Quarterly Report • May 13, 2022
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
| Alle tall i NOK 1.000 | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 6 564 786 | 5 952 815 | 26 633 441 |
| EBITDA* | 1 444 125 | 1 094 987 | 4 810 014 |
| EBITDA% | 22% | 18% | 18% |
| EBIT* | 1 002 320 | 706 348 | 3 217 603 |
| Resultat før skatt og verdijusteringer* | 1 043 618 | 682 393 | 3 255 095 |
| Resultat før skatt | 1 366 143 | 1 100 843 | 4 375 529 |
| Resultat per aksje* | 1,85 | 1,47 | 7,53 |
| Resultat per aksje | 2,55 | 2,34 | 9,82 |
| Foreslått utbytte per aksje | 4,50 | ||
| Sum eiendeler | 45 158 632 | 40 826 786 | 43 780 675 |
| Egenkapital | 26 264 506 | 23 779 340 | 25 186 977 |
| Egenkapitalandel | 58% | 58% | 58% |
| NIBD ekskl. bruksrettighetsforpliktelser ** | 4 233 045 | 3 954 692 | 3 969 416 |
| NIBD inkl. bruksrettighetsforpliktelser til andre enn kredittinstitusjoner** | 6 194 685 | 5 658 242 | 5 628 813 |
* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
** NIBD = Netto rentebærende gjeld
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv eier av globalt ledende selskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
AUSS har, gjennom sine porteføljeselskaper, eierskap til verdensledende aktører innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
Tallene inkluderer 50% av omsetning, EBITDA og netto rentebærende gjeld (NIBD) fra Pelagia Holding konsernet.
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 6.565 i kvartalet, mot MNOK 5.953 i første kvartal 2021.
Konsernets EBITDA i første kvartal ble MNOK 1.444 mot tilsvarende MNOK 1.095 i første kvartal 2021.
Første kvartal ble preget av en sterk prisutvikling på sjømat, herunder laks og ørret. Den sterke prisutviklingen løftet inntjeningen fra virksomhetsområdet og er den viktigste årsaken til betydelig sterkere inntjening i kvartalet sammenlignet med samme periode i 2021.
EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet ble MNOK 1.002 mot tilsvarende MNOK 706 i første kvartal 2021.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble positiv i kvartalet og utgjorde MNOK 252. For tilsvarende kvartal i 2021 utgjorde verdijusteringen knyttet til biologiske eiendeler MNOK 400.
EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet var MNOK 1.254 mot tilsvarende MNOK 1.106 i første kvartal 2021.
De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS. Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i kvartalet MNOK 129 (Q1 2021 MNOK 75). Økning i inntekt fra tilknyttet virksomhet er påvirket av en positiv verdijustering knyttet til biologiske eiendeler som utgjorde MNOK 71 i kvartalet. For tilsvarende kvartal i 2021 utgjorde verdijustering knyttet til biologiske eiendeler MNOK 19. Tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i første kvartal MNOK -70 (Q1 2021 MNOK -74). Netto andre finanskostnader var positive og utgjorde i kvartalet MNOK 53. Tilsvarende i samme kvartal i 2021 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK -6.
Resultat før skatt og verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble i første kvartal MNOK 1.044, mot MNOK 682 i samme kvartal 2021.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 1.366 (Q1 2021 MNOK 1.101). Resultat etter skatt ble MNOK 1.053 (Q1 2021 MNOK 852).
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), Foodcorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
Nøkkeltall for kvartalet:
| (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 5 525 | 4 927 | 23 136 |
| EBITDA* | 1 173 | 759 | 3 778 |
| EBIT* | 852 | 455 | 2 519 |
| Harvested volume (GWT) | 32 057 | 42 150 | 186 635 |
| EBIT/kg* ex. Wild Catch (NOK) | 20,0 | 7,4 | 11,7 |
| Havfisk catch volume (MT) | 25 116 | 25 721 | 71 521 |
| EBIT Wild Catch (MNOK) | 236 | 185 | 340 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
Det har vært en sterk prisutvikling på sjømat i første kvartal 2022. Den sterke prisutviklingen resulterte i et kraftig løft i inntjeningen innenfor havbruk og fangst av hvitfisk, men er samtidig svært krevende for LSG sin nedstrømsvirksomhet.
LSG oppnådde i første kvartal 2022 inntekter på MNOK 5.525 (Q1 2021 MNOK 4.927), og EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 1.173 (Q1 2021 MNOK 759).
LSG slaktet 32.057 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, i tilsvarende kvartal i 2021 ble det slaktet 42.150 tonn.
De to siste årene er etterspørselen, og handelsmønsteret, etter norsk laks og ørret blitt betydelig påvirket av restriksjoner knyttet til Covid-19. Fjerde kvartal 2021 viste en svært positiv utvikling. Den gode etterspørselsutviklingen fortsetter inn i dette året, det i kombinasjon med en vesentlig reduksjon i slakte-volumet i første kvartal 2022, sammenlignet med fjerde kvartal 2021, har gitt en ekstrem prisutvikling. Spotprisutviklingen er trolig også påvirket av at volumet som er tilgjengelig i spotmarkedet er lavt.
Snittprisen for laks i første kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 79,7/kg sammenlignet med NOK 59,7/ kg i fjerde kvartal 2021, og tilsvarende NOK 52,1/kg i første kvartal 2021. Dette tilsvarer en prisoppgang på NOK 20/ kg sammenlignet med fjerde kvartal 2021, og en oppgang på NOK 28/kg sammenlignet med første kvartal 2021. I første kvartal var eksportvolumet av laks, fra Norge, 3% lavere i første kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal i 2021. Tallene vitner om et sterkt marked. Ørretprisene har ikke utviklet seg like sterkt som lakseprisene, men også de prisene har styrket seg betydelig sammenlignet med samme kvartal i fjor. Andelen ørret, av slaktet volum i kvartalet, i Lerøy Sjøtroll var 27%.
LSG sin prisoppnåelse i kvartalet er vesentlig lavere enn spotpris. Et lavt slakte-volum i kvartalet, gjør at kontraktsandelen i salg av laks var 43%. Prisoppnåelsen for kontraktene er noe høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor.
Prisoppnåelsen er også noe påvirket av nedgraderinger. Senere år har Lerøy Aurora hatt betydelig nedgraderinger knyttet til vintersår. Denne problematikken er vesentlig forbedret i 2022, og LSG sin andel nedgradert fisk er sterkt redusert sammenlignet med samme periode i fjor. LSG sin kontraktsandel vil være på samme nivå gjennom andre kvartal 2022.
