Quarterly Report • Nov 15, 2022
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
| Alle tall i NOK 1.000 | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 9 094 236 | 7 389 811 | 23 510 918 | 19 605 417 | 26 633 441 |
| EBITDA ** | 1 715 706 | 1 146 341 | 4 923 400 | 3 503 364 | 4 810 014 |
| EBITDA % | 19% | 16% | 21% | 18% | 18% |
| EBIT ** | 1 279 097 | 741 043 | 3 631 374 | 2 314 561 | 3 217 603 |
| EBIT * | 1 279 097 | 741 043 | 3 420 554 | 2 314 561 | 3 217 603 |
| Resultat før skatt og verdijusteringer ** | 1 339 547 | 838 773 | 3 710 203 | 2 349 856 | 3 255 095 |
| Resultat før skatt | 1 367 026 | 631 031 | 4 956 494 | 3 221 247 | 4 375 529 |
| Resultat per aksje ** | 3,52 | 2,26 | 8,28 | 5,39 | 7,53 |
| Resultat per aksje | 3,54 | 1,83 | 10,86 | 7,17 | 9,82 |
| Sum eiendeler | 48 092 681 | 42 631 298 | 43 780 675 | ||
| Egenkapital | 28 033 708 | 24 232 490 | 25 186 977 | ||
| Egenkapitalandel | 58% | 57% | 58% | ||
| NIBD ekskl. bruksrettighetsforpliktelser *** | 4 925 205 | 3 925 672 | 3 969 416 | ||
| NIBD inkl. bruksrettighetsforpliktelser til andre enn kredittinstitusjoner *** | 6 778 490 | 5 634 047 | 5 628 813 |
** Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler (og kostnader relatert til forlik på MNOK 211 i tallene per 30.09.2022)
* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
*** NIBD = Netto rentebærende gjeld
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv eier av globalt ledende selskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»
AUSS har, gjennom sine porteføljeselskaper, eierskap til verdensledende aktører innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
Nøkkeltallene inkluderer 50% av omsetning, EBITDA og netto rentebærende gjeld (NIBD) fra Pelagia Holding konsernet. ** Ekskludert verdijustering knyttet til biologiske eiendeler og kostnader knyttet til advokater/prosess/forlik *** NIBD er rentebærende gjeld til institusjoner, fratrukket kontantbeholdning, hvis hovedaktivitet er finansieringsvirksomhet
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 9.094 i kvartalet, mot MNOK 7.390 i tredje kvartal 2021. Veksten kommer i det alt vesentligste som følge av høyere priser for porteføljeselskapene sine hovedprodukter.
EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble i kvartalet MNOK 1.716 mot tilsvarende MNOK 1.146 i samme kvartal 2021.
EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 1.279 mot tilsvarende MNOK 741 i tredje kvartal 2021.
Etter en ekstremt sterk prisutvikling for laks og ørret i første halvår 2022, falt prisene betydelig gjennom tredje kvartal 2022, blant annet drevet av vesentlig vekst i slaktevolumet i Norge. NSI-prisen i kvartalet ble på NOK 68,7/kg, en nedgang fra NOK 105,4/kg i andre kvartal 2022, og tilsvarende NOK 54,7/ kg i tredje kvartal 2021. Konsernets samlede prisoppnåelse på laks og ørret er sterkt påvirket av prisoppnåelse på kontrakter. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt. Innenfor det pelagiske segmentet har prisoppnåelsen på fiskemel vært høyere enn samme kvartal i fjor. Prisoppnåelsen for fiskeolje i kvartalet viser et betydelig løft. Samlet har disse faktorene bidratt til en betydelig økning i omsetning og inntjening i tredje kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet utgjorde MNOK 94. For tilsvarende kvartal i 2021 utgjorde verdijusteringen knyttet til biologiske eiendeler MNOK -185.
EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet var MNOK 1.373 mot tilsvarende MNOK 556 i tredje kvartal 2021.
De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS. Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i kvartalet MNOK 107 (Q3 2021 MNOK 172). Nedgangen i inntekt fra tilknyttet virksomhet er påvirket av en negativ verdijustering knyttet til biologiske eiendeler som utgjorde MNOK -67 i kvartalet. For tilsvarende kvartal i 2021 utgjorde verdijustering knyttet til biologiske eiendeler MNOK -23. Tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i tredje kvartal MNOK -94 (Q3 2021 MNOK -67), økningen kommer som følge av et stigende rentenivå og høyere arbeidskapitalbinding. Netto andre finanskostnader var negative og utgjorde i kvartalet MNOK -19. Tilsvarende i samme kvartal i 2021 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK -30.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 1.367 (Q3 2021 MNOK 631). Resultat etter skatt ble MNOK 1.041 (Q3 2021 MNOK 517).
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
Positiv «post-covid» etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet, dette gjelder særlig HoReCa markedet. Høye kontraktsandeler og betydelige sesongsvingninger i eksportvolum av laks og ørret har gitt en ekstrem volatil utvikling i spotprisene for laks og ørret gjennom 2022. Etter en ekstremt sterk prisutvikling i første halvår 2022, falt prisene for laks og ørret betydelig gjennom tredje kvartal 2022, særlig som følge av en vesentlig vekst i slaktevolumet i Norge. Konsernets slaktevolum i tredje kvartal økte betydelig fra andre kvartal, volumveksten resulterte som ventet i en bedret inntjening i havbruk til tross for lavere marginer. Nedstrømsvirksomheten har hatt svært vanskelige rammevilkår gjennom 2022, men mer stabile priser og høyere volum vil gradvis gi forbedring i inntjeningen.
LSG oppnådde i tredje kvartal 2022 inntekter på MNOK 7.449 (Q3 2021 MNOK 6.331), og en EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler på MNOK 1.173 (Q3 2021 MNOK 895).
LSG slaktet 56.179 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, i
| NØKKELTALL (LSG): | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
| Revenue | 7 449 | 6 331 | 19 540 | 16 607 | 23 136 |
| EBITDA* | 1 173 | 895 | 3 590 | 2 554 | 3 778 |
| EBIT* | 831 | 579 | 2 606 | 1 617 | 2 519 |
| Harvested volume (GWT) | 56 179 | 56 397 | 121 319 | 135 303 | 186 635 |
| EBIT/kg* ex. wildcatch (NOK) | 14,0 | 9,6 | 16,8 | 10,1 | 11,7 |
| Havfisk catch volume (MT) | 14 862 | 12 337 | 58 627 | 54 403 | 71 521 |
| EBIT wildcatch (MNOK) | 27 | 17 | 357 | 267 | 340 |
* Before fair value adjustments related to biological assets (YTD Q3 2022 figures includes settlement costs)
tilsvarende kvartal i 2021 ble det slaktet 56.397 tonn.
Snittprisen for laks i tredje kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 68,7/kg sammenlignet med NOK 105,4/ kg i andre kvartal 2022 som tilsvarer en prisnedgang på NOK 37/kg. I forhold til NSI (salgspris FCA Oslo), i tredje kvartal 2021 var det prisøkning på NOK 14/kg i tredje kvartal i år. Tallene vitner om et marked med svært store svingninger.
Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, kvalitet, størrelser, type ferdigprodukt og «timing».
Konsernets kontraktsandel for laks i kvartalet var 37 %. Oppnådd kontraktspris er høyere enn tilsvarende kvartal i fjor, men vesentlig lavere enn spotprisen i kvartalet. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt. I Lerøy Sjøtroll var 32 % av slaktevolumet i kvartalet ørret, oppnådd pris for hel ørret var noe høyere enn oppnådd pris for hel laks i kvartalet.
Økte kostnader i innsatsfaktorer gjør seg sterkt gjeldende i konsernets kostnadsbilde. Sammenlignet med tredje kvartal i 2021 er fôrkost per kilo slaktevekt om lag NOK 3,5/kg høyere i tredje kvartal 2022. Kostnader fra merdkant er økt knappe NOK 1/kg sammenlignet med samme kvartal i fjor. Kostnadsveksten er drevet av blant annet høyere bunkerskostnader, økte energikostnader og emballasjekostnader.
Lerøy Aurora sine kostnader i kvartalet er vesentlig redusert fra andre kvartal 2022, påvirket av et høyere slaktet volum og svært god biologisk utvikling. Kostnadene er høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor, men økningen er dels utlignet /noe mindre enn effektene som kommer av økt pris på innsatsfaktorer. Produksjonen i sjø i Lerøy Aurora er svært god, men med siste årets høyere fôrpris som driver, forventes per i dag en marginalt høyere kost i fjerde kvartal 2022 sammenlignet med tredje kvartal 2022. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 40.000 GWT i 2022, og et volum i størrelsesorden 46.000 i 2023.
