Quarterly Report • Feb 21, 2023
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
| •4 | Nøkkeltall fjerde kvartal og foreløpig regnskap for år 2022 |
|---|---|
| •6 | Resultat fjerde kvartal 2022 |
| •6 | Operasjonell gjennomgang av virksomhetsområdene for fjerde kvartal |
| •11 | Felleskontrollert virksomhet |
| Alle tall i NOK 1.000 | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 7 638 699 | 7 028 024 | 31 149 616 | 26 633 441 |
| EBITDA ** | 1 069 051 | 1 306 650 | 5 990 415 | 4 810 014 |
| EBITDA % | 14% | 19% | 19% | 18% |
| EBIT ** | 630 452 | 903 043 | 4 259 789 | 3 217 603 |
| EBIT * | 630 452 | 903 043 | 4 051 004 | 3 217 603 |
| Resultat før skatt og verdijusteringer ** | 726 967 | 905 240 | 4 435 134 | 3 255 095 |
| Resultat før skatt | 471 122 | 1 154 284 | 5 427 615 | 4 375 529 |
| Resultat per aksje ** | 1,84 | 2,14 | 10,06 | 7,53 |
| Resultat per aksje | 1,30 | 2,65 | 12,16 | 9,82 |
| Sum eiendeler | 48 018 321 | 43 780 675 | ||
| Egenkapital | 28 117 266 | 25 186 977 | ||
| Egenkapitalandel | 59% | 58% | ||
| NIBD ekskl. bruksrettighetsforpliktelser *** | 5 140 469 | 3 969 416 | ||
| NIBD inkl. bruksrettighetsforpliktelser til andre enn kredittinstitusjoner *** | 6 990 618 | 5 628 813 |
** Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler (og kostnader relatert til forlik på MNOK 209 i tallene for året 2022)
* Før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
*** NIBD = Netto rentebærende gjeld
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
Nøkkeltallene inkluderer 50% av omsetning, EBITDA og netto rentebærende gjeld (NIBD) fra Pelagia Holding konsernet. ** Ekskludert verdijustering knyttet til biologiske eiendeler og kostnader knyttet til advokater/prosess/forlik *** NIBD er rentebærende gjeld til institusjoner, fratrukket kontantbeholdning, hvis hovedaktivitet er finansieringsvirksomhet
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 7.639 i kvartalet, mot MNOK 7.028 i fjerde kvartal 2021. Veksten i omsetning kommer i det vesentlige fra selskapene innenfor havbruk.
EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble i kvartalet MNOK 1.069 mot tilsvarende MNOK 1.307 i samme kvartal 2021.
EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 630 mot tilsvarende MNOK 903 i fjerde kvartal 2021.
Nedgangen i inntjening skyldes i hovedsak lavere inntjening fra virksomhetene i Sør- Amerika. Virksomheten i Peru har avviklet en krevende andre fiskerisesong med betydelig lavere fangst- og produksjonsvolum, men også redusert salgsvolum ferdigprodukter i kvartalet sammenlignet med fjerde kvartal 2021.
Innenfor havbruk har den sesongmessige økningen i slaktevolum i Norge i andre halvår gitt lavere priser for laks og ørret sammenlignet med første halvår. Høyt slaktevolum har gitt god inntjening tross lavere marginer.
Positiv etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet, høye kontraktsandeler og betydelig sesongsvingninger i eksportvolum av laks og ørret resulterte i en ekstrem volatil utvikling i spotprisene for laks og ørret gjennom 2022. Snittprisen for laks i fjerde kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 72,1/kg sammenlignet med NOK 68,7/kg i tredje kvartal 2022, og tilsvarende NOK 59,7/kg i fjerde kvartal 2021. Dette tilsvarer en prisoppgang på NOK 4/kg sammenlignet med tredje kvartal 2022, og en oppgang på NOK 12/kg sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Prisene vitner om et sterkt underliggende marked.
Innenfor hvitfisk har, som forventet, lavere gjenstående kvoter til fjerde kvartal medført lavere fangstvolum og inntjening, sammenlignet med samme periode i 2021. I fjerde kvartal 2022 steg prisene på torsk med 25%, hyse med 6% og sei med 8% sammenlignet med fjerde kvartal i 2021. Til tross for høyere prisoppnåelse gir lavere fangstvolum en lavere fangstverdi i fjerde kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet var negativ og utgjorde MNOK -210. For tilsvarende kvartal i 2021 var biomassejusteringen positiv og utgjorde MNOK 246.
EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i kvartalet var MNOK 421 mot tilsvarende MNOK 1.149 i fjerde kvartal 2021.
De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk AS og Pelagia Holding AS. Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i kvartalet MNOK 94 (Q4 2021 MNOK 85).
Det var en betydelig høyere inntjening fra Pelagia i kvartalet sammenlignet med samme periode i 2021. God tilgang på råstoff, kostnadsfokus/effektivisering, høye salgsvolum av ferdigprodukter og høyere prisoppnåelse for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har bidratt til bedret inntjening. Inntjeningen fra Norskott var svak og betydelig lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Resultatet i Norskott ble sterkt påvirket av en akutt krevende biologisk situasjon i Skottland. Tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i fjerde kvartal MNOK -81 (Q4 2021 MNOK -71). Økningen kommer som følge av et stigende rentenivå og høyere arbeidskapitalbinding. Netto andre finanskostnader var positive og utgjorde i kvartalet MNOK 37. Tilsvarende i samme kvartal i 2021 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK -10.
Resultat før skatt og verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble i fjerde kvartal MNOK 727, mot MNOK 905 i samme kvartal 2021.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 471 (Q4 2021 MNOK 1.154). Resultat etter skatt ble MNOK 405 (Q4 2021 MNOK 909).
Konsernets rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
| NØKKELTALL (LSG): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
| Revenue | 7 112 | 6 529 | 26 652 | 23 136 |
| EBITDA* | 1 141 | 1 224 | 4 521 | 3 778 |
| EBIT* | 800 | 902 | 3 195 | 2 519 |
| Harvested volume (GWT) | 53 310 | 51 332 | 174 629 | 186 635 |
| EBIT/kg* ex. wildcatch (NOK) | 15,2 | 16,1 | 16,3 | 11,7 |
| Havfisk catch volume (MT) | 13 099 | 17 119 | 71 726 | 71 521 |
| EBIT wildcatch (MNOK) | -9 | 73 | 348 | 340 |
* Before fair value adjustments related to biological assets (FY figures includes settlement costs of MNOK 209)
Også i 2022 har sesongmessig økning i slaktevolum i Norge i andre halvår gitt lavere priser for laks og ørret sammenlignet med første halvår. Dette preger konsernets inntjening i fjerde kvartal, høyt slaktevolum har gitt fortsatt betydelig inntjening i havbruksvirksomheten tross lavere marginer. Hvitfisk-segmentet har som ventet, grunnet lavere gjenstående kvote, lavere fangstvolum og inntjening sammenlignet med samme periode i fjor. Nedstrømsvirksomheten har hatt vanskelige rammevilkår i 2022, men inntjeningen er bedret sammenlignet med tidligere kvartal i 2022.
LSG oppnådde i fjerde kvartal 2022 inntekter på MNOK 7.112 (Q4 2021 MNOK 6.529), og en EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler på MNOK 1.141 (Q4 2021 MNOK 1.224).
LSG slaktet 53.310 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, i tilsvarende kvartal i 2021 ble det slaktet 51.332 tonn.
