Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. AUSS skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert.

Viser for øvrig til styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte behandlet på ordinær generalforsamling 27.05.2021.

Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen.

2021 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)		Konsernleder Finansdirektør Styrets leder*		Andre styre medlemmer	Sum
Lønn	3.543	2.733	0	0	6.276
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2020	3.200	1.000	0	0	4.200
Pensjonskostnader	134	123			257
Andre godtgjørelser	165	166		0	331
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3.406	1.852	5.258
Sum	7.044	4.022	3.406	1.852	16.323

2020 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)		Konsernleder Finansdirektør Styrets leder*		Andre styre medlemmer	Sum
Lønn	3.543	2.733	0	0	6.276
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2019	3.000	1.000	0	0	4.000
Pensjonskostnader	156	163			320
Andre godtgjørelser	155	159		0	314
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3.726	2.287	6.014
Sum	6.854	4.055	3.726	2.287	16.923

* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2021 og 2020 inngår fastsatt styrehonorar med hhv. TNOK 375 og TNOK 375.

Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.

Det er i 2021 eller 2020 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

OPSJONER

Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2021.

Spesifikasjon av honorar til revisor	2021	2020
Lovpålagt revisjon	12	11
Revisjonshonorar til andre revisorer	2	1
Andre attestasjonstjenester	0	1
Teknisk bistand skatt	2	3
Andre tjenester utenfor revisjonen	4	3
Sum	21	19

NOTE 21 Andre gevinster og tap

	2021	2020
Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler	62	11
Andre gevinster og tap	0	0
Sum andre gevinster og tap	62	11

NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2021	2020
Lønn og andre personalkostnader	474	392
Skyldige offentlige avgifter	397	275
Påløpte kostnader	380	333
Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring	1	32
Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18)	18	19
Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18)	12	7
Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall	50	35
Urealisert tap på Fish Pool kontrakter	44	0
Annen kortsiktig gjeld	131	174
Sum annen kortsiktig gjeld	1.507	1.267

NOTE 23 Leieavtaler

Konsernet tok i bruk IFRS 16 Leieavtaler fra 01.01.2019. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet.

Konsernet har benyttet den modifiserte retrospektive metode ved implementering 01.01.2019. Dette innebærer at historiske sammenligningstall ikke endres, og at verdien på leieforpliktelsen og bruksretten er like store på iverksettelsestidspunktet. De nye bruksretteiendelene og leieforpliktelsene er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med

konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4%). Denne er vurdert å være representativ for alle leieavtalene i konsernet, fordi de fleste er i NOK, og konsernet stort sett benytter de samme kredittinstitusjonene hvor betingelsene er relativt like. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019).

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. Eventuelle forlengelsesopsjoner, som med rimelig sikkerhet vil bli utøvd, er inkludert. Leiebetalingene fordeles på en avdragsdel og en rentedel. Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet).

I oppstilling av finansiell stilling har konsernet valgt å presentere bruksretteiendelene på egen linje. Leieforpliktelsene er fordelt i en langsiktig del og i en kortsiktig del. I tillegg er leieforpliktelsene fordelt mellom (1) leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner og (2) leieforpliktelser overfor andre. Kun leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner inngår i beregningen av det alternative resultatmålet netto rentebærende gjeld (NIBD). Den langsiktige delen av leieforpliktelsene er vist på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Den kortsiktige delen av leieforpliktelsene inngår i første års avdrag på langsiktig gjeld, også vist på egen linje i oppstilling av finansiell stilling. Kortsiktig del av langsiktig gjeld er spesifisert nærmere i note om langsiktig gjeld. Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres i netto finanskostnader. Denne er nærmere spesifisert i note 19 om finansinntekter og -kostnader. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskrivning og rentekostnad.

I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) og kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel innenfor finansieringsaktiviteter. Transaksjonen knyttet til inngåelse av nye leieavtaler har ingen innledende kontanteffekt

		Bygninger fast	Maskiner		Sum bruksrett	Herav fra kreditt	Herav fra
Bruksretteiendeler	Tomter	eiendom	og anlegg	Skip	eiendeler	institusjoner	andre
Per 01.01.2020
Anskaffelseskost	50	622	1.560	1.190	3.422	1.889	1.534
Akkumulerte avskrivninger	-4	-62	-253	-168	-487	-239	-248
Balanseført verdi 01.01.2020	46	560	1.307	1.022	2.935	1.650	1.285
Regnskapsåret 2020
Balanseført verdi 01.01.	46	560	1.307	1.022	2.935	1.650	1.285
Omregningsdifferanser	0	-20	6	-29	-43	-44	1
Tilgang nye bruksretteiendeler	-1	107	383	262	751	490	261
Avgang	0		-1		-1	-1	-
Årets avskrivninger	-4	-59	-290	-189	-542	-290	-252
Årets nedskrivninger					0
Reklassifisering		0	6	0	6	25	-20
Balanseført verdi 31.12.2020	41	589	1.411	1.066	3.106	1.830	1.276
Per 31.12.2020
Anskaffelseskost	45	710	1.954	1.423	4.132	2.359	1.776
Akkumulerte avskrivninger	-4	-122	-543	-357	-1.026	-529	-500
Balanseført verdi 31.12.2020	41	589	1.411	1.066	3.106	1.830	1.276

Herav beheftet med pant 1.830

NOTE 23 forts. Leieavtaler

		Bygninger			Sum	Herav fra
Bruksretteiendeler	Tomter	fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	bruksrett eiendeler	kreditt institusjoner	Herav fra andre
Regnskapsåret 2021
Balanseført verdi 01.01.2021	41	589	1.411	1.066	3.106	1.830	1.276
Omregningsdifferanser	0	-6	-3	0	-10	-8	-2
Tilgang nye bruksretteiendeler	14	33	341	655	1.043	246	796
Avgang	0	-44	-6	-108	-158	-39	-119
Årets avskrivninger	-4	-58	-290	-213	-566	-240	-326
Virksomhetssammenslutning	0	0	12	0	12	12	0
Reklassifisering	0	-46	-80	-237	-363	0	-363
Balanseført verdi 31.12.2021	50	467	1.385	1.163	3.064	1.801	1.262
Per 31.12.2021
Anskaffelseskost	59	646	2.218	1.733	4.656	2.570	2.089
Akkumulerte avskrivninger	-8	-180	-833	-570	-1.592	-769	-826
Balanseført verdi 31.12.2021	50	466	1.385	1.163	3.064	1.801	1.262

Herav beheftet med pant 1.801

	Endringer
Leieforpliktelser	01.01.2021	i 2021	31.12.2021
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner
Langsiktig del	1.056	326	1.382
Kortsiktig del	235	42	277
Sum	1.291	368	1.659
Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner
Langsiktig del	1.094	-69	1.025
Kortsiktig del	271	-6	265
Sum	1.365	-75	1.290
Samlede leieforpliktelser
Langsiktig del	2.150	257	2.407
Kortsiktig del	506	36	542
Sum	2.656	293	2.949

Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 11 og 23, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er

spesifisert i note 17.