LSG sin uttakskostnad i første kvartal 2022 ble høyere enn den var i fjerde kvartal 2021 og første kvartal 2021.
LSG viderefører forbedringer i verdikjedens operasjoner, men som beskrevet i rapporten for fjerde kvartal 2021 var det ventet at økte priser for viktige innsatsfaktorer ville påvirke kostnadsbildet negativt. Denne kostnadsinflasjonen videreføres inn i dette året og vil påvirke kostnadsbildet ytterligere negativt. Sammenlignet med første kvartal i 2021 er fôrkost per kilo slaktevekt om lag NOK 2/kg høyere, og kostnader i kvartalet er også påvirket av et lavt slaktevolum og lav utnyttelsesgrad av industrielle kapasiteter.
I Lerøy Aurora er kostnadene forbundet med vintersår klart redusert, alt annet likt gir dette en lavere uttakskostnad. Til tross for økte innsatsfaktorer og et svært lavt slaktevolum er uttakskostnaden i første kvartal 2022 marginalt lavere enn det den var i første kvartal 2021. Per i dag er forventningen til slaktevolum i andre kvartal 2022 på linje med første kvartal 2022. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 40.000 GWT i 2022.
Lerøy Midt hadde en positiv utvikling, med redusert uttakskost, i fjerde kvartal 2021. Utviklingen har fortsatt i første kvartal 2022, men lavt slaktevolum gir en høyere industrikostnad, i sum er derfor kostnadene marginalt høyere enn i fjerde kvartal i 2021. Det forventes, per i dag, som følge av inflasjon, gradvis høyere kostnader gjennom 2022. Selskapet forventer at slaktevolumet vil bli i størrelsesorden 71.000 GWT i 2022.
Lerøy Sjøtroll har en høyere uttakskostnad i første kvartal 2022 sammenlignet med første kvartal 2021. De viktigste elementene er høyere fôrkost, brønnbåtkostnader og slaktekostnader. Inflasjon vil gi økte kostnader i kommende kvartaler, men forventningen, per i dag, er at det ligger et vesentlig potensiale for bedre kostnads-effektivitet gjennom øvrige operasjonelle forbedringer, fra nivået i første kvartal 2022. Lerøy Sjøtroll forventer at slaktevolumet vil bli i størrelsesorden 74.000 GWT i 2022.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i første kvartal 2022. Fangstvolumet i første kvartal 2022 ble 25.116 tonn, mot tilsvarende 25.721 i tilsvarende kvartal i 2021. Selskapet har prioritert fangst av hyse. Gjenværende kvoter per utgangen av første kvartal 2022 er noe lavere enn i fjor. Prisene som de to siste årene har blitt betydelig negativt påvirket av restriksjoner knyttet til Covid-19 fikk et betydelig løft i første kvartal 2022. Sammenlignet med førte kvartal 2021 økte prisene for torsk med om lag 46%, mens prisene for hyse og sei har økt med henholdsvis 24 % og 37 %. Prisutviklingen synliggjør sterk etterspørsel etter sjømatprodukter, men volatiliteten skaper også utfordringer og synliggjør kompleksiteten i konsernets krevende daglige operasjoner.
Vesentlig høyere prisoppnåelse for hovedartene, er driverne til høyere fangstverdi i første kvartal 2022 enn i tilsvarende periode i fjor. Lønnsomheten er negativt påvirket av høyere kostnader, herunder økte mannskaps- og bunkerskostnader. Sammenlignet med første kvartal i 2021 var totalt drivstofforbruk uforandret, men drivstoffprisen var om lag 50% høyere, og følgelig var bunkerskostnadene NOKM 27 høyere i første kvartal 2022 enn første kvartal 2021.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Konsernets fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid og fortsetter med uforminsket kraft, og inntjeningen ble vesentlig forbedret i 2021. Imidlertid, som omtalt i konsernets fjerde kvartalsrapport for 2021, ville prisnivået for råvarer ved inngangen til 2022 gjøre det mer krevende for landindustrien. Gjennom første kvartal 2022 har ikke prisene for sluttprodukter hatt samme utvikling som råstoffprisene, dette gir vesentlig press på marginene i landindustrien. Det er forventet at det vil ta tid å få de høyere råstoffprisene, fult ut, reflektert i prisene for sluttprodukter.
Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS viser en svært god utvikling, med en EBIT på MNOK 236 i første kvartal 2022, sammenlignet med MNOK 185 i samme periode i fjor.
EUs konkurransemyndigheter (»Kommisjonen») innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av disse sakene. I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også Lerøy Seafood Group - konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. For mer informasjon vises til konsernets siste årsrapport.
Forøvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for første kvartal 2022.
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer 6,98% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong).
Nøkkeltall for kvartalet:
| (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 653 | 700 | 2 017 |
| EBITDA | 131 | 225 | 673 |
| EBIT | 85 | 182 | 506 |
| Raw material (MT): | 36 574 | 89 957 | 569 340 |
| Sales volumes: | |||
| Fishmeal (MT) | 32 762 | 36 906 | 109 456 |
| Fish oil (MT) | 3 080 | 8 748 | 18 973 |
| Frozen/fresh JM/M(MT) | 10 314 | 9 233 | 13 639 |
Det har vært sesongmessig lav aktivitet for selskapet i første kvartal 2022. Selskapet fisket 100% av sin kvote i senter/nord for andre sesong 2021 innen utløpet av fjoråret. For tilsvarende sesong i 2020 hadde selskapet en gjenværende kvote på 41.400 tonn som ble fisket i januar 2021, dette forklarer nedgangen i fangstvolumet. Selskapets fabrikk i sør (Ilo) har tatt imot i overkant av 25.000 tonn med råstoff (anchoveta), en nedgang fra i overkant av 30.000 tonn i samme kvartal i 2021. Selskapets fartøyer fisket 9.000 tonn med hestmakrell/makrell i kvartalet mot tilsvarende 12.600 tonn i første kvartal 2021.
Driftsinntektene i første kvartal var MNOK 653 (Q1 2021 MNOK 700) og EBITDA MNOK 131 (Q1 2021 MNOK 225).