Positiv etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet, høye kontraktsandeler, og betydelig sesongsvingninger i eksportvolum av laks og ørret har gitt en ekstrem volatil utvikling i spotprisene for laks og ørret gjennom 2022. Snittprisen for laks i fjerde kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 72,1/kg sammenlignet med NOK 68,7/kg i tredje kvartal 2022, og tilsvarende NOK 59,7/kg i fjerde kvartal 2021. Dette tilsvarer en prisoppgang på NOK 4/kg sammenlignet med tredje kvartal 2022, og en oppgang på NOK 12/kg sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Prisene vitner om et sterkt underliggende marked.
Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og «timing». Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt. Konsernets kontraktsandel for laks i kvartalet var 36%. Oppnådd kontraktspris er noe høyere enn tilsvarende kvartal i fjor, men vesentlig lavere enn spotprisen i kvartalet. I Lerøy Sjøtroll var 40% av slaktevolumet i kvartalet ørret, oppnådd pris for hel ørret var noe høyere enn oppnådd pris for hel laks i kvartalet.
I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt, gjør økte kostnader i, nær sagt, alle innsatsfaktorer seg sterkt gjeldende i konsernets kostnadsbilde. Viktige drivere er høyere fôrkost, men også høyere bunkerskostnader, økte energikostnader og emballasjekostnader. Uttakskostnad i fjerde kvartal 2022 er høyere enn i tredje kvartal 2022 og vesentlig høyere enn i tilsvarende periode i 2021.
Lerøy Aurora sine kostnader i kvartalet er på nivå med tredje kvartal 2022, men høyere enn tilsvarende kvartal i 2021. Produksjonen i sjø i Lerøy Aurora er god. Drevet av høyere fôrkost forventes per i dag en høyere uttakskost i 2023 enn i 2022. Lerøy Aurora vil ha relativt lave slaktevolum i starten av året. Det vil medføre at kostnadene i første kvartal ikke vil reflektere den gode utviklingen vi tror selskapet fortsatt vil vise i 2023. Lerøy Aurora forventer et slaktevolum i størrelsesorden 47.000 GWT i 2023 mot tilsvarende 40.000 GWT i 2022.
Som omtalt i rapportene for andre og tredje kvartal var tilveksten i Lerøy Midt ikke tilfredsstillende. Trenden med lavere tilvekst har fortsatt i fjerde kvartal og påvirker kostnadene negativt. Uttakskost i fjerde kvartal 2022 er høyere enn i tredje kvartal, per i dag forventes derfor høyere uttakskostnad i 2023 enn i 2022. Estimert slaktevolum er uendret på 64.000 GWT mot tilsvarende 69.000 GWT i 2022.
Lerøy Sjøtroll hadde svakere tilvekst enn ventet gjennom tredje kvartal, dette gjelder også for fjerde kvartal. Uttakskostnad i fjerde kvartal er noe ned fra tredje kvartal 2022, men redusert tilvekst vil medføre høyere uttakskostnader gjennom 2023. Forventet slaktevolum i 2023 er i størrelsesorden 64.000 GWT mot tilsvarende 66.000 GWT i 2022.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i fjerde kvartal 2022. Fangstvolumet i fjerde kvartal 2022 ble 13.099 tonn, mot tilsvarende 17.119 tonn i tilsvarende kvartal i 2021, og skyldes lavere kvote. Lavere fangst av torsk er en vesentlig årsak til lavere inntjening i trålflåten i fjerde kvartal 2022, sammenlignet med samme kvartal i 2021. For året 2022 er fangstvolumet på linje med 2021, men redusert fangstvolum av torsk er blitt kompensert med høyere fangster av uer som er en art med lavere verdi.
I fjerde kvartal 2022 steg prisene for torsk med 25%, hyse med 6% og sei med 8% sammenlignet med fjerde kvartal i 2021. Prisutviklingen synliggjør sterk etterspørsel etter sjømatprodukter gjennom 2022, trolig noe grunnet heving av restriksjoner knyttet til covid-19.
Til tross for høyere prisoppnåelse gir lavere fangstvolum en lavere fangstverdi i fjerde kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Med fallende fangstverdier er mannskapskostnadene noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, mens bunkerskostnader fortsetter å være høye. Sammenlignet med fjerde kvartal i 2021 var totalt drivstofforbruk marginalt ned, men drivstoffprisen var 82% høyere, og følgelig var bunkerskostnadene MNOK 32 høyere i fjerde kvartal 2022 enn i fjerde kvartal 2021.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Konsernets fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid som opprettholdes med uforminsket kraft. Inntjeningen ble vesentlig forbedret i 2021, men inneværende år viser en negativ utvikling. Prisene for sluttproduktene har ikke hatt samme sterke utvikling som råstoff prisene, dette gir vesentlig press på marginene i landindustrien, som omtalt ved inngangen til 2022. Det er forventet at økte råstoffpriser, naturlig nok, gradvis vil bli reflektert i prisene for sluttproduktene.
Samlet inntjening i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK -9 i fjerde kvartal 2022, sammenlignet med MNOK 73 i samme periode i 2021. For året som helhet ble inntjeningen MNOK 348 sammenlignet med MNOK 340 i 2021. Utviklingen i råstoffpriser er positiv for hvitfisk segmentet samlet sett, men den positive effekten er blitt motvirket av reduserte kvoter, høyere mannskaps- og bunkerskostnader. Landindustrien har enda ikke økt prisene for sluttproduktene i takt med kostnadsøkningen.
EUs konkurransemyndigheter ("Kommisjonen") innledet 20. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) åpnet etterforskning mot den norske lakseindustrien i november 2019. Lerøy Seafood Group ASA er blant selskapene som er omfattet av disse sakene. Lerøy Seafood Group ASA ble i januar 2023 orientert om at DOJ-etterforskningen er avsluttet. I kjølvannet av EU-kommisjonens pågående undersøkelser har flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet, blitt saksøkt av kunder i USA og Canada. For mer informasjon vises til LSG sine kvartalsrapporter, samt til siste årsrapport.
For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for fjerde kvartal 2022.
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer 6,98% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong).
Totalkvoten for andre fiskerisesong ble satt til 2,28 millioner tonn, en økning på 11,5% fra 2,0 millioner tonn for samme sesong i 2021. Sesongen startet opp 23. november og ble stoppet 4. februar 2023. Av den nasjonale totalkvoten var 84% fisket innen sesongstopp.
| (MNOK) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue | 150 | 270 | 2 562 | 2 017 |
| EBITDA | -83 | 101 | 663 | 673 |
| EBIT | -134 | 60 | 468 | 506 |
| Raw material (MT): | 103 155 | 213 000 | 423 824 | 569 340 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal (MT) | 6 686 | 15 578 | 114 369 | 109 456 |
| Fish oil (MT) | - | 200 | 12 950 | 18 973 |
| Frozen/fresh JM/M(MT) | - | - | 12 277 | 13 639 |
| (MNOK) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue | 75 | 75 | 821 | 716 |
| EBITDA | -47 | -35 | 200 | 192 |
| EBIT | -57 | -44 | 128 | 150 |
| Raw material intake: | 6 800 | 4 272 | 106 600 | 104 856 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal (MT) | 2 114 | 2 267 | 9 603 | 12 117 |
| Fish oil (MT) | 97 | 196 | 3 408 | 3 967 |
| Frozen (MT) | 2 530 | 3 276 | 57 682 | 45 597 |
For tilsvarende sesong i 2021 var 97% av kvoten fisket innen sesongstopp, og i all hovedsak fisket i fjerde kvartal 2021.
Sesongen har vært krevende, med stengte fiskeri-soner og konsentrasjon av fiskeriet nord i Peru. Årets fiskeri har derfor vært særlig krevende grunnet lokaliseringen av Austral sin fabrikkstruktur. Årets fiskeri har krevd lange seilingsdistanser for fartøyene med dertil lavere fangsteffektivitet. Selskapet fisket 109.000 tonn av sin totale kvote på 159.000 tonn innen sesongslutt, som tilsvarer 68%. Av dette ble 72.000 tonn fisket i fjerde kvartal 2022 og 37.000 tonn i januar 2023. For tilsvarende sesong i 2021 fisket selskapet 100% av sin kvote på 143.000 tonn, og alt ble fisket i fjerde kvartal 2021.