Avskrivning bruksretteiendeler	Note	2021	2020
Avskrivning varige driftsmidler	11	963	929
Avskrivning bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner	11	247	252
Avskrivning bruksretteiendeler leiet fra andre	11	320	290
Avskrivning immaterielle eiendeler	10	51	48
Sum avskrivning		1.580	1.519
Meravskrivning som følge av IFRS 16		320	290
Rentekostnader bruksretteiendeler	Note	2021	2020
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	19	29	33
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre	19	55	48
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser		84	81
Andre rentekostnader	19	238	260
Sum rentekostnader, jf note 19	19	322	341
Økt rentekostnad som følge av IFRS 16		55	48

NOTE 24 Investeringer i andre aksjer

2021 Selskap	Forretningssted	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70%	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	10	15
Sum anleggsmidler			38	47

2020 Selskap	Forretningssted	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,70%	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	10	10
Sum anleggsmidler			38	42

NOTE 24 forts. Investeringer i andre aksjer

Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer	2021	2020
Per 01.01.	42	40
Tilgang ved virksomhetssammenslutninger	5	0
Tilgang/avgang	0	2
Per 31.12.	47	42
Fratrekk: andel anleggsmidler	-47	-42
Andel omløpsmidler	0	0

Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2021 og 2020.

NOTE 25 Nærstående parter

Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55% av selskapets aksjer. De resterende 44,45% av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.

Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom: - LSG salg og kjøp av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap.

I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.

Lerøy Seafood Group ASA kjøpte selskapet Lerøy Årskog AS fra konsernspissen Laco AS for NOK 38,9 millioner. Transaksjonen skjedde i tråd med armlengdeprinsippet. Transaksjonene er beskrevet nærmere i note 6.

Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:

a) Salg av varer og tjenester	2021	2020
Omsetning
- tilknyttede selskaper	84	103
- øverste morselskap med datterselskaper	1	9
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
Sum	86	112

Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.

b) Kjøp av varer og tjenester	2021	2020
Kjøp
- tilknyttede selskaper	642	640
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
- øverste morselskap med datterselskaper	131	76
Sum	773	717

Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.

Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter, samt leie av brønnbåter fra tilknyttede selskaper.

Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.

c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester	2021	2020
Fordringer på nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper	0	1
- tilknyttede selskaper	39	52
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	0	0
Gjeld til nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper	10	14
- tilknyttede selskaper	41	51

Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende. Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.

NOTE 26 Skatt

	2021	2020
Årets skattekostnad fremkommer som følger
Betalbar skatt	743	413
Endring i utsatt skatt/skattefordel	195	-210
Korreksjon tidligere år	1	1
Skattekostnad	939	204
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	4.376	1.027
Skatt beregnet med nominell skattesats	1.003	235
Inntekt fra tilknyttede selskaper	-74	-46
Andre forskjeller	13	10
Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen	-3	5
Skattekostnad	939	204
Vektet gjennomsnittlig skattesats	21,5%	19,9%

NOTE 26 forts. Skatt

Endring i bokført utsatt skatt	2021	2020
Bokført verdi 01.01.	3.203	3.443
Resultatført i perioden	195	-225
Ført i utvidet resultat i perioden	18	-10
Valutadifferanser	8	-5
Effekt av virksomhetssammenslutninger	19	-
Netto balanseverdi 31.12.	3.443	3.203
Balanseverdi på utsatt skattefordel	-69	-58
Balanseverdi på utsatt skatt	3.512	3.261
Netto balanseverdi 31.12.	3.443	3.203

Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året:

			Varelager og
Endring i bokført utsatt skatt	Anleggs midler	Omløps midler	biologiske eiendeler	Gjeld	Underskudd til framføring	Andre forskjeller	Sum
Bokført verdi 01.01.2020	2,214	-6	1,268	-37	-46	51	3,443
Resultatført i 2020	-31	-5	-154	3	-26	-11	-225
Ført i utvidet resultat i perioden	-	-	-	-	-	-10	-10
Valutadifferanser	-6	-	1	1	-	0	-5
31.12.2020	2,176	-12	1,114	-33	-73	30	3,203
Resultatført i 2021	-10	8	209	1	41	-54	195
Ført i utvidet resultat i perioden	18	-	-	-	-	-	18
Valutadifferanser	10	-	-	-1	-	-	8
Effekt av virksomhetssammenslutninger	19	-	-	-	-	-	19
31.12.2021	2,212	-4	1,322	-33	-31	-23	3,443

Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	2021	2020
Anleggsmidler	-44	-44
Underskudd til framføring	-833	-806
Rentefradrag til framføring	-94	-94
Gjeld	-103	-92
Andre forskjeller	24	113
Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	-1.049	-922
Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balanseført	-231	-203

NOTE 27 Selskaper i konsernet

Konsernregnskapet omfatter AUSS og følgende selskaper:

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel%
Lerøy Seafood Group ASA		Norge	Austevoll Seafood ASA	52,69%
Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S	2)	Danmark	Seafoods Danmark A/S	100,00%
Dragøy Grossist AS	2)	Norge	Lerøy Nord AS	51,00%
Eurosalmon SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Båtsfjord AS	13,34%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	78,45%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Nordkyn AS	5,84%
Fishcut SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00%
Hammerfest Industrifiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	60,00%
Havfisk Båtsfjord AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Finnmark AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Havfisk Management AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Melbu AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Havfisk Nordkyn AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Stamsund AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Laks- & Vildtcentralen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Laksefjord AS		Norge	Lerøy Aurora AS	0,00%
Leroy Processing Canarias SL		Spania	Leroy Processing Spain S.L.	100,00%
Leroy Processing Spain S.L.		Spania	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Leroy Seafood Italy		Italia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy & Strudshavn AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Alfheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Aurora AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Bulandet AS		Norge	Lerøy Seafood AS	83,43%
Lerøy Culinar B.V.	9)	Nederland	Rodè Retail B.V.	0,00%
Lerøy Delico AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Leröy Finland OY		Finland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Fossen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Germany GmbH		Tyskland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Havfisk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Midt AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Nord AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00%
Lerøy Norway Seafoods AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Ocean Harvest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Portugal Lda		Portugal	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Quality Group AS		Norge	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Schile A/S	2)	Danmark	Seafood Danmark A/S	100,00%
Leröy Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00%
Lerøy Seafood AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%

NOTE 27 forts. Selskaper i konsernet

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel%
Lerøy Seafood Center B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood Convenience B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood France SAS		Frankrike	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Seafood Holding B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Seafood Netherlands B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood Real Estate B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood USA Inc		USA	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Trondheim AS	7,50%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Nord AS	2,50%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Laks- & Vildtcentralen AS	25,00%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Delico AS	17,50%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Alfheim AS	23,75%
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Sjøtroll Havbruk AS	50,00%
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Lerøy Vest AS	50,00%
Lerøy Smögen Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00%
Lerøy Sverige AB		Sverige	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Trondheim AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Leröy Turkey Su Űr nleri San. Ve Tic A.S.		Tyrkia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Vest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Årskog AS	1)	Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Melbu Fryselager AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00%
Nigra Fiskeeksport A/S	2)	Danmark	Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S	100,00%
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Melbu AS	47,07%
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Stamsund AS	52,93%
Norsk Oppdrettservice AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00%
Norway Seafoods S.A.S.		Frankrike	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00%
Ove Johnsen Fisk en Gros ApS	2)	Danmark	Seafood Danmark A/S	100,00%
P. Tabbel & Co A/S	2)	Danmark	Seafood Danmark A/S	100,00%
Preline Fishfarming System AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	96,00%
Rodè Vis International AS	9)	Norge	Lerøy Seafood Holding B.V.	0,00%
Scan Fish Danmark A/S	2)	Danmark	Seafood Danmark A/S	100,00%
Seafood Danmark A/S	2)	Danmark	Lerøy Seafood Group ASA	77,59%
Senja Akvakultur Senter AS	8)	Norge	Lerøy Aurora AS	0,00%
Sirevaag AS		Norge	Lerøy Delico AS	100,00%
Sjømathuset AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Sjøtroll Havbruk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	50,71%
Sørvær Kystfiskeinvest AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	51,00%
Thorfisk A/S	2)	Danmark	Seafood Danmark A/S	100,00%
Wannebo International AS	2)	Danmark	Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S	100,00%