Det er solgt 35.800 tonn med fiskemel og -olje i første kvartal, en nedgang fra tilsvarende 45.600 tonn i samme kvartal 2021. Prisoppnåelsen for fiskemel og fiskeolje har vært henholdsvis 12% og 57% høyere sammenlignet med tilsvarende periode i 2021. Selskapet hadde en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av første kvartal 2022 på 18.600 tonn mot tilsvarende 12.200 tonn ved utgangen av første kvartal 2021.
Selskapet har som normalt gjennomført vedlikehold på fartøy og fabrikker i kvartalet for å være klar til første fiskerisesong i 2022. Første fiskerisesong startet den 4. mai, med såkalt forsøksfiske i en periode på 15 dager, med videreføring av ordinært fiskeri fra 19. mai. Totalkvoten for første sesong ble satt til 2,79 millioner tonn som er en økning fra samme sesong i 2021, den sesongen var kvoten satt til 2,5 millioner tonn.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.
Foodcorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardin) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fisket etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardines/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel.
Nøkkeltall for kvartalet:
| (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 189 | 157 | 716 |
| EBITDA | 84 | 66 | 192 |
| EBIT | 41 | 58 | 150 |
| Raw material (MT): | 51 072 | 52 966 | 104 856 |
| Sales volumes: | |||
| Fishmeal (MT) | 1 716 | 2 541 | 12 117 |
| Fish oil (MT) | 664 | 832 | 3 967 |
| Frozen (MT) | 15 046 | 10 590 | 45 597 |
Totalkvoten for hestmakrell ble økt med 15% for 2022, dette er samme årlige vekst som har vært de tre siste årene. Selskapets egen kvote utgjør for 2022 46.000 tonn, en økning fra 40.000 tonn i 2021. I tillegg har selskapet kjøpt et fangstvolum på 28.500 tonn fra tredjepart som fiskes med FC sine egne fartøy. Tilsvarende for 2021 ble det kjøpt 31.800 tonn fra tredjepart. Total kvote for 2022 utgjør i dag 74.500 tonn, en økning fra 71.800 tonn i 2021.
Selskapet har fisket 34.500 tonn med hestmakrell i første kvartal, en økning fra 31.800 tonn i samme kvartal 2021. Selskapet har i tillegg kjøpt anchoveta/sardin fra kystflåten tilsvarende et volum på 16.400 tonn, ned fra 19.900 tonn sammenlignet med samme periode i 2021.
I første kvartal 2022 var driftsinntektene MNOK 189 (Q1 2021 MNOK 157) mens tilhørende EBITDA var MNOK 84 (Q1 2021 MNOK 66).
Det er solgt 15.000 tonn med frosne produkter i kvartalet, opp fra 10.600 tonn i tilsvarende kvartal i 2021. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet har vært høyere sammenlignet med samme kvartal i 2021. Selskapet har en lagerbeholdning på 14.100 tonn frosne produkter ved utgangen av første kvartal 2022, mot tilsvarende 8.800 tonn ved utgangen av samme kvartal 2021. Det har vært, og er, utfordringer knyttet til selskapets logistikk-operasjoner, herunder begrenset tilgang på kontainere.
Br. Birkeland AS (BRBI) ble ved utgangen av 2017 fisjonert slik at havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. Ved utgangen av mars 2022 eide AUSS 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i Br. Birkeland AS.
Nøkkeltall for BRBI for kvartalet:
| (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 68 | 71 | 306 |
| EBITDA | 11 | 28 | 111 |
| EBIT | -1 | 18 | 70 |
BRBI har hatt fire fartøy i drift i kvartalet. Snøkrabbefartøyet som ble kjøpt i september 2021 har vært under ombygging og kom først i drift i midten av februar. Inntjeningen i kvartalet er påvirket av oppstartskostnader knyttet til dette fartøyet, men krevende isforhold har også medført noe lavere fangstrater enn ventet. Snøkrabbefangsten fra første kvartal selges først i andre kvartal.
De to fartøyene som driver pelagisk fiskeri, har fisket NVG sild, lodde og kolmule i kvartalet. Det ble i 2022 anbefalt å åpne for fiske etter lodde i Barentshavet. Dette fiskeriet har vært stengt siden 2018.
Kostnader knyttet til drivstoff har økt betydelig i kvartalet. Dette har påvirket inntjeningen, og vil komme til å påvirke inntjeningen også i kommende kvartaler.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i første kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 68 (Q1 2021 MNOK 71). EBITDA ble på MNOK 11 (Q1 2021 MNOK 28).
Nøkkeltall for BFARM for kvartalet:
| (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Revenue | 121 | 87 | 432 |
| EBITDA* | 52 | 16 | 52 |
| EBIT* | 35 | -2 | -12 |
| Harvested volume (GWT) | 1 548 | 1 831 | 8 151 |
| EBIT/kg* all incl. (NOK) | 22,6 | -1,0 | -1,5 |
Selskapets slaktevolum ble 1.548 tonn i første kvartal, en nedgang fra et slaktevolum på 1.831 tonn i samme kvartal 2021. Selskapet selger all sin laks i spotmarkedet til frittstående eksportører. Snittprisen for laks i første kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var opp NOK 20/kg sammenlignet med fjerde kvartal 2021, og opp NOK 28/kg sammenlignet med første kvartal 2021. Den sterke prisutviklingen i første kvartal er hovedforklaringen på den sterke veksten i inntjening sammenlignet med samme periode i 2021.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i første kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 121 (Q1 2021 MNOK 87). EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 52 (Q1 2021 MNOK 16).
Kostnadsinflasjon på viktige innsatsfaktorer er videreført inn i 2022 og vil påvirke selskapets produksjonskostnader i tiden som kommer.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet Hordafor AS, som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk industri, til sin produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom et datterselskap, Epax, er Pelagia en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
Nøkkeltall for kvartalet:
| * Before fair value adjustments related to biological assets | (MNOK) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue | 2 219 | 2 332 | 10 002 | |
| Selskapets slaktevolum ble 1.548 tonn i første kvartal, en | EBITDA | 184 | 133 | 1 018 |
| nedgang fra et slaktevolum på 1.831 tonn i samme kvartal | EBIT | 99 | 73 | 727 |
| 2021. Selskapet selger all sin laks i spotmarkedet til frittstående | ||||
| eksportører. Snittprisen for laks i første kvartal 2022, målt ved | Net interest bearing debt | 3 333 | 3 373 | 3 303 |
I 2021 tallene inngår en engangsgevinst på MNOK 139
Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 122.500 tonn, mot 128.200 tonn i tilsvarende kvartal i 2021. Hoveddelen av råstoffmottaket har vært NVG-sild, men det har også vært mottak av makrell og lodde. Det totale råstoffmottaket i Pelagia til fiskemel/FPC og -oljeproduksjon var 255.700 tonn i kvartalet mot tilsvarende 227.000 tonn i samme periode i 2021. Hoveddelen av dette råstoffet har vært avskjær fra konsumindustrien i tillegg til lodde og kolmule.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.219 (Q1 2021 MNOK 2.332) og EBITDA var på MNOK 184 (Q1 2021 MNOK 133).