Utover eget råstoff har selskapet i fjerde kvartal 2022 kjøpt 31.000 tonn råstoff fra kystflåten. Dette råstoffet inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. I tilsvarende kvartal i 2021 ble det kjøpt 69.900 tonn anchoveta fra kystflåten. Det har vært et lavere samlet utbytte produsert fiskemel og -olje i andre sesong i 2022 sammenlignet med samme sesong i 2021. Det reduserte utbyttet fra råstoffet gjelder særlig i produksjonen av fiskeolje.
Driftsinntektene i fjerde kvartal var MNOK 150 (Q4 2021 MNOK 270) og EBITDA MNOK -83 (Q4 2021 MNOK 101).
Selskapet hadde lav lagerbeholdning av fiskemel og -olje ved inngangen til fjerde kvartal, totalt 4.700 tonn. Dette sammenholdt med en senere oppstart av sesongen har gitt lave salgsvolum ferdigprodukter i kvartalet. Det ble solgt 6.700 tonn med fiskemel i fjerde kvartal, en nedgang fra tilsvarende 15.800 tonn i samme kvartal 2021. Prisoppnåelsen for fiskemel har vært marginalt høyere sammenlignet med tilsvarende periode i 2021. Det har ikke vært salg av fiskeolje i kvartalet. Selskapet hadde en beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av fjerde kvartal 2022 på 20.800 tonn mot tilsvarende 48.000 tonn ved utgangen av fjerde kvartal 2021.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Størrelsen på Peru sin produksjon har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.
FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon
| (MNOK) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue | 48 | 61 | 333 | 306 |
| EBITDA | -42 | 9 | 37 | 111 |
| EBIT | -58 | -1 | -18 | 70 |
| Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| 241 | 97 | 743 | 432 |
| 96 | 9 | 367 | 52 |
| 79 | -8 | 300 | -12 |
| 3 136 | 1 774 | 8 631 | 8 151 |
| 25,3 | -4,5 | 34,8 | -1,5 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fisket etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Cornell.
Selskapet har i 2022 hatt egen kvote på makrell som utgjorde 46.000 tonn, utover dette har selskapet kjøpt et fangstvolum på 33.500 tonn fra tredjepart. Samlet utgjorde derfor selskapets totale fiskekvote for 2022 79.500 tonn, noe som er en økning fra 71.800 tonn i 2021. Kvotevolumet som kjøpes fra tredjepart fiskes med FC sine egne fartøy.
Selskapet har, som normalt for sesongen, hatt lav aktivitet i fjerde kvartal. Selskapet har fisket 5.300 tonn med hestmakrell i fjerde kvartal, mot tilsvarende 4.000 tonn i samme kvartal 2021. Utover dette er det kjøpt 1.700 tonn med anchoveta, mot tilsvarende 300 tonn i samme kvartal 2021.
I fjerde kvartal 2022 var driftsinntektene MNOK 75 (Q4 2021 MNOK 75) mens tilhørende EBITDA var MNOK -47 (Q4 2021 MNOK -35).
Det er solgt 2.500 tonn med frosne produkter i kvartalet, en nedgang fra 3.300 tonn i tilsvarende kvartal i 2021. Selskapets prisoppnåelse i kvartalet var 17% lavere enn i samme kvartal i 2021. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 4.300 tonn frosne produkter ved utgangen av fjerde kvartal 2022, mot tilsvarende 2.600 tonn ved utgangen av samme kvartal 2021.
Ved utgangen av 2022 eide AUSS 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.
BRBI har hatt lav aktivitet i fjerde kvartal. Selskapet har to ringnotfartøy, det ene fartøyet var i hovedsak ferdig med sine kvoter for 2022 innen utgangen av tredje kvartal. Det andre fartøyet har fisket sine gjenværende kvoter med makrell og NVG sild. De to fartøyene som fisker etter snøkrabbe har gjennomført omfattende verkstedsopphold i andre halvår. Dette gjør at selskapet taper penger i fjerde kvartal.
Fisket etter snøkrabbe ble avsluttet 7. juni som følge av at den norske kvoten med snøkrabbe da var fisket. Prisoppnåelsen for snøkrabbe har vært betydelig lavere i år sammenlignet med året
| NØKKELTALL (PELAGIA): | ||
|---|---|---|
| (MNOK) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Revenue | 3 798 | 2 882 | 11 282 | 10 002 |
| EBITDA | 661 | 350 | 1 703 | 1 018 |
| EBIT | 567 | 257 | 1 349 | 727 |
| Net interest bearing debt | 4 036 | 3 303 |
FY 2021 figures includes a gain from one-off effect of MNOK 139
2021, noe som har medført svake resultater.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i fjerde kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 48 (Q4 2021 MNOK 61). EBITDA ble på MNOK -42 (Q4 2021 MNOK 9).
Selskapet slaktet 3.136 tonn laks i fjerde kvartal, en økning på 77% fra 1.774 tonn i samme kvartal 2021. Selskapet driver ingen videreforedling, og selger all sin laks i spotmarkedet. Snittprisen for laks i fjerde kvartal 2022, målt ved NSI (salgspris FCA Oslo), var NOK 72,1/kg en oppgang fra NOK 59,7/kg i samme kvartal 2021.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i fjerde kvartal 2022 driftsinntekter på MNOK 241 (Q4 2021 MNOK 97). EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK 96 (Q4 2021 MNOK 9). EBIT/kg i kvartalet var NOK 25,3/kg mot tilsvarende negativ EBIT/kg på NOK -4,5/kg i samme kvartal 2021.
Prisoppgangen på viktige innsatsfaktorer vil påvirke selskapets produksjonskostnader og arbeidskapitalbinding også i tiden som kommer.
Pelagia Holding AS (Pelagia) er definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50% eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredje part. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. Gjennom datterselskapet Epax, er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser med anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
Det har vært god aktivitet innenfor samtlige virksomhetsområder. Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 137.700 tonn, mot 162.000 tonn i fjerde kvartal i 2021. Av mottatt totalvolum utgjør makrell 33% og NVG sild 64%. Det totale råstoffmottaket i Pelagia tiltenkt fiskemel/ proteinkonsentrat og -oljeproduksjon var 239.500 tonn i kvartalet mot tilsvarende 193.000 tonn i samme periode i 2021. Avskjær fra konsumproduksjonen utgjør en betydelig andel av råstoffet som inngår i fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 3.798 (Q4 2021 MNOK 2.882) og EBITDA var på MNOK 661 (Q4 2021 MNOK 350).
Det er solgt 114.000 tonn med frosne produkter, dette er en økning fra 109.600 tonn i samme periode i 2021. Det er solgt 89.400 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, en betydelig økning fra 58.600 tonn i samme periode i 2021.
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i fjerde kvartal 2022 var på MNOK 561 (Q4 2021 MNOK 922). Kontantstrømmen er vesentlig preget av økt kapitalbinding som følge av inflasjon, primært høyere energikostnader og fôrpris, noe som øker verdien av varelageret, men også høyere verdier i kundefordringer. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i fjerde kvartal 2022 MNOK -424 mot MNOK -694 i fjerde kvartal 2021. Kontantstrøm fra finansiering var i fjerde kvartal 2022 MNOK -37 (Q4 2021 MNOK -271).
Konsernets kontantbeholdning er betydelig og var ved utgangen av fjerde kvartal 2022 på MNOK 4.340 mot tilsvarende MNOK 5.329 per utgangen av fjerde kvartal 2021.