Som omtalt i andre kvartalsrapporten var tilveksten i Lerøy Midt i starten av tredje kvartal påvirket negativt av flere behandlinger enn i samme periode i fjor. Denne utviklingen har fortsatt gjennom hele kvartalet, dette har redusert tilveksten. Kostnadsnivået i tredje kvartal 2022 var lavere enn i andre kvartal 2022, men er høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Vi ser litt det samme som i Lerøy Aurora, økningen fra i fjor er mindre enn det økning i prisen på innsatsfaktorer skulle tilsi. Sammenlignet med tredje kvartal forventes kostnadene i fjerde kvartal å øke. Selskapet forventer at slaktevolumet vil bli i størrelsesorden 68.000 GWT i 2022, og året 2023 forventes per i dag å gi et slaktevolum på 66.000 GWT.
I andre kvartalsrapport ble det beskrevet at tilveksten i Lerøy Sjøtroll i starten av tredje kvartal var noe svakere enn ventet. Utviklingen i tredje kvartal har vært krevende, tilveksten har vært noe svakere enn ventet. Behandlingshyppigheten har gitt en økning i kostnadsnivået fra andre kvartal 2022. Kostnadsøkningen, sammenlignet med samme kvartal i fjor, er større enn det økningen i prisen på innsatsfaktorer skulle tilsi. Per i dag forventes likevel noe lavere uttakskostnad i fjerde kvartal, sammenlignet med tredje kvartal. Forventet slaktevolum i 2022 er i størrelsesorden 66.000 GWT, og tilsvarende i 2023 68.000 GWT.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30 % av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i tredje kvartal 2022. Fangstvolumet i tredje kvartal 2022 ble 14.862 tonn, mot tilsvarende 12.336 tonn i tilsvarende kvartal i 2021. Høyere fangstvolum, økte fangstrater og god etterspørsel er viktige årsaker til bedret inntjening i trålflåten. Gjenværende kvoter per utgangen av tredje kvartal 2022 er lavere enn i fjor, men en større del av hysekvoten ble ikke fisket i fjor. Total fangst av torsk og hyse i 2021 var henholdsvis 26.582 tonn torsk og 10.878 tonn hyse.
Prisene, som de to foregående årene ble betydelig negativt påvirket av restriksjoner knyttet til Covid-19, har fått et betydelig løft i 2022. Gjennomsnittsprisen på all fangst har steget med omlag 25 % i tredje kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Prisen for torsk steg med 56 %, mens prisene for hyse og sei har økt med henholdsvis 20 % og 41 %. Prisutviklingen synliggjør sterk etterspørsel etter sjømatprodukter, men volatiliteten skaper store utfordringer for konsernets landindustri og synliggjør kompleksiteten i konsernets krevende daglige operasjoner.
Større fangst og vesentlig høyere prisoppnåelse gir høyere fangstverdi i tredje kvartal 2022 enn tilsvarende periode i fjor. Lønnsomheten i flåteleddet er negativt påvirket av høyere kostnader, herunder økte mannskaps- og bunkerskostnader. Sammenlignet med tredje kvartal i 2021 var totalt drivstofforbruk marginalt ned, men drivstoffprisen var om lag 100 % høyere, og følgelig var bunkerskostnadene MNOK 49 høyere i tredje kvartal 2022 enn i tredje kvartal 2021.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Konsernets fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid som opprettholdes med uforminsket kraft. Inntjeningen ble vesentlig forbedret i 2021, men inneværende år vil vise en negativ utvikling. Som omtalt i konsernets fjerde kvartalsrapport for 2021, ville prisnivået for råvarer ved inngangen til 2022 gjøre det mer krevende for landindustrien. Prisene for sluttproduktene har ikke hatt samme sterke utvikling som råstoffprisene, dette gir vesentlig press på marginene i landindustrien. Det er forventet at det vil ta tid å få de høyere råstoffprisene, fullt ut, reflektert i prisene for sluttprodukter.
Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK 27 i tredje kvartal 2022, sammenlignet med MNOK 17 i samme periode i fjor. Hittil i år er samlet inntjening MNOK 357 sammenlignet med MNOK 267 i samme periode i 2021.
EUs konkurransemyndigheter ("Kommisjonen") innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av disse sakene. I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. For mer informasjon vises til note 3 i Lerøy sin andre kvartalsrapport samt til siste årsrapport.
For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for tredje kvartal 2022.
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer 6,98 % av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4 % av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong).
Første fiskerisesong startet den 4. mai og ble avsluttet 27. juli. Kvoten for sesongen ble satt til 2,79 millioner tonn, en økning fra 2,5 millioner tonn for samme sesong 2021. Sesongen ble krevende, særlig som følge av innslag av småfisk som medførte stengning av et betydelig antall soner gjennom sesongen. Ved sesongslutt var 84 % av totalkvoten fisket, mot 98 % for samme sesong i 2021.
Austral sin kvote var på 195.000 tonn, ved sesongslutt hadde selskapet fisket 85 % av sin tildelte kvote. Av totalkvoten ble 27.000 tonn fisket i juli. For samme sesong i fjor hadde selskapet en kvote på 175.000 tonn og selskapet fisket 100 % av egen kvote, hvorav 31.500 tonn ble fisket i juli 2021.
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Revenue | 1 229 | 658 | 2 413 | 1 747 | 2 017 |
| EBITDA | 446 | 185 | 745 | 572 | 673 |
| EBIT | 396 | 145 | 601 | 446 | 506 |
| Raw material (MT): | 49 438 | 38 699 | 320 669 | 356 340 | 569 340 |
| Sales volumes: | |||||
| Fishmeal (MT) | 47 652 | 35 175 | 107 683 | 93 878 | 109 456 |
| Fish oil (MT) | 8 382 | 8 487 | 12 950 | 18 773 | 18 973 |
| Frozen/fresh JM/M(MT) | - | - | 10 267 | 13 639 | 13 639 |
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Revenue | 230 | 162 | 746 | 641 | 716 |
| EBITDA | 37 | 34 | 247 | 227 | 192 |
| EBIT | 28 | 18 | 185 | 194 | 150 |
| Raw material intake: | 13 400 | 8 828 | 99 759 | 100 584 | 104 856 |
| Sales volumes: | |||||
| Fishmeal (MT) | 1 245 | 1 321 | 9 294 | 9 850 | 12 117 |
| Fish oil (MT) | 282 | 650 | 3 428 | 3 771 | 3 967 |
| Frozen (MT) | 8 235 | 12 259 | 55 152 | 42 321 | 45 597 |
Etter sesongavslutning har selskapet gjennomført verkstedsopphold for fartøyene og gjennomført vedlikehold på fabrikkene. Andre fiskerisesong forventes å starte i siste del av fjerde kvartal.
Driftsinntektene i tredje kvartal var MNOK 1.229 (Q3 2021 MNOK 658) og EBITDA MNOK 446 (Q3 2021 MNOK 185).
Engangseffekt knyttet til avgang av driftsmiddel, stor MNOK 61, inngår i tallene for tredje kvartal 2022.
Det er solgt 56.000 tonn med fiskemel og -olje i tredje kvartal, en økning fra tilsvarende 43.700 tonn i samme kvartal 2021. Prisoppnåelsen for fiskemel har vært 13 % høyere sammenlignet med tilsvarende periode i 2021. Fiskeoljeprisene har hatt en økning på 80 % sammenlignet med samme kvartal i fjor. Selskapet hadde en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av tredje kvartal 2022 på 4.700 tonn mot tilsvarende 11.500 tonn ved utgangen av tredje kvartal 2021.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.
FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6 % av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardin) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fisket etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Cornell.
Totalkvoten for hestmakrell økte også i 2022 med 15 %, veksten er på nivå med det den har vært de tre siste årene. Selskapets
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Revenue | 100 | 119 | 285 | 246 | 306 |
| EBITDA | 31 | 41 | 79 | 102 | 111 |
| EBIT | 17 | 31 | 40 | 71 | 70 |
| NØKKELTALL (BFARM): | |||||
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
| Revenue | 77 | 110 | 502 | 336 | 432 |
| EBITDA* | 25 | -13 | 271 | 44 | 52 |
| EBIT* | 8 | -30 | 221 | -4 | -12 |
| Harvested volume (GWT) | 1 171 | 2 329 | 5 495 | 6 377 | 8 151 |
| EBIT/kg* all incl. (NOK) | 7,2 | -12,8 | 40,2 | -0,7 | -1,5 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
egen kvote i 2022 utgjør 46.000 tonn, en økning fra 40.000 tonn i 2021. I tillegg har selskapet kjøpt et fangstvolum på 32.100 tonn fra tredjepart. Kvotevolumet som kjøpes fra tredjepart fiskes med FC sine egne fartøy. Tilsvarende for 2021 ble det kjøpt 31.800 tonn fra tredjepart. Total fiske-kvote for 2022 utgjør i dag 78.100 tonn, en økning fra 71.800 tonn i 2021.