Det er solgt 84.400 tonn med frosne produkter, dette er en nedgang fra 94.900 tonn i samme periode i 2021. Det er solgt 59.000 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, som er en økning fra 45.600 tonn i samme periode i 2021.
Selskapet har egen virksomhet i Ukraina gjennom selskapet Pelagia Ukraina LLC. I 2021 utgjorde salg mot Ukraina MNOK 85, som utgjorde mindre enn 1% av selskapets omsetning i 2021. Ved utgangen av kvartalet er det ikke identifisert vesentlige tap som følge av den pågående krigen.
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i første kvartal 2022 var på MNOK 296 (Q1 2021 MNOK 1.134). Kontantstrømmen i kvartalet er påvirket av arbeidskapitalbinding i flere av konsernets virksomhetsområder, blant annet som følge av høyere fôrkost innen havbruk. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i første kvartal 2022 MNOK -392 mot MNOK -258 i første kvartal 2021. Kontantstrøm fra finansiering var i første kvartal 2022 MNOK -408 (Q1 2021 MNOK -566).
Konsernets kontantbeholdning er betydelig og var ved utgangen av første kvartal 2022 på MNOK 4.822 mot tilsvarende MNOK 4.772 per utgangen av første kvartal 2021.
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av mars 2022 på MNOK 45.159, totalbalansen ved utgangen av mars 2021 var på MNOK 40.827. Konsernets varelager viser en vekst på MNOK 2.000. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.03.2022 på MNOK 26.265, det tilsvarer en egenkapitalandel på 58 %. Ved utgangen av mars 2021 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 23.779 som også tilsvarte en egenkapitalandel på 58 %.
Konsernet hadde en netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av mars 2022 på MNOK 4.233, mot tilsvarende MNOK 3.955 ved utgangen av mars 2021. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av mars 2022 på MNOK 6.195, mot tilsvarende ved utgangen av mars 2021, MNOK 5.658.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.03.2022 en kontantbeholdning på MNOK 370 og en netto rentebærende gjeld på MNOK 202. Morselskapet har en langsiktig trekkfasilitet med en ramme på 600 millioner hvorav MNOK 590 er ubenyttet per utgangen av mars 2022.
Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2021. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet, som del av den globale sjømatnæringen, har også vært betydelig påvirket av pandemien de to siste årene. Påvirkningen var blant annet endring i etterspørselsmønsteret etter konsernets produkter, tilgang til arbeidskraft, både i og utenfor konsernet, og andre innsatsfaktorer samt økt kredittrisiko. I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal levende fisk i sin balanse for 6,8 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter at næringsutøver og politisk nasjonal ledelse tenker langsiktig. Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 lov om rett til å delta i fiske opprettholdes.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, men det er inngått fastrentekontrakt for ca. 21 % av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet vil i 2022 videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å inkludere klimarisiko. Styret i selskapet har etablert et underutvalg, med tre av styrets medlemmer, for bærekraft (ESG).
Selskapet hadde 8.278 aksjonærer ved utgangen av første kvartal 2022. Ved inngangen til første kvartal 2022 var antall aksjonærer 8.277.
Aksjekursen var NOK 106,40 ved inngangen til første kvartal 2022 og NOK 136,70 ved utgangen av første kvartal 2022.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
Styret har foreslått for selskapets ordinære generalforsamling, som
avholdes 24. mai 2022, at utbyttet for 2021 settes til kr 4,50 per aksje. Dersom utbyttet blir vedtatt på den ordinære generalforsamlingen vil det komme til utbetaling 9. juni 2022. Utbytte for år 2020 som ble utbetalt 9. juni 2021 var kr 3,50 per aksje.
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekrafts kriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2021 på selskapets hjemmeside https://auss.no/media/1428/auss-esg-2021_f.pdf.
For ytterligere informasjon om arbeidet som gjøres innen bærekraft i konsernet viser vi til følgende linker:
https://www.leroyseafood.com/en/sustainability/sustainabilitylibrary-2021/
https://www.austral.com.pe/en/annual-reports-and-sustainabilityreports
https://www.unglobalcompact.org/what-is-gc/participants/13988- FoodCorp-Chile-S-A-
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Starten av 2022 har vært preget av svært sterk prisøkning for konsernets hovedprodukter, men også for nær sagt samtlige innsatsfaktorer. Vedvarende inflasjonspress og økt global politisk usikkerhet gjør at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidsutsiktene er høyere enn normalt.
LSG har gjennom de siste tretti årene bygget en vertikalt integrert verdikjede for sjømat. Det er en solid verdikjede som er godt posisjonert for videre utvikling, herunder å ta markedsandeler i turbulente tider. På kort sikt gir høyere priser for sjømat høyere inntjening i konsernets havbruksaktivitet og fangstaktivitet av hvitfisk, mens det gir press på marginer i konsernets nedstrømsaktiviteter. Denne situasjonen vil, etter vår vurdering, være gjeldende også for inneværende kvartal.
Kostnadsinflasjonen gjør seg gradvis gjeldende i økte bunkers og energikostnader, men ikke minst fôrkostnader. Usikkerheten rundt fremtidig kostnadsnivå for konsernets innsatsfaktorer er høy, men vår forventning, per i dag, er eksempelvis at fôrprisen vil fortsette å stige i kommende kvartaler. Stigende priser vil gradvis gjøre seg gjeldende i uttakskostnaden i konsernets havbruksvirksomhet. Det er trolig at fôrkost per kilo slaktet fisk vil øke med anslagsvis NOK 3-4/kg i 2022 sammenlignet med 2021. Prisen på øvrige innsatsfaktorer øker også, dette inflasjonspresset synliggjør viktigheten av operasjonelle forbedringer.
Spotprisen for laks er nå i mai 2022 på historisk høye nivå, preget av god etterspørsel, men også små volum tilgjengelig i spotmarkedet. LSG sin slakteprofil i 2022 innebærer høy kontraktsandel også i andre kvartal. De såkalte forward-prisene har økt betydelig inn i 2022 som helhet, herunder også for andre halvår 2022.