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 31.150 per 31.12.22 (31.12.21 MNOK 26.633). EBITDA før verdijustering av biologiske eiendeler i perioden var MNOK 5.782 (31.12.21 MNOK 4.810). EBITDA, justert for engangskostnader på MNOK 209, var MNOK 5.990 for 2022.
EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler var MNOK 4.051 (31.12.21 MNOK 3.218). EBIT justert for engangskostnader på MNOK 209, var på MNOK 4.260 for 2022.
Verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde MNOK 1.189 i perioden, tilsvarende verdijustering av biologiske eiendeler for samme periode i 2021 var MNOK 1.114. EBIT etter verdijustering av biologiske eiendeler var MNOK 5.240 (31.12.21 MNOK 4.332).
Inntekt fra tilknyttet virksomhet var per 31.12.22 MNOK 494 (31.12.21 MNOK 393).
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i perioden MNOK -353 (31.12.21 MNOK -284).
Resultat før skatt, eksklusive verdijustering knyttet til biologiske eiendeler og engangskostnader, var i perioden MNOK 4.435, tilsvarende resultat for samme periode i 2021 var MNOK 3.255.
Foreløpig resultat etter skatt ble i 2022 MNOK 4.252 (2021 MNOK 3.436). Skatteberegningen er foreløpig, og således vil det kunne forekomme endringer i den endelige skatteberegningen, også i forholdet mellom betalbar og utsatt skatt.
Kontantstrøm fra operasjonell drift var i 2022 MNOK 3.195 (2021 MNOK 4.635). Kontantstrømmen fra drift er vesentlig påvirket av høyere kapitalbinding som følge av inflasjon, primært høyere energikostnader og fôrpris som øker verdien av fisk på lager, men også høyere verdier i kundefordringer. Betaling av skatter utgjorde i perioden MNOK 775 mot tilsvarende MNOK 447 for samme periode i 2021. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i perioden MNOK -1.675 (2021 MNOK -1.650). Kontantstrøm fra finansiering var i 2022 MNOK -2.547 (2021 MNOK -2.128), av dette utgjør utbetaling av utbytte fra morselskapet og konsernselskapene (til minoritet) MNOK 1.752. Tilsvarende utgjorde utbetaling av utbytte ved utgangen i 2021 MNOK 1.335.
Konsernets netto endring i kontanter i 2022 var MNOK -1.027 (2021 MNOK 857).
Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av desember 2022 var på MNOK 4.340 mot tilsvarende MNOK 5.329 ved utgangen av desember 2021. Konsernets kontantbeholdning reflekterer porteføljeselskapenes solide posisjon, men også selskapenes behov for å kunne møte uforutsette hendelser, eksempelvis den politiske risikoen som utspiller seg i Norge under nåværende regjering, i en ellers krevende tid.
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av desember 2022 på MNOK 48.018, mens totalbalansen ved utgangen av desember 2021 var på MNOK 43.781. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.12.2022 på MNOK 28.117, det tilsvarer en egenkapitalandel på 59%. Ved utgangen av desember 2021 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 25.187 som tilsvarte en egenkapitalandel på 58%.
Konsernet hadde en netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, ved utgangen av desember 2022 på MNOK 5.140, mot tilsvarende MNOK 3.969 ved utgangen av desember 2021. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var ved utgangen av desember 2022 på MNOK 6.991, mot tilsvarende ved utgangen av desember 2021, MNOK 5.629. Økningen i gjeld reflekterer økt arbeidskapitalbinding.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.12.2022 en kontantbeholdning på MNOK 441 og en netto rentebærende gjeld på MNOK 126. Morselskapet har en langsiktig trekkfasilitet med en ramme på 600 millioner som var ubenyttet per utgangen av desember 2022.
Morselskapet mellom-finansierer investeringer knyttet til oppgradering og nybygg av industrianlegget for prosessering av laks og ørret i regi av de heleide datterselskapene Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS. Dette prosjektet forventes ferdigstilt i andre kvartal 2023. Det er inngått en langsiktig leieavtale mellom Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS den 20.02.2023. Basert på estimert ordinært realavkastningskrav har leieavtalen en samlet neddiskontert verdi på ca. MNOK 280 for leieperioden.
Konsernets risikoeksponering er beskrevet i konsernets årsrapport for 2021. Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket hvordan vi mennesker lever våre liv. Konsernet, som del av den globale sjømatnæringen, har også vært betydelig påvirket av pandemien. Påvirkningen var blant annet endring i etterspørselsmønsteret etter konsernets produkter, tilgang til arbeidskraft, både i og utenfor konsernet, og andre innsatsfaktorer samt økt kredittrisiko.
I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Invasjonen medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Konflikten vi nå opplever i Europa påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av fjerde kvartal levende fisk i sin balanse for 8 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring den 28. september 2022. Om forslaget blir vedtatt vil dette innebære at konsernets norske oppdrettsvirksomhet som foregår i sjøfasen blir pålagt en ekstra skatt på 40%, en betydelig skatteskjerpelse av en næring som allerede i dag betaler mer skatt og avgifter enn de fleste andre næringer i Norge. Forslaget slik det er fremmet medfører naturlig nok en økt skatterisiko for konsernet. Da forslaget enda ikke er vedtatt er konsernets skatteestimater i foreløpig regnskap for år 2022 gjort i samsvar med tidligere års praksis.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Slik forutsigbarhet forutsetter at næringsutøver og, ikke minst, at politisk nasjonal ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Forslaget om grunnrentebeskatning, og prosessen rundt det, er ett ekstremt eksempel på uforsvarlige prosesser og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste. Dette er beskrevet/kommentert nærmere i avsnittet «Marked og utsiktene fremover».
I 2021 nedsatte den daværende regjering det såkalte Skatteutvalget som offentliggjorde sin utredning 16. desember. Blant forslagene er innføring av grunnrenteskatt på fiskeri. Den norske regjering har etter offentliggjøring av rapporten vært tydelig på at den ikke ønsker å innføre en slik skatt. Vi minner om at de samme partiene, som nå er i regjering, for kort tid siden var like klart imot grunnrenteskatt på havbruk. Det er naturlig og viktig å påpeke at konsernets hvitfiskaktivitet allerede betaler en grunnrenteskatt gjennom de pliktene som tynger Lerøy sin hvitfisk landindustri.
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt fire notater om sentrale temaer i den nye kvotemeldingen som regjeringen har varslet den vil legge frem for Stortinget på høring. Temaene omhandler blant annet fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling nordøstarktisk torsk. Det er forventet at en ny kvotemelding vil bli lagt frem våren 2023. Kloke av skade må vi medgi at regjeringens, enda ukjente, endelige beslutninger vil kunne få negative konsekvenser for konsernets driftsgrunnlag og dermed våre ansatte. Vi håper i det lengste at regjeringens offentlige uttalelser står til troende og at vi derfor kan forvente forsvarlige forslag og vedtak.
Det er sentralt i konsernets strategi at en, uansett rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. For øvrig kreves at nasjonalitetskravet i § 5 lov om rett til å delta i fiske opprettholdes.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, men det er inngått fastrentekontrakt for ca. 20% av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Styret i selskapet har etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.
Selskapet hadde 9.519 aksjonærer ved utgangen av fjerde kvartal 2022. Ved inngangen til fjerde kvartal 2022 var antall aksjonærer 9.111.
Aksjekursen var NOK 73,75 ved inngangen til fjerde kvartal 2022 og NOK 88,45 ved utgangen av fjerde kvartal 2022.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
Styret vil foreslå for selskapets ordinære generalforsamling i mai 2023 at utbyttet for 2022 settes til kr 5,50 per aksje. Utbyttet for år 2021 ble utbetalt 9. juni 2022 og var på kr 4,50 per aksje.