Selskapet har fisket 13.100 tonn med hestmakrell i tredje kvartal, mot tilsvarende 8.500 tonn i samme kvartal 2021. Selskapet var dermed ferdig med sin totalkvote for året i tredje kvartal. Selskapet har i fjerde kvartal inngått avtale om kjøp av ytterligere kvote fra tredjepart, totalt 3.600 tonn, som vil bli fisket i desember. Kystflåten sitt fiskeri etter anchoveta ble avsluttet i kvartalet, selskapet har kjøpt et begrenset volum anchoveta til produksjon av fiskemel og -olje, et volum på nivå med det som ble kjøpt i samme kvartal i 2021.
I tredje kvartal 2022 var driftsinntektene MNOK 230 (Q3 2021 MNOK 162) mens tilhørende EBITDA var MNOK 37 (Q3 2021 MNOK 34).
Det er solgt 18.400 tonn med frosne produkter i kvartalet, en økning fra 12.200 tonn i tilsvarende kvartal i 2021. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet ble 20 % lavere enn i samme kvartal i 2021. Selskapet har en lagerbeholdning på 4.400 tonn frosne produkter ved utgangen av tredje kvartal 2022, mot tilsvarende 3.400 tonn ved utgangen av samme kvartal 2021.
Br. Birkeland AS (BRBI) gjennomførte ved utgangen av 2017 en fisjon. Havbruksaktiviteten ble plassert i det nystiftede selskapet Br. Birkeland Farming AS (BFARM), mens fiskeriaktiviteten ble liggende igjen i Br. Birkeland AS. AUSS eier 55,2 % i Br. Birkeland Farming AS og 42,9 % i Br. Birkeland AS.
BRBI har hatt de to pelagiske fartøyene i drift i kvartalet. Fartøyene startet opp fisket etter makrell i august og var tilnærmet ferdig med sin makrellkvote innen utgangen av kvartalet. Prisoppnåelsen for makrellen har vært betydelig høyere i år sammenlignet med fjoråret. Snøkrabbefisket ble stoppet 7. juni som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. Prisoppnåelsen for snøkrabbe har vært betydelig lavere i år sammenlignet med i fjor. I andre halvår gjennomfører snøkrabbefartøyene verkstedsopphold for nødvendig vedlikehold og klargjøring.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i tredje kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 100 (Q3 2021 MNOK 119). EBITDA ble på MNOK 31 (Q3 2021 MNOK 41). Virksomhetsområdet preges av kraftig prisvekst i samtlige innsatsfaktorer.
Selskapet slaktet 1.171 tonn laks i tredje kvartal, en nedgang fra 2.329 tonn i samme kvartal 2021. Selskapet driver ingen videreforedling og selger all sin laks i spotmarkedet til frittstående eksportører. Snittprisen for laks i tredje kvartal 2022, målt ved
| (MNOK) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Revenue | 2 994 | 3 037 | 7 483 | 7 120 | 10 002 |
| EBITDA | 597 | 455 | 1 043 | 668 | 1 018 |
| EBIT | 507 | 379 | 782 | 470 | 727 |
| Net interest bearing debt | 3 706 | 3 236 | 3 303 |
FY 2021 figures includes a gain from one-off effect of MNOK 139
NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 68,7/kg opp fra NOK 54,7/kg i samme kvartal 2021. Resultatet i tredje kvartal 2021 var negativt påvirket av at selskapet slaktet ut fisk på lave snittvekter som følge av påvisning av ILA.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i tredje kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 77 (Q3 2021 MNOK 110). EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 25 (Q3 2021 MNOK -13).
Prisoppgangen på viktige innsatsfaktorer vil påvirke selskapets produksjonskostnader og arbeidskapitalbinding i tiden som kommer.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet Hordafor AS, som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk industri. Hordafor sin hovedaktivitet er produksjon av proteinkonsentrat og olje. Gjennom datterselskapet Epax, er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser med anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100 % av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
Tredje kvartal er et kvartal med stor aktivitet innenfor samtlige virksomhetsområder. Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 116.800 tonn, mot 108.900 tonn i tredje kvartal i 2021. Tidlig oppstart av fiskeriet etter makrell for de norske fartøyene har gitt selskapet god aktivitet i kvartalet, særlig innenfor konsumsegmentet. Det totale råstoffmottaket i Pelagia til fiskemel/FPC og -oljeproduksjon var 161.600 tonn i kvartalet mot tilsvarende 146.300 tonn i samme periode i 2021.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.994 (Q3 2021 MNOK 3.037) og EBITDA var på MNOK 597 (Q3 2021 MNOK 455).
Det er solgt 65.700 tonn med frosne produkter, dette er en nedgang fra 80.200 tonn i samme periode i 2021. Det er solgt 96.200 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, en nedgang fra 106.800 tonn i samme periode i 2021.
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i tredje kvartal 2022 var på MNOK 1.660 (Q3 2021 MNOK 1.553). Kontantstrømmen fra drift innenfor havbruk er vesentlig preget av økt kapitalbinding som følge av inflasjon, primært høyere energikostnader og fôrpris, noe som øker verdien av varelageret, men også høyere verdier i kundefordringer. Innenfor pelagisk sektor har det sesongmessig vært en reduksjon i arbeidskapitalbinding. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i tredje kvartal 2022 MNOK -450 mot MNOK -343 i tredje kvartal 2021. Kontantstrøm fra finansiering var i tredje kvartal 2022 MNOK -1.318 (Q3 2021 MNOK 460).
Konsernets kontantbeholdning er betydelig og var ved utgangen av tredje kvartal 2022 på MNOK 4.282 mot tilsvarende MNOK 5.371 per utgangen av tredje kvartal 2021.
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 23.511 per 30.09.22
(30.09.21 MNOK 19.605). EBITDA før verdijustering av biologiske eiendeler i perioden var MNOK 4.713 (30.09.21 MNOK 3.503). EBITDA, justert for engangskostnader i andre kvartal på MNOK 211, er MNOK 4.923 mot tilsvarende MNOK 3.503 sammenlignet med samme periode i 2021.
EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler og engangskostnader i andre kvartal var MNOK 3.631 (30.09.21 MNOK 2.315). Verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde MNOK 1.399 i perioden, tilsvarende verdijustering av biologiske eiendeler for samme periode i 2021 var MNOK 868.
EBIT etter verdijustering av biologiske eiendeler og omtalte engangskostnader var MNOK 4.820 (30.09.21 MNOK 3.183).
Inntekt fra tilknyttet virksomhet var per 30.09.22 MNOK 400 (30.09.21 MNOK 308).
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i perioden MNOK -272 (30.09.21 MNOK -213).
Resultat før skatt, eksklusive verdijustering knyttet til biologiske eiendeler, var i perioden MNOK 3.499, tilsvarende resultat for samme periode i 2021 var MNOK 2.350. Justert for engangskostnader var resultat før skatt, eksklusive verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler, MNOK 3.710.
Resultat etter skatt var per 30.09.22 MNOK 3.847 (30.09.21 MNOK 2.527).
Kontantstrøm fra operasjonell drift var per 30.09.22 MNOK 2.634 (30.09.21 MNOK 3.713). Kontantstrømmen fra drift er vesentlig påvirket av høyere kapitalbinding som følge av inflasjon, primært høyere energikostnader og fôrpris som øker verdien av fisk på lager, men også høyere verdier i kundefordringer. Betaling av skatter utgjorde i perioden MNOK 494 mot tilsvarende MNOK 282 for samme periode i 2021. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i perioden MNOK -1.251 (30.09.21 MNOK -956). Kontantstrøm fra finansiering var per 30.09.22 MNOK -2.510 (30.09.21 MNOK -1.857), av dette utgjør utbetaling av utbytte fra morselskapet og konsernselskapene (til minoritet) MNOK 1.752. Tilsvarende utgjorde utbetaling av utbytte ved utgangen i 2021 MNOK 1.319.
Konsernets netto endring i kontanter i årets ni første måneder av 2022 var MNOK -1.127 (30.09.21 MNOK 900).
Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av september 2022 var på MNOK 4.282 mot tilsvarende MNOK 5.371 ved utgangen av september 2021. Konsernets kontantbeholdning reflekterer porteføljeselskapenes solide posisjon, men også selskapenes behov for å kunne møte uforutsette hendelser, eksempelvis den ekstreme politiske risikoen som utspiller seg i Norge under nåværende regjering, i en ellers krevende tid.
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av september 2022 på MNOK 48.093, totalbalansen ved utgangen av september 2021 var på MNOK 42.631. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 30.09.2022 på MNOK 28.034, det tilsvarer en egenkapitalandel på 58 %. Ved utgangen av september 2021 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 24.232 som tilsvarte en egenkapitalandel på 57 %.
Konsernet hadde en netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av september 2022 på MNOK 4.925, mot tilsvarende MNOK 3.926 ved utgangen av september 2021. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av september 2022 på MNOK 6.778, mot tilsvarende ved utgangen av september 2021, MNOK 5.634.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 30.09.2022 en kontantbeholdning på MNOK 520 og en netto rentebærende gjeld på MNOK 48. Morselskapet har en langsiktig trekkfasilitet med en ramme på 600 millioner hvorav MNOK 590 er ubenyttet per utgangen av september 2022.
Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport
for 2021. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet, som del av den globale sjømatnæringen, har også vært betydelig påvirket av pandemien. Påvirkningen var blant annet endring i etterspørselsmønsteret etter konsernets produkter, tilgang til arbeidskraft, både i og utenfor konsernet, og andre innsatsfaktorer samt økt kredittrisiko.
I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal levende fisk i sin balanse for 8,5 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Slik forutsigbarhet forutsetter at næringsutøver og, ikke minst, at politisk nasjonal ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
Se egen omtale av den norske regjering sitt forslag om grunnrenteskatt på norsk havbruk, den 28.09.2022.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. For øvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 lov om rett til å delta i fiske opprettholdes.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, men det er inngått fastrentekontrakt for ca. 22 % av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet vil i 2022 videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Styret i selskapet har etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.
Selskapet hadde 9.111 aksjonærer ved utgangen av tredje kvartal 2022. Ved inngangen til tredje kvartal 2022 var antall aksjonærer 8.386.
Aksjekursen var NOK 115,30 ved inngangen til tredje kvartal 2022 og NOK 73,75 ved utgangen av tredje kvartal 2022. Myndighetenes forslag om innføring av grunnrenteskatt ble kunngjort den 28. september 2022. Forslaget, men også regjeringens plan for innføring, medførte naturlig nok en umiddelbar reaksjon i markedet. Markedet endte med en nedgang i markedsverdi på ca. 22 % fra børsslutt 27. september til børslutt 28. september.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon er globalt konkurransedyktig målt etter FN sine bærekrafts kriterier. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2021 på selskapets hjemmeside https://auss.no/media/1428/auss-esg-2021_f.pdf.
For ytterligere informasjon om arbeidet som gjøres innen bærekraft i konsernet viser vi til følgende linker:
https://www.leroyseafood.com/en/sustainability/sustainability-library-2021/
https://www.austral.com.pe/en/annual-reports-and-sustainability-reports
https://www.unglobalcompact.org/what-is-gc/participants/13988- FoodCorp-Chile-S-A-
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Konsernet har for det meste erfart at samarbeidet med offentlig forvaltning har vært godt i den krevende situasjonen vi har opplevd i 2020 og 2021. Det gav håp, og tro, på en videreutvikling av samhandling tuftet på ansvarlighet og kunnskapsbasert fakta med hovedfokus på sysselsetting og verdiskaping i tiårene som kommer.
Dessverre ble utviklingen annerledes. Regjeringen og det norske finansdepartementet viser med sitt grunnrenteforslag av 28. september 2022, manglende innsikt i næringens verdikjede og verdiskaping, og følgelig de konsekvensene forslaget vil medføre. Det er kritisk viktig at regjeringen hurtig skaffer seg kunnskap om næringens verdikjede, herunder kunnskap om næringens aktivitetsnivå og sentrale funksjon i det norske kystsamfunnet. Vi har plikt til å minne regjeringen, og dets rådgivere, om at næringen i tiden som kommer, ukentlig, etter planen vil eksportere mer enn 40 tusen tonn med mat. Det utgjør nær 200 millioner måltider, og krever forutsigbarhet.
Forslaget bærer preg av manglende kunnskap om kompleksiteten i industrien og industriens betydning for nasjonen og kystsamfunn. Det vil føre for langt å kommentere enkelt-elementer av forslaget i denne rapporten, men skadevirkningene vil selvsagt bli behørig kommentert gjennom høringsrunden. Det er trist og uforståelig at regjeringen er villig til å skalte og valte med en samfunnskritisk viktig industri og dets ansatte, leverandører og kunder på dette viset. Dette forslaget undergraver en næring som etter hvert kan fylle en del av det tomrommet som vil komme etter olje og gass-alderen, ikke minst i distrikts-Norge.
Lerøy mener at etterspørselsveksten, gjennom tiår med markedsarbeid og produktutvikling, er næringens viktigste langsiktige verdidriver. Selskapet har gjennom de siste 30 årene investert betydelig i human og finansiell kapital for å utvikle en effektiv verdikjede som skaper etterspørsel gjennom kontinuitet i leveranser, tilgjengelighet, matvaretrygghet og produktutvikling. Dette har til nå gitt økt industriell kapasitet, sysselsetting og verdiskaping langs kysten og for Norge. Det er maktpåliggende å nevne at næringens årlige matproduksjon allerede representerer mer enn 1,5 millioner tonn med mat, eller i størrelsesorden seks til syv milliarder årlige måltider. AUSS oppfordrer myndighetene til å sikre rammebetingelser slik at Norge kan fylle sin internasjonale forpliktelse om å øke produksjonen av sjømat. Slik kan vi opprettholde vår unike posisjon som en globalt finansielt og miljø/klimamessig konkurransedyktig matprodusent.
Grunnrenteforslaget og prosessen har skapt et akutt operasjonelt kaos som allerede medfører betydelige konsekvenser for selskapet, ansatte, leverandører og kunder. Selskapet og næringen sin mulighet til å fylle sine forpliktelser i relasjoner som er utviklet gjennom de siste 30 år er effektivt torpedert. Regjeringens forslag har lagt til grunn at næringen er en råvareleverandør med ett homogent produkt som kan selges i spot-markedet gjennom daglige transaksjoner. Regjeringen gir i forslaget referanser til kraft og olje, men i motsetning til kraft og olje, hvor produktet er homogent, selges laks i ulike klassifiseringer og størrelser. Det er vår plikt å belyse konsekvensene, og vi minner igjen om det faktum at næringens verdikjede, med en produksjonstid på om lag tre år, årlig produserer 1,5 millioner tonn med mat, noe som i perioder, ukentlig representerer et salg av oppunder 200 millioner måltider. En må skru tiden 30-40 år tilbake for å finne en norsk havbruksindustri som kanskje kunne levd med det tankegodset forslaget bygger på.
Forslaget vil på sikt svekke konkurranseevnen for norsk industri og på ellers like vilkår redusere produksjonen av laks i Norge. Vi nevner at Lerøy stoppet en utbygging på vel MNOK 400 på Skjervøy, en utbygging som ville gitt bedre konkurransekraft, økt bearbeidingsgrad og sysselsetting, men også økt verdiskaping og vesentlig reduksjon i fotavtrykket fra transport av konsernets produkter. Videre har Lerøy levert tilbake 614 MTB kjøpt fra staten for MNOK 123, og deltok ikke i auksjon om ny lisenskapasitet.
Historisk har store endringer i skattegrunnlag og andre rammevilkår vært gjennomført med forsvarlige høringsprosesser og etterfølgende brede politiske forlik. Forslaget kan ikke oppfattes på annen måte enn at sittende regjering ikke vektlegger langsiktighet og forutsigbare rammevilkår for Norges neste største eksportnæring. I henhold til grunnrenteforslaget skal skatten være virksom fra 1. januar 2023, mens høringsfristen er 4. januar 2023, endelig vedtak i Stortinget vil trolig komme i løpet av første halvår 2023. Regjeringen har med sitt forslag ikke bare skadet næringens utvikling og verdiskaping for alle interessenter på lang sikt, forslaget har også skapt et akutt operasjonelt kaos med påfølgende varsel om 339 permitteringer i Lerøy sine bearbeidingsfabrikker for rødfisk. Varsel om permitteringer kommer som følge av at kontrakts markedet, basisen for mye av konsernets bearbeidingsaktivitet, er «dødt» etter skatteforslaget.