LSG har de senere årene investert betydelig innenfor flere deler av verdikjeden, herunder ved å bygge ut anlegg for smolt/ postsmoltkapasitet i alle konsernets regioner. Investeringene innenfor konsernets smolt-produksjon har vært en viktig driver for veksten i konsernets slaktevolum i Norge, slaktevolumet er gått fra 158.000 tonn i 2019 til 187.000 tonn i 2021. Samtidig muliggjør de nye smoltanleggene vesentlige endringer i driften som etter våre vurderinger skal gi rom for realisering av forbedringer i årene som kommer.
For konsolidert virksomhet forventer LSG per i dag å slakte om lag 185.000 tonn i 2022. LSG sin andel fra tilknyttet selskap forventes å bli om lag 23.000 tonn. Dette inkluderer forventet volum fra Scottish Sea Farms Ltd sitt nylig ervervede Grieg Seafood UK. LSG sitt totale slaktevolum i år 2022 forventes å bli i størrelsesorden 208.000 tonn.
LSG har de senere år gjort betydelige investeringer innen fangst og prosessering av hvitfisk. I flåteleddet ble det levert et fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy, Kongsfjord, tidlig i 2020. I designet av Kongsfjord ble ytterligere bedring av kvaliteten på fisken prioritert. Konsumentenes forventning og krav til kvalitet er stadig økende. God kvalitet og konkurranseevne er forutsetninger for å lykkes i konkurransen om konsumentenes gunst. Innen flåteleddet setter konsernets mål om å vesentlig redusere klimagassutslipp nye krav til teknologi. Konsernet følger utviklingen tett.
Innen hvitfisk gir økning i råstoff-priser høyere inntjening i fangstleddet, men er krevende for landindustrien. Kraftig oppgang i råstoff-prisene tar noe tid å gjenvinne i markedet, dette forholdet vil påvirke inntjeningen i landindustrien negativt i store deler av 2022. Arbeidet og investeringene for å gjøre fabrikkene mindre sesongavhengig fortsetter. Dette, sammen med strukturert og nitidig forbedringsarbeid i hver enhet, mener vi vil gi resultater.
Kvotene for torsk og hyse er redusert i 2022. Torskekvoten er redusert med 18% og hyse med 20% sammenlignet med 2021. For sei, fisket nord for 62 grader, er kvoten økt med 3%, mens for sei i Nordsjøen er redusert med 13%. Fangstvolumene i Lerøy Havfisk vil, i tillegg til kvoteendringer, bli påvirket av at om lag 1.350 tonn av torske-kvoten ble flyttet fra 2021 til 2022. Det er dessuten positivt for landindustrien at også kystflåten har flyttet kvote fra 2021 til 2022.
LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i, blant annet, nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, som nærmer seg å være innkjørt, vil bidra positivt i årene som kommer. Inntjeningen i denne delen av verdikjeden er under press i starten av 2022, men det er konsernets klare ambisjon at inntjeningen i dette segmentet skal fortsette å vokse i årene som kommer.
LSG sine produkter er sunne og gode. Produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig. Den vedvarende sterke utviklingen i etterspørsel etter sjømat gir grunn til optimisme for LSG-konsernets aktiviteter og varig verdiskaping.
Ifølge IFFO* ble fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren, per uke 16 2022, redusert med 14,5% sammenlignet med samme periode året før. Nedgangen kommer fra Peru og Chile med en reduksjon på henholdsvis 14,3% og 70,7%. Reduksjonen i Chile har sin forklaring i senere oppstart av sesongen for fiske etter anchoveta/sardin. Reduksjonen i Peru kommer som følge av at hoveddelen av totalkvoten for andre sesong 2021 var fisket i fjerde kvartal 2021, mens det for tilsvarende sesong i 2020 ble fisket et betydelig volum i januar 2021.
I Nord Atlanteren har det vært en økning i produksjonen som har sin hovedforklaring i den betydelige økte loddekvoten ved Island i 2022 sammenlignet med 2021.
Kvoten for første fiskerisesong, anchoveta, i Peru ble satt til 2,79 millioner tonn. Sesongen startet 4. mai, med et forsøksfiske som skal vare i 15 dager, men en forventer videreføring av sesongen 19. mai. Kvoten for tilsvarende sesong i 2021 var på 2,5 millioner tonn med oppstart 23. april 2021.
*Kilde: IFFO, 16 week, 2022 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april, og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket er om høsten og starter normalt opp i september, ikke som i 2021 da sesongen startet allerede tidlig i august som følge av manglende sonetilgang til UK sine farvann for den norske flåten. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd, for fangster i Nord Atlanteren i 2022, innebærer en nedgang i fangst av makrell og norsk vårgytende sild sammenlignet med kvoterådet for 2021. Nedgangen utgjør henholdsvis 7% og 8% for de to artene. ICES sitt kvoteråd for fangst av Nordsjøsild i 2022 reflekterer imidlertid en økning i fangst på hele 45% i forhold til kvoterådet for 2021. ICES anbefalte videre at det kunne fiskes inntil 70.000 tonn lodde i Barentshavet i 2022. For 2021 var kvoterådet at det ikke ble fisket lodde i Barentshavet. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2022 viderefører de senere års gode utvikling i dette fiskeriet, det er besluttet en økning på ca. 15% sammenlignet med kvoten i 2021. Dette var også økningen i kvoter for 2021 sammenlignet med året før.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt
posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og leveranser av mat skal være operativ også i krevende tider.
Styret presiserer at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt. Ledelsen og styret forventer en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Samtidig erfarer konsernet stigende priser for viktige innsatsfaktorer, inflasjonen vil påvirke kostnadsutviklingen i 2022. Det er likefult styrets vurdering at konsernet er godt posisjonert for kommende år.