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FNs bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2021 på selskapets hjemmeside https:// auss.no/media/1428/auss-esg-2021_f.pdf.
For ytterligere informasjon om arbeidet som gjøres innen bærekraft i konsernet viser vi til følgende linker:
https://www.leroyseafood.com/en/sustainability/sustainability-library-2021/
https://www.austral.com.pe/en/annual-reports-and-sustainability-reports
https://www.unglobalcompact.org/what-is-gc/participants/13988- FoodCorp-Chile-S-A-
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk Konsernet har for det meste erfart at samarbeidet med offentlig forvaltning har vært godt i den krevende situasjonen vi opplevde i 2020 og 2021. Det gav håp, og tro, på en videreutvikling av samhandling tuftet på ansvarlighet, forutsigbarhet og kunnskapsbasert fakta med hovedfokus på sysselsetting og verdiskaping i tiårene som kommer.
Dessverre ble utviklingen annerledes. Regjeringen og det norske finansdepartementet viser med sitt grunnrenteforslag av 28. september 2022, manglende innsikt i havbruksnæringens verdikjede og verdiskaping, og følgelig de samfunnsmessig negative konsekvensene forslaget vil medføre. Det er viktig at regjering og Stortinget forstår næringens verdikjede, herunder kunnskap om næringens aktivitetsnivå og sentrale funksjon i det norske kystsamfunnet.
Regjeringens forslag bærer preg av manglende kunnskap om kompleksiteten i industrien og industriens betydning for nasjonen og kystsamfunn. Dette er kommentert i dybden i konsernets høringssvar, som kan leses i sin helhet her https://www.regjeringen. no/no/dokumenter/horing-grunnrenteskatt-pa-havbruk/ id2929159/?uid=b91b74af-6c77-4f5c-8917-0727ca0a28f8. Konsernet må ha tillit til at dette er en reell høring og at endelig forslag vil ta til seg de massive og faglig sterkt forankrete innspillene som er kommet. Det forventes et vedtak i Stortinget før sommeren 2023. Stortingets vedtak vil ha avgjørende betydning for næringens utvikling i Norge, og nasjonens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en globalt finansielt og miljø/klimamessige konkurransedyktig matprodusent.
Kvotene for torsk og hyse blir redusert i 2023. Endelig kvotefastsettelse på fartøynivå er ikke fastsatt. For trålflåten forventes en reduksjon i torskekvotene med om lag 20% sammenlignet med kvotene i 2022. For hyse er reduksjonen om lag 5%. For sei, nord for 62˚ breddegrad, forventes en økning på 15% i forhold til 2022, og kvotene for sei i Nordsjøen er økt med 15%. Kvotene for øvrige fiskearter som uer og blåkveite er om lag på samme nivå som i 2022.
Konsernet er ikke tilfreds med utviklingen i tilvekst i havbruksvirksomheten i andre halvdel av 2022. Det er iverksatt en rekke tiltak gjennom hele verdikjeden i havbruk. Disse tiltakene forventes gradvis å gi positive effekter. Samtidig vil kostnadsinflasjonen i innsatsfaktorer gjøre seg ytterligere gjeldende i 2023, for året forventes derfor en høyere uttakskostnad enn i 2022. For konsolidert virksomhet forventer Lerøy Seafood Group per i dag å slakte om lag 175.000 tonn i 2023. Konsernets andel fra felleskontrollert virksomhet forventes å bli om lag 18.500 tonn. LSG sitt totale slaktevolum i 2023 forventes å bli i størrelsesorden 193.500 tonn.
LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter og derav gode helårlige arbeidsplasser, herunder nytt industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. Den politiske risikoen for LSG sin verdikjede er økt, men LSG-konsernets klare ambisjon er at driftsresultatet i dette segmentet skal vokse i årene som kommer. LSG sin inntjening i 2022 var ikke tilfredsstillende.
I starten av 2023 ser vi, i noen markedssegment, at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utviklingen. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, og konsernet har forventning om en vesentlig høyere inntjening i nedstrøms virksomheten i 2023 sammenlignet med 2022.
Ifølge IFFO* ble fiskemelproduksjonen fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren i 2022, redusert med 8,6% sammenlignet med 2021.
Nedgangen kommer i hovedsak fra Peru med en reduksjon på 20,8%. Det er i hovedsak to forhold som forklarer nedgangen i produksjon i Peru. Til tross for en høyere totalkvote i senter/nord for andre fiskerisesong 2022 medførte krevende fangstforhold et lavere fangstvolum i fjerde kvartal 2022 sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Totalkvoten for andre sesong 2021 ble i all hovedsak fisket i fjerde kvartal 2021. Utover dette har fiskemel og -oljeutbyttet vært lavere i fjerde kvartal enn for samme periode i 2021, og for fiskeolje betydelig lavere.
Det er allerede fastsatt en kvote for første halvår 2023 i den sørlige fiskerisonen i Peru, totalkvoten er satt til 337.000 tonn. Toktet i senter/nord for måling av biomassen i forkant av første fiskerisesong er ikke påbegynt, erfaringsmessig starter toktet opp i mars.
I Nord Atlanteren er ICES sitt kvoteråd for kolmule i 2023 en økning på 80% i forhold til ICES sitt kvoteråd for 2022. Anbefalingen for islandsk lodde er en nedgang på 75%. Denne kvoten har stor betydning for Pelagia.
*Kilde: IFFO, 52 week, 2022 (Regions Chile, Peru, Denmark/ Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og har, frem til 2021, startet opp i september. Fra og med året 2021 startet sesongen allerede tidlig i august, dette som følge av manglende tilgang til UK sine farvann for den norske flåten. Tilsvarende blir resterende kvoter på NVG-sild også fisket i denne perioden. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2023 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (2%), og en nedgang på 15% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2022. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet om totalkvote for makrell og NVG sild mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2023 viser en nedgang på 22% sammenlignet med kvoterådet for 2022. ICES sitt kvoteråd for lodde i Barentshavet for 2023 er på 62.000 tonn ned fra 70.000 tonn som var kvoterådet for 2022.
SPRFMO sitt kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebærer en videre vekst på 15%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Det borger for en fortsatt tilfredsstillende utvikling i konsernets aktiviteter i Chile.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, og produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør hver dag det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at verdikjeden og dermed leveranser av mat skal være operativ også i krevende tider.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter forutsigbarhet. Slik forutsigbarhet forutsetter at næringsutøvere og, ikke minst politisk nasjonal ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om grunnrente på norsk havbruk som ble annonsert den 28.09.2022 er ett eksempel på det stikk motsatte og utgjør en vesentlig risiko for utviklingen til næringen og dets evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Forslaget er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge. Forslaget er i strid med regjeringens egen erklæring der det står «Regjeringen skal føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet». Det er i tillegg verdt å merke seg at forslaget er i strid med regjeringspartienes egne partiprogram.
Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv, om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på vekst. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.
Vi kan ikke annet enn å håpe, og ha tillit til, at politisk ledelse går grundig gjennom de nærmere 400 høringssvarene, og at endelig forslag vil ta til seg innspillene som er kommet frem. Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Vi peker også på industriens potensiale og betydning for kystens fremtid, etter at olje og gass-eventyret er over. Det forventes et vedtak i Stortinget før sommeren 2023, dette vedtaket vil ha avgjørende betydning for næringens utvikling i Norge, og nasjonens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass.
Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.