Hverken de akutte konsekvensene, eller de langsiktige skadene, kan være tilsiktet, men det haster å få ryddet opp. Ingen næringsaktører kan operere med ukjent skattegrunnlag med tilbakevirkende effekt, det alene gjør at regjeringen anmodes om å komme med umiddelbare avklaringer og forsikre industrien om at prosessen skal gjennomføres med en reell og skikkelig høringsprosess.
Regjeringens formål med forslaget er å øke statens direkte inntekter på bekostning av privat kapital. Dette vil i seg selv selvsagt svekke kapitaltilgangen til næringen, herunder både egenkapital og alle typer fremmedkapital. Den økte politiske risikoen er en effekt som også vil ramme annet næringsliv i Norge.
I sum vil forslaget redusere bidraget til samfunnet, gi lavere investeringstakt, redusert forskning og utvikling, struping av investeringer i ny og fremtidsrettet teknologi og svakere kunnskapsutvikling i nasjonens fremste distriktsnæring. Lerøy kjøpte eksempelvis i 2021 varer og tjenester i Norge for mer enn NOK 13 milliarder hos 4.500 leverandører og har direkte/ indirekte aktivitet i mer enn 280 norske kommuner. Ringvirkningene vil bli sterkt negativt påvirket av grunnrenteforslaget.
ICES (det internasjonale havforskningsrådet) avga i juni sine kvoteråd for totalkvotene av sei for 2023. For seikvotene nord for 62 breddegraden anbefales en økning i kvotene med 15 prosent og i Nordsjøen anbefaler de en økning i totalkvoten på 19 prosent. På grunn av krigen i Ukraina er Russland suspendert fra ICES og kvoterådene for disse to fiskeslagene ble først offentliggjort i slutten av oktober. Kvoterådene innebærer en reduksjon i torsk og hysekvoten med henholdsvis 20 prosent og fem prosent. Endelig kvotefastsettelse gjøres av norske myndigheter i løpet av høsten.
For konsernets havbruksvirksomhet gjør kostnadsinflasjon i innsatsfaktorer seg gradvis gjeldende i uttakskost. Økningen i uttakskostnad er allerede synlig i utviklingen gjennom 2022, og vil påvirke uttakskostnadene også i 2023. Noe av inflasjonen vil dempes noe fordi det forventes en bedre effektivitet gjennom konsernets verdikjede. For konsolidert virksomhet forventer Lerøy Seafood Group per i dag å slakte om lag 180.000 tonn i 2023. Konsernets andel fra felles kontrollert virksomhet forventes å bli om lag 21.000 tonn. LSG sitt totale slaktevolum for år 2023 forventes å bli i størrelsesorden 201.000 tonn.
Lerøy arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger og tilfredsstillende finansielle resultat gir kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Styret og de ansatte i Lerøy håper på ansvarlighet fra regjering og det norske Stortinget i utviklingen av rammevilkår.
Ifølge IFFO* ble fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren, per uke 43 2022, redusert med 1,8 % sammenlignet med samme periode året før. Nedgangen skjer i Peru og Chile med en reduksjon på henholdsvis 13,4 % og 4,7%. Reduksjonen i Peru kommer som følge av at hoveddelen av totalkvoten for andre sesong 2021 var fisket i fjerde kvartal 2021, mens det for tilsvarende sesong i 2020 ble fisket et betydelig volum i januar 2021, samt et noe lavere volum fisket i første sesong i 2022 sammenlignet med samme sesong i 2021.
Kvoten for første fiskerisesong i Peru ble satt til 2,79 millioner, opp fra 2,5 millioner tonn i tilsvarende sesong i 2021. Sesongen startet 4. mai og ble stoppet 27. juli. Ved sesongslutt var 84 % av totalkvoten fisket, for tilsvarende sesong i fjor ble 98 % av totalkvoten fisket innen sesongslutt. IMARPE har som normalt gjennomført sine tokt i forkant av andre fiskerisesong, men p.t. foreligger det ikke resultat fra toktene.
Hovedforklaringen til den økte produksjonen i Nord Atlanteren sammenlignet med fjoråret er den betydelige økte loddekvoten ved Island i 2022 sammenlignet med 2021. ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2023 er en økning på 81 % i forhold til ICES sitt kvoteråd for 2022.
*Kilde: IFFO, 43 week, 2022 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og har, frem til 2021, startet opp i september. Fra og med året 2021 startet sesongen allerede tidlig i august, dette som følge av manglende tilgang til UK sine farvann for den norske flåten. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd, for fangster i Nord Atlanteren i 2022, var en nedgang i fangst av makrell og norsk vårgytende sild sammenlignet med kvoterådet for 2021. Nedgangen utgjør henholdsvis 7 % og 8 % for de to artene. ICES sitt kvoteråd for fangst av Nordsjøsild i 2022 reflekterte imidlertid en økning i fangst på hele 45 % i forhold til kvoterådet for 2021. ICES anbefalte videre at det kunne fiskes inntil 70.000 tonn lodde i Barentshavet i 2022. For 2021 var kvoterådet at det ikke ble fisket lodde i Barentshavet. ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2023 er en svak nedgang i fangst av makrell (-2 %), og en nedgang på 15 % i fisket etter NVG sild sammenlignet med kvoterådet for 2022. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet om totalkvote for makrell og NVG sild mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2023 viser en nedgang på 23 % sammenlignet med kvoterådet for 2022. ICES sitt kvoteråd for lodde i Barentshavet for 2023 er på 62.000 tonn ned fra 70.000 tonn som var kvoterådet for 2022.
SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2022 innebar en vekst på 15 %. SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebærer en videre vekst på 15 %. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og leveranser av mat skal være operativ også i krevende tider.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter at næringsutøver og politisk nasjonal ledelse tenker langsiktig. Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
Regjeringens forslag om grunnrente på norsk havbruk som ble annonsert den 28.09.2022 vitner om manglende forståelse av næringen og dets verdikjede. Forslaget er i strid med regjeringens egen erklæring der det står «Regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Det er i tillegg verdt å merke seg at forslaget er i strid med regjeringspartienes egne partiprogram. Forslaget er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge. Det er vår plikt å påpeke konsekvensene av forslaget. Det er flere tiår, og mange kriser og konkurser, siden næringen var en attåtnæring. Kunnskap om industriens verdikjede er avgjørende viktig, og dette ivaretas best ved å stå fast på den norske tradisjonen med gode og åpne prosesser, hvor næringsaktørene og dets ansatte blir hørt når det skal vurderes rammevilkår og skattegrunnlag for noe så viktig som bærebjelken i kyst-Norge. Nasjonen trenger havbruksnæringen og verden trenger de nær 40 tusen tonn med mat, eller mer enn 200 millioner måltider, som nå eksporteres hver uke.
Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv, om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Heldigvis eksisterer det noe så sjeldent som utholdende og risikovillige norske private eiere, med tro på norsk havbruksnæring, og med et ønske om å skape aktivitet langs kysten.
Ett særtrekk ved havbruksnæringen er altså at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, og bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på vekst. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.
Vi må ha tillit til at politisk ledelse bygger sine beslutninger på faktakunnskap og realitetene om næringens viktige direkte og indirekte samfunnsbidrag. Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Vi peker også på industriens potensiale og betydning for kystens fremtid, etter olje og gass-eventyret er over. Forslaget undergraver industriell utvikling av noe så enestående som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk og olje og gass. Vi trenger alle gode krefter for å lykkes, oppgaven er enorm, selv uten politisk motvind. Vi må ha tillit til at regjeringspartiene og Stortinget setter seg inn i realitetene, herunder lytter til våre ansatte, og hindrer at forslaget blir vedtatt.
Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.