Storebø, 12. mai 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Styremedlem Styremedlem Eirik Drønen Melingen Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren M. Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
| (audited) | |||
|---|---|---|---|
| All figures in NOK 1,000 Note |
Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Operating revenue 4 |
6 564 786 | 5 952 815 | 26 633 441 |
| Raw material and consumables used | 3 038 385 | 3 052 740 | 14 108 632 |
| Salaries and personnel expenses | 1 177 784 | 1 045 390 | 4 064 280 |
| Other operating expenses | 904 492 | 759 698 | 3 650 515 |
| EBITDA before fair value adjustments * | 1 444 125 | 1 094 987 | 4 810 014 |
| Depreciation and amortisation | 442 096 | 388 926 | 1 579 680 |
| Impairment | -291 | -287 | 12 731 |
| EBIT before fair value adjustment * 7 |
1 002 320 | 706 348 | 3 217 603 |
| Fair value adjustment related to biological assets 3 |
251 648 | 399 942 | 1 114 412 |
| Operating profit | 1 253 968 | 1 106 290 | 4 332 015 |
| Income from associated companies 5 |
129 413 | 74 803 | 393 489 |
| Net interest expenses | -70 349 | -74 304 | -283 736 |
| Net other financial items (incl. agio/disagio) | 53 111 | -5 946 | -66 239 |
| Profit before tax and fair value adj.* 7 |
1 043 618 | 682 393 | 3 255 095 |
| Profit before tax | 1 366 143 | 1 100 843 | 4 375 529 |
| Income tax expenses | -312 959 | -249 337 | -939 415 |
| Net profit | 1 053 184 | 851 506 | 3 436 114 |
| Profit to non-controlling interest | 537 543 | 379 666 | 1 454 927 |
| Profit to controlling interests | 515 641 | 471 840 | 1 981 187 |
| Earnings per share (EPS) * | 1,85 | 1,47 | 7,53 |
| Earnings per share (EPS) | 2,55 | 2,34 | 9,82 |
| Diluted EPS | 2,55 | 2,34 | 9,82 |
*) before adjustment related to biological assets (alternative performance measure)
| All figures in NOK 1,000 | Q1 2022 | Q1 2021 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|
| Net earnings in the period | 1 053 184 | 851 506 | 3 436 114 |
| Other comprehensive income | |||
| Currency translation differences | 1 439 | -93 715 | -76 106 |
| Other comprehensive income from associated companies | - | -3 857 | -894 |
| Cash flow hedges | 16 599 | 31 202 | 62 758 |
| Others incl. tax effect | -670 | -4 442 | -2 222 |
| Total other comprehensive income | 17 368 | -70 812 | -16 464 |
| Comprehensive income in the period | 1 070 552 | 780 694 | 3 419 650 |
| Allocated to; | |||
| Minority interests | 504 323 | 365 985 | 1 450 028 |
| Majority interests | 566 229 | 414 709 | 1 969 622 |
| All figures in NOK 1,000 | Note | 31.03.2022 | 31.03.2021 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|---|
| Assets | ||||
| Intangible assets | 11 752 182 | 11 489 848 | 11 748 437 | |
| Vessels | 2 397 385 | 2 048 353 | 2 384 742 | |
| Property, plant and equipment | 6 972 486 | 6 316 488 | 6 895 770 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 318 455 | 3 496 588 | 3 063 764 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 099 251 | 2 593 298 | 3 002 403 |
| Investments in other shares | 46 613 | 41 735 | 46 777 | |
| Other long-term receivables | 190 718 | 167 826 | 167 896 | |
| Total non-current assets | 27 777 090 | 26 154 136 | 27 309 789 | |
| Inventories | 3 | 8 843 501 | 6 854 954 | 8 104 557 |
| Accounts receivable | 2 629 428 | 2 179 307 | 2 321 067 | |
| Other current receivables | 1 086 220 | 866 255 | 716 647 | |
| Cash and cash equivalents | 4 822 393 | 4 772 134 | 5 328 615 | |
| Total current assets | 17 381 542 | 14 672 650 | 16 470 886 | |
| Total assets | 45 158 632 | 40 826 786 | 43 780 675 | |
| Equity and liabilities Share capital |
6 | 101 359 | 101 359 | 101 359 |
| Treasury shares | -18 312 | -18 312 | -18 312 | |
| Share premium | 3 713 549 | 3 713 549 | 3 713 549 | |
| Retained earnings and other reserves | 10 157 123 | 8 726 181 | 9 575 130 | |
| Non-controlling interests | 12 310 788 | 11 256 564 | 11 815 252 | |
| Total equity | 26 264 506 | 23 779 340 | 25 186 977 | |
| Deferred tax liabilities | 3 629 577 | 3 369 896 | 3 511 547 | |
| Pensions and other obligations | 12 103 | 12 269 | 11 488 | |
| Borrowings | 6 574 255 | 5 748 866 | 6 663 497 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 980 781 | 1 073 998 | 1 024 557 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 662 910 | 1 412 187 | 1 382 141 | |
| Other non-current interest bearing debt | 787 | - | 889 | |
| Other long-term liabilities | 28 935 | 25 335 | 28 712 | |
| Total non-current liabilities | 12 889 348 | 11 642 551 | 12 622 831 | |
| Short term borrowings | 571 713 | 1 035 206 | 732 743 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 252 368 | 269 805 | 265 243 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 298 730 | 291 363 | 277 256 | |
| Overdraft facilities | 675 534 | 573 616 | 582 390 | |
| Account payable | 1 957 577 | 1 455 384 | 1 920 972 | |
| Other current liabilities | 2 248 856 | 1 779 521 | 2 192 263 | |
| Total current liabilities | 6 004 778 | 5 404 895 | 5 970 867 | |
| Total liabilities | 18 894 126 | 17 047 446 | 18 593 698 | |
| Total equity and liabilities | 45 158 632 | 40 826 786 | 43 780 675 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 4 233 045 | 3 954 692 | 3 969 416 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 961 640 | 1 703 550 | 1 659 397 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 6 194 685 | 5 658 242 | 5 628 813 | |
| Equity ratio | 58% | 58% | 58% |
| 31.03.2022 | 31.03.2021 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| 25 186 977 | 22 990 574 | 22 990 574 |
| 1 070 552 | 780 694 | 3 419 650 |
| -8 787 | - | -1 334 692 |
| 15 764 | 8 072 | 111 445 |
| - | - | - |
| 1 077 529 | 788 766 | 2 196 403 |
| 26 264 506 | 23 779 340 | 25 186 977 |
| All figures in NOK 1,000 | Q1 2022 | Q1 2021 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|
| Cash flow from operating activities | |||
| Profit before income taxes | 1 366 143 | 1 100 843 | 4 375 529 |
| Fair value adjustment of biological assets | -251 648 | -399 942 | -1 114 412 |
| Taxes paid in the period | -158 724 | -126 238 | -446 555 |
| Depreciation and amortisation | 442 096 | 388 926 | 1 579 680 |
| Impairments | -291 | -287 | 12 731 |
| Associated companies - net | -129 413 | -74 803 | -393 488 |
| Interest expense | 84 676 | 79 747 | 322 298 |
| Interest income | -14 327 | -5 443 | -38 562 |