	Merknad om
Selskap	endring	Land	Morselskap	Eierandel%
AUSS Shared Service AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00%
Austevoll Laksepakkeri AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00%
AUSS Laks AS		Norge	Austevoll Laksepakkeri AS	100,00%
Austevoll Eiendom AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00%
Austevoll Pacific AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00%
Gateport Overseas Inc.*		Panama	Austevoll Pacific AS	100,00%
Andean Oportunities Fund Ltd.*		Caymanøyene	Gateport Overseas Inc.	100,00%
Dordogne Holdings Ltd. *		Panama	Gateport Overseas Inc.	66,67%
Dordogne Holdings Ltd. *		Panama	Andean Oportunities Fund Ltd.	33,33%
Austral Group S.A.A.		Peru	Dordogne Holdings Ltd.	90,12%
Alumrock Overseas S.A		Peru	Austral Group S.A.A.	98,27%
A-Fish AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00%
Beechwood Ltd. **	9)	Panama	A-Fish AS	0,00%
FoodCorp Chile S.A.		Chile	A-Fish AS	73,61%
FoodCorp Chile S.A.		Chile	Austevoll Seafood ASA	26,39%
FoodCorp Peru S.A.		Peru	FoodCorp Chile S.A.	99,99%
Br. Birkeland AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	42,92%
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland AS	50,00%
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00%
Opilio AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00%
Talbor AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00%
Br. Birkeland Farming AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	55,24%
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	50,00%
Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	100,00%

* Selskapene skatter til Norge

** Tomt selskap under avvikling

MERKNAD OM ENDRING:

• 1) Virksomhetssammenslutning
• 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
• 3) Etablering av nytt selskap
• 4) Konserninternt kjøp/salg av selskap/eierandel
• 5) Nedsalg til eksterne
• 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel)
• 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap
• 8) Fusjon mellom søsterselskap
• 9) Selskapet er oppløst

2021

Endringene i eierandel i datterselskapene har vært betydelig i 2021, og kommenteres i note 6.

2020

Endringene i eierandel i datterselskapene har vært ubetydelig i 2020, og kommenteres ikke ut over merknadene over.

NOTE 28 Alternative resultatmål

Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

DRIFTSRESULTAT FØR VERDIJUSTERINGER

Driftsresultat før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:

Driftsresultat før verdijusteringer	2021	2020
Driftsresultat	4.332	1.205
- Virkelig verdijusteringer	-1.114	954
Driftsresultat før verdijusteringer	3.218	2.159

Verdijusteringen består av:

1. Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø

2. Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk*

3. Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)

4. Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks), som ikke føres som sikring

* For denne gruppen er historisk kost beste estimat på virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer.

DRIFTSRESULTAT FØR AVSKRIVNINGER OG VERDIJUSTERINGER

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for «Driftsresultat før verdijusteringer» (ovenfor).

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer	2021	2020
Driftsresultat	4.332	1.205
Avskrivninger	1.592	1.516
Driftsresultat før avskrivninger	5.924	2.721
Virkelig verdijusteringer	-1.114	954
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer	4.810	3.675

RESULTAT FØR SKATT OG VERDIJUSTERINGER

Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:

Resultat før skatt og verdijusteringer	2021	2020
Resultat før skatt	4.376	1.027
- Virkelig verdijusteringer	-1.114	954
- Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS *	-6	56
Resultat før skatt og verdijusteringer	3.256	2.037

* Se note om biologiske eiendeler for detaljer.

NETTO RENTEBÆRENDE GJELD (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller bankinnskudd. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

Netto rentebærende gjeld 2021 2020

Lån fra kredittinstitusjoner *	7.396	6.675
+ Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner*	1.290	1.364
+ Andre langsiktige lån *	30	25
+ Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter	583	1.050
- Betalingsmidler	-5.329	-4.463
Netto rentebærende gjeld (NIBD) **	3.970	4.650

* Både langsiktig og kortsiktig del

** Se note for Rentebærende gjeld for oversikt over periodens bevegelser

NOTE 29 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET

Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:

• › Biologiske eiendeler, tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet iht. IAS 41. Det henvises til nærmere beskrivelse i denne noten.
• › Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).

(a) Nye og endrede standarder implementert 2021

IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2021, som det har vært obligatoriske å ta i bruk inneværende regnskapsår.

(b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har vært publisert før datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har vært obligatorisk å anvende for 2021. De nye standardene og fortolkningene forventes å ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet, hverken for inneværende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.

Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.

Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:

• › mer enn halvparten av stemmerettene gjennom avtale med andre aksjonærer,
• › rett til å oppnevne eller fjerne flertallet av medlemmene i styret, eller
• › flertallet av stemmene i styret.

Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.

Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.

Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Endringer i eierinteresser i datterselskaper uten endring av kontroll

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

Avhending av datterselskaper

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.

Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper».

Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

Felleskontrollerte ordninger

Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.

Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.

Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
• ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
• iii. omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen.

Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.

Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig

at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Salg av varer

Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.

Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/ SKATTEFORDEL

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/ skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.

Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt

sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.

Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

GOODWILL

Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.

For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.

Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.

KONSESJONER/RETTIGHETER

Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 11 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.

Konsesjoner knyttet til havbruksvirksomheten avskrives ikke. Konsesjoner balanseføres til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes årlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inngår i dette virksomhetsområdet, med henblikk på både type, antall og volum, er gitt i note 10. Nærmere redegjørelse som støtter vurderingen av at eiendelene har ubestemt utnyttbar levetid, er gitt under.

Konsesjonsregimet i Norge

Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.

Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.

Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.

Hovedvilkår ved konsesjonstypen

Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.

For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har fått navnet «trafikklyssystemet». Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for å regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksnæring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult eller grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt aktørene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt på auksjon. Aktørene står fritt til å velge om de vil kjøpe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for nærmere informasjon om årets endringer.

Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.

Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.

Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.

Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.

Slaktemerdkonsesjoner (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.

Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.

Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.

Varighet og fornyelse

Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.

I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.

Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.

Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.

Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.

Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.

Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv.

Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.

Kostnader knyttet til konsesjoner

I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.

Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/ endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.

Vurdering av økonomisk levetid

Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.

Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner

Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:

(1) ingen tidsbegrensning på konsesjonene

(2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene (3) høy terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge)

I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.

Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.

Stamfiskkonsesjoner

Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: "Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging."

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:

• a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger på forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. å oppfylle konsesjonsvilkår og sende søknad om fornyelse ved utløpet av 15-årsperioden. Hovedvilkåret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil også i fremtiden være en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil således være oppfylt.
• b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilkår.
• c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige økonomiske fordelene som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Visningskonsesjoner

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.

Undervisningskonsesjoner

Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 26.03.1999 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) og tilhørende forskrifter. Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse

for deltakelse innenfor norsk fiskeri.

Deltakerlovens § 2 beskriver lovens virkeområde:

«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»

Med ervervsmessig fiske og fangst menes etter deltakerlovens § 3 all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette til levevei alene eller sammen med annen næring og hvor fartøy nyttes. Nærmere bestemmelser om hva som er ervervsmessig fiske og fangst, herunder regler om krav til inntekt opptjent, er videre gitt i forskrift av 07.12.2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften).