Storebø, 14. november 2022 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Eirik Drønen Melingen Petter Dragesund Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren M. Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
| (audited) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| All figures in NOK 1,000 | Note | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
| Operating revenue | 4 | 9 094 236 | 7 389 811 | 23 510 918 | 19 605 417 | 26 633 441 |
| Raw material and consumables used | 5 122 250 | 4 377 191 | 12 119 472 | 10 612 058 | 14 108 632 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 149 386 | 1 027 543 | 3 365 433 | 3 006 511 | 4 064 280 | |
| Other operating expenses | 1 106 894 | 838 736 | 3 313 433 | 2 483 484 | 3 650 515 | |
| EBITDA before fair value adjustments * | 1 715 706 | 1 146 341 | 4 712 580 | 3 503 364 | 4 810 014 | |
| Depreciation and amortisation | 436 925 | 398 139 | 1 292 941 | 1 182 202 | 1 579 680 | |
| Impairment | -316 | 7 159 | -915 | 6 601 | 12 731 | |
| EBIT before fair value adjustment * | 7 | 1 279 097 | 741 043 | 3 420 554 | 2 314 561 | 3 217 603 |
| Fair value adjustment related to biological assets | 3 | 94 373 | -184 824 | 1 399 112 | 868 106 | 1 114 412 |
| Operating profit | 1 373 470 | 556 219 | 4 819 666 | 3 182 667 | 4 332 015 | |
| Income from associated companies | 5 | 106 500 | 171 537 | 400 062 | 308 018 | 393 489 |
| Net interest expenses | -93 804 | -67 012 | -271 915 | -213 214 | -283 736 | |
| Net other financial items (incl. agio/disagio) | -19 140 | -29 713 | 8 681 | -56 224 | -66 239 | |
| Profit before tax and fair value adj.* | 7 | 1 339 547 | 838 773 | 3 710 203 | 2 349 856 | 3 255 095 |
| Profit before tax | 1 367 026 | 631 031 | 4 956 494 | 3 221 247 | 4 375 529 | |
| Income tax expenses | -325 683 | -114 348 | -1 109 723 | -694 523 | -939 415 | |
| Net profit | 1 041 343 | 516 683 | 3 846 771 | 2 526 724 | 3 436 114 | |
| Profit to non-controlling interest | 327 807 | 147 519 | 1 655 003 | 1 079 691 | 1 454 927 | |
| Profit to controlling interests | 713 536 | 369 164 | 2 191 768 | 1 447 033 | 1 981 187 | |
| Earnings per share (EPS) * | 3,52 | 2,26 | 8,28 | 5,39 | 7,53 | |
| Earnings per share (EPS) | 3,54 | 1,83 | 10,86 | 7,17 | 9,82 | |
| Diluted EPS | 3,54 | 1,83 | 10,86 | 7,17 | 9,82 |
*) before adjustment related to biological assets (alternative performance measure)
| All figures in NOK 1,000 | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Net earnings in the period | 1 041 343 | 516 683 | 3 846 771 | 2 526 724 | 3 436 114 |
| Other comprehensive income | |||||
| Currency translation differences | 207 895 | -6 218 | 727 160 | -132 151 | -76 106 |
| Other comprehensive income from associated companies | -4 016 | 4 | 10 387 | -884 | -894 |
| Cash flow hedges | -1 830 | 14 130 | 15 472 | 58 684 | 62 758 |
| Others incl. tax effect | -5 787 | -2 753 | -16 591 | -3 149 | -2 222 |
| Total other comprehensive income | 196 262 | 5 163 | 736 428 | -77 500 | -16 464 |
| Comprehensive income in the period | 1 237 605 | 521 846 | 4 583 199 | 2 449 224 | 3 419 650 |
| Allocated to; | |||||
| Minority interests | 339 815 | 149 450 | 1 738 403 | 1 075 989 | 1 450 028 |
| Majority interests | 897 790 | 372 396 | 2 844 796 | 1 373 235 | 1 969 622 |
| All figures in NOK 1,000 Note |
30.09.2022 | 30.09.2021 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| Assets | |||
| Intangible assets | 12 169 405 | 11 725 387 | 11 748 437 |
| Vessels | 2 520 944 | 2 076 396 | 2 384 742 |
| Property, plant and equipment | 7 516 082 | 6 685 518 | 6 895 770 |
| Right-of-use assets 8 |
3 224 490 | 3 432 649 | 3 063 764 |
| Investments in associated companies 5 |
3 325 430 | 2 603 979 | 3 002 403 |
| Investments in other shares | 47 061 | 46 244 | 46 777 |
| Other long-term receivables | 219 969 | 165 806 | 167 896 |
| Total non-current assets | 29 023 381 | 26 735 979 | 27 309 789 |
| Inventories 3 |
10 781 046 | 7 299 494 | 8 104 557 |
| Accounts receivable | 3 060 925 | 2 474 063 | 2 321 067 |
| Other current receivables | 944 955 | 751 020 | 716 647 |
| Cash and cash equivalents | 4 282 374 | 5 370 742 | 5 328 615 |
| Total current assets | 19 069 300 | 15 895 319 | 16 470 886 |
| Total assets | 48 092 681 | 42 631 298 | 43 780 675 |
| Equity and liabilities | |||
| Share capital 6 |
101 359 | 101 359 | 101 359 |
| Treasury shares | -18 312 | -18 312 | -18 312 |
| Share premium | 3 713 549 | 3 713 549 | 3 713 549 |
| Retained earnings and other reserves | 11 527 261 | 8 978 745 | 9 575 130 |
| Non-controlling interests | 12 709 852 | 11 457 150 | 11 815 252 |
| Total equity | 28 033 708 | 24 232 490 | 25 186 977 |
| Deferred tax liabilities | 4 084 126 | 3 568 911 | 3 511 547 |
| Pensions and other obligations | 13 417 | 11 025 | 11 488 |
| Borrowings | 6 129 812 | 6 908 677 | 6 663 497 |
| Lease liabilities to credit institutions | 961 067 | 1 036 896 | 1 024 557 |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 533 474 | 1 441 971 | 1 382 141 |
| Other non-current interest bearing debt | 735 | 981 | 889 |
| Other long-term liabilities | 31 966 | 32 649 | 28 712 |
| Total non-current liabilities | 12 754 597 | 13 001 110 | 12 622 831 |
| Short term borrowings | 1 138 879 | 568 515 | 732 743 |
| Lease liabilities to credit institutions | 283 579 | 259 872 | 265 243 |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 319 811 | 266 404 | 277 256 |
| Overdraft facilities | 693 507 | 521 473 | 582 390 |
| Account payable | 2 378 713 | 1 917 966 | 1 920 972 |
| Other current liabilities | 2 489 887 | 1 863 468 | 2 192 263 |
| Total current liabilities | 7 304 376 | 5 397 698 | 5 970 867 |
| Total liabilities | 20 058 973 | 18 398 808 | 18 593 698 |
| Total equity and liabilities | 48 092 681 | 42 631 298 | 43 780 675 |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 4 925 205 | 3 925 672 | 3 969 416 |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 853 285 | 1 708 375 | 1 659 397 |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 6 778 490 | 5 634 047 | 5 628 813 |
| Equity ratio | 58% | 57% | 58% |
| All figures in NOK 1,000 | 30.09.2022 | 30.09.2021 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| Equity at period start | 25 186 977 | 22 990 574 | 22 990 574 |
| Comprehensive income in the period | 4 583 199 | 2 449 224 | 3 419 650 |
| Dividends | -1 752 010 | -1 318 753 | -1 334 692 |
| Transactions with non-controlling interest | 15 542 | 111 445 | 111 445 |
| Other | - | - | - |
| Total changes in equity in the period | 2 846 731 | 1 241 916 | 2 196 403 |
| Equity at period end | 28 033 708 | 24 232 490 | 25 186 977 |
| All figures in NOK 1,000 | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Cash flow from operating activities | |||||
| Profit before income taxes | 1 367 026 | 631 031 | 4 956 494 | 3 221 247 | 4 375 529 |
| Fair value adjustment of biological assets | -94 373 | 184 824 | -1 399 112 | -868 106 | -1 114 412 |
| Taxes paid in the period | -43 587 | -16 512 | -493 548 | -281 522 | -446 555 |
| Depreciation and amortisation | 436 925 | 398 139 | 1 292 941 | 1 182 202 | 1 579 680 |
| Impairments | -316 | 7 159 | -915 | 6 601 | 12 731 |
| Associated companies - net | -106 500 | -171 537 | -400 062 | -308 018 | -393 488 |
| Interest expense | 113 137 | 74 338 | 295 933 | 231 477 | 322 298 |
| Interest income | -19 333 | -7 327 | -24 018 | -18 264 | -38 562 |
| Change in inventories | 270 110 | 512 346 | -1 277 377 | 461 112 | -97 645 |
| Change in receivables | -114 179 | -19 410 | -968 166 | -191 869 | -4 418 |
| Change in payables | 166 851 | 29 055 | 476 908 | 441 505 | 443 477 |
| Other operating cash flow incl currency exchange | -315 811 | -68 988 | 175 160 | -162 902 | -3 299 |
| Net cash flow from operating activities | 1 659 950 | 1 553 118 | 2 634 238 | 3 713 463 | 4 635 336 |
| Cash flow from investing activities | |||||
| Purchase of intangible and fixed assets | -480 497 | -354 301 | -1 370 899 | -919 012 | -1 337 885 |
| Purchase of shares and equity investments | - | -6 064 | -49 117 | -207 704 | -508 691 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 17 378 | 7 556 | 50 131 | 35 238 | 43 477 |
| Cash inflow from business combinations | - | - | - | 2 948 | 3 829 |
| Dividend received | - | - | 131 000 | 113 514 | 113 514 |
| Interest income | 19 333 | 7 327 | 24 018 | 18 264 | 38 562 |
| Other investing activities - net | -5 736 | 2 230 | -36 088 | 466 | -3 263 |
| Net cash flow from investing activities | -449 522 | -343 252 | -1 250 955 | -956 286 | -1 650 457 |
| Cash flow from financing activities | |||||
| Proceeds from new long term debt | 6 316 | 1 497 611 | 287 251 | 2 371 013 | 2 393 905 |
| Repayment of long term debt | -298 662 | -630 580 | -1 021 733 | -2 057 536 | -2 466 776 |
| Change in short term debt | -988 793 | -343 121 | 111 117 | -645 836 | -410 285 |
| Interest paid | -101 904 | -74 338 | -291 609 | -228 356 | -325 510 |
| Dividends paid | -1 696 | -10 047 | -1 752 010 | -1 318 753 | -1 334 692 |
| Other finance cash flow - net | 66 964 | 20 308 | 157 201 | 22 416 | 15 182 |
| Net cash flow from financing activities | -1 317 775 | 459 833 | -2 509 783 | -1 857 052 | -2 128 176 |
| Net change in cash and cash equivalents | -107 347 | 1 669 699 | -1 126 500 | 900 125 | 856 703 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 4 349 105 | 3 701 043 | 5 328 615 | 4 462 765 | 4 462 765 |
| Exchange gains/losses (-) | 40 616 | - | 80 259 | 7 852 | 9 147 |
| Cash and cash equivalents at period end | 4 282 374 | 5 370 742 | 4 282 374 | 5 370 742 | 5 328 615 |
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2021, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat. Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2021.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2021 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2021.