Storebø, 20. februar 2023 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster
Hege Solbakken Siren Grønhaug
Styremedlem Styremedlem
Konsernleder Arne Møgster
| All figures in NOK 1,000 | Note | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|---|---|
| Operating revenue | 4 | 7 638 699 | 7 028 024 | 31 149 616 | 26 633 441 |
| Raw material and consumables used | 4 174 209 | 3 496 574 | 16 293 681 | 14 108 632 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 153 303 | 1 057 769 | 4 518 737 | 4 064 280 | |
| Other operating expenses | 1 242 136 | 1 167 031 | 4 555 568 | 3 650 515 | |
| EBITDA before fair value adjustments * | 1 069 051 | 1 306 650 | 5 781 630 | 4 810 014 | |
| Depreciation and amortisation | 439 146 | 397 477 | 1 732 087 | 1 579 680 | |
| Impairment | -547 | 6 130 | -1 461 | 12 731 | |
| EBIT before fair value adjustment * | 7 | 630 452 | 903 043 | 4 051 004 | 3 217 603 |
| Fair value adjustment related to biological assets | 3 | -209 828 | 246 307 | 1 189 284 | 1 114 412 |
| Operating profit | 420 624 | 1 149 350 | 5 240 288 | 4 332 015 | |
| Income from associated companies | 5 | 94 425 | 85 471 | 494 487 | 393 489 |
| Net interest expenses | -80 701 | -70 522 | -352 616 | -283 736 | |
| Net other financial items (incl. agio/disagio) | 36 774 | -10 015 | 45 456 | -66 239 | |
| Profit before tax and fair value adj.* | 7 | 726 967 | 905 240 | 4 435 134 | 3 255 095 |
| Profit before tax | 471 122 | 1 154 284 | 5 427 615 | 4 375 529 | |
| Income tax expenses | -65 829 | -244 893 | -1 175 552 | -939 415 | |
| Net profit | 405 293 | 909 391 | 4 252 063 | 3 436 114 | |
| Profit to non-controlling interest | 143 286 | 375 236 | 1 798 289 | 1 454 927 | |
| Profit to controlling interests | 262 007 | 534 155 | 2 453 774 | 1 981 187 | |
| Earnings per share (EPS) * | 1.84 | 2.14 | 10.06 | 7.53 | |
| Earnings per share (EPS) | 1.30 | 2.65 | 12.16 | 9.82 | |
| Diluted EPS | 1.30 | 2.65 | 12.16 | 9.82 |
*) before adjustment related to biological assets (alternative performance measure)
All figures in NOK 1,000 Q4 2022 Q4 2021 2022 (audited) 2021 Net earnings in the period 405 293 909 391 4 252 063 3 436 114 Other comprehensive income Currency translation differences -333 192 56 043 393 969 -76 106 Other comprehensive income from associated companies 4 175 -10 14 562 -894 Cash flow hedges 652 4 074 16 124 62 758 Others incl. tax effect 6 629 927 -9 961 -2 222 Total other comprehensive income -321 736 61 034 414 694 -16 464 Comprehensive income in the period 83 557 970 425 4 666 757 3 419 650 Allocated to; Minority interests 133 844 374 040 1 872 247 1 450 028 Majority interests -50 287 596 385 2 794 510 1 969 622
| All figures in NOK 1,000 | Note | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|---|
| Assets | |||
| Intangible assets | 11 962 608 | 11 748 437 | |
| Vessels | 2 628 444 | 2 384 742 | |
| Property, plant and equipment | 7 628 922 | 6 895 770 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 222 361 | 3 063 764 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 381 943 | 3 002 403 |
| Investments in other shares | 42 502 | 46 777 | |
| Other long-term receivables | 223 349 | 167 896 | |
| Total non-current assets | 29 090 129 | 27 309 789 | |
| Inventories | 3 | 10 928 158 | 8 104 557 |
| Accounts receivable | 2 909 332 | 2 321 067 | |
| Other current receivables | 751 079 | 716 647 | |
| Cash and cash equivalents | 4 339 623 | 5 328 615 | |
| Total current assets | 18 928 192 | 16 470 886 | |
| Total assets | 48 018 321 | 43 780 675 | |
| Equity and liabilities | |||
| Share capital | 6 | 101 359 | 101 359 |
| Treasury shares | -18 312 | -18 312 | |
| Share premium | 3 713 549 | 3 713 549 | |
| Retained earnings and other reserves | 11 476 975 | 9 575 130 | |
| Non-controlling interests | 12 843 697 | 11 815 252 | |
| Total equity | 28 117 266 | 25 186 977 | |
| Deferred tax liabilities | 3 938 309 | 3 511 547 | |
| Pensions and other obligations | 12 536 | 11 488 | |
| Borrowings | 5 967 761 | 6 663 497 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 903 027 | 1 024 557 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 527 316 | 1 382 141 | |
| Other non-current interest bearing debt | 658 | 889 | |
| Other long-term liabilities | 28 920 | 28 712 | |
| Total non-current liabilities | 12 378 527 | 12 622 831 | |
| Short term borrowings | 1 110 653 | 732 743 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 345 335 | 265 243 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 322 833 | 277 256 | |
| Overdraft facilities | 1 152 658 | 582 390 | |
| Account payable | 2 374 299 | 1 920 972 | |
| Other current liabilities | 2 216 750 | 2 192 263 | |
| Total current liabilities | 7 522 528 | 5 970 867 | |
| Total liabilities | 19 901 055 | 18 593 698 | |
| Total equity and liabilities | 48 018 321 | 43 780 675 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 5 140 469 | 3 969 416 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 850 149 | 1 659 397 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 6 990 618 | 5 628 813 | |
| Equity ratio | 59% | 58% |
| All figures in NOK 1,000 | 31.12.2022 | 31.12.2021 |
|---|---|---|
| Equity at period start | 25 186 977 | 22 990 574 |
| Comprehensive income in the period | 4 666 757 | 3 419 650 |
| Dividends | -1 752 010 | -1 334 692 |
| Transactions with non-controlling interest | 15 542 | 111 445 |
| Other | - | - |
| Total changes in equity in the period | 2 930 289 | 2 196 403 |
| Equity at period end | 28 117 266 | 25 186 977 |
| All figures in NOK 1,000 | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | (audited) 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Cash flow from operating activities | ||||
| Profit before income tax | 471 122 | 1 154 284 | 5 427 615 | 4 375 529 |
| Fair value adjustment of biological assets | 209 828 | -246 306 | -1 189 284 | -1 114 412 |
| Taxes paid in the period | -281 550 | -165 033 | -775 098 | -446 555 |
| Depreciation and amortisation | 439 146 | 397 478 | 1 732 087 | 1 579 680 |
| Impairments | -546 | 6 130 | -1 461 | 12 731 |
| Associated companies - net | -94 425 | -85 470 | -494 487 | -393 488 |
| Interest expense | 135 194 | 90 821 | 431 127 | 322 298 |
| Interest income | -54 493 | -20 298 | -78 511 | -38 562 |
| Change in inventories | -356 939 | -558 757 | -1 634 316 | -97 645 |
| Change in receivables | 345 470 | 187 451 | -622 695 | -4 418 |
| Change in payables | -17 466 | 1 972 | 459 442 | 443 477 |
| Other operating cash flow incl. currency exchange | -234 582 | 159 601 | -59 423 | -3 299 |
| Net cash flow from operating activities | 560 759 | 921 873 | 3 194 996 | 4 635 336 |
| Cash flow from investing activities | ||||
| Purchase of intangible and fixed assets | -463 559 | -418 873 | -1 834 458 | -1 337 885 |
| Purchase of shares and equity investments | -9 775 | -300 987 | -58 892 | -508 691 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 5 581 | 8 239 | 55 712 | 43 477 |
| Cash inflow from business combinations | - | 881 | - | 3 829 |
| Dividends received | - | - | 131 000 | 113 514 |
| Interest income | 54 493 | 20 298 | 78 511 | 38 562 |
| Other investing activities - net | -10 338 | -3 729 | -46 426 | -3 263 |
| Net cash flow from investing activities | -423 598 | -694 171 | -1 674 553 | -1 650 457 |
| Cash flow from financing activities | ||||
| Proceeds from new long term debt | 4 752 | 22 892 | 292 003 | 2 393 905 |
| Repayment of long term debt | -266 717 | -409 240 | -1 288 450 | -2 466 776 |
| Change in short term debt | 459 151 | 235 551 | 570 268 | -410 285 |
| Interest paid | -149 345 | -97 154 | -440 954 | -325 510 |
| Dividends paid | - | -15 938 | -1 752 010 | -1 334 692 |
| Other finance cash flow - net | -85 013 | -7 235 | 72 188 | 15 182 |
| Net cash flow from financing activities | -37 172 | -271 124 | -2 546 955 | -2 128 176 |
| Net change in cash and cash equivalents | 99 989 | -43 422 | -1 026 512 | 856 703 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 4 282 374 | 5 372 037 | 5 328 615 | 4 462 765 |
| Exchange gains/losses (-) | -42 740 | - | 37 520 | 9 147 |
| Cash and cash equivalents at period end | 4 339 623 | 5 328 615 | 4 339 623 | 5 328 615 |
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2021, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat. Den 28. september 2022 foreslo den norske regjeringen å innføre grunnrenteskatt på produksjon av laks og ørret. Skatten legges på oppdrett av fisk i sjø, samt tilhørende sjøaktiviteter. Den foreslåtte skatteprosenten er 40%, og kommer i tillegg til den ordinære selskapsskatten på 22%, tilsammen 62%. Den foreslåtte skatten er tenkt innført med virkning fra og med 1. januar 2023, til tross for at høringsperioden da ennå ikke var over, og heller ikke vedtatt av Stortinget. Da høringsforslaget enda ikke er vedtatt er konsernets skatteestimater i foreløpig regnskap for 2022 upåvirket av forslaget.
Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2021.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2021 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2021.
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i fjerde kvartal 2022. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2021.
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn GWT = slaktet vekt målt i tonn
| FV adjustments over profit and loss | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | -420 862 | 273 416 | 1 057 507 | 1 131 092 |
| Change in FV of onerous contracts | 185 422 | -35 527 | 30 659 | -44 226 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | 10 | 0 | -1 561 |
| Total FV adjustments over profit and loss | -235 440 | 237 899 | 1 088 166 | 1 085 304 |
| Change in FV of fishpool contracts * | -9 | 328 | -1 649 | 5 408 |
|---|---|---|---|---|
| Total FV adjustments over OCI | -9 | 328 | -1 649 | 5 408 |
* Included in change in FV financial instruments (hedges) in statement of comprehensive income. Amount is after tax.
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 31/12/2022 | 31/12/2021 |
|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 4 614 941 | 4 118 913 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 476 507 | 385 542 |
| Total cost on stock for biological assets * | 5 091 448 | 4 504 454 |
| FV adj. of fish in sea | 2 526 145 | 1 450 638 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 2 526 145 | 1 450 638 |
| Monthly discount rate applied | 4.0 % | 4.0 % |
| FV of fish in sea | 7 141 086 | 5 569 551 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 476 507 | 385 542 |
| Carrying amount of biological assets | 7 617 593 | 5 955 092 |
| Onerous contracts (liability) | ||
| Carrying amount of onerous contracts | -13 600 | -44 259 |
| Carrying amount of Fish Pool contracts | 0 | 1 836 |
|---|---|---|
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
| HARVESTED VOLUME: | ||||
|---|---|---|---|---|
| Volume in gutted weight (GWT) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
| Salmon | 46 487 | 43 336 | 151 942 | 161 542 |
| Trout | 6 823 | 7 996 | 22 687 | 25 093 |
| Total harvested volume | 53 310 | 51 332 | 174 629 | 186 635 |
VOLUME
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Volume at beginning of period | 109 287 | 112 668 | 107 242 | 119 407 |
| Net growht during the period | 50 813 | 54 484 | 194 366 | 205 547 |
| Harvested volume during the period | -62 177 | -59 910 | -203 685 | -217 712 |
| Volume at end of period (LWT) | 97 923 | 107 242 | 97 923 | 107 242 |
| Specification of fish in sea (LWT) | 31/12/2022 | 31/12/2021 |
|---|---|---|
| Salmon | 85 391 | 93 543 |
| Trout | 12 532 | 13 699 |
| Total | 97 923 | 107 242 |
| Salmon > 4.65 kg (live weight) * | 384 | 4 376 |
| Trout > 4.76 kg (live weight) * | 0 | 587 |
* Defined as mature biological assets
| Fair value adjustment over profit and loss | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Change FV adj. biological assets | 25 612 | 8 408 | 101 118 | 29 108 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 25 612 | 8 408 | 101 118 | 29 108 |
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 236 607 | 200 915 |
| Fair value adjustment fish in sea | 117 644 | 16 526 |
| Fair value fish in sea | 354 251 | 217 441 |
| Fry, brood and smolt | - | - |
| Carrying amount of biological assets | 354 251 | 217 441 |
| Harvested volume in gutted weight (GWT) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|---|
| Total volume | 3 136 | 1 774 | 8 631 | 8 151 |
| - Salmon | 3 136 | 1 774 | 8 631 | 8 151 |
| VOLUME | ||||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 |
| Volume at beginning of period | 5 122 | 4 088 | 4 379 | 5 693 |
| Net growth during the period | 3 432 | 2 442 | 10 755 | 8 589 |
| Harvested volume during the period | -3 770 | -2 151 | -10 350 | -9 903 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 784 | 4 379 | 4 784 | 4 379 |
| Fish > 4.65 kg (live weight) | 2 708 | - | 2 708 | 987 |
| Pelagia | Total | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lerøy | Austral | Foodcorp | Br. | Br. | Other/ | (50% of | Group incl. | ||
| All figures in | Seafood | Group | Chile | Birkeland | Birkeland | elimina | figures and | Pelagia | |
| NOK 1,000 | Group ASA | S.A.A | S.A | AS | Farming AS | tions Total Group | volumes) | (50%) | |
| Q4 2022 | |||||||||
| Operating revenue | 7 112 157 | 150 425 | 74 968 | 48 316 | 240 605 | 12 228 | 7 638 699 | 1 899 197 | 9 537 896 |
| EBITDA * | 1 141 442 | -82 522 | -46 608 | -42 488 | 96 204 | 3 023 | 1 069 051 | 330 313 | 1 399 364 |
| EBITDA % | 16% | 40% | 14% | 17% | 15% | ||||
| EBIT * | 800 149 | -133 611 | -56 814 | -57 822 | 79 492 | -942 | 630 452 | 283 406 | 913 858 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 53 310 | 3 136 | 56 446 | 56 446 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 6 686 | 2 211 | 8 897 | 44 700 | 53 597 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | - | 2 530 | 2 530 | 57 000 | 59 530 | ||||
| Q4 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 6 529 211 | 270 213 | 75 394 | 60 611 | 96 562 | -3 967 | 7 028 024 | 1 441 020 | 8 469 044 |
| EBITDA * | 1 223 759 | 100 954 | -34 801 | 9 210 | 8 683 | -1 156 | 1 306 649 | 175 026 | 1 481 675 |
| EBITDA % | 19% | 37% | -46% | 15% | 19% | 12% | 17% | ||
| EBIT * | 901 605 | 60 148 | -43 737 | -1 051 | -8 081 | -5 843 | 903 041 | 128 391 | 1 031 432 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 51 332 | 1 774 | 53 106 | 53 106 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 15 778 | 2 463 | 18 241 | 29 300 | 47 541 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | - | 3 276 | 3 276 | 54 800 | 58 076 | ||||
| 2022 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Operating revenue | 26 652 257 | 2 562 478 | 820 782 | 332 945 | 742 809 | 38 345 | 31 149 616 | 5 640 763 | 36 790 379 |
| EBITDA * | 4 520 917 | 662 508 | 200 113 | 36 756 | 366 825 | -5 489 | 5 781 630 | 851 718 | 6 633 348 |
| EBITDA% | 17% | 26% | 24% | 11% | 49% | 19% | 15% | 18% | |
| EBIT * | 3 194 878 | 467 581 | 128 333 | -18 148 | 300 467 | -22 107 | 4 051 004 | 674 374 | 4 725 378 |
| EBITDA ** | 4 729 702 | 662 508 | 200 113 | 36 756 | 366 825 | -5 489 | 5 990 415 | 851 718 | 6 842 133 |
| EBITDA% | 18% | 26% | 24% | 11% | 49% | 19% | 15% | 19% | |