Hovedvilkår for fiskerirettigheter etter deltakerloven

Deltakerloven § 4 stiller følgende krav om ervervstillatelse:

• › Ett fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.
• › Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse driver fiske eller fangst med fartøyet.
• › En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) eller deltakerloven.
• › Deltakerloven oppstiller videre følgende hovedvilkår for tildeling av ervervstillatelse i §§ 5-8 og tilhørende forskrifter
  • Nasjonalitetskrav
  • Krav til bosted
  • Aktivitetskrav
  • Krav til driftsgrunnlag
  • Krav til fartøy

Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.

Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.

Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.

Bortfall av ervervstillatelse etter deltakerloven § 10

En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En ervervstillatelse skal tilbakekalles etter deltakerloven § 11 første ledd når fartøyeieren:

a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5 i deltakerloven (nasjonalitetskravet),

b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).

En ervervstillatelse kan tilbakekalles etter deltakerloven § 11 andre ledd når:

• a. fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen,
• b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av deltakerloven,
• c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret,
• d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse,
• e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning, eller
• f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.

Spesiell tillatelse etter deltakerloven §§ 12 flg

For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jfr. deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse jf. også forskrift av 13.10.2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) og forskrift av 13. desember 2018 nr. 1911 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier (deltakerforskriften).

Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak havfiskeflåten. Som havfiskefartøy regnes fiskefartøy som overstiger den alminnelige størrelsesgrensen for kystfiskefartøy slik den til enhver tid måtte være definert i deltakerforskriften.

Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser. Etter konsesjonsforskriften kan også spesielle tillatelser tilbakekalles etter deltakerlovens bestemmelser dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet i henhold til tillatelse.

Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk.

Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri

Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.

Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilhørende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.

Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter. Se også nedenfor om strukturkvotene som immaterielle eiendeler og omfordeling av strukturgevinst ved utløpet av tidsbegrensningen.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

Fiskeritillatelse innenfor hvitfisk

Konsesjonene innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. I Stortingets vedtak III den 7. mai 2020 i forbindelse med behandlingen av Kvotemeldingen "Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring" (Meld. St. 32 (2018–2019)) ble det besluttet at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Videre ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensningen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10.

Ved «Lov om endringar i deltakerloven og havressursloven (endringar i kvotesystemet)», LOV-2021-03-05-7, er det vedtatt en rekke endringer deltakerloven og havressursloven, men de sentrale endringene er ikke trådt i kraft. Redegjørelsen foran baserer seg på gjeldende rett og tar derfor ikke høyde for endringer som vil være en følge av at endringsloven helt eller delvis trer i kraft.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru

Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).

I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det: "Artikkel 44:

Konsesjoner, godkjennelser og tillatelser gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter».

I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med modifikasjoner følgende: "Artikkel 33: Fiskeritillatelsenes varighet

• 33.1 I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskeri gjelder den fastsatte varighet av fiskeritillatelser for store fiskefartøy som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse tillatelsene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskrift.
• 33.2 For å overholde gjeldende fiskeritillatelsers vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre overfor Fiskeriog fiskeforedlingsdirektoratet at de ikke har overskredet lastekapasiteten de har fått godkjent i henhold til fiskeritillatelsen som er tildelt fartøyet/ for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeri i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende tillatelser.

Dette betyr at fiskeritillatelsene kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskeritillatelsene gjeldende på ubestemt tid.

Overordnet lov nr. 017-2017, Forskrift om kontroll og sanksjoner av fiskeri og akvakulturaktiviteter fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeriene.

Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter industrien:

• › Fangst eller foredling av hydrobiologiske ressurser uten tillatelser eller tildelt prosentandel, driftsrettighet eller uten angivelse av maksimal grense for fangst for hvert fartøy. (Cod. 5)
• › Fangst begrenset til godkjente fiskesesonger som er bekjentgjort av Produksjonsdepartementet (Cod. 7)
• › Fangst, foredling eller salg av hydrobiologiske ressurser av størrelser som er mindre enn fastsatt. (anchoveta 12 cm, makrell 29 cm, jurel (Chilensk jack mackerel) 31 cm) (Cod. 11)
• › Fiske av hydrobiologiske ressurser i større volum enn lastekapasiteten som er godkjent i fiskeritillatelsen (Cod. 29)
• › Gjennomføring av flere enn ett fisketokt i en periode på 24 timer (Cod. 31).
• › Fangster foretatt utenfor sesongen som gjelder den tildelte tillatelsen (Cod. 33)
• › Overskridelse av den maksimale grensen for hvert fartøy (Cod. 32)
• › Bifangst er begrenset til 5%

Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen

strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode på ett år). De alvorligste overtredelsene det ilegges straffesanksjoner for, er:

• › hindring av inspektørenes arbeid
• › fangst eller prosessering av hydrobiologiske ressurser uten tillatelse eller tildelt prosentandel, driftstillatelse eller uten tildeling av maksimalt tillatt fangstgrense per fartøy
• › fangst av ressurser utenom de fangstsesonger Produksjonsdepartementet har fastsatt, eller i fangstområder det ikke er tillatt å fiske i
• › overskridelse av den maksimale fangstgrensen per fartøy
• › mangel på satellittsporingssystem eller inaktivt satellittsporingssystem

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile

Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013. Denne endringen medførte viktige endringer i den chilenske fiskeriordningen, med hovedformål å sikre bærekraftighet for fiskeressursene ved å innføre et økosystemisk syn på havmiljøet og ved å forbedre fiskeriforvaltningen ved blant annet å legge overførbarhet til den eksisterende ordningen med individuelle kvoter for industriflåten og ved å opprette et pålagt, vitenskapelig støttet kvoteforvaltningssystem.

Fiskeriforvaltningen utføres av Statssekretæren for fiskerinæringen («Subsecretaria de Pesca»), et underdepartement av Finansdepartementet.

All fiskeaktivitet (industrielt fiske, småskalafiske og sportsfiske) kontrolleres av Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller «Sernapesca»).

Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy. Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som industriflåten fisker på, inn under LTP-ordningen, som tildeles ved å anvende samme individuelle kvote som fastsatt av forrige endring av fiskeriloven nr. 19.713 av 2001 (som ble endret i 2013 etter å ha vært i kraft i 12 år), og som i årene fra 1997 til 2000 var basert på en 50/50-tildeling av historiske fangstmengder etter fartøyenes lastekapasitet. Dette nye systemet for tillatelser gir eiere av

industrielle fartøy fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer.

Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90% av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5%-tildelinger. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B»-tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en ny auksjonsrunde.

LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.

Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og miljølovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A-ordningen, anses derfor for å være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikke-fornybar fisketillatelse.

Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:

• › overfisker med over 10% av kvoten 2 år på rad;
• › ikke driver fiskeaktivitet på 2 år, eller 12 sammenhengende måneder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i så fall må godkjennes av Statssekretæren for fiskerinæringen;
• › foretar ilandføring i løpet av en 5-årsperiode som for de 3 beste årene utgjør under 70% av industrigjennomsnittet. Dette vil i så tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandføring;
• › gjentatte ganger unnlater å melde inn statistisk informasjon som foretaket er påkrevd å melde inn ved lov;
• › unnlater å betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall;
• › idømmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann;
• › gjentatte ganger idømmes straff for ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer på fiskefartøy;
• › tre eller flere ganger i løpet av en 2-årsperiode idømmes straff for brudd på fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

bord på fartøy. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fartøyet drev fiske på tidspunktet da bruddet ble begått.