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i tredje kvartal 2022. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2021.
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Slaktet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14 % for laks og 16 % for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn
GWT = slaktet vekt målt i tonn
| FV adjustments over profit and loss | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD 2022 | YTD 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | -270 887 | -199 113 | 1 478 369 | 857 676 | 1 131 092 |
| Change in FV of onerous contracts | 343 139 | -2 530 | -154 763 | -8 699 | -44 226 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | -8 | 0 | -1 571 | -1 561 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 72 252 | -201 651 | 1 323 606 | 847 406 | 1 085 304 |
| Change in FV of fishpool contracts * | -19 | 839 | -1 640 | 5 080 | 5 408 |
|---|---|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | -19 | 839 | -1 640 | 5 080 | 5 408 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 30/09/2022 | 30/09/2021 | 31/12/2021 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 4 822 038 | 4 159 281 | 4 118 913 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 377 498 | 287 791 | 385 542 |
| Total cost on stock for biological assets * | 5 199 536 | 4 447 072 | 4 504 454 |
| FV adj. of fish in sea | 2 929 007 | 1 177 222 | 1 450 638 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 2 929 007 | 1 177 222 | 1 450 638 |
| Monthly discount rate applied | 4.5 % | 5.0 % | 4.0 % |
| FV of fish in sea | 7 751 046 | 5 336 502 | 5 569 551 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 377 498 | 287 791 | 385 542 |
| Carrying amount of biological assets | 8 128 544 | 5 624 293 | 5 955 092 |
| Onerous contracts (liability) | |||
| Carrying amount of onerous contracts | -199 022 | -8 731 | -44 259 |
| Fish Pool contracts | |||
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 0 | 1 388 | 1 836 |
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
| HARVESTED VOLUME: | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Volume in gutted weight (GWT) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD 2022 | YTD 2021 | 2021 |
| Salmon | 50 297 | 47 989 | 105 455 | 118 206 | 161 542 |
| Trout | 5 882 | 8 408 | 15 864 | 17 097 | 25 093 |
| Total harvested volume | 56 179 | 56 397 | 121 319 | 135 303 | 186 635 |
| VOLUME | |||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD 2022 | YTD 2021 | 2021 |
| Volume at beginning of period | 109 826 | 108 448 | 107 242 | 119 407 | 119 407 |
| Net growht during the period | 64 948 | 70 031 | 143 553 | 151 063 | 205 547 |
| Harvested volume during the period | -65 487 | -65 811 | -141 508 | -157 802 | -217 712 |
| Volume at end of period (LWT) | 109 287 | 112 668 | 109 287 | 112 668 | 107 242 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 30/09/2022 | 30/09/2021 | 31/12/2021 |
|---|---|---|---|
| Salmon | 93 854 | 96 448 | 93 543 |
| Trout | 15 433 | 16 220 | 13 699 |
| Total | 109 287 | 112 668 | 107 242 |
| Salmon > 4.65 kg (live weight) * | 16 272 | 11 170 | 4 376 |
| Trout > 4.76 kg (live weight) * | 2 248 | 132 | 587 |
* Defined as mature biological assets
| Fair value adjustment over profit and loss | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. biological assets | 22 121 | 16 827 | 75 506 | 20 700 | 29 108 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 22 121 | 16 827 | 75 506 | 20 700 | 29 108 |
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 241 364 | 176 812 | 200 915 |
| Fair value adjustment fish in sea | 92 032 | 8 118 | 16 526 |
| Fair value fish in sea | 333 396 | 184 930 | 217 441 |
| Fry, brood and smolt | - | - | - |
| Carrying amount of biological assets | 333 396 | 184 930 | 217 441 |
| Harvested volume in gutted weight (GWT) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Total volume | 1 171 | 2 329 | 5 495 | 6 377 | 8 151 |
| - Salmon | 1 171 | 2 329 | 5 495 | 6 377 | 8 151 |
| VOLUME | |||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 |
| Volume at beginning of period | 3 892 | 4 735 | 4 379 | 5 693 | 5 693 |
| Net growth during the period | 2 630 | 2 158 | 7 323 | 6 147 | 8 589 |
| Harvested volume during the period | -1 400 | -2 805 | -6 580 | -7 752 | -9 903 |
| Volume at end of period (LWT) | 5 122 | 4 088 | 5 122 | 4 088 | 4 379 |
| Fish > 4.65 kg (live weight) | - | - | 987 |
| Pelagia | Total | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lerøy | Austral | Foodcorp | Br. | Br. | Other/ | (50% of | Group incl. | ||
| All figures in | Seafood | Group | Chile | Birkeland | Birkeland | elimina | figures and | Pelagia | |
| NOK 1,000 | Group ASA | S.A.A | S.A | AS | Farming AS | tions Total Group | volumes) | (50%) | |
| Q3 2022 | |||||||||
| Operating revenue | 7 449 315 | 1 228 796 | 230 357 | 99 895 | 77 383 | 8 490 | 9 094 236 | 1 497 162 | 10 591 398 |
| EBITDA * | 1 172 963 | 445 784 | 37 368 | 31 182 | 24 948 | 3 461 | 1 715 706 | 298 526 | 2 014 232 |
| EBITDA % | 16% | 36% | 16% | 31% | 32% | 19% | 20% | 19% | |
| EBIT * | 831 017 | 395 866 | 27 524 | 16 965 | 8 475 | -750 | 1 279 097 | 253 653 | 1 532 750 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 56 179 | 1 171 | 57 350 | 57 350 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 56 034 | 2 732 | 58 766 | 48 100 | 106 866 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | - | 18 351 | 18 351 | 32 900 | 51 251 | ||||
| Q3 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 6 331 330 | 657 503 | 161 805 | 119 477 | 109 858 | 9 838 | 7 389 811 | 1 518 618 | 8 908 429 |
| EBITDA * | 895 330 | 185 149 | 33 877 | 41 249 | -12 879 | 3 615 | 1 146 341 | 227 280 | 1 373 621 |
| EBITDA % | 14% | 28% | 21% | 35% | 16% | 15% | 15% | ||
| EBIT * | 578 976 | 144 793 | 17 717 | 30 828 | -29 826 | -1 445 | 741 043 | 189 420 | 930 463 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 56 397 | 2 329 | 58 726 | 58 726 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 43 662 | 1 971 | 45 633 | 53 400 | 99 033 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | - | 12 259 | 12 259 | 40 100 | 52 359 | ||||
| YTD Q3 2022 | |||||||||
| Operating revenue | 19 540 100 | 2 412 549 | 745 814 | 284 629 | 502 204 | 25 622 | 23 510 918 | 3 741 566 | 27 252 484 |
| EBITDA * | 3 379 475 | 745 030 | 246 721 | 79 244 | 270 621 | -8 512 | 4 712 579 | 521 404 | 5 233 983 |
| EBITDA% | 17% | 31% | 33% | 28% | 54% | 20% | 14% | 19% | |
| EBIT * | 2 394 729 | 601 192 | 185 147 | 39 674 | 220 975 | -21 164 | 3 420 553 | 390 967 | 3 811 520 |
| EBITDA ** | 3 590 295 | 745 030 | 246 721 | 79 244 | 270 621 | -8 512 | 4 923 399 | 521 404 | 5 444 803 |
| EBITDA% | 18% | 31% | 33% | 28% | 54% | 21% | 14% | 20% | |
| EBIT ** | 2 605 549 | 601 192 | 185 147 | 39 674 | 220 975 | -21 164 | 3 631 373 | 390 967 | 4 022 340 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 121 319 | 5 495 | 126 814 | 126 814 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 120 633 | 10 800 | 131 433 | 123 300 | 254 733 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 12 277 | 55 152 | 67 429 | 95 000 | 162 429 | ||||