| EBIT ** | 3 403 663 | 467 581 | 128 333 | -18 148 | 300 467 | -22 107 | 4 259 789 | 674 374 | 4 934 163 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 174 629 | 8 631 | 183 260 | 183 260 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 127 319 | 13 011 | 140 330 | 168 000 | 308 330 | ||||
| Frozen/fresh fish (tonnes) | 12 277 | 57 682 | 69 959 | 152 000 | 221 959 | ||||
| 2021 | |||||||||
| Operating revenue | 23 136 094 | 2 016 837 | 715 895 | 306 484 | 432 228 | 25 903 | 26 633 441 | 5 000 786 | 31 634 227 |
| EBITDA* | 3 777 516 | 672 736 | 192 321 | 110 977 | 52 436 | 4 028 | 4 810 014 | 508 837 | 5 318 851 |
| EBITDA% | 16% | 33% | 27% | 36% | 12% | 18% | 10% | 17% | |
| EBIT* | 2 518 782 | 506 444 | 150 258 | 69 726 | -12 346 | -15 261 | 3 217 603 | 363 419 | 3 581 022 |
| Volumes sold: | |||||||||
| Salmon (GWT tonnes) | 186 635 | 8 151 | 194 786 | 194 786 | |||||
| Fishmeal/oil/FPC (tonnes) | 128 429 | 16 084 | 144 513 | 131 600 | 276 113 | ||||
| Frozen fish (tonnes) | 13 639 | 45 597 | 59 236 | 166 800 | 226 036 |
* Before fair value adjustments related to biological assets
** Before fair value adjustments related to biological assets and litigation cost related to settlement of MNOK 211
Som tidligere meddelt er kostnadene knyttet til erstatningssøksmål i Nord-Amerika betydelige. Konsernet har i 2022 kostnadsført påløpte kostnader, og foretatt avsetninger, totalt MNOK 209 i tilknytning til de sivile søksmål i Nord-Amerika. Det vises for øvrig til konsernets siste årsrapport.
Nøkkeltall som er markert med ** til venstre er påvirket av kostnader som omtalt.
| Q4 2022 | Q4 2021 | 2022 | 2021 | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Norskott Havbruk AS* a) | 50.0% | -122 312 | -10 709 | 41 492 | 93 577 |
| Pelagia Holding AS b) | 50.0% | 199 927 | 94 732 | 418 427 | 272 361 |
| Others | 16 810 | 1 448 | 34 568 | 27 551 | |
| Income from associates | 94 425 | 85 471 | 494 487 | 393 489 | |
| * Fair value adjustment biological assets | -46 017 | 2 737 | 11 982 | 6 022 | |
| Income from associates before FV adj. | 140 442 | 82 734 | 482 505 | 387 467 | |
| Investment in associates: | |||||
| Norskott Havbruk | 1 183 855 | 1 125 883 | |||
| Pelagia Holding AS | 1 764 567 | 1 473 289 | |||
| Others | 433 521 | 403 231 | |||
| Total investment | - | - | 3 381 943 | 3 002 403 | |
| Dividend received | |||||
| Norskott Havbruk | - | - | |||
| Pelagia Holding AS | 125 000 | 100 000 | |||
| Others | 6 000 | 13 514 | |||
| Total dividend received from associates | - | - | 131 000 | 113 514 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 74.14 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 5 165 858 | 3.40 | 2.55 |
| J.P. MORGAN SE | 4 439 961 | 2.92 | 2.19 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 947 377 | 1.94 | 1.45 |
| OM HOLDING AS | 2 891 114 | 1.90 | 1.43 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 2 763 705 | 1.82 | 1.36 |
| SIX SIS AG | 2 648 818 | 1.74 | 1.31 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 2 440 699 | 1.61 | 1.20 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 1 939 129 | 1.28 | 0.96 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 797 025 | 1.18 | 0.89 |
| J.P. MORGAN SE | 1 670 571 | 1.10 | 0.82 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 473 857 | 0.97 | 0.73 |
| THE NORTHERN TRUST COMP, LONDON BR | 1 437 719 | 0.95 | 0.71 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 382 867 | 0.91 | 0.68 |
| J.P. MORGAN SE | 1 212 623 | 0.80 | 0.60 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 142 963 | 0.75 | 0.56 |
| VERDIPAPIRFONDET ALFRED BERG GAMBA | 1 004 358 | 0.66 | 0.50 |
| PARETO INVEST NORGE AS | 982 217 | 0.65 | 0.48 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 971 952 | 0.64 | 0.48 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 967 421 | 0.64 | 0.48 |
| Total number owned by top 20 | 151 886 110 | 100.00 | 74.93 |
| Total number of shares | 202 717 374 |
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
EBIT før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår i driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9). Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkelig-verdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene. Følgende komponenter inngår:
| Q4 2022 | Q4 2021 |
|---|---|
| 420 624 | 1 149 350 |
| -209 828 | 246 307 |
| 630 452 | 903 043 |
Verdijusteringen består av:
Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk *
Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks)
* For denne gruppen er det lagt til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Se note 3 for ytterligere detaljer.
Driftsresultat før avskrivinger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for "Driftsresultat før verdijusteringer" (ovenfor).
Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41. Følgende poster inngår:
| Q4 2022 | Q4 2021 | |
|---|---|---|
| Resultat før skatt | 471 122 | 1 154 284 |
| - Virkelige verdijusteringer | -209 828 | 246 307 |
| - Virkelige verdijusteringer inkl. i resultatandeler fra TS | -46 017 | 2 737 |
| = Resultat før skatt og verdijusteringer | 726 967 | 905 240 |
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| 31/12/2022 | 31/12/2021 | |
|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | ||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 248 362 | 1 289 800 |
| + Andre langsiktige lån * | 7 079 072 | 7 425 841 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 1 152 658 | 582 390 |
| - Betalingsmidler | -4 339 623 | -5 328 615 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 5 140 469 | 3 969 416 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bruksretteiendeler | Tomter | Bygninger fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 49 685 | 466 241 | 1 385 340 | 1 162 498 | 3 063 764 |
| Omregningsdifferanser | 394 | 5 005 | 5 690 | 8 | 11 097 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 1 668 | 87 138 | 271 362 | 442 915 | 803 083 |
| Avgang | -12 521 | - | -13 651 | -30 781 | -56 953 |
| Årets avskrivninger | -6 039 | -61 066 | -269 888 | -276 277 | -613 270 |
| Virksomhetssammenslutning | - | - | - | - | - |
| Reklassifisering | - | - | 1 210 | 13 430 | 14 640 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 33 187 | 497 318 | 1 380 063 | 1 311 793 | 3 222 361 |
NORWAY 5392 Storebø Alfabygget
www.auss.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.