En endring av fiskeriloven fra 2013 er til behandling i Kongressen vedrørende automatisk fornyelse av kvotene hvert 20. år. Presidentens initiativ er under evaluering i fiskeri og finans kommisjonene i senatet, uten at det er satt noen obligatorisk tidsfrist for når evalueringen skal være ferdig.

VAREMERKER

Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER

Varige driftsmidler har frem til 01.01.2019 bestått av både egne driftsmidler og finansielt leasede driftsmidler. I den nye regnskapsstandarden om leieavtaler, IFRS 16, som ble implementert 01.01.2019, er skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opphørt for leietaker. Alle leieavtaler skal etter den nye standarden balanseføres. Leide driftsmidler er i den nye standarden benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt å vise bruksretteiendeler på en separat regnskapslinje i balansen.

lease) overført fra balanselinjene «Skip» og «Tomter, bygninger og andre driftsmidler» til den nye regnskapslinjen «Bruksretteiendeler». I tillegg ble de operasjonelle leieavtalene, tidligere kun opplyst om i note, balanseført.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av varige driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivningene knyttet til varige driftsmidler er fordelt lineært over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt lineært over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner på forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.

Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer.

I den forbindelse ble alle tidligere balanseførte leieavtaler (finansiell

Den forventede gjennomsnittlige utnyttbare levetiden for varige driftsmidler, hensyntatt dekomponering, er estimert til:

Beskrivelse	Sektor	Avskrivningsperiode
Transportmidler	Villfangst og havbruk	3-10 år
Inventar og annet utstyr	Villfangst og havbruk	3-25 år
Bygninger	Villfangst og havbruk	12-50 år
Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene	Villfangst	8-30 år
Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker	Villfangst	10-50 år
Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker	Villfangst	7-30 år
Annet produksjonsutstyr	Villfangst	3-30 år
Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Båter i oppdrettsproduksjon	Havbruk	10-15 år
Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter	Havbruk	5-10 år
Annet produksjonsutstyr i sjø - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Produksjonsutstyr (på land) - oppdrett	Havbruk	5-15 år
Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land	Havbruk	10 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.

Bruksretteiendeler

Konsernet implementerte IFRS 16 fra 01.01.2019. Den modifiserte retrospektive metode ble benyttet ved implementering, som innebærer at historiske sammenligningstall ikke ble endret. Leieforpliktelsen knyttet til leieavtaler som tidligere ble klassifisert som operasjonell leasing under IAS 17 ble etter IFRS 16 målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene, diskontert med konsernets marginale lånerente per 01.01.2019. Opsjoner tas høyde for når de med rimelig sikkerhet vil utøves. Den tilhørende bruksretteiendelen er på implementeringsdato balanseført til lik verdi som leieforpliktelsen, justert for forskuddsbetalte leiebetalinger og påløpte kostnader. Bruksretteiendelen blir avskrevet lineært fra leiestart og frem til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. For leieavtaler som tidligere er klassifisert som finansiell leasing under IAS 17, er bokført balanseført verdi av bruksretteiendelene og leieforpliktelsene videreført ved dato for implementering av IFRS 16 (01.01.2019). Akkumulerte avskrivninger på balanseførte leide driftsmidler på implementerings-tidspunktet (avskrivninger etter IAS 17) ble ikke videreført inn i den nye gruppen bruksretteiendeler. Konsernet leier brønnbåter på time charter-kontrakter hvor det kontraktsfestede leiebeløpet består både av leie av brønnbåt, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebeløpet som gjelder leie av brønnbåt som balanseføres som leieforpliktelse og tilhørende bruksretteiendel. Leiebeløpet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebeløpet fordeles på de ulike komponentene basert på den relative «standalone» prisen.

Konsernet har valgt å bruke innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode på tolv måneder eller mindre er ikke balanseført, men kostnadsført direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad på ikke balanseførte leieavtaler er vist i note 23.

Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og

leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kredittinstitusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende på gjeldssiden, og i definisjonen av netto rentebærende gjeld. Se note 23 for nærmere beskrivelse.

VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

FINANSIELLE EIENDELER

Klassifisering

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se «Derivater og sikring» under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.

(b) Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9).

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

(c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Innregning og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.

Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.

For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.

VARELAGER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av førstinn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk,

direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG DØDELIGHETSKOSTNADER

De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.

I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.

Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.

For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.

For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,65 kg for laks og 4,76 kg for ørret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).

Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.

Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 innregnes over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.

Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen

inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5% av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.

Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.

ANSATTYTELSER

Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» («projected unit credit method») ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG ØVRIGE LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

AVSETNINGER

Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:

• › det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• › det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• › og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).

Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.

(a) Verdisikring

Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som «Finanskostnader». Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som «Finanskostnader».

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.

(b) Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster».

Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under «Finanskostnader». Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster ». Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen «Netto andre (tap) gevinster».

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte.

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Årsrapport 2021 Austevoll Seafood ASA

MORSELSKAP

SIDE 121	BALANSE

SIDE 120 UTVIDET RESULTATREGNSKAP SIDE 122 ENDRING I SELSKAPETS EGENKAPITAL SIDE 123 KONTANTSTRØMOPPSTILLING SIDE 124 NOTER TIL REGNSKAPET

INNHOLD

INNHOLD	SIDE
Utvidet resultatregnskap	120
Balanse	121
Endring i selskapets egenkapital	122
Kontantstrømoppstilling	123
Noter til regnskapet
NOTE 1 GENERELT	124
NOTE 2 FINANSIELL RISIKO	124
NOTE 3 DRIFTSINNTEKTER	125
NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V.	125
NOTE 5 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER	126
NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER	127
NOTE 7 AKSJER I DATTERSELSKAPER	128
NOTE 8 AKSJER I TILKNYTTEDE SELSKAPER	129
NOTE 9 INVESTERINGER I ANDRE AKSJER	129
NOTE 10 ANDRE FORDRINGER	130
NOTE 11 KUNDEFORDRINGER	130
NOTE 12 BUNDNE BANKINNSKUDD	131
NOTE 13 SKATTER	131
NOTE 14 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER	133
NOTE 15 ANNEN KORTSIKTIG GJELD	134
NOTE 16 NÆRSTÅENDE PARTER	134
NOTE 17 RESULTAT OG UTBYTTE PER AKSJE	135
NOTE 18 REGNSKAPSPRINSIPPER	136

Utvidet resultatregnskap

Beløp i NOK 1.000	Note	2021	2020
Driftsinntekter	3,16	1.884	2.052
Sum inntekter		1.884	2.052
Lønnskostnader	4,15	-20.791	-20.107
Andre driftskostnader	4,16	-14.240	-14.218
Driftskostnader		-35.031	-34.325
Avskrivninger	6	-4	-4
Driftsresultat		-33.151	-32.277
Finansinntekter	5	976.563	810.024
Finanskostnader	5	-32.683	-50.188
Resultat før skatt		910.729	727.558
Skattekostnad	13	0	0
Årets resultat		910.729	727.558
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer		201.824.074	201.824.074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)		4,51	3,60
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)		4,50	3,50