| Change in inventories | -487 296 | 280 335 | -97 645 |
| Change in receivables | -677 934 | -245 875 | -4 418 |
| Change in payables | 37 314 | 85 976 | 443 477 |
| Other operating cash flow incl currency exchange | 85 589 | 50 358 | -3 299 |
| Net cash flow from operating activities | 296 185 | 1 133 597 | 4 635 336 |
| Cash flow from investing activities | |||
| Purchase of intangible and fixed assets | -340 317 | -220 024 | -1 337 885 |
| Purchase of shares and equity investments | -49 117 | -41 668 | -508 691 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 3 380 | 2 117 | 43 477 |
| Cash inflow from business combinations | - | - | 3 829 |
| Dividend received | 3 000 | - | 113 514 |
| Interest income | 14 327 | 5 443 | 38 562 |
| Other investing activities - net | -22 904 | -3 932 | -3 263 |
| Net cash flow from investing activities | -391 631 | -258 064 | -1 650 457 |
| Cash flow from financing activities | |||
| Proceeds from new long term debt | 80 000 | 650 841 | 2 393 905 |
| Repayment of long term debt | -485 773 | -660 381 | -2 466 776 |
| Change in short term debt | 97 121 | -475 863 | -410 285 |
| Interest paid | -85 453 | -79 752 | -325 510 |
| Dividends paid | -8 787 | - | -1 334 692 |
| Other finance cash flow - net | -4 844 | -780 | 15 182 |
| Net cash flow from financing activities | -407 736 | -565 935 | -2 128 176 |
| Net change in cash and cash equivalents | -503 182 | 309 598 | 856 703 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 5 328 615 | 4 462 765 | 4 462 765 |
| Exchange gains/losses (-) | -3 040 | -229 | 9 147 |
| Cash and cash equivalents at period end | 4 822 393 | 4 772 134 | 5 328 615 |
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2021, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat. Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2021.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2021 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2021.
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i første kvartal 2022. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2021.
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn GWT = slaktet vekt målt i tonn
| FV adjustments over profit and loss | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | 407 029 | 368 481 | 1 131 092 |
| Change in FV of onerous contracts | -191 519 | -3 730 | -44 226 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | -1 577 | -1 561 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 215 510 | 363 175 | 1 085 304 |
| Change in FV of fishpool contracts * | -1 836 | 2 736 | 5 408 |
|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | -1 836 | 2 736 | 5 408 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 31/03/2022 | 31/03/2021 | 31/12/2021 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 4 282 054 | 3 954 381 | 4 118 913 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 433 219 | 412 054 | 385 542 |
| Total cost on stock for biological assets * | 4 715 273 | 4 366 435 | 4 504 454 |
| FV adj. of fish in sea | 1 857 667 | 688 027 | 1 450 638 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 1 857 667 | 688 027 | 1 450 638 |
| Monthly discount rate applied | 4% | 5% | 4% |
| FV of fish in sea | 6 139 721 | 4 642 408 | 5 569 551 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 433 219 | 412 054 | 385 542 |
| Carrying amount of biological assets | 6 572 940 | 5 054 462 | 5 955 092 |
| Onerous contracts (liability) | |||
| Carrying amount of onerous contracts | -235 778 | -3 762 | -44 259 |
| Fish Pool contracts | |||
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 0 | -1 347 | 1 836 |
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
| HARVESTED VOLUME: Volume in gutted weight (GWT) |
Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Salmon | 27 912 | 37 943 | 161 542 |
| Trout | 4 145 | 4 207 | 25 093 |
| Total harvested volume | 32 057 | 42 150 | 186 635 |
| VOLUME | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Volume at beginning of period | 107 242 | 119 407 | 119 407 |
| Net growht during the period | 33 664 | 33 699 | 205 547 |
| Harvested volume during the period | -37 390 | -49 128 | -217 712 |
| Volume at end of period (LWT) | 103 516 | 103 978 | 107 242 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 31/03/2022 | 31/03/2021 | 31/12/2021 |
| Salmon | 90 146 | 91 054 | 93 543 |
| Trout | 13 370 | 12 924 | 13 699 |
| Total | 103 516 | 103 978 | 107 242 |
| Salmon > 4,65 kg (live weight) * | 5 724 | 4 885 | 4 376 |
| Trout > 4,76 kg (live weight) * | 2 052 | 240 | 587 |
| * Defined as mature biological assets | |||
| Br. Birkeland Farming AS | |||
| FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS | |||
| Fair value adjustment over profit and loss | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Change FV adj. biological assets | 36 138 | 36 767 | 29 108 |
| FV adj. related to biological assets | 36 138 | 36 767 | 29 108 |
| BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities |
|||
| Biological assets | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Cost on stock for fish in sea | 200 511 | 228 701 | 200 915 |
| Fair value adjustment fish in sea | 52 664 | 24 185 | 16 526 |
| Fair value fish in sea | 253 175 | 252 886 | 217 441 |
| Fry, brood and smolt | - | - | - |
| Carrying amount of biological assets | 253 175 | 252 886 | 217 441 |
| HARVESTED VOLUME | |||
| Harvested volume in gutted weight (GWT) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Total volume | 1 548 | 1 832 | 8 151 |
| - Salmon | 1 548 | 1 832 | 8 151 |
| VOLUME | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 |
| Volume at beginning of period | 4 379 | 5 693 | 5 693 |
| Net growth during the period | 2 168 | 1 631 | 8 589 |
| Harvested volume during the period | -1 865 | -2 245 | -9 903 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 682 | 5 079 | 4 379 |
| Fish > 4,65 kg (live weight) | - | 987 |
| All figures in NOK 1,000 |
Lerøy Seafood Group ASA |
Austral Group S.A.A |
Foodcorp Chile S.A |
Br. Birkeland AS |
Br. Birkeland Farming AS |
Other/ elimina tions |
Total Group |
Pelagia (50% of figures and volumes) |
Total Group incl. Pelagia (50%) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Q1 2022 | |||||||||
| Operating revenue | 5 524 679 | 653 064 | 188 726 | 68 156 | 121 341 | 8 820 | 6 564 786 | 1 109 563 | 7 674 349 |
| EBITDA* | 1 172 853 | 130 555 | 83 863 | 11 451 | 51 630 | -6 227 | 1 444 125 | 91 949 | 1 536 074 |