| YTD Q3 2021 Operating revenue |
16 606 883 | 1 746 624 | 640 501 | 245 873 | 335 666 | 29 870 | 19 605 417 | 3 559 766 | 23 165 183 |
| EBITDA* | 2 553 757 | 571 782 | 227 122 | 101 767 | 43 753 | 5 183 | 3 503 364 | 333 811 | 3 837 175 |
| EBITDA% | 15% | 33% | 35% | 41% | 13% | 18% | 9% | 17% | |
| EBIT* | 1 617 177 | 446 296 | 193 995 | 70 777 | -4 265 | -9 419 | 2 314 561 | 235 028 | 2 549 589 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 135 303 | 6 377 | 141 680 | 141 680 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 112 651 | 13 621 | 126 272 | 102 300 | 228 572 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | 13 639 | 42 321 | 55 960 | 112 000 | 167 960 | ||||
| 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 23 136 094 | 2 016 837 | 715 895 | 306 484 | 432 228 | 25 903 | 26 633 441 | 5 000 786 | 31 634 227 |
| EBITDA* | 3 777 516 | 672 736 | 192 321 | 110 977 | 52 436 | 4 028 | 4 810 014 | 508 837 | 5 318 851 |
| EBITDA% | 16% | 33% | 27% | 36% | 12% | 18% | 10% | 17% | |
| EBIT* | 2 518 782 | 506 444 | 150 258 | 69 726 | -12 346 | -15 261 | 3 217 603 | 363 419 | 3 581 022 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 186 635 | 8 151 | 194 786 | 194 786 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) Frozen/fresh fish (tonnes) |
128 429 13 639 |
16 084 45 597 |
144 513 59 236 |
131 600 166 800 |
276 113 226 036 |
||||
* Before fair value adjustments related to biological assets
** Before fair value adjustments related to biological assets and litigation cost related to settlement of MNOK 211
Som tidligere meddelt er kostnadene knyttet til erstatningssøksmål i Nord-Amerika betydelige. Konsernet har i tallene hittil i år per 30.09.2022 kostnadsført påløpte kostnader, og foretatt avsetninger, totalt MNOK 211 i tilknytning til de sivile søksmål i Nord-Amerika. Det vises for øvrig til konsernets andre kvartalsrapport 2022 og siste årsrapport.
Nøkkeltall som er markert med ** til venstre er påvirket av kostnader som omtalt.
| Q3 2022 | Q3 2021 | YTD Q3 2022 | YTD Q3 2021 | 2021 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS* a) | 50.0% | -54 793 | 7 194 | 163 804 | 104 286 | 93 577 |
| Pelagia Holding AS b) | 50.0% | 151 865 | 151 059 | 218 500 | 177 628 | 272 361 |
| Others | 9 428 | 13 284 | 17 758 | 26 104 | 27 551 | |
| Income from associates | 106 500 | 171 537 | 400 062 | 308 018 | 393 489 | |
| * Fair value adjustment biological assets | -66 894 | -22 918 | 57 999 | 3 285 | 6 022 | |
| Income from associates before FV adj. | 173 394 | 194 455 | 342 063 | 304 733 | 387 467 | |
| Investment in associates: | ||||||
| Norskott Havbruk | 1 300 249 | 823 530 | 1 125 883 | |||
| Pelagia Holding AS | 1 609 027 | 1 378 191 | 1 473 289 | |||
| Others | 416 154 | 402 258 | 403 231 | |||
| Total investment | - | - | 3 325 430 | 2 603 979 | 3 002 403 | |
| Dividend received | ||||||
| Norskott Havbruk | - | - | ||||
| Pelagia Holding AS | 125 000 | 100 000 | 100 000 | |||
| Others | 6 000 | 13 514 | 13 514 | |||
| Total dividend received from associates | - | - | 131 000 | 113 514 | 113 514 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 73.50 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 5 572 273 | 3.64 | 2.75 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 4 848 043 | 3.16 | 2.39 |
| J.P. MORGAN SE | 4 039 961 | 2.64 | 1.99 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 950 377 | 1.93 | 1.46 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 2 765 505 | 1.81 | 1.36 |
| SIX SIS AG | 2 446 121 | 1.60 | 1.21 |
| OM HOLDING AS | 2 391 308 | 1.56 | 1.18 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 1 789 129 | 1.17 | 0.88 |
| JPMORGAN CHASE BANK. N.A LONDON | 1 713 647 | 1.12 | 0.85 |
| J.P. MORGAN SE | 1 693 694 | 1.11 | 0.84 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 443 157 | 0.94 | 0.71 |
| THE NORTHERN TRUST COMP. LONDON BR | 1 401 453 | 0.91 | 0.69 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 343 152 | 0.88 | 0.66 |
| J.P. MORGAN SE | 1 222 218 | 0.80 | 0.60 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 068 363 | 0.70 | 0.53 |
| VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA | 1 004 358 | 0.66 | 0.50 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 995 270 | 0.65 | 0.49 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 953 743 | 0.62 | 0.47 |
| PARETO INVEST NORGE AS | 953 500 | 0.62 | 0.47 |
| Total number owned by top 20 | 153 201 148 | 75.57 | |
| Total number of shares | 202 717 374 |
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
EBIT før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår i driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:
| Q3 2022 | Q3 2021 |
|---|---|
| 1 373 470 | 556 219 |
| 94 373 | -184 824 |
| 1 279 097 | 741 043 |
Verdijusteringen består av:
Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk *
Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks)
* For denne gruppen er det lagt til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Se note 3 for ytterligere detaljer.
Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).
Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:
| Q3 2022 | Q3 2021 | |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 1 367 026 | 631 031 |
| - Virkelige verdijusteringer | 94 373 | -184 824 |
| - Virkelige verdijusteringer inkl. i resultatandeler fra TS | -66 894 | -22 918 |
| = Resultat før skatt og verdijusteringer | 1 339 547 | 838 773 |
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 30/09/2022 | 30/09/2021 | 31/12/2021 | |
|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | |||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 244 646 | 1 296 768 | 1 289 800 |
| + Andre langsiktige lån * | 7 269 426 | 7 510 822 | 7 425 841 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 693 507 | 521 473 | 582 390 |
| - Betalingsmidler | -4 282 374 | -5 370 742 | -5 328 615 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 4 925 205 | 3 958 321 | 3 969 416 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4%). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksrettseiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bygninger fast | Maskiner | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bruksretteiendeler | Tomter | eiendom | og anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 49 685 | 466 241 | 1 385 340 | 1 162 498 | 3 063 764 |
| Omregningsdifferanser | 355 | 4 508 | 5 453 | -1 | 10 315 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | - | 8 052 | 243 742 | 395 109 | 646 903 |
| Avgang | -12 521 | - | -13 007 | -30 759 | -56 287 |
| Årets avskrivninger | -4 493 | -42 330 | -218 742 | -189 640 | -455 205 |
| Virksomhetssammenslutning | - | - | - | - | - |
| Reklassifisering | - | - | 1 570 | 13 430 | 15 000 |
| Balanseført verdi 30.09.2022 | 33 026 | 436 471 | 1 404 356 | 1 350 637 | 3 224 490 |
NORWAY 5392 Storebø Alfabygget
www.auss.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.