Balanse

Beløp i NOK 1.000	Note	31.12.2021	31.12.2020
Eiendeler
Varige driftsmidler	6	6	10
Aksjer i datterselskaper	7,14	3.818.808	3.818.808
Investeringer i tilknyttede selskaper	8	752.718	752.718
Investeringer i andre selskaper	9	25.736	25.736
Langsiktige fordringer på konsernselskaper	10,16	64.134	171.481
Sum anleggsmidler		4.661.402	4.768.752
Kundefordringer	11,14,16	61	756
Kortsiktige fordringer på konsernselskaper	14,16	919.375	777.510
Andre fordringer	10	1.593	1.509
Betalingsmidler	12,14	357.629	743.462
Sum omløpsmidler		1.278.659	1.523.236
Sum eiendeler		5.940.060	6.291.988
Egenkapital og gjeld Aksjekapital	16 CFS*	101.359	101.359
Egne aksjer		-447	-447
Overkurs		3.147.600	3.147.600
Opptjent egenkapital		1.146.216	1.143.695
Sum egenkapital		4.394.728	4.392.207
Lån	14,16	553.645	666.558
Sum langsiktig gjeld		553.645	666.558
Gjeld til kredittinstitusjoner	14	71.500	513.016
Leverandørgjeld	16	5.378	6.013
Skyldig lønn og offentlige avgifter		3.849	3.523
Avsatt utbytte	17	908.208	706.384
Annen kortsiktig gjeld	15,16	2.751	4.286
Sum kortsiktig gjeld		991.687	1.233.223
Sum gjeld		1.545.332	1.899.781
Sum egenkapital og gjeld		5.940.060	6.291.988

Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.

Helge Singelstad Styrets leder

Hege Solbakken Styremedlem

Siren M. Grønhaug

Styremedlem

Storebø, 22. april 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA

Helge Møgster Styremedlem

Eirik Drønen Melingen Styremedlem

Hege Charlotte Bakken Styrets nestleder

Lill Maren Møgster Styremedlem

Arne Møgster Konsernleder

Endring i selskapets egenkapital

Beløp i NOK 1.000	Note	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 01.01.2020		101.359	-447	3.147.600	1.120.287	4.368.799
Årets resultat		0	0	0	727.558	727.558
Sum utvidet resultat		0	0	0	0	0
Årets totalresultat		0	0	0	727.558	727.558
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-706.384	-706.384
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	2.233	2.233
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-704.151	-704.151
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	23.407	23.407
Egenkapital 31.12.2020		101.359	-447	3.147.600	1.143.694	4.392.207
Endringer ført mot egenkapital		0	0	0	0	0
Årets resultat		0	0	0	910.729	910.729
Sum utvidet resultat		0	0	0	0	0
Årets totalresultat		0	0	0	910.729	910.729
Avsatt utbytte	17	0	0	0	-912.228	-912.228
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	4.020	4.020
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-908.208	-908.208
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	2.521	2.521
Egenkapital 31.12.2021		101.359	-447	3.147.600	1.146.216	4.394.728

Kontantstrømoppstilling

Beløp i NOK 1.000	Note	2021	2020
Resultat før skattekostnad		910.729	727.558
Avskrivninger og nedskrivninger	6	4	4
Inntektsførte utbytter og konsernbidrag	5	-956.240	-793.883
Endring i kundefordringer		694	239
Endringer i leverandørgjeld		-635	362
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		-124	-1.843
Netto resultatført renteinntekt/-kostnad		19.999	31.235
Netto kontantstrøm fra drift		-25.573	-36.328
Endring i konsernfordringer		209.169	-61.110
Mottatte utbytter og konsernbidrag		769.970	681.827
Mottatte renter		9.419	13.146
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		988.559	633.863
Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld		-613.000	-33.762
Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld		-16	-136
Betalte renter		-29.418	-44.381
Utbetalt utbytte	17	-706.384	-504.560
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-1.348.818	-582.839
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		-385.833	14.696
Betalingsmidler 01.01.		743.462	728.766
Betalingsmidler 31.12.		357.629	743.462
Denne består av
Bankinnskudd mv.		357.629	743.462
Herav bundne midler		2.879	2.621
Ubenyttet trekkfasilitet		590.000	490.000

NOTE 1 Generelt

Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.

Selskapet er et datterselskap av Laco AS (Austevoll kommune),

og er konsolidert i konsernregnskapet til Laco AS. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Laco AS.

Alle beløp er angitt i hele tusen norske kroner (TNOK), med mindre annet er spesifisert.

NOTE 2 Finansiell risiko

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrømog virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.

Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter i noe grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Prisrisiko

Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.

(ii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.

Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasiliteter og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.

For informasjon om selskapets gjeld se note 14.

Styring av kapitalrisiko

Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.

	2021	2020
Totale lån (note 14)	628.919	1.184.516
Fratrukket betalingsmidler og rentebærende eiendeler	499.835	997.130
Netto lån	129.084	187.387
Total egenkapital	4.394.728	4.392.207
Sysselsatt kapital	4.523.812	4.579.594
Gearing	3%	4%

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

NOTE 3 Driftsinntekter

	2021	2020
Levering av administrative tjenester	1.884	2.052
Sum driftsinntekter	1.884	2.052
Inntekter fordelt på geografiske områder
Norge	75	53
Peru	1.809	1.948
Chile	0	51
Sum	1.884	2.052

NOTE 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v.

	2021	2020
Lønn og feriepenger	14.585	13.818
Innleid arbeidskraft	3.406	3.726
Arbeidsgiveravgift	2.178	1.975
Pensjonskostnader	512	490
Andre ytelser	110	98
Sum lønnskostnader	20.791	20.107
Gjennomsnittlig antall årsverk	3	3

NOTE 4 forts. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v.

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.

Det har i 2021 og 2020 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.

Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.

	2021	2020
Spesifikasjon av honorar til revisor
Lovpålagt revisjon	1.374	1.535
Andre tjenester utenfor revisjon	929	756
Teknisk bistand skatt	302	0
Sum	2.604	2.291

NOTE 5 Finansinntekter og finanskostnader

	2021	2020
Renteinntekter fra konsernselskaper	3.632	4.020
Andre renteinntekter	5.787	9.126
Inntektsført utbytte og konsernbidrag	956.240	793.883
Andre finansinntekter	0	625
Valutagevinster	10.904	2.370
Sum finansinntekter	976.563	810.024
Rentekostnader fra konsernselskaper	1.725	1.257
Andre rentekostnader	27.693	43.125
Valutatap	266	2.624
Andre finanskostnader	2.999	3.183
Sum finanskostnader	32.683	50.188
Netto finansposter	943.880	759.835

NOTE 6 Varige driftsmidler

2020	Kontorutstyr	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.307	-2.307
Balanseført verdi 01.01.	14	14
Avskrivninger	-4	-4
Balanseført verdi 31.12.	10	10
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.311	-2.311
Balanseført verdi 31.12.	10	10

2021 Kontorutstyr		Sum
Balanseført verdi 01.01.	10	10
Avskrivninger	-4	-4
Balanseført verdi 31.12.	6	6
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2.321	2.321
Akkumulerte avskrivninger	-2.315	-2.315
Balanseført verdi 31.12.	6	6