| EBITDA% | 21% | 20% | 44% | 17% | 43% | 22% | 8% | 20% | |
| EBIT* | 851 817 | 84 965 | 41 428 | -516 | 35 043 | -10 418 | 1 002 319 | 49 278 | 1 051 597 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 32 057 | 1 548 | 33 605 | 33 605 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 35 842 | 2 380 | 38 222 | 29 500 | 67 722 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 10 314 | 15 046 | 25 360 | 42 200 | 67 560 | ||||
| Q1 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 4 926 881 | 699 940 | 157 184 | 70 876 | 86 947 | 10 987 | 5 952 815 | 1 165 844 | 7 118 659 |
| EBITDA* | 759 317 | 225 114 | 66 442 | 27 900 | 15 656 | 558 | 1 094 987 | 66 672 | 1 161 659 |
| EBITDA% | 15% | 32% | 42% | 39% | 18% | 18% | 6% | 16% | |
| EBIT* | 455 432 | 181 567 | 57 665 | 17 646 | -1 752 | -4 210 | 706 348 | 36 301 | 742 649 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 42 150 | 1 831 | 43 981 | 43 981 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 45 654 | 3 373 | 49 027 | 22 800 | 71 827 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | 9 233 | 10 590 | 19 823 | 47 450 | 67 273 | ||||
| 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 23 136 094 | 2 016 837 | 715 895 | 306 484 | 432 228 | 25 903 | 26 633 441 | 5 000 786 | 31 634 227 |
| EBITDA* | 3 777 516 | 672 736 | 192 321 | 110 977 | 52 436 | 4 028 | 4 810 014 | 508 837 | 5 318 851 |
| EBITDA% | 16% | 33% | 27% | 36% | 12% | 18% | 10% | 17% | |
| EBIT* | 2 518 782 | 506 444 | 150 258 | 69 726 | -12 346 | -15 261 | 3 217 603 | 363 419 | 3 581 022 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 186 635 | 8 151 | 194 786 | 194 786 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 128 429 | 16 084 | 144 513 | 131 600 | 276 113 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 13 639 | 45 597 | 59 236 | 166 800 | 226 036 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
| Q1 2022 | Q1 2021 | 2021 | ||
|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS* a) | 50,0% | 96 294 | 45 910 | 93 577 |
| Pelagia Holding AS b) | 50,0% | 28 285 | 19 680 | 272 361 |
| Others | 4 834 | 9 213 | 27 551 | |
| Income from associates | 129 413 | 74 803 | 393 489 | |
| * Fair value adjustment biological assets | 70 877 | 18 508 | 6 022 | |
| Income from associates before FV adj. | 58 536 | 56 295 | 387 467 | |
| Investment in associates: | ||||
| Norskott Havbruk | 1 169 697 | 760 541 | 1 125 883 | |
| Pelagia Holding AS | 1 523 416 | 1 305 174 | 1 473 289 | |
| Others | 406 138 | 527 583 | 403 231 | |
| Total investment | 3 099 251 | 2 593 298 | 3 002 403 | |
| Dividend received | ||||
| Norskott Havbruk | - | |||
| Pelagia Holding AS | - | 100 000 | ||
| Others | 3 000 | - | 13 514 | |
| Total dividend received from associates | 3 000 | - | 113 514 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 73,53 | 55,55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 7 412 990 | 4,84 | 3,66 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 4 967 752 | 3,24 | 2,45 |
| J.P. MORGAN SE | 3 865 089 | 2,52 | 1,91 |
| FOLKETRYGDFONDET | 3 133 184 | 2,05 | 1,55 |
| OM HOLDING AS | 2 396 308 | 1,56 | 1,18 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 2 116 555 | 1,38 | 1,04 |
| SIX SIS AG | 1 919 004 | 1,25 | 0,95 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 693 353 | 1,11 | 0,84 |
| THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR | 1 569 997 | 1,03 | 0,77 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 1 512 588 | 0,99 | 0,75 |
| J.P. MORGAN SE | 1 460 194 | 0,95 | 0,72 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 398 056 | 0,91 | 0,69 |
| J.P. MORGAN SE | 1 213 010 | 0,79 | 0,60 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 069 293 | 0,70 | 0,53 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 038 363 | 0,68 | 0,51 |
| VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA | 1 004 358 | 0,66 | 0,50 |
| PARETO INVEST AS | 953 500 | 0,62 | 0,47 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 910 893 | 0,59 | 0,45 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 895 367 | 0,58 | 0,44 |
| Total number owned by top 20 | 153 135 730 | 100% | 75,54% |
| Total number of shares | 202 717 374 |
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
EBIT før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår i driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:
| Q1 2022 | Q1 2021 |
|---|---|
| 1 253 968 | 1 106 290 |
| 251 648 | 399 942 |
| 1 002 320 | 706 348 |
Verdijusteringen består av:
Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk *
Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks)
* For denne gruppen er det lagt til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Se note 3 for ytterligere detaljer.
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).
Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:
| Q1 2022 | Q1 2021 |
|---|---|
| 1 366 143 | 1 100 843 |
| 251 648 | 399 942 |
| 70 877 | 18 508 |
| 1 043 618 | 682 393 |
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 31/03/2022 | 31/03/2021 | 31/12/2021 | |
|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | |||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 233 149 | 1 343 803 | 1 289 800 |
| + Andre langsiktige lån * | 7 146 755 | 6 809 407 | 7 425 841 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 675 534 | 573 616 | 582 390 |
| - Betalingsmidler | -4 822 393 | -4 772 134 | -5 328 615 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 4 233 045 | 3 954 692 | 3 969 416 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksrettseiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bruksretteiendeler | Tomter | Bygninger fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 49 685 | 466 241 | 1 385 340 | 1 162 498 | 3 063 764 |
| Omregningsdifferanser | -245 | -3 326 | -3 274 | -5 | -6 850 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | - | 2 066 | 53 925 | 394 755 | 450 746 |
| Avgang | - | - | -11 414 | -30 759 | -42 173 |
| Årets avskrivninger | -1 888 | -14 515 | -66 563 | -64 066 | -147 032 |
| Virksomhetssammenslutning | - | - | - | - | - |
| Reklassifisering | - | - | 1 570 | -1 570 | - |
| Balanseført verdi 31.03.2022 | 47 552 | 450 466 | 1 359 584 | 1 460 853 | 3 318 455 |
NORWAY 5392 Storebø Alfabygget
www.auss.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.