NOTE 7 Aksjer i datterselskaper

2021 - Datterselskaper			Bruttoverdier (100%)
Selskap	Stemmeandel	Konsern	Hovedvirksomhet	Årsresultat	Egenkapital	Bokført verdi
Lerøy Seafood Group ASA	52,69%	x	Havbruk, villfangst, videreforedling, salg og distribusjon	2.781.096	19.323.102	2.783.350
Austevoll Pacific AS	100,00%		Eierskap i Austral Group S.A.A.	15.549	371.616	25.336
A-Fish AS	100,00%		Eierskap i FoodCorp Chile S.A.	30.337	109.983	660.100
Foodcorp Chile S.A.*	26,39%		Foredlings anlegg	107.067	974.380	58.709
Br. Birkeland Farming AS	55,24%	x	Havbruk (atlantisk laks)	-13.739	310.107	123.101
Br. Birkeland AS	42,92%	x	Pelagisk villfangst operasjonelt	60.431	392.391	110.475
Austevoll Eiendom AS	100,00%		Eiendom, fabrikk og kontorer	5.659	9.458	56.627
Austevoll Laksepakkeri AS	100,00%		Foredlings anlegg	4.139	8.010	100
AUSS Shared Service AS	100,00%		Service selskap	862	2.462	1.010
Total						3.818.808

2020 - Datterselskaper				Bruttoverdier (100%)
Selskap	Stemmeandel	Konsern	Hovedvirksomhet	Årsresultat	Egenkapital	Bokført verdi
Lerøy Seafood Group ASA	52,69%	x	Havbruk, villfangst, videreforedling, salg og distribusjon	790.209	17.632.768	2.783.350
Austevoll Pacific AS	100,00%		Eierskap i Austral Group S.A.A.	-1.833	365.178	25.336
A-Fish AS	100,00%		Eierskap i Foodcorp Chile S.A.	-1.658	79.647	660.100
Foodcorp Chile S.A.*	26,39%		Foredlings anlegg	69.184	884.870	58.709
Br. Birkeland Farming AS	55,24%	x	Havbruk (atlantisk laks)	-56.877	334.242	123.101
Br. Birkeland AS	42,92%	x	Pelagisk villfangst operasjonelt	53.480	441.847	110.475
Austevoll Eiendom AS	100,00%		Eiendom, fabrikk og kontorer	4.551	9.370	56.627
Austevoll Laksepakkeri AS	100,00%		Foredlings anlegg	12.007	8.167	100
AUSS Shared Service AS	100,00%		Service selskap	728	2.415	1.010
Total						3.818.808

* AUSS eier 100% av Foodcorp Chile S.A., 26,39% direkte og 73,61% via A-Fish AS.

Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som AUSS.

NOTE 8 Aksjer i tilknyttede selskaper

2021		Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemmeandel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	4.166		26.167 Storebø	4.003	25,00%
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	564.622	3.167.918 Bergen		748.715	50,00%
Sum					752.718
2020		Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat		Egenkapital Forretningssted	Bokført verdi	Stemmeandel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	2.598		22.367 Storebø	4.003	25,00%
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	254.960	2.729.608 Bergen		748.715	50,00%
Sum					752.718

Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.

NOTE 9 Investeringer i andre aksjer

2021
Selskap	Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/stemmeandel	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen	4.897.290	16,7%	25.711
Andre aksjer				25
Sum				25.736
2020

Selskap	Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/stemmeandel	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen	4.897.290	16,7%	25.711
Andre aksjer				25
Sum				25.736

NOTE 10 Andre fordringer

	2021	2020
Langsiktige fordringer
Langsiktige fordringer konsernselskaper	64.134	171.481
Sum langsiktige fordringer per 31.12.	64.134	171.481
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger	405	349
Til gode offentlige avgifter	1.188	1.160
Sum kortsiktige fordringer per 31.12.	1.593	1.509

NOTE 11 Kundefordringer

	2021	2020
Kundefordringer	61	756
Sum kundefordringer per 31.12.	61	756
Aldersfordelingen på kundefordringer
0 til 3 måneder	61	756
Sum	61	756
Bokført verdi av selskapets kundefordringer
Valuta
NOK	61	756
Sum	61	756

NOTE 12 Bundne bankinnskudd

	2021	2020
Bundet til dekning av skattetrekk	2.879	2.621
Sum	2.879	2.621

NOTE 13 Skatter

	2021	2020
Årets skattekostnad fremkommer som
Endring i utsatt skatt/skattefordel	-18.854	723
Utsatt skattefordel ikke ført i balansen	18.854	-723
Skattekostnad	0	0
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	910.729	727.558
Skatt beregnet med nominell skattesats	200.360	160.063
Andre forskjeller inkludert utbytter	-219.215	-159.340
Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført	18.854	-723
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0%	0%

	2021	2020
Endring utsatt skatt
Bokført verdi 01.01.	0	0
Årets endring	-18.854	723
Tilbakeført årets endring	18.854	-723
Bokført verdi 31.12.	0	0

NOTE 13 forts. Skatter

				Fremførbart	Andre
	Anleggsmidler	Gjeld	Pensjoner	underskudd	forskjeller	Sum
Endring utsatt skatt
2020
Bokført verdi 01.01.	0	0	0	0	0	0
Resultatført i perioden	-77	0	0	-404	1.204	723
31.12. (22% skattesats)	-77	0	0	-404	1.204	723
Ikke balanseført utsatt skattefordel	77	0	0	404	-1.204	-723
31.12.	0	0	0	0	0	0
2021
Resultatført i perioden	-62	0	0	977	-19.769	-18.854
31.12. (22% skattesats)	-62	0	0	977	-19.769	-18.854
Ikke balanseført utsatt skattefordel	62	0	0	-977	19.769	18.854
31.12.	0	0	0	0	0	0

	2021	2020	Endring
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller
Anleggsmidler	1.146	1.428	-283
Aksjer	24.408	113.101	-88.693
Gjeld	3.774	4.942	-1.168
Underskudd til framføring	-463.915	-468.356	4.442
Sum midlertidige forskjeller	-434.588	-348.886	-85.702
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-95.609	-76.755	-18.854

NOTE 14 Gjeld til kredittinstitusjoner

Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.

						2021	2020
Netto rentebærende gjeld
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner						10.000	181.500
Obligasjonslån - langsiktig gjeld*						490.000	490.000
Annen rentebærende langsiktig gjeld						57.419	0
Kortsiktig del av langsiktig gjeld						71.500	513.000
Kassekreditt						0	16
Sum rentebærende gjeld						628.919	1.184.516
Betalingsmidler						357.629	743.462
Fordring konsernkontoordning						78.072	82.187
Andre rentebærende eiendeler						64.134	171.481
Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-)						-129.084	-187.387
Trekkramme kassekreditt						50.000	50.000
Gjennomsnittsrente obligasjonslån						2,80%	4,06%
Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån
	2022	2023	2024	2025	2026	Senere	Sum*
Nedbetalingsplan
Gjeld til kredittinstitusjoner	71.500	0	0	10.000	0	0	81.500
Obligasjonslån	0	490.000	0	0	0	0	490.000
Sum	71.500	490.000	0	10.000	0	0	571.500

* Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2021 utgjorde dette TNOK 3.774.

FINANSIELLE COVENANTS

Covenants for AUSS (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30%, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05. Bokført egenkapitalandel i konsernet per 31.12.2021 var 58% og per 31.12.2020 var den 58%.

	2021	2020
Gjeld sikret med pant
Kortsiktig gjeld	71.500	13.016
Langsiktig gjeld	0	71.500
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld	71.500	84.516
Eiendeler stilt som sikkerhet
Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS	233.576	233.576
Kundefordringer og andre fordringer	61	756
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	233.637	234.332

VIRKELIG VERDI PÅ LANGSIKTIG GJELD

Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2021. For informasjon om obligasjonslånet, se note 17 i konsernregnskapet.

NOTE 15 Annen kortsiktig gjeld

	2021	2020
Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld
Lønn og andre personalkostnader	887	883
Skyldige renter	1.778	3.346
Annen kortsiktig gjeld	86	56
Sum annen kortsiktig gjeld	2.751	4.286

NOTE 16 Nærstående parter

	Driftsinntekter		Driftskostnader
	2021	2020	2021	2020
Tilknytning
Datterselskap	1.874	1.999	4.245	4.570
Tilknyttede selskap	0	0	634	583
Eiere og dets nærstående parter	5	0	5.310	5.836
Sum	1.879	1.999	10.189	10.988

	Kundefordringer		Leverandørgjeld
	2021	2020	2021	2020
Tilknytning
Datterselskap	56	51	-394	-294
Eiere og dets nærstående parter	5	0	-4.258	-5.325
Sum	61	51	-4.652	-5.619

	Andre kortsiktige fordringer		Andre langsiktige fordringer
	2021	2020	2021	2020
Tilknytning
Datterselskap	919.375	777.510	64.134	171.481
Sum	919.375	777.510	64.134	171.481

	Annen kortsiktig gjeld		Langsiktig gjeld
	2021	2020	2021	2020
Tilknytning
Datterselskap	0	0	57.419	0
Sum	0	0	57.419	0

Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 25% av AUSS.

Selskapet har i 2021 betalt TNOK 4.245 (2020: TNOK 4.570) til datterselskap som i all hovedsak er administrative tjenester.

NOTE 17 Resultat og utbytte per aksje

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

	2021	2020
Beregning av resultat per aksje
Årets totalresultat	910.729	727.558
Antall aksjer per 31.12. (i tusen)	202.717	202.717
Gjennomsnittlig antall aksjer minus egne aksjer (i tusen)	201.824	201.824
Resultat per aksje - alle aksjer (NOK)	4,49	3,59
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (NOK)	4,51	3,60
Foreslått utbytte per aksje (NOK)	4,50	3,50

NOTE 18 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Selskapsregnskapet for AUSS (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 22.04.2022. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.

Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.

For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 28 i det konsoliderte årsregnskapet.

INVESTERING DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.

Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til AUSS.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

FINANSIELLE EIENDELER

Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som «kundefordringer og andre fordringer" i balansen (note 10).

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

AVSETNINGER

Avsetninger resultatføres når:

• › det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;
• › det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• › og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

INNTEKTSFØRING

Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.

Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.

Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forenklet IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

NOTE 18 forts. Regnskapsprinsipper

Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.

LÅNEKOSTNADER

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

21.02.2023 FORELØPIG RESULTAT FOR ÅR 2022

2022 13.05.2022 PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 1. KVARTAL 2022 24.05.2022 ORDINÆR GENERALFORSAMLING 24.08.2022 PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 2. KVARTAL 2022 15.11.2022 PRESENTASJON AV RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2022

FINANSIELL

KALENDER

Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.

Erklæring fra styret og konsernleder

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2021 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Storebø, 22. april 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Arne Møgster

Hege Solbakken Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Helge Singelstad Helge Møgster Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Styremedlem Konsernleder

Til generalforsamlingen i Austevoll Seafood ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet til Austevoll Seafood ASA, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, utvidet resultatregnskap, endring i selskapets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, totalresultat, endring i konsernets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Austevoll Seafood ASA sammenhengende i 26 år fra valget på generalforsamlingen den 24. mai 1996 for regnskapsåret 1996.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Måling og verdsettelse av biologiske eiendeler inneholder omtrent samme kompleksitet og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år.

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Måling av biologiske eiendeler

Som beskrevet i årsregnskapet måler Austevoll Seafood ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 6 173, hvorav MNOK 4 706 er historisk kost og MNOK 1 467 er verdijustering.

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler tilnærmet 14 % av balansen per 31. desember 2021.

Som en konsekvens av varelagerets natur og plassering, er det ikke praktisk gjennomførbart for revisor å være til stede for å gjennomføre fysiske varetellinger. Vi har derfor utført alternative revisjonshandlinger rettet mot varelagerets eksistens og tilstand. Konsernet har etablert kontrollprosedyrer rettet mot måling av antall individer og biomasse. Det knytter seg likevel en viss iboende risiko for avvik i denne målingen. Vi har derfor fokusert på måling av beholdningen av biologiske eiendeler (antall og biomasse) i revisjonen med hovedvekt på matfisk, som utgjør det vesentligste av konsernets biologiske eiendeler.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi avstemte periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kg. Dette har størst betydning ved målingen pr balansedato.

Vi kartla konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å forsikre oss om nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet, kontrollerte vi et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Underliggende dokumentasjon kan her for eksempel være faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi vurderte og testet også konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.

Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er igjen nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp, kartla vi konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, og kontrollerte et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi vurderte også akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet, innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Resultatet av våre tester underbygde at tilveksten var rimelig vurdert.

For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater, gikk vi gjennom periodens slakteavvik. Med slakteavvik menes forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi gikk også gjennom slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk per 31. desember 2021. Vi fant at avvikene totalt sett var begrenset og i tråd med forventning.

Verdsettelse av biologiske eiendeler

Svingningene i virkelig verdiestimat som eksempelvis oppstår grunnet endringer i markedspris kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Austevoll Seafood ASA viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.

Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.

Se beskrivelsen av målingen og verdsettelsen av biologiske eiendeler i note 2 om viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger, note 7 om biologiske eiendeler, og note 29 om regnskapsprinsipper.

Vi kontrollerte konsernets oppbygging av beregningsmodell for verdsettelse ved å vurdere denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik. Vi undersøkte videre om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler stemte med konsernets biomassesystemer og kontrollerte om modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.

Etter å ha kontrollert om disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene konsernet hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med konsernet og vurdere dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

Vi vurderte om opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for metodene for måling og verdsettelse, og kontrollerte om opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

3 / 5

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med filnavn 5967007LIEEXZXFFDC03-2021-12-31-no.zip er utarbeidet i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).

Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen og offentliggjøringen.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Bergen, 28. april 2022 PricewaterhouseCoopers AS

Hallvard Aarø Statsautorisert revisor

ADRESSER

Adresser

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 10 00 Email: info@auss.no Web: www.auss.no

AUSTRAL GROUP S.A.A.

Av. Victor Andres Belaúnde 147 Torre Real 1, piso 3 Centro Empresarial Real San Isidro Lima 27 PERU

Ph:	+51 (1) 710-7000
Email:	info@austral.com.pe
Web:	www.austral.com.pe

BR. BIRKELAND AS

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 11 10 Email: post@brbi.no Web: www.brbi.no

FOODCORP CHILE S.A.

Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel CHILE

Ph: +56 (41) 292 2480 Email: rcoronel@fcc.cl Web: www.fcc.cl

LERØY SEAFOOD GROUP ASA

PO Box 7600 5020 Bergen

Visiting address: Thormøhlensgate 51 B 5006 Bergen NORWAY

Ph: +47 55 21 36 50 Email: post@leroyseafood.com Web: www.leroy.no

Associated companies PELAGIA AS

Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen

Visiting address: Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY

Ph: +47 57 84 44 00 Email: post@pelagia.com Web: www.pelagia.com

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY www.auss.no